Mortepumpen NR 4/2019

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2019 43. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Helse og velferd Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 02.03. 2020 Stoff må være i redaksjonen 20.01. 2020 Forside: Vinterstemning i Mosvannsparken.

Foto: Njål Vadla.

Opplag: 13.500 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Å bekjempe ensomhet er et felles ansvar Med jevne mellomrom skrives det om organisasjoner som ønsker flere frivillige til det arbeidet de brenner for. For mange av disse har oppgavene blitt så store og omfattende at organisasjonene ikke klarer å løse disse kun ved egne ansatte. Frivillige ildsjeler klarer heldigvis til en viss grad å kompensere dette. I dagens Mortepumpe er det Stavanger Røde Kors sin besøkstjeneste som kunngjør sitt behov for frivillige. De fokuserer på et så viktig tema som ensomhet.

Der kan være mange grunner til ensomhet, men for oss eldre kan frafall av venner være en av årsakene. Å være aleine er ikke ensbetydende med å være ensom. Ensomhet blir en vond følelse først når det blir et sprik mellom den sosiale kontakten en har, og den man faktisk ønsker. For de som sitter mye aleine, vil møtet med et annet menneske gi et pusterom i hverdagen.

Ja, ensomhet er et problem som alle bør ha et ansvar for, sier politiker Arnt-Heikki Steinbakk i sin kronikk på s. 8.

Det er bekymringsfullt at midt iblant oss går det ensomme mennesker uten at de blir lagt merke til. Uønsket ensomhet kan gi store negative konsekvenser, hvis den får bite seg fast og bli langvarig. Danmark har kommet langt i å fokusere på de negative konsekvensene av ensomhet. De har gjort noe med det, og opprettet blant annet en folkeaksjon mot ensomhet.

Stavanger kommune er og på vei gjennom prosjektet «Leve hele livet», som blant mye annet omhandler ensomhet.

Steinbakk flagger også at den nye politiske posisjonen i Stavanger, vil sette ensomhet høyt på agendaen.

Kanskje er det på høy tid å starte en folkebevegelse mot ensomhet også i Stavanger? Vi slutter oss til hans oppfølging om at organisasjoner, familier og enkeltmennesker er viktige medspillere i å skape et varmere og åpnere samfunn, hvor ensomhet er noe vi snakker åpent om, og i fellesskap bidrar til å bekjempe.

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN

Den historieinteresserte fortelleren Tekst : Anne-Grethe Godal. Foto: Jan Gausland

Vi møter den 76 år gamle Jan Gjerde hjemme i Engelsminnegata, i det staselige murhuset som i 2020 blir 100 år. Huset står der stilmessig slik det alltid har vært og med den samme rom -inndelingen, bare justert for moderne oppvarming.

Det ble etter hvert slutt på både koksfyring og bruk av gass.

I disse snart hundre årene har huset blitt bebodd av bare 3 familier. Det var familien til lege og motstandsmann, dr. Gjertsen, og senere flyttet familien til dyrlege Johannes Austvoll inn.

Der bodde de i nesten 50 år. Selv har Aud og Jan bodd der i snart 30 år, og de har ingen planer om å flytte fra denne «oasen» like opp av den trafikkerte Løkkeveien. Hjemmet deres preges av tradisjoner, minner og gleden av å ha en vakker hage og ikke minst viktigheten av hva kunst og kultur betyr for oss mennesker. Mortepumpen har tidligere omtalt drivhuset til Aud med en uant mengde orkideer. At familien Gjerde endte opp i et slikt vakkert hjem midt i Stavanger by, er nok ikke tilfeldig.

Fra Våland til oppvekst i Hillevåg Det er heller ikke tilfeldig at boka «Industriforstaden Hillevåg 1894-1960» kommer ut i disse dager. Den over gjennomsnitt historieinteresserte grafisk formgiveren, markedsføreren og bedriftsøkonomen Jan brenner for å bringe historien videre til generasjonene etter oss. «Å lære av historien», kan være et slitt uttrykk, men det har nok noe for seg, tenker han.

Etter syv år på Våland flyttet familien til Kvale­berg i Hillevåg. Det var viktig for familien å flytte nær farens arbeidsplass Stavanger­

Jan Gjerde.

flint som ble grunnlagt i 1946. Han hadde fått jobb med å dekorere bedriftens keramiske produkter. Det trengtes mange fagfolk, og de kom flyttende fra flere steder, mange fra Egersunds Fayancefabrik.

Nærhet mellom ungene og næringslivet Industrisamfunnet Hillevåg husker Jan som unikt på alle måter. Menneskene og bedriftene 3

var nært knyttet til hverandre. Barna visste hvor foreldrene var på dagtid og det var ikke lange veien til Kvaleberg skole. «Ongane i gadå» lekte og sprang inn og ut av husene til hverandre.

Barnesinnet ble formet i Grundtvigiansk ånd på skolen med de personlig engasjerte lærerne og arbeidsplassene som omga dem. Alt dette ga en form for trygghet og mening, noe mange barn kanskje savner i dagens samfunn.

Dette får Jan til å tenke på den skoleflinke moren sin. Marie var nr. syv av ni søsken. Skole­ styreren hennes hadde kommet til Jans mormor, Teoline, og sagt at Marie måtte få mer utdannelse etter folkeskolen Men da som nå, var det viktig for foreldrene å ikke gjøre forskjell. Å finansiere utdanning til 9 barn kom ikke på tale.

Lånekassen var ikke oppfunnet på den tiden.

Dermed ble Jans mor vaskehjelp i det meste av yrkeslivet, akkurat som mormoren.

For Jan var ikke veien så lang fra det som foregikk på Stavangerflint av kreativt arbeid til det å utdanne seg som grafisk formgiver. Pax forlag trengte omslagsdesigner og hjelp til utforming av reklame. Deretter ble det oppgaver i reklamebyråer og med det utvikling av et stort kontaktnett. Slike oppgaver ga Jan innsikt i et mangslungent næringsliv, langt utover Hillevågsamfunnets grenser.

Sytten fine år i Kvernevik Og dermed begynte Jan å orientere seg utover sin egen bydel. Fra som nygift med bolig i Berg­ sagelveien flyttet han og Aud til nytt atriumshus i Kvernevik der de to barna deres fikk vokse opp. Nok en gang fikk Jan være vitne til hva et godt nærmiljø hadde å si for barn. Ikke minst betydde Ten Sing-koret mye for trivselen. Mange vil huske Kvernevikspresten Einar Arne Garlid med trompeten og hans unike evne til å samle barn og unge. Selv om Stavanger er en liten by, er det viktig også her å understreke bydelenes betydning for nærhet menneskene imellom.

Etter 13 år i reklamebransjen hos I. T Ofte4

dal reklamebyrå i Stavanger og MK Jæren på Bryne, som tegner, produksjonssjef, konsulent og disponent, ble Rogalandsbanken i Stavanger Jans neste stoppested. Adm. direktør Konrad B. Knutsen tenkte at i en bank trengs det flere typer fagfolk, ikke bare bankfolk. Dermed ble Jan markedssjef, informasjonssjef og styresekretær over en periode på 15 år. Det var en interessant arbeidsplass, med mange gode kolleger og et omfattende kontaktnett. Gleden av å skrive og fortelle/informere fikk utvikle seg i denne tiden.

Interessen for å skrive kombinert med Jans nysgjerrighet, vitebegjærlighet og en uvanlig interesse for historie har ført med seg mange spennende oppgaver.

Tre markante kvinner og mye mer I tillegg til boka han kommer ut med nå om Hille­ våg, har han gitt ut tre sakprosabøker: «Gatenavn på Vestre Platå» (1993), «Ingeborgs tid» (2005) om Ingeborg Bækholt og Inger Waage design for Stavangerflint (2009). Hans kunnskaper om Inger Waage gjorde at Jan i 2008 ble tildelt «Odd Noregers-stipend for sakprosa og kritikk» av Stavanger kommune. Dette ga inspirasjon til å arbeide videre med presentasjonen av henne. I forrige nummer av Mortepumpen kunne vi lese om den flotte utstillingen av Inger Waages arbeider i Frida Hansens Hus. Der var Jan prosjektleder og kurator og med Hillevåg historielag som arrangør.

Han vil også gjerne nevne at han har skrevet en monografi om Kari Hauge Rasmussen til Årbok for Arbeidernes historielag i Rogaland 2017. Med andre ord fokus på tre markante kvinner i Stavangers byhistorie.

Mange har nok merket seg navnet Jan Gjerde fra artikler i aviser, tidsskrifter og årbøker. Av de har det nok blitt flere hundre, medgir han.

Kontakten med Byhistorisk Forening Stavanger, der han var leder i fire år fra 1996, og redaktør av medlemsbladet Stavangeren i fem år, har gitt

han mye inspirasjon i møte med kunnskapsrike medlemmer og foredragsholdere.

I stuen her vi sitter, gjør all den vakre kunsten på veggene inntrykk. Det er verdt et eget besøk!

Ekteparet har vært medlem i hver sine kunstforeninger i mange år. I tillegg var Jan fra1996 leder for Galleri Brandstrups avdeling i Stavanger, en oppgave som ga han betydelig innsikt i hva som rørte seg i samtidskunsten. Han er glad for at galleriet nå er tilbake i Kannik i nybygget som eies av Eli Ertvaag og Brandstrup-familien og som drives av BGE Contemporary Art Projects AS. Om å bo fredelig midt i byen Å bo så sentralt og så vakkert, med gangavstand til Torget, Sølvberget, Teateret, Konserthuset, museene, galleriene, ja alt som gir mening i hverdagen, er flott. Men i disse dager med utgivelsen av boka om industriforstaden Hillevåg, er det Hillevåg som ligger Jans hjerte nærmest.

Han er opptatt av bydelens stolte historie, og det er mange med han.

Ideen om boka kom under en fest i Køhlerhuset i Hillevåg der fire skoleklasser hadde 60-årsjubileum for avsluttet folkeskole. En av medelevene, industri- og finansmannen Michael Nygaard som dessverre døde i sommer, fortalte om familiebakeriets grunnleggelse i 1912. Etter hvert kom den ene etter den andre med sine fortellinger og minner fra «sitt Hillevåg». Da tenkte Jan at dette måtte samles og formidles til omverdenen. Hillevåg er en bydel med en sterk, stolt identitet og viser et samfunn av dyktige, arbeidsomme og samvittighetsfulle mennesker.

Alt arbeidet Jan har lagt bak seg som forteller, er verdt å ta vare på. Når vi haster av gårde, er det verdt å stoppe opp og tenke på hva som har betydning for kommende generasjoner. Jan er opptatt av at også våre barn og barnebarn skal føle kjærlighet til og stolthet over den bydelen de bor i. Alt det han har dokumentert, er nok ikke forgjeves. Vi bli minnet om viktige verdier.

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2020 Stavanger kommune, Helse og velferd vil også i 2020 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre i Stavanger.

Utgivelsesplan 2020: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

20. januar

29. april

26. august

28. oktober

2. mars

8. juni

Postlegges

28. september

2. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet postlegges 2. mars 2020. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

5

Hilsen fra biskopen Englesang Englene sang først for markens hyrder. Nå synger de for oss.

«Frykt ikke». Noen sier at akkurat de ordene står 365 ganger i bibelen, nok til hver dag, hele året.

Vår utfordring er å stole på at Gud vil oss vel. Gjeterne tok englene på alvor og fant fram til Jesus.

Engler kan opptre som helt vanlige mennesker.

I Det nye testamentet minner brevskriveren oss om det. «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.» Både gjesten og hun som ønsker gjester velkommen kan være hverdagsengler.

Bruk advent og julehøgtida til å løfte blikket og skjerpe nærværet. Kanskje kan du ane myriader på myriader? I hvert fall kan du synge med i englesangen: Fred over jorden, menneske fryd deg!

Oss er en evig frelser født.

Biskop Anne Lise Ådnøy.

Pynter dere med engler før jul? Kanskje hele året?

Det er ikke ofte mennesker ser engler. I juleevangeliet og historien som leder fram til Jesu fødsel spiller de en viktig rolle.

Gjeterne i Betlehem var plutselig omgitt av en himmelsk hærskare, det må ha vært overveldende mange. Den visjonære forfatteren av bibelens siste bok skriver: «Og jeg så og jeg hørte lyden av mange engler – det var myriader på myriader og tusener på tusener».

Engler utfører alltid Guds vilje. Derfor begynner englene alltid sitt budskap med ordene 6

Stavanger blir større Tekst og grafikk: Stavanger kommune kommunikasjonsavdelingen

Finnøy, Rennesøy og Stavanger skal fra og med 1. januar 2020 slå seg sammen til en ny kommune. I tillegg blir hele øya Ombo en del av den nye kommunen som skal hete Stavanger og blir landets fjerde største.

Stavanger kommunes kommunevåpen videre­ føres som nye Stavangers kommunevåpen. Ordførerkjedet skal ha dagens kommunevåpen til Finnøy og Rennesøy med i kjedet.

Nye Stavanger kommune blir en kystkommune med gode livsvilkår og attraktive nærområder. Kommunen får et areal på cirka 241 km2 og 145 000 innbyggere, fordelt på 37 øyer. Den nye kommunen er Norges energihovedstad med landets viktigste næringsklynge. Den vil også bli en

av landets viktigste kommuner innen landbruk, havbruk og reiseliv.

Det som tidligere var bystyret for Stavanger, er erstattet med et kommunestyre med til sammen 67 representanter for de tre kommunene Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og varaordfører Dagny Sunnanå Hausken (Sp) startet i sine verv for den nye kommunen 21. oktober.

Christine Sagen Helgø (H) vil fortsatt være ordfører og Bjørg Tysdal Moe (KrF) varaordfører for «gamle» Stavanger kommune.

Intensjonsavtalen mellom de tre kommunene slår fast at lokaldemokratiet skal styrkes ved å flytte makt og myndighet til kommunedelsutvalgene. I korthet innebærer modellen en videreutvikling av bydelsutvalgsordningen i Stavanger med en forsterkning gjennom nye oppgaver og en viktigere rolle i plansaker. Den nye kommunen får ni kommunedelsutvalg. Det er de tidligere syv bydelsutvalgene i Stavanger, i tillegg til Rennesøy og Finnøy kommunedelsutvalg.

I 2018 og 2019 har kommunene arbeidet med å utjevne forskjeller mellom kommunene og harmonisere tjenester. Alle skal få minst like gode tjenester som før. Tjeneste- og samfunnsutviklingen fortsetter i den nye kommunen.

Det kommer mer om kommunesammenslåingen og konsekvensene av den, inntil videre kan interesserte gå inn på https://nye.stavanger. kommune.no/ for nyheter og bakgrunnsstoff.

Se også www.stavanger.kommune.no for informasjon om tjenestene, ring kommunen på 51 50 70 90 eller kom innom Innbyggerservice i Olav Kyrres gate 23.

7

KRONIKK

Ensomhet – alles ansvar Av Arnt-Heikki Steinbakk Bystyremedlem og leder for Utvalg for Kultur, idrett og samfunnsdialog, Arbeiderpartiet

Julehøytiden nærmer seg, og for det store flertall av befolkningen er julen en familiefest med opplevelse av nærhet og omsorg. Vi koser oss sammen med familie og gode venner, og opplever viktigheten av å være en del av et større fellesskap hvor ensomhet virker fjernt og uvirkelig.

Men mange rundt oss er plaget av ensomhet uten at det nødvendigvis synes, uten at vi andre som fortsatt har barn og annen familie rundt oss, ser dette. Statistisk Sentralbyrå publiserte for et par år siden en undersøkelse om ensomhet som forteller at omlag 1,1 millioner nordmenn opplever dette. Videre viser tallene at 280 000 personer ofte kjenner på ensomhet kontinuerlig og vedvarende, og at omlag 70 000 opplever at de også er isolerte. I Danmark har man gjort tilsvarende undersøkelser som peker i samme retning. Fellesnevneren er at mange mennesker føler seg ensomme midt iblant oss uten å bli lagt spesielt merke til.

Det er dramatiske tall når rundt en femtedel av befolkningen sier de er plaget av ensomhet, med andre ord en uønsket opplevelse av å være alene. Dette bør vi gjøre noe med straks!

Vi kjenner alle noen som er mye alene, og like sikkert flere som ofte er ensomme. Men vi snakker ikke så mye om dette, trolig fordi det oppleves som skam- og tabubelagt. Samfunnsbeskrivelsen i reklame og media preges i stor grad av glade, unge og lovende mennesker, de som har fremtiden foran seg, har god jobb og som tilsynelatende lykkes i det meste. I dette bildet er det ikke likefrem å snakke om ensomhet og opplevelsen av å «bli borte» i storsam8

Arnt-Heikki Steinbakk.

funnet, enten man er ung eller gammel. For alle lag av befolkningen rammes av ensomhet.

Den kjente politiker og psykiater Astrid Nøkle­bye Heiberg har i det offentlige ordskiftet (Mental Helse-konferansen i 2017) pekt på at eldre ensomme menn preger selvmordsstati-

stikken. Dette gir et alvorlig signal om en samfunnsutvikling som vi lett kan vende det døve øret til – eldre enslige menn og kvinner som etter endt yrkeskarriere, og som i mange tilfeller også opplever å miste sin ektefelle – plutselig sitter alene uten venner og familie rundt seg.

Heiberg snakket også om etableringen av Folkebevegelse for et aldersvennlig samfunn hvor formålet er å skape alliansepartnere som ser utfordringene knyttet til eldrebølgen og verdien av å tenke nytt om eldre som ressurs. Et mål med prosjektet er å skape nye møteplasser mellom generasjoner. Dette er et godt og viktig initiativ.

I Stavanger kommune har vi fått inn et eget tiltak i Leve hele livet-prosjektet som omhandler ensomhet, hvor hensikten er å få satt dette viktige temaet på den politiske agendaen og sikre at vi som politikere og kommune setter inn tiltak der dette er mulig for å forebygge og motvirke uønsket ensomhet.

I Danmark har en rekke frivillige organisasjoner og kommuner gått sammen om Folkebevelgelsen mot ensomhet som skal forebygge og bekjempe ensomhet gjennom en rekke konkrete tiltak, som for eksempel Danmark spiser sammen, og blant organisasjonene som deltar er Ældre Sagen. Det pekes på at uønsket ensomhet kan gi store negative konsekvenser når den biter seg fast over tid og blir langvarig, når ensomhet begrenser folks hverdag, og man endrer adferd ved at det blir vanskeligere å være sammen med andre fordi man mister troen på at man har noe å tilby andre mennesker. Med andre ord, ensomhet ødelegger ikke bare livskvaliteten, den kan også være direkte skadelig for folkehelsen.

Hva kan så den enkelte av oss bidra med til å forebygge og bekjempe egen og andres ensomhet? Den enkelte som opplever ensomhet, bør starte med å innrømme overfor seg selv at man er ensom. Prøver man så å åpne opp for verden rundt seg, eksempelvis ved å invitere på en

kopp kaffe – gjerne en nabo, en tidligere kollega eller en venn fra svunne tider – kan det første skrittet ut av ensomheten være tatt.

Vi som ønsker å engasjere oss aktivt for å hjelpe andre ut av ensomheten, kan bidra på flere måter, enten man er ungdom, i yrkesaktiv alder eller pensjonist. Flere jeg kjenner er besøkskontakt i fengsel, noen engasjerer seg i annet frivillig arbeid gjennom våre Frivillighetssentraler eller bidrar på annen måte gjennom aktiv kontakt med andre mennesker. Det er også de som velger å engasjere seg politisk, selv i moden alder. Uansett interesser og bakgrunn – det er aldri for seint å prøve noen nytt, og i Stavanger er mulighetene mange.

Den nye posisjonen i Stavanger, med Arbeiderpartiets ordfører Kari Nessa Nordtun i spissen, har satt ensomheten høyt på agendaen for de neste fire årene. Vi har sagt at vi vil styrke samarbeidet med frivilligheten og legge til rette for tilbud som motvirker ensomhet og fremmer trivsel og livsglede. Vi vil også forsøke å få etablert prosjektet «Unge hjelper eldre» for å sikre brobygging og kunnskapsoverføring mellom generasjonene.

Kanskje er det på høy tid å starte en folkebevegelse mot ensomhet også i Stavanger, hvor vi på en mer synlig og systematisk måte setter i gang tiltak og mobiliserer storsamfunnet i kampen mot dette uønskede fenomenet. Leve hele livet har som ambisjon å blant annet hindre uønsket ensomhet, men det er ikke nok. Frivillige organisasjoner, familier og enkeltmennesker er viktige medspillere i å skape et varmere og åpnere samfunn hvor ensomhet er noe vi snakker åpent om, og i fellesskap bidrar til å bekjempe.

9

Medvirkning fra personer med demens og kognitiv svikt Tekst: Heidi Helen Nedreskår og Helen G. Wigestrand

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Med økonomiske midler fra Stiftelsen Dam har Nasjonalforeningen startet opp et utviklingsprosjekt som har fått navnet «Sjelden hørte stemmer». Dette prosjektet har som mål å lage en modell for medvirkning fra personer med demens eller kognitiv svikt i tjeneste- og samfunnsutviklingen, gjennom lokale erfaringsgrupper.

Stavanger demensforening etablerte en lokal ­erfaringsgruppe i desember 2018 og holder til på Skipper Worse Ågesentunet. Foto: Nasjonalforeningen.

Stavanger kommune ønsker å legge til rette for medvirkning fra personer med demens for å k­ unne få med deres synspunkter når tjenester skal planlegges og utformes.

Kommunen deltar i prosjektet «Sjelden hørte stemmer» sammen med Nasjonalforeningen Stavanger demensforening. Nasjonalforeningen Trondheim demensforening og Trondheim kommune, Nasjonalforeningen Hamarregionen demensforening og Løten og Stange kommune, Nye Lindesnes kommune og Nasjonalforeningen Lindesnes og Mandal demensforening deltar også i prosjektet.

«Sjelden hørte stemmer» i Stavanger Stavanger demensforening etablerte en lokal erfaringsgruppe i desember 2018 og holder til på Skipper Worse Ågesentunet.

Den lokale erfaringsgruppa skal være et forum der deltakerne deler erfaringer og synspunkter 10

med kommuner og andre samarbeidspartnere om hvordan det er å leve med demens. Synspunktene formidles også videre i helsepolitisk påvirkningsarbeid for Nasjonalforeningen for folkehelsen som interesseorganisasjon.

På Ågesentunet møter fem personer med demens i den lokale erfaringsgruppa. I tillegg deltar pårørende til to av medlemmene. Gruppa har to ledere som organiserer og leder møtene, Marit Høiland og Anne Grethe Sirevåg.

Gruppelederne forteller om gode diskusjoner om de temaene som til nå har blitt tatt opp, og medlemmene føler at dette er noe som angår dem. At deltakerne opplever at de blir hørt og inkludert, bidrar blant annet til større åpenhet omkring sykdommen demens. Åpenhet vil bidra

Gruppen som deltar på mini shindig.

Foto: Victoria Sande.

Gatebilde fra Sheffield. Foto: Victoria Sande.

til holdningsendringer i samfunnet når det gjelder personer med demens. De pårørende er også en viktig gruppe som bidrar med verdifulle erfaringer på samlingene. Gruppelederne opplever at deltakerne i erfaringsgruppen synes det er nyttig å delta og de vil gjerne fortsette.

Tema som har vært behandlet: • Stavanger – en demensvennlig by • møte med offentlige tjenester • universell utforming • Demenslandsby Rekruttering av nye deltakere har vist seg å være en utfordring, sier gruppeleder Marit Høiland.

Hun håper at samarbeidet med Stavanger kommune kan bidra til at vi får flere medlemmer i erfaringsgruppa.

Studietur med Nasjonalforeningen til Sheffield i England Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider internasjonalt og ønsker å lære fra organisasjoner i andre land som har erfaring med å få frem stem-

mene til personer med demens. I september 2019 inviterte derfor prosjektledelsen i «Sjelden hørte stemmer» til en studietur til Sheffield i England.

I Sheffield har de flere års erfaring med å samarbeide med personer med demens og deres pårørende, med det formål å påvirke både private og kommunale avgjørelser som har betydning for denne gruppen.

SHINDIG: Forum for personer med demens SHINDIG (Sheffields Dementia Involvement Group) er et forum for personer med demens og deres pårørende, som ble etablert i 2013 i Sheffield i England. Formålet med forumet er at personer med demens og deres pårørende skal ha et sted å møtes for å dele ideer og synspunkter, og sammen påvirke lokalsamfunnet og tjenestetilbudet i kommunen. SHINDIG organiseres og ledes av ansatte i Sheffield helse- og omsorgstjenester og Alzheimer’s Society i Sheffield. Alzheimer’s Society i England tilsvarer Nasjonalforeningen for folkehelsen med demensforeninger over hele landet.

Medlemmene i SHINDIG møtes fire ganger i året. Det deltar ca. 30- 40 personer hver gang 11

(inkludert pårørende), i tillegg ca. 10 frivillige medhjelpere.

Det er ulike temaer som diskuteres på møtene, som eksempler kan nevnes: • erfaringer fra fastlegetjenesten • h vordan bedre informasjon om tjenestene i Sheffield • i nnspill til demensplanen i Sheffield • i nnspill til busstransporten lokalt •g ode ideer for å påvirke samfunnet til å bli mer demensvennlig Et møte hvert år er interaktivt der deltakerne får prøve ut ulike aktiviteter. Temaer har blant annet vært fysisk aktivitet, teknologi og musikk.

Erfaringer fra studieturen til Sheffield På studieturen fikk vi være med på et SHINDIG møte. Temaet denne gangen var musikk. Hva betyr musikk for deg? Hva gjør musikk med deg?

Deltakerne ble delt inn i fire grupper med egne gruppeledere, som bestod av frivillige medarbeidere.

•D en ene gruppen deltok i korsang •D en andre gruppen snakket om hva musikk betyr for dem •D en tredje gruppen prøvde ut ulike rytme­ instrumenter •D en fjerde gruppen fikk en introduksjon i musikkterapi Vi som var på besøk fra Norge fikk delta i de ulike gruppene to og to. Det var svært interessant å oppleve hvordan personer med demens deltok og var aktive i alle de fire gruppene. Sanggruppen fikk frem sanggleden i deltakerne, og alle var med på å synge gamle engelske slagere. I gruppen som skulle snakke om hva musikk betydde for dem, var det noen som sa at musikk fikk frem minner fra barndommen, andre fikk lyst til å danse, mens noen brukte musikk for å finne ro. I gruppen som 12

brukte rytmeinstrumenter, ble det mye latter og god stemning. I den fjerde gruppen med musikkterapi skulle deltakerne kjenne på hvilke følelser musikken skapte i dem. Noen ble lei seg, andre gav uttrykk for at de ikke kjente på noe spesielt og andre syntes musikken var fantastisk. Pårørende deltok i alle gruppene.

I Sheffield har har Alzheimer`s society et tilbud for personer med demens som heter «Singing for the brain». Målet med tilbudet er at personer med demens skal møtes i et vennlig og aktivitetsstimulerende miljø. Dette tilbudet er svært populært.

En pårørende sa til meg: «Jeg er selv ikke musikalsk, men jeg ser hvor stor glede min mann har av å delta i dette koret, at jeg med glede følger han på korøvelse. Jeg sitter og hører på når de synger og det gjør meg glad».

Hva er effekten av tilbudet i SHINDIG Det er etablert et tettere samarbeid med kommunen, og beslutningstakerne får kunnskap om hva personer med demens mener om ulike tema som angår dem. På møtene inviteres det forskere, representanter fra kommunen og fra andre aktuelle organisasjoner til dialog og samtale. Samarbeidet har bidratt til at synspunkter fra deltakerne i SHINDIG er tatt med i demensplanen og i tjenestetilbudet i kommunen. Det har påvirket informasjonstjenestene i Sheffield og også bidratt til medvirkning fra personer med demens innen forskningen. Ønsker du å delta i erfaringsgruppe for ­personer med demens i Stavanger kommune?

Dersom du ønsker å bruke din stemme i en erfaringsgruppe hos Stavanger demensforening så håper vi at du eller dine pårørende tar kontakt med en av de to gruppelederne. Det er behov for flere som kan bidra med sine synspunkter.

Ta kontakt på mail med: Anne Grete Sirevåg: annegrethe@hesbynett.no Marit Høiland: marit.hoiland@lyse.net

Ragnhild Hærem i Bergsmauet 2 Tekst: Gunnar A. Skadberg

I 2018 markerte Ynglingen i Stavanger at det var 150 år siden foreningen ble startet i Stavanger. Initiativtakere til dannelsen av denne foreningen var ­brødrene Rasmus og Peter Hærem fra Bergsmauet 2 på Stra´en. Brødrene var henholdsvis seks og ett år gamle da de mistet faren, og det ble moren, ­Ragnhild, som fikk eneoppgaven med å framfø disse sønnene samt fem barn til. I tillegg til morsoppgaven, tok hun på seg en rekke andre oppgaver både til beste for sine egne barn, men i tillegg også for andres barn og naboer på ­Stranden og i byen. Ragnhild Hærem er verd en omtale.

Asylgata 8-10 fotografert etter 1874 da Det norske Misjonsselskap hadde overtatt den gamle eiendommen til Barneasylet. Det var i Barneasylet fru Hærem arbeidet blant vanskjøttede barn i fire år. Foto: VID-arkiv.

13

Bergsmauet 2, Hæremhuset. Foto: GAS.

BAKGRUNN Ragnhild Danielsdatter Hærem ble født på gården Austerheim (Østrem) i Sauda i 1803. Hun var datter av Daniel Endreson Herheim (17531811) og Ågot Johannesdatter Austarheim (1777-1869).

Ragnhild mistet sin far da hun var 8 år gammel, og da moren giftet seg på nytt, ble datteren plassert hos sin bestemor, Ragnhild Olsdatter Løland Hærem, som dermed fikk stor innflytelse på barnebarnet. Ragnhild D. Hærem fortalte på sine eldre dager at hun kunne erindre at det under krigen 1807-1814 kom fattige og utsultede «austmenn» fra Telemark over fjellet til Sauda og at bestemoren da tok vennlig imot dem og tilbød dem mat og losji før de drog videre.

Ragnhild Hærem ble gift med tømmermann Ommund Aagesen Gunnarsrød Herheim (18001841), sønn av Åge Ommundsen Mollatveit (1771-1802) og Eldri Johannesdatter Gunnarsrød Ilstad (1763-1833).

14

TIL STAVANGER I 1823 Ragnhild og Ommund Hærem flyttet til byen som nygifte i 1823, men det huset Ommund hadde bygd i Sauda, ble ikke flyttet til byen før i 1831 da det erstattet et eldre som hadde stått på denne tomten på den gamle Blidensoleiendommen i dagens Gamle Stavanger. Ommund og Ragnhilds eldste sønn, Åge, døde allerede i 1823, samme år som han var født, og ektemannen Ommund Herheim (seinere Hærem) døde i 1841. Ragnhild var da 35 år og satt igjen med sju mindreårige barn.

For å få endene til å møtes, leide hun blant annet ut et værelse i det vesle «dokkehuset» på Straen (med seinere adresse Bergsmauet 2).

Ommund Herheim arbeidet først som skipstømmermann og formann på Berners skipsverft før helsen skrantet og dette arbeidet ble for hardt for ham. Når han kom sliten hjem fra arbeid, tok han fatt på å lage og reparere møbler for folk. Han arbeidet fra tidlig morgen til seint på kveld, fortalte naboene som hørte hans bank-

Bergsmauet 2 sett fra øst. Foto: Mortepumpen.

ing og saging døgnet rundt, og han slet seg derfor ut kort etter at han hadde passert 40 år.

Da helsen skrantet, tok han ut borgerskap i byen som høker 15. april i 1841 for at kona skulle ha noe å leve av etter hans død. Ommund Hærem døde altså allerede samme år. (Finner ham ikke i dødsprotokollen for Domkirken. Ei heller forfatteren av Stavanger Borgerbok ser ut til å ha funnet ham der. Er det prost Gunder Langberg som har slarvet?) ÅNDELIG TILHØRIGHET Ragnhild og Ommund Hærem knyttet seg til byens haugianerforsamling da ekteparet ankom Stavanger. John Haugvaldstad var den ubestridte lederen for haugianerne i Rogaland på denne tiden. Han var en «enevoldsherre blant haugianerne fra Stavanger til Kristiansand» påstod pastor Bang i boka «Hans Nilsen Hauge og hans Samtid». Men Ragnhild følte seg nedtrykt og utilstrekkelig stilt overfor haugianernes strenge krav til gjerning og skrevne og uskrevne lover, og etter hvert fant hun større frihet og oppbyggelse ved å lytte til byens brødrevenner under ledelse av jærfogden Søren Daniel Schiøtz som klarte å formidle Guds frie nåde i Kristus på en måte som tiltalte fru Hærem. Ragnhild Hærem ble derfor

en ivirg brødrevenn, og hun søkte åndelig påfyll i herrnhuternes forsamlingssal i andre etasje i Schiøtz´ hjem i Laugmannsgaten 2 på Domkirkeplassen.

Fru Hærem oppdaget at hun var svært lite opplyst og skolert i sammenlikning med brødrevenner flest. Det var derfor hennes sterke ønske at hennes barn måtte få mer skolegang enn det som var blitt henne forunt. Først sendte hun sine eldste barn i skole hos Edvard Omdahl på Valberget (11). Hans stue var det eldste forsamlingslokale for haugianerne i byen. Bordene som elevene arbeidet ved, var festet til den ene veggen slik at de kunne henges opp på veggen når stuen skulle omgjøres til forsamlingslokale.

RAGNHILD HÆREM SOM ANSATT VED BARNEASYLET PÅ ST. PEDERSGJERDE Ragnhild Hærem drev sin vesle butikk i Bergsamuet 2 til utgangen av 1848. Hun fikk så gode inntekter av sin handelsvirksomhet at hun klarte å nedbetale alle sine kreditorer. Men de økonomiske tidene var for nedadgående, og da hun fikk sammvittighetskvaler med å kreve sine skyldnere, kom hun snart i nye vanskeligheter. I stedet for å presse sine kreditorer og skape nye problemer for dem, valgte hun heller å stenge sin forretning. Hun ble da tilbudt en post som medhjelper ved byens Barneasyl (St. Petri Asyl, opprettet i 1839, men innviet i 1844) på hjørnet av Hospitalsgata og Asylgata ved siden av Brødrevennenes lokale. Men antall barn på asylet økte til 120 (70-80 barn møtte fram hver dag) uten at bemanningen holdt tritt. En bestyrerinne, en kjøkkenbestyrerinne og en medhjelperske skulle ha ansvar for alle disse barna!

Barna på asylet fikk ingen skoleundervisning, men fru Hærem leste og fortalte for dem, og hennes vennlige myndighet gjorde at 50 mindreårige barn satt andektig å hørte på henne til hun var ferdig, fortelles det.

Fru Hærem var nærmest utslitt etter fire år i denne tjenesten. Hun ble syk og sengeliggende 15

og forstod at hvis hun skulle være i stand til å ta seg av sine egne barn, måtte hun avslutte sitt engasjement for de ulykkelige og hjelpetrengende barna ved asylet på St. Pedersgjerde.

FRU HÆREMS PRIVATSKOLE PÅ STRA´EN Fru Hærem startet nå sin egen småskole i kvistværelset i Bergsmauet 2. Hun fikk hjelp av sin eldste datter, Elen Serine. Fru Hærem la vekt på lese- og skrivetrening og selvsagt kristendomsundervisning, og hun lot de små pugge salme­vers.

Fru Hærems skole opparbeidet seg stor tillit blant byens foreldre, og til og med kvekerforeldre sendte sine barn i madam Hærems skole.

Hun møtte barna med vennlig varme, men om de hadde problemer med å lystre, nølte hun ikke med å bruke riset. Dette gjaldt også hennes egne barn, for også de ble tuktet med riset. Hennes yngste sønn, Peter Lorentzen Hærem, som i 1868, som nevnt, var med på å starte landets første ynglingeforening i Stavanger, var en villbasse som guttunge. Han fikk gratis skoleplass i Stephan Dues privatskole i Asylgata 6, og Due sørget seinere for at han fikk plass ved latinskolen på Kongsgård. Der skrev en av lærerne i Peters karakterbok: «Støiende, men ellers vel tilfreds med ham».

To av fru Hærems barn takket moren i ettertid i brevs form for at hun hadde tuktet dem med riset som små. Den sveitsiske psykiateren Alice Miller har nok rett når hun hevder at mennesket undertrykker smerten og ydmykelsen i barndommen som unnvikelse for større smerter og konflikter – som tap av kjærlighet og aksept og til ære for sosialisering med sine nærmeste.

Mange av guttene som gikk i Hærems skole, ble siden sjømenn. Det var ikke alltid fru Hærem kjente dem igjen som voksne og barske sjøfolk, men hun gledet seg over deres vennlige hilsener mens hun mintes når de i fordums dager stimlet sammen om henne på gaten og tryglet om å få begynne i hennes skole. En kraftig skipper stoppet 16

Ragnhild Hærem som fikk eneansvar for sju barn da mannen, Ommund, gikk bort så tidlig. Her er hun fotografert med herrnhuterkvinnenes karakteristiske hodeplagg. Foto, VID-arkiv, Stavanger.

henne en dag i Øvre Strandgate. Med tårer i øynene tok han henne i hånden, bøyde seg dypt og takket fordi hun hadde gitt ham det teoretiske fundamentet for sitt framtidige levebrød på sjøen.

SOSIALT SAMLINGSSTED PÅ STRA´EN Heller ikke inntektene fra fru Hærems skole strakk ikke til for å dekke familiens behov, selv om hun tok imot mange smårollinger i privatskolen.

Ragnhild Hærem spedde derfor på sine inntekter med å selge vatt- og lerretsplater hun selv hadde laget, til byens kjøpmenn. Ragnhild Hærem hadde selv vevd linlerretene hun solgte. Av og til sendte hun lerreter med en fraktmann til Bergen der hun fikk bedre betalt for sine varer enn i hjembyen. En gang mottok hun en paraply som motytelse for et vevd lerret – og hun var vel fornøyd med den byttehandelen, for regnbygene i Stavanger var nesten like hyppige som de i Bergen.

Fru Hærem holdt et gjestfritt hus på Stra´en, og stadig stakk folk innom og ble traktert. Mange lurte på hvor hun fikk penger fra til innkjøp av traktement til alle sine gjester. En av hennes velgjørere var med sikkerhet enkefru Catharina Sigismunda Preus Testman (1774-1849), en framtredende herrnhuterkvinne som kom til Stavanger i 1826 og som ledet sine egne religiøse oppbyggelser fra sitt hus i Vevergaten 26, en kvinne som for øvrig Alexander L. Kielland nyttet som modell for sin romanfigur madam Torvestad.

Den første misjonsskolen i Norge, som ble opprettet av Det norske misjonsselskap i 1843, holdt fra starten til i Øvre Strandgate 87, et steinkast fra fru Hærems bolig. De første misjonsstudentene, Ommund Oftebro og Tobias Udland fra Lyngdal og Lars Larsen fra Bergen, var ofte på besøk hos madam Hærem i Bergsmauet der de alltid ble traktert med kaker, hvetebrød og kaffe.

NYTT VELDEDIGHETSARBEID De 15 siste årene fru Hærem levde, ble hun opptatt av velgjørenhetsarbeid for syke og fattige.

I tillegg til å gi dem mat, tilbød hun dem også såpe slik at de skulle bli i stand til å rengjøre seg selv og sine hjem. Dette veldedighetsdarbeidet utførte hun etter at dagens skolegjerning var endt.

Selv om fru Hærem fikk fordøyelsesbesvær av haugianernes gjerningskristendom, virker det som haugianernes ideal om at tiden i jordelivet måtte nyttes for å skape noe, aller helst til beste for nesten, satt dypt fast i henne. Hun lærte også de fattige å veve tepper av stry som hun skaffet dem gratis. I tillegg til byggsuppen hun tilbød de forkomne menneskene i nabolaget, holdt hun alltid husandakt der hun kom.

«Lediggang er Satans Verksted», var et av fru Hærems postulater. For å unngå at egne barn skulle gå «gjerandslause», tilbød hun dem alltid noe å holde fingrene i. Hun sparte aldri på papir, blyanter og fargestifter. Guttene hennes fikk bruke farens tømmermannsredskaper mens

jentene fikk lære å veve og spinne på rokken så snart de kunne være til nytte i huset.

MEDSTIFTER AV LANDETS FØRSTE ­SØNDAGSSKOLE Den 10. mars 1844 var fru Hærem med på å starte landets første søndagsskole i «Duesalen» i Asylgata 6. Dannelsen av foreningen kom etter initiativ av kjøpmann Svend Erichsen Svendsen, som hadde hentet ideen til en slik skole fra sitt studieopphold i Harwich i England.

Fru Hærems framtreden beskrives som åpen og ukunstlet. Det var noe friskt og umiddelbart over hennes framtreden, skrev presten Michael Johan Færden (sokneprest i Norderhov). Hun hadde ikke hang til «hodehængeri», og hun talte sin dialekt og søkte aldri å pynte på den, fortalte han.

SLUTTEN Ragnhild Hærem døde i oktober 1869 da hun var 64 år gammel. Stiftsprost og forhenværende sekretær i Det norske misjonsselskap, Christian Dons, forrettet ved begravelsen som en anerkjennelse av fru Hærems innsats til beste for misjonssaken. Gjennom hele sitt voksne liv var fru Hærem engasjert i misjonsarbeid, og hun støttet både Det norske misjonsselskap og Israelsmisjonen med sine gaver. Ragnhild Hærem solgte bl.a. sine tre arvegods-gullringer for å få penger å forære Det norske misjonsselskap.

«Hvem av oss eldre minnes ikke den store modersjel i denne livlige smukke kvinneskikkelse!

Til kjente og ukjente havde hun et kjærlig ord», skrev seilmaker og lokalhistoriker Christian Henriksen i ettertid om Ragnhild Hærem.

Bergsmauet 2 er i dag vernet. I 1975 kjøpte SpareBank 1 SR-Bank dette huset som nå nyttes som gjestebolig.

(Stoffet om fru Hærem er hentet fra mitt ­upubliserte manus kalt «Stranden i Stavanger».

Alle kilder er oppgitt der).

17

Besøkstjenesten i Stavanger Røde Kors, 70-åring med behov for flere frivillige Tekst: Ingeborg Knudsen, aktivitetsleder i Stavanger Røde Kors Besøkstjeneste

Røde Kors Besøkstjeneste i Stavanger ble startet opp 9. november 1949, noe som betyr at vi i høst har kunnet feire 70 års jubileum. I et samfunn som skal jobbe stadig mer effektivt og digitalisert, er Besøkstjenesten beviset på at det enkle fortsatt ofte er det beste.

Aktiviteten i Stavanger er omfattende, med besøk i private hjem og en rekke sykehjem.

Samtidig registrerer vi et økende behov, noe som gjør at vi trenger stadig påfyll av nye frivillige.

Grunntanken «menneske møter menneske» lever fortsatt i beste velgående. Fra vi er født søker vi sosial kontakt og bekreftelse hos personene rundt oss. Det er viktig for vår overlevelse. Vår søken etter bekreftelse og anerkjennelse er en jakt vi ubevisst tar med oss hele livet. Vi slutter aldri å lete, men vi kan miste de som gir oss den bekreftelsen vi trenger. Med tid og av ulike grunner forsvinner mennesker som har vært viktige for oss. Da kan dagene bli lange og ensomme.

Historien Besøkstjenesten startet da Røde Kors`eren Jens Meinich kom tilbake fra en studietur til USA rett etter krigen. Der observerte han 18

«gray ladies» – en ordning der frivillige kvinner i grå uniformer besøkte og aktiviserte pasienter på sykehus. Han tok med seg ideen til Norge,hvor det den gang var vanlig med lengre sykehusopphold enn nå. De frivillige i Norge ble kalt pasientvenner. Over tid har pasientvenner blitt til besøksvenner.

Samtidig har de gått ut av sykehusene og inn i hjemmene og sykehjemmene til personer som ønsker et menneske å snakke med.

For enkelte kan det være vanskelig å gå

til det skritt å be om å få en besøksvenn.

Oftest er det hjemmetjenesten i kommunen eller en slektning som tar kontakt. Vi får henvendelser om besøkvenn kontinuerlig, og vi har de siste årene til enhver tid hatt ca. 100 frivillige besøksvenner som går på ukentlige besøk, enten privat eller på sykehjem.

Dette gjør de fordi de ønsker å glede andre, bli kjent på tvers av generasjoner eller for å bidra inn i et viktig samfunnsoppdrag. En besøksvenn i Røde Kors kan være med på å gi den anerkjennelsen og bekreftelsen som for noen er blitt borte.

På landsbasis har Røde Kors kontakt med ca 20 000 ensomme og sosialt isolerte mennesker hvert år. Det er et høyt tall. Samtidig skjer det ting i samfunnet som gjør at vi må ruste oss til å rekruttere flere frivillige til besøkstjenesten i fremtiden. Flere eldre, og flere som skal klare seg hjemme lenger legger press på velferdsstaten. Vi ser også at stadig flere unge rapporterer at de er ensomme og mangler noen å snakke med.

Ensomhet – et komplekst fenomen Å være alene er ikke ensbetydende med å være ensom. Mange setter pris på å være alene, men ensomhet er en vond følelse som oppstår når det blir et sprik mellom den sosi­

Den gode samtalen er helt sentral i besøkstjenesten arbeid. I Stavanger er bortimot 100 besøksvenner i aktivitet.

ale kontakten man har og den man faktisk ønsker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har de aller fleste en nær fortrolig venn og minst to personer de kan be om hjelp hvis de får person­ lige problemer, men eldre og enslige mangler dette i større grad enn andre grupper. Dette gjelder spesielt for mennesker over 75 år.

Stadig flere bor alene og mange har lite familie rundt seg.

De fleste av våre besøksvenner besøker en person som bor hjemme, i omsorgsleilighet eller sykehjem, mens andre er med i fellesaktiviteter på sykehjem.

Ensomhet er komplekst, og ikke noe man løser på en enkel måte, men vi tror at gjennom menneskemøter kan vi være med å gi et pusterom til de som sitter mye alene.

Det er altså ingen apper, roboter eller fancy duppeditter i Besøkstjenesten, kun mennesker som møter mennesker. Og det har vi tenkt å fortsette med i 70 år til.

Besøkstjenesten i Stavanger Røde Kors tar i mot flere frivillige med glede – så ikke nøl med å ta kontakt ! (stavanger@redcross.no)

19

En Stavangerborger møter en annen Stavangerborger – nesten 250 år etter Tekst og foto: Anne Grethe Thesen Godal

Kulturhuset Sølvberget sitt arrangement Kapittel 19 - åpne møteplasser for litteratur og aktuelle samfunnsspørsmål - ble avviklet fra 18. til 22. september.

Og det var ny publikumsrekord! 12406 møtte opp i «rommet for refleksjon i hastighetens tidsalder», slik Sølvberget selv uttrykker det.

Få hadde likevel merket seg et spennende 3 ­timers seminar: «Vor berømte landsmand. Hvem var Henrik Steffens som brakte romantikken til Norden?».

Stavangerforfatteren Tore Renberg holdt innledningsforedraget på seminaret. Blant tilhørerne var forskere fra Humboldtuniversitetet i Berlin, universitetet i Odense, universitetet i Oslo og universitetet her. Dette var oppstarten til planleggingen av 250 årsjubileet for Henrik Steffens sin fødsel.

Nesten alle i Stavanger vet om Henrik Steffens gate. Færre kjenner til Henrik Steffens prisen som universitetet i Hamburg årlig delte ut til betydningsfulle skandinavere i perioden 1936 – 2005. Tore Renberg kjente til begge deler, men han undret seg. Hvem var han nå denne berømte landsmannen egentlig, denne Stavangerborgeren som ble født i Nedre Strandgate i 1773 og som har en byste og et gatenavn etter seg. Og hvorfor i all verden skulle Kapittel 19 ha et seminar i Stavanger knyttet til en person som flyttet fra Stavanger bare 3 år gammel? Renbergs nysgjerrighet ble enda en gang utfordret, og som lekmann begynte han sin «forskning» om en underlig mann som levde for snart 250 år siden.

Renberg mener at vi skylder bysbarnet vårt noe. Som den melankonikeren Renberg sier at 20

Forfatteren Tore Renberg.

han er, vet han at «tidens tann» gjør at vi fort glemmes, slik er det rent logisk, men trist likevel.

Alt Henrik Steffens bidro til, har nok blitt forbigått av de fleste av oss. Og selvsagt har ingen lest Henrik Steffens sin 10 binds selvbiografi fra 1840. Siden det så langt har vært lite forskning, ble Ingeborg Møllers biografi fra 1948 Renbergs kilde til informasjon og «møte» med Henrik Steffens.

Statuen av Henrik Steffens fra 1995. Gave fra Arild Haaland. Kunstner, Hugo Frank Wathne.

Vi kan i tillegg lese om Henrik Steffens i «Stavangeren», medlemsbladet for Byhistorisk forening Stavanger, nr. 3/2006, forfatter Ernst Baasland, så litt oppmerksomhet har han nok fått.

Humoristisk og frimodig fortalte Renberg med universitetsfolkene/forskerne til stede, om hva slags fyr denne Henrik Steffens var. Først og fremst må han ha vært en fascinerende og karismatisk person, drømmende og med spekulative kommentarer i alle deler av samfunnsdebatten.

I dansketiden flyttet han stadig fra det ene stedet til det andre, i Danmark, Frankrike og mest av alt i det prøyssiske riket. Snart var han ved et universitet, snart ved et annet. Han deltok i Napoleonskrigene, søkte romantikerne Goethe og Schiller og inviterte seg til alle kjendiser. Slik fikk han også innpass i kongefamilienes omgangskrets, og overalt var det mulig å få pengestøtte

til alle hans vidløftige aktiviteter. Han var en slags moderne nettverksbygger uten å bære preg av å være en stor tenker eller få gjort noe konkret.

Engasjementet hans viste begeistring, henrykkelse, entusiasme og noen ganger sterk aversjon og dumdristighet. Opplysningstiden ble harselert over. Samtidig ville han finne løsninger på alt, alle mysteriene han så, og snart ville han komme fram til sannheten. En sannhet som var knyttet til jorda, lavaen og det vi ellers ser rundt oss i naturen.

Som den romantiske Rousseau kanskje, naturen som læremester. Med alt dette trodde folk han var et geni, og mange lot seg lure.

Renbergs spørsmål til forskerne som forbereder 250-årsjubileet var: Er dette jeg sier relevant eller skal vi først og fremst forholde oss til omtalen av denne fantastiske Henrik Steffens som biolog, naturviter, skribent, filosof, teolog, universitetslærer, lyriker, fysiolog, mineralog og medlem av det prøyssiske vitenskapsaka­ demiet?

Spennende forskningsresultater venter oss på veien fram til feiringen i 2023.

Henrik Steffens fødested i Nedre Strandgate.

21

Forbrytelse og straff Kort oversikt over straffereaksjoner og fengsler i Stavanger Tekst: Hans Eyvind Næss

I vår tid blir mennesker som har begått alvorlige lovbrudd, satt i fengsel.

Preventive hensyn taler for at lovbryteren utsettes for frihetsberøvelse i kortere eller lengre tid. Slik har det ikke alltid vært. I tidligere tider hadde staten til rådighet et omfattende sett av straffereaksjoner, dødsstraff, forvisningsstraff, deportasjon, skamstraff (som offentlig pisking, halsjern, gapestokk), brennemerking av tyver, bålbrenning (bl.a. av trollfolk).

På 1600-1700-tallet ble tvangsarbeid på festninger vanlig. Tvangsarbeidet erstattet ofte dødsstraffen. Kvinner ble satt til å arbeide i tukthus.

Også i eldre tid ble lovbrytere satt fengsel. Men da var det tale om varetektsfengsling, altså frihetsberøvelse for å sikre at den dømte ikke rømte før straffen ble eksekvert. Rettsapparatet arbeidet langsomt. Mange dømte satt måneder og år i fangehull før straffen ble eksekvert.

Eksekusjonene av selve straffene foregikk i offentlighet. Hensikten med dette var at folket skulle avskrekkes til ikke å begå straffbare handlinger ved å se på lidelsene fangene ble utsatt for når straffene ble eksekvert. I Stavanger vet vi at det ble brent dødsdømte trollfolk i Sand­viken.

Fanger dødsdømt for andre handlinger (som barne­mord og blodskam) ble halshugd enten i Sandviken eller Steglebakken (nær Breiavatnet ved krysset Stiftelsesbakken-Kongsgaten). Anslagsvis ble 200-250 personer henrettet i Rogaland i tidsrommet 1550-1750.

Strafferettspleien ble etter hvert mer human.

Dødsstraff ble avskaffet. Det samme gjaldt de andre bestialske avstraffelsesmetodene. Frihetsberøvelse ble nå vanlig. Varetektsfengsling forble en nødvendig del av systemet. En mild 22

fengselsstraff var «fengsel på vann og brød» i et visst antall dager.

Det ble bygget fengsler over hele landet utover 1800-tallet. Fengslene skulle være forbedringsanstalter. De skulle tilby opplæring i praktiske fag. Nå var hensikten at de dømte skulle rehabiliteres og kunne vende tilbake til det sivile liv.

I Stavanger har det vært flere fengselsanstalter.

Fengselet ved Kongsgårdmuren Fengselet i Stavanger var en del av Kongsgårdsområdet. Her ble det bygget et fangehull ved Kongsgårdmuren mot Domkirken i 1590. Jan Hendrich Lexow antyder et sted på muren der dette kan ha stått Stedet er trolig ruiner fra et mindre bygg som hørte til Kirken i middelalderen.

Hensikten med dette bygget – som var «en Liden indmuret Cammer aff graa Kampesteene» var å ha et «fangehuus – huor och Fangerne vell schulle kunde vehre forvahrit saa di icke schulle kunde vdtbryde heller vndkomme» Dette fangehullet var altså et varetektsfengsel.

Det gamle Rådhuset.

Mariakirken: rådhus og fengsel Den gamle Mariakirken brant – sammen med store deler av byens bygninger i 1633. Kongen gav byen anledning til å sette i stand Mariakirken.

I 1636 ble den gamle bygning tatt i bruk igjen, nå som rådhus og fengsel. Salen i byggets nordre ende ble brukt både til rådhus og til tingstue og lagtingsstue (lagmannen bodde rett overfor rådhuset). Det var flere fangeceller i flere høyder i rådhuset. Man passerte celledørene med vindusgitter på vei inn til rådhussalen og tingsalen.

En liten følelse av hvordan dette artet seg kan en få ved besøk i Byporten i Bergen, der en har bevart fengselscellene fra denne tiden. I 1793 er det opplyst at den ene cellen, som var gravd ned i jorden, ikke var mer enn 2 5/8 alen høy (ca. 1,60) «saa at det er umulig for et Menneske af Almindelig Høide at staae oprett paa Fødderne uden tillige i en nedbøyet Stilling» I 1807 var det 5 «Arrest –Kammere» i rådhusbygningen.I 1827 får vi

vite at fengselet hadde fire faste og en løs seng, fire feltjern, to fotjern, en lang lenke, et håndjern, alt med tilhørende hengelås og en tommeskrue.

Varetektsfengsling kunne være en tortur som overgikk selve straffen. Marte Olsdatter, som ble tiltalt for barnemord i 1712, satt i en av disse cellene i fem år, før saken endelig ble pådømt i Høyesterett. Da ble hun halshogd. Mange fanger forsøkte å rømme, og det var synlige spor i rådhusbygningen etter fluktforsøkene.

Spinnehuset i Lille Urgate Stavanger hadde ikke festninger som Kristiania, Kristiansand, Bergen, Trondhjem og andre byer der personer kunne settes til tvangsarbeid. Personer dømt til tvangsarbeid her i distriktet ble sendt til Bremerholm festning i København eller til «nærmeste festning», Bergen eller Kristiansand.

Men staten bygget en rekke tukthus 1700-tallet. Disse tvangsarbeidsanstaltene hadde for23

Stavangers «nye» fengsel» fra 1864 ble revet 1960/1961.

I bygningen var det også i en årrekke kommunale kontorer.

Bildet er fra 1910. Det finnes i «Stavanger. En minnebok. Paul Dreyers forlag. Stavanger 2004, s. 125.

skjellige navn, «børnehus», «spinnehus» og «manufakturhus». De var alle tukthus. Det var først og fremst dømte kvinner som ble satt i tukthus.

Trondhjem hadde fått «børnehus» allerede i 1639, Bergen i 1646. Kristiania tukthus ble tatt i bruk i 1741.

Stavanger fikk aldri tukthus av denne typen.

Men byen fikk et «spinnehus» for kvinner. «Stavanger Byes Spindehus» var en toetasjes bygning med 3 værelser, en kakkelovn og kjøkken med skorsten, ca. 9 m. langt og 5,5, m. bredt. Det hadde altså en grunnflate på ca. 50 kvm. Huset lå i Lille Urgaten. Lille Urgaten er gateløpet inn av Prostebakken mellom Skagengaten og Kirke­ gaten. Stavanger fattigvesen kjøpte huset av Peder Jonsen Bore i 1799. Det var opprinnelig et våningshus. Bore og hustruen var «gamle og skrøbelige Folk». De betinget seg å få bo gratis i huset til sin død. Fattigvesenet kjøpte huset med det formål å være «et Fattig Arbejds- og Spindehus», eller som det står lenger ute i skjøtet, «Stavanger Byes Spinde- og arbeidsanstalt». Pengene ble gitt til Stavanger fattigvesen av Gabriel Schanche Kielland. Han ga 1000 rd. til opprettelse av spinnehuset. I Lille Urgate var det i 1801 bare fire hus. Ett var spinnehuset. Forstanderinnen het Marie A.E. Behs (f. ca. 1743). Hennes hus lå vis24

a-vis spinnehuset. Hun er nevnt både i 1801 og 1807. Vevermesteren i spinnehuset var Christian Sandberg (f. ca. 1771). Han var nabo til forstanderinnen. Sandberg var ansatt som spinnehusets «linned- og dreiels vævemester». Han hadde attest fra oldermannen i veverlauget i København.

I 1801 var det åtte kvinner i huset. En av dem bodde sammen med sin far og hans fjerde (!) kone. Fire av dem var spinnersker, altså ikke innsatte. Dessuten var det en «vevepike». Alle kvinnene var ugifte. Til vanlig bodde 10-12 «Fruen­ timmer» i spinnehuset.

Spinnehuset er registrert i branntaktsprotokollene. Huset var fremdeles i funksjon i 1846.

I 1856 er det opplyst at huset var revet. Funksjonen var overtatt av «Den kombinerede indretning». Spinnehuset er trolig revet omkring 1848, straks etter at «Den kombinerede Indretning» ble tatt i bruk.

Arbeidsanstalten i «Den kombinerede ­indretning» Behovet for en arbeidsanstalt i Stavanger ble stadig mer åpenbart. De få cellene i det gamle rådhus og de få arbeidsplassene i spinnehuset dekket ikke behovene. Befolkningsveksten i Stavanger på 1800-tallet var sterkere enn i noen annen norsk

Finnestad kretsfengsel, nå Stavanger fengsel.

Foto med artikkel på wikipedia.

by. I 1801 var folketallet ca. 2500, i 1865 16700.

Det var et behov for et sted der dømte av begge kjønn kunne plasseres og der «løse elementer» kunne innsettes for kortere eller lengre tid. Løsningen ble «Den kombinerede Indretning». Stavanger formannskap vedtok et kolumbi egg da det i 1839 vedtok å bygge et kombinert «Arbejds Anstalte i forbindelse med Sygehuus og Daarekiste» I arbeidsantsalten kunne plasseres kortidsdømte, tiggere, løsarbeidere og personer belastet med «Drukkenskap» og «Dovenskap, Uorden, Uhygge og Laster». Det gamle hospital fra middelalderen ble revet og den nye anstalt bygget. Arbeidene ble påbegynt i 1842 og «Den kombinerede» stod ferdig i 1847. Anstalten fikk en viktig funksjon som «Tvangsarbeidshus». I 1859 var antall innsatte 38 menn og 10 kvinner, i 1875 99 menn og 42 kvinner. Forholdene i anstalten ble etter hvert så sterkt kritisert, sterkest av Alexander L. Kielland i årene 1889–1892, at anstalten ble avviklet. Det ble bygget et stort moderne sykehus som stod ferdig i 1897 (i Musègaten) og et stort arbeidsog fattighus i Hillevåg. Fengselsfunksjonen ble ivare­tatt av byens to fengsler, i Kongsgaten 2 og Lagårdsveien 43. Det ble slutt på å plassere fattige og lovbrytere i samme hus.

Fengselet på Torvet I 1864 ble det bygget nytt rådhus og fengsel rett vis-a-vis det gamle rådhuset (Mariakirken). Det gamle rådhus ble ombygd til brannstasjon. Bygningen ble revet i 1883. Arkitekt Fredrik von der Lippe tegnet den nye fengselsbygningen med adresse Kongsgaten 2. I huset ble det gjort plass både til kommunale kontorer og fengsel. I kjelleren var det egne celler for fyllearrestanter.

Fengselsbygningen og nabobygningen der Stavanger Sparekasse hadde sine kontorer, ble revet i 1960/1961 for å gi plass til Sparekassens nybygg. Det ble innviet 12.3. 1962.

Fengselsvesenet fikk etter 1901 til disposisjon både fengslet i Kongsgaten og celler i fengselet på Lagårdsveien. Kommunens administrasjon ble i 1901 flyttet til to av bygningene etter den kombinerte innretning. De ble istandsatt og ominnredet til kontorformål. Dit flyttet også kommunebiblioteket. Kommuneadministrasjon og bibliotek flyttet i 1963 til nybygg i Kleiva, Bibliotekbygget, kalt Rådhuset etter at biblioteket flyttet til Kulturhuset på Sølvberget.

Fengselet på Lagårdsveien I 1864 ble det bygd fengsel på Lagårdsveien (Lagårdsveien 43). Dette var et amtsfengsel, 25

Fengselet på Ladegårdsveien.

dvs. at det var amtskommunen som bygde det i samarbeid med Stavanger kommune. Her satt fanger fra hele fylket. Bygget ble oppført etter typetegninger utarbeidet av arkitektene Schirmer & von Hanno. I en omtale av det nye fengselet heter det: «Bygningen er stilistisk beslektet med enkle … industribygninger i upusset tegl».

Fengslet på Lagårdsveien var i bruk til 1964. Da ble de innsatte flyttet over til en ny fengselsbygning på Finnestad. Huset på Lagårdsveien er blitt restaurert og har vært i bruk som sosialt tilbud til vanskeligstilte og drevet som ideell virksomhet av privatpersoner.

Stavanger Fengsel (Finnestad) Stavanger kretsfengsel på Finnestad ble bygget og tatt i bruk i 1964. Fengslet ble gjenstand for en omfattende modernisering i 2001. Siden 2001 heter institusjonen Stavanger fengsel.

Kapa­siteten ble økt og fasilitetene for de innsatte sterkt forbedret med det mål å heve kvaliteten i kriminalomsorgen. Etter ombygningen har fengselet 10 rom for kvinner og 76 for menn.

Artikkelen er en revidert og forkortet versjon av en artikkel på nettstedet Stavangerkartet.no (Byhistorisk forening)

Samling av strafferedskaper brukt i Norge. Utstilling ved Justismuseet i Trondheim.

Foto på justismuseets nettside.

På bildet ses treblokk brukt ved halshogging, halsjern, fotjern, bøddelsverd, reisekofferten til skarpretteren Johan Caspar Öhlstein, den spanske kappen (tønnen), et kranium der en ser at ørene er hugget av m.m.

26

Juleaftenbønn Karl Marthinussen Så kneler jeg ydmykt i Betlehems stall, der hviler Guds sønn på sitt leie.

Så fattig og lav er den halmdekte hall som verdens drott har i eie.

Å, ta meg og hold meg, du himmelens barn, som fange med alt hva jeg eier, så fanges jeg ikke i blendverkets garn, men vinner min krone og seier.

Jeg beder deg, Herre: Å, la meg få se din herlighet lyse her inne, så eier mitt hjerte den salige fred som aldri skal gå meg av sinne.

Så springer en bølge av fryd i min sjel, så er jeg til høytiden rede.

Gudsbarnet i krybben skal være min del, min evige rikdom og glede.

Meg frister vel ofte all jorderiks glans, den dårer og sløver mitt hjerte.

Så glemmer jeg krybben og tornenes krans som voldte deg Frelser stor smerte.

Brev te julanissen Lauritz Thorsen døde i 1982, 80 år gammel. Han hadde et talent som få og var en genial visedikter som skrev et utall av sanger og viser som ble sunget for stappfulle hus når Samvirkende hadde sine revyer i Folkets Hus. Mye som blir skrevet for øyeblikket, blir glemt, men hans vise «Eg e fydde på Stra’e eg» blir ikke glemt så lenge det lever «siddisser» i Stavanger, ja, kanskje ennå lenger. Her gjengir vi et lite innslag han hadde i Stavanger Aftenblad før jul i 1960: Kjære, snille julanisse, hørr nå litt på meg, eg vett du e så greie, så eg stole heilt på deg.

«Du må jo skriva ønskelista», seie mor og far, og den har eg hatt sjau med nå i tretten, fjorten dar.

Men ønskelista har eg skreve i ein bråde år, me vett jo ka me ønske oss, men ikkje ka me får.

At eg e blitt litt snøden vett jo du så sabla godt, for aldri fekk eg det så har på ønskelistå stått.

Og derfor, gamle nisse, ska du få et lide brev.

Eg vett jo at du nå for tiå har et veldig strev, men du e jo den einaste eg heilt kan stola på, og derfor ska du på direkten ønskelistå få.

Eg ønske meg ein sykkel og ein liden snedden bil, ein fotball og ein bue med ei heilt forrektig pil.

Av ski eg ønske meg et par av de så Kvalfoss har, og skal det vera skeiser, må det ble et Rønningpar.

Eg e kje fordringsfodle, men hvis du på lager har, som han der Elvis Presley, ein elektriske gitar, så vett du eg vil ikkje se så stormannsgalt på det, eg skal ta vel imod an og vil bare takka te.

Eg vett du e så snille, så du gjør nok ka du kan, og du vil sikkert tenka på an Tjoffa lide gran.

Men, kompiss julanisse, pass nå på at eg i år, i allfall får det litla så på ønskelistå står.

L. T.

27

Kunstutstilling

– «Maleri i ulike teknikker» Tekst og foto: Brit Bjørkli

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante ­Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I 2012 startet Tante Emmas Hus samarbeid med kunstformidler Berit Wathne. Hun har det faglige ansvaret for kunstutstillinger i Tante ­Emmas Hus og prosjektene er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist. Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Det var flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

I 2018 hadde vi et nytt prosjekt som het «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus» I tilknytning til utstillingene hadde vi en kulturkveld hvor kunstneren fortalte om seg og sin kunst.

Vi fortsetter kunstprosjektet i 2019 og i år er tema «Maleri i ulike teknikker» Berit Wathne er fortsatt vår frivillige kunstformidler og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken.

Det vil også i år være en kulturkveld i tilknytning til hver utstilling. Kunstneren vil da fortelle om 28

sin kunst og det vil være samtale mellom kunstner og publikum.

Utstillinger i Tante Emmas Hus i høst har vært: Rita Myklebust og Terry Nilssen-Love Utstillingene har vært godt besøkt.

16. november åpnet Herbert Thoma siste utstilling i 2019. Han hadde kulturkveld Onsdag 20.11. hvor han fortalte og presenterte sine arbeider.

Herbert Thoma er født 1944 i Klosterneuburg i Wien og han har bodd i Stavanger siden 1971.

Han er utdannet tekstildesigner og billedkunstner. Han har arbeidet som lærer både i videregående skole, kunstskolen i Rogaland og Distriktshøyskolen.

Thoma har arbeidet som selvstendig kunstner siden 1982. Han hatt en rekke utstillinger i Norge og i utlandet. Arbeidene hans er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Stavanger Kunstmuseum m.fl. og han har utført flere utsmykkingsoppdrag i Rogaland.

Utstillingen varer til og med 14. desember.

Tante Emmas Hus fortsetter med kunstutstillinger i 2020. Kom gjerne innom for å få program eller se vår nettside.

Ansikt.

Drømmedanseren.

Het landskap.

Brennende tre.

Det klare blikk.

29

«Barn» av velferdsstaten Tekst: Anne Grethe-Thesen Godal

I august markerte universitetet i Stavanger jubileet for det første kullet sosionomer som ble uteksaminert her i Stavanger for 50 år siden.

Et jubileumsseminar handlet om faget sosialt arbeid, situasjonen nå og framtiden for sosialt i Norge.

Den nyutdannede sosionomen Astrid Lærdal.

Selv om faget sosialt arbeid har lange tradisjoner, helt tilbake til USA i 1889, har den offentlige sosionomtjenesten først og fremst vokst fram i takt med etterkrigstidens utvikling av velferdsstaten slik den er i dag. Allerede i 1889 ble forholdet mellom det å møte enkeltindivider 30

i vanskelige situasjoner og kjempe for sosiale reformer drøftet blant sosialarbeidere som Mary Richmond og Jane Adams. Gjennom møte med enkeltindivider var det lett for dem å se urettferdighet og behovet for tiltak for å redusere ulikheter i befolkningen. Utdanningen av sosio-

nomer slik av kjenner den i dag, bærer med seg tradisjoner fra så lang tid tilbake.

Slik utdanningen beskrives, fordres det kunnskaper om ulike typer sosialt arbeid og hvordan sosiale problemer kan forstås og reflekteres over. Institutt for sosialfag ved universitetet i Stavanger har ambisjoner om å bli en enda viktigere aktør i velferdsstaten, ikke minst når det gjelder metoder for å forebygge urettferdighet og passe på at menneskerettighetene blir ivaretatt for alle, ung som gammel.

I møte med en av de som ble uteksaminert for 50 år siden, finner vi en artikkel i Stavanger Aftenblad fra 25.03.70. Astrid Lærdal hadde valgt et arbeidsområde som sosialkurator for eldre i Stavanger. Hun var tydeligvis opptatt av hvordan de eldre kan mobiliseres og være aktivt deltakende. Det kunne bety et skifte fra å være anonyme og passivt mottakende til å delta i samfunnsdebatten og få uttrykt sine behov.

Astrid mente at dersom kommunen kunne lage et kvartalstidsskrift der de eldre selv var med og redigerte, ville det være mulig å få til en

dialog. Hun kunne tenke seg at tidsskriftet skulle inneholde opplysningsstoff i henhold til kommunens informasjonsplikt, presiseringer av at det er naturlig å bli gammel, utveksling av ideer om hvordan man kan holde seg i form, kartlegging av de eldres stilling i samfunnet, ideer til hvordan man kan leve det «gode liv», forhold mellom generasjonene og gjerne en spørrespalte knyttet til praktiske tips. Et slikt blad kunne gi de eldre en opplevelse av å være en viktig gruppe i samfunnet, og som fortsatt har en rolle å spille.

Dette sa Astrid som nyutdannet sosionom for snart 50 år siden. Etter hvert trykket enkelte politikere ideen til sitt bryst og sørget for at det ble bevilget penger til et tidsskrift for alle eldre over 67 år i Stavanger kommune. Uten politisk vilje hadde det ikke blitt noe Mortepumpen.

De tidlige hospitaler

leger. St. Hermione, datter av diakonen Phillip, levde i et vertshushospital i Ephesos. De hellige leger Kyrus og Johannes (3 årh. e.Kr.) levde i et klosterhospital i Syria, mens legen St. Thallelaus praktiserte med sykesenger i sitt eget hus i Fønikia i Libanon.

I den tidlige bysantiske æra (4-7 årh. e.Kr.) utviklet det seg et fruktbart samarbeid mellom kirken, staten og private. Samarbeidet ble regulert med keiserlige lover, kirkelige bestemmelser gjennom økumeniske synoder. Private som testamenterte midler, og medisinske forordninger, la grunnlag for stiftelser, administrasjon og finansielt grunnlag for videre hospitaldrift.

I denne tiden etablerte Benedict av Nurcia år 500 e.Kr. sine nye klosterregler for den benedektinske orden med regler for klostrenes pleie av syke og elendige.

Mortepumpen presenterte for en tid tilbake Solveig Sandvik sin artikkel om «Hospital og helsevesen i Stavanger i eldre tid», som blant annet beskriver Stavanger hospital som ble etablert i 1270. Det er tydelig at leserne har lagt merke til artikkelen. Redaksjonen har fått tilbakemeldinger om at hospitaler allerede ble opprettet så tidlig som de første 3 århundre e. Kr. På ulike måter og steder.

Både kvinnelige og mannlige leger etablerte hospitaler av egen vilje. Først på steder hvor tilbedelse av kristne helligdommer skjedde, men også i huler, vertshus, klostre, klinikker og i private hjem. Pionerer var søstrene Zenias og Philonilla (1. århundre e.Kr.) Begge to var kvinnelige

Det går an å spørre seg om Mortepumpen har bidratt til å høyne statusen til oss eldre og gitt oss muligheten til å minne hverandre på at vi så absolutt er i live og ikke har tenkt å gi oss så lett, slik Astrid Lærdal tenkte den gangen.

31

Hansons Minde Tekst: Reidar Frafjord – Foto: Arne Kvitrud

Den personen som i 1860 startet byggingen av nåværende Hansons Minde på Tjensvoll, og som forvandlet et område på 30 mål til en blomstrende park med fire dammer til fiskeoppdrett, het Bernhard Fredrik Hanson. Han var født i Brevik 17.november 1821. Foreldrene var Andreas Christian Hanson og Juliane Marie Hickmann.

Hanson viste alt som skolegutt varm interesse for naturen, og da han også tidlig røpet anlegg for tegning, ble han sendt til København for å bli utdannet som landskaps- og dekorasjonsmaler.

Etter å ha avbrutt studiene pga. dårlig økonomi kom han til Stavanger i 1843. I 1845 startet han en privat tegneskole hvor Lars Hertervig var elev 1849-50. Da han ble ansatt som skrive-og tegnelærer ved Stavanger offentlige skole fra 1848, var Kitty Kielland og Frida Hansen blant hans elever.

Bylivet lå imidlertid ikke for ham, selv med stor vennekrets. Han måtte ut i naturen når han hadde noen ledige timer. Interessen for kunstig 32

fiskeutklekning ble vakt, og han kjøpte en parsel av gården Tjensvoll. Det aktuelle området her var bare en myrsump, men Hanson gravde og steinsatte fire dammer som ved hjelp av rør stod i forbindelse med hverandre. Han fant opp en egen «patent» på mating av fisken ved å henge en dyreskrott over dammene hvor fluer klekket egg i store mengder. Ved å slå på skrotten med en stokk drysset eggene ned i vannet.

Den opprinnelige lille steinhytten han begynte å oppføre i 1860, ble stadig utvidet med påbygninger, og i 1865 hadde han en respektabel gråsteinsbygning med rom både for seg selv, sin husholderske og sine mange dyr. Rundt byg-

ningen fikk han en vakker, liten blomsterhage, og utenfor denne anla han et parkområde. Etter hvert ble det også en hel plantasje med hollandske piletrær på Tjensvoll.

Fiskeoppdrettet ble mer en fornøyelse enn inntekt, men ovennevnte Salixarter og eksotiske planter han fikk av besøkende sjøfolk, tjente han gode penger på ved å selge avleggere. Som nevnt hadde han etter en tid spredt sin eksotiske park over 30 mål innmark. I 1870 fikk han 10 flod-skilpadder fra Missisippi som han satte ut i dammene sine. Disse vandret etter hvert vekk, men en ble 11 år senere funnet igjen på Revheim, 3 – 4 km borte. I hagen gikk også en apekatt og en vaskebjørn; dessuten påfugler, gjess, svaner, flere særegne hunderaser og en liten gul hest.

Hagen og anlegget hans ble mål for mange søndagsturer av innbyggerne i Stavanger. Hanson var en utpreget sosial person, og vennene, bl.a.

Alexander Kielland, kom ofte innom for å høre om hans oppdagelser. Hansons Minde ble på mange måter en turistattraksjon med besøk også fra utlandet. I protokollene over de besøkende finner vi mange berømte navn, bl.a. navnetrekkene til keiser Wilhelm II og dikteren Knut Hamsun.

Skjemt og Fleip

Bernhard Hanson døde 27. januar 1883, 63 år gammel, etter et langt sykeleie. Hans båre ble fra Tjensvoll brakt til Kongsgård skole og derfra til Lagård gravlund. På hans grav reiste hans venner en granittstøtte. I 1909 fikk han en gate oppkalt etter seg på Våland.

Hanson var med og stiftet Stavanger Museum, og etter hans død tilfalt eiendommen og alle hans samlinger Museet. Meningen var at dette skulle forbli og vernes om på Tjensvoll, men etter noen års forløp fant man ikke dette lenger forsvarlig, og eiendommen ble solgt. Inntil 1915 hadde den flere eiere, men ble så kjøpt av Stavanger Kommune. Opptil vår tid har bygningen ivaretatt mange forskjellige brukeres behov og funksjoner; i dag er det Idrettsrådet i Stavanger som disponerer eiendommen.

Bernhard Hansons livsverk ble holdt noenlunde ved like i mange år, men på 1960-tallet ble området innhentet av byen. Tjensvolltjernet ble uttappet og brukt spm søppelplass, og senere startet utbyggingen av idrettshaller. Men Hansons hvitmalte bolig og en bit av parken overlevde som et blekt minne om den grønne oasen ved Mosvannet.

Samlet av Sølvberg-gjengen

Kånå mi e så intelligente, sa han Odd, at hu kan snakka om de’ sama emne’ i timavis. Og kånå mi, sa an Olav, e så kloge at hu ikkje ein gong trenge’ et emne for å snakka i timesvis.

Einar var i byen hos urmagaren for å klaga: For to uger siden reparerte du klokkå mi, og då lovte du at hu sko gå så lenge eg levde, men nå har hu stanst igjen! Ja, men for to uger siden såg du ganske skrale du!

Ein super Viking-patriot møtte opp på Stadion te kampen mydlå Viking og Tromsø. Han la 50 kroner i billett-lugå. De’ koste 100 kroner, sa billettøren. Eg er klar øve de’, men eg ska bare se på de’ eina lage’, var svare’.

På Hinna hadde de tidligare ein drosjesjåfør så var kjende for si dridle-kjøring. De’ va’kje å ondras øve at han blei kalde for Lynet. Ein dag kom Lynet kjørandes i dridlefart neri byen då han fekk øya på Sjøyden. Han stoppte bilen og spurte: Ska me same veien? Vil du sidda på? Nei, eg har’kje ti’’ svarte Sjøyden.

Han Lars sine foreldre hadde vært innkalde te læraren for å prata litt om framgangen hans på skolen, eller rettare sagt mangelen på framgang, og te slutt då di sko gå seie læraren: Nei, der e’kje så møje vett i gutten, men han vil vel voksa de’ av seg!

33

Treskjæring Tekst og foto: Bergeland Bydelssenter

I dag, en onsdag sent i oktober, var det siste gang på Treskjæringskurset for i år. Det er alltid litt vemodig når sesongen er over og at den fine gjengen med «onsdagsherrer» skal glimre med sitt fravær i en periode. Trøsten er at de kommer tilbake i januar, til nytt kurs.

Sven Bø, en ivrig treskjærer.

34

Treskjæringskurs har stått på Bergeland Bydelssenter sin meny i mange år. Siden høsten 2016, er det Jostein Tvedt som har delt av sin kunnskap.

Han har hatt kurs i treskjæring sammenhengende i 35 år. Han forteller at det er en nærmest utdøende kunstform. Før var det kø for å få delta på disse kursene men nå sliter vi med å fylle opp plassene her på Bergeland Bydelssenter. Det er ofte de samme som deltar på kurs etter kurs og det er god gjeng som har sin faste møteplass i byens hyggeligste verksted, hver onsdag. Vi har jo også noen nye «tilskudd» på deltakerlisten innimellom og forleden var det en ung dame i barselpermisjon som dro opp kvinneandelen og ned alderssnittet. Jostein Tvedt forteller at han underviser i to forskjellige stiler; Akantus-skjæring og Drageskur. Han er for øvrig den eneste i Stavanger som har kurs i dette feltet nå. Det er utrolig flotte arbeider, som arbeides fram ved hjelp av skarpe jern og stødig hånd.

Den som har vært lengst på treskjæringskurs hos oss er Sven Bø. Han er nå 81 år og har gått på kurs her siden 1998. I løpet av alle disse årene har han hatt 3 forskjellige lærere. De første årene var det Harry Johansen, som hadde kurset.

Deretter var Tor Anda læremester i mange år. Da han valgte å gi seg, fikk vi heldigvis overtalt Jostein Tvedt til å overta. Sven Bø forteller at trearbeidsinteressen ble tent allerede da han gikk på Framhaldsskolen. Han laget da et skatoll i «Sløy-

Klokke.

Dragemønster.

den» som han fikk karakteren S på. Dette er han stolt av og det gav mersmak.

Da han først ville begynne på kurs i 1998, sonderte han terrenget for å finne et kurs som passet for ham. Som gardbruker på Randaberg og med ansvar for dyr, var det avhengig av tidspunkt og dyrestell, når på dagen han kunne komme fra.

Dermed ble valget Bergeland Bydelssenter som hadde tilbud på dagtid. Men han forteller at det var mange som ville på disse kursene og at det var ventelister. Han fikk for øvrig plass og deltok hver vår og høst. Det ble på et tidspunkt forsøkt at de som hadde deltatt på mange kurs skulle stille plassen sin til disposisjon, slik at andre kunne slippe til. Dette gjorde Sven Bø, men det viste seg å ikke være nødvendig for interessen var allerede dalende.

Skjærefjøl.

Bonden vår kommer kjørende fra Randaberg hver onsdag og syns det er godt med den bilturen.

Det er «skjerpende» både å ta bilturen og å få jobbe med treskjæringen. Han skranter litt i beina, men så lenge han kan kjøre bil, vil han fortsette å komme hit. Bø sier at det fortsatt er veldig greit med lærer og veiledningen er velkommen. Ellers har sønnen hans sørget for at han har trearbeid hjemme, også. Etter felling av store trær på gården, har treskjæreren fått jobben med å kløyve ved. Vi ser fram til mange hyggelige treff, med både Sven, Jostein og alle de andre deltakerne på snekkerverkstedet, i årene fremover.

Vi på Bergeland Bydelssenter vil ønske alle en fredfull adventstid og takker for nok et flott år som nærmer seg slutten. Velkommen til oss i 2020.

35

Tasta sykehjem har fått kafé som er åpen for alle!

Både beboere, pårørende, naboer og ansatte var til stede da Kafé Drøsen 30. september ble høytidelig åpnet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe. Dette er et tilbud mange har savnet, og gleden var derfor stor!

Håpet er at dette blir et sted for den gode drøsen, og at kaféen bidrar til å trekke enda mer liv inn på sykehjemmet.

Om formiddagene brukes kaféen både som spise­ rom for dagsenteret og som kantine for ansatte. Beboere og pårørende stikker også gjerne innom for en hyggestund.

Fra kl. 14 og fram til kl. 17 er det salg av god, hjemmelaget middag fra sykehjemmets eget kjøkken. I tillegg til middag finner en alltid diverse påsmurt og kaker/desserter. Her er det bare å komme innom for alle som vil ha god mat til hyggelige priser!

Noen har allerede rukket å bli «stamgjester» i kaféen, og vi spurte gjengen rundt bordet hva de synes om Kafé Drøsen. Svarene de ga var: – Dette er blitt veldig bra og en kjekk møteplass!

– Her serveres det god og næringsrik mat!

– Det er rikelige porsjoner og mye for pengene (kr. 95,- for middag inkl. kaffe)!

– Lokalene er lyse og trivelige, og når det blir ­sommer kan vi ta kaffekoppen med ut i hagen!

– Smørbrødene og kakene er også gode!

Kjøkkensjef Dan Øfsti m.fl. sørger for smakfulle retter i Kaféen!

– Vi trengte et slikt tilbud i dette området!

– Betjeningen her er veldig hyggelig!

Ukemenyen for kaféen legges ut på Tasta sykehjem sin side på facebook, og på hjemmesiden: tastasykehjem.no. Her finner du også åpningstider og informasjon om hvilke søndager det er åpent.

Velkommen til Kafé Drøsen!

Kafégjestene er fra venstre: Morten Sunde, Jan Hadland, Sigurd Løvdal, Åse Bade, Reidun Klemetsen og Randi Joa.

36

Barndomsminne – og et tankekors Tekst: Jostein Woll Når jeg i nutidens media leser og hører om krepsdyret hummer, som altid har fascinert meg til de grader, holder på å bli utryddet, går ofte tankene tilbake til barndoms og ungdomstiden, og på hummerbestanden den gang.

Hummeren forflytter seg noe etter årstidene.

Fra vinter til sommer kan den flytte seg fra 30-40 meters dybde til å oppholde seg nesten i tidevannsområde om sommeren. Det var da vi unger hadde mulighet til utforskning og til å fange den. Spesielt på varme kvelder, da var den ofte ute på vandring fra sitt skjulested, som var åpning de hadde gravet seg under steiner. Hummeren er ingen sprinter framover, den går seint, men for en majestetisk måte å forflytte seg på. Derimot er det nesten som et fly skal lette når den beveger seg bakover. Med en eneste kraftig bevegelse med bakparten inn under seg kan den fare som en pil 2-3 meter bakover. Da ble jo klørne plutselig bak, inntil hverandre og avslappet. Dette nyttet vi unger oss av når vi skulle fange den. Vi lurte håven forsiktig bak den, skremte den deretter foran med åren, og vips for den baklengs inn i håven. Av og til brukte vi og et greiplignende redskap og stakk den, men vi syntes det var lite human måte, og muligens ikke lovlig heller. Men for en rikelig bestand den gang.

Vi kunne reke langs stranden 2-300 meter og fange enkelte ganger 4 – 5 hummere. Jeg husker en gang vi klarte å lure litt av en gubbe inn i håven, den veide 5 kilo. At alderen også setter sine spor på hummeren var lett å se. Den aristokratiske svart og rødfargen som den er utstyrt med i ung alder, var nå gått over til en blå-grå-fiolett farge og var delvis overgrodd med rur. Men bare den fikk ligge noe lenger i gryten smakte den og godt. I den tiden kan en vel si at vi fråtset i en delikatesse uten at vi i grunnen var klar over det.

Foruten til pålegg på skiver, brukte vi den som middagsrett. Hummer i hvit saus var veldig godt. Var vi heldige og fanget en hummer med masse rogn, gikk den og med i sausen, da ble det skikkelig snadder.

Vet ikke hva som er årsaken til at jeg beundrer hummeren i den grad. Kanskje fordi jeg vokste opp på gård med veldig hummer vennlig strandlinje, og av den grunn fått anledning til å studere den og dens levesett på nært hold.

Muligens var dette og årsaken til at jeg som voksen i mange år tok vinterferieuken min slik at jeg kunne være med min bror og fiske hummer med teiner. Den gang var det den 1ste desember at fredningstiden gikk ut, og fisket var tillatt til 30 juni året etter. Når fisket startet hadde hummeren flyttet seg til dypere vann og av den grunn måtte vi bruke vannkikkert for å få teinene på riktig plass, de måtte stå på ur eller steinet bunn. Åtet var oftest makrell. Og på den tiden av året var den nedfryst og måtte skaffes til veie i god tid før fisket skulle begynne. Hummeren likte nemlig best åte som var på vei til å råtne og avga for oss en litt vond lukt. Dette virket altid litt underlig for meg. Hummeren hadde ikke ord på seg for å spise urein ufyselig mat. Det hadde derimot krabben, men åten til den skulle merkelig nok være fersket mulig.

Normal fangstmengde i den tiden, kunne på de første trekkene, være opp til en ½ hummer pr. teine. Vi som hadde 50 teiner kunne på et trekk få 25 stykker.

Av og til kunne vi få eksemplarer som vitnet om at tilværelsen for hummeren heller ikke altid var så fredelig. Det var dyr som i slagsmål hadde vært nødt for å slippe den ene kloen, disse ble blant fiskerne kalt halv-mann og ble også betalt med halv pris. Nesten sørgelig var det når vi en sjelden gang fikk dyr som hadde måttet slippe begge klørne, det var pilgrimer og ikke salgsvare. I motsetning til i dag da alle hummere som blir fanget og er under 25 cm. må settes ut igjen, kunne vi den gang omsette alle over 21 cm.

Rognhummer er i dag ulovlig å fange uansett størrelse.

Jeg kan i grunnen godt forstå laksefiskere som blir så fascinert av fisket at de kan stå i eller ved elven i timevis for opplevelsen med å fange en laks.

Jeg kunne gjerne holde ut like lenge i jakten på havets Kardinal.

Når hummerfisket tok til i år 1. oktober, kunne jeg på ny lese om elendige fangster, Overskrifter som, Mastrafjorden tom for hummer, Jøsenfjorden nesten likedan. Også like skremmende meldinger når det gjelder fiskebestandene her. Hva er galt?

37

Fra Bjergsted te Strømvig bad-minner om luftige svev Tekst: Harald J. Endresen Ein goe ting med å bli godt voksen, e’ at minnene, ofte de gilde, står i kø. At de i større og større grad e’ knytta te gamle dager, e’ vel ikkje a’ent å venta.

Av og te springe de ud fra ein goe drøs, eller de bare ramle ner i håve ditt. Akkurat dette spesiella minnet så eg ska dvela litt merr med, blei dog foranlediga av ein sportsending på Tv, Verdensmesterskapet i Cliff Diving fra Filli­pinene.

Våghalsar har det alltid våre, og disse gjorde ikkje skam på betegnelsen. De klatra med livet så innsats opp te fastbolta plattformar, henholdsvis 27 og 21 meter fra vannspeilet. Atletiske typer, og snaisne jenter så hoppte, ikkje stupte, med diverse saltomotaler og krumspring. Uden tvil fascinerande å se på.

Ein kunne fort bli blenda av innslaget, og tenkt at sånne dristige sprang hadde me aldri våre vitne te her i byen. Men då hadde ein ikkje tatt høyde for det den legendariske Ernst Rundquist fekk te, då han kom te byen på midten av trettiårå.

Gamlingen va’ fysste satsningsområdet, tivoli og liv og røra. I dag ska du ver godt opp i årå hvis du huske Miss Quincy. Den damå stupte fra 25 meter, og ner i ei balja eller kar innramma i et flammehav! Rundquist dreiv så videre ei stund (også onna krigen) på Schancheholen, men i 1947 flytta etablissementet te Bjergsted. Der lå forholdene ennå bedre te rette, og nye og gamle artister fyllde parken. Ei av de, verdenssensasjonen Anita Kittner, stupte og fra 25meter og ner i et kar så bare va 3m i diameter, og hallaen meter dypt.

Tragisk nok, seinare i karrieren, fekk hu feil vinkel, traff kanten og strøyg med.

Sjøl har eg litt vage minner, ikkje om hu Anita, men andre så foretog tilsvarande stup i Bjergsted. Vil tro at folk flest fekk dånedibbå av å iaktta de spektakulære støntå. For det va’ de utvilsomt, Cliff gjengen fra VM i Fillipinene, må 38

ha meg unnskyldt, Miss Quincy og Anita Kittner va’ i ein egen klasse.

Heile historien om Rundquist og hans livsverk kan du lesa i Byhistorisk Forenings tidsskrift nr.1/2007. Artikkelen («Fornøyelsen» og Bjergsted Folkepark)e’ forøvrigt ført i pennen av sønnen, Kjell Ernst Rundquist og hans søster, Mette Ellingsen. Ein flotte hyllest te faren og det an sto for.

Me ongane, så på denne tiå, i slutten av 40-årå og udøve, vokste opp, jaffal itte mi meining, i ei knallfine tid. Krigen va’ kommt litt på avstand, me ante at någe va’ på gang. «Halle» byen va på flyttefod sørøve, forbi Vålandspibå, og nye bydelar, og skoler med, spratt opp. Byen blei ikkje den same.

Det skorta imidlertid ennå på mye. Ekta tyggiss va’ ikkje alltid lett å få tak i, så någen gomla på bek, andre sugde, vekselsvis, spytta ud kopra. («tjuvlånt» på kaien, eller de tog hengassen itte ein Bedford lastebil). Me va hekkans forvedne, og annige på alt av utfordringar, lovlige eller ikkje. Å dingla fra et pæretre i ein nabos hage, va’ nå ein ting, å konna bresa med at du hadde toge spranget fra toppen av stupetårnet i Strømvig bad, va’ ein heilt aen ting.

Badeanlegget hadde jo låge der fra tiå rondt 1. verdenskrig, og må ha sett mye løye oppgjønå årå. Stavanger svymmeklubb hadde og brukt det flittig, og folk, spesielt de fra Storhaug, hadde vel nærmast annektert det (og «naboen» Sørnes), som hjemmabane. Lå nydeligt te, Gandsfjorden rett forud, og svabergå lokkte med fine fiskeplassar. (Å fiska med boks fra land va’ i skuddet på den tiå).

Ein av de fysste gangane eg va’ der, så eg flærrne så stupte fra toppen, heile 10 meter høgt.

Ein del av de så vågde seg te topps, hadde sikkert nok med å kontrollera nervene, og de så

øvevant høydeskrekken, eller acrofobien, så det visstnok hette, valgte nok den trygge varianten, beinå fysst. Någen med armane «limt» te kroppen, andre merr lige ei panisk flaksande høna.

Uden tvil, det va’ tøffingane så stupte fra 10’en, så stjal rampelyset. Ikkje bare va knekken, flyden i svevet og nerslaget jysla elegant.

Innimydlå fekk akrobatiske ablegøyer fram både latter og store applaus. De fleste hadde nok bakgrunn fra det lokale svymme og stupemiljøet.

Ein av de va’ ein kar så va’ ca. 5 år eldre, enn me, så kom te på slutten av krigen. Det hang ein aura av mystikk rundt an. «Ingen» visste ka fornavnet hans va’, men adle kjent’an som Gandien. Ikkje store karen, men jysla spenstige og atletiske.

Mange med meg hadde nok ei formeining om at navnet hadde någe med den forrektige Gandhien, Mahatma te fornavn, men det va’ og andre teoriar så verserte.

Via et nært familiemedlem fekk eg nyligt bekrefta samenhengen med statsmaen Gandhi.

Det hadde seg slik at han tidligare hadde vært så grueligt tynne, at ein kjenning, hadde hinta på at an ligna på frigjøringsledaren, så vitterligen va’ nærmast skinn og bein. Sko ikkje merr te, gytten tok poenget. Gandien gjekk bort denne sommeren, men minnet om ham leve videre.

Sjøl va’ eg vel på det jevna når det gjaldt bading og sånt. Ingen hadde kallt meg niglepave, og stuping fra ca. 2 meter, hopping fra 5’en va’ i boks, men te topps va’ det ein hekkans kronglete vei å gå. På tide å manna seg opp, få ånnå, og ta svevet.

Me hadde ittekvert ronda midten av 50 talet. Egil Danielsen sko snart kasta spydet 85,71 meter og ta OL-gull, folk kom i lykkerus. Grunde Vegard, fra Tønsberg, begynte å dominera NM i stup.

Bikinien va rett rondt hjørna, te forargrelse for nogen få. Brigitte Bardot viste seg fram på filmaviså, og trollbandt ein heile verden. James Dean, ungdomsidolet, gjekk bort så altfor tidligt. Hos «Fåssen» gjekk det så det kvein, ein ny æra innen musikken va’ på gang.

Itte mye fram og tebage, bega eg meg ein fine

sommardag på vei opp det himla høge tårnet.

Heilt fesen og hallt i svimå sto eg omsider på øverste brettet. Må innrømma at tanken på å gå duknakka ner igjen, slo meg merr enn ein gang.

Ein eldre kompiss hadde tidligare kviskra goe råd i øyra: Fysst, sjekk at det e’ klare bane, nyd ud­ sikten, fest blikket på et eller a’ent, så hoppe du.

Lettare sagt enn gjort, men det funka, flyden og landingå va’ ikkje perfekt, men vannari, eg hadde jaffal imponert meg sjøl.

Det blei med det eina spranget, eg innså at det va’ tryggast nærmare landjordå.

Nyligt leste eg på nettet at ein forskar hadde slått fast at folk så va’ uden høydeskrekk, hadde mindre ved, enn de, så sleid med sånne plager. Nå tror eg me ska ta et sånt utsagn med ei store klyba salt. I dag vrimle det med rare utsagn om alt mydlå himmel og jord. Jordå e’ flade, Armstrong va’ ikkje på månen, jordå blei te for 6000 år siå, dinosaurane og de fysste menneskene vandra samen. Intelligent design kalle de det. Hørrt på makan!

Alt har ein slutt, også for ærverdige Strømvig bad. I 1958 va det defintivt kroken på dørå.

Gamlingen tog øve. I 57 va’ eg vitne te at Olhelten fra Melbourne på 100m fri, Jon Henricks, fosste fram te ein klare seier på nyåpna Gamlingen. Blant de så deltog på same stevnet, va’ avdøde Ove Pålikoff, fra SSC. Flotte type, så me yngre huskte godt fra Strømvig. Har forstått at han og mange andre fra SSC bidro sterkt med et utall dugnadstimar på det nya anlegget.

I dag ligge Strømvig bad totalt forandra. Alt e’ slettes ikkje gale, det e’ skapt et nytt kjempefint sjøbasseng og fine landskapsmessige grep e’ gjort. Det hadde jo våre storveis hvis et nytt stupetårn hadde blitt reist, og eg ser at mange ivre for å få dette te. Kommunen ser og ud te å splela på lag. Då e’ kanskje sjangsen stor for at me ein fine sommardag, påny, kan få se kveldsolå speila seg i siluetten av flott, funksjonelt 10 meters stupetårn.

Ser at Hamar prøvde, men feilte totalt økonomisk. Snaue 2 mill.blei te 25. Siddisane gjør ikkje sama blemmå, gjørr me vel?

39

Med Hinnasenteret til Østerrike 17. – 28. september Tekst og foto: Eva Skavhaug ren, og er en av de best bevarte middelalderbyene i Tyskland, som har komplett bymur med porter og tårn.

Vi overnatter i Augsburg.

Schlegeis Dam, 1790 moh.

1. dag. 17.09. Hinnasenteret – Aarhus Buss fra Sverre Haga AS er klar til avgang med sjåfør Ernst Magne Haga og reiseleder Anne Lise Kvernsmyr.

Fra Kistiansand til Hirtshals er det sol og rolig sjø. Vi nyter maten om bord. Ved synet av en flott solnedgang starter ferden mot Aarhus hvor vi overnatter.

2. dag. 18.09. Aarhus – Gøttingen Bussavgang kl. 08.30. Sol. 9 grader. Etter hvert passerer vi grensen mot Tyskland.. Kort stopp hos Otto Duborg for å handle inn til lunsj, som inntas ute i det fri.

Videre fortsetter ferden på autobahn mot Flensburg.

Vi ser store jorder med solcelleparker. Andre steder går store flokker med kyr og beiter. Hamburg passeres. Landskapet åpner seg etter hvert. Vi ser Harzfjellene. Her var det gruvedrift fra 1500 – tallet. Det ble planlagt at siste gruva skulle legges ned i 2006.

3. dag. 19. 09. Gøttingen – Augsburg Vi kjører bakker opp og bakker ned mot Kassel. Her er det kupert terreng med frodige åser og dype daler. Vi ser Fulda, barokkbyen fra 700 – tallet. Så krysser vi elva Main og ser vinranker. Deretter tar vi av fra autobahn og fortsetter Romantich Strasse. Vi skal se nærmere på byen Rothenberg ob der Tauber, en by med utseende som for 500 år siden. Byen er som et museum.

Vi vandrer i gater og besøker Julehuset. Der er det litt for enhver smak. Dinkelsbul passeres. Koselig by, som har vektere enda. Byen har arkitektur fra middelalde40

4. dag. 20.09. Augsburg – Mayrhofen Bussavgang kl. 08.30. Sol. 7 grader. Vi ser ut over uendelige vidder, «dorfer» og en kirke her og der. Her høstes mais. I berget over byen ser vi en stor borg.

Byen Oberammrgau passeres. Byen er kjent for pasjonsspillet, som oppføres hvert 10 år, et løfte de ga da pesten, som rammet byen stanset. Løftet har de holdt i 386 år når de i 2020 er i gang med et nytt spill.

Vi kjører på koselige landeveier og besøker Linderhof Slott, Ludvig 2. palass fra 1886. Slottet dukker plutselig opp etter en spasertur gjennom skogen. Her er velpleide hager og en stor fontene. Vi ser Speilsalen, og rommene, som er en etterligning fra Versailles.

Garmisch Partenkirchen er et av de største vintersportsstedene i Tyskland, som vi skal innom. Vi ser hoppbakken og hus dekorert med malerier. Byen ble dannet i 1935 ved at Garmisch ble slått sammen med Partenkirchen.

Ca. 10 mil sør for München kommer vi til Mittenwald 900 moh., like ved grensa til Østerrike. Dette er et vintersportssted i vakkert alpelandskap. Her er det museum, fiolinbyggerskole, og fabrikasjon av strengeinstrumenter.

Den østerrikske grense passeres og vi kommer til Seefeld 1180 moh. Kjent vintersportssted og sted for fotturister om sommeren. Vi kjører gjennom byen.

Videre er det bratt og svingete vei. Her er høye fjell og dype daler. Vi passerer Innsbruck, by med tirolsk arkitektur. Zillertal er en bred dal. Her er det jordbruksvirksomhet. Så kommer vi til Mayrhofen. Vi skal bo på Hotel Neue Post, et 4 stjerners hotell hvor det serveres 4 retters middag hver kveld.

5.dag. 21.09.Mayrhofen Bussavgang kl. 11.35. Pent vær i dag også. Vi skal besøke den kjente ostefabrikken Erlebnis Sennerei Zillertal fra 1954. Fabrikken drives nå av 3. genera-

sjon. Vi får høre hvordan produksjonen foregår. Her lager de smør, ost og yoghurt. Gråost er typisk for Tirol, den er mager, 1 % fett. Melken får de fra kyr, som går oppe i alpene om sommeren. Graset der har omega 3.

Kyrne får bare høy.

I det vi kom ut fra fabrikken, kommer et opptog med festpyntet kyr vandrende. Det er fest i byen med musikk og dans når kyrne kommer ned fra fjellet. Etterpå fikk vi se på gårdslivet på Scaubaernhof. Her er det sauer, geiter, en liten kalv og noen kaniner med mere.

Det ble en god pause før vi igjen la ut på tur. Denne gangen skulle vi få kjenne hvordan det var å reise med tog fra begynnelsen av 1900 – tallet. Vi skulle ta en tur med Zillertalbanen damplokomotiv. Det 117 år gamle lokomotivet var laget av menneskehånd. Vi satt på harde trebenker. I tillegg til varmen fra sola fikk vi også kjenne varmen fra lokomotivet. Åpne vinduer førte til at vi fikk lukten av kull inn i kupeen. Det var ikke behagelig, men slik var det i tidligere tider.

6. dag. 22.09. Mayrhofen – Innsbruck Bussavgang kl. 09. Vi kjører landeveien mot Innsbruck.

Her er det flott landskap med gårder i bratte lier. Det var sølvgruver fra 1500 – tallet til slutten på 1600 – tallet. Vi passerer Hall, en av de best bevarte byene fra 1500 -1600 – tallet. Her var det saltproduksjon i 700 år fram til 1967.

Hall var et av de viktigste handelsstedene i Tirol.

Innsbruck, Tirols hovedstad, er et knutepunkt for trafikk gjennom Alpene. Dette området har vært bebodd i minst 3000 år. I gamlebyen kan en se både barokk og gotisk arkitektur. Det gylden tak fra 1500 - tallet er dekorert med 2738 brannforgylte kobberfliser. 90 hus er mer enn 500 år. Vi fikk se Rundemaleriet, som viser Andreas Hofer og bøndenes kamp mot Napoleon i Bergisel i 1809. Når vi kommer inn er vi midt inne i dramaet med falne soldater. Vi ser brann og vi ser landskapet rundt oss på alle kanter. Ubeskrivelig. Må ses. 1000 m2 lerret laget av 5000 kg irsk lin og 4726 kg farge gikk med til kunstverket.

Det var også anledning til å besøke Bergisel, hoppbakken med olympisk fortid og moderne arkitektur.

Tårnet inneholder panoramaplattform, restaurant og redningsstasjon. Fra tårnet er det panoramautsikt over Innsbruck, Inndalen og fjellene i Tirol.

I Wattens, en by ikke langt fra Innsbruck, besøker vi krystallprodusenten Swarovski, som har hovedkvarter her. Daniel Swarovski grunnla selskapet, som etter

hvert ble ledende produsent av slipt krystall. Swarovski med sine datterselskaper har ca. 17 000 ansatte i 40 land .

7. dag. 23.09. Mayrhofen – A Horn Denne dagen skal vi med A Hornbanen, som har den største fjellkabin i Østerrike, med plass til 160 personer. Det er yr og tåke der vi svever høyt over tretoppene. Etter 6 minutter er vi ca. 1900 moh.

Tåka letter litt mens vi spiser lunsj i restauranten.

Nå kan vi se byen langt der nede og fjellene rundt oss.

8. dag. 24. 09. Schlegeis Dam Det er sol og 12 grader når vi starter på turen opp til dammen. Vi kjører gjennom Zillertal Naturpark, et område på 397 km2. Veien er smal og svingete. Ved en bom blir det 20 minutter å vente på trafikk i motsatt retning, før vi kan kjøre oppover. Vi kommer til en tunnel. Det er lav takhøyde, bussen må senkes og farten deretter. Dammen ligger på 1790 moh., er 750 meter lang, 131 meter høy, bygget i 1965. Damveggen tåler jordskjelv styrke 8. Vi gikk en tur på «damveggen» og fikk se omgivelsene fra forskjellige vinkler. Fjellene speiler seg i den blanke vannoverflaten. Flott utsikt over dalen. Av aktiviteter kan nevnes Via Ferrata, klatring på utsiden av dammen eller fly over dammen med zipline. Tilbake på hotellet er det tid for forberedelser til vi skal reise hjem.

9.dag. 25.09. Mayrhofen – Bad Bruckenau Etter en deilig frokost står bussen klar til avgang kl.

08.25. 941 moh. passerer vi Achen Pass på vei til Tegernsee. Sør for Munchen kommer vi inn på Autobahn.

Vi overnatter i Bad Bruckenau.

10. dag. 26.09.Bad Bruckenau – Neumunster Vi fortsetter Autobahn 7 og kommer til Neumunster for overnatting.

11.dag. 27.09. Neumunster - Hirtshals I Hirtshals går vi om bord i Fjord Line, som har avgang kl. 20.

12.dag 28.09.

Vi ankommer Risavika kl. 06.30. En vellykket reise er over.

41

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen.

42 42

Er du vår nye instruktør?

Vi trenger nye frivillige instruktører til våre «Sterk og Stødig» treningsgrupper i Stavanger.

Sterk og Stødig er treningsgrupper for eldre med begynnende ustøhet med fokus på styrke- og balansetrening. Treningene foregår ukentlig x 1 og varer en time. Alle instruktørene er frivillige, og man bestemmer selv hvor ofte man ønsker å ha trening.

For å bli sertifisert instruktør må du delta på et tre dagers instruktørkurs drevet av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Som instruktør vil du bli fulgt opp av fysioterapeutene og du vil bli en del av det hyggelige instruktørfellesskapet. Vi har blant annet jevnlige instruktørsamlinger med faglig og sosialt påfyll.

Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Med vennlig hilsen Kjersti Buanes: 95208758/ kjersti.buanes@stavanger.kommune.no Esben Eliassen: 97744638/ esben.eliassen@stavanger.kommune.no Ragnhild Fiskå: 41436690/ ragnhild.fiska@stavanger.kommune.no

43

LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Rogaland Sør LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Skaret Terrasse 5, 4326 SANDNES Lokallaget for Rogaland Sør http://lop.no/lokallag/rogaland/sandnes-og-jeren Skaret Terrasse 5, 4326 SANDNES Org.nr.:

983 986 056

LOP Rogaland Sør har rundt 900 medlemmer fra 18 kommuner i Sør-Rogaland, inkludert Sandnes og Stavanger, og er landets største lokallag. Gjennom dugnadsarbeid bidrar vi til livskvalitet med inspirerende medlemsmøter (inkludert servering av et godt måltid), bedriftsbesøk, kurs, konserter og reiser. LOP er partipolitisk- og livssyns- uavhengig, og deltar i drøftingsmøtene med regjering og storting om trygdeoppgjør/statsbudsjetter.

PROGRAM FOR DESEMBER 2019 TIL MARS 2020.

Vi er i slutten av høstsemesteret 2019, og i skrivende stund, ved innleveringsfristen for Mortepumpen nr. 4, arbeider vi med programmet for våren 2020. Fullstendig program for januar – juli vil være klart 11. des., etter at Mortepumpen er kommet ut. Men vi røper gjerne litt av programmet vi har så langt!

FØRJULSFEST 11. des. kl. 18.00 i Klepp Rådhus. Foredrag ved Arne Neset, Stavanger, cand. philol. (UiO), lektor i engelsk (UiS), studier i amerikansk litteratur fra Massachusets Univ., Prof. v/Luther College. Tema: «Hvor går USA?». Musikk ved Audun Skanke & Mari Hauge, låtskrivere/artister, som framfører melodiøs visepop med tekster på dialekt, og gitarer/tangenter. Kr. 350,- (inkl. servering).

MEDLEMSMØTE MED ÅRSMØTE onsd. 12. febr. kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Tema «Pengene våre» (pensjon, underregulering, framtidsutsikter, påvirkning, LOP og seniorpolitikk). Foredragsholder fra LOP sentralt.

Musikk ved Karl Fjogstad, trubadur, pensjonert rektor, dirigent og komponist, og Georg Pollestad, mekaniker, oppfinner, produsent av verdens beste munnspill: Calle & Polle: «Blanda drops. Viser frå vår personlege skattkiste til tekstar av lokale diktarar m.fl. Kan hende litt skandinavisk gjendikting».

MEDLEMSMØTE onsd. 11. mars kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Førstelektor i statsvitenskap ved UiO, Øivind Bratberg, doktorgrad i britisk partipolitikk (2011), kjent spaltist/kommentator om britisk politikk i NRK, TV2, Morgenbladet, Klassekampen. Forfatter av boka «Skyggebilder av Storbritannia» (2013), og «Britiske statsministre 1900-2015» med Hans Olav Lahlum.

Studentparlamentets pris som «årets underviser ved UiO i 2013», og en av ti «fantastiske formidlere» i Morgenbladet, 2016! Tema: «Koss har det gått med di - Boris og di?».

44

Musikk ved Johs Ringås, musiker og visesanger, med viser av presten på Lye, Jens Zetlitz, og gode Stavangerviser.

MEDLEMSMØTE onsd. 6. mai kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje.

Gunnar Roalkvam, historiker og forfatter, har gitt ut flere diktsamlinger og skrevet sanger, skuespill og mange fagbøker med emner innen historie og samfunnskunnskap. Tema: «Hva var typisk for arbeiderkulturen i Rogaland?».

Musikk ved Svein Tang Wa, trubadur og bildekunstner, har gitt ut flere plater, holdt mange konserter og hatt stor suksess med sine bildeutstillinger de siste årene.

KURS & BEDRIFTSBESØK - er i planleggingsstadiet.

KULTURPROGRAM - Storstova Bryne fred. 20. des. kl 19.00: «Så ha ei god Jul då».

Brynegutten Magnus Staveland & tenorane, med sopran Eva Lunde; jazz, viser & evergreens. Kr. 300,- Stavanger konserthus – Nyttårskonsert, Stavanger Symfoniorkester, onsd. 8. jan.

Vårens kulturprogram er under planlegging.

REISEPROGRAM - Julemarked i Bremen, 1.- 6.12.19, Hagabuss og Fjord Line fra/til Risavika.

«Pasjonsspillet i Oberammergau», august 2020. Endelig opplegg i vårprogrammet.

Vårens reiseprogram er under planlegging og vil omfatte et par spesielle dags- og to-dagers turer i regionen, samt to spennende utenlandsreiser.

Ser dette kjekt ut? BLI MEDLEM! Enkeltmedlem kr. 450,- per person og år (kr. 230,- til LOP

sentralt, kr. 120.- til LOP Rogaland Sør). Rabatt for par. Ved innmelding før årsskiftet betales kr. 30,- for 2019. For medlemskap og mer informasjon, kontakt gjerne: Martha J. Ulvund, tlf 90 65 65 20, epost: martha.ulvund@outlook.com eller Jytte Birch Emmerhoff, tlf. 997 14 119, jytte@lyse.net . Fullt program på hjemmesida etter 11. des. 2019, sendes ut sammen med slipp for forhåndspåmelding i ordinær post rundt årsskiftet. Se www.lop.no og http://lop.no/lokallag/rogaland/sandnes-og-jeren Martha J. Ulvund-leder M 906 56 520 Muninsgate 2C,4306 Sandnes martha.ulvund@outlook.com

Bjørg Brekke Sørskog-nestleder/ref.

M 906 69 184 Skulevegen 17, 4352 Kleppe bjorg.brekke.sorskog@kleppnett.no

Gunnstein Emmerhoff-reiser M 993 25 967 Åsveien 11, 4328 Sandnes gunnstein.emmerhoff@lyse.net

Jytte Birch Emmerhoff -kasserer M 997 14 119 Åsveien 11, 4328 Sandnes jytte@lyse.net

Liv Marie A Ravndal-program M 481 31 496 Gåshaugen 6,4319 Sandnes liv.ravndal@lyse.net

Kjell Terje Larsen-reiser M 514 10 137, Furustien 12, 4072 Randaberg ktlarse@online.no

Kåre Bærheim-kurs/bedrift/verve M 932 02 846 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes kare.barheim@lyse.net

Ranveig Løge, kultur M 922 33 375 Kvernhusbk 4, 4340 Bryne ranveigloge@live.no

Roald Håland-vara-program M 994 58 161 Jernalderveien 51A, 4041 Hafrsfjord roald.haland@gmail.com

Magne Helland-vara-økonomi-verve M 475 10 794 Skaret Terrasse 5, 4326 Sandnes magne.helland@lyse.net

Leon Reve-vara-kurs/bedrift M 970 10 356 Utsiktsvegen 4, 4352 Kleppe leon.reve@kleppnett.no

Rannveig Bærheim-LOP Oslo M 481 46 737 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes.

Ranveig.berheim@lyse.net

45

ALMUNECAR

COSTA TROPICAL SØR SPANIA Bli med på seniortur til feriebyen Almunecar ca. 1 time fra Malaga. Under oppholdet kombinerer vi sol og avslapning med hyggelige utflukter.

Vi møter reiseleder på Stavanger Lufthavn Sola kl. 10.30 og reiser med Norwegian direkte kl.12.20 til Malaga. Buss til Hotel Victoria Playa i Almunecar. Her skal vi bo 11 netter i ro med balkong. Under opp­ holdet har vi frokost og middager med vin og mineralvann.

Under oppholdet har vi 3 utflukter in­ kludert. Dagstur til Malaga. Dagstur til

landsby og vingård i fjellene med Tapas og drikke. Blåtur.

Reiseleder vil foreslå steder å besøke i nær­ miljøet. Hotellet har 4 stjerner, med bas­ seng, hage, og underholdning flere kvelder.

Avreise med egen buss siste dag til Malaga hvor vi tar Norwegian kl. 11.05 direkte til Stavanger med ankomst kl.14.40

REISEFAKTA PRIS KR 13.950,ENKELTROMSTILLEGG 11 NETTER KR 2.420,DATO 15.9. – 26.9. 12 DAGER

Prisen inkluderer: • Flyreisen t/r med avgifter og bagasje. 2 x 20 kg innsjekket + håndbagasje 10 kg • Reiseleder fra Boreal reiser • Busstransfer fra flyplass til hotell og retur siste dag • 11 overnattinger på Hotel Victoria Playa 4* • 11 frokoster • 11 middager med vin og mineralvann • Dagstur til Malaga med byguide • Dagstur til vingård med Tapas og drikke og lokalguide • Blåtur Påmeldingsfrist: 20 juni 2020

BOOKING: 51 82 02 10

BOREALREISER.NO l reiser@boreal.no

46

BOREAL

Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, ­gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115.

47

Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

48

49

Bokanmeldelse Jan Gjerde: Industriforstaden Hillevåg 1894-1960 Grunnlaget for ethvert samfunn er næringene og levebrødet.

Her fortelles historien om hva de drev med i Hillevåg i med- og motgangstider fra 1894 til 1960. Hvem var de som befolket de over 250 fabrikkene, verkstedene, butikkene, havneanleggene og gårdsbrukene opp gjennom ti-årene? Forfatteren viser hvem de var, de som fylte en fredelig bygd med tiltak og vekst, med navn og produkter. Det de skapte var middagsserviser i flint, stilmøb­ler, pengeskap, rugekasser, barnevogner og pinnestoler.

Varer fra Hillevåg ble solgt over hele landet og mye ble også eksportert – til alle verdenshjørner. Industriforstaden vokste fram etter en av Norges største konkurser på 1880-tallet.

Handelshusene som ble ledet fra Hillevåg tapte mellom to og tre statsbudsjetter. Familieformuer som hadde vandret fra generasjon til generasjon, forsvant i løpet av noen måneder. Alexander L. Kielland bodde i Hillevåg da han skrev romanen «Fortuna», om en spekulasjonsøkonomi som rammet hele samfunnet. Forfatteren forteller med innsikt og bred dokumentasjon hvordan motgang kan spore til ny medgang – når kreative mennesker får utfolde seg i et samfunn der evnene er viktigere enn navn og adresse. Her er nytt stoff fra Hillevåg under andre verdenskrig da denne bydelen stod sentralt i motstand mot okkupasjonsmakten på lokalt nivå. Fem fra Hillevåg ofret livet i motstandskampen. De var kommunister. Treffende, illustrerende og oppsummerende formuleringer, kuriøse og underholdende anekdoter gjennomsyrer boka. Det gjør stoffet interessant og levende. Boken er rikt illustrert, mange bilder publiseres for første gang. Jan Gjerde har mottatt «Gullpennen» av Stavanger Aftenblad og «Odd Noregers litteraturstipend for sakprosa og kritikk» fra Stavanger kommune.

50

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

51

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 15.00 – 17.00.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 19.00 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 18.00 – 20.00.

Vanntrim i oppvarmet basseng på Madlamark skole ­hver torsdag kl. 20.00 – 22.00.

Kontaktperson Gry Tinnesand tlf. 90 77 93 66.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 17.30.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 11.00, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 11.00 – 13.00.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 11.00 og 13.00.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x65_Forslag 15.05.19 08.31 Side 1

T RA DIS J O NE LT BOKHÅNDVERK Reparasjoner • Nyinnbindinger • PRIVATKUNDER • BEDRIFTER Ring 51 88 10 04 eller stikk Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

52

innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

53

Formiddagstreffet i Madlamark menighet Våren 2020 kl. 11.00 i menighetssalen 8. januar Juletrefest: Festtale v/Kjetil Aano. Gang rundt juletreet.

Opplesning v/Svanhild Hagen. Musikk v/Jostein Byrkjedal.

22. januar Bjørn Vidar Lerøen: «Stolthet og skam i Lykkeland».

Vår hobby er håndarbeid: Ingunn Svendsen og Signe Berg Tjøstheim

presenterer ulike teknikker. Andakt 5. februar Ernst Baasland: «Forandrer kristentroen seg gjennom årene»?

Rådgivningskontoret v/Helge Lønn: «Arv og testamente». Nytt lovverk.

Andakt 19. februar Odd Jan Hagen: «Axel Munthe og San Michele».

Madla Optikk: «Synet igjennom livet; muligheter og begrensninger,

sett fra en optikers ståsted.». Andakt 4. mars Møte med ordfører Kari Nessa Nordtun.

Lars Otto Tveit: «Humoristiske tanker». Andakt 18. mars Margunn Pettersen: «Kystpilgrimsleden».

Ingjerd Mestad: «Utfordringer ved osteoporose i dag». Andakt 1. april Fastegudstjeneste v/Turid Mellomstrand Rabenorolahy. Mannskoret.

Programmet fortsetter i menighetssalen.

Odd Jan Hagen: Salmer i fastetiden.

15. april Olav Eikeland: «Minner som niste på veien.» Utlodning. Andakt 29. april Harald Figve: «Barndom i østre bydel/Varmen».

Linda Askeland: Sanitetsforeningen, Tjensvoll. Foreningens tilbud.

Andakt 13. mai Olav Keilegavlen og Henrik Jacobsen fremfører stavangerviser og vi

får synge med.

En av våre egne forteller: Liva Bjørnsen: «En 77 år gammel historie

fra Ryfylke». Andakt 27. mai Busstur: «Veien til Hommersåk», med bl.a. besøk i Riska kirke. Middag.

Bindene påmelding.

54

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00, Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Tante Emmas Hus -for seniorer har jule­ stengt: fredag 20.desember – 5.januar 2020.

Meny: Mandag – Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Varmretter: hver onsdag blomkål­ suppe m/rundstykke. Lørdag: risengrøt m/ saft. Vi har også glutenfritt tilbud og gluten­ frie vafler hver lørdag!

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51507890, epost: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

«Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

55

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1.Torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene ­følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Trenger du hjelp med nettbrett, mac, telefon eller pc? Ønsker du å vite mer om slekten?

Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Du kan bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og delta både på slektsgranskning og datahjelp.

Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding eller se vår nettside for program.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac etter avtale: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Nettbrett / smarttelefon etter avtale: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30 Frivillig til Dataklubb og Kafe Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Strikkekafe: 2.torsdag i mnd. 12.desember kl. 14.00 – 15.30. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

56

Julemesse: Lørdag 7.desember kl. 11.00 – 14.00. Salg av julegaver, sang og musikk kl. 12.00 med Torhild Gausland og June Eltervåg. Kafeen har grøt, kaffe og kaker.

Tematime: 1.torsdag i mnd. Kl. 12.00 Torsdag 6.februar,Torsdag 6.mars og ­Torsdag 2.april. Kom innom for program eller se vår nettside Kunstutstilling Kunstprosjekt 2019 er i samarbeid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne og i år er det «Maleri i ulike teknikker» som ­presenteres. Kunstutstillingen til Herbert Thoma varer til og med lørdag 14.desember.

Se vår hjemmeside for program. Kunstut­ stillingene fortsetter i år 2020.

Kulturlørdager/Fredagskonsert Kom innom for program eller se vår ­nettside.

Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi trenger flere frivillige da vi har økende besøk på kafeen. Tante Emmas Hus arrangere flotte kunst og kulturaktiviteter på fredager og lørdager.

Vi har bruk for flere frivillige til å hjelpe oss i kafeen. Har du litt tid til overs og kan tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opp­ lysninger.

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Ruth, Kitty og Inger.

Lyst til å bli med som frivillig?

Du er en ressurs for andre seniorer! Du er med i et hyggelig fellesskap!

Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med! Tante Emmas Hus -for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og selskap.

Lokalet kan også leies til møter for lag og foreninger.

Lokalet har piano, musikkanlegg, prosjektor, teleslynge og internett Kom gjerne innom for å se lokalet. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf.51 50 72 14/ 51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

57

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 (tast 1) eller 411 05 703 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, skaffer vi det.

Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m.

Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

58

Ny timeplan fra mandag 6. januar 2020.Trening for alle over 60 år. Det er satt opp over 50 gruppetimer fordelt på 5 bydeler. I tillegg har vi eget treningsstudio med apparater på Ledaal.

Nytt: · nye timer og nye instruktører · morgentrim klokken 07:00-08:00 · Aktiv mot kreft-trening for dem har kreft, har hatt kreft eller har vært langtidssyke · spinning · kurs For mer informasjon ring 51564330 eller på www.skipper-worse.no. Velkommen!

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

59

Sunde Bedehus Sundeveien 44

Ansv.Sunde Bedehus Formiddagstreff.

Telf: 922 53 496.

Tirsdag 14. januar kl. 10.30.

Besøk av Runar Landro fra IMF. Bevertning Sang av: J.R. S Tirsdag 25. februar kl. 10.30 Besøk av Leif Berge fra Normisjon Bevertning , Utlodning Du er velkommen til gilde hygge­stunder I trivelig miljø.

Telepensjonistene i Stavanger Møteplan for 1. halvår 2020: • Mandag 27. januar 2020 kl 12.00 i Årsmøte i møtesalen Tjensvoll kirke. I tillegg til årsmøtesaker blir det foredrag med tema: «Barndom og oppvekst i Indre Ærfjord» ved Berit Aas. • Mandag 24. februar 2020 kl 12.00 medlemsmøte i møtesalen Tjensvoll kirke.

Tema: Skulpturer i Stavanger. Solveig Fløgstad formidler en reise i byens historie gjennom disse kunstverkenes formål, tidsuttrykk og hver enkelt kunstners ide og form.

• Mandag 30. mars 2020 kl 12.00 medlemsmøte i møtesalen Tjensvoll kirke.

Tema: «Fugleliv i nærmiljøet» ved Fuglemannen Oddvard Drange.

• Mandag 27. april 2020 kl 12.00 medlemsmøte i møtesalen Tjensvoll kirke.

Tema: «Gamle kontra eldre» ved Anne Lise Øxnevad.

• Mandag 8. juni 2020 Fellestur med Telepensjonistene i Haugesund. Turen går til Sokndal – Stranno og Cittaslow. Avreise fra Stavanger/Sandnes kl 0930/1000. I Sokendal blir vi møtt av lokalguide som skal være med oss under hele oppholdet i bergverkskommunen. Sokendal kommune er Norges største bergverkskommune. De siste årene har kanskje kommunen vert mest kjent som den første Cittaslow-kommunen i Norden, et prosjekt for å bygge det gode liv i Sokendal. Serverdigheter finner vi mange av: Fredet trehusbebyggelse fra 1700 og 1800 tallet i det tidligere ladestedet på Sogndalsstrand, Jøsenfjord kjent fra «Altmark-affæren og steinbruddet i hjørnesteinsbedriften Titania. Tilbake i Stavanger ca kl 1900.

60

ůŝ ŵĞĚ ŽŐ ƐŬĂƉ ĞŶ ƐĂŵĨƵŶŶƐĚĞďĂƚƚ

sŝů ĚƵ ǀčƌĞ ŵĞĚ ŝ tŝƐĞ ŐĞ͍ tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ^ ^ D – ZĞŐŝŽŶĂůƚ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐĞŶƚĞƌ ĨŽƌ ĞůĚƌĞŵĞĚŝƐŝŶ ŽŐ ƐĂŵŚĂŶĚůŝŶŐ – ƐŝŶ ƉůĂƚƚĨŽƌŵ ĨŽƌ ďƌƵŬĞƌŵĞĚǀŝƌŬŶŝŶŐ ŽŐ ƐĂŵĨƵŶŶƐĞŶŐĂƐũĞŵĞŶƚ͘ tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ĨŽƌ ĚĞ ŽǀĞƌ ϲϬ Ċƌ ƐŽŵ ƆŶƐŬĞƌ Ċ ĚĞůƚĂ ĞůůĞƌ ďŝĚƌĂ ŝ ƐĂŵĨƵŶŶƐĚĞďĂƚƚĞŶ͘ / tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ĚĞƚ ĨůĞƌĞ ŵĞĚůĞŵŵĞƌ ƐŽŵ ĂƌďĞŝĚĞƌ ŵĞĚ Ċ ĨƌĞŵŵĞ ŵƵůŝŐŚĞƚĞŶĞ ďƌƵŬĞƌŵĞĚǀŝƌŬŶŝŶŐ ŝ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ŽŐ ŬƵŶŶƐŬĂƉƐƵƚǀŝŬůŝŶŐ ƐŬĂƉĞƌ ŝ Ğƚ ĂůĚƌĞŶĚĞ ƐĂŵĨƵŶŶ͘ sŝ ƆŶƐŬĞƌ ƐĂŵŵĞŶ Ċ ǀŝƐĞ Ăƚ ĞůĚƌĞ Ğƌ ĞŶ ƌĞƐƐƵƌƐ ŽŐ ĨĊ ĨůĞƌĞ ŝŶǀŽůǀĞƌƚ ŝ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ĨŽƌ Ċ ƐŬĂƉĞ ƐĂŵĨƵŶŶƐĞŶĚƌŝŶŐĞƌ͘

Ƶ ŬĂŶ ůĞƐĞ ŵĞƌ Žŵ ŽƐƐ ƉĊ͗ ǁǁǁ͘ƐƵƐ͘ŶŽͬǁŝƐĞĂŐĞ Ƶ ŬĂŶ ŽŐƐĊ ĨƆůŐĞ ŽƐƐ ƉĊ &ĂĐĞŬ <ŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ ƉĊ ǁŝƐĞĂŐĞΛƐƵƐ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϱϭ ϱϭ ϱϲ ϭϵ

61

FORMIDDAGSTREFF VÅREN 2020 Formiddagstreff er for alle.

Vi møtes kl 11.00 2. og 4. tirsdag i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Hjertelig velkommen!

Tjensvoll Kirke

14. januar: Kjell Frafjord om «Alexander Kielland».

28. januar:

Piers Crocker; «Hva forteller historien om kongegravene, pyramidene i Egypt.

11. februar: Torbjørn Thorsen; «Konventikkel plakat til Kirke spagat, eller…?

25. februar: Kjell Harbo; «Antisemittisme, er det fremdeles et aktuelt tema».

10. mars: Leik Woie; «Hva skjuler seg i Hafrsfjord?».

24. mars:

Inger Elisabeth Hanssen om «Dostojevski».

28. april: Elise Løklingholm sang/allsang med «gode gammeldagse svisker».

12. mai: Anne Tove Austbø om «Stavanger Støberi og Dok».

26. mai:

«Bilder fra studietur til Israel» v/diakonen Brit Egeland.

Juni: Felles busstur med Bekkefaret menighet. Program kommer senere.

62

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov.

Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc.

Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov.

GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 63

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

64

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre.

Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

65

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+ Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2020

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl.12.00 – 14.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Strikkedamer: Èn tirsdag i måneden i 2. etg. kl.19 – 21 Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

66

Kurs vår 2020

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert ­svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad – tirsdag og torsdag Kl. 9.15 – 10.15 Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskula­turen. Fra 50 + Bør absolutt prøves! Kr. 1500,- for klippe­ kort på 15 ganger.

Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Anna B. Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 10 ganger – Kr. 2500,(Utstyr kommer i tillegg) Start: januar – 2020

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,Start: 15. januar – 2020 Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,Start: januar – 2020 MØBELTAPETSERINGSKURS! Trekk om din slitne favorittstol.

Instruktør: Aase Sitter fra Bevares.

Kr. 3000,- (+ materiale) Kurs over hele helger (fredag 17 – 21, lørdag 11 – 18 og søndag 11 – 18) Nye kurs settes opp i vår.

Vinnes selger glasshus og Bergeland V.G skole har også et variert utvalg. Jostein Tvedt selger sin flotte julepynt, skohorn og annet i treskjæring. Randi Tytingvåg ­signerer og selger sine CD-er. I sekkerverk­ stedet er Frøydis Lehmann og Johannes Lima klar med sin «Vikingdreiebenk».

Der kan store og små dreie seg et «pinne­ minne». Det blir kafè med julegrøt og annet godt. VELKOMMEN «Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – Vi ønsker å få til en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur.

Liker du å lese og dele? Ta kontakt og bli med!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt!

Alle som ønsker å møtes til hyggelig og ­sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi savner sårt tre­ skjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdagsklubb, for treskjærere.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.

ÅRETS JULEMARKED 14. DESEMBER KL. 11.00 – 15.00 Vi avholder årets julemarked i «Stuå» med mye spennende for både voksne og barn!

Her får du kjøpt «Bergelandsstrømper», luer, votter og mye annet fint i strikk og søm. Snekkerverkstedet byr på «kåne­ krakker» og andre krakker, fuglehus, benker, skjærebrett og mye annet. Anne

Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Kurs i lefsebaking – Lærer: Sigrun Laupsa Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffeposer. De blir kjempetøffe!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kultur­ kveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

67

MANDAG: Husflidgruppe kl. 10:00 Veving, toving mm. Oppstart 13. januar.

Kurs- og aktivitetssenter

Datagruppe kl. 10:00 Vi har det sosialt og lærer av hverandre.

Ta med PC/nettbrett. Oppstart 6. januar.

PROGRAM VÅR 2020

Kunst- og kulturgruppe kl. 10:30 Kunst- og kulturforelesninger ved gjester og egne krefter.

Oppstart 20. januar.

Våre tilbud er for seniorer.

Andre kan delta uten tillegg i pris.

Flere aktiviteter støttes av K-stud.

Går du med et ønske om å starte kurs eller en frivillighetsaktivitet, ta kontakt.

Fransk konversasjon kl. 11:00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på fransk.

Oppstart 13. januar.

Semesterkontingent kr 100,-.

Servering Under flere av våre aktiviteter selges lunsjpakke; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe og vafler for kr 50,- per pers. Vårt kjøkken tilbyr matsalg og det er mulig å bestille kaker, snitter, bakst og annet påsmurt.

Ta kontakt i god tid på forhånd.

Hva har skjedd? kl. 12:00 Vi samtaler om aktuelle nyheter.

Oppstart 20. januar.

Åpent hverdager 08 -14 Telefon: 51905790 Gamleveien 30B, 4018 Stavanger E-post: hinn@hesbynett.no

Bridge – viderekomne kl. 10:00 Vi samles i stuen for hygge og spill.

Oppstart 7. januar.

Du finner mer om oss på: www.hinnasenteret.no og Det er også VI-TO frisør & fotterapeut på Hinnasenteret. Ta kontakt med Farah H. Razavi, mobil: 41649566.

TIRSDAG:

Turgruppe kl. 10:30 Ca. 1 times tur i nærområdet.

Oppstart 7. januar. Lunsj etterpå.

Sosialt treff for enslige og aleneboende kl. 11:30 – Uforpliktende fellesskap.

Det er mulig å kjøpe lunsj, kaffe og vafler. Oppstart 7. januar.

Treskjæringskurs kl. 10 -14 Oppstart 4. februar.

4 samlinger. Kursavgift kr 150,- per pers.

Lærer Saxe Lysholm.

Det er mulig å kjøpe lunsjpakke.

Påmeldingsfrist 21. januar.

68

ONSDAG: "NRK´s Trim for eldre" kl. 09:45 Bøy-og-tøy via projektor i forstuen.

Oppstart 8. januar.

Bridgekurs for nybegynnere kl. 10:00 Oppstart 12. februar ved min. 8 stk.

6 samvær, kursavgift kr 600,-.

Lærer Thom Hinna.

Påmeldingsfrist 3. februar.

Spansk for nybegynnere kl. 10:00 "Caminos 1" Oppstart 29. januar. ved min. 6 stk.

6 samvær, kursavgift kr 800,-.

Lærer Adriana Fonseca.

Påmeldingsfrist 15. januar.

Andakt i kirkerommet kl. 10:15 – Et samarbeid med Hinna Menighet.

Oppstart 8. januar.

Hinnasenterets Pensjonistforening kl. 10:40 Vi møtes i stuen til foredrag, åresalg, drøs, musikk og annen underholdning.

Medlemskontingent kr 250,-.

Nye medlemmer alltid velkomne!

Oppstart 8. januar.

Sterk og stødig kl. 12.45 -13.45 Treningsgruppe for seniorer.

– Et samarbeid med fysioterapitjenesten og frivillige aktører. Ingen påmelding.

Merk: programmet følger skoleruta.

Spansk konversasjon kl. 10:00 Vi kommer sammen og samtaler på spansk. Oppstart 16. januar.

Semesterkontingent kr 100,-.

Yoga kl. 09:30 Oppstart 6. februar. 10 ganger.

Kursavgift kr 1000,-.

Lærer Ellen Thomseth.

Matter for utlån. Ta med et godt teppe.

– Mulig å kjøpe lunsj etterpå.

Påmeldingsfrist 28. januar.

Hverdagstanker kl. 12:00 – Et samarbeid med Hinna Menighet.

Vi møtes annenhver uke og samtaler om kommende søndags kirketekst.

Oppstart 9. januar.

FREDAG: Snekkerboden kl. 10:00 Treskjæring og annet trearbeid.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 10. januar.

Malegruppe kl. 10:00 – Alle teknikker. Vi inspirerer hverandre.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 10. januar. Åpen kafe kl. 11:00 -13:00 Ta deg en tur innom for lunsj, kaffe og hyggelig drøs. Oppstart 10. januar.

TORSDAG: Bridgekurs kl. 10:00 For deg som vil friske opp gamle kunnskaper. Oppstart 9. januar.

Kursavgift kr 600,-. Lærer Paul A. Hinna.

Man melder seg på sammen med makker.

Kursing via spillturnering.

Påmeldingsfrist 20. desember.

TUR – med Reiseexperten – Pasjonsspillet i Oberammergau og Berchtesgaden Land/Buss.

28. juni - 07. juli, pris: kr 17995,-.

Ta kontakt med senteret eller Reiseexperten for påmelding eller mer informasjon (event. hinnasenteret.no).

69

«Treffen» I ST. JOHANNES 12.des. Julemøte med grøt.

Luciabesøk fra barnehagen.

Grøt. Utlodning.

07. jan. Besøk av Frelsesarmeen med andakt og sang. Suppe.

Utlodning.

21. jan. «Barndomserfaringer og voksentro» v/ Sigmund Harbo.

Brødmåltid.

04.feb. Natur i bilder og toner med Dorrit Kyed. Suppe. Utlodning.

18.feb. Besøk av tidl. misjonsprest Thomas P.Randulff. Brødmåltid.

03.mars Våren i ord og toner v/ Odd Jan Hagen. Suppe. Utlodning.

17. mars

Kåseri om FN-samandet v/ Øyvind Gjerde. Brødmåltid.

Annenhver tirsdag (i partallsuker) inviterer vi til «Treffen».

Det er et møtested der du kan møte mennesker du kjenner fra før og du kan bli kjent med nye. Vi holder til i menighetssenteret som ligger i underetasjen til St. Johannes kirke. Vi begynner klokken 11.00 og avslutter kl 13.00.

Vi har utlodning første treff i mnd. (ta med gevinst). Trim og bevertning hver gang.

Kr. 20,- når det ikke er utlodning.

Spørsmål?

Kontakt Kari Gudmundsen tlf: 986 74 002

www.johannes-menighet Lik oss på Facebook

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

70

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Har du 4–5 timer til overs så har vi behov for din hjelp Stavanger Sanitetsforening gjør et godt arbeid i nærmiljøet ved hjelp av frivillig innsats.

Foreningens bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll består av * 21 leiligheter for eldre * varmtvannsbasseng med garderober og badstue * aktivitetsrom * kafé * resepsjon, kontorer mv.

Senteret på Tjensvoll mottar ikke driftstilskudd fra det offentlige, derfor er vi avhengige av frivillige medhjelpere til å drive senteret.

Har du noen timer til disposisjon, som du kunne tenke deg å bruke på oss og vårt arbeid?

Vaktene kan innebære at du sitter i senterets resepsjon formiddag, ettermiddag eller kveld.

Trives du med praktiske ting, kan du være i kafeen på dagtid og koke kaffe, lage vafler, smøre rundstykker og lignende.

Du er hjertelig velkommen til oss for en samtale eller informasjon hvis dette er noe du kunne tenke deg.

Senteret på Tjensvoll har mange besøkende gjester så ved å være frivillig hos oss møter man mange hyggelige mennesker.

Kanskje du treffer igjen klassekamerater du ikke har sett på mange år?

Kanskje har du også en bekjent du kan ta med deg?

Med vennlig hilsen Senterleder Linda Askeland Tlf. 51 87 01 10 mobil 913 93 444, Magnus Karlsonsgt. 15 4021 STAVANGER

SEKSTI PLUSS REISER OG AKTIVITETER er en gruppe fra Stavanger området hvor du kan treffe andre single for nytt ­vennskap, reiser inn og utland, revyer, festivaler, faste kafetreff m.m. Vi er en gjeng sosiale single pensjonister som har truffet hverandre i voksen alder. Vi tror og mener det er mange der ute som søker det samme som vi har og nå har du muligheten til å bli kjent med oss.

Ta kontakt med meg på Sissel.kvale@lyse.net så hører du snart fra meg.

71

Tirsdagstreff kl.11.00 i Dom og St. Petri menighetshus Rektor Steens gate 7. Velkommen til «sjømannskirken» på Våland.

Det serveres kaffe og vafler, diverse program og ord for dagen.

Hverdagstur til Hellige rom.

Bussen tar oss med til forskjellige kirker, der vi får omvisning og har Tidebønn.

For de som ønsker det, blir det anledning til å gå en tur i nærmiljøet.

Ta med matpakke, det serveres kaffe og te.

Klær etter været. Pris pr. tur 50 kr pr. pers.

14. januar Tirsdagstreff Besøk av Margun Pettersen. Tema: «Pilegrim før og nå» 28. januar Hverdagstur til Hellige rom, St. Johannes kirke.

Avreise fra Våland, Rektor Steens gt. 7, kl.10:00 11. februar Tirsdagstreff.

Besøk av Ellinor Bryne. Tema: «Å leve midt i livet» 25. februar Vinterferie 10. mars Tirsdagstreff.

Besøk av Turid Mellemstrand Rabenorolahy, sokneprest i Madlamark.

24. mars Hverdagstur til Hellige rom, Ålgård kirke.

Avreise fra Våland kl.10 07. april Påskeferie 21. april Tirsdagstreff

Besøk av Tor Moen Tønnessen, denne gangen med trommer.

05. mai Tirsdagstreff 19. mai Hverdagstur til Hellige rom, Undheim kyrkje.

Avreise fra Våland kl.10:00 02. juni Sommerfest Besøk av Leif Johannes Netland

72

73

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2019, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i ­Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er in­ gen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodig­ het enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs.

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer.

74

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bank­ ansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 2019 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har ­kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2018 og vil forsette etter samme modell for kursene vinteren 2019.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til ­Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan bren­ ne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av ­nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av ­nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke tele­ fon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med ­dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1200,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Senior­ forbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet.

En glimrende gave.

567 75

FOTPLEIE – Kr. 500,Husk å stelle godt med undersåttene dine, de bærer deg rundt hele dagen...

Janes Fotpleie Tlf. 95 05 71 76 Org.nr. 817277772

-­‐Fysioterapi for alle!

Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig!

Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Du får: – mykgjørende fotbad – filing av hard hud – fjerning av gamle neglebånd – filing/stelling av negler – massasje – neglelakk (ikke inkludert, kr. 100,-)

Jeg tar med meg utstyret og kommer hjem til deg!

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning.

Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-­‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tir & tor:11-­‐18

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

76

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.

Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

77

Formiddagstreff

Formiddagstreff i Stokka kirke

HJERTELIG VELKOMMEN! VI SEES!

8. januar: Berit Øi Wathne: «Stavanger sett med kunstnerøyne».

12. februar: Ove Nordstokke: «Det nye sykehuset».

Det blir også formiddagtreff 11. mars, 15. april og 13. mai.

Annenhver onsdag har vi et treff for dem som har fri på dagtid.

Vi samles i kafeen i Karismakirken kl.11:00-13:00 sang | sosial aktitvitet ved bordene | lunsj andakt | bønn

Datoer: 11. desember 8. januar 22. januar

5. februar 19. februar 4. mars Adj. Hauglands gt 52 4022 Stavanger

andre onsdag i måneden klokka 11

Det er alltid god mat og utlodning!

VELKOMMEN!

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

78

colourbox.com

Vil du være med i studie om blåbær og forebygging av demens?

Forskere ved Stavanger universitetssjukehus undersøker om antocyaner, som er fargestoffet i blåbær og solbær, kan ha en positiv effekt på viktige hjernefunksjoner.

Du må være mellom 60 og 80 år for å være med, og i tillegg enten ha • milde hukommelsesproblemer eller to eller flere av følgende hjerte/kar risikofaktorer: • stabil koronar hjertesykdom • høyt blodtrykk • høyt kolesterol • diabetes type 1 eller 2 • overvekt med BMI på 25 eller over

Du kan ikke ha brukt Medox-kapsler de siste 12 månedene.

Vi søker deltakere i Stavanger, Bergen og Oslo.

Kontakt tlf: 907 99 285 sesamforskning@sus.no sus.no/sesam

Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling 79

Returadresse: «Mortepumpen» Innbyggerservice Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri