Pedagogiskprofil- Nr1 2014 by Shane Colvin

Nr.1 / 2014 / 20.årgang

TEMA Menneskerettigheter

Pedagogisk psykologi

For barnets beste...eller var det for foreldrenes beste?

Pedagogisk filosofi

Einar Høigård: Den idealistiske akademikaren

På kanten Systemsvikt

12 08 38

innhold Pedagogisk psykologi

For barnets beste...eller var det for foreldrenes beste?

Pedagogisk filosofi

Einar Høigård - Den idealistiske akademikaren

Pedagogisk sosiologi

Peaceful elections in Kenya - playing it safe

Korrespondentbrev

Korrespondentbrev fra # detviktigste

Studentliv

Skolebesøkere fra UV-fakultetet - et ledd i studentrekrutteringsordningen

Min master

Reintegration as a tool to enhance human rights - interview with CIE master student Patrick McGowan

Stipendiat presentasjon

Utdanning til internasjonal forståelse som fredsprosjekt

UV-studentbloggere

Thale + Berlin = Sant

Intervju med UV-studentblogger Thale-Kristin Stalenget

Tre på tvers

Ny regjering, ny skolepolitikk?

På kanten

38 Systemsvikt Oles frie minutt

Eplet faller ikke langt fra stammen

Pedagogisk profil 20 år

Pedagogisk profil - 20år i pedagogikkens tjeneste

Minneord

Anton Hoëm 1931 - 2014

leder- Menneskerettigheter 2014 er året Pedagogisk Profil feirer 20 års jubileum! Det er

rett han selv ble brutalt fratatt under motstanden mot nazis-

også året Norge som nasjon feirer 200 år med Grunnloven.

men. Stipendiat Elisabeth Teige skriver om hvordan utdanning

Ifølge Stortinget er Grunnlovsjubileet folkets jubileum. Da jeg

til fred og internasjonal forståelse ble vektlagt da Europa skulle

leste dette spekulerte jeg litt på tallenes symbolikk – tallet 2

gjenoppbygges etter andre verdenskrig. Hun viser at mennes-

symboliser dualisme, i Hegels dialektikk, prosessen av en syn-

kerettighet var nært knyttet til utdanning helt fra starten av og

tese som skaper to perspektiver fra en. Problemet, kort sagt,

fremmer blant annet både læringsplakaten og andre styringsdo-

er at vi kan ikke velge alt samtidig og dermed lever i faresonen

kumenter nært berørt av menneskerettigheter. Teige stiller det

for å bli paralysert av ubesluttsomhet, livredde for at hvert

åpne spørsmålet om hvilken grad vi tar oss med denne kunn-

valg kan bli et feil valg. Jeg begynte å tenke på følgende sitat av

skapen eksplisitt ut i samfunnet? Studentene Emmy og Patrick

Mead; ”Jeg er ikke meg uten deg” – et sitat som følgelig beskri-

tok dette bokstavelig og reiste blant annet til Kenya og Uganda

ver samfunnets behov for enhet og samhold. I dette numme-

i Afrika på internship og feltarbeid i utviklingslandene. Thale

ret løper assosiasjonene sterkt om velferd, rettigheter og EU.

blogget om sin utenlandsopphold fra Humboldt Universitetet i

Hvordan blir samtids historier skrevet, og må historier i noen

Berlin, Tyskland til UV-fakultet. De bevisste og ubevisste valgene

tilfeller bli skrevet på nytt? Hvilken side av historien vil vi for-

vi foretar oss i dag skaper våre historier, både de private his-

telle? I dette nummeret håper vi å inspirere til ettertanke med

toriene og samtidshistoriene.

å bruke historier fra forskjellige perspektiver på menneskerettigheter. Vi skriver om en realitet vi håper å unngå. Svevende

God lesing!

i en kontrastfylt og paradoksal verden hvor motsetningene mellom FNs menneskerettigheter og systemsvikt lever side om side men omsiders stirrer hverandre blindt i øyet. Vi lar våre lesere få innblikk om sviktene på hjemmebane, som Julie sin artikkel om barnevern versus foreldrevern, og i det perifere hvor Kenneth sin artikkel belyser skolefaget KRL(E) og dens plass i samfunnet – hvor sikter faget hen egentlig? Kanskje Jon sin artikkel kan tenne gnisten til å stå imot urett da han skriver

Seyran Khalili

om den idealistiske akademikeren Einar Høigård som nektet

redaktør

å rette seg etter pålegg som gikk imot hans overbevisning. En

profil-red@ped.uio.no

redaksjonen

Kenneth Barekasten journalist

Rikke Aaserød Øisang journalist

Julie Lund journalist

Cathrine Andresen Partapuoli journalist

Jon Øgaard Schjelderup journalist

Sana Ali økonomiansvarlig

Kany Khalili PR og markedsføringansvarlig

Ny medlem...

Nr. 1 / 2014 / 20. år gang Et studenttidsskrift fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo Tlf: 48131235

Redaksjonelle medarbeidere søkes til Pedagogisk Profil! Ledige verv innen IT, web, PR, abonnement, økonomi, i tilegg til journalistisk arbeid.

E -post: profil-red@ped.uio.no Kontor/Besøksadresse: 1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

Har du lyst til å sette ditt særpreg på

Grafisk Design: Shane Colvin

vårt tidsskrift ta kontakt med oss på

Forsidefoto: Colourbox Trykkeri: Interfacemedia Pedagogisk Profil er utgitt med støtte fra: Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet (UiO) www.uv.uio.no

kontoret eller send oss en epost! profil-red@ped.uio.no

For barnets beste…eller var det for foreldrenes beste? Tekst Julie Lund

Foto Colourbox

FNs konvensjon om barns rettigheter

Therese Ridar og Wenche Lie Giævers brakte dette temaet

heter det at ”Ved alle saker som berører barn […], skal barnets

på banen i ar tikkelen Barna som ikke blir trodd (vg.no 2013).

beste være et grunnleggende hensyn” (regjeringen.no 2000).

Denne ar tikkelen for teller om barnefordelingsrettsaker der

Her i Norge har vi også Barnevernet ment som en viktig be-

forelderen anklaget for overgrep fikk omsorgsretten for barnet.

skyttende instans. To av Barnevernets viktigste oppgaver er å ta vare på

Dette på tross av barnets detaljer te beskrivelser om overgre-

utsatte barn, samt ansvaret for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes

pene. Grunnen til at den anklagede forelderen fikk omsorgs-

vilje (barnevernet.no 2010). I barnevernsloven av 1993 paragraf 1-1

retten var troen på at den andre forelderen hadde manipuler t

heter det at ”formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som

barnet til å komme med overgrepsutsagnene. Hvordan kan

lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig

dette skje? Har ikke alle barn rett til å bli hør t og trodd? I

hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst-

Ridar og Giævers ar tikkel blir dette begrunnet av en advokat

vilkår” (lovdata.no 2013). Både på nasjonalt og internasjonalt hold er

med at barn kan snakke ”papegøyespråk” – man kan få barn

det altså enighet om at barnet skal beskyttes og ivaretas. Men hva skjer

til å si ting som ikke er sant. Men til hvilken grad er det greit å

når det som er til barnets beste ikke er til det beste for foreldrene? Hva

anta at et barn snakker såkalt papegøyespråk? Til hvilken grad

skjer når de barnet må beskyttes fra er dets foreldre?

skal man overse barnets overgrepsfor tellinger hvor ”den hvite

Pedagogisk psykologi

muggosten” representerer noe helt annet enn det den gjør for den

utvikling, fordi foreldrene ikke ønsker denne hjelpen for barnet sitt.

voksne lytteren?

Hjelpeinstansene må jo for guds skyld ikke tråkke på foreldrenes føtter på veien mot en bedre situasjon for barnet.

FNs barnekonvensjon er ment til å sørge for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse. Norge har valgt å følge FNs bar-

Debatten om barnevern versus foreldrevern er ikke ny. Det har

nekonvensjon og man skulle tro at dette fører et visst ansvar med seg.

vært mye fokus rundt barnevernets rolle og hva barnevernet faktisk

Barnekonvensjonen er tydelig på at barnet har rett til å si sin mening

kan gjøre for barn i en vanskelig hjemmesituasjon. Tidligere leder av

i alt som vedrører det, og meningene skal vektlegges (regjeringen.

Landsforeningen for barnevernsbarn Renate Aarevoll uttaler seg om

no 2000). I barnevernloven av 1993 fremkommer det også at barn

manglende fokus på hva som egentlig er til det beste for barnet og et

har rett til å uttale seg i saker som berører dem (lovdata.no 2013). I

for sterkt fokus på biologiske foreldres rettigheter: ”Vi ser dessverre at

sakene nevnt i Ridar og Gieværs (vg.no 2013) artikkel kan man nok

psykologisk kunnskap om tilknytning, forutsigbarhet og trygghet blir satt til

med trygghet si at dette ikke har blitt tatt hensyn til. Barnas meninger

side for å gi plass til de voksnes behov. Så i mange tilfeller vil jeg kalle bar-

og ytringer om noe så alvorlig som overgrep har blitt omgjort til ”pa-

nevernet et foreldrevern og slett ikke et barnevern, som det egentlig heter”

pegøyespråk”. Hvordan kan dette skje i et domstolsapparat som lener

(nrk.no 2012). Så hvordan blir lovverk og system ment for barnets beste

seg på både barnekonvensjonen og en egen barnevernlov?

egentlig brukt? Til barnets eller foreldrenes beste?

I Ridar og Gieværs (vg.no 2013) artikkel blir mye av ”skylden” for

Kilder:

utfallet i rettsakene der forelderen anklaget for overgrep sitter igjen

Barnevernet.no: Hovedoppgave Publisert: 15.12.2010 Lest: 25.01.2014 http://www.barnevernet.no/Om-barnevernet1/Ansvar1/ Barnevernets-hovedoppgave/

med foreldreretten tillagt en bestemt sakkyndig psykolog. Det er denne sakkyndige psykologen som har skrevet anbefaling til dommeren om hvem av foreldrene som bør få foreldreretten. Er det derfor denne ene psykologens skyld at barnet blir bosatt hos sin antatte overgriper og største frykt? Hva med de andre instansene som var innblandet i denne saken? Hva med dommer og lekdommere som ofte sitter på samme informasjon som sakkyndig psykolog? Har ikke alle som kjenner til saken et kollektivt ansvar for å sørge for best mulig utfall for barnet? Har ikke alle et individuelt moralsk ansvar? Det er lett å peke finger, men det råder sterk tvil om at en dommer kun hadde lent seg på en persons vurdering hvis det hadde vært spørsmål rundt hvor store deler av statsbudsjettet hadde tatt veien. Slik det har blitt fremstilt i Ridar og Gieværs artikkel (vg.no 2013) kan det se ut som at det er foreldrene som blir beskyttet – forelderen anklaget for overgrep – fremfor barnet. Er det alltid slik at det er foreldrene som i hovedsak blir beskyttet av rettssystemet? I saker der både foreldre og barn er inkludert, er det alltid barnet som trekker det korteste strået? Et annet, litt mildere, eksempel som tydeliggjør hvor sterkt foreldrenes rettigheter blir ivaretatt kan hentes fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Hvis en lærer sender en pedagogisk rapport til PPT hvor det blir uttrykt bekymring angående barnets utvikling, enten språklig, faglig eller sosialt, kan ikke PP-rådgiveren gjøre noe for å hjelpe barnet med mindre foreldrene samtykker. I så fall må barnevernet kobles inn og det må foregå en prosess før barnet kan bli utredet og få den hjelpen det trenger. Det betyr altså at barnet kan gå lenge uten hjelp i tilfeller dette er ytterst nødvendig for barnets

Byavisa.no: foto Publisert: 04.09.2012 Lest: 09.02.2014 FN.no: Barns rettigheter Publisert: 30.04.2012 Lest: 26.01.2014 http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Barns-rettigheter Nrk.no: Aarevoll, Renate: Barnevern eller foreldrevern? Publisert: 03.10.2012 Lest: 25.01.2014 http://www.nrk.no/ytring/barnevern-eller-foreldrevern_-1.8344953 Regjeringen.no: FNs konvensjon om barns rettigheter Publisert: 25.07.2000 Lest: 25.01.2014 http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2000/barnekonvensjonen-kortversjon-norsk.html?id=87582 Lovdata.no: Lov om barnevernstjenesten (barnevernloven) av 1993 Lest: 25.01.2014 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7 VG.no: Ridar, Therese og Giæver, Lie Wenche 2013: Barna som ikke blir trodd Lest: 26.09.2013 http://www.vg.no/nyheter/utskriftsvennlig/?artId=10143721

Einar Høigård Den idealistiske akademikaren Tekst Jon Øgaard Schjelderup

Foto Didakta norsk forlag

”

Pedagogisk filosofi

Relieffet som sidan november i fjor har hengt i foajeen i Helga Engs hus, er av Einar Høigård. Sytti år etter at han døydde, har det vesle, spisse messingfjeset med dei runde brillene blitt henta fram frå lageret og børsta fritt for støv. Høigård har såleis fått ein velfortent plass

Motstanden mot nazismen var meir enn kampen mot ei okkupasjonsmakt i Høigård sine auger. Det var ein åndskamp.

i bygget som ber namnet til kollegaen hans. Det er derfor på sin plass at ein liten påminnar

formulerte dei fire punkta lærarmotstanden

frå ikkje-kompetent hald var eit forsvar for

om Einar Høigård sitt liv og verke kjem på

først samla seg om:

den pedagogiske fagkunnskapen sin integritet.

trykk her i Pedagogisk profil. Så, kven var

1) krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring

Det at Høigård sette åndsfridom, akademisk

Einar Høigård?

til NS avvises,

saklegheit og sanningssøking høgt, førte han òg

2) ethvert forsøk på å bringe NS-propaganda inn

inn i ein sentral posisjon i den anti-nazistiske

I 1937 blei Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI)

i skolen avvises,

opposisjonen ved Universitetet i Oslo.

oppretta, og Helga Eng blei den første pro-

3) enhver ordre fra ikke-kompetent hold avvises,

fessoren i pedagogikk i Norge. I tillegg til Eng,

4) enhver medvirkning i Nasjonal Samlings

Som me forstår, var motstanden mot nazismen

var stipendiat Høigård den einaste tilsette ved

Ungdomsfylking avvises1

meir enn kampen mot ei okkupasjonsmakt i Høigård sine auger. Det var ein åndskamp, og

instituttet dei første åra. Innføringa av pedagogikk som universitetsfag i 1939, med pensum

For norsk motstandskamp var lærarmotstan-

motstanden kunne ikkje kvelast med valdsmakt.

og forelesingar, var det Høigård som var an-

den svært viktig. Det er vanskeleg å forestilla

For som han sa: ”Om tyskerne seirer i krigen,

svarleg for. Teoretisk var han tydeleg forankra i

seg kva som ville vore konsekvensane dersom

da først begynner vår kamp

den tyske danningstradisjonen, noko pensumet

Nasjonal Samling hadde fått gjennomført nazi-

for alvor!”2

hans bar preg av. Denne faglege orienteringa

fiseringa, men det er ingen tvil om at lærarane

kan han ha tatt med seg frå Tyskland, der han

si blanke avvising var det som effektivt satte

hadde verka som lektor ved universitetet i

ein stoppar for planane. Det fjerde punktet,

Hamburg. Etter heimkomsten arbeidde han

om å ikkje medverka til Nasjonal Samlings

under forsøk på flukt til Sverige. I fengselet blei

ved Oslo katedralskole. Lektoren og stipendi-

Ungdomsfylking, er nok ein viktig årsak til at

han utsett for tortur. Andre som var fengsla på

aten blei rekna som den naturlege arvtakaren

organisasjonen aldri utvikla seg til å blei ein

Bredtvedt samtidig som Høigård, har fortalt

til professoratet i pedagogikk PFI.

norsk Hitlerjugend, slik Quisling drøymde om.

om ein universitetsstipendiat som var så skadd

Kjemp for alt som du har kjært

Dei fire punkta ikkje bare eit opprop mot

cella si sjølv. Ein kan jo anta kven denne

Men det blei det altså ikkje noko av, for

nazismen og okkupasjonen. Ein kan òg sjå dei

stipendiaten var. 3

snart kom 9. april 1940. Høigård, som hadde

som eit manifest for pedagogikken og lærarrol-

sett nazismen på nært hald då han budde i

la. Pedagogen sitt stolte mål, nemleg å danna

Tidlegare psykologiprofessor Harald

Tyskland, blei ein sentral person i lærarane sin

sjølvstendige, frie og moralske menneske, sto

Schjelderup har fortalt om sitt siste møte med

motstand mot Nasjonal Samling sitt forsøk på

i klar konflikt med visjonen om naziskolen. Å

Einar Høigård. Dei to var allierte i nazimotstan-

nazifisering av skolen. Posisjonen han hadde

avvisa all propaganda i skolen rørte derfor ved

den ved universitetet, men på dette tidspunktet

som sekretær i Undervisningsrådet var viktig

kjerna i lærargjerninga, uavhengig kva type pro-

hadde Høigård gått i dekning av frykt for å

i denne samanhengen. Det var Høigård som

paganda det var tale om. Avvisinga av ordrar

bli arrestert og avhøyrt. «Han hadde én stor

1 «Einar Høigård» i Norsk biografisk leksikon. På nett: http://nbl.snl.no/Einar_H%C3%B8ig%C3%A5rd (henta 10.2.14).

2 Ibid.

Fallen åndskrigar

Einar Høigård blei arrestert hausten 1943,

etter tortur at han ikkje var i stand til å vaska

3 Gjelsvik, Tore Einar (1994): Høigård – læreren og lederen. I: Minneseminar om Einar Høigård. Pedagogisk forskningsinstitutt, 1994, s. 21.

Pedagogisk filosofi

bekymring: at han i tilfelle ikke skulle kunne

fagstrid som fann stad etter hans død, men

idealist, og den inspirasjonen han såleis er

klare den fysiske tortur og komme til å røpe

det er interessant å påpeika ein kuriositet:

for pedagogikken og fagmiljøet vårt i dag

noe,» fortel Schjelderup. «Han anla så visst

Dersom Høigård hadde overlevd krigen og

– uavhengig av fagstrider etter Høigårds

ingen heltepositur. ”Jeg er redd for fysisk smer-

overtatt etter Helga Eng, ville truleg historia

død. Det er dette me som pedagogar,

te,” sa han ganske enkelt og åpent. Samtidig

til PFI sett ganske annleis ut. For det var

spesialpedagogar og lærarar må ta med

var han klar over at han ikke måtte røpe noe.

nettopp ein fornya variant av den tyske dan-

vidare frå Høigård inn i dagens debatt og

Det kunne ha katastrofale følger. Han visste

ningstradisjonen Høigård i si tid represen-

kampar: Å vera pedagog er å jobba med

for meget.» Då Høigård den 25. november

terte, som skulle koma til å danna basis for

noko som er (for å låna litt frå Nordahl

1943, etter ein månad i fengsel, blei henta med

kritikken mot Sandven.

Griegs Til ungdommen, som blei framført

til avhøyr, hadde han tatt det vanskelege valet. For å verna kampfellane sine, hoppa han i døden frå eit vindauge på Victoria Terrasse.

Litt PFI-historie

Det skarpe blikket

under avdukinga av reliefet) «dyrt og umisteleg»: barn, fellesskap og framtidshåp.

Kontrafaktiske spekulasjonar som dette

Når spørsmålet om menneskeverd blir

har liten praktisk nytte. Når fjeset med det

tilsikta eller utilsikta tilslørt, må pedagogik-

skarpe blikket og sidesveisen har fått perma-

ken halda fast ved eit skarpt blikk og ikkje

Det var altså krig, idealisme og uflaks som

nent plass i Helga Engs hus, må det vera på

gå på kompromiss med dei

gjorde at Høigård aldri rakk å ta over som

grunn av det han gjorde som menneske og

største verdiane.

instituttleiar og professor ved PFI. Den som i staden fekk mulegheit til å overta roret, var den for ettertida langt meir kjende Johs. Sandven. Sandven-epoken skulle visa seg å bli svært definerande for instituttet; det var i denne perioden PFI verkeleg etablerte som vitskapleg forskingsmiljø. Men Sandven har òg fått tola mykje kritikk og blitt skulda for å driva med einsidig empirisk-psykologisk orientert

EINAR HØIGÅRD (1907—1943), stipendiat, universitetslektor i pedagogikk og motstandsmann.

pedagogikk. Nyansane av rett og galt i den debatten skal me ikkje gå inn på her, men det er eit faktum at det var denne kritikken som til slutt leidde fram til det store oppgjeret ved PFI i 1972: Sandven gjekk av og den yngre garden vann fram med sin kritiske pedagogikk. Rune Slagstad har hevda at Sandven si overtaking ved PFI i 1948 ga nådestøtet til restane av den tyskorienterte danningstradisjonen i norsk pedagogikk. Han viser til at den tyske litteraturen som fram til krigen hadde prega pensumlistene, blei fjerna, og at «Reidar Myhre, som representerte en fortsettelse av Einar Høigårds linje» etter kvart blei «skjøvet helt ut».5 Ein skal ikkje pressa Høigård inn ein 4 Schjelderup, Harald (1955/1965). Akademiske idealer. I: Norges lærerinneforbund, Norges lærerlag og Norsk lektorlag (utg.): Einar Høigård: et minneskrift, J.W. Cappellens Forlag, 1956, s. 42. 5 Slagstad, R. (1998): De nasjonale strateger, s. 320f

Han var den einaste UiOlæraren som døydde som følgje av den tyske okkupasjonen. 25. november 2013 blei 70-års dagen for hans død markert. I samband med dette blei det avduka eit relieff av Einar Høigård i foajeen i Helga Engs hus. Relieffet er laga av Johan B. Hygen i 1945, og har stått på lager i mange år. Einar Høigård blei tildelt dr.philos.-graden posthumt i 1945.

Reis Gå ikke glipp av muligheten.

på

utveksling Begynn planleggingen nå! Søknadsfrist 15. september og 15. februar uv.uio.no/studier/utland

12 12 Pedagogisk sosiologi

Streams Divided by first name, since a lot of people in this area have last names starting with the same letter

Hold Checkpoint to keep the line ordered

Pedagogisk sosiologi

Peaceful elections in K enya – playing it safe Eyes like a shutter, mind like a lens - Ir ving Penn put it right when he quoted; “A good photograph is one that communicates a fact, touches the heart and leaves the viewer a changed person for having seen it. It is, in a word, effective.” While an internship exchange to Kenya, Africa with AIESEC may be a once in a lifetime experience for some students; photographer and student Emmy Belt (25) decided to visit back three times! With studies of cultural histor y and psychology as her academic background, she has under taken enormous effor t to catch moments of people’s emotions and waves of motion in society through the panoramic lens of her camera. In this issue, a 7-piece collection of her photos is published as a photo ar ticle of the Election Day in Kenya, March 4th 2014. Strong, captive and comprehensive – meet the per son behind the lens. Text Seyran Khalili

Photo Emmy Belt

14 14

Pedagogisk sosiologi

In short, tell me about your stay in Kenya and why you choose to travel on exchange? I ended up in Kenya as a coincidence the first time. A mail from AIESEC with an application deadline made me jump at the opportunity to stay two months on a new continent. After that I was hooked and I’m planning my fifth trip this summer. I never thought I would be the kind of person to go back to a place I’ve already seen, but after living in Kenya, and not just visiting, I realized I’ll never be

Every student that’s travelled or done something different will have an upper hand in the job market, not to speak of in life.

done exploring and being challenged by this amazing country. Exchange in Kenya is an amazingly challenging and rewarding adventure. The culture is quite different, so it’s easy to think of how convenient life is at home. But when you crack the first code and finally understand how something works, it’s the most amazing feeling in the world. I love Kenya because it challenges me just the right amount. Whether I feel like pushing myself and learning or relaxing and enjoying a laid back attitude to life, there are so many amazing people around me and waiting behind every corner. Of course I want to see the rest of the world, one step at a time, but always with Norway and Kenya closest to my heart.

How is your work for AISEC combined to your education? Where did you learn about this program?

Peace Map The map of Kibera, adorned for the occasion with peace symbols

The volunteer work I’ve done through AIESEC and FK (Fredskorpset) isn’t directly connected to my education, though they both express my interest in understanding different people and cultures, how they work and don’t work, and observing without judgement based on my own experiences and cultural background. There are other studies that can utilize a volunteer exchange as a part of the degree, like development studies, pedagogy, social studies, etc. But every student that’s travelled or done something different will have an upper hand in the job market, not to speak of in life. Life experience isn’t easy to measure, but to me that makes it even more valuable. Right now I’m studying and working long-distance for my organization in Kenya, Washindi Victory Center. Some of the projects at hand are continuing and expanding income generating activities, like guest housing and jewellery sales, setting up an internet fund raiser spanning the globe through our international interns and improving the organization’s structure and what it offers to the people in the slum of Kibera.

Hours The lines wind and stretch while frustration and tempers build

Pedagogisk sosiologi

15 15

Ballots Safeguarded ballot boxes for presidential and general elections

In short, tell us a little about the Election Day in Kenya, what did you experience being different from other elections?

from their tribe. So it’s a safe bet to say most of the people I saw that

the winner Mwai Kibaki was declared supporters of the opposing

Because of the immense violence following the last election in 2007,

Raila Odinga claimed the ballots were rigged. This was internationally

a lot of precautions were in place this time around: International

acknowledged, and a political, economic and humanitarian crisis erupted

election monitors, military guards, and sanctions like people not being

in Kenya. It took a long time for Kenya to get back to normal, and going

allowed to wear the colours of the candidates. I did notice unease and

into the country’s second elections process you could tell people were

caution in people, but also a strong determination to keep the peace.

cautious but intent on keeping the peace.

Kenya never wants to experience anything like 2007 again.

day were voting for Raila Odinga from the party ODM, signalled by the colour orange.

First, you need to know about the last elections in Kenya, in 2007. After

It was March 4th, 2013 and I was headed into Kibera, the largest slum in What did the election result in and how did the East Africa to observe the general and presidential elections. My collea-

gues and I were shown around by one of the local leaders. People were

people respond to this?

standing in sweltering heat, with no shade, in a series of very long lines.

