Mortepumpen nr.3/2019 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2019 43. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Helse og velferd Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 05.12. 2019 Stoff må være i redaksjonen 28.10. 2019 Forside: Sjøfartsmonumentet. Kunstner Arnold Haukeland. Avduket i 1968 og bekostet av rederiet Sigvald Bergesen i anledning rederiets 75 års jubileum i 1962. Foto: Jan Gjerde. Opplag: 13.500 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører. Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Høsten Sommeren er over og vi har markert høst takkefesten. Den gode blandingen av sol og regn denne sommeren har gitt oss mye å takke for. Korn og gras, grønnsaker, frukt og blomster har vi høstet inn, og ikke minst har dyrene fått nok å spise i motsetning til i fjor sommer. Som sommeren er kommunevalget også over, og det nåværende bystyret skal pakke sammen sakene sine. For dem er det også høst, og de mørke kveldene melder seg. Som de ansatte på Bergeland bydelshus skriver i dette nummeret av Mortepumpen «det er noe eget med mørke kvelder, stearinlys og kanskje en god bok». Samtidig som vi koser oss og tar fatt på høstens aktiviteter, kan vi oppleve uro. Resultatet av kommunevalget i Nye Stavanger kommune, bød på overraskelser. I skrivende stund arbeider det rødgrønne alternativet Ap, SV, MDG, Rødt, Sp og FNB med en politisk plattform. Og hva betyr nå det for oss pensjonister? Vi kan lett bli forvirret i og med at vi vet at disse partiene har forskjellig ideologisk utgangspunkt. Hvem skal vi heie på? Uansett vet vi at vi kan stole på etterfølgerne våre. Både barn og barnebarn har krefter til å jobbe for en stadig bedre verden, og det er først og fremst de som må minne oss om at vi ikke må leve over evne og «stjele» fra de som kommer etter oss. Det kan vi tenke litt på i disse mørke høstkveldene.

NB! HUSK ADRESSEFORANDRING! Redaksjonen får en god del eksemplarer av Mortepumpen i retur. De fleste grunnene for det, er at det ikke er meldt flytting. Vi anmoder derfor til å være rask med melding til Folkeregisteret ved adresseforandring!

PROFILEN

Blomsterpiken Tekst : Anne-Grethe Godal

Konserthuset Vi kjenner det godt, Stavanger konserthus med sine to bygninger, både det opprinnelige konserthuset i Bjergstedparken (den ombygde kuppelhallen) og det flotte, store i Sandvigå som ble innviet av kronprins Haakon i september i 2012. Vi kan høre på klassiske konserter, moderne musikk, orgelkonserter, jazz, blues, rock og delta på festforestillinger, revyer, show, musikaler, musikkteater, klassisk ballett og moderne dans, foajékonserter og kanskje enda mer. Stavanger konserthus gir oss opplevelser både innendørs og i amfiet utenfor. Selv om hverdagen vår kan være meningsfull nok, kan vi ha godt av å gå inn i kunstens verden og glemme alt omkring oss. Det er en stor berikelse at det finnes så mange evnerike kunstnere som har så mye å gi oss. Det vi kanskje ikke tenker så mye på, er at bak alt dette arbeider er det mennesker som er helt nødvendige for at arrangementene skal kunne avvikles. Noen av dem treffer vi aldri, noen ser vi og andre drar vi etter hvert kjensel på etter mange besøk både i billettluken og ved inn gangen til salene.

Monica Rønning. Foto: Siv Sivertsen.

Og hva kan vi oppleve der? Programmet er omfattende, og arrangementene, avhengig av innhold, blir enten lagt til orkestersalen Fartein Valen, flerbrukssalen Zetlitz eller Kuppelhallen.

«Blomsterpiken» Monica Rønning er det nok mange som vil kjenne igjen, «Blomsterpiken» som nå har rukket å bli 57 år. Ja, for dere har nok sett henne, der hun ved konsertslutt kommer fram med blomster i sin favn og takker solister, dirigent og andre for innsatsen. Og noen vil nok også lure på om hun kan være den samme som sjekker billetten ved en av de mange inngangene. Det hele begynte i 1986, for 33 år siden. 3

Al di Meola og Gregory Porter med Stavanger Symfoniorkester. Foto: Svein Erik Fylkesnes.

Daværende produksjonsleder Henning Bredal tok kontakt med 24-åringen for å høre om hun ønsket å være kontrollør med en noe uregel messig arbeidstid. Selv om Monica verken spilte instrument eller sang, hadde hun hatt en periode i barneteateret som hun satte stor pris på. Og i oppveksten i Brønngaten og senere på Madlasandnes, var det mye musikk. Hennes far sang i kor og spilte både orgel, trekkspill og munnspill. Moren var danselærerinne, så musikken hadde alltid vært en viktig del av Monicas miljø. Det gode med kontrollørjobben var at nå kunne hun få høre allslags musikk uten å betale en krone! Konserthusledelsen ønsket at ansatte skulle hjelpe til med overrekkelse av blomster. Solister og dirigenter skulle gjøres stas på. I konsert husene var det vanlig at podieinspektøren delte ut blomster til aktørene. Men hva med heller å be en av kontrollørene ta seg av denne oppgaven? Sakte og sikkert ble Monica brukt til dette. Tenk å få utvikle en rolle som ingen hadde prøvd før! 4

«Blomsterpikens» garderobe er som en liten kjolebutikk. Et utall av kjoler henger på rekke og rad, og så snart Monica ser kjolene til de kvinnelige solistene, gjør hun sitt valg av antrekk der og da. Her gjelder det å ikke være mer elegant enn solisten selv. Hun må passe seg vel for å ikke spille en hovedrolle. Og for å vise respekt, neier hun dypt. Da er også tidspunktet for blomstertildelingen viktig. Hun prøver å finne ut når det passer for dirigent og solister. Noen ganger lykkes hun med «timingen», andre ganger ikke. Ballett dansere kan være krevende når de tripper rundt for applausen. Da ser det litt rart ut når Monica må trippe etter med blomstene. Så også det å være «Blomsterpike» har sine utfordringer og krever øvelse. Monica utøver sin rolle på en måte som er blitt kjent utover Stavanger-området. Kommer for eksempel Oslo Symfoniorkester eller Kringkastingsorkesteret på besøk, bruker de ikke sin egen podieinspektør til utdeling av blomster. De

vil helst at Monica stiller opp, og det gjør hun mer enn gjerne. Uforglemmelige øyeblikk Når vi prater med Monica, blir vi nysgjerrige på hvilke øyeblikk som har gjort mest inntrykk på henne i alle disse 30 årene. Da smiler hun og tenker på «Cliff Richard on Tour» i 2003. Tenk at hun ca 30 år etter at hun hadde hørt ønskekonserten og «Congratulation» da hun campet med familien på Tengs, skulle stå der å gi blomster til han! Ellers er det stas å tenke på møter som med tenorene Joseph Carreras og Placido Domingo, tenoren Cecilia Bartoli, fiolinisten Anne Sofie Mutter, gruppa The Shadows og mange av de kjente jazzmusikerne som for eksempel pianisten Oscar Petersen og ikke minst sangeren Al Jarreau. Minnene strømmer på … Konsertenes framtid Monica er ikke bekymret for manglende oppslutning når det gjelder musikklivet. Det er for eksempel ikke bare eldre mennesker som følger Stavanger symfoniorkester. Fredagens klassikerserie følges av mange i den yngre g enerasjonen. Kombinasjonen film og musikk er også en suksess.

Når det gjelder barn og ungdom, er det egne barnekonserter. I tillegg har deler av symfoniorkesteret skolekonserter og barna gir uttrykk for hva de opplever. Kanskje mange av dem en dag vil bli brukere av Konserthuset? Men folk kunne gjerne vært litt mer nysgjerrige på alt det nye og spennende som produseres av musikk. Må det alltid være slik at gjenkjennelse er det viktigste, spør Monica. De to yrkesrollene Monicas jobb på Konserthuset kalles nå vertskapskoordinator. Og tar vi kontakt med advo katfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS, er Monica den første vi treffer på. Hun er godt fornøyd med å kombinere de to flotte arbeidsstedene. Monica er glad i folk, enten hun er her eller der. På advokatkontoret blir det mest papirer og datamaskin, men også mennesker med ulike problemstillinger i livet sitt. På konserthuset treffer hun mange hun kjenner. Det er en sosial plass å være, og ikke minst trives hun i manesjen. Da hun bodde i London i en periode, kjente hun på abstinensen. Tilbake til Konserthuset måtte hun, og der vil hun være så lenge hun kan og får lov.

Mitt andre hjem Ja så va me her igjen då; Haugåstunet avd.1, rom 120, mitt andre hjem. S Du har det jo ganske godt her, – goe mad og greie folk. Tri uger går fort det. A Ja når du seie det så, men di går ennå fortare hjemma på Gausel samen med deg. Å når du og ongane komme på besøg, kan eg vel ikkje ha det så mye bedre? – Ser du det fina treet der? Det e tuntreet mitt det. Ein store lønn med ei flotte krona. – Kan du kobla te radioen? Du vett eg lige godt musikk, det e forresten snart nyheder og. S Ska eg henta ein kopp kaffi te deg? A Ja det hadde vært godt. – S Se her har du barbermaskinen og nærings drikken så du ba om.

A Eg skakje barbera meg nå. – S Å så må du huska på å vaska beinå, og skifta strømper ein gang iblant. Og pussa tennene, og ikkje spela for høge musikk. – Eg må forresten snart gå eg. A Ka då for? S Eg komme igjen i mårå. A Gje meg ein klem før du går. S Ha det bra då, vennen, og takk for idag! A Ja vel då. Ha det på badet! Brillene, kor e nå di? Klåkkå? Kvart på ett, snart lønsj. Eg e i gronnen ganske heldige så får lov å vera her, så lenge det vare. – Men takk for skiftet iallfall, okke som er! Alf T. Leversen 5

Omsorgsbygg for fremtiden Av Inge Takle Mæstad, bystyret og kommunalstyret for levekår, KrF

God omsorg er så mye! Det er først og fremst familie, nettverk, naboer, ansatte og frivillige. Men det er også bygg. Nå legger Stavanger planen for de neste 15 årene. Å se inn i glasskulen og forutsi det eksakte be hovet om 15 år er en nesten umulig oppgave. Men noen ting kan vi likevel være ganske sikker på: – Hvordan vi bor påvirker i stor grad måten vi lever på, og boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen når helsen svikter. – Vi må møte innbyggernes individuelle behov med et mer fleksibelt tilbud. Det er ikke slik at vi som kommune kan tilby én «pakke» og forvente at alle tar bølgen for den. – Vi må legge til rette slik at flere kan bo hjemme lenger, og vi må bygge boliger med ulik grad av omsorgstilbud for å fylle rommet mellom hjem og sykehjem. – Vi må utvikle og ta i bruk ny teknologi i de omsorgstjenestene vi leverer. Ulike grupper og behov Like før sommeren vedtok bystyret en plan som heter «Omsorgsbygg 2030». Planen sier noe om hva behovene vil være fremover og hvordan Stavanger må møte disse. En debatt om omsorgsbygg blir fort en debatt om sykehjem. Hvor store de skal være og hvor mange vi skal bygge. Det 6

Inge Takle Mæstad.

handler selvsagt om det, men også om så mye mer. Det er mang ulike grupper som har behov for et botilbud for å klare seg selv best mulig og få den hjelpen en trenger ut over det en klarer selv. Målet er at alle skal ha mulighet til å leve selvstendige og aktive liv. Vi skal legge til rette for det mangfoldet som er i samfunnet og bidra til normalisering og integrering. Det gjelder for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, personer med utviklingshemming, eller personer som utfordringer knyttet til rus eller psykiatri.

Leve hele livet I årene som kommer vil antallet eldre øke mye. Det blir flere eldre – både fordi årskullene blir større, men også fordi vi kommer til å leve lenger. I tillegg til at det blir flere eldre, så blir det samtidig færre yrkesaktive. Tall for Stavanger viser at vi går fra litt under seks yrkesaktive personer per innbygger over 67 år i 2019 til fire yrkesaktive i 2034. Kombinasjonen av dette vil øke presset på velferdstjenestene og det blir umulig å løse oppgavene på samme måte som tidligere. «Leve hele livet» er Stavanger sin strategi for å møte disse utfordringene. Målet er at flere skal klare seg selv lenger i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Det gjør vi gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, bruk av ny teknologi, hverdagsrehabilitering og tilrette legging slik at en kan mestre flere ting i hver dagen. Når en ikke kan bo hjemme lenger, må det være et variert tilbud av boliger med ulikt omsorgs nivå. En del av dette er seniorboliger. Dette er boliger som har gode fellesområder og en resepsjon med service der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging som kan avhjelpe hverdagen. Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger som har fellesarealer og et

døgnbemannet servicetilbud. Bofellesskap er et annet botilbud med et enda høyere omsorgsnivå, men fortsatt langt fra hva som kreves på et syke hjem. Hvor mange nye sykehjemsplasser vi må bygge de neste 15 årene må vurderes ut fra i hvor stor grad kommunen lykkes med ambisjonene i LEVE HELE LIVET, effekt av velferdsteknologi og utbygging av et mer differensiert bo- og omsorgstilbud for eldre. Stavanger kommune sitt ansvar er å gi gode tjenester, tilpasset ulike behov. Samarbeid I Stavanger er det mange som er med og bidrar slik at vi som kommune kan levere det tilbudet vi har ansvar for. Ideelle aktører har vært, og er, en helt sentral del av kommunens omsorgstilbud til eldre og utgjør et viktig alternativ til både det offentlige og kommersielle tilbudet. For KrF er det viktig at det skal være slik i fremtiden også og vil derfor utnytte de mulighetene som finnes for å prioritere og styrke ideell sektor.

Stavanger Vannverk

Tekst og foto: Jan Gjerde

Vannverket i Stavanger ble anlagt i 1866 med vann fra Mosvatnet. Det førte til slutten for de fleste brannbrønnene i byen, blant andre den som lå i Brønngata på Vestre Platå. Da ble det også slutt på klesvask i Breiavatnet og Mosvatnet. Klesvasken kunne nå tas i kjelleren, dersom huset hadde kjeller. De andre måtte frakte vasketøyet til den kommunale Vaskeanstalten som lå på tomten der Stavanger Sykehus kom, ved Madlaveien i Kannik. Slutt ble det også på å hente vann i bøtter til husholdningene fra «Mortepumpen» på Torget. Navnet hadde den fått fordi den lå foran «Mortvedts hus». Det ble revet på 1960-tallet.

Du har lov å tenke på deg selv også Tekst: Marie Rein Bore

Å være pårørende til noen som er rammet av alvorlig sykdom eller alvorlig nedsatt funksjonsevne, er krevende. Du, den som er syk og resten av familien trenger at du også har fokus på deg selv og din helse. I over 20 år har Pårørendesenteret i Stavanger gitt hjelp og støtte til pårørende. Marit Hølland Paulsen begynte arbeidet, og var første tiden eneste ansatt. Nå har senteret 10 ansatte, og daglig leder er Unn Birkeland. Hun er opptatt av hvordan eldre har det når en ektefelle gjennom et langt liv blir syk og skrøpelig: ELDRE PÅRØRENDE: – Det er noe annerledes å bli pårørende når man er eldre enn når man er ung. Som eldre har man hatt et langt liv sammen, man har minner, tradisjoner, felles vaner, felles prosjekter, mesteparten av livet er fortid. Som ung er situasjonen en annen, framtida ligger foran, og man har drømmer om den. Hvis da ektefellen får en alvorlig sykdom eller dør, sliter den pårørende med sorg over livet som ble så annerledes. Men eldre har de fleste drømmene bak seg, der er sorgen at den man lever sammen med, ikke lenger er i stand til å dele det som har vært felles prosjekt, ikke er i stand til å glede seg over det som ligger bak, sier Unn Birkeland. Hun sier eldre pårørende må forholde seg til store omveltninger; å ha en ektefelle som er alvorlig syk, og å selv kjenne på det å bli gammel. Det klarer mange å akseptere, men mange sliter med hvordan man skal leve dette forandrede livet, hvordan skal man planlegge framover, hvordan leve sitt eget liv når en ektefelle er alvorlig syk, hvordan tenke på livet etter at den syke ektefellen er død. 8

TENKE FRAMTID: – Mange eldre pårørende skyver dette foran seg, våger ikke å snakke med verken ektefelle eller andre om planer for livet etter at ektefellen er død. De er kanskje redde for å bli anklaget for egoisme. For noen kan det være viktig å snakke om det som ligger foran, med ektefelle hvis han eller hun er i stand til det, eller med andre, sier Unn Birkeland. Men det er også viktig å understreke at hos eldre vil det være ulike holdninger til det å være pårørende. Det er et bredt spekter fra de pårør ende som ønsker å følge den syke i tykt og tynt, til de som ønsker seg helt fri fra situasjonen. Det er lov å snakke om belastningen mange opplever, snakke om hvordan man ikke orker tanken på all påkjenningen. Dette gjelder pårørende i flere situasjoner, tanker det kan føles forbudt å snakke om. Men veilederne her ved Pårørendesenteret er gode på å gi folk en trygghet, at det er lov å si alt man tenker på, også de forbudte følelsene uten å måtte føle på skyld og skam. Og veilederne våre er fagfolk som naturligvis har taushetsplikt. Hun sier Pårørendesenteret også gir tilbud til etterlatte, pårørenderollen kan ha gitt dype spor som man trenger å bearbeide. – Mange eldre, som har levd sammen med en alvorlig syk ektefelle, sier at det er først etterpå at de får tid og krefter til å bearbeide den påkjenningen de har hatt. BEGYNNELSEN: Marit Hølland Paulsen var pioneren som bygde opp tilbudet ved Pårørendesenteret i Stavanger.

Pårørendesenterets ansatte: (Fra venstre): Lise Rasmussen (for tiden i permisjon), Susanne Falch, Inger Grødem, Ingvil Aarrestad Godeset, Kjersti Ringheim Vestbø, Unn Birkeland, Anne Torill Brimsø, Gry Anette Øvstegård. Ikke avbildet: Preben Wolf, Kristin Lyse og Alexandra Mikalsen Vanglo.

Senteret ble åpnet i 1998 av daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa som hadde med seg en direktør fra Helsedirektoratet som lurte fælt på hvorfor ministeren tok seg tid til å dra for å åpne en enmannsbedrift. Direktøren ble begeistret, han, og oppfordret Senteret om å søke prosjektpenger. I ett år var Marit eneste ansatt. Sakte, men sikkert økte tallet på ansatte. For sin innsats for pårørende fikk hun i 2014 Kongens fortjenestemedalje. De som arbeider ved Pårørendesenteret, ser dette som et klart tegn på at kongen er opptatt av pårørendes situasjon og deres rolle i helseog omsorgstjenesten. ALLE PÅRØRENDE: Når det gjelder både eldre og yngre pårørende, er en del av problemene de samme. Det samme gjelder om den man er pårørende til, er psykisk syk eller somatisk syk. – Når du står nær en som er syk, vil det viktigste være at den som er syk får så god behandling

som overhodet mulig. Tjenestene må dekke behovene og være lett tilgjengelige. Få pårørende er opptatt av hva de selv trenger for å håndtere situasjonen, egne behov kjennes uvesentlige. Men det behøver ikke å være noen motsetning mellom å støtte den som er syk og samtidig ivareta seg selv. Det å være aktivt deltakende og ta nødvendige pauser henger nøye sammen. Gjennom å ta vare på deg selv, kan du forebygge egen helsesvikt og sikre at du klarer å utføre de omsorgsoppgavene du ønsker å utføre – over tid, sier Unn Birkeland. Her er et knippe gode råd: * Ingen kan klare alt når sykdom rammer. * Senk kravene og unn deg selv et pusterom når du kan. * Å la andre hjelpe, kan gjøre veien videre litt lettere. Husk at godt nok, er godt nok. – Men det er viktig å understreke at vi alle har ulike måter å håndtere belastende hendelser 9

på. Det som er best for deg, trenger ikke å være den beste løsningen for andre. Vi reagerer ulikt. Belastninger og følelsesmessige reaksjoner vil også være forskjellige i ulike situasjoner og sykdomsfaser, understreker Unn Birkeland. TILBUD: – På senteret har vi tilbud om samtaler, både samtaler med den enkelte, men også samtaler med par, eller med søsken. I tillegg har vi ulike kurs; Mestringskurs, kurs for par, helsefremmende kurs. Både samtaler og kurs er gratis, og du trenger ikke henvisning. Det er bare å ta kontakt, og vi har kort ventetid. At vi er et slikt lavterskeltilbud, er viktig for oss. I tillegg er det også mulighet å snakke med veiledere gjennom telefonsamtaler eller ved å chatte på nettet. NETTSIDER: Pårørendesenteret ligger i Stavanger, men pårørende fins over hele landet. Pårørendesenteret så tidlig at internett måtte tas i bruk for å kunne nå pårørende som trengte hjelp, men som ikke hadde mulighet til å dra til Stavanger. Nettstedet heter Pårørendesenteret.no. Her finner du kunnskap, tips og råd. Du kan også lese om pårørendes rettigheter og andre pårørendes erfaringer. Nettstedet er innholdsrikt og omfatter både artikler, kunnskapsfilmer, mestringsfilmer og lydfiler. Pårørendesenteret har dessuten et nettsted med fagtilbud rettet mot ansatte i helseog omsorgstjenesten; Pårørendeprogrammet.no. Nå jobber senteret med å bygge opp et nettsted med tilbud rettet spesielt mot barn og unge pårørende. Etter planen skal tilbudet være på nett rundt 1. november, forteller Unn Birkeland. NASJONAL PÅRØRENDESTRATEGI: Også politikere og helsefagfolk på nasjonalt plan har blitt mer opptatt av pårørendes viktige rolle; 10

både at pårørende er en ressurs, men også at pårørende kan ha behov for hjelp og støtte på ulike måter. Regjeringen arbeider nå med å lage en nasjonal pårørendestrategi. I forbindelse med regjeringsplattformen i mars i 2018, uttalte de tre partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande dette om den planlagte pårørendestrategien: «Pårørende er en ressurs, og støtten til og samarbeidet med pårørende skal styrkes. Det er viktig å være oppmerksom på at pårørende kan ha flere roller, både som avlastere, omsorgspersoner og beslutningstagere for behandlingsløpet. Regjeringen mener det er viktig å basere behandling på et bredest mulig kunnskapstilfang». I den politiske plattformen understreket de tre partiene at pårørende må anerkjennes som en viktig ressurs innen helseog omsorgstjenesten, og at pårørende må tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden. Kommunenes ansvar for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning må tydeliggjøres. Men pårørendes egen situasjon var også satt opp som et viktig punkt: Fremme god helse og gode tilbud for den som er pårørende i krevende omsorgssituasjoner. TANKER FRAMOVER: – Som leder av Pårørendesenteret er jeg opptatt av at Pårørendesenterets tilbud kan bli kjent over hele landet, og likeledes at fagfolk innen helseog omsorgssektoren bruker vårt fagtilbud, Pårørendeprogrammet. Det er særlig kjekt at vi blir etterspurt til foredrag og undervisning både i utdanningsinstitusjoner, i kommuner og i helseforetak, ikke bare i Rogaland, men i landet ellers også. Vi ønsker å være en aktør, et fagmiljø som er fremst i landet innen pårørendearbeid, sier daglig leder Unn Birkeland.

«Dikterinden på Stranden» – Magdalene Sophie Buchholm Tekst: Gunnar A. Skadberg BAKGRUNN I Stavangers mangfoldige byhistorie opptrer både «Nordens dronning» (seilskute) og «Nordens dikterinde». «Dikterinden» bodde omkring 1800 på eiendommen som siden fikk adresse Nedre Strandgate 35-37, og hennes navn var Magdalena Sophie Buchholm. Hun var født i Skien i 1758 som datter av borgermester, og justisråd Mogens Bentzen og Sophie Heltzen. En tid bodde familien på Kongsberg der Buchholm virket som bergamtsforvalter. Da faren døde i 1770, var Magdalene bare 12 år. Hun flyttet da med moren til sin kusine Johanne Henrikke Anker som var gift med Peter Collett på gården Modum i Buskerud. Der fikk Magdalene tilgang på lesestoff, men jentens leselyst ble holdt i sjakk av moren som mente slik virksomhet var bortkastet for en pike som var etlet for ekteskap og huslige gjøremål.

Magdalene Sophie Buchholm.

GIFTERMÅL OG OPPHOLD I KØBENHAVN Magdalene Sophie Bentzen ble første gang gift som 19-åring i 1777 med skipsprest og sogneprest i Lund, Peder Leganger Castberg (17531784), og med ham fikk hun reise til København der ekteparet, sammen med de norske studentene, fikk innpass i Det Norske Selskab i madam

Karen Juels etablissement i Svertesgade. Der fikk fru Castberg dyrke sine litterære interesser uten morens overvåking, og en ny verden åpnet seg for den unge prestekonen som bl.a. ble kjent med de skriveglade studentene Johan Herman Wessel og Jens Zetlitz som ga henne impulser til selv å skrive poesi.

Prospektkort fra Stranden før kaien ble bygd. Fra venstre ser vi Nedre Strandgate 21, 23, 25, 27, 29 31, 33-35 37, 39-41. Foto: Byarkivet. 11

Velholdte fabrikkbygninger på Stranden i 2000 da Mobil Exploration Norway hadde sitt norske hovedkvarter her. Foto: Mobil.

Som flere av medlemmene i dette selskapet begynte nemlig også Magdalene Sophie Castberg å skrive dikt, og flere av diktene hennes kom på trykk i selskapets egne skrifter «Min erva» og «Samleren». Jens Zetlitz satte så stor pris på Magdalene og hennes dikt, at han skrev et hyllingsdikt til hennes pris. I 1783 ble hun tildelet Det Norske Selskabs ærspris for sitt fiktive kjærlighetsbrev på vers kalt «Adeluds til Torkild Trondsen», et «brev» som ble publisert i selskapets «Poetiske Samlinger». Etter publiseringen av fru Castbergs fiktive kjærlighetsbrev, kalte den danske professoren og litteraturkritikeren Knut Lyne Rahbek (17601830) henne for «Nordens Sappho». Sappho (ca. 630-570 f. Kr.) var en kvinnelig gresk poet som levde på Lesbos. Trygve Wyller, forfatteren av boken «Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i 150 år», mente Rahbeks uttalelse må ha falt i «et svakt øyeblikk», for, etter hans oppfatning, var sammenligningen helt på jordet. Men det var 100 år mellom Rahbeks og Wyllers utta12

lelser, og vurderingen av hva som er god og dårlig kunst, endrer seg med tiden. I ettertid har i alle fall madam Buchholms poesi fått en hard dom som både klossete og hjelpeløs. I hennes samtid var ikke konkurransen om å være «Nordens Digterdronning» sylkvass! En kan i alle fall lure på hva madam Buchholm kunne hun ha drevet det til om hun hadde fått mer støtte og oppmuntring på hjemmebane og hatt samme utdannelsesmuligheter som sine jamnaldrende menn. Som nokså enslig norskfødt forfatterinne tidlig på 1800-tallet, ble hun i alle fall på slutten av 1900-tallet, trukket fram som en pionerforfatterinne i norsk sammenheng, en kvinne som uten støtte fra medsøstre, våget å skrive ærlig om hva hun følte og opplevde, slik dette speiles blant annet i hennes 32 dikt fra samlingen «Poesier». NYTT EKTESKAP I FLEKKEFJORD I 1781 ble Castberg utnevnt til sogeprest i Flekkfjord, og han og kona flyttet da til sørlands-

byen. Men allerede i 1784 døde Castberg, bare 31 år gammel, og Magdalene Castberg ble enke, 26 år gammel. Året etter ble hun gift med den 22 år gamle og fem år yngre kjøpmannen Jochum Friderich Buchholm i Flekkefjord. Også i Flekkefjord fortsatte Magdalene å skrive dikt, og hun ble kjent som byens «dikterinde». I 1793 fikk Magdalene utgitt flere av sine dikt i bokform under tittelen «Poesier». Hun henvendte seg først og fremst til sine medsøstre innen borgerklassen, der hun forventet at noen ville kjenne seg igjen i sine beskrivelser. I diktet «Til min datter» fra denne samlingen, avdekker madam Buchholm sin oppfatning av kvinnens oppgave som borgerkvinne: Bli stedse føyelig som nu, bli eftergiven og beskjeden, og aldri, aldri glemme du, at fromhed yndes enn herneden; Søk aldri, det er ei vårt kall, At kjenne stjerneverdnens love, at minnes navne, tid og tall på konger, som i jorden sove, ei heller søk Apollos gunst, [gud for solen, musikken og spådomskunsten] enn vet du ei, hvor dyrt man vinner den krans, som søkes titt omsonst. Mottok du, bunden til en mann, de kår, som skjebnen deg tilveier; da god, rettskaffen blive han, som den, ved hvem du livet eier. Mot ham med ømhet være du, hva støvet kan mot støvet være, og stedse komme du i hu, at din og hans er felles ære. Selv levde ikke fru Buchholm opp til sine idealer. I flere omganger forlot hun familien i Flekkefjord til fordel for opphold i storbyen København der

livet levde for henne, og der hun fikk åndelig, sosiat og intellektuelt påfyll, men der hun også følte savn etter mann og barn. Hun la ikke skjul på at hun følte seg fremmed og utilpass i verden, en smertefull tilstand hun ofte søkte å døyve i alkohol. TIL STAVANGER I løpet av 1790-tallet gikk Jochum Friderich Buchholm konkurs med sine forretninger, og den velstående patrisierfamilien stod med ett på bar bakke. Fru Buchholm søkte da hjelp hos sine venner i København, og de klarte å skaffe hennes ektemann en stilling som tollkasserer i Stavanger i 1798. Familien fikk sin bolig på Stranden. Eiendommmen fikk siden adresse Nedre Strandgate 35-37, og på eiendommen stod et bolighus i tre etasjer samt en større tømmerbyging med steintak og sjøhus i underetasjen. Da folketellingen ble tatt opp i 1801, hadde ekteparet Buchholm barna Petronelle (15), Sophie (14) og Mons (11). Christiane Dybdahl på 15 år losjerte hos familien mens tjenerskapet bestod av Serine Tolleivsdatter (22) og Peter Lassen (15). Ekteparet Buchholm fikk ingen flere barn under sitt stavangeropphold. Også i «fillebyen» Stavanger med 2400 innbyggere, følte madam Buchholm seg både ensom, forvist og fremmedgjort. I 1799 skrev hun diktet «Efter et Aars Ophold i Stavanger»: Et Aar mig svandt i fremmed Egn med blide vexelfulde Dage, lig Planten, der ved Sommerregn og Soelskin bedst kan Vext modtage. Med Længsels Uroe kom jeg hid: «Du er forvist hen til et Øde,» jeg tænkte mig, «med Fængeselstid du skal for mange Glæder bøde»; Merkur [kjømpennenes vernegud i gresk mytologi] eenvældig hersker der, til Muserne [sanggudinnene] han Ryggen vender, 13

hans Dyrkere kun glade er naar rige Skib dem Havet sender. Vel ejer Muser der en Ven, som tidlig vandt sig Laurbærkrone; Men Zetlitz! – rak ej Øret hen til Klimteriets usle Tone! – O Vee! der staae de Field, jeg ej i mine Barndoms Egne skued, og derfor, siden paa min Vej har syntes, de med Rædsler trued; saa høje staae de, nøgne graa, saa trodsende, til Bølgens Fraade, at stedse frygtsom jeg dem saae, og sukked ydmykt: skaan i Naade! Styrt ej paa svage Isse ned. Taal Planten, som blandt grønne Fielde opvoxede – og skræktes ved en yndeløs og grusom Vælde! – Der, Skovens Skygge ej indbød til Ly for Middagssolens Hede! «O vestligt Norge! dig frembrød eengang Naturen i sin Leede!» Saa var min Tanke. – O forlad I! inden Klipperne miskiendte! Vel mig, der ikke haabe gad, og Himlen megen Glæde sendte. Mit hele Jeg forsoned er med træløs Egn, med nøgne Klipper, at Nordenvinden troner her, og Bølge op paa Bølge vipper, at rædsomt Hav er eenest Vej til Danien [Danmark] – til Østlands Egne, til mine Venner, Frender, – ej jeg skal med Mismodssuk beregne. Kun, at jeg her fremvandre maa, see komne, som forsvundne Tider, og let herfra til Havnen gaae, hvorfra man ej tilbage glider! Madame M.S. Buchholm Den eneste fru Buchholm på forhånd kjente i omegnen av Stavanger var Jens Zetlitz som på 14

denne tiden var personalkapellan hos sin svigerfar i Lye. Men fra tid til annen kom han på besøk til sin svoger, Gabriel Schanche Kielland, i Torvet 6 og etter at Zetlitz var blitt sokneprest i Vikedal: også på Ledaal, dit også ekteparet Buchholm ble invitert. I Det stavangerske Klubselskab møtte hun også sin venn fra København, Jens Zetlitz, igjen, og etter hvert gikk det lettere for fru Buchholm å forsone seg med sin skjebne som innbygger i Stavanger. Under oppholdet i Stavanger skrev fru Buchholm i 1801 en kantate for kor, recitativ, arier, duetter og koraler. «Noe litterært mesterverk er kantanten ikke», skriver Trygve Wyller. «Men følgende linjer forteller oss om tidens voldsomme rystelser.» [Bakgrunnsteppet er et Europa som herjes av voldsomme krigshandlinger under Napoleonskrigene. Skjærtorsdag, den 2. april, samme år som madam Buchholm skrev sin kantate, angrep en britisk marineflåte København under kommando av admiralene Nelson og Parker. Etter anslaget mot den dansk-norske hovedstaden, så den danske kongen seg nødt til å trekke sine land ut av nøytralitetsforbundet med Russland, Preussen og Sverige etter at 1035 mennesker i København ble drept under det britiske attakket.] Ej løfted Brødre Sværd mod Sværd, Ej lodbestenkte Marker røg Op mod Guds Skyebedækte Himmel Ej smitsom Død mod Lynslag lod landlig Egn og Stæder øde. Ved ærlig Dont sad Folket fri, Og fremad Kunst og Gavnflid skred, Og alt, alt lokked, værned blev Ved Visdoms Bud.» Madam Buchholm fant seg etter hvert godt til rette i Det stavangerske Klubbselskab, og der fant hun også et publikum som satte stor pris på hennes dikt. I dag har ikke diktene stor litterær verdi, hevdet Trygve Wyller i 1934, men Wyller

mente at madam Buchholm hadde hatt stor betydning som impulsgiver til sang og litterær underholdning i Det stavangerske Klubselskab i de 8 årene hun bodde i byen med sin familie. Tollkasserer Buchholm ble i 1806 utnevnt til tollinspektør i Kragerø, og familien Buchholm flyttet da østover til sine røtter i Telemark, der «Nordens Digterdronning» døde i 1825, 67 år gammel. Nedre Strandgate 35 (br.nr.596) var eid av Thomas Jan Thomsens arvinger fram til 1838 da Hans Thomsen overtok som eneinnehaver av eiendommen. I 1881 ble skjøtet overført fra enkefru Gjertrud Martine Thomsen («Thomsahagen») til hermetikkfabrikkeier John Braadland, som bygde en prangende fabrikkbygning på eiendom-

men. Siden ble bygget omgjort til kontorer for Mobil Exploration Norway. KILDER: Hauge, Ingard Teigstøl: Magdalene Sophie Buchholm. Norsk biografisk leksikon. Skadberg, Gunnar A.: Bruddet. Krigen 1807-1814 sett fra Stavanger og Rogaland. Stavanger 2015. Tveterås, Harald: Strandhogg i Rogaland. Stavanger 1943. Wyller, Trygve: Det Stavangerske Klubeselskab og Stavanger by i 15 aar 1784-1934. Stavanger 1934. Folketellingen 1801. digitalarkivet.

Referat fra årsmøtet for 2018 Årsmøtet ble avholdt torsdag 7. mars 2019, kl. 1800 i Idun sitt lokale på Hinna. Det møtte 21 medlemmer. På møtet ble det servert kaffe og smørbrød. Følgende saker ble gjennomgått: 1. Årsmeldingen for 2018 ble enstemmig godkjent. 2. Regnskap for 2018. Regnskapet ble enstemmig godkjent. 3. Fastsettelse av kontingent. Ingen forhøyelse av kontingenten. 4. Valg av styremedlemmer - komitémedlemmer: Leder Trond G. Rasmussen Nestleder Fred Otto Bårdsen Kasserer Stefan Molin Sekretær Berit J. Asheim Styremedlem Dagfinn Fossheim Varamedlem Per Aanensen Varamedlem Leif Kr. Gundersen Valgkomité: Gro Lofthus Per Aanensen Ole S. Johannessen Turkomité: Gro Lofthus Fred Otto Bårdsen Per Aanensen Revisorer: Elsa Warland Trygve Ege Olsen 5. Eventuelt: Ingen innkomne forslag.

– ikke på valg – gjenvalgt – ny – gjenvalgt – ikke på valg – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt – gjenvalgt

Møtet ble hevet kl. 1930. Stavanger, 7. mars 2019. Berit J. Asheim, referent

En grøsser fra virkeligheten Tekst: Jostein Woll

Episoden skjedde på Mosterøy i krigens løp 1940 – 45. En øy har jo mye strand og alle som har bodd i nærheten av sjøen vet at det kan være som en spennende oppdagelsesferd å gå langs fjæra. En vet aldri hva strøm og bølger har etterlatt seg i strandsteinene. Men det var jo krig og da viste det seg at en slik tur kunne by på uhyggelige opplevelser. Jeg kan huske to ganger mens krigen pågikk at det drev omkomne tyske soldater i land forskjellige steder på øya. Rutinene var da å kontakte lensmannen som sørget for videre beskjed til tyske okkupasjonsmyndigheter. De sørget for båt til nærmeste dampskipskai, hvorfra tyske soldater, med båre, sørget for å hente den falne. I en av disse hendelsene har nok noe sviktet med kommunikasjonene. Den omkomne drev i dette tilfellet i land på naboeiendommen til der jeg slet mine barnesko. Rett og slett i fjæresteinene hvor vi unger ofte lekte, og ikke langt fra dampskipskaien på Voll, så utsikten til alt som skjedde var veldig god. Ser klart for meg den dag i dag, når båren med liket ble båret om bord i båten ved kaien der. Men det var det som skjedde to dager senere som fikk folk i bygda til å stimle sammen og sperre øynene opp. Det kom ny båt til samme kai, og en ny pulje tyskere med båre beveget seg mot samme stedet som liket ble hentet to dager før. Voksne og unger i bygda samlet seg og ble nysgjerrige på hva det kunne være. Var det blitt funnet enda en omkommet tysk soldat på omtrent samme sted?? Det kunne se slik ut for etter en stund var soldatene på veg tilbake til båten, bærende på tilsynelatende nok en død person, dekket med klede på båren. Jeg husker de spørrende blikkene de voksne sendte til hverandre. Hvem hadde funnet og varslet om 16

Fjøløy Fort, Mosterøy.

nok et ilanddrevet lik? Oppmerksomheten fulgte de fire som strevde med båren mot kaien. Uvissheten lå i luften helt til følget nådde landgangen og var på veg om bord. Da skjedde det som var på grensen til å være en spøk. «Lik kledet» føk plutselig i været og det som alle trodde var en livløs soldat, satt plutselig i oppreist stilling. Bygdas folk, som hadde blitt ganske mange, og hadde bivånet det hele bare ristet på hodene. Mange sjokkerende utbrudd kom fra folkene, uten at jeg husker, og kan gjengi det nå. Jeg har selvsagt aldri glemt den uventede, uhyggelige hendelsen, og jeg tror alle som så det som skjedde, nok husket det for livet. Det skulle være en spøk, men den var drøy og usmakelig. Ingen hadde merket seg at det var fem tyskere som gikk mot funnstedet, men bare de fire, som bar båren, var nok synlige på tilbaketuren.

Kjøleskapets fortellinger Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Rita Myrnes

På informasjonssid ene i Mortepumpen står det mye om hva som finnes av muligheter for oss som er over 67 år. Blant annet forteller Skipper Worse om at de kan komme med middag på døren. Middagen lages for tiden av Førsteamanuensis Kai Victor Hansen. Mathuset Holmens, og Skipper Worse administrerer utkjøringen av middager for en uke om gangen. Skipper Worse skriver at maten er næringsrik, og det er variert kost ut i fra en valgfri meny. For at ordningen skal være så bra som mulig, har Skipper Worse bedt Norsk Hotellhøgskole v/Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Stavanger om å se nærmere på hvordan maten, oppbevaringen og distribusjonen oppleves av de eldre som abonnerer på ordningen. I mai ga førsteamanuensis i Restaurantledelse og Måltidsforskning Kai Victor Hansen en kort orientering om hvem de besøkte, funn, konklusjoner og hva en bør se nærmere på for å sikre matglede og et godt kosthold. Selvsagt er det slik at Helsedirektoratets kostholdsråd også er nyttige for oss som blir eldre. Det dreier seg om et variert kosthold og god balanse mellom hvor mye energi vi får i oss gjennom mat og drikke og hvor mye vi forbruker gjennom aktivitet. Noen vil si at når vi blir eldre, er det ikke sikkert at vi skal være for opptatt av lettprodukter og lite salt og sukker. I tillegg til å leve sundt, er det viktig at vi gleder oss til måltid ene, og at det smaker godt.

Hotellhøgskolens lille undersøkelse der 9 mot takere av middagene ble kontaktet og deltok enkeltvis i undersøkelsen, varte i 4 uker. Det ble gjort 6 dybdeintervju av de samme og tatt bilder av innholdet i kjøleskapene deres. Det ble konkludert med at: Målsettingen er at middagene skal dekke 35% av behovet for protein og energi. Ut i fra undersøkelsen viser det seg at totalbehovet for protein og energi ikke blir dekket. Det som finnes av annen mat i kjøleskapet, synes ikke å være tilstrekkelig for å imøtekomme de resterende 65%. Faren for underernæring er til stede. Når det gjelder middagene, kan det være hensiktsmessig for å øke matlysten, at det følger med krydderpose til hvert måltid, og at sauser til kjøttmiddager avspeiler hvilket kjøtt som setter smak på sausen. Videre er det behov for utvikling av emballasjen og ikke minst fargen på emballasjen. For å kunne konkludere ytterligere er det viktig å se nærmere på de hjemmeboende eldres totale ernæringssituasjon og hvilke matforbedringer som kan tenkes. For å få dette til, bør videre undersøkelser gjøres med flere involverte parter. Sammen kan man finne et bedre alternativ for at eldre skal kunne oppleve matglede og kunne bo lengre i eget hjem. Underernæring er uverdig og kan lett skape et større behov for hjelp enn det som er nødvendig. Kai Victor Hansen er rimelig sikker på at det kunne være nyttig med et nærere samarbeid mellom hjemmeboende eldre, den kommunale helseog omsorgstjenesten og eksperter på ernæring. Og han takker Skipper Worse for at de tok initiativet til et mulig begynnende og mer omfattende samarbeid der flere parter blir involvert. Mortepumpen vil prøve å følge med på hva som skjer framover. 17

Lions Club Stavanger 60 år – gode venner som hjelper andre Tekst og foto: Einar Borchsenius. Personer avbildet (ut over egne Lions medlemmer) har godkjent publisering i Lions relaterte artikler.

Lions Club Stavanger har blitt voksen, men på ingen måte pensjonert. Selv om enkelte medlemmer har passert middagshøyden så er aktivitetsnivået fortsatt upåklagelig, og unge nye medlemmer kommer stadig til. Vårt bidrag til samfunnet, utgjør ca 100 000 timeverk og nær 10 mill kroner over en 60 års periode. Mesteparten har tilfalt lokalmiljøet. Til glede for den eldre generasjon: Vi minnes fordums tid hvor en av våre sosiale hovedaktiviteter var å arrangere den årlige eldrefesten i Atlantic Hall. Full sal hvert år med oppkledde, forventningsfulle deltakere som fikk oppleve å bli satt pris på, invitert etter behov og alder. Deltakere fortalte at dette var årets fest hvor forberedelsene gjerne startet kl 4 om morgenen. De med behov ble hentet og kjørt hjem igjen av Lionsmedlemmer. Lokal underholdning skapte stemning og Lionsmedlemmer m/ledsagere dekket bord, smørte snitter/bakte kaker og serverte. Høy stemning blant 3-400 gjester. I nyere tid har behovene endret seg og nye aktiviteter har overtatt.

Lions eldrefest i Atlantic Hall på 80-tallet. 18

Det ble i denne perioden også arrangert bussog båtturer for eldre med lokale guider. Lions Club Stavanger har i over 30 år gjennomført den årlig konserten ‘Syng med Oss’ i samarbeid med ‘Song og Spelkorlaget av 8. mars’. Konsertene har til tider vært så populære at billettkøen har startet kl 4 om natten, gjerne med bidrag av kaffe og pølser. Med fokus på den yngre generasjon Rusproblematikk og det å få ungdom til å ta ansvar for sin egen framtid er merkesaker for Lions. Opplæringsprogrammet ‘Mitt Valg’ er Lions sitt tilbud til skoleverk, organisasjoner og idrettslag. Bare de siste 5 år har over 1500 lærere og helse

Kreftomsorg Rogaland mottar årets SMO-sjekk. Silje Opofte, Atle Hallberg (Lions) og Inger Marie Farbrot.

Tulipan donasjoner til sykehjem i Stavanger. Avd.leder Hilde Vidnes (Lervig sykehjem) og Magnar Hjøllo.

personell i Stavanger fått opplæring i «Mitt Valg» programmet. Dette til glede for flere tusen barn, og deres foreldre. Formålet er å forebygge rusmisbruk og etablere sunne og gode holdninger for våre barn. Problemstillinger omkring mobbing og seksuelle overgrep omhandles særskilt. Programmet er tilpasset barnehager, barneog ungdomsskoler o.a. og utvikles nå også mot idrettslag. Lions motto er ‘det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne’. Fotballklubbene Viking og Sandnes/Ulf bidrar i kursing hvor fotballspillerne deltar fysisk i undervisningen på skoler og opptrer som gode rollemodeller. Opplæring lokalt dekkes finansielt av de 11 Lions klubbene i Stavanger. Lions klubbene i Stavanger har inngått samarbeid med Viking om bruk av en VIP-loge på stadion på Viking sine hjemmekamper. Hit inviteres unge fra forskjellige lag og organisasjoner som trenger noen opplevelser i livet. De får oppleve fotball i orkesterplass med VIP bespisning. Jubelen står i taket under arrangementene. Et stort pågående prosjekt for vår klubb er å samle inn midler til bygging av en musikkskole for barn og unge i en landsby i Bolivia. Dette gjør vi sammen med den lokale organisasjonen «Hjerte slag for Bolivia», som igjen henter sin støtte fra lokale musikere og artister, inkl ansatte i Stavanger Symfoniorkester.

Innsamlede midler går uavkortet til gode formål En aktivitet som mange drar kjensel på i bybildet er den årlige Tulipanaksjonen. En eller flere tulipaner i bytte mot økonomiske bidrag, som i vesentlig grad går til finanseing av Mitt Valg. Lions Club Stavanger har de seneste årene okkupert Bankplassen til formålet, en lørdag i slutten av april måned. I tillegg deler klubben ut mange tulipanbuketter til byens sykehjem. Den gangen klubben var yngre foregikk pengeinnsamlinger som oftest gjennom dugnader. Klubben påtok seg jobber som maling av bensinstasjoner og bygg, ryddejobber, vedkjøring til eldre m.m. Av nostalgi må vi heller ikke glemme Lions Club Stavanger sin årlige aktivitet med skogplanting i Melsheia og salg av juletrær på gamle Stavanger Stadion. Hogsten var en familieaktivitet med store og små, pølser og någo attåt. Syng med Oss konsertene har vært svært vellykkede og resultert i at Lions og Spelkorlaget under hver konsert deler ut en sjekk på kr 100.000,til et veldedig formål, fortrinnsvis lokalt. Totalt er det delt ut over 3 millioner kroner. Røde Fjær er en nasjonal innsamlingsaksjon til inntekt for et på forhånd fastsatt tiltak som blir vedtatt på Lions sitt årlige Riksmøte. Røde Fjær arrangeres hvert 5 år. Som resultat av aksjonene kan nevnes: bygging av Beitostølen, Valnesfjord 19

opplæring lokalt og Fjordhagen rehabiliteringssenter i Strand. Når det gjelder Fjordhagen så har Lions i vår region samlet inn ca 2 mill. kroner de siste årene for å dekke kostnadene for personer som selv ikke får økonomisk støtte fra sin hjemkommune.

og Haugland Helsesportsenter, Evenes Blindesenter, Montebellosenteret, Hurdal Blindesenter samt flere sykdomsrelaterte behov. I 2020 går innsamlingen til et nytt bygg for pårørende på Beitostølen. Internasjonalt deltar Lionsklubber i Norge etter evne. Det er mange prosjekter som har satt spor etter seg, hvorav noen få kan nevnes: ‘De glemte barna’ fra Syria i Libanon. 400 000 barn i flyktningeleirer trenger skolegang. Lions Norge har bygget Safe Center hvor en hjelper til med skole, mat, klær, medisin og psykisk/fysisk helse. Øye Helse i Uganda og Malawi, i samarbeid med NORAD. Bygger på FN’s visjon om ‘Retten til Syn’. Øye Helse klinikker som bygges skal over tid overtas av lokale myndigheter. Formålet er å forebygge blindhet og gjenopprette syn. Ca 100 000 mennesker har oppsøkt disse tilbudene og ca 80 000 mennesker opereres årlig. Norske Lions har pr idag bidratt med ca 180 millioner siden starten i 1993. Vannbrønner. Rent vann er essensielt for alle mennesker. Mange norske klubber bidrar med brønnboring i Afrika. Lions har eksistert i 100 år 23 Lions klubber i Rogaland arrangerte, i forbindelse med Lions International sitt 100 års jubileum i 2017 en konsert i Stavanger Konserthus. Fullt hus medførte et overskudd på kr 400.000,som i sin helhet gikk til kampen mot rus i et lokalt perspektiv; Byprestene i Sandnes, MITT VALG 20

Lions – en åpen og utadvendt organisasjon Lions Club Stavanger er en del av Lions International, verdens største service-/hjelpeorganisasjon med ca 1.4 millioner kvinner og menn i 200 land. I Norge er det 840 klubber som støtter opp om nasjonale og internasjonale hjelpetiltak. Alle klubber er selvstyrte, men underlagt felles målsetting og etiske normer. All virksomhet og informasjon er åpen for omverden, jfr. www.Lions.no. Lions er en åpen og utadvendt organisasjon. Hovedfokus for klubbene på lokalplanet blir ofte hjelpetiltak og økonomisk bistand til unge, uføre, eldre og syke i den enkelte klubb’s nærområde. Ungdom, rusproblematikk og kreftsaken har vært kjerneaktiviteter de seneste årene. HM Kong Harald er Lions høye beskytter i Norge. I Norge har klubbene blitt enige om en fordeling av hjelpetiltak med ca 50 % lokalt, 25 % nasjonalt og 25 % internasjonalt. Alle Lions klubber er selvstyrte med hensyn til de aktiviteter de velger. Visse regler for drift og økonomistyring er regulert, likeledes de etiske normene. Disse er tilnærmet like for alle klubber i alle land. Innsamlede midler kan ikke benyttes til klubbdrift eller festlig samvær. Lions er en ikkereligiøs organisasjon. Lions Club Stavanger er med sine 60 år regionens eldste klubb og har sine møter i Tante Emmas Hus, ved Breiavatnet i Stavanger. Klubben skal i høst feire sitt 60 års jubileum med gjester. Klubben kan skryte av sine sosiale aktiviteter og utdeling av innsamlede midler opp gjennom årene. Klubben har hjulpet mange mennesker og organisasjoner. Vi slår et slag for alt det frivillige arbeidet som finner sted i vårt langstrakte land, iberegnet Lions.

Høsten 2019 Etter en sommer som har budt på svært varierende vær – alt fra Syden-varme, til at alle himmelens sluser stod vid åpne med både lyn, bulder og brak – går vi nå inn i høsten med alt den måtte bringe. Det er noe eget med mørke kvelder, stearinlys og kanskje en god bok, mens vind og vær viser seg fra både sin beste og verste side. Det vel lite som kan måle seg med en tur ute i en kald og klar høstdag?! Men på dagtid, har kanskje vi et tilbud til deg som har tid til overs og ønsker å bruke dagen sammen med andre. Vi kan by på ulike aktiviteter og veldig hyggelige folk. Alle er velkomne og blir tatt godt imot. I disse «strikketider» kan vi kanskje friste med håndarbeidsgruppen vår, som møtes hver torsdag. Her strikkes det til julemarkedet, som vi arrangerer årlig. Vi er kjent for Bergelandsstrømpene og disse har fått en ny renessanse. Ellers strikker/hekler alle det se selv vil og dersom du ikke er glad i håndarbeid, men i å snakke med folk, er du også velkommen. Vi starter uken her på mandagene med trim. Vi har engasjerte og flinke instruktører og dette er et gratis lavterskeltilbud, der du selv velger hvor hardt du vil ta i. Verkstedet vårt er i daglig drift, men vi har fortsatt plass til flere. Det er et trivelig lokale som er godt utstyrt. Her kan du fikse det du ikke har verktøy til hjemme, eller lage noe helt nytt?! Det hadde vært kjekt at det kom flere til oss, spesielt på tirsdager. På onsdager er det en fin gjeng som går på treskjæringskurs. De kommer igjen, år etter år, fordi de syns det er så kjekt! Kunne det vært noe å prøve? Det største og mest spennende som har foregått her det siste året er å opparbeide «Nabolagshagen». Det har vært mye plan leggingsarbeid og tidlig i vår ble plenen gravd

Bergeland bydelshus.

opp. Nå har flinke folk kantet stier og bed, så nå begynner hagen å ta form. Det skal plantes blomster, urter, grønnsaker, bærbusker og frukttrær – altså både nyttevekster og det som er «bare» en pryd for øyet. Målet er at hagen blir hyppig besøkt og stelt av alle som liker å få jord under neglene og som ønsker å bidra til at Nabolagshagen holdes vakker. Det blir fint når vi alle kan benytte oss av jordens grøde. I tillegg til opparbeiding av hagen, planlegges det et driv-/veksthus. Kom å bli med, dersom du savner hagearbeid! Vi vil gjenta suksessen med Høstmarked 28. september og det årlig Julemarkedet er i år satt til 14. desember. Ellers gleder vi oss til et nytt besøk av Drollekoret, tirsdag 19. november og ellers har vi stadig flotte arrangement i samarbeid med den «Kulturelle spaserstokk». Følg med på Facebook-siden vår og ellers annen annonsering. Vi håper på å se deg på Bergeland B ydelssenter i høst! Du vil bli godt mottatt! 21

Lystgården Mostun Tekst: Reidar Frafjord Publisert: 22.02.2014. Endret: 28.03.2017.

Det gråmalte huset, som i dag har adressen Henrik Ibsens gate 59, ligger ved Mosvatnet, et steinkast fra Rogaland Kunstmuseum. Det ble bygget i 1867 på en 15,5 mål stor eiendom av boktrykkeren og avisutgiveren Arnt Moe (1823 –1899) som lystgård for familien. Den gangen fantes det ikke et tre på eiendommen, bare lyngmark og myr, omgitt av jordbruksmarker.

Mostun – Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum.

Arnt Moe, som var født i Kristiania, kom til Stavanger i 1846 og bestyrte L. C. Kiellands boktrykkeri. I 1852 startet han avisen «Stavangeren», som han solgte seg ut av i 1897. På den tiden var den byens eneste Venstre – avis. Til vanlig bodde Moe med kone og barn på Valberget, i huset hvor Cafe Sting holder til i dag. Der var også trykkeriet til «Stavangeren». «Vekk fra bygatene og støvet – og i nærmere kontakt med naturen», ble et motto både for boktrykkeren og hans hustru. De realiserte dette ved å velge ovennevnte utmarksstykke ved 22

«Mosevandet», like i nærheten av Bernhard Hansons eiendom. Prisen var 1 shilling pr. alen. Snart stod det her ferdig et tømret sommerhus. Rundt omkring ble det plantet blomster, busker og trær, og man dyrket poteter og grønnsaker. I flere år var det hele omgitt av et planke gjerde. Det gikk nemlig ikke lang tid før man innså at sure vårvinder måtte stenges ute for å få noe til å gro. På dette tidspunktet lå det kun en hage til ved Mosvatnet, Schankeholen. Der ble hagen stengt fra vatnet med et mannshøyt plankegjerde.

Det ble den yngste sønnen, Haakon Asche Moe (1867 – 1937), som overtok familielystgården ved Mosvatnet, og som fra 1896 drev den som handelsgartneri med sjeldne botaniske vekster som spesialitet. Asche Moe var en fin personlighet; naturelsker, vitenskapsmann og flittig skribent i aviser og tidsskrifter. Av gamle brev og dokumenter fremgår det at det skjedde mye med Mostun i årene 1914 – 15. Moe hadde tydeligvis søkt om å få bygge et nytt våningshus, eller i hvert fall forbedre det opprinnelige. På den annen side hadde kommunen et ønske om å overta eiendommen. Slik forholdet utviklet seg med kommunen, så han det slik at han ikke lenger kunne drive gartneriet sitt og fortsette å bo på Mostun. Han kjøpte derfor en eiendom i «Mallelien», opp av Hafrsfjord. Stavanger Kommune overtok eiendommen Mostun i 1915. På dette tidspunktet bestod Mostun av fire bygninger; bolighus, løe, uthus og veksthus. Huset ble i en rekke år bortleid som bolig , men i 1932 fikk Bondeungdomslaget leiekontrakt med kommunen og startet kafedrift. I den forbindelsen ble bolighuset påbygd og ombygd.

Mostun – kafeen ble nedlagt på 1960 –tallet. Eiendommen som nå kun bestod av det tidligere hovedhuset, ble disponert av ansatte i kommunens parkvesen frem til 1983. Da fikk SIF – håndball leie huset til klubblokale, selskapslokale og kafevirksomhet. I forbindelse med overtakelsen ble det gjennomført en omfattende renovering, med skifte av vinduer og kledning. Det gamle hageanlegget ble sanert. SIF – håndball flyttet ut av Mostun i 2011, og da overtok Naturvernforbundet i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Bygget ble tatt i bruk til kontor-, møte- og utstillingslokale. Planen er å tilbakeføre Mostun til 1930 – tallets funkis-stil og gjenskape deler av det historiske hageanlegget. I løpet av 2016 vil et nytt natursenter åpne her ved Mosvatnet. Dette skal i hovedsak brukes til undervisning og formidling av det biologiske mangfoldet som finnes i våtmarksområdet ved Mosvatnet og på Jæren. Det var arkitektkontoret Schjelderup og Gram AS som laget skisser og planer for rehabiliteringen av Mostun.

Gerd Borgenvik er død Gerd Borgenvik var medlem i Mortepumpens redaksjon fra 2000 til 2012. Gerd var født og oppvokst i Oslo, og utdannet lærer. Hun og mannen var i misjonærtjeneste på Madagaskar frem til 1971. De kom til Stavanger i 1973. Gerd var lærer på Kampen skole frem til 1990. Gerd Borgenvik har skrevet en rekke barneog ungdomsbøker, artikler, eventyr og hørespill m.m. Før hun ble medlem i redaksjonen, hadde hun allerede presentert flere artikler i Mortepumpen. Gerd var kunnskapsrik, hadde mange gode kontakter og formidlet reiseinntrykk fra fjerne himmelstrøk. Gerd var en dyktig intervjuer, og presenterte mange av Morte pumpens portretter under vignetten «Byprofilen». I redaksjonen var Gerd en inspirator med sine mange gode og positive innspill og ikke minst, sitt gode humør. Også etter at hun forlot redaksjonen bidro hun med flere artikler i Mortepumpen. Vi minnes henne med glede! 23

Kunstutstilling

– «Maleri i ulike teknikker» Tekst og foto: Brit Bjørkli

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I 2012 startet Tante Emmas Hus samarbeid med kunstformidler Berit Wathne. Hun har det faglige ansvaret for kunstutstillinger i Tante Emmas Hus og prosjektene er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist. Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Det var flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

til hver utstilling. Kunstneren vil da fortelle om sin kunst og det vil være samtale mellom kunstner og publikum. Marianne Bertelsen hadde utstilling i juni «Bilder til mitt liv» Pastell Marianne Bertelsen er født i 1938 i Köningsberg, men har bodd mesteparten av sitt liv i Norge. Hun har utdannelse både som kunstner og akademiker. Hun er kunstner, kunstpedagog, kunstterapaut og kulturell reiseleder i regi av Tema reiser Fredrikstad. Som lærer i kunstfag har hun arbeidet ved barne-ungdoms-videregående og høyskoler (1961-2000) Hun har bygget opp og drevet «Malerskolen for barn og ungdom» i Stavanger Kunstforening (1973-1980). I dag arbeider hun med pastell, tegning og grafikk, så vel i enkle bilder som i billedserier. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i Stavanger, Oslo og Berlin. Utstillinger i Tante Emmas Hus i høst:

I 2018 hadde vi et nytt prosjekt som het «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus» I tilknytning til utstillingene hadde vi en kulturkveld hvor kunstneren fortalte om seg og sin kunst. Vi fortsetter kunstprosjektet i 2019 og i år er tema «Maleri i ulike teknikker» Berit Wathne er fortsatt vår frivillige kunstformidler og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken. Det vil også i år være en kulturkveld i tilknytning 24

31. august – 28.september: Rita Myklebust, Kulturkveld: 4. september 12. oktober kl. 12.00 – 9. november: Terry Nilssen-Love, Kulturkveld 15. oktober kl. 18.00 16. november kl. 12.00 –14. desember: Herbert Thoma, Kulturkveld Onsdag 20.11., kl. 18.00

Bilder fra Marianne Bertelsens utstilling

En liten historie om mine oldeforeldre på husmannsplassen 3, under br.nr. 5 Hegreberg på Vestre Åmøy Tekst: Helge Monstad

Min mor, Gunhild Olava Monstad, født Johnsen (1902 – 1978) var veldig opptatt av slekt og familie, og var en ivrig slekts-gransker. Hun var ikke bare interessert i navn og leveår, men helst om historien bak de personene hun fant. Interessen startet sannsynligvis under okkupasjonen i 1940-45 bak de blendede gardiner, da hun og hennes mor, Anna Tobia mimret og pratet om gamle dager. Mor hadde allerede da begynt å notere ned det som moren fortalte om livet på det vesle strandstedet i Linesundet, på Vestre Åmøy. Seinere ble mor medlem av Rogaland Ætte sogelag, og var mye på besøk i statsarkivet. Noe av min mors notater, sitat: «Min mor, Anna Tobia Olsdatter Hegreberg, f.2.3 1866, på husmannsplassen 3, under br.nr. 5, på Vestre Åmøy av foreldre, Gunnhild Karina Torsteinsdatter, født på Vestre Åmøy i 1828 og død på samme sted 3.2. 1915, og Ole Hansen Hegreberg, født 1827 på Odland i Tysvær, død 16.9. 1903 på Vestre Åmøy. De hadde et lite hus med litt jord som skrånet ned mot stranden i Linesundet, ikke større enn at

Linesundet med husmannsplassen i bakgrunnen. 26

de kunne fø en gris og noen høns. Det de disponerte av dyrket jord, ble nyttet som potetåker.» I Store Norske Leksikon leses at husmann var betegnelsen på en person som bygslet jord, eller en tomt av en jordeiende bonde, og som betalte en årlig avgift i form av kontanter, eller pliktarbeid på gården, og noen ganger naturytelser. Stedet der husmannen bor sammen med familien, kaltes for en husmanns-plass. Ofte eiet husmannen huset (husene) selv og dersom han flyttet, kunne han ta husene med seg. Den årlige avgiften var ofte svært beskjeden. Mange små tettsteder har blitt etablert som strandsteder, eller strandsittere, eller husmann uten jord. Disse husmennene var helt avhengig av annen inntekt, enten de skaffet seg gjennom fiske, handel, håndverk, eller jordbruksarbeid. En husmann uten jord kunne likevel som regel klare å fø noen få husdyr, men måtte da utnytte beiteområder som bøndene selv ikke brydde seg om å utnytte. På 1800-1900 tallet brukes begrepet strand sitter omtrent synonymt med husmann uten jord. En vanlig titulering langs kysten var strandsitter og fisker. Ole Hansen Hegreberg tituleres som smed, fisker og jordbruksarbeider. For en tid tilbake tok jeg turen, sammen med mine to døtre, for å besiktige, og selv ta i øyen syn dette stedet der mine oldeforeldre, Ole Hansen og Gunhild Karina Torsteinsdatter slo seg ned.

Rester av grunnmur.

Rester av potetkjelleren.

Da vi fant plassen og fikk se restene av grunnmuren og potetkjelleren som også ble brukt som oppbevaring av mat, syntes det for oss helt uforståelig at de har klart å livberge seg på denne lille boplassen. De fikk i alt seks barn, fire gutter og to jenter, så her var det mange munner som skulle mettes. Ole og Gunhild Karina måtte nok stå på fra tidlig morgen til seine kveld. Midt på 1800 tallet var det gode tider for sildefiske, og for Ole ble det en kjærkommen inntekt. Innsigene av den vårgytende silden kom langs kysten, ble det mye slit med roing (og seiling) for å følge sildestimene, faktisk helt nord til Kinn i nærheten av Florø. Som mat hadde de med stabler av potetkaker og vassgraut og i tillegg ble det nok spist mye av «havets sølv» som de fisket; nemlig silden. Mellom øktene ble det hvile og sove i forskjellige naust, og da gjerne på garn som natteleie, i de klærne de gikk og sto i. Ellers ble det i vår- og høstonna mye pliktarbeid på gården. Ole var en dyktig arbeidskar og deltok bl.a. med nybrott og bygging av stein-gjerder. I 1875 drev han med minering og steinbryting på Lineholmen. Han var en av de som «smidde» borrene, fortelles det. Steinblokkene ble fraktet på lektere og brukt til forskjellig byggearbeid inne i byen. Etter å ha lagt seg opp penger nok til materialer som skulle brukes til utbygging av det lille hu-

set, ble disse kjøpt inn og lagret nede ved strandkanten, for seinere å transporteres opp til huset. Stor var skuffelsen da han en morgen oppdaget at det meste av materialene som han hadde strevd og slitt for, var forsvunnet. Tjueradder hadde vært på ferde i nattens mulm og mørke og forsynt seg godt. Så, dessverre, utbygging kunne bare glemmes. Mor forteller: «Jeg husker godt bestemor, Gunhild Karina. Hun var mye benyttet som kokkekone i brylluper og begravelser, og andre tilstelninger i sine yngre dager. Maten, fortalte hun, gikk for det meste på ferskt kjøtt og suppe, samt risengrøt til dessert. Det var smått bevendt med hennes skolelærdom. Hun kunne stave seg frem, skrive sitt eget navn, og regne i hodet.

Gunhild Karina Torsteinsdatter Hegreberg. 27

kje kan bera sin egen fell». Om han fikk beholde skjegget er ikke nevnt. På sine gamle dager bodde han på nabogården hos sine snille naboer, Kristoffer Jakobsson og Henrikke Larsdatter Hegreberg. (på Hm.pl. 5.2.)

Aksel Olsen Hegreberg.

Det berettes om en morsom historie som hun selv fortalte oss. Det var St.Hansaften i 1842 at ungdommene hadde dans på vollen under Hegrebergfjellet. Gunhild Karina som da var 14 år fikk ikke være med fordi hun måtte være hjemme for å passe på sin mor, som lå syk. Søst eren, Berta Marie som var litt eldre, var med på dansemoroa. Det har nok gått tungt inn på henne at hun ikke fikk delta på denne St.Hansfesten sammen med vennene. Da det begynte å mørkne snek hun seg opp på Hegrebergfjellet, hvor hun tente et lys som ble stående å brenne. Ungdommene ble helt «vettskremte» av det de så og tok til bens og sprang hjem, det forteste de kunne. De trodde det var «Huldra» som viste seg. Men Gunhild hadde oppnådd det hun ville. Om hun fikk kjeft da dette ble oppdaget fortelles ikke, men det har nok ikke gått «hus forbi. Gunhild Karina ble nesten 88 år og var helt åndsfrisk til hun døde i sin egen stue, trofast stellet av sin hjemme-værende sønn Aksel, som var ungkar, og hadde oppholdt seg i Amerika i mange år. Det ble fortalt at da han kom hjem ble han innkalt til eksersisen på Madla-moen. Da var han 30 år gammel. Han hadde langt hår og skjegg og ble beordret til å klippe og barbere seg. Så svarte han: «Det e`ein ringe vær som in28

Gunhild Karina var født på Hegreberg av foreldre Tosten Tostensson (hm. på 2.1.4.) dp. 6.12, 1774, d. 30.11, 1849- og Inger Ommundsdatter, f. ca. 1804, d. 30.11-1854. I et intervju med min mor Gunhild, på lydbånd i 1976 et par år før hun døde, forteller hun mangt og meget fra barndommen, da hun sammen med sin mor og yngre søster besøkte sin mormor på Hegreberg. Huset hvor de bodde var ikke stort. Det var mer som en liten hytte for å regne. En liten stue og en kjøkkenkrok hvor en dør førte rett ut til potetkjelleren og videre opp til de få dyrene de hadde; gris og høns. I hjørnet i stuen var det en grue hvor maten ble tilberedt, og en stige som førte opp til lemmen og hems med flatsenger. Mor forteller om de mange gode minnene hun har fra disse sommerturene hos sin snille mormor. Et minne som hun har, var da en av hønene som lå på egg, «ei klukka», som hun sa, da hun som 5 åring tok hun et grytelokk og la over høna. Da ble moren sint og ville straffe mor, men mormoren tok mor i forsvar og sa: «Nei, nei, Anna, ingkje

Aksel står til venstre med rive.

gjer ungen vondt. Hu e for liten te å forstå ka hu gjere». Bedre var det heller ikke med katten. Så snart de to små jentene så seg snitt til det, så drog de katten i halen, og det va bare for løye, forteller mor. Hver gang katten merket at jentene var i anmarsj klatret han opp stigen for å komme i sikkerhet på lemmen. Men mor var kvikk og fikk tak i halen mens katten kravlet opp stigen. Da ble det mye skriking og jamring. En dag oppdaget mor et stort dyr som lå på en stor stein, nede ved stranden. Hun sprang opp og ropte på bestemoren og fortalte hva hun hadde sett. Onkel Aksel som hørte dette, forsto at det måtte være en kobbe (sel) og klatret opp på lemmen hvor geværet hang, og sprang det han kunne ned til stranden, men da dukket kobben ned i sjøen og forsvant. Aksel sa etterpå at det var synd at han ikke klarte å få has på kobben, for det hadde blitt en god fortjeneste. Som nevnt var Aksel den av de 6 søsknene som bosatte seg i barndomshjemmet. Både han, og hans tre brødre reiste i ung alder med seilskuter på alle verdens hav. Den eldste, Torstein født 16.8 1853, giftet seg med Helene Johnsen Voll (hm.pl.2.1.5) da han i en periode var hjemme på Åmøy, (4.4 1879). Han døde av gulfeber i Santos i 1880 årene. Nest eldste, Hans født 18.1.1857 var sjømann og ugift. Han falt over bord og druknet mens han var mannskap på seilskuten et sted i utlandet. Nummer tre i rekken var som nevnt Aksel født 31.12. 1859. Deres første jente var Inger Olsdatter Hegreberg født 15.4 1863 og døde på husmannsplassen 16.6. 1883, 20 år gammel. Hun bosatte seg i Stavanger og jobbet som hermetikk-arbeider på Hauge Thiis hermetikkfabrikk. Hun giftet seg med skips-tømmermann Hans Johnsen Voll i 1901 og fikk to døtre, Gunhild Olava, gift Monstad, og Hansine, gift Østbø.

Som nummer 5 i rekken kom Anna Tobia (2.3.1866).

Anna Tobia ble enke allerede i 1903 da Gunhild var 2 år, og Hansine, nyfødt. Anna Tobia døde i hjemmet, Nedstrandsgt. 76 i 1945. Den yngste av de seks søskene var Nils Marselius (f. 26.11. 1869 d. 1938) Etter sjøfartstiden som stuert fikk han jobb på det nye everket i Stavanger, stiftet familie og bosatte seg i Langgaten i Stavanger. Min mormor, Anna Tobia, som eneste søster, fikk ofte brev fra sine brødre som var mannskap på forskjellige seilskuter. Disse brevene var sendt fra forskjellige havner fra alle verden hav, og begynte ofte slik: «Kjære søster Anna Tobia»; og sluttet med: «Hils mine kjære foreldre og lev vel i Herren». Hans var den som ville ha søsteren til å oppsøke navngitte jenter og hilse fra ham og spørre om de ville skrive til ham, dersom de ønsket det. Disse brevene fra Hans var datert på slutten av 1800 tallet. Det siste brevet som kom har nok vært fra rederiet, etter at han falt over bord og druknet.

Helse- og omsorgsdepartementet v/ Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Eldre – og folkehelseminister Sylvi Listhaug Finansdepartementet v/ Finansminister Siv Jensen

Deres ref.:

Vår ref.: 18/6292 /37419/19

Saksbehandler: Kim Rainer Eriksen Telefon: 980 89 805

Dato: 14.06.2019

UTTALELSER FRA STORBYKONFERANSEN FOR ELDRERÅD I TROMSØ 4.-6. JUNI 2019 Eldrerådene for de 9 største byene i landet: Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Fredrikstad, Kristiansand, Drammen, Trondheim og Tromsø var samlet til Storbykonferanse for eldreråd i Tromsø 4. - 6.juni i år. Gjennom gruppearbeid og plenumsdebatter arbeider Storbykonferansen fram uttalelser som uttrykker det samlede synet på viktige spørsmål. Storbykonferansen 2019 samlet seg om følgende fire uttalelser: 1. Finansiering av Offentlige sykehus De offentlige sykehusene er organisert i helseforetak som er styrt fra de regionale helseforetakene. Ved bygging av nytt sykehus i en region, blir helseforetaket pålagt å bidra til finansiering fra sitt driftsbudsjett. Med stramme budsjettrammer vil dette påvirke tjenestetilbudet og dermed gå ut over pasientene. Storbykonferansen for eldreråd 2019 anmoder på det sterkeste at offentlige sykehus fullfinansieres av Staten uten å belaste spesialisthelsetjenestene i de regionale helseforetakene. Storbykonferansen for eldreråd 2019 i Tromsø ber om tilbakemelding på tilsendt forslag. 2. Tannhelse for eldre – stort hull i velferdstjenestene Dersom tannhelsen ikke blir godt nok ivaretatt får det store konsekvenser. Tenner og tannhelse er en del av det totale helsebildet. Det er viktig å se sammenheng mellom sykdommer i munnen og sykdom i resten av kroppen.

Besøksadresse: Rådhusgata 2, 9008 Tromsø Postadresse: Postboks 6900 Langnes, 9299 Tromsø Telefon: 77 79 00 00 Telefax: 77 79 00 01

E-post: postmottak@tromso.kommune.no Bankkonto: 4750 05 08236 Org.nr.: Foretaksregisteret NO 940 101 808 MVA

tromso.kommune.no

Side 2 av 3

Storbykonferansen for eldreråd 2019 forventer at det opprettes et egenandelstak for tannhelsetjenester for eldre som ikke er innbefattet av de støtteordningene som finnes. Storbykonferansen for eldreråd 2019 i Tromsø ber om tilbakemelding på tilsendt forslag. 3. Medikamentsituasjonen i Norge I den senere tid har vi hørt om uholdbare situasjoner når det gjelder medikamentforsyning i Norge. Rapporter har fortalt om økt sykelighet i befolkningen, og ekstra innlegging på sykehus som skyldes mangel på medikamenter. Storbykonferansen for eldreråd 2019 ber om at Helse og Omsorgsdepartementet utarbeider og setter inn tiltak for å sikre tilgangen på livsviktige medisiner til enhver tid. Storbykonferansen for eldreråd 2019 i Tromsø ber om tilbakemelding på tilsendt forslag. 4. Pasientreiser behov for endringer De siste årene har antall klagesaker mot Pasientreiser skutt i været. Klagene omhandler både regelverk, rigid håndtering av søknader samt lave satser for reiser og diett. Uønskede tilfeller av manglende pålitelighet og slett utførelse fra de som har hente- og bringetjenester, har vært gjennomgående. Storbykonferansen for eldreråd 2019 krever følgende endringer av pasientreiser:  At regelverket forenkles  At behandlingen av søknader effektiviseres.  At statens regulativ gjøres gjeldende for reise og diett. Storbykonferansen for eldreråd 2019 i Tromsø ber om tilbakemelding på tilsendt forslag.

Storbykonferanser anmoder om svar så snart som mulig og helst innen 1.oktober 2019 til Tromsø eldreråd postmottak@tromso.kommune.no . Svarene vil bli behandlet i de ulike eldrerådene. Med vennlig hilsen Storbykonferansen for Eldreråd 2019 Oddny Aleksandersen Leder for Tromsø eldreråd Randi Wiggen Leder for Trondheim eldreråd og redaksjonskomiteen for Storbykonferansen 2019

Side 3 av 3

Kopi: Eldrerådene i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Trondheim, Stavanger, Drammen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø Fylkeseldrerådene Gruppelederne på Stortinget

Populær kunsthåndverker Stort fremmøte ved åpningen av den første utstilling i Stavanger med Inger Waages arbeider. Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Inger Waage (1923-1995) er mest kjent for sitt arbeid ved Stavangerflint i perioden 1953 til 1979 der hun var leder for fabrikkens brukskunstavdeling. I 1955 fikk Inger Waage etablert en egen IW-avdeling for fremstilling av større serier håndmalt kunstflint. Mye av dette gikk til eksport. Hennes arbeider er populære samle objekter både i Norge, Norden og i utlandet. Nærmere hundre interesserte møtte frem da utstillingen åpnet 5. september i Frida Hansens Hus i Hillevåg. En spent prosjektleder og kurator,

Jan Gjerde, var gledelig overrasket over fremmøtet. Hillevåg Historielag er arrangør, og det var derfor naturlig at leder for historielaget, Anne Berit Foldnes ønsket velkommen. I sin hilsen til de fremmøtte presiserte hun at Inger Waage og Stavangerflint representerte en viktig del av Hillevågs industrihistorie. Det finnes ingen offentlig samling av Inger Waages arbeider i Stavanger. Det er derfor gledelig at fem private samlere i Rogaland og Oslo bidrar med gjenstander til utstillingen.

Bord dekket med Inger Waages arbeider. Merk at også bord og stoler er Hillevågprodusert ved Sven Andersens Møbelfabrikk. 32

Stort fremmøte av interessert publikum ved åpningen av utstillingen.

Direktør i Museum Stavanger, Siri Aavitsland, åpnet utstillingen og skisserte hva Inger Waage hadde betydd både for Stavangerflint og som kunstner på internasjonalt plan. På åpningen fikk også de fremmøtte en personlig beskrivelse av samarbeidet med Inger Waage av Turi Gramstad Oliver, en kjent kunsthåndverker og billedkunstner. Turi var designer på Figgjo fajanse, og kjent for Turi-design, men før det, arbeidet hun for Inger Waage på Stavangerflint. Inger Waage var en unik læremester. Mild og myk i kantene med en lun og pedagogisk veiledning til sine medarbeidere. Hun var en enestående person både som menneske og kunstner. Når dette leses er utstillingen i Frida Hansens Hus over. Interesserte kan lese om Stavanger flint og bedriftens produkter på nettsidene: stavangerflint.gratisnettside.no/ eller stavangerflinthistorie.gratisnettside.no/

Fra v: Direktør for Museum Stavanger, Siri Aavitsland, prosjektleder og kurator Jan Gjerde, kunstner Turi Gramstad Oliver og Kari Sunde som arbeidet på Stavangerflint under Inger Waage.

Jan Gjerde har også skrevet bok om Inger Waage. Bruktbutikker får jevnlig inn gjenstander signert IW. 33

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

34 34

Er du vår nye instruktør?

Vi trenger nye frivillige instruktører til våre «Sterk og Stødig» treningsgrupper i Stavanger. Sterk og Stødig er treningsgrupper for eldre med begynnende ustøhet med fokus på styrke- og balansetrening. Treningene foregår ukentlig x 1 og varer en time. Alle instruktørene er frivillige, og man bestemmer selv hvor ofte man ønsker å ha trening. For å bli sertifisert instruktør må du delta på et tre dagers instruktørkurs drevet av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Som instruktør vil du bli fulgt opp av fysioterapeutene og du vil bli en del av det hyggelige instruktørfellesskapet. Vi har blant annet jevnlige instruktørsamlinger med faglig og sosialt påfyll. Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale. Med vennlig hilsen Kjersti Buanes: 95208758/ kjersti.buanes@stavanger.kommune.no Esben Eliassen: 97744638/ esben.eliassen@stavanger.kommune.no Ragnhild Fiskå: 41436690/ ragnhild.fiska@stavanger.kommune.no

LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Rogaland Sør Skaret Terrasse 5, 4326 SANDNES http://lop.no/lokallag/rogaland/sandnes-og-jeren På årsmøtet 20.02.2019 ble navnet på lokallaget endret fra LOP Sandnes og Jæren til LOP Rogaland Sør, bl.a. for å imøtekomme ønske fra våre medlemmer i Stavanger. Lokallaget har rundt 900 medlemmer fra 18 kommuner i Sør-Rogaland og er landets største. Gjennom dugnadsarbeid bidrar vi til god livskvalitet, med inspirerende medlemsmøter (med servering av et godt måltid), bedriftsbesøk, kurs, konserter og reiser. LOP er partipolitisk- og livssyns- uavhengig, og deltar i drøftingsmøtene med regjering og storting om trygdeoppgjør/statsbudsjetter. LOP er den eneste pensjonistorganisasjonen som spesifikt arbeider for offentlige pensjonister sine interesser. Som medlem bidrar du til at vi blir sterke. Underreguleringen av pensjonene på 0,75 % årlig, ugunstig skatteutvikling, lav relativ økning av minstefradraget og høy trygdeavgift fører nå igjen til en negativ utvikling. LOP vil ha lik lønnsutvikling for yrkesaktive/pensjonister, lik grunnpensjon for gifte/enslige, full sykehjemdekning, heltidsstillinger til de helsearbeiderne som ønsker det, og en tannhelsetjeneste alle pensjonister har råd til. LOP kan også hjelpe deg i spørsmål om pensjon, arv, booppgjør, testamente, forsikringer mm. PROGRAM FOR TREDJE TERTIAL (sept. – des. 2019) MEDLEMSMØTE onsd. 25. sept., kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Fanny Duckert, prof. 36

emerit. i psykologi, UiO, ekspert i behandling av alkoholproblemer. Tema: «Alkohol og det gode eldreliv». Musikk/sang ved Kristian Sandvik. Kr. 300,- (inkl. servering) . MEDLEMSMØTE onsd. 23. okt., kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Ole Fjetland, veterinær, regiondirektør i Mattilsynet, tema «Mattrygghet i en verden i rask endring». Pga. usikre forhold i MT kan det bli et annet foredrag. Info senere. Musikk v/søstrene Synnøve & Kari Grøtteland, oppvokst på Grøtteland ved Stavtjørn, Bjerkreim. Har spilt og sunget i pop-band, tensing, på bedehus og utesteder; synger med hjertet! Kr. 300,(inkl. servering). FØRJULSFEST, kl. 18.00, 11. des. i Klepp Rådhus. Arne Neset, Stavanger, cand. philol. (UiO), lektor i engelsk (UiS), studier i amerikansk litteratur fra Massachusets Univ., Prof. v/Luther College: «Hvor går USA?». Audun Skanke & Mari Hauge, låtskrivere/artister, melodiøs visepop, tekster på dialekt, med gitarer/tangenter. Kr. 350,- (inkl. servering). KURS Bruk av smarttelefon, Fredheimsloftet, Klepp. Kr. 60,- per kurs. Kurs I: Onsdag 16. okt.: Bli kjent med smarttelefonen din – om SIM kort og koder, Knapper og funksjoner, Innstillinger, Mobildata, Roaming, Wifi, GPS, Søke på Internett .

Kurs II: Onsdag 6. nov.: Bli selvhjulpen med smarttelefonen din – om Kamera, Apper, Betale regninger, E-post, Sosiale medier.

Stavanger konserthus – Nyttårskonsert med Stavanger Symfoniorkester, onsd. 8. jan. 2020. Info senere.

BEDRIFTSBESØK

REISEPROGRAM

1. okt. til Øglænd System AS på Øksnevad. Eneste gjenværende Øglændbedrift i distriktet, grunnlagt 1977. Startet med opphengssystem, kabelbruer, har nå produksjonslokaler i Norge, Malaysia, Kina, Russland. Kunder innen olje/gass, infrastruktur, skipsbygging, vind energi, vannbehandling, fiskeoppdrett. Pris kr. 75,-.

Julemarked i Bremen, 1. – 6.12.19. Med Hagabuss og Fjord Line fra/til Risavika. Et av Tysklands flotteste julemarked. Kr 6595,-. «Pasjonsspillet i Oberammergau», august 2020. Endelig opplegg i vårprogrammet.

KULTURPROGRAM Sandnes kulturhus – sønd. 29. sept. kl.16.00. «Spelemann på taket». Rundt 20 skuespillere og solister, Sandnes Operakor og Sandnes Symfoniorkester. FØRPRAT i foajeen med Fartein Valen-Senstad, prof. i kristendom og underviser i jødedommen. Pris kr. 400,-. Sandnes kulturhus – sønd. 20.okt. kl.19.00. «Seven drunken Nights», om The Dubliners. Feiring av irsk musikk, gjenskaping av musikken & historien til Irlands favoritter gjennom 50 år! Med G Graham, D Muldoon, B Barton, P Ryan, C Elliott og M Grey. Kr. 330,-.

Styret med vara i 2019 er (fra v.): Gunnstein Emmerhoff (Sandnes), Liv Marie A. Ravndal (Sandnes), Ranveig Løge (Time), Kjell Terje Larsen (Randaberg), Martha Jakobsen Ulvund (Sandnes), Kåre Bærheim (Sandnes), Leon Reve (Klepp), Bjørg Brekke Sørskog (Klepp), Terje Jacobsen (Sandnes), Roald Håland (Stavanger) og Magne Helland (Sandnes).

Ser dette kjekt ut? BLI MEDLEM!

Stavanger konserthus (Zetliz) – lørd. 30. nov. kl.20.00. «Vamp-konsert». Gjennom 26 år har Vamp gledet oss med musikken sin. Kr.495,-. Storstova Bryne fred. 20. des. kl 19.00: «Så ha ei god Jul då». Brynegutten Magnus Staveland og tenorane, og sopran Eva Lunde; klassisk, jazz, viser & evergreens. Kr. 300,-.

For medlemskap og mer informasjon, kontakt gjerne: Martha J. Ulvund, tlf 90 65 65 20, e-post: martha.ulvund@outlook.com eller Magne Helland tlf. 475 10 794, e-post: magne.helland@lyse.net eller les på www.lop.no lokallaget http://lop.no/lokallag/ rogaland/sandnes-og-jeren 37

KUNSTUTSTILLING

SVEIN ARILD BERNTSEN «KONTRAST»

Kunst kan flytte fjell…..et malerisk møte Jæren og Nord-Norge

Klepp Kunstforening- 20.-29september Åpning/vernissage: Fredag 20/9-kl.19.00 Lørdag 21/9- kl.12-16,00- søndag 22/9-kl.12.-17.00 Lørdag 28./9- kl.12-16- søndag 29/9- kl.12-17.00 Kontakt oss på webside: kleppkunstforening.no/Facebook-Instagram

Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115. 39

Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00. Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret. Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler. For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no. Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

Frivillig.no – bruk nettsiden og registrer deg da vel!

Pensjonistuniversitetet Stavanger er en frivillig organisasjon for personer over 60 år. Vi arrangerer hver måned foredrag over aktuelle temaer.

Program høsten 2019

16. oktober: Forskningsleder Hilmar Rommetveit. Kommune- og fylkestingvalget 2019: Lokalvalg eller riksgallup? 20. november: Professor i samfunnssikkerhet ved UiS, Odd Einar Olsen. Er det noe å være urolig for? 11. desember: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås. Norsk språk i dag og i framtida. Alle foredrag holdes i Kulturhuset Sølvberget kl. 11. Medlemskontingent for 2019 er kr. 350. Medlemmene har gratis adgang til foredragene. Inngangspenger for ikke-medlemmer er kr. 100. Hjemmeside: www.pustavanger.net, e-post: post@pustavanger.net

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag konsulent syn og fagkonsulent hørsel. Fagkonsulentene arbeider med tilrette legging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07. Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 43

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 15.00 – 17.00.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 19.00 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 18.00 – 20.00.

Vanntrim i oppvarmet basseng på Madlamark skole hver torsdag kl. 20.00 – 22.00. Kontaktperson Gry Tinnesand tlf. 90 77 93 66.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 17.30.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 11.00, møtested Gamlingen. Kontakt person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 11.00 – 13.00.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 11.00 og 13.00. Tlf. 51 53 40 51. Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

TerjeErland Annonse145x65_Forslag 15.05.19 08.31 Side 1

T RA DIS J O NE LT BOKHÅNDVERK Reparasjoner • Nyinnbindinger • PRIVATKUNDER • BEDRIFTER Ring 51 88 10 04 eller stikk Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ ƚŝůďǇƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

Da er du velkommen til «Hverdagsglede» for pårørende Det kan være tungt og utmattende å leve sammen med en kjær som har fått en demens-sykdom. Vår erfaring er at det man har mest bruk for i en slik situasjon, er å snakke med andre som står i det samme. Du er hjertelig velkommen til oss på Skipper Worse Ågesentunet i Hillevåg! Hver tirsdag kan du komme til oss og møte andre i samme situasjon. Vi prater sammen, får faglig informasjon, spiser lunsj, går en tur … Av og til er det foredrag. «HVERDAGSGLEDE» Skipper Worse er et heleid selskap av Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. For mer informasjon, ta gjerne kontakt med Kari Skeie på tlf.nr. 51 56 43 30/ mob. 415 45 781. Epost: agesentunet@skipper-worse.no

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00, Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no

Meny: Mandag – Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Varmretter: hver onsdag suppe m/rund stykke. Lørdag: risengrøt m/saft Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30. Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breiavatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skolevenninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen. Ta kontakt for nærmere avtale.

«Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag. 47

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontoret for hørsels hemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Trenger du hjelp med nettbrett, telefon eller pc? Ønsker du å vite mer om slekten? Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang.. Du kan bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og delta både på slektsgranskning og datahjelp. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding eller se vår nettside for program. Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Nettbrett / smarttelefon etter avtale: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30 Frivillig til Dataklubb og Kafe Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Tematime: 3.oktober kl. 12.00 – Nytt om Arve loven og testament ved/advokat Fredrik Undheim 7.november kl. 12.00 – se vår hjemmeside Strikkekafe: 2.torsdag i mnd. kl. 14.00 – 15.30. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! 48

Fredagskonsert og Kulturlørdag: Lørdag 7.oktober – Terje Rønnevik med Drollehålå Lørdag 23.november – Mood Indigo Kunstutstilling Kunstprosjekt 2019 er i samarbeid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne og i år er det «Maleri i ulike teknikker» som presenteres. Se vår hjemmeside for program Åpning av kunstutstillinger «Maleri i ulike teknikker» i høst: 31.august – 28.september: Rita Myklebust, Kulturkveld: 4.september 12.oktober kl. 12.00: Terry Nilsen Love. Kulturkveld: tirsdag 15.oktober kl. 18.00 16.november kl. 12.00: Herbert Thoma Kulturkveld: onsdag 20.november kl. 18.00 Strikkekafe med Stavanger Strikk & Drikk Følgende lørdager har Stavanger Strikk & Drikk strikkekafe i Tante Emmas Hus: Lørdag 28.septemberkl. 11.00 – 14.00 Lørdag 30.november kl. 11.00 – 14.00 Strikkehelg Lørdag 19.oktober kl. 11.00 – 14.00 blir det: lær å strikke og Søndag 20.oktober kl. 11.00 – 14.00 blir det lær å strikke for barn Eldredagen 1.oktober Vi selger billetter til Eldredagen 1.oktober som arrangeres av Eldrerådet og blir i år på Skipper Worse Ledaal Julemesse Lørdag 7.desember blir det julemesse med salg av små julegaver, julekaker, åpen kafe og julesang kl. 12.00.

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Ruth, Kitty og Inger.

Syng Julen inn i Tante Emmas Hus Søndag 8.desember kl. 13.00 – 15.30 Smørbrød, kake og kaffe og fint program med opplesning, sang og musikk Billletter kr 200 selges i Tante Emmas Hus.

Vi har bruk for flere frivillige til å hjelpe oss i kafeen. Har du litt tid til overs og kan tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opp lysninger.

Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi trenger flere frivillige da vi har økende besøk på kafeen. Tante Emmas Hus arrangere flotte kunst og kulturaktiviteter på fredager og lørdager.

Lyst til å bli med som frivillig? Du er en ressurs for andre seniorer! Du er med i et hyggelig fellesskap! Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med! Tante Emmas Hus -for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og selskap. Lokalet kan også leies til møter for lag og foreninger. Lokalet har piano, musikkanlegg, prosjektor, teleslynge og internett Kom gjerne innom for å se lokalet. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf.51 50 72 14/ 51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

Vi har hobbygrupper for enhver smak Hageklubb: Glad i hage og alt som vokser og gror? Skipper Worses egen hageklubb møtes en gang i måneden. Da er det foredrag, eller kanskje drar vi ut på besøk til spennende hager, plantesenter, o.l. Reiseklubb: Er du interessert i å reise i inn- eller utland, kortere eller lengre turer? Bli med i vår reiseklubb. Vi møtes på dagtid til reiseskildringer, tips og råd til reisemål. Og du får bli med og påvirke hvor Skipper Worses egne turer skal gå. Møt opp 27.09. og hør Stein Viksveen fortelle om eventyrlige Vietnam. Bokklubb: Alle leser samme bok, og etterpå inviterer vi til «bokbad» sammen med forfatteren. Vi begynner med forfattere fra Rogaland. I oktober 2019 skal vi høre om boka «Dumming». Vi får besøk av forfatteren, Erik Meling Sele. I november besøker vi Kiellandsenteret. «Fortell din historie»: Starter opp ved nok interesse. I tillegg kan du snekre, strikke, diskutere, være med på quiz, spille sjakk eller bridge, med mer. Hjertelig velkommen til oss! For mer info, sjekk vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring telefonnr. 51 56 43 30.

Skipper Worse-sentrene hadde ikke klart seg uten frivillige. Fra januar 2019 trenger vi ny leder av Quizen på Ledaal (onsdager), vi trenger hjelp i kjøkken/kafe, spesielt på Ledaal og Madla, Og sist, men ikke minst, vi har behov for noen som kan tenke seg å være Aktivitetsvenn for et menneske med demenssykdom. Sentrene våre besøkes daglig av mange seniorer, og du kommer garantert til å treffe mange hyggelige folk. Ja, hvem vet – kanskje støter du på folk du kjenner fra før? Kan dette være noe for deg, ta kontakt med Linda på telefon 51 56 43 30/Aktivitetsvenn: Guri mobnr. 90752648.

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00. Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15. Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00. Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Sunde Bedehus Sundeveien 29 Pasientforbundet for beinskjøre

Stavanger og omegn osteoporose forening har åpent møte

Tirsdag 15. oktober kl. 18. i Stavanger Sanitetsforening sine lokaler på Madlaveien 13, Stavanger. Kort vei fra tog og buss. Overlege Ane Djuv ved ortopedisk avd på SUS vil snakke om: «Brudd og osteoporose – hva gjør en ved SUS i dag?» Enkel bevertning og utlodning. Medlemmer og andre velkomne.

Ansv.Sunde Bedehus Formiddagstreff. Telf: 922 53 496. Tirsd. 08. okt. kl. 10.30 Besøk av Ingunn E. Holm fra Kristiansand. Sang av Eva Stray og Bjørg Mæland. Bevertning. Tirsd. 19. nov. kl. 10.30 Besøk av bonde Magne Nilsen fra Ullandhaug i Stavanger. Emne: Mitt liv som bonde i Stavanger. Bevertning. Andakt. Du er velkommen til gilde hyggestunder I trivelig miljø.

Møteleder: Ingjerd Mestad

Møter i Senior Ynglingen høsten 2019: 10. oktober: Kystpilgrimsleden, ved Margunn Pettersen 24. oktober: «Bike for Peace» ved Tore Nærland 14. november: Margrethe Munthe, Syng med oss, ved Nicol Hjorth Olsen og Kjell Espedal 28. november: Terje Vigen og litt til, ved Helge Aamlid 12. desember: Stavanger – slik du var, ved Svein Egil Omdahl Møtene holdes i Ynglingens lokaler i Ytre Eiganesvei 21, torsdager fra kl. 1100 til 1300. Vi serverer kaffe, rundstykker og kringler, deltakerne betaler kr 100,-. Alle menn velkommen! Hilsen for Kontaktutvalgert for Senior Ynglingen Per Christian Malmin 52

Program for Stavanger lærernes Pensjonistlag HØSTEN 2019 22.10.19 «Turisme som utvei. På tur med Stavanger Turist forening i 132 år». v/Kjell Helle Olsen. 19.11.19 «Aleksander Kielland og bøkene hans». v/Knud Helliesen. 10.12.19 Besøk fra Hannes Lekestue. «Barndomserfaringer og voksentro.» v/Sigmund Harbo Alle møtene starter kl 11.00 og holdes i Frelsesarmeens lokaler i Kongsgaten 50. I tillegg til foredrag serveres det mat og vi har også opplesning el.l. Inngangspenger er 200 kr på møtet i desember, og 100 kr på de andre møtene.

SENIOR 60+ STF.NO

BLI MED PÅ TUR!

TURPROGRAM

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Her finner du noen utvalgte turer: 28/9-29/9 3/10 13/10 15/10 15/10-17/10

stf.no

Vilt og vakkert høyfjellsterreng (738) Høstdugnad på Nodhagen (776) Fjellandet øst for Sandnes (720) Storslåtte Storaberget (707) Høsttur til Haukeliseter (739) Få nyhetsbrev på e-post! Kontakt torgunn@stf.no Følg oss på Facebook. 53

Formiddagstreffet Madlamark Menighet Høsten 2019 kl. 11.00 i Menighetssalen 9. oktober Aud Jorunn Aano: «De 25 beste norske bøkene de siste 25 år.» Jan Gjerde: «Inger Waages design for Stavangerflint.» Andakt. 23. oktober John Ingebrigtsen: «Glimt fra en reise i Syria.» En av våre egne forteller v/Brit Holgersen. Andakt. 6. november Silje Trym Mathiassen: «Flokken – om ensomhet og fellesskap.» Utlodning. Andakt. 20. november

Brit Spencer: «Se jeg står for døren og banker». Andakt.

4. desember Hild Sørby: «Kitty Kielland og andre Jær-malere.» Hans Olav Westen: «Læstadianerne.» Andakt. 18. desember Vit Kolos: Klaverkonsert. Opplesning v/Sigrunn Gilje. Adventsbetraktninger v/vår nye sokneprest. 8. januar 2020 Juletrefest: Festtale v/Kjetil Aano. Gang rundt juletreet. Opplesning v/Svanhild Hagen. Musikk v/Jostein Byrkjedal.

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand. Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg. Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags s e g . behov. Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende. Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599 post@finali.no 55

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

Ka e dette for någe? Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre. Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+ Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter høsten 2019

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl.12.00 – 14.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Strikkedamer: Første tirsdag i mnd. kl. 19.00 – 20.30 på loftet. Del idéer og delta i sosialt fellesskap. Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

NABOLAGSHAGEN Opparbeiding av hagen er i full gang og store framskritt skjer dag for dag. Vi vil nå starte planlegging av hva de ferdigstilte bedene skal fylles med, samt planlegge det nye drivhuset. Har du gode tips, råd, idéer eller bare er nysgjerrig? Alle hageinteresserte er hjertelig velkomne til hagen vår!

Kurs høst 2019

Rank og glad – tirsdag og torsdag kl 9.15 – 10.15 Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskula turen. Fra 50 + Bør absolutt prøves – en gratis prøvetime. Klippekort 15 ganger kr. 1500,-

Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Anna B. Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 10 ganger – Kr. 2500,- (Utstyr kommer i tillegg) Start: 20. august – Nye kurs settes opp fortløpende. Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.30 – 13.30 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,Start: 4. september. Etternølere velkomne – nytt kurs til våren. Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,Start: 5. september – Nytt kurs til våren. Møbeltapetseringskurs! Trekk om din slitne favorittstol. Instruktør: Aase Sitter fra Bevares. Kr. 3000,- (+ materiale) Helgen 25 – 27 oktober og/eller 15 – 17 november. Fredag kl 17-21, lørdag kl 11-18 og søndag kl 11-18 Inkludert lunsj lørdag og søndag, samt kaffe/te!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf. Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. Drollekoret kommer – kommer du? Tirsdag 19. november kl.19.00 Drollehålå Sangerknaben mit Budeien – koret som synger av ren glede. Samsang, solosang og salg av hjemmebakst. Entrè kr. 50,VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt! Alle som trenger en «Emil i Lønnebergetbod» og ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, er velkomne til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Nå er også verkstedet i bruk på tirsdager, noe vi er veldig glade for. Det er plass til flere, så kom – kom! Åpent mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 9 – 13. Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse:

Teater-, revy- og konsertbesøk, kultur kveld, turer og lignende

Lefsekurs: Vi setter i gang kurs i lefse baking i høst.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffeposer. De blir kjempetøffe!

MANDAG: Husflidgruppe kl. 10:00 Veving, toving mm. Oppstart 12. august. Datagruppe kl. 10:00 Vi har det sosialt og lærer av hverandre. Ta med PC/nettbrett. Oppstart 12. august. Kunst- og kulturgruppe kl. 10:30 Kunst- og kulturforelesninger ved gjester og egne krefter. Oppstart 30. september.

PROGRAM HØST 2019 Våre tilbud er for trygdede og pensjonister. Andre kan delta uten tillegg i pris. De fleste av våre kurs støttes av K-stud. Vårt mål er å tilpasse aktivitetene etter brukernes ønsker. Går du med et ønske om å starte kurs eller en frivillighetsaktivitet, ta kontakt. Åpent hverdager 08-14 Telefon: 51905790 Gamleveien 30B, 4018 Stavanger E-post: hinn@hesbynett.no Les mer om oss på: www.hinnasenteret.no www.facebook.com/hinnasenteret Vi har også frisør og fotterapeut. Ved timebestilling ring Farah H. Razavi, mobil: 41649566.

Fransk konversasjon kl. 11:00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på fransk. Oppstart 2. september. Hva har skjedd? kl. 12:00 Samtale om aktuelle nyheter. Oppstart 30. september. Dagkurs i toving 2. desember kl. 10:00 – Med ”Nina Filtmaker”. Oppstart ved min. 5 stk. 4 timer, kr 850,- (lunsj og utstyr inkl.). Påmeldingsfrist 15. november.

TIRSDAG: Bridge – viderekomne kl. 10:00 Vi samles i stuen for hygge og spill. Oppstart 20. august. Turgruppe kl. 10:30 Ca. 1 times tur i nærområdet. Oppstart 13. august. Sosialt treff for enslige og aleneboende kl. 11:30 – Et uforpliktende fellesskap. – Et møtested uten fast program. Det er mulig å kjøpe lunsj, kaffe og vafler. Oppstart 13. august.

ONSDAG: Pensjonistforeningens gymnastikk kl. 09:45 Bøy og tøy for alle, med og uten gåstol. Informasjon om event. oppstart på pensjonistforeningens møter i august. Bridgekurs for nybegynnere kl. 10:00 Oppstart 16. oktober ved min. 8 stk. 6 samvær, kursavgift kr 600,-. Lærer Thom Hinna. Påmeldingsfrist 1. oktober. Etter endt kurs er det mulighet for å spille videre på torsdagskurset. Andakt i kirkerommet kl. 10:15 – Et samarbeid med Hinna Menighet. Oppstart 7. august. Hinnasenterets Pensjonistforening kl. 10:40 Vi møtes i stuen til foredrag, åresalg, drøs, musikk og annen underholdning. Årskontingent kr 250,-. Nye medlemmer alltid velkomne! Oppstart 7. august.

TORSDAG: Bridgekurs kl. 10:00 For deg som vil friske opp gamle kunnskaper. Det kurses underveis via spillturnering gjennom hele semesteret. Oppstart 22. august. Lærer Paul A. Hinna. Kursavgift kr 600,-. Man melder seg på sammen med en makker. Påmeldingsfrist 15. august. Spansk konversasjon kl. 10:00 Vi kommer sammen og samtaler på spansk. Oppstart 5. september.

Yoga kl. 09:30 Kurs i yoga med Ellen Thomseth. 10 ganger, kursavgift kr 1000,-. Oppstart 19. september. Påmeldingfrist 12. september. Matter for utlån. Ta med et godt teppe. Det er mulig å kjøpe lunsj etterpå. Hverdagstanker kl. 12:00

– Et samarbeid med Hinna Menighet. Vi møtes annenhver uke og samtaler om kommende søndags kirketekst . Oppstart 15. august.

FREDAG: Snekkerboden kl. 10:00 Treskjæring og annet trearbeid. Semesterkontingent kr 200,-. Oppstart 9. august. Malegruppe kl. 10:30 – Alle teknikker. Vi inspirerer hverandre. Semesterkontingent kr 200,-. Oppstart 9. august. Åpen kafe kl. 11:00-13:00 Ta deg en tur innom stuen for lunsj, kaffe og hyggelig drøs. Oppstart 9. august.

Servering

Under alle våre aktiviteter er det mulig å kjøpe lunsjpakke; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe og noe søtt for kr 50,- per pers. Vårt kjøkken har flere kaker for salg. Det er mulighet for bestilling av kaker, snitter eller påsmurte rundstykker. Ta kontakt i godt tid på forhånd.

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtalegrupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegruppene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i samtalene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral. Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no – Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no – Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no – Tlf.: 907 13 992

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge? Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Har du 4–5 timer til overs så har vi behov for din hjelp Stavanger Sanitetsforening gjør et godt arbeid i nærmiljøet ved hjelp av frivillig innsats. Foreningens bo- og aktivitetssenter på Tjensvoll består av * 21 leiligheter for eldre * varmtvannsbasseng med garderober og badstue * aktivitetsrom * kafé * resepsjon, kontorer mv. Senteret på Tjensvoll mottar ikke driftstilskudd fra det offentlige, derfor er vi avhengige av frivillige medhjelpere til å drive senteret. Har du noen timer til disposisjon, som du kunne tenke deg å bruke på oss og vårt arbeid? Vaktene kan innebære at du sitter i senterets resepsjon formiddag, ettermiddag eller kveld. Trives du med praktiske ting, kan du være i kafeen på dagtid og koke kaffe, lage vafler, smøre rundstykker og lignende. Du er hjertelig velkommen til oss for en samtale eller informasjon hvis dette er noe du kunne tenke deg. Senteret på Tjensvoll har mange besøkende gjester så ved å være frivillig hos oss møter man mange hyggelige mennesker. Kanskje du treffer igjen klassekamerater du ikke har sett på mange år? Kanskje har du også en bekjent du kan ta med deg? Med vennlig hilsen Senterleder Linda Askeland Tlf. 51 87 01 10 mobil 913 93 444, Magnus Karlsonsgt. 15 4021 STAVANGER

SEKSTI PLUSS REISER OG AKTIVITETER er en gruppe fra Stavanger området hvor du kan treffe andre single for nytt vennskap, reiser inn og utland, revyer, festivaler, faste kafetreff m.m. Vi er en gjeng sosiale single pensjonister som har truffet hverandre i voksen alder. Vi tror og mener det er mange der ute som søker det samme som vi har og nå har du muligheten til å bli kjent med oss. Ta kontakt med meg på Sissel.kvale@lyse.net så hører du snart fra meg. 63

^ĞŶŝŽƌůĞŝůŝŐŚĞƚ ŝ tŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ͍ ƌ ĞŶ ůĞƚƚƐƚĞůƚ ďŽůŝŐ ŵĞĚ Ăůƚ ƉĊ Ğƚ ƉůĂŶ ŶŽĞ ĨŽƌ ĚĞŐ͍ /ŶĨŽƌŵĂƐũŽŶƐŵƆƚĞ ϭϲ͘ŽŬƚŽďĞƌ Ŭů͘ ϭϴ͗ϬϬ ŝ <ŝĞůůĂŶĚƐƚƵĞŶ͕ ůĞǆĂŶĚĞƌ <ŝĞůůĂŶĚƐŐĂƚĞ ϭ ͕ ϰϬϬϵ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ tŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ ŚĂƌ ĂĚƌĞƐƐĞ ůĞǆĂŶĚĞƌ <ŝĞůůĂŶĚƐŐĂƚĞ ϭ ŽŐ ϭ ŽŐ ůŝŐŐĞƌ ƐĞŶƚƌĂůƚ ƉĊ ŝŐĂŶĞƐ͘ Ğ Ϯϵ ůĞŝůŝŐŚĞƚĞŶĞ ƐŽŵ Ğƌ ƚŝů ĚŝƐƉŽƐŝƐũŽŶ ĨŽƌ ƐĞŶŝŽƌĞƌ Ğƌ ĨƌĂ ϱϲ Ŭǀŵ͘ Ͳ ĐĂ͘ ϳϬ Ŭǀŵ͘ EŽĞŶ Ăǀ ůĞŝůŝŐŚĞƚĞŶĞ ŚĂƌ ǀĞƌĂŶĚĂ͘ ŽůŝŐĞŶĞ Ğƌ ƚĞƌƐŬĞůĨƌŝĞ͘ ĞŐŐĞ ďǇŐŐĞŶĞ ŚĂƌ ŚĞŝƐ͘ 'ĂƌĂƐũĞ ŝ ƵŶĚĞƌĞƚĂƐũĞŶ͘ Ğƚ Ğƌ ůĂŐƚ ǀĞŬƚ ƉĊ ŐŽĚĞ ƐŽƐŝĂůĞ ŵƆƚĞƉůĂƐƐĞƌ ďĊĚĞ ŝŶŶĞŶĚƆƌƐ ŽŐ ƵƚĞŶĚƆƌƐ͘ ŐĞƚ ƚƌŝŵƌŽŵ Ğƌ ƚŝů ĚŝƐƉŽƐŝƐũŽŶ ĨŽƌ ďĞďŽĞƌŶĞ͘ <ŝĞůůĂŶĚƐƚƵĞŶ Ğƌ Ğƚ ƐĂŵůŝŶŐƐƐƚĞĚ ĨŽƌ ŵŝĚĚĂŐĞƌ ŽŐ ůĞŝĞƐ Ƶƚ ƚŝů ĊƌĞŵĊůƐĚĂŐĞƌ͘ sŝ ŚĂƌ ŽŐƐĊ ĞŶ ŐũĞƐƚĞŚǇďĞů ƐŽŵ ŬĂŶ ďĞŶǇƚƚĞƐ ǀĞĚ ďĞƐƆŬ Ăǀ ƚŝůƌĞŝƐĞŶĚĞ ĨĂŵŝůŝĞ ĨŽƌ ƌŝŵĞůŝŐ ůĞŝĞ͘ &ƌĂ ŽŐ ŵĞĚ ϭ͘ϭ͘ϮϬϮϬ ǀŝů tŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ ^ ƐĞůǀ ƚŝůĚĞůĞ ůĞŝůŝŐŚĞƚĞŶĞ͘ sĊƌƚ ŵĞƌ ĞŶŶ ϮϬ ĊƌŝŐĞ

ƐĂŵĂƌďĞŝĚĞ ŵĞĚ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŵŵƵŶĞ ŽƉƉŚƆƌĞƌ͘ tŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ ^ ǀŝů ŚŽůĚĞ Ğƚ ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶƐŵƆƚĞ ŽŶƐĚĂŐ ϭϲ͘ŽŬƚŽďĞƌ Ŭů͘ ϭϴ͗ϬϬ ŵĞĚ ŽƌŝĞŶƚĞƌŝŶŐ Žŵ ƐĞŶŝŽƌůĞŝůŝŐŚĞƚĞŶĞ ŽŐ ďŽƚŝůďƵĚĞƚ͘ ƚƚĞƌ ŵƆƚĞƚ ǀŝů ĚĞƚ ďůŝ ŽŵǀŝƐŶŝŶŐ ŝ tŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ͘ >Ğƚƚ ƐĞƌǀĞƌŝŶŐ͘ WĊŵĞůĚŝŶŐ͗ ƚĞůĞĨŽŶ ϱϭ ϱϯ Ϯϴ ϴϬ ĞůůĞƌ ͲƉŽƐƚ͗ ƉŽƐƚΛǁŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ͘ŶŽ WĊŵĞůĚŝŶŐƐĨƌŝƐƚ ϭϰ͘ŽŬƚŽďĞƌ͘ DĞƌ ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ ĨŝŶŶĞƌ ĚƵ ƉĊ ǀĊƌĞ ŶĞƚƚƐŝĚĞƌ͗ ǁǁǁ͘ǁŽƌƐĞŐĂĂƌĚĞŶ͘ŶĞƚ

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN 2019 VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodig het enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 66

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi kan se tilbake på et interessant 2019 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2019 og vil forsette etter samme modell for kursene høsten 2019. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs starter i oktober Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for hvert kurs kr. 1200,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Senior forbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 67

FOTPLEIE – Kr. 500,Husk å stelle godt med undersåttene dine, de bærer deg rundt hele dagen...

Janes Fotpleie Tlf. 95 05 71 76 Org.nr. 817277772

-‐Fysioterapi for alle! Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig! Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Du får: – mykgjørende fotbad – filing av hard hud – fjerning av gamle neglebånd – filing/stelling av negler – massasje – neglelakk (ikke inkludert, kr. 100,-)

Jeg tar med meg utstyret og kommer hjem til deg!

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning. Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-‐15.30 Tir & tor:11-‐18

Hvor skal du bo når du blir eldre? Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00. 68

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger! Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler. Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap. På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene. På nettsiden kan du også sende din innmelding. Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

TREFFEN - PROGRAM FOR HØSTEN 2019 I ST. JOHANNES 01.okt. «Skjæra - nabo til glede og besvær» Kåseri v/ Øyvind Gjerde. Suppe. Utlodning. 15.okt. Besøk på sjøfartsmuseet: Utstillingen «Sjøfolk i strid» Kaffe og kringle i Hulda Dranges fredede hus i Gamle Stavanger. 29.okt. «Petter Dass i liv og sang» v/Edgar Hansen Suppe. Utlodning. 12.nov. «Sorg; - en naturlig reaksjon på ulike tap i livet» v/Eva Tjemsland. Suppe. Utlodning.

26.nov. «Hva er helse?» v/ Elin Dysvik. Brødmåltid. 12.des. Julemøte med grøt. Luciabesøk fra barnehagen. Grøt. Utlodning.

VELKOMMEN! Treffen – annenhver tirsdag i partallsuker kl. 11.00. Utlodning første treff i mnd. (ta med gevinst). Trim og bevertning hver gang. Kr. 20,- når det ikke er utlodning. Spørsmål? Kontakt Kari Gudmundsen tlf: 986 74 002 Første Treffen i 2020 er tirsdag 7. januar.

www.johannes-menighet.no

Lik oss på Facebook

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Lions Norge har etablert et eget dagsenter for syriske flyktningbarn i Libanon. Her får de tilbud om skole og medisinske tjenester.

Når katastrofen rammer, er Lions aldri langt unna Lions har sitt eget internasjonale fond som raskt kan stille midler til disposisjon ved større kakatastrofer: Jordskjelvet og tsunamien i Sør-Asia, jordskjelvet og orkanen på Haiti, jordskjelvet i Nepal og nå følgene av den nærmest ufattelige, totalødeleggende borgerkrigen i Syria. Sønderknuste byer, drap og voldtekter og mer enn 11 millioner mennesker drevet på flukt. Dette har full fokus i hele Lions-universet. Det er 11 Lionsklubber i Stavanger, ca 300 kvinner og menn som bruker av sin fritid for å hjelpe andre: LC Stavanger - LC Stavanger/Gyda - LC Stavanger/Hafrsfjord LC Stavanger/Harald Hårfagre - LC Stavanger/Hinna - LC Stavanger/ Jåtten - LC Stavanger/Sunniva - LC Stavanger/Svithun LC Stavanger/Tasta - LC Stavanger/Øyane - LC Stavanger/Åsen Kontakt vår soneleder om du ønsker informasjon om medlemskap. Telefon: 977 17 342 71

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri