STØTTER GRÜNDERE

Etablererstipendet 2020: Innovatører i krisetid

Grønn markedsplass for byggenæringen, miljøvennlig energilagring og verktøy som etterligner kroppens miljø. Slik skal gründere løse dagens og fremtidens samfunnsproblem.

ALLE FOTO: Kristoffer Wittrup

Korona-krisen har vært krevende for næringslivet, men flere har også sett muligheter. Blant disse er de tre oppstartselskapene Zero Emission Developments AS, Bryte AS og Vitroscope AS. 1. oktober ble de hedret med hvert sitt Etablererstipend på 500.000 kroner fra Adolf Øiens Fond. - Dette er tre veldig spennende bedrifter, både batteri- og lagringsteknologi, markedsplass for gjenbruk av bygningsmaterialer og ny helseteknologi. Alle bedriftene er aktuelle i dag og det blir spennende å følge dem videre og se hvilken utvikling de vil ha, sier daglig leder i Adolf Øiens Fond, Gry Haug Binde.

EN SPENNENDE BY FOR INNOVASJON

Siden Etablererstipendet ble stiftet i 2009 har 21 oppstartsbedrifter fra Trondheim mottatt mellom 100.000 og 500.000 kroner. 2020 ble intet unntak, til tross for en krevende samfunnssituasjon. - Innovasjon er viktig i alle tider, men tilgang til kapital er nok svært viktig akkurat nå fordi markedet for kapitaltilgang kan være krevende. Det er mange bedrifter som strever, så det at Adolf Øiens Fond beslutter å stå ved sine utdelinger, tror vi har en betydning, forteller Binde.

← Stor begivenhet for oppstartsmiljøet.

Utdelingen av stipendene fant sted på Powerhouse i Trondheim, hvor både næringsliv og investorer var representert.

↓ Lykkelige prisvinnere.

F.v. Gründer Michael Curtis, forretningsutvikler Katja Samara, programvarearkitekt Mathias Wahl og bakerst styreleder Thor Egil Five.

Lager grønn markedsplass for byggenæringen

Michael Curtis og teamet hans vil redusere mengden byggeavfall i samfunnet. Med tjenesten GreenStock skal de gjøre det enkelt og lønnsomt for byggeiere å gjenbruke materialene.

Bedriften Zero Emission Developments er årets tredje mottaker av en halv million kroner i Etablererstipend fra Adolf Øiens Fond for sin tjeneste GreenStock, en grønn markedsplass og samhandlingsplattform for byggenæringen. 35 år gamle Michael Curtis fra Dublin står bak etableringen. Han har bakgrunn som arkitekt og miljørådgiver, men begynte i 2017 på en mastergrad i nullutslippsbygg ved NTNU. Det var også her han startet teknologiselskapet som utvikler en digital infrastruktur for ombruk av byggematerialer, innredning, inventar og masser. GreenStock defineres som en grønn markedsplass fordi kundene, ofte byggeiere, får mulighet til å gjenbruke materialer i et internmarked. - Hvis en prosjektleder i Oslo kommune skal rive en skole, kan materialene bli tilgjengelig for ombruk i andre bygg i kommunen, i stedet for at de blir avfall, sier han.

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Curtis kaller tjenesten for en samhandlingsplattform, fordi det er mulig for miljørådgivere, ingeniører og entreprenører å gjøre en tverrfaglig evaluering av materialene som blir lagt ut. - De får se kvantiteten, kvaliteten, egenskapene til materialene, hvilken dokumentasjon som er tilgjengelig og så videre. GreenStock brukes til å kommunisere detaljene rundt materialene til for eksempel en arkitekt eller entreprenør. Vi støtter et tverrfaglig samarbeid, sier Curtis. Et av samfunnsproblemene GreenStock vil bidra til å løse, er å redusere mengden byggeavfall og klimagassutslipp. - Bare i Norge i fjor var det nesten to millioner tonn byggeavfall. Mye går til deponi og energigjenvinning, men en del ender i naturen. Det koster mye å kaste avfall, men man kan tjene på materialene, enten gjennom ombruk eller resirkulering av materialene til bruk som sekundære råvarer. Slik hjelper vi naturen og reduserer klimagassutslipp, sier han.

TAR IGJEN DET TAPTE

Selskapet har ni ansatte og fire studenter i internship, og skal ansette flere dette halvåret. Bedriften har allerede en håndfull kunder, blant annet Trøndelag fylkeskommune, NTNU, Asker kommune, OBOS, Oslo kommune og Kongsvingerregionen. Nylig signerte de også sin første kunde i EU, Østersund kommune. - Innen tre år ønsker vi at alle kommuner i Norge skal bli sirkulære, og innen fem år ønsker vi å være markedsledende i EU på sirkulær teknologi, forteller Curtis. Stipendet fra Adolf Øiens Fond gjør at selskapet kan vinne tilbake tiden de tapte under korona. - Det er viktig å fortsette å utvikle og holde konkurransefortrinn, både nasjonalt og internasjonalt. Utover pengene er det veldig fint å få anerkjennelse for arbeidet vi gjør, at vi kan gå ut og si at det vi gjør er viktig, og vise at man kan skape en bedrift basert på sirkulær økonomi. Vise at de grønne jobbene kan være like lønnsomme som olje, avslutter Michael Curtis. MIDTPUNKT 23

- Støtten kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt

Vitroscope AS har fått 500.000 kroner fra Etablererstipendet til Adolf Øiens Fond for et verktøy som gjør det mulig å forske på levende celler utenfor kroppen (in vitro), som etterligner forholdene cellene opplever i kroppen (in vivo).

Vitroscope vil gi forskere en effektiv plattform for å forske på levende celler utenfor kroppen. Det kan gi bedre forståelse av hvordan medisin vil fungere i en pasient. Gründeren bak verktøyet er 32 år gamle Carlo Kriesi fra Sveits. Han begynte på sin mastergrad i maskinteknikk ved ETH Zurich, og dro på utveksling til Trondheim i 2013 for å skrive masteroppgaven ved NTNU. Han ble deretter tilbudt en doktorgrad-stilling, hvor han startet prosessen med å lage Vitroscope. Det var en gammel foreleser i Zurich som ga Kriesi inspirasjon til å lage verktøyet. Han tok Kriesi med til universitetets laboratorium og viste frem et problem de hadde. - I laboratoriet observerte de levende celler under mekanisk stress. De festet celler til en glassplate og pumpet væske over for å simulere de mekaniske belastningene cellene opplever i kroppen. De fikk gode resultater, men problemet var at det tok lang tid og mye arbeidskraft for å gjøre ett enkelt eksperiment. Hvis du vil få utgitt forskningsresultater, må du ha mange nok eksperiment med like resultater. Det var altså en tungvint og frustrerende måte å gjøre det på. De kunne heller ikke sammenligne resultatene hvis forskerne hadde ulike måter å gjøre eksperimentet på. De trengte derfor et enklere og mer effektivt verktøy, sier Kriesi.

EN BEDRE FORSTÅELSE AV KROPPEN

Kriesi fortalte om problemet til sin professor Martin Steinert ved NTNU, og deretter ble en del av Kriesis doktorgrad å finne en løsning, i samarbeid med ETH Zurich. Etter to år fant de ut at produktet deres fungerte bra, de fikk gode testresultater og begynte prosessen med å få patent. Da Kriesi var ferdig med doktorgraden startet han offisielt Vitroscope, og fikk med seg sin gode venn Heikki Sjöman som med-gründer. - Konteksten for verktøyet er forståelsen av at cellene i menneskekroppen i større og større grad er påvirket av mekanisk stress. Dette påvirker hvordan kroppen opptar medisiner, hvordan vi regulerer blodtrykk, hvordan sårene våre gror og så videre. Hvis vi undersøker levende celler i petriskåler, slik det blir gjort i 99,9 prosent av tilfellene, vil du få fundamentale feil i resultatene. Det er litt som å prøve joggesko når du sover. Du forstår om skoene er veldig store eller veldig små, men for å virkelig kjenne om de passer, må du ut og løpe med dem, forteller Kriesi. Vitroscope har derfor laget et verktøy som gjør det mulig å observere hvordan levende celler opplever ulike nivåer av mekanisk stress innenfor et kontrollerbart miljø. Dette

kan hjelpe forskere med å få mer nøyaktige og bedre resultater. Målet med cellebiologi generelt er å få en bedre forståelse av hvordan kroppen fungerer og dermed hvordan man kan behandle den bedre, for eksempel når noen får kreft eller andre sykdommer. - Det tar om lag 14 år og 2 milliarder dollar å utvikle en ny medisin. Det blir samtidig vanskeligere og vanskeligere å forutsi i laboratoriet hvordan en medisin vil fungere i kroppen. Vi vil gi forskere en effektiv plattform slik at vi kan dytte forskning fremover, for å bedre forstå hvordan en medisin vil fungere i en pasient, uten de etiske og økonomiske problemene ved det, forteller Kriesi.

VIKTIG STØTTE

Vitroscope har nå ti av sine produkter fordelt på seks ulike laboratorier i verden. De tester ut verktøyet og gir tilbakemelding på hvordan det fungerer. Korona-situasjonen satte en stopper for en del utprøving, men ga gründerne tid til å jobbe med andre aspekter ved selskapet. Nå er målet at produktet skal være på markedet i 2021. - Det betyr mye å få stipendet fra Adolf Øiens Fond akkurat nå. Det er vanskelig å finne investorer på grunn av usikkerheten under korona-krisen, så stipendet kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. Det endrer virkelig utsiktene for det neste året og hjelper oss med å få produktet raskere ut på markedet, sier Kriesi.

↑ Banebrytende verktøy.

Vitroscopegründer Carlo Kriesi (t.v.) og med-gründer Heikki Sjöman.

Mer effektiv og miljøvennlig energilagring

Bryte ser for seg en fremtid der alle har tilgang til ren, rimelig og fornybar energi, som de håper deres strømningsbatterier kan bidra til.

↑Ambisiøse.

- Om fem år har vi begynt å komme ut i det internasjonale markedet. Skal vi få dette til å fungere, må vi vokse, sier gründerne i Bright. 1. oktober fikk oppstartselskapet Bryte AS en halv million kroner fra Etablererstipendet til Adolf Øiens Fond. Deres strømningsbatteri skal gjøre energilagring og energideling tilgjengelig, rimelig og miljøvennlig. Målet er et batteri med høyere lagringskapasitet og lavere pumpekraft sammenliknet med dagens alternativer, og det skal øke både energi- og kostnadseffektiviteten. Batteriet er beregnet for storskala-bruk, alt fra kraft- til industribransjen.

FERSK IDÉ

31 år gamle Brian Stead kom opp med ideen til batteriet i slutten av 2018. Han kommer fra Canada, men har bodd i Norge i ti år og er utdannet materialingeniør ved NTNU. 26 år gamle Besart Olluri fra Larvik ble med-gründer i november 2019. Han har bachelorgrad som elektroingeniør, og har nylig levert master i forretningsutvikling ved NTNU. Sammen med tre andre ansatte er de godt i gang med å utvikle en ny og forbedret strømningsbatteri-teknologi. - Strømningsbatterier er ansett som ett av de mest miljøvennlige energilagringsmediene i stor skala. I dag brukes det mest Li-ion-batterier, som er en miljøversting både når det gjelder produksjon og resirkulerbarhet, samtidig som det har relativt kort levetid. Strømningsbatterier er mer miljøvennlig i ressursinnhentingen, de varer fire til seks ganger så lenge, og er stort sett helt resirkulerbare. Problemet med tidligere strømningsbatterier er at de ikke har vært effektive nok. Forskning har gjort de mer effektive med årene, og vi ser for oss at vår forbedring kommer til å være stor nok til å endelig få gjennomslag på at det blir det vi bruker fra nå av, sier Olluri.

VIL GJØRE EN FORSKJELL

Strømningsbatteriene til Bryte er fremstilt av fornybare materialer. Stead og Olluri ser for seg at batteriene vil kunne være nyttig når kraftnettet i Norge skal oppgraderes de neste årene. - Ved å plassere batterier i strømnettet slipper man å oppgradere nettet i like stor grad. Man kan spare mye penger og redusere klimagassutslipp, sier han. I et større perspektiv ser de for seg en fremtid der alle har tilgang til ren, rimelig og fornybar energi. - Vi må over til en strømkilde som forurenser mindre, og som er fornybar. Å drive med batterier i Norge høres kanskje rart ut, siden vi har så mye vannkraft, men vi kan utnytte energien som allerede produseres på en bedre måte. Utenfor Norge kan vi bruke sol- og vindkraft, og begynne å snakke om å gi strøm til befolkninger som ikke har hatt det før. Vi ønsker at det vi holder på med skal gjøre en forskjell. Her i Trondheim er det mange kloke hoder som forsker på energi, strøm og energilagring, så det er en kjempebra plass for oss som batteriselskap å være, sier Stead.

NYE MULIGHETER UNDER KORONA

Bryte er i gang med å utvikle en prototype av produktet og få patent på designet. De møtte litt motgang da korona brøt ut og laboratoriene ved NTNU ble stengt, men perioden ga også nye muligheter. - Vi har hatt noen utrolig smarte mennesker i sommerjobb hos oss, som ikke hadde vært her hvis deres egentlige sommerjobber ikke hadde blitt avlyst. To av disse har blitt med videre i teamet vårt, sier Olluri. - Det ga oss mulighet til å utvikle oss som bedriftsledere, og vi har fått erfaring med å ansette folk. Korona-situasjonen ga oss også mer perspektiv på hva vi holdt på med, selve forskningsarbeidet, sier Stead. - Hva betyr stipendet fra Adolf Øiens Fond for Bryte? - Vi ser det som et tegn på at vi er på riktig vei. Med disse støttemidlene kan vi utvide teamet vårt og bruke ressursene til å vokse så mye som bedriften har mulighet til. Vi er relativt nyutdannede, så det å få et så anerkjent navn som Adolf Øiens Fond bak oss, kommer til å hjelpe oss veldig mye fremover, sier Olluri.