Agdernæring_04_2012 by Sørlandsliv.no

NR. 4 DESEMBER 2012 14. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

Vennesla får Sørlandets største håndverkspark side side 4 Kvinnovasjonen søker 25 gründere .. .. .. .. .. .. side side 8 Viktige næringskontakter i agderkommunene .. .. .. .. side side 12 Kunnskap, jobb og karriere .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. side side 23 Aquarama – Kristiansands nye aktivitetssenter .. .. .. side side 30 Arbeids- og næringsliv i Birkenes kommune .. .. .. .. side side 36

!"#$% !"#$%&'&#(% A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$ R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$ +/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$ &78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$ M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$ 5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

&'()*+,-.*/01%211345

Pris eks. mva. 261.216,-

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$ A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 B2405 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60;E!;;8F8G=!;; 60 C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 http://flekkefjord.toyota.no 5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;

.I>A'@88

G;!;;8F8G<!;;

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Skarpnes /(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?> 4560 Vanse Kristiansand 4823 Nedenes !"#$%&"'(%)!*) Tlf. 38 39 63 00 Tlf. 38 05 60 00 Tlf. 37 05 80 00 +,-./01+2/-340 http://farsund.toyota.no www.smithsauto.no http://arendal.toyota.no 567!889:8;<8=;8;;

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - OKTOBER 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Nok et år... Nok et år er i ferd med å bli historie. Et år som for mye av det sørlandske næringsliv har vært svært bra. Eksportbedriftene – som skaffer oss de verdiene vi alle lever av – går med noen få unntak «så det griner». Spesielt gjelder dette den oljerelaterte eksportindustrien som siger inn i 2013 med fulle ordrebøker og stor optimisme. Imidlertid er det en del av den øvrige eksportindustrien som sliter. De internasjonale finansproblemene drepte investeringslysten, og etterspørselen etter mange av våre eksportvarer sank dramatisk over store deler av den vestlige verden. De økonomiske problemene skyldes manglende politisk styring i en årrekke i store og viktige nasjoner, men også banker og finansinstitusjoners endeløse grådighet må ta mye av anssvaret. Det ser dessverre ut til at den internasjonale økonomien skal ytterligere ned med påfølgende sysselsettingsproblemer, før pilene igjen kan peke oppover. Også her hjemme vil dette merkes i tida som kommer. Vi ser at kostnadsnivået i gamlelandet stiger, investeringslysten synker og at virksomheter legges ned eller velger å flytte produksjon til land med lavere lønninger. Ofte er dette virksomheter med ansatte som har problemer med å skaffe seg nytt arbeid. Enten fordi produksjonen er svært spesialisert, og de som blir ledige mangler den kompetanse arbeidsmarkedet til en hver tid etterspør, eller at alderen er så høy at det ødelegger sjansene for nytt arbeid. Det ser også ut til at anleggsbransjen går tøffere tider i møte etter hvert som flere store offentlige byggeprosjekter er i ferd med å avsluttes. Det er derfor viktig at det igangsettes tiltak som holder sysselsttinga oppe på et jevnt nivå, og det er ingen mangel på oppgaver å ta fatt i. Én er samferdselssektoren med bygging av sammenhengende firefeltsvei fra Stavanger, langs Sørlandskysten til Oslo. Våre representer på Stortinget må alliere seg med alle gode krefter i de øvrige fylkene langs kysten, fra Vestfold til Rogaland og få opp trykket og få fart i bevilgningene til veisektoren. Næringslivet trenger ny og beder vei for å komme videre og alle ønsker vi kortere reisetid og større sikkerhet. Med bedre infrastruktur blir også arbeidsmarkedet større både for arbeidstakere og bedrifter – og byggeperioden vil holde hjulene i anleggsbransjen i gang. Vi ønsker våre lesere, annonsører og andre samarbeidspartner EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT OG FRAMGANGSRIKT NYTT ÅR. Vi takker for godt samarbeid i det Agdernæring går inn i 15. årgang.

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3

Hunsøya i

Sørland

HÅND For 125 år siden starta papir- kontakt med interessante leietakere, forteller Epsegren videre. produksjonen på Hunsøya i Vennesla har stor handelslekasje mot Kristiansand. Et bredt tilbud av forretninger Vennesla og industrieventyret med godt utvalg innen f. eks. byggevarer var i gang til glede for både m.m., vil være et godt verktøy for å bremse kommunens innbyggere og venndølenes behov for å dra til «byen» for å handle. Næringsparken har derfor satsa skogeierne i Agderfylkene. sterkt på å trekke til seg virksomher i byggHvor mange tømmerstokker bransjen. som i årenes løp er malt opp og gjort om til finpapir, og hva Ønsker mange håndverkernes til øya bedriften har skapt av arUtvikling av området er i full gang. – Hunsbeidsplasser på øya midt i øya skal bli landsdelens nye – og største – Otra og hos underleveranhåndverkspark. Kommunen har allerde et stort antall håndverksbedrifer, men det plass dører, er ikke lett å forestille til flere. Vi regner med minst 200 og forhåseg, men stor betydning har pentligvis enda flere arbeidsplasser, sier Agnar Espegren. Utbyggerne er i full gang Hunsfos Fabrikker i alle fall med å finne bedrifter som er interessert i å hatt for hele landsdelen. etablere seg på stedet. – Vi arbeider også I fjor var papirkapittelet i med å trekke ny virksomhet til bygda. Vennesla er i stadig vekst og med kommuVennesla over, og et bostyre nens sentrale beliggenhet midt i Agder og overtok ledelsen.... gode kommunikasjonsmuligheter med Eiendommen med påstående bygninger ble kjøpt av ei gruppe bestående av seks lokale investorer, og gitt navnet Hunsfos Næringspark AS. Området er i løpet av året som er gått siden konkursen tømt for produksjonsutstyr, kjemikalier og annet, og de føste virksomhetene er på plass og i full aktivitet. Papirmaskinene er demontert og eksportert til Malaysia hvor de er under gjenoppbygging og klargjøres for ny papirproduksjon. – Hunsfos Næringspark er et utrolig industriområde, sier styreleder Agnar Espegren til Agdernæring. – Industriområdet Hunsfos Fabrikker etterlot seg, består av over 85.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt utover ei 100 mål stor tomt velegna til både industri og handel. Vi har stor tro på at Hunsfos Næringspark AS skal bli den nye motoren i bygdas næringsliv. – Vi ønsker å arbeide mot både industri- og handelsvirksomheter over hele landet og er stadig i 4

jernbane, vei, skip og fly regner vi med at Hunsøya fylles greit opp med ulike virksomheter etter hvert. – Papirproduksjonen er imidlertid over for godt og blir garantert ikke et aktuelt satsingsområde på Hunsøya igjen. Utbyggerne ser for seg en samling av bedrifter innen alle håndverksfag og tilstøtende næringer. Her vil man i framtida finne rørleggere, ingeniører, arkitekter, malere, murermestre, byggmestere, elektrofirmaer og leverandører av bygningsmaterieler. Sentrum Jern & Farge på Graslia skal f. eks. starte en ny butikk på over 2.000 m2 i en av lagerhallene. Det nye forretningen skal bl. a. også dekke behovet til snekkere, malere og murere osv. Innehaverne har store forventninger til det nye byggevarehuset og mener næringsparken passer ideelt for deres virksomhet. – Arbeidet med å gjøre det gamle papirlageret om til forretningslokaler pågår for fullt og det hele skal være klart til åpning 1. mars neste år, sier Espegren. Virksomhet på Hunsøya, som får seks ansatte, skal

HUNSFOS NÆRINGSPARK

supplere den eksisterende Sentrum Jern & Farge med et sterktutvida varespekter. – Dickies, verdens største leverandør av yrkesklær, åpna 1. oktober på Hunsøya sin først forretning i Norge. Det samme har Stone Varmesenter med varmepumper og peiser gjort i samme måned.

FORNØYDE HUNSFOSPARTNERE :

Vennesla skal bli

dets STØRSTE

DVERKSPARK Videre har bedrifter som Aker Solutions, GM Betong, Heisel Bygg, HK Motorservice, Kjellemo Bygg, Kvarstein Gartneri, Lindhus, National Oilwell Varco, Overflatebehandling Sør, ProffProfil/Dickies Conceptstore, Ramse Malerservice, Stone og Vigeland Personal har allerede funnet sin plass.

– 1. desember i år sto 400 m2 med plass til 20 kontorareidsplasser nyrenovert, sier Agnar Espegren. – Disse er allered utleid og i ferd med å bli tatt bruk. Til sommeren skal ytterligere 800 m2 med plass til 30 kontorer være klar til innflytting. Halvparten av disse er allerede utleid, og vi regner med at samtlige

har funnet sine leietakere innen håndverkerne rydder ut etter seg før ferien. – Helt nytt er at A3 Ressurs har signert leieavtale for 1.700 m2 til lager, logistikk og produksjon. Denne bedriften regner med å sysselsette 10–15 personer, forteller Espegren avslutningsvis.

Inge Paulsen Tt.v.) og Agnar Espegren er sammen med de øvrige investorene i full gang med å fylle Hunsøya med nye virksomheter og mange nye arbeidsplasser etter at ærverdige 125-årige Hunsfos Fabrikker stoppa papirproduksjonen for godt i Vennesla.

Vi utfører det meste innen: ● ●

●

Grunning Maling, beising og lakkeing/lasering Innendørs og utendørs materialer/panel og listverk Autorisert til å sprøyte brannhemmende lakker/malinger Brannbehandler også Royal/Kebony All behandling foregår innendørs og med sprøyteautomat

OVERFLATEBEHANDLING SØR AS Hunsfos næringspark - Pb. 265, 4703 Vennesla Tlf. 95 77 18 05 E-post: rolsson2007@hotmail.com

Det du vil ha, kan vi bygge! ● NYBYGG ● REHABILITERING ● TILBYGG

Telefon 38 15 70 01 - Mobil 90 91 02 92 Venneslaveien. 139B, 4700 Vennesla E-post: t@kjellemobygg.no www.kjellemobygg.no/

“Where can I take the next step in Norway’s global oil and gas success story?” – Take a position with Aker Solutions.

To walk with us, visit www.akersolutions.com

HUNSFOS NÆRINGSPARK

7.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

På utkikk etter arbeidskraft? Eller ute etter jobb? Vigeland Personal hjelper deg! Vigeland Personal hjelper arbeidssøkere og arbeidsgivere i Agder. Kvalitet, service, tilgjengelighet og fleksibilitet er vårt varemerke. Hos oss kan arbeidssøkere registrere seg i vår søkerbase/CVbank, og vil bli vurdert for de oppdrag vi får inn. Vi opererer i alle bransjer og formidler til både faste og midlertidige jobber.

Kvinnelige ingeniører og ledere – et nytt oljefunn? Jeg var nettopp på et møte på NTNU (Universitetet i Trondheim). Tema var jenter og teknologiutdanning. Tor Grande snakket om hvordan og hvorfor det er viktig å rekruttere jenter til realfagene og ikke minst til ingeniørutdanningene. Grande er professor og underviser i uorganisk kjemi og materialteknologi. Han var meget engasjert i forhold til å rekruttere jenter til utdanningene i Trondheim. Og hvorfor det? Jo, som han sa, så har Norge ikke råd til å la alle disse talentene forbli passive. Norge har bruk for de dyktige jentene. Ikke fordi de er jenter, men fordi de er flinke og derfor viktige for at Norge skal kunne skaffe seg kvalifisert arbeidskraft både på kort, men ikke minst på lang sikt. Det handler om viktige ressurser for landet vårt. Og vi vet er at NTNU i mange år har hatt et systematisk og bevisst forhold til rekruttering av jenter. Tor Grande sier dette har gitt resultater og ikke minst har det kommet norsk næringsliv til gode. Men potensialet er stort. Rekruttering av jenter til yrker og stillinger der det tradisjonelt har vært mannsdominans, kommer ikke av seg selv. Det gjelde både innenfor utdanningsinstitusjonene og deretter når det skal rekrutteres til stillinger. Talentene må «dyrkes» fram sier Grande. Arbeidsmiljø og tilrettelegging er viktig for å motivere jenter til realfagene. Jentene selv er viktige rollemodeller. Ja, tenker jeg, vi har mange flotte rollemodeller, men likevel går det seint. Jeg har vært med på dette helt siden 70-tallet.

HUNSFOS NÆRINGSPARK

Hva er det som gjør at det ikke er mer «trykk» og likestilling i 2012? Norge har fortsatt det mest kjønnsdelte arbeidslivet i den industrielle delen av verden. Helt siden 1994 har ungdom hatt rett på videregående utdanning, høyere utdanning er gratis og Norge har flere studieplasser enn noe annet land pr. innbygger. Likevel mangler vi kvalifiserte folk innenfor realfagene.

Bare på Sørlandet mangler vi nesten 1000 ingeniører. Samtidig har vi landets høyeste tall for uføre, også unge uføre. Sykemeldingstallene er generelt høye og utdanningsnivået er gjennomsnittlig blant de laveste i landet. Da tenker jeg at her er det et stort potensiale for framtidig rekruttering og kvalifisering. Her ligger vårt nye «oljefunn», men ingen later til å se det, selv ikke i den bransjen som er mest opptatt av slikt.

Og så kommer avisoppslagene: DE SJU MENNENE fra Aust-Agder som reiser til Oslo for å snakke med kommunalminister Navarseter om at fire kommuner ikke må få overføring til Vest-Agder. DE TI MENNENE fra Vest-Agder som reiser til olje- og energiminister Borten Moe for å snakke om fornybar energi og konsesjonsbetingelser. Sist lørdag var det store oppslaget framtredende mannlige industriledere som står fram på rekke og rad og snakker om at de ikke har noen kvinner i ledelsen eller ledergruppene. Og dette siste medgir de uten blygsel og uten en eneste tanke om å sette i gang systematisk arbeid for å få kvinner inn i ledelsen. De virker ikke en gang interessert i hvorfor det er slik og hvordan de evt. kunne få fatt i dyktige kvinner. De er enige i at de som søker er dyktige, men de vet ikke helt hvorfor de ikke gir de jobbene. Og så mangler de ca. 1.000 ingeniører på Sørlandet!

Kvinner blit forbigått! Vi vet fra undersøkelser og oppslag at kvinnene i Node- og Eyde-nettverket har høyere utdanning enn mannlige kolleger og har ønske om mer lederansvar. En tredjedel føler seg forbigått av menn i kampen om lederstillinger i bedriftene. Ja, slik er det altså på Sørlandet i 2012. Og hvem blir motivert til å ta ingeniørutdanning når det fortsatt er slike gammelmannstanker blant dagens ledere i toppbedriftene på Sørlandet? Og hva med rollemodellene som er så viktige? Jeg skjønner ikke at eierne av disse store bedriftene har råd til å la være å bruke de dyktigste! RANDI ØVERLAND

Kvinnovasjon Sørlande

25 gründere Kvinnovasjon 2012 ble en kjempesuksess! Kvinnovasjonen fikk inn godt over 60 søknader fra Arendal til Flekkefjord, og valgte ut 25 deltakere som alle har fullført hele programmet. I løpet av programmet har deltakerne vært svært synlige i media – godt over 50 artikler er blitt produsert i bl. a. NRK, Dagens Næringsliv, her i Agdernæring, FVN og lokalavisene siden mars. Den store aktiviteten, all positivitet som er skapt og – ikke minst – synliggjøringen av hvilke utrolig dyktige kvinnelige etablerere og nyskapere landsdelen har – kan virke inspirerende på mange andre som er svangre med gründerideer. Ikke minst imponerende er mangfoldet i idéer og forretningsmodeller – her ligger det mye god kompetanse som har fått utspring dette året! Nå er det klart for ny søknadsrunde for nye spennende gründerbedrifter som ønsker faglig påfyll, mentor og et gründernettverk. Følg med på www.kvinnovasjon.no/sorlandet for mer informasjon!

3 Gründerbedrifter på Sørlandet I hvert nummer av Agdernæring presenter vi tre gründere fra Kvinnovasjon. Her presenterer vi gründerne bak GWOK, Leanovasjon AS og Byremo Hagesenter som alle har vært deltakere i 2012..

Gründer Trine Landøy:

Gwok – Global Wheel of Knowlwdgw – Rundt halvparten av utenlandske nyansatte returnerer tilbake til sine hjemland innen kort tid, forteller Trine Landøy til Agdernæring. – Dette kan koste en bedrift betydelige beløp. Det har til nå ikke blitt utvikla noen gode system for å ta imot nyansatte fra andre land. Dette problemet vil jeg løse for bedriftene. I 2006 kom jeg på idéen «om å samle all informasjon på en plass». Jeg ville gjøre det enkelt og systematisert. Samtidig ønsket jeg også å lette bedriftens dårlige samvittighet for at de ikke fikk tatt godt nok vare på de nyansatte etter arbeidstid. Vi arbeider i dag med å ferdigstille et softwarebasert «onboardings8

program» for bedrifter som eksporter eller importerer arbeidskraft. «Onboardingstjenesten» ivaretar hele syklusen i fra å tiltrekke nyansatte (workforce attraction), visumprosessen, og annen informasjonen man har behov for å bli sosialt integrert i sin nye hjemby.

Gründer på Sørlandet? Det å være gründer på Sørlandet er helt topp! I tillegg til at jeg har med meg to investorer på laget har jeg har fått fantastisk hjelp av inkubatorprogrammet til Innoventus. Uten dem ville nok veien for meg vært mye lengre og læringskurven enda brattere. Det er fantastisk å ha en «Heiagjeng» bak meg av rådgivere, nettverk og alle de andre bedriftene i Inkubatoren. Vi har også vært så heldig å få støtte av Innovasjon Norge. Det betyr utrolig mye at andre viser de har tro på ideen vår. Til sist må jeg si at det er veldig gøy å være en del av Kvinnovasjon Sørlandet. Dette nettverket er helt fantastisk! Her får vi mye inspirasjon og hjelp av hverandre. Tror dette nettverket er spesielt viktig på Sørlandet, da kvinneandelen på ulike arenaer er lav.

Drømmen for GWOK Om fem år er vi en stor internasjonal aktør og den foretrukne leverandør av softwarebaserte onboardingstjenester!

Gründer Marianne Fenger:

Leanovasjon AS – Dagens virksomheter møter stadig større krav fra kunder, ansatte og eiere. Dette kan være krav om høyere driftsmargin, finne nye inntektsområder, en mer effektiv ressursbruk, kortere ledetider, høyere kvalitet/bedre service, økt medarbeidertilfredshet osv, forteller gründer Marianne Fenger. – Hos min forrige arbeidsgiver benyttet vi noen fantastiske verktøy innenfor LEAN og innovasjon for å løse disse utfordringene. Jeg hadde lyst til å tilby min kompetanse til ulike kunder og bransjer og startet derfor i august opp i mitt eget konsulentselskap - LEANovasjon AS.

Gründer på Sørlandet? Innoventus hadde tro på idéen og mente det var et behov i markedet for disse typer tjenester. – Selskapet mitt ble tatt opp som inkubatorbedrift i NODE inkubator og jeg kom også med i Kvinnovasjon. Jeg har hatt stort utbytte av de faglige samlingene, nettverksbyggingen og mentorordningen som tilbys her. Jeg har også fått kontorplass i et hyggelig og inspirerende gründermiljø, tilgang til felles kantine, flotte lokaler og møterom der det er god plass til å jobbe sammen med kundene mine, seier Marianne videre.

et søker:

til neste års program! Drømmen for LEANovasjon – Noe av det som fascinerer meg mest med LEAN-filosofien er at man setter utvikling av medarbeiderne i sentrum og hele tiden jobber for å stadig bli bedre. Målet med LEANovasjon er at kundene mine skal kunne oppleve en forskjell etter at jeg har jobbet hos dem. Enten det er i form av en høyere driftsmargin, kortere ledetider, en mer effektiv ressursbruk eller mer fornøyde medarbeidere og kunder. Jeg har alltid vært opptatt av kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, avslutter hun.

Gründer Silje Løland:

Drømmehagen – I mai 2012 åpnet jeg Drømmehagen på Byremo, med god hjelp fra min mann. Dette er et hagesenter med opplevelseshage, hvor man kan gå rundt for inspirasjon, forteller Silje Løland til Agdernæring. – Vi har også arrangementer som minikonserter, foredrag, julemarked ol. Våre gjester skal trives når de besøker oss og vi legger til rette med kaffeservering, lekeplass for barna, koselige sitteplasser rundt i hagen og selvfølgelig god

service. Vi tilbyr et bredt spekter av ulike varer og tjenester: planter, møbler, belegningsstein og utstyr til hagen, gravstell, gave & interiør, firmagaver og rammeverksted hvor vi lager spesialtilpassede rammer.

Gründer på Sørlandet? Det å starte opp og bygge noe fra bunnen er gøy og utfordrende! – Vi har fått erfare at det er mye hjelp å få via Lindesnesregionen Næringshage og Kvinnovasjon. Det har vært utrolig inspirerende og lærerikt å bli kjent med og delt erfaringer med dyktige gründere. Jeg er også veldig glad for å ha fått en fantastisk mentor gjennom Innovasjon Norge.

Drømmen for Drømmehagen – Her er det store utviklingsmuligheter, og vi har mange idéer og planer for framtida! sier hun fornøyd, og nevner turstier, kafé, kunstutstillinger, galleri og overnatting som aktuelle arbeidsområder. – Vi ønsker å være med på den positive utviklingen i Audnedal kommune, og vi satser på å bli en turistattraksjon om få år. AV RANNVEIG TOBIASSEN rt@innoventus.no

DRØMMEHAGEN på Byremo. Silje Løland: – Vi bygger alt opp fra bunnen.

• Kvinnovasjon er Selskapet for industrivekst (SIVA) sin satsing på kvinnelige gründere. • På Sørlandet samarbeider Innoventus AS, Lindesnesregionen Næringshage, Lister Nyskaping, Innovasjon Norge og Vest Agder Fylkeskommune om programmet. • Målet er å mobilisere og motivere flere kvinner til å starte egne bedrifter, og til videre utvikling av etablerte bedrifter. • Da Kvinnovasjon startet opp i 2006 ble kun 32 prosent av nye bedrifter i landet startet av kvinner. Det jobbes mot å øke andelen til 40 prosent i 2013. • Det vil bli arrangert Kvinnovasjonsprogram i 2013. Rekruttering av deltagere starter i desember! Følg med på www.kvinnovasjon.no/ sorlandet

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til gründer Anette Skeie Jakobsen i SmartCare AS.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Rett fokus i I denne runda har vi tatt turen til Kunnskapsparken og SmartCare AS. Der sitter Annette Skeie Jakobsen og utvikler et produkt hun har fått tre priser for. Hun ble vinner av SmartPrisen som Årets nyskaper med sin geniale idé om trygghetsalarm på smarttelefon for diabetikere. Hun vant også måneden før den nasjonale e-helseprisen (på Computerworld HealthWorld 2012) og Rosing Kreativitetsprisen fra Dataforeningen for Norges mest kreative og nyttige IT-løsning i 2012. Annette er ikke bare kjent for sin DiabetesGuard, som sørger for å trygge tilværelsen for diabetikere og deres pårørende. Hun er også kvinna bak Stiftelsen Livsglede for eldre, som har gjort livet til pleietrengende eldre adskillig hakk bedre. – Jeg oppdaga hvordan eldre mennesker hadde det da jeg studerte til sykepleier og var i praksis på sykehjem, og jeg syntes det var ille å se hvor lite de var ute, forteller hun til Agdernæring. – Jeg tok med meg ei gammel dame, som ikke hadde vært ute på to år, og vi trilla en tur. Det var en sterk opplevelse å se hvordan hun nesten endra personlighet da hun fikk komme ut. Hun sang og smilte, og jeg fikk virkelig oppleve hvor lite som skal til for å gi andre livsglede i hverdagen, og sett hvor mye det betyr å gi andre mennesker opplevelser i livet. Det skulle ikke mer til enn en tur ut, og det tok ikke lang tid før Livsglede for eldre ble en realitet. Den første livsgledeuka ble arrangert i 2005, og det var 4.500 eldre som deltok. Året etter var antallet det dobbelte, og foreninga fikk over tre og en halv millioner kroner i sponsormidler. I dag er dette ei landsdekkende forening som gjør mange gamle mennesker sin hverdag litt bedre. Det er jeg glad for å ha vært en del av, smiler hun. – Det var for øvrig Svein Olaf Olsen som tente den gnisten i meg. Han sto fram i mediene i 2005 og fortalte om hvordan hans mor opplevde å ha det på pleiehjem. Han stilte meg et direkte spørsmål da jeg var enig med ham i at forholdene ikke var på langt nær så gode som de burde. «Hvorfor gjør du ikke noe med det, da?» sa han. «Du er jo sykepleier.» Og så var det i gang. Annette sitter fremdeles i styret og rådet for stiftelsen, men er ikke lenger en ansatt. I dag er det elleve ansatte fordelt på 26 lokalkontorer som samarbeider med 90 videregående skoler, 25 barnehager og ni livsgledesykehjem. – Jeg trakk meg tilbake for et års tid siden da jeg bestemte meg for å starte SmartCare. Mannen min fikk diagnosen diabetes type 1, og det var da tanken på en tjeneste som kunne varsle meg dersom han skulle få føling, dukket opp. Mennesker som lever med diabetes, må hele tida sørge for at ikke blodsukkeret synker for mye, og da skjer det ofte at man holder blodsukkernivået på et litt for høyt nivå for å sikre seg mot føling, spesielt om natta, da nivået synker naturlig. Å holde blodsukkeret for høyt over lang tid kan gi alvorlige helseskader, og DiabetesGuard er en

funksjon på smarttelefonen som fungerer som en omvendt trygghetsalarm. Jeg fikk idéen da mannen min var på reise i Tyskland, og jeg tenkte at hvis han får føling midt på natta, så er han ikke i stand til å melde fra om det. Dermed begynte det å ta form. Alarmen kan stilles på et gitt tidspunkt, og hvis ikke brukeren slår den av, får de pårørende umiddelbart beskjed om det. Det er også en funksjon som kan brukes under trening. Hvis brukeren ikke beveger seg på fem minutter, får pårørende beskjed, og vedkommende kan spores via GPS. Man kan legge inn så mange pårørende man vil, og man er da sikret at omverdenen får beskjed hvis noe skulle skje. Med det er hjelpen veldig mye nærmere, og den kommer tidsnok. Mange mennesker dør av diabetes fordi man ikke er i stand til å si i fra hvis man får føling. Med DiabetesGuard kan man det, understreker Annette. Annette har fire barn, og for at hun skal bruke tida si på best mulig måte, har hun fått en au-pair i hus. – Michelle er helt fantastisk, og hun er en naturlig del av familien. Jeg kan bruke tida med ungene når jeg ikke er på jobb, og det gir et godt spillerom for kvalitetstid når vi er hjemme. Det er en enorm avlastning for oss, og vi slipper å bruke tid på middagslaging og husvask, men heller finne på ting sammen. Å styre en bedrift krever sin kvinne, og min mann reiser mye. Dermed er denne løsningen definitivt den beste for oss, forteller hun. Mobiltelefoner er en av Annettes store lidenskaper, og hun har alltid den siste modellen til iPhone. – Jeg er veldig teknisk interessert, og det gjør det gøy å jobbe med dette. Selv om jeg ikke er programmerer, ser jeg muligheter og får hjelp til de tingene jeg ikke kan gjøre selv. De meste er mulig hvis man bare vil, og jeg har med meg flinke folk i SmartCare AS. DiabetesGuard er en tjeneste som kan brukes på Android og iPhone smarttelefoner, og vi driver og tester appen på alle telefoner. Sikkerhet er viktig SmartCare lanserte nylig SmartCare trygghetsalarm, laga for mennesker som har andre kroniske sykdommer, eller hjerte- og karsykdommer, rullestolbrukere, nyopererte, pleietrengende m.m. Tjenesten varsler automatisk dersom man ikke kan varsle selv om at man trenger hjelp. Jeg håper jo at det skal bli en stor hjelp for mange mennesker, og at livskvaliteten deres kan bedres ved at de blir tryggere, tør å gjøre ting de kanskje ellers ikke hadde tatt sjansen på, som for eksempel å ta en spasertur eller skitur på egen hånd. Å starte sin egen bedrift innebærer mange kronglete veier og mye ny læring, men Annette er flink til å lytte til andre. – De fleste deler gjerne sine erfaringer, og jeg har ørene vid åpne for å lære mest mulig og unngå å gjøre mange typiske begynnerfeil i forbindelse med å starte opp en bedrift. Jeg får god hjelp fra Innoventus’ inkubatorprogram som er en stipendordning for gründere. Som en del av det har jeg kontakt med likesinna, og det er den beste fasiliteten i kunnskapsparken; å lære av andre. Jeg er opptatt av å løfte i flokk, og jeg bestemte meg for lenge siden at jeg aldri skulle bruke en dag i livet mitt på å gjøre noe jeg egentlig ikke ønsker å holde på med i hverdagen. Livet er for kort til det! Det er en grei filosofi, synes jeg. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

positiv retning

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 23 kkm@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

VEST-AGDER FYLKESKOM

1. januar 2010 var en merkedato for fylkeskommunene, ettersom de gjennom regionreformen overtok betydelige mengder tidligere riksveg, og ble landets største vegeier, med ansvar for 50% av vegnettet i Norge. Vest-Agder fylkeskommune fikk ansvar for ca. 600 km ny veg, og disponerer nå i overkant av 2000 km veg.

NYBYGGING. FV 465 – delprosjekt Sande–Kvåle – er ferdig og tatt i bruk. FOTO: SVV

vegeier

MMUNE SOM

Frådgiver i samferdselsseksjonen i VAFor første gang kunne man nå se store deler av vegnettet i fylket i sammenheng, noe som ga mulighet for å prioritere prosjekter på en mer hensiktsmessig måte, i tillegg til at man fikk utvidet handlingsrom og dermed mulighet for å engasjere seg i større prosjekter. Fylkespolitikerne hadde store ambisjoner om å gjøre vegnettet bedre ved å øke bevilgningene til vegformål. Dette gjenspeiles i ambisjonsnivået på Handlingsprogram for fylkesveg 2010–2013 der det ble lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak på vegnettet gjennom offensiv satsning på både investeringsprosjekter og drift- og vedlikehold. Prosessen med å bli en mer aktiv vegeier har vært en læreprosess, både for fylkeskommunen og for Statens vegvesen som administrerer arbeidet ute i felten på vegne av fylkeskommunen. Det har vært tid- og arbeidskrevende å komme fram til gode samarbeidsløsninger, og denne prosessen er i kontinuerlig utvikling slik at fylkeskommunen skal være aktivt på banen og ta vegeieransvaret på alvor.

Solid økning av rammene Intensjonene om å løfte fylkesvegstandarden har vært gode, og det ble vedtatt en solid økning av rammene på fylkesvegbudsjettet for å finansiere tiltakene. Fylkeskommunen går inn med en stor andel egne midler i tillegg til midlene som årlig bevilges fra staten for å utbedre og videreutvikle fylkesvegnettet. I etterkant har generelle økonomiske realiteter til en viss grad innhentet de gode intensjonene, og man er derfor fremdeles et stykke unna å få realisert alle prosjektene som ble vedtatt gjennomført i Handlingsprogram for fylkesveger 2010–2013. Ikke desto mindre er intensjonene fremdeles ambisiøse, og budsjettoverskudd og mindreforbruk på andre prosjekter har i stor grad blitt tilført fylkesvegprosjekter, og bidratt til at mange tiltak er gjennomført til tross for en utfordrende budsjettsituasjon. I Samlet årsberetning 2010–2011 for fylkesvegnettet i Vest-Agder finnes en oversikt over tiltak på fylkesvegnettet i Vest-Agder. Interesserte lesere kan laste den ned fra www.vaf.no, der den er publisert på fylkesvegsiden, under kategorien Samferdsel.

TRANSPORT OG LOGISTIKK

Stort etterslep Å ivareta kvaliteten på vegkapitalen er kostbart. Flere av de tidligere riksvegene var i langt dårligere stand enn ønskelig, noe som gir store utfordringer innen drift og vedlikehold. For drift og vedlikehold er det beregnet et etterslep på omkring to milliarder kroner i Vest-Agder. Dersom etterslepet reduseres vil kostnadene til drift og vedlikehold kunne bli lavere, men kostnadene til dette er formidable, og det er utfordrende på et trangt budsjett. Fylkeskommunen har en rekke ansvarsområder. Samferdselssektoren konkurrerer blant annet med kultur, museum og videregående skoler om begrensede budsjettmidler. Et stort investeringsbehov innenfor videregående skoler og en mer krevende økonomisk situasjon har bidratt til at man har måttet redusere ambisjonsnivået for fylkesveginvesteringer de nærmeste årene. Til tross for begrensede ressurser søker Vest-Agder fylkeskommune å framstå som en aktiv og tilstedeværende vegeier. Mange tiltak gjennomføres, både innen drift og vedlikehold – og på investeringssiden. Det har blant annet vært et stort fokus på reasfaltering, og fylkesvegene reasfalteres nå i snitt hvert 13. år, mot hvert 30. år før for valtningsreformen. Dette er et viktig tiltak, og merkes godt for de som ferdes på vegnettet.

Økt trafikksikkerhet På investeringssiden har fylkeskommunen to store, delvis bompengefinansierte prosjekter,

Fv 456 Vågsbygdvegen, som er en del av Samferdselspakke 1 i Kristiansand og Listerpakken. Listerpakken er en samling av prosjekter i Listerregionen, med fokus på triangelet Lyngdal – Farsund – Feda, samt noe av det tilstøtende vegnettet. Begge prosjektene har en prislapp på over en milliard kroner og nærmer seg ferdigstillelse. Når man ser bort fra bevilgningene som er låst til delvis bompengefinansierte prosjekter, har Vest-Agder fylkeskommune de siste årene bevilget mellom 50 og 69 mill. kr årlig til investeringstiltak på fylkesvegnettet. Dette finansierer en rekke mindre prosjekter, blant annet trafikksikkerhetstiltak, vegutbedring og skredsikring. Disse tiltakene er utfyllende beskrevet i Samlet årsberetning 2010–2011 for fylkesvegnettet i Vest-Agder. I tillegg til enkelttiltak har man også sett på lengre strekninger, for å vurdere behov for utbedring med fokus på trafikksikkerhet og fremkommelighet, og se de ulike tiltakene i sammenheng. Dette er en spennende innfallsvinkel som bidrar til å utnytte bevilgede ressurser på en god måte, og det foreligger planer om å bestille flere slike rapporter som lister opp og prioriterer mulige tiltak på en vegstrekning. De samlede tiltakene på fylkesvegnettet bidrar blant annet til økt trafikksikkerhet, trafikkflyt, tettere sammenkobling- og utvikling av regionene, og dermed også til å oppfylle målene i Regionplan Agder 2020. AV LASSE MOEN SØRENSEN RÅDGIVER I SAMFERDSELSSEKSJONEN, VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

VINTERVEDLIKEHOLD. Antall brøytede kilometer i 2011 økte med 80% i forhold til «normalvinteren», mens sandstrøing og salting lå 5–10 % høyere enn normalen. FOTO LASSE MOEN SØRENSEN VAF

En firefelts vei inn til Kristiansand vil gjøre godstransporten hit billigere og mer miljøvennlig. Den gode nyheten er at veien ligger der allerede. Veien har aldri kø, og trenger verken brøyting eller salt.

Mange ve Det er selvsagt sjøveien jeg snakker om. Havet har stor kapasitet og det er en miljøvennlig vei å frakte varene på. Sammen med 15 andre havner, en rekke rederier og speditører samt de mest sentrale organisasjonene innen sjøtransport, var Kristiansand Havn KF med på kampanjen Velg Sjøveien. Målet med kampanjen er å få flere til å sende varene sine med skip. Vi vet at de ulike bedriftene i begge Agderfylkene har unike behov for transport og logistikk. Derfor vil vi arbeide med å finne ut av hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt for

TRANSPORT OG LOGISTIKK

bedriftene å velge den miljøvennlige sjøveien.

Mer attraktiv Vi håper å komme mer i dialog med bedriftene i regionen og finne ut hva som skal til for at flere i vår region i større grad skal velge sjøtransport. Vi vet at representanter fra rederiene og speditørene som jobber her regionen stiller opp i samarbeid med havna for å møte framtida over Kristiansand havn – Volum gir bedre frekvens og lavere pris. Dette er et felles ansvar !

elger sjøveien Biligere Prisene for sjøtransport er i snitt 28 prosent lavere enn for landeveistransport. Det viser en undersøkelse Logistikk og Transportindustriens Landsforening, som representerer aktører både innen sjø- og landeveistransport, gjennomførte i vinter. De innhentet priser hos flere rederier og lastebiltransportører på frakt av 22 tonn gods fra elleve ulike destinasjoner i Europa til ulike steder i Norge. Vi som arbeider med sjøtransport vet

også at mange av de som flytter varetransporten sin fra landeveien til sjøveien, reduserer sine lagerkostnader. Med god planlegging har man lageret om bord på skipet og reduserer behovet for lager på land. Det er også god økonomi for den som eier varene, som kan bidra til lavere sluttpriser. Med daglige skip i havn fra Europeiske havner og kystruter 4–6 ganger i uken er tilbudet godt i Kristiansand. I tillegg er det ruter flere ganger pr måned til Singapore/Korea og Canada. Vi arbeider også med å få flere direkteruter som vil utvide rutetilbudet ytter-

lige. Det er lastemengden som avgjør om vi får dette til. Hvis vi i samarbeid kan sentralisere Agderlast i Kristiansand vil vi være et godt stykke på vei. Klarer vi i tillegg å samarbeide om å få last fra hele Norge på våre daglige forbindelse vil vi få det tilbudet Agdernæringen trenger for å møte framtida.

Mer miljøvennlig Det er en nasjonal målsetting å frakte mer gods på sjøen fordi det er mer miljøvennlig. En undersøkelse gjennomført av Østfoldforskning i 2010, hvor man sammenlignet de miljømessige konsekvensene av å frakte en container fra Rotterdam til Oslo med skip eller bil, viser hvor stor miljøgevinsten ved sjøtransport er. Hvis man frakter containeren med skip i stedet for med trailer, sparer man miljøet for CO2-utslipp tilsvarende 21 reiser tur/retur Oslo-Trondheim med personbil. Vi i havna har en tydelig miljøprofil – la dette være en betingelse for dine transporter.

Mindre kø Daglig kommer det containerskip til Kristiansand som hver kan opptil 300 containere. Hvis disse varene hadde kommet på landeveien ville medført enda lengre køer inn til Kristiansand, mer forurensning både lokalt og globalt. Dersom vi klarer å få mer av det godset som i dag fraktes på veien over på skip, vil køene inn til Kristiansand selvsagt reduseres tilsvarende. Risikoen for ulykker med tunge kjøretøy vil også gå ned.

Konkurransedyktig Vi vet selvsagt at ikke alle varer kan sendes med skip. For ferskvarer som må raskt fram, er trailer som regel et bedre alternativ men ofte passer også dette godset på ferge. Men vi er overbeviste om at det er mange varer som i dag blir fraktet med bil, som heller burde gå sjøveien. AV THOMAS GRANFELDT DRIFTSSJEF thomas.granfeldt@kristiansand-havn.no

KRISTIANSAND HAVN er en av de viktigste havnene i Norge og av de sentrale myndigheter definert som satsingsområde for å øke sjøtransporten. FOTO 17

– din transportpartner

Vi utfører: G Termotransport G Langtransport G Containertransport

Distribusjon Express G Maskintransport G G

Ta kontakt med oss!

Setesdalsveien 216, 4618 Kristiansand Tlf. 47 47 22 82 - Fax 38 11 87 99 E-post: oyvind@veoy.no

www.veoysor.no

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL - Mange motoralternativer - Varerom 7,3–17m3 - Totalvekt 3,2–7,0 tonn

Kom og prøvekjør, spør etter Ragnar Mobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør AS Mjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand 18

TRANSPORT OG LOGISTIKK

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

Bli med i

2 0 år 1882–2012

Du benyttet deg vel av anledningen til å bli med i Bedriftsforbundet før 1. desember? Om du gjorde det fikk du 25% rabatt på medlemskontingenten det første året! Om du ikke fikk benyttet deg av muligheten, gir vi deg muligheten til å bli med nå! For en billig penge får du: ● Næringspolitisk

inflytelse. til et stort nettverk av bedriftsledere. ● Gratis juridisk veiledning pr. telefon og e-post. ● Skreddersydde forsikringsordninger til gode priser. ● Relevant faglig oppdatering. ● Rabattavtale hos samarbeidspartnere. ● Tilhørighet

Ta kontakt med Arnt Georg Arntzen i dag Han hjelper deg gjerne på veien til et godt medlemskap. Du treffer AGA på Høvågavisa Tlf. 35 10 01 25 - 95 80 29 69 - E-post: aga.ha@c2i.net Årskontingent beregnes ut fra antall årsverk i bedriften: 2 årsverk: Kr. 2.900 ● 2–10 årsverk: Kr. 4.400 ● 11–20 årsverk: Kr. 6.400 ● Over 20 årsverk: Kr. 8.700. ● Under

KOMMUNENE har tilsyn med ulovlig avfallshåndtering.

Kommunene har en sentral rolle i gjennomføringa av nasjonal miljøvernpolitikk. Betydelig myndighet er delegert til kommunalt nivå de siste 10–15 åra. Det er viktig at kommunene forvalter regelverket og utfører øvrige oppgaver i samsvar med intensjonene. Fram mot 2008 ble det ikke ført systematisk tilsyn med kommunenes virksomhet på miljøvernområdet. Kommunen har plikter og ansvar i forhold til en rekke lover og forskrifter på miljøvernområdet. Lovgrunnlaget utgjør blant annet: Forurensningsloven, Friluftsloven, Laks- og innlandfiskeloven, Fjelloven, Miljøinformasjonsloven, Motorferdselloven , Naturmangfoldloven, Viltloven, Plan- og bygningsloven og Kommuneloven. Fylkesmannen har nå undersøkt flere kommuner i Vest-Agder som miljøvernmyndighet. Hovedkonklusjonen er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad følger opp sitt ansvar på området. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensnings-direktoratet(KLIF) har i samarbeid med fylkesmennene i landet

satt i gang flere undersøkelser av kommunene som miljøvernmyndighet innen ulike områder. Fylkesmennene har i tre omganger (2009, 2010 og i 2012) utført undersøkelser i tre kommuner i hvert fylke utført etter modell av systemrevisjon. I Vest-Agder foreligger det nå rapporter fra alle undersøkelsene. Resultatene tilsier at kommunene ikke har god nok oversikt over hvilken myndighet de har på miljøområdet, og at det i liten grad er utarbeida rutiner for utøvelse av denne myndigheten. Kommunene gjennomfører heller ikke tilstrekkelig tilsyn/kontroll på disse områdene.

Kommunene må ta større miljøansvar, sier direktoratene. De fleste av landets kommuner er blitt undersøkt hvordan de bruker sin myndighet på miljøområdene forsøpling og ulovlige stengsler i strandsonen (2009), avløp og motorferdsel (2010) og håndtering av for urensa grunn i bygge/gravesaker og kommunenes oppfølging/bruk av naturmangfoldsloven (2012) Undersøkelsene viser at kommunene ikke ivaretar sitt myndighetsansvar på en tilfredsstillende måte. Dette kan trolig forklares med manglende prioritering og ressursknapphet i kommunene, sier direktoratene. Gjennomgående funn i mange av kommunene er at de ikke følger systematisk opp den lovpålagte miljøvernmyndigheten de har i tilstrekkelig grad. Det er langt igjen før kommunene ivaretar sitt ansvar for forurensning og naturforvaltning på en

MILJØ OG GJENNVINNING

FOTO: FYLKESMANNEN 2011

tilfredsstillende måte. Staten bør også gjøre mer for å legge til rette for kommunene på dette området.

Følger ikke opp forsøpling Gjennomgående funn i svært mange av de undersøkte kommunene i 2009 er at de ikke følger systematisk opp den lovpålagte miljøvernmyndigheten de har på forsøplingsområdet. Avfall på avveier kan føre til utlekking av miljøgifter og alvorlig forurensning.

Fjerner ikke ulovlige stengsler i strandsonen En rekke kommuner følger ikke opp sine plikter til å fjerne ulovlige stengsler i strandsona. Arbeidet med ulovlige stengsler i strandsona ser ikke ut til å være høyt nok prioritert i kommunene.

Kommunen fører ikke tilstrekkelig tilsyn på avløpsområdet Kommunene er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg. Det vil si at de skal ha tilsyn med alle anlegg som er mindre enn 10.000 personekvivalenter (pe) til sjø og mindre enn 2000 pe til ferskvann. Undersøkelsene i 2009 viste at over halvparten av kommunene i landet ikke hadde noe tilsyn med at avløpsanleggene fungerte i henhold til gjeldende krav. Motorferdsel i utmark – tilfeldig praksis i kommunene Kommunene er gitt myndighet til å gi dispen-

Kommunene som miljøvernmyndighet

DISPENSASJON for motorferdsel behandles ulikt fra kommune til kommune. sasjoner fra forbudet mot motorferdsel i utmark og vassdrag, samt for begrensede områder gi forskrifter som åpner opp for motorferdsel på mindre vassdrag uten søknadsplikt, samt gi forskrifter om landing og start med luftfartøy i utmark og vassdrag. Fylkesmannen fant mangler innen alle deler av kommunenes myndighetsutøvelse av motorferdsel i utmark. Det gjaldt ulik behandling av søknader, vedtak og ikke minst tilsyn og oppfølging.

Håndtering av forurensede masser i byggesaker I år (2012) ble det undersøkt i hvilken grad kommunene som forurensningsmyndighet sikrer at bygging og graving i forurensa grunn ikke medfører forurensning, og at det blir rydda opp slik at eiendommene kan brukes til det planlagte formålet. Resultatene for VestAgder tilsier at ingen av kommunene har god nok kontroll på dette. Dette er betenkelig fordi det kan medføre at forurensede masser spres, og kan dermed forårsake ytterligere miljøskader.

Kommunenes bruk av Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Loven er tverrgående, og utfyller særlovgivningen. Lovens formål er at naturen skal tas vare på, ikke bare gjennom vern av områder, men også gjennom at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. Temaet i kommuneundersøkelsen i 2012 innen naturforvaltning var hvordan kommunene synliggjør prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 i henhold til kravet i § 7 om at

FOTO: KLIF

vurderingen skal framgå av beslutningene. Også her var det gjennomgående at kommunen synliggjør ikke i tilstrekkelig grad vurderinger og vektingen av de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven, ved utøving av offentlig myndighet etter aktuell lovgivning. Konsekvensen er at viktige og uerstattelige naturområder kan gå tapt.

Oppfølging av kommunene på miljøområdet fra staten Kommuneundersøkelser foretatt av fylkesmennene i 2008–2010 viste at mange kommuner sliter med å innfri alle oppgaver, plikter og myndigheter innen de miljørelaterte sakene. Sakene som blir behandla varierer i antall og utfall. Samtidig var det en erkjennelse at sentrale myndigheter inkludert Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har lagt forholden til rette for at kommunene skal kunne greie denne store oppgaven godt nok Miljøverndepartementet ba derfor sin planavdeling og sine underliggende etater, Klimaog forurensingsdirektoratet, Direktoratet for

naturforvaltning, Riksantikvaren, Strålevernet og Kartverket, om å gå sammen om å lage et nettsted, slik at all informasjon fra etatene til kommunen kan framstå samlet og lett tilgjengelig. www.miljøkommune.no – som er en nettbasert veiviser, ble dermed foreslått utarbeida. Nettstedet er for alle som vil gjøre seg kjent med hva kommunen kan og skal gjøre innen planlegging og miljø. Hovedmålgruppa er saksbehandlere i små og mellomstore kommuner som arbeider innen tekniske tjenester, plan, byggesak, geodata, oppmåling, vann, renovasjon, avløp, kultur, landbruk, skogbruk, natur, miljøvern, grøntområde og kommunehelsetjeneste. Nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knytta opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Instanser med veiledningsansvar som fylkeskommuner, fylkesmenn, fylkeskartkontor med flere vil kunne benytte nettstedet til veiledning av kommunene. Kommunens innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner kan også ha interesse av nettstedet, spesielt hvis de er part i konkrete saker eller ønsker å følge kommunens arbeid. Nettstedet er under utarbeidelse, og forventes ferdig i 2014. Men allerede nå er dette et nyttig verktøy. Sidene er tilgjengelige for alle. Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder har nylig avholdt sin årlige forurensningskonferanse. Dette er en konferanse som er rettet mot kommunene som miljøvernmyndighet. Hovedtemaet på konferansen var nettopp www.miljøkommune.no . Fylkesmenne har god tro på at dette er et viktig verktøy som kommunene trenger for å kunne ivareta sine plikter og ansvar på en god måte innen miljøvernområdet. AV THORE EGELAND SJEFINGENIØR , MILJØVERNAVDELINGA teg@fmva.no

NATURMANGFOLDLOVEN omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur og FOTO: FYLKESMANNEN 2011 har bl. a. som hensikt å ta bare på mangfoldet i naturen.

Velg et firma med tydelig miljĂ¸profil

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandĂ¸r av rĂĽdgivertjenester innen:

Her er noen av de 2 9 virksomhetene pĂĽ SĂ¸rlandet som er MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisert:

Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass MiljĂ¸ og naturressurser

UMG t XXX TUSBOEIPUFMGFWJL OP

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no UMG t XXX CMJOLIVT TPOHEBMFO OP

UMG t XXX BOEBT OP

er Norges stĂ¸rste og en av Nordens ledende tverrfaglige rĂĽdgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktĂ¸r bĂĽde nasjonalt og internasjonalt.

XXX PSUPQFEJTFSWJDF OP

XXX JHMBOE OP

leverer nyskapende og mĂĽlrettede rĂĽdgivningstjenester â&#x20AC;&#x201C; fra idĂŠutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstĂ¸tte.

TREVAREFABRIKK BurĂĽsen 13, SĂ¸rlandsparken, Kristiansand UMG t XXX I K OP

I vĂĽr rĂĽdgivning og valg av lĂ¸sninger viser vi omtanke for samfunnets sĂĽrbarhet.

ĂśHVSV OP

XXX TPQSBO OP

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

MILJĂ&#x2DC; OG GJENNVINNING

DET ER MYE KREATIVITET på Sørlandet, og ni gode etablereridéer ble belønna med «Art-starter»-stipend: 1. rekke fra venstre: Erik Tesaker, Odd Arne Nordbø, Vidar Arntsen, Rebecca Reimers-Hanssen, Tove Trydal. Bak fra venstre: Tom Jarle Istad Kristiansen, Daniel Moreno, Joel Toledo, Ane Tollerød Fosse, Espen Menzoni, Lasse Kuhlman, Grethe Bjørk.

«Art-startere» 2012 Ni etablererprosjekter fikk sine etablererstipend Det er mange kreative personer i Vest-Agder som har interessante prosjekter innen musikk, film, design, kultur eller naturopplevelser. ArtStart er et spleiselag mellom Vest-Agder fylkeskommune og Innovasjon Norge. Målet er å oppmuntre til nyetableringer og innovasjon innen kultur- og opplevelsesnæringene. Gjennom ArtStart kanaliseres stipendmidler til faglig godt forankrede forretningsidéer med kommersielt potensiale. Det legges opp til at stipendmottakerne gjennom ArtStart, skal få økte muligheter til å gjennomføre sine prosjekter med suksess. Gjennom EVA-senteret, vil stipendmottakerne få oppfølging og hjelp til for eksempel prosjektgjennomføring, markedsanalyse,

markedsføring, kundekontakt, budsjettering, utvikling av forretningsplan og så videre. Til sammen 23 søknader ble sendt inn i til årets ArtStart. Ni av disse fikk stipend på tilsammen over 1.7 milllionr kroner: • Ane Tollerød Fosse, Kristiansand. «Utvikling som illustratør – håndlagede tegninger for barnebøker og andre medier.» • Handicus AS v/Odd Arne Nordbø, Kristiansand. Prosjekt «Friluftsliv for rullestolbrukere og deres nærmeste». • Handverksfabrikken v/Erik Alfred Tesaker, Gyland. «Skapkunst – folkekunst i moderne uttrykk.» • New Man’s Land AS v/Joel Toledo og Daniel Moreno, Flekkefjord. «Invisible Gallery – multimedia kunstinstallasjon i konstant utvikling.» • FunkyDoris AS ved Tove Trydal og Grethe Bjørk, Kristiansand. «Designe og få produ-

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE

sert retroinspirert metervare.» • Tom Jarle Istad Kristiansen & United Community Gospel Choir, Kristiansand. Etablere management- og plateselskap med fokus på gospelmusikk i Kristiansand – og parallelt lansere konseptet i det amerikanske markedet i løpet av 2013. • New Kicks Booking DA, ved Espen Menzoni, Kristiansand. Musikkselskap som fokuserer på etablering av norske artister i utlandet . • Myrull v/Rebecca Reimers-Hanssen, Flekkefjord. «Forretningsutvikling for bandet Myrull med fokus på strategi, PR og produktutvikling.» • Kuhlman & Leuchter AS, ved Lasse Kuhlman. «Kommersialisering av konseptet KLX 3 D lyd.» Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge Agder og fylkeskultursjef Anne-Tone Hageland, Vest-Agder fylkeskommune delte ut stipendene.

AV AASE BJØRG RØDLAND ETABLERERSENTER VEST-AGDER

100 mi

Over kroner står ubrukt

– Sørlandet lar årlig over 100 millioner kroner til profilering av landsdelens bo- og arbeidsmarked stå ubrukt, sier Stian Rønvåg i Sørlandsliv.no. Offentlige og private virksomheter må begynne realisere dem nå, om de ikke skal tape i den stadig mer opphetede kampen om kvalifisert arbeidskraft, fremholder han. En ny folkevandring og regionene ruster til kamp SSB melder at fram mot 2020 vil Norge ha en reduksjon i arbeidskraft på 42% i forhold til antall pensjonister. – Slik folkevandringen på slutten av 1800-tallet satt Sørlandet tilbake, ser Norge nå en gråhåret folkevandring ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelsen, forteller Rønvåg til Agdernæring. Oslo er på plass. Bergensregionen vil bruke 15 millioner for tiltrekke arbeidskraft de kommende to–tre årene. Bodø er på god vei til å bruke sine 12–15 millioner og Drammen satser på å investere 20 millioner om alt går som det skal. I alt er det nærmere 300 prosjekter i landet som satser på å tiltrekke kompetent arbeidskraft. Mange bedrifter vil om kort tid sitte på valget mellom enten å bli bedre til å rekruttere riktig kompetanse, eller å flytte bedriften dit kompetansen finnes. De færreste ønsker det siste. Stian Rønvåg, prosjektleder for Rekrutterings- og omdømmeprosjektet for Sørlandet, og redaktør for Sørlandsliv.no. Kampen om den kvalifiserte arbeidskraften tilspisser seg. Barnehagene på Sørlandet får ikke tak i nok førskolelærere melder Fædrelandsvennen. Sørlandets Sykehus forteller om mangel på sykepleiere, og offshoreleverandørenes behov for ingeniører er velkjent. Virkeligheten er at vi i Norge og på Sørlandet mangler kvalifisert personell i de fleste profesjoner. I helsesektoren, servicesektoren, utdanningssektoren, transportsektoren, forskere, og sånn fortsetter listen. 24

Over 100 ubrukte millioner til stedsmarkedsføring – Mange av våre konkurrenter rundt om i landet har betydelige midler. Midlene vil de bruke til å reklamere, fly folk på besøk, oppretter hotlines, og utvikle arrangementer og møteplasser. Hvis vi ikke setter i stand mottiltak vil vi tape kampen om talentene, forteller Rønvåg. Men et spesielt mottiltak finnes allerede, fortsetter han. – Sørlandske virksomheter bruker godt over 100 millioner på stillingsannonser hvert år. Personalledelsen må fylle stillingsannonsene med stedsprofilering. Da vil vi ha over 100 millioner i året til effektiv rekruttering og omdømmebygging av landsdelen. Og det vil

Anders Hansson, produkt- og leverandørutvikler i Sørlandsliv.no rette seg presist mot de vi ønsker: Jobbsøkerne. Med stedsprofilering i stillingsannonsen vil også virksomhetene lettere få den rette kompetansen på plass, og bidra til å styrke stedet de hører hjemme, forteller Rønvåg. Nylig ble Global Mobility Forum Oslo arrangert. Der ble problemstillingen med mindre tilgjengelig arbeidskraft i framtiden adressert. Den kvalifiserte kompetansen sitter ikke rett rundt hjørnet. Enhver som blir interessert i en stilling vil også vite mer om stedet. Da blir stedets omdømme og tilbud viktig. Dette er noen av overskriftene fra konferansen.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

ill. FOTO - BEN HARDING

HR- og personal sitter med omdømmenøkkelen På Agder er det noen få kommuner som sitter på egne stedsinformasjonssider. Kvinesdal.no, Flekkefjord.no, og Kristiansand.no er noen eksempler. Dessverre blir de ikke anvendt slik de burde, hevder produktutvikler Anders Hansson i Sørlandsliv.no. – Sørlandsliv.no og de andre portalene leverer stedsinformasjonstjenester, men de må anvendes godt. Man må linke fra stillingsannonsene til utvalgte sider på de ulike portalene. På Sørlandsliv.no er det for eksempel smart å linke til bedriftens punkt i kartet. Da øker man interessen med flere 100 prosent i følge vår statistikk. Nå er det etter vårt skjønn HR- og personalledelsen det står på. De har en avgjørende rolle å spille for om Sørlandet skal fortsette å hevde seg, avslutter Hansson. Nettstedet sørlandsliv.no er en informasjonsportal finansiert av landsdelens ledende virksomheter, og har til formål å vise Sørlandets attraktive bo- og arbeidsmarked. Vi ba dem derfor komme opp med noen enkle punkter som personallederen allerede i morgen kan iverksette.

Her er fire tips til effektiv rekruttering gjennom blant annet stedsmarkedsføring 1) Gjør stedsinformasjon tilgjengelig i stillingsannonsen Den mest attraktive arbeidskraften sitter ikke nødvendigvis utenfor dørstokken. Den kan sitte i Vladivostok, Voss eller Wien. Det er ikke mangel på flotte bilder

og fengende slagord som hindrer folk i å flytte til nye steder. Det er mangel på tilgjengelig og troverdig informasjon om hverdagen. Hvor er barnehagene? Hvor ligger jobben stillingsannonsen refererer til? Er det gode fagmiljøer på mitt felt? Er det hus til salgs i nærheten? Hvor er skolene? Er det noen idrettslag/foreninger i nærheten? Badebasseng? Idrettshaller? Hva skjer på kulturfronten? Informasjon om det som utgjør et sted er viktig for å tiltrekke den rette. Her kommer de nevnte stedsprofileringsportalene inn. På Sørlandsliv.no har vi løst utfordringen med kart (se sørlandsliv.no/kart), tilhørende nytt fra lokalaviser og nyttig informasjon fra andre kilder. Enhver virksomhet som rekrutterer, kan gratis hente ut sitt kartpunkt (med logo, bilde, link til hjemmeside) og linke til denne informasjonen fra stillingsannonsen. Engelsk infor masjon om Norge og Sørlandet finner du på Southnorway.no, men også på andre av de nevnte portaler. Kontakt gjerne sørlandsliv.no for mer informasjon om ønsket kartpunkt og hva du finner på de ulike portalene. Tjenestene er gratis. 2) Samle pålitelig stoff om stedet og bedriften Reklame er ikke så lett å ha tillit til når man skal bosette seg på et nytt sted. Samle og presenter derfor mest journalistisk stoff. Samle på fakta, nyheter, statistikk, bilder, filmer og sitater fra kjente personer, om bedriften, eller stedet bedriften din ligger. Det vil være et aktiva som du kan anvende til å tiltrekke. Det finnes mye av dette de nevnte portaler. Sørlandsliv.no har for eksempel et samarbeid med 38 medier i landsdelen, som har gitt over

og flere andre

4700 positive nyheter på næring, samfunn og kultur. Fra stillingsannonsen kan du linke til denne informasjonen. Er din bedrift mye i mediene? Da har vi sikkert allerede noe fra din bedrift som du kan linke til. 3) «Pimp» stillingsannonsen – ta i bruk alle muligheter På nett opptrer annonsene fortsatt som i avis. Bruk linker til bilder, filmer, sitater, og gode informasjonskilder. Bruk sosiale medier og det som finnes av fristilte bilder fra for eksempel Panoramio eller turistkontoret. Da beriker du stillingsannonsen, og får gjort flere interessert. Gjør som Hodejeger Åstveit – link til et intervju med nærmeste leder, eller kanskje nær meste medarbeider? Et bilde av kontorplassen som skal besettes? Mange kommuner sitter på filmer fra kommunen man bør anvende aktivt. Se hva du finner på youtube og bruk materiellet. 4) Engelsk er bare en dialekt Kan en svenske, danske, eller en engelsktalende spanjol være den du søker? NAV Eures er en felles europeisk stillingsportal, hvor det er gratis å annonsere. Her er det muligheter. Spesielt i lys av krisen i Europa, hvor tusentalls høykompetent arbeidskraft står uten arbeid. På southnorway.no kan nysgjerrige utlendinger finne ut hva som kreves for å ta jobb på Sørlandet. Her får de innføring i norske forhold og får smaken av landsdelen. Sørlandsliv.no kan også tilby en av landets rimeligste oversettertjenester om din bedrift vil søke lykken i utlandet. 25

Lærlingene i elektroentreprenør-bedriften Otera stråler av energi og ungdommelig pågangsmot

Otera satser p

LÆRL Morgendagens energimontører i Otera har vært på lærlingsamling på Stoa. HMS-sjef i Otera og leder for lærlingkurset, Keith Svenningsen, er fornøyd med det han ser. – Flinkere arbeidskarer skal du lete lenger etter. De står på og er meget lærevillige, skryter Svenningsen. Han er i full gang med å instruere en gruppe elever i hvordan man kjører sikkert på en ATV. I løpet av fire hektiske dager får de ferske lærlingene håndtere terrengkjøretøy boremaskin, motorsag og vinkelkutter. Dessuten kurses de i blant annet førstehjelp, arbeid på vei og varmt arbeid. – Vi blir bedre kjent med hverandre og lærlingene får et bedre innblikk i Otera og alle de muligheter og utfordringer vi kan tilby, sier Keith, som raust deler ut ros og oppmuntringer til de unge. Han er ansvarlig for samlingen sammen med avdelingsleder Kjell Inge Askeland.

Gnistene spruter når lærlingene går løs på metallstenger med vinkelkutter. Riktig bruk av verneutstyr er avgjørende for å unngå skader.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

på

LINGER Otera er en heleid bedrift i Agder Energikonsernet. I høst har Otera 102 lærlinger under opplæring. 30 lærlinger fra Drammen i øst, Lyngdal i vest til Valle i nord ble tatt opp i år, fordelt på energimontører og elektrikere. – Otera trenger dyktige fagfolk på mange områder og det er rift i bransjen om de beste. Vi ser det som en investering i framtiden å ta inn og trene opp et betydelig antall lærlinger. Noen blir værende i bedriften, mens andre videreutdanner seg eller finner andre jobber, sier Svenningsen.

– Min far arbeider i Otera og han har nok bidratt til at jeg ble interessert i energimontør-faget. Jeg drømmer om å være med og reise digre master og bygge opp nye strømforsyningsanlegg. Jeg tror ikke jeg kunne trives med å arbeide på et kontor, sier han.

Kameraten tipset Joakim, Bjørnestøl (20) fra Kristiansand ble tipset av en kamerat. – En kamerat som hadde lærlingkontrakt

HMS-sjef i Otera, Keith W. Svenningsen, instruerer en gruppe ferske lærlinger før de skal få prøve seg på en ATV. Sikkerhet står i fokus. Øyvind Åvitsland fra Evje og Marius Walvik (t.h.) fra Mandal følger godt med.

her, anbefalte Otera. Jeg angrer ikke på at jeg søkte meg inn selv. Otera byr på mange spennende arbeidsoppdrag og arbeidsmiljøet virker godt. Og kanskje viktigst av alt; man får anledning til å jobbe utendørs og bruke kroppen. Kontorlivet er ikke noe for meg. Jeg gleder meg til å jobbe med større kraftanlegg, og funderer på om jeg skal gå videre på teknisk fagskole etter lærlingtiden. Mulighetene er mange, vi får se hva det blir til, sier Bjørnestøl.

AV EIRIK VIGSNES (TEKST OG FOTO)

Spennende En av de ferske lærlingene, Vidar Johnsen (17) fra Lyngdal, sier Otera virker som en spennende arbeidsplass. – Det er en utfordring å jobbe med store kraftanlegg utendørs. Jeg trives best når jeg jobber ute i frisk luft. Jobben som energimontør gir tydeligvis mange ulike utfordringer. For eksempel å feilsøke ute i felten når linjer faller ut og strømmen blir borte, sier Johnsen. Han vurderer å ta elektrikerfagbrev når læretiden er over. Marius Walvik (18) fra Mandal ble inspirert til å søke lærlingejobb av sin far. Joakim Bjørnstøl fra Kristiansand trives med boremaskinen

og flere andre

Strategisk samfunnsansvar sørpå Otera har satt seg som mål å bli bransjens beste på samfunnsansvar, og er et eksempel på Agder som en ledende region innen dette feltet. Otera arbeider i et stort og konkurranseutsatt marked.

Samfunnsansvar (ofte forkorta CSR – fra engelsk Corporate Social Responsibility) er gjerne forbundet med globalisering og multinasjonale selskap. Vanlige problemstillinger er menneskerettigheter, arbeiderrettigheter og anti-korrupsjon. For Otera som opererer i Norge og Sverige, kan denne type problemstillinger framstå som en formalitet, men HR-direktør i Otera, Finn Rune Johansen, ønsker at samfunnsansvar i Otera skal være langt mer: – Vi har en visjon som lyder: «Vi elektrifiserer samfunnet». Og vår kjernevirksomhet er i høyeste grad samfunnsbyggende. Derfor blir det en naturlig videreføring for oss å gå den ekstra mila for å bli best i bransjen på samfunnsansvar, og ta et ansvar for samfunnet vi er med på å bygge. Otera har en omfattende bilpark, og arbeider aktivt for å redusere utslippene fra denne. Eksempelvis avholdes stadig flere av møtene via videokonferanse. Dette intervjuet er intet unntak. Johansen ser rett inn i kameraet og fortsetter: – Vi opererer i et stort konkurranseutsatt marked med store aktører. Selv om vi ikke ser på samfunnsansvar som en kortsiktig konkurransedifferentiator, tror vi at aktørene som opptrer samfunnsansvarlig, er de

samme virksomhetene som får best omdømme og er mest lønnsomme over tid.

Kjernevirksomhet og kjerneverdier Arbeidet med samfunnsansvar i Otera baserer seg altså på kjernevirksomheten i selskapet: Å bygge samfunnet. Likefullt stopper ikke engasjementet der, men også av mer konkrete tiltak som gode HRrutiner, HMS, klimaog miljøpåvirkning, etiske innkjøp og etiske retningslinjer for ansatte. I tillegg har Otera et samarbeid med NAV for å hjelpe mennesker inn i arbeidsmarkedet. Fellesnevneren for samfunnsansvar i Otera er allerede eksisterende verdier i selskapet: – Vi kan eksempelvis se på «ETIKK Otera» som er vårt nye etikkhefte. Det inneholder 20 punkter om hvordan vi skal handle i ulike situasjoner. Alle punktene er knytta til en av våre fire kjerneverdier: Nærhet, handlekraft, troverdighet og nytenkning. På den måten ligger alle punktene i etikkheftet allerede bevisst og ubevisst latent i virksomhetens kultur og daglige virke, slik at våre kolleger kjenner seg igjen i disse, men samtidig gjør verdiene til noe som er mer håndfast.

Samfunnsansvar Agder Otera deltar gjennom sin eier Agder Energi i «Samfunnsansvar Agder». Med nesten 30 private bedrifter og offentlige organisasjoner fra Agder, er samarbeid et stikkord

OTERAS VERDIHUS er grunnlaget for Oteras virke og for arbeidet med samfunnsansvar i selskaqpet.

LEDER Samfunnsansvar Agder Marianne Rodvelt. for prosjektet. Ledere fra virksomhetene kombinert med spisskompetanse fra Universitet i Agder og Agderforskning, gjør at man får et uvanlig bredt perspektiv på samfunnsansvar. Leder for Samfunnsansvar Agder, Marianne Rodvelt, forteller hvorfor Sørlandet er en innovativ region på området: – Det er mange mennesker som deler forståelsen av at samfunnsansvar skal være en del av en strategisk endring i forretningsverdenen på Sørlandet, og det er mange selskap her som allerede er dyktige på området. Samarbeid og kompetanse på tvers av bransjer er viktig for å få til en strategisk endring der de ni milliarder menneskene som bor på planeten i 2050, vil leve gode liv innenfor en bærekraftig bruk av ressursene på kloden. Rodvelt trekker også fram viktigheten av engasjementet for samfunnsansvar hos fylkeskommunene og det regionale virkemiddelapparatet på Agder. Et fagmiljø innenfor områder relatert til samfunnsansvar kan også være viktig, sier hun, og utdyper: – Det er kanskje ikke tilfeldig at engasjementet er stort i Agder, eksempelvis har vi jo GRID (en del av FNs miljøprogram) i Arendal. Et slikt kompetansemiljø bidrar nok til økt interesse og kunnskap over tid hos aktører i både det private og det offentlige.

AV MANGUS GRAVEM ARTIKKELEN ER ET RESULTAT AV SAMARBEIDET MED TRAINEE SØR

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Sparebanken Sør gjør landsdelen rikere Med et hjerte som banker for Sørlandet og en visjon om å gjøre landsdelen rikere er Sparebanken Sør en viktig samfunnsaktør. Utdeling av gaver og sponsorater viser et ekte engasjement for å bidra til å skape et bedre liv i Agder og Telemark. 20 millioner Sparebanken sør har en lang tradisjon med å disponere deler av overskuddet til allmennyttige formål. I 2010 nådde utdelingen et rekordhøyt nivå på 20 millioner kroner. Gavevirksomheten representerer en betydningsfull del av bankens samfunnsansvar, et fokus som de siste åra har fått økt prioritet. – Sparebanken Sør har en visjon om å gjøre landsdelen rikere, dette handler om å tilrettelegge for ny virksomhet, arbeidsplasser, boliger, kultur og utvikling, beskriver Rolf Søraker, stab-direktør i Sparebanken Sør. – Utdeelig av gaver er for oss et viktig verktøy for vekst og utvikling, sier han. Samfunnsengasjement kommer også til syne gjennom ordinær drift, sponsorater og klimapartneravtaler. Mottakerne er mange og varierte, men de har alle én ting til felles – de er med på å gjennomføre bankens visjon.

Styrker landsdelen Sparebankenes gavevirksomhet stammer fra sparebankenes egenart som selveiende institusjoner. Deler av sparebankenes overskudd tilfaller et grunnfond som etter loven kan gis til samfunnet som gaver til allmennyttige formål. Ved hjelp av dette ønsker Sparebanken Sør å bidra til en bærekraftig landsdel med god verdiskapning.

Sparebanken Sør blei i 2010 hovedsponsor av IK Start. Målet er å skape en attraktiv region og styrke Sørlandets omdømme. Banken ønsker å bidra til verdiskapning og vekst for enkeltpersoner, næringsliv, kulturliv, idrett og fellesskapet for øvrig. Et allment kjent engasjement er hovedsponsoravtalen med IK Start. Søraker refererer til avtalen som et klart valg. – Valget å gå inn som hovedsponsor var fornuftig. IK Start er Sørlandets største fotballklubb, og vi er landsdelens største bank. En sterk kopling mellom oss og IK Start er derfor til stede. Vi har den samme tilhørligheten og mange av de samme ambisjonene for å skape en rik og fremragende landsdel. Banken har også en rekke andre liknende tiltak å vise til. Støtte har de siste årene blant annet blitt utdelt til Arendal kulturhus, Universitetet i Agder, en rekke idrettsklubber og andre formål som er med på å styrke fylkene banken tilhører.

Styrker banken Gavevirksomheten bringer også fordeler til banken. Et bærekraftig samfunns- og nær-

ingsliv legger et godt grunnlag for bankens framtidige økonomiske resultater, men også evnen til å påvirke denne utviklinga har de siste åra fått økt fokus. I tilegg bidrar tiltakene til et godt omdømme, økt vekst og god mediedekning for Sparebanken Sør. Bankens ansatte er også fornøyde. – Det er all grunn til å være stolt av å arbeide i en bedrift som gir en viktig del av overskuddet tilbake til landsdelen, og som har så mange medarbeidere engasjert i positive og viktige oppgaver, understreker Søraker. AV LINE SMITH TRAINEE I SPAREBANKEN SØR

Rettelse I saken «Fra fiskesløying i Japan til arbeidslivets ilddåp i Trainee Sør» i forrige utgave av Agdernæring var beklageligvis artikkelforfatterens navn falt ut. Artikkelen er skrevet av Sturle Hamre, Trainee Sør. Vi beklager.

Otera - En av landets største tekniske entreprenører innen elektro og energi Otera er et selskap i Agder Energikonsernet og er delt i Elektro og Infra. Otera Elektro AS har 350 ansatte og er en av Sørlandets største elektroentreprenør. Vi utfører oppdrag innenfor Bygg, Service, Industri og Olje & Marine, og har vært leverandør av tekniske anlegg til flere prestisjeprosjekter i alle segmentene.

Otera Elektro AS, Andøyfaret 1, 4623 Kristiansand Telefon: 414 84000 – www.otera.no

og flere andre

AQUARAMA

Kristiansands nye aktivitetssenter Aquarama aktivitetssenter i syd-østre delen av Kristiansands bykjerne vil, når det står ferdig i slutten av mars neste år, inneholde et variert og meget attraktivt aktivitetstilbud med flotte opplevelser for både fastboende og tilreisende. Hovedinnholdet blir et stort idretts-og badeanlegg, flerbrukshall med mulighet for eliteseriekamper i håndball o.l., kontorer, helserelatert næring, butikker samt et stort hotell. Bruksarealet blir på hele 28.000 m2. Åpninga av bade- og idrettsanlegget er fastsatt til 22. mars 2013 mens hotellet skal tas i bruk tre måneder seinere. Prosjektet er organsiert som OPSprosjekt, der utbygger Aquarama Kristiansand AS,

bestående av Kruse Smith Eiendom AS og BRG Eiendom AS, har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold i minst 40 år. Kristiansand kommune har forplikta seg til å kjøpe tjenester for vel 14 millioner kroner i året. Totalprosjektet er på i overkant av én milliard 2009-kroner og det regnes med at 250.000 mennesker skal besøke stedet hvert år.. Aquarama får to hovedinnganger. Én fra parkområdet i forlengelsen av Strandpromenaden og én fra Elvegata. Gående langs Strandpromenaden vil møte en fin plass foran inngangen, med sjenerøse sittetrapper og et opphøyd torg med gode solforhold og utsikt mot både park og bystrand. Stedet får også mulighet for uteservering. Parkområdet opparbeides som et aktivt tilleggsareal for bystranda blir tilrettelagt for ballspill, lek, soling, rekreasjon osv. Hovedinngangen fra Elvegata skal blant annet benyttes av de ca. 2.000 elevene fra Tangen og Kvadraturen vgs. som skal ha sine gymsaler i anlegget. Samtidig som forholdene også blir tilrettelagt for alle som bare skal slippes av fra bilen. Den andre hovedinngangen, fra Østre Strandgate, gir i tillegg mulighet for inngang til bar, restaurant og en uteservering med flott utsikt til havna. Begge inngangene fører deg inn i anleggets hjerte; vestibylen, som fungerer som en indre gate på tvers av bygget. Her vil besø-

kende lett kunne orientere seg og finne fram til de mange ulike tilbudene. Arkitektonisk skiller den indre gata den delen av bebyggelsen som forholder seg til kvartalsstrukturen mot nord og den del av bebyggelsen som ligger i parken mot syd. Nordre del, mot Østre Strandgate, er tilpassa den murarkitekturen og gateløpet som eksisterer i dag. Her er det mer konvensjonelle bygninger i mur, som sammen danner en S-form. Dette skaper to «uterom» hvor det ene skal benyttes av hotellet til uteservering, mens det andre fylles med idrettsanlegg. Hotellets uterom eksponerer seg mot syd og bystranda, mens det andre ligger visà-vis den gamle og flotte tidligere militærkaserna og vil gi et luftig gatesnitt mot den bevaringsverdige bygningen. Sør for vestibylen kommer folkebadet. Her vil man oppleve at overgangen mellom ute og inne nærmest opphører. Parken blir en del av badet og de badende vil føle seg som en del av naturen utenfor. Det blir store åpne glassfelt med utsikt til bystrand, hav og himmel. Utomhusanlegget vil bestå av torgplass ved hovedinngangen, park og strand. Her blir det rekreasjonsarealer for lek og opphold – noe for alle aldersgrupper. Store og markante trær har vært viktig å bevare, både langs gatene og i parken.

Kort om de ulike funksjonene: Flerbrukshallen består av to treningsbaner for håndball. Til daglig kan disse deles inn i totalt seks ulike gymsaler for Tangen vgs, og Kvadraturen vgs’ elever. Den skal også fungere som en arena for eliteseriekamper med sine 1.700 tribunesitteplasser. Badeanlegget består både av fire ulike avdelinger; idrettsbad, familiebad, velværeavdeling og helsebad. Idrettsbassenget blir fire ganger så stort som det gamle badet; hele 25x50 meter. Det blir et kombinert svømme- og stupbasseng, avmerka for kort- og langbanekonkurranser, samt flere stuphøyder, helt opp til 10 meter. Det er tilrettelagt for synkronstup fra 1, 3 og 10 meter. I tillegg kommer flere faste stupog sviktbrett. Deler av bassenget har heve/senkebunn som gjør at dybden kan tilpasses svømmeopplæring eller det kan kjøres helt opp til et tørrareal, når det møtte trenges under stevner. Familiebadet får 14 ulike vannflater. Det blir blant annet flere vannsklier, bølgebad,

utebad, varierte badstuer, varme velværebassenger, kaldkulper. Plaskebassenger for de aller minste og surfemuligheter for de mer dristige. Det er også et eget helsebad-basseng på 8x12,5 meter med god temperatur. Dette kan om ønskelig avgrenses fra resten av anlegget, og egner seg for blant annet gruppetrening. I andre etasje kommer et privat spa-anlegg i tilknytning til hovedbadet. Treningssenter: Det blir treningsanlegg i tredje etasje med bl a. spinningssaler, aerobicsaler, styrketrening, lekerom for barn og et flott takterrasse. Kontordelen: Ca. 7.000 m2 er avsatt til kontorer for en blanding av kommunale og private tjenester. Her vil vi bl. a. finne Sentrum helsestasjon, samfunnmedisinsk enhet i kommunen, frisklivssenter og flere ulike private aktører innen virksomheter som fysioterapi og spesialistlegetjenester. Det er arkitekt Erik Asbjørnsen som har hatt ansvaret for kontordelen i reguleringsfasen, mens Asplan viak as hadde ansvaret fra skisseprosjektfasen og framover.

Byhotell: Hotellet blir Sørlandets største med 229 værelser. Beliggenheten, like ved bystranda og med alle Aquaramas mange tilbud, vil gjøre hotellet meget attraktivt for besøkende hele året. Hotellet får à la carterestaurant, uteservering og en stor konferanseavdeling med flere typer møtelokaler. Sambruk med resten av anlegget gjør hotellet aktuelt som arrangementssted for bl. a. messer og større møter. Forretninger: Ut mot Elvegata kommer det ca. 500 m2 forretningslokaler med plass til for eksempel apotek- og serveringsvirksomheter. ––– Det er Asplan Viak som har hatt fagansvaret for arkitektur, brannrådgivning, byggkonstruksjon og landskapsarkitektur, samt vært rådgivende ingeniører innen vann- og attraksjoner. Asplan Viak, som er spesialist innen vannattraksjoner, har hatt flere titalls arkitekter og ingeniører involvert over flere år. ALLE ILLUSTRASJONER: ASPLAN VIAK AS

Aquarama - Kristiansand

Totalentreprenør for hele Aquaramaprosjektet

Aquarama - Kristiansand

TT Anlegg AS har utført alt grunnarbeid for Aquarama

Anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund Aquarama - Kristiansand

Blikkenslagerog ventilasjonsarbeidene utføres av oss Tjønnvoll - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 51 27 - Mobil 90 92 61 49 firmapost@ulsteinblikk.no

www.ulsteinblikk.no

Ventilasjon ● Beslag ● Takrenner ● Pipehatter ● Prosjekter ●

Doneheia 138, 4516 Mandal Telefon 38 28 95 00 - postmaster@ttas.no

www.ttas.no 32

AQUARAMA - KRISTIANSAND

Aquarama - Kristiansand

Mesterlig utført gulvbelegg og malerarbeid

Aquarama - Kristiansand

Spunt- og pelearbeidene ved Aquaramaanlegget er utført av

www.seierstad.no

Bystranda, Kristiansand

AQUARAMA Arkitektur, landskapsarkitektur, rådgivende ingeniører: Vannbehandling, brann og byggkonstruksjon

AQUARAMA - KRISTIANSAND

Aquarama - Kristiansand

Vi har vært ansvarlig rådgiver for VVS-anleggene på prosjektet

Wergelandsveien 1, 4616 Kristiansand Pb. 4544 Grim, 4673 Kristiansand Tlf. 38 02 54 00 - Fax 38 02 98 24 E-post: loyning@loyning.no

Aquarama - Kristiansand

Norlock DB Montasje AS leverer og monterer alt av innvendige dører i både badedel og idrett/næring. I tillegg har vi også all leveranse og montering av lås og beslag i de samme områdene. Vi takker for oppdraget.

NØKKELEN TIL TRYGGHET Mer informasjon om oss finner du på www.norlock.no ● 380 77 277 34

AQUARAMA - KRISTIANSAND

EN BLID leder i Bedriftsforbundet, Arnt Georg Arntzen tar gjerne i mot flere medlemmer.

Bedriftsforbundet:

Medlemsvekst i sør Regionleder Arnt Georg Arntzen gleder seg over stor interesse for medlemskap i Bedriftsforbundet. I løpet av de to siste dagene i november fikk region Sør tre nye medlemmer. Dette er mer enn noen annen region i landet, og leder Arnt Georg Arntzen registrerer med glede tre nye medlemmer: - Pernille kafé på Evje. - Tvedestrand Boktrykkeri øst i Aust-Agder. - Gry Helene Alm Pedersen ble verva under gründeruken i Telemark. Totalt ble det registrert åtte medlemmer i de seks regionene Bedriftsforbundet er delt inn i. Det at tre av disse er under region Sør gjør at leder Arntzen er stolt.

– Det er viktig å poengtere at vi ikke har gitt oss med dette. Vi håper medlemsveksten fortsetter. Totalt har Bedriftsforbundet 3.000 medlemmer i Norge. Dette vil vi gjerne doble i løpet av det kommende året, sier den alltid optimistiske regionlederen. Han vil samle styremedlemmene for regionen til neste styremøte på Losby Gods i januar. Der skal slagplanen leg ges for hvordan de skal få fortsatt vekst i medlemstallet. – Det er tydelig at fri advokathjelp og gunstige forsikringsordninger trekker flere, konstaterer han. 15. mars avholder regionen sitt årsmøte i Kristiansand.

GENERALSEKRETÆR Lars Erik Sletner møtte en lydhør forsamling da han deltok på møtet som Bedriftsforbundet region Sør arrangerte i Flekkefjord. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN

Sjekk forsikringene dine! Bedriftsforbundet oppfordrer alle å være mer oppmerksom på forsikringene sine. – Det finnes mange bedrifter som har forsikringer de egentlig ikke har bruk for – og som de ikke vil ha nytte av om det en dag skulle skje noe. Jeg er ikke i tvil om at det finnes virksomheter som ville ha klart seg mye bedre om de hadde hatt andre, bedre og kanskje til og med langt rimeligere forsikringsordninger enn det de har i dag. Det kan være mye å spare ved å innhente pris fra flere selskaper og vurdere å flytte dagens forsikringer til andre selskaper. Dette sier Arnt Georg Arntzen – leder av Bedriftsforbundet region Sør – til Agdernæring etter samlinga på Maritim Hotel i Flekkefjord en onsdagskveld i oktober. 13 personer satt lydhøre foran generalsekretær Lars Erik Sletner da han fortalte om fordelene ved medlemskap i Bedriftsforbundet, og da Bedriftsforbundet forsikringsansvarlige Marius Thorsen fikk ordet tok det helt av. Interessen blant tilhørerne var stor. Blant de 13 tilstedeværende var det flere som gjerne kunne tenke seg å spare noen tusenlapper, og derved gjøre bunnlinja i regnskapet bedre. Thorsen informerte om flere forsikringsordninger som møtedeltakerne i det hele tatt ikke hadde vurdert, men som

virkelig kan være greie å ha den dagen det skjer noe med en selv eller ansatte. På møtet fortalte også leder i Bedriftsforbundets Sørlandsavdeling, Arnt Georg Arntzen, om to egenopplevde historier som fikk flere av møtedeltakerne til å se nærmere på hva Bedriftsforbundets forsikring har å tilby. – Den ene er fra mitt eget eiendomsfirma som jeg er innehaver av i Høvågbygda, fortalte Arntzen. – Gjennom dette selskapet eier jeg et bygg med fire leiligheter og kontorlokaler i Høvåg sentrum. Ved å flytte forsikringa til Bedriftsforbundet tjente jeg raskt 30.000 kroner i året, sa han. – Det andre eksempelet er fra da jeg en gang fikk problemer med skuldrene. Jeg tok kontakt med Bedriftsforbundets helseforsikring og fikk behandling uten å stille i «køen». Når jeg ser næringsdrivende som ikke har slik forsikring sliter med helsa, lovpriser jeg meg selv for å ha benytta meg av dette flotte medlemstilbudet. – Helseforsikringa har både jeg selv og bedriftene mine tjent opp igjen flere ganger, legger han til. Arntzen, som er innehaver, daglig leder og redaktør av Høvågavisa – landets minste lokalavis, forteller at Bedriftsforbundet markerte sitt 20-årsjubileum i Oslo uken etter pr-offensiven i Flekkefjord. – Vi synes det er flott at nye medlemmer har strømma til organisasjonen i løpet av den siste tiden. Vi tilbyr medlemskap til redusert pris for nye medlemmer. Første

året koster medlemskapet kun 3/4 av vår fra før gunstig medlemspris. Når man ser nytten av et medlemskap, er det lett å forstå hvorfor vi får flere medlemmer, sier Arnt Georg avslutningsvis.

Vellykka høstmøte i Lillesand Bedriftsforbundets region Sør hadde besøket av ordfører Arne Thomassen som en hoveddel av samlingen på Høvåg Gjestehus en torsdgskveld i november. På denne samlinga informerte leder Arnt Georg Arntzen og sentralstyremedlem Tom Utsogn om fordeler ved medlemskap i Bedriftsforbundet – som samler mer enn 3.000 små og mellomstore bedrifter her i landet. Samme dag som samlingen pågikk på Gjestehuset hadde Arnt Georg Arntzen verva et nytt medlem i Tvedestrand. – Dette synes jeg er et godt eksempel på Bedriftsforbundets viktighet. 3.000 bedrifter har valgt å være med i et forbund som de i aller høyeste grad har nytte av å være medlem av, konstaterer Arntzen som i disse dager er i ferd med å avslutte en vervekampanje. – I løpet av det første året kommer nye medlemmer utvilsomt se fordelen ved medlemskapet!

BEDRIFTSFORBUNDET

Innlandskom Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Birkenes Areal: 675 km2 Befolkning: Ca. 4 950 Kommunen grenser til Kristiansand og Vennesla i Vest-Agder og Iveland, Evje og Hornnes, Froland, Grimstad og Lillesand i eget fylke. Sørlandsbanen går gjennom kommunen over en strekning på 40 kilometer, blant annet forbi Herefoss stasjon. Birkeland er kommunesentrum og ca halvparten av innbyggerne i kommunen bor her. Birkeland ligger ved riksvei 41, 30 km fra Kristiansand og 13 km fra Lillesand. Tofdalselva renner forbi Birkeland, og Teinefossen er en velkjent badeplass. Jord- og skogbruk er viktige næringer, men kommunen har også en del industri med om lag 400 arbeidsplasser. Den største bedriften er 3B Fiberglass Norway (tidl. Owens Corning) med cirka 180 ansatte. Andre større bedrifter inkluderer Uldal Vinduer og Dører, Foss Bad, Scanflex, KOAB Industrier, Birkeland Trykkeri, m.fl. Lokalavisa i Birkenes heter Birkenes-Avisa og kommer ut hver onsdag.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Odd Omland Evje og Hornnes

mmune i stor vekst Denne gangen har vi tatt turen til kulturkommunen Birkenes, og vi fikk en prat med ordføreren der, Arild Windsland. Han var ikke gamle karen da han spurte sin far om hvordan man ble medlem i kommunestyret. Da fikk han til svar at han måtte sørge for å gjøre seg sett og hørt i tilstrekkelig grad. Det gjorde han. Da Erling Nordvik snakket til folket om Høyres politikk på 70-tallet, var han så folkelig at 17-åringen Arild Windsland ble fenget av budskapet, og siden har han vært aktiv i politikken. Nå sitter han i ordførerstolen i Birkenes kommune og trives svært godt med det. – Jeg er vokst opp med politikk, forteller Arild til Agdernæring. – Min far var aktiv i Venstre, og vi snakka veldig mye politikk hjemme da jeg vokste opp. Det var den folkelige retningen Høyre tok på 70-tallet, da Høyres budskap gikk til folk flest, som trigget politikeren i meg. De snakka til mennesker, og jeg ble engasjert. Det har vært en lang, men nødvendig vei til der jeg er i dag, og jeg begynte min politiske karriere i 1979 som 1. varamann i kommunestyret. I 1980 ble jeg fast medlem, og jeg satt i tre perioder, blant annet som leder for helse- og sosialstyret. Jeg husker at jeg synes det var et stort ansvar, og det var en god læringsprosess i systemet. Med familie og små barn tok han en pause fra politikken, men etter tre perioder og store barn ble han valgt inn igjen. – Det var i 2003, og da jeg ble gjenvalgt i 2007, begynte jeg for alvor å tenke tanken på å sikte mot ordførerrollen. Så langt hadde jeg ikke følt meg kompetent nok, men da begynte jeg å bli såpass erfaren, og jeg følte meg moden. Jeg hadde på det tidspunktet begynte å arbeide med de mer tunge sakene, og jeg trivdes godt i det virket. I 2011 ble jeg valgt til ordfører, og jeg kjenner at jeg sitter gjerne en stund til, understreker han. – Men jeg er glad for den tida jeg var utenfor politikken og fikk være mye sammen med familien. Birkenes kommune har alltid vært i stor vekst, men etter at E18 mellom Kristiansand og Grimstad sto ferdig, skjøt denne veksten fart. – Birkenes er den hurtigst voksende kommunen i Knutepunkt Sørlandet, og det er en av de kommunene med størst vekst på landsbasis, faktisk, hevder han. – Det er blitt mye mer tilgjengelig etter E18, og folk synes å ønske seg til utkantkommunene i mye større grad enn før. Det er ikke noe problem å pendle til Kristiansand eller

Grimstad, og alt ligger godt til rette for barnefamilier her. Vi har full barnehagedekning, helt ny skole på småbarnstrinnet og en totalrenovert skole for øvrig, med påbygd kulturarena og kantine. Det nye byggefeltet på Natveitåsen gjør det også attraktivt å bo her. Dugnadsånden er sterk i bygda, og idrettslagene er aktive. Skiskyting og fotball utmerker seg spesielt, men også innefor sang og musikk skjer det mye. Med stadig flere tilflyttede barnefamilier er det viktig at infrastrukturen er på plass, og Birkenes tilbyr ungene alt de trenger for en god oppvekst og et hyggelig miljø. Men vi er på ingen måte i mål ennå. Vi jobber mye med omdømmebygging for å markedsføre oss, og det er også mye oppmerksomhet mot et kommunalt senter for å få et enda sterkere bygdesentrum. Sammen med innbyggerne vil vi forme utviklinga framover slik at alle kan føle at de har et eierskap til stedet de bor på. Folk vil føle seg sett, hørt og forstått enten de bor i bygd eller by, og sammen blir vi sterkere. Birkenes har cirka 400 industriarbeidsplasser, og Arild arbeida i den bransjen i den perioden han ikke var fullt så engasjert politisk. – Det gjorde jo at jeg traff mange mennesker og fikk et stort nettverk. Det er uvurderlig med tanke på utviklinga av kommunen og den jobben jeg vil gjøre nå. Det har vært flere dialogmøter mellom næringslivet og ulike brukergrupper for å styre utviklingen i en retning alle kan ha det godt med. LISA-prosjektet (Landsbyutviklingen i Skandinavia) er et grenseoverskridende samarbeidsprosjekt vi har jobba med over en treårsperiode, og det overordna målet har vært å få en positiv utvikling av bygdene, mobilisere lokalbefolkninga og legge til rette for næringsutvikling og besøksnæring. Vi arbeider videre i kommunen med dette for å utvikle kommunen og Birkeland sentrum optimalt. Med blant annet Tovdalselva som en naturattraksjon ligger det et stort potensial for turisme. Laksen er tilbake, og elva har fine bademuligheter. I samarbeid med omkringliggende attraksjoner, for eksempel Dyreparken, kan kommunen trekke til seg besøkende som får oppleve innlandsNorge og vakker natur. Vi har fått med oss gode erfaringer med LISA-prosjektet, som vi kan bygge videre på. Engasjementet er sterkt hos ordføreren i Birkenes, og han trives godt med å være en del av en liten plass. – Alle kan ikke være like store og like urbane. Vi har det godt her, og folk viser at de har en tilhørighet gjennom deltakelsen i det vi holder på med. Jeg tror det kommer til å fortsette å vokse. Folk vil bo naturnært. De vil slippe å bekymre seg for ungenes oppvekstvilkår, og de vil oppleve ro. Det får de her, avslutter Arild. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

I k k e m a n g e u te n f or B i r k e n e s f or b i n d e r k o m m u n e n m e d e t a k t i v t o g pr o d u k t i v t i n d u s tr i m i l j ø , m e n v i k a n f a s ts l å at B i r k e n e s e r e n i n d u s tr i k om m u n e . D e t e r e t a l l s i d i g a r b e i d s- o g n æ r i n g s l i v i k omm u n en . H jø r n es t ei n s b ed r if t og s t ø r st e p r i v a t e a r b e i d s p l a s s e r 3 B Fi b e r g l a s s N o r w a y A / S m e d c a . 18 0 a n s a t t e . A v a n d r e s t o r e be d r i f t e r m å ne v n e s U l d a l A S , F o s s F a b r i k k e r , S c a n f l e x , K O A B I n du s t r i e r A S o g B i r k e l a n d T r y k k e r i . V id er e «h u s er » k o mmu n e n t r e s t or e t r a n s p o r t f i r m a e r . T i l s a m m e n h a r d i ss e b e d r i f t e n e m e r e n n 4 00 a n s at t e . D e t e r o g så e n by gg - o g h å n d v e r k v i r k s o m h et av et b et y d el i g o m f an g . D e t st ø r s t e b y g g m e s t e r f i r m a e t s y s s e l se t t e r f or øy e b lik k e t c a . 2 5 p er s o n er . K o m m u n e n ha r o g s å e t b e t y d e l i g jo r d - o g s k og b r u k .

og næringsliv es kommune Det er også en rik floar av dagligvarebutikker, kiosker, spesialforretninger, bilverksteder, bank- og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter m.m. Forbrukersamvirket Sør åpna for noen år siden et moderne dagligvaresenter på Birke land og Norgesgruppen har etablert en moderne KIWI-butikk i sentrum for et år siden. Det er også en veletablert kinarestaurant i bygda. Begge disse virksomhetene har en betydelig og positiv virkning for Birkeland som handelssenter

Birkenes Næringsforum Birkenes næringsforum, som ble etablert i 1992, bidrar samarbeid mellom det lokale næringslivet og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Næringsforumet har 23 medlemmer, og har Tone Foss By som styreleder. Formålet med næringsforumet er å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene. Forumet kan også ha kontakt med tilsvarende bedrifter og organisasjoner i andre kommuner. Det er ønskelig med samarbeid i saker som angår hele eller deler av næringslivet, bidra til videreutvikling av det eksisterende næringslivet og å legge forholdene til rette for å etablere nye virksomheter. Næringsforumet skal også bidra til å fremme forståelse for det lokale næringslivets betydning for lokalsamfunnet og dets økonomi og arbeide for bedrede lokale rammebetingelser for næringslivet og å fremme forståelse for og innsikt i Birkenes kommunes virksomhet. Birkenes Næringsforum kan dele ut en næringslivspris, men det er ikke utdelt noen pris i 2012.

Birkenes Sparebank, ca. 15 ansatte – Birkeland Trykkeri A/S, ca. 30 ansatte – Byggmester Kristian Flaa as, ca 25 ansatte – Foss Fabrikker A/S, ca. 35 ansatte – KOAB Industrier AS, ca. 40 ansatte– Odd Grødum Transportforetning, ca. 20 ansatte – 3B Fiberglass Norway A/S, ca. 180 ansatte – Scanflex A/S, ca. 45 ansatte – Uldal, ca. 90 ansatte. 3B Fibreglass Norway AS er kommunens hjørnesteinsbedrift. For å møte en stadig sterkere konkurranse på det internasjonale markedet installerte de i høst ny smelteovn. Det er gledelig at Scanflex AS, som fylte 25 år i 2011, har overtatt og flyttet en relativ stor trevarefabrikk fra Søm i Kristiansand og samlokalisert virksomheten i Scanflex’ lokaler på Birkeland. Birkeland Trykker AS fusjonerer i løpet av 2012 med Bjorvand & Skarpodde AS i Kristiansand. Deler av trykkerivirksomheten i Kristiansand flyttes til Birkeland i løpet av 2013. Fusjonen vil sette den nye bedriften i stand til å utnytte ressurene bedre og gjøre den mer konkurransedyktig både lokalt og på landsbasis.

Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav, gjennomsnittlig 2,5–2,8% av arbeidsstyrken. Finanskrisen i Europa gjør imidlertid fortsatt situasjonen usikker i tida som kommer. Birkenesindustrien er spesielt avhengig av høy innenlands etterspørsel etter sine produkter; vinduer, dører, trykkeriprodukter, laminerte produkter, baderomsprodukter m.v. I kommunen er det flere virksomheter innen transport relatert til både byggeog anleggssektoren, til flis- og tømmer transport og i bussbransjen. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil og noe økende de siste årene. De er avhengig av at bygge -, anleggs og renoveringsbransjen har høy aktivitet.

Handels- og Servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank, regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, frisør, og hudpleie, treningssenter, sykkelverksted,

ULDAL FABRIKKER på Birkeland.

De største private arbeidsplassene i Birkenes Bendiks Birkeland Transport og Cementstøperi as, ca. 30 ansatte – Birkeland Busser A/S, ca 25 ansatte – AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

senter, sykkelverksted, gartneri, restaurant, hotell, salg av bygningsartikler og bilforretninger. Nytt av året er en virksomheter som selger interiørartikler, gaveartikler, kalde- og varme drikker, apotek, frisørsalong, ny hudpleiesalong. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels- og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E 18 har imidlertid medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene.

Turisme og reiselivsnæringen. Det er de siste årene etablert flere tilbud innen reiselivet i kommunen. Disse har også i 2012 hatt en relativt god utvikling. Midt i sentrum ligger Birkeland Hotell. Alle rommene ble totalrenovert og modernisert for et års tid siden og hotellet framstår meget tiltalende i lyse farger og moderne design. Hotellet har også egen butikk med flotte dødehavsprodukter, kosmetikk, spa, velværeprodukter og helsekostartikler. Reiselivsvirksomheter med tilknytning til Tovdalselva har nytt godt av at det i 2012 ble det fiska hele 1.903 kg laks og 56 kg sjøørret. Dette viser at kultiveringstiltakene de siste årene har gitt resultater for laksefisket også i dette vassdraget. Aktiviteten knyttet til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Elva har imidlertid et potensiale til utvikling av næringsrelatert virksomhet og det er ønskelig at denne virksomheten utvikles videre i årene som kommer.

Primærnæringer og bygdeutvikling I LISA prosjektet hadde vår kommune en sentral posisjon for å utvikle bygdesentrene på Engesland og Herefoss. Dette regionale EU-prosjektet ble avslutta i 2012. Det var knytta store

forventninger til prosjektet, og intensjonen var at utviklingsplanene kan innlemmes i kommunens planarbeid. Til tross for en vanskelig kommunal økonomi er det oppretta en stilling med hovedansvar å videreføre de planene og det lokale engasjementet som LISA prosjektet initierte. Når det gjelder det tradisjonelle landbruket, er dette under sterkt økonomisk press. Likevel er det investert i moderne driftsbygning og det er en omfattende nydyrkning. Mange unge ser muligheter i å drive med melkekyr, kjøttproduksjon, gras- og kornproduksjon i kommune. Flere yngre gårdbrukere er også i ferd med å ta opp igjen sauehold. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god.

Birkenes turistkontor Destinasjon Sørlandets turistkontor var også i sommer lokalisert til Storkiosken Birkeland og vel 1.000 turister besøkte kontoret. Flertallet av turistene er tysktalende. Det er fortsatt en prioritert oppgave å få disse til å være lengst mulig i kommunen blant annet ved å tilby dem overnatting, turforslag, bespisning og ulike opplevelser. Resten av året er turistkontoret lokalisert til kommunens servicetorv.

Felles bo- og arbeidsmarked Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. Disse har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, ITindustrien, energibransjen, konsulent og rådgivning, bygg- og anleggsbransjen, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon, og antall pendlere vil øke i takt med at kommunikasjonsmulighetene blir bedre. Sørlandet må ses på som et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke store. Det er også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor; skole, helse, administrasjon o.l., har selvsagt

også stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Vi gleder oss over at tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling i det lokale interessenter nå tilrettelegger nye boligområder og botilbud – og at folketallet på disse stedene øker noe.

Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Dette samarbeidet er særlig de siste to–tre årene utvidet til flere tjenesteområder. Arbeidet i Næringsutvalget utføres av de næringsansvarlige i kommunene. Aktiviteten skal styres slik det går fram av Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen og det pågår nå et arbeid for større aktivitet i dette samarbeidet. Etablerersenteret Vest Agder tilbyr nyetablerere gratis innføringskurs og flere aktuelle oppfølgingskurs hvor egenandelen er svært beskjeden. Dette er et konkret tiltak innenfor næringsarbeidet som vi i flere år – og også i 2012 – hatt god nytte av. Det er en prioritert oppgave å videreføre dette tilbudet.

Næringsarealer, regionalt ræringsfond og Usikre Internasjonale Konjunkturer. Kommunen har kjøpt 246 da ved Jordbruna hvorav ca. en tredjedel skal opparbeides til et nytt næringsareal innen 1. juli 2013. TT Anlegg as var laveste anbyder for dette arbeidet som har en totalsum på kr. 13.300.000,- inkl. mva. Kommunen deltar som aktiv medspiller i Regionalt næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes. Hovedsaken for fondet er å gi tilskudd til etablering av nye arbeidsplasser, med fokus på kvinnearbeidsplasser og å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser. I en krevende tid er dette viktig næringsutvikling. HEREFOSS sentrum var med i det regionale EU-støtta LISA-prosjektet spm blei avslutta i 2012. FOTO©2010 SNØ

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

www.citroen.no

VĂĽre arbeidsomrĂĽder er: â&#x2014;? Bygg for privat, offentlig og nĂŚring â&#x2014;? Nybygg

og ombygging â&#x2014;? Reparasjoner â&#x2014;? Krantjenester og transport â&#x2014;? Brannsikring â&#x2014;? Stillasutleie â&#x2014;? Kjerneboring

VI HAR BEST KJENNSKAP TIL DIN CITROĂ&#x2039;N Din CitroĂŤn fortjener den service og ekspertise som bare et autorisert CitroĂŤn-verksted kan gi den. Her er den i hendene pĂĽ velutdannede CitroĂŤn-teknikere, som rĂĽr over CitroĂŤns spesielle diagnoseutstyr og verktĂ¸y. Og det ligger i sakens natur at ingen kjenner din CitroĂŤn bedre enn CitroĂŤn.

FlĂĽ, 4760 Birkeland - E-post: post@kflaa.no Telefon 37 27 65 51 - Fax 37 27 70 81

INGEN KJENNER DIN CITROĂ&#x2039;N BEDRE ENN CITROĂ&#x2039;N CRĂ&#x2030;ATIVE TECHNOLOGIE

RASMUSSEN AUTO AS Y ÄĽ Ĺ&#x2039;Ĺ&#x17D;Ĺ?Ĺ&#x2021; ÄĽ Ĺ&#x160;Ĺ&#x17D; Ĺ&#x2030;Ĺ&#x17D; Ĺ?Ĺ&#x2021; Ĺ&#x2C6;Ĺ?

Vinduer og dĂ¸rer fra Uldal gir deg kvalitet og komfort Vi har produsert vinduer siden 1942 pĂĽ vakre Birkeland og legger all vĂĽr erfaring i gode produkter. For minimalt vedlikehold; velg aluminiumsbekledde trevinduer eller Uldal Smart.

De beste rĂĽvarene for et grĂ¸nt energibesparende produkt Uldal Green Line har glass med 2-sidig energibelegg som gir minimalt varmetap og en spesialutviklet list mellom glassene som ikke leder varme ut eller kulden inn. Et vindu for fremtiden!

D Ă&#x2DC; R ER O G V IND UER

Se produkter og monteringsanvisning hos nĂŚrmeste forhandler eller pĂĽ www.byggma.no - www.uldal.no

Velkommen til en komfortabel tur med oss!

Bank og forsikring Snakk med oss -

Tlf. 37 27 63 43 - ellen@bbtur.no

vi har løsningene! Telefon 37 28 03 00

TURAVDELINGEN Tlf. 38 18 30 35 - post@bbtur.no

www.bbtur.no

MIN BANK – et naturlig valg

Ledende servicebedrift for prosessindustrien på Sørlandet

Postboks 64 - 4795 Birkeland Tlf. 37 28 02 00 - Fax 37 27 65 18 Mobil med: 91 69 53 10 - E-post: mail@koab.no

www.koab.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Kortreiste produkter har mye oppmerksomhet. Agdernæring har de siste to årene satt fokus på kortreiste byggevarer. Scanflex AS på Birkeland er en av landets ledende produsenter av innerdører, skyvedørskarmer, loftstrapper og kottdører, og har også en vesentlig del av lokalmarkedet. Mange av oss går gjennom ei scanflexdør hver eneste dag uten å ofre en tanke på hvor den kommer fra.......

Scanflex AS har vokst jevnt og trutt siden starten i 1986. Bedriften holder t Scanflex på Birkeland er som nevnt ovenfor blant Norges ledende innerdørsprodusenter. Bedriften feira i fjor sitt 25-årsjubileum og passerte 96 millioner i omsetning – altså en betydelig aktør og videreforedler av trevirke, også sett i landsmålestokk. – De første fem årene var ganske turbulente, forteller markedssjef Arild Bjørke til Agdernæring. Han har vært med Scanflex fra starten i 1986 og kjenner bedriftens historie fra dag én. – Vi hadde ingen anelse om hva som venta oss bare noen måneder etter etableringa. Markedet stupte og den finanskrisa vi opplevde på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var for vår bransje mye verre enn den vi opplever nå. Men det snudde heldigvis, og etter fem år begynte Scanflex endelig å tjene penger på produksjonen. Det har de fortsatt med fram til i dag. For åtte år siden kjøpte bedriften dagens produksjonslokaler og den tilhørende 60 mål store tomta. Dette gir plass til framtidige utvidelser både innenfor dagens produksjon og lagerbehov, og eventuelt andre interessante satsningsområder som måtte dukke opp etter hvert. Ytterligere ekspansjon og en tidkrevende flytteprossess I 2011 ekspanderte Scanflex AS videre og fikk enda et bein å stå på. Johan A. Olsen og Sønner Trevarefabrikk AS ble kjøpt opp 44

og flytta til Scanflex’ lokaler på Birkeland. Johan A. Olsen har produsert skyvedørskarmer, loftstrapper og kottdører med «Pocket» som varemerke helt siden 1974. Dette betyr at Scanflex nå har to kjente merkevarer i sin produksjonsportefølje; «Scanflex» innerdører «Pocket». – Dette oppkjøpet styrka vår posisjon i markedet, forteller Askild. – Vår filosofi er å drive produksjon i Norge så lenge det lar seg gjøre, og da må vi både være villig til å satse når mulighetene byr seg, og framfor alt ha evnen til å gjøre de forandringer nye tider krever i moderne produksjon. Askild forteller om en tidkrevende flytteprosess. Det gikk mye tid i forkant, både til planlegging og tilrettelegging.Selve flyttinga starta en fredag morgen og innen mandagen var over hadde i underkant av 40 trailerlass blitt overført til Scanflex. Mandag ettermiddag var produksjonen av «Pocket» i full gang i nye lokaler. Scanflex disponerer omlag 11.000 kvadratmeter produksjonslokale. Av disse opptar pocketproduksjonen ca. 3.000 kvadratmeter. Strenge på leveringstider Bedriftens fremste mål er å gjøre trevarefabrikken mest mulig levedyktige. – Det blir vi gjennom å tenke nytt og se framover, fortsetter Bjørke. – Vi produserer 40.000 dører i året. Dørproduksjonen be-

står av både fyllings- og spesialdører, og trenden går helt klart mot hvitmalte dører. Fordelen med å ha egen fabrikk og produksjon i Norge er først og fremst den fleksibilitenen dette gir oss som produsent. Noe som ikke minst våre kunder nyter godt av. Kommandolinjene er korte og vi kan levere helt ferdige pakker til våre sluttbrukere. Vi er problemløsere som ivaretar både kvalitet og kundebehandling. Alt henger sammen og våre kunder skal være trygge på at de får sine kvalitetsvarer til rett tid og rett pris. – Vi har også gode rutiner når det gjelder reklamasjoner, og sørger for at kundene raskt får nye produkter levert og kan komme videre med arbeidet, understreker Askild. Vanlig leveringstid på dører fra bedriften er ca. tre uker. Scanflex måler hele tida sin egen leveringspålitelighet. – Vi lå i 2010 og 2011 på 98–99% når det gjelder leveringspålitelighet når det gjelder våre dørprodukter. Dette er hele staben stolt av! Tar inn handelsvarer Konkurransen i trevarebransjen er som kjent beinhard. Dette gjelder også for dørprodusenter- og leverandører. Det er viktig å kunne tilby både nåværende og framtidige kunder kvalitetsprodukter. Derfor har bedriften i tilleggg til egen produksjon gått til innkjøp av dører fra Tyskland og Estland. – Nå lagerfører vi også form-

Orden skaper effektivitet og kvalitet på Birkeland

til i moderne lokaler i sentrum av Birkeland.

Bedriftens produksjonslokaler er både store, lyse og effektive.

pressa dører og lette kompakte dører som som vi ikke har produksjon av på Birkeland. Fra Estland kommer for eksempel en kompakt, massiv dørserie som kombinerer finér, stål og glass. Disse markedsføres under merkenavnet «Continental» og er et utmerket kvalitetsprodukt, forteller Askild Bjørke. Automatisert fabrikk De siste årene har bedriften ytterligere automatisert produksjonen. Det er investert i nye produksjonslinjer og malingsanlegg. – Nå produserer vi smartere og rimeligere. Vi har et ansvar både når det gjelder å skape arbeidsplasser med et godt arbeidsmiljø og sikre disse. Vi kan aldri investere oss bort fra mennesker, men vi mener at ved å gjøre automatiseringer sikrer vi de arbeidsplassene vi har, sier Askild. Orden skaper effektivitet og kvalitet Trivelige arbeidsforhold er helt avgjørende for et godt miljø. Lyse omgivelser sammen med orden og reinslighet er med på å skape det miljøet bedriften er ute etter. – Hver fredag blir hele fabrikken vaska. Ryddighet har også med effektivitet og kvalitet å gjøre. Det er ikke nok å snakke om disse begrepene. Vi må vise at vi mener det også, understreker Askild til slutt. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

ULDAL

DØRER OG VINDUER

– velkjent merkevare fra Birkenes ULDAL AS, som starta virksomheten på Birkeland så tidlig som i 1942, er i dag en av Birkenes kommunes største arbeidsplasser. Uldal har alltid hatt tilhold i Birkenes kommune. Vi finner denne velrenommerte trevarebedriften sentralt plassert ikke langt fra Birkeland sentrum. Uldal AS har bygd opp et stort forhandlernett over hele landet, men det satses også sterkt på lokale kunder. – Bedriften leverer storparten av produksjonen til forhandlere og byggmestre i Agderfylkene, men har i tillegg betydelige leveranser lenger øst mot osloområdet. Vi er oppmerksomme på verdien av å unngå lang transport. Derfor betegner vi oss som lokal leverandør og leverer der etterspørselen er størst. Uldal AS er en del av Byggma ASA, som består av mange bedrifter – blant annet Huntonit, Fibo-Trespo og Forestia. Byggma betyr for oss tilgang til et effektivt forhandlernett. Avtalen med disse sikrer oss profilering i et større marked enn vi ellers ville hatt, men vi opplever ikke at kontakten med våre private kunder blir dårligere av den grunn, forteller fabrikksjef Atle Uldal. Gunnar og Albert Uldal starta bedriften. Senere overtok Gunnars sønn, Kolbjørn. Kolbjørn drev dette videre som en familiebedrift og en av bygdas hjørnesteinsbedrifter fram til den ble solgt til Ugland Bygg i 1995, og videre til Byggma ASA i 2004. Byggma ASA er som kjent et børsnotert selskap som har satsa stort på byggrelaterte produkter. 46

Satser på kvalitet Bente Birkenes er kundesenterleder og har mest kontakt ut mot forhandlerne: – Selv om Uldal kommuniserer sitt salg gjennom forhandlere, er det mange som ringer oss for å få råd og vink om diverse som har med vårt fagfelt å gjøre, forteller hun. – Vi synes det er kjekt å kunne gi folk råd direkte og være i kontakt med de som bruker produktene våre. Det er vi som har spisskompetanse på området, og vi kan dermed gi de beste rådene. Vi opplever sterkt at husbyg gere i dag er bevisste på kvalitet og detaljer. Særlig ser vi at de som tilhører den «midterste» generasjonen, med foreldre som fremdeles lever, og voksne barn som har en hektisk hverdag, foretrekker produkter som krever et minimum av vedlikehold. De har gjerne tre hus de skal se etter – sitt eget, foreldrenes og ungenes. Da er for eksempel vinduer med aluminiumsbekledning utvendig og selvrensende glass veldig greit å sette inn. Glassene er smussavvisende og holdes reine av sol og regn. Det er ett av de moderne produktene som mange gjerne spør etter. Vinduets kvaliteter er ikke bare å slippe inn lys og kunne se ut. De skal også ofte skjer me mot støy og ikke minst skal de ha et var metap som er så lavt som mulig. Ofte er det brannkrav til vinduene fordi husene

bygges tettere og tettere. Vinduene kan i dag leveres med mange ulike funksjoner. Det finnes også mange ulike måter å hengsle vinduene på, slik at luftingsmulighetene blir gode. Alt dette og mere til kan Uldal tilby kundene sine i dag.

To produksjonssteder Uldal har to produksjonssteder – Birkeland og Varhaug i Rogaland. Arbeidsstokken på Birkeland utgjør omtrent to tredeler av den totale staben, og de kommer stort sett fra nærområdet, Birkeland og Lillesand. – Fagfolkene har industriarbeiderutdannelse, en skole som det heldigvis er mulig å ta i Lillesand og Arendal, sier Atle. – Vi tar gjerne inn lærlinger som blir fagarbeidere underveis, men det er ikke et krav for å arbeide her at de har tatt skolen. Det går fint å lære opp folk i bedriften også. Vi anser det som en fordel om det kommer folk som har erfaring fra industrien – aller helst fra samme bransje – men det er ikke noen forutsetning. Industribransjen er kanskje et av de yrkene der flere velger å skifte arena etter en stund. Hos oss opplever vi at mange som har slutta, banker på døra igjen og ønsker å komme tilbake til oss. Det tar vi som et positivt tegn med tanke på trivsel. Bente og jeg har vært her i over 50 år til sammen, forteller han.

ULDAL AS er blant de største arbeidsplassene i Birkenes kommune. Bedriften ble etablert i 1942 med produksjon av møbler og ellers hva kundene hadde bruk for den gang. På 60tallet spesialiserte Uldal seg på produksjon av vinduer og dører. Bedriften sysselsetter i dag ca. 90 personer.

Han påpeker at han unner unge mennesker å erverve seg bred erfaring i arbeidslivet, og da kan det være gunstig å prøve seg flere steder. – Men vi tar dem gjerne inn igjen hvis de ønsker seg tilbake. For oss kan deres arbeidserfaring være med å gjøre produksjonen mer effektiv og arbeidsmiljøet bedre.

tiltak, og det er en god ting, mener de begge. – Vi produserer vinduer som tilfredsstiller kravene til Passivhus, et av de strengeste kravene på markedet. Med disse vinduene holder huset bedre på varme, og man kan spare mye strøm og fyring. Myndigheten skjerper kravene kontinuerlig, og hvis vi vil være med, må vi bare henge på i svingene.

Uldal AS er ikke redde for å brette opp ermene og ta i et tak når det trengs med tanke på nytenkning innenfor miljøhensyn. Det har de gjort så det monner, og det kommer de til å fortsette med.

Fokus på miljø og sikkerhet Uldal har stort fokus på miljø. Bedriften kildesorterer søppel i tillegg til at de er medlem i ulike returordninger. Isolerglass som ble levert på 70- og 80-tallet inneholder giftstoffet PCB. I dag kan slike glass leveres vederlagsfritt på godkjente miljøstasjoner. Kostnaden med dette blir finansiert gjennom en avgift som legges på nye vinduer. Vi opplever at kundene er opptatte av at leverandørene er miljøbevisste. Ikke bare at selve produktet er det, men også produksjonen. Derfor bruker vi bl.a. flis fra egen produksjon til oppvarming – dermed slipper vi mye avfall og reduserer strømforbruket kraftig. Vi bruker heller ikke løsemidler når vi overflatebehandler produktene våre. Selv om vi fokuserer på en miljøvennlig produksjon av vinduer, skal ikke dette gå ut over kvaliteten på produktene. Vi må dokumentere våre miljøAGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

REDAKSJONEN ANNO 2012: Dagens redaksjon består av redaktør og daglig leder Bjørn Vidar Lie, journalist og nettavis- og desksjef Anne Mette Hope og journalist og markedssjef Terje Modal. Alle tre fungerer i tillegg som «poteter». – I en liten lokalavisredaksjon må alle kunne gjøre alt, understreker redaktøren. I tillegg har avisa en liten hær av frilansere og andre medhjelpere, slik at avisa sysselsetter om lag 3,5 årsverk.

Aviseventyret Skeptikerne var nok i flertall da økonomen og bedriftsrådgiveren Torbjørn Bjorvatn bestemte seg for å lage lokalavis i Birkenes. I januar fylte BirkenesAvisa ti år, og skepsisen er gjort ettertrykkelig til skamme. BIRKENES: I dag lever nemlig den lille lokalavisa fortsatt i beste velgående, med en trofast leserskare på 3–4.000 lesere hver uke. Abonnentene fordeler seg over hele Norge, i tillegg leses faktisk BirkenesAvisa fast i både Sverige, England, Tyskland og USA! I jubileumsåret ligger det ukentlige opplaget (antall abonnenter pluss solgte løssalgsaviser) på rundt regnet 1.400, og avisa kan skilte med både nettavis og egen profil på Facebook. Sistnevnte følges av mennesker fra Danmark, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Østerrike, Spania, Polen, Canada, Australia og Kamerun (!) i tillegg til Norge. 48

Startet med to tomme hender Denne suksesshistorien var det de færreste, aller minst Torbjørn selv, som kunne forutse da han startet opp i januar 2002, uten egen bil, kamera, datamaskin eller noen som helst journalistisk bakgrunn. – Ja, noen ganger er lykken bedre enn forstanden, ler Torbjørn. Han hadde fått nyttige råd og tips av drevne avisfolk, blant annet avisgründer Arnt Georg Arntsen i HøvågAvisa, og konkludert med at dersom det gikk an å drive avis i Høvåg, måtte det gå an i Birkenes også.

Redaksjon i peisestua Med redaksjon hjemme i peisestua på Furubakken, et steinkast fra hovedgata Strøget på Birkeland, gikk tobarnsfaren friskt til verks. 24. januar 2002 var aller første nummer av BirkenesAvisa på gata. Da Harald Karlsen kom til som grafisk medarbeider fra nummer tre, måtte i tillegg jenterommet til eldstedatteren Åse okkuperes, mens Åse ble plassert på madrass under trappa.

– Hun holder det fortsatt mot meg når vi diskuterer barneoppdragelse, ler Torbjørn.

Tok bussen I begynnelsen knipset han bilder med et analogt kamera og lastet ned intervjuer og andre redaksjonelle tekster på disketter. Så tok han bussen til Lillesand, hvor bildene ble framkalt. Han rakk akkurat bussen videre til Tvedestrand, hvor en serviceinnstilt gjeng ved Tvedestrand Boktrykkeri satt klar til å sette avissidene. Som så ble trykt, før Torbjørn lastet opp handleposene med aviser og tok bussen hjem igjen til Birkeland der han solgte ukas verk.

Mye dugnad Med Harald Karlsen på laget åpna muligheten seg for å sette avissidene i redaksjonslokalene på Birkeland. Den tidligere skipsmaskinisten og omsorgsarbeideren ble sendt på kurs i Oslo, og i helgene kjørte han hjem til Birkeland for å sette avisa. Da hadde også Peder Berg meldt seg til dugnadstjeneste.

Han tok seg av all distribusjon – henting av avisene i Tvedestrand og utlegging på utsalgsstedene. Dessuten holdt han orden på det gradvis økende abonnentregisteret.

Åtte sider i starten Da idéen om en egen lokalavis med bare Birkenes som nedslagsfelt ble lansert, var stofftilfanget ett av skeptikernes trumfkort. Tilgangen på gode saker skulle imidlertid vise seg å være det minste problemet. Fra dag én har oppgaven vært å prioritere. Første utgave var på åtte sider. Det ble også standardformatet i begynnelsen. I dag er malen 16 sider, men avisa kommer oftere ut i både 20 og 24 sider, foruten fulldistribusjonsnumrene på 40–48 sider som går ut til alle husstander i Birkenes, Tveit og Lillesand seks ganger i året.

Redaktørskifte Det koster både penger og energi å starte ei lokalavis. Da første avisår var omme, hadde Torbjørn brent mye av kruttet. Da han så fikk tilbud om å reise til Tadsjikstan på oppdrag for OSSE, var det vanskelig å takke nei. Da sto avisgründeren overfor et skjebnevalg; skulle han la avisa dø, eller skulle han hente inn en arvtaker? Han valgte det siste. I romjula 2002 ble avtroppende kulturledervikar i kommunen spurt om han kunne tenke seg å overta som redaktør. Til tross for like lite aviserfaring som Torbjørn, fant Bjørn Vidar

Lie tilbudet så forlokkende at han ikke klarte å si nei, og BirkenesAvisa gikk inn i sitt andre år med ny redaktør.

Økt annonsesatsing Det ble starten på en økt satsing på annonsesalg, med Harald Karlsen som salgssjef. Sommeren 2004 ble annonsebiten styrka ytterligere med Terje Modal fra Høvåg-Avisa. Tospannet skulle få mye å si for den videre utvikling av avisa, både layoutmessig og økonomisk. I begynnelsen av februar 2007 kunne trioen Karlsen/Modal/Lie invitere til femårsjubileum i redaksjonslokalene, som hadde hatt adresse Strøget siden 1. januar 2004.

Ny medarbeider Da Harald Karlsen trakk seg tilbake i 2009, ble en ny avisdebutant, miljøvernrådgiver og kommuneplanlegger Anne Mette Hope, henta inn som ny medarbeider. Hun ble sentral i prosessen med innføring av ny programvare for setting av avisa, som skjedde med støtte fra det kommunale næringsfondet. Med på kjøpet fulgte også ny «bladbunad», levert av Fædrelandsvennens erfarne grafiker Jan Grytting i samarbeid med den faste BirkenesAvisa-staben. Hope må også få æren for at BirkenesAvisa på nett blir lest av mellom 2.500 og 3.500 personer hver måned og at mer enn 700 personer følger avisa på Facebook.

Arbeidskrevende Det er mange detaljer som skal på plass før ei avis kan gå i trykken. Hvor mye arbeid som ligger bak vet kun de som har vært innom avisdrift i en eller annen form. Drevne avisfolk vil påstå at det å starte ei lokalavis på egenhånd er galskap. En tomannsredaksjon er også på grensa. Med tre fast ansatte blir arbeidsuka overkommelig, men fortsatt er avisproduksjonen på Strøget i stor grad prega av idealisme og dugnadsarbeid. Både kvelder og helger går med til å dekke små og store begivenheter og få det hele på plass på avissidene.

Nærhet og tilstedeværelse – Nettopp dét er nok BirkenesAvisas styrke; nærhet og tilstedeværelse, sier redaktør Bjørn Vidar Lie. – Vi er til stede der birkenesingene samles, om det er karneval i barnehagen, fotballturnering i idrettsparken, basar på bedehuset eller kommunestyremøte på Kommunehuset. Det loslitte lokalavisbegrepet «Ingen sak er for liten – ingen sak for stor» gjelder i høyeste grad hos oss. I tillegg er vi den eneste avisa som legger hele sin ære i å dekke hele kommunen, legger redaktøren til. Han har stor tro på at BirkenesAvisa vil overleve i minst ti år til – på både papir og nett. TEKST OG FOTO: BJØRN VIDAR LIE

er blitt ti år AVISGRÜNDER: I begynnelsen tok Torbjørn Bjorvatn bussen til Lillesand og derfra videre til Tvedestrand, hvor avissidene ble satt opp og trykt. I dag gjøres avissidene helt ferdige i redaksjonen på Strøget før de sendes elektronisk til Tvedestrand Boktrykkeri. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Alt i TRELAST ElektroBYGGEVARER installatøren VERKTØY i Birkenes VARME Birkenes Byggsenter AS Tollnes industriområde 4760 BIRKELAND Tlf. 37276740 - Fax 37276975 www.btkjeden.no E-post: birkenes@birkenes-byggsenter.no

4760 Birkeland Tlf. 37 27 61 08 - Fax 37 27 62 01 E-post: helge@birkeland-elektro.no

Birkenes Næringsforum er et samarbeidsorgan for Birkenes kommune og kommunens næringsliv. Birkenes Næringsforum har 23 medlemmer. Tone Foss By, Foss Fabrikker as, er styreleder. Forumets formål er blant annet: ● Bidra til økt kontakt og samarbeid mellom næringslivet og kommunen. ● Fremme forståelse for det lokale næringslivs betydning for lokalsamfunnet. ● Bidra til videreutvikling av det eksisterende næringslivet i kommunen, og legge forholdene til rette for å etablere nye virksomheter. ● Bidra til bedrede rammebetingelser for næringslivet. Som medlemsbedrift i Birkenes Næringsforum deltar du i et samarbeid i saker som angår hele eller deler av næringslivet i kommunen.

Ta gjerne kontakt med Næringskonsulent i Birkenes kommune

Jakob Olaus Mo 50

Han treffes på telefon 37 28 15 65 - 91 60 84 44 - eller jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BIRKENES KOMMUNE

Gladmelding til vår annonsører!

INGEN PRISØKNING I 2013 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

Neste utgave: 21. mars Annonsefrist: 1. mars

H. Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no 51

Lekre interiørdetal Sjølingstad Snekkerverksted AS er blant de relativt nyetablerte trevareprodusentene på Sørlandet. Røttene strekker seg imidlertid litt tilbake i tida. Bedriftens grunnlegger, Knud Langhoff, hadde mange års tømrererfaring bak seg. Han kunne gjerne tenke seg nye utfordringer og bar på drømmen om å starte et lite snekkerverksted.... – Jeg hadde en idé om å gjøre belistningsarbeidet både enklere, penere og mer morsomt å uftføre, forteller Knud til Agdernæring. Ved hjelp av hjørneelementer slipper man det ofte pirkete og vanskelige arbeidet med å gjære listene. Produktet pynteklosser var der med født i Lindesnes.

Med denne CNC maskinen freses geværkolbene ut i Sjølingstad produksjonslokaler i Hestehaven Industriområde i Lindesnes. – Jeg gjorde i første omgang garasjen min om til et lite snekkerverksted, og starta produksjonen av hjørner og detaljer til belistning allrede i 1995. Det tok imidlertid ikke lang tid før han

både måtte ansette folk og anskaffe nye maskiner. Garasjearealet ble fordobla, men det viste seg ganske raskt at dette ikke var tilstrekkelig. – Allerede etter fem års drift flytta bedriften i 2000 fra garasjen til nye produksjonslokaler i Hestehaven Industriområde i Lindesnes kommune, forteller han videre. – Ved utgangen av 2005 sto nok en utvidelse klar for å møte den økte etterspørselen etter belistningsdetaljer, og i oktober 2007 ble bedriften nok en gang utvida ved at Sjølingstad Snekker verksted AS overtok et nabobygg på ca. 300 m2. Vi disponerte etter denne siste utvidelsen i overkant av 1.300 m2 produksjons- og lagerlokaler. Sjølingstad Snekker verksted AS gir i dag levebrød til 17 ansatte, de fleste på full tid. Det omsettes for omlag 13 millioner.

Avansert produksjonsutstyr Det er den seinere tid investert i nytt produksjonsutstyr. Etterspørselen etter malte klossser er stor, og for å effektivisere produksjonen er det bl. a. anskaffa pussemaskin for å automatisere deler av overflatebehandlingen. Bedriftens utvalg av pynteklosser og

Her produseres belistning for hele landet fra Sjølingstads produksjonslokaler i Hestehaven Industriområde i Lindesnes. Fra venstre daglig leder Dan og Knut Langhoff som starta bedriften sin i 1995.

aljer fra Lindesnes lister nærmer seg 200 forskjellige artikler, og fortsatt kommer det nye detaljer som gjør belistningsarbeidet både enklere og mer variert. Sjølingstad Snekkerverksted AS har i år gleden av å kunne prestentere en helt ny produktserie, som har fått navnet «Kvadrant». Navnet kommer av de vinkelrette, litt stramme, men likevel tidløse formene som preger denne serien. Dette er første gang Sjølingstad Snekker verksted AS lanserer et fullsortiment av lister med matchende dekorklosser. Kvadrantserien leveres i malt utførelse passende til både tak-, dør- og vinduslister, designet i en tidsriktig, minimalistisk stil.

Spesialoppdrag på skiskytterkolber Bedriften tar også spesialoppdrag fra privatkunder og designere, og spesielt stolt er Knud Langhoff av ett av bedriftens siste oppdrag som går ut på å produsere skiskytter-kolber til Larsen Biathlon. – Det er hyggelig å kunne fortelle at vi er i stand til å vinne oppdrag i konkurranse med lavkostprodusenter ute i verden, forteller daglig leder Dan Langhoff til Agdernæring. – Larsen Biathlon produserte tidligere skiskytterkolbene sine i Østeuropa, men bestemte seg for å ta produksjonen hjem til Norge. Vanskelig kommunikasjon, samt at småserieproduksjon var problematisk, gjorde til slutt valget enkelt. Det var billigere å produsere i utlandet, men det kostet for mye tid og krefter. I stedet fikk Sjølingstad Snekkerverksted AS oppdraget, og i fjor produserte vi 150 kolber. Skiskytterkolbene blir produsert på vår nye CNC spesialmaskinen. – En av våre lokale industridesignere, Andrew Smith, har utforma en helt ny gværkolbe i samarbeid med Larsen Biathlon. Kolbene er laga av gjennomfarga finer som limes sammen. Spesialoppdrag er spennende, og vi lager modeller og prototyper ut fra modellerte filer fra en rekke designere.

Rask levering Sjølingstad Snekkerverksted AS vil være på rett sted til rett tid med sine produkter. Produksjonen er effektiv og serieproduksjonen er stor. – Helst vil vi sende ut varene samme dag som bestilling mottas, seinest dagen etter, sier daglig leder Dan Langhoff. – Vi sender klosser og lister til hele Norge gjennom våre forhandlere. Daglig leder Dan og gründer Knut Langhoff ved bedriften i Hestehaven Industriområde.

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 54

Finn «nærværsfo Kunnskapen finnes, men følges den opp? Det er et av spørsmålene vi kan stille oss i lys av all den teorien og forskningen som finnes om hva som kan gjøre oss ledere og arbeidstakere friskere, lykkeligere, mer indre motivert og bidra til vår livsmestring slik at vi velger nærvær på arbeidsplassen framfor sykefravær når vi føler vi tråkker i motbakke. være individuelt og dypt forankra i den enkelte. I Sykefraværsstatistikken i landet vårt viser at tillegg kan vi regne med at individets sårbarhet muskel/skjelettsykdommer og mentale lidelser ikke er et stabilt trekk, men noe som vil forandre utgjør de to største diagnosegruppene med henseg over tid etter som man går gjennom livssyn til sykepengeutbetalinge. Det er et faktum. faser, høster og fortolker nye erfaringer og tilVi vet samtidig mye om årsakssammenhenger egner seg kompetanse. Også belastningene som og mekanismer i kjeden fysiske belastninger i sådan vil være svært vanskelig å kategorisere arbeidet, muskel/skjelettsykdommer og sykenøyaktig fordi to hendelser fravær. Vi vet dessuten relativt ytterst sjelden er helt like. mye om kjeden psykososialt «En kan til enhver arbeidsmiljø og «lettere» psykiske helseplager som stress, Den vanskelige tid i livet velge angst, søvnproblemer og å strekke seg etter «nærværsformelen» liknende også. Det vi mangler Men, både nærværet i landet et par fliker av kunnskap om er kjeden psykovårt som jo er på over 92 sosialt arbeidsmiljø, psykiske himmelen eller prosent, og en lang rekke indihelse og sykefravær, eller like viduelle historier viser oss jo at la seg fange av det er mulig å ha et rikt og gjerne nær vær. Kunnskapen er heller mangelfull også når det reimer fra helvete. aktivt liv på jobben på tross av gjelder hvordan en skal foretil dels store fysiske og psykiske Jeg har alltid bygge og behandle psykiske plager. Slik det kan hevdes at valgt flikene av lykkeformelen finnes fordi lidelser og subjektive plager innenfor rammene av arbeidsmennesker kan føle lykke himmelen...» plassen, selv om kunnskapen under hvilke som helst omsten(Espen Esther teoretisk er god i medisinske og digheter, kan vi på bakgrunn av Pirelli Benestad) ikke minst psykologiske kretser. det vi vet også tenke oss at en nærværsformel heller ikke nødvendigvis er så langt unna. At en form for Komplekst samspill nærværsformel finnes behøver imidlertid ikke å Motivasjon og mestring oppstår i et komplekst bety at den er lett å iverksette: Hovedprinsippet i samspill mellom individet, indre prosesser og en nærværsformel vil være bevisst å bruke ytre omstendigheter. Både arbeidslivstanken til å påvirke følelsene våre og hvordan vi forskningen og den praktiske sykefraværsopphar det. Tankene våre blir slik et redskap som følgingen har har imidlertid alltid hatt et tilsynekan brukes til å ta kontroll og styring over eget latende ambivalent forhold til individuelle liv. I kognitiv adferdsterapi for eksempel bevisstforskjeller. I første rekke fordi vitenskapens gjøres pasienten på sine ubevisste tankemønstre oppgave nok oppfattes mer som en søken etter og hjelpes til å bygge opp alternative fortolkgenerelle lover som gjelder på tvers av sammenninger. På overflaten framstår derfor en nær hengene de opptrer i, enn som jakt etter løsninværsformel som teoretisk ganske enkel: Det ger på enkeltproblemer. Samtidig dominerer den gjelder bare å sørge for at ansatte bruker sine «egalitære ostehøvelen» i det norske arbeidslivet allmennmenneskelige, iboende kognitive mekamed sitt mantra om at rettferdighet er lik likhet. nismer medstrøms. At de utnytter sitt potensiale Mange velger derfor tilsynelatende glatt å overse for å være lykkelige. At de velger å fokusere på at man ikke kan måle styrken på belastningen det positive og ta vanskelige situasjoner med det arbeidstakeren utsettes for uten å ta hensyn til gode. Det å forholde seg til livets utfordringer, hvordan den enkelte tolker denne, og at tolkplager og sykdommer på en måte som gjør at en ningen igjen vil avhenge av den enkeltes sårfår mest mulig ut av det livet en ønsker å leve barhet. Den enkeltes sårbarhet vil i sin tur avkan imidlertid for mange kreve omfattende henge av en rekke forhold hos det enkelte indiendringsprosesser og faller derfor ikke alltid så vid. Noe som igjen er vanskelig å måle fordi den lett. avhenger av alt fra personlighetstrekk til tidligere opplevelser og erfaringer og den enkeltes Lykke kan læres tolkninger av disse og samt individets samlede Typiske mestringsressurser som går igjen i kompetanse i vid forstand. Et regnskap som vil teorien er det å ha høy selv-aktelse eller selv-

ormelen»

LYKKEN

står den kjekke bi trivsel. De er derfor mye som tyder på at de som følelse, samvittighetsfullhet, egostyrke og optivelger å tenke positivt i større grad fungerer selvmisme. Det å ha en såkalt «helsefremmende ledende, og beveger makten over eget liv og helse personlighet»; det vil si ha en opplevelse av tilbake til seg selv! kontroll, ha tro på seg selv og være gjennomgående optimistisk ser ut til å være særlig viktig i sammenhengen. Slik vi kommer til verden med Optimisme eller pessimisme? evnen til å lære å snakke, er vi også programmert Derfor bør man jobbe seg ut av pessimismen! Det for de gode følelsene, hevder Stefan Klein, jourimidlertid er flest av oss som ser litt svart på det! nalisten som har gjennomgått med kritisk blikk Det karakteristiske ved pessimisme er nettopp at det meste av relevant lykkeforskning de siste tiåra. de pessimistiske som regel tror at negative begiMed de riktige øvelsene kan man øke sin evne til venheter vil vare, kommer til å undergrave alt de lykke; vi kan trene opp og utvikle våre naturlige foretar seg og at de selv er skyld i det. Optimister anlegg for de gode følelsene, slik som vi tilegner som utsettes for den samme motgangen, oppfatoss et fremmedspråk. For ter en ublid skjebne på en verden slik vi erfarer den, blir annen måte. Som regel ser først og fremst til i hodene «Se alltid lyst på livet! de nederlag bare som et våre. Hjernen bearbeider rådata midlertidig tilbakeslag som Sa mor og far til meg. gjerne er begrensa til det som blir formidla fra sanseorganene, i svært mange trinn, Tro alltid at det beste ene tilfellet. De tror heller også ved de enkleste former for ikke problemene skyldes bare hender deg.» fornemmelser. Poenget er at vi dem selv, men snarere kan, i alle fall delvis og etter omstendighetene, uflaks (Lillebjørn Nilsen) øvelse, ha innflytelse på denne eller andre mennesker. De flertrinns «databehandlinga» lar seg derfor ikke som ligger mellom en impuls fra omverdenen og avskrekke av livets motbakker i samme grad som vår reaksjon på den. I hjernen, og dermed i vår andre. Tvert imot vil de, når de står overfor en opplevelse av verden, er årsak og virkning nemlig negativ situasjon, oppfatte det som en utfordring sjelden skilt fra hverandre. De aller fleste koplinog anstrenge seg enda mer. Disse to ulike måtene gene i hodet er så tett forbundet med hverandre å oppfatte årsaker på har sine konsekvenser. at nesten hver hendelse igjen kan virke tilbake på Optimisme og pessimisme virker for eksempel seg selv – et prinsipp som i kybernetikken kalles inn på helsa, nesten like tydelig som fysiske et selvregulerende lukka system. Bruker vi disse faktorer. En mengde studier viser at pessimister mekanismene riktig, setter vi i gang en spiral både gir lettere opp, blir oftere sjuke og opplever oppover som i økende grad forandrer hjernen vår. selv at de har dårligere helse enn de objektivt sett Vi lærer gode følelser, for lykke kan faktisk læres! har. Kanskje ikke så merkelig siden kjerna i fenomenet pessimisme egentlig er et annet fenomen, nemlig hjelpeløshet. Hjelpeløshet er i utgangsTo sider av samme sak punktet en tilstand der ingenting du gjør påvirker Sjelens og kroppens trivsel er med andre ord det som skjer med deg. Lært hjelpeløshet har du uløselig knytta sammen. De er langt på vei to sider derimot når du slutter å prøve fordi du tror det av samme sak. Emosjonene våre har sin opprinikke nytter. nelse i kroppen, og aktivitet er beviselig blant de sikreste midler til å gjøre sinnsstemningen bedre. Alltid et valg Mye av grunnen til dette er nok ganske enkelt at Et av de betydeligste funn i psykologien de siste negative tanker, sorger og bekymringer får fritt årtiene er altså at vi kan velge måten å tenke på. spillerom i hodene våre når hjernen vår ikke har Alltid. Oftest er det også rett og slett mer nyttig å annet å gjøre. Fravær fra jobben er derfor en tap– se på tingene med optimisme! Å forandre de destap-situasjon i mange sammenhenger. Tap for truktive tingene du sier til deg selv når du oppbåde arbeidsgiver og arbeidstaker. Å være fri og lever nettopp den motgangen og de skuffelsene uavhengig i sine avgjørelser er dessuten utvilsomt som livet gir oss alle, er den helt sentrale ferdigmer verd enn å få ønskene sine oppfylt. Å ha heten i optimisme. Populært kan man si at forskkontrollen over egen skjebne er for de fleste av ningen her viser at det er betydelig forskjell på om oss også en ufravikelig forutsetning for lykke og

man oppfatter et glass som «halvfullt» eller «halvtomt»! I det første tilfellet har vi en positiv problemfortolkning, mens vi i det andre fokuserer på det negative aspektet ved situasjonen. Å bestemme seg, velge, at glasset er halvfullt istedenfor halvtomt er samtidig en av de mest virkningsfulle midlene mot nedstemthet overhodet. Alle har nemlig en dialog gående med seg selv, og i alle fall i perioder kan den hos de fleste være nokså negativ og pessimistisk.

Enkle grep Kognitive strategier beskriver hvordan man kan jobbe med sine tanker og innstillinger. Dagens nevrovitenskap bekrefter da også verdien av ulike former for mental trening, for vi vet nå at våre fantasibilder kan forme hjernen nesten i samme grad som konkrete erfaringer. Kognitiv atferdsterapi for eksempel gir en derfor psykologisk støttehjelp ved å undervise i nytenkning. Men mye tyder imidlertid på at de fleste ikke nødvendigvis trenger psykolog. Til hverdagsbruk er slike metoder så enkle og så virkningsfulle at enhver med relativt enkle grep kan gjøre dem til sine! Men du må ville det selv. Du må velge å ta grep. I enhver omstillingssituasjon er forståelse hvorfor endring er nødvendig helt essensiell, og evnen til eget ansvar ubetalelig. Det aller viktigste trekket ved mestring er nemlig at det ikke er noe vi kan gjøre for, eller på vegne, av andre. Det er noe den enkelte må klare selv. Det kan ikke kan være de andres jobb, kun ens egen.

«Fraværsvaksine» Løsningen på belastningsproblemer og stress er derfor ikke først og fremst å unngå belastning, men å lære å takle stressende og belastende situasjoner for å øke graden av mestring. Mestring og motivasjon nemlig henger slik tett sammen, og oppstår begge gjennom prosesser som skaper egenverd og psykologisk motstandsdyktighet. Og det er denne motstandsdyktigheten vi først og fremst bør være ute etter. Det å lære å ta i alle fall en viss kontroll over det som føles ukontrollerbart og inkludere dette i nærværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Kanskje er det først og fremst en form for psykologisk motstandsdyktighet; en «fraværsvaksine» vi trenger å utvikle sammen, og hos hver og en av oss. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid