Pedagogiskprofil- Nr. 1, 2015 by Shane Colvin

NR.1 / 2015 / 22.ÅRGANG

TEMA: LÆREREN

innhold

6 18

26 30

Nyskolen – demokrati i praksis

Lærer! Lærer! Lærer!

USAs lærerkamp: forsvar den offentlige skolen, nei til vettløs testing

«Den uvitende læreren» Om fagkompetanse og gode lærere

Læreren – i kulturhistorien

Yogalæreren

Første time som vikar

Motivation in schools – an interview with professor Edvard L. Deci

Empatisk kommunikasjon – et verktøy for å bli en bedre samtalepartner

Bokanmeldelse

Tre på tvers

Quiz

Kultursnæx

Dikt

leder I dette nummeret av Pedagogisk profil har vi fokus på læreren.

Kultursnæx finner du tips til tidsfordriv utenfor studiene, med

Lærerstreiken i fjor høst var det sterkeste uttrykket for mis-

og uten pedagogisk relevans.

nøye fra lærerne som yrkesgruppe vi har sett på mange år. Arbeidsgiver satte hardt mot hardt i forsøket på å i større grad

Til slutt en invitasjon: Pedagogisk profil er et tidsskrift for og

regulere arbeidstakers arbeidstid, men lærerne fant seg ikke i

av studenter ved UV-fakultet. Derfor ønsker vi flere tekster og

det og stemte ned forslaget til avtale fra eget forbund. Det var

bidrag fra studenter. Redaksjonen tar selvkritikk; vi har ikke

tydelig at kamplysten var stor. Handlet det bare om arbeidstid,

vært flinke nok til å promotere bladet, eller til å formidle vårt

eller var det også uttrykk for noe mer – «nok er nok»? I forlen-

ønske om tekster fra studenter. Det skal vi gjøre noe med –

gelsen av dette oppsto våre spørsmål, som: hvordan står det

nå! Så: Har du noe på hjertet? Noe du brenner for, vil rette

til med læreren og lærerrollen? Hvordan har lærerrollen utviklet

søkelys mot, eller synes er interessant? Noen du vil intervjue?

seg, og hvordan ser fremtiden ut? Og hva mener lærerne selv?

Det trenger ikke være langt. Det trenger ikke være avansert. Du trenger ikke være en super skribent. Vi i redaksjonen gir

For å ta pulsen direkte, har vi intervjuet tre lærere som jobber

tilbakemelding på forslag som sendes inn, og bidrar med

i den norske offentlige skolen. De hadde mye på hjertet, og

konstruktiv kritikk frem mot publisering. Å publisere noe er læ-

vi skulle gjerne gitt dem mer plass. Svein Sjøberg skriver

rerikt og en nyttig erfaring – og ikke minst stas! Ta kontakt på

tankevekkende om tilstanden for lærere i USA, og spørsmålet

e-post eller Facebook, eller stikk innom kontoret vårt i kantina

blir hengende i luften: Er vi på vei i samme retning? Turid Løyte

og si hei.

Hansen ser bakover i tida, på læreren i et kulturhistorisk perspektiv. Henrikke har anmeldt boken Det store skolesviket av

God lesning så lenge!

Karl-Eirik Kval, der han stiller en alvorlig diagnose på dagens norske skole. Det finnes også andre typer lærere. Vi har forsøkt å utvide perspektivene med tekster om «yogalæreren», «den uvitende læreren» og «vikaren». Og i Tre på tvers spør vi om «drømmelæreren»; statsminister Erna Solbergs ønske for norske skolebarn. I vår reportasjeserie om alternative skoler kan du lese om utdanning til demokrati på Nyskolen. I den nye spalten

Stein Malmo

Jon Øgaard Schjelderup

redaktør

redaksjonen Nr. 1 / 2015 / 22. årgang

Et studenttidsskrift fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Henrikke Flittig Aardalen

utgitt med støtte fra:

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: Interfacemedia

Det utdanningsvitenskapelige

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

fakultet (UiO)

Cathrine Andresen Partapuoli

Henrikke Flittig Aardalen

Torbjørn Haugen

Marte Elise Woll

journalist

journalist og fofograf

journalist

økonomiansvarlig

Nyskolen – demokrati i praksis Nyskolen ligger urbant plassert mellom Etterstad og Vålerenga. Skolen er i dag ti år gammel. Vi ankommer Nyskolen en glatt og regnfull 28. januar. Utenfor er det ikke mye som minner om en skole, annet enn et skilt med skolens navn ved inngangen. Bygningen gir mer assosiasjoner til noe som kan inneholde leiligheter eller kontorer. Inntrykket endrer seg i det vi går inn. Vi blir møtt av lærere og elever som går fram og tilbake i gangen. Klokken er litt over åtte om morgenen, og om tjue minutter er det klart for saksmøte. TEKST: CATHRINE ANDRESEN PARTAPUOLI OG HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

FOTO: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

Saksmøte

er noen som vil ta over saken til «Kari». En av de yngre elevene rek-

meninger. En gutt som er i mot saken begrunner på følgende måte;

lite og intimt, men så er det heller ikke mange elever her. Vi spør

Alle elever og lærere på skolen møtes til saksmøte en gang i uka, der

ker opp hånda, han tar gjerne over saken. Møtelederen spør gutten

«mennesker blir behandlet forskjellig ut fra alder hele livet. En som

Martin om lærerrollen er annerledes på Nyskolen. Han kan fortelle

elever og lærere kan ta opp ulike saker. Dersom man har en sak man

om han vil si noen ord. Det vil han ikke. Møtelederen spør om det

er tolv år kan ikke kjøre bil. En på femti år kan ikke få pensjon. Det

oss at det er cirka ti elever per lærer. Det sier seg nesten selv at

ønsker å ta opp, må man skrive den i saksboka. Det er elever fra

er noen spørsmål til saken. Det er det. I løpet av noen minutter dis-

er ikke urettferdig, det er bare sånn det er». Mens en annen elev

lærerrollen blir annerledes. Det er letter å tilrettelegge undervis-

ungdomstrinnet som leder saksmøtet. Sakene kan både være rene

kuterer elevene seg fram til en slags felles forståelse. Det kommer

som er for saken argumenterer med at mennesker er like mye

ningen for hver enkelt elev. Dessuten er det en liten skole der alle

diskusjonssaker og saker som blir avgjort ved avstemning. Alle har

fram at bakgrunnen for saken er at ungdomsskoleelever får lov til å

verdt og derfor bør det ikke gjøres forskjell på folk. Det er tydelig at

kjenner alle. Martin sier at elevene har lettere tilgang til de voksne

en stemme og elevene sine stemmer teller like mye som

spise godteri i friminuttene, så lenge de ikke frister de andre barna.

saken engasjerer. Det er befriende å se elever og lærere i en dis-

og at alle dører er åpne. Vi merker oss at stemningen i klasserom-

kusjon der alles stemme blir hørt. Det er også fint å se at lærerne

met er avslappet og at undervisningen er dialogpreget. Før vi går

lærernes stemmer. En av de eldre elevene utdyper sin forståelse. «Denne saken hand-

ikke styrer møtet inn på et spor. Har de noe å si, må de rekke opp

tar vi en kikk innom skolekjøkkenet. På Nyskolen er det ansatt en

Sosiallærer og inspektør Martin Johannesen møter oss i døra. Vi blir

ler først og fremst ikke om hva som er lov og ikke lov, den handler

hånda og også de må respektere flertallets avgjørelse. Etter mye

egen person som sørger for et varmt måltid til alle på skolen hver

med inn i rommet der saksmøtet skal avholdes. Rommet består av en

om hva som skal være likt og ulikt. Dere stemmer ikke over om

fram og tilbake er det klart for siste og avgjørende avstemning.

dag. Elevene rullerer på å være med å lage mat til de andre.

scene og krakker som er plassert langs veggene. Han forteller oss at

godteri skal være lov eller ikke lov, men om det skal være like regler

Flertallet er imot saken og de eldre elevene kan fortsatt spise god-

rommet snart vil fylles av nesten hundre elever og tjue lærere. Vi har

for de som går på ungdomsskolen og de som går på barneskolen».

teri i friminuttet. En av lærerne vi møter i døra på vei ut forteller at

Hvem velger Nyskolen? I følge Martin Johanessen er det ulike

det ikke alltid er så stort engasjement på saksmøtene. Men sukker

grunner til at foreldre velger Nyskolen til sine barn. Skolen har

engasjerer, sier hun.

etter hvert blitt etablert som en lokalskole, og den har mange

litt problemer med å se for oss at så mange mennesker skal få plass. Etter hvert strømmer det inn med elever og lærere. Skolen har elever

Så er det klart for første avstemning. De som er for, får beskjed

fra første til tiende trinn og alle deltar på møtet. I starten virker det

om å rekke opp hånda. Stemmene blir talt opp før de som er imot

hele nokså kaotisk, med mye snakk og kroppslig uro. Vi presser oss

saken blir bedt om å rekke opp hånda. Flertallet er imot saken, men

Martin Johannesen kan fortelle oss at elever som går på Nyskolen

på demokrati. Nyskolen følger Kunnskapsløftet, men som Martin

inn i et hjørne for ikke å være i veien. Plutselig tar en av de eldre elev-

ingenting er vedtatt enda. Først blir de som er for saken bedt om å

får erfare demokrati i praksis. De lærer at de kan påvirke sin egen

sier, Kunnskapsløftet gir stort rom for metodefrihet.

ene ordet. Det blir stille og alle lytter. Eleven går gjennom sakslista.

snakke hvis de har noe å tilføye, deretter de som er i mot.

hverdag gjennom demokratiske prosesser. På Nyskolen har

En av sakene er «Jeg vil at det skal være de samme reglene for ung-

elever fra nærmiljøet. Andre velger Nyskolen for dens sterke fokus

de som går på barnetrinnet møte i tretti minutter hver morgen.

Når vi forlater bygget er det saksmøtet som har gjort det ster-

domsskoleelever som for elever på barnetrinnet og at det skal være

Vi legger merke til at selv de yngre elevene har et veldig modent

Ungdomsskoleelevene har egne møter to ganger i uken og et av

keste inntrykket. Den unge gutten som tok over saken til «Kari»,

tungtveiende grunner for noe annet. Dette gjelder særlig sukker».

språk. Barna skiller mellom replikk og kommentar. En elev sier til

møtene er uten lærer til stede.

engasjementet og den underliggende respekten alle hadde for

en annen elev «Jeg har en tofinger (kommentar) til deg». Vi legger Hun som har skrevet saken er ikke til stede. Møtelederen spør om det

også merke til at elevene er dyktige til å argumentere for sine

Elevforslag: «Jeg vil at det skal være de samme reglene for ungdomsskoleelever som for elever på barnetrinnet og at det skal være tungtveiende grunner for noe annet. Dette gjelder særlig sukker.»

hverandre. Neste gang jeg deltar i en debatt vil definitivt uttrykket Vi får også være med inn i en undervisningstime. Klasserommet er

Elev: «Dere stemmer ikke over om godteri skal være lov eller ikke lov, men om det skal være like regler for de som går på ungdomsskolen og de som går på barneskolen.»

«jeg har en tofinger til deg» bli brukt.

Navn: Ingvild Naess Alder: 51 År som lærer i skolen: 28 Lærested: Reinsvoll ungdomsskole, Vestre Toten

Hvorfor ble du lærer? Fordi jeg hadde et ønske om å arbeide med barn og unge.

Lærer! Lærer! Lærer! TEKST: TORBJØRN HAUGEN OG STEIN MALMO

FOTO: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

I dag er det så visst ikke bare elevene som roper. Som hovedansvarlig for samfunnets utdanning av barn og unge representerer læreren grunnfjellet av pedagogisk virksomhet. Så hvordan står det egentlig til med læreren i dagens skole? For å

Også sikkert fordi jeg hadde en positiv opplevelse av skole sjøl og ønsket å gi det til andre. For meg var det viktig å velge et yrke med mening. Jeg kan heller ikke stikke under

Ingvild Naess: «Jeg har kompetanse på undervisning og formidling, men er ikke ruskonsulent, psykolog eller helsesøster. Veldig mange ungdommer sliter fælt»

en stol at lang sommerferie fristet. Hvordan trives du i jobben? Jeg trives godt i jobben som lærer. Den har blitt mye mer

har ikke mulighet til å hjelpe alle, og flere yrkesgrupper inn i

krevende enn for ti år siden. Både på grunn av all dokumen-

skolen ville frigitt tid slik at læreren kunne være nettopp det: lærer.

tasjon og fordi ungdom har forandret seg. En del foreldre er heller ikke så interessert i å spille på lag med skolen. Jeg

Nasjonale prøver har tidvis vært heftig diskutert i media. Har dine

liker å jobbe med ungdom, liker å være med og gjøre ung-

elevers resultater på nasjonale prøver noen betydning for deg?

dommen til klokere og mer selvstendige mennesker.

Ja. I år får jeg ut profilen på hver enkelt elev og kan finne ut hvor vanskene ligger. Det er et nyttig kartleggingsverktøy. Elever som

finne ut av det, har vi gått til kilden og intervjuet tre engasjerte eksemplarer.

Hvordan vurderer du din egen lærerutøvelse?

scorer lavt, har eller vil få tilbud om intensivt lesekurs. Lesing er jo

En av dem har ønsket å være anonym.

Min skole har nå i tre år vært med på den landsomfattende

en grunnleggende ferdighet i alle fag. Årets prøve gir mulighet for

satsinga på ungdomstrinnet. Vi har vært knyttet til Høgskolen

alle faglærere til å se på hvilken måte de må øve lesing i sitt fag, ut

på Lillehammer. Dette har ført til at min undervisning har

fra hver enkelt elevs profil.

endret seg. Vi har flyttet fokus fra å vurdere for å vurdere til å vurdere for læring. Undervisningen har også blitt

Det har kommet beskyldninger om at det i enkelte sammenhenger

mer praktisk.

«jukses», f.eks. ved målrettet øving til prøver og at svakere elever ikke testes. Er dette noe du har erfart selv, eller kjenner til?

Hva er det eventuelt som hindrer deg fra å gjøre

Ved vår skole har lesing vært et satsingsområde. Vi har øvd til

jobben enda bedre?

nasjonale prøver i den grad at vi har lest forskjellige tekster i

Vi er for få voksne i klasserommet. Jeg tror på styrking av

forskjellige fag som vi vet går igjen i nasjonale prøver. Vi har også

lærertettheten. En annen ting er at ikke alle lærere er tilgjen-

lest gamle nasjonale prøver. Jeg ser ikke på dette som juks, men

gelige for samarbeid. Økt samarbeid gir bedre undervisning.

som styrking av elevenes leseferdigheter. Har hørt rykter om at

Kanskje vi skulle ha undevist noe mindre og hatt bedre tid til

noen skoler i Osloskolen tar bort fag for å øve. Det er feil. Lesing

å lage gode undervisningsopplegg. Jeg tror at skolebasert

skal forekomme i alle fag uansett. Det er også feil å frita elever for

kompetanseheving virker bedre enn å sende noen få lærere

nasjonal prøver for at skolens resultat skal bli bedre. Det gjøres

på etterutdanning. Å måtte dokumentere alt en gjør skriftlig tar

ikke ved min skole. Ved å frita elever, tar man bort en god kartleg-

tid og fokus fra for eksempel det å lage gode undervisnings-

gingsmulighet for disse.

opplegg for alle. Ingen elever får faglig framgang ved at jeg sitter og skriver ting inn i skjemaer. Videre tenker jeg at det må

Ser du for deg en fremtid i skolen?

flere yrkesgrupper inn i skolen. Jeg har kompetanse på under-

Jeg er en av de som synes ungdommer er spennende og mor-

visning og formidling, men er ikke ruskonsulent, psykolog eller

somme. Jeg trives så godt i klasserommet at jeg tenker

helsesøster. Veldig mange ungdommer sliter fælt. Lærerne

jeg blir der.

13 undervisningen godt nok. Det tar årevis fra man melder til noe skjer,

lengre perioder. Etter min mening bruker vi altfor mye tid og ressurser

Hvordan vurderer du din egen lærerutøvelse?

Alder: 30

det virker som en svært byråkratisk prosess. En tredje ting er skole-

på dette. Det gir feil fokus; man lærer stoffet for den nasjonale prøven

Jeg er en erfaren, trygg, forutsigbar og ganske faglig sterk lærer.

Kjønn: Kvinne

mat. Vi hadde en periode en ordning med utdeling av frukt, og noen

og ikke for å lære i seg selv. Jeg vil si at for cirka seksti prosent av

Jeg er best til å undervise. Andre lærere er bedre til å følge opp

År som lærer: I sitt tredje år

av elevene profiterte stort på dette i form av bedret konsentrasjon.

elevene i min klasse virker de nasjonale prøvene negativt motiva-

enkeltelever og å ha god vurderingspraksis.

Lærested: 5-7 trinn, ved en skole på Østkanten i Oslo

Lett å glemme, men næring er viktig!

sjonsmessig, i den forstand at det innebærer en endeløs terping på noe de i liten grad lykkes med til slutt allikevel. Det kan ha en

Hva er det eventuelt som hindrer deg fra å gjøre jobben

Hva med lærerløftet?

sammenheng med at det på min skole er en stor andel minoritets-

enda bedre?

Hvorfor ble du lærer?

Jeg sier ikke nei til mer kunnskap og studerer gjerne mer for egen

språklige elever.

Min egen evne til struktur.

Jeg ser det som et viktig bidrag til samfunnet å være lærer. Det opptar

del, men tviler sterkt på om et ekstra år på universitetet gjør meg til

meg at folk uansett bakgrunn får en kompetanse til å klare seg, til å

en bedre lærer. Det er andre måter å holde seg faglig oppdatert på.

Er du kjent med at rektorer i Osloskolen vurderes og også i noen grad får

Nasjonale prøver har tidvis vært heftig diskutert i media. Har dine

trives og til å bli engasjerte samfunnsborgere. Min innfallsvinkel er

Kanskje vil det være inspirerende for meg, men tror ikke elevene ville

lønnsmessig uttelling etter hvordan skolen skårer på nasjonale prøver?

elevers resultater på nasjonale prøver noen betydning for deg?

å forsøke å alltid se det positive og ressursene i elevene… men det

lære mer, det er heller ikke avgjørende for om jeg blir værende

Ja. Og det merkes. Som sagt har det blitt antydet ønske om fritak for

Ikke veldig for meg personlig. Jeg har ikke noe imot nasjonale

lykkes ikke alltid, da.

i skolen.

enkelte elever fra nasjonale prøver fra skoleledelsens side, men det

prøver isolert sett. Det jeg er kritisk til er medienes behandling

har altså lærerkollegiet satt seg sterkt imot. Men jeg har kolleger ved

av dette: ”Denne skolen er Oslos beste i matematikk” er over-

Hvordan trives du i jobben?

Hva synes du om den norske skolen, slik den fremstår i dag?

andre skoler som forteller at de har opplevd å få en form for beløn-

skrifter som viser at resultater på nasjonale prøver kan

Jeg trives svært bra med elevene og med å undervise i klasserom-

Etter min mening representerer den norske skolen noe unikt når det

ning når klassen deres har skåret høyt på de nasjonale prøvene, uten

brukes feil.

met! Å oppleve elevers gleder og sorger, den nære kontakten man får,

gjelder mangfold og likeverd, gjennom vår enhetsskoletankegang.

at jeg ønsker å gå mer inn på det.

det å se barna utvikle seg, og å kunne bidra… det er svært tilfreds-

Jeg tror man taper mye om man svekker den offentlige

stillende. Rammene vi opererer innenfor, er mindre trivelige. Det er

skolens posisjon.

mye som ikke handler om undervisning, mange småting som sluker

Det har kommet beskyldninger om at det i enkelte sammenhenVi er blitt enige om, eller du har vel stilt det som betingelse, at dette

ger «jukses», f.eks. ved målrettet øving til prøver og at svakere

intervjuet anonymiseres. Hvorfor ønsker du det?

elever ikke testes. Er dette noe du har erfart selv, eller kjenner til?

tid, for eksempel utstyr som ikke fungerer. Og større ting, som det

Så, hvor går den norske skolen?

En årsak er at det ikke faller så naturlig for meg å stikke meg frem.

Jeg har ikke erfart denne typen målrettet øving til prøver, men

jeg ser på som unødvendig rapportering. I dag underviser jeg i alle

Utviklingen går mot stor grad av målstyring, høye krav til dokumenta-

Allikevel har jeg sterke meninger, og synes det er godt å gi uttrykk for

blir overrasket om det ikke skjer i utstrakt grad. Det jeg har

fag, det er mye å rekke over. Det blir for lite tid til planlegging, og jeg

sjon, og alt for mange tester som ikke sier læreren annet enn denne

dem. Men jeg vil ikke oppleves illojal av kolleger eller ledelse. Tror ikke

erfaring med er en tvilsom praksis med fritak for svake elever

opplever at jeg ikke helt strekker til når det gjelder å gi elevene det de

vet fra før. Det tar masse tid, det skaper lite mestringsfølelse hos

jobben er i fare om det jeg har sagt her kom til ledelsen, men kanskje

fra nasjonale prøver. Den forrige skolen jeg jobbet på tok dette

trenger av faglig og sosial oppfølging. Ellers trives jeg godt med læ-

elevene og desto mer taperopplevelse. Vi driver mye med bevisst-

ville det bli en lojalitetsprat. På sikt ønsker jeg å være mer tydelig,

opp i media for å sette fokus på at noen skoler ikke fritok elever

rerkollegaene, og er imponert over den jobben de gjør. Det er masse

gjøring av elevene omkring forskjellighet, og at vi er flinke og mindre

men foreløpig er usikkerheten for stor angående ytringsrommet.

mens andre skoler fritok opptil tretti prosent på prøver. I dag

positivitet, latter og støtte oss kollegene i mellom, det betyr mye for

flinke til ulike ting. Min opplevelse er at andre tilbakemeldingsformer

meg. Eldre lærere sier det er mer tidkrevende å være lærer nå, det er

virker mye mer gunstig og motiverende enn resultater på tester.

mer som skjer utenfor undervisningen, og det er veldig ambisiøse mål

fritar min gamle skole opp mot tretti prosent av elevene på Ser du for deg en fremtid i skolen?

disse prøvene.

Både og. Har lyst til å være lærer, men med den arbeidsbyrden det

i læreplanen, en slags «vi skal strekke oss»-tankegang. Det blir fort til

Nasjonale prøver har tidvis vært heftig diskutert i media. Har dine

innebærer nå, er jeg usikker på hvor lenge motivasjonen holder. Det

Det er hevdet at noen rektorer i Osloskolen får prestasjonslønn

«vi mestrer ikke», både blant lærere og elever. En ting som savnes,

elevers resultater på nasjonale prøver noen betydning for deg?

har også å gjøre med de tingene jeg har nevnt; særlig det at så mye

avhengig av skolens resultater. Er det noe du kjenner til? Hva

er den pedagogiske refleksjonen. Dersom vi skal jobbe innenfor de

Det har liten betydning for meg personlig. Oppgavene på nasjonale

tid går til andre ting enn elevenes læring.

synes du i så fall om det?

rammene vi har, blir det mye spontane løsninger; dele ut noen litt tilfel-

prøver kan være fine å jobbe med i undervisningen, det er ofte gode

Hvis det er knyttet til karakterer så er jeg svært kritisk. Skriftlige

dige oppgaver... mye brannslukking. Mitt inntrykk er at mange lærere

oppgaver. Men resultatene gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hva

eksamenskarakterer kan danne grunnlag for å si hva en lærer

jobber mye gratis, for å få til den planleggingen som er nødvendig.

eleven mestrer i faget. Ofte er det mer av en utholdenhetsprøve for

Navn: Per Jostein Vang

har klart å få til med elevgruppen sin. Resultater på muntlig

elevene. Elevene har ikke noe direkte læringsutbytte av de nasjonale

Alder: 42

eksamen egner seg ikke. Her er faglæreren sin rolle som

Hvordan vurderer du din egen lærerutøvelse?

prøvene. Det er en måling, mange presterer dårlig, og blir slitne

År som lærer i Osloskolen: 15

eksaminator og medsensor svært avgjørende for karakteren

Vi er i en tidsklemme og rekker ikke alt. Når det er sagt, jeg er en

og frustrerte.

Lærested: Ungdomsskole og videregående skole i Oslo

elever får. Resultater basert på standpunkt er helt uholdbart som

Underviser på 8. trinn, 10. Trinn(kontaktlærer), 1ST, 2ST og 3ST

grunnlag. Da vil lærere lett kunne gi for gode karakterer. Hvis

samvittighetsfull lærer, og tar mitt ansvar for at elevene skal trives og

det er knyttet til for eksempel frafall er jeg også skeptisk. Man vil

utvikle seg faglig. Det er viktig for meg at elevene skjønner opp-

Det har kommet beskyldninger om at det i enkelte sammenhenger

gavene og får tilpasset stoff etter nivået, og tror jeg har et godt øye for

«jukses», f.eks. ved målrettet øving til prøver og at svakere elever ikke

nettopp det.

testes. Er dette noe du har erfart selv, eller kjenner til?

Hvorfor ble du lærer?

lett kunne senke kravene til elever som man ønsker skal klare å gjennomføre videregående skole.

Å ta ut elever for resultatets skyld har ikke vært gjort ved min skole

Det var litt tilfeldig. Var usikker på hva jeg skulle utdanne meg til.

Om du skulle få velge deg to tiltak for en bedre skole, hva velger du?

så vidt jeg vet. Det har vært diskutert, men vi lærere har vært sterkt

Valgte allmennlærerutdanning fordi jeg tenkte at det gav mange mu-

Ser du for deg en fremtid i skolen?

Større lærertetthet! Uten tvil. Og raskere inngripen når en har elever

imot det. Ledelsen ved skolen er svært opptatt av at vi skal øve til

ligheter. Jeg fullførte, startet med å jobbe i skolen og trivdes

Ja, jeg planlegger å fortsette å undervise på samme

med så store utfordringer at man som lærer vet man ikke får tilpasset

nasjonale prøver, så mange føler sterkt press på å ha fokus på dette i

etterhvert med det.

nivå som idag.

USAs lærerkamp:

forsvar den offentlige skolen, nei til vettløs testing

"I am a good teacher – really very good!" Med disse ordene starter

bør man ikke la andre få del i dette, for da blir også andre gode,

Lily Eskelsen Garcia sitt foredrag i Utdanningsforbundet. Ikke akkurat

og det er man ikke tjent med. For ingen vil være under gjennom-

beskjedent. Men vi skjønner raskt at hun har rett. Hun er en veldig

snittet, da blir de oppfattet som et problem. Og det kan gå utover

god lærer! Og på skjermen viser hun fram presseklipp som viser at

ansettelsen, både for lærere og skoleledere. Men, som man vet,

hun feires som "Teacher of the year" i staten Utah for noen år siden,

halvparten er alltid under middels.

omgitt av jublende barn. Da var hun en vanlig grunnskolelærer. Nå er hun nyvalgt president i USAs største fagforening, National Education Association, NEA (www.nea.org). De har tre millioner medlemmer, og har røtter tilbake til 1857. Utdanningsforbundet, Norges største fagforening har om lag 16 000 medlemmer. Som kjent; alt er mye

TEKST: SVEIN SJØBERG, PROFESSOR EMERITUS, UIO, FYSIKER OG FAGDIDAKTIKER

større i USA.

FOTO: UNIFORUM/UTDANNINGSFORBUNDET/COLOURBOX

Eskelsen har latinske aner, hun er "hispanic", med mor fra Panama. Før hun ble lærer jobbet hun som "lunch lady" i en kantine, deretter som "a starving folk singer", som det heter i omtalen av henne. Etter dette ble hun barnehageassistent, før hun gjennom stipendier fikk mulighet til å studere. Det gjorde hun, og med topp resultater. Så ble hun lærer i vanskeligstilte miljøer, som det finnes så alt for mange av i USA. Spesielt var (og er) hun opptatt av å bedre situasjonen for "Hispanic Education". Og så kom hun inn i politikk, og var faktisk kandidat i Utah til USAs Kongressen. Nå er hun fagforeningsleder, og fører kamp for skolen og for de millioner lærere som jobber der. Det er situasjonen for den offentlige amerikanske skolen som opptar henne. For denne skolen er truet på så mange måter. Utfordringene er store, og de likner på situasjonen vi ser i mange land, men er bare mer ekstrem. Derfor er det gode grunner til å følge med på hva som skjer i USA. Det viktigste med Oslobesøket til Lily Eskelsen og det lille følget hennes, var diskusjoner med ledelsen i Utdanningsforbundet. Under oppholdet ble det arrangert et seminar, der Lily presenterte de viktigste utfordringene de står overfor i USA. Selv var jeg invitert til å gi kommentarer. Seminaret ble en lærerik og til dels sterk opplevelse. For lærerne i USA står overfor atskillig større utfordringer enn det vi opplever i Norge. Men det er de samme vindene som blåser i Norge som i USA, og det som skjer i USA kan være en alvorlig vekker for skolefolk i Norge. Og for alle andre som er interessert i å bevare og forsvare vår offentlige skole.

Den nasjonale landeplagen Tittelen på foredraget til Eskelsen slår an tonen: "Test Obsession, Corruption, and The Missing Piece of the Puzzle". Dette er altså den store nasjonale landeplagen: testingen – og hva den leder til av korrupsjon, juks, marked, privatisering. Og en situasjon der alle blir hverandres fiende. Hvis man i et slikt system utvikler god undervisning,

Campbell's lov Eskelsen henviser flere ganger til "Campbells lov". Den lyder: “The more any quantitative social indicator is used for social decision-making, the more subject that indicator will be to corruption pressures and the more apt it will be to distort and corrupt the social processes it was supposed to measure” Denne loven finnes i ulike varianter og under noe ulike navn i forskjellige land. Poenget er at når man styrer ved hjelp av indikatorer og målinger, så har disse en tendens til å leve sitt eget liv. Indikatoren blir et mål i seg selv. Målene blir til målinger, og vi får "målestyring" i stedet for målstyring, slik blant annet Marsdal (2014) og Malkenes (2014) viser at skjer i norsk skole, med Oslo og Sandefjord som viktige eksempler. En slik styring omtales også som "perverse incentive". Selve målingen og det resulterende måltallet blir i seg selv så viktig at det erstatter den kvaliteten, altså det målet man egentlig var ment å fremme. Og i kampen for å bedre skåre, oppstår en rekke triks. Eskelsen ga en rekke eksempler på dette. Som at skoleledere mobbet vekk svake elever, slik at skolen steg på målingene. Eller at visse elever nærmest

But this issue of evaluation that has never frightened me, now terrifies me. Because we are getting it wrong in so many places. And when we get this wrong, systems fail; institutions are corrupted; the teaching profession withers and students are cheated of their futures. - Lily Eskelsen

er Pearson Inc. De opererer globalt, men er klart størst i USA

testhysteriet. Streiken siste høst viser at det blant norske lærere

I am not exaggerating. It cannot be overstated. We are seeing the destruction of what it means to teach and what it means to learn.

og Storbritannia. Pearson eier blant annet Financial Times, The

er en støtte for en klarere front mot de krefter som vil styre norsk

Economist, Penguin Group og Dorling Kindersley. I senere år har

skole i en retning som likner på det de opplever i USA.

- Lily Eskelsen

På hjemmesiden sier de det klart:

de imidlertid vokst mest innen markedet for tester, analyser, lærebøker og undervisningsprogrammer gjennom en rekke oppkjøp.

"Pearson is the world’s leading learning company, with 40,000 employees in more than 80 countries working to help people of all ble bedt om å holde seg hjemme når det var tester som teller. Eller at

tillegg har hun skrevet en rekke bøker, og titlene på de to mest kjente

ages to make measurable progress in their lives through learning.

lærere systematisk fikser på elevsvar på tester slik at klassens skåre

gir en slags oppsummering av hennes standpunkter:

[…] From pre-school to higher education and professional educa-

ble høyere. Når alt avhenger av testresultatet, blomstrer kreativiteten

tion, our curriculum materials, digital learning tools and testing pro-

for å bedre resultatene, særlig når man risikerer å miste jobben når

"The Death and Life of the Great American School System: How

man ikke "leverer". Eskelsen nøler ikke med å kalle dette for juks og

Testing and Choice Are Undermining Education". (2010) og "Reign

korrupsjon. Hun mener imidlertid at de som innfører en slik indikator-

of Error: The Hoax of the Privatization Movement and the Danger to

Pearson har nylig inngått et nært samarbeid med PISA og OECD.

basert målstyring ikke har onde hensikter. De tror fullt og helt på at

America's Public Schools" (2013).

De vant anbudet om viktige deler av PISA 2015, en testing som

denne formen for styring fremmer kvalitet.

grammes help to educate more than 100 million people worldwide."

foregår denne våren. For Pearson er samarbeidet med OECD og Dette er bøker som bør leses av alle som er interessert i skole og

PISA en gullgruve. Åtti prosent av Pearsons overskudd kommer

Når man så ser at et slikt system av mål- og resultatstyring faktisk

skolepolitikk, ikke bare i USA, men også ellers i verden. For utviklin-

fra test- og utdanningssektoren. I USA dominerer de det enorme

kan gi den motsatte effekten av hva man trodde, da bør man gå

gen er global, noe også Eskelsen la vekt på.

testmarkedet, og de er også store på undervisningsopplegg og

i tenkeboksen. Men troen på at testing, marked og konkurranse

lærebøker på alle nivåer. Gjennom sitt engasjement i PISA er

fremmer kvalitet er en sterk politisk/ideologisk posisjon, og slike er det

I foredraget brukte Eskelsen uttrykket GERM for det som nå skjer i

de med på å skape et globalt behov for både tester og smarte

ikke lett å endre. Men heldigvis, noen endrer faktisk standpunkt når

USA. Uttrykket er introdusert av finske Pasi Sahlberg (2011), og står

undervisningsopplegg. Nye kommersielle produkter fra OECD i

virkeligheten ikke stemmer med teorien. En markant skikkelse i USAs

for Global Educational Reform Movement. Finland er blitt kjent som

samarbeid med Pearson og andre kommersielle aktører er "PISA

utdanningsdebatt er et eksempel på det, nemlig Diane Ravitch.

"PISA-vinneren", etter å ha toppet disse rangeringenes i flere runder

for schools", tester som kan brukes av skoledistrikter og til og med

med PISA-testing. Sahlbergs bok "Finnish Lessons: What Can the

enkeltskoler. Kanskje er norske kommuner mulige kunder?

Støttespiller: Diane Ravitch I foredraget henviser Lily Eskelsen også til Diane Ravitch, og hennes historie er interessant: I perioden 1991-93 var Ravitch Assistant Secretary of Education under George H.W. Bush med ansvar for Educational Research and Improvement. Senere, fra 1997 til 2004, var hun sentral i USAs nasjonale testprogram NAEP, the National Assessment of Educational Progress. Hun hadde også sentrale posisjoner under Bill Clintons regjeringstid. Opprinnelig hadde hun, som republikaner, en sterk tro på at nettopp markedskrefter og fri konkurranse, med standardiserte tester som redskap, ville fremme utvikling og god kvalitet i skolen. Men etter mange år fant hun ut at det nærmest var motsatt, at en skole bygd på slike prinsipper opplevde en lang rekke uventede og uønskede

Kilder: Malkenes, Simon (2014). Bak fasaden i Oslo-skolen. Oslo: Res Publica. Marsdal, Magnus Engen (2011). (Ny versjon 2014) Kunnskapsbløffen. Skoler som jukser, barn som gruer seg. Oslo: Forlaget Manifest. Marsdal, Magnus Engen (2014). Lærerkoden. Oslo: Forlaget Manifest. Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System: How Testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books. Ravitch, Diane (2013). Reign of Error: The Hoax of the Privatization Movement and the Danger to America's Public Schools. New York: Vintage Books. Sahlberg, Pasi (2011). Finnish Lessons: What Can the World Learn from Educational Change in Finland? New York: Teachers College Press.

World Learn from Educational Change in Finland?" (2011) ser på hva som kan forklare at Finland gjør det så bra på PISA. Sahlberg er

Pearson skaper sykdommen, stiller diagnosen og selger medi-

forundret over at andre land synes å ville gjøre nettopp det motsatte

sinen – og tjener på hele produksjonslinjen. Selskapet støtter

av hva som er forklaringen på at Finland gjør det bra.

også universitetsinstitutter som arbeider med komparative studier, og har etablert professorat i sitt navn: Pearson Professor

Global Educational Reform Movement (GERM) innebærer, ifølge

of Educational Assessment er etablert ved selveste University of

Sahlberg: En global bølge av skolereformer preget av økt konkur-

Oxford. Slik veves det usynlige bånd av samarbeid og lojalitet

ranse og frie valg, standardisering av undervisning og læreplaner,

mellom akademiske og kommersielle aktører.

mer testing og karakterer, testbasert “accountability”, prestasjonsbasert lønn, rangering av skoler og lærere, utdanning som marked,

Ravitch ser Pearson som en av de største truslene mot den

privatisering, konkurranse og fritt skolevalg. Med klar adresse til

offentlige amerikanske skolen, og hun sier det i klartekst: "Are we

Norge, Sverige og Danmark skriver Sahlberg: "Finland has remained

prepared to hand over our children, our teachers, and our definition

immune, but other Nordic countries have moved to adopt policies

of knowledge to Pearson?" (Ravitch, 2010) .

that are close to GERM" (Sahlberg, 2011, s. 125).

Klarere linje i Utdanningsforbundet?

effekter. Hun studerte utviklingen i detalj, og forkastet sine tidligere ideologiske posisjoner. Nå er Ravitch professor i Education ved New

Pearson og markedskreftene

Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, ledet semina-

York University. Hun er antakelig den fremste kritiker av den skolepo-

Et gjennomgangstema i Eskelsens analyse er kommersialiseringen

ret. Han mer enn antydet at det er verdt å vurdere om man også

litikk som dominerer USA. Hennes hjemmeside og blogg er utvilsomt

av skolen, både i form av privatskoler og i form av aktører som

fra Utdanningsforbundets side skal innta en klarere linje når det

den mest toneangivende for analyse og kritikk, se dianeravitch.com. I

produserer tester og undervisningsopplegg. Den største aktøren

gjelder norsk skolepolitikk, og spesielt overfor det han omtalte som

Svein Sjøberg, Professor emeritus, Universitetet i Oslo, fysiker og fagdidaktiker

«DEN UVITENDE LÆREREN» Om fagkompetanse og gode lærere

Når regjeringen vil høyne kompetansekravene for faglærere i grunnskolen, er dette i tråd med premisset om at solid fagkunnskap er nødvendig for å lykkes som lærer. Endringen innebærer at alle (ikke bare nyutdannede) lærere i kjernefagene – norsk, engelsk og matematikk – må ha minst 30 studiepoeng i sitt fag for å undervise i barneskolen, og minst 60 studiepoeng for å undervise i ungdomsskolen3.

TEKST: JON ØGAARD SCHJELDERUP FOTO: BLONDINRIKARD FRÖBERG

Det er vel neppe noen som er uenige i at det bare er et pluss dersom en god lærer også er ekspert innen sitt undervisningsfag. Men det

«Det er den samme forstanden som er i virke ved en norsk skolepult som virket ved Newtons skrivebord da de newtonske lover ble utarbeidet.»

ligger altså et forbehold i bunn om at det må være en god lærer. Vi kjenner de retoriske spørsmålene av typen: Er det virkelig et helt år

at menneskenes forstand bærer ulike frukter, og noen mennes-

med engelskstudier på universitet som gjør en i stand til å hjelpe en

ker legger mer arbeid ned i det de driver med, men forstanden

åttendeklassing med dårlig selvtillit og lav motivasjon til å se gleden

som ligger bak er den samme, menneskelige forstand. Det er

i faget og tørre å snakke engelsk høyt i klassen? Regjeringen viser

mennesket som ytrer seg og setter sitt spor.5

til forskning som sier at høy fagkompetanse er et pluss og fører til bedre undervisning. Og det er godt mulig at kunnskapsrike lærere er

Rancière setter disse motstridende synene på menneskers

flinkere til å «lære bort». Rancière er imidlertid ikke så opptatt av hvor

forstand i sammenheng med to lærertyper. Den første,

fort og grundig elevene lærer akkurat det læreren har på hjertet. Han

forklareren, er læreren som allerede vet sannheten, som

er egentlig ikke opptatt av vektingen mellom faglig og pedagogisk

stykker den opp i passelige biter og forklarer den til sine

kompetanse i det hele tatt, men bidrar med en annen innfalsvinkel.

elever. Forklareren vil sikre seg at elevene forstår lærestoffet,

For Rancières påstand – at det er mulig å lære noen noe som man

derfor forklarer han det for dem på den rette måten. For uten

selv ikke kan – må ikke tolkes som et forslag om å fjerne alle kompe-

at læreren, som allerede har forstått stoffet og kan forklare til

tansekrav for lærere.

dem, var der, ville ikke elevene kunnet forstå. Når kunnskapen og fasiten i skolen alltid kommer fra lærerens munn, blir man

Rancière synliggjør at skjult i premisset om at lærere må ha solid

indirekte fortalt at eleven ikke bare mangler visse innsikter

fagkompetanse, ligger det også visse antakelser om eleven og om

som læreren har, men også evnen til å finne ut selv. I stedet

menneskers forstand. Dette er antakelser som Racière tar sterk

behandles elevene som om de var fullstendig prisgitt lærerens

avstand fra. Rancières utganspunkt er at alle mennesker har lik

forklaring. I undervisningen gjør forklareren ikke bare krav på

forstand. Det betyr ikke at alle har like intellektuelle anlegg, som for

elevenes konsentrasjon, men også på en bestemt forståelse,

eksempel like høy IQ, retningssans eller evne til å formulere seg, men

nemlig hans egen forståelse, som han selv står i porten og

at alle menneskers forstand er av den samme natur . Vi sammen-

deler ut av til de trengende.6

ligner og kategoriserer, vi bygger mening, vi fortolker det vi hører og observerer, og vi ytrer oss i håp om at noen andre vil forstå det vi har

I følge Rancière vil et slikt lærer-elev-forhold virke fordummen-

å meddele. Selv om vi har ulike begavelser, er det denne menneske-

de eller lammende på eleven – selv om dette ikke er lærerens

lige intelligensen som går igjen i alt fra barnets lek, til akademikerens

hensikt – fordi læreren alltid ligger et skritt foran og holder til-

forskningsprosjekt, til skomakerens håndtverk. Det er den samme

bake eller forklarer, alt ettersom læreren finner det nødvendig.

forstanden som er i virke ved en norsk skolepult og som virket ved

Slik opprettholdes også forskjellen mellom ulike menneskers

Det er nå noen måneder siden regjeringens lærerløfte ble presentert.

et premiss. Det lyder: «Solid fagkunnskap er en forutsetning for å

Newtons skrivebord da de newtonske lover ble utarbeidet. Det mot-

forstand, mellom de som kan og de som ikke kan, mellom de

I Lærerløftet legges det blant annet opp til å utvide lærerutdanningen

lykkes som lærer» . Den franske filosofen Jacques Rancière påstår

satte av dette synet, er å rangere menneskers forstand. Det er dette

som forstår og de som er prisgitt andres forklaring.7

til en femårig, praksisnær master, gi lærerne flere karriereveier, og å

det stikk motsatte. Rancière hevder at det er mulig å lære noen noe

som er tilfellet, mener Rancière, når skomakerens eller keramikerens

heve kompetansekravene for faglærere i grunnskolen. Lærerløftet har

som man selv ikke kan. Påstanden stammer egentlig fra den franske

arbeid ikke regnes som like verdifullt som akademikerens, når eleven

Den andre lærertypen, emansipatoren, virker ikke lammende

et innledende kapittel med tittelen «Gode lærere». Der slår regjeringen

læreren Joseph Jacotot på begynnelsen 1800-tallet, men ble plukket

regnes som hjelpesløs uten læreren til å si henne hvordan hun skal

på elevene. I ordbøkene betyr emansipasjon å fristille eller å

fast hva en god lærer er og hva som er god undervisning, oppsum-

opp og utforsket av Racière i boka Le maître ignorant [Den uvitende

løse en oppgave, når man antar at «de mer intellektuelle» har mer

frita fra tvingende bånd. Emansipatoren praktiserer likevel ikke

mert med en håndfull kjennetegn. Det første kjennetegnet er vel heller

læreren] fra 19872.

intellektuell kapasitet enn «de mindre intellektuelle». Og det stemmer

fri og uorganisert pedagogikk. Rancière skriver:

1 Kunnskapsdepartementet, Lærerløftet (2014), 16.

3 Kunnskapsdepartementet, Lærerløftet (2014), 24–25.

5 Ibid., 25–27; og Joseph Jacotot, sitert på disse sidene.

2 Boka foreligger ikke på norsk, men det finnes en engelsk oversettelse: The Ignorant Schoolmaster. Five Lessons in Intellectual Emancipation.

4 Jacques Rancière, The Ignorant Schoolmaster. Five Lessons in Intellectual Emancipation (Stanford, 1991), 9.

6 Ibid., 3–7

7 Ibid., 6–7

A person—and a child in particular—may need a master when

man opprettholder denne forskjellen mellom å styre viljen og å styre

his own will is not strong enough to set him on track and keep

forstanden, kan læreren bli en emansipator.

him there. But that subjection is purely one of will over will. It becomes stultification [å fordumme, lamme] when it links an

Perspektivene til Rancière forteller oss noe viktig: Når man blir for opptatt

intelligence to another intelligence.8

av å heve elevenes kunnskaper ved å heve lærernes kunnskaper, glemmer man alle de viktige sidene ved, og resultatene av, den peda-

Emansipatoren kan altså, når det er nødvendig, overstyre elevens

gogiske relasjonen som ikke egentlig er avhengig av hva læreren kan.

vilje. Læreren kan legge et mildt press på eleven for å få ham

For det første undervurderes eleven. Eleven er ikke fullstendig prisgitt

eller henne til å konsentrere seg

lærerens kunnskaper, men er i stand til å se

om saken, til å prøve på nytt.

sammenhenger og skape mening selv. For

Emanispatoren vil derimot ikke overstyre elevens forstand. Når det kommer til forstanden er ikke eleven i et avhengighetsforhold til læreren. Rancière fortsetter: In the act of teaching and learning there are two wills and two intelligences. We will call their coincidence stultification. […] We will call the known and maintained difference of the two relations—the act of an intelligence obeying only itself even while the will obeys another will—emancipation.

«Antar man at lærere må ha solid fagkompetanse for å lykkes, da antar man også at det er lærerens forstand som muliggjør og begrenser elevens læring, ikke elevens egen.»

Det er emanispasjon når eleven

det andre skal ikke eleven nødvendigvis bli som læreren. Å oppdra noen til å bli noe annet enn man er selv, eller å være lærer i en læringsprosess der eleven skal tilegne seg noe læreren selv ikke kan, er høyst aktuelle oppgaver i et moderne samfunn. Beveger vi oss inn på spørsmålet om hvordan vi skal

21-23 September 2015 • University of Oslo

STANDARD SETTING 2015 CONFERENCE

noe den yngre generasjonen må lære, men

International State of Research and Practices in the Nordic Countries

som den eldre generasjonen ikke har svaret

Students are encouraged to work for or attend our international conference about the topic

på. Premisset om at en lærer må ha solid

standard setting in a Nordic perspective. For more information contact:

fagkompetanse for å kunne lykkes som læ-

oystein.andresen@cemo.uio.no or vist: www.uv.uio.no/cemo/english

forme morgendagens bærekraftige og rettferdige samfunn, har vi et godt eksempel på

rer, kan synes å mangle kontakt med disse sidene ved eleven og ved den pedagogiske situasjonen.

Brown Bag Seminars

Det kan synes pirkete å henge seg opp i én

We encourage students to join our Brown Bag Seminars, which take place every Tuesday at

erkjenner at han eller hun ikke er avhengig av å bli forklart hvordan

setning i Lærerløftet, men det handler om tankegangen som bevisst eller

12:00 and are open for all. Prominent researchers are invited to present on themes that relate

for eksempel et matematisk uttrykk skal tolkes, men er utstyrt med

ubevisst ligger bak. Rancière viser oss at den er langt fra uproblematisk.

to Educational Measurement, such as:

den samme menneskelige forstand som den matematikeren som

Antar man at lærere må ha solid fagkompetanse for å lykkes med sin

•

en gang utarbeidet det. Læreren er ikke et nødvendig mellomledd

oppgave, da antar man også at det er lærerens forstand som mulig-

mellom matematikerens og elevens forstand. Eleven er i prinsippet

gjør og begrenser elevens læring, ikke elevens egen. Et kjernepunkt i

•

"Modeling Teachers' Self-Efficacy Across Countries"

i stand til å forstå selv. Det vil være strevsomt, men eleven kan.

Rancières arbeider er å avsløre og kritisere forhold ved samfunnet som

•

"Assessment of Pre-School Teachers' Knowledge and Skills"

«Emancipation is becoming conscious of this equality of nature».10

skiller mellom ulike grader av forstand i stedet for å frigjøre – emansipere.

Please visit our website for dates and times: www.uv.uio.no/cemo/english

Selv om eleven heller velger «snarveien» og lytter på lærerens

Et slikt blikk kan også brukes til å granske tankegangen og antagelsene

forklaring av et emne, er denne innsikten i seg selv frigjørende. Når

som ligger implisitt i vår egen skolepolitikk, for eksempel i Lærerløftet.

8 Ibid., 13 9 Ibid. 10 Ibid., 27

"Validating a Measure of Teachers' Emphasis on Developing Students' Digital Information and Communication Skills"

Are you a Master student interested in quantitative methods? You have the opportunity to write your thesis with us. We offer interesting topics and good advice throughout the thesis writing process. Examples of thesis topics are: •

"Changes in Students’ Self-Concept across Time and Gender in Norway"

•

"Differences in meta-cognitions between teachers and students with respect to test performance"

If you are interested, please contact Associate Professor Johan Braeken for more information: johan.braeken@cemo.uio.no

faglige innholdet, og gjorde allmenndanningen

LÆREREN – i kulturhistorien

overordnet i lærernes utdanning.

TEKST: TURID LØYTE HANSEN

derne og demokratiske Norge så å si bygges

Med sterke lærerpersonligheter skulle det mo-

FOTO: GRORUDDALEN HISTORIELAG

’nedenfra’, eller mer presist fra den geografiske periferien. Folkeskolens lærere ble først og fremst rekruttert fra bondestanden, ikke fra embets- eller handelsstanden. Det var viktig Grunnskolelærernes såkalte statusfall er en

at lærerne hadde nærhet til folket og var for-

gjenganger i dagens mediebilde. Samtidig

ankret i det folkelige og det nasjonale. Derfor

er det uklart hva status forbindes med

bygde seminarene, som fra 1902 ble kalt læ-

og hvem som vurderer. Sett i et historisk

rerskoler, på folkeskolen, og det ble verken stilt

perspektiv er dette imidlertid ikke noe nytt -

krav om middelskole eller artium ved opptak

lærernes status og omdømme i samfunnet

til seminarene. Siden de fleste ungdommer fra

har hatt både bunn- og topplassering før.

bygdene bare hadde folkeskole sikret denne rekrutteringsordning bondestanden, som ble

Lærerne i den obligatoriske skolen skal un-

forstått som det idealtypiske norske og folkeli-

dervise, sosialisere og danne potensielt alle

ge, tilgang til utdanningen.

barn i landet. Det gir dem en unik posisjon i kultur- og samfunnsutviklingen. Den offentlig

Denne omfattende bygdeforankringen har

oppmerksomhet lærerne til stadighet har

gjort at lærerne i ettertid er blitt betegnet

rettet mot seg, er i dette perspektivet ikke

som ’bondebevegelsens intelligentsia’ . Som

noe som bør overraske. Forventningene

bondestandens ’fremste blant likemenn’ ble

samfunnet har til lærerne viser samtidig

folkeskolelærerne sentrale aktører i modernise-

samfunnets framtidsorientering, og gir pe-

ringen og demokratiseringen av landet. De bi-

kepinner for hvilke mennesker, samfunn og

dro til en pedagogisk og folkelig drivkraft i mo-

kultur som er ønskelig. Hvilke forventninger

derniseringsprosessen, som til sammenligning

har samfunnet hatt til lærerne? Hvordan er

med andre land på det Europeiske kontinent,

formålet med og lærernes grunnleggende

rekruttert fra - og stadig holdt nede i

en repetisjon av allmueskolen, og både

skulle også nasjonens evne til eget folkestyre

og kraftig personlighed gjennom selv-

der moderniseringen stort sett var urbane og

oppgaver legitimert? Og har svaret på disse

- laveste stand; allmuen. Riktignok hadde

undervisningsmetoder og lærebøker som

styrkes. Dette bredt ideologisk forankrede

stendig tenkning og meningsutveksling’,

elitedrevne prosesser, var et nokså særegent

spørsmålene noen sammenheng med

de fått sin egen utdanning i første halvdel

ble benyttet i seminarene ble også brukt i

folkedanningsarbeidet, gav lærerne en

het det i et sentralt reformdokument.

fenomen. Det er dette Rune Slagstad i en mye

lærernes status?

av det nittende århundre, de såkalte

undervisningen av barna i allmueskolen.

framskutt posisjon i det allmenne kulturarbei-

Seminarene skulle bidra til å frigjøre

siterte beskrivelse har kalt ’den skandinaviske

seminarene. Men seminarene gav på

Utdanningen hadde følgelig ikke videre

det - i utviklingen av den nasjonale kultur -,

seminaristene til å bli levende kulturper-

gave til den moderne verden’.

Med utgangspunkt i disse spørsmålene skal

denne tiden få muligheter for mobilitet

anseelse, og konsekvensen var at lærerne

ikke minst i politisk forstand. Dermed reiste

sonligheter som kunne bidra til kulturell

jeg sveipe over lærernes historie fra midt

i samfunnsstrukturen for det fåtall av

verken fikk utviklingsmuligheter eller sosial

lærerne seg, fra å ha syslet med den kristne

vekst og utvikling. Det skulle blant annet

på 1800-tallet til vår nære fortid, og peke

allmueskolelærerne som hadde hatt

posisjon ut over allmuens stand.

oppdragelsen av allmueskolens barn, til

gjøres ved å styrke og utvide lærerutdan-

på noen utviklingstrekk. Utforsking av disse

anledning til å gjennomføre utdanningen.

å bli frontsoldater i kampen for demokrati

ningens faglige profil, men også ved å

spørsmål gir ikke bare innblikk i skole- og

Allmueskolen var en kirkeskole med

En statusendring av de heller sjeldne fikk

og nasjonal selvstendighet. Med rollen og

erstatte pugg og eksaminasjon med nye

Folkedanningsprosjektet ble videreført også

yrkeshistorie, men tegner et større bilde av

konfirmasjonen som mål. Målet med

lærerne i kjølvannet av skolereformene i siste

oppgaven fulgte anerkjennelse, respekt og

undervisningsmetoder som selvstudium

etter andre verdenskrig, men utdanningspoli-

den norske samfunns- og kulturutviklingen.

seminarene var i samsvar med dette å

halvdel av 1800-tallet, og kanskje spesielt

en bevegelse fra statusbunn til -topp i

og diskusjoner. Det ble lagt vekt på at

tikken fikk samtidig en annen orientering. Med

oppdra seminaristene, som lærerstu-

med folkeskolens etablering i 1889. En

norsk samfunnsliv.

lærerkandidatenes personlighetsutvikling

arbeiderpartiet i regjering skulle arbeiderbeve-

dentene den gang het, til å bli gode

grunnleggende intensjon med folkeskolen

også ville heve den praktiske lærerdyk-

gelsens mål om et samfunn basert på mer lik-

kristne eksempler overfor allmueskolens

var å føre barn fra ulike samfunnslag og

For å ruste folkeskolelærerne for dette arbei-

tigheten, men ikke bare det; alt fram-

het og likeverd realiseres. Arbeiderbevegelsen

Lærerne som nasjonsog demokratibyggere

Lærerne som sosialpolitiske aktører

barn. Seminaristutdanningen bar derfor

stender sammen – for første gang - i en

det, ble seminarene også endret i kjølvannet

skritt i skolen var avhengig av lærernes

hadde også en klar forestilling om at utdan-

Går vi tilbake til første halvdel av 1800-tallet,

mer preg av å være oppdragelsesan-

felles skole. Folkeskolen skulle opplyse,

av folkeskolereformen. Målsettingen med

personlighetsdanning. Til forskjell fra

ning var en grunnleggende forutsetning for

befant lærerne i allmueskolen seg på bun-

stalter enn utdanningsinstitusjoner.

kultivere og binde folket sammen til en

seminarene ble nå formulert som lærer-

tidligere planer for utdanningen skilte man

omfordeling av velstand. En stor tillit til staten

nen av samfunnets rangstige. I embetssta-

Det faglige nivået i utdanningen var

nasjon, og slik bidra til å sprenge embets-

personlighetens vekst – i bred forstand.

nå mellom det yrkesforberedende og det

som styringsinstrument, skapte grunnlag for

tens standsstruktur ble allmueskolelærerne

enkelt. Seminarene var lagt opp som

standens forskjellssamfunn innenfra. Slik

’Seminaristene skal dannes til å bli en sund

allmenndannende, det metodiske og det

politiske reformprosesser med stor grad av

statlig intervensjon. Dette gjaldt også for utdanningspolitikken der skolen – og lærerne - ble satt inn i en sosialpolitisk reformstrategi som skulle bidra til å skape større sosial likhet i samfunnet, forstått som like muligheter, men også like resultater.

«I forventningene til lærerne i den obligatoriske grunnskolen finner vi også kulturens orientering mot framtiden.»

samtidig samfunnets tillit til lærerne, og

og klasselærere slik idealet hadde vært i

en pendel fra den ene siden til den andre, og

styrket deres status.

etterkrigstida, eller fageksperter. Men der et-

delvis tilbake igjen.

terkrigstidas diskusjoner nokså entydig landet

Lærerne – i kunnskapsøkonomien

på klasselæreren som lærerideal, trer nå en faglig sterk lærer fram som et nytt ideal i debatten.

Hagemann, Gro 1992: Skolefolk. Lærernes historie i Norge. Oslo

Fra slutten av 1980-tallet dreide etterkrigstidas sosialpolitisk orienterte lærere gradvis

Å utdanne ’fagkyndige lærere som kan for-

utvide et felles utdanningsløp til 9-årig grunn-

inn i nye spor. På denne tiden fikk vi en rekke

midle sitt fag’, er formulert som målsetting for

skole var ledd i å realisere dette politiske ide-

utredninger og rapporter som satte kritisk

allmennlærerutdanningen fra begynnelsen av

alet, og ble det viktigste skolepolitiske pro-

søkelys på utdanningssystemet i Norge ge-

1990-tallet. Dette læreridealet kan forstås som

sjektet etter 2. verdenskrig. Enhetsskolens

nerelt. To av disse; den offentlige utredningen

et oppgjør med både den ’den autonome

Arbeidet med å forsterke enhetsskolen og

Referanseliste

utvikling bidro samtidig til å utvikle det

samtidig i en profesjonsstrategi som skulle

pedagogiske fagmiljøer for å realisere sin

’Med viten og vilje’ og OECDs undersøkelse

lærer’, klasselæreridealet og med peda-

man kalte en enhetslærerstand, som pekte

bygge opp om lærernes prestisje og makt.

reformstrategi, at det går an å beskrive

av det norske skolesystemet, begge publisert

gogikkfagets status i lærernes utdanning.

på det mest sentrale ved lærernes virke;

Samtidig ble det, spesielt fra politisk hold,

dette, med Slagstad, som en ’politisk styrt

i 1988, fyrte av startskuddet for en mer

Beskrivelsene av lærerne som fagkyndige

integrasjonsarbeidet. Eva Nordland, kanskje

og fra lærerorganisasjonen, arbeidet for

avpolitisering

ensidig samfunnsøkonomisk legitimering

stod i kontrast til etterkrigstidas vekt på klas-

den mest innflytelsesrike fagpedagogen i

å fjerne statusskillet mellom teoretisk og

av utdanningspolitikken’.

av utdanningsfeltet. I ’Med viten og vilje’ ble

selæreren som profesjonsideal. Samtidig ble

etterkrigstida, beskrev enhetslæreren slik;

praktisk kunnskap i skolen generelt. Dette

det konstatert; ’Vår velferd avhenger av vår

pedagogikkfaget redusert i lærerutdanningen,

’En enhetslærerstand innebærer blant annet

var et ledd i å gjøre skolen tilgjengelig for

Den kulturradikale kritikken i 1970-åra stilte

evne til å vinne og anvende kunnskap. Det er

og de pedagogisk-psykologiske elementene

at det i utdanningsbakgrunn finnes et visst

alle. For lærerutdanningen fikk dette den

spørsmål ved denne tette koplingen mellom

sammenheng mellom kunnskapsvekst og

i faget tonet ned. Pedagogikken skulle nå

fellesskap som kan danne det ønskelige

konsekvensen at fagkomponentene ble

politikk og det pedagogiske fagmiljøet. Var

økonomisk vekst’.

ivaretas i skolefagene het det, og ble med det

integrasjonsmoment i all spesialisering for de

redusert, mens empirisk basert pedago-

lærerne blitt funksjonærer for en politisk

ulike oppgaver i skoleverket. Dette fellesska-

gisk psykologi som grunnlag for metodikk

strategi? Og var pedagogikken blitt en

Sammenhengen mellom kunnskapsvekst og

pet har i det 20. århundre blitt fremmet ved at

og praktiske kunnskaper, ble overordnet

styringsvitenskap? Kritikerne pekte både

økonomisk vekst hadde også vært et ele-

Forventning til lærernes fagkyndighet og evne

lærerskolen er blitt akademisert’.

perspektiv i utdanningen.

på sentralisering og teknokratisering som

ment i etterkrigstidas utdanningspolitikk, men

til fagformidling, og bruddet med sosialdemo-

uheldige konsekvenser av etterkrigstidas

da underordnet en sosialpolitisk argumen-

kratiets lærer videreføres og forsterkes inn i

nærmest identisk med fagdidaktikk.

Enhetslæreren som ideal, ble i etterkrigstiden

Dette passet som hånd i hanske med de

utdanningspolitiske strategi. Farene for at

tasjon. På 1990-tallet ble sammenhengen

det tjueførste århundre, og preger som vi vet

konkretisert både fra politikere og fra lærer-

politiske intensjonene for skolepolitikken

refleksjon, dømmekraft og samfunnskritikk

tydeligere stadfestet, mens utdanning som

situasjonen i dag. Fra 2010 ble allmennlærer-

organisasjoner som ’en best mulig klasselæ-

generelt. Tilpasset opplæring var en utfor-

ikke hadde grobunn i en lærerutdanning

sosialpolitisk faktor er nedtonet. Dermed ble

begrepet lagt dødt, og lærernes utdanning

rer’. Fra en sterk kulturpersonlighet som ideal

dring for lærerne i den nye skolestrukturen,

basert på et ensidig positivistisk, pedago-

også vesentlige perspektiv fra den sosialde-

etablert som en differensiert grunnskole-

på begynnelsen av det tjuende århundre,

og lærerne hadde behov for kunnskaper

gisk-psykologisk kunnskapsgrunnlag ble

mokratiske progressivismen satt til siden. I

lærerutdanning som gir lærerne en smalere

ble nå klasselærereren med pedagogiske

med praktisk nytteverdi. Målet for lærernes

påpekt. Motreaksjoner kom i ulike former,

stedet fikk vi en utdanningspolitikk med det

fagportefølje. Samtidig er styringsprinsippene

ferdigheter og undervisningskompetanse

utdanning ble derfor å gi lærerne metodisk

som samfunnskritisk teoriutvikling og en

vi kan forstå som nyliberale og -konservative

endret fra en sterk nasjonal og sentralisert

til å takle og utjevne elevenes sosialt ulike

skolering for å kunne takle differensiering

desentralisering av utdanningspolitikken.

trekk. Dette utgjorde samtidig starten på en

styring på 1990-tallet, til desentralisering av

bakgrunner, det nye lærerideal. Det endret

innenfor klassens rammer. Ved å innføre

I lærerutdanningen ble de pedagogisk-

mer polarisert utdanningsdebatt, en større

myndighet fra statlig nivå til institusjonsnivå,

også lærerskolene fra å ha vært utdannin-

pedagogisk psykologi som hovedkom-

psykologiske perspektivene tonet ned, og

offentlig uttrykt misnøye med lærerne og

ti år senere. Nedbyggingen av sentral makt

ger som først og fremst la vekt på å styrke

ponent i lærerutdanningen ble to fluer

sosiologiske perspektiver opp. I tillegg fikk

med lærerorganisasjonene, og en gradvis

kombineres imidlertid med tilbake-rapporte-

lærernes identitet før 2. verdenskrig, til å bli

slått i en smekk; legitimere den politiske

den såkalte ’teacher thinking’- bevegelsen

nedbygging av lærernes status.

ring og evaluering som kvalitetskontroll, og

mer orientert mot de praktiske utfordringene i

reformstrategien i en vitenskapsopti-

innpass i norsk lærerutdanning gjennom

yrket i etterkrigstiden.

mistisk kultursituasjon som stilte krav til

oppbyggingen av fagområdet ’veiledning’.

I tråd med denne utdanningspolitiske

og strukturer. Læreridealet formes nå derfor

med innflytelse fra overnasjonale perspektiver

et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for

Fagområdet bidro til å dreie fokuset bort fra

kursendringen la de omfattende utdannings-

av andre maktformer og –strukturer, enn

I etterkrigstida var det en generell viten-

lærerne, og samtidig gi lærerne praktiske

instrumentell kunnskap og over på refleksjon

reformene som ble gjennomført på 1990-

det som var tilfelle for bare femten år siden.

skapsoptimisme i kulturen. Som ledd i

kunnskaper til å takle en utfordrende yrkes-

over yrkesutøvelse og praktiske yrkesteori i

tallet, ikke bare i Norge men også i resten

Hvilke konsekvenser disse endrede styrings-

en omfattende vitenskapeliggjøring av

situasjon. En lærerutdanning som la vekt

utdanningen. Oppsummerende kan vi likevel

av Skandinavia, stor vekt på grunnleggende

prinsippene har for tilliten til og status for

samfunnslivet generelt, ble det også stilt

på pedagogisk psykologi som grunnlag

si at etterkrigstidas lærere i stor grad kan

kunnskap og kulturarv som bærende verdier

lærerne i samfunnet, skal jeg ikke forsøke å

krav om et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

for lærernes metodikkopplæring ble derfor

forstås som virkeliggjørere av en fellesskaps-

i et samfunn karakterisert av raske endringer

si noe om her. Vi kan likevel konstatere, med

for lærerne. Lærerne var selv svært aktive i

en viktig strategi for å kunne realisere

byggende sosialdemokratisk utjevnings-

og en stadig mer flerkulturell befolkning.

utgangspunkt i dette sveipet over lærer- og

kampen for dette, noe som for øvrig var en

den nye skolereformen. Med dette gjorde

politikk. Sammenfallet mellom de politiske

Dette satte fart på debatten om lærerne skul-

lærerutdanningens historien, at lærernes

internasjonal trend. Kunnskapskravet inngikk

politikerne seg så avhengig av ledende

og fagpedagogiske intensjonene forsterket

le være generalister, det vil si allmennlærere

status og omdømme har beveget seg som

Halvorsen, Henrik: Hundre år på lag med lærerutdanningen 1899-1999. Forskerforbundets forening for lærerutdanning. Indstilling II ( 1889). Indstilling fra den ved Kongelig Resolution af l4de November 1885 til Revision afLovgivningen om Folkeskolerne paa Landet og i Byerne nedsatte Kommision. I St.fh. 1890, Oth. Prp. No. 24. Christiania: J.Chr. Gundersens Bogtryckeri. Jordheim, Knut1973: Læreren i gammel og ny skole. En studie av klasselærerbegrepet brukt som referanse i norsk grunnskole og lærerutdanning. I: Forsøk og Reform nr. 30. Universitetsforlaget. Lange, E. (199612005).Norgeshistorie, bind 11. Samlingomfelles mål 1935-1970. Oslo: Aschehoug.  NOU 1988:28 Med viten og vilje. NOU 1996:22 Lærerutdanning. Mellom krav og ideal Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning. Godkjent 10.juli 1992. Justert utgave, juni 1994 Slagstad, Rune 1998: De nasjonale strateger. Pax Forlag A/S Oslo Aasen, Petter 1999: Det sosialdemokratiske prosjekt. Utdanningsreformen i Sverige og Norge i etterkrigstiden. I: Telhaug og Aasen (red.): BÅDE – OG 90-tallets utdanningsreformer i historisk perspektiv. Cappelens Akademiske forlag.

Turid Løyte Hansen Førstelektor Institutt for pedagogikk

«Yoga er nyttig som et redskap for å studere seg selv og eget sinn, en kan se sinnet som et minilaboratorium hvor man utforsker hva som foregår.»

Yogalæreren TEKST: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN OG STEIN MALMO FOTO: SILJE BJØRNHOLTS PRIVATE BILDER

«Yoga». Fortsatt har ordet en aura av mystikk, selv om det også er blitt en del av dagligtalen. Vi har inntrykk av at flere og flere rundt oss velger yoga som treningsform, og vi har sett kjendiser promotere seg selv med yoga i media. Mens andre igjen rynker på nesen av «en sekterisk form for religiøsitet bedrevet av slangemennesker». Som (ny)frelste yogafans tok vi en prat med yogalærer Silje Bjørnholt for å finne ut mer.

Kan du kort beskrive deg selv...?

oss til å oppdage noen andre «sannheter» hvor en ikke lenger er

Jeg er 35 år gammel, fra Oslo, og jobber altså som yogalærer.

helt på autopilot, som man ofte er. Man må på ingen måte være

Det vil si å undervise klasser, blant annet har jeg timer ved SiO

religiøs for å drive med yoga. Men jeg har erfart at flere med et

(studentidretten) både i sentrum og på Vulkan. I tillegg holder jeg

forhold til en gud sier at yogapraksisen har forsterket

klasser ved studioet Presence på Majorstua, og i bedrifter. Yoga

religiøse opplevelser.

har vært en del av livet mitt siden 2001. På den tiden var jeg Blindernstudent med store ryggproblemer, og legen ved student-

Som du nevnte; mennesker har drevet med yoga i

helsetjenesten nevnte at yoga skulle være godt for denslags.

tusenvis av år. Hva tror du er grunnen til det?

Jeg oppsøkte et yogasenter, og nokså raskt ble ryggen bedre.

Kanskje yoga er med å føre en tilbake til seg selv, til sitt autentis-

Men det fulgte også med en ro og avspenthet, og en merkelig

ke selv, den naturlige tilstanden. Ofte er vi opptatt av fortid eller

følelse av fred. I timene, men også etter. Jeg har alltid levd med

fremtid, yoga kan hjelpe oss å være her og nå, og mer tilstede

en slags indre uro, og yogaen gjorde noe med dette.

i øyeblikket. Det handler om at ting er fint i seg selv, og jeg vil tro at det er noe mennesket alltid har hatt nytte av. Jeg tenker at

Helt grunnleggende, hva er yoga?

det kan være spesielt relevant i vår tid, da det kan synes som

Yoga er en mer enn fem tusen år gammel tradisjon som stammer

vår livsstil og kultur ofte fører til jag etter noe mer, uten at man

fra India. Fra 1960-tallet ble yoga i økende grad populært i

nødvendigvis vet hva dette mer er – annet enn at det gir en uro.

Vesten, da folk i USA reiste til India for å utforske spiritualitet, og tok med seg yogafilosofi og praksis tilbake og begynte å under-

Vi går ut fra at du bedriver yoga selv også, i tillegg

vise i dette. Det er veldig mange typer og retninger, men de har

til å være lærer. Hvor ofte er det, og hva får du ut

en felles kjerne. Yoga forbindes ofte med fysiske øvelser, men

av din egen praksis?

det er bare en liten del. Jeg ser yoga som en spirituell praksis,

Jeg gjør fysiske øvelser seks dager i uka, og meditasjon i tillegg.

hvor en søker å oppnå større bevissthet, å stilne sinnet og en

Jeg mediterer hver morgen og kveld, stort sett. Varighet av med-

forening av kropp og sjel. Yoga er nyttig som et redskap for å

itasjonen varierer, for eksempel i dag tidlig var jeg såpass trøtt

studere seg selv og eget sinn, en kan se sinnet som et minila-

at det bare ble fem minutter, men det var helt fint. Å ha en jevnlig

boratorium hvor man utforsker hva som foregår. Det kan hjelpe

yogapraksis føles godt, og jeg kan egentlig ikke tenke meg et liv

«Yogaens ikke-prestasjonsfokus kan gi et annet perspektiv i et ellers nokså konkurransepreget samfunn.»

med. Yoga tar tid. Vi bærer med oss erfaringer som setter seg i kroppen, det kan for eksempel påvirke pusten, og yoga kan hjelpe en til å puste friere, som er en fordel for nervesystemet. Selv har jeg tidvis slitt med depresjoner, og opplever at yogaen er et redskap som hjelper meg å håndtere dette. Flere jeg kjenner, også yogainstruktører, har slitt med angstproblemer og fortalt at yogaen har hatt en positiv effekt i så henseende. Jeg tror yoga kan gjøre en forskjell for alle når

uten. Jeg kjenner en stor takknemlig for at jeg oppdaget yoga, og

mulighet for en indre fred. Som dere er inne på, jeg prøver å

det gjelder å bli mer bevisst egne handlinger og reaksjoner, noe som

det har en helt naturlig plass i mitt daglige liv.

minne deltagerne om at hver enkelt gjør sine unike øvelser. Får

kan være til stor nytte i livet.

man til å la være å se så mye på de andre, er det bra. For ekHva må til for å bli yogalærer, og hva slags utdanning

sempel ved min egen korsryggproblematikk har det vært viktig

Vi hører i dag stadig om økende stress og press for

har du selv?

å ikke presse seg for mye. Samtidig ønsker man en motstand

barn og unge. Kan yoga bidra med noe i den norske

Jeg vil si det er en forutsetning at man bedriver yoga jevnlig, og

for å kunne jobbe med sinnet. En kan og skal utfordre seg selv

skolen? Hva mener du om yoga for barn?

gjerne har gjort det en stund. En bør også ha et ønske om at andre

litt, men det skal ikke gjøre direkte vondt. Kjenner en sterke

Yoga for barn er jeg absolutt positiv til! Det er mange aspekter ved

skal få oppleve yogaens positive effekter. Selv begynte jeg i 2009

smerter i en øvelse, er det viktig å avbryte. Når man har vondt

yogaen som etter min mening kan være gode for barn og unge. Det

på noe som heter «Yoga Works», som er en internasjonalt godkjent

er det heller ikke mulig å utforske sinnet, fordi smerten tar all

å lære å puste dypere, avspenne kroppen, kan være med å hjelpe

utdanning. Dette var et introduksjonskurs på 4 uker med 200 timers

oppmerksomheten.

mot stress og rastløshet. Yogaens ikke-prestasjonsfokus kan gi et

praksis, bestående av undervisning i fysiske øvelser, anatomi,

annet perspektiv i et ellers nokså konkurransepreget samfunn. Det er

filosofi og meditasjon. Etter dette begynte jeg å undervise noe, selv

Har du noen mål som yogalærer?

mange muligheter for å integrere yoga i barns lek, helt fra barneha-

om det føltes litt tidlig. I 2010 bestemte jeg meg for å utdanne meg

Jeg er ikke så opptatt av mål, og ønsker mer at utviklingen

gen av. Bare fantasien setter begrensninger her. I puberten skjer det

videre, og reiste til New York for et 300 timers kurs gående over

skal skje naturlig (i god yogaånd, haha). Men det er klart jeg

masse kroppslige endringer, og kroppsaksept er noe som for mange

sju måneder. Det var samlinger i helgene, og masse praktisering i

har noen ønsker for fremtiden, som for eksempel å etterhvert

blir vanskelig. Yoga kan være med å møte kroppen der den er, og øke

ukedagene. En kan si det var en slags «yogaboble», hvor tiden stort

ha et lite studio, men jeg bruker ikke mye tid og tankekraft på

selvaksept: «Min kropp, mitt utgangspunkt; det er helt fint».

sett gikk til å gjøre yoga eller sitte på gulvet i bokhandelen Barnes

det foreløpig. Det er viktig å fortsette å være inspirert i egen

and Nobles og lese bøker. Veldig inspirerende halvår. I tillegg til

praksis, og jeg vil gjerne lære bort yoga slik det blir lært til meg.

Har du en bok eller noe annet å anbefale, for den som

dette deltok jeg i fjor sommer på et nytt kurs over 300 timer, innen

Egen praksis og eget ståsted er utgangspunktet, det betyr at

er nysgjerrig på yoga?

retningen Jivamukti.

jeg ikke lærer bort øvelser som jeg ikke regelmessig utfører

«Light on yoga» av Iyengar er en slags bibel for moderne yoga. Der

selv. En god student er en god lærer. Det er et mål for meg at

beskrives det i hovedtrekk hva yoga er, og det finnes en praksismanu-

En vil vel som yogalærer kunne ha nokså stor betyd-

elevene opplever yogaens kraft, kanskje opplever seg som en

al med bilder av mange øvelser. Boka har også kapitler om medita-

ning for andre mennesker? Vi har selv vært i dine

bedre utgave av seg selv, og går ut av rommet med en god

sjon og pusteteknikker, og det er tips til øvelser og program man kan

klasser, og opplever at det er enkelte ting du gjentar

følelse. Det at folk tar yogaen med inn i sitt dagligliv, og at det

gjøre hjemme. For de mer filosofiinteresserte kan jeg nevne yogas-

ofte, som at alle har sin individuelle praksis og at det

kan hjelpe i vanskelige situasjoner og gi styrke når en står over-

utraene av Patanjali. Det er en slags hellige skrifter som inneholder

er viktig å kjenne etter hvor grensene går for egen

for utfordringer, er et håp jeg har. Jeg elsker yoga, og vil gjerne

196 vers, opprinnelig på Sanskrit men også oversatt til engelsk. Så

kropp. Hva legger du vekt på i din egen undervisning?

dele det med andre.

vil jeg nokså sterkt anbefale å begynne på et yogakurs, helst med få

Det viktigste for meg er å gjøre yoga tilgjengelig for alle. Jeg ønsker

deltagere hvor en får personlig oppfølging.

at timene mine skal favne både nybegynnere og de som har prakti-

Hvem kan drive med yoga, hvem er yoga for?

sert lenge. Videre ønsker jeg at en time blir en helhetlig opplevelse,

Yoga er for alle! Til de som skal prøve yoga for første gang

Og et ord for dagen?

hvor både kroppslige øvelser og og meditasjon inngår, og slik sett

vil jeg si det er lurt å ikke bare hoppe på en enkelt time og

Hm...sett deg godt til rette på en stol, og rett ryggen. Ta et dypt pust

også kan gi noe åndelig inspirasjon. Jeg ønsker å skape en atmos-

gjøre seg opp en mening ut fra det. Prøv fire-fem ganger, min

inn gjennom nesen, og kjenn at det fyller deg selv med energi. Pust

fære som ikke er konkurransepreget. Den fysiske praksisen brukes

erfaring er at opplevelsen endrer seg for mange og at man da

kraftig ut gjennom munnen, og føl at spenninger slipper. Gjenta dette

til å gå innover i seg selv, og forhåpentlig kunne skape et rom med

bedre kan vurdere om yoga er noe en liker og ønsker å drive

et par ganger. Ble ikke helt ord for dagen, men verdt å prøve!

FØRSTE TIME SOM VIKAR TEKST OG ILLUSTRASJON: TORBJØRN HAUGEN

På kontoret til inspektøren lå det papirer overalt.

Etter en stund dukket det opp en annen lærer som spurte hva som

Jeg satte meg ned i stolen på andre siden av skrivebordet.

foregikk.

Har hørt at dere trenger vikarer sa jeg.

Jeg kjenner ingen av disse elevene og vet ikke hvem som går i hvil-

Ja, vi trenger alltid vikarer sa hun.

ken klasse sa jeg. Etter et par rop og litt veiving sto hele klassen på rekke og rad.

Jeg fortalte kort om bakgrunnen min. Hun spurte om jeg kunne begynne dagen etter.

Da vi kom inn i klasserommet var krangelen i full gang allerede.

Jo da sa jeg, og spurte om hun skulle ha en CV eller referanser. Hun ristet på hodet og sa: Nei da, det er veldig lett å få jobb

Noen har tatt stolen min!

som vikar.

Hvor er stolen min! Ahmed har tatt stolen min!

Halv åtte dagen etter kom jeg inn i skolegården.

Nei! ropte Ahmed.

Klokka over hovedinngangen hadde stoppet.

«Drittunge, jeg stjeler ikke stoler»

Bygget fremsto som massivt og jeg tenkte: Er det en fabrikk?

I mellomtiden hadde noen fått tak i tegnestifter. En av jentene hylte: Slutt!

På rommet til lærerne lå det en bunke ark med et opplegg. Norsk i tre timer, kj- og skj- lyd. Matte i fjerde time.

”Go to your happy place” tenkte jeg.

Med blokkbokstaver øverst på arket: ”PS: husk at halve klassen

”Ikke skrik”.

skal ha mat og helse de to første timene. Du henter elevene nede i skolegården”

Så var det plutselig tre gutter med tegnestifter og to jenter som skrek.

I skolegården var det unger overalt. Jeg stod på trappa og

HEI! Ropte jeg.

kikket utover.

De stoppet opp litt alle sammen.

Ingen orden noe sted.

Tilbake til plassene deres nå!

Jeg rensket halsen, kremtet. Nå skal vi jobbe med skj- og kj-lydene. Her har dere et oppgaveark. «Kan klasse 6A stille opp!» Det var min egen stemme, forbau-

Flere av jentene satt helt stille og da de fikk arkene begynte de å

sende høy.

jobbe med en gang.

Ingen svar.

Ahmed dyttet arket ned på gulvet og sa:

Klasse 6A! ropte jeg på nytt. Tre jenter stilte seg foran meg og

Emina lyver, jeg har ikke tatt stolen hennes.

sa, hvem er du? «Jeg er vikaren».

Jeg plukket opp arket igjen og la det på pulten hans.

Æsj, vikar! Ropte den ene jenta.

”Go to your happy place, ikke skrik” tenkte jeg igjen.

Jeg spurte; hvem går i klassen deres? Jenta pekte på en gjeng gutter som sparket fotball midt i

Og så ringte det ut.

skolegården. Hei gutter, nå må dere komme! ropte jeg.

Teksten er basert på virkelige hendelser fra en større skole på østkan-

Ingenting skjedde.

ten i Oslo, men skrevet noe om for dramaturgiens skyld.

What brings you to this small town in the middle of Norway? I am a faculty member at this university, been for three years now. I work with a group of people who are setting up PhD programs here at Buskerud and Vestfold. Therefore I am involved in this seminar, too. After launching your theory on Self-Determination, have you seen any changes in the American schools, in the ways of organizing or in attempts to motivate pupils in their schools? Schools in the United States are subjected to federal laws and state laws and local laws and so on. It's hard to see what’s going on in general. But I would say there are a couple of fractions that are moving in the exact opposite direction to what our kind of research shows is important in terms of education, and that’s happening at a political level. Legislation is made to try to force the teachers to force the kids to learn. But also, there are lots of places where people are understanding the importance of motivation for pupils and working to implement ways of facilitating that in the schools.

"The real issue is, do we want to have an educational system that are focused on what children need? Or are we going to have an educational system that are based on what adults think should happen?"

In the United States, is there a gap between the public and the private schools? I guess, in a way. The division is simply that private schools have greater freedom to teach and function in ways that makes sense to

Motivation in schools - An interview with professor Edvard L. Deci TEKST: MARIE FRØILAND

FOTO: KNUT JUL MELAND (HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD)

Professor in Psychology Edward L. Deci was the main speaker at the annual motivation conference at the University College of Buskerud and Vestfold, Campus Hønefoss. Together with his colleague Richard Ryan, Deci founded and developed the Self-Determination Theory. The theory has been central in understanding human motivation. It stresses that basic psychological needs must be satisfied in order to achieve optimal motivation. We were really pleased to get an interview with Mr Deci in the minutes before the conference started. He appeared exactly as we had pictured him: calm, warm and intelligent.

them. And although they certainly have to live by certain kinds of laws,

levels. Some pupils are smarter, inherently, and some are just

it's not nearly as severe as what the public schools must.

developmentally ways ahead of others. And some are inevitably quite far behind. So the teachers have to figure out at what level

Here in Norway there has been an increase in standardized testing

to be presenting the school material. Most will try to do it in a

in schools.

varied way, but if you've got 30 kids in a class it's not easy. Some

Yes, it’s huge in the US, too. That has been going on for 20 years.

kids will be bored because they know the material already, and

And in general, it’s been getting worse over time. Although in the last

some kids will be struggling.

five years, I would say, people have begun to see it differently. So there is greater resistance to it now than what was the case 15 years

Based on your experience and knowledge, do you see any

ago. More and more people seem to think that it will not give us the

alternatives?

outcomes we want.

There are alternatives. Work more individually with pupils. Teach in ways that are relevant to them in terms of their lives. Allow vari-

So you see a development moving away from testing in the

ations so that kids who are more developmentally advanced get

United States?

material more appropriate to them. The real issue is, do we want

I hope so. We're certainly at a place where a lot of people see that

to have an educational system that are focused on what children

it doesn't make sense. But it's still politicians who are making

need? Or are we going to have an educational system that are

the decisions.

based on what adults think should happen. In my opinion, we must pay attention to childrens needs in order to learn, and what

The dividing of pupils in Norwegian schools are according to age,

teachers need in order to fulfill this. It seems like politicians are

and not according to developmental stages. Do you think that has an

concerned about the score on those standardized tests, to se-

impact on group or individual motivation?

cure the countries economic future. But everyone cannot be best,

Yes, I think so. Say for instance within five year old kids, there is going

and that cannot be the only aim for our schools – also regarding

to be some significant amount of variance in the developmental

that the value of such test results are highly controversial.

ble deretter engasjert som kursholder i

kommunikasjon basert på empati avdekke

Psykologiforeningen og kursene hun holdt,

at han er mest bekymret for noe helt annet –

fikk svært gode evalueringer av psykologe-

for eksempel hvem som skal hente barna på

ne. Selv ble jeg kjent med fenomenet em-

skolen de dagene han er på sykehuset.

patisk kommunikasjon da jeg ble kursholder

Jeg tror empati er nøkkelen for å få til en nær

i Røde Kors i 2012, og over to år senere er

og god kommunikasjon, og bare ved å lære

dette et verktøy jeg ikke bare bruker som

seg forskjellen på empati og sympati, er

kursholder, men også i jobb-

man godt på vei.

og privatsammenheng. Og for å gi deg en forklaring på hvordan Opprinnelig var nok dette er verktøy som ble

man kan skille mellom disse to så like, men

brukt i en pasient-behandler relasjon, men

akk så ulike begrepene, presenterer jeg

det er ingenting i veien for å bruke det for

følgende definisjon som kanskje kan gi litt

å bli en bedre samtalepartner. I Røde Kors

klarhet: Mens vi kan forstå sympati som en

brukes metoden ofte når man møter folk

form for emosjonell tilstand hvor man kan

som opplever en form for krise, mens enkel-

si “jeg vet akkurat hvordan du har det”, er

te ledere bruker metoden når de skal prøve

empati en holdning der man kan stille spørs-

å oppnå bedre kommunikasjon med sine

målet “hvis jeg var deg, hvordan ville jeg hatt

medarbeidere. Ikke minst kan man bruke

det”? En empatisk holdning gjør at man ikke

metoden når man skal kommunisere med

nødvendigvis er enig, men at man går inn for

barn og ungdommer, både som en forelder

å forstå den andre personens følelser

eller lærer.

og handlinger.

Etter min mening er empatisk kommuni-

Empatisk kommunikasjon er en metode som

kasjon et godt pedagogisk verktøy når det

består av fire trinn.

gjelder å kommunisere i dybden, og man får gjerne en større forståelse for at ikke alt er

1. Lytte til historien

som det ser ut som.

Ikke trøst når du lytter – vent! Ikke kom med egne tanker når du lytter – vent!

EMPATISK KOMMUNIKASJON – et verktøy for å bli en bedre samtalepartner FOTO: ALEX TUFTE

WEB: UV-BLOG.UIO.NO/WPMU/INGRID

Mennesker flest har en naturlig trang til å

alvorlig sykdom, og som trenger noen å

ønske å være hovedperson, også når det

snakke med. Mens du på forhånd antar

gjelder samtaler som egentlig ikke handler

at han er bekymret for egen helse, kan en

om en selv. Det er lett å komme med egne

Et av de største problemene vi har med kommunikasjon, er at vi som oftest lytter for å komme med en tilbakemelding, ikke for å for å forstå hva den andre sier. Ved å i større grad bygge kommunikasjonen vår på empati, kan vi bli flinkere til å fokusere

TEKST: UV-STUDENTBLOGGER, INGRID SOMDAL-ÅMODT VINJE

Kanskje du har en venn som har fått en

på å forstå hva som blir sagt, fremfor å tenke på hva vi selv skal si. I 2005 holdt psykolog Lisbeth Brudal en workshop på psykologikongressen om empatisk kommunikasjon, og opplevde overveldende respons. Hun

"Kanskje du har en venn som har fått en alvorlig sykdom, og som trenger noen å snakke med. Mens du på forhånd antar at han er bekymret for egen helse, kan en kommunikasjon basert på empati avdekke at han er mest bekymret for noe helt annet – for eksempel hvem som skal hente barna på skolen de dagene han er på sykehuset."

Bokanmeldelse:

erfaringer og tanker, og på den måten få samtalen til å også handle om egen person. Her skal du

DET STORE SKOLESVIKET

ikke gjøre det. Du skal være en aktiv lytter, og du skal la den du snakker med få snakke ut før du kommer med råd og vurderinger.

Av Karl-Erik Kval

2. Spør etter følelser Hva føler du når du snakker om dette? Vi spør om hvilke følelser personen hadde i den aktuelle situasjonen, eller om hvilke følelser det

TEKST: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

vekker å fortelle sin historie. Følelser er noe som

FOTO: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

ofte blir underkommunisert, men skal du kommunisere ut i fra en empatisk modell, må følelser opp og frem. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om følelsene sine. 3. Refleksjon Hva tenker du om det som skjedde? Her ønsker vi å få personen til å reflektere rundt det som skjedde, ut fra egne verdier, normer og oppfatninger. Vi spør hva hendelsen har betydd, om noe i livet er endret som resultat av det som skjedde. 4. Medforteller Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt? Det siste, men akk så viktige punktet. Hvor ofte tar du deg bryet med å spørre om noen har lyst til å høre hva du mener? Er du folk flest, er det nok heller sjeldent. Det kan hende du får et nei av den du snakker med, da personen har nok med sine egne tanker for øyeblikket. Men er du heldig, får du et oppriktig “JA”, og personen er klar for å ta i mot dine meninger og eventuelle råd. Kommunikasjon kommer fra det latinske communicare, som betyr å gjøre til felles. Kanskje kan empatisk kommunikasjon hjelpe oss til å huske at det ikke nødvendigvis bare er ordene og samtalen som bør være felles, men selve Ingrid Somdal-Åmodt Vinje

forståelsen også?

UV-studentblogger uv-blog.uio.no/wpmu/ingrid

Ps: Jeg spurte min bedre halvdel @hernaes om hva hans synspunkter på empatisk kommunikasjon var. Svaret hans var “Det diametralt motsatte av måten jeg instruerer deg i gjennomføring av praktiske gjøremål”.

Karl-Erik Kval er lektor ved Fagerborg videregående skole, lærebok-

ti minutter for sent. Skolen har en russefeiring som går utover

forfatter og samfunnsdebattant. Han har i mange år deltatt i debat-

eksamen, databruken i skolen er under lite kontroll og skolen

ten om den offentlige norske skolen. I en rekke kronikker har Kval

blir av mange sett på som nokså verdiløs. Hva kommer dette

kritisert norsk skolepolitikk, med blant

av? Og kan det være derfor vi gjør

annet at matematikkfaget 2P er for

det såpass dårlig i internasjonale

upraktisk og fører til mer fravær. Nå

undersøkelser?

er han aktuell med boken «Det store skolesviket», gitt ut på Dreyers forlag.

Kvals påstand er at dagens skole er

Her tar han virkelig et oppgjør med

en skole for «akademikerbarna». På

den norske offentlige skolen. La oss

den andre siden skaper den «sam-

ta en vri og begynne bakerst: Til slutt

mfunsstapere». Alle elever kan ikke

i boken ramser Kval opp forslag som

være med det samme toget. Elever i

han kaller «18 steg mot en bedre

den videregående skole er i en alder

skole». Dette er grepene som skal

hvor grenser hele tiden utprøves og

«kurere» skolen og skolesystemet fra

derfor må det bli satt visse krav til

sin diagnose. For eksempel:

dem. Fraværet i den videregående

- All undervisning må være lærerstyrt

skolen i dag er altfor høyt, så dette

inntil elevene har nok selvdisiplin til å

må gjøres noe med. Bokens kritiske

ta ansvar for egenaktivitet.

blikk er meget viktig og aktuelt. Er

- Sluttføreregimet må bort, det må

alle 16–18 åringer modne nok til å

tydelig komme fram at elevene har

ta ansvar for egen læring? Eller er

ansvar for å møte til undervisning,

«ansvar for egen læring», som Kval

innsats i timen må telle.

skriver, «ansvar for egen luring»? Kval

- De umotiverte elevene må hjelpes

vil bringe den lærerstyrte undervisnin-

ut av den vanlige skolen og gis et

gen tilbake.

annet skreddersydd tilbud som kan passe deres interesser

Det store skolesviket er en god,

og motivasjon.

fengende, aktuell og på kanten til

- Det må kuttes ned på møtevirk-

skremmende bok. Den burde leses

somhet i skolen, og legges til rette for at lærerne kan utføre deres

av alt fra både lærere, foreldre, studenter til politikere. For meg

kjernevirksomhet: nemlig å undervise.

var boken en blanding av både motiverende og umotiverende. Er virkelig dagens skole så ille? I så fall er det høyst motiveren-

Kval beskriver sine observasjoner fra skolehverdagen. Vi har aldri hatt

de for meg (som pedagogikkstudent), å kunne være med på å

høfligere og hyggeligere elever i den norske skolen. Samtidig er det

gjøre noe med dette i framtiden. På den annen side, kommer

mye fravær og elever som gang på gang slenger inn i klasserommet

jeg til å mestre den norske skolehverdagen?

Tre på tvers

Drømmelæreren?

TEKST: MARTE ELISE WOLL OG HENRIKKE FLITTIG AARDALEN FOTO: HENRIKKE FLITTIG AARDALEN

Dagens statsminister Erna Solberg kom ut med begrepet «drømmelæreren». «En drømmelærer – det er en lærer som ser deg, engasjerer deg og utfordrer deg». På bakgrunn av Ernas utsagn, var vi interessert i å spørre UV-fakultetets lektorstudenter om lærerrollen. Hvilken betydning har egentlig lærerrollen? Hvordan skal man tilpasse undervisningen til den enkelte? Og er dagens

Sarah Sandbæk

Erland Rogge

Enid Helen Holthe

lektorstudenter fremtidens «drømmelærere»?

1. år på lektorprogrammet i engelsk

4. år på lektorprogrammet i tysk/samfunnsfag

4. år på lektorprogrammet i tysk/engelsk

1. Hvilken betydning har lærerrollen?

2. Hvordan kan læreren tilpasse undervisningen til den enkelte?

Lærerrollen har generelt en veldig mangfoldig og vid betydning. Dette i

Lærerrollen er selve fundamentet i samfunnet. Grunnlaget for et trygt samfunn,

Lærerrollen er kompleks. Som lærer skal man bli kjent med elevene sine,

form at man har ulike oppgaver som lærer. Som lærer må man formidle

er avhengig av selvstendige elever. Lærere har en kompleks rolle: de skal være

være en omsorgsperson, samtidig må man ha en autoritet og formidle

sin egen kunnskap, være elevenes støttespiller og sette klare grenser.

oppdrager, veileder, kunnskapsformidler og de skal ha en omsorgsrolle. Det er

kunnskap. Lærerrollen sin betydning er at man har mulighet til å påvirke den

Lærerrollen er viktig fordi en god lærer kan være med på å inspirere

viktig at læreren har kunnskap om mennesker. Lærerrollen er et viktig yrke, vi

nye generasjonen av ungdom. Det er viktig å huske på at man som lærer

elevene. Blir elevene inspirert i læringsmiljøet, er det også lettere at de

trenger ikke flere skuespillere, men gode profesjonelle lærere.

har påtatt seg et ansvar for å formidle kunnskap. Jeg er engasjert i mine

trives på skolen. Noe som er veldig viktig på grunn av at det kan føre til

fag, og min motivasjon kan smitte over på elevene. Det er som lærer man

bedre læringsutbytte hos elevene. En dyktig lærer kan påvirke elevenes

får mulighet til å inspirere og engasjere elevene i et fag, derfor er lærerrollen

holdninger og vaner i livet generelt.

så viktig og betydningsfull.

Læreren kan tilpasse undervisningen ved å bruke ulike studieteknikker.

Det er viktig å kunne se tilbake på sin egen skolegang, for å kunne sette seg inn

Jeg tenker at dette kan gjøres på mange forskjellige måter. En nøkkel-

Ved å kombinere teori og praksis, kan man nå fram til flere elever. Det

i elevens rolle. Det er også viktig å bli kjent med elevene, f.eks. ved å ha hygge-

ting er å bli kjent med elevene. Et spørsmål man stiller seg når man skal

er viktig at læreren har god kommunikasjon med elevene. Med dagens

lige små samtaler om livet deres generelt. Med dette får man en bedre kontakt

presentere elevene for et nytt fag/tema er: «Hva vet vi om eleven i møte

økende teknologi, har man mulighet til å benytte seg av midler som kan

med elevene, noe som kan være behjelpelig når man skal tilpasse undervis-

med faget?». For å tilpasse undervisningen er det også viktig at man ser

tilpasses enkeltelever. Hvis det eksempel er et barn med lærevansker, går

ningen. Å ha et samarbeid med foreldrene kan bidra til en større forståelse av

hver enkelt elev, og tar dem på alvor. Man må kommunisere med eleven

det an å bruke datateknikker som en undervisningsmetode. Ved å variere

hver enkelt elev. Kollegasamarbeid er også noe som kan være med på å styrke

underveis i prosessen, og gjerne bygge på elevens erfaringer og interesser.

undervisning, kan man møte eleven i deres individuelle ståsted.

dette. Ved å variere undervisningen, har man mulighet til å møte hver enkelt elev

Det er viktig å skape et trygt klasseromsmiljø, så det er rom for at alle elever

i deres individuelle læringsituasjon.

vil delta. Når man har blitt godt kjent med elevene, blir det enklere å gi de tilpassa oppgaver, tilbakemeldinger og undervisning.

3. Er du «drømmelæreren», og hvorfor?

Jeg tror ikke jeg er «drømmelæreren», men jeg tror jeg vil være en «kul»

Jeg er ikke «drømmelæreren» enda, men målet mitt er å jobbe mot profesjonali-

Jeg synes begrepet «drømmelæreren» er ganske diffust. Om man spør for-

lærer. Det jeg mener med det er at jeg kan være en lærer som passer til

tet. Begrepet «drømmelæreren» er egentlig en litt for idealistisk måte å tenke om

skjellige elever, vil de nok ha forskjellige oppfatninger om hva en «drømme-

generasjonsskiftet. Dagens ungdom er «eksperter» på den digitale ver-

lærerrollen på. Man skal heller være en lærer med en god funksjon. Med dette

lærer» er. For noen er «drømmelæreren» den morsomme, for andre er det

den. Med macbook, nettbrett, facebook, instagram og snapchat, kan det

mener jeg at man skal: være interessert i elevene, ha god bakgrunnskunnskap

en som pusher deg. Jeg tror det de legger i begrepet, er at man som lærer

være utfordrende som lærer å henge med. Det er viktig som lærer å se

i undervisningsfaget, ha et kommunikativt engasjement, kontakt med elevene,

skal være motiverende, inspirerende og ha et høyt faglig nivå. Det skal være

seg selv i den digitale verden, noe mange eldre lærere kanskje ikke gjør

være godt likt og samtidig kunne sette grenser. Disse egenskapene tror jeg at

en lærer som ser deg og utfordrer deg. Dette vil jeg at elevene mine skal

i dag. Ved å holde seg oppdatert, blir det enklere å kommunisere med

jeg har som en fremtidig lærer. Man skal som sagt være en funksjonell lærer,

oppleve meg som. Om jeg ikke når ut som «drømmelæreren» til alle elever,

elevene. Å ha god kommunikasjon med elevene er å være en god lærer.

som forbereder elevene til veien videre i livet. Som lærer må en være ydmyk og

så håper jeg de fleste vil oppleve meg som det. Jeg tror ikke en lærer er

åpen for konstruktiv kritikk. Det viktigste et man er et godt menneske, et godt

alles «drømmelærer», men forskjellige elever har ulike «drømmelærere».

forbilde og en person med et godt hjerte.

KULTURSNÆX Poeten «Du startar i lag med storskridaren. Du veit du ikkje kan fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund». Dette er de to første strofene i diktet «Skeiserenn» av Olav H Hauge, se vår diktspalte lenger bak i dette nummeret. Hauge debuterte først 38 år gammel, i 1946, med diktsamlingen «Glør i oska». Da hans femte diktsamling (av seks) «Dropar i austavind» kom i 1966 ble den særegne poeten fra Ulvik i Hardanger hyllet av et samlet kritikerkorps. I tjueårene var Hauge innlagt ved Valen psykiatriske sykehus i to år. Det sies at han mesteparten av tiden sto på sin faste plass ved et av vinduene, og stirret ut i luften. Kanskje var plagene noe av årsaken til Hauges sene debut, og til genialiteten som gjorde at han så treffsikkert kunne fange det dypt menneskelige med hverdagslige ord og bilder. Hauge skrev dagbok fra tidlig i tenårene. Dagboknotatene hans ble utgitt i 2000 og besto av ikke mindre enn 4000 sider. Et lite utvalg av dagboknotatene er samlet og utgitt i en enkelt bok, «DAGBOK 1924-1994. I UTVAL» og denne kan på det varmeste anbefales (kun 300 sider). Man får glimt inn i poetens sinn som er nokså unike, her er det humor og dybde, depressivitet, selvhat og arroganse i en god blanding. Ellers har Knut Olav Åmås skrevet en grundig og innsiktsfull biografi om Hauge; «Mitt liv var draum».

Sted å gå i Oslo Asylet på Grønland er et hyggelig sted for en date, eller en øl. Eller en kombinasjon. Her er det mye historie i veggene. Trebygningen ble bygget i ca 1730, og stedet var asyl for barn mellom 1839 til 1865 (derav navnet).

Podkaster Ekko i NRK P2 belyser aktuelle samfunnsspørsmål og fenomener med forskning, intervjuer og diskusjon. Programmet går hver formiddag på P2 mellom ni og elleve, men hvem kan høre radio da? http://tinyurl.com/p7hpjbe

Hvem er kunnskapsminister i Norge?

Når skal det nye hovedbiblioteket i Bjørvika åpne for publikum?

Hva heter den filosofiske retningen Rudolf Steiner grunnla?

Hvem vant «gullballen», og ble med det kåret til verdens beste fotballspiller i 2014?

Hva er Taj Mahal?

I hvilken serie møter vi Daenerys Targarian? (om du ikke vet det, tipp)

Når ble staten Israel opprettet?

Hvor mange elever kan det maksimalt være i en klasse i den norske grunnskolen?

Hva heter Norges eldste stavkirke?

10.

Hvem skrev romanen Halvbroren?

Frank Aarebrots gjennomgang av Norges historie på 200 minutter kan en finne som podkast her: http://tinyurl.com/knyxcjb Til slutt tar vi med en svært populær amerikansk podkast med navnet «This american life», som inneholder historier om mer eller mindre merkverdige hendelser, situasjoner eller fenomener fra virkeligheten: http://tinyurl.com/yl73dux

Bok: «Jonas» av Jens Bjørneboe Romanen kom ut i 1955 og kan leses som et kraftig angrep på datidens skole. Hovedpersonen Jonas er en åtte år gammel gutt som strever med å få til lesingen, noe han forsøker å skjule for omverdenen. Under ligger en frykt for å bli flyttet til en spesialskole for såkalt tilbakestående. Jonas` manglende leseferdigheter kommer for en dag, og medfører plaging både fra lærere og medelever. Heldigvis finnes det også noen som ser en annen Jonas.

Bok: «Stoner» av John Williams Vi følger bondegutten William Stoner fra han nokså tilfeldig bestemmer seg for å studere ved universitetet - mot mor og fars både råd og håp. Livet som student etterfølges av stipendiatstilling og tilslutt er han professor i litteratur, med kone og barn. Allikevel får man en følelse av at noe mangler i Stoners liv, og kanskje er det nettopp dette ante tomrommet som skaper

9. Urnes stavkirke 6. I Game of Thrones

7. 1948

1. Torbjørn Røe Isaksen

10. Lars Saabye Christensen

8. Det er ingen absolutt grense, i 2004 ble en maksgrense på 28 elever fjernet

2. 2018

3. Antroposofi

4. Christiano Ronaldo

5. Et mausoleum i Agra, India

spenning og driver leseren videre.

43 Du startar i lag med storskridaren. Du veit du ikkje kan fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund. Men han glid ifrå deg – glid ifrå deg, glid ifrå deg – Snart er han heile runden fyre. Det kjennest litt skamfullt med det same. Til det kjem ei merkeleg ro yver deg, kan ikkje storskridaren fara! Og du fell inn i di eigi takt og kappestrid med deg sjølv. Meir kan ingen gjera.

Olav H. Hauge Hentet fra diktsamlingen Dropar i Austavind (1966) Trykt med tillatelse fra Bodil Cappelen

uv.uio.no/iped

Ta en

MASTERGRAD ved Norges største institutt for pedagogisk forskning

Institutt for pedagogikk tilbyr masterprogramer med stor faglig bredde Master i Pedagogikk Master i pedagogikk har tre studieretninger som vektlegger ulike områderinnenfor det pedagogiske fagfeltet:

•

Pedagogisk-psykologisk rådgivning

•

Kunnskap, utdanning og læring

•

Allmenn studieretning

•

Kommunikasjon, design og læring

PPR og KUL fokuserer på fagets relasjon til relevante praksisfelt innen pedagogisk psykologi, læring i arbeidslivet og utviklingsarbeid innen utdanningssektoren. Begge studiene tilbyr praksisperiode. Allmenn studieretning gir gode muligheter for fordypning gjennom selvvalgt faglig fokus og eget forskningsarbeid.

Master i Higher Education Master i Higher Education fokuserer på endringsprosesser i høyere utdannings funksjon, organisering og politiske styring. Higher Education tilbyr et internasjonalt undervisnings- og studiemiljø.

Master i Comparative and International Education En mastergrad som tar for seg temaene utdanning, utvikling, utdanningspolitikk og planlegging med fokus på kvalitet, likhet og relevans for den videre samfunnsutviklingen. Det er en internasjonal master med mulighet for feltarbeid i utlandet.