Agdernæring_01_2013 by Sørlandsliv.no

NR. 1 MARS 2013 15. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Viktige næringskontakter i agderfylkene . . . . . . . . . 8 Kunnskap, jobb og karriere . . . . . . . . . . . . . 12 Gullknapp – flyplass for framtida . . . 28 Kvinneblikk . . . . . . . . . . . . 33

Fornybar energi . . . . . . 37 Arbeids- og næringsliv i Mandal kommune . . 44 Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling 2

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

Ny E38 nå! ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2013 - 15. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Etter at ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand åpna for snart fire år siden er ulykkene på strekningen blitt sterkt redusert. Det har kun vært ei dødsulykke på E18 mellom Kristiansand og Grimstad etter åpninga i 2009. Til sammenlikning har ni personer omkommet på E39 mellom Kristiansand og Mandal i samme periode. Dette viser at det er uhyggelig mye farligere å kjøre fra Mandal til Kristiansand enn enn det er å fortsette turen videre til Grimstad. Til tross for at strekningene er grovt regna like lange (hhv. ca. fire og fem mil), og har omtrent like mye trafikk, er det mange flere ulykker på E39 enn på nye E18. Mellom Timenes og Grimstad passer i gjennomsnitt 13.000 kjøretøyer hver dag mens trafikkmengden mellom Søgne og Mandal er omlag 9.000. Tar vi med de ca. 18.000 kjøretøyene som hver dag skal fram eller tilbake mellom Kristiansand og Søgne, burde tida være overmoden til å komme i gang med fortsettelsen av firefelts motorvei vestover mot Mandal. I tillegg til å spare liv, helse og materielle verdier, vil en ny vei bety mye for både næringslivet og for alle oss som bor og arbeider i området. Tilgangen på arbeidskraft vil bli bedre, spesielt for virksomheter vest for Kristiansand. Bedre veistandard utvider også mulighetene for arbeidssøkere i området. Agderfylkene har stor industriproduksjon og selvsagt også behov for å frakte produktene til havner og andre steder i landet. Dagens vegstandard fordyrer transporten unødvendig og dessverre er mange vogntog innblanda i ulykker. Normalt regner man med at høyere hastighet fører til flere ulykker, men ulykkestallene fra nye E18 viser at til tross for økt fart på strekninga, så har ulykkestallene altså gått ned. Alle gode krefter må settes inn for at arbeidet med denne vegen kommer i gang nå!

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser!

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3

Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.100 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 155 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 175 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden seks advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokatfullmektig Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Advokatfullmektig Hans Christian Sunde, hsunde@deloitte.no Advokatfullmektig Christian Egeli, cegeli@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no 4

Bør man selge eller eiendoms selger realiserer et tap må selve eiendommen Dersom man skal selge fast selges dersom tapet skal kunne nyttes til fradrag eiendom, næringsbygg, eien(gevinst/tapskonto). domsprosjekter, tomteområder, hyttefelt m.v. er det viktig å Latent skatt En konsekvens av at eiendomsselskapet vurdere om man skal selge overdras er imidlertid at kjøper må videreføre eiendom «som sådan» eller om gjeldende avskrivningsgrunnlag på eiendommen, man skal selge aksjene i eienog ikke får oppskrevet avskrivningsgrunnlaget til virkelig verdi. Denne ulempe er det naturlig og domsselskapet. Hva man velger alminnelig anerkjent at kjøper kompenseres for. vil ha store konsekvenser i Ulempen kan beregnes og det har vært praktisert forhold til flere viktige forhold, en prisrabatt ved erverv av aksjer fremfor selve og er fortsatt like viktig som da vi eiendommen. omtalte temaet i Agdernæring Gevinst-/tapskonto for en tid tilbake. Man kan oppnå store fordeler ved å legge næringseiendommer m.v. i såkalte singel purpose-selskaper, typisk et aksjeselskap. Vår erfaring er at de fleste salg av næringseiendommer de siste årene nettopp har vært salg av aksjene i slike eiendomsselskap. Noen sentrale forhold som kjøper og selger bør vurdere ved valg av om eiendommen eller eiendomsselskapet skal selges omtales her.

Gevinstskatt Etter endringene i treprosentregelen vil ikke lenger selger (holdingselskap) bli beskattet for eventuell gevinst, ved salg av aksjer framfor salg av selve eiendommen. Insentivet for selger til salg av aksjer/selskap er således stort dersom gevinst realiseres. Dersom

Ved salg av selve eiendommen kan selger føre gevinsten på gevinst-/tapskonto med 20% årlig inntektsføring. Ved kjøp av aksjer overtar kjøper indirekte det lavere avskrivningsgrunnlaget på eiendommen slik dette er på selskapets hånd.

Historisk risiko Dersom kjøper erverver eiendomsselskapet påtar han seg også all historisk risiko tilknyttet nettopp selskapet. Selskapet kan eksempelvis på et tidligere tidspunkt ha hatt ansatte, det kan være latente pensjonsforpliktelser, selskapet kan være part i kontrakter som innebærer forpliktelser og selskapet kan være eller bli involvert i tvister. Også forhold til offentlige myndigheter kan representere risiko, for eksempel tilknyttet skatt og avgift hvor myndighetene har adgang til å fremme krav inntil ti år tilbake i tid. Slik poten-

Leie eller eie eg Det er ett spørsmål som opptar stadig flere bedriftsledere: For få år siden var det en økende trend at bedrifter solgte unna sine hovedkontorer og produksjonslokaler til profesjonelle eiendomsinvestorer for å kunne konsentrere seg rundt sin kjernevirksomhet. Salget frigjorde kapital, som enten ble betalt ut til aksjonærene eller investert videre i selskapets drift.

For enkelte bedrifter kan det derimot være fornuftig å eie sine egne bygg, særlig dem som driver i bransjer med høye kontantstrømmer og et lavt investeringsnivå. Dette gjelder både bedrifter som vurderer å kjøpe næringslokaler og de som gir seg inn på nybygg.

Konkret vurdering Hvert enkelt tilfelle må selvfølgelig vurderes konkret, men i det følgende vil det bli listet opp noen overordnede problemstillinger i vurderingen om et selskap skal eie eller leie næringseiendom: • Hva skal være formålet med et eventuelt eierskap? Er kjøpet en ren investering? Er det strategiske merverdier å hente? Er det driftsfordeler ved å være i eget bygg?

e eiendommen sselskapet? siell risiko kan selvsagt langt på vei avdekkes gjennom en due diligence, men kjøper har samtidig ingen garanti for at alle slike forhold avdekkes. Garantibestemmelser i avtalen kan også avhjelpe denne risikoen. Ulempen for kjøper vil ofte være samsvarende med selskapets levetid. Størst risiko ser vi typisk der selskapet før det ble benyttet som singel purpose selskap har drevet annen virksomhet som senere er solgt ut eller avviklet.

Fremførbart underskudd Dersom eiendomsselskapet har et framførbart underskudd, kan dette ofte utnyttes av en kjøper ved utlikning mot senere overskudd eller ved konsernbidrag. Ofte vil selger imidlertid betinge seg tillegg i kjøpesummen for slike posisjoner og dersom tillegget i kjøpesummen tilsvarer den fordel kjøper forventer å kunne oppnå ved slikt framførbart underskudd, vil ikke dette element representere noe relevant kriterium i valg av transaksjonsobjekt.

Dokumentavgift En betydelig fordel for kjøper ved å kjøpe eiendomsselskapet er at man unngår å måtte tinglyse hjemmelsoverføringen og således reduserer transaksjonskostnaden med 2,5% i dokumentavgift. Selskapet forutsettes da å være hjemmelshaver til eiendommen, og overdragelsen av aksjene eller andelene nødvendiggjør intet skifte av formell eier av eiendommen.

Merverdiavgift Normalt er merverdiavgift ikke et avgjørende element ved valg av transaksjonsobjekt. Både fra selgers og kjøpers ståsted vil «justeringsreglene» for fast eiendom likevel være av vesentlig betydning ved salg av henholdsvis eiendom og salg av eiendomsselskap. Ved salg av eiendomsselskap vil momsposisjonene, dvs. både justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser, uten videre følge selskapet som sådant. Både for selger og kjøper vil det derfor allerede i budfasen være viktig at selger har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser i selskapet, og da en oversikt over både realiserte og latente avgiftsrettigheter og forpliktelser. Ved salg av eiendom er utgangspunktet at selger har plikt til tilbakebetaling av (deler av) fradragsført avgift på aktiveringspliktige byggetiltak som er fullført mindre enn ti år før salget gjennomføres. Selgers tilbakebetalingsplikt vil imidlertid kunne unngås dersom selgers justeringsforpliktelser overtas av kjøper. Eventuelle justeringsrettigheter som hviler på eiendommen overføres uten videre til kjøper, likevel slik at kjøper er avhengig av dokumentasjon for å kunne gjøre justeringsrettighetene gjeldende overfor staten. Også ved salg av eiendom direkte vil det derfor etter dette være viktig at selger allerede i budfasen har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og juste-

Advokat Jens-Petter Pedersen i Deloitte Advokatfirma AS.

ringsforpliktelser tilknyttet den faste eiendommen. Ovennevnte viser med all tydelighet at det er sentralt å ha et aktivt forhold til om man skal selge eiendommen, næringsbygget, eiendomsprosjekter, tomteområdet eller hyttefeltet «som eiendom» eller om man skal selge selge aksjer i ett eller flere eiendomsselskap. De økonomiske effekter og konsekvenser er ulike både i forhold til skatt, avgift og risiko mv. ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

gen næringseiendom? • Hva trenger man på sikt framover i sin forretningssituasjon? Fleksibilitet eller stabilitet? • Beliggenhet. Hvordan er logistikken, fasilitetene, servicetilgang og den operasjonelle risikoen ved å eie i forhold til tilgjengelige leieobjekter? • Hvilket utviklingspotensial har man for eiendommen i leie- eller eieposisjon? • Hvilken kompetanse og ressursbruk har man behov for i forbindelse med oppføring eller drift av lokalene? • Ønsker man eksponering for markedets opp- eller nedside som eier? • Hva med risiko for grunnforhold, regulering og entreprisen når man bygger nytt?

• Bør man organisere eiendommen i et eget eiendomsselskap?

Økonomi Det er en rekke økonomiske elementer som spiller inn for bedrifter som skal vurdere å eie sine lokaler istedenfor å leie, herunder: • Leiekostnader og sikkerhet/garanti • Tilpasningskostnader ved å leie • Sale- og leaseback • Tomtekjøpskostnader • Finansieringskostnader • Eierkostnader • Gevinst/tap ved salg • Likviditet og egenkapitalsituasjon I tillegg til de bedrifts- og eiendomsspesifikke vurderingene, må en bedrift som vurderer å

eie sine egne lokaler foreta en vurdering av om det er en god forretningsmessig investering.

Juridiske fallgruver Når en bedrift har bestemt seg for å vurdere kjøp, bør man være observant på potensielle fallgruver. Kjøpsobjektet bør gjennomgås grundig, samt det bør undersøkes nærmere rundt potensialet, reguleringsplanene og nabosituasjonen for å kunne ha en oppfatning av hvordan eiendommen kan utvikles videre, dersom dette er aktuelt på sikt. Forts. neste side

Deloitte - Forts. fra forrige side

Det er viktig å ha et profesjonelt forhold til bud og aksept. Mange legger inn bud som riktignok framstår med enkelte forbehold, men som ikke står seg juridisk. Dette gjør det vanskelig å påberope seg forhold som grunnlag for prisavslag, garantier i kjøpekontrakten eller heving De fleste større eiendomsinvesteringer gjøres i dag ved kjøp av single purposeselskap, som eier eiendommen som skal overtas. I selskapet er eiendommen gjerne blitt avskrevet over flere år, noe som gjør at kjøper av selskapet får et lavere skattemessig avskrivningsgrunnlag enn om man hadde kjøpt eiendommen som sådan. Grunnet denne effekten kunne kjøper normalt forlange mellom 7 og 11 prosents kjøpesumsfradrag. Med nytt regelverk for avskrivninger er det nå større grunn til konkrete forhandlinger rundt dette fradraget, selvfølgelig dersom budet inkluderer et forbehold om et slikt fradrag. Et annet forhold som undervurderes i en budprosess er hvilke garantier som er viktige for kjøperen. Uten dette inkludert vil selger normalt være lite lydhør for slike krav under forhandlingene. Det kan være at man vil sikre seg en garanti mot forurensningsansvar, at bygården skal rehabiliteres i overskuelig fremtid eller andre forhold som ikke nødvendigvis avdekkes under en ordinær selskapsgjennomgang/due diligence. Kjøper bør ha tenkt igjennom hvilke

forbehold man faktisk tar, og deretter sørge for at dette kommer klart fram overfor selger. Et vanlig forbehold om tilfredsstillende finansiering er ikke presist nok, man bør og må konkretisere det. Andre forhold som kan være nyttige å ta med er forbehold om styregodkjenning og presise beskrivelser om eksklusivitet i forhandlingene dersom man ønsker dette. Dersom det foretas en due diligence, bør det framgå hva som skal være virkningene av denne, herunder hva som skal være innslagspunkt for at man eventuelt trekker seg fra handelen. En anbefaling i denne sammenhengen er å avtale lavere terskel for å trekke seg fra handelen, dersom man sitter på opptil flere alternative eiendomskjøp. Har man ikke sagt noe om dette i aksepten av budet, vil alminnelige regler gjelde. Etter at aksept foreligger må det normalt avdekkes vesentlige forutsetningsavvik, opplysningssvikt eller avtalebrudd for å kunne si seg fri fra budet. Det som er nevnt ovenfor gjelder også i de tilfeller hvor det tas forbehold om due diligence av selskapet, uten å avtale hva som skal velte handelen (dealbreakers). Lages avtalene med generell ordlyd, må det et vesentlig avvik til for å avbryte handelen. En anbefaling som blir gitt er også å være selektiv i valget av en eventuell standardkontrakt. Det er lurt med et kritisk blikk på

standardkontrakter, og det er ikke en garanti for å oppnå balanserte kontrakter at handel skjer ved hjelp av megler. ADVOKATFULLMEKTIG CHRISTIAN EGELI DELOITTE ADVOKATFIRMA

Artikkel-forfatter Christian Egeli er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malingsStena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Bedriftsforbundet holder posisjonen Fem bedrifter på Sørlandet har oppdaga fordelene ved medlemskap i Bedriftsforbundet og meldt seg inn i forbundets region Sør.

I GAMLE OMGIVELSER: Styret for region sør til Bedriftsforbundet valgte å avholde sitt første styremøte på Losby Gods - et tidligere jaktslott som nå er bygget om til hotell. Fra venstre: Styremedlem Børre Rikhardsen, leder Arnt Georg Arntzen, styremedlem Linda C. Rønningen og nestleder Steinar A. Grønhaug i møtelokalet på Losby Gods. – De fleste medlemmene organisasjonen har på Sørlandet er i Kristiansand, men det finnes også et betydelig antall medlemmer i Lillesand og andre byer som ligger nær Sørlandets hovedstad, sier leder av region sør, Arnt Georg Arntzen, til Agdernæring. Deres første styremøte ble avholdt på Losby gods – et gammelt jaktslott fra 1850. Fra 1999 har dette godset vært hotell med konferanse- og selskapsfasiliteter. – Dette hotellet ligger bare 20 minutter fra Gardermoen. Bedriften har blitt ganske stor; 70 værelser, restaurant, selskapslokaler, bar, klubblokaler, innendørs golfsenter og en rekke møterom i varierende størrelse. Her er 100 ansatt og tusenvis kommer hit og storkoser seg. Det finnes mange små bedrifter som har samme målsetting – bli store. Men alle som er store har begynt i det små, konstaterer Arnt

Georg Arntzen ettertenksomt. Bedriftsforbundet har i dag 53 medlemmer i AustAgder, 76 i Telemark, 82 i Vest-Agder og 147 i Vestfold. – Vi optimistisk når det gjelder medlemstallet og tror vil vil få med flere nye medlemsbedrifter i både Aust- og Vest-Agder. Fordelene ved medlemskapet er mange – bl. a. forsikringer og advokatbistand, forteller han entusiastisk. – Region Sør har nå oppretta sin egen facebookside der medlemmer i vår del av landet kan kontakte oss – se https://www.facebook.co m/groups/5053345261777 55/?ref=ts&fref=ts – Jeg tror det er viktig for våre mange næringsdrivende medlemmer på Agder, Telemark og Vestfold å ha et sted der de kan få kontakt med oss. Facebook er ideelt i så måte, sier leder Arnt Georg Arntzen.

Myte:

Trykksaker og papir er sløseri med ressurser! Fakta: Papir er et av de produktene det resirkuleres mest av i hele verden. Den europeiske gjenvinningsgraden for papir er ca. 70 prosent, 79 prosent i Storbritannia og over 80 prosent i Norge. Den europeiske papirindustrien er ledene i verden når det gjelder gjenvinning, og etter hvert som lokale innsamlingssystemer blir bedre, vil gjenvinningsgraden øke betydelig. Papiravfall er nå en verdifull og ettertraktet ressurs der markedsetterspørselen er høy. Over 83 prosent av alt papir som samles inn i Europa blir også resirkulert i Europa. 17 prosent blir eksportert til andre land for resirkulering. Greenpeace melder at elektronisk avfall er nå den raskest voksende delen av den kommunale avfallsstrømmen. Mengden av elektroniske produkter som kasseres globalt har i den siste tida gått til himmels, og 20–50 million er tonn avfall genereres årlig. I Europa øker det elektroniske avfallet med 3–5 prosent i året, nesten tre ganger raskere enn den totale avfallsstrømmen. Printpower 7

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Sørlandske S

KONSERTER OVER HELE SØRLANDET. Her fra Sensommerkonserten i Buen kulturhus.

Vi gleder oss til en 2013 sesong, – den 14. sesongen til Sørlandske Sommernetter. Vi har i år gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer og store forventninger til årets programinnhold. Vi planlegger et offentlig program vi mener virkeliggjør våre mål om å gi et spennende supplement til eksisterende kulturtilbud og samtidig videreføre satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte. 10

Universitetets Festkonsert og auditionkonsert Lauget ønsker å bidra med å fremme talenter. I samarbeid med UIA . Utøverne skal være de beste fra klassisk og rytmisk på UiA. Universitetets auditionkonsert blir på Sørlandet Kunnskapspark 11. april kl. 14.00. Universitetets Festkonsert blir 25. april i Sigurd Køhns hus, Sal 1 på Universitetet. Beste i klassisk og beste i rytmisk blir valgt ut av en fagjury og sms fra publikum. Prosjektleder for UiA Audition konserten og Festkonserten er Tore Bråten.

Sommernattkonserten Vi erfarer betydelig interesse for vårt Kystkulturkonsert konsept. I 2011 hadde vi «En hyllest til Erik Bye». For 2012

hadde vi Cornelius Vreeswijks ballader. I 2013 vil vi lage en Sommernattkonsert med utøverne som vil være sammensatt av lokale talenter og kjente utøvere. I år vil vi benytte scenen i Badelandet til Dyreparken 26.juni kl 21.00. Prosjektleder for Sommernattkonserten er Peter Wemô.

Sensommerkonserter I 2012 satte vi sammen en gruppe dyktige musikere i et Bruce Springsteen Tributeband. Utøverne var en gruppe sammensatt for anledningen av begavede utøvere fra UiA. I 2013 legger vi opp til et tilsvarende konsept. Sensommerkonsertene blir lagt til Sjørøverteateret i Dyreparken, Buen Kulturhus i Mandal og på Strand Hotel Fevik på Sørlandet i perioden 9. til

Sommernetter – herlige opplevelser i livet 20.september Prosjektleder for sensommerkonsertene er Pål Rake.

Sørlandske Sommernetters Laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Løfte fram talenter! I samarbeid med fakultet for Kunstfag på Universitetet i Agder utvikler vi en UiA Festkonsert. Her skal de beste på klassiskog rytmisk musikk konkurrere om første pris fra lauget. I Solistkonserten for utvalgte talenter fra UiA delta sammen med kjente utøvere. Til Sensommerkonsertene setter vi

sammen en gruppe med nåværende og tidligere UiA studenter!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team! Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Etter suksess i 2012 fortsetter vi med team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusiastiske deltakere, og en programansvarlig med topp kompetanse på området! Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsingen fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner, fylkeskommuner og Universitetet i Agder. Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltagere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer, kultur – myndigheter – AV KJELL RUNE NAKKESTAD næringsliv.

ODDERØYA. Bendiksbukta Odderøya juni 2012 – en herlig kystkulturopplevelse.

Programansvarlige: UIA Festkonsert; Tore Bråthen fra UiA Sommernattkonserten: Peter Wemö Sensommerkonsertene: Pål Rake

Om lauget Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: Telenor Nordea Kristiansand Dyrepark YIT Building Systems Økonor Strand Hotel Fevik Hennig Olsen Is Bjorvand & Skarpodde Dots.no Sabra Fokus reiser Universitetet i Agder Kristiansand Kommune KPMG

Styret Styret i Sørlandske Sommernetter: Terje With Andersen, styreleder,Innoventus Per Arnstein Aamot, nestleder, Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, YIT Building System

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no

Sørlandske Sommernetter støttes av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner Litt om Sørlandske Sommernetter Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for medlemmene og publikum basert på Kultur i Næring.

Følg med på www.SørlandskeSommernetter.no 11

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

Vi trenger mer kraft Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du ﬁnner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertiﬁsert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

LINES TID ER HER!

Trenger du dyktige medarbeidere? Sjekk alltid med Manpower – det lønner seg! Kontakt oss på tlf 38 03 88 50 eller send en mail til: kaja.fredheim-bjorvand@manpower.no 12

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

ARRANGEMENTSKOMITÉEN: Fra venstre: Simen Ravndal, Katrine Flatøy, Grete Roer, Simen A. Aarsland, Stian Kjeverud, Mads Myhrstad, Camilla M. Claussen og Christian Hjeltnes.

Norge på Nytt 2013 Næringslivskonferanse på Kilden i Kristiansand 10. april Norge på Nytt er en næringslivskonferanse arrangert av studenter fra UiA og BI. Konferansen har som formål å skape relasjoner mellom næringslivet og det akademiske miljøet i Agder. Det vil bli en møteplass med nettverksbygging på tvers av bransjer, institusjoner og studier. Her vil kunnskap,

erfaring og idéer utveksles.

Konferansens tema er «din vei til toppen», og den vil omhandle norske suksesshistorier, fortalt av innehaverne selv. Hvilken vei har disse personene tatt for å komme seg dit de er i dag, og hvordan startet deres suksess? Våre foredragsholdere har svært forskjellige bakgrunner, og forskjellige historier bak deres suksess. Norge på Nytt vil gi motivasjon, og inspirasjon til å tenke utenfor boksen for å nå DIN topp.

Våre foredragsholdere er: ● Alex Rosén (konferansier) ● Idar Vollvik (Mannen bak Chess, og nå Ludo-store)

Konferansen avholdes på Kilden teater- og konserthus, og den er åpen for studenter fra Kristiansand, Grimstad, samt aktører innenfor næringslivet på Sørlandet. Under konferansen vil det bli serververing, og det vil være muligheter til å treffe noen av Sørlandets viktigste bedrifter på stand. For bedriftene betyr dette at det vil bli muligheter til å møte studenter fra flere studieretninger, med hovedvekt på økonomistudenter og ingeniørstudenter.

og flere andre

● Erik Bertrand Larssen (Mentaltrener til bla. Petter Northug, Cecilia Brekkhus og det norske skilandslaget) ● Dex Carrington (Dexpedition, et program som har blitt sendt på MTV, og VGTV) ● Baard Johannessen (Lakselusforsker og mannen bak Music Angel) ● Unni Farestveit (Konserndirektør for samfunn og utvikling i Agder Energi) ● Even Sandvoll Roland (profesjonell foredragsholder og daglig leder i kommunikasjonsbyrået Rotor) Se gjerne www.norgepånytt.no for mer informasjon.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E â&#x20AC;&#x201C; i samarbeid med

2500 PÅ KARRIEREDAG I GRIMSTAD

Den 13.februar var det duka for karrieredag ved Universitetet i Agder og arrangementet har aldri vært større enn i år. Campus Grimstad ble beleira av 2.500 karrieresultne studenter, og rekordmange representanter fra næringslivet ønska å vise seg fram for studentene.

Karrieredagen i Grimstad er først og fremst et tilbud til studenter innenfor fagfeltene økonomi og samfunnsfag, teknologi og ingeniørfag, og innovasjon og kunnskapsutvikling. Målet med arrangementet er å legge til rette for kontakt mellom bedrifter og studenter, næringsliv og akademia.

Spennende møteplass Karrieredagen ved Universitetet i Agder er et populært arrangement, og har med årene blitt Sørlandets største og desidert mest spennende møteplass mellom bedrifter og studenter. Bedriftene får muligheten til å komme i kontakt med studenter på både bachelor- og masternivå, og studentene får muligheten til å møte potensielle framtidige arbeidsgivere, «mingle» litt, og kanskje skaffe seg et nettverk for å gjøre veien til drømmejobben litt kortere. Det var et fyldig program hele dagen og stor pågang på standsene som var plassert inne i hallen på hovedcampus. Over 75 lokale og nasjonale bedrifter ønsket å vise seg fram for studentene. Flere bedrifter benytta også muligheten til å profilere virksomheten sin gjennom bedriftspresentasjoner, og Elin Ørjasæter holdt blant anna et foredrag om nettverksbygging.

Gode jobbmuligheter Studenten Kirsten Grythe (21) var en av flere tusen studenter som hadde tatt med CVen sin til Karrieredagen. Hun går tredjeåret på en bachelorgrad i Mekatronikk, og

Aktive studenter

MED OVER 75 BEDRIFTER representert på stands var det mange valgmuligheter for studentene. var på karrieredagen for å få litt mer informasjon om karrieremuligheter og kanskje sikre seg en jobb. – Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte å studere mekatronikk. Jeg var inne på uia.no, og syntes det hørtes tøft ut, sier hun til Agdernæring. Mekatronikk handler om å kombinere mekanikk, elektronikk og IKT. Mekatronikkgruppa ved UiA har et tett samarbeid med en rekke av NODE-bedriftene, og utgjør i dag et av de raskest voksende forskningsmiljøene innenfor mekatronikk i Skandinavia. – Drømmen ville vært å få jobb som serviceingeniør. Jeg tror det vil bli rimelig greit å få seg jobb. Svært mange av de som jeg studerer med har allerede fått jobbtilbud, og jeg vet at mange bedrifter er spesielt interessert i å rekruttere jenter. Det er jo tross alt ikke så mange av oss på mekatronikk, smiler Grythe. Studenten Naeem Kapasi (24) er også optimistisk med tanke på framtida. Han går sisteåret på en Mastergrad i Industriell økonomi og teknologiledelse, og kan fortelle at de fleste på studiet får jobbtilbud før de er ferdige med studiene. – Jeg valgte å ta en mastergrad i IndØk fordi jeg er veldig interessert i både økonomi og ledelse. Mastergraden gir også et bredt spekter av karrieremuligheter. Jeg skriver masteroppgaven min for Aker Solutions, og har veldig lyst til å jobbe for dem i framtida også, men det er jo et svært populært firma blant nyutdannede ingeniører, og derfor mange om beinet, sier Kapasi.

og flere andre

Årets karrieredag ved UiA Campus Grimstad var det åttende i rekken, og Kim André Røed, som er leder for arrangementsgruppa, kunne fortelle om stor pågang fra bedrifter som hadde lyst til å vise seg fram for studentene. Arrangementet har vokst seg større og større hvert år. I år var det rekordmange bedrifter som ville delta. Blant nykommerne i år var Gard AS, Markhus AS og det nyoppstartede lokale reisebyrået Flynonstop. Statoil stilte også med stand for aller første gang i år, til stor glede for studentene. Statoil har i mange år vært rangert som den mest attraktive bedriften å jobbe hos for studenter – Pågangen fra deltakerne var så stor i år at vi dessverre måtte takke nei til noen, og hele ti bedrifter ble satt på venteliste. Det var rett og slett ikke plass til flere, sier Røed. Tradisjonen tro var det mastergradstudenter på Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder som arrangerte det som nå kan betegnes som Sørlandets største karrieredag. – Vi er en gruppe på ti personer som har jobbet med dette siden slutten av august. Det har vært mye jobb ettersom vi alle er fulltidsstudenter ved siden av, men det har vært veldig gøy, sier en strålende fornøyd Røed. TEKST: YVONNE KERLEFSEN FOTO: YVONNE KERLEFSEN OG JON PETTER THORSEN

STUDENTENE som møtte opp på karrieredagen benyttet muligheten til å snakke med potensielle arbeidsgivere og levere inn CVen sine. 15

Kamp om kandi Drilling Engineering). Nettverket omfatter i dag om lag 58 bedrifter, med tilsammen over 8.000 ansatte, og samarbeider tett med Universitet i Agder og andre forskningsmiljøer i Agderregionen. NODE-bedriftene utgjør dermed et sterkt og viktig industrimiljø i Agder, og behovet for nye ansatte, og da spesielt ingeniører, er stort. På karrieredagen i Grimstad var blant annet Nodebedriften Origo Solutions sterkt representert.

Gode tider KIRSTEN GRYTHE (21) var en av mange studenter som hadde tatt turen innom Campus Grimstad på karrieredagen.

Flere av teknologi- og industribedriftene i Agder er verdensledende på nisjer som offshore boring, offshore last-, losseog forankringssystemer og plattformløsninger, og har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. Knapt noe annet olje- og gassmiljø i Norge har hatt en så kraftig vekst som bedriftene i NODE-nettverket (Norwegian Offshore &

– Det er en sterk vekst i bransjen for tida, og vi er på leting etter ingeniører innen elektro, teknisk sikkerhet og instrumentering, sier Bjørn Lien og Mette Lilleng Nilsen i Origo Solutions.

NAEEM KAPASI (24) tar siste året av en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse. Han er optimistisk med tanke på fremtidige jobbmuligheter.

Origo Solutions er i dag en ledende leverandør av avanserte sikkerhets- og kontrollsystemer til offshore og industrimarkedet. – Mange av studentene ved UiA har den kompetansen som vi etterspør, men det er ikke lett å få tak i ingeniører for tida, spesielt jenter, så vi har litt ekstra fokus på det.

Ønsker nyutdannede Ifølge Nilsen er det er ikke noen hindring at søkerne er unge og nyutdannede. – Tvert om. Vi er en relativt ung bedrift, hvor gjennomsnittsalderen er omkring 40 år. Det viktigste for oss er at de er entusiastiske, profesjonelle og har en genuin interesse for faget sitt. Et annet firma som jaktet på nyutdannede var Capgemini. Firmaet har blant annet kontorer i Oslo og Stavanger, og er en verdensledende leverandør av consulting-, teknologi- og outsourcing-tjenester. – Vi er alltid på utkikk etter nyutdannede, særlig de som har mastergrad, sier Ida Aspaas Karlsen fra Gap Gemini. Hun har selv en Mastergrad i informasjonssystemer fra UiA, og kan fortelle at det ikke er noe hinder å være nyutdannet i Cap Gemini. – Alle nyansatte hos oss får god opplæring, og må gjennom et 18 måneders kurs i konsulentvirksomhet. Sett bort fra de faglige kvalifikasjonene, er vi på utkikk etter sosiale mennesker som er villige til å lære, som har interesse for teknologi og som liker nye utfordringer, sier Karlsen. TEKST: YVONNE KERLEFSEN FOTO: YVONNE KERLEFSEN OG JON PETTER THORSEN

UiA-studenter vikti LEDER FOR KARRIERESENTERET ved Universitetet i Agder.Gerd Reidun Helmikstøl.

Målet med karrieredagen ved Universitetet i Agder er at næringslivet på Agder og ellers i landet får treffe og presentere seg for våre studenter. Samtidig får våre studenter treffe et stort utvalg av bedrifter som har behov for deres kompetanse, sier Gerd Reidun Helmikstøl, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Agder. UiA satser på et tett samarbeid med det regionale næringslivet om både forskning og utvikling av studieprogrammer. Universitetet har på samme måte også et omfattende samarbeid med offentlig sektor. – Mekatronikkstudiet, som det første i landet med den fagsammensetningen, ble for eksempel etablert på initiativ fra næringslivet. Studiet har hatt en fantastisk utvikling, og vi tilbyr nå hele utdanningsløpet, fra bachelor til en ph.d-grad. Her har næringslivet bidratt både med ideer, menneskelige ressurser og finansiering, sier en entusiastisk Helmikstøl. En rekke studier ved Universitetet i Agder er direkte tilpasset næringslivets behov for spisskompetanse, for eksempel master- og doktorgradsprogram innen fornybar energi. Dette er blant annet et resultat av det regionale næringslivets satsing på fornybar energi, men er naturligvis også viktig forskning av nasjonal og internasjonal interesse. UiA har lenge hatt et tett samar-

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

idatene

METTE LILLENG NILSEN og Bjørn Lien fra Origo Solutions var på jakt etter fremtidige ansatte.

IDA ASPAAS KARLSEN representerte CapGemini på karrieredagen i Grimstad.

ig ressurs beid med Agder Energi samt en rekke av bedriftene i Eyde-nettverket. Samarbeidet gir forskere og studenter tett kobling til problemstillinger som er viktige for næringslivet, samtidig som folk i det praktiske arbeidslivet får tett kontakt med den internasjonale forskningsfronten. Det øker kompetansen begge steder. – Det er viktig for oss å møte samfunnets behov for kompetanse, og vi følger med og merker oss debattene som går rundt disse temaene. Som utdanningsinstitusjon er det viktig å ha en bredde i studietilbudet, slik at vi samlet sett dekker behov for kompetanse på mange områder. UiA har også sterke fagmiljøer på lærerutdanning og på sykepleie. Det gjør oss i stand til å møte morgendagens behov for kompetanse, sier Helmikstøl. TEKST OG FOTO: YVONNE KERLEFSEN

og flere andre

Mange vil ha sommerjobb i Dyreparken

INTERVJUER 1000 SESONGJOBBKANDIDATER Det er svært mange som har sommerjobb i Dyreparken, og det er enda flere som ønsker en slik sesongjobb. I år skal det ansettes 350 nye medarbeidere og nå foregår utsilingsprosessen. – Vi er heldige og får tilbake mange flinke veteraner fra i fjor, men det er alltid spennende å rekruttere nye til parken også, sier HR-sjef, Sofie Ringen til Agdernæring. Dyreparken er blant Norges mest populære turistattraksjoner og i 2012 var det tett opp til en million besøkende. For å kunne ta imot alle disse gjestene, trengs det nesten 1.000 sesongmedarbeidere i høysesongen. I år vil ca. 350 stk. av dem være nye ansatte. Søknadsfristen for nye sesongmedarbeidere gikk ut 20. januar. Da var det kommet

1.500 søknader og dette er ny rekord. – Rekorder er vel noe vi aldri kan få nok av, sier en smilende Ringen. Av de 1.500 søkerne er det i overkant av 700 som er under 18 år. Det er mange som har sin første jobb nettopp i Dyreparken, da Dyreparken er et av de få stedene man kan begynne å arbeide det året man fyller 16.

En intervjukveld I løpet av en kveld skal 80–90 kandidater inn til intervju. Alle kandidatene blir bedt om å sette av tre timer for å komme på intervju. Når de kommer, blir de registrert og fotografert. Så blir kandidatene henta for å være med på et gruppeintervju. Alle gruppeintervjuene er med én gruppeleder og én observatør. – Åtte til 13 kandidater er en fin størrelse for at gruppesynergiene skal fungere optimalt og at vi kan få en ordentlig vurdering av hver kandidat, sier Kristine Warp, som har vært med og ledet mange av grup-

peintervjuene. I løpet av en time skal kandidatene blant annet presentere seg selv, vise hvordan de ville løst ulike situasjoner som kan oppstå i parken og løse ulike gruppeoppgaver for å blant annet vise samarbeid, initiativ og effektivitet. Etter at kandidatene har deltatt på gruppeintervju, sendes de videre til et ca. 15 minutters langt individuelt intervju. Her møter kandidaten en ny dyreparkansatt. Det blir stilt oppfølgingsspørsmål fra de vurderingene som ble gjort på gruppeintervjuet. – Det er et poeng at kandidatene skal intervjues av ulike personer, slik at den endelige vurderinga blir mest mulig riktig. På slutten av hver intervjudag har vi i tillegg en evaluering med alle som har vært med og intervjuet søkerne. På den måten kan flere være med på vurderingene i tilfellene hvor man er usikre, forteller Sofie Ringen. Etter det individuelle intervjuet er kandidatene ferdige og kan gå hjem. Så må de vente på e-posten fra Dyreparken, hvor det står om de har fått jobb eller ikke.

Intervjuteamet

DET JOBBER 900 sesongarbeidere i Dyreparken. 18

FOTO: DYREPARKEN

Tidligere har Dyreparken satt deler av rekrutteringsprosessen ut til ulike bemanningsbyråer, men har de siste årene valgt å gjøre alt selv. I januar og februar jobber det 20 dyreparkansatte på spreng for å få intervjuet 1.000 søkere i løpet av noen uker. Opplæring av intervjuteamet, som blant annet består av sesongledere og områdeledere i parken, er veldig viktig for at prosessen skal fungere optimalt. Det fokuseres på at det er mange svært unge søkere. – Vi må huske på at for en god del av søkerne, så er intervjuet i Dyreparken deres første møte med arbeidslivet, sier Ringen. Hun legger vekt på at dette møtet skal være noe positivt, også for dem som ikke skulle få jobb i Dyreparken. Intervjuteamet blir også drilla i effektivitet og hvordan hele systemet henger nøye sammen. På en intervjukveld skal alt gå på skinner, og hvis noe svikter så går det ut over alle.

TEKST: RAGNE KARINE EKLIND ARTIKKELEN ER SKREVET I SAMARBEID MED TRAINEE SØR

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

ARBEIDSVILLIG UNGDOM. Kristiansand Dyrepark mottar hvert år 1.300–1.400 jobbsøknader. I overkant av 350 av dem som arbeider i parken sommerstid er under 18 år. FOTO: DYREPARKEN

Klar for nye oppdrag! Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk og et nytt produksjonsanlegg med CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne står vi klar til å påta oss store og små oppdrag for våre kunder.

og flere andre

TENK FREM. TENK SAMMEN. TENK VIDERE... Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100. WWW.RAMBOLL.NO

Et hav av muligheter

Verdensledende Aker Solutions i Kristiansand er en verdensledende leverandør av boreutstyr, ingeniørtjenester og prosjekttjenester til olje- og gassindustrien. Fra sine kontorer på Dvergsnes, Tangen og Sør Arena leverer 1246 personer avansert boreutstyr til verdens største oljeselskaper og boreoperatører. – I 2013 skal vi levere mange store prosjekter, og vi er et selskap i vekst. I fjor økte antall ansatte i Kristiansand med ca. 250 personer, forklarer konserndirektør og leder av Aker Solutions’ boreutstyrsvirksomhet, Thor Arne Håverstad. – I tillegg har vi kjøpt opp Herman Hansen Mek. Verksted og Lyngdal Mek. Verksted. Disse oppkjøpene

sikrer oss både kapasitet og leveringsevne, i tillegg til lokal sammenstillings- og testkompetanse for kritisk mekanisk utstyr. Gjennombrudd i Brasil Året 2012 markerte et gjennombrudd i Brasil for Aker Solutions i Kristiansand, da selskapet vant kontrakt for å levere boreutstyr til syv boreskip som bygges for det brasilianske markedet. – Kontrakten bekrefter vår sterke posisjon i det brasilianske markedet og i markedet for boreutstyr globalt, understreker Håverstad og legger til: – Markedsutsiktene for boresystemer og relatert utstyr generelt er positive. Dette lover godt for trygge arbeidsplasser i fremtiden.

Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til oljeindustrien globalt. Selskapets kompetanse og teknologier strekker seg fra reservoaret til produksjonsfasilitet gjennom et oljefelts levetid. Aker Solutions kombinerer og tilbyr oljeindustrien både ingeniørtjenester og teknologier for boring, feltutbygginger og produksjon. Selskapet sysselsetter rundt 27 500 ansatte i mer enn 30 land. Medarbeiderne bruker sin kunnskap og skaper og anvender teknologier som leverer løsningene som selskapets kunder har behov for. Flyfoto: Anders Martinsen Fotografer, Mekaniker: Eirik Andresen, Oljerigg: Anna Gravdal, Boremaskin: Erik Ruud, Kvinne med rigg: Aker Solutions

www.akersolutions.com

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

JAKTEN PÅ DEN GODE LEDER

ARTIKKELFORFATTER Bjørn Åstveit i Hodejeger Åstveit.

Finnes den perfekte leder? Lederen som aldri tar feil, som fikser administrative rutiner like perfekt som personalhåndtering, økonomistyring og strategiutvikling? Som er racer på IT, arbeider selvstendig like godt som i team, som inspirerer, løfter og har teft for salg?

Den helt perfekte lederen eksisterer, med noen sjeldne unntak, bare i stillingsutlysninger. Derimot finnes ledere som passer fint til akkurat din bedrift eller organisasjon, mennesker som er flinke til det meste av det som kreves, og som delegerer og samarbeider der de selv ikke er så dyktige. Her gjelder ordtaket om rett person på rett plass. Hvor leter du så etter den rette kandidaten? Bekjentskapskretsen er neppe det beste stedet å begynne. Å lete blant de ansatte er hakket bedre. Å gå bredt ut, med annonsering i aviser, på Finn og i andre medier er enda mer fornuftig. Det samme gjelder søking i kandidatbaser og lignende. Men alle metodene er dårlige hvis du ikke har et robust opplegg for den neste fasen. Vi snakker selvfølgelig om rekrutteringsfasen, fra gjennomgang av CV og grundig referansesjekk til intervjuer, testing, caseoppgaver og evaluering. Det er her rekrutteringsrådgivere – i all beskjedenhet – tilbyr metodisk hjelp til prosedyrer som er tidkrevende og krever full oppmerksomhet. Det betyr ikke at oppdragsgiveren kan lene seg tilbake og la en rådgiver ta seg av alt. Tvert imot, her trengs åpne samtaler og analyser i forkant og underveis. Hva er bedriftens behov, hvor befinner den seg i livssyklusen? Og når ansettelsen er gjort, kommer en periode med innkjøring. Det vil oppleves trygt både for deg som oppdragsgiver og den nyansatte å bli tatt hånd om i et profesjonelt oppfølgingsprogram. En god leder skal ha peiling på hva bedriften holder på med. Derfor er det vanlig å hente inn folk fra samme bransje, eller fra tilsvarende virksomhet. Men det gjelder ikke alltid. Noen ganger er det heller kompetanse i salg, markedsføring og strategi som skal til for å løfte en organisasjon. En oppegående, markedsorientert person vil som regel være i stand til å bli kjent med bedriften på ganske kort tid. Ofte er det nettopp et annerledes blikk som utløser effektivitet og nyskaping. En god rekrutteringsrådgiver vil se deg og din bedrift med andre briller enn de du selv har på, og være i stand til å hente lederkandidater som også har det nødvendige utenfrablikket. Nytenking, visjoner og salgsinstinkt er imidlertid ikke nok for å bli en god leder. Dokumentert kompetanse må som sagt være på plass, og en god dose allmennkunnskap. Ingen virksomheter lever isolert og i fred med sitt. Utviklingen i samfunnet og i markedet går fort, noe som stiller strenge krav til sjefens orienteringsevne. På samme måte er kommunikasjonsevner

og flere andre

et viktig kriterium. Den som ikke lytter, som ikke kan formidle seg og ikke tar seg bryet med å gå i dialog med ansatte, eiere, styret og ikke minst kunder og omverden, vil ganske raskt gå på en smell. Heldigvis lever vi i et åpnet samfunn, der gjensidig tillit og stor grad av likeverd er normen. En god leder skal befinne seg vel med disse verdiene, og vite å gjøre det beste ut av dem. De rent personlige egenskapene er også avgjørende for hvordan en leder vil fungere. Vurdering av personlighet og atferd i ulike situasjoner er noe av det vanskeligste som finnes. Det som kommer for dagen i intervjurunder og drøfting av case er ofte et stykke fra det vi ser når hverdagen begynner. En profesjonell rekrutteringsekspert har metoder og testverktøy som langt på vei avdekker om gapet mellom antatt og reell egnethet er for stor. Ikke minst i tider med konjunktursvingninger og hard konkurranse er det viktig å få dyktige nøkkelpersoner på plass – om det nå gjelder sjefer, spesialister eller styreledere. Før du setter i gang jakten etter dem på egen hånd, kan en prat med en rekrutteringsrådgiver være vel verdt bryet! AV BJØRN ÅSTVEIT

Innovasjon Nor Om Innovasjon Norge: ● Innovasjon Norge prioriterer ni sektorer i sitt arbeid: Energi og miljø, helse, IKT, kultur og opplevelse, landbruk, marin, maritim, olje og gass og reiseliv ● Innovasjon Norge kan gi risikolån til blant annet nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling som det er vanskelig å finne risikovilje for i det private kredittmarkedet ● Innovasjon Norge kan gi lavrisikolån til konkurransedyktige, markedsmessige rentebetingelser ● Innovasjon Norges kan gi stipend til personer som ønsker å etablere og utvikle egen bedrift, og til nyetableringer med høyt kunnskapsog teknologinivå ● Innovasjon Norge overtok i 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd

Innovasjon Norge Agder: ● Innovasjon Norge Agder bevilget i 2011 og hittil i 2012 kr 632 millioner til bedrifter på Agder ● Innovasjon Norge Agder vurderte og behandlet ca. 1.000 kundeprosjekter i 2011/12 ● Innovasjon Norge Agder hadde et utstrakt samarbeid med kundebedrifter og en rekke av våre utekontorer og gjennomførte flere internasjonaliseringsprosjekter ● Innovasjon Norge Agder har 16 medarbeidere og har kontorer i Grimstad og Kristiansand ● Tre av fire kroner gikk til innovajonsprosjekter i 2012

Innovasjon Norge finansierer gode idéer og prosjekter. Vi kan gi lån og tilskudd til gründere, bedrifter, prosjekter og næringsklynger på Sørlandet. Vi har også mer enn penger å tilby: Gjennom våre kompetente rådgivere og internasjonale organisasjon kan vi gi verdifulle bidrag i innovasjonsprosessen, internasjonalisering og omdømmebygging. Vår oppgave er å gi din lokale idé globale muligheter, sier Erling Hellum, direktør i Innovasjon Norge Agder. Innovasjon Norge ønsker å være en pådriver for verdiskaping. Dette gjelder både innen landbruksnæringa, fiskeri og ordinære bedrifter. I 2012 jobbet Innovasjon Norge Agder med 400 finansieringsprosjekter på Sørlandet og bevilget tilsammen 320 millioner kroner i lån og tilskudd til disse prosjektene. I tillegg jobbes det med skattefunnsaker, bedriftsnettverk og andre prosjekt. For at Sørlandsbedriftene skal kunne

være ledende på sine områder og opprettholde sine markedsandeler nasjonalt og internasjonalt, stilles det høye krav til innovasjon og nyskaping. Det er derfor gledelig å se høy etterspørsel etter midler til innovasjonsprosjekter innen de fleste bransjer, både i ordinært næringsliv og i primærnæringene. Innovasjon Norge har mulighet til å være med og delfinansiere utviklingsprosjekt i din bedrift. Ta kontakt med oss slik at vi kan diskutere ditt prosjekt.

Innovasjon Norge flytter til Grimstad Innovasjon Norge dekker begge Agderfylkene og jobber med bedrifter i alle 30 kommuner på Sørlandet. Vi har hittil hatt kontor i Kristiansand og Arendal. For å optimalisere driften samles nå de fleste fellesfunksjoner på et sted. Vi skal fortsatt ha kontor i Kristiansand, men de fleste ansatte vil bli lokalisert i vårt nye kontor i Teknologiparken i Grimstad. Vi tror dette blir en god ordning som vil gjøre oss enda mer effektive i våre leveranser til næringslivet og våre samarbeidspartnere. Kom gjerne å besøk oss i våre nye lokaler i Terje Løvås vei 1 (2. etg. i buen) i Grimstad.

rge som pådriver Miljøteknologi og OFU/IFU Spesielt innen området miljøteknologi og forskningsog utviklingskontrakter har det vært stor aktivitet på Sørlandet de senere år, og 2012 var ikke noe unntak. Agderkontoret ønsker å være en aktiv pådriver for å stimulere til flere prosjekter innen miljøteknologi. Ordningen skal fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk industri sin konkurranseevne styrkes. I 2012 arbeidet Agderkontoret med 13 store miljøteknologiprosjekter og bevilget hele 65 millioner kroner til disse prosjektene. Dette utgjorde ca. 25% av den nasjonale potten til denne ordningen. Prosjektene på Agder hadde en samlet prosjektkostnad på over 300 millioner kroner. De to siste årene har Innovasjon Norge Agder finansiert 21 miljøteknologiprosjekter med til sammen 135 millioner kroner.

Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge.

Når det gjelder OFU- og IFU-kontrakter ble det i 2012 bevilget 26 millioner til 19 prosjekter.

Agder har de senere år opplevd en kraftig tilvekst av næringsklynger (NCE og Arenaprosjekt). Sammen med Sør-Trøndelag ligger nå Agder på topp på landsbasis når det gjelder antall «organiserte» næringsklynger. Innovasjon Norge Agder har brukt mye ressurser på å organisere og følge opp klyngene. I tillegg til fire Arenanettverk (Arena Eydenettverket, Arena USUS, Arena Digin og Arena Fritidsbåt) og ett Norwegian Centres of Expertise (NCE Node), er det også blitt etablert flere andre spennende bedriftsnettverk. Til sammen er ca. 220 bedrifter deltakere i disse klyngeprosjektene. Innovasjon Norge bevilget i 2012 tilsammen 13 millioner til drift av næringsklyngene.

Primærnæringene Et viktig område for Innovasjon Norge er finansiering av investerings- og utviklingsprosjekt i landbrukssektoren. I 2012 bevilget vi 82 millioner kroner til nyinvesteringer i landbruket på Agder.

Offensive næringsklynger

Markedsorientering Et viktig fokusområde for Innovasjon Norge framover vil være markedsorientering. Mange bedrifter på Agder tjener gode penger, men går sannsynligvis også glipp av verdifulle muligheter. Ofte står manglende markedsorientering i veien for vekst, verdiskaping og internasjonalt gjennomslag. Tradisjonelt har mange vært mer opptatt av å selge det man produserer, enn å produsere det man kan selge.

Markedsorientering slår ut på bunnlinjen En undersøkelse gjennomført av Damvad for Innovasjon Norge viser at kun en av syv norske bedrifter er markedsorienterte. Analysen viser at markedsorienterte bedrifter vokser mer, har en høyere eksportandel og større suksess med sine forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter, enn øvrige bedrifter. En svensk undersøkelse (Brand Orientation Index), viser at ledelsens holdning til markedsorientering og merkevarebygging slår direkte inn på bunnlinjen. De mest merkevareorienterte bedriftene er

nesten dobbelt så lønnsomme som de øvrige.

Hva betyr egentlig markedsorientering? Innovasjon Norge legger følgende forståelse til grunn: 1 Å ha kunnskap om kunder, konkurrenter og trender. 2 Å definere strategisk posisjon for egen bedrift som gir konkurransekraft i forhold til konkurrentene.

3 Å bruke kunnskapen til å innovere i egen forretningsmodell og bygge ønsket posisjon. Markedsorientering handler med andre ord ikke om fine logoer og dyre annonser. Det handler om å ta en attraktiv, unik og tydelig posisjon, som ikke bare gir konkurransekraft, men som også tiltrekker seg relevant kompetanse og nødvendig risikokapital. – Markedsorientering er et vilkår for suksess. Vi ønsker derfor å bidra til økt markedsorientering for regionens næringsliv- sier Erling Hellum.

Systematis utvikling

Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å samarbeide om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsorganisasjonene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forskningsog utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner. Innoventus as, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering.

Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

I POP-ARBEIDET ved Sørlandet Sykehus kan det være en utfordring å få satt av tid i en travel hverdag. Her har Irene Steinsland (nederst), Anne Marit Føreland og Christiane Sårheim okkupert kontoret på nyfødtposten ved SSK.

De senere årene har det vært en økende erkjennelse av at satsing på kompetanse er avgjørende for måloppnåelse og verdiskaping. I mange virksomheter har det til dels vært en massiv satsing, men den har ikke alltid vært like systematisk, målrettet eller godt forankret i toppledelsen. Det er forståelse for at resultatene ikke kommer av seg selv, men det har i alt for liten grad blitt stilt krav til dokumentasjon av resultater. Kompetansebegrepet Selve begrepet kompetanse er det ofte uklarhet rundt. Det å være kompetent vil si at man er i stand til å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav, altså å ha kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som passer til oppgavene og kravene. Kompetanse kan være av både formell (utdanning, kurs og tiltak) og uformell (erfaring fra arbeidsliv og andre arenaer) karakter.

Kompetanse og verdiskaping Dersom kompetanse skal bidra til verdiskaping må den bli brukt. Kompetanse egner seg ikke for langtidslagring, som god årgangsvin, men øker i verdi og bidrar til verdiskaping gjennom anvendelse. Forskning utført av professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI viser at høy kompetansemobilisering kan gi følgende positive effekter: - økt motivasjon og læring - økt nærvær og lavere personalkostnader - økt kollegial hjelpeatferd og bedre psykososialt miljø

- høyere lojalitet til virksomheten og redusert uønsket avgang - bedre omdømme og bedre rekrutteringsgrunnlag - bedre grunnlag for innovasjon og utvikling

Agderings Kompetanseprisen Hvert år leter Agdering etter kandidater til Kompetanseprisen. Det er gledelig å se at det gjøres svært mye strukturert og målrettet arbeid knyttet til kompetanseutvikling og kompetanseheving i både offentlig og privat sektor i Agderregionen – og at dette gir resultater. Følgende kandidater ble innstilt til Kompetanseprisen 2012: Gard, Sørlandet Sykehus HF og Kristiansand Dyrepark. Gard – vinner av Kompetanseprisen 2012 Sjøforsikringsselskapet Gard fra Arendal vant Kompetanseprisen 2012. Selskapet er en internasjonalt ledende markedsaktør innen sjøforsikring, og har bevisst satset på strategisk kompetansebygging. I 2002 ble Gard Academy etablert fordi selskapet ønsket å etablere en bedriftskultur og kompetanse tvers gjennom en organisasjon som arbeider fra kontorer over hele verden. Denne satsingen har vært avgjørende for å utvikle nye forsikringstjenester som dekker et totalbehov for kundene. Vektleggingen av kompetanse er utviklet ved at bedriften gjennom Gard Academy ønsker å stimulere til engasjement hos medarbeiderne. Dette er nøkkelen til suksess i kampen om globale markedsandeler. Dette gjennomsyrer så vel organisering som praktisk gjennomføring av kompetanseutvikling hos alle ansatte. Her kartlegges kompetanse og ambisjonsnivå, og det angis mål for positive stressfaktorer som bidrag til å yte enda mer. Akademiets rolle, funksjon og strategiske betydning vitner om en tydelig og langsiktig ledelsesfilosofi. Den enkelte medarbeider skal være i

sk kompetanseg gir resultater! kontinuerlig «forbedringsflyt», møte kunden med kunnskap og innlevelse, gis et stort personlig ansvar og samtidig bli en stolt og engasjert medarbeider. Sørlandet sykehus HF Sørlandet Sykehus HF ble nominert til Kompetanseprisen for sitt POP-konsept (Prosjekter for Optimale Pasientforløp). POP ble startet opp i 2004, og det har vært gjennomført over 100 utviklingsprosjekt i dette forbedringsarbeidet, alt strategisk forankret i toppledelsen. Gjennom flere års arbeid har Sørlandet sykehus HF kombinert økt helsekompetanse blant medarbeiderne med et strategisk ønske om å innarbeide en kultur for helhet, på tvers av sykehusets (og forsåvidt hele helsevesenets) avdelinger, arbeidssteder og ansvarsområder. Kulturen baseres på den enkeltes kompetanse, synliggjort i tverrfaglige prosjekter med fokus på at den enkelte pasient skal behandles i forutsigbare pasientforløp, som igjen baseres på «beste praksis». At et tverrfaglig team står bak er ingen selvfølge i sykehusvesenet. Å bygge kultur for helhet innebærer at alle lokasjoner bidrar inn i prosjektene, og at det utvikles felles standard i hele regionen. Konseptet viser at ledelsen gir sine ansatte tillit, og dette utløser i sin tur økt medarbeidertilfredshet og engasjement. Sluttresultatet handler om at faglig og organisatorisk kompetanse i kombinasjon er det som best møter kundens, sluttbrukerens eller pasientens krav og forventninger. Kreativitet og nytenkning kan skape optimale løsninger når fokus dreies inn mot konkrete

problemstillinger som avdekkes i egen arbeidssituasjon og arbeidsprosesser. Resultater fra prosjektene viser at mye tid og ressurser kan frigis ved å skape bedre pasientlogistikk, som igjen gir smidigere og mer effektive pasientforløp. Kristiansand Dyrepark Kristiansand Dyrepark tilbyr hvert år flere hundre sesongansatte et imponerende kompetanseprogram, basert på at hver enkelt som møter gjestene i Dyreparken er like viktige for at disse har lyst til å komme tilbake i parken. Programmet er initiert og strategisk forankret i ledelsen. Mål og prosess i opplæringen vitner om at en vesentlig betingelse for å oppnå suksess, er at sesongarbeiderne skal være stolte av jobben og møte gjestene på en hyggelig og profesjonell måte. Dette er vel så viktig for parkeringsvakten, som i mange tilfelle vil være den første som møter gjestene ved ankomst, som for dem man møter inne i parken. Dyreparken differensierer mellom stedsansvarlige (mellomledere), som ofte kan ha lang erfaring fra flere sesonger og dermed betydelig ledererfaring, og øvrige medarbeidere. Felles for alle er imidlertid at man gjennom kompetanseprogrammet ønsker at gjestene skal møte og veiledes av stolt og engasjert ungdom. --Selv om dette er tre svært ulike virksomheter, illustrerer alle at man kan oppnå konkrete og målbare resultater ved å sette kompetanseheving og kompetanseutvikling i system!

STOLTE GARD-ANSATTE mottok Kompetanseprisen 2012 av næringsminister Trond Giske under Agderkonferansen «Made in Agder». Fra venstre Randy Hinkle, Svein Andersen, Cathrine Frigstad, Andre Kroneberg, Jens Martinius Nilsen, Svein Buvik og Trond Giske.

Medlemmer i Agdering Agder Energi Agderforskning Aker Solutions Arendal kommune Aust-Agder fylkeskommune Avigo Bauer Energi BI Kristiansand Bouvet Coventure CR Group Cultiva DNB Elkem Evje Utvikling Faveo Prosjektledelse Fædrelandsvennen Gard GE Healthcare Handelsbanken Hennig-Olsen Is Husbanken Innoventus JB Ugland Holding Kelly Services Kristiansand kommune Kruse-Smith KS Agder Lister Nyskaping Listerrådet National Oilwell Varco Nettbuss Sør Nordea NorgesEnergi Origo Solutions OT Tønnevold Post- og teletilsynet Rambøll Skanska Sparebanken Pluss Sparebanken Sør Sparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor ASA Trainee Sør Universitetet i Agder Veidekke Vest-Agder Fylkeskommune Visma Services Xstrata Nikkelverk

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Medfødte egenskaper og intelligens forklarer en betydelig del av variasjonen i lederferdighet, hevder forsker Øyvind L. Martinsen. Men hva vil det egentlig si å ha talent for ledelse? Har store ledere fra vår nære og fjerne fortid hatt et slikt medfødt talent for ledelse? Og, ikke minst, er alle med talent for ledelse gode ledere?

Talen

tale

av ledere med foreldre, og medarbeiderne Lederskap eksisterte antagelig allerede før vi moderne mennesker entret banen. Til og med med barn, alt for langt, så er det faktisk mange likhetspunkter. Lederskap finnes tidlige prehumane primater som levde for 2,5 dessuten hos alle folk, uavhengig av kultur og millioner år siden utøvde sannsynligvis levesett. Det er ikke funnet et eneste samledelse. Det var nødvendig for å koordinere funn, enn hvor isolert og primitivt, som ikke forsvar mot predatorer, fiender og i kampen har en form for ledelse. Hva som er en aksepfor å finne mat, forteller Martinsen. Man er tabel måte for en leder å opptre på kan videre overbevist om at alle virveldyr som derimot være ganske så forskjellig fra en lever i grupper har en sosial organisering og kultur til en annen, og endres over tid. en form for lederskap. Individer med høy status i flokken har gjerne fordelen av å få spise først, å Gammelt fenomen, spise den beste maten og « Jeg synes det er nye begreper lettere tilgang til seksuelle om fenomenet er gamganske lett å spille Selv partnere for reproduksjon. I melt, så er begrepet, eller mange tilfeller medfører imidleder. Å være ordet, lederskap derimot en lertid høy status også en plikt sofistikert og ganske så nedlatende, til å passe på og beskytte moderne betegnelse. I tidliflokken. temmelig gere tider var det vanlig å bruke ord som skilte klinondskapsfull og Verden eldste yrke? kende klart mellom herskeren Slik kan det å være leder inkompetent faller og den gemene hop for øvrig kanskje sies å være verdens i det sivile liv og i det meg naturlig…» både aller eldste yrke, og det har militære. Konge og keiser, alltid vært en viktig del av vår general og hærfører. Ikke (fritt oversatt etter menneskelige søken etter sjelden har dessuten militærJohn Cleese) kunnskap å forsøke å forstå makt og sivil makt vært uløsehva som skal til for å lede lig knyttet sammen gjennom godt og effektivt. Historiestudiet har opp en og samme person. Det er med andre ord gjennom tida så godt som vært ensbetydende ikke tilfeldig at vi forbinder keiser Napoleon med studiet av lederes gjøren og laden, og med hans hær! I militære skrifter helt fra de myter og legender om store ledere har vært en kinesiske klassikerne og fram til i dag har viktig del av selve utviklingen av vårt samdessuten lederskap vært ansett som den funn. Ledere som profeter, prester, høvdinultimate kritiske faktoren for suksess. Man ger, konger og guder tjener som symboler, oppdaget med andre ord tidlig det enkle representanter og modeller for folket. Gjenfaktum at godt ledede styrker gjennomgående nom generasjoner er det blitt fortalt historier har lyktes bedre enn de som har blitt ledet om lederes evner og tilkortkommenhet og dårlig. Omtalte Napoleon for eksempel, listet om deres privilegier, rettigheter og plikter. Vår opp ikke mindre enn 115 egenskaper som var kulturhistorie er ganske enkelt gjennomsyret viktige for en militær leder og avslørte sin av tanker og fortellinger om lederskap. Vi egen holdning til ledelse ganske uttrykkelig finner dem i Bibelen, i latinsk litteratur og ved heller å ville ha en hær med kaniner ledet ikke minst i islendingesagaenes skildring av av en løve enn en hær av løver ledet av en helter og undersåtter. Eksempler på de gamle kanin… grekernes lederprinsipper er mange, og kommer for eksempel fram i Homers Ledereffektivitet – et fantasifoster? Illiaden, der Ajax står for inspirerende lederAndre har ikke vært like optimistiske på lederskap, lov og orden. Vi finner rettferdighet og skapets vegne. Noen kritikere går så langt dømmekraft hos Agamemnon, visdom og som til å påstå at effekter av lederskap bare rådgivning hos Nestor, tapperhet og handlekraft hos Akilles og ikke minst skarpsindighet finnes i fantasien til de som opplever dem, mens atter andre mener selve konseptet og og list hos Odyssevs. begrepet ledelse simpelthen er ubrukelig til å forstå sosial påvirkning overhodet. At noen Foreldrerollen som forbilde? tror at lederen påvirker er nok interessant, Foreldrestatus, som er noe som finnes på men neppe sant hevdes det. Det vises til at en tvers av kulturelle grenser, utgjør samtidig på organisasjon eller bedrifts resultater tvert mange måter et slags naturlig «ferdiglaget» imot bestemmes av omstendighetene og mønster for lederskap. Selv om det kanskje historiske, økonomiske og sosiale faktorer, kan være litt utidig å trekke sammenlikningen men at ledere i ettertid gjerne krediteres, eller

nt for ledelse, eller

entløs ledelse? får skylden, for resultatet. Rent psykologisk ønsker folk å ha følelsen av å beherske sine omgivelser og finner det derfor ubevisst for målstjenlig å forklare det som skjer med lederens påvirkning isteden for med komplekse og sammensatte indre og ytre krefter som ikke kan styres.

Prosessledelse

godt i sin ledergjerning, så er det helt klart at det også finnes ledere som slett ikke er i besittelse av slike personlige fortrinn som Martinsen her trekker fram. Eller hvor andre personlighetstrekk vanskeliggjør god ledelse. For å ta det siste kriteriet – kroppshøyden – først så har faktisk de aller fleste amerikanske presidentvalgene for eksempel blitt vunnet av den høyeste kandidaten; med unntak av blant annet George W. Bush som var lavere enn begge sine motkandidater Al Gore og Bill Clinton. Men for å se litt humoristisk på det så han har da heller aldri blitt beskyldt for å være den fødte leder.

Til tross for all skepsis er det mye som tyder på at ledelse faktisk har betydning. Alle sosiale og politiske bevegelser krever at noen setter prosessen i gang, og lederskap kan sies å være ensbetydende med handlinger som utløser en bevegelse. En fullstendig lederløs bevegelse synes ganske enkelt naturstridig. Dette betyr Talentløs ledelse? ikke at formelt, institusjonalisert lederskap Å hevde at Bush jr. drev talentløs ledelse deralltid er påkrevd. Lederskap kan være uformelt imot er nok å gå for langt. Historien kjenner og delt, men ikke fraværende. mange utvilsomt dyktige Mange betrakter derfor ledere som har alle har faktisk lederskap også i dag hatt tro på sine saker, har «Du må bedømme som den mest betydningsfulle hatt stor påvirkningskraft enkeltårsaken til om en ledelse ut fra hvordan og har oppnådd resultater. bedrift lykkes eller ikke. En har startet store den oppleves av dem Mange tanke som følger rett ut av bevegelser til gavn for den militære tradisjonen om enkeltmennesker og for som ledes» lederen som forbilde, motimenneskeheten. Andre vator og strateg. Spesielt i har vært den trygge klip(Anita Roddick) krevende omstillingssituapen gjennom godt og sjoner synes kvaliteten på ledelsen å spille en ondt. Noen i kraft av sin posisjon, andre i kraft kritisk rolle gjennom hele prosessen. Ikke bare av sin personlighet. Alle i kraft av begge deler. ved oppstarten. Dyktige ledere vokser imidNelson Mandela, Moder Teresa, våre egen lertid ikke på trær, skal vi tro rapporter fra folkekonge Olav V og den trivelige sjefen i den deres underordnede. Ifølge internasjonale lille familiebedriften som får medarbeiderne til undersøkelser svarer nemlig at to av tre medarå blomstre og gründeren på toppen av sitt eget beidere at det verste ved jobben er deres imperium. Vi kjenner også utvilsomt til på nærmeste sjef! mange måter effektive og strategiske, men farlige og hensynsløse ledere. Fra Hitler og Stalin på til den ene siden til den humørsyke Født til å lede? mobberen med pengebinge og lokalt terrorÅ ha talent for ledelse betyr at man har en velde på den andre. spesiell begavelse eller et anlegg for å lede godt og effektivt. Noen mennesker vil helt klart egne seg bedre for lederrollen enn andre, fastslår BI Gammel vin på nye flasker? forsker Øyvind L. Martinsen. Bortimot 33 Hva har de felles og hva skiller dem fra hverprosent, nesten en tredjedel, av variasjonen i andre? Å være opptatt av lederskap, i motsetlederferdigheter forklares gjennom medfødte ning til posisjoner basert på arv, beslag eller egenskaper og intelligens (IQ), hevder han. utnevnelse er av nyere dato. Selv om det Bortimot 18 prosent av den genetiske innflyvisstnok skal finnes eksempler på ordet «leader» telsen deles med personlighet og evner, mens i engelskspråklige skrifter så langt tilbake som ca. 13 prosent faktisk tilskrives fysiske forhold på 1300-tallet, så ble ikke lederskapsbegrepet som fysisk attraktivitet og kroppshøyde! Nå er tatt i virkelig bruk før flere århundrer senere i det vanskelig å vite om det er høna eller egget papirer om politisk innflytelse og styring av det som kom først; satt på spissen om det er slik at britiske parlamentet på 1800-tallet. Temaet intelligente, pene mennesker er bedre ledere, ledelse har nå fått en fremtredende plass i eller om intelligente, pene mennesker blir enhver lærebok om organisasjonsatferd. Men er behandlet og respektert på en slik måte at de vi egentlig kommet særlig lenger enn til Cæsars lettere får gjort bruk av sine gode egenskaper. klare oppfatning av hvordan infanteritropper Eller at vi kanskje vi rett og slett er mindre bør ledes? Eller Konfutses anmodning om å kritiske til de intelligente og pene ? Selv om være moralske forbilder og lære bort forskjellen noen ser ut til å ha det som skal til, og fungerer på rett og galt gjennom belønning og straff ? Et

betimelig, men også vanskelig, spørsmål er om vi driver og heller gammel vin på nye flasker når vi diskuterer nye ledelsesteorier og metoder. Mange ulike retninger har eksistert parallelt siden studiet av lederskap oppsto. Man har forsøkt å forklare lederskap med utgangspunkt i personen, forkastet individet for miljøbaserte forklaringer, sverget til at svaret på god ledelse er rolledifferensiering for så å vektlegge samhandlingsprosesser. Få vil i dag tross alt protestere på at ledelse i ulike former også kan læres. Men noen lærer aldri. Mange vil samtidig hevde at personlighet vanskelig kan endres. Mens noen gjennomgår forvandling. Svaret er dermed som i så mange sammenhenger litt melk og honning, litt hummer og kanari. Litt ja takk, begge deler. Hva med en egnet personlighet i et åpent læringsmiljø? AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Hundre års forskning på ledere og lederskap oppsummert i fem viktige kjennetegn på dyktige lederes personlighet: Den dyktige leder er mål og resultatorientert. .Hun eller han kjennetegnes av moderat til høy grad av planmessighet. Den dyktige leder har pliktfølelse og ordenssans. Den dyktige leder er følelsesmessig stabil. .Ledere møter konstant utfordringer, og vil ofte måtte manøvrere på gyngende grunn. Det krever selvtillit og en følelsesmessig robusthet. Dyktige ledere er utadvendte. .Ledere er formidlere, skal overbevise og overtale og må kunne kommunisere godt med mange ulike mennesker og målgrupper. Dyktige ledere er åpne for andres erfaringer, er genuint nysgjerrige, har sans for kreativitet og estetikk og får stadig nye idéer. Dyktige ledere er omgjengelige og har medfølelse for andre. .Den dyktige leder har ganske enkelt interesse for andre mennesker og god forståelse og kunnskap om mellommenneskelige relasjoner.

Gullknapp i Froland:

FLYPLASS FOR FRAMTIDAS FLY Gullknapp flyplass eies av Arendals Lufthavn Gullknapp AS (ALG). Arendals Fossekompani ASA er hovedaksjonær og andre store aksjonærer er kommunene Arendal og Froland. Aksjekapitalen er 84,3 mill. kroner. Rullebanen er 1.120 meter lang og 30 meter bred. For tida pågår arbeide med sikte på utvidelse til 1.199 meter, pluss 30 meter sikkerhetsområde i hver baneende. Dette arbeidet er planlagt ferdig i 2014. Innen dette tidspunkt vil også nødvendig teknisk utrustning, samt hangarer og noen andre bygninger være på plass. I et neste byggetrinn vil sikkerhetssonene bli utvidet til 2 x 180 meter. Søknad om utvidet konsesjon i henhold til dette er til behandling i Luftfartstilsynet og i Samferdselsdepartementet. Aust-Agder fylkeskommune,

Historikk • 1984: A/S Gullknapp etableres, og tomteareal kjøpes. Blakstad Videregående skole starter anleggsarbeider • 1984: 5 kommuner og Aust Agder fylke tar initiativ til søknad om konsesjon til en landingsstripe på 12-1400 meter. Søknaden avslått i Luftfartsverket. • 1990: Gullknapp flyklubb stiftes. Ny søknad om konsesjon, denne gang for 600 x 20m bane. Søknaden innvilges. • 2006: Gullknapp åpnes med utvidet landingsstripe til 1120 x 30m. Konsesjonen utvides samme år. • 2008: Arendals Fossekompani trer inn som majoritetsaksjonær i selskapet. En masterplan for framtidig utvikling av flyplassen utarbeides. • 2009: Ny reguleringsplan utarbeides og vedtas senere i begge berørte kommuner • 2009: Utbyggingen av en kommersiellt operativ flyplass med tårn, terminal, lysanlegg, navigasjon, etc. starter. • 2012: Søknad om utvidet konsesjon sendes luftfartstilsynet • 2013: Planlagt innsendelse av søknad om teknisk operativ godkjenning som allmenn flyplass. • 2014 Planlagt åpning som småflyplass med kommersiell trafikk

fylkesmannen i Aust-Agder, Arendal kommune og Froland kommune har alle avgitt meget positive høringsuttalelser. Når Gullknapp er utbygd som foran nevnt, vil den fortsatt være i kategorien liten flyplass. Men gjeldende reguleringsplan gir rom for å forlenge rullebanen til 1.599 meter pluss 300 meter sikkerhetssone i hver baneende. Det er vanskelig å anslå hvor stor trafikk Gullknapp kan få. Utbyggers optimistiske anslag går på inntil 50.000 passasjerer årlig i 2018, et tall som vil være svært beskjedent i forhold til de passasjertall andre flyplasser i området fra Vestfold til Rogaland opererer med.

Hvorfor bygge flyplass i Arendal? Arendals Fossekompani har økt lokal verdiskapning som en del av selskapets strategi. Selskapet har stått bak flere bedriftsetableringer i regionen og vil gjerne bidra til flere. Forutsetningen er at rammebetingelsene er tilfredsstillende, herunder gode kommunikasjonsforhold. Aust-Agder sliter imidlertid på flere statistikker, også når det gjelder næringsutvikling og bedriftsetableringer. Dårlige kommunikasjoner er én viktig negativ faktor. Regionen trenger en skikkelig katalysator for vekst! Satsning på Gullknapp flyplass er et uttrykk for et ønske om å bidra til vekst i regionalt næringsliv. AFK har til nå betalt ca. 70 mill. kroner av egen lomme og ytterligere trengs ca. 20 mill. kroner for å ferdigstille småflyplassen til 1.199 m. Dette er, bedriftsøkonomisk sett, ikke nødvendigvis verdens beste investering, men selskapet tror, i likhet med fylket og kommunene, at de samfunnsmessige ringvirkninger kan bli positive og store.

Småflyplassen Arbeidet med flyplass på Gullknapp startet allerede i 1984 ved etableringen av A/S Gullknapp samt oppkjøp av eiendom. Blakstad Yrkesskole sto den gang for anleggsarbeidene både på flyplassen og i forhold til veien inn til området. Det var imidlertid først etter opprettelsen av Gullknapp Flyklubb i 1990 man fikk innvilget sin første konsesjon som landingsstripe. I 2006 sto flyplassen ferdig med totalt 1.120 x 30 meter asfaltert bane, og med konsesjon for ikke-kommersiell flygning. Det er i dag flere hangarer på området, og et tosifret antall fly/helikoptere har Gullknapp som sin hjemmebase. Disse er dels privat eid, og dels eid av bedrifter og benyttes i deres virksomhet. ALG ønsker å styrke denne virksomheten videre, og tilbyr hangarareal, flyoppstillingsplass, parkering og annen infrastruktur til de som ønsker å etablere seg på flyplassen.

Gullknapp har en tilnærmet ideell beliggenhet som flyplass; Øverst på et høydedrag uten luftfartshindre, turbulens og tåkeproblemer, solid plassert på fjellgrunn og med store arealer til framtidige utvidelser, nært Arendal og E18, men uten vesentlige støypåkjente nærområder. Når en legger til at konsekvensutredningene viser små eller ingen miljøkonsekvenser for de ulike fagområdene kan det knapt tenkes en bedre plassering av en flyplass. ALG ønsker i første fase å gjøre flyplassen enda mer anvendbar for næringslivet i regionen. I tillegg til en mindre utvidelse av rullebanen inkluderer pågående utbygging en etablering av alle tekniske innretninger som behøves for en kommersiell flyplass, herunder tårn, terminal, navigasjon, bane- og innflygingslys, security, brann og redning m.m. Med dette på plass vil man kunne starte taxiog ruteflyging med små fly. Det vil være aktuelt med ruter direkte til eksempelvis Stavanger og Bergen basert på oljesektorens behov. I tillegg vil bedrifter som har behov for transport direkte til byer i Europa kunne benytte taxifly og dermed spare både ekstra reisetid og eventuelle overnattinger.

PASSASJERGRUNNLAGET er meget godt for

KONTROLLTÅRNET har funnet sin på en naturlig høyde i terrenget.

GULLKNAPP ligger gunstig plassert på et høydedrag, uten hindringer på noen kant.

Potensiale for videre utvikling ALG har fått laget en mulighetsstudie for å undersøke om det vil være teknisk mulig å bygge Gullknapp flyplass videre ut, dersom det en gang i

flyplass på Gullknapp.

framtida skulle bli behov for det. Svaret på dette er et klart «ja». Det er like klart at tida ikke vil være moden for dette på mange år. Likevel anser i hvert fall eierne dette som positivt. Nye flyplasser, både i Norge og resten av Europa, planlegges med rullebane på minimum 2.000–2.400 meter, pluss sikkerhetssoner på 300 meter i hver baneende. Eksempler på dette er Lofoten flyplass og Polarsirkelen flyplass, begge i Nordland fylke. Dette vil være kravet til rullebane for framtidas fly, fly som vil måtte bruke lite drivstoff pr. passasjerkilometer. Store fly med relativt lav motorkraft vil ha store konkurransemessige fordeler i kampen om framtidas flypassasjerer. Det vil være positivt også for Sørlandet om man hadde en flyplass med potensiale for å møte behovene til framtidas fly, en flyplass hvor man, uavhengig av vindretning, kan ta av fullastet med passasjerer og drivstoff, en flyplass for fly som kan nå attraktive reisemål uten behov for energisløsende mellomlandinger. I så fall ville man kunne møte en eventuelt framtidig etterspørsel fra Sørlandets befolkning om et attraktivt kommunikasjonstilbud

innen eksempelvis charter og cargo.

Trenger Sørlandet en flyplass for framtidas fly? Mange vil nok umiddelbart svare «ja» på spørsmålet. Men skulle det i neste omgang vise seg at beste alternativ for en fremtidsrettet flyplass skulle befinne seg på den andre siden av fylkesgrensen, sett i forhold til hvor man selv befinner seg, blir svaret for mange et annet. I så fall er det kanskje tryggest at sørlendinger som vil fly rimelig og energieffektivt fortsatt velger Torp og Sola?

Arendals Fossekompani ASA (AFK) • er Arendal Lufthavn Gullknapps største eier. AFK er et børsnotert industrikonsern med hovedkontor i Arendal. AFK var i utgangspunktet et kraftselskap, etablert i 1896, men i dag utgjør kraftproduksjonen bare 5–10 % av omsetningen. • Konsernet har en årlig omsetning på ca 4 mrd. kroner og er dermed én av AustAgders største virksomheter. Resultatet etter skatt for 2012 ble 329 mill.kr. • AFK har 83 selskaper i 23 land, med totalt ca 2500 ansatte, hvorav bare ca 100 i Aust-Agder. Flere av konsernselskapene er verdensledende på sine områder, eksempelvis innen maritim belysning, utstyr for industriell varmebehandling ved induksjon, samt produksjon av nanopartikler ved induksjonsplasma.

Arendal flyplass Gullknapp • kan bygges ut med rullebane 2400 m + 2 x 300 meter sikkerhetssoner • har ikke terrenghindre • har gunstige turbulensforhold • har lite tåkeproblemer • har sikre innflygningsforhold med lave minima • vil få svært god regularitet • har sentral beliggenhet • har små støypåkjenninger • er fundamentert på fjellgrunn • har lav utbyggingskostnad

ELBILSUKSESS I NORGE Nå er det over 10.000 ladbare biler på veien i Norge. I januar 2013 ble det meldt om 337 nyregistrerte elektrisk personbiler her til lands. I forhold til folketall er Norge et av de landene i verden som har flest ladbare biler. Er dette bare starten på elbileventyret?

Stor økning av elbiler på veiene i Norge Elektrifisering av veitransporten er et av virkemidlene som skal bidra til at Norge kan oppfylle det utfordrende kravet i fornybardirektivet om 10% fornybar energi i transportsektoren innen 2020. Målet er at Norge skal ha ca. 200.000 elbiler innen dette året. El-biler vil da utgjøre ca. 8–10% av den totale bilparken. – Norge er i dag det landet i verden med størst andel av el-biler som følge av gode rammebetingelser. Alle prognoser viser at salg av ladbare biler vil øke betydelig i åra som kommer, og el-bilsalget stod for 2,9% av nybilsalget i fjor. Nissan Leaf var i oktober 2012 den trettende mest solgte bilen i landet vårt, og det er forhåndsbestilt mellom 1000–1500 Teslaer Model S, en modell som kommer til Norge i løpet av 2013, forteller Jan Pedersen, daglig leder i Grønn Kontakt, til Agdernæring. Den sterke veksten i antall el-biler skyldes at politikerne har tatt flere grep gjennom introduksjon av gunstige rammebetingelser for kjøp og bruk av el-biler i Norge. Det er tverrpolitisk enighet om å frede de gunstige rammebetingelser til utgangen av 2017, eller

JAN PEDERSEN, daglig leder av selskapet Grønn Kontakt, forventer stor vekst i antall el-bilder i årene som kommer. BILDE FRA AGDER ENERGI SITT ARKIV

DET VAR LADEKØ

fram til at salget av el-biler passerer 50.000 enheter. Man forventer derfor at den sterke veksten i el-bilsalget vil fortsette.

Hva er elbil? El-biler har elektrisk motor og drives av energi lagra i batterier med høy kapasitet. Den første el-bilen så dagens lys allerede i 1837. Mot slutten av 1890-åra dominerte elbiler markedet, og helt fram til rundt 1910 var f. eks. en tredjedel av bilene på det amerikanske markedet elektriske. Dette endra seg da motorveiene ble introdusert i USA. Det ble da mer vanlig med biler som gikk på bensin og diesel, fordi disse energikildene var mye lettere å fylle opp når man forflytta seg. En typisk elbil av i dag, med en lagringskapasitet på ca. 20 kWh, gir en kjørelengde på ca. 150 km mellom hver fulle lading. Kjørelengden blir dessverre betydelig redusert ved frost og kulde. Tesla Model S, som er utstyrt med større batteripakke enn de fleste av konkurentene, har en rekkevidde på hele 370 km. – El-biler er mer energieffektive, faktisk hele tre ganger mer effektive enn en bil som går på fossilt drivstoff. Denne forskjellen blir enda større ved småkjøring og bykjøring etter som el-biler yter maksimal effekt i nesten hele sitt arbeidsområde. De er derfor ingen sinke i bytrafikken, fastslår Jan Pedersen entusiastisk. – I tillegg til å redusere CO2-utslippet, vil ladbare biler redusere lokale utslipp av NOx og partikler, og dermed bidra til bedre luftkvalitet. Samtidig reduseres støy i alle trafikkerte områder, og ladbare biler vil også

under åpninga av Grønn Kontakts hurtiglader på Stoa i Arendal. I agderfylkene er det totalt registrert i underkant av 400 elbiler. (BILDE TATT AV ANDREA ROSNESS)

kunne spille en viktig rolle i framtidas kraftsystem som effektreserve, påpeker Jan Pedersen.

Ladeinfrastruktur i Norge Den økte bruk av ladbare biler i Norge føre til en økt vekst i etterspørselen etter ladepunkter. Det er bred enighet om at det må bygges ut en omfattende ladeinfrastruktur både med normalladere og hurtigladere dersom den positive veksten i antall ladbare biler skal kunne fortsette. Pr. desember 2012 var det 70 hurtigladerstasjoner i Norge og ca. 3.800 normalladepunkter. Myndighetene har beslutta at ladeinfrastrukturen skal bygges og drives av private aktører i markedet. Utfordringen er imidlertid at fysisk infrastruktur sjelden egner seg for utvikling av konkurranse mellom aktører. Store investeringer for å komme inn i markedet gjør at kommersielle aktører sannsynligvis ikke ser seg i stand til å bære risikoen for manglende vekst eller ubalanse i markeder i en etableringsfase. Myndighetene har derfor beslutta inntil videre å yte inntil 45% subsidier til bygging av ladestasjoner.

Grønn Kontakt – Nesten all bruk av ladeinfrastrukturen i dag er gratis. Gratis strøm kan fort føre til sløsing i tillegg til at det hindrer en rask og rasjonell utbygging av ladestasjoner. Det er foreløpig ingen som tar ansvar for en felles tankegang rundt utbygging av et nasjonalt ladesystem, og dette resulterer i en fragmentert bransje med få stasjoner og lite lønnsomhet. Elektrifisering av transportsektoren repre-

senterer et nytt marked for elektrisitet og markedet knytta til lading av el-biler må skapes. Det eksisterer ikke i dag. Det er imidlertid god grunn til å tro at også dette markedet på lengre sikt vil kunne påvirke utviklingen av verdiskapingen knytta til nedstrømsaktiviteter i alle norske kraftselskap. Ladeinfrastrukturen oppfattes derfor av samfunnet som forlengelse av nettet, og det er vanskelig å se for seg at ikke kraftsektoren skal ta del i denne utviklinga i framtiden, utdyper Jan Pedersen. Grønn Kontakt eies av 21 kraft- og nettselskaper over hele landet, og ønsker å ta en nasjonal rolle som operatør av ladeinfrastruktur. Dette for å sikre skala og en hurtig effektiv nasjonal kommersialisering av alle ladepunkter. – Vi ønsker å knytte enkeltstående ladenettverk sammen til en enhetlig infrastruktur for brukere, og etablere standarder ved å minke antall systemløsninger som benyttes spesielt innenfor normal- og hurtiglading. På samme tid vil vi fungere som en spydspiss for energibransjen ved å bidra med informasjon og kompetanse, samt være en pådriver og koordinator i prosjekter relatert til etablering og drifting av ladepunkter for ladbare biler. Spør du meg er vi bare i starten av elbileventyret, avslutter Jan Pedersen.

Rammebetingelser for el-biler i Noege Ingen

engangsavgift eller moms ved kjøp av elbil. Ingen årsavgift, kun trafikkskadeavgift. Elbiler kjører gratis i alle bomringer i Norge. Alle som kjører bil registrert som elkjøretøy kan benytte kollektivfeltene. Man må kun betale for passasjerer på riksveiferger. Gratis parkering på offentlige parkeringsplasser, hvor det på stadig flere plasser blir tilbudt gratis oppladning. Gunstige skattefradrag for elbiler registrert som firmakjøretøy.

Kilder: www.elbil.no www.gronnbil.no www.klimabil.no AV ANDREA LØKEN ROSNESS ARTIKKELEN ER ET RESULTAT AV ET SAMARBEID MED TRAINEE SØR

OPPLEV EKTE TOYOTA-KVALITET! Velkommen til prรธvekjรธring

Nye Auris Hybrid fra: 268 500.-*

Lanseringstilbud

Auris Hybrid Active - Toyota Touch & Go Navigasjon uten tillegg i prisen

Verdi 6 400,-

Nye Auris Hybrid Active har utstyr som : ลข $XWRPDWJLU ลข $XWRPDWLVN NOLPDDQOHJJ ลข 5\JJHNDPHUD ลข &UXLVH &RQWURO ลข 7R\RWD 7RXFK PXOWLPHGLD EHUยทULQJVVNMHUP ลข (O MXVWHUEDUH YLQGXHU ลข '$% GLJLWDOUDGLR ลข )MHUQVW\UW GยทUOยคV ลข /(' EDNO\V RJ NMยทUHO\V ลข $OXPLQLXPVIHOJHU P\H P\H PHU

Yaris Hybrid fra: 206 000.-* Yaris Hybrid Active har utstyr som: ลข$XWRPDWJLU ลข /(' NMยทUHO\V RJ EDNO\NWHU ลข $XWRPDWLVN NOLPDDQOHJJ ลข 7R\RWD 7RXFK PXOWLPHGLDVNMHUP ลข 5\JJHNDPHUD ลข 6PDUW6WDUW ลข +ยท\GHMXVWHUEDUW EDJDVMHURPVJXOY + mye, mye mer.

Prius fra: 288 400.-* d

Fastrente 1,95% i 3 รฅr Prius Advance har utstyr som: ลข $XWRPDWJLU ลข ล DOXPLQLXPVIHOJHU ลข &UXLVH &RQWURO ลข $XWRPDWLVN NOLPDDQOHJJ ลข 1ยทNNHOIUL VWDUW RJ OยคVV\VWHP ลข 5HJQVHQVRU ลข 6NLQQUDWW ลข 6RIWH[ VHWHWUHNN ลข -%/ *UHHQ(GJH 6WHUHR PHG Kยท\WWDOHUH og separat forsterker + mye, mye mer

Pris eks. mva. 261.216,-

GODE TILBUD Pร MANGE AV Vร RE MODELLER. VELKOMMEN! Inkl. frakt, lev. og reg.omk. samt 3รฅr/50.000 km vedlikeholdsavtale. ร rsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjรธring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Yaris Hybrid: fra 0,35 l/mil, fra 79 g/km, fra 6 mg/km. Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA FLEKKEFJORD AS

Trรธngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sรธrlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Stemmeretten 100 år! Vi bøyer oss i takknemlighet og takker våre formødre som kjempet fram stemmeretten for 100 år siden! De kjempet i realiteten fram grunnlaget for et fullverdig demokrati i Norge. Da debatten om kvinners stemmerett pågikk i 1890, sa stortingsrepresentant Nils C. Egede Hertzberg at «den naturligste anvendelse av dem (kvinnene) er i huset og i hjemmet. Også jeg erkjenner fullt ut at kvinnen er et menneske, men derav følger etter min mening ingenlunde, at hun derfor skulle ha krav på stemmerett». Og det gikk altså nye 23 år før akkurat det skjedde. I juni 1913 var saken klar og alle over 25 år fikk stemmerett i Norge. Stortingsrepresentant Ole Olsen Malm, lege og veterinær, som var med på debatten i 1907, mente at «å gi kvinnene stemmerett og valgbarhet og gjennomføre dette i praksis, vil simpelthen være at begå nasjonalt selvmord». Heldigvis så var disse erkekonservative mennene i mindretall i 1913. Tida har vist at de tok skammelig feil, og vi vet at kvinnene er kommet for å bli, også i politikken. I dag diskuterer vi om 16-åringer skal få stemmerett. I 2011 var det forsøk med stemmerett for 16åringer i flere kommuner. Resultatene er oppsummert og debatten går nå på om en skal utvide forsøket eller gå inn for en permanent stemmerett for 16 år-åringene. I første omgang gjelder det fylkes- og kommunevalg. Vi får se. Uansett vil aldri debatten bli så tilspisset som mellom 1890 og 1913. I dag har alle over 18 år stemmerett. For egen del måtte jeg fylle 20 år før jeg fikk stemmerett. Jeg er født i 1952 og første gang jeg fikk stemme var ved EUavstemming i 1972. Det var en fantastisk følelse. Jeg var en meget engasjert student på det tidspunktet, og jeg vet det ville vært fryktelig trist om

jeg ikke kunne avgitt stemme under en så spennende avstemming, etter en så lang valgkamp og med et så stort engasjement. Spørsmålet er om kanskje noe av engasjementet ligger i det at en får være med å avgjøre saker. Uansett, når en tenker 100 år tilbake, så er det ikke enormt lang tid. Jeg har levd i 60 av disse årene og det betyr at det var min generasjons bestemødre som ikke fikk stemme før de var meget voksne. Tenker vi på odelsretten i Norge husker jeg godt da det var så seint som i 1974 at den ble kjønnsnøytral. Det ble bestemt at den førstefødte fra 1965 skulle arve odelsretten. Før den tid var det gutten i familien som hadde odelsretten, uansett hvilket nummer i søskenflokken han var. Jeg tror ikke de unge i dag tenker over at slike kjønnsmessige urettferdigheter har det vært helt opp til det jeg kaller relativt moderne tid. Og det var faktisk motstand i noen miljøer for å ende på den tids odelslov. Så kom debatten om arverekkefølgen i kongehuset. Debatten gikk livlig på 70-tallet. Likestillingsloven kom i 1979 og det var etter manges mening helt meningsløst at det var den førstefødte sønnen som skulle arve tronen. Mange presset på for å få en endring. Märtha Louise er født i 1971 og Håkon i 1973. Märtha Louise og Håkon var altså begge født, og for noen ble dette en «sår» debatt. Det endte med at Stortinget i 1990 endra Grunnloven og vedtok at tronen skulle arves av førstefødte, men ikke realiseres før i neste generasjon. Det var altså ikke flertall for at denne lovendringen skulle ha tilbakevirkende kraft, slik det ble gjennomført med odelsloven. Grunnloven åpna for kvinnelig arverekke. Märtha Louise kom inn i arverekken, men det ble vedtatt et unntak for de som var født før 1990. Så vi har altså den situasjonen at i Norge er det Håkon, førstefødte sønn til dagens konge, som arver tronen, ikke førstefødte barn. Märtha Louise, som ikke er mer enn 41 år gammel, er likevel for gammel til å inneha en moderne tids rettigheter. Det går noen ganger svært seint, men heldigvis framover!

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til regiondirektør i NHO på Agder, Siri Mathisen.

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Grip muligh «Min korte og eenfoldige Mening er, at Qvinden er vel saa god som Manden, og dermed Punktum. Enhver vidløftigere Udførelse av Forskjellen mellom Kjønnet, eller Overveielse af, hvilket Kjøn der har fortrinnet, er en ørkesløs Tankesyssel for Lediggængere og Pebersvende.» Søren Kierkegaard Kierkegaard oppsummerte kort og enkelt den debatten, og vi lar det være introduksjonen til dette nummerets kvinneportrett. Hun er vaktbikkje og formidler, sitter som regionsdirektør i NHO og heter Siri Mathiesen. – Når vi er inne på dette med likeverd og likestilling, har det undret meg litt hvorfor det ikke er flere kvinner i politikken, påpeker hun mens Kierkegaard ligger foran oss. – Jeg tror dessverre at mange kvinner er mer engstelige for å tråkke feil, få for mye lys på sin egen person og stå i motbør. Jeg vet av erfaring at kvinner gjerne vil øve seg på ting først, ta ett steg av gangen. Menn er ofte litt tøffere og hiver seg ut i dypt og ukjent farvann lettere. Generelt vil jeg påstå at menn har større risikovillighet, der har vi noe å lære av menn. Langt flere kvinner enn de som er på banen i dag, har svært gode forutsetninger for å lykkes, for som Kierkegaard slo fast; det er egentlig ingen forskjell. Talent er etter min oppfatning jevnt fordelt mellom kjønnene. Se bare på våre dyktige kunstnere, musikere, programledere, skuespillere og komikere. Det er derfor et paradoks at ulikhetene mellom kjønnene fremdeles gjør såpass store utslag i ordinært arbeidsliv. Siri understreker at underskogen er i ferd med å vokse fram. – Jeg ser at det kommer stadig flere kvinner til. Nye generasjoner øyner håp. Det går i riktig retning med en jevnere kjønnsfordeling på alle områder etter hvert. Her på Sørlandet har vi en relativt tung teknologidrevet industri, som forutsetter teknisk innsikt og kompetanse. Kvinner har tradisjonelt sett ikke vært synlige innenfor denne industrien, men det er heldigvis i ferd med å endre seg. NHO Agder, sammen med UiA og andre aktører, har i over tolv år tatt ansvar for å rekruttere unge kvinner til å velge teknologi som sitt yrke. Også NEW-nettverket (Kvinner fra Eyde- og NODEnettverket) er med på å synliggjøre mangfoldet. I dag troner Jorunn Gislefoss som den eneste kvinnelige topplederen i Eyde-nettverket ved GE Healthcare, Lindesnes, men der er det håp om å få flere. Det er for øvrig viktig å merke seg i denne sammenhengen at det finnes en rekke stillinger innenfor teknologiklyngen som ikke forutsetter teknisk bakgrunn. Da Siri kom tilbake til Sørlandet for 18 år siden, var det helt andre holdninger til småbarnsmødre i full jobb. – De fleste kvinner jeg møtte på min vei, arbeidet deltid. Det tok ikke veldig mange år før det hadde endra seg mye, men deltidsarbeid er fremdeles mer utbredt enn ønskelig. Den berømmelige tidsklemma er et faktum for mange dobbeltarbeidende småbarnsforeldre. Den er det imidlertid mulig å gjøre noe med, men det forutsetter politisk vilje til å endre arbeidsmiljøloven slik at den kan åpne opp for langt mer fleksible arbeidstidsordninger. Jeg er overbevist om at slike ordninger vil skape bedre ordninger i hjemmet. For nøkkelen for ethvert par vil alltid handle om god kommunikasjon og en god fordelingspolitikk knytta til oppgaver. Det gir både en god familie- og arbeidslivspolitikk.

AQUARAMA - KRISTIANSAND

Da Siri var ung, fikk hun klar beskjed hjemmefra om at utdannelse var viktig, og det måtte hun skaffe seg. – På den tida så jeg ikke det store poenget, ler hun. – Jeg tok økonomisk gymnas og syntes fagene der var interessante, regna med at det var nok, og fikk jobb i bank da jeg var ferdig med gymnaset. Det ble raskt drepende kjedelig. Jeg hadde jo ikke kompetanse til å bli satt på de utfordrende oppgavene, så jeg innså raskt at jeg måtte skaffe meg en utdanning. Jeg forsto plutselig rådet fra min mor. Min bror studerte juss på den tida, og han mente at dette absolutt kunne passe meg også, fordi jeg var samfunnsengasjert og svært nysgjerrig. Så ble det juss. Jeg gled raskt inn i det miljøet og engasjerte meg på flere felt. Jeg fikk åpnet øynene for samfunnsdebatt. Jeg ble i Oslo lenge hvor jeg både fikk min utdanning ved det juridiske fakultet, men ikke minst god erfaring fra statsforvaltningen før jeg dro med mann og to barn tilbake til det blide Sørlandet. Min ambisjon var å få jobb som politiadvokat. Det ble ikke noe av. Jeg ombestemte meg og begynte med noe helt annet. Den kreative siden av meg fikk blomstre fullt ut, og jeg begynte med design. Jeg ble gründer og starta opp produksjon av designprodukter til hage, obelisker og klatreplantestativ. Det fantes jo utrolig mange flotte hager, og jeg ville lage et sørlandsprodukt i aluminium til vakre hagerom. Jeg tok idéen med meg innendørs mot bedriftsmarkedet hvor jeg arbeidet sammen med andre leverandører. En fantastisk krevende og utfordrende prosess. Jussen holdt jeg levende hele tida ved at jeg underviste i juss ved UiA, den gang HiA. På grunn av diverse omstendigheter i mitt privatliv måtte jeg legge ned selskapet mitt og ta meg jobb som daglig leder på Arendal Etablerersenter. En utrolig morsom tid med mange helt utrolige møter, gode idéer og mye pågangsmot. Høyt energinivå. På samme tid våkna politikeren i meg, og før jeg visste ordet av det, satt jeg i bystyret for Høyre. Egentlig hadde jeg alltid ønska meg inn i politikken, men holdt igjen, fordi jeg ikke trodde jeg var god nok. Kjent tanke, hva? Men det gikk helt fint. Det var svært positivt å oppleve det politiske miljøet og se at samarbeidet på tvers av partiene er veldig godt. Man besitter påvirkningskraft og makt som politiker og det liker jeg. – Så var sjefsstolen ved NHO Agder ledig? – Ja, min forgjenger Tine Sundtoft var blitt fylkesrådmann i Vest-Agder. Jeg var på den tida blitt kjent med NHO Agder gjennom Female Futureprogrammet som deltaker, samt at jeg var 2. stortingskandidat for Aust-Agder Høyre ved Stortingsvalget i 2005. NHO er et topp sted å arbeide for en person som meg. Handlingsrommet er stort og jeg er omgitt av dyktige, entusiastiske og hyggelige kolleger som vil noe. Oppgavene er givende og utfordrende, og noen ganger svært tålmodighetskrevende – les; god infrastruktur. NHOs medlemmer her på Sørlandet fordeler seg her på Sørlandet på 1260 bedrifter med over 23.000 årsverk. – De fleste av disse bedriftene er små og mellomstore bedrifter. Bransjemessig spennes det over et stort felt, men likevel er det uproblematisk å slutte opp om bedre infrastruktur, innovasjon, yrkesretta løp og kompetanse på alle felt. Til slutt vil jeg gjerne tilføye at det er svært givende å arbeide ut fra Agder, fordi vi har et svært godt samarbeidsklima her i landsdelen enten det er våre venner i LO, fylkeskommunen, kommuner, Innovasjon Norge, politikere eller universitet eller alle mulige andre instanser. Sørlendingene er ikke bare blide av naturen, men også svært samarbeidsvillige. Det er gull verd for en liten landsdel, som faktisk er mulighetens landsdel! AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

hetene!

AQUARAMA - KRISTIANSAND

Kraftutbygging i Setesdal

Største vannkraftprosjektet på Sørlandet siden 1995

Otra Kraft bygger Brokke Nord, Sør og Skarg kraftverk i Bykle til en kostnad av 900 millioner kroner. – Ikke siden vi bygde Hekni kraftverk på 90-tallet har det vært større kraftutbygginger på Sørlandet, uttaler kraftverksdirektør Reidar Ove Mork til Agdernæring.

Brokke Sør er ett prosjekt med overføringstunneler og bekkeinntak, og Brokke Nord er tre prosjekter; dam, kraftstasjon og to lengre overføringstunneler med bekkeinntak. Anleggene skal være i drift våren 2014, og byggeperioden er rekordrask; to år vil det ta fra man startet. På Otra Kraft sine nettsider kan menigmann følge utbygginga via webkameraer. Brokke Nord, Sør og Skarg kraftverk omfatter bygging av én ny dam, ett nytt kraftverk og flere tunneler nord og sør i Bykle og Valle. Utbygginga vil øke den årlige kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh noe som tilsvarer strømforbruket til rundt 9.000 husstander. 20 kilometer tunnel og ni bekkeinntak skal sørge for at mer vann finner veien til turbinene i de eksisterende kraftverkene Brokke og Hekni. I tillegg skal det bygges nytt kraftverk på Skarg i østenden av Botsvatn.

TUNELLER: Det skal drives totalt 20 km tunnel i prosjektet. Her ser man tunnelFOTO: OTRA KRAFT riggen ved sugerørstunnelene til Skarg kraftverk.

Kjempedam Det bygges en dam i Sarvsjuvet, like ved Bykle sentrum. Dammen som blir 50 meter høy og 150 meter lang, vil heve vannstanden med over 40 meter. Dammen blir støpt i betong (ca. 18.000 m3) og er en dobbeltkrummet hvelvet dam. Det vil si at den krummer både horisontalt og vertikalt. Magasinet i dam Sarvsfossen vil ta rundt 600.000 kubikkmeter vann. Det normale tilsiget gjør at magasinet fylles på ca. 14 timer. Magasinet skal levere vann til nye Skarg kraftverk som vil produsere 69 GWh.

Brokke Nord På Brokke Nord blir det sprengt ut en tunnel på 10,8 kilometer. Tunnelen skal føre vann til magasinet ved dam Sarvsfossen. Vannet fra tunnelene utgjør rundt 30 prosent av det totale tilsiget til magasinet ved dammen. Tunnelene i Brokke Nord er 22 kvadratmeter store, de blir omtrent 4,5 meter brede og 5,5 meter høye.

Skarg kraftverk Skarg kraftverk får en fysisk størrelse tilsvarende en boligblokk på ti etasjer og skal ligge i østenden av Botsvatn, like ved utløpet av den 4.451 meter lange tunnelen fra Sarvsjuvet. Fra 1976 har denne tunnelen ført Otra fra Sarvsjuvet, under Bykle sentrum og ned i Botsvatn. Vannmengden og trykket i tunnelen vil øke markant når dam Sarsvfossen står ferdig. Dammen som skal heve vannstanden i Sarvsjuvet med over 40 meter, vil gjøre at fallet til Botsvatn øker tilsvarende, totalt 80 meter, og dermed er det mulig å produsere mer strøm. Skarg kraftverk skal ha to vertikale turbiner, og kraftverket blir koplet til både regionalnettet og distribusjonsnettet – noe som vil styrke tilførselen av strøm til hele Setesdal.

Brokke Sør

I Brokke Sør skal man sprenge ut en over sju kilometer lang tunnel for å føre mer vann til eksisterende Brokke kraftverk. Tunnelen er 14 kvadratmeter stor; 3,5 meter bred og 4,5 meter høy. KRAFTUTBYGGING

STØPINGEN I DAMMEN er i gang. Dammen støpes kloss for kloss med konvensjonell forskaling. Det skal støpes totalt ca. 130 klosser. FOTO: ANDERS MARTINSEN

Positive vertskommuner Både Bykle og Valle er glade for utbygginga. – Utbygginga er etterlengta for begge kommuner, forteller Mork. – De har vært positive til disse planene i 25 år, helt siden konsesjonssøknaden ble sendt i 1986. Endelig blir planene realisert. Utbygginga kan få store positive ringvirkninger i form av økte inntekter, bedre infrastruktur og forhåpentligvis også økt bosetting. – Allerede nå i byggefasen ser vi at omsetninga for butikker, hoteller og utleiemarked vokser som følge av at entreprenører og underentreprenører benytter seg av tilbudene i Bykle og Valle.

Erfarne prosjektfolk og ledende entreprenører – Det er erfarne prosjektfolk og ledende entreprenører i prosjektet, kan Mork fortelle. Prosjektleder er Harald Kjetil Glendrange, og en av byggelederne er Tom Lohne. Hovedentreprenørene for utbyggingen er Implenia (bygningsmessig Brokke Nord), Veidekke (bygningsmessig Brokke sør) og Rainpower (turbin, generator og kontrollanlegg Skarg kraftverk). – Som en forstår er prosjektet i de beste hender, sier kraftverksdirektør Mork i Otra Kraft. TEKST: KJERSTI VEVSTAD

SLIK VIL DAM SARVSFOSSEN bli seende ut. Dammen er en dobbelkrummet hvelvet dam. Illustrasjonen viser dammen frå oppstrøms side. ILLUSTRASJON: OTRA KRAFT

Otra kraft har fem ansatte og holder til i Rysstad i Aust-Agder. Kraftselskapet eies av Skagerak Kraft (31,4%) og Agder Energi Produksjon (68,6%). Selskapet har for tida tre kraftverk før utbygging av nye Skarg kraftverk. Disse er Brokke, Holen I/II og Holen III som alle ligger i Otravassdraget. Otra Kraft har satt bort mange av oppgavene knyttet til drift, vedlikehold og kraftsalg til Agder Energi.

Vi utfører alle typer bore- og sprengningsarbeider ved små og store anlegg

Vi skal levere og montere traverskranen til kraftstasjonen i Setesdal

Du finner oss i eget anlegg i Mjåvann industriområde. Vi søker leietakere til byggetrinn 2! Ta kontakt på tlf. 464 16 080

Telefon 91 61 89 11 Leireveien 31 4 C, 4640 Søgne post@perklungland.no

Tlf. 38 16 50 00

www.industrikran.no sor@industrikran.no

Trykksaker ● Tekstredaksjon ● Utforming ● Magasiner ● Brosjyrer ● Trykksaker ● Bøker ● Bildebehandling ● Digitalprint

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - Telefon 38 02 19 12 - post@gpartner.no 38

KRAFTUTBYGGING

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Otra Kraft DA vart stifta 1. september.1960 under namnet I/S Øvre Otra. Målet med selskapet var å nytte vassressursane i Otra i kommunane Bykle og Valle. Dette hendte ved at Brokke kraftverk i Valle kommune kom i drift i 1964, og Holen kraftverk i Bykle kommune i 1981. Otra Kraft produserar etter utbygginga cirka 2.525 GWh i eit vanleg produksjonsår. Otra Kraft har hovudkontor ved Brokke kraftverk på Rysstad i Valle kommune.

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

Les meir på www.otrakraft.no og følg oss på Facebook.

Hovedentreprenør for Brokke Sør www.otrakraft.no

Veidekke Entreprenør AS www.veidekke.no

KRAFTUTBYGGING

Fornybar energi Store muligheter med VINDKRAFTUTBYGGING HARALD DIRDAL – daglig leder i Siragrunnen as viser hvordan Vindmøllene vil bli plassert på Siragrunnen.

På Agder er det stadig økende aktivitet på vindkraftutbygging. Lista Vindkraftverk er ferdig utbygd og i full produksjon. Det arbeides for fullt med å få realisert flere vindkraftverk både på land og til havs.

Lista Vindkraftverk ble satt i full produksjon i januar. Siste vindmølle ble satt i drift i november i fjor. Det er satt opp 31 vindmøller med en installert effekt på 71.3 MW. Vindkraftverket eies av Fred Olsen Renewables. Lista Vindkraftverk har samarbeidet med Vindkraftmulighet-prosjektet i Lister. For målet med samarbeidet har vært å få til mest mulig ringvirkninger for både lokalt og regionalt næringsliv i forbindelse med utbygging og drift, noe som har gitt gode resultater. Samarbeidspartnerne er godt fornøyd med samarbeidet.

Mange lokale leverandører Veidekke har vært hovedentreprenør på anlegget og vindmøllene er levert av Siemens. En rekke bedrifter fra regionen har deltatt som underleverandører og har dermed deltatt i de muligheter denne utbyggingen har gitt. Til sammen er det investert omkring 900 millioner kroner i Lista vindpark. 388 millioner kroner er investeringsstøtte fra Enova. Nå som Lista Vindkraftverk er over i driftsfasen er det hyggelig å se at lokale leverandører er engasjert i oppdrag i drifts- og vedlikeholdsfasen.

STOR INTERESSE FOR PROSJEKTENE: Fra leverandørmøtet i Flekkefjord

Siragrunnen Vindpark er et offshore vindkraftverk, lokalisert mellom kommunene Sokndal og Flekkefjord på fylkesgrensa mellom Vest-Agder og Rogaland, og prosjektert å ligge på mellom ti og 40 meter, på Siragrunnen Siragrunnen har fått positiv støtte fra berørte kommuner og fylkeskommuner.

Nøkkeltall for Siragrunnen: - Inntil 200MW - 3–8 MW møller - 25–67 møller - Ca 780 GWh årlig kraftproduksjon Totalinvestering for Siragrunnen er på over seks milliarder kroner, og det forventes at dette vil gi nesten tre milliarder i norsk verdiskapning og den regionale andelen blir på en milliard kroner. Dette betyr betydelige ringvirkninger for regionen. Siragrunnen vil demed gi betydelige leveransemuligheter for lokalt og regionalt næringsliv. Det er gjennomført leverandørmøter i Sokndal og Flekkefjord der interesserte har fått omfattende informasjon om leveranse- og samarbeidsmuligheter. Norske leveranser er anslått til å kunne utgjøre rundt 27% av de totale investeringer

LISTA VINDKRAFTVERK har vært i full produksjon fra begynnelsen av året. 31 vindmøller produserer 71,3 MV. og kan generere i underkant av 700 årsverk. Av de norske leveransene er det anslått at ca. 1/3 kan leveres av lokalt og regionalt næringsliv og arbeidskraft. Dette vil for det meste være de landbaserte arbeidene som produksjon av fundamenter til vindturbinene, samt entreprenørarbeid i forbindelse med anleggsområdene for montering av vindturbinene, kraftlinjen, kabler og trafo/koblingsanlegg i Åna-Sira. Det langt største potensialet vil være innenfor fundamentstøping. De lokale og regionale leveransene kan utgjøre i underkant av 230 årsverk i

regionen fordelt over en byggetid på ca. to år. Mesteparten av arbeidene vil bli satt ut på åpne anbud. Lokale og regionale bedrifter oppfordres til å være tidlig på banen. De første kontraktene tildeles før sommeren 2013.

Mål for prosjekt Vindmuligheter i Listerregionen

Få fram mulighetene som skapes igjennom denne kraftige utbyggingen Få tydeliggjort kompetansebehovet

Skape engasjement for å ta fatt i veien fram til mulighetene Med fokus på «kunnskapsutvikling for næringslivet»

AV KJELL RUNE NAKKESTAD

Vindkraftmuligheter i Listerregionen Prosjekteier:

Kompetansebygging Farsundsbassenget i samarbeid med Lister Nyskaping Prosjektteamet er sammenSAMARBEIDSPARTNERE: Fra venstre: Hans Fredrik Grøvan, Lister Nyskaping, Sigmund satt av Kjell Rune Nakkestad Kroslid, styreleder Kompetansebygging Farsundsbassenget, og Tom Hallan, operation som prosjektleder manager i Fred Olsen Renewables. Sigmund Kroslid som er styreleder i Kompetansebygging Farsundsbassenget og Hans Fredrik Grøvan som er leder i Lister Nyskaping Kontaktinfo: Prosjektleder Kjell Rune Nakkestad krn@krncoaching.no Mobil 90 0966 09

Vindkraft

7.000

De politiske vedtakene lokalt og regionalt er nå gjort for Siragrunnen Vindpark med store flertall. Siragrunnen AS har med dette en solid politisk plattform for å utvikle prosjektet videre inn i den industrielle fasen.

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Vi er nå i gang med den videre planleggingen av prosjektet der vi skal invitere Norske og utenlandske aktører inn i en anbudsprosess for neste generasjons fundament og installasjonsløsning. Rambøll vil bistå i arbeidet med å finne partnere til prosjektet, og i løpet av de nærmeste månedene vil kontrakter legges ut på anbud. Havgul håper at flest mulig norske aktører vil se denne muligheten og delta i anbudsprosessen.

Annonse i Agdernæring?

For mer informasjon, se www.siragrunnen.no Kontaktperson: Harald Dirdal Tlf. 92 62 07 89 Harld@havgul.no

1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

Telefon 38 02 19 12 Postboks 384 4664 Kristiansand post@gpartner.no

www.agdernering.no

Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionen Bjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest effektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Mandal Areal: 222 km2 Befolkning: Ca. 15.200 Kommunen grenser til Lindesnes, Marnardal og Søgne. Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og til utlandet; Westermoen Hydrofoil og Båtservice Verft (senere Umoe Mandal) er blant de største. I byen ble også den legendariske Marna båtmotor produsert fra 1930 til 1984. Kommunen har vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950tallet. Det var Toralf Westermoen som starta dette arbeidet. Siden er det bygd og utvikla nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. Bl. a. er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen utvikla og bygd på verftet Umoe Mandal. Tekstilindustrien også vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60tallet; Sjøllingstad Ullvarefabrukk, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I dag er det kun Mandal Veveri blant de nevnte tekstilbedriftene som fortsatt er i drift.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 3 - 2012 Odd Omland Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

En sørlands Ser du Mandal ovenfra, er den en liten perle av en sørlandsby. Hvite hus tett i tett på hver sin side av elvebredden. Og den åpenbarer en dynamikk og en vekst som gjør den større enn den ser ut til å være. Vi fikk snakke med Tore Askildsen om byen og kommunen. Han er dette nummerets ordførerportrett. Tore Askildsen vokste opp i en politisk orientert familie som var engasjert både lokalt og internasjonalt. Men det var først for fem år siden han selv ble en del av det politiske bildet i Mandal. – Jeg ble kasta inn i det og plassert rett i varaordførerstolen i 2011, smiler han. – Selv om jeg var fersk som politiker, var jeg ikke helt ukjent med det politiske landskapet. Oppveksten i en relativt politisk aktiv familie hadde sørga for det. Jeg har alltid syntes at det er viktig å kunne bidra til at mennesker kan få det bedre, og denne stillingen gir meg gode muligheter til det. Mandal har vært kjent som en handelsby med blikket retta ut over landets grenser. – Det var tømmer og laks som var handelsvaren, og internasjonal handel var en vesentlig del av næringa her i utgangspunktet, forteller Tore. – Etter hvert utvikla byen en skipsbyg gingsindustri, og det danna et viktig grunnlag for industriutviklingen i Mandal. Byen opplevde en vanskelig periode i overgangen fra seilskute til dampskip, men det tok seg opp igjen, og mye spennende industrivirksomhet ble etablert. På 60-tallet var faktisk Mandal Norges største industriby i forhold til folketallet! Det var ikke bare industri knytta til skipsfart, men alt fra brus og såpe, veverier av tepper og bunadstoff til brannslanger, kjetting og skip. Mye av dette lever fortsatt i beste velgående og kan vise til gode resultater de siste årene.

Handel og service er næringer som vokser sterkt i Mandal – Mandal vokser også i folketall, og vi bygger mange mye boliger. Det er godkjent reguleringsplaner for to og et halvt tusen nye boenheter, og tusen av disse er i sentrum. Mange av Mandals innbyggere pendler til Kristiansand og Lindesnes, og når E39 blir firefeltsvei, blir det lettere å velge Mandal som bosted selv om man arbeider andre steder i fylket, påpeker han. – Kristiansand er viktig for mandalittene som arbeidssted, til tross for at næringslivet og behovet vokser også her. Den industrielle næringsutviklinga er sterk i Kristiansand, og med gode boforhold og tjenestetilbud i Mandal er det attraktivt å bli boende eller flytte til Mandal. Det er rimeligere å bo her, og det kommunale tjenestetilbudet er svært godt.

Blant de beste i landet Det kulturelle livet i Mandal har fått et oppsving med det nye kulturhuset, Buen. – Det er byens stolthet, hevder Tore. – Det er et regionalt sambrukshus for absolutt alle, med kino, bibliotek, kulturskole, flere scener og konsertsal samt øvingsrom og kontorer. Det bidrar til en kulturell blomstring som genererer større kulturell aktivitet utenfor huset også. Det er et kjent fenomen også andre steder på Agder, og det er en berikelse for samfunnet at så mange får muligheter til å prøve seg på en kulturell arena. Opplevelsesnæringen er også i vekst her, og alt ligger fantastisk til rette for at det kan fortsette å vokse. De naturgitte forutsetningene er veldig gode. Vi har ei lakseelv som regnes som en av Norges beste, med en lakseførende del på 48 kilometer, og det tas mellom åtte og elleve tonn laks i den årlig. Strendene og skjærgården byr på rekreasjon og aktiv utfoldelse, og hvis man vil overnatte på Ryvingen fyr, er det muligheter for det. Når det gjelder opplevelsesvirksomhet, samarbeider vi med Kristiansand og Lindesnes og kommunene rundt. Sørlandet har mye å by på i så måte. Mandal er liten nok til å kalles småby, men stor nok til å ha tilbud nok. – Restaurantnæringen er i oppdrift, og den har et godt renommé i byen. Vi opplever også at det er mer handel i byen, og til tross for at Mandal synes å være en typisk sommerby, ser vi at «skuldersesongene» forlenges, og det blir større aktivitet i større deler av året. Sentrumsutviklinga er mangfoldig. Vi regner med at det står et nytt Amfisenter med 30 nye butikker klar før julehandelen i 2014, og det vil tiltrekke seg handlende fra hele regionen og bidra til å redusere handelslekkasjen. Vi planlegger å utvide parkeringa i fjellet, Bryggegata skal bli byens miljøgate og Skinsnes blir tilrettelagt for storhandelområde. På byens solside, Nedre Malmø, transfor meres nærmere 85 dekar fra industri til bolig, kultur og næring. Strømsvika skal utvikles til et nytt havneområde med potensial til dypvannskaianlegg på 800 meter og med mer enn 800 dekar næringsarealer i umiddelbar til knytning. Mye av næringsarealet er allerede i bruk, og her blir det en betydelig økt aktivitet de kommende årene. Med mye bedre og enda kortere vei til Mandal, enten du kommer vest- eller østfra, blir byen enda mer attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Kommunen bevarer Sørlandsidyllen med de små hvite husene og et åpent sentralt handelsområde i Gågada, samtidig som de legger til rette for en spenstig utvikling av nye områder. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

sby i utvikling

Båtservice:

BÅTSERVICE. På slippen i Mandal har over 1000 fartøyer fått sitt første møte med havet.

SJØENS LOKOMOTIV I 6 Båtservice Mandal produserer verdens mest drivstoffvennlige hurtigbåter i sin størrelse. De siste 65 årene har over 1.000 båter blitt sjøsatt fra slippen i Mandal. – Senere i år fyller vi 65 år, og på de årene har vi produsert over 1.000 forskjellige fartøy – alt fra tankskip til hurtiggående motortorpedobåter, sier administrerende direktør Bjørn Fjellhaugen til Agdernæring. Helt ytterst på Gismerøya flyttet Båtservice Mandal i 2008 inn i topp moderne lokaler, spesielt tilpasset deres egen virksomhet og behov. Men produksjon av sjøgående fartøy er ingenting nytt på øya. På 1800tallet lå ett av landets største reparasjonsverksted for seilskuter her. – For 20 år siden startet en ny tidsregning for Båtservice Mandal. Da ble hurtiggående aluminiumsbåter vår hovedsatsing, og det er det fortsatt. Tidligere i år leverte vi aluminiumsbåt nummer 100, og den gikk til Fred. Olsen, sier Fjellhaugen.

Spesialbygd Båtservice Mandal skal i denne omgang levere totalt sju båter til Fred. Olsen. Alle spesialtilpassa for å være støttebåter til vindmølleparker til havs. – Disse er laget for å frakte støttepersonale ut til vindmøllene. Når de kommer fram har båten en kraftig gummifender i bauen som gjør at man kan presse båten opp mot vindmøllene. Med motorkraft og avansert styringsteknologi kan man holde båten stødig mot vindmøllene, sier Fjellhaugen. Aluminiumsbåt nummer 101 ble sjøsatt i midten av februar, og levert i slutten av måneden. – Vi kan dette med å produsere gode båter, og kunden vet hva de har behov for. Da er det å sette seg ned, og bli enige om produktet. Ingen av våre kunder får like båter, selv om det unike skrogkonseptet er likt. Båtene blir spesialbygd kundens krav, og det er nok nøkkelen til vår suksess, sier Fjellhaugen.

Utfordrende krav Det er nok av eksempler på bedrifter som ikke har klart å omstille seg til kundenes nye krav, også innen Båtservice Mandals bransje.

– Jeg har sett produsenter som leverer standardiserte båter, hvor det går galt når man må omstille seg. Hos oss er alle ledd trenet på å gjøre mye forskjellig, og da er vi rusta for det meste, sier Fjellhaugen. For eksempel den gangen han fikk forespørsel om å levere en hurtiggående båt som klarte 30 knop og ta 100 passasjerer. Den skulle ikke lage bølger, og maksimalt stikke 75 centimeter under vannoverflaten. – Den skulle gå på elva Donau mellom Wien og Bratislava. Den ble en suksess, og når vi leverte båt nummer to, var både den østerrikske og slovakiske presidenten med på jomfruturen, sier Fjellhaugen.

Drivstoffvennlig De to båtene utgjør «Twin City Liner» på Europas eneste elv som renner fra vest til øst. Da Båtservice Mandal leverte båtene i 2006 og 2008, oppfylte de spesifikasjonene med god margin. Også i Norge kjører båter fra mandalsfirmaet som er i en klasse for seg selv. – Vi har blant annet levert fire båter til Veolia Transport som går i trafikk i Troms fylke. Disse er verdens mest drivstoffvennlige hurtigbåter på sin størrelse, sier Fjellhaugen.

LEDER 65ÅRINGEN: Administrerende direktør Bjørn Fjellhaugen

65 ÅR Hurtigbåtene er laget av karbonfiber i en sandwich-konstruksjon, og er spesielt attraktive i Norge hvor drivstoffprisene er høye sammenlignet med andre land. – Den siste pressemeldingen derfra understreker hvor effektive disse båten er. Ser man på drivstoffutgiftene er disse blitt redusert med 30 millioner kroner årlig, sier Fjellhaugen.

Overskudd år etter år Det er 21 år siden han første gang stemplet inn som administrerende direktør på Båtservice Mandal. Av de siste 20 årene har bedriften levert overskudd i 19. – Hele denne tida har vi tenkt økonomi

og kvalitet. Vi produserer båter til kinesiske kunder – ikke fordi vi er billige – men fordi vi er best på kvalitet. Det er ikke det samme å slå sammen en stålbåt, som å produsere et høyteknologisk produkt slik vi gjør, sier Fjellhaugen. Likevel er det noen asiater som prøver seg på deres felt. – Vi ser at de billige produktene som leveres er av laber kvalitet. Det er to forskjellige verdener, og jeg kan knapt forstå hvorfor noen velger å kjøpe noe som har en teknologi som ligger mange år tilbake i tid, sier Fjellhaugen. Båtservice Mandal er lokomotivet i Båtservice-gruppen som består av 16 forskjellige selskap.

– Vi er bygd opp på den måten for at vi skal ha mange be.n å stå på. Mange av selskapene henger sammen på en måte, men er totalt forskjellige på andre måter. Dette gjør oss mindre sårbare i forhold til konjunkturer og endringer i markedet, sier Fjellhaugen. Blant annet ligger Ryfylke Aluminium, AS Elektrisk og en rekke selskap med Båtservice-navnet under moderselskapet Båtservice Holding. – Alle våre underbedrifter arbeider innenfor fire områder; marine, offshore, industri og luftfart. Spesielt under finanskrisa viste det seg å være viktig å spre seg over flere markeder, sier Fjellhaugen. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

www.swecomec.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

ATTFØRINGSLEDER Sverre Watland (t.v.) og daglig leder Ole Terje Thorstensen i Attføringsbedriften Mindus.

RITA ØVERÅS arbeider som

Kartlegger RES og gir KOMP Attføringsbedriften Mindus ble i fjor kåra til årets servicebedrift i Mandal. Som leverandør av menneskelige ressurser er stabilitet og etterrettelighet nøkkelord.

– Vi har ressurser som burde nyttiggjøres av flere bedriftsledere, for noen skal jo holde produksjonsskuta i gang. Det vi opplever er at stadig flere bedrifter og bemanningsbyråer tar kontakt med oss, og spør om vi kan dekke deres behov, sier Ole Terje Thorstensen, daglig leder hos Mindus, til Agdernæring. Attføringsbedriften både omskolerer arbeidskraft, og har en profesjonell produksjonslinje innen mekanisk produksjon. – Stabilitet og etterrettelighet er ord som går igjen når bedrifter henvender seg til oss. Det at våre ansatte kommer på arbeid her, betyr at de også kan komme på arbeid en annen plass. Samtidig har de evnen til å lære seg nye ting, og anvende denne kunnskapen aktivt, sier Thorstensen.

Kvalitet og kompetanse

Mindus er helt avhengig av å ha et godt lokalt næringsliv som kan ta i mot medarbeiderne. – Alle kan gjøre ett salg, men det er gjensalgene som avgjør om man lykkes. For at vi skal kunne lykkes med å tilpasse våre medarbeidere til en ny arbeidsgiver, må vi kjenne behovet til den nye arbeidsgiveren. Vi må få innpass i bedriften og få tillitt. Arbeidsgiver må se hensikten og nødvendigheten av at ting

kan tilpasses, sier attføringsleder Sverre Watland. For å sikre et godt resultat tilbyr Mindus en oppfølgningsgaranti hvor den nye arbeidsgiver får prøve kandidaten gratis. Om kandidaten ikke svarer til bedriftens behov avsluttes forsøket. – Mindus står for kvalitet og kompetanse. Når en bedrift blir kontakta av oss skal det være en forventing om her er det noe positivt. Vi skal gi folk en ny mulighet, og vi leker ikke med den muligheten, sier attføringslederen.

Ikke et nederlag I fjor hadde Mindus en turnover på 309 personer. Bedriften har 26 ordinært ansatte, mens det til enhver tid er mellom 150 og 170 deltakere i forskjellige tiltak. Noen internt, og mange eksternt ute hos bedrifter. – Utfordringen vår en nok å synliggjøre vår kompetanse, og i større grad få bedriftsledere til å benytte oss som en bemanningsformidler. Vi ønsker bedrifter som har et klart og tydelig behov, slik at vi kan bidra til at bedriften finner de riktige menneskelige ressursene, sier Watland.

Vi reparerer ● varebiler ● lastebiler, ● busser ● tilhengere, samt utfører EU-kontroll av kjøretøyer over 3,5 tonn!

lærling innen handel og kontor hos Mindus.

SSURSER PETANSE Hos Mindus finner man et snitt av befolkingen, med den fellesnevneren at alle ikke lengre kan anvende sitt opprinnelige arbeid til inntektsskapende grunnlag. – Det er ikke lengre noe tabu eller nederlag å omskolere seg, men en gyllen mulighet til å prøve noe nytt og tilpasse seg nye behov. Det sies at ungdommen i dag må omskolere seg fire ganger i løpet av sitt yrkesaktive liv, og er man på omskolering er det et bevis på at du vil gjøre noe med livet, sier Thorstensen.

Strålende tilbud Etter å ha arbeidet i 20 år i butikk fikk Rita Øverås problemer med ryggen, og i dag arbeider hun som lærling innen handel og kontor hos Mindus. – Det er helt fantastisk å jobbe her. Du er omgitt av flinke folk, og tilbudet de har er strålende, sier Øverås til Agdernæring.

Sommerkroveien 11, 4515 Mandal Telefon 38 27 81 81 - Fax 38 27 81 80 VAKTTELEFON 80 01 14 06 www.mlb.no - E-post: post@mlb.no

Hun begynte hos Mindus i april 2012, og er har ett år igjen før hun skal videre til en annen bedrift. – Jeg kjente overhodet ikke til Mindus før jeg ble tvunget til det. Men jeg er positiv av natur og ser bare muligheter, og her har jeg fått hjelp til å finne ut hva jeg vil, sier Øverås. For tiden innfører Mindus nytt regnskapsprogram med de utfordringer det fører med seg. Men det i en bedrift som er vant til endringer. – Det er jo rart å se kolleger forsvinne, for man er jo vant til en viss stabilitet i arbeidsflokken. Men man kan ikke gjøre annet enn å se det positive i at de får nye muligheter, og nye mennesker kommer inn. Sannsynligvis vil de føle seg like inkludert som det jeg gjør, sier Øverås. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

DYPVANNSGRAVEMASKIN. Denne gravemaskinen brukes ved rørlegging helt net på 2.500 meters dyp.

Mandalitter på dypt vann Fram til 2008 hadde selskapet rundt Selskapet har røtter i Mandal tilbake til 1985 De kan arbeide på inntil 15–20 ansatte, og en omsetning på 30–50 da Scanmudring så dagens lys. Det var et 2.500 meters dybde, og lokalt mudringselskap som drev med havner, millioner kroner. Men det var før GC Rieber Shipping i Bergen, og senere også High Tech kaier, hytter og annet småarbeid. Rundt hadde i 2012 omsetningsreVision i Stavanger overtok på eiersida. tusenårsskifte delte selskapet seg i to, hvorav kord for tredje år på rad. – De siste tre årene har vi hatt en voldsom den ene delen satset offshore. – Vi er egentlig en under– Normalt gjør vi jobber fra 10–20 meters utvikling, og vi er nå 51 ansatte her på huset. vannsentreprenør som gjør det dybde og ned mot det foreløpig dypeste som I fjor hadde vi omsetningsrekord for tredje år på rad, med en omsetning på 160 millioner er på 970 meter på Ormen Lange-feltet, sier samme på havbunnen som kroner, sier Aas. Aas. det selskap som TerrengRekrutterer lokalt transport gjør på land. Det vil Omsetningsrekord 120 kilometer utenfor nord-vestkysten av Mandalskontoret er nå ett av flere kontorer si at vi planerer ut, og gjør i Møre ligger Ormen Lange-feltet, som er verden rundt, og man kan finne Reef SubeNorges nest største gassfelt. Her finnes ingen sea Dredging & Excavation i Skottland, USA, stand for oljeledninger og overflateplattformer, og all installasjon er Canada, Mexico og Singapore. andre strukturer som skal utført på havbunnen. – Her på Gismerøya er det stort sett men– Vi har hatt veldig god hjelp av Statoil. nesker med lokal tilhørighet som arbeider. Vi plasseres, sier Christian Aas, De var tidlig inne, og har tilført oss midler har veldig gode erfaringer med å rekruttere regiondirektør i Reef Subesea opp gjennom årene. Samtidig har de hatt tillit arbeidskraft fra lokalmiljøet, eller hos folk Dredging & Excavation. til oss, og testet utstyret vårt, sier Aas. med tilhørighet til området som ønsker å

CHRISTIAN AAS er regiondirektør i Reef Subesea Dredging & Excavation.

flytte tilbake, sier Aas, og legger til: – Det er har så langt vært svært vellykka, og har gjort at vi får en stabil arbeidskraft. Noen synes det er en ulempe å ligge i Mandal, som ikke verdens navle, men jeg synes det er en fordel å ikke ligge i Kristiansand og konkurrere med National Oilwell Varco og Aker MH om ingeniørene.

Verdens største

Tilhørighet I lokalene på Gismerøya drives det vedlikehold, modifisering og testing av utstyret. Her har selskapet mekanikere, hydraulikere, elektrikere og ingeniører som arbeider sammen. – I utgangspunktet er det standard gravemaskiner hvor vi har fjernet alt som ikke er vanntett. Bruk av standard komponenter gjør at vi kan få tak i reservedeler over hele verden. Vår nyeste maskin kan arbeide på dybder opptil 2.500 meter under havover

flata, og selv om vi ikke har noen konkrete planer om å arbeide på slike dybder, vet vi at slike prosjekter kommer i fremtiden, sier Aas. Og i framtida ønsker han fortsatt å være i Mandal. – Vi har et sterkt ønske om å holde oss i området, det er her vi har tilhørighet, og det er her arbeiderne våre har hjemmene sine. De er vår sterkeste kapital, sier Aas. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

Regiondirektøren har ambisjoner om at selskapet skal bli verdens største leverandør av utstyr innen deres nisje. – Innen massefjerning har vi sammen med de andre kontorene verdens største utstyrspark. Det er veldig gøy, og så må vi ta det videre og levere kvalitet, sier Aas. Som oftest arbeider selskapet for store kontraktører, og levere mannskap og utstyr til oppdrag i Nordsjøen. Med oppdragsgivere som Statoil og Shell, setter det sine spor i organisasjonen. – Vi er avhengige av å levere gode resultater gang etter gang. Det er mye penger i oljebransjen, og utstyr som ikke virker får kort levetid, sier Aas. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Beholder kompetansen i Mandal Familiebedriften som ligger ved utløpet av Mandalselva har produsert kjettinger i 75 år. Nå er de en av de ledende produsentene i Europa, og mener det er viktig å beholde kompetansen i Mandal. – For oss har det vært svært viktig å beholde kjernen av vårt arbeid i Mandal. Likevel er det betydelige utfordringer knyttet til å holde arbeidskraft i Norge, og derfor er vi nå i gang med et løp som gjør at man beholder kompetansen i Mandal, sier Alf-Arne Nøsted, adm. direktør i Nøsted Kjetting.

Som navnet helt riktig antyder er kjettingprodusenten en gammel familiebedrift. Til neste år feires 75-årsjubileum. – I Mandal har vi 75 ansatte, men samtidig er vi toppen av et konsern på åtte–ni bedrifter som totalt har over 350 ansatte. Til sammen har konsernet en omsetning på 400 millioner kroner, sier Nøsted til Agdernæring.

Halvfabrikat Basisproduksjonen av kjettinger står fortsatt for brorparten av inntjeningen, men annen mekanisk virksomhet nærmer seg 50 prosent av inntjeningen. – Deler av produksjonen er flytta utenlands, og hadde vi ikke gjort det, ville vi ikke vært i nærheten av den bedriften vi er i dag, sier Nøsted.

Blant annet sendes halvfabrikat bilkjetting til Canada for montering. – Dette er arbeidskrevende arbeid som ville vært veldig utfordrende å fått til på en lønnsom måte i Mandal, sier Nøsted.

Pilotprosjekt Bedriften etablerte seg i Canada allerede i 1983, og har om noen måneder vært ti år i Litauen. – Både i Litauen og Kina er produksjon dominerende, men Litauen vil vi også etablere som kompetansested nummer to etter Mandal, sier Nøsted. Også i Mandal skjer det spennende ting om dagen. – Vi er inne i et kompetanseløft hvor vi er helt i starten på å ta i bruk ny teknologi til kjettingproduksjon. Det er et pilotprosjekt som ikke har

ALF-ARNE NØSTED: – For oss er det viktig å beholde arbeidskraft og kompetanse i Mandal.

Vi tilbyr tjenester til on- og offshoreindustrien innen områdene overflatebehandling, korrosjonsbekjempelse, høytrykksvasking, høytrykksprøyting, maling, lakkering, metalisering, stålbørsting, samt plasting, sliping og sparkling av plast. ● Vi disponerer tidmessige og moderne lokaler på Gismerøya i Mandal. ● Vi påtar oss alt av oppdrag, stort eller lite, over hele landet. ●

Gismerøya - 4515 Mandal Tlf. 38 26 04 05 - Mobil 90 87 49 94 - 97 19 86 96 E-post: torf@tor-fasseland.no

www.tor-fasseland.no

KJETTINGPRODUKSJON: vært i bruk andre steder, og vi håper å ta produksjonsmåten i bruk om fire års tid, sier Nøsted. – Fabrikken i Mandal er i dag på 10.000 kvadratmeter, og den nye teknologien vil kreve betydelig mindre plass, og er i større grad automatisert enn dagens produksjon.

Oljeavhengigheten Nøsted er av den oppfatning at kommunen tar godt vare på byens industri. – Dialogen med kommunen har alltid vært god, og med de ledige tomtene både på Jåbækk og Gismerøya er utviklingsmulighetene gode, sier han. Bedriftslederen har merka seg tallene som sier at to tredjedeler av næringen på Sørlandet er avhengig av oljevirksomhet. – Det er en fare for at bak disse tallene skjuler det seg en enda større avhengighet, og i slikt henseende er vi definitivt en motvekt. Det er en frykt for at USA med tida blir selvforsynt med olje og gass, noe som kan

føre til en kollaps i oljeindustrien her til lands. Markedet i USA er noe av det viktigste vi holder på med, så isolert sett ville en slik utvikling være god for oss, sier Nøsted.

Gode muligheter i Mandal Han ser utviklingsmuligheter som følge av ny E39 i regionen. – Vi har ingen kunder her, så for vår del er det arbeidsmarkedet som er viktig, og det tror jeg vil bli bedre med en ny vei. Det er viktig at kommunen og regionen satser på skole og boligtomter, slik at det blir enda mer interessant å bo i Mandal, sier Nøsted. Uten at det betyr at han har problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft. – For noen år siden var det utfordrende, men de seinere åra har det vist seg å være god tilgang på arbeidskraft, sier Nøsted.

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Dataromskjøling Prosess- og industrikjøling Klimaanlegg og isvannsmaskiner Varmepumper Alle typer kjøle- og fryseanlegg Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri Prefabrikkerte rom med innredning Ventilasjon/gjenvinning Logge/alarmsystemer Serviceavtaler på alle typer anlegg Miljøvennlige Co2-kuldeanlegg for alle formål

Kontortelefon kl. 08–16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000 Du besøker oss i Doneheia 68, på Jåbekk industriområde i Mandal Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

partner Entreprenørkjeden for cool quality

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Mandal: En Mandals største konkurransefortrinn er sentrumsområdene og de kvalitetene det kan tilby. – Vi er veldig heldige i Mandal med at alt er så veldig sentralt. Alt man behøver har vi innenfor en radius på én kilometer fra bybrua, og det gjør Mandal sentrum til vårt største konkurransefortrinn, sier Patricia Hartmann, leder av Mandal Handel- og Serviceforening. Foreningen har 140 medlemsbedrifter innenfor en næring som i alt sysselsetter 2.500 personer. Omtrent 60 prosent av medlemmene er innen handel, mens de resterende 40 prosent fordeler seg utover tjenesteyting, finans, fri-yrker og gårdseiere. Detaljhandelen alene omsetter for 1.6 milliarder kroner i Mandal. – På mange måter oppleves Mandal som et fyrtårn og en attraksjon, og det gjør at vi arbeider like mye med stedsutvikling som næringsutvikling, sier Hartmann.

Næring i vekst Nærheten til Kristiansand betyr både fordeler og ulemper for Mandal som selvstendig bysentrum.

– Vi kjemper for en bedre vei østover slik at vi kan bli bedre til å ta del i Agderbyen, både med tanke på næringsliv og bosetting. Lokale arbeidsplasser blir enda viktigere for Mandal, for hvis du skal trekke til deg en ingeniør som pendler, må også de personene som flytter med ingeniøren ha mulighet til å få seg jobb lokalt, sier Hartmann. Hun peker på en vekst både i privat tjenesteyting og handelsnæringen i Mandal som gjør at byen kan bli enda mer attraktivt for pendlere. – En ny vei kan gjøre at pendleravstanden blir innenfor rimelighetens grenser, og gjør Mandal til en attraktiv plass for folk som ønsker å pendle til NODE-bedriftene, sier Hartmann. Vi må huske på at vi kan trekke de «gode hodene» til Mandal med å være en attraktiv bosted for alle i familie, sier Hartman.

Liv i sentrum Med gågata som rosinen i pølsa er det positivt at Mandal ikke har noe kjøpesenter utenfor sentrum, mener hun. – Mandal skal være en attraktiv bokommune, og derfor legger vi handel og tjenesteyting i sentrum. Sammen med over 1.000 ferdigregulerte nye leiligheter skaper dette liv i sentrum. Alt er innenfor gang- og sykkelavstand, og midt i det hele renner byens pulsåre Mandalselva, sier Hartmann. Hvis sentrumsområdene er fordel nummer en ved Mandal, framholder hun egenskapen som turistby som nummer to.

uop

– I stedet for å ha en nedgang i handelen om sommeren, øker den. Det gir oss et helt annet grunnlag for å drive handelsnæring her. Vi har ingen vinterstengte butikker, og er en levende by hele året, sier Hartmann.

Må gire opp Hun ønsker å gire opp satsinga i Mandal fra første til andre gir. – Vi må synliggjøre mulighetene byen har mye bedre. Alt skjer ikke i Kristiansand. Vi har for eksempel en cafétetthet, nisjebutikker og et kulturtilbud som er veldig bra, sier Hartmann. Med den nye brua over elva og mulighetene som utspiller seg i den nye bydelen, ligger forholdene til rette for å konkurrere med området øst for Kristiansand. – Det er vanskelig å framheve alle de gode prosjekter som er på gang i Mandal fordi nå er de mange som gjør byen svært attraktive – Det vi alle konkurrere om er folkets tid. Her har vi kort vei til alt, og alt ligger konsentrert slik at man ikke bruker unødvendig tid, sier Hartmann og legger til: – Jobben vi må gjøre er å markedsføre oss bedre. Vi må stå på toppen av fjellet og markere oss, og fortelle resten av Sørlandet hvor fortreffelig det er her. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN OVERSIKTSBILDE: O. A. NOMEDAL, FOTOFABRIKKEN

ppdaga juvel

LEDER av Mandal Handel- og Serviceforening Patricia Hartmann framhever gjerne sørlandsbyens mange fordeler, men ønsker seg bedre veiforbindelse for å gjøre livet lettere både for pendlere og næringsliv.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Strømsvika i Man Sørlandets havn En gang hadde Mandal en av de største og beste havnene på Sørlandskysten. Den nye havna i Strømsvika blir både stor, og får en unik beliggenhet. – Potensialet er en kailengde på 800 meter, med kort avstand til både europavei E39 og ut til det åpne havet, sier ordfører i Mandal Tore Askildsen. Han er også leder for styringsgruppa for havna i Strømsvika, et område ordføreren beskriver som veldig godt egnet til utvikling av havneområde. – Slik jeg ser det er dette trolig det største og beste havneområdet man har tilgjengelig mellom Stavanger og Porsgrunn. Det er jomfruelig, har god og enkel innseiling og ligger slik til at det er godt skjermet. Alle

reguleringsplaner er vedtatt, og sprengningsarbeidet starter om kort tid, sier Askildsen.

plasser, og her ligger det veldig godt til rette for sjørettet næringsvirksomhet, sier han.

Kapital og kompetanse

Agder under ett

Strømsvika blir en forlengelse av Jåbækk, et industriområde på 800 dekar, hvor det allerede er etablert en rekke bedrifter, men også gode muligheter for nyetableringer. – I løpet av året skal vi finne ut hvilken organisasjonsform utviklingsselskapet bør ha, og hvilke mulige samarbeidspartnere det er der ute. Dette er et stort prosjekt som kommunen ikke har mulighet til å gjennomføre uten samarbeidspartnere, og vi trenger både kapital og kompetanse, sier Askildsen. Han håper å finne noen store selskap som ønsker å investere, og har tro på framtidig gevinst. – For kommunens del er det ikke noen forutsetning å tjener penger på området, for vi vil først og fremst legge til rette for næringsutvikling. Vi trenger flere arbeids-

Vi utfører små og store

oppdrag som: • Industritomter • Hus- og hyttetomter • Veibygging • Vann- og avløpsanlegg • Massetransport • Rivingsarbeider

Doneheia 84 , 4516 Mandal Telefon 91 15 57 53 www.toga.as - E-post: post@toga.as

Mandalsordføreren er i kontakt med Kristiansand kommune, og ønsker et godt samarbeid østover. – For meg er det viktig at vi ikke ser Mandal, Farsund, Kristiansand og Arendal som isolerte havner som skal ivareta sin by hver for seg, men at man er villig til å se kystlinja som en helhetlig linje, sier Askildsen. Han opplever at Agder mer og mer blir ett arbeidsmarked, og at man også bør se havnevirksomheten i Agder under ett. – Spørsmålet er hva vi kan gjøre de neste 50 årene for å bruke havnevirksomhet til å utvikle byene, samtidig som vi utvikler en sterk havn. Samarbeider vi om dette tror jeg Strømsvika kan gi en vinn-vinn situasjon for hele Agderkysten, sier Askildsen.

Mer på kjøl På kort sikt tror ordføreren Strømsvika kanskje også kan gjøre det litt enklere for Kristiansand å utvikle sitt havneområde – vi må finne fram til et samarbeid der vi kan utfylle hverandre. – Veiene sprenges av all trailertrafikken, og man ønsker mer og mer last over på kjøl. Det vil både være mer miljøvennlig, og en lettelse for veien. Skipstrafikken vil bare øke, og da tror jeg vi trenger flere sterke havner, sier Askildsen. Samtidig vil en eventuell utbygging av

ndal kan bli

STRØMSVIKA. Sørlandets nye havn har en svært strategisk beliggenhet med gode dybde og innseilingsforhold og direkte tilknyttet Jåbekk industri og næringsområde. oljevirksomhet og vindmøller til havs i Skagerrak føre til ett ytterligere potensiale i å utvikle gode havner på Sørlandskysten, mener ordføreren. – Jeg er ute etter å finne en måte hvor Mandal og Kristiansand kan utfylle hverandre. Med god samhandling kan vi sammen utvikle en enda sterkere og framtidsretta havnevirksomhet, sier Askildsen.

Etterspørsel Før sommeren vil resultatene av en mulighetsstudie over hvilke samarbeidspartnere og muligheter området ha ligge klart for bystyret i Mandal. Om kort tid går de første sprengsalvene av i området, og steinen som sprenges ut fraktes til Tyskland. – Dette nye området og Gismerøya vil utfylle hverandre. Selv om Gismerøya ikke

er helt utbygd enda, er det nesten ingen ledige tomter der. Som kommune må vi ha tomteareal tilgjengelig for nyetableringer, og det som etterspørres er nærhet til sjøen, sier Askildsen.

AV GEIR WILLY HAUGEN FOTO: O. A. NOMEDAL, FOTOFABRIKKEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Jåbekk/Strømsvika næringsområde,

Mandals store næringspotensial! Jåbekk/Strømsvika er Mandals største næringsområde. Totalt er arealet på ca. 380 dekar, fordelt på tre utbyggingsplaner. Disse er ● Jåbekk Næringspark ● Jåbekk N3 ● Strømsvika.

Planene for disse tre områdene vil sikre behovet for næringstomter i i Mandal kommune i lang tid framover. Planene inkluderer også nytt havneområde i Strømsvika med 800 neter dypvannskai. Samla vil dette vil gi store muligheter for næringsutviklingen i regionen. Behovet for nye næringsområder i Mandal er stort. Kommunene er i vekst og ønsker ny virksomhet velkommen. I 2011 var det ca. 7.200 sysselsatte i Mandal.

Ordfører Tore Askildsen sier til Agdernæring at Mandal kommune ønsker å satse spesielt på sjøretta industri- og næringsvirksomhet. I den nylig vedtatt planen for Strømsvika/Sodevika er det lagt til rette for nettopp dette. På Gismerøya er det flere store maritime bedrifter etabler, og man ser at det er behov for en stor industrihavn. Det er allerede etablert industri med stor kompetanse innen produksjon og vedlikehold, og en utvidelse av industriområdet er under planlegging. Like ved Strømsvika finner du også Jåbekk industriområde som snart er ferdig utbygd. På øst/nordsiden av dette området er det nå under regulering et nytt industri/næringsområde på ca. 400 daa. – I den kommende kommuneplanen for 2014–2026, vil en også se på om område N4, nord for Stusvik kan utnyttes til industriformål, sier ordføreren, og legger til at dette avhenger av trasevalg for en ny – og forhåpentligvis firefelts – E399. – Hvordan er mulighetene for å trekke ny industrivirksomhet til Mandal? – Jeg tror mulighetene til det er svært store nå. Viktige reguleringsplaner er vedtatt og arealene ligger omtrent klare i enkelte områder. Det gjelder både industri, handel og næringslivet for øvrig. Både sentrumsnært og i noen få kilometers avstand fra byen. Samtidig kan vi friste med et blomstrende kulturliv, gode skoler og barnehager og ikke minst attraktive og relativt rimelige boliger. – Hva slags virksomheter er kommunen i første rekke interessert i? – Vår rolle er å legge til rette for de som kan tenke seg en etablering her. Vi ønsker alle hjertelig velkommen, men tar gjerne en prat for å hjelpe til med å gi interesserte en oversikt over hva vi har av andre virksomheter som kan ha betydning for deres valg, understreker Tore Askildsen. – Vi har både husrom og hjerterom til mange flere, fortsetter han. Mandal er en utrolig flott liten by å vokse opp i med et bredt spekter av tilbud til barn, unge og voksne. Kulturlivet blomstrer både i og utenfor det nye kulturhuset og idrettsanlegg og haller er nylig oppgradert og det ligger veldig godt til rette for å nyte livet sommer som vinter. Vi er små nok til at vi har bevart småbypreget og store nok til å kunne tilby litt av det meste til alle generasjoner. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

PLASS TIL MANGE. Mange bedrifter har allerede funnet sin plass på Jåbekk og Strømsvika næringsområder. Men området er stort og det er fremdeles plass til mange nye virksomheter. FOTO: O. A. NOMELAND, FOTOFABRIKKEN

Jåbekk næringspark

Jåbekk N3

– Det har tatt tid å utvikle området Askildsen videre. – Dette skyldes et krevende terreng med store høydeforskjeller. Den grove opparbeidelsen skjer via pukkverksdrift. Det var spesielt stor aktivitet og etterspørsel i perioden 2005–2008. Det ble forholdsvis tidlig klart at det var hensiktsmessig å utvide planen. Dette for å tilpasse omkringliggende arealer og terreng bedre. Omregulering av området og kraftig utvidelse mot syd ble godkjent i 2007.

Reguleringplanen skal være ferdig innen sommersesongen. Også dette området reguleres for industri og lager. Det vil bli ca. 350 dekar med tomter. Opparbeidelsen av området kan starte vinteren 2013/2014 og utbyggingstakten bestemmes av behovet.

Strømsvika/Sodevika havn PLANEN OMFATTER AREALENE FRA DAGENS SØPPELPLASS OG SØROVER. DETTE BLIR FLOTTE NÆRINGSOMRÅDER. OMRÅDET ER UNDER OPPARBEIDELSE.

Fakt om Jåbekk/Strømsvika næringsområder Utbygger

er TT Eiendom AS, Doneheia 138, 4516 Mandal Regulert til Industri/lager og kontorer Utbygging starta i 2001. Området er totalt på 380 dekar. Maren Eiendom Jåbekk AS eier ca. 34 dekar. Det er solgt ca. 200 dekar Det er ferdig planert og klargjort ca. 25 dekar for industri/lager. Det er klargjort ca. 24 dekar for kontor med flott panoramautsikt over Norges sydligste skjærgård. Resten av området tilrettelegges fortløpende. 59

«BILPRODUKSJON» I MANDAL:

TI ÅR MED UTEL

av heilnorsk kjer I Mandal finner vi Barnehageprodukter AS, et lite firma med produksjon av uteleker av kjerneved som spesialfelt. I løpet av årene er det levert et anselig antall, lekestuer, båter, tog, biler, husker og annet utstyr til barnehagene på i Agderfylkene og elers i landet. Det hele starta da Jonny Haraldstad fra Søgne overtok en odelsgård med boplikt på Nedre Haraldstad i Marnardal kommune. – Huset var lite og i dårlig forfatning, så det måtte rustes opp, forteller Jonny til Agdernæring. – Jeg fikk kona med på prosjketet og satte i gang. – Til restaurering av huset kom vi i kontakt med Ole Jørg Aasan i Finsland. Det skulle vise seg å være et viktig bekjentskap, for Ole Jørg er en dyktig, allsidig og idérik mann. På besøk hos Ole

Jørg, fikk jeg en dag se ei tegning av en artig lekebil sikkene fram fra en skuff. Ei tegning Ole Jørg hadde skribla ned for moro skyld. Den satte fantasien i gang. Denne bilen måtte kunne settes i produksjon til bruk i barnehager og lekeplasser! Dette ble starten på et lite bygdeindustrieventyr. – Vi hogde ut 100 m3 massevirke av egen skog. Skogen bestod for det meste av 130 år gamle furu med svært høy kjernevedandel. Kjerneved er svært tett og inneholder mye treolje. Det er naturen selv som har skapt egenskapene som beskytter trevirket mot nedbrytende sopp og insekter. Det er derfor unødvendig å tilsette miljøfarlige stoffer for å hindre nedbrytinga. Tømmeret ble transportert til et lite lokalt sagbruk på Kleiven på Tislandheia. Stokkene med kjerneved var litt krokete, og det som ikke kunne brukes til huset, ble kappa i mindre lengder og skjært til 5x10 cm. – Dette ble så bruk til bygging av den første lekebilen. Slik ble hele hogsten utnytta, forteller Jonny videre. – Ole Jørg

Ole Jørgs veteranbil med tilhenger, modell 2012.

var den praktiske fagmannen som skulle produsere, mens jeg skulle planlegge og drive markedsføring. Dette var et pilotprosjekt som vi ikke hadde noen anelse om ville slå an. Derfor dukka tanken opp om å skaffe oss råd fra eksperthold. Vi satte i gang med å besøke et stort antall av barnehagene på Agder for å få tips og råd fra styrere og barnehageansatte om hvilke egenskaper de ønska av sine utelekeapparater. Vi fikk også mange gode innspill og verdifulle tips fra framtidige brukerne av lekene – barnehagebarna. Med pågangsmot, innsatsvilje og 50.000 kroner i egenkapital satte de så i gang produksjonen. I 2003 stod den første bilen ferdig. De hadde optimistisk regna med åtte–tibiler det første året, men salget stoppa på 15! Ole Jørg Aasan var et oppkomme av idéer, han tegna en tilhenger som kunne koples til bilen, eller den kunne brukes til sandkasse, blomsterkasse eller lekekasse. Han konstruerte også en bord/hagebenk hvor rullestolbrukere kan komme helt inn til bordet, bord/benk med tak over og en rekke andre populære utelekeapparater. – Ole Jørg innså fort at det ble for mye for ham å produsere barnehageutstyr i tillegg til å arbeide i sitt eget firma. Selv om samarbeidet hadde vært det aller beste, ble vi enige om at jeg skulle kjøpe ham ut av firmaet. Ole Jørg levert fortsatt både tegninger og andre tjenester til Barnehageprodukter AS. Utelekene produseres utelukkende av norsk trevirke med kjerneved. Elementene er limt og skrudd sammen slik at det ikke stikker ut hverken skruer, spiker eller andre gjenstander som kan skade brukerne. Prinsippet er at de samme elementene brukes i flere apparater. F. eks. finner vi den samme «tønna» som brukes til flykroppen igjen som hjul og motorkasse i veteranbilen og som dampkjele i toget. Mange av elementene er så store at de også brukes som tuneller.

270 lekebiler av norsk kjerneved

LEKER

rneved

OLE JØRGS LOKOMOTIV OG PASSASJERVOGN. Jonny Haraldstad fra Barnehageprodukter AS (til venstre) og tegner og konstruktør av utelekapparatene Ole Jørg Aaasan fra Aasan Snekkerverksted. Bildet er tatt på den nye barnehage på Fjeldskår i Finsland. PPK entreprenør AS er hoventrprenør.

– Etterspørselen økte raskt, og vi måtte se oss om etter lokaler som ga plass til produksjonsveksten. I 2005 fikk vi leie 200 kvm produksjonslokaler i Holum Treullfabrikk. Reidar Sodeland ble samtidig ansatt som produksjonsansvarlig og jeg fortsatte med aktiv markedsføring. Råvarene er fremdeles seintvoksende tømmer med tette åringer. Nå kommer stokkene fra utvalgte distrikter i Mjøstraktene og Telemark. Dette gir materialer med små friske kvister, høy tetthet og selvfølgelig også høy kjernevedandel. Med god fagkunnskap og lang erfaring foredles stokkene til materialer ved Hamran Sagbruk AS i Hægebostad, og utelekeapparatene har det beste utgangspunkt for å stå i mot hardt norsk klima og naturens forsøk på å ta trevirket tilbake. Barnehageprodukter AS er fremdeles et lite firma med med bare to produksjonsansatte og en daglig leder/markedsfører/hjelpegutt. Omsetninga var i 2011 ca. 2,9 millioner kroner. Firmaet får bestillinger fra hele landet og har nettopp flytta inn i nye lokaler på 300 kvm i Langgata 15 i Mandal. Her sto det ved innflytting en stor AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

og solid maskinpark som var godt egna til produksjon av trelekene. Denne ble overtatt av Barnehageprodukter og produksjonen ble betydelig effektivisert. I løpet av de ti årene bedriften har bestått er det produsert og solgt 270 store

lekebiler til glede for barn som er så heldige at de befinner seg barnehager der disse er plassert. – Vi har solid økonomi og regner med å ekspandere både i antall ansatte og omsetning, sier Jonny Haraldstad til slutt.

Det er ingen problemer med å finne mannskap til Ole Jørgs strømlinja jetfjy.

Kultur: Bu

byutv økt betraktelig, og det er stadig fulle saler på Lavterskeltilbud Sjefen for det nye kulturkonserter og teaterstykker. Jeg tror folk i Solgaard mener det er viktig for byen og huset i Mandal mener Mandal er litt sultefora på denne typen prosessen at det var politisk konsensus om å kulturopplevelser, og derfor tror jeg besøksåpningen av Buen har mar- bygge det nye kulturhuset til 190 millioner tallene vil holde seg høye, sier kultusjefen. kroner. Han gir honnør til politikerne som kert et tidsskille. Han betegNår Adolph Tidemand-brua snart er på plass turte å satse. ner oppstartsåret som en håper han Buen og den vil spille på lag, og – De har måtte tåle mye kjeft for å bygge gjøre sitt for at bydelen utvikles. eneste stor opptur. et kulturhus i en kommune som sliter økono misk, og har utfordringer på levekår. Men – Det har vært mye Byutvikling det er viktig å ha noe man kan være stolt av. arbeid det siste året, men – For min del er kultur og kulturhus byutvikDet er viktig for omdømme, byutvikling og også mye moro. Før vi åpna selvfølelsen til de som bor her, sier Solgaard. ling, og den tanken har man tatt helt ut her i Mandal. Hvis man skal flytte til et sted med Han understreker at kulturhuset er et tenkte vi høyt på et tall, og familien, så er det viktig hvilke kulturtilbud lavtelskertilbud. kom fram til at 100.000 det er på stedet, sier Solgaard. – Det er viktig for oss at alle mandalitter Han dristet seg før åpningen av Buen til å tar i bruk tilbudet. Finkultur er et uttrykk jeg besøkende i året ville vært liker dårlig, og i Buen skal vi file ned det som si at man fikk et Mandal før, og et Mandal formidabelt. Det målet etter åpninga av kulturhuset. Det står han er av terskler og la kulturer møtes, sier Solnådde vi 19. oktober, sier ved fortsatt. gaard. – Nå som industrien har flytta ut av nedre kultursjef Alfred Solgaard.

27 prosent økning

Totalt var det 129.761 besøkende innom kulturhuset i fjor, og det imponerer kultursjefen. – Dette er store tall med tanke på hvor liten regionen vår er. I Mandal bor det 15.000, og i Lindesnes-regionens fire kommuner forøvrig ytterligere 10.000. Så vi er fornøyd, og stolt, med å ha klart å lokke så mange til Buen, sier han.

Bygget har fått sitt navn etter buene på toppen av industribyggene som en gang dominerte bydelen Malmø. Buen inneholder nytt bibliotek, kulturskole, kino, konsert- og teatersaler, og et eget galleri med skiftende utstillinger. I tillegg finner man en romslig foajé med kafé samt kulturkontor og kommunens kulturadministrasjon. – Vi har hatt en 27 prosent økning på utlån av bøker i biblioteket. Kinobesøk har

BUEN, Mandals flotte kulturhus har glidd fint inn i havnemiljøet.

Malmø er mulighetene for å utvikle bydelen til stede. Vi ser at kulturhuset gjør at man tar i bruk nye arealer, Malmø ligger tross alt på solsida, og det bare å glede seg til fortsettelsen, sier Solgaard.

TEKST: GEIR WILLY HAUGEN

FOTO: TROND ARNE HAGELAND

uen er vikling

Trenger du elektriker?

Kontor/vakttelefon 38 27 13 90

www.elektro-sor.no

Doneheia 138, 4516 Mandal www.ttas.no - 38 28 95 00

KULTURSJEF. Kultursjef Alfred Solgaard har sammen med sin stab overoppfylt egne målsettinger om besøket i Buen. FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

Hvis terrenget ikke stemmer med kartet påtar vi oss å forandre terrenget. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Satser på individuell tilpassing MTB-prosjektet til Umoe Mandal nærmer seg slutten, og i løpet av april leveres siste skip til sjøforsvaret. Bedriften har en god ordrebok etter å ha endret strategi. – Vi går fra å være et tradisjonelt verft, til å levere tjenester, teknologi og utstyrspakker i kompositt inn i prosjekSelskapet har røtter på Gismerøya tilbake til 1989, og har siden den gang i hovedsak produsert to serier med militære fartøy til sjøforsvaret. Først mineryddere, og senere MTB-ene, som nå heter korvetter. – Dette har vært teknologisk vellykkede og banebrytende prosjekter, men på grunn av alle utfrodringene har vi tapt masse penger på dem. Når vi nå legger om strategien er det på bakgrunn av den erfaringen, sier Nybø.

Ringen sluttet I disse dager ligger KNM «Skjold» til kai ved verftet på Gismerøya. Skipet ble levert som en prototype i 1999, og er nå snart ferdig modifisert slik at den er tilsvarende de andre korvettene i Skjold-klassen. – Avslutningen av MTB-prosjektet markerer en ny tid, og det er godt å kunne bruke all kompetansen vår på nye prosjekter og til å tenke fremover, sier Nybø. Det spesielle med MTB-ene er SES-teknologien (Surface Effect Ship). Korvettene er egentlig en katamran i kompositt-materiale. Mellom de to skrogene blåses det inn luft, og ved hjelp av gummigardiner foran og bak på skipet, sørger dette for at fartøyet løftes opp av vannet. – Viftene blåser inn nesten 150.000 liter 64

ter. Særlig internasjonalt. I stedet for å bygge serier med skip slik vi har gjort, kombinerer vi vår verdensledende kompetanse på utvikling med produksjon der kunden befinner seg, sier administrerende direktør ved Umoe Mandal Anders Nybø til Agdernæring.

luft i sekundet, noe som gjør at korvettene har liten motstand i sjøen. Dette i kombinasjon med gassturbiner fra flyverdenen gjør at fartøyene kan ha en toppfart på over 60 knop. Det er ingen andre enn Umoe Mandal som har lykkes med denne teknikken på serieproduserte fartøy, sier Nybø.

ningen å produsere mer i utlandet. Hvis andre verft ønsker å anvende teknologien, er vi åpne for å designe båten og produsere den i utlandet. Selve hjertet, og teknologien rundt det, beholder vi selv og produserer i Mandal.

Konkurransefordel Nye områder Mandalsfirmaet utvikler nå et sivilt fartøy som er spesielt tilpassa vindmøller til havs. Ved hjelp av SES-teknologien vil skipet ligge stabilt inntil vindmøllene. – Vi tror teknologien vil gjøre det mulig å få personel trygt fra fartøyet og ombord i vindmøllene i 50 prosent større bølger enn dagens teknologi tillater. Det vil øke operasjonsvinduet betydelig, og båtens sjøegenskaper vil gi teknikerne som arbeider på vindmøllene mye bedre arbeidsforhold, sier Nybø. Han tror det vil bli behov for 500 slike båter i Europa fram til 2020, og har ambisjoner om å ta en god bit av det markedet. – Det er sterkt å bruke et ord som revolusjonerende, men vi kommer til å endre på endel ting i bransjen om vi lykkes med å få til den bølgedempningen vi håper på, sier direktøren, og legget til: – For å få til et større volum er nok løs-

I fjor høst ble ingeniørstaben i Mandal økt med 20 prosent, og teller nå rundt 35 personer. – Det er en stor konkurransefordel at vi har et sterkt engineeringmiljø integrert med et sterkt produksjonsmiljø her i Mandal. Kunnskapen hos ingeniørene og operatørene våre er verdensledende innen den nisjen vi jobber, og hvor ekstreme ytelser på skipene er viktige, sier Nybø. Av den grunn ser han lyst på mulighetene i årene som kommer. – Vi har en moderne strategi som utnytter det beste vi har av kompetansen her i Mandal, og lavere kostander på produksjon andre steder. Innen kompositt-materialer og lettvekstløsninger har vi en unik kompetanse, og på andre områder en unik teknologi, avlsutter Nybø. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

høyteknologisk miljø. Adm. dir. ved Umoe Mandal Anders Nybø: – For å få til et større volum er nok løsningen å produsere mer i utlandet.

Mandal kommune – attraktiv for etablering – Mandal – Sørlandsbyen med • Topp kvalitet i tjenestetilbudet • Gode og attraktive boforhold • Et blomstrende kulturliv • Nydelige rekreasjonsområder • Gode forhold for industri- og næringsvirksomhet

Mandal kommune Postboks 905, 4509 Mandal Telefon 38 27 30 00 E-post: post@mandal.kommune.no

www.mandal.kommune.no - Facebook: Mandal kommune AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Mandals as:

SATSER

STORT I USA og en rekke andre nisjer, sier Berntsen. Mandals eldste bedrift pro- Siden 2004 har bedriften doblet omsetninga, duserer i dag slanger som og åttedobla resultatet. – Vi er optimistiske og positive for selges til 40 land verden framtida, spesielt etter både omsetning- og rundt. inntjeningsrekord i fjor. Nylig ansatte vi også nye medarbeidere, og ser med – All produksjon foregår i andresyv ord lyst på framtida, sier direktøren. Mandal, og vi vurderer ogEksport så om vi skal øke produkStørsteparten av produksjonen til Mandals sjonskapasiteten i byen, sier eksporteres til utlandet. Akkurat nå er markedet innen gass- og oljeutvinning på Øyvind Berntsen, styreleder land i USA et av satsingsområdene. – Der kommer produktene våre virkelig i Mandals AS. Bedriften har historikk tilbake til 1775 da Mandals Reberbane ble etablert. I fjor høst ble både Mandals AS og Mandals Technology AS kjøpt opp av britiske Fenner PLC. – Det er et av de 250 største selskapene på London-børsen, og har økonomiske muskler til å utvikle bedriften vår videre, sier Berntsen til Agdernæring.

Slanger Mandals Technology lager en vevestol som både selges verden rundt, og brukes av Mandals til å produsere flatrullingsslanger. – Teknologisk er disse slangene vi produserer her i verdenstoppen. Vi tvinner og vever polyestergarn før vi ekstruderer gjennom veven med nitrilgummi og termoplastisk polyurethan, slangene selges til industri, olje og gass, brannvern, landbruk

til sin rett. Såkalt «fracking» går ut på at man fører vann med høyt trykk ned i bakken for å utvinne gass og olje, til dette brukes store slanger, som vi konkurrerer om å levere, sier Berntsen. For vevstolens vedkommende gjør den det godt i Russland hvor brannvernberedskapen for tida er under opprusting. – Det kan kanskje virke noe absurd å selge driftsmaskiner til konkurrentene våre, men det er noe vi har gjort i lang tid, og lykkes med det, sier Berntsen.

Takknemlig Han synes det er spesielt morsomt å selge slanger til Kina. – Det er jo et land man gjerne importerer fra mer enn man eksporterer til, så det er absolutt trivelig at man får solgt en slange produsert i Mandal til Kina, og andre land selvfølgelig, sier Berntsen.

VEVSTOLEN FRA MANDALS AS gjør det godt på eksportmarkedet. Noe av suksessen tror han skyldes de ansattes og bedriftens evne til å trekke samme vei. – Vi har mange flinke og positive ansatte som ofte trår til. De representerer en stor verdi for oss, og jeg er veldig takknemlig overfor den jobben de gjør, avslutter Berntsen.

SATSER OGSÅ PÅ LANDBRUK: Dragmanslangen fra Mandals AS. Her i bruk til gjødseldistribusjon i USA.

AV GEIR WILLY HAUGEN

Løfter tungt i Nordsjøen AF OFFSHORE MANDAL produserer bl. a. elementer til oljeindustrien. Her ser vi fra venstre produksjonsleder Joachim Dybesland Kerim, mekaniker Arild Haugenes (i liften) og daglig leder Christian Hillesund foran en EOT-kran som er en del av et større prosjekt for Statoil.

På Gismerøya ligger en del av AF Gruppens offshoresatsing. AF Offshore Mandal merker konkurransen på ingeniører fra Kristiansand, men ser fordeler med å ha kontor og jobbe på landets sørligste industriområde. – Fordelen med Mandal er at arbeidskrafta har lokal tilhørighet, og det gjør den til enormt stabil, sier daglig leder Hans Christian Hillesund i AF Offshore Mandal. Bedriften med utspring i Båtservice ble for to år siden kjøpt opp av AF Gruppen. Selv om de nå er en del av et konsern med kontorer over hele landet, sier Hillesund det i overskuelig fremtid vil finnes en AF Offshore satsning i Mandal – Absolutt, og med offshore-satsing fra AF Gruppen i ryggen kan det bli riktig spennende. Vi er i markedet for å utvide både på ingeniør-siden og operatør-siden,

og da hjelper det godt å ha store kontrakter og vise til, sier Hillesund.

Nordsjøen, og for en bedrift av deres størrelse, er det markedet tilnærmet uendelig.

Enormt marked

Kunden i fokus

Bedriften har 50 ansatte lokalt i Mandal hvor 20 arbeider på verksted eller offshore, og de resterende er ingeniører, prosjektledere og administrasjon. – Vi er en teknologibedrift, og med mange ingeniører så er vi veldig glade i bevegelige maskiner. Kjerneområdet vårt er kraner hvor vi har mye erfaring og kunnskap. For tida har vi blant annet to store kranprosjekter for Statoil, som er vår utvilsomt største kunde, sier Hillesund. Prosjektene strekker seg helt fram til sommeren 2015, så framtida ser utvilsomt lys ut. Avtalene med Statoil gjelder både modifisering av eksisterende kraner, og leveranse av nye kraner. – Vi snakker her om kompliserte fjernstyrte kraner som krever mye kunnskap for å designe. Arbeidet i kontraktene foregår både onshore og offshore, sier Hillesund. Generelt arbeider AF Offshore Mandal i all hovedsak mot de store operatørene i

Kvalitet og gjennomføringsevne tror han er viktige årsaker til at Statoil velger AF Offshore Mandal gang på gang til sine prosjekter. – Vi har levert kvalitet gjentatte ganger, og har et godt samarbeidsklima. Kunden er i fokus, og vi har forstått at det er kunden og ikke AF Gruppen som betaler lønna våres, sier Hillesund. I det siste har også bedriften måtte takke nei til oppdrag grunnet kapasitet. Det er mange ingeniører bosatt i Mandal som pendler til Kristiansand, og noen av dem skulle han gjerne sett i arbeid ved bedriften på Gismerøya. – For de ansatte er en av fordelene med å jobbe for oss at man har stor innflytelse på egen hverdag. Vi er en liten bedrift hvor alle er med der det skjer. Alle ansatte er å betrakte som nøkkelpersonell, sier Hillesund.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

TEKST: GEIR WILLY HAUGEN

MANGE BUTIKKE Gågata i Mandal sentrum blir av mange regnet som selve juvelen i byen. Og midt i juvelen ligger to butikker som har ekspandert også utover bygrensa. – Dette er egentlig et livsstilskonsept. Vi selger møbler, interiør, klær og sko, sier Lisa Frandsen, daglig leder hos Olivias Hus.

LISA FRANDSEN: – Gågata betyr mye for handelen i Mandal. Snart flytter gården med sin unike butikk.

Handelen i Mandal

ATTRAKTIVE ER I GÅGATA Butikken holder for tida til midt i gågata, men skal om kort tid flytte inn i den ærverdige gamle postgården som kun ligger et steinkast unna. – Gågata betyr veldig mye for oss, og ikke minst om sommeren. Både i helgene og i hele juli måned merker vi at det er mange turister som kommer innom og handler, sier Frandsen til Agdernæring. Tilreisende fra Kristiansand, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord finner veien til Mandal for å spise og handle. Så mange at kristiansanderene bestemte seg for å stoppe handelslekkasjen.

hun inn i den gamle ærverdige post-

en liten utvidelse av butikken. Men flere nye butikker har hun ikke tenkt å starte opp. – Jeg har fått en del henvendelser fra Stavanger, men nei, det får holde med disse to, man skal jo ha tid til å drive butikkene også, sier Frandsen. Rett over gata hvor Olivias Hus ligger i dag finner man Euro Sko Tønnesen. Byens største skobutikk, og en av mange som Grethe Tønnesen driver. – Denne butikken er en del større enn de andre, og har rykte på seg for å ha godt utvalg og god kvalitet, sier Tønnesen som er daglig leder for butikkene.

«Headhuntet» – Ja, plutselig en dag sto eier og senterleder av kjøpesenteret Slottsquartalet i butikken og lurte på om jeg kunne tenke meg å starte opp en butikk i lokalene dere, sier Frandsen, og utdyper: – Jeg bare spurte om de var helt gale, for det var virkelig ikke noe jeg kunne tenke meg. Men etterhvert fikk de i stand en avtale. I utgangspunktet skulle Frandsen fylle et lite lokale som skobutikk, men da et større lokale ble ledig åpna hun en fullverdig butikk for omtrent ett år siden. – Det er jo smigrende at folk kjenner så godt til butikken, og det er også noe vi merker på messer. Leverandørene har hørt om oss, og vil gjerne selge varene sine hos oss, sier Frandsen.

Tilreisende

Utvidelse Når hun etablerer seg i postgården betyr den

Butikken i gågata, sammen med butikken i Øvrebyen har en meget god markedsdekning i Mandal og omland. – Det betyr jo rett og slett at mange av kundene våre her er tilreisende som kommer for hit til Mandal for å handle sko av oss, sier Tønnesen. Totalt har hun elleve skobutikker på Sørlandet som omsetter 67 millioner kroner. Mandals andel av den kaka er 23 millioner kroner, og med det lokomotivet i skosatsingen. TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Opplevelsesindustrien på Sørlandet

GJESTENE ER DE BESTE

markedsførere FORNØYDE SOMMERGJESTER. Sommer, sol, sjø og glade sommergjester er med på å skape gjensalg for turistnæringa på Sørlandet. FOTO: HANNE FEYLING

Opplevelsesindustrien på Sørlandet er i vinden som aldri før. Siden oppstarten av næringsklyngen Arena Usus i 2010, har reiselivs-, kultur og opplevelsesindustrien i landsdelen satt ny standard for samarbeid ikke bare på Sørlandet, men også i nasjonal sammenheng.

Regjeringens nye reiselivsstrategi som kom våren 2012 viser til Sørlandet og Arena Usus, og klyngen opplever stor interesse fra andre deler av landet på hvordan man jobber i nettverket. Klyngen har ved inngangen av 2013 i overkant av 70 medlemmer. Målsettinga er å være minst 100 medlemmer innen utgangen av 2013. Aktørene spenner fra store aktører som Dyreparken, Color Line og kjedehotellene, til muséer, festivaler og aktivitetsbedrifter, plateselskap, kino, spisesteder til kunstaktører. Felles for alle er at de definerer seg som en del av opplevelseskjeden, og at de ser at man gjennom samarbeid har mulighet til å utvikle seg og bli bedre.

NYE PROSJEKTER og innovasjon oppstår når spennende bedrifter møtes. Her fra Usus samling i Kristiansand januar 2012.

«Fra kjøpt og betalt til ærlig og fortjent»

Usus-klyngen jobber med utgangspunkt i at gjestene som allerede er her er utgangspunkt for den beste og viktigste markedsføringa av bedriften og landsdelen. Totalopplevelsen til gjesten er avgjørende, ikke kun enkeltopplevelsen. Derfor er det viktig å jobbe sammen om å bli best på gjenkjøp, noe som er det uttalte målet for klyngen. Dersom gjesten synes opplevelsen er så bra at han/hun kommer tilbake, er det mer kostnadseffektivt å ha fokus på dette enn å stadig jobbe med å få nye gjester som ikke har vært her tidligere. Et ønske om å komme tilbake er også verdifullt selv om det ikke nødvendigvis resulterer i direkte gjenkjøp. Om gjestene har hatt en så god opplevelse at de ønsker å komme tilbake, er muligheten stor for at de anbefaler opplevelsen videre andre. Sosiale medier og gjesteanbefalinger spiller en stadig viktigere rolle ved valg og bestilling av ferie. Skiftet fra «kjøpt og betalt reklame» til «ærlig og fortjent» markedsføring er derfor en viktig «arbeidspakke» i klyngen. I følge Gaute Ubostad på Rosfjord Strandhotell i Lyngdal er Usus en nyttig arena for videreutvikling av deres bedrift. – Arena Usus er en særdeles spennende måte å tenke samarbeid og utvikling på – her jobber vi med relevant faglig innhold og nettverksbygging med høy kvalitet hvor hele verdikjeden er representert, sier han til Agdernæring. Familiebedriften «Hjemme hos Wenche» i Arendal ble med i klyngen høsten 2012. – Det å bli med i Arena Usus har vært veldig

e bra for oss, sier Wenche Bakke, eier og daglig leder i bedriften. – Vi står overfor viktige valg framover, og i nettverket får vi tilgang på kompetanse og deling av erfaringer som betyr mye for oss.

FoU og doktorgradstipendiat på «Big Data» Med Arena Usus har opplevelsesindustrien på Sørlandet etablert et tett og fruktbart samarbeid med FoU miljøet. Gjennom blant annet samarbeidet med UiA gir klyngen aktivt innspill på næringas framtidige utdannings- og forskningsbehov. Klyngen har også

en egen doktorgradstipendiat på CRM (Customer Relationship Management) som følger bedriftene i klyngen. I 2013 starter også et fireårig forskningsløp på samme tema finansiert av Regionalt forskningsfond Agder. VRI Agder er et annet program som klyngen har flere viktige forskningsprosjekt gjennom. TEKST: HEIDI SØRVIG DAGLIG LEDER VISIT SØRLANDET AS WWW.VISITSORLANDET.COM FOTO: HANNE FEYLING/VISIT SØRLANDET

GAUTE UBOSTAD fra Rosfjord Strandhotell presenterer og deler erfaringer rundt etablering av Knertenland med Usus klyngen på samling på Farsund Resort i februar 2013.

Arena Usus • Reiselivs-, kultur- og opplevelsesklynge på Sørlandet. • Usus er en del av det nasjonale Arena programmet, et selskap klyngen deler med blant annet Eyde-klyngen (prosessindustrien) og Digin-klyngen (IKT). • Klyngen består av i overkant av 70 bedrifter fra hele Sørlandet. • ”Usus” er latinsk, og betyr ”bruk, erfaringer/opplevelser, kompetanse, fortrinn, profitt”. Dette er også kjernen i prinsippene klyngen jobber etter: her dreier det seg ikke om å være konkurrenter, men om å samarbeide om å bli bedre, lære av hverandre og ikke minst dele kunnskap og erfaring. • Prosjektleder er Kirsti Mathiesen Hjemdahl (Agderforskning) og Reidar Fuglestad (Dyreparken Utvikling) er styreleder for klyngen. • Visit Sørlandet AS v/Heidi Sørvig er offisiell kontraktspartner for Arena Usus. • www.usus.no 71

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

VI VI ELEKTRIFISERER ELEKTRIFISERER SAMFUNNET SAMFUNNET Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Vi prosjekterer, monterer, kontrollerer, vedlikeholder og Vi prosjekterer, monterer, kontrollerer, vedlikeholder og reparerer strømsystemer i krevende prosjekter for offentlig reparerer strømsystemer i krevende prosjekter for offentlig og privat virksomhet. og privat virksomhet. Otera tar ansvar for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, Otera tar ansvar for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, i telecom, i elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor i telecom, i elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg, og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg, vi sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, at moderne arbeidsvi sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, at moderne arbeidsplasser fungerer, at lys og varme er tilgjengelig. Når det bygges plasser fungerer, at lys og varme er tilgjengelig. Når det bygges ut klimavennlige kraftkilder som vind, vann og fjernvarme, når infraut klimavennlige kraftkilder som vind, vann og fjernvarme, når infrastrukturen i samfunnet automatiseres eller kobles til avansert strukturen i samfunnet automatiseres eller kobles til avansert datateknologi, sørger Otera for at elektrisiteten flyter som den skal. datateknologi, sørger Otera for at elektrisiteten flyter som den skal. I Otera ser vi etter den mest kostnadseffektive prosjektmodellen I Otera ser vi etter den mest kostnadseffektive prosjektmodellen for våre kunder. Vi leverer god prosjektledelse, samspill med for våre kunder. Vi leverer god prosjektledelse, samspill med kunder og partnere, og skreddersydde løsninger. kunder og partnere, og skreddersydde løsninger.

www.otera.no www.otera.no

Otera er en stor organisasjon. Otera er en stor organisasjon. Med 750 medarbeidere, Med 750 medarbeidere, tilgang på de mest avanserte tilgang på de mest avanserte teknologiske løsningene og teknologiske løsningene og god prosjektledelse, er vi rustet god prosjektledelse, er vi rustet til å ta på oss store, komplekse til å ta på oss store, komplekse prosjekter. prosjekter.

– Vi elektrifiserer samfunnet – Vi elektrifiserer samfunnet