En plan for snitthagen

De Ulike Plantebeda

Illustrasjon av de ulike planteavstandene jeg bruker i åkeren, med unntak av busker og trær, som får større plass, og blomsterløk, som står tettere. Hvilken planteavstand de ulike vekstene foretrekker, kan du lese mer om i tabellen på s. 91 og i kapitlene om de forskjellige plantegruppene.

Dyrke P Lite Areal

Du trenger slett ingen stor hage eller åker for å dyrke snittblomster. Med noen enkle grep kan du ha blomster sesongen igjennom i krukker på balkongen eller i pallekarmer på takterrassen.

Når du skal dyrke på et lite areal, er det lurt med gjenbruk. Du kan fint har flere hold med blomster på det samme arealet gjennom sesongen. En god gjenbruksduo er tulipaner og georginer. Når tulipanblomstringen er over i mai/juni, er tidspunktet perfekt for å plante ut georginene. De vil blomstre fra juli/august og helt til frosten kommer. Etter de første frostnettene tar du georgineknollene opp for vinterlagring og legger ny tulipanløk i jorda.

En annen mulighet er å etterfølge tulipanene med ettårige blomster som du har forkultivert inne, eller så rasktvoksende ettåringer i to omganger. Flere av de ettårige blomstene, som solsikke, sommerfloks og ringblomst, har kort vekstperiode og bruker bare 60–70 dager fra frø til ferdig blomst. Disse kan du gjerne så på forskjellige tidspunkt slik at du har nye utplantningsklare blomster idet de første blomstrer av.

Et annet tips er å dedikere den lille plassen du har, til blomster med lang blomstringsperiode og som blomstrer rikere jo mer du plukker. Georginer og ettåringene pyntekorg, sinnia, erteblomst, høststråblomst, sommerfloks og sørgeskabiosa faller alle inn under i denne kategorien.

Sandjord

Sandjord har store, ensartede korn og er luftig og lett å jobbe med. Den gode dreneringsevnen gjør at jorda blir tidlig varm om våren, og du kan ofte starte tidligere med såing og utplanting enn i andre jordarter. Jord med høyt sandinnhold er ideell for blomsterløk, som kan mistrives og råtne om de står i tyngre, vannmettet jord. Men sandjordas gode dreneringsevne er ikke bare en fordel. Jorda tørker raskt ut og må vannes ofte. Vann og næring som tilføres, beveger seg raskt gjennom den porøse jorda, og den grove kornstørrelsen gjør at næringsstoffene i liten grad binder seg. Det er derfor viktig å tilføre gjødsel i små doser, flere ganger i løpet av sesongen. Både for at plantene skal rekke å ta opp næring, og vel så viktig, for at ikke ubenyttet næring vaskes ut og forurenser vassdragene våre.

MOLD

Felles for sand, silt og leire er at svakhetene kan vendes til styrker om du tilfører organisk materiale. Når vi tilfører organisk materiale i jorda, sier vi samtidig «kom og spis!» til meitemark og andre småkryp. Mens de kravler og kryper, tygger og fordøyer, vender de om på jorda og lager massevis av små ganger som gjør underverker for jordstrukturen. Luft kommer til, og røttene finner nye veier på jakt etter vann og næring. I samarbeid med sopp, bakterier og andre mikroorganismer i jorda omdanner de det organiske materialet til mold (en form for humus) og frigjør næringsstoffer for opptak i planterøttene.

Både tilstedeværelse av småkryp og mikroorganismer og et høyere moldinnhold i jorda er vinn, vinn, vinn! Jorda blir løsere og får bedre tilgang på luft. Moldstoffene kitter leirpartiklene sammen i små aggregater, som gjør jorda mer motstandsdyktig mot pakking og erosjon. I tillegg bedrer moldstoffene jordas evne til å holde på vann og næring.

Gj Dsel

Når vi dyrker jorda, må vi gjøre som naturen selv, nemlig tilbakeføre det vi henter ut. I naturen spirer, gror og modnes plantene før de visner ned og omdannes til humus, som igjen blir næring for nye planter. Om vi dyrker uten å tilbakeføre organisk materiale og næring, vil jorda armes ut og gi et stadig dårligere dyrkingsresultat.

MINERALGJØDSEL ELLER NATURGJØDSEL?

Mineralgjødsel, ofte kalt kunstgjødsel, er industrielt fremstilt gjødsel, sammensatt av uorganiske salter som løser seg opp i vann. Næringsstoffene er lett tilgjengelige og kan tas direkte opp i plantene. Dette gir kraftig plantevekst og gode avlinger. Mineralgjødsel er svært konsentrert sammenlignet med naturgjødsel, noe som gjør den lettere å håndtere. Vi kjenner den nøyaktige sammensetningen av næringsstoffer, og det er enklere å tilføre riktige mengder tilpasset plantenes behov.

Men dessverre er ikke alt bare rosenrødt. Mineralgjødsel dekker plantenes næringsbehov gjennom sesongen, men bidrar verken med mat til jordorganismene eller økt moldinnhold, som er så viktig for jordas struktur og evne til å binde vann og næring. Og siden næringsstoffene er lett tilgjengelige, er det ved feildosering stor risiko for at overflødig næring vaskes ut og fører til algevekst og gjengroing i vassdrag, innsjøer og

Plantemeny

For å vokse godt og utvikle seg som de skal, trenger plantene en sammensatt meny av næringsstoffer. Karbon, hydrogen og oksygen henter de fra vann og luft. Resten av næringsstoffene finnes naturlig i jorda. Vi deler dem inn i makro- og mikronæringsstoffer. En grei huskeregel er at plantene har behov for mye av makrostoffene, og bare bitte litt av mikrostoffene.

MAKRONÆRINGSSTOFFER

Nitrogen, fosfor og kalium er de tre makronæringsstoffene som det oftest er behov for å tilføre når vi dyrker jorda. Nitrogen er viktig for vekst, fosfor for rotutvikling og blomsterdannelse, mens kalium bedrer plantenes motstandskraft mot sykdommer. Kalsium, svovel og magnesium finnes ofte i tilstrekkelige mengder i jorda.

MIKRONÆRINGSSTOFFER

Bor, kobber, jern, mangan, molybden, sink, klor og nikkel er alle nødvendige for plantevekst, men i veldig små doser. Mikronæringsstoffene er det sjelden mangel på i jorda, men jordas pH-verdi kan påvirke plantenes evne til å ta dem opp.

S Ing

Som en tommelfingerregel skal frøet sås med dybde to ganger sin egen størrelse. De fleste blomsterfrø er imidlertid så små at jeg sår dem direkte på jordoverflaten. Jeg pakker overflaten lett med hånda for å unngå at de små frøene faller langt nedi, og legger frøet oppå. Videre dekker jeg jord og frø med et tynt lag vermiculite før jeg trykker lett over med hånda for å sikre at frøene kommer i god kontakt med den fuktige jorda. Vermiculite er varmebehandlet leirskifer som bedrer vekstforholdene ved å holde på fuktigheten i jorda og redusere algevekst på jordoverflaten. I tillegg reflekterer leirskiferen lyset og forbedrer lysforholdene for de små spirene. Det er gunstig, men ikke avgjørende. Alternativt kan du drysse et tynt jordlag over i stedet.

Noen frø trenger lys for å spire, det står i tilfelle på frøpakka. Da gjør jeg som beskrevet over, men drysser kun et lett dryss med vermiculite over. Her vil også perlite (et porøst materiale fremstilt av vulkanske bergarter) fungere godt som jorddekke, da det i tillegg til å holde på fuktigheten i jorda også slipper lyset igjennom. Har du ikke vermiculite eller perlite for hånden, lar du frøene ligger i jordoverflaten, uten å dekke med jord.

Merk alt du sår, med sortsnavn og sådato, så er det lettere å holde oversikt. Lag eller kjøp små merkepinner som du kan skrive på med en vannfast tusj. For å bevare fuktigheten i jorda bør du dekke pottene med plast. Enten med plastlokk som er lagd til dette formålet, transparent plast på rull (ikke plastfilm, da den kan trekke til seg frø og jord), eller rett og slett med gjenbruk av gjennomsiktig plastemballasje du har hjemme. Plastdekket bør ikke være helt tett, da blir det fort for fuktig, og frø og spirer kan råtne. Danner det seg vanndråper på plasten, er det et tegn på at du bør tilføre litt mer luft. Plasten tar du av når ca. 70 prosent av frøene har spirt.

1 : Små blomsterfrø kan være knotete å få tak i med fingrene. Lag en brett på frøposen og skyv ett og ett frø ned på jorda med en trepinne med spiss ende, for eksempel et grillspyd.

2 : Noen blomsterfrø er så bitte små at det virker nærmest umulig å så ett og ett frø, som for eksempel løvemunn og valmuer. Disse er det gjerne enklest å bredså, men om du vil så ett og ett frø, kan du bruke et grillspyd eller tilsvarende. Fukt spissen på pinnen og hold den inntil frøet. Da vil frøet feste seg, og du kan forflytte det over til jorda.

3 : For større blomsterfrø, som sinnia, sørgeskabiosa og storvoksurt, tar jeg en blyant og lager et hull på to ganger frøets størrelse i midten av pluggen og slipper frøet nedi. Så pakker jeg forsiktig til slik at frøet dekkes med jord.

4 : Til slutt drysser jeg et lag vermiculite over.

Når du kjøper frø, har du kanskje lagt merke til at noen sorter er merket som F1-hybrider, mens andre er frøfaste. Akkurat denne egenskapen er avgjørende for om du kan sanke frø fra plantene dine eller ikke.

F1-hybrider er frø som er avlet frem ved at to innavlede foreldrelinjer er krysset for å oppnå ensartede, motstandsdyktige planter med større vekstkraft. Og ofte mer unike, med spennende farger og former. Ulempen med F1-hybrider, som er første generasjons avkom, er at disse gode egenskapene ikke føres videre til neste generasjon. Tar du frø fra F1-hybrider, er det eneste du kan være sikker på, at du ikke får de samme egenskapene som planten opprinnelig hadde. I mange tilfeller er F1-hybridene sterile, slik at det ikke blir noen nye frøplanter i det hele tatt.

Frøfaste sorter derimot, eller «open pollinated» om du handler frø fra utlandet, vil gi planter med tilnærmet like egenskaper og utseende i generasjon etter generasjon. Her kan du sanke og så alt du måtte ønske. Frøfaste sorter har en bred genetisk variasjon, som gjør at de over tid kan tilpasse seg til ulike klima- og vekstforhold. Dette er avgjørende for å ivareta et rikt mangfold til fremtidige generasjoner.

Begynn å tenke på frøsanking allerede når blomstene blomstrer. Merk deg de kraftigste, flotteste plantene – og kanskje ser du noen blomster som skiller seg ut med en ekstra vakker farge eller form? Knyt en hyssing rundt blomsterstilken og la den få stå, blomstre av og modne. Om du er ekstra ivrig, kan du også knyte en «smykkepose» – en transparent, luftventilerende pose – over blomsterhodet, slik at frøene ikke flyr sin vei før du rekker å sanke dem.

Når frøkapslene har blitt helt tørre og brune, er frøene klare for innhøsting. Høst på en solfylt dag, og gjerne etter en lengre nedbørsfri periode, slik at frøene er så tørre som mulig. Mange av blomstene vi dyrker for snitt, har kraftige frøkapsler, eller frøstander hvor frøene sitter lett tilgjengelig, og er enkle å høste inn. Valmuer, jomfruen i det grønne, ringblomster, blomkarse, diverse skjermblomster og amaranter er eksempler på dette. Sitter frøene løst, kan du sanke dem rett i en papirpose, eller klipp av hele frøstanden og ta den med deg inn.

Legg frøkapsler/frø til tørk på en avis ca. 1 uke før du renser vekk frøkapsler, rusk og rask og legger frøene i en papireller bomullspose merket med sortsnavn. Kaffefilter funger også fint! Det går også an å sanke inn frøkapslene mens de fortsatt er grønne, og la dem ligge til modning innendørs. Spireprosenten blir da noe dårligere enn om de får modnes ferdig på planten.

Gjennom vinteren bør frøene oppbevares tørt, mørkt og kjølig for å ivareta kvalitet og spireevne best mulig. Om du må velge, er tørt viktigere enn kjølig, samt at rommet holder noenlunde jevn temperatur. Samle frøposene i en eske med lokk og sett den for eksempel på et kjølig soverom.

Og simsalabim, så har du egenproduserte, kortreiste og helt gratis frø til neste sesong!

Sinnia

(Zinnia elegans)

Sinnia ligger høyt, høyt oppe på favorittlista mi og er alltid med i snitthagen. Plantene gir utrolige mengder blomster, over en periode på 4–5 uker. De har lange, sterke stilker og er blant dem som står absolutt lengst i vasen, gjerne 2–3 uker. Du får dem i ulike nyanser av rødt, rosa, oransje, fersken, lilla, gult og hvitt, både fylte og åpne, store og små.

Sinnia er en varmekjær plante som blomstrer rikest når den får stå lunt og varmt. Jeg dyrker mine i veksttunnel, men det går helt fint å dyrke dem under åpen himmel også. Bare plasser dem på den luneste, mest solrike plassen du har.

Dessverre elsker også sneglene sinnia. Hos meg er de de mest populære plantene i hele snitthagen. Utfordringen er størst når plantene er små, derfor sår jeg alltid sinnia innendørs og planter dem ut når de har fått litt størrelse. Så passer jeg godt på og bekjemper sneglene manuelt til plantene begynner å blomstre. Men for all del, ikke la sneglene stoppe deg, for sinniablomstringen er vel verdt den ekstra innsatsen.