TIL KAMP MOT A-KRIM

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift var de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Trenden fortsetter i 2020.

To uker som jordbærplukker: 1807 KRONER

NYHETER

SØNDAG 2. AUGUST 2020 Av Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz

SØNDAG 2. AUGUST 2020

11

To uker som jordbærplukker: 1807 KRONER 1807 KRONER

Av MARTIN S. FOLKVORD, STELLA BUGGE, BJØRN HAUGAN, TERJE BRINGEDAL (foto), JØRGEN BRAASTAD (foto) og MATTIS SANDBLAD (foto)

30. juni: Fra et nedlagt feriested på Hadeland har Paulina Fima (20) akkurat snakket med moren sin på telefon. Hun har grått.

De siste dagene har hun hatt flere slike fortvilte samtaler med moren hjemme i Polen. Hun er redd. Fima, kjæresten Eryk Jakubowski (20) og tre venner har reist til Norge i tro om at de kan bruke lønnen for fire ukers jordbærplukking til å oppfylle drømmer de har hjemme i Polen.

Timelønnen som står i kontraktene de har fått, er 123 kroner.

Det er tre ganger så mye som minstelønnen i Polen.

Men Fima og de andre føler seg lurt. De har fått vite at de likevel ikke skal få betalt per time, forteller de senere til VG.

I stedet får de betalt per kilo jordbær de plukker.

Dette underbygges av lønnsslipper, dialog i sosiale medier og tolv ulike personer som har jobbet på gården.

Arbeidet er tungt og jordene glisne. Fima, kjæresten og vennene er langt, langt unna å plukke så mange kilo som skal til for å tjene 123 kroner i timen.

Hun har forstått at denne sommeren ikke blir som de hadde sett for seg.

Nå vil hun hjem. Men hun aner ikke hvordan de skal komme seg dit.

En måned tidligere kom Fimas venn Dominik over denne posten på Facebook:

40 000 i måneden

Posten ble lagt ut av Kinga Guzik, en polsk kvinne som har vært arbeidsleder for jordbærbonden Geir Hæhre i åtte år.

Hverken Fima eller kjæresten blir umiddelbart interessert.

Men da de får se samtalene vennen Dominik har med arbeidsle-

Paulina Fima (20)

PÅ NORSK: «Vi ser etter mennesker som vil jobbe med å plukke jordbær i Norge i en periode på 4 til 8 uker. Interesserte oppfordres til å sende en privat melding.» der Guzik på Messenger, blir de mer positive:

Fimas kjæreste Jakubowski og vennen Dominik har tro på at de kan tjene 40 000 i måneden i Norge.

De leker med tanken på å kjøpe bruktbil. Jakubowski vil kjøpe en Mercedes.

Fima tror ikke på like store summer som kjæresten og vennen, men timelønnen virker uansett forlokkende.

I Krakow bor Fima hjemme hos moren. Å leie egen leilighet har hun ikke råd til på polsk lønn.

Hun drømmer om å starte en organisasjon som hjelper folk som trenger det. En sommerjobb i Norge kan kanskje gi henne ressursene hun trenger til det, tenker hun.

De bestemmer seg for å dra.

Har du tips om sesongarbeidere eller arbeidsinnvandrere i Norge? Kontakt VGs journalist.

Fima, kjæresten og vennene kommer til Norge 26. juni. Rundt klokken 23 er de fremme ved det nedlagte feriestedet.

Ikke innlagt vann

På forhånd har de fått tilsendt bilder av stedet de skal bo.

Det som møter dem, er mindre idyllisk. – Jeg fikk sjokk da jeg så stedet vi skulle bo. Det var så ekkelt der, sier Fima.

– Vi var fem personer på et kjempelite rom. Komfyren funket ikke. Det var ikke innlagt vann der. Vi kunne ikke vaske hendene våre på rommet vårt – under en global pandemi.

Dagen etter må de opp klokken 04.00.

Bussen som kjører dem og de andre utenlandske sesongarbeiderne til jordbæråkeren, går klokken halv fem om morgenen.

Coronakarantenen på ti

↑ Faksimile fra VG, 2. august 2020

→Fersk rapport.

I 2020 kom en oppdatert situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge. Arbeidslivskriminaliteten er ikke på retur i Norge. Tvert imot er den på vei til å bli mer sofistikert og skjult. Organisasjoner som opererer fra utlandet, profiterer på at informasjonsutveksling mellom offentlige etater som jobber med etterretning og med forvaltning har støtt på en rekke hindringer. Hva kan gjøres for å få bukt med et samfunnsproblem som koster samfunnet titalls milliarder årlig?

DAGENS STATUS

Utbytte fra a-krim investeres i stadig større grad i eiendom. Dette kan gi et skinn av seriøsitet og bidra i anerkjennelsen av virksomheten som en legal aktør. • Høy prisstigning i eiendomsmarkedet kan dermed medføre at den kriminelle virksomheten ekspanderer. • Flere av trusselaktørene inngår i tillegg i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren mens de er i Norge, øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene, for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår.

Dette er noen av funnene i rapporten ”Situasjonsbeskrivelse 2020 – Arbeidslivskriminalitet” som er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Rapporten peker samtidig på at veiledning og rådgivning, både innen offentlig og privat sektor, kan begrense kriminelles tilgang til arbeidslivet. Men hvordan er ståa i Trøndelag? Midtpunkt har snakket med noen sentrale aktører.

← Samarbeid.

- Bildet er komplekst. Det er et kappløp mot kriminelle aktører som blir stadig mer sofistikerte, sier underdirektør for A-krimsenteret i Trondheim, Stian B. Tingstad. Foto: Jan-Are Hansen

- Det er et kappløp

A-krimsenteret i Trondheim utførte i 2019 til sammen 192 kontroller av bedrifter og arbeidsplasser. 27 av disse ble anmeldt for forskjellige lovbrudd. Fem sentrale trusselaktører ble identifisert.

-Trenden har vært jevn de siste fem årene. Samarbeidet mellom etatene har blitt langt bedre siden gruppen ble etablert i 2015, sier underdirektør for senteret, Stian B. Tingstad.

FRONTLINJE

A-krimsenteret består i dag av 16 ansatte fra Arbeidstilsynet, Nav, Politiet, Skatteetaten og Trondheim Kemnerkontor. Tingstad beskriver rollen til enheten som en tverretatlig, samlet frontlinje i kampen mot arbeidslivskriminalitet. - Vi skal være fleksible og lett på foten. Være lydhøre for tips fra publikum, bedrifter og næringsliv. Kriminalitetsbildet er såpass komplekst at det er helt avgjørende at vi ligger i forkant av utviklingen. Det er et kappløp mot kriminelle aktører som blir stadig mer sofistikerte, fastslår han. - Beskriv hvordan situasjonen er i Trondheim i dag. - Bildet er ikke så alvorlig som på Østlandet. Nettverkene er mindre. Samtidig ser vi at a-krim ikke er noe avgrenset geografisk fenomen lenger. En bedrift som driver ulovlig i Trondheim kan godt ha bakmenn som befinner seg i Oslo, sier han til Midtpunkt.

FOKUSERER PÅ BAKMENNENE

Bygg- og anlegg, renhold og transport er i dag de mest utsatte bransjene. - Dette bildet har ikke endret seg nevneverdig, sier Tingstad. I rapporten ”Situasjonsbeskrivelse 2020 – Arbeidslivskriminalitet” kommer det fram at stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS, og at trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparbeide seg stor gjeld og stå i fare for å bli offer for menneskehandel i form av tvangsarbeid. Tingstad vektlegger at A-krimsenteret fokuserer på bakmennene i nettverkene. - Dersom vi kommer over en øst-europeisk tømrer som ikke har papirene i orden, så er det et symptom på et større problem. Ofte er det vanskelig å få ut informasjon fra sårbare mennesker som ikke kjenner det norske arbeidslivet og språket. Mange frykter sanksjoner fra bakmennene dersom de snakker med oss, legger han til. I tiden etter 2017 har politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer, påpekes det i rapporten.

UTYDELIGE GRENSER

Den beskriver også at nettverkene svært ofte er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. - Linjene mellom kriminalitetstyper har blitt mer utydelige, avslutter Tingstad.

Alle har ansvar

- På starten av 2000-tallet var det ikke uvanlig at vi kom over utenlandske arbeidere på trønderske byggeplasser med timelønn helt ned i sju kroner timen.

Roar Aas, kommunalråd for Ap og LO-veteran, legger ikke fingrene imellom når han beskriver situasjonen for et par tiår tilbake da liberalisering av regelverket åpnet for økt arbeidsinnvandring til Norge. - Spesielt fra øst-områdene i Europa var det massivt innrykk. Det var til tider lovløse tilstander, sier Aas, som selv er utdannet tømrer og har fulgt utviklingen på nært hold både som håndverker, fagforeningsmann og politiker i over 30 år. - Hvordan vil du beskrive utviklingen gjennom disse årene? - Ting har blitt bedre. I hvert fall i offentlig sektor. Allmenngjort lønn, styrkede krav til dokumentasjon i anbudsprosesser og ikke minst langt bedre samarbeid mellom offentlige etater, gjør at vi står sterkere i kampen mot a-krim i 2020. Når det er sagt så har vi fremdeles mye jobb å gjøre. Vi har blitt flinkere til å avdekke, samtidig har høkkertene blitt flinkere til å tildekke, understreker han.

TRØNDELAG I FORKANT

Selv om a-krim er et langt større problem på Østlandet og i Oslo, har Trondheim ledet an på flere felt i kampen. Prosjektet ”Tett på” og Lærlingekravet er eksempler på trønderske pilottiltak som har blitt plukket opp av en hel rekke byer og kommuner i landet. - ”Tett på” har fungert meget godt i privatmarkedet. De som sender inn byggesøknad eller kjøper hus eller hytte blir kontaktet av Skatteetaten, som gir gode råd om hvordan man går fram for å unngå svart arbeid, og hvordan man velger seriøse håndverkere. Det handler rett og slett om informasjon, sier Aas. Offentlige aktører stiller nå som krav at bedrifter som leverer inn anbud må være godkjente opplæringsbedrifter for å kunne delta i anbudskonkurranser. - Lærlingekravet er viktig. Det er et kvalitetsstempel. Både som middel for å sikre ettervekst i fagkompetanse, og for å skille de seriøse aktørene fra de som har et mer løssluppent forhold til arbeidslivets regler, legger han til.

RAMMER VIDT

Aas understreker at selv om kontrollinstansene samarbeider godt og tverrfaglig i Trøndelag i dag, så er tillit helt avgjørende. - Det mest ressurseffektive er selvsagt å jobbe forebyggende og stole på at bransjene etterlever spillereglene. - Det er et moralperspektiv oppi det hele? - Helt klart. Svart arbeid rammer vidt – kommuneøkonomien, rekrutteringen til yrkene der problematikken er størst, sosial dumping av sårbare utenlandske arbeidere, og i mange tilfeller er den også med på å finansiere kriminalitet. Alle har et ansvar her, avslutter han.

↑Endring.

- Vi har blitt flinkere til å avdekke, samtidig har høkkertene blitt flinkere til å tildekke, sier Roar Aas, kommunalråd for Ap og LO-veteran. Foto: Jan-Are Hansen

→Ettervekst.

- Virksomheter som satser på lærlinger er helt avgjørende for framtiden. De tar samfunnsansvar, mener Ranka Erić Kvarving, daglig leder i Håndverkerforeningen i Trondheim. Foto: Jan-Are Hansen

Vil ha rettferdig konkurranse

Svart arbeid og unndragelse av skatt rammer ikke kun økonomien til Trondheim kommune – også det seriøse næringslivet blir tapere. Samarbeid er den eneste løsningen.

Det mener Ranka Eric Kvarving, daglig leder i Håndverkerforeningen i Trondheim. Hun representerer 150 forskjellige bedrifter innen 22 håndverkerfag. Mange av medlemmene innen bygg og anlegg opplever at det er umulig å konkurrere med utenlandske aktører. - Dette er håndverksbedrifter som ikke er imot konkurranse. Tvert imot. Men da må det skje på like og rettferdige vilkår. Det sier seg selv at når de møter aktører med et særdeles avslappet forhold til skatt, arbeidsgiveravgift, sosiale avgifter og anstendig lønn, så kommer de til kort. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Kvarving til Midtpunkt.

ENORME SUMMER

Analyser som Skatteetaten gjorde i 2017 estimerer at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Bygg og anlegg med sin årlige omsetning på 400 milliarder kroner er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Tall fra SSB viser imidlertid at rengjøring, servering og landbruk også er bransjer der aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy.

- Bildet er sammensatt. Trondheim kommune, som den desidert største kjøperen av tjenester, har etter min mening blitt flinkere til å sette krav til ryddighet og dokumentasjon. Det er oppløftende. I privatmarkedet er det derimot mye grums, sier Kvarving. - Hvorfor er det slik? - Større fokus på a-krim i offentlig sektor er en viktig grunn. Privatmarkedet er av naturlige årsaker langt mer uoversiktlig, mener hun.

AVGJØRENDE FOR FRAMTIDEN

Kvarving trekker fram hvor grunnleggende viktig det er at de som kjøper håndverkertjenester både i privat og offentlig sektor anvender bedrifter som har lærlingeordninger. - Virksomheter som satser på lærlinger er helt avgjørende for framtiden. De tar samfunnsansvar når det gjelder å videreføre faglært kunnskap og kvalitet. På sikt øker det verdiskapingen i hele samfunnet, understreker hun. - Rekruttering til håndverkeryrkene er sentralt for dere? - Absolutt. Vi har tett samarbeid med både kommunen og bransjenes opplæringskontor, avslutter Kvarving.

- Det tillitsbaserte arbeidslivet er i ferd med å forsvinne.

Det sier daglig leder i Byggebransjens uropatrulje, Vidar Sagmyr. Han har fulgt utviklingen på grasrotnivå i Trøndelag siden 2014.

-Det har blitt satt kraftig søkelys på arbeidslivskriminalitet de siste 5-6 årene, og kunnskapen har økt betraktelig. Det er selvsagt positivt. Samtidig ser jeg at bandittbedriftene har blitt tilsvarende dyktig til å skjule egen lyssky og kriminell virksomhet, sier han til Midtpunkt..

ET KRAFTIG SIGNAL

Uropatruljen ble opprinnelig etablert som et initiativ av Malernes Forening i Fellesforbundet og Trondheim Malermesterlaug i 2014. - Mange av de seriøse malerbedriftene så at oppdragene, kanskje spesielt innen utvendige jobber i privatmarkedet, ble stadig færre. Vi avdekket kjapt en trend som hadde pågått i flere år, nemlig at aktører med i stor grad ufaglærte, utenlandske arbeidere hadde fått fotfeste i Trøndelag. Dette var bedrifter som i all hovedsak ga blanke i anstendig lønn til de ansatte, HMS-regler og skatt, sier Sagmyr. - Alt handler om pris framfor kvalitet? - Ja. De seriøse aktørene som fulgte norske regler og lovverk, hadde ikke en sjanse. Noe var veldig feil, legger han til. Etter hvert ble arbeidet til uropatruljen utvidet til å favne alle håndverksfagene i byggebransjen. Patruljen er finansiert av bransjen selv. - Problematikken er omfattende. Det handler om hvilket arbeidsliv vi ønsker. Og like viktig, rekrutteringen til disse yrkene. Som en hardt presset bransje ønsker vi å sende et kraftig signal til det offentlige om at vi står samlet i kampen for en seriøs byggebransje, understreker han. Uropatruljen har vært mal for lignende satsinger i Oslo og Rogaland. - Vi samarbeider under paraplyen Fair Play Bygg Norge.

CROCS OG JOGGEBUKSE

Uropatruljen samarbeider tett med A-krimgruppen i Trøndelag, som ble etablert i 2015. - Vi tar imot tips rundt arbeidslivskriminalitet, og undersøker disse. Dersom vi finner at ting ikke henger på greip, så kontakter vi A-krim, sier han. I 2019 videreformidlet uropatruljen hele 390 tips. - Det høyeste siden vi startet for seks år siden, sier Sagmyr, som selv er faglært maler og malermester. I tillegg til henvendelser fra publikum, reiser han rundt i Trøndelag for å avdekke forhold. - Når du ser folk i crocs og joggebukse på en anleggsplass, så er det åpenbart at ting ikke er helt på stell. Stillaser som ikke tåler et kraftig vindpust. Underbetalte utenlandske arbeidere som er stuet sammen på små hybler. Dette er sårbare mennesker som ikke forstår hverken språk eller kjørereglene i norsk arbeidsliv. Dette er forhold vi har avdekket både i det private og det offentlige markedet. - Hvordan er samarbeidet med A-krimgruppen og myndigheter generelt i 2020? - Det er godt. Vi har jevnlige møter. Som jeg nevnte tidligere så blir bandittene stadig flinkere. Da må vi som ønsker et anstendig arbeidsliv samarbeide og trekke i riktig retning.

RENT MEL I POSEN

Inne på kontoret i andre etasje på Folkets Hus serverer Sagmyr kaffe mens han forteller om tips han har mottatt, og opplevelser han selv har hatt i tiden om leder for uropatruljen. Ikke alle kan gjengis her i Midtpunkt, men vi snakker om forhold som er særdeles graverende. - Det var et tips som jeg fikk inn nå nylig. Det handlet om ufaglærte litauere som utførte service på en heis i et bygg. Er det en heis du har lyst til å bruke? spør han retorisk. - Og når en ny bedrift skal etablere seg i lokaler her i Midtbyen – hvorfor dekker de til vinduene med gråpapir når de pusser opp? Jeg sier ikke at det foregår lyssky ting innenfor, men for en håndverkerbedrift som har rent mel i posen, er jo dette en utmerket måte å reklamere for seg selv, avslutter han megetsigende.

↑På grasrota.

- Det handler om hvilket arbeidsliv vi ønsker, understreker daglig leder i Byggebransjens uropatrulje, Vidar Sagmyr. Foto: Jan-Are Hansen

↑Påtroppende.

-Torgeir Moholt tiltrer som direktør i avdelingen for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet 1. desember. Foto: Arbeidstilsynet

Fokus på utenlandsk arbeidskraft

Arbeidstilsynet jobber stadig mer internasjonalt i kampen mot a-krim.

Det forteller Torgeir Moholt, som er påtroppende direktør i avdelingen for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet. Moholt har nærmere 25 år bak seg i ledende funksjoner i Politiet, og tiltrer stillingen som direktør 1. desember. Avdelingen med 80 ansatte har ansvar for å koordinere og styrke Arbeidstilsynets innsats mot arbeidslivskriminalitet, i tråd med Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vedtok i fjor en omfattende, revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet, med 31 tiltak.

SAMHANDLING

- Hva blir dine viktigste oppgaver når du tiltrer som direktør? - Jeg vil bruke den første tiden til å bli kjent med egen avdeling, samt de viktigste samarbeidsaktørene våre. Avdelingen for A-krim i Arbeidstilsynet består av svært dyktige og dedikerte medarbeidere, som det skal bli spennende å bli bedre kjent med. Arbeidet med A-krim krever samarbeid og samhandling. Dette gjelder både internt i Arbeidstilsynet, og spesielt med våre eksterne samvirkeaktører. En av mine viktigste oppgaver blir derfor å legge til rette for, og videreutvikle, et godt og forpliktende samarbeid. - Hvordan jobber Arbeidstilsynet internasjonalt med å bekjempe a-krim? - Arbeidstilsynet jobber internasjonalt på flere måter. Vi har inngått samarbeidsavtaler med flere land, hvor vi deler informasjon, kunnskap og erfaringer. I tillegg er det etablert hospiteringsordninger hvor våre ansatte kan hospitere i et annet land, og vi tar imot andre lands medarbeidere for hospitering hos oss. Dette sikrer nettverksbygging, og forståelse for situasjonen i de land vi samarbeider med. Vi gjennomfører felles tilsyn enten i ett land, eller i begge samtidig. I tillegg er vi med i EU-plattformen mot svart arbeid.

INFORMASJONSDELING

- En kjent utfordring er knyttet til automatisk informasjonsdeling mellom etatene. Hva kan du si om utviklingen på dette området? - Informasjonsdeling mellom etatene har lenge vært en hemsko i samarbeidet mellom oss. Det har vi gitt tydelige innspill på tidligere og det pågår nå en høring på forslag til endringer i forvaltningsloven som vil gi større adgang til å dele informasjon. Det er viktig å få på plass. Informasjonsdeling er sammen med gode prosesser for kunnskapsbygging og etterretning viktige drivere for å lykkes med a-krimarbeidet. - Har den pågående koronakrisen med større innskrenkninger i bevegelsesfriheten mellom land endret den grenseoverskridende arbeidslivskriminaliteten, slik dere ser det? - Arbeidstilsynets fokus har vært, og vil særlig være, rettet mot bruk av utenlandsk arbeidskraft. Vi erfarer at innskrenkningene i bevegelsesfriheten i liten grad har påvirket de bransjene hvor utenlandsk arbeidskraft er en viktig faktor. Dette er typisk arbeidsintensive bransjer. Dette skyldes nok blant annet at den utenlandske arbeidskraften til dels har vært i Norge i forkant av nedstengingen i mars. Det har i tillegg kommet utenlandsk arbeidskraft til landet i løpet av våren og sommeren både i samsvar med de til enhver tid gjeldende føringene, men også i strid med disse. Det er sannsynlig at brudd på lønns- og arbeidsvilkår har økt i forbindelse med Covid-19, og ut fra våre erfaringer er det utenlandske arbeidstakere som rammes hardest. - Hvilket råd vil du gi til næringslivsledere som mistenker at de kan stå overfor a-kriminelle aktører eller handlinger? - Arbeidstilsynet er opptatt av et godt samarbeid med næringslivsledere, og vi ønsker tips fra de som mistenker at de kan stå ovenfor kriminelle aktører og/eller handlinger. Dersom tipset ikke faller inn under Arbeidstilsynets ansvarsområde, vil vi sørge for at tipset bringes videre til den riktige etat.

Gjorde Trondheim elektrisk

Da Eilert Fjeldseth etablerte sitt ”installations-bureau” i 1900, var skrutrekker og klippetang de viktigste verktøyene elektrikerne hadde med seg ute på oppdrag. I dag er utstyrskassa supplert med nettbrett og avanserte diagnoseverktøy.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

↑ På Ladesletta.

John Waatsveen, Jan Eilert Fjeldseth og Arne Eilert Fjeldseth foran hovedkvarteret der all virksomheten til konsernet ble samlet i 1973.

John Waatsveen, administrerende direktør i Fjeldseth AS, oppsummerer den 120 år lange reisen fra glødelamper til dagens digitale hverdag. - Dersom man ikke klarer å levere og ligge i forkant av den byggtekniske utviklingen – og den akselererer vanvittig fort – så sakker man akterut. Innovasjonsdriv og konstant kompetanseutvikling betyr alt i vår bransje. Det var sant i 1900, og det er enda sannere i 2020. ”Godt nok” er et begrep vi aldri har brukt. Da hadde det vært kroken på døra for lenge siden, sier han til Midtpunkt.

DAMPMASKIN SOM KRAFTVERK

Den heleide familiebedriften holder i dag til på østenden av Ladesletta. Bygget ble reist på starten av 60-tallet, og har blitt utvidet jevnlig etter hvert som virksomheten har vokst. I dag huser det 6.500 kvadratmeter store hovedkvarteret nesten 120 ansatte – montører, ingeniører, prosjektutviklere og administrasjon. Konsernet omsatte i 2019 for drøyt 140 millioner kroner, med et resultat før skatt på 15 millioner kroner. Den spede begynnelsen var imidlertid i Midtbyen. Først i Krambugata 5, deretter i Søndre gate 12.

- Det var min bestefar, Eilert Fjeldseth, som sparket det hele i gang. I 1900 sa han opp stillingen sin ved Trondhjems Elektriske Bureau for å starte selv, forteller styreleder i konsernet, Jan Eilert Fjeldseth. Før århundreskiftet var det vanlig at de som var bemidlet nok til å installere elektrisk luksus, hadde egne blokkstasjoner som produserte energi. - Bestefar var blant annet med på å montere 70 glødelamper i avisen Dagspostens lokaler, med en tilknyttet dampmaskin som kraftverk, smiler han.

LA DET BLI LYS

Elektrisiteten gjorde for alvor sitt inntog i Trondheim da Øvre Leirfoss Kraftstasjon åpnet i 1901. Nå skulle det installeres elektrisk lys og varme i boliger, fabrikker og kontorer. Den nystartede bedriften til Eilert Fjeldseth hadde ordrebøkene fulle. - En av de første jobbene var å montere elektriske ovner på kjøkkenet i hovedbygningen til Britannia Hotel, som hadde åpnet dørene noen år tidligere, forteller han. Etter hvert kom nybygget til NTH på Gløshaugen også på banen. Nidarosdomen og Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) fulgte tett etter. - Det var travle dager for bestefar på starten av forrige århundre, legger styreleder Fjeldseth til. I 1910 hadde bedriften vokst seg så stor at de kjøpte eiendommen Nordre gate 5. Her ble det plass til butikk, lager og verksteder. Firmaet hadde blitt ett av de største utenfor Kristiania. - Det kanskje ikke mange vet, er at vi også drev med omfattende produksjon av varmeovner, varmtvannsbeholdere og forskjellig elektroteknisk utstyr. Mange ble patentert,

↑ Ikonisk.

- For noen år tilbake vurderte vi å fornye logoen vår. Det slo vi fra oss ganske kjapt. Den er særdeles innarbeidet i Trondheim, sier styreleder Jan Eilert Fjeldseth flankert av avdelingsleder Arne Eilert Fjeldseth og administrerende direktør John Waatsveen.

↓ På gulvet.

- Jeg tror vi er den eneste elektroentreprenøren i Norge som driver med egenproduksjon av utstyr, sier Arne Eilert Fjeldseth sammen med faren, Jan Eilert Fjeldseth. forteller han. Fjeldseth AS befestet sin posisjon i Trondheim fram mot krigen og i etterkrigsårene. Nye salgs- og verkstedlokaler ble kjøpt opp rundt omkring i byen for å tilfredsstille vekst og etterspørsel. Da Eilert Fjeldseth gikk bort i 1956 – 88 år gammel – tok sønnen Arne over driften. I 1960 startet byggingen av dagens hovedbase på Lade. - Ved årsskiftet 72/73 samlet vi all virksomheten vår her. Resten er historie, sier Jan Eilert Fjeldseth til Midtpunkt.

PÅ VERKSTEDGULVET

Fjeldseth har i 2020 tre definerte forretningsområder: installasjon, produksjon og prosjektering/rådgivning. - Rundt 90 prosent av aktiviteten vår retter seg i dag mot elektrisk installasjon i næringsbygg, boligprosjekter, offentlige bygg og i privatmarkedet. I tillegg har vi endel egenproduksjon av skap, skinner og utstyr her nede i verkstedet vårt, forklarer avdelingsleder Arne Eilert Fjeldseth mens han og faren navigerer gulvet mellom kappemaskiner og stålplater. - Det er ikke mange elektroentreprenører som driver egenproduksjon lenger? - Jeg tror vi er den eneste i Norge. Hoveddelen selges til elektrogrossistene, mens noe går til egen aktivitet, legger han til. Produksjonsdelen utgjorde i 2019 om lag 15 millioner kroner av den totale omsetningen på 140 millioner kroner.

FRA 70 TIL 120

”Ikke forstyrr lærlingene – de skal jobbe i fred,” står det på et skilt over et kontor i andre etasje. Innenfor sitter to unggutter og studerer skjema og arbeidstegninger på hver sin PC.

Fjeldseth AS

• Etablert i 1900 av Eilert Fjeldseth • Elektroentreprenør med fokus på installasjon, produksjon og prosjektering innen bedrifts- og privatmarkedet • Omsetning 2019: 140 millioner kroner • Resultat før skatt 2019: 15 millioner kroner • 20 ansatte per september 2020

Satsing på egenutviklet relevant arbeidskraft har vært sentralt for Fjeldseth i mange år. - Vi har et 20-talls lærlinger her til enhver tid. Det er helt avgjørende for å sikre kontinuitet og framdrift i bedriften. De kommer rett fra skolebenken med fersk og oppdatert kunnskap, sier Fjeldseth junior, som legger vekt på lite turnover i arbeidsstokken. - 20-, 30- og 40-årsjubileum er vanlig hos oss, smiler han. Staben har siden 2005 vokst fra 70 ansatte til 120 i dag. I motsetning til svært mange andre bransjer har de faktisk også opplevd en liten vekst i både omsetning og ansatte det siste halvåret, på tross av at Covid-19 har herjet landet. - Hvorfor? - Det er det vanskelig å gi noe entydig svar på. Kanskje har det noe med endrede prioriteringer i både privat- og bedriftsmarkedet. Det er vrient å peke på eksakte årsakssammenhenger her, sier administrerende direktør John Waatsveen.

NEDSLAGSFELT

På veggen ved kontoret hans henger en digital tavle. Et kjapt sveip på glasset viser et knippe av prestisjeprosjektene der Fjeldseth har vært involvert de siste 10-20 årene. Lyngården, Lade Arena, Ranheim Stadion og Solsiden Kjøpesenter ruller nedover skjermen. Elgeseter gate er godt representert med blant annet Skatteetatens nye hovedkvarter i Holtermannsvegen, Miljøbygget i Teknobyen, Trondheimsporten og NTNU Handelshøyskolen. - Elgeseter er vår gate, smiler Waatsveen. Han beskriver konkurransen med store lokale aktører som Vintervoll og nasjonale kjemper som Bravida, som tøff, men sunn. - Vi har opparbeidet oss en posisjon i markedet som gjør at vi er sterk og åpenbar aktør i anbudsrunder og lignende, fastslår han. - Har dere noe definert nedslagsfelt? Waatsveen kikker mot far og sønn Fjeldseth. - Dersom du står på spiret til Nidarosdomen, så ser du områdene vi definerer som våre, sier senior og smiler. - Da må du i så fall ha på deg veldig sterke briller. Gjerne ta med en kikkert også, legger junior til. - 90 prosent av aktiviteten vår skjer i Trondheim, men vi opererer også i kringliggende kommuner. Når det gjelder ren prosjektering så arbeider vi over hele landet, påpeker Waatsveen.

OPPKJØP OG FORANKRING

Styreleder Jan Eilert Fjeldseth eier i dag 100 prosent av A-aksjene i selskapet. B-aksjene er likt fordelt på ham og hans tre sønner. Med noen få unntak har veksten i bedriften skjedd organisk. - Vi kjøpte i 2014 opp firmaet Elsøk for å styrke vår kompetanse på el-installasjoner i nye boligprosjekter. Det er et felt hvor vi ønsker å involvere oss dypere i framtiden, forklarer de tre. I september i år kjøpte de sammen med Fosen Kraft opp Getek AS, som er en av Norges ledende aktører innen solcellepaneler. - Energieffektivitet i bygg er særdeles spennende, og en utvikling vi ønsker å være sterkere del av, sier Waatsveen. - Jeg antar det har vært noen investorer og beilere og knakket på døren til dere også? Far og sønn Fjeldseth smiler lurt. - Det er klart. Faktisk ganske ofte også. Men vi kommer til å forbli en familiebedrift med solid forankring i Trondheim, avslutter de.

We have a lot on the wallpaper today!

Selv om du kan engelsk, kan det fort gå i ball. Vi oversetter de aller fl este språk og kan hjelpe deg med både skriftlige oversettelser og tolk.

Investerer i solenergi

FosenKraft Energi og Fjeldseth kjøper opp 80 prosent av solenergiselskapet Getek. Nå skal de tre selskapene satse sammen på fornybar energi.

Av Kenneth Stoltz

FosenKraft Energi AS på Ørlandet og Fjeldseth i Trondheim har til sammen 200 års erfaring bak seg, og nå satser de tungt på solcelleenergi i samarbeid med teknologiselskapet Getek i Malvik. Emisjonen gir de nye eierne 40 prosent eierandel hver i selskapet, mens dagens eiere av Getek beholder 20 prosent eierskap. Med over 30 år i solcellebransjen har Getek utviklet hybride, autonome og mobile energiforsyningsløsninger som har gjort selskapet til en ledende leverandør av strømforsyningsanlegg til aktører som Avinor, Forsvaret, FN og Politiet. Polarinstituttet har hyret inn Getek på avsides områder som Dronning Maud Land og Bouvetøya, mens NVE benytter de mobile løsningene til Getek når de skal måle rasfarenivået ved «Mannen» og andre usikre fjellområder.

BÆREKRAFTIG ENERGI

Investeringene i Getek betyr en konsolidering av unik kompetanse på tvers av fagområdene kraftproduksjon, installasjonsvirksomhet og fornybare energikilder - FosenKraft Energi har lenge ønsket å satse enda mer på bærekraftige produkter og tjenester. Næringslivet og det offentlige roper etter grønne løsninger, og da er solcelleenergi et naturlig valg for oss. Vi ønsker å øke vår kompetanse på løsninger både med solceller og frittstående hybride energiforsyninger til det raskt voksende markedet, blant annet innen blå sektor. Derfor går vi inn i Getek, et selskap med solid kompetanse på disse områdene, sier konsernsjef Arnt Solem. - Getek skal fortsatt satse både lokalt og nasjonalt, og vi håper på ekstra stor fart på solcelle-utbyggingen også her i Trøndelag, påpeker Solem.

STRATEGISK RIKTIG

Administrerende direktør i Fjeldseth, John Waatsveen, ser på det nye samarbeidet som et skikkelig kvantesprang innen det grønne skiftet. -Vi har lenge ønsket å være med på utviklingen innen solcelleenergi, og gjennom Getek får vi nå en skikkelig kickstart. Sammen med FosenKraft Energi og deres grønne profil blir vi en komplett leverandør innen solcelleenergi som kan levere på pris, kompetanse, effektivitet og kvalitet, samt skreddersydde løsninger for kunder i ulike bransjer og under krevende forhold, sier Waatsveen. - Sammenslutningen øker tilgangen på ressurser og nye prosjekter. Det vil gjøre oss mye mer slagkraftige og konkurransedyktige, samt styrke evnen til å utvikle nye produkter og løsninger, konkluderer daglig leder i Getek, Morten Gaustad.

FosenKraft Energi AS

FosenKraft Energi AS er en del av konsernet Fosenkraft AS med historie tilbake til 1939. Kjernevirksomhet innen vannkraft, fjernvarmeproduksjon og strømsalg. Konsernet eies av kommunene Ørland og Indre Fosen.

Fjeldseth AS

Fjeldseth AS er et familieeid selskap etablert i 1900, som er entreprenør og rådgiver innen elektro, EKOM/IKT, automasjon. Det strategiske fokusområdet er digitalisering, IoT og det grønne skiftet.

Getek AS

Getek AS er spesialist innen solceller, og har levert hytte- og nett-tilknyttede anlegg i Norge siden 1980-tallet. Selskapet har levert strømforsyningsanlegg på de mest krevende steder over hele verden, fra arktiske forhold til Bugala Island i Victoriasjøen, Uganda.

↑ Trøndertrio.

FosenKraft Energi AS ved konsernsjef Arnt Solem(t.v.) og Fjeldseth AS ved administrerende direktør John Waatsveen(t.h.) investerer tungt i solcelleselskapet Getek der Morten Gaustad(midten) er daglig leder.

Fremtiden er hybrid

Nor-Fishing var fulltegnet og klar til rekordinnrykk i sitt jubileumsår. Så traff koronaen. Grepene som ble tatt kan vise seg å gi fiskerimessen et konkurransemessig forsprang internasjonalt.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

↑Nye lokaler.

Kari Steinsbø og Kristian Digre i Nor-Fishing er straks klare for å overta nyoppussede kontorer i maritimt miljø i Pirsenteret.

- Vi har ikke sett andre i vår bransje som har gjort det samme som oss. Vi er early movers på digitale messer.

Det er stille og rolig på Pirsenteret helt nede i fjordkanten siste uka i september. Folkene som til vanlig myldrer i området sitter på hjemmekontor og møter kolleger og kunder på Teams og Zoom. Eller, ikke alle. Her sitter Kari Steinsbø og Kristian Digre som har invitert Midtpunkt til en oppsummering av annerledesårets Nor-Fishing. Hvordan gikk det? Hva har de lært? - Vi gikk i underskudd på vår digitale messe i år. Men vi investerte mye i utvikling og know-how. Vi kommer til å ha et helt annet produkt neste år, på Aqua Nor, og jeg er sikker på at vi vil tjene penger. Oppsummeringen kommer fra daglig leder Kristian Digre i Stiftelsen Nor-Fishing, som i partallsår arrangerer den store fiskerimessen Nor-Fishing, og i oddetallsår havbruksmessen AquaNor – verdens største messe for akvakultur-teknologi.

DIGITAL U-SVING

Før koronakrisen traff var fiskerimessen fullbooket med drøyt 500 utstillere fordelt på 330 stands. Messeområdet i og rundt nye Trondheim Spektrum var tegnet opp og planlagt i minste detalj. Alt ble forandret den 12. mars. Da Regjeringen i april satte en grense på maksimalt 200 personer på samme arrangement frem til til 1. september, skjønte man at det ikke ville bli en fysisk messe i 2020. - Vi bestemte oss for å kjøre Nor-Fishing som digital messe i styremøte 14. mai. Da hadde vi tre måneder på oss, forteller Steinsbø og Digre nøkternt. Spørsmålene meldte seg raskt: Uten stands og de fysiske møteplassene – hva skulle man da fylle messa med? Og ville utstillere og besøkende bli med over på en digital løsning? Hvordan selge inn et produkt man ikke ante hvordan kom til å se ut? - En risiko å ta? - Ja. Men det som var viktigst nå i høst, var å gjennomføre for å beholde posisjonen som en internasjonalt ledende messe, slik at ikke andre tar vår plass, sier Digre.

TEKNOLOGISK LÆRINGSKURVE

Både Steinsbø og Digre har lang erfaring med store, komplekse arrangementer. Dette var likevel noe ganske nytt. En forutsetning i bunn var å bevare møteplassen som messa representerer. - Folk måtte kunne møtes også på Nor-Fishing 2020, forklarer Digre. - Hvordan fikk dere løst den utfordringen? - Første bud var valg av teknologisk plattform. Vi sjekket ut mye fra UK og andre land, men tok ikke sjansen. Det ville være for sårbart når samfunnet og landegrensene stenger og åpner fra uke til uke. Vi landet til slutt på at en flerkameraproduksjon med livestream ville være riktig for oss. Valget falt på Tapin, som har vært en leverandør til konferansemarkedet i mange år. Så langt det lot seg gjøre benyttet de lokale leverandører. - Utstillingskatalogen bygde på den originale, men vi gikk for en mye større og bredere digital løsning, som Initio lagde for oss. Vi brukte lokale NEP på lys/lyd, og la dette inn i Tapin sin løsning. Gyro var produsent og prosjektleder, med bidrag fra Evento, forteller Digre. Ikke minst trakk man store veksler på kompetanse fra NTNU og SINTEF i det faglige programmet. Det var tunge key note speakers og firmapresentasjoner. Forskningstorg og paneldebatter. Kunstneriske innslag av unge trønderske artister, promotering av Trøndelag som matdestinasjon og presentasjon av Trondheimsreklame. Ringreven Arne Hjeltnes sydde sammen innholdet som var pre-produsert, med det som ble sendt live. Alt med engelsk som konferansespråk. Der det var norsk ble det tekstet. Steinsbø skisserer en bratt, men spennende læringskurve i studio med daglig sending 10-15, og digitale minglepauser innimellom. - Vi satte bevisst av mange pauser innimellom livestreamen, slik at folk kunne besøke utstillerne, og utstillere kunne kjøpe reklamespotter eller studiotid. Det var intense dager i studio, men vi sovnet uten pusteproblemer om kvelden, forsikrer Steinsbø smilende.

VARIG ENDRING

Så, hvordan endte Nor-Fishing 2020 Digital – og hvor går veien videre? Digre mener de har lagt et godt grunnlag for fremtidige messer med årets erfaringer.

Nor-Fishing / Aqua Nor

• Internasjonale messer som arrangeres om hverandre i

Trondheim Spektrum annethvert år • Messene er møteplasser for fiskeri og havbruk, og synliggjør/selger norsk teknologi knyttet til bransjen • Nærings- og fiskeridepartementet eier Nor-Fishing og havbruksmessen Aqua Nor • Kristian Digre er daglig leder for administrasjonen • Omsetter normalt for ca. 30 millioner kroner • Måtte endre messekonseptet fullstendig da koronaen traff landet

Nor-Fishing 2020 Digital

• 222 utstillere fra 16 land • 10.867 innloggede besøk fra 46 land (over 15.000 besøkende totalt) • Hver besøkende tilbragte over 40 minutter på den digitale messen • Hver 10. besøkende avtalte møte med utstiller • 80 % besøkende fra Norge, 20 % fra utlandet • 1.700 visninger av livestreamen som ble lagt som video on demand på nettsiden etter endt konferanse

↑Fra storhall til studio.

Nor-Fishing ble avholdt på adskillig færre kvadratmeter enn normalt i 2020.

OMBRUKSEMBALLASJE

VI TAR MILJØ PÅ ALVOR

RASK LEVERING

- Vi har ikke sett noen andre i vår bransje som har gjort det samme som oss. Mange avlyste sine messer i år. Hannover-messen, som med sitt fokus på teknologi er omtrent 10 ganger så stor som oss, gjorde også en digital versjon i år. Våre besøkstall er veldig gode i sammenligning med Hannover, og deltagerne var veldig fornøyde, sier Digre. - Noe dere vil endre på til neste år? - Absolutt, vi ser mange muligheter. Vi hadde for eksempel én livestream, men i fremtiden vil vi tilby parallellsesjoner, sidescener på andre språk enn engelsk. Vi ser at det er mulig å selge inn en rekke tilleggsprodukter og -tjenester i det digitale formatet. Det å kunne presentere seg i livestreamen er et potensielt hovedprodukt. Selv om samfunnet åpner igjen for større fysiske arrangementer, skal vi fortsette å bygge opp det digitale. Fremtidens messer blir hybride messer, fastslår Digre. - Kan Nor-Fishing ta større markedsandeler takket være hybridformen? - Ja, helt klart. Vi jobber med planer for fremtiden som vi tror vil sette en ny standard for messen. Det er ingen begrensninger på antall deltagere eller besøkende. Det å bruke teknologi i større grad vil sannsynligvis forandre den fysiske delen av messen, med mindre utstyr, maskiner, kraner og så videre. Et resultat av at man i framtiden kanskje har færre store installasjoner på de fysiske messene, gjør at vi får plass til flere utstillere. Det kan også bli billigere for de som deltar, tror Steinsbø og Digre.

VEKSTPOTENSIAL

Gjennomføringen har ikke gått ubemerket hen.

- Vi opplever veldig stor interesse nasjonalt og internasjonalt for vår løsning, bekrefter Steinsbø, som lover en betydelig utviklet Aqua Nor-messe i 2021, uavhengig av koronasituasjonen. - Hvordan er økonomien i dette? - Normalt omsetter vi for 30 millioner kroner, med 3-4 millioner kroner i resultat. Vi fikk underskudd i år, men investerte mye i utvikling. Vi kommer til å ha et helt annet produkt neste år. Det var utfordrende å selge inn et konsept som vi ikke helt visste hvordan ville bli selv. Nå har vi imidlertid årets messe å vise til, slik at det blir lett å forklare hva en digital messe innebærer for neste års deltagere. Vi ser for oss at digitale tilbud kan bety 5 til 10 millioner kroner i ekstra inntekter i fremtiden, sier Digre. - Hva ville konsekvensen ha vært om dere hadde avlyst årets Nor-Fishing? - En avlysning ville vært svært uheldig. Om vi ikke hadde arrangert i år, ville det gått fire år mellom Nor-Fishing 2018 og 2022 – det er altfor lenge. Forrige messe var dessuten sterkt preget av utbyggingen av Spektrum, så det var viktig å ikke miste kontinuiteten nå, forklarer Steinsbø, og suppleres av sin kollega: - Hadde vi ikke gått for å gjennomføre, ville vi ikke fått noe innsikt. Nå har vi derimot skaffet oss et forsprang på konkurrentene. Vi er early movers på digitale messer, konstaterer han. - Hvordan ser dagene deres ut nå? - Litt annerledes. Vi pleier vanligvis å jobbe mye med nedrigg, men nå var det bare å klappe igjen lokket på laptopen, så var årets messe ferdig, humrer Kari, og tilføyer at innsalget til Aqua Nor i 2021 for lengst er i gang og lover veldig bra.

- Alle venter på vaksinen

Hermann Ørn Vidarsson har hatt en finger eller tre med i et betydelig antall festivalproduksjoner i Trondheim de siste to tiårene. Han forteller at koronadugnaden er en tålmodighetsprøve for en presset eventbransje.

Av Kenneth Stoltz

↑ Hermann Ørn Vidarsson. Foto: Wil Lee-Wright

-Lettede tiltak er bra, men situasjonen er fryktelig uforutsigbar i forhold til oppblomstring av viruset. Det gjør booking og planlegging av kulturarrangementer og konferanser veldig krevende, sier Vidarsson til Midtpunkt. Han er daglig leder i Eventselskapet AS, som han eier sammen med mangeårig forretningspartner Bård Flikke. De er også inne på eiersiden eller involvert i mange produksjoner som trekker et stort publikum, som A-ha i Spektrum, Festningen, Pstereo, JubaJuba og Rammstein-konserten som skal ta imot 60.000 publikummere på Leangen til sommeren. Vidarsson er også en kjent bakmann i konferanser og vitenfestivaler som Technoport, Starmus, Big Challenge og nå sist Vettu hva?

SER MULIGHETER I KRISEN

Eventselskapet ble etablert høsten 2017 med tanke om å dekke en ledig nisje i markedet, nemlig eventet som en kanal for strategisk kommunikasjon for næringsliv og interesseorganisasjoner. Oppdragene har dekket et stort spekter, men korona har endret bransjen. Etter å ha gjennomført digitale utgaver av Juba-Juba og Festningen tidligere i år, gyver de nå løs på konferansehøsten. - I november skal vi lage to digitale konferanser, NxtMedia-konferansen og Høstmøtet for Redaktørforeningen. Det blir som en TV-sending, og vil ligne en blanding av Dagsrevyen, Ted Talks og Lindmo. - Prestisjetunge oppdrag? - Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, og vært mest fokusert på oppgaven. Men, når du sier det, så er det vel i grunnen litt prestisjefullt, ja, smiler kulturentreprenøren fornøyd. Vidarsson mener det er kinkig, men ikke umulig, å få til møteplassene i en hovedsakelig digital setting. - Vi har brukt mye tid på å øke vår digitale kompetanse og bli flinkere på flerkameraproduksjon. Podcaster er etterspurt nå, i form av live innspilling med publikum. Ellers venter vi på at kunder har lyst til å begynne å arrangere igjen for sine ansatte, kunder og leverandører. Det er fullt mulig å skape hendelser som bygger stolthet, kunnskap og strategier uten å sitte fysisk sammen i en konferansesal eller i et stort møterom, påpeker Vidarsson.

RIMELIGERE PRODUKSJONER

På den positive siden er det blitt enklere og langt billigere å få inn foredragsholdere fra hele verden det siste halvåret. - Det kan ofte bli tre-fire dager på reise for en kjent foredragsholder som skal delta på konferanse i Trondheim, inkludert fly, hotell og alt, for å snakke i en time. Om den samme personen kjører foredraget live på nett spares mye tid og kostnader på reise, opphold, diett, utstyr. Så selv om honorarene har gått ned til 25 til 50 prosent av normalen for mange, så betyr det ikke nødvendigvis at inntektene totalt går ned. Vi ser at noen kan holde flere foredrag per dag fra sin egen stue eller eget kontor, sier Vidarsson.

LAVBLUSS

Da eierne forsto at Festningen ikke kunne arrangeres som normalt, ble de positivt overrasket over at de fleste publikummerne valgte å flytte billettene til neste år. Kun 20 prosent tok refusjon. Vidarsson forteller at Festningen har et solid økonomisk fundament, og vil overleve takket være en gunstig kompensasjonsordning. Hvor mye man får i kompensasjon er ennå usikkert. Noen lyspunkter til tross – aktiviteten slurer fortsatt bare på 20-25 prosent av normalen. - Vi var fem ansatte i Eventselskapet i januar, fordelt på fire og et halvt årsverk. I dag er vi tre personer på kontoret som jobber i til sammen 1,2 årsverk. Per 30. september hadde bedriften et omsetningsfall på 80 prosent fra mars til september. Over 7 millioner i omsetning i 2019 med et fint overskudd har falt til anslagsvis 1,5 til 2 millioner i omsetning for hele 2020. - Hva med neste år? - Jeg tror neste år blir bedre, men ikke som 2019. Det kommer helt an på vaksinen. Det er den vi alle går og venter på nå, avslutter Hermann Ørn Vidarsson.

Eventselskapet AS

• Etablert høsten 2017 • Hermann Ørn Vidarsson er daglig leder • Selskapet eies av Vidarsson (65 %) og Bård Flikke (35 %) • Omsetning 2019: 7,1 millioner kroner • Resultat 2019: 0,4 millioner kroner

← Gjør det vanskelige enkelt.

- Mange opplever vansker med lesing og skriving, ofte på grunn av dysleksi. Lingit utvikler språkteknologi som gjør lesing og skriving enklere. Programvaren hjelper til med rettskriving, ordvalg og opplesning på datamaskiner og nettbrett, forklarer Frode M. Thulien, administrerende direktør i Lingit AS. Foto: Marius Rua

Lingit gjør nytt oppkjøp

Trøndersk språkteknologiselskap styrker posisjonen internasjonalt.

Av Kenneth Stoltz I 2018 tok software-selskapet Lingit for alvor steget ut i det internasjonale markedet gjennom oppkjøpet av britiske Claro Software. Dermed skaffet selskapet med utspring fra NTNU et sterkt fotfeste i Storbritannia, med kunder i land som Frankrike, Nederland, Italia, Spania og Sverige.

UNIK TEKNOLOGI

Nå fortsetter Lingit sin internasjonale ekspansjon med oppkjøpet av LexAble, et britisk teknologiselskap som gir automatisk tekstkorrigering mens du skriver. Selskapet ble etablert i 2007 av Neil Cottrell, som selv har dysleksi. Han laget sin egen løsning på utfordringene han opplevde knyttet til lese- og skrivevansker. Gjennom LexAble kunne han hjelpe andre i tilsvarende situasjon. - Ved å inkludere LexAbles teknologi i Lingit-familien håper vi å gjøre programmene våre enda bedre, både i Norge, i Claro Softwares programmer, og som en viktig del av vår videre internasjonale vekst til land med engelsk som hovedspråk, skriver administrerende direktør Frode Thulien til Midtpunkt. Han sier Norge er langt fremme i å anerkjenne lese- og skrivevansker, og i å forstå hvilken tilnærming til håndtering av utfordringene som gir best resultater. Norge har også kommet langt i bruken av digitale flater i skoleundervisningen. - Verktøyene våre bidrar til at barn og voksne får god hjelp til å håndtere og kompensere for sine dysleksiproblemer, slik at de kan få like gode utdannings-, yrkes- og karrieremuligheter som andre. Vi kan hjelpe millioner av dyslektikere over hele verden, og kjøpet av LexAble vil gjøre at vi kan hjelpe enda flere. Erfaringen fra hjemmemarkedet, i kombinasjon med vår unike teknologi og metode, gir oss en klar fordel når vi satser i nye markeder, fortsetter han.

OMSETNINGSHOPP

Lingit hadde 34 millioner kroner i driftsinntekter i 2017 da selskapets internasjonale vekststrategi ble igangsatt, og har som målsetning å nå over 130 millioner kroner i driftsinntekter i 2020, inkludert gjennomførte oppkjøp.

Lingit AS

• Ledende aktør innen programvare for lese- og skrivestøtte • Etablert 2001 med utspring fra

NTNU • Hovedkontor i Trondheim • Kontorer i Bergen, Cardiff og

Manchester, utviklingsavdeling i Ukraina • 39 ansatte • Omsetning 2020: 130 millioner kroner (estimat)

Inn i en god sirkel

Næringsforeningen får en halv million kroner fra Trondheim kommunes krisefond til fase 1 i prosjektet “Sirkulært”, som skal hjelpe næringslivet i gang med sirkulærøkonomi.

Av Torstein Langeland og Kenneth Stoltz

Norge skal redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030, Trondheim med 80 prosent, og Trøndelag skal være klimanøytralt. 45 prosent av disse klimagassreduksjonene vil, ifølge Ellen McArthur Foundation måtte nås med måten vi produserer og bruker produkter, og hvordan vi produserer mat. Her kommer sirkulærøkonomien inn.

GRØNN OG LØNNSOM OMSTILLING

Hovedprinsippet til en sirkulær økonomi er å skape et mer bærekraftig samfunn hvor vi frikobler økt verdiskaping fra en økning i ressursbruk; det vi i dag kaller søppel vil i framtiden være “sekundærråstoff”. Fra en lineær tenkemåte hvor vi produserer, bruker og kaster, vil verden bevege seg stadig mer over mot en sirkulær økonomi hvor vi designer, produserer og bruker produkter og tjenester på nye måter, og hvor materialene går inn i en evig materialstrøm. - Dette skjer akkurat nå, og offentlige aktører på alle nivå er på ballen. Over de neste årene vil det komme nye krav og rammebetingelser som i stor grad vil påvirke næringslivet i Trondheimsregionen. NiT ønsker å hjelpe medlemmene våre med omstilling og innovasjon, og jobbe for at endrede rammebetingelser skal gavne næringslivet. Vi vil se nye vinnere og tapere de neste 10 årene, og derfor er prosjektet Sirkulært et tidsriktig tiltak akkurat nå, sier prosjektleder Torstein Langeland i NiT.

KARTLEGGE OG BYGGE

Regjeringen har fokusert på at grønn omstilling blir sentralt i veien ut av koronakrisen, og NiT har fått tilslag på en søknad om 500.000 kroner fra Trondheim kommunes krisefond for å sette i gang fase 1 av prosjektet, som har en ramme på halvannen million. - Målet i denne fasen er å kartlegge status og eksisterende aktivitet i regionen, og skape aktiviteter og møteplasser for videre arbeid og samarbeid. Hensikten er å bygge kjennskap, kunnskap og de nødvendige nettverk og samarbeid for å kunne lykkes med det som er mer komplekse verdikjeder enn mange er vant til. Hele prosjektet er en langsiktig satsing for NiT, og planlegges å gå over fem år, sier Langeland, som mener at regionen har svært gode forutsetninger for å spille en viktig rolle i den sirkulære omstillingen nasjonalt og globalt.

↑ Vil makse effekten.

- Næringsforeningen søker samarbeidspartnere for å få ut maksimalt potensial fra prosjektet Sirkulært. Kontakt meg om din organisasjon ønsker å bli involvert, sier prosjektleder Torstein Langeland i NiT. Foto: Kenneth Stoltz