Agdernæring 02 2013 56 sider nettversjonen

NR. 2 JUNI 2013 15. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

Informasjonshotell

Knutepunkt Sørlandet . . 4 Viktige næringskontakter i agderfylkene . . . . . . . . . . . . 6 Sira/Kvina-kraftverkene fyller 50 år . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kvinneblikk . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kunnskap, jobb og karriere . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Ny varebil fra Toyota . . 30 Sørlandske Sommernetter . . . . . . . . . . . . 32 Arbeids- og næringsliv i Hægebostad kommune 36 Kortreiste byggevarer

Landets eneste flaggstangprodusent . . . 54

www.facebook.com/agdernering_

NYHET! TOYOTA PROACE. Fokus på jobben 7R\RWD KDU L PDQJH ¤U Y¥UW PHG S¤ W·ƩH DUEHLGVGDJHU RJ YHW DW GX WUHQJHU ¤ IRNXVHUH S¤ DUEHLGVRSSJDYHQH GLQH 9L YHW DW GX LNNH ·QVNHU ¤ EHN\PUH GHJ IRU RP ELOHQ HU NODU IRU DUEHLGVGDJHQ 9L PHQHU DW GHWWH VNDO Y¥UH HQ VHOYI·OJH

PROACE er i butikkene nå !!

HQ YDUHELO IRU GH VRP YLO KD MREEHQ JMRUW

Vil du vite mer om Proace - send kodeord PROACE til 2030

TOYOTA FLEKKEFJORD AS

2

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 2 - JUNI 2013 - 15. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

God sommer!

Etter nok en lang vinter og en nesten like kald vår med både med- og motgang for vårt lokale næringsliv, står vi igjen foran en ny ferie som skal gi oss en pust i bakken og påfyll av krefter til ny innsats for familie, samfunn og arbeidsliv. Sommeren har til nå ikke vært mye å skryte av, men vi håper det snart kommer et brukbart ferievær sigende innover, med tid til avslapping, familie og venner – og selvsagt også ny framgang og gode økonomiske tider for vårt sørlandske næringsliv.

Agdernæring har i denne utgaven en presentasjon av Hægebostad kommune.

For oss er det alltid hyggelig å ha med stoff som viser at arbeidslivet i våre distriktskommuner er mye mer enn bare primærnæringer og at det gror opp gode arbeidsplasser rundt om over hele Agder.

Vi fortsetter serien med artikler om kunnskap, jobb og karriere – et samarbeid vi innleda i fjor med Universitetet i Agder, Sørlandsliv.no og en rekke andre viktige lokale aktører. Videre inneholder bladet noen sider om et av landets største kraftverk – Sira/Kvina – som i disse tider feirer sitt 50-årsjubileum med arrangementer i Kvinesdal, Sirdal og Åna Sira. Ellers er det mye lokalt næringslivsstoff samt en presentasjon av noen av våre lokale byggevareprodusenter. Vi anbefaler også vår faste spalte; Randi Øverlands «Kvinneblikk», og selvsagt Agdernærings informasjonshoteller, som er en fin anledning for bedriftene til å presentere seg for private virksomheter og offentlige institusjoner.

Vi minner om at våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff, meninger eller informasjon og tips som er til nytte for leserne.

Det er enkelt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 02 19 12, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon). Velkommen som leser!

Vi ønsker alle våre hyggelige forbindelser og lesere en riktig god og glad sommer til påfyll av krefter og pågangsmot til nye krafttak.

Agdernæring er tilbake i oktober.

3

Dette er Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan for sju kommuner i Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Kommunene er felles bo-, arbeids- og serviceregion i sterk vekst, med korte geografiske avstander for mer enn 130.000 innbyggerne.

Knutepunkt Sørlandet arbeider aktivt for å fremme tiltak som kan skape effektive og gode løsninger for innbyggere og næringsliv.

Kontoradresse: Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 65 4614 Kristiansand.

Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder (mob. 982 99 713) www.knutepunktsorlandet.no

Vil gjøre barneh skolen mer næri På initiativ fra næringsklyngene NODE og Eyde er det satt i gang en ny langsiktig kompetansesatsing i Knutepunkt Sørlandet.

Satsingen skal styrke samarbeidet mellom næringslivet og kommunene i Kristiansandsregionen ved å stimulere interessen og høyne kompetansen innenfor språk, realfag og entreprenørskap.

Et tettere samarbeid med næringslivet har til hensikt å vise barn og unge ulike muligheter i yrkeslivet og å skape framtidsdrømmer.

Prosjektet skal stimulere til økt kvalitet i barnehage og skole i Kristiansandsregionen ved å ha økt fokus på virkemidler som styrker språk, realfag og entreprenørskap.

Etter forslag fra næringsklyngene har prosjektet engasjert en kvinnelig representant for dagens unge voksne. Det er statsviter og trainee Tine Mette Falck fra Arendal.

Hennes viktigste rolle er å medvirke til nytenkning i prosjektet.

Utfordring fra næringslivet Bedrifter innen olje- og gassektoren i Kristiansandsregionen er i dag verdensledende på sine felt. Dette har ført til en sterk vekst i verdiskapning og antall arbeidsplasser i vår region de siste årene.

Satsing på kompetanse er det viktigste virkemiddelet for det offentlige for å medvirke til at bedriftene fortsatt kan være verdensledende innen oljeteknologiindustrien i mange år framover.

– Samtidig vet vi at det også vil bidra til bedre levekår og muligheter innenfor andre sektorer, forteller daglig leder i Knutepunkt Sørlandet Kjell A. Kristiansen. – Politikerne i Knutepunkt Sørlandet-kommunene har derfor valgt kompetanse og sammenhengende læringsløp som det viktigste satsningsområdet i 2013.

arbeider hun hos oppvekstdirektøren i Kristiansand kommune, der prosjektet er lokalisert og skal utvikles fra. Det å engasjere en nytenkende og uredd trainee har i følge Kristiansen vært en riktig beslutning for prosjektet.

– Nøkkelpersonell fra kommunene har solid kompetanse og erfaring som en ung trainee kan supplere i form av nytenkning og friske øyne. Resultatet blir dermed bedre, utdyper Kristiansen.

Langsiktig satsning Satsingen har en lang tidshorisont. I første omgang blir prosjektet en fire års satsning for de syv Knutepunkt Sørlandet-kommunene, hvor gode tiltak skal utvikles og settes i system. Det er et omfattende prosjekt som berører mange ulike fagområder og som på sikt skal involvere hele utdanningsløpet. Det understrekes derfor viktigheten av at prosjektet bygges stein for stein slik at grunnmuren blir solid.

– Etablerte tiltak som fungerer godt koordineres og legges til grunn for felles satsing, samtidig som det skal samarbeides med næringslivet om å utvikle nye gode tiltak, forteller Kristiansen.

Både på landsbasis og i Kristiansandsregionen er det utviklet mange gode tiltak og

Å tenke nytt

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke!

BIRKENES

IVELAND

For at hele utdanningsløpet skal få et kompetanseløft og bedre samhandling med næringslivet, må tradisjonelle undervisningsmetoder utfordres og kompetansen i næringslivet i større grad inviteres inn i utdanningssystemet.

Tine Mette Falck, som deltar i det regionale trainee-programmet Trainee Sør, er engasjert i Knutepunkt Sørlandet i seks måneder. Halvparten av sin arbeidstid

KRISTIANSAND

LILLESAND

TRAINEE Tine Mette Falck fra Arendal skal medvirke til nytenkning i prosjektet.

SONGDALEN

SØGNE

VENNESLA

hagen og ingsnær

A

spennende prosjekter både i skole og barnehage. Det blir helt sentralt å bygge videre på velfungerende, etablerte tiltak og strukturer selv om man skal tenke nytt.

Praktiske eksempler Selv om prosjektet er i etableringsfasen er det allerede engasjert gode samarbeidspartnere på Agder. Til nå er NODE jr, NEW, NEW-faces, Ungt Entreprenørskap Agder og Vitensenteret Sørlandet, invitert med i utformingen av prosjektet.

–Vi ønsker også å få med Universitetet i Agder og fylkeskommunene, understreker Kristiansen.

En videreføring og utvikling av eksisterende tiltak som bidrar til mer praktisk og relevant undervisning er under planlegging. Eksempelvis bruken av rollemodeller i samarbeid med NEW-Faces, partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter og satsing på entreprenørskap ved bruk av elevbedrifter og gründercamper. Hensikten er å skape en større sammenheng mellom teori og praksis ved hjelp av praktiske eksempler. Prosjektet ønsker i tillegg å stimulere flere skoler i Kristiansandsregionen til å delta i Comenius prosjekter i regi av EU, som en del av språksatsingen.

Arbeidet med å utvikle nye tiltak innen realfag er også i gang.

Prosjektet er i dialog med Vitensenteret Sørlandet for å undersøke muligheten for å lage et opplegg hvor praktisk anvendelse av realfag kombineres med innovasjon og skaperglede. Forskning, produksjon og produktutvikling inspirert av prinsipper innenfor mekatronikk kan bli aktuelle fokusområder.

Det undersøkes også mulighetene for at prinsippene som i dag anvendes i Lektor2-ordningen kan rettes mot elever på mellomtrinnet. Her utarbeides et under visningsopplegg hvor elevene får konkrete problemstillinger fra arbeidslivet.

Unike muligheter Det er viktig å vise barn og unge de mulighetene som venter dem senere i livet og gi dem tro på framtiden. Vi har helt unike oppvekstmuligheter i vår region mye takket være den eventyrlige utviklingen i olje- og gassektoren. Satsing på kompetanse blir avgjørende for å ta vare på mulighetene.

Det er derfor viktigere enn noensinne å skape en sterkere sammenheng mellom utdanning og det samfunnet man skal utdanne seg til og ikke minst gjøre denne sammenhengen tydeligere for barn og unge. Det vil blant annet kunne øke motivasjonen og interessen for å arbeide hardere på skolen.

– Det å få muligheten til å arbeide med etableringen av en så stor og viktig satsing verdsetter jeg høyt. Det er både lærerikt, givende og utfordrende. Jeg stortrives, avslutter trainee Tine Mette Falck.

Tiltak ● NEW-faces er en ressursbank med kvinner i industrien som kan bidra som ambassadører. NEW Faces henvender seg til skoler i forbindelse med omdømmerelaterte aktiviteter. Hovedfokus i 2013 er å besøke 9. klasse i alle ungdomskolene i Vest- og Aust-Agder. ● Entreprenørskap i utdanningen har fokus på kunnskapsog erfaringsutveksling innenfor temaer som entreprenørskap og innovasjon. Prosjektet skal ta i bruk erfaringer fra et samarbeid mellom Kristiansand kommune, National Oilwell Varco, Elkem, Innovasjon Norge og Ungt entreprenørskap Agder. ● Comenius er et internasjonalt 2-årig program der skoler i Kristiansandsregionen inngår partnerskap med andre europeiske skoler. Programmet oppmuntrer til mobilitet blant både elever og lærere og inspirerer til kommunikasjon på tvers av landegrensene. Knutepunkt Sørlandet har gjennom pedagogisk senter i Kristiansand kommune vært en pådriver for Comenius programmet i flere år og mange skoler har deltatt. Nå vurderes også programmets relevans ift barnehagesektoren. ● Lektor2-ordningen er forankret i den nasjonale realfagsatsningen og rettes mot ungdomsskole og videregåendeskole for å styrke faglig utbytte og rekruttering til realfagene. Femten ungdomskoler og videregående skoler i Agder deltar i Lektor2ordningen.

5

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

7

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

VINN ET HUS! Compas Fairs AS arranger landsomfattende kokurranse hvor hovedgevinsten er en enebolig.

På hver boligmesse trekkes det en vinner blant de besøkende.

Denne går videre til finaleomgangen og deltar i sluttrekninga av et helt hus.

Her ser vi den heldig vinner av delfinalen til Vinn et hus på boligmessa i Sandefjord.

Boligmessa til Arendal

Vil du være med så heng på!

I høst blir det boligmesse i Sør Amfi, Arendals nye idrettspark.

Hallen som sto ferdig høsten 2012 ligger flott til på på Myra.

Compass Fairs A/S, som er Norges og Skandinavias største boligmessearrangør, har i flere år vært på jakt etter en åpning for å kunne arrangere ei boligmesse i Arendalsområdet.

De har i mange år arrangert messe i Kristiansand og Sandefjord med suksess og så raskt hvilke muligheter Sør Amfi kunne tilby. Boligmessa «Gjør Din Bolig Bedre» blir arrangert i Arendal 4.–6. oktober.

Arrangøren, Compass fairs A/S har arrangert boligmesser siden 1997 og har dermed lang erfaring, noe som utstil-

Her er det flotte parkeringsforhold og hallen er tilrettelagt for messearrangement med både kafé og andre nødvendige fasiliteter.

lerne vil merke når de kommer. De tilbyr en komplett pakke for sine utstillere som innebærer alt fra markedsføring til det utstyr er nødvendig på standen.

– Vi tilbyr en unik salgsarena og tilrettelegger for at våre utstillere skal få mest mulig igjen for sin deltagelse og vi har gode argumenter å slå i bordet med.

Omfattende brukerundersøkelser gjennom flere år basert på 20 og 21 messer årlig i Norge har gitt tallfakta som er helt utrolige, sier prosjektleder Nina Nielsen, og fortsetter: – 9 av 10 besøkende eier egen bolig

– Mer enn 75% av de besøkende er over 26 år – 6 av 10 handler på messene – 7 av 10 sier de vil handle av utstillerne etter messa – 9 av 10 sier de vil besøke messa neste gang – Messa skal være en opplevelse for hele familien og vi har derfor egen barnepark med aktiviteter for de yngste.

For oss er det viktig at alle får en positiv opplevelse på messa, enten de er små eller store. Vi har også attraksjoner som «Vinn et Hus» (landsdekkende konkurBOLIGMESSA TIL ARENDAL for første gang. Her på Sør Amfis flotte anlegg i Arendal blir det arrangert boligmesse i oktober.

PROSJEKTLEDER Nina Nilsen ønsker velkommen til boligmesse i Arendal, og lover et spennende arrangement både for utstillere og besøkende.

ranse med uttrekning av delfinalist på messens siste dag) og andre konkurranser.

Arbeidet med å fylle hallen med utstillere er i full gang og Nina forteller at interessen er stor, men det er noe nytt og det tar tid å innarbeide en messe fra bunn av. Hun lover imidlertid at det blir en severdig messe med mange utstillere

som vil være til inspirasjon og glede, med mange gode messetilbud. Ut i fra befolkningsgrunnlag forventes det mellom 4.000 og 5.000 besøkende.

– Hvem kan så delta?

– Gjør Din Bolig Bedre er og skal være ei boligmesse. Alle som har produkter, tjenester o.a. som retter seg mot bolig og fritidsbolig er velkommen.

Dog har vi satt restriksjoner på antall fra hver bransje da vi ikke vil framstå som f. eks. ei varmepumpe- eller boblebadmesse. Det er viktig å ha et mangfold og våre undersøkelser forteller oss hva folk er interessert i. Alt fra renholdsprodukter til hele hus selges på våre messer – og der imellom er det mye. Faller dine produkter eller tjenester innenfor ovennevnte er det bare å ta kontakt, sier Nina.

45 25 90 40

Stort marked Markedet som boligmessa retter seg mot er stort og representerer hele 62 milliarder kroner årlig, og da er ikke nybygging tatt med. Boligmessa tiltrekker seg folk som er interessert i å gjøre sin bolig bedre, noe som bekreftes av tallfaktaene.

Er du næringsdrivende i Arendalsregionen bør du ta kontakt med prosjektleder Nina Nielsen på e-post: nina@boligmesse.no. Det er første gang dette skjer i Arendal og trolig vil nyhetens verdi derfor være ekstra stor for mulige besøkende og dermed svært så interessant for de næringsdrivende.

www.ostereng.no

9

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter: Ane Tollerød Fosse

Ikultur AS

Skilltree AS

C-sol AS

Barnebokillustratør Ane Tollerød Fosse Mobil 98 61 72 24 www.anefosse.com

Skreddersydde temareiser for bedrifter og private grupper Ilzite Haugen Mobil 47 14 71 07 www.ikultur.no

Utvikling av mobil kompetanseplattform for bedriftsmarkedet Edvin Fladen Mobil 41 62 54 93 www.skilltree.com

Utvikling av teknologi m.v. for håndverksbransjen.

Cay-Ove Vallesverd Mobil 90 92 42 14 www.c-sol.no

Nytlavkarbo AS

Markedslabben AS

Trilobite Microsystems AS

Tilbyr kostholdsveiledning gjennom ulike typer kurs, bl. a. Nettkurs Linn Kristin Brænden Mobil 91 86 06 35 Blogg: purefoodlifestyle.blogspot.no www.purefoodlifestyle.no

Utvikling av beslutningsstøttemodeller innen energi- og kraftmarkeder.

Klaus-Ole Vogstad Mobil 92 85 10 67 www.markedslabben.no

Utvikling av mikrosystemer for separasjon av partikler fra væsker m.v.

Eirik Bentzen Egeland Mobil 99 02 38 53 www.trilobite-microsystems.no

2 Bananas Web- og grafisk design.

Moderne designløsninger til små og store bedrifter Mads Ottersland Mobil 40 61 34 04 og Sona Appaiah Kallira Mobil 40 03 77 33 www.2bananas.no

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@evasenter.no

Noe for enhver smak Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 beint@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i oktober 10

www.agdernering.no

7000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

Kristiansand Håndverkerforening:

Innfør håndverkerfradrag i Norge og gjør svart arbeid hvitt

KRISTIANSAND Håndverkerforening foreslår skattefradrag for privatpersoner som benytter seg av seriøse håndverkere i sine private boliger. Næringspolitisk representant i foreningen, Per Anders Olsen, ønsker ordningen innført allerede neste år.

Danmark innførte i 2009 et håndverkerfradrag som gir alle danske skattebetalere mulighet til å trekke fra inntil 15.000 kroner pr. år på sin selvangivelse for dokumenterte arbeidsomkostninger, som har medgått til å utføre håndverksarbeider i private boliger. Fra 2013 gjelder det også for fritidshus.

Elektronisk betaling og formell faktura er en forutsetning. Fradraget gjelder pr. person over 18 år, inntil 4 personer på samme bopel.

Danske myndigheter er meget fornøyd med ordningen som svekker det svarte markedet betydelig, på grunn av at kundene heller bestiller hvitt når de får denne mulighet.

Sverige innførte sin variant i 2008, som de kaller ROT-fradraget. (Reparasjon, ombygging, tilbygging.)

Ordningen likner på den danske, men svenskene kan trekke fra inntil 50.000 kroner i medgåtte arbeidsomkostninger pr. husholdning/år. Hensikten med innføring av ROT-fradraget var å gi stimulanser til byggenæringen. Undersøkelser viser at 95%

av svenskene synes ROT-fradraget er bra.

I 2010 hadde én million svensker planer om utbygging/ombygging og 480.000 av disse skulle gjøre bruk av ROT-fradraget. I 2011 fikk 924.000 svensker skattereduksjon gjennom ordningen.

Svenskene konstaterer at svart arbeid i byggenæringen er i ferd med å forsvinne og hevder å kunne dokumentere at den svenske staten får mer penger igjen enn den har betalt ut i administrasjon og skattefradrag.

Det er mange gode grunner til at Norge bør gjøre som Danmark og Sverige. Vi i Kristiansand Håndverkerforening er overbevist om at Ola nordmann også ville benyttet seg av en slik ordning.

Ikke bare knekker man da det svarte markedet, men mye ukultur vil forsvinne i avløpet samtidig.

Vi kan raskt nevne økningen i bygningsmessige skader som følge av manglende faglig utføring – som i svært mange tilfeller skyldes personer som uberettiget kaller seg fagmann på ymse områder. Uten et svart marked vil deres kundegrunnlag forvitre.

Som håndverksmestere er vi opptatt av økonomisk ryddighet, men konstaterer altfor ofte at jobbene går til personer som mangler slike holdninger. Innføring av håndverkerfradrag vil resultere i at den norske fagutdanningen styrkes og at ungdommens nedadgående interesse for å velge håndverksfag kanskje vil ta seg opp igjen.

Vi har konstatert at innføring av en slik ordning pr. i dag støttes av FRP og Senterpartiet.

Vi håper at flere partier snart hopper ned fra gjerdet og støtter innføring av en slik ordning, noe som vil styrke både den norske samfunnsøkonomien og samtidig kvaliteten på det arbeid som utføres.

I følge den norske skattedirektøren viser undersøkelser at en av fem kjøper svart arbeid på det private marked.

La ikke denne saken bli en krangel om beløpets størrelse eller uvesentlige prinsipper.

Iverksett en prøveordning med håndverkerfradrag (lettere å forstå enn ROTfradrag) og velg et maksimumsfradrag med øvre grense på for eksempel 50.000 kroner pr. år. Still i tillegg strenge krav til faktura og betalingsmåte.

Gjør det enkelt både å forstå ordningen, å bruke fradraget, samt enkelt for dem som skal kontrollere.

La ordningen tre i kraft fra 2014 og bruk 2014 som et prøveår.

Kjære politikere, gjør det enkelt, men gjør noe!

FOR KRISTIANSAND HÅNDVERKERFORENING PER ANDERS OLSEN NÆRINGSPOLITISK REPRESENTANT

11

Norge er et av få land i verden som får praktisk talt all sin elektriske energi fra vannkraft. Dette kan vi i første rekke takke værgudene for, som lar falle store mengder nedbør høyt over havet, hvor vannet kan samles og føres i rør og tuneller til kraftstasjonene.

Det er over 100 år siden de første planene for utnyttelse av Sira- og Kvinavassdraget så dagens lys. Første verdenskrig, nedgangstider og enklere utbygging av andre vassdrag førte til at både disse og et par andre utbyggingsplaner for Sira og Kvina ble lagt bort.

Først på 1950-tallet ble planene for Åna-Sira tatt fram igjen, og eierne av fallrettigheter og kraftselskaper møttes i januar 1957 for å diskutere mulighetene

Sira-

STO

av n

Det var enighet om å utrede planer for samla utbygging av de to vassdragene. Et arbeidsutvalg med generaldirektør Fredrik Vogt fra NVE i spisse ble nedsatt og til å lede planleggingsarbeidet ble sivilingeniør Johan BaadeMathiesen ansatt.

To alternativer ble vurdert; enten en utbygging av vassdragene hver for seg eller en kombinert utbygging. I alternativet med delt utbygging ble det prosjektert tolv kraftverk, mens planene for separat utbygging omfatta ni kraftverk. De to alternativene ville gi tilnærma lik produksjon, men en kombinert utbygging hadde vesentlig lavere kostnader.

Da konsesjonssøknaden ble levert i 1960, ble begge alternativer beskrevet, men det ble kun søkt om å bygge det kombinerte alternativet. Dette medførte overføring av 60% av vannføringa i Kvinavassdraget til Siravassdraget for utnyttelse i et felles fall på ca. 450 meter i Tonstad kraftverk, og videre over til et fall på ca. 50 meter ned til Åna-Sira kraftverk og havetnivå.

Utbygginga forutsatte dessuten utbygging av fallene i øvre del av begge vassdragene med kraftverk i flere trinn mellom reguleringsmagasiner, slik at et samla fall på hele 900 meter kunne utnyttes. En slik omfattende overføring av vann fra et vassdrag til et annet var ikke tidligere foretatt, og planene

12

vakte en del motstand i Kvinesdal kommune.

Etter at de berørte kommuner ble enige om å fordele skatten etter fallenes beliggenhet, løste imidlertid saken seg. Konsesjonen ble innvilga sommeren 1963, og det ble innkalt til konstituerende representantskapsmøte i oktober 1963 der Sira-Kvina Kraftselskap ble stifta.

Ett skritt om gangen i utbyggingsfasen Full utnyttelse av de to vassdragene ville gi en samla årsproduksjon på ca. seks TWh. Selv om strømforbruket økte kraftig på 1960-tallet, var det blant eierne ikke umiddelbart behov for så store kraftmengder.

Man beslutta derfor at en trinnvis utbygging ville være det beste. I tillegg var det enklere å planlegge, finansiere og bygge ut et så stort anlegg i flere etapper.

1963–1968: Kvina utnyttes i Tonstad kraftverk Første byggetrinn starta på Tonstad. Her skulle de to vassdragene føres sammen og vannet sendes ned til Tonstad kraftverk. I første omgang valgte man å konsentrere seg om overføring og regulering i Kvinavassdraget. I kraftstasjonen ble det installert to aggregater, hver på 160 MW, som på den tida

var landets største. Regulering ble foretatt i Roskreppfjorden, det ble det bygd dam ved Nesjen og inntaksmagasin ble etablert i Homstølvatn.

Aggregatene begynte å svive våren og sommeren 1968, og 1. oktober var det offisiell åpning av kraftverket.

1968–1971: Sira til Tonstad og kraftverk i Åna-Sira Andre byggetrinn fortsatte med utbygging av Sira-sida for å føre vann fra dette vassdraget ned til Tonstad. Tjørhomvatn og Ousdalsvatn ble regulert i samme høyde som Homstølvatn, og en 18 km lang tunnel ble

-Kvina-kraftverkene 50 år

ORFORVALTER

naturkrefter bygd ned til Josdal hvor den ble ført sammen med tunnelen fra Kvina-sida. I 1971 ble to nye aggregater satt i drift i Tonstad kraftverk.

Samla effekt var nå på 640 MW. Med en årlig kraftproduksjon på 3,8 TWh var dette Norges største kraftverk. Samtidig ble det bygd kraftverk i Åna-Sira helt ute ved kysten.

I kraftverket ble det montert to aggregater hver på 50 MW for å utnytte fallet på 48 meter fra inntaksmagasinet i Lundevatn og Sirdalsvatn. Det ble også gjort plass til ytterligere et aggregat.

1971–1974: To nye kraftverk Tredje byggetrinn omfatta ytterligere et kraftverk i hvert av vassdragene. På Sira-sida ble fallet mellom Gravatnmagasinet og inntaket til Tonstad utnytta ved bygging av Tjørhom kraftverk. Dette var driftsklart i 1973. Et år seinere starta produksjonen i Solhom kraftverk som utnytter fallet på 215 meter fra Kvifjorden.

1974–1979: Øverst i Sira Fjerde byggetrinn fortsatte på Sira-sida. Øverst i vassdraget starta damarbeidet i Svartevatn i 1972. Den 130 meter høye steinfyllingsdammen stod ferdig fire år seinere og er den største i hele anlegget. Bak dammen ligger magasin Svartevatn 900 meter over havet. For å utnytte det store magasinet best mulig ble Duge kraftverk bygd med reversible pumpeturbiner. I perioder med god magasinkapasitet, stort tilsig og lave priser blir vann pumpa tilbake i magasinet for å lagres til tider med mindre vann og bedre priser. Duge kraftverk stod ferdig i 1979.

1979–1983: De to siste kraftverkene

2010: Nye utvidelser

Femte byggetrinn bestod av to kraftverk i Kvinavassdraget og regulering av Øyarvatn.

Helt øverst ble Roskrepp kraftverk satt i drift i 1979 for å utnytte fallet mellom Roskreppfjorden og Øyarvatn. To år seinere starta produksjonen i Kvinen kraftverk, som utnytter fallet mellom Øyarvatn og Kvifjorden.

I 1983 ble Hunnevatn pumpestasjon satt i drift for å overføre vann fra øvre del av Dirdalsvassdraget til Gravatnmagasinet.

Høsten 2010 ble øksendaloverføringa tatt i bruk. Dette er en seks kilometer lang tunnel som samler vann fra tre bekkeinntak i heieområdet mellom Ovedal og Øksendal.

Vannet ledes til Tonstad kraftverk og utnyttes der.

I Josdalsfjellene over Tonstad møtes to store tunneler med vann fra Sira og Kvina.

Her ledes vannet sammen i en felles tunnel med et tverrsnitt på 100 m2 mot fordelingsbassenget på toppen av trykksjaktene. Herfra og ned til kraftverket er høydeforskjellen hele 450 meter. Rett ved Tonstad sentrum starter en 750 meter lang adkomsttunnel inn til kraftverket.

Tonstad kraftverk er Norges største målt i årlig produksjon, og dermed også det sentrale kraftverket i Sira-Kvina kraftselskap.

Med en gjennomsnitts årsproduksjon på ca.

3.800 GWh produserer det mer enn de seks øvrige kraftverkene til sammen.

Fra kraftstasjonen går krafta i 300 kVkabler ut til koblingsanlegget og videre på 300 kV-linjenettet mot Feda, Solhom, Lyse og Sandnes. Etter produksjonen i Tonstad kraftverk renner vannet ut i Sirdalsvatn og videre i kanal til Lundevatn før det er klart for siste etappe gjennom Åna-Sira kraftverk.

1985–1992: Utvidelser Sjette byggetrinn avslutta utbyggingen med utvidelse av to stasjoner og bygging av ny driftssentral på Tonstad. I 1985 starta arbeidet på Tonstad for å sette i drift et femte aggregat. Det ble bygd ny trykksjakt og ny stasjonshall til landets største aggregatet på hele 320 MW. På dagen 25 år etter at SiraKvina kraftselskap ble stifta ble stasjonen med det nye aggregatet offisielt åpna 4. oktober 1988. Investeringen i nytt aggregat ble gjort for både å kunne levere mer kraft og redusere flomtapet. Med større effekt kan strømmen produseres mer konsentrert i perioder med stort behov og god pris. Dette var også begrunnelsen da Åna-Sira kraftverk et år seinere ble utvida med et tredje aggregat.

Ny driftssentral stod ferdig på Tonstad i 1992.

SIRA/KVINA-KRAFTVERKENE 50 ÅR

13

Sira/Kvina 50 år

SVEISEHUSET LISTER as Leverandør til industrien av • Festematriell • Sveis • Gass • Handverktøy • Elektroverktøy • Kapp og slip • Bor og skjærende verktøy • Løfteutstyr • Verneprodukter • Vedlikeholdsprodukter Sentraltelefon 99 33 22 55 E-post: firmapost@sveisehuset-lister.no

www.sveisehuset-lister.no

Sira/Kvina 50 år

Vi gratulerer Sira/kvinakraftverkene med 50-årsjubiléet og takker for det gode samarbeidet!

Norwegian Hard Rock Drilling AS Pb. 164, 4441 Tonstad - Tlf. 38 37 80 20 E-post: post@norhard.no

www.norhard.no

Sira/Kvina 50 år

Vi gratulerer med jubiléet og takker for det gode samarbeidet – som vi også ser fram til å forsette med!

Din proffleverandør av verktøy og industrirekvisita:

KUNDE, SERVICE OG KUNNSKAP I FOKUS Tlf. 51 46 58 00 - Telefax 51 46 59 00 - E-post: butikk@voias.no

Vi er ikke størst, men prøv oss først!

14

24t

SiraKvinakraftverket feirer 50 I oktober er det 50 år siden utbygginga av landets største kraftverk, Sira-Kvina, tok til. Dette skal markeres på flere vis. Det er i forbindelse med jubiléet avholdt folkefester for innbyggerne i ÅnaSira og på Tonstad mens Kvinesdal står for tur i august. Det blir også en stilig jubileumsfest i oktober for ansatte, pensjonister og selskapets forbindelser, og jubileumsbok er allerede under utdeling til innbyggerne i kraftkommunene. Årets første folkefest ble avholdt i Åna-Sira 1. juni. Åna SiraFotballklubb sto for det meste av arrangementet. Gaute Tjørhom hadde ansvaret for den offisiell åpninga og ordførere i Flekkefjord, Sokndal og Lund deltok. De frammøtte ble servert grillmat, is og jubileumskake. Av underholdning kan nevnes konsert med Tønes, boblefotballkamp og hoppeslott for de minste. Det ble også tid til en interessant omvisning i Åna-Sira kraftverk.

Neste folkefest gikk av stabelen på Tonstad 15. juni. Team Works fra Kristiansand stod for arrangementet. Disse står bl. a. bak «Kraftkampen» og skal også bistå med jubileumsfesten for ansatte.

Kokkelauget fra Kristiansand serverete wok fra ei gigantisk panne og det ble servert ei spesiell jubileumskake forma som en demning.

Pål Espen Kilstad var konferansier og ordfører Jonny Liland sa noen ord om Sira-Kvinas betydning for Sirdal kommune. Det var ellers variert underholdning med Venke Knutsson og hip-hopgruppa Kings Wings Crew. Klovnen Knut holdt flere opptredener for de minste. Også her var det mulighet for de frammøtte til å få en omvisning i et produksjonsanlegg; Tonstad kraftverk.

Folkefest Kvinesdal er den siste i rekka og avholdes 24. august.

Festen gjennomføres i samarbeid med Kvinesdal kommune og Handelshuset Kvinesdal. Gaute Tjørhom skal stå for offisiell åpning, og ordfører Odd Omland er invitert til å si noen ord.

Konferansier for dagen er Andreas Hompland som også skal holde et lite kåseri. Lindesnes trekkspillklubb og hip-hop gruppa Blackoutz Crew skal stå for underholdninga for de største. For de minste blir det hoppeslott og Klovnen Knut. Saniteten i Kvinesdal skal servere lapskaus og kake, mens Kvinesdal Røde kors vil ha førstehjelpsberedskap.

Man venter at 3–4.000 besøkende finnner vegen til Kvinesdal denne dagen.

SIRA/KVINA-KRAFTVERKENE 50 ÅR

år

På folkefestene har Sira-Kvina benytta sjansen til å profilere seg mot dem som kan tenke seg en yrkeskarriere i selskapet.

Jubileumsfesten for ansatte, pensjonister og eksterne forbindelser skal avholdes 4. oktober i Kristiansand. Det er totalt 255 påmeldte til festen, hvorav 156 er ansatte i kraftselskapet med følge.

Jubileumsboka ble lansert under folkefesten på Tonstad. Boka er skrevet av Lars Audun Fodstad, Magnar Undheim og Arnt Even Bø. Den er på drøyt 200 sider og i stor grad bygd på intervjuer og er rik på bilder.

Vigeland Brugs veg 21 | N-4700 Vennesla | Norway Telefon 38 15 26 00 | bm@norcon.no

www.tratec.no 15

Sira/Kvina 50 år

Kvinesdal kommune gratulerer Sira/Kvinakraftverkene med 50 års-jubiléet og takker for godt samarbeid Kvinesdal kommune

Sira/Kvina 50 år

Gratulerer med 50 årsjubiléet DIN ELEKTROGROSSIST

Nesgata 11 - Pb. 13, 4490 Kvinesdal Telefon 38 35 77 00 E-post: post@kvinesdal.kommune.no

www.kvinesdal.kommune.no Industrigt. 7, 4632 Kristiansand

www.elektroskandia.no

Flott reklamepenn i flere farger Paragonpennen En elegant brukspenn i aluminium som leveres i mange farger og med gratis lasergravering som gjør at budskapet kommer fint fram!

En ypperlig strøartikkel som blir brukt dag etter dag!

Leveringstid: 2–3 uker Påtrykk: Lasergravert 2 linjer, inntill 45 tegn/mellomrom pr. linje Mulighet for logo

Pris ved 250 stk.

H. Wergelands gt. 50B Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 p o s t @ g p a r t n e r. n o

16

11.50

kun kr. pr. stk. + mva. (tillegg for logo)

SIRA/KVINA-KRAFTVERKENE 50 ÅRTRANSPORT OG LOGISTIKK

GJØ R

DIN BOL IG B EDR E

DER DU BYG GER OG BOR

Nå kommer endelig suksessen til din by!

Boligmesse i Arendal Sør Amfi, 04. - 06. oktober

e t s r ø t s Norges angør rr a e s s e m Bolig

Fakta om messen i Arendal - Det forventes 4000

- 5000 besøkende

- 9 av 10 besøkende eier egen bolig - 6 av 10 handler på messen - 7 av 10 handler av utstillerne etter messen - 9 av 10 sier de vil besøke messen året etter.

Delta på suksess

en!

Møt flere tusen p otensielle kunder på en he lg Ønsker du å være utstiller?

Kontakt prosjektleder Nina von Gegerfelt Nielsen Tlf. 47 38 30 52 - nina@boligmesse.no boligmesse.no

Velkommen som LO-leder, Gerd Kristiansen!

Det er fantastisk. Nok en kvinne har entret LO-toppen. Mange tror det er politikerne som har mest makt og innflytelse, men slik er det ikke alltid.

LO og NHO utøver stor makt og innflytelse over arbeidslivspolitikken, der spiller politikerne andre- fiolin. Jeg kan nevne viktige temaer som lønn, permisjonsregler, arbeidsvilkår, arbeidstid og ikke minst heltidsog deltidsproblematikken. Ofte blir politiske løsninger samordnet mellom politikerne og organisasjonene, men det er vel få i Norge som drar betydningen av de store arbeidstaker- og arbeidsgiver-organisasjonene i tvil.

Kanskje er partenes ansvarlighet og samarbeid den viktigste årsaken til at vi har styrt unna de store økonomiske jordskjelv vi har sett i resten av verden.

Og nå gjelder det LOs nye leder Gerd Kristiansen. Hun er ikke godt kjent generelt sett i befolkningen.

Kun åtte prosent visste hvem hun var før hun ble valgt. Det vil ganske sikkert raskt endre seg. Hun vil helt sikkert få det tøft, men det vil bli interessant å følge henne og se på hva LO under hennes ledelse vil prioritere.

Vi vet at hun har arbeidet hardt for at alle som ønsker å jobbe i hel stilling, skal få det før det utlyses ledige deltidsstillinger på en arbeidsplass. Vi vet også at hun ivrer for likelønn og gode permisjonsordninger, inkludert fedrekvoten. Så får vi se hvor langt hun kommer med LO i ryggen.

Det som er oppløftende er at hun har full støtte hos NHO og leder Kristin Skogen Lund i mange av disse utfordringene.

For første gang har NHO også valgt kvinnelige leder. Det skal bli utrolig interessant å se hva disse to flotte kvinnene gjennom sine organisasjoner kan få til rent kvinnepolitisk i årene som kommer.

Men hva er så det første Gerd Kristiansen får oppslag på i landets største aviser? Jo, at hun ikke trener systematisk og at hun gjerne tar seg en røyk. Som om dette var diskrediterende og forkastelig.

Hva er det med dette samfunnet vårt?

Hvorfor skal vi ikke kunne leve våre liv uten at alt vi gjør skal inn i en A4- tilværelse?

Vi er mange som ikke trener systematisk, men som likevel holder et aktivitetsnivå som er helsemessig fullt forsvarlig.

Gerd Kristiansen sier hun gjerne går tur. Og vi har da lest at en rask tur noen ganger i uka er like effektiv helsemessig som hard trening. Så hva er galt med det?

Og det skulle ikke forundre meg om hun vasker gulv, rydder og ordner hagen i tillegg. Var det noen som snakket om det?

At hun røyker må da være hennes sak. Hun vet sikkert alt om de helsemessige konsekvensene. «Lastenes sum er konstant», heter det i et ordtak. Jeg har mange ganger lurt på hvilke laster de som verken røyker eller drikker kompenserer dette med.

Kanskje er det spinning, kroppsfiksering og syting? Ærlig og herlig, Gerd Kristiansen, sier nå jeg!

Heldigvis så er hun rett fram og tydelig. Det håper jeg hun fortsetter med og at det er de arbeidslivspolitiske utfordringene som vil få fokus, ikke de personlige eller private tingene.

Jeg krysser fingrene for den nye LO-lederen og ønsker henne lykke til med et fantastisk viktig arbeid, ikke minst kvinnepolitisk!

RANDI ØVERLAND

17

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!».

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede».

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 18

Å sikre seg aktive, kompetente, samarbeidsvillige og ikke minst selvstendige medarbeidere er opplest og vedtatt som en av det nye arbeidslivets store utfordringer. Men, kanskje er det å finne og utvikle ledere som både kan ivareta og framelske slike kvaliteter hos sine medarbeidere en likeså stor og viktig utfordring i åra som kommer.

Men hva er det egentlig med arbeidslivet som gjør at vi trenger slike «nye» typer medarbeidere og «nye» former for ledelse?

I følge Willy Haukedal er det særlig to forhold som karakteriserer det nye arbeidslivet. For det første at arbeidets verdiskaping nå hovedsakelig er en funksjon av informasjon og kunnskap, til forskjell fra tidligere tiders muskel- og maskinkraft. Det andre som trekkes fram som et kjennetegn er begrepet autonomi. Med andre ord at medarbeiderne i det nye arbeidslivet rett og slett er mer selvgående i forhold til jobben sin enn tidligere.

«Lyspæreledelse» Både byråkratiske organisasjoner, og langt på vei typiske industrielle bedrifter, har vært arbeidsplasser med klare regler og tydelig arbeidsdeling. Styringsformen har vært hierarkisk og det har vært entydige instruksjons- og rapporteringsveier. Ledernes jobb på en slik arbeidsplass var å få systemene til å fungere.

Ledernes funksjon kunne, satt på spissen, sammenliknes med en slags lyspærer; det var behov for dem, men det var det samme hvem det var og de kunne lett skiftes ut. Det vi nå kan mistenke er at slike prinsipper er i ferd med å få lite annet en historisk interesse, mens hvem lederen er på godt og vondt får stadig større betydning.

Ut

- om å l

ledelse lenger. At lederen med mer eller mindre god samvittighet kan kaste inn håndkleet og la det skure. Fleksible organisasjoner og selvbevisste medarbeidere gjør imidlertid ikke lederjobben mindre viktig, snarere tvert imot! Dersom økt grad av autonomi og selvledelse hos medarbeiderne fører til at ledelsen abdiserer fra strategisk beslutningstaking for eksempel, så kan resultatet bli at virksomhetens verdier og mål begynner å sprike i alle retninger. Det er med andre ord fortsatt behov for koordinering, noen som tar ansvar for å peke ut en felles kurs og visse strukturer, regler og instrukser for å sikre den enkeltes sikkerhet og den daglige driften. Og selv i selvstyrte team kan det være behov for at det skjæres igjennom og tas upopulære avgjørelser. At noen tar ansvar for bruk av ressurser og for å stoppe eller støtte initiativ som kommer fra de ansatte. Og om den enkelte kvalitetssikrer sitt eget arbeid og tar ansvar for sin egen kompetanseutvikling, så kan organisasjonen likevel ha behov for å samle inn erfaring og spre nyttig læring ut i organisasjonen igjen. Fravær av ledelse er med andre ord ikke svaret, annerledes ledelse derimot kan være det!

Universelle funksjoner Hvis vi tenker oss at alt arbeid, definert som lønnet, systematisk og målrettet verdiskapende aktivitet, deler enkelte trekk, så kan det hevdes å være i alle fall fire funksjoner som må ivaretas. Det er for det første selvsagt at selve arbeidet må utføres. For det andre at det må skje en overvåking og styring av arbeidsprosessen, og for det tredje at arbeidsenheten må organiseres. Den fjerde og siste funksjonen regnes for å være at det må tas beslutninger om retning og bestemmelser om mål. Og sånn er det jo fortsatt. Det er bare det at det er lederne som tradisjonelt har hatt ansvar for de tre siste av disse funksjonene, mens vi nå har en arbeidssituasjon hvor medarbeiderne i langt større grad operere alene eller i team i møte med brukere og samarbeidspartnere, utenfor rekkevidden av ledelsens organisering og kontroll. Det er stadig oftere medarbeiderne selv som må innhente den informasjonen de trenger, organisere hvordan de vil gjøre jobben, og ikke minst overvåke og kvalitetssikre eget arbeid. Og det er nettopp dette som er de nye utfordringene i forhold til ledelse. Hvis lederne ikke skal gjøre hva de alltid har gjort, nemlig overvåke, organisere og sette mål, fordi dette blir gjort av medarbeiderne selv. Hva skal de da gjøre? Hvilken rolle skal de da ha?

Unødvendige ledere?

Et svar som kan dukke opp er at organisasjonen eller bedriften slett ikke behøver

Ledelse på stram line En viktig drivkraft bak behovet for nye ledelses- og organisasjonsformer er også selvbevisste ansatte som krever å få utfolde seg og utvikle seg på egne premisser. Høyt utdannede og trygge på sin egen kompetanse både ønsker og trives de med å ha en betydelig selvstendighet og frihet under ansvar. Det er i møte med disse menneskene at mangelen på implementering av nye ledelsesmetoder kanskje er mest synlig slik det er i dag. Men ledelse av frittgående medarbeidere kan nok føles som et forsøk på å «gjete katter». Katter føyer seg som kjent ikke etter hvem som helst, men vinner du deres tillit har du en trofast følgesvenn for livet. Undersøkelser viser at om lag 70% av lederne opplever at de ofte eller av og til kommer i vanskelige klemmer mellom selvledende medarbeidere som kommer med krav og innspill gjennom bred medvirkning og deltakelse i «bottom-up»prosesser, og ansvaret for å gjennomføre overordnede beslutninger og mål i en slags «top-down»-rolle. Lederens rolle som transformator, som ikke krever og befaler, men i kraft av sin personlige væremåte inspirerer og lærer medarbeiderne å dele framtidsvisjoner og overordnede målsettinger, blir sammen med forventningsavklaringer, konstruktive tilbakemeldinger og målretta bruk av belønning i ulike former, viktige virkemidler for både gjeteren og lederen.

å gjete katter

lede medarbeidere som leder seg selv «Ledelsessug» Det vil også kunne oppstå et slags «sug» etter ledelse i organisasjonen som skyldes at selv høykompetente og individualistiske medarbeidere har behov for mer permanente og erfarne sparringspartnere som de kan diskutere sine resultater og personlige og faglige utvikling med. Og også her har lederen fortsatt sin klare misjon. Lederen skal med andre ord være aktiv, ikke i å styre medarbeideren, men i å stille spørsmål og legge til rette og spille ball! Dette er nemlig medarbeiderne som er selvbevisste i den forstand at de også stiller spørsmål om hva bedrifter og ledere kan tilføre dem, i form av kompetanse, nettverk og inspirasjon i tillegg til lønn. Dette er sannsynligvis mennesker som ikke lar seg ikke imponere av noen ene og alene for sjefstittelens skyld. Ikke er de nødt til å la seg imponere heller, for makten, i form av attraktiv kompetanse som arbeidsgiveren trenger, ligger hos medarbeideren!

Kanalisere energien i riktig retning Undersøkelser viser også at om lag sju av ti ledere opplever at medarbeidere med spesielt verdifull kompetanse er vanskeligere å holde på. Et problem som lett blir relatert til unge og høyt utdannede medarbeideres kravstorhet, nytelsesorientering og manglende lojalitet. I lys av nyere ledelsesteori kan det være grunn til å spørre seg om høy turnover i denne gruppa ikke heller er et symptom, mens problemet eller årsaken ligger i manglende tilpasning av ledelse.

Og dermed også om det ikke heller burde være lederen som tilpasset sin strategi til nye tider og nye medarbeidere istedenfor å forsøke å tvinge selvgående medarbeidere inn i en tradisjonell rolle. Ledelse i denne sammenhengen handler tvert imot om å kanalisere energien og innsatsen i riktig retning. Det må derfor foretas en tydelig og gjensidig avklaring av hvilke forventninger organisasjonen og medarbeiderne selv har til arbeidsforholdet. For det andre må lederne være seg bevisst hvilke forhold som

kan gi dem autoritet og respekt hos medarbeiderne. Da er vi igjen tilbake til lederen som i kraft av sin personlige væremåte vekker tillit og virker inspirerende på sine medarbeidere. Vi snakker også om ledere som viser tiltro og tillit til medarbeiderne sine ved å gi dem frihet under ansvar. Uten å miste nattesøvnen av den grunn.

lede på. Gamle vaner er gjerne litt vonde å vende på er det jo også et ordtak som sier.

Dilemmaet er at noen ledere selv heller ikke er klar over spriket ,og kan betrakte seg selv som både åpne, omstillingsvillige og opptatt av andre, mens atferden deres i praksis bærer preg av makt, kontroll, mistillit og behovet for å beskytte seg selv og sin posisjon.

Aktør, ikke brikke

Makt og kontroll

Kunnskapsarbeider er pr. definisjon autonome, og autonomi er psykologiens begrep for selvstendighet. Tradisjonelt har autonomi nemlig blitt definert som evne til å motstå innflytelse eller tvang, det å motsette seg autoriteter og å søke frihet i nye sammenhenger. I nyere teoretiske retninger innebærer autonomi i langt større grad individets behov for å se seg selv som opphav eller aktør isteden for bare en brikke i et spill. Det er derfor ikke noen motsetning mellom autonomi og evne til å tilpasse seg eller føye seg etter andre! Men, den enkeltes følelse av å kunne ta bevisste valg om å tilpasse seg vil være avgjørende!

Utstrakt delegering av myndighet og ansvar til medarbeiderne hvor de ansatte oppmuntres til å forfølge egne initiativ og å sette egne mål og så videre, er jo et drastisk brudd med både hierarkiske og byråkratiske modeller. Med andre ord er dette for mange ledere en stor endring, og enhver endring er krevende fordi den innvirker på den enkeltes måte å tolke situasjonen på, deres syn på sin egen plass i organisasjonen og deres eget selvbilde.

Reaksjoner som omfatter forsvar av posisjoner og kamp for alt å beholde kontroll er nok derfor ikke uvanlig, men tvert imot godt innenfor de normale menneskelige reaksjonene som kan oppstå når man føler seg truet av det nye eller kanskje er redd for å mislykkes. Strategien om å holde på det man har og gjøre det som har vært gjort før, er da ofte en soleklar favoritt å ty til.

Ledere som i utgangspunktet heller ikke har et positivt syn på sine medmennesker generelt, eller sine medarbeidere spesielt, og mangler tillit til medarbeidernes kompetanse, utviklingspotensial og lojalitet, kan heller ikke vente at de skal trives som, langt mindre utvikles til, autonome medarbeidere under hans eller hennes ledelse.

Framtidas viktigste medarbeidere er kanskje selvledende medarbeidere som kan følge ordre når det er nødvendig, men tar egne beslutninger når det trengs. Framtidas dyktigste ledere derimot, er antagelig de som har mot og mannskap til å la medarbeiderne gjøre nettopp det.

Seile etter sjøkart?

Så, hvorfor går det likevel ofte ikke? Hvorfor fortsetter så mange ledere på tross av store endringer i arbeidslivet, i samme spor? Kanskje skyldes dette at ledere også er preget av «the knowing-doing gap». En ting er nemlig å kunne lese sjøkart, noe helt annet å seile. Man vet hva man burde gjøre, og kanskje også til dels hvordan man burde gjøre det. Men man gjør det likevel ikke! Man tar ikke virkemidlene i bruk, eller man lykkes ikke med implementeringen. Ledelse i kunnskapsintensive bedrifter og organisasjoner krever at lederen overlater større deler av styringa til medarbeiderne. Siden mange ledere antakelig har sterk tiltro både til styringssystemet og til måten de alltid har ledet på, så kan det hende at de slett ikke «ser» at det kan være alternative og mer effektive måter å

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

AT FER D P R EG ET AV TRA DIS J ON ELL L EDE LS E

A T F E R D P RE G E T A V SE LV L E D E LS E

Passiv lydighet overfor organisasjonens visjon Leder setter mål for medarbeider

Engasjement i en visjon en selv har vært med på å utvikle Medarbeider setter egne mål

Leder utvikler planer for medarbeider

Medarbeider legger egne planer

Motivasjon basert på ytre kompensasjon

Motivasjon basert også på naturlige eller indre belønninger, som gjerne ligger i selve arbeidet Medarbeider vurderer/kritiserer seg selv Medarbeider løser egne problemer Fokuserer på muligheter og løsninger Indre og ytre forsterkninger for å fremme selvledelse Medarbeideren observerer egen tenkemåte og egen væremåte; dette danner grunnlag for endring

Leder vurderer/kritiserer medarbeider Leder løser problemer for medarbeider Fokuserer på problemer og barrierer Ytre forsterkninger for å få gjort jobben Leder observerer medarbeiders atferd

19

VIKARBRAN på A

Arbeidslivets behov for fleksibilitet og effektivitet har gitt gode tider for vikarbyråene. Etterspørselen etter midlertidig arbeidskraft har økt gjennom de siste to tiårene. Det har ført til at en større andel av arbeidsstyrken livnærer seg gjennom vikaroppdrag av kortere eller lengre varighet.

Det er mange som trives utmerket i rollen som vikar, og som liker variasjonen både i arbeidsoppgaver og oppdragsgivere. Men undersøkelser viser at de fleste vikarene likevel ønsker seg fast jobb. To av tre vikarer drømmer om å få seg en fast jobb, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Agdernæring får dette bekreftet også i byråer på Sørlandet. Både Jobzone og Bemanningsbyrået kan bekrefte at det innen de fleste bransjer er slik at prosentandelen vikarer som ønsker seg fast jobb, er større enn den andelen som ikke gjør det. – Bare blant ungdom kan det være at en finner motsatte tall, sier Kari Moe Dalen, daglig leder i Jobzone. – Ellers ser vi at 60–80% av vikarene våre får fast jobb etter hvert, legger hun til.

Tone Martinsen Framnes, partner i

Vikar- og rekrutteringsbyråer i Agder Vikar- og rekrutteringsbyråer i Agder Bemanningsbyrået Jobcrew MJA Personalformidling Vigeland Personal Active people Kelly services Manpower ISS Facility Services Top Temp Adecco Iso tech Siem Offshore Maritime Personnel Kristiansand bemanning Proffice Herman Hansen Osm People Norway Ravnaas Rekruttering & Utvikling Jobzone Leon Høiland 20

Bemanningsbyrået, forteller at de har tall fra egne undersøkelser som viser at mer enn halvparten av alle vikarer ønsker seg fast jobb.

Ønsker å være bransjens beste arbeidsgiver – Når våre vikarer begynner i ny jobb, følger vi dem ut på arbeidsplassen den første dagen dersom de ønsker det, sier daglig leder i Jobzone, Kari Moe Dalen. – Det å starte i ny jobb er ofte krevende og litt stressende for de fleste, så vi er der for å coache våre vikarer og lytte til deres erfaringer, fra dag én.

– Dette synes vi er gøy og spennende, og vi ser på det som en viktig del av vår jobb, forteller Dalen til Agdernæring. – Dersom vikarene ikke er herfra, men må flytte, hjelper vi dem også å finne bosted, vise dem hvor skattekontoret er og andre nyttige ting.

Jeg har også hjulpet til å finne dagmamma en gang, da Jobzone hadde skaffet jobb til både mor og far.

Det ser ut til at Jobzone som er et av de raskest voksende rekrutteringsbyråene i Agder, har forstått noe vesentlig om rekrutterings- og bemanningsarbeid. Vikarer

jobber best når de behandles bra, både av vikarbyrået og klientorganisasjonen, viser en studie fra Handelshøyskolen BI i 2010.

Vikarer karakteriseres av at de forholder seg både til vikarbyrået de er tilknyttet, og til klientorganisasjonen de får oppdrag i.

Forskerne Buch, Kuvaas og Dysvik ved Handelshøyskolen BI har undersøkt mer enn 2000 vikarer fra tre ledende bemanningsbyråer for å se på hvordan vikarens forhold til vikarbyrå og til klientorganisasjonen påvirker arbeidsprestasjonene.

Dobbel støtte gir effektive vikarer Tidligere forskning har vist at vikarer på lik linje med fast ansatte også leverer bedre arbeidsprestasjoner så lenge de opplever støtte fra klientorganisasjonen. Støtten kan komme til uttrykk ved at organisasjonen satser på å utvikle medarbeiderne gjennom for eksempel opplæringstiltak. Buch m.fl. har nå undersøkt om vikarens opplevelse av støtte også fra vikarbyrået spiller inn på relasjonen mellom vikaren og klientorganisasjonen.

Forskerne konkluderer med at støtte og god behandling fra både vikarbyrået og klientorganisasjonen er en forutsetning for å

IT-UTVIKLER I YAPP, Emil Engebrektson, er her flankert av Kari Moe Dalen (t.v.) og kollega i Jobzone som formidlet Emil til Yapp, Anna Maria Eide

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

NSJEN Agder få vikaren til å levere fremragende arbeidsprestasjoner. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at vikaren behandles bra av oppdragsgiveren. Vikaren må i tillegg oppleve støtte fra vikarbyrået hun eller han er tilknyttet, for å prestere på sitt beste. Resultatene ser ut til å være uavhengige av faktorer som kontraktvarighet, samarbeidsklima i klientorganisasjonen, hvor lenge vikarene har jobbet i klientorganisasjonen, om motivet for å jobbe som vikar i klientorganisasjonen er for å skaffe seg fast jobb eller ikke, og demografiske faktorer som alder, kjønn og utdannelsesnivå.

Tett oppfølging – Vi drar ut til vår vikar etter 3–5 dager på jobb og følger opp, spør om de trives, om de får grei opplæring, om de har knytta kontakt med de nye kollegaene sine etc., forteller Dalen. – Vi gir også en liten tilbakemelding til vår vikar fra vår kunde, og stort sett er denne positiv, så slik får vikaren raskere mestringsfølelse i ny jobb også. Våre kunder gir også tilbakemeldinger direkte selv, men vår erfaring er at det er godt for vikarene at også vi gjør det.

Dalen kjente ikke til forskningsstudien fra BI fra før, men nikker gjenkjennende til det som kommer frem i den.

– Vi i Jobzone følger opp jevnlig for å sikre at våre vikarer er fornøyde, trives og gjør en god jobb. Vi er ute og besøker dem 1–2 ganger pr. måned, av til sjeldnere dersom vi merker at alt går knirkefritt og kunde eller vikar ikke ønsker eller har behov for så hyppige besøk.

Jobzone hjelper vikarene sine dersom de trenger papirer til NAV, bistand i arbeidsrettslige forhold og oppfølging ved sykdom eller fravær.

Sosialt samvær – Vi tilbyr også en sosial samling en gang i blant, særlig sommeravslutning har vi hvert år tilbudt våre vikarer. Dette er for å vise dem at vi setter pris på dem og for å bli bedre kjent. I et presset arbeidsmarked ønsker vi å framstå som attraktive for jobbsøkere, og det tror vi at vi langt på vei har lykkes med, avslutter Dalen.

Jobzone er et stort bemanningsselskap med 40 kontorer i Norge; det største norskeide og tredje største byrå totalt på landsbasis. Jobzone har kontor både i Arendal og Kristiansand.

Kilder: • www.forskning.no • Buch, Robert, Bård Kuvaas, og Anders Dysvik, A. (2010): Dual support in contract workers' triangular employment relationships, Journal of Vocational Behavior, Volume 77, Issue 1, August 2010

BEMANNINGSBYRÅET ER STØRST PÅ AGDER. Fra venstre: Nina Skeie-Langenes, Tone M. Framnes og Anne Grete Omland.

Størst på Sørlandet Kristiansandselskapet Bemanningsbyraaet åpna kontor i Arendal i 2012, og har fra tidligere lokalavdelinger i Skien og Bergen. Selskapet omsetter for over 140 millioner på årsbasis.

– Den gode veksten skyldes i stor grad svært gode medarbeidere, forteller partner Tone Martinsen Framnes til Agdernæring.

Som det største rekrutteringsbyrået i Agder driver Bemanningsbyraaet i alle segmentene innen rekruttering; utleie av arbeidskraft (vikarer) og rekruttering til faste stillinger. Vi jobber med alt fra ansettelse av lagermedarbeidere til ansettelse av daglig ledere, sier Framnes til Agdernæring.

For å vokse seg størst i en region, kreves det systematisk satsing på de gode medarbeiderne internt i firmaet.

og flere andre

– I Bemanningsbyraaet satser vi på de dyktigste rekruttererne.

– Hvis vi har de beste medarbeiderne internt på laget, vil de også finne de beste medarbeidere til kundene våre. Egenskaper vi verdsetter hos en rekrutterer er blant annet å arbeide strukturert, være personorientert, lyttende, engasjert og beslutningsdyktig.

– Det er dyrt å gjøre feil i vår bransje, fortsetter Framnes, ergo minimerer vi risiko ved å satse på metodiske verktøy og kompetente medarbeidere som besørger rekrutteringen for kundene våre. Med feil ansatte er det vanskelig å oppnå de beste resultatene, vi må ha dem som forvalter verktøyene best.

Bemanningsbyraaet er store på merkantile stillinger og har også spesialisert seg på engineering og har bygd opp en god kundekrets på feltet. – Helt siden starten i 2005 har firmaet levert tjenester til relativt store kunder, og disse har blitt værende hos oss, sier Framnes.

21

KARRIERE I FOKUS 9.april var det premiere på karrieredag for studenter ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, arrangert av den nye linjeforeninga Prosperitas.

Målet for dagen var å øke kunnskapen om arbeidslivet og synliggjøre studiene ved instituttet.

I vrimlehallen på Campus Kristiansand viste 13 arbeidslivsaktører fram seg selv og sin interesse for kompetansen som sosiologer og sosionomer kan by på. Her var frivillige

organisasjoner, arbeidsmarkedsbedrifter og kommuner representert. Programmet for dagen bestod også av faglige innlegg fra instituttleder Anne Halvorsen, hodejeger Jan Kåre Dynestad i Finansrekruttering AS og representanter fra Røde Kors.

Katja Kålheim er en av flere ildsjeler i linjeforeninga Prosperitas som har forberedt arrangementet, og hun forteller at de ønsker å etablere kontakt med arbeidslivsaktører for å styrke studentenes muligheter i det kommende arbeidsmarked. – Det er viktig for oss å vite hva markedet etterspør og hvilke valg vi bør ta allerede i studietida for bedre å treffe kompetansebehovet i det «virkelige liv», sier hun. – Vi ønsker også å få fram et utvida bilde av arbeidsoppgavene som studenter møter i arbeidslivet.

– Det er et poeng for oss å sette søkelys på de samfunnsvitenskapelige studiene. Selv mener vi de er for lite synlige i forhold til profesjonsutdanninger. Med denne type arrangement er hensikten å løfte fram våre studier, og invitere næringslivet til samarbeid og dialog. På studiet arbeids- og velferdssosiologi (tidligere arbeids- og velferdsforvaltning) er det for eksempel nå mulig å velge fra fire ulike pakker med valgfag. Det vil være nyttig å få tips fra arbeidsgivere om hvilke av disse som er attraktive for dem.

Viktig møteplass Nanna Thune, frivillighetskoordinator i Kristiansand Røde Kors, kunne fortelle at de har mye igjen for å treffe studenter som har valgt en utdanning som tar for seg menneskelig samhandling. – For det første tror vi at vi her møter studenter som har lyst til å gjøre noe for andre, og som kan ønske å engasjere seg i Røde Kors. Faget sosiologi tar jo for seg samspillsmekanismer for hele spekteret av mennesker, og den kulturelle kompetansen utdanningene gir er svært relevant for det flerkulturelle samfunnet vi lever i. I frivillig arbeid som vårt eget er det behov for denne kompetansen og interessen. Samtidig vil våre frivillige aktiviteter styrke den faglige

22

LEDER VED INSTITUTT for sosiologi og sosialt arbeid, Anne Halvorsen, er imponert over hva studentene har klart å få til med den helt nye karrieredagen. kompetansen til studentene, og det er en fordel for nyutdannede å kunne vise til relevant erfaring ved siden av studiene.

En annen deltaker på karrieredagen var attføringsbedriften Mindus fra Mandal, representert ved Helene Johannessen og Tore Foss.

– Vi fikk en sjarmerende hilsen på Facebook fra Prosperitas, som sa de hadde lagt KATJA KÅLHEIM fra linjeforeningen Prosperitas: – Det er viktig for oss å vite hva markedet etterspør, så vi kan treffe behovet med våre utdanninger.

FOTO: GRO HODNE GUNDERSEN (UIA)

PROSPERITAS er navnet på linjeforeninga for studenter ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

merke til det gode arbeidet vårt! Videre ville de invitere oss til denne nye karrieredagen, og det var vi svært interessert i. Vi ønsker å synliggjøre vår arbeidsplass og vår samfunnsrolle – mange kjenner ikke til bransjen vi representerer. Kort fortalt er vi en brobygger til arbeidslivet for jobbsøkere i arbeidsmarkedstiltak. I dag har vi møtt flere studenter som virker interesserte i oss, og som vi ser har relevant utdanning for samfunnsoppgavene vi skal løse.

Gode råd Lene Nilsen, som er i gang med det andre året på sosionomstudiet, fikk et godt inntrykk av karrieredagen.

– Det har vært nyttig for meg å være her, nå har jeg fått mer innblikk i hva en arbeidsgiver er interessert i. Det er en konkurranse, og man må stole på den kompetansen man har og motivere seg for neste kampen som venter. Nå er jeg for eksempel på jakt etter sommerjobb, sier hun.

– Karrieredag for sosiologi og sosialt arbeid skal bli et årlig arrangement, og KS har vist interesse for å være med som samarbeidspartner neste år. Det setter vi stor pris på, smiler Kålheim.

OPPFINNSOM. Student ved master i velferdsstudier, Åshild Hasnes, var den som kom opp med navnet Prosperitas. Her mottar hun takk fra leder i linjeforeningen, Daniel Øien.

Bruk linjeforeningene – Å knytte kontakt med linjeforeninger er nyttig for arbeidsgivere, sier Charlotte Nilsen Fossli på Karrieresenteret. Ved å ha relasjoner her, settes de i kontakt med den kompetansen de ønsker på lang eller kort sikt, og studentene får også mulighet til å vise seg for dem. Vi anbefaler næringslivet å ta kontakt

med linjeforeninger for å vise hva de trenger og hva de er interessert i, sier hun. – Det er et relevant kontaktpunkt når en trenger folk til sommerengasjement og deltidsstillinger.

Også Karrieresenteret formidler med glede denne kontakten, avslutter hun.

TEKST: ERNA SYNNØVE KJENSJORD OG ANNE FALCH SKARAN, UNIVERSITETET I AGDER FOTO: ANNE FALCH SKARAN, JAN KAARE JERNSLETT OG DANIEL ØIEN

NANNA THUNE og Yashoda Aryal representerte Røde Kors som arbeidsplass og arena for frivillig virksomhet.

Om utdanningene

Karrieredager ved Universitetet i Agder NÅR Januar Februar Januar/februar

April Oktober

ARRANGEMENT Karrieredag Helse (Grimstad og Kristiansand) Karrieredagen (Grimstad) Arbeidslivsdag for skole og barnehage (Kristiansand)

Karrieredag for sosiologi og sosialt arbeid (Kr.sand) Karrieredag for fakultet for økonomi- og samfunnsfag (Kristiansand)

ARRANGØR Instittutt for helseog idrettsvitenskap Indøk Sør (linjeforening) Karrieresenteret UiA, avdeling for lærerutdanning, Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene (fagorganisasjon) Prosperitas (linjeforening) Mercurius, Revisus, Systematicus og Politicus (linjeforeninger)

Se oversikt over studentforeningene her: http://www.stastudent.no/studentaktiviteter/, eller kontakt Karrieresenteret UiA på karrieresenteret@uia.no for mer informasjon.

og flere andre

UiA tilbyr bachelor i arbeidog velferdssosiologi, sosionom og master i velferdsstudier. Disse yrkesgruppene jobber med å forebygge, løse og redusere problemer for enkeltmennesker og i samfunnet, og arbeider med mennesker som er i ulike livssituasjoner.

Sosiologistudier gir grunnlag for analyse-, utredningsog utviklingsarbeid i private bedrifter og offentlige og frivillige organisasjoner. Studentene kan velge mellom å spesialisere seg innenfor arbeid med organisasjon og styring, arbeidsforhold og juss eller politikk, likestilling og utvikling.

Sosionomutdanninga gir på sin side grunnlag til ansettelse bl.a. innen NAV, sosial- og barneverntjeneste, sykehus, rusomsorg, psykisk helse, PP-tjeneste og ulike institusjoner og organisasjoner.

23

24

Tomtesalget er i gang!

Flere solgt allerede.

tveidenaeringspark.no Kontakt EM1 NĂŚringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

NÆRINGSEIENDOM

25

Fra maleravdelinga på

suksessfulle s

Siden gründerlivet starta i 2006 har Kirsti og Monica etablert tre ulike bedrifter. Med sitt nyeste firma Hanssen & Hattrem hjelper de andre jenter med å oppfylle sin drøm.

– Vi hjelper andre gründerjenter til suksess på nett, forteller Kirsti Hanssen ivrig.

Sammen med Monica Hattrem-Berge driver hun Hanssen & Hattrem – et selskap rettet mot jenter som driver butikk, og som vil ha nettbutikk for å selge mer.

– Mange ønsker å selge sine varer på nett, men har verken tid eller kompetanse til å sette opp nettbutikk selv, fortsetter hun.

Basert på egen dyrebar erfaring om hvor komplekst og tidkrevende det er å lage nettbutikk, har Hanssen & Hattrem spesialisert seg på å sette opp nettbutikk for andre der alt er inkludert og butikkeier er online på kort tid.

– Det unike med Hanssen & Hattrem er at vi ordner alt, forklarer Monica. Det er mye som skal på plass når man tar butikken sin ut i den virtuelle verden, og vi ordner alt fra design til betalingssystemer og logistikk, slik at våre kunder raskt kan komme i gang. Målet er at

Kvinnovasjon Sørlandet - Kvinnovasjon er SIVA sin satsing på kvinnelige gründere, som gir nettverk, kompetanse og inspirasjon til å lykkes.

- Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge, Fylkeskommunene og andre aktører (Forskningsrådet).

- 23 kvinner fra 18 bedrifter deltar i Kvinnovasjon Sørlandet.

- Deltakerne deltar på 6 fagsamlinger med ulike tema.

- Får egen mentor.

- Eget nettverk gjennom andre gründere.

- Forbedret presentasjonsevner.

26

våre kunder skal elske den nye nettbutikken sin og selge mer. Vi er stolte av det vi leverer, og for oss er det viktig at våre kunder er like stolte, fortsetter Kirsti.

De to snakker med glødende iver om det nystarta firmaet sitt. Det er så gøy, sier de i kor, om det å drive for seg selv, før Kirsti plutselig utbryter «oj, sjekk telefonen» i retning Monica.

Begge to graver i veska og fisker opp hver sin telefon.

– Vi har jo tross alt to nye kunder på nett denne uka, og vi må være tilgjengelig på telefon om det skulle være noe, unnskylder hun seg.

Mest for jenter – litt for gutter Hansen & Hattrem retter seg først og fremst mot jenter som har butikk.

– Mange jenter er lite teknisk orientert. Ikke fordi de ikke evner, men fordi de ikke interesserer seg eller har lyst, forklarer Monica.

Gutter ordner ofte slike ting selv, slik at vi ser at behovet er størst for jenter. Men vi hjelper selvsagt gutter også, legger hun til.

– Det viktigste er at kunden ønsker å jobbe med oss, poengterer Kirsti. Vi ønsker ikke å pushe, men at de som er våre kunder ønsker å være hos oss.

Finanskrisen – spiren til Hanssen & Hattrem Det hele begynte i 2006. Kirsti hadde lenge hatt lyst til å starte butikk, men ønska en partner. Da hun begynte som selger hos Montér traff hun Monica, og etter kort tid var Monica innlemmet i Kirstis butikkdrøm.

– Fredag leverte vi oppsigelsen samtidig, drømmen om egen butikk ble til 2 i Spann, og mandag stod vi der med nøklene i hånda til vår egen butikk, mimrer de to.

Etter en stund som stolte butikkeiere ble de som mange andre rammet av finanskrisen.

Butikken var full av varer, regningene fortsatte å komme og jentene måtte finne en måte å selge mer på. Løsningen ble nettbutikk.

– Men vi brukte ett år på å starte. Det hørtes så lett ut, men vi kunne det jo ikke, forteller Kirsti åpent, men angrende. Vi burde bedt om hjelp.

Allerede i løpet av det første året kom halve omsetninga fra nettbutikken, og de to gründerjentene begynte å se nye forretningsmuligheter. I januar 2013 solgte de toispann.no, Hanssen & Hattrem ble etablert, og de var klare til å erobre nettverdenen.

Ønsker å dele

For Kirsti og Monica handler det ikke bare om transaksjoner og salg over internett. Kvinnene forteller at de har et ønske om å bidra til et mer rausere samfunn.

– Vi brenner begge for det å kunne hjelpe andre, sier Kirsti.

De forteller at de ønsker at jenter skal dele mer av sin kunnskap, og Hanssen & Hattrem er deres måte å bidra til at andre jenter kanskje får oppfylt sin drøm.

Kvinnovasjonsdeltakere Ønsket om å dele var også bakteppet for at de to søkte om å bli med i Kvinnovasjon Sørlandet 2013.

– Vi ønsket å få et større nettverk av kvinnelige gründere, bli utfordra, få feedback og forbedre vår idé. I tillegg har vi jo selv gått i noen fallgruver som vi ønsker å dele. Og vi savnet noen å sparre med, forteller de.

Man kan undre på hvorfor de to i det hele tatt trengte ei slik gruppe, da de jo har etablert bedrifter tidligere, og besitter både kunnskap og erfaring om det å starte for seg selv.

– Det er en drømmesituasjon, sier Monica.

Det er godt å ha ei sånn gruppe der vi kan kaste ut ting vi lurer på, og så får vi mange gode tilbakemeldinger med en gang.

Jentene forteller engasjert at de til nå har møtt mange bra folk blant Kvinnovasjonsdeltakerne som har bidradd med god hjelp. Deltakerne har faktisk hjulpet de to med deres nye logo.

– Vi er kjempefornøyde med hjelpen og den nye logoen, stråler de to i kor.

– Og få med at vi også har fått egen mentor, som utfordrer og hjelper oss masse, legger Kirsti til.

Spennende planer Hanssen & Hattrem har mange jern i ilden. De forteller om planer om å arrangere frokostmøter for sine kunder, der kjente navn fra både Google og Facebook er på blokka, de har inngått flere gode samarbeidsavtaler og de er for øyeblikket opptatt med å lage ny hjemmeside, som skal publiseres i juni.

– Vår framtidsplan er å hjelpe mange, ansatte flere slik at vi kan jobbe mer med å selge, avslutter de to mens de haster avgårde i kundemøte.

Multikunster med base i Lyngdal Hun har så mye å gjøre at hun stort sett jobber hver natt. Og Lyngdal er verdens navle på jord.

Møt Martine Petra Hoel i Martine Petra Studios.

– Målet mitt er å sette deg inn i en kunstnerisk sammenheng, forteller Martine Petra mens hun kaster på sitt ravnsvarte hår og entusiasmen lyser fra to store sotede øyne.

Ikledd selvlaget strutteskjørt og med et gedigent kamera over skuldra levner det liten tvil om at denne dristige 33-åringen arbeider i kunstens verden. Martine er utdanna danser og har en brennende interesse for fotografi. Med firmaet Martine Petra Studios lager hun dans for scene, tar fotooppdrag for private og bedrifter, lager sceneshow, motevisninger,

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Montér til

seriegründere

ÅRETS KVINNOVASJON SØRLANDET DELTAKERE. F.v bak; Anne Jensen, Anette Salling, Kirsti Hanssen, Anette Rattfelt.

Melinda Kvinlaug, Live Ueland, Anna Særnmo, Lene Fjeldskår, Cecilie Egeland, Trine Lohne, Torhild Eikeland, Annette Langdal, Grethe Bjørk. F.v foran Miriam Mumtaz, Torunn Westermoen, Monica Berge, Brit Mjåland, Yngvild Amundsen, Tove Trydal og Martine Petra Hoel Hægeland.ingstyreledere i Agder, Raymond Haugli og Inger Johanne Larsen, jubler for signert avtale sammen med daglig leder Kine Vangerud i Vitensenteret Sørlandet. helkvelds eventer – ja lista fortsetter i det uendelige.

– Alt det jeg driver med har et kunstnerisk aspekt, og jeg lever for scenekunst og øyeblikksopplevelsen, forteller hun.

For tida holder Martine på med et stort kunstprosjekt kalt Breast Project. Dette er fotografier av tilsammen 500 skandinaviske bryster som illustrerer et uredigert mangfold av brysters utseende. Kvinnene stiller opp av egen vilje, men forblir anonyme – og alle bryster er velkomne.

– Bortsett fra «man boobs» sier hun og ler.

Dag og natt Østlandsjenta har bodd i Finnmark, på Østlandet, i Sverige og USA. Hele tida har hun arbeidet som kunster, men med en bi-jobb på siden. Det var først da hun kom til Lyngdal for tre år siden hun turte å satse som kunstner på fulltid.

– Det er så store muligheter her. Det er en ja-kommune, og man blir tatt i mot som en god venn, skryter Martine Petra. Folk er positive, vi har et kulturhus som blomstrer, det er masse utbygging og liv. Det måtte jo bare bli bra, stråler hun.

Tre år senere er Martine Petra Studios anerkjent, hun får oppdrag langt utover Lyngdals grenser og har så mye å gjøre at hun som regel arbeider både dag og natt.

– Jeg har masse å gjøre, og det går som regel ut over nattetimene. Jeg jobber alltid, selv

om jeg har besøk på kveldene hjemme, er jeg på jobb. Men det er jo dette jeg elsker og virkelig vil drive med, så jeg er forberedt på at det er mye jobbing, smiler hun.

Kvinnovasjon Sørlandet Martine hadde lenge hatt lyst til å bli med i Kvinnovasjon da hun søkte om deltakelse.

– Jeg var med på fjorårets avslutningsdag på Kick og tenkte wow så kult, jeg måtte jo selvfølgelig søke, forteller hun.

Martine sier det er en fordel å ha et nettverk med folk i liknende situasjon, hvor hun kan utveksle erfaringer og møte folk med samme interesse.

– Det er som å ha kollegaer selv om du er alene i din bedrift, forklarer Martine. Det er kjempegøy, og jeg gleder meg til vi skal samles.

Etter samlinger er jeg skikkelig gira, det er så gøy og det føles som hele verden er foran føttene mine, forteller den eksotiske kunstneren.

45 25 90 40

og flere andre

Mentorordning Gjennom Kvinnovasjon har Martine fått egen mentor, et samarbeid som fungerer veldig bra forsikrer hun.

– Jeg trodde jeg hadde tenkt på det meste om mitt selskap, men mentoren min har fått meg til å tenke annerledes, og det er virkelig gøy, sier hun engasjert.

Multikunstneren har mange spennende planer for Martine Petra Studios.

– Framover skal jeg jobbe med å raffinere firmaet. Kanskje jeg etter hvert kan ansette noen til å ta seg av papirarbeidet, slik at det blir litt mindre nattejobbing, smiler hun. Og husk, det det er opp til deg selv om du vil lykkes, avslutter hun og svinger seg i strutteskjørtet!

TEKST: HANNE NYBORG ABRAHAMSEN, INNOVENTUS FOTO: MARTINEPETRA.COM/MARTINE PETRA STUDIOS

www.ostereng.no

27

Integrert samfunn i Agder Energi Agder Energi utvikler for tida en strategi om samfunnsansvar. Denne skal strukturere arbeidet på området i konsernet, samt bidra til at konsernet når sine hovedmålsettinger.

Kommunikasjon, bærekraft og integrering er sentrale begrep i dette arbeidet.

– Kanskje er det ekstra høye forventninger til vårt samfunnsansvarsarbeid, sier kommunikasjonsdirektør Christian Altmann.

– Tross alt er vi er offentlig eid, og ved siden av også å være et av de største selskapene i Agder er vi også en del av framtidas bærekraftige energibransje.

For å møte disse forventningene utvikles det om dagen en samfunnsansvarsstrategi i Agder Energi. Arbeidet med dette er bygd opp over to nivåer. På det første nivået

28

ligger kjernevirksomheten til konsernet: Produksjon av fornybar energi, sikker distribuering av denne energien og entreprenørvirksomhet. Vannkraft er en del av løsningen for å motvirke klimakrisen vi ser i verden i dag, mens sikker distribusjon av strøm er essensielt for å kunne leve i dagens moderne verden. Entreprenørvirksomhet er samfunnsbyggende, og derfor er idéeen om samfunnsansvar nærliggende også i denne delen av konsernet.

Altså er kjernevirksomheten til Agder Energi i seg selv samfunnsansvarlig og derav en viktig del av konsernets daglige virke.

Like fullt er man også opptatt av hvordan den bærekraftige kjernevirksomheten utføres. Dette vil si at man tar miljømessige og sosiale hensyn i konsernets virksomhet.

Dette kan eksempelvis være at man stiller klare etiske krav til alle konsernets leverandører, at man jobber aktivt for å bevare biologisk mangfold i vassdragene Agder Energi opererer i eller at man kurser 6. og 9. klasser i Agder om fornybar energi.

Bærekraftig virksomhet – Bærekraft er det grunnleggende prinsippet bak vårt arbeid med samfunnsansvar, forteller Altmann.

Videre utdyper han at dette betyr at man vurderer økonomiske, sosiale og miljømessig påvirkning av konsernets virke. Det at man også skal være økonomisk bærekraftig betyr at man i Agder Energi ikke nødvendigvis anser filantropi som en del av sitt samfunnsansvar. Derimot er samfunnsansvaret i konsernet en måte å nå forretningsmessige mål på, samtidig som det gagner miljøet og samfunnet. Altså er et ideelt samfunnsansvar i konsernet noe som konsernet tjener penger på, samtidig som det er positive konsekvenser for både miljø og samfunn. Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men Altmann eksemplifiserer engasjert: – For å maksimere profitten i Agder

KOMMUNIKASJONSDIREKTØR i Agder Energi Christian Altmann: – Bærekraft er det grunnleggende prinsippet bak vårt arbeid med samfunnsansvar.

Energi er vi avhengig av å ha de dyktigste medarbeiderne. Dagens unge er opptatt av at selskapet de jobber i har et godt omdømme. Å ha dette er derfor essensielt for oss for å få tak i de beste unge hodene til konsernet. Så om vi utstyrer en demning med ei laksetrapp og kommuniserer dette godt, vil samfunnet få det med seg. Dette er bra for miljøet gjennom en sikring av biologisk mangfold, og gir samfunnet muligheter til å bruke naturen rundt seg gjennom eksempelvis laksefiske. Blir dette også kommunisert på en god måte, vil flere slike tiltak være med på å bygge konsernets omdømme slik at vi fortsatt får tak i de aller beste menneskene til å jobbe i vår organisasjon. Dette vil igjen være med på å sørge for en økt profitt i selskapet. Altså er det bra for miljøet, samfunnet og for konsernets økonomiske resultat.

HMS – første prioritet i Agder Energi Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har første prioritet i Agder Energi. Dette er et fast punkt på alle møter i konsernledelsen, konsernsjefen er svært tydelig på at dette er førsteprioritet i Agder Energi. Konsernet har som ambisjon å være en foregangsvirksomhet i bransjen. Strukturert HMS-arbeid er en måte å sikre sine ansatte på, øke trivsel og forhindre arbeidsrelaterte skader og ulykker. Dette er også en viktig del av Agder Energis samfunnsansvar da de ansatte er en avgjørende ressurs for konsernet, samtidig som de også er en sentral interessentgruppe. Økt fokus på HMS betyr blant annet lavere sykefravær, som igjen er fordelaktig for konsernets økonomiske bunnlinje og i et makroperspektiv samfunnsøkonomisk gunstig da det vil bli mindre sykdom og skader å behandle. Samtidig vil det være fordelaktig for ansatte i Agder Energi og deres familier da det vil bli mindre sykdom og skader blant de førstnevnte av disse.

Altså er samfunnsansvaret i Agder Energi en integrert del av selskapets kjernevirksomhet, den daglige drift og i forretningsstrategien. Dette gjør samfunnsansvar til et virkemiddel som bidrar til at konsernet skal nå sine forretningsmessige mål i framtida.

AV MAGNUS GRAVEM ARTIKKELEN ER ET RESULTAT AV SAMARBEIDET MED TRAINEE SØR

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

nsansvar

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

og flere andre

29

TOYOTA PROACE har fått et tiltalende ytre

Nye Proace utvider Toyotas utvalg av mellomstore varebiler i det europeiske markedet.

Bilen lanseres i Norge i august. Proace er tilpasningsdyktig og komfortabel, og kombinerer personbilens kjøreegenskaper med opptil sju kubikkmeter lastekapasitet.

Modellen kommer med flere Euro 5-dieselmotorer, med motoreffekt mellom 90 og 163 hestekrefter.

Toyota Proace erstatter den velkjente og suksessrike Hiace-modellen på det europeiske markedet. Modellen betyr at Toyota igjen er tilstede i det viktige markedet for mellomstore varebiler i Europa – et marked som utgjør omtrent 500.000 enheter årlig.

Proace er et resultat av det nye samarbeidet med PSA Peugeot Citroën, og modellen produseres på Sevelnord-fabrikken i NordFrankrike. Denne varebilen er utvikla utelukkende for kommersiell bruk, og blir tilgjengelig i hele 28 ulike versjoner i Vest-Europa.

Tilpasningsdyktigheten understrekes av en rekke ulike karosserityper, solid motorutvalg og nøye utvalgt tilbehør. Brukerne kan skreddersy sin egen Proace til eget behov med rundt 90 forskjellige utstyrspunkter.

GODT ARBEIDSMILJØ. Interiør og førerplass er med på å gjøre arbeidsdagen hyggelig for brukerne.

Fleksibel og brukervennlig Toyota Proace er basert på den nyeste forhjulsdriftplattformen fra PSA, og blir tilgjengelig i to forskjellige høyder og to ulike lengder. Avhengig av karosseritype, er lastekapasiteten mellom fem og sju kubikkmeter.

Maksimal fleksibilitet og brukervennlighet besørges av tilgang til lasterommet fra enten en eller to skyvedører. Bakdøra er sidehengsla eller topphengsla, og det store lasterommet byr på en nyttelast på opptil 1.200 kilo. Maksimal tilhengervekt er 2.000 kilo.

Akselavstand på enten 3.000 mm eller 3.122 mm. Lasterommet står i en klasse for seg; lastehøyde mellom 1.449 og 1.750 mm, lastelengde inntil 2.584 mm – avhengig av karosseriformat – og innlastingshøyden er kun 562 mm.

Samtlige versjoner har lastebredde på 1.600 mm, kun redusert til 1.245 mm ved hjulhusene. Det betyr at to Europaller går inn i lasterommet i L1-versjonen. Ytterligere en pall går inn i L2-versjonen.

Komfortabel kupé

30

Det praktiske varerommet i Toyota Proace matches av forbedret komfort og bekvemmelighet for alle ombord. Den høye sitteposisjonen bidrar til det, sammen med en frontrute på hele 1.68 kvadratmeter. Kupéen tilbyr fører og passasjerer et flerbruksbilaktig miljø, med utmerket sikt i alle retninger.

Rattet kan justeres både i høyde og i lengderetning og førersetet garanterer en komfortabel sittestilling for de aller fleste. Passasjersetet kan velges enten som en- eller toseter.

Førstnevnte har innebygd midtkonsoll som kan foldes sammen og bli til et bord, med praktiske oppbevaringsrom.

NY VAREBIL FRA TOYOTA Toyota Proace – et resultat av europeisk/japansk samarbeid Komforten om bord er det helle ikke noe å utsette på. Proace byr bl. a. på elektriske vindusheiser, sentrallås og mulighet for en rekke tilvalg av ekstrautstyr. Blant sistnevnte er manuell air condition, lydsystem med blåtanntilkobling for smarttelefoner, cruisekontroll og oppvarma sidespeil.

Sikkerhet Et forbedra VSC-system (Traction Select) er utvikla for å gi ekstra veigrep og sikkerhet under ekstra krevende vær- og føreforhold – med gjørme, snø eller is. Traction Select inkluderer bakkestarthjelp, for lettere å kunne komme i gang i bratte bakker.

Totrinns kollisjonspute for fører og passasjer er standard. De modellene av Proace som leveres med enkelt passasjersete får også sidekollisjonsputer som standard.

klare opptil 1.250 km på full tank ved blanda kjøring.

Garanti og assistanse På lik linje med andre Toyota-modeller, kommer nye Proace med fem års/160.000 km garanti. I tillegg kommer seks års garanti mot gjennomrusting og en treårig lakkgaranti. Toyotaførere har videre tilgang til 24timers veihjelp via Toyota Eurocare.

Service og vedlikehold Gjennom suksessen med den legendariske HiAce-modellen har medlemmene i Toyota-

nettverket lang erfaring med service og vedlikehold på varebiler. Toyota Proace har en serviceintervall på ett år eller 30.000 km.

Priser Prisene starter på ca. 240.000 (ex. mva.) for den minste modellen (L1H1) med 90 HK 1.6 liters dieselmotor.

Lansering Toyota Proace lanseres først i august, men demonstrasjonsbiler er allerede på plass hos Toyota-forhandlerne.

EFFEKTIVT LASTEROM. Store sidehengslede bakdører gir god adgang til lasterommet som har plass til to (tre for de største modellene) europaller.

Effektive drivlinjer og overlegen rekkevidde Nye Toyota Proace er tilgjengelig med en omfattende rekke av avanserte og effektive dieselmotorer. Alle er konstruert for å møte kravene i Euro 5-bestemmelsene.

1.6-litersmotoren med 90 hestekrefter (180 Nm) er kopla til en femtrinns manuell girkasse. 2.0-litersmotoren, med enten 128 eller 163 hestekrefter (320 eller 340 Nm), kommer med enten sekstrinns manuell eller sekstrinns automatisk girkasse.

Alle motorer er standardutstyrt med en «voltkontroll»-funksjon. Denne overvåker ladingen av batteriet via dynamoen, og reduserer både belastning på motoren og dieselforbruk.

Samtlige modellversjoner er utstyrt med 80 liters dieseltank. Det betyr at samtlige skal

31

Sørlandske S Den 14. sesongen til Sørlandske Sommernetter er fullt i gang.

Universitetets audition, Universitetets festkonsert og laugstur til Wien er gjennomført med suksess.

Nå ser vi fram til en herlig SOMMERNATTKONSERT i Dyreparken 26. juni og hele fire SENSOMMERKONSERTER i september. Vi har også i år gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer. Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å gi et spennende supplement til eksisterende kulturtilbud og samtidig videreføre satsingen «Kultur i næring – næring i kultur» på en utfordrende måte.

FESTKONSERTEN ble en flott opplevelse i livet. Det var flotte innslag av dyktige musikktalenter.

To verdige vinnere fikk sin velfortjente førstepremie!

Universitetets audition- og festkonsert Tre kandidater fra rytmisk og tre kandidater fra rlassisk deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms).

Laugsmedlemmene Nordea og YiT sammen med Hennig Olsen ga hver sin pris på 10.000 kroner, som gikk til beste utøvere innen rytmisk og klassisk Lauget i Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til å fremme talenter i samarbeid med Universitetet i Agder. Utøverne skal være de beste fra klassisk og rytmisk på UiA. Beste i klassisk og beste i rytmisk ble valgt ut av en fagjury og sms-avstemning fra publikum. Prosjektleder for UiA auditionMARIAM KHARATYAN (klaver) vant konserten og festkonserten var Tore Bråten. førstepremien i klassisk.

BEHOP COLLECTIVE vant førstepremien i rytmisk. Bandet består av Pål Gunnar Fiksdal, trompet, Runar Fiksdal, trombone, Anders Langset, trommesett, Torbjørn Tveit, bass, Jc Vesttun, tangenter, Sarah Fullerton, vokal og Tor Øystein Lohne, alias Twiste Artistics, rap

32

Sommernetter – herlige opplevelser i livet Laugstur til vakre Wien Å hente inspirasjon og idéer er en viktig del av laugssamarbeidet. Wien er en kulturby av dimensjoner. Sabra Kulturreiser la opp til en laugstur til Wien for laugsmedlemmene i Sørlandske Sommernetter. Deltakerne fikk oppleve et vel sammensatt program og fikk en opplevelse i livet som sitter lenge og legger grunnlag for videre kreativtet og utvikling for Sørlandske Sommernetter.

Deltakerne fikk oppleve en rekke konserter fra kafékonserter til flott filharmonisk konsert med Wolfgang Amadeus Mozart og Johann Strauss i Schønbrunn Palace, i «naborommet» til der hvor Mozart ble oppdaget som femåring.

EN MUNTER og meget forventningsfull gjeng foran Schønbrunn Palace.

Sommernattkonserten i Dyreparken 26. juni kl. 21 I sommernattkonserten skal vi hylle den herlige sommeren, takknemlighet til livet og kjærligheten sammen med fantastiske utøvere i herlige badelandscenen i Dyreparken, tett på det fascinerende Grashavet.

Fullriggeren Sørlandets Shantykor blir selvfølgelig med oss denne kvelden. Av andre kjente utøvere nevnes «Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch som begge er mestre i å ta vare på den urnorske og tradisjonelle folkemusikken, samtidig som de selv er med på å skrive seg inn i musikkhistorien med sine egne verk», som det sto i en anmeldelse av deres siste plate. Lien og Rasch engasjerer sitt publikum med både innlevelse og stemning.

Kim André Rysstad er «songar og kvedar» fra Setesdalen. Han har en fantastisk stemme. Kim André deltok i Grand Prix i 2012 med «Så vidunderlig». Kim Andrés folkemusikk er inspirert av bl. a. pop og musikaler.

Ann-Catrine Persson og Ingmarie Romell kommer fra den svenske vestkysten. De er mestre i svenske viseskatter, ballader og folkeviser Stein Austrud skaper et lydbilde som må oppleves. Han har vært med på flere Sørlandske Sommernetter-konserter. Bor nå i Mandal og er kjent fra D`Sound, Oslo Groove Company, Lava og en rekke konserter med Hanne Krogh.

Jan Engervik, Sørlandets store visetolker, kjent fra en rekke konserter, vil glede oss med sin musikalske kystkultur.

Peter Wemö er også en velkjent svensk visekunstner. Han tolking av viser og ballader er kjent over hele Norden. Peter er prosjektleder for Sommernattkonserten i år.

Terzetto Vivo er en strykekvartett fra Universitetet i Agder som sammen med Kjell-Åge Stoveland og de øvrige musikerne skal lage det gode lydbildet i sommernatta.

BJØRN OLE RASCH og Annbjørg Lien.

Forts. neste side

33

Programansvarlige Universitetets audition- og festkonsert: Tore Bråthen fra UiA Sommernattkonserten: Peter Wemö Sensommerkonsertene: Pål Rake

Om Lauget

JAN ENGERVIK, Sørlandets store kystkulturvisetolker. Her fra en av fjorårets Sørlandske Sommernetter-konserter

ANN-CATRINE Persson og Ingmarie Romell kommer fra den svenske vestkysten med ballader og folkeviser.

Sensommerkonserter De beste låtene fra 70-, 80-, 90-årene kan vi igjen nyte på Sørlandet i september. Tolket og gjenskapt av topputøvere fra rytmisk på Universitetet i Agder, vel sammensatt av Pål Rake. Dette blir nok en herlig opplevelse i livet!

Sensommerkonsertene blir lagt til Strand

Hotel Fevik 12. september kl. 20.00, Buen Kulturhus i Mandal 18. september kl. 20.00 og Sjørøverteateret i Dyreparken 19. september kl.

20.00.

Prosjektleder for sensommerkonsertene er Pål Rake.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: - Telenor - Nordea - Kristiansand Dyrepark - YIT Building Systems - Økonor - Strand Hotel Fevik - Hennig Olsen Is - Artpilot - Dots.no - Sabra Fokus reiser - Universitetet i Agder - Kristiansand kommune - KPMG - Innoventus

Styret i Sørlandske Sommernetter Terje With Andersen, styreleder - Innoventus Per Arnstein Aamot, nestleder - Kr.sand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, YIT Building System

Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sør-

landet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi får med oss topp kompetanse og entusiastiske deltakere, og en programansvarlig med topp kompetanse på området!

34

Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsingen fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner, fylkeskommuner og Universitetet i Agder.

Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer; kultur, myndigheter og næringsliv.

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Aust og Vest Agder Fylkeskommune Følg med på:

www.SørlandskeSommernetter.no Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for medlemmene og publikum basert på Kultur i Næring.

VI TAR MILJØ PÅ ALVOR Alles perspektiver er med i betraktningen når vi utvikler våre løsninger. Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100. www.ramboll.no

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

35

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Hægebostad Areal: 461 km2 Befolkning: Ca. 1.600 Kommunen grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Audnedal i øst og Lyngdal i sør. Øvre del av Hægebostad møter verneområdet Setesdals vesthei, og det verna vassdraget Lygna går gjennom hele kommunen og setter sitt preg på samfunnet. Naturen er variert og vakker, med rike muligheter for jakt, fiske og friluftsliv. Kommunen er også rik på gamle og unike kulturminner som Snartemosverdet, Tingvatn Fornminnepark og steinkorsene på Eiken kirkegard. Hægebostad har utvikla seg fra å være en kommune med sterk grad av primærnæringsarbeidsplasser til å bli den kommunen i fylket med flest sysselsatte i industrinæringene i forhold til folketallet. I dag er 30% sysselsatt i sekundærnæringene, og treforedlingsbedrifter som Eiken Hytter og Hus, Eiken Hytter og Eikås Sagbruk er sentrale arbeidsplasser.

Gårdsturismeanleggene Heddan Gård, Mydland Hjortefarm og Eilifstad Herregård og Eiken Hotellog Feriesenter er viktige turistnæringsammenheng.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Odd Omland Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

36

En traver i Som ung mann opplevde Ånen Werdal at interessen for samfunn og styring ble sterk, og han hadde lyst til å engasjere seg politisk.

Høyre appellerte mest som politisk parti, og etter at EU-debatten på 70-tallet hadde trigget ham tilstrekkelig, stilte han opp på et møte i Høyre. Det skulle vise seg å bli et langvarig forhold.

Det tok ikke lang tid før Ånen sto på Høyres liste, og han ble satt inn som tredjevara i kommunestyret i 1980. I 84 ble han valgt inn og ble sittende i seks perioder, som varaordfører fra 1988 til 90, og som ordfører fra 1990 til 92. Som gardbruker og småbarnsfar syntes han det var greit å ta en pause fra ordfører vervet, men han var likevel aktiv som styremedlem. I 2003 ble han valgt til ordfører igjen, og han satt til 2007. Da var det på tide å ta en pause, mente han, og han trakk seg ut av politikken. Men han var likevel engasjert i samfunnslivet og fulgte godt med fra sidelinja – Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer, forteller han. – Men på et tidspunkt kjente jeg at jeg var litt mettet av politisk arbeid, og det gjorde godt med en pause. Så fikk jeg et spørsmål i 2011 om å stille på nytt, og i et svakt øyeblikk med vennlig press fra et par kanter, sa jeg ja til det. Så nå sitter jeg definitivt i min siste periode som ordfører. Jeg kommer neppe til å slutte å engasjere meg, men det er på tide å gjøre andre ting også etter hvert.

Før forrige valg samla man listetoppene i Hægebostad til et høringsmøte om diverse saker som var aktuelle å ta opp i kommunen.

Over 250 mennesker stilte, og engasjementet var stort. Bl. a. kom spørsmålet om likestilling opp. – Hægebostad har stått veldig svakt når det gjelder likestilling og kvinners deltakelse på ulike arenaer, sier Ånen. – Jeg hadde jobbet litt med det temaet tidligere. Jeg var veldig klar for å gjøre mer med den saken, og det fikk jeg jo sjansen til. Det er satt i gang prosesser som er i ferd med å merkes. Blant annet søkte vi om å bli pilotkommune i et likestillingsprosjekt sammen med seks andre kommuner. Prosjektet tar for seg levekår og omdømmebygging i tillegg til likestilling, og som politiker får jeg gode innspill om hvordan jeg kan påvirke positivt når det gjelder disse temaene. Det gjelder for øvrig hele landsdelen, som jo har vært rangert som dårlig i kvinnerekruttering. Vi har skarpt fokus på barnehager og skoler med tanke på å skape gode holdninger hos de unge, som de kan ta med seg videre som voksne. Med bedre levekår, mer likestilling og god omdøm-

mebyg ging regner vi med å øke folketallet i framtida.

Hægebostad har vært en utprega landbrukskommune. Primærnæringa har vært den største, men det er i ferd med å endre seg litt.

– I dag er Hægebostad den kommunene med flest sysselsatte i industrinæringene sett i lys av folketallet. Hele 30% er i sekundærnæring, og det er et veldig høyt tall, påpeker Ånen.

– Sekundærnæringa vokser i kommunen, blant annet har vi Sørlandets rehabiliteringssenter med sine mange kvinnelige ansatte, Hamran Kjøkken, som også er en opplevelsesarena med et gjennomført demonstrasjonskjøkken der de tar imot gjester og serverer dem.

Hyttefirmaene Eiken Hytter og Hus og Eiken Hytter er også sentrale arbeidsplasser, samt Eikås Sagbruk, som er helt på høyde med et hvilket som helst moderne sagbruk.

Vi har også tre gårdsturismeanlegg; Heddan Gård, Mydland hjortefarm og Eilifstad Herregård, og Eiken Hotell- og Feriesenter bidrar med sitt i turistnæringa. Vi synes det er viktig å ta godt vare på dette for å vise hvilke muligheter som finnes i kommunen. I 2012 arrangerte vi en næringskonferanse der vi trakk til oss ulike instanser som kunne bidra til utviklinga av sekundærnæringene. Det møtte femti stykker, og det var en stor suksess, så vi gjentok det i 2013 med like mye folk.

Hægebostad har satt i gang et prosjekt som handler om hvordan kommunen best kan markedsføre seg og visjonene sine, og som retter seg også spesielt mot sekundærnæringene. Det er et prosjekt som man jobber med for tida, og det kommer profesjonelle krefter til for å lage en markedsføringsplan der kommunen skal gjøre seg skikkelig synlig.

– Potensialet i Hægebostad er stort: det er kort vei til omkringliggende arbeidsplasser og dermed er kommunen attraktiv å bo i, hevder ordføreren. – Det vil vi gjerne synliggjøre og denne markedsføringa betyr mye for å få vekst i kommunen, få flere folk hit og få kommunen til å blomstre. Det er utrolig artig å få være med på dette, smiler han.

Landbruket sitt eget prosjekt der man arbeider strategisk og systematisk for å utbedre primærnæringen i kommunen.

Og blomstringen er i gang – det gamle samvirkelaget er kjøpt opp av fire eikinger som har bygd kontorfellesskap, og der er det meninga at nyetableringer skal holde hus.

Flere enkeltpersonforetak er allerede installert i næringshagen, som det heter, og gründer virksomhet kan få tilbud om finansiell hjelp i en oppstartsfase slik at næringene får slå rot.

Og gode røtter gir kraftige planter.

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

kommunestyret

37

DE ANSATTE VED EIKEN HYTTER: Fra venstre: Kjell Torfinn Verdal, Irmantas Talutis, Rune Kvinlaug, Per Egil Flottorp, Arly Handeland, Brynhild Skeie Handeland, Tor Egil Rossevatn, Sissel Nøkland, Åge Rossevatn, Harald Eiken, Sigbjørn Handeland, Espen Handeland og Ola Peder Hobbesland.

Eiken Hytter ble stifta i 1994 og runder dermed 20 år neste år.

– Vi har helt siden starten levert hus og hytter samt bygningsmaterialer til store og små prosjekter, hovedsaklig innenlands, men det har også blitt litt eksport til våre naboland, forteller Sigbjørn Handeland til Agdernæring.

– Vår kompetanse med hus, hytter og trelastproduksjon går helt tilbake til 1985. Bedriften har vokst fra å være en liten enmannsbedrift med hjemmekontor til i dag å å ha egne produksjonslokaler, 13 medarbeidere på lønningslista og over 30 personer på samarbeidslista.

Tilpasningsdyktige Eiken Hytter søker stadig å øke kompetansen i alle ledd. Større kompetanse er viktig for å tilpasse bedriften et stadig tøffere marked hvor kravet til kvalitet og pris skjerpes hvert år og alt må tilfredsstilles myndighetenes krav til dokumentasjon.

– Det er en lang og møysommelig vei fra kundens første henvendelse, til hyttedrømmen står ferdig med nøkkel i døra, klar til å ta imot familien den første sommer- eller vinterferien.

Byggesøknader, tegninger, planlegging, prosjektering, produksjon, montering, elektrikerarbeid og maling. Alt krever sitt. Vi forsøker å levere det kunden ønsker. Utgangspunktet er som oftest en modell, men de fleste av våre kunder ønsker å sette sitt personlige preg på hytta.

Eget næringssenter Eiken Hytter har vært eier av Sol Næringssenter siden 2005. Kommunen la bygdas 38

Eiken H

– innlandsbedr

«gamlehjem» ut for salg. Eiken Hytter fikk tilslaget og starta ombygging til næringssenter.

Bedriften disponerer i dag første etasje til egen virksomhet og leier ut toppetasjen. Bygget inneholder også to utleieboliger.

– Tidligere leide vi ut flere kontorer, men de siste par årene har vi selv hatt behov for dem, forteller Sigbjørn videre.

Askeladden Ressurssenter disponerer det meste av toppetasjen. Denne etasjen brukes til konferanse- og kursvirksomhet. Av andre leietakere finner vi Tratec Offshore Solutions.

Sol Næringssenter ligger sentralt plassert like ved fylkesveg 42 og med utsikt over Lygnevannet. Nærmeste nabo er Steis Næringshage, og sammen gir disse et godt tilbud til næringslivet i Indre Agder.

Beliggenhet Eiken ligger et stykke fra «byen», men bygda er plassert midt mellom øst- og vestlandet. Her er det nærhet til flere spennende hytteområder, og Indre Agder har mange dyktige håndverkere og lange tradisjoner når det gjelder bygging av hus og hytter. – Det bør også understrekes at vi har god tilgang på hyttetomter,og produsenter av trevirke, kjøkken, vindu og dør finner vi i rimelig nærhet. Men det handler vel egentlig mest om at vi trives med å bo her, sier han.

Ydmyk i forhold til vekst

Sigbjørn Handeland som starta det hele, er ydmyk i forhold til den vekst bedriften har opplevd. – Det handler mye om å gi og å få, sier han.

Det ligger både entreprenørskap og mye hardt arbeid bak en bedrift som Eiken Hytter.

Eierne har valgt å bygge opp bedriften stein på stein. Føre overskuddet tilbake til virksomheten og sakte og sikkert vokse år for år.

I dag selges og oppføres det eikenhytter mange steder i Norge, mest til Rogaland, Agder og Telemark, men litt eksport har det også blitt tid til innimellom.

Allsidig Det blir mye planlegging, tegnearbeidarbeid og rådgiving for Sigbjørn Handeland og medarbeiderne hans. Kundene består av både privatpersoner og bedrifter som ønsker seg et fritidshus eller grunneiere som ønsker å utvikle noe selv.

Eikenbedriften er også med i noen lokale hytteprosjekter.

– Er kundene blitt for kravstore i dag?

– Dette er det vanskelig å svare på. Vi i Eiken Hytter opplever dette spørsmålet lite relevant. Kunden er og blir den som bestemmer, og slik skal det alltid være for oss, avslutter Handeland, som opplysert at produksjonen skjer på Handeland, ca. tre km fra hovedkontoret.

Hytter

rift i sterk vekst

DET BYGGES hytter i både tradisjonell og moderne funkisstil.

HÆGEBOSTAD – nærmere enn du tror!

Vi er: • En service- og næringsvennlig kommune • Midt i Agder • Interessert i flere bedrifter • Interessert i flere innbyggere Vi har: • Næringstomter • Kort vei til E-39.

• Fv. 42 og 43 går gjennom kommunen.

• Hyppige togstopp • Ca.en god times kjøring til Kr.sand Lufthavn, Kjevik • Billige boligtomter • Etableringstilskudd til alle som bygger ny bolig • Full barnehagedekning i nye barnehager • Nyopprusta skoler • Gode idrettsanlegg • Svært gode muligheter for friluftsaktiviteter: Turstier, vann, hei og fjell

Vil du vite mer? – Sjekk oss på www.haegebostad.kommune.no Eller ta kontakt:

Hægebostad kommune 4595 Tingvatn - Tlf. 38 34 91 00 postmottak@haegebostad.kommune.no

Saman om ei positiv utvikling AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

39

ET LEVENDE PRODUKT FOR DET NORSKE MILJØ “HUGGET STOKKPANEL” har en ujevn overflate som gir veggen et levende og robust utseende.

Panelen er for utvendig og innvendig bruk.

“HUGGET STOKKPANEL” er i heltre furu eller gran eller impregnert for utvendig bruk. Panelen monteres liggende eller stående med falser. Leveres i forskjellige bredder og i 22 mm tykkelse. Kontakt oss for brosjyre og prisliste.

Tlf. 38 34 82 02 - Fax: 38 34 84 10 - 4596 EIKEN E-post: info@eikaas-sagbruk.no el. ordre@eikaas-sagbruk.no www.eikaas-sagbruk.no

Veien til et aktivt liv Oppnå dine rehabiliteringsmål gjennom generell funksjonsforbedring og individuell oppfølgning.

Bli fokusert på deg selv og på dine ressurser!

www.sorrehab.no / 38 34 94 00

Lister Nyskaping AS Regionalt selskap for innovasjon og vekst Lister Nyskaping skal være en drivkraft for regionen med fokus på:

● Industri og energi ● Annen forretningsmessig tjenesteyting Lister Nyskaping skal dekke næringslivets behov for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og omstillinger E-post: hans.fredrik.grovan@listernyskaping.no Tlf. 90 05 09 18 40

Velkommen til Eiken Hotell og Feriesenter!

Eiken Hotell og Feriesenter ligger flott plassert ved Lygnevatnet.

Feriesenteret dekker et område på ca. 26 da, med bade- og solplasser ved vannet. Liker du å fiske, er det gode muligheter både i Lygnevannet og andre vann i nærheten. Her er det lekeplass for barn, fine turmuligheter og flott natur.

Eiken Hotell og Feriesenter har også fine lokaler til kurs, bryllup og selskaper, samt kafeteria og bistro.

Overnattingsmuligheter i ferieleiligheter eller enkle og doble rom

Eiken Hotell og Feriesenter, 4596 Eiken Telefon 38 34 96 00 - eiken@eikenhotell.no

www.eikenhotell.no

STOMP

– eikdølsk for «BRØD»

Stompen Bakeri og Konditori AS ble stifta i 2007 med Vibeke og Odd Erik Langås som eiere.

Etter oppussing og tilrettelegging av lokaler på Kongla i Eiken og innkjøp av maskiner og utstyr på ble det offisielt åpna i januar 2008.

Meninga i første omgang var at Vibeke, som er utdanna konditor, ville drive bakeriet og bakeriutsalget alene og kun ha åpent tre dager i uka. Men det viste seg ganske snart at etterspørselen etter produktene var stor, så det ble åpningstid seks dager i uken.

Dette medførte innkjøp av enda mer maskiner og utstyr og behov for flere ansatte.

Pr. i dag er det tre heltidsansatte, inkl.

Vibeke som er daglig leder for hele driften, og noen skolejenter som jobber etter skoletid, lørdager og ferier.

Produktene er laga på «gamlemåten», dvs. at brød og bakervarer blir elta for hånd, og produktene er etterspurt langt utover kommunens grenser for sin gode kvalitet.

Vibekes formål med bakeriet er å holde på håndverket i bakerfaget, men dette

45 25 90 40

medfører selvfølgelig mer arbeid og høyere kostnader når det gjelder lønn.

Bakeriet har fast leveranse til Jokerbutikken på Birkeland i Hægebostad og til Byremo videregående skole. Ellers er det utsalg og kafé hvor kunder kan sitte ned og ta en prat over en kopp kaffe og noe godt å bite i. Pizzaen på fredager er blitt veldig populær og bakeriet har laga mange pizzaer til lokalbedriftens lunsjpauser. Hver dag er disken fylt med ferske varer; påsmurte baguetter og rundstykker med diverse pålegg og selvfølgelig også gjærbakst som boller, kringler, skoleboller osv. I kjøledisken ligger ostekaker, mandelkaker, oreokaker, sjokoladekake og gulrotkake klar til sultne audnedøler. Disse fås om ønskelig også i porsjonsbeger.

Kaker av alle slag og i alle fasonger blir laga på bestilling. Smørbrød, pizza og det meste annet blir også laget på bestilling.

Det har til tider vært tungt i drive bakeriet fordi det er ikke enkelt å få tak i kvalifiserte folk som vil jobbe om natta. – Vi har nå vært så heldig å få tak i en dyktig baker som kan ta nattarbeid, forteller Vibekke Langås videre. Dette er veldig positivt for oss. En liten bedrift som vår er helt avhengig av dyktige og selvstendige medarbeidere. Dette gjelder også utsalget.

Her har vi funnet en dyktig medarbeider

som både takler de utfordringer butikkarbeidet byr på og kan tre inn som baker hvis det skulle trenges.

Vibeke står for den daglige driften og sørger for at råvarene er på plass. Hun baker og pynter kaker og alt annet som hører med til daglig leder jobben.

Papirarbeid tar også mye tid, og dette må som regel tas på kveldtid og i helger. Etter fem års butikkdrift – og familieøkning om ikke så lenge – har det blitt vanskelig å få tida til å strekke til. – En medeier eller salg av bedriften kan derfor for bli aktuelt.....

DELIKATE KAKER til både hverdag og fest trylles fram på bakeriet på Eiken.

www.ostereng.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

41

Fra aldershjem og samvi Ny og viktig arena for næringslivet Det hele begynte med at Hægebostad kommune bygde nytt bo- og omsorgssenter i 2005 og la det gamle aldershjemmet på Eiken ut for salg – samtidig som Eiken Hytter var i ferd med å se seg om etter større lokaler for sin virksomhet. Kommunen og hyttebyggeren Sigbjørn Haddeland kom raskt til enighet og ombygginga av det tidligere alderssenteret tok til.

Stedet ligger ypperlig plassert midt i Eiken sentrum og tett ved fylkesveg 42. Beliggenheten gjør det enkelt å parkere, levere og hente varer eller komme på besøk – og naturskjønne omgivelser var nok også med på å gjøre stedet attraktivt for kjøperen.

Total ble 1.300 m2 gulvflate restaurert og klargjort til næringsvirksomhet. Bygget ble omdøpt til Sol Næringssenter og huser i dag tre av Hægebostads bedrifter.

Eiken Hytter opptar hele underetasjen til administrasjon og showrom for presentasjon og salg av hytter og hus.

Videre finner vi Askeladden Ressurssenter som bruker det meste av overtetasjen til kursvirksomhet. Denne bedriften tilbyr kurs om menneskelige relasjoner, egenutvikling, helse og livsstil.

– Våre kurs tar opp tema som samarbeid, kommunikasjon, stressmestring, motivasjon, ledelse, egenutvikling, konflikthåndtering, arbeidsglede, helse/livsstil og parrelasjoner, forteller daglig leder Helga Åkre Nøkland til Agdernæring. – Vi har ti nyoppussa dobbeltrom med bad og tilbyr både dagskurs og overnattingskurs med full pensjon.

I den ene fløyen har det nyetablerte oljerelaterte Tratec Oil Solution (TOS) flytta inn med sine tre ansatte for et par måneder siden. TOS er en del av Tratecgruppen som har omlag 300 ansatte, fordelt hovedsaklig over sør- og vestlandet.

Samvirkelaget ble til Steis Næringshage Denne bygningen hadde stått tomt noen år etter at S-Laget ble omgjort til Coop Prix og lokalene seinere ble ansett som uegna til butikkdrift. Nye eiere kom på banen, og kjelleretasjen deretter midlertidig utleid til vinterlagring av campingvogner m.m.

Sol Næringssenter så viktigheten av godt naboskap og stilte opp med kake og gode ønsker for framtida. Allerede i januar 2012 flytta de fire første leietakerne inn i nyoppussa lokaler. Tre av disse var nyetablerere. Fra før av var Sønnico med to ansatte på tele og data og et lokalt rørleggerfirma på plass.

Denne våren ble det inngått avtale mellom Steis Næringshage, Lister Nyskaping og Hægebostad kommune. Næringshagen på

SOL Næringssenter. Det tidligere aldershjemmet har gitt plass til mange nye arbeidsplasser i Hægebostad.

42

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

irkelag til næringshager i Hægebostad tetthet og våtrom. Tar oppdrag både fra byggmestere og private. Har termografikamera og kan lokalisere skjulte feil og mangler på bygg. Arbeidsområdet vil hovedsakelig være i Agder og Rogaland Sønnico Tele. Leif Arild Hobbesland, Øystein Tveiten, Marius Andreassen og Steinar Nøkland. Jobber fortrinnsvis for Telenor med utbygging, drift og leveranse til kjernenettet. Arbeidsområdet er hele Agder.

Eikenavdelinga er en del av Sønnicosystemet som har 120 ansatte bare i agderfylkene.

SOL NÆRINGSSENTER stilte med bløtkake og ønska den nye næringshagen velkommen som nabo.

Eiken var et faktum, og ble en del avnæringshagefamilien i Norge. Det er for tida full byggeaktivitet på stedet. Byggmester Thorvald Handeland, som selv er blant leietakerne, har fått oppgaven med å bygge om for bedrifter som venter på å flytte inn. To nye virksomheter er på vei inn, og andre venter på at lokalene skal bli ferdigstilt.

Virksomheter i Steis Næringshage Tall Teller. Karl Kristian Vårdal. Nyetablert selskap som driver med regnskap, økonomi og rådgivning. Foreløpig ´en ansatt. Fokus på effektive rutiner og bruk av elektroniske hjelpemidler i regnskap og økonomistyring. Tilbyr sine tjenester hovedsaklig til virksomheter i Vest Agder Lister Arkitektur og Byggteknikk.

Odd Tore Naglestad. Konsulentvirksomhet for bygg og anlegg. Prosjektering, tegning og byggesøknader for fritidsboliger, boliger, mindre leilighetsbygg og næringsbygg.

Kundene er hovedsakelig byggmestere, utbyggere og eiendomselskaper.

www.kjoreskole.no. Linn Frances Verdal. I mai flytta kjøreskolen inn i næringshagen og de første kursene ble holdt. Fra før av har kjøreskolen avdelinger i Vågsbygd og Evje. Hovedkontoret ligger i Kristiansand.

Kjoreskolen.no består av mange kjøreskoler på sør- og østlandet. Siden flere trafikk- og kjøreskoler samarbeider, tilbys full opplæring for de fleste førerkortklasser.

LINN FRANCES VERDAL driver kjøreskolen på Eiken.

Gründerkontor

Gode eiere

Avtalen som ble inngått mellom Lister Nyskapning, Steis Næringshage og Hægebostad kommune innebærer etablering av et gründerkontor i Hægebostad. Etablerere kan der ved komme enkelt og rimelig til moderne lokaler. Felles lunsjrom, tilgang på kjøkken, konferanserom, diverse kontorutsyr og ikke minst; et inspirerende fellesskap. En av initiativtakerne er Karl Kristian Vårdal, som daglig pendler fra Audnedal fordi han gjerne ville inn i et kontorfellesskap. Han ser på kompetansemiljøet som avgjørende for sin egen virksomhet. – Det er sosialt givende og praktiske å dele lokaler med andre, sier han til Agdernæring. – Like viktig er det å tilhøre et faglig miljø, noe det kan være langt mellom i bygde-Norge.

Leietakerne er strålende fornøyd med Steis Mekaniske Verksted AS som er eier av bygget. Steis Mekaniske Verksted AS er eid av fire eikdøler, som har hjerte for bygda og for næringslivet. Selv har de arbeidet sitt på Tonstad og pendler 60 km fra Eiken til Tonstad og samme strekning tilbake.

Nye jobber Therese Handeland (15) er en av to faste reinholdere på Steis. Arbeidsmengden for ventes å øke for begge, etter hvert som flere virksomheter flytter inn i bygget. – En fin mulighet for en ungdom som gjerne vi ha noe arbeidserfaring å vise til, sier hun, – og litt mer i lommepenger skader jo heller ikke.....

INNREDNINGSARBEIDENE pågår i Steis Næringshage.

Kristen-Norges Mediesamkjøring.

Asbjørn Handeland. Etablert i 2009. Salg av annonseflater i flere aviser, både papir og nett. Rådgivning innen markedsføring.

Største oppdragsgiver er dagbladet Dagen.

Hovedkontor i Bergen.

Thv. Thorvald Handeland. Nyetablert selskap i 2012. Oppstart på grunnlag av nye byggforskrifter. Uavhengig kontroll av luft-

43

Hamran Snekkerverksted

En annerledes Hamran Snekkerverksted har gått kjøkkenveien siden slutten av 50tallet, men på det viset de selv vil.

På samme måte som skikkelig mat, lages alt fra bunnen av på eget verksted. Det eneste utsalget ligger i tilknytning til produksjonslokalene, likevel bruker de minimalt med penger på annonsering. Da inviterer de heller kundene til en skikkelig kjøkkenfest! Og til høsten kommer selveste kronprinsparet.

Om en kjøkkenprodusent skulle basert seg på ett eneste utsalgssted, er det neppe noen overdrivelse å si at sjansen er liten for at vedkommende hadde etablert seg på Snartemo. Men her har Hamran Snekkerverksted AS holdt til siden 1930, og de har ingen flytteplaner.

Tvert i mot er de fast bestemt på å gjøre plasseringa til en fordel.

– Det følger en unikhet med å være annerledes, det tror jeg kunden også opplever. Når det gjelder en såpass stor investering som et kjøkken, virker det ikke som folk er redde for å kjøre noen mil – og vi er heller ikke redd for å besøke kunden. Om jeg sier: «Det var langt å kjøre», så sender jeg et signal om at jeg ikke er så interessert. Vi må ikke gjøre avstanden til et problem, sier Trond Hamran til Agdernæring.

– Og vi arbeider hardt for å framstå som framoverlent, særlig når det gjelder design. Kunden skal ikke komme opp her og få inntrykk av at vi ligger etter, legger han til.

Til høsten får de virkelig fint besøk. Det er ifølge Hamran så godt som sikkert at kronprinsparet besøker Hamran Snekkerverksted, som ett av to stopp i Hægebostad kommune. Om det medfører en bestilling av kjøkken til Skaugum skal være usagt, men besøket blir satt pris.

– Det er klart det er veldig stas! Jeg har heller ikke gjort noe spesielt for at de skal komme, utover det å skrive et brev og ønske dem hjertelig velkommen, forteller Hamran.

STADIG PÅ PLASS. Elling Hamran kunne gått av med pensjon for flere år siden, men er fortsatt i jobb.

FOTO TOR ERIK LELAND

44

MODERNE. Produksjonslokalene på Hamran er utvidet flere ganger de senere årene.

s kjøkkenvei Tredje generasjon Han er tredje generasjon Hamran på snekkerverkstedet og kom inn på ledersida rundt år 2000. Han har også bakgrunn som møbelsnekker og begynte på «på gulvet». Bedriften sysselsetter nå snaut 25 årsverk, derav rundt 15 i produksjonen. Resten fordeler seg på salg og administrasjon, samt montører. Dette tallet har vært rimelig stabilt over tid, men omsetninga har krøpet jevnt oppover. I fjor omsatte de for 37 millioner. Normalt lager de mellom 350 og 400 kjøkken i året.

– Vi har ikke mål om å bli noen gigant, men vi har mål om å øke omsetninga litt hvert år. Slike mål bør man ha, sier Hamran.

Den markedsføringskanalen de først og fremst baserer seg på er fornøyde kunder som anbefaler produktene videre. Det anslås at rundt 70 prosent av kjøkkenene blir levert i Agder, 20 prosent i stavangerområdet og 10 prosent i Oslo.

– Og vi har ikke hatt én eneste annonse i

FOTO TOR ERIK LELAND

rogalandsaviser! Det er litt festlig, flirer Hamran.

Salget i Oslo tilskrives i stor grad kontakter via arkitekter. Når det gjelder rogalendingene oppstår kontakten gjerne når de drar på hytteferie på Sørlandet, eller når Hamran drar vestover på interiørmesse. Og da gjøres det skikkelig, med et komplett kjøkken på standen.

– Det tar en dag å montere opp og det blir mye ståhei, men vi kan ikke komme der bare med noen flaneller. Da kan vi heller la være, mener Trond Hamran.

Kjøkkenfest En annen ting de har blitt kjent for er å invitere kunder på kjøkkenfest. To–tre kvelder i året hyrer de inn en profesjonell kokk som sammen med kundene lager mat og kurser dem i bruk av et moderne kjøkken.

Det siste påfunnet er at kundene får en halvtime ute i produksjonen der de blir med

på å lage et skap.

– Dette skaper opplevelser og er god merkevarebygging. I tillegg er det veldig moro å treffe kundene i en annen setting. Og det er viktig å feire!

Hamran poengterer at han har sans for det utradisjonelle og å tørre å skille seg ut.

Kanskje ikke helt det man forbinder med et snekkerverksted på landsbygda?

– Trefolk er vel i prinsippet kjent som noen halvkjedelige folk. Men for å klare oss blir vi nødt til være kreative og stå på, forteller Hamran.

Kanskje hadde det vært et lettere liv om bedriften hadde basert seg på innkjøp fra utlandet, men på Hamran regnes det som nærmest uaktuelt. Kun materialer kjøpes inn, og helst så kortreiste som mulig.

Forts. neste side

«KJØKKENSJEFEN.» Trond Hamran leder Hamran Snekkerverksted AS. Hovedproduktet er kjøkken, som får navn etter fjelltopper i nærområdet. Dette kjøkkenet lyder navnet «Høgåsen».

FOTO TOR ERIK LELAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

45

Forts. fra forrige side Stolte over tilhørigheten – I Norge er det stadig mer produksjon som flyttes ut av landet. Det er nedbrytende for hele samfunnet, mener Trond Hamran, og nevner lokal produksjon og verdiskapning som en av drivkreftene deres, i tillegg til kvalitet og håndverk. Det lokale preget gjenspeiler seg også i de forskjellige produktene, som har fått navn etter fjelltopper i Hægebostad. Bedriften er stolte av å produsere på Snartemo, og målet er at kundene skal merke denne stoltheten.

Snekkerverkstedet har dessuten investert mye i maskiner de seinere åra for å kunne produsere mer effektivt. Disse investeringene resulterte også i at de i 2009 ble tildelt

bransjeprisen «Det gylne sagblad» fra Norsk Trevare. Denne går til bedrifter som har utretta noe som kan være til etterfølgelse for andre i bransjen. For Hamrans vedkommende var det i stor grad at de satsa under finanskrisa, en krise de kom seg greit gjennom.

– For å være effektive og levere god kvalitet er vi nødt til å ha avanserte maskiner, og ikke minst ha dyktige medarbeidere i hele systemet. De aller fleste har fag- eller svennebrev som møbelsnekker, og vi driver stadig rekruttering. For tida har vi to lærlinger, sier Hamran.

Skreddersøm og høvelbenker Maskinene gjør dem også i stand til å skreddersy kjøkken uten at det tar alt for mye tid.

TRIVES. Line Fjeldheim Fagerhol har svennebrev som møbelsnekker og trives godt i jobben på Hamran. FOTO HAMRAN SNEKKERVERKSTED

Nye kjøkken og eldre hus går som kjent ikke alltid hundre prosent overens. Hamran har også begynt å lage garderober etter mål.

Da de tre brødrene Torleif, Torstein og Tobias starta snekkerverksted i 1930 var det i stor grad vanlige produkter som dører, vinduer og trapper som ble produsert, men allerede i 1938 satte de i gang med det produktet som Hamran kanskje er aller mest kjent for; nemlig høvelbenken. Nå er de eneste norske produsent, og fortsatt selger de 700–800 høvelbenker i året. Trond Hamran anslår at det står høvelbenker fra Hamran på 80–90 prosent av landets skoler.

– Vi er ikke billigst, men våre benker varer nok minst i 30 år. Det er også litt gøy at skolene fortsatt satser på sløyd og ikke kaster ut benkene, mener han.

En produksjon som foreløpig ikke har tatt av er treski. Idéen kom opp i forbindelse med semifinalen i Årets Sørlandsbedrift i fjor, der Hamran Snekkerverksted konkurrerte mot Stormberg. Hamran mobiliserte etter beste evne for å få folk til å stemme på dem, men i konkurranse med en bedrift som pr. i dag har 120.000 facebooktilhengere ble kampen tøff. Hægebostadbedriften endte likevel med å få 35 prosent av stemmene.

– Det opplevde vi som en seier i seg selv, når vi konkurrerte mot en slik gigant, kommenterer Hamran.

Treski Og da Steinar J. Olsen annonserte at han skulle gå fra Flekkefjord til Risør om Stor mberg vant, ble hodene lagt i bløt på Hamran. Hva skulle de svare med? En av de kyndige møbelsnekkerne kom med idéen: Hvis sjefen ville gå Sesilåmi, så skulle han lage treski til ham! Tre par ski ble laga, og Hamran var på plass i startområdet da de fikk beskjeden om at Sesilåmi måtte avlyses.

Seinere fikk skiene prøvd seg på Hovden Tour med brukbart resultat, og stuntet ble ihvertfall lagt merke til.

– Dette var tydeligvis noe som folk syntes var morsomt, og flere har ytret ønske om å kjøpe ski. Dette er ekte vare laga av ask fra Øydna sagbruk, og vi kan produsere dem, sier Hamran.

Kanskje blir dette en ny nisje for familiebedriften? Og bare så vi har nevnt det: Andre generasjon Hamran er fortsatt i arbeid. Elling Hamran har runda 72, men bor ikke lengre unna enn at han muligens kan kjenne lukta av sagflis. Og vi vet jo hvordan det er med gamle sirkushester og sagflislukt.

Men kanskje han kommer og går som han vil?

– Nei, han er ganske så stabil. Han har nok årsverket sitt inne, avslutter Trond Hamran med et smil.

AV TOR ERIK LELAND

46

Byggesett i precut eller ferdig monterte veggseksjoner

www.eikenhytter.no post@eikenhytter.no Tlf. 38 34 96 50

Eiken Hytter AS - Sol Næringssenter - 4596 Eiken

Trykk, digitaltrykk og fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

45 25 90 40

www.ostereng.no

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 E-brev: post@gpartner.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

47

Eiken Mek. Verksted

EIKENS STORE HJØRNESTEIN Eiken Mekaniske Verksted har gjennom mange år vært Hægebostad kommunes største arbeidsplass og en hjørnesteinsbedrift for indre Agder. Til tross for plasseringa milevis fra kysten er det alltid oljebransjen som har sørget for de store jobbene, men konkurransen fra utlandet blir stadig tøffere.

– Det er solide fagfolk, stort sett med lokal tilknytning. De fleste er fra området mellom Kvinesdal og Evje, sier Fåland.

Men som så mange andre industribedrifter baserer også eikdølene seg på en betydelig del utenlandsk arbeidskraft. Både Polen, Litauen, Romania, Tyskland, Belgia, Italia og Eritrea er representert i verkstedhallen på Skeie.

– Alt fra Eritrea til Fjotland, oppsummerer Odd Åge Orthe, formann på plate og sveis.

De tar også jevnlig inn lærlinger for å sikre rekrutteringa. Til høsten skal sju lærlinger være på plass, og vil da utgjøre hele ti prosent av arbeidsstyrken.

– Oljeindustrien er vår desidert viktigste kunde, og spesielt National Oilwell har vi hatt et bra samarbeid med over mange år, sier daglig leder Melvin Fåland til Agdernæring.

Allerede da daværende Skeie Mek. Verksted ble etablert i 1976 var kontakten med oljebransjen tett, og etter hvert som næringa utvikla seg fikk verkstedet stadig flere oppdrag. I dag har Eiken Mekaniske Verksted i overkant av 70 ansatte.

Transportutfordringer

48

Produksjonen i Eiken er delt inn i fire avdelinger: Plate og sveis, maskinering, overflatebehandling og montering. Til sammen har de nærmere 3.500 kvadratmeter med verkstedareal til disposisjon, utstyrt med det av moderne teknisk utstyr som arbeidet krever. Til monteringsavdelinga hører det også til et utendørs testområde der produktene blir grundig testa før de sendes ut på landeveien.

Det er ikke få spesialtransporter som har gått

fra Eiken opp gjennom åra. Den bredeste transporten som Melvin Fåland i farten husker var 5,5 meter bred og gikk fra Eiken til Lyngdal havn.

– Den største utfordringa var faktisk å få passert Agnefest like før havna. Ellers er jernbanebrua på Snartemo gjerne en flaskehals, sier Fåland, og legger til at telefonkablene også kan bli i laveste laget innimellom.

Bedriftens plassering gjør at de får noen transportutfordringer i forhold til konkurrentene som holder til langs kysten. De fikk da også en gang en telefon fra et skip som lurte på hvordan det var å legge til kai ved verkstedet? Noe uvant for et firma som holder til fem mil fra sjøen, men det sier kanskje noe om uvanligheten med en slik lokalisering.

– Jeg synes egentlig vi har gjort det godt som har produsert så mye her i innlandet. Vi har hatt rimelig stabil arbeidskraft, og det er flinke fagfolk som er vant til å ta i et tak, sier Fåland.

Tøff konkurranse Konkurransen fra utlandet blir imidlertid stadig tøffere, og jobber som typisk hadde havna i Eiken tidligere kan like godt gå til

KRAFTIG: For en utenforstående er det store dimensjoner over denne kranbommen som tar form i monteringshallen på Eiken Mekaniske Verksted.

DAGLIG LEDER Melvin Fåland (f.v.), formann for plate og sveis Odd Åge Orthe og formann for montering og maling Thomas Hopland ved Eiken Mekanisk Verksted. land med lavere kostnadsnivå. Man hører gjerne at oljebransjen velger norske bedrifter fordi de har levert bedre kvalitet og dermed forsvarer en høyere pris, men Fåland er redd den tida er over.

– Mange tror det er sånn fortsatt, men nå har de blitt like gode andre steder. Jeg kan ikke legge skjul på at konkurransen har blitt mye tøffere, mener Fåland.

De håper å passere 80 millioner i omset-

ning i inneværende år. I fjor omsatte de for 76 millioner, og det tok seg særlig opp mot slutten av året. I 2008 og 2009 opplevde de gode år og ble begge årene kåra til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv. Deretter slo etterdønningene av finanskrisen inn med full tyngde, og oppdragsmengden raste.

– Vi fikk et år med røde tall. Da rusta vi opp en del her på området for å unngå permitteringer, sier Odd Åge Orthe.

Nå går butikken derimot bedre. Ordretilgangen svinger naturlig nok, men Fåland mener de har nok oppdrag ut året og litt ut i 2014. De ser også på nye forretningsområder for å få flere bein å stå på, uten at han vil konkretisere noe. Det er for øvrig oslobaserte Strata Marine & Offshore som nå står som eiere av Eiken Mekaniske Verksted.

TEKST OG FOTO: TOR ERIK LELAND

NYTT USTYR: Dette brennebordet er nylig oppgradert. Her betjenes det av Nichifor GeluMarian.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

49

Sørlandets rehabiliteringssenter har utviklaseg kraftig både på tilbud og kvalitet de siste årene. Samtidig lever de i en spagat mellom idealisme og konkurransesamfunn – senteret drives på ideell basis, men må vinne anbudsrunder for å kunne eksistere.

Rehabilitering spesialistnivå – Vi er kommunens største private kvinnearbeidsplass, og vi er en høykompetansebedrift. Her drives det tverrfaglig rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå, sier daglig leder Reidun Meberg Bulut til Agdernæring.

Senteret har i dag 43 ansatte, de fleste kvinner. Dette er helsefagarbeidere, sykepleiere, fysioterapeuter, idrettspedagog med fordypning i ernæring, ergoterapeut og to legespesialister. I tillegg kjøper de legetjenester fra kommunen, og har tilgang til psykolog, sosionom og kreftsykepleier på timebasis. Attføringskonsulent har de fra attføringsbedriften Amento i Lyngdal.

Sørlandets rehabiliteringssenter drives som ideell organisasjon der det ikke tas ut aksjeutbytte. Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeshelselaget i Vest-Agder sitter på cirka 85 prosent av aksjene.

Senteret er ett av fem i landet som har avtale med NAV sentralt om arbeidsretta døgnrehabilitering. Dette utgjør sju plasser i Eiken. Den viktigste kontrakten er likevel en fireårs rammeavtale med Helse Sør-Øst på 39 plasser, som varer til 2015. Før den kom i boks hadde de anbudsrunder med Helse Sør-Øst nærmest hvert andre år etter 2005.

Ikke veldig forutsigbart, for å si det mildt.

– Vi har fått signaler om at neste avtale kan bli på nærmere ti år. Da blir verden annerledes, konkluderer Meberg Bulut.

Men dersom de ikke får avtalen i havn, kan bli konsekvensene store.

– Det er hard konkurranse, og vi konkurrerer på pris og kvalitet, forteller hun.

et rom som i sitt tidligere liv gjorde tjeneste som røykerom.

– Vi fikk for lite kontorplass, og det er ikke så nøye hvor jeg sitter. Det viktigste er at de ansatte har gode arbeidsforhold, sier Meberg Bulut med et smil.

Treningssenter for alle

Starta i 1982 Det var fylkeslaget i Nasjonalforeningen for folkehelsen som på slutten av 70-tallet tok initiativ til å etablere institusjonen i Eiken. I 1982 åpna Eiken rekreasjonsheim, før det ti år senere ble omdøpt til Eiken opptreningssenter. Nå er det Sørlandets rehabiliteringssenter som er det offisielle navnet, men fortsatt kalles det gjerne «rek-heimen» på folkemunne. Akkurat det har Reidun Meberg Bulut prøvd å snu.

– De som kun ønsker rekreasjon kan finne et spatilbud andre steder, sier hun.

Himmelen har åpna seg over Eiken denne dagen, men vi blir tatt hjertelig imot i resepsjonen før vi blir ført opp ei trapp og ut på en balkong. Undertegnede kvir seg litt for å ut i regnet igjen, men balkongen er overbygd og vi blir raskt geleida inn igjen en annen dør. Det viser seg at daglig leder har kontor i

Det blir for øvrig byggeaktivitet på Sørlandets rehabiliteringssenter fra sommeren av.

Ti nye pasientrom skal på plass, og resepsjon og kontorer pusses opp. Eller rehabiliteres, om du vil. En nødvendig oppgradering, mener daglig leder. I tillegg kommer det et nytt treningssenter. Dette har de valgt å åpne opp for bygdas befolkning, og både kommunen og idrettslag har vært med i planleggingen. Meningen er at hvermannsen skal kunne benytte både treningsapparater, varmtvannsbassenget og også fagkompetansen til rehabiliteringssenteret. De opprinnelige planene ble endra på for at senteret skulle passe til alles behov.

– Vi prøver å utnytte ressursene og finne gode løsninger til nytte for alle parter. Vi driver vår kjernevirksomhet på dagtid, og det kan fint kombineres med å slippe til andre som kanskje helst kommer på kveldstid, sier Meberg Bulut.

Ni ulike tilbud SJEFEN: Reidun Meberg Bulut, daglig leder for Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken.

50

FOTO: TOR ERIK LELAND

Når det gjelder tilbudet på Sørlandets rehabiliteringssenter så har det endra seg radikalt de siste årene. Før 2011 hadde de to forskjellige tilbud, nå har de ni.

– Det har vært en spennende økning. Vi har fått mye mer bredde på tilbudet, kommenterer daglig leder.

Før var det tilbud til pasienter med brudd eller slitasjeskader i skjelett,og folk som proteseopererte i kne eller hofte, eller hadde problemer med slitasje i rygg, hofte eller kne.

Disse ble gjerne henvist fra sykehus. Senteret

på IDYLLISK: Sørlandets rehabiliteringssenter ligger idyllisk til like ved Lygne. hadde også tilbud til mennesker med kroniske smertetilstander, henvist av fastlege.

Disse tilbudene fortsetter som individuelle tilbud som før, men seinere har det kommet på plass individuelle tilbud når det gjelder kreftrehabilitering, arbeidsretta rehabilitering og tilbud for pasienter med komplekst og sammensatt sykdomsbilde.

I tillegg til dette har de også gruppetilbud for kreftrehabilitering, kroniske smerter og arbeidsretta rehabilitering, samt tilbud for personer som er lett eller moderat ramma av kronisk utmattelsessyndrom (CFS) eller myalgisk encefalopati, mest kjent under forkortelsen ME. I fjor stod Sørlandets rehabiliteringssenter som arrangør for en stor konferanse om den sistnevnte sykdommen.

Både forskere og fagmiljø var på plass, totalt 150 deltakere fra hele landet.

Blomstrende fagmiljø – Vi så et stort behov for mer kompetanse og øke kunnskapen om CFS og ME. Og vi har fått gode tilbakemeldinger på konferansen, mer eller mindre fra alle hold, sier Reidun Meberg Bulut.

Til høsten står de som teknisk arrangør for en ny nasjonal konferanse i Kristiansand.

Denne gangen er det kreftrehabilitering som står i fokus.

– Stadig flere overlever kreft, gjerne på bakgrunn av mer intense behandlinger som medfører mange plager. Det de sliter mest med er kanskje å komme tilbake i hverdagen etter avslutta behandling, mener Meberg Bulut.

Hun mener konferansene er med på å øke kunnskapen blant fagpersoner og sette et kvalitetsstempel på senterets tilbud. De siste åra har de også satset hardt på kompetanseutvikling. Mange har tatt videreutdanning.

– Fagmiljøet her har virkelig blomstra!

Kompetansefokuset har ført til en faglig glød, og i bedriftshelsetjenestens undersø-

kelse blant våre ansatte ble det full score på arbeidsglede. Det er hyggelig å se. Vi har som mål at vi skal være det beste rehabiliteringssenteret, både for brukere, ansatte og dem som kjøper tjenestene våre.

Friske sørlendinger?

Bulut skulle ønske det offentlige helsevesenet hadde vært flinkere til å bruke tilbudene ved de private rehabiliteringsenterene. Statistikk viser dessuten at Sørlandet sykehusområde er mest restriktiv i Helse SørØst med å bruke private institusjoner. I 2011 var sjansen for å komme på privat institusjon fem ganger høyere i Innlandet sykehusområde enn i Sørlandet sykehusområde. De fem andre områdene lå nokså midt mellom.

– Jeg tror ikke sørlendingen er så mye friskere enn landssnittet, mener Reidun Bulut.

Tilbudet om arbeidsretta rehabilitering er et av tilbudene hun mener burde vært mer brukt – og bli brukt på et tidligere stadium.

Sørlandets rehabiliteringssenter bidrar gjerne til tilrettelegging på arbeidsplassen, og hun oppforder bedriftshelsetjenesten til å være oppmerksom på tilbudet.

– Samfunnsøkonomisk er dette et vanvittig viktig tilbud. Det er livskvalitet i seg selv å ha en jobb å gå til, og hvis vi blir kontakta tidlig nok kan vi ta tak i ting som hindrer folk i å stå i arbeid. Mange av dem som kommer her har gått sykemeldt alt for lenge, kanskje nærmere ett år. Statistikk viser at dess lengre en person har gått sykemeldt, dess større er risikoen for å falle ut av arbeidslivet.

De som kommer til Eiken for arbeidsretta rehabilitering har ikke nødvendigvis mye til felles, unntatt målet om å komme tilbake arbeid. Aldersmessig har spredninga vært fra 18 til 65, men etter 3–4 uker sammen kan det bli en sammensveisa gjeng.

– De er på forskjellige stadier og har for-

FOTO: ØYSTEINS FOTO

skjellige problemer, men fungerer utmerket i gruppe! De utveksler erfaringer og lærer av hverandre. Her har vi mye fysisk aktivitet, de får oppleve mestring og kjenne på egne grenser under kyndig veiledning.

Kort oppsummert er alt det rehabiliteringssenteret gjør å gi pasientene en en god start.

– Allerede fra første dag er det fokus på at de skal hjem, og da må de fortsette på egen hånd. Vi bruker tida her på å fylle opp verktøykassa deres og hjelpe dem i gang.

Men de får oppfølging i etterkant, og vi får mange gode tilbakemeldinger på at folk mestrer hverdagen bedre etterpå, forteller Reidun Meberg Bulut.

AV TOR ERIK LELAND

AKTIVITET: Fysisk aktivitet av ulik art er en viktig del av tilbudet ved Sørlandets rehabiliteringssenter. FOTO: ØYSTEINS FOTO

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

51

GRÜNDEREN: Arne Birger Urestad var først alene i UTV og starta med himlinger og lettvegger. Siden har det virkelig ballet på seg.

Han begynte alene, så ansatte han kona, og etterhvert elleve personer til. I takt med dette økte både oppdragsmengde og arbeidsområder for firmaet UTV AS. Arne Birger Urestad hadde 30 års erfaring fra bransjen da han starta for seg selv for sju år siden. Urestad Tak og Vegg begynte som navnet antyder med å sette opp himlinger og skillevegger.

– Siden har det bare gått rett opp, sier

Urestad til Agdernæring og peker mot taket.

Spørsmålet er hvor høyt taket skal være?

– Tanken er å ha rundt 15 personer i arbeid. Det bør nesten være såpass om man skal forsvare to administrative stillinger, mener han.

For tida har bedriften tolv ansatte, og omsatte ifølge Urestad for 26 millioner i fjor. I tillegg til tak og vegger leverer de nå vinterhager, glassfasader, rekkverk, solskjerming, støydemping, foldevegger, datagulv, plastdører og plastvinduer, og sikkert mer til.

– Det har liksom balla naturlig på seg etter hvert, sier Urestad.

Med tida har de hatt oppdrag nesten over

FØRSTE I GLASS: Det kombinerte leilighets- og næringsbygget Athos i Flekkefjord er den første glassfasaden UTV har levert.

FOTO: GRZEGORZ BORYS

52

hele landet, blant annet i Oslo, Bergen og Tønsberg. De var også fire måneder i Stockholm for å innrede et hotell for Choice, kjeden til Petter Stordalen. Til tross for dette regnes Agder og Rogaland som hovednedslagsfeltet. De ansatte kommer stort sett fra Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord og Moi, noe som passer godt inn med arbeidsområdet.

– Og jeg har fått veldig flinke arbeidere – det er bare kremfolk, skryter Urestad.

Aller først ansatte han kona, og hun er fortsatt med.

– Det er flott å ha kona med på laget.

Hun monterer himlinger som bare det, og er en av de flinkeste montørene vi har, skryter ektemannen.

Variert oppdragsfelt Med et så variert oppdragsfelt som UTV har er det ikke enkelt å finne noe fagbrev som riktig passer, men i den senere tid har de ansatt flere tømrere og kan dermed ta enkelte tømringsoppdrag.

– Men vi ønsker egentlig ikke å konkurrere med byggmestere – vi ønsker å leve av dem, poengterer Arne Birger Urestad.

Et langt liv i bransjen har gjort at han sitter på et stort kontaktnett.

– Når man begynner å lukte på nye arbeidsområder er det etter min erfaring kun personlige kontakter som gjelder for å få jobber. Men jeg føler vi er inne i en nisje som alle har bruk for. Vi er veldig opptatt av å levere kvalitet både når det gjelder materialer og arbeid, og det har vi fått ganske greie

Urstad Tak og Vegg AS i utvikling

Oppdrag over det meste av landet rutiner på. Vi har ikke reklamasjoner, hevder Urestad.

Når det gjelder glassfasader har de imidlertid drevet noe markedsføring. I følge Urestad er de én av to bedrifter i Agder som kan levere dette produktet, og utfordringa er å få synliggjort seg for arkitekter. Det kombinerte leilighets- og næringsbygget Athos på kaia i Flekkefjord var den første glassfasaden de satte opp.

– Vi så vel at det var behov for dette i markedet. Jeg kjente til firmaer i utlandet som har drevet med dette, men vi har utvikla det videre. Det går ikke nødvendigvis på standard mål, vi syr det sammen akkurat som kunden vil ha det.

Restauranttak Rekkverk leverer de i aluminium eller i rustfrie varianter. Vinterhager tilbyr de som uisolert med enkle glass, termopanglass med uisolerte vegger eller fullisolert. Nylig har de også begynt å levere uværstak til uterestauranter. Disse leveres i tre meters seksjoner som er opp til ti meter lange, og kjøres ut og inn med en elektromotor. Dette kombineres med skyvbare sidevinduer.

Til å begynne med holdt bedriften hus hjemme på gården hos Urestad, men etter hvert vokste de seg ut av huset. De valgte å bygge i Flekkefjord med tanke på annenhåndsverdien av lokalene, men det kan være de kommer tilbake til hjembygda.

– Jeg har en tomt på Birkeland, så får vi se hva som skjer med den. Mye av min intensjon med firmaet har vært å skape noe i bygda, og det hadde vært moro å få til noe her, sier Urestad.

Flytting har ikke medført faste arbeidstider for hans del. Han har fortsatt lager og kontor hjemme.

– Vi som er bønder er ikke vant til å la oss styre av klokka. Kundene kommer i første rekke, og dem server jeg så godt jeg kan. Det er kundene vi lever av, sier Arne Birger Urestad.

TEKST OG FOTO: TOR ERIK LELAND

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

53

Landets eneste fla Agdernæring fortsetter serien med kortreiste byggevarer. Denne gangen har turen kommet til nok en av Birkenes’ velkjente trevareprodusenter, Aanesland Fabrikker AS. Bedriften har siden 1945 produsert flaggstenger, stiger, master, søyler og en lang rekke andre produkter i hel- og limtre.

Trevarefabrikken på Birkeland er velkjent både i Norge og i en god del andre land der produktene finner sine kjøpere.

Familiebedriften ble starta så tidlig som i 1945 av Adolf Aaaesland. Det hele begynte med at Adolf så et lokalt marked for stiger og flaggstenger. Produktspekteret utvikla seg gjennom årene. Det er bl. a. levert både møbler og kjøkkeninnredninger fra denne velkjenten birkelandsbedriften.

Ledelsen ble på 1970-tallet overtatt av Øystein Aanesland som representerte andre generasjon. Øystein (69) er fremdeles i full aktivitet og er en viktig støttespiller både i ledelsen og produksjonen.

54

Tredje generasjon I deg er det Gunnar Adolf som leder bedriften. Han er tredje generasjon Aanesland og overtok den daglige ledelsen etter sin far i 2003.

Aanesland Fabrikker AS har tilhold på samme sted som bedriften ble starta i 1945. Selv om arealbehovet har økt kraftig gjennom årene har det ikke vært nødvendig å flytte. – Vi trives på Birkeland, sier Gunnar Adolf til Boligmagasinet. – Her har vi nærhet til hele Sørlandet, som fortsatt er det viktigste markedet for våre produkter.

Det må også understrekes at de fleste av våre dyktige medarbeidere er bosatt på Birkeland og tilgangen på lokal arbeidskraft har vært god.

aggstangprodusent

Tredje og andre generasjon Aanesland.

Aktuell daglig leder er Gunnar Adolf (t.v.), her sammen med far Øystein som fortsatt er i full virksomhet i bedriften.

Mange produkter – Hvordan ser produktspekteret ut i dag?

– Vi produserer alle typer søyler, rekkverk, håndrekker til innvendig og utvendig bruk og rundstokk til lak og møneåsert, men fremdeles er det nok flaggstenger vi forbindes mest med. Stigeproduksjonen ble det slutt med så tidlig som i 1991, men vi er landets største – og kanskje eneste – produsent av flaggstenger i tre. Det kan nevnes at landets høyeste flaggstang i heltre står ved fabrikken. Den strekker seg hele 30 meter oppover, har en rotdiameter på 45 cm og øverst vaier et flagg som dekker 60 kvadratmeter av himmelen.

Flaggstengene fra Birkeland har stått standhaftig i flere store nasjonale og internasjonale arrangementer. Nevnes må at alle flaggstengene under OL på Lillehammer i 1994 og og Tall Ship Race i 2010 kom fra Aanesland.

– Nå skal vi f. eks. levere seksti flaggstenger i tre som skal pryde hele sykkelløpa under Sørlandsparken Grand Prix og vaie med alle deltagerlandenes flagg. Vi leverer også flaggstenger i aluminium eller glassfiber, men ingen ting slår kvaliteten på ei flaggstang i trykkimpregnert limtre.

Limtre og riktig design garanterer lang og sprekkfri levetid, forteller Gunnar Adolf.

Bedriften har også blitt godt kjent for sine båtmaster i hel- eller limtre.

– Vi tilbyr målproduserte master, bommer, rær, baugspyd og gafler i hel- og limtre i en rekke tresorter. Den største heltremasta produsert hos oss ble dreid ut av et furuemne på hele 7,5 m3. Vi leverer

to-delte master helt opp i lengder på 40–50 meter, forteller Gunnar Adolf videre.

– Kvaliteten på råvarene til masteproduktene er avgjørende, og trevirket må håndplukkes og behandles riktig fra treet hugges, via tørking, lagring og dreiing til riggen reises over seilskuta, understreker han.

Bedriften leverer også stiger, flaggstenger, master og andre produkter i aluminium, men det er fremdeles de tradisjonelle treproduktene som er viktigst.

Hos Aanesland lukter det tre. Her finner vi emner og dreide stolper i mange dimmensjoner og lengder. Treverk av gran, furu, sedertre venter på å bli dreid og bearbeida med dyktige hender til ferdige produkter av topp kvalitet – Treet bearbeides stort sett maskinelt, men må alltid etterbehandles for hånd. De som arbeider hos oss må ha følelse for treverk og form og ha et kritisk blikk for at produktene holder den kvaliteten vi er kjent for. – Hovedgrunnen til at vi blir valgt som leverandør av våre produkter, er at det er flinke folk som arbeider her og av vi leverer god kvalitet. Det er videre av stor betydning at vi kan vise til lang erfaring og gode produkter, presiserer Gunnar Adolf.

Eksport Hovedmarked er Norge, hvor produktene selges både direkte og gjennom byggevareforretninger som Montér, Maxbo, Byggern, Byggmakker og Carlsen Fritzø.

– Omkring 30% av produksjonen finner veien ut over landets grenser til England, USA, Belgia, Singapore, Monaco og Nederland – for å nevne noen, forteller Aanesland.

– Vi utfører også oppgaver for limtrefabrikkene i Norge. I første rekke dreier

dette seg om produksjon av søyler og Søyler, stolper og rekkverk til boligbygg er ett av Aaneslands hovedprodukter.

stolper til ulike byggeprosjekter.

Utvidelseplaner Ånesland Fabrikker har i dag tolv ansatte og omsetninga i 2012 passerte 27 millioner kroner. Bedriften disponerer totalt ca.

3.500 kvadratmeter.

– Vi har planer om en større utvidelse av våre lagerlokaler og håper å komme i gang med byggearbeidet i løpet av våren slik at det hele står klart mot slutten av året, sier Gunnar Adolf, som også i år regner med en pen økning i omsetninga.

Ei flott seilskute med master levert av Aanesland Fabrikker.

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid