Del Godene nr. 3 2013

Del godene

Illustrasjon: Ingvild Buhaug

Valgavis for SV - Nr. 3 2013

Hit, men ikke lenger

JAMES HANSENS KLARE TALE • MOTORSYKKELDAGBØKENE MED HALLGEIR LANGELAND • TOGRADERSMANNEN: BÅRD VEGAR SOLHJELL • KJENN FOLKET: MIAS MORALLÆRE • STOPP OLJEEVENTYRET • SVs GRØNNERE NORGE

Stopp pressen «Stopp pressen!» er et uttrykk vi bruker for å skjemte over agurknytt i sommertørka. De samme to ordene gjelder også når Høyre og Frp lover å kutte mellom 100 og 180 millioner kroner i pressestøtte om de havner i regjering.

For å kalle en spade for en spade: De vil stoppe pressen.

Hvor mange ganger har ikke «knebling» blitt nevnt i samfunnsdebatten de siste årene, og da særlig etter 22. juli 2011? For det meste blir «knebling» brukt av jamrekoret på kommentarfeltene i landets nettaviser når de ikke får lov å spre hatet sitt.

Om Høyre får gjennomført kuttplanene sine, kan 70 av landets aviser forsvinne før vi rekker å si «knebling».

Vi har et avismangfold i Norge andre land bare kan drømme om. Fra nisjeaviser til lokale budstikker til store riksdekkende medier. Men de overlever ikke uten pressestøtte. Med andre ord kan flere hundre journalister miste jobben om det blir regjeringsskifte til høsten.

Når pressestøtten gradvis forsvinner og blir erstattet av private annonsører, øker private aktørers makt over den frie presse – som utgjør et mangfold av politiske retninger. Aviser kan ikke være prisgitt annonsemarkedet alene.

Om Høyre får gjennomført kuttplanene sine, kan 70 av landets aviser forsvinne før vi rekker å si «knebling». Det mest bedrøvelige med dette er Høyres tungetale. De vil ikke ut med hvilke aviser som må kaste inn håndkleet.

Mer ærlig er alliansepartneren Frp: De ønsker å avlive meningsbærende aviser som Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagsavisen. For å toppe dette, ønsker de like gjerne å fjerne NRK-lisensen også. Hvorfor det? For å eliminere a-endingene? Er ikke poenget med ytringsfrihet et pressemangfold med frie ytringer fra alle kanter?

En historie hvordan Høyre kamuflerer privatisering som valgfrihet

Mormor og de åtte ungene på anbud kommentar Ingvild Reymert

Bystyrerepresentant i Oslo

I høst er det siste gang ungene i Gladenga barnehage på Ensjø møter opp med matpakke, parkdresser og spente blikk. Som et ledd i privatiseringen av Oslo har Høyre bestemt at barnehagen skal legges ned.

I løpet av de neste åra vil Ensjø

Privatiseringen går ikke bare ut over ungene i Gladenga barnehage, men også de som jobber på Manglerudhjemmet der jeg bor. Her kan de ansatte vente seg kraftige kutt i egen pensjon fordi arbeidsplassen de jobber på har blitt privatisert.

Og når kommunen må dekke inn tapet av inntektene vi tidligere fikk fra den kommunale kinoen, så må vi lokalpolitikere kutte i noe. Blir det skolen, barnehagene eller eldreomsorgen?

Høyre prøver å kamuflere privatisering som valgfrihet. Men i realiteten handler det om muligheten til å ta ut utbytte på at ungene våre går i barnehage, at de eldre trenger omsorg og at folk blir syke. For å få utbytte må man enten kutte i tilbudet eller i lønna, pensjonen eller arbeidsforholda til de ansatte. Privatisering er derfor valgfrihet for noen få, men et svekket tilbud og dårligere arbeidsforhold for folk flest.

Høyre prøver å kamuflere privatisering som valgfrihet.

oppleve en befolkningsvekst på størrelse med hele Lillehammer kommune. Når det allerede i dag er press på barnehageplasser, så må man bygge flere barnehager, i stedet for å legge ned dem man har. Men for Høyre er det ikke behovet som bestemmer. Det er privatiseringslysten.

I sommer leste jeg «Blåkopi» av Wegard Harsvik.

Den handler om hvordan Høyres søsterparti i Sverige, Moderatene, de siste åra har igangsatt en storstilt privatisering av den svenske velferdsstaten.

Oppgaver som før ble løst i felleskap er nå overlatt til private selskaper med høye krav til avkastning.

Og ikke uten grunn. Svenske Dagens Næringsliv melder at velferdssektoren er en gullgruve hvor man kan tjene store penger.

Harsvik spør seg om det samme vil skje med Høyre hvis de kommer til makta i Norge. Men Harsvik hadde ikke trengt å dra helt til Sverige for å finne Høyres privatiseringsiver. I Oslo har Høyre-byrådet drevet den samme privatiseringen som Moderatene i Sverige. Her har Høyre-byrådet privatisert den kommunale kinoen selv om den gikk med overskudd, de er på trappene til å privatisere alle de kommunale barnehagene og eldreomsorgen er for lengst satt ut på anbud. For å nevne noe.

Vi trenger ikke å lure på om Høyre kommer til å gjøre det samme som Moderatene, når de er godt i gang med å privatisere kommunale velferdstjenester der de har makta allerede. Valget i 2013 handler derfor om vi skal fortsette å satse på fellesskapsløsninger – hvor vi skal bygge flere barnehager, skaffe flere lærere og sikre en bedre eldreomsorg for alle – eller la Høyre slippe markedskrefter til. Og dessverre er det sånn at har vi en gang privatisert, så er det for sent å snu.

Del goDene Forrige del godene Valgavis for SV - Nr. 2

2013

Per Fugelli:

Foto: johanna siring

leder: Kari Kristensen

FriHet – saMMen

Side 8 –10

hadde en praktfull forside. Bildet av Per Fugelli var det Hilde Ghosh Maisey som hadde tatt!

jektet: Fra Fark til Folk • Morgenog Malin lenita Vik • PøBelPros olaV Best i klassen: kjartan FløgstaD • tilskueren - noVelle aV Hans • er oliVia Corso salles lønnsoM? tor MilDe kVitter MeD sanDra kolstaD snorre Valen • #kjennFolket: laHluM • tiD og aVstanD i gaza:

Vi er vi er i den digitale tidsalder — men der strekker altså hverken annonseinntekter eller lesernes betalingsvilje til. Statsstøtten er avgjørende for mangfoldet.

«Kampen om fri presse i Norge handlet nettopp om muligheten for å kritisere myndighetene uten fare for represalier», skriver bloggeren Konrad. Men det er ikke bare myndigheter som skal stilles til veggs— private annonsører skal også granskes. Men jeg nekter å tro at noen som spytter inn halvannen million i året for å annonsere i en avis ønsker kritisk, gravende journalistikk om egen virksomhet. Så skal det snakkes om «knebling», bør det inkludere Høyre, som nå ønsker å svekke avisfloraen betraktelig.

Det er pressemangfoldet som sikrer sannheten — la det forbli slik. Derfor må vi ikke bare sikre pressestøtta, men også styrke den.

2

DEL GODENE 2/2013

Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveitdal Redaktør: Kari Kristensen Utgitt av: sosialistisk venstreparti Foto: Johanna Siring Layout: ngvild Buhaug Redaksjon og bidragsytere: Jens Kihl, Christian Samuelsen, Olivia Corso Salles, Snorre Valen, Kari Anne Moe, Ingvild Reymert, Audun Garberg, Kirsti Bergstø, Ingrid Hødnebø, Arun Ghosh, Pål Yasin Ezzari, Andreas Halse, Mina Finstad Berg, Anna Tresse, Tine Knutsen, Nina Rønning, Maria Christophersen, INGEBORG NYVANG SENNESET, VILJAR VALSØ, HILDE GHOSH MAISEY, JOHANNA SIRING

MENINGER

Illustrasjon: Henri Matisse, Wikipedia commons

Forelska i fellesskapet Politisk og Personlig Kirsti Bergstø

1. kandidat Finnmark SV

Kan jeg få si deg noe viktig som du gjerne kan fortelle videre? Jeg hadde ikke vært her uten deg.

Det farligste vi gjør med det som betyr mest for oss er å ta det for gitt, enten det er mennesker vi er glad i eller grunnlaget for trygghet og et godt liv. Du tenker ikke nødvendigvis på alt fellesskapet har gitt deg før det virkelig gjelder. Det siste året har jeg mer enn noen gang tidligere opplevd hvor viktig velferd er.

La meg gjøre en lang historie kort. Jeg fikk en kreftdiagnose som resulterte i en operasjon i august i fjor. En operasjon jeg ikke betalte ei krone for. Etter operasjonen var jeg sykemeldt. Med full lønn. Bare måneder etter at jeg var kommet tilbake på jobb oppdaga jeg at jeg var gravid. På grunn av risikofaktorer knyttet til operasjonen jeg ganske nylig hadde gjennomgått måtte jeg være delvis sykemeldt store deler av svangerskapet - fremdeles uten å tape inntekt. Av samme grunn har jeg fått tett oppfølging fra både jordmor, lege og sykehus. Uten å betale et øre i egenandel, for alt sånt er gratis for gravide i Norge. Ganske nøyaktig et år etter kreftoperasjonen skal barnet mitt forløses med keisersnitt, fremdeles uten at jeg får regninga. Og jeg skal få muligheten til å ta vare på barnet med full lønn i nesten et helt år før en sterkt subsidiert barnehageplass venter. Er det ikke fantastisk, ja nesten utrolig? Og vet du hva?

Det kunne like gjerne vært deg. Eller noen du er glad i.

Når Frp-leder Siv Jensen går til frontalangrep på den norske modellen er det selve grunnlaget for samfunnet vårt hun vil endre. Frp foreslår sammen med Høyre store kutt i sykelønna i tillegg til at de vil privatisere både skole, helse og omsorg, kutte i kommuneøkonomien og gi deg svakere vern i arbeidslivet. Høyre og Frp omtaler tidvis folk som trenger velferdsstatens sikkerhetsnett som om man har valgt situasjonen sin sjøl og ikke er annet enn et sugerør i statskassa forkledd som menneske. I deres verdensbilde må jeg være den ukronede dronninga over alle snyltevesen, selveste Årsaken til høyresidas påstander om synkende skattemoral og velferdsstatens forvitring. Ikke nok med at jeg både har vært syk og sykemeldt under svangerskap. Jeg er en vordende aleinemor i en liten, samisk kommune i det som hovedstadsavisene omtaler som landets utkant.

Det er likevel i våre mest sårebare øyeblikk at vi også trenger hverandre mest. Ikke bare som medmennesker, men som fellesskap. Velferdsstaten er derfor noe av det fineste vi har her i landet. Det at mange av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt løses med et spleiselag gir en trygghet i bunn som få andre samfunn kan skilte med. Alternativet er å være vår egen lykkes smed, med svært ulike forutsetninger for å kunne smi. Det er tungt å få beskjed om at man sjøl eller noen man er glad i er syk. Likevel er det en lettelse i sorgen å kunne bekymre seg for sykdom og ikke sykehusregninga. I mange land må man ha helseforsikring for å i det hele tatt ha mulighet til å få nødvendig helsehjelp. Sjøl med helseforsikring kan du ende opp med en svært omfattende og detaljert regning som innebærer alt fra liggedøgn og mat til sengeskift, fordi helseforsikring i mange tilfeller bare fungerer som billetten inn på sykehuset. I tillegg risikerer du å miste hjemmet ditt om du taper arbeidsinntekten under sykdomsperioden. I USA har ikke kvinner krav på en eneste dag permisjon med lønn i forbindelse med fødsel og et uregulert arbeidsliv gjør det vanskelig å kombinere familie og deltakelse i arbeidsliv. I London koster en barnehageplass 10 000 kr i måneden.

Du lærer mye av å ha kreft og å få barn. Som verdien av en velferdsstat.

Allerde under valgkampen i 1989 markerte Frp sitt syn på alenemødre og velferd gjennom daværende leder Carl I. Hagens uttalelse «Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene.» Partiet har verken endret politikk eller blitt noe rausere siden den gang, sjøl om lederen er skifta ut. Frp har fulgt opp med å foreslå kutt i stønader til enslige mødre hvert eneste år. Men det er verken aleinemødre, distriktene eller syke som truer velferden i landet vårt.

Det er Høyre og Frp. De vil rive opp en og en planke i golvet du står på, sjøl om sannheten er at det store flertallet tjener på fellesskapsløsninger, enten vi bor i bygd eller by, er kvinner eller menn og om vi holder oss friske eller er uheldige.

Livet er et herlig sted å være, men denne reisa gjennom glede og sorg er uforutsigbare greier. Vi går fra å være student til arbeidende til arbeidslaus. Frisk til sjuk. Aleine til sammen, fra en til fler. Dette golvet som utgjør velferdsstaten trenger hver planke for at du ikke skal trø gjennom når du tar neste skritt.

La oss stelle pent med det. Sammen. Du ga meg et håndslag da jeg trengte det. Klart jeg vil gi et for deg.

Det er sånn fellesskap fungerer.

DEL GODENE 2/2013

3

Togradersma Vi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at Norges handlinger skal være i tråd med det som kreves av oss for å nå togradersmålet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Foto: Camilla Pettersen/MD

Av: Redaksjonen

Kassene står stablet opp langs veggene i Miljøverndepartementet og miljøvernminister Bård Vegar Solhjells kontor ser ut som det straks skal evakueres. Solhjell forsikrer at flyttingen av Miljøverndepartementet lenger vekk fra Oslofjorden ikke er en del av regjeringens nye strategi for klimatilpasning der regjeringskontorene er de siste som skal oversvømmes. Det som opptar Solhjell langt mer enn flyttingen er den gjentatte påstandene om at ingenting har skjedd med miljøet de siste åtte årene.

Jeg skjønner at folk blir frustrert over at polisen smelter samtidig som det internasjonale miljøarbeidet står i stampe, men mye går rett vei i Norge. Bevilgningene til miljøtiltak over statsbudsjettet har økt med 137 prosent siden 2005 og det ser vi tydelige resultater av.

De norske klimagassutslippene er på vei ned og det i en takt som gjør det sannsynlig at vi når klimamålene våre i 2020. Samtidig bevarer vi flere arter og vi har vernet areal tilsvarende størrelsen på Buskerud fylke.

4

DEL GODENE 2/2013

Samtidig er sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørebankene og Jan Mayen unntatt petroleumsvirksomhet, forklarer ministeren.

spesielt i Barentshavet og de arktiske områdene, som vil være ulønnsomme. Effektive klimatiltak vil sørge for at prisen på å slippe ut CO2 øker og etterspørselen etter olje og gass vil bli redusert. Solhjell mener tiden er moden for å flytte debatten dit den også gjør vondt for oss selv.

På bordet foran oss ligger en fersk rapport fra Rystad Energy som har gitt Solhjell svar på et spørsmål han lenge har lurt på: Hva betyr egentlig togradersmålet for norsk olje og gassindustri? Kan vi fortsette å dra på internasjonale klimakonferanser samtidig som vi pumper opp norsk olje og gass som aldri før?

Svaret i rapporten er et klart nei. Dersom vi skal nå målet om maksimalt to graders oppvarming av kloden må 81 % av kullet, 42 % av oljen og 46 % av gassen bli liggende der den er i dag.

Oljepolitikken er den store elefanten i rommet i norsk klimapolitikk og i den debatten trengs det nådeløs ærlighet. Vi vet at 2/3 av verdens reserver av kull, olje og gass må bli liggende under havet og isen dersom vi skal nå målet om maksimalt to graders oppvarming. Hvis vi mener alvor med å redde kloden fra miljøkatastrofe må vi akseptere at det vil få konsekvenser for norske olje og gassressurser, forklarer Solhjell.

Konklusjonen er smertefull. Dersom Norge lykkes med å nå det målet vi kjemper for internasjonalt vil vi sitte igjen med en rekke olje- og gassforekomster,

Solhjell mener at rapporten flytter kampen om hvor Norge skal lete og bore etter olje i fremtiden opp på et nytt nivå.

Oljeindustrien er en solnedgangsindustri.

annen

Norsk oljeindustri og togradersmålet Rapporten “Petroleum Production under the two degree scenario” er skrevet av Rystad Energy på oppdrag fra Miljøverndepartementet og ser på virkningen av norsk olje- og gassproduksjon dersom togradersmålet nås. For at verden skal nå togradersmålet, må 2/3 av de kjente ressursene av olje, kull og gass bli liggende under bakken. En høy pris på CO2 vil redusere etterspørselen etter olje, kull og gass og mange reserver vil derfor være ulønnsomme å utvinne. Rystad har beregnet hva dette vil innebære for Norge. Totalt kan norske ressurser tilsvarende 1,4 gigatonn CO2 kan bli liggende under bakken i et togradersscenario med lave priser. Det tilsvarer omtrent fire prosent av de globale utslippene av CO2 i 2011.

Barentshavet peker seg ut som et område som betydelig ulønnsomme ressurser i et togradersscenario. Arktiske værforhold og lang avstand fra land gjør utvinningen dyrere. Samtidig har Barentshavet i sør nærhet til land, noe som reduserer kostnadene. Barentshavet ventes derfor fortsatt å være attraktivt for letevirksomhet.

Jeg er mot oljeutvinning i Arktis, Jan Mayen og i Lofoten fordi miljørisikoen er for stor og fordi evigvarende naturverdier kan gå tapt. Nå vet vi i tillegg at å utvide norsk oljevirksomhet enda lenger nord sannsynligvis er ulønnsomt dersom vi når de klimamålene vi jobber for internasjonalt.

Som politikere må vi handle i tråd med den fremtiden vi ønsker, ikke den fremtiden vi frykter.

og da må vi satse på de bransjene som har fremtiden foran seg.

En verden som når togradersmålet er en bedre verden for miljøet, men en tøffere verden for Norge. Solhjell mener Norge bør bruke kreftene sine på å posisjonere seg for det grønne skiftet i verdensøkonomien fremfor å ta stadig nye posisjoner i olje og gassindustrien.

Dette veivalget er spesielt tydelig i konflikten knyttet til oljeutvinning i Lofoten.

Regjeringens egen kunnskapsinnhenting viser at fiskeri- og turistnæringen i Nord-Norge kan gi en omsetning på 55 milliarder og tusenvis av nye arbeidsplasser frem mot 2050, mens å satse på oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja bare vil gi maksimalt 1100 nye arbeidsplasser og en verdiskaping på 1,6 milliarder i året, forklarer Solhjell.

Oljefondet skal ha evigheten som perspektiv, og da må vi satse på de bransjene som har fremtiden foran seg.

Dersom vi skal nå målet om maksimalt to graders oppvarming av kloden må 81 % av kullet, 42 % av oljen og 46 % av gassen bli liggende der den er i dag.

For SVs del betyr det at kampen for en grønn oljepolitikk må flyttes inn i sentrum av valgkampen.

I neste periode skal vi gjøre to viktige ting. For det første skal vi ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Det holder nå. Vi vet at mange felter i åpnede områder vil være ulønnsomme dersom verden når togradersmålet. Da er det meningsløst å starte oljekappløpet mot Nordpolen.

For det andre skal vi gjøre oljefondet enda grønnere ved å trekke oss ut av oljeselskaper og klimaverstinger, forklarer Solhjell.

Han mener det er mange likheter mellom oljeindustrien og tobakksindustrien.

Vi har trukket oss ut av tobakksindustrien fordi den produserer noe som folks helse ikke tåler. Oljeindustrien produserer noe som kloden snart ikke tåler mer av. Oljeindustrien er en solnedgangsindustri basert på ressurser som vi både vet og ønsker skal bli utkonkurrert av andre, renere, energiformer. Oljefondet skal ha evigheten som perspektiv,

Inne på Solhjells kontor henger portrettene over alle norske miljøvernministre og minner om at ministre alltid lever på lånt tid. Selv har Solhjell kommet frem til at uansett hvordan valget går bør norsk klimapolitikk styres av en regel som er like bindende som handlingsregelen.

Vi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at Norges handlinger skal være i tråd med det som kreves av oss for å nå togradersmålet. Det betyr også at vi når målet hvis andre land følger Norges eksempel, avslutter Solhjell.

5 spørsmål til audun lysbakken 1. Hva synes du om den nye Pet Shop Boysskiva?

3. Hva er den mest effektive måten å fjerne kebabsøl fra bunadskjorta på?

Førsteinntrykket er at den er en nyskapende blanding av elektronika og marxistiske onelinere, som i låten Love is a Bourgeois Construct.

Nylonvask tar alt.

2. Vedder en feriedag på at du ikke har rukket å få med deg den, så spørsmål nr 2 er: Hvorfor har du ikke det?

Kanskje vi skal true russerne med å bruke regnbueflagget ved åpnings-seremonien i Sotsji om de ikke skjerper seg?

Jeg tror trang hjelm gjør minst skade.

Siring

5. Hva er verst, kjøre bil i bakrus eller sykle med trang hjelm?

Foto: Joh anna

Der tar du nok feil. Jeg hadde den på i bakgrunnen da jeg skrev på en kronikk i går kveld.

4. Hva bør norske OL-utøvere gjøre med tanke på OL i Russland og homotrakasseringa som foregår?

DEL GODENE 2/2013

5

Klimaforskerens klare tale:

klimapenger til folket Vi bør ha en flat klimaavgift og dele inntektene ut til folket, sier James E. Hansen, en av verdens mest kjente klimaforskere. Han tar samtidig til orde for at Statoil må trekke seg ut av tjæresandprosjektet i Canada.

Av Audun Garberg

Gjennom flere tiår har forskeren James E. Hansen vært en uredd og tydelig stemme i klimadebatten. Han skapte en av verdens første klimamodeller som forutså klimaendringene på 70-, 80- og 90-tallet. Hansen har vært i Det hvite hus, gitt vitnemål for Kongressen i USA og ledet Goddard Institute for Space Studies i USAs romfartsorganisasjon NASA. I vår forlot han imidlertid lederjobben for å konsentrere seg om forskning, formidling av klimavitenskapen og de politiske konsekvensene av den. I et avskjedsintervju med avisa The Oregonian The Oregoniansier Hansen at han også ønsker muligheten til å vitne i et pågående søksmål mot myndighetene, noe han ikke kan som offentlig ansatt.

Men ”aktivist” vil han ikke kalle seg.

Jeg har aldri ansett meg selv som en aktivist. Jeg må bruke mesteparten av tiden på vitenskapen – det tar mye tid, sier Hansen, som fortsatt har et professorat ved Colombia University.

Vi har mislyktes kraftig i kommunikasjonen om klimaendringene. Det er oppsiktsvekkende følger av vitenskapen som folk slett ikke er klar over. De innser ikke hvor mye det haster å fase ut utslippene fra fossil

6

DEL GODENE 2/2013

energi. Hvis vi ikke er tydelig på disse konsekvensene, blir de ignorert av politikere som synes de er ubehagelige, sier Hansen til Del godene.

Mange sier at klimaforskere bare gjør dem apatiske fordi utfordringen er så enorm og vi ikke har en effektiv internasjonal politikk for å begrense utslippene.

Hvordan kan vi kommunisere klimaforskning bedre?

Mangelen på effektiv internasjonal politikk skyldes at tiltakene vil være ulønnsomme for en del mennesker, og de påvirker myndighetene for å unngå slike tiltak.

Det jeg har lært er at vi må legge alle bitene i puslespillet, også de som handler om politiske konsekvenser.

Hvis ikke blir de siste bitene i puslespillet lagt av folk med spesielle økonomiske interesser eller av myndighetspersoner som er påvirket av dem. De legger bitene på en måte som er i interessene til de få, snarere enn av hensyn til menneskeheten og annet liv på planeten.

Frustrasjonen over trege politikere, klimaskeptikere og bakstreverske byråkrater kommer tydelig fram i Hansens bok Storms of My Grandchildren fra 2009.

Her skriver han blant annet om NASA-sjefen Sean O’Keefe som konsekvent krevde at ordet ”farlig” ble fjernet fra dokumenter om klimaendringer. ”Selvfølgelig var jeg i 2005 blitt klar over at NASAs avdeling for samfunnskontakt var blir et propagandakontor”, skriver Hansen i boka.

Systemets treghet James E. Hansen argumenterer for at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren ikke må overstige 350 ppm (deler per million), for å bevare en planet som ligner på den vi har i dag. At jordas klimasystem reagerer sakte på utslippsveksten, er ingen fordel, ifølge forskeren.

Fordi klimasystemet reagerer tregt, har vi så langt bare sett om lag halvparten av effekten av de klimagassene vi allerede har sluppet ut. Dette gjør at mange kan tro at vi overdriver klimatrusselen.

CO2-nivået ble målt til 400 ppm i vår. Står vi i fare for å nå et vippepunkt hvor vi får irreversible endringer, som for eksempel nedsmelting av Grønlandsisen eller massiv skogdød i Amazonas?

Medienes hype om 400 ppm viser til én måling på én bestemt dag, på ett bestemt sted (Hawaii). Det gjennomsnittlige globale CO2-nivået er på 395 ppm. Det vil være vanskelig å komme tilbake til 350 ppm, men vi kan klare det ved slutten av dette århundret – ved å sette en enkel og ærlig pris på karbon over hele linja, og gjenplante skog på områder som bare er av marginal verdi for landbruket. Vi må også forbedre praksisen i landbruk og skogbruk for å øke karbonlagringen i jorda og biosfæren, sier Hansen.

Men klimaforskeren er også tydelig på at vi ikke har noe tid å miste: - Hvis vi ikke begynner å redusere utslippene vil vi passere et punkt hvor det er usannsynlig at vi klarer å unngå svært uønskede effekter av klimaendringene.

Vil dele ut klimapenger til folket Hva er det viktigste et oljeeksporterende land som Norge kan gjøre for å redusere klimaendringene?

- Stans støtten til utvinning av klodens skitneste olje – tjæresand – den er umoralsk, sier Hansen, med henvisning til Statoils tjæresandutvinning i Canada.

- Ville Norge tillat slik aktivitet i deres eget land, spør Hansen.

Han legger til at vi også må bidra til oppmerksomhet om klimaproblemet og at vi bør argumentere for en økt karbonavgift. Selv argumenterer Hansen kraftfullt for en flat avgift på utslippene fra fossil energi. Avgiften skal økes jevnt, og inntektene skal fordeles likt til alle innbyggere i USA. Da vil 60 prosent av USAs innbyggere få mer i utbytte enn de får i økte priser, ifølge klimaforskeren. Samtidig må de passe på sitt eget forbruk av fossil energi for å holde seg på plussiden.

Det gir folk insentiver til å redusere sine karbonutslipp, slik at de får mer i utbytte enn de betaler i økte priser. Det gir gründere insentiver til å utvikle produkter som reduserer karbonutslipp, og markedet kan velge blant alternativer. Oppegående konservative begynner å forstå at dette er fornuftig. ”Skatte-og-brukeliberalere” ønsker å la myndighetene bruke en stor del av gebyret.

Jeg har aldri ansett meg selv som en aktivist. Jeg må bruke mesteparten av tiden på vitenskapen.

Lite fornøyd med Obama James E. Hansen har gjentatte ganger kritisert USAs president Barack Obama for å holde en lav profil i klimaspørsmål. I slutten av juni holdt imidlertid Obama en klimatale der han annonserte innstramninger for kullindustrien og tiltak for utbygging av fornybar energi. Målet er at seks millioner husholdninger i USA skal forsynes med strøm fra fornybare energikilder som vind og sol innen 2020.

Kan USA i framtiden bli en global leder i kampen mot klimaendringene?

Ja, dersom vi støtter en karbonavgift med 100 prosent utbytte - og jobber for en bilateral avtale med Kina hvor begge land har en stigende karbonavgift, med importtoll på produkter fra land uten karbonavgift.

Hva er ditt budskap til de som ikke vet hva de kan gjøre for å bidra til å begrense klimaendringene?

Illustrasjon: Greenpeace

Støtt organisasjoner som argumenterer for en enkel og ærlig karbonavgift med 100 prosent tilbakebetaling til folket, slik som Citizens Climate Lobby i USA.

DEL GODENE 2/2013

7

40°W

80°N

Hit, men ikke lenger Ingen vil at Arktis skal smelte, ingen vil at Maldivene skal synke i havet og ingen vil at jordas temperatur skal øke med mer enn to grader.

Derfor må vi redusere klimautslippene.

Alle vet at olje, kull og gass er kilden til størstedelen av utslippene. 2/3 av verdens reserver av olje, gass og kull må bli liggende dersom målet om maksimalt to graders oppvarming skal nås. Norge må gå foran og ta sin del av byrden. Derfor sier SV nei til å åpne opp nye områder for oljevirksomhet. Norge må handle i tråd med den fremtiden vi ønsker, ikke den fremtiden vi frykter.

30°W

20°W

10°W

0°

10°E

20°E

30°E

40°E

Her går grensen

75°N

70°N

65°N

Derfor trenger Norge en klimahandlingsregel. Regelen bør være at Norges handlinger skal være i tråd med det som kreves av oss dersom verden skal nå togradersmålet. Det betyr også at vi når målet dersom andre land følger Norges eksempel.

De siste åtte årene har SV har skjermet en rekke områder for petroleumsvirksomhet på grunn av hensynet til store naturverdier.

Dette gjelder blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, de fiskerike Mørebankene, Jan Mayen og Skagerrak. Områdene lengst nord ved iskanten og polarfronten er heller ikke åpne for petroleumsvirksomhet. I Barentshavet er det ikke åpnet i en 65 km-sone rundt Bjørnøya, og en sone på 35 km langs Finnmarkskysten. De skraverte feltene viser områder som enten er skjermet for oljevirksomhet, konsekvensutredes eller er åpnet. SV krever at resten av områdene forblir urørte!

60°N

Norsk havgrense Åpnet for petroleumsaktivitet Stengt for petroleumsaktivitet Konsekvensutredes Konsesjoner er tildelt

55°N

8

DEL GODENE 2/2013

10°W

0°

10°E

ETOPO2v2 Global Gridded 2-minute Database, Na http://www.ngdc.noaa.gov/mgg/glob

50°E

60°E

ational Geophysical Data Center, bal/etopo2.html.

70°E

Bjørnøya 75°N

På sørspissen av øya er det flere store fuglefjell som er rundt 400 meter høye.

Fuglekoloniene er blant de største på den nordlige halvkule med rundt 1,5 millionar fugl, blant annet polarlomvi, alkekonge, havhest og polarmåke

Jan Mayen 300.000 hekkende sjøfuglpar og en rekke sjøfuglkolonier holder til her. Drivisområdet Vesterisen, som dannes hver vinter nord for Jan Mayen, er yngleområde for grønlandssel og klappmyss. Flere hvalarter beiter i området.

70°N

Lofoten Norges Serengeti under vann. 70 % av all fisk som fanges i Norskehavet og Barentshavet lever i Lofoten – Vesterålen som egg, yngel eller larve. På Røst og Gjesvær finnes de største europeiske fastlandskoloniene av sjøfugl. Røstrevet er verdens største dypvannsrev.

Iverryggen 65°N

Sårbart korallrev med stort artsmangfold og store forekomster av uer, brosme og lange.

Mørebankene

60°N

Viktige gyte- og tidlig oppvekstområder for norsk vårgytende sild og sei.

Fiskebestandene gir også grunnlag for et rikt dyreliv.

Skagerrak

55°N

20°E

Sørlandets perle og et viktig overvintringsområde for sjøfugl. En stor andel av den nasjonale bestanden av lomvi på finnes her på sensommeren og vinteren. Lomvi er en kritisk truet art som i løpet av de siste årene har hatt dramatisk bestandsnedgang.

DEL GODENE 2/2013

9

ET GRØNNERE Norge bruker i dag mer penger på miljøet enn noen gang tidligere. CO2-utslippene går ned og produksjonen av grønn energi skyter i været. SV har med andre ord sørget for den grønneste regjeringen noensinne. Del Godene geleider deg alfabetisk gjennom de viktigste tiltakene de siste åtte årene.

A

Allemannsretten: Mer natur til alle

b

Biologisk mangfold: Vern om artene

Strandsonevernet er bedret og det er blitt frikjøpt rundt 300 ulike friluftsområder over hele Norge.

g

Gjenvinning: Mindre søppel Vi gjenvinner mer. Fra 2005 til 2011 har andelen av avfallet vårt som går til gjenvinning økt fra 73 til 87 prosent.

Andel avfall som går til gjenvinning

Naturmangfoldloven fra 2009 er det største lovverket som er utarbeidet om norsk natur noensinne. Loven hindrer tap av arter og biologisk mangfold.

73% 87% 2005

c e f

h

Hybrid-biler: Best på bil

j

Jernbane: Miljøvennlig transport vinner

CO2- utslipp: Vi må nå klimamålene Norske klimautslipp går ned. Klimagassutslippene i 2011 er de laveste siden 1995, med unntak av 2009, da redusert økonomisk aktivitet medførte betydelig lavere utslipp enn i årene før og etter. De foreløpige tallene for 2012 tyder på at trenden med nedgang fortsetter, men kraftigere kutt må til dersom Norge skal nå sine klimamål i 2020.

Energieffektive bygg: Mindre sløsing Nye krav til mer energieffektive bygg og mindre oljefyring bidrar til redusert energibruk til oppvarming.

Fornybar energi: Mindre oljeavhengighet Norge produserer stadig mer fornybar energi. Siden 2005 har det har blitt satt i gang en rekke nye vann- og vindkraftverk og konsesjonssøknader behandles fortere.

10 DEL GODENE 2/2013

2011

K

Norge er blitt verdensledende på elektriske biler og hybridbiler og får en stadig mer miljøvennlig bilpark. Gjennomsnittlig utslipp for nye norske biler har blitt redusert med 27 prosent siden 2006, det er 50 prosent mer enn i EU-landene.

Satsingen på jernbane er tredoblet og midlene for økt kollektivtrafikk i byene er seksdoblet siden 2005. I Nasjonal Transposrtplan (NTP) for 2014 til 2023 er miljøvennlig transport den store vinneren og øker med 76 prosent, mens økningen til vei er på 46 prosent. Klimagassregnskapet viser at NTP vil bidra til å redusere klimagassutslippene i Norge.

Kyoto-avtalen: Ledet forhandlingene Norge har ledet forhandlingene av en ny Kyoto-2-avtale som sikrer at nærmere 200 land reduserer sine klimautslipp og øker mulighetene for å få på plass en global klimaavtale.

E NORGE L

Luftforurensing: Kraftig redusert

Fra 2008 til 2013 er utslippene av nitrogenoksider som bidrar til helsefarlig luft og sur nedbør redusert med 23 000 tonn.

r

Regnskog: Effektivt klimatiltak

s

Skog: Økt skogvern

Bevaring av regnskog er blitt et av verdens største og mest effektive klimatiltak som nå omfatter 40 land. Bevilgningene har økt fra 250 millioner i 2008 til 3 milliarder i 2013. Brasil har nesten nådd sin målsetning om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020. I 2011 tilsvarte den reduserte avskogingen i Brasil like mye som C02-utslippene til hele Tyskland.

Siden 2005 er det vernet over 200 skogområder med totalt 567 kvadratkilometer produktiv skog i Norge. Med dette er skogvernet økt fra ca 2 % til ca 2,7 % av produktivt skogareal i Norge. Fra 2012 til 2013 ble bevilgningen til skogvern økt fra 120 mill. kr. til 231 mill. kr.

Penger bevilget til miljøtiltak penger til vern av regnskog

45 000 000 000

225 mill 3 mrd

40 000 000 000

2008

35 000 000 000 30 000 000 000

2013

25 000 000 000 20 000 000 000

2005

M

2007

2013

Miljøgifter: Utslippsstopp i sikte Vi har fjernet miljøgifter fra 2000 barnehager og innført begrensninger og forbud mot en rekke helsefarlige miljøgifter. Vi ligger godt an til å nå målet om å stoppe utslippet av miljøgifter innen 2020.

n

Naturvern: Ta vare på naturen

p

Petroleum: Vern av sårbare havområder

Siden 2005 er natur tilsvarende størrelsen på Buskerud fylke vernet. Vi har opprettet 11 nye nasjonalparker, en rekke store landskapsvernområder og flere hundre nye naturreservater.

Vi har skjermet en rekke områder for petroleumsvirksomhet på grunn av hensynet til store naturverdier. Dette gjelder blant annet områdene utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten, de fiskerike Mørebankene, Jan Mayen og Skagerrak. I Barentshavet er det en frisone på 65 km-sone rundt Bjørnøya, og en sone på 35 km langs Finnmarkskysten. Områdene lengst nord ved iskanten og polarfronten er heller ikke åpne for petroleumsvirksomhet.

u

Ulv: Truede arter sikret Bestanden av rovvilt, med unntak av bjørn, er på bestandsmålet eller over og rovviltskadene på sau er redusert. Fjellreven er på vei tilbake og flere andre truede arter er sikret.

DEL GODENE 2/2013

11

Bidra i valgkampen– Gi bort gratisabonnement på Del Godene I valgkampen er ditt engasjement avgjørende for resultatet! Skal SV oppnå et anstendig valgresultat trenger vi å nå ut til flere potensielle velgere! Derfor oppfordrer vi deg til å skaffe oss abonnenter til Del Godene.

Del goDene e n e D o g l De - Nr. 2 Valgavis for SV

2013

r vis fo Valga

r.

SV - N

Det er viktig at personene du sender oss har sagt ja til å motta avisa. Det er også et premiss at vi får lov til å kontakte dem før valget!

3 1 201

na siring Foto: johan

Per Fugelli:

FriHet – sa M M e n

nna

sirin

g

fine å f – Og emier! epr v r e v : joha Foto

Side 8 –10

Morgent: Fra Fark til Folk • ta Vik • PøBelProsjekte elle aV Hans olaV FløgstaD og Malin leni M? • tilskueren - noV nso løn es Best i klassen: kjartan sall so MilDe kolstaD • er oliVia Cor n • #kjennFolket: tor kVitter MeD sanDra anD i gaza: snorre Vale laHluM • tiD og aVst

e r a l K p Kam auDun

Vervetips: Finn mulige SV-sympatisører ved å gå gjennom kontaktlista på mobilen din, kontakt venner og følgere på sosiale medier eller se blant familiemedlemmer og hør om de kan tenke seg å motta SV-avisa Del Godene fram til valget.

Slik går du fram: Send en epost med kontaktinfo på dem vil gi Del Godene til: delgodene@sv.no. Husk at du må ha aksept fra mottakeren før du gir bort avis. Det er obligatorisk med telefonnummer.

– 10 Side 8

Funn et sam ein ØstViK Finnes : sV len: Det KJennFolKet Va e r r • sno ri? • # r olJe? eller BarBa le el K att • Fis marte BoligsK r: inga , tHatcHer • ministe Vel Barnas V laHlum: Far la Hans o

Skaff fire eller flere og få en av følgende vervepremier:

Gi til

T-skjorte

4

Gi til

Bærenett

4

Gi til

Rørospleddet Lofoten Begrenset opplag! Kun ett pledd per person.

12 DEL GODENE 2/2013

20

Vi kaller oss Kanniks Unge Gutar (KUG). Og i de reglene står det at jeg ikke får dra hjem fra julebordet før klokken tolv. Det er hardt for marxister som starter tidlig.

Motorsykkeldagbøkene

VEIEN FRAMOVER Når Hallgeir Langeland ikke ruller ut på veien, arbeider han på Stortinget med å forbedre veien for alle.

Det hersker liten tvil om at revolusjonære kjører MC. Tekst: Kari Kristensen Foto: Johanna Siring

Da Pinochet styrta Salvador Allende i 1973, starta det politiske engasjementet hans. Rettferdighetssansen var medfødt, etter at Hallgeirs foreldre ble holdt til fange under nazitiden. Jeg møter ham på hjemmebane i Stavanger — han kommer så klart i skinnvest på motorsykkel, i motsetning til partifellene som sykler med kurv foran og med barna bakpå.

Du er Stavanger og Rogalands viktigste miljøpolitiker, og foreslår oljemuséet som møteplass?

Den kan vi også bruke til fornybar energi. Også er jo Stavanger oljehovedstaden.

— Jeg flytta til Stavanger fra Tau i 1978, etter å ha gått på idrettsgymnas, det er det mange som ikke tror! Så begynte jeg på lærerhøyskolen, og jeg begynte å røyke hasj. Da dama mi ikke ville være sammen med en hasjrøyker, slutta jeg. Men jeg røyker fortsatt sigaretter.

Hvordan ser oljebyen Stavanger ut om tretti år?

— Oljemuseét er ganske tøft, de har veldig mye stilig teknologi, og akkurat nå har de en utstilling om oljefondet, om hvordan pengene fylles på hvert sekund og hva de er brukt til. Det inneholder og endel kunnskap og teknologi. Teknologien offshore er jo helt vanvittig!

— Da håper jeg vi har fått opp en del vindmøller her.

Vi har jo startet på det ute på Jæren, Stavanger gikk jo fra å være sildaby til å bli en oljeby. Det er satsa på > sjømat i Rogaland i lang tid, og jeg tror ikke det kan

DEL GODENE 2/2013

13

Egentlig skulle ikke jeg sittet her nå, fordi min far skulle vært skutt av nazistene.

>

erstatte olje- og gassvirksomhet, men det kan være en del av framtidige løsninger. Jeg er jo villaks-entusiast, og vil ikke at verken oljesektoren eller oppdrettsnæringa skal ødelegge for villaksen.

Men så mye laks som vi spiser nå, må det jo produseres oppdrettslaks?

— Ja, men slik som oppdrettsnæringa er nå, ødelegger den for villaksen — det må jobbes med å få dette mer miljøvennlig. John Fredriksens Marine Harvest er jo en av de store her.

John Fredriksen...

— Han er en skurk som stikker unna til Kypros med skattepengene, selv om han har kunnet bygd seg opp som han har gjort på grunn av den norske velferdsstaten. Tenk at han ikke ønsker å betale en jævla krone til felleskassa, den mannen er utrolig. Du ser jo eksempler på fattigdom her i Stavanger og, men ikke så veldig synlig.

Blir du ikke oppgitt over min generasjon? Du vokste opp med Fløgstad og det alvorlige forfatterskap, jeg vokste opp med gonzo i form av Hunter S. Thompson og«fight for your right to party».

— Pøh, vi var ikke så verst flinke til å feste vi heller.

Sosialistisk Front leste Marx, men vi drakk, streika

14 DEL GODENE 2/2013

og sloss utover de sene nattetimer. Nå, derimot er jeg med i Kanniks Unge Gutar (KUG). Og i de reglene står det at jeg ikke får dra hjem fra julebordet før klokken tolv. Det er hardt for marxister som starter tidlig.

Egentlig liker jeg å kalle meg anarkistisk leninist.

Hørtes livsfarlig ut, likevel tør de å ha deg på Stortinget?

— Ja, hele fire perioder. Jeg blir Hallgeir V sammen med Harald og Olav.

Din største kampsak til nå har vært lyntog. Kjennes det godt at det nå endelig blir realisert?

—Med dagens system får vi ikke skaffet nok penger til jernbanen i Norge, og med Nasjonal Transportplan er vi oppe i ti milliarder. Det er altfor lite. SV har vedtatt at vi vil ha 25 milliarder, men måtte forhandle ned med de to andre partene. Det er altfor lite. Derfor jobber vi nå med å få Stortinget med på en sveitsisk finansieringsmodell. Den tar inntekta fra tungtransport og drivstoff inn i et infrastrukturfond.

Fjellandet Sveits er i dag best på tog i Europa og SV er alene om denne tankegangen om finansiering av tog.

Når du skjeller ut Israel er det betraktet som kontroversielt, mens når Per Sandberg fritt får ytre fascistiske holdninger leer så vidt folk på øyelokket?

— Det er historien. Mange miljøer i Norge er opptatt av å “betale tilbake” det som skjedde i nazitiden. Jeg selv hadde både mor og far i fengsel under nazitida.

Faren min delte ut avsier for motstandsrørsla under krigen, og ble tysta på. Da stakk han av til Valdres, og ble med i en motstandsbevegelse for sabotasjevirksomhet, leda av Peder Furubotn. Han ble tatt under en tysk aksjon i ‘44, og da slapp min mor ut fra Grini, hvor hun var etter å ha blitt holdt noen måneder i Lagaard i Stavanger. Hun har aldri villet snakke om hva som skjedde der, men fortalte litt fra Grini.

Min far derimot, snakket åpent om hva han var med på, og vi har han på tape. Han satt som fange på Akershus hvor han skulle bli skutt. Pappa var snekker, og ble sendt på oppdrag til Ullevål sykehus. Det ble redninga hans, for derfra klarte han å rømme. Så egentlig skulle ikke jeg sittet her nå, fordi min far skulle vært skutt av nazistene. Derfor sender jeg alltid en varm tanke til de, de er døde begge to.

Det er nok derfor jeg har alt dette i blodet; rettferdighetssansen, antirasismen og reaksjonen på det som skjer i Israel nå, at noen tar seg til rette på den måten overfor andre. Snorre Valen sitt eksempel på å skifte ut ordet «rom» med «jøde» viser jo at det er noe i dagens meningssamfunn som er alvorlig galt. Og vi har godtatt det. Det kom et forslag her forleden om å sette en stjerne på jakka til romfolk, slik at vi virkelig visste hvem som var det eller ikke. Jeg synes den kom-

mentaren illustrerer mye om situasjonen med romfolk i Norge og historien vår.

Motorsykkelen er kjørt hjem og kaffen har gått over til øl på Bøker og Børst, og Hallgeir beretter: — Da Augusto Pinochet styrta Salvador Allende i Chile i 1973, med støtte fra USA og NATO, var det noe som trigget meg. Da jeg var ferdig med militærtjenesten, økte bevisstheten rundt NATO, verdens urettferdighet, og jeg ble sosialist. Jeg forsto at jeg ønsket å være en del av et system som hjelper alle til å få en verdig hverdag globalt.

Det snakkes endel om vår politiske finsnekring på bakrommet, og at vi gjør veldig mye, men vi sier for lite, kommentar?

— Det er det som er problemet. Vi skal alltid videre. Vi må stoppe opp noen ganger og snakke om hva vi har fått til og hvor viktig det er. Det er jo flere som mener at barnehagerevolusjonen som SV sto bak er noe av det viktigste som har skjedd i Norge på veldig lang tid, fordi barn nå stiller mer likestilt på skolen. Det blir færre uføretrygda, færre sykemeldinger, mindre kriminalitet, fordi de ble sosialt integrert. Det er en gigantisk prestasjon av SV. Driver vi for lite propaganda?

— Ja, og jeg er enig i kritikken. Jeg bruker mer tid på å snakke om våre seire om dagen. Når man er i regjering, får man ikke hundre prosent rett hele tida, men femti prosent kan være en seier det og. Og det må vi være flinkere til å fortelle folk. Vi glemmer ofte hva vi har fått til fordi vi er så utålmodige etter å komme videre.

Mens vi skapte et sosialistisk Norge, så er Norge blitt i overkant blått, hvorfor det? Er regnestykket sosialisme+olje=borskjemte selvrealiseringsegoister?

— Ja, for så vidt. Når man har det godt, kommer likegyldigheten fram. Måten vi behandler romfolk på nå, er eksempler på det. Vi har vanskelig for å ta det innover oss, med mindre empati og mindre solidaritetsfølelse.

Når en regjering har styrt i åtte år, og det kommer noen og sier at de skal gjøre noe nytt, biter folk på.

var jo nettopp det Ernesto «Che» Guevara gjorde da han reiste rundt på motorsykkel i Sør-Amerika. Han oppdaget det som var galt, og bestemte seg for å gjøre noe med det.

Cuba har ikke demokrati — likevel valgte du å nominere Fidel Castro til fredsprisen hele tre ganger?

— Det var for å provosere fram en debatt om universell virkelighet, og det fikk jeg jo forsåvidt til, selv om endel ble forbannet. Jeg var selv på Cuba i 1996 og 2004.

Jeg trodde jo jeg skulle få møte El Commandante, men vi ble heller møtt av en presidenten i Parlamentet som sa «Han vet at du er her». Fidel skal ha ros for helsevesenet sitt og på måten Cuba opptrår når det er katastrofer rundt om i verden som i Pakistan, så er det cubanske leger og helsearbeidere som bidrar i aller største grad. Cubanske leger har også vært på Haiti, betalt med norske penger.

Du tror på revolusjon?

— Ja, jeg tror på transportrevolusjon og et sosialistisk Norge.

Har ikke gjennomslagene til SV skapt revolusjon, med tanke på hvordan vi nå ser på barn eksempelvis?

Om Che Guevara hadde levd i dag og tatt turen innom Norge, hva ville du vært mest stolt av å vise han?

— Skole- og utdanningssystemet som han var opptatt av. Retten til utdanning for alle, og retten til barnehageplass.

— Ja, det har forandra den virkelighetsoppfatninga vi har av barn. Vi tar de mye mer på alvor enn vi gjorde før. Og barnehageplass til alle er litt av en bragd. Det

DEL GODENE 2/2013

15

#kjennfolket

Mias Morallære Skomaker, bartender og anarkist Mia er redd for å bli skutt etter revolusjonen.

mulig vilkår for miljøpolitikk. Det er ikke akkurat positivt. Jeg forstår at enkelte ikke ønsker å binde seg opp mot en blokk, fordi de ikke vil bli satt inn i en helhetlig bås på venstre- eller høyre side. Men jeg står på venstresida.

Ligger det sosialisme i helhetlig miljøpolitikk?

Tekst: Kari kristensen Foto: Viljar valsø

— Ja, det vil jeg påstå. Jeg kan ikke se hvordan en blå retning kan gagne miljøet, fordi at det kapitalistiske samfunn er bygd opp av den sterkestes rett, og det å støtte til enhver tid opp det som er mest lønnsomt.

— Jeg ble så gledelig overraska over at Snorre Valen hadde nominert Bradley Manning og Edward Snowden til Nobels Fredspris! Siden jeg er for mest mulig demokrati, så vil jeg ha mest mulig innsikt i hva som foregår. Det spiller ingen rolle hvem som overvåker, det er ille nok uansett hvilket land det er. Når det er sagt, har USA tatt seg friheter de ikke har hatt større rett til. Ingen nasjoner har rett til å bestemme hvem som er terrorister og ikke.

Det var rett på sak, Mia! Jeg tenkte å begynne med hei og sånn..

Hei! Jeg er Mia Görner, 25 år.

Det ryktes at du er skomaker?

Det stemmer. Jeg har ikke fagbrev, men jeg har gått i læra. Nå jobber jeg som servitør. På gulvet, der jeg trives best. Det har jeg gjort i åtte år til nå.

Hvem er det som taper mest på dårlig miljøpolitikk?

for all del har flatt styre. Jeg prøvde forresten å slå opp sosialanarkist på wikipedia, men det kommer ikke opp noe på det der, er ikke det et gedigent hint om at man ikke kan kalle seg sosialanarkist?

— Frihetlig sosialist, kan jeg kalle meg, også er vi like langt?

Er det en grunn til at du har valgt å ikke studere?

Er du anarkist?

Hovedsaklig fordi jeg ikke har funnet noe som interesserer meg nok, men også fordi jeg ikke tror det utdanningssystemet vi har i dag ikke fungerer for alle.

Jeg har dysleksi, og har vanskelig for å sette meg inn i alle tekster. Det blir for mye teori, og det kan bli for overveldende for mange. Også i praktiske utdanninger på universitetet kan det bli for mye teori. Jeg liker den gamle modellen med det å gå i læra hos noen.

Alle i Norge burde ha jobba på gulvet, særlig folk som skal i lederposisjoner og folk som skal bestemme over andre arbeidere burde vite i praksis hva de prater om. Vi som gikk på Steinerskolen hadde arbeidsuker slik at vi fikk lære hvordan bedrifter fungerte.

Yrkeserfaring har veldig mye å si for hvordan jeg har opplevd gode ledere rundt meg.

— Ja. Anarkisme er et vidt og løst begrep, egentlig. Så frihetlig sosialisme er den enkleste måten å gjøre det på, man ønsker mest mulig flatt styre, og man ønsker mest mulig innflytelse i samfunnet.

Så det du sier er at fagutdanning er ordentlig utdanning? Ligger det nok prestisje i fagutdanning i Norge?

— Det er det. Og det har overhodet ikke nok prestisje.

Selvrealiseringsbølgen som har skylt over oss de siste årene har ikke bare vært sunn. Har man en yrkesfaglig utdanning skal det for mange være nok. Men det er ikke nok lenger, man skal høyere, videre, bli bedre, få den beste stillinga. Da blir realiteten at svensker og polakker får de jobbene vi ikke ønsker å ta selv.

For man kan ikke som ung kunne kreve å bare jobbe når man selv vil. Hele samfunnet kan ikke jobbe fra ni til fire og ha fri i helgene. Det virker sånn for meg som har jobba lenge i restaurantbransjen, at folk som kommer fra utlandet får inntrykk av at nordmenn ikke er like innstilt på å jobbe like mye som andre.

Apropos lederskap, du har jo vært leder for UFFA (Trondheims svar på Blitz. red. anm), selv om UFFA

Hvordan funger det å være anarkist, eller frihetlig sosialist om du vil, i et moderne samfunn, er det litt som å være sosialistparti i regjering?

— Skulle jeg fulgt mine idealer, måtte jeg flytta opp i skauen og gått rundt i barkbekledning, men nei. Jeg handler på butikken. Og slik er livet, man må inngå kompromisser.

Har du en kampsak?

— Miljø har alltid vært viktig for meg. Norge er et av verdens rikeste land, og vi har et ansvar om å gå i bresjen for god miljøpolitikk, og for å utvikle og utarbeide gode systemer som resten av verden kan ta nytte av. Skolen er også viktig for meg. Karakterer i barneskole og nivådeling er bare fjas. Det skal være gøy og interessant å lære, og karakterer ødelegger det. Det skal ikke være en konkurranse blant unger.

Næring har forresten også gitt bedre læring. Og helse må inn i skolen, vi må ha flere helsesøstre.

— Alle taper på dårlig miljøpolitikk. Selvfølgelig har de med god velstand mulighet til å klare seg litt lenger, men til syvende og sist, faller vi alle sammen om vi ikke begynner å ta jorda på alvor. Det ser man også på maten man kjøper i butikken; dritten er alltid billigst. Jeg mener høyresiden ikke evner å ha en god miljøpolitikk. Høyre og Frp ønsker å satse på miljøpolitikk som er lønnsom. Så fort de finner noe bærekraftig som er mer lønnsomt enn det vi driver med nå, som oljeindustrien, som skal man satse på det. Men hva skjer når det ikke er lønnsomt lenger?

Kommer de til å tenke miljø? Neppe

Hva synes du nå om at Audun Lysbakken krever at oljepengene nå skal ut av olje og kull og heller øke investeringene i klimavennlig teknologi og infrastruktur?

— Det synes jeg er veldig positivt! Når vi først bor i et samfunn som har retningslinjer og restriksjoner utarbeidet av staten, så skal så klart den også legge alle føringer for at ting blir utført på en god måte. Staten skal ikke investere i hva som helst, man skal være nøye i valgene man tar i bruk av oljepenger.

Du var såpass nysgjerrig på SV’s landsmøte at du faktisk valgte å streame Auduns tale?

— Ja, man må jo holde seg oppdatert på hva som skjer, i alle fall når man vet at man skal stemme på noe som er innenfor venstresida. Han virker som en sympatisk type. SV har vært litt usynlig de siste årene, og det har ikke kommet klart nok fram hva de har klart å gjennomføre. Likevel, hadde det ikke vært for SV hadde vi hatt oljeboring i Lofoten og dårligere barnehagedekning, men du vet — når man har det, tar man det for gitt. Audun Lysbakken klarer å snu dette; han har en folkelig tone, han forklarer ting i klartekst, og tar seg friheten til å være morsom når det trengs, og han er direkte. Jeg setter pris på politikere som er direkte.

Stoler du på ham?

— Per definisjon er jeg fortsatt folkevalgt vararepresentant i bystyret i Trondheim selv om jeg bor i Oslo før neste valg.

— Av sunn fornuft kommer jeg aldri til å stole hundre prosent på noen politikere, men jeg stoler mer på ham enn de fleste andre... Det jeg også setter pris på med ham er at han går litt vekk fra den kjeklinga innad i venstremiljøet, og heller går for en konstruktiv politikk.

Skal du stemme MDG?

Hva mener du med kjeklinga i venstremiljøet?

— Jeg er i en veldig sterk vippeposisjon akkurat nå, etter utsagnet fra De Grønne om at de er villige til å samarbeide med hvilket som helst parti som gir best

— He he. Rødt får i alle fall ikke min stemme. Det er tross alt en kjennsgjerning at kommunistene skyter anarkistene etter revolusjonen.

Du har stått på lista til Miljøpartiet De Grønne i Trondheim før, gjør du det fortsatt?