Agdernæring Nr.1, 2011 by Sørlandsliv.no

NR. 1 MARS 2011 13. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nå også på nett: www.agdernering.no og facebook I d e nn e ut g a v en s t ar t er v i e n a rt i k ke l s e ri e s o m s k a l p r es e n te re n o en a v de b e dr i f te r o g i n s ti t u s j on e r s o m h a r g j o rt A gd e r t i l l a n de t s s tø r s te e k s po r tr e gi o n Fra side 6

Kommunepresentasjon: Lyngdal kommune Side 52 – 71

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

Nye Verso-S. Innfallsvennlig.

opplevelser bør du prøve en Verso-S.

Toyota Verso-S fra kr 218.400,-* Garantert kvalitet

ÅR/160 000 km

TOYOTA GARANTI

*Prisen inkluderer frakt- leverings- og registreringsomkostninger samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Årsavgift kommer i tillegg. Gjelder modell: Verso-S 5-seter 1.33 Dual VVT-i. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Verso-S 1.4 D-4D: fra 0,43 l/mil, fra 113 g/km, fra 0,142 g/km. Verso-S 1.33 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 117 g/km, fra 0,009 g/ km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

T O Y O T A A R E N D AL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

www.agdernering.no ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2011 - 13. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Agdernæring endelig på nett Agdernæring er nå inn i sin 13. årgang. Helt fra starten i 1998 har vi kun vært tilgjengelig på papir. Nytt av året er at vi gjennom et samarbeid med Prosjekt Omdømme Sørlandet også vil bli å finne på vår nettadresse: www.agdernering.no Her vil de siste åtte utgavene av Agdernæring være tilgjengelige. Bladet kan leses på skjermen, lastes ned til egen datamaskin eller skrives ut – og, om du ønsker det, kan du linke enkeltsider og sende dem til forbindelsene dine. Våre annonsører med egen nettadresse i sine annonser kan nås direkte ved å dobbeltklikke på nettadressa. Vil du sende e-post til en adresse du ser i bladet, gjør du det samme med denne. Vi understreker imidlertid at Agdernæring på nettet ikke endrer våre rutiner ved forsendelse av

papirutgaven. Fremdeles skal skal bladet ut til ca. 7.000 mottakere innen privat næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma, postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser! Fokus på eksportnæringa Dette året vil vi ha fokus på Agders eksportindustri. Både eksportbedrifter, underleverandører og forskningsinstitusjoner vil bli presentert for våre lesere, og målet er å gi et inntrykk av Agder som landets største eksportregion. Et intervju med NHO-direktør John G. Barnander innleder artikkelserien på side 6 i denne utgaven av Agdernæring.

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Forsidebilde: Lyngdalsbyen sett fra lufta.

FOTO: LEIDULV NESGÅRD

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær.

Kontorbygget Babord vil friste mange, ikke minst på grunn av beliggenheten.

Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8.

Byens flotte

Tlf 38 10 44 44

Byggingen av kontorbygget Babord på Tangen

Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

– Flottere blir det ikke. Den sentrale beliggenheten kombinert med nærheten til sjøen og til Otra er helt spesielt. Hele Tangen vil i løpet av et par år være svært attraktiv med boliger, hotell, aquarama, butikker og kontorbygg, sier Gunnar Sædberg hos Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS, som står for utleie av lokalene. Utbygger er Oksøy Invest AS. Under presentasjoner av Babord har responsen vært utdelt positiv, og én leiekontrakt er allerede underskrevet. – S. G. Finans er vår første leietaker, forteller Sædberg. Han har flere interessenter, lokale og nasjonale, som nå vurderer lokalene i det nye miljøvennlige bygget som skal være innflyttingsklart 1. juli 2012. Babord, som ligger helt inntil Otra, blir på ca. 5000 kvadratmeter fordelt på fem etasjer, pluss en tilbaketrukket sjette etasje. Hver etasje er delt i lameller for å få gjennomgående lys inn. I tillegg blir det stor parkeringskjeller.

Det er den prisbelønte arkitekten Kari Nissen Brodtkorb som har tegnet kontorbygget. – Hun har tegnet framtidens kontorlandskap. Byggets fasade vil i hovedsak bestå av vindusflater, dette gir nærhet til sjøen. Ved bruk av glassvegger og interiør av stål vil det gi lokalene et moderne uttrykk. Men det blir ikke bare et flott bygg, det blir også et energieffektivt og miljøvennlig bygg ved bruk av innovative løsninger. Her blir det for eksempel kompakt ventilasjonsanlegg som ventilerer hver enkelt etasjedel, solskjerming og det skal investeres i framtidsrettede energiløsninger, slik at energilekkasjer minimeres. – Vi har inngått avtale med Agder Energi Varme på levering av fjernvarme og fjernkjøling. Men selv om vi vil ha fokus på energiøkonomisering, skal ikke dette gå utover inneklima eller annen komfort, lover Arild Skeie, investor og prosjektleder i Oksøy Invest AS. – Leietaker vil få full fleksibilitet; enten

(Illustrasjon: Arkitektkontoret Brodtkorb)

este kontormiljø i Kristiansand starter i disse dager. det er ønske om cellekontorer, åpne kontorlandskaper eller en kombinasjon. Dette er mulig fordi det ikke er søyler innvending i bygget. Det er også lagt opp til svært arealeffektive kontorer, blant annet vil kun drøye sju prosent av arealene være fellesareal. Det blir stor felles takterrasse, hvor leietakere får hver sin del. i tillegg til egne terrasser, opplyser Sædberg. Han tror Babord frister mange bedrifter, og ser for seg en god miks av leietakere. – Vi kommer til å tilby lokaler fra rundt 200 og opp til rundt 1000 kvadratmeter, sier Sædberg. – Prisen? – Siden lokalene er svært arealeffektive og bygget blir et energibygg i Enten du velger åpen løsning eller cellekontorer vil lokalene bli lyse og delikate. (Illustrasjon: Arkitektkontoret Brodtkorb).

klasse B med minimale strømutgifter, blir prisen per arbeidsplass rimelig. Kvadratmeterprisen for leie er fra 1300 kroner, pluss eventuell parkering, opplyser Sædberg. Babord er det første av tre planlagte

kontorbygg i serie på Tangen; de to andre blir Midtskips og Styrbord.

Agder er Norges fremste eksportre

– Relevant teknolo og godt sjømannsk er gull verdt! – Det er bare å ta av seg hatten for den betydelige veksten i den eksportrettede delen av sørlandsk næringsliv, sier administrerende direktør John G. Bernander i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Agdernæring. GOD UTVIKLING Da næringsklyngen NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) ble etablert i 2005 deltok 29 bedrifter med totalt 1800 ansatte, og den samlede omsetningen var fem milliarder kroner. Ved utgangen av 2010 deltok 51 bedrifter med til sammen 6250 ansatte, og den samlede omsetningen for den verdensledende næringsklyngen var omlag 40 milliarder kroner. NODE-suksessen er en viktig årsak til at eksportnæringen på Agder har eksplodert de siste ti årene. På prosess-siden spiller EYDE-nettverket og dets 14 medlemsbedrifter en sentral rolle. Det er ikke uten grunn at flere store internasjonale selskap som blant annet Alcoa, Xstrata, Eramet, Weatherford, National Oilwell Varco og Aker Solutions har etablert seg her. 6

Mange forbinder Sørlandet med sommer, sol og hav. Men havet betyr mye mer for landsdelen enn rekreasjon. I tidligere tider var det seilskuter som sørget for gode inntekter for Agder. Nå er det i offshoreindustrien store deler av inntektene ligger. – Mye av eksportindustrien på Sørlandet har overtatt betydningen som rederiene en gang representerte, sier John G. Bernander. Velferdsutvikling Industrien i Agder er stort sett eksportrettet, og utgjør 16 prosent av all sysselsetting i regionen. Det er nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet på 8,7 prosent. Nye tall fra NHO viser at Sørlandet med en eksportverdi på 170.000 kroner pr. innbygger er Norges største eksportfylke. Inntektene knyttet til eksport økte med 20 prosent i 2010. NHO-direktøren er imponert over hva bedriftene i regionen har fått til de siste ti årene, og gleder seg med sørlendingene over hva veksten betyr for Agder. – Den gir en velferdsutvikling langs hele kysten. Eksportindustrien fører med seg et betydelig antall arbeidsplasser og karrieremuligheter. Vi har mange verdenskjente merkevarenavn i eksportindustrien i Agder. Disse kan være inngangsbilletten til interessante muligheter også internasjonalt, sier Bernander. – Denne type bedrifter krever mye og spesialisert kompetanse. Det er derfor viktig at unge mennesker tilegner seg den kunnskapen som eksportnæringen kommer til å etterspørre i tiden framover, legger han til.

Still krav! Det er mange grunner til at eksportindustrien på Agder gjør det så bra. Vekst i verdensøkonomien og etterspørsel etter energiressursene som blant annet Elkem og Falconbridge foredler, er én. – For offshoreindustrien er suksessen tuftet på enkeltindivid som så muligheter i forhold til leveranser til Nordsjøen og anledningene som bød seg i Asia, Mexico og Brasil. Alt i alt handler det om relevant teknologi, kompetanse og godt sjømannskap, poengterer Bernander. Med tanke på veien videre og årene som kommer, råder den utflyttede kristiansanderen regionens bedrifter til å bli flinkere til å stille krav overfor offentlige myndigheter. – Dere må bli tydeligere på hva dere trenger for å utvikle dere videre. I den forbindelse er vi stolte av NHO i Agder sin kamp for bedre infrastruktur både når det gjelder vei, havn og flyplass, sier John G. Bernander.

John G. Bernander, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). FOTO: BEINT FOSS

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

egion

ogi kap

Norge begynner i Kristiansand Kristiansand Havn ligger sentralt plassert i forhold til resten av Europa. Vi satser stort på intermodalitet for å være kosteffektive, vi utvider med store arealer og bygger et moderne samlastingssenter for å være maksimalt dynamiske, vi er miljøsertifisert fordi vi bryr oss. Myndighetene har definert Kristiansand Havn som et satsingsområde. Fordi Norge begynner i Kristiansand.

Ready for the next move www.kristiansand-havn.no, tlf. 38 00 60 00

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

ProffPartner Kompetanse Kvalitet Tillit

Sørlandets ledende totalleverandører av: Beslag, verktøy, maskiner, sveis,verneutstyr og festemidler!

www.proffpartner.no

Kunnskap og erfaring gjennom 100 år!

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Store muligheter – – I en region med stort fokus på eksport er det særdeles viktig å satse på innovasjon og gründervirksomhet. Man må ha flere bein å stå på med tanke på konjunktursvingninger, påpeker Alf Holmelid. Daglig leder Bjørn Fjellstad i Sørlandets Kompetansefond er enig. Holmelid er en mann med bred erfaring fra industrien. Han har jobbet på Sentralinstituttet for industriell forskning og Elkem før han gikk over til stillingen som forskningsdirektør på UiA. For tiden har han permisjon fra universitetet mens han representerer SV på Stortinget. Her er han blant annet medlem i næringskomiteen. - Det er ikke mange på Stortinget som har bakgrunn fra industri og teknologi. Jeg jobber derfor ekstra med å få fram industriperspektivet når vi behandler saker, sier Holmelid. – Industri kan for eksempel være en del av løsningene på klimautfordringene. Vi bør satse på fornybar energi og se det i et

eksportperspektiv. Dette kan kompensere noe for nedgang i olje- og gassnæringen når den tid kommer, påpeker Holmelid. Ta posisjon Stortingspolitikeren er opptatt av å synliggjøre Sørlandet ytterligere som industri- og eksportregion. – Jo større synlighet, desto større mulighet for interesse fra sentrale aktører, påpeker Holmelid, som ser store muligheter for regionen i tiden framover, men også utfordringer: – Som eksportregion er man sårbar for internasjonale svingninger i økonomien. Vi må bygge et allsidig næringsliv. Utfordringen til næringslivet er å tenke langsiktig teknologisk utvikling før det er for sent. Vi må etter min mening rette oss inn mot det fornybare markedet i tillegg til olje og gass, og vi må videreutvikle prosessindustrien og IKT-næringen, sier Alf Holmelid og understreker viktigheten av kontinuerlig gründervirksomhet. – Man ser kanskje ikke nytten av det her og nå, men gründervirksomhet kan faktisk være redningen dersom et viktig marked skjærer seg. Legger tilrette Også daglig leder i Sørlandets Kompetansefond er naturlig nok opptatt av økt og ny kompetanse. Stiftelsen bevilger ikke penger direkte til eksportindustrien, men

bygger indirekte opp under den ved å styrke utdannings- og forskningsmiljøene. I tillegg legger virksomheten til rette for økt samarbeid mellom akademia og næring. – Det er viktig at bedriftene i regionen følger med i kunnskapskappløpet og stadig utvikler produkter og markedsaktiviteter. Regionen må være attraktiv for å få de riktige menneskenetil å flytte og bli her. Det gjelder både arbeidsplasser, kultur, utdanningsmuligheter og rekreasjon, sier Bjørn Fjellstad, som er imponert over eksportbedriftene på Agder. – Infrastrukturen er langt fra den beste, men de har klart det likevel. Se for eksempel på GE Healthcare i Lindesnes; de er verdensledende innen sitt fagfelt, men ligger slik til at det er kronglete å komme dit selv med personbil, sier han. Fått vist oss fram Verken Holmelid eller Fjellstad synes det gjør noe at mange fremdeles forbinder Sørlandet først og fremst med sol og sommer. – Det er kun et problem hvis folk bare forbinder regionen med dette, og det tror jeg ikke er tilfellet, sier Bjørn Fjellstad. Det har skjedd mye de siste 5–6 årene. Vi har fått vist at vi er en høykompetanseregion med verdensledende bedrifter!

Evaluerer

Daglig leder Bjørn Fjellstad i Sørlandets Kompetansefond. 10

I løpet av de siste fem årene har cirka 30 regionale bedrifter fått sjekket sitt internasjonale markedspotensial gjennom et mastergrad-prosjekt på UiA.

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

mange utfordringer

Stortingsrepresentant Alf Holmelid har bred erfaring fra forskning fra private næringslig og universitetsmiljørt.

bedrifters eksport-potensial – I prosjektet «Internationalization Laboratory» jobber vi med å finne småog mellomstore bedrifters potensial i et internasjonalt marked, opplyser professor Trond Randøy i internasjonal strategi og ledelse på UiA. Han er ansvarlig for prosjektet, som inngår i kurset «International Strategy» på universitetets masterutdanning i økonomi og administrasjon. Internasjonaliseringsprosjektet gjennomføres årlig i samarbeid med Agderforskning, Innovasjon Norge, Sørlandets Kompetansefond, deltakerbedriftene og innhentede spesialister. Målgruppa er bedrifter som har et eller flere produkter med et mulig internasjo-

nalt markedspotensial, og studenter som ønsker praktisk internasjonaliseringserfaring. – Bedriftene som deltar er både bedrifter som allerede er ute i verden i en viss grad, og bedrifter som vurderer å satse internasjonalt. Ikke alle bedrifter har forutsetninger for dette, noe blant annet dette prosjektet kan få fram i lyset, sier Randøy. Hver bedrifts muligheter blir studert av 3–6 dedikerte studenter og en mentor. Disse har også mulighet for å hente inn ekspertise fra spesialister med god kunnskap om forskjellige geografiske markeder. – Cirka halvparten av studentene er i tillegg utenlandske, og har med seg nyt-

tig kunnskap fra andre deler av verden, opplyser Randøy. Prosjektet avsluttes med at hver studentgruppe presenterer resultatene sine for bedriftene og et ekspertpanel bestående av regionale bedriftsledere og utenlandske professorer. Panelet kommer deretter med nyttige tilbakemeldinger til både bedriftene og studentene. Tilbakemeldingene fra bedriften viser at de aller fleste syntes deltagelsen var nyttig. – Prosjektet har blant annet økt internasjonaliseringspotensialet i deltakende bedrifter, gitt bedriftene et nyttig nettverk og skapt et unikt samarbeidskonsept mellom virkemiddelapparat, bedrifter og universitetet, sier Trond Randøy.

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Vil bringe Agderinnovasjonen i front Regionale forskningsfond Agder har åpnet pengesekken for første gang. I alt 17 prosjekter innen energi, miljø, klima og ehelse deler forskningsmidlene på rundt 18 millioner kroner. Tildelingene for den første utlysningen i 2010 ble markert med besøk fra forskningsminister Tora Aasland. Statsråden viste begeistring for det arbeidet fondet har lagt ned i utvelgelsen av prosjekter som får støtte. – Det er veldig spennende å se hvordan man har brukt de midlene man har fått tildelt, og hvordan kunnskapen utvikles her på Agder, sier statsråd Tora Aasland. Framtidsrettet forskning og utvikling i regionen Forskningsfondet er ett av sju regionale forskningsfond i Norge, og målsetningen er å støtte opp under framtidsrettet forskning og utvikling (FoU) i regionen. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har sammen utarbeidet en FoU-strategi for regionen. Visjonen for satsingen er at Agder skal være en konkurransedyktig kunnskapsregion kjent for et næringsliv og

en offentlig sektor som har stor vilje og evne til å delta i og gjøre seg nytte av forskning. Kunnskapsregionen skal være internasjonalt orientert, ha en stor innovasjonsevne, et godt utdanningssystem og et sterkt universitet. Det skal satses på konkurransedyktige FoU-miljøer på sentrale områder som er viktige for regionen. I de første tildelingene som er gitt fra fondet ble det prioritert to hovedsatsningsområder; energi, miljø og klima, og offentlig innovasjon. Innen offentlig innovasjon er det e-helse som har blitt løftet fram. Statsråd Tora Aasland tror nettopp det er de klare satsningsområdene til Regionale forskningsfond Agder som kan være suksessoppskriften. – Jeg tror det kan bringe Agder langt fram, i fronten, når det gjelder å bygge opp kunnskap som er viktig for framtida. Energi, miljø og klima Forutsetningene er gode for at Agder kan hevde seg som en framtidsrettet og betydelig region for bærekraftige energiløsninger. Offentlig sektor arbeider tett med både næringslivet og satsingsvillige og motiverte forskningsmiljø. Et ekstra konkurransefortrinn er de store strømkablene som starter i vår region og går til kontinentet.

Regionale forskningsfond Agder tildelte i høst midler til ni forprosjekter innen energi, miljø og klima, og i februar 2011 ble det også avgjort at fire nye prosjekter innen feltet fikk støtte. Disse fire prosjektene er såkalte regionale bedriftsprosjekter, hvor formålet er å styrke FoU-aktiviteten i regionens bedrifter og næringsklynger. Samlet fikk disse fire bedriftene bevilget inntil 8,3 millioner kroner over tre år. – Energi og klima er blant de viktigste satsingene i regionen vår. Det er avgjørende for framtida at vi stimulerer og støtter utviklingen av energieffektive prosesser, sier Bodil Lindestad ansatt i Aust-Agder fylkeskommune, og daglig leder i Regionale forskningsfond Agder. Forprosjektet «biomasse og bioenergi» er utarbeidet av førsteamanuensis Henrik Kofoed Nielsen ved Universitetet i Agder. Målet er å finne en miljøvennlig måte å møte det økende behovet for energi på. Ved å forske på blant annet hvordan man utnytter de enkelte treslag optimalt, håper han at man i framtida kan produsere både varme og strøm ved hjelp av biomasse. – Framtidas energiforsyning bør være mere fleksibel og sammensatt av forskjelli-

Dette er prosjektene: ● Produksjon av hydrogen og biomasse fra mikroalger (Universitetet i Agder) ● Holdbare trækonstruktioner i moderne byggeri (Universitetet i Agder) ● Reduksjon i energibruk og klimagassutslipp gjennom bruk av optimaliserte byggematerialer (Universitetet i Agder) ● Biomasse og bioenergi (Universitetet i Agder) ● Kvalifisering for EU-finansiert prosjekt for energieffektivisering i bedrifter i Eyde-nettverket (Eyde-nettverket) ● Innovasjonssystemer og verdikjeder i NODE: Forslag til et interdisiplinært forskningsprogram (Universitetet i Agder) ● Energibruk og klimagassutslipp ved etablering, drift og vedlikehold av veginfrastruktur (Universitetet i Agder) ● Agder Energi - Solstrøm på nett (Agder Energi Innovasjon AS) ● GoTreatIT-Cancer (Sørlandet sykehus HF) ● Virtuelt ballspill for rehabilitering (Universitetet i Agder) ● Bygningsintegrert photovoltaisk (Agderforskning) ● Forprosjekt elektronisk samhandling (Sørlandet sykehus HF) ● Center for eHealth and Health Care Technology (Universitetet i Agder) ● Subsea application of the Quickflange cold flanging technology (Quickflange AS) ● Ny teknologi for offshore vindkraft servicefartøy (Umoe Mandal AS) ● Karakterisering av smeltet metall ved hjelp av atomisk absorpsjonsspektroskopi (Xstrata Nikkelverk AS) ● Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold (Borge Investmest AS) 12

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTR

Statsråd Tora Aasland hevder satsningsområdene til RFF Agder kan bringe Agder i fronten når det gjelder å bygge opp kunnskap som er viktig for framtida. Her med prosjektledere fra tildelingen av de første forskningsmidler høsten 2010.

REGION

FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

ge energikilder. Biomasse vil helt sikkert være et viktig element, spesielt med de naturgitte forutsetninger Norge har for å utnytte bioenergi, sier Henrik Kofoed Nielsen. Et annet forprosjekt som får støtte fra det regionale forskningsfondet er «Solstrøm på nett». Som et av de første solcelleanleggene som kobles til strømnettet i Norge vil Agder Energi bygge et solcelleanlegg på taket av sitt nye hovedbygg i Kristiansand i samarbeid med Eltek Valere, Teknova, UiA og Elkem Solar. Målet med prosjektet er å oppnå ny kunnskap og erfaringer med slike systemer i et nordlig klima som Norge.

I prosjektet «Biomasse og bioenergi» forsker prosjektleder Henrik Kofoed Nielsen på optimale anvendelser av forskellige typer biomasse. Eksempelvis gir oljeplanter som rapsen på bildet tre typer biomasse (halm, olje og pressrest (proteinfor)). FOTO: UNIVERSITET I AGDER

UiA får rundt 200 000 kroner i kvalifiseringsstøtte for sitt arbeid med å se på erstatninger til sement i høykvalitetsbetong og for å optimalisere bruken av betong i konstruksjoner. Byggeprosjekter står bak store deler av verdens klimagassutslipp. Det frigjøres store mengder CO2 i sementproduksjonen, både gjennom kjemiske prosesser i materialet og i energien som skal til for å lage det. Av verdens totale klimagassutslipp skyldes omkring en tiendedel sementproduksjon. Byggavdelingen ved UiA har opprettet et avansert laboratorium for betong og samarbeider med bl.a. Elkem, Norcem, Skanska og Statens vegvesen. E-helse E-helse har blitt kalt den største revolusjonen innen helsevesenet siden utviklingen av moderne medisiner og hygiene. Universitetet i Agder er med sitt Senter for e-helse en viktig aktør innenfor forskningen på dette i Norge, og fikk tildelt 8 millioner kroner over en fireårs-periode. Forts. neste side

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Forts. fra forrige side

Universitetet i Agder er med sitt Senter for e-helse en viktig aktør innenfor forskningen på dette i Norge, og fikk tildelt 8 millioner kroner over en fireårs-periode. – Vi ser viktigheten av at fremtidens helsevesen organiseres mer effektiv. Ehelse legger til rette for økt effektivitet og kvalitet. Et eksempel kan være at eldre kan bo hjemme lengre, sier daglig leder i Regionalt forskningsfond Agder Bodil Lindestad. Senter for e-helse og omsorgsteknologi jobber med undervisning, forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi til bruk i helse- og sosialsektoren. Fokuset er brukerstyrt, og målet er å gjøre hverdagen enklere i dagens helsesamfunn. Man skal oppnå høy grad av kvalitet og sikkerhet, samtidig som det gir en effektiv behandling og oppfølging av pasienter. Dette skal gjøres ved å utvikle tekniske løsninger, som for eksempel smarthusløsninger med mobile hjemmetjenester. Den nye e-helselaben på Campus Grimstad er en av de mest avanserte i sitt slag med blant annet avanserte muligheter for simulatortrening. – Det er viktig å følge opp utviklingen i fremtidens helse- og omsorgstjenester gjennom aktiv forskning. Her har forskningsmiljøet på Agder stor kompetanse og samarbeider tett i tverrfaglige forskningsgrupper, sier prosjektleder Rune Fensli. I tillegg til den store tildelingen på 8 millioner, ble det gitt midler til tre forprosjekter innen e-helse. Et av dem er et virtuelt ballspill. Målet til det UiA-baserte prosjektet, er å utvikle et pc-spill som ved hjelp av et webkamera gjør at brukeren både ser seg selv og en eller to virtuelle baller som kan berøres eller slås. Spillet

Som et av de første solcelleanleggene som kobles til strømnettet i Norge vil Agder Energi bygge et solcelleanlegg på taket av sitt nye hovedbygg i Kristiansand. Illustrasjonsfoto (solceller fra Elkem Solar på Kvadraturen skolesenter). FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE skal kunne brukes til å måle yteevnen til pasienter og trene opp koordinerings- og reaksjonsevnen deres. Øker fokuset på fremtidsrettet forskning Daglig leder for regionale forskningsfond Agder, Bodil Lindestad, syns det er mange spennende og viktige prosjekter som har startet opp, og har merket en stor interesse for forskningsfondet. Nå skal tildelingene som er gjort og prosessen rundt

Senter for e-Helse og omsorgsteknologi jobber med undervisning, forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi til bruk i helse- og sosialsektoren. Universitetet i Agder er med sitt Senter for e-Helse en viktig aktør på feltet. ILLUSTRASJONSFOTO: BERNT-ERIK ROSSAVIK

dette evalueres, før høstens nye utlysninger blir planlagt. – Det er viktig at regionen har et økt fokus på forskning når vi ønsker å framstå som en framtidsrettet og innovativ region. Neste utlysning fra fondet planlegges høsten 2011. –Vi håper på mange gode søknader ved senere utlysninger, sier Bodil Lindestad. AV LIV-MARI GRANUM

– Det er viktig at regionen har et økt fokus på forskning når vi ønsker å framstå som en fremtidsrettet og innovativ region, sier Bodil Lindestad som er daglig leder i RFF Agder. FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Nymo is a J.J. Ugland company. We employ a total of 330 people at our head office in Grimstad and our branches in Fjære and Eydehavn.

Supplying the world with in-house designed drilling modules

INNOVENTI 02/2011

Nymo is part of southern Norway’s oil and gas industry. We supply drilling modules and other high-tech modules to the offshore industry throughout the world. The fact that we design, assemble and test our modules means that we can follow our projects right from the initial design phase through to their completion. A.S. Nymo, PB. 113, 4891 Grimstad tlf. 37 29 23 00, nymo@jjuc.no, www.nymo.no

Vi skaper verdier Sparebanken Pluss skaper verdier på Sørlandet. Effektiv drift og gode resultater gjennom mange år, sikrer Flekkefjord og Kvinesdal en lokal bank med kraft og ambisjoner. Fullservice bank som tilbyr gode betingelser på lån, innskudd og forsikring. Ta kontakt med oss på telefon 38 32 68 50 eller på e-post: post@sparebankenpluss.no

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

VRI-Agder på Sørlandet de neste tre årene

Prosjektleder for VRI Agder, Sissel Strickert uttrykker stor tilfredshet med den regionale innsatsen i VRI Agder.

med Universitetet i Agder og Coventure AS. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler. – At Agders søknad blir vurdert å være blant de beste søknadene, viser at vi har gode fagmiljøer og fokus på samhandling slik intensjonen er i VRI-programmet, sier styreleder Kirsten Borge. VRI Agder ble etablert i 2007. Det ble gjennomført i overkant av 40 prosjekter i fjor som spenner fra utarbeidelse av innhold til «den kulturelle skolesekken», samarbeid med etablerte bedriftsnettverk, og klynger på Sørlandet til mobilitetsprosjekter hvor næringslivet og et kompetansemiljø utveksler erfaring gjennom hospitering. – Vi har tre innsatsområder som regionen selv har valgt å satse på. Dette er Energi og teknologi, IKT og Kultur, sier

● VRI Agder – Virkemidler for regional FoU og innovasjon ● Aktuell fordi: VRI Agder er godkjent av Forskningsrådet til nytt 3-årig prosjekt ● Formål: å øke næringslivets bruk av FoU i sin verdiskaping ● Gjennomfører 40-50 prosjekter hvert år ● Innsatsområder er Energi og teknologi, IKT og Kultur Strickert og fortsetter; – Vi er på lag med næringslivet og vil gjerne bidra til at flere bedrifter benytter mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet, i så måte kan VRI være en inngang til deltagelse i større samarbeidsprosjekter mellom næringsliv, det offentlige og akademia. Gjennom treårsprosjektet fra 2011 har VRI Agder, med fylkeskommunene som største regionale finansiører, sørget for at Agder får i overkant av 17 millioner kroner til prosjekter i regi av VRI Agder i løpet av de neste tre årene. – Det er virkelig grunn til å være stolt av det i en region som tar mål av seg å tiltrekke seg økte FoU midler, avslutter Strickert. ARTIKKEL LEVERT AV VRI AGDER

Det er klart at Sørlandet fortsetter sin satsing på innovasjon gjennom samhandling VRI-Agder. Norges forskningsråd gir søknaden til Agderfylkene svært gode tilbakemeldinger etter at 15 søknader fra hele landet er vurdert. Det har knyttet seg spenning til Forskningsrådets beslutning om videreføring av VRI satsingen. Avgjørelsen om at VRIAgder er besluttet å videreføres i 20112013 ble svært godt mottatt i VRI-sekretariatet hvor prosjektleder uttrykker glede over avgjørelsen: – Dette er en anerkjennelse av vårt gode samarbeid på Agder mellom Universitetet, fylkeskommunene og næringslivet, sier Sissel Strickert, prosjektleder i VRI-Agder til Agdernæring. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune finansierer prosjektet sammen med Forskningsrådet og andre regionale aktører bestående av Sørlandets Kompetansefond og Innovasjon Norge. Agderforskning AS er prosjekteier og driver prosjektet sammen 16

Styret i VRI Agder hadde sitt første møte i februar. F.v. Bjørn Fjellstad (Sørlandets Kompetansefond), Sissel Strickert (prosjektleder VRI Agder), Dag G. Aasland (UiA), Bente Mortensen (Bouvet AS), Tor Ove Bråthen (Origo Engineering AS), Kirsten Borge (Aust-Agder fylkeskommune), Asle Pedersen (delprosjektleder VRI Agder IKT), Øyvind Eikaas (Color Line AS), Siren M. Neset (Norges Forskningsråd), Kirsti Mathisen Hjemdahl (delprosjektleder VRI Agder Kultur). Kenneth Andresen (Vest-Agder fylkeskommune) og Erling Hellum (Innovasjon Norge) var ikke til stede da bildet ble tatt. RACHEL FUNDERUD SYRTVEIT (DELPROSJEKTLEDER ENERGI OG TEKOLOGI) VAR FOTOGRAF

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Annonser 2009_00835 Agdernæring 0211 16.02.11 15.25 Side 1

SETTING THE STANDARD IN FLUID CONTROL

www.tressdesign.no

Rotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

:H NQRZ :H FDQ

www.rotator.no www.oceaneering.com

A DVA NCED A U T O M A T I O N Automatisering PLS systemer Driftskontroll Maskinstyring Alarm- og monitoringsystemer

Kjell Rohde, prosjektingeniør. NOV i Kristiansand siden 2007

9, 75,9(6 3c '<37 9$11 National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter om lag 40.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

W W W . T R A T E C G R O U P . C O M Venneslaveien 128 - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 26 00 - www.norcon.no

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

REGION SØR

Skredders for

Besøksadresse: Markensgt 16, 4611 Kristiansand

TF-rådgiver Liv Anne Gunvaldsen ved Nordea Bank Region Sør.

www.nordea.no

Nordens største bank Den ledende Trade Financebanken i Norden og Baltikum. Erfarne, innovative og serviceinnstilte medarbeidere. Ledende innen elektroniske løsninger.

Lokal TF rådgiver Liv Anne Gunvaldsen E-post: liv.anne.gunvaldsen@nordea.no Tlf. 91 72 69 22 www.nordea.com/tradefinance

Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring.

Liv Anne Gunvaldsen skreddersyr løsninger for Nordeas Trade Financekunder på Sørlandet. Og godt er det. Agder er nemlig Norges største eksport-region for utstyr til oljesektoren, metaller og annen industri.

Sørlandet har en lang skipsfartshistorie. Import og eksport har alltid stått sentralt. – Kundene setter stor pris på at vi kan hjelpe dem i forbindelse med internasjonal handel. Vi kjenner markedene godt, og kan tilby løsninger spesielt tilpasset deres behov, forteller Gunvaldsen. Hun mener det er et ekstra pluss at hun holder til i lokalmiljøet og kan møte kundene ansikt til ansikt.

På et kontor helt ytterst i sør, med havet som nærmeste nabo, sitter Trade Finance-rådgiver, Liv Anne Gunvaldsen. Hun bistår kunder med råd, veiledning og opplæring i forbindelse med bruk av produkter som Letter of Credit (remburs), garantier, standby og dokumentinkasso.

Beste Trade Finance-bank I 2010 ble Nordea kåret til beste Trade Finance-bank i Norden og Baltikum. En pris som ble begrunnet med at banken kan tilby stor risikokapasitet, har et globalt nettverk, gode elektroniske løsninger og høy spesialkompetanse. – Det var selvfølgelig en stor opplevelse å bli tildelt den prestisjetunge prisen. Den bekrefter at

– Vi kan diskontere fordringer som Letter of Credits, og med dette tilby kundene bedre likviditet, i tillegg til at vi sikrer deres transaksjoner, forklarer rådgiveren, som til daglig sitter på Kristiansand-kontoret til Nordea. Lokal kompeanse

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

syr finansløsninger r eksportnæringen vi arbeider på riktig måte og at kundene opplever å få den hjelp og oppfølging de har behov for, sier Gunvaldsen. Store på import og eksport Nordeas andel av Trade Finance-markedet i Norden er i dag på over 30 prosent. Det betyr at de fleste eksport- og importfirmaer i Norden har benyttet seg av Nordeas Trade Finance-tjenester. – Det er derfor ekstra positivt at banken også kan tilby lokal kompetanse, understreker Gunvaldsen. Nordeas Trade Finance-avdeling har hovedkontor i Oslo og består av til sammen 32 ansatte, hvorav Liv Anne Gunvaldsen har ansvaret for Agder fylkene.

Glad for sine «venner» i Kristiansand Arve Anderson, CEO i Venture Drilling, driver flere selskaper som gjør store transaksjoner til utlandet. Han er meget fornøyd med den oppfølgingen har får fra Kristiansand-kontoret. – Jeg opplever at de har stor kompetanse og ikke minst stor interesse for det de driver med. Dette gjør at samarbeider fungerer godt, og at vi kommer frem til gode løsninger, forteller Anderson. Han understreker også betydningen av at Nordea er en stor bank, som kan yte stor kredittsikkerhet og som har bred kompetanse å trekke på dersom det er nødvendig.

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

En unik mulighet til økt lønnsomhet og konkurransekraft !

INFORMASJONSMØTE OM SOMMERDESIGNKONTORET 2011

Sted: Auditoriet, Sørlandet Kunnskapspark, Gimlemoen 19, Kristiansand Tid: Mandag 28. mars 2011 kl 1400-1600. Fem industridesignstudenter skal i løpet av sommeren ta oppdrag for bedrifter i regionen. Ønsker din bedrift hjelp til videreutvikling/nyutvikling av produkter og tjenester? Da bør du søke om å få delta i dette prosjektet. Liten egenandel.

Xstrata Nikkelverk

Program:

- Velkommen v/fylkesleder Geir Tufteland, Bedriftsforbundet Agder - Kort info om Sommerdesignkontorprosjektet v/prosjektleder Tove Hassel, Bedriftsforbundet - Design som innovasjonsverktøy v/seniorrådgiver Ellen Saltermark, Innovasjon Norge, Agder - Sannhetsvitne: Navn kommer - Enerett til design – beskytt det du skal leve av v/advokat Arne Christie, Bedriftsforbundet - Utstilling av fjorårets resultater.

Mennesker, miljø og teknologi Sørlandet og Kristiansand har utviklet enestående teknologi for produksjon av ren høyverdig nikkel, kobber og kobolt. Både miljø, energi og annen prosessteknologi har gjort nikkelverket bærekraftig og attraktiv for et av de mest krevende og kapitalsterke gruve- og industriselskapene i verden: Xstrata.

Påmelding til Tove Hassel: hassel@bedriftsforbundet.no eller mobiltlf: 907 24 542 innen mandag 21. mars!

Kl 1700 Årsmøte i Bedriftsforbundet Agder

Design Walmann

Egenutviklet teknologi er nøkkelen til industrisuksessen i Kristiansand. I motsetning til mye prosessindustri i Norge, er teknologien på nikkelverket utviklet av lokale entreprenører, forskere og ingeniører. Vårt forsknings og utviklingsmiljø har svært høyt omdømme og vi legger inn store ressurser for å befeste og utvikle vår posisjon som ledende i bransjen.

Totalleverandør av rådgivertjenester innen: · Bygg og eiendom · Samferdsel og infrastruktur

Xstrata plc: 65.000 ansatte i 19 land. Xstrata Nikkelverk: ca. 500 ansatte. Verdens femte største leverandør av nikkel. Produksjonskapasitet 92.000 tonn. Nikkel brukes i utstyr for produksjon av vindkraft, vannkraft, solkraft og moderne batterier.

· Industri

· Energi

· Olje og gass

· Miljø og naturressurser

Rigedalen 15 · 4626 Kristiansand · tlf 37 40 20 00

60% av all nikkel benyttes til rustfritt stål. 20

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

www.multiconsult.no

Norges Bedriftsforbund, sammen med Innovasjon Norge og NTNU legger sitt

Sommerdesignkontor 2011 til Agder

Design fra juni til august For sjette år på rad oppretter Bedriftsforbundet, sammen med Innovasjon Norge og NTNU, Sommerdesignkontor. Denne gangen er det Risør og Flekkefjord kommuner i Agder som er de utvalgte vertskommunene. Hvert kontor bemannes med fem designstudenter fra Institutt for produktdesign NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Studentene skal jobbe med gjennomgang av eksisterende produkter og videreutvikling eller nyutvikling av produkter eller tjenester. Prosjektperioden strekker seg over sju uker fordelt på to perioder; 14. juni–8. juli og 25. juli–12. august. I løpet av denne perioden har studentene møter med bedriftene og legger fram flere forslag til løsninger. Populær sommerjobb Jobben på Sommerdesignkontor gir studentene, som for det meste er fra fjerde årskull, verdifull erfaring, og siden starten har søknadsmassen økt fra år til år. I år var det 40 studenter som hadde meldt sin interesse ved fristens utløp, og av disse er det kun ti som blir ansatt.

Designsamarbeid gir økt konkurransekraft og bedre lønnsomhet I løpet av en sommer klekker høyt kvalifiserte studenter ut forslag til forbedring og fornyelse av eksisterende produkter. Oppdragsgiverne er bedrifter som ikke har brukt – eller i det hele tatt tenkt på – at design kan øke interessen for produktene deres, øke salget og til slutt bedre lønnsomheten. Siden oppstarten har over 100 bedrifter over hele landet og i vidt forskjellige bransjer investert i nytenkning fra unge, kloke og kreative hoder. Tilbakemeldingene fra bedriftene som har deltatt, er meget positive. I år går tilbudet til bedrifter i Austog Vest-Agder, og egenandelen for bedrifter som ønsker å delta i sommerens prosjekt er kr 17.500 eks mva. Da får bedriften dedikerte medarbeidere som gir godt kvalifiserte råd og idéer til nyutvikling. Den store gevinsten er at produktene skiller seg ut fra konkurrentene, brukervennligheten kan endres, oppmerksomheten om produktet kan øke og lønnsomheten stiger. Sommerdesignkontoret er et prosjekt startet opp på initiativ fra Bedriftsforbundet. Målet er å gi småbedrifter en mulighet til å se hvordan design kan bidra til økt konkurransekraft og bedre lønnsomhet. Målgruppen er derfor i første rekke bedrifter som ikke har brukt designkompetanse tidligere. Etter endt Sommerdesignkontor kan bedriften engasjere profesjonelle designere til å fortsette arbeidet. – Vi gjør dette for å bidra til å øke forståelsen for design som et konkurransefortrinn og en utviklingsfaktor for SMB bedriftene. Det er morsomt at vi i år skal få arrangere Sommerdesignkontor i begge Agder fylkene, og vi håper studentene vil få et minnerikt og lærerikt opphold i vår fine landsdel. La oss vise dem at næringslivet blomstrer på Agder ved å la dem ta

Tom Utsogn fra Kristiansand, nestleder i forbundsstyret i Bedriftsforbundet, håper studentene får et lærerikt opphold på Sørlanet.

del i noe av det. Vi vil allerede nå takke Risør og Flekkefjord kommuner for den fine mottakelsen og entusiasmen de viser for prosjektet, sier Tom Utsogn til Agdernæring. Påmelding Bedrifter i Aust- og Vest-Agder inviteres til å delta i årets Sommerdesignkontor. Påmelding med kort beskrivelse av aktuelle problemstillinger sendes til Bedriftsforbundet v/Tove Hassel. E-post: hassel@bedriftsforbundet.no innen 30. april. Deltakerne blir valgt ut i begynnelsen av mai.

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Samler Sørlandet på Sørlandet er en av Norges hurtigst voksende næringsregioner. Sørlandet har den høyeste veksten av kompetansekrevende yrker, og er Norges desidert største eksportregion på bearbeidede varer. Vi har snakka med Stian Rønvåg og Anders G. Hansson i Sørlandsliv.no. – Målet med Sørlandsliv er ganske enkelt å gjøre det lettere for virksomhetene i landsdelen å rekruttere mennesker med høy kompetanse, slik at de kan fortsette å levere gode tjenester til befolkninga og produkter i verdensklasse, sier Rønvåg til Agdernæring. Sørlandet har hatt en fantastisk utvikling de siste 15 åra. I perioden 2000–2007 hadde Agder en økning i verdiskapning på nesten 60%. Folk kjenner verken til det, eller mange av virksomhetene som står bak tallene. – Vi skal få fortalt hvilken offensiv rolle Sørlandet har tatt i norsk næringsliv og hvilke bedrifter som er på banen, sier Rønvåg. Rønvåg forteller med stort engasjement om prosjektet som tar sikte på å synliggjøre det moderne Sørlandets attraktive arbeids- og bomuligheter. – Når nordmenn får velge hvor de ønsker å tilbringe ferie og fritida sin, velger mange Sørlandet. Vi som bor her nyter dette hver eneste dag, og det er åpenbart at det er attraktivt. Når vi i tillegg har så mange framtredene bedrifter i landsdelen, så bør det også være klart at dette er et sted for det gode liv. Stedet der du får overskudd til å skape.

Sørlandsliv.no – et Sørlandets wikipedia De siste månedene har det vært hektisk aktivitet på «omdømmekontoret» i Sørlandets Kunnskapspark. Arbeidet med å utvikle portalen hvor de gode historiene samles og spres, er inne i siste fase. Når den er på plass har Sørlandet fått en unik arena for spredning av mulighetene landsdelen byr på. Rønvåg forteller at sørlandsliv.no vil bli et «wikipedia» for de som er interessert i Sørlandet. – Sørlandsliv.no er resultatet av et samarbeid gjennom hele Agder. Vi har alle kommunene i ryggen i tillegg til fylkeskommunene og de mest framtredene virksomhetene i regionen. Vi har vært i kontakt med over 900 meningsbærere i regionen for å formidle det moderne Sørlandet og mulighetene som ligger i sørlandsliv.no. Sørlendingene er våre beste ambassadører, og skal vi lykkes med dette prosjektet, er vi avhengig av at så mange som mulig trekker i samme retning. Hvis flere kjente til brøkdelen av det som nå finnes på Sørlandsliv.no, og ville uttale det, ville vi skape en kraft som vil være vanskelig å overse, sier Rønvåg. Sørlandsliv.no har noe egenprodusert stoff, men jobber mest gjennom Sørlandets profesjonelle medier. Et nettverk av nettmedier som skaper inspirasjon Sørlandsliv.no kommer til å produsere de mest overgripende og samlende sakene selv. Majoriteten av sakene er derimot henta fra andre medier. – Vi har inngått samarbeidsavtale med alle de lokale nettmediene på Sørlandet. De gjør en formidabel innsats i å dekke det som skjer i landsdelen. Sørlandsliv.no samler suksessene fra nærings-, samfunns- og kulturliv fra hele Agder og gjør dem tilgjengelig i en kraftpakke. Samtidig kan du møte mange av de spennende personlighetene som bidrar til suksessene, forteller Hansson. Utover en nyhetsseksjon vil sørlandsliv.no også ha en magasinseksjon. I magasinseksjonen vil det hentes saker fra månedsvise/kvartalsvise gratis publikasjoner som Agdernæring, Absolutt Krs og Teft for å nevne noen, men også næringsbilag som de får tips om. – Det oppleves ganske overveldende når vi ser på alle de sakene vi samler. Vi blir både in-

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

spirert og motivert av å se alt det som skjer og menneskene bak suksessene. Vi tror dette er noe flere vil bli. Sørlandsliv.no er en inspirasjonskilde både for sørlendinger generelt og folk som tenker på å flytte hit, sier Hansson. Setter Sørlandet på kartet Rønvåg forteller at det er mange måter å skape en nyttig portal i forhold til det som er prosjektets målsetninger; økt befolkningsvekst og styrke attraktiviteten til landsdelen. – Valg av innhold på sørlandsliv.no har vært gjennom mange faser. Det har på veien blitt mer og mer tydelig for oss at hvis vi klarer å skape en portal som er interessant for oss som bor her, vil vi også skape en portal som er nyttig for dem som vurderer å flytte hit. Når alt kommer til alt, så er behovene ganske like om du vurderer å flytte fra Hisøy til Tromøya, Kristiansand til Grimstad eller fra Bergen til Farsund. Hovedfokus vil ligge i koordinering av hverdagen. Hvor er nærmeste barnehage, skole, dagligvare, tursti, idrettsplass osv? I tillegg ønsker man oversikt over spennende arbeidsplasser, muligheter på fritida, og vite hvilket samfunn man flytter til. Sørlandsliv har som mål å dekke dette behovet. Sørlandsliv.no skal være både en formidlingsportal og en praktisk orienteringsportal. – Vi tror at kartfunksjonen vil bli en meget praktisk og effektiv måte å orientere seg om livet og mulighetene på Sørlandet. Det blir en helt ny måte å finne rundt i nyhetsstoff og praktisk informasjon knyttet til å jobbe, bo og leve. Måten nyhetsstoffet blir presentert på har de allerede fått interessante forespørsler om. – Vi har fått henvendelser om dette. Alle står jo egentlig fritt til å gjøre hva de vil, men vi vet at vi er første medium med denne funksjonen, sier Rønvåg. – Men vil ikke bedriftene ta seg av rekrutteringsjobben selv? – Bedriftene gjør det de er best til, og det er å skape resultater. Når de trenger folk p.g.a. resultatene så vil de selge stillingene for hva det er verdt. De vil selge selskapet og organisasjonen for hva det er verdt. Men hvem selger stedet der bedriften ligger, spør Hansson retorisk. – Det har det ikke vært et fokus på før nå. Retter fokus mot ungdomsunderskuddet Sørlandsliv har sitt utspring i Rekrutterings- og Omdømmeprosjektet for Sørlandet (ROS). Behovet for arbeidskraft vil i framtida dominere nyhetsbildet. Sørlandet er tidlig ute for å rigge til denne kampen. – Selv om Sørlandet er en suksess i dag er det utfordringer i tida som kommer. Rønvåg forteller at ROS er etablert for å adressere to hovedutfordringer. – Det ene er befolkningsstrukturen. I dag er det rundt 4,8 arbeidstakere bak hver pensjonist. I 2030 sier prognoser fra SSB at det kan bli en reduksjon på 42%(!). Det er mye og en uønska utvikling. Vi gjør noe i dag for å stå bedre rustet i morgen. Hansson følger opp. – Alle snakker om eldrebølga, men ingen snakker om ung-

Sørlandsliv.no

Prosjektleder Stian Rønvåg (t. h.) og prosjektrådgiver Anders G Hanssonhar lang erfaring som rådgivere på merkevare- og omdømmebyggin. domsunderskuddet. Eldrebølga er viktig, men vi må også klare å rette blikket mot at vi ikke har nok arbeidskraft i landet til å ta over alle jobbene når de eldre trer fra. Da blir det kanskje enda færre med den rette kompetansen. Høyest vekst i kompetansekrevende stillinger På Sørlandet finnes det mange kompetansekrevende stillinger. Hansson påpeker at Sørlandet har den største utviklinga i landet når det gjelder kompetanseintensive yrker – altså yrker som krever høy kompetanse. – Fra 1999 og fram til 2009 er økningen på 40%, og det sier mye om aktiviteten her, sier han. – Sørlandet er Norges største eksportregion på bearbeidede varer. Dessuten har Sørlandet mange store internasjonalt rettede virksomheter som gjør at vi får internasjonal oppmerksomhet. Innenfor prosessindustrien skrev man nekrologer over industriens framtid for 15 år tilbake, men på Sørlandet har industrien klart å omstille seg og blant annet finne nye forretningsområder. Elkem Solar er et stjerneeksempel på hvordan innovasjon skaper resultater. Med de nye prosessene Elkem Solar tar i bruk, reduseres

energibruken på sluttproduktet med 80%. Det er ikke bare god business, det er også et viktig bidrag inn i kampen for et bedre miljø. Denne typen utvikling og nytenkning finnes det mye av på Sørlandet, og den er interessant for resten av verden. Landsdelens forskningsog utdanningsinstitusjoner er også viktige utviklingsaktører i regionen. UiA, BI, Agderforskning og Teknova samarbeider med det offentlige og private. Det bidrar til ny kompetanse, utvikling av nye tjenester og produkter og at Sørlandet blir en enda viktigere arena nasjonalt og internasjonalt. Gründerregion og sterke merkevarer – Mange bedrifter med nye forretningsidéer holder til på Sørlandet. Det gjør at vi har stor innovasjonskraft i regionen, slår Rønvåg fast. – Sørlandet er på gründertoppen i Norge. Nok en ting folk som bor her eller flytter hit bør kjenne til. Vi må spre dette budskapet og sørge for at mennesker med høy kompetanse ser oss for det vi er. Mange nasjonale merkevarer som har sitt utspring fra Sørlandet. Hennig Olsen,

Norgesplaster, Windy, Stormberg, Sørlandschips, Netthandelen, Noroff, Dyreparken, Jiffy Pot, Nøgne Ø, NextSport, Hove, og Sabeltann for å nevne noen. I prosessen med å kartlegge mulighetene og kompetansen i landsdelen, dukker det også opp mange positive overraskelser. Hvor mange vet for eksempel at verdens dyreste luksusyacht bygges på Kvina? Det er mye som ikke er kjent, og Sørlandsliv gjør noe med det. Vi samler informasjon om ting som skjer og sørger for å få det spredd. Vi vil vise resten av landet hvor fantastisk spennende det kan være her mellom åtte og fire, og hvor flott det kan være å bo her med alle fritidsmulighetene som er tilgjengelige. Med et mål om økt befolkningsvekst, dynamisk arbeidsliv og mye kompetanse i landsdelen er ROS og Sørlandsliv godt i gang med å vise Norge at Sørlandet ikke lenger er et seilskip, men et utviklingsmessig slagskip.

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å samarbeide om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsorganisasjonene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forskningsog utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner. Sørlandet kunnskapspark as, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering. Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

AGDERING – ko utvikling gjenn Agdering er en medlemsvirksomhet, som har som formål å fremme utvikling og deling av kompetanse blant enkeltvirksomheter (både private og offentlige), bl.a. gjennom nettverk og ulike fagfora, i et tett samarbeid med undervisningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Agdering – kompetanseutvikling gjennom deling Styreleder i Agdering er Arne Johan Johnsen, til daglig administrerende direktør i opplæringsbedriften Avigo i Lillesand. – Det ligger et uforløst potensial i å styrke samarbeidet om kompetanseheving og kompetanseutvikling i landsdelen. Her må universitetet og høyskolene, den offentlige sektor og næringslivet bidra sammen. Agdering er en arena for å sikre utvikling gjennom kompetansedeling, mener Arne Johan.

Styreleder i Agdering Arne Johan Johansen. Kompetanseprisen For å stimulere til, og øke oppmerksomheten omkring utvikling av de menneskelige ressurser i arbeids- og samfunnsliv, har Agdering etablert Kompetanseprisen. Hvert år deles prisen ut til en virksomhet, organisasjon eller enkeltperson som har oppnådd spesielt gode resultater innen området personal- og organisasjonsutvikling. Nettbuss Sør ble i desember tildelt Kompetanseprisen 2010 på bakgrunn av at deres kompetansesatsing har vært solid forankret stra-

tegisk, og gjennomført bevisst og målrettet i alle ledd i organisasjonen. Nettbuss Sør har i stor grad tatt i bruk egne ressurser i utviklingsarbeidet, men har også samarbeidet tett med den lokale e-læringsleverandøren Norsk Interaktiv. Juryen la ved tildelingen spesielt vekt på at Kompetanseprisen skal være en stimulans til å fokusere på kompetanseutvikling også i virksomheter man vanligvis ikke omtaler som kompetansebedrifter.

Mentee Nabard Palany og mentor Tommy Skjølberg ved Aker Solutions Kristiansand. Kompetanseregionen Agder Gjennom nominasjonsprosessen kom det klart fram at svært mange av regionens virksomheter, på ulike måter, gjør et solid arbeid med hensyn til kompetanseutvikling. Ved å satse på kompetanse klarer virksomhetene stadig å forbedre seg, og oppnå gode resultater i et internasjonalt marked. National Oilwell, Aker Solutions Kristiansand og GE Healthcare Lindesnes fabrikker er alle virksomheter som har lykkes internasjonalt gjennom målrettet satsing på kompetanseutvikling. Aker Solutions, Kristiansand – intern kompetanseoverføring Aker MH er verdensledende på kompetanse innen boreutstyr, og har selv utviklet en stor kursportal, hvor ansatte kan melde seg på både e-læringskurs og klasseromskurs. – Ved å etablere en e-læringsportal og MH Academy, har vi oppnådd at flere tar ansvar for egen utvikling, og at det blir lettere for bedriften å tilfredsstille ansattes behov og ønske om utvikling. Det hele er satt i et system som gjør det enklere for både bedriften og de ansatte. I tillegg har vi egne kurs for lederutvikling, samt et mentoringprogram. Vi annonserer etter både mentorer og menteer, og mottar så å si like mange søknader fra ledere som ønsker å være mentorer som søknader fra menteer. Vi

AGDER - NORGES FREMSTE EKSPORTREGION

ompetansenom deling prøver å fokusere på ulike karrierestiger, både administrative og faglige. Det har bidratt til at unge, nyutdannede også ser langsiktige muligheter hos oss, og vi ser at vi har svært lav turnover i bedriften, forteller HR-sjef Bjørg Hansen. National Oilwell Varco – eget kompetansefond National Oilwell Varco er en verdensledende leverandør av utstyr og tjenester til den globale olje og gassindustrien. Sammen med de ansatte i selskapet etablerte NOV i Norge et internt kompetansefond i 2009. Målet var å bidra til økt fokus og interesse for kompetanseutvikling hos ansatte. – Innføringen av kompetansefondet har medført stort engasjement blant våre medarbeidere for å tilegne seg mer kunnskap. De ansattes organisasjoner er også involvert i prosessene og er en portal for markedsføring av tilbudet ut i bedriften, forteller HR Manager Anne Marit Reme ved National Oilwell Varco. – Fondet prioriterer videreutdanning/studier som gir formalkompetanse, og har så langt vært meget etterspurt blant våre ansatte. – Kompetansefondet kommer i tillegg til den ordinære kompetanseutvikling i bedriften, sier Reme. GE Healthcare Lindesnes Fabrikker – opptatt av sammenhenger – GE Healthcare er global markedsleder innen røntgenkontrastmidler, og målsetningen er å forbli der. Vi opplever imidlertid en global økonomi med økende konkurranse i et internasjonalt marked. For å ivareta vår ledende posisjon er det av stor betydning at vi kan videreutvikle vår produksjonseffektivitet, forteller fabrikkdirektør Olaf Stalsberg. – En av hovedsatsingene for GE Healthcare på Lindesnes, har vært

SmartVEKST-programmet. Smart VEKST er en overbygning hvor vi ser organisatoriske, tekniske og ledelsesmessige forbedringsaktiviteter i sammenheng. Prosjektet har som mål å sikre effektiv utnyttelse av investeringer og organisering av kompetanse, for å oppnå minst 30% vekst med dagens bemanningsnivå, forteller direktør Olaf Stalsberg. Hvorfor kompetansesamarbeid? Kunnskap er spesiell som innsatsfaktor. Mens andre råvarer stort sett blir oppbrukt i en tilvirkingsprosess, så øker kunnskap sin bruksverdi når den blir brukt eller delt med andre. Gjennom å dele kunnskap, og lære av andres evner til å bruke denne kunnskapen, utvikles kompetanse. Og så lenge man ikke beveger seg for langt inn på den enkelte virksomhets kjernekompetanse, opplever de fleste at det er helt ufarlig å dele. Tvert i mot er det slik at dersom man er raus med å dele, så får man mer tilbake. Kompetanseprisen 2011 Kompetanseprisen 2011 skal deles ut 8. desember. Det er ennå lenge til, men det er bare å forberede nominering. Agdering ønsker å synliggjøre det gode kompetansearbeidet som gjøres i landsdelen, og dette er en glimrende anledning til å trekke frem din virksomhet i dette bildet. Mer informasjon om Agdering og priskriteriene finner du på websidene www.agdering.no.

Medlemmer i Agdering Agder Energi Agderforskning Aker Solutions ASA Aust-Agder Fylkeskommune Avigo BI Kristiansand Coventure CR Goup/Storform Cultiva Doorway Elkem ASA Evje Utvikling Faveo Prosjektledelse Fædrelandsvennen GE Healthcare Hennig-Olsen Is InfoCare ISS Personalhuset JB Ugland Holding Kristiansand kommune KS Agder Listerrådet National Oilwell Varco Nordea OT Tønnevold Rambøll Norge, avd. Agder Skanska Sparebanken Pluss Sparebanken Sør Sparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet kunnskapspark Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor ASA Tine Meieriet Sør Trainee Sør Universitetet i Agder Utvikling.org Vest-Agder Fylkeskommune Xstrata Nickel

GE Healthcare har etablert tverrfaglige team i sitt SmartVEKST-program. 25

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Dataromskjøling Prosess- og industrikjøling Klimaanlegg og isvannsmaskiner Varmepumper Alle typer kjøle- og fryseanlegg Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri Prefabrikkerte rom med innredning Ventilasjon Logge/alarmsystemer Serviceavtaler på alle typer anlegg Døgnvakt

Kontortelefon kl. 08–16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000 Du besøker oss i Doneheia 68, på Jåbekk industriområde i Mandal Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

partner Entreprenørkjeden for cool quality

ELEKTRO: Vi tilbyr totalleveranser innenfor elektroinstallasjoner. Fra ingeniørtjenester og komplett fabrikasjon til teknisk vedlikehold og serviceavtaler. Elektroavdelingen består av faglig godt kvalifiserte personer med lang erfaring innenfor sine respektive områder. EIENDOM: Vi tilbyr tjenester innen eiendomsdrift. Vi har vaktmester og driftpersonell, som hjelper våre kunder med alt fra plenklipping, vaktmester tjenester, til mindre ombygginger. • Elektro installasjoner i alle typer bygg • Bygg automasjon EIB/KNX • Tele/data kablings anlegg. • Alarm – brann – innbrudd • ITV kamera overvåkning • Audio Video anlegg. Møteromsløsninger • Service og oppgraderinger • Vaktmestertjennester • Drift og vedlikehold • Erfaring og kunnskap • Kvalifisert personell • Gjennomføringsevne • Pålitelige leveranser • Trygghet som gir tillitt

ISS Elektro og Eiendom Tlf. 982 40 800 - Pb. 8205 Vågsbygd 4676 Kristiansand Sagmyra 25, 4624 Kristiansand kristiansand@iss.no

Ta kontakt med oss dersom du ønsker å høre mer om bedriftene i porteføljen!

N æringsinstanser i A gderfylkene Næringsinstanser Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.as Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjevrak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringskonsulent Kristin Mood Tlf: 37 18 52 06 - www.amli.kommune.no E-brev: kristin.mood@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Vil ha flere EU-p Dette er Sørlandets Europakontor Sørlandets Europakontor skal bidra til utviklingen av et mer internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Vi er lokalisert i Brüssel og i Kristiansand. Sammen med Universitetet i Agder og Knutepunkt Sørlandet jobber vi for å hente finansiering og kompetanse fra andre regioner i Europa. Gjennom samlokalisering av ressurser og kompetanse innenfor EUprogrammer vil vi bidra til å få flere EU-prosjekter til regionen. Vi tilbyr tjenester innen prosjektutvikling og prosjektgjennomføring, prosjektledelse, administrasjon, økonomi og kommunikasjon. Kontoradresse: Tor Arne Johnsen daglig leder Mobil 97 74 03 39 Sørlandets Kunnskapspark, Kristiansand

www.south-norway.no

De som jobber med internasjonale prosjekter i SEK: F. v. Svein Øderud, Randi Røinaas Lomeland, Tor Arne Johnsen og Søren Kragholm.

Gjennom å samle kompetanse og ressurser ønsker Sørlandets Europakontor å styrke arbeidet med internasjonale prosjekter i landsdelen. – EU-prosjekter gir en fin mulighet for aktører fra Agder til å hente kompetanse og erfaringer fra andre aktører i Europa, samt finansiering til utviklingsaktiviteter. En samlokalisering av ressurspersoner på Agder kan skape store synergier mellom offentlig sektor, næringslivet og akademia, og bidra til at regionen får flere prosjekter, forteller daglig leder for Sørlandets Europakontor, Tor Arne Johnsen. Samlokalisering Sørlandets Europakontor ønsker å være en døråpner for aktører som vil noe i Europa,

og har derfor samlokalisert følgende fire personer med betydelig kompetanse på EU-prosjekter: • Tor Arne Johnsen, daglig leder Sørlandets Europakontor (SEK) • Søren Kragholm, seniorrådgiver Universitetet i Agder (UiA) • Svein Øderud, prosjektkoordinator Knutepunkt Sørlandet (KnpS) • Randi Røinaas Lomeland, kommunikasjonsrådgiver KnpS – For mange er det en utfordring å delta i EU-prosjekter på grunn av alle formelle regler og administrative krav. Ved å sette bort dette tidkrevende arbeidet til oss, kan partnere konsentrere seg om faginnholdet i prosjektet, uten å bruke tid på rapporteringer og økonomi, forteller Svein Øderud, som for tiden administrerer flere EU-prosjekter for kommuner i Knutepunkt Sørlandet og Vest-Agder fylkeskommune.

prosjekter til regionen skole, Birkenes voksenopplæring og Vennesla ungdomsskole. Svar på søknadene vil komme innen 20. juni. Responsen fra partnersøk i Europa har vært enorm, Iveland skole alene fikk over 100 henvendelser fra potensielle samarbeidspartnere. Prosjektgjennomføringsfasen Vi leverer for tiden tjenester på prosjektledelse, administrasjon, økonomi og kommunikasjon i følgende interreg-prosjekter (Interreg = EUs territorielle program): LISA – Landsbygdsutvikling i Skandinavia (Interreg IVA) Samarbeid mellom 16 partnere i Norge, Sverige og Danmark med fokus på positiv utvikling av bygdene, se www.lisakask.no. DC NOISE – Demographic Change – New opportunities in shrinking Europe (Interreg IVB) Samarbeid mellom ni nordeuropeiske regioner fra fem land som skal jobbe for å motvirke negative eller uønskede effekter av dem demografiske utviklingen, se www.dcnoise.eu.

EU-prosjekter Det er både spennende og lærerikt å arbeide i EU-prosjekter, og vi har mye å lære av hverandre. Samarbeidet mellom SEK, UiA og KnpS bidrar til at vi kan gi bistand innen alle prosjektfaser og europakontoret er allerede involvert i flere EU-prosjekter:

Stort engasjement under folkemøtet på Kilen i Songdalen i regi av LISA-prosjektet

Prosjektetableringsfasen KnpS og SEK har samarbeidet om å få opp fem nye prosjektsøknader innen EUs utdanningsprogram. Vi arrangerte studietur til Brüssel for utvalgte skoler i Knutepunkt Sørlandet, påfølgende informasjonsseminar og prosjektverksted, og har fulgt opp med utvikling av prosjektidéer, formidling og bistand til søknader. Resultater så langt er at alle fem skolene som kontoret har bistått har sent søknad til Comenius- og Grundtvig-programmene; Iveland skole, Birkeland skole, Torridal

SMS: Sosiale aspekter og innbyggerdialog i byplanlegging (Interreg IVA) Prosjekt om sosiale aspekter i byplanlegging; metoder for innbyggerdialog, betydningen av sosiale aspekter som folkehelse, kultur og friluftsliv i urbane strøk og sosial konsekvensutredning. Kontakt Sørlandets Europakontor dersom du ønsker mer informasjon.

Viktig med aksjon Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 900 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 140 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 130 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fire advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokatfullmektig Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Aksjonæravtaler er et viktig og særlig praktisk styringsverktøy i selskapsrettslig sammenheng. Gjennom aksjonæravtale inngår to eller flere aksjonærer en avtale der partene med bindende virkning regulerer utøvelsen av sine aksjonærrettigheter. Det er i stor utstrekning anledning til, og i mange tilfeller formålstjenlig, å inngå slike avtaler. Gode aksjonæravtaler vil kunne bidra til et godt samarbeid, og gi gode retningslinjer for håndtering av uenighet og konflikter. Det er ingen regler i aksjeselskapslovgivingen eller lovverket forøvrig som benytter betegnelsen «aksjonæravtale». Betegnelsen har i seg selv ingen rettslig betydning, men må behandles som enhver avtale i forhold til alminnelig kontraktsrett og andre lover som angår innholdet i avtalen, først og fremst aksjeloven. En slik avtale innebærer normalt sett unntak eller tillegg til regler som allerede følger av aksjeloven eller selskapets vedtekter. En aksjonæravtale kan inngås mellom alle eller noen av aksjonærene. Normalt sett tar slike avtaler sikte på å regulere aksjeeiernes forvaltningsrettigheter, deres økonomiske rettigheter eller disposisjonsrettigheter.

Hvilke forhold og situasjoner som bør/kan reguleres i aksjonæravtale

Forvaltningsrettigheter I selskaper som eies med en halvpart hver av to aksjonærer eller aksjonærgrupper, vil aksjelovens regler kunne ha uønskede konsekvenser når aksjonærene ikke kommer overens. Generalforsamlingen står i henhold til aksjelovgivningen fritt i sitt valg av styre, og det er ikke anledning til å fastsette i vedtektene at visse personer skal velges til styre. Uenighet om styrevalg i 50/50 selskaper vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at uenigheten løses ved loddtrekning, jf. asl. §5–17. Den usikkerhet dette medfører er som regel ikke ønskelig for aksjonærene, og en aksjonæravtale vil derfor i slike tilfeller kunne skape balanse og forutberegnelighet for aksjonærene eller aksjonærgruppene. Disposisjonsrettigheter Aksjonæravtaler kan og bør ofte inngås for å regulere aksjeeiernes adgang til å disponere rettslig over aksjeeierposisjonen. I mange tilfeller kan det være ønskelig og nødvendig med en mer utbredt kontroll over aksjonærkretsen

Artikkelforfatter advokatfullmektig Hanne Ribe, i Deloitte Advokatfirma AS.

enn det aksjeloven tillater. For mange er det ikke uten videre ønskelig å få fremmede inn som aksjonærer i selskapet, særlig når selskapet utgjør både en vesentlig kapitalplassering, og en arbeidsplass. Regler om forkjøpsrett vil begrense friheten til å overdra aksjer og bidra til å holde kontroll på aksjene i selskapet. Avtalen kan også inneholde bestemmelser om medsalgsrett og medsalgsplikt. Dersom noen av aksjonærene skulle ønske å selge hele eller deler av sin aksjepost til utenforstående er det ofte ønskelig også å gi øvrige aksjonærer mulighet eller rett til å selge tilsvarende aksjepost og til samme betingelser. Motsatt kan det avtales medsalgsplikt for å forhindre at èn eller få aksjeeiere kan trenere salg av alle aksjene i selskapet, dersom rette kjøper skulle dukke opp. En aksjonæravtale kan også regulere forutsetninger for aksjeinnehav. Det kan for eksempel avtales at aksjeeierposisjonen er forbeholdt ansatte i selskapet, og videre hva som eventuelt skal skje med aksjene ved opphør av ansettelsesforholdet ved oppsigelse, død eller andre forhold som fører til at arbeidsforholdet avsluttes. Økonomiske rettigheter Avtale om økonomiske rettigheter forekommer i et stort antall selskaper. Slike avtaler omfatter først og fremst retten til utbytte på aksjer, retten til tilbakebetaling etter kapitalnedsettelse

næravtaler og fortrinnsretten til aksjer ved kapitalforhøyelse. Reguleringen av slike rettigheter ved avtale er normalt stemmebindingsavtaler der aksjeeierne gjensidig forplikter seg til å avgi sin stemme i samsvar med avtalen når det gjelder utbetaling på aksjer. Dersom det er ønskelig at selskapet skal oppnå en viss egenkapital, kan det avtales at det ikke skal deles ut utbytte før en nærmere angitt egenkapital er oppnådd. Når det gjeler avtaler som har til hensikt å regulere de økonomiske rettighetene i selskapet er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er anledning til å inngå avtaler som går ut over aksjelovens preseptoriske bestemmelser. Ugyldige aksjonæravtaler Det alminnelige utgangspunkt er at aksjeeierne har avtalefrihet med henhold til utøvelsen av rettigheter som eier i et selskap, på samme måte som avtalefriheten gjelder for utøvelsen av eierposisjon til andre formuesgoder Før det utarbeides aksjonæravtale er det på tross av dette, og som vi har sett over, viktig å være klar over at aksjeloven enkelte steder setter grenser for

hva som lovlig kan avtales. Først og fremst inneholder aksjeloven en rekke bestemmelser for å ivareta interessene til tredjemenn, eksempelvis selskapets kontraktsparter og kreditorer. Disse bestemmelsene kan ikke fravikes i en aksjonæravtale. Som vi allerede har vært inne på kan det ikke lovlig avtales en videre rett til utbytte ut over de lovbestemte grenser angitt i aksjeloven kapittel 8 av hensyn til selskapets kreditorer. En naturlig konsekvens av at aksjonæravtalene har samme rettslige status som enhver annen avtale, er at også de alminnelige avtalerettslige ugyldighetsreglene gjør seg gjeldende. Generalklausulen i avtaleloven §36 bestemmer at avtaler som det vil være urimelig å gjøre gjeldende på grunn av sitt innhold, situasjonen ved avtalens inngåelse, styrkeforholdet mellom partene og forholdene ellers, kan settes til side. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at en aksjonæravtale har blitt satt til side i medhold av denne bestemmelsen. Varighet og oppsigelse Normalt er en aksjonæravtale ment å være

gjeldende så lenge selskapet består. Det er imidlertid ingenting i veien for at det inntas bestemmelser om oppsigelse. En måte å løse dette på er å angi en gitt oppsigelsesfrist. Av hensyn til forutberegnelighet for partene velger likevel det store flertallet at avtalen skal være uoppsigelig et visst antall år, og at den etter dette tidspunkt kan sies opp med en forhåndsvalgt oppsigelsesfrist. Det er heller ikke uvanlig å avtale at aksjonæravtalen skal gjelde så lenge det ikke finnes andre aksjonærer enn de som var med fra begynnelsen av, men at den faller bort hvis nye aksjonærer kommer inn. Under enhver omstendighet vil en aksjonæravtale, på lik linje som andre avtaler, kunne heves dersom en aksjonær har gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av sine forpliktelser etter avtalen. ADVOKATFULLMEKTIG HANNE RIBE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Tomme næringsbygg og merverdiavgift Det er grunn til fortsatt å forvente en viss ledighet i næringsbygg. Når bygg blir stående tomme vil kostnadssiden være av vesentlig betydning for eier/utleier av eiendommen. I slike tilfeller vil eier/utleier av bygget også få reduserte muligheter for fradrag for inngående merverdiavgift på sine oppføringskostnader og driftskostnader. Merverdiavgiftsregelverket skiller mellom nye bygg som blir stående tomme ved ferdigstillelse, og bygg som blir tomme fordi leietaker har flyttet ut. Opprinnelige tomme, nyoppførte næringsbygg Ved nyoppføring av næringsbygg vil utleiers rett til fradrag for merverdiavgift ved byggetiltaket være avhengig av hvorvidt bygget på ferdigstillelsestidspunktet er utleid til avgiftspliktig virksomhet. Dersom

bygget ved ferdigstillelse er leid ut i sin helhet til avgiftspliktig leietaker (for eksempel butikk eller en produksjonsvirksomhet), og utleier er frivillig registrert i merverdiavgiftsregisteret, vil utleier kunne kreve fradrag for all inngående avgift som har påløpt ved oppføringen av bygget. Forutsetningen for utleiers fradragsrett er at avgiftspliktig leietaker er på plass senest innen seks måneder etter ferdigstillelsen av bygget. Avgiftspliktig utleie etter utløpet av denne seksmåneders fristen gir utelukkende grunnlag for etterfølgende justering av merverdiavgift, og er langt mindre gunstig for utleier. Ta som eksempel et nytt forretningsbygg der merverdiavgift på prosjektet utgjør kr. 25 mill. Dersom bygget først leies ut til avgiftspliktig leietaker etter seks måneder og én dag, kan avgiften ikke fradragsføres direkte, men må «justeres». Avgift tilordnet det første halvåret vil da være tapt med kr. 1,25 mill. I tillegg vil det oppstå betydelig likviditetsmessige ulemper ved at kun 9/10 av de opprinnelige kr. 25 mill kan tilbakeføres gjennom årlige justering med 1/10 hvert år lokalet leies ut

til avgiftspliktig leietaker. Dette kan ha relativt dramatiske økonomiske konsekvenser for en eiendomsbesitter. I slike tilfeller må man se på hvilke muligheter man har for å komme best mulig ut av situasjonen. Tidspunkt for ferdigstillelse kan i enkelte tilfeller tilpasses leiesituasjonen ved at tempoet i byggearbeidene reduseres, eller ved at ferdigstillelsen av byggearbeidene utsettes ved at ansvarshavende for eksempel venter noe med å be om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Det avgjørende er da at bygget ikke tas i bruk. Leietaker har flyttet For merverdiavgift på senere påkostninger vil det faktum at tidligere leietaker flytter ut av lokalene ikke påvirke retten til fradrag eller plikt til justering. Forutsetningen er at de aktuelle arbeidene sluttføres før avgiftspliktig leietaker flytter ut, eller at første leietaker som flytter inn etter arbeidende er utført er en avgiftspliktig leietaker. Forts. neste side

I utgangspunktet er det ikke rett til fradrag for inngående avgift knyttet til tomme lokaler. For vedlikehold vil de alminnelige foreldelsesreglene avgjøre fradragsretten for merverdiavgift påløpt etter at avgiftspliktig leietaker har flyttet ut. Inngående avgift for et vedlikeholdstiltak foreldes etter tre år, med mindre det inngås leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker. For ikke-aktiveringspliktige kostnader er det dermed første leietakers avgiftsmessige status som avgjør fradragsretten. Tomme lokaler– vurdere muligheter for omdisponering? Dersom det er utsikter til at bygg kan bli stående tomme over tid kan det være aktuelt å omdisponere bygget. For næringslokale eller boligprosjekter kan for eksempel omregulering til fritidsbolig eller hotell i noen tilfeller være et alternativ dersom markedsgrunnlaget åpner for dette. Én tilpasningsmulighet kan for eksempel være at utbygger av et leilighetskompleks omdisponerer bygget til «leilighetshotell». Bakgrunnen for denne

tilpasningen er blant annet merverdiavgiftsregelverket som tilsier at det kan innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene dersom bygget brukes innenfor avgiftsområdet. Hotellvirksomhet, samt næringsmessig utleie av ferie- og fritidsbolig er avgiftspliktig, noe et strandet boligprosjekt ikke vil være. En slik tilpasning kan dermed medføre at byggekostnaden reduseres med betydelige beløp, og vil følgelig reduserer eventuelle tap knyttet til prosjektet. Dersom en slik tilpasning er aktuelt er det nødvendig å foreta en grundig analyse av tiltaket da senere omdisponeringer av bygget innenfor en ti års periode vil kunne innebære en justeringsforpliktelse. ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Advokat Jens-Petter Pedersen i Deloitte Advokatfirma AS.

Kapital- eller næringsinntekt ved salg av landbrukseiendom Eiendomsbransjens interesse for norske landbruksarealer er økende, og at mange gårdbrukere velger å selge hele eller deler av sine eiendommer til profesjonelle eiendomsutviklere. Ofte inngås det opsjonsavtaler, med avtale om en fremtidig leveranse av eiendommen. Grensedragningen mellom kapital- eller næringsinntekt for eiendomssalg fra gårdbrukere er et forhold som er blitt av vesentlig interesse. Skattesatsen på gevinsten vil følgelig kunne variere fra 28% til 48%. Problemstillingen kan illustreres som følger: Gårdbruker A inngår opsjonsavtale med eiendomsutvikler B om et framtidig salg av et råtomtareal som tidligere er anvendt til beite, men som den senere tid ikke er anvendt i landbruket. 32

Forutsetningen for salget er at B oppnår arealet omregulert til boligformål. A sin gevinst ved eiendomssalget forutsettes å være ti mill., og skattemessig verdi på arealet forutsettes å være lik null. A sin gevinst etter skatt blir enten ca. 7.2 mill. eller ca. 5.2 mill., avhengig av om gevinsten skal anses som kapital- eller næringsinntekt. Hvordan trekkes grensen opp? Skatteloven har ingen legaldefinisjon på hva som anses som næringsinntekt. I praksis er det lagt til grunn at næringsvirksomhet er en aktivitet som har en viss varighet og et visst omfang, som er egnet til å gi overskudd og som drives for skattyters egen regning og risiko. Som det fremgår er dette temaet svært skjønnsmessig. Når det gjelder grensedragningen mellom næringsmessig eiendomsutvikArtikkel-forfatter Ingrid Tjessem, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

Deloitte - Forts. fra forrige side

ling/salg av eiendom, og kapitalinntekt, står aktivitetens omfang sentralt. Engasjerer gårdbrukeren eksempelvis profesjonelle aktører som ingeniører og arkitekter for å få omregulert og utviklet eiendommen, er dette forhold som vil kunne bli tillagt avgjørende vekt for å anse en eventuell gevinst ved et senere salg av eiendommen som næringsinntekt. Verdt å merke seg er at det er uten betydning at aktiviteten er utført av andre enn gårdbrukeren selv, dersom aktiviteten er utført for gårdbrukerens egen regning og risiko. En opsjonsavtale hvor risikoen for omregulering og utvikling helt eller delvis er plassert hos gårdbruker, vil dermed kunne medføre en betydelig økning i gårdbrukerens skattebelastning. Det vil imidlertid også være mulig for selgeren å tilpasse seg skattereglene ved å etablere en næringsvirksomhet som senere eventuelt kan omdannes til et aksjeselskap. Et annet sentralt spørsmål ved eiendomssalg fra en næringsdrivende gårdbruker er om salgsinntekten skal anses generert innenfor landbruksnæringen. I så fall vil gevinsten kunne bli skattepliktig som næringsinntekt, selv om gårdbrukeren ikke på noen måte har engasjert seg i utvikling, omregulering el. av eiendommen. Skattedirektoratets tilnærming til spørsmålet har tidligere vært at denne typen eiendomsgevinster kun skal anses som næringsinntekt dersom det solgte areal har «virket i virksomheten». Salg av dyrket mark fra en aktiv næringsdrivende gårdbruker er dermed å anse som næringsinntekt, mens salg av utmark som ikke var anvendt eller anskaffet med sikte på anvendelse i landbruks- eller skogbruksvirksomhet el., vil være å anse som kapitalinntekt. Skattedirektoratet har imidlertid i senere uttalelser om spørsmålet tolket begrepet utvidende blant annet som følger: «Tomteareal som er en del av det areal som tilhører/ inngår i en jordbruks- eller skogbrukseiendom hvor det drives skattemessig virksomhet, vil alltid anses å ha virket i virksomheten dersom arealet ikke har vært anvendt til annet formål.» I praksis har vi sett eksempler der utmark som i en årrekke har vært ubenyttet, eller aldri har vært benyttet i næringen likevel anses som en del av gårdbrukerens næringsvirksomhet, fordi det antas å ha vært anskaffet til bruk i virksomheten. Det er et sentralt spørsmål for gårdbrukeren ved inngåelse av avtale om salg av eiendom om landbruks- og skogbruksvirksomheten er opphørt på det tidspunkt hele eller deler av eiendommen overdras til en eiendomsutvikler. Er landbruksvirksomheten opphørt spiller det i utgangspunktet ingen rolle om arealene er eller har vært en del av en landbrukseiendom, i disse tilfellene er at salg av hele eller deler av

eiendommen anses som kapitalinntekt for gårdbrukeren. Et eksempel hvor det kan være aktuelt å anse virksomheten som opphørt, er omlegging fra regulær landbruksvirksomhet til bortforpaktning av eiendommen. Bortforpaktningen reiser imidlertid ofte også spørsmål om denne skal anses som egen virksomhet for gårdbrukeren, eventuelt om dette er virksomhet sett i sammenheng med annen aktivitet som utøves av gårdbruker. Avslutningsvis Grensedragningen mellom kapital- og næringsinntekt kan som det fremgår av nevnte problemstillinger ikke avgjøres skjematisk.

Ønsker du informasjon om: ●

Ledige lokaler, industriområder

●

Kraftfondets støtteordninger

●

Hvordan er det å bo i Sirdal?

●

Kulturtilbud, friluftsliv, barnehager, m.m.

Dette et tema det er viktig å ta hensyn til tidlig i en forhandlingsprosess, når man vurderer å inngå avtale om salg til en profesjonell eiendomsutvikler. Mulighetene for fornuftige grep er store på dette området, og problemstillingen kan og bør ses i en større sammenheng, herunder i forhold til et eventuelt forestående generasjonsskifte, spørsmål om omdannelse av enkeltpersonforetak til aksjeselskap mm. ADVOKAST INGRID TJESSEM DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Da kan du ringe: Sirdal kommune, 4440 Tonstad Tlf. 38 37 91 63, eller bruk e-post: jan.josdal@sirdal.kommune.no eller snakk med ordfører eller rådmann, tlf. 38 37 90 00.

Arendal idrettspark Sør Amfi Flerbrukshallen Sør Amfi er under bygging i Arendal, og planlagt åpning er lagt til august 2012. Hallen ligger vegg i vegg med Sam Eyde videregående skole på Myra og bygges samtidig med skolen som skal ha idrettslinje. Hallen blir hjemmearena for ØIF Arendal.

På Myra i Arendal bygger nå Arendal Eiendom AS (Arendal kommune) ny idrettspark til en kostnad av 268 millioner kroner. Det omfattende idrettsanlegget vil huse en bygningsmasse på 13.500 m2 med blant annet flerbrukshall, tennis- og turnhaller, garderober, kafé, tribuner og klubbkontorer. I tillegg er det lagt inn areal for et treningssenter og muligheter for medisinske kontorer. Prosjektet inneholder også omfattende utendørsarbeider som rehabilitering av en kunstgressbane og opparbeidelse av grøntanlegg, utendørs idrettsbaner og park. Det er det

Veidekke-eide selskapet Brødrene Reme som er totalentreprenør. 2–3000 tilskuere Fagleder Trond Klausen i Arendal kommune representerer byggherren, og han kan fortelle at idrettsanlegget vil bli et av regionens aller største anlegg. – Flerbrukshallen inneholder to normalhaller som kan omgjøres til en kamphall for bl.a. håndball med en tilskuerkapasitet på ca. 2000. Ved å leie inn ekstra tribuner, kan hallen ta opp mot 3000 tilskuere, og det vil åpne for muligheten til at Håndballforbundet

kan legge offisielle landskamper til Arendal, sier Klausen til Agdernæring. Hallene gir også mulighet for andre hallidretter som innebandy, volleyball, basket og badminton. Det er også planlagt å tilrettelegge for fem friidrettsøvelser. – I tillegg vil det kunne arrangeres større konserter og messer her, sier Klausen. Idrettsanlegg og skole Stærk og co har prosjektansvaret for utbyggingen. – Utbyggingen startet i august 2010 og vil være ferdig ca mai 2012, sier prosjektleder Geir Arne

Hommefoss. – I og med at idrettsanlegget bygges samtidig og sammen med Aust-Agder fylkeskommunes Sam Eydes videregående skole, må alt være ferdig til skolestart 2012, sier han. Skolen skal blant annet ha ei idrettslinje, og der vil idrettsparkens fasiliteter være sentrale. Arkitekter og landskapsarkitekter fra Asplan Viak har gitt bygningsmassen og utearealet form. Samlokaliseringen med den videregående skolen har gitt føringer som for eksempel at elevene skal kunne gå tørrskodde fra skolen og inn i fler-

brukshallen. Arkitekt Vidar Myrnes forteller videre at hallen er framhevet som et symbolbygg ved at den har fått metallkledning, mens den øvrige bygningsmassen er bekledd med impregnert tre. – Vi har valgt å legge hallen i front og synliggjøre den fordi den vil trekke mest publikum. Hallen har fått navnet Sør Amfi, og Sparebanken Sør har kjøpt navnet for åtte millioner kroner. AV KJERSTI VEVSTAD

Sør Amfi Tennishall - 3 000 kvm Turnhall - 3 000 kvm Kunstgressbane (ute) Rullebrettbane (ute) Sandhåndballbane (ute) Minitennisbane (ute) 2 Sandvolleyballbaner (ute) 2 Basketballanlegg (ute) 3 tennisbaner (ute) 35

Arendal Idrettspark Arendals nye storstue, bĂŚrekraftig og framtidsrettet idrettsanlegg pĂĽ Myra i Arendal. Bygget skal romme Ă&#x20AC;HUEUXNVKDOO VWÂĄUUHOVH VRP WR KnQGEDOOEDQHU KDOO WLOUHWWHODJW IRU WHQQLV RJ KDOO WLOUHWWHODJW IRU WXUQ PHG WLOKÂĄUHQGH VWÂĄWWHDUHDO 2PIDWWHQGH RSSDUEHLGHW XWHDQlegg til glede for ny skole, idretten og nĂŚromrĂĽdet. asplan viak har ansvaret for arkitektur og landskapsarkitektur

TENNIS FLERBRUK

TURN

telefon 37 03 55 60

www.asplanviak.no

VI ER EN AV SĂ&#x2DC;RLANDETS STĂ&#x2DC;RSTE, MEST ALLSIDIGE OG TRADISJONSRIKE ENTREPRENĂ&#x2DC;RBEDRIFTER Br. Reme AS er en av SĂ¸rlandets ledende aktĂ¸rer innen byggebransjen og har 240 ansatte. Vi har hovedkontor i Kristiansand og avdelingskontor i Arendal og Vigeland. Produktspekteret omfatter nĂŚringsbygg, offentlige bygg, kontorbygg, leilighetsbygg, broer og kaier med mer. Br. Reme er en del av Veidekke ASA. Se vĂĽr hjemmeside for nĂŚrmere informasjon: www.reme.no

V Ă&#x2026; R T F U N D A M E N T E R R E D E L I G H E T, K VA L I T E T O G L E V E R I N G S D Y K T I G H E T

Vi har ansvar for prosjektledelse og prosjektering av VVA-anleggene ved bygging av Arendal idrettspark Stærk & Co. har kompetanse innen: ● Bygge- og anleggsteknisk prosjektering ● Prosjektadministrasjon ● Arealplanlegging ● VVA-teknikk ● Betongrehabilitering ● Brannteknikk ● Bygningsforvaltning

Arendal Idrettspark

Vi er prosjekterende og utførelde på alt av elektriske installasjoner, sentraldriftskontroll, data-, nødlys-, brannog AV-anlegg ved Arendal Idrettspark Vi utfører også termografering og internkontroll

RÅDGIVENDE INGENIØRER HAVNEGATEN 1, 4838 ARENDAL TLF. 37 00 57 50 - FAX 37 00 57 51 E-post: post@staerk.no

www.staerk.no

Arendalsveien 32 - 4878 Grimstad - post@aei.no

Arendal Idrettspark

Vi har hatt alt av anleggsgartnerarbeider på Arendal Idrettspark ● Granitt ● Brostein ● Tennisbaner ● Sykkelparkering ● Beplantning ● med

mer.

Oveland, 4820 Froland - Tlf. 37 03 82 10

www.oveland.no

Følg Agdernæring på facebook Der finner du link til de siste 8 utgavene våre. Etter at du har trykt på «liker», kan du selv legge inn relevante nyheter, kommentarer, koplinger m.m. på Facebooksida vår.

www.agdernering.no Fo r n æ r i n g s l i v e t p å A g d e r 37

Lederen som motivator og pådriver: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag - Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. - Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 38

Inspirer me I hverdagen forbinder vi gjerne motivasjon med begeistring og innsatsvilje. I psykologien defineres fenomenet ofte som psykologiske prosesser som igangsetter, styrer og opprettholder atferd. Hva får med andre ord folk til å gå løs på arbeidsoppgaver med liv og lyst? Hva får folk til å foretrekke enkelte oppgaver foran andre? Og hva er det som får noen til å stå på som ivrige duracellkaniner lenge etter at de fleste andre har gitt opp? Hva er det som vil inspirere? Hvordan kan vi motivere?

det! Folk bruker tid og krefter på frivillig arbeid eller sitter lange kvelder på kontoret uten noen form for overtidsbetaling. De gjør det ganske enkelt fordi de synes at oppgavene er spennende, utfordrende, meningsfylte og interessante i seg selv. Det å utføre jobben gir dem en mening i livet som ikke kan måles i kroner og ører.

Pisk eller gulrot? Samtidig vet vi jo atferden vår kan påvirkes gjennom ulike typer forsterkning. Positive forsterkninger, gulrøtter, øker sannsynligheten for at atferd som belønnes skal bli gjentatt. Vi har jo lyst på mer! Negativ forsterkning, pisken, reduserer sannsynligheten for at en uønsket atferd gjentas. Vi har jo ikke lyst til å straffes igjen! Det å bruke «Bestemors lov»; å knipe medarbeiderne i å gjøre noe bra og umiddelbart belønne dem for det, vil med andre ord øke sjansen for at de fortsetter å Motivasjon er et viktig tema fordi det sygjøre de gode tingene du ønsker. Det er nes å være klare sammenhenger mellom medarbeideres motivasjon, innsats og der- likevel ting som tyder på at for mye av det gode ikke alltid er fantastisk. Å være tymed virksomhetens verdiskapning. Men delig på forbindelsen motivasjon er også et vanmellom det som er prestert skelig tema fordi den oppog belønningen som gis, enstår i et komplekst samspill mellom individet, in- «Motiverende ledelse ten den er i håndfaste kroner eller positive ord, er viktig. dre prosesser og ytre omstendigheter. Mange kloke er ikke bare et spørs- Folk reagerer positivt når de mål om hvordan le- føler at belønningene henger hoder har tenkt mange kloke tanker om motivaderen ved sin måte å sammen med prestasjonene. De kan reagere negativt om sjon og det er utviklet en være på inspirerer og de ikke ser denne sammenrekke teorier som forsøker å forklare hva som motive- motiverer andre, men hengen. Det er slik ikke bare rer folk. Disse teoriene de- også hvordan lede- å strø om seg med godbitene les gjerne i innholdsteorier ren tilrettelegge og og håpe på større innsats. Presisjon er en leders dyd. som fokuserer på hva som oppmuntrer sine motiverer folk til å yte, og medarbeidere til selv Hold balansen på beprosessteorier som forsøker å forklare hvorfor vi å utvikle størst mulig lønningsbommen jobben i utgangspunktet motivers. motivasjon for arbei- Når motiverer gjennom ytre bedet» lønninger kan man tenke seg Riktig belønning at innsatsen økes ytterligere – rett motivasjon hvis belønningen øker. Men De som forsker på motivabare inntil en viss grense. Alle har en sjon har også lenge skilt mellom indre- og grense for hvor langt man kan, vil og bør ytre motivasjon. Mens ytre motivasjon strekke seg for å nå mål. – Generelt kan skapes av at vi påvirkes av belønninger vi si at indre motivasjon som kilde til utenfra oss selv i form av søte gulrøtter gode prestasjoner er mer effektivt enn som lønn, bonuser og andre frynsegoder, ytre motivasjon for jobber hvor kvalitet, så kommer den indre motivasjonen som forståelse, læring, utvikling og kreativitet dypfølt tilfredsstillelse, genuin interesse er viktigere enn kvantitet. Ytre motivasjon og iboende glede knyttet direkte til de arbeidsoppgavene vi holder på med. Det er ser ut til å være best egnet for å motivere i et faktum at det er mange som yter en be- jobber med mange enkle og standardiserte oppgaver, eller jobber som i utgangstydelig innsats uten å få et rødt øre for

eg! Motiver meg! punktet ikke er indre motiverende. For slike jobber kan bedriften med fordel kjøpe medgjørlighet og forutsigbar atferd av sine ansatte gjennom ytre belønningsformer som for eksempel prestasjonsbaserte incentiver, hevder Bård Kuvaas ved institutt for ledelse og organisasjon ved BI.

oss, iboende behov for fellesskap, anerkjennelse og selvrealisering, som skaper mye av vårt indre driv. Vi søker å fylle våre behov.

Rettferdigheten skal skje fyllest! Folk sammenligner samtidig hele tiden hverandres innsats og belønning. Rettferdighetsteorien sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget Skivebom og andres forhold mellom innsats og beFor jobber som i utgangspunktet opplønning, vil han eller hun bli motivert til leves som indre motiverende kan faktisk å redusere denne forskjellen. Jo større enkelte former for ytre belønning, som prestasjonslønn, rett og slett gi den indre denne forskjellen er, desto mer motivert vil vedkommende bli til å redusere den. motivasjonen et skudd for baugen! En Det er imidlertid viktig å understreke at viktig årsak kan være at fokuset da flyttes fra at jobben er meningsfull i seg selv det er hver enkelts oppfatning av forholdet mellom innsats og belønning som er til at «dette er noe vi gjør for penger». avgjørende og ikke objektive mål. Det Når en indre motiverende oppgave blir kan være vanskelig alltid å forstå den en«devaluert» på denne måten, og deretter keltes indre regnskap på dette området. holdt oppe av ytre belønninger, så blir det så godt som umulig å finne tilbake til Den enkeltes reaksjon på opplevd urettden indre motivasjonen. Goder blir dess- ferdighet kan også ta forskjellige former. Du har kanskje medarverre også ofte raskt oppfattet beidere som når de ansom rettigheter og noe som ser seg for å være «bare skulle mangle»! Som kjent gledet og inspirerte den «Motivasjon kommer underbetalt eller mindre verdsatt skrur opp femte ferieuka da den ble inninnenfra, men beløn- tempoet for å oppnå ført, men det varte heller ikke ning kan også ha sin den ønskede verdsetlenge før vi ønsket oss numtingen, andre tenker at mer seks! Mye vil gjerne ha berettigelse» det likevel ikke nytter mer. og gir mer blaffen. Fra bonus til rettighet Motivasjon handler jo om forventninger! Vroom for eksempel mener at det ligger to sentrale forestillinger til grunn for den enkeltes motivasjon. For det første at det er sammenheng mellom innsats og prestasjon. Videre en antakelse om at en gitt prestasjon fører til en ønsket konsekvens eller resultat. Konsekvensene kan være indre eller ytre belønninger. Uansett hva de er: Forventninger som ikke innfris blir som isvann på vår glødende motivasjon. Gratis er ikke bare billig Uansett betyr jo ikke dette at folk som inspireres og motiveres av sin jobb kan forventes å jobbe gratis! Folk som ikke får dekket sine grunnleggende behov i form av penger nok til å klare seg i hverdagen vil etter hvert få lite overskudd til å legge innsats i jobben. Men om noen behov kan hindre oss i å føle motivasjon for arbeidet vårt, er det også behov hos

Ikke noe hokus pokus…. Det er altså tilsynelatende rimelig enkelt å finne metoder for å øke den ytre motivasjonen selv om det finnes betydelige fallgruver. Det finnes imidlertid ingen trylleformular for å opprettholde eller øke ansattes indre motivasjon. Viktige momenter er at de ansatte blir vist tillit, at organisasjonen har en visjon som er noe mer enn staffasje slik at jobben gir mening og at man får mulighet til å vokse og utvikle seg. Tre forhold synes å være spesielt viktige: For det første må medarbeiderne få en opplevelse av selvbestemmelse over jobben ved for eksempel å kunne planlegge og utføre arbeidsoppgavene på sin egen måte. For det andre må det være balanse mellom de utfordringer man får og de kunnskaper og ferdigheter man har. Folk reagerer riktignok positivt på mål og det å ha litt å strekke seg etter er også motiverende. Men, gapet må ikke bli for stort. Målene må oppleves som mulige å nå. For det et

tredje må jobben nemlig gi en følelse av mestring, at man er god til noe som er nyttig for andre, for at det indre drivet skal få blomstre. Din jobb som leder blir derfor å støtte, legge til rette og motivere dine ansatte til å motivere seg selv. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings lederutvikling i neste nr:

Selvledelse: Lederen som eksempel og forbilde

Sju råd for å øke egen og andres motivasjon (Kuvaas) 1. Still åpne spørsmål og inviter til deltakelse istedenfor å gi ordre og beskjeder 2. Lytt aktivt til dine medarbeidere og ta hensyn til deres perspektiver – ikke undervurder dem 3. Tilby valg innenfor strukturer og klargjør ansvarsforhold 4. Gi ekte og positiv feedback som berømmer initiativ og innsats og reell ikke-dømmende feedback om problemer - fokuser på sak 5. Minimaliser ytre kontroll som for eksempel belønningssystemer, målesystemer og andre forhold som skaper intern konkurranse 6. Bidra til utvikling og deling av kunnskap for å øke opplevelsen av å besitte kompetanse og autonomi 7. Utvid jobber for å skape optimale utfordringer og får øke involvering og engasjement. 39

Skansen i sentrum av Vennesla:

Et godt sted å arbeide og bo På Skansen i Vennesla bygges det nå et stort og moderne næringsbygg som også kommer med 20 nye, tidsriktige og lyse leiligheter. I umiddelbar nærhet til skoler, service- og kollektivtilbud og med utsikt over sentrum, som gjør dette til et attraktivt sted å drive næring. Agdernæring har tatt en prat med Tore Gustav Drivenes i God Driv AS som er utbygger for dette nye næringsbygget på Skansen, og han at interessen er stor for å flytte til Vennesla sentrum. Det er PK Entreprenører AS som bygger i samarbeid med oss i God Driv, forteller han. – Det blir næringslokaler i hele kompleksets grunnetasje, og vi er i ferd med å fylle disse lokalene nå. Etterspørselen er stor her,

det meste i sentrum er allerede opptatt, og det er svært hyggelig å oppleve at næringsdynamikken er økende i Vennesla kommune. – Vennesla har fremdeles flere ubrukte områder som kan bygges ut til både næringsbygg og boliger, sier han. På grunn av beliggenheten i et dalsøkk, er det selvsagt ikke ubegrenset hva man har av utbyggingsmuligheter her, men det er likevel noen, hevder Tore Gustav. – Hunsøya kommer antakeligvis til å bli innlemma i Vennesla sentrum. Dette vil bidra til et større og enda mer aktivt Vennesla sentrum. Videre er det også flere sentrumsnære områder under planlegging. Mange som bor litt perifert i kommunen ønsker å flytte nærmere sentrum. Vi tenker framtidsretta og er opptatt av miljø. Vannbåren varme vil for eksempel gi store bedrifter mulighet for å selge overskuddskraft til sentrum. Vennesla er en kommune i utvikling, og viser et stadig økende folketall. Pr. i dag bor det rundt 13.000 innbyggere i kommunen, og det kan se ut til at befolkningsveksten vil øke med nesten 50% i løpet av de neste 20 årene. Bygda har mye å by på – vakker natur

med både fjell og sjø, et levende sentrum, kort vei til Kristiansand for dem som arbeider i byen; aldri kø, hyggelig folk og jordnær atmosfære. Leilighetsbygget, som snart står klart, er prega av et moderne, men tidløst uttrykk – med fasader i lys tegl, glass og mørkt tre, store vindusflater og romslige, vestvendte og solrike terrasser. Det legges også til rette for en koselig skjerma bakgård. Det er biloppstillingsplasser til alle boenheter i underetasjen og direkte forbindelse til leilighetene med heis.

Skansen Vennesla

Vi er totalentreprenør for Skansen Vennesla

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

RÅDGIVER INNEN BYGGETEKNIKK OG BRANNTEKNIKK FOR SKANSENPROSJEKTET www.ramboll.no 41

www.austagderfk.no

HELSEVÅR PÅ SALIS HELSEKUNNSKAP OG AKTIVITET Vår allsidige kurs og aktivitetsmeny for høsten er klar! • • • • • • • • •

Ryggskole Slyngeaktivitet Energi og Balanse Mor og barn aktivitet – Feldenkrais Gla’gym Muskelrigg kurs Livsstil-kurs Fotanalyse for riktig fottøy SALIS shop, utstyr til hjemme aktivitet

Begrensede plasser på alle våre kurs - Påmelding Kom innom og opplev et annerledes senter, med aktiviteter tilpasset dine behov og oppfølging av fagfolk! Åpningstider: Mand., onsd., fred. 08.00–16.00 Tirsd. Og torsd. 08.00–20.00 «Det er bedre med litt SALIS aktivitet ofte, enn mye sjelden» Du finner oss i Storgt.2 (postgården) Tlf. 4000 4430 - E-post: post@agderhms.no

Forskning og politikk I midten av februar har det skjedd det som bare måtte komme, nemlig at noen begynte og dra forskningen som viser store levekårsutfordringer på Agder, i tvil.

Leder i Agderrådet, Oddvar Skaiaa, ble rett og slett lettet. «Det var godt å høre at det ikke trenger å være de konservative kristne som er skyld i at kvinner jobber så mye deltid», var hans utbrudd etter at han fra Agderforskning sine folk fikk høre at «strukturelle forhold trolig har like stor betydning som kulturelle». Og slik som Skaiaa reagerer kan jo ikke en erfaren politiker operere dersom han skal beholde troverdigheten. Etter min mening er det fullstendig uanstendig, ikke minst i forhold til alle de innbyggerne som i dag opplever at presset og gammelmodige forventninger i landsdelen ofte gjør at de ikke får gjøre det de egentlig har lyst og evner til – i en full stilling.. Min påstand er at Skaiaa egentlig ikke er så interessert i de reelle tallene. Det høres jo ut til at Skaiaa ikke la merke til ordet «trolig» i Agderforskning sin presentasjon. Uansett så er tallene tydelige. Det blir for dumt og alt for lettvint å flytte fokus fra realitetene til uenighet om forskningsmetodene. Jeg håper inderlig at ikke egdene biter på den. Selv har jeg nettopp fått greie på at antall deltidsstillinger i Vest-Agder fylkeskommune utgjør 1/3 av alle stillingene i fylkeskommunen. Jeg spurte etter tallene og vedkommende som jeg spurte, ble rasende. Hun påstod at det ikke var mer enn 5–10 mennesker i ufrivillige deltidsstillinger i fylkeskommunen og mente det ikke var noe problem. Tallene viser nå at av fylkets ca.1500 stillinger, er 500 deltidsstillinger. Helt utrolig at ikke noen har jobbet mer med denne problematikken for lenge siden.

Hvorfor har ikke forskerne forsket mer på dette for lenge siden? Hvorfor har ikke fylkeskommunen gitt flere forskere det oppdraget? Jeg retter spørsmålet spesielt til fylkesordfører Westermoen i Vest-Agder (Kristelig folkeparti) og tidligere fylkesordfører Oddvar Skaiaa i Aust-Agder (Kristelig folkeparti). Har noen hørt at disse to framtredende politikerne på Agder gjennom et par tiår, noen gang har snakket om verdiskapingen kvinnene som jobber fulltid i Agder er med på å skape? Jeg bare spør. Dere må selv tenke over det. Og er det slik vi vil ha det? Mange har kjent til tallene lenge og mange har visst at det er langt dyrere å ha to personer i en stilling, enn en person i fulltidsstilling. Vi vet at det er kamp om kvalifiserte arbeidstakere. I Agder må vi altså utdanne nesten dobbelt så mange for å få kvalifiserte arbeidstakere, nettopp fordi så mange arbeider deltid. Samtidig vet vi at utdanningsnivået gjennomsnittlig er lavere her enn ellers i landet. Hvem tror egentlig at unge oppegående ungdommer vil utdanne seg innefor yrker som har mange deltidsstillinger ? Hvem tror egentlig at disse ungdommene vil søke stillinger på steder eller i etater der de blir snakket nedsettende om dersom de ønsker en full stilling? Etter min mening er det mange som kan og bør medvirke til at Agder sine levekårstall, inkludert antall heltidsstillinger, kommer på nivå med landsgjennomsnittet relativt raskt. Men det vil koste mye – både av holdningsendringer og penger. Forskerne må hjelpe politikerne til å finne ut hvor det «butter» mest og politikerne må komme med tiltak som rettes inn der det vil hjelpe mest – på kort og lang sikt. Jeg håper vi har noen politikere på Agder som vil og som er i stand til å ta et skikkelig tak for landsdelen! RANDI ØVERLAND

Stødig kvinne kvinn Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Vibeke Bals Borge Håverstad, markedssjefen på TTS Energy. Hun er nr. 18 i vår rekke av Agders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 3 - 2005 Nr. 4 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Eyde-nettverket ble danna etter initiativ fra verksdirektøren ved Elkem Aluminium Lista i 2007 (nå Alcoa Lista) og har til hensikt å styrke og utvikle prosessindustrien på Sørlandet. Det er en bransje som i hovedsak har huset menn, men tidene forandrer seg, og nå tar flere kvinner synlige posisjoner. En av dem er Helene Falch Fladmark, og hun er Agdernærings kvinneportrett i denne utgaven. Helene er prosjektleder for Eyde-nettverket, og vi spurte henne om hvordan hun hadde funnet veien dit: – Jeg er opprinnelig fra Arendal og har på et vis slutta en sirkel nå. Jeg reiste fra byen da jeg var 18 år gammel for å studere. Det begynte med litt språkstudier i Frankrike. Etter det tok jeg fransk grunnfag i Oslo, men jeg savnet realfaget så pass at jeg valgte å reise til Trondheim og NTH, og der ble jeg i fire og et halvt år, smiler hun. – Trondheim har et flott studentmiljø med mange ulike og veldig aktive grupper. Jeg har alltid hatt spredte interesser, og jeg engasjerte meg fort i Studentersamfundet. Jeg satt i styret der, var politisk interessert og arrangerte det vi kalte «Lørdagsmøtet», som var en helaften med politisk og sosialt innhold. Blant annet arrangerte jeg et møte om mannsrollen, der daværende AUF-leder Jens Stoltenberg innledet. Konsertlivet blomstret på 80-tallet, og jeg arrangerte konserter med alle de store bandene på den tida: DumDum Boys, de Lillos, Jokke og Valentinerne, Tre Små Kinesere, Motorpsycho og jeg husker til og med et veldig obskurt band som kalte seg TRBNG, som så vidt fikk lov til å spille på den minste scenen vår. De er senere blitt bedre kjent som det legendariske Turboneger. Det var en flott tid, og Trondheim kan virkelig anbefales som studentby. Det var og er sikkert ennå mange oppgående og selvdrevne grupper blant studentene på Samfundet. Da Helene var ferdig sivilingeniør, reiste hun til Oslo og fikk jobb først i Miljøverndepartementet, så i Oslo kommune, der hun drev med byutvikling. – Jeg er en typisk igangsetter. Jeg liker at det skjer noe, og jeg har bytta jobb relativt ofte, forteller hun. – Det innebærer at jeg har ganske bred erfaring fra ulike steder, og jeg har fått og tatt imot mange sjanser. Jeg har vært leksikonredaktør i Kunnskapsforlaget, og jeg har vært stortingsrepresentant i to og et halvt år. Det var en ganske annen tilværelse enn det jeg var vant med, og etter den perioden

reiste jeg til London for å komme meg bort fra stortings-«bobla». Der jobba jeg i et ITfirma et års tid. Det var en nokså hektisk tilværelse. Jeg trodde jeg var urban helt til jeg hadde bodd i London en stund, og jeg savna nærhet til naturen og ikke minst sjøen. Det var etter det året jeg for alvor begynte å tenke at jeg kanskje skulle flytte «hjem» til Arendal. Så når jeg nå endelig har blitt sørlending igjen, og vi fikk hus ved sjøen, føles det veldig riktig. Jobben jeg har nå, som prosjektleder i Eyde-nettverket, passer meg veldig godt. Jeg får arbeide organisatorisk, og jeg er tett på industrien. Jeg er opptatt av regionens utvikling og vil gjerne kringkaste hvilke muligheter Sørlandet kan by på når det gjelder denne bransjen. Prosessindustrien på Sørlandet huser masse flinke folk som arbeider hardt og får ting til. Store globale selskaper investerer i vårt område fordi kompetansen er høy, og vi merker en økende nasjonal politisk interesse for bedriftene her. Bare i fjor hadde denne bransjen fire statsråder på besøk. Selv om bransjen Helene er i, har en overvekt av menn, opplever hun ikke det som et problem. – Jeg tror de som jobber her, blir litt kjønnsblinde. De bryr seg mer om at jobben blir gjort enn hvem som gjør den – og i alle fall hvorvidt det er en mann eller en kvinnee. Det er ikke et tema, påstår hun. – Jeg skulle gjerne sett at det kom flere kvinner inn i denne typen jobber. Det er sunt med kjønnsblanding i alle miljøer, og sammen med NODE har vi NEW (Node-Eyde-Women), som nå setter i gang flere prosjekter for å synliggjøre alle de spennende mulighetene som finnes i bransjene våre. Vi skal blant annet vise fram rollemodeller for unge kvinner som er i ferd med å bestemme retning med tanke på karriere. Med det åpner vi for at flere velger en til nå utradisjonell vei. Kanskje den ikke blir så utradisjonell i framtida. Det hadde jo vært å foretrekke. Helene har sans for naturen og mener at det er et privilegium å bo på Sørlandet. – Her kan jeg bo landlig, tett på naturen og samtidig arbeide med globale bedrifter. Landsdelen vår er rik på muligheter. Det er et dynamisk arbeidsliv og mye skog og sjø. Det gjør noe med livskvaliteten vår, og det setter jeg veldig stor pris på. Jeg synes til og med at det er flott at snøen laver ned, sånn at vi kan ta på skia ved entrédøra selv om vi bor på ei øy ute ved havet! AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

e i solid nettverk ne

Sterk lojalitet Bjorvand & Skarpodde AS har vært en kjent bedrift på Sørlandet i mer enn 40 år. Trykkeriet har siden starten i 1969 stødig befestet sin posisjon, og i dag er den en solid bedrift som står støtt på et godt bygget fundament. Det er en bedrift som er tuftet på høy kvalitet, ryddig økonomi og tillit. – I vår moderne tid med sterk konkurranse er en konsekvens at mange selger seg ut til nasjonale aktører og dette gjør at oppdragene og verdiskapningen havner i konkurrerende regioner. Dette er ikke Sørlandet tjent med, mener Aage Bjorvand og Svein Tobiassen ved Bjorvand & Skarpodde. – Vi legger stor vekt på lokal tilhørighet, og vi ser nå at vi er en av svært få aktører i regionen i vår bransje som er 100% lokaleid. Vi satser på lokal vekst fordi det er bra for landsdelen, og vi føler sterkt for å bidra i lokalmiljøet, forteller Aage til Agdernæring. Frisk satsning i en krevende tid Bjorvand & Skarpodde har som første grafiske bedrift i landsdelen nylig skaffet seg en åtte-fargers trykkemaskin som mer enn dobler kapasiteten i trykkeriet, og som er helautomatisert, og dermed gir den trykkerne større arbeidsrom og mer tid til å fokusere på kvaliteten. Maskinen kjører hele trykkeprosessen i én operasjon, som betyr at man trykker tosidig fargetrykk i én enkelt gjennomkjøring. I de maskinene som har vært brukt til nå, må denne prosessen kjøres to ganger – først trykkes den ene siden, så må arkene tas ut, tørkes og legges inn for ny gjennomkjøring for trykking på den andre siden. – Med det sparer vi mye arbeidstid, det øker trykkekapasiteten, og dermed blir vi enda mer kon-

I løpet av noen ettermiddags- og kveldstimer ble Bjorvand & Skarpoddes 18 år gamle 4-farges trykkpresse trilla ut av trykkerilokalet ved Elvebredden på Lund og en supermoderne 8-fargers løfta inn på samme plass. 46

Aage Bjorvand og Svein Eskil Tobiassen.

kurransedyktige på både kvalitet og pris, sier Svein. – Maskinen gjør mange prosesser automatisk som trykkerne ellers måtte bruke tid på. Dette er med på å spare arbeidstid og setter oss i stand til å levere større jobber raskere enn før. Maskinen gjør at vi kan konkurrere på nasjonalt plan og derved trekke større trykkoppdrag til vår region. Vi bruker selvfølgelig fremdeles de mindre maskinene til mange jobber – vi produserer over et bredt spekter. Bjorvand & Skarpodde tilbyr kreative tjenester fra idé til ferdig trykksak – alt fra visittkort til bøker, forteller han. Engasjement i kulturlivet Interessen for lokalmiljøet viser seg gjennom Bjorvand & Skarpoddes engasjement for kulturlivet på Sørlandet. – Vi bidrar med sponsormidler til flere kulturelle arrangementer, blant annet Punktfestivalen, Dark Season, Kristiansands Rock City, nå SØRF, og vi var med å støtte Domkirkejubiléet i 2010. Andre fora vi deltar i, er for eksempel Wergelandselskapet hvor Svein sitter i styret. Bransjeutviklingen er også viktig for Bjorvand & Skarpodde, og de legger vekt på å ta inn lærlinger som får en solid opplæring i faget. I disse dager har bedriften en svennekandidat som skal gjøre seg ferdig med læretiden, og det betyr mye for bransjen at det rekrutteres nye folk som spesialiserer seg i faget. Både Aage og Svein understreker hvor viktig det er at lokale bedrifter tar ansvar for egen region, og at de bidrar til utvikling og dynamikk i både nærings- og kulturliv. – Vi ser gjerne at det er vekst i Kristiansand og i fylket for øvrig, og næringslivet har mange muligheter til å gjøre mye i de sammenhengene, hevder begge to. – Ved å knytte seg til andre aktører samler man aktivitetene lokalt, og hvis næringslivet som sådan bruker lokal kapasitet når de kjøper tjenester, øker veksten generelt. Det er nyttig og fruktbart for alle parter.

til egen region

Fra venstre Aage Bjorvand, Terje Skarpodde og Svein Eskil Tobiassen – all tre fra Bjorvand & Skarpodde Trykkeri – og Gunnar Skarpodde og Beint Foss fra Agdernæring, venter spent på at denne utgaven av Agdernæring skal bli ferdig.

Agdernæring Grafisk Partner har nylig inngått avtale om trykking av Agdernæring med Bjorvand & Skarpodde AS, og denne utgaven er den første som kommer fra dette trykkeriet. Tidsskriftet har etter hvert fått en lang tradisjon. Det første Agdernæring kom ut i 1999. Eierne av tidsskriftet, Gunnar Skarpodde og Beint Foss, har prioritert å bruke lokale aktører for å trykke bladet, og gjennom dette samarbeidet kan de forholde seg til samme bedrift gjennom alle prosessene. – Vår utmerkede samarbeidspartner gjennom tolv år, Edgar Høgfeldt AS, ble for en tid tilbake kjøpt opp av en stavangerbedrift og trykkmaskinene demontert og flytta ut av distriktet. Agdernæring er et lokalt næringslivsblad, og det var derfor naturlig for oss å søke etter en ny samarbeidspartner på trykk i vårt nærområde, sier Gunnar. – Nyinvesteringen hos B&S gjorde det enkelt for oss å velge ny leverandør. Prisene er konkurransedyktig mot det som tilbys

ved andre større trykkeribedrifter i Norge, og vi er totalt sett svært fornøyd med den avtalen vi har kommet fram til. – Vi bruker forøvrig også Bjorvand & Skarpodde til de fleste av våre trykkoppdrag, legger han til. Beint og Gunnar tenker også på vekst og utvikling i landsdelen, og gjennom dette tidsskriftet bidrar de til at næringslivet får bedre kjennskap til hverandre, og dermed åpner muligheten seg for at næringslivet på Agder kan bruke hverandre i større grad. Bladet er velkjent på Sørlandet, og utgiverne er sterkt opptatte av å vise fram det som skjer her. – Lokale krefter må synes for å vokse, mener de. – Vi har utvikla dette tidsskriftet gjennom en møysommelig prosess. Vi utfyller hverandre godt, og vi har hele tida hatt et felles mål; å presentere næringslivet på Agder for flest mulig lesere. Aage Bjorvand og Svein Eskild Tobiassen uttrykker stolthet over å være en sterk og lokal aktør. – Bjorvand og Skarp-

trykkes igjen lokalt

odde har vokst gjennom å bygge stein på stein. Det har aldri vært snakk om å skyte fart for å lykkes, og vi har alltid hatt en sunn økonomi. I gode tider har vi prioritert bedriften og satt pengene i den. Det har vært en fornuftig prioritering som har gjort dette til en bunnsolid arbeidsplass. Vi kan satse friskt i ei tid da andre sliter, og vi er ikke i tvil om at en bedriftsfilosofi av den «gamle» skolen, hvor nøysomhet er nøkkelordet, alltid lønner seg, sier de til Agdernæring. Det ser ut til å stemme godt. De har kvalitetsbevisste kunder som vet hva de vil ha. Blant bedriftens kunder med store krav til kvalitet nevner de Kjell Nupen, Per Fronth, Forsvaret, Hennig Olsen Is og Agder Energi, som alle verdsetter tjenestene Bjorvand & Skarpodde kan tilby. Med kvalitetsbevisste kunder i det formatet som nevnt over, er det ingen tvil om at kvalitet er et nøkkelord. – Når kvalitet og samarbeidsvilje legges i samme pott, blir resultatet godt for både kunde, bedrift og omgivelser, sier Aage avslutningsvis. 47

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 48

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Norges minste avis med landets Ingen hadde trodd det skulle gå da Arnt Georg Arntzen satte igang med lokalavis for Høvåg, bygda mellom Lillesand og Kristiansand. Han har klart det, og optimismen har såvisst ikke blitt redusert med årene. – Det er gøy å se at jeg har gjort dystre spådommer til skamme. Mange har sett at deres råd og anbefalinger om å ikke sette i gang ikke har vært rett. Det har gått greit, sier AGA til Agdernæring. 26 år har gått siden han begynte sin journalistiske karriere i Dagbladet Sørlandet. Begynte i Sørlandet I løpet av arbeidsuka i 8. klasse hadde han 56 saker på trykk i arbeiderpartiavisa i Sørlandets hovedstad. Han husker enda han fikk dra til Caledonien Dancing og skreiv om missekåring nest siste arbeidsdag. Det var riktignok ikke første gangen den unge mann hadde hatt saker på trykk i verken Sørlandet eller andre aviser i vår sydlige landsdel. Han var ikke mer enn tolv år da han hadde sak på trykk i Lillesands-Posten om jubiléet til ungdomsforeninga Ungbirken på Hæstad bedehus. Så fornøyd var redaktør Arne Tumyr at AGA dagen før konfirmasjonen fikk arbeidsavtale med Sørlandet om å dra rundt og fotografere alle byens brudepar. Siden dette var lang tid før han fikk moped, ble AGA observert syklende rundt i Kristiansand. Og arbeidsdagene ble lange, kan han huske. Ofte var det første bryllupet kl 12, og det siste ble tatt på Ernst, Norge eller Caledonien etter middagen. Så imponert ble journalistiske kolleger at AGA fikk et brev fra sjefen for Agderpostens lokalkontor i Lillesand sommeren

før han begynte på Møglestu videregående skole. – Ville han begynne å skrive høvågstoff for dem? – Joda, det virket jo interessant. Agderposten er jo den største avisa i Aust-Agder. Men det tok noen måneder før jeg våga å gå inn på kontoret i Østregate i Lillesand sentrum og si jeg var interessert. Til slutt våga jeg, og sommerjobb ble i flere år delt mellom Dronningens gate og Lillesand, forteller AGA. Bred aviserfaring I løpet av årene som fulgte hadde han flere jobber for ukeblader som Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien, Se og Hør, og sommeren 1988 jobba han i redaksjonen til Morgenbladet i Oslo. Bare 17 år ung. – Det var spennende å jobbe sammen med Helge Bovim i Oslo sentrum, men jeg fant ut at dette ikke var noe for meg. Jeg følte meg ensom i storbyen. Hver helg måtte jeg hjem. De fleste helgene tok jeg fly hjem, forteller AGA. Etter gymnaset gikk AGA på Gimlekollen Mediasenter i Kristiansand, med fordypning i avisjournalistikk. Etter dette året fikk han sommerjobb hos Leif Strømme på Strømmes Reklame, i Ferieavisen for Kristiansandsområdet. Etter disse ukene jobbet han i et halvt år for Agderpostens kontor i Lillesand, før han fikk jobb i redaksjonen til Lindesnes avis i Mandal. Der ble han i tre og et halvt år. – Dette var en utrolig utfordrende og spennende periode som dannet grunnlaget for etableringen av min egen avis. De fire første månedene bodde jeg hos venner i Marnardal, men etter kort tid fant jeg ut at det ville være best å bo i Mandal. Jeg fikk kjøpt et lite hus i Konigtogata i sentrum av en kjempekoselig sørlandsby, forteller AGA. Etter tre og et halvt år var han uten jobb og flytta hjem til huset sitt i Indresund. I

Idyllisk sted: I dette huset som Arnt Georg Arntzen kjøpte da han gikk på Gimlekollen Mediasenter starta han Høvågavisa som del av AGA press i 1996. I 1997 flyttet Høvågavisa over til annekset, der de på det meste var fem i arbeid. Siden 1998 har Høvågavisa kommet ukentlig. FOTO: ARNT VEGARD ARNTZEN

kjelleren av huset her starta han AGA Press, et frilansfirma som gjorde at han dro til ulike deler av begge agderfylkene for å skrive om unge og eldre som fortjente omtale i sine respektive lokalaviser. Starta Høvågavisa Etter ett år som frilansjournalist ville AGA starte noe som kunne gi ham ei fast inntekt. Med bakgrunn i opplysninger om drifta til Flekkerøyposten, satte han i gang med Høvågavisa sommeren 1996. – I starten begynte vi med månedlige utgaver. Men etter hvert viste dette seg for lite. Høvdingene kom med så mye stoff at jeg måtte ha hyppigere utgivelser. Allerede fra 1997 kom Høvågavisa hver 14. dag. Og siden 1998 har Høvågavisa vært eget aksjeselskap, med ukentlige utgivelser. Ofte har Høvågavisa kommet 53 ganger årlig. De siste årene har de nøyd seg med 48 årlige utgaver, som er minimum for å få statlige pressestøttekroner. – Et anna minimum for å få statstøtte, er 1000 i opplag. Også dette har vi, sier Arnt Georg Arntzen, som nå satser stort på å få en innholdsrik jubileumsutgave i st. hans-uka – med flere annonser enn noen gang tidligere. – Jeg håper mange av Sørlandets næringsdrivende er interessert i å annonsere i denne avisa, for da kommer vi til å sende den rundt til både firmaer og fastboende i begge Agderfylkene. Høvågavisa har kommet for å bli – ingen tvil om det, slår Arnt Georg Arntzen fast. To ansatt I flere år var han aleine om jobben i Høvågavisa. Nå arbeider han sammen med Kari Lise Svaleng som tar seg av fakturering, annonser og abonnenter. Selv er AGA mest engasjert med det som har opptatt ham aller mest de siste 26 årene – papiravisjournalistikk. – Det er gøy å se at lokalavisene holder stand i folks postkasser. Høvågavisa inneholder stoff som en ikke finner på internett, sier AGA. – Framtida – hva venter du deg av den? – Det får vi se. Høvågavisa vil klare seg, med all den planlagte boligbygginga som er iferd med å skje i bygda og på østsida av Kristiansand. Om jeg får tilbud om en ny jobb kommer jeg selvsagt til å vurdere det, men i dag har jeg det veldig greit med jobb i min egen bygd - i min egen avis.

Arnt Georg Arntzen er allerede i full gang med jubileumsavisa. . 50

FOTO: ARNT VEGARD ARNTZEN

stĂ¸rste avisildsjel

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Lyngdal

Adm. senter: Alléen Area: 391 km² Befolkning: Ca. 7.800 Lyngdal strekker seg fra hav til hei; sørligste punkt er Bispen helt ytterst i skjærgården, og i nord grenser kommunen til Hægebostad, en distanse på mer enn 40 kilometer. I øst-vest retning strekker kommunen seg over to mil. I vest starter kommunegrensa ved Åptafjorden og slutter ved Homeland i øst. Lyngdal grenser til Lindesnes, Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Audnedal kommuner. Lyngdal har tradisjonelt vært en landbrukskommune, men i dag utgjør primærnæringene under 3 %. Kommunen har flere mellomstore industribedrifter, i hovedsak treforedling og mekanisk industri. Lyngdal har utviklet seg til å bli et handelssentrum for Listerregionen og handels- og servicenæringene dominerer med hele 70 % av næringsgrunnlaget. Det er i år 10 år siden Lyngdal fikk by-status og dette markeres med mange flotte arrangementer utover året

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Ordfører i Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Ordfører i Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen 52 Fylkesordfører i Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Ordfører i Froland

Et privilegi være ordfø Denne gangen har vi kjørt en tur vestover – mot Lyngdal, og der hadde vi en hyggelig samtale med Ingunn Foss. Hun er én av flere i rekken av ordførere vi har snakket med på Agder. Det er like interessant hver gang å høre hver enkelts historie om veien til ordførerstolen, og dette var ikke noe unntak. Like i forkant valget i 2003 fikk Lyngdals sittende ordfører en stor utfordring. Flere partier hadde spurt henne om å engasjere seg politisk, men Høyre satset hardere enn de fleste, og hun fikk tilbud om plassen på toppen av lista deres. – Jeg fikk beskjed om å tenke meg godt om, for det var et tilbud jeg bare ville få én gang, ler Ingunn. – Jeg trengte ikke å tenke meg lenge om før jeg takket ja til det, og jeg måtte melde meg inn i et politisk parti for første gang i mitt liv. Så gikk det slag i slag, først varaordfører i 2003 og deretter ordfører i 2007. Jeg har virkelig ikke angret på det. Utgangspunktet hennes var utdannelse på Høgskolen i Lillehammer innenfor offentlig organisering og styring, som hun tok på deltid ved siden av. Hun jobba som HMS-rådgiver i Kvinesdal kommune ved siden av studiene og hadde ingen planer om å bli politiker. – Jeg har aldri hatt politiske ambisjoner og hadde ikke politisk erfaring, men jeg har alltid engasjert meg i samfunnsliv, sier hun. – Høyres ideologi passa meg godt, og det gikk smidig å bli en del av partiet. Når det er sagt, vil jeg gjerne understreke at vi som er kommunepolitikere her, jobber sammen for byens og folkets beste. Vi har fått til en stor snuoperasjon med tanke på økonomien, og når det er på plass, kan vi bruke tid og krefter på andre ting. Det skjer mye her til tross for størrelsen på byen. Lyngdal er en liten by i stor vekst, og har i stor grad hatt primærnæring og jordbruk som næringsvei. – Med Agnefest og tilgangen til sjøen derfra har Lyngdal også utvikla et handelssentrum som bare har vokst, forteller Ingunn. – I dag er det handel og turisme som er hovednæringene. Vi har også storindustri innenfor treforedling, og banker og offentlige kontorer utgjør næringsstrukturen. Det er mye bra med denne byen og jeg har lyst til å framheve folks entusiasme og vilje til å bidra. Lyngdølene tar gjerne i et tak når det trengs, og de løfter virkelig i flokk. De står side om side, og det gjør at når noe skal bli gjort, bidrar alle. Dette fellesskapet betyr mye, og

gjør at vi lykkes i det vi setter oss fore. Som ordfører er det flott å ha slike folk med seg. Når vi i tillegg slipper politiske dragkamper – og det har nok bunn i lyngdølenes fellesskapsmentalitet – så kommer vi mål samla. Alle partiene gleder seg over det, og det er en god kultur å kunne skilte med. Denne likhetstanken motiverer til innsats, og det merkes i kommunen. Kommunen ligger mellom Kristiansand og Stavanger, og mange kjøpssterke rogalendinger har sommersted der. – Det finnes like mange hytter her som det er hus, og de blir flittig besøkt. Det betyr mye for handelen i kommunen, hevder hun. – Vi har også fått Sørlandsbadet, der lokale krefter gikk inn med midler for å få det på plass. Dessuten har vi nytt kulturhus, og med det blir det attraktivt for unge familier å bo her. Vi ser at flere unge som har flytta ut for å utdanne seg, kommer tilbake for å etablere seg her. Det er store treningsmuligheter, fritidsaktiviteter og et tilfredsstillende bomiljø. Kommunene er langt framme med tanke på omsorg og vil frigjøre så mange varme hender som mulig ved å ta i bruk IKT – blant annet i håndtering av pasientjournaler. Så kan menneskene ta hånd om menneskene. Vi er opptatte av at skolene og barnehagene er gode, og ønsker enda flere unge mennesker velkommen hit. Utenfor rådhuset står det ei bronseku, og den har en litt spesiell historie. – Da vi skulle velge byvåpenmotiv, sto valget mellom lyngblomsten og kua. Kua vant fordi den har tilhørighet til kommunen. Den er avla fram her og har betydd mye for næringsgrunnlaget i Lyngdal og omegn, og vi er faktisk den eneste byen som har ei ku i byvåpenet. Med unntak av en liten by i Afrika, er det ingen som har kommet på det, smiler Ingunn. – Vi bruker den for alt den er verdt, og det er designa ei egen strikkelue med kua som motiv. Olav Thon var den første som fikk en sånn lue i gave, og det er flere kjente fjes som har fått denne. Blant annet Arne Hjeltnes, og da han og de andre gutta på tur skulle møte Kongen, hadde han lua på seg. Dette ble vist i en tv-reportasje fra TV 2, og den har selvfølgelig en stor markedsføringsverdi. Det kommer stadig folk innom kontoret mitt med en liten kugave, og jeg har en hel samling av dem som jeg har et eget kuskap til. Kua er blitt et kjært symbol for byen, og bronsekua utenfor er et ynda motiv for brudefotografering, russen sitter på den for å oppnå knute i lua og vi er av den. AVstolte ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

ium å ører her

Økonomistyring som i det private næringsliv Evy-Anni Evensen er administrerende direktør i Lyngdals største bedrift. At hun har 600 ansatte fordelt på 420 årsverk under seg, betyr at hun har ansvaret for en bedrift som er betydelig større enn de andre i kommunen. Evy-Anni Evensen er rådmann i Lyngdal kommune. Du har kanskje ikke tenkt på kommunen som en bedrift? Vel, denne bedriften leverer altså 180 ulike tjenester innen barnevern, kulturminnevern, pleie- og omsorg, voksenopplæring og så videre – alt dette vi vet men kanskje ikke tenker over. – Alle disse tjenestene skal utføres kvalitetsmessig både i form av faglig utførelse og med så effektiv ressursbruk som mulig, understreker rådmannen. Snuoperasjon påkrevet I løpet av sine fem og et halvt år i Lyngdal kommune har Evy-Anni bidratt til en formidabel snuoperasjon som har ført de kommunale regnskapstallene fra minus til pluss. Datidas budsjettrutine medførte at når alle ønsker var lagt fram, ble politikerne

sittende med et budsjettforslag som ofte var 1,5 gang så stort som det var økonomisk rom for. Da var det å ta fram sparekniven. – Det viste seg å være vanskelig å komme i mål med økonomien uansett. Ikke mindre enn to ganger måtte daværende ordfører og jeg til Fylkesmannen for å be om et års utsettelse, og vi unngikk med nød og neppe å bli satt under statlig administrasjon på økonomisiden. Vi så at dersom vi skulle klare dette videre, måtte kommunen ha nye inntekter, fsier hun til Agdernæring. Eiendomskatt ble innført og ga kjærkomne millioner i kommunekassa i 2007 men etter kommunevalget vedtok kommunestyret at det ikke lenger skulle kreves inn eiendomsskatt verken på næring eller boliger. – Dette ble en betydelig utfordring for rådmannen, konstaterer Evy-Anni Evensen. Budsjettdisiplin Det begynte med at tre etater ble omstrukturert til 16 tjenesteenheter og fem støtteenheter, der samtlige 21 enhetsledere fikk personlig ansvar for faglig arbeid, økonomi, personalforvaltning og IKT. Budsjettet ble fordelt mellom alle enheter og samtlige deltok i prosessen. – Slik sto vi samlet bak budsjettforslaget i god tid før det ble lagt fram for videre politisk arbeid, og det var ikke lenger en kamp mellom tre etater, men et samordnet

forslag fra rådmannen, forklarer hun. Samtlige enhetsledere står fritt til å benytte sitt budsjett slik de selv vurderer som best. Underveis foretas det en rekke målinger og kontroller på økonomi og kvalitet for å sjekke om driften går rett vei. De to siste årene har kommunen levert overskudd. – Lyngdal er en av etter hvert ganske få kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt i noen form. Dette kunne ha vært en betydelig inntektskilde. Likevel har vi en kommune som kan vise til forsvarlig drift både i forhold til tjenestetilbudet og til ivaretakelse av våre ansatte. Dette bør jo også sees som en betydelig fordel for næringslivet i Lyngdal, mener rådmannen. Piloter og forsøk Lyngdal har en tradisjon for å være raskt «på banen» når det er mulig å melde seg på som pilot eller delta i forsøksprosjekter. – Dette er fordi vi ønsker å være på utviklingssiden, og nye utviklingsprosjekter og piloter får gjerne litt ekstra støtte både i form av økonomi og faglige ressurser. Dette er et svært viktige tilskudd for oss, forklarer Evy-Anni. Innen strategi og utvikling har kommunen ingen fast ansatte, men det opprettes stadig nye utviklingsprosjekter der det rekrutteres nye medarbeidere på prosjektkontrakter både internt og eksternt. – Som øverste leder i en organisasjon synes jeg det er nyttig å kunne få inn unge mennesker som ser vår organisasjon på en

I Lyngdal kommune settes det mye fokus på kompetanse og utdanning. Her er rådmann Evy-Anni Evensen (t.h.) med roser til flotte ansatte som har tatt eksamen.

Ordfører Ingunn Foss (t.v.) og rådmann Evy-Anni Evensen i Lyngdal er opptatt av merkevarebygging. Her er de iført den nye lyngdalslua med farger og motiv fra kommunevåpenet. FOTO: PEDER QVALE annen måte enn oss som har vært her lenge, og samtidig noen som kan si «hvorfor gjør du det sånn?» Kompetanse til leie Gjennom styrearbeid og en rekke lederverv har rådmannen en bred kontaktflate i kommune-Norge. Hun er ofte i møter på statlig nivå og har «lagt Lyngdal på bordet» til minst tre statsråder de siste åra. På den måten promoterer hun Lyngdal og gjør kjent hvilken spisskompetanse og erfaring som finnes i kommunen. – Det siste «bildet» av kommunen ble gitt gjennom besøk av Dagsrevyen en hel dag. De tok kontakt med meg for å få hjelp til å finne eksempler på «manglende IKT-samarbeid mellom stat og kommuner». Vi er jo en kommune som har kommet langt på disse områdene – men det betyr ikke at det er situasjonen i landet totalt, sier hun. Lyngdal kommune har også ofte besøk fra andre kommuner som vil komme for å se hvordan det jobbes. KS sitt nasjonale IKT-fagråd har vært her, Helsedirektoratet, flere kommuner og nå kommer Helsedepartementet i mars. – For et par måneder siden spiste jeg lunsj sammen med en divisjonsdirektør i AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Helsedirektoratet, forteller Evy-Anni. – De hadde fått at nasjonalt oppdrag om å lage den «Nasjonale Helseportalen», og skulle ansette mye folk. Jeg spurte om de hadde kommunal kompetanse inne. Det ble en utfordring for dem, og det var gøy å kunne si at vi har topp kompetanse i Lyngdal! Nå har de leid vår IKT-konsulent Anne Mette Lorentzen to dager pr uke i et halvt år. Det er spennende oppgaver for

henne, det er svært nyttig for Helsedirektoratet, og det gir masse flott kompetanse også tilbake til Lyngdal. Vi får stadig mange tilbakemeldinger som gir signaler om at Lyngdal kommune blir sett på som en attraktiv arbeidsplass. Dette må vi sørge for å holde ved like! avslutter rådmann Evy-Anni Evensen. AV KARI MØRK

Lyngdal Kommune har en strategisk satsning på IKT og skole. – Det er av avgjørende betydning at de som skal ta ny teknologi i bruk er med på å definere behov og muligheter, mener Evy-Anni Evensen. ILLUSTASJON: SVEN TVEIT

Velkommen til Lyngdal! I Lyngdal har vi boligog næringsarealer til rådighet og Lyngdal kommune og Vekst i Lyngdal står parat til å gi alle interesserte en grundig informasjon om de ulike tilbudene. I henhold til kommunedelplanen har Lyngdal tre bydeler under utvikling: Rom – «den amerikanske byen» bydelen som blir tilrettelagt for bilbasert handel, Alleen – «den Europeiske byen», sentrumsbydelen som tilrettelegges med gratis parkeringsmuligheter og gode forhold for gående og handlende – her utvikles «det gode bymiljø» med kafé- og parkmiljø. Den tredje bydelen beskrives som «feriebyen» – indre Rosfjord og Kvavik – der det er godt tilrettelagt for familieferie med flotte sandstrender, hotell, inne- og uteservering, bowling, camping og så videre. Stor boligutbygging Kommunene vokser med ca 100 personer pr. år og behovet for nye boliger er tilsvarende økende. Godkjente reguleringsplaner for både eneboliger og mindre enheter i rekke, foreligger i Hagekleiva og Romåsen. Utsiktstomter med nærhet til skoleanlegg og handelssenter. Handelsbyen Lyngdal har store arealer ledig for handelsutvikling På Rom ved E39 etablerer Obs! og andre store aktører seg. I dette området har Alleen Senter drevet i mange år – innen utgangen av 2012 er også Alléen Senter utviklet til tidsriktig storsenter. I sentrum utvikles Bergesletta med tanke på bedret tra-

fikkommunikasjon og nye handlegater i en fin kombinasjon av butikker og kaféer rundt en sentrumsgate, og kontorer og leiligheter i etasjene over; et godt bosted for de som vil leve nær alle gode handel- og kulturtilbud. Byen har næringsområder under utvikling Hausvik industriområde ligger i havgapet og har potensial for virksomhet som krever rask utog innskiping av store installasjoner. En større borerigg ble demontert for noen år siden. I Herdalen utvikles en svært sentral næringspark. Her kan bedriftene presentere seg langs E39 – sentralt mellom Stavanger og Kristiansand -like øst for innkjøringen til Lyngdal. Kvavik industriområde er fullt, men det finnes lokaler til utleie. I nærheten av dette er det et attraktivt areal på ca 10 dekar for salg. Hytter og Camping Mange er midlertidig boende i byen; Vi nærmer oss 2000 hytteenheter og selveide campinginstallasjoner er svært attraktivt. Ta kontakt om du ønsker Lyngdal som ditt faste feriested. I Lyngdal er det godt å bo og trivelig å arbeide! Kommunestyret i Lyngdal har en hovedprioritering på grunnskole og IKT. Her tilrettelegges for et godt oppvekstmiljø med gode kultur- og fritidstilbud. Politikken er lagt opp for å kunne ta vare på Lyngdals gode og trygge verdigrunnlag. Det er samtidig stort fokus på å videreutvikle byen – vi skal være fremtidsrettet og legge til rette for både attraktive og gode arbeidsplasser.

Leidulv Nesgård er daglig leder på nyetablerte Vekst i Lyngdal. Han er opptatt av alle gode støttespillere som har gjort etableringen mulig. FOTO: K. MØRK

Talerør for næringsliv, handel og reiseliv:

Vekst i Lyngdal Vekst i Lyngdal bygger på en videreutvikling og sammenslåing av Lyngdal Nærings- og reiselivsråd og Lyngdal Næringsråd, og ble stiftet i april 2010. Ved årsskiftet var det rett oppunder 70 registrerte medlemsbedrifter, og antallet er økende. Vekst i Lyngdal tar grep for å utvikle det store mangfoldet i Lyngdals nærings-, handels- og reiseliv. – Vi kjører med en bred plog for tiden, ja, og fanger opp mange spennende prosjekter, forteller daglig leder Leidulv Nesgård til Agdernæring. Dessuten støttes vi av en mengde ressurser i forhold til gjester, turister, næringsliv, gründere og andre som har behov for våre tjenester. Det skjer så mye i Lyngdal for tida at det vil være umulig å fange alt i en presentasjon som dette. Vi har derfor måttet trekke fram kun noen få aktører og

aktiviteter av mangfoldet, selv om vi helst ville ha hatt med alle sammen, påpeker han. Fra idéer til levebrød og samarbeid Åtte ganger har det vært kjørt gründerkurs i Lyngdal og etter hvert ni av kommunene i regionen. – Det er god steam omkring gründerkursene som går fra september til desember hvert år, forteller Leidulv. – Med ti kommuner som trekker i samme retning sammen med EVA-senteret (Etablerersenteret i Vest-Agder) i Kristiansand er det ikke rart at Vest-Agder ligger blant de beste på gründerskap. Det er utrolig positivt og utviklende for næringslivet i hele regionen. Her presenterer vi en næringslivsaktør som for mange ikke er blant de mest «synlige» i hverdagen: Havna ligger der med sin hektiske aktivitet, men det er ikke et sted som allmennheten vanligvis besøker. TEKST: KARI MØRK

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Rosfjorden er velegnet for opplag av skip og borerigger. Det har gitt kommunen inntekter som har gått til vedlikehold og havnerelaterte formål i kommunen. FOTO: RICH BUCH

Kystveien til Lyngdal Det er god aktivitet på Lyngdal Havn for tiden, og den største aktøren – Rich Buch Shipping Lyngdal – er fornøyd med det som skjer. I samarbeid med blant annet Vekst i Lyngdal holder de på med å kartlegge transportbehovet i regionen. – Vi driver tradisjonelt med kystlinjeservice, containerterminal, spedisjon og fortolling, koordinasjon av opplag, som skipsagenter, og vi har lager i egne varehus på kaia, forteller Richard Sunde Buch til Agdernæring. – Vi har i dag ukentlig anløp av Norlines som anløper kontinentet i tillegg til hele norskekysten. Vi jobber nå med å

få til et ukentlig containeranløp som vil binde Lyngdal og regionen til resten av verden via kontinentet. Vi er da avhengige av at den lokale industrien støtter opp om tilbudet og sender sin last via Lyngdal. Hvis vi klarer å samle mest mulig av lasten i distriktet bør vi absolutt ha volum nok til god drift. Store aktører De største kundene i Rich Buch Shipping er definitivt Alloc og Fibo-Trespo i Lyngdal. – En nyere aktør er Nordisk Byggdistribusjon, en grossist på byggevarer både til interiør og eksteriør. NBD har et engroslager på ca. 2.500 kvadratmeter hos oss, og vi arbeider med å øke lagerkapasiteten fordi vi ser det er økt etterspørsel og større muligheter i framtida, påpeker Buch. – Det har vært en periode med mye «luft» i lageret, så vi ser utviklingen som svært positiv. Opplag Rosfjorden er også velegnet for opplag av skip og borerigger, og det har til tider gitt kommunen gode ekstrainntekter. – Fjorden er regulert for det, her er tilgang på vann og strøm, og fjorden er isfri og værgunstig. Selv om vi er klar over at opplag kan medføre noen ulemper for enkelte, har vi bare merket positive hold– Rich Buch Shipping Lyngdal feirer 25 års jubileum i Lyngdal i år. Firmaet har i avdelinger både i Farsund og Mandal også, forteller daglig leder Richard Sunde Buch. FOTO: K. MØRK

ninger til opplag i fjorden, forteller Richard. – Vi er en god havn til opplagsskip, vi har gode fortøyningsmuligheter og ikke minst nær plassering til land. Flere av våre opplagsskip kan ligge landfast, supplerer havnesjef Jane Arnesen i Lyngdal Kommune. – Vi har stor kapasitet på strøm og vann tilgjengelig for alle opplagsskip, og vi har hatt 13 skip liggende i kortere og lengre tidsrom i perioden oktober 2008 til nå. Inntektene på opplagsskip er gode for Lyngdal havn og dette går til vedlikehold og havnerelaterte formål i kommunen. To skipsterminaler Lyngdal havn KF har to skipsterminaler, Hausvik og Holmsundet. Hausvikterminalen har i hovedsak vært brukt til utskipning av stein til Danmark. – På Holmsundet-terminalen er mesteparten av området utleid til private aktører som driver sin virksomhet på havna, forklarer havnesjefen. – Vi har lokale bedrifter som tar last inn/ut av havna der mesteparten går via skipsekspeditør Richard Buch jr. AS. De store mekaniske bedriftene i kommunen har avtaler med oljeindustrien om vedlikehold av store konstruksjoner som blir tatt over havna i Lyngdal. I tillegg til havnedrift har Lyngdal Havn KF ansvaret for vedlikehold av alle små og store kommunale brygger. – Vi prøver å legge til rette for at båtturistene skal trives i Lyngdal og ha gode havner og legge til ved, avslutter Jane Arnesen. AV KARI MØRK

Om å trekke i samme retning

Underholdning og aktiviteter er ting som bidrar til vekst. Her er det tivoli i byen.

Vekst er ikke bare næringsliv For å nevne noe som bidrar til vekst i Lyngdal: 13.–15. mai brukes alle sanser under den store Mai-festen i rådhusparken – mat, blomster, musikk. 1. juni er det Barnas Dag med mye moro 22.–24. juli går Sommerdansen av stabelen på nytt 4.–7. august sparker vi i gang årets Lyngdal Cup, i år forhåpentlig også med danske deltakere 2.–4. sept. Lyngdal Dyrskue – et årvisst og populært arrangement. 15. oktober Høstens vakreste eventyr 22. oktober planlegges Idrettsgalla i Lyngdal, der blant annet 10-årets idrettspersonlighet skal kåres. Lyngdal Idrettslag har mange aktiviteter, og de har nå laget egen web på www.lyngdal-il.no Spretten og sprelsk som en idrettsutøver er også laksen i

Etableringen av Vekst i Lyngdal, og det å plassere næring, handel og reiseliv under samme tak er etter Anne Grete Løland sin mening et veldig vellykket tiltak. – Det har gitt flere kolleger, det har gitt et fagmiljø, og det har gitt andre å utvikle muligheter sammen med. Alle er her, og alle bidrar til å gjøre hverandre gode. Turistkontoret nyter godt av dette og har kommet sterkere ut av det i denne settingen. Hun mener at kommunens velvilje i forbindelsen med opprettelsen av Vekst i Lyngdal har ført til et større gode for publikum. – Nå er det alltid noen tilgjengelig i vårt helårsåpne tilbud. Om ikke turistsjefen eller sekretæren er til stede, er det alltid noen på huset som har lokalkunnskap nok til å hjelpe den som kommer innom. Vi kan tipse om både etablerte og nye attraksjoner i distriktet, sier hun.

Lygna, og kanskje kan vi etter hvert få et glimt av den: Laksetrapp Kvåsfossen utgjør pr i dag et hinder for at villaksen kan vandre ytterligere 20 km opp i vassdraget. I samarbeid med Hægebostad kommune arbeider Lyngdal kommune med planer om en laksetrapp med visningsstudio i Kvåsfossen. – Det skal byggest en tunneltrapp på ca. 220 meter og med en stigning på en meter pr ti meter, forklarer Leidulv Nesgård. En ca 60 meter lang tunnel skal føre inn til et visningsrom med vindu mot tunnelen. Rommet skal brukes av turister, forskere, til bedriftspresentasjoner og annet. Her kan du enten se fisken live gjennom vindu mot trappa, eller på film på storskjerm med filmovervåking fra elva. Du kan fiske «digitalt» med hjelp av joystick som fanger fisken på lerretet, og du kan få utskrift av fiskebildet på papir. TEKST OG FOTO: KARI MØRK

Slik kan utsikten bli ut i elva fra det planlagte visningsrommet i tunnelen i laksetrappa i Kvåsfossen.

Bilforhandlere i Lyngdal har innsett viktigheten av samarbeid, og laget en felles webportal .

Bilbyen Lyngdal Lyngdal har befestet seg som bilby, og markedsfører seg deretter. På næringslivssiden er bilbransjen en tung aktør. Men det er kanskje ikke så mange som kjenner Lyngdal som «Camping-byen»? – Det var mediene vestfra som satte dette navnet på oss, og det synes vi er både spesielt og fint. Lyngdal nærmer seg nå 8.000 innbyggere, og i tillegg til fastboende har vi 600 faste campingvogneiere i sentrumsnære områder fordelt på fire

store campingplasser, deriblant Lyngdal Campingpark med sitt spesielle konsept. I tillegg har vi perifere campingplasser og vi har store overnattingsbedrifter. Dessuten har vi mer enn 1.600 hytteeiere innenfor kommunegrensene på våre postlister. 90 prosent av disse er fra Rogaland. Felles for lokalbefolkning, turister og tilreisende er at alle ønsker opplevelser, forteller Anne Grete Løland. AV K. MØRK

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Neste generasjon Lindland, her representert ved brødrene Roar (t.v.), Sigve og Jan, forvalter familieselskapet Lindland Maskin med gammel yrkesstolthet og nye kunnskaper i god fordeling. FOTO: LINDLAND

Med pukk i blodet Formelt ble Lindland Maskin AS etablert under navnet Jan Arvid Lindland i 1972, men lokalt er forbindelsen mellom anleggsmaskiner og Lindland-navnet kjent fra lenge før den tid. Nå har firmaet 70 ansatte, de eier eller er deleiere i tolv ulike selskaper, og opererer med tyngde i området fra Søgne i VestAgder til Ualand i Rogaland. – Vi har 15–20 mann på det «gamle» Lindland Maskin som server privatmarkedet lokalt, forklarer daglig leder Sigve Lindland. – Vi har forsøkt ulike modeller, og har havnet på en med egen anleggsleder pr. enhet – det blir som et selskap i selskapet. Effektivitet og logistikk Lindland Maskin er totalleverandør innen maskinentreprenørtjenester, og stiller høye krav til effektivitet og en god logistikk. – Vi har stadige møter der vi sørger for å ha oversikt over hvor alle maskiner skal være til enhver tid. GPS er et effektivt verktøy. Nå kan vi sitte inne og legge planer i detalj. Anvisningene sendes som en pdf-fil til graveren, og ut i fra den kan vi styre nøyaktig hvor grabben skal gå i bakken selv langt oppe på fjellet. Trender og opplæring

Firmaet bygger veier i Setesdal og lør opp natursteinsmurer i Lyngdal, de forsterker damanlegg og graver, sprenger og steinlegger tunnelinnganger i begge Agder-fylkene. Dessuten kjører de eget, mobilt pukkverk. Her er det Jan Lindland som er ansvarlig. – Dette er en etterspurt tjeneste, sier han. – Vi har investert rundt 30 millioner i pukkverkene, og vi kjører et varelagersystem som gjør at vi enten fyller opp lager på ulike typer masse hos kunder, eller i eget anlegg.

Nøktern drift Sigve og brødrene Jan og Roar har fått opplæring i nøktern drift gjennom selskapet. – Vi har holdt moderasjon på investeringer og måtehold på det meste. Selskapet har aldri hatt røde tall i regnskapet, forteller Sigve. – Det har vært mange nye prosjekter og store utfordringer noen år, men nå er vi forsiktig optimistiske, sier han og understreker at han og brødrene har til intensjon å bygge videre på det de har arvet og tilegnet seg. TEKST: KARI MØRK

Lindland Maskin AS har oppført murer ved mange tunnelåpninger i landsdelen. FOTO: LINDLAND

Sørlandsbadet, med sitt brede spekter av tilbud til liten og stor, har satt Lyngdal på kartet på en god måte som har gitt positive ringvirkninger. FOTO: SØRLANDSBADET Samarbeidsprosjektet Sydspissen har Lindesnes Fyr som en av sine medspillere. .

Lyngdal Turistkontor:

Reiseliv og nyetableringer FOTO: KARI MØRK

– Det har definitivt skjedd noe med utviklingen i Lyngdal de seinere åra, mener reiselivssjef Anne Grete Løland ved Vekst i Lyngdal. – Vi har sett en rekke nyetableringer, og vi ser at etablerte aktører har evne til å snu seg for å møte de nye forventningene i markedet. Det skjer stadig positive ting i Lyngdal – noe som gjør kommunen til et attraktivt sted å etablere nye foretak. Sånn blir det en positiv spiraleffekt. – Blant annet har vi veldig bevisste forbrukere både blant lokalbefolkning, hyttefolk og tilreisende som bruker det vi kan tilby fullt ut. Bølgeeffekter og synergi Hun trekker fram Sørlandsbadet som en viktig aktør i reiselivsmarkedet. – Det hersker ingen tvil om at Sørlandsbadet har gitt en god synergieffekt til resten av næringslivet i kommunen, understreker hun. TEKST: KARI MØRK 60

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Samarbeid på sydspissen «Sydspissen Familieopplevelser» er et samarbeidsprosjekt mellom fire reiselivsaktører i Lyngdal og på Lindesneshalvøya. Ideen ble født ca 2008 og prosjektet hadde formell oppstart i 2009. De fire hovedaktørene er Sørlandsbadet i Lyngdal, Lindesnes Fyr, Barnas Dyrepark og Vikingland i Lindesnes. – Filosofien er å stå samlet og samarbeide om opplevelsene i området, og da spesielt barne- og familieopplevelsene, forteller daglig leder på Sørlandsbadet, Atle Homme. – Formålet er selvsagt at fire samlet skal gi mer oppmerksomhet og tiltrekning enn om vi står en og en. Rent formelt har vi en felles webportal, og vi kjører felles service- og informasjonskurs minst en gang årlig. Det er viktig at vi har kunnskap om hverandre og bygger service ut fra det. Service er noe som aldri kan bli bra nok, men som utvikles til en konkurransefordel, påpeker han. Resultater av samarbeid I år står Sydspissen Familieopplevelser som hovedansvarlig for det nye magasinet «Sydligst», som utkommer før påske. – Det er her tatt inn noen flere aktører enn bare oss fire. Dette er fordi vi tror på utvikling og at enda flere må stå samlet. Rundt Lyngdal og Lindesneshalvøya finnes det utrolig mye spennende å oppleve. Hytte og camping er områder i stor ut-

vikling parallelt med en god vekst i Lyngdal, og samtidig har den nye Spangereidkanalen har gitt mye positiv utvikling. – Dette er en region med stort potensial, og vi er egentlig bare er i startgropa, mener Atle. Resultatene er at det bygges kompetanse, og at aktørene stadig utfordrer hverandre. – Både Fyret, Barnas Dyrepark og Sørlandsbadet hadde positiv besøksutvikling i 2010, og vi tror at mulighetene blir enda større. Vi er jo bare i den spede begynnelse med vårt samarbeid, sier han. Synergieffekten Et sånt reiselivssamarbeid gir opplagt synergieffekter. – Selv om det «bare» er vi fire, så holder vi dialogen med de andre også. Sørlandsbadet har et veldig godt samarbeid med Rosfjord Strandhotell, og det er sjanse for at det blir enda bedre. Vi diskuterer også med andre reiselivsbedrifter i Sydspissen familieopplevelser arbeider med området som Båly Hotell, det nye å lage et reiselivsmagasin for Lyngdal og Paulsens Hotell i Lyngdal og andre. Lindesneshalvøya. Samholdet og viljen til å samarbeiKvelland Vingård som et unikt og idealisde er meget god og jeg tror at mange flere tisk konsept. direkte og indirekte samarbeidsformer vil – Jeg tør å påstå at Lyngdal med sin se dagens lys fortløpende. Og mye er med næringspolitikk er velegnet for et smalt basis i Sydspissen Familieopplevelser. konsept av denne typen, og vi er selvsagt Isolert sett fra Sørlandsbadet sin side ligsvært glade for den bredden i tilbud som ger mye godt grunnlag i samarbeidet med vår gode nabo Rosfjord Strandhotell også, dette gir oss. Vi ser stadig flere som tør å satse smalt, men friskt, understreker Anne avslutter Atle Homme. TEKST: KARI MØRK Grete Løland. Men også andre konsepter er viktige, og blant andre nevner reiselivssjefen

– Vi i «Sydspissen Familieopplevelser» har blant annet vært på studietur til Orlando. Der så vi på hvordan de store opplevelsesparkene arbeider. Jeg er overbevist om at ytterligere samarbeid oss imellom vil gi stimulans begge veier, sier Atle Homme, daglig leder på Sørlandsbadet i Lyngdal. FOTO: SØRLANDSBADET

Vår e

Knut Helge Thompsen kan også by på lunsj og småretter til de besøkende .

FOTO: KVELLAND VINGÅRD

Vi tillater oss å være stolte sambygdinger over etableringen av Kvelland Vingård. Et stykke oppover i dalen mot Hægebostad er det en lun skråning med terrasse over terrasse beAGDERNÆRING MED FOKUS LYNGDAL KOMM plantet med vinstokker. Litt uvanlig eksotisk på våre kanter, litt pirrende på nysgjerrigheten, og ikke så rent lite forlokkende med de forestillinger en har om solmodne druer og funklende vin på andre breddegrader.

egen «Vineyard» Knut Helge Thompsen fikk ideen å forsøke å dyrke druer, og som tenkt, så gjort – han dro til Danmark for å finne sorter som kan klare seg i vårt barske klima. –Jeg begynte å plante til på det som nå er den øverste terrassen med stiklinger av flere ulike sorter, forteller han. Mye erfaringslæring Å være druebonde på norsk jord kan være en utfordring, men Knut Helge har tatt ting etter hvert som de har dukket opp. Han har høstet erfaringer og druer i skjønn forening. Druehøsten er væravhengig, og sesongens avling veksler med påvirkning av sol, regn og frost. Regn må til, men i riktige mengder og til rett tid – et uvanlig fenomen på Sørlandet. – Det er viktig at jorden kan tørke raskt opp mellom regnskyllene, påpeker Knut Helge. – Og blir det tørke, må man til med vanning.

Konseptet tar form Må man være spesielt vågal for å satse så mye som Knut Helge har gjort, med utbygging av besøkslokale, produksjonslokale, utforming av terrasser og alt som kreves av utstyr og teknikk? – Nei, mener Knut Helge. – Men man må vite hva man vil. Mitt konsept har hittil kommet ut veldig likt det som var planen før jeg startet. Det har vært mye egeninnsats, og det har vært god hjelp av familien. Når jeg skal ha større selskaper her, blir dette planlagt i god tid i forveien. Jeg henter inn kokker som har jobbet på restaurant Bakgården i Kristiansand, og sammen legger vi opp menyer der mat og vin understreker hverandre. Litt av hvert Kvelland Vingård har mye å tilby – foreløpig til gruppebesøkende. Man kan få en vingårdsvandring og få vite litt om hvordan druedyrking er mulig i vårt klima, eller

man kan bestille en lunsj med småretter. Er man mer av den kulinarisk reisende sorten på jakt etter stadig nye smaksopplevelser, går det bra å bestille selskapsmeny med flere retter. – Dessuten kan vi tilby leie av møtelokale med lunsj og middag. Alt etter ønske. Jeg har åpen Kafe og VinBar fredag, lørdag og søndag, med småretter og alle rettigheter i VinBaren. På sommeren kan man nyte et glass vin på terrassen tett inntil vingården. I vinterhalvåret er det fint å få en melding noen dager i forveien for å få fin varme i lokalet og stemning i peiskroken. Mange av Hageselskapets lokallag fra Rogaland til Vestfold er flittige besøkene på Vingården, og de reisende kan fordype seg i dyrkningen av druer. Kvelland Vingård samarbeider med lokale overnattings- og andre opplevelsessteder for å tilby en fin opplevelse av Lyngdal og Lister. TEKST: KARI MØRK

Knut Helge Thompsen på Kvelland Vingård nipper til egen produksjon til ære for Agdernæring.

FOTO: K. MØRK

S PÅ MUNE

Nyt FOTO: LAILA MIKKELSEN

Korshamn Rorbuer har nye eiere, og nytt vertskap på drift av anlegget og på restaurant. Disse tre ekteparene ønsker å gi lokalbefolkning og tilreisende et godt og variert tilbud i anlegget ute i havgapet.

De nye eierne, Bente Mikkelsen og Kjell Erik Martinsen ble kontaktet av ekteparet Ingrid og Arniko Trippler, men samarbeidet mellom eiere og driftsvertskap er såpass nytt at alle detaljer ikke er på plass foreløpig. – Vi har pratet mye løst rundt de forskjellige mulighetene, og vi er opptatt av fleksibilitet og gode tilbud til alle. Mange rorbuer har begrensninger med fast inn- og utsjekkingsdag, men vi vil tilby noe også til dem som ønsker å komme på en ukedag, eller bare ønsker å være et par dager, poengterer Bente. Rorbudrift Intensjonen er at vertskapet skal drifte det gamle i tillegg til utleiedelen ved det nye

Historisk øyeblikk når kontrakten undertegnes: Eierne Bente Mikkelsen og Kjell Erik Martinsen (t.v.) og vertskapet på drift av anlegget, Ingrid og Arniko Trippler. FOTO: K. MØRK

anlegget ved Korshamn Rorbuer. Ingrid og Arniko Trippler – det nye driftsvertskapet – har også tanker og planer når det gjelder hvordan ting skal være. – Vi har mange års erfaring fra tilsvarende turistanlegg på Vestlandet, og vi har opparbeidet oss et stort nettverk blant tyske sportsfisketurister og turoperatører, forteller Arniko Trippler. – I grove trekk ønsker vi å bygge en merkevare hvor gjestene skal møte et levende, maritimt miljø, og nyte en standard som er tilnærmet lik den man har hjemme. Trippler-ekteparet vil sette fokus på sikkerhet til sjøs – noe som sikkert vil bli satt pris på både av tilreisende turister og av lokalbefolkningen. – For oss er det viktig at vårt arbeid skal Reiselivssjef Anne Grete Løland (t.h.) med Marina og Wolfgang Küchler. FOTO: K. MØRK

tt liv i gamle tradisjoner foregå i nært samarbeid med de som bor fast her, og at vi holder et nøkternt fokus på vekst. Samtidig ønsker vi at folk skal møte et vertspar som er til stede, og som er løsningsorientert og serviceminded, avslutter ekteparet Trippler. Restauranten Det nye restaurantvertskapet, Marina og Wolfgang Küchler, viser seg som et energisk, kreativt ektepar der begge er fulle av gode idéer. – Vi tenker både tysk og lokal mat, forteller Wolfgang. – Og vi lager en veldig spesiell og god tysk pølse som vi vet faller i smak hos nordmenn. Nå vil vi for-

søke å lære så mye som vi kan om norsk og lokal mat, for det er viktig for oss at vi kan tilby også det. Vi tenker oss å starte forsiktig med et brunchtilbud på søndager den 1. mai i år. De ønsker ellers å ha restauranten åpen på helårsdrift med mat, dans og moro. – Kanskje litt ekstra attraksjoner i helgene, sier Marina. – Og helt sikkert er det at vi kan tilby alle slags selskaper og fester – både for voksne og barn – og til helt akseptable priser. TEKST: KARI MØRK

Korshamn er et attraktivt sted for lidenskapelige havfiskere – her er en med en rokke. FOTO: NILS LUND

FOTO: LAILA MIKKELSEN

● Overhaling

av produksjonsutstyr til offshore og industri ● Bred erfaring med bygging og testing av nytt boredekksutstyr for MH ● Hydraulikk ● Maskinering ● Engineering - prosjektledelse ● Maskinbygging/CE-merking ● Strømskinner ● Industrirørlegging ● Tradisjonelt mekanisk arbeid ● Lastebilpåbygging - kraner

LYNGDAL MEK.VEKSTED AS

Tilrettelegger for høyere utdanning i Listerregionen For mer informasjon: Se www.listerkompetanse.no, send e-post til post@listerkompetanse.no eller ring 94 16 84 44

Tlf. 38 33 16 00 - Fax 38 34 61 88 Stamsøyveien 6, Kvavik Postboks 310 - 4577 Lyngdal E-post: ibi@lmv.no

NORSK AKKREDITERING QUAL 902 NS - ISO 9001 SERTIFISERT BEDRIFT

www.lmv.no

Veggpanel

Bygg et kvalitetsbad selv Glem membran, gipsplater og arbeidsmengden fliser krever. Fibo-Trespo Veggpanel er lekkert, raskt å sette opp og en av de sikreste veggløsningene på markedet - godkjent i henhold til Våtromsnormen. Fibo-Trespo tilbyr 70 forskjellige dekorer og gir deg muligheten til å skape et unikt bad. Dekorene kan kombineres og gir endeløse muligheter for den kreative.

Se www.byggma.no for produktutvalg og monteringsveiledning

member of

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Når Paulsens Hotell er forskriftsmessig satt i stand til å motta sine gjester fra nær og fjern ca 1. april 2011, er det duket for konseptet med det rare i. Vel møtt til opplevelseshotellet i Lyngdal.

Opplevelseshotellet Simon og Godfred er gestaltene som skal vekke det gamle hotellet i Lyngdals hjerte til live på ny. Der, rett ved riksvei 43 og bak hvitmalt fasade med smårutete vinduer og blondegardiner, vokser ideene fram i en blanding av sprelske sprell, nøkternt regelverk og reell historie.

Kan hende har du møtt Simon og Godfred på en av deres merkelige reiser i regionen? Den ene med dress og floss, den andre med vadmelsbukser og tresko. De framstår som milde og godmodige selv om de nok vekker både oppsikt og humor på veien til og fra. Under helleren gror det fram skumle heksehistorier.

Fra det ene til det andre Begge herrene har vært i bransjen på ulikt vis i ulikt antall år. Simon, alias Bent Sandvand, er et ganske så kjent fjes i de vestre deler av Vest-Agder, der han har stått for både Tinius bar i Kvinesdal, Sofiegaarden i Herad, og Simonhuset på Feda, før det blå blikket falt på Paulsens Hotell i Lyngdal. Godfred, alias Jimmi Neiiendam, taler mildt med bløde konsonanter og har slitt sine jobbsko i diverse restauranter og barer i København. Sprelsk moro Konseptet inneholder – foruten god, lokal mat samt dansk-norsk unionsmat – ti gjesterom med nattpotte under sengen og en rekke aktiviteter og påhitt som dels blir til på stedet og i lys av situasjonen, dels er en rød tråd i herrenes gjerning og virke. Nærhet til gjestene er viktig og skal ivaretas ved håndhilsing og navnememorering for å besørge at gjesten føler seg personlig velkommen. Likevel er det humoren som skal sitte i høysetet i alle rom i Paulsens Hotell. Gjestene kan bli utsatt for de kjærligste overraskelser, som å måtte legge på duk og dekke bordet selv når de ankommer et bestilt selskap, eller de må vaske opp, eller tørke en slumsete medgjest om munnen. En gjest må sågar tåle slengbemerkninger – dog ikke av det ondskapsfulle slaget – og å måtte tømme porselenspotten som plutselig har en tendens til å rote seg inn i selskapet.

Historiefortellere Simon og Godfred setter seg nøye inn i distriktets og hotellets historie, og akter å bruke den aktivt, være seg det gjelder å underholde gjestene i hotellet, eller det er selskaper som skal på den store «Utflukten» i regi av vertskapet. Da kan det bli bussturer til nærliggende områder der det serveres heksehistorier mens man selv er plassert på en stein under en heller i ødemarken.

Godfred og koldjomfru Simona tar en hvil i trappen. I etterkant av uhyggen kan man eksempelvis loses til en eksklusiv treretters middag tilbake på 1. klasse i hotellet. Hos Simon og Godfred er det stort sett kun en akutt mangel på fantasi som ville ha satt en stopper for påhittene. Men herrene lider ikke av den mangelsykdommen. TEKST: KARI MØRK FOTO: TINIUS

Lyngdal Markedsforening har lange tradisjoner i Lyngdal. Foreningen ble stiftet 30. juni 1947 under navnet «Lyngdal Handelsstand». I 1994 ble navnet forandret til Lyngdal Markedsforening, og teller nå over 100 medlemmer.

Lyngdal

Butikksjef Mette Frøytland og leder i Lyngdal Markedsforening, Thor Ove Aas, diskuterer tellinger og statistikker som Lindexbutikken utarbeider som et verktøy for å kunne serve markedet stadig bedre. FOTO: K. MØRK

Vi lar daglig leder Thor Ove Aas geleide oss på en liten vandring til to av medlemmene, som representerer hver sin ytterkant: kjedekonseptet den lille aktøren som selv har bygget seg opp. Lokal konkurranse Thor Ove Aas understreker at Lindex’ salgstall i forhold til disponibelt areal viser at kjeden er en av de største aktørene i sin bransje i Lyngdal. – Samarbeidet med kjedebutikken har vært positivt, og vi har ikke sett noen form for krasj mellom kjeden og lokale handelsforeninger. For handelen i Lyngdal sentrum viser det seg veldig bra å ha fått etablert en anerkjent kjede, sier han.

Kjedebutikker i Lyngdal Jysk, Bohus, Elkjøp, Expert, Europris, Bogrønt, Kiwi, Rema 1000, Rimi, Coop Mega, Joker, Bunnpris fra mai 2011, Monter, Fargerike Teppekroa, Felleskjøpet, Eiksenteret, Narvesen, MIX, Libris, Bok & Media, Brun og Blid, MX Sport, G-Sport, Life, Lilleollebolle, Vic, Match, Skoringen, Eurosko, Banker og bensinstasjoner

Lindex – stor kjede i liten by Mette Frøytland har vært butikksjef hos Lindex Lyngdal siden oppstarten for to år siden. – At en stor kjede som Lindex valgte å åpne butikk i Lyngdal baserer seg på en analyse av utviklingen i området. Her er det potensial, og det er spennende å følge utviklingen her. De nærmeste butikkene i samme kjede ligger henholdsvis i Egersund og Kristiansand, forteller hun. Mette mener at det er enklere å etablere en kjedebutikk enn å starte sitt eget. – Alt ligger klart og kan tilpasses i forhold til det arealet man har til disposisjon, så mye kommer «gratis» som en del av en større enhet, sier hun. – Lindex har det samme konseptet i alle forretningene. Her i Lyngdal har vi relativt liten plass, så vi tar ikke inn så mange av hvert plagg, unntatt av volumvarer. Lindex har gått vekk fra egne målgrupper for salget, så nå er vårt hovedfokus at vi skal være motebevisste og prisgunstige. Det er et godt konsept, mener Mette Allemannsbutikken – Våre kunder er vanlige, motebevisste mennesker, sier hun. – Vi har mange trofaste kunder både i lokalbefolkningen og blant den store andelen turister i kommunen. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra kunder som

mener at vi i Lindex er inspirerende på mote. Kjeden har et omløpsbasert sortiment som styres sentralt. Det betyr at omløpsstatistikker pr. plagg styrer hvilke plagg som eksponeres og tilbys i butikken. – Det blir en slags lokal tilpassing i et fast kjedesortiment, forklarer Mette. – Og det gir oss muligheten til å tilby kundene det de faktisk etterspør og kjøper. Lindex har egne designere i Sverige som tilrettelegger design og trender for markedet. – Eksempelvis er stormote i stadig utvikling, sier Mette. – Også dette segmentet har mye bra snitt, og er like moteriktig som annen damemote – og dessuten prisgunstig i forhold til spesialbutikker. Velkommen til flere kjeder Butikksjefen er ikke redd for konkurransen som vil følge av eventuelle nyetableringer av andre kleskjeder i Lyngdal. – Nei, vi er positive til utfordringen, og mener at flere aktører i samme marked vil bidra både til en gunstig konkurranse for kundene, og til at flere butikker og større utvalg vil trekke flere kunder til Lyngdal, mener Mette Frøytland. Små og mindre store

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

Handelsstanden i Lyngdal:

Markedsforening

Kristen N Dragland er fornøyd med utviklingen i interiørforretningen BaZaren i Lyngdal. – Men det nytter ikke å telle timer når en starter for seg selv, sier hun. FOTO: K. MØRK

Lyngdal er en liten by med stor handelsvirksomhet. Butikkkjeder innen mange ulike varekategorier har vært etablert gjennom årene, og en vandring i byens gater viser det, men tradisjonelt sett er det likevel småbutikkene som har rådet grunnen. Thor Ove tar oss med til en butikk i «den andre enden» av spekteret mot kjedebutikkene. – Det er utrolig bra med etablering av spesialbutikker som denne i lokalmiljøet, forklarer han. – En sånn merkevarebutikk trekker folk utenfra, det ser vi blant annet på turistene som tilbringer mye tid i Lyngdal – de kjenner denne butikken.

BaZaren Interiør

– Vi begynte forsiktig med lokalene i første etasje, så utvidet vi i kjelleren, og sist kom nettbutikken som vi har hatt i ett år nå, forteller Kristen N. Dragland hos BaZaren. BaZaren er en ren familiebedrift som åpnet i mai 2006, og som nå har en solid kundekrets både lokalt og nasjonalt. Undemålgruppen er rett og slett «alle». – Vi ville ha et stort og bredt utvalg i alle prisklasser, sier Kristen enkelt. – Et mangfold som kunne fange mange og som ikke gjør at vi må styre unna utvalgte prisgrupper eller vareslag. Noe helt annet Kristen er førskolelæreren som har båret drømmen om å starte noe for seg selv. – Vi planla grundig i over ett år før vi startet, og da hadde vi klart for oss hvilke leverandører vi skulle kontakte for å få alt sånn som vi selv ville ha det. Så vi må jo kunne si at vi hadde et godt gjennomtenkt og planlagt konsept. Da vi gikk i gang var det med tanken «Nå, eller aldri!». Kristen har ikke deltatt på gründerkurs eller noen annen form for «etableringsforberedende virksomhet». – Vi har gjort alt selv, og har tatt tida til hjelp. En må ha tålmodighet, og en må ha det som en livsstil når noe sånt som dette skal i gang. Det er ikke akkurat noen gull-

gruve ennå, men det kommer seg, sier hun og smiler. Hun har litt hjelp i butikken to ganger i uka, men ellers står hun for det meste selv. – En kan ikke telle timer når en starter for seg sjøl, sier hun enkelt. Nett gir nye nettverk Nettbutikken har vært vellykket, og Kristen på BaZaren har kunder også langt vekk fra Lyngdal. – Det har vært gunstig å etablere seg her i distriktet både i forhold til at lokalene er romslige og relativt rimeligere enn i en storby. Lyngdal ligger dessuten sentralt til i forhold til turister og tilreisende. Men Kristen har mange storbykunder som gir gode tilbakemeldinger også – kunder i Oslo, Bergen og Stavanger som har blitt begeistret for det hun har både i butikken og i nettbutikken. – En annen av fordelene med vårt konsept er jo at vi stort sett kan tilby kundene det de spør etter, hvis de bare har tid til å vente litt. AV K. MØRK

VELKOMMEN TIL LYNGDAL!

Lyngdal kommune VI VIL – VI VÅGER

Kontakt oss: www.lyngdal.kommune.no www.lyngdal.no

Bil og camping

Lyngdal har mange campingturister. Her fra Norvac sitt anlegg, bare minutter fra Lyngdal sentrum Alleen. FOTO: NORVAC

Lyngdal har befestet seg som bil-by, og markedsfører seg deretter. På næringslivssiden er bilbransjen en tung aktør. Men det er kanskje ikke så mange som kjenner Lyngdal som «Camping-byen»? – Det var mediene vestfra som satte dette navnet på oss, og det synes vi er både spesielt og fint. Lyngdal nærmer seg nå 8.000 innbyggere, og i tillegg til fastboende har vi 600 faste campingvogneiere i sentrumsnære områder fordelt på fire 70

Lyngdals hjørnesteinsbedrifter – Lyngdal har store og viktige aktører innen trebearbeidende og mekanisk industri. Deler av industrien er inne i startfasen på godt klyngesamarbeid, og det arbeides med å finne løsninger som kan generere enda større aktivitet i markedet for alle involverte, forklarer Leidulv Nesgård. De største bedriftene er: ● Alloc AS ● Fibo-Trespo AS ● Nordic Dørfabrikk AS ● Lyngdal Mekaniske Verksted ● Seland Smie

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LYNGDAL KOMMUNE

I Olsens Hage

Mette Tånsberg i Olsens hage selger rariteter av mange slag. – Her er godbiter fra menigmann, og den som har noe å selge kan ta kontakt, så skal vi se om det passer med det øvrige konseptet, sier hun.

Veien blir til mens jeg går, påstår Mette Tånsberg, innehaver av konseptet Olsens Hage i Lyngdal. – Jeg har måttet ta fram alt jeg har av mot og vågalhet, og … nå går det seg til. Man bør beregne seg god tid for å gå i Mettes butikk. Her er nytt og gammelt kuriosa i sjarmerende planlagt uorden på så å si hver eneste ledig kvadratcentimeter. – Enkelte ting finner seg til rette ved omplassering i butikken, men andre ting er jeg nødt til å sortere vekk fordi de aldri finner sin plass uansett. Sånn er det, forteller hun. Forsiktige utvidelser Mette har sansen for de smale konseptene, for gjenbruk og for rettferdig handel. Hele butikken bærer preg av dette, og nå kommer utvidelsene. – Vår gode nabo mot gaten har latt oss få lov å disponere den lille gårdsplassen mellom husene, forklarer hun. – Der har vi ryddet og gravd, og lagt duk og grus. Ved påsketider skal det være

klar en forgård med plass til å nyte sin formiddagskaffe på rustikke hagemøbler og med gode reinsdyrskinn og gamle ulltepper å sitte på.

distriktet. For meg var det trivelig å blåse liv i gamle forretningsforbindelser fra mine åtte år i Kautokeino, sier hun.

Den gode kollega Når man har hentet ned sine kreative drømmer og ser at ideene tar form, er det godt å få en likeså kreativ kollega å samspille med. Lene Thorkildsen er blomsterdekoratør av yrke, og Mette er godt fornøyd med at Olsens hage har fått sin egen «blomsterpike». Nå er Lene engasjert i planlegging av vår og pynting til påske. – Jeg ser fram til å boltre meg med vårens flora i de store Jeriko-krukkene så fort vinteren slipper taket, sier hun.

Lene Thorkildsen er «blomsterpiken» i Olsens hage, og nå som vinteren snart er over får hun hendene fulle med å pynte opp både ute og inne i vårens glade farger.

TEKST OG FOTO: KARI MØRK

For store og små Konseptet Olsens Hage er beregnet for et bredt spekter av kunder – fra borgere av egen by, til tilreisende turister og handlende. – Jeg har så smått begynt å snuse på bedriftsmarkedet også, forteller Mette. – Det viser seg at mange bedriftsledere har fått øynene opp for å gi litt mer spesielle gaver til ansatte. Til jul leverte jeg både lommekniver i flammebjørk og reinsdyrskinn fra Nordkalotten til bedrifter i 71

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse

internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Næringsseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

kommunikasjon

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid