Handlings- og økonomiplan 2014-2017 by Stavanger kommune

Stavanger kommune Handlings- og økonomiplan 2014–2017

Layout: Impress Media – impressmedia.no. Foto og illustrasjoner: COBE, Elisabeth Tønnessen, Gladmat, MVRDV, Njål Vadla, Shutterstock.com, Tupelo. Forsideillustrasjon: Tupelo

Årsbudsjett 2014

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20 postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no

Handlings- og økonomiplan 2014–2017 Årsbudsjett 2014

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY

er til stede – vil gå foran – skaper framtiden

Handlings- og Ă¸konomiplan 2014â&#x20AC;&#x201C;2017

Innhold 1. En handlekraftig samfunnsutvikler �� 4 2. Sammen for en levende by �� 6 2.1. God tilrettelegging for en økende befolkning �� 7 2.1.1 Befolkningsutvikling �� 7 2.1.2 Mål og strategier �� 8 2.1.3 Prioriterte innsatsområder �� 8 2.1.4 Styringsindikatorer �� 9 2.2 En bedre hverdag – folkehelse og tidlig innsats �� 9 2.2.1 Større bredde i brukerbehov og tjenester �� 9 2.2.2 Mål og strategier �� 10 2.2.3 Prioriterte innsatsområder �� 10 2.2.4 Styringsindikatorer �� 11 2.3 Reduserte klimautslipp �� 11 2.3.1 Miljø, klima, byutvikling og transport �� 11 2.3.2 Mål og strategier ��12 2.3.3 Prioriterte innsatsområder ��12 2.3.4 Styringsindikatorer ��13 2.4 Verdibevaring �� 13 2.4.1 Vedlikeholdsetterslepet ��13 2.4.2 Mål og strategier ��13 2.4.3 Prioriterte innsatsområder ��14 2.4.4 Styringsindikatorer ��14 2.5 En handlekraftig organisasjon �� 15 2.5.1 Omstilling, fornying og forbedring ��15 2.5.2 Mål og strategier ��15 2.5.3 Prioriterte innsatsområder ��16 2.5.4 Styringsindikatorer ��17 2.6 En attraktiv arbeidsgiver �� 18 2.61 Rekruttering, medarbeiderutvikling og tydelig lederskap ��18 2.6.2 Mål og strategier ��18 2.6.3 Prioriterte innsatsområder ��18 2.6.4 Styringsindikatorer ��19

3. Økonomiske prioriteringer ��20 3.1 Frie inntekter �� 22 3.1.1 Nasjonale forutsetninger �� 22 3.1.2 Lokale forutsetninger �� 22 3.2 Andre inntekter �� 25 3.2.1 Overføringer fra Lyse �� 25 3.2.2 Egenbetalinger �� 25 3.2.3 Eiendomsskatt �� 25 3.2.4 Momsrefusjoner investeringer �� 26 3.3 Lønns-, pris- og renteforutsetninger �� 26 3.3.1 Lønns- og prisforutsetninger �� 26 3.3.2. Renteforutsetninger �� 26 3.4 Utvikling i netto driftsresultat og pensjon �� 26 3.4.1. Pensjon �� 28 3.5 Sammenligning av utvalgte nøkkeltall �� 30 3.5.1. Beregnet utgiftsbehov 2010–2012 �� 30 3.5.2 Tjenesteområdene �� 31 3.6 Hovedprioriteringer Investering �� 33 3.6.1 Finansiering av investeringer �� 34 3.6.2 Utvikling av lånegjeld �� 34 3.6.3 Gjeldsgrad �� 36 3.7 Hovedprioriteringer drift �� 37 3.7.1 Prioriteringen innen tjenesteområdene �� 39 3.8 Rådmannens forslag til investeringer 2014–2017 �� 42 3.8.1 Investeringstabell �� 45 3.8.2 Merknader, investeringer �� 50 3.8.3 Forslag til finansiering av investeringer i planperioden 2014–2017 �� 60 3.9 Rådmannens forslag til endringer i drift 2014–2017 �� 61 3.9.1 Driftstabell ��61 3.9.2 Merknader drift �� 68

4. Oppvekst og levekår ��83 4.1. Barnehage �� 87 4.2. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud �� 88 4.3. Skole og SFO �� 91 4.4. Kulturskolen �� 93 4.5. Johannes læringssenter �� 94 4.6. PPT �� 95 4.7. Helsestasjon og skolehelsetjenesten �� 96 4.8. Ungdom og fritid �� 97 4.9. Barnevernstjenester �� 99 4.10. EMbo �� 100 4.11. Helse- og sosialkontor �� 100 4.12. Alders- og sykehjem �� 102 4.13. Hjemmebaserte tjenester �� 104 4.14. Stavanger hjemmehjelp �� 105 4.15. Fysio- og ergoterapitjenesten �� 105 4.16. Tekniske hjemmetjenester �� 106 4.17. Rehabiliteringsseksjonen �� 106 4.18. Dagsenter og avlastning �� 107 4.19. Nav-kontorene �� 109 4.20. Arbeidstreningsseksjonen ��110 4.21. Flyktningseksjonen �� 111 4.22. Krisesenteret �� 112 4.23. Stavanger legevakt ��113

5. Bymiljø og utbygging �� 115 5.1 Utbygging og Juridisk ��116 5.2 Miljø ��118 5.3 Stavanger eiendom ��119 5.4 Park og vei �� 120 5.5 Idrett �� 122 5.6 Vann og avløp �� 123 5.7. Renovasjon �� 124 5.8 Plan og anlegg �� 125

6. Kultur og byutvikling ��127 6.1 Økonomi i kultur og byutvikling samlet �� 128 6.2 Kultur �� 128 6.3 Kommuneplan �� 130 6.4 Byplan �� 131 6.5 Transportplan �� 131 6.6 Byggesak �� 132 6.7 Geodata �� 133

7. Kommunale foretak �� 134 8. Vedlegg ��161 Oversikt gjeldende planer og planer under arbeid/oppstart i perioden 2014–2017

�� 162

Brukerundersøkelser i perioden 2014–2017 �� 164

1. En handlekraftig samfunnsutvikler

1. En handlekraftig samfunnsutvikler Høy befolkningsvekst og økt tempo i boligutbyggingen skal forenes med ambisiøse mål innen klima, miljø og transport. Bolig- og vekstutfordringer er felles for kommunene på Nord-Jæren. Satsing på folkehelse, forebygging og tidlig innsats er fundament i kommunens utforming av bærekraftige tjenester overfor barn, unge og eldre. Kommuneorganisasjonen skal være handlekraftig og vise evne til omstilling i samspill med innbyggerne.

Handlings og økonomiplan 2014–2017 inneholder forslag til tiltak for å nå de langsiktige målene i kommuneplanen. Samarbeid på tvers av kommunegrenser, med næringsliv, utdanning og forskning er avgjørende for utviklingen av en bærekraftig region. I denne planperioden er det prioritert tiltak for å løse utfordringer innen følgende områder: 4

• • • • • •

God tilrettelegging for en økende befolkning En bedre hverdag – folkehelse og tidlig innsats Reduserte klimautslipp Verdibevaring En handlekraftig organisasjon En attraktiv arbeidsgiver

1. En handlekraftig samfunnsutvikler

Det er lagt til grunn en forventet befolkningsvekst i 2014 lik 1,5 prosent og 1,9 prosent i resten av planperioden. Befolkningsframskrivingen for Stavanger er basert på en boligproduksjon på minst 1250 ferdigstilte boliger per år i kommuneplanperioden. Dette målet er ambisiøst og utfordrende, både for kommunen og for private utbyggere. Økt boligutbygging og befolkningsvekst medfører behov for blant annet nye skoler, barnehager, sykehjem og omsorgsboliger. Høy boligproduksjon og befolkningsvekst skal forenes med nullvekst i biltrafikken. Samordnet areal- og transportplanlegging og styrket innsats i byomformingsområder er avgjørende i denne sammenhengen. Flere må velge kollektiv, sykkel og gange som transportmiddel. Sykkelstrategiens handlingsdel videreføres. Et av de langsiktige målene er å sette kommunens bygnings masse i god teknisk stand. Rådmannen foreslår i denne perioden en opptrapping av vedlikeholdsmidlene med til sammen kr 100 mill. Samlet utgjør da vedlikeholdsbudsjettet kr 337 mill. i 2017. I planperioden foreslår rådmannen å investere kr 2,6 mrd. i bygg, hvorav kr 167,8 mill. vil inne bære en reduksjon i estimert vedlikeholdsetterslep. I tillegg innebærer planlagt utskiftning av boliger en ytterligere reduksjon av etterslepet med kr 62,5 mill. Behovet for kommunale tjenester endres med befolknings utviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventinger til tjenestene, både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. Kommunens levekårs undersøkelser viser at levekårene i Stavanger i hovedsak er gode, men at spennet mellom levekårssonene med de største og de minste utfordringene har økt. Sammen med større inntektsulikheter enn landet for øvrig, peker dette i retning av større sosiale ulikheter i levekår og helse. Stavanger deltar fra 2013 aktivt i Husbankens boligsosiale velferdsprogram 2013–2018. Kommunens satsingsområder i programmet er å skaffe bolig, beholde bolig og bedre oppfølgingstjenestene i bolig. Folkehelsearbeid, tidlig innsats, rehabilitering og hjelp til selvhjelp må prioriteres for å bidra til god livskvalitet, og til at tjenestebehovet ikke øker mer enn nødvendig. Samtidig vil det i enkelttilfeller oftere enn før være nødvendig å tilrettelegge for tilbud utover det ordinære tjeneste tilbudet. Tidlig innsats vil i større grad prege både tenking, prio ritering og innsats for alle aldersgrupper. En av de mest omfattende omstillingene skjer nå innenfor eldreomsorgen, med innføring av hverdagsrehabilitering som et delprosjekt i satsingen Leve HELE LIVET. Her vil også ny bruk av velferds teknologi spille en vesentlig rolle. En videreføring av god kvalitet og tidlig innsats i skoler og barnehager er også viktig. Barn og unges hjelpebehov er økende, noe som er både faglig og økonomisk utfordrende. Det må legges til rette for at kommunen fortsatt er en handlekraftig organisasjon, som utvikler og tar i bruk inno

vative og digitale løsninger. En handlekraftig organisasjon fanger opp og responderer hurtig på behovsendringer, styrer etter felleskapets beste løsninger og er god på intern og ekstern samhandling. For å møte framtiden og utfordringene med nødvendig og rett kompetanse er det viktig at Stavanger kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver. Gjennomføringen av ny arbeids giverstrategi og styrking av arbeidet og utviklingen av de menneskelige ressursene og organisasjonen vil ha økt prioritert. Målrettet arbeid med rekruttering vil ha fortsatt stor oppmerksomhet. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett for 2014–2017 lagt tidligere politiske vedtak til grunn for prioritering av prosjekter og tjenesteområder. Det samlede investeringsnivået i planperioden er på ca. kr 4,1 mrd., med noe dempet vekst mot slutten av planperioden. Utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofelles skap og idrettsanlegg fortsetter. En stor del av investe ringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. De største investeringene er også denne perioden innenfor skole og sykehjem/bofellesskap. Driftskonsekvensen av inve steringene blir kr 40,8 mill. i 2014 og øker opp til kr 148 mill. i 2017. Aktiviteten øker sterkere enn forventet inntektsvekst. I tillegg vil Stavanger kommune få en stor framtidig vekst i pensjonskostnadene, noe som vil belaste driftsbudsjettet i enda sterkere grad i årene som kommer. Rådmannen har i denne planperioden, på tross av svakt netto driftsresultat, prioritert tiltak som vil gjøre kommunen bedre i stand til å møte vekst og redusere tjenestebehovet framover. Forslaget innebærer et netto driftsresultat i 2014 på 0,9 prosent. Samlet for fireårsperioden 2014–2017 er netto driftsresultat på 1,6 prosent. Andelen egenfinansiering av investering varierer betydelig i perioden, fra 52 prosent til 72 prosent i 2017. Gjeldsgrad eksl. formidlingslån blir 56 prosent i 2014, 59 prosent i 2015 og 2016 og 56 prosent igjen i 2017. Bystyrets målsetting for egenfinansiering og gjeldsgrad oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende også ved årets rullering av handlingsog økonomiplanen. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes handlingsrom gjennom omprioriteringer. Om p rioriteringene bør skje innenfor eksisterende rammer og med effektiv drift innen alle kommunens aktivitetsområder.

Stavanger 1. november 2013

Inger Østensjø rådmann

Kristine C. Hernes direktør økonomi

2. Sammen for en levende by

2. Sammen for en levende by Stavanger skal være en god by å bo i for alle. Høy befolkningsvekst og økt tempo i boligutbyggingen skal forenes med ambisiøse mål innen klima, miljø og transport. Satsing på folkehelse, forebygging og tidlig innsats er fundament i utformingen av bærekraftige tjenester overfor barn, unge og eldre. Kommune organisasjonen skal være handlekraftig og vise omstillingsevne i samspill med innbyggerne.

Rådmannen fremhever seks utfordrings- og innsatsområder som foreslås særskilt prioritert i handlingsplanperioden. Til hvert område hører et utfordringsbilde med mål og strategier som beskriver retningsvalgene, etterfulgt av

særlige prioriteringer som viser hvordan retningsvalgene skal følges opp gjennom tiltak. Styringsindikatorer angir hvorvidt de prioriterte innsatsområdene bidrar til ønsket måloppnåelse.

2. Sammen for en levende by

2.1.1 Befolkningsutvikling

De seks utfordrings- og innsatsområdene er: • God tilrettelegging for en økende befolkning • En bedre hverdag – folkehelse og tidlig innsats • Reduserte klimautslipp • Verdibevaring • En handlekraftig organisasjon • En attraktiv arbeidsgiver

Byutviklingen og kommunens tjenestetilbud preges av at befolkningen vokser raskere, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Håndtering av befolkningsutviklingen er også hovedtema i den kommunale planstrategien og kommuneplanarbeidet.

Handlings- og økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanen, med en tidshorisont på 16 år og rullering hvert fjerde år, gir sammen med ulike temaplaner over ordnede føringer for handlingsog økonomiplanen. Handlings- og økonomiplanen har en tidshorisont på fire år og rulleres årlig med årsbudsjettet. Mål og strategier for å møte utfordringene i perioden 2014–2017 bygger på gjeldende planer og planprosesser. Kommunal planstrategi ble vedtatt i bystyret i oktober 2012. Planstrategien har et vedlegg med oversikt over gjeldende overordnede og strategiske planer, samt forestående plan arbeid. For å knytte kommuneplan og temaplaner tettere sammen med handlingsog økonomiplanen har rådmannen valgt å oppdatere planoversikten og ta denne inn som et eget vedlegg (kap.8.).

2.1. God tilrettelegging for en økende befolkning

Flyttestrømmene går dit arbeidsplassene og boligene finnes. Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov og kommunale tjenester. Utfordringene og mulighetene som følger av befolknings utviklingen berører hele regionen. Den demografiske utviklingen, hvor mange boliger som bygges, tilgangen på kapital til boligkjøp og befolkningens generelle økonomi er viktige forklaringer på prisene i boligmarkedet. Høyt prisnivå bidrar til utflytting til områder med lavere boligpriser. Samarbeid på tvers av kommunegrensene er viktig for en god håndtering av befolkningsutviklingen. Befolkningsframskrivinger er usikre. Årlige framskrivninger imøtekommer denne usikkerheten. Bystyret vedtok i oktober 2013 at framskrivning av folkemengden for perioden 2013– 2030, datert juni 2013, skal legges til grunn for planlegging i Stavanger kommune. Befolkningsframskrivningen skal revideres årlig med basis i vedtatt boligbyggeprogram. Bystyret vedtok også en gjennomgang av kommunens planleggingsmetodikk for å sikre at planer om nødvendig infrastruktur som skoler, barnehager, veier, idrettsanlegg med mer er klare i forkant av utbygginger og transformasjon i ulike deler av byen. I tillegg ba bystyret om en drøftingssak for kommunalstyrene (KBU, KO og KMU) for hvordan Stavanger kommune kan møte de reguleringsmessige utfordringene med innpassing av nødvendig antall nye skoleog barnehageplasser, idrettsanlegg og lignende i byen. Befolkningsframskrivingen for Stavanger er basert på bystyrets vedtak om en boligproduksjon på minst 1250 ferdigstilte boliger per år i kommuneplanperioden. Dette målet er ambisiøst og utfordrende både for kommunen og for private utbyggere.

Alder 0–5

Befolkningsutvikling

Tilvekst i befolkningen i prosent

2013

2014

2015

2016

2017

2014

2015

2016

2017

10 450

10 495

10 618

10 806

10 980

0,4 %

1,2 %

1,8 %

1,6 % 1,9 %

6–15

15 547

15 632

15 783

15 950

16 255

0,5 %

1,0 %

1,1 %

16–64

87 292

88 681

90 445

92 108

93 816

1,6 %

2,0 %

1,8 %

1,9 %

65–79

11 261

11 735

12 205

12 774

13 203

4,2 %

4,0 %

4,7 %

3,4 %

80–89

3 667

3 618

3 579

3 576

-1,3 %

0,0 %

-1,1 %

-0,1 %

90 +

974

966

947

953

965

-0,8 %

-2,0 %

0,6 %

1,3 %

Sum

129 191

131 127

133 616

136 170

138 795

1,5 %

1,9 %

Tabell 2.1 viser lokal befolkningsframskriving for planperioden 2014–2017.

2. Sammen for en levende by

Befolkningsveksten er høyere enn Statistisk sentralbyrås framskrivning, og overgår også tidligere vekst i Stavanger kommune. Veksten i tabell 3.1 forutsetter fortsatt betydelig innvandring og redusert innenlandsk utflytting. I 2012 var fruktbarheten i Stavanger noe lavere enn lands nivået. Det er for tidlig å si om utviklingen i 2012 var starten på en periode med lav fruktbarhet, eller om dette var en enkeltstående registrering. Denne usikkerheten er utfordrende for barnehageplanleggingen. Stavanger hadde betydelig innenlandsk flyttetap i 2012. Det var i stor grad barnefamilier som flyttet ut. Innvandringen var samtidig høy. I første kvartal 2013 var innenlandsk flyttetap mindre enn nettoinnvandringen, og kommunen hadde dermed netto innflytting. Framskrives trenden fra første halvår ut året, blir årets folkevekst 0,9 prosent. Alder

2013–2017

2017–2021

2021–2025

2025–2029

0–5

13 %

6–15

16–64

65–79

17 %

16 %

11 %

80–89

-2 %

21 %

27 %

90+

-1 %

-2 %

I alt

7,4 %

8,0 %

7,8 %

7,5 %

Tabell 2.2. Lokal befolkningsframskriving 2013–2029. Prosentvis endring i 4-årsperioder.

En økende, eldre og mer mangfoldig befolkning skal få godt tilpassede kommunale tjenester. Befolknings veksten vil i handlingsog økonomiplanperioden 2013–2017 medføre behov for både nye skoler og barnehager. Utbyg gingsbehovet for skoler og barnehager forsterkes i de påfølgende 4-årsperiodene. Prognosene for utvikling i eldregruppene er sikrere enn for de øvrige aldersgruppene. I perioden 2013-2021 får vi en markant økning i antall yngre pensjonister, mens økningen i antall eldste eldre øker kraftig fra 2021-2029. Gitt samme dekningsgrad som i dag for eldre 80 år og over, tilsvarer dette en økning på vel 500 plasser for heldøgns omsorg for eldre. Den generelle befolkningsveksten og de særlige utbyggingsbehovene for barnehager og skoler og innen eldreomsorgen, understreker behovet for arealer til offentlige formål.

2.1.2 Mål og strategier En balansert befolkningssammensetning – uten demo grafisk, sosioøkonomisk eller etnisk segregering – er et viktig mål når kommunen skal tilrettelegge for en raskere befolkningsvekst gjennom økt boligbygging. Tilbudet og prisnivået på boliger må være slik at også barnefamiliene finner det attraktivt å etablere seg og bli i kommunen. Boligene må også ha en hensiktsmessig sammensetning. For å oppnå målene om en god by å bo i, vil kommunen sørge for at boligfortettingen gjøres planmessig og samordnet med gode transportløsninger og tilstrekkelige grøntområder. Utvikling i levekårsforskjeller innen byen 8

følges gjennom levekårsundersøkelse som gjennomføres hvert annet år. Kommunen skal legge til rette for boligbygging gjennom effektiv planlegging, ved å være en forutsigbar samarbeidsog avtalepart og ved tilrettelegging for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Plangjennomføringen må være i tråd med gjeldende vedtak. Fremdrift i planavklaring og utbygging avhenger av tilstrekkelig plankapasitet. Rådmannen vil særlig vektlegge infrastrukturtiltak som bidrar til byggemodning, dvs. å tilrettelegge for utbygging med eksempelvis miljøtekniske tiltak eller å innfri rekke følgekrav som tilgang til parker og lekeplasser. I perioden vil en stor del av boligutbyggingen skje innenfor den utbygde byen og i byomformingsområdene. En sammen satt eiendomsstruktur, eksisterende virksomheter og omfattende rekkefølgekrav kan ofte gjøre det utfordrende å komme i gang med utbygging i disse områdene.

Særlig aktuelle planer • Kommuneplan 2010–2025 (2011), under revisjon. • Felles befolkningsframskrivninger for storbyområdet, under arbeid. • Felles boligstrategi for storbyområdet, under arbeid. • Utbyggingsplan (2012) • Boligbyggeprogram (2013) og årlig befolkningsframskrivning. • Strategisk næringsplan for Stavangerregionen 2013–2025

2.1.3 Prioriterte innsatsområder Økt boligutbygging og utstrakt samarbeid Målet for gjennomsnittlig boligproduksjon er minst 1250 boliger i året fra 2013. Dette er en vekst på 400 boliger fra tidligere vedtak i 2011. Rådmannen vil satse på samarbeid med private utbyggere. Kommunen skal gjennom nye avtalemodeller og samarbeid bidra til økt utbygging i byomformings- og hovedutbyggingsområdene. Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier i kommuneplanarbeidet, en felles befolkningsframskrivning og boligplan. Kommunens arealstrategi skal følges opp ved å prioritere utbygging langs bybåndet Stavanger–Sandnes, i tillegg til hovedutbyggingsområder langs hovedkollektivaksene. Boligbygging i byen for øvrig i form av feltutbygging og fortetting i byomformingsområdene, i prosjekt og innf ylling må også prioriteres for å nå målet om årlig boligproduksjon. Stavanger kommune skal tilrettelegge for nybygging gjennom utbyggerbidrag eller avtaler knyttet til offentlig infrastruktur. Utbyggerbidrag er finansielle bidrag for å realisere overordnede infrastrukturtiltak, for eksempel nye hovedatkomster til et utbyggingsområde. Utbyggerbidrag

2. Sammen for en levende by

er et alternativ til at kommunen selv er byggherre og ansvarlig for tiltaket.

2.2 En bedre hverdag – folkehelse og tidlig innsats

Det er en viktig kommunal oppgave å bidra til å utløse kompliserte prosjekter, selv om arbeidet er ressurskrevende med mye oppfølging. Arbeidet innebærer også en økono misk risiko for kommunen i form av finansiering av rekke følgetiltak, som nye veianlegg, gang- sykkelveier, parker og lekeområder.

Økt arealtilgang for offentlige formål Kommunen jobber med å få hånd om tilstrekkelige arealer i form av teknisk, grønn og sosial infrastruktur til alle kommunale utbyggingsbehov. Økt boligutbygging og befolkningsvekst medfører behov for blant annet nye skoler, barnehager, sykehjem og omsorgsboliger. Rådmannen har særlig oppmerksomhet på rutinene for samordning og innrapportering av utbyggingsbehov og bestillinger internt i kommunen. Dette gjelder regulerings planer fra Byplanavdelingen og tekniske planer fra Park og vei eller Plan og anlegg. Det gjelder også sikring av mer langsiktige arealbehov og gode innspill til arealdelen av kommuneplanen. Rådmannen er i forhandlinger med private utbyggere i flere av de nye hovedutbyggingsområdene for å skaffe nødvendige arealer til kommunale utbygginger. Innenfor den utbygde byen omfatter dette oppkjøp av kostbare eiendomsobjekter med og uten bygg. Det er utfordrende å få gjennomført kjøp og salg av eiendommer og tomter innenfor knappet tidsrammer og økonomiske rammer. Kommunens verdier skal forvaltes på en god måte, og de overordnede arealstrategiene og prioriterte prosjekter skal følges opp. Flere av salgsobjektene er ikke reguleringsmessig avklart. Før salg må det utredes hva det koster å gjøre områdene byggeklare.

2.1.4 Styringsindikatorer Befolkningsutvikling

2.2.1 Større bredde i brukerbehov og tjenester Behovet for kommunale tjenester endres med befolknings utviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventinger til tjenestene både med hensyn til kvalitet, volum og individuell tilpasning. En aldrende befolkning gir økning i antallet innbyggere med kroniske og sammensatte sykdommer. Kommunens levekårsundersøkelser viser at levekårene i Stavanger i hovedsak er gode, men at spennet mellom levekårssonene med de største og de minste utfordringene har økt. Sammen med større inntektsulikheter enn landet for øvrig, peker dette i retning av større sosiale ulikheter i levekår og helse. Det er en stor utfordring å skaffe utleieboliger til ulike målgrupper som økonomisk vanskeligstilte, psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede og flyktninger. Antall på ventelistene til flere av boligkategoriene er vedvarende høye. Bruken av midlertidige botilbud øker. Det stramme boligmarkedet forsterker disse utfordringene.

Mål / strategier

Indikator

Retning

Dekke boligbehovet – antall og størrelse Tilrettelegge for flere boliger

Antall ferdigstilte boliger Boliger i godkjente, men ikke realiserte planer.

Minst 1250 pr år Overvåke bolig reserve

Balansert befolkningssammen setning i ulike byområder

Indikatorer fra levekårsunder søkelsene Befolkningss tatistikk for bydelene

Samhandlingsreformen vil også framover utløse behov for økte og nye kommunale tjenester. Det er ennå uklart hvilke løsninger staten vil legge til grunn for innfasing av psykisk helsevern og rus i samhandlingsreformen.

Overvåking

Folkehelsearbeid, tidlig innsats, rehabilitering og hjelp til selvhjelp må prioriteres for å bidra til god livskvalitet og

Attraktivt botilbud til barnefamiliene

Flyttebalansen i regionen. Boligmarkeds indikatorer

Overvåking

God dekningsgrad for kommunale tjenester

Tjenestespesifikke indikatorer for dekningsgrader

Defineres

2. Sammen for en levende by

til at tjenestebehovet ikke skal øke mer enn nødvendig. Samtidig vil det i enkelttilfeller oftere være nødvendig å tilrettelegge for tilbud utover det ordinære tjenestetilbudet grunnet kompleksiteten i enkelte brukers behov. De kommunale helseog omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgntjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så øke vesentlig etter 2020 med de store etterkrigskullene. Tiden fram til 2020 må derfor nyttes til tiltak som setter kommunen i stand til å møte veksten i antall eldre på en god måte. Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. God helse gjennom hele livet er avhengig av en god start i barnehage og skole. Kvalitet og innhold i barnehage og skole har stor betydning for læring, mestring samt god fysisk og psykisk helse. Omstilling i retning av tidligere innsats, folkehelse og aktiv aldring representerer store utfordringer både innen oppvekst og levekårstjenestene, og for kommunen samlet.

Særlig aktuelle planer • Boligsosial handlingsplan 2010–2015 • En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011–2015 • Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/ SFO og ungdomsskole • Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013–2029 • Strategi for implementering av velferdsteknologi (behandles i 2013) • Helhetlig plan for mennesker med psykisk utviklingshemming • Omsorg 2025 • Helhetlig plan for helse og omsorg • God, bedre, best. Kvalitetsplan for skole 2011–15 • Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune • Stadig bedre. Kvalitetsplan for • barnehage 2011–15 • Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011–15 • Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser

2.2.3 Prioriterte innsatsområder 2.2.2 Mål og strategier Mål og strategier for å møte utfordringene framgår dels av gjeldende planer, men er også under utvikling gjennom flere enkeltprosjekter og planprosesser. Overordnede mål er: • Mestring og god helse gjennom hele livet • Utsetting av behovet for omfattende omsorgstjenester blant eldre • Utjevning av sosiale ulikheter i helse • God bolig i et godt bomiljø for alle • Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging Den økonomiske og personalmessige innsatsen i denne planperioden går i all hovedsak til videreføring av dagens tjenester, tilpasset en voksende befolkning og økende krav til kvalitet og service. Gode tjenester over tid krever styrket evne til endring og innovasjon. Rådmannen foreslår derfor i denne handlingsog økonomiplanen å avsette ytterligere midler for å initiere viktige endrings- og innovasjonstiltak. Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og god helse gjennom hele livsløpet. Strategien er utfordrende både faglig og økonomisk. Det er derfor viktig at omstillingene følges opp med forskningsbaserte evalueringer, og at tiltak baseres både på kunnskap om forebyggende effekt og velferdsgevinst for målgruppene. Det er viktig å unngå at strategien fører til utilsiktet kostnadsvekst.

Bredt samarbeid for bedret folkehelse Folkehelsesatsingen er også en del av strategien for tidlig innsats. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2014–2029 har oppmerksomhet på å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Strategiplanen skal konkre tiseres i egen handlingsplan, og har fire satsingsområder: • Gode bo- og nærmiljøer • Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder • Levevaner som bidrar til god helse • Bærekraftig miljø Planprogrammet for revisjon av kommuneplanen slår fast at folkehelse skal være en rød tråd gjennom kommune planens samfunns- og arealdel 2014–2029. Folkehelse satsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Det viktigste arbeidet skjer utenfor helsesektoren. Rådmannen vil styrke koordineringen av dette arbeidet. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og natur opplevelser er fulgt opp med mange viktige tiltak for å styrke aktivitet og god helse gjennom livet (bl.a. idrettsog svømmehaller). Sykkelsatsingen er ikke bare et tiltak for redusert privatbilisme, men også et bidrag til bedre folkehelse.

2. Sammen for en levende by

Levekårsundersøkelsene som Stavanger kommune gjennomfører hvert annet år skal brukes til målrettede tiltak for utjevning av levekårsforskjeller. En egen arbeidsgruppe, som er sammensatt på tvers av tjenesteområdene, planlegger ulike prosjekter for enkelte levekårssoner.

Tidlig innsats i barnehage og skole. Tidlig – og ikke minst riktig hjelp er både det beste for barnet og god samfunnsøkonomi. Antall elever med rett til spesialundervisning øker. Dette er en internasjonal trend. For å dempe og helst snu denne utviklingen, vil rådmannen i planperioden vektlegge tiltak for tidlig innsats. Rådmannen foreslår derfor å videreføre og styrke den tverrfaglige innsatsen med Rett hjelp tidlig i barnehagene.

Forbyggende innsats og rehabilitering Leve HELE LIVET er et strategisk viktig prosjekt for tidlig innsats. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferds teknologi og sosiale nettverk skal den enkelte i større grad få leve sitt eget liv og klare seg selv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Prosjektet består av fire delprosjekt som utfyller og styrker hverandre: • • • •

Hverdagsrehabilitering og trenende hjemmehjelp Følge pasienten hjem Velferdsteknologi i hjemmet Helsefremmede tiltak til alle over 65 år

Frisklivssentral og Lokalmedisinsk senter, som begge er under etablering, støtter opp både om intensjonene i Leve HELE LIVET, folkehelsesatsingen og samhandlingsreformen. Rådmannen vil starte arbeidet med en plan for helhetlig helse og omsorg. Planen skal erstatte Omsorg 2025 og gi retning for den videre utviklingen med omstillings- og innovasjonsarbeid innen feltet.

2.2.4 Styringsindikatorer Folkehelse, samhandlingsform og mangfold i brukerbehov Mål / strategi

Indikator

Retning

Utsette funksjons svikt og behov for helseog omsorgs tjenester • Tidlig innsats • Rehabilitering

Snittalder innskriving til sykehjem langtidsopphold Andel uten hjemme tjenester og institu sjonstjenester etter alder Antall/andel rehabilitert

Øke snitt alder ved innskrivning

Sikre mestring og god helse tidlig i livsløpet • Tidlig innsats i barnehage og skole

Utvikling i spesialtiltak etter alder. Andel elever etter klassetrinn som er over kritisk grense/ mestringsnivå

Snu trend

Sikre bo og dagtilbud for særlig vanskeligstilte • Skaffe bolig, beholde bolig og følge opp i bolig • Opprette tils trek kelig kapasitet for bofellesskap og dagaktivitetstilbud

Netto tilgang på kommunale boliger for vanskeligstilte Venteliste kommu nale boliger for vanskeligstilte Venteliste bofelles skap PU og dagaktivitet PU

Flere boliger Reduserte ventelister

Utjevne levekårs forskjeller mellom levekårssonene

Utvikling i spennet mellom levekårs sonene

Spennet skal reduseres

2.3 Reduserte klimautslipp

Styrket boligsatsing for vanskeligstilte og personer med særlige behov Boligsosial handlingsplan har som visjon at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Utbyggingsprogram og kommunens kjøp og salg av boliger skal både bidra til bedre boligdekning og til utjevning av forskjellene mellom levekårssonene i byen. Kommunen deltar i Husbankens boligsosiale velferdsprogram og konsentrerer satsingen rundt selve boligen, dvs. skaffe bolig, beholde bolig og oppfølging i bolig. Rådmannen foreslår å avsette 120 mill. kr til kjøp og bygging av kommunale boliger i perioden. Dette vil gi bedre dekning av behovet for kommunale utleieboliger. Det er planlagt bygging og driftsstart for 79 nye plasser i bofelleskap der mennesker med psykisk utviklings hemming, autisme og psykiske lidelser får et heldøgns tilbud. Dagtilbud for hjemmeboende med psykisk utvik lingshemming og for de som bor i bofellesskap er også en viktig oppgave. Helhetlig plan for mennesker med psykisk utviklingshemming skal utarbeides i 2014.

2.3.1 Miljø, klima, byutvikling og transport Kommunene i regionen samarbeider tett om utvikling av en felles boligpolitikk og god håndtering av veksten gjennom tilrettelegging for boliger, næringsområder og infrastruktur. Byutvikling gjennom omforming av eksisterende byområder er nødvendig for å spare matjord og grønne områder. Når byen fortettes må de kvalitetene som kjennetegner en attraktiv by ivaretas. Stavanger har et spesielt ansvar for å

2. Sammen for en levende by

ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljøene og de grønne områdene. Byen har en stor utfordring med klima- og miljøskadelige utslipp, særlig innenfor byutvikling og transport. En stadig voksende befolkning øker transportbehovet. Dagens situasjon er preget av sterk økning i biltrafikken, noe som gir mer kø, utslipps- og støyproblemer. CO2-utslip pene går opp og kollektivandelen ligger på et lavt nivå sammenlignet med andre større byer. Gjennom belønningsavtalen har kommunene på NordJæren, inkludert Stavanger, sluttet seg til å legge til rette for 0 % vekst i biltrafikken de nærmeste fire årene. Dette betyr flere syklende, fotgjengere og kollektivreisende, økt framkommelighet for næringstransporten, reduserte klimagassutslipp og mindre støybelastning. I nasjonal transportplan er det skissert bymiljøavtaler, som skal erstatte belønningsordningen. Bymiljøavtaler vil være avtaler mellom staten og det enkelte storbyområdet om gjennomføring og finansiering av strategisk viktige kollektiv- og sykkeltiltak. I perioden fram til 2020 vil det være mye anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av større vedtatte veiprosjekt, diverse kollektivfelt og Eiganestunnelen. Dette vil påvirke fremkommeligheten. Ambisjonene er høye, og kommunen må særlig ha oppmerksomhet på tiltak som reduserer klimautslipp gjennom arealbruk, transportplanlegging og energi i bygg.

2.3.2 Mål og strategier Høyt utbyggingsnivå for boliger og raskere befolkningsvekst skal forenes med 0-vekst i biltrafikk og andre mål om å ivareta miljøet. Samordnet areal- og transportplanlegging og styrket innsats i byomformingsområder er avgjørende i denne sammenhengen. Byomforming utløser de viktigste arealressursene, men vellykket byomforming er tidkrevende og forutsetter høy kompetanse og kapasitet. Transportbehovet skal begrenses gjennom hensiktsmessig lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel. Rådmannen vil legger til rette for at en større andel av transportbehovet skal løses gjennom miljøvennlige transportformer som sykling, snarveiprosjekt for gående og syklende og kollektivtransport. Flere skal kunne gå eller ta i bruk sykkelen til hverdagstransport – elever til skolen og voksne til sin arbeidsplass. Barnehageplassene skal i størst mulig grad være i nærmiljøet. Stavanger kommune skal bidra til å redusere CO2-utslippene og gjennomføre klimavennlig utbygging i henhold til ordføreravtalen og målene i Framtidens byer (FB). FB avsluttes som prosjekt ved utgangen av 2014. Igangsatte

prosjekter i FB videreføres, og aktiviteter som har vært finansiert av FB innarbeides i aktuelle budsjetert. Rådmannen vil tilrettelegge for overordnet grønnstruktur og sammenhengende turveger. I denne perioden skal kommunen sørge for gjennomføring av planer for friområder, med særlig vekt på turstien langs Gauselvågen, og ved å legge til rette for gjennomføring av de offentlige parkområdene i Urban Sjøfront. I tillegg skal kommunen sørge for teknisk infrastruktur. De store boligutbyggingene i perioden vil særlig skje innenfor Urban Sjøfront og Tastarustå, der det foreløpig ikke er planlagt egne kollektivfelt/- eller traséer. Her skal kommunen bidra til å få satt i gang bygging av gang- og sykkelveier. Kommunen skal gjennomføre systematisk og strategisk kjøp og salg av tomter for utbygging, for å dekke arealbehovet til bolig-, nærings-, idrettsog kulturpolitiske formål. Videre skal det gjennomføres energieffektivisering. Fornybar energi skal tas i bruk i samsvar med en samordnet strategi for regionen.

Særlig aktuelle planer • Ordføreravtale, Framtidens byer, Avtale om belønningsordningen • Kommuneplan 2010–2025, under revisjon • Kommunedelplan for klima og miljø 2010–2025 • Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011–2015 • Handlingsplan for reduksjon av støy • Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2010–2013 • Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, 2011–2022. • Handlingsprogram for Framtidens byer (FB) 2012–14 • Utbyggingsplanen 2011–2015 • Friområdeprosjektet • Strategi for energi- og varmeløsninger for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy og bybåndet sør

2.3.3 Prioriterte innsatsområder Styrket plankompetanse og kapasitet Rådmannen foreslår å styrke plankapasiteten for å sikre en forsvarlig framdrift på arbeidet med plan- og områdereguleringer. Hensikten er å være mer i forkant av utviklingen, og å utarbeide områdeplaner som grunnlag for målrettet tilrettelegging og utbygging.

Utvidet sykkelsatsing Sykkelstrategien for Stavanger, med handlingsplan for perioden 2011 – 2015, ble vedtatt av bystyret i 2012. For å gjennomføre denne satsingen avsatte bystyret kr 50,0 mill.

2. Sammen for en levende by

i perioden 2013–2015, slik at fysiske tiltak som er skissert i strategidokumentet kan realiseres.

2.4 Verdibevaring

For å videreutvikle kommunens sykkelstrategi og sykkelens rolle og plass i transportsystemet, vil rådmannen se nærmere på prinsipp og standardkrav for bydelsruter i byområdet og tilpasning av sykkelveier i friområder. Kommunen skal legge til rette for nye gang- og sykkelveier og forsterke innsatsen med å utbedre eksisterende gang- og sykkelveier til en høyere standard. Det skal også legges til rette for bysykler. Videreutvikling av sykkelparkeringstilbudet inngår også i sykkelsatsingen. Det er ansatt en egen prosjektleder for å ivareta sykkelsatsingen.

Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk Kommunens arealstrategi innebærer å bruke virkemidler som lokaliseringsstyring, fortetting og parkeringsbestem melser. Rådmannen vil knytte revidering av parkerings bestemmelser til utvikling av kollektivsystemet og gang- og sykkelveiforbindelser. Parkering skal primært løses i fellesanlegg, da det er mer attraktivt å gå og sykle på steder med få biler. For å likestille transportformene skal gangavstand til bestemmelsesstedet være lik eller kortere fra holdeplass for kollektivtransport enn fra felles parkeringsanlegg.

Felles infrastruktur for vannbåren varme Det skal bygges ut felles infrastruktur for vannbåren varme i nye utbyggingsområder. I den grad det er hensiktsmessig skal kommunale bygg knyttes til fellessystemer.

2.3.4 Styringsindikatorer Miljø, klima, byutvikling og transport Mål / strategi

Indikator

Retning

Redusere støy og utslipp til luft • 0-vekst i personbil transport • Sykkelsatsing

Sykkelbruk ved telle punkter Bilbruk ved telle punkter Kollektivandel kollek tivreisende «Klimameteret» Vei/ transport og bygg

Øke ønsket atferd og redusere uønsket

Redusere energibruk • Energieffektive bygg • Energistyring

Energibruk i kommunale bygg per kvm

Redusere energibruk

Redusere transportbehovet • Samordnet areal- og transport planlegging

Andel boliger og arbeidsplasser lokalisert langs hovedkollektivaksene

Øke andelen

Gode bomiljøer

Andel boliger med tilgang og nærhet til grønnstruktur

Må avklares

2.4.1 Vedlikeholdsetterslepet Vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder ble vedtatt av bystyret i september 2013. Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygnings masse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Ut i fra registreringen og analysene er det estimert et samlet etterslep for bygg, korrigert for bygg der det allerede er satt i gang tiltak, på ca. kr 1,8 milliarder for å komme opp på brukbar eller bra standard. Videre er det redegjort for hvilke økonomiske ressurser som skal til for å stoppe og redusere forfallet. Kategorisering av standard for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse (FDV) tar utgangspunkt i Holte-modellen. Holte-modellen har tre satser for løpende FDV. Lav sats som kun innebærer forefallende vedlikehold, og gradvis vil redusere standarden på de kommunale byggene. Middels sats som medfører verdibevarende vedlikehold, og høy sats som gir mulighet for utvikling av byggene basert på standardheving og forskriftskrav. Nåværende FDV-budsjett er på 90 % av Holte-modellen lav sats. Sammenlignet med verdibevarende vedlikehold, definert som Holte-modellen middels sats, fremkommer en budsjettunderdekning på kr 220 mill. i forhold til dagens budsjettramme på kr 287 mill. Budsjettjustering til verdibevarende vedlikehold for hele bygningsmassen må skje over en lengre periode enn kommende fireårsperiode.

2.4.2 Mål og strategier Kommunens langsiktige mål er, i henhold til den vedtatte vedlikeholdsstrategien, å bringe bygningsmassen opp til god teknisk standard. Strategier for å nå målet er:

2. Sammen for en levende by

• Foreta en overgang fra et kortsiktig investerings fokus til et langsiktig forvaltningsfokus. Vedlikehold må gjennomføres på et verdi bevarende nivå. • Etablere krav ved nybygg og nye uteområder som bidrar til å redusere vedlikeholdsbehovet mest mulig • Vurdere avhending eller rivning av de dårligste byggene • Dokumentasjon av tilstand og nøye oppfølging av byggene og aktuelle uteområder gjennom vedlikeholdsbefaringer, -rapportering og en komplett tilstandsvurdering hvert fjerde år • Øke kapasitet og kompetanse for å ivareta det økte ambisjonsnivå Det er i handlingsog økonomiplanene at gjennomførings tempo og finansiering besluttes.

Særlig aktuelle planer • Vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder 2013 • En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011–2015 • Områdeløftet innen levekår og kommunale boliger • Skolebruksplan 2009 • Barnehagebruksplan 2011

vedlikeholdsbudsjettet for alle bygningsgrupper i tillegg styrket med ytterligere kr 5,0 mill. I denne planperioden foreslår rådmannen en videre opptrapping av FDV-midlene med til sammen kr 100 mill. i perioden. Deler av kommunens investeringer går til rehabilitering/ oppgradering av slitte bygg. Noen av disse tiltakene vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet og kommer i tillegg til den foreslåtte økningen av vedlikeholdsbudsjettet med kr 100 mill. I planperioden 2014–2017 foreslår rådmannen å investere kr 2,6 milliarder i bygg, hvorav kr 167,8 mill. vil innebære en reduksjon av det estimerte vedlikeholds etterslepet. Samtidig vil den foreslåtte økte satsingen på boligkjøp (kr 120 mill. i planperioden) muliggjøre at en del av gamle boliger med dårlig teknisk tilstand erstattes med nye boliger, i tillegg til økning av antall kommunale boliger. Ut i fra planlagt utskifting av boligmassen vil vedlikeholdsetterslepet av boligmassen reduseres med kr 62,5 mill. Samlet reduksjon av vedlikeholdsetterslepet som følge av forslag til investeringsbudsjett, er isolert sett dermed estimert til kr 230 mill. i planperioden. Siden årlige vedlikeholdsmidler ikke dekker verdibevarende vedlikehold, kan nytt etterslep bygge seg opp i planperioden. Rådmannen skal som oppfølging av vedlikeholdsstrategien, påse et det gjennomføres årlige vedlikeholdsbefaringer og en detaljert tilstandsvurdering av alle bygg hvert fjerde år. Videre skal kommunalstyret for bymiljø og utbygging få faste rapporter som redegjør for planlagte vedlikeholdstiltak og faste driftsutgifter per bygningsgruppe.

2.4.3 Prioriterte innsatsområder Rådmannen vil legge vedlikeholdsstrategien til grunn for arbeidet med verdibevaring og tilrettelegging for langvarig bruk av bygningsmassen. Forfallet skal stoppes og på sikt skal bygg og aktuelle uteområder opp på tilfredsstillende standard. I gjeldende handlingsog økonomiplan ligger middels Holte-sats til grunn for kommunens nye bygg. Middels Holte-sats for vedlikehold bør etter hvert legges til grunn for alle bygg. Vedlikeholdet skal innrettes slik at omfanget på strakstiltak minimaliseres. Formålsbygg må være funksjonelle, fleksible og fremtidsrettede med program for funksjons- og kapasitetsendring. Fremtidig arealbehov må kartlegges og ses i sammenheng med resultatene av kartleggingen av vedlikeholdsetterslepet. Bygg kan eksempelvis brukes på nytt til nye formål. Bygg som skal rehabiliteres kan få nye bruksområder der dette er hensiktsmessig og effektivt. I budsjettene for 2011 og 2012 ble innsatsen for verdi bevaring styrket. For 2012 ble vedlikeholdsbudsjettet for kommunale boliger styrket med kr 22,5 mill. I 2013 ble

2.4.4 Styringsindikatorer Verdibevaring Mål / strategi

Stanse verdi forringelse og ta inn vedlikeholds etterslepet

Fornye lednings nettet (VAR)

Indikator

Retning

Utvikling i registrert tilstand: • Kommunale formålsbygg • Kommunale boliger • Utearealer

Bedring.

Rehabilitering/ fornying av skole gårdsprosjekter i samsvar med plan

100 %

Fornyelsestakt vannog avløpsnett

1 % per år

Vannlekkasjer

Maks 20 % innen 2022

2. Sammen for en levende by

2.5 En handlekraftig organisasjon

gis tjenester til flere, samtidig som kompleksiteten øker. Kompetente medarbeidere og god ledelse er avgjørende for å møte disse kravene. Verdiskapende samhandling mellom ansatte og brukere, og mellom kommunen og frivillig sektor, er viktig i arbeidet med å legge til rette for gode tjenester. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk og kompetansemiljøer kan gi verdifull styrking av kommunens egenkompetanse og evne til innovasjon og omstilling. Kommunen har et betydelig internasjonalt engasjement i egen organisasjon. Det er bredt forankret i kommunens planverk, og det skjer gjennom deltagelse i internasjonale avtaler, nettverk, forsknings- og utviklingsprosjekter. Melding om universitetsbyen Stavanger har vært til høring og står foran sluttbehandling. Oppfølgingen av meldingen gir muligheter for å styrke kompetanse gjennom profesjonsutdanningene og gjennom nettverk og samarbeid om forskning. Stavangers internasjonale engasjement skjer for en stor del gjennom samarbeidet med Greater Stavanger. Selskapet har en sentral posisjon når det gjelder regionale, næringspolitiske satsingsområder som ivaretas gjennom et nært samarbeid med Stavanger kommune. Det gjelder også Stavangerregionens Europakontor som er et viktig brohode for kontakt og samarbeid innen Europa på ulike samfunnsområder, og hvor Stavanger spiller en aktiv rolle.

2.5.1 Omstilling, fornying og forbedring En handlekraftig organisasjon fanger opp og responderer hurtig på behovsendringer, styrer etter fellesskapets beste løsninger og er god på intern og ekstern samhandling. (Arbeidsgiverstrategi 2013–2025)

Oppfølgingen av gjeldende IKT-strategi har lagt et godt fundament for den videre satsingen på digitale løsninger, hvor hovedmålene er effektivisering og kvalitetsforbedring. Behovet for nye digitale løsninger er imidlertid stort og omfatter selvbetjeningsløsninger, ulike fagsystemer, velferdsteknologi, nettsider med mer. Det må gjøres gode prioriteringer basert på kost/nyttevurderinger.

2.5.2 Mål og strategier Samfunnsutviklingen preges av raske teknologiske og sosiale endringer blant annet som følge av utviklingen av informasjonssamfunnet. Kommunen står overfor økende befolkningsvekst og innbyggere med mer sammensatte behov. For å møte disse endringene på en adekvat måte, må Stavanger kommune være en handlekraftig organisasjon. Handlingsrom må skapes gjennom effektiv drift innen alle kommunens aktivitetsområder. Kunnskap om sentrale utviklingstrekk i samfunnet og effektene av dagens tjenester styrker organisasjonens evne til å se nye løsninger. Dette krever gode analyser og vurderinger basert på et tilstrekkelig faktagrunnlag, gode styringsdata og oppdatert fagkunnskap. Kunnskap om de viktigste kostnadsdriverne og effekter av gjennomførte tiltak er viktig for å kunne realisere gevinster, som igjen kan nyttes i videre omstillings- og innovasjonsarbeid. God gjennomføringsevne krever klare mål, tydelig retning og effektive beslutningsprosesser. Tverrfaglig samhand ling i interne arbeidsprosesser er nødvendig for å sikre bærekraftig, effektiv og faglig forsvarlig drift når det skal

Gjennom omstilling og fornying av oppgaveløsning og arbeidsprosesser skal Stavanger kommune legge til rette for effektiv tjenesteproduksjon. Organisering og arbeids prosesser skal tilpasses organisasjonens mål og strategier. Ny teknologi og digitale løsninger skal tas i bruk. For å øke kommunens gjennomføringsevne ønsker rådmannen å styrke den strategiske utviklingen av HR-funksjonen i organisasjonen. Arbeidet med styringsdata og analyser skal også styrkes. Arbeidsgiverstrategien, vedtatt i bystyret høsten 2013, bygger på nødvendig kompetanse, tydelig retning og samhandling som tre hovedstrategier for å sikre handlekraft i organisasjonen. Medarbeiderutvikling, lederskap og orga nisering av arbeidet er viktige innsatsområder. I arbeidet med å gjøre organisasjonen mer effektiv og handlekraftig, er det et prioritert mål å øke bruken av digitale løsninger og velferdsteknologi. Videre er det et mål å bedre løpende styringsinformasjon for å understøtte handlekraft og tydelig retning.

2. Sammen for en levende by

Rådmannen legger også vekt på at kommunen utnytter mulighetene for samarbeid og kompetanseutvikling som ligger i Norges tilknytning til nasjonale og internasjonale prosjekter og kompetansemiljøer.

Særlig aktuelle planer • Arbeidsgiverstrategi 2013–2025. Bystyret 02.09.13. • Lønnspolitikk 2013. Lønnsutvalget 18.06.13. • IKT-strategi 2010 • Stavanger kommunes styringsmodell

I arbeidet med digitaliseringsstrategien vil det komme flere innspill. Rådmannen vil håndtere prioritering og framdrift for prosjektene gjennom regelmessig oppfølging av strategien. I mange tilfeller vil det også være nyttig å samarbeide tett med andre kommuner og andre offentlige og private instanser.

Bedre sammenhengen mellom mål og organisering For å sikre endringskraft vurderer rådmannen løpende behovet for tilpasninger i organisatorisk struktur, rapporte ringslinjer og beslutningsprosesser. En handlekraftig organisasjon fordrer sammenheng mellom kommunens mål og strategier, og kommunens organisering og arbeids prosesser.

2.5.3 Prioriterte innsatsområder I tillegg til igangsatte prosesser og arbeid i den enkelte virksomhet, er følgende planlagt for kommende periode:

Økt bruk av digitale løsninger I neste planperiode skal det utarbeides en helhetlig digitaliseringsstrategi som sikrer tydelig retning på digitaliseringsarbeidet. Det skal legges til rette for en samordnet utvikling av innbyggerdialog, digitale tjenester og e-forvaltning. Gjennom en målrettet digital agenda, der hovedregelen er digitale førstevalg internt og eksternt, skal kommunen gi bedre tjenester til innbyggerne og næringslivet og oppnå høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk.

Samordnet og styrket utvikling av innbyggerdialog, digitale tjenester og e-forvaltning. Følgende delprosjekter er i gang: • Etablering av nye nettsider og ny portalløsning for økt lokaldemokrati og innbyggerdeltakelse • Utviding av digitalt tjenestetilbud og selvbetjeningsløsninger på nett • Nye innsynsløsninger for innbyggerne • Innføring av kunderelasjonshåndteringssystem (CRM) for bedre og mer effektiv kundebehandling • Innføring av digital postkasse til innbyggerne og bedrifter (SvarUt)

Digitalt førstevalg internt. Følgende delprosjekter er i gang: • Innføring av nytt digitalt sakarkiv • Tilrettelegging for økt integrasjon mellom sakarkivsystem, fagsystemer og portal- og selvbetjeningsløsninger med mer • Tilrettelegging for elektronisk samhandling innen helseog omsorg gjennom arbeid med digital kjernejournal • Økt bruk av elektronisk handel • Videreutvikling og effektivisering av lønns- og personalsystemet (LØP) • Digitalisering og tilgjengeliggjøring av etterspurt papirbasert arkivmateriale • Videreutvikling av IKT i skole og barnehage • Kompetansehevende tiltak for ansattes bruk av IKT

Tilpasning og justering av organisering og arbeidsprosesser. Rådmannen vil prioritere følgende organisatoriske tilpasninger: • Gjennomføre organisatoriske tilpasninger på barnehageområdet. Skal styrke nærledelse på alle nivå og bedre utnyttelsen av barnehagefaglige kompetanse. • Vurdere bestillerfunksjonen på helseog sosialkontorene • Følge opp bystyrevedtak om eventuell omdanning av Stavanger Eiendom til et KF (der Stavanger Byggdrift KF eventuelt inngår), og eventuell omdanning av Stavanger Natur og Idrettsservice KF til et aksjeselskap. Rådmannen vil også vurdere etablerte budsjetterings- og finansieringsmodeller med tanke på hvilke incentiver og tilpasningseffekter de har. Ordninger med internfakturering og aktivitetsbasert finansiering har både positive og negative effekter som kan endres over tid.

Motivere til verdiskapende samhandling. Rådmannen ønsker å videreutvikle arbeidsprosesser som mobiliserer til verdiskapende samhandling. Målsettingen er blant annet effektiv anvendelse og utvikling av kompetanse. Rådmannen vil også videreutvikle tiltak for strategisk kompetansestyring og iverksette en lønnspolitikk som støtter opp om verdiskapende samhandling.

Styrking av HR-funksjonen Rådmannen vil på en mer systematisk måte ivareta ansatte og tilrettelegge for en langsiktig utvikling av personalfunksjonen. Følgende tiltak er aktuelle: • Formidle og iverksette ny arbeidsgiverstrategi 2013–2025 • Videreføre arbeidet med å profesjonalisere, automatisere og forbedre personaladministrative oppgaver • Iverksette kompetansehevende tiltak innen strategisk lederskap, kompetanseledelse og effektiv bruk av nye digitale arbeidsverktøy • Utrede og gjennomføre nye løsninger for organisering av personalfunksjonen i kommunen

2. Sammen for en levende by

Styrke tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer Norges tilknytning til Europa gir muligheter for samarbeid og kompetanseutvikling. EØS-midlene og de europeiske rammeprogrammene har gitt tilgang til delfinansiering av prosjekter og åpnet for nye samarbeidspartnere og kompetanse. Når EUs nye programperiode lanseres på nyåret 2014 vil det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 være av særlig interesse. Det vil bl.a. ta utgangspunkt i prioriteringene definert innenfor Europeiske Innovasjonspartnerskap for Smart Cities and Communities (EIP SCC). Her har Stavanger gått inn i partnerskapet for utvikling av innovative produkter og tjenester knyttet til aktiv og sund aldring (EIP AHA), og inviteres nå med i nye partnerskapskonstellasjoner som gir mulighet for å være aktiv i definering og utforming av viktige samfunnsområder – bl.a. innen klima og miljø. Eurocities er et annet eksempel på et stort nettverk som arbeider for en bærekraftig utvikling av større europeiske byer. Her har Stavanger deltatt i miljøforum i 2013 og vil følge det opp fremover. I oppfølgingen av Melding om universitetsbyen Stavanger, særlig den delen som omhandler FoU, vil det også åpne seg muligheter for tettere samhandling mellom kommunen og forsknings- og kompetansemiljøene i universitetssektoren, inkludert Stavanger Universitetssykehus.

Bruker- og medarbeiderundersøkelser gir også viktige styringsdata. Nytt opplegg for medarbeiderundersøkelse gjennomføres i 2014. Brukerundersøkelser gjennomføres i alle de store tjenesteområdene. Innen skoleog barnehageområdet gjennomføres undersøkelsene årlig. Innen øvrige områder gjennomføres de fleste hvert tredje år. Gjennomføringsplan for brukerundersøkelsene framgår i kapittel 8, vedlegg.

Mer sektorovergripende internkontroll Det er avgjørende for god styring og handlekraft at kommunen har systemer og rutiner som sikrer rådmannen betryggende kontroll over den samlede virksomheten. Rådmannen vil videreutvikle kommunens internkontroll med særlig vekt på den sektorovergripende internkontrollen. Arbeidet inngår som en oppdatering av den administrative styringsmodellen som ble fastlagt i 2011.

Oppretting av omstillings- og innovasjonsmidler For å stimulere til omstilling og fornying foreslår rådmannen å avsette midler til omstillings- og innovasjonstiltak. Herfra kan det hentes/lånes ut stimuleringsmidler til tiltak som krever investeringer før effektiviseringsgevinst/effekt kan tas ut. Det er et mål at denne «potten» skal vokse etter hvert som gevinster tas ut.

2.5.4 Styringsindikatorer Mulighetene for å delta i prosjekter og nettverk er mange. Dette er svært positivt, samtidig som det er ressurskrevende å delta. Det er nødvendig å prioritere hvilke det er hensiktsmessig å gå inn i. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan det kan etableres et godt grunnlag for å imøtekomme denne problemstillingen. Det vil dreie seg delvis om å ha en koordinerende ressurs med relevant kompetanse på sentralt nivå, men også om å se nærmere på og etablere en mer samordnet infrastruktur for dette arbeidet i organisasjonen som helhet.

Bedre styringsinformasjon og beslutningsstøtte For å styrke organisasjonens evne til både å effektivisere og se nye muligheter, er det viktig at god styringsinformasjon er lett tilgjengelig og tilpasset den enkelte beslutningstakers behov. Nyere databehandlingsteknologi åpner muligheter for rask sammensetning av relevant styringsinformasjon for nærmere analyser, og bedre beslutningsgrunnlag i styring og ledelse av organisasjonen. Løsningskonsepter som rådmannen nå har under utvikling for omsorgssektoren, kan med fordel utvides til øvrige tjenester og fagsystemer. Dette løsningskonseptet bygger på at data fra fagsystemer omformes og gjøres tilgjengelig både for fast rapportering og mer undersøkende analyser. Gjennom løpende driftsdata fra de mange fagsystemene skal en på alle nivåer i organisasjonen raskt få oversikt over relevant beslutningsunderlag.

Handlekraftig organisasjon Mål / strategi

Indikator

Retning

Økonomisk bærekraft

• Netto driftsoverskudd • Egendekning investeringer • Gjeldsgrad

3% >50 % <60 %

Digital selv betjening

Kanalvalg for innbyggernes kommunikasjon med kommunen • Andel feilmeldinger gjennom VOF • Andel som benytter Byggsøk • Ansattes bruk av relevante digitale verktøy (ny medarbeiderundersøkelse) • Indikatorer for nettbruk

Stolte medarbeidere

• Medarbeidernes opplevelse av kommunens gjennomføringsevne (Indeks i ny medarbeider undersøkelse) • Internbrukernes tilfredshet

Første måling i 2014. Heve snittskår over tid, særlig de med lavest skår.

