Agdernaering Nr. 4 / 2011 by Sørlandsliv.no

NR. 4 DESEMBER 2011 13. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Agdernæring på nett: www.agdernering.no og

Kommunepresentasjon:

Risør kommune Side 32-47

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

ALLE TYPER TRANSPORT - HELE VERDEN

logistics@seafront.no

Tel (+47) 38 12 32 99

www.seafront.no

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer ogs책 datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du f책r de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. V책rt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 2

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - DESEMBER 2011 - 13. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Høghastighetsbane Igjen settes høghastighetstog på sakskartet. Denne gangen er det til og med tegna inn forslag til trasé på norgeskartet vårt. I prosjektet strekes det nye jernbanenett flere steder over vår langstrakte, med dessverre også nokså tynt befolka fedreland. Ei av linjene tenkes lagt fra Oslo, via bl. a. Arendal, Kristiansand og Mandal, til Stavanger med bare tre timers reisetid mellom endestasjonene. Behagelig og rask reise skal konkurrere ut fly og personbil og derved reduser både CO2andre uønskede og skadelige utslipp. Banen skal innom de tettest befolka områdene, plukke oss opp og bringe oss trygt og godt fra det ene stedet til det andre. Så langt høres det fint ut. Helt til vi begynner å snakke om hva herlighetene skal koste og hvor pengene skal tas fra. Kostnaden for ei dobbeltspora linje som nevnt over, anslås til 120 milliarder kroner (120.000.000.000). Det er så mange nuller at det er lett å miste oversikten, hvilket vi også tror mange også gjør... Pengene må hentes inn ett eller annet sted – midlene på tjenes inn ved produksjon av varer og tjenester som skal selges og forbrukes. Det er heller ikke sannsynlig at drift av høghastighetstog i vårt tynt befolka fedreland vil gi de store overskuddene, men tvertimot kreve nye innsprøytinger fra felleskassa vår. Og hva med godstransporten? Det er viktig å huske at Agder er landets viktigste produ-

Framsidebilde: Risør i vinterdrakt.

sent av eksportbaserte industrivarer. Næringslivet hemmes av dårlig veistandard og mye forsinkelser på vinterstrid. Skal vi opprettholde det nåværende innenlandske jernbane med veibasert tilbringertjeneste til dette formålet? Miljøgevinsten blir sansynligvis ikke veldig stor av det skisserte høghastighetsprosjektet. Vi tror det er minst like mye miljøgevinst å hente ved å forsere bygginga av firefelts vei fra Oslo til Stavanger. En effektiv motorvei vil gi næringslivet betydelige besparelser, og viktigst av alt er reduksjonen av drepte og skadde i trafikken. En sammenhengende motorvei vil også få stor betydning for byer og tettsteder som ikke er tilgodesett som stoppesteder langs jernbanelinja. Dessuten er prisen for de gjenstående strekningene med firefeltsvei fra Oslo til Stavanger bare ca. 15%, eller 20 milliarder kroner, av hva en dobbeltspora høghastighetsbane er forventa å koste! Vi mener derfor at det er fornuftig å konsentrere innsatsen om ny vei, og sørge for at arbeidet med denne settes i gang nå! Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma, postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser - det er gratis! FOTO: CHRISTIAN ELLINGSGÅRD - DET LILLE HOTELL RISØR

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3

Det er ti år siden Jens Helge Hodne (t.v) og Gunnar Sædberg etablerte Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS – og det markeres blant annet med kake.

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Proff 10åring Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS er 10 år. I løpet av disse årene har selskapet omsatt og formidlet eiendommer for flere milliarder kroner over hele Sørlandet. – Det har vært 10 år med høyt tempo, sier de to gründerne av Sørlandets eneste spesialiserte meglerkontor for næringseiendommer, Gunnar S. Sædberg og Jens Helge Hodne. De har begge meglerblod i årene, og har til sammen mer enn 50 års erfaring innen formidling av næringseiendom; Hodne kom fra Hodne Eiendom AS og Sædberg fra Meglerhuset Sædberg AS. – Vi så behovet for å rendyrke formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. I desember 2001 flyttet vi porteføljene fra våre selskaper over til det nye selskapet, Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS. Vi har ikke angret. NATURLIG VEKST Da de startet opp var de tre ansatte i selskapet, for fem år siden var de fem og nå er de åtte. Alle har lang erfaring. – Vi har vokst i takt med oppdragsmengde, sier de to. – Klientene våre er profesjonelle, og stiller tøffe krav. Næringsmeglere trenger analytiske evner, kunnskap om næringsliv og kjennskap til markedet på en helt annen måte enn boligmeglere, sier Hodne.

VIL SKAPE VERDIER Sædberg og Hodne er opptatt av å utvikle landsdelen, og selskapets visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. – Skaper dere verdier? – Vi føler vi gjør det ved å hjelpe virksomheter slik at de får tidsriktige lokaler, og lokaler som for eksempel gir bedre arbeidsmiljø. Og vi er med på byutvikling ved at vi er sentrale aktører på for eksempel Tangen og Kjøita Park. Så har vi lokket utenbys aktører til Sørlandet, sist ved at Deli de Luca etablerte seg i Kristiansand. Slik er vi med å utvikle og skape noe, sier Hodne. Sædberg og Hodne har også engasjert seg i diskusjonen omkring Sørlandsparken og Kvadraturen. – Vi er opptatt av at begge sentrene får gode rammevilkår, de skal jo leve side om side; Kvadraturen med butikker som er egnet for lokalene her, og Sørlandsparken med det som passer inn der, sier Hodne. GOD TRO PÅ FRAMTIDEN De to kan se tilbake på 10 solide år. De første åtte var svært gode, så kom finanskrisa også for Næringsmegleren.

– Det vanskeligste var at vi ikke klarte å skape resultater for våre kunder på samme måte som før. De siste årene har vi blitt tvunget til å være mer offensive og oppsøkende. Det har vært sunt for oss, og vi syns selv vi har vokst og blitt sterkere. Markedet etterspør vår rådgivning i større grad. Og vi har nå stor tro på fremtiden, sier meglerne. De har kontorer i Tollbodgaten i Kristiansand, men er meglere for hele Sørlandet. – Vi vil være landsdelens næringsmegler. Vi har også gjerne kunder utenfor regionen, men det er kunder som enten ønsker å etablere seg på Agder, eller kunder som trenger hjelp til eiendommer på Sørlandet, sier de samstemt. – Er dere alltid så enige? – Vi har det samme grunnverdiene, og vi har skarpe diskusjoner, men i løpet av disse 10 årene har vi aldri kranglet. Det er fordi vi har gjensidig respekt for hverandre, sier Hodne og Sædberg.

Skaper verdier – Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS medvirker til verdiskapning på Sørlandet ved at de legger forholdene til rette for næringsvekst og utvikling. Det sier selskapets styreleder Tor Harald Bue. Han fremholder at landsdelen trenger et meglerkontor som er spesialisert på næring. – Å megle næringseiendom forutsetter kjennskap til markedet, at man har kunnskap og ser utviklingstrekkene i markedet. Dette har Næringsmegleren - en naturlig møteplass for virksomheter som skal kjøpe, selge, leie eller leie ut lokaler, sier Bue. Han er stolt over å være styreleder for selskapet.

– Det er en sann fornøyelse å lede styremøtene i disse 10 årene. Vi drøfter ordinære oppfølgingssaker som regnskap, marked og konkurrenter og har konstruktive debatter når vi jobber med strategier, risikovurdering og internkontroller, sier Bue. Han gir gründerne Jens Helge Hodne og Gunner Sædberg æren for den gode atmosfæren i selskapet. – De evner på en fin måte å skape en trivselskultur med humør og god tone i bedriften. Derfor har også selskapet en stabil og dyktig medarbeiderstab som hver dag står på for kunder og samarbeidspartnere, sier Bue.

VI HAR FLYTTET! SPISS arkitektur og plan as Vestre Strandgate 26, Postboks 151 4662 Kristiansand S Tel: 417 78 000

Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til våre nye lokaler.

www.spissark.no

Enda et løft for Sørland parken Sørlandstunet er under utbygging og kommer til å bli en park i parken

Vi er totalentreprenør for utbyggingen av Sørlandstuner

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no 6

IDDA ARENA

dsSørlandsparken fortsette å utvikle seg. Denne gangen er det Sørlandstunet som skal utvides og moderniseres.

Det er Tore Gustav Drivenes i God Driv som har tatt initiativet til en utbygging og forbedring av det eksisterende Sørlandstunet. Enkelte av de gamle bygningene rundt tunet skal rives, og Drivenes vil sette opp en helhetlig bygningsmasse som omslutter tunet i midten. Der kommer det butikker som orienterer seg mot hjem og interiør, bil og fritid, og det planlegges en håndverks- og nærings-

park samt aktivitetssenter i tilknytning til butikkene. Blant annet kommer det en stor butikk på 7500 m2 som blir magneten på senteret, og Drivenes er i kontakt med flere store aktører som skal være på plass når det åpner høsten 2012. Håndverks- og næringsparken er ment å trekke til seg virksomhet som ikke er etablert i Sørlandsparken i dag, og forhåpentligvis kommer det til å bli

en god blanding av fag, tjenester og varer. Felles kantine og møterom bidrar til et godt miljø og en enhetlig atmosfære i en oppdatert og moderne bygningsmasse. Denne delen av tunet får også lagermuligheter i kjelleretasjen. Det er Spiss Arkitektur og Plan som står for utformingen av bygningsmassen, og PK Entreprenører AS er totalentreprenør.

Sørlandstunet SØYLER BJELKER ● BALKONGER ● TRAPPER ● HULLDEKKER ● BRUELEMENTER ● ● PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

Nor Element AS har levert råbygget til Sørlandstunet. NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betongelementer på Sørlandet og Norges største produsent av betongtrapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder E-post: firmapost@norelement.no

Nor Element AS Gismerøyveien 225 4515 Mandal Tlf. 38 27 26 20 Fax. 38 27 26 29 www.norelement.no

Vindmuligheter i Lista Vindkraftverk «reiser seg» – et vindkraftverk på 31 vindmøller, en investering på ca. 900 millioner. Planer og søknader om utbygginger av vindkraftverk, pumpekraftverk og kabler beløper seg til over 30 milliarder bare i Listerregionen. Hva vi kan få ut av disse mulighetene – ja det er det prosjektet Vindmuligheter i Listerregionen fokuserer på! Mål for Vindmuligheter i Listerregionen-prosjektet: - Få fram mulighetene som skapes igjennom denne kraftige utbyggingen. - Få tydeliggjort kompetansebehovet. - Skape engasjement for å ta fatt i veien fram til mulighetene. - Med fokus på: «kunnskapsutvikling for næringslivet».

Vindmuligheter i Listerregionen Prosjekteier: Kompetansebygging Farsundsbassenget Prosjektteamet er sammensatt av Kjell Rune Nakkestad som prosjektleder Sigmund Kroslid som er styreleder i Kompetansebygging Farsundsbassenget og Hans Fredrik Grøvan som er leder Lister Nyskaping

Tor Helge Kjellby med kartet over Lista Vindkraftverk, på Lista Vindkraftverks kontor på Lista Flypark. Fakta om Lista Vindkraftverk Lista Vindkraftverk bygger 31 vindmøller, med en installert effekt på 71.3 MW og eies av Fred Olsen Renewables. Anleggsog elektrotekniske arbeider pågår nå for fullt. Montering av vindmøllene starter til sommeren neste år. 50 mann jobber nå for fullt med Lista Vindkraftverk, fra tidlig morgen til seine kvelden. Utbyggingen på Lista startet i mai. Til sammen skal 31 vindmøller, kontor, «substasjon» vei og kabelgater bygges. Planen er at Lista vindkraftverk skal levere strøm på nettet rundt årsskiftet 2012/2013.

Byggingen av «Substasjonen» inne i vindparken og «Kabelgata» går etter planen. Her skal vindkrafta kobles på.

Kontaktinfo: Prosjektleder Kjell Rune Nakkestad, E-post: krn@krncoaching.no Mobil 90 09 66 09 8

Veidekke er hoved entreprenør på anlegget. Vindmøllene leveres av Siemens. En rekke bedrifter fra regionen er underleverandører og for dermed delta i de muligheter denne utbyggingen gir. Til sammen skal det investeres omkring 900 millioner kroner i Lista Vindpark. 388 millioner kroner er investeringsstøtte fra Enova. Når anlegget kommer i drift, vil det gi arbeid til mellom fem og ti personer. – Vi holder planen, og forventer at vindkraftverket kan svive for fullt i årsskiftet 2012/2013, forteller Tor Helge Kjellby til Agdernæring. – Til sammen er det godt over to mil

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Listerregionen med vei som utgjør veinettet som skal knyttes til vindturbinene. Lista Vindkraftverk har inngått samarbeidsavtale med prosjektet; Vindmuligheter i Listerregionen. Neste samarbeidsmøte, rettet mot næringslivet, blir gjennomført 31. januar på Lista Flypark. Her vil representanter fra Siemens og Lista Vindkraftverk presentere planer og opplegg for installasjon av Vindmøllene og planer og opplegg for driftsfasen. Offshore Vind – en mulighet for Sørlandet? Dette var bakgrunnen for at en delegasjon fra Sørlandet sammen med storbyene; Bergen, Stavanger og Kristiansand tok turen til Amsterdam i slutten av november. Det var EWEA (Europeisk vindenergi organisasjon) Offshore 2011 seminar og utstilling i Amsterdam som var målet. Deltakerne deltok på seminarer arrangert i regi av Arena Now og Intpow. Her ble status nå og muligheter framover behørig gjennomgått. Flere leverandører la fram sine erfaringer og planer. Arne Marthinsen fra Einar Øgrey Farsund var en av leverandørene til Vind markedet som gjennomgikk sine erfaringer. Messen er den største som er arrangert på Offshore Vind. Her var det mye og se og lære. Ventus offshore hadde tatt på seg oppgaven i å lage en stand på EWEA messa for aktuelle virksomheter fra Sørlandet. Her var en rekke bedrifter og prosjektet Vindmuligheter i Listerregionen representert. Standen fungerte som en god møte- og visningsplass.

Sørlandets stand på EWEA messen. Fra høyre Lill Hege Hals fra Applica Consulting, Hans Fredrik Grøvan fra Lister Nyskapning, Stein Tjørsvåg fra Flekkefjord Elektro og Trond Schrader Kristiansen fra Vest Agder Fylkeskommune.

KJELL RUNE NAKKESTAD

Tor Helge Kjellby vindmøllefundamentet. Vindmøllene blir 80 meter høye og har rotorblader på 45 meter. Den første vindmølla forventes å bli montert i juni.

Her går samtalen villig. Fra venstre: Øivind Arnesen, Bizlink, Frank Moen, Egersund videregående, Per Tønnessen, prosjektet «Ny Giv i Lister, Sigmund Kroslid, Kompetansebygging Farsundsbassenget, og Hans Fredrik Grøvan, Lister Nyskaping. Sørlendinger på guidet tur på vindkraftmessa i Amsterdam. Til venstre følger Øyvind Lyngen Laderud fra Kristiansand kommune konsentrert med. Til høyre i bildet sees Sigmund Kroslid.

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Historisk satsing på fornybar energi i Sirdal kommune I løpet av de nærmeste ti til 15 år planlegges en rekke store utbyggingsprosjekter Sirdal og regionen forøvrig. I tillegg til en storstilt satsing på småkraftverk, finnes det planer for etablering av nye kabelforbindelser til kontinentet, pumpekraftverk, vindkraftverk, spenningsoppgradering og nye kraftlinjer. Samla skal det investeres flere titalls milliarder kroner i omsøkte og planlagte energiutviklingsprosjekter.

Store planer De planlagte utbygginger vil bygge opp under og forsterke kommunes status som Norges krafthovedstad. Kabelforbindelser til kontinentet og etablering av pumpekraftverk vil også knytte kommunen, regionen og nasjonen tettere opp til det europeiske kraftmarkedet. Storstilte utbyggingsprosjekter fordrer at vi lokalt bruker tid og ressurser på å ivareta kommunens og regionens felles interesser. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord samarbeider godt sammen med hele Listerregionen for å få fram gode løsninger for vår region. Samla vurdering av konsekvenser Kommunene i regionen ønsker en samla vurdering om hvordan de planlagte tiltakene vil påvirke våre kommuner og regionen, herunder hvordan avbøtende tiltak kan dempe de negative virkningene. Det er ikke tilfredsstillende å vurdere den enkelte kraft- og nettutbygging isolert. Konsekvensene for natur- og miljø står sentralt i en samla vurdering, men også konsekvenser for samfunn og lokaløkonomi er viktig. Kommunal satsing på fornybar energi Sirdal kommune har ansatt egen prosjektleder som skal bidra til å ivareta kommunens interesser i forbindelse med de planlagte utbyggingsprosjektene. Både i forhold til natur- og miljø, men også i forhold til de muligheter en utbygging vil gi for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Sirdal kommune har store forventninger til aktuelle utbyggere m.h.t. tilrettelegging for verdier som kan gi arbeidsplasser og verdiskapning, også etter endt anleggsperiode. Dette vil eventuelt kunne videreføres som framtidige forutsetninger eller krav i konkrete konsesjonssaker.

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Næringsmuligheter I forbindelse med de framtidige utbyggingene vil det under anleggsfasene være behov for base- og riggområder, overnatting, bespisning og annen tilrettelegging for et stort antall arbeidsfolk. Sirdal kommune er opptatt av at energiutviklingsprosjektene planlegges slik at de kan gi størst mulige ringvirkninger og etterbruk for næringslivet i kommunen og regionen. I den forbindelse er vi opptatt av at nødvendig infrastruktur i en anleggsfase lokaliseres til steder der de kan gi størst mulig effekt for omliggende næringsliv. For å få til dette blir det viktig å komme i en tidlig dialog med utbyggerne. Etablering av kabelforbindelse til kontinentet innebærer at det må anlegges et strømretteranlegg både på norsk og tysk side. Både strømretteranlegg og koblingsanlegg vil avgi store mengder lavtemperert varme, dersom det legges til rette for at anleggene skal være vannavkjølte. Vannet vil ha en temperatur på om lag 40 til 50 grader, og bør kunne gi muligheter for bruk til ulike næringsformål, oppvarming av boliger og offentlige bygninger. Utsprenging av tuneller i forbindelse med etablering av pumpekraftverk og effektutvidelser i eksisterende kraftverk, vil gi en betydelig mengde overskuddsmasser. Steinmasser som vil kunne brukes til ulike typer samfunnsnyttige formål som for eksempel tilrettelegging av næringsarealer, boligområder, friområder, idrettsanlegg og utbedring av veianlegg. Kommunen er allerede i gang med nødvendig planarbeid for å legge til rette for en god utnyttelse av steinmasser og annen nødvendig infrastruktur i forbindelse med de framtidige utbyggingsprosjektene. Store og rimelige næringsarealer, bør sammen med innsatsfaktorer som konsesjonskraft og kjølevann, kunne gi grunnlag for etablering av nye arbeidsplasser i kommunen.

Forvalter av naturens krefter

Blir du med på laget? SIRDAL – en kraft- og reiselivskommune som har mye å by på. Her er det lett å trives, i alle livets faser.

Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

In nt ak

Trykksjakt i fjell - direkte fra kraftverk til inntak med teknologi fra Sirdal Nederste del av trykksjakten er foret med stålrør - også gjennomført med ny teknologi.

232m

B Di ore am len et gd er e 70 68 0m 0m m

NORHARD har levert trykksjakt til Kvangreelva kraftverk i Sogn og fjordane med ny miljøeffektiv boreteknologi for styrt langhullsboring.

Kr a

ftv e

Innfesting og propp mellom fjell og foring

stålforing Frittliggende

ngde 325m Foringsle

Skissen viser lengdeprofil langs borehull for Kvangreelva kraftverk AS NORHARD er etablert med verksted og kontor på Tonstad i Sirdal. Bedriften utvikler og bygger boreutstyr og påtar seg oppdrag for fullprofilboring av tunneler og nødvendig utforing av disse. Etter omfattende uttesting og modifiseringer i krevende pilotprosjekter har bedriften nå to modulbaserte boreutrustninger i kommersiell drift. NORHARD kan nå bore lange tunneler i kurver og med stor presisjon på bane og utslagspunkt. Videreutvikling med fokus på effektivitet og flere diameteralternativer samt forbedringer mhp fleksibilitet, mobilitet og rekkevidde pågår for fullt.

Boring med NORHARD sitt utstyr foregår nedenifra ved at det bores på stigning i området fra noen få grader og opp til svært bratt. Kaks skylles ut av tunnelen med vann i et lukket system uten utslipp. Adkomstveier og andre terrenginngrep i høyereliggende terreng kan unngås. Tunneler med utslag under vann kan også leveres. Boring av trykksjakter og overføringstunneler for småkraftverk i Norge er det primære satsingsområdet, men teknologien kan også anvendes for framføring av kabel samt annen infrastruktur i naturmiljø så vel som i tettbygde/bymessige strøk.

Norwegian Hard Rock Drilling AS Postboks 164, 4441 Tonstad Tlf: 38 37 80 20 post@norhard.no www.norhard.no

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Energimerking ef energibruken Innen 2020 skal agderfylkene effektivisere energibruken med 20 prosent, ifølge energiplan for Agder. Tall fra de siste fem årene viser at utviklinga går riktig vei, men det er fremdeles langt igjen.

I arbeidet med å effektivisere forbruket ytterligere er den statlige energimerkinga et viktig virkemiddel dersom det inngår i et systematisk enøk-arbeid. I juli 2010 ble alle som skal selge eller leie ut en bolig pålagt å utarbeide en energiattest. Ordninga gjelder både privatboliger og yrkesbygg og attesten må fornyes hvert tiende år. Alle næringsbygg over 1.000 m2 skal Fra 2005 til 2009 ble energiforbruket i dessuten ha et oppdatert energisertifikat. Agder redusert med ca. 5%. Dette skyldes Tekniske anlegg som klimaanlegg og hovedsakelig mindre aktivitet i industri og kjeler må gjennom en energivurdering primærnæring. I fritidsboliger har energihvert fjerde år. forbruket (strøm) økt med 25 prosent i En energiattest viser boligens energissamme periode. I husholdinger og innen tandard ut fra et merkesystem der karaktjenesteytende sektor er forbruket så godt teren A er best og G er dårligst. Dette som uendra når en tar økningen i folkemerket skal plasseres synlig i bygningen. tallet med i beregningen. Attesten skal vise hvor stor del av oppvarI løpet av disse fire årene har noen hus- minga som stammer fra fornybare energiholdninger redusert forbruket, mens andre kilder, samt inneholde konkrete forslag til har økt det. Det samme gjelder i servicenhvordan bygget skal bruke mindre energi æringen. Energieffektiviserende tiltak hos og slik oppnå en bedre karakter. noen blir spist opp av nye etableringer og Energieffektivisering dreier seg ikke økt forbruk. utelukkende om engangsinvesteringer, men krever en kontiEnergiattesten gir kjøper og leier en pekepinn på nuerlig innsats i byggets levehva som kan forventes av utgifter til oppvarming tid. Det innebærer et systemaav bygget. tisk arbeid med klare målsetninger. Energimerkinga er et godt utgangspunkt for å gjennomføre en større energianalyse av de mest energikrevende installasjonene i huset. En slik analyse vil avdekke effektiviserende tiltak, samt invester-

ingskostnaden og en økonomisk analyse av tiltakene. Energieffektivisering er ikke bare et virkemiddel for å oppnå de nasjonale klimamålene. For den enkelte byggeier vil en reduksjon av energiforbruket kunne redusere driftskostnadene og et godt energimerke vil dessuten kunne øke byggets markedsverdi. AV ARILD OLSBU NETTKONSULT AS

Artikkelforfatter Arild Olsbu, Nettkonsult AS.

En energianalyse avdekker det energieffektiviserende potensialet og sammenligner det med normtall for bygningstypen. ENØK/ALTERNATIV ENERGI

ffektiviserer

Agder Energis nybygg i Kristiansand er svært energieffektivt.

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Sparer kommunen for 200 mill. kr. på 20 år Prosjektleder Rune Rosseland kan med stolthet konstatere at energibruken i 60 kommunale bygg i Kristiansand er redusert med 23% på fire år. I bakgrunnen det bygget i Kristiansand kommune som bruker mest energi - Valhalla omsorgssenter.

I 2010 var energibruken i de 60 kommunale bygg i Kristiansand 23% lavere enn i 2006. Målet var 10%. Det betyr at besparelsen bare for 2010 var 8,7 mill. kr og ca. 9 mill GWh. De tiltakene som er gjort, vil gi en innsparing på ca. 200 mill. kr på 20 år. 14

I 2007 ble Energiprogrammet iverksatt for å energieffektivisere 60 av Kristiansand kommunens største og mest energikrevende bygg. Et hovedmål var også en betydelig overgang til miljøvennlig energi. Resultatene i Energiprogrammet så langt er strålende. Satsinga gir betydelig økonomisk gevinst for Kristiansand kommune. Rådmannen, politikerne og befolkninga kan glede seg over at betydelig midler frigjøres til skoler, sykehjem osv. Energiprogrammet er også et solid klimatiltak. Kristiansand kommune deltar i Framtidens byer, et nasjonalt prosjekt der landets 13 største byer forsøker å redusere klimautslipp Startet med skoler, sykehjem og administrasjonsbygg I Energiprogrammets Trinn 1 (2007–2010) er skoler, sykehjem og administrasjonsbygg med i prosjektet

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

– 60 bygg i alt. Disse byggene har en bygningsmasse på 240.000 kvm. 10 bygg er kopla til fjernvarme I tillegg til redusert energibruk, har det skjedd en betydelig overgang til mer miljøvennlige energiformer. tre større varmepumper er installert, og to biovarmeanlegg er bygd. I en rekke bygg er olje byttet ut med el. I prosjektets Trinn 2 (2011–2014) blir ytterligere 63 kommunale bygg inkludert i Energiprogrammet. Dette er blant annet barnehager, grendehus og idrettshaller. Sentral driftstyring Byggene styres i en sentral driftsenhet av høykompetent personell i Kristiansand Eiendom, som er en del av Kristiansand kommune – teknisk sektor. Hvert enkelt bygg driftes ved hjelp av web-basert målesystem og fjernstyring av sentrale driftsanlegg.

Det fyres ikke for kråkene i noen tomme rom. Det tekniske anlegget i byggene er fornya i stor skala for å muliggjøre fjernstyrt energistyring. Store investeringer I perioden 2007–2010 er det investert til sammen 34 mill. kroner (pluss tiltak i nybygg). Fem personer er ansatt for å drifte og følge opp byggene. For perioden 2011–2014 investeres ytterligere 36 mill. kroner. I begge periodene er det en samfinansiering av Kristiansand kommune og Enova. For å sikre godt inneklima er det lagt bred vekt på kontakt med brukere i form av oppfølgingsmøter og

jevnlig kontakt. Kristiansand Eiendom, som er en del av teknisk sektor i Kristiansand kommune, er planlegger og drifter av prosjektet. Prosjektet har vakt stor interesse nasjonalt for sine resultater og presenteres stadig vekk på ulike arenaer. Energiprogrammet er inkludert som klimatiltak i Framtidens byer.

Alle varmeanlegg er ombygd og tilpasset av oss

TEKST OG FOTO: BJØRNE JORTVEIT

Fruktveien 11 - 4635 Kristiansand S Tlf. 38 04 51 01

www.bragdo.no

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Marked Enøk Spesialisten på energi- og nettvirksomhet

Rådgivende ingeniører

Vi utfører energimerking og energivurdering av tekniske anlegg i næringsbygg

- SD ANLEGG - AUTOMATIKK - PLS LØSNINGER - ENØK ANALYSER - STØRST KUNDE: Kristiansand kommune

Du finner oss på:

www.nettkonsult.no

Sammen tar vi Energiløftet.

SKAGERAK ELEKTRO AS Marked Enøk

Osedalen - 4820 Froland - Tlf. 38 00 04 44 E-post: Jonolav.ostebovik@skagerak-elektro.no www.skagerak-elektro.no

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

FORNYBAR ENERGI I FOKUS Smarte løsninger innen energi utgjør en forskjell for våre kunder, sluttbrukerne og samfunnet. www.ramboll.no

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Om Agder Energi: Agder Energi har som visjon å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi har rundt 1.700 ansatte. Se også www.ae.no

Forsker på sørlandsk solenergi

Solcelleanlegget på taket til hovedkontoret til Agder Energi i Kristiansand er et forskningsprosjekt som skal gi ny kunnskap og erfaring om hvordan solenergi kan bidra til energiforsyningen i landsdelen. – Jeg er stolt over at Agder Energi er et kraftsenter både i Norge og på Sørlandet, og at vi gjennom dette prosjektet bidrar til å legge et godt, forskningsmessig grunnlag for utvikling av solcelleanlegg her i landet. Det er viktig at vi viser at vi mener alvor når vi snakker om å ta i bruk ny, fornybar energi, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi til Agdernæring. Kortreist energi Seniorrådgiver Jan Pedersen i Agder Energi sier at myndighetenes styring mot å nå

klimamål går i retning av strengere krav til energibruk i bygg. – I framtida forventer vi derfor at flere og flere større bygg vil satse på muligheter for å produsere hele eller deler av sitt energibehov lokalt. I Tyskland har dette vært utviklinga i mange år, hvor bruk av solcellepaneler er svært utbredt og i dag gir et betydelig bidrag til landets energiforsyning, sier han.

i Agder og Elkem Solar. Eltek Valere har montert solcelleanlegget. – Solcellepanelene er av ulike typer slik at de kan testes mot hverandre for å finne ut hvilke som passer våre solforhold best. Anlegget er også utstyrt med vårt kjerneprodukt, en vekselretter som gir høyere virkningsgrad for anlegget, sier Ingvar Apeland, ansvarlig for solsatsingen hos Eltek Valere.

Pedersen forventer en tilsvarende utvikling i andre europeiske land etter hvert som prisen på solcellepaneler faller og blir konkurransedyktig. – Vi mener det er viktig å være tidlig ute for å skaffe seg erfaring og posisjonere seg i forhold til krav til fremtidig energibruk i bygg, sier han.

Internasjonal forskning Universitetet i Agder (UiA) deltar i et internasjonalt forskningssamarbeid med 17 land, hvor tema er forskning på solcelleenergi. – Agder Energis anlegg er Norges eneste bidrag i dette forskningssamarbeidet. Det er flott at Agder Energi tar tak i dette og ser fremover, pluss at vi nå kan dokumentere hvor mye sol det faktisk er i Kristiansand, sier seniorforsker Anne Gerd Imenes fra UiA og Teknova.

Samarbeidsprosjekt Prosjektet er et samarbeid mellom Agder Energi, Eltek Valere, Teknova, Universitetet

ENØK/ALTERNATIV ENERGI

– Jeg er sikker på at sol, vind og vann vil bli vinnerne av fremtidens energiløp, og herved erklærer jeg solcelleanlegget for åpnet, sa konsernsjef Tom Nysted og klippet over det gule sløyfebåndet da anlegget ble offisielt åpnet i oktober.

Solcellepanelene har en overflate på til sammen ca. 350 kvadratmeter. Anlegget er designet for å gi maksimal produksjon hele året, og på en egen infoskjerm i resepsjonen kan en følge med på hvor mye strøm anlegget til enhver tid produserer.

Det er montert rundt 200 solcellepaneler på taket til Agder Energis hovedkontor i Kristiansand. Ved optimale solforhold vil anlegget kunne produsere ca. 40.000 kWh, tilsvarende årlig forbruk til 2–3 eneboliger. Gjennom målinger og uttesting av ulike driftsforhold skal det undersøkes og dokumenteres om hvordan et netttilknytta solcelleanlegg påvirker nettkvaliteten. Målet er å kunne tilrettelegge for framtidige innmatingskunder med nettilknyttede solcelleanlegg og samtidig sikre leveringskvalitet og sikker drift av nettet. Solcelleanlegget er et test- og demonstrasjonsanlegg for flere typer nyutvikla teknologier, deriblant omformere fra Eltek Valere og solcellesilisium fra Elkem Solar. Prosjektet ønsker at anlegget kan bli et nasjonalt og internasjonalt testsenter for nett-tilknytning av solcelleanlegg. Anlegget har koster rundt to millioner kroner, inkludert avansert måle- og loggeutstyr. ENØK/ALTERNATIV ENERGI

Karttjenester as er et uavhengig konsulentfirma med kontor på Tonstad og i Kristiansand. Firmaet leverer tjenester innenfor: - Kartproduksjon/GIS - Profesjonelle friluftskart / turkart - Ulike typer av temakart etter kundens behov - Kartbaserte analyser

- Arealplanlegging - Reguleringsplaner - Arealdel / kart kommuneplaner - Visualiseringer

!"#$%& !"'($

- Naturfaglig rådgivningog utredning - Biologisk mangfold/konsekvensvurderinger - Miljøoppfølgingsprogrammer - Vassdragsforvaltning

4440 Tonstad - Tlf. 38 37 05 63 E-post: post@karttjenester.no

www.karttjenester.no

Kjell Rohde, prosjektingeniør. NOV i Kristiansand siden 2007

!"#$! %&"'(")*'#" +,,

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter om lag 40.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

N æringsinstanser i A gderfylkene Næringsinstanser Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 95 22 53 55 E-brev: jfk@lindesnes.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Lyngdal kommune: Vekst i Lyngdal: Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 95 28 36 15 E-brev: leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.as Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Mandal kommune: Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: knut.saether@mandal.kommune.no Lindesnesregionens næringshage AS v/Are Østmo E-brev: are@naringshagen.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 E-brev: kamilla.solheim@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjevrak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringskonsulent Kristin Mood Tlf: 37 18 52 06 - www.amli.kommune.no E-brev: kristin.mood@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VRI og RFF Agder:

Agder-alliansen s tungt på omsorgs I Agder har sentrale aktører som jobber med e-helseteknologi, samlet seg i en slagkraftig allianse for å ta en ledende posisjon på området. VRI-programmet og Regionale forskningsfond (RFF) er viktige virkemidler i satsingen. –Sammen står vi sterkere. Vårt mål er at Agder skal bli en spydspiss når det gjelder forskning, innovasjon, og bruk av omsorgsteknologi, sier Kirsten Borge regionalsjef i Aust-Agder fylkeskommune, og Inger Holen, regionplankoordinator i Agder. Borge og Holen trekker trådene i den tettpakkede møtesalen i Campus Grimstad,

hvor Universitetet i Agder (UiA) har samlet sin virksomhet innenfor e-helseteknologi. Det er høstsamling i e-helsealliansen Agder, og et stort antall møtedeltakere er kommet sammen for å oppdatere status og og meisle ut veien videre i en rekke prosjekter. 30 kommuner Alliansen består av representanter for to fylker, 30 kommuner, forskningsinstitusjoner, sykehus, teknologibedrifter, flere fagområder fra universitetsmiljøet, KS og det nasjonale Innomed. Agder har blinket ut e-helseteknologi som et satsingsområde, og det pågår mange utviklings- og forskningsprosjekter, flere

6.682 adresserte eksemplarer til næringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side . . . . . . . . 4.000.1/2 side . . . . . . . . 7.000.1/1 side . . . . . . . .13.000.-

ved t t a b a r ! e l a 15% t v a s r å v a g n i n g te Telefon 38 02 19 12

post@gpartner.no

av dem med støtte fra VRI og regionale forskningsfond. VRI-prosjektenene i denne sammenheng har hovedsakelig vært innen VRI-IKT porteføljen og handlet om alt fra bruk av trådsløst nett til medisinsk teknisk utstyr, bruk av klinikklabben for næringslivet og i forskningsammenheng, bruk av klinikklabben som nasjonal infrastruktur, oppbygging av smart leilighet sammen med bedrifter med mer. Et Senter for e-helse og omsorgsteknologi med tilhørende klinikklaboratorium for testing av utstyr er bygd opp på rekordtid på Campus Grimstad, UiA. – Behovet for å koordinere den regionale innsatsen på e-helseteknologi er stor. Alliansens viktigste formål er å sørge for at innsatsen som legges ned framover er målrettet og gir best mulig uttelling for landsdelens befolkning, sier Borge og Holen. Videre skal arbeidet ha et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og det arbeides med å posisjonere seg i konkurransen om internasjonale prosjektmidler via EU-s aktuelle rammeprogrammer. Rune Fensli, forskningsleder for senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA, tror e-helsealliansen er et av Agders største konkurransefortrinn. – Vi har etablert en samhandlingsarena og lært oss å jobbe sammen. Det nære samarbeidet mellom offentlig helsevesen, universitet og næringsliv innen e-helseteknologi er ganske unikt, sier Fensli. Verdifullt Anne Karen Aunevik representerer overordnet strategisk samarbeidsorgan for samhandling mellom Sørlandet sykehus og kommunene i Agder (OSS) . Under «paraplyen Agderløftet» er det en rekke e-helseprosjekt som det skal samarbeides om. Aunevik presenterte i møtet et forprosjekt som skal kartlegge dagens bruk av elektroniske hjelpemidler i den kommunale eldreomsorgen og se på mulige samarbeidsformer for å etablere en felles plattform for implementering av ny omsorgsteknologi i kommunene. Prosjektet har fått navnet «Bo trygt og godt hjemme». Aunevik sier alliansen er en viktig arena for kommunene.

atser teknologi – I løpet av svært kort tid er sørlandskommunene blitt oppmerksomme på behovet for å utvikle og ta i bruk ny teknologi for å møte eldrebølgen. Samhandlingsreformen bidrar også til at kommunene får nye utfordringer. Nå trengs det kunnskap, samhandling og en god strategi for å utnytte alle ressursene som er samlet og dermed skape resultater. Alliansenettverket gjør oss bevisst på at Agder har mulighet til å ta en ledende rolle i utvikling og bruk av e-helseteknologi, sier Aunevik. Jøran Bøch er administrerende direktør i Devoteam Solutions, en konsulentbedrift innen sikkerhetsog kommunikasjonsteknologi som er nærmeste nabo til Campus Grimstad. Bøch sier alliansen representerer en styrke fordi den signaliserer regionens vilje til å få til noe nytt. – Vi er med fordi vi ser store muligheter til å skape verdier sammen. Innsatsen vi legger ned nå, må sees på som en investering i kunnskap og kompetanse. I Agder mangler vi industrielle lokomotiver som kan dra store utviklingsprosjekter, men regionen har en stor klynge av små og mellomstore bedrifter som i fellesskap kan være med på å utvikle nye produkter og systemer for eldreomsorgen, sier Bøch. TEKST OG FOTO: EIRIK VIGSNES, MEDIEPARTNER

De allierer seg for å skape en slagkraftig region innen forskning, utvikling og bruk av ehelseteknologi på Agder, sier (f.v.) prosjektleder Anne Karin Aunevik, Rune Fensli (UiA), Inger Holen (regionplankoordinator Agder), Kirsten Borge, regionalsjef, og Jøran Bøch, adm. direktør i Devoteam Solutions AS. 23

Velg et firma med tydelig miljĂ¸profil Her er noen av de 2 9 virksomhetene pĂĽ SĂ¸rlandet som er MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisert:

UMG t XXX TUSBOEIPUFMGFWJL OP

Morten Leuch Elieson, daglig leder i Stiftelsen MiljĂ¸fyrtĂĽrn.

Det er nĂĽ 3.440 MiljĂ¸fyr tĂĽrn pĂĽ landsbasis. MiljĂ¸fyrtĂĽrn-prosjektet i Kristiansand har utviklet seg til ĂĽ bli landets stĂ¸rste miljĂ¸sertifiseringsordning. Antall MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifiserte virksomheter pĂĽ Agder er nĂĽ 259. Det er en Ă¸kning pĂĽ 20 virksomheter siden oktober. De viktigste drivkrefter bak denne veksten: Âˇ De 13 stĂ¸rste norske kommunene samarbeider gjennom programmet Framtidens Byer. ÂŤFeie for egen dĂ¸rÂť er ett av mantraene. Skal kommunene i framtiden vĂŚre troverdige som samfunnsaktĂ¸r mĂĽ de ha en tydelig miljĂ¸profil. Kommuner og andre offentlige aktĂ¸rer trenger verktĂ¸y og MiljĂ¸fyrtĂĽrn nyttes av stadig flere. Âˇ Kommuner, andre offentlige aktĂ¸rer, og private virksomheter stiller i stadig Ă¸kende 24

grad miljĂ¸krav ved kjĂ¸p av varer og tjenester. For et tiĂĽr siden var spĂ¸rsmĂĽl om miljĂ¸sertifisering ved deltakelse i anbudskonkurranser et unntak; i dag er det snarere blitt en hovedregel. Âˇ I det framtidige lavutslippssamfunnet vil de bedrifter som kan dokumentere sin miljĂ¸- og klimabelastning derfor ha en konkurransefordel. MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisering er et konkret og relevant verktĂ¸y i denne sammenheng, og stadig flere bedrifter merker at de trenger slik dokumentasjon. Stadig flere kommuner, offentlige og private virksomheter er opptatt av ĂĽ sikre sitt omdĂ¸mme. MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisering er et lĂ¸nnsomt, konkret og relevant tiltak som betyr ĂĽ innfĂ¸re miljĂ¸ledelse, tilfredsstille bransjekrav og ĂĽ kunne dokumentere egne miljĂ¸prestasjoner over tid. WWW.MILJOFYRTARN.NO

UMG t XXX BOEBT OP

XXX PSUPQFEJTFSWJDF OP

XXX JHMBOE OP

TREVAREFABRIKK BurĂĽsen 13, SĂ¸rlandsparken, Kristiansand

UMG t XXX I K OP

XXX TPQSBO OP

ĂśHVSV OP

MiljĂ¸fyrtĂĽrn pĂĽ Agder

UMG t XXX CMJOLIVT TPOHEBMFO OP

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

Vei, vei og atter vei!

Dette Kvinneblikket har ikke primært noe med kvinnesak å gjøre, men likestilling. Det handler om likestilling, men da om veistandard i Vest-Agder/Rogaland kontra resten av landet. Hvilke andre deler av landet vil Europaveien i Norge kun holde «midtrekkestandard» i 2040?

Hensynet til miljø og kvalitet krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Jeg har nettopp oppdaget at når veivesenet får i oppdrag å planlegge nye veistrekninger 30–40 år fram i tid, er det så klare og «trange» føringer fra Finansdepartementet at planene som legges og anbefalingene som gis, resulterer i utdaterte veistandarder langt inn i framtida. Det er disse føringene som ligger i beregningsgrunnlaget som ser ut til å gi oss «midtrekkekonseptet» og ikke «firefeltsvei» mellom Kristiansand og Stavanger. Jeg husker at på 90-tallet var jeg med på å planlegge, iverksette bygging og åpne mange nye høyskolebygg. Problemet var bare at hver gang åpningen skulle finne sted, var studenttallet økt så mye at administrasjonen allerede hadde sikret seg lokaler utenfor høyskolens hoved-campus, til tross for nybygg. Det var Statsbygg som hadde sine føringer og beregningsmåter når det gjaldt areal og antall studenter. Det var bare det at student-tallet økte med ca. 60.000 i en 5-årsperiode på begynnelsen av 90tallet. Det var ikke tatt med i beregningene. Denne gangen gjelder det hva slags veistandard vi skal ha mellom Kristiansand og Stavanger mange tiår inn i framtida. Og så snakker de om midt-rekkestandard. Det er rett og slett ei skam! Vi vet at trafikk-tettheten

har økt enormt. Jeg har hytte på Moi i Rogaland og kjører strekningen ofte. For ti år siden var det kø en sjelden gang, nå er det egentlig bare en lang sammenhengende rekke med biler. Tunge kjøretøyer utgjør 25% av total kjøremengde allerede i dag på denne strekningen. Det er flere tunge kjøretøyer her enn på alle de fem andre overgangene mellom Østlandet og Vestlandet til sammen! Hoveddelen av tungtrafikken går altså på E-39. En stor trailer er langt «farligere» å møte enn en vanlig personbil. Likevel betyr det ikke veldig mye i det veivesenet kaller «samfunnsnytteperspektivet». Antall dødsfall og skader ser ikke heller ikke ut til å slå nevneverdig ut på framtidsberegningene. Vi vet at Lister-regionen er et vakkert naturområde med et stort potensiale for utvikling. Ikke minst når det gjelder fornybar energi. Landsdelen er avhengig av kompetanse og tilflytting dersom den positive trenden skal fortsette. Vi vet at levekårene er de dårligste i landet, men det hjelper selvfølgelig heller ikke som argument i beregningsgrunnlaget. Skal denne landsdelen utvikle seg, bør i alle fall veistandarden være skikkelig. Jeg for min del ble helt perpleks da jeg første gang skulle kjøre fra Moi til Kristiansand på den nye strekningen ved Feda/Kvinesdal. Over brua gikk det fint, men så kom Teistedal-tunnelen med bakke – og det uten «krabbefelt». Køen var et faktum og det var 4 uker etter den offisielle åpningen. Hvordan går det egentlig an å holde på slik? Nå håper jeg virkelig at vi kan stole på at Magnhild Meltveit Kleppa tar dette på alvor og setter skikkelige spor etter seg her sør – firefeltsspor! RANDI ØVERLAND 25

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Marianne Sigurdson Lyngvi som er universitetslektor ved UiA i Grimstad.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 3 - 2005 Nr. 4 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 201| Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 26 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Dette nummerets kvinneportrett viser en kvinne som er aktiv på mange arenaer, og hun engasjerer seg sterkt på flere felt. Både næringsliv, utdannelse og politikk er viktig for henne, og hun er blant annet leder for komiteen for kultur og næring i AustAgder fylkesting denne perioden. Vi møtte universitetslektor Marianne Sigurdson Lyngvi på UIA, Grimstad. Marianne har hatt universitetet som arbeidsplass gjennom en årrekke, både som avdelingsdirektør, dekan og universitetslektor. – Jeg trives veldig godt med å være sammen med studentene i undervisningssituasjonen, og jeg er glad for at vi har fått universitetsstatus, forteller hun til Agdernæring. – Det var en lang prosess som jeg deltok i tidlig, og det er klart at et universitet på Agder betyr mye for regionen. Det er flott at Sørlandet kan skilte med både en ny campus i Grimstad og en i Kristiansand. At kunnskapsnivået i landsdelen øker, er et pluss for Agderfylkene. Det fremmer vekst i næringslivet, og det genererer flere arbeidsplasser og mer tilflytting. Jeg er opptatt av vekst og mangfold, det er derfor jeg velger å delta på flere felt som er med på å øke dette. Eksempel på dette er at Marianne har flere styreverv innen offentlig sektor og i det private næringsliv sitter hun blant annet i styret i Arendals Fossekompani ASA. Som ganske ung var hun politisk engasjert. Allerede på ungdomskolen var hun leder i elevrådet, og med far som var politiker, ble hun tidlig klar over at det var viktig å ta et standpunkt. – Min far hevda at man måtte gjøre seg opp en mening om ting. Det var ikke et poeng for ham at jeg mente det samme som han gjorde, men at jeg tenkte selv, understreker hun. – Det er en tanke jeg har ført videre til mine tre barn, og etter hvert håper jeg også til mine fire barnebarn, som alle er jenter. At jenter og gutter har like muligheter i oppveksten, er vesentlig for begges deltakelse i samfunnslivet senere. Marianne har deltatt i Global future/ Female Future, som har satsa hardt på styrking av likestilling i arbeidslivet, på å bedre blant annet kvinners representasjon i styrer og ledelse, og ikke minst har arbeidet for å få flere kvinner til det private næringslivet. I den sammenhengen har hun fungert som mentor for kvinner som ønsker å være på banen, og

Bevisst k vekst og mener bestemt at en bedre fordeling av kjønnene for eksempel i styrerommene gjør at næringslivet på Agder styrkes. Arbeidet med likestilling og likeverd vil styrke mangfoldet også i næringslivet, og det er svært viktig. Kvinnekampen har nådd langt, men det er fremdeles en vei å gå, mener hun. Marianne er opptatt av at alle må få velge på egne premisser, og for henne har det alltid vært viktig å være i jobb. – Jeg har aldri vært i tvil om at mine barn har hatt godt av å være i barnehage. Vi har mange flotte barnehagen med kompetente ansatte som gir ungene trygghet, kunnskap og kjærlighet. Det er utelukkende bare et gode, og det er med på å gjøre ungene til aktive samfunnsdeltakere. Et godt barnehagetilbud gir unge familier mulighet til at begge foreldrene er ute i jobb, og at vi får redusert det faktum at vi kommer dårligere ut på Agder enn landsgjennomsnittet når det gjelder kvinners deltakelse i yrkeslivet. Skal kvinnene komme på banen i arbeidslivet, må det legges til rette for at de kan det. Vi trenger også den arbeidskraften på Agder! Som politiker er hun også opptatt av kultur, og hun gleder seg til å ta fatt på arbeidet i komitéen for kultur og næring. – Hvis vi klarer å få en økt vekst på begge disse feltene, blir Agder et attraktivt sted å være. Et sted hvor det er godt å bo. Videreføring av en positiv utvikling av det regionale næringslivet kombinert med et bredt og godt kulturtilbud vil være med på å tiltrekke seg flere mennesker som ønsker å bosette seg her. Jeg skulle gjerne sett at Agder ble ett fylke med flere felles styringsorganer. Jeg tror det hadde gjort oss til en tydeligere og mer synlig region og med mer tyngde, men det ble et nei. Jeg har stor respekt for demokratiet, smiler hun. Hun sitter i Fylketinget i Aust-Agder sammen med den ene sønnen sin, begge for hvert sitt parti, men det er ikke vesentlig. Det vesentlige er å mene noe, delta i samfunnslivet, i styre og ledelse, for det er der man kan gjøre en forskjell. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

kvinne med sans for g mangfold

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag - Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. - Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 28

Konflikthånd Konfliktsituasjoner er nærmest en uunngåelig følge av at mennesker møtes og arbeider sammen. Der hvor to eller fler er samlet blir det ofte små og store gnisninger. Dersom konfliktsituasjonene forstås og håndteres på en skikkelig måte, kan man ikke bare unngå negative effekter, men også understøtte konfliktenes viktige potensial som pådriver for vekst og utvikling. Men hvis du som leder lar konfliktene komme ut av kontroll og bli destruktive, kan dårlige samarbeidsforhold føre til alvorlige problemer: Tap av livskvalitet, sløsing av dyrebar tid, sykemeldte medarbeidere og mye mer. Summa summarum dårligere og dårligere produktivitet som til slutt vil vise seg på bunnlinja.

mange som hver tredje norske arbeidstaker sier de opplever konflikter på sin arbeidsplass, men kunnskapen og metodene for å håndtere konflikter ser dessverre ikke ut til å være like utbredt. Av drøye 1600 norske ledere som ble spurt om hvor godt de selv synes at de mestrer konfliktsituasjoner, så svarte nesten 60% at det er noe de føler de slett ikke mester. Mens bare drøye 3% mente egen konflikthåndteringskompetanse lå på topp i andre enden av skalaen, grudde seg lite og mente de mestret slike situasjoner svært godt.

Ekte konflikt, falsk harmoni Nå er det ikke slik at konflikter på en arbeidsplass alltid er negativt. At motsetninger aldri får komme fram, og uenighet feies under teppet i en atmosfære av falsk harmoni kan være like betenkelig. Uten misnøye og uenighet er det jo liten grunn til å gjøre endringer, mens de små og store konfliktene fører med seg behov for å tenke nytt, endre og utvikle. Konflikter som ikke blir håndtert på en forsvarlig måte kan likevel bli liggende som tikkende bomber og leve sitt eget liv. Konflikter eskalerer lett og Konflikter kan beskrives fører over tid ofte til direkte som den prosessen vi går negativ og destruktiv igjennom når vi forhandler oppførsel. Fra uvilje til med andre, og er på mange samarbeid og selvhevding måter en naturlig del av kan veien være kort til rene arbeidslivet. Spørsmålet er personangrep og sabotasje bare om vi samarbeider og med store konsekvenser for hjelper hverandre med å både bedriften og mennesoppnå det vi ønsker og kene i den. Man opplever at trenger, på tross av faglig det som i utgangspunktet uenighet og menneskelige var en saksuenighet har blitt motsetninger? Eller kjører en krevende personkonflikt vi solo, hevder oss selv og hvor partene ikke levner prøver å tvinge gjennom hverandre noen ære. I siste viljen vår? Dersom viljen til instans er faren for reelle løsning er god, og du og overgrep overhengende. Alt motstanderen din er noener «lov» og endelig seier er lunde jevnbyrdige, vil man det eneste som duger. Terslettere kunne komme fram kelen for juridiske tiltak er til utfall som begge kan (Anne Grete Preus) for lengst passert, partenes godta. Dessverre er det ikke gjensidige forakt for hveralltid en rettferdig match. andre er krystallklar. Alle På en arbeidsplass er både midler tas i bruk. den formelle og uformelle rangen til de involverte partene, hvor viktig stridens eple er for den enkelte og den følelsesmes- Uttrykk for maktesløshet sige tilstanden man er i viktige faktorer Ifølge Leonard Ingram, som er ekspert på som vil ha betydning for utfallet. bearbeiding av sinne, forårsakes ofte negativ oppførsel av folk som føler seg svake Myke og harde og maktesløse, og som derfor ikke kan Konflikter finnes i alle avskygninger fra hanskes med konflikter på en skikkelig myke, vennskapelige uenigheter, via tydelige, men saklige, motsetninger, til de åpne måte med selvrespekten i behold. Frustraog harde konfliktene vi vanligvis forbinder sjonene deres bygger seg opp i form av undertrykt sinne som utløses nærmest uten med ordet i hverdagsspråket vårt. Så

«Jeg er ikke så opptatt av å få folk til å forstå meg lenger. Jeg tror på konflikt. Det ligger mye kreativitet i den»

tering i fredstid forvarsel og av og til med alvorlige følger. 1. Unnvikelse Folk bruker denne strategien når de verken Å forebygge alvorlige konflikter og er interessert i å hevde seg selv eller å håndtere oppblussede konflikter på en hjelpe andre med å nå deres mål. Du bryr konstruktiv og effektiv måte, spesielt når deg rett og slett ikke stort. En du som leder er direkte slik opptreden har sine involvert i konflikten (det fordeler når den sees som en skjer jo ikke så rent engangsforeteelse. Når sjeldent) krever derfor problemstillingen for ikke bare «teknisk» eksempel ikke har betydning kunnskap om konflikters for deg. Å velge sine slag forløp og håndmed omhu gjør jo at man kan teringsmetodikk. Det holde kruttet tørt for de krever at du også utvikler virkelig viktige kampene. og forbereder deg selv! Å feie for mange konflikter Som menneske! Det (Max Lucade) under teppet for ofte, gjør handler om både vilje og imidlertid at det etter hvert om evne til konstruktiv kan bli både lavt under taket og positiv atferd med fellesskapet, teamet og bedriftens beste for og høyt konfliktnivå. Som leder risikerer du å bli utydelig og handlingslamma. øye. Den første oppgaven blir da å ta grep for å redusere sjansene for å bli involvert i Noen konflikter trekker imidlertid en negativ rente og vokser seg små hvis vi en destruktiv konflikt og kunne opptre kan la dem vente! konstruktivt i stridens hete.

«Conflict is inevitable, but combat is optional.»

Ingram foreslår for eksempel følgende fire trinn: • Identifiser situasjonene som forårsaker sinne og frustrasjon hos deg. • Identifiser måtene du bruker for å uttrykke sinne og hvorfor du velger disse. • Lær å uttrykke sinne og frustrasjoner på en berettiget måte. • Vær forberedt på å tilgi og be om tilgivelse! Denne forberedelsesprosessen hjelper deg med å løsrive deg fra den umiddelbare konflikten og oppnå den nødvendige distanse til problemene. Dermed kan du vurdere taktikken og strategiene de andre partene bruker. Og, hvis ikke du som leder «ser» at du må legge personlige preferanser til side og opptre konstruktivt og positivt med fellesskapets beste for øye. Hvem kan du da vente det av? Konflikthåndt eringsstrategier Alle bruker til en viss grad fem ulike strategier når de er involvert i en konflikt. De fleste har en av disse som sin typiske, men gjerne ubevisste, framgangsmåte. Er du klar over det og ser etter faktorene som ligger bak valgene dine, kan du bli mer effektiv når det gjelder å håndtere en konflikt ved å velge din strategi blant hele repertoaret på bakgrunn av situasjonens egenart.

2. Ettergivenhet Dette innebærer å overgi seg uten betingelser, og godta krav selv de som er urimelige, og gjøre sitt beste for å tilfredsstille andre, bli likt eller innynde seg hos noen. Som leder kan noen oppfatte deg som svak og manipulerbar. Strategien vil også kunne gjøre at du føler deg maktesløs og frustrert, men kan imidlertid være nyttig i enkelte situasjoner og være et eksempel på ren altruisme. Et genuint ønske om å gjøre godt.

4. Kompromiss Å inngå kompromiss er noe man ofte gjør når alle parter er villige til å samarbeide for å få slutt på en uoverensstemmelse. Kompromiss er den mest brukte strategien fordi den raskt fører til en situasjon hvor flest mulig blir tilfredse. Ingen taper helt, men det er heller ingen som vinner totalt sett. Som leder framstår du gjerne som en effektiv og løsningsorientert mekler, men ikke alt kan veies, måles og deles.... 5. Samarbeid Folk som samarbeider ser seg selv som del av ei gruppe, og prøver å tilfredsstille gruppas behov heller enn sine egne. Samarbeid handler ofte om å komme fram til en ny løsning hvor alle involverte har noe å vinne på et vellykka resultat. For en bedrift eller organisasjon er samarbeidet ofte den mest konstruktive og innovative tilnærmingen. Lederen er teamlederen som leder andre til å lede seg selv. Samarbeid er imidlertid ofte både vanskelig og tidskrevende. Av og til er det rett og slett ikke tid. Av og til står ikke mulig resultat i stil med ressursbruken. Men med samarbeid er du sjelden virkelig på ville veier.

«There was never a time during my command when I would not have chosen some settlement by reason rather than the sword.»

Fra problem til fortrinn Ved å forstå årsakene til konflikter og hvordan du personlig har en tendens til å reagere på dem, kan du bli mer effektiv også når du skal håndtere dem. Konflikter blir ofte des3. Konkurranse truktive, på grunn av en Å konkurrere derimot er det nedadgående spiral som motsatte av å være etteringen av partene helt vet givende. Man nekter å gi hvordan de skal bryte ut (General Grant) seg, og insisterer på at man av. Dersom du forstår konhar rett. Å konkurrere kan fliktens natur, øker du selvsagt være tegn på at du sjansene for å bli en dyktig har en sterk tro på at ditt syn konflikthåndterer som ser er det beste. Men, følger du denne stratede kreative og effektive løsningene. Du gien «to the bitter end» betyr det også at blir en leder som kan bidra til å skape en du for å vinne må tvinge andre til å gi seg atmosfære av gjensidig tillit og respekt på koste hva det koste vil. Vinn eller forsvinn. arbeidsplassen din. Der tillit og respekt Som leder framstår du kanskje som sterk, råder er konflikter sjelden et problem, men men også egenrådig, autoritær og lite isteden et av bedriftens klare fortrinn. lydhør. Å kunne skjære gjennom og ta Den gode konflikthåndteringen utvikler nødvendige grep i enkelte situasjoner er du først og fremst i fredstid. likevel en del av lederskapets livsnødvendigheter. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Innehaverne i Nor Star Boat AS, Alf Mangor Gundersen og Thom Torgersen, er glad for oppmerksomheten «Nor Star 350» fikk på «Søen for alle».

Design Walmann

Totalleverandør av rådgivertjenester innen: · Bygg og eiendom · Samferdsel og infrastruktur · Industri

· Energi

· Olje og gass

· Miljø og naturressurser

Rigedalen 15 · 4626 Kristiansand · tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

Sjøen for alle 2011:

Et løft for fritidsbåtindustrien på Sørlandet «Nor Star 350 SoftTop» ble presentert på årets messe, Sjøen for Alle, på Lillestrøm, og den ble kåret til Årets båt over 25 fot! Det er gladnyhet for alle som er interesserte i fritidsbåter, særlig i en tid da bransjen har vært noe prega av økonomiske vanskeligheter. «Nor Star 350 Soft-Top» er en forbedret utgave som har de samme gode sjøegenskapene til sin forgjenger, men som også har fått en mer praktisk utforming. Et av hovedargumentene for en ny båt var å få til en enkel kalesjeløsning, en såkalt Cabriolet. Nå kan man med et

enkelt håndgrep åpne/lukke toppen i løpet av noen få sekunder. Kabinen og innredningen er helt ny. Tre separate lugarer med doble køyer gir soveplass til seks personer. I tillegg er toalett og dusjrom i ny design, og cockpiten er forbedret. Ny badeplattform samt ny topp gjør båten til en sjøens dronning som er enkel å betjene med plass til mange. Båten blir som standard utrustet med en Volvo D6-370 motor på 355 HK, som gir en fart opp til ca. 34 knop. En fryd for øyet, en fryd å kjøre og en fryd å være i! Båten blir i sin helhet produsert i Arendal av firmaet Nor Star Boat AS.

Arnt Georg Arntzen kan bli regionleder Bedriftsforbundet Agder fremmer sin tidligere leder Arnt Georg Arntzen (2005–2008) som kandidat for vervet som regionleder for Agder, Telemark og Vestfold. Endelig avgjørelse om hvem som skal bli regionleder for Bedriftsforbundets fire fylker i sørvest, vil bli avgjort ved stemmeavgivning pr. e-post og på årsmøte som sannsynligvis kommer til å bli lagt til Vestfold i begynnelsen av 2012. Styret for Agder er svært interessert i å få sin representant – som til daglig driver Høvågavisa, inn som leder av regionen. Spennende – Det skal bli spennende å se hva som skjer, sier en avventende Arnt Georg Arntzen til Agdernæring. – Siden jeg stiller til valg, håper jeg selvfølgelig å bli valgt. Lokale næringspolitiske spørsmål kommer til å bli viktige arbeidsoppgaver for en regionleder, og disse er veldig interessante. Bedriftsforbundets næringspolitiske plan er vedtatt av Kongressen og er retningsgivende for forbundets næringspolitiske interesseområde. Arntzen var, sammen med Atle Torstensen, Bedriftsforbundet Agders representant på kongressen, som i høst ble avholdt i Svolvær i Lofoten. Han får med seg flere fra Agder i det nye regionstyret. Hvem er foreløpig uvisst, men sannsynligheten er stor for at både Jens Timenes i N. Timenes & Søn – Firststop Kristiansand, nåværende leder for Agder – Atle Torstensen i Barlind solutions AS og Ivar Sagen i I S agenturer Ivar Sagen kan bli med i dette. Tom Utsogn i A-Trykk

har de siste årene vært vararepresentant til styret for Agder, da han sitter i hovedstyret for Bedriftsforbundet. – Vi er veldig interessert i at flere kandidater melder seg, for forhåpentlig kommer Agder til å markere seg godt i det nye regionstyret. Vi prøver å ringe rundt til alle våre medlemmer i begge Agderfylkene, for å få flere til å bli med i styret. Det skal bli spennende å se hvordan denne vervekampanjen kommer til å gå, sier Arnt Georg Arntzen. Stort ansvar Som regionleder kommer han til å få et betydelig ansvar. Regionlederen kommer til å samarbeide direkte med forbundsleder, administrerende direktør og administrasjonen i Oslo som kontaktledd mellom forbundsstyret, administrasjonen og medlemmene. Han skal være kontaktperson og talsmann mot fylker og kommuner og andre regionale organ. Han skal koordinere samarbeid mellom lokallagene og fylkene innenfor næringspolitikk og andre spørsmål som medlemmer i regionen tar opp. Han skal aktivt arbeide med lokal synlighet av Bedriftsforbundet. Og AGA skal utarbeide planer for aktiviteter og møter, mediekontakt, verveopplegg og kurs av medlemmer/tillitsvalgte i samarbeid med administrasjonen. Bedriftsforbundet Organisasjonen for de minste bedriftene ble etablert i 1992. Det finnes mange fordeler ved et medlemskap her. AGA ramser opp: - Gratis juridisk og økonomisk rådgivning. - En verktøykasse med nyttige maler som f.eks. kundekontrakter og ansettelsesavtaler.

Fra styremøtet: Fra venstre Ivar Sagen, Tom Utsogn, Atle Torstensen og Jens Timenes. – Vi håper vi får ny leder fra Agder for fylkene Vestfold, Telemark og Agder, sier de.

Ny regionleder? Arnt Georg Arntzen fra Høvåg er Agders kandidat til vervet som regionleder for Vestfold, Telemark og Agder. Han har tidligere leda Agderforeninga fra 2005–2008. - Bedriftsforbundets Forsikring gir deg noen landets beste forsikringsordninger for mindre bedrifter. - Gunstige rabatter på produkter og tjenester som du trenger til drift og forretningsutvikling. - Et talerør til politikere og myndigheter. - Nyheter gjennom nettsidene våre, nyhetsbrev og medlemsmagasinet. - Kurs, frokostseminarer og lokallagsmøter med relevante temaer for ledere. - Nettverk med andre bedriftsledere i hele Norge. Interesserte kan gjerne ta kontakt med høvågmannen, så ordner han med glede et medlemskap for en billig penge. Flere saker vunnet Bedriftsforbundet har vunnet flere saker i løpet av sine 20 års virksomhet: - Fjernet revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper. - Én årlig mva-rapportering. - Svangerskaps- og foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende. - Fjernet investeringsavgiften. - Fått til lavere gebyrer for bedriftsregistreringer. – Vårt mål er at du som bedriftsleder skal kunne fokusere på det du kan best – på faget og kjernevirksomheten din, sier Arnt Georg Arntzen som ser med spenning fram til om han kommer til å bli Bedriftsforbundets første regionleder for Agder, Telemark og Vestfold.

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Risør

Areal: 193 km2 Befolkning: 6.889 Risør er en av Sørlandets eldste byer. Tømmerfart på 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested, og på begynnelsen av 1700-tallet var Risør en av de store sjøfartsbyene. På 1800tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i byen, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. Etter storbrannen i 1861 ble Risør regulert på nytt. Brannen medførte at byen skulle gjennomgå store forandringer,og framstår i dag som en av sørladskystens perler med en helhetlig bevarte trehusbebyggelse. Risør er kjent for sitt yrende kunst- og kulturliv. Kunsthåndverkgruppa «Villvin» etablerte seg i byen på 70-tallet og med god hjelp av kommunens målretta og langsiktige satsing på kunst og kultur er byen i dag blitt et betydelig kulturelt senter.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Grimstad

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 201132 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Vi har vært rundt i mange kommuner siden vi starta denne portrettserien som presenterer kommunens fremste representant. Denne gangen er det Risør som får besøk av oss, og vi har tatt en hyggelig prat med ordfører Per Kristian Lunden som mer enn gjerne snakker varmt om byen og kommunen sin. Pers utgangspunkt for å delta i det politiske liv i Risør var først og fremst et engasjement for kommunen sin som etter hvert ble så sterkt at han ble med i en «tenketank» – en gruppe mennesker som ville noe med byen, og som kalte seg «Risørtanken». Det er bare få år siden han var med på å etablere denne, og med tida innså han at for å få gjennomført idéene sine, måtte han engasjere seg i lokalpolitikken. Han hadde allerede vært medlem i Arbeiderpartiet et par år. Det var flere som i kjølvannet av «Risørtanken» engasjerte seg politisk, og det var mange gode folk som hang seg på. – Jeg ble godt mottatt i Arbeiderpartiet i Risør, forteller han. – Det tok faktisk ikke mer enn noen få måneder før de spurte meg om jeg kunne tenke meg å stille som ordførerkandidat for partiet. I høst gjorde vi et godt valg, og nå sitter jeg her. Det er nokså spesielt i ordførersammenheng å ha så kort fartstid i partipolitikken, men jeg har en bred erfaringsbakgrunn som gjør meg trygg på meg selv og hva jeg vil i dette vervet. Per er i utgangspunktet journalist, men har også vært kommunikasjonsrådgiver og bistandsarbeider. Han var partner i et konsulentbyrå som blant annet jobbet med kommunikasjon og opplæring for Utenriksdepartementet. Han har arbeidet i Norad og vært styreleder i Fredskorpset, og gjennom det har han skaffa seg mye kunnskap om verden utenfor Risør. Men han har også vært opptatt av det lokale, som styreleder i Info Sør og informasjonsrådgiver for omstillingsprogrammet Oppdrift. – For meg har det vært helt naturlig å kombinere det lokale og det globale. Det er mye grunnleggende som går igjen i hva folk prioriterer i livene sine, uansett hvor i verden de bor, sier Per. Til tross for at Risør er en liten by, skjer det mye der. – Risør har stor helårsaktivitet, forklarer Per. – Mange tenker kanskje at byen sovner litt om vinteren, og at det er sommeren som er den store blomstringstida, men det stemmer ikke helt. Det er stor aktivitet om sommeren, men det skjer også mye i vinterhalvåret. Kultur og fritidsaktiviteter preger byen hele året. Jeg er født og oppvokst her, og jeg kunne ikke tenke meg noen bedre plass å bo. Her er det ro nok, aktivitet nok med nærhet til havet og innlandsnaturen, og det er enkelt å komme seg herfra og ut i verden hvis man vil oppleve eller arbeide andre steder. Kjevik og Torp ligger ikke langt unna, veien mellom Kristiansand

Stor liten og Oslo er under utbedring, og hvis det går som vi ønsker, kommer det høyhastighetstog som gir utferdsmulighet både østog vestover. Personlig opplever jeg det som helt ideelt å kunne ha base her, finne roen her, og så dra ut når det passer meg. Jeg håper stadig flere oppdager hvor gunstig Risør er som et utgangspunkt for et godt liv, sier Per Risør Trebåtfestival er kjent for de fleste. Denne har satt Risør på kartet, i alle fall for alle båtinteresserte. – Det har nok sterk sammenheng med at Risør var en sjøfartsby og hadde mange trebåtbyggerier. Da dampskipene kom, hang ikke Risør helt med, men seilbåttradisjonen har blitt stående sterkt her, og Trebåtfestivalen har helt klart røtter fra den tida. Risør byr på flere festivaler, blant annet Kammermusikkfest og Villvinmarked, som presenterer kunsthåndverk. Alle disse er med på å profilere byen vår positivt. Risør har muligens Sørlandets mest uberørte skjærgård. – Det er lite utbygd når man kommer ut blant skjæra, og det er vi fornøyd med. Det er en balansegang å skulle la byen vokse samtidig som vi vil holde kystmiljøet rimelig uberørt. Vi vil gjerne øke befolkningstallet, som nå ligger på snaue 7.000, og vi mener jo at Risør er en god kommune å bo i. At det er korte avstander og mye som skjer, også i utkantene av kommunen, gjør oppvekstvilkårene for barn gode, samtidig som at de voksne kan få dekka flere behov når det gjelder både kulturell utfoldelse og idrettsaktiviteter. Vi arbeider også aktivt på næringsfronten. Risør og nabokommunene har en bred og moderne mekanisk industri og mange håndverksbedrifter. En av de mest kjente er Hødnebø, som produserer kvalitetsmøbler. Risør Næringshage jobber for småbedrifter og gründervirksomhet. Gjennom den kan tilflyttere etablere sine egne bedrifter her. – Vi håper på ytterligere næringsvekst. Først og fremst i de etablerte bedriftene og med nyetableringer som et godt supplement, sier ordføreren. Med nærhet til sjø og natur, et blomstrende kulturliv hele året og et yrende sommerliv bør det kunne friste mange å velge en liten, men absolutt ikke søvnig by som base. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

dynamikk i en perle av en by

Trehusbyen Risør I boka «Byen i landskapet, rommene i byen» fra 1984 gir arkitekt Erik Lorange følgende beskrivelse av Risør: «De sentrale rommene i Risør er usedvanlig tiltalende, sett fra alle synsvinkler. Bebyggelsen er begrenset til to etasjer med litt variasjoner i gesimshøyden. Den henger tett sammen langs myke gatelinjer og gir det V-formede havnepartiet en fast innramming og en staselig bakvegg i og med den lange, hvite Sparebanken innerst inne. At bryggekanten ligger så nær husveggene er viktig for det livlige visuelle samspillet mellom vann, båter, brygger, gateliv og bygninger. Samtidig som en kan glede seg over de fine by rommene som her er skapt, kan en også oppleve det større landskapsrommet over husstaket, som fjernere bakvegger.» Risør er med sin beliggenhet og sin godt bevarte trehusbebyggelse en vakker scene for nasjonale og internasjonale arrangementer. En god verneplan er et viktig verktøy for vekst Gjennom reguleringsplanen for sentrum, vedtatt i 1991, ble hele den gamle trehusbebyggelsen (hele Risør sentrum) regulert til spesialområde bevaring. Det ble utarbeida detaljerte reguleringsbestemmelser og utfyllende retningslinjer knytta mot estetikk og bevaring. Kommunen har i lang tid samarbeida nært med riksantikvaren og fylkeskommunens kulturvernseksjon, for å fremme forståelse og kunnskap om bevaring og kulturvern. Dette samarbeidet la viktige føringer for den reguleringsplanen som ble vedtatt i 1991. Trehusbyen Risør ble i 1990 tildelt Maihaugenprisen etter forslag fra riksantikvaren. I begrunnelsen står det: «Risør er en av våre mest verneverdige trebyer og har krav på interesse langt ut over landets grenser.» Risør kommune ønsker å sette større fokus på bygningsvern i framtida. Tradisjon og byggeskikk er felles for mange av 34

sørlandskommunene, og mange av håndverkerne jobber på tvers av kommunegrensene. Landsdelen har felles utfordringer og kan derfor bygge opp om felles verdifull kompetanse innen bygningsvern. Verdifull kunnskap er mange steder i ferd med å forsvinne. God økonomi og lite tid, fører ofte til løsninger som står i motsetning til en god vernepolitikk. Å ha forståelse for verdien av bygningsdetaljer krever historisk kunnskap og fagkompetanse. I Riksantikvarens begrunnelse for tildeling av Maihaugenprisen i 1990, ligger en sterk påminnelse om hvor viktig vern er for utvikling og omdømme. Trehusbyen Risør er vår viktigste merkevare fordi den på en utmerket måte gir oss en retning for hvordan vi kan bruke historien til å utvikle oss videre. Risør kommune har følgende tiltak som drivkraft i arbeidet med å bruke kulturarven som et viktig grunnlag i byutviklinga • Kommunens evne og engasjement til å ta vare på byens kulturhistoriske bygningsmiljø • Kommunens aktive holdning til informasjon og veiledning om bygningsvern

• Kommunens arbeid med å skape forståelse av at byens historiske kvaliteter danner rammen rundt festivaler og arrangementer Risør som en moderne trehusby Risør står foran flere større utbyggingsprosjekter tett opp mot den gamle trehusbebyggelsen. Det er mange som fra sidelinja følger med på hva som skjer. Må Risør nødvendigvis kopiere hvite sørlandshus, eller er det viktig at hver tid har sin arkitektur? Med dette som bakgrunn fikk Risør i 2007 forespørsel fra Trefokus om å innta en posisjon som moderne trehusby. Trefokus AS er et nasjonalt markedsutviklings- og informasjonsselskap som er eid av treindustrien og skogeierne i Norge.

Trefokus og trenettverket arbeider for tida med flere av landets største byer og tettsteder i forhold til økt bruk av tre og bruk av tre på en ny måte. En slik utvikling vil ha et langsiktig perspektiv og skal bidra til utvikling av regionalt næringsliv og leverandører, samt bruk av regionale ressurser. Risør kommune vedtok våren 2007 at Risør skulle innta plassen som den femte Moderne Trehusbyen i Norge. Fra tidligere hadde Trondheim, Bergen, Stavanger og Elverum vedtatt det samme. I vedtaket heter det blant annet: «Risør skal være en moderne trehusby i utviklingen av ny arkitektur med respekt for Risør som en historisk Trehusby. Risør kommune vil arbeide for at følgende delmål skal gjennomføres:

- Utvikle Risørs identitet med basis i moderne trearkitektur - Utvikle regionalt næringsliv - Etablere Risør som en arena / kraftsenter for utvikling av tre som materiale Den moderne trehusbyen kan bidra til å videreutvikle den norske trehusbyen, med en moderne og bærekraftig trearkitektur i spennende samspill med den historiske trehusbyen. Det vi nå gjør innen nybygg, skal bli sett på i framtida som spennende og riktig og sett i relasjon til historien. Trehusbyen Risør skal i framtida bygge nytt, og det er et ønske Risør som en Moderne Trehusby skal skape positive ringvirkninger ved at:

- Det vi bygger nå har høy kvalitet og tåler å stå like lenge som den historiske trehusbyen ha stått. Tidligere riksantikvar Stephan TschudiMadsen sier i heftet «Veien fram»: «Man kan si at Tiden er vernernes beste venn, og til sist gir dem rett. Men det er ikke bare fordi kulturminnene naturnødvendig blir eldre og derfor mer verneverdig etter som tiden går, men fordi samfunnet har behov for tilhørighet med fortiden og savner dens kvaliteter og trivselskapende elementer dersom de blir borte i alt det nye». I Risør er vern et godt utgangspunkt for vekst. KULTURSJEF JORUNN BØE

- Det vi nå skal bygge er bygg i samtida med en klar forankring i historien AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

Tradisjonelt håndverk på moderne vis:

Trebåtbygging, sjørøve skuter og datastyrte freseoperasjoner I 1979 meislet fire unge båtbyggere ut tankene til en bedrift hvor tradisjonelt håndverk skulle koples mot de nyeste idéer innen bearbeiding av treverk, sammenstilling av nye trebåter og reparasjon av eldre fartøyer. Med læretid fra trebåtbyggeriene på Moen i Risør stod båtbyggerne forankret i en bred trebåtbyggertradisjon som spente fra små åpne klinkbygde båter til store fiske- og lystbåter. Båter som ble konstruert og laget i generasjoner av det kanskje høyest respekterte båtbyggermiljøet i Sør-Norge. Trebåtbygging Lamineringsteknikker med pressverktøy og varme ble tatt i bruk, sammen med epoksylim som muliggjorde krysslimte skrog og kaldbakte dekk for å optimalisere styrke og bruksegenskaper. Teknikkene brukes på hele moderne skrog eller som forbedringer av tradisjonelt bygde båter. Trebåtbyggerbransjen har hele tida vært på jakt etter oppdrag som kan utfordre til nytenkning og gi båteierne akkurat det de ønsker seg.

Sjørøverskuter En utfordring utenom det vanlige fikk Risør Trebåtbyggeri da Kaptein Sorte Bill bestilte sin kjære sjørøverskute «Klara» i 1989. Etter dette kom det flere slike oppdrag, oppdrag som viser at sjørøvere ikke bare sloss, men at de også snakker sammen, for i 1993 bestilte Kaptein Sabeltann bygging av «Den Sorte Dame». Båtene ble designet, konstruert og bygd av Risør Trebåtbyggeri. De spektakulære utsmykningene på Den Sorte Dame ble utført av Ingar Sørensen. Endringer i markedet Mot slutten av 90-tallet avtok etterspørselen etter større trebåter mens plastbåtindustrien blomstra og brukte mer og mer treverk på sine dyrere modeller. Med trebåtbyggerens formsans som ballast og et ønske om kontakt med plastbåtindustrien innledet Risør Trebåtbyggeri et produktivt samarbeid med Askeladden i 1997. For å etterkomme bestillinger av dekk, dørker, badeplattformer og innredninger investerte de i ny kompetanse og datastyrt freseutstyr. Dette var et fruktbart samarbeid i ti år inntil plastbåtindustrien måtte redusere sin produksjon. I 2007 var Risør Trebåtbyggeri en godt etablert bedrift med tolv ansatte. Båtbyg-

Kaptein Sorte Bill bygde sjørøverskuter «Klara» og «Den Sorte Dame» ved Risør Trebåtbyggeri. FOTO: INGAR SØRENSEN

Risør Trebåtbyggeri i vinterens favnetak. geriet kunne tilby et bredt spekter av tjenester og produkter, men hadde stadig et behov for å tilpasse seg endringer i markedet. Med basis i trebåtbyggerens materialforståelse, formsans, redskapsbruk, tradisjon, moderne produksjonsutstyr og endringsvilje, søkte trebåtbyggerne kontakt med annen trebearbeidende industri. Dette resulterte i oppdrag som har gitt Risør Trebåtbyggeri stor oppmerksomhet. Kilden Av regional betydning er det særlig oppdraget for Kilden teater og konserthus Sørlandet som setter Risør Trebåtbyggeri på kartet. Her produserte og overflatebehandlet båtbyggeriet alle eikebord og sammenstilte elementene til den 3.650 m2 store bølgeveggen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Trebyggeriet på Hornnes, Øydna Sagbruk, Norsk Trepleie, Bluhmer og Lehman, Design to Production og Risør Trebåtbyggeri. I 2011 omtalte Aftenposten resultatet som et; Arkitektonisk fossefall, mens Agderposten kalte produksjonen av bølgeveggen til Kilden i Kristiansand for; En symfoni av eik og fresemaskin.

er-

FOTO: RAGNHILD SIGURDSØN

I 2010 laget Nasjonalmuséet for kunst, arkitektur og design en utstilling som het SPOR – norsk arkitektur 2005–2010. Utstillinga inngår som en del av arkitekturens år 2011 og Norske arkitekters landsforbunds 100-årsmarkering. Her produserte Risør Trebåtbyggeri en utstillingsarkitektur i treverk og stål designet av mmw arkitekter as. I disse dager starter produksjonen av «Hav». Dette er en utsmykning til Sam Eyde videregående skole i Arendal, designa av kunstneren Marius Martinussen og MDH Arkitekter SA. Auditoriets 450 m2 store yttervegg vil beskrive bølger i et relieff som beveger seg mellom 5 og 20 cm ut fra veggen. Til våren skal Risør Trebåtbyggeri levere et bålhus av kunstneren Ståle Sørensen til Trondheims nye kommunale barnehage. Ingen av disse oppdragene ville det vært mulig å ta på seg uten moderne datastyrt freseutstyr og programmererkompetansen til Espen Sommerfelt. Framtida Risør Trebåtbyggeri er av den oppfatning at framtida handler om mangfold: Dagens AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

båtbyggere behersker både øks og datastyrt utfresing av treprodukter og vil komme til å arbeide med fartøyvern, opplag, reparasjon, innovasjon, utsmykninger og CNC-styrt produksjon. Det er i dag vanskelig å tenke seg Risør Trebåtbyggeri uten en stor del av produksjonen og utviklingsarbeidet knyttet

til datastyrt trebearbeiding. «Vi må være innstilt på å kunne oppvise stor grad av fleksibilitet, samtidig som vi mener at den håndverksmessige kvaliteten vi kan tilby alltid vil være etterspurt» konkluderer OleJacob Broch ved Risør Trebåtbyggeri.

Bølgeveggen på kilden var et samarbeidsprosjekt mellom Trebyggeriet på Hornnes, Øydna Sagbruk, Norsk Trepleie, Bluhmer og Lehman, Design to Production og Risør Trebåtbyggeri. FOTO: ESPEN SOMMERFELT

Risør i globalt designnettverk Index Avard til Risør i 2012 I perioden 2011 til 2014 har Risør posisjon som Index Partner City og inngår i et globalt designnettverk sammen med Helsinki, Singapore og København. Den internasjonale designbiennalen BeyondRisør arrangeres 20.–22. juni 2012 med verdensutstillingen Index: Award som hovedattraksjon. I tillegg blir det foredrag av internasjonalt format, workshops og nettverksbygging.

Store tanker i en liten by I 2005 arrangerte Risør kommune det første designtreffet – 100% Risør. Året etter kom den anerkjente industridesigneren Johan Verde inn som kunstnerisk leder, og bidro til at treffet fikk et nasjonalt gjennombrudd. I 2008 tok arrangøren spranget videre med nytt navn og ny visuelle identitet: 100 % var ikke lenger nok. Grenser må sprenges for å starte nyskaping og med nytt navn gikk Norges nyttigste designtreff «beyond» Risør. Designarena og møteplass Den anerkjente svenske arkitekten, Eero Koivisto, har vært foredragsholder på BeyondRisør og i begeistring over designtreffet i uttrykte han følgende til Bergens Tidende: «Om vi møtes på Manhatten eller i Oslo, betyr ingenting. Produsentene sitter uansett ikke her. Det som er bra med en liten plass som Risør er at her tvinges alle deltakere til å være sammen hele tiden, både faglig og sosialt. Man lærer hverandre å kjenne på en helt annen måte enn om det hadde vært i en storby. I Sverige hadde vi noe lignende i Borås, som også var en stor suksess. Men

Ordføreren i Risør, Knut Henning Thygesen,under utdelinga av IndexAward til i Operaen i København 1. september 2011. Prisvinner var de to svenske designerne fra Høvding.

da arrangementet ble flyttet til Stockholm falt det helt sammen. Problemene med små steder er at kommunene ofte ikke skjønner viktigheten av å få til slike arrangementer. Det gjør de her i Risør og de bruker arrangementet for alt det er verdt.» Framtidas designutfordringer BeyondRisør har siden 2007 bidratt til å løse framtidas designutfordringer. I 2008 tok BeyondAcoustics for seg støyproblemtikken i offentlige rom og etablerte et samarbeidsprosjekt mellom designere og industri og i 2009 starta pilotprosjektet BeyondLight som fokuserte på miljøutfordringer knyttet til belysning. Idéen med BeyondLight var å utfordre innarbeidede sannheter om lys og sprenge grenser for hva lys er og kan være. For første gang i Norge arrangerte BeyondRisør i 2008 speed-dates mellom designere og produsenter. Over 80 møter ble forhåndsbooket og i løpet av 15 minutter ble det lagt til rette for den første kontakten mellom design og næringsliv. Alle bransjer og alle typer designere deltok. Suksessen ble gjentatt i 2010 og introduk-

Delegasjon fra BeyondRisør ved Index Award 2011 i Danmark Agder fylkeskommune Bodil Lindestad, prosjektleder Nina Gre Knut-Henning Thygesen, næringssjef i Risør Kamilla Solheim

Risør som partner city. sjonsmøtene har resultert i designoppdrag og innovasjon for mange bedrifter på Sørlandet. Risør inn i globalt designnettverk I 2011 inngikk Risør kommune på vegne av BeyondRisør en avtale om et treåring Partner City samarbeid med den danske non-profit organisasjonen INDEX. På denne måten ble Risør en sentral og levende aktør i et globalt designnettverk på linje med Singapore, Helsinki og København. INDEX ble etablert i 2002 og organisasjonen deler annet hvert år ut verdens

FOTO: TINE BANG

største designpriser. HKH Kronprins Fredrik av Danmark er organisasjonens høyeste beskytter. Sommeren 2012 skal Risør, som eneste sted i Norge, være vertskap for verdensutstillingen Index Award som presenterer 60 vinnere og finalister av totalt 1.000 innsendte designforslag fra talentfulle designere som alle arbeider for å løse noen av verdens største utfordringer. Utstillingen består ev åtte arkitektoniske paviljonger som vil omkranse Risørs vakre havnebasseng i en måned. Norge får, gjennom denne publikumsvennlige utstillingen, mulighet til å se hvordan designere fra hele ver-

den tenker nytt i forhold til livsforbedrende design. Mer info om arrangementet finner du på www.beyondrisor.no www.indexaward.dk

k: Fra venstre: Industridesigner Johan Verde, fra AustBeyondRisør 2012 åpner utstillinga med 8 pavilijonger med de 60 nominerte prosjektene til esvig, kultursjef i Risør Jorunn Bøe, ordfører i Risør Index Award 2011. Utstillingen skal prege Risør neste sommer. FOTO: TINE BANG og designer Sari Syväluma. FOTO: TINE BANG

Fjernvarmeanlegget Moland Biovarme A/S har en prislapp på ca. 12,5 mill. kroner. Det er skutt inn 4,5 mill. i aksjekapital. IMS, RSM og Renholdservice har skutt inn 1,2 mill., AT Biovarme 1,7 mill., Aust-Agder Næringsselskap 0,9 mill. og Risør kommune 0,5 mill. I tillegg har 15 lokale skogeiere skutt inn 200.000 kroner.

Moland varmesentral RSM har vært totalentreprenør for nye Moland varmesentral. I leveransen inngår nytt fyrhus, komplett varmeteknisk anlegg og 800 meter fjernvarmenett med kundesentraler i respektive bygg. Oppstart installasjon: April 2010 Oppstart varmeleveranse: November 2010 Biobrenselanlegg: 1200 kW med 170 m3 flissilo Gassanlegg: 1.950 kW ‘ med 32 m3 propantank Akkumulatortank: 40 m3 Anlegget skal kjøres med biobrensel som grunnlast og propan for spiss- og reservelast Biobrenselanlegget benytter fuktig flis, inkl. bark, fra naturlig virke iht. CEN/TS 14961 P100, fuktighet <60% (m/luftforvarmer), men også tørr flis <35 % (m/røykgass resirkulering). Anlegget leverer varme og tappevann til: • AMEK as • Renholds-service AS • Norsafe AS • Hødnebø Logistikk AS • Hødnebø Møbler AS • IMS AS • RSM • AS Les mer om Moland varmeanlegg i Energirapporten

Styret i Moland Biovarme AS Adm. direktør: Sigbjørn Bråtane Styrets leder: Aasulv Løvdal Styremedlemmer: Anne Hudalen, John Georg Bergh, Knut Hødnebø og Roy Langseth

Risørindust snart klima – Bioanlegget her på Moland Industripark, SIVA Industriområde, har gått som ei klokke. Det sier leder for indstribedriften Risør Sveis og Montering (RSM), Sigbjørn Bråtane. Sammen med Åsulv Løvdal fra AT-skog er han primus motor for anlegget som forsyner åtte av de største bedriften på området ved E-18 i Risør med både billig og CO2nøytral driftsikker energi.

God investering Fjernvarmanlegget stod ferdig for ett år siden. Da hadde bedriftene arbeidet med prosjektet i tre år i samarbeid med Risør kommune, som er medeiere i Moland Biovarme A/S med 500.000,- og ENOVA som har støtta prosjektet med 2,2 millioner kroner. Den samlede aksjekapitalen er på 4,5 millioner. Investeringer av tid og penger er det ingen som angrer på i dag. Investeringene på 12,5 millioner har ført til en rekordstor reduksjon i CO2-utslipp. Ved å gå over fra oljefyr til flis reduserer bedriftene i fellesskap utslippene med 1.000 tonn CO2 årlig. Det har gjort industrien i Risør nesten klimanøytral, og utgjør en reduksjon på 70% av de stasjonære utslippene i kommunen. En biokjele med grunnlast på 1.000 KW og en årlig leveranse på 2.800.000 KWh leverer 80 graders varmt vann. Vannet føres til hver enkelt bedrift via 800 meter med nedgravde rør. Rørene er med på å binde de ulike bedrifter på Moland Øst sammen i et underjordisk nett.

Erik Solheim og fylkesordfører Laila Øygarden under åpningen av anlegget. FOTO: SVEIN WALSTAD

trien anøytral

Miljøvernminister Erik Solheim under åpningen av anlegget. Vinn-vinn Det er ikke bare varmen som binder de ulike næringene tettere til hverandre. Prosjektet har krevd at bedriftene snakker sammen og finner felles løsninger, også på andre områder. Rørgatene som ble lagt ga også plass til en fiberkabel som nå gir alle bedriftene mulighet for breibånd av beste bredde, også det et prosjekt som ble støtta av Risør kommune. Nyvinningene har hevet attraksjonsverdien på hele næringsområdet. – Det er en vinn-vinn-vinnløsning, sier Åsulv Løvdal til Agdernæring. Han er opptatt av at flisa kommer fra lokal skog, som det er nok av! – Det er god miljøpolitikk, sier han. – Og god økonomi. Prosjektet har hatt som forutsetning at det skal være lønnsomt, og etter ett års drift kan de oppsummere at samtlige målsettinger er nådd, også de økonomiske. Moland Industripark Kommunen ønsker ny industri velkommen til industriparken. SIVA-anlegget på Akland var et av landets første industrivekstanlegg og ble etablert i 1969. I dag gjenstår 33 dekar ubebygd areal, ledig for næringsformål. Området er sentralt plassert rett ved E18 og midt mellom Grenland og Kristiansand. Her er gunstige tomter som kan koble seg på miljøvennlig og billig energi, samt få tilgang til den beste nettilgang. I løpet av vinteren skal Moland Biovarme i gang med et utvida prosjekt, slik at de kan tilby tilsvaAGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

rende løsninger for næringsområdet på den andre siden av E-18, Moland Øst. – Alt er lagt til rette for det og vi har god kapasitet forteller Bråtane. Det er bedriften som Bråtane leder, RSM, som innehar den faglige ekspertisen i forhold til bioanlegget. Bedriften som starta opp i 1986, kom til SIVA Industriområdet i 1994. Ca. 40 ansatte omsetter i dag for 67 mill. De driver både med gassanlegg,

FOTO: SVEIN WALSTAD

avfallsforbrenning og fjernvarmeanlegg. Mye av teknologien hentes fra Østerrike, men mye gjøres også her hjemme. Bedriften har spesialisert seg på å levere samlede tilbud på hele fjernvarmeanlegg. Bl.a. har nabokommunene Vegårdshei og Gjerstad flisanlegg levert av RSM.

Sentrale personer under åpningen av energianlegget. Fra venstre styreleder i Moland Biovarme, Aasulv Løvdal, ordfører Knut Henning Thygesen, statsråd Erik Solheim og daglig leder i Risør Sveis og Montering, Sigbjørn Bråtane. FOTO: SVEIN WALSTAD

Opptatt av å beg Renhold-Service AS ble etablert i 1987 og starta opprinnelig som et reingjøringsbyrå. Det er de fortsatt, men siden oppstarten har bedriften utvida sin kompetanse og kan dermed tilby tjenester som strekker seg langt ut over reinholdsbransjen.

Daglig leder i Resolve, Anne Hudalen, godt plassert på inngangsmatter fra Sri Lanka.

– Denne utviklinga førte til at firmaet hadde behov for å skape ny profil, og gjennom en designprosess med Innovasjon Norge Agder, har bedriften fått hjelp til å utvikle både nytt navn og en helt ny profil, forteller daglig leder Anne Hudalen til Agdernæring. – Målet har vært å skape en profil som tilkjennegir virksomhetens egenart, virksomhetens tjenester, kompetanse og produkter. Arbeidet starta i mars i år og etter nyttår åpner bedriften i ny drakt: Resolve AS. Navnet bygger både på restore (restaurere) og solve (ta vare på). 115 ansatte Renhold-Service AS har i dag 115 ansatte. Hovedkontoret ligger på Akland industriområdet i Risør. Bedriften har avdelingskontor i Tønsberg, Larvik, Skien, Arendal og Kristiansand. Sistnevnte avdeling har nettopp flytta inn i eget bygg på 3.000 m2 inneholdene både skadeavdeling og renseri. – Hva er bedriftens kjernevirksomhet? – Skadebegrensning og andre enkeltoppdrag utgjør i dag ca. 75% av virksomhetens omsetning, fortekker Hudalen videre. – Skadebegrensingsarbeidet spenner fra fukt- og vannskader, sot- og/eller brannskader, luktskader, soppsanering, riving og enkel oppbygging/maling/tapetsering/gulvlegging etter skader, fjerning av asbest og ventilasjonsrens. De resterende 25% fordeler seg på renseri, vaskeri, daglig reinhold for bedrifter og offentlige bygg samt import og salg av matter. – Vi har spesialisert oss på skadebegrensinger og mottoet er at bedriften «tar vare på folks verdier». Uansett om

uhellet har skjedd ved brann, vann, olje eller kloakk forsøker vi å komme med løsninger. Brannskader – Ved brann opplever mange at verdifulle ting ser ut til å ha gått tapt. Er det håp ulykkesfuglene? – Det er ikke alltid tilfelle at alt er tapt. Mye kan gjøres med tilsynelatende ødelagte gjenstander. Vi er opptatt av å ta vare på det som er mest verdifult, og er selektive på hvilke ting vi gjør noe med. Det som er viktig for kunden er viktig for oss. En plastbolle er f. eks. ikke like verdifull som bildet av oldemor og oldefar eller puta som husets yngste datter broderte i barnehagen. Vi forsøker å sette de mest verdifulle eiendeler tilbake til opprinnelig stand og oppbevare gjenstandene i trygge lokaler til en eventuelt brannskadet bolig eller et produksjonslokale igjen er beboelig. Vannskader – Også vannskader, må behandles profesjonelt. Disse krever spesialmaskiner og skikkelig tørkeutstyr. Vi har spesialisert seg på metoder som gjenoppretter vannskader og følger prosessen med fuktmålinger og dokumentering av resultatet. Ventilasjonsrens – God luftkvalitet og sunne arbeidsforhold bør ha stor prioritet i både offentlige og private bygg. Ventilasjonsanlegg krever rens og vedlikehold. Støv og fett i kanalene gir dårlig luftkvalitet og kan føre til helseproblemer og bannfare. Vi tilbyr kontroll og rens av store anlegg over hele Agder.

Utrolig nok er disse bildene tatt i samme rom. Det ene like etter en brann mens det andre er tatt noen måneder seinere. Som vi ser, kan mye gjøres for å begrense skadene.

grense skade Asbestsanering Asbest brukes heldigvis ikke lenger i nye bygg, men det finnes fremdeles store mengder av disse materialene i eldre bygg. Asbestmaterialet er ikke farlige i seg selv, men hvis man begynner å dele det opp, avgir det helsefarlig støv. Dermed er det lovpålagt å bruke kvalifiserte folk når bygg med asbest skal fjernes eller bygges om, og reglene for dette arbeidet er strenge. Vårt firma foretar kartlegging av asbestholdig materiale i bygg og sørger for korrekt behandling i henhold til regelverket. Reinhold og matter Renhold-Service AS har i alle år hatt fokus på levering av gummimatter for avlastning og reinhold. – Vi fått mulighet til å delta i et business matchmaking-program til Sri Lanka finansiert av NORAD. Vi har starta direkte import av slike

matter av høy kvalitet fra Sri Lanka og holder samtidig på å bygge opp et distribusjonsnettverk i Norge. Gjennom dette nettverket vil vi kunne levere et stort sortiment inngangsmatter og avlastningsmatter tilpassa omgivelser og formål disse skal anvendes i. – Reinholdet er et annet viktig område for bedriften. Dette betyr mye for både trivsel og produktivitet. – Vi vet hvordan vi skal holde et gulv skinnende til enhver tid, og legger funksjonelle planer dette viktige arbeidet. Kvalifiserte folk, godt utstyr og et mål om å være best, har bidratt til at vårt firma i dag teller hele 115 ansatte, sier Anne Hudalen til slutt. Dedriften driver også med vedlikehold av båtkalesier. Her blir ei kalesje reingjort, impregnert og klargjort før båtsesongen setter inn.

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 E-brev: post@gpartner.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

Prøv Risør FØR I likhet med mange små kystbyer, opplever Norges best bevarte trehusby at det er en utfordring å skape liv i sentrum på helårsbasis. Risør Handelsforening forteller om stor variasjon både når det gjelder omsetning gjennom året, men også omsetning fra år til år. Det er ulike faktorer som spiller inn, det kan være for fint vær, for stygt vær og internasjonale finanskriser som påvirker handelsmønsteret til både besøkende og fastboende.

I samarbeid med det lokale reklamebyrået Sell & Syversen lanserte Risør Handelsstand holdningskampanjen «Prøv Risør Først» i 2006. Kampanjen rettet seg mot Risørs egen befolkning og målet var å skape en bevissthet rundt viktigheten av å handle lokalt for å være med på å opprette et godt utvalg av varer og tjenester. Tilbakemeldingene fra handelsstanden den gangen var at holdningskampanjen raskt hadde svært god effekt og at de kunne merke en betydelig økning av handel i sentrum. I tillegg ble slagordet en «snakkis» og det fortelles om situasjoner hvor politiet stoppet litt vel raske sjåfører som fortalte at de var på vei for å handle i Arendal, hvorpå politiet i en spøkefull tone spurte om de hadde «prøvd Risør først?».

I Risør kan man gjøre julehandelen med spa Jul i Risør/skomakergata – ny type julekalender Fremdeles i dag benyttes klistermerkene, slagordet og plakatene fra «Prøv Risør først», men det har lenge vært klart at det har vært behov for å synliggjøre og blåse liv i holdningskampanjen. Gründeren/skaperen bak kampanjen, Roger Syversen, ble satt på saken og etter kort tid kom han opp med en idé om å benytte nye kommunikasjonsformer i form av sosiale medier og Facebook, for på nytt å skape entusiasme blant innbyggere og besøkende i Risør. Idéen har blitt til en julekalender på Facebook og internettsida «Prøv Risør først». Hver dag gjennom adventstida skal det trekkes en vinner blant de som handler i Risør Handelsstands butikker og dette vil føre til at sida fort får mye oppmerksomhet I Risør har handelsstanden tatt internett i bruk for å stoppe handelslekasjen.

RST!

ark – om værgudene tillater det. og mange «liker». Alle medlemmene i Risør Handelsstand har bidratt til å få utviklet julekalenderen og sammen har de nå fått oppretta en unik kommunikasjonskanal med sine kunder, både i forhold til julehandelen, men kanskje aller viktigst for månedene som kommer etter nyttår. På selveste julaften trekkes det en helt spesiell premie på siden «Prøv Risør Først».

FOTO KJELL SKARHEIM

Entusiasme I tillegg til at den holdningsskapende julekalenderen er blitt en god kommunikasjonskanal og markedskanal for Risør Handelsstand, har julekalenderen skapt entusiasme og eierskap og ført til at sentrum tiltrekker seg handlende hver dag. Kundene ser at de som driver butikk ønsker å satse på nye muligheter for å bevare de handlende i Risør sentrum. Det er en kontinuerlig oppgave å skape bevissthet for viktigheten av å handle lokalt

i seg selv er en stor konkurrent til handel over disk. Men nå er det jul, og de koselige butikkene i Risør bugner av gode tilbud på unike julegaver. Butikkene inviterer til en stemningsfull og køfri julehandel og hva skaper vel større julestemning enn å spasere inn og ut av små butikker, hvor dørklokkene kimer og man får pakka inn gavene helt uten stress?

for å opprettholde et utvalg av varer og tjenester. Nye kunder kommer til og internett

Prøv Risør først i jula og se om du blir den heldige vinner av en gratis julegave!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

ArtStart =Ny start! Et halvt år er allerede gått siden kunstindustribedriten Acanthus opplevde en kort konkursperiode på begynnelsen av 2011. Det var lenge mye usikkerhet knyttet til forsvarligheten av å starte opp igjen, men nye produkter, nye samarbeidspartnere og ikke minst, et nytt stipend, gjør at gründer Arnfinn Strand er ved godt mot.

– Det har både vært en krevende og spennende periode, forteller Strand til Agdernæring. Han forteller at mange brikker skulle finne sin plass i re-etableringen av en produksjons- og designbedrift som også er en viktig opplevelsesbedrift. AcanthusFisk Et av prosjektene som Strand virkelig ønsker å utvikle med nye Acanthus er Acanthus fisk. Sammen med industridesigner Johan Verde og superkokk Geir Skeie skal Strand utvikle porselensprodukter for fisk. Produktene skal selges i etablerte fiskebutikker og fiskerestauranter over hele landet

og produktene kommer med tilpassede fiskeoppskrifter. Dette syntes Innovasjon Norge Agder og Aust-Agder fylkeskommune var en spennende vinkling og når Acanthus søkte ArtStart midler til å finansiere produktutviklingen og utvikling av en prototype, fikk Acanthus full støtte. Det som er spesielt spennende er at dette er et nytt produkt til et nytt marked, nemlig fiskebutikkene. Idéfasen for produktet er i gang og målet er å slippe produktet på markedet allerede på forsommeren 2012. Selv sier Strand følgende om ArtStart støtten: – Det er fantastisk å motta ArtStart stipend til prosjektet som omhandler produktutvikling av Acanthus Fisk. Når vi i tillegg er i ferd med å få på plass det siste store prosjektet for Acanthus, som består av ferdigstilling av logistikk og produksjonsapparat så har vi tro på tida som kommer. Med en nyansatt salgssjef i staben på Acanthus og med en ny utvikling av markedet ser det ut til å være ny giv i en viktig bedrift for kunst- og kulturbyen Risør.

Arnfinn Strand er gründeren av Acanthus i Risør.

Vinnerne av årets ArtStart stipend under offentliggjøringen på Gründersenteret i Arendal.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ RISØR KOMMUNE

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

www.vaf.no 48

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid