2011
årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget
Oversikt og nøkkeltall
BEFOLKNING Befolkning fordelt på aldersgrupper
Vekst 2011–2012
1.1.2008
1.1.2009
1.1.2010
1.1.2011
1.1.2012
Personer
Prosent
0–15 år
115 622
116 634
117 758
118 917
119 890
973
0,8
16–18 år
21 996
22 427
22 546
22 775
22 879
104
0,5
19–34 år
92 061
93 596
95 210
97 283
100 484
3 201
3,3
35–66 år
229 327
234 627
239 059
242 693
246 108
3 415
1,4
67–74 år
26 964
27 396
28 674
30 412
32 818
2 406
7,9
Over 75 år
32 597
32 945
33 252
33 573
34 075
502
1,5
518 567
527 625
536 499
545 653
556 254
10 601
1,9
4 737 171
4 799 252
4 858 199
4 920 305
4 985 870
65 565
1,3
Totalt Akershus Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå
Befolkningsveksten har i 2011 vært 10 600 innbyggere. Prosentvis er veksten også i 2011 høyere enn for landet totalt. Det er eldrebefolkningen (67–74 år) som øker relativt mest (7,9 prosent), mens det er i de yrkesaktive aldersgruppene (19–34 år og 35–66 år) det absolutt sett er flest nye innbyggere. Det er en relativt lav vekst i antallet 16–18-åringer, som er en aldersgruppe som betyr mye for fylkeskommunens driftsutgifter.
Ansatte i Akershus fylkeskommune pr. 31.12. 1) 2009 Virksomheter Sentraladministrasjonen Bygg & Innkjøp
2)
Fylkesrevisjon Lønn og regnskap Fylkeskommunale skoler › hvorav pedagogisk personale › hvorav ikke-pedagogisk personale Fagopplæringen Veiledningssentra
3)
4)
Tannhelsetjenesten kultur.akershus Totalt 1)
2010
2011
Kjønnsfordeling 2011
Personer
Årsverk
Personer
Årsverk
Personer
Årsverk
Ant. kvinner
Ant. menn
195
182,3
243
233,5
269
259,7
159
110
19
18,8
23
22,6
0
0,0
0
0
5
5,0
5
5,0
5
5,0
3
2
48
46,8
48
46,9
45
44,4
40
5
4 084
3 585,8
4 036
3 553,0
4 017
3 558,3
2 329
1 688,0
3 208
2 844,4
3 177
2 814,3
2 954
2 851,0
1601
1312
876
741,4
859
738,7
1 063
707,3
728
376
30
28,8
0
0,0
0
0,0
0
0
64
61,1
74
71,4
89
85,7
72
17
275
224,7
285
239,6
288
245,8
249
39
40
36,8
43
37,6
39
35,7
25
14
4 760
4 190,1
4 757
4 209,6
4 752
4 234,6
2 877
1 875
Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer.Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i skolen kommer også av at enkelte underviser i fag med lavt timeantall.
2)
Bygg er i 2011 etablert som egen virksomhet i AFK Eiendom FKF. Innkjøp er overført med oppgaver og ansatte til sentraladministrasjonen.
3)
Fagopplæringen er nedlagt som egen virksomhet i 2010. Oppgavene og de ansatte er overført til sentraladministrasjonen (avdeling for videregående opplæring)
4)
Tidligere pedagogisk-psykologisk tjeneste/oppfølgingstjeneste (PPT/OT)
Antallet årsverk har økt relativt moderat fra 2010 til 2011, med ca. 25. Det er økning innen sentraladministrasjonen på ca. 26 årsverk, selv om de ansatte på bygg ble overført til nytt foretak (ikke medregnet i 2011). Antall årsverk lærere (pedagogisk personale) har gått opp med 37, og antall personer har gått ned med vel 200. Dette tyder på helere stillinger for denne gruppen. Ikke-pedagogisk personale har en motsatt utvikling.
3
ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ PROGRAMOMRÅDER I 2011 3,4%
FYLKESKOMMUNENS INNTEKTER I 2011
1,8% 3,2%
5,2%
48,6%
67,1% 22,0%
20,8%
3,5%
Utdanning og kompetanse
Skatteinntekter
Folkehelse, kultur og næring
Rammetilskudd
Samferdsel og miljø
Øvrige inntekter
Tannhelse
Kapitalinntekter
Sentrale styringsorganer
Utbytte fra Akershus Energi
24,4%
Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes ca. 2/3 på videregående opplæring. Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med videregående opplæring ca. 88 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter.
Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd står for 73 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Øvrige inntekter, som i det alt vesentlige er øremerkede sttatstilskudd og refusjon merverdiavgift utgjør 22 prosent av inntektene.
Hovedtall fra driftsregnskapet 2011 Driftsregnskap (tall i mill. kr)
Regnskap 2011
Revidert budsjett 2011
Opprinnelig budsjett 2011
Budsjettavvik 2011
Regnskap 2010
Sum driftsinntekter
-5 983,3
-6 118,3
-5 564,6
-135,0
-5 253,8
Sum driftsutgifter
6 069,0
6 324,9
5 469,1
255,9
5 109,1
Brutto driftsresultat
85,7
206,7
-95,5
121,0
-144,7
Sum finansinntekter
-315,1
-247,3
-220,8
67,8
-327,9
Sum finansutgifter
123,2
125,0
207,0
1,8
162,7
Motpost avskrivninger
-120,0
0,0
0,0
120,0
-292,8
Netto driftsresultat
-226,2
84,4
-109,3
310,6
-602,8 -283,2
Sum bruk av avsetninger
-537,6
-541,9
-96,9
-4,3
Sum avsetninger
600,2
457,5
206,2
-142,7
555,1
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-163,6
0,0
0,0
163,6
-330,9
Akershus fylkeskommune har i 2011 et positivt netto driftsresultat på 226,2 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 163,6 mill. kr. Det høye driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger på programområdene, merinntekter fra skatt og rammetilskudd samt lavere netto finansutgifter.
Regnskapsresultat 2011 for programområdene Programområder – drift (tall i mill. kr) (netto) Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Folkehelse, kultur og næring Tannhelse
Regnskap 2011 1)
Revidert budsjett 2011
Opprinnelig budsjett 2011
Budsjettavvik 2011
Regnskap 2010
Realendr. i % 2010–2011 2) 5,7
259,6
274,1
264,6
14,4
238,8
3 378,7
3 444,2
3 371,4
65,5
2 752,6
1,2
175,1
199,8
141,9
24,7
121,9
15,8
172,5
173,3
166,7
0,8
159,1
3,5
Samferdsel og miljø
1 046,5
1 089,7
1 046,4
43,2
880,9
16,2
Sum programområder
5 032,4
5 181,1
4 990,9
148,7
4 153,2
4,8
1)
Jf. tabell i økonomikapittel, avsnitt «Regnskap for programområdene»
2)
Ved beregning av realendring fra 2010 til 2011 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,4 prosent
Det er relativt store budsjettavvik på flere av programområdene, i sum ca. 149 mill. kr Dette skyldes i stor grad at det er prosjekter og tiltak som ikke er ferdig i 2011 og hvor aktiviteten videreføres i 2012. Alle programområdene har en realøkning i forbruket, og den er størst innenfor samferdsel og miljø. Det ble samlet brukt 412 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i 2011, en økning på 129 mill. kr fra 2010. De videregående skolene har en besparelse på 35 mill. kr i 2011. Av denne besparelsen utgjør om lag 24 mill. kr ubrukte midler til prosjekter, som vil fortsette i 2012.
Årsrapport 2011
fylkesrådmannens forord
Videregående opplæring og samferdsel utgjør 88 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Rehabilitering og oppgradering av våre skolebygg er viktig for å sikre gode læringsmiljø. I 2011 ble det åpnet et nytt og moderne kroppsøvingsbygg på Strømmen videregående skole. omslagsfoto er en detalj fra denne skolen.
5
Fylkesrådmannens forord
Årsrapporten er først og fremst en tilbakemelding til de folkevalgte om hvordan fylkeskommunens administrasjon og virksomheter har fulgt opp og gjennomført det politiske oppdraget i løpet av året. Rapporten er dermed også et viktig grunnlag for de folkevalgtes framtidige prioriteringer. I tillegg har rapporten en viktig funksjon som informasjon til innbyggere, samarbeidspartnere og ansatte om fylkeskommunens oppgaver og resultater.
Mange gode resultater Fylkeskommunens mål er i 2011 nådd på de fleste områder og det er levert gode resultater. Ny og forenklet pris- og sonestruktur i kollektivtrafikken, som ga redusert pris for svært mange, var en milepæl i 2011. Den gledelige utviklingen med passasjerøkning i kollektivtrafikken fortsatte i 2011, og kundetilfredsheten er svært høy. Etter overtagelsen av veiansvaret i 2010, er nå arbeidet med opprustningen av fylkesveinettet i tråd med vedtatte planer. Det kan konstateres at arbeidet med å øke andelen fullført og bestått i videregående opplæring gir resultater, og andelen er økt fra 79 til 81 prosent. Fremdeles er det imidlertid for mange som ikke fullfører og består, og arbeidet fortsetter for fullt innenfor prosjektet «Ny GIV». Økonomien har vært god også i 2011. Fylkeskommunen står imidlertid overfor betydelige finansielle utfordringer knyttet til bl.a. kollektivtrafikk og ny videregående skole på Jessheim. Det er også usikkerhet om de statlige overføringene til fylkeskommunene vil bli like store framover. Dette betyr at det må prioriteres strammere.
Befolkningsøkningen gir utfordringer Oslo- og akershusregionen får en svært høy befolkningsvekst fram mot 2030 - 2040. Dette stiller krav til utbygging og drift av infrastruktur både innenfor videregående skole og ikke minst samferdsel. Kriteriene for fordeling av midler i det statlige rammetilskuddet tar i rimelig grad hensyn til økte behov innen videregående skoler som følge av økt elevtall. Dette er imidlertid ikke tilfelle når det gjelder behovene innen kollektivtrafikk, hvor overføringene ikke gjenspeiler det økte behov i sentrale områder pga. økt befolkning. Den statlige «belønningsordningen» for kollektivtrafikk i byområdene er heller ikke tilstrekkelig til å finansiere økte behov. Når elevtallet i videregående skole igjen øker, vil fylkeskommunen følgelig stå overfor store økonomiske utfordringer med å kunne finansiere både videregående opplæring og samferdsel. Dette illustrerer behovet for bedre statlig finansiering av samferdselsutfordringene i regionen.
Ansatte med høy kompetanse Også i 2011 har fylkeskommunen oppnådd gode resultater. Dette kommer ikke av seg selv, men er et resultat av innsatsen til motiverte ansatte med høy kompetanse. Fylkeskommunen vil fortsette å legge til rette for at de ansatte har gode utviklingsmuligheter, slik at vi kan levere gode tjenester og videreutvikle Akershussamfunnet.
Oslo, 31. mars 2012
Harald K. Horne Fylkesrådmann
Årsrapport 2011
fylkestinget og politisk og administrativ organisering
fylkestingets representanter 2011–2015 Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H)
FylkesVARAordfører Lars Salvesen (KrF)
HØYRE (17) Nils Aage Jegstad, Vestby Anette M. Solli, Bærum Tim Holmvik, Ullensaker Bente Stein Mathisen, Asker Sebastian Næss Langaas, Bærum Gunnar Melgaard, Oppegård Lise Hagen Rebbestad, Skedsmo Terje Hegge, Bærum Synnøve Kongsrud, Oppegård Jon Schønning Lie, Skedsmo Trine-Lise Østlund Blime, Lørenskog Dag Solbakken, Asker Kirsti Birkeland, Frogn Øyvind Rideng, Bærum Vegard Ellingsen, Eidsvoll Karin Adolfsen, Vestby Kåre Sagård, Asker
arbeiderpartiet (14) Siri Hov Eggen, Vestby Rolf Lasse Lund, Lørenskog Siri Baastad, Asker Åsmund Grøver Aukrust, Bærum Tonje Brenna, Ullensaker Kjell Maartmann-Moe, Bærum Marija Tomac, Ås Jens Petter Hagen, Frogn Torunn Skottevik, Lørenskog Mani Hussaini, Ullensaker Tove Irene Steen, Sørum Ole-Erik Yrvin, Nittedal VIlde Lofthus Rooth, Skedsmo Jan Johan Sandal, Asker
fremskrittspartiet (5) Vibeke Limi, Bærum Arne-Rune Gjelsvik, Sørum Katrine Behsert, Ski Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll Knut Auke, Asker
venstre (3)
Sosialistisk venstreparti (2)
Inge Hallgeir Solli, Nittedal Solveig Schytz, Ås Siri Engesæth, Bærum
Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll Andreas Halse, Lørenskog
kristelig folkeparti (1)
senterpartiet (1)
Lars Salvesen, Eidsvoll
Morten Vollset, Aurskog-Høland
I alt 43 representanter. Til slutt i årsrapporten kan du lese fylkesordførers, fylkesvaraordførers og gruppeledernes kommentarer til viktige utfordringer i Akershus.
7
POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING fylkestinget Fylkesutvalget
Kontrollutvalget
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Yrkesopplæringsnemnda
Hovedutvalg for samferdsel
Administrasjonsutvalget
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse
Eldrerådet
Klagenemnda
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
foretak • AFK Eiendom FKF
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Kontrollutvalgsekretariatet
Ombud for elever og lærlinger
• Akershus kollektivterminaler (AKT)
Fylkesrevisjonen
Sentraladministrasjonen FYLKESRÅDMANNEN Kommunikasjonsdirektør
Juridisk stab
Fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring
Fylkesdirektør avdeling for samferdsel og transport
Fylkesdirektør avdeling for plan, næring og miljø
Fylkesdirektør avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse
Fylkesdirektør administrasjonsavdelingen
Team for: • Inntak og formidling • Eksamen og dokumentasjon • Gjennomført og bestått • Alternative opplæringsløp • Kompetanseutvikling • IKT og analyse • Skolebygg • Fagopplæring Romerike • Fagopplæring Asker og Bærum og Follo
• Seksjon samferdsel • Transportenheten
• Seksjon plan • Seksjon næring og miljø
• Seksjon kultur, frivillighet og folkehelse • Seksjon kulturminnevern - Feltenheten
• Økonomiseksjon • HR-seksjon • IT-seksjon • Analysestab • Innkjøpsstab • Dokumentasjonsstab • Utvalgssekretariat • Servicesenter
virksomheter • 34 videregående skoler • 3 veiledningssentre • 2 folkehøgskoler • 3 skoler ved institusjoner
Politiske organer
Administrative organer
• Tannhelsetjeneste med 41 tannklinikker • kultur.akershus • Lønn og regnskap
Foretak og virksomheter
Eierskap i selskaper: Akershus Energi AS (100 prosent), Ruter AS (40 prosent), Vaterland Bussterminal AS (80 prosent), samt deleierskap i andre s elskaper.
SAMMENDRAG
Årsrapport 2011
sammendrag
SAMMENDRAG Akershus fylkeskommunes vedtatte mål og resultatkrav for 2011 ble i all hovedsak nådd. Årets netto driftsresultat var positivt med 226,2 millioner kroner (3,8 prosent av driftsinntektene). Det regnskapsmessige overskuddet var på 163,6 millioner kroner.
Utdanning og kompetanse
Elevtallsveksten er på over 200 elevplasser, og andelen søkere
til læreplasser og inngåtte lærekontrakter har vært stabil. Andelen elever som har fullført og bestått har økt fra 79,3 til 81,1 prosent. Andelen elever som har avbrutt videregående opplæring har sunket fra 3,2 til 3,1 prosent. Kunnskapsdepartementet igangsatte høsten 2010 det nasjonale prosjektet Ny GIV. Hensikten er å øke gjennomføring i videregående opplæring og etablere kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. For å nå målene i prosjektet er det igangsatt flere tiltak, bl.a. lærerskolering, intensivopplæring for elever på 10. trinn og tettere oppfølging av samme elevgruppe i videregående opplæring. Foreløpige tilbakemeldinger er positive. De tre regionale veiledningssentrene er alle i drift fra 2011. Sentrene tilbyr fire likestilte tjenester: PPT, OT, voksenopplæring og karrieretjeneste. Forsøk med miljøarbeidere ble videreført i 2011, 10 skoler har fått midler til å tilsette miljøarbeidere i 100 prosent stilling. Styrket skolehelsetjeneste ble innført som fast ordning fra 2011. Fra skoleåret 2010–11 gjennomføres undervisningsevaluering ved alle skolene. Hovedfokus er knyttet til elevenes motivasjon og egeninnsats, organiseringen av undervisningen og vurdering av klasseromsledelse. Evalueringen blir vurdert som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærer. Skoleledere fikk også i 2011 tilbud om etter- og videreutdanning. Seks ledere deltok på BIs masterprogram, og åtte mellomledere startet utdanning på «Rektorskolen» høsten 2011. I 2011 deltok 80 lærere på den statlige videreutdanningsordningen med frikjøp, som gir studiepoeng. Fylkeskommunen har også i 2011 hatt flere etterutdanningskurs innenfor sen-
trale områder som pedagogisk bruk av IKT, klasseromsledelse og grunnleggende ferdigheter. Innen fag- og yrkesopplæring ble det gjennomført kompetansehevende tiltak for prøvenemndsmedlemmer og faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Det ble i 2011 utarbeidet «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen». Standarden beskriver hva elevene kan forvente av opplæring og bruk av læringsplattform, digitale læremidler og verktøy i opplæringen. Fylkeskommunen overtok ansvaret for fagskolene i 2011. Akershus tilbyr nå 5 godkjente tilbud innen tekniske fag og helse- og sosialfag.
Tannhelse
Tannhelseresultatene for de tre indikatorkullene viser
svakere resultat for 5-åringer og noe forbedring for 12- og 18-åringer i forhold til året før. Andelen som har blitt undersøkt og fått behandling eller tilbud om oppfølging, er økt for gruppe B (psykisk utviklingshemmede over 18 år) og C1 (eldre og uføre i institusjon), og noe redusert for gruppe A (barn og ungdom 1–18 år), C2 (personer i hjemmesykepleie) og D (ungdom 19–20 år). I alt er 146 700 personer i de prioriterte grupper under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det utgjør mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet i alt 89 717 pasienter, 146 færre enn året før. Tall fra KOSTRA viser at Akershus har lavere driftsutgift pr. pasient under tilsyn enn andre fylker i gruppen Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene er det tidligere gjennomført et folkehelseprosjekt for innvandrere, som omhandler tannhelse og kosthold. Arbeidet er videreført som ordinært folkehelsetiltak. Ved utgangen av 2011 disponerte tannhelsetjenesten 41 klinikker og 153 behandlingsrom.
11
Akershus deltar i arbeidet med etablering av Tannhelsetjenes-
Det ble etablert et forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll
tens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Senteret for Østlandet omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens «sykehus», og skal behandle henviste pasienter, utdanne spesialister, forske og gi tilbud om etterutdanning og veiledning.
og Hurdal. Antall reiser økte med ca. 25 prosent i 2011. Det er også opprettet et tilbud om bestillingstransport i områder uten kollektivdekning i Aurskog Høland, Sørum og Fet. Det er opprettet to konkurrerende drosjesentraler, en i Asker og Bærum og en på Nedre Romerike. Ved opprettelse av nye sentraler ble løyveantallet utvidet med tilsammen 80 hovedløyver, til totalt 779 drosjeløyver. Det er gjennomført en behovsanalyse av antall drosjeløyver i Akershus og en vurdering av konkurransesituasjonen. Konklusjonen er at innføring av en ny sentral i Asker og Bærum har hatt en positiv effekt på prisnivået. I de øvrige delene av fylket kan antall drosjeløyver økes. I 2011 er hydrogenbussprosjektet HyNor Buss i regi av Ruter i innkjøpsfasen.Våren 2012 settes de fem brenselcellebussene i drift. Det er gitt tilsagn til 120 ladepunkter for elbil; av disse er 50 i drift. Forbruket av fyringsolje ved fylkeskommunens videregående skoler er redusert med mer enn 50 prosent i løpet av 2011; samtidig har antall skoler som er gått fra fyringsolje til fjernvarme/flisfyring/grunnvarme, kommet opp i 50 prosent. Arbeidet med Akershus-statistikk for klimaområdet er prioritert. Alle vannområder i Akershus er etablert og i arbeid.
Samferdsel og miljø
Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 8 prosent
i 2011. Veitrafikken økte i 2011 med 1,8 prosent, og fulgte befolkningsveksten på 1,9 prosent. I oktober 2011 ble ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus innført. Antallet soner ble redusert fra 88 til 8, billettslagene redusert fra 77 til 7 og prisene pr. sone de samme i hele Oslo og Akershus. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken er økt med 2 prosentpoeng i Akershus til 20 prosent. Ruter AS har hatt en økning i kundetilfredshet i Akershus fra 92 prosent i 2009 til 96 prosent i 2011. Ved utgangen av 2011 ble elektroniske billetter benyttet ved 94 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Kolsåsbanen fram til Bekkestua åpnet i august 2011. Konsekvensutredning ble godkjent til Gjønnes, og reguleringsplan fram til Gjettum ble vedtatt. Baneløsning til Fornebu: Ruter utredet løsninger for den framtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Oslo kommune har startet opp planarbeid for Fornebubanen i Oslo. Det var 6 drepte i trafikken i fylket i 2011, en nedgang på 12 personer fra 2010. Fra 1990 til 2011 har antall drepte og hardt skadde i Akershus blitt redusert med 68 prosent. Aktiviteten for både investering og drift og vedlikehold i 2011 er i tråd med budsjett, og har ført til at arbeidet med opprusting av fylkesveinettet er i tråd med vedtatte planer. Oslopakke 3 – finansiering av investeringer: ca. 505 mill. kr ble brukt i 2011 til investeringer i bane, vei- og kollektivtiltak i Akershus. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus med rundt 306 mill. kr. Fylkesveier– fylkeskommunal finansiering av investeringer: ca. 236 mill. kr er brukt i 2011, hovedsakelig til gang- og sykkelveiprosjekter og trafikksikkerhetstiltak. Det er reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i 2011.
Folkehelse, kultur og næring
Det ble i 2011 gjennomført et Frivillighetsår i Akershus, og
Frivillighetens dag ble arrangert i Lillestrøm med mange ulike aktører. Det er fordelt 54,7 mill. kr i spillemidler, og 4,2 mill. kr til lokale kulturhus i 2011. Arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet ble i 2011 videreført gjennom Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Fylkestinget har vedtatt rullert handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus i 2011. Det har gitt mulighet for å gjennomføre flere tiltak innen produksjon og formidling av kunst og kultur. Akershus Kunstsenter har hatt stor aktivitet med et høyt faglig og profesjonelt nivå innen samtidskunsten. Det er i samarbeid
Ă…rsrapport 2011
sammendrag
13
med Akershus fylkeskommune bl.a. gjennomført «Iskunst festival» og kunst på vandring med visning på Årnes og Oppegård. Det har også i 2011 vært stor og stabil aktivitet i Den kulturelle skolesekken (Dks). Alle grunnskolene og de videregående skolene i fylket omfattes av ordningen. Arbeidet med realiseringen av et kombinert visningssted for Follo museums samling av østnorske trebåter og Oslofjorden kystkultursenter i Vollen i Asker har fortsatt. Det tas sikte på overtakelse av bygget høsten 2012 og åpning av Oslofjordmuseet, som en avdeling under Akershusmuseet, i mai 2013. Viken filmsenter AS ble etablert og daglig leder er tilsatt i 2011. Filmsenterets hovedkontor er lagt til Drammen. Totalutlånet fra fylkesbiblioteket var på ca.192 000 i 2011. Utlånstallet er lavere enn i 2010. Utlånet fra fylkets to bokbusser var på ca. 112 000, litt opp fra året før. Bruken av internettbaserte tjenester vokser. Follo museum ble konsolidert med Akershusmuseet med virkning fra 01.01.11, og Eidsvoll Bygdetun fra 01.01.12. Konsolideringen har medført at det fylkeskommunale bidraget har økt fra 9,2 mill. kr til 16,1 mill. kr i perioden 2007 til 2011 og det statlige bidraget fra 9,7 til 20,5 mill. kr. I 2011 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Fylkeskommunen deltar gjennom regionale prosjekter, gjennom «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet «Fornybar energi i Midtre Skandinavia» (FEM). Regionale forskingsfond hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for snaut 100 mill. kr. De prioriterte områdene var: bioteknologi, helse og omsorg, transport og vann og avløp. Formålet med fondene er å styrke regional forskning og innovasjon. Akershus Teknologifond AS har fortsatt sin positive utvikling med verdioppbygging og videreutvikling av bedriftene som fondet har eierskap i. Til sammen 11 kunnskapsbedrifter fikk tilført ny kapital gjennom fondet i 2011.
Fellesområder og sentralt styringsnivå
Nye ledelsesprinsipper ble vedtatt og det er gjennomført
opplæring av mellomledere i skolen. Kommunikasjonsstrategi ble vedtatt i 2011. Det ble undertegnet ny avtale om inkluderende arbeidsliv
med NAV. Målene er å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og øke avgangsalderen. Andelen kvinnelige ledere er stabil. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er den ca. 45 prosent. Kvinners gjennomsnittslønn ligger på om lag 95 prosent av menns. 36 prosent av kvinner og 21 prosent av menn jobber deltid. Gjennomsnittlig stillingsprosent er 89. Dette er betydelig lavere tall enn kommunesektoren generelt. Ny IKT-strategi for 2011–2013 ble utarbeidet. Det ble gjennomført omlegging til ett datadoméne som på sikt vil gi drifts- og forvaltningsmessige gevinster. I 2011 ble det innført fullelektronisk arkiv.
Økonomi
Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat i 2011
på 226,2 mill. kr, som er 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 163,6 mill. kr. Det er besparelser i forhold til budsjett på alle programområdene på i alt 148,7 mill. kr. Deler av besparelsene er knyttet til prosjekter og tiltak som videreføres i 2012. Det er investert 1 040 mill. kr i anleggsmidler i 2011 i fylkeskommunen og AFK Eiendom FKF, herav 741 mill. kr innen samferdsel og 275 mill. kr innen utdanning og tannhelse. Av samferdselsinvesteringene er 505 mill. kr finansiert med bompenger fra Oslopakke 3.
Framtidsutsikter
Årsrapport 2011
framtidsutsikter
FRAMTIDSUTSIKTER En sterk befolkningsvekst vil prege Oslo- og Akershusregionen fram til 2030. Utviklingen mot et mer kunnskapsbasert arbeidsliv vil fortsette, og etterspørselen etter høyere og faglært arbeidskraft vil øke. Å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft på etterspurte fagfelt vil være en sentral regional utfordring. Andelen unge som fullfører videregående opplæring må økes, og fagutdanningenes attraktivitet må styrkes. For å styrke regionen i den internasjonale konkurransen er det viktig å stimulere til økt konkurransekraft i næringslivet. For å utvikle en bærekraftig og funksjonell hovedstadsregion er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo og Akershus. Det er nødvendig å satse på kollektivtrafikk, både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klimautslippene. Organisasjons- og kulturlivet er viktig for å skape gode lokalsamfunn, styrke sosiale nettverk og bidra til forbedret folkehelse.
Regional planstrategi
Regional planstrategi for Akershus har gjennom en bred medvirkningsprosess definert de viktigste utfordringene i Akershussamfunnet: kompetanse og utdanning bomiljø, mangfold og inkludering klima og energi Planstrategien angir hvordan utfordringene skal følges opp i et videre planarbeid. Den regionale planstrategien for areal og transport for Oslo og Akershusregionen utarbeides separat fra dette, og vil bli vedtatt i 2012. Fokuset i begge disse planarbeidene er å sikre politisk oppfølging gjennom forpliktende avtaler for god og koordinert bruk av de ulike aktørenes virkemidler.
Sterk befolkningsvekst
Befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen. Befolkningen i Oslo- og Akershusregionen har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det er forventet at denne utvik-
lingen vil fortsette. Veksten kan gi betydelig økte skatteinntekter, men vil på den annen side medføre store utgifter til offentlige tjenester og til infrastruktur som skoler, kollektivtrafikk, veier og tilrettelegging for boligbygging. Det vil bli vekst i arbeidsstyrken, men samtidig vil etterspørselen etter arbeidskraft øke. Pr. 1.1.2012 var det 556 254 innbyggere i Akershus, en økning på 10 601 innbyggere i 2011 (1,9 prosent). Befolkningsveksten er 1447 innbyggere høyere enn i 2010, og den er høyere enn befolkningsveksten for landet, som var på 1,3 prosent. Prognosen viser at befolkningen vil øke med om lag 170 000 fram til 2030 (31 prosent) og med om lag 220 000 fram til 2040 (40 prosent). Det forventes klart størst økning i antall eldre over 67 år, med 130 prosent. For aldersgruppen 16 – 18 år som betyr mest for fylkeskommunens utgifter til videregående opplæring, forventes det ut fra dagens framskrivning ingen større økning før etter år 2022. Veksten i eldrebefolkningen vil føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge
17
helse- og omsorgstjenester. Dette vil legge et sterkt press på kommuneøkonomien.
FRAMSKREVET PROSENTVIS BEFOLKNINGSUTVIKLING I AKERSHUS *) 0–15 år
140
120
100
80
2011
2015
2020
2025
2030
2035
2040
*) Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus 2011–2040 (indeks 2011 = 100). Kilde: SSB prognose fra juni 2011.
ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Faktiske elevplasser
Beregnet behov for elevplasser
Antall elevplasser 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000
2017-18
2015-16
2016-17
2013-14
2014-15
2011-12
2012-13
2010-11
2009-10
2007-08
Skoleår 2008-09
0
2006-07
En utfordring er om fylket får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på ulike avgrensede fagfelt. I lys av eldrebølgen som kommer, er mangel på unge som velger teknologibaserte og realfaglige utdanninger, samt helse- og omsorgsfag, en av hovedutfordringene i regionen.
160
2005-06
Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, og den store innflyttingen av høyt utdannede unge voksne gjør at det generelle utdanningsnivået i befolkningen blir stadig høyere. Dette er et godt utgangspunkt for å imøtekomme arbeidslivets økende etterspørsel etter kompetent og faglært arbeidskraft.
180
2003-04
Akershus er landets største eier av videregående skoler, og er det fylket som har høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid (ca. 81 prosent i skoleåret 2010–11). Frafallet i Akershus er fortsatt for høyt og den største utfordringen gjelder yrkesfagene. At unge gjennomfører og fullfører et utdanningsløp er en viktig forutsetning for den enkeltes muligheter i arbeidslivet.
Befolkning totalt
200
2004-05
Selv om det ikke er behov for å øke kapasiteten, er det et stort behov for rehabilitering av eksisterende skoleanlegg. Det klart største prosjektet de nærmeste årene er ny videregående skole på Jessheim. Prosjektet er vedtatt gjennomført som Offentlig Privat Samarbeid (OPS), og vil utgjøre en stor kostnad i fylkeskommunens budsjett.
67 år og eldre
220
2001-02
Det var stor vekst i antall elevplasser i Akershus fram til skoleåret 2008–09. Etter dette har det vært en langt mindre økning. Det er nå nærmere 22 000 elevplasser. Dette antallet er ventet å være relativt stabilt de nærmeste årene, under forutsetning av at eksisterende elevplasser utnyttes like godt som nå, hvor 95 prosent av elevplassene er fylt opp. Utviklingen er imidlertid avhengig av bl.a. hvor stor andel av personene som flytter til Akershus som er i aktuell aldersgruppe.
19–66 år
240
2002-03
Opplæring tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov
16–18 år
Prosent
Årsrapport 2011
framtidsutsikter
ENDRING I ANTALL SYSSELSATTE, 15–74 ÅR Høyere utdanning Fagutd. håndverk
*)
Det er betydelige forskjeller med hensyn til det lokale arbeidslivets krav til utdanningsnivå i de ulike delene av Oslo og Akershus. Innad i hovedstadsregionen har næringsstrukturen endret seg de siste ti årene, og fordelingen av nye kunnskapsarbeidsplasser har vært svært ulik i de forskjellige delene av Akershus og Oslo. Omdanningen av næringsstrukturen innebærer gjerne at mange av de nye jobbene som skapes har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner.
13-årig skole Ufaglært hjelpearbeid
Endring antall sysselsatte 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000
I Akershus var det Follo som merket minst til den økende omleggingen til kunnskapsarbeidsplasser, og hvor den underliggende næringsstrukturen har endret seg minst på 2000-tallet.
0 -1 000 -2 000 -3 000
Follo
Asker og Bærum
Nedre Romerike
Øvre Romerike
*) Absolutt endring i antall sysselsatte, 15–74 år, etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt, 4. kvartal 2007–4. kvartal 2010. Yrkesfelt gruppert etter utdanningskrav. Inkl. ansatte i helseforetak og kommunal/fylkeskommunal sektor. Kilde: SSB, sysselsettingsstatistikken.
I 2007–2010 fortsatte den sterke kunnskapsdrevne spesialiseringen av arbeids- og næringslivet i Asker og Bærum. Her var det bare yrker med krav til høyskole- og universitetsutdanning som økte sysselsettingen fra 2007 til 2010, og det var særlig sterk nedgang i yrker med kun krav til videregående opplæring. På Romerike var det fra 2007 til 2010 sysselsettingsvekst i tjenesteorienterte yrker som krevde videregående og/eller høyere utdanning. I samme tidsrom var det nedgang i andre yrker. I Follo var det i 2007–2010 en vekst i sysselsettingen i yrker som krevde høyere utdanning. Sysselsettingen økte også innenfor yrkesfelt som krever 3–4 års fagutdanning. Figuren viser absolutt endring i antall sysselsatte 15-74 år etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt, fra 2007 til 2010. Fra 2007–2010 økte sysselsettingen i Akershus med 7100 arbeidsplasser. Det ble skapt 10 300 nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant 3200 arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på øvre Romerike.
19
Innovasjon og nyskaping
Rundt 50 prosent av statens bevilgninger til Forskning og utvikling (FoU) går til Oslo og Akershus. Likevel scorer regionen lavt på innovasjonsevne sammenlignet med tilsvarende regioner internasjonalt. Regionen har imidlertid mange fortrinn som gjør at den likevel hevder seg godt i den internasjonale økonomien. Det er høyt kunnskapsnivå, høy sysselsetting, høyt konsum og ung befolkning. Fylkeskommunens politikk for regional innovasjon har som hovedelement å utnytte hovedstadsregionens fortrinn som nasjonalt tyngdepunkt for forskning og utvikling. Det er en ubalanse i statens virkemiddelbruk i regionen for henholdsvis forskning og innovasjon. Hovedstadsregionen mottar mer enn halvparten av midlene fra Forskningsrådet. Regionen disponerer derimot en svært liten del av de nasjonale innovasjonsvirkemidlene. Det er dermed ikke lagt til rette for å realisere Osloregionens store innovasjonspotensial. Det er behov for forsterket samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forsknings- og utdanningssektoren, samt å bedre mulighetene for å kommersialisere resultatene av denne innsatsen gjennom tilførsel av risikovillig kapital. Det arbeides særlig med utvikling av næringsklyngene innen IKT, maritim, «life science», energi og kultur. Forskningsrådets program «Virkemidler for Regional Innovasjon» (VRI) er ett element i denne satsingen. Etableringen av regionale forskningsfond bidrar til å styrke grunnlaget for nyskaping og innovasjon ved å stimulere FoU i næringslivet og offentlig sektor. Utviklingen av såkornfondet Akershus Teknologifond på basis av fylkeskommunens næringsfond er et bidrag til å møte finansieringsbehovet for kunnskapsbedrifter i tidlig fase.
Folkehelse og kultur
Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet og Oslo. Akershus har høy yrkesdeltagelse og lav arbeidsledighet. Det er imidlertid relativt store forskjeller i helse, inntekter, dødelighet og bruk av velferdsordninger mellom regionene i fylket. Det er en klar sammenheng mellom ulike problemområder og helse. Lav yrkesdeltagelse,
dårlig selvbilde, mistrivsel og manglende deltagelse i sosiale nettverk påvirker helse i negativ retning. Akershus vil få en kraftig vekst i antall eldre. En hovedutfordring blir omsorg for de over 80 år. Veksten i eldrebefolkningen vil føre til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver yrkespassiv, og langt flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Dette vil legge et sterkt press på kommuneøkonomien framover. Det blir viktig for fylkeskommunen å være en pådriver for, og samordne innsatsen i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, f.eks. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av fylkets helseutfordringer bør inngå i regional planstrategi. Dette er også i tråd med den nye folkehelseloven som trådte i kraft fra 2012. Tilbudene til befolkningen innen kultur, idrett og friluftsliv, vil være viktig for å fremme mangfold, personlig engasjement, aktiv deltagelse, fellesskap med andre og god helse. Det er viktig med et bredt og godt tilbud, både profesjonelt og gjennom frivillige organisasjoner. Organisasjons- og kulturlivet spiller en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk og skape møtesteder. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til dette med økt satsing på hele kulturfeltet i tiden som kommer.
Et attraktivt og effektivt transportsystem
For å utvikle en konkurransedyktig region er det viktig å bygge ut et helhetlig, attraktivt og effektivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen. Den store befolkningsveksten i regionen kan føre til en 30 prosent vekst i biltrafikken de neste 30 årene. De siste årene har det vært en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. I 2011 økte antall kollektivreiser i Akershus med 8 prosent og kollektivandelen av alle motoriserte reiser økte fra 18 til 20 prosent. Biltrafikken økte 1,5 prosent. Både for å kunne makte trafikkveksten og for å redusere klimautslippene er det nødvendig å bygge opp et kollektivnett som gir
Årsrapport 2011
framtidsutsikter
bedre tilgang til kollektive transportmidler for mange innbyggere i fylket. Gjennom nytt pris- og sonesystem som ble iverksatt fra oktober 2011 er prisene redusert for mange. Utbygging av innfartsparkering vil også kunne bidra til å øke kollektivdekningen. Økt kollektivdekning krever at areal- og transportpolitikken samordnes, slik at en kan få til en konsentrert utbygging av boliger og arbeidsplasser som reduserer transportomfanget og øker kollektivandelen. I årene framover er det ikke mulig å demme opp all veksten i biltrafikken uten en enda større satsing på kollektivtrafikk. Dette innebærer store kapasitetssterke baneprosjekter til flere milliarder kroner. Dette har vi med dagens finansieringssystem, inkludert Oslopakke 3, ikke finansieringsgrunnlag til. Halvparten av alle reiser med tog i Norge foretas i Akershus. Jernbanenettet er overbelastet. Ferdigstillelsen av dobbeltspor mellom Lysaker og Asker vil bedre situasjonen. Kapasitetsproblemene på Østfoldbanen vil ikke bli løst før i 2019, da nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er planlagt å stå ferdig. Fra 2010 er fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr og fordi kostnadene med veivedlikehold øker betydelig mer enn lønns- og prisstigningen. Utbyggingen av stamveinettet er spesielt viktig for å utvikle Oslo- og Akershusregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region og for å sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken. De grensekryssende stamveiene Oslofjordforbindelsen, Hadelandsforbindelsen, Riksvei 2 Kongsvingerveien og E6 syd i Østfold og E6 Nord er alle delvis bompengefinansiert. Når det gjelder de mer sentrale stamveiene som eksempelvis E18 i Bærum og E16, forutsettes det finansiell løsning via Oslopakke 3 dersom de skal fullføres innen rimelig tid. Finansiering av transportsystemene vil være en betydelig utfordring i årene framover. Rammen for Oslopakke 3 på 53 milliarder kr har vist seg som et utilstrekkelig finansieringsgrunnlag og er nå under revisjon.
Utslippsreduserende klimatiltak
Det er satt høye og langsiktige mål om å redusere norske klimautslipp nasjonalt og regionalt. Innen 2020 skal Norge kutte sitt utslipp av klimagasser til 2/3 av utslippsnivået i 1990. Utslippet av klimagasser i Osloregionen har økt med 16 prosent fra 1991 til 2006 og vil øke med ca. 40 prosent i 2030 hvis dagens utvikling fortsetter. Bedring av kollektivtrafikk på bekostning av biltrafikk vil være det viktigste tiltaket med hensyn til klima i Oslo- og Akershusregionen. Det må satses på kollektivtrafikk generelt og miljøvennlige busser, og fylkeskommunen støtter også hydrogenbussprosjekt i regi av HyNor. Gjennom utbygging av fjernvarme, hvor fylkeskommunen er engasjert gjennom eierskap i Akershus Energi, reduseres utslippene med 120 000 tonn pr. år når utbyggingen er ferdig. Fylkeskommunen arbeider også aktivt med å redusere bruk av fyringsolje ved de videregående skolene, stille krav til miljøteknologi ved innkjøp og at Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa.
Gode lokalsamfunn
Et viktig fokus i regional planstrategi vedtatt av fylkestinget i juni 2011 var bomiljø, inkludering og mangfold. På bakgrunn av sterk befolkningsvekst er det en utfordring å legge til rette for gode, levende og attraktive byer og tettsteder i fylket, som kan gi opplevelser, tjenester og møteplasser der ulike innbyggere kan delta. Organisasjons- og kulturlivet er viktig for å skape gode lokalsamfunn og styrke sosiale nettverk. Kulturlivet i Akershus har to grunnpilarer – profesjonell kultur og frivillig arbeid. Det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å tilrettelegge for et variert kulturtilbud til befolkningen og ta vare på kulturarven. Befolkningsutviklingen og et tilsvarende sterkt utbyggingspress gjør arbeidet med kulturminnevern ekstra utfordrende. Fylkeskommunens samarbeid med frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og ulike foreninger bidrar til å fremme mangfold. Frivillig aktivitet er dessuten en arena for engasjement, aktiv deltagelse og fellesskap, og er viktig i et folkehelseperspektiv.
21
I 책rene framover er det ikke mulig 책 ta all veksten i biltrafikken uten en betydelig satsing p책 kollektivtrafikk med kapasitetssterke baneprosjekter til flere milliarder kroner. dagens finansieringssystem, inkludert oslopakke 3, gir ikke et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag.
fakta
63,9 %
FIGURENÂ VISER
Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 63,9 prosent (i 2010: 65,7 prosent)
UTDANNING OG KOMPETANSE
Videregående opplæring ved 34 videregående skoler Fagopplæring i arbeidslivet Tre regionale veiledningssentra, som omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, administrasjon av voksenopplæring og karrieretjeneste. I tillegg et senter for voksne med lese- og skrivevansker. Opplæring for voksne Fagskoleutdanning Opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo fengsler Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Mål og måloppnåelse Frafallet reduseres fra 3,8 prosent (resultatet i 2009)
Alle elever med fullført og bestått, som søker lære-
til 3,5 prosent Andel elever som sluttet i løpet av skoleåret
plass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget
2010-11 var 3,1 prosent.
skal få dette
Ved utgangen av 2011 har 76 prosent av søkere til helsearbeiderfaget blitt formidlet.
Andelen som fullfører og består økes fra 79,4 prosent (resultatet i 2009) til 81 prosent Andelen
som fullførte og bestod skoleåret 2010-11 var 81,1 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter skal ikke overstige 8 prosent av det totale
I løpet av 2011 har det blitt rapportert 155 hevede kontrakter. Det utgjør 6,6 prosent av løpende kontrakter.
Antall kommuner som bruker IKO-modellen for grunnskolen økes fra 10 til 15 (IKO = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) Målet
om at IKO skal tas i bruk i 15 kommuner er nådd. IKO-modellen er en del av Ny GIVsatsingen i AFK.
antallet kontrakter
Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 (skoleåret 2009–10) til 130 (skoleåret 2010–11) Skoleåret
digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase.
2010-11 var det 103 grunnskoleelever som fikk tilbud om å ta fag på videregående nivå. Det er fagene engelsk og matematikk som blir tilbudt.
Andelen søkere som formidles til læreplass økes fra
Alle videregående skoler skal delta i antimobbe-
63,1 (2009) til 67 prosent Ved
program Alle skoler i Akershus har antimobbeprogram.
Skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammene Alle elever har tilgang til
utgangen av 2011 var 71,5 prosent av søkerne til læreplass formidlet.
UTDANNING OG KOMPETANSE Flere elever og lærlinger gjennomfører og består videregående opplæring og frafallet er redusert i 2011. Elevtallsveksten er stabil og det har vært en svak økning i antall lærlinger. Ny GIV er et treårig nasjonalt prosjekt. Målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. I løpet av 2013 skal alle videregående skoler og kommuner i Akershus delta. Undervisningsvalueringen er et av flere verktøy for kvalitetsutvikling av undervisningen og skolen. I tillegg brukes den nasjonale brukerundersøkelsen Elevundersøkelsen og Akershus sin kvalitetsundersøkelse som informasjonskilde til kvalitetsutvikling. Det er et stort mangfold innenfor etter- og videreutdanning for lærere, og skoleeier har fått større fleksibilitet i valg av egne fag. Flere lærere får tilbud om studier som gir studiepoeng.
Bakerst i årsrapporten finnes kart med oversikt over alle videregående skoler i Akershus.
25
Flere gjennomfører videregående opplæring
Fylkeskommunen har som mål å øke gjennomstrømmingen og redusere frafallet i de videregående skolene. Andelen av elever som har fullført og bestått har vært relativt stabil i flere år. I 2010 ble det nedlagt et betydelig arbeid for å komme fram til hvilke tiltak som skulle prioriteres for å redusere frafallet i Akershus. Arbeidet ble oppsummert i strategidokumentet: «Frafall i videregående opplæring – strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014». Siste året har andelen fullført og bestått økt fra 79,3 til 81,1 prosent. Samtidig går andelen som har avbrutt videregående opplæring ned, fra 3,2 til 3,1 prosent. Figurene til høyre viser dette. Høsten 2010 initierte Kunnskapsdepartementet Ny GIV, som er et treårig nasjonalt prosjekt. Målet er å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. Prosjektet er tredelt: Oppfølgingsprosjektet. Målet med prosjektet er å legge til
rette for bedre samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen, kommunene og de lokale NAV-kontorene.
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Overgangsprosjektet. Prosjektet retter seg mot elever med
svake grunnleggende ferdigheter, men som har forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Statistikkprosjektet. I prosjektet skal det utvikles et
felles statistikkgrunnlag og indikatorer for å måle og vurdere effekten av tiltakene i Ny GIV. Beregninger og vurderinger av måloppnåelse publiseres i gjennomføringsbarometeret underveis i prosjektet. Nasjonalt er målet å øke gjennomføringsgraden (andel fullført og bestått) med seks prosentpoeng sammenlignet med 2004-kullet innen 2015.
Ny GIV Oppfølgingsprosjektet
Dette prosjektet skal legge til rette for tett samarbeid mellom aktørene som jobber med ungdom mellom 15 og 21 år som er utenfor skole og arbeidsliv. Målet er at flere ungdommer skal få en dokumentert kompetanse fra videregående opplæring. Særlig er et tett samarbeid mellom oppfølgingstjenesten (OT) og NAV vektlagt i prosjektet. Alle ansatte i OT har gjennom prosjektet deltatt på en nasjonal kompetanseheving sammen med ansatte fra NAV. Det er etablert et tettere samarbeid mellom NAV Akershus og Akershus fylkeskommune, og mellom NAV på kommunenivå og OT. Det er valgt å legge mest trykk på arbeidet på Øvre Romerike der utfordringene er størst. Tre arbeidsgrupper med deltagere fra ulike virksomheter (OT, NAV, videregående skole og kommunene) er nedsatt. En gruppe har jobbet med rutiner rundt avbrudd i videregående skole og
oppfølging fra OT. En annen gruppe har sett på rutiner for å følge opp ungdom som ikke søker videregående opplæring etter grunnskolen. Den siste gruppa har sett på tilbud til ungdom som har vært ute av skole og arbeidsliv en stund. Dette tilbudet skal baseres på samordning av virkemidler i utdanningssystemet og arbeid- og velferdssystemet. I tillegg har det vært jobbet med strukturen for samarbeid mellom OT, NAV og skole. Jevnlige møter og hyppigere kontakt gjør det mulig å ha en tettere oppfølging av ungdom. OT vil i større grad få mulighet til å ha oversikt over aktiviteten til ungdom og samarbeide sektorovergripende.
Ny GIV – Overgangsprosjektet
Ny GIV startet samtidig med at de skisserte tiltakene i Akershus fylkeskommunes strategiplan skulle settes ut i praksis. Det var derfor naturlig å se Overgangsprosjektet i sammenheng med strategiplanen, og de viktigste tiltakene skissert i strategiplanen ble tatt inn som satsingsområder. Et viktig mål for Overgangsprosjektet er å sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring (13-årige løpet). Gjennom å etablere et varig samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner, skal elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring bedres. Fylkeskommunene har fått ansvaret for å etablere dette samarbeidet. I Akershus fases kommunene inn i prosjektet gjennom tre faser. Fase 1 begynte våren 2011, og fase 2 høsten 2011. I løpet av 2013 skal alle kommunene i fylket være med i prosjektet. I 2011 omfattet prosjektet 79 skoler (derav 24 videregående) og 14 kommuner i Akershus.
27
Ny GIV er et treårig nasjonalt prosjekt. målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. I løpet av 2013 skal alle videregående skoler og kommuner i Akershus delta.
Nøkkeltall utdanning og kompetanse (5 siste skoleår) 2007–08
2008–09
2009–10
2010–11
2011–12
Antall elever i videregående skoler
19 617
19 886
20 145
20 344
20 573
Antall elevplasser i videregående skoler
21 231
21 422
21 519
21 611
21 949
Antall ledige plasser pr. 1.10.
1 632
1 553
1 374
1 267
1 377
Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (%)
91,0
92,2
91,8
91,4
91,0
Oppfyllingsgrad pr. 1.10 (%)
92,3
92,7
93,6
94,1
94,0
52/48
53/47
53/47
55/45
56/44
78,2
79,4
79,3
81,1
4,3
3,8
3,2
3,1
2007
2008
2009
1 258
1 234
1 156
1 164
1 299
2 371
2 411
2 271
2 319
2 354
1)
Forholdet studieforberedende/yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 (%) 2) Fullført og bestått videregående opplæring
3)
Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3) 1)
Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert.
2)
Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert.
3)
Tall for 2011-12 foreligger ikke pr. april 2012
Nøkkeltall utdanning og kompetanse (5 siste kalenderår) Antall nye lærekontrakter totalt for Akershus-ungdom
1)
Antall løpende kontrakter pr. 31.12. Antall opplæringskontrakter for lærekandidater
2)
Antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter Antall fag- og svenneprøver Andel beståtte fag- og svenneprøver (%)
2010
2011
29
32
47
57
47
202
242
211
181
167 3)
1 316
1 484
1 563
1 576
1 638
91,4
93,7
93,2
92,4
91,2
Netto utgifter pr. elevplass (2011-kr)
107 900
108 600
110 700
109 300
110 400
Netto utgifter pr. faktisk elev (2011-kr)
115 800
117 400
118 800
116 400
117 500
2,7
2,5
2,5
2,3
2,7
Andel av fast lønn til kompetanseutvikling (%) 1)
Lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom lærlingen og lærebedriften med forankring i opplæringslovens § 4–5.
2)
Opplæringkontrakt er en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve
3)
Foreløpige tall
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
I videregående opplæring er det mange valgmuligheter, Byggfag og Transport og logistikk er to eksempler.
Tiltakene i prosjektet retter seg mot de ti prosent svakest presterende elevene som har forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Elevgruppen skal identifiseres på kommunenivå og blant annet få tilbud om intensivopplæring i grunnleggende regne-, lese- og skriveferdigheter i siste halvdel av 10. trinn. Elevene følges tett i overgangen til, og i den videregående skolen. Overgangsprosjektets viktigste innsatsområder i 2011 var: Lærerskolering Intensivopplæring 10. trinn Tett oppfølging over i videregående opplæring (IKO-modellen) Struktur for samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet (Kvalitetsforum)
Lærerskolering
Alle prosjektskoler, både videregående skoler og ungdomsskoler får skolert to av sine beste lærere i Ny GIV-metodikken. I 2011
deltok 40 lærere, ytterligere 120 startet sin skolering skoleåret 2011-12. Kursene skjer i regi av Utdanningsdirektoratet, og er på totalt seks dager. Metodikken skal sikre en undervisningssituasjon som endrer elevenes selvbilde fra skoletapere til skolemestrere. Det innebærer at undervisningen må tilpasses den enkeltes læreforutsetninger. Ved å delta på kursene får lærerne derfor et rikt tilfang av ulike didaktiske verktøy som er særlig egnet for å motivere Ny GIV-elever. Mye av dette har også overføringsverdi til den ordinære opplæringen. For at vi skal lykkes med å redusere frafallet, er kompetanseutvikling for lærerne avgjørende. Akershus fylkeskommune tilbyr derfor etterutdanningskurs i «Ny GIV-metodikken».
Intensivopplæring
Intensivopplæringen ser ut til å være et av de mer vellykkete tiltakene som er satt i verk innenfor skoleutvikling på lang tid. Et flertall av de 104 elevene som gjennomførte intensivopplæ-
29
ringen våren 2011 meldte om økt mestring, bedret selvbilde og større motivasjon for videre skolegang. Intensivopplæringen foregår siste halvdel av 10. trinn. Elevene tas normalt ut av den ordinære undervisningen.
tre lesing og skriving. Prosjektet skal følges opp med forsk ning, og det er et håp om at vi etter hvert får svar på hvilke organiseringsformer som er de beste.
I intensivopplæringen lærer elevene lesing, skriving og regning på en annen måte enn det de har gjort tidligere. Formålet med intensivopplæringen er at elevene skal oppnå så gode grunnleggende lese-, skrive-, og regneferdigheter at de vil kunne mestre hverdagen som vil møte dem på videregående skole.
Tett oppfølging over i videregående skole
Det er ulikt fra kommune til kommune hvordan intensivopplæringen organiseres. Hver skole har to Ny GIV-lærere som har ansvaret, en for regning og en for lesing og skriving. De fleste skoler tilbyr intensivopplæring på dagtid, men noen har bl.a. prøvd helgeturer, kveldsøkter og oppstart med frokost med godt resultat. Når det gjelder antall timer pr. kategori varierer også dette. Noen skoler tilbyr to timer lesing, to med skriving og to med regning, mens andre deler opp med tre timer regning og
Målet med intensivopplæringen er å gi elevene et godt grunnlag for å kunne starte på videregående skole. Etter dette har det vært viktig at elevene skulle følges tett i overgangen til og i den videregående skolen. Som verktøy for å sikre denne prosessen har vi sett at IKO-modellen (modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som vil kunne få problemer med å fullføre og bestå videregående opplæring) har vært meget nyttig. IKO-modellen var ett av hovedtiltakene i strategiplanen, og er tatt i bruk i 15 kommuner og i alle våre videregående skoler. Modellen er videreutviklet, ved at nye kjennetegn er tatt inn i identifiseringsdelen av modellen. Dette dreier seg om å plukke ut elever som har for svake grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning.
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Struktur for samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet
Hovedmålet med Ny GIV er å etablere en varig struktur for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen for å bedre opplæringen for en utsatt elevgruppe. Behovet for en slik struktur er lovfestet gjennom opplæringslovens § 13-3c som gir fylkeskommunen en plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak som bl.a. skal resultere i en god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. I Akershus er det valgt å svare på dette ved å dele fylket inn i fem Kvalitetsforum der alle kommuner og videregående skoler er representert. Hvert forum består av representanter som har myndighet til å forplikte de videregående skolene og ungdomsskolene i regionen som forumet dekker. Formålet med Kvalitetsforum er å gi den enkelte ungdom i Akershus et mest mulig sammenhengende 13-årig opplæringsløp.Arbeidet i det enkelte kvalitetsforum skjer på bakgrunn av signaler som kommer fra Samordningsmøtet. Her møter de 22 kommunene i Akershus samt fylkesdirektøren for videregående opplæring.
Veiledningssentrene
Fra 01.01.11 var alle tre veiledningssentrene etablert som egne virksomheter. Sentrene tilbyr fire likestilte tjenester: PPT, OT, voksenopplæring og karrieretjeneste. I Follo er i tillegg lese- og skrivesenteret for voksne lagt under veiledningssenteret. Karrieretjenesten favner en fast ansatt medarbeider (tidligere Karriere Akershus) samt prosjektene «fylkeskommunale rådgivere i ungdomsskolene» og «lærlingeansvarlige». I Asker og Bærum har de i tillegg prosjektet «koordinator skole-arbeidsliv».
KVALITETSUNDERSØKELSEN
Svarskalaen går fra 5 = helt enig, til 1 = helt uenig
I tillegg til å ivareta lovpålagte oppgaver, skal sentrene være serviceog kompetansesenter for skolene og øvrige brukere i den enkelte region. Sentrene koordinerer oppgaver på vegne av regionens skoler knyttet til faget utdanningsvalg og ungdomsskoleelevenes praksiskurs i videregående skole.Videre tilbys kompetansehevingstiltak for skolenes ansatte, det gjennomføres nettverkssamlinger og arrangeres utdanningsmesser/utdanningstorg.
Forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte skoler
Som et ledd i fylkeskommunens arbeid mot frafall i videregående opplæring har fylkestinget fattet vedtak om at 4 mill. kr pr. år i fire år øremerkes forsøk med miljøarbeidere ved utvalgte videregående skoler. Ti skoler har fått midler til å tilsette miljøarbeider i 100 prosent stilling. Miljøarbeideren skal ha ansvar for direkte kontakt med elever som har sosiale- og/eller faglige problemer. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevenes fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten. Hensikten er å støtte opp om elevene, slik at forholdene blir lagt til rette for at de skal kunne fullføre sin skolegang med så godt resultat som mulig. Miljøarbeideren skal også jobbe aktivt for et bedre skolemiljø. Forsøk med miljøarbeidere er et av flere tiltak som er igangsatt for å nå ovenfor nevnte mål. Isolert sett, er det derfor vanskelig å si noe konkret om effekten dette har hatt. Tilbakemeldingene fra skolene etter første periode, viser at forsøket har hatt en positiv effekt på skolens læringsmiljø. Forsøket skal evalueres våren 2013.
31
Styrking av skolehelsetjenesten
Når det gjelder skolehelsetjenesten, henvises det til omtale i avsnittet «Folkehelse» i hovedkapitlet om folkehelse, kultur og næring.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Det har vært arbeidet videre med å følge opp området spesialundervisning. Fylkesrevisjonen gjennomførte tilsyn høsten 2010. Det ble ikke avdekket avvik og fylkesrevisjonen anbefalte følgende: «Fylkesrådmannen bør fortsatt ha fokus på arbeidet med å følge opp området spesialundervisning. Fylkesrådmannen bør også følge opp skolene regnskapsføring av utgifter og inntekter vedørende Kostrafunksjon 560 – Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. Fylkeskommunens retningslinjer for spesialundervisning ble revidert i 2010.» Det ble foretatt besøk ved tre skoler våren 2011 for å gå gjennom elevmapper. Det vil fortsatt bli gjennomført stikkprøver og gjennomgang av elevmapper våren 2012. Målet er å kontrollere at formelle krav overholdes. Eventuelle funn tas opp direkte med skolen som et ledd i skoleeiers oppfølging av skolenes arbeid med spesialundervisning. Fylkesrådmannen arbeidet videre med å ta i bruk et datasystem for utarbeidelse og evaluering av IOP (individuelle opplæringsplaner) for elever som mottar spesialundervisning. Datasystemet skal medvirke til en forenkling av arbeidet med individuelle opplæringsplaner og sikre skoleeiers ansvar definert gjennom opplæringslovens § 13-10.
Kvalitetsutvikling
Fylkesrådmannen gjennomfører jevnlig styringsdialog ved virksomhetene. I forkant av møtene er det gjennomført en omfattende analyse av hver virksomhet. Tilbakemeldingene etter virksomhetsbesøkene har vært gode, og både skoleeier og virksomhetene oppfatter besøket som viktig. For de tre siste skoleårene er det utarbeidet en tilstandsrapport som tar utgangspunkt i resultater for den enkelte skole. Denne rapporten blir lagt fram for fylkestinget i november hvert år. Skolene i Akershus fylkeskommune benytter tre brukerundersøkelser som viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling. To av disse er Elevundersøkelsen som er en nasjonal brukerundersøkelse og Kvalitetsundersøkelsen som er tilpasset Akershus fylkeskommunes behov. Hensikten med kvalitets
undersøkelsen er at elevene, lærerne og ledelsen skal gi tilbakemelding på hvordan de oppfatter skolehverdagen. Resultatene skal brukes til å gjøre skolen bedre.
kvalitetsundersøkelsen
Akershus fylkeskommune har utarbeidet en egen kvalitetsundersøkelse som gjennomføres hvert år. Denne undersøkelsen er det Vg2-elever, lærere og ledelse som besvarer. Undersøkelsen er bygget på fylkets kvalitetsbeskrivelse. Klasseledelse er viktig for læringsmiljøet. Lærerne svarer høyere på skalaen enn elevene på at de er tydelige ledere. Men det er ikke uvanlig at selvrapportering er mer positiv en andres vurdering av samme tema. Figuren viser at alle tre gruppene har en positiv tendens over årene. For at elever skal vite hva de blir målt etter i skolearbeidet, er det viktig at elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriteriene. Både elever og lærere sier seg enige i at de har felles forståelse, men figuren viser at lærerne svarer høyere på skalaen enn det elevene gjør. Læreren er skolens viktigste ressurs og utgjør den faktoren som har størst betydning for elevenes læring og utvikling. Det er derfor viktig at skolene legger til rette for informasjonsutveksling, kompetanseutvikling og kunnskapsdeling blant lærere og skoleledelsen. En gjennomgang av skoleresultatene viser en sterk samvariasjon mellom svarene til lærerne på spørsmål om skolen har pedagogiske arenaer og spørsmål om ledelsen legger til rette for kompetanseutvikling. Skoler som skårer høyt på spørsmålene om skolen har pedagogiske arenaer, skårer tilsvarende høyt på spørsmål om ledelsen legger til rette for kompetanseutvikling. Dette kan tyde på at disse skolene i større grad har lagt forholdene til rette for læring i fellesskap blant lærere og ledere, såkalt organisasjonslæring, enn de skolene som skårer lavt på disse to spørsmålene.
elevundersøkelsen
Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført en nasjonal undersøkelse for elever i Vg1 – Elevundersøkelsen. Figuren viser at nivået på svarene for Akershus ikke varierer så mye fra det nasjonale nivået. For de fleste indeksene har det vært lite endringer fra 2009 til 2011. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte.
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
tre viktige informasjonskilder til kvalitetsutvikling i videregående opplæring er: Elevundersøkelsen – en nasjonal brukerundersøkelse, Kvalitetsundersøkelsen i Akershusskolene – elevenes, lærernes og ledelsens tilbakemelding på skolehverdagen, og undervisningsevalueringen – elevenes vurdering av undervisningen.
33
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Trivsel med skolearbeid og mestring er nye indekser. Derfor finnes det ikke data for 2009 for disse indeksene. Indeksen trivsel med skolearbeid viser om elevene liker å gå på skolen og om de liker skolearbeidet. Figuren viser at noen flere sier at de trives med skolearbeid i 2011 enn i 2010. Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Det er lite endring fra 2010 til 2011 for denne indeksen. Indeksen faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglig utfordringer i skolearbeidet. Elevene sier at de i stor grad opplever faglig utfordring, og tendensen er økende. Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Svarene for indeksen faglig veiledning ligger rundt 3 som betyr at elevene hverken er enig eller uenig i disse spørsmålene.
undervisningsevaluering
Akershus fylkeskommune startet med undervisningsevaluering skoleåret 2010-11. Evaluering av undervisningen er et utviklingsverktøy for den enkelte læreren, klassen og for skolen. Hver lærer får evaluert undervisningen av to klasser/grupper. Elevene svarer på spørsmål knyttet til motivasjon og egeninnsats, organisering av undervisningen, vurdering og klasseromsledelse. Resultatene fra undervisningsevalueringen viser at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som faglig dyktige, engasjerte i fagene og godt forberedt til undervisningen.Vurderingspraksisen til lærerne, spesielt tilbakemeldinger som bidrar til at de blir bedre i fagene, er det området som elevene gir lavest skår.
fulgt opp. En del av dette oppfølgingsansvaret er den årlige tilstandsrapporten. Høsten 2011 ble det i regi av avdeling for videregående opplæring gjennomført en vareopptelling innen følgende områder: fagopplæringen, særskilte opplæringsløp, vurdering (sluttvurdering og underveisvurdering), elevenes skolemiljø og IKT-verktøy knyttet opp mot § 13-10. Hovedfokus var fylkeskommunens egne planer, retningslinjer og rutiner. Vareopptellingen ga et godt bilde av beholdningen innen områdene, hva som er under utvikling, og hva som må forbedres for å oppfylle forsvarlighetskravene. Tilsvarende vareopptellinger vil også bli gjennomført innen andre utvalgte og sentrale opplæringsområder i fylkeskommunen. Resultatene fra fullført og bestått, standpunkt, eksamen, Elevundersøkelsen, Kvalitetsundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen gir Akershus fylkeskommune som skoleeier viktig styringsinformasjon som danner et bakteppe for temaer og problemstillinger som belyses i styringsdialogen med den enkelte skole.
Eksamen
Høsten 2011 gjennomførte Fylkesmannen i Oslo og Akershus en kartlegging av rutiner og fordeling av trekk til eksamen ved to av våre videregående skoler, Hvam og Lørenskog. Ingen feil ble avdekket ved disse skolene. Fylkesdirektøren bestemte samtidig å gjennomføre tilsvarende kartlegging ved de øvrige videregående skoler. Resultatene her foreligger i løpet av våren 2012.
Evalueringen av undervisningsevalueringen 2010–11 viser at tiltaket har vært vellykket. De videregående skolene anser allerede undervisningsevalueringen som et viktig verktøy for utvikling av den enkelte lærer og et nyttig bidrag til utvikling av skolen som organisasjon.
Eksamenskontoret i Akershus samarbeider på ulike arenaer om oppgavelaging, sensur og klagesensur for privatister, praksiskandidater og lærlinger. Samarbeidet styrker kvaliteten på privatisteksamen, er rettferdig med tanke på at kandidatene konkurrerer på samme marked i ettertid og har økonomiske fordeler. Samarbeidet fungerer godt og er arbeidsbesparende.
forsvarlig system
Region-Øst samarbeidet har pågått siden høsten 2009 mel-
Opplæringslovens § 13-10 slår fast at kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylte, og at resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører blir
lom de åtte østlandsfylkene. Det samarbeides om skriftlige privatisteksamener i programfag i Vg1 yrkesfag samt i utvalgte programfag på Vg2 fra våren 2012. HS-samarbeidet er et samarbeid med lang erfaring i utar-
35
beidelse av privatistoppgaver i helsefagene. I samarbeidet inngår fylkene på Østlandet samt Sør-Vestlandet til og med Sogn og Fjordane. Fra og med våren 2008 omfattes også fellesfagene på yrkesfag og kroppsøving av samarbeidet. Landssamarbeidet samarbeider om sensur og klagesensur på sentralt gitt skriftlig eksamen for praksiskandidater og lærlinger.
Karakterutvikling
Fylkeskommunen har i mange år utarbeidet karakterstatistikk for de ulike utdanningsprogrammene. I denne statistikken blir både gjennomsnittskarakter ved inntak og ved skoleslutt for hvert trinn utarbeidet. Figuren viser karakterer for Vg1-elever i 2010-11 og viser at elever som blir tatt inn på studieforberedende utdanningsprogram har gjennomgående høyere karakterer enn elever som tas inn på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Fag- og yrkesopplæring
Fagopplæringen og avdeling for opplæring og tjenester ble i 2010 slått sammen til én avdeling, avdeling for videregående opplæring (AVO). Omorganiseringsprosessen ble påbegynt høsten 2010 og ansatte er nå fordelt i team med ulike arbeidsoppgaver knyttet til det videregående opplæringsløpet i skole og bedrift.
kompetanseutvikling
I løpet av 2011 har 865 aktører innen fag- og yrkesopplæring deltatt i kompetansehevende tiltak. Av disse var 158 prøvenemndsmedlemmer og 714 faglige ledere/instruktører i lærebedrift. AVO har arrangert vurderingskurs for alle aktører innen
beståtte og ikke beståtte prøver 2006–2011 *) 2011
2010
2009
2008
2007
2006
Lærlinger
Typer/år
941 (107)
978 (92)
1 041 (86)
1 022 (66)
854 (70)
763 (78)
Privatister
670 (22)
560 (27)
510 (20)
431 (19)
449 (38)
445 (22)
2 (1)
5 (1)
2 (0)
11 (8)
3 (3)
15 (5)
25 (3)
33 (0)
10 (0)
20 (1)
1 0 (1)
11 (2)
1 638 (133)
1 576 (120)
1 563 (106)
1 484 (94)
1 316 (112)
1 236 (107)
Skoleelever Lærekandidater Totalt *)
Ikke beståtte prøver i parentes
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
fag- og yrkesopplæring i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Det ble ikke arrangert samlinger for første års lærlinger i 2011. Samlingene ble utsatt til februar 2012.
fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
Det ble i løpet av 2011 avlagt 1638 fag-/svenneprøver og kompetanseprøver i Akershus. Det er en økning samlet sett på om lag 5 prosent fra 2010. Som det kommer fram av tabellen på forrige side har det vært en jevn økning i antall praksiskandidatprøver, mens avlagte fag- og svenneprøver har gått noe ned i 2011. I alt var det noen færre som besto fag-/svenneprøve og kompetanseprøver i 2011, en nedgang på 0,6 prosent fra 2010, hvor 92,4 prosent av kandidatene besto. Av de kandidatene som gikk opp til prøve i 2011, fikk 204 lærlinger, 2 lærekandidater og 153 praksiskandidater vurderingen bestått meget godt.
fag- og svennebrevutdeling
Ved fag- og svennebrevutdelingen i mars 2011 møtte 340 fagarbeidere og svenner opp for å motta sitt fag- eller svennebrev. Kandidater med følge utgjorde totalt over 1 400 frammøtte i Oslo kongressenter. Antall deltakere har økt fra år til år, og kapasitetsgrensen i Oslo kongressenter er nå nådd. Etter arrangementet i 2012 vil man derfor måtte vurdere alternativ form og fasiliteter for framtidige arrangement.
hevinger av lærekontrakter
167 lærekontrakter ble hevet i 2011, mot 181 i 2010. 7,1 prosent av de løpende kontraktene i 2011 ble hevet, mot 7,8 prosent i 2010. Flest hevinger var det i frisørfagene med 29 lærekontrakter (18 prosent av hevingene), reiselivsfaget med 19 lærekontrakter (12 prosent av hevingene) og tømrerfaget med 16 lærekontrakter (10 prosent av hevingene). Til sammen utgjorde disse fagene 40 prosent av alle hevingene i 2011. Administrasjonen følger kontinuerlig opp hevinger av lærekontrakter. Årsaker til heving blir kartlagt og fulgt opp systematisk. Enkelte bransjer har blitt fulgt opp spesielt og ulike tiltak har blitt iverksatt med sikte på å redusere frafallet. I tillegg til hevingene ble 55 lærlinger overført til annen bedrift. Det vil si at lærlingene/lærekandidatene har avbrutt læretiden sin i en bedrift, men fortsatt i en ny. Enkelte av disse kontraktene har blitt overført som følge av konkurser.
nye opplæringskontrakter
Antallet opplæringskontrakter for lærekandidater er fortsatt lavere enn det man antar er det reelle behovet. Akershus fylkeskommune ønsker å styrke arbeid med planlagte grunnkompetanseløp, og ti videregående skoler har mottatt midler skoleåret 2011-12 for å utvikle rutiner i arbeidet med lære
kandidatordningen. Gjennom dette tiltaket forventes det at flere elever får tilbud om et slikt grunnkompetanseløp. Antall inngåtte opplæringskontrakter økte fra 47 i 2009 til 57 i 2010, men gikk så ned til 47 igjen i 2011. Oppgangen i 2010 skyldtes delvis forsøket med praksisbrev, da det ble inngått opplæringskontrakter med praksisbrevlærlinger. Tallet for 2010 angir dermed inngåtte kontrakter for lærekandidater og praksisbrevlærlinger samlet.
teoritilbud
Vinteren/våren 2010 opprettet fylkeskommunen teoritilbud for lærlinger og søkere med stryk/ikke vurdert i fellesfagene matematikk, naturfag og engelsk. Kursene ble etablert ved utvalgte videregående skoler i regionene. Tilbudet ble videreført vinteren/våren 2011 og har begge år vært organisert og gjennomført som kurs på kveldstid. På bakgrunn av svak oppslutning, besluttet fylkesrådmannen å ikke videreføre kursene. I stedet vil man utrede om Strømmen videregående skole kan koordinere tilbud til lærlinger med stryk/ikke vurdert på samme måte som skolen gjør for lærlinger med mangler i skolebakgrunn. Fylkesrådmannen vil også utrede mulighetene for å gi tilbud til lærlinger som har fullført læretida uten å melde seg opp til fag-/svenneprøve grunnet stryk/ikke vurdert i fag fra skolen.
Kompetanseutvikling videreutdanning
Våren 2009 ble den nye nasjonale strategien «Kompetanse for kvalitet – et varig system for videreutdanning 2009–2012» lansert. Strategien har til hensikt å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom å styrke lærernes og rådgivernes faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse. Dette skal skje gjennom en videreutdanning som gir studiepoeng. Prioriterte fag er norsk, samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, praktisk-estetiske fag (fortrinnsvis grunnskole), fysikk, kjemi, rådgivning eller yrkesfaglige programfag (videregående utdanning). I 2011 ble det i større grad åpnet opp for at skoleeier kunne søke om tilskudd til selvvalgte fag ut fra lokale behov. Statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til 40 prosent av vikarkostnadene til skoler som har lærere som har fått tildelt studieplasser. Skoleeier dekker en lik andel av vikarkostnadene, samt kostnader knyttet til reise, opphold, læremidler m.v. De resterende 20 prosent er lærerens eget bidrag. I 2011 deltok 80 lærere på denne statlige videreutdanningsordningen. Det er en økning på 20 deltakere fra året før. Fordelingsnøkkelen mellom stat, skoleeier og lærer vil fra 2012 bli endret til henholdsvis 50-25-25 i sammenheng med ny strategiperiode «Kompetanse for kvalitet 2012–2015».
37
etterutdanning
Skoleeier har i 2011 sluttført etterutdanningen «IKT i fagene» (100 deltakere) og klasseledelse (180 deltakere). Kursene har vært organisert i form av fire samlinger og lærerne har blitt frikjøpt seks dager i forbindelse med deltakelse og til for- og etterarbeid. Høgskolen i Lillehammer og Institutt for læring og skoleutvikling (ILS) har hatt ansvar for faglig innhold og gjennomføring. Fra høsten 2011 er det igangsatt forsøksordning med veiledning av nye lærere i de fylkeskommunale skolene, som i denne omgang omfatter 250 nye lærere og 180 veiledere. Høyskolen i Oslo og Akershus og Institutt for lærerutdanning- og skoleutvikling er begge aktive medspillere og samarbeidspartnere når det gjelder bidrag på fellessamlinger for veiledere og/eller nye lærere og med tanke på å få etablert god praksis innenfor dette nye og viktige satsingsområdet for skoleeier.
skoleledere
Når det gjelder skoleledere, så deltok seks ledere på BIs masterprogram høsten 2011. Tilbudet vil bli videreført i lys av rekrutteringsbehov og supplerer tilbudet knyttet til innføring av «Rektorskolen», som faller inn under den nye strategien for kompetanseutviklings – «Kompetanse for kvalitet». Åtte mellomledere startet utdanningen sin på «Rektorskolen» høsten 2011.
regionale fagnettverk
De 37 fagnettverkene, som ledes av egne fagkoordinatorer, har gjennomført minst to heldagssamlinger hver i 2011. Fagnettverkene står sentralt i skoleeiers sprednings- og kompetanseoverføringsstrategi. Hensikten er å samle lokale behov og prioriteringer og spre ny kunnskap og erfaringer til øvrige lærere og fagkolleger som ikke direkte er involvert i den sentrale etter- og videreutdanningen. Fagnettverkene blir finansiert med fylkeskommunale kompetansemidler.
partnerskap med utdanningstilbydere
Fortsatt arbeid med implementering av modell for samarbeid mellom utdanningstilbydere og skoleeier har stått sentralt i fylkesrådmannens kontakt med bl.a. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2011. Sammen med HiOA har skoleeier etablert tre profilerte praksisskoler, som skal utarbeide tydelige krav og rammer rundt praksisopplæringen. Høsten 2011 ble dessuten Akershus som skoleeier med i styringsgruppen for Universitetsskoler, som har som målsetting å styrke samarbeidet mellom Universitetet i Oslo, skoleeier og noen utvalgte skoler om blant annet praksisperioden knyttet til rektorprogrammet.
Økt kvalitet i fag- og yrkeslærerutdanningen, rektorprogrammet og etter- og videreutdanningstilbudene er målsettinger som det skal arbeides videre med for å styrke god rekruttering og høyt faglig nivå hos våre lærere og rådgivere. Dette er også i samsvar med GNIST, som er den nye overordnede paraplyen for utdanningsmyndighetenes og deres samarbeidspartneres satsning for å sikre rekruttering og heve statusen til læreryrket.
IKT-satsing felles standard for bruk av ikt i opplæringen
Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har siden 2009 disponert bærbar PC. Dette har gitt økt bruk av IKT i opplæringen, samtidig som behovet for kompetanse og digitale læremidler og verktøy også har økt. For å sikre et minste kvalitetsnivå på dette området har fylkesrådmannen utarbeidet en såkalt «Felles standard for bruk av IKT i opplæringen» som er et dokument med nåværende og framtidige elever som primærmålgruppe. Standarden beskriver hva eleven kan forvente av opplæring i og bruk av læringsplattform, digitale læremidler og verktøy i opplæringen. Dokumentet ble lansert til skolestart 2011, og tilbakemeldingene fra skolene har vært positive, ofte begrunnet med at det gir retning for kartlegging og gjennomføring av en mer presis og tilpasset kompetanseheving, basert på den enkelte lærers ståsted i forhold til bestillingene i standarden.
digitale Innovatører Akershus (DinA)
For å bistå skolene i arbeidet med å implementere bruk av IKT i alle fag og realisere Felles standard for bruk av IKT i opplæringen, har fylkesrådmannen videreført ordningen med frikjøp av 5 medarbeidere – Digitale Innovatører Akershus (DinA), som tilbyr bistand og kurs på bestilling fra skolene, samtidig som de jobber inn mot de etablerte fagnettverkene. Erfaringene så langt viser at dette er et lavterskeltilbud som skolene opplever som nyttig og treffsikkert, spesielt etter innføringen av Felles standard for bruk av IKT i opplæringen.
kartlegging av digitale verktøy
I september 2011 ble det gjennomført en kartlegging av hvilke digitale verktøy som benyttes i det enkelte fag ved den enkelte skole. På det overordnede nivå har alle elever tilgang til læringsplattformen It’s Learning, digitale ordbøker, oppslagsverk og arkivbase. Bruk av fagspesifikke digitale læremidler ut over dette styres i stor grad av den enkelte skole. Kartleggingen viste at skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men at det er
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
forskjeller mellom skolene på omfanget og i hvilket omfang de er tatt i bruk. Vi ser videre at noen skoler er svært nære å nå målet om digitale verktøy og læremidler i alle fag, men på de fleste skolene er det fortsatt mange fag som undervises uten bruk av digitale verktøy og læremidler.
nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)
Akershus fylkeskommune er, sammen med 17 andre fylkeskommuner, eiere av Nasjonal Digital Læringsarena – NDLA. Hensikten er å utvikle og gi fri tilgang til digitale læremidler for elever og lærere.
Alle elever ved de videregående skolene i Akershus fylkeskom-
Rapporter på bruksfrekvens har vist at elever og lærere i Akershus fylkeskommune hittil i liten grad har utnyttet potensialet som ligger i læremidlene fra NDLA. I november 2011 vedtok fylkestinget at Akershus fylkeskommune går ut av NDLA-samarbeidet etter skoleåret 2011–12. Fylkeskommunen vil likevel være forpliktet til å bidra økonomisk fram til desember 2012, grunnet oppsigelsestiden som er nedfelt i vedtektene til NDLA.
mune har siden 2009 disponert bærbar PC. En kartlegging viser at skolene har tilgang til digitale læremidler innenfor alle utdanningsprogrammer, men at det er forskjeller mellom skolene i hvilket omfang de er tatt i bruk.
Til tross for at fylkeskommunen avslutter sin deltakelse i det interkommunale samarbeidet NDLA etter skoleåret 2011–12, vil skolene i praksis likevel ha tilgang på innholdet også etter dette.
systemene
Det er jobbet videre med kompetanseutvikling for skolenes administrasjoner for å få en effektivisering av det administrative arbeidet, bl.a. gjennom samlinger og kurs. Det har vært fokusert på kvalitetskontroll av dataene lagt inn i det skoleadministrative systemet SATS. Det pågår en anbudsprosess for anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Dette er et felles prosjekt hvor alle fylkene deltar. Foreløpig anslag er at nytt system tas i bruk fra 2015.
Internasjonalisering
Internasjonaliseringsarbeidet ble i 2011 styrket med en ekstra stillingsressurs innenfor området internasjonalisering i skolen. Sammenslåingen mellom fagopplæringen og avdeling for opplæring og tjenester har ført til tettere samarbeid mellom området fagopplæring og skole, samt en tettere kobling opp mot det øvrige internasjonaliseringsarbeidet i fylket.
internasjonale prosjekter ved skolene
Alle fylkeskommunens videregående skoler deltar i større eller mindre grad i internasjonale prosjekter og aktiviteter. Det samlede antall prosjekter/aktiviteter har gått noe ned sammenlig-
39
net med 2010, samtidig som antall EU-finansierte prosjekter har økt. Antall elever og lærere som er involvert i internasjonale prosjekter holder seg på samme nivå som i 2010. Fylkeskommunens internasjonale strategi for 2011-2014 har som mål å øke skolers deltakelse i EUs utdanningsprogrammer som Comenius og Leonardo da Vinci. Skolene deltar i stor grad i disse programmene, men deltakelsen er generelt høyere blant studiespesialiserende utdanningsprogram enn yrkesfaglige. I den forbindelse tok avdeling for videregående opplæring i 2011 et initiativ overfor Nesodden, Eidsvoll, Bleiker og Bjørkelangen videregående skoler om et samarbeid om utplassering av elever i helsearbeiderfaget. Ved at de samarbeider om et felles prosjekt har de kunnet utarbeide en felles prosjektsøknad om EU-midler. Siden 2009 har fylkeskommunen driftet et internasjonaliseringsnettverk bestående av ressurspersoner for internasjonalisering ved den enkelte skole. Det ble arrangert to samlinger for dette nettverket i 2011. Det har blitt utlyst søkbare midler til internasjonale prosjekter ved skolene og 22 skoler har fått tilskudd til totalt 25 prosjekter. Midlene har blitt brukt både til toppfinansiering av prosjekter med ekstern finansiering (f.eks. fra EU) og prosjekter uten annen ekstern finansiering. Arbeidet med internasjonalt ungdomsnettverk (AFK-Ung), der ungdommer har representert Akershus på møter i inn-
og utland, samt arrangert stormøter for elever i videregående skole, ble videreført i 2011.
internasjonale prosjekter i fagopplæringen
Internasjonalisering i fagopplæringen består hovedsakelig av mobilitetsprosjekter for lærlinger, instruktører og nyutdannede fagarbeidere. Dette er et samarbeid med Oslo kommune, utdanningsetaten. Målsetningen er å styrke deltakernes formelle og uformelle kompetanse gjennom språkkurs og arbeidspraksis i et annet europeisk land. Utviklingsarbeidet fortsatte i 2011 med fokus på å styrke vurdering av påvirkningseffekter av mobilitetsprosjektet på lærlingens læretid. Dette førte til vår deltagelse i det Leonardo da Vinci finansierte prosjektet «Identifying and assessing nonformal and informal learning in mobility projects». «Leonardo da Vinci» har innvilget finansiering av prosjektet «European Based Training» som har som formål utplassering av 26 norske lærlinger for 4 eller 13 ukers arbeidspraksis i Frankrike, Hellas, Spania, Storbritannia og Tyskland i perioden juni 2011–mai 2013.
Opplæring for voksne
Akershus fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne over 25 år, som har fullført grunnskole eller tilsvarende, og som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne tas
Antall internasjonale prosjekter ved skolene Prosjekter/ aktiviteter
År
Elever involvert
Lærere involvert
EU-finansiert
Annen ekstern finansiering
Egenfinansiert 104
2008
131
4 390
862
27
0
2009
128
3 996
802
30
13
85
2010
148
4 857
803
32
19
96
2011
128
4 841
807
40
11
77
Antall internasjonale prosjekter i fagopplæringen Mottagelse År
Deltakere
Land
Utplassering Deltakere
Land
Fag
2009
20
5
Fag 10
Uker
24
6
14
289
2010
6
2
5
28
6
13
266
2011
13
4
9
31
8
15
411
183
Uker
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Alle videregående skoler i Akershus deltar i større eller mindre grad i internasjonale prosjekter, og antall EU-finansierte prosjekter ved skolene har hatt en økning fra 32 til 40. 31 lærlinger fra Oslo og Akershus hadde deler av læretiden sin i et annet europeisk land i 2011. Bildet er fra strømmen videregående skole.
41
inn i videregående opplæring etter søknad, og de med rett tilbys kostnadsfri realkompetansevurdering og videregående opplæring. I 2011 søkte 1 445 seg til videregående opplæring for skoleåret 2011–12, 956 av disse hadde voksenrett. For skoleåret 2010–11 var det 1 500 søkere, hvorav 900 med voksenrett. Antallet søkere til videregående opplæring for voksne har de siste årene vært stabil, men med en svak økning i antall som ønsker studiespesialiserende fag, særlig i Asker og Bærum og på deler av Romerike. Antallet søkere med minoritetsspråklig bakgrunn har økt de siste årene. Dette kombinert med at det ikke er lov å kreve kunnskaper i norsk før inntak bidrar til utfordringer for gjennomføringen innen voksenopplæringen (se figur side 38). Den videregående opplæringen for voksne foregår i hovedsak ved de videregående skolene i fylket. Ved behov kjøpes opplæringstilbud av studieforbundene. Opplæringen organiseres gjennom studieverksted, i klasserom, verksteder og bedrift. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. At det ikke lenger kreves forkunnskaper i norsk og/eller engelsk ved inntak til videregående skole har resultert i økt behov for supplerende fagnorsk, norsk og engelsk. Voksne har rett til å gjennomføre opplæringen, fortrinnsvis innenfor faget de selv ønsker, og Akershus fylkeskommune tilbyr de fleste studieretninger. Det har av ulike årsaker vært vanskelig å rapportere tall og resultater for voksenopplæringen. Dette er det tatt tak i, og det vil framover bli rapportert på gjennomføring. Pr. 01.10.11 var
det 1 321 elever i voksenopplæringen, som tabellen under viser. Etter fylkesmannens tilsyn i 2010 med voksenopplæringen ble det utarbeidet retningslinjer for voksenopplæringen. Disse vil nå bli revidert og tydelige og felles rutiner utarbeidet.
Opplæring innen kriminalomsorgen
Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringen for innsatte ved fengslene Ila og Ullersmo (inkl. Krogsrud) i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Det gis opplæring både på grunnskole- og videregående skole nivå, samt diverse kurs. Fengslene stiller til rådighet lokalene opplæringen foregår i. Staten, via Hordaland fylkeskommune refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innen for godkjent ramme. Budsjettet for 2011 var på 17 mill. kr.
Fagskoler
Fylkeskommunene overtok drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene i 2011 og skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. I Akershus har det vært liten tradisjon i å drive fagskoletilbud i egen regi, men etter ansvarsovertakelsen har det vært større fokus på utdanningen og en aktivitetsøkning. Pr. 2011 er det totalt 5 godkjente utdanningstilbud i Akershus; henholdsvis 3 innen tekniske fag og 2 innen helse- og sosialfag. I tillegg er ytterligere utdanninger under utarbeidelse i tett samarbeid med relevante bransjer. Det ytes også fylkeskommunalt tilskudd til 3 private tilbydere av fagskoleopplæring innen helse- og sosialfag.
elever i voksenopplæringen
Søkere
Søkere med voksen rett
Realkompetansevurderte
Minoritetsspråklige
Voksne i opplæring pr. 01.10.11
Yrkesfag
654
437
474
338
592
Studieforberedende utdanningsprogram
791
519
57
429
729
1 445
956
531
767
1 321
Sum
FAGSKOLER – økonomi (tall i 1 000 kr) 2010
Statstilskudd tekniske utd. Statstilskudd helse utd. *)
*)
2011
10 600
1 943
4 100
4 320
Endring i statstilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at tidligere private fagskoler med nasjonalt nedslagsfelt og studentgrunnlag er tilbakeført til staten for 2011.
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
Majoriteten av studentene med bostedsadresse i Akershus gjennomfører fagskoleutdanning lokalisert i andre fylker. Fylkestinget gjorde i sak 111/10 et prinsipielt vedtak om å etablere en felles fagskole for Oslo og Akershus, og det vil bli fremmet politisk sak i 2012 for videre oppfølging av vedtaket. Økonomiske midler til drift av tekniske fagskoler følger særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen. Departementet har til vurdering fordelingsprinsippet og det er varslet en avklaring om framtidig fordelingsprinsipp i Kommuneproposisjonen 2013.
Skolebygg
Når det gjelder utbyggings- og ombyggingsprosjekter ved skolene i 2011, så henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for nærmere omtale av dette.
*) Oslo er utelatt pga. at KOSTRA-tallene også inneholder grunnskole. Landsgjennomsnittet er derfor oppført med tall ekskl. Oslo.
KOSTRA-tallene viser prioritering av videregående opplæring
KOSTRA-tallene viser at Akershus fylkeskommune i 2011 (i likhet med foregående år) har prioritert videregående opplæring. Akershus fylkeskommune deltar i en nettverksgruppe i Østlandssamarbeidet, som bl.a. arbeider med vurderinger og analyser på bakgrunn av KOSTRA-data for videregående opplæring. Dette samarbeidet gir et godt grunnlag for å sammenligne ressursbruk, produktivitet og dekningsgrad for tjenestene. I det følgende presenteres noen relevante sammenligninger av nøkkeltall i KOSTRA for de åtte østlandsfylkene de tre siste årene (sortert stigende i forhold til siste år 2011). Landsgjennomsnittet er også tatt med.
netto driftsutgifter til videregående opplæring
Netto driftsutgifter er et nøkkeltall i KOSTRA. Dette viser brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede inntekter samt utgifts- og inntektsoverføringer. Netto driftsutgifter gir uttrykk for hvordan fylkeskommunen prioriterer sine frie inntekter. Figuren øverst til venstre viser hvor mye fylkene bruker netto til videregående opplæring i forhold til samlede netto driftsutgifter.
43
Akershus brukte i 2011 62,7 prosent av sine totale netto driftsutgifter til videregående opplæring. I de tre foregående årene har andelen vært 65,5 (2008), 67,5 (2009) og 67,2 (2010). Dette er høyere andeler enn de fleste andre østlandsfylkene. Det betyr at videregående opplæring er et høyt prioritert område i Akershus, selv om andelen nå har gått ned fra 2010 til 2011. Forvaltningsreformen i 2010 medførte en relativ reduksjon i utgiftsandelen til videregående opplæring for fylkeskommunene. Akershus er det fylket som har den høyeste andelen av landets 16-19 åringer (11,7 prosent). Andelen 16-19 åringer i forhold til innbyggertallet i Akershus (relativ andel) utgjør 5,5 prosent, mens for landsgjennomsnittet er den på 5,2 prosent. Dette kan forklare noe av den sterke prioriteringen av videregående opplæring i Akershus. Figuren nederst til venstre viser at Østfold, Hedmark og Oppland av østlandsfylkene ligger over landsgjennomsnittet i netto driftsutgifter pr. 16-18 åring. Akershus ligger kr 4 548 lavere enn landsgjennomsnittet, men utgiftene har likevel økt gjennom de tre siste årene. I 2010 lå Akershus kr 5 355 lavere enn snittet, og i 2009 kr 2 328 lavere. Faktorer som har betydning for utgiftsnivået er antall skoler (skolestruktur), gruppestørrelser, oppfyllingsgrad, fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, andel av 16-18 åringer i private skoler og lønnsnivået blant undervisningspersonalet (andel lektorer, alder, differensiert arbeidsgiveravgift).
ressursbruk ved å drive videregående opplæring
For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles «Økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring». Dette er et begrep/nøkkeltall som består av netto driftsutgifter eksklusiv utgifter og inntekter ved gjesteelever og gjestelærlinger. Figuren øverst på neste side viser disse utgiftene pr. elev. Akershus ligger i 2011 hverken spesielt høyt eller lavt når det gjelder utgiftene pr. elev sammenlignet med de åtte østlandsfylkene. Utgiftene for Akershus fylkeskommune ligger kr 2 589 under landsgjennomsnittet og lå pr. i 2011 på kr 128 373. Utgiftsnivået steg fra 2010 til 2011 med kr 2 422. Vestfold, Buskerud og Oslo har reduksjon i sitt utgiftsnivå fra siste år. Landsgjennomsnittet i 2011 ligger på kr 130 962. Vi ser at det bare er Hedmark og Østfold som har en høyere økonomisk
belastning når kjøp og salg av opplæringstjenester gjennom ordningen med gjesteelever og gjestelærlinger tas ut. Dette betyr at de selger mer opplæringstjenester enn de kjøper. Telemark ligger likt med Akershus.
ressursbruk knyttet til utdanningsprogrammer
Akershus ligger under landsgjennomsnittet når man ser på enhetskostnadene i KOSTRA for netto utgifter knyttet til utdanningsprogrammer. Utgiftene i Akershus ligger på kr 63 195 pr. elev, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 65 706 pr. elev. Akershus har hatt en klar nedgang i disse kostnadene over de tre siste årene, fra kr 66 295 i 2009 til kr 63 195 i 2011. God kapasitetsutnyttelse og dreining mot studieforberedende program har redusert økonomisk belastning for utdanningsprogrammene, mens den økonomiske belastningen for spesialundervisning har vært økende. Ser man på netto driftsutgiftene (økonomisk belastning) knyttet til studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, blir bildet slik som figurene nederst på neste side viser. Akershus ligger under landsgjennomsnittet, når det gjelder enhetskostnader for studieforberedende utdanningsprogram med en kostnad på kr 54 857. Landsgjennomsnittet er på kr 56 625. For yrkesfaglige utdanningsprogram er Akershus blant de som har høyest enhetskostnad av østlandsfylkene, med kr 77 760, noe under landsgjennomsnitt på kr 78 046. Akershus har hatt en positiv kostnadsutvikling de siste årene. Kostnadene viser en nedadgående tendens både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, som til en viss grad må tilskrives bedre oppfylling i tre-års perioden 2009–2011. Akershus er blant de fylkene som har en forholdsmessig høy andel elever i studieforberedende utdanningsprogram og tilvarende lav andel i yrkesfaglige utdanningsprogram. Bare Oslo har en enda skjevere prosentfordeling. KOSTRA gir mulighet for å gå inn på nøkkeltall knyttet til hvert enkelt utdanningsprogram. Det er imidlertid viktig å være klar over at sammenligning mellom fylkene kun basert på tallstørrelser i KOSTRA, i flere tilfeller kan gi misvisende konklusjoner. Her må man ikke utelukke at fylker kan ha en ulik praksis
Årsrapport 2011
Utdanning og kompetanse
*)
På KOSTRA-funksjonene for utdanningsprogrammer skal det i følge KOSTRA-veilederen føres utgifter til bl.a. undervisningsmateriell, inventar og utstyr og lønnsutgifter knyttet til det utdanningsprogram der læreren faktisk jobber. I tillegg driftsinntekter i form av salg av produkter/tjenester (først og fremst yrkesfag). *)
45
ved føring av regnskapstall på funksjoner, som kan medføre avvik i nøkkeltallene. Det er nødvendig å innhente ulike forklaringsvariabler utenom KOSTRA for å kunne gi en nærmere analyse av forskjellene. Dette gjelder forhold som lønnsnivå, antall pedagogiske årsverk, oppfyllingsgrad, antall elever pr. lærerårsverk m.m. Nettverksgruppa i Østlandssamarbeidet har avlagt i alt fem rapporter der dette belyses nærmere. Lønnsutgiftene utgjør 80-85 prosent av de samlede utgiftene til videregående opplæring. Omfanget av personalressursen i tilbudene vil derfor ha stor betydning for utgiftene pr. elev. Det har bl.a. kommet fram at fylkene i varierende grad har slått sammen klasser i fellesfag og organisert undervisningen i større grupper. Graden av sammenslåing kan være bestemt ut fra pedagogiske argumenter. Mulighetene for utnyttelse av slike tiltak kan også være bestemt av forhold som lokalitetsmessige begrensninger, få paralleller innen tilbudene og små skoler med begrenset tilbud. Det må også nevnes at fylkene har ulik praksis når det gjelder fastsettelse av skolenes rammer og ulik praksis for overføring av mer- og mindreforbruk fra et budsjettår til det neste. Dette er forhold som kan være med å påvirke mulighetene for å gjennomføre utgiftsbesparende tiltak. Antall elever pr. lærerårsverk vil gi en indikasjon på slike forskjeller i organiseringen av studietilbudene. Ikke uventet viser sammenligningene at det fylket som har lavest utgifter pr. elev innenfor et utdanningsprogram også har flest elever pr. lærerårsverk.
Akershus ligger under landsgjennomsnittet for netto utgifter knyttet til utdanningsprogrammer. Utgiftene i Akershus ligger på kr 63 195 pr. elev, mens landsgjennomsnittet er på kr 65 706 pr. elev.
TANNHELSE
fakta
3,4 %
FIGURENÂ VISER
Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 3,4 prosent (i 2010: 3,9 prosent)
Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 41 klinikker (medregnet 13 klinikker pü sykehjem, sykehus og fengsler) og 153 behandlingsrom. Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Det er registrert 146 700 personer under tilsyn i 2011 i prioriterte grupper. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Tannhelsetjenesten har koordineringsansvar for all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylkeskommunen.
Årsrapport 2011
tannhelse
Mål og måloppnåelse Tannhelsen målt på 5-, 12- og 18-åringer skal være lik
Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) er på
eller bedre enn i 2010 (Kostra-tall) Resultatet for 5-årin-
nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Kostra-tall)
ger er noe svakere enn i 2010 (på nivå med 2009). Andel kariesfrie 5-åringer i 2011 ligger på 79,8 prosent. For 12- og 18-åringer er det en forbedring målt ut fra gjennomsnittlig antall kariesfrie tenner. I 2011 er resultatet for 12-åringer et gjennomsnitt på 1,0 tenner og for 18-åringer 3,6 tenner med karieserfaring.
Målet er nådd for gruppene A (barn og ungdom 1–18 år), B (psykisk utviklingshemmede over 18 år) og C2 (personer i hjemmesykepleie). Dekningsgraden er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge, med unntak for gruppe C1 (eldre og uføre i institusjon) og gruppe D (ungdom 19–20 år).
Tannhelsetjenesten leverer kostnadseffektive tjenester med høy brukertilfredshet Netto
driftsutgifter pr. pasient under tilsyn er lavere enn for alle andre fylker. For Akershus ligger den på kr 1 150 pr. pasient, mens gjennomsnittet for Øst-Norge ligger på kr 1 343 (Øst-Norge omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland).
TANNHELSE Målene for tannhelsetjenesten er i hovedsak nådd. Tannhelseresultatene for 12- og 18-åringer er på nivå med året før og på nivå med sammenlignbare fylker (Øst-Norge). For 5-åringer er resultatet noe svakere. Om lag 146 700 personer i prioriterte grupper er under tilsyn av tannhelsetjenesten, eller mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet 146 færre personer enn i 2010. Akershus er det fylket som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjenester regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper.
49
Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom i Akershus
Det er satt som mål at tannhelsen, målt ved kariessituasjonen for 5-, 12- og 18-åringer, skal være lik eller bedre enn i 2010. Andelen 5-åringer med kariesfrie tenner utgjorde 79,8 prosent i 2011. Det er noe lavere enn året før, da resultatet var 80,8 prosent. Det har vært betydelige problemer med uttak av data for 2011 fra det elektroniske pasientsystemet. Den reelle svekkelsen av tannhelsesituasjonen for 5-åringer anses ikke å være like stor som rapportuttaket viser. For 12- og 18-åringene er målet satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Her er resultatet for 12-åringer et gjennomsnitt på 1,0 tenner og for 18-åringer 3,6
tenner med karieserfaring. Hovedinntrykket de siste årene er stabil tannhelsesituasjon for de tre aldersgruppene. Sammenholdt med de øvrige fylkene i gruppen Øst-Norge er resultatet i Akershus fortsatt svakere for 5-åringer, men på linje med gjennomsnittet for 12- åringer og noe bedre for 18-åringer. Dette er samme situasjon som året før.
Tilfredsstillende dekningsgrad for prioriterte grupper
Antall personer i de prioriterte gruppene A-D, det vil si de som etter tannhelseloven har krav på behandling, utgjorde 159 550
Nøkkeltall tannhelse – kvalitet Akershus
5-åringer
Andel med kariesfrie tenner
Øst-Norge
2007
2008
2009
2010
2011
2011 *)
80,2%
80,1%
79,7%
80,8%
79,8 %
81,7%
12-åringer
Tenner med karieserfaring
1,1
1,1
1,2
1,1
1,0
1,0
18-åringer
Tenner med karieserfaring
3,9
3,9
4,0
3,9
3,6
3,8
*)
Foreløpige tall
Årsrapport 2011
tannhelse
i 2011. Av disse var 146 700 under tilsyn av tannhelsetjenesten. Det er 500 færre enn i 2010. Andelen under tilsyn er økt i gruppe B og C1, og noe redusert i gruppe A, C2 og D. I alt er 89 717 personer undersøkt/behandlet. Det er 146 færre enn året før. Tannhelsetjenesten anser ikke at det er noen risiko for svikt i tilbudet og at dekningsgraden er tilfredsstillende. Den lave dekningsgraden i gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, skyldes bl.a. at mange ikke ønsker å benytte tilbudet fra den offentlige tannhelsetjenesten. I KOSTRA omfatter dessuten totaltallet i gruppen flere personer enn de som krav på fri tannbehandling etter tannhelseloven. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 79,9 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 80,1 prosent i 2010.
NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. PRIORITERT PERSON UNDER TILSYN 2009
2010
2011 *)
Kr 1800
Etterslep i gruppe A (3–18 år) er redusert fra 6 766 i 2010 til 6 162 i 2011. Etterslep er definert som personer som ikke er innkalt til planlagt tid.
1600 1400
Tallene for Akershus viser noe lavere dekningsgrad for gruppe A, C1 og D enn gjennomsnittet for Øst-Norge, mens den er noe høyere for gruppe B og C2.
1200 1000 800
Helsedirektoratet har fra og med 2010 innført en ny indikator i KOSTRA-rapporteringen. Overordnet mål med indikatoren er å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B – psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren gir et bilde på hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). I Akershus er 97,4 prosent av alle 12-åringer undersøkt/behandlet i løpet av siste tre år. Tilsvarende tall for 18-åringer og gruppe B er henholdsvis 92,7 prosent og 90,6 prosent. Tallene bekrefter en høy dekningsprosent og lavt frafall.
600 400 200 0
Akershus *)
Østfold
Hedmark
Oppland
Øst-Norge
*) Tannhelsetjenestens sentrale stab er i KOSTRA registrert på tjenestekode 420 Administrasjon fram til og med 2011. Disse kostnadene er ikke medregnet i grunnlaget for figuren. Med bakgrunn i ny KOSTRA-veileder er den sentrale stab overført til tjenestekode 660 Tannhelsetjeneste – fellesfunksjoner fra og med 2012. Dersom dette var gjort for 2011 ville tallet for netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i Akershus vært kr 1 225 (basert på 10,9 mill. kr i ekstra nettoutgifter). Utgiftene for sentral stab økte i 2011 som følge av omorganisering.
Nøkkeltall tannhelse – kapasitet Akershus Gruppe
Personer under tilsyn (%) *)
A
Barn og ungdom 1–18 år
B
Psykisk utviklingshemmede over 18 år
C1
Eldre og uføre i institusjon
C2
Personer i hjemmesykepleie
D
Ungdom 19–20 år
3)
Øst-Norge
2009
2010
2011
2009
2010
2011 2)
94,2
95,8
95,0
96,0
96,6
95,6
91,0
91,2
93,6
92,1
91,8
92,5
-
75,2
78,3
-
93,1
96,7
24,8
26,1
24,4
25,8
23,8
23,4
68,9
74,4
69,5
80,3
79,9
76,8
1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging 2) Foreløpige tall for 2011 3) Forefinnes ikke tall i Kostra for gruppe C1 i 2009
51
Lav ressursbruk pr. pasient
Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2011 viser at Akershus har et klart lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen.
Folkehelsearbeid
Tannhelsetjenesten arbeider aktivt med folkehelsearbeid i tråd med fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale satsingsområder. Alle distrikter har en folkehelsekontakt (tannpleier) som følger opp satsinger fra lokale handlingsplaner. Tannhelsetjenesten i Akershus har inngått forpliktende samarbeid med helsestasjonstjenesten og pleie- og omsorgstjenesten i alle kommuner i Akershus. Tjenesten gir opplæring i kosthold og munnhygiene for grupper av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten etter behov. Det er også et nært samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sosialtjenesten i alle kommuner. TaFo – tannhelse og folkehelse for innvandrere er et tiltak rettet mot voksne innvandrere og foregår på de kommunale opplæringssentrene. I forbindelse med markeringen av verdens vanndag deltar tannhelsetjenesten i utadrettede tiltak for hele befolkningen i kommunene i Akershus. Verdens tobakksfrie dag markeres på tannklinikkene, og det arbeides med forebyggende arbeid mot tobakk og snus ved konsultasjoner på tannklinikkene.
Over en lang periode er det gjennomført en betydelig omlegging av klinikkstrukturen mot færre og større enheter. I 1990 disponerte tannhelsetjenesten 146 klinikker. Større klinikker gir bedre utnyttelse av lokaler og utstyr. De gir et bredere fagmiljø med positiv virkning på kvalitet og kompetanse, og gjør det lettere å rekruttere fagpersonell. Det er ikke planlagt med vesentlig færre klinikker de nærmeste årene.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet etablert som IS
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ) ble i november 2011 etablert som et interkommunalt samarbeid (IS) mellom fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo kommune etter å ha vært et prosjekt siden april 2008. De styrende organer for TKØ er nå representantskap og styre. Formålet med TKØ er å utvikle et regionalt odontologisk kompetansesenter. TKØ er foreløpig lokalisert sammen med administrasjonen for tannhelsetjenesten i Oslo. Denne lokaliseringen planlegges videreført inntil det kan etableres klinisk drift i egne lokaler. Det er i dag knyttet 6 personer til TKØ i 2,6 hele stillinger. Videre planer og strategier for TKØ skal diskuteres på felles seminar for styre og representantskap i mars 2012. Det økonomiske bidraget fra Akershus fylkeskommune var kr 100 000 i 2011.
Sykefraværet fortsatt for høyt
Tannklinikkene blir større og færre
Til tross for at det har vært jobbet systematisk med å redusere sykefraværet har det vært en oppgang med 2,3 prosentpoeng fra 2010 til 2011 (fra 7,8 prosent i 2010 til 10,1 prosent i 2011). Sykefraværet i 2009 var på 11 prosent. Bruk av egenmeldinger er uforandret mens legemeldt sykefravær av lengde 25–56 dager har økt i 2011 (fra 3,6 prosent til 5,6 prosent). Tiltakene som ble satt i gang for å redusere sykefraværet i 2010, har vært gjennomført også i 2011. Dette inkluderer blant annet et felles seminar med temaet «Helsefremmende arbeidsplasser» og 1 times felles gåtur i arbeidstiden, 1 gang i måneden.
Nittedal tannklinikk er rehabilitert og det er tilrettelagt for røntgen på alle behandlings-rommene. Ved utgangen av året disponerer tannhelsetjenesten 41 klinikker. Av disse er 13 små enheter ved sykehus, sykehjem og fengsel.
I 2011 har det blitt utarbeidet en handlingsplan for inkluderende arbeidsliv med en overordnet målsetting om å redusere sykefraværet med 10 prosent i løpet av perioden 2011–2013. Fra 01.07.11 ble det innført nye overordnede sykefraværsoppfølgingsrutiner. Virksomheten har i tråd med disse utviklet en intern organisering av oppfølgingsrutiner med tettere oppfølging på klinikknivå. Fylkesrådmannen håper å se effekt av dette i 2012, slik at målsetningen for treårsperioden kan oppfylles.
Det blir gitt undervisning i kosthold og tannhelse for barn i barnehager og på skoler i alle tannhelsedistrikter. Folkehelsekoordinator deltar i ressursgrupper for tobakk og ernæring i regi av fylkesmannen. Det er etablert et landsdekkende samarbeid for folkehelsearbeid hvor fylkestannlege/direktør og folkehelsekoordinator deltar.
I 2011 er det inngått leiekontrakt for oppføring av ny klinikk i Ski med 10 behandlingsrom. Klinikken erstatter Ytre Enebakk og gamle Ski tannklinikk. Den nye klinikken er klar til å ta imot pasienter fra mars 2012.
samferdsel og miljø
fakta
22,4 %
FIGURENÂ VISER
Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 22,4 prosent (i 2010: 19,6 prosent)
Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for all planlegging, samordning og økonomisk styring av fylkesveier og kollektivtrafikken i Akershus. Fylkeskommunen fastlegger de overordnede føringene på hvilket kollektivtilbud som tilbys i fylket. Det praktiske arbeidet knyttet til utforming og organisering av det detaljerte kollektivtrafikktilbudet i Akershus tilrettelegges av Ruter AS. Ruter AS eies av Akershus fylkeskommune med 40 prosent og Oslo kommune med 60 prosent. Akershus fylkeskommunes driftstilskudd for 2011 utgjorde 10,3 prosent av Ruter AS sin årlige totalinntekt. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre utbygging, vedlikehold og drift av fylkesveiene i Akershus i henhold til vedtak fra fylkestinget i Akershus. Fylkeskommunen har avtale med Statens vegvesen Region øst (SvRø) om sams veiadministrasjon. Fylkeskommunen er vannmyndighet med prosessansvar for fem vannområder i Akershus. Fylkeskommunen gjennomfører sektorplanen Klima- og energiplan Akershus 2011–2014 i samarbeid med kommunene i Akershus.
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
Mål og måloppnåelse Kundeveksten i kollektivtrafikken skal være 1 prosent
Antall personer som blir drept eller alvorlig skadd i
Trafikk med Ruters transportmidler og togreiser med Ruterbillett har økt med 8 prosent i 2011.
veitrafikken skal reduseres med 3 prosent Fra 2010 til
2011 ble antall drepte eller hardt skadde redusert med 29 personer, som er en reduksjon på 22 prosent.
Framkommeligheten i fylkesveinettet skal bedres og tallfestes (basisår 2010) Det er reasfaltert 320,5 km fyl-
Energiforbruket i egne virksomheter skal gå ned fra
kesvei og 9,1 km gangvei i 2011. Andre indikatorer foreligger ikke.
2009. Nedgangen i 2011skal være 2 millioner kWh Ned-
gangen fra 2007 er på 1,6 millioner kWh/m2. Samtidig er oppvarmet arealet økt med ca. 7,5 prosent.
Ruters kundetilfredshet i Akershus skal økes fra 92 prosent i 2009 til 93 prosent Kundetilfredsheten økte til
Klimautslipp fra sluttavfallsbehandling og fra depone-
96 prosent i 2011.
ring skal reduseres med 5 prosent fra 2010 Utslippsredu-
Kollektivandelen i Akershus skal økes fra 17 prosent i
serende tiltak er gjennomført ved 5 deponier i Akershus. Det vil ikke foreligge 2011-statistikk før i 2013.
2009 til 19 prosent Kollektivtrafikkens andel av motorisert
trafikk i Akershus var i 2011 på 20 prosent.
5 vannområder skal igangsette effektive miljøtiltak
Kolsåsbanen åpnes fram til Bekkestua i august 2011
Alle 5 vannområdene er i gang med planlagte tiltak. Dette gjelder Leira, Lysakerelva, Bunnefjorden, Morsa og Haldenvassdraget. Samlet virkningsgrad vil tidligst kunne måles i 2013.
Kolsåsbanen fram til Bekkestua åpnet den 15.08.11.
SAMFERDSEL OG MILJØ Kollektivtrafikken i Akershus hadde god passasjervekst og økt markedsandel i 2011. Antall kollektivreiser i Akershus økte med 8 prosent og kollektivandelen av alle motoriserte reiser økte fra 18 til 20 prosent. Biltrafikken økte med 1,5 prosent. På Kolsåsbanen åpnet Bekkestua stasjon for trafikk med T-bane. Fylkeskommunens miljøinnsats gjennomsyrer store deler av virksomheten. Fylkeskommunen har i betydelig grad redusert energibruken og bruken av fyringsolje ved sine videregående skoler. Det er gitt tilsagn til 120 ladepunkter for elbil. Arbeidet med Akershus-statistikk for klimaområdet er prioritert. Fylkeskommunen har bidratt til at alle vannområder i fylket nå er kommet i arbeid.
Bakerst i årsrapporten finnes kart med oversikt over fylkesveier i Akershus.
55
samferdsel Kollektivtrafikk
Et effektivt, helhetlig og attraktivt transportsystem i Oslo- og Akershusregionen er en viktig forutsetning for en konkurransedyktig region. I 2011 hadde kollektivtrafikken en vekst på 8 prosent. Veksten i biltrafikken var på 1,8 prosent og fulgte befolkningsveksten på 1,9 prosent. Ruters markedsandel av den motoriserte trafikken var stabil med 31 prosent både i 2010 og i 2011. Oslos andel i 2011 ble på 44 prosent, mens den i Akershus ble på 20 prosent, en reduksjon på 1 prosentpoeng i Oslo og en økning på 2 prosentpoeng i Akershus. I den kommende tiårsperioden er det utfordringer knyttet til økt drift av kollektivtrafikken og et behov for investeringer i infrastruktur. Dette er nødvendige tiltak for å dempe veksten i biltrafikken. Det er forventet at uten slike tiltak vil biltrafikken vokse med 30 prosent de neste 30 årene. Det er ikke finansielt grunnlag for slike store investerings- og driftsmidler innenfor dagens finansieringssystem, som inkluderer Oslopakke 3.
*) Indeksutvikling Akershus, år 2000 = 100. Kilde: Ruter AS
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
Nøkkeltall samferdsel
2007
2008
2009
2010
2011
3,7
1,0
-1,3
1,5
1,8
3,1
1,3
0,5
1,1
1,5
260 897
256 729
244 310
246 087
-
Endring i % 2010–2011
Veitrafikk Trafikkvekst i Akershus (%)
1)
Trafikkvekst på landsbasis (%) Biler gjennom bompengeringen pr. døgn
2)
Antall drepte i trafikken i Akershus Antall skadde fotgjengere og syklister
3)
13
15
22
18
6
-66,7
135
114
60
114
97
-14,9
1 127
1 127
1 127
0,4
Fylkesveier og riksveier Fylkesveier (km)
1 809
1 816
Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km)
204,0
210,6
3,2
Riksveier (km)
419,0
415,7
-0,8
Gang og sykkelveier langs riksvei (km)
64,0
65,0
1,6
4)
Kollektivtrafikk Millioner rutekilometer for bussruter Kollektivreiser pr. innbygger (buss og båt) Akershus fylkeskommunes tilskudd til Ruter i fht Ruters totale inntekter (%)
5)
25,5
27,2
27,2
27,8
28,7
3,2
63
65
64
64
67
4,7
31,0
11,0
10,4
9,8
10,3
5,1
34,0
40,4
42,3
42,3
45,0
6,4
12 061
12 818
12 268
13 207
13 600
3,0
Transport for funksjonshemmede Tilskudd TT-tjenesten (mill. kr) Antall TT-brukere
1) Trafikkveksten er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier. 2) Tall for bomringen rundt Oslo. Det foreligger foreløpig ikke offisielle tall for 2011. 3) Kilde: SvRø. Endringen fra 2009 til 2010 skyldes bl.a. at politiet ikke hadde kapasitet til å registrere alle personskadeulykker i 2009. 4) Inkl. armer/ramper. 5) Endret selskapsstruktur fra 2008.
57
Ny pris- og sonestruktur gjør det enklere å velge kollektivtransport. I oktober 2011 ble antall soner redusert fra 88 til 8 og antall billettslag ble redusert fra 77 til 7. Passasjerveksten i Akershus var på 8 prosent. I de siste årene har det vært en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken.
kollektivveksten høyere enn veksten i biltrafikk
Kundeveksten i kollektivtransporten i Akershus har økt med 30 prosent i løpet av de 11 siste årene. Dette er en høyere vekst enn det biltrafikken har hatt i samme periode. Biltrafikken har økt med om lag 19 prosent i løpet av de siste 11 årene. Figuren på side 55 viser utviklingen i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport og vognkilometer fra 2000 til 2011.
universell utforming
Kravet til universell utforming er lagt til grunn i alle nye investeringsprosjekter, og er krav til busser ved nye anbud. Dette omfatter blant annet store prosjekter som Kolsåsbanen, nye terminaler som Nesodden kollektivterminal og mindre nyetableringer og oppgradering av eksisterende holdeplasser og terminaler.
en enklere pris- og sonestruktur
Ruter innførte i oktober 2011 ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus. I denne «kollektive revolusjonen» ble antallet soner sterkt redusert billettslagene ble færre og de samme i Oslo og Akershus prisene pr. sone ble de samme nesten alt billettsalg ble elektronisk En full samordning av prisstrukturen i Oslo og Akershus var en av de klare forventingene ved etableringen av Ruter som et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pris- og sonestrukturen er sterkt forenklet, slik at det blir enklere å velge å reise kollektivt. Antall soner ble redusert fra 88 til 8 og antall billettslag ble redusert fra 77 til 7. Akershus fylkeskommune har vært en pådriver for å få gjennomført
denne revolusjoneringen av systemet, som har sin opprinnelse for nesten 40 år tilbake. For å få dette gjennomført har fylkeskommunen gitt en realøkning av tilskuddene til Ruter med 100 mill. kr. årlig. Erfaringene etter de første tre månedene med ny- pris og sonestruktur er en kraftig passasjervekst i Akershus og en høyere kundetilfredshet med kollektivtilbudet. Passasjerveksten i Akershus i fjerde kvartal var på 10 prosent mot 8 prosent totalt for 2011. Det kreves lengre tid før en kan få en endelig evaluering av innføringen av ny pris- og sonestruktur.
elektroniske billetter avløser papirbilletter
I 2011 ble elektroniske kollektivtrafikkbilletter innført i stort omfang. Ved utgangen av 2011 ble elektroniske billetter benyttet ved 94 prosent av reisene i Oslo og Akershus. Det var 630 000 aktive elektroniske billetter i bruk ved utgangen av 2011, en økning på 85 prosent fra 2010. Befolkningen i Oslo og Akershus utgjorde til sammen nesten 1,2 millioner ved utgangen av 2011. Det er dermed mer enn én periodebillett for hver andre innbygger i Akershus og Oslo. Som et ledd i dette er det igangsatt modernisering av billetteringsutstyret som innføres ved nye anbud. I 2011 ble det nye utstyret installert på de om lag 100 bussene som betjener Oslo syd og Oppegård kommune. Det er innført en årsbillett som bygger opp under målsetningen om en fortsatt kollektivvekst. 365-dagersbilletten er tilgjengelig for alle reisende, men er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet. Prisen for en årsbillett er tilsvarende ti 30-dagersbilletter og
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
gir dermed et billigere alternativ for de som reiser kollektivt hele året.
ruters omdømme og kundenes tilfredshet med kollektivtilbudet øker fortsatt
Holdninger og reisevaner til innbyggerne i Oslo og Akershus kartlegges jevnlig av Ruter. 80 prosent av innbyggerne i Akershus har et positivt innrykk av Ruter. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra 2010. Ruter måler også tilfredshet blant de reisende om bord i transportmidlene. Kundetilfredsheten er på 92 prosent i 2011 for Ruter totalt (Oslo og Akershus). Kundetilfredsheten i Akershus økte med 4 prosentpoeng i forhold 2009 og endte på 96 prosent for 2011. Det er nyanser innenfor dette Akershus-tallet. Båtkundene er mest tilfredse, der kundetilfredsheten økte med 2 prosentpoeng til 98 prosent i 2011 for samme periode.
kollektivtransporten bidrar til klima- og miljøforbedringer
Akershus fylkeskommune ved Ruter bidrar med å redusere klimagassutslipp og redusere miljøbelastningene i hovedstadsområdet knyttet til lokal luftforurensing, samt støy og reduksjon av trafikkulykker. Det viktigste bidraget er å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større andel av reisene skjer kollektivt, og dermed bidrar til færre negative miljøkonsekvenser enn ved bilbruk. I Akershus er miljøkostnadene ved bilbruk i gjennomsnitt fire ganger høyere pr. reist kilometer (personkilometer) enn for kollektivtrafikk. For Kolsåsbanen, som er elektrisk drevet, er forholdstallet langt større. Veksten i Akershus er på 8 prosent og kollektivandelen av motorisert transport på 20 prosent, noe som har bidratt til klima- og miljøforbedringer i 2011. Akershus fylkeskommune ved Ruter bidrar til en miljøriktig kollektivtransport. Ruter stiller strenge utslippskrav til operatørene av busser og båter i Akershus. 127 busser benytter 100 prosent biodiesel i sommerhalvåret
og 96 busser benytter 30 prosent biodiesel i Akershus. For øvrig kjører alle dieselbussene med 7 prosent biodiesel. Det totale antallet busser i Akershus var 778 i 2011.
14 biogassbusser trafikkerer mellom Bærum og Oslo. 22 biogassbusser trafikkerer mellom Oppegård og Oslo. 61 prosent av bussparken tilfredsstiller nå de strengeste
kravene til utslipp av lokal luftforurensning (Euro 5). 71 prosent av Nesoddsambandet betjenes av ferjer som benytter naturgass.
grunnprinsipper for rutetilbudet i Akershus fastsatt i 2011
Til grunn for Ruters planlegging har Akershus fylkeskommune fastsatt noen grunnprinsipper for rutenettet i Akershus i samferdselsplan for Akershus 2012-15. Ruteplanleggingen i Akershus skal bygge opp om målsetningene i Samferdselsplan for Akershus med vekt på at «En større andel av transport gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange». Kollektivtilbudet i Akershus har tre formål: Gi et funksjonsdyktig samfunn, ved at kollektivtrafikk er mer effektiv enn bilbruk for å unngå kø. Gi et bedre miljø, ved å redusere forurensningen. Gi mobilitet for alle, ved at trafikanter uten biltilgang også skal ha et tilbud om å nå prioriterte reisemål. I tettbygde strøk vil alle formål kunne dekkes på en sammenfallende måte, supplert med et rushtidstilbud for å sikre funksjonsdyktighet. I spredtbygde områder er trafikkgrunnlaget for kollektivtrafikken svakt. Det skal minimum tilbys et grunnrutetilbud i hele Akershus. Dette tilbudet vil bestå av faste skoleruter som suppleres med bestillingstransport. Bestillingstransport er også et egnet dør-til-dør transporttilbud for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. I områder med et tilstrekkelig trafikkgrunnlag kan det tilbys et rutenett med en høyre frekvens. Dette kan gjøres uten å øke tilskuddsandelen pr. kollektivreisende ved en effektivisering og samordning av rutetilbudet. Busslinjene pendler igjennom knutepunktene framfor å kjøre parallelt inn mot Oslo. Dette innebærer en høyere frekvens mellom knutepunktene i Akershus og Oslo samt en høyere frekvens i omliggende områder og mellom knutepunkt i Akershus.
59
Ruter vil utrede langsiktige rutenettplaner for alle de tre regionene i Akershus: Asker og Bærum, Romerike og Follo.
gruppe med forskjellige funksjonshemminger og ulike behov. Ca. 80 prosent av TT-brukerne i Akershus er over 70 år.
Follo er første delregion i Ruters arbeid med å få fram samlede trafikkplaner. Planen bygger generelt opp om Ski sin rolle som regionsenter og knutepunkt for samspill tog/buss.
drosjetilbudet
bestillingstransport
I løpet av 30–40 år vil nærmere en fjerdedel av befolkningen i Norge være 65 år eller eldre. For å kunne dekke både dagens og framtidens økende behov for transport startet Akershus fylkeskommune og Ruter et forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal fra 2011. Årlige kostnader er beregnet til 1,6 mill. kr pr. år. Bestillingstransport er et universelt utformet transporttilbud. Det benyttes minibusser som har lavt gulv eller heis slik at det skal være lett for alle å komme om bord. Bussene bestilles dagen i forveien og henter passasjerene hjemme. Målsetningen med bestillingstransport er et kollektivtilbud som er tilpasset flere reisende, både i forhold til transportbehovet og utformingen av bussene. Slik transport vil et stykke på vei minske behovet for individuelt tilrettelagt transport, slik som TT-ordningen. Tallene fra første driftsår viser at antall kollektivreiser i Eidsvoll og Hurdal har økt fra ca. 3 000 til over 4 000 etter at forsøket startet. Det har også vært en nedgang i antall TT-brukere i de to kommunene. Forsøket skal evalueres etter to år. Fra 01.06.11 ble det også opprettet et tilbud om bestillingstransport i områder uten kollektivdekning i Aurskog Høland, Sørum og Fet. Fylkeskommunen fikk tildelt kr 425 000 i statlige tilskuddsmidler fra ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) til dette prosjektet.
transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen)
Transporttjenesten for funksjonshemmede i Akershus har ca. 13 600 brukere.Totalt ble det brukt 47,6 mill. kr på ordningen i 2011. TT-ordningen er beregnet på innbyggere som er ute av stand til å benytte buss, tog og annet offentlig kommunikasjonsmiddel. Ordningen er en drosjebasert individuell dør- til-dør tjeneste og en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt
For å stimulere til konkurranse i drosjenæringen ble det etablert to nye drosjesentraler, 0-TAXI i Asker og Bærum og Taxi 3 på Nedre Romerike. I denne forbindelse ble det opprettet tilsammen 80 nye løyver. I Akershus er det nå åtte sentraler, og tilsammen 614 drosjeløyver. I tillegg er det 165 reserveløyver. Oslo og Akershus utgjør et felles kjøreområde for drosjene, og kan ta oppdrag i hele området. På oppdrag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune utarbeidet Menon Business Economics en analyse over behovet for antall drosjeløyver i Oslo og de fem regionene i Akershus, og en vurdering av konkurransesituasjonen. Hovedkonklusjonen er at konkurransen i Asker og Bærum er styrket med en ny sentral, men at det fortsatt er behov for stimulerende tiltak.Antall drosjeløyver kan økes på Nedre Romerike, Øvre Romerike,Aurskog-Høland og i Follo. En økning i løyveantallet må skje samtidig som det iverksettes tiltak som sikrer at en økning fører til at drosjetilbudet styrkes i disse områdene.
Fylkesveier fylkeskommunen er den største veieieren i akershus
Akershus fylkeskommune har ansvar for totalt 1 816 km fylkesvei. Akershus fylkeskommune er derfor en viktig offentlig aktør for forvaltning, planlegging, drift, vedlikehold og utbygging av veier. Fylkesveinettet i Akershus utgjør 81 prosent av det samlede fylkes- og riksveinettet i fylket. Aktiviteten i 2011 er i tråd med budsjett, og har ført til at arbeidet med opprusting av fylkesveinettet er i tråd med vedtatte planer .
vekst i veitrafikk
Veitrafikken i Akershus økte i 2011 med 1,8 prosent. Trafikkveksten på landsbasis var 1,5 prosent. Befolkningsveksten i Akershus var på 1,9 prosent, mens befolkningsveksten på landsbasis var på 1,3 prosent. Biltrafikkveksten i Akershus var mindre enn befolkningsveksten, mens på landsbasis var veksten i biltrafikken over befolkningsveksten.
Ă…rsrapport 2011
samferdsel og miljø
61
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
Fokus på gående og syklende i Akershus
Akershus fylkeskommune har vektlagt arbeid med gang- og sykkelveier i 2011. Totalt ble det bygget 6,5 km nye gang- og sykkelveier, og reasfaltert 9,1 km gangvei i Akershus. Akershus arbeider med å sikre fortsatt fokus på gang- og sykkelveier. 4,3 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig langs fylkesveiene i 2011 på Romerike. Dette var prosjekter langs fylkesvei 21 på Setskog i Aurskog-Høland, fylkesvei 33 gang og sykkelvei Feiring på Eidsvoll og langs fylkesvei 478 Øvre Hagaveg i Nes. 2,2 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig i Follo,Asker og Bærum. Det største enkeltprosjektet var gang og sykkelvei på strekningen Ringstabekk-Vollsveien langs fylkesvei 160 i Bærum kommune. *) Hvis alle grusveier skal belegges med fast dekke vil det i tillegg være et investeringsbehov på om lag 80 mill. kr til forsterkning av disse før dekkelegging.
Akershus fylkeskommune har vektlagt arbeid med gang- og sykkelveier i 2011. Totalt ble det bygget 6,5 km nye gang- og sykkelveier, og reasfaltert 9,1 km gangvei i Akershus. Akershus arbeider med å sikre fortsatt fokus på gang- og sykkelveier i nærheten av skoler.
Færre skadde og drepte i trafikken
6 personer ble drept i veitrafikken i Akershus i 2011, herav 2 personer på fylkesvei. I årene 2010 og 2009 var det henholdsvis 18 og 22 drepte. Det er spesielt gledelig at det i gruppen ungdom fra 17 til 22, som gjennom mange år har vært den mest utsatte trafikantgruppen i Akershus, ikke er noen drepte i 2011. Det er møteulykker som er dominerende ulykkestype for drepte og hardt skadde, deretter utforkjøringsulykker. Møteulykker og fotgjengerulykker gir store personskader. Dette er grunnen til at disse ulykkene utgjør en stor andel av de drepte. 55 prosent av alle trafikkulykker de siste ti årene har skjedd på det utvidede fylkesveinettet. Klart størst andel personer blir drept og skadd utenfor tettbebyggelse. Dette har sammenheng med at fartsnivået er høyere utenfor tettbebygd strøk. Det er mest trafikk i sommerhalvåret og det er også da det skjer flest ulykker. Det skjer flest ulykker på ettermiddag, og på torsdager og fredager. Førerfeil, hastighet og rus er hovedproblemet og ofte utløsende faktor for ulykker. Manglende midtdeler og veiens sideterreng øker ofte skadeomfanget. Manglende bilbeltebruk bidrar til at ulykkene får alvorlige utfall. Fra 1990 til 2011 har antall drepte og hardt skadde i Akershus blitt redusert med 68 prosent. Dette har skjedd samtidig med at trafikkmengden i Akershus har økt betydelig. Årsakene til trafikkuhell er sammensatt og det er vanskelig å måle effekten av enkelttiltak. Trafikksikkerhetstiltak er et prioritert område og anses som viktig for å bedre ulykkesstatistikken.Akershus gjennomfører en rekke tiltak for å forbedre trafikksikkerheten langs fylkesveiene. Tiltakene i 2011 var blant annet holdningsskapende arbeid blant ungdom, følgesvenn for førsteklassinger, sikring av skolevei, sikring av sideterrenget, sikring av gangfelt, veietasjonsrydding (vilttiltak),
63
tiltak på ulykkespunkt og redusert fartsgrense på ulykkesutsatte strekninger. Det gjennomføres også trafikksikkerhetsarbeid i samarbeid med andre berørte etater, blant annet med politiet, for å gjennomføre målrettede kontroller.
Drift og vedlikehold av fylkesveier
Det var i 2011 satt av 417 mill. kr til drift og vedlikehold i netto driftsutgifter, inkl. overføring av ubrukte midler fra 2010.
kontrakter med 2 års varighet med opsjoner på forlengelse for riks- og fylkesveiene i Akershus.
Ny driftskontrakt for Romerike Midt
En ny kontrakt for Romerike Midt ble inngått med Peab Anlegg i 2011 og gjelder for perioden 01.09.11 og ut 2016. Kontrakten er på 262 mill. kr, inkludert 16,2 mill. kr i tilleggsarbeider for riks og fylkesvei. Det er første gangen Peab Anlegg får en slik driftskontrakt.
Det meste av det rutinemessige drifts og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved driftog vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar, også kalt driftskontrakter. Funksjonsansvar vil si at entreprenøren har et helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. Av driftsmidlene gikk 163 mill. kr til driftskontraktene, veilys tunell og strømutgifter. 16 mill. kr gikk til veioppmerking og 13 mill. kr gikk til øvrig drift.
Romerike midt strekker seg langs E6 fra Oslo grense til Eidsvoll og østover mot Glomma. Dette er et av de mest trafikkerte områdene i Norge. Totalt består området av 573 km vei, herav ca. 100 km motorvei, og 56 km gang- og sykkelvei. Kontrakten omfatter 385,8 km fylkesvei og 28,5 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei. Hovedtyngdene i kontrakten er vinterdrift, skjøtsel av grøntarealer, tunnelvask, samt trafikkberedskap og inspeksjoner. Tabellen nederst viser driftskontrakter i Akershus fylke.
Av vedlikeholdsmidlene ble 24 mill. kr brukt til vedlikehold av bruer, 177 mill. kr til dekkelegging og 20 mill. kr til øvrig vedlikehold. Bruvedlikehold inngår ikke i driftskontraktene. Dette vedlikeholdet er kostnadskrevende, men viktig for trafikksikkerheten og framkommelighet.
Statens vegvesen Region øst har i 2011 gjennomført en kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesveiene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Samlet behov for å fjerne dette forfallet, og samtidig kunne forbedre enkelte elementer av veinettet i de fire fylkene, er estimert til om lag 4,5 milliarder kr. For å gjennomføre denne fornyelsen over en 10-årsperiode og samtidig utføre ordinær drift og vedlikehold i samsvar med forutsatt standard (håndbok 111), er det nødvendig å øke bevilgningene i Akershus med ca. 3 prosent forhold til bevilgningen til drift og
Det inngås hvert år 6 til 9 geografisk avgrensede kontrakter om fornyelse av asfaltdekker for riks- og fylkesveiene i Akershus. Kontraktene har ett års varighet. For veimerking inngås det 2
Kartlegging av vedlikeholdsetterslep
Km dekkefornyelse og forbruk asfalt 2008–2011 År
Asfaltert km fylkesvei
2008
Asfaltert km gangvei
Tonn asfalt
100,0
60 000
2009
126,0
2010
170,0
7,0
124 000
67 000
2011
320,5
9,1
233 000
Driftskontrakter i akershus fylke Varighet Nr.
Kontraktsnavn
Entreprenør
Fra og med
201
Til og med
Asker og Bærum
Mesta AS
01-09-08
31-08-13
202
Romerike Vest
Oslo Vei AS
01-09-09
31-08-14
203
Follo
Mesta AS
01-09-10
31-08-15
204
Romerike Øst
Mesta AS
01-09-06
31-08-12
205
Romerike Midt
Peab Anlegg
01-09-11
31-08-16
Ă…rsrapport 2011
samferdsel og miljø
Det ble i 2011 brukt totalt 1 926 millioner kroner til samferdsel, fordelt pĂĽ 741 til investering og 1 185 til drift, inkludert bompenger. Av dette ble det totalt brukt 732 millioner kroner til fylkesveier og 1 194 millioner kroner til kollektivtransport. Det ble investert for 320 millioner kroner til fylkesveiene og brukt 412 totalt til drift.
65
vedlikehold for 2011. Dette er betydelig lavere en de andre fylkene i regionen som ligger på et behov for økning mellom 50–60 prosent.
Samferdselsplan med handlingsprogram for fylkesveier
Handlingsprogram og økonomiske rammer for fylkesveier ble fastsatt av fylkestinget for perioden 2012-2015. Samlet ramme for investeringer i fylkesveier og mindre kollektivtiltak er på om lag 1 376 mill. kr i fireårsperioden, hvorav ca. 43 prosent er bompenger. Det skal brukes 1 413 mill. kr årlig til drift og vedlikehold av fylkesveier i de kommende årene.
Handlingsprogram for Oslopakke 3
Akershus fylkesting og Oslo bystyre sluttet seg til et felles Handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden 2012–2015. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtatt et budsjett for Oslopakke 3 for 2012. Det ble tatt forbehold om at nye prosjekter som vil kreve ytterligere låneopptak ikke skal settes i gang før Oslopakke 3 er revidert våren 2012 med en avklaring av det langsiktige finansieringsgrunnlaget for pakken. Rundt 1/3 av forutsatte netto bompengeinntekter på 2 000 mill. kr pr. år er øremerket drift kollektivtransport i Oslo og Akershus. I gjennomsnitt 140 mill. kr pr. år i bompenger overføres til handlingsprogram for fylkesveier i Akershus, og brukes på mindre vei- og kollektivtiltak. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus, og i 4- årsperioden er satt av totalt 1 035 mill. kr til sluttføring av banen fram til Kolsås i 2014/2015. Som grunnlag for revisjon av Oslopakke 3 våren 2012, bidro administrasjonen i fylkeskommunen og delregionene til utarbeidelse av et faglig dokument «Grunnlag for langsiktige prioriteringer» (GLP) som i desember ble presentert for den politiske referansegruppa for den kommende revisjonen.
Kolsåsbanen
Kolsåsbaneprosjektet startet opp i 2006. Etter to års anleggsarbeid gjenåpnet strekningen fram til Åsjordet i august 2008,
med de tre stasjonene Montebello, Ullernåsen og Åsjordet. Bjørnsletta stasjon ble åpnet i august 2010. Jar stasjon ble åpnet for trafikk med både T-bane og trikk i desember 2010. Bekkestua stasjon ble åpnet i august 2011. Reguleringsplan og konsekvensutredning for Haslum – Avløs ble vedtatt i mai 2011 av kommunestyret i Bærum. Tilsvarende planer for parsellen Avløs – Gjettum ble vedtatt i juni 2011. Den økonomiske styringsrammen inkludert usikkerhetsavsetning for Kolsåsbanen fra Oslo grense til Bekkestua er på 1 165 mill. kr (2011-kr). I 2010 ble det rapportert om et mindreforbruk på 155 mill. kr. i forhold til vedtatt kostnadsramme. På bakgrunn av dette sluttet Samferdselsdepartementet seg til i statsbudsjettet for 2011 at strekningen Bekkestua – Gjønnes finansieres innenfor kostnadsrammen for hovedparsellen Jar – Bekkestua. Byggearbeidene på Gjønnesparsellen startet i mai 2011. Forventet åpning til Gjønnes er oktober 2012.
Kollektivbetjening Fornebu
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har gitt Ruter i oppdrag å utrede ulike løsninger for den framtidige kollektivbetjeningen av Fornebu. Følgende driftsarter er vurdert: trikk, T-bane, semimetro, superbuss og automatbane. Utredningen forelå i mai 2011 og ble etter styrebehandling oversendt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for videre behandling.
Bane til Ahus
På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008, ble det igangsatt utredning om en mulig T-baneforlengelse fra Ellingsrud til Akershus universitetssykehus (Ahus) og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i fylkestingets møte i september. Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. Samtidig ble det vedtatt at fylkeskommunen skal ta direkte kontakt med blant andre Oslo kommune og Lørenskog kommune. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering av prosjektet. Etter drøftinger med Oslo- og Lørenskog kommune i 2011, vil planarbeidet starte opp våren 2012.
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
De nye gassdrevne Nesoddbåtene er blant de mest klimaog miljøvennlige rutebåtene i Norge.
KOSTRA-tallene viser lave utgifter pr. innbygger
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer regnskapstall, tjenestedata og nøkkeltall for samferdsel gjennom KOSTRA. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter pr. innbygger på samferdsel for alle fylkene på Østlandet. Netto driftsutgifter til samferdselsformål viser at Akershus ligger blant de fylkene på Østlandet med lavest utgifter pr. innbygger til dette formålet. Rangeringen av hvor store netto driftsutgifter pr. innbygger fylkene hadde var noenlunde den samme i 2011 og 2010. Østfold brukte minst på samferdsel pr. innbygger, mens Oppland brukte mest de to siste årene. Rangeringen er derimot noe endret siden 2009, da Oslo brukte mest pr. innbygger på samferdsel av alle fylkene på Østlandet, mens Akershus brukte mer pr. innbygger enn Buskerud. Oslo, som i praksis ikke har driftsutgifter til fylkesveier, fikk som følge av forvaltningsreformen ingen økte driftsutgifter i tilknytning til denne. Akershus brukte 2 079 kroner pr. innbygger på samferdsel i 2011, mens landsgjennomsnittet lå på kr 3 191. Det er mange faktorer som spiller inn på størrelsen på utgiftene, blant annet folketall, veikilometer, urbanitet, og hvordan fylkeskommunene organiserer og forvalter kollektivtransporten og transporten for funksjonshemmede. Tallene bygger på SSBs publisering av foreløpige KOSTRA-tall pr. 15.03.12. Nye reviderte tall for 2011 vil bli publisert 15.06.12.
67
Klima og miljø Fylkeskommunens miljøinnsats gjennomsyrer store deler av virksomheten. Her kan nevnes planarbeidet, samferdselspolitikken (økt kollektivbruk), næringspolitikken (klimarelaterte initiativ), internasjonalt arbeid, og drift av fylkeskommunens eide virksomheter, herunder Akershus Energi sin innsats for bioenergi og fjernvarme, og AFK Eiendoms utfasing av fossil energi til oppvarming av videregående skoler. Fylkeskommunen har oppgradert arbeidet med Akershus-statistikk hvor klimaområdet er prioritert, og fra 2012 vil den også omfatte vannrelatert statistikk.
Oppfølging av kommunale klima- og energiplaner
I fylkeskommunens klimaarbeid prioriteres støtte til kommunal planlegging og gjennomføring. Ved utgangen av året hadde 21 av 22 kommuner vedtatt sin klima- og energiplan. Gjennom arbeidet med regional planstrategi er det kommet ønske fra flere kommuner om samarbeid med fylkeskommunen for å utvikle delregionale planer ved første rullering av de kommunale klimaplanene. Dette vil bli vurdert i løpet av 2012. En regional plan for masseforvaltning er ønsket fra flere kommuner og vil bli igangsatt 2012 i tråd med regional planstrategi. Delregionale klimanettverk gir viktige bidrag i det kommunale klima/energiarbeidet. Fylkeskommunen har videreført støtten til nettverkene i regi av Follorådet og Vestregionen og vil i 2012 følge opp det reetablerte samarbeidet på Nedre Romerike. Det
er i 2011 innledet samtaler om samarbeid med Øvre Romerike Utvikling. Follo-nettverkets vellykkede byggkonferanse våren 2011 ble tilbudt alle Akershus-kommuner. Alle Akershus-kommuner er tilbudt gratis rådgivning for raskest mulig å få igangsatt energisparetiltak i egen byggmasse. Dette er et toårig tiltak og finansiert av fylkeskommunens miljøfond. Fondet finansierer også støtte til energibesparende veibelysning (LED) som bl. a. vil gi klimagevinst ved redusert vedlikehold av kommunale veier. Tiltaket har utløst tidlig utskifting til LED veibelysning flere steder i fylket.
Klimasamarbeid
Fylkeskommunen avsluttet i 2011 et treårig, europeisk Østersjøsamarbeid for å stimulere til bærekraftig utvikling, og fortsetter samarbeidet med Oslo om deltakelse i et europeisk initiativ for å redusere byregioners energibruk. Oslo-samarbeidet omfattes også av Avfallsrådet for Oslo og Akershus og felles prosjekter som hydrogenbussprosjektet i regi av HyNor (se under) og beregning av Osloregionens globale «klimafotavtrykk». Samarbeidet med KS har konsentrert seg om kvantifisering av klimatiltak, for å kunne rapportere effekt av tiltaksgjennomføring. Et vellykket pilotprosjekt er gjennomført. Deltakelse i Framtidens byer og Østlandssamarbeidet er videreført. Samarbeidet med Klima- og forurensingsdirektoratet om «Klimakur 2020» fortsetter, og Fylkesmannen er trukket inn i arbeidet med å vurdere virkninger for skogbruket. Blant nye initiativ er deltakelse i et nystartet fylkeskommunalt klimaforum, utvikling av en
Årsrapport 2011
samferdsel og miljø
langsiktig, regional energistrategi i samarbeid med Østfold og Vestfold fylkeskommuner samt utvikling av regional strategi for ladepunkter.
158 kWh/m2 i 2011, en reduksjon på 16 kWh/m2. Det er i prosjektperioden iverksatt en rekke investeringer i byggmassen. Driftskurs og opplæring ved skolene har bidratt til bevisstgjøring om eget forbruk, og tiltakene har så langt hatt god effekt.
Et styrket miljøfond gir reduserte klimautslipp
I 2011 er tre skoler tilknyttet fjernvarme. Det er nå til sammen 17 skoler som har fjernvarme eller flisfyringsanlegg for regulær oppvarming, mens bare fem skoler hadde en biobasert løsning (fjernvarme) i 2007. Forbruket av fyringsolje er i løpet av 2011 redusert med 683 747 liter, ca. 52 prosent.
Fra 2011 er miljøfondet styrket med 25 mill. kr til 57,4 mill. kr, og en rekke nye klima- og energitiltak er igangsatt. I tillegg til de to tiltakene nevnt over er arbeidet med etablering av ladepunkter forsert. Det er ved utgangen av året etablert om lag 50 ladepunkter hvor el-kjøretøy og plug-in hybridbiler prioriteres, og gitt tilsagn til godt over 120 nye ladepunkter. Videre er det igangsatt arbeid for å bidra til etablering av minst ti hurtigladepunkter i løpet av 2012. Tilskudd for å redusere deponiutslipp har gitt god effekt og videreføres. I løpet av året er Akershus inkludert i nettstedet www.ojefri.no som skal bidra til økt bruk av biobrenselanlegg i regionen. En generell støtteordning for utskifting av private oljefyringsanlegg er under vurdering. I egen virksomhet er arbeidet med energiomlegging til ikkefossil oppvarming forsert. Dette bidrar til at den femårige rammeavtalen med Enova vil bli oppfylt med god margin innen 2012 (se under). Det er videre igangsatt et arbeid for å redusere energibruken for Galleri Oslo, og for å lage klimaregnskap for egen bilpark.
Økt innsats for utslippsfri transport
I 2011 er hydrogenbussprosjektet HyNor Buss i regi av Ruter i innkjøpsfasen. Våren 2012 settes de fem brenselcellebussene i drift. Osloregionen blir dermed blant de første byregionene i verden med moderne hydrogenbusser. Samtidig er hydrogenstasjonen på Lillestrøm byggeklar og planlegges åpnet for normal drift høsten 2012. Ferdig vil den være en svært avansert stasjon som vil bli lagt merke til internasjonalt.
Energiforbruket reduseres på videregående skoler
Energieffektivisering er en viktig del av samarbeidet mellom AFK Eiendom FKF og Enova. Oppvarmet areal er økt fra 391 226 m2 i 2007 til 420 679 m2 i 2011; likevel er energiforbruket sunket med ca. 1 600 000 kWh. Målt pr. kvadratmeter er det spesifikke forbruket gått ned fra 174 kWh/m2 ved prosjektstart i 2007 til
Styrket forvalting av vann, fisk og vilt
Med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen økt ansvar for vannforvaltningen og nye oppgaver knyttet til vilt- og fiskeforvaltning. Miljøenheten er derfor fra 01.08.11 styrket med en stillingsressurs øremerket disse områdene. Samtlige vannområder er nå kommet i gang med sitt arbeid, og fylkeskommunen deltar i åtte av elleve vannområder med areal i Akershus, og har fra 2010 (planperiode 2, 2010–2021) prosessmyndighet for fem av disse. Fylkeskommunen har videreført sitt engasjement i Fagrådet for Indre Oslofjord, et arbeid som støtter to av de fem ansvarsområdene. Basert på forvaltningsplanen for planperiode 1 (2010–2015) er det første handlingsprogrammet vedtatt. Årsrapporteringen viser at flere vannområder i første planperiode har til dels betydelige utfordringer med å nå vannforskriftens mål i enkelte av sine vannforekomster (delområder). Integrering av vannforskriften i kommunal planlegging og myndighetsutøvelse er derfor en prioritert oppgave. Oppgavene knyttet til vilt- og fiskeforvaltningen har i hovedsak bestått i fordeling av statlige viltmidler, rådgivning til kommuner og private i viltstell, behandling av søknader knyttet til fiskekultivering, utvidelse av jakttider og høringsuttalelser til diverse forskrifter innenfor viltforvaltning. Fylkeskommunen har et tett samarbeid med Fylkesmannen og gir løpende bistand til vannregionmyndigheten for vannregion 1, Glomma. Det er også et godt samarbeid med Fylkesmannen om vilt- og fiskeforvaltningen. Fylkeskommunen viderefører sin deltakelse i en nasjonal kontaktgruppe i regi av KS, om forvaltningsreformens virkninger for miljøforvaltningen.
69
Det pågår et målrettet arbeid for å gi indre Oslofjord god miljøtilstand i løpet av de neste 10 år. Det er etablert tre vannområder rundt indre Oslofjord som koordinerer dette arbeidet. Fagrådet for Indre Oslofjord bistår vannområdene. Akershus fylkeskommune deltar aktivt i Fagrådet og er vannmyndighet for to av vannområdene.
fakta
5,3 %
FIGURENÂ VISER
Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 5,3 prosent (i 2010: 4,9 prosent)
folkehelse, kultur og næring
Folkehelseområdet omfatter tilskudd til frivillige organisasjoner, idrett og friluftsliv i tillegg til det lovpålagte folkehelsearbeidet i fylkeskommunen. I dette ligger også partnerskapsarbeidet med kommunene. Kulturområdet omfatter Kunstpolitisk plan, prosjekter, tilskudd, kulturformidling og kulturproduksjon. Akershus Kulturforum er et utviklingsforum for kultursjefer, kulturhusledere og ledere for kunstprodusenter i Akershus. kultur.akershus dekker formidling og produksjon gjennom Den kulturelle skolesekken (Dks), Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket. Kulturminnevernet omfatter bl.a. arbeid med arkeologi, antikvarisk bygningsvern, tilskudd til fredete og verneverdige bygninger og anlegg og ansvar for forvaltning av nasjonale og regionale kulturminner. Fylkeskommunen driver næringsutvikling i tett samarbeid med Oslo kommune og andre offentlige og private aktører. I tillegg til egen virksomhet drives arbeidet gjennom Oslo Teknopol IKS, Akershus Teknologifond og regionalt forskningsfond for Oslo og Akershus.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
Mål og måloppnåelse Oversikt over helsetilstanden skal påbegynnes Kunn-
Kulturhistoriske veifar/pilegrimsledene skal tilret-
skapsgrunnlag for folkehelsen i Akershus ble lagt fram for politisk behandling, og det ble vedtatt en folkehelsestrategi for Akershus fylkeskommune, og hvordan denne skal følges opp. Strategier utarbeides for å få mer data.
telegges på en publikumsvennlig måte
Arbeidet med kulturhistoriske veifar og Pilegrimsleden er godt i gang. Leden gjennom Follo er ferdigmerket. Regionalt filmsenter skal etableres Viken
Filmsenter
2 nye arealområder skal båndlegges/sikres med formål
AS ble etablert i 2011.
friluftsliv, og 7 eksisterende friluftsområder skal
Antall etablererveiledninger skal økes fra 300 til 500
tilrettelegges bedre Resultatet
og 100 nyetablerte bedrifter skal delta i tiltak for
er 3 nye områder og 9
eksisterende friluftsområder. Alle elever skal gis tilbud gjennom Den kulturelle sko-
kompetanseutvikling Det
ble gjennomført 482 etablererveiledninger. 195 etablerere deltok i spesialtiltak for kompetanseutvikling.
lesekken Alle elever i grunnskolen og den videregående
skolen får nå tilbud. Målet er dermed oppfylt.
150 bedrifter skal delta i prosjekter innenfor program-
Pilotprosjektene i Kunstpolitisk plan skal etableres og
at 147 bedrifter deltar.
videreutvikles i 2011 Alle prosjektene i Handlingsprogram-
met er i rute, og har fått midler. Kunstskansen er etablert som forening. Regionalt kompetansesenter for dans er etablert i Bærum kulturhus.
met Virkemidler for regional innovasjon Resultatet er
20 bedrifter skal delta i FoU-prosjekter finansiert gjennom regionalt forskningsfond Resultatet er at 26
bedrifter deltar.
FOLKEHELSE, KULTUR OG NÆRING Folkehelsearbeidet har vært styrket og skal forsterkes ytterligere i forhold til perspektivet «helse i alt vi gjør». Folkehelsearbeidet i videregående opplæring får gode tilbakemeldinger. Handlingsplan til Kunstpolitisk plan har bidratt til økt produksjon og formidling av kunst i fylket. Av nyvinninger er regionalt kompetansesenter for dans etablert i Bærum kulturhus. Arbeidet med Pilegrimsleden har bidratt til økt fokus på kulturarven, og leden er nå merket gjennom Follo. Ny regional planstrategi ble vedtatt i 2011. Fylkeskommunen har bidratt til stor aktivitet innen næringsutvikling med hensyn til etablererveiledning, innovasjon og forskning og utvikling.
73
Folkehelse Styrking av det forebyggende arbeidet ny folkehelselov
Folkehelseloven trer i kraft fra 2012. Hovedtrekkene i loven er at fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ha oversikt over helsetilstanden og være rådgiver for folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Folkehelsearbeidet skal med andre ord forsterkes i forhold til perspektivet «helse i alt vi gjør». Det betyr at ansvaret for og kvaliteten på arbeidet skal være sektorovergripende. Akershus fylkeskommune har hatt fokus på implementeringen av folkehelse i fylkets forvaltnings-, utviklings- og kommunikasjonsarbeid. Folkehelsearbeidet i Akershus har flere kontaktflater og nettverk, bl.a. Partnerskap for folkehelse og Referansegruppe for folkehelse i Akershus. Folkehelsearbeidet i de videregående skolene får gode tilbakemeldinger. Det er inngått avtaler med alle kommunene i Akershus, som har videregående skoler, om ekstra midler til styrking av skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten ved alle
de videregående skolene i fylket har fått økt åpningstid og tilgjengelighet. I tillegg jobber skolehelsetjenesten aktivt i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid, jf. nasjonale og regionale prioriteringer. De skal også være med på å skape gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall. De fleste skolene er enige om at styrkingen av skolehelsetjenesten har stått til forventningene, og at tilbudet (åpningstid og tilgjengelighet) stort sett samsvarer med skolens behov. Skolene melder tilbake at elevene utrykker stor tilfredshet med tilbudet. Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikken. Isolert sett, er det også her vanskelig å si noe konkret om den målbare effekten styrkningen av skolehelsetjenesten har hatt. Dette skal evalueres høsten 2012. Fylkestinget har vedtatt at den fylkeskommunale støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene skal gå over fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning. Dette blir således en permanent satsing f.o.m. skoleåret 2012–13.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
Idrett og friluftsliv
Fordelingen av spillemidler til kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet utløser store midler i kommunene. Midlene går til anleggsutvikling og tilrettelegging av kulturelle og sosiale arenaer for fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål. Det er utbetalt ca. 50 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg. Av dette gikk ca. 5,2 mill. kr til friluftslivsanlegg, som er anlegg som stimulerer til egenorganisert fysisk aktivitet. Akershus fylkeskommune fikk i 2011 tildelt 54,7 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg, som ble fordelt på 51 ordinære anlegg, 11 anlegg for friluftsliv og 14 nærmiljøanlegg. Fylket fikk også 4,2 mill. kr til lokale kulturhus. Det ble gjennom året utbetalt 7,8 mill. kr til kulturbygg, fordelt på 6 forskjellige anlegg. Akershus fylkeskommune gjennomførte i 2011 seks kursdager, én studiereise og én konferanse for å øke kompetansen om spillemidler, anlegg og aktivitet. Konferansen ble arrangert sammen med Akershus Idrettskrets. Tabellen under viser fordeling av spillemidler for 2010 og 2011. Arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet ble i 2011 videreført gjennom Interreg-prosjektene «Rekreative ruter» og «Tilgjengelig friluftsliv». Begge prosjektene skal avsluttes i slutten av 2012. Formålet er å lage tilgjengelige områder langs kysten til egen, ikke-organisert aktivitet.
Akershus fylkeskommune har i 2011 innledet et samarbeid med Akershusmuseet (ved Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus med sikte på videreutvikling av områdene rundt lensemuseet, naturinformasjons-senteret og naturreservatet. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og de rike natur- og turområdene rundt senteret, i kombinasjon med Fetsund lenser, har gode forutsetninger for å være et nav for ulike aktiviteter og utviklingsprosjekter i regionen. Turkart Akershus, som er tilgjengelig på www.turkart.no, er under videreutvikling gjennom et samarbeid med Østfold fylkeskommune. Akershus fylkeskommune fikk i 2010 overført betydelig ansvar og oppgaver innen friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning som en konsekvens av forvaltningsreformen. I 2011 er arbeidet med å implementere dette i fylkeskommunens ordinære drift videreført, bl.a. gjennom forberedelser til arbeidet med fylkeskommunens styringsdokument for friluftsliv. Fylkeskommunen fikk gjennom forvaltningsreformen ansvar for de statlige sikrede friluftsområdene. Det ble gitt midler til tilrettelegging i ni friluftsområder. I 2011 ble det fordelt totalt 2,1 mill. kr til tilrettelegging og aktiviteter i forbindelse med friluftsområder i kommunene. Av disse var 1,3 mill. kr statlige midler.
Fordeling av spillemidler regionvis 2010 og 2011 (tall i 1 000 kr) Ordinære anlegg
Godkjent søknadssum
Befolkning pr. 1.1 2011
Vestregionen
30 112
178 100
168
Follo
23 374
71 731
117
Nedre Romerike
34 740
100 072
170
Øvre Romerike
15 437
68 980
90
75
Akershus fylkeskommune har ansvar for kulturminnevern, og driver også med kunst- og kulturformidling. hvalstrand bad på bildet til venstre, er et populært friluftsområde og et fredet kulturminne. Skåret på bildet til høyre med våpenskjoldet, stammer fra sørvest Tyskland og er fra perioden 1521 - 1609. funnet ved son.
Kultur Kunstpolitisk plan
Handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus i 2011 er rullert og vedtatt av fylkestinget. Det har gitt mulighet for å gjennomføre flere tiltak innen produksjon og formidling av kunst og kultur: Det er igangsatt et forberedende arbeid i forhold til kultur
og næring, og det er vedtatt at det skal utarbeides en egen strategiplan for dette området. Det er igangsatt arbeid med å utvikle Oscarsborg festning og Eidsvoll Verk til å bli kulturelle fyrtårn. Regionalt kompetansesenter for dans er etablert i Bærum. Nesoddparken er en av de viktigste stedene for produksjon og formidling av kunst på Østlandet. De har 45 leietakere på plass i lokalene. KunstSkansen er etablert og har ambisjon om å være det samme for Romerike som Nesoddparken er for Follo. Her produseres kunst av store format og senter for Norsk trekunst er etablert her. Det er avholdt skrivekurs i Kolben (Oppegård) som et ledd i planen med å opprette skrivekunstlinje ved en videregående skole. Skrivekursene endte ut i poesifestivalen «Sounds of youth». Det er gjennomført kunstformidlingsprosjekter gjennom den ambulerende utstillingen Kunst på vandring og kunstfestivalene «2000 Lillestrøm» og «Iskunstfestivalen». Oscarsborg festning er utviklet som en viktig formidlingsarena for musikk og andre kunstneriske uttrykk. OscarsborgOperaen er nå etablert med faste årlige bidrag fra staten og Akershus fylkeskommune. «Ut i scenekunsten», et tiltak for unge uetablerte dansekunstnere, som har fått kunnskap om produksjon, for-
midling og administrasjon av egen kunst som mål, ble gjennomført med stor suksess. Kompetansesenter for rytmisk musikk MØST med hovedvekt på pop, rock, jazz og verdensmusikk er etablert. «Ad Astra», et turnetilbud for unge talenter innen klassisk musikk er gjennomført i samarbeid med Frogn kommune og er blitt et populært innslag for unge mennesker med ambisjoner innen klassisk musikk. Akershus Kulturnettverk bestående av kultursjefer, kulturhusledere og ledere for kunstprodusenter i Akershus er blitt et viktig møtested for erfaringsdeling og kompetansebygging innen kunst- og kulturfeltet i Akershus.
Visuell kunst
Akershus Kunstsenter (AKS) er en kunstnerstyrt organisasjon, med avdelingene Pilotgalleriet, Kunstvisitten og Galleriet. Kunstvisitten produserte fire nye utstillinger som ble vist og formidlet i 16 helse- og sosialinstitusjoner. AKS har hatt stor aktivitet med høyt faglig og profesjonelt nivå innen samtidskunsten. Det er i samarbeid med fylkeskommunen bl.a. gjennomført «Iskunstfestival», kunst på vandring med visning på Årnes og Oppegård og seminarer med dagsaktuelle tema. I galleriet er det vist ni samtidsutstillinger med tilbud om formidling, hvor også landsdelsutstillingen Østlandsutstillingen og kunsthåndverkutstillingen Connecting, et tysk-nordisk samarbeidsprosjekt, er blitt vist. I 2011 ble det gjennomført kunstprosjekter i fylkeskommunale bygg, i samarbeid med AFK Eiendom. De ferdigstilte prosjektene ble gjennomført i Lillestrøm tannklinikk, Vestby videregående skole, Bjørkelangen videregående skole og Follo folkehøgskole. Henie Onstad har hatt stor aktivitet med høyt faglig nivå, og de bidrar også med formidling til alle 10. klasser i Bærum i sammen-
Ă…rsrapport 2011
folkehelse, kultur og nĂŚring
Gjennom Kunstpolitisk plan er det oppnĂĽdd viktige resultater innen produksjon og formidling av kunst og kultur. Det har bidratt til at kultur er en voksende sektor i Akershus og at flere kunstnere etablerer seg i fylket. pĂĽ bildet ser vi en installasjon av kunstneren ole hagen.
77
heng med Den kulturelle skolesekken (Dks). Fylkeskommunen har også bevilget 2 mill. kr til kunstsenteret for å hjelpe til med å tilbakeføre senteret til dets opprinnelige arkitektur og design.
Frivillige organisasjoner
De frivillige organisasjonene bidrar til å sikre mangfoldet i samfunnet og gjennomfører en rekke tiltak som bidrar til å opprettholde et levende lokalsamfunn i kommunene. Å synliggjøre frivilligheten er nødvendig for å øke forståelsen for frivillighetens betydning i velferdsproduksjonen i samfunnet. I 2011 ble det gjennomført et Frivillighetsår i Akershus. Frivillighetens dag ble arrangert i Lillestrøm med mange ulike aktører. Møteplasskonferansen ble gjennomført med fokus på ungdom og muligheter for internasjonalt arbeid/utdanning. I tillegg ble det vektlagt hvilken betydning sosial ulikhet og fattigdom har for deltagelse i frivillige organisasjoner.
sertordning er fortsatt musikkdelen i Dks for grunnskolen, med produksjons- og logistikkompetanse fra virksomheten. Andre større regionale og nasjonale kulturinstitusjoner er en del av tilbudet til videregående skoler, for eksempel Det Norske Teatret, Norwegian Wood-festivalen, Shakespeare på Oscarsborg, Den Norske Opera og dansefestivalen Coda.
media og film – mediefabrikken
Mediefabrikken har fokus på talentutvikling av unge, potensielle filmskapere i Akershus. Antallet henvendelser har, siden flyttingen til Filmparken på Jar, vært jevnt økende. Det har vært avholdt flere kurs og work-shops i 2011 samt kveldskurset/ kortfilmkurset som går gjennom hele året.
Aktivitetsmidlene til organisasjonene på ca. 2 mill. kr er videreført også i 2011. Disse finansierer ulike samarbeidstiltak som Ungdommens kulturmønstring, konserter, teater og kunstaktiviteter i sosiale institusjoner.
Mediefabrikken fikk på slutten av 2011 en tilleggsbevilgning fra Kulturdepartementet på kr 90 000, noe som ga Mediefabrikken en total tildeling i 2011 på kr 690 000 til talentutviklings-programmet «Ung Film». Fra 2012 faller statstilskuddet bort og midlene skal i stedet kanaliseres til Viken Filmsenter AS. Dette filmsenteret ble etablert i 2011 og daglig leder er tilsatt. Etter pålegg fra Kulturdepartementet er filmsenterets hovedkontor lagt til Drammen.
Kulturvirksomheten
Bibliotek – med IKT som plattform
den kulturelle skolesekken – høy kvalitet til alle elever
Fylkesbiblioteket legger stor vekt på utvikling av IKT-baserte bibliotektjenester. Det meste av kommunikasjonen mellom brukere og fylkesbiblioteket er digital. Biblioteket drifter og administrerer biblioteksystemene for 14 av folkebibliotekene på Romerike og for mange skolebibliotek. Bruken av internettbaserte tjenester vokser. I 2011 registrerte fylkesbiblioteket over 11,8 millioner vellykkede forespørsler etter sider i sine internettbaserte tjenester (i 2008 5,4 millioner).
I et samspill med kommunene og staten har kultur.akershus hatt fokus rettet mot Den kulturelle skolesekken (Dks), for å styrke kunst- og kulturformidling i grunnskolen og i videregående skole. Av større satsinger for øvrig nevnes felles IT- og transportsystemer for bibliotekene i Akershus, kompetanseutvikling for bibliotekarer samt etablering av Viken Filmsenter AS.
Den kulturelle skolesekken (Dks) er en viktig del av produksjons- og formidlingsoppgavene i kultur.akershus. Alle grunnskoler og videregående skoler i fylket omfattes av ordningen. Abonnementsordningen i grunnskolens Dks har vært uforandret i 10 år. Oppslutningen fra kommunene er fortsatt stor. Ordningen er i løpet av året evaluert og en ny struktur i ordningen er vedtatt høsten 2011. Endringen skal sikre at alle elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud, og at forutsigbarhet både i produksjonsarbeidet og økonomien bedres. De videregående skolene velger programmer fra en katalog med tilbud fra alle fagområdene. Skolenes interesse for Dks og de mulighetene som ligger i de ulike tilbudene er stadig økende. Samarbeidet med Pilotgalleriet/Akershus kunstsenter og Akershus Teater er videreført og Rikskonsertenes skolekon-
Totalutlånet fra fylkesbiblioteket var på ca.192 000 i 2011. Utlånstallet er lavere enn i 2010. Utlånet fra fylkets to bokbusser var på ca. 112 000, litt opp fra året før. I bibliotekets database er ca. 135 000 titler til utlån. Mange av disse finnes i flere eksemplarer. Fylkesbiblioteket deler database og samlinger med Skedsmo bibliotek.
Fylkesbiblioteket har i løpet av året, alene og i samarbeid med andre, gjennomført en rekke faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekarer, lærere og andre interesserte (over 900 deltakere). Fylkesbiblioteket samarbeider med Akershusmuseet, Akershus Musikkråd, kulturminnevernet i fylkeskommunen og historielagene om nettstedet Akershus.kulturnett.no. Arbeidet med prosjektet Bibliotek Nedre Romerike fortsatte i 2011. Dataportalen BibliotekRom.no er en viktig del av dette samarbeidet. Det var høy aktivitet ved Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
Nøkkeltall kultur 2 007
2 008
2 009
2 010
2 011
173 000
192 103
193 600
210 000 *)
191 719 *)
4,8
11,0
0,8
8,5
-8,7
3 097
4 177
3 457
3 078
2 724
260
246
252
450
450
Teaterforestillinger
10
22
25
Utstillinger
60
73
79
Utlån fylkesbiblioteket Endring i utlån fylkesbiblioteket (%) Deltakere ungdommens kulturmønstring Kulturtiltak i institusjoner: Konserter
**)
0
64
64
6
Kurs *) **)
24
110 000 fra bokbuss i 2010, 112 000 fra bokbuss i 2011 Fra 2010 gjelder tallene bare Akershus teater
Tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken (Dks) 2 007
2 008
Tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken (Dks)
2009 *) Grunn skole
2 010
Videre gående skole
Grunn skole
2 011 Videregående skole
Grunn skole
Videregående skole
Musikk: Antall produksjoner
28
27
28
6
28
5
24
5
Konserter
849
891
898
43
689
34
950
33
Publikum
145 600
146 540
147 400
11 700
148 000
8 134
146 297
6 649
31
30
23
8
21
6
25
4
Visuell kunst: Antall produksjoner Antall utstillingsdager Antall deltakende barn
1 169
1 038
750
84
476
26
525
29
51 000
49 300
36 400
3 215
35 300
2 168
35 800
1 700
13
5
505
378
351
20
306
12
282
19
61 400
59 482
56 756
2 965
32 104
2 523
27 540
3 788
20
6
177
169
190
41
380
40
333
32
9 500
11 001
11 530
4 695
13 697
2 070
12 785
2 893
10
4
134
272
289
0
461
122
298
93
7 300
8 587
12 580
0
13 790
3 986
9 254
4 297
32
4
264
297
314
6
384
25
654
33
13 400
14 653
19 820
950
16 927
3 195
25 017
3 780
Scenekunst: Antall produksjoner Forestillinger Publikum Film: Antall produksjoner Arrangementer Publikum Kulturarv: Antall produksjoner Arrangementer Publikum Litteratur: Antall produksjoner Arrangementer Publikum *)
Fra skoleåret 2009-10 er det også tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken på videregående skole
79
Alle bibliotekene i Akershus arbeider ut i fra felles Samsøk, felles låneregler og felles transportsystem og utnytter gjennom dette fylkets samlede medieressurser. 2011 var året da utfordringene knyttet til utlån av litteratur i form av datafiler kom på dagsorden i fylkesbiblioteket og arbeidet med å finne gode felles løsninger for alle folkebibliotekene i Akershus er igangsatt.
Kulturminnevern museer
Arbeidet for å slå sammen museene i fylket nærmer seg sluttføring. Forsvarets Flysamling Gardermoen ble konsolidert med Akershusmuseet fra 2010, Follo museum er konsolidert med virkning fra 2011, og Eidsvoll Bygdetun fra 2012. Arbeidet med konsolidering av Norsk Landbruksmuseum er foreløpig lagt på is. Konsolideringen har medført at statens bidrag til museumsvirksomheten i fylket har økt fra 9,7 mill. kr i 2007 til 20,5 mill. kr i 2011 (inkl. Roald Amundsens hjem). I samme periode er det fylkeskommunale bidraget økt fra 9,2 mill. kr. til 16,1 mill. kr. Arbeidet med realiseringen av et kombinert visningssted for Follo museums samling av østnorske trebåter og Oslofjorden kystkultursenter i Vollen i Asker har fortsatt. Det tas sikte på overtakelse av bygget høsten 2012 og åpning av Oslofjordmuseet, som en avdeling under Akershusmuseet i mai 2013.
forvaltningsoppgaver
Kommunene har et hovedansvar når det gjelder å ivareta sine kulturminneverdier. Fylkeskommunen skal gi råd og veilede kommunene i forbindelse med plan- og byggesaksarbeid, med det mål å sikre regionale og nasjonale kulturminneinteresser på en god måte. Fylkeskommunen har videre en viktig rolle som forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven, knyttet til både automatisk fredete og nyere tids kulturminner.
vår eldste kulturarv, automatisk fredete kulturminner
Fylkeskommunen har i 2011 behandlet 296 saker etter Kulturminnelovens § 9 (arkeologisaker). I tillegg er det gjennomført en rekke befaringer sammen med tiltakshaver, kommuner og andre for å vurdere mulige konflikter med automatisk fredete
kulturminner. Utvidet registrering er foretatt i 32 tilfeller, og 254 saker er behandlet etter plan- og bygningsloven. Saksbehandling omfatter i tillegg ca. 271 plansaker (kommune(del)planer, reguleringsplaner/områderegulering og detaljregulering). I 2011 deltok Akershus fylkeskommune i Riksantikvarens forsøksordning om begrenset dispensasjonsrett. Vi har kunnet frigi kulturminner utenfor kontekst, og dermed gjøre saksbehandlingen raskere og kutte ned på utgiftene til arkeologiske undersøkelser. Den arkeologiske feltenheten gjennomførte 209 prosjekter. Av disse var 160 utløst av kulturminnelovens § 9, 20 av hogstmeldinger og 29 av andre årsaker. Det ble påvist «nye» automatisk fredete kulturminner i 50 av § 9 sakene. I alt ble det registrert ca. 170 automatisk fredete kulturminner i 2011. Blant de mest interessante kulturminnene som vi påviste i fjor var et over 200 år gammelt stort bryggeanlegg i Son. Det er det eldste og største bryggeanlegget i Akershus og fyller ut bildet av Son som en stor og viktig havn i seilskutetiden. Fylkeskommunen har samarbeidsprosjekter med kommunene om kartlegging av automatisk fredete kulturminner i samband med pålegg om utbedring av lokale kloakkanlegg. I 2011 ble Nes, Ullensaker og Skedsmo kommune kartlagt. Skogbruksnæringen fikk bistand i forbindelse med hogst på og ved automatisk fredete kulturminner i 20 tilfeller. Oppfølgingen er en del av skogbrukets krav til en bærekraftig næring. I forbindelse med prosjektet «Mitt kulturminne» ble det påvist 29 automatisk fredete kulturminner av våre innbyggere. Alle disse er viktige bidrag til vår felles kulturarv.
stor aktivitet i arbeidet med fredete bygninger og anlegg
I forbindelse med den nasjonale målsettingen om at alle fredete bygninger og anlegg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, har fylkeskommunen utført tilstandsregistrering av fredete bygninger i privat eie. Tilstandsregistreringen dokumenterer blant annet vedlikeholdsbehov, og er et viktig hjelpemiddel ved istandsetting av de fredete bygningene. Arbeidet er så godt som sluttført i 2011. Det ovenfor nevnte målet har i 2011 medført en tett oppfølging av større og mindre istandsettingsprosjekter gjennom veiledning til eiere og håndverkere samt behandling av dispensasjonssøknader etter kulturminneloven.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
akershus fylkeskommune har en viktig rolle som forvaltningsmyndighet for kulturminner knyttet til både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. formidling av kulturarven er en viktig oppgave. et prosjekt i samarbeid med høyskolen i oslo og akershus har vært å utvikle moderne design på skilting av kulturminner. bildet: steingjerdet langs kongeveien i ås .
81
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
I tillegg er det en nasjonal målsetting å ferdigstille igangsatte fredninger av bygninger og anlegg innen 2012. I Akershus gjelder dette seks anlegg/områder. Arbeidet ble så vidt påbegynt i 2011 og vil kreve stor arbeidsinnsats i 2012. Før kulturminneloven trådte i kraft i 1979 ble det fredet 41 bygninger i Akershus. I 2011 ble disse bygningene gjennomgått i forbindelse med prosjektet «Fredningsgjennomgangen». Riksantikvaren er ansvarlig for prosjektet, men arbeidet ble gjennomført av fylkeskommunen. Målet med prosjektet var å klargjøre fredningenes omfang og formål, skape positiv oppmerksomhet rundt fredningene og gi forvaltningen og eierne klarere rammer og forutsigbarhet. Av de bygningene som ble fredet i perioden før 1979 i Akershus er bare noen få gått tapt.
tilskudd til istandsetting av verneverdige og fredete bygninger og anlegg
Akershus fylkeskommune fordeler egne midler til istandsetting av verneverdige bygninger. I 2011 ble summen på kr 616 000, fordelt på 13 anlegg. Bygninger og anlegg i privat eie, og som er vernet etter plan- og bygningsloven, ble prioritert. Riksantikvaren forvalter tilskuddsmidler til istandsetting av bygninger og anlegg som er fredet etter kulturminneloven. Akershus fylkeskommune fikk i 2011 2,9 mill. kr å fordele til private eiere, herunder private stiftelser. Summen ble fordelt på 9 anlegg.
Pilegrimsleden I 2011 ble pilegrimsleden gjennom Follo
merket. Den går fra Gamlebyen i Oslo over Grønliåsen i Oppegård og sørover via Son. Fylkeskommunen har vært representert i styret i det nasjonale pilegrimsenteret i Trondheim og det regionale pilegrimsenteret i Oslo. Det arbeides spesielt mot landbruket for å få etablert pilegrimsprodukter og herberger. Det ble etablert et nytt herberge og vertshus på Minne gård i Eidsvoll. På Risebru er ytterligere et herberge under etablering. Videre arbeides det med å tilrettelegge for rundturer rettet mot regional fotturisme. I samband med Østlandssamarbeidet sin profilering på Hafengeburtstag i Hamburg i mai 2011, hadde pilegrimsleden egen stand med representant fra Akershus fylkeskommune. Vi har også vært representert på reiselivsmessa på Lillestrøm. Laboprosjektet Fylkeskommunen bidro til at Dks-prosjek-
tet på Follo museum, hvor skolebarn graver ut materiale fra Labo, kunne fortsette. Det ble også laget en utstilling om innsatsen i til de unge «arkeologene», deres bidrag til kulturhistorien og utviklingen av middelalderhandelsstedet Son. Hittil har mer enn 3 000 barn deltatt. Det ble laget en kopi av «Labohesten», et middelaldervektlodd fra Labo, som oppnådde en veldig popularitet i 2011, og har blitt et varemerke for arkeologien i Akershus. Det er lagt til rette for at hesten kan bli en gaveartikkel som skal være tilgjengelig i hele regionen. Det ble holdt flere forelesninger om Labofunnene i 2011, både lokalt og nasjonalt.
tilskudd til kulturminnevernplaner i kommunene
Riktig restaurering Akershus Kurs for 12 håndverkere
Formidling og verdiskaping
Ressurssenter for eldre landbruksbygninger Sen-
I Akershus har 16 kommuner utarbeidet egen kulturminnevernplan, og flere er i gang. Fylkeskommunens oppgave er å veilede kommunene og stimulere til igangsetting ved å gi tilskudd til planarbeidet. Fylkeskommunen disponerte i 2011 kr 150 000 til dette formålet. I 2011 fikk Asker og Vestby kr 75 000 hver for revidering og igangsetting av arbeid med kulturminnevernplan.
Fylkeskommunen skal stimulere til økt verdiskaping og samarbeide med mange aktører, bl.a. eiere, næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner. Et viktig virkemiddel er prosjektmidlene i handlingsprogrammet under regional plan for kulturminner og kulturmiljøer (Spor for framtiden). Fylkeskommunen har gitt økonomisk støtte til flere tiltak og prosjekter som er i tråd med planens innsatsområder om bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping av kulturarven i fylket. I 2011 ble 1,1 mill. kr fordelt til bl.a. følgende tiltak og prosjekter:
i form av 12 helgesamlinger. Første kursperiode er fullført og andre kursperiode er satt i gang. Bygningsvernsenter på Follo museum åpnet våren 2011 i regi av Riktig restaurering Akershus. Lokaler er innredet med verktøy og høvelbenker. Virksomheten for senteret er under utvikling. Prosjektet bidrar til at flere håndverkere etter hvert kan ta på seg oppdrag med istandsetting av fredete og verneverdige bygninger. Det er planer om å utvide prosjektet til å omfatte også andre deler av fylket.
teret ble etablert som et prøveprosjekt i 2011. Målet er å bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket i Oslo og Akershus. Senteret holder kurs og gir gratis rådgivning om istandsetting, næringsutvikling og finansieringsordninger. Prosjektet har allerede fått mange henvendelser, noe som tyder på at behovet er stort.
83
Næring Fylkeskommunens næringspolitiske strategier tar utgangspunkt i en målsetting om å styrke den internasjonale konkurranseevnen til regionens næringsliv. Det er en hovedutfordring at Norge og hovedstadsregionen i europeisk sammenheng har en svak plassering på indekser som måler innovasjon i næringslivet. Arbeidet for å styrke næringslivets konkurranseevne må derfor i stor grad bestå i å legge til rette for økt innovasjon.
I Akershus er det forsknings- og næringsmiljøer som gir betydelige bidrag i forhold til å utvikle ny kunnskap og teknologi for fornybare energiløsninger. Fylkeskommunen er involvert i flere av dette nettverkets prosjekter. Hydrogen som drivstoff for kjøretøy har vært et særlig prioritert
Økt verdiskaping gjennom samarbeid innovasjon gjennom klyngesamarbeid
En vesentlig del av fylkeskommunens innsats innen regional innovasjon blir disponert til prosjekter som skjer i samarbeid med Oslo kommune, andre aktører i offentlig og privat sektor i begge fylker og kommunene i Akershus. Samarbeidet blir organisert innenfor rammene av det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus og Handlingsprogram for næring og nyskaping i Akershus. I 2011 har en stor del av ressursene til innovasjon vært konsentrert om prosjekter innenfor fornybar energi. Osloregionens klyngesamarbeid for fornybar energi (OREEC = Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er et hovedprosjekt innenfor dette området og omfatter et bredt partnerskap blant kunnskapsbedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen deltar i regionale prosjekter i partnerskap med Norges forskningsråd, Innovasjon Norge samt andre aktører for å understøtte denne satsingen. Dette skjer blant annet gjennom «Virkemidler for regional innovasjon» (VRI) og Interreg-prosjektet «Fornybar energi og miljø i Indre Skandinavia» (FEM) innenfor Norge-Sverige programmet. Fylkeskommunen deltar sammen med Oslo kommune i Forskningsrådets VRI-program. Fylkeskommunen forestår sekretariatjenester for programmet og leder også den regionale styringsgruppen. Gjennom VRI satses det på fire utvalgte områder: fornybar energi, marine områder, eHelse og Medtech. Et innovasjonsforskningsprosjekt er også tilknyttet VRI Oslo-Akershus.
regionale forskningsfond
Formålet med de regionale forskningsfondene er å styrke regional forskning og innovasjon. Fondene skal møte FoUbehov (FoU = forskning og utvikling) i fylkene ved å støtte FoUprosjekter initiert av private og/eller offentlige virksomheter. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert felles fondsregion som én av totalt sju fondsregioner i Norge. Det
innsatsområde i 2011.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
er utarbeidet en felles FoU-strategi for Oslo og Akershus som grunnlag for fondets virksomhet. Fylkeskommunen har, etter vedtak i fylkestinget, påtatt seg vertskap for fondets sekretariat. Det er etablert et fondsstyre som fatter vedtak om støtte og som er ansvarlig for at fondet når målene. Akershus fylkeskommune utformer og sender i samarbeid med Oslo kommune årlige bestillingsbrev til styret. Regionale forskningsfond hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for snaut 100 mill. kr i 2011. De prioriterte områdene var: bioteknologi, helse og omsorg, transport og vann og avløp. I tillegg har fondet en pott på 20 mill. kr til kontinuerlige mobiliseringstiltak.
organisering av det næringspolitiske samarbeidet i hovedstadsregionen
Oslo Teknopol er et interkommunalt selskap som er eiet av Oslo kommune og fylkeskommunen. Selskapets oppgaver er å profilere hovedstadsregionen internasjonalt og legge til rette for innovasjon gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. På grunn av sviktende prosjektinntekter oppsto det i 2011 et betydelig underskudd i selskapet. Dette førte til at bemanningen i selskapet høsten 2011 ble vesentlig redusert. Budsjettet har nå som utgangspunkt at selskapets økonomi baseres på eiernes grunnfinansiering, samt oppdrag som selskapet utfører på vegne av eierne. Fylkestinget og Oslo bystyre vedtok i desember 2010 å etablere et nytt næringsselskap for å styrke samarbeidet på dette området mellom de to fylkene. Det nye selskapet vil erstatte Oslo Teknopol og i tillegg utvide området for samarbeid. Det er i samarbeid med Oslo kommune utført et omfattende arbeid, men det er ennå ikke utarbeidet endelige forslag til etablering av selskapet.
Fylkeskommunen bidrar til gode rammebetingelser for næringslivet etablererveiledning i regionene
Den desentraliserte etablererveiledningen i Akershus ble videreført i 2011. Delregionene var ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Det
ble arrangert etablererkurs innen aktuelle temaer i tillegg til individuell veiledning. Det ble også gjennomført ulike temakurs for etablerere i samarbeid med Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune. Samarbeidet om etablererveiledningen i regionen er styrket bl.a. gjennom felles fagsamlinger og koordinering av tilbudet til etablererne. Den desentraliserte modellen har vært et prøveprosjekt med oppstart i 2009. For å ha et grunnlag for beslutning om framtidig organisering av etablererveiledningen ble det gjennomført en evaluering av modellen i 2011. Evalueringen viste at etablererveiledningstjenesten i all hovedsak fungerer godt uten påfallende forskjeller mellom regionene. Ca. 80 prosent av respondentene har et positivt totalinntrykk av tjenesten. Evalueringen ble lagt fram for Hovedutvalg for plan, næring og miljø i november. Sak om permanent organisering av etablererveiledningen legges fram til politisk behandling våren 2012.
styrket tilgang til finansiering for kunnskapsbedrifter
Etter vedtak i fylkestinget i 2009 ble Akershus fylkeskommunes næringsfond innlemmet i det nyopprettede Akershus Teknologifond AS (ATF) med en samlet kapital på 65 mill. kr. Fylkeskommunen og Campus Kjeller gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter med utspring fra regionens kunnskapsmiljøer. Etter ett års forvaltning skjedde det en betydelig verdiøkning av porteføljen av fondets investeringer. Dette ga grunnlag for å hente inn nye midler til videre verdioppbygging. Det ble derfor gjennomført en emisjon av ny kapital på 150 mill. kr. Kapitalutvidelsen ble foretatt i 2010 i regi av det nyetablerte investeringsselskapet Norsk Innovasjonskapital AS (NIK), hvor ATF ble deleier på linje med de nye investorene. Tilgangen til ny kapital har bidratt til å videreutvikle bedriftene som fondet har eierskap i.Til sammen 11 kunnskapsbedrifter fikk tilført ny kapital gjennom fondet i 2011.
innovasjon innenfor fornybar energi
Miljø- og klimautfordringen skaper muligheter for innovasjon og nyskaping i næringslivet. I Akershus er det forsknings- og næringsmiljøer som gir betydelige bidrag i forhold til å utvikle ny kunnskap og teknologi for fornybare energiløsninger. Osloregionens klyngesamarbeid for fornybar energi (OREEC) med utgangspunkt i Lillestrøm-miljøet spiller en hovedrolle i
85
denne sammenheng. Fylkeskommunen er involvert i flere av dette nettverkets prosjekter innenfor fornybare energikilder. Hydrogen som drivstoff for kjøretøy har vært et særlig prioritert innsatsområde i 2011 med etablering av fyllestasjon i Akershus Energipark. Det er også gjennomført en utredning om bruk av hydrogen som drivstoff i interntransport på hovedflyplassen.
til planlegging etter ny plan og bygningslov. I tillegg arbeides det i nær kontakt med kommunene om kompetanseheving, samordning og samarbeid om tilrettelegging av statistikk, analyse og utredninger som grunnlag for planlegging.
Utvikle gode lokalsamfunn
profilering av hovedstadsregionen
Samarbeid om kommunenes planlegging
Som oppfølging av temaet bomiljø, mangfold og inkludering i regional planstrategi har Akershus fylkeskommune igangsatt et by- og tettstedsprosjekt (2010-2012). Prosjektet skal ha fokus på attraktive byer og tettsteder. Prosjektet støtter kommunenes arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Hovedtiltakene i prosjektet knytter seg til kunnskapsoverføring mellom kommunene og innhenting av ny kunnskap gjennom utredninger, konferanser og workshops. En viktig del av arbeidet består også i å synliggjøre de gode prosjektene som utføres i de enkelte kommunene i Akershus. Fylkeskommunens ansvar som regional planmyndighet og veileder er ytterligere aktualisert ved innføring av ny plan- og bygningslov i 2008. Oppgavene med veiledning av kommunene etter plan- og bygningsloven utføres med hovedvekt på kommune(del)plannivå gjennom god, tidlig dialog og samhandling om det løpende planarbeidet. 21 kommune(del)planer og 11 større reguleringsplaner ble behandlet i fylkesutvalget i 2011. Fylkeskommunen behandlet ytterligere 239 reguleringsplaner administrativt. Tema for det årlige plantreffet for planleggere i kommunene var i 2011 bl.a. plangrunnlaget og areal- og transportplanlegging. Arbeidet med bedre samhandlingsrutiner mellom regionale myndigheter ble videreført og vil fortsette også i 2011. Akershus fylkeskommune gjennomførte i 2011 flere dialogmøter med Akershus-kommunene og regional stat der planstrategiarbeidet generelt, koblingen mellom kommunale og regionale planstrategier og styrking at statistikk og analysegrunnlaget i Akershus var tema. Målet er å bidra til gode samarbeids- og læringsprosesser sammen med kommunene i tilnærmingen
Styrke hovedstadsregionen internasjonalt Økt kjennskap til Osloregionen er et sentralt mål for profileringsarbeidet og en viktig forutsetning for å tiltrekke investeringer og kunnskapsarbeidere. Oslo Teknopol IKS er ansvarlig for internasjonal profilering av hovedstadsregionen. Dette har i 2011 omfattet tre hovedkategorier: Innhold og profileringsmateriell PR og markedsføring Servicekontor og samordning
Oslo Teknopol IKS har utviklet websider hvor det er lagt vekt på å presentere de fem prioriterte kunnskapsbaserte næringsmiljøene. I 2011 ble Oslo Innovation Week arrangert for 6. gang, og i begynnelsen av 2012 ble nyhetsbrevet Oslo Business Update etablert også på Facebook.
styrket internasjonalt samarbeid
Ny internasjonal strategi ble ferdigstilt og vedtatt av fylkestinget i november 2010. Den reviderte strategien videreutvikler og spisser det internasjonale engasjementet. Prioriterte satsingsområder er næringsutvikling, samferdsel og ungdom. Geografisk er Skandinavia og Nord-Europa prioritert. En moderne og forbedret jernbaneinfrastruktur innenfor «Det nordiske triangelet» Oslo-Stockholm-København er nødvendig både av hensyn til klima og miljø,og for å styrke regionens konkurranseevne i europeisk og global sammenheng.Dette er en viktig målsetting for arbeidet i strategiske partnerskap som Göteborg-Oslo-samarbeidet og Den skandinaviske arena, samt Interreg-prosjektet «COINCO North» (Corridor of Innovation and Cooperation). Arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom Oslo og Stockholm videreføres av Mälardalsrådet og Samarbeidsalliansen Osloregionen.
Årsrapport 2011
folkehelse, kultur og næring
Ny internasjonal strategi videreutvikler og spisser det internasjonale engasjementet. Prioriterte satsingsområder er næringsutvikling, samferdsel og ungdom.
Alle utdanningsvirksomhetene har deltatt i internasjonale prosjekter og er blant landets mest aktive brukere av EUs program for livslang læring. Det internasjonale ungdomsnettverket AFK-ung har et fungerende styre med jevn møteaktivitet, og har arrangert to stormøter for alle videregående skoler i Akershus og sendt representanter til en rekke internasjonale møter og konferanser.
akershus deltar i flere interregprogram 2007–2013
Interreg er EUs program for regional utvikling og samarbeid i Europa. Akershus omfattes av flere Interreg-program og deltar aktivt i gjennomføringen av disse. Dette gjelder Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak. I siste Interreg-periode (Interreg IV 2007–2013) deltar ulike aktører fra Akershus i en rekke enkeltprosjekter. Prosjektene spenner over et bredt saksfelt som omfatter kultur, næring, naturforvaltning, utdanning og infrastruktur. Her kan nevnes: «Framtidens produksjonsledere innen bygg og anlegg» (Byggskolen), «Rekreative Ruter» (Oslofjordens friluftsråd) og «Kask Inkubator» (Forskningsparken). Kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har gjennom Akershus fylkeskommune og Osloregionens Europakontor også fått forbedret tilgang til EU-program og EØS-finansieringsmekanismer og ulike kompetansehevende tiltak.
Regional samordning
Fylkeskommunen er den viktigste politiske regionale aktøren, og skal sammen med lokale og regionale aktører arbeide for å
realisere nasjonale og regionale mål for samfunnsutviklingen. I forbindelse med dette skal fylkeskommunen iverksette forvaltningsreformen fra 2010 samarbeide med kommuner, stat, fylkeskommuner og andre
regionale aktører om regionale mål nedfelt i regionale styringsdokumenter være en god samarbeidspartner og støttespiller for kommunene i rollen som samfunnsutbygger
fra fylkesplan til regional planstrategi
Ny plan og bygningslov ble iverksatt fra 01.07.09 og legger føringer for kommende fylkesplanlegging som bl.a. gir den regionale planmyndigheten et nytt planverktøy og en annen tilnærming til planprosessene. Høsten 2009 startet Akershus fylkeskommune et arbeid med en regional planstrategi for Akershus. Den regionale planstrategien ble lagt ut på høring høsten 2010 og vedtatt våren 2011. Den regionale planstrategien bygger på ny plan og bygningslov og definerer det regionale planbehovet for planperioden i samarbeid med kommuner, stat og andre organisasjoner. Den regionale planstrategien erstatter fylkesplanen. I arbeidet med regional planstrategi er eksisterende regionale planer og pågående prosesser gjennomgått og vurdert i forhold til prioriterte innsatsområder. Dette arbeidet har bidratt til en rydding i regionale planer og en bevisstgjøring av sammenhengen mellom ulike planer. Oppfølgingen av regional planstrategi vil skje i form av rullering av eksisterende regionale planer og oppstart av nye. Dette arbeidet startet våren 2011 og vil videreføres i 2012.
87
plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus
del år har regionrådene utviklet seg til mer tydelige arenaer for samarbeid og dialog om regional utvikling for kommunene/fylkeskommunen og for interkommunalt samarbeid om tjenestetilbud og administrativ utvikling/effektivisering. Kommunene er svært viktige samarbeidsparter for fylkeskommunen i rollen som regional utviklingsaktør og regionrådene viktige samhandlingsarenaer.
Siden vinteren 2009 har Miljøverndepartementet ledet arbeidet med utforming av en planstrategi for areal og transport. Målet er å enes om et videre arbeid med en felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Regional planstrategi og planprogram for areal og transport for Oslo og Akershus vedtas i mars 2012. Arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur vil bli koordinert/samordnet med arbeidet med regional plan for areal og transport.
Som forventet har interkommunale samarbeidsspørsmål stått mest i fokus i 2011. Men også regionale utviklingsspørsmål utgjør en betydelig del av sakstilfanget. Utkast til «Regional planstrategi for Akershus» og høringssaken om «Plansamarbeidet om areal og transport for Oslo og Akershus» er behandlet i regionrådene i Follo, Vestregionen og på Romerike.
Regjeringen la høsten 2008 fram Ot.prp. 10 (2008–09) om gjennomføringen av forvaltningsreformen. For å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet for temaet areal og transport, valgte regjeringen et pålagt plansamarbeid mellom Oslo og Akershus.
nye oppgaver i forvaltningsreformen
Forvaltningsreformen innebærer en sterkere regional vektlegging av næringspolitikken, friluftspolitikken, vannforvaltningen, utdanning på mellomnivå og kulturpolitikken. Det blir et tydeligere regionalt ansvar for samferdsel ved at størstedelen av riksveiene overføres til fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har i 2010 og 2011 som ledende regional utviklingsaktør arbeidet med å definere tilnærmingen til nye ansvarsområder og oppgaver.
fylkeskommunen spiller på lag med kommunene om regional utvikling
Fylkeskommunen deltar i alle de fire regionrådene i Akershus; Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Vestregionen og Øvre Romerike Utvikling (ØRU). Gjennom en
osloregionen under konsolidering og u tvikling
Osloregionens hovedmål om å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa er fulgt opp med prosjekter om «Felles, overordnede areal- og transportstrategier» (januar 2008), etter bred oppslutning i høringsrunden hos tilsluttede kommuner og fylkeskommuner. Denne er fulgt opp med et prosjekt for felles strategier for gods og logistikk (høring vinteren 2011–12). Sak om fornyelse av Osloregionens strategier er også på høring vinteren 2011–12. Styret igangsatte i 2011 et arbeid med felles «innovasjonsstrategier». Det er gjennomført et prosjekt for «omdømmebygging» for Osloregionen som forberedelse til en eventuell større satsing på å profilere regionen internasjonalt.
Fellesområder og sentralt styringsnivå
fakta
4,9 %
FIGUREN VISER
Andel av fylkeskommunens brutto driftsutgifter i 2011: 4,9 prosent (i 2010: 5,8 prosent)
Sentralt styringsnivå omfatter politisk og administrativ ledelse av fylkeskommunen. Sentraladministrasjonen består av toppledelse og fem avdelinger; avdeling for videregående opplæring, avdeling for samferdsel og transport, avdeling for plan, næring og miljø, avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse og administrasjonsavdelingen. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver er å være sekretariat for folkevalgt ledelse, strategisk ledelse overfor fylkeskommunens virksomheter, samt ivareta regionale utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Virksomheten Lønn og regnskap ivaretar viktige fellesoppgaver for hele fylkeskommunen. Fra 2011 er det etablert et nytt fylkeskommunalt eiendomsforetak som ivaretar fellesoppgavene knyttet til eiendom.
Årsrapport 2011
fellesområder og sentralt styringsnivå
Mål og måloppnåelse Fylkeskommunen skal være en inkluderende arbeids-
Fylkeskommunen skal drive aktiv og brukerrettet
Ny avtale om inkluderende arbeidsliv er underskrevet og arbeidet med implementeringen følger planen.
kommunikasjon, informasjon og profilering Kommu-
plass
Sykefraværet skal reduseres fra 7,7 prosent til under 6,5 prosent som gjennomsnitt for fylkeskommunen (IA-
nikasjonsstrategi er utarbeidet og vedtatt. Ny elev- og ansattportal ble etablert fra juni 2011. Ny grafisk profil er implementert. Strategi for bruk av sosiale medier er vedtatt.
mål) Gjennomsnittlig sykefravær for hele fylkeskommunen
ble i 2011 målt til 6,1 prosent. Fylkeskommunen skal ha gode rutiner for forebygging av risikofaktorer Ny IKT-strategi er utarbeidet og
vedtatt. Informasjonssikkerhetsprosjektet er forsinket og blir implementert i 2012. Videre er det gjennomført en overordnet risikovurdering, som synligjorde i alt 21 hendelser og svakheter med høy risiko.
Brukerundersøkelsen 2012 av interne tjenester viser at virksomhetenes totale tilfredshet med sentraladministrasjonen har gått ned fra 45 prosent til 43 prosent. Målet om en bedring på 20 prosentpoeng er ikke nådd. Medarbeiderne skal yte god service
FELLESOMRÅDER OG SENTRALT STYRINGSNIVÅ Akershus fylkeskommune har i 2011 utviklet nye ledelsesprinsipper for ledere. Ny avtale med NAV om inkluderende arbeidsliv ble inngått. Sykefraværet har gått ned. Ny IKT-strategi er utarbeidet. Videre er det utarbeidet kommunikasjonsstrategi og strategi for bruk av sosiale medier. Overordnet risikovurdering er gjennomført med sikte på å avdekke hendelser og svakheter med høy risiko.
91
Arbeidsgiverpolitikk nye ledelsesprinsipper
I 2011 ble nye ledelsesprinsipper for ledere i Akershus fylkeskommune utviklet og vedtatt. Ledelsesprinsippene setter fokus på ledelse i en politisk styrt organisasjon, og det lederansvaret som ligger i å forvalte offentlige ressurser til det beste for brukere av fylkeskommunens tjenester. Ledelsesprinsippene tydeliggjør hva som forventes av ledere i Akershus fylkeskommune. Disse prinsippene utgjør, sammen med vår visjon og vårt verdigrunnlag, et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver, og for å realisere viktige mål. Ledelsesprinsippene ble første gang presentert for alle virksomhetsledere 01.06.11, og deretter på samling for nye ledere 22.11.11. De skal implementeres i hele fylkeskommunen i løpet av 2012.
ledere i skolen
I 2011 har vi også hatt et fokus på mellomledere på skolene. Det er gjennomført to samlinger for erfarne avdelingsledere, med fokus på utfordringer i lederrollen. Det er etablert et prosjekt «Mer tid til det som gjelder», som skal se på ledelsesressursen til mellomledere i skolene.
forbedring av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (hms)
I 2010 og 2011 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn med skoler i Akershus fylkeskommune. Tilsynene ble også fulgt opp på sentralt nivå. Tre av ni skoler fikk ingen kommentarer fra Arbeidstilsynet. De resterende skolene fikk varsel om pålegg eller pålegg. Det samme fikk sentraladministrasjonen. Hovedgrunnen var mangelfull systematikk i arbeidsmiljøarbeidet. Særlig påpekte Arbeidstilsynet mangelfull lovpålagt opplæring av ledere og verneombud, mangelfull vurdering av risiko for helsemessige belastninger og mangelfull kontroll med HMSarbeidet i virksomhetene. Ved avslutningen av tilsynene sa Arbeidstilsynet seg fornøyd med de endringene av rutinene for vurdering av risiko og revisjon som Akershus fylkeskommune har gjort. For øvrig påpekte Arbeidstilsynet at det i mange sammenhenger ble utført mye godt forebyggende arbeid med HMS i Akershus fylkeskommune, men dokumentasjonen på dette arbeidet kunne i flere tilfeller vært bedre.
inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser
Akershus fylkeskommune har fra 2001 en avtale om inkluderende arbeidsliv med NAV. I 2011 tegnet Akershus fylkeskommune ny avtale om inkluderende arbeidsliv med NAV,
Årsrapport 2011
fellesområder og sentralt styringsnivå
fylkeshovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombudet. Hovedmålet er å videreutvikle et helsefremmende arbeidsmiljø. Akershus fylkeskommune arbeider mot å nå målet gjennom delmålene.
likestilling
Sykefraværsreduksjon: Redusere sykefraværet i alle enheter
Kjønnsfordelingen blant de ansatte i fylkeskommunen er ca. 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Blant det pedagogiske personalet, som utgjør to tredjedeler av fylkeskommunens ansatte, er kvinneandelen 54 prosent.
med 10 prosent. Beholde og øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne: Opprette fem arbeidstreningsplasser. Øke pensjonsalderen: Avgangsalderen økes med seks måneder i avtaleperioden.
Fylkeskommunen oppfyller kommunelovens krav til kjønnsfordeling i de folkevalgte organene med minimum 40 prosent av begge kjønn.
En ny, overordnet rekrutteringsstrategi er under utvikling og skal ferdigstilles første halvår 2012.
Andelen kvinnelige ledere har vært stabil de siste årene. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er det en kvinneandel på 44,6 prosent (1 prosentpoeng økning fra 2010). Blant mellomlederne, det vil i hovedsak si assisterende rektorer og avdelingsledere i videregående skole, er det en liten overvekt av kvinner på 52,6 prosent. Dette gjør at vi kan ha et godt rekrutteringsgrunnlag av kvinner til framtidige virksomhetslederstillinger. Akershus fylkeskommune har en bevisst holdning til likestilling ved rekruttering av toppledere, og har dette nedfelt i fylkeskommunens rekrutteringsveileder.
Akershus fylkeskommunes livsfasepolitikk skal, sammen med strategi for rekruttering, bidra til å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft. Livsfasepolitikken har som mål å skape åpenhet og aksept for at ulike livsfaser og livssituasjoner innebærer ulike muligheter og begrensninger for å kunne delta i arbeidslivet.
Kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns er i dag 95,1 prosent (ca. 85 prosent i arbeidslivet generelt). Forholdet mellom menn og kvinners gjennomsnittslønn har minsket de siste 6 år. Forskjellene i gjennomsnittslønn gjenspeiler i hovedsak at det er klart flere kvinner i yrkeskategorier med lavere lønnsinn-
Det er utarbeidet handlingsplan på sentralt og lokalt nivå som ivaretar alle målene. For å bistå virksomhetene er det gjennomført regionale samlinger om utarbeidelse av mål og handlingsplaner.
rekruttering og livsfase
Lederstillinger i 2011 Kvinner
Menn
Totalt
Prosent kvinner
Prosent menn
Virksomhetsledere inkl. rektorer og ledere i sentraladministrasjonen
28
35
63
44,4
55,6
Overtannleger, assisterende rektorer og mellomledere i skolene
115
109
224
51,3
48,7
Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier
Kvinner
Menn
Totalt
Prosent av alle kvinner
Prosent av alle menn
Prosent av alle
< 299.999
42
26
68
1,5
1,4
1,4
300.000–399.999
813
285
1 098
28,3
15,2
23,1
400.000–499.999
1 317
994
2 311
45,8
53,0
48,6
500.000–599.999
604
444
1 048
21,0
23,7
22,1
101
126
227
3,5
6,7
4,8
2 877
1 875
4 752
100,0
100,0
100,0
600.000 < Totalt
93
plassering. De fleste ansatte i fylkeskommunen følger lønnsstiger innenfor den kommunale hovedtariffavtalen. Dette er med på å sikre lik lønn for likt arbeid. Ved forrige hovedoppgjør i 2010 var likelønn en klar føring fra de sentrale parter på den lokale potten, og både kvinnelige ledere og svært kvinnedominerte grupper ble prioritert for lokale tillegg. Likelønn er for øvrig gjenstand for drøfting i forkant av hvert lokale lønnsoppgjør i henhold til hovedtariffavtalen.
tid blant enkelte lærere med smal undervisningskompetanse og blant elevassistenter og andre ansatte ved skolene som ikke arbeider i elevenes ferier. Vi forsøker å legge til rette for utvidelse av stilling. I 2010 ble det utarbeidet retningslinjer for å redusere andelen ufrivillige deltidsansatte, med målsetting om at andelen ufrivillig deltidsansatte skal reduseres ved at de blir gjort oppmerksom på fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Drøftinger blir gjennomført årlig.
deltid
I arbeidslivet generelt, og i kommunal sektor spesielt, er andelen deltidsansatte kvinner langt høyere enn tilsvarende for menn. I kommunal sektor som helhet arbeider 58 prosent av kvinnene deltid, mot 31 prosent av mennene (pr. 01.12.10). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunesektoren er 79 prosent.
mangfold og universell utforming
Fylkeskommunen har en målsetning om å øke andelen ikkevestlige ansatte, ansatte med redusert funksjonsevne og å være i forkant når det gjelder universell utforming og inkludering. En målsetting om å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til alle diskrimineringsgrunnlag er innarbeidet i fylkeskommunens rekrutteringsveiledning. Pilotprosjektet «Universell utforming og inkludering i sentraladministrasjonen og virksomhetene i Galleriet» kartla og gjorde forbedringer i fysisk arbeidsmiljø og drev informasjonsvirksomhet overfor ledere og rekrutteringsansvarlige i Galleriet.
Tallene for Akershus fylkeskommune viser at vi både har en betydelig lavere andel deltidsansatte blant kvinnene (36,1 prosent), og en høyere gjennomsnittlig stillingsprosent (87,9) enn kommunesektoren generelt. Det er få forskjeller i omfanget av deltid mellom de ulike yrkesgruppene i fylkeskommunen. Tallene under inkluderer alle ansatte i fylkeskommunen, også de som frivillig har valgt deltid fordi de for eksempel har delvis omsorgspermisjon. Omfanget av ufrivillig deltid er ikke kartlagt i Akershus fylkeskommune. Det finnes imidlertid ufrivillig del-
Følgende ordlyd er med i alle stillingsannonser: «Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn,
gjennomsnitttslønn 2011
2010
2009
2008
2007
Gjennomsnittslønn menn
468 253
453 166
432 599
417 400
391 400
Gjennomsnittslønn kvinner
445 508
430 166
411 121
393 600
366 700
95,1
94,9
95,0
94,3
93,7
Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn
Fellesområder deltid Deltidsansatte
Antall ansatte totalt
Gjennomsnittlig stillingsprosent alle ansatte
Antall ansatte deltid
Andel deltid av totalt antall ansatte
Gjennomsnittlig stillingsprosent blant deltidsansatte
Alle
4 752
89,1
1 425
30,0
63,7
Kvinner
2 877
87,9
1 038
36,1
66,3
Menn
1 875
91,1
387
20,6
56,6
Årsrapport 2011
fellesområder og sentralt styringsnivå
funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det.» Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i arbeidet med ny rekrutteringsstrategi, som skal til politisk behandling våren 2012. Fylkeskommunen har fokus på universell utforming av bygg, og det er utarbeidet en kravspesifikasjon som følges opp ved alle utbyggingsprosjektene til fylkeskommunen, både ved nybygg og rehabilitering.
Forebygging av risikofaktorer risikovurdering
Fylkesrådmannen har i 2011 gjennomført en overordnet risikovurdering. Risikovurderingen har omfattet avdelingenes analyse av hendelser og svakheter knyttet til respektive områder, samt ledelsens vurdering av konsekvensene. Risikovurderingen synliggjorde 21 hendelser og svakheter med høy risiko. Av disse er 16 tilknyttet områder i administrasjonsavdelingen, fire i avdeling for samferdsel og transport og én i avdeling for videregående opplæring. Innen administrasjonsavdelingen er det hendelser og svakheter knyttet til innkjøp, finansforvaltning, IT og arkiv og dokumentflyt som er vurdert med høy risiko. Det er hendelser og svakheter knyttet til fylkesveier og transport som har gitt høy risiko i avdeling for samferdsel og transport, samt inntaksfunksjonen i avdeling for videregående opplæring. På bakgrunn av denne gjennomgangen har avdelingene startet en prosess med å utforme risikoreduserende tiltak, primært på områder med høy risiko, dernest på områder som er vurdert til middels risiko. Risikovurderingen har blitt brukt i avdelingsledelsene som et prioriteringsverktøy til utforming av tiltak for å forebygge og redusere negative hendelser og svakheter. Tiltakene er integrert i avdelingenes aktivitetsplaner, og følges gjennom dette opp videre som en del av den ordinære driften på kort og lengre sikt.
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt)
Det er utarbeidet IKT-strategi for fylkeskommunen for 20112013. Denne tar utgangspunkt i fylkeskommunens hovedoppgaver. IKT skal brukes aktivt for å forbedre tilgjengelighet, effektivitet og kvalitet i tjenester overfor kunder, publikum og i egen oppgavehåndtering. IKT-strategien er en rammeplan for hele virksomheten, men tar også for seg enkelte store satsinger innen fagsektorer, som eksempelvis nytt skoleadministrativt system. Strategiplanen tar også for seg mange nye teknologiske utviklingstrender som eksempelvis bruk av skytjenester (Cloud computing). Etter en omfattende utredning ble Microsoft Office i 2011 valgt som standard kontorstøtteløsning for alle ansatte og elever. Arbeidet med innfasing av kontorstøtteløsningen er nå på det nærmeste ferdigstilt. I 2011 ble det gjennomført en omfattende og kompleks teknisk endring fra to til ett datadomene. Denne omleggingen betyr at brukere i fylkeskommunen fra nå av får tilgang til alle tjenester i fylkeskommunens nett ved hjelp av ett brukernavn og ett passord. Omleggingen vil gi vesentlige drifts- og forvaltningsmessige gevinster, og ikke minst brukermessige forenklinger på sikt. Fylkeskommunen har fulgt opp det statlige initiativet om full bredbåndsdekning for befolkningen ved å være koordinator og prosjektleder for utbyggingen av bredbånd til 11 kommuner i fylket. Prosjektet ble startet i 2009 og sluttført i 2011. Prosjektet var krevende å gjennomføre, da mange av de som hadde bestilt bredbånd viste seg å bo på steder hvor det var vanskelig og nå fram med signaler. Prosjektet har gitt 804 nye bredbåndstilknytninger. Dessverre var det for fem bestillinger ikke mulig å finne akseptable løsninger innenfor prosjektets økonomiske rammer. I 2010 ble det anskaffet ny felles telefoniløsning for fylkeskommunen. Denne bygger på IP-teknologi og innebærer at intern
95
Akershus fylkeskommunes tre ledelsesprinsipper; 1. Samfunnsengasjement og samfunnsfors tå e ls e : b r u k e r p e r sp e k t i v, lojalitet og helhetsforståelse. 2. Mål- og resultatfokus: tydelige forventninger, resultatansvar, nytenkning og læring. 3. Relasjonsferdigheter: lytte, konstruktive tilbakemeldinger, utvikling og deling av kompetanse.
Årsrapport 2011
fellesområder og sentralt styringsnivå
Fylkeskommunens overordnede kommunikasjonsstrategi og strategi for bruk av sosiale medier ble vedtatt av fylkestinget i 2011.
telefontrafikk går over datanett og ikke gir samtalekostnader. Telefoniløsningen er under innfasing og alle fylkeskommunens virksomheter vil være over på denne i 2013.
Informasjon og kommunikasjon
Akershus fylkeskommune har som mål å drive aktiv og brukervennlig kommunikasjon. Alt informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal understøtte målet om at vår region skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke.
kommunikasjonsstrategi for perioden 2011-2013
Overordnet kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune ble vedtatt i fylkestinget i februar 2011. Kommunikasjonsstrategien er et felles styringsverktøy for å bidra til god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen, samarbeidspartnere, brukere og publikum. Strategien bygger på vår visjon; ledende og levende, samt verdiene profesjonalitet, respekt og åpenhet.
brukervennlige nettsider
Fylkeskommunens nettsted www.akershus.no er en viktig informasjonskanal for våre mange og ulike målgrupper. Ny elev- og ansattportal ble lansert i 2011. Nettportalen skal være en brukervennlig kanal og et nyttig og effektivt oppslagsverk for alle elever og ansatte i fylkeskommunen. Elev- og ansattportalen er tilrettelagt for lokale tilpasninger ut fra arbeidssted og rolle, slik at informasjon blir mest mulig relevant for den enkelte.
tilgjengelighet
Fra 2009 har alle fylkestingsmøter blitt overført til web-TV. Brukerne kan på en enkel måte se fylkestingets behandling av politiske saker på www.akershus.no, enten direktesendt eller i
opptak i etterkant. I tillegg kan brukerne via www. akershus.no være i dialog og stille spørsmål til fylkesordfører, elevombudet og resepsjonen i Galleriet.
sosiale medier
Fylkeskommunens strategi for bruk av sosiale medier ble vedtatt av fylkestinget i 2011. Å være tilstede i sosiale medier er et signal om at virksomheten ønsker å være åpen og lytte til brukerne. Bruk av sosiale medier er en god mulighet til økt dialog og deltakelse, og bidrar til at informasjon om fylkeskommunen og våre tjenester er lett tilgjengelig. Fylkeskommunen lanserte nye facebooksider i 2011. I tillegg brukes Twitter som en kanal for å formidle aktuelle saker.
proaktiv og åpen mediekontakt
Det legges stor vekt på åpenhet og god service i kontakten med pressen. Akershus fylkeskommune har deltatt i en årlig spørreundersøkelse om journalisters tilfredshet og oppfatning om ulike private og offentlige virksomheter. Undersøkelsen for 2011 viser at journalistene er godt tilfredse med Akershus fylkeskommune sin samlede innsats.
dokumenthåndtering
Høsten 2011 ble lovpålagt periodeskille gjennomført i fylkeskommunens arkiver. Både de fysiske og elektroniske arkivene ble avsluttet. Arbeidet med å sette bort de fysiske arkivene fortsetter i 2012. Samtidig gikk fylkeskommunen over til fullelektronisk arkiv. Dette innebærer at store deler av arkivet nå kun tas vare på i elektronisk format. Med bakgrunn i dette ble det innført nye rutiner og forenklet brukergrensesnitt. Det ble gjennomført en omfattende opplæringsrunde av alle ansatte som utfører saksbehandling. Opplæring og oppfølging fortsetter i 2012.
97
Prosjekt knyttet til publisering av postlister for alle virksomhetene i fylkeskommunen utsettes til 2012 i påvente av at ny funksjonalitet for dette må utvikles.
gogiske forankring. Skolene har utarbeidet rutiner for sitt arbeid med elevenes skolemiljø, herunder handlingsplan for hvordan forebygge og bekjempe mobbing, vold, trakassering, rasisme og diskriminering.
Etisk «regnskap»
Elevundersøkelsen viser at det forekommer noe mobbing
Ved behandlingen av økonomiplan 2012-2015 vedtok fylkestinget et forslag om å utarbeide et etisk regnskap for fylkeskommunen. Med bakgrunn i dette forslaget påpekes noen områder hvor etiske problemstillinger er viktige og status med hensyn til disse:
ved fylkeskommunens skoler. På spørsmål om de har blitt mobbet de siste månedene ligger indeksen for fylkeskommunen totalt på mellom 4,5 og 5 på en skala fra 1 til 5, hvor 5 indikerer lite mobbing. Dette tallet har endret seg lite over tid og avviker også lite fra nasjonalt nivå.
Fylkeskommunen har nylig (2009) revidert de etiske ret-
Over 90 prosent av virksomhetene har utarbeidet rutiner for
ningslinjene etter en omfattende prosess. Medarbeiderundersøkelsen fra 2010 viser at retningslinjene er godt kjent blant de ansatte.
håndtering av vold og trusler mot ansatte. Det er registrert 118 slike episoder i 2011, men få utenom skoler med spesielt tilrettelagte undervisningstilbud. Ved 31 virksomheter er det ikke registrert noen episoder.
Fylkeskommune har etablert et varslingssekretariat hvor
ansatte kan varsle om forhold de mener er kritikkverdige uten å gå veien om formell ledelse. I 2011 behandlet imidlertid sekretariatet bare én sak.
Alle virksomhetene har AKAN-kontakter. Ca. ¼ har arbeidet
Fylkeskommunen er medlem av «Initiativ for etisk handel»,
Tilrettelegging for personer med redusert funksjonsevne:
og er dermed forpliktet til å bidra til handel som fremmer arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i leverandørkjeden. Fylkeskommunen har innført etiske krav i sine kontrakter, og følger dette opp gjennom oppfølgingssamtaler og statusmøter med leverandører. I innkjøpsstrategien som er under arbeid, vil det bli innarbeidet en handlingsplan som beskriver mål, tiltak og aktiviteter.
Universell utforming er et prioritert område i gjennomføringen av «Investerings- og rehabiliteringsplanen» for de videregående skolene. Det er også et prioritert mål at kollektivmateriell og kollektivterminaler skal ha universell utforming. Det er gjennomført et prosjekt i fylkeskommunens administrasjonsbygg i Galleriet for å tilrettelegge lokalene i henhold til krav om universell utforming.
Fylkeskommunen har nulltoleranse mot mobbing, vold,
Fylkeskommunen er en IA-bedrift. Et av tre delmål i IA-
trakassering, rasisme og diskriminering i de videregående skolene. Skolene tar selv tak i de utfordringene som er spesielle ved hver enkelt skole ut fra skolens egenart og peda-
avtalen er å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne. Det skal utarbeides lokale handlingsplaner i alle virksomheter for å følge opp dette målet.
aktivt med forebyggende arbeid i 2011. Det er registrert svært få nye tilfeller av rusmisbruk.
økonomi
Årsrapport 2011
økonomi
ØKONOMI Akershus fylkeskommune har i 2011 et netto driftsresultat på ca. 226 millioner kroner (3,8 prosent av driftsinntektene). Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 164 mill. kr etter avsetninger. Fylkeskommunen har investert 765 mill. kr, hovedsakelig innenfor samferdsel. I tillegg kommer investeringer på utdanning og tannhelse med 275 millioner kroner, som framkommer i regnskapet til AFK Eiendom FKF.
analyse av hovedtall driftsregnskap Driftsregnskap (tall i mill. kr) Skatt på inntekt og formue
Regnskap 2011
Revidert budsjett 2011
Opprinnelig budsjett 2011
Budsjettavvik 2011
Regnskap 2010
Regnskap 2009
-3 060,6
-3 007,8
-2 939,8
52,8
-2 885,7
-2 674,9
Rammetilskudd
-1 535,4
-1 564,9
-1 534,9
-29,5
-1 485,3
-1 138,9
Andre driftsinntekter
-1 387,2
-1 545,6
-1 089,8
-158,4
-882,9
-862,9
Sum driftsinntekter1)
-5 983,3
-6 118,3
-5 564,6
-135,0
-5 253,8
-4 676,7
2 720,8
2 733,2
2 657,4
12,4
2 601,7
2 499,2
120,0
0,0
0,0
-120,0
292,8
205,7
Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Avskrivninger Andre driftsutgifter
3 228,2
3 591,7
2 811,7
363,5
2 214,5
2 129,7
Sum driftsutgifter 1)
6 069,0
6 324,9
5 469,1
255,9
5 109,1
4 834,6
Brutto driftsresultat 2)
85,7
206,7
-95,5
121,0
-144,7
157,9
Sum finansinntekter
-315,1
-247,3
-220,8
67,8
-327,9
-341,3
Sum finansutgifter
123,2
125,0
207,0
1,8
162,7
162,1
Resultat finanstransaksjoner
-191,9
-122,3
-13,8
69,6
-165,3
-179,2
Motpost avskrivninger
-120,0
0,0
0,0
120,0
-292,8
-205,7
Netto driftsresultat 3)
-226,2
84,4
-109,3
310,6
-602,8
-227,0
Sum bruk av avsetninger
-537,6
-541,9
-96,9
-4,3
-283,2
-143,6
Sum avsetninger
600,2
457,5
206,2
-142,7
555,1
254,0
62,6
-84,4
109,3
-147,0
271,9
110,3
-163,6
0,0
0,0
163,6
-330,9
-116,7
Netto interne avsetninger Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk 4) 1)
Opprettelsen av eiendomsforetaket AFK Eiendom FKF har i 2011 medført høyere vekst i både driftsutgifter og driftsinntekter, ved at overføringer mellom eiendomsforetaket og fylkeskommunen «blåser opp» driftsutgiftene og driftsinntektene. I fylkeskommunens driftsutgifter for 2011,dvs. i husleien som betales fra skolene til eiendomsforetaket, ligger det i tillegg en kapitalandel som tidligere ble ført under finansutgiftene.
2)
Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter – sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir «nullet ut», slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden.
3)
Netto driftsresultat = brutto driftsresultat – resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger)
4)
Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk = netto driftsresultat – netto interne avsetninger
101
Utvikling gjennom året
De frie inntektene fra skatt og rammetilskudd ble oppjustert med i alt 98 mill. kr i løpet av året i forhold til opprinnelig budsjett. Regnskapet viser ytterligere 23 mill. kr høyere inntekter enn det oppjusterte budsjettet. Skatteveksten på landsbasis og særlig for Akershus var sterk de tre siste månedene i 2011. Både høy sysselsetting og et noe høyere lønnsoppgjør bidro til dette. De økte frie inntektene ble brukt til å dekke økte utgifter ved lønnsoppgjøret (20 mill. kr), til diverse prosjekter/tiltak av engangskarakter (28 mill. kr) og avsatt til disposisjonsfond (50 mill. kr). Avsetningen til disposisjonsfond blir brukt til nye tiltak i budsjettet for 2012. Besparelsene på programområdene er ca. 100 mill. kr høyere enn det som ble rapportert pr. 2. tertial. Spesielt innenfor videregående skoler er besparelsene større enn rapportert. Deler av besparelsene skyldes at prosjekter og tiltak som var budsjettert i 2011 ikke er fullt ut gjennomført. Gjenstående budsjettmidler overføres til neste budsjettår til fullføring av tiltakene.
Positive resultater brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2011 på ca. 34 mill. kr, mens det i 2010 var på ca. 437 mill. kr. Langt lavere driftsresultat skyldes at veksten i driftsutgifter (19 prosent) har vært vesentlig høyere enn veksten i driftsinntekter (10 prosent). Korrigert for endringer som følge av opprettelsen av AFK Eiendom FKF, ligger veksten i driftsutgifter på 9 prosent, som framdeles er betydelig høyere enn veksten i driftsinntekter på 2,9 prosent. Det negative forholdet for fylkeskommunens driftsbalanse i 2011 i forhold til 2010 skyldes også i stor grad at brutto og netto driftsresultatet i 2010 var særlig høyt; både som følge av betydelig mindreforbruk på utgiftssiden (programområdene) og betydelige merinntekter fra skatteinngang.
Det ble i 2011 investert for 421 millioner kroner. i nye kollektivtiltak og brukt 773 millioner kroner til drift av kollektivtransporten, inkludert bompenger. Det ble totalt investert 306 millioner kroner. til oppgradering av Kolsåsbanen. Det ble i 2011 brukt 100 millioner kroner til å dekke økte driftsutgifter til ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus.
Årsrapport 2011
økonomi
Brutto driftsresultat (ekskl. bundne fond og premieavvik) er i 2011 reelt ca. 164,5 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett, som i hovedsak skyldes mindreforbruk på programområdene (148,7 mill. kr), merinntekter fra frie inntekter (21,6 mill. kr) og 5 mill. kr lavere inntekter, bl.a. knyttet til kapitalbidraget fra eiendomsforetaket.
netto driftsresultat
) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. 2 ) Viser netto resultatgrad korrigert for bundne fond og premieavvik. 1
Det viktigste målet for økonomisk balanse, netto driftsresultat, viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet må være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntekter (netto resultatgrad) brukes som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. For første gang i perioden 2007-2011 ligger fylkeskommunens «reelle» netto driftsresultat (korrigert for bundne fond og premieavvik) under 3 prosent. Dette er også lavere enn landsgjennomsnittet.Akershus fylkeskommune har i 2011 et netto driftsresultat på 226,2 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 3,8 prosent. Gjennomsnittlig resultatgrad for fylkeskommunene ligger i 2011 på 5,5 prosent. Korrigert for bundne fondsmidler og premieavvik, ligger netto driftsresultatet på 124 mill. kr, dvs. en netto resultatgrad på 2,1 prosent (jf. figur øverst på siden). Netto driftsresultatet i 2010 var særlig høyt pga. store besparelser på programområdene, merinntekter fra skatteinngang og høye overføringer til fylkesveier via rammetilskuddet. Et vesentlig lavere netto driftsresultatet i 2011 enn i 2010 (og tidligere), skyldes også lavere utbytte fra Akershus Energi (90 mill. kr). Netto driftsresultatet ligger ca. 170 mill. kr høyere enn budsjettert (ekskl. bundne fondsmidler og premieavvik).
netto driftsresultat i kostra
KOSTRA-tallene i figuren til venstre viser at Akershus har et lavere driftsresultat enn landsgjennomsnittet og de andre fylkeskommunene på Østlandet (3,8 prosent), bortsett fra Oslo. Landsgjennomsnittet ligger på 4,5 prosent. I 2010 hadde Akershus det høyeste driftsresultatet av østlandsfylkene (11,5 prosent). Landsgjennomsnittet lå da på 5,7 prosent.
overskudd på regnskapet
Etter netto avsetninger (utgift) på 62,6 mill. kr i 2011 framkommer et regnskapsmessig overskudd på 163,6 mill. kr. Det vises til note 5 for spesifikasjon av avsetninger og bruk av avsetninger.
103
Fylkeskommunens inntekter i 2011 frie inntekter
Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd utgjør 73 prosent av fylkeskommunens totale inntekter, som er vel 5 prosent lavere andel enn i 2010. Korrigert for inntekter/overføringer fra AFK Eiendom FKF, utgjør skatt og rammetilskudd samlet 0,3 prosent større andel enn i 2010, dvs. 78,6 prosent. Dette skyldes i hovedsak at utbytte fra Akershus Energi er redusert med 90 mill. kr til 200 mill. kr. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ble ca. 23 mill. kr høyere enn revidert budsjett, mens mva-kompensasjon fra investeringene ble 1,8 mill. kr lavere enn budsjett.
skatt og rammetilskudd
Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Sett bort fra overføringer mellom eiendomsforetaket og fylkeskommunen, økte de frie inntektenes betydning for finansiering av den løpende virksomheten i realiteten også i 2011. I hovedsak fordi utbytteandelen fra Akershus Energi er redusert vesentlig fra 5,2 prosent til 3,2 prosent. Skatte- og rammedekningsgraden (andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd) er redusert fra ca. 90,5 prosent til 77,5 prosent. Korrigert for disposisjoner knyttet til AFK Eiendom ligger skatte- og rammedekningsgraden likevel en del lavere enn i 2010 – på ca. 85 prosent. Dette skyldes at real-
*) Tall for driftsinntektenes andeler i 2011 er sammenlignet med tall for regnskapsåret 2010 i parentes.AE = Akershus Energi
FRIE INNTEKTER (tall i mill. kr)
Regnskap 2011
Revidert budsjett 2011
Budsjettavvik 2011
-3 060,6
-3 007,8
52,8
-1 966,1
-1 963,9
2,2
430,7
399,0
-31,7
Netto rammetilskudd
-1 535,4
-1 564,9
-29,5
Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd
-4 596,0
-4 572,7
23,3
Skatteinntekter Brutto rammetilskudd Trekk inntektsutjevning
Momskompensasjon investeringer Sum frie inntekter
-45,7
-47,5
-1,8
-4 641,7
-4 620,2
21,5
2011
2010
Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd – Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger 31.12. (kr)
73
78
8 266
8 011
Skatt og rammetilskudd pr. innbygger 31.12. i prosent av landsgjennomsnittet
78,9
78,0
Skatt og rammedekningsgrad*)
77,2
90,5
5 504
5 289
Skatt pr. innbygger 31.12. *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd
Årsrapport 2011
økonomi
veksten i driftsutgiftene i 2011 var vesentlig høyere (9 prosent) enn veksten i de frie inntektene (2 prosent).
Dermed øker «Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon» betydelig, mens lønnsandelen går ned.
Veksten i skatteinntektene var 6,1 prosent fra 2010 til 2011, som var ca. 1,6 prosent høyere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Etter trekk for skatteutjevning ligger skatteinntektene omlag på landsgjennomsnittet.
Dersom det korrigeres for eiendomsforetaket går likevel lønnsandelen ned til ca. 52 %, mens «Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon» øker til ca. 23 %. Forklaringen på dette er at utgiftene til fylkesveier har økt betydelig. På dette området er det ikke fylkeskommunalt ansatte og følgelig heller ikke lønnsutgifter.
Akershus hadde i 2011 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr 8 266 pr. innbygger, som er høyere enn i 2010. Dette utgjør 78,9 prosent av landsgjennomsnittet utenom Oslo, som er en økning fra 78 prosent i 2010. Dette er lavest av alle fylkeskommunene. Tabellene på forrige side viser noen nøkkeltall for 2010 og 2011.
merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer
Inntekter fra mva-kompensasjon på samlede investeringer i Akershus fylkeskommune – inkl. investeringer overført til AFK Eiendom FKF, er samlet på ca. 76 mill. kr i 2011. Herav ble 30 mill. kr vedtatt overført til finansiering av investeringene hos eiendomsforetaket, 12 mill. kr finansierer investeringer hos AFK og 34 mill. kr er brukt på fylkeskommunens driftsbudsjett. Kompensert merverdiavgift føres i driftsbudsjettet, og størrelsen på inntektene er avhengig av investeringsnivået. Budsjettet ble i løpet av året nedjustert med netto ca. 5 mill. kr. Inntektene ble 1,8 mill. kr lavere enn budsjettert.
øvrige inntekter
Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør i 2011 22 prosent – som er vel 6 prosent høyere andel av inntektene enn i 2010. Korrigert for overføringer fra AFK Eiendom FKF (og lavere overføring fra Akershus Energi) ligger andelen på 16,5 prosent, som er litt høyere i 2011. I 2011 er det overført 169 mill. kr mer til kollektivtrafikkformål knyttet til OP3 enn i 2010. Mva-refusjon knyttet til fylkesveier er 20 mill. kr høyere i 2011 enn i 2010.
Driftsutgiftene samlet har en realøkning på 6,6 prosent (ca. 320 mill. kr) i forhold til 2010. Den viktigste forklaringen på dette er at utgiftene til veivedlikehold har økt med over 40 prosent. På dette området var det et underforbruk i 2010 da fylkeskommunen fikk et økt ansvar for veiene. Også overføringen til kollektivtrafikk har økt betydelig, bl.a. som følge av innføringen av nytt takst og sonesystem fra 01.10.11. Lønn og sosiale utgifter har en realvekst på 2,5 prosent. Antall årsverk har økt med 107 når det korrigeres for ansatte som er overført til AFK eiendom, dvs. med 2,5 prosent. Dette er hovedforklaringen på realveksten i lønnsutgiftene. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realvekst på 16,5 prosent. Dette skyldes først og fremst at forbruket til vedlikehold av fylkesveiene har økt fra ca. 283 mill. kr i 2010 til ca. 412 mill. kr i 2011. Forbruket var lavere enn normalt i 2010 fordi dette var oppstartsåret for den fylkeskommunale overtakelsen, mens det er høyere enn normalt i 2011 pga. behov for å ta igjen etterslep. På utdanningsområdet har denne posten en realøkning på 5,5 prosent som i stor grad skyldes økt forbruk til inventar og utstyr. Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon har en realøkning på ca. 9 prosent. Dette skyldes i det alt vesentlige at tilskuddet til Ruter AS er økt, bl.a. som følge av innføringen av nytt takst og sonesystem fra 01.10.11.
Kapitalinntekter, renteinntekter og utbytte utgjør samlet 5 prosent av inntektene. Korrigert for overføringer fra AFK Eiendom FKF ligger andelen på 3,4 prosent – renteinntekter utgjør omlag samme andel som i 2010, mens utbytte fra Akershus Energi er redusert.
Overføringene har en realøkning på 12,2 prosent. Også på denne hovedposten er det økte forbruket til vedlikehold av fylkesveiene en stor del av forklaringen. I tillegg kommer at fylkeskommunens bidrag til bygging av Oslofjorden Trebåtsamling på ca. 23,5 mill. kr ble utbetalt i 2011.
Fylkeskommunens utgifter i 2011
positivt premieavvik og høy reguleringspremie til pensjon
Figuren på neste side viser fordelingen på utgiftsarter. Det er relativt store endringer i artsfordelingen fra 2010 til 2011. Dette skyldes først og fremst opprettelsen av AFK Eiendom FKF som finansieres ved husleie fra fylkeskommunen på ca. 641 mill. kr.
I økonomiplan 2011-2014 ble det vedtatt at positive og negative premieavvik og fordeling av disse over 15 år (amortisering), skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Det samlede positive premie-
105
avviket var i 2011 på 49,9 mill. kr, fordelt med 14,4 mill. kr for Statens Pensjonskasse og 35,5 mill. kr for Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Årets inntekt knyttet til positivt premieavvik avsettes til et pensjonsreguleringsfond. Inndekking av tidligere års positive premieavvik er utgiftsført med 23,8 mill. kr, og dekkes ved bruk av dette fondet. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 44 mill. kr, om lag på samme nivå som i 2010.
Finans – Akershus fylkeskommune og AFK Eiendom FKF
Låneporteføljen og låneopptak for Akershus fylkeskommune (AFK) og AFK Eiendom FKF (eiendomsforetaket) forvaltes i fylkeskommunen. Låneopptak og finansutgifter er avhengig av samlede investeringsutbetalinger hos AFK og eiendomsforetaket. Samlede finansutgifter budsjetteres/regnskapsføres som brutto utgifter hos AFK og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. I tabellen under vises sum finansutgifter (renter og avdrag) av samlet lånegjeld samt renteinntekter fordelt på AFK og eiendomsforetaket sammenliknet med finansutgifter og finansinntekter tidligere år.
*) Tall for 2010 i parentes. 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte, først og fremst innen utdanning. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står fortjenesteproduksjonen. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon: viser utgifter til tjenester somfylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer selv, f.eks. tilskudd til Ruter AS og gjesteelever. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester,f. eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner.
Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld er i 2011 på ca. 188 mill. kr, som er ca. 25 mill. kr høyere enn fjoråret. Netto finansutgifter inkl. rentekompensasjon knyttet til lånegjelden og renteinntekter av likviditet ligger ca. 9 mill. kr høyere. Rente- og avdragsutgifter knyttet til AFK Eiendom sin andel av lånegjelden utgjør ca. 126 mill. kr og AFK sin andel resterende 62 mill. kr. Økte rente- og avdragsutgifter skyldes i hovedsak høyere lånegjeld (275 mill. kr) sammenlignet med 2010.
Reelle finansutgifter fordelt på AFK og AFK Eiendom FKF (tall i mill. kr)
AFK Regnskap 2011
AFK Eiendom Regnskap 2011
Sum Regnskap 2011
AFK Regnskap 2010
AFK Regnskap 2009
Renteutgifter
12,0
61,0
72,9
59,6
77,4
Avdragsutgifter
50,0
65,0
115,0
103,0
85,0
Sum finansutgifter
62,0
126,0
187,9
162,6
162,4
Rentekompensasjon skoleanlegg/samferdsel
-12,5
0,0
-12,5
-8,4
-12,2
Renteinntekter likviditet
-34,8
-3,9
-34,8
-22,3
-18,6
Sum finansinntekter
-47,3
0,0
-47,3
-30,7
-30,8
14,7
122,1
140,7
131,9
131,6
Netto finansutgifter 1) 1)
I tabellen er vist finansutgifter og finansinntekter og netto finansutgifter for AFK og AFK Eiendom – ekskl. renter av utlån og utbytte fra Akershus Energi AS.
Årsrapport 2011
økonomi
Tabellen nederst på siden viser finanspostene slik de framstår i AFK sitt budsjett og regnskap. Finansinntekter er på 315 mill. kr inkl. utbytte fra Akershus Energi på 200 mill. kr, mens finansutgiftene ligger på 123 mill. kr. Vesentlig høyere likviditet, herunder nesten 300 mill. kr i økte fondsbeholdninger, har gitt høyere renteinntekter. Høyere rentekompensasjon skyldes høyere kompensasjonsgrunnlag på samferdsel. Utbytte fra Akershus Energi er redusert med 90 mill. kr. Samlet ligger netto finansinntekter vel 5 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Budsjettet ble nedjustert med netto 16 mill. kr pr. 2. tertial som følge av lavere investeringsutbetalinger (hos AFK Eiendom FKF), høyere likviditet enn budsjett samt utsatt rentekompensasjon for nybygg ved Ås og Vestby videregående skoler. Lavere netto finansutgifter ble vedtatt brukt til å dekke inn anslått lavere inntekter fra mva-kompensasjon investeringer.
brutto og netto renteog avdragsbelastning
*) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av totale driftsinntekter (nederste linje i figur).Netto finansinntekter = finansinntekter inkl. utbytte fra Akershus Energi (AE) fratrukket finansutgifter i prosent av totaledriftsinntekter (øverste linje i figur). For året 2007 er utbytte fra Akershus Energi på 250 mill. kr korrigert for 95 mill. kr,som er brukt til finansiering av investeringer.
Andelen av driftsinntekter som går til å dekke rente- og avdragsutgifter har ligget på vel 3 prosent i hele perioden 2007-2011. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 4,4 prosent i 2011.
FINANSPOSTER (tall i mill. kr) Plasseringer/innskudd Utlån AFPK
1)
Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel Utbytte Akershus Energi AS Utlån Galleriet AS 2) Renteinntekter overført fra AFK Eiendom FKF3) Sum finansinntekter
4)
Renteutgifter
Regnskap 2011
Regnskap 2010
Regnskap 2009
Avvik 2011 budsjett/regnskap
-34,8
-22,3
-18,6
-3,1
-0,4
-0,4
-0,6
0,0
-12,5
-8,4
-12,2
-0,5
-200,0
-290,0
-285,0
0,0
-6,7
-6,7
-6,7
0,0
-61,0
0,0
0,0
0,0
-315,3
-327,8
-323,1
-3,6 -1,9
73,1
59,6
77,4
Avdragsutgifter
50,0
103,0
85,0
0,0
Rente- og avdragsutgifter
123,1
162,6
162,4
-1,9
-192,2
-165,2
-160,7
-5,4
Netto finansinntekter
AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 3) Renteinnteker overført fra AFK Eiendom FKF på 61 mill. kr gjelder er foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag er på 65 mill. kr og skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 4) Renteinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 2. Tallene i tabellen 1)
2)
avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten.
107
Nederst i grafen på motsatt side viser den blå linjen at brutto rente- og avdragsbelastningen korrigert for overføringer mellom AFK og AFK Eiendom FKF, er økt fra ca. 3,1 prosent til 3,4 prosent i 2011. Som følge av at en vesentlig del av rente- og avdragsutgifter på samlet lånegjeld knyttet til eiendomsforetaket blir ført i regnskapet til foretaket, er rente- og avdragsbelastningen i AFK sitt regnskap redusert til 2,2 prosent (rød linje). Den blå linjen øverst i grafen viser at netto finansinntekter korrigert for overføringer mellom AFK og AFK Eiendom FKF, er redusert vesentlig, fra 3 prosent til 1,2 prosent av driftsinntektene. Dette skyldes 90 mill. kr lavere utbytte fra Akershus Energi AS. Gjennomsnittet for flytende rente de 5 siste år er ca. 4 prosent. De tre siste årene har vært en periode med lave markedsrenter, som (i tillegg til etterslep for investeringsutgifter og låneopptak) har bidratt til at rentebelastningen ikke er høyere. Akershus fylkeskommune inkl. AFK Eiendom FKF har en gjeldsbelastning på ca. 41 prosent av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger på ca. 58,9 prosent. En potensiell gjeldsbelastning på 60 prosent av Akershus fylkeskommunes driftsinntekter med gjennomsnittlig 4 prosent rentenivå, ville økt rente- og avdragsutgifter med rundt 60 mill. kr, med redusert handlingsrom for tjenestenivået.
fondsmidler
Tabellen viser status på fond pr. 31.12.2011. Bruk og avsetninger i 2011 er vist i vedlegg 1 under utvalgte noter til regnskapet. Udisponerte midler på disposisjonsfondet i henhold til foreslåtte vedtak/disponeringer i økonomiplanperioden 2012-2015 ligger etter dette på ca. 140 mill. kr i 2012 til ca. 95 mill. i 2015. Denne reserven utgjør fremdeles en beskjeden andel av fylkeskommunens totalbudsjett (knapt 2 prosent). I forhold til vedtatt økning i lånegjelden på 40 prosent i økonomiplanperioden 2012-2015, er det også behov for økt egenkapital til finansiering av investeringer, for å unngå redusert handlefrihet på driftsbudsjettet. Det ble vedtatt å bruke 31 mill. kr av disposisjonsfondet og 10 mill. kr av ubundet investeringsfond til egenfinansiering av investeringer i 2011. Dette ble imidlertid ikke brukt fordi utgiftene til investeringer ble lavere enn prognosen og fordi det allerede var tatt opp tilstrekkelig lån til å finansiere investeringene. Klima- og miljøfondet er vedtatt disponert til diverse tiltak, men alle midlene er ikke utbetalt. I 2012 er det vedtatt brukt 39,8 mill. kr av pensjonspremiefondet til å dekke deler av høy reguleringspremie.
Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr. 31.12.2011 (tall i mill. kr) Disposisjonsfond OPS-fond*)
Udisponerte midler 282,4 26,0
Klima- og miljøfond
29,1
Pensjonspremiefond
45,7
Fond til dekning av premieavvik Sum disposisjonsfond
197,1 580,3
Ubundet investeringsfond
18,1
Sum ubundet investeringsfond
18,1
* OPS = Offentlig og privat samarbeid
Årsrapport 2011
økonomi
regnskap for programområdene Budsjett og regnskap PK/ PO 1)
(tall i mill. kr, inkl interne overføringer)
Regnskap Revidert Opprinnelig 2011 budsjett 2011 budsjett 2011
1A
Politisk styring
20,6
19,9
1B
Sentraladministrasjonen og adm.lokaler
174,6
180,7
Budsjettavvik 2011
Forbruk i %
Regnskap Realendr. i % 2010 2) 2010-2011 3)
19,5
-0,7
103,7
16,3
22,1
169,4
6,1
96,6
145,9
7,3
1C
Fellesutgifter fylkeskommunen
25,4
31,3
35,1
5,8
81,4
25,2
-2,3
1D
Kontrollorganer
5,7
5,8
5,8
0,1
98,5
5,5
-0,1
1E
Bygge- og innkjøpsvirksomheten 4)
1,0
1,0
0,0
0,0
98,7
12,8
-
1G
Lønn og regnskap
32,3
35,4
34,7
3,2
91,1
33,0
-5,6
PO 1
Sentrale styringsorganer
259,6
274,1
264,6
14,4
94,7
238,8
5,7
2A
Videregående skoler
2 901,0
2 936,0
2 748,0
35,0
98,8
2 311,0
0,7
2B
Sentrale avsetninger opplæring
15,6
19,6
42,7
3,9
79,9
36,4
1 250,8
2C
Gjesteelever
26,8
30,5
30,5
3,7
87,8
3,4
10,8
2D
Skoleskyss
98,3
87,6
87,6
-10,6
112,1
100,1
-5,0
2E
Opplæring i fengsler
-0,1
-0,1
-0,1
0,0
100,0
-0,2
-41,7
2F
Folkehøgskoler
21,3
24,3
22,8
3,0
87,7
6,5
-1,7
2G
Opplæring i sosialmedisinske inst.
49,2
52,6
54,4
3,3
93,6
52,2
-8,8
2H
Veiledningssentra
65,3
70,4
54,0
5,1
92,8
43,9
44,1
2I
Fagopplæring
157,9
157,3
157,2
-0,7
100,4
153,0
7,9
2J
Forsøks-og utviklingsarbeid
-7,4
-2,5
59,4
4,9
291,8
11,8
-160,6
2K
IKT i opplæringen
38,6
51,0
35,0
12,4
75,7
26,9
39,5
2L
Andre formål i opplæringen
17,4
24,7
31,4
7,3
70,6
0,0
-9,5
2M
Fagskoler
-0,5
-0,4
3,6
0,1
132,7
7,6
-106,0
2N
Voksenopplæring
0,0
0,1
36,2
0,1
18,8
0,0
-
2O
Eksamen og dokumentasjon
-4,8
-6,8
8,7
-2,1
69,7
0,0
43,6
PO 2
Utdanning og kompetanse
3 378,7
3 444,2
3 371,4
65,5
98,1
2 752,6
1,2
3B
Næring og nyskapning
25,0
27,2
18,8
2,2
91,8
17,2
40,8
3C
Folkehelse
29,7
35,5
32,1
5,8
83,6
26,8
7,1
3D
Kultur
113,6
124,5
80,3
10,9
91,3
72,6
13,2 26,2
3E
Overordnet regionalpolitikk
6,8
12,6
10,7
5,8
54,1
5,2
PO 3
Folkehelse, kultur og næring
175,1
199,8
141,9
24,7
87,6
121,9
15,8
4A
Tannhelse
172,5
173,3
166,7
0,8
99,5
159,1
3,5
PO 4
Tannhelse
172,5
173,3
166,7
0,8
99,5
159,1
3,5
7A
Transportløyver og transp. funksj.h.
35,1
46,0
44,3
10,8
76,4
45,2
-24,7
7B
Planlegging og utvikling
-5,2
13,5
8,6
18,6
-38,6
2,3
-34,6
7C
Kollektivtransport
604,1
613,1
613,1
9,0
98,5
550,0
6,2
7E
Fylkesveier
412,5
417,2
380,3
4,7
98,9
283,4
40,7
PO 7
Samferdsel og miljø
1 046,5
1 089,7
1 046,4
43,2
96,0
880,9
16,2
Totalt programområder 1-7
5 032,4
5 181,1
4 990,9
148,7
97,1
4 153,2
4,8
PK = programkategori, PO = programområde 2) Regnskap 2010 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 3) Ved beregning av realendring fra 2010 til 2011 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,4 prosent. 4) Bygge- og innkjøpsvirksomheten ble nedlagt og det ble opprettet et nytt fylkeskommunalt foretak i 2011, som ikke inngår som en del av programområde 1. Programkategori 1E utgår. 1)
109
Programområde 1 Sentrale styringsorganer
Programområde 1 har en realøkning i netto utgifter på 5,7 prosent i forhold til 2010. Realøkningen skyldes hovedsakelig nye stillinger i sentraladministrasjonen som følge av økt tjenesteproduksjon og omorganisering. Husleie har økt grunnet behov for leie av større arealer. Programområdet har et budsjettmessig mindreforbruk på 14,4 mill. kr. Utgiftene til politisk styring (programkategori 1A) viser en realøkning på 22,1 prosent i forhold til 2010 og et merforbruk på 0,7 mill. kr. Økte utgifter skyldes i det vesentlige at 2011 var et valgår. Utgiftene til sentraladministrasjonen (programkategori 1B) har en realøkning på ca. 7,3 prosent i forhold til 2010. Dette skyldes i hovedsak nye stillinger og økt husleie grunnet leie av større arealer. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 6,1 mill. kr hvorav ca. 2 mill. kr er knyttet til arkivdepot som disponeres over flere år. Ca. 2,3 mill. kr er forutsatt brukt til ombygging av lokaler i forbindelse med omorganisering, som vil påløpe i 2012 og 1,6 mill. kr er reduserte utgifter til AFP. Fellesutgiftene (programkategori 1C) har en realnedgang på 2,3 prosent i forhold til 2010. Dette skyldes i hovedsak tiltak innen arbeidsgiverpolitikk og HMS, som delvis er forskjøvet i tid, og hvor mye av aktiviteten vil foregå i 2012. Programkategorien har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 5,8 mill. kr. Lønn og regnskap (programkategori 1G) har en realnedgang på 5,6 prosent og et mindreforbruk på ca. 3,2 mill. kr i forhold til budsjett. Dette har i hovedsak med ledighet i stillinger og økte sykepengerefusjoner å gjøre, samt innsparinger i konsulentbistand fra EDB ErgoGroup.
Programområde 2 Utdanning og kompetanse
Oppretting av AFK Eiendom FKF der skolene betaler husleie til eiendomsforetaket forklarer i hovedsak den sterke økningen med 626 mill. kr i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 på programområde 2. Husleie til foretaket innbefatter også en kapitaldel på 488,3 mill. kr. Regnskapet for programområdet viser en samlet besparelse på 65,5 mill. kr i 2011 som utgjør 1,9 prosent av nettobudsjettet. Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 1,2 prosent fra 2010 til 2011 korrigert for funksjonsendringer, bl.a. kapitaldelen i husleien til foretaket. Dette er ulikt resultatet i 2010 som viste en besparelse på 94,4 mill. kr og en realnedgang på 1,1 prosent fra 2009 til 2010. Videregående skoler, som står for 86 prosent av programområdets netto driftsutgifter, har en realøkning på 0,7 prosent fra
2010 til 2011. Oppfyllingsgraden har gått ned fra skoleåret 201011 til skoleåret 2011-12 med 0,4 prosentpoeng. I tillegg har det skjedd en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Flere elever går i tilrettelagte grupper. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2011 på kr 117 500. Realkostnaden er økt med kr 1 100 fra 2010 da elevkostnaden var på kr 116 400. En økning i elevtallet siste skoleår på 229 (gjennomsnitt for regnskapsåret på 214 elever) og økt elevkostnad forklarer økningen i nettokostnadene i videregående skoler. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 35 mill. kr i 2011. Av denne besparelsen utgjør om lag 14 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2011 og forsetter i 2012. I 2010 var resultatet for de videregående skolene en besparelse på 19,5 mill. kr. De videregående skolene har foretatt innkjøp av utstyr ført i investeringsregnskapet på 10,8 mill. kr i 2011 med finansiering fra driftsbudsjettet. Det var 7 skoler som fikk et negativt avvik mellom netto budsjett og regnskap på mer enn én prosent av netto driftsutgifter, mens det i 2010 var 9 skoler. Dønski videregående skole fikk det største avviket med et merforbruk på 6,8 prosent av netto budsjett. Det var 17 skoler med besparelse over én prosent mot 10 skoler i 2010. Størst prosentvis besparelse fikk Rosenvilde, Nes og Ås videregående skoler med mer enn fire prosent av netto budsjett. For flere av de videregående skolene er besparelsen ikke reell, men skyldes overførsel av fylkeskommunale prosjektmidler som i all hovedsak vil bli disponert i 2012. Til fylkestingets behandling av årsrapporten 2011 vil det bli lagt fram en oversikt med nærmere omtale av driftsresultatet for den enkelte videregående skole. Sentrale avsetninger opplæring ble for budsjettåret 2011 lagt om og viser i hovedsak bevilgninger til fordeling og regnskapet på programkategorien er ikke sammenlignbar med tidligere år. Budsjettbevilgning til programfestet vedlikehold på skolene stod på denne programkategorien tidligere år, og gjenstående bevilgning ble i 2011 overført til AFK Eiendom FKF med 13,2 mill. kr og utgjør det meste av driftsutgiften i 2011 på 15,6 mill. kr. Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Regnskapet viser en realøkning på 10,8 prosent. Regnskapet viser netto driftsutgifter på 26,8 mill. kr i 2011 og en besparelse på 3,7 mill. kr. Mindreforbruket skyldes for høy budsjettramme i forhold til aktivitet. Skoleskyss viser en realnedgang i utgiftene på 5 prosent fra 2010 til 2011 og skyldes omlegging til nye takstsoner. Budsjettavvik i 2011 viser et merforbruk på 10,6 mill. kr. I økonomiplan 2011-14 ble konsekvenser av nye takstsoner innarbeidet i bud-
Årsrapport 2011
økonomi
sjettet for skoleskyss. Det var forutsatt en besparelse på 16 mill. kr i 2011 og en helårsvirkning i 2012 på 36 mill. kr. Det var stor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Overgang til nytt sonesystem i oktober 2011 skjedde en måned senere enn forutsatt i budsjettet. I tillegg var den månedlige besparelsen lavere enn forutsatt i økonomiplanen. Folkehøgskolene har en realnedgang i netto driftsutgifter på 1,7 prosent fra 2010 til 2011 som skyldes økte inntekter fra statstilskudd og elevbetaling. Det er her korrigert for at 14,4 mill. kr er lagt inn i opprinnelig budsjett 2011 til dekning av internhusleie, som tidligere ikke har ligget i folkehøgskolenes ramme. Beløpet er overført til eiendomsforetaket. Regnskapsresultatet viser en besparelse på 1,8 mill. kr på Follo folkehøgskole og en besparelse på 1,2 mill. kr på Romerike folkehøgskole etter en avsetning på kr 350.000 til bundne fond. Romerike folkehøgskole har hatt full skole flere år på rad og dette generer et høyere statstilskudd, mens Follo folkehøgskole enkelte skoleår har hatt færre elever enn kapasiteten ved skolen tilsier, og har derfor fått mindre statstilskudd. Dette følger av at tilskuddskriteriene i hovedsak er basert på et gjennomsnitt av tidligere års elevtall. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner omfatter opplæring ved Bråten, Østbytunet, Solberg og Sunnaas. Realnedgangen har vært på 8,8 prosent fra 2010 til 2011. Dette skyldes reduserte utgifter til opplæringen ved Sunnaas sykehus på ca. 4,7 mill. kr. Opplæringen har vært drevet av sykehuset med tilskudd fra fylkeskommunen, men er nå organisert under Nesodden videregående skole. Regnskapsresultatet viser en besparelse på kr 176 000 ved Bråten, en besparelse på 2,1 mill. kr på Østbytunet, merforbruk på kr 98 000 på Solberg og en besparelse på 1,16 mill. kr når det gjelder opplæring på Sunnaas. Veiledningssentra fikk en realøkning fra 2010 til 2011 på 44,1 prosent. Denne økningen skyldes etablering av veiledningssentra i de tre regionene Follo, Romerike og Asker og Bærum. Sentrene omfatter flere tjenester enn pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. I den forbindelse er kontorene styrket med økte ressurser og økt budsjett. Besparelsen på 5,1 mill. kr skyldes vakanser og bevilgede midler til prosjekter som ikke er avsluttet og som videreføres i 2012.
Fagopplæringen fikk en realøkning på 7,9 prosent fra 2010 til 2011. Det har vært en realøkning både på tilskudd til lærebedrifter og utgifter til fagprøver. Dette skyldes en økning i antall lærekontrakter og antall fagprøver. Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 700 000. Det er et mindreforbruk når det gjelder tilskudd til lærebedrifter som skyldes færre løpende lærekontrakter enn forutsatt i budsjett og et merforbruk når det gjelder fagprøver. Forsøks- og utviklingsarbeid fikk et mindreforbruk på 4,9 mill. kr i 2011. Dette skyldes merinntekter fra staten til ulike prosjekter. 6,1 mill. kr er avsatt til bundet fond og blir disponert i 2012. Det meste av midlene i opprinnelig budsjett på 59,4 mill. kr er fordelt ut på virksomhetene gjennom budsjettreguleringer i 2011. I tillegg har fylkeskommunen fått 22,4 mill. kr i øremerkede tilskudd fra staten. En større andel av den fylkeskommunale tildelingen har blitt bundet opp til frikjøp av lærere og rådgivere i sammenheng med den statlige ordningen med «Kompetanse for kvalitet». Likevel har fylkeskommunale tildelinger gjort det mulig å opprettholde bevilgningsnivået til skolene. Skolene bruker selv i varierende grad midler av egen budsjettramme på lokal kompetanseutvikling. IKT i opplæringen fikk en realøkning på 39,5 prosent fra 2010 til 2011. Dette skyldes økte utgifter til elevPC-er. Det ble i 2011 kjøpt inn et høyere antall for å ha en buffer for å supplere tidligere års innkjøp, og det har også vært et økt vedlikehold av elevPC-ene. Andre formål i undervisningen omfatter bl.a. tilskudd til private skoler, kopieringsavtaler, arbeidergivers andel pensjon AFP og forsikring av elever. Realnedgangen har vært på 9,5 prosent. Dette skyldes bl.a. lavere utgifter når det gjelder tilskudd til private skoler, da enkelte skoler ikke har hentet ut tildelte midler. Det er et mindreforbruk på 7,3 mill. kr. Dette skyldes ny forsikringsavtale som har ført til en lavere premie til yrkesskadeforsikring enn budsjettert på 4,5 mill. kr. I tillegg er det besparelser på AFP pensjon og kopieringsavtaler. Fagskoler, voksenopplæring og eksamen og dokumentasjon er sentrale bevilgninger der utgiftene kostnadsføres på de skolene som har slik aktivitet. Bevilgning gis gjennom budsjettregulering utfra omfang på aktiviteten. Inntektene gjelder prøveavgift fra privatister som innbetales til fylkeskommunen
111
sentralt. I 2011 hadde voksenopplæringen et budsjett på 36,1 mill. kr. Mesteparten av midlene overføres de videregående skolene for å dekke kostnader forbundet med opplæringen.
Programområde 3 Folkehelse, kultur og næring
Næring og nyskaping (programkategori 3B) har en realøkning i netto driftsutgifter på 40,8 prosent fra 2010 til 2011. Dette skyldes bl.a. en ekstrabevilgning til Oslo Teknopol på 4 mill. kr i 2011, samt en ekstra bevilgning til prosjektet Liv levende ved UMB på 2 mill. kr. I tillegg ble det overført 1,2 mill. kr fra 2010 til 2011 i forbindelse med tilsagn som ennå ikke var klare til utbetaling. Disse tilsagnene har tidligere ligget i balansen. Det er ved årsavslutningen et regnskapsført mindreforbruk på 2,2 mill. kr. Mindreforbruket skyldes tilsagn som ennå ikke er klare for utbetaling, og som derfor overføres til 2012. Folkehelse (programkategori 3C) har en realøkning i netto driftsutgifter på 7,1 prosent fra 2010 til 2011. Dette henger bl.a. sammen med en vedtatt rammeøkning fra 2010 til 2011 på ca. 10 prosent. Det er ved årsavslutningen et regnskapsført mindreforbruk på i alt 5,8 mill. kr, ekskl. det som er ført i bundet fond. Mindreforbruket er bl.a. knyttet til ca. 3 mill.kr som overføres til arbeid med Handlingsprogrammet for folkehelse og løpende prosjekter der tilsagn er gitt og avtaler inngått. 1,4 mill.kr overføres til vedtatt sykkelstrategi. Kultur (programkategori 3D) har en realøkning i netto driftsutgifter på 13,2 prosent fra 2010 til 2011. Rammeøkningen på 9,7 prosent (bl.a. som følge av tilførte midler fra investeringsbudsjettet, Ekelandmidlene) har bidratt til større aktivitet og en økning i driftsutgiftene. Det er ved årsavslutningen et regnskapsført mindreforbruk på i alt 10,9 mill. kr, ekskl. det som er ført i bundet fond. Mindreforbruket er bl.a. knyttet til ca. 5 mill. kr i øremerkede midler fra Ekelandmidlene, som overføres til bruk i 2012. Ca. 4 mill. kr er ubrukte midler til Oslofjorden Trebåtsamling og museumsmidler avsatt til Eidsvoll og Gamle Hvam. 1,9 mill. kr er vedtatte midler til verneplaner, AFK-minner,
bokprosjektet «Historiske riss» og fredete bygninger. Dette utbetales i 2012. Kulturvirksomheten har intet avvik ut over det som er ført i bundet fond, (ca. 7 mill.kr). Overordnet regionalpolitikk (programkategori 3E) har en realøkning i netto driftsutgifter på 26,2 prosent fra 2010 til 2011. Økningen er bl.a. knyttet til ferdigstilling av regional planstrategi for Akershus, kostnader til en handelsmodell som grunnlag for regional plan for handel, service og senterstruktur, og en oppgradering av eksisterende programvare for GIS (engangs utgift), samt en styrket satsing på analyse- og statistikk. I tillegg var det en betydelig økning av kontingenten til Osloregionens Europakontor i 2011. Regnskapsført mindreforbruk i 2011 på 5,8 mill. kr, skyldes bl.a. at det ble satt av 3,5 mill. kr til arbeidet med en felles regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Dette arbeidet har først kommet i gang fra 2012, og fylkeskommunens andel er redusert til 3 mill. kr. By- og tettstedsprosjektet har planlagt aktiviteter hvor utgiftene først påløper i 2012. Arbeidet med regional planstrategi som definerer planbehovet tok lengre tid enn forventet, slik at arbeidet med nye regionale planer og revidering av eksisterende planer ikke vil komme i gang før 2012. Ubrukte midler overføres til 2012.
Programområde 4 Tannhelse
Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 3,5 prosent fra 2010 til 2011. Det er her korrigert for at 2,1 mill. kr er lagt inn i opprinnelig budsjett 2011 til dekning av internhusleie, som tidligere ikke har ligget i tannhelsetjenestens ramme. Beløpet er overført til AFK Eiendom FKF. Budsjettrammen for 2011 er ellers tilført 5,2 mill. kr fra ubrukte midler i 2010. I tillegg er budsjettet økt med 1,1 mill. kr som kompensasjon for merutgifter ved årets lønnsoppgjør og 0,3 mill. kr til seniortiltak. Revidert budsjett 2011 utgjør 173,3 mill. kr. Regnskapet for 2011 viser et mindreforbruk på 0,8 mill. kr i forhold til budsjett. Resultatet gjelder for ordinær drift av tannhelsetjenesten etter overføring til bundet fond. Brutto driftsutgifter utgjør 195,3 mill. kr og driftsinntekter 22,6 mill.kr.
Årsrapport 2011
økonomi
Akershus har koordineringsansvar for et samarbeidsprosjekt mellom landets fylkestannleger om utvikling av felles IKT-løsninger. Prosjektet er finansiert ved eksterne midler, inklusiv et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen av 2011 står prosjektet med 4,2 mill. kr i ubrukte midler. Disse er ført til bundet fond og videreføres som øremerkede midler i 2012.
Kollektivtransport: Ruter AS fikk en reell videreføring av sitt driftstilskudd, i tillegg til at de ble kompensert for tap av billettinntekter i forbindelse med innføring av ny pris- og sonestruktur. Ruters driftsresultat framkommer ikke i fylkeskommunens regnskap. Ruter AS sitt årsresultat ble på 6,3 mill. kr. Resultatet til datterselskapet Konsentra, som driver spesialskyss, ble et overskudd på 1,6 mill. kr.
Programområde 7 Samferdsel og miljø
Drift av kollektivtransport finansiert av Oslopakke 3: Midler fra Oslopakke 3 går til bl.a. å styrke og/eller opprettholde buss- og båttilbudet i Akershus i tillegg til finansiering av ny pris- og sonestruktur og av Kolsåsbanen i Akershus. Planlagt bruk av Oslopakke 3-midler i 2011 var 180 mill. kr, mens regnskapet viste et forbruk på 169 mill. kr, som gir et underforbruk på 11 mill. kr.Avviket inngår ikke i mindreforbruket til fylkeskommunens egne midler.
Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 16,2 prosent fra 2010 til 2011. Regnskapet viser et samlet mindreforbruk på 43,2 mill. kr. Transportløyver kreves utstedt til all yrkestransport med motorvogn eller fartøy. Fylkeskommunen gikk i balanse i forhold til budsjett i 2011. Tilskudd til TT-transport (transport for funksjonshemmede) fikk en realøkning på 1 prosent fra 2010 til 2011. Tjenesten hadde et totalt forbruk på 47,7 mill. kr, hvorav 1,7 mill. kr var midler overført fra 2010. Tjenesten hadde et merforbruk på 0,9 mill. kr. Det er vanskelig å utgiftsberegne tjenesten, da det er stor variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster gjennom året, spesielt i forhold til «julemånedene». Merforbruket kommer til fratrekk i budsjettet for 2012. Samferdselsprosjekter – Oslopakke 3 har omfattet et påslag i billettprisen i Akershus (75-øringen). Inntektene fra 75-øringen ble beregnet til 27,1 mill. kr. Disse midlene blir avsatt til bundet fond og skal etter fylkestingets vedtak brukes til kjøp av vogner på Kolsåsbanen. Avtalen gikk ut 01.11.11. Fylkestinget vedtok at billettpåslaget skal videreføres i november og desember 2011, og avsettes til driftsfond for finansiering av drift og reinvestering på Kolsåsbanen. Videreføring av billettpåslaget utgjør ca. 5,2 mill. kr for november og desember. I tillegg kommer et mindreforbruk på 6,6 mill. kr knyttet til mottatte renter på et utlån til Oslo vognselskap. Midlene skal disponeres av fylkestinget i 2012, og vil bli avsatt på fond i forbindelse med fylkestingssaken om regnskapet for 2011. Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal og transportplanlegging, fylkesplanlegging og miljø. Programkategorien hadde 18,6 mill. kr i mindreforbruk i 2011, delvis forårsaket av funksjonsendringer.
Fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveger, samt trafikksikkerhetstiltak) hadde en realøkning på 40,7 prosent. Det ble samlet brukt 412 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i 2011. Dette var fordelt med 191 mill. kr til drift og 221 mill. kr til vedlikehold. Det var imidlertid et merforbruk på 7 mill. kr på vedlikehold i 2011, og et mindreforbruk knyttet til drift på om lag 12 mill. kr. Dette gav et underforbruk på 5 mill. kr knyttet til drift og vedlikehold samlet. Dette utgjorde 1,1 prosent av samlet budsjett til drift og vedlikehold av fylkesveier.
Investeringer Høy investeringsaktivitet
Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler utgjør 1039,9 mill. kr. I dette beløpet inngår bompengefinansierte samferdselsinvesteringer på 505 mill. kr. Fratrukket bompenger er investeringene i samferdsel 236 mill. kr og utdanning, tannhelse etc. ca. 283 mill. kr.Investeringer i anleggsmidler hos AFK (ekskl. AFK Eiendom FKF) i 2011 er på 765 mill. kr. Investeringene innen utdanning, tannhelse og sentraladministrasjonen, som er regnskapsført i fylkeskommunen, gjelder utstyr, inventar og ombygginger i Galleriet. Det er et avvik i forhold til budsjett på utdanning på 35 mill. kr som forklares
113
Invisteringsregnskap *) (tall i mill. kr)
Regnskap 2011
Revidert budsjett 2011
Opprinnelig budsjett 2011
Budsjettavvik 2011
Regnskap 2010
Regnskap 2009
Sentrale styringsorganer
8,7
6,8
5,0
-1,9
4,5
5,7
Utdanning og kompetanse
6,0
65,1
279,0
59,1
358,2
419,1
Folkehelse, kultur og næring
0,0
0,0
37,0
0,0
13,9
18,0
1,9
2,3
0,0
0,4
1,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,1
0,8
740,8
985,1
168,0
244,3
251,6
95,2
7,4
3,6
0,0
-3,8
18,9
0,1
Tannhelse Investeringer, felles Samferdsel Finansiering av investeringer og avsetninger 1) Sum investeringer i anleggsmidler
764,9
1 062,9
489,0
298,0
654,1
538,9
Utlån og forskutteringer 2)
316,0
319,5
3,5
3,5
144,0
106,0
Avdrag på lån
65,0
65,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Avsetninger 3)
39,5
8,0
0,0
-31,5
118,4
55,9
1 185,4
1 455,4
492,5
270,0
916,5
700,8
Årets finansieringsbehov Finansiering Bruk av lånemidler
-387,6
-390,0
-335,0
-2,4
-314,6
-409,3
Inntekter fra salg av anleggsmidler
-1,7
-1,7
0,0
0,0
-26,5
-137,7
Tilskudd til investeringer
0,0
0,0
0,0
0,0
-53,0
-0,1
-596,5
-834,6
0,0
-238,1
-128,2
-43,6
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 4) Andre inntekter Sum ekstern finansiering
-0,1
0,0
0,0
0,1
0,0
-0,1
-985,9
-1 226,3
-335,0
-240,4
-522,3
-590,8
-125,2
-126,6
-58,5
-1,4
-143,5
-58,8
Bruk av tidligere års udisponert 6)
-12,8
0,0
-58,0
12,8
-96,9
-148,1
Bruk av avsetninger 6)
-61,5
-102,5
-41,0
-41,0
-166,6
0,0
-1 185,4
-1 455,4
-492,5
-270,0
-929,3
-797,7
0,0
0,0
0,0
0,0
-12,8
-96,9
Overført fra driftsregnskapet 5)
Sum finansiering Udekket / Udisponert
*) 1. Finansiering av investeringer og avsetninger: egenkapitaltilskudd til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 3,8 mill. kr, overføring av restbevilgninger fra «Regjeringens tiltakspakke 2009» til eiendomsforetaket 2,8 mill. kr og 0,7 mill. kr kjøp av aksjer (E16 Sollihøgda). 2. Posten «Utlån og forskutteringer» inneholder 316 mill. kr i utlån til AFK Eiendom FKF. Posten «Avdrag på lån» inneholder 65 mill. kr i avdrag på lån knyttet til AFK Eiendom FKF. 3. Avsetninger på ca. 39,5 mill. kr framkommer ved at det er avsatt 12,8 mill. kr til ubundet investeringsfond fra overskuddet på investeringsregnskapet i 2010. Det er også avsatt 26,8 mill. kr til bundet investeringsfond fra staten til kjøp av 4 helikoptre for 4 fylkeskommuner, herav ett helikopter i Akershus. 4. Posten «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på 596,5 mill. kr, omfatter 505 mill. kr bompenger fra Oslopakke 3, 18,7 mill. kr er øremerket statstilskudd til kjøp av helikoptre og 65 mill. kr er betalte avdrag fra eiendomsforetaket. 5. Overført fra driftsregnskapet: av 125 mill. kr overført fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer utgjør 65,9 mill. kr overskudd på driftsregnskapet fra 2010, ca. 27 mill. kr overført egenkapital fra utbytte fra Akershus Energi, 11 mill. kr i mva-kompensasjon på investeringer og ca. 21 mill. kr er driftsmidler overført til finansiering av utstyrsinvesteringer. 6. «Bruk av tidligere års udisponert» og «Bruk av avsetninger» gjelder 12,8 mill. kr fra overskudd på fjorårets investeringsregnskap (er avsatt til investeringsfond) og 61,5 mill. kr i bruk av fondsmidler – herav 58,7 mill. kr fra ubundet investeringsfond og 2,8 mill. kr fra midler avsatt til finansiering av Regjeringen tiltakspakke 2009 (overført til eiendomsforetaket).
Årsrapport 2011
økonomi
ved gjenstående midler på investeringsreserve (ca. 28 mill. kr) og avsetning til tomtekjøp (5 mill. kr). *)
I tillegg er det avsatt 8 mill. kr til bundet fond i mottatte avdrag på utlån til Oslo Vognselskap. Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fem år, og hvordan disse fordeler seg pr. formål.
Finansiering
Låneopptak finansierer 388 mill. kr av de samlede investeringer, herav er 316 mill. kr utlån til AFK Eiendom. Bompenger fra OP3 som inngår i posten «mottatte avdrag på utlån og refusjoner» med 505 mill. kr finansierer 68 prosent av samferdselsinvesteringene. Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på 757,4 mill. kr i 2011, ekskl. finansiering av investeringer og avsetninger. 2011 er ikke sammenlignbart med de 4 foregående årene fordi investeringer på utdanning og tannhelse føres i regnskapet til AFK Eiendom FKF fra 2011. *)
Egenkapitalen i 2011 er ca. 185 mill. kr, som består av 125 mill. kr overført fra driftsregnskapet, ca. 59 mill. kr fra avsatte fondsmidler og 1,7 mill. kr fra salg av eiendom.
Følgende tabell viser investeringer i 2011 fordelt på Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket pr. programområde: Investeringer i anleggsmidler 2011 (tall i mill. kr)
Fordeling mellom fylkeskommunen (AFK) og eiendomsforetaket (AFK Eiendom FKF) AFK
AFK eiendom FKF
Sum
Sentrale styringsorganer
8,7
0,0
8,7
Utdanning og kompetanse
6,0
258,3
264,3
Tannhelse
1,9
16,8
18,7
740,8
0,0
740,8
Fylkesveier Diverse / felles Sum anleggsmidler
7,4
0,0
7,4
764,8
275,1
1039,9
Prosentandeler (tall i prosent) Selvfinansieringsandel *) Tilskudd til investeringer Låneandel *)
2007
2008
2009
2010
2011 inkl. FKF
2011 ekskl. FKF
59,0
34,5
16,0
22,9
21,5
24,5
6,0
2,5
8,0
27,6
49,0
66,0
35,0
63,0
76,0
49,5
29,5
9,5
Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer i prosent av brutto investeringer
115
Redusert egenfinansiering
Tabellen på forrige side viser andelen investeringer i bygg/ eiendom finansiert med henholdsvis egenkapital (inkl. investeringstilskudd) og lån i perioden 2007–2011. Investeringsutgifter og finansiering hos AFK Eiendom FKF er inkludert i tabellen under, for at realiteten og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens samlede investeringer skal komme fram. Tabellen viser at Akershus fylkeskommune over tid har hatt en relativt høy egenfinansiering av sine investeringer. Egenfinansieringsandelen er redusert siden 2008 pga. lavere salg av eiendommer, lavere utbytte fra Akershus Energi overført til finansiering av investeringer og lavere overført mva-kompensasjon til finansiering av investeringer i 2011. Inklusive eiendomsforetakets investeringer ligger fylkeskommunens egenfinansieringsandel på 21,5 prosent i 2011, mens tilskudd til investeringer er økt vesentlig i 2010 og 2011 som
følge av bompengefinansierte veginvesteringer. Egenfinansieringsandelen på landsbasis ligger i 2011 på 39 prosent. Siste kolonne i tabellen viser finansiering hos AFK eksklusiv eiendomsforetaket.Låneandelen hos AFK ligger på kun 9,5 prosent i 2011, og skyldes i stor grad bompengefinansierte bruttoinvesteringer.
Investeringer på programområdene
Etter at AFK Eiendom FKF ble opprettet fra 2011, er det stort sett bare investeringer på samferdselsområdet som regnskapsføres i Akershus fylkeskommunes regnskap. Omtalen begrenser seg derfor til dette området. For rapport på andre investeringsområder, slik som utdanning og tannhelse, henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for 2011. Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert
PO 7 Samferdsel, fylkeskommunale midler (tall i mill. kr) Prosjekt nr
Prosjektnavn
Akk. budsjett (overført fra tidligere år)
Budsjett 2011
Totalt akk. budsjett
Forbruk i 2011
Rest (kol A–B)2) -2,5
Kommentarer
07510
Planlegging
-2,5
-2,5
07518
Grunnerverv
-0,2
-0,2
0,0
-0,2
07520
Strekningsvise tiltak, nye vegprosjekt
20,6
27,0
47,6
28,3
19,3
FV. 164 Løkkåstunnelen ble startet opp senere enn planlagt. FV. 154 Nord- byveien Solberg-Ski utsatt oppstart til våren 2012.
07530
Mindre utbedringer
4,0
37,2
41,2
5,0
36,2
Mindreforbruk knyttet til at tre prosjekter er uavklart eller utsatt til 2012.
07540
Trafikksikkerhetstiltak
15,2
45,4
60,6
54,3
6,3
Forsinkelse på rundkjøring Hval i Sørum
-6,3
1,0
-5,3
9,8
-15,1
Forbruket dekkes av bompenger
07550
Kollektivtrafikktiltak
07560
Aksjon skoleveg
4,4
4,4
4,4
07570
Forskutterte vegprosjekter
15,7
15,7
15,7
07580
Gang- og sykkelveger
20,1
51,9
72,0
122,6
-50,6
07590
Miljø- og servicetiltak
-1,7
10,5
8,8
16,2
-7,5
69,2
173,0
242,2
236,3
5,9
Sum investeringsprosjekter
Forbruket dekkes av bompenger.
Ingen utbetalinger knyttet til forskutteringsprosjekter i 2011. Merforbruk er hovedsakelig knyttet til kostnadsoverskridelse på Fv 160 Ringstabekk-Vollsveien.
Ved inngangen til 2011 hadde Statens vegvesen fylkesavdeling Akershus ubrukte investeringsrammer på 69,2 mill. kr fra tidligere budsjettår. I tillegg hadde AFK 51,3 mill. kr som var avsatt til bundet fond. Disse midlene er knyttet til tidligere riksveiprosjekter. 2) Ved utgangen av 2011 er gjenstående ubrukte investeringsrammer for AFK 5,9 mill. kr, i tillegg til bundet fond på 51,3 mill.kr. 1)
Årsrapport 2011
økonomi
for 741 mill. kr i 2011, hvorav 505 mill. kr av midler fra Oslopakke 3. Investeringene er hovedsakelig i kollektivtrafikktiltak, men også andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier og miljø- og servicetiltak. Ombyggingen av Kolsåsbanen fullfinansieres også av Oslopakke 3-midler. De fylkeskommunale investeringsmidlene gikk hovedsakelig til gang- og sykkelveiprosjekter og trafikksikkerhetstiltak. I 2011 var det en betydelig innhenting av investeringsetterslep fra tidligere år på ca. 63 mill. kr, noe som stort sett skyldes at forsinkede og utsatte prosjekter ble igangsatt i løpet av året. Av investeringsrammen på 242 mill. kr, var det kun 5,9 mill. kr i mindreforbruk ved utgangen av 2011. Investeringsrammene for 2011 er brukt. I tillegg er 54 mill. kr i ubrukte investeringsrammer fra tidligere budsjettår benyttet slik at det nå gjenstår ca. 238 mill. kr. Mindreforbruket skyldes forsinkelser og utsettelse av prosjekter.
Balanse Samlede eiendeler AFK ekskl. AFK Eiendom FKF anleggsmidler
Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Aktivasiden viser realverdier (anleggsmidler) og likvide midler (omløpsmidler). Passivasiden viser hvordan eiendelene er finansiert (egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld). Den bokførte verdien av anleggsmidler er redusert med netto ca. 3,1 milliarder kr fra 2010 til 2011. Eiendommer og anleggsverdier er 4,3 milliarder kr lavere, mens posten utlån er økt med 1,5 milliarder kr. AFK Eiendom FKF overtok pr. 01.01.11 ca. 442 000 kvm til en bokført verdi på 5,4 milliarder kr. Dette er forklaringen på at bokførte eiendeler og netto gjeld er vesentlig redusert i 2011.
PO 7 Samferdsel, Oslopakke 3-midler (tall i mill. kr) Prosjekt Prosjektnavn nr
B
Budsjett 2011
Totalt akk. budsjett
Forbruk i 2011
Rest (kol A–B)
Kommentarer *)
Store kollektivtiltak
19,9
359,7
379,6
306,4
73,2
Mindreforbruket skyldes forsinkelser ved ombygging av Kolsåsbanen.
07510
Planlegging
11,7
28,5
40,2
18,7
21,6
Forsinket oppstart av planprosjekter og forsinkelser i kommunalt planarbeid.
07518
Grunnerverv
07520
Strekningsvise tiltak, nye vegprosjekt
Fv 164 Løkkåstunnelen ble startet opp senere enn planlagt. Fv 154 Nordbyveien Solberg–Ski utsatt oppstart til våren 2012.
07530
Mindre utbedringer
07540
Trafikksikkerhetstiltak
07550
Kollektivtrafikktiltak
07560
Aksjon skoleveg
07570
Forskutterte vegprosjekter
07580 07590
Gang- og sykkelveger Miljø- og servicetiltak Sum investeringsprosjekter
*)
A Akk. budsjett (overført fra tidligere år)
Fv = fylkesvei
73,4
73,4
21,2
52,2
6,6
6,6
1,7
4,9
128,7
88,0
40,7
Forsinkelser i prosjekter som er vedtatt i tidligere år.
42,8
Merforbruk er hovedsakelig knyttet til kostnadsoverskridelse på Fv 160 Ringstabekk–Vollsveien.
101,7
49,1
27,0
30,5
79,6
36,8
30,0
5,0
35,0
32,1
2,9
292,2
450,7
742,9
504,8
238,1
Forsinkelser i Griniveien–Listuveien.
117
Balanseregnskap (tall i mill. kr) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler
Regnskap 2011
Regnskap 2010
Regnskap 2009
Reell endring 2010–2011
10 051,1
13 130,2
10 413,9
3 079,1
2 435,1
6 780,0
4 580,7
4 344,9
229,0
235,4
257,6
6,4
2 113,4
591,5
429,1
-1 521,9
1 228,3
997,4
997,5
-230,9
Pensjonsmidler
4 045,3
4 525,9
4 149,0
480,6
Omløpsmidler
1 825,1
1 682,0
1 479,8
-143,1
Kortsiktige fordringer
446,2
162,1
188,1
-284,1
Premieavvik
320,8
295,6
262,6
-25,2
Sertifikater
20,0
130,0
30,0
110,0
1 038,1
1 094,3
999,1
56,2
Sum eiendeler
11 876,2
14 812,2
11 893,7
2 936,0
Egenkapital
Kasser / bank / post
-3 841,2
-7 108,7
-4 628,1
-3 267,5
Disposisjonsfond
-580,3
-369,5
-240,7
210,8
Bundne driftsfond
-211,4
-153,9
-158,8
57,5
Ubundne investeringsfond
-18,1
-64,0
-16,1
-45,9
Bundne investeringsfond
-78,1
-54,2
-29,1
23,9 -167,3
Regnskapsmessig mindreforbruk
-163,6
-330,9
-116,7
Regnskapsmessig merforbruk
0,0
0,0
0,0
0,0
Udisponert i investeringsregnskapet
0,0
-12,8
-96,9
-12,8
Udekket i investeringsregnskapet
0,0
0,0
0,0
0,0
Likviditetsreserve
0,0
0,0
0,0
0,0
-2 877,2
-6 210,9
-4 057,2
-3 333,7
87,5
87,5
87,4
0,0
Langsiktig gjeld
-7 128,8
-6 871,8
-6 310,7
257,0
Ihendehaverobligasjonslån
-1 650,0
-1 190,0
-980,0
460,0
Pensjonsforpliktelse
Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift
-4 842,6
-4 860,6
-4 509,5
-18,0
Andre lån
-636,2
-821,2
-821,2
-185,0
Kortsiktig gjeld
-906,2
-831,7
-954,9
74,5
Kortsiktig gjeld
-897,4
-821,9
-944,1
75,5
-8,8
-9,8
-10,8
-1,0
-11 876,2
-14 812,2
-11 893,7
-2 936,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Memoriakonto Ubrukte lånemilder Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene
2,4
0,0
1 574,6
-2,4
165,6
69,6
69 552,0
-96,0
-168,0
-69,6
-71 126,6
98,4
Årsrapport 2011
økonomi
Vesentlig økt utlån skyldes at andelen lånegjeld knyttet til eiendomsverdiene for AFK Eiendom FKF, er ført som utlån (og brutto lånegjeld) i AFK sin balanse. Dette utgjør 1824 mill. kr. Økte aksjer og andeler (231 mill. kr) skyldes en omklassifisering av egenkapitalinnskudd i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse fra utlån til aksjer og andeler.
omløpsmidler arbeidskapital/likviditet
Likvide midler og andre fordringer er på ca. 1,8 milliarder kr i 2011, som er 143 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapitalen, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. Tabellen under viser dette. Arbeidskapitalen har økt vesentlig de siste tre år. Dette skyldes i stor grad overskudd, og midlertidig ubrukte fondsmidler som bidrar til at likviditeten er positiv. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom mest likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 2) være større enn 1. Dette nøkkeltallet er på samme nivå som fjoråret – 1,4 pr. utgangen av 2011. Likviditets-
situasjonen har vært god på grunn av at overskudd og (bundne) midlertidige fondsmidler inngår i likviditeten. Overskudd og fondsmidler utgjør pr. utgangen av 2011 ca. 1,1 milliarder kr, som er ca. 65 mill. kr høyere enn i 2010.
økt andel egenkapital
Fylkeskommunens egenkapital (kapitalkonto) er redusert med ca. 3,3 milliarder kr i 2011, som følge av overføring av eiendommer til AFK Eiendom FKF. Egenkapitalen består av fondsmidler og øvrig egenkapital, som er akkumulert regnskapsresultat og kapitalkonto. Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert – desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er et uttrykk for soliditeten, og har ligget på rundt 38 prosent. I 2011 er egenkapitalandelen for fylkeskommunen redusert som følge av overføring av eiendomsverdier til AFK Eiendom FKF.
fondsmidler
Fylkeskommunens samlede fondsmidler er pr. utgangen av 2011 på ca. 1 050 mill. kr. Herav utgjør bundne midler ca. 289 mill. kr og ubundne midler på disposisjons- og investeringsfond ca. 355 mill. kr pr. 31.12.11. Fond til dekning av premieavvik og pensjonspremiefond er henholdsvis 197 mill. kr og 45,7 mill. kr.
Korrigering arbeidskapital (tall i mill. kr)
2011
2010
2009
Endring2010–2011
Omløpsmidler
1 825,1
1 682,0
1 479,8
143,1
Kortsiktig gjeld
-906,2
-831,7
-954,9
-74,5
Arbeidskapital
918,9
850,3
524,9
68,6
-2,4
0,0
-3,6
-2,4
-320,8
-295,6
-262,6
-25,2
Korrigering (KG) for neste års avdrag
-57,0
-115,0
-103,0
58,0
Arbeidskapital korrigert
538,7
439,7
155,7
99,0
Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter*)
9,0 %
8,4 %
3,3 %
0,6 %
1,4
1,3
1,0
0,1
Korrigering (OM) for ubrukte lånemidler Korrigering (OM) for premieavvik
Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM) Krav til god likviditet = > 1
*) I forhold til tall for landsgjennomsnittet, der tallene er uten korreksjon for premieavvik og neste års avdrag, er arbeidskapitalen i 2011 på 15 prosent, mens gjennomsnittet er på 14 prosent – en reduksjon for AFK på 1 prosent fra 2010. «Neste års avdrag» er korrigert for avdrag hos eiendomsforetaket, som både er kortsiktig fordring og gjeld.
119
langsiktig gjeld
Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med 275 mill. kr til ca. 2,3 milliarder kr i 2011. Lånegjelden er inklusiv gjeld knyttet til AFK Eiendom FKF (1,8 milliarder kr), som både føres som brutto gjeld og utlån i AFK sin balanse. Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter ligger på samme nivå som i 2009/2010 – 38 prosent, som er lavere enn landsgjennomsnittet på 59 prosent. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å «bære» gjeld. Nøkkeltallet når det gjelder balanseverdier for total egenfinansiering av investeringer går ned i 2011 som følge av at eiendomsverdier er overført til eiendomsforetaket.. Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntektene for fylkeskommunene på Østlandet og landsgjennomsnittet: Akershus ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, og lavere enn de andre av fylkeskommunene på Østlandet, bortsett fra Oppland.
Korrigert egenkapital (tall i mill. kr) Egenkapital Bundne fond Egenkapital korrigert EK-andel (%) av totalkapital
2007
2008
2009
4 050,7
4 337,8
4 628,1
2010
2011 3 841,2
-159,8
-197,8
-187,9
-208,1
-289,5
3 890,9
4 140,0
4 440,2
6 900,6
3 551,7
39,1 %
37,9 %
37,3 %
46,6 %
29,9 %
Prosentandeler (tall i mill. kr) Gjeldsbelastning – (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) Egenfinansiering investeringer 2) Gjeld pr innbygger 1) 2)
1)
2007
2008
2009
2010
2011
30,4
37,3
38,5
38,3
38,2
66
66
63
71,2
46
2 278
2 978
3 363
3 686
4 119
Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr 4 119 ved utgangen av 2011, som utgjør ca. 50 prosent av landsgjennomsnittet på kr 8 161. Egenfinansiering av investeringer = kapitalkonto i forhold til anleggsmidler (eks pensjonsmidler).
Årsrapport 2011
økonomi
LANGSIKTIG LÅNEGJELD SETT I FORHOLD TIL DRIFTSINNTEKTER LIGGER PÅ 38 PROSENT. AKERSHUS LIGGER UNDER LANDSGJENNOMSNITTET NÅR DET GJELDER PROSENT LANGSIKTIG GJELD I FORHOLD TIL BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, OG NEST LAVEST AV DE ANDRE FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET.
121
Finansrapport Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko, og det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning».
Overordnet formål
Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og
lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. Akershus fylkeskommunes lånegjeld pr. 31.12.2011 var 2 036,2 mill. kr Lånegjelden er egentlig 250 mill. kr høyere – 2 286 mill. kr, men et lån er utsatt refinansiert til 2012. Andelen lånegjeld beregnet knyttet til eiendomsverdiene og åpningsbalanse 01.01.11 for AFK Eiendom FKF var på 1 508,4 mill. kr.
GJELDSPORTEFØLJE PR DESEMBER (tall i 1 000 kr)
Rentesats
Restgjeld
Andel av total
Maks.
Min.
Durasjon/ varighet (år)
Obligasjons og sertifikatlån 20060417 Sertifikat KB FRN 2006-2013
2,99 %
171 200
8,4 %
25 %
0%
0,2
20070541 Gjeldsbrev KB FRN 2007/2012
2,92 %
250 000
12,3 %
25 %
0%
0,5
No 0010550114 Obl. DnBNOR FRN 05.11.2009–21.03.2012
3,17 %
250 000
12,3 %
25 %
0%
0,2
No 0010591266 Obl. DnBNOR FRN 15.11.2010–20.06.2012
3,03 %
450 000
22,1 %
25 %
0%
0,0
No 0010605058 DnBNOR FRN 2011-2013
3,23 %
300 000
14,7 %
25 %
0%
0,5
No 0010614415 FOKUS FRN 2011-2014
3,23 %
400 000
19,6 %
25 %
0%
0,2
20110690 24.11.2011–18.03.2015 KB
3,38 %
215 000
10,6 %
25 %
0%
0,2
Sum lån kort rente
2 036 200
Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale 4273019 DnBNOR 2014
5,95 %
80 000
3,9 %
25 %
0%
2,1
Rentebytteavtale 791409 Nordea 2008-2014
4,39 %
250 000
12,3 %
25 %
0%
2,6
Rentebytteavtale 6610536 DnBNOR 2008-2014
3,96 %
250 000
12,3 %
25 %
0%
2,1
Rentebytteavtale 6741823DnBNOR 2009/2015
3,97 %
240 000
11,8 %
25 %
0%
3,0
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017
3,77 %
200 000
9,8 %
25 %
0%
5,1
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017
3,93 %
250 000
12,3 %
25 %
0%
5,0
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021
3,52 %
100 000
4,9 %
25 %
0%
8,2
1 370 000
67,3 %
Sum rentederivater (fast rente) Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale 4273019 DnBNOR 2014
3,35 %
-80 000
-3,9 %
25 %
0%
0,2
Rentebytteavtale 791409 Nordea 2008-2014
3,16 %
-250 000
-12,3 %
25 %
0%
0,2
Rentebytteavtale 6610536 DnBNOR 2008-2014
3,16 %
-250 000
-12,3 %
25 %
0%
0,2
Rentebytteavtale 6741823DnBNOR 2009/2015
3,16 %
-240 000
-11,8 %
25 %
0%
0,2
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017
3,16 %
-200 000
-9,8 %
25 %
0%
0,2
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017
3,08 %
-250 000
-12,3 %
125 %
0%
0,5
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021
3,23 %
0%
0,2
Dur = 1 år
2,7
Sum rentederivater (kort rente) SUM GJELDSPORTEFØLJE *)
3,76 %
-100 000
-4,9 %
125 %
-1 370 000
-67,3 %
50,00 %
2 036 200
0,0 %
Dur = 4 år
Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko på porteføljen, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler.Dersom fylkeskommunen ønsker flytende eller fast rente på eks lån, er det ikke nødvendigvis mest effektivt å legge ut nytt flytende eller fast lån. Et fastrentelån kan via eks en rentebytteavtale (SWAP) omgjøres til et lån med flytende rente og omvendt kan lån med flytende rente gjøres om til et fastrentelån.
Årsrapport 2011
økonomi ØKONOMI
Det ble i opprinnelig budsjett 2011 anslått nye låneopptak på vel 650 mill. kr til finansiering av investeringer. Revidert anslag for nye opptak av lån ble 390 mill. kr, i henhold til sak om «Årsbudsjett 2011 – regulering av investeringsbudsjettet» og 2. tertialrapport 2011. Herav er 316 mill. kr lån som er overført til AFK Eiendom. Av fylkeskommunens samlede brutto lånegjeld pr. 31.12.11 på 2.036 mill. kr, er ca. 67 prosent med rentebinding. Som et mål på rammer for grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (min 1år – max 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jf. reglementets pkt. 7.5. Gjennomsnittlig durasjon/gjenværende løpetid i låneporte-
føljen – 2,7 år, er økt siden siste tertial og siste årsskifte (2,3 år) på grunn av økt andel lån med rentebinding. Dette skyldes rekordlave rentenivåer for rentebinding gjennom 2011, og det ble derfor ansett større risiko for renteøkning enn rentenedgang. Det ble refinansiert/tatt opp nye lån på 915 mill. kr gjennom 2011 – opptatt med kort 6 måneders rente. Det ble inngått swapavtaler med rentebinding på nye 350 mill. kr i 2011. Gjennomsnittlig 2 års markedsrente de siste 5 år ligger på 3,8 prosent, mens gjennomsnittet for 6 måneder Nibor er 4 prosent. Finanskrisen og utsikter til svekket realøkonomi internasjonalt, har ført til at nivåene på lengre renter er kommet ned på lavere nivåer enn noensinne. Korte renter er fortsatt lave, men rentepåslaget er økt som følge av finansuroen. Foliorenten fra Norges Bank ligger på 1,75 prosent, mens 6 måneder Nibor (markedsrente) ligger på ca. 3 prosent. 10 års renter ligger nå på
ca. 3,4 prosent, og kurven har vært veldig «flat» for lange renter i forhold til korte renter i 2011. Tabellen til høyre viser samlet lånegjeld og nye låneopptak i 2011, fordelt mellom AFK og AFK Eiendom FKF. AFK sin lånegjeld er egentlig 250 mill. kr høyere dvs. 526,8 mill. kr, pga. at et lån på 250 mill. kr ikke er refinansiert før i 2012.
Likviditet og plasseringer
Pr 31.12.2011 er rammen for motpartsrisiko vedr plasseringer hos ny hovedbankforbindelse – Fokus Bank overskredet med ca. 360 mill. kr på driftskonto, jf. finansreglementets pkt. 8,5. Det vurderes ikke risiko ved merinnskuddet i Fokus Bank. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement.
avkastningsreferanse
Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: 4,1% Pengemarkedsfond/sertifikater,durasjon inntil 6 måneder: 2,44%
stresstest
Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko i låne- og plasseringsporteføljen (pr 31.12.2011) ved 1 prosent endring (her økning) i rentenivået. Lånegjelden (2 036,2 mill. kr) er pr 31.12.11 fordelt på 33 prosent med kort/flytende rente og 67 prosent bundet rente. Gjennomsnittlig likviditet beregnes å være ca. 400 mill. kr. Stresstesten viser mulig økte finanskostnader på nivå 3 mill. kr for netto finansportefølje hvis rentenivået øker med 1 prosent. 2 prosent økning i rentenivået, som pt. ansees sannsynlig (gitt et normalrentenivå i Norge på 4,5-5 prosent) dobles «tapet».(Et scenario med bare flytende rente og 2 prosent renteøkning ville økt finanskostnadene med vel 30 mill. kr).
123
Lånegjeld pr. 31.12.2011 (tall i 1 000 kr)
Lånegjeld AFK «konsern»
AFK Eiendom andel lånegjeld
AFK's andel
Lånegjeld pr 31.12.10
2 011 200
1 508 400
502 800
Vedtak 2011 – nye lån
390 000
316 000
74 000
115 000
65 000
50 000
Årsresultat prognose
2 286 200
1 759 400
526 800
Årsresultat 2011 (minus ikke refinansiert)
2 036 200
1 759 400
276 800
Avkastning
Verdi (1 000 kr)
Andel av total
0
0,0 %
Pengemarkedsfond
3,2 %
20 000
2,7 %
DnB restbeholdning
2,6 %
11 000
1,5 %
Fokus Bank konsernkonto
4,1 %
710 000
95,8 %
4,03 %
741 000
100,0 %
– minus betalte avdrag
Likviditetsportefølje (tall i 1 000 kr) Norske sertifikater og obligasjoner Bank og finans
SUM LIKVIDITETSPORTEFØLJE
STRESSTEST (tall i 1 000 kr)
Balanse
Balanse
Endringsparameter
Durasjon
Beregnet tap
1%
0,6
3 997
Gjeld med flytende rente
33 %
666 200
Gjeld med fast rente
67 %
1 370 000
100 %
2 036 200
Likviditet
100 %
400 000
Finansaktiva
100 %
400
Finanspassiva
Mulig tap vil utgjøre
3 997 1%
0,3
-1 200 -1 200 2 797
Ă&#x2026;rsrapport 2011
økonomi
125
Årsrapport 2011
utvalgte noter fra regnskapet
Utvalgte Noter fra regnskapet *) Note nr. 1 Regnskapsprinsipper Note nr. 2 Pensjoner Note nr. 3 Garantier Note nr. 4 Aksjer og andeler Note nr. 5 Godtgjørelse til administrasjonssjef, ordfører og varaordfører Note nr. 6 Revisjonshonorarer Vedlegg 1 Regnskapsresultat, avsetninger og bruk av avsetninger Vedlegg 2 Sammenhengen mellom regnskapet til Akershus fylkeskommune og AFK Eiendom FKF *) Nummereringen av notene tilsvarer ikke nummereringen av notene i tallregnskapet («Blå bok»). I tillegg medfølger to vedlegg til notene.
Note nr. 1 – Regnskapsprinsipper
Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk.
regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet framgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmidlets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmidlet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmidlet i balansen.
klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler
I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse
forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmidlet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år.
klassifisering av gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån, jf. kommunelovens § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.
mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven (mva = merverdiavgift) for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon.
samferdsel
God regnskapsskikk krever at alle inntekter og utgifter blir ført etter bruttoprinsippet. Etter overføring fra statlig til fylkeskommunalt eierskap på samferdselsprosjekter fra 01.01.10, har dette medført en stor økning av både inntekter og utgifter til drift og investering innenfor samferdselsområdet. Brorparten av bompengeinntektene blir videreformidlet som tilskudd til ulike prosjekter. I 2011 regnskapsfører Statens vegvesen 169 mill. kr i sitt investeringsregnskap på prosjekt for «Bompenger til drift av kollektivtrafikk». Akershus fylkeskommune regnskapsfører disse midlene i driftsregnskapet. Fra og med januar 2012 vil også Statens vegvesen bokføre disse midlene i driftsregnskapet.
127
Note nr. 2 – Pensjoner PENSJONER (tall i mill. kr)
Statens pensjonkasse
Akershus fylkeskommnale pensjonskasse
PENSJONSKOSTNAD 1
Årets netto pensjonskostnad
179 423
76 668
2
Årets pensjonspremie til betaling
196 824
112 793
3
Årets premieavvik *)
12 604
31 149
-31 149
AKKUMULERT PREMIEAVVIK 4
Årets premieavvik til inntekt
-12 604
5
Premieavvik tidligere år til utgift
10 006
10 827
6
Akkumulert premieavvik (4 pluss 5)
-2 598
-20 322
7
PENSJONSMIDLER
2 425 217
1 620 138
8
501 593
197 104
Arbeidsgiveravgift av 8
NETTO PENSJONSFORPLIKTELSER
70 725
27 792
Arbeidsgiveravgift av 4
-1 777
-4 392
Arbeidsgiveravgift av 5
1 411
1 527
Arbeidsgiveravgift av 6
-366
-2 865
Økonomiske forutsetninger fra Kommunal og regionaldepartementet Diskoteringsrente
4,50 %
4,50 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
4,85 %
5,50 %
Forventet lønnsvekst
2,96 %
2,96 %
Forventet G-regulering
2,96 %
2,96 %
*) Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep, og representerer ikke reelle verdier eller likviditet for fylkeskommunen. Likevel framstår et positivt premieavvik som en merinntekt i fylkeskommunens regnskaper. Et positivt premieavvik skal føres til utgift (amortiseres) over de 15 neste år. Et negativt premieavvik skal føres til inntekt over 15 år. Beregningen og den regnskapsmessige føringen av premieavvik har som hensikt at kommunesektoren skal få en jevnere regnskapsmessig belastning av sine pensjonskostnader. Sett over en 15 års periode skal ordningen gå i balanse.
Fylkestinget har vedtatt at positive og negative premieavvik skal holdes utenom fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsreguleringsfond. Årets avsetning utgjør 49,9 mill. kr (dvs. årets premieavvik tillagt arbeidsgi-
veravgift). Det er benyttet 23,7 mill. kr fra fondet til dekning av årets utgifter til amortisering av premieavvik (premieavvik tidligere år tillagt arbeidsgiveravgift).
Årsrapport 2011
utvalgte noter fra regnskapet
Note nr. 3 – Garantier
Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i kommunelovens § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier fra Kommunal- og regionaldepartementet 02.02.01. Med virkning fra 26.06.08 har Kommunal- og regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og
ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr. 31.12.08 er gitt ved simpel kausjon.
GARANTIANSVAR (tall i mill. kr) Kreditor Solliakollektivet FT-sak 08/99 Akershus Kraft AS FT-sak 4/97
Lånenr. / ISIN nr.
Garantiansvar pr. 31.12.10
Garantiansvar pr. 31.12.2011
Garanti utløper
Kontoutsteder / bankforbindelse
20010159
1 232 500
1 087 500
15.03.19
Kommunalbanken
Div. lån
25 740 000
13 300 000
1999–2014
Akerhus Energi AS (tidl. Østnett) FT-sak 63/91, FU-sak 35/01
1)
Div. lån
92 870 000
61 570 000
2005–2015
Akerhus Energi AS (tidl. Nyseth Steggje Kraft), FT-sak 4/97
2)
Div. lån
238 910 000
217 390 000
2016–2019
Hadelandsvegen AS FT-sak 40/96, FT-sak33/99, FT-sak 37/03
3)
9970, saknr. 514
34 356 578
38 500 000
31.12.14
83175025793
134 500 000
79 500 000
Oslofjordtunnelen FT-sak 41/96
DnbNor Fokus kontofører
Eksportfinans ASA
juni og des. KLP banken (overført 2020 fra Kommunekreditt AS)
Vaterland Bussterminal AS FT-sak 41/02
4)
83175111010
37 120 500
33 370 500
15.12.20
KLP Kreditt AS
RV2 Kongsvingervegen AS FT-sak 32/03
5)
20040721
166 685 505
148 779 395
18.09.24
Kommunalbanken
20110367
0
40 600 000
24.08.26
Kommunalbanken
20070718
276 923 080
241 346 160
21.12.22
Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09
20090524
462 000 000
243 000 000
28.09.26
Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09
83175164777
150 000 004
300 000 008
20.01.28
KLP banken
E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09
20100590
35 300 000
117 300 000
28.04.23
Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09
20100844
0
62 500 000
27.03.23
Kommunalbanken
20090713
97 626 660
90 653 320
25.11.24
Kommunalbanken
0
-
1 753 264 827
1 688 896 883
RV2 Kongsvingervegen AS FT-sak 32/03 E6 Gardermoen-Moelv AS FT-sak 13/09
6)
Ruter AS FT-sak 39/09
7)
E16 Sollihøgda FT-sak 11/11
8)
Totale garantibeløp alle garantier
Ikke trukket noe pr. 31.12.11
129
Kommentarer til garantiansvar
Forkortelser brukt i det følgende: FU = fylkesutvalget FT = fylkestinget AFK = Akershus fylkeskommune KRD = Kommunal- og regionaldepartementet VB = Vaterland bussterminal AS Rv = riksvei KL = Kommuneloven 1. I FU-sak 178/01 vedtok AFK å videreføre sitt garantiansvar for obligasjonslånene som tidligere lå i Østnett, med forutsetning om pant for regressfordringen i Akershus Energi AS sine faste eiendommer, jf. styresak 35/02. 2. I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at NysetSteggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFK’s garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 3. I FT-sak 37/03 ble garantirammen økt fra 80 mill. kr til 87,5 mill. kr med 1. prioritets pant i retten til å kreve inn bompenger. Garantitiden følger den opprinnelige garantien. Oppland fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantiordning og beløp. Departementet har godkjent vedtaket, jf. brev av 18.09.03. KRD har i brev av 19.03.10 godkjent vedtak i FT-sak 4/10 om omgjøring av garanti for restgjeld på 47 mill. kr fra simpel garanti til selvskyldnergaranti. 4. KRD godkjente Akershus fylkestings vedtak 41/02 om å stille garanti for lån til Vaterland bussterminal AS, betinget av at det i vedtektene til VB innen utgangen av 2003 ble tatt inn et punkt som klart presiserer at virksomheten har et ikkeøkonomisk formål. Reviderte vedtekter for VB i tråd med departementets krav ble vedtatt på generalforsamling i 2003. 5. I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill. kr for de lån bompengeselskapet «Rv 2 – Kongsvingerveien AS» tar opp. Hedmark fylkeskommune har stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldner-kausjon for låneopptak i bompengeselskapet «Rv 2 Kongsvingervegen AS» på tilsammen 900 mill. kr, for parsell 1 og 2 (inkl. omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill. kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti 29.09.09, sak 62/09. I brev av 18.12.09 har KRD godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill. kr. Garantitiden settes til 15 år.
6. Fylkestinget vedtok i sak 10/11 at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på til sammen 3.450 mill. kr til hele prosjektet E6 Gardermoen – Kolomoen (inkl. 1.450 mill. kr vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir 6.900 mill. kr i 2011. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. I FT-sak 05/07 «Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen – Kolomoen» vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill. (2006) kr for bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS». Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp. I FT-sak 13/09 «Bompengeselskapet E6 Gardermoen – Moelv AS. Garanti for låneopptak» vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på tilsammen 1 450 mill. kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i 2011. Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir 2 900 mill. kr. I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon, jf. endring av «Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier» §2 (KL §51 nr. 1). 7. Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill. kr av lån til Ruter AS på 125,7 mill. kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for de resterende 21,1 mill. kr av dette lånet. KRD har i brev av 20.09.09 godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill. kr. Fylkestinget vedtok i sak 11/11 «Bompengefinansiering av Rv 15 fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud. Etablering av bompengeselskap», å danne bompengeselskapet «E16 Sollihøgda AS» sammen med Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommunes eierandel utgjør 75 prosent og Buskerud fylkeskommunes eierandel er 25 prosent. Selskapet skal etablere og administrere en ordning med trafikantbetaling samt foreta de nødvendige låneopptak for å sikre fullfinansiering av en firefelts vei. Det tas sikte på anleggsstart i 2015. Det nye selskapet gis fylkeskommunale garantier til å forskuttere et lånebeløp på inntil 24 mill. kr, hvorav Akershus fylkeskommune får et garantiansvar på 18 mill. krr i henhold til fylkeskommunens eierandel i bompengeselskapet. Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet.
Årsrapport 2011
utvalgte noter fra regnskapet
Note nr. 4 – Aksjer og andeler Endring 2011 Andeler Viken skog Andeler Havass Skog BA
Bokført pr. 31.12.11 (kr)
Antall aksjer/andeler
Eierandel
Øvrige eiere
104 460 9 478
17 149
Øvre Romerike NæringsutbyggingA/S
30 000
30 aksjer
7,50 %
Eidsvoll kommune 24 % Nannestad kommune 12 % Ullensaker kommune 27,75 % Nes kommune 18,75 % Andre 10,0 %
Vaterland Bussterminal A/S
4 600 000
5100 A-aksjer
78,46 %
Oslo kommune 1400 B-aksjer 21,54%
100 000
200 aksjer
16,91 %
Eidsvoll kommune 25,87 % Nannestad kommune 12,17 % Ullensaker kommune 26,37 % DNB NOR bank ASA 10,14 % Andre 8,54 %
9 000
300 andeler
AS Fjellinjen
440 000
44 B-aksjer
40 %
Oslo kommune 60 %
Galleri Akerhus A/S
100 000
500 aksjer
100 %
Follo Futura AS (Follo Industrier AS)
1 016 000
508 aksjer
13,89 %
Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Andre 0,21 %
Campus Kjeller AS
30 000
73 221
11,90 %
Siva selskapet for industrivekst SF 23,90% Statoil New Energy AS 21,30% Forsvarets Forskiningsinstitutt 11,80% Institutt for energiteknikk 10,50% Andre 20,6%
Veifinans (oslofjordtunnelen)
450 000
45 aksjer
50 %
Buskerud fylkeskommune 50 %
Vaterland busstasjon
694 709
5 100
78,46 %
Oslo kommune Holding AS 21,5 %
Orbitarena AS (Eidsvoll Industri AS)
Biblioteksentralen A/L
Hadelandsvegen AS DI Gruppen AS (Dønski Industrier AS) Norasonde AS
Forskningsparken A/S Oslo
Ullensaker Industri AS heleiet selskap
450 000
45 aksjer
50 %
Oppland fylkeskommune 50 %
1 785 000
357 aksjer
29,30 %
Bærum kommune 49,9 % Asker kommune 20,8 %
Billingstad Bedriftsservice heleiet selskap
794 000
7953
25,20 %
Skedsmo kommune 21,30 % Lørenskog kommune 15,20 % Nittedal kommune 10,70 % Andre 26,20 %
Furumo A/S heleiet selskap
5 000
5 B-aksjer
0,50 %
Oslo kommune 11,00 % SIVA 30,5 % Universitetet i Oslo 33,30 % Andre 25,20% Oslo kommune 50 %
Oslo Teknopool IKS
250 000
50 %
Akershus Energi AS
900 000 000
100 %
E6 Gardermoen – Moelv AS
Datterselskap
450 000
45 aksjer
50 %
Hedmark fylkeskommune 50 %
131
RV 2 Konsvingerveien AS
450 000
Ruter AS
45 aksjer
80 000 000
Ruter (Tekågel Invest 241 AS)
50 %
Hedmark fylkeskommune 50 %
40 %
Oslo kommune 60 %
48 000
400 aksjer
40 %
Oslo kommune 60 %
25 000
100 aksjer
25 %
Buskerud fylkeskommune 25% Vestfold fylkeskommune 25% Østfold fylkeskommune 25%
Campus KjellerAS (Næringsfondet)
1 999 973
42 224 aksjer
Nesoddparken AS
54773
50 aksjer
22,73 %
Norvik Harald Johan 20,46% Løes Eiendommer AS 11,37% Nye Elektropartner AS 9,10% Vatn Gunhild 2,27% Kiss Kristiania Monica 2,27% Andre 31,8%
Viken Film AS
25 000
Bioparken AS
-3 000 000
E16 Sollihøgda AS
693 750
Innovasjon Norge, eierinnskudd Sum aksjer og andeler Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, kjernekapital
693 750
75 %
505 263
2,58 %
995 102 077 3 792 000
Sum aksjer og andeler inkl. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse
233 178 700
1 228 280 777
Note nr. 5 – Godtgjørelse til administrasjonssjef, ordfører og varaordfører
Lønn og annen godtgjørelse til administrasjonssjef inkl. pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører inkl. pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til varaordfører inkl. pensjonsavtale
2011
2010
2009
1 234 987
1 151 403
1 087 587
968 965
928 801
920 731
939 513
821 269
2011
2010
Note nr. 6 – Revisjonshonorarer
Tilskudd revisjon
2009
1 162 310
1 257 629
1 343 017
Lønnsutgifter revisjon
3 337 866
3 116 173
2 806 727
Totale utgifter
4 500 176
4 373 802
4 149 744
Tilbakeført overskudd Akershus og Østfold fylkesrevisjon for henholdsvis 2010 og 2009
-230 000
-295 000
Netto utgifter
4 270 176
4 078 802
Årsrapport 2011
vedlegg
Vedlegg 1 – Regnskapsresultat, avsetninger og bruk av avsetninger Regnskapsresultat og avsetninger (tall i mill. kr) Netto driftsresultat 2011
Regnskap 2011
Merknader
-226,2
Avsetninger Egenfinansiering av investeringer
125,2
Gjelder del av overskudd 2010 overført til finansiering av investeringer (65,9 mill. kr), og annen egenkapital (38,6 mill. kr) overført fra drift til investeringer. 20,7 mill. kr er driftsmidler overført til finansiering av utstyr i investeringsregnskapet.
Disposisjonsfond
311,1
Avsatt opprinnelig budsjett 86 mill. kr, herav 26 mill. kr til OPS-fond. Fra regnskapsoverskuddet 2010 ca. 80 mill. kr. Avsatt fra økte frie inntekter i 2011 50 mill. kr. FT-sak 88/11 avsatt 4 mill. kr i BRA-midler (Bedre infrastruktur, Rullerende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Ca. 18 mill. kr er avsatt / tilbakebetalt til fondsmidler fra inntekter i Oslopakke 2 som kom inn i 2011 (gjelder utlån til Oslo Vognselskap 2010). Avsatt 55,8 mill. kr fra positivt premieavvik og innsparing reguleringspremie (5,9 mill. kr) til pensjonfond. Avsatt 18 mill. kr til klima- og miljøfondet.
Bundne driftsfond
163,8
Statlige tilskudd til prosjekter, ikke fullført i 2011.
Bruk av tidligere avsetninger Regnskapsmessig overskudd 2010
-330,9
Gjenbevilget virksomhetene 143,3 mill. kr. Egenfinansiering 80 mill. kr – herav investeringer 65,9 mill. kr. Avsatt disposisjonsfond 80 mill. kr. Bevilget diverse andre utgifter ca. 27,6 mill. kr.
Bruk av disposisjonsfond
-100,3
Budsjettert finansiering (tidligere avsatt) fylkesveier – 58 mill. kr. Brukt 2,7 mill. kr til veiledningssentrene. 1,9 mill. kr i tilskudd til private skoler og 2 mill. kr til diverse finansiering. 11,4 mill. kr er brukt av miljøfondet i 2011. Bruk av pensjonsfond til amortisering av premieavvik 23,8 mill. kr.
Bruk av bundne driftsfond
-106,3
Årets bruk av fjorårets avsetninger til bundne driftsfond.
Regnskapsmessig overskudd 2011
-163,6
Tabellen forklarer «Netto interne avsetninger» i hovedoversikt driftsregnskap (første tabell i økonomikapitlet). Netto driftsresultatet på 226,2 mill. kr dekker netto avsetninger på 62,6 mill. kr i 2011. Etter dette framkommer det et regnskapsmessig overskudd på 163,6 mill. kr. Sum overføringer til investeringsregnskap og avsetninger til fond er på 600,1 mill. kr, mens sum bruk av tidligere regnskapsmessig overskudd og bruk av fond er på 537,5 mill. kr.
133
Vedlegg 2 – Sammenhengen mellom regnskapet til Akershus fylkeskommune og AFK Eiendom FKF HUSLEIE 2010
2011
Regnskap AFK 2011
Regnskap AFK FKF 2011
FDV 1)
Ført på diverse utgiftsposter i virksomhetenes budsjetter (hovedpost 0, 1 og 2)
Trukket ut av virksomhetenes drift og overført til husleie (underpost 380).
134 501
-134 501
Renter / avdrag lån 2)
Ført i sin helhet i fylkeskommunens regnskap (underpost 500 og 510)
De rente- og avdragsutgifter som gjelder investeringer som gjennomføres av foretaket føres i foretakets regnskap. Inngår også i virksomhetenes husleie (underpost 380).
125 974
-125 974
Kapitalbidrag 3)
Ikke aktuelt
Innført i forbindelse med at det ble vedtatt å finansiere foretaket gjennom en kostnadsdekkende husleie som også skulle gi uttrykk for kapitalutgifter. Inngår i virksomhetenes husleie (underpost 380).
381 057
-381 057
641 532
-641 532
Sum (utgift AFK, inntekt AFK Eiendom)
Disponering av husleie: FDV
Foretakets FDV-utgift dekkes av husleie fra virksomhetene.
Renter / avdrag lån
Inntekt for foretaket som dekkes av husleie fra virksomhetene. Fylkeskommunen tar opp alle lån og foretaket låner av fylkeskommunen. Dette beløpet tilbakebetales følgelig fylkeskommunen for å finansiere lånekostnadene.
-125 974
125 974
Tilbakebetales fylkeskommunen fra foretaket for å finansiere kapitaldelen av husleie.
-381 057
381 057
-507 031
641 532
134 501
0
Kapitalbidrag
Ikke aktuelt
Sum (inntekt AFK, utgift AFK Eiendom)
Netto utgift 4)
134 501
FDV: Er finansiert ved uttrekk fra virksomhetenes budsjetter. Påvirker fordelingen mellom hovedposter 2010–2011 Renter: inngår i fylkeskommunens husleieutgift. Renteutgiftene er ført brutto med 73 mill. kr i fylkeskommunens regnskap og med en renteinntekt fra AFK Eiendom på 61 mill. kr. Påvirker fordelingen mellom hovedposter 2010 – 11. Avdrag: inngår i fylkeskommunens husleieutgift i driftsbudsjettet, mens avdragsutgiften og inntekten på 65 mill. kr er ført i investeringsregnskapet. Påvirker fordelingen mellom hovedposter 2010–11 og mellom drift og investering. 3) Kapitalbidrag: «blåser opp» både utgifts- og inntektssiden med samme beløp. 4) Netto utgift: Fylkeskommunens netto utgift tilsvarer det beløp til FDV som tidligere ble bevilget over virksomhetenes budsjetter og som nå tilføres AFK Eiendom FKF som husleie til finansiering av FDV-utgifter. 1)
2)
Ă&#x2026;rsrapport 2011
revisjonsberetning
Revisjonsberetning
135
Årsrapport 2011
POLITIkernes KOMMENTARER
Befolkningsvekst legger press på kollektivtilbudet Det er ventet kraftig befolkningsvekst i Akershus, noe som vil kreve økt satsing både på samferdsel, næringsutvikling og boligpolitikk. Den politiske ledelsen og gruppelederne er enige om hva slags utfordringer regionen står overfor, men har noe ulike oppfatninger om hva som er de mest presserende oppgavene.
Nils Aage Jegstad (H), Fylkesordfører Befolkningsveksten øker presset på transporttilbudet i fylket. Derfor blir det en viktig oppgave framover både å styrke kollektivtilbudet, få bedre veier og flere sykkeltraseer.Den andre store utfordringen er utbygging av utdanningstilbudet for å møte veksten i antall elever i årene som kommer. Dette er bakgrunnen for den nye videregående skolen på Jessheim.Vi må også sette inn tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Her er det spesielt viktig at vi gjør mer for å skaffe tilstrekkelig med lærlingeplasser til elever innenfor yrkesfagene. Lars Salvesen (Krf), fylkesvaraordfører Akershus skal være et godt fylke å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet i. Målet er ikke å få flest mulig innbyggere, men at de som bor her skal trives best mulig og at vi som region skal være konkurransedyktig. Dette har vi lykkes godt med så langt. Utfordringen framover er å få til balanse mellom vekst og vern. Vi planlegger derfor for framtiden. Stor vekst og attraktivitet byr også på store utfordringer. Vi satser blant annet på å møte økt transportbehov med et bedre kollektivtilbud. Da må vi ha en arealpolitikk som bygger opp om dette arbeidet,og staten må også gi oss en forutsigbar finansiering av kollektivtrafikken.
Anette Solli (H) Vi må fortsette arbeidet med å gjøre det attraktivt å velge utslippsfrie privatbiler. Det betyr flere ladestasjoner for el-biler, og innen 2015 skal vi også ha på plass flere tankestasjoner for hydrogenbiler. Kollektivtilbudet er blitt mye bedre de siste årene, men vi må satse enda mer – ikke minst på tog og bane. Det vil bli kostbart, og da nytter det ikke å overlate ansvaret til de enkelte kommunene. Vi må samarbeide og få statlig bistand til en skikkelig satsing på et velfungerende kollektivtilbud for hele storbyregionen Oslo-Akershus. Jeg opplever at vi får gehør for regionens behov, men vi må ikke slippe dette før vi har det på plass. Rolf Lasse Lund (Ap) Akershus skal fortsatt ha en god videregående opplæring. Den videregående skole må organiseres slik at ungdom med ulik bakgrunn og ulike interesser, mål og valg kan treffes og bli kjent i det samme læremiljø. Skolen skal være mobbefri og en arena for forståelse og inkludering. Den videregående skole i Akershus må organiseres slik at færrest mulig får lang skolevei. Antall lærlingeplasser i Akershus må økes betraktelig og både næringsliv og det offentlige må ta et større ansvar for dette. Frafallet i den videregående skolen er en stor kostnad for samfunnet men enda større for de som dropper ut. Innsatsen mot frafall i skolen må trappes opp.
137
Vibeke Limi (FrP) Befolkningsvekst og samferdsel er våre største utfordringer.Tilstrømningen er positiv, men skaper utfordringer for oss politikere som skal sørge for at forholdene legges best mulig til rette for befolkningen og næringslivet. Det er press på infrastruktur og kollektivtransport, behov for flere kollektivfelt, bedre veier, sammenhengende sykkelveier og tilstrekkelig med innfartsparkeringsplasser. Kommunene øker ikke budsjettene nok på disse områdene. Planstrategien for Oslo og Akershus peker ut en ønsket retning, men det er ikke gitt at dette løses like smidig. Togene rår vi ikke over, og etablering av nye baneløsninger krever statlige tilskudd. Vi får leve i håpet og jobbe videre! Solveig Schytz (V) Vi vet at befolkningsveksten i regionen vil fortsette, noe som byr på mange positive muligheter – men også noen utfordringer. Det viktigste er at vi greier å kombinere de ulike politiske virkemidlene på en måte som kommer hele regionen til gode, og får til et godt og konstruktivt samarbeid mellom fylkeskommunen og de ulike kommunene i regionen. Vi må ha en viss styring over hvor folk skal bo og hvor nye næringsvirksomhet skal få etablere seg om vi skal få til en god utvikling i regionen. Først og fremst er det viktig å få til fortetting rundt de store kollektivknutepunktene, da må vi se miljøpolitikk, næringspolitikk, boligpolitikk og samferdselspolitikk i sammenheng. Ruth Solveig Birkeland (SV) Vi er opptatt av at alle skal få et godt og variert tilbud i den videregående skolen, og at elevene i størst mulig grad skal få gå på nærskolen sin. Vi må også sørge for flere lærlingeplasser både i offentlig og privat sektor. Vi er stolte over fylkeskommunens offensive satsing på alternativ energi,men for å oppfylle våre mål i klimapolitikken må vi satse enda mer på kollektivtransport. Vi har fått et bedre og billigere kollektivtilbud for mange av våre innbyggere, men tilbudet må utvides for å kunne møte framtidige behov. Planleggingen må intensiveres og bevilgningene økes. Dette må skje både innenfor Oslopakke 3 og i eget budsjett. Morten Vollset (Sp) Akershusområdet står foran en formidabel befolkningsvekst. Samtidig produserer vi omlag 20 prosent av landets matkorn her. Vi vet at behovet for mat vil øke i takt med en voksende befolkning nasjonalt og globalt. Det innebærer at vi må tenke nytt og langsiktig i arealplanleggingen, slik at vi opprettholder jordbruksarealene i Akershus. Vi har ikke arealreserver av tilsvarende kvalitet som kan erstatte de arealene som nedbygges rundt de største byene og tettstedene. Av hensyn til kommende generasjoner må vi ha en nullvisjon for nedbygging av den ikkefornybare ressursen matjord. Vårt mål må være at Akershus om hundre år fortsatt er Osloregionens spiskammer.
Årsrapport 2011
kart
VIDEREGÅENDE SKOLER I Akershus
HURDAL
EIDSVOLL
22
29
GARDERMOEN 24 JESSHEIM 30
NITTEDAL 23
GJERDRUM 20
SØRUM 34
OSLO
32 SKEDSMO 33 26
BÆRUM
28 27
6 8 7 11 9 5 12 10 3
ASKER
1 2
4
NES
LILLESTRØM
31
FET 21
RÆLINGEN
SANDVIKA
25
LØRENSKOG 15
NESODDEN
AURSKOG–HØLAND
16
OPPEGÅRD
17
FROGN
14
ÅS
13
ENEBAKK
SKI
19
18
VESTBY ASKER OG BÆRUM 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole
FOLLO 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Oppegård videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole ROMERIKE 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole
23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34.
Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole Lillestrøm videregående skole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nannestad videregående skole Nes videregående skole Rælingen videregående skole Skedsmo videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole
33
Fylkesveier i akershus
512
553 553
552
4
511
55 51
3
120
181
510
1
504
503
502
177
501 7
509
18 6 50 505
8
50
Råholt 50
176
1
48
2 46
482
1
480
17
257
451
5
458
457
482
458
0 46
478
430
260 25 5
259 2
2
258 17
38
3 38
278
279
23
4
277
5
4
23
Bjørkelangen
3
21
1
4 15
9 22
115
228
32
131
126
79
32
6
27
152
125
28
22
52
229
12 3
6
5
6
6
1 230
55 54
Drøbak
232
8
27
227
30 29
Ås 4
152
Ski
30
327
23
32
8 Ytre Enebakk
28
56
156
4
232
5
34
35
15
169
326
Vestby
Europaveg
6
2
4
6
6
15
1
Riksveg
6 7
151
Fylkesveg
1
2
56
82
239
Aursmoen
53
4
166
385
610
61
163
6
60
601
8 16
23 23
238
24
615
Fetsund
21
165
7
170
9
236
23
7
4
Aulifeltet
23
20
478
20
7
Sørumsand
240
15
36
32
10
2
2
9
Oppegård
76
15
6
251
157
7
Rælingen
81
82
479
Flateby
31
strand
103
12
127
152
Fager-
25
47
Lillestrøm
Kolbotn
5
104
205
463
252
7
130
10
479
171
206
8
101
Heggedal
10
10
3
120
3 20 204
207
45
450
477
9
8
156
20
Årnes
477
2
27
108
Asker
3
Nesoddtangen
30
5
3
2 35
38
301
0 164 6
15
Lørenskog
4
353
1 6104 6
45
256
159 380
9
354
608
Sandvika 202
60
2
2
7 60
355
61
18
160
456
427
401
381 304 12 0
603
602
455
384
17
2
2
428
25
Oslo 8
174 45 8
9
Skedsmo
0
454
120
40
40
42
Kløfta
1
9
Jessheim
Rotnes
16
45
48
454
179
460 178
481
46
527
40 22
2
482
9
120
7
8
52
45
52
483
529
Teigebyen
480
504
481
Maura
528
501
552 50
Eidsvoll
3
0
17
18
0
5
10
Region øst Geodataseksjonen Helsko: 15.03.12 20
30 Km.
Årsrapport og regnskap for 2011 består av to deler som sendes fylkestingets medlemmer, årsrapporten samt et hefte med fullstendig resultatrapportering for programområdene. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. Årsrapporten er lagt ut på fylkeskommunens web-side www.akershus.no ISBN 978-82-91036-70-0 Utgitt av fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune april 2012 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf 22 05 50 00 Faks 22 05 50 55 E-post: postmottak@akershus-fk.no www.akershus.no Besøksadresse Schweigaards gate 4 Galleriet Oslo omslagsfoto FRA DEN nyREHABILITERTE STRØMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE Design Fete typer Produksjon RK grafisk Foto omslag Morten Brun