Pedagogiskprofil- Nr.3 2015 by Shane Colvin

TEMA: FORTELLINGEN

TEMA: KROPP OG SEKSUALITET NR.2 / 2015 / 22.ÅRGANG

NR.3 / 2015 / 22. ÅRGANG

10 20

innhold 6 8 10 14 16 18 20 22 24 26 29 30 32 33 34

Konsentrasjon og utfoldelse – Et besøk hos Oslo by steinerskole Kan steinerskolen bidra i debatten om fremtidens skole? Om fortellinger og mentale representasjoner Muntlig fortelling som metode Den sterke fortellingen Maria Navarro Skaranger – «Alle utlendinger har lukka gardiner» Når fortellingen tilpasses leseren Min master Den stygge Andy – et FortellerDragshow Flatbrød, kunst, astronomi og allmennlæraren SMS fra en videregående-elev Tre på tvers: Fortellingen Kultursnæx Quiz Dikt

leiar "Såleis fekk eg same uttrykksmiddel som dei eg levde i lag med, og kom djupare inn i det stormfulle samfunnet som menneska lever i." 1 Det er Augustin som skriv dette, i Confessiones, og han gir her uttrykk for to sider ved språket: Språket som inngangsporten til det stormfulle og uoversiktelege som eit menneskeliv i eit menneskesamfunn er, og språket som felles uttrykksmiddel. Og i dette siste finn vi lindringa for det første. For heilt sidan dei tidlegaste tider er det truleg at forteljinga, det delte ordet blant dei som lever i lag, har samla menneska rundt flammen. Forteljinga knyter saman og lagrar meiningsfigurar. Forteljinga seier noko om kven vi er og kven vi vil vere. Og forteljinga varer lenger enn eit vindkast. Med forteljinga meistrar mennesket stormen. Dette nummeret av Pedagogisk profil har vi vigd til temaet "forteljinga". Frå leirbålet til Netflix har forteljarkunsten utvikla seg i mange retningar og tatt mange former. Kva rolle kan ulike formar for

forteljing spele i pedagogikken? I dette bladet vil du finne eit mangfald av tekstar relaterte til temaet: Øystein Anmarkrud skriv om tekstforståing i litteratur. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy om den sterke forteljinga i ungdomsromanane til Bjørnulf Jung Tjønn. Stein har intervjua forfattardebutanten og austkantjenta Maria Navarro Skaranger – og vi har eit utdrag frå boka, som er skrive på eit anna norsk enn det vi til vanleg kjenner frå litteraturen. Pernille har prøvd ut munnleg forteljarkunst som høgskolefag, og ho og Sara har vore på forteljar-dragshow. Eit stort spenn, med andre ord. I to tidlegare nummer har Pedagogisk profil vitja Nyskolen og Oslo Montessoriskole, to skular som driv alternativ pedagogikk. I dette nummeret har turen kome til Oslo by steinerskole. I tillegg får vi ein kommentar frå Anne-Mette Stabel, som har skrive PhD om steinerpedagogikken i Noreg. God lesnad!

Stein Malmo

Jon Øgaard Schjelderup

redaktør

Augustin, Confessiones, omsett av Farestveit og Slåttelid, Samalget 2009, side 27.

redaksjonen

Henrikke Flittig Aardalen

Maren Aasrud

Marte Elise Woll

journalist og fofograf

journalist

journalist og økonomiansvarlig

Pernille Antonsen Guttormsgaard

Sara Fiske

Nye redaksjonsmedarbeidere

journalist

Pedagogisk profil søker nye redaksjonsmedarbeidere Ønsker du å jobbe med økonomi, fotografering eller skriving? Og delta i et engasjert og utviklende miljø? Vi søker også etter redaktør. Interessert? Ta kontakt med oss på Facebook eller på profil-red@iped.uio.no

Nr. 3 / 2015 / 22. årgang Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Nasjonalmuseet for kunst,

utgitt med støtte fra:

Kontor/besøksadresse:

arkitektur og design

Det utdanningsvitenskapelige

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

Trykkeri: Interfacemedia

fakultet (UiO)

KONSENTRASJON OG UTFOLDELSE Et besøk hos Oslo by steinerskole TEKST OG FOTO: JON ØGAARD SCHJELDERUP

«Det som er artig, er jo at Ludvigsen-utvalget nå anbefaler akku-

elevene ved skolen har bokbinding på timeplanen. Medieelevene

rat de tingene vi har drevet med i alle år». Det er Bernhard Daub,

driver også med diverse former for trykk, som for eksempel trykk på

rektor og daglig leder ved Oslo by steinerskole, som snakker.

t-skjorter. Fra en lang vindusrekke strømmer dagslyset inn over to sto-

Jeg har akkurat vært på besøk i en time i geografi for VG1-elever.

re arbeidsbord, en mengde materialer, halvferdige arbeider og diverse

Klasseromssituasjonen var overraskende vanlig. Ved hjelp av tegninger

verktøy av nyere eller eldre dato. Læreren på verkstedet er utdannet

på tavla og videosnutter fra internett forsøker læreren å forklare coriolis-

både innen silketrykk og steinerpedagogikk. Han sier at det er vanlig

kraften. Den slitte linoleumen, lysrørene, pultradene, kateteret, tavla

å lære bokbinding på steinerskoler. Bokbinding er et håndverk. Det

– ingenting tydet på at dette ikke var et helt alminnelig norsk klasserom.

handler om å lage noe nyttig, noe som skal brukes. Samtidig handler

Hvor var den skeive arkitekturen og fargestiftene av bivoks?

det om å lage noe som er estetisk vakkert.

Innpust og utpust

På skolen finnes også arbeidssaler for kalligrafi, maling og tegning,

«Alt det der ser du mye mer av på en steinerskole for barnetrinnet,»

steinhugging, tekstilarbeid og trearbeid. Stolte elever og lærere sen-

forklarer Daub. «Elever på de videregående trinnene vil helst gå på en

der meg videre til nye rom. I tekstilverkstedet henger nye tekstiltrykk

skole som ikke er så veldig forskjellig fra andre skoler.» Så hva skiller

til tørk. I steinhuggeriet i kjelleren står en skoleklasse og hugger i hver

egentlig en videregående steinerskole fra en vanlig videregående sko-

sin steinblokk med hammer og meisel, iført hørselsvern og vernebril-

le? Geografitimen jeg har vært vitne til inngår i det som på steinerskole-

ler. Hammerslagene fra steinhuggeriet kan høres helt opp i skolens

ne kalles hovedfag. Hovedfaget undervises de to første timene av hver

foajé. Går man et par etasjer opp i bygården hører man i stedet

skoledag og skiftes ut omtrent hver fjerde uke. Dermed får elevene en

trommeslag og pianospill. I atelieret jobber en gruppe VG3-elever fra

intensiv periode der de får gå i dybden på et fagfelt. For den klassen

kunstlinja konsentrert bak hvert sitt staffeli.

jeg besøkte, kommer denne hovedfagsperioden til å være alt de får av geografiundervisning på videregående.

Det er ikke bare elevene på kunst-, musikk- og medielinjene som får utfolde seg estetisk. Praktisk-estetiske fag har en sentral plass i

«Vi driver en godkjent privat skole og er godkjent i tråd med

steinerpedagogikkens forståelse av allmenndannelse, på lik linje med

Kunnskapsløftet. Vi bare samler undervisningstimene innenfor et tema

for eksempel corioliskraften fra geografiundervisningen tidligere på

til én konsentrert periode, i stedet for å spre dem ut over hele året,» sier

dagen. Alle linjene – til og med realfagslinja – har timer i både kor og

Daub. «Det er dybdelæring i praksis, akkurat slik Ludvigsen-utvalget nå

eurytmi, kan Daub fortelle. Eurytmi en danselignende bevegelses-

anbefaler også for den offentlige skolen».

kunst som er særegen for steinerpedagogikken.

Hovedfagstimene starter med undervisning, deretter følger det en

Tradisjon og fornying

periode med selvstendig arbeid eller gruppearbeid for å fordøye dette

Eurytmi, bokbinding og «innpust og utpust». Stemmer fordommen om

stoffet. Til sist introduserer læreren nytt stoff som så vil tas opp igjen og

at steinerpedagogikken er en mystisk bevegelse som er dogmatisk

bli utdypet i første undervisningsøkt av morgendagens hovedfagstime.

opptatt av å drive skole slik Rudolf Steiner gjorde det?

Dette er en fast struktur. Vekslingen mellom påfyll og bearbeiding skal gi rom for tanken i møte med dannelsesinnholdet. «Vi steinerpedagoger

Daub mener at Steiner etterlot seg en sterk tradisjon, men at intern

snakker gjerne om innpust og utpust,» sier Daub.

fornyelse er en viktig del av denne tradisjonen. Steinerpedagogikken må hele tiden tolkes og praktiseres i dialog med samtiden. Selve opp-

Estetisk og praktisk danning

rettelsen av Oslo by steinerskole er i utgangspunktet et brudd med en

I et lyst rom helt i toppen av bygården finner vi bokbinderiet. Flere av

lang steinertradisjon for tolv års skolegang – et av «urbildene», som

Daub uttrykker det. Elevene i dag ønsker tretten års opplæring som gir dem studiekompetanse. Steinerskolene har sine egne læreplaner, men disse må godkjennes av myndighetene.

Oslo by steinerskole er den eneste steinerskolen i Norge som er en ren vide-

«Det å drive steinerskole innebærer et aktivt læreplanarbeid og en konstant

regående skole. Her går drøyt 400 elever,

refleksjon over egen teori og praksis. Vi er i dialog med både vår egen

fordelt på linjene media, real, humanist,

tradisjon og kravene vi møter fra samtiden og fra myndighetene,» sier

musikk og kunst. Skolen holder til like ved

Daub. «Undervisning er en kunst og må verken stivne i gamle tradisjoner eller bindes av skiftende direktiver fra oven». Kanskje kan forankringen i en tydelig fagtradisjon være en styrke når skiftende politiske vinder blåser inn

St. Olavs plass, i en bygård som tidligere huset arkitekthøyskolen.

gjennom vinduene i norske klasserom og lærerværelser?

"Vekslingen mellom påfyll og bearbeiding skal gi rom for tanken i møte med dannelsesinnholdet."

Kan steinerskolen bidra i debatten om fremtidens skole? TEKST : ANNE-METTE STABEL, PHD

FOTO: PRIVAT

Skole basert på en alternativ livsfilosofi

Fremveksten i Norge

De norske steinerskolene er inspirert av tenkningen til Rudolf Steiner

Det er i dag tretti steinerskoler i Norge, den nordligste ligger i Tromsø,

og videreutviklet gjennom den praksistradisjonen som har utviklet

den sydligste i Kristiansand. I hver av de tre store byene Oslo, Bergen

seg i løpet av snart hundre år i de mer enn tusen skolene som finnes

og Trondheim, er det to steinerskoler. I tillegg finnes det steinerskoler

på alle fem kontinenter. Steiner levde fra 1861 – 1925, han verdsatte

i flere mindre byer og i landlige områder. Det er også flere helsepe-

den moderne tidens tekniske fremskritt, men så samtidig farene ved

dagogiske steinerskoler som tilbyr undervisning for elever med ulike

at mennesket ble fremmedgjort, materialistisk orientert og at jordens

former for lærevansker. De fleste av steinerskolene tilbyr undervisning

ressurser ble tatt ut raskere enn de kunne fornyes. Steiner hevdet at

fra 1. klasse til og med 10. klasse, ved en del steinerskoler er det

det gjennom den metodiske åndsvitenskap han utviklet, var mulig å

også videregående trinn. Oslo by steinerskole gir undervisning bare

nå frem til kunnskap både om de fysiske og sansbare dimensjonene

på videregående trinn og har flere linjer.

og de usynlige spirituelle aspektene ved mennesket, planter, dyr og jorden selv. Han utviklet det han kalte antroposofi, visdom om

Den første norske steinerskolen startet i 1926 i Oslo, den eksisterte i

mennesket. Steiner inspirerte til nytenkning innenfor mange områder:

ti år, men måtte i 1936 legge ned virksomheten på grunn av vanske-

medisin, jordbruk, arkitektur og pedagogikk. Da han i 1919 holdt et

lige økonomiske tider. I 1929 startet Rudolf Steinerskolen i Bergen,

foredrag om behovet for nye metoder innen oppdragelse, skole og

og den har eksistert uten avbrudd siden opprettelsen. I 1945 startet

samfunnsliv for arbeiderne ved sigarettfabrikken Waldorf i Stuttgart,

Steinerskolen i Oslo på nytt. Frem til 1970 var det bare disse to stei-

ble han av eieren Emil Molt invitert til å realisere ideene og starte en

nerskolene i Norge, og til sammen gikk det dette året 640 elever ved

skole for barna til de ansatte. Skolen startet samme høst, den ble etter

de to skolene. I dag går det 5117 elever i norske steinerskoler.

hvert bygget ut til en 12-årig skole. Målet var at elevene skulle erverve seg solide kunnskaper og utvikle seg til selvstendige og frie men-

Driften av steinerskolene i Norge var i årene før 1970 basert på private

nesker. Det menneskebilde Steiner la frem, dannet utgangspunkt for

midler, foreldrebetaling, gaver og inntekter fra markeder og lotterier

skolens metodiske og didaktiske profil. Steiner hevdet at det var viktig

og enkelte mindre kommunale bidrag etter søknad. I 1970 kom loven

at alle elever arbeidet med både teoretiske, praktiske og kunstneriske

som åpnet for statlig støtte til private skoler. Siden den gang har

fag før de måtte velge yrke og livsvei, og at progresjonen i undervis-

steinerskolene, i likhet med andre private skoler, mottatt støtte tilsva-

ningen skulle ta utgangspunkt i barnets utvikling. Undervisningen i

rende ca. 85 % av driftsutgiftene, mens resten finansieres gjennom

steinerskolene baserer seg på et bredt kunnskapssyn der alle barnets

foreldrebetaling. Statlig støtte førte til bedrede økonomiske vilkår og

evner utfordres i løpet av hver skoledag.

etablering av mange nye steinerskoler. Steinerskolen gikk fra å være

en liten alternativ pedagogisk retning med to enkeltskoler til å bli en

og ivrige til å lære og arbeide. Antroposofi har imidlertid aldri vært

skolebevegelse med på det meste godt over tretti skoler, hvorav flere

undervisningsfag i steinerskolene.

av dem var 12-årige. Skolene fikk også en egen interesseforening; Steinerskoleforbundet.

I det steinerpedagogiske miljøet har lærere helt siden den første skolen ble startet i 1919 og frem til i dag, beskrevet sin pedagogiske

Visjoner og vilkår

praksis i foredrag og artikler. Tekstene inneholder blant annet for-

Steinerskolen i Norge har gjennom de snart nitti årene skolen har

tolkninger av Steiners ideer og hvordan de har inspirert pedagogisk

eksistert, dels ligget foran utviklingen i norsk skole, for eksempel i

virke, beskrivelse av innhold og arbeidsformer på de ulike klasse-

visjonen om en 12-årig skole for alle, og dels måttet tilpasse seg en-

trinn og refleksjoner omkring mulig virkning på elevenes utvikling

drede utdanningshistoriske vilkår. Da det i norsk skole i 2004 ble innført

og læring. Bare i liten grad er dette materialet forskningsbasert. Det

nasjonale prøver, ble steinerskolen etter hvert pålagt å gjennomføre

finnes en økende erkjennelse i miljøet for behovet for mer forskning

de samme prøvene, selv om de er basert på en annen læreplan enn

på steinerpedagogisk praksis, blant annet for å bidra til at steinerpe-

steinerskolens plan. Også innføringen av reformen Kunnskapsløftet i

dagogikken i større grad skal bli del av den eksisterende

2006, påvirket steinerskolen. Fra Utdanningsdirektoratet fikk steiner-

pedagogiske diskursen.

skolen i oppdrag å omstrukturere skolens læreplan i tråd med kravene i reformen.

Selv om det internt i steinerskolen er skrevet svært mye, har steinerpedagogikken i liten grad vært tema i pedagogisk forskning eller

Men steinerskolene har også vært forut for utviklingen i den offentlige

benyttet som inspirasjon i reformarbeidet i den offentlige skolen. Det

skolen. Helt i tråd med Steiners visjon om at alle elever helst skulle gå

finnes i steinerpedagogikken interessante perspektiver som bør gjø-

12 år i skole før de valgte yrkesvei, arbeidet den første lille steiner-

res til gjenstand for forskning, blant annet spørsmål om lærerens fri-

skolen i Oslo for å gi elevene et tilbud om 9-årig skolegang. Det var

het og oppdrag, progresjonen i undervisningen, undervisningsmåter

et radikalt annerledes tilbud enn den offentlige folkeskolen som først

og arbeidsformer og elevenes læring og opplevelse av skolegangen.

i 1969 ble 9-årig. Forsøket i Oslo måtte skrinlegges, og frem til 1969

Steinerskolen trenger interesserte forskeres blikk på det som skjer

var de to steinerskolene 7-årige slik som den offentlige skolen. Men

– kanskje kan det være av interesse også for den offentlige skolen?

intensjonen om å tilby 12-årig skolegang for alle, ble ikke forlatt. I løpet

For den allmenne pedagogiske

av både 1950- og 60-årene ble det arbeidet for å utvide steinerskolens

diskursen vil det være inspirerende

tilbud ut over folkeskolenivå. Fra 1968 fikk elevene ved Steinerskolen

å inkludere erfaringer fra alternative

i Bergen tilbud om å gå 10 år på skolen, og i 1977 ble steinerskolen

pedagogiske retninger.

bygget ut til 12-årig skole. Selv om steinerskolen har måttet tilpasse seg skiftende reformer i utdanningssystemet i Norge, kan steinerskolen også betraktes som et robust pedagogisk alternativ som gjennom skiftende utdanningshistoriske vilkår har satt barnets behov foran samfunnsøkonomiske vekstnyttehensyn og beholdt et bredt kunnskapssyn der kunst og håndverk har hatt en helt sentral plass. Steinerpedagogikk som fagfelt Steiner deltok selv i veiledningen av lærerne ved den første skolen i Stuttgart fra 1919 til sin død i 1925. De foredragene Steiner holdt i løpet av disse årene, utgjør det historiske og teoretiske grunnlaget for steinerpedagogikken. Samtidig la Steiner avgjørende vekt på at hver enkelt lærer og hvert enkelt lærerkollegium skulle utvikle pedagogikken videre, der de var, i sin tid og med de elever som kom til skolen. Steiner mente at studiet av antroposofi var viktig for lærerne for at de kunne bli dyktige pedagoger som kunne forstå sitt oppdrag som lærere, se elevene og forme undervisningsstoffet slik at alle ble engasjerte

Anne-Mette Stabel er førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen i Oslo, der hun underviser ved bachelorprogrammene på førskole- og lærerlinjen og i sosialpedagogikk. Hun arbeider også med å omarbeide avhandlingen til bok, om steinerskolens historie frem til i dag. Boken skal utgis på Pax forlag høsten 2016. Steinerskolen er den alternative pedagogiske retningen som har eksistert lengst i Norge. Likevel er den sjelden tema i akademiske fora. Da Anne-Mette Stabel ved Universitetet i Oslo i 2014 forsvarte sin utdanningshistoriske doktorgradsavhandling Visjoner og vilkår – om steinerskolens utvikling i Norge fra 1926 til 2004, var det første gang steinerskolen ble gjort til gjenstand for en vitenskapelig undersøkelse i Norge.

Om fortellinger og mentale representasjoner TEKST : ØISTEIN ANMARKRUD

FOTO: UNSPLASH OG SHANE COLVIN

11 En av mine absolutte favorittfortellinger er romanen A Confederacy of Dunces av forfatteren John Kennedy Toole (1980). Dersom noen hadde spurt meg om hva denne hylende morsomme romanen handler om, ville jeg svart noe sånt som at den handler om einstøingen Ignatius J. Reilly. Han er en svært eksentrisk, overvektig og sprenglærd kar i 30-åra som fortsatt bor hjemme hos mamma. I romanen følger vi Ignatius’ mange mislykkede forsøk på å skaffe seg jobb. Alternativt kunne jeg sagt at boka handler om det å leve livet i en behagelig fantasiverden hvor en selv er mesteren, fremfor det å håndtere realiteten i den virkelige verden hvor man kommer til kort. Jeg kunne videre sagt at Ignatius representerer en form for nihilisme som lesere også kan finne hos Don Quijote (eller Ingvar Ambjørnsens Elling for den saks skyld). Dette eksemplet viser to ulike «forståelser» av samme roman, og begge forståelsene er like riktige. Innenfor kognitivt orientert leseforskning brukes betegnelsen mental representasjon om den forståelsen du sitter igjen med etter å ha lest en tekst, det være seg en roman eller en empirisk forskningsartikkel. I denne teksten vil jeg vise hvordan noen sentrale kognitive leseforskere forklarer dannelsen av slike mentale representasjoner. Leseforståelse betraktes gjerne som prosessen hvor leseren henter ut og konstruerer mening i tekst (se f.eks. Snow & Sweet, 2003). Et slikt syn på leseforståelse inneholder to ulike komponenter. Det å hente ut mening handler om å utvinne den informasjonen som forfatteren har lagt inn i teksten. I denne prosessen er leseren tro mot tekstens bokstavelige og litterære mening. Å konstruere eller skape mening i en tekst fordrer et langt større bidrag fra leseren, her integreres informasjonen leseren har hentet ut fra teksten med kunnskap han eller hun allerede har om temaet for teksten og verden for øvrig. Innenfor det kognitive perspektivet er det utviklet flere ulike modeller som forsøker å forklare leseforståelse. Felles for de fleste av disse modellene er at de opererer med ulike nivå av mentale representasjoner av den leste teksten; overflatekode, tekstbase, situasjonsmodell og diskursiv sjanger (Graesser, 2007). For å forklare forskjellen mellom disse ulike mentale representasjonene kan vi ta utgangspunkt i følgende lille utdrag fra A Confederacy of Dunces, romanen jeg begynte denne artikkelen med. ”You could tell by the way he talked, though, that he had gone to school a long time. That was probably what was wrong with him” Overflatekoden er en nøyaktig representasjon av ordene og syntaksen i setningene. Med mindre teksten er kort og svært enkel, eller man virkelig går inn for å lære noe utenat, vil overflatekoden bare være lagret i minnet vårt noen sekunder før den forsvinner. Tekstbasen er et uttrykk for hovedinnholdet i en tekst i form av «nedstrippede» semantiske representasjoner (ofte kalt proposisjoner), og tekstbasen

vil søke etter mening, en idé som er formulert som tre grunnleggende

You could tell by the way he talked, though, that he had gone to school a long time. That was probably what was wrong with him.

antakelser om leseforståelse. Graessers første antakelse er at meningskonstruksjonen påvirkes sterkt av målet for lesingen. Innholdet i teksten som i størst grad bidrar til at leserens mål nås, får mest oppmerksomhet og størst plass i situasjonsmodellen. Jeg ville trolig bygd situasjonsmodellen min av A Confederacy of Dunces på andre deler av innholdet om boka ble lest i forbindelse med en akademisk oppgave som analyserer «gatespråket» som mange av karakterene i boka bruker, enn det jeg gjorde da den ble lest i hengekøya i løpet av et par varme sommerdager for en del år siden – utelukkende for underholdningens skyld. Den andre antakelsen er at leseren alltid vil bestrebe seg på å konstruere en mening som er koherent både på lo-

består av sekvenser av slike semantiske representasjoner. I den første

kalt og globalt nivå. Tekstkoherens viser til sammenhengen i teksten.

setningen i utdraget finnes flere slike semantiske representasjoner,

I møte med tekster med mye informasjon ”mellom linjene” vil leseren

for eksempel «han har gått lenge på skolen» og «språk påvirkes av

forsøke å fylle inn manglende informasjon, trekke slutninger og refor-

utdanning». Situasjonsmodellen er mitt indre bilde av situasjoner og

tolke teksten i et forsøk på å bøte på den manglende sammenhengen

hendelser beskrevet i teksten tolket i lys av mine bakgrunnskunnska-

(Graesser, 2007). I det lille utdraget fra A Confederacy of Dunces er

per og erfaringer. Situasjonsmodellen går med andre ord ut over den

det for eksempel ikke urimelig å trekke slutningen at fortelleren mener

tekstnære informasjonen (tekstbasen). Det handler om konstruksjon

at teoretisk kunnskap og lange utdannelser ikke er av det gode, selv

av mening fremfor uthenting av mening. Med utgangspunkt i det

om dette ikke står skrevet eksplisitt. Den tredje antakelsen er at en

lille tekstutdraget, vil min situasjonsmodell kanskje trekke veksler

leser søker etter forklaringer på hendelser og sammenhenger i en

på kunnskap jeg har om språk og språkbruk i ulike kontekster, samt

tekst. Gode lesere forsøker ofte å generere forklaringer om hvorfor

erfaringer om at akademisk og abstrakt kunnskap ikke nødvendig-

innholdet i en tekst er som det er, eller hvorfor forfatteren forteller

vis er gyldig valuta i alle situasjoner og sosiale kontekster. Til slutt

det han/hun gjør. Gjennom ”hvorfor-spørsmål” kan leseren avdekke

vil sjangeren, altså hva slags diskurs den aktuelle teksten er en del

kausalitet og sammenheng i teksten og finne begrunnelser for hvorfor

av, også kunne være en form for mental representasjon av teksten.

påstander i teksten kan rettferdiggjøres, eventuelt forkastes. En leser

Når det gjelder eksemplet med A Confederacy of Dunces, så er det

vil derfor ifølge modellen hele tiden forsøke å konstruere ”… a mea-

åpenbart en skjønnlitterær tekst, men med et mer finmasket katego-

ningful referential situation model that addresses the readers’ goals,

riseringssystem kan den også kategoriseres som en representant for

that is coherent, and that explains why actions, events, and states

det amerikanske litteraturvitere gjerne kaller «southern literature», en

are mentioned in the text” (Graesser et al., 1994, s. 372). I hvilken

sjanger som ofte tar for seg tema som spenninger i familie, lokalsam-

grad leseren trekker slutninger for å skape mening vil være avhengig

funn, og sosial klasse (se f.eks. Flora, MacKethan, & Taylor, 2002).

av flere faktorer. For det første må leseren være overbevist om at

Dyp forståelse av en tekst handler med andre ord om å konstruere

teksten er meningsfull og viktig, noe som vil si at den har et budskap

rike situasjonsmodeller. Et paradoks er at klasseromsforskning på

som oppleves som relevant og verdt å bruke tiden på. For det andre

leseundervisning har vist at mange lærere i stor grad gir elevene

må leseren ha bakgrunnskunnskap som gjør det mulig å generere

oppgaver som ikke forutsetter annet enn en tekstbase (Donahue &

forklaringer og etablere koherens på globalt nivå. For det tredje

Foster, 2004), det vil si faktaspørsmål om karakterer og hendelser i en

må leseren ha et mål for lesingen som faktisk krever konstruksjon

fortelling. Så hvordan konstrueres gode og solide situasjonsmodeller

av en meningsfull situasjonsmodell. Dersom en eller flere av disse

under lesing av narrative tekster?

betingelsene ikke er til stede, vil ikke leseren trekke slutninger. Med vektleggingen av ”hvorfor-spørsmål” og forklaringer forutsetter god

Den amerikanske leseforskeren Art Graessers presenterte på midten

leseforståelse strategiske og bevisste bidrag fra leseren i Graessers

av 1990-tallet en modell som forklarer dette (Graesser, Singer, &

modell. Denne vektleggingen av interaksjonen mellom tekst og leser

Trabasso, 1994). Modellen er senere videreutviklet, og det er etter

er selvfølgelig ikke noe kognitive leseforskere alene er opptatt av, og

hvert kommet relativt god empirisk underbygning av modellen. Det

de var da heller ikke først ute med denne ideen. Da den amerikanske

sentrale i modellen er at leseren i interaksjon med en tekst hele tiden

litteraturprofessoren Louise M. Rosenblatt (1938) publiserte boka

Literature as Exploration kom hun med et relativt radikalt budskap tatt i betraktning samtidens rådende syn på lesing. Rosenblatt argumenterte for at meningen i en tekst vil variere fra leser til leser. Det er transaksjonen mellom leseren og teksten som skaper mening. Alle lesere vil ha ulike kunnskaper, oppfatninger og perspektiver, og derfor gir en skjønnlitterær tekst den enkelte leser en unik affektiv opplevelse. Utgangspunktet for den såkalte reader response-teorien er at lesing av skjønnlitteratur er en svært aktiv prosess som fordrer aktive lesere. Lesing av skjønnlitterær tekst skaper bilder (images) av historiens sentrale karakterer. Lesere vil også fortolke hendelser i historien med utgangspunkt i det han eller hun allerede vet. En

Øistein Anmarkrud Professor, Institutt for spesialpedagogikk

leser vil også ofte forklare hendelser i historien for seg selv. Det er denne typen aktiviteter under lesing som er ”the reader’s responses” på teksten. Sentrale forskere innenfor moderne leseforskning trekker frem Rosenblatt som en viktig påvirkningskilde for moderne leseforskning på flere måter. For det første var Rosenblatt tidlig ute med vektleggingen av den aktive leseren. Kanskje mer overraskende trekkes Rosenblatt også frem som en forløper for forskning på lesestrategier. Pressley (2006) ser klare paralleller mellom Rosenblatts leserresponser og mer kognitivt orienterte leseforskeres lesestrategier. Rosenblatt (1938) fikk imidlertid lite gjennomslag for teorien i egen samtid; det var først ved nyutgivelser av bøkene hennes på slutten av 1970-tallet at både forskningsfelt og praksisfelt ”oppdaget” dette perspektivet (Marshall, 2000). Til slutt er det viktig å minne om at den gode fortellingen er noe langt mer enn de ulike representasjonene en kognitivt orientert leseforsker kan klare å organisere den i. Dersom noen skulle ha lyst til å stifte nærmere bekjentskap med min gode venn Ignatius J. Reilly, så finnes A Confederacy of Dunces også i norsk utgivelse under tittelen Tåpenes sammensvergelse utgitt på Tiden forlag. Da mister man imidlertid det fantastiske gatespråket til mange av karakterene i boka, eller for å si det med antiintellektuelle George sine ord fra originalutgaven: ”If I go to college I wouldn’t be draggin no meat wagon around sellin people a lotta garbage and shit” (s. 374).

If I go to college I wouldn’t be draggin no meat wagon around sellin people a lotta garbage and shit.

Kilder Donahue, M. L., & Foster, S. K. (2004). Social cognition, conversation, and reading comprehension: How to read a comedy of manners. I C. A. Stone, E. R. Silliman, B. J. Ehren, & K. Apel (Red.), Handbook of language amd literacy. New York: The Guilford Press. Flora, J. M., MacKethan, L. H., & Taylor, T. W. (2002). The companion to southern literature: Themes, generes, places, people, movements, and motifs. Baton Rouge, LA: LSU Press. Graesser, A., C. (2007). An introduction to strategic reading comprehension. I D. S. McNamara (Red.), Reading Comprehension Strategies - Theories, interventions, and technologies. New York: Lawrence Erlbaum Associates. Graesser, A., C, Singer, M., & Trabasso, T. (1994). Constructing inferences during narrative text comprehension. Psychological Review, 101, 371-395. Marshall, J. (2000). Research on response to literature. I M. L. Kamil, P. Mosenthal, P. D. Pearson, & R. Barr (Red.), Handbook of reading research - Volum III. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Pressley, M. (2006). Reading Instruction That Works - The Case for Balanced Teaching, Third Edition. New York: The Guilford Press. Rosenblatt, L. M. (1938). Literature as exploration. New York: Progressive Education Association. Snow, C. E., & Sweet, A. P. (2003). Reading for Comprehension. I A. P. Sweet & C. E. Snow (Red.), Rethinking reading comprehension. New York: The Guilford Press. Toole, J. K. (1980). A confederacy of dunces. New York: Groove Press.

MUNTLIG FORTELLING SOM METODE TEKST: PERNILLE GUTTORMSGAARD FOTO: HEIDI DAHLSVEEN

Den muntlige fortellingen, hva betyr den for meg? Jeg mimrer tilbake til høytlesning på senga, en hellig halvtime hvor verden utenfor sluttet

ikke har fått utvikle seg på samme måte som de greske mytene: – Vi forbinder gjerne de norrøne mytene med noe som har stagnert

å eksistere, og eventyrenes verden ble virkelig med all dens kraft.

i middelalderen eller noe som tilhører retorikker som vi ikke ønsker å

Hvor jeg ble kjent med mennesker, dyr og andre skapninger langt

befatte oss med. De norrøne mytene blir sett på som noe som repre-

utenfor min egen erfaringsverden. Og deltok i deres kamper, oppda-

senterer en tid, mens de greske representerer noe allmenngyldig og

gelser, møter. Jeg mimrer tilbake lærerens høytlesning i klasserom-

blir derfor lettere brukt. Heidi eksemplifiserer med den norrøne myten

met, den eneste timen i uka hvor absolutt alle i klassen satt rolig på

«Tors ferd til Utgaard». Der mener hun du får se krefter som er høyst

pulten og spisset ører. Hva er det med fortellingen som kan samle en

samtidsaktuelle og interessante, som kamp mot alderen, eller å løpe

hel klasse til fullstendig konsentrasjon?

om kapp med tanken. – Norrøn diktning er så mye mer enn norrøn mytologi, men det er

Sara og jeg sitter i en fortellersirkel. De andre åtte personene er

lite kjent og flere bør sørge for å gjøre dette materialet mer tilgjenge-

ukjente. Vi er litt vettskremte. Skal vi fortelle historier høyt for frem-

lig. Du har for eksempel fortellingen om Bodvar som vokser opp uten

mede mennesker? Det er helt stille. Så forteller Heidi den norrøne

far i Nord-Norge og som i følge enkelte kilder er den samme som

legenden om hvordan verden ble til. Om det tvekjønnede trollet Yme

Beowulf. Eller du har grottesangen som forteller hvorfor havet er salt.

som blir skapt i brytningen mellom varmt og kaldt, og kua Audhumbla

Den handler om to jotnekvinner fra Norge som arbeider som slaver for

som også blir til og gir Yme melk og slikker frem den aller første æsen

den danske kongen Frode. Disse fortellingene er nok ikke kjent utover

Bure. Det veksles mellom begeistring over den fantastiske beretnin-

en liten gruppe fortellere, men kan være relevante og spennende for

gen og humring over de komiske delene av den, og vi kjenner på

mange også i dag.

fellesskapet rundt fortellingen når alle i ringen humrer på samme sted. Tilbake i fortellersirkelen: Heidi ber oss komme opp med ett spørsmål Heidi er Heidi Dahlsveen, som underviser i muntlig fortelling ved

hver til fortellingen. Hun sier at spørsmål er en god måte å starte en

Høgskolen i Oslo og Akershus. Heidi mener at de norrøne mytene

historie på; det vekker interesse og nysgjerrighet. Så må vi fortelle

Vi forbinder gjerne de norrøne mytene med noe som har stagnert i middelalderen eller noe som tilhører retorikker som vi ikke ønsker å befatte oss med. De norrøne mytene blir sett på som noe som representerer en tid, mens de greske representerer noe allmenngyldig[..] en uvesentlig ting om oss selv, og fortelle historien om vårt navn. Og

annet språk, et mer poetisk språk, for eksempel i folkeeventyr. Når

det blir sendt en nøkkel rundt, som vi alle må fortelle hva åpner. Heidi

man forteller personlige fortellinger brukes et veldig konkret språk,

setter en liten boks i midten av sirkelen og tar ut et par ting av den.

eller kanskje noen vil kalle det et referensielt språk. Språket prøver

Blant annet et knust speil, en medaljong, en vakker parfymeflaske,

å gjenskape en spesiell situasjon. Jeg tror det aller beste er å bruke

et skjell. Vi får flere oppgaver om gjenstandene i grupper to og to.

små fortellinger inn i annen formidling for å gi elevene mulighet til å

Jeg får høre fortellingen om min partners interrailtur, hvor hun bruker

erfare og oppleve faget.

sine siste kroner på en porselensbaby til sin venninnes fødselsdag. Hun må dermed tigge seg hele veien hjem igjen. Det er rart hvor mye disse gjenstandene trigger både minner og fantasi. I siste oppgave ber Heidi oss komme opp med åtte handlingsstrategier fra historiene vi har hørt i løpet av dagen. Setninger forplanter seg i luften: åpne en kiste full av historie, snorkle etter koraller, å lukte skinnsko, et krusifiks falt i åkeren… Setningene blir skrevet ned på hvert sitt ark og hun ber oss samarbeide om hvilken rekkefølge de skal stå i. Deretter skal vi individuelt lage en historie basert på denne rekkefølgen og fortelle til vår partner. Det er utrolig hvor forskjellige våre historier blir, selv om vi er bundet til et hendelsesforløp. Jeg tenker tilbake på meg selv som barn. Hvorfor blir barn fortsatt så fanget av ordene? Heidi sier hun tror fortellinger gir barn en referan-

Studiet Muntlig Fortelling ved HiOA: • To semestre på til sammen 30 studiepoeng • Studentene får blant annet oversikt over forskjellige typer fortellinger (sjangerlære), erfaring med eventyr og myter fra ulike kulturer og blir kjent med analysemetoder. • I andre semester ligger fokuset på å utvikle sin egen unike fortellerstil For mer informasjon om kurset, se HiOAs nettsider: www.hioa.no

seramme til egne erfaringer, de får eksempler som de kan kjenne seg igjen i. – Forteller du om hvordan du fikk ditt arr, gir du barnet en anled-

Tilbake i fortellersirkelen avslutter vi med å dele for hverandre våre

ning til en allmenn innsikt. I et folkeeventyr tas det gjerne parti med

tanker om kurset og hvor vi tror vi befinner oss om ti år. Gruppen

de minste og svakeste som utsettes for prøver, og som ved hjelp av

består av erfarne fortellere og nybegynnere, noen er lærere og andre

gode hjelpere kommer seg helskinnet gjennom fortellingen og viser

driver med fortelling på andre vis. En sier at hun vil skrive en bok, en

hvordan man kan vokse. Så er det selve fortellersituasjonene. Det

annen nevner at hun vil sykle et kjent sykkelritt. Sara og jeg sier at vi

ligger en ro over den, man må være stille for at det skal være mulig

håper å gjøre en forskjell for barn, kanskje ved hjelp av fortellingen.

å lytte. Denne lyttingen og delingen skaper et felleskap. Dessuten

En av deltakerne sier at ordet fortelling kommer fra det latinske ordet

er det en enkel situasjon som mange kan mestre. Og jeg tror møtet

narrare som betyr å relatere. Hun tenker at det er det historiefortelling

mellom forteller og lytter spiller en vesentlig rolle, fortelleren ser og

handler om for henne, å relatere til hverandre. Felleskapet i en for-

tilpasser fortellingen til det møtet som oppstår mellom disse.

tellerstund, møtet mellom fortelleren og lytteren, slik Heidi også var inne på. Kanskje derfor fanger fortellingen oppmerksomheten til en

Heidi tror også at fortellerkunsten kan brukes i faglig formidling. Hun

hel skoleklasse med maur i rompa, uansett hvor mye barne-tv de er

vektlegger særlig evnen til å tilpasse fortellinger til lytteren spontant,

vant til. Og kanskje det er derfor noen av mine beste minner fra egen

og at dette er en evne som kan tilpasses andre formidlingssituasjoner.

barndom er fra da mor leste eventyr på sengekanten, og far sang

– Samtidig må man huske på at i muntlig fortelling brukes gjerne et

gamle sanger for meg. Nemlig relasjonen.

DEN STERKE FORTELLINGEN – Om Brynjulf Jung Tjønns ungdomsromaner

TEKST: AASTA MARIE BJORVAND BJØRKØY FOTO: UNSPLASH

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn skriver sterke

hører til her. Som om gulvet og veggene ikke

og det fine, det som tar slutt, og det som

fortellinger. Ikke sterke i den forstand at de

kjenner mamma igjen». Det er sommer, og

tar til, holder historien oppe. For Henrik og

er mektige, voldsomme eller grusomme.

mamma er hjemme igjen for første gang på

Kjersti blir kjærester. Deres historie står som

Men sterke fordi han behandler eksistensielt

lenge. Kanskje blir hun hjemme en hel måned.

en lykkelig motpol til Simons triste historie,

vanskelige temaer og fremstiller situasjoner

Men selv om hun er der, er hun der ikke. Hun

noe romanens språklige sirkelkomposisjon

som nær sagt alle vil havne i gjennom livet, si-

er mer som en lyd som har inntatt huset. «Jeg

fremhever. Romanens første kapittel avslutter

tuasjoner som vil utfordre og prege oss sterkt

vet ikke lenger hva jeg skal kalle henne. Skal

med denne setningen: «Det var som om det

emosjonelt. Som når en vi er glad i, blir alvorlig

jeg si ‹mamma›? Eller ‹Lisbeth?›». På et vis er

dampa av den nakne kroppen hans». Henrik

syk og forsvinner eller dør. Hos Tjønn er det

det verre for Oscar å ha henne der, siden hun

ser at onkelen svinner hen. Ute på tur må

triste gjerne supplert av affektive milepæler,

likevel ikke er til stede. Derfor holder Oscar

onkelen støtte seg til Henrik, men det er lett,

som når man får sin første kjæreste, eller også

seg for seg selv og i bakgrunnen. Mens far

«[n]esten som å bere eit par ski. Nesten som

er så forelsket at bare tanken på vedkommen-

prøver å se og stille opp for både mor og

å bere eit av desse skjeletta som står bakarst i

de, gjør oss lykkelige.

sønn, holde familien sammen.

klasserommet på skulen». Disse similene vekker bilder og assosiasjoner i leseren og fortel-

Tjønn har siden debuten med romanen Eg

Oscars forvirring og komplekse følelser uttryk-

ler mer komplekst både om hvordan onkelen

kom for å elske i 2002 vekslet mellom å utgi

kes gjennom en rekke mystiske drømmer som

er blitt av sykdommen og om hvordan Henrik

noveller og romaner for barn, ungdom og

avbryter historien og gjør leseren like forvirret

opplever det, enn hva utbroderende beskrivel-

voksne. I morgen skal vi sitte i solen (2009) var

som Oscar. Men i avslutningen er håpet om at

ser kan formidle. Henrik mister Simon. Det går

Tjønns første ungdomsroman, og i 2013 fulgte

den lille familien «i morgen» skal sitte i solen,

ikke bra. Men Henrik får samtidig Kjersti. Slik

han opp med Så vakker du er, som også ble

sterkere enn innledningsvis og midtveis. Det

åpner romanen med miseren, men den slutter

utgitt som ungdomsroman. Men felles for

gjør romanen realistisk – nøktern og håpefull

både midt i sorgen og midt i lykken, der Kjersti

de to utgivelsene er at de begge er like mye

på en gang.

og Henrik ligger tett sammen i soveposen og

voksenlitteratur som ungdomslitteratur. Dette

insisterer på det livet de har foran seg. «Vi skal

er ikke vanskelige, tungleste romaner, men de

Så vakker du er åpner med denne setnin-

aldri dampe bort». Denne setningen avslutter

fremstiller situasjoner og relasjoner som angår

gen: «Eg hugsar aller best dei gule tennene

romanen, og den siste setningen er slik en po-

både ung og voksen leser.

hans». De gule tennene er vårt første møte

sitiv variasjon over første kapittels avsluttende

med Henriks unge og kreftsyke onkel Simon.

setning om den lidende onkelen.

Paradoksalt nok er romanene I morgen skal vi

Dermed tenker man raskt på en ustelt, lite

sitte i solen og Så vakker du er nedstemmende

tiltrekkende person, eller som en av de

«Nordiske barnebøker er så dystre at de blir

og oppløftende på en gang. Det positive og

danske anmelderne skrev, kanskje like gjerne

en parodi», hevder den danske forfatteren

hengivne er der allerede i titlene. Samtidig

på en herjet narkoman? Det er effektfullt, for

og illustratøren Rasmus Bregnhøi i et intervju

er særlig tittelen I morgen skal vi sitte i solen

slik blir leseren straks konfrontert med sine

med nrk.no (Espevik, 2015). Bregnhøi synes

sår og forbeholden. For det er «i morgen» vi

fordommer som raskt aktiveres av de assosi-

man krever for mye av de unge leserne. Han

skal sitte i solen, ikke i dag. I morgen skal vi

asjoner som vekkes av synekdoken «dei gule

mener vi blander oss for mye inn i barndom-

sitte i solen fremstiller en psykisk syk mor fra

tennene». Dermed blir sympatien tilsvarende

men, for hvorfor skal barn måtte forholde

den 11-årige sønnen Oscars perspektiv. Mor

sterkere straks man oppdager at Så vakker

seg til alt mulig? Bregnhøis agenda er å heve

har bodd på institusjon i to år, og Oscar ser

du er fremstiller hvordan den farløse gutten

statusen til underholdende litteratur. Dette er

henne sjelden. Når hun endelig er hjemom

Henrik opplever det å miste en nær onkel.

motivert av at han mener det dystre har fått for

på permisjon, er hun som en fremmed for søn-

Det handler altså om tap av en viktig relasjon.

stor plass og status i den nordiske barnelitte-

nen: «Mammas føtter knirker over loftsgulvet.

Det er skremmende for Henrik å se hvordan

raturen (Espevik, 2015). Den danske anmel-

Det er så lenge siden sist jeg har hørt lyden av

onkelen forsvinner. Desto viktigere blir relasjo-

deren Damian Arguimbau stiller på linje med

henne i huset, helt annerledes enn de [lydene]

nen mellom Kjersti og Henrik, for Henrik så vel

Bregnhøi når han kaller norsk barnelitteratur

pappa lager. Som om lyden av henne ikke

som for leseren. Vekslingen mellom det dystre

«alvorstung» i sin anmeldelse av Gro Dahle og

"Men felles for de to utgivelsene er at de begge er like mye voksenlitteratur som ungdomslitteratur"

Svein Nyhus’ bildebok Akvarium (Arguimbau,

Kilder

2014). Tjønns romaner kan betegnes som

Arguimbau, Damian 2014. «Mor er en fisk». http://www. barnebokkritikk.no/mor-er-en-fisk/#.VUx6FaYZ43k

dystre og alvorstunge, men de fremstiller også noe lyst og lovende og byr dermed på underholdning så vel som alvor. Og denne kombinasjonen er et kvalitativt trekk ved Tjønns romaner som gir dem hva Tone Selboe kaller «antropologisk kraft» (Selboe, 2015). Som NRKs Anne Cathrine Straume påpeker i sin anmeldelse: «Vekslingene mellom sorgen og gleden, det stygge og det vakre, gjør teksten virkelig. Hverdagene består jo av disse vekslingene, og vi skal leve midt i dem og turnere dem, enten vi er 16 eller 66.» For livet er både vakkert og vanskelig.

Espevik, Thomas 2015. «– Parodisk dystre barnebøker». www.nrk.no/kultur/bok/ er-nordiske-barneboker-for-dystre_-1.12411970 Selboe, Tone 2015. Hva er en roman? Oslo: Universitetsforlaget Straume, Anne Cathrine 2013. «Vakker og vond Bragevinner». http://www.nrk.no/kultur/bok/ sa-vakker-du-er-1.11369505 Tjønn, Brynjulf Jung 2009. I morgen skal vi sitte i solen. Oslo: Cappelen Damm Tjønn, Brynjulf Jung 2013. Så vakker du er. Oslo: Cappelen Damm

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er ph.d. i nordisk litteratur, med avhandlingen Verkets hviskelek. Teksthistorien til utvalgte norske skjønnlitterære verk utgitt gjennom 1900-tallet (Universitetet i Oslo, 2015).

Maria Navarro Skaranger – «Alle utlendinger har lukka gardiner» endinge

utl INTERVJU: STEINra MALMO nger alle FOTO: OKTOBER FORLAG _ska r mat 02

tlending

er alle u

Side 9 5 18:06

04.02.1 r mat 02

ater r og tom e t e t o p , s li er fra asy og laga r n n n e e n v i v n åpna rr i ta, me pa h a r et sjukt i ikke slek r r æ e v t r e a d h n å pa p tlig atias år, til kta (egen besøk. M broren v å e r p d e n fordi sle m a m g om r som t) skal ko pinnedy ørret me p d s e n m mottake e d n i ee ne boks og hele t så han b p g g å a o e d l n l e a l u e h k h og s de sko på han trua appa had p eg kasta j n e å s , m t , og med t e m are: mhe soverom meg og b pmerkso å p p o a e t d f jeg har i v je e r å gan han k rine og k e midt p s, i stedet n i a i d t a e gynte å g n M g e e k t insker, o et smins og glem g m s s g s e e e l r t k r s k a i å h s du før er og , hvorfor eg norsk r smykk e d t r e h æ l t Mariana : e e r sk : d for jeg g jeg ba jeg baraeranger aellre d utlue,no lt og der a t n d n e ge n , o g in e g m e m kkata02_ska klrim are: hva ranger a å pappa s , e pappa b g r lle utlen o il N t dinger m u d r e at 02 . t t i komm m t e m m o r i r e t t i nå s

Tullinge

04.02.1

5 18:06 Side 85

Mu2 mu2 sn akka t i l meg bare: he på msn! i, og han !!!! Han bare: hv bare: ikk b a re : h e a skjer, og e no spe i, og jeg jeg bare zz, og je Mu2 sk : ins, der g tenkte rev: hva ? og han : jeg bur har du skolen, d de si no gjort i d uda, og m er, og så ag, og je han bar det er fo g b a re : e: det sa tballcup l e kse mme, og på bane jeg kom bare: hø 9 r og n, du bu mer, og r a, i mrg rde kom han bare bare: ok me, og j : vi kan h , jeg slu e g bare: enge før tter ti ov ikke noe , hvis du er to, og mer min v i l , og jeg han bar us jeg sa e: jeg og hade for . S å vi sa måtte le gge meg .

Den litterære debutanten Maria Navarro Skaranger har høstet mange lovord for romanen «Alle utlendinger har lukka gardiner». Et nokså rått og direkte språk gir karakterene troverdighet og liv, og en suges lett inn i handlingen. Humoristisk er det også. Mye av dramatikken utspiller seg i et skolemiljø på Østkanten i Oslo.

Hva slags fortellinger liker du selv? – Jeg leser mye skjønnlitteratur. Prøver å bevege meg utenfor Norge.

Hva likte du selv ved skolen? – På videregående var det mye stress; jeg likte nok naturfag

Den siste boka jeg leste var imidlertid «Bare et menneske» av Kristine

og norsk og italiensk best. Men videregående var så «flinkis»,

Næss. Veldig bra bok, skikkelig ubehagelig.

og det er irriterende når lærerne også blir nødt til å fokusere på resultater og karakterer istedenfor selve faget de

Var du opptatt av fortelligner som barn?

underviser i.

– Ja! Jeg leste mye barnedikt: Inger Hagerup, Andre Bjerke. Leste også Gro Dahle; Den sultne ungen. Verdens fineste barnebok. Leste

Og er det noe du synes burde vært gjort annerle-

faktisk også mye eventyr. På barneskolen hadde vi egne fortellertimer,

des i skolen, basert på dine erfaringer?

der en av lærerne fortalte eventyr fra hele verden. Det var veldig fint.

– Det burde være mindre karakterpress, færre målinger, og lærerne må få stå mer fritt til å undervise slik de vil. Jeg tenker

Når begynte du å skrive? Og hva gjorde at du ble inter-

at barne- og ungdomsskolen også handler om å skape et

essert i å skrive?

trygt og solid miljø for barna, de skal fungere sammen, lære å

– Jeg begynte å skrive litt for meg selv på videregående. Skriving for

samarbeide, gi hverandre konstruktiv kritikk... Heimkunnskap

alvor ble det på Nansenskolen i Lillehammer [en slags folkehøyskole

kan være viktigere enn matte når det gjelder å engasjere og

for blant annet litteratur, red.anm.]. Opp gjennom oppveksten var det

interessere, og skape et godt klassemiljø. En historielærer på

ikke så mye tid, for jeg spilte fiolin, men da jeg slutta med fiolinen ble

videregående underviste akkurat som han selv ville. Brukte

det mer tid til skriving.

aldri powerpoint, overhead, eller gruppearbeid. Men han var likevel engasjerende, hadde masse anekdoter, og fikk med

Spilte skolen noen rolle for skrivingen din?

seg hele klassen!

– Ja barneskolen og ungdomsskolen må vel ha gjort det, vi skrev mye noveller og dikt da. På videregående var det mest sakprosaopp-

Om du skriver en bok til, vil den være i samme

gaver. Men norsklæreren min på videregående var veldig flink, og han

språklige stil tror du?

betydde mye for leseinteressen.

– Absolutt ikke!

Når fortellingen tilpasses leseren TEKST: SARA FISKE

FOTO: LESER SØKER BOK

ILLUSTRASJON: ANNA FISKE

Én av tre

samarbeid med LSB har hennes forfatterskap også i stor grad

Statistikken viser at én av tre voksne har vansker med å få med seg

bidratt til tilrettelagt litteratur for lesesvake, minoritetsspråklige,

innholdet i en vanlig tekst. Dette er noe organisasjonen Leser søker

mennesker med oppmerksomhetsvansker, og mennesker med

bok (LSB) vil endre på. Leser søker bok har som mål at leseren skal

utviklingshemning.

få danse seg gjennom teksten, mens bokstavene står i ro. Derfor har de siden 2010 jobbet aktivt med å utvikle, utgi og formidle god

Å tilpasse skrift og innhold

litteratur til alle, uavhengig av leseevne. Blant annet samarbeider de

Fiske forteller hvordan samarbeidet begynner med at LSB velger

med over 300 biblioteker, kalt «bok til alle-bibliotek», der tilrettelagt

å støtte hennes idé før de deretter gir faglige råd når det gjelder

litteratur står på egne hyller og bibliotekarer har kunnskap om

tilpasning av skrift, innhold og bilde.

leseutfordringer. Videre gis støtte til en rekke forfattere, illustratører og forlag som ønsker å skape tilpasset litteratur.

– I mine bøker er skriftstørrelsen stor og med blokkbokstaver slik at skriften er lett å se og lese, og slik tilgjengelig også for de med synsvansker. Det er mange som trives bedre med symbolspråk

Forfatteren og illustratøren Anna Fiske har et nært forhold til LSB.

og LSB jobber også med at flere av mine bøker skal bli tilgjengelig

Hun har i mange år skapt kvalitetslitteratur for både barn og voks-

med Bliss og Piktogram, to av de mest kjente visuelt baserte skrift-

ne, og er blitt tildelt flere gjeve priser, deriblant Bokkunstprisen. I

språkene. Og for eksempel når man lager bøker for mennesker med psykisk utviklingshemning er det veldig viktig at alt er tydelig. Fiske understreker hvordan tydelighet også bør prege bokens

Er man Leseombud reiser man rundt til blant annet eldre, svaksynte og mennesker med utviklingshemning for å spre leselyst og leseglede.

innhold. – I tillegg til å komme med tips om utsagn som kan være abstrakte og lett å misforstå, gir LSB meg mulighet til å teste ut boken hos en utvalgt gruppe lesere. Her kan jeg få tilbakemelding på om det er noe som er rart, skummelt eller vanskelig å forstå. For hvem vet vel dette best hvis ikke leseren selv?

Fortellingen i bildet

ordningen Leseombud finner LSB personer som leser høyt til de

Anna Fiske er kjent for sin tydelige strek, klare flater og ekspressi-

som ikke kan lese selv. Er man Leseombud reiser man rundt til blant

ve tegnestil. Store deler av bøkene hennes er viet illustrasjoner.

annet eldre, svaksynte og mennesker med utviklingshemning for å

– Fortellingen i teksten er viktig, men jeg tenker også at fortellin-

spre leselyst og leseglede. Anna Fiske har i forbindelse med Den

gen i bildet er veldig sterkt. I tillegg til å vekke leselyst og nysgjer-

kulturelle skolesekken reist mye rundt til skoler for å fortelle om bø-

righet på teksten, kan illustrasjonene samtidig understreke og kon-

kene sine, og hun sier at det er noe helt spesielt ved å snakke med

tekstualisere teksten og dermed støtte opp under leseforståelsen.

den enkelte leser.

Bildene gir også et innhold i seg selv og de kan være utgangs-

– Det blir aldri det samme når man treffer en gruppe, hvert møte er

punkt og starten på en dialog der man sammen skaper fortellingen

unikt. Jeg ser hvor viktig det er som forfatter å være åpen og tilpasse

og knytter den til egne erfaringer. LSB vektlegger hvordan bildenes

seg leseren. Leserne kommer alltid med så mange morsomme og

kraft ligger i at de gir rom for utdypning. Organisasjonen mener

interessante spørsmål som jeg ikke har tenkt på selv. Det er som om

slike bøker gir store muligheter i blant annet norskopplæringen,

fortellingen skapes på ny hver gang. I slike møter er det er lett å se

der man kan øve seg med å fylle inn tomrommene rundt teksten

hvor mye glede litteratur kan skape og gi.

og de ordløse bildene med norske ord. For mer informasjon om LSB, se www.lesersokerbok.no Når fortellingen kommer til live I tillegg til å bidra med å utvikle og utgi tilrettelagt litteratur, jobber LSB også med å bringe fortellingen ut til leseren. Gjennom

Kilder: www.lesersokerbok.no

MIN MASTER

INTRVJU: MAREN AASRUD OG STEIN MALMO FOTO: UNSPLASH OG SHANE COLVIN

Eva Flindt Larsen er masterstudent på

– Det var jo nokså tilfeldig. Jeg skriver altså

at en del nålevende tatere har høstet dårlige

Institutt for pedagogikk, ved Det utdannings-

om den norske skolens tilrettelegging av

erfaringer i møtet med skolen. I tillegg vedlike-

vitenskapelige fakultet. Hun møter oss med

undervisningen for tatere – eller romanifolket

holder noen fortsatt en tradisjonell omreisende

et strålende smil i kantina på Helga Engs,

som folkegruppen også omtales som – beg-

livsførsel som er vanskelig å kombinere med

og vi opplever med en gang den samme

ge begrepene brukes, jeg har i oppgaven

den norske skoleplikt. Det var med dette som

positiviteten vi syntes å ane da vi forespurte

valgt å holde meg til «tatere». Dette fordi en

bakteppe at forsknings- og utviklingsprosjek-

om hun ville la seg intervjue om masterpro-

stor del av den tidligere forskningen som jeg

tet som Evas biveileder deltok i, «Taterfolket

sjektet. Vi tolker det også som uttrykk for en

støtter meg til i arbeidet med min master-

fra barn til voksen», ble satt i gang i 2003 ved

entusiasme til det hun skriver om.

oppgave, inklusive forskningen utført av min

en rekke relevante skoler, med det overord-

biveileder, er gjennomført i samarbeid med

nede formål å bedre skolesituasjonen for

Arbeidet med masteroppgaven er nå i

Taternes Landsforening. Minoritetsgruppen

elever av taterslekt. Helt konkret omfattet

sluttfasen, selv om det bedyres at en hel del

har oppholdt seg i Norge siden 1500-tal-

prosjektet blant annet formidling av kunnskap

arbeid gjenstår før oppgaven kan leveres.

let. Gjennom mye av historien har norske

om minoritetens historie, kultur og rettigheter

Eva forteller at hun fra tidlig på bachelor og

myndigheter – blant annet via skolen – utsatt

til ansatte og elever samt forsøksvise tiltak

gjennom hele studieforløpet har vært opptatt

taterne for en hard assimileringspolitikk

med IKT-baserte kommunikasjonsløsninger

av minoriteter og deres kår og vilkår i stor-

med den hensikt å utradere deres kulturel-

i perioder med fravær på grunn av utstrakt

samfunnet. Da et familiemedlem refererte fra

le særpreg. I nyere tid har myndighetene

reisevirksomhet. Omtrent fem år etter at

et radioprogram med tema romanifolket og

tatt avstand fra fortidens overgrep og gitt

prosjektet ble offisielt avsluttet i 2009 har Eva

skolegang ble hun med en gang interessert,

taterne status som en av landets nasjonale

besøkt noen av prosjektskolene, hvor hun

og startet å gjøre noe research. Det ene førte

minoriteter. På papiret gir statusen gruppens

har intervjuet til sammen ti ansatte – rektorer,

til det andre: Hun kom over et forsknings-

medlemmer rett til å opprettholde sentrale

lærere og spesialpedagoger – om deltakelsen

prosjekt om temaet som også var svært

kulturuttrykk samtidig som den norske stat

i prosjektet og tiden etter. Hun har blant annet

interessant, og etterhvert dukket ideen opp;

har skrevet under på å ville sikre minorite-

undersøkt hvilken effekt de ansatte mener

kunne det bli en masteroppgave? Etter å ha

tens likestilling med majoritetsbefolkningen

forskjellige elementer som ble implementert

utarbeidet en skisse for masterarbeidet tok

– blant annet på utdanningsområdet.

i prosjektet har hatt, om noen av disse har

hun kontakt med en av forskerne som hadde

blitt videreført og hvorfor. Det handler med

vært tilknyttet nevnte prosjekt, og denne sa

Eva forteller at folkegruppen ikke opprinnelig

andre ord om hvorvidt intervjuobjektene

seg villig til å fungere som ekstern biveileder.

har hatt tradisjon for formell utdanning og

opplever at det er behov og forutsetninger

23 for å tilrettelegge opplæringstilbudet for

bli ferdig. Det har vært en ekstremt lærerik

det butter imot. Et annet tips kan være å

elevgruppen. I oppgaven belyses funnene fra

prosess!

undersøke på egenhånd hvem du tror kan

intervjuundersøkelsen henholdsvis med refe-

være best egnet til å veilede deg. Jeg skaffet

ranser til forskjellige styringsdokumenter som

Masteren Eva tar er innen allmenn studi-

som nevnt selv en ekstern biveileder med

uttrykker myndighetenes forpliktelser overfor

eretning ved Institutt for pedagogikk. På

inngående kjennskap til forskningsfeltet. Når

taterne og nasjonale minoriteter mere gene-

allmenn er omfanget av masteroppgaven

det gjelder datainnsamling kan det være en

relt på utdanningsområdet, og pedagogisk

60 studiepoeng, til forskjell fra de fles-

god ide å øve seg på å intervjue folk før en

teori som behandler utformingen av skolen i

te andre masteropplegg på fakultetet

drar ut og intervjuer for alvor. Gjør deg også

flerkulturelle samfunn.

der masteroppgaven teller 30 poeng.

godt kjent med temaet du skal intervjue om,

Masterprogrammet på allmenn har veldig

for å bedre kunne forstå svarene du får og

åpne rammer, og det stiller store krav til

for å kunne stille relevante oppfølgingsspørs-

planlegging og selvdisiplin.

mål. Sørg for at det tekniske er i orden før du

Er du fornøyd med valg av tema? – JA. Det er på mange måter et utfordrende

drar, og ha en backup-løsning når det gjelder

prosjekt, men engasjementet mitt er absolutt der. Jeg opplever at temaet er veldig aktuelt

– Det har vært en stor utfordring å klare å

båndopptak: Bruk både opptaker og mobil for eksempel.

samtidig som det er rom for forbedring på

strukturere oppgaven og selve studiehver-

feltet, noe som motiverer meg til å skrive om

dagen fornuftig; det er ingen som forteller

nettopp dette.

en hva en skal gjøre. Møtene med veileder

Siste spørsmål: Hva skal du

brukes stort sett til faglige problemstillin-

bli når du blir stor… og hva er

Hva har vært mest spennende med

ger, og sikrer en progresjon slik sett. Men

drømmejobben?

prosjektet?

ellers kan det være en ganske ensom reise,

– Det var veldig spennende og utrolig

– Akkurat nå er fokuset å bli ferdig med

hvor det meste er opp til en selv. Nokså

masteroppgaven. Oppgaven innebærer jo

lærerikt å endelig komme ut i felten og møte

ulikt studiehverdagen en er vant til med

en spesialisering innen det flerkulturelle og

fremmede intervjuobjekter. De innsamlede

forelesninger, kurs og kollokvier, og fokus

minoritetsspråklige. Jeg har en bachelor i

intervjudata er så langt behandlet og jeg job-

på den kommende eksamen. Jeg merker at

sosiologi fra før av. Så kanskje forsker? Før

ber med å analysere dem. Dette er noe helt

jeg godt kunne trengt litt mer praktisk erfa-

var det helt klart forsker jeg ville bli, og det

annet enn de mange år med teori jeg har hatt

ring og vært mer rustet til å kunne avgrense

har vært retningen. Men masterarbeidet

på universitetet tidligere. Det er veldig deilig å

stoff og skrive en så stor oppgave. Det er

har tatt på, så mulig jeg må ta en pause fra

være kommet såpass langt i prosessen og se

kanskje noe man kunne lært mer om litt

forskerverdenen for eventuelt å finne

at materialet man har samlet inn faktisk kan

før i prosessen, og som kunne vært bedre

tilbake senere.

brukes. Nå er det hovedsakelig skriveproses-

tilrettelagt fra instituttets side.

sen igjen, og på selve oppgaven er jeg nok cirka halvveis.

Har du noen gode råd til fremtidige masterstudenter?

Hva sier materialet da? Har du gjort noen spesielle funn?

– Lag en plan for hele året på forhånd, følg planen og revider den etter hvert om

– Det er utvilsomt mange spennende

nødvendig. Å skrive en masteroppgave er

elementer i datamaterialet, men ettersom

en krevende prosess og hardt arbeid, så

analysearbeidet ennå ikke er ferdig, tror jeg

husk å ta vare på deg selv. Det kan bety å

ikke jeg skal uttale meg så mye om det på

legge vekk oppgaven i helger og fridager,

nåværende tidspunkt. Det får dere lese om i

så det ikke tar helt overhånd. Ha samta-

selve oppgaven når den blir publisert!

ler med medstudenter som er i samme situasjon som deg, og som kan bekrefte at

Hva har vært viktigst for deg

det du går igjennom er gjenkjennbart og

personlig, læringsprosessen eller

normalt. Jeg vil også anbefale en bok jeg

resultatet?

har brukt flittig, den heter «Hvordan bli en

– Sett fra et pedagogisk perspektiv, bør

lykkelig masterstudent» av Silje Fekjær. Her

jeg vel si læringsprosessen? Begge deler er

er det mange nyttige tips og mye å kjenne

viktig, men nå er hovedfokuset mitt helt klart å

seg igjen i, og noe som kan gi støtte når

Eva Flindt Larsen masterstudent ved Institutt for pedagogikk

Den stygge Andy – et FortellerDragshow TEKST: PERNILLE GUTTORMSGAARD OG SARA FISKE

FOTO: PERNILLE GUTTORMSGAARD

E t dragshow er i sin aller mest klassiske form et show hvor en person, som oftest en mann, formidler en overdreven feminitet og feminine kjønnsroller. Utvalgte karakteristikker som sminke og hår vil ofte overdrives for komisk, dramatisk eller satirisk effekt. Drag er assosiert med homokultur, men det finnes dragartister av alle seksualiteter. En kvinne som kler seg opp som mann kalles for en dragking. Det finnes også faux queens (kvinner som kler seg i drag med feminint uttrykk) og faux kings (menn som kler seg i drag med maskulint utrykk). Dette er en meget kort oppsummering som absolutt ikke får med seg alt drag kan være, og mennesker innenfor dragscenen har stadig utvidet dragkonseptet. Dette uttrykker draggruppen Princessilicious at de ønsker å gjøre. De sier at de vil representere en ny retning innenfor norsk drag. Princessilicious består av Nabi Yeon Geisha aka Remi Johansen Hovda, Cassie Bradshaw aka Jens Martin Hartvedt Arvesen og, kanskje norges første faux princess, Kokiri aka Katinka Steensgaard. De startet opp i 2013 og har gjennomført en rekke forestillinger og oppdrag siden da. I årets Eurovision Drag Contest gjennomførte de et fantastisk nummer, og gikk av med seieren. Denne høsten setter Princessilicious opp en rekke forestillinger de kaller «FortellerDragshows», hvor de ønsker å «kombinere det spennende og magiske i muntlig fortelling, og det deilige og lekre i dragshows». Det er Geisha som skriver historiene til denne dragrekken. Geisha er Remi Johansen Hovda, og holder på med sin masteroppgave i drag. Forestillingen Den stygge Andy er inspirert av H. C. Andersens Den stygge andungen: Historien til stakkars ensomme Andy som ikke blir likt og føler seg annerledes og som drar ut på en søken etter et sted å høre til. Slik vi forstod det valgte du, Remi, Den stygge andungen og skrev den om til å passe en moderne setting. Det var også din egen historie. Hvorfor valgte du denne historien og på hvilken måte relaterer du deg til den? – Det eventyret ble valgt fordi jeg har jobbet med det før som forteller. Allerede da tenkte jeg på at Den stygge Andungen kan handle om homofili, og kom borti teorier om at H.C. Andersen her

25 25 forteller at han også var homofil. Dette er bare teorier og spekula-

er veldig spennende. Det gir mulighet til å bryte opp fortellingen

sjoner. Til Stories from a Geisha ville jeg fortelle den på nytt, på min

med dragnummere, for å ta opp ytterligere et tema eller understre-

måte. Dette har jeg gjort ved å knytte den til mitt eget liv, spesielt den

ke en stemning. Drag er helt spesielt fordi det ser rart ut og ofte

perioden av livet mitt da jeg begynte å se på meg selv som individ –

oppleves magisk; ”Jeg vet dere er menn, men jeg klarer ikke å se

tenårene. Det var da jeg fant ut at jeg var homofil selv. Gaysir, møte

det – for meg ble dere kvinner” som en publikummer fortalte meg

med andre homofile og RuneScape er direkte hentet fra mitt eget liv

etter showet. En godt kjent fortelling kan bli mer leken med drag, og

og brukt i Den stygge Andy.

de to kunstformene glir inn i hverandre og skaper egne fortellerteknikker. Det lekes med ord og det lekes med uttrykk.

Remi skrev en kronikk publisert i Aftenposten for litt siden om hvordan han ble mer sikker på sin egen identitet og legning ved å bruke

Vår opplevelse av drag er at det er en veldig befri-

internett for å utrykke sine følelser. Gjennom karakteren Mrs Tamara i

ende uttrykksform, hvor det er mulig (og nesten om

Habbo og Runescape fikk han utfolde sine indre utrykk.

å gjøre) å sprenge grenser. Og dette opplever vi når

– I disse spillene kunne jeg bruke elegante klær, ha episke og gla-

vi ser dere opptre. Vi kan aldri forutse hva som skal

morøse frisyrer – og jeg kunne skrive ”I <3 DANIEL RADCLIFFE”, og

skje, det ligger alltid en spenning der. Det er det vi

få svar tilbake: ”ME 2”.

liker best med drag. Hva tenker du om dette? – Enig i at drag oppleves befriende.

Etter hvert fant han Gaysir, dating- og treffnettsiden for homofile, lesbiske, transpersoner og alle type legninger, identiteter og personligheter. Han forteller om gradvis økende selvtillit som gjorde at han turte å bli mer og mer synlig på denne nettsiden, hvor han endelig traff andre gutter som likte gutter. Han fikk imidlertid også oppleve den mørke siden av internettet og måtte gjennom en del uhyggelig og uønsket oppmerksomhet. Men tilslutt fant han kjæresten sin der, som han har vært sammen med i fem år.

”Mange unge tenker tanken "verden hadde vært bedre uten meg", og vi glemmer at som menneske og individ har vi muligheten til å se på verden med vårt eget blikk.”

– I tillegg ville jeg at fortellingen skulle hand-

Det er gøy å transformere seg selv til noe annet eller kanskje til og med til sitt eget ytterpunkt. Drag blir blikkfang fordi det ikke er naturlig og dette blikkfanget inviterer til lek mellom scene og sal. For meg er det befriende å være i kontakt med publikum. Dere har alle erfaring innen kunstfag, og du tar master i drama og teaterkommunikasjon. Hvorfor valgte du drag som uttrykksform, og hva synes du skiller drag fra andre

le om noe dypere og mer alvorlig. Hvor langt

uttrykksformer?

en er villig til å gå for å passe inn. Det er her Eris og Gulleplet kommer

– Jeg valgte drag fordi jeg er fascinert av kjønn. Selv oppfattes jeg

inn; som et bilde på hva man gjør mot seg selv for å passe inn og

nok som kjønnsnormsbrytende da jeg bruker neglelakk, spenner i

den onde sirkelen man kan komme i. Andy går jo så langt at han

håret, dypere utringning og klær og sko som menn kanskje ikke vil-

prøver å begå selvmord – som er en alvorlig tematikk. Mange unge

le ha valgt. For meg er drag et naturlig uttrykk på en scene. Drag er

tenker tanken ”verden hadde vært bedre uten meg”, og vi glemmer

veldig ekspressivt i sitt uttrykk; der mange former velger et nøkternt

at som menneske og individ har vi muligheten til å se på verden

uttrykk, velger drag store kostymer og mye sminke. Drag er i tillegg

med vårt eget blikk. ”Du brukte så lang tid på å komme inn til og ak-

ofte en revy- og showbasert sjanger, og tradisjonelt er det mye

septere denne verden, derfor skal du også bruke lang tid på å reise

humor og mye musikalitet. Lipsyncing og kostymeskift dominerer;

herfra,” sa andemoren til Andy.

drag er helt egen uttrykksform som har blitt veldig markant som

egen sjanger.

Å bruke drag for å fortelle en klassisk historie er nytt for oss. Kan du fortelle litt om den kreative prosessen

Vil du lese mer om Remi og hans ungdomstid og identitetsutvikling,

som foregår når du lager drag ut av en tradisjonell

eller om dragkompaniet? Les Remis kommentar ”Homo på nett”

fortelling?

på aftenposten.no, reportasjen ”Prinsesser nå til drags”

– Det å tilføre et dragshow en fortelling, eller en fortelling et dragshow,

på nrk.no og sjekk ut Princessilicious på Facebook.

Flatbrød, kunst, astronomi og allmennlæraren TEKST: ANNA SVINGEN-AUSTESTAD, UNIVERSITETSLEKTOR VED UNIVERSITETET I AGDER FOTO: FUTURE FARMERS

27 Eg sit åleine på ein kafe på torget og les på nettbrettet. Servitøren kjem med ein kaffi og ei vestlandslefse godt pakka inn i plast. Tek ein tygg av vestlandslefsa i det eg les at Ludvigsen-utvalet trekk fram tydinga av skapande arbeid og meiner at innhaldet i kunst- og handverksfaget bør vere fagovergripande (Kunnskapsdepartementet, 2015). Sten Ludvigsen er leiar av utvalet for som står bak NOU-en Framtidens skole og har fått i oppgåve av Utdanningsdepartementet å sjå nærare på kva som skal vere ”grunnopplæringa sine fag opp mot krav til kompetanse i eit samfunns- og arbeidsliv” (Nilssen, 2015). Kanskje er det lefsa, eg veit ikkje, men saka får meg til å tenkje på eit møte eg hadde nokre år attende, då eg vitja The Flatbread Society, eit kunstnardrive prosjekt i Bjørvika i Oslo. Tankjerekkja som stadig har vend attende, handlar om å gje kunstfaga ein meir

The Flatbread Society er eit pågåande og temporært kunstnardrive byutviklings-

sentral plass i skulen.

og kunstprosjekt som i 2013 fann stad

Eg byrjar med ei vandring eit stykke tilbake i

på Sørenga/Bjørvika i regi av The

tid: I boka Kunstpædagogik frå 1918 skildrar Helga Eng korleis kunstpedagogikk vaks

Future Farmers og Slow Space.

fram som ei særeigen retning innan pedagogikken i ei tid prega av gryande industrialisme og spesialisering. Ho viser korleis ei rekkje

eg dette toposet ’kunst som prinsipp’ i møtet

i nærområdet (Grønland, Vaterland og

kunstpedagogar ved århundreskiftet kjempa

med The Flatbread Society. Det samme gjer

Operahuset), ville The Future Farmers

for at skulen si oppgåve og undervisninga

eg også hjå Félix Guattari, aktivist, institu-

syta for kunst i ein del av dei offentlege

sitt innhald måtte vere å streve etter ‘livsfylde’

sjonell psykoterapeut og filosof. Guattari er

romma, nærare bestemt Loallmenningen.

mellom anna gjennom ei betoning av natur,

opptatt av kva slags menneske som får bli til,

Samstundes skulle dei sjå om det var

samtid og ei frigjering av krefter – krefter som

i hans ord kva slags subjektivitetar som vert

mogleg å realisera eit permanent og offent-

ville verka formande på personlegdomen og

produsert, individuelt eller kollektivt, gjennom

leg bakehus her. Ein annleis stad å møte

eit etisk utsyn. Den tidlige kunstpedagogik-

dei praksisar menneske både skapar og tar

kvarandre for sosial omgang og utveksling

ken var avantgardistisk, ’i fortroppen’, på den

del i. I det følgjande tenker eg difor denne

av erfaring kring mat og matproduksjon i eit

måten at han handla om kunsten som ein del

situasjonen i Bjørvika saman med han.

urbant, offentleg rom.

spektivet var kunstfaga si rolle sentral, men

The Flatbread Society er eit pågåande

I mai 2013 besøker eg Loallmenningen. Lukt

ikke kunst i tydinga eit eller fleire atskilte fag.

kunstnardrive byutviklings- og kunstprosjekt

av røyk og varme frå eld tyder på at flatbrød-

Kunsten var heller det ’prinsipp’ som skulle

som i 2013 fann stad på Sørenga/Bjørvika i

bakarane har fått ein mellombels arbeids-

gjennomsyre heile danningsarbeidet (Weber i

regi av The Future Farmers og Slow Space.

stad opp å gå. På taket vert det dyrka urter.

Eng, 1918). Alle fag kunne i så måte tene på

Prosjektet sikta seg mot å iscenesette treig-

Snart vil tandooriovnen vere på plass, og

å ”faa et kunstnerisk islæt”. Slik kunne også

heit som i the ’slow-movement’, der bære-

med ei steiketakke vil deltakarar i nærmil-

sjølve danningssarbeidet og ”opdragelse

kraft, lokale ressurser og felleskap fungerer

jøet få tilgang til fersk og duftande bakst av

oppfattes altsaa som kunst” (Eng, 1918).

som eit alternativ til kapitalismens kjappe

både norsk og utanlandsk opphav.

av livet, ikkje som ein eigen elite. I dette per-

sceneskifte og individualisering. Dregen Over hundre år etter ytringane frå kunstpe-

mellom ivrige, pengesterke eigedomsinves-

I flatbrødbakeriet skjer det saker. Eg får

dagogane H. Wolgast og E. Weber, møter

torar og eit allereie eksisterande mangfaldig

høyre om besøk av elevar frå skular i

Den tidlige kunstpedagogikken var avantgardistisk, ’i fortroppen’, på den måten at han handla om kunsten som ein del av livet, ikkje som ein eigen elite. nærområdet som skal bake og deler

paradigme (Guattari, 2007) som surrar

Kan hende gløymde skulen sitt viktigaste

oppskrifter frå Somalia, Eritrea, Ethiopia,

dette mangefasetterte prosjektet saman.

prinsipp – kunsten?

Afghanistan. Saman med kunstnarar frå

Det er verdt å merke seg at Guattari ikkje

Medan den gamle allmennlæraren no er

Tenthaus Oslo er ungdom invitert til å gjere

knyter det etisk-estetiske paradigmet til ein

på veg til å pensjonera seg frå det norske

bruk av ovnen. Det er denne orienteringa

bestemt institusjon – ’kunstsektoren’ eller

skuleverket (dei få kompetente praktisk-es-

mot det allsidige i livet som stel merk-

til eit bestemt kunstfag – men til ein estetisk

tetiske lærarane bruker all si tid på å bryte

semda mi, i eit prosjekt kor både korn og

praksis som kan blanda seg inn i alle

ned kompetansemål til læringsmål og vur-

biologi, astronautar og birøktarar, arkitektar

deler av fag og liv, det Eng omtala som

deringskriterier ) minner prosjektet i Bjørvika

og bakarar, kunstnarar og den vanlege

kunst som prinsipp. Gjennom forstyrringa

oss om tydinga av kunstpedagogikk. Ikkje i

mannen i allmenninga, blir blanda ein liten

og forviklinga mellom ord og ting som er

smal forstand, at enkelte fag eller kunstnarar

periode – kor spreidde idear frå biologi,

del av denne poetiske estetikken, har den

skal få meir tid i skulen, men som ei breiare

fysikk og historie blir elta saman med mat

også band til hjarta, den undertråden av

oppgåve; i situasjonar der menneske og

og helse og samfunnskunnskap, matema-

draumar og tankar om korleis ein kan, bør

kunnskap vert kopla saman med kunst

tikk, språk og kommunikasjon – ja, heile

og vil leve, dimensjonar ein kan skimte i

som prinsipp, peikar disjunksjonar mellom

fagkretsen i grunnskulen sine fagområde

det bråe skiftet mellom kjapp og sein tid,

alfabetisering og underleggjering, biologi og

synest representert – med hovudvekt på eit

der flattbrødbakeriet ligg, mellom det dun-

astronomi, mot det som kan bli mogleg i ei

sterkt moment av førestillingskraft.

drande E18 og den stille fjorden.

komande, felles framtid – og det skjer

Guinea, India, Sri Lanka, Irak, Marokko og

Kva er det som står på spel i desse

her og nå.

samansette opplevingane? Jo, det er her

Midt i dette vetle, ordna kaoset i Bjørvika,

økologien ligg. Spørsmålet om ei leve-

dukkar den gamle allmennlæraren opp i

dyktige framtid heng saman med både

meg, som eit stille refreng. Han eller ho

mentale, sosiale og miljømessige lag –

som sette flokken i gang med brødbaking,

karakteriserande leieord av Felix Guattari.

som fekk oss til å syngje saman av full

Det økologiske er ikkje ein spesiell sektor,

hals, gav oss eit blankt teikneark, plukka

men går på tvers alle dei andre. Det er det-

opp den daude fuglen og fortalde utførleg

te Guattari kallar ’transversalitet’ (Guattari,

om arten, fekk oss til å så frø, prate saman

1984). Transversalitet er i matematikken ei

eller koste søppel, han eller ho som no vert

nemning for ein struktur som går på tvers,

spesialisert som ”Grunnskolelærer 1.-7.”

ei ”linje som skjærer én bestemt eller flere

eller ”5.-10.”. Med heile fagrekka under

kurver” (Store norske leksikon, 2015).

huden var det din jobb å stille saman ulike

Transversalitet handlar ikkje om utflatning

kroppar og kunnskapar – konstruera ram-

av ulikskap, men om forskjellar som, ved

mene for ein økologisk livspraksis. Hundre

å setja i spenn kan bidra til rørsle og blant

år etter Wolgast er ikkje praktisk-estetiske

anna det han kallar ei knoppskyting i sub-

fag lenger ein obligatorisk del av grunnsku-

jektiviteten (Guattari, 1995). Slik sett er det,

lelærarutdanninga, men kan veljast – og

også i hans språkdrakt, eit etisk-estetisk

veljast bort. Og i Bjørvika blir det tydeleg:

Referansar Eng, H. (1918). Kunstpædagogikk. Nutidspædagogik. Kristiania: H. Aschehoug & Co. Guattari, F. (1984). Transversality. In Molecular Revolution : Psychiatry and Politics. Harmondsworth: Penguin Books. Guattari, F. (1995). Chaosmosis. Bloomington: Indiana University Press Guattari, F. (2007). The three ecologies. London: Continuum. Kunnskapsdepartementet. (2015). Fremtiden skole: Fornyelse av fag og kompetanser. NOU 2015: 8. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning Nilssen, H. (red.) (2015). Mandat. Henta 19.02.2014 frå: http://blogg.regjeringen.no/ fremtidensskole/ Store norske leksikon (2015). Transversalitet

SMS fra en videregående-elev: Det er fredag ettermiddag og jeg mottar en melding fra min lillebror. Han sitter i baksetet i bilen til pappa og tenker mens de suser forbi majestetiske daler på vei til en liten øy nord for Bergen. Nå skal han endelig til en skole hvor han kan drive med sin store lidenskap, musikkproduksjon. I baksetet har han skrevet en lang sms til meg.

i dag 12:35

Nå er jeg endelig ferdig med tre lange år på videregående, og jeg har noen tanker om det jeg ønsker å dele.

i dag 12:36

Hva er skolen til for? De fleste ville svart at den var til for å lære. Dette er etter min erfaring ikke tilfelle. Nei, det handler om å få karakterer på et papir som kan få deg videre i utdanningen. Med mindre du har en lærer som tør å legge karakterjaget til side, handler det ikke om å undre seg over Muhammeds reise gjennom ørkenen eller å bli inspirert til å skape noe. Det handler om at du skal vite hvilket år Muhammed døde og at Islam har fem søyler. Det handler om at du skal kunne en liten promille med konkret fakta i hvert fag.

i dag 12:38

Jeg opplever at mange som har gode karakterer på skolen ikke interesserer seg for fagene ellers. Fordi det ikke handler om å lære, det handler om å være flink til å spille det spillet skolen er. Spillet som lærerne må slite med å holde gående. Det er ikke en læringsarena, men et spill med regler som ødelegger menneskers naturlige læringsgnist.

i dag 12:40

Jeg lærer gjennom undring og spørsmål som popper opp i hodet mitt når jeg er interessert i noe. Jeg kaller det å leke. Når jeg leker lærer jeg masse. La oss leke, undre og skape våre egne interesser før vi blir prakka på oss generell fakta vi må pugge for karakterenes skyld. La den generiske veien til karakterene komme i andre omgang! I første omgang trenger vi inspirasjon, dagen det skjer kan skolen nyte status som læringsarena.

Per Antonsen Guttormsgaard

Tre på tvers

FORTELLINGEN TEKST: MARTE ELISE WOLL OG HENRIKKE FLITTIG AARDALEN FOTO: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

Vi var nysgjerrige på studentenes tanker rundt temaet «fortellingen» og utfordret tre med spørsmålene:

Caroline Sjønnesen 21, bachelor i pedagogikk

1. Hva er din favorittfortelling?

Min favorittfortelling er Tornerose.

2. Hvorfor er den det?

Tornerose var favorittfortellingen min da jeg var liten. Jeg drømte alltid om å få lyst langt hår og om en drømmeprins som skulle redde meg. En medstudent har sagt «Nå tjue år senere, er du på god vei». Jeg har alltid vært sånn rosajente og drømt om å være prinsesse, som alle store og små jenter ønsker. Mamma trodde jeg kom til å vokse ut av «rosarollen», men det skjedde ikke. Det er nok fordi det er en klassisk romantisk historie, med en hovedperson jeg så opp til da jeg var liten.

3. Hvilken fortelling drømmer du om å skrive?

Jeg kommer nok aldri til å bli forfatter, men hvis jeg skulle skrevet en bok skulle det vært en bok som inspirerte andre. Det kunne enten vært en bok om hjelp til å komme seg inn i arbeidslivet og lykkes, eller en trenings- og motivasjonsbok. Jeg ville skrevet en hjelpebok fordi det er så mange unge som sliter med å komme seg inn i arbeid etter endt utdanning. Det er viktig at vi får brukt de ressursene vi har i samfunnet, at hver og en har en jobb som man trives i og gjerne brenner for, og at man gleder seg til å stå opp om morgenen.

Henrikke Flittig Aardalen

Emilie Einarson Larsen

24, bachelor i pedagogikk

23, bachelor i pedagogikk

Det finnes flere gode fortellinger, men akkurat nå er det vel

Harry Potter av J. K. Rowling er min favorittfortelling

«Min kamp»-fortellingene av Karl Ove Knausgård.

Det jeg liker med «Min kamp» er at det er fortellinger man kan

Jeg liker Harry Potter fordi historien er spennende. Rowling

relatere seg til. Fortellingene er ærlige, beskrivende, mor-

skriver på en gripende og lettlest måte som bidrar til å

somme og dystre. Fortellingene tar opp hvordan man mestrer

holde leseren engasjert. Når bøker er spennende å lese

livet, noe som treffer meg. Stilen er veldig beskrivende, som

blir det ikke "tvangslesing", noe som gjør det lettere å lese.

gjør at jeg blir dratt inn i Knausgård sin verden. Selv om «Min

Dette kan bidra til at elever holder seg motivert i lesesitu-

kamp» er en selvbiografi, kan en stille spørsmål om hva som

asjonen. Kombinasjonen av å lese bøker på fritiden og på

er utelatt da hovedpersonen selv er forfatteren. Jeg synes

skolen kan også øke leseforståelsen.

det er spennende med hans relasjoner til mennesker, da det litterære utrykket blir ærlig og personlig.

Da jeg er inspirert av den personlige og ærlige prosaen, er vel

Jeg har ingen store ambisjoner om å skrive en fortelling.

dette noe jeg kunne tenkt meg å skrive om. Jeg har lyst til å

Men gode historier er veldig viktige, fordi fortellinger kan

skrive om hvordan det er å være menneske, da jeg synes livet

dra personer inn i en spennende og gripende verden.

byr på en rekke berg- og dalbaneopplevelser. Jeg vil skrive

Til tross for at jeg ikke har ambisjoner om å skrive en

om livets oppturer, men også nedturer. Det er vanskelig for

fortelling, ønsket jeg da jeg var yngre å skrive "Emilie på

mange å sette ord på følelsene sine, og derfor er det viktig

Galtvort".

å ha «litterære rollemodeller» som ufarliggjør dette. Hvis jeg noen gang skal skrive en bok, vil det være en brutalt ærlig én. Selvfølgelig er jeg veldig inspirert av Knausgård, men min bok kommer nok til å inneholde nye innfallsvinkler til livet. Jeg ville også skrevet hvor fint livet er, da jeg mener det er like viktig å beskrive når ting er fint.

KULTURSNÆX Linsesuppe og tegneserier I andre etasje på Deichmanske bibliotek sin filial på Grünerløkka, ligger Serieteket. Her finner du mengder med tegneserier – alt fra Pondus til omfattende tegneserieromaner. Her er det også en kafé. Der får du vegansk mat, som for eksempel linsesuppe samosa, til veldig studentvennlige priser. En av Pedagogisk profils journalister kan melde om ”dritkule lokaler og masse fine tegneserier”.

Kort og godt Ferdigsnakka Ferdigsnakka er en norsk podcast som kombinerer litteratur med musikk. I hver episode hører vi en forfatter lese et lite utdrag fra en bok, vevd sammen med musikk laget spesielt for anledningen. Podcasten kan lastes ned fra for eksempel iTunes. På ferdig-snakka.no finner du intervjuer med forfatterne og komponistene.

Fotoutstilling: Volla vs. Keeg – Ung i Oslo På Oslo Bymuseum kan du se en fotoutstilling om det å være ung i et delt Oslo. Dokumentarfotograf Anne-Stine Johnsbråten tar for seg ulike ungdomsmiljøer fra hver sin kant av hovedstaden: Ullern i vest og Jordal/Groruddalen i øst. Utstillingen varer ut desember 2015.

Gamle Tronsmo i nye lokaler Bokhandelen Tronsmo har måttet flytte fra sine lokaler ved Tullinløkka. Lenge så det mørkt ut for den uavhengige og bokhandelen, men nå har bøkene og tegneseriene fått nye utstillingsvinduer bare et steinkast unna de gamle lokalene. Besøk gode gamle nye Tronsmo i Universitetsgata 12.

Abels tårn Hver fredag klokka 10.00 samler Ekko på NRK P2 et panel forskere i spalten ”Abels tårn” for å diskutere uvanlige problemstillinger og svare på store og små spørsmål om forskning og vitenskap. Opptaket gjøres live i foajeen på Realfagsbiblioteket (Wilhelm Bjerknes hus) med publikum tilstede. Og det er vaffelsalg! Seansen varer i cirka 40 minutter.

1. Hvem skrev fortellingen Den stygge andungen? 2. Og hva heter Den stygge andungen på originalspråket? 3. Hva heter den elektroniske valutaen som ikke er styrt av noen sentralbank, men som blir stadig mer brukt (av både seriøse og useriøse aktører)? 4. Hva heter det der Chr. Michelsens gate, Trondheimsveien, Grenseveien og Finnmarkgata møtes? 5. Hvor mange representanter fikk Miljøpartiet de Grønne i Oslo bystyre ved høstens kommunevalg? 6. I hvilken episode av Star Wars får vi høre den legendariske replikken ”No, I am your father”?

7. Aller siste sesong av Downton Abbey ble sendt denne høsten. Hvor mange sesonger ble det? 8. Hva er nærmest Norge – Tahiti eller Haiti? 9. Nevn fire av fem land som deler grense med Syria. 10. Hva heter den fransktalende provinsen i Canada? 11. I hvilket land styrer presidenten som ofte blir omtalt som ”Europas siste diktator”? 12. I hvilken by startet John Dewey forsøksskolen Laboratory School? 13. Hvem har skrevet Iliaden og Odysseen? 14. Hva heter slutten på verden i Norrøn mytologi?

LOKES BARN La meg fortelle deg fortellingen om Lokes barn. Den befinnes seg i Snorres Edda, i delen kalt Gylvaginning. Loke, Odins blodsbror og en nødvendighet. Loke, vakker og ven og sleip og slu. Uten Loke, ingen myter vi senere kunne fortelle om, derfor en nødvendighet. En dag var Loke lei og han reiste bort. Han reiste til det ukjente, kanskje det var eventyr der han kunne oppleve? Og der, i den tette skogen så han henne. Hun var høyreist, slank, sterk og vakker og med sin listige natur flørtet han seg inn på henne og hun tok han villig imot i sine sterke armer. Den jotunkvinnen han traff het Angerboda – hun som varsler sorg. Det var ikke mye sorg mellom Loke og Angerboda, nei det var latter og glede og det varte til Loke på ny ble lei. Loke ville hjem! Han skulle til å reise, da Angerboda stoppet han og sa: ”Hva med våre barn?”. ”Våre barn?”, sa Loke. ”Ja, du tror vel ikke at jeg skal ta meg av og forsørge våre barn?”, Angerboda så på Loke, ”Jeg har ikke tid til å ta meg av dem, du får ta dem med deg, du som er far!” Loke og Angerboda hadde fått tre barn og nå måtte Loke bringe de med seg til Åsgård, der gudene bodde. Flau over det hele, tok han de tre barna og gjemte dem under sin kappe. Vel framme i Åsgård, ble han tatt vel i mot av Odin og de andre gudene som lurte på hvor han hadde vært og hva som hadde skjedd. Odin så at Loke bar noe under sin kappe, han trodde det var gaver og spurte: ”Hva har du under din kappe?”. Loke forklarte at han hadde tre barn, ”Så la oss få hilse på dem!”, sa Odin. Loke tok fram det første barnet og alle gudene sa: ”Åhhh, så søt.” Det var en valp, en ulvevalp. Den var ikke søt lenge, den vokste fort og var glupsk og ble etter hvert farlig. Gudene måtte binde den fast på et sted ingen vandret og tauet de måtte den binde den med ble laget av en kvinnes skjegg, fuglenes spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter og en bjørns sener. Derfor finner du ikke dette i dag. Ulven fikk navnet Fenrisulven. Loke presenterte så sitt andre barn, da sa ikke gudene ”åhhh”, de var heller stille. Det var en orm. Også ormen vokste fort og Odin tok den og hev den så langt han kunne. Den havnet i havet og vokste seg rundt jorden til den bet seg selv i halen. Ormen fikk navnet Midgardsormen. Da Loke presenterte sitt tredje barn, sukket gudene av lettelse. Et normalt barn, en søt pike, helt til hun snudde seg. Da for det en skrekk igjennom gudene. Hun var delt i to, halvt levende og halvt død, og ironisk nok fikk hun navnet Hel. Hel var grådig, så Odin plasserte henne nord og ned, i Nivlheim. Hun skulle ta i mot de som døde av alderdom eller sykdom og hun hersket over disse. Historien er fortalt av Heidi Dahlsveen

uv.uio.no/iped

Ta en

MASTERGRAD ved Norges største institutt for pedagogisk forskning

Institutt for pedagogikk tilbyr masterprogrammer med stor faglig bredde Master i Pedagogikk Master i pedagogikk har tre studieretninger som vektlegger ulike områderinnenfor det pedagogiske fagfeltet:

•

Pedagogisk-psykologisk rådgivning

•

Kunnskap, utdanning og læring

•

Allmenn studieretning

•

Kommunikasjon, design og læring

PPR og KUL fokuserer på fagets relasjon til relevante praksisfelt innen pedagogisk psykologi, læring i arbeidslivet og utviklingsarbeid innen utdanningssektoren. Begge studiene tilbyr praksisperiode. Allmenn studieretning gir gode muligheter for fordypning gjennom selvvalgt faglig fokus og eget forskningsarbeid.

Master i Higher Education Master i Higher Education fokuserer på endringsprosesser i høyere utdannings funksjon, organisering og politiske styring. Higher Education tilbyr et internasjonalt undervisnings- og studiemiljø.

Master i Comparative and International Education En mastergrad som tar for seg temaene utdanning, utvikling, utdanningspolitikk og planlegging med fokus på kvalitet, likhet og relevans for den videre samfunnsutviklingen. Det er en internasjonal master med mulighet for feltarbeid i utlandet.