Kvalitetssikring svømmeopplæring Et verktøy for å sikre kvaliteten i svømmeopplæringen
Innholdsfortegnelse
Forord
04
Innledning
06
Formål 06 Hva er Norges Svømmeskole? 06 Roller i svømmeskolen 06 Hva er kvalitetssikring? 06 Kvalitetspolitikk Norges Svømmeskole 06 Virksomhetsstyring – hva mener vi med det? 06 Inntakskvalitet
08
Hvordan sikre Inntakskvaliteten? 08 Programkvalitet
10
Hvordan sikre Programkvaliteten? 10 Resultatkvalitet
12
Hvordan sikre Resultatkvaliteten? 12 Rammekvalitet
16
Hvordan sikre Rammekvaliteten? 16 Avslutning
18
Forord
04
Kvalitetssikring svømmeopplÌring
Forord
Forord Svømmeopplæring har hatt et sterkt fokus i Norges Svømmeforbund helt siden forbundet ble stiftet i 1910. NSFs virksomhetsidé, ”Hver nordmann en svømmer, hver svøm mer en livredder”, forteller oss noe om vårt ønske om å skape svømmedyktige mennesker, hvor utgangspunktet er at svømmedyktige mennesker kan ta ansvar for egen sikkerhet, og bidra overfor andre som havner i drukningssituasjoner. Svømmeopplæringen har tradisjonelt foregått i svømmeklub benes regi, og gjennom historien har det vært ulike fokus på metodikk, øvelser og progresjon. Ved starten av dette årtusen valgte NSF å styrke fokuset på svømmeopplæringen, og Norges Svømmeskole ble opprettet i 2005. I oppstarten av Norges Svømmeskole satte vi fokus på en ny metodikk for begynneropplæringen. Metodikken preges av organisering og planlegging, den er systematisk. Basert på erfaringer nasjonalt og internasjonalt, samt forskningsrelatert til innlæring av ferdigheter. NSF ønsket at så mange klubber som mulig benyttet denne nye metodikken. Nå har vi kommet opp i et stort antall klub ber som har et ønske om å benytte metodikken, men vi vet for lite om kvaliteten i gjennomføringen ute i klubbene. Hvordan organisere kursstrukturen, hvordan sikre at instruktørene kan det de skal kunne, hvordan sjekke at barna lærer det de skal? Alle disse spørsmålene er i stor grad ubesvarte. Det er NSFs ønske å finne svar på dette, gjennom ulike aktiviteter som vil sikre kvaliteten i større grad.
Det ble opprettet et kvalitetssikringsprosjekt i 2010, som skulle arbeide frem en modell for kvalitetssikring av svømme opplæringen. Prosjektgruppen har bestått av Tracey MalyonKnott, Svein-Harald Afdal, Per Irgens, Ørjan Madsen, under ledelse av Tore de Faveri. NSF ønsker å rette en stor takk til prosjektgruppens medlemmer, som har bidratt med god og sammensatt kompetanse for å utvikle en modell for kvalitetssikring av svømmeopplæringen i Norges Svømmeskole. Prosjektet har belyst fire områder som avgjør kvaliteten; Inntak, Program, Resultat og Ramme. I dette heftet belyses alle områdene, og det gis løsningsforslag til hvordan man kan sikre kvaliteten innenfor de fire områdene. I tillegg er det utarbeidet et egenvurderingsskjema ”Kvalitetssjekken”, som svømmeskoleansvarlig i klubben fyller ut, for å belyse hvilke områder man er sterk eller svak på. Avhengig av hvilken score man får på skjemaet, vil man kunne planlegge tiltak for å forbedre kvaliteten i de ulike områdene. Utfylt skjema sendes Norges Svømmeforbund for registrering. Lykke til med svømmeopplæringen! Tore de Faveri Norges Svømmeforbund Oktober 2011
Kvalitetssikring svømmeopplæring
05
Innledning
Innledning Formål
Hva er kvalitetssikring?
Forbedre kvaliteten i svømmeopplæringen som tilbys i Norges Svømmeskole-klubbene, slik at opplæringen blir fremragende.
Systematiske aktiviteter som har som formål å tilby tilstrekkelig sikkerhet med hensyn på at et produkt eller en tjeneste har tilstrekkelig målbar kvalitet.
