Mortepumpen NR 3/2010 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2010 33. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Inger Lied inger.lied@nav.no Helga Laake hlaake@online.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com Mette Bagge mette_bagge@yahoo.no Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 27 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf. 52 04 82 77 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 3. desember 2010 Stoff må være i redaksjonen 2. november 2010 Forsidebilde: Torghandler Hans Josefson, et kjent innslag på torget i Stavanger. Foto: Mette Bagge. Opplag: 12.000 eksemplarer Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset AS 4017 Stavanger Internett: www.stavanger.kommune.no/ mortepumpen

En eldreomsorg i knipe Kommunens budsjettarbeid er i gang og de ansvarlige oppdager også denne gang at kommunen ikke har penger nok til et budsjett i ballanse. Slik er situasjonen år etter år og spare kniven tas frem hver gang. Og hvor kuttes det? Pleie- og omsorgssektoren er en av kommunens viktigste tjenester til befolkningen. Både Eldrerådet og Seniorforbundet minner oss på at Eldrebølgen vil kreve enda flere ressurser i årene fremover. Likevel foreslår rådmannen og kutte blant annet korttidsplasser. Menigmann vil undrende spørre om hva en egentlig vil tjene på det! Ingen ting. Det går heller utover verdigheten til dem som må ha bruk for tjenesten. Vi er så enige i uttalelsen til nestleder i kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten. Kort og konsist sa han i SA 9/9-10: «Å kutte her er i strid med all moderne eldreomsorg. Ja, jeg vil faktisk si at vi kan ikke få til en god og menneskeverdig eldre omsorg uten nok korttidsplasser». Vi håper politikerne står for sine utsagn og hindrer en forringelse av vårt sårt tiltrengte tilbud til de eldre.

eniorforbundet er en flittig bruker av Mortepumpen til å få belyse sin ideologi og sine arbeidsmål. De ønsker alt godt for byens eldreomsorg. I dette nummer av Mortepumpen har de et skråblikk rettet mot helsevesenet (s. 52) og spesielt forholdene på sykehjem. Vi føler imidlertid at Seniorforbundet, som alltid er positive og kommer med konstruktiv kritikk, denne gang går over streken. I sin henvendelse til dagens unge som skal velge utdannelse, nedvurderer de til de grader yrkene hjelpepleier og omsorgsarbeider. Vi regner heldigvis med at det er få unge som leser Mortepumpen, men deres uttalelse er skadelig for helsevesenet. De fraråder utdanning innen nevnte yrker. I stedet burde de anbefalt en slik utdanning og fremheve de positive sidene i stedet for de negative. Det er et krevende yrke, men denne yrkesgruppen er uunnværlig i dagens helsevesen og de tar det ansvar stillingen innebærer og er en stor ressurs. Hva skulle sykehjemmene gjort uten dem? Skal vi få øke rekrutteringen til helsevesenet må vi motivere – ikke skremme.

BYPROFILEN

Solskinn på torget i Stavanger Josefsen på Torget Tekst og foto: Mette Bagge

«Skal det være litt vår?» spør Josefsen, midt i februar, og viser fram fargerike aurikler i det bleke formiddagslyset. Vintermørket skal min santen ikke ta mot og trivsel fra oss. Vårblomstene fra gartneriet er som pant på at våren er der, og snart vil komme fram. En sur høstdag med piskende regn og umiskjennelig Stavangervind, når folk flest holder seg inne om de kan, står Josefsen likevel på torget. «Herligt og friskt!» er hans kommentar. Han trives så godt på torget at det er bare så vidt han tar seg litt ferie om sommeren. En foretaksom pjokk Hans Johan Josefsen er født 2. september 1933 og er stolt over å ha vokst opp på Bakkeland, om enn i utkanten. Bestefaren var smed og hadde både smie og bolig i Rosenberggaten 96, vis a vis Kalhammeren. Der ble gutten født og bodde hele barn dommen. Da hans foreldre overtok eiendommen, ble smien revet og bolighuset utvidet. Gutten var foretaksom. En av de første skoledagene, i 1940, kom et tysk marinekorps nedover Solandsbakken da han og en kamerat var på vei til skolen. Det var spennende. Guttene fulgte etter, ut Tanke Svilandsgate, over til Madlaveien og hele veien ut til Madlaleiren. Men da de kom til porten var det slutt; de fikk ikke slippe inn! Så

var det å tusle hjem igjen. Det var den eneste gangen han skulket skolen, sier han. Men det var ikke den siste gangen han tok seg en tur ut i verden. Det var heller ikke eneste gangen i gutte dagene at nysgjerrigheten var i overkant. Ettersom tyskerne overtok skolebygningen på Kampen, måtte skolen flytte over til den katolske kirkens eiendom. Før jul skulle elevene få komme inn i kirken og se på julekrybben der. Den gang var julekrybber ikke så vanlige i Norge, så dette var nok et ganske eksotisk innslag i skolehverdagen. Inne i kirken hang det et tykt rep ned fra taket, og Hans tok et godt tak i repet og dro. Dermed satte kirkeklokkene i gang å ringe. Nonnen som hadde tatt imot dem, gjorde rask prosess og hev ham ut.

Handelsgartner Hans Johan Josefsen.

Møte medarbeidslivet Arbeidslivet begynte tidlig. Allerede som 10åring gikk han med aviser. Det var ikke fordi han var nødt. Men bestekameraten, Per Finsdal, gikk avisrute og Hans var med. Så ville han ha sin egen rute. Tross advarsel fra faren, satte han i gang. Han angret snart, men faren hadde sagt at hvis han først begynte, kunne han ikke springe fra jobben. Så det var bare å holde ut. Og det gjorde han til han var ferdig med skolen. Da fikk han sommerjobb som lukegutt i Parkvesenet. Han lukte bak Domkirken i dagevis, hørte klokkene slå hvert kvarter og syntes dagen aldri tok slutt. «Aldri ska eg bli gartner!» sa unge Hans Johan.

På den tiden var det fornøyelsespark i Bjergsted. Etter sommeren fikk Hans jobb der som ærendsgutt. Eieren, Ernst Rundquist var medeier i ”Gerri”, Stavanger sport- og lærfabrikk i Hillevåg, og da sesongen var over, fikk Hans begynne der selv om han bare så vidt var 14 og strengt tatt for ung til fabrikkarbeid. Det viktigste med den jobben ble at unge Hans sa «aldri mer fabrikk!» Det var sjømann han ville bli. Se seg rundt i verden. Men faren, som selv hadde vært til sjøs i 13 år, forlangte at gutten skulle få seg en fagutdannelse først. Nå ville det seg slik at en på Gerri hadde gartneri. Han fortalte om gartnerskolen på Dømmesmoen i Grimstad. En måtte ha praksis for å komme inn, og Hans hev seg på og tok jobb i gartneriet. Fortsatt var ikke den store drømmen å bli gartner, men det var bedre enn fabrikk arbeidet. Valget skulle få konsekvenser for hele livet.

Nanna i Stavangervinden.

Nanna Vinteren 1954, litt av en snøvinter sørpå, gikk han på Dømmesmoen. I mars skulle de ta inn lærlinger. Han og noen kamerater kikket på navnelisten og fant 5 jentenavn. På spøk valgte de seg en jente hver, etter hvilket navn de likte best. Nanna Ring, sto det nederst, og Hans sa: henne vil jeg ha! Men det kom ingen Nanna Ring i mars. Likevel glemte han ikke navnet. Og så dukket hun jammen opp som elev i september. Hun kom fra en liten bygd nær Lillehammer. «Det va ei høge, fine jenta» ; Han ble betatt av mer enn navnet. Etter tre uker var det de to. «Hu Nanna e Guds beste gave te meg» sier Josefsen med ettertrykk. Han snakker gjerne om Gud. Han ser Guds gode hånd i livets mange snirkelganger. De to giftet seg i 1957, arbeidet som gartnere begge to, først i Asker, så på Lier. Til Amerika Men ut i verden kom de, selv om drømmen om sjømanns livet var lagt på hyllen. I to år var de i California, arbeidet seg over i tre uker på båt, og fikk så jobb like sør for San Franscisco. Engelsk lærte de etter naturmetoden, sier han og ler. Heldigvis hadde de lært plantenes latinske navn på gartnerskolen, så yrkesspråket gikk nokså greit. De kunne faktisk fått overtatt et hagesenter «over there», men etter to år måtte de i alle fall ut av landet før de eventuelt

kunne søke fornyet opphold, så det ble til at de dro hjem til gamlelandet. Hva er det å være kristen? Men Amerikatiden har satt spor. Mens de i Norge hadde arbeidet mest med grønn saker, ble det nå blomster. Og, det var her de fikk det vi gjerne kaller et kristent gjennombrudd. Josefsen er ikke i tvil om at han egentlig ble kristen da han ble døpt i St. Johannes kirke som spedbarn. Men det var som å ha en billett som lå ubrukt i skapet. Han tvilte i og for seg ikke på det som står i evangeliene, men det hadde ikke så stor betydning. «Eg hadde Jesus i bakhånd, men ropte bare på han når eg trengte hjelp». Faktisk hadde han også fått hjelp, sier han. I Amerika gikk de i kirken, og ved en anledning traff de lederen for American Lutheran Church og kom i snakk med ham. Han undret seg over at de ikke regnet seg som kristne, enda de både trodde på Jesu død og oppstandelse og at han kom for å frelse mennesker. Dette ga noe å tenke på. På et møte med Billy Graham ble avgjørelsen tatt: Jesus er ikke bare noen som eksisterer. Han skal være Herre og følgesvenn i livet.. Og siden er det blitt det viktigste for dem begge. Den dag i dag er de begge aktive både i Hana kirke og Hana Indremisjon. Tilbake til Rogaland Vel hjemme kjøpte de først

hus i Vistegata i Stavanger, og gjennom LOG fikk de vite om et gartneri til leie i Bekkelundsgata på Kampen, med tilhørende torgplass. De fikk også leie gartneri i Duesvei. Men så en dag fikk han øye på en annonse i avisen om en eiendom på Gramstad i Sandnes. Han betenkte seg ikke lenge, var førstemann ute og så på det, og fikk løfte på eiendommen. Og slik ble siddisen Gramstadbu, tidlig i 1960 årene. Der ute på den romslige eiendommen bygde han et stort drivhus, 12x62 meter. Det gikk godt, og han ville bygge flere. Men da sa fylkesgartneren: «Bygg heller nytt hus til kånå di!» Våningshuset var ganske gammelt og kunne trenge en standardjustering. Han lot det stå, men bygde et helt nytt med egne

hender. Gjorde alt fra sprengning på tomten – han er nøye med å si at han hadde sprengingsløyve – tilstøping og bygging. Rart å tenke på i dag at han fikk et hus på 150 kvadratmeter til 150 000 kroner den gangen i 1971– 72! Siden har de holdt til der oppe, nesten oppe ved flaten mellom Dalsnuten og Kubbetjønn. Tre store drivhus har de hatt. Arbeidet har de delt på: Nanna har vært sjefen på gartneriet og dessuten stelt hagen hjemme, han har drevet butikken på torget. Tre barn fikk de. En sønn er prest, en er musiker, og datteren, som tenkte litt på å overta gartneriet, ble i stedet sykepleier. Så det er nok ingen i familien som tar over virksomheten, dessverre.

Blomster Selve gartneriet drives ikke nå, han kjøper alle plantene. Det er blomster han har stelt med, helt siden Amerikatiden. «Er det noen blomster du særlig liker og har stelt med?» «Nei, det er «apotek», all slags.» «Snakker du med blomstene?» spør jeg. Det er det jo så mange som sier en skal. Men nei, det gjør han ikke. Men du må se dem, følge med og føle med dem, kjenne på jorden hvordan de har det. De må ikke druknes, men få påfyll

Torget er den kjekkeste arbeidsplassen han kan tenke seg.

med vann når de er halvtørre. Og gjødsel innimellom. Torghandlere på flyttefot «Det har jo vært litt fram og tilbake, for ikke å si opp og ned med plasseringen av torghandlerne» slår jeg frampå. «Engasjerte du deg i den striden? «Å, ja Eg var aktiv der!» Først ville han absolutt ikke flytte fra det nedre torget. Men det er rart med det, etter en stund på bankplassen ville han ikke ned igjen. Han klarte å ombestemme seg to ganger til i all flyttingen, men nå vil han holde seg der oppe hvor de nå er. Det er flatere, og dermed lettere å sette opp boden. Og været er snillere, ikke sånn iskald vind som nede. Så nå er det som det skal være, mener han, torg oppe og festplass nede. Strøm til kassaapparatet får han fra et uttak på siden av Hennes og Mauritz. Han trives der borte på hjørnet sitt, nærmest Arkaden. Der kan han komme og dra når han vil. (Men jeg ser nå ikke annet enn at han stort sett vil være der hele dagen!) Å stå på torget er mer enn handel «Hvorfor liker du så godt å stå på torget?» «Stavanger e den kjekkaste byen i Norge!» Og her på torget ser han alt det fine Gud har skapt, både vekster og mennesker. Han kjenner veldig mange, prater med nye og gamle kunder. Han liker å prate med folk. Kjentfolk kommer bortom mens vi står og snakker. «Eg

må handle her, for her har mor mi alltid handla» sier en blid dame som kjøper begonia. Nå i sommer har han vært på Gaustadtoppen, og jammen traff han torgkunder der oppe. «Er du her og, du?» spurte en siddis som kjente ham igjen. En torghandler skal være ærlig og hyggelig. Josefsen har tjent gode penger selv om prisene ikke er stive. Dessuten har han et prinsipp: aldri klage over å betale skatt! Men torglivet har også en annen side for ham enn forretningen. Det er en misjon. Mange er de som har fått et godt ord fra Josefsen, enten muntlig eller skriftlig. Før kjøpte han små kort med skriftsteder, tusen om gangen og delte ut. Nå lager han dem selv. Han vil dele av det han selv har fått, vise til grunnfjellet i livet. Et par sanger har han laget, vi tar med et vers fra en som er blitt til nettopp på torget:

Høyr, kjære venn, eg syngja vil ein sang Om det som fyller hjarta mitt med brann, Om frelsesverket som er gjort for meg, Og hjelpesmann som fyljer steg for steg. Mortepumpens representant takker for seg. «Mungu aku bariki», sier Josefsen til min forbauselse, det er «Gud vel signe deg» på swahili. Han smiler lunt: «Det har eg lært meg på 43 språk». Og så visste han at Swahili et av mine. Så står Josefsen fortsatt på sin post, 77 år gammel, og hører timeslagene fra Domkirken – uten å synes dagene blir lange. Og skal tro om ikke noen hver har blitt smittet av hans blide fjes og gode humør. En aldri så liten sol uansett vær. «Han er et fint bybilde», sier en gammel kamerat.

Memento mori Av Fridtjof Idsøe

Tidligere trygdesjef og leder av Senior Service i SR-bank. De siste 12 årene begravelseskonsulent.

Vendepunktet – Det var etter et h jerneslag, hvor jeg hadde vært syk et par år, at jeg følte meg såpass rehabilitert at jeg fikk lyst å gjøre noe annet. Hele mitt yrkesliv har jeg stelt med mennesker. På trygdekontoret var det alt fra syke penger, attføring, uførepensjon, yrkesskadetrygd og krigs pensjon. Mens det i banken var å være behjelpelig for kundene i pensjonsspørsmål og økono misk rådgivning. Som begravelsekonsulent, eller bedemann som vi sier her i Stavanger, møter jeg mennesker i sin ytterste nød. Jeg skal være der som medmenneske og som veileder i alle de spørsmål som dukker opp. Alt fra «Hva skjer nå? Hva må vi foreta oss?» o.s.v. til det å gjennomføre begravelsesseremonien. Jeg pleier å si at jeg føler at jeg har en fars rolle i familiene jeg kommer til, en som kan holde hodet kaldt og sortere ut og svare på de mange spørsmål som melder seg. Møte med pårørende – Jeg har møtt familier i alle samfunnslag i løpet av disse årene. Felles for dem er at de alle er i dyp sorg. Likevel er

de fleste meget nøkterne og rolige. Etter for eksempel et langt sykeleie kan døden oppleves som en befrielse, men dog med vemod og tristhet. Andre ganger er det sjokk, bitterhet, aggresjon, fortvilelse og totalt uforståelig at et kjært familiemedlem ikke lenger er blant dem. Men det vi må huske er at det de pårørende opplever er en helt ekstrem situasjon. Vi har alle forskjellige reaksjoner – og ingen er mer «riktige» enn andre. Sorgen og smerten vil bølge frem og tilbake. Menneskekunnskap er viktig – Empati er et stikkord, og så får vi jo e rfaring. Men det jeg har opplevd når jeg senere treffer pårørende og spør hvordan det går, så er den usigelige tomheten de føler. Særlig hvis det er et ektepar hvor bare den ene lever igjen alene. Som en sa: «Jeg savner sånn en annen på andre siden av bordet når jeg spiser». En annen sa at det ikke var de store høydepunktene i livet som er det største savnet, dette at de hadde vært på cruise eller turen til Østen. Nei, det var de små dagligdagse tingene. Dette at der var en hjemme som du kunne småprate med, en som ventet når

du kom hjem. Sorgen tar nok ikke slutt, men den forandres over tid og blir en del av oss. Savnet kommer, for overalt er det spor etter den du savner. Psykisk belastningen å omgås så meget død og sorg – Det er klart at vi ikke er uberørt av det vi steller med. Noen dødsfall opplever jeg som tragiske og vonde. Jeg er nå tilknyttet et lite byrå som bl.a. har avtale med politiet om å bistå dem ved behov. Jeg må tilstå at noen av de oppdragene kan være ganske voldsomme og bildene dukker gjerne opp på netthinnen i ettertid. Stunden i kapellet blir gjerne brukt til refleksjoner over livet vårt. Som en bekjent av meg sa: «Foran dødsrikets port blir vi vel alle nokså ydmyke». Vi ser vår egen begrensning. Nakne kom vi til verden og nakne skal vi dra herfra. Eller som Cornelius Wresvik synger: «Du kan ingenting ta med deg dit du går..» Så hva er det vi vektlegger i våre liv? Og her vil jeg gjerne sitere et dikt som den avdøde psykiateren Gerd Ragna Block Thorsen etterlot seg da hun døde så altfor ung:

Så se meg og møt meg. Kjenn at jeg lever. Vit at jeg finnes. Forstå at jeg strever. Fyll meg med ord, med nærhet i blikk. Og vit at du er en del av det livet jeg fikk. Flere begravelses byråer i Stavanger de siste årene – Med den befolknings økningen som har vært i Stavanger de siste årene og med den forventede veksten av innbyggere vi ser for oss, tror jeg absolutt det er plass for 3-4 byråer i byen. Det gjør at byråene må skjerpe seg på grunn av konkurransen, og det er sunt. Jeg har jo i årenes løp vært tilknyttet de aktuelle byråene i distriktet og har erfart at de alle er til stor hjelp for pårørende. Størrelsen på byrået betyr mindre. Det at mange ringer det største byrået bygger ofte på gammel vane, eller tradisjon. Og det er for så vidt forståelig. Men de små byråene har en minst like stor p rofesjonalitet som de store byråene, og kanskje har de også litt bedre tid for de pårørende. Men til syvende og sist er det mitt inntrykk at der er kjemien og samarbeidet mellom pårørende og bedemannen som er avgjørende for om publikum er fornøyet med den hjelpen de har fått eller ei. Men folk er forskjellige. Noen vektlegger en ting som andre igjen ikke har registrert engang. Og

husk: Det er i en uhyre sårbar situasjon vi treffer dem. Har nylig fylt 70 år og jobber fortsatt – Nå arbeider jeg bare deltid. Det er flere jeg kjenner som ringer meg direkte fordi de ønsker hjelp fra en de kjenner, og så lenge jeg føler meg så bra som nå, og noen ønsker å bruke meg, så er det ingen grunn til å gi seg. Men når det er sagt så få vi ta et år om gangen. Morgendagen kjenner ingen av oss. Jeg synes det er godt å føle at jeg kan være til hjelp for andre. Vi kan gjøre noe for de pårørende – Vi er blitt flinkere og mer åpne de siste årene. Generelt vil jeg si: Ikke vær redd for å gå inn i smerten. Ta kontakt med de som har mistet noen. Stikk innom, ta med en kake. Sett på kaffen. Ta oppvasken. Handle dagligvarer inn for de pårørende. Det er godt når noen er sammen med de s ørgende og lytter. Du behøver ikke besvare spørs mål om H VORFOR? Kanskje det å ikke få svar er svaret. Forøvrig mener jeg det er viktig at vi tør å snakke om døden også FØR den rammer oss. Vi kan gjøre noe for at våre etterlatte skal slippe å ta standpunkt til en rekke relevante spørsmål – Mitt råd er at man skal være realistisk og snakke om hva som skal skje når en dør. I flere sammenhenger har jeg vært i samtale med famili-

er som ikke kjente avdødes ønske om for e ksempel begravelse eller kremasjon. Det er uklart om familien har gravsted og hvem som eventuelt er fester og salmer er overhode ikke diskutert. Derfor vil jeg si: Sett opp på et ark – i dag: 1. Hva slags gravferd ønsker du? Begravelse eller kremasjon. 2. Har dere gravsted? Hvor? Hvem er fester? Vil det være plass for deg der? Hvilket år ble det sist gravlagt noen i det gravstedet? 3. Skal du ha kirkelig begravelseseremoni? Annet – hvilken? 4. Skriv ned 4 salmer (sanger) du liker og som du ønsker skal synges i seremonien. 5. Skriv ned musikk du ønsker som forhåndsmusikk. Salmer? Bach? Handel? Grieg? Osv. 6. Solist? Sang-hvilke? Mannlig/kvinnelig solist? Trompet? Fiolin? O.s.v. 7. Har du skrevet testament? Hvor ligger I tilfelle dette? 8. I hvilken kommune ble du født? 9. Hva er ditt fødsels- og personnummer (11 siffer)? 10. Hvem i familien ønsker du skal stå for gravferden? Når du har skrevet ned disse opplysningene, gi det til de nærmest pårørende, eller legg det et sted og opplys hvor du har lagt notatet ditt. Dette vil være til hjelp og avlastning for de etterlatte.

17. Mai i Eldres hus Også dette år arrangerte Eldrerådet 17. mai lunsj i Eldres hus. 45 pensjonister var tilstede. Bordene var nydelig pyntet med hvite duker, blomster og norske flagg. Hilmar Egeli gratulerte alle med dagen,

ønsket velkommen og ledet arrangementet. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe holdt talen for dagen. Fra 17. mai komiteen møtte Karl Jan Søyland med blomster og hilsen fra komiteen. Gunnar Barstad underholdt med pianomusikk og Karin

Seljø Haugland leste dikt til musikk av Barstad. Det var allsang med 17 mai sanger og det ble servert smørbrød, kaffe og kaker. En av deltakerne sa det slik: Dette var et høytidelig og stilig arrangement og en verdig feiring av 17. mai.

Tro og tanke

UBETINGET

Ubetinget. Et uttrykk vi vanligvis forbinder med rettssalen. Det er ikke bra. Da åker man rett inn. I motsatt ende av skalaen finner vi den ubetingede nåde og den ubetingede k jærligheten – den som elsker betingelsesløst. Mye av vår kjærlighet er betinget av et ønske om å få noe igjen: tilbakemeldinger og gode ord, et ønske om å høre hvor viktige vi er. Den totalt bestingelsesløse kjærligheten har Jesus vist oss da han døde på korset for vår skyld, vi som lever mer enn to tusen år senere. Av og til er man så heldig å få møte et menneske som elsker ubetinget og som ofrer alt av ressurser, tid og krefter for å møte og lindre andres nød, uten noen form for baktanker. Jeg har nylig vært på reise i Egypt og fått møte «Kairos hvite engel», Mama Maggie, denne lavmælte, hvitkledde kvinnen med det strålende ansiktet. Hun, som for 40 år siden gav opp sitt liv som vellykket, rik forretningskvinne, for å vie seg til et liv i tjeneste for de elendigste av alle elendige, de som lever av og i Kairos søppel. Et arbeid som har utviklet seg til en stor organisa-

sjon, med barnehager som oaser i en omverden av elendighet. Hun er et stort menneske som møter sine gjester slik Mesteren møtte sine disipler, med å vaske våre føtter. Mama Maggie er et vitne og en lysbærer som bringer håp til de håpløse, ydmyk, sann og sterk. Her er det mye å lære. Slik som også apostelen Peter oppfordrer oss til i sitt første brev: «Elsk hverandre inderlig og helhjertet!» Håkon Borgenvik sokneprest i Holum

ab Nå kommer boken om «Barndomsminner fra Stavanger på slutten av 1930 tallet» Vi viser til de fire nummerne av Mortepumpen som utkom i fjor, hvor Stavangermannen Hans Jakob Andreassen, som nå er bosatt i Porsgrunn, men oppvokset i Stavanger, tok oss med gjennom episoder han opplevde under sin oppvekst i byen. Han hadde den gang tanker om å gi ut en bok med disse minnene. Nå har vi fått melding fra ham at boken nå blir en realitet. Den skal være på markedet

i løpet av september og vil få tittelen «Kjære Stavanger». Boken vil bli illustrert og prisen kommer antagelig til å ligge på i underkant av kr 300. Redaksjonen

m m Den store forløsningen under styrtregn over Jæren

I en morgenavis forleden faller blikket på noen annonse tekster. En av dem handler om ei dame som forteller at hun er klarsynt og lover å spå deg i inntil tre minutter – gratis. I en annen under tittelen «klarsynt spådame», påberoper vedkommende seg å være «utrolig sikker i sin spådom om din fremtid!» Nåja, hva ellers, man spår da ikke om fortiden!» Videre leser jeg: «Dyktig spådame med sterke evner som gir deg konkrete svar.» Det fikk meg til å tenke på en gang jeg besøkte «Alternativ messe» i Stavanger og kom til å stå nær «ei spådame» som satt med en kortstokk foran en ung klient. Jeg kunne ikke unngå å høre hva som ble sagt på «fint» stavangersk: «Her ser je mange manner. Et nytt forhold e på gang.» Ei stund etterpå spurte jeg spådama om hennes bakgrunn for å kunne stille på alternativ messe med sin virksomhet. Svaret var omtrent slik: «For noen år siden fikk je en kortstokk av en venn. Åsså lærte je meg alle kortene utenat. Åsså gikk je på et par weekend kurs. Åsså har je en veldig sterk intuisjon!»

Av: Reidun Nydal

Innen New age er det snart ikke grenser for hva som kan dukke opp av ulike retninger/ kurser/bøker som skal kunne åpne opp nye veier for oss jordboere mot en bedre og lykkeligere tilværelse, om vi bare henger oss på. Men med alle de ulike mulighetene som tilbys, er det blitt til rene jungelen, og i en jungel vet vi at man lett kan gå seg vill. Jeg husker en svensk dame, en høytsvende «New age freak» som for en kort periode var min nærmeste nabo i Stavanger. Når vi snakket sammen var det som om vi befant oss på hver vår planet. På den tida pleide jeg under mine besøk til min gamle far i Egersund, å se til at han fikk i seg skikkelig mat. Han var lite villig til å ta vitaminpiller om jeg ikke satt sammen med han og tok de samme pillene. Etter en slik runde kjørte jeg igjen hjem. Men et sted over Jæren begynte jeg å føle meg veldig varm og kjente et sterkt trykk over magen. Det var da det slo meg at jeg kanskje hadde bommet på pillene og tatt, for første gang i livet, et avføringsmiddel i stedet. Det kunne ikke skade far min, tenkte jeg, for han kunne bare

tusle ut til toalettet. Men her satt jeg i bilen i øsende regn på riskvei 44 uten noe sted i sikte hvor jeg kunne finne et toalett. Men ut måtte jeg og det ganske raskt. Så da var det bare en mulighet – kjøre ut til veikanten å stanse bilen. Så var det å komme seg ut, hoppe over et gjerde og tumle nedover den våte marka. Jeg huket meg ned, men ikke raskt nok. Ånei, ånei, men gjort var gjort. Tilbake til bilen og avgårde igjen. Men jeg kom ikke langt, for nå var det trafikkontroll. Det var bare å stoppe, vente i køen. Så var det min tur. Ned med vinudet og politimannens hode stakk inn. Det stinket i bilen. Jeg fikk bare sagt at jeg følte meg syk, men også jeg måtte blåse i ballongen, for første gang i livet. Tilbake i Stavanger traff jeg på min svenske nabo og fortalte om min utur. Men hun reagerte på sin måte fra skyene et sted og ga meg et megetsigende blikk: «Det måste ju vara den stora førløsningen!»

rm 11

bu – ei hytta me sjel Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen En slik artikkel som dette burde selvsagt vært skrevet på Stavangerdialekt. Ikke på det litt «rå gatespråket» riktignok, men med den aktelse som Andreas Jacobsen selv hadde for dialekten vår: – Dialekten vår skal være ren og uforfal sket, sa han. – Og aller helst med jemmel i rektor Berent sens store verk: Stavanger bymål». Underlig nok snakket ikke Jacobsen selv den «lokale»

«Ajax bu» ligger idyllisk til, 1,6 m.o.h.

form for dialekten. Han snakket det vi i Stavanger kaller for,– «pent». Han snakket også et korrekt bokmål og brukte derfor aldri «je» eller «eg». Når han snakket om seg selv, brukte han det korrekte ordet «jeg». Men nå var det ikke per sonen Ajax vi denne gang skulle ta for oss. Nei, denne gang gjelder det som sikkert i mange tilfeller har vært hans «verksted» og skrivestue for

de bortimot 700 fortellinger, prologer og sanger han skrev gjennom sitt 86 år lange liv. En dag fikk undertegnede kontakt med dem som nå har overtatt Jacobsens hytte, «Ajax bu» på Mosterøy. Den ligger utrolig vakkert til og har nok i seg selv vært

og en omfattende beplantning av uteområdene. Utsikten mot vest er ubetalelig og har nok også vært kilde til inspirasjon både for de første og de nåværende eierne.

Vimpel nr. 4 vaier friskt og forteller hvem som bygde og opprinnelig bodde her.

til inspirasjon for forfatteren. Det er sannsynlig at det er der han har skrevet sin fantastiske historie, «I solrenningå». (les den på side 88 i boken «Sengaplass de adle» eller i boken «AJAX DEN STORE» på side 343. Restaurering måtte til Hytten ble solgt i 1988 og det var da ekteparet Eva Margrethe og Alf Nilsen overtok den. Alf døde bare fem år etter at de hadde overtatt den. Men fikk gjort utrolig mye med den, da den naturlig nok trengte en viss restaurering. Og det som skulle gjøres, måtte gjøres varsomt, slik at den «sjelen» Jacobsen hadde etterlatt seg i rommene, ikke skulle gå tapt. Eva Margrethe forteller at det først og fremst var beliggenheten hun og Alf falt for. – Mannen min så at det var innven dig en restaurering trengtes aller mest, samtidig som den skulle være i samme stil som før. Derfor var vi varsomme med rommene hytta hadde. Det er bare mindre endringer som ble gjort på det feltet, av praktiske grunner, forteller hun. Hun legger imidlertid

ikke skjul på at det også var attraktivt at det var Andreas Jacobsen som eide den og selv bygget den. Foruten rommene var det nok av andre endringer de ville gjøre, først og fremst innendørs, forteller hun. – Ny isolering var det behov for, nye vinduer måtte til, gulv, vegger og tak trengte inn grep. Så bygget vi også toalett og baderom og fikk innlagt vann og kloakk, som det inntil da ikke hadde vært vanlig å «spandere» på hyttene sine. Men vi ønsket å gjøre det. Og det er vi selvsagt meget glade for i dag. Videre fikk de bygget terrasse og i senere år kom det også andre «fasiliteter» til som boder for ulike formål

Det viktigste er igjen – Hva er igjen fra Ajax sin tid? spør vi. «Sjelen» – sjelen ligger igjen her, svarer Eva Margrethe spontant. – Vi har tatt vare på noen av Ajax sine ting. For eksempel gyngestolen hans. Den er fortsatt god å sitte i. Så er det igjen noe godt verk tøy og andre private ting som viser hvem som har bodd her. Vi registrerer også at på en hylle, sentralt i stua står forfatterens samlede verker i originalutgivelse, 9 bøker til sammen. Egentlig besto serien av 8 bøker. Men etter avtale med rettighetsinnehaverne til skuespillet «MAKTÅ PÅ STRAEN», Leiv Isaksens familie, ble Jacobsen bedt om å skrive skuespillet om til prosa. Dermed kom den niende boken inn i serien, merket av forfatterne Leiv Isaksen og Andreas Jacobsen.

Forfatterens samlede verker har en sentral plass i hytta.

Tok utfordringen som meldte seg Etter noen år alene, traff Eva Margrethe en enkemann som ble en kjær venn for henne, Per B. Christensen. En del gjenstående restaureringsarbeider ble fullført. Og etter hvert ble også utearealet opparbeidet og beplantet. Christensen kan fortelle at å ha sjøen så nær seg, er en velsignelse. Men denne velsignelsen kan også føre til problemer, da hytta bare ligger 1,6 meter over havet. – Det er stor variasjon mellom flo og fjære og det er meget langgrundt der hytta ligger. Men inntil nå har det gått bra, forteller han. Sjelen sitter igjen – Føler dere noe spesielt ved å bo i en kjent forfatters hytte? spør vi. – Som nevnt tidligere føler vi jo at den såkalte «sjelen” fra Ajax sin tid, ligger i veggene. Det er selvsagt spesielt å bo et sted som har en slik fortid.

Selvsagt er Ajax fortsatt i hytta når historiene hans blir tatt frem.

Selv om vi har restaurert og forandret mye, har vi hele tiden gjort dette i respekt for dem som eide stedet før oss og som en gang skapte det, er de enige om, begge to. Vimpelen – Til slutt, litt om den særegne vimpelen som vaier på stanga utenfor? – Ja, som du ser heter stedet «Ajax bu». Det hetet den da vi overtok. Og det heter den

i dag. Navnet på vimpelen er «Ajax» sin egen signatur. Navnet har vi beholdt og vi forstørret den opp og kopierte den over på hvitt stoff som igjen ble limt og sydd på en blå vimpel. Men den tåler ikke all verdens vind. Vinden sør ger for slitasje. Men da forny er vi den ut fra den originale signaturen. Den nåværende vimpel er nr. 4 i rekken. Eva Margrethe Nilsen og Per B. Christensen smiler i takknemelighet for dette herlige stedet, når vi takker for besøket i «Ajax bu».

Kanskje Per og Eva Margrethe planlegger nye til tak i drømmehytta?

Ukjente, lite leste AJAX-historier Kommentarer: Halvor Ingebrethsen Historien vi presenterer denne gang møter vi en Ajax i en helt ny stil. Nå er han blitt poet! Han er tydeligvis på hytta si på Mosterøy. Har stått tidlig opp og nyter, funderer og gleder seg til en ny dag med båt, fiske og godvær foran seg. Han skildrer mesterlig hvordan slike stunder virker på ham for eksempel med hvilken ærbødighet han går om bord i båten sin for å legge ut på sjøen med fiskeredskapene klare. Å gå om bord, da – «trør an forsiktig. Du har liksom ein slags andakt i beinå», føler han. Og alt er lyst og fint: -Sjøl kunå, dette Vår Herres feilgrep, ser fullkommen ut, tenker han tilfreds. Vi skal ikke røpe mer, men les selv hvordan sommeren oppleves.

I solrenningå Der er ingen ting så å stå opp klokkå fira om morningen ein feriedag i juli. Då kan du oppleva å få se helane te Vår Herre i det an stige inn i himmelen itte nordvesten fra kvelden før. Det gjer liksom et lide jispi loftå idet himmelen lokke seg bag an. Ei gammale bøgekrona rasle andaksfollt med bladene. Det e så tree lokke ei salmebog. Ei dogg-dråba bevege seg langsomt nerøve et snottablad, som ei tåra på et skrokket kinn. Så bler alt ubegribeligt stilt. Nesten på tedene går du stien fra hyttå ner te bådstøna. Du har lyst te synga, men du gjør det ikkje. Du har lyst te be og kanskje. Heller ikkje det gjør du. For ka ska du be om? Det e der jo alt samen. Sjøl kunå, dette Vår Herres feilgreb, ser fullkommen ud der`u står med sprikkfolt jur og fundere på om det ikkje snart e tiå te`legga ein ettøring eller to på melkeprisen. Neri støna ligge båden liksom og sveve på sjøen. Du bler

ståanes og se på an ei stond, ikkje for det du trege på at du har gitt trihondre-femti kroner for an, brukte, men for det at an står så godt te steinane og taran og mågeskitten. Han virke beint fram skapte der an ligge, så ein del av naturen. Du stige ner i an forsiktigt. Det e mesten så du trør i et blomsterbed. Nå ja, han tål`ikkje så møje heller, sprokken så an e både her og der. Men det e kje derfor du trør forsiktig. Du har liksom ein slags andakt i beinå. Båden hørre naturen te, som mågeggå borte på holmen eller sniggelen på kanten av veigrøftå. Du gjer deg goe ti med ausingå. Falle gjedna i staver øve ein kobbongje så har forstokke seg onna tiljå. Ei inntorka sjøstjerna kan du ble siddanes med i håndå ei lang stond, mens du tenke på skabningens mangfoldighed og prisen på et godt froskemannsudstyr. Det e fort gjort å kasta loss.

Det e ingen amerikabåd så ska ud fra bryggå, men du e varsomme når du skue fra og passe vel på at ikkje esingane komme bort i steinane. Årene legge du kje ud, før bådstønå står og gabe så håle itte ei udtrokken visdomstånn. Du e glae i båden og har ansvar for an. Tri hondre femti kroner kostàn, og dy har kjypt for mangfoldige kroner i blyplader for å tettàn. Så et speil ligge i sjøen. Så ei litt doggit speil kanskje. Det virke som om Vår Herre sko ha pusta på an uden å ha fått ti te gni øvàn med onde-armen. Men lande speile seg i an, og båden glir bortøve nesten uden at du trenge bevega årene. Du veid på ein prik kor torsken står. Men du har ingen hast med å få snøre ud, når du e kommen fram og har droge årane halvveis inn. Du finne fyst fram pibå, fylle na besindigt og tenna na med omtanke, mens du betrakte ringane i vatne itte åredryppe. Du ser ringane via

seg ud og bler store. Du ser di taba seg ingen ting, og kanskje tenke du litt på forfengelighed og andre menneskelige skrøbeligheder. Ein liten dryppm ein ring, så ein større ring, og så... ingen ting. Du får snøre ud, og nesten før det har nådd bånn, så e an der. Du forstår av rykkingå i senå, at enten må det vera ein rusk av ein torsk, eller så e det ein kvitling du har nykkt i halen. Du får fisken inn. Det e ei berrsogga. Mens du sidde og bale med å få an av krogen, puste det tongt bag deg. Du stykke litt med det sama, for du har glømt at det er på denne tiå nisene holde tikken. Men så smile du og gjer deg te å betrakta denne legen, så

i uskyldighed bare kan samanlignast med spebadne si famling itte sine egne teder. Så hive du snøre ud igjen. Klokkå syv komme melkebåden. Du ser an svinge rondt nese, og du syns an tar seg godt ud. Det skine i di kvide siene, og solå blinke i blanke ruder. Så blås`an og om ei stond glir an inn te kaien. Du ligge så ner at du kan se bokane i skroge, og du kan hørra skipperen spør an Peder ka tomatene kosta. Du lige det ikkje, verken bonkane i skroge eller tomatsnakke. Det minne deg om dagen, den uryddige, den så Vår Herre ikkje har skapt. Vår Herre har skapt morningen og gitt an te menneskene og nisene. Men det

va berre nisene så satte pris på an. Menneskene brydde seg ikkje om an. Derfor fant de på dagen, med larm og spetakkel og tomatpriser. Du ser på klokkå. Hu e blitt halv otta. Så ser du på snøre. Det ligge litt skrått i vatne. Havstrøm, tenke du. Ingen vits i å fiska lenger. Fort trekke du snøre inn. Litt nerstemde får du ud årene. Så ror du hjem te tidlige frokost og te telefonen så du venta fra kontore. Denne historien finner du i boken «Sengaplass te adle», side 88 og i den siste boken, AJAX DEN STORE på side 343.

Et Alzheimertiltak jeg har stor tro på Nu som jeg sitter og skriver dette er jeg temlig opprørt etter og ha sett TV programmet Brennpunkt 4/5-10. Dette programmet var viet Alzheimer og alt det viktige og vanskelige arbeidet med det å være pårørende + i omsorgen selv hadde jeg store problem med å se reportasjen enda jeg kjenner godt til omsorgsituasjon & hjelpetiltak etter å ha mottatt hjelp i over 25 år som hjelpe mottaker fra min kone. Etter denne reportasjen skjønner jeg ikke hvorfor staten bidrar mer, men har god råd til å øse ut flerfoldige millioner til uland og stater hvor de ikke skjønner hva bidragene brukes til. Mest sannsynlig krigsmateriell o.l. Hvorfor ikke etablere opptrening og sosiale trenigsentre for en god avlasatning for

pårørende, noe jeg synes de har krav på fra det såkalte rike Norge hvor Alzeimer er sterkt utpreget & mange? Selv mener og tror jeg at det ville hjelpe om Alzheimer pasienter blev engasjerte i noen sosiale tiltak, og har flerfoldige ganger sendt til både kommuner og departement forslag til forskjellige sosiale utespill hvor de eventuelt kan konkurrere og småkrangle seg igjennom, også noe som engasjerer og sikkert sundt også mener å ha hørt pasientene har en trang til nærvær og gjerne en hand å holde i. De husker helst langt tilbake i tid. Alle har godt av å blåse ut en gang i mellom tror jeg. Kanskje det også vekker minner? Vennlig hilsen en nylig pensjonist Kjell Hansen.

adcb 16

Rognen Her frå stoveglaset vårt ser eg den gamle rognen som i haust sto so duvande av bær fløymande som blod og rust. Alle dei dagane du sto slik vart eg alltid like undren når auga mitt møtte deg alt lauvet kasta du av tidleg naken sto du med all di frukt Knudrete greiner sprukken stamm å kor eg undrast over at du som er so gamal kan bera so rikt. Eg tenkte kva nytte er det i all denne raude herlegdom ein søndag braut eg store greiner bar heim favnen full hengde opp i løda. No seinhaustes, blomesengene er svarte står dine raude klasar i vasen på stovegolvet. Dei gjev meg tankar om att menneske med hakk og sår av livsens harde stormar kann so som herja tre enndå ein gong byd fram fullmodne frukter. (Astrid Bleikli)

Gripende opplevelse i Oberammergau Flott tur med Skipper Worse 16.–26. juni 2010 Av: Kari Thomsen Foto: Mette Bagge.

Åndeløs stillhet i en arena som rommer 4700 tilskuere. Enda historien er den mest velkjente for oss alle. Jesus er tatt ned av korset. En rygg ristes av undertrykt gråt på benken foran oss. Et kor av rene stemmer fra sangere i hvite kjortler bryter tausheten – og vi kan puste igjen, i takt med Marias og Magdalenas sorg. Vi er i Oberammergau, den lille landsbyen i de bayerske alper som siden 1634 har oppført Jesu lidelseshistorie hvert tiende år. Det var datidens løfte som takk til Vår Herre fordi innbyggerne slapp unna pestens herjinger. Fra en beskjeden engangsoppførelse på gravplassen utenfor kirken, er dette nå blitt det mest kjente og besøkte pasjonsspill i verden. I år 2000 kom det en halv million tilskuere til de vel 100 forestillingene som varer i seks timer. I år var vi en liten, entusiastisk gruppe på 17 deltagere som fikk være med reiseleder Sigrunn Brunvathne og sjåfør Ernst Magne Haga til busstur fra Stavanger til Obergammerau og pasjonsspillet. Vi bodde på et nydelig lite hotell om natten og fikk utlevert teksten til forestillingen på forhånd

– og er det noe jeg angrer, er det at jeg ikke leste den før jeg gikk til forestillingen. For det er ikke bare en kjent bibelhistorie – det er også en levende kommentar til dramaene som foregår i Midt-Østen i dag. Musikken har oratoriepreg og teksten bygger både på evangeliene og på gamle og nyere sanger og beretninger. Blodige konflikter, undertrykkelse, religiøse sammenstøt over tekster og tolkninger, og en levende, dynamisk tro – alt dette ble spilt ut på den store scenen av 2000 medvirkende fra Oberammergau og omegn. Amatørskuespillere, amatørsanger, amatørmusikere – ledet av trygge, dristige og profesjonelle teater- og musikkmennesker – ga oss en opplevelse for livet. I tillegg fikk vi en interessant busstur gjennom Danmark, Tyskland og Tsjekkia med opphold i flere byer, og med innblikk både i bayerske kongers galskap omkring slottsbygging, krigens herjinger med vakre gamle byer og påfølgende gjenoppbygginger, voldsomme turistmasser og stille, romslige promenader langs brede elver. Mens sjåfør Ernst Magne førte bussen trygt inn på de trangeste parkerings-

plasser og ut på de raske autobahnstrekningene, ga Sigrunn oss passende doser med opplysninger om byer og landskap vi passerte – innimellom servering av vann og vin og deilige lunsjer med påsmurte skiver og kaker på rasteplasser, slik Skipper Worse-turene har for vane. Det sveiser oss sammen. En rask rundspørring i reisefølget ga en samstemt opplevelse av at vi delte opplevelser og inntrykk og at det ikke var noe vanskelig å reise alene med et så hensynsfullt og hyggelig selskap. Så hvis jeg er i stand til det, drar jeg mer enn gjerne til Oberammergau for å se den 42. versjonen av pasjonsspillet i 2020. I mens skal jeg pleie de skjønne, indre bildene av nattverdens stille verdighet, de rystende bildene av kors med blodige menneskevrak som likevel kunne tro at de ville komme til paradis i kveld, og de myldrende, levende fargerike bildene av et folkeliv som snart hyllet en helt, snart fordømte den samme som en løftebryter og sviker. Og, som en fra reisefølget sa: Den store virkningen av den menneskelige Jesus i all sin ensomhet, så alene, uten å gi opp.

Stavangeruttrykk med «forklaring» Uttrykket:

Gjemmeleken «Trebonius» Forklaring: Historien bak denne leken er helt spesiell. På et møte i Norges største mannsforening, Senior-Ynglingen, er det en post som er kalt «5 minutter». Der foredrar enkeltmedlemmer med minner, opplevelser og lignende som de har lyst å dele med andre. Edvard Eikill hadde slike 5 minutter på et møte i mars. Og det var nettopp denne gjemmelekens navn han berettet bak grunnen for, funnet i notater av den kjente Stavangerlæreren, Kåre Dreyer Dybdahl. Vi lar Eikill gjenfortelle årsaken til at denne leken ble kalt «Trebonius»: – Daniel Trebonius var en lærd mann, opprinnelig fra Skåne i Sverige. Han hadde studert ved universitetet i Leyden hvor han hadde fått nye, pedagogiske impulser som universitetet i København, hvor han ble tilsatt, mislikte og syntes var farlige å forfekte. Han ble derfor forvist og bosatte seg i Stavanger hvor han ved latinskolen ble en såkalt «hører» og dessuten for stander ved det daværende hospital. Han gjorde seg fordelaktig bemerket i byen. Han var suveren i latin og gresk. Men dette skulle bli hans «bane». Stavanger fikk da en «ulykke» av en kapellan ved Dom kirken, Henrik Carstensen som bla. mente at latinskolens elever hadde altfor frie tøyler. Da en glassrute i skolens nabolag ble knust, var kapellanen ikke i tvil om at det var Trebonius sine elever som sto bak

dette. Ved en preken i kirken brukte han tiden på å skjelle ut avgangselevene og deres lærer. Latinstudentene ble rasende over å bli beskyldt for noe de ikke hadde gjort, endog fra Domkirkens prekestol. De laget et smededikt på latin til kapellanen, men de var selv ikke fornøyd med diktets form og rytme. De spurte da Daniel Trebo nius om hjelp. Han vegret seg, men gikk til slutt med på å hjelpe dem. Da kapellanen fikk se diktet, som var skrevet på perfekt latin, skjønte han straks at det var Tre bonius som hadde hjulpet dem med dette. Beskyldningene gikk så langt at det ble rettssak. Trebonius tapte og ble fradømt sin stilling ved latinskolen. Alt han hadde å leve for og av, ble tatt fram ham. Men så fikk han seg en kjæreste i denne vonde tiden, hollandske Marieke. Hun var enke. En landsmann og god venn av henne som var skipper på egen skute, skulle kvelden etter domfellelsen reise tilbake til Amster dam. Han overtalte dem begge til å bli med. Daniel Trebonius så dette som en anledning til å bli glemt og gjemt. Og han benyttet denne. Han «gjemte» seg fullsten dig for alle i Stavanger. Og slik fikk «gjem meleken» Trebonius sitt navn. Verken før eller senere har vel noen lek hatt en så dramatisk bakgrunn for sitt navn. halling

p På streiftog i Østen – 2

TAIWAN

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

TAIWAN – Tidligere FORMOSA INSULA – «Den vakre øya»! Navnebyttet har ikke endret inntrykket av en sjelden frodig øy med skogkledte platåer og fjell opp til 4000 meters høyde. Landet har noe over 22 millioner innbyggere, hvorav ca. to og en halv million bor i hovedstaden Taipei, et par timers flyreise fra Hong Kong. Da Mao Zedong kom til makten i 1949, var det mange som fulgte med nasjonalistregjeringen (Kuomintang) til øya og bosatte seg der. Siden den tid har Taiwan kjempet for retten til å være en selvstendig republikk, løsrevet fra fastlandsKina.

Da innbydelsen kom om å være med på en kvinne konferanse i Taipei, var svaret et uforbeholdent JA. Jeg hadde lenge ønsket å besøke denne vakre øya, og sammen med to andre norske damer fra Hong Kong startet vi reisen

for å delta på «The beauty of Balance?» – en retreat for kvinner fra flere land i Østen. Stor var vår forbauselse da vi fant flyplassen i Taipei beleiret med pressefotografer. Det var ikke oss de var ute etter,

men Michael Jackson med hoff. I ettertid kunne vi i det minste skryte av at vi hadde sett legenden live! Vi ble forøvrig godt mottatt av misjonær Kari Sandve som kjørte oss til vårt vertskap, Møyfrid og Harald Gilje. Dagen derpå avla vi først et besøk i Chiang Kai-shek memorial hall, og via det flotte operahuset endte vi opp i Taipeis største tempel, Lungshan Shu, eller Dragetempelet, med en overdådighet av ritualer, røkelse, glitter og stas.

Fra Taipeis eldste tempel. Lungshan Szu, eller Dragetempelet.

Deretter sto Slangemarkedet for tur. Slangene lå i bur like innenfor inngangen, der det

var mulig å plukke ut en fin og feit en. Vi lot oss ikke friste! En dash slangeblod hører med til måltidet, for taiwaneserne tror at slangeblod er sunt og hjelper for det meste. Over inngangen hang et skilt med PHOTO NOT ALLOWED. Grunnen til forbudet er at blitzen kan gjøre slangene aggressive. Burene inneholdt nemlig ikke bare kosedyr, men også ekte giftslanger. Taipei er ellers en nydelig by med brede gater kantet med vakre trær, men også her er trafikken et stort problem, som så mange andre steder i Østen. Parkeringsplasser er en stor manko, og på fortauene var det vanskelig å ta seg fram mellom alle scooterne som stod parkert tett i tett. Dag nummer to startet med et besøk på Nasjonalmuseet, der vi kunne beskue mange av de kunstskattene som Chiang Kai-shek hadde fått med seg da hæren flyktet til Taiwan. Siden har det vært kamp mellom Kina og Taiwan for å få disse tilbake.

samling la jeg meg og sovnet som en stein. Midt på natta ble jeg vekket av et smell. En gedigen predikantbibel hadde funnet veien fra køya over og landet ved siden av mitt hode, men forskrekkelsen var ikke større enn at jeg snudde meg over på den andre siden og sov videre. Neste morgen kunne de andre fortelle meg at det hadde vært jordskjelv om natta, uten at jeg hadde merket noe som helst! Retreaten varte i to dager og gikk i amerikansk fart. For å bevare «balansen», tilbrakte jeg pausene i et nydelig parkområde litt lenger opp i fjellene. Der var det både fossefall og klukkende vann, og taiwanesere som mediterte eller praktiserte skygge boksing. Etter retreaten skilte jeg lag med mine norske venner fra Hong Kong og ble med Liv Olaug Haaland fra Misjonssambandet til kystbyen Ilan, der hun bodde ganske alene i

et smalt smug. «Leiligheten» var i tre etasjer, med bitte små rom i hver etasje. En merkelig romløsning, men Liv Olaug forklarte at det var slik husene ble bygget før. De begynte med en etasje, og så bygget man på etter hvert. Dagen etter tok Liv Olaug meg med på scooter opp i fjellene, der målet var et buddhisttempel med kloster for både nonner og munker! Rismarkene lå tett, og naturen er så gavmild at risen høstes flere ganger om året. Taiwan er et av få land i verden som har overproduksjon av ris, og derfor er mange av rismarkene omgjort til reke- eller andedammer. Veien var smal og svingete, og familiegravene lå tett i tett oppover langs dalsidene, slik at de avdødes ånder skulle ha god utsikt til omgivelsene! Etter en «rystende» tur kunne vi endelig svinge inn foran klosteret, der vi ble møtt med fin sang. En nonne forklarte

Derfra tok vi drosje opp på fjellet til Ling Tou Baptist Camp, der retreaten skulle være. Sovesalen gjorde oss litt betenkt, med køyesenger på rekke og rad. Det liknet svært på bilder vi hadde sett fra flyktningleire, men køya var bra, og etter kveldens siste Ingen luksus på retreaten. Med køysenger på rekke og rad.

at det var takkesang for måltidet. Vi kikket inn gjennom en glassvegg, og der satt mennene forrest ved langbordene, med kvinnene bak. Etter måltidet foldet de sammen et sort klede etter et bestemt mønster, la det over risbollen og gikk ut i prosesjon. Selv om vi følte oss som inntrengere, ble vi møtt med stor gjestfrihet og vist rundt på området. Etter et besøk i tempelet sa vi takk for oss og tok fatt på hjemveien. Underveis stanset vi ved et gatekjøkken og spiste en deilig biffsuppe med spaghetti og grønnsaker, servert i plastpose! Det var atskillig nifsere å ta seg fram i Taiwans gater enn å kjøre på bratte veier i fjellene, og det var godt å komme seg i hus hos ekteparet Gilje.

Med en av nonnene i buddhist klosteret.

Om kvelden var vi på konsert i det flotte operahuset og hørte en russisk strykekvartett, og dagen etter, min siste på Taiwan, bar det opp i høyden igjen. Det var søndag, og vi skulle være med på gudstjeneste i en liten gullgruvelandsby. Gullet hadde for lengst tatt slutt, gruvene var stengt, og folk var fattige. Det blåste og pøsregnet da vi gikk ut av bilen, og vi var våte til skinnet innen vi nådde kirken som lå på det høyeste punktet i byen. Ved døra fikk vi servert hvert vårt krus med varmt vann, og aldri har vann smakt bedre! I det lille og høyst spartanske kirkerommet ble vi tatt hjertelig imot av bibel kvinnen Chyou Hwei Wen og menigheten, som bestod av seks sjeler, og deretter gikk Harald Gilje på prekestolen. Jeg skjønte ikke stort av det som foregikk, men jeg merket meg menighetens respekt for Chyou. Ved måltidet som vi delte etterpå, fortalte hun litt om arbeidet sitt. Hun hadde ansvar for flere slike små landsbyer og var stadig på farten for å dele sin tro med mennesker hun møtte. Hun hadde også kunstneriske talenter, og som gave fikk jeg

På vei til klosteret i fjellene.

en bok med illustrasjoner fra gullgruvebyen, som hun selv hadde forfattet og illustrert. Etter maten tok hun oss med til en gammel kvinne som var for skrøpelig til å komme til gudstjeneste. Hun bodde sammen med sin ugifte sønn i byens barbersalong. Vi ble vist inn i et lite, men rent og ryddig rom, der hun satt fint oppstaset på sengekanten og ventet på oss. Hennes høyeste ønske før hun forlot dette liv, var at sønnen måtte bli døpt. Det var en hellig stund da Harald Gilje meddelte henne nattverden og ba ned Guds velsignelse over henne og sønnen. Flyreisen tilbake til Hong Kong dagen etter var for kort til at jeg klarte å fordøye alle inntrykkene, men i etterkant er det nok besøket hos den gamle damen og hennes sønn, som sitter igjen som det varigste minne fra Taiwan – «den vakre øya.»

Hjelpemiddel for lokalpolitikerne:

Bruk stemmen til sang når det røyner på! Av Reidun Nydal

Sånn i midten av mars fikk jeg det for meg at våre folkevalgte burde nyttigjøre seg av stemmene sine på en ny måte gjennom sangens forløsende kraft. Ja, faktisk oppfordres til å synge under selve de politiske møtene, så det kjennes i kropp og sjel, uavhengig av politisk ståsted. Nå mener ikke jeg at de hovedsakelig skulle bruke møtene til sang. Det var å gå for langt. Men sangen kunne bli et redskap for hjerte og hjerne til klarhet og dybde, til poesi og humor, til ydmykhet og klokskap. Og da tanken først hadde fått feste, bestemte jeg meg til å kontakte politikerne på lokalplanet. I brevs form henvendte jeg meg følgelig til Eigersund kommunestyret ved ordføreren, og inviterte samtidig politikerne til å bli med i Egersundskoret Cho-

rus, hvor de blant annet får lære stemmebruk og skjerpe interessen for sang. Jeg viste til at kommunenstyret har mange stemmer som kommer godt med i debattene om alt fra de små til de helt store sakene. Men den musikalske delen gjennom sopraner, alter, tenorer og basser kan bli et nyttig supplement. Heri ligger redkaper til dypere utfoldelse også på det menneskelige planet som kan åpne opp for ny giv i den ærede forsamling. Det kan faktisk bli slik at kommunestyret i Egersund, som det eneste i landet, tyr til sang når det røyner på den interne toleranse. Kunne ikke Ivar Åsens «Dei vil alltid klaga å kyta, at me ganga så seint å så smått,» faktisk bli en slags oppvekker? Og hva ville ikke være bedre enn å åpne et kommunestyremøte med eksempelvis en av våre siste sanger, «Los meg, los meg i havn». (Ingvar Hovland).

Jeg kan forsikre ordføreren at korets ukentlige sangøvelser på ungdomsskoen på Husabø, ikke skal gå utover politikernes forpliktelser overfor kommunestyret, men tvert imot gjøre dem vel så kvalifirsert til å fordype seg i de aktuelle saksdokumentene. Og så, i skrivende stund kommer altså svaret fra ordfører Terje Jørgensen jr. «Hei Reidun, Jeg beklager at dere ikke har fått svar før, da det har skjedd en misforståelse om hvem som skulle melde tilbake til dere. Forespørselen ble umiddelbart tatt positivt fra vår side og vi ønsker er å invitere dere til å synge et par sanger for oss i starten av kommunestyret mandag 31. mai. Da får dere også anledning til å invitere kommunestyrerepresentantene med i koret personlig».

Vanndringsmenn hedres av Kongen Tilstede med blyant og fotoappart: Halvor Ingebrethsen.

Njål Vadla og Frantz Gustav Olsen fikk Kongens for tjenestmedalje i sølv for sin innsats i Stavanger Turistforening. Tirsdag 2. september ble turveteranene Njål Vadla og Frantz Gustav Olsen ved en sammenkomst i Stavanger Turistforenings lokaler, tildelt H.M. Kongens fortjenestmedalje i sølv. De fikk den for sin innsats i foreningen og for alle dem som gjennom dem er blitt glad i naturen ved å vandre i fjell og på vidder. Skulle vi ta fram alle superlativer som søknaden til Kongen inneholder, ville vi vært nødt til å utgi et eget nummer av Mortepumpen. Det har vi ikke anledning til. Men vi skal i fortsettelsen plukke ut de viktigste momentene og håpe at disse tegner et bilde som viser hvorfor de ble funnet verdige til Kongens heder.

Njål Vadla er fra Årdal i Ryfylke født 7. februar i 1932. Han startet der som handelsbetjent. Senere arbeidet han ved lønnings kontoret ved Rosenberg Mekaniske Verksted. Han tok realskole på kveldstid. Deretter nådde datatiden også ham. Han

arbeidet som dataoperatør og kurskoordinator fram til han gikk av med pensjon i 1993. Han var da 61 år gammel, – eller ung! Hans sterke engasjement for Stavanger Turistforenings virksomhet førte til at han ble dekorert med foreningen turistknapp i gull, i 2002. Han ble kåret til Årets pensjonist i 2008 av Eldrerådet i Stavanger. Sandnes kommune valgte ham som «årets gjerdeklyver» i 2009 og han oppnådde Sta-

vanger Turistforenings æresmedlemskap i år i 2010. I 1946, da han var 14 år gammel, ble han medlem i Stavanger Turistforening og har siden fortsatt med å være det. Han har dannet ulike turkomiteer som omfattet helgeturer, ukesturer (omdøpt til «fjellturkomiteen»). Han var leder av komiteen i 15 år og totalt turleder i 25 år. Etter hvert dukket det opp ideer om nye typer turer. Initiativ til

Fra venstre: Njål Vadla, varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Frantz Gustav Olsen.

turistforeningens «seniorgruppe» kom imidlertid fra annet hold. Men Njål Vadla ble turleder da han var 60 år og er fortsatt aktiv. Opprettelse av en Søndagsturkomite ble etablert og ideen til en såkalt «blåtur», ble født. Han omtales ellers i stikkordform som læremester og motivator, fotograf, kåsør og dugnadsentusiast. Og til det meste av dette har han god hjelp av kona, Kari Sværen. I disse dager er det nettopp disse to som rydder nye turstier og merke dem med røde T-er. Ikke rart at Kongen fant Njål Vadla verdig til en sølvmedalje.

Frantz Gustav Olsen ble født 5.desember 1927 i Stavanger. Under krigen arbeidet han som voluntør ved daværende Stavanger sykehus. Deretter fikk han ansettelse hos Braathens SAFE. Han gikk av som Stasjonssjef ved Sola lufthavn den 5. desember 1994 ved fylte 67 år. Også han er blitt grossist i utmerkelser fra Stavanger Turistforening, her bare nevnt i kortversjon: • Turistknappen i gull 1997 • Stavanger Aftenblads statuett 2002 • Årets gjerdeklyver i Sandnes i 2003

• Stavanger Turistforenings dugnadspris i 2007 • Hedret på kjekssjokoladen Kvikk Lunsj i 2009. (Han er 1 av 10 som har fått dette). • Æresmedlem i Stavanger Turistforening i 2010 Frantz Gustav Olsen ble medlem i Stavanger Turistforening i 1947. Han har vært turleder og dugnadsarbeider de siste 40 årene. Hans store interesser har vært jakt og orienteringsløp og fikk tidlig en utpreget kjennskap til fjell og vidder. Disse kunnskapene har gjort ham vel egnet til legging av nye stier der hvor de best stemmer overens med terrenget. Et over 60 år langt friluftsliv har gitt ham stor respekt for naturens mangfoldighet og ikke minst ---sårbarhet. Stavanger Turistforening begynte i 70 årene med proviantering av mat til hyttene. Frantz G. Olsen var ansvarlig for dette som driftsleder i foreningen. Samtidig ble 400 km kvistet for vinter løyper, et dugnadsarbeid som pågikk i 25 vintrer, Bygging, reparasjoner og restaureringer har han også vært med på i foreningens 40 hytter. Han har også vært opptatt av å legge turstier hvor folk bor. Dette har ført til at nye turområder er blitt aktuelle å ferdes i. Han har vært en solid brobygger. I 2003 valgte Sandnes kommune å gi ham frilufts prisen for hans sterke innsats og bidrag gjennom mange år for å utvikle Sandnes kommune til å bli friluftskommunen på Nord-Jæren. Turistforeningens visjon, «Naturopplevelser for livet» er virkelig blitt lagt til rette gjennom hans innsats. Etter bare å ha plukket litt av også hans mangfold av spor som Frantz Gustav Olsen har etterlatt seg, tror vi ikke at H.M. Kongen hadde særlig problem med også å gi ham en medalje i sølv. Mortepumpen gratulerer dem begge!!

Kongen ga medaljene, men kaken måtte de sørge for selv.

• Et lykkelig ekteskap er et hus som må bygges på nytt hver dag.(AndrèMaurois1885–1967-fransk forfatter. • Det er ikke mangel på kjærlighet, men man gel på vennskap som forårsaker ulykkelige ekteskap.(Fredrich Nietzshe-1844–1900-Tysk filosof..

111 I det første nummeret i denne enqueten, presenterte vi en rekke visdomsord uten noe spesielt tema. Litt av hvert som vi gjerne ville komme tilbake til i senere nummer. I forrige nummer tok vi for oss «Alder-aldring og alderdom». Nå synes vi det er naturlig med tema «Ekteskap», og har plukket ut en del som vi mener gir gode råd som er preget av ulike sider av dette, både «på godt og vondt». Kanskje kan noen hver av oss plutselig få en såkalt a-ha opplevelse idet replikker minner oss om noe vi selv har vært ute for. Og så håper vi også at det denne gang dukker opp noen muntre råd som fortjener å bli tatt på alvor: • Det kreves to for å gjøre ekteskapet til en suksess, og èn til å gjøre det til en fiasko. (Herbert Samuel-1870–1963-fransk biolog og forfatter.) • I sin bryllupsvise om gammen og leve sammen med ja og amen, og hva ellers det var, glemte Grundtvig det vesentlige; å kunne holde kjeft sammen. • Hold øynene vidåpne før ekteskapet og halvt lukket etterpå.(Benjamin Franklin 1706-1706-1790-amerikansk politiker, opp finner og vitenskapsmann.) • Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent som å drive et gårdsbruk. Du må begynne på ny frisk hver eneste dag.(Frans av Assisi- Giovanni Bernardore-1181–1236)

• Husk at all skjønnhet på jord, bor i det evige ord: «Jeg elsker deg». (Bjørnstjerne Bjørnson(1832–1910-norsk forfatter. • Ekteskapet er en prakfull oppfinnelse, men det samme kan vi også si om lappesaker til et syk kelhjul.(Billi Connolly-1942-skotsk komiker. • Ekteskapet er ingen tilstand. Det er en beve gelse, et uendelig eventyr. (Paul Tournier1898–1986-sveitsisk forfatter og medisiner.) • Den mest kritiske perioden i et ekteskap, er frokosten.(A.P.Herbert-1890–1971-engelsk forfatter og humorist.) • For å bli lykkelig i ekteskapet, gjelder det noe meget mer enn å finne den rette. Det gjelder også å være den rette. (Leland Foster Wood--??) • Den elsker ikke, som ikke viser sin kjærlighet. (John Heywood-1497–1580-engelsk forfatter. • Vi elsker ikke mennesker fordi de er vakre. Vi synes de er vakre fordi vi elsker dem. (Russisk ordspråk.) • En arkeolog er den beste ektemann noen kvinne kan ha. Jo eldre hun blir, desto mer interessert er han i henne!(Agatha Christie1890–1976-engelsk forfatter) PS: Redaksjonen har følgende bemerkning til dette siste utsagnet: Christie benektet senere at hun noen gang hadde sagt dette. Utsagnet var tillagt henne, sier hun, av hennes andre ektemann, Max Mallowan. Han var nemlig arkeolog!

Kremasjon Av Helge Carlsen, Seniorforbundet I Stavanger kremeres 35 prosent av de avdøde. I Bergen er andelen dobbel så høy. Nå vil kommunene på Nord-Jæren avmystifisere. Kremasjon som begravelsesform Livets slutt: Vi ønsker over hodet ikke å argumentere for kremasjon i forhold til kiste begravelse. Vi ønsker uteluk kende å informere. Dette er likestilte former for begravelse i Norge. Det er et personlig valg og bare det, sier Eirik Stople, gravlundssjef i Stavanger. Stillestund med urne En trapp ned ligger et mindre stillerom der de pårørende urnenedsettelsen. Dette kan være et sårt punkt for mange, og det er derfor viktig å skape en verdig ramme om også dette øyeblikket. Det trenger ikke å ta mer enn 3–5 minutter. Vi tror det er viktig for de pårørende å samles til en stille stund, i vakre omgivelser og med tente lys, før den siste vandringen til graven, sier Stople. Ingjerd Bratterud mener det ligger store fordeler for kommunen om flere ser krema-

sjon som et godt alternativ og det handler selvfølgelig om dem gravlundene vi har skal vare så lenge som mulig. Det knytter seg også fordeler til dette for familiene. Det er blant annet enklere å få til et familiegravsted hvis man velger kremasjon, sier Bratterud. Minnelund På Eiganes gravlund er det nå blitt mulig å velge å bli gravlagt i en navnet minnelund. Flere langstrakte steiner er plassert ved en rennende bekk. Navneplater med avdødes navn skal festes til steinene. I alt er det plass til 650 urner/kister på et område på 6–700 kvadratmeter. En av de store fordelene med dette er at man er sikret at gravstedet blir stelt av personalet på gravlunden sier Stople. Kremasjoner i Norge Stavanger: om lag 900 dødsfall i året 35 prosent kremeres Sandnes: Om lag 370 dødsfall i året 15–20 % kremeres. 15–20 % kremeres.

Bergen har 70 % mens Drammen har 80 %. Landsgjennomsnittet ligger på 36 % av alle dødsfall. Prinsipielt helt likt Kirkens syn: Prost Sigfred Sørensen i Ytre Stavanger Prosti understreker at det fra kirkens side er prinsipielt helt likt om man velger kiste begravelse eller kremasjon. Kremasjon er bare en fremskyndelse av den naturlige prosessen som uansett vil komme. Jeg ser at dette kan ha følelsemessige aspekter for folk, og der selvfølgelig alvorlig nok, sier han. Hvorfor den store forskjellen mellom Stavanger og andre storbyer? – Jeg tror det henger sammen med at byer som Bergen og Oslo har hatt så Dårlig plass at man har vært nødt til styre mer mot kremasjon, også med økonomiske midler, ved at det har kostet mer å sette ned en kiste enn en urne. Sørensen mener det uansett er viktig a pårørende har en grav å gå til.

Andre Storbyer: Andelen ligger på 70 % og oppover.

Misjonær er et livslangt yrke sier ekteparet Kjellaug og John Steinar Dale Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen og private bilder.

De reiste ut til sin førstegangstjeneste for Det Norske Misjonsselskap i 1969 til Madagaskar. De hører med til den gruppen som enkelte omtaler som – «og de er ikke kommet hjem ennå». En fleipet og arrogant betegnelse på dem som fortsatt brenner for sin store oppgave og den kjennsgjerningen; at det ennå er mange som lever uten tro og håp i verden. Ekteparet Dale lever fortsatt i sitt misjonærkall, selv om de siden de kom hjem i 1983 har hatt stillinger i det offentlige liv. Men, – de har aldri glemt hva de ble kalt til og hvorfor

de reiste til den såkalte «solskinnsøya» i Det indiske hav, første gang for 41 år siden. De er fortsatt levende opptatt av misjonærens oppdrag. – Det er ikke noen jobb, men et livslangt kall, sier de begge med stor overbevisning. Derfor er de fortsatt engasjert i prosjekter der ute som de har inngående kjennskap til. I de siste årene har samarbeid med de kristne kirkene i Midtøsten og Nord-Afrika, gjennom TVnettverket til SAT-7, blitt en tilleggsutfordring i en ny og teknologisk verden som et supplement til det kallet de fikk så langt tilbake i tid.

Barna den gang, fra v. Inger Johanne, Jorunn Fanja og Anne Kristin på den i artikkelen nevnte veranda som de brukte for befolkningen som møtested og «klasserom» til forskjellig arbeid i menighet og nabolag.

Det er ikke bare ekteparet Dale som har skjønt at dette kallet er livsvarig. Misjonæren Mikael Strandenæs og kona Aslaug, som også arbeidet på samme øy, fikk også etter hvert arbeidsoppgaver i Norge. Han som leder av Misjonsselskapets filmsentral og også involvert i norsk søndagsskolearbeid. Med kona trygt ved sin side, hadde de hele tiden følgende dørskilt ved siden av ringeklokken til leiligheten i Bjørnstjerne Bjørnsons gate: STRANDENÆS Misjonær. Vi utfordrer ekteparet Dale til å si litt om den vinklingen denne vår samtale har fått, et utsagn som vi vet de begge er kjent med! – Joda, visst har vi hørt denne betegnelsen både direkte og via andre, at vi ennå ikke er «kommet hjem». Men hjem til hva? spør de begge. – Da vi kom tilbake fant vi jo ikke igjen det Norge vi reiste fra! Nye hus, mange og nye biler, alt så reint og flott. Slik så det ut for oss som hadde vent oss til et liv i jordhus, uten strøm og inn lagt vann og med en livsstil og levemåte som nok bar preg av en årslønn som representerte

en norsk månedslønn. Og han, (Steinar, som vi bruker videre i denne omtalen) forteller at han som menighetsprest på Hundvåg, helst brukte eksempler fra Kina og Afrika når han ville trekke inn eksempler fra kirkeliv og samfunnsforhold i andre land, for å unngå at folk skulle tro at han mentalt sett fortsatt var på Madagaskar, – og bare der.

Hvorfor misjonær? Dette spørsmålet stiller vi til begge to, men de svarer hver for seg, slik: – Det var først og fremst gjennom min mor at jeg ble kjent med misjonsarbeidet. I vårt hjem abonnerte vi både på Kom og Se, Ny Horisont og Misjonstidende, så det var rikelig tilgang på misjonsin formasjon. I tillegg reiste vi barna på leirer. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble min første arbeidsplass i selska pets bokforlag, Nomi. Jeg var der sekretær, korrekturleser og jenteredaktør i barnebladet «Kom og Se». Gjennom dette

Kjellaug sammen med medarbeideren Manga på vei over elva i den meget enkle «ferja».

arbeidet fikk jeg selvsagt også godt innsyn i misjonsarbeidet. Gjennom disse ting ble kallet til å bli misjonær født og vide reutviklet, forteller Kjellaug. På det samme spørsmålet svarer Steinar slik: – For meg kom spørsmålet om misjonær kallet inn litt seinere i livet. Forholdet til misjonærkallet var såpass uklart da jeg begyn

Steinar (i midten) gjør seg klar til evangeliseringsturnè med Belo-surTsiribihina som utgangspunkt.

te å studere teologi, at jeg i samråd med Misjonsselskapet valgte å studere ved Menig hetsfakultetet i Oslo. Gjennom studietiden klarnet det for meg slik at vi sammen kunne melde oss til tjeneste i NMS, forteller han. Da hadde han «plundret» med tanken om å bli misjonær i hele 7 år. Gjennom samtaler med mange, ikke minst med kona om dette spørsmålet, fikk de begge vissheten om sin framtidige tjeneste. – Og tryggheten over dette valget har vi beholdt helt fram til denne dag, sier han. Og Kjellaug nikker og sier seg enig i denne formuleringen.

Forventninger og frykt? – Usikkerheten slet vi med her hjemme, i vår egen klare ringsfase. Men fra og med at selve kallsspørsmålet var blitt tydelig avklart, hadde vi ingen ting å frykte, sier han. Da så de framover til et arbeid med et langsiktig perspektiv hvor de ville gå inn i rekken etter

mange andre, og hvor andre i sin tid skulle overta etter dem igjen. – Vi gikk inn i en tidsho risont som er utformet av Jesus selv, nemlig hans egen gjen komst. Så er det underordnet om arbeidsformer og steder endres underveis. Vårt arbeid var og er fortsatt å være aktive i et kjempeprogram som går ut på å gjøre Guds kjærlighet til menneskene, synlig for alle.

Arbeidsoppgaver for begge Det er nok en klisjé at det er mannen i et ekteskap som er misjonær og hun er kona til misjonæren. Ikke slik i Steinar og Kjellaug sitt liv. – Vi synes vi hadde dyktige og fine lærere og professorer, og påvirknin gen fra dem har vi hatt med oss fram til denne dag. Og som apostelen Paulus sier: – Du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbe vist om. Du vet jo hvem du har lært det av. De nevner også flere argumenter på tider i livet som har vært til stor hjelp i arbeidet. Steinar med erfaringer fra overlevelses

kursene i Luftforsvaret i Trøndelag og Kjellaug med oppvekst på et gårdsbruk på Jæren. Å gi opp prosjekter de var tent på, var ikke noe alternativ for dem. Det gjaldt å bruke fantasi og kreativitet for å finne fram til gode løsninger.

Lang reise til «Solskinnsøya» I våre dager når man Madagaskar, som ble arbeidsstedet til Steinar og Kjellaug, på et snaut døgn. Det var andre tider da de endelig nådde øya 1. juli 1969 etter åtte ukers båtreise med det norske skipet «Tyrifjord» fra Bordeaux i Frankrike. De dro rundt hele Afrika, med avstikkere til noen av øyene i Det indiske hav. De gikk i land i Tuléar på sør-vestkysten av Madagaskar. – Vi skulle bo i et trehus som det etter sigende ikke hadde vært fastboende i på 17 år. Det føltes som at det virkelig var sant. Vedovnen på kjøkkenet sto klar. Elektrisk lys var der. Og det var bra, for alle vegge ne var mørkegrønne, takene og golvene mørke brune. Mygg

Kjellaug tar en oversikt over gassiske kunst-og håndverksarbeider som hun omsetter til beste for mennesker som trenger det.

nettingene foran vinduene var tette av støv. Så vi trengte fak tisk lys når første utfordringen var å studere gassisk språk. Læreren vår den gang ble kjent av mange i Stavanger da han studerte ved Misjonshøgskolen og senere ble kirkepresident på øya for Den gassisk lutherske kirken. Han har det klingende navnet Rabenorolahy Benja min. Familien vår vokste. Vi fikk tre jenter. Anne Kristin var ni måneder da vi forlot Norge. Madagaskar ble fødested for våre to andre døtre, Jorunn Fanja og Inger Johanne. (Tilnavnet «Fanja» for Jorunns vedkommende, betyr storartet/ flott). Og derved fikk man en gassisk tilknytning. Det gjaldt nok også de to andre. Men alle tre kunne jo ikke ha samme tilnavn.)

Mange forskjellige arbeidsoppgaver Det ble mange års arbeid på Madagaskar. Mye reising og turnévirksomhet sammen med gassiske medarbeidere, for opplæring, inspirasjon og veiledning. Barna var gode brobyggere blant lokalbefolkningen. Kjellaug brukte verandaen hjemme som møtested og klasserom til forskjellig arbeid i menighet og nabolag. Etter hjemmeopphold i Norge, ble det to nye perioder, denne gang til Radio Evangeliets Røst, etter nødvendig tilleggsutdanning for dette formålet. Dessverre kan vi ikke her gå inn på alt det som kunne berettes fra det viktige arbeid som «radiomisjonærpar».

«Ennå ikke kommet hjem» Så er vi tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen. For Steinar og Kjellaug har så langt fra latt Madagaskar «greie seg selv» etter at de reiste derfra «for godt». For de har ikke reist derfra for godt. De forteller: – Etter «hjem komsten» har vi gjennomført en slags gjensidig besøks tjeneste til Madagaskar for å holde kontakten vedlike på det medmenneskelige plan. Vi har selv regelmessig vært på besøk der, ikke minst da vår eldste datter dro tilbake som misjo nær, sammen med sin familie. Så har vi arrangert studie turer for forskjellige grupper av norske, og ikke minst fått være med å legge til rette for at gassere har kommet hit til Norge på kortere eller lengre opphold, forteller de. Steinar har siden de kom hjem også hatt studieopphold på øya.

ekteparet Dale inn i mediaverdenen. Det ble i sin tur grunnlaget for deres engasjement de siste 15 årene, gjennom satellitt-TV-nettverket SAT-7, hvor de kristne kirkene i Midt østen og Nord-Afrika produserer og sender ut program for både barn, ungdom og voksne, innen språk-gruppene arabisk, farsi (for Iran og Afghanistan) og tyrkisk. Fra en sped begynnelse på to timer ukentlig for 15 år siden, er SAT-7 nå i drift døgnet rundt på tre kanaler. Dette engasjementet har for Dale gått parallelt med stillingen som seniorprest i Hundvåg menighet, hvor han etter pensjonsbestemmelsene fratrer nettopp i disse dager. Kjellaug har i perioden etter Madagaskaroppholdet hatt flere stillinger her hjemme, eksempelvis ved Sola menighetssenter. Så har hun etablert

seg som frivillig formidler av gassisk kunst i Norge. Dette tilbyr hun via salgsstands til menigheter, foreninger og andre interesserte. Overskuddet sendes til Madagaskar for å dekke økonomiske behov som ikke maktes dekket av det lokale arbeidet. Videre står hun for innsamling av brukte, men meget brukbare klær, som på en oppfinnsom måte videresendes til Madagaskar via kjentfolk på reise ut dit. – Vi er dermed rikelig sikret at vi alltid vil ha noen vi kan være med å bety noe for, fra de helt nære forhold, våre egne barn og barnebarn, vår egen menighet som vi er satt til å tjene, – og like ut «til jordens ender». Dette er meningsfullt, og det er vårt kall, slutter samtalen med Steinar og K jellaug Dale.

Etter forespørsel fra NMS gikk han inn i stillingen som leder av det sentrale inn samlingsarbeidet i Norge. Etter noen år der, ble han leder av Misjonsselskapets informasjonstjeneste. Systemet ved å arbeide på Madagaskar var slik at man ikke søkte på stillinger. Den gassiske kirke ledelsen plasserte misjonærene ut fra deres egen vurdering av t jenestebehov. Dermed var det gasserne som sendte

Steinar følger daglig med i programmene fra SAT 7. Her er det lederen for den koptiske kirken som er på skjermen.

MADAGASKAR – 50 år som selvstendig stat Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Gjennom vennskapsforeningen NORGE – MADAGASKAR er det blitt knyttet sterke bånd mellom våre to land. I år kan Madagaskar feire 50- årsjubileum som selvstendig stat, noe som ble grundig markert i Stavanger, Antsirabes vennskapsby. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe er en god ambassadør for samarbeidet mellom kommunene, og den 26. mai åpnet hun utstillingen «KAMPEN FOR Å O VERLEVE» i Stavanger Kunstforening. Utstillingen bestod av en serie store fargefotografier tatt av den belgiske kunstneren Stefaan de Wolf, som viste rundt og gav en forklaring til hvert enkelt bilde. Madagaskar er et av verdens fattigste land, men bildene viser et stolt folk som vet å utnytte alle ressurser i kampen for å overleve.

mestret både språk og framføring på en måte som fikk oss norske gassere til å smile gjenkjennende. JUBILEUMSFEST Punktum for feiringen ble satt lå på selve frigjøringsdagen 26. juni, med en storstilt jubileumsfest i Stavanger Kunstforening.

Gjestene var kommet langveisfra, fra Madagaskar og Paris og fra forskjellige kanter av vårt langstrakte land. Det var gassere og nordmenn i skjønn forening, en del med den gassiske nasjonalorden på jakkeslaget, og praten gikk livlig på begge språk. Festen begynte med den gassiske nasjonalsangen «Ry tanindrazanay malala ó». Alle reiste seg, og jeg kan garantere for at de norske røstene gjorde seg sterkt gjeldende i koret. Daglig leder for kunstforeningen ønsket velkommen, som den første av en lang rekke

Daglig leder for kunst foreningen ønsket velkommen til arrangementet, og landsleder for vennskapsforeningen, Øyvind Dahl, presenterte de forskjellige aktørene, blant andre Martha Dahle som er leder for lokalforeningen her i Stavanger. Gassisk musikk og sang hørte også med til programmet. Anders Rønningen er en av få nordmenn som har lært å spille valiha, et strenge instrument av bambus. Marit Breen var vokalist, og hun

Ordfører Olga Ramalason fra Antsirabe og varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe.

talere, med Øyvind Dahl som en utmerket tolk. Utviklingsminister Erik Solheim var forhindret fra å komme, men i hans sted hilste statssekretær Ingrid Fiskaa fra regjeringen, og talen for dagen var ved Olga Ramalason, ordfører på Antsirabe. En gassisk artistgruppe fra Paris sørget for de musikalske innslagene, og det ble servert «hena ritra», gassisk festmat, som alltid hører med ved en slik anledning.

Da vi forlot åstedet litt før kl. 22, var festen fortsatt i full gang. Gassiske rytmer og toner laget feststemning helt ut i Madlaveien, og en forbipasserende stanset og spurte forundret: «Hva er det som foregår her?» «Gassisk nasjonalfeiring,» var svaret han fikk, og da han fortsatt så like forundret ut, måtte han få en forklaring på hva det gikk ut på.

Fattigdommen på Madagaskar er stor, og det vil nok ta tid å få orden på økonomien, men i senere år har man begynt å satse på turisme som attårnæring. Mitt håp er at Vennskapsbyforeningen Antsirabe-Stavanger må få enda flere venner, og at mange av Stavangers innbyggere vil besøke denne vakre øya med et dyre- og planteliv som en ikke finner maken til noen andre steder i verden.

Etter maten ble golvet ryddet til dans. Øyvind Dahl og ordfører Olga åpnet med «jenka», og gjestene fulgte etter, to og to. Der var nok våre gassiske venner de ivrigste, mens de norske holdt seg beskjedent i bakgrunnen. Gassisk ungdom underholder med folkedans.

Ordfører Olga og Øyvind Dahl fører an i jenka.

En skildring av en reise – og et gjensyn med barndommens rike Tekst og foto: Bjørg og Kristian Grønn.

Om morgenen 1. oktober 1950 gikk jeg i land i Stavanger fra nattruten fra Bergen. Da hadde jeg tilbragt 2–3 dager med hurtigruten fra mitt hjemsted Brønnøysund. Jeg var nyforlovet med Kristian og hadde fått ansettelse i Telegrafverket i Stavanger. Det samme hadde også han. Romantikken bak denne «forbindelsen» kan vi komme tilbake til en annen gang. Jeg ble vel mottatt av familie, kolleger, naboer og jeg fikk venner. En ny epoke i livet var begynt. Etetr 60 år her i Stavanger så tillater

jeg meg å kalle meg for en «B-siddis». Av forståelige grunner så har det alltid vært en liten plass i mitt hjerte som har tilhørt mitt fødested. Samen med fire brødre og en søster som døde så altfor ung, hadde jeg en flott barndom og undomstid. Brønnøysund var ikke så stor den gang og ikke så kjent. Alle kjente hverandre og mobbing var et ukjent begrep. Med en beliggenhet midt i Norge – 740 km fra Lindesnes og 740 km fra Nordkapp er Brønnøysund i dag på

flere områder blitt en ny by. Registerne, moderne flyplass med bl.a. direkte flyforbinnelse med Oslo, helikopterbase for Norne-feltet, to daglige anløp av hurtigruten og bygging av nytt hotel, har gjort stedet bedre kjent. Vi har i årenes løp reist til Brønnøysund mange ganger. Både med små og store barn. Skal det være mulig en gang til? Skal jeg få se barndomshjemmet «Gamleskolen», besøke kirkegården m.fl. Alderen kan vi ikke gjøre noe med, den kommer og med den også helseplager. Med god planlegging og gode råd fra værmannen, reiste vi 9. juli. Det som syntes umulig, ble mulig. Met et tidlig morgenfly til Trondheim og taxi til hurtigrutekaien, var vi klar for en 13 timers seilas. Værmannen holdt hva han lovet, sol og havblikk. Alt lå til rette for en stor opplevelse. Skipet hadde så vidt passert Munkholmen, så var det kalrt for lunch. En tidlig start på dagen ga ikke mulighet for en normal frokost.

Trondheimsfjorden er i g runnen ganske lang. Det tok vel 2 timer før vi rundet Ørlandet og satte kursen nordover. Dagens navigering har sagt opp rormann og los. Den skjer elektronisk etter data. Det er slutt med det faste følge – måkene. Godbitene fra byssa tas vare på og kastes ikke på sjøen lenger. Et annerledes miljø har også sjøfuglene fått erfare. Første annonsering fra reiselederen er passeringen av Kjeungen. Dette røde fyret på en liten steinholme. Navnet har alltid forundret meg. At navnebroren Kjeåsen, denne fjellgarden i Simadalen i Eidfjord kunne ha gjeiter, var nokså naturlig, men her ute i havgapet uten ett strå til en gjeit, nei. Navnet har nok en annen forklaring. Ca. kl. 16.00 går vi gjennom det trange Stokksundet. 40 meter på det smaleste. Et støt i fløyten gir varsel til eventuell motgående trafikk. Keiser Wilhelm skulle også på en av sine mange Norgesturer seile gjennom sundet. Det ble for farlig for Keiseren. Stopp – lød ordet. Men losen han

kunne sitt fag og sa: «I Tysk land bestemmer du, men her på broen bestemmer jeg». Det gikk selvfølgelig bra, og losen fikk etter denne turen navnet – Keiserlosen. Vi nærmer oss Folla idet vi passerer Buholmen med det flotte fyret. Hvordan har storhavet bak horisonten der ute i vest oppført seg i det siste? Hva med bølgehøyden? Nå gjelder det å ha strategien i orden. Er det klokt å gå til første bordsetting ved middagen. Bekymringen var unødvendig. Sol og havblikk. Datanavigeringen fører skipet mot Rørvik. Slik gikk det ikke den gang St. Svithun kom ut av kurs og endte seilasen så tragisk. Vi lar den historien ligge denne gang. I Rørvik møtes nord- og sydgående hurtigrute. Det er søsterskip som ligger ved samme kai og kan forårsake kjedelige følger hvis passasjerene etter en tur i land ikke er nøye med ombordstigningen. Litt nord for Rørvik går fylkesgrensen mellom N. Trøndelag og Nordland. Seilasen gjennom Rørviksundet virker som en inngangsport til Nord Norge. Typografien og naturen ellers forandrer karakter. Fjellene blir

mer spisse og det er mer skog her enn vi har sett på Trøndelagskysten. Et par timer etter avgang fra Rørvik, begynner kjente konturer å komme til syne der fremme. Torghatten, Vegafjellet med sin kjente profil – Dronning Victoria på likstrå, Dønnamannen og de syv søstre m. fl. En solgang (ikke nedgang) hvor solen ruller langs horisonten og farver himmel og hav i varme rødgule farver. Det er det vi kaller «Nordlandsnetter». Så – ca. kl. 00.30 nærmer vi oss reisens mål. Brønnøysund. Hurtigruten har tatt en ekstra sving for at passasjerene skal få se hullet i Torghatten. I den lyse sommernatten seiler vi sakte gjennom sundet og de kjente og kjære bygninger kommer til syne. Og der er også barndomshjemmet et stykke oppfor stranda. Trærne i haven har vokst siden sist, men vi ser bygningen. Det er vanskelig å si noe i en slik stund. Klumpen i halsen opptar plassen. Da er det godt å ha ei hand å halda i. Vi er fremme. Takk for følget.

På besøk i et maritimt hjem Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Det er interessant å komme på besøk i hjem som er preget av den smak og innredning som korresponderer med det liv en familie har ført. Kommer du inn i et misjonærhjem, kan man ganske snart se hvor familien har hatt sin tjeneste. Pynte og prydgjenstander side om side sammen med nyttige redskaper, forteller tydelig at deler av livet har vært levd på Madagaskar, i Afrika, i Japan, Kamerun, Kina... Ofte finner vi også slikt i hjem hvor spesielle sider ved livet har vært dyrket, enten det nå gjelder sport av ymse slag, kunstgjenstander, spesielle bibliotek og minner fra land og strand som familier har vært knyttet til. En slik familie fikk vi besøke for noen måneder siden. Omgangsvenner fra forten som vi har holdt kontakten med gjennom flere ti-år. Ekteparet Eystein og Laila Ellingsrud med særlig tilknytning til det maritime miljø, som hadde sin bolig på Hundvåg i mange år idet Eystein var tilsatt ved Det Norske Veritas sin Stavangeravdeling som inspektør. De er begge fra Horten. Han med fotballbakgrunn fra Ørn, Horten og senere Buøy idrettsforening som aktiv spiller på A-laget. Konen Laila, med ”søm” som spesialbakgrunn, og samtidig utstyrt med et vell av egenskaper og ideer innen kreativ virksomhet. Listen ville blitt lang hvis alt skulle tas med.

Men tilbake til ekteparet Ellingsruds hjem, som viser et hjem bygget opp omkring deres daglige funksjoner. Hun med et vell av ideer hvordan et kjøkken kan se ut og forandres med enkle midler hvor spesielle egenskaper innen tegning og maling har satt sitt preg. Han med lovlig ivaretatte minner fra skipsfarten i gammel og ny tid, i form av maskiner, skilt og andre redskaper han er kommet over fra sin tid i Veritas. Redskaper som mer eller mindre var klar for skraphaugen, men berget før de kom så langt. Mortepumpen vil gjerne presentere noe av det som møtte oss fra vi ringte på døren hos dem en dag i februar, i det koselige huset deres i Dilling, like utenfor Moss, ikke langt fra Rygge flystasjon:

Det første vi fikk se ved inngangen var dette:

Vel innenfor døren etter å ha blitt ønsket velkommen.

Deretter en god, gammel maskintelegraf, blankpusset og nærmest klar for bruk.

Så en påminnelse om at man også til sjøs bør begrense lyssettingen.

Hvoretter samtalen forsetter til langt på kveld i salongen som er beregnet til den slags.

Når det nærmer seg tiden for å gå til ro, er det viktig at hver og en tildeles de lugarer som er tiltenkt nettopp dem. Ved inngangen til stuene, en påminnelse om at renslighet i hjemmet er viktig.

Så inviteres vi inn til en fremragende middag med hovedrett og hjemmelaget karamellpudding, i en dertil egnet salong.

Kjøkkenet er noe for seg selv. Og det er selvsagt merket med dette skiltet:

Og til slutt Losen, som selvfølgelig var mannen i huset sin lugar.

KAMPEN SKOLE – 85 år av Reidar Frafjord

I løpet av en periode på 30 år, mellom 1923 og 1953, ble det kun bygget en ny skole i Stavanger, men den var til gjengjeld ruvende og monumental der den ble reist på Egenes løkke B4, like i nærheten av et gårdsbruk som hadde fått navnet Kampen etter Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling, Arne, da det ble bruksendring til en liten hermetikkfabrikk her på begynnelsen av 1880 – tallet.. Allerede 5. oktober 1916 hadde skoleinspektør Anthon Larsen skrevet en inntrengende henstilling til skolestyret om at det snarest mulig måtte bli nedsatt en komite for b ygging av en ny skole i byens nordvestre del. «Naar tomt er erhvervet, maa arbeidet med den nye skole igangsættes straks. Her har været mangel paa skolerum for folkeskolen allerede i flere aar. Nu er stillingen snart fortvilet. Alle skolerne er optat for – og eftermiddag», hette det bl.a. i brevet. Tomten skoleinspektøren hadde i tankene, eides av fabrikkeier Thor Egeland. I et brev av 21. september tilbød han kommunen å velge beliggenhet og størrelse til en

pris av 2 kr pr. kvadratalen. Det forelå i utgangspunktet tre alternativer til skolens plassering. Etter innstilling fra eiendoms – innkjøpskomiteen, vedtok bystyret i møte 31. januar 1917 å samle seg om et alternativ på 19.800 kvadratalen (7.800 kvadratmeter) til ca. 40.000 kr. Den nye skolen skulle ligge fritt oppe på Kampen-marken som lå ubebygd mellom «Rannebergveien» (Tanke Svilandsgate) og husrekken langs Misjonsveien, slik at en ny gate måtte føres til byggeplassen. Mange så nå frem til å få en erstatning for Sandvigen skole. Denne gamle skolen hadde gassverket til nærmeste nabo; med sjenerende gasslukt, støy og støv, og skitten koks-og kullkjøring. Gass kjelen skygget for solen, og det var ikke rart at folk mente den var farlig. En vanlig oppfatning var at det en vakker dag kunne skje en eksplosjon her. Den forberedende bygge komiteen bestod av stats arkitekt Johs. Westbye, lærer Øystein Eskeland, kontorsjef Einar Li, farver John G. Myhre og fabrikkeier Nic. Wesnes. Komiteen var enige

om at man burde arbeide for at skolen skulle være ferdig etter sommerferien 1920. Det skulle etter hvert vise seg at dette var alt for optimistiske toner. Komiteen besluttet sommeren 1918 å dra til Trondheim, Kristiania, Sarpsborg, Drammen, Bergen og Gøteborg for å finne en passende modell for den påtenkte, nye bygningen. I Gøteborg fant man en skole man særlig festet seg ved. Historien forteller at komiteen, vel hjemkommet til Stavanger, oppdaget at skolen i Sverige hadde St. Svithun skole til mønster! Utpå høstparten kom man endelig i gang med grunn arbeidet på skoletomten, og planer med kostnadsoverslag ble godkjent av bystyret i møte 16. juni 1919. De første tegningene viste en praktfull bygning, oppført av naturstein i 3 etasjer med tillegg av kjeller – og loftsetasje og sidefløyer. Det var den største skolen som til da var prosjektert i Stavanger. Foruten stor sløydsal i kjelleretasjen var det her også planlagt svømmebasseng og komplett folkebad med vaskeri, rulleog strykerom. Skolen skulle

ha 30 klasserom fordelt på de 3 hovedetasjer og ellers alle nødvendige fagrom og 2 gymnastikksaler i den ene sidefløyen. Årene gikk, pengene minket i kommunekassen, det var jobbetid og arbeidet stoppet opp. Grunnmurene lå i flere år og ventet på videre utbygging mens vannet samlet seg i dammer som ungene vasset og seilte i. Våren 1922 forelå det et nytt utkast til fasade, og man besluttet at dette nå skulle legges til grunn for oppførelsen. I 1923 hadde byens borgermester forhandlinger i Oslo om lån som kunne føre til at byggeprosjektet ble fullført. Det påfølgende året, 1924, ble det bestemt at den v estre fløyen, fra hovedtrappen, skulle gjøres ferdig først. Man ville da foreløpig få 14

klasserom, gymnastikksal, 2 håndarbeidsrom, 2 skolekjøkkenrom, fysikkrom og sløydsal. Det planlagte svømme bassenget ble aldri realisert, og skolen måtte greie seg med én gymnastikksal. Musikkrom og tegnesal kom året etter. Endelig, den 17. august i 1925, kunne halvparten av skolen tas i bruk. Stavanger Aftenblad refererte dagen etterpå: «Kampen skole indviedes igaar middag kl. 12 med en enkel høitidelighet i den præktige gymnastiksal. I alt var der samlet 100 mennesker til høitideligheten. Skole inspektør Tveteraas tok ordet og gav en kort interessant oversigt over skole væsenets rivende utvikling her i byen i de sidste mandsaldre, og paaviste, hvordan byens vekst hadde tvunget frem den ene skolebygning efter den andre, den ene mer moderne end

den anden. Naar nu Kampen skole er tat i bruk, skulde man være langt paa vei. Spørsmaalet er da om alle disse penger som lægges ut til skolen, svarer sig, om man har noget igjen for dem.» – Efter tale av mange blev de vakre og moderne lokaler beset under bestyrer Eskelands og stadsarkitektens ledelse.» Den 18. august i 1926 var også den østre delen av bygningen ferdig, og dermed var Sandvigens skolehistorie til ende. I løpet av alle disse årene var det blitt avholdt 70 møter i byggekomitéen som hadde hatt en del utskiftinger underveis. De samlete byggeomkostninger for den prektige bygningen beløp seg til kr 1.570.000, og det tilsvarte 340 lærerlønner dette året! Et stemningsbilde fra den tidens skolegang hører med.

Kampen skole 1954.

I boken «Ledaal Vest» fra 1989, har politiavdelingssjef Per Roth en fornøyelig skildring. Han vokste opp ved Egenesveien, på folkemunne regnet som byens «fineste» strøk. Guttene her skulle i høst-og vinterhalvåret ha på seg dressjakke og kanskje frakk når de gikk på skolen, men det mest irriterende plagget de måtte ha den gangen, var «livstykke», en innretning beregnet til feste av strømpebånd som skulle holde oppe lange, sorte ullstrømper. Roth forteller: «I 1927/28 ble alle barn som bodde nord for Egenesveien overført til henholdsvis Kampen og Solvang skoler. Selv ble jeg overført til Kampen skole, og jeg troppet opp første skoledag iført brun kortbukse med tre knapper på hver side, til hørende jakke, selvsagt det forargerlige livstykket, og pen, ny lærveske til skole bøkene. De fleste andre i klassen hadde skolebøkene i rem, var iført gensere og bukser som nok hadde sett bedre dager. Det manglet ikke på små spydige bemerkninger til meg, som «skal du i selskap», «håper du på å gjøre inntrykk på jentene» m.v. Jeg tok ikke dette så tungt, hadde vært utsatt litt for det samme før, men da vi et par dager senere fikk beskjed om at vi skulle i skolebad, ante jeg at nå kunne det bli vanskeligheter. Jeg gjorde læreren oppmerksom på at på Våland skole var de som hadde bad

hjemme fritatt for å bade på skolen, men læreren svarte at her på Kampen som var en ny skole, og hadde nytt flott bad, var det plikt for alle å delta. Det var det forargerlige livstykket jeg hadde i tankene, men det gikk da godt første gang for jeg fikk lirket av meg skjorte og livstykke samtidig, så ingen så dette plagget, men jeg skjønte at i lengden kunne ikke dette gå. Jeg måtte skaffe meg klær på lik linje med de andre guttene i klassen. Jeg fant fram en gammel kassert blåbukse av engelsk skinn, laget meg et par strømpebånd til å ha rundt lårene, skaffet meg en rem til å ha rundt bøkene og regnet med å være situasjonens herre. Klærne ble vekkstukket under staburet på Ledaal, og hver morgen på vei til skolen gikk turen først til stabburet hvor jeg skiftet over til tidsmessig klesdrakt og dro fornøyet videre til skolen.

Personalet 1930.

Men så skjedde det fatale, jeg hadde vært syk et par dager og fraværende fra skolen. Da jeg troppet opp etter sykefraværet første dag, var alle guttene i klassen «stivpyntet», alle iført sin beste stas. Det viste seg at klassen skulle fotograferes. Dette ble gjort av fotografen, Helgevold, som tok opp bestillinger på bildet, men jeg unnlot klokelig å bestille dette. Det viste seg at Helgevold kjente min far og han hadde gått til hans kontor og solgt ham billedet som far så kom hjem med og overrakte meg. Jeg forsøkte å gjemme det vekk, men mor forlangte å se det. Jeg stakk meg tydelig ut i en gammel avlang bukse blant alle de andre som var iført sin fineste stas. Det ble et ramaskrik, hvordan i all verden kunne jeg finne på å skjemme ut hele familien, hvordan kunne jeg finne

på å gå i en kassert bukse osv. Jeg måtte da fortelle hele «livstykke-Ledaal-stabburhistorien». Far tok det meget humoristisk, men mor var rasende. Men etter en del forliksforsøk fra fars og min side ble livstykket droppet for all evighet...» Fra starten i 1925 var Øystein Eskeland skolebestyrer/overlærer. Elevtallet økte svært hurtig de første årene, til nærmere 1.300 i skoleåret 1927/28. Utover i 1930 – årene sank tallet noe, til omtrent 850 skoleåret 1938/39. Skolebestyrer Eskeland ble i 1933 tilsatt som skoleinspektør i byen, og Peter Molaug bestyrte da Kampen skole i 8 måneder. Fra 1. april 1934 kom Elias Christian Øiestad til skolen som overlærer. E.C. Øiestad (1888–1958) bør særskilt nevnes ettersom han kom til å gjøre en enestående innsats i skolens aller tyngste tid; de mørke okkupasjonsår da den var tilholdssted for tyske militære. Herre folket hadde allerede om etter middagen den 9. april rykket inn i bygningen med en liten avdeling på 15–16 mann som tok et klasserom til kvarter. Senere på kvelden kom en styrke på 700–800 som beslagla hele skolen. Overlærer Øiestad var stort sett innom hver dag; dels for å konferere med øverstbefalende for troppene, dels for å se etter inventar og bøker og hente med seg nødvendige ting. I disse vanskelige årene måtte

undervisningen foregå i en lang rekke forskjellige bygninger som bl.a. Bethel, Bakkeland bedehus, Katolske kirke, Odd Fellow lokalet, Frøkenstiftelsen, Solbakken og i en hel del private hjem. Flere av lærerne ble arrestert av tyskerne i mars 1942, og av disse satt Torgils Vaage, Eyvind Thu, Thomas Bj. Njå, Sigurd Bugge-Jenssen og Arne Johnsen lenge i fangenskap. Verst gikk det for Eyvind Thu. Under lossing av en båt i Kirkenes falt han ned i lasterommet med alvorlige bruddskader og høyre øye utslått. Det var for øvrig lærer Thus fortjeneste at Kampen skole allerede i 1930 – årene hadde fått ry på seg for å være byens fremste idrettsskole. På skoleidrettsstevnene hadde han en finger med i alt; som organisator, starter, lengdemåler og ikke minst inspirator. Etter fredsslutningen i 1945 ble skolebygningen endelig

frigitt til undervisningsformål igjen. De siste engelske troppene hadde rykket ut i midten av juli. I krigsårene hadde det gått hardt ut over inventar og innredning, blant annet registrerte man mange kulehull gjennom veggtavlene, men nesten 900 elever og bortimot 40 lærere gledet seg over at selve bygningen var intakt. 1. april 1949 gikk overlærer Øiestad av med pensjon, og fra samme dato overtok Torgils Vaage denne funksjonen som han i flere år hadde vært konstituert i, under E. C. Øiestads sykdomsfravær. Dette første året Torgils Vaage var overlærer, 1949/50, var elevtallet på skolen økende igjen, nesten 1.000 elever. Og så, utover i 1950-årene, fikk vi nærmest en eksplosjon i barnetall på skolen. «Fredsbarnene» gjorde sitt innrykk, og blokkbebyggelsen på «Misjonsmarka» og boligområdene på Steinkopf – og Aarestadstykket bevirket

Lærerinnerom.

at stadig flere familier flyttet til Kampen–området. Skoleåret 1957/58 var det bortimot 1.500 elever ved skolen, fordelt på 56 klasser. Kampen skole hadde på den tiden det høyeste elevtallet i folke skolen i hele Norge! I 1950- og 60-årene styrket Kampen skole hegemoniet som byens idrettsskole nr. 1. Da Stavanger Idrettsforening, SIF, i 1952 arrangerte den første, populære fotball turneringen mellom skolene i byen, var det Kampen som hadde det seirende laget, og i de nærmeste årene var det svært vanskelig å detronisere guttene fra vestre platå. På 1960 – tallet var det særlig håndball og friidrett som skaffet skolen vandreskjold og ære. Under skolenes elitestevne på Stadion i 1969 vant Kampen «trippel»; fri-idretten sammenlagt og stafettløpene både for piker og gutter. I 1954 hadde lærerutdanningen startet opp i Stavanger med det som da ble betegnet som Statens lærerskole klasser. Dette medførte behov for skoler som kunne ta seg av studentenes praksisundervisning. På Kampen hadde man i alle år hatt et våkent blikk på pedagogisk utviklingsarbeid, og det var naturlig at en av skolens lærere, Ole Olsen, ble tilsatt som styrer for øvingsopplæringen. Han var et kunnskapsrikt menneske med lang praksis i skole verket. På begynnelsen av 1960tallet var hele 6 klasselærere engasjert som øvingslærere.

Bygningsmessig skjedde det viktige forbedringer på skolen. For å møte det økende elevtallet ble det i 1955 oppført en ny paviljong i tilslutning til leskuret i østre enden av skolegården; med 3 klasserom og underetasje med matsal og kjøkken. I gymnastikkfløyen fikk man mot slutten av 1960 – årene nye garderober, endelig med dusjanlegg! I etterkant av dette ble det også foretatt en rekke, innvendige utbedringer, bl.a. nytt ventilasjonsanlegg. På midten av 1950-tallet trådte en person inn på K ampen – arenaen som skal minnes; ikke bare fordi han var en glimrende pedagog, men fordi han også var en svært begavet leilighets dikter. Mange vil kjenne til hans Stavanger -vise: «Tyttebertur te Jørpeland».

Tone: Those were the days.. Det var en gang for lenge, lenge siden, slik begynner dagens eventyr om den gamle skolen som med tiden ble et sted, et noe som betyr. Det er de mange år som gjør at skolen vår har kanskje blitt til noe for seg selv. En del historie – pluss det personlige som kommer til av tid og personell. Om den var trist og grå – så var det utenpå. Vi hyller Kampen skole like vel. Kampen skole mange år til bake. Hvem kan vel fortelle, hvem kan si hva den stod for alle år og dage? Det kan ganske enkelt bare de: De mange tusen små som første gangen så sin egen skole stå der grå og stor. De mange skjebner som ut fra dens porter kom kan nok fortelle om de hadde ord. Om den var trist og grå, så var det utenpå. Den stod som deres skole her på jord.

Gjennom de over 30 årene han var lærer ved skolen, produserte han en rekke viser, særlig til avslutningsfestene ved skoleårets slutt, hvor hans kolleger ble tatt vennskapelig på kornet. Hans glitrende, n ostalgiske «En sang til Kampen skole», ble lansert til skolens 50 års jubileum i Den ble til i vanskelige tider 1975 da bygningen fremdesom en egen type skolebygg. les hadde sin opprinnelige, Helt moderne anlegg har triste gråfarge. Sangen ble omsider pekt den ut som senere forsiktig omformet gammeldags og stygg: og tilpasset som en generell Det gjorde ei de små som hyllest til skolen hvor Ernst hver dag kunne få sin del i Konrad Lidar (1920–1993) den og det den måtte gi. så å si tilbrakte halvparten av Ja, alle disse kan fortelle, døgnet, år ut og år inn. kvinne, mann: Jeg gikk på Kampen skole i sin tid.

Om den var trist og grå, så var det utenpå. Den var min skole, og det vil den bli. Læreren med bowler og gamasjer svingte stokken, gjorde sin entre. Og igjennom Kampens tre etasjer skred han mellom oppstilt espalier: Av små som var forent om det å hilse pent. Småpiken med sitt dype kompliment. Hver gutt med luen av sitt bukk så vakkert gav for dette vesen med sin høye rang. Og Kampen skole lå der i sitt tause grå, mens barna sang sin første morgensang. «Frøken» trippet til kateter stolen, emballert i stil med sted og tid. Med et hjerte bankende for skolen gav hun det et men neske kan gi:

Til alle disse små som i sin «frøken» så sin Kampen skole i et lysets skjær. Hun ble historie, men uten glorie foruten den hun fikk av barna der. Ja, skolens farge lå nok bare utenpå. Den ble et sted som mange hadde kjær. Kampen skole, alle år i tiden. Mye er forandret, må så bli. Dog, det samme håp i selve striden hadde de vel da, ja, slik som vi: At lykkelige små sin skole finne må til glede for de andre og seg selv. Ja, ha et arbeidssted som de kan frydes ved og derved bli de manges livsappell. Om skolen da er grå, så blir det utenpå. Vi hyller Kampen skolle likevel! Fra midten av 1960 – tallet og utover til 1990 tok elevtallet til å synke. Eiganes skole på Duesvei skaffet avlastning fra

Stokka – området, og Kampen skole kunne etter hvert også ta imot elever som barneskolene på Tasta ikke hadde nok plass til. I 1973, ble det også gitt rom til Den franske skolen i Stavanger som siden i alle år siden har vært på Kampen. Dette året fikk for øvrig skolen ny personal- og administrasjonsavdeling. Rundt årtusenskiftet ble skolen totalt renovert innvendig. Sluttsummen kom på noen og førti millioner kroner. Dette høres formidabelt ut, men faktum er at det kun tilsvarte ca. 140 lærerlønner i 2001. Ved 85-års jubiléet har Kampen skole ca. 370 elever som om noen år vil stemme med i koret fra de mange tusener som gjennom alle disse årene har forlatt skolebygningen på Egenes løkke B4: «Den var min skole,og det vil den bli.»

DAGSTUR MED DOMKIRKENS SYKEHJEM Eldrerådet hadde sin årlige tur for sykehjemsbeboere tirsdag den 17.august. Denne gang var det Domkirkens sykehjem som stod for tur. Vi startet med buss og reiseleder fra Sørvestreiser kl.10.30 med 39 deltakere fra sykehjemmet og 6 hjelpere fra Eldrerådet. Turen gikk om Sola flyplass og rundtur på Jæren i et flott vær og vår utmerkede reiseleder Ruth Thu fortalte om utviklingen rundt Stavanger lufthavn og videre utover vakre Jæren hvor vi hadde stopp oppe på Thinghaug hvor det ble servert kaffe og kaker med trekkspillmusikk av Gunnar Barstad. Deretter fortsatte turen om Garborgheimen til

vakre Holmavatnet hvor vi ble godt mottatt av vertskapet med deilig middag med dessert og kaffe samt musikk på piano og trekkspill av Gunnar. Dette skapte god stemning blandt deltakerne. Turen fortsatte videre om Varhaug langs Nordsjøveien og hjem til Stavanger.Vår reiseleder var meget engasjert med gode historier om Jæren og leste dikt av Torvald Thu. Deltakerne var meget godt fornøyd med en flott tur og takket Eldrerådet for dette flotte opplegget. Vi vil også takke sjåfør, reiseleder og betjening fra sykehjemmet som gjorde turen så vellykket. Magne Sagvaag

Fotballspilleren kan ikke sparke fotball Jeg har med interesse sett omtalene av «Fotballspilleren» ved stadion. Om de mange som poserte for Magnus Vigrestad. Selv drar jeg mest kjensel på sporene etter Einar Hanssen, venstre half på Vikingslaget første del av femtitallet. Men et artig poeng ved skulpturen er at det er umulig å sparke ball slik den fremstår, ved å stå på hælen ved tilslaget. Forsøk selv (forsiktig!). Ståfoten treffer bakken med forfoten, og overkroppen går forover ved tilslaget. Så Magnus Vigrestad, født 1887 – 12 år før Viking, var nok ingen fotballspiller. Øivind Aspelund.

Vedlagte foto av vår fremste fotballspiller, som jeg heller ville sett i bronse foran Viking stadion, som uttrykk for lokal lekende eleganse, skriver innsenderen, Øyvind Aspelund.

Eldredagen 1. oktober 2010 Stort pensjonisttreff i Atlantic Hall kl. 17.00 Program: • Foredrag av biskop Erling J. Pettersen med tema «Fra Brasil til Stavanger. Tanker om åpne fellesskap» • Tildeling av pensjonistprisen 2009 ved Varaordføreren. • Sang og musikk ved: Terje Rønnevik,Dagfinn Fuglestad og Jan Knutsen • Sangkoret AmaZing, dirigent Inger Dalene Synnevaag presenterer utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis» • Allsang • Reportasje fra arrangementet «Generasjonstur rundt Mosvatnet» søndag 26. september

Blomsterutlodning på inngangsbilletten Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker

BILLETTPRIS KR 200 Billetter kan kjøpes ved Eldres hus, Kongsgt 43, tlf. 51 50 72 71 eller 51 50 72 14 og ved Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30. Eldrerådet

Høst i parken Det blir ensomt her i parken nå som høsten skrider frem. Bar og gulgrønn ligger marken som av rim er våt og klam. Men å fryse er en skam, tenker vesle bjørketreet ved den lille gåsedam. Gruer det seg nå, montro, til et nattlig stevnemøte med den sure vintersno? Treet i den gyldne drakten hammen tett omkring seg svøper. Denne lune fargeprakten snart i flukt av gårde løper. Blad som faller, ett for ett, stille, grasiøst og nett, slik at vinden kan bli mett. Virvles lett bortover bakken helt til stilken brekker nakken. Sommerdager kun et minne. Naken, ribbet helt til skinnet, forsvarsløs mot hugg og sår. Men man er da optimist, for i den bare grein og kvist ligger spirer til en vår. (Reidun Norlemann Endresen)

Brev til de politiske partiers programutvalg

Kommunevalget 2011 – Forslag fra Eldrerådet til partiprogrammene Stavanger Kommune, Eldrerådet

Innledning I dagsavisene kan vi lese at «Eldrebølgen» vil ramme Rogaland hardt. Det vil være 87 prosent flere eldre om 20 år og helsesektoren vil kreve langt flere folk. «Eldrebølgen» vil også komme raskere i Rogaland enn ellers i landet. Det vil også gjelde Stavanger kommune. Hva er situasjonen i Stavanger per i dag? Har vi tilstrekkelig med omsorgsplasser som dekker behovet? Svaret er nei. Retningslinjer vedtatt av Helse og omsorgdepartementet sier at kommunene skal ha 25 % dekning med sykehjemsplasser for alle over 80 år. I april 2010 var dekningsprosenten i Stavanger kommune 23.6. For å drøfte eldreomsorgen i Stavanger på kort og lang sikt var følgende samlet til møte 27. april i Eldres hus: Fagforbundet i Stavanger, Norsk Sykepleierforbund i Stavanger, Norsk Pensjonistforbund Rogaland, Fellesutvalget for pensjonistforeninger og Eldrerådet. Samtlige organisasjoner og Eldrerådet mener at det er for lite trykk på planlegging og bygging av nye sykehjem og omsorgsplasser i bofellesskap

samt dagsenterplasser. Det gjelder på kort sikt, men også når det gjelder å møte den kommende «Eldrebølgen» synes organisasjonene og Eldrerådet at det skjer lite i planlegging. Vi leser ofte om store prosjekter innen idrett og kultur, men hører lite og ingen ting til eldresektoren. Ut fra dette vil og Eldrerådet oversende de politiske partier visse krav og forslag til forbedringer av Eldreomsorgen i Stavanger, og forventer at forslagene og synspunktene vil bli innarbeidet i partienes valgprogrammer i forbindelse med kommunevalget i 2011. Behov for nytt sykehjem Utbygging Landets eldste sykehjem Bergåstjern vil være ombygget med netto 22 nye plasser senhøstes 2011. Våland sykehjem skal deretter flytte sine beboere til Bergåstjern og ombygges sannsynligvis til bofellesskap med heldøgnsomsorg for eldre/demente. St Petri sykehjem er planlagt ombygget til bofellesskap for eldre/demente med byggestart 2011, og ferdigstillelse 2012/13. Mosheim sykehjem

vil også bli nedlagt. Tosengsrom ved sykehjemmene skal omgjøres til enerom. Alle disse tiltakene vil samlet redusere antall sykehjemsplasser og forsterke behovet for nybygging. Nye sykehjem planlegges nå med bare enerom i enheter på 8–10 beboere. Man vil bygge store sykehjem med omkring 100 brukere for å sikre en robust drift og tilstrekkelig differensiert fagpersonale med egen lege, fysioterapeut, aktivitetsleder e.t.c. Dette er en politikk Eldrerådet er enige i. Ansatte på sykehjemmene kan fortelle at de som kommer på sykehjemmene i dag er gjennomsnittlig mye sykere enn før, slik at pleien blir tilsvarende tyngre. Dette henger sammen med at forholdene er lagt bedre til rette for at folk kan bo lenger hjemme, noe de fleste også ønsker, men det betyr også at de er desto sykere når de søker om sykehjemsplass. For de fleste er da ikke plass i et bofellesskap et tilfredsstillende tilbud, og det er viktig at det i fremtiden er et rett forhold mellom antall plasser i sykehjem og bofellesskap. I april 2010 ventet 55 på inn-

vilget langtidsplass, 68 på kortidsplass, 12 på plass for demente og 105 på dagsenter tilknyttet sykehjem. I Omsorg 2025 og i kommunens handlingsplan for perioden 20102013 er det ikke planlagt nytt sykehjem før 2014. Derfor kan en ikke regne med reduksjon av ventelisten, og det blir også vanskelig å gjennomføre nødvendig rehabilitering av eksisterende sykehjem før den ventende økning i den eldre befolkning kommer. Eldrerådet er bekymret for denne situasjonen og mener at man så fort som mulig må komme i gang med å klargjøre tomt, planlegge, bygge og ikke minst finansiere et nytt, stort sykehjem i Lervig. Vi vil også gi vår tilslutning til en fremtidig utvidelse av Rosendal sykehjem med 50 plasser, slik at dette sykehjemmet kommer opp i en størrelse som kan gi en robust drift. Pleietjenesten ved sykehjem Et tilstrekkelig stort og velutdannet pleiepersonell er basis for god sykehjemsdrift. Lønns og arbeidsvilkår må være konkurransedyktige og driften må ha en solid sykepleiefaglig forankring som sikrer god og individuelt tilrettelagt pleie og omsorg for hver enkeltbeboer. Behovet for pleiepersonell er stort og det er viktig at forholdene på sykehjemmene legges til rette slik at dette blir en meningsfull og attraktiv arbeidsplass med en rimelig arbeidsbelastning. Eldrerådet har ved regelmessige besøk på sykehjemmene sett at mye fungerer veldig bra, men det

er fortsatt behov for en betydelig styrkning av pleietjenesten ved sykehjemmene både kvalitativt og kvantitativt. Legetjenesten ved sykehjemmene i forhold til omsorg ved livets slutt: Norge er nå det land i Europa hvor den største andel av innbyggerne avslutter sitt liv i sykehjem. Da har de bodd der i gjennomsnittlig 2 år. Eldrerådet er opptatt av at det på sykehjemmet legges til rette for en verdig avslutning av livet, og at man unngår unødvendige og panikkartede innleggelser i sykehus i livets siste fase. Vi er glade for at det fra mai 2010 er etablert en legevakt 2-3 timer daglig med erfarne sykehjemsleger som dekker alle byens sykehjem. Eldrerådet vil anbefale at denne utbygges videre til å dekke hele døgnet både hverdag og helg. Fysioterapeut og aktivitetsleder i sykehjemmets fagstab Sykehjemmet er også et hjem, og aktivitet og aktivisering er viktige for trivsel i hjemmet. Når det gjelder fysisk aktivisering mener Eldrerådet at en fysioterapeut bør knyttes til sykehjemmets fagstab med ansvar for veiledning av den faste stab, opplegg av fellesaktiviteter i tillegg til å dekke behov for individuell fysioterapi og trening. Like viktig er organisering av andre aktiviteter på sykehjem-

met. Det er sykehjemmets leder som har det overordnede ansvaret for dette, men Eldrerådet mener det er viktig å ha en person på hvert sykehjem som har dette som sitt ansvarsområde. Den klassiske aktivitør med egen arbeidsstue egnet seg nok bedre den gang beboerne var friskere og hadde større ressurser enn nå. I dag er en spesielt viktig oppgave for en aktivitetsleder å koordinere og rekruttere frivillige, og involvere både enkeltpersoner og institusjoner som skoler og barnehager slik at sykehjemmet inkluderes i lokalmiljøet. Dette har enkelte sykehjem fått til på en mønstergyldig måte. Eldrerådet ønsker derfor en fast fysioterapeut og en fast aktivitetsleder på hvert sykehjem i nært samarbeid med øvrig fagstab og sykehjemmets ledelse og at dette blir en forpliktende mal i Stavanger kommune. Dagsenterplasser I henhold til Dokument 2025 har Stavanger kommune per i dag 214 dagsenterplasser. 105 personer var per april måned 2010 på venteliste til dag senterplass. Dagsentertilbud er ikke lovpålagt oppgave for kommunene, men dette er et tjenstetilbud som kan virke forebyggende og bidra til at eldre blir boende lenger hjemme. Fra Dokument 2025 hitsettes: «Dagsenter er en billig løsning , i den forstand at tjenesten kan hjelpe hjemmeboende

til å mestre hverdagen bedre og utsette et eventuelt behov for sykehjemsplass.» Eldrerådet viser til ventelisten og krever at antall dag senterplasser snarest økes. Det burde ved mindre tilpasninger være mulig å sikre kapasiteten ved flere eksisterende sykehjem. Hjemmebaserte tjenester Mange eldre foretrekker å bo lengst mulig i egne hjem. Som tidligere nevnt er dagsentertilbud et viktig tiltak for å få dette til, ennå viktigere er tilbudene innenfor Hjemmebaserte tjenester. Eldrerådet sitter inne med den erfaring at hjemmesykepleien i kommunen er god og tilfredsstillende. Hjemmehjelpstjenesten er mindre bra. Fra 01.01.10 er hjemmehjelptjenesten organisert som egen virksomhet som nå kalles Stavanger hjemmehjelp med virksomhetsleder. Klagene på hjemmehjelp tjenesten går på bemanning, tjenestens innhold, tid på tilbudet og at tjenestens betjenes av for mange. Det hevdes også fra flere hjemmehjelpsbrukere som er sist på dagsbesøkslisten til hjemmehjelperen at det er liten tid og noen ganger ingen tid til å utføre den nødvendige hjelp til b rukeren. Hjemmehjelptjensten var også et sentralt tema på et stort valgmøte som Eldrerådet arrangerte 22 august 2007 i forbindelse med kommune-

valget 2007. Her ble det fra samtlige av byens politiske partier lovet å se nærmere på hjemmehjelptilbudet med sikte på å forbedre tilbudet. Eldrerådet mener at lite er skjedd av forbedringer i valgperioden, bortsett fra at tjenesten er omorganisert. Eldrerådet krever at hjemmehjelptjenesten snarest forbedres. Det går først og fremst på tjenestens innhold og tid mellom besøkene. Det må etter behov være mulig å få hjemmehjelp minst annen hver uke. Rekruttering av personell til eldreomsorgen Likeså viktig som å framskaffe fysiske tiltak i form av bygninger og utstyr, vil det være å skaffe nok og faglig kvalifisert personale. Det er en krevende oppgave .En må i de kommende år regne med ennå større konkurranse om arbeidskraften, også mellom kommunene. De fleste som jobber på sykehjem og i hjemmetjenesten hevder at arbeidet er interessant og spennende, men at bemanningen i mange tilfeller er for lav. De unge under utdanning og jobbsøking velger i dag bort arbeid innen eldreomsorgen. Eldrerådet vil hevde at det er meget viktig å motivere og informere om dette arbeidet og også om muligheter om videre utdanning på en trivelig og stabil arbeidsplass. Ofte er lønn avgjørende for unge jobb søkere og lønnsnivået

må være rimelig i forhold til utdannelse og arbeidsbelastning. Bruk av nye tekniske hjelpemidler er viktig for ansatte med de tyngste jobbene innen eldreomsorgen. Eldrerådet foreslår at det ut arbeides en rekrutteringsplan for personale innen eldreomsorgen. Konklusjon Ventelistene til sykehjem og dagsenterplass og behov for bedring av hjemmehjelp tjenesten viser at kommunen står overfor store utfordringer i eldresektoren på kort og lang sikt. Det må gjøres betydelige forbedringer av ytelsene i kommende valgperiode. Eldrerådet henstiller derfor til de politiske partier å ha fokus på eldreomsorgen ved utarbeiding av partiprogrammene for neste valgperiode. Med hilsen Hilmar Egeli leder Jorunn Lura Jåsund sekretær

Start planleggingen av nytt sentralsykehus nå for Rogaland av Alf Sivertsen og Helge Carlsen, Seniorforbundet

Eldrebølgen Den første delen av eldrebølgen treffer sykehusene om sju år. I løpet av de siste 15 årene er det blitt 10.000 flere i aldersgruppen over 70 her i landet. I 2016 alene vil denne gruppen øke med 22.000 på ett eneste år. Økningen fortsetter på samme nivå i årene etter. Situasjonen i helsevesenet vil bli dramatisk mye verre, sier seniorforsker Stein Ø. Petersen som sammen med kollega Asmund Myrbostad ved SINTEF har beregnet effektene av eldrebølgen. 50 milliarder – Når man passerer 70 blir behovet for sykehustjenester virkelig stort, noe som vil føre til en eksplosiv vekst i antall pasienter som trenger syke husbehandling, sier Petersen Helse-Norge er absolutt ikke forberedt på det som kommer til å skje, mener forskerne. Om man skal ha samme nivå på sykehusbehandlingen om 20 år som man har i dag, må kapasiteten økes med 5.000 sengeplasser, nesten 50 prosent mer enn i dag. 5.000 nye senger tilsvarer mellom seks og sju sykehus på størrelse med Ullevål universitetssyke-

hus. Prislappen vil være 50 milliarder kroner, mer enn 1,5 ganger forsvarsbudsjettet. Urealistisk I tillegg må mellom 60 og 70 prosent av alle nyutdannede nordmenn og alle som flytter til Norge begynne å jobbe i helse- og sosialsektoren, om ikke pleierne skal få ansvar for flere pasienter enn de har i dag. – Dette er selvfølgelig helt urealistisk. Vi kan ikke bygge oss ut av dette problemet, sier Petersen. Ifølge Petersen og Myrbostad vil konsekvensene trolig bli dårligere behandling. – Det er grunn til å frykte at et så stort volum vil føre til dår ligere kvalitet, sier Petersen. I tillegg kommer spørsmålet om det er pasientgrupper som får behandling i dag, som ikke lenger skal få det eller om det generelt skal være en høyere terskel for å få behandling. Lavere kvalitet Ifølge Petersen og Myrbostad vil konsekvensene trolig være dårligere behandling. – Ja, det er grunn til å fryk te at et så stort volum vil føre til dårligere kvalitet, sier Petersen. I tillegg kommer

spørsmålet om det er pasientgrupper som får behandling i dag, som ikke lenger skal få det, eller om det generelt skal være en høyere terskel for å få behandling. Så hva er alternativene? SINTEF-forskerne ser en rekke mulige konsekvenser. Klassedelt helsevesen. Pasienter med god økonomi kjøper seg private sykehustjenester som andre ikke har råd til i langt større grad enn i dag. I tillegg kan de kjøpe seg inn i eldrekollektiv som har eget helsepersonale. Redusert krav til fagkompetanse. Hvis flere pasienter skal skrives ut tidligere fra sykehus, trengs det mange til å ta vare på dem. Det er ikke realistisk å utdanne det store antallet, så hva gjør vi da? Og hvilken kompetanse trenger pleiepersonalet som skal ta vare på dem? Det er for eksempel langt mer ressurskrevende å utdanne sykepleiere enn hjelpepleiere. – Vi trenger veldig mange flere, og jo lavere krav til kompetanse vi stiller, desto flere kan vi få. Men vi kan ikke bare hente folk rett fra gaten heller, sier Petersen.

Redusert liggetid I dag er gjennomsnittlig liggetid for døgnopphold i norske sykehus 4,7 døgn. Hvis liggetiden reduseres med halvannet døgn, så vil det ikke være behov for flere sengeplasser enn det er i sykehus i dag. Men her er det store problemer. For når gjennomsnittsalderen på pasientene øker dramatisk, så tilsier all erfaring at liggetiden øker, ikke reduseres. Og selv om liggetiden skulle bli redusert, så vil pasientene trenge behandling dit de sendes, om det er et eldresenter eller annet. – Selv om vi får pasientene ut av sykehusene, så blir de ikke plutselig friske. Det er en grunn til at folk ligger på sykehus. Derfor blir dette fort et tiltak som i realiteten bare overfører problemene til en annen institusjon hvor det også vil være behov for en sterk økning i antall ansatte, sier seniorforsker Petersen ved SINTEF. Mindre deltid Få, om noen, sektorer har en så høy andel deltidsstillinger som helsevesenet. Ved å overføre flere til fulltid vil kapasiteten utnyttes bedre enn i dag. Ifølge Petersen vil det også bli nødvendig å prøve å få flere til å utsette sin pensjonering. Import fra utlandet Ettersom vi ikke klarer å utdanne tilstrekkelig antall pleiepersonale selv, kan vi importere utenlandske helsearbeidere. Men det vil også ha et etisk spørsmål hengende ved seg: Er det riktig av Norge å «stjele» personell

som trengs veldig sterkt også i sine hjemland? Mer forebygging Svært vanskelig å beregne effekt av, men kan ha stor betydning spesielt for livsstilssykdommer. Antall tilfeller av Kols kan for eksempel reduseres sterkt hvis færre røyker. Men selv ikke forebygging vil hindre eldre fra å bli syke, selv om det kan utsette sykdommen. Dessuten viser tall at livsstilssykdommer blant middelaldrende nordmenn, som diabetes 2, er på vei opp. Styrer våre politikere eldreomsorgen i grøften eller må private overta mye mer av jobben? – Seniorforbundet mener at det må bygges et nytt Univer sitetssykehus i Rogaland til ca 8,5 milliarder og la UIS bli et B-sykehus til rehabilitering og som sykehjem. Mange til bud til eldre kan samles her. Det tar ca. 10 år fra plan leggingen av et nytt sykehus starter til det vil stå ferdig. Så derfor politikere, start nå, vi

har ingen tid å miste. Bestemor på anbud for milliarder under Jens De rødgrønne skulle stoppe privatiseringen av helse og omsorg. Men kommunene har økt innkjøpene av private helsetjenester fra 9 til 14 milliarder kroner siden regjeringen kom til makten. Både røde og blå ordførere kjøper mer privat barnevern og flere helse- og omsorgs tjenester nå enn før de rødgrønne tok makten. Kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner har økt fra 9,7 milliarder kroner i 2005 til 14,6 milliarder kroner i 2008, ifølge kommunenes egen rapportering til staten OSTRA-tallene). I den nye Soria Moria-erklæringen heter det «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo mener tallene viser at regjeringen har lite den skulle ha sagt i spørsmålet om private eller offentlige tjenester i kommunene.

Ord som glimter Jeg skammer meg ikke over å tilstå at jeg er uvitende om hva jeg ikke vet. (Ciccero) Det er bedre å sitte inne med unyttig viten – enn ikke å vite noen ting. (Seneca) For å kunne fordøye kunnskaper må man motta dem med lyst. (Anatole France) Jo flere tankestreker det er i en bok – desto færre tanker. (Schoppenhauer)

Skråblikk på helsevesenet Av Alf Sivertsen og Helge Carlsen i Seniorforbundet

Når man kommer inn på besøk på et sykehjem så møter man som regel de smilende hjelpepleierne og deltidsansatte og tenker at her er det bra å arbeide. Men når vi ser bak fasaden oppdager vi en annen virkelighet. På grunn av stadige innstramninger i kommunenes økonomi skjer følgende: Det er som regel alltid for få pleiere på vakt, og mange går med dårlig samvittighet fordi de nesten aldri har anledning til å gi pasientene annet enn helt nødvendig stell. Det er ikke tid til å gi dem skikkelig omsorg, til å snakke med dem. Det er så knapt med tid at man må bruke minimalt med tid på den enkelte bruker for å komme gjennom dagens stell. Mange har deltidstillinger selv om de ønsker hele stillinger. De må skrive seg på ekstravakter og disse er gjerne på ugunstige tidspunkter for den øvrige familien. Kvinnene klager sjelden og mange bruker helgene til å ta seg inn etter harde arbeidsuker. Det har nå oppstått en ny

vanske for dem med deltidsstillinger fordi kommunene nå prøver å få integrert innvandrere. Dermed blir mulige ekstravakter redusert kraftig. Disse har ofte dårlig språk og dette går utover brukerne. På denne bakgrunn oppstår det flere feil på grunn av kommunikasjonsvansker og hjelpepleierne må holde et øye med den integrerte for å forsikre seg at alt går riktig for seg. Når mulige ekstravakter reduseres så forsvinner mange til andre yrker og verdifull kompetanse forsvinner. Noen steder får man ikke lov til å leie inn ekstrahjelp ved kortidsfravær ved sykdom. Stikkord er arbeidsgiverperioden. Kommunen må betale dobbelt, både for den syke og for den innleide. Det blir også veldig mange forskjellige som jobber med den enkelte pasient, og brukeren blir forvirret. Mange foretrekker kveldsvakter fordi det er litt bedre tid til å få kontakt med de eldre på kveldstid, men det går hardt ut over deres eget sosiale liv. Mange må ofte jobbe i lunsjpausen og man er fratatt den betalte lunsjpausen på syke-

hjemmet, selv om en ofte ikke får bruke pausen fordi dårlige pasienter krever sitt. Mange tar medisinkurs og da får de en ny belastning uten ekstra kompensasjon. Man blir tvunget til å bytte vakter fordi det ikke er andre som kan gi medisiner og man vil jo selvfølgelig ikke la dette gå ut over brukerne. En blir utnyttet fordi en føler at en svikter sine pasienter og sier ja til den endrede vakten. Noen blir pålagt å være faddere for lærlinger uten at sykehjemmet gir mer ressurser og da får den ansatte enda tøffere arbeidsdag fordi alle oppgavene må løses på vakten i tillegg til det å være veileder. Er disse ikke løst så blir det rapportert avvik. Mange kommer seg ikke fra jobben før lenge etter vakten er ferdig fordi rapporter skal skrives. De krever ikke overtidsbetaling for dette. Mange har skiftet jobb fra å være hjelpepleiere og omsorgsarbeider til andre yrker. Alle syntes det ble for tungt å jobbe i helsevesenet. Belastningen på de ansatte i helsevesenet er stor. Man har mange tunge løft og et stort tempo i arbeidssituasjonen. På mange syke-

hjem er sykefraværet blant de ansatte på rundt 20 prosent.

Det vil ikke finnes stillinger i sykehus for dere.

Helsevesenet må bli flinkere til å ta de ansatte med på lag, til å lytte til dem. Det er de ikke spesielt gode på i dag. Dessuten må de ansatte få anledning til å gjøre jobben sin skikkelig, ved å gi både pleie og omsorg. Vi i Seniorforbundet lurer på hvor Fagforbundet er som ikke oppdager denne ubalansen i arbeidssituasjonen for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og tar tak i det.

Helsefagstudenter slutter 60 % av elevene som går helsefaglinja på videregående skoler i Rogaland, slutter før de blir lærlinger. Dette skjer på tross av at kommunene svært gjerne vil ha de i arbeid. Konsekvensen er at kommunene i fylket får for lite arbeidskraft. Dette medfører på sikt at det blir for få som vil arbeide i hjemmesyke pleien og på sykehjemmene. Hvis dette er situasjonen i hele landet er vi i alvorlig trøbbel.

Til dagens unge som skal velge utdannelse Ved å velge utdannelse som hjelpepleiere – omsorgsarbeidere o.l. skal dere tenke over følgende: Det tar tre år, og dere blir et B- lag av helsepersonell som ikke vil ha noen mulighet for videreutdannelse av betydning. Dere vil tjene dårlig. Dere vil aldri avansere til en bedre stilling. Dere vil alltid være underlagt sykepleiere og sykepleie ledere som ikke vil verdsette arbeidet deres – de vil alltid sette sykepleiere først. Dere vil alltid møte skepsis blant pårørende som helst vil snakke med en sykepleier. Noen pasienter vil tvile på om du kan dine saker. Du må alltid slåss for stillingen din det vil alltid henge en trussel over hodet ditt om at den kan bli gjort om til en sykepleier stilling. Du vil jobbe hardt og få mange tunge oppgaver, men den som fremheves vil alltid være sykepleieren som har så «så mye ansvar»…

Om diskriminering Det er nå forbudt å tilby ansatte i vikariater eller i engasjement dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de som er fast ansatt. Dessuten har du rett til å få fast ansettelse dersom du har jobbet midlertidig eller som vikar sammenhengende i minst fire år. Sykepenger som vikar Blir du syk som vikar og må være hjemme fra jobben, er det ikke sikkert at du har krav på sykepenger. Hovedregelen er at du må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i to måneder før du har rett til å benytte egenmelding. Du har imidlertid rett til å få sykepenger fra arbeidsgiver dersom du har jobbet der i minst fire uker. Betingelsen er at du kan vise frem en sykemelding fra lege.

Det er vanskelig å få 100 % stilling som hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Det tilbys bare masse brøkstillinger. Hvis du etter noen år har jobbet som hjelpepleier eller omsorgsarbeider og har lyst til å lære mer, støter du på problemer. Problemet er at du ikke kan søke sykepleierskolen. Siden en gjerne ikke har studiekompetanse, må en ha jobbet i fem år som hjelpepleier i hundre prosent stilling for overhodet å kunne bli vurdert som søker. Alt du har gjort før, teller ikke. Dette er vanskelig å forstå så lenge eldreomsorgen mangler folk. De kaver seg jo i hjel for å få tak i fagkompetanse! En hjelpepleierlønn er på 300 000 kroner med tillegg inkludert. – Og når sykehjemmene framover skal ta seg av flere alvorlig syke eldre og sykehusene færre, vil det kreve flere faglærte pleiere i kommunene. – Skal man få de fagfolkene man trenger, må i alle fall alle som jobber i eldreomsorgen og som vil videreutdanne seg, få anledning til det. Og alle må selvsagt ha en lønn å leve av. Er ikke det på plass, er det ingen grunn til å tro at store deler av ungdommen vil søke seg til dette yrket. – At realkompetanse ikke teller med når du søker sykepleierskolen, er veldig merkelig. Vi i Seniorforbundet mener at nå må myndigheten gripe inn

og se på arbeidsforholdene og lønninger til ansatte i helsevesenet. Det må lovpålegges at ingen skal kunne arbeide over lengre tid som deltidsansatt når man i virkeligheten jobber opp mot full stilling, når man legger til alle ekstravaktene.

Dette tyder jo på at behovet for fulltidsstillinger er å tilstede og vi må gjerne få vite hvorfor kommune fortsatt driver med denne praksisen. Det er kostbart å bruke r essurser til å ringe etter ekstrahjelper i stor skala. Når nå eldrebølgen og

uførebølgen skyller inn over oss er det for sent å gjøre noe. Da er mange allerede etablert i andre yrker. Kristin Halvorsen gikk jo høyt opp på banen og sa at hun skulle rydde opp i forholdet. Ingenting har skjedd.

Depresjon og angst øker blant eldre Av Helge Carlsen, Seniorforbundet

Hver fjerde dag tar en eldre sitt liv Mister livsmotet: gjennomsnittlig hver fjerde dag skjer et selvmord i den norske befolkningen over 70 år. Tre ganger så mange menn som kvinner velger denne utveien, og menn over 80 år er overrepresentert.

ten når de er mellom 40 og 60 år, er menn mer og mer tilbøyelige til å miste livsmotet med økende alder. Menn som har passert 80 ligger i overkant i selvmordsstatistikken, tatt i betraktning menns levealder og at det er færre menn enn kvinner i befolkningen over 80 år.

Redd for å bli gammel Det er ikke normalt å være deprimert selv om man er gammel.

Isolert hjemme Det viser seg at menn takler alderdommen dårligere enn kvinner. I intervjuet med eldre mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv, finner forskere at der er depresjon og ensomhetsfølelse som følge av isolasjon som oftest ligger til grunn. Det er ofte snakk om mennesker som lever alene og som har sin eneste sosiale kontakt gjennom hjemmehjelpen. Kjønns forskjellen skyldes ikke at det er mer depresjon blant menn enn blant kvinner. Det er heller slik at det blir et stort sprik mellom selvfølelse og yteevne

Trøtt av ensomheten Deprimert og isolert: både blant eldre hjemmeboende og blant eldre på institusjon er ensomhet og isolasjon angitt som viktig årsak til selvmord. Selvmord blant eldre et problem som beskjeftiger forskere både i Norge, Sverige og Danmark. Felles for denne aldersgruppen i de tre landene er at langt flere menn enn kvinner tar sitt eget liv. mens kvinner topper selvmordsra-

hos menn når de blir eldre og svekket og ikke lenger er med i yrkeslivet. Sosial tilpasningsevne Dessuten kan man forklare kjønnsforskjellen med at kvinner har lettere for å snakke om følelsesmessige påkjenninger og mer sosialt tilpasningsdyktige enn menn. Når en kvinne blir enke, finner hun lettere nye sosiale kontakter som hun kan pleie, enn en enkemann gjør. Fakta: 4,4 prosent av landets befolkning er over 80 år. Cirka 15 prosent av befolkningen er over 65 år. Anslag tilsier at 15 % av denne aldersgruppen har psykiske lidelser 5 % er demente. Depresjon rammer eldre oftere enn yngre. Symptomene på depresjon kan lett forveksles med symptomer på demens. Ofte blir pasienter tatt for å være litt «surrete», men de i virkeligheten lider

av depresjon. Vanlige symptomer er vedvarende tristhet, apati, angst, søvnproblemer, dårlig matlyst, hukommelsessvikt. 60.000 nordmenn har aldersdemens. Sykdommen skyldes fysiologiske endringer i hjernen, men årsaken er ukjent. Demens utvikler seg gradvis, begynner med sviktende korttidsminne, før pasientene får desorientering og atferdsendring. Sykehjem mangler kompetanse Sykehjemmene i Stavanger har god greie på behandling av og omsorg for aldersdemente pasienter, men depresjoner får mindre oppmerksomhet. Tap av status, død blant venner og familiemedlemmer kombinert med svekket sosial nettverk virker inn på psyken. I tillegg sliter mange med at kroppen ikke fungerer like godt som før. Fysisk sykdom og medisinering for andre plager kan også føre til psykiske lidelser. Vil dø Når eldre begår selvmord, er det ut fra et reelt ønske om å få dø. En indikasjon på det, er at bare en fjerdedel av eldre som tar livet av seg, har forsøkt å begå selvmord tidligere. Viktigste årsaker er depresjoner og livstretthet. Dessuten kan sosiale omstendigheter være en utløsende årsak. Som eksempel nevnes at flytting til pleiehjem kan føre noen eldre

inn i risikogruppen, og det samme kan skje hvis ektefellen av helsemessige grunner må flytte hjemmefra. Manglende ressurser Både blant eldre hjemmeboende og blant eldre på institusjon er ensomhet og isolasjon angitt som viktig årsak til selvmord. Selv om personalet på et pleiehjem er velutdannet, så har de ikke alltid nødvendige ressurser til å kunne gi den eldre trygghet og oppmerksomhet. Ofte har ikke personalet tid til å sette seg inn i den enkelte beboeres behov. Det viser seg også at to av tre eldre som har begått selvmord, har vært i kontakt med lege i løpet av de siste fire ukene de levde. Legen kan imidlertid ha oversett at det dreide seg om en depresjon, for mange eldre bruker andre lidelser som påskudd for legebesøket. Livssituasjon, tap av jobb, ektefelle, venner, fysisk helse, som igjen fører til tap av boligen din. Mange eldre opplever på den måten svært mange stressfaktorer på veldig kort tid. De psykiatriske sykepleierne ved sosialsenteret mener isolasjon og ensomhet ofte er utløsende faktorer for depresjon. Underbehandlet: Depresjon hos eldre oppdages og behandles i alt for liten grad, sier professor i alderspsykiatri Knut Engerdal. Pågangen til alderspsykiatrisk avdeling ved Rogaland psykiatriske sjukehus har økt dramatisk de siste årene. Psykiatriske sykepleiere i Sta-

vanger kommune opplever at behandling av depresjoner blant eldre gir gode resultatet. Forvirret av depresjon Det er ikke normalt å være deprimert selv om man er gammel. Lenge har det vært sett på som naturlig at eldre mennesker er deprimerte og nedstemte. Denne holdningen vil alderspsykiatrisk avdeling til livs. Det er noe annet å behandle en 80 årings depresjon enn hos yngre pasienter. Ubehandlet depresjoner er et uoppdaget område for helsepersonell i kontakt med eldre. Oppmerksomheten om denne problematikken må øke, sier Knut Engerdal. Fysiske sykdommer som kreft eller hjerteproblemer påvirkes også av pasientens psykiske tilstand. Depresjon gir dårligere prognose for den kroppslige sykdommen. Depresjon hos eldre Hos eldre og gamle kan depresjonen ha et forløp som likner demens med redusert oppmerksomhet, konsentrasjonsevnen og sviktende nærhukommelse. Pasienten er desorientert, passiv og hjelpeløs. Dette kalles ofte for falsk demens eller «pseudodemens». Det er vanskelig å skille denne typen demens fra annen demens selv ved en grundig undersøkelse og observasjon av pasienten. Innsovningsvansker og vekttap ses ofte hos de eldre deprimerte pasientene som utfører selvmord. Man skal alltid spørre den deprimerte pasienten om han eller hun har selvmordstanker eller har ønske om å dø.

Generelt blir det tatt for lett på eldre mennesker som kommer til legen med forskjellige diffuse symptomer og smertetilstander. Når legen ikke finner noe konkret, så kan henvendelsene lett oppfattes som syting. Men når samme person kommer tilbake gang på gang og er redd for sykdom og symptomer, så bør det ringe en bjelle. Det er absolutt ikke ok å sende pasienten

hjem med beskjed om alt er i orden at de bare må slappe av, for dette vil ordne seg. Var det blitt brukt mer tid til å snakke med pasienten, ville det nok raskt kommet frem at livssituasjonen var endret og forringet. At det var snakk om savn og sorg, og at det resulterte i depresjon som igjen gjorde at følelsen av stadig å være syk kom frem. Når alle undersøkelser konklude-

rer med at eldre deprimerte mennesker kan få det kvalitativt mye bedre om de blir behandlet for depresjon, får man håpe at dette snart blir tatt på alvor. At det ble satt av timer til samtaler, at det ble gitt kognitiv terapi, medikamenter og henvisninger til psykiater. Og at det ble slutt på at oppfatningen om at eldre mennesker var generelt opptatt av å beklage seg.

Klassevenninner og klassekamerater møtes på Josephine kafe Den gjengen jeg møtte i dag på Josephine kafe er deler av tre klasser fra Storhaug skole 1945–1952. De møtes 58 år etter at de gikk ut av Storhaug skole.

onsdagen i hver måned. Første treffsted var kafeen i Arkaden. Her møttes de som var hjemme og hadde tid. Frammøte var selvfølgelig varierende, men relativt stabilt.

I 2002 var det 50 år siden (gutteklassen) gikk ut av 7 klasse på Storhaug og i den forbindelse ble det tatt initiativ til å møtes. Samtidig ble vi kjent med at 2 jenteklasser var i gang med det samme og det førte til samarbeid om samling. Den gang var jenter og gutter atskilt i klasser.

Så gikk det opp for oss at det nå var 60 år siden vi begynte på skolen, og det avfødte en ny fest. Denne gang på Sola Strandhotell. Denne gangen startet vi på Våland skole fordi det var her vi begynte i 1945. Storhaug var nedbrent under krigen. Nok engang var samlingen vellykket og vi fort-

satte våre månedlige møter. Så ble kafeen i Arkaden lagt ned og vi flyttet til Pelles kafé på Sparkjøp i Hillevåg. Denne sommeren ble også den lagt ned og vi hadde nå vårt første møte på Josefine. Jeg har det bestemte inntrykk at folk trives med å komme sammen. Vi prater om gamle dager og vi diskuterer hva vi steller med som pensjonister og hva vi har stelt med som yrkesaktive. Selvfølgelig løser vi også verdensproblemer.

Vi samlet oss i en festdag som begynte med besøk på Storhaug skole og senere middag på Victoria hotell. Det var også tilreisende fra Oslo og Kongsberg. Kvelden var meget vellykket, og etter en tid kom det henvendelse som gikk på at kvelden gikk fort og vi fikk ikke snakket med alle. Dette førte til at vi ble enige om å møtes den første

WANTED/ ETTERLYSNING Skrevet av Alf Sivertsen, Seniorforbundet

Natteravnene søker spreke pensjonister som frivillige natteravner i Stavanger sentrum fredager og lørdager. Natteravnene har allerede noen pensjonister som natteravner, men ønsker flere. De kan tilby: • En meningsfull fritids aktivitet • Frisk luft og mosjon • Et sosialt og hyggelig fellesskap Arbeidstid: fredag og lørdag fra kl 21.30–02.00. Avlønning: – Bidra til en tryggere oppvekst for de barn og unge som er ute i Stavanger sentrum på kveldene i helgene – Å bli satt pris på av publikum – Få nye bekjentskap – Gratis førstehjelpskurs, temakvelder og sosiale samlinger for de frivillige. – Gratis middag og kaffe under ravning Bertha og Bergljott sier at de føler seg trygge i de gule jakkene og at de ikke kjenner igjen den byen som pressen fremstiller med vold og uro i helgene. – Vi ser svært lite til det og opplever byen som trivelig og

stort sett rolig når vi er ute. Vi møter mange kjekke folk på våre vandringer og ungdom mene er utrolig flinke til å ta vare på hverandre. Mange klemmer og godord vanker det i løpet av kvelden. Folk i alle aldre gir uttrykk for at de set ter stor pris på den frivillige innsatsen til natteravnene. – Skulle det være noen uro ligheter på gang, ser vi helt klart at synlige voksne tilstede fungerer og bidrar til å roe ned situasjoner. Som Natteravn skal en alltid vurdere situasjo nene nøye før en griper inn og skulle det være behov for det tilkaller en annen hjelp, sier Sissel. Bakgrunnen for at Bertha

og Bergljot meldte seg som natteravner forklarer de med at de følte at de hadde tid til overs og at de var nysgjerrige på den virksomheten som natteravnene driver. – Vi trodde vi var for gamle til dette men det viser seg at vi ble tatt i mot med åpne armer. Det er alltid en ansvarlig på vakt som vi kan henvende oss til når vi er ute og vi går alltid 2 eller 3 natteravner på et lag. Det er vel 60 Natteravner, kvinner og menn i alle aldre som deler på å vaktene i Stavanger sentrum. Hver ravn setter seg da opp på de vaktene som passer best. Gjennomsnittet er at en ravn går en kveld i måneden, noen mer og noen mindre.

Her ser vi lederen Sissel Halseth Kjær(i midten) for Natteravnene i Stavan ger sentrum sammen med de to pensjonistene, Bergljot Halvorsen (74 år) og Bertha Veggeberg (70 år), natteravner i byens gater på 3. og 4. året.

Er du en som føler at du har anledning til å gjøre en innsats for våre ungdommer en gang i blant kan du melde deg som Natteravn. Du vil få oppfølging /opplæring, men det meste av det du

Nyheter fra

trenger finner du i din livs erfaring. Er det noe du lurer på kan du ringe på mobil 474 88 497 og spør etter Sissel eller sende en e-post til:

stavanger@natteravn.no. Vi håper at du vil bruke litt av din tid sammen med oss som Natteravn i Stavanger s entrum og melder deg til Natteravntjeneste.

SeniorForbundet:

Ny hjemmeside: www.seniorforbundet.no Få begravelsespriser på internet Seniorforbundet vil at alle priser med begravelser skal ligge åpent på nett. Vi har derfor registrert nettsiden www.begravelsepriser.no Etter hvert som vi får priser inn så vil vi legge dette ut på nettet.

Spareiser: Nå er alt klart med spareiser til Slovakia. På Seniorforbundets hjemmeside vil du kunne lese alt om spaoppholdet i Dundice. Første gruppe drar 15. september. Tannreiser til Budapest Den første som kommer fra Norge har blitt behandlet hos vår samarbeidspartner Budapest Dentist med veldig bra resultat og veldig lav pris. Ca 50 % av norske priser.

Seniorforbundet vil i neste nummer av Mortepumpen: - belyse aktiv dødshjelp – en krenkelse? Hva taler for og hva taler mot når alvorlig døende personer ikke ønsker å leve lenger? - ta opp at det nå er på høy tid å få begravelsepriser på internet. Seniorforbundet har allerede registrert siden: www.begravelsepriser.no

- ta opp om at dødsannonser bør legges ut på internett. På vår hjemmeside www.seniorforbundet.no har vi allerede lagt ut link til et nettsted som har laget dette klart. Disse er klare til å utvide dette til å gjelde hele landet. - ta opp spørsmålet om organdonasjon.

Syng julen inn på Clarion Hotel, søndag 12. 12. 2010 kl. 13.00

Annons

Program for dagen

taler ved ordfører Leiv Johan Sevland og leder av Eldrerådet Hilmar Egeli. Blomstertrekning på inngangsbillettene.

Juletanker ved Kjell Inge og Marthemo Olsen fra Frelsesarmeen. Allsang og underholdning ved Terje Rønnevik og Jan Knutsen. Middag og kaffe.

Billetter selges og bestilles i Eldres Hus, Kongsgt. 43, tlf.: 51 50 72 71.

Årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva ved Torunn Harr.

Billettpris kr 350,-

KL 57

i r e d i s s n o j s a

m r o f n I

Innenfor de neste 22 sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

MYE Å GLEDE SEG TIL I DENNE HØSTEN! STAVANGER KONSERTHUS UTDRAG FRA PROGRAMMET:

KULTKLASSIKEREN, KOMIKEREN OG IMITATOREN

Ennio Marchetto SØNDAG 3. OKTOBER KL. 19.30

VAMP&KORK PETER JÖBACK SISSEL BJØRN EIDSVÅG OPERAKAFÉ I FOAJEEN ODD NORDSTOGA JO STRØMGREN KOMPANI STAVANGER SYMFONIORKESTER INBAL PINTO & AVSHALOM POLLAK DANCE COMPANY ‐ OG MANGE FINE FOAJÈKONSERTER Vil du ha programmet tilsendt i posten? Kontakt oss på telefon 51 50 88 10 så sender vi det rett hjem!

Billettelefon 51 53 70 00 Alle arrangementene ligger også ute på vårt nettsted www.stavanger‐konserthus.no

november-desember-tur til Horsens i danmark Tur 1: Mandag 01. til torsdag 04. November Tur 2: Mandag 06. til torsdag 09. Desember

og program. Ta ko

Helse He

Hel T

Eller mail: post@i Ingvars Reiser 91570336

opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i danmarks beste gågate. mandag: Vi starter fra Stavanger kl. 11:30 og kjører E 39 til Kristiansand hvor vi reiser med Color lines nye superspeed til Danmark. Båten går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals 19:45. Middag i båtens flotteste restaurant. Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell ****, et sjarmerende og stilfullt hotell med en hyggelig atomsfære som er kåret som Horsens flotteste bygning! tirsdag: Elsker du shopping, er du kommet til det rette stedet. Like midt i byens gågate og utenfor hotell døren finner du nesten alt: klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små sjarmerende spesialbutikker med unike ting fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet på Danmarks bredeste gågate. På kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat. onsdag: Etter en kjempegod frokost kan en kose seg i Horsensgågate eller bli med på dagstur til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å handle til laveste priser. På kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat. torsdag: Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor vi besøker Slakterbutikken. Båten går kl. 12:15 og er i Kristiansand Kl 15:30 og vi er i Stavanger ca kl. 19:30.

med alle fasiliteter. H rådgivere som vil gi resultater av: Gikt og

med alle fasiliteter. Her e med alle fasiliteter. H rådgivere som vil gi deg d rådgivere som vil gi d resultater av: Gikt og and resultater av: Gikt og

gjerne bruke hotellet

hotellets gjernegjerne brukebruke hotellets fas

Daglig etter behandl i. Vi skal sørge for a på en eller annen må

Daglig etter behandlin

Daglig etter i. Vi skalbehandlingen sørge for at i. Vi skal sørge at du på en eller for annen måts program for mer på en ellerForannen måte vi

Info og påmelding til

For program for mer i

For program for mer info

Tur til Transylva

Helse Velvære Opplevelse Helse Velvære Opplevelser Helse Velvære Opplevelser Helse – velvære – opplevelser e - - Velvære - Opplevelser else Velvære - Opplevelser

ontakt på tlf. 91570336.

ingvarsreiser.no Tur Transylvania 13. til 22. 11.13. 2010 22.11.2010 lse - Transylvania Velvære -tiltil Opplevelser Tur tilTransylvania Transylvania Tur til 13. tiltil22.11.2010 TurTur tiltilTransylvania 22.11.2010 13.13. til 22.11.2010

Tur til -Transylvania Helse - Velvære Opplevelser 13. til 22.11.2010

Tur til Transylvania 13. til 22.11.2010

Behandlingen foreta med alle fasiliteter. Her er moderne behandlings deg den beste behandling. K og program. Tarådgivere kontaktsom påviltlf.gi 91570336. resultater av: Gikt og andre ledproblemer og sps foretasmail: på Danubius 4 stjernes hotell i Sovata Behandlingen foretas på Danubius 4 stjernes hotell Behandlingen i Sovata (Transylvania) Eller post@ingvarsreiser.no Her er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, personale og med alle fasiliteter. Her er moderne behandling (Transylvania) Behandlingen på Danubius 4 stjernes hotell i Sovata (Transylvania) deg den beste behandling. Kurstedet er berømt for sineforetas gode, dokumenterte senter med høyt kvalifiserte leger, personale og rådgivere som med alleogfasiliteter. Her er moderne høytavkvalifiserte leger, personale og Ingvars Reiser g andre ledproblemer spsoriasis. Eller om manbehandlingsenter vil kan man baremed slappe og vil gi deg beste Kurstedet er berømt for sine Behandlingen pådegDanubius 4 stjernes hotell Sovata rådgivereforetas som vil gi den beste behandling. Kurstedet eriden berømt for (Transylvania) sinebehandling. gode, dokumenterte Behandlingen foretas Danubius stjernes hotell i Sovata (Transylvania) resultater av: Gikt ogpå andre ledproblemer og spsoriasis. Eller om man vil kan man bare slappe av og og andre ledproblemer gode, dokumenterte resultater av: Gikt er moderne behandlingsenter med høyt 4kvalifiserte leger, personale og 91570336 Her er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, personale og man vil kan man bare slappe av og og spsoriasis. Eller om den beste behandling. Kurstedet er berømt for sine gode, dokumenterte deg den beste behandling. Kurstedetog er program. berømt for sinekontakt gode, dokumenterte Ta på slappe tlf. 91570336. hotellets fasteliteter. Behandlingen foretas påDanubius Danubius 4stjernes hotell i Sovata dre ledproblemer og spsoriasis. Eller om mangjerne vil kanbruke man bare av på og Behandlingen foretas hotell i Sovata (T( Behandlingen foretas Danubius 4stjernes stjernes hotell i Sovata Sovat gjerne bruke 4hotellets fasteliteter. andre ledproblemer og spsoriasis. Eller om man vil kan man bare slappe av og på

med alle alle fasiliteter. Her er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, persona Her er behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, personal med fasiliteter. Her ermoderne moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, perso Eller mail: post@ingvarsreiser.no ts fasteliteter. rådgivere som vil gi deg deg den beste behandling. Kurstedet er berømt for sine gode, dokum den beste behandling. Kurstedet er berømt for sine gode, dokumen rådgivere som vil gi deg den beste behandling. Kurstedet er berømt for sine gode, doku gjerne bruke hotellets fasteliteter. Ingvars Reiser resultater og andre ledproblemer og spsoriasis. Eller om man vilvil kan man bare av: spsoriasis. Eller om man vil kan man bare slasl resultater av: Gikt Giktog ogandre andreledproblemer ledproblemerog og spsoriasis. Eller om man kan man bare 91570336

s fasteliteter. steliteter.

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å Daglig etter behandlingene tar vi turer i området

lingene tar vi turer i området som kjenner godt for og har erfaring åsover guide folk guide folk i. Viviskal sørge at lang du spiser, godt oglang viktigst alt: folk at du møter mennesker og Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har erfaringav i.å guide Vi skal sørge for at du spiser, sover godt og vi at du spiser, sover viktigst avdualt: ateller dusover møter mennesker ogvil kulturer som som på en annen gjøre inntrykk på deg. Inntrykk i.kulturer Vigodt skalog sørge for at spiser, godt ogmåte viktigst av alt: at du møter mennesker og kulturer som du vil ta med deg hjem på en eller åte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og som varer evig… på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og som varer evig… annen måte vil gjøre inntrykk på deg

og som varer evig…

gjerne bruke bruke hotellets gjerne hotellets fasteliteter. fasteliteter. gjerne bruke hotellets fasteliteter.

Vi inviterer til

reisemøte i eldres Hus

ngene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å guide folk ne vi turer i området som viav kjenner og har lang erfaring å guide dutar spiser, sover godt og viktigst alt: at godt du møter mennesker og kulturer somfolk spiser, sover godt og viktigst av alt: at du møter mennesker og kulturer som For informasjon te vil gjøre inntrykk påfor deg. vilmer ta med deg hjemog og som varer evig… For program mer Inntrykk informasjondu ilr informasjon gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du program, vil ta medtadeg hjem og som varer evig… 7. oktober kontakt på tlf. 915 70 336. 00. For programkl. for 14. mer informasjon Eller mail: post@ingvarsreiser.no

Informasjon om turer og helseturer. Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring Vi skal skal sørge for godt og av atatdu mennesker Daglig etter behandlingene tar sover vi turer i området som kjenner godt har lang og erfari i.i. Vi sørge for at at du du spiser, spiser, sover godt ogviktigst viktigst avvialt: alt: dumøter møterog mennesker ogkul k informasjoni. på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og som v Vi skal sørge for at du spiser, sover godt og viktigst av alt: at du møter mennesker og på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og som

ormasjon

på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og so

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter HØSTEN 2010: Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (hver 14. dag- partallsuke) Onsdager Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Porselensmalingsgruppe Bridge Kafeteria 10–13 Bli med på veldig hyggelige grupper! KURS: Svømming mandag (på St. Svithun skole) Rank og glad tirsdag God styrketrening med elementer fra Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves! Glassfusing (Nytt arbeidsrom og egen ovn. Kontakt senteret for påmelding. Kurs settes opp fortløpende.) Treskjæringskurs (ta kontakt) Oljemalingskurs (ta kontakt)

Glasskunst: (Kurs i høst. Nytt arbeidsrom og egen ovn. Kontakt senteret for påmelding) Høstens kulturelle aktiviteter: Syng sammen med Drollekoret 10. november kl. 19.00 Julemarked 27. november. Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l. VI FEIRER 30-ÅRS JUBULEUM I ÅR KURS: Glasskunst: Vi jobber med glassfusing, maling på glass og kunstglass (farget glass). Her får du brukt dine kreative evner. Kurset går over 5 ganger à 3 timer. Kursoppstart 21. september. Rank og Glad: Forebyggende styrketrening fra ca. 50 år til 90 +++ med elementer fra yoga, pilates og dans. En god investering i egen helse. Oppstart 24. august. Kontakt Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67 GRUPPER: Porselensmalingsgruppe: Hver torsdag fra kl. 11.30–14.30 Senteret har egen ovn.

Litteraturgruppe: Annenhver mandag (partallsuke). Vi leser aktuelle bøker og møtes til gode diskusjoner. Oppstart 23. august kl. 11.45–13.15 Svømmegruppe: Hver mandag på St Svithun skole. Oppstart 23. august kl. 15.45–16.45 Bridge: Hver torsdag fra kl 15.00–19.00 Kan du spille, eller ønsker å lære, er du velkommen til vår kjekke bridgegruppe. LEDIGE PLASSER!

Kontakt Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67 VERKSTED Etterlysning: Verkstedet vårt søker menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig sosialt fellesskap. Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Åpent mandag til torsdag fra kl. 9–13. Kontakt Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67

Rådgivningskontoret for pensjonister Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmål eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? – Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. – Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. – Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse – Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg. – Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve. Alle våre rådgivere har taushetsplikt. Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ svg.stavanger.kommune.no Kontoret er åpent fra mandag–fredag. Fra 1. november er åpningstiden 11.00– 13.00. Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger kommune.

Aktivitets- og kursvirksomhet For alle som ønsker å få mer ut av sin pensjonisttilværelse

Program for høsten 2010 Åpningstider: 08.00–14.00 daglig unntatt lørdag og søndag. Telefon: 51 90 57 90 E-post: hinn@hesbynett.no

Middagservering og – ombringing: Mandag, onsdag og fredag. Må forhåndsbestilles. Hårpleie: Mandag og onsdag. Timeavtale. Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale. Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe. Franskkurs. Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs, PC-klubb. Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen. Folkeminnegruppe. Torsdag: Bridgekurs. Spansk «kom-sammen» gruppe. Bibeltimer. «Hva har skjedd?» Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk». Snekkerboden. Litteraturgruppen. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Ta med deg strikketøyet og kom! Åpen kafe. Slektsgranskingskurs: Vi går i gang med nye kurs i slektsgransking til høsten. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige med god datakunnskap og vi bruker slektsprogrammet Embla. Ta kontakt for påmelding og nærmere informasjon.

Eldres Hus, Kongsgt. 43 Kafeen er åpen Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00 I sommer kan en sitte på terassen og nyte utsikten over Breiavannet. Hver torsdag serveres en god varm suppe, og på lørdagene grøt. Vi har frokostservering hver første tirsdag i måneden. Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. Internettkafe: Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er tilgjengelig for bruk i 2. etasje. Internetthjelp: Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl. 11.00– 12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter avtale. Rådgivningskontor: Mandag–fredag: kl. 10.00–12.00. Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Torsdag 10.00–12.00. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Se vår maleriutstilling! I oktober har Inger Margrethe Moe og Helga Laake kunstutstilling. Strikkekafe: Torsdag: 09.09, 14.10, 11.11., 09.12 , kl. 14.00–16.00 har vi strikkekafe.

Spanskkurs I oktober starter vi med kurs i spansk. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Vi innbyr til et hyggelig måltid! Til høsten vil vi starte opp med kurs i hvordan vi lett kan forberede, tilrettelegge, og presentere enkle og gode matretter for oss selv og gode venner. Kuset vil gå over 2 kvelder. Hver kveld vil vi i fellesskap produsere en fire retters middag bestående av: – 2 forretter, – 1 hovedrett – 1 dessert Et eget kurshefte er utarbeidet. Tentative oppstarting vil bli i oktober forutsatt tilstrekkelig interesse. Er du interessert i å bli med, ta kontakt for opplysninger om oppstartsdato. Frivillig arbeid Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss litt? Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber fra tid til annen. Lokale Hyggelig lokale til leie i anledning fødsels dager, barnedåp, konfirmasjoner og bryllup. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli, tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller eldres.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

BRUK AV DATAMASKIN Kurs i regi av Seniorforbundet høsten og vinteren 2010, på Eldres Hus. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke webcamera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene. Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. Vi kan se tilbake på en interessant vinter/vår med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som har gledet oss mest har vært den interes-

sen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt hittil i 2010 og vil ha forsette etter samme modell for kursene høsten og vinteren 2010. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått et av våre kurs. Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun det eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (fortsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner

bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til S parebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 5 Innføring i bildebehandling, nedlasting av data/musikk/ filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS. Kurs: etter avtale pr. telefon til Senior forbundet. Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr 600,- Kursene avholdes i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen – Eldres Hus, Kongsgaten 43, PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 691 og 950 58 935, eller e-post datakurs@ seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i Eldres Hus. En glimrende gave.

567 67

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

SEPTEMBER Mandag 27. Kl. 12.00. Anne Birgitte Balle Tungeland viser 60+ filmen og informerer om helsegevinster ved trening og om 60+ sine treningstilbud OKTOBER Mandag 04. Kl. 12.00 Arquebus, mannen som lurte Gestapo opp i stry – kåseri ved Olav Vik. NOVEMBER Mandag 01. Kl. 18.00 Utstillingsåpning – Illustratør Per Aase er månedens kunstner. Musikk og servering Mandag 08. Kl. 12.00 Senior Reiser presenterer vårens reiser 2011 Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemarked – salg og utlodning av håndarbeidsprodukter m.m. Grøt og gløgg. Tasta: Tlf 51 54 13 47 OKTOBER Fredag 08. Kl. 10.30

Informasjon om det nye konserthuset ved Åse Marie Fjellanger

NOVEMBER Fredag 05. Kl. 10.30 Byhistorier – Engwald Pahr Iversen presenterer boken sin Fredag 12. Kl. 10.30 Presentasjon av turer våren 2011 ved Sigrunn Brunvathne, Skipper Worse Seniorreiser Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemesse - salg av håndarbeider, loddsalg, tombola og kafeteria. Trekning av høstens lotteri kl.13.30. Samarbeid med Tasta bydelshus/eksterne utstillere Onsdag 17. Kl. 18.00 Høstfest med underholdning, servering av varmrett. Påmelding Tirsdag 30. Kl. 12.30 Juleevangeliet og historien ved Fartein Valen Senstad DESEMBER Fredag 03. Kl. 10.30 Vikingenes jul ved Helge Sørheim fra Arkeologisk museum Madla: Tlf 51 59 18 13 SEPTEMBER: Onsdag 29. Kl. 12.30

Kultursjef Rolf Norås forteller om kulturbyen Stavanger

OKTOBER: Onsdag 13. Kl. 12.30 Billedkunstner Salvatore Curto viser sine bilder og forteller om sin kunst Onsdag 20. Kl. 12.30 De gode minnene - kåseri med Tor Kristian Rønneberg Onsdag 27. Kl. 12.30 Fra Hav til Hei – lysbilder og fortelling ved Njål Vadla NOVEMBER: Onsdag 10. Kl. 12.30 Magne Nilsen fra Ullandhaug historielag forteller historien om Ullandhaug Onsdag 17. Kl. 12.30 En av de mest tragiske hendelser i Rogaland under krigen. Asgeir Lode fra Stavanger Aftenblad forteller og viser bilder og film. Lørdag 27. kl. 11.00 Julemesse i samarbeid med bydelshuset. Juleverksted for barn. DESEMBER: Onsdag 1. Kl. 12.30 Senior Reiser presenterer vårens turer 2011 Ledaal: Tlf 51 56 43 30 Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00. Mini-bibliotek, man. – fre. kl. 08.00 – 15.00 SEPTEMBER Søndag 26. Kl. 16.00 Sanger til søndagskaffen v/prest Harald Johnsen. Enkel servering. Entre Tirsdag 28. Kl. 12.45 Bokprat ved Dag Otto Lauritzen, «Kom i form med mesternes mester» OKTOBER Søndag 3. Kl. 18.00 Dans på Ledaal. Dådaen spiller. Enkel servering. Entre. Tirsdag 12. Kl. 12.45 «Å væra statsråd» ved samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NOVEMBER Tirsdag 2. Kl. 12.45 Om arv og arveavgifter, skifte, retten til å sitte i uskiftet bo ved advokat Per Bergstad, Projure Lørdag 20. Kl. 11–14 Salgsmesse/julemesse Tirsdag 23. Kl. 12.45 Senior Reiser informerer om turene i 2011 DESEMBER Torsdag 2. Kl. 12.45 Bokprat med forfatter Solveig Aareskjold

Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene

www.skipper-worse.no 69

skipper worse

KURS DATA, HOBBY OG FRITIDSKURS

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post Ledaal man. 04.10 kl. 18.00 7x3t.

kr 1700,-

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post Ledaal man. 01.11 kl. 10.00 7x3t.

kr 1700,-

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post. Medbring bærbar pc Tasta man. 01.11 kl. 13.00 7x3t. kr 1700,Lær tekstbehandling (Word 2007) Ledaal

man. 04.10 kl. 10.00 7x3t.

kr 1700,-

Lær tekstbehandling (Word 2007) Ledaal

man. 01.11 kl. 18.00 7x3t.

kr 1700,-

Digitalkamera/bildebehandling i Windows 7 Ledaal tors. 21.10

kl. 17.00 3x3t.

kr 800,-

Excel (regneark) for nybegynnere Ledaal

kl. 17.00 4x3t.

kr 1200,-

tirs. 02.11

PowerPoint for nybegynnere – du lærer å lage og redigere presentasjoner for lysbilder Ledaal Man. 22.11 kl. 18.00 4x3t. kr 1200,Homeopatisk hus- og ferieapotek Ågesentunet Ons. 20.10

kl. 18.00 1x3t.

kr 550,-

Sølvsmykker/-lenker Ledaal Tirs. 26.10

kl. 18.00 4x3t.

kr 600,-

Strikketeknikker Tasta Man. 04.10 kl. 12.00 4x3t.

kr 900,-

Juleløper og brikker, lappeteknikk Ledaal Tirs. 16.11

kl. 17.30 3x4t.

kr 900,-

Bilfører 65+ Ledaal Ons. 20.10

kl. 10.00 4x3t.

kr 950,-

For utfyllende informasjon om kursene og påmelding gå inn vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 70

skipper worse

SENIORREISER

DANSEKVELD PÅ LEDAAL

JULEMARKED I SCHWERIN 05. – 09. desember I Schwerin som er en flott by med sitt Schweriner Slott og mange sjøer og som ligger i det tidligere Øst Tyskland kort vei fra Lübeck – skinner tusenvis av julelykter under julemarkedet og det dufter av rykende varm glügwein, brente mandler og bratwurst på hvert et hjørne! Her finnes en lun og avslappet atmosfære, en fantastisk opptakt til den egentlige julefeiringen.

DONAUCRUISE Passau, Wien, Budapest, Bratislava, Krems, Melk 21.05 – 31.05.2011 Bli med Senior Reiser på et eventyrlig cruise på Donau! Donau er dronningen blant Europas elver og Europas nest lengste elv med sine 2888 km. Dere får oppleve 5 dager på en reise fra Passau til Passau! Flere majestetiske byer vil vi besøke som Wien, Budapest og Bratislava. Nyt gode og late dager om bord og på soldekk hvor panoramabildene passerer i sakte fart! Påmelding og informasjon tlf. 51 56 43 30

The Young Once spiller opp til dans fredag 29. oktober kl. 19.00. Billettsalg på sentrene.

www.skipper-worse.no

skipper worse

LUE KONKURRANSE Alle er herved invitert til å strikke, hekle eller på annen måte kreere en lue som kan vises frem på vår lueutstilling uke 46 og 47. Innlevering innen mandag 8. november kl. 12.00 i resepsjonen på S.W. Ledaal. Merk luen godt med navn og tlf. Torsdag 25. november kl. 13.00 kåres vinneren av en ekstern jury. Følg med på

www.skipper-worse.no for oppdatert program og andre nyheter.

www.skipper-worse.no

skipper worse

søker kreative

Snekkerboden på Skipper Worse Ledaal søker

FRIVILLIGE

FRIVILLIG

til fri formingsgruppen på mandager og strikkekafé på tirsdager

til å være med å starte opp en ny gruppe og lede den.

Ta kontakt med Ingebjørg Riskjell på tlf. 51 54 13 47 for mer informasjon.

Ta kontakt med Gro Sørli Sikveland på tlf. 51 56 43 30 for mer informasjon.

www.skipper-worse.no

Skipper Worse Tasta

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri, ny og spennende meny. Du finner den på våre hjemmesider;

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd

www.skipper-worse.no

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SANGER TIL SØNDAGSKAFFEN

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Fotpleie: Alle dager

på Skipper Worse Ledaal v/Prest Harald Johnsen

SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00–15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00–14.30

Søndag 26. september 31. oktober 28. november

SKIPPER WORSE TASTA 51 54 13 47 Frisør: Tirsdag og torsdag Fotpleie: En dag i uken – ring for avtale

Enkel bevertning, kr. 40,- pr. pers.

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Alle dager kl 09.30–14.00 Fotpleie: Mandag kl 09.00–14.00

www.skipper-worse.no

skipper worse

DANS PÅ LEDAAL Kl. 18.00 på Skipper Worse Ledaal • 3. oktober • 7. november • 5. desember Enkel servering, inngang kr 130,-

www.skipper-worse.no

kl 16.00 – 18.00

www.skipper-worse.no

skipper worse

60+

60+ er et gratis treningstilbud f or alle over 60 år i Stavanger. Treningstilbudet vårt er spesiallaget for voksne, slik at de som trener der skal kunne høste godt med helsegevinster. Hos oss finner du et treningstilbud og et miljø tilpasset deg over 60. Vi har mange ulike aktiviteter. Aktivitetsplanen finner du på

www.skipper-worse.no eller du kan ta kontakt så sender vi en til deg.

BYDELSKAFÉ STOKKA SYKEHJEM Program høsten 2010 7. OKTOBER: ERIK THORSTVEDT 21. OKTOBER: ALLSANG 4. NOVEMBER: JOHN GUNNAR JOHNSEN 18. DESEMBER: JULEMESSE 2. DESEMBER: ADVENTSKAFÈ Hjertelig velkommen!

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Rettelse Skipper Worse Medlemsmøte Pensjonistforening Kont.pers.: Else Fuglesten Isfuglveien 11 F, 4049 Hafrsfjord Tlf.: 51 59 09 36

1. fredag i mnd. på Skipper Worse Ledaal

17.30

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johan-nes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje, Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Josephines kafe Josephines kafé er åpen for alle mandag til fredag kl.11–16. Kafeen holder til i underetasjen på Bymisjonssenteret i Kongsgata 48. Kafeen byr på dagens varmrett til kr 45,- komler koster kr 75 for en vanlig porsjon og kr 90 for en stor porsjon. I tillegg til dagens varmrett serveres det vafler, kaker og smørbrød til veldig lave priser. Det er mulig å bestille smørbrød, kaker o.l. til egne arrangement. Bestilling må skje senest to dager i forkant. Josephines kafé drives i samarbeid mellom Bymisjonssenteret og Allservice. Hver dag serveres en dagens varmrett og da trenger en ikke å bestille på forhånd, Det serveres følgende middagsretter: - Hjemmelagede kjøttkaker i brun saus med tilbehør - Lasagne med salat - Svinekoteletter med surkål - Kjøttboller i paprika saus - Ulike gryteretter - Pasta med kjøttsaus - Stekte pølser med potetmos - Kylling i karri med ris Fra september serveres det komler med saltkjøtt, pølse og kålrabistappe hver torsdag. Hver tirsdag er det fiskedag og da serveres en av rettene: fiskgrateng, seibiff med løk, røykt torsk eller fiskekaker. Kontaktinformasjon: Josephines kafé, Kongsgata 48, 4005 STAVANGER. Tlf. 910 00 506. Kafévert: Tove Guri Andersen. Mail: toveguri.andersen@bymisjon.net

Kokkene som lager maten er Kjetil Hope og Elin Sørensen.

Fire om Prima Omsorg Gudrun Haug - Mariero, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg til alt mulig. Vi går på kino, teater, kunstutstillinger, følge til lege og frisør, gå turer, shopping og kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er en god venninne. Hun får meg i godt humør og øker min livskvalitet. Det er veldig bra å ha én person å forholde seg til. Hartvig Stangeland - Ramsvik, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min støttekontakt. Vi går på kino, fotballkamper, museum, kafébesøk og kjører turer. Jeg kan alltid ta kontakt med Prima Omsorg. Min kontaktperson er alltid blid og får meg til å tenke positivt.

Trenger du ekstra omsorg? De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til. PERSONLIG HJELP Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig pleie. Du bestemmer når vi skal komme og hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få det hjemme i stua! FØLGETJENSTER Transport til lege/sykehus og annet. Vi kan stille personell om du trenger følge på helsereise eller lignende. SYKEPLEIETJENESTER Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. Vi kan stelle og behandle kroniske sår, og ellers gi deg den oppfølgingen du har behov for i forhold til ditt sykdomsbilde. Prima Omsorg kan også bidra med omsorg og pleie ved livets slutt.

ANDRE TJENESTER Har du som pårørende behov for avlastning for ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan vi stille opp. Vi har blant annet god erfaring fra avlastning og bistand for demente som ennå bor hjemme. Vi følger opp med besøk og hjelp, og telefonisk kontakt om det er ønskelig. Har du behov for hjelp til matlaging, handling og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du også sosialt samvær er vi gode samtalepartnere som har tid og ro til en hyggestund. Dersom du har behov for hjelp til papirarbeid som kommunale søknader, betaling av regninger, eller bestille reiser, kan vi tilrettelegge dette for deg.

Inger Nilsen - Bjerke, Oslo Jeg falt for Prima Omsorg etter å ha lest brosjyren deres om hjemmetjenester. Jeg er 100 prosent fornøyd, og det beste er at jeg har én fast person å forholde meg til. Kåre Møller Eliassen - Moss Jeg ble bruker av Prima Omsorg da jeg trengte hjelp pga sykdom og alderdom. Jeg har siden første møte følt meg trygg og fått en bedre livskvalitet. Jeg får hjelp og oppfølging til alt jeg trenger, f.eks. følge for å besøke min kone på pleiehjem, matlaging og husstell. Jeg er veldig fornøyd og kunne ikke klart meg uten hjelpen jeg får.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 Oslo Asker og Bærum Follo

tlf 23 00 70 30 tlf 67 58 93 00 tlf 64 93 22 60

Vestfold Østfold Bergen

tlf 33 45 93 33 tlf 69 27 00 00 tlf 55 31 20 45

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo, tlf 23 00 70 30

www.primaomsorg.no

Institutt for musikk og dans Konsertkalender høsten 2010 OKTOBER Fredag 1. oktober kl 19.30 Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl) Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

NOVEMBER Tirsdag 2. november kl 19.30 Beethoven-tema I Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Tirsdag 5. oktober kl 19.30 Sang og klaver Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Tirsdag 9. november kl 19.30 Nordiske og russiske sanger Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Torsdag 7. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert («Opening Concert») St. Petri - Entré kr 200/100

Torsdag 18. november kl 19.30 IMD/SSO/Mahler Stavanger Konserthus - Entré kr 250/100

Fredag 8. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert ( «Mahler minnekonsert») St. Petri - Entré kr 200/100 Lørdag 9. oktober kl 15.00 NYCMF-konsert («Ikke bare tango») St. Petri - Entré kr 200/100 Lørdag 9. oktober kl 19.00 NYCMF-konsert (Austbø/Bjøranger) St. Petri - Entré kr 200/100 Tirsdag 19. oktober kl 19.30 TV-aksjonen 2010 Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Fredag 26. november kl 19.30 Schumann/Brahms Sonatas (Rabrenovic/Vagner) Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang Tirsdag 30. november kl 19.30 Beethoven-tema II Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang DESEMBER Tirsdag 7. desember kl 19.30 Beethoven-tema III Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Torsdag 21. oktober kl 19.30 NOTA, norsk og tanzaniansk musikk og dans Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Søndag 12. desember kl 14.00 Julekonsert i Skur 2 Skansekaien - Entré kr 50/gratis adgang

Tirsdag 26. oktober kl 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted - Gratis adgang

Med forbehold om programendringer

Vi har mye mer enn du tror! Se vår nye nettbutikk www.sykepleiesenter.no

Stavanger Svømmehall Lars Hertervigs gate 3 A

Parkering

Posten

Kontaktinformasjon: St Straen SSykepleiesenter k li t Lars Hertervigsgt. 3A 4005 Stavanger

Telefon: 51 84 23 T l f 2 23 Faks: 51 84 23 20

E-post: straen@sykepleiesenter.no Internett: www.sykepleiesenter.no

Hos oss får du også: ● Sko ● Uniformer til helsepersonell ● Kompresjonsstrømper ● Mor og barn produkter ● Sårbandasjer ● Idrettsutstyr ● Førstehjelpsutstyr ● Tempurputer ● Lysterapilamper ● Hjelpemidler for eldre

DATATRYKK AS

Vi formidler og leverer blåreseptvarer innen: ● Inkontinens ● Stomiprodukter ● Diabetes ● Ernæring ● Tracheostomi

Åpningstider: M d Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag:

09 09:00-17:00 00 17 00 09:00-17:00 09:00-17:00 09:00-18:00 09:00-17:00 10:00-15:00

GE P. P

E N NOR

R TO BE

P. P

LT TA

P. P

R TO BE Returadresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt O R 55, Sverdrupsgt. T E N27,Npostboks S E N NOR 4001 STAVANGER ST

R TO BE

OR E Vi satser på god kvalitet og service TO B

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (96677)