Læringsnettverk i Hordaland. Sluttrapport 2018-2019

LÆRINGSNETTVERK I HORDALAND TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND

SLUTTRAPPORT 2018-2019

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hordaland

INNHOLD FORORD

................................................................................................ 3

SAMMENDRAG................................................................................................ 4 1. INNLEDNING.............................................................................................. 4 1.1 Bakgrunn............................................................................................ 4 1.2 Mål og hensikt.................................................................................... 5 2. METODE ................................................................................................ 5 2.1 Læringsnettverk................................................................................ 6 2.2 Arrangørteamet................................................................................. 6 2.3 Forbedringsmodellen-forbedringsverktøy...................................... 6 3. GJENNOMFØRING.................................................................................... 8 3.1 Målgruppen for team i læringsnettverkene:................................... 8 3.2 Hvilke tiltak piloteres......................................................................... 8 3.3. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering.............................. 9 3.4 Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons........... 9 3.5 Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon.................................... 10 3.6 Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand................................... 10 3.7 Involver pasienter og pårørende...................................................... 10 4. RESULTATER............................................................................................... 10 5. OPPSUMMERING....................................................................................... 12 6. FORMIDLING OG SPREDNING................................................................. 13 Vedlegg

................................................................................................ 14

Forside: Deltagere fra 9 kommuner og 12 team 26.11.18. Foto: Kari Sunnevåg

2

SLUTTRAPPORT

FORORD Kommunene driver en stadig mer kompleks del av helsetjenestekjeden og det forventes at kommunene påtar seg nye oppgaver. Samtidig er det en forventning om å drive kontinuerlig kvalitetsarbeid. Innbyggere som har behov for tjenester fra kommunen er utsatt for akutt sykdom på grunn av høy alder, kronisk sykdom, sammensatte komplekse problemstillinger og lavt funksjonsnivå. Tidlig utskriving, økt behandling i kommunene og mål om å unngå unødvendige innleggelser krever bedre kompetanse og verktøy for å oppdage forverret tilstand. Innsatsområdet Tidlig oppdagelse av forverret tilstand forankret i I trygge hender 24-7 har gode og virkningsfulle tiltak som bidrar til å øke observasjons og handlingskompetansen hos ansatte i kommunehelsetjenesten.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har med bidrag fra Helse Bergen og Fylkesmannen i Vestland arrangert læringsnettverk i Tidlig oppdagelse av forverret tilstand i kommuner i Hordaland. Læringsnettverket ble arrangert med tilskudd fra Fylkesmannen i Vestland, egeninnsats fra Utviklings­ senteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland og øvrige samarbeidspartnere.

Utviklingssenteret vil takke alle samarbeidspartnere og deltakere. Innsatsen til hver og en av dere bidro til at læringsnettverket ble en suksess.

Takk til dyktige foredragsholdere som har stilt opp og bidratt til læring og utvikling av forbedringsarbeid i tidlig oppdagelse av forverret tilstand.

Vi vil også rette en takk til: • I trygge hender 24-7 som har medvirket til god faglig veiledning og støtte.

• Sim Arena på HVL og Roald Skår for fantastisk innsats som fasilitator i tilpasset ferdighetstrening/simulering på egen arbeidsplass.

• Kommunene i Hordaland med sine forbedringsteam som har levert solid innsats ved å gjennomføre lokalt tilpasset forbedringsarbeid.

Juni 2019 Hege Huseklepp, Prosjektleder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland hege.huseklepp@bergen.kommune.no

SLUTTRAPPORT

3

SAMMENDRAG Forverring i pasientens kliniske tilstand oppstår ofte gradvis, både for pasienter som behandles hjemme, på sykehjem og i sykehus. Det er avgjørende å kunne identifisere tegn til endringer/forverring på et tidlig tidspunkt, slik at utvikling av akutt kritisk sykdom kan begrenses.

Tidlig oppdagelse av en klinisk forverret tilstand, etterfulgt av rask og effektiv handling, kan redusere forekomsten av uønskede hendelser, sykdomsforverring og hjertestans.

Læringsnettverket i Hordaland piloterte tiltakene: 1. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering 2. Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons 3. Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon 4. Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand 5. Involver pasienter og pårørende

Om tiltakene: Tiltakene er definert av en nasjonal sammensatt ekspertgruppe, og baserer seg på både erfaringskunnskap, andre lands erfaringer og internasjonal forskning. Tiltakene er utarbeidet etter følgende prinsipper: • Kan gjennomføres i norsk helsetjeneste, både ved sykehus, sykehjem og hjemme­tjeneste • Treffer pasienter som er i risiko for forverret tilstand • Kan gjennomføres innenfor eksisterende rammebetingelser og strukturer

4

SLUTTRAPPORT

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I trygge hender 24-7 drives av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet og skal bidra til å redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten. I trygge hender 24-7 er videreføring av Pasientsikkerhets­ programmet I trygge hender 24-7 (2014-2018). Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Pasientsikkerhetsprogrammet gikk over til å bli avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet i januar 2019.

I trygge hender 24-7 er et nasjonalt program som skal bidra til å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasient­ sikkerhetskulturen i helsetjenesten. Dette gjøres med målrettede forbedringstiltak på utvalgte områder i hele helsetjenesten. Tiltakspakkene inneholder de viktigste tiltakene for å unngå pasientskader, og er utarbeidet i samarbeid med en nasjonal ekspertgruppe.

I trygge hender 24-7 har to overordnede prinsipper, brukerorientering og kompetanse om pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Kunnskapsbasert praksis er kjernen i arbeidet. Det innebærer at faglige avgjørelser skal bygge på forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens/brukerens ønsker og behov.

Tiltakspakken Tidlig oppdagelse av forverret tilstand ble pilotert i 2016 og det ble avholdt nasjonalt læringsnettverk i 2017. Innholdet ble så justert i april 2018 etter erfaringer og innspill. Endringene er gjort av sekretariatet i Helsedirektoratet i samarbeid med ekspertgruppen og andre ressurspersoner fra utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.

1.2 Mål og hensikt Formålet med læringsnettverk er å bidra med at tverrfaglige team av helsepersonell deler erfaringer, får praktisk kompetanse i forbedringsarbeid og dermed øker sjansen for å lykkes med å iverksette og implementere kliniske forbedringstiltak i praksis. Det er et mål at relevante innsatsområder I trygge hender 24-7 skal implementeres i kommunene. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT) er pådrivere for utviklingsarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen og helsedirektoratet I trygge hender 24-7. Målsetningen med læringsnettverket var at de 23 kommunene i USHT Hordaland sitt nedslagsfelt skulle delta i læringsnettverket. USHT Hordaland har i perioden vært pådriver til at kommunene implementerte Tidlig oppdagelse av forverret tilstand med de fem tiltakene:

SLUTTRAPPORT

5

1. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering 2. Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons 3. Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon 4. Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand 5. Involver pasienter og pårørende Vi anbefalte å gjennomføre en pilot på et utvalg pasienter/brukere i egen kommune.

Utvalget var pasienter/brukere i sykehjem, hjemmetjenester og mennesker med utviklingshemming.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har i perioden 2018 til 2019 planlagt og gjennomført læringsnettverk i innsatsområdet Tidlig oppdagelse av forverret tilstand.

Målgruppen har vært ledere med sine forbedringsteam fra kommunale helse- og omsorgstjenester fra, sykehjem, hjemmetjenester og tjenester til utviklings­ hemmede. 7 kommuner fra Hordaland fylke har deltatt. Totalt har 11 team og 70 deltakere gjennomført (vedlegg).

6

SLUTTRAPPORT

2. METODE Læringsnettverk er metoden I trygge hender 24-7 bruker for å hjelpe helsetjenesten til å komme i gang med forbedringstiltak i praksis. Det settes krav til ledere om hvordan helse- og omsorgstjenester skal tilbys og ytes for å være forsvarlige, og det krever en viss faglig standard. Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet og trygge tjenester og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller særskilte krav til ledere om å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere kvalitetsforbedringsarbeid i tjenesten.

For å lykkes med forbedringsarbeid bør derfor samtlige yrkesgrupper og nivåer i helsetjenesten ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk. En av målsettingene er derfor også å styrke kompetansen i forbedringsarbeid i helse­tjenesten.

På samlingene blir deltagerne introdusert for tiltakspakken, forbedringsverktøy og målemetoder. Deltakere får innføring i nyttige metoder og verktøy for å iverksette forbedring lokalt der hvor de arbeider. Teammedlemmene blir en del av et fylkesnettverk mellom kommunene og får felles læring og erfaringsutveksling.

Samme team deltar hver gang og teamet arbeider med iverksetting av tiltakene lokalt mellom samlingene.

2.1 Læringsnettverk Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent metode for å implementere forbedringstiltak. Både helseforetak og USTH i fylkene har gode erfaringer med læringsnettverk som metode for å spre innsatsområder til resultatenheter og tjenestesteder i kommuner. Læringsnettverk bidrar til at tverrfaglige team av helsepersonell deler erfaringer, får praktisk kompetanse i forbedringsarbeid og øker sjansen for å lykkes med å iverksette kliniske forbedringstiltak i praksis.

Et læringsnettverk er i korte trekk et” arbeidsseminar” på til sammen tre samlinger (vedlegg) fordelt på ca. 6-9 måneder. Deltakerne i læringsnettverket blir introdusert til innsatsområdet, tiltakene, forbedringsverktøy og målemetoder. Det legges vekt på å dele erfaringer fra tilsvarende læringsnettverk og pilotprosjektarbeid.

Læringsnettverket bygger disse faktorene inn i en strukturert, fastlagt ramme, hvor hver aktivitet kommer på rett plass til rett tid. Rammen innebærer fastlagte arbeidsformer, tidsfrister, innsending av rapporter etc., og selvfølgelig deltakelse på alle de tre læringsseminarene (LS1, LS2 og LS3). De ytre rammene er lagt for å fremme effektivitet og resultater, og må følges for at metoden skal fungere www.pasientsikkerhetsprogrammet.no.

SLUTTRAPPORT

7

2.2 Arrangørteamet Det ble opprettet et arrangørteam som har hatt ansvar for program og gjennomføring. Teamet bestod av representanter fra Helse Bergen, Haraldsplass diakonale sykehus, Fylkesmannen i Vestland, hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland.

Beate Helland

- Fylkesmannen i Vestland

Anne-Mette Espe

- Haraldsplass diakonale sykehus

Gerd Gran

- Seksjon for pasientsikkerhet i Helse Bergen

Cristine Skår

- Hjemmebaserte tjenester Laksevåg bydel

Hege Huseklepp

- Prosjektleder USHT Hordaland

Kari Sunnevåg

- Prosjektmedarbeider og leder for USHT Hordaland

Bodil Berg Kristensen

- USHT Hordaland

Hege Huseklepp og Kari Sunnevåg er utdannet Nordisk forbedrings agent i regi nasjonal pasientsikkerhetsprogram og begge har gode forutsetninger for å veilede teamene som melder seg på læringsnettverket

2.2 Forbedringsmodellen - forbedringsverktøy Forbedringsmodellen har vist seg å være et sentralt suksesskriterium i forbedrings­ arbeid, både i Norge og internasjonalt.

En metodisk tilnærming er sentral i arbeidet med å redusere avstanden mellom det vi vet (beste praksis) og det vi faktisk gjør. Forbedringsmodellen sees som viktig for å bygge kunnskap og videreutvikle lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. I tilfeller hvor svikt eller uønskede hendelser er avdekket, stilles det krav om å igangsette korrigerende tiltak. Det er ikke nok å iverksette tiltak uten å sikre at tiltakene faktisk virker.

Forbedringsmodellen består av to deler hvor første del består av tre grunnleggende spørsmål som bør avklares før arbeidet starter: 0. Er det et problem vi forstår og vil gjøre noe med? (Problem) 1. Hva er det vi vil oppnå? (Mål) 2. Når er en endring en forbedring? (Måling) 3. Hvilken endring kan vi foreta for å skape forbedring? (Tiltak).

Når spørsmålene er avklart, kan andre del av forbedringsmodellen tas i bruk. Denne delen handler om å finne ut hvordan tiltakene kan gjennomføres i praksis. Det innebærer at forbedringstiltakene testes ut i liten skala (småskalatesting PDSAsirkelen er en systematisk metode for småskala-testing). Det vil si at endringstiltakene testes i liten skala, på én enkelt episode (for eksempel hos én pasient/bruker).

Erfaringene fra den ene testen danner grunnlag for små justeringer og nye tester.

8

SLUTTRAPPORT

Tanken med PDSA-sirkelen er at forbedringstiltak testes i småskala inntil man har funnet en optimal løsning som fungerer i praksis. Først da kan man implementere.

Metoden har vist seg å være velegnet til at skape forbedringer i raskt tempo. En fremdriftsplan vil avklare når det skal gjøres, av hvem, i sammenheng med hvilke andre rutiner, hvor og hvordan det skal dokumenteres osv. (www.pasientsikkerhetsprogrammet.no).

SLUTTRAPPORT

9

3. GJENNOMFØRING Invitasjon til deltagelse på læringsnettverk ble sendt til kommunene v/rådmenn, kommunalsjefer og pleie- og omsorgsledere i Hordaland Fylke i mai 2018. 9 kommuner meldte seg på med til sammen 13 team. 7 kommuner og 11 team gjennomførte læringsnettverket.

• Telefonkonferanse 24. oktober 2018 • Statusrapport 16. november 2018 • Andre samling 26. november 2018. Posterpresentasjon • Telefonkonferanse 23. januar 2019 • Sluttrapport 05. mars 2019 • Tredje samling 12. mars 2019. Posterpresentasjon med posterprisutdeling • Fremdriftsplaner ble utarbeidet av teamene på alle samlingene

Postervandring andre samling 26.11.18.

10

SLUTTRAPPORT

Foto: Hege Huseklepp

3.1 Målgruppen for team i læringsnettverkene • Resultatenhetsleder • Fagleder • Avdelingsleder • Sykepleier/vernepleier • Helsefagarbeider • Lege/kommunelege (tilknyttet avdelingen) • Brukerrepresentant/pårørende Samme teamet deltar på alle samlingene. Kommunalsjef deltar på siste samling for forankring og spredning lokalt.

3.2 Hvilke tiltak piloteres 1. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering 2. Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons 3. Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon 4. Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand 5. Involver pasienter og pårørende Tiltakene kan gjennomføres ved den enkelte enhet, men krever tverrfaglig samarbeid og en overordnet forankring for samordning i virksomheten.

3.3. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering Det mest effektive tiltaket for å oppdage forverre tilstand er å sikre at ansatte har observasjonskompetanse og at det er etablerte rutiner for observasjon av pasientens vitale funksjoner. Tiltaket skal sikre at ansatte har grunnleggende kompetanse i kliniske observasjoner etter ABCDE prinsippene og får regelmessig undervisning basert på en kombinasjon av teori og ferdighetstrening/simulering.

Simulering er en læringsmetode som prøver å etterlikne en virkelig situasjon der ansatte kan øve seg uten å involvere pasienten/brukeren. Man kan øve på alt fra enkle ferdigheter til mer komplekse situasjoner både innenfor somatikk og psykisk helse. Simulering som pedagogisk metode kan bidra til at ansatte tilegner seg en dypere forståelse og mer kritisk tenkning. Gjennom simulering har man mulighet til å visualisere komplekse pasientsituasjoner der ansatte må gjenkjenne, tolke og integrere ny informasjon med tidligere kunnskap, og deretter ta beslutninger.

Videre blir ansatte utfordret til å vurdere sine beslutninger på en kritisk måte og identifisere ytterligere læringsbehov, noe som kan utvikle ansattes kompetanse både teoretisk, praktisk og etisk.

SLUTTRAPPORT

11

3.4 Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons Formålet med dette tiltaket er å sikre gode rutiner for overvåkning av pasientens vitale funksjoner. Bruk av standardisering av observasjonene gjør det lettere å følge utviklingen av pasientens kliniske tilstand over tid og oppdage forverring. NEWS2, som er en videreutvikling av NEWS kan være et viktig beslutningsverktøy i kommunal og helse og omsorgstjenesten. Det bør vurderes å gjøre en EWS-måling av alle nye brukere for å ha oversikt over deres normalverdier av fysiologiske funksjoner.

OBSERVASJONSSKJEMA

Identifikasjon Oppgi hvem du er Oppgi hvor du er Oppgi pasients navn og fødselsdata Situasjon Jeg ringer fordi…

Beskriv problemet Kun de store overskriftene Aktuell situasjon med viktige observasjoner og parametere

S

ADRESSE

VN

PASIENTNA

ørende Pår

IER A LUFTVE

LU SIKRE FRIE

Frekvens

N

Puls

N

SJO C SIRKULA

A: (Alert): Våken

I NEVROLOG nivå Bevissthets

E

ING EKSPONER ersøkelse Kroppsund

SEPSIS

re positive: 3 eller fle 113 =>Sepsis =>

FAST

Fjes Arm Språk Tale

MDEBUT: SYMPTO

AK SISTE INNT AV: SMERTER (beskriv)

Telefon

SpO2%

Blodtrykk

/

V: (Voice):

tilta Reagerer på

r Temperatu

Diurese

P: (Pain):

Nei: NEWS score Resp. frekvens

: Klokkeslett

Utstråling

e:

kepleien son

SLUTTRAPPORT

Puls /min

Bevissthetsnivå

Utslett/ em Eks NEWS SCORE

Om akutt: Ønskes bistand, presiser dette

NEWS - Scoringsskjema for å fange opp potensielle risikopasienter - Marker aktuell verdi - 3

2

1

0

1

2

3

≤ 8

9 – 11

12 - 20

21 - 24

≥ 25

≤ 91

92 - 93

94 – 95

≥ 96

Ja

35,1–36,0

Nei

36,1–38,0

38,1–39,0

≥ 39,1

≤ 90

91-100

101 – 110

111 – 219 51-90

91 – 110

111-130

≥ 220

A

V, P eller U

≤ 35°c

≤ 40

41 - 50

≥ 131

Totalscore 1 – 4: Informere ansvarlig sykepleier. Ta stilling til økt overvåkingsfrekvens

O2-metning < 90 %

NEI

Hjemmesykepleien sone

ikker

Navn og tittel:

Us

nfatning” s i ”samme normalstatu Beskriv pas.

Alkohol

Konstante

n Lokalisasjo

Rusmidler

Takvise

Cave:

: Kjent smitte

: - Omgivelser

el:

Navn og titt Hjemmesy

Pupiller

Glukose

eskrivelse) JA (Kort b

Systolisk BT

r) (Blodsukke

Systolisk BT g < 90 mmH

atte tiltak lse – Iverks ptombeskrive mdebut - Sym r - Sympto Symptome er jon Observas

lling Kapillær fy sek

Kateter

Sår

ke Væske /drik

ebut Symptomd

ive):

ns Resp. frekve > 20 /min

Puls

> 90 /min

SLAG: OR HJERNE KER DU F SLIK SJEK nt skjevt?

Smiler pasie er sidelikt? nt begge arm ?

Løfter pasie begge armene løftet de Kan pas hol d? g?” t etter or Leter pasien si ”Solen skinner i da nt Klarer pasie tale? lig? Uklar asient utyde Snakker p

Faste medisiner

Temperatur

Blek

U:(Unresponse

Ødem

nde Smertestille

Tørr/klam Reagerer ikk

Reagerer på smerte

Smerter a) (VAS-skal

tur Tempera 8˚c < 36˚c - > 3

Dybde

Cyanose

le

enfatning: Kort samm

12

Inf

Ja:

SpO2 R MÅLINGE eie OG VITALE Stabilt sidel g/ VASJONER ER rep: O2 tilførsel Surklin BS veg Kje O at KLINISKE Ekspektor Piping FTVEIER

ASJO B RESPIR

D

UMMER FØDSELSN

ormert

2: 4:

1: R: 3: DIAGNOSE

KL

: DATO

Presiser problem

Råd Be om råd for videre tiltak Når skal jeg ta kontakt igjen?

R

JEMA ASJONSSK OBSERV

Om akutt: Relevante vitalia:

Hvilke handlinger er iverksatt:

Beskrivelse av bevissthetsnivå A: luftvei B: respirasjon C: puls, BT, SpO2 D: bevissthet, smerte E: temp, hud, skade, blødninger Jeg tror… - jeg mistenker…

A

Navn: Adresse: Pasientens navn: Pasientens fødselsdata:

Om akutt: Start med å oppgi at akutt.

Rapporter kort og strukturert vitale målinger

Bakgrunn Kort relevant sykdomshistorie Tidligere og aktuelle sykdommer av betydning Iverksatte tiltak Allergier, smitterisiko…

B

I S B A R

Mal for telefonkontakt ved akutte situasjoner

I

OKKEN:

KLOKKEN:

DATO:

Kartleggingsverktøy utarbeidet av Etat for hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune.

3.5 Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon Formålet med dette tiltaket er sikker kommunikasjon mellom helsepersonell ved bruk av metoden ISBAR. Metoden skal sikre at pasientinformasjonen blir gitt og mottatt på en strukturert måte. Metoden sikrer også at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser.

3.6 Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand Formålet med dette tiltaket er å sikre at akuttfaglig kompetanse er tilgjengelig når pasientens tilstand forverrer seg ved å etablere lokale rutiner for å tilkalle hjelp.

Dette må gjelde hele døgnet, alle ukedager hele året 24-7

3.7 Involver pasienter og pårørende Formålet med dette tiltaket er å legge til rette for en forutsigbar dialog og god kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende. Pasienter og pårørende har en sentral rolle i det å gjenkjenne forverring av helsetilstand. De må informeres om at deres opplysninger er viktige og få tydelig beskjed om hvem de skal henvende seg til dersom de eventuelt oppdager en forverring.

Hjemmetjenesten Bergenhus

SLUTTRAPPORT

13

4. RESULTATER Læringsnettverket ble gjennomført over en periode på 7 mnd. Innsatsområdet har vist seg å ha stor betydning for praksis for både tjenester til utviklingshemmede, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Målet var å øke pasientsikkerheten ved å styrke observasjonskompetansen og handlingskompetansen og benytte verktøy for systematisk overvåkning av pasientens/brukerens tilstand. Flere team har kjøpt inn akuttsekker, nytt nødvendig utstyr og skåringsverktøyet NEWS og kommunikasjonsverktøyet ISBAR har vist seg å være gode verktøy som teamene har tatt i bruk. Det er gjennomført tverrfaglig teoretisk undervisning i ABCDE, bruk av scoringsverktøy, kommunikasjonsverktøy og det er gjennomført praktisk ferdighetstrening og simulering på relevante case. 7 av teamene har gjennomført simulering sammen med fasilitatorer fra SIM arena på HVL, der ca. 100 ansatte har vært deltagere. Teamene simulerte på egen arbeidsplass på case som de selv var med å utarbeide, slik at scenario og trening ble så relevant som mulig. Fordeler ved å benytte simulering som metode er at det gir mulighet for repetisjon for å innøve bedre ferdigheter, ut fra refleksjoner over simuleringserfaringene og tilbake­ meldinger. Evaluering fra simulering med SIM arena på Høgskulen på Vestlandet viser tydelig at dette er en god og anbefalt læremetode.

«Veldig nyttig å delta på simulering, absolutt å anbefale. Dette er noe vi kan ta med oss videre» «Veldig nyttig og relevant for jobben» «Veldig bra, greit med små grupper kollegaer som får øve sammen» «Veldig bra, mindre skummelt en forventa. Dere skapte et trygt miljø, godt med små grupper» «Veldig bra. Fasilitator var fantastisk! Det var veldig bra vi gjennomførte det i bufelleskapet. Betryggande med denne opplæringa» Hjemmebaserte tjenester i Bergenhus bydel har 5 hjemmesykepleieavdelinger, som består av ca. 550 pasienter totalt. Bergenhus har satset på ProAct- kurs, som er en metode for grunnleggende observasjoner (ABCDE) uavhengig av diagnose. Dette er rask og systematisk undersøkelse av pasienten for å avdekke livstruende tilstander og svikt i vitale funksjoner. Deres erfaring er at dette arbeidet har generert at de er mye mer bevisst på målinger av pasienter som trenger videre observasjoner og mulig kan komme i en forverret tilstand. For hjemmebaserte tjenester i Bergenhus har verktøyene ført til at flere pasienter blir undersøkt med verktøyene som kan fange opp forverring. Resultatet er at det er bestemt at alle nye pasienter skal måles med systemet «National Early Warning Score» (NEWS baseline) og 50 prosent av alle nye pasienter er målt med NEWS baseline innen tre dager i løpet av

14

SLUTTRAPPORT

et halvt år. Bergenhus har implementert nye arbeidsmetoder i forbedringsarbeid etter deltagelse i læringsnettverket Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. 80 % av sykepleierne og de fagansatte er kurset i ProAct og de har utdannet 4 ProAct instruktører som har ansvar for å gjennomføre systematiske ProAct kurs for andre ansatte.

Tiltaket «Involver pasienter og pårørende» er det tiltaket som team «hopper» over eller misforstår. Involvering av pårørende blir sett på som plikten til å informere om det som allerede er utført eller tiltak som er satt i gang, eller informasjon om endret helsetilstand. Brukerinvolvering er i dag et sentralt prinsipp i helsetjenesten.

Bruker kan være pasienten selv, men kan også være pasientens nærmeste pårørende.

Når pårørende opplever endringer i pasientenes helsetilstander er det viktig å formidle dette videre til helsepersonell. Her ligger det ofte en ubenyttet mulighet hos helsepersonell for å benytte seg av pårørendes kompetanse om deres nærmeste.

Kommunikasjon og strukturert involvering av pårørende og deres kompetanse er ikke satt i system og har ikke fått mye fokus av teamene i dette læringsnettverket.

Dette viser at vi fremdeles har utfordringer knyttet til involvering av pasient/ brukere og pårørende. Linn Bæra, leder brukererfaring i UKOM engasjerte deltagerne med sitt innlegg om bruker og pårørendemedvirkning på siste samling av læringsnettverket. Hun hadde fokus på hvordan man jobber med bruker/ pårørendeinvolvering på systemnivå.

Læringsnettverket har gitt økt kompetansen hos ansatte i forhold til kliniske observasjoner og vurderinger, samt respons og kommunikasjon.

Simulering i Kloppedalen bofellesskap med Roald Skår som fasilitator fra SIM arena HVL. Foto: Hege Huseklepp

SLUTTRAPPORT

15

5. OPPSUMMERING 7 kommuner fra Hordaland fylke har deltatt i læringsnettverket med totalt 11 team og 70 deltakere. Forbedringsteamene fra kommunale helse- og omsorgstjenester har vært fra sykehjem, hjemmetjenester og tjenester til utviklingshemmede.

Forbedringsteamene har fått hevet sin kliniske observasjonskompetanse og handlingskompetanse. De er blitt introdusert for nye virkningsfulle verktøy (ABCDE, ISBAR, NEWS, akuttsekker, opplæringsvideoer) NEWS ble inkludert i risikotavler, hos flere forbedringsteam. Systematisk observasjon og skåring er helt essensielt for å sikre tidlig oppdagelse av pasienter med forverring av den kliniske tilstanden.

Forutsetninger for korrekt bruk: • Målinger må bli tatt.

• Målingene må brukes til å identifisere pasientene som oppfyller kriterier for varsling.

• Varsling må gjennomføres.

• Man må sikre at det kommer kvalifisert hjelp.

Bruk av NEWS har gjort det lettere for lege å vurdere pasientens/brukerens tilstand ved konsultasjoner over telefon og i rapport. Teamene har utviklet felles forståelse og «felles språk» for muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell (ISBAR).

Teamene har tilrettelagt for tverrfaglig undervisning i kliniske observasjoner etter ABCDE-prinsippene, sikker muntlig kommunikasjon (ISBAR) og skåringsverktøy for handling og respons. Teamene ble utfordret på å teste ut og definere respons lokalt.

Simulering ble presentert som læringsmetode av SIMArena/Høgskulen på Vestlandet på andre samling. Høgskolelektor og fasilitator Roald Skår gav tilbud om å besøke praksisplassene for simulering på praksisnære caser lokalt. 7 av 11 team benyttet seg av tilbudet. Dette var praksisnært og ble godt evaluert.

Det kan være utfordrende å utvikle et system for respons på avvikende skår for videre oppfølging.

Det må avklares hvem som skal tilkalles pasientene/brukerne som oppfyller kriterier for varsling. Hensikten er å tilkalle riktig kompetanse.

Kommunikasjon og strukturert involvering av pasient/bruker og pårørende og deres kompetanse er ikke satt i system og har ikke fått mye fokus av teamene i dette læringsnettverket. Dette viser at vi fremdeles har utfordringer knyttet til involvering av pasient/brukere og pårørende.

Extranet er et nettbasert dataprogram som hjelper forbedringsteam til å registrere og følge måledataene sine. Extranet oppleves vanskelig for flere og det er behov for ytterligere opplæring. Målinger er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med forbedringstiltak. For å vite om en endring fører til en faktisk forbedring, er det avgjørende at vi måler før, under og etter at forbedringstiltakene er iverksatt.

Målinger utgjør en svært viktig del av forbedringsmodellen, og er avgjørende for å lykkes med forbedring av praksis.

På siste samling laget teamene en plan for implementering fra pilot til hele tjenesten.

Læringsnettverkene har vist seg å være en viktig arena hvor ledere etablerer kunnskap til å komme i gang med systematisk forbedringsarbeid i samarbeid med ansatte.

16

SLUTTRAPPORT

6. FORMIDLING OG SPREDNING Erfaringer og resultater fra læringsnettverket er dokumentert i sluttrapporten som publiseres på nettsiden til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Resultater og erfaringer fra pilot i Kvam Herad Systematiske målingar gjev betre praksis og fra hjemmebaserte tjenester i Bergenhus bydel i Bergen kommune Hjemmeboende pasienter og forverring av tilstand er presentert på Pasientsikkerhetsprogrammet sine sider.

USHT er pådriver for spredning av gode kvalitetsprosjekt og bidro også til at teamet fra Bergenhus fikk møte internasjonale forskere innen kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet fra Quality Improvement Research network som forsker på implementering.

Forskerne bad spesielt om å komme til hjemmebaserte tjenester i Bergenhus bydel, som har implementert nye arbeidsmetoder i forbedringsarbeid etter deltagelse i læringsnettverket Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Hjemmebaserte tjenester i Bergenhus begeistret de internasjonale forskerne. Se artikkel: Internasjonale forskere imponert over forbedringsarbeid.

Bergenhus vant også læringsnettverkets posterpris. Posterprisen ble markert med kake fra Utviklingssenteret til ansatte i hjemmetjenesten i Bergenhus og artikkel på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sin hjemmeside: Forbedrings­ arbeid gir resultater.

I Bergen Kommune jobbes det systematisk med implementering av tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Hjemmebaserte tjenester i Bergen Kommune skal implementere tiltakspakken i hele tjenesten. Etat for sykehjem i Bergen kommune deltar i ett forskningsprosjekt IMPAKT, der tidlig oppdagelse av forverret tilstand skal implementeres i 9 sykehjem.

Det kan være verdt å nevne at USHT Rogaland, Oslo, Troms og Akershus samarbeider om å samordne et kompetanseprogram innen klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten slik at kommunene skal ha tilgjengelig et kvalitetssikret undervisningsopplegg til bruk i arbeidet med å forbedre observasjonskompetanse.

Målet er å ferdigstille et «samordnet kompetanseprogram» innen klinisk observasjons­kompetanse medio november 2019 som USHTene og kommuner kan benytte i sitt arbeid med å bedre observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten.

Innhold: • Modell og struktur for implementering • Samordnet faginnhold (kompetansetrapp) • Modell for opplæring av lokale kursledere/instruktører/veiledere

SLUTTRAPPORT

17

Målgruppe er, av Helsedirektoratet, definert som de som jobber i sykehjem, hjemmetjenester, boliger med bistand og i tjenester innen rus og psykiatri.

Helse Bergen har i forbindelse med piloteringen av Tidlig oppdagelse av forverret tilstand utviklet et e-læringskurs. Dette e-læringskurset består av 3 deler: ABCDE, NEWS og ISBAR. Kurset er under oppdatering fra NEWS til NEWS2.

Forskere og kommunalt ansatte. Foto: Kari Sunnevåg

Team ved Kvam rehabilitering og behandlingsavdeling: Hilde Ystanes, Silje Kristiansen, Bjørn Tore Eikeland, Anne Marie Tveit og Lars Riise. (Navn på tavle i bakgrunnen er fiktive).

18

SLUTTRAPPORT

VEDLEGG

Program fra samlingene

Program for første samling i læringsnettverk Program for tredje samling i læringsnettverk Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Tid: 11. september 2018 kl. 0900 – 15.15 Tid: 12. mars 2019 kl. 0900 – 15.15 Sted: Scandic Hotel City, Bergen Sted: Scandic Hotel City, Bergen

Ordstyrer: Hege Huseklepp KL. 09.00 – 09.30:

Registrering Ordstyrer: - kaffe/te og pausemat Hege Huseklepp

KL. 09.30 – 09.40: KL. 09.00 – 09.30:

Åpning og velkommen v/Helga Arianson, Fylkeslegen i Hordaland Registrering og montering av postere - kaffe/te og frukt

KL.KL. 09.40 – 10.00 09.30 – 10.15:

Pasientsikkerhet Velkommen! og læringsnettverk v/ Hege Huseklepp, USHT «Ledelsesforskriften - til bry eller en strategi for kvalitet og Hvorfor er tidlig oppdagelse av forverret tilstand viktig? v/Gabriele Leonie pasientsikkerhet?» v/Helga Arianson, Fylkeslege, Fylkesmannen i Schwarz, overlege ved Intensivmedisinsk avsnitt, Kirurgisk Serviceklinikk, Vestland Helse Bergen

Kl. 10.00 – 10.15:

10.15 – 11.30: KL.KL. 10.15 – 11.30: KL. 11.30 – 12.15: KL. 12.15 – 12.30: KL. 12.30 – 13.15: KL. 11.30 – 12.15: KL. 12.15 – 12.45: KL. 13.15 – 14.00:

«Hvaverktøy har vi fått til?» oppdagelse Erfaringsdeling med presentasjon Ulike for tidlig av forverret tilstand i grupper.

Hvert team får 15 min.

• ABCDE v/Kine Nordmo-Stykket, LUNSJ (bruk tid til å se på postere) Avansert Geriatrisk Sykepleier, Seksjon for hjemmetjeneste, USHT Erfaringsdeling fra simulering lokalt- 15 min presentasjon fra Hjemmebaserte tjenester Bergenhus • ISBAR v/Mats Kinn-Mikalsen og Linda Skaug Tangvik,

Haraldsplass Diakonale sykehus Hvordan involvere pasient/bruker og pårørende og hvorfor er det • NEWS v /Cristine S. Skår, Spl.faglig konsulent Laksevåg bydel viktig? Linn Bæra, Leder brukererfaring, UKOM-Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenester Lunsj Presentasjon av tiltak og målinger v/Kine Nordmo-stykket, Vedvarende forbedring og spredning v/ Anne Kristin Ihle Melby, Avansert Geriatrisk Sykepleier, Seksjon foroppdagelse hjemmetjeneste, USHT Prosjektleder for innsatsområdet Tidlig av forverret

tilstand, Helsedirektoratet KL.KL. 12.45 – 13.15: 14.00 – 14.15:

Erfaringer fra pilotog gjennomført Nordmo-stykket, Postervandring pausemat –v/Kine Teamene scorer posterne.

Geriatrisk Sykepleier, Seksjon for hjemmetjeneste, USHT KL. 14.15 – 15.00: Avansert Teamene og virksomhetslederne/avdelingslederne utarbeider fremdriftsplan på: Kl. 13.15 – 13.30: Pause KL. 13.30 – 14.00: KL.KL. 14.00 – 15.00: 15.00 – 15.15:

KL. 15.00 – 15.15

- Hvordan opprettholde forbedringene?

Forbedringsarbeid i praksis m/praktisk øving i team v /Kari Sunnevåg, USHT - Hvordan forankre og sikre videre spredning lokalt?

Hvordan gjennomføre opplæring av verktøy og tiltak lokalt?

Veien videre og utdeling av posterpris v/Hege Huseklepp Utarbeide fremdriftsplan V/ Cristine S. Skår, spl.konsulent Spørsmål, avklaringer og veien videre V/ Hege Huseklepp, USHT

SLUTTRAPPORT

19

Program tredje samlingiilæringsnettverk læringsnettverk Program forfor andre samling Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Tid: 12. mars 2019 kl. 0900 – 15.15

Sted: Scandic Hotel Bergen Tid: 26. november 2018City, kl. 0900 – 15.00 Sted: Scandic Hotel City, Bergen Ordstyrer: Hege Huseklepp KL. 09.00 – 09.30:

Ordstyrer: HegeavHuseklepp Registrering og montering postere - kaffe/te og frukt

KL. 09.30 – 10.15: Registrering Velkommen!

KL. 08.30 – 09.00: - kaffe/te og matbit «Ledelsesforskriften - til bry eller en strategi for kvalitet og pasientsikkerhet?» v/Helga Arianson, Fylkeslege, Fylkesmannen i KL. 09.00 – 09.05: Velkommen v/ Hege Huseklepp Vestland KL. 09.05 – 09.25: «Simulering fører til bedre læring» v/ Roald Skår SIM arena KL. 10.15 – 11.30: «Hva har vi fått til?» Erfaringsdeling med presentasjon i grupper.

Hvert teamtilfår 15 min.

KL. 09.25 - 09.30: Introduksjon erfaringsutveksling i grupper v/ Kari Sunnevåg KL. 11.30 – 12.15: Gjennomgang LUNSJ (brukav tidegne til å se på postere) KL. 09.30 – 11.30: prosjekter i smågruppene KL. 12.15 – 12.30: Erfaringsdeling fra simulering lokalt- 15 min presentasjon fra KL. 11.30 – 12.15: Lunsj Hjemmebaserte tjenester Bergenhus

KL. 12.15 – 13.00: og målinger v/og Gerd Gran og hvorfor er det KL. 12.30 – 13.15: Forbedringsmodellen Hvordan involvere pasient/bruker pårørende Haukeland universitetssjukehus viktig? Linn Bæra, Leder brukererfaring, UKOM-Statens KL. 13.00 – 13.15: Pause med postervandring for helse og omsorgstjenester undersøkelseskommisjon KL. 13.15 – 13.45: Erfaringer fra bruk av News v/ Anne Mette Espe & Ingrid Høstmark, KL. 13.15 – 14.00: Haraldsplass Vedvarende forbedring og spredning v/ Anne Kristin Ihle Melby, Diakonale sykehus Prosjektleder for innsatsområdet Tidlig oppdagelse av forverret KL. 13.45 – 14.45: Arbeide i eget team – Oppdatere fremdriftsplan tilstand, Helsedirektoratet KL. 14.00 – 14.15: Oppsummering Postervandring pausemat Teamene scorer posterne.

KL. 14.45 – 15.00: ogog veien videre–v/Hege Huseklepp KL. 14.15 – 15.00:

KL. 15.00 – 15.15:

20

SLUTTRAPPORT

Teamene og virksomhetslederne/avdelingslederne utarbeider fremdriftsplan på: - Hvordan opprettholde forbedringene?

- Hvordan forankre og sikre videre spredning lokalt?

Veien videre og utdeling av posterpris v/Hege Huseklepp

Program fortredje tredje samling samling i ilæringsnettverk Program for læringsnettverk Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Tid: 12. mars 2019 kl. 0900 – 15.15

Scandic Hotel Bergen Tid:Sted: 12. mars 2019 kl.City, 0900 – 15.15 Sted: Scandic Hotel City, Bergen Ordstyrer: Hege Huseklepp KL. 09.00 – 09.30:

Registrering og montering postere - kaffe/te og frukt Ordstyrer: HegeavHuseklepp

KL. 09.30 – 10.15: Velkommen!

KL. 09.00 – 09.30: Registrering og montering av postere - kaffe/te og frukt

KL. 09.30 – 10.15:

«Ledelsesforskriften - til bry eller en strategi for kvalitet og pasientsikkerhet?» v/Helga Arianson, Fylkeslege, Fylkesmannen i Velkommen!

Vestland

«Ledelsesforskriften - til bry eller en strategi for kvalitet og

v/Helga Arianson, Fylkesmannen i KL. 10.15 – 11.30: pasientsikkerhet?»

«Hva har vi fått til?»

Erfaringsdeling medFylkeslege, presentasjon i grupper.

Vestland Hvert team får 15 min.

KL. 11.30 – 12.15: «Hva LUNSJ tidtil?» til å se på postere) KL. 10.15 – 11.30: har(bruk vi fått Erfaringsdeling med presentasjon i grupper.

Hvert team får 15 min.

KL. 12.15 – 12.30: Erfaringsdeling fra simulering lokalt- 15 min presentasjon fra

KL. 11.30 – 12.15: KL. 12.30 – 13.15:

Hjemmebaserte tjenester Bergenhus

LUNSJ (bruk tid til å se på postere)

Hvordan involvere pasient/bruker og pårørende og hvorfor er det

KL. 12.15 – 12.30:

Erfaringsdeling fra simulering lokalt- 15UKOM-Statens min presentasjon fra viktig? Linn Bæra, Leder brukererfaring, Hjemmebaserte tjenester Bergenhus undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenester

KL. 12.30 – 13.15:

Hvordan involvere pasient/bruker og pårørende og hvorfor er det

KL. 13.15 – 14.00: viktig?

Vedvarende forbedring spredning v/ Anne Kristin Ihle Melby, Linn Bæra, Lederog brukererfaring, UKOM-Statens Prosjektleder for innsatsområdet Tidlig oppdagelse av forverret undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenester tilstand, Helsedirektoratet KL. 14.00 – 14.15:

KL. 13.15 – 14.00:

Postervandring og pausemat – Teamene scorer posterne.

Vedvarende forbedring og spredning v/ Anne Kristin Ihle Melby, KL. 14.15 – 15.00: Prosjektleder Teamene og for virksomhetslederne/avdelingslederne utarbeider innsatsområdet Tidlig oppdagelse av forverret fremdriftsplan på: tilstand, Helsedirektoratet

KL. 14.00 – 14.15:

-

Hvordan opprettholde forbedringene?

Postervandring og pausemat – Teamene scorer posterne.

- Hvordan forankre og sikre videre spredning lokalt?

KL. 15.00 – 15.15: Veien videre og utdeling av posterpris v/Hege Huseklepp KL. 14.15 – 15.00: Teamene og virksomhetslederne/avdelingslederne utarbeider fremdriftsplan på:

KL. 15.00 – 15.15:

- Hvordan opprettholde forbedringene?

- Hvordan forankre og sikre videre spredning lokalt?

Veien videre og utdeling av posterpris v/Hege Huseklepp

SLUTTRAPPORT

21

Forbedringsteam i Hordaland Tidlig oppdagelse av forverret tilstand 2018-2019 Sykehjem

Tjenester til utviklingshemmede

Hjemmebaserte tjenester

➢ Austrheim Kommune Nordliheimen

➢ Bergen Kommune Kloppedalen bofellesskap

➢ Austrheim Kommune Heimesjukepleie

➢ Bergen Kommune Sentrum sykehjemmene avdeling Engen

➢ Bergen kommune Vestlund avlastning

➢ Samnanger kommune Hjemmetjenesten

➢ Bergen kommune Lyngbøtunet bo- og servicesenter

➢ Bergen Kommune Åsen bofellesskap

➢ Bergen kommune Hjemmebaserte tjenester i Bergenhus

➢ Eidfjord Kommune sykehjem

➢ Fusa Kommune Hjemmebaserte tjenester

➢ Fusa Kommune Bu og behandlingssenter

➢ Eidfjord Kommune hjemmebaserte tjenester

➢ Kvam Herad Rehabilitering og behandlingsavdeling ➢ Meland Kommune Meland sjukeheim ➢ Os Kommune Luranetunet ➢ Samnanger Kommune Samnangerheimen

22

SLUTTRAPPORT

Helga Arionson ønsker velkommen. Foto: Kari Sunnevåg

Feiring av posterpris med kake fra USHT. Foto: Kari Sunnevåg

SLUTTRAPPORT

23

Hordaland Postboks 7700 5020 Bergen www.bergen.kommune.no/utviklingssenter www.utviklingssenter.no