NR. 2 JUNI 2012 14. ÅRGANG
– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene Agdernæring på nett: www.agdernering.no og www.facebook.com/agdernering_
I samarbeid med
Kunnskap - jobb - karriere Priore Kommunikasjon
Side 17–35
Spindsodden 24, 4550 FARSUND
Kommunepresentasjon:
Åmli kommune Side 48–70
!"#$% !"#$%&'&#(% A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$ R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$ +/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$ &78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$ M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$ 5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(
&'()*+,-.*/01%211345
Pris eks. mva. 261.216,-
!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$ A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(
TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 B2405 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60;E!;;8F8G=!;; 60 C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 http://flekkefjord.toyota.no 5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;
2
.I>A'@88
G;!;;8F8G<!;;
TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Skarpnes /(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?> 4560 Vanse Kristiansand 4823 Nedenes !"#$%&"'(%)!*) Tlf. 38 39 63 00 Tlf. 38 05 60 00 Tlf. 37 05 80 00 +,-./01+2/-340 http://farsund.toyota.no www.smithsauto.no http://arendal.toyota.no 567!889:8;<8=;8;;
ISSN 1501-9705
– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 2 - JUNI 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.500 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:
REDAKTØRER:
BEINT FOSS beint@gpartner.no og
GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:
Distribusjon:
POSTEN NORGE AS
God sommer! Etter nok en lang vinter og en heller kald vår med både med- og motgang for vårt lokale næringsliv, står vi igjen foran en ny ferie som skal gi oss en pust i bakken og påfyll av krefter til ny innsats for familie, samfunn og arbeidsliv. Sommeren har fram til nå ikke vært mye å skryte av, men vi håper at det blir flott ferievær, tid til avslapping, familie og venner – og selvsagt også ny framgang og gode økonomiske tider for vårt sørlandske næringsliv. Agdernæring har i denne utgaven en presentasjon av Åmli kommune. Dermed har vi vært innom begge fylkeskommunene og alle Agders 30 kommuner. Det skal forøvrig bli spennende å se om samtlige av de 32 enhetene fortsatt eksisterer innen vi rekker gjennom ei ny runde! Vi fortsetter serien med artikler om kunnskap, jobb og karriere – et samarbeid vi innleda tidligere i år – med Universitetet i Agder, Sørlandsliv.no og en rekke andre viktige lokale aktører. Videre inneholder bladet noen sider om enøk og alternativ energi, lokalt næringslivsstoff samt en presentasjon av noen av våre lokale byggevareprodusenter. Vi anbefaler også våre faste spalter; Randi Øverlands «Kvinneblikk», «Agdernærings kvinneprofil» og selvsagt Agdernærings informasjonshoteller, som er en fin anledning for bedriftene til å presentere seg for private virksomheter og offentlige institusjoner. Vi minner om at våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff eller informasjon og tips som er av nytte for leserne. Det er enkelt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 02 19 12, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet er det bare så sende oss ei melding til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser! Vi ønsker alle våre hyggelige forbindelser og lesere en god og glad sommer for påfyll av krefter og pågangsmot til nye krafttak. Agdernæring er tilbake i oktober. Framsidebilde: Åmlibrua.
FOTO BEINT FOSS
LOKAL PARTNER EKSPERTISE I VERDENSKLASSE Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand, Arendal og Grimstad. WWW.RAMBOLL.NO
3
Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no
Spennende vekst i Kvadraturen De siste årene har en rekke butikker, restauranter og kaféer etablert seg i Kvadraturen. Resultatet er et levende sentrum – Kvadraturen er på offensiven, nå blomstrer det her. Det gjelder både for handel og for folkelivet. Vi har skapt et levende sentrum, sier Morten O. Hellenes, retailansvarlig hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS, på en spasertur gjennom byen en tirsdag formiddag. – Se på folkelivet til og med i dag. Og tenk på «Sommer på Torvet» og på hvordan vi skapte en Juleby. Det skjer virkelig noe i Kvadraturen, det er både hygge og handel. Men jeg skulle selvsagt ønsket mer; kveldsåpne butikker i juli, gågate i Kirkegaten, butikker med volumhandel som møbelforretninger og bedre parkeringsmuligheter, sier en svært engasjert Hellenes.
Lavere leiepris Veksten det siste året skyldes mye endret prisnivå på leie av lokaler sentralt i byen. – Nå er både Markensgate og de populære sidegatene til Markens på at akseptabelt prisnivå for mange. Det gjør det mulig å skape mangfold i bykjernen, og det er vi på vei til å gjøre, sier Hellenes.
midt i Markens. Dette er Skandinavias ledende kaffebar, den har tatt det beste fra italiensk kaffekultur og amerikansk bakverk. – Jeg har kontinuerlig kontakt med lokale drivere, nyetablerere, nasjonale – og internasjonale aktører som ønsker seg til Kristiansand. Den store etableringslysten er et godt signal, sier Hellenes. Når han jobber med å få aktører til byen, er det viktig å få de riktige aktørene til å etablere seg i det rette miljøet. – Det handler ikke bare om å få aktører til å flytte inn i tomme lokaler. Det dreier seg like mye om å få de riktige aktørene til å etablere seg i det rette miljøet. Det handelr om at naboene skal kunne gjøre hverandre gode, sier han.
Sentrum utvidet
Hos Næringsmegleren har han fokus på salg- og utleie av lokaler til nasjonale og internasjonale butikkjeder. Han har blant annet leid ut til Deli deLuca og restaurant Food Asylum. – Interessen for å etablere seg i Kvadraturen er stor. Kristiansand er en av byene i Norge med størst befolkningsvekst og vekst i butikkomsetningen, sier Hellenes.
Det betyr blant annet at Skippergaten, Kirkegaten, Gyldenløves gate og Henrik Wergelands gate, sentrale sidegater til Markens, er ideelle for blant annet nisjebutikker. – Jo, flere butikker som etablerer seg i sidegatene til Markens, desto større blir Kvadraturen som handelsområde, sier Hellenes og stopper opp foran klesbutikken Bohem og Ingeborgs Tråkleri og Moys systue i Skippergaten. – Butikker i Skippergaten er eksempler på at sidegatene til Markens kan leve godt. Og her kan små bedrifter, som tråkleriet og Bohem etablere seg, og gi byen mangfold, sier Hellenes.
Nyheter
Hjertet i byen
Til sommeren får byen sin aller første sovenierbutikk. Og til høsten kommer også, et spennende tilskudd for Kvadraturen. Wayne´s Coffee bar. Den etablerer seg
Men selv om sidegatene stadig blir mer populære, er han ikke i tvil om at Markens er selve hjerte i Kvadraturen.
Kristiansand er spennende
Whip my Hair and my Coffé ligger i Gyldengården. Her har Elisabeth Leite og Anita Eriksen (t.v.) noe så spesielt som en kombinert kafé og frisørsalong. Lokalene er det Morten Hellenes som ordnet.
4
Morten Hellenes utenfor Deli deLuca, en av mange aktører han har sørget for at nå er etablert i Kristiansand. I hele gågaten yrer det av liv. – Her er lite ledige lokaler, forteller Hellenes. Mange store aktører har kapret en rekke kvadratmetre. De store kjedebutikkene ligger side om side. – Det er utrolig viktig for byens mangfold at nye kjeder vil etablere seg her. Kjedebutikkene er ofte spennende og de fornyer sine konsepter, de store butikkene er også trekkplastre for et bysentrum, understreker Hellenes. Under spaserturen skryter han også av Markens nybygg. – De er fantastiske, og også disse skaper det nødvendige mangfoldet Kvadraturen skal ha.
Nisjebutikkene ligger på rekke og rad i mange av sidegatene til Markens. Her fra Skippergata.
Sommerbyen Kristiansand I sommer blir det mer moro og liv i Kvadraturen enn tidligere. På lik linje med Julebyen Kristiansand, arrangeres Sommerbyen Kristiansand i år. – Ingen andre i Norge har mer troverdighet som sommerby enn Kristiansand. Nå vil vi skape det lille ekstra. I tillegg til alle arrangementer som finner sted i byen, vil vi sørge for familieunderholdning. Barn, sjø og sand blir fokuset, sier daglig leder i Kvadraturforeningen, Harald Andersen. Planleggingen er i startgropen, men mening er blant annet å arrangere sjønære aktiviteter som å lage skulpturer i sand, ha såpeboble-konkurranse og fiskedammer. – Med artige leker og konkurranser vil vi gjøre byen enda mer attraktiv. Det kommer til
å skje noe hele sommeren, sier Andersen. Det er blant annet Kvadraturforeningen sammen med Handelstandsforeningen og gårdeiere som står bak Sommerbyen. Andersen er også svært optimistisk med hensyn til handel i byen, og til stadig nyetableringer. – Langsiktig felles innsats viser resultater. Det rår optimisme i Kvadraturen, sier Andersen. Bare de siste ukene har det skjedd mye Kvadraturen når det gjelder handel. Motemagasinet M30 over tre etasjer midt i Markens hvor butikknyheten MQ har etablert seg sammen med Vera Moda og Jack & Jones. Japan Photo kan nå, etter at Næringsmegleren har ordnet nye loaler, skilte med å være Norges største, etablert i Henrik Wergelands gate. Applebutikk en Pippin er blitt Skandinavias største, også den i Henrik Wergelands gate. Og interiørbutikkene Mille og Kremmerhuset i Markens åpnet i slutten av mai.
5
Med kajakk kommer du lett fram i trange og grunne farvann.
På tur
Mye tyder på at interessen for padling er oppadgående. Ikke få biler kjører rundt med kajakkstativ på taket, og du skal ikke være lenge på sjøen før en av disse enkle farkostene dukker opp. Og padling er i høyeste grad det enkle friluftslivet. Kajakken eller kanoen kan du få med deg de fleste steder. Når du padler holder du ikke mer fart enn din fysiske styrke tilsier, men er du litt trent kan du fint holde opp i mot fire–fem knop i en passe rask kajakk. Men hvorfor så stor hastighet? Poenget er jo ikke alltid å komme fram til ett eller annet mål, men å være underveis. Og du kan gå glipp av mange fine opplevelser dersom hastigheten blir for stor. Mosjon får du i massevis når du padler, og så er det svært så billig både i anskaffelse og drift. På Sørlandet er det en masse utmerkede padlelokaliteter både i skjærgården, i vassdrag og innlandsvann. Ulempen langs kysten er alle hurtiggående båter som ikke alltid tar like mye hensyn til de små farkostene. Men det går an å finne områder med liten båttrafikk. Midt på sommeren kan det være et godt alternativ og dra til et innlandsvann for å unngå den verste båttrafikken. Når det gjelder innlandsmuligheter stiller Ogge i en særklasse. Her er øyer og sund og
I trange farvann med kajakk i Lillesands skjærgård. 6
fortsatt mye uberørt villmark. Her kan du padle i dagevis og stadig oppdage nye idyller. Og her er fortsatt heldigvis et begrenset antall støyende speedbåter. Du kan padle lenge uten å bli forstyrret av dem. Vil du vite mer om padling i Ogge eller andre innlandslokaliteter er det mye godt stoff å hente i et lite hefte «Padlegleder i Sør». Det kan du få kjøpt på Turistforeningen. Men godt kjent i Ogge blir du dersom du gjennomfører padleorientering. Dette er et samarbeid mellom
DNT-Sør og Ogge Gjesteheim. Orienteringsposter er plassert nær vannkanten slik at du ikke trenger å gå ut av kajakken eller kanoen for å registrere at du har vært på posten. Men nytt av året er at et lite antall poster er plassert inne på land i litt avstand fra vannkanten, og da må du komme deg ut av farkosten for å finne posten. Kart med inntegnede poster og registreringskort kan du få kjøpt på Turistforeningen eller Ogge Gjesteheim. Har du ikke kano kan du
med kajakk eller kano
leie det på gjesteheimen for en rimelig penge. Der er også et fint sted å sette ut kajakk eller kano og etter turen kan du nyte en god middag på gjesteheimen. I skjærgården kan padling gi deg mange fine opplevelser. Du kan komme til i smale sund og i grunne bukter der de store fritidsbåtene må melde pass. Og dersom du tar med deg kajakken på biltaket kan du uten å kjøre for langt ha atskillige startsteder for padleturen innen rekkevidde. Hele Sørlandsskjærgården er da lett tilgjengelig. Av og til kan det være litt vanskelig å finne parkeringsplasser der du ønsker å sette ut kajakken eller kanoen. Men vil du ha litt råd kan du anskaffe deg bøkene skrevet av Lars Verket, padleguider for kyststrekningen i begge agderfylkene, Telemark og Rogaland. Guiden gir deg opplysninger om hvor det er greit å parkere. I tillegg får du en masse opplysninger, tips og idéer som er nyttige for en padle-entusiast. DNT-Sør har etablert en egen padlegruppe og her er registrert mer enn 70 deltakere. Turene organiseres privat men markedsføres gjennom turistforeningen. Så er du interessert i å padle sammen med likesinnede så er det bare å ta kontakt med turistforeningen. På turene kan deltakerantallet variere fra ca. ti til 40. Turer arrangeres hele året, også om
vinteren dersom det er isfritt. Det er ikke uvanlig at bedrifter har sosiale sammenkomster for sine ansatte. Dette for å styrke samholdet og miljøet. Noen er på utkikk etter utradisjonelle måter å gjøre dette på. Og her er et godt forslag. Anskaff kanoer eller kajakker til bedriften og arranger turer for de ansatte. Et lite kurs i forkant for å handtere sikkerhet med kajakk er kanskje ikke dumt. Et slikt tiltak vil garantert være vellykket. Lykke til! God padletur!
TEKST OG FOTO: HARALD FLÅ PENSJONIST
Posten er funnet. Padleorientering i Ogge.
Kanotralle er grei å ha.
Kristiansandsbedrift leder an i egen bra
ØKT MILJØFOKUS lønnsomt for alle – Miljøkravene får oss til å tenke annerledes. Vi er langt mer forsiktige med bruk av stoffer som er skadelige for mennesker eller natur, og vi bruker materialer som er fullt ut biologisk nedbrytbare. I tillegg er våre forholdsvis store biler underlagt maksimumskrav om utslipp. Ordene tilhører Øyvind Jensen, gravferdsagent og miljøansvarlig i Andås begravelsesbyrå i Kristiansand. Byrået er et av de største på Sørlandet med seks ansatte og mer enn 400 oppdrag i året. Andås ble allerede i 2001 sertifisert som Miljøfyrtårn, landets mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats. I løpet av det siste året har erfaringene fra Andås bidratt til en grundig revisjon av miljøkravene til gravferdsbransjen og nå jobber den sentrale bransjeorganisasjonen (VIRKE gravferd/BFN) for at alle begravelsesbyråer i landet skal bli sertifisert. – Vi var tidlig ute, og var det første begravelsesbyrå som ble sertifisert. Da var det et behov for bedre avfallshåndtering og å finne gode rutiner og rammer for dette. Derfor passet det godt med en full gjennomgang av hvordan vi kunne minimere avfallsmengden og hvordan vi kunne bedre arbeidsmiljøet for hver enkelt medarbeider. – Alle typer bedrifter har godt av å tenke i nye baner. Den største overraskelsen for oss var ikke kravene om energisparing og avfallshåndtering, men det store fokuset på den enkeltes medarbeider ve og vel, sier Jensen til Agdernæring. Et sertifikat fra Miljøfyrtårn bekrefter at virksomheten fokuserer på å redusere sin belastning på miljøet og arbeider systematisk for å bli bedre. Sertifikatet er anerkjent 8
MILJØFYRTÅR
av myndighetene i forbindelse med anbud og innkjøp. Men med miljøsertifisering følger også større ansvar og flere forpliktelser til å gjøre ting litt annerledes enn en er vant til. – Det var noen ting som var enklere før. Dersom vi skal vaske bilene grundigere enn en skylling, så må vi kjøre til nærmeste vaskehall slik at oljen som vaskes av renner ut i oljeutskilleren. Men alle vi som arbeider her har hatt nytte av miljøsertifiseringen, for vi har merket at det fysiske arbeidsmiljøet har bedret seg, avslutter Øyvind Jensen. Arne Ranneberg-Nilsen, rådgiver i Miljøfyrtårn, forteller at flere og flere begravelsesbyråer går i fotsporene til Andås. – Foreløpig er det bare to byråer som er sertifisert, men det er flere som jobber med å møte kravene vi stiller. Alle organisasjoner har noe de kan forbedre, og flere ledere bør tenke på at også miljøregnskapet bør gå i pluss. Alle vinner på miljøsertifisering! For å bli et Miljøfyrtårn må virksomheten innfri grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet, gjennomføre en grundig miljøanalyse og sette opp mål og tiltak for videre utvikling. I tillegg til felles krav som gjelder på tvers av alle typer virksomheter finnes det 74 ulike bransjekrav. Dette er krav som er utvikla i samspill med bransjene selv. Sertifikatet tildeles etter at en uavhengig sertifisør har kontrollert at forutsetningene er innfridd. Deretter kan virksomheten aktivt markedsføre seg som Miljøfyrtårn og på denne måten synliggjøre sitt samfunnsengasjement. TEKST: ORDKRAFT
– Alle bedrifter har godt av å tenke miljø i nye baner, sier miljøansvarlig og gravferdsagent i Andås Begravelsesbyrå i Kristiansand, Øyvind Jensen. FOTO: APTUM
ansje:
Her er noen av de 2 9 virksomhetene pü Sørlandet som er Miljøfyrtürnsertifisert:
UMG t XXX TUSBOEIPUFMGFWJL OP
UMG t XXX CMJOLIVT TPOHEBMFO OP
UMG t XXX BOEBT OP
XXX PSUPQFEJTFSWJDF OP
XXX JHMBOE OP
TREVAREFABRIKK Burüsen 13, Sørlandsparken, Kristiansand
UMG t XXX I K OP
XXX TPQSBO OP
ĂśHVSV OP
-
Velg et firma med tydelig miljøprofil
TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no
MILJĂ&#x2DC;FYRTĂ&#x2026;R
9
Vinnere: Fra utdelingen av grønt stipend. Fra venstre mot høyre; Thor-Jürgen Grene Løberg (Grid-Arendal), Eivind Halaas (Grid-Arendal), Øyvind Hugsted (Asplan Viak), Bjørgulv S. Lund (fylkesordfører), Olav Eikeland (Asplan Viak), Hans Munksgaard (Asplan Viak), Randi Kalskin Ramstad (Asplan Viak) og Rein Terje Thorstensen (UiA). FOTO: EIRIK MYKLAND/AAFK
Solvarme
hele året Det bor mye energi i søpla di! Solenergi er i ferd med å bli stort i Europa, men har foreløpig hatt en nølende utvikling i Norge. Hvorfor investere i solfangere som gir mest energi når man minst trenger det, men nesten ikke noe bidrag når kulda setter inn? 10
Ved Bjørnesletta skole i Oslo er boringen av elleve energibrønner i gang, hver av dem rundt 200 meter dype. Solfangere lagt i asfalten i skolegården kombinert med de elleve energibrønnene er et av de viktigste gjennomførte tiltakene for at bygget skal bli sertifisert som «Future Built». Dette innebærer at de totale klimagassutslippene fra bygget skal reduseres med 50% i forhold til dagens praksis, og det fornybare energisystemet med solfangere utgjør en viktig del av løsningen for å nå målet.
Smart, fornybar varme
Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylke har satt seg som mål å være klimanøytrale innen 2020, og de utlyste derfor en million kroner som «Grønt stipend» for å stimulere til igangsetting av prosjekter som kan bidra til å oppnå dette målet. – Grønt stipend skal bidra til et ytterligere fokus på grønn økonomi og klimatiltak, og være en innsatsfaktor for å fremme innovasjon, sier næringssjef Wenche Fresvik i Aust-Agder fylkeskommune. Stipendet skal brukes til et kartleggingsprosjekt som skal avdekke hvilke bygninger og hvilke områder i Aust-Agder Terralunkonseptet vil være mest optimalt å teste ut. Asplan Viak er for øvrig et aktivt medlem av Agdernettverket Klimapartnere
– Terralun kombinerer solvarme med energilagring i fjell på en smart måte, og dermed kan man utnytte sommerens solinnstråling også om vinteren, forteller sivilingeniør Per Daniel Pedersen fra Asplan Viak. Sammen med hydrogeolog Randi Kalskin Ramstad har han utviklet Terralun-konseptet. Dette består av en kombinasjon av bakkesolfangere, energibrønner og en varmepumpe, som er koblet sammen ved hjelp av et intelligent styringssystem. Om sommeren brukes bakkesolfangerne til å varme opp brønnene, og denne varmen henter man så ut igjen om vinteren. I tillegg kan overskuddsvarme fra kjøling mates inn i brønnene sommerstid. – Dette er det andre Terralun-anlegget som installeres. Resultatet er et lavere behov for kjøpt energi, og dermed redusert miljøbelastning og lavere energiregning, sier Pedersen.
I 2011 gjennomførte NVE en analyse av potensialet for grunnvarme i Norge. Der konkluderes det med at potensialet for grunnvarmebaserte varmepumpeløsninger er stort: Av et estimert varmebehov i 2030 på 53 TWh per år og kjølebehov på 2 TWh pr. år, anslås det at alt kan dekkes av grunnvarmebaserte varmepumpeløsninger. – Anslagsvis vil man kunne redusere mengden kjøpt energi med 70% ved å gå over til en grunnvarmebasert varmepumpeløsning. For kjøling er besparelsene enda høyere, i dette tilfellet vil man kunne redusere mengde levert energi med 75–98%, forteller Randi Kalskin Ramstad, som er hovedforfatter til rapporten. Økt bruk av grunnvarme vil dermed kunne frigjøre en stor del av oljen og strømmen som nå brukes til oppvarming.
Vant «Grønt stipend»
Videre utvikling
At solvarme kombinert med grunnvarme er en del av framtidas bærekraftige energiløsninger er det også andre som har oppdaget. I februar 2012 kom Asplan Viak og Terralun-konseptet helt til topps i kampen om «Grønt stipend» fra Aust-
Ramstad og Pedersen arbeider stadig med å forbedre konseptet de har utviklet. Spesielt på borehullsiden er det mye spennende forskning som skjer, og nye og mer effektive løsninger er under utvikling.
Stort potensial Utvikler: Per Daniel Pedersen fra Asplan Viak har vært med på å utvikle konseptet «Terralun». FOTO: ÅSA MARIA MIKKELSEN – Fram til nå har vi brukt vanlige U-kollektorer i 200 meter dype borehull. Det finnes imidlertid andre løsninger som vil kunne øke varmeoverføringen til og fra brønnene. I tillegg finnes det flere ulike teknikker på forskningsstadiet for å øke varmeovergangen også med U-rør, forteller Ramstad. I disse dager arbeides det med å få til et samarbeid mellom blant annet Asplan Viak, Asker kommune NTNU. Håpet er å få til et prosjekt hvor man kan kombinere forskning og produktutvikling, og på denne måten øke energiuttak, varmepumpas COP og lønnsomhet. – Det blir svært spennende å se hva vi kan få til, sier Pedersen entusiastisk. – Vi ser definitivt lyst på framtida for denne typen teknologi i TEKST: MAGNHILD KALLHOVD Norge.
E N Ø K - A LT E R N A T I V E N E R G I
11
Ved Ljan skole i Oslo har de kastet ut oljefyren og gått over til å varme opp klasserommene med 100% fornybar energi. I konkurranse med flere andre løsninger ble Terralun valgt som systemløsning, og anlegget sto ferdig høsten 2011.
KASTET UT OLJEFYREN – Vi valgte Terralun fordi vi syntes det var en god idé å utnytte grunnvarme i samspill med sol. I tillegg har vi fått mindre bruk for spisslast, forteller Bjørn Antonsen, seksjonsleder for Energi- og miljøseksjonen i Undervisningsbygg. Kollektorslangene som fanger solenergien er plassert under asfalten i skolegården. De 200 meter dype brønnene hvor solenergien lagres fra sommer til vinter, er også helt skjult. Dermed er det ingen synlige forandringer for elever og ansatte ved skolen, og leken i skolegården foregår som før.
Skjult: Endringene er ikke synlige, men under asfalten høstes det energi fra sola. imidlertid solfangerne kobles til og begynne å lade brønnene, og det blir derfor først i slutten av neste fyringssesong at man vil kunne høste alle fordelene ved Terralun®konseptet. – I vinter har anlegget fungert fint, og det blir spennende å se hvordan systemet fungerer neste fyringssesong når bakkesolfangerne har vært koblet til om sommeren, sier Antonsen. TEKST: MAGNHILD KALLHOVD
Lavere behov for kjøpt energi For de som betaler energiregningene derimot, er endringene synlige. – Vi har fått et lavere behov for levert energi, sier Antonsen. Men siden vi ikke har fått kjørt anlegget en hel sesong ennå og i tillegg har hatt en mild vinter, har vi ikke fått tallfestet hvor store besparelsene blir, legger han til. I 2011 har anlegget fungert som et ordinært grunnvarmeanlegg hvor varmepumpa henter varme fra energibrønnene. Nå skal
Fornybart: Slik ser solfangerne som ligger under asfalten i skolegården på Ljan skole ut. FOTO: ASPLAN VIAK
FOTO: ASPLAN VIAK
Hvordan fungerer Terralun®? • Solvarmen absorberes ved hjelp av solfangere som er integrert i fasader eller tak, under asfalt eller under kunstgressbaner. • Om sommeren utnyttes solenergien direkte. Overskuddsenergi sendes til energibrønnene. • Om vinteren henter ei varmepumpe varme fra grunnen og foredler den til riktig temperaturnivå. Grunnvarmen kan også brukes direkte til undervarme og snøsmelting. Sommerens solvarme blir dermed tilgjengelig også om vinteren. • Et optimalisert dynamisk samspill mellom de ulike komponentene får fram en helt ny ytelse innenfor fornybar oppvarming. • Solvarme kombinert med energibrønner er en fleksibel løsning som kan tilpasses de fleste ulike typer bygg. Det som kreves er at grunnen er egnet for brønnboring, og at man har arealer det er mulig å legge solfangere under. Dette kan for eksempel være en kunstgressbane eller en parkeringsplass, og man trenger derfor ikke å «ofre» arealer som allerede er i bruk. Etter at brønnene er boret og solfangerne lagt, er anlegget i all hovedsak usynlig.
VI UTFĂ&#x2DC;RER:
Energibrønn til hus og hytte. Vi gir deg et uforpliktende pristilbud og befaring!
t #SÂ&#x201C;OOCPSJOH %SJLLFWBOO UJM IZUUFS CPMJHFS HĂ&#x152;SET CSVL PH UJM TUÂ&#x201C;SSF IZUUFGFMU NFE GFMMFT ESJLLFWBOO t 7FEMJLFIPME SFOHKÂ&#x201C;SJOH PH WBOOÂ&#x201C;LOJOH BW HBNMF CPSFIVMM t 1FMF PH IPSJTPOUBMCPSJOH UJM WBOO TUSÂ&#x201C;N PH LMPBLL MFEOJOHFS t #PSJOH BW FOFSHJCSÂ&#x201C;OO GPS PQQWBSNJOH BW IZUUF CPMJH FMMFS JOEVTUSJCZHH
Â?OTLFS EV FO KFWO PH CFIBHFMJH WBSNF PH J UJMMFHH GĂ&#x152; SFEVTFSUF TUSÂ&#x201C;NVUHJGUFS &OFSHJCSÂ&#x201C;OO FS FU Â&#x201C;LPOPNJTL PH NJMKÂ&#x201C;WFOOMJH BMUFSOBUJW GPS PQQWBSNJOH BW EJO CPMJH 7J IBS PHTĂ&#x152; MVGU UJM MVGU WBSNFQVNQF UJM FMESF IVT
Vi leverer det meste innen alternativ varmeteknologi til nye og gamle bygg
24 TIMERS DĂ&#x2DC;GNVAKT! 0N EFU TLVMMF PQQTUĂ&#x152; QSPCMF NFS NFE EJUU QVNQFBOMFHH OZUU FMMFS HBNNFMU ,POUBLU PTT VBOTFUU EBH J Ă&#x152;SFU PH WJ TUJMMFS PQQ GPS EFH
5&-&'0/ t 888 7"//#03*/( /0
BRĂ&#x2DC;DRENE DAHL PĂ&#x2026; AGDER: Arendal: Pb. 1743 Stoa, 4858 Arendal - Tlf. 37 05 86 40 Kristiansand: Pb. 9071 Sørlandsparken, 4696 Kristiansand - Tlf. 38 14 91 00 Lyngdal: Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal
Avanserte varmepumper og solfangere SGP Varmeteknikk AS leverer varmepumper i alle størrelser fra smü villavarmepumper til store industrielle varmepumper spesialtilpasset ditt behov.
Høytemperatur varmepumpe
Enkelte av vüre modeller kan produsere prosesvann opp til 80°C turtemperatur selv ved relativt kalde energikilder. SGP leverer ogsü store og smü solvarmeanlegg.
Bellona bygget med 280m2 solfangere
Kontakt din lokale rørlegger for informasjon og tilbud.
Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no
E N Ă&#x2DC; K - A LT E R N A T I V E N E R G I
13
ENER Alle vet at Thomas Edison fra USA oppfant lyspæren. Om noen år vil de fleste vite at CraftEngine så dagens lys i Kristiansand omtrent 120 år senere. De to oppfinnelsene har det til felles at de representerer hvert sitt kvantesprang innen energiutnyttelse. Viking Development Group i Østre Strandgate og oppfinneren Harald Nes Rislå står bak CraftEngine. Oppfinneren og ildsjelene i Viking Development Group er ikke i tvil om at maskinen på sikt vil revolusjonere energiforsyningen i landbruk, bolighus og kontorbygg. – Hver mann sitt kraftverk. En gang var det vår visjon og ambisjon. Nå er det en realitet; minikraftverket CraftEngine er patentert og bygget i to prototyper. Vi har den eneste småskalamaskinen (1–10 kW elektrisk effekt) i verden som kan produsere vannbåren
Viking Holding er Hansen-Tangenfamiliens holdingselskap som sikrer kapital til Viking Development Group, Viking Think Tank og underselskaper som sysselsetter tolv mennesker. Tore Hansen-Tangen er initiativtaker og styreformann. Han eide halvparten av suksess-selskapet V-Tech og innkasserte 220 millioner kroner ved salget i 2008. Det ble starten på Viking-selskapene som ikke bare har utviklet CraftEngine, men kan vise til en rekke oppfinnelser og patenter. Viking Think Tank AS, overbygningen for fire oppfinnerselskaper, eies av Tore Hansen-Tangen sammen med adm. direktør Tor Hodne og oppfinnerne Helge-Ruben Halse, Trond Bjerkan og Harald Nes Rislå. 14
varme eller kjøling og dessuten strøm fra fornybare energikilder som biomasse, pellets, flis, sol eller spillvarme, til omtrent halvparten av dagens markedspris. For mange av våre potensielle kunder kan investeringen på mellom 5.000 og 10.000 Euro spares inn i løpet av få driftsår, sier Tor Hodne, adm. direktør i Viking Development Group. For et par uker siden vakte maskinen stor oppsikt under presentasjonen på World Bioenergy 2012 i Jönköping i Sverige, verdens største bioenergimesse med 120 utstil-
Disse fem eier Viking Think Tank AS; Harald Nes Rislå (t.v.), Tore Hansen-Tangen, Tor Hodne, Helge-Ruben Halse og Trond Bjerkan.
RGIBOMBE fra Kristiansand lere fra 20 land og mange tusen besøkende fra alle verdenshjørner. – Så stor var interessen at arrangøren inviterte oss på podiet for å holde en halvtimes presentasjon. En stor anerkjennelse og en sterk inspirasjon, vi håper å lykkes i anstrengelsene for å tiltrekke oss samarbeidspartnere innen industri, finans og marked, sier Hodne. – Folkene i Viking Development Group er solide representanter for innovasjon og nytenking. Det finnes mange energikilder på markedet, men CraftEngine er alene om å levere kombinasjonen varme/kulde/strøm basert på flere mulige energikilder. Hvis de holder framdriften og dynamikken tror jeg anlegget er på markedet om få år, sa Cato Kjølstad, daglig leder av Norsk Bioenergiforening etter presentasjonen på Bioenergikonferansen i Tromsø i mars. Viking Development Group holder framdriften og dynamikken – og tidsskjemaene. Den første versjonen, Prototyp A, ble laget i Danmark og testet av Institut for Produktudvikling ved Danmarks Tekniske Universitet i København fram til sommeren 2011. Resultatene var meget oppløftende og lønnsomheten udiskutabel. – Vi ville videre og henvendte oss til AVL Schrick, verdens største og mest avanserte motordesignselskap. Fabrikkene i Tyskland med 300 ingeniører utvikler bilmotorer for Mercedes, Ford, Volkswagen, Audi, BMW og Bugatti. For å illustrere bredden kan jeg nevne at de også designer og produserer motorer til Formel 1-biler, til gressklippere, motorsager og fly. Nå har de altså laget en ny og enda bedre versjon av CraftEngine, vi er i de aller beste tekniske hender, sier Hodne. Schrick-fabrikkene har spisskompetansen på design og bygging av motorer, men trekker veksler på og er en integrert del av det verdensomspennende AVL-konsernet med over 5.000 ansatte og en årsomsetning i størrelsesorden 5,1 milliarder norske kroner.
Oppfinner Harald Nes Rislå er mannen bak CraftEngine – en maskin som kan revolusjonere energiforsyningen i verden. – CraftEngine ser meget lovende ut, selv om vi måtte løse de krevende utfordringene på rekordraske fem måneder. Normalt vil et slikt prosjekt ta minst ti måneder. Vi hadde et utmerket samarbeid med Viking Development Group, preget av åpenhet og tillit. Vi opererte som likeverdige partnere med ett felles mål. Jeg tør si at alle idéer og ønsker fra Vikings Development Groups ledere og innovatører ble bearbeidet av oss, de fleste ble innfridd, sier Theodoor van der Hoeven, sjefingeniør hos Schrick. – Hvordan vurderer du CraftEngine som motor og energiprodusent? – Den virker etter forutsetningene og holder en meget god standard. Vi sitter igjen med noen åpne spørsmål og jeg er sikker på at testene i Sverige vil gi oss svarene. Vi er absolutt på riktig spor, men det gjenstår mer arbeid før alle detaljer er på plass. Jeg tror bestemt at CraftEngine kan innfri forventningene til de kreative og ambisiøse medarbeiderne i Viking Development Group, sier van der Hoeven. CraftEngine Prototyp B er nå installert ved AVLs store motortestsenter i Haninge utenfor Stockholm. Der skal den lille kraftpluggen gjennomgå en langvarig og detaljert
prøving. Akkurat slik som alle de andre motorene AVL Schrick har designet og produsert siden etableringen i 1948. – Vi skal gjennomføre krevende tester av alle maskinens funksjoner og optimere ytelsene mot en maksimal virkningsgrad. Målet er minst 10 prosent og hvis vi klarer det har Viking Development Group tatt et stort skritt. Vi er imponert over oppfinneren Harald Nes Rislå. Han er en entusiastisk og meget kompetent mann med gedigen kunnskap på sitt spesialområde, sier Andreas Dahl som er prosjektleder for CraftEngine-testingen hos AVL Motortestcenter. – Når alle tester er gjennomført med tilfredsstillende resultater, setter vi allerede neste år i gang en rekke pilotprosjekter. Det skjer i flere verdensdeler for at vi skal få bredest mulige praktiske driftserfaringer fra områder med ulike klimatiske forhold. I tillegg til elektrisitet vil CraftEngine levere både varme og kjøling, vi vil gjerne prøve begge deler i praksis, ikke bare i avanserte laboratorier i Sverige, sier Tor Hodne. Mer info: www.vdg.no AV KJETIL ANTHONSEN FOTO: VIKING DEVELOPMENT GROUP
E N Ø K - A LT E R N A T I V E N E R G I
15
Tlf. 37 09 85 07 - 90 91 73 30 Pb. 1629 Stoa, 4857 Arendal
ENERGIBORING! 16
E N Ø K - A LT E R N A T I V E N E R G I
Fra forurenset grunn til SÆRE FUNN
Hilde Rau Heien ville egentlig bli tannlege, men fant ut at det ble «for kjedelig» for henne. I stedet ble det bioteknologi, et område proppfullt av muligheter.
Heien er utdannet bioteknolog ved NTNU. På spørsmål om hvorfor hun valgte akkurat bioteknologi, svarer hun: – Jeg ville egentlig bli tannlege, men når du har blitt tannlege – ja da er du tannlege. Få valgmuligheter i arbeidslivet for en tannlege gjorde at Hilde valgte bort tannlegestudiene og heller bestemte seg for bioteknologi. Mange lurer nok på hva bioteknologi egentlig er, og det er like komplisert som en skulle tro. – Bioteknologi er alt fra genforskning og forurensing til produktutvikling av drops og pastiller, forteller en smørblid Hilde.
Trainee Sør gir muligheter i både offentlig til privat sektor Hilde startet i det regionale traineeprogrammet Trainee Sør høsten 2011. Hennes første plassering var Kristiansand kommune og miljøavdelingen. Hun fikk mer enn nok å gjøre, og arbeidet blant annet med forurensing. – Det beste med plasseringen i Kristiansand kommune var at jeg fikk god variasjon i arbeidsoppgavene, og innsikt i hvordan ramme- og regelverk blir til på et overordnet plan. Hilde er nå i sin andre plassering hos det flerfaglige rådgivende ingeniørselskap COWI, noe som gjør at hun har fått prøvd
seg i både offentlig og privat sektor. I følge henne er det en av egenskapene til Trainee Sør som gjør at det er blant landets beste traineeprogram. I COWI jobber hun også med forurensing, noe som i følge henne er midt i blinken med henhold til utdannelse og interesse.
– Jeg gikk hen for å se, og så en rusten dings Hilde forklarer at en vanlig dag på jobben hos COWI innebærer mye feltarbeid, og at hun fortiden er mye i Jegersberg og det gamle skytefeltet. Dette er et oppdrag for Forsvarsbygg / Skifte Eiendom. Når hun går detaljert inn i arbeidet lyser øynene hennes opp, og hun forteller med et stort engasjement og glede. – I de oppmålte kvadratmeterne tas det tolv jordprøver som skal sjekkes for bly. Alle prøvene sjekkes på stedet der prøvene er tatt og tas med videre til kontoret for flere tester. Deretter sendes et utvalg videre til laboratoriet for kvalitetssikring. Området er enormt, og det er fort gjort å gå feil. Hilde er svært takknemlig for GPSen som brukes hyppig, en tro følgesvenn i arbeidet. Men hun innrømmer at de har gått feil, noe hun er glad for nå. – Jeg og en kollega hadde rotet oss litt bort da jeg oppdager noe uvanlig. Det var satt opp noen pinner som liknet en liten inngjerding. Jeg gikk hen for å se, og så en rusten dings. Jeg visste ikke hva det var så kollegaen min tok en kikk. Det viste seg å være en gammel udetonert håndgranat, sier hun med et smil rundt munnen. Hun smiler enda bredere når hun tenker tilbake på at hendelsen endte med at både politi og politiets bombegruppe måtte rykke ut.
Fra jordprøveboring i gamle skytefelt i Jegers, Kristiansand.
Bioteknolog Hilde Rau Heien fra Bergen benytter seg av mulighetene Trainee Sør gir.
Fra Bergen til Sørlandet Hilde har bodd mesteparten av livet sitt i regntunge Bergen, og har hele den tiden trodd at det ikke regner spesielt mye mer i Bergen enn i andre norske byer. – Jeg ble fornærmet når folk sa at det regnet mye mer i Bergen enn andre steder, forteller hun smilende. Men da Hilde flyttet fra Bergen til Trondheim for å studere ved NTNU, skjønte hun at det faktisk regner mye mer i Bergen enn andre steder. Dette ble ytterligere bekreftet da hun kom til Sørlandet. Hun hadde ingen bekjente da hun ankom Kristiansand, men forteller at hun har fått mange venner på den korte tiden hun har vært her. Hun legger til at hun stortrives i Kristiansand og Trainee Sør, som hun også omtaler som landets beste traineeprogram. – Uten Trainee Sør ville det ha vært langt vanskeligere å skape seg et nettverk, og jeg anbefaler andre å søke. Det er opptak to ganger i året. AV SILJE SOLVANG
KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE
17
Studentene Kristoffer Kornbakk Akselsen (24), Jørgen Wanvik (22) og Stig Allan Hårvik (28) har snakket mye med journalister den siste tida. Det skyldes byggingen av et såkalt «nullhus», som har fått stor oppmerksomhet. Huset bygges av ekteparet Martin Østensen og Wenche Nordli i samarbeid med arkitekt Bengt Michaelsen, som igjen har fått drahjelp av de tre studentene ved Bachelor i ingeniørfag – fornybar energi. Karrieresenteret ved Universitetet i Agder ville gjerne høre mer om studentenes rolle i prosjektet, og hva denne erfaringen har betydd for dem.
Studenter med
MILJØBYGG EKSPERTISE «NULLHUSET» til ekteparet Martin Østensen og Bachelor i ingeniørfag – fornybar energi.
– Vi har kunnet se oppslag om dere blant annet i Agderposten og Grimstad Adressetidende i forbindelse med et spennende husprosjekt – fortell litt om dette til Agdernærings lesere. – Prosjektet dreier seg om bygging av et «nullhus», eller nullenergihus, som skal være første enebolig til å produsere like mye strøm som den bruker. Huset bygges som et passivhus, med det formål at det skal produsere mest mulig varmeenergi for å gjøre det minst mulig avhengig av elektrisitet. Vårt oppdrag har vært å utforme forslag til hvilke energitekniske løsninger som kan tas i bruk for å produsere energien. Valget står mellom ulike fornybare energikilder som vindmølle, solcelle, solfanger og geotermisk varme. Ut ifra klimadata for området der huset bygges, skal vi kartlegge hvilke faktorer som virker for og imot de forskjellige løsningene. Problemstillingen har hele tiden vært «hvordan forsyne tilstrekkelig energi til huset». – Hvordan kom denne idéen – eller samarbeidet i gang? – Det eksisterte en kontakt mellom BGM Arkitekter og fagmiljøet her ved Universitetet i Agder, og selskapet hadde også tidligere inngått i et samarbeid om studentoppgaver. 18
Omtrent halvparten av studentene på vårt kull fikk mulighet til å velge en oppgave som var knytta opp til en aktør i næringslivet. Da oppgavene ble offentliggjort, visste vi at vi måtte være tidlig ute for å få tema til en god og relevant oppgave. Nullhusprosjektet var svært relevant for studiets fokus, og noe vi følte en sterk interesse for, forklarer Jørgen Wanvik. Gjennom hele perioden har vi hatt ukentlige møter med veilederen vår, Magne Michael Våge, som har tipsa oss om hvilke eksperter vi kan kontakte i arbeidet. – Hvordan har dere opplevd arbeidet og en slik kobling for oppgaven? – Dette temaet har krevd mye arbeid og research, før vi i det hele tatt kunne gå i gang med å skrive på oppgaven. Vi måtte lære oss en hel del teori og praktisk bruk av programmer som vanligvis ikke er påkrevd på vårt studieprogram. Vi måtte lære om passivstandarden og om det å simulere hus ved å plotte data inn i et program. Det er mer komplisert å bygge hus enn en skulle trodd, sier Stig Allan Hårvik med et skjevt smil. – Men det har vært meningsfullt å få være del av gjennomføringen av et reelt prosjekt, i
stedet for en hypotetisk problemstilling, skyter Jørgen inn. – Hva har erfaringen betydd for dere – personlig og faglig? – Vi har fått erfaring innenfor et felt som vil trenge økt kompetanse i årene som kommer, understreker Kristoffer Kristoffer Kornbakk Akselsen. Det blir stadig mer utbredt med passivhus og nullenergihus, og spesielt hvis det blir mer lønnsomt. – Utdanninga har i tillegg til det som er generelt ingeniørfaglig gitt oss en bred kunnskap om ulike energiløsninger, og jeg ser det som en fordel å kunne litt om de fleste, legger Jørgen til. Kristoffer og Jørgen planlegger masterstudier, mens Stig er klar for å begynne å jobbe når han nå blir ferdig. Hva er så viktig for dem ved en fremtidig arbeidsgiver og arbeidsplass? – Muligheten for å utvikle seg på både personlig og faglig plan er viktig, sier Kristoffer. En skal føle at en blir satsa på. Det er også positivt med oppfølging av de nyansatte, som for eksempel ved en mentorordning. Jeg tror personlig utvikling er viktig, ettersom det er summen av alle ens egen-
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
GE
Wenche Nordli i Froland kommune blir til i samarbeid med arkitekt Bengt Michaelsen, som får drahjelp av bl. a. tre studenter UiA, FOTO: FREDRIK DREVON/ TEKNISK UKEBLAD
skaper som definerer en som ansatt. Et eksempel på personlig utvikling kan være opplæring i kommunikasjonsferdigheter. – Det er selvfølgelig viktig at bedriften driver med noe interessant – som for eksempel utvikling av nye energikilder, fortsetter Jørgen. Selskapets profil og omdømme er også av betydning, vi sjekker hvordan de scorer på tilfredshetsbarometer og liknende. Vi tror tilfredsheten også kan si noe om utviklingsmulighetene. Det er bare å konstatere at vi er heldige med tidspunktet for å være ferdig utdannet ingeniør, og da har vi kanskje større mulighet til å vurdere bedrifter opp mot hverandre? – Hva får så næringslivet ut av samarbeidet med studenter, tror dere? – Vi mener både næringslivet og universitetet har et godt utbytte av et slikt samarbeid, sier Jørgen. Bedriftene blir kjent med studenter som de kan få bruk for ved senere oppdrag, og de blir presentert for nye tanker og oppdatert kunnskap på feltet. Harstadværingen Kristoffer avslutter samtalen med en positiv betraktning av Agder. – Jeg syns det er artig at nærområdet her er så langt fremme innenfor nyskaping på området for energieffektive bygg. I tillegg til «vårt» hus i Froland, er det bygget to passivhus på Fevik og det prosjekteres nå et boligfelt av passivhus på Skarpnes. Dette er det gøy å være med på, og vi håper det er i ferd med å bli AV: ERNA SYNNØVE KJENSJORD bedre kjent.
KARRIERESENTERET VED UNIVERSITETET I AGDER
De nyutdannede studentene synes det har vært meningsfullt å jobbe med miljøbygg: Stig Allan Hårvik (28), Kristoffer Kornbakk Akselsen (24) og Jørgen Wanvik (22). FOTO: FREDRIK DREVON/ TEKNISK UKEBLAD
og flere andre
19
Klar for nye oppdrag!
KOMMUNIKASJONSYSTEMER | INFORMASJONSIKKERHET EMC | SW | ELEKTRONIKK | EMBEDDED SYSTEMER
Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk og et nytt produksjonsanlegg med CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne og på Lund står vi klar til å påta oss store og små oppdrag for våre kunder.
Et spennende arbeidsmiljø med mange store og små utfordringer Fylkesmannen i Vest-Agder MILJØVERNAVDELINGEN - LANDBRUKSAVDELINGEN
Postadresse: Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Besøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Tordenskjoldsgate 65 - Tlf. 38 17 60 00
www.fylkesmannen.no
20
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
“Where can I take the next step in Norway’s global oil and gas success story?” Take a position with Aker Solutions. Aker Solutions’ drilling technology business, with headquarters in Kristiansand, is a world leading supplier of drilling equipment to the oil and gas industry. We need highly motivated and experienced individuals who can strengthen our team and support our ambitious growth plans within the deepwater drilling market. Are you interested in becoming a key contributor in our drilling technologies business?
To walk with us, visit www.akersolutions.com/career
og flere andre
21
Stine Andersen skriver bacheloroppgave om hvordan solcelleanlegg påvirker lavspentnettet. Agder Energis solcelleanlegg på Kjøita er en iktig del av arbeidet med oppgaven.
STUDENT Stine Andersen er i ferd med å avslutte sin bachelorgrad i fornybar energi ved Universitetet i Agder. Sammen med to medstudenter, Camilla Ellefsen og Øyvind Ness Eikås, skriver hun oppgave om hva som skjer når strøm fra solcelleanlegg mates inn i distribusjonsnettet. Framtidige energiløsninger vil trolig innebære en langt større grad av slike strømproduserende anlegg i nettet. – Vi ser nærmere på spenningskvaliteten i tilknytningspunktet. Vi vil undersøke hvordan ustabile kraftkilder, som solenergi, påvirker spenningskvaliteten i nettet. Slik ustabilitet kan være skadelig for elektronisk utstyr, og det er derfor bestemte myndighetskrav til spenningskvaliteten, sier Andersen. I arbeidet med oppgaven har studentene kopla utstyr til solcelleanlegget på taket av Agder Energi-bygget på Kjøita. Utstyret måler kontinuerlig spenningen i tilknytningspunktet. Studentene har i tillegg gjort en litteraturstudie, der de har sett nærmere på lignende undersøkelser fra andre land.
Gjensidig nytte
22
Stine er godt fornøyd med valget av oppgave og Agder Energi som samarbeidspartner. – Det har vært spennende og lærerikt. Veilederne våre i Agder Energi Nett har vært flinke til å hjelpe oss, og gitt rask respons, forteller Andersen. Rolf Håkan Josefsen og Rolf Erlend Grundt i Agder Energi Nett er veiledere for Stines gruppe. – Jeg trives med å være veileder. Studentene henvender seg til meg med både faglige og praktiske problemstillinger. Min oppgave er å være en hjelper, men la studentene ha styringa, sier Josefsen.
Agder Energi utformer oppgavene og kan la studentene se nærmere på temaer som selskapet ønsker bedre belyst. – Tilkopling av solcelleanlegg er en glimrende oppgave for studenter. Denne problemstillingen skulle jeg gjerne hatt mer tid til selv, og da er det flott at studentene kan jobbe med det, sier Josefsen. Etter oppgaven er levert i juni, venter sommerjobb i Dalane Energi for Stine Andersen. 24-åringen fra Egersund er litt usikker på hva hun skal til høsten. – Jeg er innstilt på å ta mastergrad og har søkt to steder, men akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg skal jobbe et år eller to før jeg fortsetter studiene, forteller Andersen.
Student med eget kontor Stine er én av 20 studenter som har skrevet oppgave for Agder Energi i skoleåret som nå avsluttes. På konsernet hovedkontor på Kjøita har en annen student, Andreas Fløystad, fått eget kontor. Han er fra Grimstad og er mastergradsstudent i vassdragsteknikk ved NTNU i Trondheim. Han har det siste halve året holdt til på Kraftsenteret, mens han har skrevet masteroppgave for Agder Energi Produksjon. – Her har jeg havna midt blant dem som kan vannkraft. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått være her og suge til meg kunnskap, sier Fløystad. Han avslutter studiene i Trondheim denne våren, og som sørlendinger flest lengter han tilbake til den bløde kyststripe. – Jeg skal bo i Grimstad resten av livet! Kona mi er fra samme by så det er vi fast bestemt på. For meg var Agder Energi et
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
ENERGISKE TOPPGAVER
Stine Andersen, Øyvind Ness Eikås og Camilla Ellefsen studerer fornybar energi og har skrevet bacheloroppgave sammen. De er tre av 20 studenter som har skrevet bachelor- eller masteroppgaver for Agder Energi i vår. FOTO: KJELL INGE SØREIDE naturlig valg for masteroppgaven, sier Fløystad. Andreas har i sin oppgave sett nærmere på mulighetene for pumpekraft i Øvre Setesdal. Pumpekraft innebærer å pumpe vann fra ett magasin opp i et annet når strømmen er billig, for så å slippe vannet ned igjen i og produsere ny energi, når prisen en høy. – De naturgitte forutsetningene gjør Vatnedalsvatn og Urevatn i Setesdal svært ideelle for utbygging av pumpekraft. Størrelsen på magasinene og den
korte avstanden mellom dem gjør at dette trolig er det best egnede stedet i Norge for utvikling av storskala pumpekraft, sier Andreas. TEKST: MORTEN ROSENVINGE
Andreas Fløystad (t.h.) holder til på Agder Energis hovedkontor mens han jobber med sin masteroppgave. Leif Ottar Tveito i Agder Energi Produksjon er veileder. FOTO: MORTEN ROSENVINGE
og flere andre
23
Vi skal være avgjørende for våre kunders suksess!
I 2011 viste en omfattende spørreundersøkelse blant studenter at SiA er den studentsamskipnaden med flest fornøyde brukere. Vårt mål er å sette farge på studentlivet og fortsette arbeidet med å legge forholdene til rette for enda flere fornøyde studenter!
SØRBOK
SIA HELSE
Sørlandets største fagbokhandel
Eget helsetilbud for studentene
SIA BOLIG
KAFÉ KAMPUS God mat til studentvennlige priser
Totalt 1433 rimelige studentboliger
SIA BARNEHAGER
SPICHEREN Landsdelens bredeste treningstilbud
To barnehager med plass til over 250 barn
SIA KULTUR
gratis i App Store
Last ned vår app!
Studentenes kulturhus i Kristiansand og Grimstad
Det handler om å sette de rette menneske sammen! Vi har erfarne og høyt kvalifiserte rådgivere som gjerne bistår deg i bemanningsprosessen.Vi tilbyr tjenester innen rekruttering, personalutleie og lederutvelgelse. Kontakt oss for en uforpliktende prat. Kristiansand: 982 95 270 - Arendal: 982 95 278
Hold deg oppdatert på
KONTAKT
sia.no
Kristiansand tlf. 4000 1018 Grimstad tlf. 4000 9007
Du treffer oss også på Facebook.
www.personalhuset.no
Gjelder foreløpig for iPhone/iPod Touch
SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP
Vi trenger mer kraft Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no
24
produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
We know We can
Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no
VI TRIVES PÅ DYPT VANN National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 50.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com NOV har ledige stillinger innen en rekke fagfelt. Du får full oversikt hvis du går inn på http://natoil.easycruit.com eller !""#"$
og flere andre
25
Talentjakten er et talentprogram som skal utvikle ledertalenter og skape en tettere forbindelse mellom studenter og næringslivet i Agder. Tolv utvalgte studenter er med på programmet, som både inkluderer omvisning på deltakerbedriftene, foredrag, workshops og veiledning fra egne mentorer. Deltakerbedriftene for årets program er: Nordea, National Oilwell Varco, Xstrata Nikkelverk, NHO Agder, Manpower, Agder Energi, Noroff, Medija og GE Healthcare.
Xstrata lærer talenter om
SAMFUNNSANSVAR Deltakerne fra Talentjakten tilbrakte en helaften hos Xstrata Nikkelverk. På agendaen var presentasjon av bedriften, omvisning og ikke minst en quiz i yrkesetikk. Xstrata plc er blant de største gruveselskapene i verden med 70.000 ansatte fordelt på 20 land, og Xstrata Nikkelverk i Kristiansand er det største nikkelraffineringsverket i den vestlige verden. Dette medfører et stort samfunnsansvar som tas på alvor gjennom fokus på sikkerhet og ulike tiltak som bidrar til å sikre en bærekraftig utvikling. Studentene fikk i dag et innblikk i hvordan Xstrata opererer, både på Sørlandet og på en global skala.
Trygt arbeidsmiljø I likhet med verden utenfor skiller også Xstrata mellom harde og myke trafikanter. Gangfelt inne på fabrikkområdet skal hindre at trucker utgjør en trussel for de myke trafikantene. I tillegg har de ansatte daglige samtaler om sikkerhet. Dette er viktig for å skape et trygt arbeidsmiljø og for å bidra til å forhindre ulykker. – Vi forsøker å understreke at det er viktig at man i tillegg til å være bevisst på andres sikkerhet tar sin egen på alvor, presiserer HR-direktør Magne Ivar Gjerde. Xstrata er også opptatt av jobbsikkerhet for sine ansatte og har ikke avskjediget noen siden 80- tallet. De mener en usikker jobbsituasjon har negativ innvirkning på motivasjonen til de ansatte og at det dermed går ut over effektiviteten på arbeidet. – Effektivisering er ikke et skremselsord hos oss. Naturlig avgang og bruk av omplassering på bedriften gjør at avskjedigelse ikke er nødvendig, forklarer Gjerde. 26
Et annet tiltak som viser bedriftens bevisste fokus på HMS er at de ikke ansetter folk som røyker.
Fokus på samfunnsansvar Xstrata er opptatt av å ta vare på det sosiale og økonomiske miljøet i de samfunn de arbeider i. Dette inkluderer blant annet å respektere kulturelle skikker og interesser til ulike befolkningsgrupper. Blant annet har de nå et prosjekt i Kabanga, Tanzania, som er i utviklingsstadiet. Her arbeider Xstrata med opplæring av lokalt ansatte og med å tilrettelegge for en best mulig infrastruktur for produksjonen. Andre hensyn som tilstrebes er å hindre at lite utviklede samfunn blir for ensidig avhengige av Xstrata. Dette gjøres blant annet gjennom å være i dialog med lokale myndigheter og støtte opp om prosjekter som bidrar til en positiv utvikling i samfunn der Xstrata etablerer virksomheter. I tillegg til å ha fokus på landene de etablerer seg i har de også en policy om at minst 1% av konsernets overskudd skal gå til samfunnsnyttige prosjekter i land som er lite utviklet sosialt og økonomisk. – For oss er det viktigere å utvikle områder der vi allerede har etablert oss framfor stadig å utvikle nye. Kvalitet framfor kvantitet, understreker Harald Eik, leder for kvalitet og samfunnskontakt ved Xstrata. – Fokus på samfunnsansvar er også et viktig strategisk virkemiddel som tiltrekker samarbeidspartnere samtidig som det gir yrkesstolthet blant de ansatte, sier Gjerde.
Omvisning:
Omvisning på bedriften De håndplukkede studentene fra UiA tar på seg hjelm, vernebriller og refleksvest og gjør seg klare til å gå ut i fabrikkområdet. Anleg get for nikkelproduksjonen som på dagtid håndteres av menneskehender står nå til disposisjon for studentenes skuelystne og nysgjerrige blikk. Det er fascinerende å tenke på hvordan teknologi og mennesker sammen arbeider fram kjemiske stoffer som vi til daglig omgir oss med og er avhengige av. Det er blant annet nikkel på de fleste husholdningsprodukter og på alt av infrastruktur. – Siden nikkel i stål gir en glatt og rustfri overflate er dette et viktig metall for blant annet storkjøkken og næringsmiddelindustrien. For å minimere søl og sikre effektivt renhold finner du derfor nikkel både på meieriet og bryggeriet, sier Eik. Etter å ha fått en innføring i metoder for nikkelproduksjon av Eik, Gjerde og teknologidirektør Wiggo Svendsen, finner studentene veien inn til kontorbygget igjen for å ha en quiz i noe de aller fleste har mer kjennskap til, nemlig etikk. Eik presenterer ulike scenarioer som studentene må ta stilling til ved å vise fram henholdsvis et grønt-, rødteller orangefarga kort. Studentenes varierte tilbakemeldinger viser at det i arbeidslivet mange ganger kan være vanskelig å vurdere hvilke økonomiske ytelser som er legitime å ta i mot og hva som blir oppfattet som korrupsjon og smøring.
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
Studentene fikk omvisning i produksjonslokalene til Xstrata Nikkelverk. – Dersom det du foretar deg ikke tåler dagens lys på forsida til Fædrelandsvennen bør du unngå å gjøre det, mener Eik.
Verdifull innsikt Simen Roverud (23) tar til daglig en master i industriell økonomi ved Universitetet i Agder, avdeling Grimstad, og er blant studentene som deltar i Talentjakten. Han har allerede en relasjon til Xstrata ved at han har fått tildelt Harald Eik som mentor. – Jeg føler jeg kom seirende ut av mentortildelingen, og har fått en unik innsikt både i hvordan bedriften opererer og hvordan Harald må tenke i sin stilling som leder for kvalitet og samfunnskontakt, sier UiA- studenten. Roverud mener at en stor bedrift som Xstrata er viktig å ha med i et slikt lederprogram, blant annet fordi det krever mye administrativt arbeid for at en slik virksomhet skal fungere ordentlig. Xstrata på sin side har valgt å bli med på Talentjakten fordi de ønsker å vise studentene hva som rører seg i regionen. Mentor Harald Eik har også en personlig motivasjon for å være med. – Jeg har selv hatt gode mentorer og ønsker å gi tilbake det samme som jeg selv har fått, sier han. Bratt læringskurve: Simen Roverud har lært mye om ledelse av sin mentor Harald Eik.
og flere andre
27
– UiA kan bli nasjonalt forbilde
46% av alle studentene på UiA kommer fra andre fylker enn Aust- og Vest-Agder. Nå vil studentene sammen med tilflytterportalen sørlandsliv.no jobbe for at flere studenter blir værende på Sørlandet etter endt studie. Nøkkelen til suksess blir å koble studentlivet med arbeidslivet De seneste tallene fra UiA viser at hele 46% av alle studentene på universitetet flytter til Sørlandet for å studere. Etter at UiA ble tildelt universitetsstatus i 2007 har det vært en formidabel utvikling på universitetet, og det er i dag nærmere 20% flere studenter ved UiA enn i 2007.
En ubrukt ressurs i arbeidslivet Sørlandsliv.no er et prosjekt i Rekrutterings- og omdømmeprosjekt for Sørlandet (ROS). Prosjektleder, Stian Rønvåg, mener at tilstrømningen av ivrige studenter er en unik mulighet for arbeidsgivere i regionen. – Arbeidslivet på Sørlandet har behov for høykompetent arbeidskraft, sier han til Agdernæring. – I følge Norsk institutt for region- og byforskning har Sørlandet landets høyeste vekst i kompetanseintensive yrker. Arbeidsgivere har en unik mulighet til å suge til seg de gode hodene som utdannes på UiA. Til tross for arbeidsmarkedets behov forsvinner mange studenter fra Sørlandet etter endt studie. Rønvåg erkjenner at dette er en utfordring, og mener det har med kjennskapen studentene har til regionens næringer. Her har universitetets samarbeid med NODE vist å gi resultater. – NODE har fått til et godt samarbeid med UiA gjennom å avdekke gjensidig nytte. De jobber tett med universitetet i alt fra utforming av studieprogrammer via professorater til karrieredager og studentforeninger. De vet hvilken kompetanse som kommer ut i andre enden, og kjemper med nebb og klør for å få tak på den. Likevel opplever mange studenter at det er for lite kjennskap og kontakt mellom studenter og arbeidslivet. Isabell-Louise Aabel er masterstudent ved offentlig politikk og ledelse, sitter i bystyret i Kristiansand og leder linjeforeningen Politicus Master. Da hun oppsøkte NAVs karrieresenter, ble hun lettere sjokkert over tilbakemeldingen hun fikk. – Jeg fortalte dem hva jeg studerte og lurte på hvilke jobbmuligheter jeg hadde etter endt studie. Det første rådgiveren da lurte på var om
28
jeg var villig til å flytte på meg. I rådgivernes øyne var det bare en vei å gå med offentlig politikk og ledelse i ryggsekken, og det var å flytte til Oslo og søke jobb i den statlige forvaltningen. – Men jeg vil jo ikke til Oslo. Jeg vil bli i Kristiansand, og er overbevist om at jeg har masse å bidra med her. Rønvåg tror kjernen i Aabels tilbakemelding ligger i manglende kunnskap om regionens næringer og gode møteplasser mellom studenter, UiA og arbeidslivet. –Vi som jobber med Sørlandets attraktivitet vet at det er masse spennende jobber til studentene her. Samtidig opplever vi at studentene blir overrasket over alle mulighetene regionen byr på når vi er ute og holder foredrag for dem. Hvis offentlige og private virksomheter arbeidet mer aktivt for å komme i kontakt med studentene, vil de bli overrasket hvor mye de vil få tilbake for den innsatsen. – Det er jo ikke sånn at NODE-bedriftene kun trenger ingeniører, sykehuset kun trenger leger og sykepleiere, og kommunen kun trenger kommuneplanleggere og lærere. Alle virksomheter av en viss størrelse har et mangfold av behov som studentene ved regionens høyere utdanninger kan løse, sier Rønvåg.
Regionale samarbeid Sørlandsliv.no har de siste månedene hatt en løpende dialog med studenter, linjeforeninger og Studentorganisasjonen i Agder (STA). Målet har vært å finne et felles prosjekt, hvor kraften fra studentlivet kan komme regionen til gode. Den entydige tilbakemeldingen fra studentene har vært ønsket om å bidra til sterkere koblinger mellom studentlivet og arbeidslivet. Påtroppende leder av Norges studentorganisasjon, Øyvind Berdal, mener studentene har valgt et viktig satsingsområde. – UiA er allerede i dag veldig gode på å samarbeide med offentlige og private virksomheter i regionen. Spesielt miljøet rundt campus Grimstad får til mye. For eksempel da Ericsson trappet ned sin forskningsaktivitet. Andre steder kunne dette fort vært kroken på døra, men i Grimstad spilte det offentlige, private og akademia sammen, noe som resulterte i en voldsom oppblomstring av nye IKT-bedrifter. Hva NODE har fått til med ingeniørstudiene er selvfølgelig et annet eksempel, men også i Kristiansand kan universitet vise til spennende samarbeid med arbeidslivet og sykehuset gjennom Praxis Sør initiativet. Det betyr at det er mulig, men at det må settes i et bedre system.
Med så mange gode erfaringer å trekke på i universitetsmiljøet og ivrige studenter som vil være med å vise vei, mener Berdal UiA kan bli nasjonalt ledende. – Når studentene selv ønsker å bidra til å styrke kontakten ut mot arbeidslivet, har UiA alle muligheter til å bli et nasjonalt forbilde for samarbeid mellom studentliv og arbeidsliv. Det er ganske unikt at studentene selv setter agendaen for hvor de ønsker et universitet skal sette inn kreftene.
Utålmodige studenter Silje Dagsvik studerer samfunnskommunikasjon på UiA og har vært bindeleddet mellom Sørlandsliv.no og studentene. Hun er utålmodig etter komme i gang med strategiutvikling, nettverksbygging og ikke minst de konkrete initiativene. – Universitetet har nedfelt et mål om å binde studieprogrammene opp mot regionale virksomheter i strategiplanen frem mot 2015. De har også dette som et mål i meldingen om «Universitetsbyen Kristiansand» til bystyret og universitetsstyre. Vi ønsker å bidra til å omsette ord til handling. Vi vil knytte nettverk ut mot det private og offentlige, og i dialog med dem avdekke behov som studentene kan fylle. Det vil bli en vinn-vinn situasjon for alle parter! Dagsvik forteller at første ledd i deres strategi er å samle alle linjeforeningene under et felles mål. – Vi ønsker å samle alle linjeforeningene rundt en felles strategi om å skape tettere koblinger mellom arbeidsliv og studentliv. Hvis vi lykkes med å få med hver linjeforening til å ta ansvar for et konkret initiativ rettet mot det felles målet tror jeg vi har tatt et stort første skritt, avslutter Dagsvik.
Silje Dagsvik har vært bindeleddet mellom Sørlandsliv.n o og studentene ved UiA.
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
– Tilbakemeldinger fra studentene viser klart behov for sterkere kobling mellom studentlivet og arbeidslivet, sier påtroppende leder av Norges studentorganisasjon, Øyvind Berdal. FOTO: TOR MARTIN LIEN/UIA
Trykksaker
● Tekstredaksjon ● Utforming ● Magasiner ● Brosjyrer ● Trykksaker ● Scanning ● Bildebehandling ● Digitalprint
Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - Telefon 38 02 19 12 - post@gpartner.no
og flere andre
29
Fornøyde gründere på første samling Kvinnovasjon Sørlandet holdt den 26. mars.
Gründer Irene Spikkeland
Støa Leketøysfabrikk I november 2011 overtok min mann og jeg det som ser ut til å være Norges eldste leketøysfabrikk (fra 1928) i Marnardal. Våre planer for fabrikken er å fortsette å produsere trelekene som kanskje noen av leserne drar kjensel på? Vi vil åpne opp fabrikklokalene for publikum, sslik at det er mulig å komme inn i verkstedet å se hvordan ekte treleker
30
lages! Vi vil fortelle hva som har skjedd her, og utover høsten har vi lyst til å ta imot grupper til omvisning og produksjon av f.eks. julepynt og nyttige bruksting osv.
Drømmen for Støa Leketøysfabrikk: Vi vil bygge opp merkevaren gjennom fabrikkens historie, og lage produkter som folk «må ha». Lekene skal bli kjent som kortreiste, norskproduserte treleker med lang historie. Vi håper at Støa Leketøyfabrikk føyes inn på lista over attraksjoner barnefamilien vil innom når de ferierer på Sørlandet. Det å være gründer på Sørlandet har til nå vært en svært positiv opplevelse! Vi ble oppfordra av vår ordfører til å ta kontakt med Lindesnesregionen Næringshage for å få råd og tips i oppstartsfasen. Her ble vi møtt med åpne armer og er blitt innlemma i flere nyttige prosjekter! Vi fikk muligheten til å delta på Gründerlab i regi av UiA, et utviklingsforum som heter «Vokseverk» og til å være med i Kvinnovasjon Sørlandet 2012. Vi har også fått etablererstipend av Innovasjon Norge. Vi opplever absolutt at det er mye hjelp å hente i en oppstartfase!
Irene Spikkeland viser fram noen av lekene fra Støa Leketøysfabrikk.
Gründer Solveig Egeland
Ocean Hope Jeg jobber som kunstner med prosjekt basert med miljø, natur, arkitektur og står bak prosjekter som Små Hytter, Håbet på Utsira, Søppelgrillen i Sofienbergparken og nå Ocean Hope. I Ocean Hope bruker jeg kunst som virkemiddel til å sette miljøutfordringene som følger i kjølevannet av flytende søppel på dagsorden. I korte trekk handler prosjektet om å mobilisere til rydding av strender og videre transformere avfallet om til tankevekkende små hytter som lokalbefolkning og turister kan bruke å ha glede av. Ocean Hope åpner 27. mai på Havikstranda på Lista og skal stå der og informere helt fram til 1. oktober! Drømmen – og målet for Ocean Hope er å være representert på de sju hav og bli «oppdaga» av en eller flere større bedrifter som ser nytten av å støtte prosjektet som et ledd i bedriftens målsetting om å vise samSøppel på avveie er en trussel, men på rett plass er det er ressurs. Dette prosjektet, Ocean Hope, rydder strender og forvandler farlig avfall til tankevekkende hytteinstallasjon for å vise at det finnes håp hvis vi resirkulerer og gjenvinner avfallet.
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
Kvinnovasjon Sørlandet presenterer:
GRÜNDERE PÅ SØRLANDET ved tre av dem
FOTOGRAF: KJARTAN BJELLAND
funnsansvar (social investment). Ocean Hope vil kunne tilby teambuilding for bedrifter som ønsker å gjøre en samfunnsnyttig innsats for havet. Med tida vil også Ocean Hope kunne drive egen miljøleir, sommerleir for barn, hvor barn lærer om miljøvern gjennom å fysisk skape noe vakkert og meningsfullt av noe stygt og farlig. Jeg føler meg veldig heldig. I en oppstartsfase er det mye god hjelp å få fra miljøene på Sørlandet. For meg har Innovasjon Norge og Kvinnovasjon vært fantastisk. Men for å få aksept, blest, entusiasme rundt prosjektene
Sørlandet er i gang og fikk inn over 60 søknader fra Arendal til Flekkefjord. Det ble i mars valgt ut 26 godt kvalifiserte og motiverte deltakere som sammen skal gjennomføre programmet som varer til desember. Gjennom Kvinnovasjon Sørlandet bygges det opp et gründernettverk som deltakerne vil kunne dra nytte av i lang tid framover. Kvinnovasjon Sørlandet vil i denne sammenheng presentere tre av sine gründere og deres forretningsidéer, håp og drømmer. kan det virke som om det er lurt å etablere seg utenfor Sørlandet. -jeg opplever iallfall større interesse for hyttene mine i Oslo -og utenfor landets grenser, enn her sør. Sørlendinger trenger kanskje litt tid?
Gründerne Lisa Østvedt Gustavsson og Siri Urdal Bakke
Morild Idéen bak Morild starta på UIA høsten 2009. Hvert år når høstmørket faller på, er det diverse avisartikler om bruk av refleks. Refleks finnes allerede i mange produkter, men vi følte det mangla produkter i markedet som appellerte til voksne og ungdommer. Vi starta Morild Norway AS og begynte med å designe en unik kombinasjon av refleks og trendplagg. Vi utvikla en lue/ytterplaggkolleksjon som var både klassisk og samtidig passa inn i dagens trendbilde. Den hemmelige ingrediensen vår, refleks, gir produktene den unike egenskapen at plaggene lyser opp i mørket når det er behov for å bli sett.
Norge gjennom www.morildnorway.com og minst 200 forhandlere. Innen sesongen 2013/14 ønsker vi også for alvor å ha kommet i gang med distribusjon i utenlandske markeder. Vår første kolleksjon ble lansert høsten 2011 og ble svært godt tatt imot i markedet. Ved hjelp av Kvinnovasjon og mentorordning ser vi at vi begynner å strekke oss mot drømmene våre for Morilds framtid. Lisa Østvedt Gustavsson og Siri Urdal Bakke kombinerte trendy moteplagg med refleks og lanserte sin første kolleksjon høsten 2011.
Drømmen om Morild Vi ønsker å videreutvikle idéen vår med flere produkter og spre Morild-produktene i
og flere andre
31
Kompetansetorget – et bindeledd mellom studenter og næringsliv En gruppe kommunikasjonsstudenter ved UiA har nå slått hodene sammen for å nå et stort mål – å styrke samarbeidet mellom næringsliv og studenter. Det første delmålet er å bidra til at Kompetansetorget kommer opp og stå. Vi studerer til mastergrad i samfunnskommunikasjon ved UiA og har i skrivende stund ett år igjen av vår utdanning. Om ett år skal vi ut i det berømte arbeidsmarkedet og søke etter en jobb, nyutdannede og tørste. I Kristiansand er det et yrende næringsliv – det har vi lært igjennom sørlandsliv.no, som har vist oss at Sørlandet har mye å by på. Likevel sitter vi med en følelse av at næringslivet og offentlig sektor kan bli mer synlig og flinkere til å utnytte studenter som en ressurs for virksomheten. Det er ikke like lett for alle studenter å vite hvor de kan bidra med sin kompetanse på Sørlandet. Det er mange aktører fra begge kanter som er interessert i at det skal være et sterkt samarbeid mellom UiA og næringsliv, og universitetet har nedfelt et mål om å binde studieprogrammene opp mot regionale virksomheter i strategiplanen frem mot 2015. Utfordringen i dag er vel at ord ikke har blitt til handling, og det er her vi studenter ønsker å bidra i prosessen i prosessen.
Kompetansetorget som informasjonskanal Vårt første delmål er å gjøre kompetansetorget (www.uia.no/kompetansetorget) til en velfungerende ressurs for studenter og næringsliv. Kompetansetorget er en digital møteplass, hvor det kan skapes grunnlag for konkret samarbeid mellom studenter, næringsliv og det offentlige. En slik side vil være et helt konkret bevis på en vinn-vinnsituasjon, og kan føre til mye godt samarbeid 32
i framtida. Studentene tilbyr en enorm kompetanse på Sørlandet og det er derfor viktig for næringsliv og offentlig sektor å ta i bruk denne. På nettsida står det at kompetansetorget kan bidra med et samarbeid både studenter og næringsliv kan dra nytte av. «For virksomhetene kan et slikt samarbeid gi en anledning til å etablere kontakt med potensielle nye og kompetente medarbeidere», noe vi studenter er helt enig i. Det er også Sørlandsliv.no.
Sørlandsliv.no som støttespiller Sørlandsliv.no er et rekrutterings- og omdømmeprosjekt for Sørlandet og har tidlig i prosessen vært med som støttespiller for studentene. I tillegg har Studentorganisasjonen i Agder (STA) vært på banen med et ønske om å bidra i prosjektet. De to allierte er viktige aktører mot å nå målet mot et forbedret samarbeid med næringslivet. Gjennom samarbeidet med Sørlandsliv.no har vi studenter fått flere vink fra bedrifter i regionen om at de er interesserte i at både våre hoved- og delmål skal oppnås. Det mangler ikke på gode ord og oppmuntringer, samt ønsker om å komme på banen i prosjektet vårt. Dette er veldig positivt og har gitt oss en følelse av at det vi jobber mot er ønskelig for alle i regionen. Vi studenter har som mål at det i høst vil bli et yrende arbeid mot et sterkere samarbeid med næringslivet og det offentlige, og at vi i første omgang får Kompetansetorget opp og går. Hva hadde vel vært bedre enn om Kompetansetorget blomstret av jobbsøknader og muligheter? Studenter sitter altså tørste på UiA og vet at om ikke lenge er det vi som skal søke jobb. Hva er vel bedre enn at vi ønsker å søke på den jobben på Sørlandet, og at vi har muligheten til det?
spennende og i våre øyne viktige prosjektet. Til høsten er å målet å samle alle linjeforeningene ved UiA mot en felles strategi om å skape bedre koblinger mellom universitetet, næringslivet og det offentlige. Vi tror at «sammen er vi sterke», og mener også at det er et naturlig studentpolitisk mål hvor alle er enig i at dette trenger vi. Med «vi» mener jeg studentene, næringslivet og regionen som helhet. De sju i prosjektgruppen har alle tenkt tanken om at vi snart skal ut i arbeidsmarkedet. Vi vurderer alle å arbeide på Sørlandet og har lyst til at regionen skal vokse. Vi har alle sammen med egne øyne sett at det er et blomstrende liv på universitetet, og vi ser med nysgjerrige øyne ut mot næringslivet og tenker; har vi en mulighet der? Sørlandsliv.no har gitt oss troen, og etter å ha startet med dette prosjektet har også tilbakemeldingene gitt oss en god tro. Vi tror på at studenter, næringsliv og det offentlige trenger hverandre og at alle parter ønsker å benytte seg av hverandre. Derfor ønsker vi å gjøre ord til handling og jobber i første omgang for å se et Kompetansetorg med yrende liv. Et Kompetansetorg Sørlandet kan være stolt over, og som kanskje også kan bidra til at enda flere studenter kommer hit – og blir her! AV SILJE DAGSVIK STUDENT SAMFUNNSKOMMUNIKASJON UiA
Prosjektgruppen Vi er sju engasjerte kommunikasjonsstudenter som nå har satt i gang med dette store,
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
Kompetansetorgets nettsider med nyttig informasjon for studenter og næringsliv
Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.
Les mer på los.no eller ring 02021
og flere andre
33
Om Trainee Sør • Trainee Sør er et regionalt traineeprogram for nyutdannede masterkandidater med fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og offentlig forvaltning. • Trainee Sør gir sørlandske virksomheter tilgang til nyutdannede toppkandidater som kan tilføre verdifulle kunnskaper og impulser til virksomheten. • Konseptet så dagens lys for første gang i 2004. Fire store aktører på Sørlandet gikk sammen for å forhindre at nyutdannede flyttet fra landsdelen. I løpet av de siste årene har programmet utvidet seg til å omfatte 27 virksomheter fra hele Agder. • Søkerne må ha utdanning på mastergradsnivå. Det er ikke krav om bestemte fagkretser, fortrinnsvis er det ingeniører, økonomer, samfunns- og statsvitere, organisasjonsvitere og master innen media og kommunikasjon som er attraktivt. Virksomhetene blir utfordret på å tenke utradisjonelt i valg av traineers utdanningsbakgrunn. • Det er opptak av nye kandidater to ganger i året. Seks til åtte traineer blir ansatt til hvert opptak. Det er fokus på mangfold og Trainee Sør oppfordrer kandidater med forskjellig etnisk bakgrunn og kandidater med funksjonshemming til å søke. • Traineeprogrammet pågår i et og halvt år med plassering i tre ulike virksomheter, både innen privat og offentlig næring. Traineene er midlertidig ansatt i Trainee Sør i 18 måneder. Virksomheter har tilgang til traineer gjennom medlemskap i Foreningen Trainee Sør. • En alumnikartlegging i Trainee Sør viser at 39 av 53 traineer som har vært gjennom programmet frem til 2011, bor på Sørlandet i dag. 75% av traineene fikk tilbud om jobb i en av medlemsvirksomhetene i Trainee Sør etter endt program.
Virksomheter i Trainee Sør: Agder Energi AS, Aker Solutions ASA, Alcoa, Aust-Agder fylkeskommune, Boen AS, DnB, Eydenettverket, Fædrelandsvennen AS, GE Healthcare AS, Infocare, Innoventus, J.B. Ugland Holding AS, Kristiansand Dyrepark, Kristiansand kommune, National Oilwell Varco, NAV arbeidslivssenter Vest-Agder, Nettbuss Sør, Node-nettverket, Nordea AS, Rambøll AS, Saint Gobain Ceramic Materials, Scantrade AS, Sparebanken Sør AS, Sørlandets Europakontor, Sørlandet Sykehus HF, Universitetet i Agder, Xstrata Nickel AS.
Trainee Sør AS Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand post@traineesor.no
www.traineesor.no 34
Fra traine Før Randi Fløystrand Moland begynte som trainee i Otera visste Bærumsjenta knapt hva selskapet drev med. Etter seks måneder har den talentfulle 28-åringen stålkontroll, og er nå ansatt som HR-konsulent i entreprenørbedriften med over 750 ansatte. Gangnæs, var aldri i tvil. Adjektivene strømmer på både inn- og utpust når han blir bedt om å si noe om Randi. – Randi er en god blanding av analytisk og strukturert. Hun er lett å be og ønsker å ta ansvar. I tillegg er hun flink til å skape relasjoner, noe som er svært viktig i en slik stilling. Gangnæs forteller engasjert videre at uten Randi kunne selskapet ikke ha løst mange krevende oppgaver som det var helt avgjørende å ta tak, og at hun leverer over forventet i forhold til de oppgavene hun blir tildelt.
Viktig ressurs
HR-direktør i Otera Sigurd Gangnæs er fornøyd med traineeordningen.
Vi møter Randi på Oteras hovedkontor i Kristiansand. Med utsikt over kabelruller, master, tromler og montører i sving har hun full oversikt over det som skjer fra kontorvinduet sitt i andre etasje. – Det er et paradoks, sier Randi lurt mens hun skuer ut over lagerplassen. – Jeg som så vidt kan skifte ei lyspære, arbeider nå for en av Norges største tekniske entreprenører. Mangel på denne lille tekniske innsikten var ingen hindring for Randi da det seks måneder lange traineeoppholdet gjennom Trainee Sør gikk mot slutten. Så godt fornøyd var Otera med Randis arbeid at de valgte å ansette den lovende 28-åringen. Etter tre måneder som HRkonsulent forteller Randi at hun stortrives. – Det var en hyggelig anerkjennelse om at jeg gjør en god jobb, forklarer hun beskjedent på spørsmål om hva hun tenkte da hun fikk jobbtilbudet. For HR-direktør i Otera, Sigurd
Randi har nå en ni måneder lang karriere i Otera bak seg, og utrettet mye allerede. Hun har blant annet bidratt med implementering av selskapets nye forretningsplan, og hadde hovedansvaret for en rekrutteringskampanje som ble belønnet med en pris på Mediepuls Awards 2012. – Jeg ønsket å komme raskt inn i arbeidsoppgavene og føler jeg har fått god oversikt over selskapet. Det har resultert i at mine ledere har konsultert meg med oppgaver og spørsmål og jeg har på kort tid fått mye ansvar. Randi mener det å være trainee bringer med seg fordeler når man er ny i et selskap. – Som trainee har man en gyldig grunn til å grave og spørre, og for å gjøre en god jobb på kort tid må man være litt frampå. Randi trekker fram høyt tempo som noe av det beste ved å arbeide i Otera. – Dessuten er det veldig inspirerende å jobbe sammen med folk som har en så stor interesse og stolthet for det de driver med, fortsetter hun.
HR-konsulent Med en mastergrad i ledelse og organisasjonspsykologi passer jobben som HRkonsulent Randi ypperlig. Hun forteller ivrig om områder hun ønsker å ta tak i. – Som i de fleste bedrifter er det nesten uendelige muligheter for forbedringer innenfor HR-feltet. Det som gjør det litt spesielt å jobbe med HR i Otera er den
K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med
ee til konsulent på seks måneder
Etter å ha vært trainee gjennom Trainee Sør, arbeider Randi Fløystrand Moland nå som HR-konsulent i Otera. geografiske spredningen på organisasjonen og driften. Her i Otera er det jo ikke alle man når via en pc på et kontor. Det gjør at jeg må legge opp arbeidet mitt på en annen måte enn jeg er vant til fra andre bedrifter der de fleste kollegaer er en e-post eller en etasje unna, sier Randi.
Fem traineer Siden september i fjor har Otera hatt fem traineer inne i bedriften, som alle har fått mye ansvar og varierte arbeidsoppgaver å bryne seg på. Adm. dir. i Otera Jan Sigvartsen sier at
traineene har vært gode konsulenter for selskapet. – De kommer rett fra skolebenken med en akademisk kompetanse vi har stor nytte av. Sigvartsen utelukker heller ikke at Otera vil benytte seg av traineer også i fremtiden. Så gjenstår det å se om noen av disse imponerer nok til å bli ansatt av HR-konsulent Randi Moland. Artikkelen er et resultat av et samarbeid med Trainee Sør.
AV HANNE NYBORG ABRAHAMSEN TRAINEE, OTERA
og flere andre
Om Otera En av Norges største tekniske entreprenører innen elektro og energi 750 ansatte Hovedkontor: Kristiansand, med avdelinger over hele Norge og Sverige. Otera er et selskap i Agder Energi-konsernet. 35
Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!
Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent
Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 36
Livgivende ledelse?
EN
De fleste vil være enig i at livskvalitet og humor henger sammen. At latter og moro gjør hverdagen og arbeidsdagen både lysere og lettere er egentlig ingen godt bevart hemmelighet. Men om autoritært og gravalvorlig lederskap synes nærmest å være et must i totalitære og diktatoriske sammenhenger, så skal vi ikke se helt bort fra at det også finnes spor av den samme humørløsheten i vårt demokratiske samfunn. Kanskje til og med i bedrifter og organisasjoner nær deg! For i vårt moderne samfunn skal jo alt tiltalende og menneskelige for de ansatte. være så effektivt. Selv om mange har problemer med å henge Ristes sammen med i jaget og opplever For når vi ler rister vi med hverdagen som både kroppen, Når vi ler «Den som kun tar hele grå og trist, så pøser vi sammen med andre ristes vi på. Humor i ledelse og spøk for spøk og også sammen som fellesjobbsammenheng er skap! Og felles opplevelser derfor langt mer enn en alvor kun alvorlig, og glede motiverer til felles vits, det er faktisk en og til mestring av den har i grunnen innsats viktig dimensjon ved nye utfordringer. På kryss alt godt lederskap, sier fattet begge deler og på tvers av posisjoner og forsker og forfatter hierarkier. Humor er som et ganske dårlig.» Paul Otto Brunstad i løsemiddel, sier Brunstad. ett av sine ukentlige Humor og den gode latteren blogginnlegg. Humor (Piet Hein) løser stivnede strukturer og har nemlig både en rigide for mer, både i oss forfriskende og fornyselv og i våre omgivelser. ende kraft, mener han. En kraft som dess- Det er når vi tør le av oss selv og slippe verre alt for lett fortrenges av lederansva- latteren løs sammen med andre vi blir til rets tyngende alvor og ansvar. For har vi bedre ledere. ikke, stikk i strid med kjent kunnskap om humorens positive krefter, sett at lek, Ramme alvor latter og moro gjerne blir regnet som både «Vi leker ikke butikk», sier sjefen. Man utidig, uintelligent og uprofesjonelt i spøker ikke med slikt! Men er det virkelig arbeidslivet? en motsetning mellom profesjonalitet og seriøsitet på den ene siden og humor og Stive masker sprekker moro på den andre? Tvert imot er det mye Humor hemmes dessuten av konkurranse, som tyder på at prestasjoner, effektivitet tidspress og målstreben, og lønnsomhet heller og hva består vel vårt øker der humoren har moderne arbeidsliv av, en plass, og at trivsel, «No matter what mer enn av det? Da blir nærvær og mestring det desto viktigere å your heartache may følger etter som halen trekke humoren fram fra på katten der humor be, laughing helps gjemselen og glemselen. brukes som et bevisst Spesielt i ledersammenvirkemiddel. Psykoloyou forget it for a heng. Humoren gjør ger påstår at når nemlig at vi i en stakket few seconds.» depressive pasienter stund får lov å glemme innimellom greier å le oss selv og vår egen litt, da er de på bedrin(Red Skelton) posisjon. Artige episogens vei og blir raskere der og den felles latteren friske. Kan positiv og gjør at stive masker både bokstavelig og sunn humor også holde arbeidstakerne på billedlig talt slår sprekker. Hierarkiske jobben og friste sykemeldte raskere tilbake strukturer og fastlåste posisjoner brytes i aktivitet, er det verd et ærlig forsøk. for et øyeblikk opp. Humor får oss til å Seriøsitet og profesjonalitet i alle ledd er slappe av, stresse ned og kommunisere viktig, men det gjør oss godt å kunne le i bedre. Som ledere blir vi tilnærmelige, alvoret.
GOD LATTER forlenger lederlivet! Sjelens støtdemper
Skumle saker?
Vår evne til å mestre hverdagens utfordringer, som leder, medarbeider og menneske, er nemlig knytta til vår sans for humor. Humor kan med rette kalles sjelens støtdemper. Den er en buffer mot negativitet og stress, og en lindrende balsam på de sår og slag livet gir. Latter gir rett og slett psykisk hvile! Sigmund Freud var i sin tid klar på at mennesket har utvikla humoren nettopp for å gi seg selv litt fri fra plager og bekymringer og der med gjøre livet litt lettere å holde ut. Det er nemlig så godt som umulig å klamre seg til triste og negative tanker under et latteranfall. Vi kan bare ha en tanke i hjernen vår på en gang. Og heldigvis for det i denne sammenhengen, for det betyr at i det vi ler og gleder oss over en ting, så skyves alle andre triste og negative tanker unna. I det minste for en stakket stund.
Men de samme kreftene som fornyer, kan også være ganske skumle saker. For noen. På mange arbeidsplasser, og hos mange ledere, kan det være det faststivnede og inngrodde som gir følelsen av trygghet, kontroll, og mestring. Når alt er som det alltid har vært vet vi hva vi har og hvordan vi skal forholde oss til det. Stabilitet og forutsigbarhet, ikke endring og fleksibilitet, er ofte det vi tror vi ønsker oss. Det er dette humorens for-
Nærværsfaktor Kjenner du forresten noen som ikke har lyst til å ha det morsomt på jobben? Som ikke har lyst til å oppleve humor og latter i hverdagen? De aller, aller fleste av oss liker jo det! Hvor godt vi liker det kan vi se på fraværsstatistikken. En viktig effekt ved bruk av inkluderende og sunn humor i en organisasjon er nemlig at medarbeiderne opplever at de både blir sett og bekrefta av ledere og kollegaer. Undersøkelser har vist at arbeidstakere som ikke opplever kulturen på jobben som støttende og oppmuntrende har nesten dobbel så høy risiko for å bli sykemeldt i forhold til de som opplever slik støtte og oppmuntring. Enda mer oppsiktsvekkende er det kanskje at mer støtte og oppmuntring er viktigere for å skape trivsel og redusere sykefraværet enn utbedring av alskens ubehageligheter på arbeidsplassen for øvrig. Men det er kanskje ikke noe rart i det. Med entusiastiske og hyg gelige kollegaer i en munter og humoristisk jobbhverdag er det jo lettere å stå opp og velge jobbnærvær framfor sykefravær, selv om formen ikke er helt på topp.
nyende kraft kan forstyrre. Men hvis du som leder er redd humorens positive og fornyende innvirkning på din organisasjon kan du risikere å ende opp som latterlig humørløs og lite fleksibel. Men, vi kan da ikke bare sette i gang å le, sier du. Hvorfor ikke, sier nå jeg. En god latter forlenger som kjent livet. Og enda viktigere; den fyller det med glede mens vi lever!
AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON
Samferdsel er et stort og viktig markedsområde, og da konkurransen om prosjekterende tjenester for deler av Vågsbygdvegen ble lyst ut, vekket det umiddelbart stor interesse i konsulentbransjen. Man
anså dette som et svært interessant og utfordrende prosjekt. Utfordringene var knyttet til både tekniske løsninger og ikke minst det å fullføre prosjektet innen gitte tidsfrister.
Vågsbygd skal stå ferdig til neste år Konsulentoppdraget som rådgivende ingeniør for ny 4-felts Fv. 456 Vågsbygdveien, Kolsdalen–Lumberkrysset gikk til Norconsult. Norconsult signerte i mai 2008 avtale om levering av ingeniørtjenester innenfor en rekke fagfelt i forbindelse byggeplanlegging med Statens Vegvesen Region Sør. Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering med hovedkontor i Sandvika og over 40 lokalkontorer, hvorav Kristiansand er ett av disse. Hverdagen i Norconsult er gjerne slik at det er et utstrakt samarbeid og utveksling av ressurser mellom hovedkontoret i Sandvika og lokalkontorene. – Både ressursmessig og kompetansemessig er Norconsult i stand til å håndtere store, komplekse og tverrfaglige prosjekter, forteller kontorleder Camilla Espedalen til Agdernæring. – Der eventuelle ressurser ikke finnes et sted, hentes ressurser fra annet aktuelt kontor. Og Vågsbygdveien har i sin kompleksitet absolutt avkrevd Norconsult sin tverrfaglighet og ressurser fra hovedkontoret i Sandvika og lokalkontorene i Porsgrunn og Kristiansand. Tunnelalternativet gir en betydelig miljøgevinst.
Dette et starten på den nye Vågsbygdveien i Kolsdalen.
Norconsult har ansvaret for en rekke forskjellige oppgaver i forbindelse med ny vågsbygdvei; landskap, veitunnel, konstruksjon, geofag, teknisk infrastruktur, miljø, støy, regulering, elektro og bygningsbesiktigelse.
Hvordan holde den røde tråden? Et hovedgrep for Norconsult har vært å arbeide «ovenfra-og-ned». – Det høres muligens litt rart ut, sier Espedalen videre, – men i det ligger at allerede ved oppstart ble det lagt en struktur for sluttleveransen. Dette var viktig for å få en oversikt over helheten i prosjektet så tidlig som mulig og klarhet i hvordan de enkelte deler av arbeidet hang sammen. Mange grensesnitt og kritiske faser i
prosessen ble på denne måten klarlagt og tatt høyde for. Slik ble prosessen målrettet. Oppdraget er svært sammensatt og krever tett samarbeid mellom alle fagdisiplinene. Måten å håndtere dette på er å legge hovedansvar på tverrfaglige disiplinledere som igjen samarbeider tett med fag – og ressurspersoner. Hele oppdragsorganisasjonen ledes av oppdragsleder Jens Petter Henriksen fra Sandvika-kontoret.
Innovasjonsprosess med Statens Vegvesen Første trinn i prosjektet var en åpen og kreativ innovasjonsprosess der prosjektorganisasjonen i Statens Vegvesen og oppdragsorganisasjonen i Norconsult deltok. Hensikten var å drøfte om den opprinnelige vedtatte løsningen kunne optimaliseres og forbedres. Bred faglig deltagelse og stor kreativ åpenhet var utgangspunkt for arbeidet. Resultatet av prosessen ble en løsning med mange positive tekniske løsninger og stor samfunnsnytte.
Nytt hovedgrep for Vågsbygdveien Den viktigste konklusjonen fra innovasjonsprosessen var lang tunnel under Hannevikdalen istedenfor opprinnelig plan om bru. Den nye tunnelen er flyttet 50 meter lenger opp i Hannevikdalen. Tunnelløsning i stedet for broløsning vil spare beboerne i Hannevik terrasse for mye trafikkstøy og samfunnet for flere millioner i lokale miljø – og støytiltak. Det er en rekke viktige faktorer som gjorde ny trasé interessant. E39-trafikken mot Kristiansand sentrum vil flyte bedre, flytting av trafikk vil gi et stort positivt nærmiljøbidrag i Hannevikområdet og eiendomsinngrepene ble betydelig redusert. Det nye prosjektet forenklet gjennomføringen av anlegget og man oppnådde derved en betydelig besparelse når det gjelder bygging av gangveier, bruer og ervervelse av eiendom. Miljøet for beboerne i Hannevikaområdet er
dvegen Mange veier fører sammen ved Trekanten i Vågsbygd. forbedret ved at tunnelløsningen ga en stor reduskjson av støy.
3D som metodikk Norconsult vet at presentasjon, layout og design spiller en stor rolle når prosjekter skal framlegges og vurderes. Rene tegninger er ofte ikke egnet til å presentere informasjon der hensikten er at mottaker skal få en god forståelse av hvordan det ferdige byggverket blir seende ut. Visualisering er derfor viktig og Norconsult har en betydelig kompetanse innen 3Dvisualisering. Dette er brukt i utstrakt grad i oppdraget og har vært en meget viktig måte å få ut informasjon på og som arbeidsgrunnlag for de involverte. I store samferdselsprosjekter som dette er ofte en konsekvens at eksisterende infrastruktur og bebyggelse berøres. Som for eksempel det kommunale ledningsnettet for vann og avløp. En del av oppdraget til Norconsult bestod derfor også i å beskrive, prosjektere og detaljere nytt kommunalt ledningsnett. Norconsults kontor i Kristiansand og Porsgrunn har utført detaljering av nytt ledningsnett samt oppfølging av dette i byggefasen. Som eksempel kan nevnes at Arne Mikalsen og Vidar Metveit fra Kristiansandskontoret har et betydelig antall timer på samvittigheten i å beskrive og detaljere det nye kommunale ledningsnettet som berøres.
er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.
Kjøita 42 - 4630 Kristiansand - Tlf. 38 60 34 60
www.norconsult.no 39
BlueMotion
Transporter Kampanjerente: 2.99%
Amarock Kampanjerente: 2.99%
Caddy Kampanjerente: 2.99%
Tlf. 24 03 48 00
Gromstad Auto Tlf. 37 40 10 00
Fintlandsmonan nærings- og industriområde SIRDAL KOMMUNE
Behov for næringsareal? KJØP ELLER LEIE? Ledig areal nær Tonstad sentrum i Sirdal Ta kontakt med næringssjef Jan Magne Josdal 95 81 56 75 jan.josdal@sirdal.kommune.no
Foto: Frank Haughom
40
Handlekraftige ansvarsfulle kvinner Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker
Jeg har vært på en liten historisk reise i helga. Det er en vakker sommerdag i juni, men været er kaldt. Vi besøker et gammelt kystsamfunn på Sørlandet.
Ikke ti–tolv personer i hvert hus, som i tidligere tider, men ofte to–fire. Det er moderne mennesker, kvinner og menn, som arbeider i lokalmiljøet eller i en av nabobyene. De reiser gjerne noen mil hver dag for å kunne fortsette å bo i sitt kjære kystmiljø. Alle kjenner alle. Og de eldste kjenner mange av historiene som går langt eller nokså langt, tilbake i tid. Det var den gang mennene var på sjøen og kvinnene tok seg av alt heime – i alle fall mens mennene var borte. Det er egentlig fasinerende å prøve seg på en reise tilbake i tid og på den måten forestille seg hverdagen til disse kvinnene langs kysten. Det er forsket på det og skrevet ganske mye om det, men hvordan er erfaringene og historiene tatt med videre i nåtidens hverdags- og arbeidsliv? Jeg skal ikke supplere forskningen, men bruke et par eksempler som viser den tøffe hverdagen mange av disse kvinnene taklet på en utmerket måte. Det handler om hun som hadde flere barn og bodde midlertidig i et leid hus i bygda. Mannen var på sjøen og hun visst det ville kunne gå lang tid før hun så han igjen. Så fikk hun nyss om at et hus var til salgs. Hun elsket stedet og huset, og bestemte seg øyeblikkelig for å kjøpe det. Da mannen kom heim et halvt år seinere, kunne han ikke finne familien sin. Men
etter hvert fikk han beskjed om hva som hadde skjedd og hvor de var. Hun hadde besluttet, skrevet kjøpekontrakt, pakket og flyttet, og i tillegg fått alt på plass og hverdagen i god gjenge på et nytt sted i et nytt hus, helt på egenhånd! Og så var det hun som hadde en søster som døde da det yngste barnet av fem, bare var to måneder gammelt. Også i denne historien var mennene på sjøen. Hun bestemte seg øyeblikkelig for å ta seg av søsterens barn. Viktige beslutninger måtte tas og ble tatt. Den «daglige lederen» hadde ansvaret og måtte ta det. Og de fleste av oss vet at det er et hav av beslutninger som må tas og arbeids som må gjøres for å få en familie på fire–sju personer til å fungere. Og vi er på slutten av 1800-tallet, ikke i dagens teknologiske tidsalder. Uten sterke kvinner, hadde det ikke gått. Og for egen del må jeg si at det er disse sterke, trofaste og ansvarsfulle hverdagskvinnene jeg blir mektig fasinert av. Og de finnes fortsatt. Bekymringene mine går på at de ikke er synlige nok. De gjør andre ting, har færre barn, tar andre beslutninger, men de er har fortsatt styrke, vilje og stort ansvar. Kvinnene har som mennene, gjennom generasjoner bevist sin styrke og arbeidsinnsats. Men hvorfor har vi fortsatt ikke klart å sidestille kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv? Hvorfor har vi ikke like mange kvinnelige ledere som menn? Har du svaret? Har det fortsatt noe med dine og mine holdninger å gjøre? Jeg bare spør, mens jeg tenker på de mange selvstendige sjømannskvinnene. RANDI ØVERLAND
41
Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Camilla Espedalen hos Norconsult i Kristiansand.
Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen
Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal
Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt
Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen
Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith
Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt
Nr. 2 - 2007 Eli Løite
Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal
Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen
Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø
Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen
Nr. 3 - 2008 Bente Urdal
Nr. 4 - 2008 Tone Foss By
Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken
Nr. 2 - 2009 Grete Fossen
Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg
Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals
Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad
Nr. 4- 2010 Birte Usland
Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark
Nr. 2- 2011 Sol Nodeland
Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen
Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi
Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen
HOPP FRA Kvinner i næringslivet er mangfoldige, dynamiske og ikke minst veldig inspirerende å møte. Denne gangen har vi møtt Camilla Espedalen, kontorleder hos Norconsult i Kristiansand. Hun er ikke i tvil om at hvem som helst kan nå målene sine. Man kan i alle fall komme veldig nær. Det er bare å samle litt mot og sette i gang litt bevegelse, så blir veien til mens man går den. Det er kanskje litt spesielt å være ei jente med et tydelig talent for språk og samfunnsfag som velger realfag som retning på videregående, men er man en type som liker utfordringer, så gjør man det. Camilla er en slik person, og videregående ble full pakke med naturfag, fysikk og kjemi. – Jeg er nysgjerrig av natur, og ville utfordre meg selv på det naturvitenskapelige området, forteller Camilla. – Dermed ble hele utdannelsesforløpet mitt lagt i den retningen. Jeg tok Landbrukshøyskolen på Ås etter videregående, og fikk jobb hos Fylkesmannen i Vest-Agder på miljøvernavdelingen. Derfra bar det til Stoveland Consult AS som syslet med vann, avløp og renovasjon. Videre til Songdalen kommune som plan- og miljøleder, og så Lillesand kommune – først som miljøvernrådgiver, og deretter som enhetsleder for plan- og miljø. Det er tilsvarende teknisk etat slik som folk flest kjenner det. Camilla har vært mange ulike steder i flere ulike roller, og hun hevder at det er slik hun helst vil ha det. – Jeg kjeder meg fort hvis tilværelsen blir for rutinepreget. Og jeg gjør noe med det med en gang. Da jeg hadde vært i Lillesand i fem år, sa jeg til mannen min at nå må det skje noe. Så vi dro til Svalbard. Jeg hadde i utgangspunktet ikke fått meg jobb der da, men en av mine ansatte hadde bedt om permisjon for å jobbe i et tunnelprosjekt sammen med LNS mens E18 mellom Kristiansand og Grimstad ble bygd. Hun fikk vite om en stilling på Svalbard i det samme firmaet, og dermed fikk jeg foten innenfor entreprenørbransjen som HMS-rådgiver. Det var en helt ny arena med bratt læringskurve! Men det var ikke bare derfor jeg ønsket å flytte på meg. Vi hadde også lyst til å vise ungene våre at det å flytte på seg, kan innebære muligheter i livet. Svalbard er
eksotisk og spennende, og vi fikk tre fantastisk flotte år der oppe. Familien kom tilbake til fastlandet, og Camilla fortsatte å jobbe for det samme firmaet. Da med hovedkontor i Nord-Norge og hjemmekontor på Sørlandet. – Det ble mye reising på den tida, og jeg trivdes godt med det. Men da ungene ymtet frampå at jeg var mer ønsket hjemme, gjorde jeg en endring igjen. Jeg savnet også et større beslutningsansvar og nye utfordringer, og muligheten her i Norconsult kom som bestilt. Det er viktig å tilpasse sin egen situasjon med situasjonen til de rundt deg uten at man trenger å gå på akkord med seg selv av den grunn, understreker hun. Norconsult er en bedrift med tverrfaglig rådgivning som retter seg mot samfunnsplanlegging og prosjektering, fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. – Jeg er en sterk endringsagent, både i mitt eget liv og i jobbsammenheng. Jeg ser muligheter og tør å foreslå nye løsninger. Jeg ser potensialet i et team ganske fort, og jeg handler deretter. Og jeg har alltid ønsket å komme videre, gjør mer, noe annet samt samle erfaringer. Mine artigste arbeidsdager er de som akkurat ikke strekker til tidsmessig – de som fylles fullt og helt. Da er det gøyest. Jeg må bare passe meg for ikke å strekke strikken så langt at det blir usunt stress. Hun påpeker viktigheten av å være en medspiller i livsløpet sitt. – Det går fint an å si til seg selv når man er på jobb, at: «Ja, ja, det er jo bare en jobb, og jeg skal bare være her til fire.» Men man kommer jo ikke videre på den måten. Alle må ut av komfortsonen sin innimellom for å komme videre, hevder hun. – Man må melde seg på, tørre å hoppe fra timeteren. Hvis noen spør om du vil ta en utfordring, betyr det jo at noen mener du duger, og da har du alltid et sikkerhetsnett i form av kolleger, leder, bedriften og familien din. Selv om man gjør noen feilgrep, ligger det enormt mye læring og utvikling i å ta noen sjanser. Skyter man altfor langt over mål, kan det eventuelle fallet bli hardt, men er man litt på nett med seg selv, vet man jo hvor de grensene går. Hvor langt man ønsker å strekke seg, er jo helt og holdent opp til hver enkelt. Går man glipp av én mulighet, dukker det opp en ny. Det går alltid et tog, smiler hun. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS
A 10-METEREN!
BEDRIFTSFORB – Vi har utrolig mange utfordringer foran oss. Det er for sent å begynne å tenke på framtida når olja er slutt. Det norske samfunnet hadde ikke klart seg – og vil ikke klare seg, uten de mange små og mellomstore bedriftene, forteller leder av Bedriftsforbundet region sør, Arnt Georg Arntzen (AGA blant kjente) til Agdernæring. Arnt Georg er ikke akkurat ordknapp. Høvågavisas iherdige pådriver ble valgt som ny leder av Bedriftsforbundet region sør. Ved siden av regionen kommer Bedriftsforbundets medlemmer på Agder til å være samlet som tidligere – i regi av bl.a. Atle Thorstensen, Jens Timenes, Tom Utsogn, Ivar Sagen og Arnt Georg Arntzen – som har drevet Høvågavisa as i 17 år. Det nye styret består ellers av nestleder Steinar Grønhaug (Racon as), og styremedlemmene Atle Thorstensen (Acceptus AS) og Ivar Sagen (IS Agentur) fra Agder samt Børre Rikardsen (Caravanservice CBR), Jan Becker (Bedre Hverdag LTD) og Linda C. Rønningen (Kunstgjødsel Kulturbyrå LCR) fra Telemark/Vestfold. – Mange spennende oppgaver står foran oss. Nå ser jeg først fram til ledersamling i Oslo, der samtlige regionsledere på hovedkontoret til Bedriftsforbundet kommer til å få rede på hvordan vi kan få gjort en best mulig jobb. Deretter ser jeg fram til 20-årsjubileumsfeiring i Oslo til sommeren, der mye kommer til å skje i forbindelse med at en aktiv organisasjon har eksistert i 20 år, sier AGA. Intet er umulig Bedriftsforbundet region sør avholdt sitt første årsmøte på Sewell i begynnelsen av mars – et sted for kurs, konferanser og matopplevelser, på Klosterøya i Skien. Og dette var et sted som passer nettopp Bedriftsforbundet utmerket. Historien forteller nemlig at Benjamin Sewell vokste opp i Christiania, der familien var bosatt fra 1850. I 1872 kjøpte han opp et lite tresliperi og sagbruk i Skien for å bygge en ny stor tremasse-, papir- og celulosefabrikk. Motivet var å reise en moderne industri i det industrifattige Norge. Av vesen var Sewell rastløs og virkelysten, samtidig hjelpsom, rundhåndet og en fullendt gentleman. Han var godt likt og innga tillit. Man trodde på hans ord og hans prosjekter. Hans motto var «Intet er umulig». – En fantastisk kar som ga navnet til et flott sted å bli valgt til ny leder av Bedriftsforbundet region sør, konstaterer Arnt Georg, som i tidaetter valget bl.a. har blitt skolert i Bedriftsforbundets hovedadministrasjon i Akersgata i Oslo – like ved Stortinget. Sentralt plassert – Det at Bedriftsforbundet har administrasjon sentralt plassert i forhold til Stortinget, har stor betydning. Bedriftsforbundet skal nemlig følge nøye med på alt politikerne gjør og ikke minst
44
ikke gjør, sier Arnt Georg, som i 17 år har drevet Høvågavisa as, og de fire siste årene også AGA Invest Høvåg as. To bedrifter som begge nyter godt av Bedriftsforbundet. – Selvfølgelig er Bedriftsforbundets kampsaker noe av det som gjør at en blir tent på organisasjonens arbeid. Organisasjonen er et næringspolitisk talerør på saker som er relevante for bedriftsledere. – Du får tilgang til et landsdekkende nettverk av bedriftsledere. 20 års jubileum Siden 1992 har vi hatt fokus på mindre bedrifter i Norge og vært en næringspolitisk pådriver for å gjøre det enklere og mer lønnsomt å drive en mindre bedrift i Norge. – Vårt mål er at du som bedriftsleder skal kunne fokusere på det du kan best – på faget og kjernevirksomheten din. Vi hjelper deg med det andre og tar sikte på å være en tydelig støttespiller og rådgiver i alle faser av bedriftens utvikling.Vi arbeider for gode og forutsigbare rammevilkår som gjør det attraktivt, trygt, lønnsomt og enkelt å skape og drive mindre bedrifter. Arntzen poengterer at organisasjonen arbeider på medlemmenes vegne. – Bedriftsforbundet driver sitt arbeid gjennom deltakelse i næringspolitiske fora og ved myndighets- og mediekontakt, sentralt og lokalt. Forbundet arbeider først og fremst med de sakene som våre rundt 3.000 medlemsbedrifter mener er viktigst. Sentralt står blant annet bedriftsvennlige skatte- og avgiftsregler, herunder fjerning av formueskatt på arbeidende kapital, forenkling av regel- og skjemavelde og bedre sosiale rettigheter for næringsdrivende. Vi tar også opp saker for enkeltbedrifter med myndighetene. Bedriftsforbundets næringspolitiske grunnsyn er verdiskaping basert på markedsøkonomiske prinsipper med åpen og fri konkurranse, privat eiendomsrett, næringsfrihet og likhet for alle innen demokratisk fastsatte rammer, sier han. Bedriftsforbundets medlemmer representerer alle politiske retninger og er fra alle bransjer – alt fra bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen, serviceyrker og transport til kunnskapsbedrifter, IT og rådgivning. – Flere og flere av våre medlemmer leverer også nye spennende, innovative, tjenester og/eller produkter som ikke faller inn i tradisjonelle bransjekategorier. Vi har dessuten medlemmer med alle selskapsformer, men de fleste av våre medlemmer er bedrifter med fra null til ti ansatte. Medlemsbedriftene finner du over hele landet. Har oppnådd mye Bedriftsforbundet har oppnådd mye i løpet av sine 20 år, et jubileum som kommer til å bli markert med stor festivitas i Oslo i disse dager. – Vi vil at næringsdrivende skal få konsentrere seg om å skape verdier. Derfor presser vi politikerne på at skjemaveldet og at kravene som bedriftseiere møter må reduseres. Tilværelsen som gründer og selvstendig næringsdrivende er både lærerik, morsom – og tøff. Det er mye du må forholde deg til, skjemaer som skal fylles ut og avgifter som skal betales. I møtet med byrå-
kratiet er det lett å føle seg liten, aleine og at behovene dine blir oversett. Når imidlertid tusenvis av mindre bedrifter taler med en sterk, felles stemme er det lettere å bli hørt. Bedriftsforbundet jobber for å forbedre situasjonen for deg som driver selv og krever bedre rammevilkår som gjør det: mer lønnsomt - tryggere enklere. – Bedriftsforbundets næringspolitiske program handler om hva forbundet vil arbeide med for at mindre bedrifter bedre skal kunne utnytte muligheter og møte utfordringer som de står overfor. Bedriftsforbundet driver sitt arbeid gjennom deltakelse i næringspolitiske fora og ved myndighets- og mediekontakt, sentralt og lokalt. AGA konstaterer at Bedriftsforbundet har vunnet noen seire: – Vi har blant annet lykkes med å fjerne revisorplikten for mindre aksjeselskaper, få til svangerskaps- og foreldrepenger for selvstendige næringsdrivende, få til én årlig mva-rapportering. Og vi fortsetter kampen! Nye hjertesaker – Hva kan bli det neste stor sak Bedriftsforbundet skal fronte? – Forenkling av aksjeloven for bedriftseiere. Endring av aksjonærmodellen. Fjerning av arveavgiften og formueskatt på arbeidende kapital. Mer rettferdig beskatning av selvstendig næringsdriven. Arnt Georg Arntzen var fram til 2008 leder av Bedriftsforbundet på Agder. Siden 2008 har han vært ordinært styremedlem, inntil han nå kommer tilbake for fullt som leder av regionen. Den nye regionsinndelinga ble bestemt på kongressen organisasjonen avholdt i Svolvær i Lofoten. AGA var der delegat fra Agder. – En fantastisk opplevelse. Vi næringsdrivende trenger noen pauser, og Bedriftsforbundet har gitt meg mange gode stunder som jeg i aller høyeste grad har hatt behov for! Økonomiske fordeler Gjennom medlemskap i Bedriftsforbundet kan en få mange økonomiske fordeler. Arntzen ramser opp: ● Markedets beste forsikringer – både når det gjelder person, skade og pensjon, skreddersydd for mindre bedrifter. ● Gratis juridisk rådgivning. ● En kan delta gratis på medlemsmøter, frokostmøter og andre fagmøter. ● Gode rabattavtaler på relevante tjenester/produkter for bedrifter. ● Medlemsmagasinet Din Bedrift tilsendt hvert kvartal, hvor en kan få omtale av bedriften sin og annonser gratis. – Organisasjonen gjør altså hverdagen til næringsdrivende bedre, enklere og tryggere. Det gleder oss alle at medlemstallet nå ikke er nedadgående. I fjor økte antall medlemmer, konstaterer Arntzen. – Hvorfor er ikke flere med? – Det aner jeg ikke. Kanskje de rett og slett ikke har vært oppmerksomme på mulighetene?
BUNDET Region sør ledes av Arnt Georg Arntzen, Høvågavisas grunnlegger og redaktør Er optimist: Arnt Georg Arntzen fotografert på Klosterøya i Skien etter valget. FOTO: TOM UTSOGN
45
VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune
Farsund kommune
Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no
Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as
Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no
Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no
Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no
Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no
Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no
Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no
Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no
Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 23 kkm@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no
Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no
Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no
Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no
Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no
Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no
Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no
I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune
Songdalen kommune
Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no
Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no
Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no
Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no
Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no
Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no
Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no
Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no
Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no
Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no
Risør kommune
Åmli kommune
Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no
Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no
Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no
Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no
47
Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no
Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no
Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no
Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.
Åmli Areal: 1.130 km2 Befolkning: 1.830 Administrasjonssted: Åmli, ca 600 innbyggere Åmli grenser i nord til Telemark fylke, i vest til Bygland, i sør til Froland og i øst til Vegårshei. Åmli har store heiområder som stort sett ligger under skoggrensa (700-800 moh), høyest er Trongedalsnuten (929 moh) mellom Tovdal og Gjøvdal. Bosetningen er tettest rundt administrasjonssenteret Åmli. Det er ellers spredt befolkning i dalføra Tovdal, Gjøvdal og Skjeggedal og noe mer tettbygd i grendene Nelaug, Dølemo, Sandå og Øy. Åmli er en av fylkets største skogbrukskommuner og har betydelige vannkraftressurser. Innsjøen Nelaug er regulert med kraftverk ved Flatefoss på grensen mot Froland. Sørlandsbanen krysser kommunen i sørøst, med stasjon på Nelaug. Det går ei sidelinje fra Nelaug til Arendal. Telemarksvegen, riksvei 41 mellom Kviteseid og Kristiansand, går nord-sør gjennom kommunen. Fra Åmli tettsted går riksvei 415 sørøstover mot Tvedestrand.
Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes
Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle
Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund
Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand
Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder
Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal
Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad
Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral
Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne
Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei
Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen
Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder
Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland
Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal
Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland
Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal
Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør
Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord
48
Reidar Saga (f 1963) kommer fra Vegårshei, har jobbet hele sitt yrkesaktive liv som lærer i Nissedal og har bodd brorparten av livet i Åmli. Han er fersk som ordfører (Ap), men startet samtidig på fjerde periode som kommunepolitiker høsten 2011. Ergo er det en ordfører med bred politisk kompetanse Åmli nå har fått. Saga sitt hovedmål er å drive kommunen godt og legge til rette for nytt næringsliv. – Det er arbeidsplasser som skaper vekst og er drivkraft nummer én til befolkningsøkning. I den forbindelse er infrastruktur uhyre viktig, sier han til Agdernæring. – Det gjelder for eksempel veiforbindelsen til kysten slik at pendlervirksomheten kan flyte godt, legger han til. Mange arbeidstakere i Åmli pendler daglig til kystbyer som Tvedestrand og Arendal. Selv har han pendlet den andre veien, innover mot Telemarks-kommunen Nissedal og skolen som ligger i Treungen. Dette har han gjort siden han kom som nyutdanna lærer fra Elverum i 1988. – Det manglet bare et par år på å bli gullklokke, humrer han. – Den kan jeg vel kanskje få om jeg vender tilbake til min gamle arbeidsplass igjen. Akkurat nå er det et godt stykke inn i fremtiden, og det er først og fremst Åmlis ve og vel som er hovedbeskjeftigelsen hans. I årene 2006–09 drev Åmli utviklingsprosjektet SNU Åmli. Kommunen hadde slitt med nedgang i folketallet, skjev aldersfordeling og resignasjon i befolkningen. Målsettinga med SNU Åmli var knyttet til et ønske om å skaffe bygda flere innbyggere, styrke eksisterande næringsliv og skape flere arbeidsplassar. Den negative trenden snudde i de tre årene og ga omdømmet en real oppsving. Saga skal på mange måter forvalte «arven etter SNU», og ser lyst på akkurat den biten. – Det er godt samhold og mye driv i befolkningen i Åmli, sier han. – Dugnadsinnsatsen er stor. Se bare på festivalene våre eller det store antallet lag og foreninger. Det er nok også denne drivkraften som fører til store satsinger som den vi nettopp har sett at Bergene Holm har gjort på Simonstad, forteller Saga. Bergene Holm avd. Nidarå er sagbruket og hjørnesteinsbedriften i Åmli og har vært det i over førti år. Nylig vedtok bedriften å satse 130 millioner på nyinvesteringer som vil øke omsetningen og trygge eksisterende arbeidsplasser. Det er slikt som får ordfører Saga til å sove godt om nettene.
- Bygda – Kommunen har forsøkt å legge forholdene til rette for at Bergene Holm skulle fatte denne konklusjonen, gjennom arealrevisjon og prosjektleder blant annet. Da er det hyggelig når det går i orden, smiler han. Åmli har noe som mange liknende kommuner misunner dem – ei handelsgate som utgjør sentrumskjernen i administrasjonsstedet Åmli. – Vi har «Gata» med butikker og kaféer. Her er det bakeri, apotek, klær, frisør, treningssenter, lege, trevarehandel, bilverksted, bensinstasjon, dagligvare og detaljhandel i noen hundre meter midt i hjertet av Åmli. Og rett ved siden av finner du turløyper, klatrefjell, badepark og Åmlihallen for å nevne noe, forteller Saga. Han er en aktiv mann og legger treningsturen på heia så ofte som han kan. Som ung vegårsheiing spilte han volleyball og gjorde det godt i den grenen. Moro er det da at han havnet i selve volleyballbygda som voksen. Det var i 1993 han flyttet til Åmli. Spør du hvor han kommer fra, er svaret kontant: – Det er Åmli som er hjembygda mi. Han bruker ord som «naturskjønne omgivelser» og «koselige folk» med naturlig letthet når han skal trekke frem grunnene til at han har blitt boende her. – Og så er det noe med at Åmli skiller seg ørlite ut fra nabokommunene, Åmli har vært litt tidligere ute med arbeiderbevegelse og kvinnesak når en ser det i en historisk norsk sammenheng. Vi var tidlig ute med full barnehagedekning blant annet. Nå er det foregangskommune innen sysselsetting vi er blitt, sier han og sikter til at selveste Høyre-leder Erna Solberg besøkte NAV i Åmli for å finne driverne til hvorfor kommunen har lykkes med å kutte i sosialhjelpsstønad og øke sysselsettingsgraden. Ordfører Saga savner av og til å være i klasserommet, å være med elevene. En gang lærer, alltid lærer. – Samtidig kjenner jeg at jeg er på rett plass nå når jeg kan jobbe direkte og målretta for utviklinga av Åmli. En av kjernesakene hans er å jobbe for å beholde den videregående skolen. – En hovedutfordring er å få bygdas ungdom til å velge Åmli videregående framfor skolene langs kysten. Den videregående skolens betydning for både arbeidsplasser og kompetansemiljøet i bygda må en ikke underkjenne, sier han. AV KJERSTI VEVSTAD FOTO: BEINT FOSS
a mi, framtida di!
49
Hjørnesteinsbedriften Bergene Holm satser:
NY SAGLINJE OG HØVELLINJ PÅ NIDARÅ Sagbruket på Simonstad har eksistert siden 1971, da det ble stifta under navnet Nidarå Trelast. Daværende statsminister Trygve Bratteli var til stede og foretok den høytidelige åpninga. For skogbruksbygda Åmli er «saga» en institusjon og aktør som har gitt levebrød til mange opp gjennom årene. Siden 1985 har den vært i Bergene Holms eie. Bedriften er med sine 80 ansatte den største private arbeidsgiveren i Åmli kommune, og direktør Johan Mørland har vært ved roret i de siste atten årene. Bergene Holm avd Nidarå består av sagbruk, høvleri, beiseanlegg, presseanlegg for sponballer til husdyrstrø, presseanlegg for briketter til bioenergi og anlegg for å pakke bark i sekk til hageformål. Fra avdelingen leveres det fullt produktsortiment av trelast til forhandlerkunder på Sør- og Vestlandet, samt industrikunder i inn- og utland.
Barkprodukter er et nytt forretningsområde der det leveres barkprodukter i bulk og sekk til forhandlere og anleggsentreprenører. Den 21. mai i år ba styret i Bergene Holm AS administrasjonen om å videreføre forhandlingene med Åmli kommune, AustAgder Næringsselskap, maskinleverandører, m.fl. Noe som var meget godt nytt for ansatte, Åmli kommune og tømmerprodusentene på Sørlandet. Trelastprodusenten investerer totalt 120–130 millioner og skal erstatte den gamle saglinja med en ny i løpet av neste år. – Årsforbruket av tømmer kan økes fra 200.000 til 300.000 kbm som følge av nyinvesteringene, forteller direktør Mørland til Agdernæring. Investeringen i økt trelastproduksjon og videreforedling vil ikke øke bedriftens bemanning, men vil sikre gjenværende arbeidsplasser. Investeringen vil gi positive ringvirkninger for skogbruk og transportnæring i hele regionen. Åmli kommune har samarbeidet tett med Bergene Holm og har bidratt til utbedringer av industriområdet med blant annet ny vei
Johan Mørland har vært direktør siden 1990. FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG
og jernbanetrasé. – I løpet av juli måned vil første etappe av utbyggingen av området være ferdig, forteller Mørland. – Kommunal vei for betjening av området, trasé for industrispor til eksisterende og ny virksomhet samt ytterligere industriarealer vil da være opparbeidet. Et godt samarbeid mellom Åmli kommune, AT Skog og Bergene Holm og bruk av RDA-midler har muliggjort prosjektet, sier han. Ordfører Reidar Saga er meget glad for at Bergene Holm satser så stort på videre drift på Jordøya. – Dette er ett av landets største sagbruk, som drar tømmer fra hele Agder og Telemark. Hadde tømmerstokkene måtte fraktes helt til Oslo, hadde ikke tømmeret på Sørlandet vært mye verdt lengre, kan han fortelle. I løpet av oktober måned i år vil avdelinga på Nidarå dessuten ta i bruk ei ekstra høvellinje, noe som gjør at mer videreforedling av lokal trelast kan skje i Åmli. I tillegg skal det produseres mer av fyringsbriketter og strøballer. – Vi har et sterkt håp om at det vil komme industri som vil supplere den virksomheten Bergene Holm driver, industri som kan forbruke massevirke fra skogen og biprodukter fra sagbruket, sier Saga. AV KJERSTI VEVSTAD
JE
Bergene Holm, avdeling Nidarå.
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
51
I 2010 vedtok Åmli kommune ny reguleringsplan for Jordøya, der Bergene Holm As avd Nidarå ligger, og planen åpner for etablering av både utvida og ny virksomhet. Det fokuseres nå på muligheten av å utvikle en treindustriell klynge på Jordøya.
Næringsutvikling i Åmli:
INDUSTRIOMRÅDET JORDØYA Slik er reguleringsplanen for Jordøya, med Bergene Holm Nidarå i for annen næringsutvikling i sørvest og sør. Næringsrådgiver i Åmli kommune, Tarjei Retterholt, sier til Agdernæring at en treindustriell klynge på Jordøya må bestå av mer enn en trelastbedrift. – Dette kom nylig fram i en rapport utarbeidet av Sigurd Ole Ruud på oppdrag fra Åmli kommune, kan Retterholt fortelle. – I rapporten blir etablering av pelletsfabrikk på området trukket fram som en av flere muligheter. En slik type industri burde kunne ha
gode vilkår på Jordøya, og de viktigste grunnene for dette er: • Lokalisering midt i regionens viktigste skogområder med god tilgang på virke, med et etablert tømmermottak. • Tilgang på ulike fliskvaliteter fra et større sagbruk. • Tilgang på rimelig energi til tørking av flis. • Utførselsmuligheter via jernbane, bil og med båt fra Eydehavn.
En pelletsfabrikk samlokalisert med et større sagbruk vil dessuten gi rimelig intern transport av flis fra sagbruk til pelletsfabrikk, uten belastning av offentlig veinett. Når sagbruket i tillegg er lokalisert i den delen av Sørlandet som har mest ulempe av bortfallet av lokal massevirkeforbrukende industri, vil det forstås at en pelletsfabrikk på Jordøya vil kunne ha store miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser.
Alle bedrifter viktige – Et økt forbruk av sagtømmer på Jordøya som vi nå vet vil komme søm følge av Bergene Holms satsing, vil også styrke eksisterende bedrifter i regionen vår, sier Retterholt. Da tenker en i første omgang på Rygene-Smith & Thommesen AS og Huntonit AS gjennom at det blir større tilgang på lokal egnet flis av gran og furu. I en tenkt framtid for Jordøya ser rapporten for seg et skjebnefellesskap mellom de enkelte treindustribedriftene i regionen og mellom disse og skogbruket på Sørlandet. Alle bedrifter er i denne sammenhengen viktige, men det er spesielt fire bedrifter som skiller seg ut. Bergene Holm Arbeidene ved Jordøya er godt i gang. 52
FOTO TARJEI RETTERHOLT
VI INVESTERER 120 MILLIONER I ÅMLI BERGENE HOLM AS EN ARBEIDSPLASS FOR FREMTIDEN
nord, jernbanelinja inn fra øst, tømmerterminal i vest og arealer Nidarå, Huntonit AS, Vafos AS og Rygene-Smith & Thommesen AS. Uten disse bedriftene på plass, er det stor grunn til å tro at skogbruket på Sørlandet og deler av Telemark får redusert sin verdi betydelig.
Lav lønnsomhet i bransjen Skogindustrien i Norge har lav lønnsomhet. Samlet sett har hele sektoren gått med underskudd siden 2008. Det er treforedlingsindustrien som trekker mest ned. Derfor er den også er kraftig redusert over tid. Eksempler på bortfall i de senere år er Hunsfos, Union, Peterson, Follum, Glomma Papp. I tillegg er en rekke sagbruk lagt ned. De siste årene har Bergene Holm AS hatt en driftsmargin på 4–5% i gjennomsnitt. Et utvidet sagbruk vil omsette ca 400 mill. kr. Tar vi med en tømmerter minal og en pelletsfabrikk på 50.000 årstonn vil Jordøya som klynge kunne omsette ca. 500 mill. kr. pr år. 2% utgjør 10 mill. kr. i økte kostnader eller
redusert lønnsomhet hvert år. I en bransje som historisk har hatt en resultatgrad i størrelsesorden 4–5%, utgjør dette svært mye penger. Forventinger om en positiv utvikling mht fjerning av flaskehalser og andre transportmessige rammevilkår, vil kunne være avgjørende for investeringsbeslutninger. – Visjonen for Jordøya realiseres ikke av seg selv, sier ordfører Reidar Saga. – Det er viktig at alle trekker i samme retning for å få det til. Det dreier seg først og fremst om vegmyndigheter, Jernbaneverket, Fylkesmannen, Åmli kommune, Bergene Holm AS og AT Skog. Aust-Agder fylkeskommune er også en viktig medspiller i regionalutviklingen av området. AV KJERSTI VEVSTAD
Åmli Totalbygg leverer alle typar handverkstenester til deg som skal byggje hytte eller hus, restaurere eller reparere. Hos oss får du alt du treng på ein stad, og ei rekke fagfolk samarbeider om å dekkje behova dine.
Åmli Totalbygg AS - Engenes, 4865 Åmli Tlf. 37 08 16 40 - Mobil 95 85 29 35 post@amlitotalbygg.no - www.amlitotalbygg.no AKTØRER: Aaland AS - Rørleggerbedrift Mobil 957 50 023 Åmli Bygg Engenes & Hauge Mobil 924 02 309 Halvorsen Elektriske AS Mobil 957 93 79 Olstad & Lindtveit AS byggmester Mobil 959 21 021
Odeltre DA, trelast Mobil 900 73 109 Tovdal Handlaft, lafteverksemd Mobil 907 64 393 Åmli Trevare Tlf 370 81 381 Ånun Dukane maskinentreprenør Mobil 911 39 112
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
53
Åmli rådhus’ fasademed inngangspartiet.
TEGNING: RATIO ARKITEKTER
Kommunalt signalbygg
ÅMLIS NYE RÅDHUS TAR F Åmli kommune har nytt rådhus under oppføring. I tillegg til rådhusfunksjoner blir det også en næringsdel for Forbrukersamvirket Sør. Bygget, som er tegnet av Ratio arkitekter, er det første av to byggetrinn der andre byggetrinn omfatter kulturhus. Rådhuset skal stå ferdig i september 2012. Det er Skanska som prosjekterer bygget for Åmli kommune. Åmli-firmaet Odeltre leverer kledningen til bygget.
Ratio arkitekter ble prekvalifisert til å delta i arkitektkonkurransen om det nye rådhuset i Åmli i mars 2010. Julian Mansbridge i Ratio forteller at noe av grunnen til at firmaet ble prekvalifisert nok skyldes Ratios bakgrunn i andre tidligere prosjekter slik som kulturtorv i Lindesnes og kultursenter i Åseral. – Vi konkurrerte mot tre andre utvalgte kontorer og vant med forslaget «Z i ett», sier han til Agdernæring. Videre sier Mansbridge at det ligger i prosjektet å utforme to uterom med ulik karakter. Det øvre nivået, vendt mot sentrum, blir som en urban forplass for administrasjonsbygget. Det nedre nivået opparbeides som en park som henvender seg til det store landskapsrommet – en festplass for de store feiringene. Når det kommer til selve planløsningen innendørs, kan en nevne at servicetorget er åpent over to etasjer, med god kontakt mellom hovedinngangen og de offentlige funksjonene i øvre etasje. De mest publikumsrettede avdelingene legges fortrinnsvis på inngangsplanet, i tilknytning til servicetorget. Møterom er lagt i
Daglig leder Elling Torfinn Tveit i Odeltre skjærer malmfuru som skal bli kledning til nytt rådhus i Åmli. FOTO ÅMLI KOMMUNE
Åmli rådhus reiser seg helt etter planen. kjerneområdet, tilgjengelig fra både publikums- og kontorside. Kommuneadministrasjonens planløsning er organisert som en kombinasjon av cellekontorer og arbeidsplasser i landskap, adskilt med stillerom der man kan ha personlige samtaler, små møter eller trekke seg tilbake med eget arbeid for en kortere periode. Ved å organisere arbeidsplassene i landskap, står man friere slik at man ved behov kan få inn et økt antall plasser. Kontorene til ordfører og rådmann blir lagt over hovedinngangen, vendt mot servicetorget, synlig og lett tilgjengelig. Ordfører Saga ser selvsagt fram til å flytte inn i nye lokaler på høstparten, men når Agdernæring treffer ham, er det noe annet han vil framheve. – Det er viktig for Åmli kommune som byggherre å bruke lokale entreprenører når en kan, sier han. – Åmli har lange tradisjoner med treforedling, og det er gledelig at tømmeret kommer fra den lokale entreprenøren Odeltre. Daglig leder i Odeltre, Elling Torfinn Tveit, kan fortelle at det er malmfuru som blir brukt i kledningen på rådhuset. Malmfuru er trelast av solid og holdbar kvalitet. Den er fra naturens side mettet med impregneringsstoffer som motvirker sopp og råte. Det er stoffer som ikke opphører å virke, men vedvarer over lang tid. Malmfuru er like holdbart som sibirsk lerk. – Velger du malmfuru får du et varig produkt som er bra både for helse og miljø, forteller skurmester Tveit til Agdernæring. Han har selv sørget for å kvalitetssikre prosessen med å velge ut trær som brukes til materialene i rådhuset. AV KJERSTI VEVSTAD
FORM FOTO BEINT FOSS
Minne kultursenter Åseral
Nærings-og administrasjonsbygg Åmli
www.ratioark.no
Nærings-og administrasjonsbygg Åmli
Drammensveien 130 C1 | N-0277 Oslo 47 41 52 11 11 | post@ratioark.no
Kulturtorvet Lindesnes
Totalentreprenør for Åmli rådhus og næringsbygg
Skanska Norge as
Region Agder - DK Arendal Vesterveien 3 Pb. 1534 Stoa, 4856 Arendal
www.skanska.no
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
55
Tovdal:
Hillestad Galleri og Hillestadheiene Hillestad Galleri.
Hillestad ligger i naturskjønne Tovdal, ei lita bygd i Åmli, mellom Setesdal og Telemark med den fredede Tovdalselva som renner gjennom bygda og dalen og munner ut i Topdalsfjorden ved Kristiansand. Det sies at det har bodd folk på Hillestad siden før vikingetida. Hillestad lager moderne designsmykker som bygger på tradisjon, og de er også populære salgsprodukter på galleriet som så dagens lys i 1985.
Spyd ved Tveitvatnet. FOTO ANNE KARIN ANDERSEN
Fra smykkeutstillinga i Hillestad Galleri.
smykker, feriesenter, leikepark, hytter og hyttefelt. For tiden er det tolv ansatte i Hillestad-bedriften. Fra feriesenteret kan en spasere opp til galleriet. Fra galleriet kan en ta turen opp til Lindeknuten som er den høyeste fjelltoppen i området. Det er beverpark, turstier og skiløyper. Rjukanfossen er også et populært utfartsområde som ligger i Årdalen naturreservat. Langt unna dette er det altså i København at Hillestad har firmaet Broste som selger interiørprodukter til ledende interiørbutikker over hele landet. Hillestad eier 55 prosent av Broste som har 35 ansatte og omsatte for 95 millioner i 2011. Gunnar Hillestad forteller at Hillestad vil åpne en butikk på Harebakken i Arendal i oktober 2012 med Brostekonsept. Allerede i august åpner de en Brostebutikk i Stockholm i samarbeid med en annen aktør. AV KJERSTI VEVSTAD
Mange egder har et forhold til galleriet. Få vet derimot at Hillestad siden 2010 også har vært hovedaksjonær i firmaet Broste Copenhagen i Danmark. Familiebedriften Hillestad drives av søsknene Gunnar, Barbro og Inga. De bestreber seg på å gi opplevelsestilbud for hele familien, fra den kunstinteresserte til den som vil gå fjelltur i vakker natur, leke i lekeparken eller bade i Tovdalselva. Det startet altså med galleriet i 1985. Siden er det blitt
Det er også kafé på Hillestad Galleri, og kringla som serveres der er vidgjeten.
Hyttetomter
på Hillestadheia
Storliheia med utsikt. FOTO ØIVIND BERG
Drømmen om hytte på høyfjellet er bare en kort biltur fra sørlandskysten. Satser du på hytte på Hillestadheia i Tovdal, får du et drømmested midt i villmarka – så nær
hjem- og arbeidssted at du får tid til å nyte naturen – så ofte du vil. På Hillestadheia – 600 moh – ligger for salg 85 solrike og usjenerte tomter på ett til to mål pr. tomt med helårs bilvei, strøm, vann og avløp. Hillestadheia er et av de snøsikreste områdene nær kysten. Hyttefeltet er planlagt slik at hver tomt har utsikt og godt med areal mot nabotomtene. – Det er et mål at hver tomt skal ligge usjenert, være solrik og ha utsikt, kan Gunnar Hillestad fortelle. - Det er helårs bilvei fram til hver tomt, og om vinteren blir det kjørt opp ca 20 km merkede skiløyper. Kombinasjonen komfort og natur er kjennetegn på Hillestadheia. Her er det lagt vekt på høy standard, og inngrepene i naturen er små. Eget vannverk og naturbasert renseanlegg som resirkulerer avfalsstoff, hindrer at vassdragene blir forurenset.
AV KJERSTI VEVSTAD
Til fjells!
0012 Foto: Øivind Berg
Din andre heim, hytta på Hillestadheia i Tovdal, ligg midt i villmarka og så nær at du får tid til å nyte naturen og dei nære ting – så ofte du vil.
Langangen
Kragerø 110
LIN DE HEIA SØR
Tv ed Risø es r 91 tra nd 69
Syning etter avtale med grunneigar
sand 100
6 l6 da en Ar 75 stad Grim Lillesand 80
tian
Kris
For meir info om ledige tomter og anna – kontakt Gunnar Hillestad på tlf: 97 59 80 85 eller Anny Grethe Hauge | Megler ABCenter Tvedestrand AS | Tlf. 37 19 77 09 / 40 40 80 67 | anny.grethe.hauge@abcenter.no www.abcenter.no
www.hillestad.no Hillestadheia ligg i Tovdal nær HILLESTADgalleriet. Det er det næraste høgfjellsområdet berre 66 km frå Arendal.
Store sjølveigartomter ligg i flott natur 600 til 660 moh - med bilveg heilt fram, straum, vatn og avlaup. Turområder i høgfjellsnatur 800–900 moh. Mange vatn med vakande fisk. Er du heldig, kan du få aurar på ein kilo på kroken. Merka og oppkøyrde skiløyper i vintersesongen.
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
57
SER TIL ÅMLI: Åmli-ordfører Reidar Saga, varaordfører Inger H.Løite i Gjerstad, Gjerstad-ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll og Nav-leder Anne Tordis Skjeggedal i Åmli vil finne nye veier for å få ned utbetalingene. FOTO: VIBEKE LIANE I FONTENE
ÅMLI – en pionér
for å få folk i arbeid Åmli kommune har gjort stor suksess med å lage strengere krav overfor sosialhjelpsmottakere. Det har igjen ført til færre på sosialstønad og flere i arbeid. I mars oppsøkte høyreleder Erna Solberg Åmli og NAV-leder Anne Tordis Skjeggedal for å få inngående kjennskap til hvordan Åmli hadde fått dette til. Da Agdernæring var på besøk i april, hadde ordfører og varaordfører i nabokommunen Gjerstad tatt turen i samme ærend. Åmli kommune har redusert utbetalingene til sosialhjelp fra over to mill. kr. til ned mot 200.000. Tallet på sosialklienter er også gått kraftig tilbake, forteller Skjeggedal. – Faktisk har vi måttet avvikle lavterskeltilbudet fordi det ikke er flere å tilby det til. Fram til 2007 lå tallet på sosialhjelpsmottakere på rundt 90 i Åmli, med en topp i 2004 da tallet var 109. I 2010 var tallet kom58
met ned i 34, og da var alle telt med – både de som har fått hjelp én gang, og de som har hatt sosialhjelp som eneste inntekt, sier hun. – Vi er veldig opptatt av å gi brukerne tett oppfølging. Etter en individuell kartlegging skal de ut i arbeid, på kurs, skole eller i annen aktivitet fra dag én. Hvis de ikke møter opp, mister de sosialhjelpen og går over på nødhjelpssatser på 70 kroner dagen. Det er ikke alle som liker det, og vi ser at noen flytter når de skjønner at vi stiller krav, sier NAV-sjef Anne Tordis Skjeggedal i Åmli. Tidlig innsats og tett oppfølging er bærebjelkene i resultatet, men folk må ikke presses over egen yteevne eller presses for tidlig
OGSÅ ERNA SER TIL ÅMLI: Anne Tordis Skjeggedal og Erna Solberg. FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG
i ordinært arbeid. Da kan de brenne seg ut, råder ordfører Saga. – En må være varsom og finne denne balansegangen, sier han. Erna Solberg roste Åmli for det hun kalte «en stor suksess som må bringes ut til hele landet». I Gjerstad er politikerne enige i at det vil være hensiktsmessig å gjøre slik Åmli har gjort. Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll forteller at åtte prosent av Gjerstads 2.500 innbyggere mottar sosialhjelp. Nå skal arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere innføres som virkemiddel også i Gjerstad.
AV KJERSTI VEVSTAD
ÅMLI
Totalbygg I 2006 – som et av flere prosjekter initiert gjennom Snu Åmli – ble Åmli totalbygg etablert. Byggmestre fra ulike bransjer, alle lokalisert i Åmli, gikk sammen og dannet dette aksjeselskapet der de selv er aksjonærer. Daglig leder er Bjørn Sanda. I 2011 var omsetningen 17 millioner. Sanda er den eneste som jobber bare administrativt. Jobben hans er å ta seg av alt papirarbeid som følger med jobbene som byggmestrene utfører. – Går en med byggeplaner, kan en komme til kontoret vårt og få hjelp til å realisere planene, sier han. – Planene kan bli realisert uten at folk flest må legge for mye energi ned i det. Alle
byggmestrene våre har de sentrale godkjenninger og sertifiseringer som trengs, forteller han. – Men de slipper den store papirmølla siden vi har organisert oss slik vi har. I egenreklamen skilter firmaet med at de leverer alle typer håndverkstjenester «til deg som skal bygge hytte eller hus, restaurere eller reparere. Hos oss får du alt du trenger på ett sted og en rekke fagfolk». – Åmli Totalbygg tilbyr lafting, tømring, maling, elektrisk installasjon og rørleggararbeid. Vi står også for leveranse av byggevarer, og kan ta på oss oppdrag som omfattar tegning og byggeledelse, forteller Sanda.
Følgende bedrifter deltar i Åmli Totalbygg: Aaland AS, rørleggerbedrift - Odeltre DA, trelast - Åmli Bygg Engenes & Hauge - Tovdal Handlaft, lafteverksemd - Halvorsen Elektriske AS - Åmli Trevare - Olstad & Lindtveit AS, byggmestre. AV KJERSTI VEVSTAD
Byggmestre i Åmli totalbygg på ett brett.
FOTO ÅMLI TOTALBYGG
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
59
AKTIV Eplespising på Grånheia barnehage.
FOTO KARSTEIN VAULE
Kakemesteren – det lille bakeriet i skogen Bedriften i Åmli er nok aller mest kjent for pannekakene sine, som de produserer seks millioner av årlig. Nå er det imidlertid kakeboksen Åmli premium julekaker som er i ferd med å bli den store merkevaren. Kakemesteren har inngått intensjonsavtale med Baxt om å levere til en enda større andel av dagligvarekjedene i landet, og da er det i første omgang kakeboksen som vil bli produsert. Eieren Kjell Myhren kom for tolv år siden over en tom kokosbollefabrikk i Åmli og ønsket å starte kakeproduksjon der – noe Åmli kommune stilte seg svært positive til, kan daglig leder Elizabeth Lange Folgen fortelle. - Myhren hadde da solgt Norgeskaker i Oslo og var på utkikk etter noe nytt å sette i gang med. 60
Kakemesteren har åtte fast ansatte, men i høysesonger er det mange flere. – Nå starter vi på forberedelsene til julebaksten, så akkurat nå er det over tretti ansatte som jobber her, sier Folgen. I 2011 omsatte bedriften for 15 millioner, men i år tror Folgen på ny rekord. – På grunn av avtalen med Baxt, vil vi nok omsette for langt mer i 2012. – Med Åmli som varemerke er vi stolte av å kunne tilby matopplevelser som minner om barndom og hjemmelaga smaker, forteller Folgen. - Vi baker med ferske egg og ekte smør, og fordi vi har en lidenskapelig tro på alt som er naturlig godt, tilsetter vi ikke kunstige stoffer i våre produkter.
AV KJERSTI VEVSTAD
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
Oppvekst i Åmli
GRØNN, OG TRYGG
Oppvekstmiljøet i Åmli er trygt og godt, med mange aktiviteter, trygg skolevei og fantastiske muligheter for et aktivt friluftsliv hver eneste dag. Det er to grunnskoler, kulturskole, tre barnehager og en videregående skole i kommunen. Bygda har langetradisjoner som volleyballkommune, det er i tillegg stor breddesatsing på leik med ball i idrettslaga. Barnehagesatsing Enhetsleder i de kommunale barnehagene i Åmli, Ingeborg Heltzer Anderssen, kan skilte med full barnehagedekning. – Flytter det noen til oss på en fredag som trenger barnehageplass, skal de i utgangspunktet få det på mandag, sier hun. – Det er bevisst politisk satsing på barnehage og oppvekstvilkår i Åmli. Det skal for eksempel ikke være flere enn sju barn per voksen, sier hun. Ingeborg har vært leder av barnehagene
siden 2010 og forteller om barnehageansatte som driver med kompetanseheving og om et samarbeidsprosjekt med Arendal der det er fokus på å stimulere til barns språkutvikling.
Volleyball-bygda Åmli har lange tradisjoner når det gjelder volleyball. Hele fire klubber kan se tilbake på NM-titler; Gjøvdal, Vardild, Dristug og Sandhaug. l 2002 spilte Dristug europacupkamp i Åmlihallen mot Belchatow fra Polen, så la de ned elitesatsningen etter 2004-sesongen. Nå i 2012 er de på vei opp igjen. I april ble Gutter 16 norgesmestere. Og det er planer om en sandvolleybane som kan gjøre Åmli til Norges «sandvolleyhovedstad».
Via Ferrata Trogfjell Via Ferrata Trogfjell i Åmli sentrum er med sine 260 meter og cirka 200 høydemeter Norges lengste i sitt slag. Den består av ei rekke stigtrinn i stål, der hvert trinn tåler en belastning på over sju tonn. Sikring foregår slik at en hele tiden er koblet til en sikringswire som strekker seg langsmed ruta.
Natur og friluftsliv Åmli er et eldorado for jakt og fiske og en av få kommuner der en kan jakte alle fire hjortedyra. Kommunen kan skilte med over 100 km merka turløyper og flotte padleforhold i Gjøv, Nidelva, Tovdalselva og Skjeggedalselva. Midt i Åmli sentrum er det en stor bade- og aktivitetspark med muligheter for tennis, minigolf og sandvolleyball.
Kulturliv og åmlibunad Festivaler, markeder, motortreff, bygdekino, 50 lag og foreninger – det er et mangfoldig kulturliv i Åmli. Aust-Agder-bunaden har også sitt opphav her. Dens egentlige navn er Åmlibunad. Arbeidet med bunaden tok til i 1940-årene, men den stammer fra folkedrakter i Åmli-bygdene på 1800-tallet. AV KJERSTI VEVSTAD FOTO KARSTEIN VAULE
Jonas Alaska: -Får inspira
Jonas Alaska, hovedtrekkplaster på årets Heimover!-festival. FOTO BEINT FOSS
I begynnelsen av juni var han hovedtrekkplaster på den første Heimover!-festivalen under Trogefjell i Åmli. Han er for tida Åmlis store sønn, og musikken og særlig tekstene hans, blir beskrevet med superlativer av norske musikkjournalister som assosierer ham med Bob Dylan, Paul Simon, Neil Young og The Beatles. I 2011 dukket Jonas Alaska (1988) opp på stjernehimmelen i Norge, og det sies at han vil skinne lenge. Tre Spellemann-nominasjoner og vinner av «Årets nykommer» kunne han innkassere i januar i år. En skulle kanskje tro at en kan få nykker av slikt, men ikke Jonas Aslaksen viser det seg. Han framstår som jordnær, vennlig og akkurat nok åmlipatriot til at det er sjarmerende og ikke for påtrengende. – Jeg er nok 62
over gjennomsnittet interessert i og opptatt av hjembygda mi. Jeg synes det er lurt å reise hjem en gang i ny og ne. Det gir meg inspirasjon til å skrive, og det er viktig for meg å treffe familie og venner – folk som kjenner meg godt og alltid har gjort det. Når jeg sitter på bussen hjemover, får jeg ro til å skrive. Det kommer ofte mer av seg selv da, sier han. Sangen «Morning light» er en sang om det gode livet i hjembygda Åmli. – Som barn var det skiturer hver helg om vinteren og teltturer om sommeren, sier han. Gleden over bygda og oppveksten har likevel ikke gjort til at Jonas synger på norsk slik for eksempel andre hjembygdspatrioter som Odd Nordstoga og Stein Tore Bjella gjør. – De har fine dialekter da, min er ikke rein åmlidialekt lenger, sier han. – Nå er det jo populært å synge på norsk, og jeg beundrer dem som kan det. Men engelsk er blitt mitt musikkspråk. Det skaper en distanse som jeg liker. Som sekstenåring flytta Jonas Alaska på hybel i Tvedestrand for å gå på videregående i Risør. Andre ville kanskje bodd og gått på skole i samme by, men ikke Jonas. – Det passa bedre slik. Jeg hadde noen venner i Tvedestrand fra før. Den gangen drev jeg veldig mye med skating, og i Tvedestrand var det et godt skatemiljø. Jonas pendla daglig med bussen fra Tvedestrand til skolen i Risør, der han gikk på tegning, form og farge. – Jeg hadde gått på kulturskolen i Åmli fra jeg var elleve år, og maling var det jeg ville stelle med, kunst rett og slett. – I midten av 2. klasse på videregående ble jeg lei av tegning, forteller Jonas. – Plutselig oppdaga jeg Bob Dylan! Jeg satt på hybelen i Tvedestrand og pugga alle sangene hans. Det var intenst. Jeg er en fyr som blir veldig hekta på ting. Så jeg har skata mye, fiska mye, tegna mye og har spilt mye volleyball, smiler han. – Men alt til sin tid. – Musikken har forresten alltid vært der. Jeg sang visst fra jeg ble født, satt i bæremeis og sang, sier han. Etter videregående dro Jonas til Liverpool og LIPA, bedre kjent som Paul McCartney-skolen. Det var der han tok artistnavnet Alaska, siden engelskmennene hadde uttaleproblemer med Aslaksen. Jonas
var en av få som fikk spille for McCartney på slutten av skoletida. I dag lever Jonas av musikken sin og har gjort det siden han var ferdig i Liverpool i 2011.Til høsten skal han starte på plate nummer to som sannsynligvis kommer ut i 2013. Den første plata har nådd et bredt publikum i Norge. Nå skal den gis ut i Danmark også.
Johanne Flottorp Johanne Flottorp (født 1991) er et annet talent fra Åmli. Hun har spilt hardingfele siden hun var seks-sju år, og det er Åmli/Tovdalsspelet som er tradisjonen hennes. Hun har gått i lære hos Salve Austenå. Både Øystein Rød og Annbjørg Lien har også vært gode læremestre og inspiratorer. Hun har hatt gode plasseringer på kappleiker og har vært i landsfinalen i Ungdommens Kultur mønstring. Johanne spiller i bandet Ruby Red & the Moonshine Brothers, et band med base i Oslo som spiller en blanding av country og pop, ispedd litt folkemusikk. Johanne hadde flere opptredener på Heimover!-festivalen. AV KJERSTI VEVSTAD Johanne Flottorp under kirkekonserten på Heimover! FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG
asjon i Åmli
«Toppmøte» ved elva: Jonas Alaska og ordfører Reidar Saga.
FOTO BEINT FOSS
Multicom – Norges eldste nettbutikk Året var 1997, og Norges første nettbutikk så dagens lys. Ikke mange år senere hadde gründerne i Åmli bygget opp en solid forretning. Og gründerne var Svein Skaare og Tron Atle Løvig. Etter femten år eier de fremdeles selskapet, og Løvig er daglig leder. Ved inngangen til 2012 hadde Multicom en årsomsetning på snaue 70 millioner og 22 ansatte. Multicom har vært blant pionerene på netthandel og selger til private, bedrifter, det offentlige og enkelte leverandører. – I omsetning er vi den nest største bedriften i Åmli, forteller Løvig til Agdernæring. – I Norge er vi en av de få store selvstendige nettbutikkene, og vi har egen teknisk avdeling som både bygger PC-er og driver support. – Det mest solgte Multicom-produktet er
bærbare PC-er som vi skreddersyr. Målgruppa for «Multicom bærbare» er bedrifter og gaming segmentet. Vi selger også forbrukerelektronikk og smarte duppedingser. Akkurat nå er det den nye Samsung Galaxy S III som er mest populær og rimelige 12V LED TV-er med innebygd RiksTV-tuner med lavt strømforbruk. Multicom har gjennom årene ekspedert mer enn 200.000 kunder, og Løvigs kompani kan påberope seg gode skussmål fra så vel kunder som eksperter. – Vi etablerte en søsterbutikk i fjor høst, Multitrend, og den har fokus på interiør, gaver og kvalitetsleker. Det er et mer feminint vareutvalg. Det har gått bra så langt, og butikken har en grei økning, forteller Løvig.
AV KJERSTI VEVSTAD
Tron Atle Løvig i Multikom. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
63
Musikkfestivalen
Heimover!
Bjarne Brøndbo i DDE på Dølemomarknaden 2011.
Når det kommer til folkefester, er Åmli kjent blant annet for Dølemomarknaden, Norsk motortreff og Topp Åmli-dagen. I juni i år kom det et nytt kronblad på festivalblomsten – Heimover.
Trond Aslaksen og et knippe åmlinger har vært ildsjelene bak musikkfestivalen som gikk av stabelen 1.–3. juni i år. – Det ligger noe nostalgi i å kalle en festival for Heimover!, sier Aslaksen tilAgdernæring. – Vi ville gjerne få åmlifolk hjemover for ei helg, for å kose seg på hjemtraktene med gilde folk og god musikk. Idéen om en koselig og liten musikkfestival i hjembygda, ble født på Bøgrend autofest i Vinje kommune høsten 2011, en liten og intim festival med fokus på bl.a. god musikk og på god og lokal mat. På Notodden Bluesfestival uka etter var Aslaksen og noen sambygdinger publikummere der og da ble bestemmelsen tatt: Vi arrangerer musikkfestival i Åmli sommeren 2012! – Vi var en gjeng her som har vært tungt inne i volleyball i noen år og har arrangert en del der, med europacup og eliteseriekamper. Og så har vi følt at vi har mangla noe som kunne løfte Åmli litt, sier Aslaksen. – Jeg har hatt en inngang til musikkmarkedet som har vært litt spesiell med to sønner som er musikere, så tilgangen på gode musikkrefter lå i dagen. Lysten til å gjøre noe artig og muligheten til å få det til, gjorde at vi satset. Det klarte Aslaksen og hans team. Flere måneder med planlegging og arbeid resulterte i glade mennesker, store musikkopplevelser og festivaldeltakere som spiste lokale varer fra den noe spesielle festivalmenyen; hjortepølse, hjortehamburger og kjøttsuppe. Målet om at 1000 publikummere skulle komme og fordele seg over helgens trippeltilbud; fredagens bakgårdskonsert, lørdagens titimers konsert i badeparken og søndagens kirkekonsert, ble nådd og vel så det. Det var både nasjonal- og lokalkjente band og artister som opptrådte, og blant dem hele tre Spellemann-vinnere; Susanne Sundfør, Thom Hell og Jonas Alaska. Festivalsjefen er far til sistnevnte.
Heimover i Badeparken. FOTO HÅKON HOMME
FOTO TORUNN N. TINGHAUG
– Alle vil heim, men ingen vil tilbake, er det ikke slik? spør Aslaksen lunt. (Han tenker på boka til Helga Flatland med samme tittel.) Å komme heimover forbindes av veldig mange med noe positivt, det handler om å roe seg ned, komme tilbake til røttene og til det opprinnelige. Det er dette Heimover handler om: Roe seg ned, ha det trivelig, god musikk, god mat, nostalgi og retro og ekte greier tvers i gjennom. Vi skal bli Norges triveligste musikkfestival – om vi ikke allerede er blitt det, avslutter Trond AslakAV KJERSTI VEVSTAD sen.
ToppÅmli Dagen 2012 07.00 ToppÅmli-løpet «7 topper på 1 dag» er et sosialt ultraløp med fantastiske naturopplevelser. Løpet starter øverst i Gjøvdal, og det siste løpet er Bjønnehiet hvor målgang blir i badeparken på Engenes (ca kl. 18-19). 12.00 «Trogfjell Opp» er motbakkeløp opp Trogfjell. 12.00 Familiearrangement i badeparken - Stor hoppeslott-park, gratis - Speider med hinderløype m.m. - Travklubben med hest/ponny - Åmli Firefighters (Åmli brannvesen har utrykning med barna - Motorsykkelutstilling av Bever MC - Åmli Folkehjelp har stand - Åmli Ambulanse med bil og dukke - Åmli Motorsport med - Bruskassestabling - Aktivitetsbord - Marknad med lokale aktører - Salg av varmmat og kioskvarer 13.00 Dunderfot og Frk Sky teaterforestilling 16.00 Vanndrag på elva med snøscooter 17.00 Diverse premieutdelinger 18.00 Slutt
Liten kommune,
Redaktør Peter Svalheim i Åmliavisa. FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG
men egen avis
Åmli kommune med sine 1830 innbyggere og ca. 700 husstander holder på fjerde året liv i lokalavisa si – Åmliavisa. Den har en omsetning på 2,45 millioner, et opplag på 1.415 og kommer ut hver torsdag. Peter Svalheim har redigert avisa siden 2010 og har to faste medarbeidere og et knippe bygdereportere og frilansere med på laget. Åmliavisas gründer og styreleder er John Mjåvatn, og avisa kom til i kjølvatnet av Snu-prosjektet i 2008. Redaktør Svalheim forteller at Mjåvatn på flere folkemøter i regi av Snu pleide å ta til orde for at Åmli burde ha en avis. – Han spurte «Skal vi ikke ha en egen avis, dere?» Jeg tror det ble et folkekrav ut av det etter hvert, smiler Svalheim. Mjåvatn har uttalt tidligere om hvorfor han så behovet for lokalavis i kommunen: – Geografisk er Åmli en av Aust-Agders største kommuner, med nokså adskilte bygder og om lag seks mil fra den ene enden
til den andre. Vi slet med kommunikasjonsflyten i kommunen og så på en avis som en mulighet til å bedre dette, har han sagt om sitt avisinitiativ. Åmliavisa skal dekke Åmli kommune i Aust-Agder og nabogrendene. Første utgave kom i mars 2008, og avisa ble kåret til «Årets nynorskbrukar» i 2008, da under redaktør Inger Stavelin. Selskapet som står bak avisa er Åmliavisa AS, som eies av 167 aksjonærer; enkeltpersoner, lag, organisasjoner, bedrifter og kommunen. – Avisa er virkelig folkeeid, sier Svalheim til Agdernæring. – Det var en av grunnene til at jeg ble fascinert av den og ønsket å være redaktør, sier han. Svalheim er journalist og barnebokforfatter og egentlig bokmålsbruker, men når han jobber i og for avisa, skriver han nynorsk. – Jeg har respekt for nynorskkulturen i Åmli og tenker at jeg kan bidra til å opprettholde en språkbalanse ved å bruke målformen. En annen grunn til at redaktørjobben fristet, er fascinasjonen for selve mediet, at avisa er så ny og har brakt inn elementet om den åpne, frie pressen til Åmli. – Den viktigste misjonen for ei lokalavis slik jeg ser det, er nyhetsformidling og å bringe folk sammen. Når jeg ser at avisa spiller en rolle i
lokalsamfunnet, er med å avdekke noe eller bidra til at vi forstår oss sjøl bedre, ved å for eksempel bringe problemstillinger opp i bevisstheten, da synes jeg at vi har lykkes, og det gir meg en stor glede, sier Svalheim. Redaktøren mener også at alle barn burde avbildes minimum en gang i året i avisa. – Åmliavisa fylte tre år i mars 2011, da inviterte vi alle treåringene i Åmli og hadde stor fest sammen med dem. Slikt er helt naturlig for en barnebokforfatter. Åmliavisa har fått hederlig omtale flere ganger for sin kvalitet og seriøsitet trass i knappe ressurser. Avisa representerer en trend i dagens avismarked. For mens analytikere diskuterer papiravisas død og store mediebedrifter bekymret ser opplaget synke år for år, så gror det i den andre enden av skalaen. Det startes stadig nye aviser, og i 2011 ble det utgitt 228 forskjellige aviser på 183 steder i Norge. Det skal være det høyeste antallet siden 1952, melder Landslaget for Lokalaviser. Veksten i avismarkedet skjer primært blant lokalaviser. Åmliavisa kommer med 16 sider hver torsdag. Den har en pdf-utgave, men er ingen nettavis, og vil neppe heller bli det med det første, melder Svalheim.
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
65
AV KJERSTI VEVSTAD
Åmli kommune har mange satsingsområder, og ett av dem er tettstedsutvikling. Levende sentrum med fortetting og universell utforming er et mål i så måte. Fortetting betyr at en for eksempel bygger ut ubrukte sentrumsarealer med ny næring eller boliger, etablerer møteplasser eller bygger i høyden, over flere etasjer. Kjell Hauge og Knut Engenes har gjort sistnevnte i Åmli sentrum nord.
Boligutvikling i Åmli:
Et levende og inkluderende sentrum Kjell Hauge og Knut Engenes bygger leiligheter
Hauge og Engenes bygger nye leiligheter over et eksisterende forretningsbygg i Åmli sentrum, nærmere bestemt på taket til Joker-butikken. – Vi kjøpte taket i 2011 og lagde en reguleringsplan sammen med kommunen. Den gir rom for til sammen ni leiligheter. De første tre er under oppføring og skal stå ferdig i juli 2012, forteller Hauge til Agdernæring. Leilighetene i byggetrinn 1 er på 75 m2, hver av dem med mulighet for å bygge ut loftetasje med nye 50 m2. Arkitektene er TS bygg og Kjell Hauge selv, og de har truffet blink. Alle tre leilighetene ble solgt raskt og altså før ferdigstillelse. – Vi ser at det er mange eldre som ønsker å flytte til sentrum, forteller Hauge. Dette er også en nasjonal trend som NIBR – Norsk institutt for by- og regionsforskning – kan kjenner til. Nylige rapporter derfra viser at det er stort behov i Norge for nye boligformer. Tomtefeltet Århuskleiva er forventa klar til salg fra 1. november.
Gjøvdal:
Vindilhytta og Svarthylkyrkja Gjøvdal er dalføret vest i Åmli som trekker seg fra Gangsei til Nesvatn og grenser til Fyresdal i Telemark. Her er om lag 175 fastboende og mange aktive gårdsbruk. Lengst nord finner en Vindilhytta og Svarthylkyrkja. Vindilhytta er ei betjent turisthytte som er sesongåpen i sommerhalvåret med sengeplass til tjue, forteller Astrid Raudåna som har drevet her siden 1996. Den trivelige hytta ligger 45 km fra Åmli sentrum og fem hundre meter over havet ved sørenden av Nesvatn. Astrid tilbyr overnatting og heimelaga mat til både enkeltbesøkende og grupper. Svarthylkyrkja er en spesiell på taket av forretningsbygg i Åmli sentrum. Mange har fremdeles enebolig som favoritt, men ikke gjennom hele livet. Bo-ønsker henger sammen med livsfaser. Flere lever lenger, flere lever enslig og flere er alene med barn, og disse gruppene ønsker ikke nødvendigvis eneboliger. Felles for dem er likevel at de fleste av dem ønsker å bo i sentrum eller sentrumsnært. I 2008 gjennom SÅKORN, som var et av Åmli kommunes tettstedsprosjekter, viste arkitekter i Asplan Viak og Grønn strek at det er rom for å føre opp inntil 66 leiligheter i Åmli sentrum. – En slik fortetting er fullt ut realistisk, sier plan- og næringssjef Kristin Mood. Hauge og Engenes går i gang med byggetrinn 2 allerede tidlig høst 2012. – Da bygger vi tre nye leiligheter på Joker-taket, forteller Hauge. Han har gode grunner for å håpe at de er like lett omsettelige som de første tre.
Kommunale tomter for salg i november I bostedspolitisk handlingsplan for Åmli kommune er overordna mål å legge til rette for et variert botilbud som er tilpassa den
enkeltea livssituasjon, arealbehov og økonomiske evne. Åmli er en flott bostedskommune med varierte muligheter. – Du kan bo i boligfelt i sentrum eller i mer spredt bosetting i grendene. Uansett er veien aldri lang til butikker, kaféer, postkontor, bank og det meste en trenger, meddeler plan- og næringssjef i Åmli kommune, Kristin Mood. For tida utvikler Åmli kommune tomter på tre steder: Århuskleiva og Negardskleiva i Åmli sentrum og på Nelaug. – Århuskleiva har nettopp blitt regulert, kan Mood fortelle. – Vi regner med å starte utbygging av vei, vann og avløp der ca 1. august og at tomtene er salgsklare i november 2012. –- Når det gjelder Negardskleiva og Nelaug ligger det noe frem i tid. Tomtefeltene er trolig salgsklare i 2013–14, sier Mood. – Vi ser at trenden er at unge mennesker som ønsker enebolig, gjerne vil bygge selv, og de vil ha forholdsvis store tomter som er sentrumsnære og likevel ligger landlig til. Det kan de få i Åmli. AV KJERSTI VEVSTAD
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
plass, laget av naturen, like ved hytta. – Det er ei halv jettegryte med benker og bålplass, forteller Astrid. – Den blir kalla naturens katedral. En kommer hit ved å bruke flåte over Svarthyl eller gå langs merka løype. Astrid har titt og ofte laga mat i wokpanne her ute. Astrid er også svært delaktig i utforminga av de 13 toppturene i Åmli. Det siste på produktutviklingssida er et samarbeid med med Tverstøyl hyttegrend. Sammen kan de tilby flere overnattingsplasser, og Astrid kan fokusere på bevertning og matopplevelser mens Tverstøyl kan tilby aktiviteter som blant annet klatring og padling. Teambuilding for bedrifter som ønsker ekte naturopplevelser er ei målgruppe for dette samarbeidet. AV KJERSTI VEVSTAD
Skjeggedal Sørgard og vilt Skjeggedal Sørgard ligger helt vest i Åmli kommune i Aust-Agder, mellom Setesdal og Tovdal. Garden har skriftlige overleveringer fra 1500-tallet, og bygningsmassen i det opprinnelige tunet skriver seg fra det 16. århundret.
Gammel historie, tradisjoner og fordums sjel henger i alle steder. Med glede fra dette driver Jannicke Modell Røhmen og Lars Johan Skjeggedal ei moderne gardsdrift med variert produksjon. Framstilling av spekemat starta i 2004, i tillegg kan garden by på andre tjenester og produkter. Skjeggedal Vilt produserer gardsmat som delikatesser av eget viltkjøtt fra hjortefarm og jaktutbytte. – Salget skjer hovedsakelig fra garden, og dette gir oss muligheten til å følge maten fra kikkertsiktet og helt fram til kunden, forteller Jannicke til Agdernæring.
– Kjøttet saltes og spekes på stolpehuset i den kalde årstida, slik salttærede golvplanker bevitner at det er gjort gjennom århundrer. Og råvarene blir til det lekreste spekekjøtt, indre- og ytrefilét blir gravt, sidene lages det pinnekjøtt av, hjerter spekes og resten blir til nydelige spekepølser med en pikant smak av skog og hei. Jannicke og Lars Johan lager også kjøttpølser krydra med kvitløk og urter fra hagen. – Framstillinga av produktene våre skjer ved minst mulig bruk av tilsetningsstoffer, ingen av produktene inneholder for eksempel nitritt, sier Jannicke. – Og spekekjøttet røykes mildt med røyk fra svartor. Garden har også et eget spisested med plass til 12–14 gjester. I bryggerhuset kan du etter forhåndsbestilling få servert store og små retter basert på viltkjøtt og grøde fra garden. Hjorteoppdrettet på Skjeggedal består av 70 hinder. I tillegg kommer kalver, ungdyr og bukker. – Vi selger livdyr og hjortekjøtt gjennom Mykland Vilt AS, sier Jannicke. AV KJERSTI VEVSTAD
Jannicke Modell Røhmen anbefaler gjerne speka hjort, et av Skjeggedal Sørgard og Vilts mange delikatesser
Katterås hyttefelt Utsikt over Steinstjønn på Katterås hyttefelt.
Tellef og Kari Olstad har solgt 70 hyttetomter på Katterås og har regulert nye 40 tomter like ved Spjotvatn lengst øst i Åmli kommune, på grensene til Vegårshei og Nissedal.
FOTO TELLEF OLSTAD
– Hyttetomtene er i innlandsterreng med relativt flate tomter som gjør at en ikke må sprenge plass til hyttene, sier daglig leder i Katterås hyttebygg, Tellef Olstad. – Det er fiske- og padlemulighetene som er her, jakt og friluftsliv, som trekker folk til denne typen tomter. Det er helt alpinfritt, og det ønsker målgruppa vår seg, forteller han til Agdernæring. Hyttefeltene på Katterås ligger utenfor det kommunale vann- og strømnettet. – Hytteeierne her er opptatt av en enklere fritidsstil, og vi tilbyr løsninger som solstrøm, gass og vannpumpe. Kombinasjonen av disse energikildene gir en god hyttestandard. –Åmli kommune har flere private grunneiere som har regulert hyttefelt, kan plan- og næringssjef Kristin Mood fortelle. – Grunneierne tilbyr et bredt spekter av hyttetomter, fra snaufjell til de dype skoger, fra høyteknologiske løsninger til tradisjonelle varianter. Det er noe for enhver smak, sier hun. AV KJERSTI VEVSTAD
Plan- og næringssjef i Åmli kommune Kristin Mood.
GODKJENT !"#$%&'()*%+$,)-(./$#$&0
10/(2.0.*3#$&0(40#."5(,&*.6($7(8*&%.99&* !"#$%&'()*'*+,-$.-+('-.(/+*01$)&2#(&3(#$",4+(*+,-$.))#*)5&6-+(&3( ,7+,*+-(89-+()0-)$*"#$"0*))-#(:+%1$9:;(,+!<-+!"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(3*;.$/99#39<&0( (=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+( (=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(2+*(GHI(1*+..$)<( (=(J-"3('-.(-""-+(!#-6()<5-+' 8+$)(2+*(<+(GDKLBDF=(-<)K('M* !"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(=>?@(>?ABC(;D*;3*(=,( (=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+( (=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(;J;(-""-+(-<)#+*(1*+..$)<( (=(N!""(O;()<5-+'('-.(*6#$+-P-<)F(QHE9(RCS 8+$)(2+*(<+(G>KLDDF=(-<)K('M* !"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(=>7@(>7AEC(;D*;3*(=,( (=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+( (=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(-<)#+*(1*+..$)<( (=(N!""(O;()<5-+'('-.(*6#$+-P-<) 8+$)(2+*(<+(GTKUBDF=(-<)K('M*
!"#$%&"'#& !"#$&()*)%& !"#$& !+,-#%& !"#$&.)/#%&0!-&.)/#& !+,-#&0/#&"/0-#10/2+&)3& !"#$&.)/4)/0",)!&,!&"'#&5676& 0!-8)/&)"'#/&9):!"/,#+6
FOTO TORUNN N TINGHAUG
AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
69
Akupunktøren
I Øygrenda er det selskapslokaler for opptil 50 gjester.
Strikke-
designeren I en ombygd låve i grenda Øy i Åmli har Randi Øy siden 1992 designet og solgt håndverksbaserte strikkeklær i natur materialer. Kunsthåndverkeren er utdanna fra Bergen høyskole for kunsthåndverk og design og har fått anerkjennelse og priser for sitt håndverk. Randi designer for bedrifter og lager egne kolleksjoner, og det skjer på gården som har vært i familiens eie i over 500 år. Det gamle uthuset på gården rom-
mer i tillegg til strikkeverksted og utsalg, også 180 m² selskapslokale for 20–50 gjester. Den siste tida har Randi vært opptatt med utvikling av nytt galleri og butikk i Arendal sammen med et knippe andre kvinner. Pigetorvet heter konseptet og er museum, butikk og galleri som omfatter klær, interiør, keramikk, fairtrade matvarer, illustrasjon og smykker foruten Randis strikkedesign. AV KJERSTI VEVSTAD
Gunda Voss Sæter er sykepleier gjennom mange år, og i 2009 ble hun ferdig utdanna akupunktør ved Nordisk akupunktørhøgskole. Som nyutdannet akupunktør startet hun opp virksomhet i Nissedal og holdt på der til i fjor. Nå gir hun behandlinger i egen salong i hjemmet sitt på Øy i Åmli. Akupunktur er i ferd med å bli allment akseptert som behandlingsmetode. Flere forskningsrapporter anbefaler akupunkturbehandling framfor eller i tillegg til annen behandling for en rekke lidelser. De viser at akpunktur bidrar til å aktivere hormoner, øke blodgjennomstrømming og dempe/fjerne betennelser. Akupunktur benyttes derfor ofte for å lindre smerter, spesielt muskel- og skjelettlidelser og hodepine/migrene. Akupunktur bygger på tradisjonell kinesisk medisin (TKM). I TKM baserer man seg på at det finnes meridianer (energibaner) fordelt i kroppen. Disse meridianene distribuerer energi (Qi) mellom forskjellige organsystemer slik at kroppen fungerer som den skal. Blokkering
av energien i disse meridianer er årsaken til ubehag og smerter. I akupunktur stimulerer man bestemte punkter på meridianene med nåler slik at energistrømmene gjenopprettes. På denne måten reguleres energien som påvirker de forskjellige nerve- og organsystemene, noe som framskynder helbredelsesprosessen. AV KJERSTI VEVSTAD
Akupunktør Gunda Voss sæter. FOTO KJERSTI VEVSTAD
7.500 adresserte eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder
Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side
4.000.7.000.13.000.-
Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE
Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionen Bjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest effektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.
Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.
71 Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no
Strai Kjøkken
AGDERS S
er et begrep på Sørlandet. Alle vet hvor det er, og alle vet hva de produserer. Men ikke alle kjenner til historien bak, og den er lang, interessant og spennende! Vi tok turen opp til produksjonslokalene på Strai, og daglig leder Reidar Tobiassen gav oss et innblikk i historien. I 1929 kom Erling Tobiassen fra Amerika til Strai og starta Strai Trevare. Over dammen hadde han lært seg mye om snekring, og han hadde en drivkraft litt utenom det vanlige, for til tross for trange kår etablerte han en bedrift som i dag står fjellstøtt. «Det er bedre å arbeide for seg selv enn å slite og tjene penger for andre» var omkvedet hans, og det ble starten på et kjøkkeneventyr som har fått navnet sitt kjent langt utenfor både kommune- og fylkesgrense. Erling Tobiassen var full av idéer og praktiske løsninger, og han satte dem ut i livet straks de var formulert. Blant annet var det han som lanserte strykebrettskapet, som var en fast innredning i det moderne kjøkken på 1930tallet. Den gang ble det en landsnyhet som alle skulle ha. Avisene skrev om det, og bestillingene strømma inn. Siden har Strai Trevare, som etter hvert fikk navnet Strai Kjøkken, lansert flere praktiske produkter som familien har bruk for. For eksempel var de først ute med skopussekrakken, fingertrimmer for pianister (Robert Levin hadde faktisk en slik innretning), klappstol, barnestol med bredt bruksområde, og ferdigproduserte skuffeseksjoner. Og denne filosofien har de beholdt på Strai Kjøkken, og de er fremdeles opptatte av å være først ute med det siste. Ledelsen er i dag tredje generasjon etter Erling Tobiassen. Sønnen Jens drev det videre, og i dag er det Reidar, Kåre og Tor Erling som styrer, men Reidars eldste sønn, Jan Frode, har for lengst inntatt sin plass som økonomisjef. – Det har skjedd mye i denne bransjen, og i dag er det ikke så mange norske produsenter igjen. I Norge er det stramme krav til produksjon i næringslivet, og vi er selvfølgelig fornøyde med å klare oss så godt. I tillegg er vi også en miljø-
Mange sørlendinger kjenner dette straikjøkkenet fra 1950-tallet.
KJØKKEN Fire generasjoner i solid bedrift
Det var en gang et snekkerverksted.... bedrift som en av de første i Miljøfyrtårn. Stadig nye miljøløsninger og rutiner implementeres i produksjonslokalene. Det avspeiler seg i god orden, godt renhold, og god luft i lokalene. Miljøarbeidet synes godt forankret, ansatte involveres og kunder informeres om miljøfyrtårnsertifiseringen. Bedriften er nylig sertifisert for tre nye år og konklusjonen i rapporten lyder: «Strai Kjøkken framstod som en meget solid miljøbedrift.» Produksjonslokalene på Strai Kjøkken er prega av orden og oversikt. Det er brukt en del ressurser på å lage gode løsninger for logistikken innomhus. – Her begynner vi ikke å produsere før kjøkkenet er solgt, forteller produksjonssjef Bengt Amundsen. – Det innebærer at prosessen må gå fort og effektivt så ikke kundene må vente for lenge på levering. Vi sørger for at hver stasjon som har sitt bestemte ansvarsområde, får en ryddig og oversiktlig informasjon om hva som skal ut. Da trenger de ikke lete etter sine oppgaver. Det meste er digitalt, så det er lett å se hvor produktene befinner seg i prosessen. Vi har et 7.000 m2 tilgjengelig til produksjonen, så det er god plass her, smiler han.
KORTREISTE BYGGEVARER
Bengt viser fram den helautomatiske maskinen for overflatebehandling. – Det er ikke bare å male og tørke overflaten. Den må pusses, forbehandles i henhold til temperatur, sprøytes, tørkes og herdes. Tørking og herding skjer i én prosess der enhetene blir transportert gjennom ulike temperaturer i et tilstøtende rom. Systemet er helt lukka slik at lufta holdes rein og luktfri. Når elementene etter hvert blir ferdig behandla, samles de ett sted slik at de kan tas til montering. Alt leveres ferdig sammensatt før det kjøres ut til kunden som får også om ønskelig kan få produktet montert hjemme. At hele denne prosessen er effektiv, sparer oss for lagerplass fordi vi ikke behøver å ha alle tilgjengelige kjøkkenelementer ferdige. Men det krever gode systemer som fungerer. Det er mange ulike deler som skal inn i samme pakke, og da må alt være på plass til slutt. Det er tydelig god stemning blant de ansatte. Her nikkes og smiles det i alle retninger, og trivsel på arbeidsplassen er viktig. Både ledelse og ansatte gjør mye for at alle skal trives. – Kjøkkenet er huset hjerte, hevder Reidar. – Det er der man samler seg, spiser, samarbeider om store og små ting i en familie, og vi ser jo at kjøkkenet er blitt et viktig rom for de fleste. Det er større enn før, og det blir brukt mye mer. Mange velger åpne løsninger for å kombinere spisestua med kjøkkenet, kjøkkenøyer til felles matlaging er blitt populært, det er i det hele tatt et samlingspunkt i huset for store og små. Kantina i bedriften bærer preg av dette; lys, innbydende og luftig med plass til alle. De er rundt 60 ansatte på Strai samt 15 som arbeider i butikken i Avenyen, Sørlandsparken. Med en årsomsetning på rundt 115 millioner ligger bedriften stødig på veien. Det viser seg også i et av vårens vakreste eventyr. Da kler mange av dem seg opp i egne sykkeldrakter og sykler til Hovden. Samholdet er med andre ord stort både i og utenfor arbeidstida.
Daglig leder Reidar Tobassen (t.v.) og produksjonssjef Bengt Amundsen.
STØRSTE PRODUSENT
KORTREISTE BYGGEVARER
73
74
KORTREISTE BYGGEVARER
– Jeg har en ideologi som sier at det beste er å arbeide i nærmiljøet. Vi lager produktene her, selger dem her, og dermed får vi direkte kontakt med kundene våre, sier Tor Justnæs. FOTO: BEINT FOSS
Hansen & Justnæs AS:
TRADISJONSRIK
HÅNDVERKSBEDRIFT
med moderne datastyrt produksjon
Det er en ærverdig, men moderne håndverksbedrift vi besøker i Sørlandsparken. Med både tredje og fjerde generasjon under samme tak kan man gjerne si at man har en stabil familiebedrift. Hansen & Justnæs AS har levert vinduer, dører og trapper til folk i lokalmiljøet siden 1917!
arbeidere som kan faget sitt, er kjempeviktig for kvalitet og produktivitet. Vi har regelmessige kontroller for å sørge for at kvalitetssikringa er optimal. Produktene behandles i flere ledd, og alle som har hatt noe med produktet å gjøre, har et ansvar for at det leveres videre til rett tid og uten feil. Alle seriøse produsenter av vinduer i Norge er medlem av Norsk Dør- og Vinduskontroll som styres av Byggforsk i Trondheim. Og av dem blir vi ettergått i sømmene en gang hvert år, i tillegg sendes et vindu til test i Trondheim hvert andre år for å se om vi holder mål.
Kortreist er et nøkkelbegrep for Hansen & Justnæs. Fra bedriften starta opp for 94 år siden, har de retta blikket sitt mot en lokal kundegruppe, og i dag går 80% av omsetninga på 30 millioner til lokale mottakere i Kristiansand, 15% i Agderfylkene forøvrig og 5% andre steder i Norge. Vi snakker med Tor Justnæs, som er barnebarn av den Justnæs som beredte grunnen for bedriften i sin tid, og han er dermed tredje generasjon snekkermestere som styrer bedriften. – Jeg har en ideologi som tilsier at det beste er å jobbe i nærmiljøet samt at vi har fagkunnskapen som kundene trenger. Vi lager produktene her, selger dem her, og dermed får vi direkte kontakt med kundene våre, forteller Tor. – Kvalitet er også et nøkkelord i denne bedriften, og vi har en klar fagbevissthet. Fagkunnskap har vært høyt skatta helt siden bedriften startet opp. – Min bestefar fortalte meg en historie om fru Olsen som kom innom og bestilte et nytt kjøkkenvindu. Da bestefar spurte om hva slags vindu hun skulle ha satt inn, størrelse og slike ting, hevdet fru Olsen at hun skulle bare ha et helt alminnelig vindu. Uten å diskutere dette nevneverdig videre med fru Olsen, tok bestefar turen innom huset hennes for å se på dette vinduet som skulle byttes. Han målte det og fikk der med laget et som var helt likt. «Der ser du,» kvitret fru Olsen! «Et helt alminnelig vindu.» Uten fagkunnskap hadde ikke bestefar kunnet måle vinduet hennes skikkelig. At vi har med-
Første trevarefabrikk med Miljøsertifikat etter «Fyrtårn»-prosjektet til Kristiansand kommune Hansen & Justnæs ble tildelt Miljøsertifikat nr. 1. De ble også tildelt Norske Trevarefabrikker Landsforbunds utmerkelse «Det gyldne Sagblad» som «Årets Bedrift» innen norske trevarefabrikker for sin innsats på miljø og personalpolitikk. – Jeg ser det som min fremste oppgave som sjef å få andre til å trives, sier Tor. – Den menneskelige faktoren på en arbeidsplass er vesentlig for trivselen, og en av mine oppgaver er å få de ansatte til å trives her. Et eksempel på det er arbeidsmoralen og det lave sykefraværet. En som ble ansatt her for en tid tilbake, undra seg litt over at ikke folk tok en «tre-dagers» når de først hadde sjansen. Det var han vant til der han kom fra. Men det tok ikke lang tid før han selv stilte på jobb så fort det lot seg gjøre – til tross for knekt tå. «Jeg skrur jo ikke med tærne» var det han sa da. Sju ganger har jeg delt ut påskjønnelse for lang og tro tjeneste, som er 30 år. Jeg har også vært med på å dele ut Kongens fortjenestemedalje i sølv, som man får etter 50 år på samme sted. Den fikk jeg også selv i 2010 for min innsats for faget, bransjen og miljø. Jeg tror på at man kan utvikle seg mye selv om man ikke bytter arbeidsplass ofte. Her er vi opptatt av å utvikle og beholde kompetanse. Jeg er også opptatt av å kjenne og se mine ansatte. Hver dag prøver jeg å hilse på alle, og jeg ønsker alle ei god helg
hver fredag ettermiddag. Dessuten tror jeg at folk som arbeider med trevare, blir konsekvent ikke-voldelige. Tre produserer et stoff som dreper ugreie bakterier. Skjærefjøler av tre er selvrensende – de dreper bakteriene innen kort tid. Mennesker som puster inn dette stoffet i stor grad, føyser bort hjerneceller av voldelig art. De blir fredelige og glade av å jobbe med levende materiale, smiler han. – Min far sa alltid at «skryter du litt av meg, gjør jeg en enda bedre jobb». Det tror jeg gjelder for de fleste. Innsatsen for miljøet viser seg på flere arenaer. Utenom det miljøfremmende som ligger i å produsere kortreist, fyrer de med flis, kapp, papp og papir, og med varmt vann fra fyren varmer de opp produksjonslokalet på 2.600 m2 pluss to sprøyterom med avfall fra egen produksjon. Det er også gjenvinning av varm luft fra de kraftige avsugene på maskinene. Dessuten sørger ventilasjonen for at lufta i produksjonslokalene skiftes ut med 40.000 m3 luft pr. time. Det merkes når vi tar oss en runde i lokalene. Det lukter sedvanlig godt av ferskt trevirke, men det er ingen som får en hang til å nyse. Til og med allergikere puster behagelig i lufta der inne. Dessuten tar de vare på tingene sine. Det står ei bandsag inne i produksjonslokalet som er litt spesiell. – Den kjøpte min bestefar brukt i 1917, forteller Tor, og den brukes fortsatt daglig, men det er dagens to store datastyrte CNC-maskiner som er hjertet i produksjonen av både vinduer, dører og trapper. Skal man følge med i utviklinga og konkurransen, må en være med i forkant når det gjelder maskiner og utstyr. Rekrutteringa til yrket er god, og Hansen & Justnæs AS har i alle år, så sant anledningen har vært til stede, hatt lærlinger. Det er et sikkert yrke å være håndverker. Man kan skape sin egen arbeidsplass, og det er tjenester som folk alltid kommer til å ha bruk for. Snekkeryrket er privilegert. – Snekkermestere har en stor fordel, smiler Tor og kikker lurt over brilleglassene. – Du vet, det er snekkeren som bestemmer bredden på senga, og da kan det hende man må ligge veldig tett...
KORTREISTE BYGGEVARER
AV ELISABETH SMITH
75
HJØRNE
Uldal AS, som starta virksomheten på Birkeland så tidlig som i 1942, er i dag en av Birkenes kommunes største arbeidsplasser. Uldal holder fremdeles til på Birkeland, om enn litt ovenfor der de startet. På tross av nasjonalt forhandlernett satser de også sterkt på lokale kunder og kortreiste varer. Uldal AS leverer mest i Agderfylkene, men de har også en god del leveranser lenger øst mot osloområdet. – Når kaller man noe kortreist? spør Atle Uldal, fabrikksjefen. – Hvor kort er det, egentlig? Vi leverer jo ikke veldig langt, og vi er oppmerksomme på verdien av å unngå lang transport. Derfor betegner vi oss som lokal leverandør. Vi leverer stort sett der etterspørselen er størst. Som en del av Byggma ASA, som består av mange bedrifter, blant annet Huntonit, FiboTrespo og Forestia, har vi et forhandlernett vi forholder oss til. Avtalen med disse sikrer oss tilgang til et større marked, men vi opplever ikke at kontakten med private kunder blir dårligere av den grunn, påpeker han. Gunnar og Albert Uldal starta bedriften. Senere overtok Gunnars sønn, Kolbjørn. Kolbjørn drev dette videre som en familiebedrift og en av bygdas hjørnesteinsbedrifter fram til den ble solgt til Ugland Bygg i 1995, og videre til Byggma ASA i 2004. Byggma ASA er et børsnotert selskap som har satsa stort på bygningsrelaterte produkter. Bente Birkenes er kundesenterleder og har mest kontakt ut mot forhandlerne. 76
– Selv om Uldal kommuniserer sitt salg gjennom forhandlere, er det mange som ringer oss for å få råd og vink om diverse som har med vårt fagfelt å gjøre, forteller hun. – Vi synes det er kjekt å kunne gi folk råd direkte og være i kontakt med de som bruker produktene våre. Det er vi som har spisskompetanse på området, og vi kan dermed gi de beste rådene. Vi opplever sterkt at husbyggere i dag er bevisste på kvalitet og detaljer. Særlig ser vi at de som tilhører den «midterste» generasjonen, med foreldre som fremdeles lever, og voksne barn som har en hektisk hverdag, foretrekker produkter som krever et minimum av vedlikehold. De har gjerne tre hus de skal se etter – sitt eget, foreldrenes og ungenes. Da er for eksempel vinduer med aluminiumsbekledning utvendig og selvrensende glass veldig greit å sette inn. Glassene er smussavvisende og holdes reine av sol og regn. Det er ett av de moderne produktene som mange gjerne spør etter. Vinduets kvaliteter er ikke bare å slippe inn lys og kunne se ut. De skal også ofte skjer me mot støy og ikke minst skal de ha et var metap som er så lavt som mulig. Ofte er det brannkrav til vinduene fordi husene bygges tettere og tettere. Vinduene kan i dag leveres med mange ulike funksjoner. Det finnes også mange ulike måter å hengsle vin-
KORTREISTE BYGGEVARER
duene på, slik at luftingsmulighetene blir gode. Alt dette og mere til kan Uldal tilby kundene sine i dag. Uldal har to produksjonssteder – på Birkeland og på Varhaug i Rogaland. Arbeidsstokken som jobber på Birkeland utgjør omtrent to tredeler av den totale staben, og de kommer stort sett fra nærområdet, Birkeland og Lillesand. – Fagfolkene har industriarbeiderutdannelse, en skole som det fremdeles er mulig å ta i Lillesand og Arendal, sier Atle. – Vi tar gjerne inn lærlinger som blir fagarbeidere underveis, men det er ikke et krav for å arbeide her at de har tatt skolen. Det går fint å lære opp folk i bedriften også. Det er jo en fordel om det kommer nye folk som har erfaring fra industrien eller liknende bransje, men det er ikke en forutsetning. Industribransjen er kanskje et av de yrkene der flere velger å skifte arena etter en stund, men vi opplever at mange som har slutta, banker på døra og ønsker å komme tilbake til oss. Det tar vi som et positivt tegn med tanke på trivsel. Bente og jeg har vært her i over 50 år til sammen, smiler han. Han påpeker at han unner unge mennesker å erverve seg bred erfaring i arbeidslivet, og da kan det være gunstig å prøve seg flere steder. – Men vi tar dem gjerne inn igjen hvis de ønsker seg tilbake.
Uldal AS på Birkeland:
STEINSBEDRIFT
ULDAL AS er blant de største arbeidsplassene i Birkenes kommune. Bedriften ble etablert i 1942 med produksjon av møbler og ellers hva kundene hadde bruk for den gang. På 60-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av vinduer og dører.
I ET LITE SAMFUNN
Uldal har stort fokus på miljø. Bedriften kildesorterer søppel i tillegg til at de er medlem i ulike returordninger. Isolerglass som ble levert på 70- og 80-tallet inneholder giftstoffet PCB. I dag kan slike glass leveres vederlagsfritt på godkjente miljøstasjoner. Kostnaden med dette blir finansiert gjennom en avgift som legges på nye vinduer. Vi opplever at kundene er opptatte av at leverandørene er miljøbevisste. Ikke bare at selve produktet er det, men også produksjonen. Derfor bruker vi bl.a. flis fra egen produksjon til oppvarming – dermed slipper vi mye avfall og reduserer strømforbruket kraftig. Vi bruker heller ikke løsemidler når vi overflatebehandler produktene våre. Selv om vi fokuserer på en miljøvennlig produksjon av vinduer, skal ikke dette gå ut over kvaliteten på produktene. Vi må dokumentere våre miljøtiltak, og det er en god ting, mener de begge. – Vi produserer vinduer som tilfredsstiller kravene til Passivhus, et av de strengeste kravene på markedet. Med disse vinduene holder huset bedre på varme, og man kan spare mye strøm og fyring. Myndigheten skjerper kravene kontinuerlig, og hvis vi vil være med, må vi bare henge på i svingene. Uldal AS er ikke redde for å brette opp ermene og ta i et tak når det trengs med tanke på nytenkning innenfor miljøhensyn. Det har de gjort så det monner, og det kommer de til å AV ELISABETH SMITH fortsette med.
KORTREISTE BYGGEVARER
77
KJØKKENHAN
og helt spesielle opp Når man skal handle kjøkken, tenker de fleste at det er bare å komme seg til en forhandler, tegne rommet og tilpasse kjøkkenet – og så vente til det kommer. Enkelte forhandlere har mer å by på enn det. Hamran Kjøkken på Snartemo i Hægebostad er en bedrift litt utenom de andre, og som setter tradisjon og opplevelse høyt. Kjører du innover i landet fra Lyngdalskrysset, mot Eiken, kommer du til Snartemo og der ligger Hamran Kjøkken. Vi fikk en prat med daglig leder der, Trond Hamran, og han satte oss inn i filosofien til den over 80 år gamle trevarebedriften. – Vi er en familiebedrift som egentlig starta i 1910 som smie. Det var min bestefar og hans tre brødre som starta bedriften i 1930. I starten var det vinduer, dører og trapper som ble produsert. Etter hvert gikk produksjonen mer i retning av trevare- og interiørarbeid, og med tida begynte de også å lage høvlebenker. Dette var i 1938, og i 1958 begynte min far med kjøkkenproduksjon. Siden da har det vært kjøkkenproduksjon vi bruker mest tid og ressurser på, forteller Trond.
Tronds bestefar, Thorleif Hamran, starta med trevareproduksjon, og faren hans overtok. De siste ti årene er Trond tredje generasjonsleddet i familien som fører bedriften videre. De holder seg godt oppdatert og har blikk for hva som gjør en bedrift litt utenom det vanlige. – Vi er opptatt av å gi kundene våre en opplevelse når de kommer hit. Vi har selvfølgelig en utstilling med de ulike modellene og med forskjellige løsninger som kundene kan undersøke og kjenne på, men vi har også gjort litt mer rundt hele bedriften. Blant annet har vi etablert et lite museum som viser litt av bedriftens historie. Der har vi samlet en god del av det som ble produsert her før i tiden, litt av utstyret og maskinene som ble brukt, samt en modell av et originalt kjøkken fra 1959. De fleste voksne mennesker i dag husker vel de gamle kjøkkenene med skrå overskap og skyvedører som krevde litt muskelkraft for å la seg flytte på. Nostalgien ligger tjukk i rommet med det originale utstillingskjøkkenet, og den flotte karjolen som står utstilt med det samme man kommer inn i muséet, står som et symbol for svunnen tid med alt jernverk smidd av oldefar Hamran. Trond viser oss rundt i produksjonslokalene. – Vi har lagt vekt på at arbeidsmiljøet skal være trivelig her, og har holdt alt i lyse farger og ryddige omgivelser. De som arbeider her, er stort sett folk fra bygdene omkring, og det er jo fint å vite at vi skaper arbeidsplasser, sier Trond. Vi er rundt 20 ansatte totalt, og mange har lang fartstid på
Hamran. De er svært drevne og stolte snekkere, og de er den viktigste ressursen for at en trevarebedrift kan produsere kjøkken av høy kvalitet, poengterer Trond. – Som en opplæringsbedrift kan vi tilby folk å ta svennebrev som trevare- og møbelsnekker. De fleste i produksjonen har fagbrev, og det har vi fokus på, sier Trond Hamran bestemt. – Jeg er selv utdanna møbelsnekker, og derfor er det et stort poeng for meg at vi produserer alt selv. Kundene som besøker Hamran, kan få omvisning i produksjonen og se hvordan kjøkken blir produsert. Vi mener det er viktig å imøtekomme kundenes ønsker, og vi tilpasser kjøkkenet nøyaktig slik de vil ha det. I selve produksjonen er mye av arbeidsoperasjonene digitalisert med CNC-styring, og en av våre siste nyanskaffelser, er formatsaga, eller CNC-saga. Den programmeres til å kjøre en del operasjoner automatisk, og dermed kan arbeiderne slippe å bekymre seg over fingrene sine. De er ikke borti treverket mens saginga pågår, og det gjør en slik arbeidsplass adskillig tryggere. Hamran har utsalg og kjøkkenbutikk på samme sted som de produserer. De har egen lastebil for utkjøring, og to–tre egne montører som er ute hos kundene til enhver tid og installerer kjøkken. – Da har vi kontroll på hele verdikjeden, presiserer Trond. Han understreker at det er slik de ønsker å ha det. – Hamran produserer ca. 350 kjøkken pr. år, og kundene kommer til oss med flere timers reise fra hele Sørlandet, og mange kommer fra Rogaland. Om
NDEL
plevelser kunden ønsker, reiser selgerne på hjemmebesøk for å finne hensiktsmessige løsninger i det rommet kjøkkenet skal bli installert. I rommet mellom butikken og produksjonen finner man «Verkstedet». – Det er et rom som for inntil et halvt år siden var produksjonslokalet for høvelbenkene. Vi flytta denne produksjonen, pusset opp rommet delvis – det vil si at vi beholdt tak, vegger og gulv slik det opprinnelige var intakt, og her har vi installert et stort kjøkken med alt nødvendig utstyr, blant annet dampovner. Det er en av de nye hvitevarene som mange ikke er helt kjent med, og som de gjerne trenger litt opplæring i å bruke. I forbindelse med dette holder vi kjøkkenfest noen ganger i året, hvor kunden kan få en generell opplæring i bruk av en slik ovn. Vi samarbeider med en kokk, som kjører selve kurset. Kunden får invitasjon til å komme, og de kan ta med seg andre de kjenner. Så lager vi mat i de avanserte ovnene i fellesskap og har en liten fest omkring det hele. Dette er et veldig populært konsept som vi tenker å utvikle videre, smiler han. – Cirka 18–20 mennesker er det plass til på en gang, og vi planlegger nå i mars en tredagers kjøkkenfest med to
kurs pr. dag, som vil si ca. 100 personer. Det er stort og åpent rom med fire store ovner i enden av den ene kortveggen, kjøkkenbenk over resten av veggen, og modulene under benken er laget av kapp. Ulike tresorter – ask, eik, bjørk – er puslet sammen til en slags mosaikk som utgjør et spennende mønster. Videre er rommet utstyrt med tre kjøkkenøyer med ulik utforming – en i bjørk, utformet som en høvelbenk, samt en hvit og en rød. På den måten viser de hva som er mulig å få til med et kjøkken fra Hamran. Rundt disse øyene lager de mat når kjøkkenfest arrangeres, og så spiser de ved et digert langbord med innlagte tallerkenbrikker. Rommet har også åpen peis samt et møtebord til kundemøter der man kan diskutere seg fram til gode løsninger. Når det kommer folk på besøk, sørger personalet ved Hamran Kjøkken for at det er nybakt foccaciabrød og varm mat til dem. Vi visste ikke at journalister ble regnet som den typen besøkende, men det gjør de, og vi fikk en deilig smakebit på traktementet som «Verkstedet» var en utmerket ramme for. Fotografen kan bare angre på at han ikke ble med i denne runden!
KILDE: BDBWEB
Returadresse: 13608-314-211099
Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S
Kultur for nyskaping kompetanse
internasjonalisering energi og klima
skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00
Nærings- og energiseksjonen
stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling
kommunikasjon
www.vaf.no
– en drivkraft for utvikling
Folkestyre - kompetanse - samarbeid