3 minute read
Yrket mitt
Å få oppleve at dårlige pasienter blir friske, er det beste med jobben, mener ambulansearbeider Marita Nesland Næss. Hun kan møte alt fra fødsel til død i løpet av en dag.
NÅR SEKUNDENE TELLER
Advertisement
TEKST SIGNE MARIE RØLLAND FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
MARITA NESLAND NÆSS (31)
Stilling
Ambulansearbeider Bakgrunn Fagarbeider og videreutdanning til Nasjonal Paramedic (NTNU)
Ville bli da jeg var
liten Lege eller sprangrytter
OM YRKET
1 – Ambulansearbeideren jobber med akuttmedisin og er et bindeledd mellom pasienten, sykehuset og annen helsetjeneste. 2 – For å bli ambulansearbeider kan man enten ta ambulansefag på videregående eller en bachelor i prehospitalt arbeid på universitet eller høgskole. 3 – I Agder er det 13 sykehusdrevne og 8 private ambulansestasjoner. H vorfor valgte du dette yrket? – Jeg valgte å bli ambulansearbeider fordi jeg synes det virket veldig interessant og fordi jeg får lov til å hjelpe mennesker. Ingen arbeidsdager er like, og jobben vil alltid by på nye faglige utfordringer. Det er viktig å ivareta kompetansen vår så vi blir tryggere i jobben, og det stilles krav til at vi holder oss oppdatert og tar ulike kurs. Vi har 3200 oppdrag i året fordelt på to biler som er på jobb hele døgnet og går 12 timers vakter. 70 prosent av oppdragene våre er såkalt røde, det vil si med blålys og sirene.
Hva er det beste og verste med jobben din? – Det beste er de utfordringene det gir, og at vi alltid lærer noe nytt. Vi får møte mennesker i mange ulike livssituasjoner, og det er en jobb som gjør meg mer reflektert og gjør at jeg setter pris på det jeg har i livet. Det verste er at vi ikke alltid vet hva som venter oss når vi rykker ut eller kommer hjem til folk.
Har du blitt utsatt for vold eller trusler på jobb? – Jeg har ikke selv vært i situasjoner der jeg har blitt utsatt for fysisk vold, men jeg har blitt utsatt for verbale trusler. Men vi kan møte mennesker som er utagerende og som tyr til vold eller trusler, ikke minst når vi jobber i helger og netter. Vi er nok mer bevisste dette i dag og har en risikotavle som vi bruker for å følge oppdrag som dette. Ettersom samfunnet stadig utvikler seg er det naturlig at oppdrag med risiko og vold også øker.
Hvordan er det å rykke ut på ulykker? – Det begynner allerede når vi får den første meldingen fra AMKsentralen og de sender ut en ambulanse. Noen ganger får vi vite pasientens kjønn og alder og hva som har skjedd, andre ganger er det mer uklart. Så handler det om å hjelpe, og redde liv når vi kommer dit. Det er viktig at vi er trygge og rolige, så vi kan trygge og roe pasientene. Vi får ofte vite hvordan det går med dem i ettertid, og det hender de tar kontakt for å takke oss eller snakke om det som skjedde, det er ikke alltid de husker det selv. Men jobben handler om mye mer enn å rykke ut på trafikkulykker. Det kan handle om alt fra fødsel til død, eller syketransporter som inn- og utkjøring fra sykehuset og pasienter med psykiske utfordringer.
Husker du noen episoder som har gjort sterkt inn-
trykk?– Et oppdrag jeg husker godt var der et barn var svært dårlig. Det var ikke flyvær for luftambulanse, og lege kunne ikke rykke ut. Det var et stykke å kjøre til sykehus så da følte jeg meg ganske alene og hjelpeløs, men det gikk heldigvis greit og behandlingen vi iverksatte var effektiv. Det var en enormt god mestringsfølelse etterpå da vi kunne levere barnet stabilt, og alt gikk fint. Slike opplevelser er det beste med jobben min: Når vi har en pasient som er ganske dårlig og vi setter i gang en behandling som gjør at alt går bra. Da er det gøy og meningsfullt å være på jobb.
Hvor viktig er godt arbeidsmiljø og samhold i den
jobben dere har? – Veldig viktig. Jobb skal være en god plass å være, og det er viktig at vi er trygge på hverandre og kan snakke åpent sammen. Vi blir godt kjent med hverandre på jobb, og vi har kollegastøtte og evaluerer alltid oppdrag. Vi har også såkalt defusing og gir beskjed til overordnet om vi også trenger debrifing. Etter større tragiske hendelser møter vi de andre nødetatene så vi kan snakke sammen.
