Venstre om 04/12

B

Returadresse: Sosialistisk venstreparti Akersgata 35 0158 Oslo

Barn på flukt Side 16–18

Helse: mindre byråkrati

Lahlum anmelder Kristin

Side 20

Side 4–5

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

4/2012

Arbeidsprogrammet snart klart:

Framtidens politikk for miljø og rettferdighet

foto: olivia corso salles

Side 3, 6–9

leder

2

Valgkampen er i gang!

SV har gjennomført en historisk tidlig valgkampåpning. I to uker i oktober mobiliserte SV-ere over hele landet. Vi delte ut 30.000 løpesedler med fem gode grunner til å stemme SV. Det ble gjennomført 250 arrangementer, sentrale politikere hadde til sammen 88 reisedøgn og besøkte alle landets fylker. Vi fikk gode oppslag i alle regionale aviser og store lokalaviser. Sosiale medier ble fylt av bilder og aktiviteter der SV-ere satte dagsorden. Alt dette kan du lese mer om i denne avisa.

Selv brukte jeg togreisene disse ukene til å snakke med folk.

Blide togpassasjerer tok i mot løpeseddelen «5 gode grunner til å stemme SV». Noen ba også om medlemskap. Erfaringene fra disse ukene er at valgkamp nytter. Folk flest er interessert i å diskutere politikk. De er opptatt av hvem som skal styre Norge de neste fire årene. Det er vår oppgave å forklare flest mulig hva det vil bety for deres hverdag dersom SV får økt innflytelse.

Velgerne har grunn til å stole på SV. Vi har innfridd våre valgløfter. I 2005 lovet vi barnehageplass til alle. Nå er dette en lovfestet rettighet. I 2009 lovet vi å holde oljeindustrien unna de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I heftet «SV har levert», som du kan laste ned fra sv.no kan du lese mer om hva vi har gjennomført de årene vi har sittet i regjering.

Nå skal vi fram mot landsmøtet i mars diskutere hva vi skal love velgerne foran valget i 2013. Arbeidsprogramkomiteen har sendt ut forslag til tre hovedsaker. Hele partiorganisasjonen utfordres til å komme med sine innspill. Første høringsrunde avsluttes 10. desember. Etter dette skal Landsstyret innstille på sitt forsalg til program, og i slutten av januar blir det på nytt mulighet for enkeltmedlemmer, lokallag og fylkeslag til å komme med innspill. Vi håper at mange vil lese forslagene, og at dere bruker denne muligheten til å være med å påvirke hva SV skal jobbe for de neste fire årene.

Valgkampen skal vi også bruke til å vise fram hva som blir konsekvensene dersom Høyre og Fremskrittspartiet overtar makta i Norge. Jeg tror ikke et flertall i Norge først og fremst vil ha skatteletter til dem som har mest fra før, eller ønsker privatisering av skoler og helsetjenester, oljeboring i Lofoten eller kutt i bidrag til bevaring av regnskogen. Mye står på spill den 9. september neste år.

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

På tampen vil jeg komme med et julegavetips: Flest mulig bør få muligheten til å lese boka «Gjennomslag» av Kristin Halvorsen. En ærlig fortelling om det rødgrønne prosjektet. Og ikke minst en inspirasjon til hvor mye vi kan utrette framover når vi vinner valget.

Foto: Leo Valen

Foto: olivia corso salles

Gaza-angrepene:

– Å bombe et fengsel Igjen har bombene regnet over Gaza, og bilder av drepte barn har gått verden over. – Det er på tide å gå tilbake til konfliktens kjerne, sier Snorre Valen.

hilsen Silje Schei Tveitdal

Venstre Om nr. 4/2012

Av Mona Wærnes

Palestinerne i Gaza har ingen vei ut, og utsettes til stadighet for angrep fra det israelske militæret. Per november i år er 2.879 palestinere drept på Gazastripen siden 2006, mange av dem sivile og barn.

– Israels angrep på Gaza var et overgrep mot Gazas innesperrede befolkning. Man må huske at det ikke bare er de som faktisk er truffet av bomber og raketter, som er ofre på Gaza. Folk blir utsatt for trakasse‑ ring, vold og enorme psykiske påkjennelser, sier Snorre Valen, utenrikspolitisk tals‑ person i SV.

Våpenhvile løser ikke konflikten Våpenhvilen som nylig ble framforhandlet er avgjørende. Den leder imidlertid ikke nødvendigvis fram til en fredelig og rett‑ ferdig løsning på konflikten, mener Valen.

– FN har varslet en humanitær katastrofe på Gaza og i 2020 vil området være ulevelig.

En våpenhvile rokker ikke i seg selv ved årsakene til konflikten, den gir status quo.

En våpenhvile må til for at folk ikke skal bli drept, men det er ikke nok, sier Valen.

Han trekker fram forsoningsarbeid og for‑ handlinger som leder fram til en fri, pales‑ tinsk stat og en slutt på den folkeretts‑ stridige okkupasjonen som det som må til for en fredelig løsning i Palestina.

– Det Palestina trenger er en faktisk stats‑ dannelse, slik at de får bestemme over seg selv og over egne naturressurser. Dessuten må blokaden på Gaza oppheves. Hvis ikke det skjer, vil konfliktene og de menneske‑ lige lidelsene bare fortsette, og det vil gå utover sivile på både palestinsk og israelsk side, sier SVs utenrikspolitiske talsperson.

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 10 000 Redaksjon: Helga Eggebø, Ane Fidjestøl, Jens Kihl, Christian Samuelsen, Tone Salamonsen, Kim-André Åsheim, Tone Foss

Stridens kjerne: Det vil ikke bli fred eller rettferdighet før vi gjør noe med konfliktens kjerne: Okkupasjonen av Palestina og blokaden av Gaza må opphøre, sier Snorre Valen.

Hvordan kan vi bidra?

Mange i Norge følger med stor bekymring med på det som skjer i Palestina, og mange har lyst til å gjøre noe. Valen trekker fram vennskapskommuner med palestinske byer som noe man kan jobbe med lokalt.

– Jeg har veldig tro på det å være venn‑ skapskommune med palestinske byer. Det skaper et samarbeid utover uttalelser på fylkesstyremøter og slagord i demonstra‑ sjoner. Et eksempel jeg kjenner godt er vennskapssamarbeidet mellom min hjemby Trondheim, Ramallah i Palestina og Petach Tikva i Israel. Trondheim lærer opp sykeplei‑ ere i Ramallah, og norske kunstnere reiser til Ramallah. Dette er solidaritet i praksis, og man ser mennesket i konflikten på en helt annen måte. Det er også interessant å se hvordan Trondheims vennskapsprosjekt bidrar til kontakt mellom palestinere og israelerne. Folk i Petach Tikva må forholde seg til Ramallah, og Trondheim fungerer som formidlere. Slik situasjonen er nå er palestinerne veldig isolert, og israelere og palestinere møter hverandre ikke lenger.

Før muren var det normalt å møtes og det var mer kontakt. Nå er det ingen samhand‑ ling, sier Valen.

Konfliktens kjerne – Igjen roper palestinerne på rettferdighet.

Det vil ikke bli fred eller rettferdighet før vi gjør noe med konfliktens kjerne: Okkupasjonen av Palestina og blokaden av Gaza må opphøre, avslutter Snorre Valen. mona.warnes@gmail.com

Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Lars Kolltveit, Bjarne Kristoffersen, Vibeke Mohn Herberg, Ane Marte Hammerø, Marthe Høyer, Trine Østereng og Olivia Corso Salles.

Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

Venstre Om nr. 4/2012

intervjuet

3

Best på bolig Foto: Linn Bauck Brodal

– Vi bygger for få boliger og folketallet vokser.

Da mener SV at vi må ta et sterkere politisk grep, sier Inga Marte Thorkildsen.

Som leder for partiets arbeidsprogramkomité la hun i november fram et forslag til program som blant annet svarer på de store utfordringene i boligpolitikken.

Hvem: inga marte thorkildsen Hva: Leder for arbeids‑ programkomiteen OM: forslag til nytt Arbeidsprogram

Av Bjarne Kristoffersen Best på bolig: Leder av SVs arbeidsprogramkomite, Inga Marta Thorkildsen, vil gjøre SV til landets beste boligparti.

– Dette er et program for miljø og rettferdighet i et mer moderne Norge.

SV-saker som miljø, rettferdighet, fred og likestilling preger programmet. Samtidig tør vi å tenke nytt der samfunnet trenger nye løsninger, sier Inga Marte Thorkildsen, leder for programkomiteen.

– Vi foreslår at SV skal prioritere en nasjonal boligplan, en grønn transportrevolusjon og en ny skoledag med lærersatsing aller høyest, sier Thorkildsen.

Flere boliger – Vi bygger for få boliger og folke‑ tallet vokser. Da mener SV at vi må ta et sterkere politisk grep. Det er behov for en nasjonal boligplan som åpner for statlig regulering i pressområder, sier lederen i SVs programkomité Inga Marte Thorkildsen.

– I dag blir flere og flere vanskeligstilte i boligmarkedet. Om lag halvparten av ungdommene som skal inn på markedet får hjelp fra foreldrene når de skal etablere seg, påpeker Thorkildsen.

Forslaget til nytt partiprogram inneholder en omfattende satsing på samferdsel. Thorkildsen mener satsingen svarer på to store utfordringer.

Tog må til – Klimaproblemet gir et ansvar.

Det gis oss et ansvar for å legge om til lavutslippssamfunnet, da blir samferdsel viktig, sier hun. – Konkret går vi inn for en massiv togsatsing i sentrale strøk, kombinert med en omlegging av bilavgiftene sånn at det blir billigere med bil i distriktene enn i byene. Vi vil ha et rettferdig avgiftssystem.

Det tredje store løftet er skolen.

Programkomiteen går inn for en trygg skole som gir kunnskap til alle og som utjevner sosiale forskjeller.

Ny skoledag – Vi kaller det en ny skoledag med lærersatsing. En skoledag der ungene lærer å lese, skrive og regne, en skoledag der alle får leksehjelp og ungene er i fysisk aktivitet, sier komitélederen.

SV-nestlederen mener programmet svarer på de store utfordringene for vår tid og trekker frem at komiteen også går inn for tre internasjonale kampsaker.

– Det er tid for igjen å la FN sitte i førersetet for norsk politikk. Vi vil ha en ny asylpolitikk som tar spesielt vare på ungene, vi sier ja til å styrke FN som fredsskaper og mener det må være slutt på norske bidrag til offensive Nato-kriger, sier hun.

«Vi bygger for få boliger og folketallet vokser»

Spekulasjonsøkonomien har et stort ansvar for finanskrisen. SVs programkomité går inn for mer realøkonomi og mer kontroll med spekulasjonen.

– Finansmarkedene er i dag under‑ regulert og spekulanter setter både nasjoners og enkeltmenneskers trygghet og frihet i fare. Vi vil vri investeringene fra spekulasjon til produksjon, og sikre at finans‑ sektoren blir beskattet minst på linje med andre sektorer, forteller Thorkildsen.

Med finanskrisen og et stadig mer høyreorientert EU mener programkomiteen at vernet av velferdsstaten og arbeidet mot dårlig politikk fra EU må prioriteres.

– Programkomiteen vil slå ring om den norske modellen. Vi vil stoppe EUs muligheter til å svekke arbeidsmiljøloven eller norske tariffavtaler gjennom EØS, avslutter hun.

Les mer om Arbeidsprogrammet i dette nummeret av Venstre Om. Du kan lese hele programforslaget på: www.arbeidsprogram.no bjk@stortinget.no

4

Foto: Frøydis Olaussen

Venstre Om nr. 4/2012

– I et SU-perspektiv er Audun som leder veldig samlende, tilgjengelig og motiverende. De største utfordringene for SV i Hordaland er at vi er i et veldig blått fylke, og vi trenger å være mange for å vinne valget, fortsetter Bjørkheim.

Lover gjenvalg: Med hardt arbeid, skikkelig informasjonsarbeid med stands, møter, husbesøk og fullt trøkk i fylkesting og kommunestyre skal de sikre Auduns mandat! lover fra venstre Sara Bell, Gina Barstad og Oddny Miljeteig.

Fandenivoldsk kampvilje

beste kandidaten, samt hardt og godt organisasjonsarbeid, bør dette være uproblematisk, mener Barstad.

Her er damene med partiets viktigste oppgave det neste året: Sikre stortingsplassen til partileder Audun Lysbakken.

Støtte fra SU Tallenes klare tale er tydelig. Ved forrige valg fikk SV 14.698 stemmer i Hordaland og trenger i alle fall 13.000 for å sikre mandatet også i 2013. Nå som meningsmålingene har pekt svakt i SVs retning er ungdommen klare på hva de vil i året som kommer.

Av Christian Samuelsen

– Vi har nettopp hatt mobiliseringsmøte med Audun i Bergen SV – her var det stappfullt, med offensiv kamp‑ ånd. Det er viktig at SVere samles og kjenner på samholdet. Vi må også spisse kampsakene våre: sosial rettferdighet, miljø og klima. I utenrikspolitikken skal vi finne «den tredje vei» anno 2013, sier en entusiastisk Oddny Miljeteig, ringrev i partiet, leder for bystyregruppa i Bergen og en av verdens mest engasjerte SVere.

Og hun får følge av flere engasjerte damer i vestlandshovedstaden:

– Jeg er superoptimist, sier tidligere stortingsrepresentant Gina Barstad, som er innstilt som nummer to på Hordalandslista.

– Det er ingen grunn til å legge skjul på at det siste året ikke har vært SVs lyseste, men i valgkampukene, og særlig på arbeidslivskonferansen i midten av november, merket jeg et stemningsskifte i partiet. Folk har gått fra å være litt apatiske til å bli fandenivoldske og kampvillige. Så med den beste politikken og den

– SU kommer til å bidra masse i valgkampen, i alle fall her i Bergen. Med 75 nye medlemmer bare her i byen kommer vi til å delta i debatter, stå på stands og være aktive i media så langt det lar seg gjøres. Naturligvis vil vi gjøre hva vi kan for å hevde oss i skolevalgkampen, sier Julie Brun Bjørkheim, leder i Bergen SU. Hun trekker fram Audun Lysbakken som den radikale stemmen som trengs:

Oddnys oppskrift Også Miljeteig vektlegger innsatsvilje.

Det er bare en ting som gjelder: – Hardt arbeid. Vi må ha skikkelig informasjonsarbeid med stands, møter og husbesøk. Vi skal ha trykk i kommunestyre og fylkesting. Vi må prioritere arbeid overfor fagrørsla og allierte i miljørørsla og bruker‑ organisasjoner. Kampen for miljø og sosial rettferdighet skal tydeliggjøres.

