Yggdrasil Livets tre

Legg hånden mot den varme stammen. Myk som fløyel, eller hva? Legg øret mot den og hør pusten og pulsen. Det er ikke noe vanlig tre, dette her. Yggdrasil er et vesen med følelser og tanker. Og innbyggere! Så du ekornet som løp opp stammen? Det var Ratatosk, han sprekker hvis han ikke får fortelle sladderet sitt til ørnen høyest oppe. Og ørnen Vidofnir gir Ratatosk noen nye fornærmelser å formidle ned til den slimete ormen Nidhogg, som tygger på røttene. Jeg har ofte lurt på hvorfor det sitter en hauk mellom øynene på den store ørnen, men jeg har aldri funnet ut av det. Det kan kanskje du gjøre.

Hvis du lytter veldig nøye, kan du nok høre noen som tygger. Det er de fire hjortene på D: Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. De nøyer seg ikke med å beite på det saftige, grønne gresset her rundt stammen. Nei, de holder til oppe blant greinene og spiser det hellige løvet.

Kjente du de dråpene? Det er på høy tid å smyge seg inn under røttene, ellers drukner vi kanskje. Det virker som om hun er på vei til å riste på seg. Nevnte jeg at Yggdrasil lager duggdråper, akkurat som alle andre planter, tidlig om morgenen? Men det er ikke vanndråper, det er honningdugg.

Kom her! Yggdrasil har jo bare tre røtter, men de er virkelig enormt store. Én rot når helt til gudenes hjem. Der oppe ved den hellige brønnen sitter tre kvinner. Ser du? Det er de tre nornene – Urd, Skuld og Verdande. Hva de gjør? Det skal jeg fortelle. De styrer livene til både mennesker og guder. De spinner livstråder til alle. Men det er ikke det eneste de gjør. De klipper også av livstråden for både menneske og gud når det er på tide å dø. Ser du, nå tar Urd saksen og klipper av en tråd, og da dør et menneske i Midgard. Vi lister oss videre før flere setter livet til!

I Nivlheim – kuldens rike – har vi den andre roten, og her gjelder det å se hvor man setter foten i mørket. Så mange ormer kravler her nede rundt kilden Kvergjelme at ingen kan telle dem. At de kan kravle rundt så infernalsk, er en gåte, for de burde bli sløve i denne iskulden. Nåvel, blir man bitt, er det flaks at askens bark og løv heler sår og trekker ut gift. Det er også denne roten som ormen Nidhogg pleier å gnage på, så kanskje vi ser ham. Lengst borte ved enden av roten, der det mørkner, ligger dødsriket, som gudinnen Hel våker over. Vi skal ikke utfordre skjebnen og gå dit nå, for du kommer dit før eller senere du også, enten

du vil eller ikke. Og jeg lover deg: Dit vil du helst ikke komme to ganger.

Nå kaller plikten, og jeg kan ikke følge deg lenger akkurat nå. Jeg har ting å gjøre og andre verdner å ferdes til. Men bare ta det rolig, vi ses igjen. Skulle du bli urolig og føle at det er fare på ferde, så kan du bare rope på meg. Farvel, midgardsbarn. Du skal nå ferdes til jotnene – kjempene – og Yggdrasils tredje rot. Der vil du få se hva den Høyeste driver med. Lykke til på ferden!»