Fornøyde innbyggere og brukere

• Brukertilfredshet målt i brukerundersøkelser

Overvåke og forbedre

Effektiv saks behandling med god informasjons tilgjengelighet

• Saksbehandlingstider og fristbrudd • Tilfredshet med styrings informasjon

Overvåke og forbedre

Økt bruk Første måling i 2014. Økes over tid. Må avklares

2. Sammen for en levende by

2.6 En attraktiv arbeidsgiver

• Organisasjonens omdømme kjennetegnes av høy tillit i befolkningen, og ansatte opplever stolthet over egen arbeidsplass.

2.6.2 Mål og strategier Stavanger kommune har utarbeidet ny arbeidsgiverstrategi for perioden 2013–2025. I kommende periode skal Stavanger kommune være en attraktiv arbeidsgiver ved å legge systematisk til rette for å skaffe, utvikle og ta i bruk rett kompetanse til rett tid. Samtidig er det en viktig oppgave å stimulere og legge til rette for at organisasjonen har kompetente og engasjerte medarbeidere.

Særlig aktuelle planer

2.61 Rekruttering, medarbeiderutvikling og tydelig lederskap Befolkningsvekst og økt kompleksitet i tjenesteproduksjonen krever at kommuneorganisasjonen til enhver tid har riktig og tilstrekkelig kompetanse. Næringsaktiviteten i regionen fortsetter å vokse, og det er utfordrende å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. I tillegg kommer at utdanningskapasiteten i regionen ikke i tilstrekkelig grad dekker fremtidig behov for ny arbeidskraft. For Stavanger kommune vil dette først og fremst merkes for store yrkesgrupper som sykepleiere, barnehagelærere og lærere, men også innen mer spesialiserte fagområder innen tekniske og administrative faggrupper. I kampen om kvalifisert arbeidskraft har det stor betydning at Stavanger kommune oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det viktig å få utløst den arbeidskraftreserven som finnes i egen region og blant kommunens egne ansatte.

• HØP 2013–2016 • Arbeidsgiverstrategi for 2013–2025. Bystyret 02.09.13 • Strategi for likestilling og mangfold 2013–2020. Bystyret 02.09.13 • Lønnspolitikk 2013. Lønnsutvalget 18.06.13

2.6.3 Prioriterte innsatsområder I arbeidsgiverstrategien for perioden 2013–2025 beskrives de innsatsområdene som skal bidra til at Stavanger kom mune er en attraktiv arbeidsgiver og en handlekraftig organisasjon. I kommende periode skal arbeidsgiverstrate gien iverksettes, og det skal utarbeides en årlig handlings plan som sikrer gjennomføring av strategien gjennom konkrete tiltak. I tillegg til igangsatte prosesser og arbeid i den enkelte virksomhet, vil rådmannen ha særlig oppmerksomhet rundt følgende tiltak i kommende periode:

Målrettet rekruttering og merkevarebygging En attraktiv arbeidsgiver utøver godt lederskap, har meningsfylte oppgaver, utvikler medarbeidere og tar i bruk og utvikler ny teknologi slik at arbeidsprosesser kan forbedres og effektiviseres. Å være en attraktiv arbeidsgiver er viktig for å tiltrekke, rekruttere og beholde arbeidskraft. Dette krever langsiktig og målrettet arbeid og utvikling på alle nivå i organisasjonen. Kommunen er attraktiv når: • Organisasjonen har et verdigrunnlag som arbeidssøkere og arbeidstakere identifiserer seg med, og som preger kulturen og atferden på arbeidsplassen • Ansatte opplever egne arbeidsoppgaver og eget bidrag som meningsfylt • Ansatte utfordres og blir stilt krav til, samtidig som de gis tillit og aktiv støtte • Ansatte tilbys faglige utfordringer og utvikling innenfor rammen av robuste fagmiljø • Samspillet på arbeidsplassen kjennetegnes av åpenhet, inkludering og likeverdighet

Rådmannen vil fortsette det systematiske og målrettede arbeidet for å sikre framtidig rekruttering. Rådmannen vil også vurdere alternative løsninger for rekrutteringsprosesser. Den enkelte virksomhet og medarbeider spiller en sentral rolle i profilering og omdømmebygging av Stavanger kommune. I tillegg til allerede innførte rekrutteringstiltak, vil rådmannen i planperioden prioritere på følgende: • Systematisk gjennomgang av ulike rekrutterings prosesser, inkludert forbedring og utvikling av nødvendig verktøy • Utprøving av alternative arbeidsprosesser og roller i forbindelse med rekrutteringsprosesser. Pilot som oppfølging av ny arbeidsgiverstrategi • Kurs og kompetanseheving for profilering av eget arbeidssted • Stimulering til økt rekruttering av medarbeidere med annen etnisk bakgrunn i de ordinære rekrutteringsprosessene • Videreføring av stimuleringstiltak som rekrutte ringsboliger, etableringstilskudd og barnehage plasser til medarbeidere

2. Sammen for en levende by

videreutvikling av strategisk kompetansestyring danner grunnlag for gode kompetanseplaner, utviklingstiltak og riktige ansettelser. Arbeidet med å utvikle og anvende praktiske løsninger som gjør at ledere og medarbeidere kan gjennomføre dette på en mest mulig effektiv måte skal videreføres. I tråd med innføring av plan for strategisk kompetansestyring skal det: • Utarbeides verktøy og hjelpemidler til bruk i kompetansearbeidet • Utarbeides handlingsplan som sikrer gjennomføring av konkrete tiltak • Gjennomføres regelmessige analyser av fremtidig kompetansebehov

Videreutvikling av godt og tydelig lederskap Kommunens ledere har stor betydning for organisasjonens attraktivitet. Arbeidet med helhetlig og tydelig lederskap videreføres. Rådmannen skal også styrke lederes evne til å ivareta den rollen og det ansvaret som ligger i den nye arbeidsgiverstrategien. I arbeidet med å styrke strategisk lederskap, kompetanseledelse og evne til samhandling, har rådmannen blant annet følgende satsinger i perioden: • Videreføre lederskoler som sikrer rekruttering til lederstillinger (rektorskolen, barnehagelederskolen og lederskolen for levekår og barn og unge) • Utvikle og gjennomføre et nytt helhetlig leder utviklingsprogram som øker kommunens gjennomføringskraft og måloppnåelse • Kontinuerlig lederstøtte gjennom videreutvikling av verktøy (støttesystemer), direkte oppfølging og opplæringstiltak innen personalledelse og økonomi. • Videreføring av arbeidet med å kartlegge og heve nødvendig stillingsspesifikk norskkompetanse hos medarbeidere • Videreføre arbeidet med å kvalifisere utenlandske sykepleiere

Systematisk og målrettet medarbeiderutvikling Medarbeidernes kompetanse og engasjement er avgjørende for at kommunen kan løse sine oppgaver og levere gode og effektive tjenester til innbyggerne. I oppfølgingen av ny arbeidsgiverstrategi er det behov for å tydeliggjøre hvilke generelle forventninger kommunen har til medarbeiderne. Rådmannen vil i 2014 etablere en medarbeiderplattform som skal tydeliggjøre og konkretisere forventninger til det å være medarbeider i kommunen. I tråd med dette skal det: • Utarbeides nytt opplegg for medarbeidersamtale • Gjennomføres ny regelmessig medarbeiderundersøkelse • Implementeres ny lønnstrategi. For å sikre rett kompetanse på rett sted trenger ledere gode systemer for å kartlegge dagens kompetansebeholdning og planlegge framtidens kompetansebehov. Innføring og

2.6.4 Styringsindikatorer Attraktiv arbeidsgiver – rekruttere og beholde Mål / strategi

Indikator

Retning

Tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse • Attraktiv arbeidsgiver

• Ansattes engasje ment (indeks i ny medarbeider undersøkelse)

Første måling i 2014. Øke snittskår over tid.

• Turnover

Overvåkingsindikator

• Andel med godkjent utdanning – lærere, førskolelærere og sykepleiere

100%

• Innleie av eksterne, overtid, vikarbruk

Overvåke og sammenlikne

Arbeidskraft utnyttelse • Aktivt nærværs arbeid • Tilby ansatte hele stillinger

• Sykefravær • Andel heltidsansatte (80 % stilling eller mer)

3. Økonomiske prioriteringer

3. Økonomiske prioriteringer I dette kapittelet presenteres de økonomiske prioriteringene rådmannen foreslår for kommende planperiode. Befolkningsutvikling, arealtilgang, kvalifisert arbeidskraft og kommunens utbyggingspolitikk er viktige forutsetninger og rammebetingelser for utviklingen av kommunale tjenester. Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en bærekraftig måte for å opprett holde tilstrekkelig handlefrihet.

Samlet utgjør investeringene kr 4,1 mrd. i planperioden. Videreføring og ferdigstillelse av prosjekter preger de første årene av planen. Satsingen gjelder utbygging og rehabilitering skoler, barnehager, bofellesskap og idrettsanlegg. Rådmannens forslag innebærer en brutto økning i drifts utgifter på kr 374 mill. i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2013. Dette tilsvarer en nominell vekst på

4,1 %. I løpet av planperioden stiger brutto driftsutgifter fra kr 9,5 mrd. til kr 10,0 mrd. Pris- og lønnsvekst er da ikke inkludert i 2015–2017. De foreslåtte investeringsprosjektene og de økte drifts tiltakene vil bidra til å møte utfordringene som er presen tert i kapittel 2. Rådmannen har i denne planperioden blant annet prioritert tiltak som reduserer vedlikeholdsetterslep av kommunale eiendommer, sykkelsatsing, tidlig innsats,

3. Økonomiske prioriteringer

tilrettelegging for boligbygging og befolkningsvekst, botilbud og tjenester for innbyggere med omfattende hjelpebehov i alle aldersgrupper, samt videreføring av en handlekraftig og framtidsrettet organisasjon. De nye tiltakene i driften er marginale sammenlignet med de totale driftsrammene kommunen forvalter. For å imøtekomme utfordringene handler det mest om å dispo nere bruken av de totale driftsrammene inn mot hoved utfordringene. Detaljer om nye investerings- og driftstiltak finnes i kapittel 3.8 og 3.9. I tillegg beskrives prioriteringer innenfor de enkelte tjenesteområdene i kapittel 4, 5 og 6. Stavanger kommunes finansielle strategi inneholder tre hovedmålsettinger. Målsettingene skal være førende for de økonomiske prioriteringene som grunnlag for å opprett holde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handle frihet og unngå at det over tid avsettes et for lavt beløp til formuesbevaring. Rådmannen har lagt disse strategiske parametrene for økonomisk styring til grunn i budsjett arbeidet. Målene er: • Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene • Investeringer bør være om lag 50 % egen finansierte • Gjeldsgraden ekskl. formidlingslån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. Målsettingene for egenfinansiering og gjeldsgrad oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende også ved årets rullering av handlingsog økonomiplanen. Tabellen viser nettodriftsresultat som lå til grunn i Handlings- og økonomiplan 2013–2016 og som nå ligger til grunn i forslaget til handlingsog økonomiplan 2014–2017. 2013 HØP 13–16 HØP 14–17

2,0 %

2014

2015

2016

1,0 %

1,4 %

3,0 %

0,9 %

0,8 %

1,7 %

2017

3,1 %

Tabell 3.0.1 Netto driftsresultat i handlingsog økonomiplanene.

For 2014 er netto driftsresultat 0,1 prosentpoeng lavere enn Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Dette skyldes

blant annet økte pensjonsutgifter, nye tiltak innenfor verdibevaring, samt en høyere vekst i rammene til tjenesteområdene som grunnlag for tidlig innsats og forebygging. Samlet for fireårsperioden 2014–2017 er netto driftsresultat på 1,6 %. Utviklingen er beskrevet nærmere i kapittel 3.4. Utarbeidelsen av rådmannens forslag bygger på forvent ninger om utviklingen for landet – og spesielt regionen – framover. Skatteanslaget er strukket langt i rådmannens budsjettforslag og forutsetter fortsatt vekst. Samlede disposisjonsfond utgjør kr 108,4 mill. per 31.08.2013. Dette utgjør 1,28 % av budsjetterte driftsinntekter i 2013 og bidrar til å redusere økonomisk usikkerhet. Endringer i økonomiske rammebetingelser, herunder frie inntekter, er en spesiell usikkerhetsfaktor for det kommende året på grunn av regjeringsskiftet. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft å skape handlingsrom innenfor eksisterende rammer. Rådmannen har i denne planperioden prioritert, på tross av svakt netto driftsresultat, tiltak som vil gjøre kommunen bedre i stand til å møte vekst og redusere behov for tjenester i årene som kommer. Investeringer som ferdigstilles etter denne planperioden følges også av høye driftsutgifter i 2018–2020. Ved utarbeidelse av forslag til handlingsog økonomiplan 2014–2017 har rådmannen lagt til grunn forslag til stats budsjettet, St.prp. nr.1 (2013–2014), utarbeidet av den forrige regjeringen. I tillegg har rådmannen lagt til grunn tidligere politiske vedtak og vedtatte planer. Den nye regjeringen vil trolig legge fram sitt forslag til endringer i en tilleggsproposisjon primo november, altså etter framlegging av rådmannens budsjettforslag. Rådmannen vil derfor utarbeide et tilleggsnotat i etterkant.

3. Økonomiske prioriteringer

3.1 Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet, og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 76 % av Stavanger kommunes driftsinntekter i 2014. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 %. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 78 % av de frie inntektene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene. Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskuddsordninger. Den nye regjeringen har som en del av sin regjeringsplattform sagt at de ønsker å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet, både med tanke på dagens mekanismer og i forbindelse med reformarbeid og mulige endringer i kommunestrukturer.1

3.1.1 Nasjonale forutsetninger I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen opp til endringer for kommunesektoren både for 2013 og for 2014. Anslag for kommunesektorens skatteinntekter for 2013 er oppjustert med kr 1,8 mrd., herav kr 1,45 mrd. for kommunene. Dette gir en forventet skattevekst på 6,2 % for kommunene samlet i 2013, en økning fra tidligere vekstanslag på 5,0 %. Merinntektene vil ikke bli videreført til 2014. Deflator (antatt kostnadsvekst) er lik 3 %. I tillegg foreligger forslag om redusert kompensasjonsgrad fra 80 % til 77,5 % i tilskuddsberegningen for ressurskrevende brukere. Omleggingen har allerede i 2013 effekt for kommunene. Stavanger har håndtert saken i 2. tertial rapport 2013. For 2014 legger regjeringen opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2013. Veksten er på 4,1 % i forhold til nytt anslag på inntektsnivå for 2013.

utviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregnings utvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2014 på om lag kr 2,8 mrd. grunnet den demografiske utviklingen. Av dette er kr 2,5 mrd. knyttet til kommunens utgifter. I tillegg øker pensjonskostnadene med om lag kr 1,75 mrd., hvorav kr 1,4 mrd. gjelder kommunene. Inntektsveksten til kommunesektoren skal i tillegg dekke nye pålagte og nødvendige oppgaver innenfor oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Statsbudsjettet legger til grunn et skatteanslag for 2014 på kr 131,2 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis. Isolert sett øker skatten på inntekt og formue til kommunene med 3,3 % fra nytt skatteanslag for 2013 til 2014. Veksten tar hensyn til regjeringens forslag til redusert skattøre. Regjeringen foreslår en reduksjon fra 11,6 % i 2013 til 11,4 % i 2014 i den kommunale skattøren for personlige skattytere. Forslaget til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i 2014. Solberg-regjeringen har utarbeidet en felles politisk plattform1 – hvor den sier at «Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt». Selskapsskatt har ikke blitt tilført kommunene siden 2008. Tidligere beregninger tilsier at Stavanger kommune i så tilfelle vil få økte frie inntekter. Til motpost kommer den nye regjeringens ønske om et redusert samlet skatte- og avgiftsnivå i Norge, hvor personlig skatt på inntekt og formue reduseres. Den nye regjeringen sier også at «Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylker og kommuner» (s.47) og vil i tillegg gjennomføre en kommunereform hvor især kommunestrukturen vurderes. Den nasjonale – og lokale - økonomiske rammen vil følgelig være avhengig av hvor raskt og i hvor stort omfang disse endringene settes i verk. Hvorvidt dette skjer allerede fra 2014, vil først bli kjent når Solberg-regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett.

3.1.2 Lokale forutsetninger Skatteinntekter

Anslått lønns- og prisvekst (kommunal deflator) er 3,0 % også i 2014, inkludert en antatt lønnsvekst på 3,5 %. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter er dermed beregnet til 1,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett (1,1 % i forhold til nytt anslag på inntektsnivå for kommune sektoren) 2013, noe som utgjør kr 5,2 mrd. (kr 3,3 mrd.). Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med kr 4,3 mrd. til kommunene og kr 0,9 mrd. til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommune sektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolknings 1 Kilde: Notat om «Politisk plattform» for ny regjering av 07.10.13, s.47

Det er budsjettert med en skatteinngang fra formues- og inntektsskatten til Stavanger i 2014 på kr 5,15 mrd. Det er da tatt utgangspunkt i at skatteveksten i 2013 blir på 8,4 %, noe som gir en skatteinngang i 2013 på kr 4,83 mrd. Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2013 på 148,7 % av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er utarbeidet på bakgrunn av skatteinngangen per september 2013 og vurderinger framlagt i forbindelse med 2. tertialrapport 2013. I tillegg kommer positive effekter av foreløpige fordelingstall. Rådmannen legger til grunn en ytterligere vekst i 2014. Erfaring fra de siste 5 år er at nasjonal skattevekst blir

3. Økonomiske prioriteringer

noe høyere enn først anslått i forslag til statsbudsjett. Følgelig har tallene blitt oppjustert enten gjennom revidert nasjonalbudsjett på vårparten, eller gjennom oppjusterte skatteanslag i forbindelse med forslag til neste års statsbudsjett. Dette har også medført endrede prognoser for inntektsutjevningen for Stavanger. Rådmannen har i prognosene for 2014 lagt til grunn at regjeringens prognoser også i år er konservative og har beregningsteknisk lagt til grunn at nasjonalt skatteanslag øker fra kr 131,2 mrd. til 132,0 mrd. Dette øker dermed veksten fra 3,3 % til 4,0 % i forhold til nytt anslag for 2013. Skatteanslaget er strukket langt. Stavanger har i en årrekke hatt sterkere skattevekst enn resten av landet, og forskjellen i skatteinntekt per innbygger i Stavanger i forhold til resten av landet er stadig økende. I tillegg kommer befolkningsprognoser som gir en sterkere innbyggervekst i Stavanger enn i resten av landet utover i planperioden (hhv 1,9 % mot 1,3 %). Godt arbeidsmarked i regionen medfører høy yrkesdeltakelse og tilflytting av arbeidskraft med inntektsgrunnlag for skatteberegning. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå, både i år og neste år. Utbyggingsplaner viser et næringsliv på Nord Jæren som etterspør arbeidskraft ut over den prognostiserte befolkningsveksten de kommende årene. Fortsatt investeringslyst innen olje- og gassvirksomhet gir også grunnlag for optimistiske utsikter i Rogaland. På denne bakgrunnen har rådmannen lagt til grunn en nominell skattevekst i 2014 på 6,6 % av anslag på skatteinngangen for 2013. Dette gir en skatteinntekt i Stavanger på 152,2 % av landsgjennomsnittet i 2014. I perioden fra 2015 til 2017 er det for hvert år forutsatt en reell skattevekst på 2,5 %. Stavanger kommune vil da ligge på 154,7 % av landsgjennomsnittet i 2017. Utviklingen vises i figur 3.1.0. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og at kommunen har strukket forutset ningene langt.

Rammetilskuddet Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS’ beregningsmodell, hvor endringene i inntekts systemet og statsbudsjettet er innarbeidet. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsnøkkel. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnads indeks over 1. Stavanger betraktes som en «lett- drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,926. Dette innebærer en utgiftutjevning i 2014 på kr 441,9 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. I planperioden øker utgiftsutjevningen betraktelig med bakgrunn i høyere befolkningsvekst lokalt enn nasjonalt, og med lavere andel av «de eldste eldre». Prognoser for øvrige kriterier er vanskelig å sette for både lokale og nasjonale forhold, og dermed hefter en del usikkerhet med framtidig utjevning. Saker med særskilt fordeling består av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette utgjør kr 4,485 mill. for Stavanger i planperioden Tapskompensasjon som følge av tap ved endringer i inntektssystemet (i 2011) utgjør kr 27,4 mill. og vil stå fast i planperioden og inntil inntektssystemet blir revidert på nytt. Inntektsgarantitilskudd (INGAR) vil for 2014 ha en isolert effekt på kr -8,0 mill. for Stavanger. Dette er Stavanger sitt bidrag til finansiering av ordningen som utgjør kr 62 per innbygger. Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet lavere enn kr 300 per innbygger. Stavanger har ingen kompensasjon i 2014 siden kommunen har vekst i rammetilskuddet som er over vekstgrensen. Det er ikke lagt inn beregninger fra INGAR i perioden fra 2015 og videre. INGAR reberegnes hvert år som følge av eventuelle endringer i rammetilskuddet, og i statsbudsjettet er det kun gjort beregninger for 2014. Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2013 utgjør kr 45,2 mill. Økningen er på 4,3 % og skal dekke lønns- og prisjustering. Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler.

Figur 3.1.0: Skatteinntekt pr innbygger i Stavanger i prosent av lands gjennomsnittet – utvikling over tid med trendlinje.

Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatte anslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2014 er i størrelsesorden kr 1,1 mrd. og øker til ca. 1,2 mrd. i slutten av planperioden.

3. Økonomiske prioriteringer

Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,55 mrd. i utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning.

Skatt og rammetilskudd (tall i 1000 kr)

Tabell 3.1.1 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2014 og videre i planperioden.

2013

2014

2015

2016

2017

opprinnelig vedtatt

revidert anslag

nominelle tall

2014 priser

Formue- og inntektsskatt

4 642 800

4 829 210

5 147 938

5 276 637

5 408 552

5 543 766

Innbyggertilskudd

2 790 258

2 960 293

3 036 371

3 096 533

3 158 603

-387 182

-385 454

-417 987

-458 020

-505 904

-543 048

43 352

45 217

45 894

46 766

47 660

Inntektsutjevning

-890 619

-993 795

-1 105 228

-1 144 975

-1 185 128

-1 225 464

Sum frie inntekter

6 198 600

6 283 600

6 630 200

6 755 900

6 860 800

6 981 500

5,50 %

1,90 %

1,50 %

1,80 %

Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn Storbytilskudd

Sum endring i % Tabell 3.1.1 Sum frie inntekter

Som vist i tabellen er det forutsatt en vekst i de frie inntektene på 5,5 % fra revidert anslag 2013. Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Prisveksten er holdt fast i 2014-nivå, jf. kriterium for driftskostnadene. Omleggingen av inntektssystemet de siste årene, med blant annet avvikling av kommunal selskapsskatt, redusert skatteandel til 40 % og økt inntektsutjevning til 60 %, har medført at Stavanger beholder mindre av skatteinntektene. Dette har bidratt til et svekket handlingsrom. Rådmannen har med bakgrunn i signaler fra ny regjering grunnlag for å tro at kommunen framover vil få beholde noe mer av skatteinntektene som genereres av kommunens innbyggere og selskaper.

Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2010 til 2012 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.1.2 viser at Stavanger i 2012 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger. Stavanger hadde lavere frie inntekter per innbygger enn snittet i resten av landet for 2012. Frie inntekter per innbygger var på kr 45 968 i Stavanger i 2012. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 43 709. Tilsvarende tall for resten av landet var kr 46 308, og for Oslo kr 52 313 i 2012.

Figur 3.1.1 viser utviklingen i frie inntekter i Stavanger fra år 2007, samt prognose for planperioden. Andelen rammetilskudd har jevnet seg ut. Dette henger sammen med de store øremerkede tilskuddene til barnehage og psykiatri som gikk inn i rammetilskuddet fra 2011.

Figur 3.1.2: Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene og resten av landet

Figur 3.1.1: Frie inntekter – utvikling over tid.

3. Økonomiske prioriteringer

3.2 Andre inntekter 3.2.1 Overføringer fra Lyse Stavanger kommune har en eierandel i Lyse Energi AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlige lån fastsettes med utgangs punkt i 3 mnd. NIBOR med et påslag på 2 %. I skrivende stund er 3 mnd. NIBOR på ca. 1,7 %. Rådmannen legger til grunn at 3 mnd. NIBOR vil være på 2 % i 2014, 2,5 % i 2015, 3,0 % i 2016 og 3,8 % i 2017. Dette er basert på prognoser for utviklingen i 3 mnd. NIBOR fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank. På bakgrunn av de ovennevnte forutsetningene er det lagt til grunn en rente på 4 % inklusive marginpåslag på det ansvarlige lånet i 2014, med videre opptrapping i planperioden i tråd med prognosen for utvikling i 3. mnd. NIBOR.

Prognose, overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr) Opprinnelig lån på kr 3 mrd.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2013 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 373 mill., hvorav Stavangers andel utgjorde kr 162,9 mill. Det legges til grunn en videreføring av denne veksttakten i planperioden. Dette innebærer en nedjustering av forventet samlet utbytte med kr 25 mill. i 2015 og kr. 50 mill. i 2016 sammenlignet med Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Det er forutsatt et samlet utbytte til eierne på kr 400 mill. i 2014. Dette utgjør kr 174,7 mill. for Stavanger kommune. Rådmannen budsjetterer videre med et samlet utbytte på kr 425 mill. i 2015, kr 450 mill. i 2016 og kr 475 mill. i 2017. Utbytteforventningen er basert på forventninger om et styrket resultat for Lyse-konsernet i planperioden. Tabell 3.2.1 viser beregnede inntekter fra Lyse i planperioden (tall i 1000 kroner). Renter på det ansvarlige lånet og utbytte skal budsjetteres og regnskapsføres i driften. Renter og utbytte utgjør kr 218 mill. i 2014. De årlige avdragene på kr 43,7 mill. skal etter gjeldende regnskapsregler føres i investeringsregnskapet.

SK's andel 43,7 %

2014

2015

2016

2017

1 310 280

Avdrag til føring i investering

43 676

Rente til føring i drift

43 000

47 000

51 000

56 000

Utbytte til føring i drift

175 000

186 000

197 000

207 000

Sum til føring i drift

218 000

233 000

248 000

263 000

Tabell 3.2.1 Overføringer fra Lyse

3.2.2 Egenbetalinger Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskrifts regulert. I denne planperioden foreslår rådmannen å øke kontin genten i kulturskolen med om lag kr 100 per år. For Musikk fra livets begynnelse og Musikklek 3-4-5 år foreslår rådmannen å redusere kontingenten. Rådmannen foreslår å øke SFO-betalingen med 4 % og Fiks Ferrige Ferie med 3,6 %. Betaling for barn i barnehage øker med kr 30 fra kr 2330 til kr 2360 pr mnd. Renovasjonsgebyret foreslås økt med 1 % og avløpsgebyret økes med 3,5 %. Billettprisene i svømmehallene økes med 10 %. En fullstendig oversikt over endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i rådmannens budsjettforslag 2014, budsjettdokument nr. 2.

3.2.3 Eiendomsskatt Eiendomsskatt videreføres på dagens nivå med en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag for boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet

på 360 000 kroner av takstverdi. Fritak videreføres som vedtatt i bystyresak 0011/05 og 0063/07. Eiendomsskatt utgjør netto kr 134 mill. i 2014. Siden forrige omtaksering av eiendommene i Stavanger i 2005, har boligprisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger økt med over 114 prosent, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Eiendomsskattesatsen er ikke økt i denne perioden. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006. Dette kan justeres opp ved å øke promillesatsen, redusere bunnfradrag eller ved å foreta en ny omtaksering. Sistnevnte er først mulig 10 år etter forrige alminnelige taksering. Med bakgrunn i bystyrets vedtak ved behandlingen av Handlings- og økonomiplanen for 2013–2016, har rådmannen lagt inn en kontormessig oppjustering av takstene med virkning fra 2016. Det vises til egen sak som vil bli lagt fram parallelt med budsjettbehandlingen. I motsetning til et krevende omtakseringsprosjekt, er det også mulig å årlig justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen. Promillesatsen kan endres bare for boligog fritidseiendommer, bare for næringseiendommer, verker 25

3. Økonomiske prioriteringer

og bruk eller for begge grupper samtidig. En økning av satsen med 1 promille (fra 2 til 3 promille) på alle grupper, gir økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 68 mill. Fritaks eiendommene fordeler seg litt ulikt, og endring for kun en av gruppene vil ligge i størrelsesorden kr 25–35 mill. En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket. Vedtaket kan reverseres når omtakseringen har blitt gjeldende slik at overgangen blir mindre markant. Rådmannen er av den oppfatning at økt eiendomsskatt kan vurderes som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder. Det er fra rådmannens side ikke lagt inn ytterligere tiltak enn omtaksering fra år 2016.

3.2.4 Momsrefusjoner investeringer Fra 2010 ble regelverk om føring av momsrefusjoner fra investeringer endret. Regelverket er endret slik at kommunene må bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av nye investeringer og ikke til løpende drift. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at momsrefusjoner fra investeringer blir på kr 140 mill. i 2014.

fremover. Høy oljepris har bidratt til et høyt aktivitetsnivå innenfor petroleumssektoren. Sentralbanker i flere industriland har varslet at styrings renten vil holdes lav i en lengre periode. I Norge har styringsrenten vært på 1,5 % siden mars 2012. Norges Banks analyse i Pengepolitisk rapport 3/13 tilsier at styringsrenten vil holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2014, og deretter økes gradvis til et mer normalt nivå. Risikopåslaget i pengemarkedsrenten (NIBOR – 3 mnd.) er nede mot nivået før finanskrisen og er nå på om lag 0,25 prosentenheter. I 2013 har all netto rentebærende gjeld vært sikret med fastrente i form av rentebytteavtaler, noe som tilsvarer ca. 51 % av all bruttogjeld. Låneopptak i form av obligasjons- og sertifikatlån har bidratt til gode rentebetingelser i 2013. Rådmannen legger til grunn en økning i styringsrenten i løpet av første halvår 2014 på 0,25 prosentenheter. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2014 forventes å bli på 2,35 %. Det legges videre til grunn at rentenivået på kommunens innlån vil øke med følgende prosentpoeng: 0,55 i 2015 og i 2016 og 0,75 i 2017. Renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse og kommunens bankinnskudd er basert på utviklingen i 3 mnd. NIBOR. Med utgangspunkt i prognoser fra Norges Bank og SSB legger rådmannen til grunn at 3 mnd. NIBOR vil være på 2 % i 2014, 2,5 % i 2015, 3,0 % i 2016 og 3,8 % i 2017.

3.3 Lønns-, pris- og renteforutsetninger 3.3.1 Lønns- og prisforutsetninger Lønnsvekst Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2013. Dette utgjør kr 119 mill. I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst i 2014 på 3,5 %, inkludert overheng. Dette legges til grunn ved beregning av lønnsreserven for 2014, kr 105 mill. med virkning fra mai 2014. Økt pensjon inngår ikke i lønnsveksten som ligger til grunn i statsbudsjettet.

Prisvekst Rådmannens forslag til handlingsog økonomiplan 2014–2017 er laget i faste 2014-priser. Rådmannen har i perioden ikke innarbeidet priskompensasjon til den enkelte virksomhet med unntak av Hjemmebaserte tjenester. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 14 mill. basert på forventet prisvekst lik 2 %. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.

3.3.2. Renteforutsetninger Det er tegn på tiltakende økonomisk vekst i flere industriland, samtidig som veksten har avtatt i enkelte fremvoksende økonomier. Utfordringene i euroområdet er fortsatt store, men fallet i aktivitetsnivået har stoppet opp og arbeidsledigheten har vært stabil de siste månedene. Den økonomiske situasjonen i Norge er fortsatt god, og det ventes en moderat vekst og en relativt stabil arbeidsledighet

Avdragstiden på nye lån er satt til 25 år. Det er regnet med helårseffekt på renteog avdragsbelastningen i det året låneopptaket gjennomføres. Overskuddslikviditet plasseres som regel med en høyere avkastning enn rentekostnadene på lån. Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform97 (6-årsreformen), samt tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skoleog kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken og tilskuddene beregnes ut ifra flytende rente i Husbanken. Det er lagt til grunn et rentenivå på 2,3 % i 2014, 2,5 % i 2015, 3,0 % i 2016 og 3,8 % i 2017. Rådmannen vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til rentenivået i planperioden.

3.4 Utvikling i netto driftsresultat og pensjon Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene og at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Hensikten er å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt.

3. Økonomiske prioriteringer

Rådmannen foreslår for 2014 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 0,9 %. Dette er lavere enn anbefalt målsetting. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 0,8 % i 2015, 1,7 % i 2016 og 3,1 % i 2017. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 1,6 % i perioden. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat i kommune

sektoren bør ligge på 3,0 % over tid for at sektoren skal gå i finansiell balanse. Endringene fra og med 2014 i bokføringsprinsipp for kompensasjon for merverdiavgift på investeringsutgifter (fra driftsinntekt til investeringsinntekt) utgjør etter TBU’s beregninger om lag 1,25 % av drifts inntektene. TBU antar at punktestimatet for netto drifts resultat vil ligge på om lag 1,75 % framover. Rådmannen vil med bakgrunn i TBU’s anbefalinger reberegne anbefalt måltall for Stavanger kommune.

0,8 %

Figur 3.4.0 Rådmannens forslag til netto driftsresultat sammenlignet med Handlings- og økonomiplan 2013–2016

Figur 3.4.0a Netto driftsresultat og ulike måltall i planperioden.

I 2012 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 3,9 % (konsern) og 3,1 % (bykassen). Netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet både i 2011 og i 2012.

inntekter i Stavanger og de andre ASSS- kommunene fra 2010 til 2012. For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figur 3.4.1 konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene, det vil si kommunale foretak og kommunens eierandeler i IKS-er som inngår i konsern regnskapsstatistikken til SSB.

Figur 3.4.1 viser netto driftsresultat i prosent av drifts

Figur 3.4.1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekt for ASSS-kommunene og resten av landet

3. Økonomiske prioriteringer

Korrigert netto driftsresultat – økonomisk handlingsrom Selv om netto driftsresultat brukes som begrep for å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, er det imidlertid flere forhold i regnskapsreglene til kommunene som bidrar til forbedring av netto driftsresultat. Når netto driftsresultat korrigeres for disse forholdene, gir det et bedre uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Figur 3.4.2 viser utvikling i netto driftsresultat med korri geringer i prosent av driftsinntekter for Stavanger fra år 2000, samt rådmannens forslag for planperioden. Figur 3.4.2: Netto driftsresultat I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens avskrivingene ikke har resultateffekt, siden disse har en tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivingene. Videre reflekterer avdragene anskaffelsesverdi, mens det i forhold til formuebevaringsprinsippet er korrekt å benytte gjenanskaffelsesverdi på avskrivingene. Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene, og ikke avskrivingene, som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. I tråd med tidligere praksis er netto driftsresultat korrigert for avskrivingene og vises på den røde linjen i figur 3.4.2. Det er i tillegg korrigert for føring av momskompensasjons inntekter fra investeringer som følge av at nye regler for føring av investeringsmoms i kommunenes budsjetter og regnskaper er faset inn i perioden 2010 til 2014. Moms kompensasjonsinntekter fra investeringer har tidligere vært ført i driftsregnskapet, men skal fra 2014 føres i investeringsregnskapet i sin helhet. Innfasingen har skjedd gjennom en gradvis opptrapping i perioden, med nye 20 prosentpoengs økning hvert år, ved at andelen av momskompensasjonsinntekter fra investeringer overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Endringen medfører at driftsinntektene overføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Som følge av dette blir netto driftsresultat lavere fra og med 2014, uten at dette inne bærer en realitetsendring i kommunens økonomi samlet sett. Den grønne linjen i figur 3.4.2 viser korrigert netto drifts resultat for momsrefusjonsinntekter fra investeringer, hvor det er korrigert for at hele momsrefusjonen for investe ringsutgifter har blitt ført i investeringsregnskapet siden innføring av ordningen i 2004. Kommunens økonomiske handlefrihet er imidlertid også påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fond, og har brukt av bundne fond som det er avsatt midler til tidligere. Den lilla linjen i grafen viser korrigert netto driftsresultat for dette forholdet.

Pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn pensjonspremiene som de har betalt til sine leverandører. Når pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnad, oppstår såkalt positivt premieavvik (differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad) som inntektsføres i regnskapet. Siden ordningen ble innført i 2002 har Stavanger kommune, som de fleste andre av landets kommuner, alltid hatt positivt premieavvik. Dette har ført til bedre netto driftsresultater i driftsregnskapene til kommunene. Korrigert for dette viser netto driftsresultat i perioden fra 2002 til 2012 et lavere tall i spennet mellom 0 % og 1,5 % avhengig av svingningene i premieavviket. Rådmannen viser her til at 2014 blir et nytt år med høyt premieavvik, og at akkumulert premieavvik blir på et historisk høyt nivå pr 31.12.14. Tallene vil bli påvirket dersom tilbakeføringstakten øker med nye regnskapsregler.

3.4.1. Pensjon For 2014 budsjetteres det med tilsammen kr 174 mill. i reguleringspremie, premieavvik, amortisering av premie avvik og avtalefestet pensjon. Dette betyr en økning på kr 25 mill. i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2013. Inkludert i beløpet inngår også om lag kr 15 mill. i økte pensjonsutgifter (løpende premieinnbetalinger) som skal fordeles og inngå i driftsbudsjettene til de enkelte virksomhetene i det endelige budsjettet. Økningen i pensjonsutgiftene resulterer også i en økning i tilskudd til private barnehager og private aldersog sykehjem. Folkevalgtordningen (i KLP) opphører fra 31.12.2013 og blir erstattet av ny ordning med andre regler. KLP har per i dag ikke sendt ut ytterligere informasjon, og rådmannen har videreført den gamle ordningen i budsjettet. Rådmannen presiserer det knytter seg usikkerhet rundt anslaget på premier og kostnadsnivå. De beregnende pensjonskostnader som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale

3. Økonomiske prioriteringer

til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene har nå bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som for Stavanger kommune utgjør kr 395,79 mill. per 31.12.2012. Nivået er beregnet til å stige til om lag kr 530,86 mill. per

31.12.2014. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 10 årene. Utvikling i premieavvik følger i figur 3.4.3.

Figur 3.4.3 Utvikling av premieavvik 2002–2015 for Stavanger kommune.

Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med store positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnads forpliktelser. For å få bukt med dette, har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i september i år foreslått kortere amortiseringstid for premieavvik; 5 eller 7 år fra dagens 10 år (ev. 1 år). Høringsfristen er satt til 03.01.2014. Beregninger for Stavanger kommune viser at alternativet med amortiseringstid på 7 år vil medføre en

økt kostnadsføring av pensjon med ca. kr 8 mill. i 2015 i forhold til dagens alternativ på 10 år. Alternativet med amortiseringstid på 5 år medfører økte pensjonskostnader på ca. kr 18 mill. i 2015 i forhold til dagens alternativ. Det betyr at raskere reduksjon av akkumulert premieavvik med tilbakeføring av tidligere premieavvik (som har vært inntektsført det enkelte år), blir en enda større kostnads belastning på driften. Hvordan de ulike amortiserings alternativene påvirker driftskostnadene, vises i figur 3.4.4. Det betyr at en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover vil gå til å dekke pensjon.

Figur 3.4.4 Oversikt over hvordan ulike amortiseringsalternativer for premieavvik slår ut i driftskostnader for Stavanger kommune.

3. Økonomiske prioriteringer

3.5 Sammenligning av utvalgte nøkkeltall Prioriteringene i handlingsog økonomiplanen er basert både på analyser av befolkningsutviklingen, levekårs undersøkelsen og ressursbruken innenfor de ulike tjenesteområdene. I dette avsnittet beskrives ressursbruken i Stavanger for perioden 2010–2012 sammenholdt med landsgjen nomsnittet og med ressursbruken til de ni andre ASSSkommunene. Oversikten viser videre hvordan prioriteringer og nivå har vært innenfor de ulike tjenestene sammen lignet med de ni andre ASSS-kommunene. Mer detaljert informasjon finnes i ASSS-Kommunerapporten for Stavanger og ASSS-Hovedrapporten.

mønster. Figur 3.5.1 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2010–2012 fordelt på sektorer. For 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. På grunn av samhandlingsreformen er sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling1 slått sammen til én sektornøkkel for helseog omsorgs tjenester.

3.5.1. Beregnet utgiftsbehov 2010–2012 Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger mellom kommunene, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Kommunens utgiftsbehov avhenger av befolkningssammen setning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettings

Figur 3.5.1: Beregnet utgiftsbehov per innbygger fordelt på sektorene 1 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter.

3. Økonomiske prioriteringer

Størrelsen på behovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1. Det fremgår av figur 3.5.1 at Stavangers beregnede utgiftsbehov per innbygger for 2012 var som i 2011 på 92,9 pst av landsgjennomsnittet. Når utgiftsbehovet er under landsgjennomsnittet, betraktes kommunen som lettdreven. Sammenlignet med landsgjennomsnittet var beregnet utgiftsbehov per innbygger høyest innenfor barnehager, og lavest innenfor helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det helse og omsorg som hadde sterkest økning og sosialtjeneste som hadde sterkest nedgang. Innenfor barnehager er beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 høyest, med 11,9 prosent over landsgjen nomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 12,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette hadde sammenheng med at Stavanger har mange barn i alderen 2–5 år, mange inn byggere med høyere utdanning og mange barn på 1 år uten kontantstøtte.

Innenfor helse og omsorg er beregnet utgiftsbehov per innbygger lavest i 2012 med 16,6 prosent under lands gjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 16,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette henger sammen med få innbyggere på 67 år og over, få psykisk utviklingshemmede på 16 år og over, samt korte reiseavstander og høyt innbyggertall. Innenfor grunnskole hadde Stavanger i 2012, som i 2011, et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Korte reiseavstander og høyt innbyggertall trekker ned utgiftsbehovet.

3.5.2 Tjenesteområdene Videre i dette kapittelet presenteres ressursbruk på områdene innenfor oppvekst og levekår, der det er ASSSnettverk, samt innenfor kultur, eiendom og byggesak.

Barnehage Indikator Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager har økt fra 2011 til 2012, men er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Grunnskole Indikator Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

67 428

71 150

76 624

73 768

Veksten i kostnadene for grunnskole fra 2011 til 2012, målt ved netto driftsutgifter til grunn skoleundervisning, henger sammen med at bystyret styrket budsjettrammen til grunnskole området for 2012.

Barnevern Indikator Netto driftsutgifter per innbygger 0 til 17 år til barnevern

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

6 027

6 110

6 828

7 026

Netto driftsutgifter per innbygger 0 til 17 år til barnevernet vokser fra 2011 til 2012, men er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for ASSS.

Kultur og idrett Indikator Netto driftsutgifter for kultur og idrett per innbygger

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

2 511

2 512

2 817

2 050

Netto driftsutgifter for kultur og idrett per innbygger vokser fra 2011 til 2012, og er betydelig høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kostnadsveksten henger sammen med 31

3. Økonomiske prioriteringer

økt satsing ved etablering av de interkommunale selskapene der Stavanger kommune har eierandeler.

Kommunehelse Indikator Netto driftsutgifter til kommunehelse per innbygger

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

1 553

1 629

1 800

1 763

Veksten i netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelse henger sammen med økt tjenestetilbud. Eksemplifisert ved vekst i årsverk til fysioog ergoterapi og legeårsverk, økning i bevilgning av tilskudd til lag og organisasjoner, til forebygging og Ø-hjelpstilbud på lege vakten samt en liten vekst i forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Pleie og omsorg Indikator Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

12 624

12 474

13 724

13 308

Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger er høyere enn gjennomsnittet for ASSS og vokser fra 2011 til 2012.

Sosialtjenesten Indikator Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 18–66 år

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

1 362

1 368

1 347

1 431

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 18–66 år er noe lavere for 2012 enn for 2011, og lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Eiendom Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

3 882

3 903

4 136

4 160

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og øker litt fra 2011 til 2012.

Byggesak Indikator Brutto driftsutgifter, bygge- og delesaksbehandling og eierseksjonering per innbygger

Stavanger 2010

Stavanger 2011

Stavanger 2012

ASSS 2012

144

199

208

228

Brutto driftsutgifter, bygge-, delesaksbehandling og eierseksjonering per innbygger er lavere enn gjennomsnittet for ASSS, og har økt litt fra 2011 til 2012.

3. Økonomiske prioriteringer

3.6 Hovedprioriteringer Investering Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett for 2014–2017 lagt til grunn tidligere politiske vedtak for prioritering av prosjekter og områder. Det samlede investeringsnivået i planperioden er på ca. kr 4,1 mrd., med noe dempet vekst mot slutten av planperioden. Utbygging og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap og idrettsanlegg fortsetter. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet fremgår av tabell 3.6.0. Rådmannen vil fraråde at investeringsnivået økes ytter ligere i planperioden. Ved eventuelle framskyvinger i investeringsprosjektene, anbefales det at samlet investe ringsnivå ikke overstiger rådmannens forslag i perioden. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftskonsekvenser av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. En økning i investeringsnivå vil også måtte vurderes ut i fra kapasitetsmessige hensyn. Et høyere samlet investeringsnivå enn foreliggende forslag vil bety redusert økonomisk bærekraft. Tabellen under viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Det påpekes at investeringene er eksklusiv investeringer i IKS-er, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet.

Formål

2014

Det fremgår av tabellen under at utbyggingsprofilen er noe ulik innenfor formålene.

2015

2016

2017

Sum

Diverse bygg og anlegg

114 100

122 430

120 700

65 500

422 730

Nybygg/rehabilitering skoler

243 300

193 500

203 700

276 300

916 800

79 950

63 000

31 000

21 000

194 950

Sykehjem / bofellesskap

Nybygg/rehabilitering barnehager

110 500

216 000

177 600

154 000

658 100

Park-/idrettsbygg

167 500

155 300

44 800

65 500

433 100

Utbyggingsområder

92 500

96 500

382 000

Anlegg Stavanger Forum

63 110

Investeringer Bjergsted

63 110

15 000

6 000

VAR-sektor

102 600

100 000

Park, vei og idrett

21 000 100 400

94 000

397 000

113 700

103 700

88 700

72 700

378 800

Utstyr, inventar, felles systemer

31 600

32 600

29 600

30 600

124 400

Kirkelige formål

24 800

11 000

22 500

12 500

70 800

1 158 660

1 100 030

915 500

888 600

4 062 790

SUM (hele kr 1000)

Tabell 3.6.0 Investeringer 2014–2017 etter hovedformål

3. Økonomiske prioriteringer

De klart største investeringene også i denne planperioden vil komme innenfor områdene skole og sykehjem/ bofellesskap. Dette følger av tidligere vedtak. Realisering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser følges opp, blant annet ved at 2 svømmehaller ferdigstilles i planperioden. Resterende investeringer i idrettsanlegg vil bli forsøkt tatt inn i kommende handlingsog økonomiplaner fram mot 2022. Bystyrets målsetting om å utvikle Stavanger Forumområdet til et fremtidsrettet konferanse-, utstillings- og idrettsområde er videreført. De store investeringene i Stavanger Forum-området forutsettes fullført i 2014. Vedtatte investeringer i Bjergsted fullføres i 2014/2015. Rådmannen påpeker at det i løpet av denne økonomi planperioden startes opp en rekke større investerings prosjekter med betydelige driftskonsekvenser, også utover denne planperioden. Dette gjelder særlig bofellesskap og sykehjem. Det vises til hovedtabell drift hvor drifts konsek vensene fremgår konkret. Det må tas hensyn til disse forholdene når driftsnivået i denne planperioden fastsettes, dette for å sikre økonomisk handlingsrom som grunnlag for fortsatt utvikling og opprettholdelse av et godt og tilpasset tjenestetilbud. Figuren under viser investeringer i perioden 2014–2017 etter hovedformål sammenlignet med vedtatt Handlingsog økonomiplan 2013–2016. Det fremgår blant annet av figuren at enkelte investeringsprosjekter innenfor leve kårsområdet er noe utsatt i forhold til forutsetningene i Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Bystyrets vedtak av skolebruksplanen er forsøkt fulgt opp.

3.6.1 Finansiering av investeringer Tabell 3.6.1 viser hvordan finansieringen av kommunens investeringer i perioden 2014–2017 er fordelt på egen finansiering og låneopptak. Det vises til kapittel 3.8.1 for en detaljert oversikt over egenfinansiering og låneopptak i planperioden. 2014

2015

2016

2017

Andel egenfinansiering

Andel lånefinansiering

Tabell 3.6.1 Investeringer – fordeling av finansieringskilder og andeler.

Egenfinansieringen bør på sikt ligge på 50 % for å bevare en bærekraftig økonomi. Andelen egenfinansiering varierer betydelig mellom årene i planperioden, men ligger i gjennomsnitt på 54 %. For planperioden samlet er andelen egenfinansiering således i tråd med anbefalt målsetting.

3.6.2 Utvikling av lånegjeld Det er budsjettert med et låneopptak for bykassen i 2014 på kr 558,3 mill. (ekskl. startlån og lån til foretakene). Det er videre budsjettert med et låneopptak på kr 671,6 mill. i 2015, kr 437,1 mill. i 2016 og kr 251,3 mill. i 2017. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31.12.2017 er da på kr 5,15 mrd. Startlån er et viktig virkemiddel i boligpolitikken. Rådmannen foreslår en låneramme for startlån på kr 350 mill. per år i perioden 2014–2017. Stavanger kommunen har i tråd med budsjettet søkt om kr 350 mill. til utbetaling i 2013, men har per oktober kun fått utbetalt kr 328,125 mill. som følge av at Husbanken har disponert utlånsrammen for 2013. Innvilget lån fra Husbanken i 2013 dekker etter spørselen etter startlån i 2013. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.6.2. Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen), samt tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole og kirkebygg. Lån med renteog avdragskompensasjon framkommer i kolonne 5 i tabell 3.6.2. Kolonne 6 gir en oversikt over lån som betjenes av gebyrinntektene i VAR-sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger og lån knyttet til VAR-sektoren (kolonne 3 minus kolonne 5 og 6).

Figur. 3.6.0 Investeringer etter hovedformål

Lån som interkommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene og belastes driftsbudsjettet. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS. For 2014 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 52 mill. som skal dekke en andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene. Lån som IKS og KF-er tar opp er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld.

3. Økonomiske prioriteringer

Tall i mill. kroner

1 Beregnet lånegjeld 31.12.13

Startlån/ formidlingslån

Ordinære lån

3 1 612,8

Lån med tilskudds ordninger fra Husbanken

Sum lån

4 4 649,5

5 6 262,3

Lån VAR-sektor

Ordinære lån minus lån med tilskuddsordninger og VAR-sektor 7

774,3

1 450,8

2 424,4

+ Låneopptak 2014

350,0

558,3

908,3

0,0

102,6

455,7

- Avdrag 2014

-140,9

-319,6

-460,5

-35,0

-56,3

-228,3

1 822,0

4 888,1

6 710,1

739,2

1 497,1

2 651,8

Beregnet lånegjeld 31.12.14 + Låneopptak 2015

350,0

671,6

1021,6

0,0

100,0

571,6

- Avdrag 2015

-153,1

-341,5

-494,6

-53,6

-58,6

-229,4 2 994,0

2 018,9

5 218,2

7 237,1

685,7

1 538,5

+ Låneopptak 2016

Beregnet lånegjeld 31.12.15

350,0

437,1

787,1

0,0

100,4

336,7

- Avdrag 2016

-165,3

-354,3

-519,6

-52,1

-61,0

-241,2

2 203,6

5 301,1

7 504,6

633,6

1577,9

3 089,6

350,0

251,3

601,3

0,0

94,0

157,3

Beregnet lånegjeld 31.12.16 + Låneopptak 2017 - Avdrag 2017 Beregnet lånegjeld 31.12.17

-133,3

-404,1

-537,3

-50,5

-62,7

-290,9

2 420,3

5 148,4

7 568,7

583,1

1 609,3

2 956,0

Tabell 3.6.2 Oversikt over lånetyper med låneopptak og avdragsplan

Figur 3.6.4 Utvikling av brutto lånegjeld. Figur 3.6.3 Utvikling for ulike typer lånegjeld.

Avdrag og renter på formidlingslån (startlån) betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. Figur 3.6.4 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten formidlingslån (startlån) fra 2000. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er på om lag 50 %. Rådmannen foretar løpende en vurde ring av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Dette for å sikre forutsigbarhet gjennom å gjøre kommunen mindre sårbar for rente endringer.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på 2,35 % i 2014, jf. renteprognosen beskrevet i avsnitt 3.3.2. Det er budsjettert med kr 489,6 mill. i netto kapitalutgifter i 2014, med en videre økning til kr 559,9 mill. i 2017. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i avsnitt 3.9.2, linje 10. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSSkommuner, benyttes begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (brutto lånegjeld) ekskl. pensjonsforpliktelser og videre korrigert for utlån (startlån og Lyse-lån), aksjer og obligasjoner, kortsiktige fordringer og bankinnskudd. Figur 3.6.5 viser netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter for ASSSkommunene i perioden 2011–2012 (konserntall).

3. Økonomiske prioriteringer

Figur 3.6.5. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter

3.6.3 Gjeldsgrad Gjeldsgraden er et viktig nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som uttrykker kommunens økonomiske handlingsrom.

kr 350 mill. Gjeldsgraden inkludert formidlingslån vil være på 77 % i 2014, 82 % i 2015, 83 % i 2016 og 82 % i 2017. Figur 3.6.6 viser utviklingen i gjeldsgraden med og uten formidlingslån fra 2000 til og med rådmannens budsjett forslag for planperioden 2014–2017.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden ekskl. formidlingslån ikke skal ligge høyere enn 60 %. En høyere gjeldsgrad medfører at en større andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet både på kort og lang sikt. I perioden 2000–2007 var gjeldsgraden relativt stabil. I perioden 2007–2012 har gjeldsgraden ekskl. formidlingslån økt fra 46 % til 55 %. I forslaget til handlingsog økonomiplan 2014–2017 legger rådmannen til grunn at gjeldsgraden ekskl. formidlingslån blir 56 % i 2014, 59 % i 2015, 59 % i 2016 og 56 % i 2017. Det legges videre til grunn et årlig opptak av formidlingslån på Figur 3.6.6. Utvikling i gjeldsgrad over tid

3. Økonomiske prioriteringer

3.7 Hovedprioriteringer drift En økende befolkningsvekst og et økende mangfold i tjenestebehov vil kreve gode og nye løsninger fremover. Rådmannen anbefaler i denne planperioden, på tross av svakt netto driftsresultat, å prioritere tiltak som vil gjøre kommunen bedre i stand til å møte vekst og redusere behovet for tjenester i årene som kommer. Det må legges til rette for at kommunen fortsatt skal være en handlekraftig organisasjon, utvikle og ta i bruk inno vative og digitale løsninger. Kunnskap om tjenesteutvikling og oppmerksomhet på styringsinformasjon og analyser er viktig som grunnlag for riktige prioriteringer. Økt tjenestebehov fremover må i stor grad finansieres innenfor eksisterende rammer gjennom omprioriteringer, slik at ikke handlingsrommet svekkes ytterligere. Tabell 3.7.1 viser utviklingen i brutto og netto driftsrammer i planperioden. I 2014 er brutto driftsramme kr 9,5 mrd., inkludert VAR-sektoren som er en økning fra 2013 på kr 374 mill. Korrigert for VAR-sektoren blir bruttodriftsramme kr 9,10 mrd. i 2014.

Opprinnelig vedtatt budsjett 2013

Netto driftsrammer 2013–2017 Utgifter Bymiljø og utbygging

Inntekter netto

Kultur og byutvikling

Budsjettforslag 2017

990 293

1 033 776

1 088 585

1 131 546

1 179 782

-1 025 205

-1 038 649

-1 050 993

-1 077 916

-1 100 290

-34 912

-4 873

37 592

53 630

79 492 256 485

232 982

247 435

265 435

266 485

-59 509

-59 449

netto

173 473

187 926

205 986

207 036

197 036

6 148 181

6 316 883

6 368 987

6 410 193

6 420 935

Inntekter

-994 440

-976 971

-979 271

-982 271

-979 271

netto

5 153 741

5 339 912

5 389 716

5 427 922

5 441 664

346 443

361 840

367 690

-55 774

-62 920

Inntekter netto

Sum netto driftsrammer Utgifter Felles inntekter og utgifter

Budsjettforslag 2016

Utgifter

Utgifter Rådmann, stab og støttefunksjoner

Budsjettforslag 2015

Inntekter Utgifter

Oppvekst og levekår

Budsjettforslag 2014

290 669

298 920

304 770

5 582 971

5 821 885

5 938 064

5 993 358

6 022 962

1 417 184

1 549 953

1 580 614

1 663 608

1 789 132

Inntekter

-7 000 155

-7 371 838

-7 518 678

-7 656 966

-7 812 094

netto

-5 582 971

-5 821 885

-5 938 064

-5 993 358

-6 022 962

Sum balanserte netto driftsrammer Herav sum brutto driftsrammer

9 135 083

9 509 887

9 671 311

9 839 522

10 014 024

Tabell 3.7.1 Utvikling i brutto og netto driftsrammer. Tall i 1000 kr

3. Økonomiske prioriteringer

I figur 3.7.1 under vises andel av bruttobudsjettet til de ulike tjenesteområdene for 2014. Oppvekst og levekår er delt opp i fire hovedområder; barn og unge, barne hage, skole, levekår, samt legetjeneste og legevakt og samfunnsmedisinsk stab.

Figur 3.7.3 Prosentvis vekst i bruttobudsjett per tjenesteområde, ekskl. VAR-sektor

Figur 3.7.1 Bruttobudsjett 2014 fordelt på tjenesteområdene

Figur 3.7.2 under viser bruttoendring fra 20131 til 2014 i kroner for de respektive tjenesteområdene. For nærmere omtale av de enkelte tiltak, se kapittel 3.9.

Samlet øker bruttoutgiftene innenfor tjenesteområdene med 3,4 % sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett 2013. Figuren viser prioriteringer av innsats rettet inn mot utfordringsområdene omtalt i kapittel 2. Veksten innen Bymiljø og utbygging, 9,3 %, følger i hovedsak av en betydelig satsing på å redusere vedlikeholds etterslepet på kommunale eiendommer. I planperioden foreslår rådmannen å øke driftsrammen med kr 100 mill. i tillegg til at Holte middel sats legges til grunn for alle nye bygg. Videre er det økt satsing på sykkel og en volumvekst på hallareal til idrett. Innenfor Kultur og byutvikling, 6,2 % vekst, er det en styrking av plankapasiteten, tilskuddene til Sølvberget KF og til de store kulturinstitusjonene (Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger-MUST) som øker. De sistnevnte øker i tråd med forslag til statsbudsjett. Innen Barn og unge foreslås en vekst på 7,7 %. Priorite ringene viser en videreføring av kommunalstyrenes vedtak om å styrke ressursinnsatsen på «rett hjelp tidlig». Konkret handler tiltakene om satsing på helsestasjonog skolehelse tjenesten samt inndekning av utgifter til fosterhjems- og institusjonsopphold knyttet til barnevernet.

Figur 3.7.2 Endring i brutto driftsrammer, ekskl. VAR-sektor

Figuren viser bruttobudsjettendringer pr tjenesteområde og da inndelt i driftskonsekvenser av investeringer og andre tiltak. Samlet viser endringene en vekst i bruttoutgiftene på kr 236 mill. Figur 3.7.3 viser den prosentvise veksten i områdenes bruttobudsjett fra 2013 til 2014.

1 Endringen vises fra opprinnelig vedtatt budsjett

Innen Levekår foreslås en vekst på 3,5 %. Dette følger i hovedsak av forslag om økte rammer på helse og omsorgs feltet, for i større grad å vektlegge forebyggende arbeid. Ut over dette gjenspeiler de foreslåtte tiltakene behovet for å øke rammene som en direkte følge av et økt tjeneste behov i 2013. Konkret handler de nye tiltakene om å øke antall boenheter, behov for sosialhjelp, videreføre antall to-sengsrom i sykehjem, øke antall dagsenterplasser for pu-brukere samt satsing på forebyggende arbeid som Leve HELE LIVET, lokalt medisinsk senter, smittevern og folkehelse. Barnehagebudsjettet foreslås økt med 0,8 %. Økningen omfatter i hovedsak tilpassing til pedagognormen og endring av ledelsesstrukturen. I tillegg kommer økte utgifter til ikke-kommunale barnehager som følge av kommunens innsats. Tilpasning til pedagognormen vil i hovedsak bety at antall barn per pedagog reduseres fra

3. Økonomiske prioriteringer

19 til 18 for store barn, og fra 9,5 til 9 små barn. Dette, sammen med en endring i ledelsesstrukturen, vil medføre økt kvalitet og mer robuste barnehager. Skolebudsjettet foreslås økt med 1,9 %. Dette er i all hovedsak relatert til valgfag og IKT-satsing på ungdoms trinnet, og generell elevtallsvekst. PPT styrkes også som en videreføring av «rett hjelp tidlig». Driftskonsekvensene av investeringene øker i planperioden. Sammenlignet med 2013-nivå øker utgiftene med kr 40,8 mill. i 2014, kr 92,8 mill. i 2015, kr 138,6 mill. i 2016 og kr 148 mill. i 2017. Dette omfatter bl.a. full drift av Haugåsveien bofellesskap, Søra bråde bofellesskap, Husabøryggen bofellesskap, Krosshaugveien bofellessskap Tastarustå bofelleskap. Lassahagen bofellesskap, og Bjørn Farmannsgate bofellesskap er nye foreslåtte prosjekter i denne planperioden sammenlignet med Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Videre omfatter driftskonsekvensene opprettelse av flere barnehageplasser samt vedlikeholds-, renholds- og energiutgifter til nye bygg. I planperioden 2014–2017 igangsettes flere investeringer som sluttføres senere enn 2017. Dette omfatter blant annet drift av Lervig sykehjem, Øyane sykehjem, Vålandstunet bofellesskap, St. Petri bofellesskap, barnehagene Atlanteren og Nore Sunde. Driftskostnadene til de nevnte prosjektene vil ligge på over kr 120 mill. Folkebadet vil med stor sannsynlighet også ha behov for driftsstøtte i en startfase. I tillegg vil økte pensjonskostnader måtte dekkes inn over driftsbudsjettet i årene som kommer.

3.7.1 Prioriteringen innen tjenesteområdene Oppvekst og levekår I bystyrets budsjettbehandling av Handlings- og økonomi plan 2013–2016 ble budsjettrammene til Oppvekst og levekår økt med til sammen kr 13 mill., med den føring at kommunalstyrene skulle vedta disponeringen av midlene i 2013. Rådmannen foreslår å videreføre de tiltakene som de respektive kommunalstyrene har gjort vedtak om i 2013. Tabellen henviser til driftsrammetabellen, kapittel 3.9 og med linjehenvisning til tiltakene. Det gjenstår således kr 4,85 mill. til disposisjon hvert år i planperioden 2014–2017. Disponibel ramme Oppvekst Linje 103, Økt bemanning PPT

7 000 000 -3 000 000

Linje 85, Etter- og videreutdanning barnehage

-500 000

Linje 97, Etter- og videreutdanning skole

-500 000

Rest til kommunalstyrets disponering

3 000 000

Disponibel ramme Levekår

6 000 000

Linje 105, Helsestasjon for ungdom

-650 000

Linje 72, Leve HELE LIVET

-1 500 000

Linje 76, Frivillighetskoordinator

-1 000 000

Tilskudd lag og organisasjoner

-1 000 000

Rest til kommunalstyrets disponering

1 850 000

Barnehage De økonomiske rammene til barnehageformål styrkes med totalt kr 19,15 mill. i 2014. Økningen inkluderer drifts konsekvenser av Skeiehagen barnehage. Rådmannen legger til grunn at det som hovedprinsipp kun tilbys barnehageplass til barn med lovfestet rett. De ikke-kommunale barnehagene har anledning til å gi plass til barn uten lovfestet rett gjennom egne vedtekter. Budsjettrammene for Barnehage bygger på et barnetall som tilsier omtrent 5000 store og 2800 små barn. Prognosene på barnetall tilsier at kommunen har tilstrekkelig antall plasser. Barnehagebruksplanen skal rulleres til våren og legge grunnlaget for den videre planleggingen av nødvendig plasskapasitet utover i planperioden. Det er utarbeidet en ny nasjonal veileder for pedagog normen. Rådmannen foreslår å implementere den. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 5 mill. i 2014 og med helårseffekt i 2015 tilsvarende kr 11 mill. Rådmannen har også styrket rammene med kr 1 mill. i 2014 til kompetansehevingstiltak, med en ytterligere satsing opp til kr 4 mill. i 2017. Endring i ledelsesstrukturen vil kreve økte ressurser og rådmannen har i 2014 foreslått kr 2,5 mill. til formålet. Tiltakene som her er nevnt vil også få betydning for tilskuddet til de ikkekommunale barnehagene, samt lønns- og pensjonsutgifter, og er beregnet til å utgjøre samlet kr 9,5 mill. i 2014.

Finansiering av ikke-kommunale barnehager Rådmannen har mottatt et høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Endringen foreslås gjeldende fra januar 2014. Dersom endringen blir vedtatt, vil det bety at økonomiske tiltak som kommunen gjør i barnehagesektoren, vil ha ett eller to års forsinket effekt ut til ikke-kommunale barnehager. Linje 82 i driftsrammetabellen, «Likebehandling av ikkekommunale barnehager», vil i så fall bli forskjøvet med minst ett år, slik at effekten for 2014 blir kr 0. Modellen for finansiering av ikke-kommunale barnehager er per i dag gitt i forskrift 1379 – Likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barne hager. Der kommer det frem at tilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnes først med bakgrunn i budsjettet til kommunale barnehager. I beregningen er tilgjengelige talldata benyttet for å komme frem til tilskuddet som utbetales fra januar måned. Satsene avhenger av vedtatt budsjett, samt ennå ikke offentliggjorte nasjonale satser, og det må forventes at satsene justeres noe når disse fore ligger. Foreløpig tilskudd i 2014 er sjablonmessig justert opp til kr 189 159 for små barn med heltidsplass, og kr 96 829 for store barn med heltidsplass. Til og med august måned er barn født i eller etter 2011 små, og barn født i eller før 2010 store. Fra september er også barn født i 2011 store. Endelig tildelingsvedtak gjøres innen 1. februar 2014, og satsene blir avregnet i forhold til faktisk regnskap 2014 i februar 2015.

3. Økonomiske prioriteringer

Skole

Samfunnsmedisin

Innenfor skoleområdet foreslår rådmannen å styrke IKT-arbeidet på ungdomstrinnet i tråd med IKT-strategien. Det foreslås kr 3,5 mill. i 2014 med en ytterligere opptrapping til kr 7 mill. fra og med 2015.

Innenfor fastlegetjenesten er det nødvendig å øke drifts rammene med kr 1 mill. i 2014 som følge av økt befolk ningsvekst. I tillegg anbefales det å øke innsatsen på folkehelseområdet, og det foreslås å øke driftsrammen med kr 0,75 mill.

Nytt valgfag for ungdomstrinnet er kompensert tilsvarende det beløpet regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet. Rådmannen forutsetter at eventuelle merutgifter dekkes innenfor rammen. I fjorårets statsbudsjett ble det bevilget kr 157 mill. til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk fra 01.08.2013 med flere lærere på ungdomstrinnet. Fire skoler i Stavanger oppfylte kriteriene for tilskudd. I budsjettet for 2013 ble skolene styrket med kr 4,4 mill. for dette tiltaket. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med våreffekten av tiltaket, dvs. kr 5,2 mill. Tiltaket blir full-finansiert av staten. Rådmannen foreslår også å øke den generelle rammen til skole med kr 5,3 mill. som følge av forventet elevtallsvekst. Den økonomiske rammen til ordinært SFO-tilbud vil på samme måte som tidligere år justeres i tråd med økning i antall brukere. Økte driftsutgifter grunnet volumvekst finansieres ved økning i foreldrebetaling. Egenbetaling for alle brukerne foreslås økt fra og med 01.08.2014. Rådmannen foreslår å styrke kulturskolen i tråd med plan for kulturskolen, kr 0,65 mill. Kulturskolekontingenten foreslås samtidig økt. Videre foreslås det å øke rammene for å legge til rette for kulturskoletilbud for 1.–4. trinn med kr 1,8 mill. PPT foreslås styrket med til sammen kr 4,1 mill. i 2014. Rådmannen legger her til grunn en videre satsing på tidlig innsats, rett hjelp tidlig, samt en økning i den generelle saksbehandlerkapasiteten.

Barn og unge Ungdomsundersøkelsen vil bli gjennomført i planperioden. Rådmannen foreslår å øke ressursinnsatsen på helse stasjonen for ungdom med kr 0,65 mill. I tillegg nedjusteres leieinntektsbudsjettet, da potensialet for inntjening ikke er realistisk. Samtidig justeres basisbudsjettet til lavterskeltilbudet, K46, med kr 0,5 mill. som en følge av omleggingen fra øremerkede midler til rammetilskudds finansiering inn i 2013. Rådmannen foreslår i tråd med forslag til statsbudsjett å øke driftsrammene til helsestasjonog skolehelsetjenesten med kr 4,5 mill. Stavanger ligger lavt på dekningsgrader sammenlignet med ASSS-kommunene. Innenfor barnevernet foreslår rådmannen å øke drifts rammene med kr 20,5 mill. som følge av økte foster hjemsutgifter (kr 9,7 mill.), økt kommunal egenandel på institusjonsopphold (kr 5,0 mill.), samt endringer i refusjons ordninger for enslige mindreårige flyktninger (kr 4,8 mill.). De to siste elementene er et resultat av forslaget til stats budsjett for 2014. 40

Legevakten foreslås styrket med kr 2 mill. i 2014 for å gjennomføre akuttmedisinsk samhandlingstrening, utvikle nødnett samt øke innsatsen på smittevernsområdet.

Levekår Rådmannen viderefører prioritering av nye botilbud i planperioden. Tastarustå bofellesskap med 8 plasser vil fra 2014 ha full drift. Søra Bråde bofellesskap med 16 plasser starter opp i 2014 og får full drift fra og med 2015. Krosshaugveien og Lassahagen bofellesskap, med totalt 28 plasser, starter opp i 2015 og får full drift fra 2016. Fra 2016 vil det være full drift av Bjørn Farmannsgate bofelleskap med 4 plasser og Haugåsveien bofelleskap med 15 plasser. Innenfor sykehjemsområdet planlegges full drift av Lervig sykehjem i 2018, og rådmannen foreslår å budsjettere med oppstartskostnader, kr 3 mill., i slutten av 2017. Rådmannen foreslår å videreføre 2-sengsrommene i de private ideelle sykehjemmene, kr 5 mill. I tillegg foreslår rådmannen å øke antall sykehjemsplasser i Spania med ytterligere 3 plasser, kr 2 mill., fra 2016. Inntektsbudsjettet for opphold på sykehjem økes som følge av forventet g-regulering, kr 4 mill. Samtidig foreslår rådmannen å nedjustere inntektsbudsjettet på trygghetsavdelingen med kr 0,5 mill. for å oppnå samsvar med reelt inntektsnivå. I 2014 vil antall dagsenterplasser for eldre med demens øke med 20 plasser. Det er planlagt 10 plasser på Sunde sykehjem og 10 plasser på Boganes sykehjem. Ved full drift er kostnaden beregnet til kr 3 mill. Rådmannen legger til grunn en forutsetning om økonomisk likebehandling mellom kommunale og private sykehjem. Dette vil følge av at alle sykehjemsplasser finansieres ved den til enhver tid gjeldende finansieringsmodellen. Ny forenklet finansieringsmodell er planlagt å tre i kraft i 2014. I dette forslaget foreslår rådmannen å øke driftsrammene til hjemmebaserte tjenester som følge av prisvekst, kr 7 mill. Flere av brukerne i bofellesskapene har omfattende hjelpebehov og rådmannen forslår av den grunn å øke rammene med kr 3 mill. Regnskapsresultatet for 2013 viser så langt et betydelig merforbruk. Det betyr at det er et underliggende omstillingsbehov innenfor dette tjenesteområdet i planperioden, og aktivitet må tilpasses budsjettrammen. Rådmannen foreslår også å øke antall dagsenterplasser for pu-brukere ved å tilrettelegge for 15 nye plasser i løpet av 2014 og 2015, kr 7 mill. Samtidig vil 6 flere brukere få tilbud på Hillevåg arbeidsgård. Det betyr at driftsrammene økes med kr 3 mill. ved full drift.

3. Økonomiske prioriteringer

I planperioden er det forventet en befolkningsvekst, og rådmannen foreslår å øke driftsrammene til bestiller tjenesten ved helse og sosialkontorene med kr 10 mill. I forslag til statsbudsjett skisseres det endringer i refusjons ordningen for ressurskrevende tjenester. Effekten av endringene tilsier en økt kostnad for kommunen i størrelsesorden kr 6,3 mill. Sosialhjelpsutgiftene har økt betydelig i 2013. En vesentlig grunn til dette er at det er vanskelig å få tak i hensiktsmessige boliger for denne brukergruppen. Av veksten på kr 26 mill. kroner har rådmannen lagt inn kr 10 mill. i 2014. En forutsetning for å kunne tilpasse aktiviteten innenfor den foreslåtte rammen, er at vi ved målrettede tiltak kan øke tilgangen på boliger. Utviklingen her må følges nøye i 2014 slik at det kan gjøres nødvendige tilpasninger dersom denne utviklingen ikke endrer seg i henhold til vedtatte rammer. I 2014 foreslår rådmannen å øke bemanningsressursene i No1 og i L47 med totalt kr 2,5 mill. Botilbudene omfatter tilbud til brukere med omfattende rusproblem.

rehabiliteringsprosjekter og avsatte budsjettmidler til å ta akutte utbedringsoppdrag. Samtidig skal noen av de kommunale byggene rives og erstattes. Dette vil også bidra i riktig retning når det gjelder reduksjon av dagens vedlikeholdsetterslep.

Bygningstype (tall i 1000 kr)

Samlet opp graderings behov korr. for bygg som er under tiltak og bygg som ikke er i daglig bruk

Planlagte tiltak knyttet til redusert vedlikeholds etterslep i HØP 2014–2017

Estimert vedlikeholds etterslep ved utgang av planperioden 2014–2017*

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

242

Store boligbygg

129

Bygning for bofellesskap Lagerbygning Kontorbygning

73,4

62,5

9,5

179,5

63,9

Forretnings bygning

107,1

Kultur og byutvikling

Skolebygning

609,3

93,8

515,5

Rådmannen foreslår endringer i tilskudd til kultur institusjonene. Størrelsen på tilskuddene til de institu sjonene som er delfinansiert av staten økes i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett, kr 1,9 mill. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger. Tilskuddet til Sølvberget KF økes med kr 1,42 mill. Kulturbyfondet er i løpet av 2013 disponert, og rådmannen foreslår å videreføre deler av denne satsingen i planperioden ved å øke kommunalstyrets reservekonto med kr 1,5 mill. Rådmannen foreslår å videreføre driftstilskuddet til konserthuset med kr 10 mill. årlig i planperioden. Videre foreslås det økt tilskudd til Opera Rogaland, Oljemuseet, Norsk grafisk museum samt tilskudd til frivillig musikkliv i konserthuset.

Barnehage

36,2

4,3

31,9

Plankapasiteten i Kultur og byutvikling må styrkes, og rådmannen har videreført nivået som ble vedtatt av bystyret i første tertial, kr 6,8 mill. Arbeidet med å planlegge digitalisering av bygge saksarkivene vil starte opp allerede i 2014. Utgiftene vil dekkes ved å disponere selvkostfondet byggesak. Fra og med 2015 foreslår rådmannen å øke budsjettrammene med kr 7,5 mill. og kr 10 mill. i 2016 til dette formålet.

Bymiljø og utbygging I rådmannens budsjettforslag er det innarbeidet en økt økonomisk ramme til dekning av FDV-kostnader som følge av nye investeringer i planperioden. Rådmannen foreslår å øke driftsrammene med kr 100 mill. for å redusere vedlikeholdsetterslepet i de kommunale byggene, og med kr 7 mill. til utbedring av de kommunale uteområdene. I tillegg er det budsjettert med betydelige beløp på investeringsbudsjettet, både konkrete

107,1

Museumsbygg

Idrettsbygning

195

33,1

161,9

27,1

43,9

Kulturhus (bydelshus, fritidsbygg) Sykehjem Primærhelse bygning Beredskaps bygning Samlet

147

70,6

1775,60

230,3

1545,3*

Tabell 3.7.2 viser oversikt over vedlikeholdssatsing i planperioden. *Det er viktig å påpeke at vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av år 2017 kan bli høyere enn estimert da ytterligere vedlikeholdsetterslep vil oppstå på bygningsmassen som ikke blir prioritert i denne planperioden. Se også kap. 2.4

Økt satsing på sykkel er prioritert ved å øke driftsrammene med kr 1,5 mill. i 2014. Innenfor idrett prioriterer rådmannen å øke hallarealet. Dette omfatter Siddishallen, skatehall i Paradis, Viking hallen, bedriftsidrettsarena, Hjertelaget og kjøp av istid. Driftsutgiftene vil fram til 2017 økes med kr 11 mill. sammenlignet med 2013-nivået. Billettinntektene øker årlig i planperioden med kr 0,5 mill. I 2014 foreslår rådmannen at vanngebyrene holdes uendret mens avløpsgebyrene foreslås øket med 3,5 %. Renovasjonsgebyrene foreslås økt med 1 %. Økningen i avløpsgebyret følger i hovedsak av tidligere opparbeidet merforbruk som skal tilbakebetales til kommunen, jf. selvkostforskriften H-2140. Rådmannen viser til budsjett dokument nr. 2 for mer detaljer.

3. Økonomiske prioriteringer

3.8 Rådmannens forslag til investeringer 2014–2017 Investeringsnivået i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan er høyt. Investeringsbudsjettet er ca. kr 4,1 mrd. i planperioden. I tillegg til en del kostnadsøkninger på de investeringsprosjektene som var inkludert i Handlingsog økonomiplan 2013–2016, er noen nye prosjekter foreslått startet opp og realisert i perioden 2014–2017. Disse er basert på politiske vedtak og innmeldte behov. Rådmannen presiserer at kostnadene ved rehabiliteringsprosjekter bygger på prognoser basert på dagens kostnads-

Nye investeringer 2014–2017

og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme underveis i planleggingen. Finansiering tilpasses antatt fremdrift. Kostnader for nybygg er basert på de siste oppdaterte kostnadsanslagene. Primært av budsjettmessige og reguleringsmessige årsaker har det vært nødvendig å foreslå noen utsettelser av investeringsprosjekter i forhold til tidligere forutsetninger, se tabell 3.8.2. Av tabell 3.8.1 fremgår hvilke nye investeringsprosjekter som er foreslått startet opp/ferdigstilt i perioden 2014–2017 utover vedtak i Handlings- og økonomiplan 2013–2016.

HØP 2014–2017 Kostnader innarbeidet

Kulvert over motorveien (ferdig 2016)

135 000

Varmesentral OK 19 (ferdig 2016)

15 000

Rehabilitering OK 19 (ferdig 2017/2018)

32 000

40 000

7 000

Rehabilitering Vålandstårnet (ferdig 2016) Innvendig ombygging Teinå skole (ferdig 2014)

10 000

Innvendig ombygging Tastarustå skole (ferdig 2014)

20 000

Madlamark skole, nybygg (ferdig 2018)

75 000

150 000

Utstyr Johannes læringssenter (ferdig 2014) Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2018) Kvernevik skole, rehabilitering (ferdig 2018/2019) Fransk barnehage v/Eiganes skole (ferdig 2015) Nettverkspunkter i barnehager (2014) Bjørn Farmandsgt 25, bofellesskap (ferdig 2015) Dagtilbud psykisk utviklingshemmede (ferdig 2014)

4 000

52 000

146 000

2 000

50 000

16 000

250

17 000

2 000

Kalhammaren avlastningsbolig (ferdig 2014/2015)

3 000

Hinnabo, utbedring (ferdig 2016)

5 000

15 700

150 000

Øyane sykehjem (ferdig 2020) Nødnett legevakten (ferdig 2014)

800

Nye Gamlingen (ferdig 2018/2019)

2 000

85 000

Omlegging skolegårder Teinå og Tastarustå skoler (ferdig 2014)

6 000

Nytt sak/arkivsystem (ferdig 2015)

8 000

427 750

870 050

SUM Tabell 3.8.1: Nye investeringsprosjekter foreslått i perioden 2014–2017 (tall i 1000 kr)

Samlet prosjektkostnad

3. Økonomiske prioriteringer

Tabell 3.8.2 viser hvilke prosjekter som er foreslått utsatt i forhold til forutsetningene i Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Utsatte investeringsprosjekter i forhold til vedtatt HØP 2013–2016

Skoler Madlavoll skole, utvidelse/ombygging

Utsettelse ca. 1/2 år

Hovedårsak for utsettelse Krevende prosjekteringsprosess med utredning av flere alternative løsninger

Lenden skole

ca. 1 år

Lengre prosjekteringstid pga. utfordringer med å tilpasse eksisterende bygninger i forhold til rombehov

Hundvåg skole, rehabilitering

ca. 1 år

Budsjettmessige årsaker/prioriteringer

Ny barneskole Hundvåg bydel (utvidelse Skeie skole)

ca. 1 år

Nye beregninger av behov for nye klasser

Barnehage Kløvereng barnehage Storhaug, nytt garderobebygg

ca. 1 år

Må gjennomgås på ny grunnet for høye kostnader

Skeiehagen barnehage

ca. 1/2 år

Forsinkelse med etablering av midlertidige lokaler (brakker)

Emmaus barnehage

ca. 1/2 år

Utsettelse på grunn av manglende kapasitet i SE

Barnehage Atlanteren (Hundvåg)

ca. 1 år

Ferdigstilling av barnehagen er tilpasset utbyggingen av området Atlanteren

Nore Sunde barnehage

ca. 2 år

Ferdigstilling av barnehagen er tilpasset utbyggingen av området.