There was from the beginning really only two likely presidential can-

It’s quite common for the whole process to take around four hours.

didates: Raila Odinga, the Luo with a Kamba running mate, and Uhuru Kenyatta, the Kikuyu with a Kalenjin running partner. Tribe is being said

Most of the people who live in Kibera belong to the Luo tribe, and

to not matter anymore, over and over again by the politicians and

although it’s not publicly approved people mostly vote for a candidate

people of Kenya. As a foreigner and a novice to the world of politics

Pedagogisk sosiologi

Peaceful Elections Reminding voters to make this election a peaceful one

Directions Ambivalent emotions toward authority countering the need to find the way through the maze

Pedagogisk sosiologi

17 17

[…] for us to keep our humanity we need to take responsibility in helping others keep theirs, their dignity, freedom and equality. As long as there are people living without these basic rights no one truly has them. my views on this carry little weight. But have a look at the division of tribes in Kenya and tell me they don’t play a part: Kikuyu 20%, Luhya 14%, Kalenjin 13%, Luo 10%, Kamba 10%, Kisii 6%, Mijikenda 5%, Meru

In your opinion – what is the core of human rights? Human rights are the cornerstone of what being human is all

4%, Turkana 2.5%, Maasai 2.1%. Around 9% of the population consists of

about. They are in place to protect and take care of everyone.

smaller groups numbering below 1% each; non-African groups (Arabs,

They are a very important reminder and enforcer of how peo-

Indians and Europeans) are estimated to total about 1%. 1

ple should treat each other and be treated. Though they are said to be universal and egalitarian, I still have to stress the opinion

Some friends of mine were making a documentary about the elections

of several, including the American Association of Anthropology,

with focus on an up and coming band called Sarabi. One of them took

that the UNs Declaration on Human Rights can be seen as

his small portable video camera with him to Kibera the day the results

Eurocentric and lacking in cultural relativity. Although they might

were announced. He got rocks thrown at him, but not because they

not be perfect I think they’re a good foundation as long as we

were instigating riots. They had learned from the devastation following

don’t follow them blindly, but judge every situation individually.

the last elections. Although it wasn’t the best way to show it, the people of Kibera just wanted to be left alone in their defeat.

You have taken a series of photo-shoots during your stay in Kenya – how was it like taking pictures in such a situation? Do you have any favourite photos?

I believe that for us to keep our humanity we need to take responsibility in helping others keep theirs, their dignity, freedom and equality. As long as there are people living without these basic rights no one truly has them. This might be a bit naïve and unrealistic, but if we don’t aim high we’ll never get there.

It’s almost never been a problem taking the photos. Sometimes people

Sources:

will look at you disapprovingly, but that can happen anywhere in the

AIESEC and Washindi Victory Center:

world. Since we were with the right people we had access to the vo-

www.facebook.com/WashindiVictoryCenter

ting stations and were allowed to shoot. I’m sure it would have proven a lot more difficult without them.

Fredskorpset: http://www.fredskorpset.no/en

Some of my images are carefully calculated and others happened by chance. You can find both of these among my favourites. “Directions” was in a series of shots of the same area and I’m incredibly happy to have captured that exact situation and their interesting facial expressions. I also have to name “Hold” and “Precious Peace” as images that speak to me. I’ve been thinking of a future in Kenya and also in photography. I will be looking for jobs in Nairobi while continuing to work on a voluntary basis for Washindi Victory Center. As for photography, I’ll never stop taking pictures and I’ll go where my camera takes me.

1 www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ke.html

Emmy Belt Manager at Washindi Victory Center, Kenya. Studies Psycology at the University of Oslo

18 Pedagogisk sosiologi

Korrespondentbrev

Korrespondentbrev fra

#detviktigste Tekst Kjell Hoem

Foto Colourbox

Den fulle tittelen på konferansen som benyttet #detviktigste på twitter var «Verdens viktigste små barn – store muligheter. Nasjonal konferanse om barnehager, 2014» arranger t av Utdanningsdirektoratet (Udir). Jeg betalte 700,- i deltakeravgift og troppet opp på Radisson Blu Plaza 28.-29. januar for å delta sammen med 650 andre. Det hadde jeg kanskje ikke trengt å gjøre. Det hele ble sendt på nett (streamet), tatt opp og lagt på udir.no. Der kan man se video av begge dagene og laste ned de fleste presentasjonene som ble holdt. Mye av bakgrunnsmateriale foreleserne brukte

Korrespondentbrev

At ingen fra Utdanningsvitenskaplig fakultet (UV) som snakket på konferansen, mener jeg er påtakelig. er også lenket opp fra Udir sin side om konferansen 1 , slik

tilbyr, kan støtte svake foreldre derfor blir færre barn flyttet fra

at man nesten får en bedre læringsutbytte ved å se på nett i

familien sin. Hun støttet seg til Oppvekstrappor ten 20132, en

etterkant enn jeg hadde av å være der.

oversikt over vilkår for oppvekst på nærmere 300 sider som Bufdir har laget.

Høyteknologisk skal det være, men ennå har de fleste foredragene blitt vist under 10 ganger. At det hele ligger på

Resten av dagen besto av byråkrater som snakket byråkratisk

nett gjør det skumlere å skrive et korrespondentbrev. Alt jeg

om samhandling mellom byråkrater i stat og kommune. Dag to

skriver kan bestrides og det kan underbygges med henvisning

handlet mer om forskning og internasjonalt samarbeid.

til opptakene.

Forskning

Først ut var Tove Mogstad Slinde, seniorrådgiver i Kunnskapsdepar tementet og leder av OECDs barnehagenett-

Mye forskning ble presenter t på konferansen. Etter utdan-

verk Early Childhood Education. Hun har ledet nettverket

ningsministerens åpning, snakket Kari Killén (sosionom, dr.phi-

siden 2012, de har laget tre rappor ter kalt Star ting Strong I ,

los. ved NOVA nå en del av HiOA) om omsorgssvikt. Hun

II og III. Rappor tene sammenligner barnehager i OECD land. I

snakket om uegnede foreldre og at barnehagen kan redde

nummer III bruker de begrepet ”policy lever”, en slags brekk-

barna deres.

stang for å forbedre barnehagene. De har kommet fram til fem slike:

Så kom Mari Rege, professor i økonomi ved Universitet i Stavanger. Hun snakket om at tidlig læring gir renters rente

1. Sette klare mål for kvalitet og regulere.

effekt. Hvis man lærer godt tidlig (god språkutvikling), r ykker man stadig lengre fra de som tidlig lær te dårlig. Barnehage er

2. Utforme og implementere rammeplaner for innhold (curriculum)

god samfunnsøkonomi var hennes mantra. Hun underbygget

og standarder.

det med sin ar tikkel fra tidsskriftet Samfunnsøkonomien nr. 5, 2009 s. 4 – 22.

3. Forbedre personalets kvalifikasjoner, opplæring og arbeidsbetingelser.

Byråkrati

Resten av dagen var viet byråkrater. Først ut var Knut-Inge

4. Involvere foreldre og lokalsamfunn.

Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, som hevdet at barnehage er godt for helsa. Han underbygget det med tall

5. Fremme datainnsamling og forskning, og følge med på kvaliteten

fra ssb.no og diverse helseforskning.

på tilbudene.

Neste byråkrat var Mari Trommald, direktør i Barne-, ung-

International forskning ble presenter t av Edward Melhuish, pro-

doms- og familiedirektoratet (Bufdir). Hun snakket om at

fessor ved Birkbeck, University of London. Han hamret inn at

barnehagen bidrar til en bedre oppvekst. Barnevernet er

forskning viser at barnehage har fantastiske effekter på tall- og

en hjelper, sa hun. Barnehager og andre tiltak barnevernet

skriftforståelse, og lønner seg enormt.

1 www.udir.no/Barnehage/Kalender/Nasjonal-konferanse-om-barnehager-2014

2 www.bufetat.no/PageFiles/9263/1/Web_Oppvekstrapporten_2013_es.pdf

Korrespondentbrev

Norsk forskning ble presenter t av Henrik Zachrisson, psykolog, PhD. Seniorforsker ved Atferds senteret, eid av UiO. Han for talte om to longitudinelle studier som nå gjøres på barnehagebarn. Ved Atferdssenteret foregår ”Barns sosiale utvikling” og Folkehelseinstituttet har ”Mor og barn-undersøkelsen”. Han tok med usikkerheten i egen forsking og hadde feilmargin marker t som røde streker på grafene han viste. Jeg kaller dette hjernevaskeffekten etter TV programmet til Harald Eia. Utenlandske forskere sier de vet, mens norske forskere viser til usikkerhet og feilmargin.

Ingen fra UV

Av de 650 påmeldte var rundt halvpar ten fra kommuner, en tred-

Edward Melhuish/ lysark nr.22

http://tinyurl.com/qchue5k

jedel fra barnehager og 44 fra Fylkesmenn. Bare to var fra UiO, meg som student og Henrik Daae Zachrisson fra Atferdssenteret som er eid av UiO. At ingen fra Utdanningsvitenskaplig fakultet (UV) som snakket på konferansen, mener jeg er påtakelig. UV beskriver seg selv som «det leiande multi-disiplinære utdannings- og forskingsmiljøet i landet innanfor dei utdanningsvitskaplege fagområda»3. Om UV har gjor t seg irrelevant, eller om Udir ikke vil høre på UV vet jeg ikke. Jeg tenker på begge som nærliggende tolkinger av situasjonen.

Kjøpt forskning?

Zachrisson sa at denne forskningen er fersk, den ble lanser t på Udir.no «for 50 minutter siden». Det ble gjor t fordi Udir betaler deler av studien. Ar tikkelen Rege støttet seg på, er skrevet på

Henrik Zachrisson/ lysark nr. 11

http://tinyurl.com/ooxyk5z

oppdrag fra Finansdepar tementet. Dette er altså oppdragsforskning, ikke uavhengig forskning.

Styringsforskning

Jeg vil gå lengre, og si at dette er styringsforskning. Forskning som i stor grad skjer på forvaltningens premisser og skal hjelpe til å styre effektivt. Dette er beskrevet av Reidun Tangen i NPT 2010:326. «Styringsforskning refererer til forskningens nytte for politikkutforming. For pedagogiske fags vedkommende vil den nytteorienter te forskningen i tillegg dreie seg om anvendt, praksisrettet forskning. Mens styringsforskningen retter seg mot dem som styrer, henvender opposisjonsforskeren seg til offentlighet og sivilsamfunn. Hun opptrer på vegne av en etisk ”opposisjon”, men kan også̊ intervenere mer direkte, for eksempel som talsperson for bestemte utsatte grupper» (Holst 2009:159).

Et samfunnsøkonomisk perspektiv på barnehager / lysark nr. 13 http://tinyurl.com/p8ttuhz

3 Fra www.uv.uio.no/om/historie

Studentliv

Skolebesøkere fra UV-fakultetet et ledd i studentrekrutteringsordningen Skolebesøksordningen består av 4 studenter som drar ut på diver se skolebesøk for å holde foredrag om hvordan det er å studere ved UiO og hvilke studier UV-fakultetet tilbyr. Dette er arranger t av deres koordinator, Taban Borhan og rådgiver på UV-fakultetet, Mar the Amundsen, som i tillegg har ansvar for selve skolebesøksprosjektet. I regi av Pedagogisk Profil, deltok redaksjonen i et slikt skolebesøk – denne gangen til Sofienberg Videregående skole, klasse 3PBO.

TEKST SEYRAN KHALILI

FOTO SEYRAN KHALILI

Studentliv

Når vi er på skolebesøk snakker vi ikke bare om hva spesialpedagogikk og pedagogikk er, og hvordan det er å studere, men har også en faglig del og gjennom den får vi virkelig engasjert elevene. begynte med var å fortelle om UiO

skolebesøksordningen å rekruttere fra

og UV-fakultetet samt de forskjellige

et større mangfold både når det gjelder

gradene man kunne ta. For eksempel: hva

kjønn og etnisitet. For UV-fakultetet har

er hovedforskjellen mellom bachelor og

det vært viktig å sende ut gode rollemo-

masterstudie? Hvor går grensene mellom

deller på skolebesøksordningen, og de er

pedagogikk og spesialpedagogikk? Hva

svært fornøyde med skolebesøkerne de

representerer de forskjellige instituttene

har med i denne runden.

som IPED, ISP og LEP? Sist men ikke minst – hva kan man studere og hvor kan man

Redaksjonen spurte videre om hvordan

egentlig jobbe? Innledningsvis ble det først-

de forsøker å påvirke elevene til å søke

nevnte spørsmålet besvart ganske enkelt,

på UV, for eksempel med foredrag? Til

Avgangsstudentene på Sofienberg

man kan studere mye forskjellig! Som stu-

dette svarte Amundsen, at de ønsker å gi

Videregående skole går siste året på VGS og

dent på universitetet kan man kombinere

elevene god informasjon om studier på

fikk tilbud av UV-fakultet om et skolebesøk

ulike fag til en grad, man kan ta frie emner

UV, samt hvordan det er å studere ved

for å bli mer sikre på sine utdanningsvalg.

– kort fortalt så ble elevene introdusert

Universitetet i Oslo. Foredraget består

for selve ”studenttilværelsen” – noe jeg

derfor av en fellesdel om studiene på UV-

også vil kalle for ”studentfriheten”.

fakultet og karrieremuligheter samt en

Dagen begynte kl:08:30 i klasserommet. Elevene var på plass i løpet av raske 15 min

temadel hvor skolene kan velge mellom

hvor to motiverende masterstudenter fra

Idet jeg satt og reflekterte over atmosfæ-

følgende tema: motivasjon og gruppedyna-

UV-fakultetet, Agon Pireva (Allmenn peda-

ren i klasserommet, klarte jeg ikke å unnla-

mikk, læringsstrategier, arv og miljø. I tillegg

gogikk) og Kaja Vembre Swensen (KUL), tok

te å legge merke til hvor markant elevenes

har de har jobbet for å gjøre foredraget

dem imot. ”Har dere hørt om mytene om å

entusiasme hadde vokst. Og dette på den

spennende og har derfor brukt både film

studere? Ressurser i arbeidslivet? Visste dere at

knappe tiden fra 08:30 til 10:00 på en

og pedagogiske grep for å få eleve-

Drillo er en pedagog? Hva med organisasjons-

onsdagsmorgen. Jo lengre inn i foredraget,

ne til å delta aktivt under foredraget.

endring? Hvordan er en studiedag på som

jo mer interesserte ble de.

Skolebesøkerne deler også sine egne erfaringer slik at det skal bli mer levende.

student på UV-fakultetet?” Marthe Amundsen sier at mange av skoSofienberg Videregåendeskole hadde valgt

lene vært svært fornøyde med opplegget

Frem til nå har skolebesøkerne vært

temaet ”læringsstrategier” som et emne

og ønsket dem tilbake flere ganger. Det

på flere skolebesøk deriblant Ulsrud,

skolebesøkerne skulle holde et foredrag om,

er det ønskelig å rekruttere motiverte

Drammen, Hellerud, Etterstad, Bjertnes,

og på en kreativ måte ble de introdusert for

og engasjerte studenter til UV-fakultetets

Sofienberg og Lambertseter. De skal

diverse fargekart, tankekart og ulike studie-

studieprogram. Fakultet rekrutterer i

besøke Rælingen og Etterstad i mars

teknikker. Noe av det første skolebesøkerne

særlig grad kvinner. De ønsker derfor med

og april.

Studentliv

KOMMENTAR FRA AGON PIREVA, MASTER I PEDAGOGIKK (KUNNSKAP, UTDANNING, LÆRING): Hva liker du best med jobben som studentrekrutterer? Det jeg liker best med jobben som studentrekrutterer er at jeg får lov til å dra ut på skolebesøk, og møte mange nysgjerrige og flotte ungdommer. Jeg synes det er viktig og positivt at UV-fakultetet har en slik rekrutteringsordning, der man forteller hvordan det er å være pedagogikk- og spesialpedagogikkstudent. Jeg tror at det kan gjøre at enda flere søker hos oss. I tillegg husker jeg selv at jeg savnet mer informasjon når jeg selv skulle begynne å studere. Jeg får også erfaring for hvordan en slik rekrutteringsprosess foregår. Og at jeg får lov til å jobbe sammen med en så flott gjeng. En stor del av jobben deres er å holde foredrag, hva tenker du om det? Jeg synes dette var veldig skummelt i å holde foredrag fra starten, men etter å ha holdt foredrag en del ganger så blir man mer tryggere på innholdet og seg selv, og da er det ikke så skummelt lenger. Nå begynner det faktisk å bli gøy. Det kribler fortsatt litt i magen, men man får en flott følelse når man får positive tilbakemeldinger fra ungdommene og andre.

Jeg synes det er viktig og positivt at UV-fakultetet har en slik rekrutteringsordning, der man forteller hvordan det er å være pedagogikk- og spesialpedagogikkstudent. Jeg tror at det kan gjøre at enda flere søker hos oss. - Agon

Studentliv

KOMMENTAR FRA KAJA VEMBRE SWENSEN, MASTER I PEDAGOGIKK (Allmenn): Hva liker du best med jobben som studentrekrutterer? Jobben som studentrekrutterer er en strålende måte å trene på situasjoner som likner det jeg kanskje kommer til å jobbe med når jeg er ferdig med studiet; det å møte ulike mennesker, formidle noe og kanskje endre en tanke eller to hos noen. Jeg syns det er morsomt å møte ungdommer og høre om deres ulike tanker om egen fremtid. Pedagogikk er det endel som misforstår eller ikke vet hva er, det er gøy når vi får god kontakt med elevene vi møter og vekker interesse for fagene våre. Når vi er på skolebesøk snakker vi ikke bare om hva spesialpedagogikk og pedagogikk er, og hvordan det er å studere, men har også en faglig del og gjennom den får vi virkelig engasjert elevene. Det er en spesielt god følelse de gangene vi går fra en skole og kjenner at vi har lagt igjen nye ideer og tanker hos elever vi har møtt. Kanskje gjør det at flere ønsker å studere pedagogikk, nesten like fint er det å vite at flere blir klar over hva fagene våre faktisk handler om, og får oppleve ulike måter å motivere seg selv på. En stor del av jobben deres er å holde foredrag, hva tenker du om det? Jeg syns det er gøy å holde foredrag når jeg kan temaet godt. Man kan jo bli litt spent på forhånd, men det er en skikkelig god følelse etterpå. Du får tilbakemeldinger hele tiden mens du holder foredrag, både gjennom elevenes kroppsspråk og muntlige respons. Å holde foredrag for elever på videregående skole kan være utfordrende fordi det ofte er læreren som er den engasjerte og har ønsket oss velkommen, ikke elevene. Det å fange elevenes oppmerksomhet og forsøke å holde den gjennom hele foredraget er vanskelig noen ganger. Men det gjør det spennende og jeg liker sånne utfordringer! Vi er godt forberedt og har effekter i foredraget som pleier å slå godt an, når også de på bakerste benk våkner og kommer bort og snakker med oss etterpå så blir vi stolte og glade.

Det er morsomt å møte ungdommer og høre om deres ulike tanker om egen fremtid. - Kaja

26 Min master

Reintegration as a tool to enhance human rights – interview with CIE master student Patrick McGowan Patrick McGowan, master student at the international CIE program “Comparative and International Education” (UiO), talks about his master thesis and his views on human rights. One of his main topics is his thoughts on how to reintegrate human rights onto lives of former victims of oppression. TEKST SEYRAN KHALILI

FOTO SEYRAN KHALILI

Punctual and precise – after a short coffee

my father’s occupation, my family and

other atrocities man inflicts onto another, my

in the office Patrick was fully motivated to

I moved around quite a bit during my

interest regarding human rights eventually

talk about this master thesis. Because of his

adolescent years. I didn’t at the time,

shifted to the polar opposite. What about

interesting study discipline and sharp pen, I

but I definitely appreciate that aspect

reintegrating human rights into the lives of

was at once amazed by his choice of topic

of my youth now. I understood that

such victims?

and the way he had engaged in himself in

just because you are from one place,

his fieldwork study in Uganda with the two

it does not necessarily mean you are

I first came across the CIE program a few

educational institutions; Friends of Orphans

bound to live there for the rest of

years ago when I became interested in pur-

(FRO) in Pader and Norwegian Refugee

your life. I guess you can say my ex-

suing a Master’s degree. I knew I wanted to

School Youth Education Pack Center in Wol,

posure to foreign cultures and places

combine my passions of cultural diversity and

quoting “these institutions rely on all the help

at an early age transpired to where I

education in an international setting. A dear

they can get”.

am and what I am today.

close friend of mine was enrolled in the program, and I became familiar with it through

In short; write about your background and why you choose to study in Norway?

My educational background is actually

her as well. My interest grew even stronger

in Anthropology and German studies.

after hearing about the topics of study she

I’ve always had an interest in human

and other classmates were learning about.

Well, I’m originally from the states. I was born

rights, however; it has more to do

During my second semester of CIE, this idea

in Boston but grew up in California. I’ve actu-

with the denial or lack of human

was eventually formulated into a research

ally lived in Norway since 2004. Maybe that’s

rights. Intrigued by organized crime,

proposal which later evolved into the topic

why my accent is all over the place. Due of

genocide, human trafficking, and

of my Master’s thesis.

Skole og barnehage

Intrigued by organized crime, genocide, human trafficking, and other atrocities man inflicts onto another, my interest regarding human rights eventually shifted to the polar opposite. What about reintegrating human rights into the lives of such victims?

28 Min master What is the topic of your master thesis?

push their students, which is something I think

Reintegrating Formerly Abducted Children of the

Studying outside of my native country has

Lord’s Resistance Army (LRA) in Northern Uganda:

definitely exposed me to numerous differences

A Comparative Case Study of Two Educational

in the classroom, such as teaching and grading

Programs. I conducted fieldwork in northern

methods. This took some getting used to, espe-

Uganda at two institutions which focuses on out

cially during the examinations. My study habits

of school children (i.e. orphans, formerly abduct-

had to make a complete 180. It was definitely

ed children, internally displaced persons, and sin-

frustrating at times. I eventually realized that al-

gle mothers). The first institution was the Friends

though Scandinavia, as well as many parts of the

of Orphans (FRO) in Pader. It is a local institution

world have become somewhat “Americanized”,

established and run by formerly abducted chil-

it does not mean everything has. It’s a big world

some need - including myself.

The topic of my thesis is Education as a Tool for

out there, and a lot of people forget this, espe-

It’s somewhat of a humble experience to realize that not everyone learns or thinks the same way as you

cially Americans. Furthermore, my program has roughly twenty five students representing about fifteen nationalities. A quick chat at lunch would often evolve into an ongoing discussion spanning afternoons and weekends. Being able to appreciate and respect diversity is an absolute advantage to studying abroad. It’s somewhat of a humble experience to realize that not everyone learns or thinks the same way

dren of the LRA. The second institution was the

as you.

Norwegian Refugee School Youth Education Pack Center in Wol. For the comparison, I wanted to

Every lecture was different, as were the lectur-

see whether or not the status of being local or

ers/professors. Some are brilliant too. Sure, you

international influences the amount of rights

will have a boring lecture every now and then.

present in the education provided by the two

That is a given! The professors/lecturers are all

institutions. I spent six weeks in the field, three

involved in on-going research projects. Some

at each site. I interviewed over thirty students. It

may even have part-time work opportunities.

was definitely challenging at times, and I was not

I remember our first assignment was a group

prepared mentally for some of their responses,

presentation. My group had five members, each

but I am forever thankful for this experience.

from a different country. We were all so nerv-

Rights we take for granted are luxury in that

ous. We made a power point and rehearsed

region of the world.

the night before. We were dreading it. We did alright because nobody asked a question

I chose this program for many reasons. The

we couldn’t answer, and I even went past my

professors and instructors have the academic

allotted time. To make a long story short, by

and professional backgrounds which seem to

the end of the first academic year, each student

set them apart from the other universities

makes about seven or eight presentations. By

which offer this program. Also, I envision myself

the last one, everyone is raising their hand to go

working in the education sector, perhaps on the

first. The professors teach us to work and think

international level, such as with an NGO. The

independently, and to not be afraid to express

lessons cover a wide range of subjects, such as

ourselves. In the end, this program is no walk

methodology and theory. I also love the idea of

in the park, that’s for sure. At the same time,

international fieldwork, although not required, is

I do not recall ever having to pay rent to the

in my view somewhat expected. They definitely

librarian. I enjoy reading, and the reading was

Min master

In this issue, we are focusing on human rights. Are there any particular human rights issues that interest you?

does around the world should be a model

I definitely have a special place in my heart for

Uganda, there were numerous educational

My place of employment at the moment is

children who are being denied their human

centers affiliated with the NRC and other

not affiliated with my education, nor is it a

rights, especially an education. Since the topic

Norwegian NGOs throughout the country.

profession I wish to be doing when I com-

of my thesis focuses on using education to

Not only is education a major focus of

plete my studies. It is honest, hard-working,

assist in the reintegration and rehabilitation

these NGOs, but issues pertaining to food

and I have been doing it for almost fifteen

process of formerly abducted children in

and water is high on the agenda. I am really

years. The hours are long, the salary is

northern Uganda, further analysis of the edu-

impressed how Norway, a nation of roughly

good, yet I yearn for the day I never have

cation being provided by the two institutions

five million inhabitants, has managed to

to make another gin and tonic again. I am

was done for the purpose of uncovering

do so much. I am not so sure I would say

not ashamed of what I do, although I have

specific rights to, in, and through education. I

there are any dilemmas, but possibilities?

had enough. It is time to begin a new chap-

used Tomasevski’s 4-A Scheme as a reference.

Absolutely, there are numerous. I am overly

ter in my life. I have met some amazing

Her work is amazing. She has incorporated

confident that Norway has the funds, intel-

people along the way. Some are now my

four concepts of the Rights-Based Approach

lect, experience, manpower, and resources

best friends. It is actually a great way to

to make education Available, Accessible,

to expand their work in human rights

network, and I believe I have an all-around

Acceptable, and Adaptable. Each concept has

further, not just in the developing world.

personality thanks to this profession. I am

specific characteristics, such as criteria for ad-

not afraid to approach anyone, strike up a

mission (accessibility) and discipline (accepta-

Last summer I spent some time in the

conversation, or hold a speech in front of

bility). My thesis is definitely on the home

Middle East. One day I took a day trip into

one hundred people either. I really want to

stretch, and I plan to submit in June.