Hva er Norges Svømmeskole? Norges Svømmeskole er paraplyorganisasjonen for alt som vedrører svømmeopplæringen. Metodikk, øvelser, p rogresjon ble utviklet med bakgrunn i tidligere erfaringer, nyere forsk ning og et ønske om å heve kvaliteten på svømmeopp læringen. Dette resulterte blant annet i boken ”Slik lærer du å svømme” (Madsen/Irgens, 2005), og er basis for instruktør utdanningen i NSF. Metodikken som er beskrevet der er koblet mot NSFs kursmerker/diplomer, slik at barna blir tildelt ett merke for hvert steg de tar i metodikken.
Roller i svømmeskolen Svømmeskoleansvarlig: Den som har det overordnede ansvaret for svømmeskolen i klubben. Programansvarlig: Hvis klubben har svømmekurs i flere basseng, bør det være en Programansvarlig for hvert basseng. Denne personen er bindeledd mellom instruktørene og Svømmeskoleansvarlig. Instruktør: Den/de som gjennomfører svømmeopplæringen for elevene. Å være instruktør forutsetter at man minimum har kompetanse som Begynnerinstruktør.
06
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Kvalitetspolitikk Norges Svømmeskole Norges Svømmeskole skal gi det beste tilbudet innen svøm meopplæring i Norge. Norges Svømmeskole skal forbindes med kvalitet.
Virksomhetsstyring – hva mener vi med det? Virksomhetsstyringen er den totale styringen av alt som berører Norges Svømmeskole. For å sikre best mulig kvalitet totalt sett, er man avhengig av kvalitet i hele kursstrukturen (inntak, programmet, resultatet, og rammen). Selve prosessen starter med etablering av nye kurs (eller en ny kursrunde), og fortsetter med påmelding/inntak til kursene. Barna kom mer da inn på et kurs, hvor kursgjennomføringen blant annet er avhengig av kvaliteten på det praktiske, pedagogiske og organisatoriske. Rammekvaliteten avhenger av personal kompetanse (både lokalt i klubb og sentralt i NSF), forsk nings- og utviklingsaktivitet (primært sentralt i NSF) og støtte tjenester (tryggivann.no, øvelsesbank på nett, litteratur etc). Gjennomføringen av kurset fører frem til et læringsresultat, altså en vurdering av eleven opp mot de mål som er satt for kurset. Dette gir eleven en kompetanse/ferdighet for even tuell deltakelse på neste nivå.
Innledning
Virksomhetsstyring
Norges Svømmeskole Inntakskvalitet
Programkvalitet
Resultatkvalitet
Organisering nye kurs
Praktisk
Læringsresultat
Nytt kurstilbud
Pedagogisk
Evaluering / anbefaling
Påmelding / inntak
Organisering
Oppfølging
KURSGJENNOMFØRING
Rammekvalitet
Personalkompetanse
Forskning / utvikling
Støttetjenester (IKT, øvelsesbank, litteratur)
Vi tar nå for oss de fire faktorene som avgjør kvaliteten: Inntak, Program, Resultat og Ramme.
Kvalitetssikring svømmeopplæring
07
Inntakskvalitet
Inntakskvalitet Inntakskvaliteten er avhengig av kvalitet innen tre områder:
Inntakskvalitet inntakskvalitet
Organisering nye kurs
Nytt kurstilbud
»» Organisering av nye kurs
Dette danner grunnlaget for organiseringen av kursene. Først da vil man kunne angi hvordan man ønsker å organisere kursene;
»» Nytt kurstilbud
»» hvilke kurs skal kjøres
»» Påmelding/inntak
»» hvor mange leksjoner
I klubber hvor svømmeopp læringstilbudet allerede er etablert vil disse tre områdene kunne v urderes og endres med bak grunn i allerede gjen nomførte kursrunder, hvor Resultatkvaliteten er vur dert. Resultatkvaliteten har konsekvenser for Inntakskvaliteten.
