Mortepumpen 2-2020

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2020 44. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Helse og velferd Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 28.09. 2020 Stoff må være i redaksjonen 26.08. 2020 Forside: Blomsterfestival.

Foto: Stein Hugo Kjelby.

Opplag: 14.600 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Her er så underligt Må ærlig innrømme at jeg var en av dem som ikke trodde på meldingen om at koronaviruset var så farlig. Kanskje fordi jeg så at de annonserte restriksjonene ville ødelegge det meste av mine planer fremover. Jeg ville ikke se i øynene at dette kunne få fatale følger, ikke bare for min egen del, men for hele samfunnet. Fra 12. mars og frem til nå, har vi vært vitne til en verdens katastrofe. Noe lignende har vi ikke opplevd siden krigen, er det blitt sagt. Men da visste vi hvem fienden var. Vi så den og vi kunne ta våre forhåndsregler.

Nå er det annerledes, og vi får litt paranoia. Vi vet der er en fiende, men vi ser den ikke. Det er en farlig fiende som angriper uten at du vet når og hvor, og den tar liv.

Det er forståelig at noen blir redde og engstelige. Mange er enslige og sitter aleine med sine grublerier og angst, og lurer på hvordan fremtiden vil bli.

I skrivende stund har samfunnet begynt å lette på restriksjonene, og det daglige livet begynner å komme tilbake i vante former. Vi advares derimot om å ikke ta lettelsene for lemfeldig. Vi må fortsatt være nøye med det smitteforebyggende. Det er nettopp det som gjør at paranoiaen ikke helt vil slippe taket. Redselen for å bli smittet og konsekvensene av det, ligger fortsatt som en klam hånd over hverdagen.

At det har gått så bra med oss her i landet må vi takke landets politiske ledelse for. De tok dramatiske avgjørelser på et tidlig tidspunkt. Inntil i dag ser det ut til at det var riktige valg. Og når alt forhåpentligvis er over, hvilke verdier vil vi verdsette i våre liv etter pandemien?

Så er det et spørsmål som av og til stilles: «Hva har vi lært i dag?» Vi har lært, og fått god innføring om et farlig virus som vi som enkeltpersoner ikke kan gjøre noe med. Vi har erfart at det er viktig å følge myndighetenes anvisninger. Vi har følt og opplevd den merkelige situasjonen av å, på mange måter, være isolert i eget hjem.

Vi har sett hvilken lammende effekt viruset har hatt på verdensøkonomien. Alt på grunn av noe vi ikke kan se?!

For å sitere Sigbjørn Obstfelder: Jeg er vist kommet paa en feil klode. Her er så underligt….

PROFILEN

Jærbuen med sete i Stavanger Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Privat

Vi vet at mange eldre rammes av demens eller depresjon, av og til av både og. Diagnostisering kan ofte være vanskelig, fordi symptomene kan ligne på hverandre. Vi vet også at som befolkning eldes vi, og dermed øker antall eldre som får problemer med med hukommelse og virkelighetsoppfatning.

En slik situasjon kan gi en opplevelse av uro, likegyldighet og angst.

Dette er ikke oppløftende lesing. Mortepumpens redaksjon er opptatt av å ha informasjon som kan være til nytte og glede, og vi begynte å lete etter en profil som kan gi håp om en mer oppmuntrende framtid for oss over 67 år. Veien til denne profilen var ikke så lang.

Vi finner legen Dag Årsland på Hukommelsesklinikken på Senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) på SUS, på en fredag klokken 14. Det er fredager han er såvidt innom, før han tar helg i Stavanger sammen med ektefelle, barn og barnebarn. Mandag morgen er det avgårde til London igjen. Slik er det vanligvis, nå er pendlingen satt på vent.

Som vanlig søker vi på internett før vi tar kontakt med «profilen». Dag er «den femte mest siterte forskeren i Norge», står det. I tillegg har han fått en masse utmerkelser. Likevel er det få som vet hvem Dag Årsland er, når vi spør oss rundt.

Legestudiet Dag tok medisinsk embetseksamen i 1988.

Egentlig var det musiker han drømte om å bli.

Både klassisk musikk og jazz var hans store interesse, og det er ikke tilfeldig at hjemme i Stavanger står det fortsatt to flygler. Men som mange foreldre gir uttrykk for, er kunsten en van-

Dag Årsland.

skelig levevei, så en annen type utdannelse burde han velge. Ikke nødvendigvis en tannlegeutdanning som hans far og flere andre i familien hadde valgt. Som faren dro han likevel til Tyskland og begynte å studere for å bli lege. Der ble han et par år før han kunne flytte over til medisinstudiet i Oslo. Turnustjenesten ble avviklet i Kleppe kommune og ved forskjellige avdelinger på sykehuset her i Stavanger.

3

Veien videre Etter turnustjenesten ble det ledig stilling ved det som den gangen het Rogaland psykiatriske sjukehus. Det var åpenbart at eldremedisin innen psykiatri ikke hadde blitt prioritert. Sammen med psykiateren Jan Olav Johannessen, nå professor i psykiatri ved universitetet i Stavanger og forskningsleder v/psykiatrisk divisjon ved SUS, så han behovet for en psykogeriatrisk avdeling.

Samtidig kom det et statlig utviklingsprogram om alderspsykiatri 1992 – 1996, ledet av psykiateren og professoren Knut Engedal. Programmet ga føringer for hvordan det burde tenkes framover med en stadig voksende eldrebefolkning og behov for psykiatriske helsetjenester.

Dag var interessert i hjerneforskning og møtte etter hvert mange pasienter med demens, blant annet i kraft av å være tilsynslege på Blidensol sykehjem, sykehjemmet for personer med demens. Han forsto fort at her mangler mye kunnskap både innen nevrologi og psykiatri. Det var mye upløyd mark.

I 1998 ble Dag spesialist i psykiatri, med ekspertfelt demens. Spesialiteten førte han til professorater ved universitetene i Bergen og Oslo og senere til Karolinska Institutet i Stockholm der han var i 5 år.

Fra 2016 har Dag vært leder for Department of Old Age Psychiatry, Institute of Psychiatry, Psychology and Nevroscience, King’s College i London. I tillegg har han pasienter på Hukommelsesklinikken i Croydon, bydelen som er en del av stor-London.

Forskeren med sete i Stavanger Vi spør hva som gjør at Dag stadig kan hevde at han fortsatt har en jobb å gjøre i Stavanger. Da merker vi entusiasmen og et glødende forskerblikk.

Han regner det som sikkert at jeg har hørt om SESAM. Helse Vest opprettet senteret i 2010 for å styrke samhandling, forskning, fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Fagfeltet retter oppmerksom4

heten mot fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt.

Ved dette senteret er Dag forskningsleder for rundt 40 forskere. Som den jærbuen han er, ønsker han at forskningen blant eldre skal være praktisk og få betydning i behandlingsøyemed.

For Dag er det viktig at eldre faktisk kan få et bedre liv takket være forskningen.

Slik det er nå, er det ikke kommet nye medisiner i forhold til demens de siste 15 årene. Dag følger med på medikamentforskningen verden over, ikke minst i forhold til det som skjer i Kina og USA. I Kina vurderes algeprodukter, og i USA vurderes medisiner i forhold til hjerneplakk, proteinklumpene som hindrer god nok kontakt mellom hjernecellene. Når kontakten er dårlig, dør cellene langsomt. Det er slik demens får utvikle seg, og Dag har håp om at forskning kan gi svar på en rekke ubesvarte spørsmål.

Forskningen ved SESAM fanger vidt og går nå mer i retning av forebygging. Medisinene som finnes for demens, synes i liten grad å ha hjulpet, sier Dag. Han mener at det er viktig å tenke nytt og finne nye løsninger i stedet for å grave seg ned i bekymringen knyttet til en stadig større andel eldre i befolkningen.

Men for å være sikker på at forskningen skal gi bedre behandlingsmuligheter og finne grunnlaget for gode forebyggende råd, er forskerne avhengig av kontakt med brukerne. Følgelig etablerte SESAM en plattform for brukermedvirkning og samfunnsengasjement. Denne plattformen har fått navnet WiseAge. WiseAge WiseAge er for de over 60 år som ønsker å delta eller bidra i samfunnsdebatten. Det er etablert et eget brukerråd og erfaringspanel, og alle forskerne ved SESAM har kontakt med med WiseAge i de ulike fasene i forskningsprosessen. Slik blir de over 60 år sett på som en viktig ressurs

med tanke på å utvikle ny kunnskap innen eldremedisin, tenker Dag. Han er opptatt av at så mange som mulig tar kontakt med SESAM, enten via mail wiseage@sus.no eller å ringe 51 51 56 19.

I Mortepumpen nr. 1/20 hadde WiseAge en annonse om WiseAge dagen 11. juni. Som så mye annet i disse virustider er denne dagen avlyst.

Dag både håper og tror at det likevel vil bli arrangementer til høsten, så følg med og se mulighetene som gir seg ved å være medlem av WiseAge. Dagens situasjon Blant alle forskningsprosjektene Dag har ansvaret for ved SESAM, vil han spesielt nevne hypo-

teser knyttet til hva tilførsel av antocyaner, stoffet som blant annet finnes i mørkerøde bær, kan bety for biologiske prosesser og mulig reduksjon av hjerneplakk. Kosthold er en viktig faktor, parallelt med fysisk aktivitet og søvn.

Men for at forskerne skal lykkes, trengs det kontakt med mange testpersoner. Så Dags siste melding til Mortepumpens lesere er: Bli aktivt med i WiseAge! Og selv jobber han ufortrødent videre. Som 61-åring har han på ingen måte tenkt å gi seg. Eldremedisin skal opp og fram, og gåtene knyttet til hjernen vår skal løses.

EG HAR ALDRI VORE I ARBEID Tekst: Håkon Yttri Hausten 2003 til våren 2004 var eg tilsett som frivilligheitskoordinator ved Vågedalen sjukeheim. Dei frivillige var menneske som hadde overskot og glede av å stilla opp for bebuarane ved sjukeheimen, og dei var ei kjærkomen hjelp for både dei tilsette og bebuarane. Alderen på dei var nok heller høg, og dei fleste kom frå organisasjonar som ofra seg innan helse- og omsorgsområdet.

Eg hadde ei åpen dør for dei frivillige som hadde ynskje/trong for å snakka med meg, og det er eit av desse fantastiske menneska eg vil fortelja om her.

Det er lett for meg å hugsa denne dagen, den middealdrande kvinna som kom inn på kontoret og byrja med; Eg er så trøytt, ja heile tida, enda eg aldri har vore i arbeid. Så fortalte ho om ektemannen, som var død to år tidligare, og sidan hadde ho alltid vore trøytt og sliten.

Etter som me tala saman så fortalte ho om eit liv med omsorg for gamle menneske og eigne born.

I tillegg til å taka vare på eigne born så hadde

ho fyrst stelt sine eigne foreldre då dei blei gamle, og ho hadde stelt dei heime då dei døde. Sidan hadde ho stelt ektemannen sine foreldre, og teke vare på dei og til dei døde. Sidan hadde ho stelt mannen til han døde.

Denne kvinna hadde hatt omsorg for eigne born og pleia fem døyande menneske, men ho hadde aldri vore i arbeid! 24 timars arbeidsdag vart ikkje verdsett! Og dette var eit menneske som stilte frivillig opp for andre på sjukeheimen i tillegg.

Ho var nok ei av mange som hadde lært å ause ut kjærleik og omsorg over andre menneske, og som aldri tenkte på seg sjølv. Og ho følte seg ikkje verdig til å vera sliten, ho som aldri hadde vore i arbeid.

Slike menneske vil me aldri kunna verdsetja høgt nok, dei som kun lever for andre, og aldri for seg sjølv. Men, dei utøver si gjerning i stille, og ventar ingen ros eller merksemd. Difor er det ekstra viktig at når me råkar på dei, at me lyttar til dei og tek det til oss. Desse som aldri har vore i arbeid.

5

EKSTRA OMSORG FOR ELDRE I KORONAENS TID Tekst: Sissel Knutsen Hegdal, Kommunalråd, Høyre – Stavanger kommune Fraksjonsleder for levekår

Det har vært noen helt uvirkelige dager og uker som har passert.

I flere uker har vi kunnet følge korona-viruset, som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19. Koronavirusutbruddet synes nå heldigvis å ha stabilisert seg noe, og helsemyndighetene tror at koronaviruset per i dag er slått ned. Ingen vet imidlertid hva fremtiden bringer.

Eldre er spesielt utsatt for alvorlig sykdom av koronaviruset, særlig fordi mange eldre har flere sykdommer. Mange eldre bor alene, og er avhengig av hjelp og støtte fra kommunen og sine pårørende. Våre eldre på sykehjemmene blir redde og urolige, og lidelsene de har kan bli forverret i denne situasjonen. De får heller ikke møte sine pårørende, og mange lever isolert fra hverandre på sykehjemmet.

Personer med demens kan også være særlig utsatt, fordi de kanskje ikke forstår og klarer å 6

etterleve rådene og påbudene fra myndighetene.

Disse faktorene kan påvirke hverandre negativt, slik at enkelte eldre blir særlig sårbare i denne situasjonen.

I en slik situasjon blir kommunens omsorgstilbud ekstra viktig. Det er svært gledelig å se at Stavanger kommune har klart å skjerme våre eldre på sykehjemmene fra å bli smittet av viruset.

Dette har imidlertid hatt sin pris med strenge besøksregler og kontroll med hvem som har adgang til sykehjemmene. Dagaktivitetstilbud for hjem-

meboende er satt på vent, og det samme gjelder miljøaktiviteter for eldre som bor på sykehjem.

Pårørende som i disse tider har vært nødt til å overta omsorgsoppgaver forteller oss at de opplever usikkerhet og de har mange spørsmål. De har et behov for økt kompetanse om pleie og omsorg, og i tillegg er det bekymringer rundt risiko for smitte. Pårørende er en stor ressurs for samfunnet, og de må få innflytelse på hjelpetilbudet til den de er pårørende for og så i krisetider.

Denne pandemien har vist oss at situasjonen kan endre seg dramatisk nærmest fra en dag til en annen. Det er derfor nødvendig å sikre tilstrekkelig beredskap og utstyrslagre i kommunen, og ikke bare gode muligheter for å bestille når situasjonen oppstår. Kommunehelsetjenesten må ha tilstrekkelige bemanningsressurser, nødvendig kompetanse, tilstrekkelig medisinsk utstyr, tilstrekkelig tilgang på smittevernutstyr og tid til å bygge opp beredskapen for dette. Våre ansatte i Stavanger kommune, og spesielt innen helsesektoren, har de siste ukene stått for en formidabel prestasjon og innsats, og de er våre hverdagshelter alle sammen.

Det finnes trolig ingen vaksine mot koronavirus før om 12-18 måneder, og sykdommen har derfor i prinsippet en uhindret spredning blant folk. Det er heldigvis godt dokumentert at tiltakene som er iverksatt effektivt begrenser smittefaren, og det er viktig at vi alle følger dette opp lojalt.

Koronaviruset har også kastet oss ut i en økonomisk krise, som rammer enkeltmennesker og store deler av næringslivet hardt, hvor flere hundre tusen mennesker er permittert. I krisetider er det ekstra viktig å investere i kompetanse hos hver enkelt person, slik at alle står bedre rustet for arbeidslivet i tiden etterpå.

Sissel Knutsen Hegdal.

Regjeringen har derfor nylig langt frem kompetansereformen «Lære hele livet». Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Eldre med lav eller ingen utdanning har dessverre høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Det har vi også sett blant de som nå er permitterte og ledige som følge av koronakrisen. Da er det viktig at vi som samfunn tilrettelegger for at alle kan få et kompetansebevis i hånden, som vil gjøre dem bedre rustet for å stå i jobb lengre. Vi trenger den ressursen seniorene er for at vi nå sammen skal klare å løfte oss ut av den økonomiske krisen vi står oppe i.

Men viktigst av alt akkurat nå er at vi alle husker å ta litt ekstra vare på hverandre i den krevende tiden vi har. Man kan gjøre små ting for å vise at man bryr seg. Ring de du er glad i. Nå er tiden for å vise ekstra omtanke for de eldre. Særlig de som bor alene eller som er urolige. Vi må ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre!

567 7

Else Ueland – MISJONÆR OG FEMINIST …

Tekst: Bente E. Borgen

Else Laurentse Ueland blir født i Brønngaten 13 i 1864, som eneste barn av skipstømmermann Ansten Ueland og hans hustru Olene Olsdatter, barnebarn til høker Ole Engel Larsen i Øvre Strandgate 39. Hun blir konfirmert i 1879 med karakteren «særdeles godt», og får, som tenåring, et utrolig sterkt kall til å reise ut på misjonsmarken. Både hun og hennes foreldre blir tidlig revet med av Lars Oftedals forkynnelse, og deltar ivrig på vekkelsesmøtene hans. Else blir også ivrig opptatt av Oftedals sosiale engasjement for arbeiderklassens kår, og ønske om å utrette noe i misjonens tjeneste styrkes ytterligere.

Else Ueland som ung i Tønsberg.

Hun vet at det ikke er tillatt for enslige kvinner å reise ut som misjonærer, men forbereder seg til dette likevel, ved blant annet, å utdanne seg som lærerinne. Så arbeider hun to år på Jorine Oftedals pikeskole i Stavanger før hun reiser til Eidsberg og arbeider der som lærer i syv år. Deretter stiger hun i anseelse og får stilling som bestyrer8

inde på Mysen private middelskole. For å få enda større kompetanse med sikte på godkjenning for sin etterlengtede misjonsgjerning, tar hun sløydkurs i Halden og studerer både regnskap og eng­ elsk på si.

I 1888 søker hun, for første gang, Misjonsselskapet om å få reise ut som misjonær. Nå føler hun seg klar for endelig å ta skrittet fullt ut. Hun skriver, i søknaden, at hun har en stor lengsel etter å få arbeide blant hedningene og at hun nå har en uimotståelig trang til å søke om å få lov til å reise i misjonens tjeneste. Hun har også stadig bedt sin Herre om å ta bort denne trangen hvis det ikke er Hans vilje at hun skal få virke som misjo­nær.

Videre skriver hun at Herren tok til seg hennes foreldre for en tid tilbake, og etter det har hun virkelig vært sikker på at det er Hans vilje at hun skal kunne brukes i arbeidet med hedningene.

Nå venter hun spent på resultatet av den aktuelle saken som skal behandles på Misjonskonferansen på Madagaskar, nemlig «Kvinners Andvendelse i Missionens Tieneste». De kvinnene som reiser ut på misjonsmarken på denne tid, reiser sammen med sine misjonærektefeller.

De får rollen som «misjonærens hustru» og skal bistå og utfylle ham i hans arbeid. Situasjonen både i Stavanger og resten av landet er at kvinnene er underordnet sine menn, de har ingen stemmerett, ei heller noen rett til å forkynne. Det er ganske utenkelig at kvinner, som selvstendige individ, skal få reise til ukjente verdensdeler for å arbeide!

Else får ikke svar på sin henvendelse, og i mars året etter skriver hun igjen. Hun skriver til forstander Schøning og forteller hun nå har fått tilbud om en stilling ved en norsk, kristen skole i Amerika at hun ikke klarer å takke ja til dette dersom hun fremdeles kan ha et håp om å få reise ut som misjonær for Misjonsselskapet, men hun håper fremdeles på å bli betrodd en plass. Hun skriver videre at hun er villig til å vente, dersom det er Herrens vilje at hun skal få reise og at hoved­ styret har en plass til henne.

Fire år etter, i 1892 får hun endelig tillatelse til å reise til misjonsstasjonen på Madagaskar som lærerinne, men hun får kun undervise i de lavere klasser. Vel på plass, lærer hun seg også det franske språket så hurtig og så godt at hun kan undervise både i det og i sløyd.

«Det var også diskusjon om sløydundervisningen: Kunne kvinner drive med et slikt typisk mannsarbeid? Så tidlig som rundt århundreskiftet underviste Else Ueland i det faget. En gang skrev hun en artikkel om arbeidet sitt. Hun fortalte om den franske skoleinspektørens besøk.

Da han oppdaget at en kvinne underviste i sløyd,

1887 attest fra Lars Oftedal til Else Ueland.

Else Ueland på hesteryggen, Madagaskar.

lo han godt. Else Ueland bemerket: «Ja, i mangel av Tobak, bruger man andre Blade, sider et Ord.» I ettertid ser vi at det er et ord som nok gjelder for mange av de kvinnelige misjonærene.»

«Skjulte lys: misjon og kvinner» om Else i 1985 (s. 34).

Else er ute i 10 år uten ferie, og underviser på ulike skoler, bl.a pikeskolen «Sven Foyns Minde» i Fandriana og skolen for misjonærenes barn. Hun søker om å få reise hjem til Norge pga familiehensyn og er hjemme fra 1902 – 1904. Når hun så drar tilbake, får hun bestyrerindestillingen ved den store misjonsskolen i Fiaranantsoa.

Et ønske, lengsel og drøm Else hadde hatt ­siden hun var 15 år gikk endelig i oppfyllelse da hun fikk dra ut på misjonsmarken som en av de første selvstendige kvinnelige misjonærer fra Stavanger. Mye lavere lønnet enn sine mannlige kolleger, men hun fikk det livet hun ønsket.

En feminist i sin tid – i en tid og i en by hvor den konservative kristendommen sto svært sterkt.

– Hun kjente sitt kall som hun valgte å følge – Hun økte sine kvalifikasjoner for å være kompe­ tent til sitt arbeid – Hun ønsket at kvinner skulle ha samme rett som menn – Hun var trygg i sin overbevisning og ikke redd for å si sin mening 9

Tilbake på jobb i koronaens tid Tekst: Vigdis By

Pensjonistene Anne Kristin Mauland (64) og Bjørg Bjørklund (71) fikk ikke nyte pensjonisttilværelsen lenge før de lot seg kalle tilbake på jobb i koronaens tid.

Anne Kristin Mauland er vernepleier av utdannelse og Bjørg sykepleier. Begge meldte seg til tjeneste da Stavanger kommune gikk ut og søkte etter helsepersonell. Pandemien rammet kommunen i mars, og på et tidspunkt hadde Rogaland flest smittede i landet per 1000 innbyggere. Det var fordi mange kom hjem fra vinterferie i Alpene med koronasmitte i bagasjen.

Forberedte seg godt Prognosene var dystre. Kommunen forberedte seg på å håndtere mange syke. En avdeling på Haugåstunet korttidssykehjem ble ryddet og gjort klar som koronaavdeling. Pasientene ble flyttet til Domkirkens sykehjem som gjenoppsto som korttidssykehjem etter å ha vært nedlagt et drøyt halvår. Og det var her Anne Kristin og Bjørg begynte å jobbe igjen etter å ha vært pensjonister i henholdsvis et halvt og ett år.

Merkelig å være tilbake For Bjørg var det på en måte som å komme tilbake, for hun jobbet på Domkirkens sykehjem i 24 år før hun ble pensjonist.

– Jeg sto i jobb til Dom ble lagt ned. Det er litt merkelig å være tilbake. Det er et helt annet opplegg nå. Før var jeg den eneste gamle, nå er vi nesten bare pensjonister her, ler hun.

Anne Kristin jobbet tidligere på Hinna psyk. og var tillitsvalgt før det. Hun hadde vært pensjonist i ett år, og hadde egentlig sett fram til å ha fri i sommer. Men så forsto hun at denne sommeren ville det ikke skje så mye likevel. Og bestemte seg for at hun like gjerne kunne jobbe.

– Jeg hadde ikke vært på et sykehjem siden jeg gikk på vernepleieskolen, og der sluttet jeg i 85! Så jeg må spørre hele tiden. Jeg har ikke målt blodsukker med disse nye apparatene, for eksempel. Men vi 10

ET MUNTERT ØYEBLIKK: Anne Kristin Mauland (mørk) og Bjørg (lys) trives med å være tilbake i jobb, de dystre omstendighetene til tross.

fikk jo opplæring før vi begynte. Mye sitter i hode og hender fortsatt, sier hun.

– Fantastisk gjeng Begge opplever at pasientene setter pris på at det er godt voksne og erfarne pleiere på Dom. Pensjonerte sykepleiere og vernepleiere, samt helsepersonell i andre yrker ble hentet inn. Det er helsefagarbeidere og personell med en helt annen bakgrunn også, som skole og barnehage.

– Det har vært kolossalt mange på opplæring her, både unge og eldre. De unge har sitt å tilføre. De som har vært her fra skole og barnehage har også vært kjempeflinke, sier Anne Kristin og Bjørg.

Avdelingssykepleier Erik Bjerk som har ledet arbeidet med Domkirkens gjenoppstandelse som sykehjem skryter av sine ansatte.

– Personalet her er ekstremt positive, en fantastisk gjeng, sier han.

Domkirkens gjenoppstandelse Domkirkens sykehjem i Dues vei var inntil høsten 2019 privat drevet og hadde driftsavtale med Stavanger kommune. Dom, som sykehjemmet blir kalt, ble lagt ned etter at pasientene ble flyttet til

– De har erfart at det kommer en vaksine, og så er alt tilbake til normalen, sier Anne Kristin.

ÅPNET IGJEN: Domkirkens sykehjem ble lagt ned for et drøyt halvår siden. Nå ble det bruk for det gamle sykehjemmet igjen.

6. etasje i nye Lervig sykehjem. Da koronaen kom til Norge ble Dom i all hast gjort klart som korttidssykehjem for utskrivingsklare pasienter fra SUS uten korona, og for korttidspasienter som skulle flyttes fra Haugåstunet.

– Vi ble lovet at Dom skulle være koronafritt. Det var derfor vi begynte her. For vi er i risikogruppe begge to, sier Anne Kristin og Bjørg.

Bjørg forteller at har bare vært redde en gang, og det var da en pasient ble syk og måtte på sykehuset.

Men de fikk heldigvis raskt beskjed om at det ikke var korona, eller covid-19 som sykdommen heter.

– Jeg er egentlig mer redd når jeg tar bussen enn når jeg er på jobb, sier Anne Kristin. Til alt uhell ble sykkelen hennes stjålet like før hun begynte i sin nye jobb. Eneste alternativ for å komme seg på jobb er buss.

Ingen forening Begge to er forsiktige og holder seg stort sett hjemme når de ikke er på jobb. De går ikke i forening for tiden, det eneste sosiale bortsett fra familie er å gå tur med venninner med god avstand seg imellom.

– Vi bruker litervis med sprit og håndsåpe, forteller Anne Kristin.

– Pasientene spriter seg alltid før de spiser, og gjerne i løpet av måltidet også, sier Bjørg.

Anne Kristin forteller at hun vanligvis har selskap på 17. mai og ser lengselsfullt ut i hagen som begynner å bli vårgrønn.

– Ja, det må du avlysa nå, sier Bjørg bestemt.

De forteller at pasientene stort sett tar covid19-pandemien med ro. De har levd lenge og har opplevd både krigen, polio og Asiasyken.

Ingen koronasmittede på sykehjemmene Det å ikke få ha besøk kan likevel oppleves som tungt. Kun kritisk syke pasienter får lov til å ha besøk, og da kun en om gangen. Stavanger kommune var tidlig ut med besøksrestriksjoner på sykehjemmene, faktisk før Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kom med sine anbefalinger. Stavanger har da også klart å holde covid-19 ute av sykehjemmene. Ved utgangen av april var det fortsatt ingen smittede på sykehjemmene i Stavanger. Koronaavdelingen på Haugåstunet har hatt èn pasient. Vedkommende døde like etter med covid-19, og ikke av. Domkirkens sykehjem ble rigget med 25 plasser for å være godt rustet til å ta inn korttidspasienter uten korona for å avlaste Haugåstunet sykehjem.

Men det store rushet uteble. 15 senger ble tatt i bruk. Nå reduseres antallet til 12. For Stavanger og Rogaland ble best i klassen når det gjaldt å unngå covid-19-smitte. Innbyggerne har lojalt fulgt myndighetenes råd. Likevel er ikke koronaens tid over.

– Det blir lenge til jeg gir noen en klem igjen, i hvert fall om de kommer fra Østlandet, sier Anne Kristin.

Pasienter som er i stand til å ta imot besøk utendørs, kan treffe sine pårørende utenfor institusjonen. Pasienter på langtidsopphold som er alvorlig syke, eller av andre grunner ikke er i stand til å møte pårørende utendørs, gis mulighet til å ta imot besøk på rommet. Denne muligheten er imidlertid begrenset fram til ny nasjonal veileder for besøk i institusjon foreligger. Besøk utendørs tillates så fremt smittevernrutinene ivaretas. Les mer om rutinene på www.stavanger.kommune.no.

BESØKSRESTRIKSJONER: Det er kun kritisk syke som får lov til å ha besøk på sykehjemmene, og da bare en om gangen.

11

Valbergtårnet Tekst: Reidar Frafjord

Etter Domkirken er nok Valbergtårnet i dag det mest karakteristiske kjennemerket i byens profil. Høyden over Skagen og Vågen har lange tradisjoner som vaktog utkikkssted, men selve tårnhistorien går tilbake til året 1659. Da ble det bygget et enkelt tretårn for byens vektere, som i tillegg til å varsle brann, også hadde som oppgave å patruljere i byens gater for å opprettholde ro og trygghet. Vekterne skulle hver time rope ut hva klokken var slagen og opplyse om vindens styrke og retning. De skulle holde utkikk, og dersom det oppstod brann, måtte innbyggerne varsles ved hjelp av klokkeringing. Om natten hengte man ut en lykt i retning av brannstedet mens man om dagen benyttet et flagg. Fra midten av 1800 -tallet ble det også avfyrt skudd fra brannkanoner på plassen foran tårnet.

Utover i 1830-årene var tretårnet blitt så skrøpelig at vekterne fryktet for at de kunne få taket i hodet når vinterstormene herjet på land og sjø. Man forsøkte å stive tårnet opp med støtter av tre, men etter hvert råtnet trestøttene og falt ned. Vekterne bad også om å få vinduer i tårnet, slik at de kunne se ut uten å åpne tregluggene, og dermed lettere oppdage en eventuell brann uten å forlate tårnet i all slags vær. Denne henvendelsen førte ikke til noe positivt resultat, og vekterne hadde dermed ikke noe lunt oppholdsrom å se frem til når vaktrunden i gatene var tilbakelagt.

Endelig, helt på slutten av 1849, vedtok kommunestyret å reise et åttekantet tårn i gråstein, etter tegninger av den kjente arkitekten i Christiania, Christian H. Grosch. Tårnet stod ferdig i 1852, men de ni vekterne i tårnet klaget snart på fuktighet og oversvømmelser, slik at det måtte settes i gang reparasjoner. Før de nye økonomiske uttellingene hadde oppførelsen 12

kostet 9.000 spd., dvs. 36.000 kr, en svimlende sum for samtiden. Byens totale budsjett for 1852 var på 8.770 spd. Byggeperioden ble nå forlenget til 1853.

Etter opprettelsen av en fast brannvakt i 1866 ble antallet vektere i tårnet redusert til tre. De skulle avfyre to skudd om de oppdaget flammer i byen. Dersom ilden bredte seg, lød et tredje skudd. Ellers betydde ett slag med tårnklokken: Stra´en, Kleivå og Torget; to slag: Skagen og Holmen, tre slag: Østervåg og Verket og fire slag: Pedersgaten.

Tårnet beholdt sin funksjon som varslingspost i 1880-og 1890-årene og de første tiår av 1900. Tekniske fremskritt og økonomiske lavkonjunkturer førte imidlertid til at det i 1922 ble satt sluttstrek for Valbergtårnet som varslingspost, samtididig som også vekterordningen opphørte. En ny fase i tårnets historie ble innledet.

Under siste krig rev tyskerne av spiret og taket. Det ble laget en platting med plass for en antiluftskytskanon, men etter frigjøringen fikk denne delen av tårnet sin opprinnelige form. Valbergtårnet har blitt rehabilitert flere ganger siden den gang, sist i 1994/95 hvor man fikk frem de gamle bjelkekonstruksjonene mot hvitkalkede vegger. I tårnets 2. etasje har nå Vektermuseet fått sin logiske plassering.

Da bystyret i 1952 vedtok fredning av Valbergtårnet, skrev professor Bugge bl.a. i sin innstilling: «Bygningen er et av de smukkeste monument som ble reist utenfor Christiania i arkitektens romantiske periode.

Foruten den betydelige arkitektoniske og antikvariske verdi tårnet har, er det et meget godt og karakteristisk trekk i bybildet, som har sikkert feste i ens bevissthet.»

Erindrindringer fra Steinsøy Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Mortepumpen ble kontaktet av Anna Vigre fordi hun var kommet over en gammel erindringsbok fra sin bestefar, Mikal Steinsøy. Han har skrevet ned minner om sin barndom, ungdom og sitt voksenliv på Steinsøy (utenfor Stavanger). I en periode på 1880-tallet er han også immigrant i USA. Alt dette beskriver han både levende og interessant i en håndskrevet bok på 60 sider. Her kan vi bare gi en kortversjon.

Foreldrene til Mikal kjøpte Steinsøy ca. 1856.

Her drev de et lite gårdsbruk og fiske. De fikk etter hvert 7 barn. Mikal ble født i 1864. Han beskriver en lykkelig barndom med mye lek, men også hardt arbeid. Barna var med i gårdsarbeidet fra de var relativt små. De rodde også ut for å fiske. Om somrene, når været var godt, hadde de ofte besøk av «byfolk» som rodde ut på dagsturer. Han nevner spesielt Byfogd Christensen som en hyppig gjest, gjerne med familien. Det var stas, for da vanket det mye god mat og drikke. Etter konfirmasjonen, ble barna betraktet som voksne og prøvde å skaffe seg arbeid. En eldre bror dro til sjøs, men Mikal fikk seg jobb med å fiske. Han var med på brislingfiske og sildefiske, det foregikk både nær hjemmet, og innover i Ryfylkefjordene. Mye av tiden tilbragte de i farvannet rundt Sjernarøyene. Det var hovedsakelig not de brukte i fisket. De saltet og la i tønner etter hvert som fisken ble trukket inn og renset. Han forteller om kalde vintre med frost i fjordene noe som førte til at arbeidet ble enda tyngre enn til vanlig. Våren og sommeren brukte han det meste av tiden på gården med arbeid der. Dette kombinerte han med fiske rundt Steinsøy for å tjene noen penger i tillegg.

Våren (ca) 1884 fikk han hyre på galeasen «Betania» som skulle på sildefiske til Island.

Han beskriver levende turen oppover både når

Anna og Mikal Steinsøy.

det gjelder vær og natur. Tiden på Island var preget av tøft vær, mye sne og frost og relativt lite fisk, men med mye slit. Etter fire måneder returnerer de, men i mellomtiden hadde rederiet gått konkurs, og det ble slutt på den jobben.

Det var vanskelig å få nye jobber, men Mikal fikk hyre på briggen «Amalina». Den fraktet kull mellom Tyskland, Frankrike, England og Norge. Mikal var en dyktig arbeider og sjømann og ble satt pris på, men i 1886 var det igjen slutt på arbeid.

På denne tiden var det en stor metodistvekkelse i Norge, og det ble sendt misjonærer til byøyene og innover i Ryfylke. Foreldrene ble 13

Anna Vigre med erindringsboken fra Steinsøy.

med i menigheten og hadde mange møter hjemme hos seg. I ett av disse møtene traff Mikal sin fremtidige kone, Anna.

I tiden som fulgte var det vanskelig med arbeid og med å få hyre. Han dro da til England og søkte hyre der. Det var stor arbeidsløshet der også, men han fikk hyre med en skonnert. Det var korte oppdrag han fikk, men etter hvert kom han på en skute som skulle frakte kull fra Skottland til Kristiansund. Det var vinterstid og elendig vær med motvind , men etter tre uker kom de frem. Herfra dro han med dampbåten «Jonas Lie» til Bergen. Her var også arbeidsledigheten stor så han dro videre med «Haukeli» til Stavanger.

Han hadde flere slektninger og venner som dro til USA for å bosette seg der og etter hvert bestemte han og en bror seg for det samme. Etter at våronna på gården var gjort, dro de først til England, så videre til Irland. Der gikk de ombord på båten (en firemastet skute eid av rederiet White Starline) som skulle ta dem til New York. Turen gikk bra og endte i Castle Garden immigrasjonshavn. Etter en omstendelig klarering, reiste de vestover med tog.

Han beskriver landskapet levende. Det var et fruktbart landskap med store kornåkre og vide arealer med fruktdyrking. De passerer Michigan sjøen med stor båttrafikk av både store og små båter. Første stopp blir en liten by vest for Chicago. Her møtte han brødrene Thor og Jo14

han. De arbeidet på gårder i området og møtte mange andre emmigranter også, noen av dem var kjente fra Norge. Han beskriver folk som gjestfrie og hyggelige. Han var en god og ivrig arbeidskar og han fikk tilbud om fast arbeid på en av gårdene. Men han ville videre og etter jul reiste han mot Nebraska. Denne delen av reisen beskriver han som om han reiser gjennom «Gosen», så fruktbart og lettdrevet så landet ut. De stoppet i Omaha. Her jobbet han i et stort slakteri, han forteller at de slaktet 300 okser og 1000 svin pr dag. Det var mye å gjøre og lange arbeidsdager. Dette var en liten by, men med utallige barer. Her var det livlig på kveldene, særlig på onsdagskveldene for da var det lønningsdag. Mange brukte store deler av lønnen på disse kveldene. Han likte ikke å være ute om kveldene. Han var redd for å bli ranet.

Broren kjøpte etter hvert en eiendom. Han ville bygge og få konen over til USA slik at de kunne bosette seg der. Mikal likte seg også godt i Amerika, han hadde mange kjenninger blant emigrantene, han møtte åpenhet og gjestfrihet og var nok inne på tanken om å bosette seg der han også. Men så kom det et brev fra faren som forteller at moren er blitt syk og at de skal bygge hus på Buøy. En av guttene måtte komme hjem for å overta gården. Det var naturlig at det ble Mikal, så han dro via New York og England hjem. Han beskriver Liverpool som Englands nest største by, med en stor havn. Her lå skutene tett i tett, det så ut som en skog av master.

Han reiste hjem via Hull som han beskriver som en skitten by med tung kullrøyk. Han kom hjem ved juletider og satte i gang med arbeid etter høytiden. Det var dårlige tider i Norge og ikke arbeid å få. Mikal dro på torskefiske til området rundt Skudesnes. Det var en kald og blåsete vinter og tøft å fiske fra en relativt liten båt. Ikke var det stort å tjene på det heller. Da våren kom, dro de hjem for å starte våronn på gården. Samtidig møter han Anna igjen. Tiden fra våronn til slottonn, brukte han til fiske og salte ørret og

dette solgte han i Stavanger. Innhøstingen det året ble bra og i august 1890 giftet Anna og Mikal seg.

Mikal forteller at de ble en stor familie, de fikk 13 barn så det var nok livlig. Alle barna måtte hjelpe til, slik som Mikal i sin tid gjorde.

Men han forteller at det var vanskelige tider, og lite arbeid å få. Han og en nabo gikk sammen om å kjøpe en Listerskøyte. Med denne drev de både brislingfiske og sildefiske når det ikke var arbeid på gården. I 1900- folketellingen er han oppført som gårdbruker og notbas. Men så ble det en ny utvikling i fisket. De fleste brislingfiskerne skaffet seg snurpenot. Det var så kostbart at Mikal med sitt store forsørgeransvar, ikke ville investere i dette, og han solgte sin part i båten. Fra da av arbeider han seks år hos Anda der han reparerer utstyret til fiskebåtene. Etter seks år ble det innskrenkninger og Mikal mistet arbeidet. Etter dette kjøpte han en liten båt og drev med småfiske i tillegg til gårdsbruket.

I 1945 døde Anna, og Mikal sitter alene tilbake.

I november samme år skrev han disse erindringene.

Da Mikal var 91 år ble han intervjuet av Stavanger Aftenblad. Her forteller han om et aktivt liv der han blant annet ukentlig ror til Stavanger.

Da han ble spurt om det var trivelig på Steinsøy, svarer han bekreftende på det, men legger til at det er ikke som i Amerika der han var noen tid i ungdommen. Så det er tydelig at de årene satt varige spor i ham, noe som også familiehistorien videre bærer preg av. Flere familiemedlemmer har bosatt seg der for kortere eller lengre tid.

Jeg har også lyst til å ta med noen opplysninger fra Steinsøy som jeg fant i boken «Ung motstand» skrevet av William F. Fuller. Det er en bok som beskriver livet under krigen i Stavanger, både hverdagsliv og motstandsarbeid utført av unge mennesker. Det er knyttet til livet i familien Høynes på Hinna. Moren i huset, Mathilde, var datter av Mikal og Anna. Hennes yngste barn er Anna Vigre som har latt oss låne erindringsboken. I boken beskrives det hvordan Steinsøy og besteforeldrene spilte en viktig rolle for familien. De dro ofte på besøk dit og da vanket det både god mat og melk å drikke.

Somrene på Steinsøy ble viktige for barna, der de både ble satt til arbeid, men hadde også tid til mye lek.

Mortepumpen takker Anna Vigre både for at hun tok kontakt med oss og lot oss låne den håndskrevne erindringsboken og andre dokumenter.

Gammelt maleri fra Steinsøy.

15

SKIPPER JOHANNES TØRRESSON SUNDE FRA STAVANGER Tekst: Gunnar A. Skadberg

Som lærer i stavangerskolen gjennom 40 år har jeg hatt stor glede av å hente fram fortellinger om personer som aldri har utført bedrifter som gjør dem fortjent til å få noen omtale i elevenes lærerbøker. Disse ­menneskene fascinerer meg likevel fordi de lærer oss noe om sin samtid og hvilke muligheter som bød seg for gutter og jenter som i utgangspunktet var like alminnelige som oss selv. Johannes Sunde fanget i utgangspunktet min interesse fordi han hadde sine røtter på Sør-Sunde der jeg har bodd siden 1983.

Stavangerkipper med frue på Straen.

Tegning Henry Imsland (1981).

Kart over Vest-India der Jomfruøyene er markert med svart. Kart fra Thorkild Hansens bok «Slavenes øyer».

Johannes Dahle Tørresson Sunde kom til verden i Østervåg i 1775. Han var sønn av styrmann og fiskehandler Tørres Østenson Sør-Sunde og Malena Guttormsdatter Dahle. Johannes Tørresson Sunde hadde sine røtter i bruk 17 på Sør-Sunde der farfaren Østen Østenson ble født i 1726 i fellestunet på denne gården, et tun som i dag befinner seg på adressen Fjeldehagen.

de til fordel for byen der han ble sjømann i den hollandske handelsflåten. Etter hvert fikk han yrkestittelen overstyrmann. I 1760 fikk han borgerskap i Stavanger, og han slo seg ned i Østervåg som fiskehandler. I 1761 giftet han seg med den 14 år yngre Elisabeth Christine Joahnnesdatter Dahle som imidlertid døde i barsel allerede året etter ekteskapsinngåelsen.

I 1764 giftet Tørres seg med Anna Malena Guttormsdatter Dahle, kusinen til sin første kone. Anna Malene var 20 år yngre enn Tørres.

Fem måneder etter vielsen kom sønnen Østen

TØRRES ØSTENSEN SUNDE Det var Johannes Sundes far, Tørres Østensen Sunde, som forlot jordbrukssamfunnet på Sun16

«Det røde fortet» i Charlotte Amalie på St. Thomas som Johannes Sunde kunne se fra skipet som førte ham inn til denne byen etter kapringen i 1798.

Tegning: Birte Lund i boken «Slavenes Øyer», ­Gyldendal Norsk Forlag 1970).

til verden, og i 1775 fikk paret sønnen Johannes, min hovedperson i denne artikkelen. Begge sønnene til Tørres og Anna Malena valgte sjølivet som levebrød.

Tørres Østensen druknet under et skipsforlis i Vestindia i 1783 da han var 57 år gammel, da Johannes bare var åtte år gammel. Likevel valgte både Johannes, og den eldre broren Østen, sjømannsyrket som sine yrker.

STYRMANN JOHANNES TØRRESSON SUNDE Johannes Sunde giftet seg 23. august i 1796, da han var 21 år gammel, med stavangerjenta Anna Birgitta (Bertha) Jonsdatter. Hun var født i Stavanger i 1776 som datter av dagleier Jon Simonsen Wold og Johanna Pedersdatter i Kleven i Stavanger. De nygifte bosatte seg først i Øvre Strandgate, og Johannes seilte da i utenriksfart som styrmann på et handelsfartøy (koffardistyrmann). Johannes og Anna Birgitta Sunde fikk barna Tønnes (23.4-1796), Johanne Marie (1.11799) og Anna Malena (24.4-1803).

I april 1798 forlot Johannes Stavanger som styrmann på firmaet Jacob Kielland & Søns tre år gamle brigg «Jacob Kielland». Skuta hadde de dansk-norske besittelsene i Vest-India som mål, og Johannes visste at det var der faren, Tørres Sunde, hadde forlist og forulykket da Johannes var en guttunge.

Ferden mot vest ble dramatisk også for Johan-

Det danske fortet på St. Thomas. Utsnitt av maleri.

Levende historie nr. 2 2015.

nes, for da stavangerbriggen nærmet seg øyen Guadeloupe, sørøst for de dansk-norske øyene, ble «Jacob Kielland» kapret av et fransk skip på tross av at skuten hadde alle skipspapirer i orden, og oppbringelsen således var ulovlig. Da briggen var uassurert, førte kapringen til et betydelig tap for rederen, Gabriel Schanche Kielland, på 25 000 riksdaler, en formidabel sum etter datidens pengeverdi.

TIL CHARLOTTE AMALIE PÅ ST. THOMAS Styrmann Johannes Sunde, skipper Knud Palle og resten av mannskapet på «Jacob Kielland», ble bragt inn til på øyen St. Thomas. På denne tiden var Charlotte Amalie den nest største havnebyen i Danmark-Norge. Byen var oppkalt etter Christian V´s (konge 1670-1699) dronning Charlotte Amalie.

Fra skutesiden kunne 23-åringen Johannes se det rødkalkede fortet som danskene hadde bygd på en lav klippe ved innseilingen til denne øyen som kong Frederik III hadde tatt i besittelse i 1666. Rundt dette fortet vokste så byen Charlotte Amalie til å bli dansk administrasjonsby for dansk-norsk handelsvirksomhet i Vest-India.

I 1718 besatte nemlig danskene også St.Thomas´ naboøy St. Jan (i dag: St. John), og i 1773 kjøpte de øyen St. Croix av Frankrike.

17

Her vaier Dannebrog over det danske fortet på St. Croix. I forgrunnen ser vi torget der slavemarkedet befant seg i hovedstaden Christianssted på St. Croix.

Kunstner: Ukjent. Fra Levende historie nr. 2015.

Danskene dyrket sukkerrør, tobakk og bomull på sine tre øyer som i dag kalles Virgin Islands etter at USA kjøpte Dansk Vestindia for 25 millioner dollar i 1917 for å unngå tysk ekspansjon på den vestlige halvkule.

Dyrkingen av sukkerrør var meget arbeidskrevende, og danskene brukte derfor tvangsutskrevne kriminelle danske og norske fanger til å utføre tungarbeidet i det fremmede klimaet.

Men da nordboene snart bukket under i det varme og fuktige klimaet og under usunne bolig- og hygieniske forhold med sykdommer og muskelslitasje som resultat, ble de erstattet av slaver som etter 1673 ble hentet fra Vest-Afrika.

De seige afrikanske slavene trellet for sine plantasjeeiere fram til 1803 da slaveriet ble opphevet i Danmark-Norge. De hvite danske, hollandske og engelske slaveeierne tjente seg i mellomtiden rike på salg av sukker og rom som ble fraktet til Europa bl.a. på skuter fra Stavanger og bl.a. med bergenserne Ludvig Holberg og Jørgen Thormøhlen som investorer i denne virksomheten.

Fra bryggene i Charlotte Amalie kunne Johannes Sunde se alvorsfylte embedsmenn gå inn og ut av guvernørbygningen der flotte uniformskledde vakter stod parat ved alle porter og innganger. I det fjerne kunne han se plantasjene med de primitive slavehyttene og de praktfulle plantasjebygningene der de hvite kunne tillate seg et liv i luksus på slavenes bekostning.

18

Kart over den dansk-norske trekanthandelen.

Illustrasjon fra Levende historie nr. 2 2015.

På den tiden da Johannes Sunde seilte på disse øyene, var det 27 000 slaver på St. Croix, 5700 på St. Thomas og 2500 på St. Jan. Danskene hadde nettopp opprettet et slags menneskestutteri på St. Croix. Stutteriet bestod av utvalgte afrikanere av begge kjønn som var samlet på to statseide plantasjer der de fikk god mat og levde under akseptable innkvarteringsforhold. Hensikten med disse plantasjene var først og fremst å ale opp nye generasjoner slaver. Når slavene ble gamle og utslitt, skulle de fraktes tilbake til Afrika igjen!

I årene omkring 1800 skjønte nemlig plantasjeeierne på de dansk-norske øyene at det nærmet seg et forbud mot å hente nye slaver til øyene (forbudet kom som nevnt i 1803), og som et mottrekk mot loven som var i vente, ville den dansk-norske regjeringen i København være i forkant og selv sørge for fornyelse av arbeidsstokken på plantasjene!

Via Danmark kom Johannes og resten av mannskapet på «Jacob Kielland» omsider hjem til Stavanger på et norsk handelsfartøy i 1802.

SKIPPER JOHANNES SUNDE I 1803 var Johannes blitt forfremmet til skipper, og bedre lønnsvilkår gjorde ham i stand til å kjøpe seg hus på Stranden som nærmeste nabo til storebror Østen. Johannes´ eiendom fikk siden adresse Nedre Strandgate 63, og huset var

adskillig mindre enn Østens i nr. 65. Grunnarealet til nr. 63 var bare på 7 x 5,5 meter (38,5 kvm.), og huset hadde sjøbod i underetasjen slik som Østens. Kjekt var det i alle fall at søskenbarna Sunde fikk vokse opp sammen på Straen.

Skipper Johannes Sunde seilte mye i middelhavsfarten. Det var gjevt når middelhavsfarerne kom til hjembyen. I tillegg til den vanlige lasten skutene førte, oftest salt, hadde mannskapet med seg smaksprøver på vin, appelsiner, nøtter, fiken og andre sydfrukter, og disse varene ble fordelt med rause hender til den nærmeste familie, men også til naboer og venner.

I 1805 seilte Johannes på Middelhavet som skipper på Jacob Kielland & Søns nybygde brigg «Jensemann». Den 14. desember var Johannes på hjemtur med denne skuten. Nord for Skagen på Jylland kom fartøyet ut i et overhendig uvær.

Johannes, som stod fastbundet til rorhjulet, brølte ut sine ordrer. Klokken fire om morgenen sendte han den 26 år gamle styrmann Ole Rasmussen Søndeland og flere andre av mannskapet til værs for å berge seilene. Under arbeidet med å binde seilene fast til rærene, glapp taket for styrmannen som falt mot skipets ræling og slo seg bevisstløs. Han ble liggende et lite øyeblikk før skuten tok en ny overhaling, og en brottsjø skylte Søndeland overbord. (Ole Søndeland var født ved årsskiftet 1778-1779, og han var sønn til fiskehandler Rasmus Rasmussen Søndeland og fru Dorteha Olsdatter på Skagen i Stavanger.)

JOHANNES SUNDE I PRISONEN Den 6. juli i 1807 var Johannes Sunde på vei fra Rossano i Sør-Italia til Cagliari på Sardinia med en ladning planteolje og lakrisrot da «Jensemann» ble kapret av det maltesiske skipet «Madonna del Erba Minerva». Johannes måtte avlevere sine skipspapirer til kaptein Andrino Mangiardina på kaperskuten før skipper Sunde ble ført til fangenskap på Malta sammen med sitt mannskap. Det var britene som kontrollerte Malta fra 1800, men det var først i august 1807

En oppsetsig slave lagt i jern.

Illustrasjon fra Levende historie nr. 2 2015.

det brøt ut krig mellom England og DanmarkNorge, så denne oppbringelsen var ulovlig. Men stormakten England nølte ikke med å lage sine egne regler på verdenshavene, der mottoet var: «Det é maktå så rår!»

Fra Malta ble Johannes Sunde sendt til nytt fangenskap i England sammen med sin styrmann Ole Bryne fra Skagen 4 i Stavanger. En av dekksguttene på «Jensemann» ble med til England for å stå til tjeneste for sine fengslede offiserer. Sjøfolkene fra Stavanger ankom Portsmouth 20. juli i 1807, og der fikk de et femdagers opphold i et fangeskip før ferden gikk videre til landfengselet i Reading, fem mil vest for London.

Etter to års opphold i dette fengselet, planla Johannes flukt sammen med skipper Ole Gaudesen (født i Bergen 1774) som var kapret med sin bergensskute før også han havnet i Reading.

Natten til 19. august 1809 stakk de to norske skipperne av fra fengselet, og langs støvete landeveier tok de seg østover til London, dit de ankom neste dags ettermiddag.

De to norske skipperne klarte å holde seg skjult for britiske myndigheter i storbyen helt fram til 16. oktober da de fikk skyss med en hollandsk brigg som skulle til Bremen i Tyskland, og der fikk nordmennene umiddelbart ny frakt med en skute fra Bergen som skulle nordover til Egersund. I «Okka by» gikk Johannes fra borde før han 19

Nedre Strandgate 63, der Johannes Sunde bodde med sin familie, befinner seg bak gasslykten til ­venstre. Foto: Byarkivet.

bega seg på hjemvei ved hjelp av «apostlenes hester». Den 29. oktober var han omsider hjemme hos familien på Stranden igjen.

I sjøretten som ble avholdt i hjembyen noen dager seinere, sa Johannes at så vidt han visste, befant styrmann Ole Bryne og «drengen» seg fortsatt i fengselet i Reading mens resten av mannskapet på «Jensemann» ble holdt som fanger på et britisk fangeskip på Malta. «Rule Britannia! Britannia rule the waves! Briton never, never, never shall be slaves», hadde britene sunget siden 1740. Vannari om det førte te at fattige sjøfolk fra Stavanger blei sittande å vansmekta prisonen i åravis for det de ville forsørga familiane sine i «fillebyen» ved Vågen som matrosar og dekksguttar.

SLUTTEN I 1812, få år etter denne dramatiske hendelsen, hadde Johannes Sunde lagt seg opp nok penger til å investere i sluppen «Kristine Carina» sammen med flere andre byborgere. Men i 1817 20

kjøpte han sin egen galeas med samme navn som sluppen, og han førte selv begge disse skutene, den siste fram til 1826.

Anna Birgitte Sunde døde 24. juli i 1818, bare 42 år gammel. Hun må ha hatt et krevende og vanskelig liv med en mann som var så mye fraværende, og som i flere år satt i prisonen mens hun hadde eneansvar for tre barn uten den inntekten Johannes skaffet gjennom sitt yrke som sjømann.

Hvordan klarte hun å få endene til å møtes mens mannen satt i fengsel og familiens inntekter uteble? Sønnen Tønnes Sunde, ble skomaker, og han bodde sammen med faren i Nedre Strandgate 63 da Johannes ble enkemann. Johannes Tørresen Sunde døde i 1831, 56 år gammel, tre år før den 11 år eldre broren Østen i nabohuset på Stranden. Spenning så det holdt for et liv, fikk han i alle fall plenty av sjømannen i Nedre Strandgate 63.

Kilde: Fra mitt upubliserte stoff kalt «Stranden i Stavanger». Detaljerte kilder kan fås av meg om noen lesere skulle være interessert. GAS

Inkluderingsdager Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Mortepumpen ble invitert til å delta på en «Inkluderingsdag» i begynnelsen av mars. Dette er en tverrfaglig møteplass med deltakere både fra offentlig- og privat sektor i tillegg til frivillige. Det er Kirkens ­bymisjon, Sølvberget , Samfunnssentralen og Storhaug unlimited som ­arrangerer disse dagene. Temaet varierer, men det dreier seg alltid om ­inkludering. På dette møtet var vi ca. 30 personer.

30 engasjerte deltakere diskuterer eldres rolle i inkluderingsarbeidet.

Vi ble invitert til å delta på det møtet der eldres rolle i inkluderingsarbeidet sto på dagsorden. Innledningsforedragene pekte på to ulike måter å engasjere eldre i arbeidet med inkludering. Det ble i første omgang påpekt at samfunnet i mye større grad må åpne for bruk av friske pensjonister i aktivt

lønnet arbeid, men med tilpasninger i arbeidstid osv. Det må bli enklere å fortsette og arbeide etter oppnådd pensjonsalder. Det må legges til rette for veiledning og støtte til dem som vil gå i gang med eget foretak. Det finnes flere slike støtte -og veiledningsmuligheter for grundere og for dem som ønsker

21

å etablere foretak. Det ble påpekt at eldre i alt for liten grad bruker disse mulighetene.

Innlederen kom inn på en rekke områder der slike foretak kunne hjelpe og inkludere f.eks. eldre i samfunnet. Formålet er at eldre mennesker kan få bruke sine erfaringer, kompetanse, nettverk, og tid på nye måter til nytte for andre.

Den andre innlederen kom fra brannvesenet og var opptatt av den viktige jobben eldre gjør med frivillig innsats. Han beskrev prosjektet «Trygg hjemme» der brannvesenet samarbeider med kommunale etater og frivillige i arbeidet med å øke brannsikkerhet hjemme hos «utsatte grupper» og hos eldre beboere. Det er en trist statistikk som viser at 9 av 10 som dør i brann, dør i eget hjem. Derfor er brannsikringsarbeid så viktig i hjemmene. Ved hjemmebesøk registreres behov for sikring og forbedring av brannsikkerheten i det enkelte hjem. I dette arbeidet kan frivillige gjøre en stor innsats. Dersom en ønsker å delta i slikt arbeid, kan en ta kontakt med brannvesenet v/ Øyvind Nermoen.

Vi drøftet deretter ulike måter å få med eldre i samfunnsnyttig arbeid. Det viktigste er å nå frem med god informasjon om behov og muligheter. I dette arbeidet er frivillighetssentralene, menigheter, lag og organisasjoner vesentlige. Hjemmehjelpen kan også spre slik informasjon i tillegg til Mortepum-

pen og Skipper Worse. En kommunal koordinator ville ha gjort dette arbeidet lettere fordi denne kunne ha oversikt over behovene og etterspørselen. Her kunne de eldre få veiledning og hjelp til å finne de aktivitetene de kan mestre og trives med. En må heller ikke undervurdere at slik aktivitet bare kan fungere dersom det blir gitt kursing og veiledning i forhold til oppgavene. Mange pensjonister vil også ha behov for å få en innføring i bruk av datamaskiner i ulike sammenhenger. Dette er et lite knippe av ideene som kom frem. Det blir spennende å se hvordan dette følges opp.

En uke etter at jeg deltok på denne «Inkluderingsdagen», kom det et leserinnlegg fra en pensjonist, Grete Eriksen, i Stavanger Aftenblad. Dette aktualiserer emnene tatt opp på «Inkluderingsdagen». Hun etterlyser en mer positiv holdning i samfunnet slik at eldre arbeidstakere kan ble stående lenger i jobb.

Eller at de eventuelt kan gå inn i ny jobb ut fra sine erfaringer og kunnskap. Men hun påpeker at det må det legges til rette for dette gjennom kursing og veiledning kanskje spesielt innen den digitale verden. På denne måten kan eldre føle seg inkludert i arbeidslivet ikke ekskludert som mange gjør nå. Mange eldre ønsker seg betalte deltidsjobber, en småjobbsentral ville kunne sitte med en oversikt over slike behov. Det er nok mange som gjør seg tanker om dette, men her er noen nevnt.

567

22

MINNER FRA 7. MAI 1945 Tekst: Jostein Woll

Jeg skriver 7. mai for det var den dagen, som for meg og oss i bygda vår, var frigjøringsdagen.

Fra Kannik på vei til Torget. «De strømmet mot byen festklædd i vårklær.» Foto: Bjørgulf Refsland.

Fra boken «Jubeldagene» Hafrsfjord forlag.

Det var på ettermiddagen, klokken kan ha vært i fire – fem tiden at nabo og min onkel var på veg opp mot tunet vårt. Jeg satt og gjorde mine hjemmelekser, men jeg syntes onkel var så uvanlig rask på beina den dagen at jeg måtte ut for å høre om det var noe spesielt. Ute i gården så han seg litt rundt etter mine foreldre eller voksne søsken, men nyheten var jeg den første som fikk høre.

«Tyskerne kan kapitulere når som helst. Som bestyrer av telefonstasjonen på Voll (Mosterøy), hadde han tilegnet seg tilstanden i verden. Om noen hadde varslet han om nyheten, eller om han brøt taushetsplikten ble aldri kjent. Det gikk fort å få budskapet spredd til naboer og da vi var de eneste i bygda som på den tiden hadde flaggstang og flagg, ble det snart veldig folksomt i hagen. Siden det var ubekreftede opplysninger på

dette tidspunktet ble det stor diskusjon blant de voksne – tørr vi Heise flagget allerede i dag, før noen fredsavtale er underskrevet? Alle vet jo at en blir modigere i flokk. Flagget skulle opp.

Uten problemer var det ikke. Flaggstanga hadde ikke bare stått uten flagg i fem år, den hadde også stått noen år uten flaggline. Dette hadde sin forklaring i at kle snora hadde røket og det var problemer i den tiden å skaffe ny. Så det som for tiden holdt klæ-vasken oppe fra plenen, var flagglina. Det ble råd med det og. Plutselig var en gjeng i full gang med å høste det halvtørre tøyet opp i en balje og en annen gjeng sørget for at stanga kom i vannrett leie. Snart var kle-snora flaggline igjen og stanga på vei til sin rette posisjon.

Gleden og munterheten rundt stanga hadde vært ubeskrivelig, men da den lette nord-vest bri23

sen foldet ut flagget og den allerede svake lukten av nyutsprunget bjørkeløv, ble blandet av duften fra naftalinkuler som flagget avga, ble det stille.

Hva jeg og sannsynligvis alle rundt stanga følte da flagget, selve symbolet på at Norge igjen var et fritt land, ble heist, sakte – veldig sakte til topps på stanga finner jeg ikke ord for. En må ha opplevd et fedreland i krig i 5 år for å føle en slik glede.

Jeg husker vi ble stående å se over fjorden til naboøya Rennesøy og det gikk ikke lenge før nye flagg kom til syne. Det var ikke bare min onkel som hadde tilegnet seg nyheter litt på forskudd.

Det var jo kjent at både den ene og den andre, gjennom krigen, hadde gjemt bort radioapparater på de utroligste steder, for som det het i den tiden «Lytte på London». Kjenningssignalet for de norske sendingene fra London husker jeg godt. Tre korte og en lang tone. Det signalet var ikke tilfeldig valgt, det var jo morsetegnet for bokstaven V. Alle radioer var jo av tyskerne beordret inndratt for å bli lagret i avlåst forseilet lokale, utilgjengelige for alle. På Mosterøy var dette et rom i et gammelt skolehus, i andre etasje, en såkalt sal.

Den ble på folkemunne kalt for kommunesalen.

Merkelig nok aldri avlåst i fredstid, og selv når radioene var lagret der, og døren til salen var låst og forseglet, kunne hvem som helst komme helt opp til døren. Med hensyn til historien videre, må jeg detaljere litt om lokalitetene. Det var en vanlig sal i et gammelt hus, disse var plassert midt i huset i hver ende, med såkalt skråkammers på begge sider. Taket fulgte som regel hanebjelkene med åpent rom mellom disse og mønet, helt ut til trappegangen. Men det som også fantes her, og som var mindre vanlig, var en luke i taket som bare kunne skyves til side. Antakelig ment til utlufting.

Lensmannens folk var nok pålagt og kontrollsjekke til visse tider, at alle esker var på plass og intakt.

Neste gjøremål etter flaggheisingen, for gjengen i hagen, var snareste veg til det gamle huset, for å se om det var adkomst til radioene. Jeg 24

fulgte selvsagt med, dette var spenning til tusen.

Og utfor salen var det allerede folksomt. Forseglingen var fjernet, døren åpnet, og ut av rommet kom den ene etter den andre med sine esker.

De fleste ga seg til i trappegangen, og kommentarene var mange og muntre. Helt til det oppsto, som en kjerringa mot strømmen hendelse. En av bygdas menn kom motsatt veg, opp trappa som et uvær med et radioapparat i fanget, uten noen eske, og spurte etter en annen sambygding.

Svar fikk han som i et kor fra folkemengden. Etterspurte hadde allerede vært der og var på veg hjemover. En i flokken kunne og fortelle at han hadde møtt vedkommende streve seg hjemover med det han trodde var radioen, forsvarlig surret fast bak på sykkelen. Han hadde og uttalt at han gledet seg til å få radio i stua igjen. Dette svaret kom nok som et stort sjokk for vedkommende, han satte fra seg apparatet og utbrøt. Det var trist, dette er hans radio, han er på veg hjemover med en steinhelle. Mer fikk han ikke sagt før latteren i folkemengden tok overhånd, og det tok en god stund før det roet seg, slik at han kunne fortsette historien.

En mørk natt hadde han utstyrt seg med ryggsekk og en steinhelle oppi som tilsvaret ca. vekten av en radio, og labbet i veg til skolehuset.

Deretter kom han seg opp og inn mellom hanebjelkene og mønet, krøp til luka i taket, fikk lirket den til side og kom seg ned i salen. Akkurat den fasen gikk nok lett, det stod alltid et langbord rett under lufteluken. Ved bruk av minst mulig lys fra en lommelykt hadde han famlet seg bort til stabelen av kartonger, åpnet den første han nådde, fikk opp radioen og puttet steinen nedi, lukket eska som den hadde vært, og kom seg ut samme veg, usett. Etter disse historiene skjønner dere sikkert at en så munter gjeng, tror jeg ikke har oppholdt seg utfor kommune-salen, på det gamle skolehuset, verken før eller siden.

Det kunne vært veldig moro og avsluttet dette med et bilde av vedkommende, i det han åpnet esken og fikk øye på steinhellen.

I slike varme dager Tekst: Alf T. Leversen Någe av det kjekkaste me visste når me va på Idse, va å gå te Fiskjevig. Ja, der va det gildt kan du tru. Ikkje ei hytta, ikkje et hus, bare ein stein te å kryba innonna om veret blei for gale.

Han Tore N. va som oftast med som kjentmann på øynå, og Tore, bror min, og Sigurd Karsten der me traska ivei oppøve Eltaskarbergjet: «Ett- to, ettto, madlakara slida sko».

De to minste holdt fylle så godt de konne, men datt fort av lasset då me sette opp farten bortøve fladen. De tog oss snart igjen då me kom te Sauagaren, der me lekte med kongler og kvistar, mest så forrektige sauer og lam. Ja, det hendte såmenn når solå steikte og svetten rant, at me blei verande der ganske lenge, – konne jo ikkje gå ifra buskaben midt i skogen. Ikkje sånn å forstå

at me ikkje kom fram. Måtte bare ha med oss alt før me endeligt tomla oss ner på den vanlige plassen. Å du for et liv! Me hoppte og sprang som vårkåte kalvar. Treiv ein stein og slengde avgårde så langt me konne udøve sjøen, og klatra te topps på ein stabel med nyhogde stokkar, fodle av kvae. Der sette me te livs ein påse med kamferbombom så me hadde fått av «Issefrøknane» tidligare på dagen. Så det va vel ikkje te å undrast på at hu bestemor syns det lokta så godt av oss då me kom tebage den dagen.

Det går kjørevei nå så ein sleppe å gå, – men minnet e fint å varma seg på for den som går mot åtti nå i år…

25

Koronatider Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Odd Inge Godal

Jeg er en av rundt 250 forskjellige godt voksne personer som har hatt glede av Skipper Worse sine tilbud på Tasta bydelshus. Også ellers i Stavanger by finnes det tilbud til eldre, enten i regi av Skipper Worse, kommunen, private aktører eller utallige frivillige organisasjoner. Men plutselig ble det bråstopp.

Et skummelt virus var blant oss.

Det som passet best for meg, var tilbudet om trening i Skipper Worse Aktiv for de over 60 år. Av Stavangers 60+ befolkning på ca. 25 000, er det et relativt lite antall som gjør seg nytte av dette tilbudet, enten de oppsøker det på Eiganes, Madla, Hundvåg, Sunde/Kvernevik eller Tasta. For de som deltar, betyr det likevel mye.

Rett før alle tilbudene ble stengt første halvdel av mars, hadde jeg en prat med Skipper Worse sin senterleder på Tasta, Ingebjørg Riskjell. I 41 år har hun brukt sitt yrkesliv til å gjøre hverdagen hyggeligere for mange eldre. Og jeg var nysgjerrig på hva hun har sett av utvikling i alle disse årene siden hun avsluttet sin utdanning som aktivitør på Husflidskolen.

Hun smiler litt når hun tenker tilbake på de første årene som aktivitør. Den første tiden var hun mest opptatt av å holde kurs. Det ble kurs i engelsk, tysk, databehandling, oljemaling, billedvev, treskjæring, rosemaling og trim for eldre. Etter hvert ble det mer at de eldre kom sammen for å dyrke sine hobbyer på forskjellige områder. Bingo ble populært, og det ble viktig for noen med andakt og hverdagsprat om tro. Det er også spennende, månedlige foredrag og allsang, fellesmiddager og utflukter. Og ikke minst betyr kafeen mye for mange. Ofte blir bydelshuset kalt «mitt andre hjem».

Nå er alle Skipper Worse sine steder langt mer bevisste på hva som kan fremme folkehelsen, ikke minst i forhold til de store kullene eldre som nå melder seg på banen.

På Tasta bydelshus kan de over 60 melde seg på gladtrim, pilates, linedans, styrketrening, funksjonell trening og somatic. Og hver tirsdag kan alle slutte seg til en turgruppe kl. 11. Med andre ord er det noe for enhver smak for å holde seg i form og redusere «vondter».

26

I disse koronatider trener vi hjemme.

Da «bråstoppen» kom, tok det litt tid før vi alle forsto hva Koronatider betyr for hverdagslivet.

Skipper Worse var snar med å melde at nå er alle aktiviteter stengt. Vi kunne ikke oppsøke vårt «andre hjem».

Skipper Worse var nesten like snare med å sende ut tilbud på 8 treningsformer, hver på 30 minutters filmer for hjemmebruk. Det er mulig å trene på 4 forskjellige område på 2 nivåer. Det handler om kondisjon, balanse, styrke og avspenning.

I tillegg sendte de ut tilbud om utetrening i smågrupper, 5 personer i hver gruppe med instruktør.

Så i disse Koronatider kommer kreativiteten fram, og mange av oss er glade for at vi ikke er glemt.

Og så snart alt har roet seg, står nok den trofaste Ingebjørg Riskjell og hennes medarbeidere klare til å ta imot oss igjen.

Imens trener vi hjemme …

NOE SOM BETYR NOE Tekst: Kari Arnøy – Foto: Hans Eivind Riise

Den andre onsdagen i måneden samles om lag 40 mennesker til Formiddagstreff i Stokka kirke. Da blir det alltid tatt opp et interessant tema, det er god mat, utlodning og sang.

Forsamlingen følger nøye med når Ove Nordstokke forteller om det nye sykehuset.

Formiddagstreffene har holdt på helt siden 1984 Det er diakoniutvalget i menigheten som er ansvarlig for programmet og maten, men heldigvis er det noen gode hjelpere til, som er med på kjøkkenet.

I vår har temaene vært Stavanger sett med kunstnerøyne, Det nye sykehuset og De 25 beste bøkene de siste 25 årene. Så satte Covid-19 en stopper for Hans Nielsen Hauge og Ordet e ditt, men det kommer nok opp på programmet igjen etter hvert. Også den planlagte turen sammen med Tasta og Vardeneset menigheter til Strandalandet er utsatt til neste år.

Men diakoniutvalget håper at programmet for høsten kan gå som planlagt, sier leder for diakoniutvalget, Solveig Langen.

– Ja, det håper jeg virkelig. Høsten program er jeg godt fornøyd med, og jeg håper alt kommer til å gå som planlagt. Hvis det ikke blir slik, får vi ta det som det kommer.

– Er det vanskelig å finne temaer til treffene?

– Ikke så veldig. Det er noen i diakoniutvalget som er et oppkomme av temaer og idéer. Av og til blir vi tipset av andre, og så må vi jo innrømme at hører vi om noen andre som har et godt tema, så blir det gjerne tema hos oss også.

Det serveres alltid gode smørbrød og kringle på møtene. Og selvfølgelig kaffe og te. Etter maten er det utlodning; åresalg med gode sjanser til å få med en blomst eller noe annet kjekt hjem. Engasjementet under trekningen er stort.

27

Like viktig som programmet er den gode drøsen.

Siste fredag før den første adventssøndagen inviterer diakoniutvalget alltid til fest i Stokka kirke. I år blir det kåseri over Livet på Gann (skoleskipet) og som vanlig blir det middag, kaffe og kaker, utlodning og musikk.

– Den kvelden er alle hjertelig velkomne! Selvfølgelig gjelder dette deltakerne på formiddagstreffet, men også yngre. Siden det er om kvelden trenger en ikke være pensjonist, smiler Solveig Langen.

Medlemmene i Diakoniutvalget synes det er meningsfylt å arrangere de månedlige formiddagstreffene.

– Jeg tror det betyr mye for dem som kommer.

Det er alltid skryt å få for oppdekningen. Når 28

det er glatt og dårlig vær vinterstid kommer noen med drosje – det må jo være fordi det betyr noe!

Solveig Langen trekker også fram at sang og musikk er en viktig del av treffene.

– Det å synge er viktig. Det er det for alle, men spesielt for denne gruppen. Vi synger alt for lite. Men på formiddagstreffene synger vi kjente sanger og salmer, poengterer leder i diakoniutvalget i Stokka menighet, Solveig Langen.

Det er alltid godt tonefølge til sangen. Hvis kantor i Stokka kan være med på treffene, spiller han til allsangen og serverer gjerne en liten godbit av et klassisk stykke, hvis han kan.

Hvert nummer av Mortepumpen fremover vil inneholde én av historiene i Rolf Schreiner sin bok «Der e merr mydlå himmel og jord enn de fleste andre steder» med undertittel «Rariteter fra ein løyen verden».

Teksten er på stavangersk – fra Rolf sitt ståsted i oppveksten, og det vil si Våland (nest beste vestkant).

Boken er til salgs i bokhandelen.

Bakvendtland Når någen glube håver – i hvert fall håver – har funne ud at det e smart å bytta ud et sterkt og innarbeida merkenavn som Statoil med det heilt uforståelige Equinor, så får me jo bare ta det te etterretning. Og me kan jo tenka ka me vil når de same håvene fortelle oss hovedårsagen te navnskiftet: Fordi verden e i forandring.

Hallo? Nei, det tenkte me jo ikkje på. Verden e altså i forandring, og dermed e det heilt på trynet at et firma hette Statoil – et navn fra 1970-talet.

Me må se framøve og tenka nytt. Og selskabet må ha et navn så seie at de drive ikkje bare med olje og gass, seie håvene.

Kanskje de ska driva hestahandel? På latin e equi flertallsformen av ordet equus, så betyr hest, og navnet måtte faktisk kjøbas fri fra ein norsk veterinær. Det minne sterkt om forrige gang Statoil skifta logo – sikkert igjen fordi verden e i forandring – og endte opp med et nytt stjernesymbol i stedet for den innarbeida oransje oljedråben. Problemet va bare at Husfliden brukte ein logo så va så godt som identisk med dette

heilt sikkert steindyre forslaget, og Statoils nye husflidmønster måtte kjøbas fri fra Norges Husflidslag. Bra jobba. Flinke designere. Glube håver.

Det e ikkje sikkert at Equinor slår ud Bate som det dommaste og dårligaste navnet någen har fonne på for et stort selskab, men någen vil nok hevda at begge e på pallen. Og det va interessant å se udformingen av Equinors nye logo med symbol. For sikkerheds skyld tog de bare Statoils gamle husflidstjerna, rista litt på de røde firkantene og snudde alt opp-ner. Sikkert smart.

De kunne jo risikera at någen nye krusseduller, former og farger måtte kjøbas fri fra Norges Frisørlaug, Bondeungdomslaget, Stand Up Norge, et Thai massasjestudio eller någen andre.

Det ska bli spennande å se om Statkraft skifte navn te Aquarius – siden verden e i forandring – om Statsbygg skifte navn te Equilibris, og om Statnett skifte navn te Ecuador. Eller någe sånn.

Det neste eg vente meg av nyheder så folk flest vil ha problemer med å forstå, e denne meldingen fra Norges Fotballforbund: 29

«Vi vil i år prøve ut en ny vri på cupfinalen for herrer på Ullevaal Stadion – i den hensikt at hvis forsøket er vellykket, så vil dette bli en permanent ordning. Vi skal rett og slett bytte om på rekkefølgen når det gjelder finalespill og bankett.

De to lagene som har vunnet hver sin semifinale, blir invitert på et lite vorspiel på hotellet lørdag kveld, der det vil bli servert et variert utvalg av cocktails. Når stemningen er kommet opp på et festlig og lystelig nivå, går turen til en anerkjent restaurant der spillere og ledere på begge lag vil få anledning til å nyte en 8-retters middag – med hvilerett – og dertilegnede viner av høy kvalitet. Til talene blir det servert kaffe og likør/konjakk i rikelige mengder.

Kvelden fortsetter med besøk på en nattklubb – der alle kan nyte gledene av fri bar på Forbundets vegne. Et rikholdig barkart vil by på det hjertet og leveren måtte begjære av longdrinks og andre fristelser. Det forventes at godt trente idrettsmenn holder koken med fest og fart til stengetid klokken 04.00 – her gis dog dispensasjon til litt eldre ledere. Tilbake på hotellet kan det passe godt med et nachspiel eller to på de største rommene – da vil gode fotballhistorier helt sikkert få frem munterhet og latter. Barskapene er fylt opp, og Romservice kan bidra med mer. Denne selskapeligheten bør trappes ned innen frokosten inntas rundt klokken 10.00.

Og klokken 13.15 er det tid for å løpe ut på Ullevaal for å spille fotball. Lykke til! Måtte det beste laget vinne!»

Sprøtt, ikkje sant? Og selvfølgeligt får me aldri ein sånn beskjed fra Forbundet. Bare tenk deg – festa fysst og prestera ittepå! Det henge ikkje på greib. Og eg har i mange, mange år lurt på koffer russen øve heila landet blir udsatt for akkuarat det: Festa fysst og prestera ittepå.

Me så va russ på 1960-talet, hadde undervisning ud april måned – den sista ugå va gjerne satt 30

av te nyttige repeteringar. Me hadde lerare så hadde ein viss peiling på ka så va ekstra smart å huska før eksamen, og de ga gode råd.

Perioden 5. te 15. mai va satt av te skriftlig eksamen. Med klart håve og i dybe konsentrasjon prøvde me å ta nytte av de siste ugers innspel fra timene i klassen.

Om kvelden på 16. mai va det på med russaudstyret. Då begynte russatiå, og den varte ud mai måned. Me hadde altså to uger på oss te å festa og feira at 12–13 års skolegang va unnagjort – innbefatta ein liden pause itte ein uges tid, då me va oppe i muntligt og leste et par dager. Og la det vær klinkande klart: Me brukte ikkje de to ugene te å hiva egg og mad på bilane te kverandre. (Kor domme går det an å bli?)

Då får me ein viss rekkefølge på skolegang og russatid: 1. Lesa og læra.

2. Visa ka me har lært.

3. Feira og festa.

Rekk opp ei hånd dåkker så syns at denne rekkefølgen e feil.

Eg har lenge lurt på ka så skjedde i Utdanningsdirektoratet eller ka de hette, ein gang rundt 1980. Då forandra de denne heilt naturlige og logiske rekkefølgen! Då blei det: Festa fysst og prestera ittepå.

Det kan jo ha vært sånn at ein av de i direktoratet sa: «Nei, nå må vi gjøre noe! Dagens ungdom får alt for gode karakterer. Snart kommer de og tar jobbene våre fra oss. Jeg foreslår at hvert russekull først drikker seg fulle og fester og herjer i to-tre uker – og når de e blitt passelig sløve i hodet, da må de ta eksamen.»

Presumptivt oppegåandes mennesker blei enige om at dette va ein god idé. Eg beklage – det e heilt sykt. Någen må gjørr någe. Någen voksne må snakka samen.

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen.

31

31

Er du vår nye instruktør?

Vi trenger nye frivillige instruktører til våre «Sterk og Stødig» treningsgrupper i Stavanger.

Sterk og Stødig er treningsgrupper for eldre med begynnende ustøhet med fokus på styrke- og balansetrening. Treningene foregår ukentlig x 1 og varer en time. Alle instruktørene er frivillige, og man bestemmer selv hvor ofte man ønsker å ha trening.

For å bli sertifisert instruktør må du delta på et tre dagers instruktørkurs drevet av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Som instruktør vil du bli fulgt opp av fysioterapeutene og du vil bli en del av det hyggelige instruktørfellesskapet. Vi har blant annet jevnlige instruktørsamlinger med faglig og sosialt påfyll.

Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Med vennlig hilsen

Esben Eliassen: 97744638/ esben.eliassen@stavanger.kommune.no Ragnhild Fiskå: 41436690/ ragnhild.fiska@stavanger.kommune.no

32

Referat fra årsmøtet for 2019 Årsmøtet ble avholdt onsdag 4. mars 2020, kl. 1800 i Idun sitt lokale på Hinna.

Det møtte 24 medlemmer. På møtet ble det servert kaffe og smørbrød.

Følgende saker ble gjennomgått: 1. Årsmeldingen for 2019 ble enstemmig godkjent.

2. Regnskap for 2019.

Regnskapet ble enstemmig godkjent.

3. Valg av styremedlemmer - komitémedlemmer: Leder Trond G. Rasmussen Nestleder Fred Otto Bårdsen Kasserer Stefan Molin Sekretær Berit J. Asheim Styremedlem Dagfinn Fossheim Varamedlem Norleiv Haugvaldstad Varamedlem Leif Kr. Gundersen

Valgkomité: Gro Lofthus Norleiv Haugvaldstad Ole S. Johannessen

– gjenvalgt – ikke på valg – ikke på valg – ikke på valg – gjenvalgt – ny – gjenvalgt

– gjenvalgt – ny – gjenvalgt

Turkomité: Gro Lofthus Fred Otto Bårdsen Norleiv Haugvaldstad

– gjenvalgt – gjenvalgt – ny

Revisorer: Elsa Warland Trygve Ege Olsen

– gjenvalgt – gjenvalgt

4. Eventuelt: Ingen innkomne forslag.

Møtet ble hevet kl. 1930. Stavanger, 4. mars 2020.

Berit J. Asheim, referent

33

Prima livskvalitet

e

Sta

ng

va

Bjørn Eirik Westby

er ko m m

Våre tjenester Følgetjenester | Avlastning | Sosialt samvær Handling | Matlaging | Støttekontakt

Ta kontakt med oss i dag for et gratis førstegangsbesøk

 932 56 716 anita@primaomsorg.no for mer informasjon.

Trygghet

Kvalitet

Skreddersøm

Avd. Rogaland

34

Enkelt

un

God

nt levera kje

ør nd

Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Livskvalitet

Velkommen som medlem.

Telepensjonistene iStavanger

Her opplever du hyggelige møter og aktiviteter med tidligere kolleger og nye venner. Alle som er/har vært ansatt i Televerket og/eller et selskap i Telenorgruppen, og deres ektefelle/samboer, kan bli medlem.

Vår lokalforening har i dag ca 100 medlemmer. Vi arrangerer medlemsmøter med variert innhold – kåserier/foredrag, underholdning, bevertning og ikke minst trivelig samvær. Du får også mulighet til å delta på diverse utflukter.

Foreningen har medlemsmøtene sine i møtesalen Tjensvoll kirke den siste mandagen i månen.

Kontingent pr. år er kr 200,- Lokalforeningen er tilknyttet Telepensjonistenes Landsforbund (TPL) - en partipolitisk uavhengig og nøytral organisasjon som i dag har nærmere 4000 medlemmer fordelt på 30 lokalforeninger landet rundt.

Med mange medlemmer får vi større påvirkningskraft: •

TPL samarbeider med Pensjonistforbundet som har drøftingsrett med Regjeringen om saker i statsbudsjettet som gjelder pensjonister og eldre.

•

TPL forsøker gjennom mulige kanaler å påvirke reguleringer av utbetalingene fra Telenor pensjonskasse, og å sikre den økonomiske støtte vi årlig får fra Telenor Norge.

Besøk https://telepensjonistene.no/avdelinger/stavanger/ og få mer informasjon. Her kan du også lese bladet Telepensjonisten som utgis i papirutgave 4 ganger pr år til medlemmer.

Vi håper du har lyst til å bli medlem! Ta kontakt med foreningen (se kontaktinfo nederst eller på webportalen) eller send inn innmeldingsblanketten som ligger ved. Du kan også melde deg inn elektronisk på webportalen.

Det er vanskelig å nå alle som har arbeidet i Telenor da vi ikke har komplette lister over alle som har vært ansatt. Dersom du kjenner til andre som kan være interessert i å bli medlem, tar vi med glede imot tips fra deg.

Vi ser frem til å møte deg!

Vennlig hilsen Berit Kopren Leder Kontaktpersoner Berit Kopren, mail: Berit@kopren.com, Mob: 913 83 581 Jon M Olaussen, mail: jon.magnor.olaussen@gmail.com, Mob: 900 59 711: 35

Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, ­gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med 36

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115.

Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

37

38

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

39

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov.

Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc.

Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov.

GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 40

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 15.00 – 17.00.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 19.00 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 18.00 – 20.00.

Vanntrim i oppvarmet basseng på Madlamark skole ­hver mandag kl. 20.00 – 22.00.

Kontaktperson Gry Tinnesand tlf. 90 77 93 66.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 11.00 – 13.00.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 17.30.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 11.00, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 11.00 og 13.00.

Tlf. 51 53 40 51.

Dans 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Krakketrim hver tirsdag kl. 13.30 på Tasta Bydelshus. Kontaktperson: Aina Torgersen, tlf. 97 48 81 22.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x65_Forslag 15.05.19 08.31 Side 1

T RA DIS J O NE LT BOKHÅNDVERK Reparasjoner • Nyinnbindinger • PRIVATKUNDER • BEDRIFTER Ring 51 88 10 04 eller stikk Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

41

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

42

43

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1.Torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettig­ heter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Meny: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade Hver lørdag: risengrøt m/saft Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Trenger du hjelp med nettbrett, mac, telefon eller pc? Ønsker du å vite mer om slekten? Våre frivil­ lige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breiavatnet.

Flere vennegrupper, kolleger, skolevenninner/kame­ rater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen. Ta kontakt for nærmere avtale.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, epost: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av ­skjemaer, søknader, testamenter, osv.

44

«Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

44

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! å komme i gang. Du kan bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og delta både på slektsgranskning og data­ hjelp. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmel­ ding eller se vår nettside for program.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Nettbrett / smarttelefon etter avtale: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30 Frivillig til Dataklubb Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig vel­ kommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Strikkekafe: 2.torsdag i mnd. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Kunstutstilling Kunstprosjektet i Tante Emmas Hus fortsetter og er i samarbeid med Berit Wathne som er vår f­ rivillige

kunstformidler. I år har vi kalt prosjektet «Visuelt mangfold».

I høst (se vår nettside for nærmere opplysninger om dato) blir det åpning av kunstutstilling «Kunst på Rogalandskartet» av Astri Eidset Rygh. Utstillingen åpnes av Karl Jan Søyland og det blir musikalsk inn­ slag av Hogne Rygh og Knut Wedø. Nester utstiller er Trond Sigvaldsen, se vår nettside for dato.

Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi trenger flere frivillige da vi har økende besøk på kafeen. Tante Emmas Hus arrangerer flotte kunst og kulturaktiviteter på fredager og lørdager.

Vi har bruk for flere frivillige til å hjelpe oss i kafeen. Har du litt tid til overs og kan tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opplysninger.

Lyst til å bli med som frivillig?

Du er en ressurs for andre seniorer og Du er med i et hyggelig fellesskap!

Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med!

Tante Emmas Hus -for seniorer, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og selskap.

Lokalet kan også leies til møter for lag og foreninger.

Lokalet har piano, musikkanlegg, prosjektor, teleslynge og internett.

Kom gjerne innom for å se lokalet. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/ 51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

45

Hvem er egentlig Skipper Worse for?

Skipper Worse AS eies av Nasjonalforeningen for Folkehelsen Stavanger Helselag og består av fire avdelinger rundt om i byen. Hos oss kommer to generasjoner; de yngste er rett over 60. De eldste over 100 år.

Vi har kafeer, treningstilbud, quiz, diskusjonsgrupper, håndarbeidsgrupper, turgrupper, strikkekafe, bridge, kåserier og foredrag, eget husband, dansekvelder, allsang og mye-mye mer. Til oss kommer spreke og livsglade seniorer med energi og livsglede.

Vårt mål er å hjelpe deg med å fylle pensjonisttilværelsen med noe meningsfullt og treffe nye og/eller gamle venner.

Vi leverer middag og dessert til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Ingen aldersgrense!

Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

For mer informasjon og bestilling, kontakt oss på telefonnr. 51 56 43 30 (tast 1) eller 411 05 703 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

46

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, skaffer vi det. Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi tilpasser oss de til enhver tid gjeldende regler fra myndighetene angående Korona-pandemien.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m.

Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

Skipper Worse AKTIV er for alle fra 60 år og oppover.

Vi har trening for alle nivåer og funksjonsgrader. Til oss kan du komme enten du ikke har trent på 20 år, eller allerede er veltrent.

Visste du at vi har trening i flere bydeler?

Du kan trene på Eiganes, på Madla, på Tasta, i Idrettshallen, Ullandhaug, på Hundvåg og på Sunde/Kvernevik. Så hvorfor ikke satse på en sprek høst?!

Lyst til å prøve oss? For mer informasjon ta kontakt på telefonnr. 51 56 43 30 (innvalg 1), eller epost: aktiv@skipper-worse.no

47

Postpensjonisene i Stavanger Årsmøtet ble holdt 3.3.2020 og følgende styre ble valg: Leder: Nestleder: Kasserer: Redaktør: Sekretær:

Elin Øgreid Liv Ertesvåg Arild Salthe Trygve Rødland Tor Ivesdal

Varamedlemmer:

Karin P. Olsen og Gudmund Buøen

Med hilsen Tor Ivesdal, sekretær

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

48

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 35 år den 12.02.2020. Vi er en uav­ hengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 135 medlemmer og betaler kr. 300,00 i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye ­medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger: Berit Garvik berit.garvik@getmail.no Mobil: 951 12 122

Pensjonistuniversitetet Stavanger er en frivillig organisasjon for personer over 60 år.

Vi arrangerer hver måned foredrag over aktuelle temaer.

Program høsten 2020

26. august Professor Per Dahl. Beethoven 250 år – Beethoven før og nå.

23. september Sosiolog og politiker Tora Aasland. Bærekraftsmålene – klare vi å nå dem?

21. oktober Direktør Jan Christian Vestre. Hva Utøya lærte meg om konfliktløsning og ­kommunikasjon.

18. november Forfatter og historiker Hans Olav Lahlum. Det amerikanske presidentvalget 16. desember Leder av Kiellland-nettverket Odd Kristian Reme. Alexander Kielland-ulykken 40 år etter.

Alle foredrag holdes i Kulturhuset Sølvberget kl. 11.

Medlemskontingent for 2020 er kr. 400. M ­ edlemmene har gratis adgang til foredragene. ­Inngangspenger for ikke-medlemmer er kr. 100.

Hjemmeside: www.pustavanger.net, e-post: post@pustavanger.net

49

FORMIDDAGSTREFF HØSTEN 2020 Formiddagstreff er for alle.

Vi møtes kl 11.00 to tirsdager i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang og utlodning – andakt Hjertelig velkommen!

Tjensvoll Kirke

25. august:

Solveig Fløgstad forteller om «Skulpturer i Stavanger by».

8. september:

Marianne Endresen; om «Jentene på Flatholmen»

22. september: Svein Imsland; viser «Bilder fra Italienske slottshager».

20. oktober:

Hild Sørby; «Om Jærmalerne»

27. oktober:

Harald Figved; forteller om «Barndom i østre bydel/Varmen»

12. november: Øyvind Nordsletten; sin erfaring som «Ambassadør i Russland» 24. november: Vi får besøk av KIA Stavanger.

8. desember:

Ragnar Skottene; om «Julesymboler».

BOKEN GESTAPOKJELLEREN Like før jul i 1942 ble beboerne i Solvang Aldershjem kastet på dør. Inn i det helt nye og flotte funkisbygget på Eiganesveien i Stavanger flyttet det tyske sikkerhetspolitiet, dominert av Gestapo, og det norske statspoliti. De eldres soverom ble kontorer og torturkamre. I kjelleren ble det innredet 11 celler der hundrevis av rogalendinger ble sperret inne. Svært mange av dem ble til dels grovt mishandlet, fem døde. Terroren i det som raskt ble hetende Gestapokjelleren ble dominert av Arnold Holscher, men han hadde også med seg norske medhjelpere. To av dem ble henrettet i rettsoppgjøret, en ble likvidert før krigen var over. Dette er historien om motstandskampen i Rogaland. I krigens siste halvdel, sett fra Gestapokjelleren.

NÅ: 199,- inkl. porto

Send e-post til post@marstad.net.

Kan også kjøpes og hentes på Solvang omsorgsboliger for kr 125.

Adresse: Wessels gate 51, 4008 Stavanger.

Telefon: 51 84 90 00

Solvang Omsorgsboliger - www.solvangomsorgsboliger.no - post@solvangomsorgsboliger.no

50

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre.

Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

51

MANDAG: Husflidgruppe kl. 10.00 Veving, toving mm. Oppstart 10. august.

Kurs- og aktivitetssenter

Datagruppe kl. 10.00 Vi har det sosialt og lærer av hverandre.

Ta med PC/nettbrett. Oppstart 10. august.

PROGRAM HØST 2020

Kunst- og kulturgruppe kl. 10.30 Kunst- og kulturforelesninger ved gjester og egne krefter.

Oppstart 28. september.

Våre tilbud er for seniorer.

Andre kan delta uten tillegg i pris.

Flere aktiviteter støttes av K-stud.

Går du med et ønske om å starte kurs eller en frivillighetsaktivitet, ta kontakt.

Fransk konversasjon kl. 11.00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på fransk. Ingen lærer.

Oppstart 31. august.

Semesterkontingent kr 150,-.

Servering Under flere av våre aktiviteter selges lunsjpakke; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe og vafler for kr 50,- per pers. Vårt kjøkken tilbyr matsalg og det er mulig å bestille kaker, bakst og påsmurte rundstykker.

Ta kontakt i god tid på forhånd.

Hva har skjedd? kl. 12.00 Vi samtaler om aktuelle nyheter.

Oppstart 28. september.

Åpent hverdager 08-14.00 Telefon: 51905790 Gamleveien 30B, 4018 Stavanger E-post: hinn@hesbynett.no

Bridge – viderekomne kl. 10.00 Vi samles i stuen for hygge og spill. kontingent kr 100,- (+ 50,- kontant).

Oppstart 18. august.

Du finner mer om oss på: www.hinnasenteret.no og

Turgruppe kl. 10.30 Ca. 1 times tur i nærområdet.

Oppstart 4. august. Lunsj etterpå.

Det er også VI-TO frisør & fotterapeut på Hinnasenteret. Ta kontakt med Farah H. Razavi, mobil: 41649566.

Sosialt treff for enslige og aleneboende kl. 11.30 – Uforpliktende fellesskap uten fast program. Det er mulig å kjøpe lunsj.

Oppstart 4. august.

TIRSDAG:

Treskjæringskurs kl. 10-13.45 Registrer din interesse og vi sender deg 4 kursdatoer ved nok påmeldte. Lærer Saxe Lysholm. Kursavgift kr 400,- per pers.

Det er mulig å kjøpe lunsjpakke.

52

ONSDAG: "NRK´s Trim for eldre" kl. 09.45 Bøy-og-tøy via projektor i forstuen.

Oppstart 12. august.

Bridgekurs for nybegynnere kl. 10.00 Oppstart 14. oktober ved min. 8 stk.

6 samvær, kursavgift kr 700,-.

Lærer Thom Hinna.

Påmeldingsfrist 6. oktober.

Spansk for nybegynnere kl. 10.00 "Caminos 1" Registrer din interesse innen 1. august og vi sender deg 6 kursdatoer ved nok påmeldte. Oppstart ved min. 6 stk.

Kursavgift kr 850,-. Lærer Adriana Fonseca.

Andakt i kirkerommet kl. 10.15 – Et samarbeid med Hinna Menighet.

Oppstart 12. august.

Hinnasenterets Pensjonistforening kl. 10.40 Vi møtes i stuen til foredrag, åresalg, drøs, musikk og annen underholdning.

Medlemskontingent kr 250,-.

Nye medlemmer alltid velkomne!

Oppstart 12. august.

Sterk og stødig kl. 12.45-13.45 Treningsgruppe for seniorer.

– Et samarbeid med fysioterapitjenesten og frivillige aktører. Ingen påmelding.

Merk: programmet følger skoleruta.

TORSDAG: Bridgekurs kl. 10.00 For deg som vil friske opp gamle kunnskaper med lærer Paul A. Hinna.

Oppstart 20. august.

Kursavgift kr 600,- (+ 50,- kontant).

Meld deg sammen med en makker.

Påmeldingsfrist 1. august.

Spansk konversasjon kl. 10.00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på spansk. Ingen lærer.

Oppstart 27. august.

Semesterkontingent kr 150,-.

Yoga kl. 09.30 10 ganger med instruksjon av Ellen Thomseth. Kursavgift kr 1100,-.

Oppstart 10. september.

Matter for utlån. Ta med et godt teppe.

– Mulig å kjøpe lunsj etterpå.

Påmeldingsfrist 1. september.

Hverdagstanker kl. 12.00 – Et samarbeid med Hinna Menighet.

Vi møtes annenhver uke og samtaler om kommende søndags kirketekst.

Oppstart 13. august.

FREDAG: Snekkerboden kl. 10.00 Treskjæring og annet trearbeid.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 7. august.

Malegruppe kl. 10.00 – Alle teknikker. Vi inspirerer hverandre.

Semesterkontingent kr 200,-.

Oppstart 7. august. Åpen kafe kl. 11-13.00 Ta deg en tur innom for lunsj, kaffe og hyggelig drøs. Oppstart 7. august.

JULELOTTERI 16. desember kl. 11.00 Senterets årlige lotteri og juleavslutning.

Vi serverer grøt, saft, kaffe og julekaker.

Alle er velkommen.

53

LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Rogaland Sør Åsveien 11, 4328 SANDNES

Org.nr.:

983 986 056

>KW ZŽŐĂůĂŶĚ ^Ɔƌ ŚĂƌ ǀĞů ϳϬϬ ŵĞĚůĞŵŵĞƌ ĨƌĂ ϭϴ ŬŽŵŵƵŶĞƌ ŝ ^ƆƌͲZŽŐĂůĂŶĚ͕ ŝŶŬůƵĚĞƌƚ ^ĂŶĚŶĞƐ ŽŐ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ͕ ŽŐ Ğƌ ůĂŶĚĞƚƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ůŽŬĂůůĂŐ͘ 'ũĞŶŶŽŵ ĚƵŐŶĂĚƐĂƌďĞŝĚ ďŝĚƌĂƌ ǀŝ ƚŝů ůŝǀƐŬǀĂůŝƚĞƚ ŵĞĚ ŝŶƐƉŝƌĞƌĞŶĚĞ ŵĞĚůĞŵƐŵƆƚĞƌ ;ŝŶŬůƵĚĞƌƚ Ğƚ ŐŽĚƚ ŵĊůƚŝĚͿ͕ ďĞĚƌŝĨƚƐďĞƐƆŬ͕ ŬƵƌƐ͕ ŬŽŶƐĞƌƚĞƌ ŽŐ ƌĞŝƐĞƌ͘ >KW Ğƌ ƉĂƌƚŝƉŽůŝƚŝƐŬͲ ŽŐ ůŝǀƐƐLJŶƐͲƵĂǀŚĞŶŐŝŐ͕ ŽŐ ĚĞůƚĂƌ ŝ ĚƌƆĨƚŝŶŐƐŵƆƚĞŶĞ ŵĞĚ ƌĞŐũĞƌŝŶŐ ŽŐ ƐƚŽƌƚŝŶŐ Žŵ ƚƌLJŐĚĞŽƉƉŐũƆƌͬƐƚĂƚƐďƵĚƐũĞƚƚĞƌ͘

WZK'Z D &KZ ^ Wd D Z ƚŝů ^ D Z ϮϬϮϬ <ŽƌŽŶĂƉĂŶĚĞŵŝĞŶ ŚĂƌ ĨƆƌƚ ƚŝů ƐǀčƌĞ ĞŶĚƌŝŶŐĞƌ Ăǀ ƐĂŵĨƵŶŶƐůŝǀĞƚ͘ ůůĞ Ğƌ ĂĨĨŝƐĞƌƚ͕ ŽŐ ĂůůĞ ŵĊ ďŝĚƌĂ ƚŝů Ăƚ ǀŝƌƵƐĞƚ ŝŬŬĞ ƐƉƌĞƌ ƐĞŐ ŝ ďĞĨŽůŬŶŝŶŐĞŶ͘ sŝ ƚŝůŚƆƌĞƌ ƐĊƌďĂƌŚĞƚƐŐƌƵƉƉĞŶ ͨĞůĚƌĞ ŽǀĞƌ ϲϱ Ċƌ ŽŐ ƉĞƌƐŽŶĞƌ ŵĞĚ ĂŶŶĞŶ ƐLJŬĚŽŵ͕ͩ ŽŐ ĨĊƌ ŬŽƌŽŶĂŝŶĨĞŬƐũŽŶĞŶ ŵĞƐƚ ĂůǀŽƌůŝŐ͘ Ğƚ Ğƌ ǀŝŬƚŝŐ Ăƚ ǀŝ ĂůůĞ ƐƚƆƚƚĞƌ ŽƉƉ Žŵ ŵLJŶĚŝŐŚĞƚĞŶĞƐ ƌĊĚ ĨŽƌ Ċ ŚŝŶĚƌĞ ƐŵŝƚƚĞƐƉƌĞĚŶŝŶŐ͕ ŽŐ Ăƚ ǀŝ ĨƆůŐĞƌ ƌĞŐůĞŶĞ ĨŽƌ ƐĂŵŵĞŶŬŽŵƐƚĞƌ͘ >KW ZŽŐĂůĂŶĚ ^Ɔƌ ŚĂƌ ĨƌĂ ϭϭ͘ ŵĂƌƐ ϮϬϮϬ ĨƵůŐƚ ŽƉƉ ĂůůĞ ŵLJŶĚŝŐŚĞƚĞŶĞƐ ĂŶďĞĨĂůŝŶŐĞƌ͕ ŽŐ ĚĞ ĨůĞƐƚĞ Ăǀ ůŽŬĂůůĂŐĞƚƐ ĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĞƌ ĚĞŶŶĞ ǀĊƌĞŶ ŽŐ ĨŽƌƐŽŵŵĞƌĞŶ ŚĂƌ ďůŝƚƚ ĂǀůLJƐƚ ĞůůĞƌ ƵƚƐĂƚƚ͘

Ğƚ ŐũĂůĚƚ ŵĞĚůĞŵƐŵƆƚĞƚ ϭϭ͘ ŵĂƌƐ ŵĞĚ TŝǀŝŶĚ ƌĂƚďĞƌŐ ŽŐ ƚĞŵĂ͗ ͨ<ŽƐƐ ŚĂƌ ĚĞƚ ŐĊƚƚ ŵĞĚ Ěŝ Ͳ ŽƌŝƐ ŽŐ Ěŝ͍͕ͩ ŵĞĚ ŵƵƐŝŬŬ ǀĞĚ :ŽŚƐ ZŝŶŐĊƐ͕ ŽŐ ŵƆƚĞƚ ϲ͘ ŵĂŝ ŵĞĚ 'ƵŶŶĂƌ ZŽĂůŬǀĂŵ ŽŐ ͨ ƌďĞŝĚĞƌŬƵůƚƵƌĞŶ ŝ ZŽŐĂůĂŶĚ͕ͩ ŵƵƐŝŬŬ ǀĞĚ ^ǀĞŝŶ dĂŶŐ tĂ͘ >KWͲZ^ ŚĂƌ ƐŽŵ ŵĊů Ċ ĂƌƌĂŶŐĞƌĞ ĚŝƐƐĞ ŵƆƚĞŶĞ ŶĞƐƚĞ Ċƌ ;ϮϬϮϭͿ͘

WƌŽŐƌĂŵŵĞƚ ĨŽƌ ŚƆƐƚĞŶ ϮϬϮϬ Ğƌ ŬůĂƌƚ͘ sŝ ŚĊƉĞƌ ĚĞƚ ůĂƌ ƐĞŐ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞ͘ sĞĚ ŝŶŶůĞǀĞƌŝŶŐƐĨƌŝƐƚĞŶ ĨŽƌ DŽƌƚĞƉƵŵƉĞŶ Ŷƌ͘ Ϯ ;Ϯϵ͘ ĂƉƌŝůͿ͕ ŝŶŶĞďčƌĞƌ ŵLJŶĚŝŐŚĞƚĞŶĞƐ ƌĊĚ ǀĞĚƌ͘ ŵƆƚĞƌ ĨƌĞŵĚĞůĞƐ ͨŵĂŬƐ ϱ ƉĞƌƐŽŶĞƌ ƐĂŵůĞƚ͕ ĂǀƐƚĂŶĚ Ϯ ŵĞƚĞƌͩ͘ sŝ ƚĂƌ ĚĞƌĨŽƌ ĂůůĞ ĨŽƌďĞŚŽůĚ ŶĊƌ ĚĞƚ ŐũĞůĚĞƚ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌŝŶŐĞŶ͘ sŝ ĂƌďĞŝĚĞƌ ŵĞĚ ĨŽƌƐŬũĞůůŝŐĞ ŵĊƚĞƌ Ċ ŬůĂƌĞ Ċ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞ ƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚ ƉĊ͘ hĂŶƐĞƚƚ ǀŝů ǀŝ ũŽďďĞ ƵĨŽƌƚƌƆĚĞŶƚ ǀŝĚĞƌĞ ŵĞĚ ƉůĂŶůĞŐŐŝŶŐ ŽŐ ŽƉƉĨƆůŐŝŶŐ͕ ŽŐ ŚĂƌ ŵĊů Žŵ Ċ ƐĞŶĚĞ Ƶƚ ĚĞƚ ĨƵůůƐƚĞŶĚŝŐĞ ŚƆƐƚƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚ ƚŝů ŵĞĚůĞŵŵĞŶĞ ŝ ƐƚĂƌƚĞŶ ƉĊ ũƵŶŝ͘ D > D^DTd ŽŶƐĚ͘ ϯϬ͘ ƐĞƉƚ͘ Ŭů͘ ϭϭ͘ϬϬ ŝ &ƌƆLJůĂŶĚ ͬKƌƐƚĂĚ ŬLJƌŬũĞ͘

&ƆƌƐƚĞĂŵĂŶƵĞŶƐŝƐ ǀĂ :ĂŬŽďƐƐŽŶ͕ ŚŝƐƚŽƌŝŬĞƌ ĨƌĂ hŝ^͕ ŚĂƌ ŝŶƚĞƌĞƐƐĞƌƚ ƐĞŐ ĨŽƌ ŬǀŝŶŶĞůŝǀ ŽŐ ĨĞŵŝŶŝƐŵĞ͘ ,ƵŶ ŬŽŵŵĞƌ ƚŝů ŽƐƐ ŵĞĚ ƚĞŵĂ ͨWƌĞƐƚĞĚĂƚƚĞƌĞŶ ŽŐ ƉƌĞǀĞŶƐũŽŶĞŶ͘ ,ǀŽƌĨŽƌ ůŝƐĞ KƚƚĞƐĞŶ :ĞŶƐĞŶ ĨƌĂ ^ĂŶĚŶĞƐ ďůĞ ƉƌĞǀĞŶƐũŽŶĞŶƐ ƉƌŽĨĞƚͩ͘

DƵƐŝŬŬ ŽŐ ĂůůƐĂŶŐ ǀĞĚ /ŶŐĞďƌŝŐƚ ũĞůůĂŶĚ͘ D > D^DTd ŽŶƐĚ͘ Ϯϭ͘ ŽŬƚ͘ Ŭů͘ ϭϭ͘ϬϬ ŝ &ƌƆLJůĂŶĚͬKƌƐƚĂĚ ŬLJƌŬũĞ͘

dŝĚůŝŐĞƌĞ ƐƚĂƚƐƌĊĚ ŽŐ ĨLJůŬĞƐŵĂŶŶ ŝ ZŽŐĂůĂŶĚ͕ ǀĊƌ ĂůůĞƐ ŬũĞŶƚĞ ŽŐ ŬũčƌĞ DĂŐŶŚŝůĚ DĞůƚǀĞŝƚ <ůĞƉƉĂ͕ ŬŽŵŵĞƌ ŵĞĚ ƚĞŵĂ͗ ͨ^ŬũĞŵƚ ŽŐ ĂůǀŽƌ ĨƌĂ Ğƚ ƉŽůŝƚŝƐŬ ůŝǀͩ͘

<ƵůƚƵƌŝŶŶƐůĂŐ ǀĞĚ EĂƚƚƌƵƚĞŶƐ ǀĞŶŶĞƌ ƐŚĂŶƚLJŬŽƌ͘

54

&TZ:h>^& ^d ͬ D > D^DTd ŝ &ĞƐƚƐĂůĞŶ͕ <ůĞƉƉ ZĊĚŚƵƐ͕ ŽŶƐĚ͘ ϵ͘ ĚĞƐ͘ Ŭů͘ ϭϴ͘ϬϬ. dŝĚůŝŐĞƌĞ ƉƌĞƐƚ͕ ĨŽƚŽŐƌĂĨ /ŶŐĞ ƌƵůĂŶĚ͕ ŵĞĚ ƚĞŵĂ ͨ/ ĨŽƚƐƉŽƌĞŶĞ ƚŝů ^/'hZ :KZ^ >& Zͩ͘ WĊ ĞŶ ŽƉƉĨŽƌĚƌŝŶŐ ĨƌĂ ƉĂǀĞŶ ĚƌŽ ^ŝŐƵƌĚ :ŽƌƐĂůĨĂƌ ŝ ϭϭϬϴ ŵĞĚ ϲϬ ǀŝŬŝŶŐƐŬŝƉ ŽŐ ϭϬ ϬϬϬ ŵĞŶŶ ƉĊ ĞŶ ƌĞŝƐĞ ƚŝů Ğƚ ,ĞůůŝŐĞ >ĂŶĚ͕ ŽŐ ŬŽŵ ŚũĞŵ ϯ Ċƌ ƐĞŶĞƌĞ ŵĞĚ ďĂƌĞ Ğƚƚ ĞŶĞƐƚĞ ƐŬŝƉ͘ /ŶŐĞ ƌƵůĂŶĚ ŚĂƌ ďƌƵŬƚ ƚŝů ƐĂŵŵĞŶ ϯ Ċƌ Ăǀ Ɛŝƚƚ ůŝǀ ƉĊ Ċ ƌĞŝƐĞ ŝ ŚĂŶƐ ĨŽƚƐƉŽƌ ŽŐ ĨŽƌƚĞůůĞƌ ŽŐ ǀŝƐĞƌ ĚĞ ďĞƐƚĞ Ăǀ ĚĞ ϯϬ ϬϬϬ ďŝůĚĞŶĞ ƐŽŵ ŚĂŶ ƚŽŬ ƵŶĚĞƌǀĞŝƐ͘

<ƵůƚƵƌŝŶŶƐůĂŐ ǀĞĚ ŵĂŶŶƐŬŽƌĞƚ &ƌŝŵĞŶŶ͘ Z /^ WZK'Z D WĊ ŐƌƵŶŶ Ăǀ ŬŽƌŽŶĂƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶ ŚĂƌ ĚĞƚ ŝŬŬĞ ǀčƌƚ ŵƵůŝŐ Ċ Őŝ ŬŽŶŬƌĞƚĞ ƚƵƌƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ŚƆƐƚĞŶ͘ ZĞŝƐĞŬŽŵŝƚĞĞŶ ǀŝů ŬŽŵŵĞ ƚŝůďĂŬĞ ƚŝů ĞǀĞŶƚƵĞůůĞ ƚƵƌĞƌ ŶĊƌ ƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶ Ğƌ ĂǀŬůĂƌƚ͕ ŽŐ ŵĞĚůĞŵŵĞŶĞ ǀŝů ĨĊ ƚŝůƐĞŶĚƚ ŽƌŝĞŶƚĞƌŝŶŐƐƐŬƌŝǀ ƐĞŶĞƌĞ͘ <hZ^ Θ Z/&d^ ^T< <ƵƌƐ ŝ ͨ ŶŬůĞƌĞ ƐƚĞůů Ăǀ ŚĂŐĞŶͩ ĚĞŶ Ϯϱ͘ ŵĂƌƐ ďůĞ ĂǀůLJƐƚ͕ ĚĞƚ ďůĞ ŽŐƐĊ ďĞĚƌŝĨƚƐďĞƐƆŬĞƚ ƚŝů ,ƆŐͲ :čƌĞŶ sŝŶĚƉĂƌŬ Ϯϴ͘ ĂƉƌŝů͘ WůĂŶĞŶ ĨŽƌ ŚƆƐƚĞŶ Ğƌ ĨŽƌĞůƆƉŝŐ Ċ ƐĞƚƚĞ ŽƉƉ ĚŝƐƐĞ ƚŽ ƚŝůďƵĚĞŶĞ ƉĊ ŶLJƚƚ͘ <h>dhZWZK'Z DD d Ğƌ ŝŬŬĞ ĨĞƌĚŝŐ ŐƌƵŶŶĞƚ ƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶ ŽŐ ƵƐŝŬƌĞ ĨŽƌŚŽůĚ ŝ ŬƵůƚƵƌŚƵƐĞŶĞ͘

&Z Dd/ ^ŝƚƵĂƐũŽŶĞŶ Ğƌ ŬƌĞǀĞŶĚĞ͘ /ŶŐĞŶ ǀĞƚ ŶĊƌ ĨŽƌŚŽůĚĞŶĞ ŶŽƌŵĂůŝƐĞƌĞƐ͘ DĞŶ >KW Z^ ǀŝů ďŝĚƌĂ ƚŝů ƐƚĂďŝůŝƚĞƚ ŽŐ ƚƌLJŐŐŚĞƚ͕ ŽŐ ǀčƌĞ ŬůĂƌ ƐĊ ƐŶĂƌƚ ĚĞƚ Ğƌ ƚƌLJŐƚ Ċ ƚƌĞĨĨĞƐ ŝŐũĞŶ͘ sŝ ǀŝů ŝŶĨŽƌŵĞƌĞ Žŵ ƐŝƚƵĂƐũŽŶĞŶ ŽŐ ƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚ ǀŝĚĞƌĞ ƉĊ ǁǁǁ͘>KW͘ŶŽ ŽŐ ŝ ŝŶĨŽĂƌŬ͘

>/ D > D͊ ŶŬĞůƚŵĞĚů͘ Ŭƌ͘ ϯϱϬ͕Ͳ Ɖƌ ƉĞƌƐͬĊƌ ;Ŭƌ͘ ϮϯϬ ƚŝů >KW ƐĞŶƚƌĂůƚ͕ Ŭƌ͘ ϭϮϬ ƚŝů >KW Z^Ϳ͘ ZĂďĂƚƚ ĨŽƌ ƉĂƌ͘ &Žƌ ŵĞĚůĞŵƐŬĂƉ ŬŽŶƚĂŬƚ͗ :LJƚƚĞ ŝƌĐŚ ŵŵĞƌŚŽĨĨ D ϵϵϳ ϭϰ ϭϭϵ͕ ũLJƚƚĞΛůLJƐĞ͘ŶĞƚ͘ &Ƶůůƚ ƉƌŽŐƌĂŵ ƐĞŶĚĞƐ Ƶƚ ŵĞĚ ƐůŝƉƉ ĨŽƌ ĨŽƌŚĊŶĚƐƉĊŵĞůĚŝŶŐ ŝ ďĞŐLJŶŶĞůƐĞŶ Ăǀ ũƵŶŝ ϮϬϮϬ͘ ^Ğ ǁǁǁ͘ůŽƉ͘ŶŽ

Martha J. Ulvund-leder M 906 56 520 Muninsgate 2C,4306 Sandnes martha.ulvund@outlook.com

Bjørg Brekke Sørskog-nestleder/ref.

M 906 69 184 Skulevegen 17, 4352 Kleppe bjorg.brekke.sorskog@kleppnett.no

Gunnstein Emmerhoff-reiser M 993 25 967 Åsveien 11, 4328 Sandnes gunnstein.emmerhoff@lyse.net

Jytte Birch Emmerhoff -kasserer M 997 14 119 Åsveien 11, 4328 Sandnes jytte@lyse.net

Liv Marie A Ravndal-program M 481 31 496 Gåshaugen 6,4319 Sandnes liv.ravndal@lyse.net

Kjell Terje Larsen-reiser/økonomi M 514 10 137, Furustien 12, 4072 Randaberg ktlarse@online.no

Kåre Bærheim-kurs/bedrift/verv M 932 02 846 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes kare.barheim@lyse.net

Torbjørg Brakestad-kultur M 922 31 117 Sølvspennetunet 56, Stavanger torbjorg.brakestad@lyse.net

Kjell Arvid Berland–reiser/økonomi M 952 61 895 Barliveen 10, 4331 Ålgård kjell.arvid.berland@lyse.net

Clara Vølstad Ellingsen-kultur M 911 03 152 Gmle Austvollv.5 4312 Sandnes clara.v.ellingsen@gmail.com

Reidun Bøe Høiland -progr/kurs M 952 08 737 Huldrevegen 9, 4365 Nærbø reidun.boe.hoiland@lyse.net Rannveig Bærheim-LOP Oslo M 481 46 737 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes. rannveig.berheim@lyse.net

55

Et kurstilbud til deg som har omsorg for eller er i nær relasjon med en person med demens - og vil vite mer!

Blant temaene er demens, hvordan ta vare på egen helse som pårørende, rettigheter og lover for personer med demens, kommunikasjon og atferdsendring.

Kurset går over fem kvelder med oppstart torsdag 17. september, og hver kveld blir det nye tema.

56

For ytterligere informasjon eller påmelding ta kontakt med Nasjonalforeningens fylkeskontor i Rogaland på rogaland@nasjonalforeningen.no eller på telefon 51 52 43 55 eller https://nasjonalforeningen.no/om-oss/lokallag/rogaland/

57

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2020, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no På grunn av Koronaempedemien er ­usikkert på når vi starter opp igjen.

Vi tar sikte på midten av august 2020.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for ­personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ­ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

58

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 20209 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kan­ skje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2020 og vil forsette etter samme modell for kursene våren og sommeren 2020.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldin­ ger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan bren­ ne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av ­nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av ­nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke tele­ fon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med ­dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1200,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Senior­ forbundet.

Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet.

En glimrende gave.

567 59

FOTPLEIE – Kr. 500,Husk å stelle godt med undersåttene dine, de bærer deg rundt hele dagen...

Janes Fotpleie Tlf. 95 05 71 76 Org.nr. 817277772

-­‐Fysioterapi for alle!

Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig!

Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Du får: – mykgjørende fotbad – filing av hard hud – fjerning av gamle neglebånd – filing/stelling av negler – massasje – neglelakk (ikke inkludert, kr. 100,-)

Jeg tar med meg utstyret og kommer hjem til deg!

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning.

Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-­‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tir & tor:11-­‐18

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

60

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.

Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

61

STOKKA KIRKE PROGRAM HØSTEN 2020 FOR FORMIDDAGSTREFFENE

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Alle formiddagstreffene begynner klokka 11.

9. september: Ole Lilleheim: «Åpne Dører» 14. oktober: Kari Nævra Ree og Øyvind Lutro: «Eple - ikon, myte, mat og song!»

11. november: Solveig Braut Tjelle: «Velsignelser» 9. desember: Torbjørn Hestnes: «Gjensyn med Bangladesh» 27. november klokka 18 blir det ADVENTSFEST der Tor Egil Fjelde skal snakke om livet på skoleskipet Gann.

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

62

Lions Norge har etablert et eget dagsenter for syriske flyktningbarn i Libanon. Her får de tilbud om skole og medisinske tjenester.

Når katastrofen rammer, er Lions aldri langt unna Lions har sitt eget internasjonale fond som raskt kan stille midler til disposisjon ved større kakatastrofer: Jordskjelvet og tsunamien i Sør-Asia, jordskjelvet og orkanen på Haiti, jordskjelvet i Nepal og nå følgene av den nærmest ufattelige, totalødeleggende borgerkrigen i Syria. Sønderknuste byer, drap og voldtekter og mer enn 11 millioner mennesker drevet på flukt. Dette har full fokus i hele Lions-universet.

Det er 11 Lionsklubber i Stavanger, ca 300 kvinner og menn som bruker av sin fritid for å hjelpe andre: LC Stavanger - LC Stavanger/Gyda - LC Stavanger/Hafrsfjord LC Stavanger/Harald Hårfagre - LC Stavanger/Hinna - LC Stavanger/ Jåtten - LC Stavanger/Sunniva - LC Stavanger/Svithun LC Stavanger/Tasta - LC Stavanger/Øyane - LC Stavanger/Åsen Kontakt vår soneleder om du ønsker informasjon om medlemskap. Telefon: 977 17 342 63

Returadresse: «Mortepumpen» Innbyggerservice Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Visste du at Stavanger Helsehus nå også er apotek?

Vi har spesialkompetanse på: • Stomi • Inkontinens • Kateter • Ernæring • Brystproteser • Kompresjon

Boots Apotek Stavanger Helsehus Lars Hertervigs gate 3, 4005 Stavanger Telefon: 51 50 11 30 For hjemlevering av varer: 51 60 97 50

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri

Vi er både apotek og bandasjist. Hos oss finner du personale med høy kompetanse innen både sykepleie- og farmasøytiske områder.