Palestine. Walking through the cramped

lengthy at times. I kept up with the reading, and I believe that was an advantage I had regarding the written assignments and lectures. I never once felt lost.

put my education to good use.

Any tips for upcoming students?

Don’t be intimidated by the other stu-

How can the international society protect the civil rights in a conflict? What is the responsibility to protect?

for all NGOs and nations. While I was conducting my fieldwork in

alleys of Bethlehem en route to the Church of the Nativity, numerous buildings adorned plaques of NGOs who had at one time or still remain present. Turning a corner, I noticed one with a Norwegian flag. Intrigued,

This question is a lot easier to ask than to re-

I took a photo. A man working in the kiosk

introduces themselves and tell them a little

spond to. There is no right answer, nor is there

across the way noticed me and quickly

bit about them. I remember a classmate

only one answer. In my view, NGOs (such as

made his way in my direction (he had a

approached me some weeks later and said

the UN) have pledged to first and foremost

cap on with a Norwegian flag too). As he

the way I presented myself scared them

prevent any wrongdoing which may lead to

approached, he smiled and said, “Hei, jeg

into thinking they were in a program full of

retaliation (armed conflict). Of course what I

heter Mohammed. Er du norsk?”. I don’t know

overachievers with way more experience.

just said can be misconstrued. What differenti-

why but that experience was the highlight

Oddly enough, I thought the same thing

ates a wrongdoing from a “right-doing”? Who

of my entire trip to the Middle East. In the

about him.

is to say that a misinterpretation of words has

midst of the ongoing conflict taking place

dents on orientation day when everyone

not lead to panic or outbreak in the past? The

there, this man was able to be glad. Perhaps

Of course a lot is expected from you. This

truth is that it most likely has, and may happen

we have Norway to thank for. Although I am

is a Master’s degree. They are not meant to

again at any time. In the event this does occur,

not a Norwegian citizen, it was an honor to

be easy. As long as you keep up with the

the best way to protect civil rights is to take

be mistaken for one.

reading, you should be fine. This is a once

drastic measures from them to occur at all.

in a lifetime experience, and perhaps the last time you will be a student. Remember to live too. Oslo is a great city. Go for a hike with your classmates, or take a class trip to a cabin. The university has an abundance of resources just waiting to be used.

In international human rights work, what can Norway do? Dilemmas or possibilities?

Sources: Friends of Orphans Uganda: www.frouganda.org

Norway is doing a phenomenal job regarding

Norwegian Refugee Council:

international human rights. What Norway

www.nrc.no

Skole og barnehage Eleanor Roosevelt med VerdenserklĂŚringen om Menneskerettighetene

Utdanning til internasjonal forstĂĽelse som fredsprosjekt Tekst Elisabeth Teige

FOTO De forente nasjoner

Stipendiat presentasjon

I barne-tv-serien Jul i Skomakergata fra 1979

mange av planene for hvordan de krigsher-

education among the United Nations must

viste skomaker Jens Petrus Andersen og tøf-

jede områdene skulle gjenreises ble lagt.

[…] concern itself with imparting those

felen Tøfflus film for barna. Hver liten film-

Arbeidet startet nesten umiddelbart etter

standards of moral and spiritual conduct that

snutt inneholdt en opplesning av ”barnas

krigsutbruddet, men endret karakter da det

result in the clear recognition of the rights of

rettighet” hentet fra FNs charter for inter-

ble klart at konflikten kom til å bli langvarig.

others, the duties and responsibilities of our-

nasjonale barnerettigheter. Etterpå var det

De materielle skadene måtte tas tak i først,

selves, and inspiring the new generations with

gjerne en samtale der Tøfflus undret seg over

men også økonomisk og sosialt var det

a spirit of service and sacrifice in the cause of

hva den rettigheten egentlig betydde og Jens

behov for umiddelbar bistand. I tillegg var

freedom and peace.” 1 Dette er verdier som

Petrus forklarte så godt han kunne. Serien

det et ganske stort fokus på det moralske

senere ble helt sentrale i Verdenserklæringen

ble sendt i flere omganger utover 1980- og

aspektet, og det er i hovedsak her utdanning

om menneskerettigheter og kom til å utgjøre

90-tallet. Jul i Skolemakergata bidro på den-

kommer inn. I mitt prosjekt har jeg fokusert

grunnlaget i UNESCOs arbeid med utdan-

ne måten til at kjennskap til at barnas egne

på det arbeidet som ble gjort blant de allier-

ning til internasjonal forståelse på slutten av

rettigheter ble spredt til mange tusen norske

te landenes utdanningsministre i London

1940-tallet og utover på 1950-tallet. Koblingen

barn (og voksne). Tilblivelsen av de interna-

fra 1942 og fremover. Min inngang er en

blir enda tydeligere når vi vet at arbeidet med

sjonale barnerettighetene har sitt utspring i

serie konferanser med navnet Conference

Verdenserklæringen pågikk samtidig som dis-

FNs Verdenserklæring om

kusjonene i CAME og i

M e n n e s ke r e t t i g h e t e n e

UNESCOs første år.

fra til

1948. og

Kjennskap

kunnskap

Verdenserklæringen

hva den innebærer er sentralt, og skoleverket har fra starten av vært tiltenkt en sentral rolle i å spre denne

”Det er altså grunnlag for å hevde at det var en tett kobling mellom utdanning og menneskerettigheter allerede før krigen var over.”

Hvorfor var utdanning så viktig? På den ene siden handlet det om Tyskland. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 hadde gradvis hele statsapparatet og også

kunnskapen.

skolene blitt gjennomI avhandlingarbeidet går jeg tilbake til tiden

of Allied Ministers of Education (CAME).

syret med nazistisk ideologi. Tyskernes bruk av

under andre verdenskrig og spør hvilken

Konferansene pågikk i London og munnet

skolesystemet utgjorde en del av bakgrunnen

rolle utdanning var tiltenkt i planleggingen av

ut i konkrete planer for gjenoppbygging av

for nettopp et fokus på skole og utdanning.

gjenreisningen av Europa etter krigen. Mer

ulike sider ved utdanningssystemet, men blir

På den annen side handlet det om å gi barn

spesifikt ser jeg på hvilken rolle utdanning til

også regnet som forløperen til det vi i dag

og unge som hadde opplevd krigen, samt

demokrati og internasjonal forståelse skulle

kjenner som United Nations Educational,

kommende generasjoner, et forsvarsverk

ha. Dette arbeidet startet så tidlig som i 1941.

Scientific and Cultural Organization

som skulle sørge for at totalitære tanker og

Samtidig er annen verdenskrig også et slags

(UNESCO).

ideologier ikke ville få grobunn igjen. De hadde en sterk bevissthet om at befolkningen i de

startpunkt for menneskerettighetene slik vi kjenner dem i dag. Det er altså grunnlag for

UNESCO ble opprettet i november 1946.

krigsherjede landene hadde vært vitne og

å hevde at det var en tett kobling mellom

Det var hele tiden klart at organisasjonen

opplevd grusomme hendelser. Særlig hadde

utdanning og menneskerettigheter allerede

skulle ha en sentral rolle i den delen av gjen-

de fokus på barna og de unge. Barn er lettere

før krigen var over.

oppbyggingsprosessen som gjaldt utdanning,

å påvirke og barnas sinn hadde blitt utsatt for

kultur og vitenskap, og menneskerettighe-

sterke inntrykk gjennom krigsårene, det var

På alliert side foregikk mye av den diploma-

tene var en vesentlig del av dette. Allerede

her arbeidet måtte begynne. Å gå via skole og

tiske virksomheten i London. Det var her

i 1943 ble det uttalt at “The rebuilding of

utdanning var en måte å nå barna på. Det var 1 Education for International Security, 1943: 20. (“United Nations” ble fra 1942 brukt som en samlebetegnelse for de allierte landene.

Stipendiatpresentasjon

selvfølgelig store forskjeller mellom landene.

klasserommene. Det var uklart hva som nådde

til, eller som et supplement til, ordinær un-

I noen land, som Norge, hadde store deler

frem til elevene og på hvilken måte elever på

dervisning, slik at arbeidsbyrden på de som

av befolkningen gjort kraftig motstand mot

ulike nivåer best kunne lære temaer som inter-

deltok ble ganske stor. Bakgrunnen for valg

nazifiseringsforsøkene, mens i andre land, som

nasjonal forståelse og samarbeid.

av aldersgruppe er her interessant da den

Belgia, hadde nazifiseringen gått langt enklere,

er direkte koblet opp mot arbeidet med

men i begge land var skolesystemet ett av

Det var derfor på tide å omsette idealene i

å spre kunnskap om Verdenserklæringen.

verktøyene okkupasjonsmakten brukte for å

praksis og ikke bare diskutere. Da måtte man

Det var forutsatt at menneskerettighetene

spre sin ideologi. Like fullt var det enighet om

inn i skolene og klasserommene. I 1953 ble

skulle danne et grunnlag i de temaene som

at alle måtte inkluderes dersom man skulle ha

det derfor bestemt at UNESCO sammen

ble tatt opp. Men Verdenserklæringen har

mulighet til å lykkes.

med noen utvalgte medlemsland skulle

et juridisk og til dels ganske komplisert

iverksette Co-ordinated experimental activities

språk, og er ikke nødvendigvis så enkel

For å kunne si noe om hvordan planene som

in schools of member states. Det hadde vært

å tilpasse til de yngre skolebarna. I 1952

ble lagt under krigen ble satt ut i livet, har jeg

noen initiativer i enkelte land, men disse var

hadde UNESCO arrangert en konferanse

også valgt å se nærmere på et av UNESCOs tidlige utdanningsprosjekter; Education for Living in a World Community. Dette var et stort prosjekt der det blant annet ble arrangert seminarer for lærere og andre eksperter. Prosjektet ble i utgangspunktet organisert rundt en rekke seminarer, de første i 1947, der et hovedtema var utdanning til internasjonal forståelse. Internasjonal forståelse kan forstås som en fredelig sameksis-

om utdanning i menneske-

”Både i Læringsplakaten og andre styringsdokumenter er temaer som berører menneskerettighetene tatt inn. Men i hvilken grad tar vi med oss denne kunnskapen eksplisitt ut i samfunnet?”

tens på verdensbasis, uavhengig

rettigheter. Ett av punktene på agendaen var hvordan Verdenserklæringen kunne tilpasses undervisningen på ulike alderstrinn. For de lavere aldersgruppene ble det konkludert med at det juridiske språket og konteksten i seg selv var såpass komplisert at det måtte en god del bearbeiding til. De eldste elevene mellom

av vår rolle, status eller arbeid. Samtidig handler

ikke utført på en måte som gjorde det mulig å

15 og 18 år ville ikke ha behov for de

det om solidaritet og toleranse.2 For å kunne

sammenligne resultatene. Det å gjennomføre

samme tilpasningene, men kunne lese

opparbeide seg god internasjonal forståelse

slike eksperimenter var dermed noe nytt, ikke

Verdenserklæringen slik den forelå og også

kreves kunnskap om andre land og kulturer, om

minst på grunn av antall land og institusjoner

kunne bruke den i diskusjoner og oppgaver

språk og om menneskerettighetene. Ideen bak

som var med. I den første runden, som startet

underveis. Dette ble tatt inn i opplegget

seminarene var at deltakerne skulle fortsette å

høsten 1954, deltok 33 institusjoner i 15 land

for de eksperimentelle aktivitetene. I tillegg

diskutere disse temaene både seg imellom og

. Størrelsen på prosjektet er i seg selv en

skulle undervisningen være tverrfaglig og

med kolleger i hjemlandet også etter at semi-

indikasjon på hvor sterk troen på det å lære

skolene kunne velge mellom å legge ho-

narene ble avsluttet. Det ble sendt ut rapporter

internasjonal forståelse og menneskerettighe-

vedvekt på studiet av FN og FN-systemet,

til de medlemslandene som deltok og tanken

ter var i den tidlige etterkrigstiden.

av andre land eller av menneskerettigheter.

var at det som ble diskutert på seminarene

Forsøkene skulle i første gang gjøres med

Innenfor hvert tema var det mulig å velge

skulle spre seg til andre aktører i medlemslan-

elever mellom 15 og 18 år og det skulle set-

ut ulike case, som for eksempel flykt-

dene og inn i skolene. Problemet med denne

tes av åtte uker i høstsemesteret til gjennom-

ningproblemet i Midtøsten eller kvinners

metoden var at man bare indirekte kom til i

føringen. Prosjektet pågikk i flere land i tillegg

rettigheter. Elevene skulle jobbe relativt

2 Nkaké, 1996: 3

3 Belgia, Costa Rica, Ecuador, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Japan, Nederland, Norge, Pakistan, Fillippinene, Sverige, Sveits, Storbritannia, Uruguay og Jugoslavia. (UNESCO, 1965: 12.) Fra Norge deltok elever og lærere ved gymnasene Fagerborg, Frogner og Oslo Katedralskole.

Stipendiatpresentasjon

selvstendig og undervisningsmetodene

et verdenssamfunn basert på fred mellom

skulle være vanlig klasseromsundervisning,

folk. Samtidig kan man ut fra kildene lese

prosjektarbeid, presentasjoner, visning av

en erkjennelse av at det arbeidet som ble

film og diskusjoner. Etter at elevene hadde

påbegynt på 1940-tallet var et langva-

gjennomført prosjektperioden ble de testet

rig prosjekt det ikke kunne settes noe

på om deres holdninger til det temaet de

sluttpunkt for. Det arbeidet som ble startet

hadde konsentrert seg om hadde forandret

opp av UNESCO fra 1947 og fremover ble

seg. Testresultatene var ikke entydige, men

i 1963 til Associated Schools Project, og

erfaringene med forsøket var gode nok til at

utgjør i dag en av UNESCOs aller største

det ble videreført.

avdelinger, fortsatt med fokus på å spre ideene i menneskerettighetserklæringen

Noe av bakgrunnen for å sette i gang for-

og å forebygge konflikter. Samtidig må det

søket var som nevnt å få undersøkt hvilke

påpekes at UNESCO er en av flere orga-

metoder som fungerte når internasjonal

nisasjoner som arbeider med demokrati

forståelse og holdninger til andre land og

og menneskerettigheter inn mot utdanning.

kulturer skulle læres. Om det kunne læres

OECD, EU, Europarådet og andre organisa-

ble ikke diskutert, det var på en måte gitt.

sjoner har også dette på dagsorden.

Dette har nok sammenheng med den ster-

I Norge må bevisstheten omkring men-

ke vekten i samtiden på hva det var mulig

neskerettigheter i dag sies å være høy. I

å få til av endringer i menneskesinnet – en

løpet av skolegangen møter norske barn

slags ”human engineering”. Som det står i

ulike etiske problemstillinger knyttet

forordet til UNESCOs konstitusjon: ”That

opp mot menneskerettighetene. Både i

since wars begin in the minds of men, it is

Læringsplakaten og andre styringsdoku-

in the minds of men that the defences of

menter er temaer som berører menneske-

peace must be constructed.” De ekspe-

rettighetene tatt inn. Men i hvilken grad tar

rimentelle aktivitetene skulle gi kunnskap

vi med oss denne kunnskapen eksplisitt ut

om hvordan disse forsvarsverkene kunne

i samfunnet? Min påstand er at det går en

konstrueres for at menneskeheten skulle

linje fra diskusjonene i London under an-

kunne leve sammen i et verdenssamfunn. I

nen verdenskrig og frem til dagens norske

dette arbeidet sto internasjonal forståelse,

skole. Aktørene i London hadde som et av

toleranse, solidaritet, kunnskap om andre

sine siktemål å bygge et nytt etterkrigssam-

land og kulturer og om menneskerettighe-

funn bygget på fred, demokrati og gjensidig

tene sentralt.

forståelse og respekt mellom ulike folk og

Litteratur og kilder: Education for International Security. Proposals of the International Education Assembly. Endorsed by the Liaison Committee for International Education. Harpers Ferry Meeting, September 1943 Jul i Skomakergata, Wikipedia – http://no.wikipedia. org/wiki/Jul_i_Skomakergata Nkaké, Lucie-Mami Noor. 1996. Education for International Understanding. An idea gaining ground. Unesco:IBE. Genève. UNESCO. 1965. International understanding at school. Paris. UNESCO constitution. 1946. – http://portal.unesco. org/en/ev.php-URL_ID=15244&URL_DO=DO_ TOPIC&URL_SECTION=201.html Videre lesning: Glendon, Mary Ann. 2002. A World Made New. Eleanor Roosevelt and the Universal Declaration of Human Rights. Random House. New York. Teige, Elisabeth. 2011. ”Kan demokrati læres”. I: Nye stemmer i norsk pedagogisk humanioraforskning. Fagbokforlaget. Bergen. United Nations Information Organisation (UNIO): Allied Plan for Education. The story of the Conference of Allied Ministers of Education. London: United Nations Information Organisation 1945. Winter, Jay. 2006. Dreams of peace and freedom. Yale University Press, New Haven & London.

kulturer. Verdenserklæringen er ett av flere Ut fra det jeg har funnet så langt i arbeidet

dokumenter de etterlot seg. Men en ting er

med avhandlingen er det helt tydelig at

å lære historien om menneskerettighetenes

utdanning eksplisitt ble tatt i bruk som

tilblivelse og hva de består i, noe annet, og

et verktøy i gjenoppbyggingsprosessen.

mye vanskeligere, er å forstå deres betyd-

Ikke bare for å spre ideer om demokrati,

ning og hvordan de er en del av dagliglivet,

internasjonal forståelse og menneskeret-

både ute i samfunnet og for hver

tigheter, men også som et ledd i å skape

enkelt person.

4 UNESCO, 1946: Preamble.

Elisabeth Teige PhD-stipendiat Institutt for Pedagogikk

UV-studentbloggere

Thale + Berlin = Sant Intervju med UV-studentblogger Thale-Kristin Stalenget Thale-Kristin Stalenget, master student på allmenn pedagogikk ved UV-fakultet, reiste høsten 2013 på utveksling til Ber lin for å studere ved Humboldt Univer sitet. Hun blogget ivrig fra sitt utvekslingsopphold om sine opplevelser og erfaringer, samtidig som hun for søkte optimistisk å finne inspirasjon til hvilket tema hun kunne tenke seg å skrive om til en fremtidig Phd – noe hun ønsker å ta etter hun har fullfør t mastergraden sin. Kor t for talt, et logisk regnestykke. Tekst Rikke Aaserød Øisang & Seyran Khalili

Hvorfor valgte du å studere i utlandet?

ferie frem til april. Man har ikke ordentlig

så har jeg ikke vært så aktiv, så det er litt van-

juleferie. Forelesningene begynte også sent på

skelig å si. Jeg har for eksempel valgt og ikke

ettermiddagen. Det ene jeg hadde begynte

delta på arrangementene i regi av ERASMUS.

Jeg har tidligere studert ved UC Berkeley og

fire og var ferdig åtte, mens det andre var fra

I og med at jeg har vært på utveksling tidli-

da jeg kom hjem så tenkte at dette er noe jeg

seks til åtte. Jeg foretrekker å ha forelesning på

gere, så føler jeg at jeg har fått med meg den

vil gjøre en gang til. Derfor så søkte jeg bare

formiddagen.

biten. Jeg burde nok derfor heller blogget da

på ulike universiteter UiO har utvekslingsavta-

jeg studerte i Berkeley. Da var jeg i mye stør-

ler med. Da jeg fikk plassen så hadde jeg glemt

Utover det så var det uvant at mange av

re grad en utvekslingsstudent. Nå er jeg mer

at jeg hadde søkt. Det ble litt sånn: Oi, hm..

studentene ofte kom for sent, i tillegg til at de

en Berlin-student. Jeg vil oppdage alt Berlin

dette passer vel dårlig med tanke på at jeg skal

prata mer under forelesingene. Jeg kan riktig-

har å by på. Og så klart for å lære tysk.

skrive masteroppgaven min”. Samtidig så er jeg

nok ikke si at dette er representativt for alle

veldig glad i å reise, jeg er litt rastløs. Jeg kan jo

forelesingene ved Humboldt, da jeg kun fulgte

Det faglige utbyttet har jo vært noe

heller ikke tysk så da var jo det i grunn en fin

to fag, i tillegg til tyskkurset. En annen ting er at

begrenset siden jeg ikke snakker tysk og

mulighet både når det kommer til å reise og til

de i stedet for å klappe etter endt forelesning,

forelesningene var på tysk. Allikevel så var det

å lære et nytt språk.

banker tre ganger i bordet. Det var i grunn

spennende å bare få delta. Han ene professo-

fint, synes jeg, men at de prater og kommer

ren jeg har hatt, var en litt sånn utradisjonell

for sent, fant jeg uvant og veldig irriterende.

type som kan minne litt om Christian Beck.

Hadde jeg vært foreleser eller holdt fremlegg

Utover det så har jeg hatt utbytte av tyskun-

så hadde jeg blitt rimelig provosert, særlig for-

dervisningen. Jeg snakker jo fortsatt ikke tysk

di vi satt i et klasserom og ikke i et auditorium.

flytende, men grunnlaget begynner å ta form.

Hvordan var studielivet ved Humboldt Universitetet sammenlignet med det du er vant til ved UiO?

Jeg har jo ennå noen måneder igjen og jeg vil

De forskjellene jeg syntes har vært mer

Det faget jeg er mest fornøyd med er tysk-

fremtredende er blant semesterinndelingen.

kurset, det var det som var mest relevant. Jeg

Her starter vintersemesteret i oktober og

trenger jo ikke å ta noen fag, jeg har bare igjen

Jeg har nok mye mer igjen for det personlige

er ferdig i slutten av mars. Deretter har man

å skrive masteroppgaven min. For å være ærlig

utbyttet. Berlin er en kulturby.

nok lære mye på den tiden.

”Jeg fikk en mail, også tenkte jeg: Hvorfor ikke? Jeg har ikke hatt så mange verv utenom studiene mens jeg har studert og jeg vet at det er viktig å vise engasjement utover selve studiene” om UV-studentbloggere før jeg takket ja til å blogge. Det var som så mye annet jeg gjør, ganske tilfeldig. Jeg hadde aldri lest noen av bloggene før jeg takket ja. Jeg fikk en mail, også

Hvilke spesielle opplevelser/ minner vil du trekke frem, som var med å gjøre oppholdet uforglemmelig? Det er så mye. Å oppleve Berlin generelt, er alene forglemmelig. En ting som har vært utelukkende positivt er mentoren min gjennom Orbis. Hun har vært helt super,

tenkte jeg: Hvorfor ikke? Jeg har ikke hatt så I tillegg til dette, så er det å reise på utveks-

mange verv utenom studiene mens jeg har

ling en fantastisk mulighet til å bli kjent med

studert og jeg vet at det er viktig å vise enga-

nye mennesker, norske eller utenlandske.

sjement utover selve studiene. Det er jo noe

Du har vært en engasjert studentblogger under oppholdet ditt, hva handler bloggen din om?

som ser bra ut på CV ‘en. Nå vet jeg ikke om innholdet i bloggen min gjør CV ‘en min noe mer attraktiv, jeg har jo ikke skrevet om noe som har faglig relevans. Jeg ble også litt usikker da jeg leste de andre bloggene, de har jo skrevet om ting som nettopp har faglig relevans.

uten henne hadde ikke Berlin vært det

Den handler for det meste om hvordan jeg

Litt mer intellektuelle og aktuelle temaer. For

samme. Hun er mye mer venninne enn

har opplevd det å bo i Berlin. Jeg har ikke

min egen del har det vært godt å slippe det,

hun er en mentor. Kjempeflaks at hun var

skrevet så mye om selve det å være student

og det er sikkert noen som synes det er godt

en person som jeg fikk så god kjemi med.

eller faglige relaterte temaer. Det har vært

å lese denne typen blogg også. Selv om den

Det er også veldig koselig å få besøk. Når

fint å få lov til å skrive uten å ta hensyn til

kun handler om meg, meg og atter meg.

man er på utveksling i en by som ikke mer

at det skal være akademisk korrekt, drøfting,

enn ca. 2 timer unna får man en del besøk.

kilder etc.

Hele oppholdet har vært kjempefint. Å

Det blogginnlegget jeg likte mest å skrive var det innlegget jeg kalte: ”Innholdet kom helt

reise hjem til Oslo kjennes fremmed ut nå.

Jeg har aldri vært noen ivrig bloggleser. Jeg har

av seg selv”. Jeg var temmelig frustrert da jeg

Stor sannsynlighet for at jeg flytter tilbake

nok kanskje hatt en noe negativ innstilling til

kom hjem etter en lang forelesning og hip

etter jeg har fullført masteren min.

blogging. Det er for meg en litt utvida form

hop- trening. Det var så deilig å bare skrive

for ”sosialpornografi”, om man sammenligner

ut alle frustrasjonene omkring det å lære

Jeg vil utvilsomt anbefalt andre å studere i

det med for eksempel Facebook. Nå skal det

tysk. Jeg er vant til å ta ting fort, men akkurat

utlandet. Det er så viktig å oppleve andre

sies at jeg vet at dette ikke er tilfellet – alle

tysk har ikke gått av seg selv. Jeg er som regel

ting og steder enn Norge. Litt fordi jeg

blogger omhandler jo ikke tenåringsjenters

vant til å gjøre ting jeg er flink til.Ting jeg kan.

tenker at det er med på utvide horisonten,

syn på mote, sminke og tenåringsidoler. Jeg

Egentlig så syntes jeg det var litt deilig å gjøre

man får nye og bredere perspektiver på

burde med andre ord bli flinkere til å lese

noe jeg ikke er flink til. Etter innlegget var jeg

ting, faglig, så vel som personlig. Samtidig så

blogger aktivt.

kjempeglad fordi jeg ikke var frustrert lengre.

er det fint å forbedre andrespråket fra skolen, eller rett og slett lære seg et nytt språk.

Jeg var igjen bare superglad for å få lov Jeg hadde egentlig ikke hatt noen særlige tanker

til å være i Berlin.

36 Tre på tvers

Tre på tvers

Ny regjering, ny skolepolitikk? Tekst & foto Jon Øgaard Schjelderup & Cathrine Andresen Partapouli

Ny regjering, ny skolepolitikk. Eller, stemmer nå eigentleg det? For er det langs høgre-venstre-aksen i politikken at dei verkeleg store skillelinjene i utdanningspolitikken går? Med den nåverande arbeidsdelinga mellom stat og marknad – politikk som har blitt ført av både høgreog venstresida dei siste åra – ser me ein tendens til internasjonalisering av utdanningspolitikken. Aukte krav til rapportering og måling, tilsynsordningar og juridifisering reduserer den enkelte skolen og læraren sitt profesjonelle handlingsrom. Tendensen til redusert fridom synest òg å gjelda elevar og foreldre. Oslo-skolen si innskrenking av retten til elevpermisjon har skapt mykje

Ørjan Landfald bachelorstudiet i pedagogikk

debatt. Enkelte stader må foreldre fylla ut skjema over kor vidt dei har hjelpt til med lekser, og om dei har lese bøker med barnet.

1. Kva trur du Solbergregjeringa sin skolepolitikk

Solbergregjeringen har solgt seg selv inn med et fokus på kvalitetssikring av

vil bringa? Kvar er einheitsskolen på veg?

at skoleresultater i hovedsak skyldes enkle årsaksforhold. På 90-tallet var det

lærere. Dette syns jeg er en veldig politisk tilnærming til utdanning. Nemlig metodene, på 2000-tallet var det innholdet og nå er det altså kvaliteten på lærerne som er årsaken til at ikke alle elever presterer like godt i ”de viktigste fagene” (de som har størst internasjonal prestisje). Jeg tror lærerfokuset fort kan gi lærere en ekstra stressfaktor i sin praksis og at fokuset i verste fall kun ligger på gjennomsnittsresultatene til klassen og ikke på tilpasset opplæring for den enkelte eleven

2. Kunnskapsløftet blei opprinneleg sagt å

Med sentralstyrte kompetansemål og konkrete målinger av disse, tror jeg det blir

skulle styrka sjølvråderetten til den enkelte

til det er at metodene alltid vil være betinget til kompetansemålene og den jevn-

skolen og læraren, gjennom prinsippet om

naivt å snakke om at skoler og lærere har stor metodefrihet i praksis. Grunnen lige testingen av resultater på klassenivå. For at man skal snakke om ubetinget metodefrihet, må individuelt tilpassede undervisningsmetoder være et mål i seg

metodefridom. Har lærarane reell fridom?

selv, ikke som et middel for å oppnå best resultater på klassenivå.

3. I kva grad har skolen rett til å blanda

Familien er på mange måter en institusjon hvor målet er mangfold. Her dyrkes

seg inn i val foreldra tar på vegne av

likhet. Det vil si best mulige resultater i allerede bestemte disipliner. Om det

sine barn?

barns interesser og individualitet. Skolen derimot er en institusjon med mål om at skolen får stadig større makt i barnets oppdragelse gir en samfunnsmessig gevinst på lang sikt, stiller jeg meg noe skeptisk til…

Tre på tvers

Andrine Parken, bachelorstudiet i spesialpedagogikk

Odin Thune lektorprogrammet

Så vidt meg bekjent har ikke Solberg-regjeringen kommet med noen stortingsmel-

Solberg regjeringen satser enda sterkere på måling av lærere og rapportering. Dette vil

dinger ennå, så det vi har å gå ut fra er den politiske plattformen. Her nevnes mange

etter min mening minke tiden en lærer selv vil kunne bruke på å lære sine elever det de

punkter som regjeringen ønsker å få gjennom. Blant annet ønsker de å satse sterkt på

trenger å lære. Vi ser fra Finland, en av verdens fremste land innenfor skole, at frihet og

etter- og videreutdanning av lærere, samt øke kravene for opptak til lærerutdanningen.

tillit til lærere skaper resultater. Hvis man fortsetter å sette lærere «under lupen» vil fort

Personlig mener jeg dette er viktige satsingsområder. I kunnskapssamfunnet er læreren

læreren være mer opptatt av å ikke gjøre noe som er «galt» fremfor å tenke i kreative

med på å legge til rette for barn og unges fremtid. Da er det viktig å sikre best mulig

og nye baner. Lærere skal absolutt være kompetente på sine felter, men hvis man har

grunnlag og forutsetninger for læring og undervisning. Videre ønsker de å satse på tidlig

for mye testing og rapportering tar man bort hele det menneskelige aspektet i skolen.

innsats som «nøkkelen til mestring». Dette er også veldig bra, men her må det kanskje

Dette er barn, små mennesker. En regjering som velger å fjerne skolefruktordningen og

en generell holdningsendring til skal man klare å omsette dette fra honnørord til rea-

kulturtimer på SFO for å spare penger, og så bruker pengene på enda mer oppfølging av

litet. Nylig har det vært en høring om endring av privatskoleloven, hvor høringsfristen

lærere, har etter min mening misforstått poenget med skolen i sin helhet.

faller i mars. Her ønsker regjeringen å åpne for flere frittstående og private skoler. Dette har jo både fordeler og ulemper. På den ene siden gir det rom for de som av ulike grunner ikke faller innenfor den offentlige skolens pedagogiske rammer, samtidig kan det kanskje utgjøre en trussel mot den enhets- og fellesskolen som man så lenge har idealisert.

Da man i LK06 setter kompetanse- og læringsmål for opplæringen gir dette, på

Hva reell frihet er, er veldig åpent. Jeg tror lærere må ta seg friheter i undervisningen.

papiret, frihet til lærerne. Så lenge man når de gitte mål, kan man velge veien selv. Jeg

Som nevnt tidligerere blir det mer rapportering og måling. Dette vil uten tvang trekke

vil likevel ikke påstå at det er snakk om en reell frihet. Selv om læreplanen åpner for

lærere inn i et mønster som er oppmuntret fra staten sin side. Vil ikke si at man blir

metodefrihet er det flere ting som påvirker dette. Det viktigste er kanskje den enkel-

direkte fratatt frihet, men det er heller ikke oppmuntret til det. Lærerene burde ha større

te skoles økonomi. I tillegg vil de nasjonale prøvene og Pisa, om så indirekte, påvirke.

tillit fra Kunnskapsdepartementet, tillit til at de gjør den jobben de er satt til.

Det at man skal gjøre nasjonale og internasjonale målinger stiller forventninger til den enkelte skole, og legger press på lærerne. I mine øyne er dette med på å svekke den såkalte selvråderetten om man ønsker å fremme.

I dag er det slik at det er familien som har det primære oppdragermandatet. Men, i et

Foreldre har et ansvar ovenfor sine barn. Hvis foreldre ikke følger opp sine barn når det

samfunn hvor barndommen i økende grad institusjonaliseres kan det være vanskelig

kommer til skolegang, blir skolegangen mye, mye vanskeligere. Det blir feil å kalle det å

å forene foreldrenes og skolens ansvar. Likevel synes jeg at Oslo-skolen tenderer til

«blande seg inn i valgene» for dette burde ikke være et valg. En forelder/foresatt har et

å strekke strikken litt langt. Jeg tror ikke at skjemautfylling er veien å gå verken for å

ansvar om å følge opp sitt barn sin skolegang, og da er det absolutt lærerens rett å passe

sikre et godt samarbeid med foreldre eller for å sikre oppfølging hjemme.

på at dette skjer.

Systemsvikt Tekst Kenneth Bareksten Foto Colourbox

På kanten

et er grålysning.

biskoper og proster, ikke Regjering eller

menneskerettsdomstolen – EMD – at KRL

Den fortsatt kjølige nat-

Kunnskapsdepartement. Grunnloven endret

brøt mot menneskerettigheter ved at faget

teluften, skaper dugg på

seg også til at verdigrunnlaget skulle baseres

var forkynnende, ga elevene liten mulighet til

innsiden av den ombygde

på både en kristen og en humanistisk arv.

fritak og at andre religioner ikke ble behand-

Ford Transiten. Den var innredet som en

Man kan spørre seg hva slags humanistisk

let på en kvalitativ likeverdig måte. Vi fikk da

campingbil, jeg husker den var blek blå med

arv det refereres til i KRLE? Nå er ikke

en endring til RLE – religion, livssyn og etikk.

okergule gardiner. Det lukter kokt vann. Jeg

sekularisering et nytt fenomen. Allerede for

Dette var et fag 13-åringen her hjemme fant

hører bestefar åpne posen med kokemalt

5000 år siden, under dannelsen av statene

veldig interessant, eller som han sier: ”da

kaffe kjøpt i dagligvareforretningen på

Mesopotamia og Egypt, blandet de nye

kunne jeg både lære om alle verdensreligioner,

Nøtterøy dagen før, bare et steinkast fra

statene politikk og religion. De legitimerte

homofiles og minoriteters livssyn og gresk filosofi

Smiths venners bygningskompleks Brunstad.

seg gjennom nærhet til skaperen, med det

samtidig”. Han er imidlertid veldig skeptisk til

Skjønt i dag går de under navnet Brunstad

resultat at gud ble politisert. Det finnes

K´en som nå er satt fremfor et av yndlingsfa-

Christian Church. Det er ikke lenge til vi

mange skrekkeksempler på samfunn styrt

gene sine, han sier han føler seg ”tankestyrt”.

skal inn igjen; inn til usammenhengende tale

etter denne modellen, men la oss holde oss i

og overdreven retorikk, men likevel også til

Norge. Hva slags regnestykke er blitt brukt til

Det er ikke sikkert at denne vektingen av

et felleskap; en borg til vern mot syndige

å få KRLE til å være religionsnøytral? Hvis vi

kristendom i skolen vil munne ut i et klart

idealer; mot mammon og hasardspill; mot

bruker fysikk og matematikk, vet vi at dette

vannskille fra dagens læreplan, men likevel be-

frisørers kvasse sakser og korte skjørteleng-

bryter med balanse og prosent; 55% på en

tyr denne overvekten av prosentene noe. De

der. Vi fordrev tiden frem til åpning med å

side, gir 45 på den andre. Dette er elemen-

legger føringer og sender signaler som muli-

lese vers. Jeg fikk penger for hver linje jeg

tært. At KRF ønsket denne vektingen inn i ut-

gens vil føles krenkende på de som befinner

leste. Fantastisk husker jeg at jeg tenkte, selv

danningssektoren er åpenbar, de ønsker sine

seg på den andre siden av prosentskalaen.

om det sikkert kan stilles spørsmål ved både

verdier satt i system, men var handlingen en

Hvis en for et øyeblikk skal dekonstruere det

intensjon og etikk ved bestefars handlinger

symbolsk seier forhandlet frem i et av mø-

hele å spørre: hvordan har de egentlig tenkt?

i dag. Han tenkte nok sikkert, at i kampen

terommene på Sundvollen hotell i dagene

Finnes det rasjonelle, moralske og logiske hol-

med å vende de vantro mot skriften, er alt

etter valget, eller ligger det noe annet bak?

depunkter for at dette skal kunne holde vann?

lov; at målet helliger midlet, på en måte. Det

For ikke å kaste bensin på det største bålet

Nei, dette lekker som en sil. Løsningen er såre

skal dog sies, at selv om dette var uskyldige

av konspirasjonsteorier, velger jeg derfor å

enkel, faktisk så grunnleggende at femåringene

handlinger uten skadelidende, jeg tror i hvert

helle mot symbolhandlingen. KRF ønsket

lærer den i barnehagen: alle mennesker er like

fall ikke at jeg har tatt nevneverdig skade

selvsagt å gi sitt avtrykk i regjeringsprotokol-

mye verdt uavhengig av livssyn, legning, rase

av det, så er det likevel mange som har fått

len, men burde ikke den smålige stoltheten

eller funksjonshemming. Systemsvikt? Man kan

betydelige arr etter lignende tankekontroll

vike plass for de skolepliktiges krav om å bli

jo begynne med å slå opp ordet svikt

og allmaktsprinsipper.

møtt med kjønnsnøytralitet, legningsnøytra-

i ordboka.

litet og religionsnøytralitet? Dette gir meg En helt annen ting er når slike fremgangs-

minner om barndommens drittunger som

måter blir forsøkt dratt inn på systemnivå,

fikk trumfet gjennom noe fordi de kunne,

altså som del av et undervisningsopplegg

ikke fordi de trengte.

fastsatt av en regjering. Jeg snakker selvsagt om innføring av KRLE – kristendom, religion,

Det er imidlertid usikkert hva dette vil si

livssyn og etikk – i undervisningen. Det

for undervisningen i skolen, hvordan skal

umiddelbare spørsmålet må i dette tilfellet

dette bli lagt opp i praksis? Spesielt når en

være: hva skjedde med religionsnøytraliteten

vet etterspillet etter implementeringen av

- Norge er et sekulært samfunn, er det ikke?

KRL-fagene – kristendom, religion og livssyn

Så vidt meg bekjent skilte stat og kirke lag

– i 1997. Da tok det nøyaktig ett år før den

i 2012. Grunnloven ble endret fra å fastslå

første saken om brudd på menneskerettig-

den evangelisk-lutherske som statsreligi-

hetene ble overlevert domstolene. I 2001

on, til å anerkjenne den norske kirke som

ble dette avvist av høyesterett, men etter

Norges Folkekirke; altså en kirke styrt av

en lang runde konkluderte den Europeiske

Løsningen er såre enkel, faktisk så grunnleggende at femåringene lærer den i barnehagen: alle mennesker er like mye verdt uavhengig av livssyn, legning, rase eller funksjonshemming

Oles frie minutt

Eplet faller ikke langt fra stammen Tekst Ole jørgen Hansson

Illustrasjon Ksenia Nazaryeva

Ja ja, nå blir du ikke anner ledes enn resten av familien allikevel, fikk jeg nylig høre av ei venninne av broren min jeg aldri tidligere har snakket med. Som respons på et utsagn om at jeg nå skal utdanne meg til lærer. Vi gikk videre til å snakke om betydningen av det å gå i Steinerbarnehage når man i resten av samfunnet blir vurder t etter andre prestasjonsgrener enn evnen til å animere kongler

Oles frie minutt

Jeg foreslo at barn som gikk i Steinerbarnehager kanskje ble lykkeligere mennesker siden, og at prestasjonsmenneskene de vanlige skolene søkte å produsere kanskje hadde store hull på innsiden av sine perfekte fasader men angret siden. Hva slags gr unnlag hadde jeg for å mene noe om det liksom? Jeg hadde jo selv aldri gått i noe Steinerbarnehage, selv om jeg var god på å animere kongler eller vær t noe prestasjonsmenneske for den saks skyld selv om jeg hadde kjent meg tom innvendig når trangen til å gjøre alle til lags drev meg … Jeg vil så gjerne frigjøre meg fra egen historie i min for ståelse av verden men ender gang på gang opp med å for telle om meg selv. Som var min analytiske hjerne kun et redskap for uttr ykkelsen av mitt hjer tes smer te

Pedagogisk profil 20 år

PEDAGOGISK PROFIL – 20 ÅR I PEDAGOGIKKENS TJENESTE Tekst Cathrine A. Partapuoli

Pedagogisk Profil fyller 20 år! I 2004 hadde Pedagogisk Profil 10-år sjubileum. I dette nummeret finner vi et inter vju av den før ste redaktøren i Pedagogisk Profil, Erik Sørhaug. Inter vjuet er gjor t av Susanne Skjørberg. Hun spør blant annet om tanken bak opprettelsen av Pedagogisk Profil. Sørhaug trekker fram flere forhold, blant annet en søken etter pedagogisk identitet og muligheten til å gjøre ting som ikke var pensumrelater t, men som samtidig var innenfor miljøet. «Vi ville br yte ned grensene innenfor faget, og ikke minst br yte ned grensene til autoritetene på fakultetet» sier Sørhaug. Det var med disse visjonene det hele star tet. I løpet av tjue år har det vær t mange redaksjoner og mange redaktører. Magasinet har derfor sett veldig for skjellig ut til ulike tider. Den siste store forandringen magasinet gjennomgikk, skjedde i 2010. Da fikk magasinet logoen, formatet og utseendet vi kjenner i dag. At Pedagogisk profil har overlevd endringer og kommet ut hver t eneste år siden 1994, er resultat av et imponerende stykke arbeide utfør t av mange frivillige studenter. Det er ingen selvfølge at bladet gang på gang finner sin vei til hyllene på Helga Engs hus. I anledning 20-år sjubileet, har vi fått noen tidligere redaktører til å skrive noen ord om magasinet og sin tid i redaksjonen.

44 Pedagogisk profil 20 år Kjetil Hogstad – skriver om sin tid i Pedagogisk Profil

Nashira Christensen – et ørlite tilbakeblikk på tiden som redaksjonsmedlem, i anledning Pp´s 20års-jubileum

Pedagogisk profil var det nærmes-

Det er snart 4 år siden,

te vi kom publisering av tekster

og jeg husker det som

helt på ordentlig, sånn som ekte

om det skulle vært i går,

forskere gjorde. Vi var studenter

at jeg ønsket meg vervet

med sterke meninger om faget

som redaktør for husets

vårt, sultne på å lære mer, og

studenttidsskrift. Som

spent på yrket som ventet oss.

fersk masterstudent var

Pedagogisk profil var en håndfast

jeg ute etter å skaffe meg

måte å utfordre oss sjøl på. Vi

dokumenterte evner til å

skreiv om det vi var interessert

håndtere mange arbeids-

i, bestemte sjøl om det var godt

oppgaver parallelt – en

nok, sendte det til trykk og fikk

evne som mange arbeids-

tilbake et tidsskrift vi kunne holde

plasser setter høyt på øn-

i hånda og vise og fortelle til alle

skelisten. Og sånn ble det.

som orka å høre på.

Bortsett fra at i stedet for å få tilfredsstillelsen av å få

Redaksjonen vår møttes for første gang høsten 2009, og bestemte oss for å

den dokumenterte evnen til å sjonglere familie, masteravhandling,

vise bredden i utdanninga, og vise hvilke muligheter man har etter studiene.

seminarlederjobb, studentverv og e-læringsoppdrag på normert tid,

Vi oppsøkte pedagoger i arbeidslivet, vi utforsket pedagogisk fronesis, vi

oppdaget jeg et sterkere ønske om å gå mer i dybden. Det første

skreiv om rotter, vi gikk på kino med forskere, vi anmeldte filmer og tolket

som ryker er jo ofte planen; i alle fall hvis man setter verdier som

franske sanger, vi diskuterte mindfulness i barnehagen, og vi intervjuet

tilstedeværelse, åpenhet og en sensitiv væren-i-verden i førersetet,

verdenskjente forskere.

noe som etter mitt skjønn er et godt verdigrunnlag for bratte og gjennomgripende læringskurver. Det er arven jeg tar med meg fra

Pedagogisk profil var en sjanse til å bli kjent med yrker, begreper, problem-

tiden i redaksjonen og de flotte menneskene jeg har møtt

stillinger og mennesker vi ellers ikke ville møtt. Vi lærte hva pedagogen kan

gjennom den rollen.

engasjere seg i og brukes til, og fikk muligheten til å skrive om det som betydde noe for oss. Pedagogisk profil var en arena der vi kunne engasjere, interessere, og, når vi var riktig heldige, provosere.

Pedagogisk profil 20 år

Kenneth Bareksten – Det året det var så bratt, da var det spiseplikt på briskebytrikken

Vibeke Lindahl Kronstad – et kort redaktørintermesso

Som blodfersk student i

Jeg var den

tjue-elleve, peilet jeg meg

yngste og minst

kjapt inn på Pedagogisk profils

erfarne i redak-

anonyme kontordør. Leverte

sjonen. Likevel

en artikkel under dørsprekken

hadde noen

allerede første semester. Etter

valgt å gi meg

dette var jeg fast medlem i

det ansvaret og

redaksjonen. Husker jeg var

den tilliten da

spent som en unge kvelden

jeg ble spurt

før julekvelden da den første

om å være

artikkelen skulle leses på tryk-

redaktør. Først

ket papir. Glansede lekre sider,

svarte jeg nei.

lukten av trykksverte, skrevet

Så svarte jeg ja.

av... Alas! Den forførende

Og jeg syntes

byline, hvor har du vært

nok det var

hele mitt liv? Da jeg overtok

skrekkblandet

vervet som redaktør, strammet følelsen av seriøsitet seg om meg som

fryd å skulle redaktøre tidsskriftet. Gudskjelov var jeg ikke

konfirmasjonens første slipsknute. Kunne jeg få til dette? Selvsagt! Med

alene. Å være redaktør i en redaksjon satt sammen av am-

ivrige redaksjonsmedlemmer som støtte, flat dialektisk struktur, erobret

bisiøse, engasjerte og viljesterke mennesker viste seg å ikke

vi verden. Ihvertfall føltes det slik. Det er spesielt interessant å få innpass

være noe problem. Bare moro. Bare skikkelig dødsmoro.

i diskurser og forskningsarenaer i kraft av å være en redaksjon med en agenda. Vi ønsket å vite sammenhenger og bakgrunn, hvorfor er det slik?

Det aller beste ved vervet var tilfredstillelsen av ferdig

Vel så viktig for meg, er det relasjonelle innad i en redaksjon. En knytter

resultat i hylla - å se redaksjonens og andre bidragsyteres

sosiale bånd, kanskje de til og med viser seg å være livets slepetau. Jeg

artikler på trykk. En redaktørs tillatelser. Svart på hvitt. Det

tenker litt på sangen Bestevenner av Jokke. Hvor beskrivende er den

at medstudenter, vitenskapelig og administrativt ansatte,

ikke for det nære intime, det være seg i en redaksjon eller på andre av

pedagoger, lærerutdannere og andre interesserte skulle

livets ulike arenaer?

nyte kaffen sin sammen med artiklene vi hadde publisert det var moro det.

Og vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to

Med det sagt, må en stor takk rettes til dere lesere. Takk

og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata

for at dere bidrar aktivt til å gjøre Pedagogisk Profil til det

og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata

det er, og nettopp av den grunn kan redaksjonen fortsette

hele verden, vi to mot hele verden

å informere, diskutere, begeistre og forarge, i evig tid. I

Fra Prisen for popen (2002)

hvertfall i 20 år til. I hvertfall. Men min tid som redaktør ble nokså kort. Noen ganger må man bare la ballen rulle videre – eller skifte stol om man vil. Jeg hadde nå greid å klore meg fast i Pedagogisk Profil, så så lett skulle det ikke være å gi helt slipp. Fra tid til annen tikker det inn en artikkel med min signatur på, og jeg kan ikke love at sist gang var siste gang heller. Hvis redaktøren tillater det, selvfølgelig.

MINNEORD ANTON HOËM 1931 - 2014 Anton Hoëm ble vår mest framtredende ekspert på samiske skoleforhold. Sammen med vennen Frank Darnell skrev han boka: «Taken to Extreme – Education in the Far North (1996)». Finnmarkingen Anton med sitt eksotiske (samiske) utseende og lange svarte flagrende hår ble damenes helt og rollemodell for oss 68-ere som skulle skrive sosiologiske avhendlinger i pedagogikk. Boka «Sosialisering» fra 1978 påvirket pedagogikkfaget, så markant, at sporene er der 35 år etter. Antall master- og dr-avhandlinger, disse årene med utgangspunkt i hans sosialiseringsteori, - enten med temaer fra skole, arbeidsliv, flerkulturelle temaer, eller mediene, er overveldende. Hadde han publisert mer på engelsk ville han trolig ha vært en internasjonal klassiker i selskap med kapasiteter som Basil Bernstein og Pierre Bourdieu. Hans faglige produksjon fortsatte etter at han ble professor emeritus. Boka: «Fra noaidens verden til forskerens – Misjon, kunnskap og modernisering i sameland 1715-2007 (2007)» er en framstilling på 531 sider om utvikling av skolen i kommunen han vokste opp i, Nesseby. I 2010 kom oppfølgeren av sosialiseringsboka fra 1978 «Sosialisering-Kunnskap-Identitet». Med sin karismatiske, men stillferdige framferd, grep han oss øyeblikkelig. Han forutsatte frihet og selvstendighet både hos veileder og student. Dette løftet oss. I teksten han hadde lest var det bare noe få kryss med en nærmest uleselig knudrete skrift, det korte spørsmålet: «Hva mener du her?». Siste veiledning var alltid kort: «Nå har du en avhandling». Vi vil savne vår gode venn og faglige mentor. Men hans faglige påvirkning og pregningen av oss, vil vare ved. Fred over Anton Hoëms minne. Christian W. Beck, Thor Ola Engen, Svein Østerud, Kamil Øzerk

Neste utgaves tema:

Globalisering og utdanning Kan høyere utdanning og forskning være en kilde til en alternativ globalisering med sikte på kulturelt mangfold, være et verktøy mot sosial ulikhet, fordre politisk dialog og ta tak i utfordringene i den globale virkeligheten?

uv.uio.no/pfi uv.uio.no/iped

Ta en

ved Norges største institutt for pedagogisk forskning Institutt for pedagogikk tilbyr masterprogramer med stor faglig bredde Pedagogikk Master i pedagogikk har tre studieretninger som vektlegger ulike områder innenfor det pedagogiske fagfeltet: •

Pedagogisk-psykologisk rådgivning

•

Kunnskap, utdanning og læring

•

Allmenn studieretning

•

Kommunikasjon, design og læring

PPR og KUL fokuserer på fagets relasjon til relevante praksisfelt innen pedagogisk psykologi, læring i arbeidslivet og utviklingsarbeid innen utdanningssektoren. Begge studiene tilbyr praksisperiode. Allmenn studieretning gir gode muligheter for fordypning gjennom selvvalgt faglig fokus og eget forskningsarbeid.

Higher Education

Comparative

Master i Higher Education fokuserer på endringsprosesser i høyere utdannings funksjon, organisering og politiske styring. Higher Education tilbyr et internasjonalt undervisningsog studiemiljø.

International Education

and

Er en mastergrad som tar for seg temaene utdanning, utvikling, utdanningspolitikk og planlegging med fokus på kvalitet, likhet og relevans for den videre samfunnsutviklingen. Det er en internasjonal master med mulighet for feltarbeid i utlandet.