»» en gang eller flere ganger per uke
I klubber som ikke har et etablert svømmeopplæringstilbud, vil man være avhen Påmelding / gig av bistand for å sikre inntak best mulig Inntakskvalitet. Klubber med lang erfaring innen svømmeopplæring, NSFs veilederkorps, samt andre ressurspersoner, kan bidra til at Inntakskvaliteten i ”nye” klubber blir god. God inntakskvalitet gir gode kurs da kursgruppene vil bli mer homogene. Organisering av nye kurs Når klubben skal starte opp ny kurs-runde, er man avhengig av å planlegge kurstilbudet ut fra en rekke forutsetninger; »» hvor mange basseng
»» slå sammen kurstyper »» antall instruktører per barn etc. Har klubben gjennomført en kursrunde tidligere, må klub ben ta utgangspunkt i Resultatkvaliteten i denne fasen av planleggingen. Nytt kurstilbud Det nye kurstilbudet vil, etter at man er enige om hvordan man det skal organiseres, kunne publiseres på tryggivann.no og gjøres tilgjengelig for påmelding via web. Det må komme tydelig frem hva som er læringsmål for hvert kurs, slik at kunden vet hva som forventes. Påmelding / inntak Påmelding skjer via tryggivann.no og all informasjon til kunden kan skje gjennom den portalen. Et viktig punkt her er å gi god nok informasjon om kurset, slik at man unngår for mange ”feilpåmeldinger”. Feilpåmeldinger vil generere mange flyt tinger mellom kursene, og er tidkrevende.
Hvordan sikre Inntakskvaliteten? Svømmeskoleansvarlig er ansvarlig for organisering av nye kurs. Det er denne personen som må sette av tid, gjerne i grupper med instruktørene, styret, trenere, for å svare på de spørsmål klubben bør stille seg for å etablere sitt nye kurstilbud.
»» hvilken type basseng »» hvor mye tid man har i bassenget »» hvor mange instruktører
Når dette er klart må kurstilbudet legges inn i tryggivann.no med all nødvendig informasjon, og publiseres på web slik at foreldrene kan melde barnet sitt på riktig kurs. Dess bedre informasjon om kursets mål og innhold, dess mindre risiko for feilpåmeldinger.
»» instruktørenes kompetanse etc. Ved å melde på via tryggivann.no vil man få bekreftelse på plass umiddelbart, og faktura kan printes ut som siste ledd i påmeldingen. Eventuelt kan man betale direkte via nettbetaling.
08
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Inntakskvalitet
Kvalitetssikring svømmeopplÌring
09
Programkvalitet
Programkvalitet Programkvaliteten omhandler selve kursgjennomføringen, som er avhengig av kvalitet innen disse tre områdene:
Programkvalitet Programkvalitet
Praktisk
Pedagogisk
Organisering
KURSGJENNOMFØRING
»» Praktisk kompetanse (instruktørenes øvelsesregister) »» Pedagogisk kompetanse (instruktørenes peda gogiske evner og virkemidler)
Disse standardkursene gir et godt grunnlag for å starte sitt arbeid som instruktør, men man er på langt nær ”ferdig utlært”. Derfor skal klubbene ha et eget internt opplærings program, som må gjennomgås før man kan undervise egen gruppe. En forutsetning er at svømmeskoleansvarlig inne har nødvendig kompetanse. NSF bidrar til opplæring av svømmeskoleansvarlig i klubb, som kan ivareta denne opp gaven. Dette kommer vi tilbake til under Rammekvaliteten. Rammer for internt opplæringsprogram etter fullført instruktørutdanning:
»» Organiseringskompetanse (instruktørenes evner og ferdigheter rundt organisering av opplæringssituasjonen)
Det er viktig at nyutdannete instruktører begynner å undervise snarest mulig (senest 2-3 uker) etter endt instruktørkurs.
Kursgjennomføringen Dette dreier seg om selve gjennomføringen av svømmekurset; omfatter hver enkel kurstime, opp til hele kursrunden (8-12 leksjoner). Det er instruk tøren som er ansvarlig for kursgjennomføringen. Kvaliteten på kursgjennom føringen er derfor avhengig av instruktørens kompetanse, som består av:
1. Som assistent i en kjernegruppe på 5-6 elever, hvor man får en systematisk opplæring, og skritt for skritt overtar undervisning, for- og etterarbeid, inkludert dokumentasjon, inntil assistenten er klar til å overta gruppen helt. Dette er den klart foretrukne måten å kvalitetssikre nye instruktører. Metoden krever imidlertid at klubben
Den interne skoleringen i klubben kan foregå på to måter:
a. rår over tilstrekkelig antall instruktører, og b. har instruktør(er) som har den faglige og pedagogiske kompetansen for å gjennomføre slik opplæring. Alternativt har anledning til å innhente slik kompetanse.
a. kunnskap om stoffet/innholdet som skal formidles, b. måten å formidle (snakke, motivere, plassere seg), og c. kunnskap om organisering av læresituasjonen.
2. Som selvstendig instruktør for en kjernegruppe, med systematisk oppfølging og veiledning fra en hovedinstruktør.
Hvordan sikre Programkvaliteten? Opplæringsprogram nye instruktører Det er et krav at alle instruktører som skal undervise innen begynneropplæring (Vann, Hval, Skilpadde, Pingvin, Selungen), minimum har kurset Begynnerinstruktør. Likeså må man ha kurset Videregående instruktør for å undervise innen vide regående opplæring (Sel, Sjøløve, Delfin, Hai). Skal man være instruktør på babysvømming eller småbarnssvømming, kreves kurset Baby- og småbarnsinstruktør. Husk at man må ha kurset Begynnerinstruktør før man kan ta Baby- og småbarnsinstruktør.
10
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Modell 1 vil gi det klart beste resultatet. Men mange klubber har dessverre ikke muligheten i dag til å gjennomføre en slik prosess. For de klubbene som har slik mulighet, bør den imi dlertid brukes.
Programkvalitet
For det store flertall av Norges Svømmeskole-klubber er nok modell 2, hvor de nye instruktørene får sin egen gruppe helt fra start, med observasjon/veiledning fra hovedinstruktør, den mest realistiske å gjennomføre. Klubber som gjennomfører modell 2 bør ha etablerte planer om veien frem for å komme til modell 1. Felles prinsipp for begge modellene: Ideelt sett bør det være en hovedinstruktør tilstede på alle kurs, men dette forutsetter et forholdsvis stor kursvolum for å kunne forsvares økonomisk. Der det ikke er mulig, bør det være tilstedeværelse av hoved instruktør på: »» de to første leksjonene »» minst en leksjon midt i kursrunden
Utover dette anbefaler Norges Svømmeforbund å dra nytte av den kompetansen trenerstaben i klubben besitter. Per i dag er denne kompetansen i liten, eller ingen, grad tilført instruktørkorpset. Dette kan løses ved at det ved utarbeidelse av sesongplan for begge parter (konkurransetrening og kursvirksomhet) legges inn faste dager og tider hvor instruktørene, 2-4 av gangen, deltar på en vanlig treningsøkt på det nivå/hos den trener, som best kan tilføre instruktørene kompetanse. Naturlig tidspunkt vil være i sesongoppstart, hvor konkur ranse- svømmerne svømmer rolig, med mye fokus på det grunnleggende tekniske, samt i overgang fra kort- til langbanesesongen (mars/april). Samtidig er instruktørene i oppstartsfasen for sine kurs, med fokus på de samme opp gavene (pusting, linjeholdning etc).
»» de to siste leksjonene Nye instruktører bør også ha: »» for- og etterarbeid sammen med hovedinstruktør så ofte denne mener det er nødvendig »» løpende veiledning under leksjonen i den grad instruktør og/eller hovedinstruktør finner det nødvendig Det bør holdes følgende møter og kurs mellom instruktører og hovedinstruktør(er): »» månedlige instruktørmøter »» kursevaluering etter hver kursrunde, med endringsforslag og videreutvikling »» årlige etterutdanningsdager
Treneren forbereder dagens program, instruktørene kom mer inn i treningen en liten time, og følger trenerens instruksjon til svømmerne, og deres respons. Mens svøm merne trener, er treneren dels opptatt av observasjon av/ tilbakemelding fra/til svømmerne, dels tilgjengelig for utdyping overfor instruktørene om hvordan/hvorfor, dels tilgjengelig for spørsmål. Dette gir stor utnyttelse av klubbens interne kompetanse, tar kun tid for instruktøren å følge opp (etterutdanning), og gir dem en bedre identitet til klubben generelt, samt muligheten til å følge utviklingen, fra de selv hadde barna på kurs, til begynnende / viderekommende / nasjonalt nivå. Innhold i instruktørutdanningen Det vil bli gjort noen endringer i NSFs instruktørutdanning både på Begynnernivå og Videregående nivå. Ny Trenerløype for NSF publiseres på www.svomming.no i 2012.
Kvalitetssikring svømmeopplæring
11
Resultatkvalitet
Resultatkvalitet Inntakskvalitet Resultatkvalitet
Resultatkvaliteten er avhengig av kvalitet innen disse tre o mrådene: »» Læringsresultatet
Organisering nye kurs
»» Evaluering / anbefaling »» Oppfølging
Nytt kurstilbud
Påmelding / inntak
Læringsresultatet Kvaliteten blir bedre når flere barn når det d efinerte målet for kurset. Lærings resultatet avhenger i stor grad av kursgjen nomføringen, og dårlige læringsresultater kan ofte tilbakeføres til dår lig kursgjennomføring. Hvordan man måler dette vil derfor være viktig.
Illustrasjonen for hvordan registreringen gjøres i tryggivann.no.
12
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Evaluering / anbefaling Dette er todelt. For det første bør hvert barn få en evaluering av læringsresultatet og en anbefaling av veien videre. For det andre bør foreldre og barn få muligheten til å evaluere det kurset de har deltatt på. Oppfølging Oppfølgingen dreier seg i stor grad om hvordan klubben ivaretar sine nye medlemmer, etter gjennomført kurs, og videre inn i treningsgrupper. Hvordan man utfører dette arbeidet er avgjørende for hvor mange barn man ser igjen oppover i klubbsystemet.
Hvordan sikre Resultatkvaliteten? Læringsresultatet Læringsresultatet måles ved hjelp av sjekklister, som er tilgjengelig i tryggivann.no for hver kurstype. Det er helt avgjørende at klubben registrerer hva hvert enkelt barn oppnår underveis i kurset. Ansvaret for dette kan legges til instruktøren, eventuelt hos svømmeskoleansvarlig. Sjekklistene finner dere i eget dokument, og på tryggivann.no. Se illustrasjonen under for hvordan registreringen gjøres i tryggivann.no
Resultatkvalitet
Videre må man se på hvor stor prosentsats som melder seg på videre fra hvert enkelt kurs til neste, og til slutt til trenings partier. Det arbeides med å finne løsninger for denne type rapport i tryggivann.no. Det å ha kontroll på hvor mange som melder seg på videre, er også et kvalitetsmål. Dess høyere prosent, dess bedre kvalitet. Desto bedre datagrunnlag, desto enklere blir organiseringen av nye kurs. Man må også ha kontroll på hvor mange som klarer merket til det kurset de går på, på første forsøk, eller om man trenger
flere kurs for å oppnå merkekravene (delmålene). Hvis barna ikke klarer delmålene i løpet av en kursrunde, bør man se på om kvaliteten på kurset eventuelt er for lav, eller at instruk tøren tolker utførelsen av delmålene for hardt. Det kan også ha sammenheng med at man har for få kursleksjoner på en kursrunde, eller at oppmøtet til barnet har vært for lavt. Se illustrasjon hvordan oppmøte registreres i tryggivann.no.
Illustrasjonen for hvordan oppmøte registreres i tryggivann.no.
Kvalitetssikring svømmeopplæring
13
Resultatkvalitet
Den som foretar testene/målingene opp mot sjekklisten må være kompetent. For mange klubber vil denne oppgaven ligge hos svømmeskoleansvarlig (eventuelt Programansvarlig). Man må også se på innholdet i en full kursrunde, og inn holdet for hver time. Endring bør skje med bakgrunn i hvordan øvelsene har fungert. Hvis et barn ikke mestrer, må man først sjekke hvor mange ganger barnet har vært tilstede, eller om barnet har stor redsel. Man bør lage en oversikt over når i kursrunden hvert punkt i sjekklisten bør sjekkes ut. Evaluering / anbefaling Evaluering av læringsresultatet kan man per i dag formidle via tryggivann.no. Klubben kan legge inn, for hvert barn, en eval uering av ferdigheter samt anbefaling for neste kursrunde. Forutsetningen er at dette brukes av klubbene.
Tilbakemelding og evaluering fra foreldrene gir klubbene en viktig pekepinn på hvordan de opplever klubbens kurstilbud. Dette kan gi klubben gode argumenter for endringer, bekreft else på at det man gjør er riktig, og en forsikring mot negativ kritikk. Per i dag har ikke NSF en sentral elektronisk løsning for dette. Det arbeides med en løsning som legges inn i tryggivann.no slik at man enkelt kan sende evalueringsskjema til foreldre etter kursslutt. I tillegg til dette er det viktig å ha dialog med foreldre underveis i kursrunden. Det gir også muligheter for å gjøre endringer underveis, hvis det skulle være nødvendig. Uansett vil det nok oppleves som positivt at man kommuniserer med foreldrene underveis i kurset.
Se illustrasjonen under for hvordan dette gjøres i tryggivann.no.
Illustrasjonen for hvordan evaluering av læringsresultatet gjøres i tryggivann.no.
14
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Resultatkvalitet
Utkast til evalueringsskjema Informasjon TIL foreldre FRA svømmeskolen når man melder seg på er også viktig. Hva kan man forvente? Hvordan arbeider instruktørene med barna? Hvilke utfordringer kan dukke opp underveis i en kursrunde? osv.
»» Har barnet ditt fått regelmessige og individuelle tilbake meldinger fra instruktør? »» Hva er beste dag og tid å gå på kurs? »» Gikk det greit å melde på til kurs?
Informasjonsfolder fra klubb til foreldre, bør inneholde: »» Kom barnet(a) på riktig kursnivå? »» Mål og tiltak for gjeldende kursnivå »» Hvis ikke, hva kan gjøres for lettere å finne riktig kursnivå? »» Hva som kreves for å fullføre gjeldende kursnivå »» Fikk dere god nok informasjon før kursstart? »» Når vil barnet kunne gå videre til neste nivå »» Hvis ikke, hva mener dere manglet? »» Hvordan foreldre kan motivere barnet til full innsats Punkter som kan legges inn under ”Anbefaling” i tryggivann.no: »» Barnets progresjon på gjeldende kursnivå
Evalueringsskjemaet bør sendes ut et par ganger i året, eller etter hver kursrunde, slik at man får tilbakemeldinger fra foreldrene. Det er ikke nødvendigvis noen garanti at man får svar, men da har i alle fall foreldrene mulighet for å kommentere.
»» Hvor lenge barnet har vært på gjeldende nivå Punkter som omhandler tilbakemelding fra foreldre til klubb, ved påmelding: »» Hva er dine forventninger til ditt barns deltakelse på svømmekurs? »» Har ditt barn noen spesielle behov som vi trenger å vite om for å kunne gi barnet god undervisning? Punkter som omhandler tilbakemelding fra foreldre til klubb, etter kurs: »» Hvordan har oppmøtet for barnet ditt vært? »» Trives barnet ditt på kurset? »» Er det noe vi kan gjøre for å forbedre ditt barns trivsel på kurset?
Et godt råd er at Programansvarlig gjør dette muntlig med foreldregruppen, midtveis i kurset, slik at foreldrene kan oppleve at klubben gjør nødvendige endringer (se også Oppfølging i avsnittet under). Eventuelt kan man gjøre begge deler; både evalueringsskjema og muntlig. Oppfølging Medlemmene, både barn og foreldre, bør følges opp med god informasjon. Dette kan formidles både gjennom løpe sedler, infohefter, klubbens webside og annet. I tillegg bør Svømmeskoleansvarlig og Programansvarlig være tilgjengelig for samtale, spesielt med foreldre, slik at man i større grad sikrer at barna blir med videre til de neste nivåene. Vi mener også at det er viktig å utvise fleksibilitet og imøtekommenhet hvis det oppstår situasjoner hvor foreldre er misfornøyde med svømmekurset. Kvalitet avhenger av hva man får igjen i forhold til det som det er skapt forventning om. Klubbene bør ha som mål at de fleste som starter på svømmekurs også fort setter videre i kurssystemet, og til slutt inn i treningspartiene.
»» Hva kan du gjøre for å øke trivselen for ditt barn? »» Er du (foreldre) trygg i vann? »» Har dere øvd på ferdighetene også utenom kurstiden? »» Forstår du viktigheten av å rettlede og følge med barnet ditt rundt, ved og i vann? »» Svarte kurset til forventningene? »» Hvis nei, hva kan gjøres for å forbedre kurset? »» Opplever dere kurset som godt organisert og tilrettelagt?
Kvalitetssikring svømmeopplæring
15
Rammekvalitet
Rammekvalitet Rammekvaliteten er avhengig av kvalitet innen disse tre områdene:
Opplæringsprogram for svømmeskoleansvarlig Som nevnt over, er kompetansen til svømmeskoleansvarlig avgjørende for kvaliteten i svømmeopplæringen. Hvilken kom petanse bør Svømmeskoleansvarlig inneha (eller utvikle)?
Rammekvalitet inntakskvalitet
Personalkompetanse
Forskning / utvikling
Hvordan sikre Rammekvaliteten?
Støttetjenester (IKT, øvelsesbank, litteratur)
»» Personalkompetanse (sentralt i NSF, lokalt i klubb)
»» Helhetlig ansvar for virksomhetsstyringen innebærer at man må ha god kunnskap om de ulike faktorene i virksom hetsstyringen; Inntak, Program, Resultat, Ramme. »» Svømmeskoleansvarlig må utvikle maler, med bakgrunn i NSFs standardmaler, for alle viktige områder innen svømmeskolen. Det er svømmeskoleansvarlig som har ansvaret for å tilrette legge kursene, utdanne instruktører og Programansvarlige internt, og tilrettelegger for en kontinuerlig evaluering av virksomheten og de personene som fungerer i den.
»» Forskning / utvikling »» Støttetjenester (IKT, øvelsesbank, litteratur) Personalkompetanse Punktet Personalkompetanse er todelt. Det ene dreier seg om NSFs kompetanse sentralt, hvor de som er ansatt har kompetanse om svømmeopplæring generelt og Norges Svømmeskole spesielt. Det andre dreier seg om k ompetansen hos klubbenes svømmeskoleansvarlig. I utviklingen av kvalitetssikringssystemet har vi fokusert på det siste punktet, og NSF mener at kompetansen til svømmeskoleansvarlig er avgjørende for kvaliteten på svømmeopplæringen. Forskning / utvikling NSF er ansvarlig for forskning/utviklingsarbeid innenfor svøm meopplæringen i Norge. Det er etablert et samarbeid med Norges Idrettshøgskole som ivaretar forskningsdelen. I tillegg baserer man seg på internasjonal forskning om svømme opplæring. Annet utviklingsarbeid styres av NSFs administrasjon, spesielt med tanke på utvikling av støttetjenestene. Støttetjenester Per i dag har NSF utviklet, og utvikler videre, administrasjons verktøyet tryggivann.no. Dette verktøyet ivaretar alle områder rundt administrering av svømmekurs; initiering av kurs, påmelding og planlegging, gjennomføring, kontroll/evaluering, resultatoppfølging, økonomi, kommunikasjon. NSF bidrar også til utvikling av litteratur innen fagfeltet, samt seminarer som styrker instruktørers og svømmeskoleansvarliges kompetanse. Utover dette utvikles det en øvelsesbank med filmmateriell, og NSF har opprettet en egen kanal på YouTube hvor denne type filmer publiseres.
»» Svømmeskoleansvarlig må ha kompetanse til å svare på spørsmål fra foreldre, bygge instruktørteam og organisere kursene, kunne bruke tryggivann.no for å administrere og dokumentere virksomheten, samt markedsføre klubbens videre tilbud. »» Svømmeskoleansvarlig bør ha personalansvaret for instruktørene »» Svømmeskoleansvarlig er ansvarlig for å rekruttere nye instruktører »» Oppsummert kan man si at Svømmeskoleansvarlig må ha kompetanse innen administrasjon og organisering, ledelse av frivillige organisasjoner, samt fagkompetanse innen svømmeopplæring. Nedenfor beskrives ulike faktorer som påvirker kvalitet, og som man må ta hensyn til ved utvikling av maler og opp læringsprogram for svømmeskoleansvarlig. NSF vil bidra til å spre informasjon om gode maler, som Svømmeskoleansvarlig kan bruke som utgangspunkt i egen klubb. Disse faktorene påvirker kvaliteten: »» Rammeplan: »» Kursoppsett, som gjør undervisning rollebasert og ikke personavhengig. Kursoppsett bør inneholde følgende punkter for hver time gjennom kursrunden: »» Målet for timen »» Lengde på kurstimen
16
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Rammekvalitet
»» Øvelser som understøtter målet for timen, med instruktørorganisering
»» Mal for statusrapportering fra svømmeskoleansvarlig til klubbens styre
»» Avvikshåndtering (denne følges opp under Avviks håndtering – gjennomføring)
»» Forslag til tiltak som svømmeskoleansvarlig vil måtte gjøre ut fra statusrapportering fra instruktørene
»» Organisering av bassenget for kurstimen
»» Bestillingsrutiner for kursmateriell (merker, diplomer, utstyr), og eget utstyr for salg
»» Bassengtilgang og utnyttelse: »» Kartlegge behovet for kurskapasitet
»» Kompetanse: svømmeskolen må ha god kontroll på eksisterende kompetanse i egen organisasjon og fremtidige behov. Dette skaper behov for følgende maler:
»» Huskeliste/idéliste for hvordan skaffe mer bassengtid »» Maler for hvordan forskjellige bassengtyper kan deles opp og organiseres »» Avvikshåndtering – organisering: det vil alltid være usikkerhet i forbindelse med organisering av kursrundene. Maler for håndtering av dette bør inneholde:
»» Mal for oversikt av eksisterende kompetanse, med kontroll av gyldig livredningsprøve »» Mal for kompetansekrav for instruktører avhengig av hvilke svømmekurstyper man har ansvar for »» Mal for utdanningsstrategi for svømmeskolen totalt (alle roller inkludert)
»» Sykdomshåndtering »» Hallsituasjonen »» Foreldre/barn (f.eks manglende informasjon ved påmelding vedrørende barn med spesielle behov) »» Organisasjon: en svømmeskole er i de fleste tilfeller del av en stor organisasjon (klubben), og i tillegg utgjør den selv en stor organisasjon, uten at instruktører og svømmeskoleansvarlig nødvendigvis er bevisst dette. Det er nødvendig å ha en klar rolle- og ansvarsfordeling, som vil kunne avklare eventuell usikkerhet knyttet til egen rolle i svømmeskolen. Maler for dette vil kunne være: »» Mal for organisering av overordnet organisasjon (klubben) »» Mal for roller og ansvar i delorganisasjonen Norges Svømmeskole
»» Avvikshåndtering – gjennomføring: for at svømmeskolen skal kunne øke kvaliteten på gjennomføring av kurs, er det avgjørende at svømmeskoleansvarlig har gode prosesser og malverk for å håndtere de endringer som oppstår underveis: »» Skjema for å håndtere endringer i kursoppsett i rammeplanen »» Maler for informasjonsskjema for endring av kurs oven for foresatte »» Avvikshåndtering i forhold til virksomhetsplanen NSF har eksempler på en del av malene, som klubbene kan bruke som utgangspunkt for utvikling av egne maler. En del av malene legges ut i ressursbanken på www.svomming.no og noen legges ut i dokumentbankene i tryggivann.no. Ta kontakt om dere trenger bistand rundt dette.
»» Gjennomføring: i utgangspunktet vil rammeplanen være førende for innhold i hver kurstime og hvert kurs. Men i tillegg må man ha gode rutiner for rapportering i gjennom føringsfasen. Maler for dette kan være: »» Mal for statusrapportering fra instruktører til svømmeskoleansvarlig
Kvalitetssikring svømmeopplæring
17
Avslutning
Avslutning Et kvalitetssikringssystem hjelper oss med: »» »» »» »» »» »» »» »» »»
å evaluere og følge opp veivalg, mål og måleparameter kontroll av ressurser å evaluere prestasjoner riktig gjennomføring effektiv beslutningstaking utfordringer og problemstillinger planer struktur
I dette kvalitetsheftet er det redegjort for de fire kvalitets områdene som NSF har pekt på som viktige med tanke på å øke kvaliteten i svømmeopplæringen.
18
Kvalitetssikring svømmeopplæring
Heftet vil gi dere mange gode råd om hvordan dere kan arbeide med ulike områder i klubben for å øke kvaliteten. Sammen med ”Kvalitetssjekken”, som kan lastes ned fra ”Ressursbank NSF” i tryggivann.no, vil dere gjennom en prosess finne de områdene dere må arbeide mer med for å øke kvaliteten i svømmeopplæringen. ”Kvalitetssjekken” inneholder en rekke spørsmål innenfor hvert kvalitetsområde. Hvert spørsmål gir poeng, som gjør at man enkelt ser hvilke områder som trenger forbedring. Skjemaet fylles ut av svømmeskoleansvarlig, og sendes til Norges Svømmeforbund for gjennomgang. Lykke til i arbeidet med å skape fremragende svømmeopplæring!
design: sommersethdesign.no foto: paalstaven.com, shutterstock.com
Norges Svømmeforbund, 0840 Oslo, post@svomming.no, tlf.: 21 02 90 00 www.svomming.no, www.tryggivann.no, www.youtube.com/norgessvommeskole