Midtpunkt 4-2020

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 22 | NR. 4 – 2020

Portrettet

Christian Lykke: - Har fått gå mine egne veier

Økonomi

Veien ut av koronakrisen Gaselle

Teknoselskap gir gass

INNHOLD

UT AV KORONAKRISEN 4

GASELLEFART PÅ GINTEL 25

KJØPMANNSLYKKE 15

03

NIT MENER

28

Kampen mot A-krim er ikke over

04

TEMA: ØKONOMI

I frontlinjen for byens identitet

32

På vei ut av koronakrisen

08

TEMA: ØKONOMI

34

TEMA: ØKONOMI

35

PORTRETTET: CHRISTIAN LYKKE

36

SAMARBEIDSPARTNER: KPMG Bærekraft på finansdirektørens bord

BEDRIFTEN: SÖDERBERG&PARTNERS Styrker kompetansen innen pensjon og forsikring

24

SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK Hverdagen blir ikke den samme

Felix mercator

21

SAMARBEIDSPARTNER: TRØNDERENERGI Nye satsinger strømmer på

Finansiell improvisasjon

15

KLIMATEKNOLOGI Vil ha grønt løft for Trøndelag

- Viktig å holde folk i arbeid

12

BYUTVIKLING

37

NYE MEDLEMMER I NIT

TEKNOLOGI Gaselle tar sats for nytt sprang

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

ÅRGANG 22 | NR. 4 – 2020

2 MIDTPUNKT

Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Kristoffer Wittrup og Kenneth Stoltz Trykk: Skipnes Kommunikasjon AS Design: Lars Langø Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138

tz

ADMINISTRASJON NIT NIT MENER

Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Anne Kathrine Willumsen Administrasjonssjef og leder internasjonale aktiviteter Mob: 905 28 954 E-post: annekath@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

Kampen mot A-krim er ikke over

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus og NiT Skaun Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Marius Johnsen Møtekoordinator/kommunikasjonsmedarbeider Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT

A

rbeidslivskriminalitet tapper fellesskapet for flere titalls milliarder hvert eneste år. De vanligste formene for A-krim er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift. Regnskapsjuks, svindel, ulovlig tapping av selskaper og grove brudd på brudd på arbeidsmiljøloven er andre eksempler på hva som betegnes som A-krim.

Dermed gir de mulighet for useriøse aktører til å drive business. De kriminelle aktørene har blitt flinkere til å skjule den ulovlige virksomhet bak en lovlydig fasade. Da må bedrifter og offentlig sektor også bli dyktigere, slik at de kriminelles handlingsrom reduseres.

Problemet er adressert på høyeste hold, med nyreviderte strategier fra Regjeringen, tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og mellom Arbeidstilsynet, Politiet, NAV og Skatteetaten, gjennom blant annet eget A-krimsenter i Trondheim. Arbeidstilsynet ansetter nå en egen direktør med spesialansvar for området. Det er et godt signal. Nå må utviklingen snus.

Koronatidene er intet unntak for de som ser sitt snitt til å sko seg på ulovlig vis. Det er forkastelig at dagens vanskelige situasjon for mange bedrifter og bransjer lett kan utnyttes av useriøse aktører på bekostning av de som følger fellesskapets spilleregler. Skal vi bygge et sterkt næringsliv må vi alle passe på at det er de seriøse som tildeles oppdrag, ikke bare i første ledd, men også nedover i underleverandørkjeden. Det må løftes inn i flere ledergrupper og styrer hvordan man kan bidra til å motvirke A-krim. Næringslivet må også bli flinkere til å si ifra når A-krim oppdages.

Byggebransjen har hatt stort fokus på å bekjempe av A-krim, men er ikke alene om problemet. A-krim infiserer mange bransjer.

En rapport utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter i år dokumenterer omfattende juks innen blant annet serverings- og eiendomsbransjen.

Media skriver jevnlig om privatforbrukere som er naive eller bevisst villige til å velge «svart». Dessverre gjelder dette også mange bedrifter som er litt for naive, eller ikke har god nok kontroll på sine anskaffelser.

Det finnes noen hindringer som gjør at de ovennevnte etatene ikke snakker godt nok sammen, blant annet utfordringer knyttet til automatisk informasjonsdeling mellom etatene. Dette ble tatt opp av etatene med Regjeringen i sommer. Næringsforeningen forventer at Regjering og statsapparat raskt bidrar til å sørge for at etatene kan få gjort jobben sin. Så skal vi i NiT hjelpe våre medlemmer med å stå bedre rustet til å både avdekke og motvirke A-krim. Noe annet har vi ikke råd til.

Dette uvesenet må vi se å bli kvitt.

MIDTPUNKT

3

ØKONOMI

På vei ut av koronakrisen - I år blir det et fall i BNP, i 2021 ser vi en høyere oppgang enn forventet. Den viktigste vekstfaktoren er at folk begynner å bruke penger. Og det ser vi at de gjør i stadig større grad.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

F

inansminister Jan Tore Sanner fremsto optimistisk på nasjonens vegne da han åpnet møtehøsten for Næringsforeningen og SpareBank 1 SMN på Britannia Hotel onsdag 5. august.

Finansminister Jan Tore Sanner fremsto optimistisk på nasjonens vegne da han åpnet møtehøsten for Næringsforeningen og SpareBank 1 SMN på Britannia Hotel onsdag 5. august.

Hovedbudskapet hans var at utviklingen går riktig retning i Norge etter en svært krevende vår og sommer: aktiviteten er på vei opp, oljeprisen stiger, forbruket øker. Og: Det vokser alltid noe nytt ut av en krise.

- Det vil alltid være noen som ser mulighetene og hvordan man kan skape nye verdier og arbeidsplasser når man møter helt nye utfordringer, sa finansministeren.

NEDSTENGINGEN Ingen ante vel dimensjonene av krisen da de første koronameldingene tikket inn i vinter. Etter beslutningen om å stenge ned landet 12. mars, skjøt antallet arbeidsledige og permitterte i været, til 400.000 mennesker på få uker.

- Vi har aldri tidligere vært i en situasjon hvor hele verden har stengt ned skoler og arbeidsplasser. Vi kunne likevel lære noe av tidligere kriser, som bankkrisen og finanskrisen, fortalte Sanner.

Utsagnet om at robuste banker har vært en helt avgjørende del av løsningen, falt i god jord blant Sanners publikum, der bank- og finansfolk var tungt representert.

Finansministeren kom nærmere inn på risikoen både økonomisk og politisk ved å måtte ta raske beslutninger.

- Saker skal som regel utredes og forankres grundig før de besluttes. Men i denne situasjonen har vi måttet fatte beslutninger uten å ha oversikt over hele bildet. Vi

4 MIDTPUNKT

snakket om det internt i Regjeringen at vi ikke kommer til å treffe helt presist med alle krisepakkene. Vi kommer til å gjøre feil, og forskningsrapporter i ettertid vil helt sikkert også vise tiltak som har vært feil. Men det var veldig viktig å handle raskt, for vi har ikke kunnet utrede alt i forkant, fortsatte Sanner, som skrøt av «borgfreden» mellom fløyene i politikken i de mest kritiske fasene tidlig i vår.

- Vi har opplevd et veldig tett og godt samarbeid mellom Regjeringen og Stortinget med alle partiene som har vært unikt.

PAKKELØSNINGER - De enormt mange innspillene som vi har fått fra for eksempel Næringsforeningen i Trondheimsregionen, som har vært blant de aller mest aktive – jeg har fått 12 brev av dere, og lest alle, smilte Sanner henvendt til NiT-direktør Berit Rian – har betydd mye i arbeidet med å få i stand krisepakkene. I en periode leverte vi en ny krisepakke i uken.

Krisepakker og gradvis gjenåpning av samfunnet har bidratt til at ledigheten har sunket raskt. Økonomien er på vei tilbake til hektene igjen.

↑ Økonomien etter korona.

- Den store nasjonalformuen er folk, og arbeidskraften vår er vår viktigste ressurs.

Derfor lanserer vi strategien «skape mer – inkludere fler», fortalte finansminister Jan Tore Sanner.

→ En følelse av normalitet.

I et Britannia Hall under strengt smittevernregime kunne NiT-direktør Berit Rian ønske finansminister Jan Tore Sanner og 140 deltagere velkommen til høstens første fysiske seminar i Næringsforeningen.

- Da vi la frem revidert nasjonalbudsjett 12. mai, la vi til grunn en prognose på fall i BNP på 5 prosent. I dag ser vi en mer optimistisk prognose på fall i fastlands-BNP på 3,9-3,5 prosent. Det er mer positivt enn forventet. Men nå ser vi kraftige fall i BNP i de store landene i eurosonen, så usikkerheten er der. Det har aldri vært mer krevende å lage et budsjett enn det vi jobber med nå, sa Jan Tore Sanner, som ikke ville røpe på direkte spørsmål fra salen om det kommer penger til campusutvikling ved NTNU og andre regionale hjertesaker i høstens Statsbudsjett.

VEIEN VIDERE Sanner fortalte at Regjeringen valgte tidlig å dele inn den økonomiske krisehåndteringen i tre faser.

Den første tiden handlet det om at bedriftene trengte likviditet, der spilte bankene en nøkkelrolle. Utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter, permitteringsregler og kompensasjonsordningene har vært redningen for mange arbeidsgivere og arbeidstakere. I fase to har det handlet mer om soliditet, oppsummerte Sanner.

- Nå har vi kommet over i fase tre, som er Norges vei ut av krisen. Noen av de tidligere ordningene er det tid

for å fase ut. Denne strategien som vi har kalt «skape mer, inkludere fler» skal bidra til å oppfylle våre fem mål for veien ut av krisen: 1. Få folk tilbake i jobb 2. Sikre flere ben å stå på 3. Skape en grønn fremtid 4. Gjennomføre utdanningsløftet 5. Inkludere flere REAKSJONER I paneldebatten etter Sanners foredrag fikk Berit Rian spørsmål om tilstanden i trøndersk næringsliv fra ordstyrer, distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland: - Når samfunnet stengte ned, så tenkte vi i NiT først hva i all verden vi skal holde på med nå. Men det tok ikke mange timene før vi kastet oss rundt og arrangerte de første i en lang rekke innspillsmøter mellom næringsliv og myndigheter. Vi har fått flere nyetableringer enn konkurser de siste månedene, og det er jo veldig interessant. Det er særlig innenfor teknologiområdet vi ser vekst. Det lover godt for at vi kan skape fremtidens MIDTPUNKT

5

↑ Fornøyd med krisepakkene.

Konserndirektør Vegard Helland i SpareBank1 SMN mener at myndighetenes håndtering av koronakrisen har vært god for norsk økonomi. Foto: SpareBank1 SMN

arbeidsplasser her i regionen. Da er det viktig at man satser på forskning, NTNU og Ocean Space Center, for å nevne noe. Men noen bransjer vil nok ha behov for at pakkene videreføres ennå en stund fremover, sa Rian.

Helleland spurte også ut administrerende direktør Arne Reinertsen i E. A. Smith om hvordan selskapet har opplevd de siste månedene.

- I begynnelsen gjorde vi det samme som de andre, og varslet permitteringer bredt. Telte dagene og så på omsetningen hver dag. Dagen før permitteringsvarselet gikk ut, så vi imidlertid at dette kom til å gå bra – noen av dere har kanskje også vært på Bygger’n i koronatiden?

– og da ble alle permitteringsvarslene trukket tilbake.

Arbeidstakerne våre har stort sett ikke luksusen av å være hjemme på et trygt hjemmekontor. De er på gulvet og har nærkontakt med kunder, sa Reinertsen, som ønsket en diskusjon fremover om hvordan koronatiltakene innrettes.

- Hva mener du er det viktigste myndighetene nå kan gjøre for å legge til rette for eksisterende og nytt næringsliv? var oppfølgingsspørsmålet fra Helleland.

- Det er viktig at også bedriftene føler tryggheten til å investere igjen, i maskiner og så videre. Vi har også et veldig stort behov for folk som kan hjelpe bransjer og bedrifter som oss til å gjennomføre den digitale transformasjon. Vi må utdanne flere med kompetansen som trengs på dette feltet i alle bransjer, sa Reinertsen, og spilte med det ballen tilbake til digitaliseringsministeren.

- Vi har aldri brukt flere penger på utbygging av bredbånd enn vi gjør i år med 400 millioner kroner. Det er en historisk satsing, men vi må digitalisere mer. Nå 6 MIDTPUNKT

handler det om å rulle ut 5G, som gir oss fantastiske muligheter. Den store dugnaden vi alle har bidratt til, må fortsette, for denne krisen er ikke over. Vi må ha fokus på smittevern fortsatt, insisterte Helleland.

Hun kunne også røpe at departementet har nye planer på trappene som er relevante for næringslivet.

- Jeg har tatt til orde for at vi skal ha en forenklingsreform over hele Norge. Ideene er hentet fra Danmark.

Får vi gjennomslag for dette, skal Norge bli verdens enkleste land å etablere bedrift i!

LIKTE BUDSKAPET Blant 140 deltagere i et fullsatt Britannia Hall var konserndirektør Vegard Helland i SpareBank 1 SMN. Han likte det han hørte fra Høyre-statsrådene.

- Hva tenker du om Finansministerens budskap til det trønderske næringslivet?

- Jeg var såpass heldig å få lov til å være med i paneldebatten, og der overbragte jeg en stor takk på vegne av norsk næringsliv. En takk for at vi lever i et land som har finansiell styrke til å iverksette nødvendige tiltak for å berge næringsliv og arbeidsplasser gjennom krisa, og en takk for at myndighetene iverksatte tiltakene de gjorde. Finansministerens 5 mål synes jeg var gode og fornuftige mål.

- Hvordan ser det ut til at bedriftene har klart seg gjennom de siste fem månedene, ut fra dataene dere sitter med?

- Situasjonen ser ut til å være veldig mye bedre enn det vi først kunne frykte. Ved inngangen til krisa var vi bekymret for en massiv økning i antall konkurser og at

pengestrømmene mellom aktørene i næringslivet ville stoppe opp. Heldigvis har vi foreløpig tatt feil, men vi skal huske at vi ikke er helt gjennom enda. Mange har nok utsatt betaling av skatt og avgift slik at det kommer til forfall senere i år. I tillegg er jeg litt bekymret for at det kan bli en pause i investeringene til mange privatpersoner nå som Norgesferien er unnagjort, og vi går tilbake til hverdagen med noe strengere koronatiltak.

Banken har gjort en enkel analyse som viser at ca. 5.000 selskaper i Midt-Norge er sterkt preget av krisa, så vi må nok påregne at en del bedrifter får utfordringer i tiden som kommer, sier Helland.

AVGJØRENDE KRISEPAKKER - Hvor bra har krisepakkene vært for trøndersk næringsliv?

- De ulike tiltakene fra myndighetene har vært helt avgjørende for at en god del bedrifter hittil har klart seg gjennom krisa. Pakkene har tilført mye likviditet i næringslivet, og er noe av forklaringen på at vi ikke har fått økt antall konkurser. Når det er sagt er vi avhengig

Planlegg rekrutteringen i dag.

av et næringsliv som ikke er basert på offentlige støtteordninger. Derfor er det viktig at alle bruker situasjonen for å tilpasse seg til en ny hverdag. Jeg har ikke tall på likviditetseffekten av alle krisepakkene, men under lånegarantiordningen har bedriftene i Trøndelag forsynt seg med ca. 550 millioner kroner. Tar vi med effekten av utsatt skatt og mva, kompensasjonsordningen, samt endret permitteringsregelverk, så er totalsummen betydelig.

- Hvilke ytterligere tiltak kan gjøres for å bistå næringslivet gjennom koronakrisen?

- Jeg tror ett av de viktigste tiltakene er at hver enkelt er seg bevisst og gjennomfører investeringene de har planlagt, såfremt det er økonomisk forsvarlig. Deretter har jeg stor tro på at det å handle lokalt gir positive ringvirkninger. Fra myndighetenes side håper jeg at endringene som kommer på krisepakkene gjør at de treffer enda bedre, slik at bedriftene som har livets rett i et marked uten korona klarer seg gjennom krisa, avslutter konserndirektør Vegard Helland i SpareBank 1 SMN.

35 års erfaring.

MIDTPUNKT

www.bjorgfjell.no

7

- Viktig å holde folk i arbeid Koronakrisen vil framskynde overgangen fra petroleumsøkonomien som driver landet med et tiår eller to.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

8 MIDTPUNKT

ØKONOMI

← Ikke immun mot pandemien.

Tross tøffe tiltak har norsk økonomi gode forutsetninger til å komme styrket gjennom koronakrisen, tror førsteamanuensis Johannes Mauritzen ved Handelshøyskolen BI Campus Trondheim.

Børsene peker oppover NASDAQ: 11111 POENG

• Opp 43 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • Opp 62 prosent fra bunnen 23. mars DOW JONES: 28.000 POENG

D

et antyder førsteamanuensis Johannes Mauritzen, som underviser i makroøkonomi ved Handelshøyskolen BI Campus Trondheim. Midtpunkt har fått en prat med ham om muligheter og utfordringer for Norge i kjølvannet av pandemien.

SPÅR TØFF HØST - Hva er konsekvensen av Covid 19-pandemien for norsk økonomi så langt i år, slik du ser det?

- Det er et stort spørsmål. Omtrent hele økonomien har blitt påvirket på en eller annen måte. Men vi ser en tendens til at de som i utgangspunktet stiller svakest økonomisk blir mest påvirket. Blant de som ble permittert eller sagt opp er det en stor overvekt lavtlønte, ofte mennesker som jobber i kundeorienterte næringer.

Mange innen hotell, restaurant og lignende kom tilbake i jobb nå i sommer, men det ventes en tøff høst for mange. Det samme gjelder bedrifter; de som slet i forkant av korona med lav lønnsomhet og høy gjeld, er nok mer utsatt for konsekvensene av korona. En mulig konsekvens på lang sikt er at vi kan få færre små bedrifter, særlig i service- og utelivsbransjen, sier Mauritzen til Midtpunkt.

STORT SPRIK - Hovedindeksen på Oslo Børs er opp ca. 4 prosent fra nivået for ett år siden. Og 37 prosent opp siden bunnivået den 23. mars (636 poeng mot 870 pr. 14.8.). Vi er bare 8 prosent under tidenes all time high på børsen, fra 20. januar i år. Det later ikke til å være full krise i økonomien, til tross for illevarslende tall om resesjon i Storbritannia, sterk nedgang i USA, Tyskland, Frankrike, Kina m.fl.

Hvilke mekanismer ligger bak bildet av at det tross pandemien ser ut til at økonomien i Norge går tålelig bra?

- Noe som karakteriserer denne krisen er at det har blitt et stort sprik mellom den realøkonomiske situasjonen og noen av indikatorene vi vanligvis forbinder med realøkonomien – som aksjemarkedet og boligmarkedet.

Både aksjepriser og boligpriser speiler folks forventninger om fremtiden. Derfor kan høye aksje- og boligpriser bety at man forventer at økonomien vil komme ganske raskt tilbake til normalsituasjonen etter at pandemien er over.

- Men dette er også et godt argument for at ulike finansielle markeder har blitt dårligere indikatorer for realøkonomien under pandemien. Med nullrente og flere andre tiltak fra sentralbankene for å øke likviditeten, samt svært aktiv finanspolitikk fra regjeringer rundt omkring i verden, så er det mye penger i omløp som eierne prøver å finne et sted å parkere. Frykt for framtidig inflasjon kan også være medvirkende, siden aksjer

• Opp 10 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • Opp 50 prosent fra bunnen 23. mars OSLO BØRS, HOVEDINDEKSEN: 878 POENG

• Opp 7 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • Opp 38 prosent siden bunnen 23. mars FRANKFURT DAX: 13.000 POENG

• Opp 13 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • Opp 54 prosent siden bunnen 18. mars ANDRE:

• Nikkei225 opp 12,5 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • S&P 500 opp 19 prosent fra 13.8.19 til 13.8.20 • Hang Seng (Hong Kong) er flatt fra 13.8.19 til 13.8.20 Oljefondets verdi har økt med 200 milliarder kroner

siden nyttår, om lag 2 prosent.

og eiendom/bolig vanligvis opprettholder sin verdi under inflasjon. Om man ønsker et bilde av realøkonomien, er det nok smartest å se vekk fra aksjemarkedet, og heller se på mer direkte indikatorer som arbeidsledighet og lønnsomhet i bedrifter. Da må man også undersøke hele fordelingen blant ulike husholdninger og bedrifter, og ikke bare på gjennomsnittet, siden effektene kan være veldig skjeve, påpeker BI-forskeren.

UJEVNT FORDELT - Hvilke scenarier for norsk økonomi ser du om koronarestriksjonene fortsetter til neste sommer?

- Det er vanskelig å si. Erfaringene så langt antyder at hvis vi kommer tilbake til smittesituasjonen som vi hadde i sommer, og klarer å holde restriksjoner til 1-metersregelen, lite reising utenlandsk og å unngå store samlinger og uten store nedstengninger i økonomien, så kan det være en stor hjelp for noen bransjer – særlig service- og utelivsbransjen. Men igjen, konsekvensene blir ikke jevnt fordelt. Bransjer som er avhengig av utenlandske turister, forretningsreiser og store arrangementer kommer nok til å slite selv om smitten i Norge holder seg lav. Eksportindustrier er avhengig av situasjonen i utlandet, og varierer mye fra land til land.

HVOR GÅR OLJEPRISEN? - Oljeprisen har falt 26 prosent det siste året, men er opp 129 prosent fra bunnkursen på 19,66 dollar fatet 21. april til 45 dollar fatet i dag. Hvordan tror du oljeprisen vil utvikle seg fremover, og hva betyr det for norsk økonomi?

MIDTPUNKT

9

- Det er risikabelt å prøve å forutse hvilken vei oljeprisen går. Jeg ser absolutt et scenario der oljeprisen stiger etter at verdensøkonomien har tatt seg opp igjen.

Samtidig føler jeg det er mest fornuftig å anta at oljeprisen forblir lav, selv når pandemien er overstått. Det virker som at oljeselskapenes investeringsplaner rigges for lave oljepriser og dempet etterspørsel. Selv før koronautbruddet så oljeindustrien en framtid med flere utfordrende langtidstrender – kanskje først og fremst en bevegelse i retning omfattende elektrifisering av transportsektoren, som utgjør rundt 60 prosent av oljeforbruket. Mange i industrien og politikken tenkte nok at dette skulle innføres gradvis, og at man fortsatt kunne se fram til flere tiår med høye oljepriser og høy lønnsomhet. Koronakrisen har muligens bidratt til å foregripe utviklingen i retning varig lavere oljepriser.

- På mellomlang sikt tror jeg også det er en krevende utfordring for norsk økonomi at landet har en stor gruppe høytlønnede arbeidere som har spesialisert seg innen olje og gass. En rekke arbeidsplasser i denne industrien er nå borte, og for mange kan det bli tøft å finne jobb med tilsvarende lønn og goder – kanskje særlig blant underleverandører og konsulenter.

STERKERE KRONE - Den norske kronen er betraktelig styrket mot dollar, euro og pund siden 20. mars, men er likevel betydelig mindre verdt enn for ett år siden, mot euro og pund, mens dollaren ligger jevnt på 9 kroner som i store deler av året frem til nedstengingen. Hva betyr dette for norsk økonomi og konkurransekraft?

- Dette kan absolutt være med på å dempe effektene på norsk eksportindustri på kort- og mellomlang sikt.

Kronen har vært relativt svak i mange år. Det hadde allerede begynt å påvirke flere industrier i Norge – fra foredling av fisk til forskning og utvikling i den lille, men voksende norske tech-industrien. Den svake kronen vil ikke gjøre opp for kollapsen i global etterspørsel under koronaen, men når pandemien tar slutt, og verdensøkonomien tar seg opp igjen, så kan det godt hende at flere norske eksportindustrier vil stille sterkere.

- Oljefondet har økt i verdi med over 200 milliarder kroner siden nyttår, drøyt 2 prosent. Hva forteller dette om Norges stilling i den globale økonomien?

- Med statens sterke finanser har Norge en nesten unik mulighet til å bekjempe de kortsiktige økonomiske effektene av korona. Dette er viktig for å unngå mer semi-permanente effekter med mange som sliter med å komme tilbake inn i arbeidslivet etter en lang periode i arbeidsledighet. Samtidig gjør ikke oljefondet Norge immun for de økonomiske effektene av korona – hverken på kort eller lang sikt. Til syvende og sist er Norge en liten, åpen økonomi som er veldig avhengig av verdensøkonomien. Jo lengre og dypere verdensøkonomien sliter, jo mer vil også Norge kjenne konsekvensene.

FOLKET I ARBEID - Hva skal til for at Norge kommer ut av krisen med minst mulig svekkelse av økonomien og konkurransekraften?

- Det er viktig å holde så mange som mulig i arbeid og utdanning slik at vi ikke kommer ut av krisen med 10 MIDTPUNKT

en stor del av befolkningen med svekkede ferdigheter og hull i CV-en. Man bør prøve å rette økonomisk støtte og tiltak til de som er hardest rammet – lavtlønnete i tjenestenæringen og små bedrifter.

- Hva er de største utfordringene og mulighetene for norsk økonomi i de neste årene, slik du ser det?

- Den største utfordringen er at overgangen fra å være en petroleumsøkonomi kommer et tiår eller to raskere enn man trodde, og uansett hva Regjeringen gjør riktig, så blir det en tøff overgang for mange. Samtidig har Norge en rekke industrier som er klare til å vokse fram og forsterke sine ledende posisjoner internasjonalt. I tillegg til tradisjonelle industrier som fisk, aluminium og kraft, så ser vi her i Trondheim en voksende techklynge som passer i denne kategorien. Etter mitt syn bør man legge ressurser i å fremme innovasjon og hjelpe voksende industrier, framfor å bruke penger på å støtte «gamle» industrier med dårligere framtidsutsikter, avslutter førsteamanuensis Johannes Mauritzen ved Handelshøyskolen BI.

ARBEIDSMARKED I BEDRING Sjokkledigheten på 10 prosent har snudd – men særlig én gruppe bekymrer NAV. I vår nådde arbeidsledigheten i Trøndelag et rekordnivå, med 23.741 helt ledige på det meste, eller 9,7 prosent av arbeidsstokken. Antallet registrerte delvis ledige ble noe senere talt opp til 13.258 i NAVs systemer, tilsvarende 5,4 prosent.

- Kurven snudde etter disse datoene, men antall delvis ledige fortsatte altså å øke en periode etter at trenden for helt ledige snudde.

Det forteller regiondirektør Bente Wold Wigum i NAV Trøndelag, som legger fram oppdaterte tall for Midtpunkt etter en svært krevende periode for arbeidstakere og arbeidsgivere, og også for etaten selv.

↓ Over det verste.

Direktør i NAV Trøndelag, Bente Wold Wigum, har hatt sin fulle hyre med den eksplosive økningen i arbeidsledige og permitterte i Trøndelag koronavåren 2020. Nå peker mange piler i positiv retning igjen. Foto: Nav Trøndelag

MER POSITIVT I TRØNDELAG - Hvor mange ledige, delvis ledige og permitterte er det i Norge nå?

- Ved utgangen av juli var det registrert 139.838 helt ledige (4,9 %), 83.383 delvis ledige (2,9 %) og 9.513 arbeidssøkere på tiltak (0,3 %). Av disse er 108.664 registrert som permitterte (4 %), det vil si 52.943 helt ledige permitterte (2 %), 55.487 delvis ledige permitterte (2 %) og 234 arbeidssøkere på tiltak, permittert (0 %).

- Hva er tallene for Trøndelag?

- Ved utgangen av juli var det registrert 9.638 helt ledige (3,9 %), 6.511 delvis ledige (2,6 %) og 585 arbeidssøkere på tiltak (0,2 %). Av disse er 7.618 registrert som permitterte (3 %), det vil si 3.471 helt ledige permitterte (1 %), 4.131 delvis ledige permitterte (2 %) og 16 arbeidssøkere på tiltak, permittert. Permittert omfatter her personer som har vedtak om dagpenger ved permittering og personer som har søkt dagpenger om permittering, opplyser Wold Wigum.

- Hvor mye av dette kan relateres til koronasituasjonen?

- De fleste permitteringene i Trøndelag kan relateres til koronasituasjonen. Før pandemien traff oss var det 4.929 helt ledige i fylket (2 %), og 2.336 delvis ledige (0,9 %). Rundt 200 var helt permittert.

- Hvor mange ledige og permitterte så dere på det verste, og når snudde kurven i retning av færre ledige og permitterte?

- I Trøndelag var antall helt ledige på sitt høyeste 24. mars. Da var det 23.741 helt ledige (9,7 %). Delvis ledige nådde sitt høyeste nivå 19. mai med 13.258 personer (5,4 %). Antall helt ledige økte litt fra juni til juli, men dette er normale sesongsvingninger, og økningen var lavere enn normalt forklarer NAV-direktøren.

- Er dere ajour med behandling av søknader og utbetaling av støtte til de som har krav på dette i regionen?

- Våre siste tall per 14. august viser at av 34.000 som har søkt om dagpenger i Trøndelag, har 23.000 fått innvilget, 7.000 har fått avslag, og 4.000 venter på behandling.

situasjonen utvikler seg. En svekket krone som følge av lav oljepris vil også ha effekt på arbeidsmarkedet.

- Mange kan likevel gå vanskelige tider i møte fremover?

- Vi er bekymret for høy ungdomsledighet og at det blir vanskelig for marginaliserte grupper å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Særlig aldersgruppen mellom 20 og 30 år ble hardt rammet av nedstengningen i vår.

Mange i de yngste aldersgruppene har et løsere forhold til arbeidsmarkedet på grunn av lav utdanning og liten erfaring. Bekymringen er at enkelte grupper blir hengende igjen med høy ledighet.

BETINGET OPTIMISME - Hvordan er utsiktene fremover for trøndersk arbeidsliv sett fra NAV Trøndelags perspektiv med dataene dere har i dag?

- De siste månedene har situasjonen bedret seg selv om ledigheten fortsatt er på et meget høyt nivå. Utviklingen av situasjonen på arbeidsmarkedet fremover avhenger av hvor raskt bedriftene kan gjenoppta normal drift, hvordan de ulike tiltaks- og redningspakkene virker på aktiviteten i næringslivet, og hvordan korona-

MANGEL PÅ HODER OG HENDER SSB anslår i sine befolkningsframskrivinger at folketallet frem mot 2040 vil gå ned i 2 av 5 trønderske kommuner. I tillegg er det en generell aldring i befolkningen med nedgang i antall unge under 34 år, og en stor økning i aldersgruppene over 70 år. Det vil få konsekvenser for tilbudet på arbeidskraft i årene som kommer, tror NAV. - På lengre sikt kan mangel på arbeidskraft bli et større problem, avrunder Bente Wold Wigum til Midtpunkt.

ULIKE SCENARIER Wold Wigum viser til at NAVs prognoser i rapporten Arbeid og velferd 2/2020 skisserer flere ulike scenarier for arbeidsmarkedet framover. Hovedscenario anslår en bruttoledighet på om lag 5,9 prosent av arbeidsstyrken.

Da er det lagt til grunn at mange permitterte vil gå tilbake i jobb gjennom sommeren, ettersom økonomien gjenåpnes.

- I noen bransjer vil det nok ta lenger tid, slik som i deler av reiselivsbransjen og oljerelatert virksomhet. I 2021 ventes nedgangen i ledigheten å fortsette, slik at det i gjennomsnitt vil være 114.000 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere hos NAV, eller 4,0 prosent av arbeidsstyrken, ifølge Wold Wigum.

Et mer pessimistisk scenario anslår en bruttoledighet på henholdsvis 6,9 prosent og 6,1 prosent i 2020 og 2021.

Mens et mer optimistisk scenario anslår at ledigheten faller raskere gjennom sommeren og høsten, slik at det vil være en bruttoledighet på 5,5 prosent.

- Selv om ledigheten i dette scenariet forventes å falle raskere enn i hovedalternativet, vil vi også her ha mer enn 100.000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i starten av 2021. Neste år ventes ledigheten ifølge prognosene å falle ytterligere gjennom året, og anslaget gir en bruttoledighet på 3,1 prosent av arbeidsstyrken, slik at vi mot slutten av neste år er tilbake på nivåene vi så før denne krisen.

MIDTPUNKT

11

ØKONOMI XXX

Finansiell improvisasjon Koronakrisen har sendt kommuneøkonomien på en real berg- og dalbanetur de siste månedene.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Mens han uken før hadde anslått summen av merkostnader og reduserte inntekter til et sted mellom 500 og 800 millioner kroner sammenlignet med vedtatt budsjett, er de samme tallene mellom 870 og 1.050 millioner kroner i dag. (Adresseavisen, 27.3.)

↑ Pilene peker rett vei.

Finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune kan koste på seg et smil etter tunge prognoser i mars/ april.

12 MIDTPUNKT

M

an har gjerne et bilde av kommunale finansdirektører som tilkneppete, grå, alvorstunge.

Kanskje særlig i urolige tider som disse. Fordommen gjøres imidlertid til skamme når Midtpunkts utsendte tas vel imot i Rådhuset av en brun og blid Olaf Løberg, nettopp hjemkommet fra ferie og fri for bekymringsrynker i pannen.

Hvis krisen herjer i Trondheim kommunes finanser, så skjuler byens «finansminister» det godt.

FRA SVART TIL LYSEGRÅTT Det er koronakrisens konsekvenser for kommunens økonomi som er bakteppet for vår prat med Løberg. La oss gå noen måneder tilbake i tid. To uker etter nedstengingen 12. mars melder Adresseavisen at finansdirektør Olaf Løberg presenterer sjokkerende tall for Formannskapet:

Etter kuttforslag og krisetilskudd fra Staten ble det estimerte minustallet måneden etter justert til 264 millioner kroner, med et worst case-scenario der merforbruk og tapt inntekt ville medføre et kommunalt koronaminus på 591 millioner.

- I april var den største negative enkeltposten i kommunens regnestykker redusert verdi av kraftfondet, i størrelsesorden 323-500 millioner kroner. Hva kan du si om status i dag? Nøkkeltall fra verdens børser viser en sterk oppgang fra bunnivået i mars.

- Aksjefondandelen i kraftfondet er 17 prosent. Likevel er avkastningen av kraftfondet veldig avhengig av hvordan aksjemarkedet går. Ved utgangen av juli lå vi an til en avkastning i kraftfondet på 185 millioner kroner under budsjett. Vi har en positiv avkastning på kraftfondet, men dårligere enn budsjettert. Så har vi sett en vesentlig bedring i den siste tiden. Bare fra 1. august til i dag (14. august, journ. anm.) er verdiøkningen 24 millioner kroner. Men er det noe vi ikke kan si noe sikkert om, så er det hvordan verdipapirmarkedene utvikler seg utover høsten. Det er jo veldig labilt, selv om det akkurat nå ser positivt ut.

- For regnskapet til kommunen vil imidlertid ikke disse 185 millionene slå inn, på grunn av kraftfondets bufferfond, hvor Bystyret i gode år vedtar å styrke bufferfondet, og i år med svak finansavkastning i kraftfondet vedtar å bevilge penger til finansiering av kommunens realinvesteringer fra bufferfondet, forklarer Løberg videre.

REVERSERTE KUTT - Hvor er de største kuttene tatt?

- Bystyret vedtok å gjennomføre en rekke kutt i møte 30. april. Her ligger ulike innsparingstiltak på i alt 125 millioner kroner. Kutt i reisekostnader og seminarer, samt kutt i overtidsbruk og vikarinnleie, står for 80 av disse millionene. Og så er det slik i kommunen at enhetene som bruker mindre enn det de har i budsjett, får overført dette og styrket budsjettet sitt påfølgende år. I 2019 var det mange enheter som drev godt økonomisk.

De fikk da styrket budsjettene sine, opprinnelig. Så valgte Bystyret å trekke inn en tredel av den styrkingen, som utgjør 36 millioner. I tillegg vedtok Bystyret noen mindre innsparinger på driften.

Nå i ettertid ser man at kommunen ikke har spart inn penger på redusert overtid og mindre vikarbruk som det ble lagt opp til. Løberg forklarer at det er en effekt av en hektisk april, mai og til dels juni i kommunen, med mange i helsevesenet i karantene. Det var krevende å drifte kommunen som før, samtidig som man sto oppe i en pandemi.

- Hvilke utgifter av betydning er spart som følge av koronasituasjonen?

- Vi regner med å spare ca. 70 millioner i netto kapitalkostnader på grunn av lavere rente på kommunens lån på 18 milliarder kroner. I tillegg har vi hittil spart 12 millioner på reduksjon i reiser, kurs og konferanser, og regner med å spare totalt 20 millioner på dette året samlet.

- Det vil jeg tro, men jeg har ikke oppdatert oversikt akkurat her og nå. I tillegg vedtok Bystyret 119 millioner kroner i stimuleringstiltak fra kommunens side, delvis finansiert av overskuddet fra i fjor, og delvis fra «gammelpæng» fra disposisjonsfondet. Dette dreier seg i stor grad om rene investeringstiltak som krever håndverkere og slike ting.

- Enkelte tidsbegrensede tiltak ble vedtatt for å støtte næringslivet lokalt, som reduksjon av skjenkeavgift, gategrunnsleie og parkeringsavgift i Midtbyen. Vil disse tiltakene forlenges etter august måned?

- Vi skal faktisk drøfte i dag om tiltakene skal videreføres etter 1. september. Det utgjør ikke de helt store summene, men det er viktig at kommunen spiller på lag med næringslivet, mener Løberg.

UTFORDRENDE STYRING Smittesituasjonen i Trondheim er i skrivende stund ustabil. Usikkerheten rundt hvordan den siste tidens

- Det har aldri vært så vanskelig å styre kommuneøkonomien.

KJÆRKOMNE TILSKUDD - Hvordan har de statlige pakkene slått ut for Trondheim sin del? Har byen fått mer eller mindre enn forventet? Hvor mye får kommunen totalt i økte overføringer fra Staten knyttet til korona?

- Redusert arbeidsgiveravgift fra Staten har gitt en effekt for kommunen på 54 millioner spart – det var veldig kjærkomment. Og så langt har vi fått 130 millioner kroner i økt rammetilskudd fra Staten. I revidert nasjonalbudsjett kom 95 millioner kroner som skal brukes til stimuleringstiltak for næringslivet. Det er positivt, for det gir oss mulighet til å støtte opp om lokalt næringsliv som vi ellers har sett litt mørkt på.

- Hvordan fordeles disse midlene?

- Før midlene kom hadde vi laget en prioriteringsliste som vi hadde fått politisk aksept for hos Formannskapet.

Da pengene kom var vi klare til å sette de i arbeid. Det er mange små prosjekter der vi må kjøpe inn hjelp gjennom konsulenter til prosjektering, anbudsutsetting og gjennomføring av kontraktsarbeidet. Det er viktig for oss å bruke disse midlene på nettopp små prosjekter, slik at flere kan være med og konkurrere om oppdragene.

- Har noen næringsaktører nyttigg jort seg dette allerede?

oppblomstring vil utvikle seg, gjør også økonomistyringen utfordrende.

- Finansministeren sa forleden at det aldri har vært så vanskelig å lage et Statsbudsjett som nå. Jeg henger meg på med at det nesten aldri har vært så vanskelig å styre kommuneøkonomien, heller.

- Situasjonen er fortsatt usikker for folk, for deler av næringslivet og for kommunen. Likevel har vi mer kunnskap i dag enn i mars/april. Og til tross for nedgang i økonomien i andre kvartal i de fleste land, virker optimismen å være på vei tilbake. Storparten av de permitterte er tilbake i jobb – det betyr at hjulene holdes i gang.

Er skatteinngangen for kommunen bedre enn du fryktet i vår?

- Når det gjelder skatteinngangen var den veldig mye dårligere enn budsjettert i mai og juni. Da så vi veldig svart på det. Juli var veldig bra. August er en «liten» måned skattemessig. Det vi er mest spent på nå, er de «store» skattemånedene september og november– de vil være helt avgjørende for inntektssiden i kommuneregnskapet for 2020. Jeg tør ikke spå hvordan det blir, for i likhet med finansministeren har vi usikre tall. En annen viktig faktor for kommunens økonomi er resultatet av lønnsoppgjøret. Vi følger spent med fram mot 15. september.

MIDTPUNKT

13

↑ Tar smittevern på alvor.

Intervjuet med Midtpunkt er over, og spritflaska kommer opp på bordet – for å fjerne eventuelle uhumskheter som Næringsforeningen har dratt med seg. Etter en grundig vask er finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune klar for å ta imot til neste møte på sitt kontor i Rådhuset.

VIL INVESTERE MYE - Slik det økonomiske bildet er i dag, hvordan påvirkes kommunens investeringsbudsjett?

- Der har vi prøvd å ha litt is i magen. Vi vil legge opp til et relativt ekspansivt investeringsbudsjett for perioden 2021-24. Vi mener å ha god kontroll på kommunens gjeld.

- Hva er det viktigste kommunen kan gjøre for å bidra til at næringslivet klarer seg gjennom krisetiden?

- Foruten millionene som er bevilget til diverse stimuleringstiltak er det viktig at kommunen bruker denne perioden til å investere. Både fordi vi tror det er en gunstig periode å investere i, men også fordi vi ønsker å være en lokal motor. Med et investeringsvolum på ca.

2,5 milliarder kroner i året, så betyr det mye for lokalt næringsliv at kommunen opprettholder investeringsnivået.

Løberg skal legge fram ferske tall i tertialrapporten per 31.8. for Formannskapet i løpet av september. Både 14 MIDTPUNKT

tertialrapport og kommunedirektørens budsjettforslag for 2021 blir spennende lesning dette spesielle året.

- For å oppsummere: Hvordan er det å være finansdirektør i Trondheim kommune om dagen – er det annerledes nå enn i mars/april?

- Jeg synes jo alltid det er både spennende, interessant og krevende. Hovedgrunnen til at jeg stortrives i jobben er samhandlingen med meget dyktige medarbeidere i et sterkt fagmiljø innen finans og økonomistyring. Samhandlingen med politikerne er både utfordrende og motiverende, vil jeg si. Det som er annerledes i år er at vi må tenke enda mer operativt. Vi kan ikke planlegge så veldig mange måneder fremover uten en betydelig grad av usikkerhet. Og det betyr at vi må snu oss rundt mye hurtigere enn vi har vært vant til. Rammebetingelsene kan endre seg raskt og uforutsigbart. Det gjør at man ikke kan følge de lange linjene alltid, men må være i stand til å improvisere i mye større grad enn før, avslutter finansdirektør Olaf Løberg.

PORTRETTET: CHRISTIAN LYKKE

Felix mercator

↑ Opptur i koronakrisen.

- Det er ren og skjær bonanza i dagligvaremarkedet nå. For kjeden totalt sett er omsetningen opp cirka 15 prosent, sier Christian Lykke fra hjørnekontoret i tredje etasje.

TEKST: Jan-Are Hansen FOTO: Kristoffer Wittrup

- Det var en periode hvor Bunnpris ikke førte favorittleverposteien min. Da ble familien sendt i ens ærend til en konkurrent. De kjøpte 10 bokser i slengen.

-D

et høres kanskje litt snålt ut, men det stritter imot å handle hos konkurrentene. Det hadde sikkert gått helt fint å skaffe den leverposteien selv, trynet mitt er ikke så kjent, samtidig blir det feil på en måte.

Medeier og styreleder i familiekonsernet I. K. Lykke, Christian Lykke (45), ler godt inne i kjølerommet i butikken i Munkegata.

Vi har bedt ham velge tre matvarer som han vanligvis plukker med seg når han er ute og handler. I kurva ligger laks, egg og – ikke uventet – leverpostei.

- Jeg er ikke så voldsomt spennende i matveien for de som måtte tro det. Handlekurva mi er temmelig lik den jevne kunden som stikker innom Bunnpris, forklarer han.

MIDTPUNKT

15

VILL VEKST Bak kontorstolen til Lykke henger et kart over Norge. Hvert sted hvor Bunnpris er representert, er plottet inn med en svart markør, 240 i alt. Konsentrasjonen er tjukk midt på kartet og nedover kysten. Nederst i vest, sør og øst er det lengre mellom pinnene.

Sammenlignet med gigantene Coop, Rema og NorgesGruppen er Bunnpris-konsernet relativt lite i dagligvarebransjen, med en markedsandel på knappe fire prosent. Men størrelsen betyr som kjent ikke alt. I hvert fall ikke siden mars.

16 MIDTPUNKT

- Det er ren og skjær bonanza i dagligvaremarkedet nå. Enkelte av butikkene våre i grensenære strøk opplever en omsetningsvekst, altså salgsvekst, på 70 prosent. For kjeden totalt sett er omsetningen opp cirka 15 prosent. Egentlig helt vanvittig med tanke på at to prosent vanligvis er et solid tall, sier Lykke fra hjørnekontoret i tredje etasje.

Utenfor skinner sola i krysset der Dronningens gate møter Munkegata.

Søker man på hvilke ord som går igjen mest i norske medier i dag, så ligger ”koronakrise” i toppen.

- Krisen har, for å si det litt kynisk, vært en enorm opptur for både dere og bransjen generelt?

- Det er sant. Samtidig gir den en særdeles god indikator på hvor mye Norge taper på grensehandel. Det er ofte vanskelig å beregne, men med stengte grenser i store deler av det siste halvåret, blir det voldsomt åpenbart. Og veldig målbart, mener han.

Dagligvarekjedens driftsselskap, I. K. Lykke Drift, hadde i 2019 et resultat før skatt på nesten 80 millioner kroner.

- 2020 blir enda mer innbringende?

- Det sier seg selv. Men av feil grunner.

← Ydmyk.

- Mange kjøpmenn i Bunnpris jobber langt, langt flere timer i uka enn meg. Verdiskapingen i kjeden skjer ikke her på kontoret mitt, det er noe jeg har i bakhodet hver dag, sier Lykke.

på Øya i Trondheim i 1981. Da var Christian Lykke sju år. Gjennom oppveksten og ungdomstiden jobbet han deltid på Bunnpris Nyborg. Først med å stable tomflasker, før han ble forfremmet til kassen og kjøttdisken.

- Lå det litt i kortene allerede da at du skulle overta Bunnpris etter faren din, Trond Lykke?

- Det var egentlig ingen automatikk i det.

Jeg har fått lov til å gå mine egne veier, ta egne valg hele tiden. Men det er klart at han var veldig fornøyd da jeg gikk inn i familiebedriften for fullt i 2000, forteller Lykke.

- Man kan telle godt og vel 20 personer med Lykke i etternavnet på aksjonærlisten til morselskapet I. K. Lykke og I. K. Lykke Eiendom Holding. Hvordan er det å styre et familieselskap med så mange eiere?

- Uproblematisk. De er tålmodige aksjonærer. Det er bare min far og jeg som er daglig involvert i driften. I tillegg jobber sønnen min på 19 år deltid på Bunnpris Gourmet Nyborg.

- Hva gjør du når du ikke er på kontoret?

- Jeg har barn som er veldig aktive innen fotball og kunstløp, og som jeg følger tett.

Utover det liker jeg å reise og å lese bøker.

Nå er det bare bøkene igjen...

FRA FLASKESTABLER TIL KONSERNLEDER Dersom familieselskapet I. K. Lykke hadde holdt seg til forretningsområdet de startet med i 1830, spørs det om regnskapstallene hadde blitt adskillig slankere.

- Familien solgte opprinnelig kvernsteiner til kornbønder i distriktet. Som betaling fikk vi ofte smør som vi solgte videre til byens befolkning. Etter hvert utvidet vi tilbudet til å omfatte kaffe, ost og sukker også. Det var den spede begynnelsen, smiler han.

Det skulle det ta nærmere 150 år før den aller første Bunnpris-butikken åpnet dørene

I SKYGGEN AV SENIOR? Titter man på Christian Lykkes CV, er ikke leder for et dagligvare- og eiendomskonsern med drøyt to milliarder kroner i omsetning nødvendigvis det første man tenker.

- Jeg har hovedfag i middelalderhistorie.

I tillegg har jeg studert statsvitenskap, filosofi og latin.

- En ukonvensjonell fagbakgrunn?

Sjefen smiler.

- Kanskje det, men en god ballast å ha med seg likevel. Kunnskap er uansett noe man opparbeider seg underveis i yrkeslivet.

Erfaring, rett og slett. Det er sant i de aller, aller fleste tilfeller. I tillegg har jeg hatt faren min i ryggen hele tiden, legger han til.

- Har det vært udelt positivt?

- Det vil jeg nesten si. Han er ikke en person som har overprøvd meg. Jeg har fått ansvar, og måttet stå til ansvar, hele tiden.

Avgjørelser man tar som leder får følger – både gode og dårlige. Og sånn må det også være, understreker han.

- Er senior fremdeles aktiv i konsernet?

- Han har trappet ned de siste årene, men det blir gjerne 2-3 timer på kontoret hver dag. Han var styreleder i I. K. Lykke Eiendom frem til i vår, da tok jeg over den posten.

Når man har blitt 74 år, så har man lov til å være litt fleksibel i arbeidshverdagen, smiler Lykke junior.

- Hvor mange timer tilbringer du selv på jobb i løpet av en uke?

- Takket være to svært gode administrerende direktører i Kjell Engløkk som styrer dagligvaredelen, og Erik Fremstad på eiendomsdelen, har jeg en overkommelig hverdag. Som regel lander jeg på rundt 40 timer i uka, men når jeg besøker butikkene blir det mye mer. Når det er sagt – vi har mange kjøpmenn i Bunnpris som jobber langt, langt flere timer i uka enn meg. Det gjør meg ydmyk. Verdiskapingen i kjeden skjer ikke her på kontoret mitt, det er noe jeg har i bakhodet hver dag.

HÅPER PÅ SKIFTE På Torvet er det folksomt en godværsdag i midten av august. Restaurantene er så fulle som situasjonen tillater. Små grupper av studenter spaserer rundt sammen med faddere. Fra tak og lyktestolper sikter bymåkene seg inn på ubeskyttet pølse og iskrem.

- Det er godt å sitte her nå.

Lykke myser mot sola.

- Du har sansen for denne byutviklingen?

- Ja, det gjør Midtbyen til et bedre sted å være for både næringsliv og folk.

Flott torg til tross, han mener byen er overmoden for nye politiske krefter.

- Jeg har ikke lyst til å snakke for mye politikk, men slik jeg ser det begynner flertallet i bystyresalen, med Ap i spissen, å bli litt mette. De tar maktposisjonene sine for gitt, mener kjøpmannen.

Oldebarnet til tidligere Høyre-statsminister Ivar Lykke satt selv i Bystyret for Høyre i perioden 2003-07.

- Du tok ikke gjenvalg.

- Jeg ble spurt om jeg ville stå på listen.

Grunnen til at jeg sa nei var manglende lyst, ikke manglende tid.

- Er Ingrid Skjøtskift riktig person til å velte dagens flertall?

- Ja, det tror jeg. Hun har vilje, pågangsmot og kunnskap til å drive partiet framover.

MIDTPUNKT

17

→ På historisk grunn.

Christian Lykke er opptatt av både by- og middelalderhistorie, og leverte en hovedfagsoppgave i 2000 om Aslak Bolt og erkesetets økonomi. Aslak Bolt var den mektige erkebiskopen som regjerte i Nidaros fra 1428-1450.

← Butikker over det ganske land.

Annethvert år legger Christian Lykke ut på en skikkelig roadtrip for å besøke kjøpmennene i kjeden – 240 i tallet.

←

190 års historie.

Det var i 1830 at Iver Knudsen Lykke reiste fra fjellbygda Kvikne og startet forretningsvirksomhet i Trondhjem. Hundre år senere skulle barnebarnet, statsminister Ivar Lykke, bidra sterkt til at byen fikk navnet Trondheim. Men det er en annen historie. I dag styrer 6. generasjon Lykke familieselskapet.

EIER VELDIG MYE LUFT Det har aldri manglet på ambisjoner i familien Lykke. I 2009 gikk de offensivt ut: innen 2015 skulle de ha 400 Bunnpris-butikker i Norge. Slik gikk det ikke. I januar 2020 fikk konsernets fem regiondirektører i oppgave å etablere to nye butikker i sine respektive regioner i løpet av året.

- En mer sober målsetting?

- Vi overvurderte nok potensialet i markedet for 10 år siden. I dag er vi mer realitetsorientert. Nå er det endel som blir usikkert framover på grunn av koronasituasjonen, men en jevn organisk vekst framover har vi muskler til, sier Lykke.

Et annet satsingsområde de neste årene blir eiendomsutvikling. Det heleide datterselskapet I. K. Lykke Eiendom, som ble skilt fra butikkdriften i 2013, besitter i dag 120.000 kvadratmeter med næringsareal i Norge.

Verdien er estimert til om lag 1,5 milliarder kroner.

18 MIDTPUNKT

MIDTPUNKT

19

↑ Eier mye luft.

Lykkes selskap er i gang med å utvikle flere av sine 25 eiendommer i og rundt Trondheim til bolig og næringsareal.

Foto: Inbovi

- Vi har rundt 25 eiendommer i Trondheim og kringliggende kommuner. Vi har konkrete planer for utbygging av seks. Det er bygg med stor grunnflate, men som består av kun en eller to etasjer.

- Laber utnyttelse av areal?

- Vi eier veldig mye luft, for å si det slik, smiler han.

- Hva skal dere bygge?

- Det blir nok en kombinasjon av boliger og næringsareal til butikk. Vi er inne i reguleringsrunder nå.

Familiebedriften er ikke fersk innen eiendomsutvikling. I 2013 ble den gamle daterte butikken på Elgeseter erstattet av et nybygg på sju etasjer med Bunnpris og næringsareal i de to nederste, og 82 leiligheter i etasjene over.

- En mal for veien videre?

- Nei, vi traff veldig dårlig med det prosjektet. Entreprenøren gikk konkurs og vi tapte mye penger. Vi skal vurdere hvert prosjekt individuelt framover.

- Hvordan tenker dere å utvikle eiendommen i Elgeseter gate?

- Vi har ingen konkrete planer foreløpig.

20 MIDTPUNKT

REISELYKKE Det er ikke feil å si at Christian Lykke kjenner store deler av Norge som sin egen bukselomme. Annethvert år legger han nemlig ut på en skikkelig roadtrip gjennom det ganske land for å besøke kjøpmennene i kjeden. Med 240 stoppesteder underveis, snakker vi adskillige mil med bil, fly og ferger. Og han rekker over samtlige butikker hver eneste gang.

- Det er en rundreise som er viktig for meg, sier Lykke.

Trøndelag er relativt ukomplisert. Å komme seg til Bunnpris i Øvre Årdal i Indre Sogn, eller butikken på Vågaholmen ute i havgapet på Helgelandskysten, er mer tidkrevende øvelser.

- Vi bruker en hel dag på å komme oss til disse. Men samtidig får man helt fantastisk natur og landskap med seg underveis, sier Lykke, som innrømmer at han noen ganger ”gruegleder” seg til å møte kjøpmennene i kjeden.

- For endel år tilbake innførte vi nytt datasystem i hele Bunnpris. Det gikk slett ikke knirkefritt. Da ble det kjeft å få mange steder. Og sånn skal det være. Når ting ikke fungerer, eller kan gjøres bedre, så må vi snakke sammen om det. Finne løsninger. Vi kan ikke ha en butikkultur der ting skyves under teppet, understreker han.

Om lag 65 prosent av butikkene er i dag franchiser, mens 35 prosent er egeneide. Det er et forhold som Lykke tror vil holde seg relativt stabilt framover.

- Muligens med en liten vekst i franchiser, sier han.

- Skiller franchise-løsningene til Bunnpris seg fra andre dagligvarekjeder?

- Prinsippene er nok de samme, men toppene og bunnene i Bunnpris er ikke så voldsomme sammenlignet med konkurrentene våre. Der ser vi at enkelte kjøpmenn tjener utrolige summer, mens andre sliter skikkelig. Det er selvsagt variasjoner hos oss også, men inntektsprofilen i våre franchiser er jevnere, mer midt på treet.

SÅNN RENT HYPOTETISK...

Vi har vandret hele Munkegata – fra Bunnpris-hovedkvarteret, opp til Torvet, forbi Rådhuset og inn i majestetiske Erkebispegården.

Spørsmålet er rent hypotetisk: hva ville han gjort dersom han hadde sluttet i jobben i morgen?

- Nå spør du vanskelig, ler Lykke.

Tenkepause.

- Jeg tror faktisk jeg hadde begynt å studere igjen. Jeg var innom latin da jeg gikk på Dragvoll. Det hadde vært spennende å plukke opp den tråden, avslutter Christian Lykke. Lykkelig kjøpmann – felix mercator.

BEDRIFTEN

Styrker kompetansen innen

pensjon og forsikring Trondheim har gjennom flere år mistet mye tung kompetanse innen forsikringsmegling til Oslo. For Söderberg&Partners på Moholt har det imidlertid aldri vært aktuelt å avvikle tilknytningen til trønderhovedstaden.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

H

åkon Gjeitnes, daglig leder for Söderberg&Partners sitt Trondheimskontor, er tydelig.

Han ble med videre da selskapet Garde AS ble kjøpt opp av Söderberg&Partners i 2018.

- Å videreutvikle virksomheten i Trondheim var en strategisk avgjørelse som den nye ledelsen spikret fra første dag, forklarer han.

NAVIGASJON Hva har oljeselskapet Okea, Sintef og Studentsamskipnaden i Trondheim til felles? Tilsynelatende temmelig lite, vil du kanskje si. Felles for alle er at de anvender Söderberg&Partners når de skal ut i markedet for å sikre de beste og mest fordelaktige forsikringsordningene.

- Å navigere forsikringsmarkedet i 2020 er en kom-

↓ Objektivitet og tillit.

Trondheim har blitt tappet for mye kompetanse innen forsikringsmegling de siste årene. Söderberg&Partners satser derimot i teknologihovedstaden. Håkon Gjeitnes, autorisert forsikringsmegler og daglig leder, sammen med Gina Alice Trøen, autorisert forsikringsmegler.

MIDTPUNKT

21

pleks og tidkrevende oppgave. De fleste forsikringsselskapene i Norge har standardiserte løsninger, men for mange aktører, da snakker vi alt fra store bedrifter til hele kommuner, er det avgjørende med skreddersydde forsikringsvilkår. Og det er her vi kommer inn, sier Gjeitnes til Midtpunkt.

Söderberg&Partners på Moholt teller i dag totalt 28 ansatte av 220 på landsbasis, inklusive ansatte i skadeoppgjørsselskapet Claims Link. Konsernet i Norge omsatte i 2019 for 345 millioner kroner.

Selv om avdelingen på Moholt utgjør litt over 10 prosent av selskapets ansatte i Norge, har de fått hovedansvaret for arbeidet opp mot offentlige virksomheter nasjonalt.

- Vi har bygget og rekruttert staben over flere år. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg hevder at vi har et av de mest erfarne forsikringsmeglermiljøene i landet her i Trondheim, sier Gina Alice Trøen mens hun guider gjennom gangene.

OPPFORDRER TIL INNOVASJON Å identifisere spesifikke og individuelle behov er første steg når de møter en ny kunde.

22 MIDTPUNKT

- Pensjon har blitt et særdeles komplekst felt å bevege seg i.

- Det er avgjørende å starte i riktig ende.

Innhente informasjon om alle eksisterende avtaler som aktøren har hos forsikringsselskaper, for deretter å avklare dagens forsikringsbehov. En ofte kompleks oppgave, men helt nødvendig. Det viktige er riktig dekning til rett pris, og i den rekkefølgen. Vi ser ofte at for tidlig fokus på pris har ødelagt behovsvurderingen, forklarer Gjeitnes.

Når disse er kartlagt, henvender Söderberg&Partners seg til forsikringsselskapene på vegne av kunden. Hvilke kan oppfylle disse behovene til de mest gunstige betingelsene?

- Et anbud, med andre ord?

- Det er en god beskrivelse. Vi kartlegger behovet, og sjekker deretter pris hos alle forsikringsselskapene.

- Og en framgangsmåte som oppfordrer til innovasjon hos forsikringsselskapene?

- Helt klart. Dersom de ikke har de løsningene som vi etterspør, så er det deres oppgave å skape nye tilbud og forsikringsprodukter som er interessante for oss, forklarer Gjeitnes.

- Vi ”tvinger” forsikringsselskapet til å tilpasse seg behovet, ikke at kunden skal tilpasse seg standard forsikringsprodukt, legger Trøen til.

PENSJON I FOKUS Et annet sentralt forretningsområde for selskapet er rådgiving rundt pensjonsordninger for virksomheter i privat og offentlig sektor.

- Her opplever vi at det ofte er lite kompetanse hos bedriftene. Det har vært mange lovendringer de siste årene, sier Gjeitnes.

Fra 1.1.2021 kommer egen Pensjonskonto (se egen faktaboks). Dette krever større kompetanse hos bedriften, og det stilles nye informasjonskrav fra arbeidsgiver til arbeidstaker.

- Pensjon har blitt et særdeles komplekst felt å bevege seg i. Det er tidkrevende å skaffe seg god oversikt over hvilke pensjonsløsninger som fungerer best. De fleste bedrifter i privat sektor har en innskuddspensjon, der den ansatte kan påvirke egen pensjonssparing. Erfaringene våre er at mange ikke har oversikt over egen pensjon. En ung arbeidstaker i 20-årene bør kanskje ha en helt annen spareprofil enn en ansatt som har rundet 50 år, forklarer Trøen.

Gjeitnes vender tilbake til begrepet skreddersøm.

- Akkurat som i forsikringsspørsmål så handler det om å megle fram de gode individuelle pensjonsløsningene for bedriften. Slik vi ser utviklingen, kommer prosessen til å kreve stadig mer spisset kompetanse framover, mener han.

OBJEKTIVITET Tilllit er et ord som ofte dukker opp når Gjeitnes og Trøen beskriver meglerrollen til Söderberg&Partners.

- Det skal være vanntette skott mellom oss forsikringsselskapene. Ingen ansatte i selskapet skal ha eierinteresser i forsikringsaktører som vi forhandler avtaler med på vegne av kunder. Vi lever av kundenes tillit, og da må objektiviteten være absolutt, understreker Gjeitnes.

- Dere følges med argusøyne av departementet og Finanstilsynet?

- Ja, og det er vi glade for. En uhildet tredjepart er helt avgjørende. Det sikrer gjennomsiktighet og forutsigbarhet.

JAKTER HODER Bakgrunnen til de 28 ansatte i Trondheim spenner over en rekke fagfelt. Fra økonomer og jurister, til ingeniører og samfunnsvitere.

- Jeg har jobbet innen finans og forsikringsmegling i snart 30 år. Er det noe jeg har lært, så er det at vi blir dyktigere i jobben vår når vi har bred representasjon av fagdisipliner, sier Gjeitnes.

- Nyutdannet kompetanse fra NTNU og BI bør være interessant for dere da?

- Vi er alltid på utkikk etter hodene som gjør oss enda sterkere, avslutter han.

Söderberg&Partners • Rådgiver og megler av forsikring og finansielle tjenester i Norden • Etablert i Trondheim i 2018 • 220 ansatte i Norge, hvorav 28 i Trondheim • Omsatte for 345 millioner kroner i Norge i 2019

Egen Pensjonskonto • Egen Pensjonskonto innføres fra 1.1.2021 • Arbeidstaker med innskuddspensjon vil få etablert egen pensjonskonto • - Pensjonskapital fra tidligere arbeidsgivere skal samles på en egen pensjonskonto hos nåværende arbeidsgiver • Reservasjonsfrist på 3 måneder • Pensjonskonto kan flyttes til selvvalgt leverandør • Fordeling av kostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstaker • Den ansatte skal få opplysning om investeringsvalget som er gjort, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader • Foretaket skal gi arbeidstaker skriftlig opplysning om endringer i regelverket av betydning

• NDT (sveisekontroll) • Sveiseingeniør

Grønørveien 58, 7300 Orkanger www.msgtechnology.no epost: stig@msgtechnology.no Telefon: 90590082

• Sertifisering av sveisere • Sveiseprosedyrer MIDTPUNKT

23

Gaselle tar sats for nytt sprang Du har kanskje ikke hørt om Gintel før, men du har trolig brukt løsningene deres innen mobiltelefoni. Møt et av tekno-Trondheims raskest voksende selskaper som tar sterke posisjoner internasjonalt.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

I

Trondheim Innovation Center på Tyholt, tidligere kjent som «Telenorbygget», holder noen av regionens største selskaper innen IT og telekom hus. Her finner man også et vekstselskap som har bygd seg opp under radaren for de fleste. Men nå er Gintel overmodent for å bli mer synlig.

- Det stemmer at vi er en lite kjent bedrift i forhold til hvor store kunder vi jobber med, og vi har vært komfortable med det. Merkenavnet vårt markedsføres ikke til sluttbruker, 24 MIDTPUNKT

men til kundene våre. Derfor er vi nok ikke så godt kjent utad. Ulempen da er at vi blir litt «hemmelige». Nå er vi imidlertid i en fase der vi skal rekruttere mange nye ansatte – da må vi gå mer offensivt ut og vise oss frem. Timingen er dessuten god for å skryte litt av oss selv utad, smiler administrerende direktør Thomas Evensen og Gry Jensen, som er ansvarlig for HR og økonomi i selskapet.

GINTEL INSIDE Gintel er kort fortalt en ledende utvikler av avanserte software-applikasjoner for teleoperatører, og ble etablert i 2001 som en spin off fra Telenors forskningsavdeling på Tyholt. Her ligger fortsatt hovedkontoret, mens de ni gründerne har fått 40 nye kolleger på reisen. Og flere skal det bli; målet er å doble antallet i løpet av kort tid.

- Men først: hva er det dere utvikler og selger her?

- Vi lager løsninger for mobilt bedriftsnett, intelligent ruting av telefonsamtaler, med muligheter for kobling til opptak, chat og en rekke andre tjenester som benyttes av de store internasjonale teleaktørene. Og ikke minst av Telenor, som er både vår største eier og største kunde. Vi driver med den mest innovative teknologien innen IT/Telekom.

Grensene mellom IT og Telekom begynner forresten å viskes ut, noe som er en spennende utvikling i seg selv, forteller Evensen til Midtpunkt.

Produktene gjør det mulig for teleoperatører å tilby nye og konkurransedyktige telefonitjenester til sine bedriftskunder, som teller mange millioner sluttbrukere verden over.

Noen av Norges største private og offentlige bedrifter ringer på Gintel-løsninger. Selskapet er hoffleverandør for Telenor i Norden.

Ice og Dipper i Norge må òg nevnes. Utenlands finner vi solide navn som SFR og Swisscom som blant annet har forskningsinstituttet CERN, FIFA og Nestlé på kundelis-

KONSTANT HODEJAKT Selskapets suksess betyr at de alltid trenger flere softwareutviklere – en kompetanse det er rift om i Trondheimsregionen. Noe løses ved samarbeid med lokale selskaper som CGI, Bekk og Itema.

- Etter 2016 har vi higet etter mer arbeidskraft. Vi kjøper inn spesialkompetanse for å serve de store internasjonale kundene. Da er det verdifullt å kunne trekke veksler på teknologiclusteret i byen, sier HR-sjef Jensen. Det, og tilknytningen til NTNU, gjør det naturlig for oss å ligge her, og ikke i Oslo, supplerer Thomas Evensen.

Gründerne er i firmaet fortsatt, i ledende stillinger som seniorrådgivere og mentorer for de yngre. Per i dag jobber 42 fast ansatte og 6 konsulenter for Gintel.

- Vi skulle helst vært 10-15 flere, primært fast ansatte. Prosjektene er gjerne av en varighet på 12-18 måneder, så det betyr at vi vil holde på folk lenge. Dessuten skal vi vokse mye fremover, understreker Jensen.

- Det er utenkelig å flytte hovedkontoret bort fra Trondheim.

↑ Trondheim Innovation Center.

Administrerende direktør Thomas Evensen og Gry Jensen, ansvarlig for HR og økonomi i Gintel, sitter sentralt i teknologiclusteret på Tyholt.

ten. Helt fersk i porteføljen er O2 i Tsjekkia og Slovakia.

- Det har virkelig vært en prestisjekonkurranse for oss. Vi har jobbet med O2-prosjektet i 18 måneder, sier Evensen.

- Hvor stor kontraktsum snakker vi om?

- Får vi lov til å gå ut offentlig med det før du går i trykken, da? Pressemelding står på vent for godkjenning, smiler Evensen og Jensen lurt.

Selv med millionkontrakter og betydelig utbredelse av selskapets løsninger, er det få som kjenner til at det er «Gintel Inside».

Men til tross for manglende merkevarebygging går Gintel ofte seirende ut av anbud mot kvasse konkurrenter i markedet. Det er ikke «smågutter» de kjemper mot.

- Nokia, Huawei, Ericsson og Cisco er våre absolutt største konkurrenter som vi møter i «alle» konkurranser vi deltar i. Det er ganske spesielt at vi som er relativt liten vinner fram i så tungt selskap. Men det at verdens sjette største telekomselskap, Telenor, er en betydelig kunde og eier i Gintel, gir oss helt klart ryggdekning og tiltro blant kundene.

Det er imidlertid ikke bare å knipse i fingrene og få kompetansen man etterspør.

Konkurransen om de gode hodene er tøff i Trondheim.

- Våre ansatte er uhyre ettertraktede, så vi jobber mye med å bygge kultur og gjøre det attraktivt og interessant å være i Gintel.

Jensen beretter om et dynamisk og ungt internasjonalt miljø med 12-14 nasjonaliteter på lønningslisten.

- Dessuten har vi en bra andel kvinnelige ansatte i en ellers mannsdominert bransje.

For første gang i år har vi faktisk hatt flere kvinner enn menn her i sommerjobb, sier hun med et fornøyd smil, og roser NTNU for en god jobb med å få inn kvinnelige søkere på IT-studier.

BRØDSMULER I TASTATURET - I disse tider er det obligatorisk å spørre: Hvordan har dere blitt berørt av koronakrisen?

- Det at vi jobber med kritisk kommunikasjonssoftware betyr at vi forretningsmessig er i den gode enden. Våre ansatte har primært jobbet hjemmefra siden 12. mars, og bedriften har opplevd høyere produktiMIDTPUNKT

25

• Etablert i 2001, knoppskudd fra Telenor R & D. • Utvikler avansert software til mobiloperatører i bedriftsmarkedet.

• Telenor er største eier med 45 prosent av aksjene i selskapet.

• Investeringsselskapet Verdane er en finansiell eier med 22 prosent.

• Ansatte, opprinnelige gründere og noen få småaksjonærer eier 23,5 prosent.

• Selskapet eier 9,5 prosent av egne aksjer.

• Ca. 50 ansatte • Omsetning 2020 (est.): Ca. 70 MNOK • Resultat 2020 (est.): 8 MNOK

På tvers av IT og telekom Gintels løsninger kommuniserer sømløst mellom flere plattformer.

Enhetlig kommunikasjon – simplifisert Gintel forenkler avanserte teknologier for sine kunder.

26 MIDTPUNKT

MEISLER UT VEKSTSTRATEGIEN - Jeg har notert stikkord som Gaselle, sterk vekst, nøktern drift, store internasjonale kunder. Og snart 20-årsjubilant.

- Ja, til neste år har vi holdt på i 20 år. Det at vi har overlevd så lenge på egne ben i denne bransjen er ganske unikt, tror vi. De fleste har blitt spist av større aktører. Du kan si at det var i 2012-2014 at snøballen begynte å rulle for alvor. Før dette var det utvikling der vi var veldig langt fremme teknologisk – vi var nesten for tidlig ute med en del tjenester før vi opplevde et paradigmeskifte i 2014-2015, sier Evensen.

- Selskapet har vokst i hurtigste laget mellom 2014 og 2020. Vi har sprunget nesten

raskere enn beina bærer oss hele veien, reflekterer Jensen.

Omsetningen i 2020 lander på cirka 70 millioner kroner, med et estimert resultat på 8 millioner. Det betyr en jevn vekst på 20 prosent i topplinjen over tid. Hva nå?

- Løsningene våre begynner å bli veldig etterspurt i den store verden – både vår egen software som vi selger, pluss implementering og oppfølging. I tillegg til større prosjekter som kan være i området 30-40 millioner kroner, er det også masse små prosjekter som krever oppfølging. Selskapet skal vokse, men det må balanseres slik at vi ivaretar både eksisterende kunder og nye kunder, forklarer Evensen.

- Noe av veksten vil skje via internasjonale lokale partnere i større grad. Vi trenger også flere ansatte til å rekruttere og følge opp partnere, påpeker han.

- Hvor er Gintel om 5 år?

- Det kommer an på hvor fort vi kan vokse, og hvordan.

- Organisk vekst? Sammenslåing? Oppkjøp?

- Nøkternt sett er vi dobbelt så store om vi ser på kun organisk vekst. Vi har mange interessante diskusjoner om dette i styret, og strategien for veien videre er ikke hogd i stein ennå. Men det som er helt sikkert, er at Trondheim vil være vår base. Det er utenkelig å flytte hovedkontoret bort fra der de beste hodene er – vi ser ingen grunn til å være noe annet sted enn i Trondheim.

Foto: Øivind Haug

Gintel AS:

vitet enn noensinne. Men nå ser vi at folk har lyst til å komme tilbake – de savner kolleger og er lei av å spise brødskiver over tastaturet, sier Evensen.

- Vi har fått testet real time at vi er en fleksibel arbeidsplass. Det har vært spennende og lærerikt.

- Har nye kontorrutiner kommet for å bli?

- Mer fleksibel bruk av hjemmekontor blir det nok her fremover også, samtidig som vi har behov for teamarbeid og mentoring.

Det er noe med den dynamikken en bedrift som vår trenger, som tilsier at vi ikke kommer til å praktisere fullt frislipp med hjemmekontor. Det har vært en spesiell tid, men samtidig business as usual i driften, oppsummerer Evensen og Jensen til Midtpunkt.

J t

Foto: Øivind Haug

ANNONSE

Jeg hjelper mennesker tilbake til arbeidslivet.

Janne Hemmingby, jobbkonsulent, Fretex Jobb og Oppfølging

På oppdrag fra NAV støtter og veileder Fretex Jobb og Oppfølging mennesker tilbake til arbeidslivet.

Som jobbkonsulent skal jeg få bedrifter til å ansette jobbsøkere i lønnet arbeid. Jobben får de på grunn av kvalitetene sine – det de kan tilføre bedriften.

Alle mennesker har ressurser å tilføre samfunnet. Jeg støtter og motiverer. Gir hjelp til selvhjelp.

Finner muligheter jobbsøker har interesse for.

Det viktigste på vår bunnlinje er ikke kroner og øre, men mennesker som har fått ny tro på framtiden. I 2019 hjalp vi 1575 jobbsøkere til jobb og utdanning. Det gjør oss til Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

BYUTVIKLING

I frontlinjen for

byens identitet Vern og bevaring versus modernisering og økonomisk bærekraft.

Hvordan få i pose og sekk når man utvikler bygg og byrom?

TEKST OG FOTO: JAN-ARE HANSEN

← Langs Kjøpmannsgata.

- Vi må hele tiden ha to tanker i hodet: at fortiden, både nær og fjern, definerer framtiden til byen vår, sier byantikvar Mette Bye og arkitekt/antikvar Elisabeth Kahrs.

N

ede i kjelleren til Huitfeldtbrygga i Kjøpmannsgata skvulper Nidelva åpent mot grønskete trepillarer. Tidens tann har vært brutal mot Trondheims eldste brygge, som har en historie helt tilbake til 1734. Det er ikke mange år siden man fryktet at byens kanskje mest fotograferte bygning etter Nidarosdomen skulle kollapse og skli ut i elva.

IDENTITETSBÆRER - Det ville vært et enormt tap for Trondheim, sier byantikvar Mette Bye og arkitekt/antikvar Elisabeth Kahrs mens de guider gjennom etasjene. Det knirker i støvete, historiske gulv. Flere tiår med forfall og skiftende eiere har satt spor.

Heldigvis ble det tatt omfattende grep i tide. Fra en massiv stålbjelke i gata utenfor er det strukket et solid nettverk av vaiere som stabiliserer hele bryggekonstruksjonen som på det meste hadde sunket nesten to meter mot elva. Håndverkere med spisskompetanse innen trerestaurering beveger seg forsiktig mellom nytt og gammelt tømmer. Oppgaven de har foran seg er omfattende. I kjelleren kan de kun jobbe når det er lavvann i

28 MIDTPUNKT

Nidelva.

- Nå samarbeider vi med en eier som tenker langsiktig, og som har sterk forståelse av brygga som kulturminne, legger Kahrs til. ”Bare å riv’ skjiten”, vil nok enkelte røster hevde. Det er en holdning som Bye og Kahrs slett ikke deler.

- Bryggene er en helt sentral del av identiteten til Trondheim, og det gjelder spesielt for Huitfeldtbrygga som byens eldste, understreker Kahrs.

Bevaring og restaurering av bryggene har i flere år vært et de mest sentrale satsingsområdene til byantikvaren i Trondheim.

- Det tydeliggjør mandatet vårt på en særdeles god måte, fastslår Bye og Kahrs.

TYDELIG OG LANGSIKTIG Byantikvarens oppgave siden etableringen av embetet i 1986, har hovedsakelig vært å rådgi politikere, rådmann, gårdeiere, eiendomsutviklere og privatpersoner rundt bygg- og byutvikling fra et bevaringsperspektiv.

Totalt hadde de om lag 1.400 oppdrag og henvendelser i 2019.

At byantikvaren har en innflytelsesrik stemme, er det ingen tvil om.

- Vi ser på oss som en aktør som representerer langsiktighet og kontinuitet når Trondheim vokser og utvikler seg, sier byantikvar Mette Bye, som overtok rollen etter Gunnar Houen i 2016.

Selv om hun beskriver samarbeidet med politikere, kommuneadministrasjon og næringsinteresser som generelt godt i 2020, vil det alltid ligge en kime til konflikt mellom bevaring og økonomisk bærekraftig utvikling av eldre bygg.

- En stor problematikk?

- Ikke stor slik vi oppfatter det, men at det oppstår uenighet fra tid til annen er uunngåelig.

- Er dere en bremsekloss?

- Vi ønsker selvsagt ikke å være det. For oss handler det om å finne de gode kompromissene og løsningene sammen, legger Bye til.

FØLTE STERK MISTILLIT En av de desidert største eiendomsbesitterne i midtbyen, E. C. Dahls Eiendom, har jevnlig kontakt med Bye og staben hennes.

- Generelt sett har vi et meget godt samarbeid. Vi bruker dem mye som rådgivere i rehabiliteringsprosjektene vi kontinuerlig arbeider med. Vi er slettes ikke enige om alt, men det er helt greit. Alle sider av en sak må belyses, slik lærer begge parter litt mer for hver case det jobbes med, sier administrerende direktør Svein Erik Nordbotten.

Det mest profilerte rehabiliteringsprosjektet i Trondheim de siste årene er nok den gamle hotelljuvelen Britannia. Nordbotten legger ikke skjul på at kommunikasjonen med byantikvaren var anstrengt underveis i prosessen.

- Vi følte sterk mistillit til oss og våre evner til å balansere bevaring og vern opp mot rehabilitering og modernisering. Vi mener denne mistilliten var ufortjent.

Vår oppfatning var at byantikvaren og fylkesantikvaren, i starten av prosjektet, ikke forstod hvor dårlig det stod til med bygningsmassen, og heller ikke hadde særlig forståelse for at prosjektkostnadene og det ferdige produktet måtte ha rammebetingelser som kunne bære seg økonomisk over tid, sier han.

BALANSEGANG Nordbotten mener byantikvaren ikke alltid har det samme forholdet til kostnader som gårdeiere er nødt til å ha.

- I vår verden er det viktigste premisset for god bevaring at bygningsmassen brukes – at den oppnår tilstrekkelige leieinntekter til å forsvare kontinuerlig drift, vedlikehold og rehabilitering. Det er vel her kimen til diskusjon ligger, sier Nordbotten og fortsetter: - Vi må forholde oss til at leietakere stiller krav til leieobjektene utfra den tiden de lever i. Det krever ofte bygningsmessige tilpasninger som berører bevaringsverdige elementer. Det er en balansegang mellom økonomi og bevaring. Normalt skulle man diskutert denne balansen med byggesakskontoret, men siden vår erfaring er at de ensidig forholder seg til byantikvarens råd,

så blir det mest fornuftig å diskutere slike spørsmål direkte med byantikvaren.

- Bør byantikvaren forvalte sitt oppdrag annerledes fram mot 2030?

- Bygningsvern må være bærekraftig. I dette ligger økonomisk bærekraft som en grunnforutsetning. Det er viktig at byantikvaren også tar med seg dette elementet i sine vurderinger. Det er mange dyktige gårdeiere i Trondheim som bruker mye energi på bevaring og rehabilitering. Imidlertid er det enkelte som lar eiendommer forfalle. Det er svært uheldig. Kanskje burde byantikvaren engasjere seg, eller gis mandat til å engasjere seg, i slike saker før forfallet går for langt, mener Nordbotten.

TRANSFORMASJONER I forrige utgave av Midtpunkt skrev vi om Trikkestallen i Teknobyen på Elgeseter. Det gamle bygget til Trondheim Sporveier ble reist i 1923, men har siden 80-tallet huset teknologi- og forskningsmiljøer. Trikkestallen, eller Teknostallen som den gjerne kalles, skal nå utvides med fire etasjer og vokser fra 10.000 til nærmere 40.000 kvadratmeter.

- Byantikvaren har vært med oss gjennom hele planleggingen, sier Ruth Hege Falch Havdal, administrerende direktør i KLP Eiendom, som eier Teknobyen.

I detaljreguleringen beskrives bygget som en viktig, lokalhistorisk identitetsmarkør.

Havdal opplever dialogen med byantikvaren som positiv.

- Det gjelder generelt i alle prosjektene vi har. Vi tenker at byantikvaren har en viktig rolle for å bevare

↑ Historie langs Nidelva.

Huitfeldbrygga er under rehabilitering. Byantikvar Mette Bye og arkitekt/ antikvar Elisabeth Kahrs i tredje etasje.

MIDTPUNKT

29

30 MIDTPUNKT

←Engasjement.

- Bryggene er en helt sentral del av identiteten til Trondheim, sier byantikvar Mette Bye og arkitekt/antikvar Elisabeth Kahrs.

- Det som virker som gode løsninger i dag, kan vise seg å bli irreversible feilgrep etter noen år.

og utvikle byen vår. Sikre at verneverdig bebyggelse blir tatt vare på, men også moderniseres slik at den kan brukes på en fornuftig måte, legger hun til.

Det er en oppfatning som Stine Hostad, leder for Entra i Trondheim, deler.

- Samarbeidet med byantikvaren er godt og konstruktivt, sier Hostad som trekker fram tankegangen ”vern gjennom bruk.”

- Det er en rettesnor som vil bli stadig mer aktuell.

Det krever at man aksepterer transformasjon slik at bygg kan benyttes til nye formål, samtidig som man verner det det er behov for, sier Hostad, som avslutter med en oppfordring: - Som fagpersoner og rådgivere kunne byantikvaren gjerne kommet med flere forslag til gode transformasjonsløsninger.

LYTTENDE POLITIKERE? Men blir byantikvarens rådgivende stemme hørt? Til syvende og sist er det de folkevalgte i formannskap/ bygningsråd og bystyresal som gir tommel opp eller ned i disse spørsmålene.

- Byantikvarens kompetanse er viktig for å ta vare på kulturminnene og kulturlandskapene som gir Trondheim særpreg og identitet. Det gjør det lettere for oss å ivareta disse verdiene, mener kommunalråd og gruppeleder i Høyre, Ingrid Skjøtskift.

Hun erkjenner at næringsinteresser og kulturminneinteresser kan være motstridende.

- Forutsigbarhet er kanskje det viktigste for å dempe konflikter. Kommunen må være tydelig på hvilken retning vi ønsker, hvilke verdier vi skal ta vare på, og klare å holde fast på dette over tid. Noen ganger gjør vi vedtak som går på tvers av byantikvarens råd. Vi skal gjøre avveininger mellom ulike interesser, og da er det ikke alltid byantikvarens posisjon får gjennomslag.

- Bør byantikvarens mandat endres framover?

- Etter Høyres syn er det ikke behov for en radikal omlegging av byantikvaren. Mer kunnskap om byantikvarens prioriteringer og satsinger vil bidra til økt forutsigbarhet, dessuten kan det øke forståelsen for hvorfor vi skal ta vare på kulturminnene våre, mener hun.

Kommunalråd Ola Lund Renolen fra MdG er klar i sitt standpunkt.

- Byantikvarens jobb og rolle blir enda viktigere når det legges mer press på områder som skal fortettes eller transformeres. Vi, i likhet med de fleste andre byer, har en tendens til å gå for den enkleste løsningen – rive for å bygge nytt – før vi undersøker alle muligheter. Jeg vet ikke om byantikvaren skal gjøre så mye annerledes frem mot 2030, men de må i hvert fall gjøre mer av det, understreker han.

TO TANKER I HODET Tilbake utenfor Huitfeldbrygga i Kjøpmannsgata har Bye og Kahrs tatt opp tråden igjen.

Engasjementet ligger tjukt og ekte. Ikke bare for bryggene, men for hele det historiske Trondheim, uansett om det er 30 eller 300 år gammelt. Hvordan skal Nyhavna utvikles? Hvordan tar man best vare på kulturlandskapene på Ladehalvøya i møte med de eksplosive endringene som skjer rundt Haakon VIIs gate?

Rivingskatastrofen som Bakklandet unngikk med et nødskrik på 70-tallet. Jugendgårdene i Elgeseter gate og den kontroversielle debatten rundt bevaring av disse.

Også veitene som viktige bevaringsverdige byrom i midtbyen er tema.

- Dere har et tidløst perspektiv, med andre ord?

- Det kan du godt si. Det som virker som gode løsninger i dag, kan vise seg å bli irreversible feilgrep etter noen år.

- Føler dere at dere bli hørt i byutviklingsprosesser?

- Ja, det gjør vi, mener Kahrs og Bye. De vender tilbake til standpunktet om at byantikvarembetet ikke skal være en bremsekloss for modernisering og framdrift.

- Vi i byantikvaren må hele tiden ha to tanker i hodet: at fortiden, både nær og fjern, definerer framtiden til byen vår, understreker Bye. - Dere teller 4 1/2 stilling i dag. En beskjeden stab i en over 1000 år gammel by med nærmere 200.000 innbyggere?

- Vi har nok å ta vare på.

MIDTPUNKT

31

KLIMATEKNOLOGI

Vil ha grønt løft for Trøndelag - Å løfte klima som business er en stor mulighet for oss alle, ikke minst her i regionen.

TEKST OG FOTO: KENNETH STOLTZ

M

ed disse ordene avrundet Arvid Wisløff i NiTs Fagråd grønn konkurransekraft et tettpakket frokostmøte i Lager 11 på Sluppen om mulighetene som CCS kan gi for forskning og næringsliv i Trøndelag. Øverst på plakaten kunne fagrådslederen skilte med olje- og energiminister Tina Bru – for øvrig den fjerde Høyre-statsråden på besøk i byen og hos NiT i løpet av to uker i august.

Ministeren roste trøndernes innsats for å holde hjulene i gang under krisen, og fant mange likhetstrekk i folkesjela lokalt og hos sine egne: - Jeg liker godt å komme til Trøndelag, for det er litt av den samme spiriten som i Rogaland: vi er best i verden, og ingen gjør det så bra som oss.

↑ Optimister.

Det norske fullskalaprosjektet kan bli et kinderegg, tror olje- og energiminister Tina Bru og fagrådsleder i Fagråd grønn konkurransekraft, Arvid Wisløff; Klimaet vil tjene på CCS lokalt og globalt. Nasjonalt kan eksport av kunnskap og teknologi knyttet til CCS skape en ny industri for Norge.

32 MIDTPUNKT

FULLSKALAPROSJEKTET Med høflighetsfraser og godlynt distriktshumor vel overstått, ble fokus rettet mot muligheter og utfordringer innen fangst, transport og lagring av CO2, bedre kjent som CCS. Med seg til Trondheim hadde Bru en blodfersk utredning fra konsulentselskapene Carbon Limits og Thema. Rapporten belyser hvordan utviklingen i klimapolitikken i Europa påvirker nyttesiden i det norske fullskalaprosjektet.

Det norske fullskalaprosjektet for CO2- håndtering (CCS) innebærer i korte trekk demonstrasjon av en ny verdikjede som inkluderer CO2-fangst ved ett eller to norske industrianlegg, transport av CO2 med skip og rørledning, samt lagring av CO2 i en geologisk formasjon på norsk kontinentalsokkel. Samfunnsmålet med prosjektet er å bidra til den nødvendige utviklingen av CO2-håndtering, slik at de langsiktige klimamålene i Norge og EU kan nås til lavest mulig kostnad.

Rapporten omhandler karbonfangst og -lagring i et europeisk perspektiv, og blir et vik-

A p

V p p fo

d

p

tig beslutningsgrunnlag Regjeringen legger til grunn når den skal ta stilling til det norske fullskalaprosjektet senere i høst.

- Industridrevet utvikling sammen med internasjonale toppforskningsmiljøer er helt avgjørende for å lykkes med CCS. Fagmiljøene her i Trondheim er helt sentrale i teknologien bak CCS historisk sett, men også i utviklingen av fullskalaprosjektet. Her finnes også mange gode kontaktflater mot internasjonale forskningsmiljøer, sa olje- og energiministeren, med brorparten av forskningslederne fra både forskningsmiljø og industrielle aktører i salen, som SINTEF, Equinor og Statkraft.

MODENT, GJENNOMFØRBART, KOSTBART Med en forventet kostnad på 25 milliarder kroner, hvorav en statlig andel på 22,5 milliarder kroner, er ingen investeringsbeslutning offentliggjort for det norske fullskalaprosjektet. Statsråden hadde imidlertid vanskelig for å skjule sin begeistring og

entusiasme, og fortalte at prosjektet er ferdig utredet, modnet og klart for beslutning. KS1 og KS2 er gjennomført, og ESA-godkjenning kom i juli.

- Med dette er hele beslutningsgrunnlaget nå på plass. Vi har ikke råd til at et slikt prosjekt kan fremstå som umodent, med for dårlige tekniske og økonomiske vurderinger.

Vi kan ikke snuble på oppløpssiden – prosjektet er altfor viktig til det, forklarte Bru. Hun beskrev det norske fullskalaprosjektet som et leap of faith: Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom en hel rekke forutsetninger er til stede, men det er usikkert. Prosjektet er helt avhengig av statsstøtte i en tidlig utbyggingsfase før det blir modent og bedriftsøkonomisk lønnsomt.

CCS er en av flere nøkkelteknologier for å nå klimamålene globalt. Foruten av-karbonisering av samfunnet, håper aktørene at selve teknologiutviklingen vil sikre verdiskaping, skape nye verdikjeder og billigere løsninger på sikt.

Innovasjon og infrastruktur Bærekraftsmål 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling. Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere.

Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud. Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

Alt bedriften din trenger innen profileringsprodukter og smittevernutstyr!

Vi har alt innen profileringsprodukter og et stort og variert utvalg av produkter som er perfekt for å beskytte både ansatte og kunder. Det kommer hele tiden inn nye produkter på lager, og vi jobber aktivt for å kunne tilby de beste smittevernsproduktene! Ta kontakt for gode og skreddersydde tilbud!

Dispensere

Ulike typer berøringsfrie dispensere med stativ, perfekte for å plasseres på kontoret og der folk omgås.

Ansiktsmasker

Informasjonsartikler

Vi har en mengde ulike artikler perfekte for å spre og tydeliggjøre informasjon, slik som bannere, roll-up, skilt, gulvmerker og mer.

VI HAR FLYTTET

Bredt utvalg av både medisinske engangsmasker og vaskebare masker med mulighet for eget design.

Vi har fått oss nye flotte lokaler, og holder nå til i første etasje i Nardoveien 4, 7032. Her har vi gratis parkering, og det har aldri vært enklere å komme innom!

Antibac

Antibac i ulike størrelser, og med mulighet for eget design. Perfekte både på kontoret og som giveaways.

www.nidarosprofil.no viktor@nidarosprofil.no 922 MIDTPUNKT 97 153 33

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: TRØNDERENERGI

Nye satsinger strømmer på TrønderEnergi satser nytt, nasjonalt og nordisk innen elbillading og i dagligvarebransjen.

70-årsjubilanten TrønderEnergi er mer energisk enn noen gang.

- Vi har gått fra å være et gammeldags trøndersk e-verk som solgte kilowatttimer og «fakturagebyr», til å bli en moderne produsent og leverandør av fornybar energi og tjenester innen elektrifisering, med Norge og Norden som marked. Vi følger strømmen fra vi produserer den, til den er blitt en tjeneste for kunden, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi.

Konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi.

Inn i matbutikken I vår tok TrønderEnergi steget inn i dagligvarebransjen, med kjøpet av tre selskaper som er spesialisert innen energirådgiving, energistyring, energiovervåking og finansiering av kjøle- og frysedisker. Selskapene som har base i Gjøvik, Oslo og Bærum går nå inn i Trøn-

derEnergi-familien, under navnet Ohmia Retail.

- Selskapene vi kjøpte er inne med løsningene sine i langt over 2.100 dagligvarebutikker, men potensialet er enda større. Vi skal utvikle og optimalisere energibruken, og redusere butikkenes strømregning. Vi vil også kunne tilby butikkene å produsere sin egen strøm, sier Gjersvold.

Markedsleder TrønderEnergis elbilladeselskap, Ohmia Charging, er på kort tid blitt landets største aktør innen ladetjenester til boligselskap og borettslag, og har nå rundt 30.000 parkeringsplasser i hovedsak i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

- Vi realiserer strategien vår, steg for steg. Vi skal være en stor produsent av fornybar kraft fra vann og vind. Og vi skal utvikle kundenære tjenester innen elektrifisering. Elbilladeselskapet er det første eksemplet. Satsingen mot

dagligvarebransjen det andre. Det kommer flere, sier Gjersvold.

Nullutslipp De siste årene har energikonsernet solgt unna virksomhet og eiendeler for 1,5 milliarder kroner for å legge til rette for de nye satsingene. Strømkunder og bredbåndskunder er ute, TrønderEnergi Nett er slått sammen med NTE, i nettkonsernet Tensio.

Samtidig gjør satsingen på vindkraft at energikonsernet ligger an til sin største produksjonsøkning siden 1980-tallet.

- God drift og strategiske valg har gitt oss mulighet til å legge ut på denne reisen mot nullutslippssamfunnet.

Det er dit vi må, og dit vi skal, sier Gjersvold.

TrønderEnergi hadde i fjor et overskudd på 1,3 milliarder kroner. 200 millioner ble betalt ut til de kommunale eierne.

TRØNDERENERGI: • Produserer fornybar energi av vann-og vindkraft, og utvikler og selger framtidsrettede energirelaterte tjenester.

• Hovedkontor på Lerkendal i Trondheim. Produksjonssentral på Berkåk i Rennebu.

• Eies av 18 kommuner sør i Trøndelag og KLP. • Etablerte sammen med NTE i 2019 Norges nest største nettselskap, Tensio AS.

34 MIDTPUNKT

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

Knut Marius Skoglund.

Foto: Marius Rua

Hverdagen blir ikke den samme - God strategisk rådgivning kan være nøkkelen for å finne gode muligheter for trønderske bedrifter i et nytt og ukjent farvann.

et sier leder for bedriftsD marked i Midt-Nordregionen, Knut Marius Skoglund. Han har, sammen med mange andre i Danske Bank, brukt mye av det siste halve året på å hjelpe bedriftskunder i en krevende situasjon. Enormt mange har opplevd omsetningsfall og tap av store inntekter på grunn av smittevernstiltak i forbindelse med koronaviruset.

Avdragsfrihet og likviditetshjelp - Fra koronaviruset virkelig traff Norge i mars, ble det en helt ny hverdag for både oss og alle kundene våre.

For mange medførte dette at inntektsbildet og markedet ble veldig forandret, og at de fikk behov for å iverksette tiltak så fort som mulig, sier Skoglund, og

fortsetter: - Vi var raskt ute og kunne hjelpe mange kunder med avdragsfrihet og likviditetstilførsel. Samtidig var det viktig for oss å kartlegge situasjonen for de påvirkede kundene våre for å finne ut hva vi kunne bidra med videre.

Skoglund forteller at han er svært imponert over tiltaksviljen til trønderske bedrifter, og at de har vist stor tilpasningsdyktighet i en svært krevende situasjon.

Nå er han opptatt av å se fremover på både muligheter og utfordringer koronasituasjonen skaper for bedriftene, slik at man er best mulig rustet til veien videre. Der spiller banken en viktig rolle, ifølge bedriftslederen.

Sparringspartner - Vi merker at kundene våre er opptatt av å ha en sparringspartner som forstår seg på deres bransje og marked, særlig nå som hverdagen mest sannsynlig ikke kommer til å bli den samme igjen, sier Skoglund.

- Det er selvsagt en vanskelig øvelse å vite nøyaktig hvordan korona kommer til å endre hverdagen vår, men vi tror at samfunnets forventning om at bedriftene blir mer bærekraftige bare blir sterkere nå, fortsetter han.

Bedrifter bør vurdere hvordan et mer bærekraftig samfunn med mindre reising kommer til å påvirke dem.

Og stille krav til sine leverandører, prosesser, produksjonsmetoder og kunder.

Dette er noe som banken ønsker å incentivere med

blant annet å tilby grønn finansiering.

- Vi gjør en vurdering knyttet til hvordan bedriftene håndterer ESG-området ved alle bedriftslån hos oss.

Dersom bedriften oppfyller visse krav, og viser at de for eksempel gjør grønne tiltak i produksjonslinjen, har det positiv effekt når låneforespørsler og pris skal vurderes, sier Skoglund.

Nå står bedriftsteamet i Danske Bank klar for å håndtere neste fase, hva nå enn den vil bringe. Med mange erfaringer rikere enn da viruset først stengte ned landet.

MIDTPUNKT

35

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: KPMG

Fremtidens finansrapportering:

Bærekraft på finansdirektørens bord

Nina Straume Stene (Partner KPMG)

M

ålestokken har flyttet seg for hva som er tilstrekkelig finansrapportering; nå kan ikke virksomheter lenger unngå å redegjøre grundig for sin innsats innen miljø og bærekraft.

Miljørapportering var enklere før. Selskapene skrev som regel «vår virksomhet påvirker ikke nevneverdig det ytre miljø» i årsrapportene sine, nærmest uansett om det var sant eller ei, og tenkte lite over temaet før neste årsrapport. Den tiden er forbi, og den kommer heldigvis ikke tilbake. Én av grunnene til fremskrittene innenfor bærekraftsrapportering er at investorer har begynt å stille spørsmålet fra det motsatte utgangspunktet: «Hvordan påvirker klimaendringene og bærekraft ditt selskap finansielt»? Selskaper som ikke kan dokumentere og redegjøre for hvordan de forholder seg til dette spørsmålet

36 MIDTPUNKT

på et troverdig vis, utgjør en risiko i porteføljen til seriøse investorer.

Ansvarlighet lønner seg Bedrifter har begynt å endre tankegangen fra hvordan virksomheten påvirker miljøet, til hvilke finansielle følger klimaendringene kan gi bedriften. Det skal sies at dette temaet er krevende, fordi det stadig blir flere områder hvor virksomheter må ta ansvar og informere om hvordan de gjør det.

Ansvarlighet er et sentralt begrep. Blant annet har Norge på flere områder forpliktet seg til internasjonale avtaler og konvensjoner, som UN Guiding Principles og Paris-avtalen. Konsekvensen ved manglende tilpasning kan være at virksomhetens produkter ikke møter fremtidige krav på miljø- og bærekraft, eller at virksomheten kan bli stilt ansvarlig for forurensning

Anette Rønnov (Director KPMG)

den har forårsaket eller brudd på menneskerettighetene i sin leverandørkjede.

I tillegg kommer krav og forventninger fra forbrukerne, ansatte og andre interessenter knyttet til bærekraft. Dersom bedriften ikke klarer å møte forventningene, kan den raskt miste markedsandeler og talenter til konkurrenter.

Tettere på finans Virksomheter må ta ansvar tenke langsiktig, identifisere vesentlige bærekraftsrisikoer og muligheter og hvordan disse blir innlemmet i styringsystemene, dokumentere tiltak og resultater – og gjerne sikre seg med uavhengig verifikasjon som utfordrer dem. En slik verifikasjon sikrer et korrekt og balansert bilde av hva selskapet gjør, og måler hvordan selskapet gjør det bedre over tid.

Dette påvirker hvordan

selskaper redegjør for sin virksomhet overfor investorer, samfunn og omgivelser, blant annet i årsrapporter og bærekraftsrapporter.

Selskapene har lang erfaring med å rapportere til sine interessenter om hva og hvor stor økonomisk verdi de skaper for sine aksjonærer og eiere. Fremover vil de også måtte synliggjøre den bredere samfunnsverdien og forringelsen de bidrar til, det vil si både positive og negative forhold.

Det kan være arbeidskrevende å sette en prislapp på disse elementene, og det er vanskelig å forestille seg at man skal kunne gjøre dette uten at økonomiavdelingen i selskapene engasjerer seg.

NYE MEDLEMMER NIT

FOCUS CARE NORGE AS AVD. TRONDHEIM

Tommy Iversen Daglig leder

tommy@focuscare.no focuscare.no tlf: 922 64 983

Focus Care Norge AS, avd. Trondheim, er et bemanningsselskap spesialisert på utleie av helsepersonell til norske kommuner og helseforetak. Vi ble stiftet i 2010, og har hovedkontor i Kirkenes og avdelingskontorer i Trondheim og Bergen. Virksomheten har flere rammeavtaler, og er en av de ledende leverandørene av helsepersonell i bransjen.

Focus Care Norge har flere hundre fast ansatte sykepleiere og helsefagarbeidere med norsk autorisasjon i arbeid, og kan dekke kundens behov ved fravær.

HÅNDVERKERFORENINGEN AS

FOSEN RENOVASJON NÆRING AS Janne Dyrendahl

Daglig leder

bedrift@fosen.renovasjon.no www.renovasjon.no tlf: 73 85 85 94

Fosen Renovasjon Næring håndterer, sammen med datterselskapet Fosen Containerservice, avfallsinnsamling, transport og omlasting fra næringskunder i Indre Fosen, Ørland og Åfjord. Vi leverer fleksible løsninger for avfallshåndtering i alle typer bedrifter. Mange av våre kunder har store anleggsprosjekter som krever god kapasitet, rask respons, god oversikt og jevnlige statistikker. Våre sjåfører har godkjent adgang til Ørland Flystasjon. Vi leverer også en BigBag-løsning for avfallshåndtering av større mengder avfall i privatmarkedet.

KOMPA AS

GREITRÅ’N

May-Elin Kvakland Tviberg Daglig leder post@greitraden.no tlf: 73 85 01 00

Garnbutikken Greitrå’n åpna i 2011 med ønske om å legge til rette for garnglede og leik med farger, formidle strikke-/hekleteknikker og fiberkunnskap. Vi forhandler de fleste garnsortene fra Rauma Ullvarefabrikk og SandnesGarn, og noen garnsorter fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. For å ivareta kundens ønske om å fikse på eller sy om på klærne sine, økes stadig utvalget av sytilbehør. Her på Greitrå’n skal vi hjelpe kunden til skape, enten ut fra ei oppskrift eller fra en egen idé.

MIN SKO AS

Ranka Erić Kvarving Daglig leder

Hanne Therese Skiri Regionansvarlig Midt og Nord

Monica Kjerstin Daglig leder

Håndverkerforeningen i Trondheim ble stiftet 21. februar 1847 og skal være en naturlig møteplass og samarbeidspartner for alle som er opptatt av fag- og håndverksnæringene i vår region.

Daglig leder er Ranka Erić Kvarving. Ranka er også medlem av fagråd Bygg- og anlegg i NiT. Foreningens viktigste arbeidsområder er fagopplæring, sørge for god rekruttering til fagene våre, samt å sikre gode rammebetingelser for håndverksbransjen.

Les mer på www.handverk.no

Kompa AS er et kunnskapssenter bestående av selvstendige rådgivere med lang fartstid fra VVS-bransjen. Vår visjon er å være den foretrukne kompetansepartneren for å skape optimale bygg. Vi holder kurs og utfører rådgivning innenfor sanitæranlegg, sprinkleranlegg, varme-, kjøle- og kuldeanlegg, varmepumper, ventilasjon, legionellakontroll og vannbehandling. Vi bistår byggdriftere og -eiere, samt rørleggere, med bl.a. tilstandsvurdering, prosjektering, kravspekk, driftsprogram og avvikshåndtering. Målet er å bidra til lavere energiforbruk, effektiv drift og lang levetid på anleggene.

Min Sko er en frittstående skobutikk med 3 ansatte. Butikken er på Norheimsenter i Rissa.

Vi har kundene, service og skoutvalg i fokus.

Her finner du et bredt og stort utvalg av sko, skopleiemidler, innleggssåler og vesker. Våre ansatte brenner for å gi alle en god kundeopplevelse, og har derfor mye kunnskap om våre ulike varemerker for å tilfredsstille alle behov og aldersgrupper.

Alt fra barns første sko til spesialsko for eldre og problemføtter.

ranka@handverk.no www.handverk.no tlf: 452 49 222

POWER RISSA

hanne.skiri@kompa.no www.kompa.no tlf: 481 73 713

REINS KLOSTER AS

monica@min-sko.no tlf: 92 67 97 02

RISSA FRISØRTEAM AS

Lasse Kilen Butikksjef

Hans H.Horneman Daglig leder

Inger Overland Daglig leder

POWER er Nordens nye elektrogigant som utfordrer markedet med prisrobot og oppdaterte nettpriser i butikk. I POWER ønsker vi alltid å ligge ett steg foran, fordi vi vet at smarte, effektive løsninger holder prisene lave, samtidig som det gir den beste handleopplevelsen for kundene. Vi har butikk midt i Rissa sentrum. Vi har egen varebil og levere varer over hele kommunen.

Reins Kloster AS ble etablert i 2009 med utgangspunkt fra Reins Kloster gård som daglig leder Hans H. Horneman driver med økologisk melkeproduksjon. Vi begynte med produksjon av økologisk iskrem, og siden 2013 har vi brygget øl. Nåværende brygger Michael Malott kom fra USA for 3 år siden. Ølet selges fortrinnsvis i Trøndelag, men også gjennom Gulating ølutsalg og Vinmonopolet. Isen har en del utsalgssteder på Fosen og Trondheimsregionen, men en stor del av iskremen selges i Oslo-området. Vi tenker oss en bredere distribusjon både på ølet og isen.

Rissa Frisørteam as består av to frisørsalonger. En på Kuben kjøpesenter i Rissa sentrum og en avdeling i Stadsbygd sentrum. Rissa Frisørteam har 10 ansatte. Vi utfører alt innen hårpleie og frisering. Vi har også nettbestilling.

power@rissaelektro.no www.power.no tlf: 73 85 40 60

hans@reinskloster.no www.reinskloster.no tlf: 913 61 730

post@rissafrisorteam.no tlf Rissa: 73 85 16 50 tlf Stadsbygd: 73 85 56 09

MIDTPUNKT

37

ROR KOMMUNIKASJONSBYRÅ AS

SJ NORGE AS Lena Angela Nesteby

siv@rorbyraa.no www.rorbyraa.no tlf: 995 85 052

Lenaangela.nesteby@sj.no www.sj.no tlf: 480 10 351

Ror skaper verdi for våre kunder ved å kombinere strategi og kreativitet. Vi lager originale ideer som legges merke til og får folk til å snakke sammen. Hos oss finner man fagfolk med solid erfaring fra kundesiden så vel som design- og reklamebyrå. Vi hjelper våre kunder med strategi, omdømmebygging og konseptuelle løsninger. Ror lager kommunikasjon som treffer både hodet og hjertet, og skaper vind i seilene for våre kunder.

SJ Norge er et norsk aksjeselskap eid av det svenske togselskapet SJ. Vi startet 8. juni i år med å kjøre tog på de 7 vakreste togstrekningene i Norge: Trønderbanen, Nordlandsbanen, Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen, Saltenpendelen og Meråkerbanen.

Våre fremste mål er å forenkle, forbedre og fornye reisen for våre kunder.

Vi jobber kontinuerlig for å videreutvikle togtilbudet ved blant annet å øke antall togavganger, forbedre internettdekningen og modernisere serveringstilbudet om bord.

Velkommen om bord!

Siv Mykland Daglig leder

TRØNDELAG HØYERE YRKESFAGSKOLE

Kommersiell direktør

UTHEVE AS

TREFADDER AS

Mikal Gjevik Klimarådgiver

www.trefadder.no www.facebook.com/trefadder tlf: 954 39 272

Ved å fange karbon i norske klimaskoger hjelper vi i Trefadder deg med å oppnå klimanøytralitet. Trefadder gjør bedrifter klimanøytrale ved å bygge norsk klimaskog i samarbeid norske gårdsbruk. Gjennom planting av skog på nøye utvalgte områder med gode trygge vekstforhold fangster vi tusenvis av tonn CO2. Vi kartlegger ditt klimaavtrykk og planter tilsvarende med trær slik at du gjennom våre klimasertifikater blir klimanøytral. Med vårt klimasertifikat kan du dokumentere din klimanøytralitet ovenfor kunder og samarbeidspartnere.

WASHINGTON MILLS AS

Odd-Inge Strandheim Rektor

Andreas Nicolai Helmersen Daglig leder

Ole Johan Svorkdal Administrerende direktør

THYF er nyetablert og resultat av sammenslåing av de sju fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag. Vi tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, maritime fag, landbruksfag og havbruksfag. Vi tilbyr også reiselivsfag i samarbeid med Nordland fagskole. THYF har 7 avdelinger i Trøndelag fra Rørvik i nord til Meldal i sør, med over 1.000 studenter totalt. Studentene går på stedbaserte heltidsutdanninger eller på samlings-/nettstøttede utdanninger.

Vi ønsker å være arbeidslivets foretrukne kompetansetilbyder med visjonen: Framtidsrettet kompetanse i samspill med arbeidslivet.

Utheve AS er et digitalt markedsføringsbyrå som leverer tydelig markedsføring. I løpet av flere år har vi utviklet et effektivt system for digital markedsføring.

Washington Mills AS er en ledende bedrift for produksjon av høy kvalitet Silisiumkarbid (SiC) med varemerke Carborex. Selskapets hovedprodukter er fine pulver, såkalte mikrokorninger av SiC til en rekke forskjellige anvendelser; fra sandpapir til elektronikk. Bedriften har helt siden etableringen i 1962 vært en spesialisert produsent av SiC, og har meget høy kompetanse på slik produksjon.Bedriften er også spesialisert på raskt å tilpasses endringer i markedet og svare på kundenes nye og forskjellige behov.

ØYREKKA TURISTINFORMASJON

ANDRE

ddstr@trondelagfylke.no postmottak@trondelagfylke.no www.thyf.no tlf: 74 17 40 00

Tove Merete Vedal Drifter tove@oyrekka.no www.oyrekka.no tlf: 915 58 009

Øyrekka Turistinformasjon er en ideell organisasjon som jobber for å utvikle og profilere turistnæringen i Frøyas skjærgård, Øyrekka. Vi ønsker å skape bedre vilkår og et større marked for våre medlemmer – turistaktører på de ulike øyene. Et overordnet mål er å skape arbeidsplasser, sikre bærekraftige øysamfunn, bevare og formidle vår kystkulturarv.

38 MIDTPUNKT

andreas@utheve.no www.utheve.no tlf: 482 70 713

Tilnærmingen vår er forankret i vitenskapelige teorier og studier. Når vi kombinerer dette med systematisk testing av markedsføringen, gir det deg som kunde trygghet på at vi markedsfører din bedrift optimalt.

Bar Dus AS Bar`e Lykke AS Bilhjelp 1 AS Coop Extra Rissa Din Frisør Ltd Ecoxy AS Fallmyr Gartneri AS Fiskå Mølle Trøndelag AS Fot fin Fotklinikk Highlight AS Himlingen AS Indre Fosen Invest AS Jernia Rissa Koren Optik AS Kuben Kjøpesenter AS

ojsvorkdal@washingtonmills.no www.washingtonmills.no tlf: 916 92 135

LC Productions AS Leira Bil AS Lille My barnebutikk Norheim Senter AS P. Bakøy Invest AS Ragnar Skånøy AS Rissa Motesenter AS Rissasenteret Eiendom AS Saxa Hårdesign AS Sport 1 Rissa Stig Ragnar Eiendom AS Tung Rør AS Viking Fitness AS Økopro AS

Annonsere i Midtpunkt MIDTPUNKT 2020

ANNONSEFRIST UTGIS

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Over 85 prosent av våre 14.000 lesere oppgir at de har lederansvar i sin virksomhet, noe som gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal mot bedriftsmarkedet. Magasinet sendes direkte til næringslivsledere, politikere og andre sentrale beslutningstakere. Midtpunkt finner du også på VærnesEkspressens flybusser.

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

FORMATER

PRISER

Nr. 5 1. oktober

medio oktober

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 6 1. desember

medio desember

1/1 side, side 2:

20.000,-

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og markedskoordinator 920 48 970 /annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

2/3 side

1/3 side

1/6 side

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Sveberg Handel og Næringspark

Samarbeidspartnere Skaun:

Samarbeidspartnere Klæbu:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

B

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

ATA-carnet MIDLERTIDIG TOLLPASS FOR VARER

Slik sparer du tid og penger Et ATA-carnet er et tolldokument for midlertidig innførsel av varer. Blant annet kan man sende varer for utstillinger, messer og møter, samt yrkesutstyr og varrekolleksjoner/vareprøver. Et ATA-carnet kan brukes i over 70 land. Du finner hele oversikten på: carnet.chamber.no

Med et carnet slipper du:

Det er enkelt å komme i gang:

Å fylle ut tolldeklarasjon på lokale språk i hvert land

Du kan bestille et carnet elektronisk

Å deponere toll og avgifter i lokal valuta i hvert land

Søknadsskjema finner du på carnet.chamber.no

Å søke om refusjon på hjemturen

Det tar normalt 3-5 virkedager å få et carnet (+ postgang)

Unødig bekymring ved tollpassering

Du kan også komme innom eller ringe oss, våre ATAeksperter hjelper deg gjerne

Kjappe fakta: ATA-carnetet gjelder kun for norske selskaper og varer med toll-hjemland i Norge Gyldig i 1 år minus 1 dag

Jo flere turer, jo billigere!

Alle varer skal hjem i samme stand

Maks 10 turer innen gyldighetsperioden

Fleksibel vareliste; du kan reise med alle varene eller et utvalg

Ekstra turer kan bestilles i etterkant

Som NiT-medlem får du rabatt på ATA-carnet

Kontakt oss Besøksadresse: Postadresse:

Dronningensgt. 12, 7011 Trondheim Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

E-post: Kontortider: Telefon:

firmapost@nitr.no Man.-fre. kl. 8.00-16.00 +47 73 88 31 10