Vi skal rett og slett gjøre vedvarende og synlig SV-arbeid, lover gruppe‑ lederen som kommer rett fra morgenaksjon og flygebladutdeling med Bergen SV: – Informasjonsmateriellet vårt føyk ut. Så i morgen tidlig må vi ha ny stand, og da skal vi være enda tidligere på plass!

Sterke høyrekrefter Selv om optimismen råder, gjør leder i Bergen SV, Sara Bell, det klart at man ikke skal ta lett på det.

– Høyrekreftene står sterkt i hele Europa, også i Norge. Vi står midt i en økonomisk krise, og når folk er under press drives de lett i armene på populistiske krefter. Vår utfordring blir å holde hodet kaldt og være fornuftens stemme. Vår plikt er som alltid å beskytte de som ikke har, mot de overgrepene som begås av de som har.

Bell tror stø kurs og hardt arbeid vil lønne seg: – Vi vet at Audun leverer. Audun skal bare være Audun, og fortsette i den retningen han har staket ut. Da er vi fornøyde, avslutter Bell. christian.samuelsen@sv.no

Helse

Gratis trening i parken Grünerløkka SV vil styrke folkehelsa og no gjer dei det enklare å trene ute.

Til våren vil Grünerløkkainnbyggjarane få tilgang på 11 gratis treningsapparat i Sofienbergparken.

– Trening er i dag veldig dyrt. Mange føler dei må vere med på eit treningssenter for å vere i aktivitet. Med desse apparata kan dei trene gratis, og dei kan velje sjølv når dei vil trene, seier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Ho er leiar av oppvekst-, miljø- og kultur‑ komiteen i bydelen og har leia handsaminga av saka. Holmås Eidsvoll er

sjølv treningsinstruktør på fritida og meiner parktilbodet kan vere eit sunt alternativ til vanlege treningssenter, som ofte har eit sterkt kroppsfokus.

– Mange treningssenter har eit sterkt fokus på kropp og utsjånad. Dei opererer i ein kommersiell marknad, der ein rekrutterer kundar basert på slankereklame etter jul og sommarferien. Offentlege treningstilbod, der ein kan trene utan å møte kroppspress, kan vere eit positivt alternativ.

Apparata har blitt finansiert av eit overskot i Grünerløkka bydel frå 2011. Pengane måtte bli brukt på ei investering som ikkje auka dei faste kostnadene til bydelen i stor grad. Då

Betre folkehelsa: Til våren kjem gratis treningsapparat i Sofienbergparken på Grünerløkka. Det er Sunniva Holmås Eidsvoll i Grünerløkka SV som er initiativtakar til dette.

var treningsapparat eit godt føremål.

Gratis treningstilbod kan vere med på å gi mindre klasseskilnader i eit samfunn. Helse heng tett saman med klassebakgrunn. Dei som tener mest har også best helse. Å gjere det enklare å trene gratis, kan vere med på å gjere skilnaden mellom fattig og rik mindre.

Holmås Eidsvoll trur tilbodet vil vere bra for helsa i bydelen. – Me kjem nok ikkje til å merke at folk blir i betre form på bydelsbudsjettet, men generelt er det veldig lurt for staten å gjere det lett å trene. Det gjer folk gladare, friskare og gir på lengre sikte lågare utgifter til helsevesenet, avsluttar Holmås.

helse

Venstre Om nr. 4/2012

5

Foto: stein valkoinen.

Kortere ventelister og mindre byråkrati

– SV har politikken som vil gi reduserte vente‑ lister og bedre behandling på sykehusene.

Oppskriften er å sørge for mer tid til pasientene, tørre å redusere byråkrati og gi de ansatte mer frihet til å organisere tilbudet til hver enkelt pasient. Det gir bedre pasientsikkerhet og mer effektive løsninger, sa Audun Lysbakken i sin tale til SVs Landsstyre i slutten av november.

Veivalg for helse: Framtidens veivalg for helse utmeisles nå.

– Med H/Frp ved rattet vil vå få økt byråkrati, økt ulikhet og massive kostnadsøkninger, sier SV-leder Audun Lysbakken.

I talen beskrev Lysbakken kjernen i SVs helsepolitikk med ordene forebygging, frihet og faglighet.

Han trakk frem at de store sosiale helseforskjellene i Norge gjør forebygging spesielt viktig.

Forebygging Forebygging er det som ofte gir minst politisk gevinst, men har størst effekt. Det viktigste er alt vi gjør for å forhindre at folk havner på sykehus. Styrker vi skolehelsetjenesten med 1.500 årsverk og oppretter helsestasjon for ungdom i alle kommuner vil vi bidra til å utjevne sosiale forskjeller og forhindre at flere utvikler livsstilssykdommer, forklarte Lysbakken.

Han tok også til orde for å organisere arbeidet i norsk helsevesen på en måte som styrker fagligheten og kvaliteten og reduserer den økte byrå‑ kratiseringen.

– Vi må bort fra finansierings‑ modeller som bidrar til å undergrave faglige vurderinger.

Sykehusene skal prioritere de diagnosene som er alvorligst og mest akutte ikke de behandlingene som går raskest og koster minst penger. Derfor må bruken av innsatsstyrt finansiering reduseres eller fjernes helt, slo Lysbakken fast.

en bedre måte. Slik vil SV ha det over hele landet. Alle som trenger psykisk helsevern skal få hjelp innen 30 dager, sier Lysbakken

Psykiatri og rus Forslaget til nytt partiprogram slår fast at ventelistene innen rus og psykiatri må reduseres kraftig.

SV-lederen dro frem distrikts‑ psykiatrien i Nordfjord som et eksempel på et sted der man har klart å avvikle ventelistene.

Privatisering – Fritt behandlingsvalg er bare et kodeord for en massiv privatisering av helsevesenet i Norge. Det vil føre til et todelt helsevesen der private klinikker tar seg av alle de enkle operasjonene som er lett å tjene penger på, mens det offentlige vil sitte igjen med de tunge pasientgruppene. Verdifull kompetanse fra det offentlige helsevesenet vil måtte flyttes over til det private, for det blir ingen ekstra leger av å privatisere. Vi vil få økt byråkrati, økt ulikhet og massive kostnads‑ økninger, avsluttet Lysbakken.

– Nøkkelen til et bedre helsevesen er å la kompetente helsearbeidere få faglig ansvar og frihet til å organisere tilbudet for sine pasienter.

Ved Nordfjord distriktspsykiatriske senter har de klart å avvikle ventelistene ved å organisere arbeidet på

Høyre og Frps ide om å innføre fritt behandlingsvalg i Norge beskrev Lysbakken som begyn‑ nelsen på slutten for det offentlige helsevesenet.

arbeidsprogrammet

6

Venstre Om nr. 4/2012

Fossum / Jernbaneverket

Et program for miljø og rettferdighet SV foreslår:

Foto: Rune

Gjennomføre en grønn transportomlegging En stor andel av Norges klima‑ gassutslipp kommer fra transport.

I tillegg krever befolknings‑ utviklingen, særlig i de store byområdene, at vi prioriterer kollektive løsninger. Alternativet er mer kø og kaos. SV vil omprioritere samfunnets ressurser fra motorveier som skaper mer trafikk og forurensning, til jernbane og kollektivtransport.

Miljøvennlig transport: Arbeidsprogramkomiteen vil ha en omlegging av transporten fra motorveier som skaper mer trafikk og forurensning, til jernbane og kollektivtransport.

En grønn transportomlegging, en nasjonal boligplan og en ny skoledag med lærersatsing blir de tre viktigste sakene for SV de neste fire årene. Det foreslår SVs programkomité.

Av Bjarne Kristoffersen

Arbeidsprogramkomiteen foreslår tre hovedsaker for Sosialistisk Venstreparti i kommende periode.

Det første forslaget til hovedsak skal bedre både klima og folks hverdag.

Programkomiteen går inn for en grønn transportomlegging der en storstilt jernbane- og kollektiv‑ trafikksatsing kombineres med en omlegging av bilavgiftene for å lage et mer rettferdig system.

Alternativet til kollektive trafikk‑ løsninger er kø og kaos.

Arbeidsprogramkomiteen foreslår tre nasjonale reformer og tre internasjonale kampsaker.

Ta tilbake styringen over boligmarkedet – alle skal ha et hjem Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Markedet klarer ikke å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til.

Vi kan ikke la markedet styre et så avgjørende område for enkelt‑ mennesker og familiers velferd.

Boligspekulanter og kommersielle aktører må bremses og styres. Det er behov for en nasjonal boligplan med virkemidler som bidrar til trygghet for folk flest og gir ungdom mulighet til å klare seg selv.

Ny skoledag: Et løft for læring og lærere i grunnskolen Tidlig innsats gir størst resultater, også for økt gjennomføring og for å hindre frafall i videregående skole.

Grunnskolen må nå få et læringsløft gjennom en fireårig satsing på

Fem organisasjoner om SVs arbeidsprogram Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom – At SV også for neste periode vil holde fanen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja høyt, gjør meg veldig glad. Det viser at man setter forny‑ bare arbeidsplasser og unik natur foran kortsiktig profittjag. Med samme argumentasjon er det også bra at SV er skeptisk til deponi av gruveavgang i sjø, men her skulle jeg ønske dere var tydeligere på et forbud. Til sist vil jeg bare si at vi er nødt til å løse både klimakrisa og tapet av naturmangfold.

De eneste som tjener på å sette de to problem‑ stillingene opp mot hverandre er miljøverstingene.

Jan Davidsen, leder i Fagforbundet – I dette programutkastet peker SV på noen av de viktigste utfordringene i arbeidslivet, og kommer med flere gode, konkrete forslag til løsninger. Skal vi ha et godt samfunn å leve i framover trenger vi et likeverdig arbeidsliv med plass til alle.

Wenche Fone, direktør for utviklingspolitikk i Kirkens Nødhjelp – SV har et bra, offensivt og forpliktende program, med særlig vekt på urettferdige strukturer.

Burde vært enda mer ambisiøse på hva Norge selv kan gjøre for økt handel med utviklingsland.

Programmet tar heller ikke nok høyde for at utviklingsland også trenger økonomisk vekst.

Fordeling er veldig viktig, men da må det også være noe å fordele.

arbeidsprogrammet

7

Foto: Olivia Corso Salles

Venstre Om nr. 4/2012

lærerne og på læringsstøttende tiltak.

Vi vil legge til rette for en mer praktisk og variert skoledag, der alle barn får tilpasset opplæring. Vi vil at lærerne skal ha mer tid til hver elev og vi vil heve lærernes kompetanse.

Stå opp for faglige rettigheter SV vil forsvare den norske modellen mot EUs høyrepolitikk.

Utviklingspolitikken må bidra til å styrke faglige rettigheter og minske forskjellene mellom folk. I Norge står det viktigste slaget om EØS-avtalen skal kunne overprøve norske tariffavtaler og arbeidsmiljøloven.

SV vil jobbe for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale med EU. SV vil ha mindre innleie av arbeidskraft, ikke mer. Vi vil ha flere hele og faste stillinger, ikke færre.

SV mener det er et viktig prinsipp at alle arbeidstakere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Styrke FN – for fred og menneskerettigheter Norges utenrikspolitikk skal være uavhengig av stormaktsinteresser og vår sikkerhet skal baseres på folke‑ retten, samarbeid i FN og Nordisk forsvarssamarbeid. SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en nordisk forsvarsallianse, og vil ikke delta i offensiv krigføring i NATO-regi. Norge må i stedet arbeide for å styrke FNs fredsbevarende rolle.

Videre vil SV arbeide for en rettferdig, rettssikker og solidarisk asylpolitikk.

SV vil avskaffe ordningen med midlertidig opphold for enslige, mindreårige asylsøkere.

Arbeidet videre Etter at forslaget til nytt arbeids‑ program ble lagt frem, ble frivillige organisasjoner og SV-medlemmer invitert til å foreslå endringer. Den runden er nå avsluttet. Men i slutten er det nye muligheter: Da legger landsstyret frem sin innstilling.

Programmet vedtas endelig av landsmøtet i mars. Der bestemmer utsendinger fra alle lokallagene hva som blir de viktigste politiske sakene i årene som kommer.

Du kan lese hele programforslaget på: www.arbeidsprogram.no

– Norge må føre en asylpolitikk som er forankret i FNs barne‑ konvensjon. Det gjør SVs asylpolitikk i stor grad gjennom arbeidsprogrammet.

Man må se asylbarn for det de er, nemlig barn.

Gleder meg til å se programmet bli til reell politikk.

Foto: weswnbergkolonihsgen.no

bjk@stortinget.no

Andrea Sjøvoll, leder i Press (Redd Barnas ungdoms‑ organisasjon)

Et program for framtida: Leder for arbeidsprogramkomiteen Inga Marte Thorkildsen presenterte forlaget til SVs nye arbeidsprogram på Litteraturhuset I Oslo i november.

Foto: David A. Frech/U.S. Navy

Ta styring over finansmarkedene og kjempe mot skatteparadiser Finansmarkedene er i dag under‑ regulert, og spekulanter setter både nasjoners og enkeltmenneskers trygghet og frihet i fare. Det er et stort behov for inntektskilder som gjør det internasjonale samfunnet i stand til å gjennomføre viktige miljø- og fordelingstiltak. SV vil innføre skatt på finanstransaksjoner og jobbe mot skatteunndragelser gjennom skatte‑

paradiser og for mer åpenhet rundt finanstransaksjoner.

Styrke fredsarbeidet: Arbeidsprogramkomiteen vil ha Norge ut av NATO og styrke FNs fredsbevarende rolle globalt. Her er en brasiliansk FN-soldat på patrulje på Haiti.

Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet

– SV har viktige satsings‑ områder for skolen og barnehagen. Vi støtter målet om at halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk kompetanse, tiltak for å øke rekrutteringen til førskolelæreryrket, samt ønsket om å øke lærertettheten i skolen gjennom en egen ressursnorm. Vi deler dessuten SVs ønske om å lovfeste lærernes rett til videre- og etterutdanning. Å gi lærerne mer tid til kjernevirksomheten, økt selvstendighet og alternative karriereveier i skolen og barnehagen er også i tråd med vår politikk.

Fellesskolen er et sentralt prinsipp for oss, det samme er fokuset på skolen og barnehagens brede samfunnsmandat.

«SV vil avskaffe ordningen med midlertidig opphold for enslige, mindre‑ årige asylsøkere»

arbeidsprogrammet

8

Venstre Om nr. 4/2012

Foto: Beatrice Murch

Digitale tjenester for alle

Foto: carsten Aniksdal

SV må være førende i debatten om det digitale Norge, mener Torgeir Knag Fylkesnes. Med et eget programkapittel om digitalisering vil han styrke personvernet, samtidig som digitale tjenester tas i bruk på nye måter på flere samfunnsområder.

Av Lars Kolltveit

Av 17 kapitler i forslaget til nytt arbeidsprogram, er det ett der forslagene til ny politikk står spesielt tett: Kapitlet om digitali‑ sering. Nestleder i programkomiteen og leder av Troms SV, Torgeir Knag Fylkesnes, har ledet nybrottsarbeidet.

Framtida er digital: Torgeir Knag Fylkesnes ønsker en demokratisk digitalisering av samfunnet der alle, uavhengig av alder eller lommebok, skal kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen.

Hvorfor et eget kapittel om digitalisering?

forslaget vil jeg si vi er førende i norsk politikk.

– Fordi digitaliseringen i dag preger alle samfunnsområder på en helt annen måte enn for bare fire år siden, da det forrige programmet ble laget.

I dag er nesten all kommunikasjon digitalisert, og vi ser at tunge samfunnsområder som helse og utdanning står foran store endringer.

Det er den sterkeste teknologiske trenden vi har, og fortsatt er vi bare helt i startgropa. I framtida vil samfunnet være digitalt på måter vi antakelig ikke kan forestille oss. Det vil gi oss kjempemuligheter, men også noen store utfordringer.

Dere har en rekke forslag til bruk av digitale tjenester, blant annet innenfor helse og eldreomsorg.

Vil ikke det gi en kaldere omsorg?

Og da skal SV trykke litt på bremsen?

– Nei, vi har et grunnleggende positivt syn på digitalisering! Brukt riktig kan det gi et bedre samfunn for alle, med høyere kvalitet på velferdstjenestene, nye læringsmuligheter og ny verdiskaping. Med noen enkle men viktige grep kan man samtidig ivareta personvernet og sikre større åpenhet. Vårt mål er at SV skal være i forkant i debatten om digitalisering, med offensive forslag i tråd med våre verdier. Og med dette program-

– Nei, det er en feilkobling mange gjør. Digitalisering kan tvert imot gi større nærhet og mer varme, fordi enkle digitale løsninger vil frigjøre mer tid til pasientkontakt.

Digitalisering kan blant annet effektivisere arbeidshverdagen og redusere papirarbeidet. La meg gi ett eksempel. Med enkle sensorer i teppene til sengeliggende eldre på sykehjem, vil de ansatte få beskjed hvis noen tisser på seg eller står i fare for å utvikle liggesår. Det vil gjøre at de ansatte bruker mindre tid til kontroll, og får mer tid til samtale og omsorg til hver enkelt. Den omsorgen kan bare mennesker gi.

I det digitaliserte samfunnet vil det vel også oppstå økte krav til hver enkelt av oss om å følge med i utviklingen. Er du redd for nye klasseskiller?

– Det er klart at mange ressurssterke,

i form av både økonomi og utdanning, vil være de første til å ta i bruk og mestre ny teknologi. Og jeg er veldig opptatt av at det fortsatt må være mulig å ta en telefon til legen sin eller å møte opp på kommune‑ huset for å få svar på det man lurer på. Jeg er også sikker på at data-analfabetisme vil være et stadig økende problem. Det vil nok delvis henge sammen med sosial bakgrunn, men kanskje like mye med hvilken generasjon man er en del av. Derfor foreslår vi i programmet at det offentlige må tilby gratis data-kurs.

I framtida vil det å ikke mestre enkle datatjenester være like begrensende som å ikke kunne lese eller regne.

Med økt digitalisering legger vi også igjen stadig flere digitale spor.

Hva med personvernet?

– Det er den store utfordringen, og den bruker vi stor plass på i programmet. Åpenhet og personvern vil bli stadig viktigere i takt med hvor mye personinformasjon vi gir fra oss.

Da Lund-kommisjonen la fram sin rapport i 1996, var internett bare i sin spede begynnelse. I dag er potensialet for overvåkning og misbruk av personopplysninger langt mer omfattende og fragmentert.

Det gjør at vi trenger et nytt regelsett, basert på noen nye prinsipper. Vi foreslår blant annet at du alltid skal få beskjed dersom det offentlige bruker dine personopplysninger.

Hvis noen for eksempel kikker på din pasientjournal, skal det loggføres og du skal få beskjed.

Hva tror du debatten fram mot landsmøtet vil handle om?

– Jeg håper først og fremst at mange SV-lag leser og diskuterer kapitlet om digitalisering, fordi jeg tror partiet har godt av en mer bevisst holdning til de mange spørsmålene vi vil måtte svare på i framtiden. Jeg er sikker på at det er ulike syn på spørsmål knyttet til bruk av digitale tjenester, på personvern og på IKT i utdanningen. Og så håper jeg at det vil komme opp nye og spennende forslag fram mot landsmøtet, fordi jeg vet at det finnes mange SVere med kompetanse på området. Uansett er jeg sikker på at SVs verdier vil trengs i digitaliseringsdebatten, slik at vi kan sikre større åpenhet og tilgang for alle. lars.kolltveit @stortinget.no

arbeidsprogrammet

Ti tiltak fra digitaliseringskapitlet: 1. Alt på ett sted: Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett som gir tilgang til statlige og kommunale tjenester.

2. Tilgang til mappa. Alt det offentlige vet om deg, skal du vite. Når personopplysninger om deg lages eller når du identifiseres, enten at du fanges opp gjennom overvåkning eller at noen ser på din pasientjournal, skal du automatisk få beskjed.

Unntak er hensyn til sikkerhet og etterforskning.

3. Alltid digitalt åpent. Alle tjenester som lar seg digitalisere skal tilbys som selvbetjeningsløsninger for innbyggerne.

4. Innføre sikker elektronisk ID til alle, som kan brukes som innlogging til både private og offentlige tjenester gjennom hele livet.

5. Styrke informasjonsarbeidet for nettvett i befolkningen, spesielt øke satsingen på barn og unge.

6. Tilby gratis datakurs for data-analfabeter.

7. Innføre 100 % elektronisk samhandling på felles åpne standarder for rask informasjonsflyt, bedre kvalitet og mindre byråkrati i helsevesenet.

8. Alle eldre skal tilbys velferdsteknologiske trygghetspakker som gjør det sikrere å bo hjemme, og det skal åpnes for bruk av GPS-sporing av demente ved samtykke eller forhåndssamtykke.

9. Pasienter bør få mulighet til selvbetjening og å kommunisere med fastlege på nett, og pårørende skal kunne følge hverdagen til institusjonaliserte pasienter gjennom pasientdagbøker på nett.

10. Det stilles krav om at en økende andel av nye læremidler skal være digitale, og det etableres en godkjenningsordning for digitale læremidler.

Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge – Dette er et bra forslag! Digitalisering gir milliardinnsparinger - penger som kan brukes på andre viktige områder. Samtidig kan ansatte i offentlig sektor bruke mer tid på det som krever møter mellom mennesker, og mindre tid på det som kan løses av seg selv. Brukerne vil også oppleve en langt tryggere og kjappere service. SVs forslag er spenstig og vi skal være utålmodige på gjennomføring i neste stortingsperiode.

9

Foto: Undervisningsbygg

Venstre Om nr. 4/2012

Hjelper ungdom til jobb: En sterkere ungdomsgaranti er en investering i framtidig arbeid og velferd.

Vil forebygge ungdomsledighet Selv om Norge har Europas laveste ungdomsledighet, må vi ha et våkent øye til den. I SVs forslag til nytt arbeidsprogram foreslås det rett til utdanning eller arbeidstrening for alle under 25 år.

– Ungdomsgarantien som foreslås er bedre og sterkere enn den vi har i dag. Den vil gi alle under 25 år en reell rett til jobb, utdanning eller jobbtrening, sier Linge.

Dette er forslaget: «En ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid. Denne retten til tiltak skal innfris innen tre måneder, i tillegg til dagens garantier om fastsetting av planer for hver enkelt.»

Av Robert Kippe

– I motsetning til høyresiden som er mest opptatt av å moralisere, ønsker vi å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet. Ungdomsgarantien skal sørge for at NAV gir unge den hjelpen de trenger for å få seg arbeid, sier Linge. I dag blir ikke de som slutter på skolen fulgt opp på en god nok måte.

Ungdomsledigheten i Norge er på åtte prosent, men den samlede ledigheten er på under tre prosent.

Høyrestyrte Sverige har en samlet ledighet på over sju prosent og nesten hver fjerde ungdom er uten arbeid. Ungdom som havner i ledighetskøen har ofte problemer med å komme inn i arbeid senere.

– Ungdomsgarantien er en investering i framtidig velferd.

Det er bra for den det gjelder og er lønnsomt for samfunnet som får flere til å finansiere vår felles velferd ved at unge kommer seg inn i arbeidslivet, sier Olav Magnus Linge, som var SUs representant i programkomiteen.

Sterkere ungdomsgaranti I Statsbudsjettet for 2007 innførte den rødgrønne regjeringen en oppfølgingsgaranti for unge i alderen 20-24 år som har vært ledige i mer enn tre måneder.

Hovedfokuset var aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. SVs nye arbeids‑ program foreslår en utvidelse.

– Dette er mennesker som har fått skolen i vrangstrupen. Mange av dem kan ha stort utbytte av utplassering og jobbtrening i bedrifter. I dag slipper vi denne ungdomsgruppen altfor lett, sier Linge. Norge innførte en ungdomsgaranti i 1995. Den skulle sikre ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen 6 måneder. Den ordningen fikk et kort liv og ble fjernet av sentrumsregjeringen Bondevik 1 allerede etter tre år.

Siden har kravet om en gjeninnføring av ungdoms‑ garantien vært et ungdomspolitisk hovedkrav for LO. – Vi trenger en rødgrønn regjering med et sterkt SV for å få gjennomført dette, avslutter Linge.

SV norge rundt

10

Venstre Om nr. 4/2012

Tettpakka valkampopning i Sør-Trøndelag

Ny glød i Molde

Gode debatter: På kafémøtene til Molde SV skapes samhold og entusiasme i laget: f.v. Bjørn Jacobsen, Roar Farstad, Nada Yousif, Kim Thoresen-Vestre, Ingrid Opedal, Pernille Huseby.

– I begynnelsen av 2012 bestemte vi oss for å trå i gang med månedlige kafémøter med varierende tema fra gang til gang. Vi henter inn personer som holder 10-15 minutters innlegg, sier Kim Thoresen-Vestre, som er leder av Molde SV.

inspektører, lærere og flere.

Kafemøtene gir oss mulighet til å samle flere folk enn de som vanligvis kommer på lokallagsmøtene.

Skoledebatt: Med Snorre Valen og Venstres Trine Schei Grande.

I høst har de videreført suksessen med møter om miljøvennlig transport, inkludering av LHBT-personer og boligpolitikk med Karin Andersen.

I vår hadde de blant annet møter om inkludering, kommunal samferdsel og skolepolitikk. På møtet om skolepolitikk satte de besøksrekord i vår.

Molde SV kombinerer kafemøtene med styremøter, gruppemøter og workshop-kvelder. Nå fortsetter de opptrappingen av aktiviteten.

– Vi samlet folk fra kommunestyret, utdanningsforbundet, kommunalt foreldreutvalg (KFU), skole‑

– Målet vårt er å doble medlems‑ massen før stortingsvalget, sier Thoresen-Vestre.

Sør-Trøndelag SV var blant dei mest aktive fylka då valkampukene starta tidlegare i haust. Dei fylte to veker med program nesten kvar dag.

Mange av lokallaga i fylket arrangerte opne møte, og det blei arrangert bedriftsbesøk til elektronikkbedrifta Norbitech på Røros.

Medlemene kunne stå på stand

Kampklare i Sogn og Fjordane

eller høyre innleiing med utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås. Stortingsrepresentant Snorre Valen reiste rundt i fylket og var bl.a. på seminar på Hitra, besøkte Melhus SV og satt i debatt motTrine Skei Grande om skole‑ politikk. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen innleidde om barn og ungdom og kva rett dei har til å bli høyrde.

Likestilling i Oppland

Foto: Hege Lothe

Foto: Anne Lise Fredlund

Molde SV har trappet opp aktiviteten i 2012

Krev likestilling: Det er framleis langt att til full likestilling, meinte Torild Skar. Her er ho til venstre i bilete saman med Inga M. Norderhus, Anne-Britt Sandvik og Tove Henny Lehre heilt til høgre.

La planar: Alf Egil Holmelid og og Vibeke Johnsen som er nominera som førstekandidat på stortingslista til Sogn og Fjordane la planar for den lange valkampen.

Sogn og Fjordane SV starta i haust den lange valkampen med strategi‑ seminar. Der fekk dei besøk av Alf Holmelid, som snakka om SVs hovudsaker før valet, mellom anna bustad, skule og grøn samferdsel Heidi Grande Røys fortalte om å drive valkamp, og Valkampsekretær

i SV, Christian Samuelsen, innleia om kva SV sentralt kan bidra med i valkampen. Sogn og Fjordane konkluderer på sine nettsider med at det var eit seminar med god stemning, og at SV-arane var både blide og kampklare.

Kvinnepolitisk utval i Oppland SV samla over 20 deltakarar til møte om likestilling med Torild Skard.

Ho innleia om kor langt me har kome og kor kort der er attende til sånn det var før.

– Norske myndigheiter er glade i å kalle Noreg for «likestillings‑ landet». Men sjølv om me har kome lenger enn mange andre land, finst det store skilnadar,

sa Skard. Ho peika på at den norske makteliten i all hovudsak framleis består av menn, og at kvinner har gjennomgåande lågare inntekt enn menn.

Skard sa at utfordringa er å handtere desse skilnadene på ein måte som gir lik respekt og verdi, og på ein måte som fordeler makt og ressursar likt mellom menn og kvinner.

SV norge rundt

Venstre Om nr. 4/2012

11

Full jubel for nytt togstopp på Tverlandet

Foto: Gull Pedersen

– Dette er en gledens dag.

Togstoppet på Tverlandet var ikke med i budsjettframlegget i oktober, men i behandlingen i transportog kommunikasjonskomiteen i Stortinget har SV fått gjennomslag for sitt krav. Endelig settes det av midler og togstoppet skal stå ferdig i 2014, sier SVs Geir-Ketil Hansen.

De rødgrønne partiene omdisponerte ni millioner kroner på neste års statsbudsjett til bygging av togstopp på Tverlandet da Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 29. november avga sin innstilling til neste års statsbudsjett. Dette innebærer en framskynding av prosjektet i forhold til framdriftsplanen i Bypakke Bodø - der togstoppet inngår som et statlig bidrag.

SV har kjempet for togstoppet i 30 år.

Og det er beregnet til 15 millioner kroner totalt.

Odd Willy Hansen, mangeårig kommunestyremedlem for SV, i dag vara, var en av de som var med og «la ned grunnstein» for Bodø og Fauske SV. Dette er en stor dag for han.

– Vi fikk beskjed om dette i går og det er en gledens dag, sier Hansen og gir noe av æren for togpengene til stortingsrepresentant Hallvard Langeland (SV).

Jubel i nord: SV i Norland har i årevis kjempet for å få togtilbud. Her fra valgkampen i fjor. Nå blir dette realisert.

– De første ni millionene kommer i 2013 og resten i 2014, sier Odd Willy Hansen.

«SV har kjempet for togstoppet i 30 år»

Samtidig kommer en annen god nyhet for miljøbevisste nordlendinger: – Det vil også bli ladestasjon for el-biler i tillegg til sykkel- og bilparkering.

– En ny holdeplass vil gi folk på Tverlandet et etterlengtet togtilbud.

Dermed kan folk parkere bilen og ta toget i stedet til jobb og andre gjøremål. Det vil redusere biltrafikk og klimautslipp i Bodø.

Togstoppet på Tverlandet vil styrke Saltenpendelen som allerede er en suksesshistorie. Et togtilbud som bidrar til å binde sammen Salten til en bo-, arbeids- og serviceregion, avslutter Hansen.

Foto: Hilde Maisey

PinnekjøT på Grünerløkka

Jula nærmar seg og Grünerløkka SV markera det med å invitere medlemene på pinnekjøt. BU-leiar Per Østvold sto bak grytene og sørgja for at alle fekk mat.

I bakgrunnen viste dei «Grønlandsleiret minutt for minutt», ein film av Oslo SV-medlem Hilde Maisey, som viser kva som skjuler seg på innsida av nokre av bygningane på Grønland.

Grünerløkka SV har nettopp fått eit venskapslag frå SF i København. Og danskane blei sjølvsagt invitera til julefesten.

God stemning: Tradisjonen tro blei det julebord hos Grünerløkka SV. BU-leiar Per Østvold diska opp med god mat og god stemning.

12

statsbudsjettet

Venstre Om nr. 4/2012

Foto: Jernbaneverket

SV setter sitt preg på statsbudsjettet Statsbudsjettet for 2013 har vært til behandling i Stortinget denne høsten. SV har også denne gangen dratt budsjettet mot miljø og rettferdighet.

Her er noe av det vi har fått til.

Av Kim-André Åsheim

Miljø – I Klimameldingen har vi lovet at trafikkveksten i de store byene skal tas med tog, buss og bane og i dette budsjettet leverer vi varene. Vi øker bevilgningene til jernbanen med nesten 15 prosent til 14,4 milliarder.

Det betyr at vi har nær doblet bevilgningene til jernbanen og tredoblet jernbaneinvesteringene mens SV har vært i regjering, sier Audun Lysbakken.

• Bevilgningene til jernbanen øker med nesten 15 prosent til 14,4 milliarder. Siden 2005 er bevilgningene til jernbanen nesten doblet og jernbaneinvesteringene tredoblet.

• 250 millioner mer til belønningsordningene for kollektivtrafikk.

Dette er en økning på hele 64 prosent.

• Totalt 3,4 milliarder kroner til videre arbeid med CO2-håndtering.

• Det blir opprettet et nytt Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, med en fondskapital på 35 milliarder kroner.

• Det bevilges 3 mrd. til bevaring av regnskogen, et veldig effektivt klimatiltak.

• Vi fortsetter omleggingen av bilavgiftene som gjør kjøretøy med lavt utslipp billigere og biler med store utslipp dyrere. Dette har sørget for at utslippene fra nye biler har gått kraftig ned de siste årene, fra 177 g/ km i 2006 til 134 g/km i 2011.

Rettferdighet – Det kommunale barnevernet får det største løftet på 20 år. De nye stillingene i kommunene kommer i tillegg til satsinga i 2010, 2011 og 2012, som resulterte i 580 nye stillinger i barnevernet. I 2013 legger vi opp til en ytterligere styrking på 270 nye stillinger, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen.

•F ormuende må skatte mer av bolig nummer 2 og av næringseiendom.

•D et kommunale barnevernet styrkes med en øremerket bevilgning på 205 mill. kroner, noe som vil gi omtrent 270 nye stillinger i 2013.

•B evilgningene til bistand økes med 2,4 mrd. Én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), over 30 milliarder kroner, går til bistand i 2013.

•T il neste år økes rammene til • kommunene

reelt med 6,8 mrd., hvorav 5 mrd. i frie inntekter. Fra perioden 2005-2012 har kommunenes inntekter økt reelt med 61 mrd., eller 2,7 prosent hvert år.

•D et blir 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, slik at det til neste år blir 54.700 plasser for denne gruppen. Totalt vil det være 70.700 plasser i arbeidsmarkedstiltak neste år.

•F ra neste år fjernes muligheten til skattefradrag til organisasjoner som støtter bygging av bosettinger på okkupert land i Palestina eller til andre organisasjoner som bryter folkeretten.

Budsjett for framtida: Bevilgningene til jernbanen øker med nesten 15 prosent til 14,4 milliarder. Siden 2005 er bevilgningene til jernbanen nesten doblet og jernbane‑ investeringene tredoblet.

Framtida – Det blir en samlet realvekst i den offentlige forskningsinnsatsen på 2,2 prosent. Totalt vil det bli brukt 27,4 milliarder til forskning og utvikling i 2013. Dette er en realvekst på hele 32 prosent fra 2005 og 6,7 milliarder kroner mer enn i 2005, forklarer Lysbakken.

• Kunnskapsfeltet får en økning på 1,9 milliarder kroner i 2013. Det skal opprettes 3250 nye studie‑ plasser, flere lærere i ungdoms‑ skolen og økt kvalitet i barnehager.

• Det blir realvekst i den offentlige forskningsinnsatsen på 2,2 prosent.

Totalt vil det bli brukt 27,4 milliarder til forskning og utvikling i 2013. Dette er en realvekst på hele 32 prosent fra 2005 og 6,7 milliarder kroner mer enn i 2005.

• Det blir opprettet 600 nye lærer‑ stillinger i ungdomsskolen og valgfag utvides til 9. skoletrinn.

• Alle barn får tilbud om en gratis kulturskoletime i uka ett av de fire første årene på skolen, på skolen eller i SFO-tida. kima@stortinget.no

13

Venstre Om nr. 4/2012

SV har levert

SV har endret Norge de 7 årene vi har vært i regjering. Her er du noe av det vi har fått til. En mer omfattende liste over hva vi har gjort finner du i heftet «SV har levert» som du kan laste ned fra våre nettsider.

Barnevernet - de store pengene på de små menneskene

Rimeligere barnehage med SV

SV inngår barnehageforliket

SV i regjering

Antall årsverk i barnevernet Pris per år per barnehageplass

Borgerlig regjering

SV inngår barnehageforliket

SV i regjering

Barnehager: Med SV i regjering har alle fått rett til barnehageplass og prisen for plasser er redusert med 30 prosent.

1 prosent av BNP til bistand

Bistand i mrd. kr.

Høyre regjering

Barnevernet: SV har gjort et løft for barnevernet slik at flere barn skal få den hjelpen de trenger. Vi har sørget for 850 nye stillinger i barnevernet.

Bevaring av regnskogen

SV i regjering

Bistand: Med SV i regjering er solidaritetsbevegelsens mangeårige mål om å bruke 1 prosent av landets samlede inntekter på bistand endelig nådd. I 2013 vil bistandsbudsjettet for første gang passere 30 milliarder kroner.

50 % flere søkere til lærerhøyskolen

Penger til bevaring av regnskogen (i milliarder)

Regnskogene er verdens lunger og bidrar til å bind opp enorme mengder co2. I 2011 klarte man gjennom å bevare regnskog i Brasilå unngå utslipp tilsvarende Tysklands totale utslipp av co2 i 2011.

Mindre forskjeller

Høyreregjering

Tall fra ssb. GINI-indeksen måler inntektsfordelingen i et land.

Jo nærmere GINI-indeksen kommer 0, jo likere er inntekten fordelt.

SV i regjering

SV i regjering Høyre‑ regjering

Kvalifiserte søkere til 5-årig integrert lærerutdanning

Høyreregjering

SV i regjering

Høyreregjering

SV i regjering

Mindre forskjeller: Etter 2006 har forskjellene blitt mindre. Etter ti-år med økende inntektsforskjeller i Norge, ble trenden brutt i 2006.

14

valgkamp-ukene

Venstre Om nr. 4/2012

Vellykket

valgkampåpning

– Nå møter vi neste år med større selvtillit, slik oppsummerer Audun Lysbakken valgkampukene til SV i høst.

Av Ane Marte Hammerø og Christian Samuelsen

Vi står foran et historisk viktig valg.

Derfor valgte SV å sparke i gang med en kjempetidlig valgkamp‑ oppladning. Valgkamp er noe som vanligvis kommer etter endt sommerferie, når gresset er grønt og sommerblomstene fortsatt er i full vigør. I år var det annerledes. Det er ikke mange SVere som er vant til å stå på stand i bitende kulde og sludd. Mange har derfor fått en ny opplevelse, for i perioden 22. oktober til 4. november mobiliserte SV til valgkampåpning i hele landet. Alle våre sentrale politikere deltok og la til sammen inn 88 reisedøgn på disse to ukene. Fylkeslag og lokallag over hele landet var ute og skapte oppmerksomhet om SV. Oppsummert hadde vi om lag 250 arrangementer, og var på gata i alle landets fylker, i løpet av de to ukene kampanjen varte.

– Møtene med SVere fra hele landet overbeviste meg om at vi kan møte det neste året med selvtillit. Vi er mange som jobber sammen for å gjøre Norge enda rødere og grønnere, sier Audun Lysbakken etter å ha rukket innom 8 fylker på to uker.

Det ble mobilisert til mange ulike arrangementer. SVere hadde bedrifts-

Lokalt samarbeid: Lokallagslederne (fra venstre) Symphorien Pombe (Sund), Aud Karin Oen (Øygarden), Tone Boska (Fjell) og Silje Guleng (Askøy), flankerer partileder Audun Lysbakken (i midten), etter besøk på lokalmedisinsk senter på Fjell.

besøk, åpne møter og stands.

Stortingsrepresentant Lars Egeland var på bobilturné i Telemark og Agderfylkene. SVere over hele landet har kjørt tog, buss og bil og møtt svært mange nye folk. Det ble delt ut over 30.000 løpesedler.

Viktig for engasjementet Tilbakemeldingene fra folk som har

deltatt i kampanjen var over‑ veldende, og levner ingen tvil om at det å mobilisere til felles kamp er viktig for lagfølelse.

– Det er viktig å skape felles opp‑ levelser, og samtidig vise frem et utadretta og offensivt SV. Vi har vist fram felles stå-på vilje og tro på at SV kan gjøre et godt valg hvis vi

Tre på stand for SV Anne Kolstad, Nord-Trøndelag Det er bra å komme i gang tidlig, og få et forsprang på de andre partiene.

Det er også lurt å øve seg litt før det virkelig gjelder!

Morten Ekeland, Vest-Agder Jeg synes dette var veldig bra!

Flott at sentrale politikere reiser rundt og snakker med medlemmer og i større grad får en forståelse av hvordan det er å være lokal tillitsvalgt.

sammen gjør en innsats, de rundt oss har fått se et parti som er villig til å brette opp ermene og ta tak når det trengs, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Utvidet kampanjen

Gamle Oslo SV synes to uker med løpeseddelutdeling og stands var for lite. Derfor utvidet de kampanjen ut

Venstre Om nr. 4/2012

valgkamp-ukene

15

Foto: Hilde Maisey

Utvidet kampanjen: Joachim Dyrnes i Gamle Oslo SV var blant dem som fortsatte å dele ut løpesedler etter kampanjens slutt.

Foto: Tone Foss Aspevoll

Positive til SV: Disse jentene fikk løpesedler under en av morgenaksjonene på Grønland t-bane i Oslo.

Kampanjen var begynnelsen på arbeidet mot valget for å snu

Pål Gabrielsen, Finnmark Vi fikk en god start ved at Alf Holmelid kom opp til oss på eksakt samme dag som åpningen av valgkampen. Det var en god mulighet til å gjennomføre en stand i Kirkenes og pressemøte med lokalavisene – som også resulterte i stort oppslag i begge avisene.

forventingene og oppfatningene om SV. Evalueringer av kampanjen har vist at omfanget av positive medie‑ saker om SV økte betraktelig i kampanjeperioden.

Tester sola: Ida May Lea Hagen fra Sola SV sammen med Audun Lysbakken og Eirik Faret Sakariassen fra Stavanger SV på Sykehjemsbesøk med soltarapi på Sola utenfor Stavanger.

Bybane på sjø: Hallgeir Langeland med Susanne Synnevåg og Malin Guleng, fra Askøy SU aksjonerte for flere avganger med hurtigbåten «snarveien», mellom Bergen og Askøy.

Foto: Silje Guleng

november. De hadde morgenaksjoner på Grønland, Tøyen og Helsfyr T-banestasjoner. Og delte ut tusenvis av løpesedler i perioden.

Også Bergen SV mente to ukers kampanje var i korteste laget og de hadde flere morgenaksjoner i november med utdeling av løpesedler på jernbane‑ stasjonen og bybanestasjonen.

asyl og inkludering

16

Venstre Om nr. 4/2012

Skal ta sterkare omsyn til barna våre – Regjeringa er no einige om at ein skal ta sterkare omsyn til barn av asylsøkjarar som har vore lenge i Noreg, seier barneminister Inga Marte Thorkildsen. Nyleg deltok ho i stortingsdebatten i handsaminga av stortingsmeldinga «Barn på flukt». av Helga Eggebø

Foto: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Meldinga som blei diskutert stadfestar at kva som er best for barna skal vere eit grunnleggjande omsyn og at barns tilknytting til riket skal bli tillagt særleg vekt i denne vurderinga.

Har vore for strengt – Utlendingsnemnda har i for stor grad vektlagt innvandringsregu‑ lerande omsyn, samanlikna med kva som blei føresett då regelverket blei vedteke. Dette går på kostnad av tilknyttinga barna har til landet.

Denne praksisen skal det no bli gjort noko med, seier Thorkildsen.

For framtida er ulovleg opphald i seg sjølv eit mindre tungtvegande inn‑ vandringsregularende omnsyn, medan barns beste er eit grunnleggjande omsyn.

– Barn slår lett rot ein stad. Dette er uavhengig av om dei har lovleg opphald eller ikkje. Dette må det bli teke meir omsyn til. I stortingsmeldinga kjem det og klart fram at vi skal korte ned sakshandsamingstida, seier barne- og inkluderingsministeren.

Barna skal bli høyrt Når det gjeld sakshandsamings‑ prosessen og tilhøva for barn på asylmottak, slår meldinga fast at barn skal bli høyrt, at det skal vere god barnefagleg kompetanse i alle ledd i forvaltninga og at levekåra til

Barna skal bli høyrt: – Eg er særs nøgd med at vi no skal ta større omsyn til barn av asylsøkjarar som har vore lenge i Noreg, og at den barnefaglege kompetansen i utlendingsforvaltninga skal styrkjast, seier Inga Marthe Thorkildsen. Her møter ho ein burmesisk familie som deltek på ein statsborgarskaps-seremoni i Stavanger i juni. Frå venstre: Desember (4), Biak Cung Hnin Kyaw Kung, Inga Marte Thorkildsen, Raymond (4 mnd.) og Phyu Phyu Aung.

barn i mottak skal kartleggjast og evaluerast jamnleg.

– Eg er særs nøgd med at vi no skal ta større omsyn til barn av asylsøkjarar som har vore lenge i Noreg, og at den barnefaglege kompetansen i utlendingsforvaltninga skal styrkjast, seier Thorkildsen.

– Klargjeringa frå regjeringa vil seie at fleire barn enn i dag får bli. Alle

kan be om ei omgjering, altså ny handsaming, av saka i Utlendingsnemnda (UNE), påpeikar Thorkildsen. Ho syner til at regjeringa er samde om at i saker der det har gått lang tid sidan saka blei utgreidd i UDI eller der ein vurderer noko anna enn sist, er det særleg viktig å vurdere behovet for å høyre barn, også ved eventuell munnleg høyring. Dette kan særleg gjere seg gjeldande ved handsaming av ønske

om omgjering grunngjeve i barns tilknytting til Noreg.

– Vi vil følgje praksisutviklinga nøye framover, seier Thorkildsen, og syner til at UDI og UNE vil bli bedne om å gjere greie for praksisen deira i saker med lengeverande barn eitt år etter framlegginga av meldinga. helga.eggebo@stortinget.no

Fire SVarar om stortingsmeldinga: Oddny Miljeteig, Bergen SV: – Eg ventar at praksis i UNE og UDI no endrar seg i tråd med den forskrifta Stortinget vedtok i 2007 om barns beste og barns tilknyting til riket.

Når til og med Grete Faremo erkjenner at praksis har utvikla seg i strid med Stortingets intensjon, så skal vi ha ei endring i utlendingsforvaltninga her!

Sanja Pasovic, Tinn SV: – Eg forventar at stortings‑ meldinga om barn på flukt fører til at barnas rettar blir styrkte og at det blir lagt vekt på barnas beste. Eg håpar òg at barna vil få vur‑ dert sakene på nytt i ljos av stortingsmeldinga.

Samstundes må ein arbeide for ei rettssikker og rask sakshandsaming.

Gunhild Johansen, for Tromsø SV: – Vi i støttegruppa for Yalda har i lang tid sett fram til stortingsmeldinga. Den er laga for å endre politikken, og vi håper at den vil gje barna høve til å vekse opp i Noreg utan angst for å bli deportert.

Mange er oppvaksne i Noreg og har inga skuld i situasjonen dei er i. Vi veit om dei trauma og den frykta dei lever med, og vi må alle presse på for å få til endring.

Stortingsmelding om barn på flukt Mange barn har budd lenge på asylmottak i Noreg, utan at verken dei eller familiane deira har fått opphaldsløyve. Pr. 31. mai 2012 har 544 barn med endeleg avslag budd i norske asylmottak i meir enn tre år, og 90 av desse barna har budd i mottak i meir enn fem år. Norske lokalsamfunn slår ring om barna.

Dei er oppvaksne her, dei høyrer til her og dei må få bli, krev ordførarar, fagfolk og aksjonistar på tvers av partigrensene.

Stortingsmeldinga er ein milepæl, og det er SVs forteneste. Sjølv om lokalpolitikarar på tvers av parti kjemper for barna i sine lokalsamfunn, så er SV det partiet i regjeringa som kjempar for ei endring av den politikken som er årsaka til situasjonen for asylbarna.

SV-representantane skulle gjerne sett at meldinga var endå tydelegare når det gjeld barns rettar, men ei verkeleg radikal endring av asyl‑ politikken i Noreg vil ikkje skje før fleire stemmer SV.

Arbeid til alle: Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen sammen med R. Jabeen i forbindelse med Ny sjanse prosjektet.

Integreringsmeldinga:

Skal gi alle en sjans Arbeid, likestilling og satsing på barn og unges muligheter er blant de viktigste områdene i regjeringens melding om en helhetlig integreringspolitikk. Meldinga ble lagt fram av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen 26. oktober i år.

Må rette uretten: Regjeringa må ta konsekvensane av feila som er gjort, meiner SVs Aksel Hagen. Her er han saman med filmregissør Margreth Olin etter visninga av filmen «De Andre» på Stortinget i haust.

Krev ny handsaming i UDI Aksel Hagen, leiar for kommunal‑ komiteen på Stortinget, er glad for at meldinga er såpass tydeleg på at UNEs praksis har vore for streng.

Han går derfor inn for at regjeringa tek konsekvensane av dei feila som er gjort og at sakene får ny førstegongs handsaming i Utlendingsdirektoratet (UDI).

17

(Meld. St. 27 (2011-2012)), som regjeringa la fram i juni 2012, handlar mellom anna om situasjonen til desse barna.

Foto: Olivia Corso Salles

Stortingsmeldinga om barn på flukt

asyl og inkludering

Foto: Alexandra Rekstad Tufteland, BLD

Venstre Om nr. 4/2012

– På denne måten kan vi få etablert ein eintydig praksis som er i tråd med Stortingets intensjon, og sørgje for at den eventuelle uretten som er gjort blir retta opp igjen.

Kravet om ny førstegongs handsaming i UDI er i tråd med støttegruppenes krav til Stortinget, men dette kravet har det ikkje vore mogleg å få fleirtalet i Stortinget med på.

Marianne Borgen, Oslo SV: – Asylsøkjarbarn er den gruppa barn i Noreg som opplever dei grovaste brota på barns rettar. Barns beste blir ikkje tilstrekkeleg vurdert i alle saker.

Mellombels opphald for barn mellom 16 og 18 år, manglande omsorgsansvar frå barnevernet for einsleg mindreårige mellom 15 og 18 år samt dei lengeverande barnas kamp om å bli høyrt og tekne på alvor, er døme på ein barnefiendtleg politikk. Eg meiner vi aldri kan kompromisse på menneskeverdet og på barns rettar, difor kjempar eg for desse barna og gjev meg aldri.

Arbeid for alle – kvinner og menn Yrkesdeltakelsen for menn generelt i Norge er 71,7 %. For kvinner er den på 66,4 %. Yrkesdeltakelsen i minoritetsbefolkningen er litt lavere for både menn (67,6 %) og kvinner(57,6 %).

Noen kvinner med innvandrer‑ bakgrunn har imidlertid bodd mange år i Norge uten å være i jobb.

Regjeringen satser derfor på tiltaket «Jobbsjansen». Jobbsjansen skal kombinere opplæring i norsk og samfunnskunnskap med arbeids‑ rettede kurs og deltakerne får tett oppfølging. Denne kombinasjonen har vist seg å fungere godt.

Bosetting Mange flyktninger sitter i asylmottak med livet på vent, selv om de har fått opphold i Norge. Dette er å kaste bort menneskelige ressurser, samtidig som det er nedbrytende for dem som er i denne situasjonen. For å få til raskere bosetting vil regjeringa gå inn for et mer forpliktende samarbeid med kommunesektoren for å sikre at flyktninger som får opphold i Norge, raskere kan flytte fra et asylmottak til en kommune der de kan starte livet i Norge.

Bolig I Norge eier en stor del av befolkningen egen bolig (76 %).

Selveierandelen er lavere blant personer som har innvandret til Norge (63 %). Det er store skattefradrag knyttet til det å eie egen bolig sammenliknet med å leie, og dette godet er det viktig at også innvandrerbefolkningen for tilgang til. Derfor vil Regjeringa styrke flere av Husbankens ordninger som er viktige for mange innvandrere.

Barna er framtida En god utdanningspolitikk er en god integreringspolitikk. Dessuten vil regjeringa tilrettelegge for at alle barn og unge skal ha muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Alle barn og unge, jenter og gutter, skal få likeverdig, tilpasset opplæring i barnehage og skole.

Vi vet at noen minoritetsmiljøer i Norge har svært lav tillit til barnevernet. Derfor er det viktig at regjeringa tar tak i dette og går inn for å styrke informasjonsarbeidet om barnevernet til ulike grupper blant innvandrere. Alle barn skal ha de samme grunnleggende rettighetene, uavhengig av bakgrunn.

Det er derfor viktig at barnevernet yter gode og likeverdige tjenester til alle barn, og har tillit i hele befolkningen.

18

asyl og inkludering

Venstre Om nr. 4/2012

Felles for mange av dem som setter seg i bevegelse for å få et bedre liv er at de har levd flere generasjoner i fattigdom. Oslo SV vil gjøre noe med den systematiske diskriminering og trakassering romfolk opplever i mange land. Fylkeslaget har derfor vedtatt en uttalelse med flere konkrete tiltak for tilreisende rom i Norge.

Av Ane Fidjestøl

Antirasistisk senter anslår i en fersk rapport at det oppholder seg rundt 1.000 tilreisende rom i Oslo. Det er betraktelig færre enn det man finner i andre Europeiske byer, og helt uproporsjonalt i forhold til den negative oppmerksomheten dette «problemet» har fått i mediene. Med økende arbeidsledighet og finanskrise i Europa er det likevel grunn til å anta at det vil komme flere tilreisende romfolk til Norge i årene fremover.

– Utgangspunktet vårt er at Oslo kommune ikke kan løse dette fattigdomsproblemet alene. Vi må allikevel ta vår del av ansvaret for den gruppen som kommer til vår by, og dernest gå inn i et internasjonalt

samarbeid om mer varige løsninger, sier initiativtaker til uttalelsen Hilde Maisey. – Et av de konkrete forslagene vi kommer med er en oppfordring til Fabian Stang og Oslo kommune om å lage en europeisk ordførerkonferanse om fattigdoms‑ bekjempelse for Europas romfolk, der målet er å finne ut hvordan vi kan hjelpe dem både i landene de kommer fra og når de er i bevegelse i Europa.

- Det er hjerteskjærende å være vitne til den elendigheten folk som tigger på gata i Oslo lever under, sier Maisey. Undersøkelser antirasistisk senter har gjort viser at inntektene fra tiggingen knapt nok rekker til mat og drikke. I tillegg rapporteres det stadig om tilfeller der folk blir vekket av politiet midt på natten, og fratatt madrasser og tepper. – Byrådets politikk overfor disse lutfattige menneskene består i å jage dem fra sted til sted og gjøre tilværelsen så utrivelig som mulig. De borgerlige partiene i Oslo behandler tilreisende romfolk som et renovasjonsproblem. Dette er helt uakseptabelt. Vi må få stoppet den trakasseringen som politiet driver med, erklærer Maisey.

Sofienbergparken er en av de mest brukte parkene i Oslo, med opp til 3.000 besøkende på varme sommerdager. – Vi forstår godt at det er mange osloborgere som blir frustrert av å se søppel og avføring i parkene, men vi mener at det er mangelen på politikk fra vårt sittende byråd som

– Ordninga skulle ikkje vore innførd

Tok dissens: SV tok dissens i regjeringa da mellombels opphaldsløyve til einslege asylsøkjande barn blei innførd i 2009. - Ordninga skulle aldri vore innførd, seier SV-leiar Audun Lysbakken. Bilete frå filmen, «De andre».

Sidan 2009 har om lag 150 ungdomar fått denne typen opphaldsløyve. Då ordninga blei innførd i 2009 tok SV ut dissens i regjering, og SV ønskjer å fjerne høvet til å gje

slike avgrensa løyve til barn.

– Ordninga skulle aldri vore innførd og SV ønskjer å fjerne høvet til å gje slike avgrensa løyve til barn, slår SV-leiar Audun Lysbakken fast.

– Vi må dekke grunnleggende sanitære behov for de bostedsløse som tilgang til toaletter, dusj og klesvask.

Oslo SV vil også at kommunen skal samarbeide med frivillige organisa‑ sjoner slik at de kan sikre tilstrekkelig kapasitet for midlertidig overnatting for sesongbostedsløse, sier Maisey og presiserer at slike tilbud bør ha som mål å nå alle dem som av ulike grunner bor på gata.

De fleste tiggere i Oslo er ikke «reisende», mange kommer fra spesifikke landsbyer i Romania og har reist fra sine barn for å tigge. Barna som er forlatt har ofte en svært vanskelig livssituasjon uten kontinuerlig om‑ sorg og uten tilstrekkelig skoletilbud.

– Den viktigste formen for hjelp er den som gis i romfolkets hjemland.

Norske myndigheter har mulighet til å bruke EØS-midler til de landsbyene som tiggerne i Oslos gater kommer fra gjennom ordningen Norway Grants, opplyser Maisey. – Vi har sett positive resultater fra andre utviklingsprosjekter der pengene kanaliseres direkte til de aller fattigste som en form for barnetrygd så fremt barna fortsetter å gå på skolen på hjemstedet. Ved å gi støtte til lokale utdanningsprogrammer og arbeids‑ tiltak for foreldrene og skolegang for

En bedre hverdag: Oslo SV lanserer en ny politikk for å bedre romfolks levekår.

barna, kan vi jobbe for langsiktige løsninger og forhindre at denne akutte fattigdommen går i arv, avslutter Maisey. ane.fidjestol@sv.no I følge dagens politivedtekter er det forbudt å campe og overnatte i offentlige parker, friområder og i tettbygde strøk «eller lignende».

Nå har politiet fremmet et forslag til bystyret om at det i tillegg skal være forbudt å overnatte «under broer eller andre konstruksjoner, i motorvogn, i telt, under presenning eller i provisoriske byggverk».

Dokumentarfilmen «De Andre» handlar om situasjonen til einslege asylsøkjande barn som har fått opphald i Noreg fram til dei fyller 18 år.

Regissør Margreth Olin vil med denne filmen sende ei bekymringsmelding til norske politikarar.

Barnekonvensjonen, som Noreg har underteikna, gjev oss ei plikt til å trygge barns liv, helse og utvikling, meiner ho.

– Når det gjeld desse barna bryt norske styresmakter denne plikta på alle punkt. Ein tek frå dei framtidshåpet, framtidstrua og sjansen til å bestemme over sitt eige liv. Vi tillet at det er ein heilt annan standard for nokre barn enn for andre, berre fordi dei ikkje er norske, sa Olin då filmen blei vist på Stortinget.

Foto: Speranza Film AS

Ordninga har svært alvorlege konsekvensar for barna det gjeld.

Barna er utrygge for kva framtida vil bringe og dette har alvorlige negative psykiske konsekvensar.

er fortvilende, ikke romfolk som strever med sin fattigdom, sier Maisey.

De Andre Foto: Speranza Film AS

Ei anna viktig gruppe som er omtalt i «Barn på flukt»-meldinga, er einslege asylsøkjande barn. I 2009 innførde regjeringa ei ordning som går ut på å gje mellombels opphaldsløyve til einslege asylsøkjande barn som ikkje har krav på beskyttelse.

Opphaldsløyvet går ut den dagen barna er myndige.

Foto: Christianna K.

Et bedre liv for tilreisende romfolk

Hjarteskjerande: Filmen «De Andre» viser ei verkelegheit som unge i Noreg lever i som vi ikkje skulle trudd var mogleg. Her ser vi Hussain frå Afghanistan som blei fysisk lam av frykt da han og broren fikk avslag.

«De andre er en tøff og gripende dokumentar og viser en side ved inn‑ vandringspolitikken de fleste av oss ikke er kjent med» – Filmmagasinet

Venstre Om nr. 4/2012

fotokonkurransen

SVs fotokonkurranse:

Vinnerne er kåret

1. premie

Det kom inn 113 bilder til SVs fotokonkurranse i høst. Nå er årets vinner kåret!

Hun heter Aneta Marta Trzaska.

Førstepremien, en IPad, går til Trzaska for bildet «Vær så snill». I juryens begrunnelse for sitt valg av beste bilde heter det: Det var svært mange gode bilder som kom inn og det var en vanskelig avgjørelse å ta.

Vinneren ble trukket fram av alle tre medlemmer av juryen fordi bildet er godt komponert og samtidig originalt.

Komposisjonen er en klassisk tre‑ deling. Stolen avbryter komposisjonen uten å skape uro i bildet. Mannen er fotografert sittende men er samtidig i bevegelse og har derfor et levende kroppsspråk. Bildet gir en opplevelse av et ekte og nært øyeblikk.

Trzaska er både overasket og kjempeglad over juryens valg: – Dette er litt av en overraskelse!

Jeg er veldig glad for at mitt bilde

vant førsteplassen. Jeg hadde ikke forventet dette i det hele tatt. Det føles så bra! Tusen, tusen takk til alle sammen, sier hun til Venstre om.

Aneta Marta Trzaskas bilde «Sammen for alltid» nådde også høyt opp i juryens vurdering. For dette bildet premieres hun med fritt valgte SV-produkter for inntil kr. 399.

Tre andre får også valget mellom SV-produkter eller Frank Rossaviks bok «Fra Kings Bay til Kongens bord» om SVs historie: «Høstflammer» av Anne Mette Nilsen «Byliv» av Karim Allahweysi «Gutt 4 år» av Cathrine Wilhelmsen.

Juryen har bestått av Hilde Maisey, Sigurd Fandango Kapperud og Stig Weston.

Vinnerbilde: Aneta Marta Trzaska har tatt dette bildet som har tittel «Vær så snill».

Premiert: «Sammen for alltid» av Aneta Marta Trzaska.

Premiert: «Gutt, 4 år» av Cathrine Wilhelmsen.

Premiert: «Byliv» av Karim Allahweysi.

Premiert: «Høstflammer» av Anne Mette Nilsen.

19

20

Venstre Om nr. 4/2012

Flere fylkeslag har gjort ferdig nominasjonsprosessen og andre er i full gang. av Svein Kiran

Østfold renominerte May Hansen på førsteplass, allerede første november.

Deretter fulgte to andre fylkeslag 10. november: Nord Trøndelag satte Anne Kolstad på øverste plass for første gang, mens Rogaland renominerte Hallgeir Langeland på den øverste plassen.

Helga etter nominerte tre andre

fylker. To av kandidatene ble renominert mens Lena Reitan som fikk øverste plassen på lista i Buskerud, er nominert på 1. plass for første gang. Videre fikk Alf Holmelid øverste plass i Vest-Agder, mens i Oppland ble Aksel Hagen nominert på førsteplass.

Foto: Hilde Maisey

Nå er nominasjonene 29. november nominerte Aust-Agder Issifou Koanda på øverste plass for Heikki Eidsvoll Holmås vant: I underkant av 700 Oslo-SV-medlemmer trosset kulden for å avgjøre om Akhtar Chaudhry eller Heikki Eidsvoll Holmås skulle toppe Oslo-lista for stortingsvalget til neste år.

La det med en gang være sagt: Forventningene blir innfridd til fulle.

I hovedpersonens beste ånd er boken uvanlig åpenhjertig. Og den er dessuten høyaktuell, med omtale av begivenheter helt frem til sommeren 2012 – inkludert Audun Lysbakkens mye omtalte avgang som statsråd og hans påfølgende tiltreden som partileder. Plassen strekker ikke her til for å gå inn på alt nytt som avsløres verken om det eller tidligere

Metodisk er Gjennomslag verken en historisk biografi eller en selvskrevet memoarbok i tradisjonell form, noe som har medført litt forvirring.

NRKs anmeldelse kom med enkelte innvendinger som ville vært relevante hvis dette var en historisk biografi.

Men det er det altså ikke. At boken er ført i pennen av journalisten Lilla Sølhusvik, og at hun også har foretatt kortere støtteintervjuer med et fåtall andre sentrale aktører, endrer ikke på at dette er Kristin Halvorsens egen versjon av de aktuelle begivenhetene. Det kan gjerne spøkes litt med at statsråden som har ansvar for høyere utdanning trenger skrivehjelp for en bok om egne

opplevelser. Men tatt i betraktning arbeidspresset som statsrådsrollen medfører, kan hun knapt lastes for det. Lilla Sølhusvik fyller dessuten sin støtteforfatterrolle svært godt, med et lettlest språk og en oversiktlig kronologisk handling.

Den største innvendingen mot boken er ikke noe av det som står, men noe av det som ikke står. Fra et partihistorisk perspektiv kunne boken blitt enda mer interessant med en mer utførlig omtale av sentrale aktører både sentralt og utover i SU og SVs organisasjon. Det er imidlertid her og nå et bevisst og forståelig tilskjæringsvalg, som man får håpe kan suppleres i en senere memoarbok hvis/når Kristin Halvorsen en dag endelig har avsluttet sin politiske karriere.

At Kristin Halvorsen ikke venter til hun er ferdig med karrieren, men i stedet utgir en memoarbok her og nå, er selvsagt høyst bevisst.

52 år gammel står Kristin Halvorsen fortsatt midt i den politiske kampen, og hun fjerner i bokens siste kapitler eventuell tvil om at hun gjerne fortsetter som statsråd også etter neste års valg. Det er en memoarbok, men med tittelen Gjennomslag også et politisk kampskrift. Og det er en bok om en politisk karriere, som samtidig forsøker å forlenge den samme karrieren. Boken kom ut ti måneder før et svært viktig stortingsvalg, i en situasjon hvor hovedpersonens parti på menings‑ målingene ligger utsatt til like rundt sperregrensen. De mange oppslagene rundt boken ble alt overveiende god politisk profilering, og har trolig

bidratt til det lille løftet SV utover i november har fått på meningsmålingene.

For mye medieoppmerksomhet har tidvis vært fremhevet som et problem for SV i regjering. Gjennomslag illustrerer de positive mulighetene regjeringsposisjonen også gir i så måte. Særlig sett i kontrast til at KrFs mangeårige partileder og statsråd Dagfinn Høybråten samtidig ga ut en for øvrig også interessant memoarbok, som knapt fikk noen omtale. Et svært spennende og viktig valgår er snart i gang – både for SV og KrF. Medieinteressen kan bli et trumfkort for SV der. Og det kan definitivt også Kristin Halvorsen. ngsro

Det kan være på sin plass å starte denne anmeldelsen med å minne om hvem Kristin Halvorsen er. Hun er nemlig ikke bare en avgått partileder og en sittende statsråd for SV. Hun er, nest etter Gro Harlem Brundtland, den så langt viktigste kvinnelige politikeren i Norge. Den konklusjonen er ganske udiskutabel når hun foruten 15 år som partileder nå har rundet sju år som statsråd – de første fire som Norges første kvinnelige finansminister. (Helt uten sammenligning for øvrig: Den eneste kvinne i Vest-Europa som har vært partileder lenger, er Margaret Thatcher!) Legg til at den samme Kristin Halvorsen har spilt en avgjørende rolle ved utviklingen av det rødgrønne samarbeidet som vant flertall ved stortingsvalgene i 2005 og 2009, og at hun som kunnskapsminister fortsatt innehar en svært sentral post i regjeringen…

Så blir interessen stor og forventningene høye, når hun nå legger på bordet en 468 siders bok om sine sju år på innsiden av den rødgrønne regjeringen.

begivenheter – det være seg valgene i 2005, 2007, 2009 og 2011, SVs egne valg av statsråder og menneskelige drama knyttet til dem, eller samarbeidet og dragkampene med Jens Stoltenberg, Åslaug Haga, Liv Signe Navarsete og andre sentrale aktører i Ap og Sp. Det kan kort og greit konstateres at Gjennomslag fra et historisk perspektiv er den mest interessante boken så langt skrevet om den rødgrønne regjeringen, og en sterk kandidat til å være Norges viktigste politiske memoarbok så langt på 2000-tallet. Det er fra et journalistisk og politisk perspektiv samtidig en sjeldent spennende bok, som gir ny innsikt i mange fortsatt aktuelle kampsaker. Denne boken bør kort sagt bli obligatorisk pensum for alle som skal drive valgkamp for regjeringspartiene i 2013 – og for øvrig også for alle politikere i andre partier som har ambisjoner om å rykke inn i regjeringskontorene etter neste års valg.

post@sv.no

/Damm/ Rune Ko

Av Hans Olav Lahlum

Interessant og høyaktuell partihistorie

Foto: Cappel en

Foto: Fredrik arff

Bokanmeldelse: Gjennomslag

Uvanlig åpenhjertig: I hovedpersonens beste ånd er boken uvanlig åpenhjertig. Og den er dessuten høyaktuell, med omtale av begivenheter helt frem til sommeren 2012, skriver Hans Olav Lahlum.

21

Venstre Om nr. 4/2012

i gang! første gang og Oslo avsluttet 4. desember en meget spennende nominasjons‑ prosess med å sette Heikki Eidsvoll Holmås på 1. plass for første gang.

at flere medlemmer enn tradisjonelt skal være med på å avgjøre hvem som kanskje får representere Troms SV på Stortinget fra 2013.

Foto: Stein Valkoinen

Uravstemning i Troms Fram mot avstemminga har Troms SV går nye veier når de nå medlemmene fått mulighet til å bli skal velge liste til stortingsvalget i ‑ kjent med kandidetene gjennom fire 2013. Alle SV-medlemmene i fylket er regionmøter, der de har presentert inviterte til å være med på uravstemseg selv og svart på spørsmål. ming. Dersom flere enn halvparten av medlemmene stemmer, vil avstemAvstemminga vil være fra 20. novemminga bli bindende. Tre kandidater er ber til 13. desember. Sjekk Troms SV sine nettsider for oppdatert resultat. aktuelle til topp‑plassen, Siv Elin Hansen fra Nordreisa, Torgeir Knag Tre fra Troms: Fra venstre Thomas Johansen, Fylkesnes fra Tromsø og Thomas Siv Elin Hansen og Torgeir Knag Fylkesnes har alle Johansen fra Kvæfjord. Målet er kjempa om toppplassen på Troms sin Stortingsliste.

Når du leser dette, er en av disse tre trolig valgt.

Nye ansikt Flere nye, og for de fleste fortsatt ukjente, navn er å finne på Stortingslistene som nå snekres sammen rundt om i landet. Her presenteres to førstekandidater som vil gjøre seg kjente i tida framover.

Av Kristin Benestad

Fra fagbevegelsen: Lena Reitan kommer fra fagbevegelsen og har sosial boligbygging som en av sine viktigste saker.

Hva brenner du personlig mest for?

– Del godene. Skal vi klare å opprettholde og fornye velferdssamfunnet vårt må vi alle bidra slik at vi alle kan få like muligheter til å klare oss godt gjennom hele livet.

– Palestina. Skal det bli fred må palestinerne få eie sitt eget land, bygge opp demokratiet, få mulighet til å drive virksomhet, få på plass infrastruktur og det må bli trygt for unga å vokse opp. Israel må bli drevet bort fra okkupert land, muren rives og checkpointene må vekk.

Fritt Palestina!

Hva blir viktigste valgkampsak for deg?

– Det er vanskelig å velge. At ikke alle har mulighet til å skaffe seg tak over hodet er noe som betyr utrolig

mye for folk og som er blitt et stort problem. Ny sosial boligpolitikk vil være en av de viktigste kampsakene for meg.

Hva var det som gjorde at du ble SVer? – Del godene, barn og unge først og Nei til EU. Jeg ble medlem i SV etter at jeg var blitt aktiv i Handel og Kontor(HK)/LO. Jeg mener det er vi i SV som har de beste løsningene for og med arbeidsfolk.

Hva driver du med når du ikke jobber for SV? Arbeidsplassen er LOs distriktskontor i Buskerud og jeg er faglig aktiv i HK. Jeg har samboer og to flotte gutter.

Skulle gjerne hatt noen flere timer i døgnet, men syns det går greit å kombinere familieliv og politisk/faglig aktivitet. Man blir utrolig god til å prioritere og organisere.

Hvordan skal du sikre deg plass på Stortinget for SV neste år?

– Synlighet – nærhet – stolthet! Det er et slagord vi hadde i LO for noen år siden som oppsummerer det meste.

Vi, ikke bare jeg, skal være synlig på sosiale medier, i media, på stands og på arrangementer og debatter. I til legg blir det viktig å møte folk; på arbeidsplasser, på skoler, i bybildet, på møter, på bygda og oppsøke steder hvor man kan treffe folk. Alt dette, samtidig som man viser en stolthet for politikken, partiet og våre løsninger, så er den plassen på Stortinget sikra!

Issifou Koanda 1. kandidat for Aust-Agder Foto: Dagfinn Grønlund, Agderposten

Foto: Eikernytt.no

Lena Reitan 1. kandidat for Buskerud SV

Mot Urettferdighet: Issifou Koanda ønsker å være de svakes stemme og vil kjempe for større åpenhet i samfunnet.

Hva brenner du personlig mest for?

– Rettferdighet: fordi jeg ønsker å være stemmen til de svakeste i vårt samfunn.

– Åpenhet: for å minske korrupsjon slik at man får et rettferdig samfunn hvor alle har like muligheter.

Hva blir viktigste valgkampsak for deg?

Som meddommer har jeg opplevd rettsaker der det har vært vold mellom foreldrene og der barn har vært vitner til voldshandlingene, og der barna ikke får oppnevnt en advokat som kan representere dem.

Ved at disse barna har opplevd et traume kan de utvikle psykiske lidelser i voksen alder. Derfor må disse barna få bistand slik at de får tidligere hjelp fra helsevesen.

Tidligere hjelp betyr bedre liv. I tillegg

må ventetiden på barnehusene ned.

Straffeloven krever at barna skal avhøres innen 14 dager. Jeg håper også EØS-avtalen blir tema i valgkampen, da jeg ikke ønsker flere direktiver som truer faglige rettigheter og som vil skape større forskjeller og mer sosial dumping.

Hva var det som gjorde at du ble SVer? Jeg ble SVer på grunn av det SV står for: Nei til krig, rettferdig fordeling av godene, solidaritet og inter‑ nasjonalt arbeid og miljø.

Hva driver du med når du ikke jobber for SV? Jeg er utdannet elektriker, men driver et teppe- og møbelrensefirma der jeg trives godt. Dette gir meg anledning til å snakke politikk med potensielle velgere.

Hvordan skal du sikre deg plass på Stortinget for SV neste år?

Lang og knallhard valgkamp sammen med det dynamiske Aust-Agder SV-laget.

Vi er så heldig som har Astrid Schmidt på andre plassen.

Astrid er en dyktig politiker. kristin.benetad @sv.no

skatteparadis

22

Venstre Om nr. 4/2012

KONGSBERG UT AV CAYMAN ISLAND Mange norske kommuner benytter selskaper som er registrert i skatteparadiser.

Nå tar lokale SV-ere landet rundt grep for å sikre at offentlige kroner ikke støtter opp om korrupsjon og skatteunndragelser.

Av Ane Marte Hammerø

Mange selskaper som leverer tjenester til kommunene bruker skatte‑ paradiser for å unngå skatt. Et skatteparadis er et land hvor skatter er lagt på et lavt eller ikke eksisterende nivå. Dessuten er manglende gjennomsiktighet i forhold til eierskap og lite informasjonsut‑ veksling med myndigheter et kjennetegn. Dette oppmuntrer selskaper til å etablere seg i disse landene.

Det er mange lokalpolitikere som ønsker å forhindre at skattepenger som skulle gått til velferd forsvinner til fortjeneste på denne måten. Til nå er det fire kommuner som har fattet vedtak om å bli skatteparadisfri sone; Ulstein, Nesodden, Lillehammer og Kongsberg.

Skatteparadisene er en viktig årsak til den siste finanskrisa som nå skaper fattigdom og økende forskjeller i verden. Skatteparadisene er med på å skjule skitne penger. Noe er fra korrupsjon, hvitvasking og kriminalitet, men størsteparten kommer fra skatteunndragelse. Slik skatteflukt er alvorlig for fattige land, og det angår også oss i Norge. De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport er ofte store internasjonale konsern som bruker skatteparadis flittig for å skjule profitten sin. Slik forsvinner norske skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, til skatteparadis.

I mangel på nasjonalt og inter‑ nasjonalt regelverk for å stoppe skatteparadisenes ødeleggende

virkning har SV-politikere rundt om i landet bestemt seg for å ordne opp på egenhånd.

Aksjon og interpellasjon Venstre om tok en prat med Gernot Ernst, lokalpolitiker for SV i Kongsberg, om hans arbeid med å få kommunen til å bli skatteparadisfri.

– Hva har dere på Kongsberg gjort med denne saken?

– Vi har i Kongsberg et politisk samarbeid med Arbeiderpartiet og Høyre. Først sendte vi inn en allmenn interpellasjon. Så fikk vi gjennomslag for et stort, konkret prosjekt mot selskaper i skatteparadis.

Argumentasjonen vår ble da at vi like godt kunne utvide prinsippet til hele kommunen, Forteller Ernst.

– Hvor står saken nå?

– 14. november vedtok kommune‑ styret at vi vil ta generell avstand fra skatteparadiser og at retningslinjene skal endres når land-for-land‑ rapportering blir innført i Norge 2014. Jeg fikk også gjennom et tredje punkt som sa at kommunen skal utrede videre hvor langt man kan ekskludere skatteparadistilknyttete selskaper i anbudsrunder og avtaler. Byer som Kalmar gjorde dette allerede i 2011, opplyser Kongsberg-politikeren.

– Hvorfor synes du at dette er en viktig sak for SV-ere i det ganske land?

– Disse store selskapene utløser ofte en følelse av avmakt blant aktivister.

Vi vet hva de driver med, men får ikke gjort noe – tror vi. Men det er slik at oppmerksomheten, spørsmålene som stilles og krav om gjennomsiktighet fra kommunene er ubehagelige for selskapene. Samtidig er det god lokal næringspolitikk å sette fokus på dette, da det kan føre til at lokale lovlydige bedrifter forbedrer sine sjanser for å vinne anbud. Dette er noe de borgerlige partiene må gjøres klar over. Sist, men ikke minst, utløser det aktivitet og mobilisering.

Hva med en liten demonstrasjon

Krever gjennomsiktighet: SVs Gernot Ernst i Kongsberg har fått kommunestyret med på et prosjekt mot skatteparadis-selskap.

foran en bedrift eller bank i byen? spør Ernst.

– Har du noen gode tips til hva man må være oppmerksom på, hvis man vil få vedtatt dette i egen kommune?

over 70 i «financial secrecy index».

Dette overbeviste til og med FrP her på Kongsberg. Man kan også få hjelp fra Attac og For Velferdsstaten, avslutter Gernot Ernst. ane.marte.hammero@sv.no

– Rådmenn har en tendens til å advare mot juridiske konsekvenser.

De kommentarene er ikke alltid riktige og ofte overforsiktige. Bruk en konkret definisjon, for eksempel at skatteparadis er land som «rangerer

23

Venstre Om nr. 4/2012

Kvanmokonferansen skapte entusiasme Helga 20. til 21. oktober arrangerte SV sin aller første Kvanmokonferanse.

Rundt 230 SVere fra hele landet tok turen til Oslo og Håndverkeren for å diskutere, bli inspirert, få faglig påfyll og lade opp til SVs lange valgkamp.

Tirill er fersk i SV, men har lang erfaring fra andre frivillige organisasjoner.

som ble svært godt mottatt, og Tirill forstår godt hvorfor.

– Det er fint å se at SV har plass til mange, og at det er kort vei til politikerne våre. Det gjør noe med stemninga når alle er med og deltar på like fot, og jeg har virkelig fått lyst til å være med på laget og få satt våre viktigste saker på dagsorden framover»

– Å høre på Jonas Sjøstedt (fra vårt svenske søsterparti, Vänsterpartiet) var en skrekkblandet fryd. Konsekvensene av høyrestyre er dramatiske, og etter å ha hørt om hvor ille det står til i Sverige nå, har jeg bare blitt enda mer overbevist om at SV er riktig parti for meg. Og Audun Lysbakkens åpningsinnledning var en fryd for meg som fersk og fakta-sulten SVer. Jeg skal bruke argumentene for alt de er verdt framover, avslutter Sjøvoll.

I tilbakemeldingene partiet har fått etter konferansen, er det spesielt to programposter

Av Marthe Høyer

Foto: Olivia Corso Salles

Konferansen samlet alt fra helt ferske medlemmer til gamle travere, stortingsrepresentanter og lokallagsledere, ministre og kommunestyre‑ representanter, ordførere og aktivister.

Tirill Sjøvoll var en av de helt ferske SVerne på konferansen, og hun forteller engasjert om førsteinntrykket: – Det var rett og slett ei utrolig nyttig helg!

Som ganske fersk SVer syns jeg det er viktig å få en grundig innføring i de temaene som er viktigst for SV, og ikke minst å få presentert argumenter, tall og fakta som jeg kan bruke for å nå ut til andre nå som den lange valgkampen er i gang.

Utrolig nyttig: – Det var rett og slett ei utrolig nyttig helg!

Som ganske fersk SVer syns jeg det er viktig å få en grundig innføring i de temaene som er viktigst for SV, sier Tirill Sjøvoll til høyre med Mona Wika Haraldsen ved sin side på Kvanmokonferansen 2012.

arvesølvet Tidligere Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt ut av Trondheim kommune av det daværende flertallet med Høyre og Frp i spissen.

Det ga kortsiktig gevinst, men endte opp med å være et tapsprosjekt. I Høyres nye arbeidsprogram tar man til orde for å gjøre det samme på nasjonalt nivå.

Av Kim-André Åsheim

Varaordfører i Trondheim, Knut Fagerbakke (SV), frykter at Høyres forslag til nytt nasjonalt arbeidsprogram vil bety enda flere skrekkeksempler med offentlig utsalg av vannkrafta. Han satt i bystyret den gangen Trondheim Energiverk, nå Trondheim Energi, ble solgt ut av

kommunen til Statkraft. Inntektene fra salget var på 5,8 milliarder kroner. I dag er selskapet verdt mer enn det dobbelte.

– Høyreideologien vant over den sunne fornuften i denne saken. Høyre og Frp ville privatisere for en hver pris, og de tok ikke inn over seg motargumentene, sier Fagerbakke til Venstre om.

Også Krf og Venstre stemte for salget.

SV stemte i mot.

– Vi så ingen grunn til å selge arve‑ sølvet til Trondheim kommune. Vi så at det ville være en stor risiko å investere i aksjemarkedet framfor å eie en evig fornybar ressurs. Offentlig eierskap er også et viktig politisk styringsverktøy, sier Fagerbakke.

å ha så mye kapital bundet opp i en bedrift. I stedet ville de ha et fond som skulle kunne spre risiko til kjøp av aksjer og obligasjoner, sier Fagerbakke.

Samtidig var det ikke full enighet i Høyre om salget, som ble avgjort på et gruppemøte i Høyre med knapt flertall.

– Det illustrerer hvor galt dette salget ble oppfattet i ulike leire, poengterer Fagerbakke.

Inntektene fra salget ble satt inn i et fond som Trondheim kommune henter inntekter fra. Disse inntektene er likevel langt lavere enn det kommunen kunne hentet inn fra å fortsatt ha selskapet i offentlig eie.

Mens Trondheim Energi nå er verdt omtrent 12 milliarder kroner, er kraftfondet fortsatt verdt omtrent 6 milliarder.

Hva var argumentene for salget da?

– Det var de klassiske høyreside‑ argumentene om at kommunene ikke skal eie. De mente det ikke var lurt

Foto: Håkon Garvin

Advarer mot salg av

Høyre har i sitt utkast til arbeids‑ program tatt til orde for å fjerne hjemfallsretten. Fagerbakke frykter hva det vil bety.

Kjempet mot salget: SVs Knut Fagerbakke slåss mot salget av Trondheim Energiverk i 2002 og nå ser han at høyresiden truer med å gjøre det samme nasjonalt.

– Hvis hjemfallsretten faller, mister vi kontrollen med utviklinga i produksjon av en evig fornybar ressurs. Det vil bety at store summer i utbytte til kommuner, fylkeskommuner og stat går til private. Høyre og Frp prøver selvsagt å tåkelegge sin egen politikk, men dette er et eksempel på at de mener alvor med sine privatiserings‑ formuleringer, sier Fagerbakke. kima@stortinget.no

24

Venstre Om nr. 4/2012

Foto: Eivind Formoe

Heider til Dag Seierstad Dag Seierstad blei tildelt æresmedlemskap i Nei til EU på landsmøtet deira i november. Han er den aller fyrste som får denne heideren frå nei-folket.

Av Jens Kihl

Rørt æresmedlem: Dag Seierstad ble den første personen til å få Nei til EUs æresmedlemskap.

– I Nei til EU har vi mange som har gjort ein innsats over fleire tiår, og som med kunnskap, dugnadsånd og kampvilje har lagt ned livsverk for den norske nei-saka. I fremste rekkje mellom desse finn vi Dag Seierstad, sa Nei til EU-leiar Heming Olaussen då han leste opp grunngjevinga for æresmedlemskapen.

Dag Seierstad er ein bauta i historia til både SV og Nei til EU. Han var

heilt sentral i nei-kampane i 1972 og 1994, både som organisator, strateg og aktivist. Likevel er det kanskje som kunnskapskjelde han er mest kjend. Han står som forfattar og redaktør av mange tusen sider faglitteratur, særleg om arbeidsliv og EU, og kronikkserien som har gått i høvesvis Ny Tid, Nationen og Klassekampen tel no over tusen kronikkar til saman.

Fest og feminisme – Den viktigaste saka på Kvinnekonferansen 2013 blir feiringa av hundreårsjubileet for kvinneleg røysterett i Noreg, seier Marthe Hammer, kvinnepolitisk leiar i SV.

– Er det eitt ord mange forbind med Dag Seierstad, er det kunnskap. Ikkje berre på grunn av den produksjonen han sjølv har stått for, men ikkje minst for den skulen han har danna på nei-sida: Vi må alltid vere best på kunnskap, berre slik vinn vi den daglege EU-kampen, poengterte Olaussen i talen. Dag har hatt verv på alle nivå i partiet sidan SF blei stifta i 1961, og til neste år har han møtt i styret til Oppland SV i førti år.

Og æresmedlemen sjølv? Han røysta mot heile innføringa av æresmedlemskap: – Eg synst så klart at det er ei stor hending i livet mitt, men eg var prinsipielt i mot ordninga med æresmedlemskap, sa Dag Seierstad. jens.kihl@sv.no

Dei andre hovudemna på konferansen blir Minoritetskvinner og Reproduktive rettar.

Både Sana el Morabit frå «Til ungdommen»

Av Jens Kihl

For tredje året på rad trommar kvinnepolitisk utval saman til kvinnekonferanse i SV, og Marthe Hammer vil nytte høvet til å sjå både framover og bakover:

og Mira-senteret vil bidra med perspektiv på det fyrste temaet, medan vårt søsterparti i El Salvador, FMLN, vil peike på utfordringar i abortkampen.

– For SV er røysteretten i kjernen av arbeidet vårt, og det er all grunn til å koste på seg ein fest! Inga Marte Thorkildsen skal dra i gang det heile, Torild Skard skal fortelje om «Maktas kvinner» både heime og ute og Kristin Halvorsen skal halde festtale om røysterettsjubileet. Dette gler eg meg til, slår Marthe Hammer fast.

Foto: Ingvild Reymert

Møteplass – Eg er aller mest nøgd med at Kvinnekonferansen har blitt ein årleg møteplass der aktive kvinner i partiet kan utveksle erfaringar, møte kvarandre og bli skulerte. Det trengst, meiner Hammer. Eit døme er Levanger, der seks av 16 kvinner i kommune‑ styret er på veg ut av verva sine. Fem av sju parti kan vere utan kvinnerepresentasjon, og Marthe Hammer meiner dette syner at det framleis er mange utfordringar for kvinner i politikken.

– Difor vil vi no lansere ei mentorordning, der damer på stortingslistene og i partiet elles skal få støtte og gode råd, avsluttar Marthe Hammer. jens.kihl@sv.no

Kvinnekonferansen 2013 26.–27. januar i Oslo Konferansen er gratis (men arrangørene oppmodar til frivillige bidrag).

Påmelding: http://kvinnekonferansen2013.eventbrite.com/

Aktive kvinner: - Kvinnekonferansen har blitt ein årleg møteplass der aktive kvinner i partiet kan utveksle erfaringar, møte kvarandre og bli skulerte, seier Marthe Hammer.

25

Venstre Om nr. 4/2012

SV på Stortinget Regler for norsk våpeneksport strammes inn – Norge har et strengt regelverk for våpeneksport, men det har vært et behov for å stramme inn både forskrift og praksis. Dette har vært en viktig sak for SV, og vi er glade for at innstrammingen nå gjennomføres, sier utenrikspolitisk talsperson i SV, Snorre Valen.

– I «Stortingsmelding om eksport av forsvars‑ materiell fra Norge i 2011» presenteres endringen i

I samarbeid med Stockholm Peace Research Institute (SIPRI) har Utenriksdepartementet nå utarbeidet en sjekkliste som skal sikre mer systematiske vurderinger for våpeneksport. Spesielt viktig er respekt for menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett i den endelige bestemmelsesstaten for våpeneksporten. Den innenriks‑ politiske situasjonen i landet med eksisterende motsetninger eller væpnede konflikter skal også vurderes. Sjekklisten vil anvendes for å beslutte om eksport av forsvarsmateriell kan tillates eller ikke.

Foto: stig weston

Ifølge norsk regelverk skal ikke Norge selge våpen eller ammunisjon til områder som er i krig eller som trues av krig. Det er likevel en risiko for at norske våpen, ammunisjon og våpendeler havner i land som enten er i krig eller som bryter grunnleggende menneskerettigheter.

både praksis og forskrift. Hensikten er å styrke vurderingene av menneskerettigheter, internasjonal humanitær rett og innenrikspolitiske hensyn i eksportbeslutningene, sier Valen.

Høyresiden kutter skatt og velferd til skoler, sykehus og tog. I tillegg varsler Høyre nå skatteendringer som vil komme dem med høyest inntekt til gode.

– Det går i skattekutt for de rikeste og privatisering hos begge partiene, sier Audun Lysbakken.

– Med de foreslåtte kuttene blir det mindre penger til felleskapets oppgaver, sier Lysbakken.

En person med millionformue og høy inntekt har all grunn til å juble om Høyre og Frp skulle komme til makten. Høyre har lagt inn kutt i formues‑ skatten på 2,9 mrd. kroner, mens Frp har varslet at de vil fjerne hele formuesskatten i løpet av fire år. Det vil innebære over 15 mrd. kroner mindre

I Høyres budsjett er det lagt inn kutt i leksehjelp, kutt i bistand, dyrere barnehage, økt matmoms og kutt i 600 lærerstillinger. I tillegg kutter de i blant annet sykepenger, bevilgninger til fylkes‑kommunene og i overgangsstønaden.

Foto: stig weston

Høyre og Frp har lagt fram sine alternative statsbudsjetter. Disse viser med all tydelighet hvem høyresiden favoriserer.

Styrker fagbevegelsen – En seier for det organiserte arbeidslivet!

Det sier Karin Andersen om at det nå er enighet i regjeringen om å innfri fagbevegelsens krav om kollektiv søksmålsrett.

Nå mener Andersen det haster med å gå videre.

Nye tiltak må på plass. -Vi har enighet i regjeringen om nye tiltak for retten til heltid og vi har fått til enighet om at Arbeidstilsynet må få mulighet til å ilegge kraftige gebyrer for bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven, sier hun.

Foto: stig weston

Kollektiv søksmålsrett gjør at tillitsvalgte i bedrifter kan ta opp saker på vegne av de ansatte dersom bedriften bryter reglene om innleie. Dette kan de gjøre selv om den innleide arbeidstakeren ikke er medlem i det aktuelle forbundet. Kollektiv søksmålsrett har vært et sentralt krav fra fagbevegelsen i mange år.

– Med kollektiv søksmålsrett gir vi tillitsvalgte mulighet til å gå til sak mot bedrifter som bryter reglene om innleie. Dette gir mulighet til å beskytte arbeidstakernes vilkår på en helt annen måte enn de kan i dag., forteller Karin Andersen.

26

Venstre Om nr. 4/2012

Arbeidslivs-konferanse styrker bånd til fagbevegelsen Foto: Mano Golsha

SVs arbeidslivskonferanse i Bergen i november tydeliggjorde skillelinjene mellom høyre- og venstresida i den faglige politikken. Særlig tydelig var det sterke sammenfallet i politikken for likestilling i arbeidslivet.

Av Svein Kiran

Det var tunge navn på plakaten i Bergen helga 10-11. november: Jan Davidsen, leder i Fagforundet, John Leirvaag, leder i NTL, Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen og SVs egen Audun Lysbakken bidro til å dra opp viktige problemstillinger.

– Dette ble en svært vellykket konferanse, med et aktuelt og viktig program, sier Jan Olav Andersen, faglig leder i SV. Han påpeker også at konferansen var viktig fordi den fungerte som en møteplass mellom viktige aktører i fagbevegelsen og faglige tillitsvalgte i partiet.

– Det ble et fruktbart samarbeid med flere fra Bergen SV og Hordaland SV, mener Andersen. Han og Ingunn Gjerstad representerte det sentrale utvalgets bidrag til felles‑ prosjektet, og samarbeidet frister til gjentagelse for aktørene både sentralt og lokalt.

– Det er tydelig at det er en viss

Rettferdig arbeidsliv: Karin Andersen var blant de mange gode innlederne som deltakerne på SVs arbeidslivskonferanse i Bergen fikk høre i november.

interesse for å ha god dialog med SV i deler av fagbevegelsen. Blant deltakerne var det flere som ikke hadde partibakgrunn, men som var med nettopp fordi SV er interessant for faglige tillitsvalgte i fagbevegelsen, forteller Andersen.

Satsing på arbeidsliv – Ideen om å arrangere en arbeids‑ livskonferanse i Bergen ble utviklet

for å tydeliggjøre SVs arbeidslivs‑ politikk sier Tone Salomonsen, som sammen med Silje Guleng har vært en av pådriverne for konferansen.

– For meg var tanken om en arbeidslivskonferanse en naturlig forlengelse av partilederens landsmøtetale, hvor han nettopp vektla betydningen av alliansebygging med faglige tillitsvalgte og miljøer, sier Salamonsen.

Hun mener det var ekstra bra at konferansen tok opp den betente EØS-debatten og ikke minst problemstillingene rundt konkurranseutsetting og New Public Management. svein.kiran@sv.no

SPE VE S “H A D K J Ø M E D L I A L P R LVB P A EMM IS F O RO V B REN OK ER : K R SVs ” AK A I V R 30 GJENNOMSLAG ERS ÅR B 5,GAT OKH A4 7/4 ANDE 9, O L “Den beste, sterkeste og mest åpne politikerbiografien som er gitt ut i manns minne” SLO Hege Ulstein, Dagsavisen

LILLA SØLHUSVIK I SAMARBEID MED KRISTIN HALVORSEN

KRISTIN HALVORSEN “Glimrende om Kristin Halvorsen” Frank Rossavik, BT

“[...] en av de mest spennende selvangivelser som er avlevert på svært lenge” Harald Stanghelle, Aftenposten www.cappelendamm.no www.cappelendamm.no • www.forlagsliv.no

27

Venstre Om nr. 4/2012

Julenøtter

Norden

3. Ett av de sju slagene krever et eget jern - hvilket?

FOTO: Berteun

1. Hvor i Norden er Mariehamn hovedstad?

4. Til hvilket av de sju slagene trenger du malte mandler? (Et lite hint: Marsipan er ikke blant de sju.)

2. Er Færøyene med i EU? 3. Er Island Europas største øy?

4. Hvilket offisielt flagg i Norden inneholder grønt?

5. Da har vi nevnt fire av de sju kakeslagene som skal bakes før jul - hva er de tre andre?

5. Hva snakker svensken om når han bruker ordet «aktersnurra»?

Bård og Vegar(d)

FOTO: sela jair

1. Hvilket navn er mest vanlig, Bård eller Vegard?

2. Hva heter den yngste av komikerbrødrene Ylvisåker?

3. Hva heter billedhuggeren som blant annet er kjent for søylene på Torgallmenningen i Bergen og skulp‑ turparken på Klosterenga i Oslo?

Av Lars Kolltveit

Russland og Kina

Julesanger

1. Hvem er henholdsvis statsminister og president i Russland?

1. Hvem skrev i 1931 teksten til salmen «Det lyser i stille grender»?

3. M oskva og St. Petersburg er Russlands to største byer. Kan du nevne en av de andre tre neste byene på listen?

4. T o kinesere har vunnet nobelprisen i litteratur – to russere har vunnet Nobels fredspris. Hvor mange av dem klarer du?

5. F leip eller fakta: De kinesiske «lykkekakene» har antakelig blitt laget i over 3000 år, og har i dag offisiell status som Kinas nasjonalkake.

2. Hvem er det nissefar vil hente hvis rottene ikke holder opp, i følge Margrethe Munthes «På låven sitter nissen»?

5. Hvilket fylke representerer SVs nestleder og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på Stortinget og hvilket fylke kommer han opprinnelig fra?

3. I hvilken kjent julesang finner du følgende tekstlinje: «I Østerlands vise, I tre stjernemenn,vi vet jo hvorhen I skal drage;»?

4. Hvilken artist sang åpningsstrofen på Band Aids veldedighetssingel «Do they know it›s Christmas?» i 1984?

5. Hvilken sang er, ifølge den amerikanske vederlagsorganisa‑ sjonen ASCAP, den mest spilte julesangen i USA?

Sju slag 1. Hvilket brennevin hører hjemme i fattigmann?

FOTO: stig weston

2. Og hva heter Kinas president?

4. Hvor mange individuelle medaljer tok Vegard Ulvang under OL på Lillehammer i 1994?

2. Hva er det vanlig å pynte sirupsnippene med?

Fasit under streken

5. Fleip. Såkalte «fortune cookies» finnes ikke i Kina, og ble lansert i San Francisco tidlig på 1900-tallet.

4. Mo Yan fikk litteraturprisen i år, mens Gao Xingjian mottok prisen i 2000. Forskeren og menneske‑ rettighetsforkjemperen Andrei Sakharov (i 1975) og daværende president Mikhail Gorbatsjov (i 1990) har begge mottatt fredsprisen.

3. Goro.

2. Nei, til tross for at de hører under

2. En halv, skåldet mandel.

1. På øygruppen Åland, som er en delvis selvstendig provins under Finland, med blant annet eget flagg og egne representanter til Nordisk Råd.

1. Cognac.

Sju slag 5. En påhengsmotor.

Norden

4. Det samiske flagget, godkjent av den 13. nordiske samekonferansen i 1986.

5. «The Christmas Song (Chestnuts Roasting on an Open Fire)», skrevet av Mel Tormé og Robert Wells.

3. Nei, Storbritannia er større.

4. Paul Young.

3. «Å, jul med din glede».

3. Novosibirsk, Jekaterinburg (kalt Sverdlovsk i Sovjet-tiden) og Nizjnij Novgorod (kalt Gorkij i Sovjet-tiden).

2. Katten.

2. Hu Jintao.

1. Jakob Sande.

1. Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin.

Julesanger

Russland og Kina

5. Han representerer Akershus fylke, men kommer opprinnelig fra Naustdal i Sogn og Fjordane.

Danmark er de ikke med i EU. En egen tilleggsartikkel i Romatraktaten slår fast at danske statsborgere bosatt på Færøyene ikke skal anses som danske statsborgere i traktatøyemed.

4. Ingen. Men han tok sølv på stafetten (og to individuelle gull samt stafettgull i Albertville i ‹92).

3. Bård Breivik.

2. Bård (den eldste heter Vegard).

1. Vegard. 7914 menn har Vegard som første fornavn, mot 3877 Bård.

Bård og Vegar(d) 5. Smultringer, berlinerkranser og krumkaker.

4. Sandkaker.

hvis jeg var audun...

Foto: agnete brun

28

Aktuell med filmen: «DE ANDRE», som er går på kino nå.

Margreth Olin

Hvorfor er det viktig at SV finnes?

For at vi skal bevare humaniteten i samfunnet vårt.

Hvilke utfordringer har du til SV? SV må lage nye fortellinger om innvandring i Norge. Høyresiden har fått dominere for mye, fordi venstresiden ikke har turt å snakke om utfordringene. Vi må tørre å si at mange av dem som kommer hit er svært utsatte og at de trenger omfattende hjelp og støtte. Barn kan ikke leve barndommen sin i mottak. Det koster penger å oppfylle barnekonvensjonen, og det skal vi gjøre.

Hvilken sak brenner du mest selv for?

Nå er det asylfeltet, fordi jeg har brukt de siste årene på å sette meg inn i situasjonen til barn på flukt. Filmen DE ANDRE som er ute på kino nå omhandler enslige asyl‑ søkende barn som får midlertidige opphold og må returneres når de blir 18. SV tok dissens på dette innstrammingstiltaket.

Det må bort! Vi har ikke et system i dag som godt nok ivaretar de mest sårbare enslige mindreårige mellom 15-18. Derfor blir konsekvensene fatale for noen, fordi de ikke klarer å leve med tanker om retur.

Venstre Om nr. 4/2012

Hva ville du gjort hvis du var Audun Lysbakken for en dag?

Da ville jeg gjerne vært Audun mens han var minister. Jeg ville satt disse ungdommenes situasjon på dagsorden og fått med meg regjeringen i å gjøre flere tiltak for å trygge rettsikkerheten deres, samt deres liv og helse. Jeg vet at det er vanskelig, men jeg ville vært villig til å gå av på den saken.

Det må høyt på den politiske dagsorden!

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med?

Akkurat nå: Jens Stoltenberg. Jeg ville hatt mac-en i veska, der har jeg kopi av filmen, og jeg ville vist han DE ANDRE og så stilt han noen spørsmål.

Har du noe annet på hjertet?

Vi må slutte å fengsle barn. Gjør det til en kampsak for SV! SV kunne bli tydeligere på å ta eierskap til noen av de sakene som handler om store verdivalg, et humanistisk prosjekt som vil ha oppslutning i alle deler av befolkningen.