2
Når kroppen din er
en arbeidsplass Hva er privat? For de fleste vil svaret på dette spørsmålet variere, alt etter hvem du er, hvor du er født osv. Men en ting som de fleste er enige om, er at kroppen er privat. Problemet er at privatlivet blir utfordret når du er avhengig av assistanse. For de av oss som er avhengig av assistanse til personlig hygiene og intime prosesser, er det lett å føle at man mister eierskap til sin egen kropp. Spesielt hos barn, som er oppvokst med assistenter som bistår med personlig hygiene og stell, så ser man at mange barn ender opp med et skille mellom «jeg-et» og kroppen. Barn med et stort assistansebehov kan ofte beskrive kroppen sin som dum, eller be assistenter flytte armer eller ben nærmere «meg», og da mener barnet nærmere hodet. For å forhindre dette skillet, finnes det ulike metoder for å skape kroppstilhørighet. En av dem kan være å henge opp et speil over stellebenken. Slik kan barnet se sin egen kropp, og hva som skjer med den. På denne måten blir kroppen og «jeg-et» sterkere tilknyttet. Men det viktigste av alt, er å ta ansvar. For at du skal ta ansvar for din egen kropp, og for ditt eget privatliv, må du selv lære opp dine egne assistenter til å henvende seg til deg for veiledning og samtykke. For selv om du har behov for assistanse til personlig hygiene, stell og intime prosesser, så er det du som bestemmer hvem av dine assistenter som skal assistere deg. Det er du som bestemmer hvordan de skal assistere deg, og det er du som bestemmer når. På denne måten er din kropp privat, for det er du som bestemmer hvem som skal håndtere den.
7
