Innsats - DesignHagen arbeidsprøver for UDIR

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Nr. 1 2011

✎

utgiver: innovasjon norge

tema: klynger

K�NSKAp � k�nger

leder:

Norge: verdens mest innovative land

norges nye råvare:

Innbygger 2.0

bedrift:

Kronikk:

Framtidens innovasjonspolitikk

Hold øye med barna

skaperkraft:

Vi hedrer vinnerne

2

Nr. 1 2011 Innhold

tema tusen hoder tenker bedre enn ti Kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens Norge.

Les om hvordan bedrifter og institusjoner har slått hodene sammen og dannet næringsklynger med stor suksess.

{ s.8–17 }

Intervju TRIVES I UROLIG VÆR Innovasjon Norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon, Vincent Wego Fleischer, har store ambisjoner.

{ s. 20–21 }

kronikk Innovasjonspolitikken må høyere på dagsordenen Olav R. Spilling.

{ s. 26–27 }

ARTIKLER

{ s.18–19 }

: iS

to

Fo

c to

to

ho

kp

Hold øye med barna Bipper gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk – tjenesteinnovasjon i praksis.

{ s.7 } PÅ skaperkraft hedres vinnere Hva har en reparatør av solceller, en global TV-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av Innovasjon Norges priser på Skaperkraft.

{ s. 24–25 } å være seg selv Philip Lote oppsummerer verdensutstillingen i Shanghai etter seks måneder og 3,4 millioner besøkende på Norges paviljong.

{ s. 7 og 18 } Årets gründerkvinne

{ s. 4–6} Innbygger 2.0

{ s. 8–17 } Tusen hoder tenker bedre enn ti

{ s. 18–19 } Småstoff

FASTE SPALTER SMÅSTOFF Les om blant annet hvem som er kåret til Årets gründerkvinne 2011 og hva som er Årets godbit.

Geniale fadeser og fatale suksesser

{ s.4–6 }

{ s. 23 }

{ s. 22 }

INNBYGGER 2.0 Innen 2020 må annenhver nyutdannede i Norge arbeide innen helse. Camilla Tepfers i InFuture har muligens en løsning på utfordringen.

GENIALE FADESER OG FATALE SUKSESSER Sprayboksen er en norsk oppfinnelse.

{ s. 22 } { s. 24–25 } De beste blant oss

INNSATS

ansvarlig utgiver: Innovasjon Norge

{ et magasin fra Innovasjon Norge }

REDAKTØR: Kjetil Svorkmo Bergmann

Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter.

Design: Creuna

Redaksjonen: Astrid Mathisen, Anders Hauge dy. og Kari Hoel Layout og ForsideIllustrasjon: Fete typer OPPLAG: 10 000 Trykk: RK Grafisk ISSN: 1891-9421

leder Nr. 1 2011

Leder:

Gunn Ovesen

3

MORTEN BRUN

Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspolitikk i Rolls Royce-klassen.

VERDENS MEST INNOVATIVE LAND Rolls Royce Marine AS i Ulstein-

Hver eneste dag møter vi i Innovasjon

Gjennom tett samarbeid styrkes egen

vik er best i verden på design av skip.

Norge bedrifter over hele kloden. Vi

innovasjonsevne og bedriftene står ster-

De omsetter for ti milliarder kroner i

snakker med dem som allerede har ver-

kere i den internasjonale konkurransen.

året, og har en av verdens mest kjente

den som marked, og med dem som er

Jeg tror at vi i Norge kan bli verdens-

merkevarer. Vi som vil bli best på inno-

på vei ut. Vi vet hvilke utfordringer og

mestere i innovasjon. Nei. Jeg vet at vi

vasjon, bør se til Ulsteinvik.

muligheter de står overfor. Vi skal bruke

kan det – hvis vi virkelig vil.

Som regjeringens viktigste innova-

det vi har sett og hørt til å gi myndighe-

Rolls Royce kan du lese mer om

sjonspolitiske rådgiver, skal vi i Innova-

tene gode råd, som igjen bidrar til at vi

lengre ute i magasinet. Min drøm er at

sjon Norge jobbe for å utvikle verdens

når målet om å bli verdens mest inno-

Norge en dag har en innovasjonspoli-

beste innovasjonspolitikk. Den må vi

vative land gjennom å skape verdens

tikk i Rolls Royce-klassen.

ha, dersom norsk næringsliv skal lykkes

beste innovasjonspolitikk.

i årene som kommer.

Norske bedrifter må bli bedre på å

I dette nummeret av Innsats retter vi blikket mot to områder som er blant

orientere seg mot markedene, altså å

de viktigste for vår innovasjonsevne:

finne ut hva kundene vil ha, og hva de

Å etablere gode innovasjonsmiljøer og

vil betale nok for. Vi kan ikke bare leve av

tjenesteinnovasjon.

å produsere mer av det vi allerede har.

Jeg mener at mange norske bedrifter

Innovative tjenester gir flere arbeidsplasser i nye næringer, samtidig

jobber for lite målrettet med å lytte til

som de øker produktiviteten i allerede

markedene og å jobbe internasjonalt.

eksisterende bransjer.

De må begynne å utvikle varer og tjenester som markedet faktisk vil ha.

Innovasjonsmiljøer er viktige fordi de fleste norske bedrifter er så små.

{Administrerende direktør i Innovasjon Norge}

HVA MENER DU? Nøl ikke med å ta del i diskusjonene.

Si din mening i våre diskusjonsfora på nettet. facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge

4

Nr. 1 2011 innbygger 2.0

NORGES NYE RÅVARE

INNBYGGER 2.0 Innen 2020 må annenhver nyutdannede i Norge arbeide innen helse, dersom den voldsomme veksten i sektoren fortsetter i samme takt som nå. Det sier seg selv at det ikke går. Løsningen på problemet kan være tjenesteinnovasjon, mener Camilla Tepfers i inFuture.

facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge

ASLaug olette klausen

HVA MENER DU?

Hvilke samfunnsutfordringer står øverst på din agenda?

Hvilke utfordringer vil du engasjere deg i?

Camilla Tepfers er partner og gründer

Hvorfor bør Norge satse på

Hva gjør at Norge kan vise

i teknologirådgivningsselskapet

tjenesteinnovasjon?

til Innbygger 2.0?

inFuture. Vi har snakket med henne om

Når oljeinntektene synker i framtiden,

I Norge har vi en kravstor befolkning.

trenger Norge andre vekstplattformer,

Kravstore brukere er gode innovasjons-

i tillegg til at vi må bygge videre på

partnere. Vi er også meget nettmodne,

dem vi allerede har: Energi, skipsfart

med 95 prosent av befolkningen på nett.

og fisk. Alle disse er skapt av kombina-

Målt i antall unike ip-adresser er Norge

sjonen naturgitte fordeler og utviklin-

verdens mest nettmodne nasjon. I tillegg

gen av verdensledende kompetanse.

har vi fordelen av å ha en liten, homogen

Nå har vi en mulighet for en fjerde

befolkning, som gjør det gjennomførbart

vekstplattform, gjennom den «natur-

å lage infrastruktur for hele landet.

tjenesteinnovasjon, og hva det inne­ bærer av nye muligheter og utfordringer for Norge.

Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi.

Produktinnovasjon er noe konkret, som for eksempel en ny vare du kan

HVA ER INNBYGGER 2.0?

Innbygger 2.0 er avledet av begrepet Web 2.0 som er en populær betegnelse for de nye generasjonene deltagerdrevne, interaktive og sosiale internetttjenestene. Grunntanken er å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstand at brukerne jobber sammen.

gitte» fordelen vi har av en teknologisk

For eksempel har vi et av verdens

kompetent befolkning. Innbyggerne,

mest avanserte banksystemer, gjennom

holde i hendene. Den er noe du kan se, ta

eller rettere, «Innbygger 2.0», blir der-

utviklingen av en nasjonal betalings­

og føle på. Tjenesteinnovasjon derimot

med en råvare som vi gjennom frem-

infrastruktur og bruk av BankID. Vi er nå

er ikke noe materielt. Det er blant annet

ragende kompetanse kan omsette i ny

i starten av en ny æra på Innbygger 2.0,

hvordan man opptrer overfor kunder

verdiskaping.

slik vi var da vi fant olje på 1960-tallet.

eller kollegaer, sier Camilla Tepfers.

Foto: inFuture

Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter.

Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi.

Camilla Tepfers

{gründer inFuture}

5 innbygger 2.0 Nr. 1 2011

Illustrasjonsfoto: Link Image/Sesse Lind

6

Nr. 1 2011 innbygger 2.0

Foto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge

Delingskultur: På reisetips.visitnorway.no kan alle legge inn egne reisetips.

Hvordan kan Innbygger 2.0 gjøre

nettet en gang i uken eller oftere. Viljen

utvikle tjenesten, mens det offentlige

helsesektoren bærekraftig?

til å delta er dermed tilstede allerede.

kan kvalitetssikre og godkjenne den.

Innovasjon basert på Innbygger 2.0 er

Dette fungerer som en gaveøkonomi,

brukerdrevet tjenesteinnovasjon. Prakti-

etter modell av det man ser i de sosiale

Kan dette også brukes på andre

serende pasienter vil kunne være fram-

medier. Driveren for deltakelse er tildels

områder enn helse?

tiden her. Det handler om pasientenes

personlig merkevarebygging. Veksten i

En slik modell vil kunne brukes i store

evne og vilje til å være aktive i egen og

sosiale media er ett uttrykk for at folk

deler av den offentlige forvaltning. Sær-

andres sykdomsbekjempelse. Kroniske

motiveres av dette, mener Tepfers. Per-

lig gjelder dette reiseliv der det allerede

sykdommer er den viktigste årsaken til

sonlige merkevarer bygges ved en hold-

er en utstrakt delingskultur på internett,

sykdom og uførhet i vår del av verden,

ning om at det er lov, og endog ønske-

for eksempel på reiseblogger og gjennom

og står i dag for 75 prosent av de glo-

lig, å være ulik de andre.

tjenester som Tripadvisor. I tillegg vil

bale helseutgiftene. Da trenger vi økt

En enkeltpersons mulighet til å

samhandling, ikke bare innad i helse­

skape seg et navn hos en tilstrekkelig

gjennom gruppearbeider kan ekspe-

vesenet, men også med pasientene.

stor gruppe er langt større i Internettets

rimentere seg frem til nye løsninger.

globale verden, hvor selv de med den

Innen helse er vi imidlertid uansett nødt

tere egen sykdom, og på den måten både

smaleste interesse vil finne sine likesin-

til å skape et kreativt mylder, avslutter

få et bedre liv og avlaste helsevesenet.

nede. Vi ønsker alle å være gode på noe,

Camilla Tepfers.

Det kan skje gjennom utvikling av

og få anerkjennelse for det.

Pasientene kan bli bedre til å hånd-

helseapper, eller opprettelse av ressursgrupper. Et eksempel er Joint Care for

Hvordan skjer denne

hofteopererte på Diakonhjemmet Syke-

deltakelsen i praksis?

hus. Pasientene deles i mindre grupper

Ved å etablere en åpen innovasjonsarena

der alle opereres samme dag, og er aktive

der det offentlige, næringslivet og befolk-

medspillere både før og etter operasjo-

ningen blir invitert til å delta. Dette kan

nen. Det blir dermed en glidende over-

ta form av en internettbasert tjeneste,

gang mellom pasient og helsearbeider.

ikke ulik Apples App Store der alle kan tilby applikasjoner, som Apple deretter

Hva tror du skal til for at

kvalitetssikrer og godkjenner. Resultatet

tjenesteinnovasjon skal være

blir en åpen arena innenfor en lukket

attraktivt for Innbygger 2.0?

sirkel, noe som gjør arbeidsdelingen mel-

Allerede finner, og deler, en tredjedel

lom innovatør og infrastruktur enklere.

av befolkningen helseinformasjon på

Innovatøren kan konsentrere seg om å

den være egnet for skolen, der elevene

HVA ER TJENESTEINNOVASJON? ☑☑ En av de

enkleste og mest intuitive definisjonene av tjenester er fra tidsskriftet The Economist: «Services are anything that cannot be dropped on your foot.»

☑☑ Tjenesteinnovasjon handler om å sti-

mulere norsk næringsliv til å innovere på andre områder enn «kun» varer og produkter, og øke sin konkurransekraft gjennom å utvikle nye tjenester, prosesser, organisering, forretningsmodeller eller markeder. Innovasjon Norge støtter ulike typer tjenesteinnovasjoner, for eksempel har Point Carbon, som blant annet leverer analyser av energi-, gass-, og karbonmarkeder, mottatt tilskudd og lån.

bipper Nr. 1 2011

7

mobilløsning «bipper»

hold øye med barna Bipper, en internettbasert mobilløsning som gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk, er et eksempel på tjenesteinnovasjon i praksis.

ASlaug olette klausen

nils mevatne

bipper.no

i arbeidet. I 2007 vant hun Venture Cup, som i etterkant både ga henne en mentor, og en viktig kontakt i Innovasjon Norge. I tillegg kom Tele2 inn tidlig i prosessen, og har bidratt som medutvikler.

Det har gjort at det nå finnes to ulike utgaver av Bipper: Den norske, lansert av Tele2 der teknologien er direkte implementert på mobilens simkort, og en applikasjonsbasert løsning som vil benyttes av Motorola når Bipper om kort tid lanseres internasjonalt. Den praktiske anvendelsen av tjenesten, der foreldrene gjør innstillingene på Bippers nettside, er imidlertid lik for begge løsningene.

Bak nyvinningen står Silje Vallestad,

sjonsside på internett kan definere hvem

Trygghet i overvåking. Bipper

Årets gründerkvinne. Ideen til tjenes-

barna skal kunne ringe, når på døgnet og

har imidlertid møtt noe motbør i for-

ten kom da hun så at barn ned i seks

hvor mye mobilen kan brukes. I tillegg er

bindelse med lanseringen. Særlig Data-

års alder fikk egen mobil, og etter egne

det mulighet for en trygghetsalarm, og

tilsynet har uttrykt skepsis i og med at

undersøkelser fant ut at her var det et

lokalisering av barnet via telefonen.

tjenesten innebærer en mulighet for at foreldrene kan overvåke barna.

marked for en tjeneste som enkelt regulerer barns mobilbruk.

Komplisert teknologi, enkel

Silje Vallestad imøtegår dette med å

bruk Hun sier videre at det for henne

påpeke at denne funksjonen er knyttet

egen telefon for barn. Imidlertid er

har vært viktig å tenke bruker og ikke

til trygghetsalarmen, der foreldrene får

dette veldig kostbart, og da finanskri-

teknologi i utviklingen.

tekstmelding om hvor barnet befinner

– I utgangspunktet var ideen en

sen kom ble vi tvunget til å tenke nytt.

– Brukergrensesnittet må være lett

seg ved utløst alarm. For øvrig vil barnet

Via nettverk kom vi så i kontakt med

å håndtere, og teknologien må kunne

få beskjed hver gang foreldrene ellers

Bulgarias største software-selskap, som

anvendes på alle typer telefoner. Dette er

benytter seg av lokasjonsøk.

under norsk ledelse utviklet teknologi-

kun mulig ved en åpen løsning, som igjen

plattformen, forteller Vallestad.

gir mulighet for videreutvikling.

ningslinjer for overvåking, sier Valle-

Og selv om Silje Vallestad er gründeren

stad, som for øvrig ser denne debatten

bak prosjektet, har hun ikke vært alene

som et noe særnorsk fenomen.

Resultatet er blitt en teknisk løsning der foreldre gjennom en administra-

– Vi har markedets strengeste ret-

silje vallestad {Daglig leder og gründer} Silje Vallestad har en bred kompetanse, med to masterutdanninger. Privat er hun også trebarnsmamma. Det var dette som lå til grunn for ideen bak Bipper.

Det har blitt en stor suksess, og vant i 2010 pris på verdens største mobilmesse i Barcelona.

Se også side 18.

8

Nr. 1 2011 tusen hoder tenker bedre enn ti

TEMA: KLYNGER

TUSEN HODER TENKER BEDRE ENN TI Når de siste oljedråpene krystes ut av norsk sokkel er det for sent å tenke på hva vi skal finne på nå. Kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens Norge, og mange bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner har allerede slått sine kloke hoder sammen og dannet næringsklynger. Slikt blir det både spennende skip, software og nye kreftmedisiner av.

ellen stai

facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU?

Hvilken nytte tror du bedriftene i din region har av å samarbeide med andre?

klynger Nr. KLYNGER № 1 2011 1 2011

Erik Pavels Petersen i medlemsbedriften Pavels Innovation AS kan være idéskaperens entreprenør eller industridesignerens samarbeidspartner.

Foto: Morten Brun

9

10

Nr. 1 2011 tusen hoder tenker bedre enn ti

Da den tradisjonsrike papirfa-

gene til de nedlagte industrikjempene i

brikken Union i Skien stanset

Grenland, sier administrerende direktør

maskinene for godt i juni

Paul Chaffey i Abelia, NHOs forening for

2006 etter en opprivende dødskamp, så folk i hele Grenlandsregionen mørkt

kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Men for at en klynge skal komme i

på framtiden. Men når Vårherre sten-

siget trengs det smøremidler, og da kan

ger en dør pleier han som kjent å åpne

myndighetene bidra, understreker han.

et vindu. I skyggen av Union var det

IKT Grenland fikk starthjelp fra pro-

nærmest umerkelig vokst frem et livs-

sjektet Vekst i Grenland, og de tre siste

kraftig IT-miljø i tvillingbyene Skien

årene har klyngen fått støtte gjennom

og Porsgrunn. Aktørene der begynte å

Arena-programmet, en felles satsing

bygge nettverk allerede i 2002, og da

mellom Norges forskningsråd, SIVA

fabrikklokalene ble ledige fikk nettver-

og Innovasjon Norge. Men det unike

ket plassen de trengte for å samloka-

ved IKT Grenland er at prosjektet ble

lisere og danne næringsklyngen IKT

drevet frem av unge, sultne gründere

Grenland, en suksesshistorie som vok-

som var villige til å gå nye veier og legge

ser seg større for hvert år. Over hundre

ned tusenvis av gratis arbeidstimer for

medlemsbedrifter sørger for en årlig

å bygge en felles kulturell plattform,

vekst i sysselsettingen på rundt førti

som i dag er IKT Grenlands aller største

prosent, og eksporten av programvare

styrke. Felles feiring av suksess, histo-

innen områder som prosessindustri og

riefortelling og blogging er blant virke-

helsevesen er raskt økende. I dag syder

midlene som har bidratt til dette.

det av nytt og framtidsrettet liv i de

– Ikke minst har vi vært flinke til å

gamle fabrikklokalene på Klosterøya,

framsnakke hverandre. Våre medlems-

som er blitt Grenlands svar på Silicon

bedrifter er så små at vi er nødt til å

Valley.

være best, men det klarer vi ikke alene, sier Tor-Arne Bellika, klyngeutvikler i

Unge og sultne ­– Den positive

Foto: Morten Brun

en suksesshistorie som vokser seg større for hvert år

IKT Grenland.

utviklingen i Grenland er et godt eksempel på hva som kan oppstå

Hvorfor klynge seg sammen?

nedenfra. Ingen politikere har tatt

I en stadig tøffere verden er det rett og

initiativet. Selv om arbeiderne fra den

slett mer effektivt å være på lag enn å

gamle papirfabrikken ikke nå jobber

drive solospill. Derfor slår konkurren-

med IT, har IKT Grenland stimulert til

ter seg sammen og hjelper hverandre,

optimisme og vekst i hele regionen,

omtrent som når våre beste skiskyttere

noe som har vært medvirkende årsak til

veksler om å dra hverandre gjennom

at de fleste fra Union har funnet nytt

løypa. Men på oppløpsiden er klynge-

arbeid. Flere av bedriftene i IKT Gren-

bedriftene like egoistiske og nådeløse

land springer dessuten ut av IT-avdelin-

som Ole Einar Bjørndalen. BI-professor

TOR-ARNE BELLIKA (til høyre) jobber som klyngeutvikler i IKT Grenland.

Han er ansatt i medlemsbedriften Innovation Performance AS og brenner for innovativ bruk av IKT for å skape vekst og lønnsomhet. Til venstre på bildet er daglig leder Torkild Follaug i IKT Grenland.

FAktA Arena-programmet

Arena gir støtte til regionale næringsklynger og næringsmiljøer som er i en tidlig fase i utvikling av samarbeidet, eller der ressursgrunnlaget og vekstpotensialet så langt kan være mer moderat.

Formålet er å forsterke samspillet og samarbeidet i klyngen, om kunnskapsutvikling, innovasjon og markedsutvikling. For tiden er Arena engasjert i 19 klynger. Siden starten i 2002 har programmet bidratt til å utvikle ytterligere 25 klynger. Dette er klynger med forskjellig utgangspunkt og utfordringer, lokalisert i alle deler av landet, og innenfor et stort spekter av næringer. Arena har vært og er involvert i bl.a utvikling av reiseliv og nye kreative næringer, fornybar energi, olje og gass, medisinsk teknologi, så vel som mer tradisjonell industri.

Arena gir finansiell og faglig støtte i tre år, i spesielle tilfeller i fem år. Også Arena-programmet gjennomføres i et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.

KLYNGER Nr. 1 2011

11

I dag syder det av nytt og fremtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt Grenlands svar på Silicon Valley.

Høsten 2009 ble IKT Grenland kåret til Europas mest lovende IT-klynge av Kompetenznetze Deutschland, som er et initiativ for klyngeutvikling under Tysklands økonomi og teknologi­ departement.

IKT Grenland var den beste klyngen Kompetenznetze Deutschland noensinne hadde målt, uansett bransje.

er det innenfor offshore, olje og gass,

ger. Han peker på at en klynge må ha et

marine virksomheter og sjømatnærin-

stort antall bedrifter i alle deler av ver-

gen vi har de mest levedyktige og fram-

dikjeden, en såkalt kritisk masse, som

tidsrettede klyngene, påpeker han.

ligger geografisk nær hverandre. Disse

og aller helst ligge et par skritt foran

arbeide og dele kunnskap, selv om de er

utviklingen, er utdannings- og fors-

konkurrenter. De kan også gå sammen

kningsinstitusjoner svært viktige del-

om markedsføring, og gi hverandre dra-

takere i vellykkede klynger. Samspillet

hjelp ut i den store verden. Samarbeid

mellom disse kunnskapsinstitusjonene

og rivalisering er suksessoppskriften.

og næringsbedriftene i klyngen er helt

Derfor er det vanskelig å utvikle klynger

er en av ildsjelene bak IKT Grenland. Han har lang erfaring og bred kompetanse fra IT-bransjen, deriblant 15 år i Hydro. I dag er Bård ansatt som direktør ved Innovasjon Norges Telemarkskontor.

Foto: Morten Brun

avgjørende for å få frem nye produkter og ny kunnskap.

IKT Grenland. Her representert ved medlemsbedriften Grenland web as, én av de over hundre bedriftene som er tilknyttet klyngen.

i Oslo, der folk er mette på muligheter og arbeidsplasser, sier Reve.

Økonomisk støtte avgjø-

Hevde seg i toppen Reve peker på

og samarbeidsånd er likevel ikke nok.

at innovasjon og ekspansjon er stikkord

For at klynger skal bli livskraftige er

for suksess i en global og omskiftelig

det nødvendig at samfunnet i starten

– Er det kommet konkrete produkter

verden. Norske bedrifter må hevde seg i

bidrar med risikovillig kapital, slik Inn-

ut av klyngesamarbeidet?

toppen, ellers kan de like gjerne la være

ovasjon Norge gjør med NCE- og Arena-

– I mitt hode er det veldig konkret at du

å satse.

programmene.

samler folk fra næringslivet på møte-

rende Samlokalisering, forskning

– Vi er veldig få her i landet, så vi

BÅRD STRANHEIM

Men for at vi skal holde tritt med

bedriftene må være innstilt på å sam-

– Først og fremst må de være sultne.

Foto: Morten Brun

I europatoppen

Torger Reve har lenge forsket på klyn-

Bård Stranheim er en av ildsjelene

plasser og dermed bidrar til å legge

kan ikke leve av å produsere for hjem-

bak IKT Grenland. I dag er han direktør

til rette for innovasjon. Derav ordet

memarkedet. Vi må satse interna-

ved Innovasjon Norges Telemarkskon-

Arena – all innovasjon handler om at

sjonalt, men vi har verdens høyeste

tor og opptatt av å legge forholdene til

folk tilfeldigvis møtes. Omtrent alt som

kostnadsnivå og kan ikke konkurrere

rette for andre som vil opp og frem.

er skjedd er frukter av disse møtene,

på pris. Derfor er vi nødt til å være best

– Økonomisk støtte har bidratt

der kapital og kompetanse har møttes

i det vi gjør, og vi må stadig forske og

sterkt til at IKT Grenland har kommet

på dansegulvet og det har skjedd en

finne nye og bedre måter å gjøre tin-

så langt som de har gjort. Det var viktig

befruktning på tvers av kompetanse-

gene på, slik at vi holder oss i front, sier

å skape gode møteplasser for kompe-

grensene. Klynger er en veldig effektiv

Reve, som ikke later til å mene at det er

tanseutvikling, dessuten skaper det

måte å få dette til å skje på, og når vi

typisk norsk å være god.

trygghet å bli et Arena-prosjekt fordi

blir skikkelig gode på dette får vi mer ut

det har noe langsiktig ved seg, sier

av kronene, sier Stranheim.

– I dag bruker vi mye penger uten å få noe særlig igjen. Spesielt når det

Stranheim. Han peker på at IKT Gren-

gjelder innovasjon. Der scorer vi på linje

lands omsetning på syv millioner i 2009

synergier og innovasjon bare man bru-

med Slovenia og Hellas. Vi er ikke gode

var en femdobling av Arena-støtten.

ker de samme verktøyene. Det er noe

på nye ting, men vi er heldigvis skikkelig gode på det vi kan fra før. Derfor

– Målet er jo å få frem økt omsetning eller nye produkter, sier han.

– Det er ikke gitt at det oppstår

kulturelt her, du må ha et lim som gjør at det blir trygt å dele, sier Stranheim.

12

Nr. 1 2011 tusen hoder tenker bedre enn ti

Foto: Rune Werner Molnes/Innovasjon Norge

FrEmtiden ligger i havet Nordmenn har alltid levd av

ikke bare med hverandre, NCE Subsea

kedskoordinator Tonje Dahl hos Ber-

havet. Det gjør vi ennå, og det

har nylig undertegnet en omfattende

gensbedriften ClampOn, en nisjebedrift

kommer vi til å fortsette med.

samarbeidsavtale med Brasil.

med svært få internasjonale konkurren-

Det er hvordan vi lever av havet som for-

Siden oppstarten i 2006 har NCE

ter. Hun forteller at oljeselskapene har

andrer seg. Da vi fant olje, ble offshore­

Subsea bidratt til å utløse over 500

etterspurt det produktet ClampOn nå

næringen tuftet på kunnskapen til

millioner kroner i innovasjonsmidler

har greid å utvikle.

skipsverftene våre. At vi er en gammel

til foreningens medlemmer. Noen av

bergverksnasjon kom også godt med.

dem har gått med til utviklingen av en

uke og regner med å ha det i kommersi-

Oljevirksomheten har blant annet

ultralydsmåler som skal kunne gå ned

elt salg til våren, sier hun.

ført til en helt ny undervannsindustri.

på havbunnen og måle korrosjon i olje-

Klyngen NCE Subsea i Bergen består av

ledninger.

– Vi testet produktet i sjøen forrige

– Er dette et direkte resultat av samarbeidet innen NCE Subsea?

rundt hundre partnere og medlemmer,

– Vi har bygget på den teknologien

bedrifter, FoU-institusjoner, kommuner

vi bruker i vårt hovedprodukt, som kan

– Vi samarbeidet med en annen med-

og fylkeskommunen. Disse samarbeider

måle om det er sand i rørene, sier mar-

lemsbedrift om å skrive søknaden som

KLYNGER Nr. 1 2011

13

ga oss prosjektmidlene. Produktet ville

har hatt i 2010, en økning som skyldes

sperre øynene opp og fylle ordrebøkene

nok sett dagens lys uansett, men det

innvandring.

i Ulsteinvik. Nyvinningen heter X-BOW

hadde tatt lengre tid fordi vi måtte ha

At en klynge får internasjonale

skaffet alle midlene selv, sier hun. Hun

forgreninger er viktig for å unngå det

seg ned i den. I følge Teknisk Ukeblad

forteller at bedriften også har fått nye

fagfolkene kaller lock in, eller navlebe-

som kåret dette til Årets ingeniørbragd

leverandører gjennom speed dating med

skuing på godt norsk. Uten impulser fra

aktuelle samarbeidspartnere i regi av

resten av verden kan man se seg blind

NCE Subsea.

på egen fortreffelighet, og ikke være for-

– Miljøet i klyngen er viktig fordi vi treffer de andre i bransjen. Vi får vite

og kløyver sjøen i stedet for å grave

ROAR TOBRO er utdannet landbruksøkonom ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han har en bred lederkompetanse, og har tidligere jobbet i Landbruksdepartementet, Innovasjon Norge og som næringssjef i Ålesund kommune. Siden 2008 har han vært direktør i Møreforskning AS. Foto: Arne Rød/Innovasjon Norge

beredt når vinden plutselig snur.

Den fellen er NCE Maritime ikke

hvilke behov andre har, og dermed opp-

gått i. Klyngen ser ut til seile gjennom

står nye ideer, forteller hun.

finanskrisen uten altfor mange skudd for baugen, noe som ikke minst skyldes

Da Rolls Royce ble vestlending

en innovativ omstillingsevne som er

At Rolls Royce Marine like før århundre-

skapt gjennom dynamikken i klyngen.

skiftet valgte å kjøpe opp flere maritime

– Innovasjonsevnen er klyngens vik-

bedrifter på Sunnmøre, skyldes ikke

tigste konkurransefortrinn. Det gjelder

minst at det var så mye kompetanse

å lage noe i dag som er litt bedre enn det

samlet der fra før. Over halvparten av

du hadde i går, sier Tobro.

verdens største offshore-fartøyer utvi-

i 2005, er dette et skoleeksempel på designdrevet innovasjon, altså hva som kan skje når en ny yrkesgruppe slipper til og bidrar med et friskt og annerledes perspektiv.

– Kunne denne typen innovasjon foregått på kammerset, dersom bedriftene hadde holdt kortene tett til brystet og bare stolt på seg selv, slik tidligere tiders hjørnesteinsbedrifter hadde en tendens til?

– Det er selvsagt mulig, sier Torger Reve. – Men sannsynligheten for å

Ulstein Group valgte å ruste opp

tenke nytt mangedobles i et kreativt

kles og bygges av klyngen NCE Mari-

designavdelingen da det ble krise i

klyngemiljø. Det er ikke alltid så lett å

time, som fikk status som NCE i 2006.

verftsindustrien i 2002. Inspirert av

peke på konkrete resultater av et direkte

Klyngen har 21 000 ansatte fordelt på

Gokstadskipet snudde de baugen bak

samarbeid, men det at bedriftene stadig

14 skipsverft, 15 designselskap, 18 rede-

fram og fikk frem en pussig utseende,

øker omsetningen, får flere kunder og

rier og 159 utstyrleverandører med en

men betydelig mer sjøsikker, manøv-

når nye, internasjonale markeder er en

samlet omsetning på drøyt 51 milliarder

rerbar og energigjerrig båt som fikk

god indikator på klyngens suksess.

kroner. Målet er å bli verdens ledende

skipsfartsmiljøene verden over til å

og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innen sin sektor, og øke Foto: Harald Valderhaug/Innovasjon Norge

omsetningen til 100 milliarder i 2016.

– At den maritime klyngen har lykkes i å få inn internasjonalt eierskap er en viktig suksessfaktor, sier direktør Roar Tobro ved Møreforskning.

– Utenlandske eiere blir ofte betraktet som en trussel, men det behøver de ikke å være. Rolls Royce kom inn på et tidspunkt da man fryktet utflagging av bedrifter og arbeidsplasser. I stedet fikk man et oppsving med nye, sterke eiere

X-Bow kløyver sjøen istedenfor å grave seg ned.

Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge

og en betydelig innvandring av kompetent arbeidskraft, sier Tobro.

En maritim klynge er avhengig av sterk internasjonalisering for å lykkes.

Nå skal Rolls Royce bygge et gigantisk opplæringsanlegg i Ålesund som vil tiltrekke seg folk fra hele verden, noe som vil gi hele regionen nye impulser.

Tobro forteller at vi må seksti år tilbake i tid for å finne tilsvarende økning i folketallet i Møre og Romsdal som man

Rolls Royce tester propell i Ålesund.

FAktA Norwegian Centres of Expertise (NCE) NCE-programmet har valgt ut 12 næringsklynger som har fått NCEstatus. Utvelgelsen har skjedd gjennom åpne konkurranser, der kandidatene har blitt vurdert etter en rekke kriterier. NCE-klyngene skal ha en sterk ressursbase, med forpliktende deltakelse fra både ledende bedrifter og kunnskapsmiljøer, og et godt utviklet samarbeid om innovasjon og internasjonalisering. Men klyngene skal ikke minst ha både gode forutsetninger og klare ambisjoner for videre vekst og utvikling. I NCE-klyngene finner vi de tradisjonelt sterke norske næringssektorene offshore, maritim og sjømat, men også innenfor smalere nisjer der Norge har fått fram miljøer som hevder seg svært godt i den internasjonale konkurransen.

NCE-programmet kan støtte klyngene i inntil ti år. Støtten gis som delfinansiering av aktiviteter som gjennomføres i regi av en klyngeorganisasjon, som medlemmer og interessenter har etablert for å forsterke samarbeidet. Slike felles aktiviteter kan være samarbeid om felles teknologiutfordringer, utvikling av mer relevante utdanningstilbud, utforsking av nye markedsmuligheter og felles profilering på messer og konferanser. I tillegg tilbyr programmets tre eiere, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, faglig støtte til NCEklyngene, i form av faglige møteplasser, rådgivning, oppkoplinger til aktuelle programmer, internasjonal nettverksbygging og profilering.

14

Nr. 1 2011 tusen hoder tenker bedre enn ti

Kunnskap kurerer kreft Nylig fikk en kreftsyk mann i

fruktbart møte med en som jobber i

etablert et samarbeid gjennom OCC har

Storbritannia forlenget livet

nabobygningen, men som på mange

vakt internasjonal oppsikt. Delegasjo-

takket være en ny behandlings-

måter befinner seg i en helt annen ver-

ner fra Stockholm og Washington har

metode utviklet av norske PCI Biotech,

den. Disse møtene og samarbeidet som

allerede vært i Norge for å finne ut om

medlem av NCE Oslo Cancer Cluster

oppstår skjer gjerne helt tilfeldig, det er

dette er noe de bør kopiere.

(OCC). Metoden mangedobler virknin-

derfor samlokalisering er så viktig. Uten

gen av kreftmedisiner og cellegift ved

OCC som arrangerer møter og hjelper

hjelp av laserlys. Etter å ha virket sensa-

oss å bli mer synlige ville vi dessuten

sjonelt godt på mus, er lysbehandlingen

hatt vanskeligere for å nå ut til interna-

nå under utprøving på mennesker. Selv

sjonale aktører. Det er lite sannsynlig at

om det vil ta tid før metoden kan ende-

de vil komme til vesle Oslo og møte lille

lig godkjennes, er resultatene så langt

Biotech, men sammen når vi en kritisk

veldig lovende.

masse som gjør at de kommer for å se hva vi får til her, sier Walday.

– Hvor mye har klyngesamarbeidet

Klyngen oppsto i forskningsmil-

Ideen ble unnfanget av tidligere rekper walday er administrerende direktør i kreftforskningsselskapet PCI Biotech. Han har en doktorgrad i fysiologi fra universitetet i Oslo, og har en lang og bred ledererfaring, blant annet fra Nycomed Imaging og GE Healthcare.

Foto: PCI Biotech

tor ved Universitetet i Oslo, professor Kaare Norum. Han er en av initiativtakerne til NCE OCC, hadde barnebarn på Ullern og visste at skolen trengte renovering. Ullern ligger vegg i vegg med Radiumhospitalet, som absolutt kunne trenge tomten. Så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk?

– Politikerne syntes det var en kjem-

betydd for utviklingen av denne

jøet rundt Radiumhospitalet, og i

metoden?

2013 skal en rekke av de kreftrelaterte

med en gang. Vi snakker jo mye om å

– Det er nesten umulig å svare på, sier

bedriftene som er tilknyttet OCC sam-

motivere ungdommer til å ta realfag,

Per Walday, administrerende direktør i

les i et nytt bygg i tilknytning til det

og hva kan være mer stimulerende enn

PCI Biotech.

velrenommerte sykehuset. At Ullern

å få studere i et voksent, innovativt

videregående skole flytter inn i dette

miljø? Det gjelder å begynne tidlig for å

forskningstunge miljøet, og allerede har

få ungdommen interessert i forskning,

– Men geografi har mye å si for utvikling. Du kan ha et uventet og

pemorsom idé, og rektor Pål Riis tente

nå som vi går inn i en fase der landet virkelig har bruk for spisskompetanse, sier Norum.

FAktA

Elevene på Ullern har allerede fått være med og drive ekte forskning i laboratoriene, og rektor Pål Riis beskriver

Klynger må være internasjonalt orienterte

Klyngers suksess ligger ikke bare i å forsterke samarbeidet innad i klyngen. Like viktig er det å utvikle forholdet til kunder og kunnskapsmiljøer utenfor Norges grenser. Dette kan foregå på flere måter:

hvordan dette samtidig fungerer som etterutdanning for skolens egne lærere.

– Vi har et veldig tett samarbeid mel-

☑☑ Felles fremstøt mot internasjonale markeder kan

gi viktig drahjelp for små og mellomstore bedrifter.

Som enkeltstående bedrift er det vanskelig å få tilgang til store internasjonale kunder, som del av en anerkjent klynge er mulighetene større.

☑☑ Felles deltakelse i internasjonale forskningsprosjek-

ter er viktig for å utvikle nye ideer og få nye impulser.

Det synliggjør også klyngens kompetanse overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere.

☑☑ Flere klynger inngår strategiske partnerskap med

beslektede klynger andre steder i verden. Samarbeid om kunnskapsutvikling og markedsframstøt forsterker klyngens internasjonale posisjon.

☑☑ Felles deltakelse og profilering under messer og

studiebesøk, synliggjør både klyngen og klyngens bedrifter overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere.

☑☑ En klynge med sterke bedrifter og kunnskapsmiljøer og et godt omdømme vil stå sterkt i kampen om å tiltrekke seg utenlandsk kompetanse og kapital.

Både NCE- og Arena-programmet legger stor vekt på å forsterke klyngenes internasjonalisering. Innovasjon Norges kontorer i utlandet er viktige støttespillere i dette arbeidet.

lom skole og forskning. Synergiene er enorme, vi blir stadig invitert med inn i nye prosjekter, også av universitetet som er med i klyngen, forteller Riis, som har mange planer for skolen og samarbeidet.

Sosial- og helsefagelevene skal få bruke Radiumhospitalet som praksissted, og skolen har et programfag innen entreprenørskap. Dette gir Oslo noe vi ikke har hatt før – en skole helt i forskningsfronten, sier Riis. ▪

KLYNGER Nr. 1 2011

15

Foto: Fredrik Solstad/Scanpix

Vi snakker jo mye om å motivere unge til å ta realfag, og hva kan være mer stimulerende enn å få studere i et voksent, innovativt miljø?

16

Nr. 1 2011 tusen hoder tenker bedre enn ti

Kan klynger skapes?

Når klyngesamarbeid har vist

der høykompetente bedrifter lenge

seg å være så effektivt er det

hadde samarbeidet uten å reflektere

fristende å si «gakk hen og

over at det var klyngesamarbeid de drev

gjør likeså». Men hvordan skal vi få

med. Stimulansen fra krevende kunder

frem nye, norske klynger? Satse på fri

og en kombinasjon av kompetanse og

kjærlighet og vente til det oppstår søt

kapital var en viktig drivkraft, sier han.

musikk mellom ulike aktører, eller bør

Reve påpeker at vellykkede klynger

statlige institusjoner arrangere ekte-

kjennetegnes av entreprenørskap, risi-

skap mellom passende kandidater,

kovillighet, nye forretningsmodeller og

motivert av en klekkelig medgift?

internasjonale kontakter og partnere.

– Definitivt fri kjærlighet, svarer

TORGER REVE er tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, og jobber i dag som professor i strategi og industriell konkurranseevne ved BI. Han er utdannet siviløkonom, og har gitt ut både forskningsartikler og bøker. I tillegg har han ved flere anledninger vært gjesteforsker ved universiteter i både Asia og i USA. Foto: Morten Brun/BI

men det er ikke slik man skaper nytt næringsliv. Vi er et bitte lite land og må etablere flere byer i regionene, ellers vil flyttestrømmen til Oslo bare øke.

Roar Tobro ved Møreforskning peker på at mye av forskningsinvesteringene skjer i de store byene, og vellykkede klynger må ha nærhet til sånne miljøer.

– Vi må bygge sterkere kunnskapsmiljøer og styrke utdanningsbyene.

Torger Reve, og forklarer at dette kalles

Må bli mer internasjonale Å bli

«bottom up», altså at noe stort bygger

enda mer internasjonale er neste punkt

tilføres ikke nok ressurser til å bygge

seg opp fra grasrota. Dette har vært

på agendaen til IKT Grenland.

opp nye forskningsinstitusjoner. Selv

Vi mangler sterke institusjoner, og

nøkkelen til suksess for de norske klyn-

– Vi har evnen til å bygge tillit og er

gene. Men hvis noen ikke klarer å finne

flinke til å se muligheter og gripe dem,

om høyskolen i Ålesund får tilført gjesteprofessorater fra næringslivet er det

en passende partner, kan det være en

sier klyngeutvikler Tor-Arne Bellika.

vanskelig å finne folk til å fylle dem.

fordel at myndighetene presenterer

– Men uten tilgang på gode folk vil alt

Det er viktig at høyskolene kan rekrut-

dem for hverandre.

stoppe opp. Derfor er kunnskapsnavet

tere både nasjonalt og internasjonalt,

så utrolig viktig. IT-linjen på høyskolen

både når det gjelder forelesere, forskere

Sunnmørseffekten – Ofte har

i Telemark ville vært lagt ned uten oss,

og studenter, sier Tobro.

enkeltpersoner eller bedrifter gått i

nå har de en spesialisert mastergrad

bresjen, men det er aldri noen alene-

som går rett inn i kjernen av det vi dri-

går en global konkurranse om å til-

gang. Og det er viktig at myndighetene

ver med.

trekke seg de beste hodene. Han mener

Paul Chaffey fremhever at det fore-

kommer inn med risikovillig kapital og

– De utskjelte universitetene har

stimulerer til vekst og ytterligere sam-

en viktig rolle, sier Torger Reve. – Vi

Norge stiller med et handikap fordi vi historisk sett ikke har vært så flinke til

arbeid, slik det skjedde med de mari-

har for få kunnskapsarbeidsplasser.

å snakke med naboen. Vi har en ten-

time NCE-klyngene. De oppsto som en

Veksten i Nord-Norge har for eksempel

dens til å ansette folk som ligner oss

følge av den såkalte Sunnmørseffekten,

vært basert på offentlige arbeidsplasser,

selv, og nedvurderer kompetansen til

KLYNGER Nr. 1 2011

de som kommer fra andre kulturer eller har kunnskapen sin fra utdanningsinstitusjoner i utlandet.

– Innovasjon skjer der folk har ulike

Men alle kan ikke jobbe internasjonalt, eller i store bedrifter.

– Klynger kan kompensere for at vi har litt for mange små og mellomstore

perspektiver og kunnskaper, påpeker

bedrifter. Når de samarbeider kan de få

han.

mange av de fordelene de store har, og

Paul Chaffey er tidligere politiker, og har siden 1997 jobbet i næringslivet. Han var ansatt i Statoil som direktør for markedsføring og energi, og jobber i dag som administrerende direktør for IT-bransjeforeningen Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han er i tillegg foredragsholder, og har gitt ut flere bøker.Foto: Abelia

17

Mo i Rana, kan man mye om organisasjon, salg og internasjonale markeder. Å tenke næringsklynger her er en måte å verdsette historien og kompetansen, men si at fremtiden krever omstilling.

Den viktigste forutsetningen ligger i

– Samfunn det er godt å bo i vil

små bedrifter kan bli med ut i verden

vinne kampen om talentene. Da er det

når de store går ut. Norske bedrifter er

ikke nok med likestilling og fin natur.

ikke alltid så flinke til å ta med seg de

Vi må først og fremst behandle folk

mindre, så det er viktig å få økt bevisst-

med respekt, uansett hvor de kommer

het rundt dette, sier Paul Chaffey.

fra, og verdsette kunnskapen og kom-

Han mener morgendagens nærings-

petansen de har, sier Chaffey.

politikk er avgjørende for hvordan vi

næringsmiljøer i toppklasse, og deretter

vil lykkes i fremtiden. I stedet for å

knytte dem opp mot internasjonale ver-

Hva skal vi gjøre i morgen?

beskytte truede bedrifter må myndig-

dikjeder. Uansett bransje må vi i frem-

I Norge har vi stor vekst innen kunn-

hetene legge til rette for de som ikke

tiden bli enda bedre til å dele kunnskap

skap- og tjenesteytende næringer, som

finnes ennå, men som er fremtiden.

og utvikle internasjonale relasjoner.

for eksempel finansielle tjenester. Her

Norge må blant annet satse på nisjer

kan vi satse og bli enda bedre. Inge-

ingen har tenkt på, der vi kan nå et

å tenke åpent, fordomsfritt og bredt,

niørene i skipsnæringene bygger ikke

globalt marked. Men da må vi bli bedre

sier han.

lenger bare båter, de leverer tjenester.

innen salg og markedsføring, og ikke

– Innovasjon foregår like godt i

Torger Reve peker på at de som hevder

minst øke vår evne til å få frem gode

tradisjonelle bransjer og virksomheter

seg best internasjonalt innen tjeneste-

sluttprodukter. Utdanning og profesjo-

som i nye og teknologiorienterte. Ideer

ytende maritime næringer, er bedrif-

nalitet er nøkkelord her.

kan oppstå i en garasje på bygda eller

ter som er godt integrert i klyngene

menneskene som bor et sted, og myndighetene kan legge til rette slik at de kan bli entreprenører, mener Chaffey.

Bård Stranheim ved Innovasjon Norges Telemarkskontor er også opptatt av at vi må utvikle regionale og nasjonale

– For å skape innovasjon må vi våge

et laboratorium i byen. Og tjenesteyt-

hjemme, som Det Norske Veritas og

Spissmiljøer – Innovasjon trenger

ende næringer er vel så viktige kilder

den maritime industrigruppen Wilh.

ikke bare skje i byene, men man trenger

til nytenking som de produksjonsorien-

Wilhelmsen. Sistnevnte tilbyr sine tje-

noen spissmiljøer. På steder som har

terte. Kanskje skjer det mest spennende

nester via kontorer i 72 land.

en industriell fortid, som Raufoss og

i skjæringspunktet mellom disse?

Nr. 1 2011 småstoff

Modell: Liza Berggren, Make up: Therese Dombek, Hår: Eirik Thorsen, Styling: Tonje Norum, Fotograf: Tove Sivertsen

18

ANDERS HAUGE DY.

Årets Gründerkvinne 2011!

→ Silje Vallestad er Årets Gründerkvinne 2011! Silje er ikkje berre ein drivande dyktig gründer, men like mykje ei kvinne til inspirasjon for andre. I tillegg til å vere småbarnsmor, har Silje på tre år bygt opp ei verksemd som i 2011 har som mål å omsetje for 20 millionar. Ho har utvikla ein innovativ idé til eit kommersielt produkt, og har tunge internasjonale samarbeidspartnarar på laget. Bipper har allereie 20 tilsette. Vi ønskjer å hylle Silje, og håper prisen hjelper til å lyfte verksemda ytterlegare!

Innovasjon Noreg ønskjer å stimulere til at fleire kvinner etablerer og utviklar vekstverksemder. Målet er å synleggjere gode rollemodellar i oppstartsverksemder. Årets gründerkvinne er ein årleg pris frå Innovasjon Noreg og Nærings- og handelsdepartementet, som blir delt ut på kvinnedagen 8. mars. Prisen på ein million kroner går til ei kvinne som eig eller er deleigar og leier verksemda si. Ho har ei verksemd med potensial og ambisjonar om internasjonal vekst: ei verksemd med ein offensiv marknads- og framdriftsplan for åra framover. Les meir om Årets Gründerkvinne 2011 på side 7.

Haaning og Htoon vann «Nåløyet»

Foto: Camilla Waage/cFoto

Foto: Fredrikke Wetherilt

Suksess gjennom sosiale medium

→ Designarduoen Haaning og Htoon blei kåra til årets designarar i magasinet Henne sin konkurranse «Nåløyet». I tillegg vart designarduoen lansert som årets debutantar under Oslo Fashion Week. Juryen skildra designarane som unike, nyskapande, urbane og klare for ein internasjonal marknad. Innovasjon Noreg er med som støttespelar, og har gitt duoen eit stipend på 150 000 kroner.

→ Gründeren Siri Hestad Solberg er kvinna bak idéen om ein praktisk vekeplanleggjar for familien. Vekeplanleggjaren er både oversiktleg og stilig, og kan hengast opp på veggen.

I tillegg har han eit enkelt system for personleg tilpassing. Hausten 2010 mottok ho eit etableringsstipend frå Innovasjon Noreg til oppstart av nettsida Ukeplan.no. I dag står sosiale medium, blant anna Facebook for halvparten av kjøpsforespurnadane, og vekeplanleggjaren sel særdeles godt på nett. No skal Siri internasjonalisere planleggjaren sin, og med på vegen har ho også fått både finansiering og kompetansehjelp.

småstoff Nr. 1 2011

19

Foto: Berit Roald/Scanpix

Årets godbit → Djupvatnstorsk frå Ytre Oslofjord, kotelett av svin frå Jæren smak og Akevitt-is frå Løten er årets beste matprodukt og nasjonale vinnarar i konkurransen Det Norske Måltid 2010.

Vinnarane i årets jakt på smaken av Noreg blei ropt opp i Stavanger Forum i slutten av november i fjor. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen stod for prisutdelinga.

Foto: Anita Høiby Gotehus

Prisen for Årets råvare sjø gjekk til Fjordfisk AS, Hvaler i Østfold, for djupvatnstorsk. Denne torsken som lever eit hemmeleg liv på 3–400 djupe meter er eit biprodukt ved tråling etter reker. Årets råvare land kjem frå produsenten Prima Jæren. Den er utvikla gjennom medviten nysatsing på svinekjøt: Carré-kotelett av svin under namnet Jæren Smak er den nasjonale vinnaren frå land.

Noreg + Brasil = Sant!

Årets produkt er frå Bakken Øvre Gårdsmat i Løten Skogbygd. Familien Kildahl hadde stadig fløyte til overs etter pultostproduksjonen og kom på idéen om å prøve seg på iskrem. I dag har dei rundt 30 smaksvariantar der cirka halvparten er baserte på fløyte og resten er sorbé. Å bruke akevitt som smak fall naturleg i Løten, og Akevitt-is er Årets produkt.

→ Noreg er framleis nokre hestehovud bak Brasil i fotballsamanheng sjølv om vi slo dei i 1998, men innan olje speler vi i same liga.

Derfor har Innovasjon Noreg og det brasilianske oljeselskapet Petrobras inngått ein samarbeidsavtale. Denne avtalen skal vere ein døropnar for norske teknologiselskap inn til Brasil og Petrobras. Petrobras er eit av dei største oljeselskapa i verda.

Årets godbit er ein ny pris av året. 16 utvalde produkt med tydeleg potensial for vidareutvikling konkurrerte. Valet fall på Hommelost frå Inderøy Økologiske Gårdsysteri. Osten er ein laga på økologisk mjølk i kombinasjon med øl frå Inderøy Gårdsbryggeri.

Foto: iStockphoto

Innovasjon skal redde EU

På biletet ser vi Carlos Tadeu da Costa Fraga (t.h.), administrerande direktør i Petrobras forskingsavdeling CENPES, Gunn Ovesen, administrerande direktør i Innovasjon Noreg. Bak står næringsminister Trond Giske og Brasil sin ambassadør i Noreg, Sérgio Moreira Lima.

→ Den europeiske innovasjonsunionen er EU sin nye strategi for å lyfte Europa ut av finanskrisa. Ved å satse meir aktivt på innovasjon håper EU å møte morgondagen sine store samfunnsutfordringar. EU legg no opp til ei tettare kopling mellom forsking og innovasjon for å sikre framleis vekst og velferd. Tenesteinnovasjon og sosial innovasjon er også viktige satsingsområde. Som eit resultat vil

innovasjonsunionen få konsekvensar for korleis EU prioriterer i den overordna politikken for forsking og innovasjon.

EU si satsing vil få store konsekvensar også for Noreg, sidan vi investerer omfattande midlar for at norske forskarar, bedrifter, styresmakter og andre offentlege og private organisasjonar skal få delta i det europeiske samarbeidet innan forsking og innovasjon.

20

Nr. 1 2011 INTERVJUET

Vincent Wego Fleischer

Trives godt i urolig vær Innovasjon Norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon har formell kompetanse og erfaring så det holder. At han driver med ski og seiling på fritiden er heller ingen ulempe, for den nye jobben krever både utholdenhet og evne til å navigere i urolig politisk farvann. morten ryen

MORTEN BRUN

facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU?

Vincent vil ha verdens beste innovasjonspolitikk.

Hvilke råd vil du gi ham?

– Jeg hadde forberedt meg på å jobbe med nye strategier og planer for Innovasjon Norge da jeg begynte, men så langt har det blitt mye omstilling og organisasjonsendring, sier Vincent Wego Fleischer. Etter knappe tre år som Innovasjon Norges representant i Spania kom 38-åringen i høst tilbake til en organisasjon som har måttet tåle tøffe evalueringer, offentlig debatt og kraftige kutt i bevilgningene.

VINCENT WEGO FLEISCHER er utdannet samfunnsgeograf (cand. polit) fra Universitetet i Oslo.

Begynte i Nærings- og handelsdepartementet, der han var en viktig bidragsyter til den første innovasjonsmeldingen i Norge, «Fra idé til verdi – Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk» (2003). Senere ble det et år i Boston Consulting Group. Han har Òg en MBA fra Handelshøyskolen i Bergen.

fyr. Samtidig er han en moderne mann

internasjonalt. Det er ikke nok å tenke

som deler sin tid mellom jobben og en

regionalt og nasjonalt, for vi møter

familie som inkluderer en advokat-

internasjonal konkurranse også på

kone og tre barn på to, tre og seks år.

hjemmebane.

Nytt overskudd henter han i skisporet

Han mener det litt nedsettende

om vinteren og på fjorden om som-

bilde av Norge som «råvareeksportør» er

meren. Han kom til Innovasjon Norge i

misvisende.

2005, først som strategisk rådgiver for

– Det ville vært veldig uklokt om vi

ledelsen, deretter som representant for

ikke hadde utnyttet de naturressurser

Innovasjon Norge i Spania.

vi har. Mange tenker dessuten ikke over hvor kunnskapsintensiv oljevirksomhe-

Strateg og praktiker – Jeg er

ten og oppdrettsnæringen egentlig er,

nok en type som liker å pendle litt mel-

og denne kunnskapen vil være en vel så

lom strategiske og praktiske oppgaver,

viktig eksportartikkel som oljen og fis-

over norsk innovasjonspolitikk, sier

så muligheten til å jobbe i Spania var

ken i årene som kommer.

Vincent, som tror han har noe å bidra

spennende, sier Vincent.

– Skuta må trimmes før den kan seile videre, men Innovasjon Norge må også legge om kursen og ta føringen

med i prosessen.

Oppgaven på utekontoret i Madrid

Store ambisjoner Vincent Wego

var å hjelpe norske bedrifter med å

Fleischer er ubeskjeden på Norges

Dum debatt – Innovasjon Norge

etablere seg i Spania, og Vincent banet

vegne, og mener vi har gode forutset-

begynner å bli en voksen virksomhet, vi

vei for både norsk materialteknologi og

ninger for å bli verdens mest innovative

er trygge på oss selv og hva vi kan. Det

flytende vindmøller.

land.

vi trenger nå er en mer fruktbar disku-

– Spanjoler flest vet lite om Norge og

– Vi har kompetansen, tilpasnings-

sjon om hva innovasjonspolitikk er, og

nordmenn, men det lille de vet er posi-

evnen, pengene, høyt velferdsnivå,

hva slags innovasjonspolitiske virke-

tivt. De tar for gitt at det som kommer

gode næringsmiljøer og gode ideer.

midler landet trenger. Jeg mener mye

fra Norge holder høy kvalitet. Derfor er

Det vi trenger er en god innovasjons-

av diskusjonen om innovasjon, og Inno-

det sjelden at norske bedrifter som vil

politikk som gjør at vi får satt de gode

vasjon Norge, har vært fordummende.

inn på det spanske markedet får døra i

ideene ut i live og skapt ny nærings-

Det avgjørende er ikke om vi skal dele

fleisen. Vi blir møtt med velvilje.

virksomhet.

og fremst diskutere hvilke virkemidler

Må tenke internasjonalt Nett-

spiller en helt avgjørende rolle.

landet trenger, og deretter hvordan vi

opp den velviljen vi ofte blir møtt

best organiserer oss.

med utenlands er noe vi må forsøke å

mer kompetanse på innovasjon og

Innovasjon Norge eller ikke. Vi må først

Og her mener han Innovasjon Norge – Vi har enormt mange flinke folk,

utnytte bedre, mener Vincent. – Nor-

næringsliv enn noen andre, og ruster

Tidlig ute Vincent Wego Fleischer

ske bedrifter må være mer markeds-

oss nå til å bli den kunnskapsorganisa-

framstår som en energisk og viljesterk

orientert, tenke større og satse mer

sjonen vi skal være, sier han.

– Vi skal ikke lenger bare være et politisk redskap, men et Innovasjon Norge som oversetter politiske ambisjoner til praktisk politikk. Vi skal være de som vet hva som må gjøres og hvilken innovasjonspolitikk Norge trenger. Det er min ambisjon.

22

Nr. 1 2011 geniale fadeser og fatale suksesser

GeniAle fAdeser

�

fAtALE su�esser

SPRAYBOKSEN Sprayboksen ble oppfunnet av nordmannen Erik Rotheim allerede i 1926. Den hadde en lang og trang fødsel, men er i dag antageligvis den største norske oppfinnersuksessen regnet i antall solgte enheter. elisabeth kirkeng andersen

IStockphoto

I den vestlige delen av verden finnes det

ERIK ROTHEIM (1898–1938)

vel knapt et menneske som ikke har tatt

☑☑ Ingeniør og oppfinner. Erik Rotheim

spraymaling eller myggspray; bruksom-

☑☑ Rotheim vokste opp i Kristiania.

lakkering sprayboksen var tenkt til. Den

fikk ingen berømmelse i sin samtid, men ble i 1950-årene anerkjent som sprayboksens egentlige oppfinner.

I 1921 ble han uteksaminert som kjemiingeniør ved ETH Zürich med elektrokjemi som spesialitet.

☑☑

Han tok ut patent på prinsippet for sprayboksen i 1929.

☑☑ Rotheim døde 1938, og året etter gikk ☑☑

i en sprayboks. Hårspray, nøkkelspray, rådene er mange.

Spraylakk I utgangspunktet var det ble utviklet i 1926 av den norske ingeniøren og kjemikeren Erik Rotheim, som hadde et fysisk-matematisk talent «på grensen til det geniale». Rotheim arbeidet på Alf Bjerckes fabrikker ved

firmaet som produserte spraybokser konkurs.

Alna rett utenfor Oslo. Der disponerte

Det skulle bli andre som videreutviklet Rotheims oppfinnelse og gjorde den til en økonomisk suksess.

innvilget patent på sprayboksen i 1929.

han et eget laboratorium. Rotheim fikk Sammen med Alf Bjercke selv tok han turen til Amerika for å selge sprayboksen til DuPont.

SLIK VIRKER SPRAYBOKSEN ☑☑ Sprayboksen er en rund metallboks

fylt med det stoffet som skal sprøytes ut, og en betydelig mengde drivgass.

Når du presser ned den lille «knappen» på toppen, spruter det ut forstøvet væske gjennom en ventil. Den sørger for spredning av innholdet, slik at ikke alt samler seg i en klump når det slippes ut.

Dupont sa nei Amerikaneren var

Soldatspray Tilbake i USA kjøpte Dupont oppfinnelsen

ikke overbevist, og ba dem komme

for 100 000 kroner, omtrent tre millioner kroner i dagens

tilbake «when the uncertainties» ved

pengeverdi. Selv om sprayboksen var på markedet, tok ikke

produktet var løst. Usikkerhetene var at

de amerikanske malingsfirmaene den i bruk. Redningen ble

drivgassen i sprayboksen var vannstoff.

paradoksalt nok den andre verdenskrig. Malingen i spray-

Vannstoff, hydrogen, er svært farlig.

boksen ble erstattet med DDT og andre insektmidler. De

Rotheim og Bjerke vendte tilbake til

utsendte amerikanske soldatene hadde stort behov for å

laboratoriet på Alnabru. Der erstattet

beskytte seg selv mot moskitobitt. Og stadig flere bruksområ-

Rotheim så vannstoffet med klorflu-

der kom til. Ikke minst elsket kvinnene hårsprayen. Ingen vet

orkarboner, også kjent som freon. Og

hvor mange spraybokser som er solgt så langt, men vi snak-

med det var problemet løst, i alle fall

ker mange milliarder.

den gangen, ukjente som de var med at dette er en drivhusgass.

Kilder: Norgesglasset P1, Aftenposten, Nysgjerrigper, SNL.

expo 2010 Nr. 1 2011

23

VERDENSUTSTILLINGEN I SHANGHAI

Å være seg selv Du kan være deg selv nok, men du kan aldri være nok deg selv. I all korthet er dette lærdommen etter å ha tatt i mot 20 000 kinesere hver eneste dag på verdensutstillingen i Shanghai.

PHILIP LOTE

patric wack og philip lote

definerer vår identitet. Ingen forlot paviljongen uten å vite at nå som isen kanskje smelter ønsker vi mer enn noen gang å være en miljønasjon. Vi gjorde med andre ord jobben vår, men hvordan kunne vi ha gjort den bedre? Mest sannsynlig ved å komprimere utstillingen ned i noen få sekunder inkludert bilde sammen med en blond nordmann og norsktalende kineser.

Vi hadde en tiltrekkende og norsk arkitektur, og ga folk som steg ut av de lange køene på EXPO noen minutter hvor de kunne bestemme sitt eget tempo, gå igjennom norsk landskap fra kyst til fjell, fra byskog til fjord.

De kunne lukte norsk furu og drikke regnvann renset med norsk teknologi.

Filmene våre ble flimmer for noen og Philip Lote oppsummerer etter seks

Det mest «autentiske» og interessante

måneder og 3,4 millioner besøkende til

vi tok med til EXP0 2010 i Shanghai

Norges paviljong på verdensutstillingen

var våre guider med blondt, halvblondt

i Shanghai.

eller ikke svart hår. I opptil tre sek-

Friskt, rent og kaldt. Sterke, sunne

under sto publikum tålmodig og hørte

og med en egen og nær relasjon til

på disse guidene, før de ba om å få ta et

naturen. Dette er Norge og sånn er vi

foto sammen med disse nordiske frem-

som bor i dette landet. Alle land ønsket

mede.

å være innovative, høyteknologiske og

Våre guider med norsk-kinesisk

moderne, men kineserne lar seg ikke

bakgrunn fikk ofte en oppgave med å

bløffe. Innovasjon og teknologi tilhø-

forklare hvordan det er å bo i Norge for

rer Japan, Tyskland og USA. Moderne,

en kineser: har Norge kinesisk mat, må

endog verdensledende, vet vi alle at

man kunne norsk for å jobbe i Norge, er

Kina selv er i ferd med å bli. Å møte

Norge dyrt, er Norge kaldt?

publikum på en verdensutstilling er et brutalt møte med klisjeen av seg selv.

Vi fikk frem at vi er en energinasjon.

Vi klarte å fortelle at å ferdes på havet

fordypning for andre.

Ungene fikk ta på kalde isbjørnspor Visste du at Norge vant sølv i klassen for arkitektur og design på Verdensutstillingen i Shanghai.

Norges bidrag til verdensutstillingen ble 16. mars tildelt Merket for god design i kategoriene Visuell kommunikasjon og Interaktiv design.

Løsningene er utvik­ let av Melvær&Lien Idé-entreprenør i Stavanger.

i Arktis. Da frostelementene nederst sviktet og det kun lå is i sporene øverst på installasjonen fortalte guidene at det var et resultat av global oppvarming og isbjørnene fulgte etter isen. Dette er essensen av det å være norsk i Kina. Å gå etter isen. Vi må aldri slutte med det.

I hvert fall ikke på verdensutstillinger.

Vi må gå etter isen under en himmel lyst opp av nordlys og med midnattssolen ventende som trøst over en vakker havn akkurat passe langt frem i horisonten. Og i den havnen ligger en merd full av spretten, frisk, norsk laks.

24

Nr. 1 2011 SKAPERKRAFT

skaperkraft

På Skaperkraft hedres vinnere Hva har en reparatør av solceller, en global TV-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av Innovasjon Norges priser på Skaperkraft.

Elisabeth Kirkeng Andersen

innotechsolar.com

appeartv.com

pel på hvor viktig det er å etablere et konkurransefortrinn i markedet.

«Spellemannsprisen» for næringslivet.

Hensikten er å hedre det innovative

Visste du at

Luksuriøs gapahuk Juvet Land-

næringslivet i fire kategorier: Reodor-

Innovasjon Norge har sammen med Ernst & Young arrangert Skaperkraft siden 2005. Reodorprisen har vært delt ut siden 1995.

skapshotell beskrives som en drøm i

prisen, Internasjonaliseringsprisen, Reiselivsprisen og Den nasjonale bygdeutviklingsprisen.

bakerietilom.no

Foto: Nils Erik Bjørhold

Innovasjon Norge og Ernst & Young arrangerer hvert år Skaperkraft:

juvet.com

vill natur. Gründeren Knut Slinning har sammen med arkitektene JSA skapt syvroms hotellet midt i naturen, med nettopp naturen i sentrum.

«Et rom i skogen» som de sier der på

det er mulig å være grønnere enn

nordvestlandet, like ved Trollstigen og

grønn, så er det vel det bedriften Inno-

Gudbrands­juvet. Landskapshotellet

tech Solar er. De fikk Innovasjon Nor-

mottok årets Reiselivspris og leverer

ges Reodorpris, for sin businessidé som

noe av det beste innen reiselivsproduk-

er å reparere solceller. Reodorprisen er

ter her til lands. – Reiselivsprisen er en

oppkalt etter ikke ukjente Reodor Fel-

bekreftelse på at det lønner seg å tenke

gen fra Flåklypa, en stor innovatør og

annerledes i utviklingen av nye reise-

en som turte å tenke nytt og realisere

livsprodukt, og at det er mulig å skape

det. Innotech Solar får Reodors egen

en turistattraksjon også i utkanten av

pris fordi de har etablert seg som en

utkant-Norge, sier Knut Slinning.

Vinner av Reodorprisen: Innotech Solar.

Administrerende direktør Thor Christian Tuv (t.v) og finansdirektør og gründer Håvard Lillebo.

Foto: Thomas Brün

Reodor til reparatørene Om

Vinner av Internasjonaliseringsprisen: Appear TV.

solid aktør i en nisjegren innen sol­ Brød til folket Morten Scha-

defekte solceller til nye solceller.

kenda er ingen ringere enn bakeren i Lom. Kanskje er han mest kjent for

TV til de tusen hjem Den gjeve

at han forlot hovedstaden og en gour-

Internasjonaliseringsprisen gikk til

metcheftilværelse, for å drive bakeri

Appear TV. Dette er en norsk bedrift

på bygda. Den lokale brødbakeren fikk

som utarbeider utstyr som gjør det

hyllest for å forene matkultur med god

mulig å bringe TV-signaler hjem til

forretningsdrift og ble æret med Byg-

millioner av husstander verden over.

deutviklingsprisen. – Å bake brød er

Appear TVs utstyr bruker mye mindre

en livsstil, og det er gledelig at arbeidet

strøm enn konkurrentenes, noe som

vårt blir markert på den måten, sier

gjør det mulig for multimedieopera-

baker Schakenda. Visstnok reiser folk

tører over hele verden å levere TV- og

32 mil tur-retur fra Lillehammer for å

radiosignaler billigere. Et godt eksem-

kjøpe godt brød fra Bakeriet i Lom.

Vinner av Bygdeutviklingsprisen: Bakeriet i Lom.

Foto: Pål Rødahl. Morten Schakenda. Om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom. (Bildene er gjengitt med tillatelse fra Aschehoug)

energi der de reparerer og oppgraderer

Vinner av Reiselivsprisen: Juvet Landskapshotell.

Hotellet beskrives som en drøm i vill natur. Foto: Knut Bry/Juvet

Nr. 1 2011 kronikk

26

KRONIKK

innovasjonspolitikken må høyere på dagsordenen facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge

OLAV R. SPILLING

HVA MENER DU?

Hvor innovativt mener du Norge er sammenlignet med andre land?

Kan vi bli verdens mest innovative land?

Hva skal til?

Har vi en innretning i innovasjonspo-

Det tydeligste uttrykket for mangelen

godt og vondt. På godt fordi det gir et

litikken som gjør at vi møter de frem-

på visjoner finner man i årets statsbud-

stort handlingsrom, på vondt fordi de

tidige utfordringene på en tilfredsstil-

sjett. For første gang på mange år er det

store inntektene synes å gjøre blind for

ikke realvekst i bevilgningene til fors-

de langsiktige utfordringene. Dagens

kning, utvikling eller innovasjon, men

praksis står i klar kontrast til de poli-

en mindre nedgang. Reaksjonene har da

tiske intensjonene på begynnelsen av

også vært mange – statsbudsjettet er blitt

2000-tallet om å bruke handlingsrom-

karakterisert både som «profilløst» og

met til å investere i utvikling av infra-

som «statsbudsjettet for de tapte mulig-

struktur og i forskning og utvikling.

heter.» Regjeringen er endog kritisert av

Derfor er det grunn til å stille spørsmål

Forskningsrådet for at den «griper ikke

om det siste tiåret vil gå over i historien

muligheten.»

som de tapte muligheters tiår.

lende måte? Mange mener at det har vi ikke, og jeg er blant dem. Basert på en bredere gjennomgang av innovasjonspolitikken de siste ti årene kan det konkluderes at den både er utydelig og lavt prioritert. Dessuten mangler det visjoner for hvordan fremtidig verdiskaping skal sikres etter hvert som oljesektoren får avtagende betydning. Sagt på en annen måte: «alle» snakker om at kunnskap er den viktigste ressursen for

Innovasjons­ politikk av Olav R. Spilling I boken «Innovasjonspolitikk» skriver Spilling om den norske innovasjonspolitikken. Han oppsummerer og sammenligner den med Sverige, Danmark og Finlands politikk. Videre drøftes den fremtidige innovasjonspolitikken og dens utfordringer.

I stedet for å gjøre klare prioriteringer

Et hovedproblem – eller hovedut-

som representerer en tydelig markering

fordring, om man skal ta det mer

fremtidig utvikling. Men i innovasjons-

av hvor man vil, gir statsbudsjettet inn-

konstruktivt – er nemlig at vi har en

og næringspolitikken er det vanskelig

trykk av at politikken i hovedsak dreier

næringsstruktur sterkt knyttet til

å se at man har et godt grep for å møte

seg om å drifte det norske samfunnet.

utnyttelse av naturressurser. Vi har i

utfordringene.

Hovedfokus er på fordeling av ressursene,

stor grad bygget vår utvikling og vår

mens det er lite oppmerksomhet om hva

velferd på en god utnyttelse av olje,

het om at vekst i forskning og utvik-

som kreves av investeringer i dag for å

oppdrett og fangst av fisk, og på indus-

ling er viktig for å sikre grunnlaget for

sikre verdiskapingen om ti-tjue-tredve år.

tri bygget på billig vannkraft. Selv om

Det eksisterer en bred politisk enig-

utvikling av et konkurranse­dyktig og

disse sektorene også gir store mulighe-

kunnskapsbasert næringsliv. Likevel

Olje på godt og vondt Det er selv-

ter for videre utvikling, er det samtidig

representerer dagens politikk status

følgelig oljeinntektene som gir grunn-

skapt svært sterke bindinger til dem,

quo.

lag for Norges gunstige situasjon – på

slik at det er vanskeligere for Norge enn

kronikk Nr. 1 2011

27

Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge

andre land å utvikle andre sektorer.

ges forskningsråd, SIVA og Innovasjon

at det bør utvikles en vesentlig enklere

Det relativt svake nivået på innova-

Norge.

og mer fleksibel virkemiddelportefølje,

sjonsaktiviteten i norsk næringsliv, i

De tre har ulike oppgaver og mandat

slik at det kreves mindre ressurser til

kombinasjon med at vi også har mindre

innenfor innovasjonspolitikken. La oss

forvaltning, og at en del av virkemid-

forskningsbasert næringsliv enn land

se litt nærmere på Innovasjon Norge:

lene i større grad kan konsentreres om

det er naturlig å sammenlikne seg med,

Som diskutert i min bok om innova-

de mest lovende utviklingsprosjektene.

gjør at vi står overfor betydelige fremti-

sjonspolitikk, er selskapet underlagt

dige utfordringer.

Nye næringsområder Den viktigste politiske utfordringen er derfor å bruke mye mer ressurser på å utvikle nye næringsområder gjennom systematisk satsing på forskning og innovasjon.

For å få til det, må vi sette disse spørsmålene høyt på den politiske agendaen, og regjeringen må prioritere de tiltakene som er nødvendige.

I denne sammenheng er det viktig å reflektere rundt hvilke offentlige virkemidler vi trenger for å skape et

OLAV R. SPILLING er utdannet sivilingeniør ved NTNU, og har i mange år jobbet som forsker. Han har tidligere også jobbet som professor i næringsutvikling, og vært rektor ved Oppland distriktshøyskole.

Han er spesialist på innovasjonssystemer og entreprenørskap, og har gitt ut en rekke artikler og bøker, senest «Innovasjonspolitikk – problemstillinger og utfordringer». Foto: NIFU

en komplisert styringsstruktur som

Visjoner om innovasjon? Men

gjør det vanskelig å ha en tydelig rolle i

hovedspørsmålet er da hva regjeringen

innovasjonspolitikken. Organisasjonen

egentlig vil med innovasjon i Norge, og

har lite autonomi sammenliknet med

mer generelt hva regjeringen vil med

tilsvarende virkemiddelaktører i andre

innovasjonspolitikken. Politikken må

land. En mer aktiv innovasjonspolitikk

forankres i noen klare visjoner for sam-

forutsetter derfor et mer proaktivt

funnsutviklingen og en god forståelse

Innovasjon Norge, noe som nødven-

av hvordan man skaper gunstige ram-

digvis må medføre at selskapet får en

mebetingelser for å sikre den ønskede

friere rolle, og at organisasjonen bruker

utviklingen. Det krever vilje og evne

vesentlig mer ressurser enn i dag på

å løfte opp innovasjonspolitikken og

å være en strategisk rådgiver og utvi-

prioritere den på bekostning av andre

klingsaktør for innovasjonspolitikken.

om­råder. Og det forutsetter at man er

Den omstruktureringen som Inno-

i stand til å ta noen politiske grep for

mer innovativt Norge. I dag er det først

vasjon Norge nå er tvunget inn i, kan

å omorganisere det politiske beslut-

og fremst tre organisasjoner som har

være en spore til en mer radikal nyten-

ningssystemet og gjøre institusjonelle

ansvaret for å omsette regjeringens

king rundt organisering av virkemid-

endringer slik at politikken blir noe mer

innovasjonspolitikk til praksis: Nor-

lene. Oppdragsgiverne kan utfordres på

enn symbolpolitikk.

Last ned Innsats fra App Store.

Helt gratis!