Pedagogiskprofil Nr.3 2014 by Shane Colvin

NR.3 / 2014 / 21.ÅRGANG

14 24

28 30

innhold 06

Varmen innenfor – en formiddag på Oslo Montessoriskole

Kommentar fra Edvard Befring: Maria Montessoris to mirakler

Beck gjør opp status

Drømmen om anerkjennelse

Min master: Narsissisme i generasjon Y

Seksualitet på agendaen – seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Seminar: Autisme og pedagogikk

7th EARLI SIG 14 Learning and Professional Development Conference

På tur over Nordsjøen – forskergruppa Samfunnsrettet pedagogikk på studietur

Tre på tvers

Quiz

Dikt

leder Møt meg under forvandlingen

annet mener han at pedagogene blander seg for mye

der trær blir født av meg!

opp i barnas forvandling.

Jeg leser åpningen på Gunvor Hofmos dikt (s.38)

Pedagogisk profil har besøkt Oslo Montessoriskole.

flere ganger, helt til setningen står som en dirrende pil

Besøket ga oss inntrykk av et lærerkollegium som er

i pannen. Den fortjener sitt utropstegn. Hva er det som

dypt engasjert i å møte sine elever og gi grobunn for for-

er så merkverdig med disse ordene?

vandling. Professor emeritus Edvard Befring har biddratt med en kommentar om det han kaller Maria Montessoris

Kanskje er det Hofmos typiske tvetydighet: Ønsket

to mirakler.

om menneskelig nærhet – «møt meg» – stilt sammen med det nærmest selvoppløsende, men ekstatiske

Torbjørn Haugen, masterstudent i pedagogikk og nytt

«trær blir født av meg!». Her finnes dragning både mot

redaksjonsmedlem, skriver om ungdommers drøm om

anerkjennelsen i møter mellom mennesker, og mot

anerkjennelse. Her kobles behovet for anerkjennelse til

oppløsningen av det menneskelige i naturen. Eller er

behovet for å akseptere, uttrykke og mestre følelser. Gis

det menneskelig vekst det tales om? For hva består

det rom for utluftning av «den første sorg» (for å sette

«forvandlingen» i?

enda noen ord fra Hofmo inn i ny kontekst),

Ok, la oss la dikt være dikt. Dette bladet har også mye

eller pakkes den

annet å by på. For som tjenere på det pedagogiske

inn i velmenende

felt er også vi opptatt av møter under forvandlingen.

beskyttelse?

Da sikter jeg til forvandlingen som skjer i overgangen fra barndom til myndighet og personlig fasthet. Selve

Og mye annet…

forvandlingen, vil vel vi pedagoger si. Spørsmålene

God lesning!

vi stiller er blant annet hva forvandlingen består i, hva den bør ende opp i, hvordan vi kan støtte den unge når det står på, og hvordan vi selv kan bidra til at forvandlingen kommer til å skje. I dette nummeret av Pedagogisk profil vil du blant annet kunne lese en samtale med Christian Beck, som nå er pensjonert fra stillingen som førsteamanuen-

Jon Øgaard Schjelderup

sis ved IPED. Han gjør opp status etter flere tiår ved

redaktør

instituttet, og er som vanlig en frittalende mann. Blant

profil-red@iped.uio.no

redaksjonen

Cathrine Andresen Partapuoli journalist

Stein Malmo journalist

Torbjørn Haugen journalist

Marte Elise Woll økonomiansvarlig

Nytt medlem...

Nr. 3 / 2014 / 21. årgang Et studenttidsskrift fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo Tlf: 909 83 811 (redaktør) E-post: profil-red@iped.uio.no Kontor/besøksadresse: 1.etg i Helga Engs Hus

Redaksjonelle medarbeidere søkes til Pedagogisk profil! Vi har ledige verv som ansvarlig for abonnement og ansvarlig for sosiale medier, i tillegg til redaksjonelt og

(innerst i kantina)

journalistisk arbeid.

Grafisk design: Shane Colvin

Har du lyst til å sette ditt særpreg på vårt tids-

Forsidefoto: Jack Hills (neioo.com)

skrift? Ta kontakt med oss på kontoret eller send

Trykkeri: Interfacemedia

oss en e-post!

Pedagogisk profil er utgitt med støtte fra: Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO) www.uv.uio.no

profil-red@iped.uio.no

VARMEN INNENFOR En formiddag på Oslo Montessoriskole REPORTASJE: JON ØGAARD SCHJELDERUP OG CATHRINE ANDRESEN PARTAPUOLI

FOTO: JON ØGAARD SCHJELDERUP

Oslo Montessoriskole ligger langt vest i byen, i de store villaers rike, med naturtomter, epletrær og doble garasjer. Vi har aldri gått av t-banen her før. I grått ruskevær følger vi den lille klyngen med skoleelever opp bakken og antar at det er riktig skole vi er på vei til. I porten står det en lærer og ønsker oss velkommen – men det er ikke oss hun venter på. Hver dag står en lærer i porten og tar barna i hånda når de kommer. Ritualet er som et gjenskinn av den gamle skolehøytidelighet, men kanskje enda mer en anerkjennelse av hver enkelt elev – elever som skiller lag med sine foreldre for å i noen timer ta del i det konsentrerte samarbeidet som skole er.

– Vi skal faktisk ha diktat nå, dere skjønner, barna synes det er så stas å gjøre sånt som de gjør på den vanlige skolen. 13 montessoriungdomsskoler i tillegg til mange montessoribarnehager i Norge (tall fra Norsk Montessoriforbund). Oslo Montessoriskole er landets størte, med drøyt 200 elever. DIKTAT. – Søren, dere ville sikkert se noe skikkelig Montessori-opplegg, dere, sier en av lærerne. Varmen innenfor er behagelig, og vi står og drypper regnvann på linoleumen hos gruppe B eller C eller noe sånt. Det er fjerde- til sjetteklassinger som holder til her. Elevene er i ferd med å finne seg plasser i det innholdsrike arbeidsrommet, og noen er allerede i gang med aktiviteter, selv om skoledagen enda ikke har startet. – Vi skal faktisk ha diktat nå, dere skjønner, barna synes det er så stas å gjøre sånt som de gjør på den vanlige skolen. Diktat og diktat, da! Vi minnes langt mer diktatoriske diktattimer enn dette. En gruppe barn er samlet rundt et bord like opp under tavla. Læreren skriver litt og forteller, elevene responderer og skriver litt. OM MONTESSORISKOLEN. Montessoripedagogikken

– Av og til er jeg usikker på hvordan et ord staves, så

er arven etter Maria Montessori, som levde fra 1870 til 1952

da må jeg skrive det for å se hvordan det skal være. Er det

(les Edvard Befrings personlige kommentar til Montessori

noen som vet hvorfor vi alltid klarer å treffe nesa med peke-

og hennes pedagogikk på side 10 i dette nummeret, red.

fingeren, selv om vi har øya igjen? Et dusin pekefingre og et

anm.). Den italienske ingeniøren, legen, kvinnesakskvinnen og

dusin neser engasjeres i undervisningen.

fredsaktivisten startet først med spesialundervisning av barn med psykisk utviklingshemming, men utviklet metodene sine

– Det er jo lett, fordi vi har hatt nesa der i ni år, vel! – Et godt svar. Men dere, det er noe som heter kinetisk

til å gjelde også andre barn. Metodene innebar blant annet

hukommelse. Det er mange ting vi klarer å gjøre uten å

en rekke standardiserte verktøy som skal hjelpe barna med

måtte tenke oss om. Nesten som med stavingen. Eller når

å forstå abstrakte begreper. I tillegg er montessoriskolene

jeg kjører bil til skolen. Jeg må ikke tenke meg om for hver

kjent for aldersblannede grupper, fleksibelt gruppearbeid og

gang jeg bremser og svinger og girer.

mye tid til selvstendig arbeid uten avbrytelser i form av felles

– Jamen du har jo automatgir!

undervisningsopplegg. Montessori så barnas utvikling som

– Ja, sant det!

oppdelt i faser. Alle barn har perioder der de er ekstra sensitive og mottakelige for visse typer erfaringer og lære-stoff.

SELVSTENDIG ARBEID. De andre elevene i gruppa –

Dette forsøker montessoriskolen å ta konsekvensene av og

det er bare halvparten som har diktat – er mer eller mindre

utnytte. Det finnes egen lærerutdanning for montessoriskole-

på selvstyr, fordi den andre læreren ble syk. Det ser ikke ut

lærere. Det finnes over 61 godkjente montessoribarneskoler,

til å representere noen utfordring. To gutter sitter med en

8 voksne var ivrige til å forklare. Her får vi bare et nikk i

Her er det røde eplet ikke smisk på lærerens kateter, men et uttrykk for at tillit og gjensidig respekt er veien å gå.

det vi kommer inn. Det beror ikke på fientlighet. Det er mer som om alt fokus er rettet inn mot barna og det å understøtte den vante arbeidsroen. Kanskje er de ekstra nøye med dette nå som to fremmedelementer har entret klasserommet. Vi finner oss to små barnestoler inne ved veggen og kvier oss for å bruke kameraet – det bråker jo så fælt! ER DET UNDERKUENDE STILLHET? Det virker ikke slik. Vårt inntrykk er at dette er stillet som kom-

laptop i en krok og skriver på en tekst om noe som tydelig-

mer i følge med faktisk konsentrasjon. Javisst, her er

vis interesserer. Den ene gutten snur seg og kaller på vår

det helt klart regler, men de er liksom understøttende

oppmerksomhet.

heller en underkuende. På ei magnettavle henger det

– Uskyld, hvordan staver man unværset? Med æ eller e? – Med e! lyder svaret, og guttene vender tilbake til doku-

to små skilt, et gutteskilt og et jenteskilt. Når noen går på do, tar de med seg et av skiltene så alle kan se at nå er det opptatt på do – det er bare å vente litt, så blir

mentet sitt. To jenter lager et slags diagram. De har rutepapir

det ledig. System, orden og rutiner. Det er bevisst for

og spisse fargeblyanter, de peker og snakker dempet til

få eksemplarer av de ulike materiellene i hvert klasse-

hverandre om desimaltall. Man skal ikke forstyrre de andre i

rom, da det er helt naturlig også i andre sammenhen-

deres arbeid. Eller avslapning. Her er også ro og rom for de

ger at man å vente på tur og samarbeide. På et bord

to guttene som ligger henslengt i bokhjørnet med hver sin

i et av hjørnene står en stor kurv med røde epler. Blir

leseløve. En gruppe sitter ved et bord og jobber. Noen med

barna sultne eller trenger en pause, kan de gå dit og

en bok oppslått foran seg, andre med laptop og headset.

spise et eple. Det står bare to krakker ved eplebordet.

To gutter ligger som ormer på gulvet foran et rutete brett, ett

Disse er alltid besatt, men rulleringen foregår uten et

av de mange læringsmateriellene Montessoriskolen er så

kny og tilsynelatende uten noen fast rekkefølge. Tillit,

kjent for. Selvfølgelig småprates det litt, men konsentrasjonen

er det ikke det dette er? Tillit til at barna ikke misbruker

brytes ikke. Vanligvis deles ikke skoledagen opp i mange un-

friheten, og tillit til at reglene som gjelder for felles-

dervisningstimer. Tanken er å gi barna mulighet til å fordype

skapet er til alles beste. «Barnet skal respekteres og

seg i arbeidene sine i over tid.

lære seg og respektere sin omverden», skriver skolen

– Det er så rolig, barna jobber så konsentrert, hvisker vi til hjelpelæreren som er innom. – Jada! Dét har hun fått høre før.

på sine nettsider. Her er det røde eplet ikke smisk på lærerens kateter, men et uttrykk for at tillit og gjensidig respekt er veien å gå.

KONSENTRASJON, RESPEKT OG TILLIT. Når vi trer

SMÅ FRØ, STORE TEMAER. Når montessori-

inn i den store skolestua til de minste barna, blir vi øyeblik-

skolen jobber med de små barna, fokuserers det på

kelig slått av hvor stille det er. Hos de eldre barna var det

evnen til å være i dyp konsentrasjon, kan rektor Ellen

også rolig, men ikke så stille som her. Konsentrasjonen og

Jacoby Steina fortelle oss etterpå. Barna må lære seg

arbeidsroen er bare akkompagnert av den svake surklingen

å være til stede, holde fokus og fullføre et arbeid når

fra et akvarium med to gullfisker i. En av jentene har stoppet

det er påbegynt. Hun sier at dette legger grunnlaget

opp foran glassflaten og følger fiskene med øynene. Det er

for arbeid senere i skoleløpet. Det kan være fristende

to lærere til stede, men bare cirka et dusin elever. Halvparten

å trekke en parallell til den klassiske pedagogikkens

av dem sitter ved et bord og lager «little bookmarks», resten

disiplinering, som for eksempel hos Kant handler

holder på med diverse andre aktiviteter. Det blir hvisket eller

om å overvinne barnets dyriske villskap gjennom å

snakket med veldig dempet stemme. Da vi var inne hos de

underlegge det fornuftige regler og lover. Vi forstår

eldre barna, tok både barn og voksne kontakt med oss. De

likevel at her er det ingen-ting som skal undertrykkes

9 eller overvinnes. Rektor sier at montessoripedagogikken har tro på barnets iboende krefter. Man stoler på at disse gjør jobben. Det gjelder bare å hjelpe barna i gang og på riktig spor. Senere i skoleløpet, forteller hun, dreies fokus over fra dyp konsentrasjon til det å gi hverandre følelsen av å ha verdi – av å være viktige. – Vi sår små frø, sier rektor. Der den vanlige skolen ofte starter med de nære og enkle tingene, som familien og nærmiljøet, har montessoriskolen tro på å introdusere de minste barna for store og undringsskapende perspektiver, som for eksempel universet og historien. De store perspektivene gir og får næring til vekst videre i skolegangen. De store perspektivene og helhetstenkningen går igjen: «Filosofien er at alt liv er en pulserende enhet», skriver skolen på nettsidene. «Den globale tenkningen går på respekten og omsorgen for alt liv i og rundt oss, alt liv er i interrelasjon og interaksjon.» Respekt og omsorg for livet praktiseres konkret for eksempel ved at ungdomsskoleelevene har ansvar for stellet av skolens høner. Da skolen skulle holde stengt i sommerferien, ble samtilge fjærkre med en av elevene på hytta, kan rektor fortelle. Privatskole. Hva med fokus på resultater? Rektor forteller at skolen er fornøyd når elevene presterer det de forventet, hverken bedre eller dårligere. Det viktige er lærernes evne til å observere elevenes utvikling og til en hver tid se hvor de befinner seg i så henseende. Montessoriskolen driver som andre friskoler, med 85% finansiering fra statens side, supplert med skolepenger. Hva har det å si at skolen er privat? Er det en eliteskole? Oslo Montessoriskoles geografiske plassering har allerede blitt nevnt. Og la oss legge til litt sleivete statistikk: I løpet av et kort besøk talte Pedagogisk profils utsendinger veldig få minoritetsbarn (så vidt vi kunne se), men hele én prins. Når dette er sagt, virker skolen lite elitepreget. Det som slår oss er først og fremst entusiasmen på vegne av barna og pedagogikken. Fra et politisk ståsted kan man mene forskjellig om privatskoler. Og fra et pedagogisk ståsted kan man inngående diskutere Montessoris metoder og oppdragelsesfilosofi. Når vi går ut i den grå høsten igjen, er det uansett dette som står klarest for oss: Her er det i alle fall vilje til å skape god skole, engasjement for faginnholdet og engasjement for hverandre. Dette er folk som er stolte av skolen sin.

Kommentar fra Edvard Befring:

Maria Montessoris to mirakler

Maria Montessori 1913

Maria Montessori (1870-1952) var en

bli hennes støtte og medhjelper resten

djerv og nyskapende kvinne som satte

av livet.

djupe spor etter seg. Hun kjempet for å styrke kvinnenes stilling, og gjorde

Ved en kvinnekongress i Berlin i 1906,

en pionerinnsats for å forbedre barns

markerte Montessori seg første gang

læringsvilkår. Sent i livet ble hun dess-

internasjonalt med et oppsiktsvek-

uten en fredsaktivist av format. Da hun

kende foredrag, der hun fortalte om

i Genève (1932) holdt en markant tale

de italienske arbeiderkvinnenes liv

om oppfostring for fred, begynte et stort

med slit og nedverdigelse. Samtidig

internasjonalt fredsengasjement. Sentralt

påpekte hun at kvinner har forutset-

i hennes budskap var at barndommens

ninger for å innta en likeverdig stilling

læring måtte reformeres med nye hold-

med menn på alle samfunnsområder.

ninger og samarbeidskompetanse. På

Kjønnsdiskrimineringen var uttrykk for

den måten kunne nye kriger forhindres.

maktovergrep og uverdige dogmer

Hun ble nominert til Nobels fredspris i

skapt av menn. Hennes kamp for like-

1949, 1950 og 1951.

stilling ble et livsvarig prosjekt. Men det var som pedagog og spesialpedagog

Som ung kvinne fikk hun erfare både

hun fikk et uutslettelig navn.

diskriminering og motstand. Hennes far forsøkte å hindre at hun tok akademisk

Det første mirakelet

utdanning, men med støtte av sin mor

Som nyutdannet tilsynslege ved

kom hun først til å bli ingeniør og fullførte

anstalter for sinnslidende, oppdaget

deretter legeeksamen, som den første

hun at dette også var tilholdssted for

kvinne i Italia (1896). Når hun til tross

utviklingshemmede barn. De groteske

for motstand endelig fikk studieplass,

forholdene opprørte henne så sterkt at

var det takket være pave Leon (som

hun bestemte seg for å frigjøre barna

hun hadde henvendt seg til), og paven

fra dette uverdige livet. Hun mobiliserte

uttalte at legeyrket egnet seg utmerket

derfor sine krefter for å gi barna aktivi-

for kvinner.

tets- og utviklingsmuligheter. Etter en tid oppdaget hun at barna hadde uforløste

Men studietiden var en påkjenning. Hun

evner til å lære. Barna som bar stem-

ble hånet og trakassert av sine mannlige

plet åndssvake og ikke-læringsdyktige,

medstudenter. De sørget for at det ikke

viste seg å mestre ferdigheter som å

var arbeidsplass til henne i obduksjons-

skrive, lese og regne. For å få offentlig

salen og laboratoriet, noe som medførte

dokumentasjon for fremgangen, førte

at hun måtte utføre disseksjoner og

hun en gruppe 8-åringer frem til statsek-

eksperimenter alene på kveldstid. Men

samen i lesing og skrivning. Resultatet

da hun oppnådde de beste karakterene

var så imponerende at det har blitt kalt

i sin klasse, ble hun etter hvert aksep-

Montessoris første mirakel.

tert. Hun lot seg heller ikke stoppe av at

Hvordan kunne hun klare dette? Selv

hun i 1901 ble ugift mor til et guttebarn

pekte hun på inspirasjonen fra den

(med far som var legekollega). Gutten,

spesialpedagogiske pioneren Eduard

Mario, ble plassert hos en familie på

Seguin (1812-80). Hans bøker hadde

landet, men i 1913 (etter morens død),

satt henne på et riktig spor ved å fram-

hentet hun ham tilbake. Mario kom til å

heve kvaliteter ved læringsmiljøet, samt

Resultatet var så imponerende at det har blitt kalt Montessoris første mirakel.

betydningen av å mobilisere barnas sanser og evner til utfoldelse. Med praktisk innsikt og gode hjelpere var hun også i stand til å utforme sanse- og tankestimulerende læringsutstyr. Etter flere foredrag om opplæring av ”åndssvake”, både for lærere og skoleledere, ble hun ansatt som leder av en ny spesialskole. Det var uttrykk for både tillit og beundring. Selv stilte hun spørsmålet om hvorfor sunne og normale barn gjør så små framskritt i skolen, og hvorfor glemselen tar det meste av det skolebarna lærer.

DET ANDRE MIRAKELET I 1904 ble Montessori dosent, men da hun i 1907 fikk muligheter for å videreutvikle sin pedagogikk med vanlige barn, bestemte det hennes vei videre. I et fattigkvarter av Roma ble Barnas hus (Casa dei Bambini) etablert, og med Montessori som leder skjedde det en forvandling både av barna, familiene og nærmiljøet. Erfaringene hadde vist henne at barn har store evner både til læring og selvlæring – evner som skolen hittil hadde oversett. Disse kreftene måtte forløses, og her var læreren (som hun kalte ”lederen”) en viktig støttespiller.

pedagogikkens metode, som ble

rådende skoledogmer, som legitimerte

oversatt til over 20 språk. Denne viktige

uengasjert terping av abstrakte og unyt-

En læringsnøkkel var å la barna få gjøre

boka for å få innsikt i hennes ideer om

tige kunnskaper. Opplæringen burde

direkte erfaringer med sanser, kropp og

barns læring og opplæring, ble i 1912

gjennomføres i tre trinn:

tanker, og at de fikk arbeide uforstyrret

publisert i USA som The Montessori

•

med læringsoppgavene. Hun hadde

Method – og det ble en bestseller. (Den

også funnet at barn har store evner til

kom i dansk utgave i 1917). Boka ble

engasjert konsentrasjon og selvdisiplin,

utgitt i ny utgave i 1948 med tittelen

og at de har en utholdenhet som gir

The Discovery of the Child. Boktitlene

grunnlag for en effektiv læring.

forteller noe vesentlig: Montessori så

Vekking av interesse – der lærernes levende fortelling var viktig

•

Konsentrasjon og tid – der barna burde ha tre timers arbeidsro uten avbrudd

•

Bearbeiding av det nylærte – utvikle

seg selv som en oppdagelsesreisen-

bevissthet om egen læring ved å

En sommermåned i 1909 skrev

de i barnesinnet. Hun baserte seg

fortelle kamerater om sine

Montessori boka om den vitenskapelige

på empiriske observasjoner fremfor

nye kunnskaper

Det enkelte barn skulle følge sitt eget tempo, og læreren hadde et særlig ansvar for å hjelpe alle i gang med oppmuntring og demonstrasjon av oppgaver og læremidler. Samlingen av læremidler hun hadde skapt, ble videreutviklet – mange var selvinstruerende – og disse skulle bidra

I 1933 markerte nazityskland sin avsky for Montessoris pedagogikk med et bokbål i Berlin, der hennes portrett og skrifter gikk opp i flammer.

til et impulsgivende læringsmiljø. Det omfattet alt fra praktiske arbeidsoppgaver (daglige gjøremål) til muligheter for

Det førte til dannelsen av Montessori

ble også involvert i italiensk politikk,

egne observasjoner og eksperimente-

Educational Assosiation (1912), og

noe som endte med et dramatisk

ring. Barna skulle få bruke hele seg selv

hun ble etter hvert en reisende i fore-

brudd med Mussolini (president fra

med sanser, hender, oppfinnsomhet og

drag om barns læring. Hun kom også

1926), og tidlig i 1930-årene ble alle

evner til selvstendig, konsentrert arbeid.

til Oslo med et foredrag i 1950, og

Montessoriskolene i Italia stengt.

For læring av alfabetet fikk for eksem-

Montessoripedagogikken fikk snart

Med sønn Mario rømte hun landet,

pel de minste barna høre lyden av de

fotfeste også i vårt land.

først til Spania og deretter til India.

enkelte bokstavene, samtidig som de

I 1933 markerte nazityskland sin

kunne se de store og små bokstavene

Omkring 1908 startet hun en egen

avsky for Montessoris pedagogikk

(der vokalene var rødmalte og konso-

lærerutdanning, og den la hun større

med et bokbål i Berlin, der hennes

nantene var blå), og med barnas taktile

og større vekt på. En av hennes elev-

portrett og skrifter gikk opp

sanser kunne de føle bokstavenes form

er var for øvrig den senere berømte

i flammer.

(som var utforma i tremateriale).

barneforskeren Eirik H. Erikson.

De store barna skulle få utføre naturek-

Frem til 1920 arbeidet hun videre

nes hjemland og det var ikke

speriment der de med egne erfaringer

med sin pedagogikk og videreutviklet

tilfeldig. En internasjonal

ville finne kunnskaper om sammen-

arsenalet av læremidler. I 1936 fremla

Montessoriorganisasjon ble dannet

henger mellom fenomener – som

hun teorien om sensitive perioder i

i 1929, med henne selv som leder,

fremsto som vanskelig forståelig teori i

barns og unges utvikling, som ble en

og fra 1935 fikk den hovedkontor i

skolens lærebøker. Hennes empiriske

påminnelse om å være aktpågivende

Amsterdam. Etter Marias død i 1952

og induktive metode var det motsatte

for barns store læringspotensial. Hun

førte Mario dette arbeidet videre.

Fra 1946 ble Nederland hen-

av den deduktive skolepedagogikken der barna fikk presentert ”ferdiglaget abstrakt kunnskap”. Elevens resultater var overveldende, og har blitt betegnet som Montessoris andre mirakel.

SLUTTORD Maria Montessori fikk tidlig posisjon

Edvard Befring

som en nyskaper i internasjonal peda-

Dr.philos, professor emeritus fra ISP

gogikk. Da sentrale forskere og samfunnsaktører i USA oppdaget henne, ble hun invitert og mottatt som en helt.

BECK GJØR OPP STATUS Christian Beck har i årevis vært en frittalende institusjonskritiker, men har nærmest blitt en institusjon selv. Nå har han gått av med pensjon og vil gjøre opp status. Pedagogisk profil har slått av en prat med ham. TEKST: JON ØGAARD SCHJELDERUP OG TORBJØRN HAUGEN

FOTO: SHANE COLVIN

Christian Beck vet som vanlig hva han vil, og kommer godt

gangen. Anton Hoëm hadde nettopp blitt ansatt på Pedagoisk

forberedt til avtalen vår. På to tettskrevne ark står viktige po-

forskningsinstitutt. Anton var den unge og kule som alle jente-

eng og temaer som han vil at vi skal innom. Han taler fritt og

ne falt for, og vi to kom godt overens. Han sa ja til å være

lenge, hopper fra tema til tema og stiller oppfølgingsspørsmål

min veileder.»

til seg selv før vi rekker å gjøre det. «Jeg har vært på instituttet

Men hovedoppgaven ble utsatt. I stedet dro Beck til

i 35 år – over halve livet mitt til nå. Dette er jo en passende

Finnmark og jobbet som lærer i to år. Hovedfaget var i ferd

anledning til å gjøre opp status.»

med å forsvinne ut av framtidsplanene da han igjen møtte

«For nå er Christian Beck pensjonist. Hvordan er det?» «Jeg kaller meg heller for fri statsstipendiat. Vi lever på den

Hoëm. «Da hadde vi det så trivelig at jeg tenkte, søren heller, jeg må fullføre det her hovedfaget». Etter at oppgaven var ferdig fikk han muligheten til å bistå Hoëm på forskningspro-

gylne gren her i Norge. Å få pensjon etter å ha vært middels

sjektet som resulterte i boka Sosialisering. Så ble det stipendi-

godt betalt akademiker her på UiO er helt greit det! Jeg lever

atstilling, og da var han fanget.

gode dager.» «Du har ikke pensjonert deg fra Facebook i alle fall. Feeden min er full av poster om hjemmeundervisning.»

Beck forteller at han oppfattet akademikere som «noe litt svett». Samtidig vakte akademia hans interesse. «Og jeg så jo at Anton fint fikk til å være litt – hva skal jeg si – fri og slenge-

«Jeg har sagt farvel til Blindern og IPED. Jeg tror livet for

te, men samtidig flink, offensiv og i fronten. Søren heller altså,

alle mennesker går i epoker, og denne epoken er over. Men at

Anton har betydd veldig mye for at jeg begynte med dette her

jeg kommer til å fortsette å gi lyd fra meg om mine alternati-

i det hele tatt.

ve synspunkter, dét er sikkert.» Beck ler og legger armene i kryss. «Det blir nok bare verre på den fronten, hehe.»

Jeg hadde en lang inkubasjonstid som akademiker. Jeg gikk svanger med noe som var mitt. Dette forløste seg i 1990,

«Mer tid, rett og slett.»

da jeg skrev boka Det organiserte vanvidd. Det var på sett

«Mer tid. Og pusterom. Jeg har jo vært en outsider her

og vis min debut. Alt jeg hadde drevet med tidligere var på

på instituttet i ganske mange år. Friheten i min nye tilværelse

mange måter bare en forberedelse til denne boka. Nå fikk jeg

opplever jeg bare som positiv. Jeg er optimist og ser fram til

gjort meg opp en mening om pedagogikkfaget. Jeg var 44

en ny vår, jeg!» Inkubasjonstid. En outsider, altså. Og en ny vår. Men før alt dette, hva dreiv Christian Beck med da? Han ser det nærmest som en tilfeldighet – eller skjebne? – at han endte opp med en akademisk karriere på 35 år. I 1973 skulle han skrive hovedoppgave i pedagogisk sosiologi. «Dét hadde jeg bestemt meg for. Det var nytt og kult den

«Min største motstander og største kritiker, det er Christian Beck.»

år. Det var også starten på det å være en outsider i pedagogikkfaget, noe som har preget min tilværelse siden 1990 og frem til i dag. 24 år.» Siden den gang har Christian Beck holdt det gående i samme spor, med kritikk av overdreven institusjonalisering og statspaternalisme. Karrieren som samfunnsdebattant startet med barnehagedebatt i aktualitetsmagasinet Antennetimen på NRK i 1992. I flere år kunne man jevnlig høre ham i tv og radio. Han har også hatt utallige kronikker og leserinnlegg på trykk om skolepolitikk, barns oppvekst og hjemmeundervisning. Beck minnes å ha «hisset opp minst fem kunnskapsministere og én statsminister» i ulike debatter. «Det sto klarere og klarere for meg at det sentrale begrepet når det gjelder moderne pedagogikk er institusjon,» sier han. «Det ble selve nøkkelbegrepet i arbeidet mitt. Vi snakker om hele samfunnets institusjon, menneskets utvikling i samfunnet og hvordan de samfunnsmessige betingelsene endrer seg. Vi må beholde det store blikket.» Det organiserte vanvidd. «Men i dag da, er det organiserte vanvidd like organisert og vanvittig som i 1990?» «Det har blitt «mykere», men verre. Det er bare å se på objektive fakta, som all den tiden barn, men også voksne, tilbringer i formelle institusjoner. Det er barnehage, skole, SFO, idrett og andre fritidsaktiviteter – ja, til og med spedbarnssvømming! Dette er formaliserte, planlagte tiltak. Det er trenere, coacher, bøker, kursopplegg, osv. Dette institusjonslivet preger hele vårt samfunn i dag.» «Er dette nødvendigvis negativt? Spedbarnssvømming høres veldig uskyldig ut.» «Jeg er imot enhver form for fundamentalisme, også en eventuell snikende fundamentalisme hos Christian Beck. Med en gang han prøver seg, prøver jeg å ta ham på fersken. Min største motstander og største kritiker, det er Christian Beck.» «Men spedbarnssvømmingen…» «Jeg er ikke i utgangspunktet en motstander av organiserte fritidsaktiviteter. Det er klart at foreldre og barn kan ha stor glede av for eksempel

17 spedbarnssvømming. Hadde jeg hatt barn i dag hadde jeg kanskje blitt med selv. Jeg hadde kanskje sendt barna mine i barnehage også! Skal ikke se bort i fra det, hehehe…» «Da hadde du fått høre det.» «Jeg er – som sagt – antifundamentalistisk og prøver å være så åpen jeg kan overfor nye ting, selv om jeg er 68 år. Så jeg er ydmyk overfor innvendinger. Men samtidig, mener jeg noe så mener jeg noe.» Og

«Mye av det som foregår i skolen er bare tull! Jeg tror guttene i mye større grad enn jentene skjønner dette. Så de gir faen!»

det Beck mener, er at omfanget av institusjonaliseringen bare har blitt verre og verre. For hva gjør det med folk at de er i institusjoner så å si hele livet? Beck

få tida til å gå og karrierene til å vokse. Men mye av dette

mener å se dette tydelig på den generasjonen som er

er bare tull! Jeg tror guttene i mye større grad enn jentene

studenter i dag – på oss.

skjønner dette. Så de gir faen!»

«Dere er ålreite folk, jeg har mange venner i deres generasjon, men jeg ser en sterk tendens til manglende selvstendighet og at kreativiteten blir hemmet.

«Så du mener det er derfor flere jenter blir «nervevrak» og ikke guttene?» «Guttene hiver seg ut i utkanten av klasserommet og sur-

Man er innmari redd for å gjøre feil. Man er veldig

fer på mobilen i smug. Der slenger de no dritt til hverandre,

flinke, initiativrike, disiplinerte og morsomme innenfor

spiller litt spill, gjør noe artig, ikke sant. Mens jentene er ofre.

institusjonene – for eksempel her på Blindern – men

De følger med på preiket, og noen av dem tror på det. Det

når man kommer utenfor institusjonen og ikke lenger

er disse som jeg tror i størst grad får psykiske problemer

kan lene seg på sin tildelte rolle, så viser mange seg

senere. De blir ofre for det organiserte vanvidd. De gjør så

å være uselvstendige og mangle indre ro. De søker

godt de kan, men har solgt sitt private liv allerede når de ble

igjen til institusjonene og «opplegget»».

plassert i barnehagen som ettåringer. Der blir de flaska opp

Beck har snakket seg varm nå. Det er ikke lett å bryte inn. «Det blir prata om jenter som er utbrente og stressa. Jentene har erobra skolen, men det har hatt

av profesjonelle. Og det er deres bane.» «De profesjonelle, altså pedagogene? Jøss!» «Ja. Forutsetningen for å lære er å gjøre ingenting.

sin pris. Noen av dem har blitt nervevrak. De holdes

Minst mulig.»

i kunstig åndedrett av snille og flinke lærere, peda-

«Javel?»

gogger, coacher og Gud veit hva – mange av dem er

«Selvfølgelig må man anstrenge seg for å lære i man-

utdanna her på fakultetet – men de greier seg ikke

ge sammenhenger. Man må pugge litt og sånt. Men det

på egenhånd.

er som med katta. Katta ligger og slumrer, men plutselig!»

Nok en gang, jeg skal igjen ikke være fundamen-

Beck kvesser klørne som en villkatt. «…plutselig så er hu

talist, men jeg mener at man overser betydningen av

på hugget! Og det å være på hugget har ingenting med

å ha et helt alminnelig hverdagsliv. Man har fått for lite

pedagogikk å gjøre. Pedagogene bør holde seg langt unna,

hverdagsliv og for mye institusjon. Det har kommet

og det bør foreldrene også. La de unge få holde på i fred. La

i ubalanse.»

dem dyrke dette sjøl. De suger til seg inntrykkene fra mor og

«Hvordan?»

far, fra søsken, fra venner, fra tv og internett uansett. Så kan

«Jeg er sportsidiot, men når jeg skal se kamper

foreldrene, og senere pedagogene, heller være korrigerende,

på tv, dropper jeg alltid den første og den siste timen

smilende, oppmuntrende og veiledende. Det tror jeg legger

av sendingen. Da er det bare preik, ikke noe innhold.

opp til god læring.»

Sånn er det med skolen også! Institusjonaliseringen har gjort at preikinga, fyllmassen, har blitt hovedsak

Etter enhetsskolen. «Den massive skolen trenger en

i vår tid. Preik om en masse ubetydeligheter – for å

motpol,» slår Beck fast. Etter kattemimikken har han sittet

oppreist og gestikulert. Nå faller han tilbake til den vanlige

Utdanningsforskningen. «Og med det hoppet du over til

skoleguttstillingen og legger armene i kryss igjen.

din kritikk av utdanningsforskningen. La oss snakke litt

«Du har prata mye om såkalt «unschooling» og hjemmeundervisning. Er det det du sikter til?» «Ja, det er egentlig unschooling jeg snakker om her,

om den.» «Dette poenget liker jeg godt selv,» sier han og smiler fornøyd. «Å være outsider i dette systemet har vært artig og

den mest radikale formen for hjemmeundervisning, hvor

spennende, men det har også vært slitsomt. Hvorfor slitsomt?

eleven leder sin egen læring uten pensum og planer. Jeg

Jo, fordi jeg må balansere mellom to former for sprøhet. På

har vært opptatt av hjemmeundervisning i en tyve års tid.

den ene siden har vi alle hjemmeunderviserne og de alterna-

Doktorgradsavhandlingen min handlet om dette fenomenet.

tive miljøene. Der er det også noen sprø mennesker ute og

Men jeg er fremdeles ikke noen fundamentalist, som mener

går. De har utviklet en angst for systemet. Alt som smaker av

at hjemmeundervisning er det beste. Poenget er at vi trenger

skole er forferdelig. Men så kommer jeg på Blindern og møter

å se at det finnes alternativer til den offentlige skolen som

den stikk motsatte form for sprøhet. Den fortoner seg som en

fungerer – og det gjør faktisk hjemmeundervisning. Derfor

angst for frihet. Hvis man antyder at det å putte barn tidlig i

er hjemmeundervisning viktig for hele den pedagogiske

barnehagen kanskje ikke er helt bra, eller hvis man sier ”faen

utviklingen.» Vi vil ha en skole også i framtiden, slår Beck fast.

meg, nå har vi nok skole her, nå må vi få mindre skole”, så blir

Men det vil være mindre skole enn i dag, og det vil være mer

det sett på som helt forferdelig. Det er nærmest helligbrøde.

frivillighet knyttet til skolen.

Dette er en effekt av institusjonaliseringen. Angst for frihet.»

«Er du ikke redd for at barn som undervises hjemme skal komme dårligere ut av det enn barn som følger skolens opplegg?» «Jeg har selv vært skeptisk til de som slipper ungene sine

Beck tar en liten pause før han tar sats på ny: «Utviklingen i utdanningsforskningen har vært meget betenkelig siden 1990-årene. Det har kommet mer penger til og det har blitt flere forskere, men den pedagogiske forskningen

løs fra de er helt små og lar dem styre læringen selv. Men

er et offer for det man kan kalle et statskapitalistisk prinsipp,

det viser seg at de oppnår gode resultater. En av grunnene til

hvor forskerne trekker seg tilbake fra virkeligheten og inn

dette – og det skal man ikke overse – er at det som regel er

i teoriene, og fokuserer på styring og ledelse. Det var feil

snakk om vellykkede middelklasseforeldre. Barn fra middel-

mennesker som på 1990-tallet kom i posisjoner med makt

klassen har en fordel ved hjemmeundervisning, akkurat som

over pedagogisk forskning her på instituttet og fakultetet.

på skolen. Samtidig ser jeg også eksempler på arbeider-

De hadde sine forbindelser langt inn i departementet – helt

klassefamilier som mestrer unschooling utmerket. Da blir det

opp til den øverste ledelse – til forskningsrådet, og så videre.

ofte slik at barna blir veldig gira på det foreldrene driver med.

Dette ble et sammensurium som har utviklet seg til en spesiell

Er pappa snekker, eller er mamma kunsthåndtverker, ja, så blir

korrupsjonskultur. Med korrupsjon mener jeg her et uheldig

barna supre utøvere i disse yrkene.»

forhold mellom penger, karriere og lojalitet. Disse tre utgjør

«Så du sier farvel til skolen som forsøk på å oppheve klasseskiller?» «Det gjør jeg. Skolen har de siste tyve årene vist at den i sin nåværende form nærmest aktivt fremmer sosial forskjell. Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved at det for tiende gang

det jeg kaller den akademiske korrupsjonsmodell.» Beck finner en penn og illustrerer trekantmodellen på et ark. «Det er en klassisk byttesosiologisk modell som brukes i mange sammenhenger.» «Hold an litt. Korrupsjon er en veldig alvorlig beskyldning.

på ti år kommer en påkostet offentlig rapport som fastslår at

Prøver du ikke bare å si at «penga rår» – i akademia som i

sosial bakgrunn er viktig for læringsresultatene i skolen. Det

mange andre deler av samfunnet?»

burde holde med to slike rapporter, så hvorfor bevilges det

«Jo, systemet legger opp til følgende forventning: Dersom

penger til enda flere? Det avslører at utdanningsforskningen

man har penger, kan man kjøpe lojalitet og gi folk karrierer.

har to viktige funksjoner: Den ene er at den skal opprettholde

Omvendt, om man viser lojalitet, kan man få penger og

en stand av forskere, og at pedagogisk forskning i alt for stor

karriere. Da blir faglig dyktighet og redelighet fort salderings-

grad har blitt ideologisk forskning på vegne av det jeg vil

poster. Det er dette jeg kaller den akademiske korrupsjons-

kalle en statspedagogikk.»

modellen. Vi har fått reproduksjon av faglige temaer. Det blir

«Den allmennpedagogiske rammen er helt nødvendig for at IPED skal kunne opprettholdes som et ledende, akademisk, pedagogisk institutt.»

lite spennende og nødvendig nytenkning. Penger, karriere og

gitt meg mulighet til å drive med denne hamringen i årevis,

lojalitet har på sett og vis ødelagt friheten og kreativiteten i

ikke sant. Det er et paradoks, og det sier noe om hvor glade

utdanningsforskningen.

vi skal være for at vi lever i et liberalt, sosialdemokratisk

Dette har nå i det siste toppet seg med en utvikling vi kan betegne som internasjonalisering. Ikke misforstå, jeg er veldig for internasjonalisering, men jeg vil advare mot at IPED blir offer for interesser som vil gjøre det til et institutt for europeiske,

samfunn.» «Så staten og institusjonene er ikke bare ondskap, altså.» «Nei, det er ikke ondskap. Mer en uvane.»

nyliberale utdanningsbyråkrater. Framtiden for IPED må være et allmennpedagogisk institutt, tuftet på de grunnleggende

Takker for seg. Samtalen nærmer seg slutten, men vi har

disiplinene som ennå synes: Pedagogisk psykologi, -filosofi

ett spørsmål vi bare må få svar på:

og -sosiologi. Man bør være innovativ og fange opp aktuelle temaer i tiden, men den allmennpedagogiske rammen er

«Men du Beck? Hvorfor brekker du alltid krittet?» «Den var uventet! Nå må jeg tenke meg om... Det er nok

helt nødvendig for at IPED skal kunne opprettholdes som et

min litt uvørne og utålmodige personlighet som også slår ut i

ledende, akademisk, pedagogisk institutt.»

tavleskrivingen.»

«Er det ikke litt lettvint å kritisere når du selv er pensjonert og ute av systemet? «Det var et godt spørsmål, jeg ser den. Jeg har jo brukt

Med det sier vi oss fornøyde. Christian Beck er også i godt lune. Har han noe han vil si til slutt? «Jada, jeg minnes hyggelige stunder med gode kollegaer,

mye av min karriere på å hamre løs på den statlige pedago-

venner og studenter ved IPED. Så jeg vil takke for meg og

gikken, den statlige undertrykkingen i skolen. Samtidig så

ønske alle kollegaer, studenter og IPED selv lykke

har jo staten, ved å gi meg en jobb på denne institusjonen,

til framover!»

DRØMMEN OM ANERKJENNELSE Ungdomstiden er en viktig del av individers identitetsbygging. Det er da man skal ta farvel med barndommen og oppdage sin egen individualitet. Hva skjer når identiteten gjøres til roller på sosiale medier? Når anerkjennelse fås i form av «likes», og følelser medisineres bort? TEKST: TORBJØRN HAUGEN

FOTO: COLOURBOX

lle mennesker

Facebook og andre sosiale medier

Dette samsvarer tilsynelatende godt

trenger anerkjen-

gjør at de unge får bekreftet og på

med funnene i Ungdata-undersøkelsen.

nelse. I barne- og

den måten anerkjent sin nettbaserte

ungdomsårene

identitet. I dette digitale lekerommet

er dette spesielt

handler det mye om å forstå og tolke

Den instrumentelle fornuft

viktig. Identiteten formes. Sårbarheten

de sosiale spillene som gjelder. Det å

for påvirkningen utenfra er stor. Dagens

fremstille seg selv i et godt lys blir ikke

Det paradoksale ved at de unge virker

unge vokser opp i en radikalt forandret

bare en bevisst øvelse, det blir også en

mer veltilpasset i dag enn tidligere,

medietid. Ingen tidligere generasjoner

underbevisst prosess påvirket av det

er at stadig flere ser ut til å slite med

har hatt så stor tilgang til underhold-

biologiske grunnlaget i oss, som opp-

ulike former for psykiske vansker. For å

ningsprodukter og underholdningstje-

fyller målet om å bli likt av den sosiale

illustrere poenget kan vi se på økningen

nester. Ingen annen generasjon har hatt

gruppen vi er en del av. I 2009 skrev

i bruken av antidepressive medikamen-

muligheten til å benytte seg av kom-

Jon Niklas Rønning boken Generasjon

ter hos jenter mellom femten og nitten

munikasjonsmidler av den typen vi ser

Facebook, eller Da alle skulle bli noe

år: ifølge reseptregisteret har økningen

gjennom de såkalte sosiale mediene.

med media. Han har to poenger som

vært på 53 prosent de siste syv årene.

Samfunnet endrer seg raskere enn før,

ble gjentatt i mediene rundt lanseringen.

Per Are Løkke ved Ressurssenteret

og ingen vet hva som vil stå øverst i

Det ene: «Man kan ha 1200 Facebook-

på Nesodden skrev i 2011 en artikkel

nettutgaven av Aftenposten om en time.

venner, men ingen å drikke kaffe med».

med tittelen Ungdommens følelser og

Der nyhetene tidligere ble presentert

Det andre: «Ingen vil jobbe som snekker

møtet med den instrumentelle fornuft.

i avisformat, er papiravisen utdatert

lenger; alle vil bli kjendiser». Har vi –

Der argumenterer han for at overmedi-

allerede før den er gått i trykken.

eller noen – mistet grepet?

sineringen kan føre til at de unge mister muligetenene til å oppdage sin egen

Kommunikasjonshastigheten og kom-

individualitet. Han skriver:

munikasjonsmengden gjør at dagens

Ungdata-undersøkelsen som ble lansert

unge ikke får hvilepauser. Det kan i hvert

i august i år, har interessante funn. Blant

fall se slik ut. Gjennom smarttelefonene

annet kommer det frem at ungdom i

Ikke bare medisinering, men også

har vi alle sammen tilgang til et vell av

dag ruser seg mindre, bruker mer tid

plastisk kirurgi og kognitiv atferdsterapi

informasjon ved noen få tastetrykk. Det

på lekser, og har et bedre forhold til

fremstår […] som anti-individualistiske

er klart det påvirker hvem vi er.

foreldrene sine. Det er også mindre

metodikker. Dette blir særlig tydelig i

ungdomskriminalitet. I artikkelen Post-

møte med ungdom som behandles

aftraditionalisering – unges ændrede

instrumentelt for sine første livskriser.

generationsforhold i dag argumenterer

I krisens kjerne ligger muligheten for

Anerkjennelse kommer i mange former.

Thomas Ziehe (2006) for at dagens

ungdommen til å oppdage sitt unike liv,

En viktig kulturell anerkjennelse i dag

unge har en motreaksjon til opprøret

og dermed forbinde seg med en helt

er at noen trykker like på Facebook-

etter avtradisjonaliseringen og overgan-

nødvendig kilde (Løkke, 2011, s. 243).

statusen. På Facebook ønsker vi å

gen til det postmoderne samfunnet. Der

fremstå på en positiv måte. Bruken

de unge tidligere gjorde opprør, søker

Han spør deretter hva som skjer med

av tjenester som Instagram, Twitter,

de nå trygghet og stabilitet, ifølge Ziehe.

ungdommen når vi som kultur ikke

Nettbasert identitet

lenger ser viktigheten av at ung-

mulige karakterer blir fort et mål i seg

disorder» – i den nye diagnosemanua-

dommene lever seg gjennom krisen.

selv, og fort det eneste. For mange

len DSM-5.

Anerkjennelsen av at man er et helt

blir det å komme inn på de mest

menneske, med både sterke og svake

prestisjetunge studiene målet. Og

Det er spesielt viktig at unge lærer seg

sider oppløses slik i et instrumentelt

når de unge så opplever angst og

selv å kjenne, på godt og vondt – det vil

rettet liv, og en viktig dimensjon ved

depresjoner som følge av utbrent-

de fleste være enige om. Ungdomstid

unges utvikling blir med all tyde-

het, er det blitt kulturelt akseptert å

er på mange måter en forberedelse

lighet sykeliggjort. I stedet for å la

medisinere naturlige reaksjoner på et

til voksenlivet, og læringsmønstre og

ungdommene «kastes ut på opprørt

altfor stort press. Her kan vi igjen se

følelsesmønstre fra denne tiden vil ofte i

hav» og slik gjennomgå prøvelser og

antydninger til en instrumentell for-

stor grad bli styrende for personen som

møter med store og små kriser, blir

nuft. For hva med dimensjoner som

voksen senere. Det er verdt å stoppe

de medisinert for disse krisene. Kan

livserfaring og medmenneskelighet?

opp og spørre seg hva slags utvikling

dette øke faren for å miste en viktig

Forsvinner de i statusjaget? Per Are

vi har fått. Ønsker vi et samfunn hvor

følelsesdimensjon, i en fase av livet

Løkke (2011) referer til den franske

barn og unge i stort antall bukker under

der følelsene skal rive og slite? Hva

psykoanalytikeren Françoise Dolto og

for press og ytre forventninger? Ønsker

forteller vi egentlig til de unge når

boken De unges sag fra 1990. Dolto

vi et samfunn hvor sorg og tristhet først

følelser blir medisinert bort? Når vi ikke

skriver at:

og fremst ses på som sykdom, og ikke

anerkjenner de unges rett til å være

som naturlige reaksjoner i møte med

triste? Etter min oppfatning oppstår

[…] ungdommen gjennomgår en

livets realiteter? Det burde være opplagt

det da en fare for at vi får et samfunn

mutasjon, et hamskifte, slik hum-

hva dagens unge er tjent med, på lang

der følelsesdimensjonen reduseres til

meren skifter skall. Sårbarhet er

sikt. Tenk selv.

et problem.

uunngåelig, og ofte mer smertefull jo vanskeligere barndommen har vært.

Hva med omsorg og medmenneskelighet?

Litteratur

Det er derfor svært viktig for resten av livet hvordan denne krisen blir taklet.

Løkke, Per Are (2011). Ungdommens

Her er det for første gang mulighet til

følelser og møtet med den instru-

Man kan si at samfunnet er blitt mer

å møte sine sår og følelsesstormer

mentelle fornuften. I: Tidsskrift for

og mer strømlinjeformet. Dette kom-

alene og utvikle gode modeller til å

Norsk Psykologforening. 2001, vol. 48.

mer også til syne i standardiseringen

leve med livets realiteter uten å miste

Tilgjengelig online på: http://www.psyko-

av skolesystemet, f.eks. representert

tro og drømmer. (Dolto, gjengitt i

logtidsskriftet.no/pdf/2011/242-250.pdf

ved Pisa-testene og nasjonale prøver.

Løkke, 2011, s. 243).

Og de aller fleste ser de samme

Rønning, Jon Niklas (2009). Generasjon

tv-seriene, er på de samme sosiale

I den siste Ungdata-undersøkelsen

Facebook, eller Da alle skulle bli noe

mediene, og de som ikke klarer å

svarte 68 prosent av ungdommene

med media. Oslo: Aschehoug.

henge med, de havner bakerst i køen.

som ble spurt at de i noen eller stor

Kanskje får dét større konskevenser

grad «synes alt er et slit». I underkant

Ungdata (2014): http://www.ungdata.no/

i dag enn tidligere. Den økte bruken

av 50 prosent oppgav at de følte

id/22414

av antidepressiva hos jenter, kan

«håpløshet med tanke på fremtiden».

den være et resultat av et samfunn

Symptomatisk kan det vel også

Ziehe, Thomas (2006). Post-

der alle skal fungere optimalt og yte

sies å være at sorg og tristhet på

avtradisjonalisering. De unges endrede

maksimalt? For eksempel i et utdan-

mange måter er blitt sykeliggjort ved

generasjonsforhold i dag. I: Richie,

ningssystem hvor en blir målt etter

å tas inn som psykiatrisk diagnose

T. (red.) Relationer i skolen. Værløse:

poengsystemer. Det å oppnå best

– «persistent complex bereavement

Billesø & Baltzer.

REIS Gå ikke glipp av muligheten.

PÅ

UTVEKSLING Begynn planleggingen nå! Søknadsfrist 15. september og 15. februar uv.uio.no/studier/utland

Min master

Narsissisme i generasjon Y Malin Lindauer Yttesdal er nettopp fylt 26 år, og halvveis med masteroppgaven på Institutt for pedagogikk, allmenn studieretning. Ved siden av studiene jobber Malin med rekruttering av nye studenter hit til UiO. Hun beskriver seg selv som aktiv og full av energi, fornuftig, uredd, sosial og danse- og yogafrelst. Hun liker å ha mange baller i luften, og er et organiseringstalent. Og hun tilhører generasjon Y. INTERVJU: STEIN MALMO

FOTO: SHANE COLVIN

Hva er temaet for din masteroppgave?

Gunnar C. Aakvaag, hvor han

temaet og videre ga henvisning til en bok

Foreløpig har jeg kun en arbeidstittel:

etterspurte samfunnsengasjement

– «Millennials Rising» av Neil Howe og

«Generasjon Y – forfall eller fortrinn».

hos dagens unge. Han kalte dem

William Strauss. Så var oppgaven i gang.

Den endelige tittelen vil bli noe annet.

«generasjon lydig», og skrev noe om

Jeg tar utgangspunkt i narsissismebe-

at dagens unge ikke har noe prosjekt

Ja, hva er det med de unge i dag? Hva

grepet, og undersøker hvorvidt narsis-

utover å tilfredsstille sine egne egois-

tenker du nå, etter å ha jobbet med

sismebegrepet kan fange opp noe ved

tiske behov. Jeg tenkte; «er

dette en stund?

moderne kultur, vår tidsånd.

dette meg?»

Jeg er fortsatt usikker. Det virker å være

Hvem er denne generasjon Y?

Generasjon Y har vokst opp i et sam-

danningseksplosjon, samtidig er frafal-

Det er oss... Begreper som dessertge-

funn preget av velstand og optimis-

let fra videregående skole høyere enn

nerasjonen og curlinggenerasjonen er

me. De er opptatt av helse og høyere

noensinne. På den ene siden: ungdom

andre betegnelser brukt om dagens

utdanning, og de tenker strategisk

nå til dags har aldri vært «bedre». Dette

unge og unge voksne. En nøyaktig

om fremtiden. Samtidig kritiseres de

bekreftes f.eks. av den siste nasjonale

tallfesting er vanskelig, men det dreier

for mangel på samfunnsengasjement,

Ungdata-undersøkelsen gjennomført av

seg om de som er født fra tidlig på åtti-

for latskap og fravær av kollektiv

Norsk institutt for forskning om oppvekst,

tallet og frem til årtusenskiftet, det vil si

bevissthet. Herav den populariser-

velferd og aldring (NOVA). Ifølge denne

de som er mellom ca 16 og 30 i dag.

te betegnelsen «en narsissistisk

synker bruken av rusmidler kraftig blant

et stort spenn. Det har vært en ut-

generasjon». Dette satte i gang en hel

unge, unge begår mindre kriminalitet, de

Hvorfor valgte du dette temaet?

masse funderinger hos meg. En dag

trener mye, og satser på skole og høyere

Det begynte med en artikkel i

kom jeg over en TED Talk – «The next

utdanning. På den andre siden: Det

Aftenposten av den norske sosiologen

great generation» – som omhandler

rapporteres at stadig flere unge utvikler

psykiske lidelser, og antall unge uføre

over sitt eget speilbilde reflektert i vann-

sporer narsissistiske mønstre tilbake

med årsak i psykiske lidelser har økt

overflaten. Synet av eget speilbilde er for

til en tidlig utvikling i barnets livsfor-

betydelig de siste årene. Det virker

Narkissos så vakkert at han blir fullstendig

løp, og setter narsissisme i sammen-

som om ambisjonene vokser parallelt

trollbundet av det. Han blir fanget i en

heng med menneskets behov for å

med nedturene.

passiv betraktning av dette bildet – hans

bli sett, beundret og anerkjent.

eget – og greier ikke å rive seg løs. Til slutt Narsissisme – hvordan bruker du

svinner han hen.

begrepet? Hva betyr det egentlig?

I dag er narsissisme innlemmet som en diagnostisk betegnelse i DSM IV

Et utgangspunkt for forståelse av be-

Senere innlemmer Freud begrepet nar-

(et klassifikasjonssystem for diagno-

grepet narsissisme kan være «selv-

sissisme i sin psykodynamiske teori. Det

ser i psykiatrien). Samtidig har nar-

forelskelse». Narsissismebegrepet

utvikles kriterier og diagnostiske symptom-

sissismebegrepet et stort nedslags-

har sin opprinnelse i det greske sag-

beskrivelser i det man søker å forstå nar-

felt i dagligspråket. Koblingen

net om Narkissos, eller Narcissus,

sissistiske mønstre: individets investering

mellom moderne livsstil og narsis-

nedskrevet i Ovids omtrent 2000 år

av energi i seg selv fremfor i andre. Man

sisme har fått økt oppmerksomhet,

gamle dikt ”Metamorfoserne” eller ”Forvandlingerne”. Diktet forteller historien om den vakre ynglingen Narkissos. Nymfen Ecko forelsker seg i Narkissos, men han avviser hennes kjærlighet. En dag befinner Narkissos seg ved bredden av et vann i skogen, hvor han kommer

Jeg tar utgangspunkt i narsissismebegrepet, og undersøker hvorvidt narsissismebegrepet kan fange opp noe ved moderne kultur, vår tidsånd

fordi narsissisme setter fingeren på det

«superstudent», en såkalt «naver»,

pedagogiske teoriene vil naturligvis

mange mennesker intuitivt opplever

en nyutdannet snekker og en som er

ha sin plass i oppgaven min, men jeg

som samfunnets største problem. Vår

utbrent. Aldersspennet er fra ca 18 til 30

ønsket ikke å skrive en oppgave som

kulturs særlige fokusering på den indi-

år. Sammen håper jeg at de kan hjelpe

allerede er skrevet av noen andre.

viduelle og individualiserende identitet

meg å tegne et så riktig bilde som mulig

Jeg ville lære noe nytt. Det har nok

har gitt narsissismebegrepet nytt liv.

av hva som kjennetegner denne gene-

også bidratt til en følelse av å kom-

Blant annet har moderne arenaer som

rasjonen; hva de representerer, står for,

me videre, av å få utviklet meg. Den

facebook, instagram og bloggverden et

vil, kan og betyr.

bratteste læringskurven har imidlertid

narsissistisk preg over seg, fordi sosiale

vært innen metodefeltet. Det er f.eks.

medier er designet for at mennesket

Hvor langt er du kommet med opp-

stor forskjell på det første intervjuet jeg

skal få lov til å dyrke seg selv. En ting

gaven, og hva har du funnet ut så-

gjorde, og det siste. Mitt beste tips til

er i hvert fall sikkert: Narcissus hadde

langt?Kan du gi oss noen sannheter

den som skal gjøre kvalitative inter-

digga selfies.

om dagens unge?

vjuer er: Gjør minst to prøveintervjuer

Det er for tidlig å si noe om hva jeg

på personer du ikke kjenner (mamma

Narsissisme har altså gått fra å være

kommer til å finne. Jeg har hentet inn

kvalifiserer altså ikke).

et psykodynamisk begrep, slik Freud

data, men er fortsatt i analysefasen. Det

Å skrive masteroppgave kan fort bli

og hans etterkommere avgrenset det,

jeg kan si er at intervjuobjektene har

en ensom prosess. Der man tidligere

til å være et kulturelt begrep, som kan

gitt meg et godt bilde av hvordan de

har vært flere studenter samlet rundt

bidra til å forklare fenomener man kan

opplever det å være ung i Norge i dag.

samme pensum, står man mer alene i

observere innenfor ulike områder av

Jeg gleder meg til å formidle det de har

oppgaven med å skrive masteroppga-

samfunnet. Sistnevnte er nært knyttet

å fortelle i oppgaven min.

ve. De store valgene og avgjørelsene

opp mot teorier om ungdom, oppdra-

må man ta selv. Nettopp derfor er

gelse og sosialisering. Det er her min

Hva har vært mest utfordrende i arbeidet

sosiale kaffepauser viktig! Kunsten

oppgave begynner – med narsissisme

med masteren?

er å klare å begrense kaffepausenes

som et kulturelt begrep.

Det mest krevende har vært å sette

varighet. Blir pausene for lange faller

seg inn i den psykodynamiske teorien

man ut av tankeprosessen. Smått og

Hvilken metode har du valgt å bruke,

om narsissismebegrepet. Det er særlig

godt er mitt motto.

og hvorfor?

Sigmund Freud og Heinz Kohut jeg har

Jeg har valgt kvalitative intervjuer som

konsentrert meg om, og det har vært

Har du ellers noen tips til

metode. Foreløpig har jeg intervjuet

veldig spennende lesning. Å oppdage

kommende masterstudenter?

fem personer, det kan være aktuelt å

og tilegne meg ny teori var et av ønske-

Se TED Talks! Det kan gi ideer til

intervjue flere. Jeg har forsøkt å finne

ne jeg hadde for masteren. Det var vik-

tema og innfallsvinkler, i tillegg til

personer som på en eller annen måte

tig for meg å få lov til å dykke ned i en

faglig påfyll i en ofte morsom form.

representerer ytterpunktene i denne

ny og annerledes litteratur enn hva jeg

Veilederen blir en viktig person for

generasjon Y. Det er en blogger, en

har gjort tidligere i studiet. De klassiske

deg i prosessen med å skrive masteroppgave, og det bør være en person du har lyst til å jobbe sammen med, og som brenner for temaet ditt. En

Generasjon Y har vokst opp i et samfunn preget av velstand og optimisme. De er opptatt av helse og høyere utdanning, og de tenker strategisk om fremtiden

god start er å oppsøke aktuelle veiledere selv, fortelle om dine ideer, diskutere og spørre om råd eller innspill. Tenk litt på hvordan du liker å jobbe, og diskuter gjerne dette med aktuelle veiledere. Det er klart at en god veileder gjør hele prosessen lettere.

Og husk at en motivert og engasjert

mye dårlig samvittighet. Da er det

student også vil være mer attraktivt

bedre å ha en plan: skrivedag

å veilede. Mitt beste tips i skrive-

eller fridag?

prosessen: Start der det er minst motstand. Da er du mest effektiv, og

Når det er sagt, de dagene en har

det du skriver blir som regel bedre.

flyten kan en virkelig få gjort mye.

Og når det er motgang, jobb med

Jeg har deltatt i forskningsgrup-

det som tar deg fremover. Har du en

pen Samfunnsrettet pedagogikk

dårlig dag? Skriv litteraturliste, les

siden jeg startet på masteren, det

korrektur, lag diagrammer. Hver dag

har vært både nyttig og hyggelig

har noe nyttig i seg.

– et uformelt forum hvor jeg har kunnet få tilbakemeldinger på tan-

Er du fornøyd med det faglige opp-

ker og ideer, prosjektbeskrivelse,

legget på masteren? Og oppfølging

tekst og metodiske utfordringer.

og tilrettelegging fra instituttets side?

Og ikke minst det sosiale i gruppa

Allmenn studieretning har en løs

har vært viktig, med støtte og

struktur, og det var noe av grunnen

oppmuntring og en humoristisk

til at jeg valgte nettopp denne. Men

tone. Vi har også vært på to turer

det betyr også at når en er ferdig

i løpet av denne tiden; til Krakow

med pedagogisk teori og metodolo-

og Cambridge.

gi og skal bruke hele det siste året på oppgaven, er det lite felles opp-

Og til slutt; hva tenker du om frem-

legg. Det gir noen ekstra utfordrin-

tiden, etter masteren? Hva gjør du

ger. Om man ikke lager seg en god

om tre år? Tror du det vil være noe

struktur, kan en fort bli gående og

knyttet til masteren?

suse rundt uten å få gjort så mye.

Får jeg en jobb hvor jeg får brukt

For meg er opplegget på allmenn

mange av egenskapene mine,

studieretning helt ypperlig. Jeg er

skal jeg være fornøyd. Dessuten

strukturert og jobber hardt. Det å

bør arbeidet ha en verdi for andre

skrive en oppgave på rundt hundre

(…og meg selv, jeg tilhører tross

sider krever mye arbeid. Regel num-

alt min egen generasjon). Helst

mer én: sett av nok tid. Å skrive en

er det en jobb der det er behov

masteroppgave er en fulltidsjobb,

for koordineringstalentet mitt, og

med overtidsarbeid. For min egen

et sted hvor det er et visst tempo,

del har det betydd å begrense antall

så jeg får utløp for energien min.

timer på jobb og aktiviteter utenfor

Jeg har veldig lyst til å jobbe

studiet, men fritid må man ha! For

prosjektbasert, det ville passe

meg er det viktig å ha et klart skille

meg perfekt. Men aller først blir

mellom studier og fritid. Når jeg har

det forhåpentlig en lang som-

fri er det aktivt fri. Når jeg jobber

merferie, det har jeg faktisk aldri

med masteroppgaven gjør jeg nett-

hatt før. Og en ting som da står

opp det. Det verste jeg kan gjøre er

på programmet, er å se Britney

å ta en haug med bøker med hjem

Spears i Las Vegas! Drømmer

fredag kveld, i håp om kanskje å få

må gå i oppfyllelse med jevne

gjort noe. Det blir fort lite tekst og

mellomrom!

Kunsten er å klare å begrense kaffepausenes varighet. Blir pausene for lange faller man ut av tankeprosessen.

Seksualitet på agendaen – seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2-5. juni arrangerte «Nettverk for seksualitet og folkehelse – tverrfaglig arbeid og formidling» ved Høgskolen i Oslo og Akershus seminar om seksualitet. Blant temaene var seksualsyn, helsefremmende perspektiver på seksualitet, skam, funksjonshemming og seksualitet, omskjæring, og seksualundervisning i skolen. Helseaspektet ved seksualitet ble denne gangen viet størst oppmerksomhet. Vi møtte initiativtakerne, pedagog Stine Kühle-Hansen, lektor Gerd Hilde Lunde, førstelektor Ann-Karin Valle og studieleder Bjørn Smestad, i en travel lunsjpause innimellom forelesninger og workshops. INTERVJU: STEIN MALMO

FOTO: AMOROTEKET

Hva er bakgrunnen for at dere

vårt kan en vel si er på sosial handlingskompetanse, det

holder seminaret?

betyr at teorien i foredragene skal bidra til økte praktiske ferdigheter som profesjonell yrkesutøver, når temaet er

Vi dannet Nettverk for seksualitet og folkehelse for ett

seksualitet, identitet eller kropp.

og et halvt år siden. Vi er en tverrfaglig gruppe her ved Høgskolen. Bakgrunnen er at vi synes et så viktig felt som

Er dere fornøyd med programmet? Noe dere

seksualitet får en nokså liten plass i profesjonsfagene her.

vil trekke frem?

De fleste fag har ingenting om seksualitet i fagplan eller pensum, for eksempel er seksualitet som tema nærmest

Vi er som sagt svært fornøyd med bredden i

fraværende i rammeplanene for grunnskolelærerutdannin-

programmet. Vi har både unge og eldre forelesere, og

gene. Etter vår mening er det i dag i altfor stor grad opp

forelesere av ulike kjønn. Temamessig har vi dekket

til den enkelte faglærer å bestemme omfang og innhold i

mye forskjellig; Seksualitet og folkehelse, transpersoner,

undervisningen om seksualitet. Og seksualitet har mange

menns seksualitet, seksualundervisning i skolen for

aspekter. Ta for eksempel folkehelse: seksuell fungering er

å nevne noe. Her på Høgskolen arbeider vi med en

ikke oppdaget som en viktig faktor for befolkningens helse.

ny digital læringsplattform for seksualitet, som skal

Her er det mye ugjort, og vi tror bakgrunnen er tabuer som

være tverrfaglig og åpen for alle. Der kan studenter og

henger igjen rundt seksualitet. Vi vil altså ha seksualkunn-

forelesere finne forskning eller tipse andre om forskning,

skap systematisk og obligatorisk inn i de relevante profe-

se blogg.hioa.no/seksualitet.

sjonsutdanningene, vi tenker da særlig på helsefagutdanningene og de pedagogiske utdanningene.

Blir det flere slike seminarer?

Hva med seksualundervisningen i skolen,

Ja, men vi er avhengige av midler. Dette seminaret kom i

dersom seksualitet er så vilkårlig behandlet i

stand ved at vi søkte og fikk midler fra Helsedirektoratet.

lærerutdanningene?

I første omgang kan det være aktuelt med en fagdag, ingenting er avklart ennå. Vi kunne ønsket enda større

Vi tror det er mye god seksualundervisning i skolen.

deltagelse særlig fra lærere og studenter, men det er

Inntrykket vi har er at det tradisjonelt har vært en «one size

eksamensperiode og vi var kanskje litt sent ute med an-

fits all» tilnærming, og at det er mange sider ved seksualitet

nonseringen. Det er kun andre året vi har seminaret, men

som skolen i liten eller ingen grad berører. Det blir nok også

vi ser av engasjementet til deltagere og tilbakemeldinger

her mye opp til den enkelte skole og den enkelte faglærer

at det absolutt er et relevant og ønsket arrangement, så

hva som undervises. For grunnskolen opp til tiende trinn

forhåpentligvis blir det flere!

er det beskrevet flere kompetansemål i læreplanen, mens i videregående skole har vi inntrykk av at seksualitet i svært liten grad står på timeplanen. Hva håper dere at folk får ut av seminaret? Først og fremst håper vi at folk sitter igjen med et positivt inntrykk, og påfyll av kunnskaper. Og kanskje det kan gi inspirasjon til å være mer nyansert og fordomsfri når det gjelder å kommunisere rundt seksualitet? Vi tror at de fleste som jobber innen helse eller utdanning kan ha nytte av et slikt seminar, og vi bestrebet oss på å ha et bredt innhold for å fange interesse hos mange. Men hovedfokuset

Bakgrunnen er at vi synes et så viktig felt som seksualitet får en nokså liten plass i profesjonsfagene her på Høgskolen.

Seminar:

Autisme og pedagogikk TEKST: MARIE FRØILAND

FOTO: COLOURBOX

21.august i år arrangerte forskergruppa HUMDIVEd ved

Dr. Øzerks innledende spørsmål til seminaret. Og etter å ha

Institutt for pedagogikk seminar om autisme og pedago-

skummet gjennom dagens plan, ser jeg at det tegner til å bli

gikk, for andre året på rad. Leder og innleder var professor

en variert, spennende og ikke minst lærerik dag.

Kamil Øzerk, Ph.D, ved Institutt for pedagogikk, UIO. Hans interesse for barn og autisme går mange år tilbake, og har

Forekomst og ny diagnostisk forskning

blant annet resultert i en bok om emnet. Hvordan kan man

Første foreleser er Dr. Pål Surén i medisin. Hans tema er

hjelpe barn med autismespekterforstyrrelser på en best

forekomst og diagnostikk når det gjelder autisme i Norge.

mulig måte, ut fra de kunnskapene vi har i dag? Dette er

Det er mye tall og statistikker, men særlig et funn fremheves;

Tidlig diagnostisering vil bety at man på et tidligere stadium kan få satt i gang hensiktsmessige tiltak overfor barnet, noe som kan tjene barnets utvikling. antall stilte diagnoser varierer signifikant mellom fylker. Hvorfor

Stipendiat Anders Nordahl Hansen ved Institutt

er det slik? Dette er usikkert, og fremtidig forskning må belyse

for pedagogikk, UIO, har målt språk hos små barn

dette nærmere. Ifølge Surén kan det være av stor betydning å

med autisme og fremhever i sitt innlegg viktighe-

få avdekket dette.

ten av språklig kartlegging for å kunne tilpasse den aktuelle intervensjonen til barnas utviklingsni-

Dr. Karen Pierce og Dr. Eric Courchesne driver sammen UC

vå. I Norge har det vært vanlig å sette inn til-

San Diego Autism Center of Exellense i USA, og til seminaret

tak som varer i om lag to år, overfor barn med

bringer de med seg det nyeste av nevrologisk og diagnostisk

autismespekterforstyrrelser. I en studie presentert

forskning på feltet. Inntil nylig har diagnostisering av autisme

av professor Svein Eikeseth, Ph. D fra Høyskolen i

foregått ved identifisering av atferdssymptomer hos barn, og

Oslo og Akershus, ble det funnet at intervensjoner

dette er symptomer som først blir synlige ved 2-3 års alder. I et

som varer over lang tid gir de beste resultatene

nyere forskningsprosjekt har Dr. Pierce, i samarbeid med flere

for barna det gjelder. Dette kan antyde at det er

hundre barneleger, samlet inn et stort antall blodprøver fra

ønskelig med tiltak av lengre varighet i fremtiden.

barn ved 12 måneders alder. Og ut fra data som er analysert så langt, ser det ut til å kunne bli mulig å identifisere hvilke

Som nevnt innledningsvis er det andre gangen

barn som har en form for autismespekterforstyrrelser allerede

seminaret holdes, og forhåpentligvis er det star-

ved ettårskontroller, ved å ta blodprøve. Selv om mye av dette

ten på en årlig tradisjon som vil gi både faglig og

går ned på cellenivå, DNA og RNA, påpeker Dr. Courchesne

kollegialt utbytte fremover. Til tross for at mange

at ”Early identification is an intervention”. Tidlig diagnostisering

lærere ikke kunne komme på grunn av streik, var

vil bety at man på et tidligere stadium kan få satt i gang hen-

det godt oppmøte og et godt oppfylt auditorium.

siktsmessige tiltak overfor barnet, noe som kan tjene barnets

Det var flere spørsmål og diskusjoner, særlig på

utvikling. Autisme er en medfødt utviklingsforstyrrelse, og

slutten hvor engasjementet til både arrangører,

forskning så langt tyder på at den i hovedsak utvikles under

gjesteforelesere og deltakere kom tydelig frem.

andre trimester av svangerskapet.

Det å få forskning og erfaring presentert fra ulike forskningsfelt omhandlende samme tema gir

Språk og kommunikasjon

oss en bredere innsikt i hele diagnosens struk-

Picture Exchange Communication Skills (PECS) er en sentral

tur og mulige tiltak. Det at man antagelig kan

metode for å lære å kommunisere med barn som har autis-

være i stand til å identifisere denne formen for

mespekterforstyrrelse, ifølge Gro Åsen og Meral Øzerk fra

utviklingsvansker allerede ved 12 måneders alder,

Statped. Ved hjelp av denne metoden kan barn lære seg å

vil stille nye krav til pedagoger og psykologer når

bruke bilder eller ulike teksturer som ord, og å sette ulike bil-

det gjelder tidlig tilrettelegging og utvikling av

der eller teksturer sammen til setninger eller hendelsesforløp.

effektive intervensjonsprogrammer. Det virker å

Gjennom bruk av dette redskapet kan de både utvikle evnen

være stor fremgang og mye som skjer på feltet,

til å uttrykke seg, og lese, for eksempel dagsplaner. Åsen har

og slik har vi alle som interesserer oss for autis-

vært med på å benytte dette systemet for blinde barn

mespekterforstyrrelser en spennende

med autismespekterforstyrrelser.

fremtid i møte.

7th EARLI SIG 1 4

Learning and Professional Development Conference â&#x20AC;&#x201C; an interesting conference Written by: Konstantina Tsopriadou Photos: Shane Colvin (Student at the Higher Education masters programme. Worked as an assistant at EARLI SIG 14)

In late August, the 7th EARLI SIG 14 Learning and Professional

topics, interesting people and many different perspectives

Development Conference took place at the University of Oslo

and ideas were among the characteristics of this conference.

with more than 160 participants from 17 countries. The topic of

Vocational education, team learning, classroom management,

the conference was the changes in professional learning and

informal learning, technology and social media were some of

development, focused on two perspectives. Firstly, it focused

the topics of the presentation I was lucky enough to attend.

on the changes in the ways knowledge develops, and on how

Among other things worth to mention is that the presenters

the established forms of knowing and learning are challenged.

chose to reflect on topics that I personally call “modern”,

The presentations looked into new technologies and the role of

“up-to-date” topics. I never expected to hear about Twitter,

knowledge, such as visualization technologies, standards and

hashtags, Facebook and Networks in a conference about

repositories. The conference also addressed questions of how

Professional Learning.

science-generated knowledge enters professional contexts and becomes resources for learning and professional development.

One of the presentations that was totally connected with

Secondly, the topic focused on how knowledge becomes

social media and that surprised me more, was based on the

transformed through practitioners’ practice and learning, and

research of Martin Rehm, Annabell Preußler, Michael Kerres

how the different ways individuals understand and

and Ad Notten, presented by Rehm and Notten. The title was

approach knowledge.

Pebble-in-the-Pond? Does a Hashtag Conversation on Twitter connect Teachers? and it reflects the importance of virtual

But what is EARLI SIG 14 about? EARLI is an association of

social networks to the professional development. The study

researchers and scholars who exchange ideas about research

focused on whether teachers participate in hashtag conversa-

on various topics and create what is called Special Interests

tions (using the hashtag #educhat) that would create a social

Groups (SIG). The SIGs organize various activities such as

network among them. By using a multimethod approach, the

publications and conferences. EARLI SIG 14 conference brings

study shows that #educhat has contributed to a Network of

together researchers who study and work on topics related

Practice among teachers and help them to get access to a

to professional learning as this field has grown and recruits

wide range of information. Teachers use the specific hashtag

scholars from different theoretical and methodological camps.

and create a whole network with common interests! How? By

SIG 14 focused on the following themes :

using Twitter! Interesting, don’t you think?

• • • •

Work and education as contexts for professional learning and development;

In sum, I believe that the 7th EARLI SIG 14 Conference was a

Theories and methodologies for the study of professional

great experience for everyone! All sessions, all presenters and

learning and development;

the audience contributed to make this conference really inte-

Constraints and affordances of professional learning and

resting and to give new ideas in order to promote the research

work identities;

in Learning and Professional Development.

Vocational education and training in schooling and working life contexts;

•

I’m looking forward to the next conference! Don’t you?

Adult learning processes within the context of work Read more at:

As an assistant at this conference, I was present at several of

www.earli.org

the presentations. It’s hard to choose one favorite. Interesting

tinyurl.com/earli-conf

PÅ TUR OVER NORDSJØEN Forskergruppa Samfunnsrettet pedagogikk på studietur TEKST: STEIN MALMO

FOTO: TORBJØRN HAUGEN

«Opening up the Ivory Tower». Dette var den noe svevende

«opening up the Ivory Tower» dreier seg om hvorvidt akade-

overskriften og tema for den årlige Kaleidoscope Graduate

mia og den pedagogiske forskningen er noe hyperteoretisk

Student Research Conference, arrangert av Faculty of

og livsfjernt i sin egen lille boble. Er forskningsaktiviteten ofte

Education ved det ærverdige University of Cambridge. En

lite relevant for andre enn forskeren selv og en håndfull spesi-

todagers konferanse hovedsakelig av og for pedagogikk-

elt interesserte? Det er en påstand, som ifølge konferansens

studenter på master- og doktorgradsnivå. Vi kan avsløre at

leder David Pomeroy, maner til selvransakelse og utfordrer

oss når det gjelder å gjøre forskningen mer samfunnsaktuell

informasjon. Dette betyr ikke at kravene til etterrettelighet og

og anvendelig, og lettere forståelig og tilgjengelig.

seriøsitet i forskningen skal lempes på, heller at forskningen kan, og kanskje bør, presenteres i ulike former.

«Samfunnsrettet pedagogikk» Vi var en stipendiat (og seminarleder og reiseleder) og fem

Spennende og varierte studentpresentasjoner

masterstudenter fra forskergruppa «Samfunnsrettet pedago-

Konferansen var videre lagt opp slik at mange av deltager-

gikk» ved Institutt for Pedagogikk, UiO, som reiste avgårde

ne selv presenterte sine pågående forskningsprosjekter.

en tidlig morgen i slutten av mai. Vel fremme i Cambridge

I årets program var det ca 65 slike presentasjoner med

skulle det vise seg at vi var ankommet feil hotell. At dette ikke

et bredt utvalg av titler, eksempelvis «Learning space and

medførte mishagsytringer av noe slag, men heller så ut til å

student learning in higher education» og «Simply diffe-

forsterke både samhold og positiv ånd, lovet godt.

rent? How we describe educational inequality and why it matters». Presentasjonene foregikk parallelt og det var lagt

«What does the Fox say»

opp til at en kunne få med seg 8-10 av dem i løpet av de

Etter en lokal pedagogisk-filosofisk versjon av «What does

to dagene. I tillegg var det fellessekvenser med innlegg og

the Fox say», innledet professor David Bridges ved University

diskusjoner, og workshops.

of Cambridge den faglige delen av konferansen med innlegget «From Educational Policy and Practice to Educational

Det spøker i Cambridge

Research – and back again?» Noen helt sentrale spørsmål

Vi rakk også å få med oss litt av den sjarmerende byen

ble innledningsvis trukket opp: Hvorfor bedriver vi forskning,

Cambridge. Konferansen arrangerte blant annet en «ghost

og hvem forsker vi på oppdrag fra? Professor Bridges stilte

tour» hvor en suveren historieforteller introduserte oss for

deretter spørsmål ved forskningens relevans når det gjelder

mange av byens mest aktive spøkelser. Det var historiske

politiske prosesser, og trakk frem at det etter hans oppfatning

personligheter som av ulike årsaker hadde lidd mer eller

for eksempel forskes lite på kostnader og nytteeffekter innen

mindre grusomme skjebner. Slik fikk vi også høre byhisto-

utdanning. Mens dette er noe politikere i stor grad er opptatt

rie og ta noen av de vakre bygningene i sentrum i nærme-

av, og som i mange tilfeller får helt avgjørende betydning for

re øyesyn. Anbefales, for den som ikke er mørkredd.

de politiske beslutningene. Konferansen og oppholdet var svært vellykket, og vi følte Professor Bridges var tydelig på at akademia trenger å bli

oss heldige som fikk denne supre muligheten til faglig

flinkere til både å gjøre forskningen relevant, og til å for-

påfyll og inspirasjon, og til å utveksle erfaringer og knytte

midle. Han la vekt på det å engasjere og snakke med folk

kontakter med pedagogikkstudenter fra andre universiteter.

på alle stadier av forskningen, ved i større grad å inkludere

En stor takk rettes til førsteamanuensis Christian W. Beck

andre i egne forskningsprosjekter. Snakker man entusias-

og stipendiat Niri Talberg ved Institutt for Pedagogikk, som

tisk om egen forskning også i mer uformelle settinger, kan

ordnet med alt det praktiske i forkant

det øke sjansen både for forespørsel om å formidle, og for

og således gjorde turen mulig.

mediaoppmerksomhet. Sosiale medier – forskningens forlengede arm? Bridges var også opptatt av at våre nye sosiale medier kan brukes til forskningsformidling. Det kan være blogger, facebook, twitter og youtube. Med den enorme mengde av informasjon som møter oss hver dag i kunnskapssamfunnet, må forskningen være tilgjengelig der hvor folk henter

"Hvorfor bedriver vi forskning, og hvem forsker vi på oppdrag fra?"

Tre på tvers TEKST: STEIN MALMO OG TORBJØRN HAUGEN

FOTO: TORBJØRN HAUGEN

I høst har SiOs kantiner vært under lupen ved flere anledninger. Særlig la vi merke til at rektor Peter Tornquist ved Norges Musikkhøgskole slaktet eget kantinetilbud i Universitas. Hvordan står det til ved vårt fakultet? Rundt lunsjtider yrer det av liv i kantina på Helga Eng, og vi spurte tre tilfeldig utplukkete lunsjspisende personer: Hva synes dere om maten i kantina?

Navn: Marie Frøiland Alder: 29 Studieprogram: Master i pedagogikk, allmenn studieretning

- Jeg synes maten i kantina er helt grei. Det kan være litt varierende kvalitet på middagen. Synes prisen på middagen er fin, men at smørbrødene er altfor dyre.

Navn: Ian Cornet Alder: 29 Studieprogram: PhD, innen geofysikk

- I eat here almost every day, usually the “dagens”. I am clearly satisfied with the dinner.

Navn: Samira Elatiaoui Alder: 21 Studieprogram: Bachelor i pedagogikk - Maten i kantina ser fristende ut… det går mest i kaffe og rundstykke for min del. I dag har jeg kjøpt rundstykke med reker, det kostet ca femti kr, det er for dyrt. Ville nok spist enda mer her om det var billigere.

Hvilket år ble Det utdanningsvitenskapelige fakultet opprettet?

Hva er Paella?

Hvem er dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet?

Hva het grunnleggeren av montessoripedagogikken?

Hva heter puben på Det humanistiske fakultet?

Hva heter det nye, überhippe nettsamfunnet som har som ambisjon å overta etter Facebook?

Hva het Alexander Kiellands roman som ble oppfattet som en kritikk av datidens skole?

Hvilken film fra 2008 var den mest sette norske filmen siden Flåklypa Grand Prix fra 1975?

Hva heter hovedstaden i Iran?

10.

I hvilket land skal fotball-VM arrangeres i 2018?

Maria Montessori 5. Uglebo 6. Ello 7. Gift 8. Max Manus 9. Teheran 10. Russland 1. 1996 2. En spansk nasjonalrett med ris og sjømat eller fugl 3. Berit Karseth 4.

Møt meg under forvandlingen der trær blir født av meg! der fjell banker som et foster inne i meg og der min røst blir overdøvet av det uhørtes stemmer fra vindene og mitt blods barn: Stjerners uskyldige blikk som dugges av den første sorg Gunvor Hofmo

Hentet fra diktsamlingen Stjernene og barndommen (1986). Trykt med tillatelse fra Gyldendal norsk forlag. Foto: unsplash.com

uv.uio.no/iped

Ta en

MASTERGRAD ved Norges største institutt for pedagogisk forskning

Institutt for pedagogikk tilbyr masterprogramer med stor faglig bredde Master i Pedagogikk Master i pedagogikk har tre studieretninger som vektlegger ulike områderinnenfor det pedagogiske fagfeltet: •

Pedagogisk-psykologisk rådgivning

•

Kunnskap, utdanning og læring

•

Allmenn studieretning

•

Kommunikasjon, design og læring

PPR og KUL fokuserer på fagets relasjon til relevante praksisfelt innen pedagogisk psykologi, læring i arbeidslivet og utviklingsarbeid innen utdanningssektoren. Begge studiene tilbyr praksisperiode. Allmenn studieretning gir gode muligheter for fordypning gjennom selvvalgt faglig fokus og eget forskningsarbeid.

Master i Higher Education Master i Higher Education fokuserer på endringsprosesser i høyere utdannings funksjon, organisering og politiske styring. Higher Education tilbyr et internasjonalt undervisnings- og studiemiljø.

Master i Comparative and International Education En mastergrad som tar for seg temaene utdanning, utvikling, utdanningspolitikk og planlegging med fokus på kvalitet, likhet og relevans for den videre samfunnsutviklingen. Det er en internasjonal master med mulighet for feltarbeid i utlandet.