Sunde/Boganes sykehjem, dagsenter

ca. 1 år

Det har tatt tid å ansette prosjektleder. Er ikke på plass enda.

Vålandstunet sykehjem, riving

ca. 1 år

Utsettes som følge av utsettelse på Lervig.

St.Petri aldershjem

ca. 1 år

Utsettes som følge av utsettelse på Lervig.

Lervig, nytt sykehjem

ca. 1 år

Utsettelse pga. reguleringsmessige forhold.

Sykehjem og bofellesskap

Park-/idrettsbygg Hundvåg svømmehall

ca. 1 år

Kvernevik svømmehall

ca. 1/2 år

Stavanger idrettshall, garderober/fasade

Prosjekteringsarbeidet har tatt lengre tid Forskyves som følge av fremdrift for Hundvåg svømmehall

ca. 2 år

Budsjettmessige årsaker/prioriteringer

Sykkelstrategi

ca. 1 år

Stort prosjekt som er i oppstartfasen pr.d.d.

Flaskehalsutbedring

ca. 1 år

Enkeltprosjekt avklares i sak til KMU 21.10, må deretter prosjekteres

Gang/sykkelvei Austre Åmøy

ca. 1 år

Reguleringsarbeid pågår, mangler grunninnløsning. Må også avklares med Statens vegvesen

ca. 1 år

Utsettelse etter avtale med menigheten for å unngå konflikt mellom byggearbeider og kirkelige aktiviteter

Park og vei

Kirkelig fellesråd Hinna kirke, rehabilitering

Tabell 3.8.2: Utsatte investeringsprosjekter i forhold til vedtatt HØP 2013–2016

3. Økonomiske prioriteringer

For å opprettholde økonomisk bærekraft og handlingsrom er det helt nødvendig at det samlede investeringsvolumet i perioden begrenses, dette for å holde gjeldsgraden innenfor 60 %, samt å oppnå en egenfinansiering av investeringene på 50 %. Sistnevnte målsetting er nådd, idet samlet egenfinansiering i perioden 2014–2017 er på ca. 53 %. De samlede innmeldte behovene for investeringer er betraktelig høyere enn det rådmannens forslag legger til grunn. Dette gjelder først og fremst et meget stort behov for ytterligere rehabilitering av bestående bygningsmasse og infrastruktur, men også behov for nye investeringer.

Hva gjelder finansieringen av restaureringsarbeidene, legges til grunn at staten vil bidra økonomisk i løpet av restaureringsperioden. En egen komite er etablert i Stavanger for å sikre tilstrekkelig og fortløpende kontakt med staten hva gjelder statens bidrag i restaureringen. Rådmannen viser herunder til den politiske plattformen som er utarbeidet av den nye regjeringen, hvor blant annet følgende er anført:

Av investeringer som ikke er inkludert i rådmannens forslag, nevnes her enkelte større prosjekt:

«Regjeringen vil bidra til et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker».

a) Ullandhaug økologiske gård

I HØP 2014–2017 er restaureringen av kirkens vestfasade prioritert. Dette er i samråd med kirkeverge/kirkelig fellesråd.

Kommunen har i vedtak av 08.09.2011 bevilget inntil 4 mill. for rehabilitering på gården. Administrasjonen er bedt om å vurdere ulike måter å sikre verdiene på. Dette arbeidet er i sluttfasen, og det legges en sak fram for kommunalstyret (KMU) og formannskapet høsten 2013, med forslag til videre arbeid og anslag til kostnader og finansiering. Saken er sammensatt og aktuelle modeller for eierskap må utredes og vurderes, herunder nivå på investeringer i nyanlegg, kostnader og finansiering.

b) Nytt bydelshus i Kvernevik I henhold til foreløpig fremdriftsplan skal bydelshuset oppføres i år 2015. Rådmannen utreder om prosjektet skal realiseres som offentlig privat samarbeid (OPS) eller om kommunen skal bygge i egen regi. Kostnadene er derfor ikke avklart. Rådmannen vil fremme sak om kostnad, finansiering m.m. ved årsskiftet 2013/2014. Dette prosjektet vil derfor bli konkretisert ved rullering av handlingsog økonomiplanen.

c) Stavanger Domkirke – Restaureringsplan 2013–2025 På oppdrag fra Stavanger kirkelige fellesråd har arkitekt kontoret Schjelderup og Gram i september 2013 overlevert en restaureringsplan for Stavanger Domkirke og Bispe kapellet frem mot byens/domkirkens 900 års jubileum i 2025. Samlet kostnadsanslag for restaureringen er anslått til ca. kr 270 mill. (2013-priser) inkl. mva. og 30 % uforutsette kostnader.

Kostnadsanslaget er av naturlige årsaker forbundet med betydelig usikkerhet, og vil sannsynligvis bli justert flere ganger i restaureringsperioden.

d) Ny brannstasjonsstruktur Brannstasjonsstrukturen i ansvarsområdet til Brannvesenet Sør-Rogaland IKS reguleres av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Eierkommunene har i samråd med brannvesenet utarbeidet forslag til framtidig brannstasjonsstruktur basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Forslaget som omfatter nye stasjoner i Sandnes (hovedbrannstasjon), Stavanger, Time/Klepp og Gjesdal kommune ble presentert på eiermøte den 02. oktober 2013. Eiermøtet la til grunn at ny hovedbrannstasjon prioriteres i arbeidet med å realisere framtidig brannstasjonsstruktur. Sandnes kommune har som vertskommune fått ansvaret for å starte opp prosjekteringen av ny hovedbrannstasjon i 2013. De øvrige stasjonene vil oppføres etter at hovedbrannstasjonen er ferdigstilt i 2016/2017. Det forutsettes at kostnadene fordeles mellom eierne, med utgangspunkt i en eierbrøk basert på folketallet i den enkelte kommune. Det legges opp til at by-/kommunestyrene skal behandle forslag til ny brannstasjonsstruktur i løpet av våren 2014. I saken vil det også inngå forslag til ny eierbrøk basert på folketall og ny låneramme for selskapet. Resultatet av behandlingen vil danne grunnlaget for en eventuell innarbeiding av ny brannstasjonsstruktur i neste rullering av handlingsog økonomiplanen.

3. Økonomiske prioriteringer

3.8.1 Investeringstabell Total prosjektkostnad

Budsjett til og med 2013

2014

2015

2016

2017

DIVERSE BYGG OG ANLEGG 1

Nye Tou, begrenset 1 byggetrinn (ferdig 2014)

59 100

33 600

21 500

4 000

Holmeegenes, rehabilitering (ferdig 2015)

20 000

6 000

9 000

5 000

Kulvert over motorvei, inkl.prosjektering (ferdig 2016)

135 000

8 600

Forskuttering studentboliger (2014)

Utbedring administrasjonsbygg

Sjøfartsmuseet, nytt tak (2014)

Varmesentral Olav Kyrres gate 19 (ferdig 2016)

15 000

Rehabilitering Olav Kyrres gate 19, (ferdig 2017/2018)

40 000

Rehabilitering Vålandstårnet (ferdig 2016)

ENØK-energi og miljøplantiltak

Legionellaforebygging (ferdig 2015)

Bygging og kjøp av boliger til flyktninger og vanskeligstilte

Rehabilitering av eldre boliger

Energimerking bygg (ferdig 2015) Sum diverse bygg

63 200

3 000

2 000

13 000

2 000

5 000

2 000

3 500

4 730

30 000

2 500

120 700

65 500

36 600

4 000

3 000

2 000

7 000 32 000

23 770

2 500

8 000

2 000

4 000

356 700

73 970

114 100

122 430

20 300

10 000

10 300

8 000

6 000

2 000

3 000

30 000

NYBYGG OG REHABILITERING SKOLEBYGG 15

Buøy skole, samfunnshus, riving/nytt (ferdig 2014)

IT-løsning ungdomsskoler, nettverkssutstyr (ferdig 2016)

Madlavoll skole, utvidelse/ombygging (ferdig 2015)

52 000

24 000

18 000

10 000

Lenden skole og ressurssenter, ombygging Johannes skole (ferdig april 2015)

55 000

12 000

24 000

19 000

Innvendig ombygging Teinå skole (2014)

10 000

Innvendig ombygging Tastarustå skole (2014)

20 000

Hinna skole, reparasjon av tak (ferdig 2013/2014)

5 000

3 000

10 000

2 000

Storhaug skole, SFO-bygg til skoleformål (ferdig 2015)

1 000

9 000

Inventar og utstyr på skoler

6 000

Løpende rehabilitering, skoler

6 500

Austbø skole – Reform 2006, utbygging med 2 klasserom m.m. (ferdig 2014)

5 000

70 000

2 000

50 000

37 500

26 000

11 500

86 000

107 000

Kristianslyst skole – nybygg 6 klasserekker (ferdig 2014)

200 000

Madlamark skole, nybygg (ferdig 2018)

150 000

Utstyr Johannes læringssenter (2014)

Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2018)

Kvernevik skole, rehabilitering (inkl.Reform 2006) (ferdig 2018/2019)

50 000

2 000

Hundvåg skole, rehabilitering (ferdig 2018)

26 500

3 000

Gautesete skole – Reform 2006 – rehabilitering – funksjonsendring (ferdig 2017)

30 800

Eiganes skole. Utbygging av 27 rom inkl. fransk skole (ferdig 2016)

4 000

146 000

280 000

Utvidelse Skeie skole m/14 rom (ferdig 2019)

182 000

Storhaug bydel ny barneskole 14 rom (ferdig 2018)

182 000

Jåtten skole, nybygg 14 rom (ferdig 2019)

182 000

Sum skolebygg

7 000

1 800

2 000

20 000

130 000

128 200

1 000

3 000

1 000

3 000

30 000

70 000

3 000

30 000

203 700

276 300

1 651 100

168 800

243 300

193 500

8 800

30 000

BARNEHAGEBYGG Nybygg 37

Skeiehagen barnehage – 4 avdelinger – riving /nybygg (ferdig 2014)

35 100

25 100

10 000

Emmaus barnehage, trinn 4 (ferdig 2015)

43 000

9 000

20 000

14 000

3. Økonomiske prioriteringer

Total prosjektkostnad Stokkatunet barnehage, 2 avdelinger samt spesialavd. multihandicap.(ferdig 2015)

50 000

Barnehage Atlanteren ny 8 avd. (ferdig 2018/2019)

74 000

Roaldsøy barnehage, riving og nybygg, 3 avd (ferdig 2016)

27 000

Fransk barnehage v/Eiganes skole (modulbygg) (ferdig 2015)

16 000

Kløvereng barnehage, Storhaug, nytt garderobebygg ( ferdig 2014)

Nore Sunde ny barnehage 6 avd.(ferdig 2018/2019)

8 700

Budsjett til og med 2013

2014

2015

2 000

30 000

18 000

2016

2017

2 000 2 000

3 000

5 000

10 000

3 000

13 000

10 000

5 700

54 000

2 000

Rehabilitering 45

Ytre Tasta barnehage, rehabilitering avd. Eskeland (ferdig 2016/2017)

20 000

Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes (ferdig 2017/2018)

10 000

Løpende rehabilitering barnehager

Inventar og utstyr til barnehager

Nettverkspunkt i barnehager (2014) Sum barnehagebygg

2 000

15 000

3 000

5 000

1 000

31 000

21 000

8 000

250

338 050

41 100

79 950

63 000

SYKEHJEM, BOFELLESSKAP OG DAGTILBUD 50

Krosshaug – 8 stk nye omsorgsboliger i bofellesskap (ferdig sept. 2015)

54 000

7 000

12 000

35 000

Haugåsv 26/28, riving og nybygg -15 nye omsorgsboliger (ferdig 2016)

60 000

5 400

3 000

25 000

Avfallsanlegg ved 4 sykehjem(ferdig 2014)

8 000

6 000

2 000

Eikebergveien bofellesskap, utvidelse kontor (ferdig mars/april 2014)

3 000

500

2 500

Sunde- og Boganes sykehjem, etablering dagsenter demente (2014)

Søra Bråde bofellesskap, nybygg – 2x8 plasser (ferdig juni 2014)

72 500

57 000

15 500

Nytt krisesenter (ferdig 2014)

32 000

8 000

24 000

Bjørn Farmandsgt 25, bofellesskap PUH (ferdig 2015)

17 000

5 000

700

26 600

700

12 000

Dagtilbud psykisk utviklingshemmede (2014)

2 000

Kalhammaren avlastningsbolig, utbedring (ferdig 2014/2015)

3 000

2 000

1 000

Hinnabo, utbedring (2016)

5 000

Lokalmedisinsk senter – (prosjekteringsmidler)

500

1 000

5 000

Lassahagen ombygging boliger (ferdig 2015)

20 000

1 000

3 000

16 000

Lervig, nytt sykehjem-106 plasser(inkl.tomt og prod. kjøkken)(ferdig 2017)

440 000

8 000

30 000

120 000

Øyane sykehjem – 45 plasser inkludert tomtekostnad (ferdig 2020)

150 000

13 700

Vålandstunet sykehjem, riving, nytt bofellesskap (ferdig 2019)

80 000

2 000

St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap (ferdig 2019)

80 000

2 000

Løpende rehabilitering institusjoner og bofellesskap

Kortlesere sykehjem (ferdig 2014)

Nødnett legevakten (2014) Sum sykehjem, bofellesskap og dagtilbud

1 500

1 031 000

108 100

110 500

800

142 000 2 000

6 000 3 000

140 000

6 000

216 000

177 600

154 000

1 500

800

PARK- OG IDRETTSBYGG

Rehabilitering idrettsbygg

1 500

Hundvåg svømmehall (ferdig 2014/2015)

135 800

32 150

83 000

20 650

Kvernevik svømmehall (ferdig 2015)

132 300

13 150

55 000

64 150

Hetlandshallen,utvendig tak(ferdig 2015)

13 000

6 000

7 000

Stavanger idrettshall, garderober / fasade (ferdig 2019)

40 000

Jåttåvågen områdeutvikling (ferdig 2016)

20 000

60 000

40 000

Folkebad (OPS) – Planleggingsutgifter

2 000

1 300

2 000

120 000 10 000

4 700

3. Økonomiske prioriteringer

Total prosjektkostnad 77

Nye Gamlingen (ferdig 2018/2019)

85 000

Stavanger svømmehall, rehabilitering (ferdig 2017/2018)

70 000

Sum park og idrettsbygg Sum bygg

Budsjett til og med 2013

2014

2015

2016

2017

2 000 2 000

60 000

606 100

50 000

167 500

155 300

44 800

65 500

3 982 950

441 970

715 350

750 230

577 800

582 300

2 500

1 500

1 500 40 000

UTBYGGINGSOMRÅDER 79

Brannsikring i sentrum

Kjøp av areal i hovedutbyggingsområder

35 000

40 000

Byggemodning av hovedutbyggingsområder

25 000

Kjøp og utvikling av andre eiendommer

30 000

96 500

Anlegg Stavanger Forum området 83

Stavanger Forum-ny utstillingshall, inkl.tomt/ rekkefølgekrav(ferdig 2014)

255 200

201 000

54 200

Stavanger Forum – områdeutvikling, inkludert grunnerverv (ferdig 2013/2014)

200 000

191 090

8 910

Kuppelhallen, delvis rehabilitering (ferdig 2014)

52 500

41 500

11 000

Bjergstedparken 1. etappe (ferdig 2015)

10 000

4 000

6 000

433 590

170 610

102 500

Sum utbyggingsområder

517 700

VANNVERKET Oppfølging hovedplaner 87

Vannmålere/off. ledninger

Ringledninger/forsterkninger.

Fornyelse/renovering

Vannledninger/utbyggingsområder

500

1 000

1 100

600

5 000

2 000

2 400

21 400

23 000

22 000

4 000

5 000

2 000

Andre prosjekter 91

Byomforming

2 000

Lekkasjereduksjon

1 000

Vålandsbassengene

Strakstiltak

10 000

1 000

3 000

4 000

2 000

Kjøretøy 95

Lekkasjelytting

500

Desinfeksjon etc.

500

Service-/kartlag

500

Reparasjonslag

500 500

AVLØPSVERKET Hovedplanrelaterte 99

Kloakkrammeplanen

100

Separering

14 000

5 700 11 500

11 000

101

Fornyelse og renovering

32 000

33 000

Andre prosjekter 102

Nedbørsmålere

103

Vålandsbassengene

300

1 000

3 000

4 000

104

2 000

Stasjonsoppgradering inkl. brutt vannforsyning

2 000

1 300

105

Byomforming

2 000

4 000

5 000

106

Strakstiltak

2 500

10 000

Kjøretøy 107

Slamsugebil

108

Bil produksjonsleder

3 000 400

500

RENOVASJON 109

Kjøp av nye søppelspann

2 200

2 300

110

Nedgravde containere

1 900

2 000

2 100

111

Miljøstasjoner

200

100

102 600

100 000

100 400

94 000

Sum vann, avløp og renovasjon

3. Økonomiske prioriteringer

Total prosjektkostnad

Budsjett til og med 2013

2014

2015

2016

2017

5 000

5 000 1 500

PARK OG VEI Framkommelighet 112

Asfaltering

113

Flaskehalsutbedring (ferdig 2015)

25 000

5 000

10 000

15 000

114

Rehabilitering

1 500

115

Nye veianlegg

2 100

116

Gatelys

10 000

10 000 2 500

Miljø og trafikksikkerhet 117

Sykkel

118

Sykkelstrategi (ferdig 2016)

50 000

3 000

5 000

2 500

15 000

16 000

119

Gang/sykkelvei Austre Åmøy (2014)

120

Trafikksikkerhet

10 300

5 000 10 300

10 300

121

Miljø og gatetun

3 500

6 000

Sentrum 122

Sentrum Park og nærmiljø

123

Løkker,baner,skatebaner og nærmiljøanlegg

6 100

124

Kunst i offentlig rom ( lekeplasser )

1 000

10 000

700

6 000

125

Prosjekt friområde

126

Rehabilitering parkanlegg/friområder Utendørs idrettsanlegg

127

Rehabilitering Idrettsanlegg

6 000

128

Kunstgrasbaner

5 000

Uteområder kommunale bygg 129 130

Omlegging skolegårder Teinå og Tastarustå skoler (2014)

6 000

Utearealer skoler

8 000

113 700

103 700

88 700

72 700

8 000

4 000

13 600

14 600

15 600

16 600

8 000

17 600

18 600

15 600

16 600

IT i undervisning / utskifting (inkludert elektroniske tavler)

6 000

IT i barnehager

1 000

Sum oppvekst

7 000

4 000

Sum park og vei

86 000

3 000

FELLES 131 132

Nytt sak/arkiv-system (anskaffelse og implementering) (ferdig 2015) Egenkapitalinnskudd KLP Sum felles OPPVEKST

133 134

LEVEKÅR

135

Utstyr, gjelder hele levekår

4 000

136

Inventar sykehjem

1 500

137

Biler

1 500

Sum levekår

7 000

3. Økonomiske prioriteringer

Total prosjektkostnad

Budsjett til og med 2013

2014

2015

2016

2017

KIRKELIG FELLESRÅD 138

Maskiner gravlundene

139

Domkirken restaurering

500

140

Tjensvoll gravlund,avløpsledning (refusjon VA-verk fra 2015)

141

Domkirken, restaurering av vestfasade (ferdig 2014/2015)

142

Domkirken, reparasjon orgel (ferdig 2015)

6 500

143

Domkirken – utbedring av fuktskader Nordre tårn (2018)

7 800

1 000

144

Domkirken – restaurering av vinduer i kirkeskipet (ferdig 2019)

3 000

1 000

5 000 12 500 3 900

500 1 000

1 000

2 500

1 300

Hinna kirke,rehabilitering (ferdig 2013/2014)

25 000

22 000

3 000

146

Tjensvoll gravlund, nye urnefelter og nye kistegraver (ferdig 2014)

12 800

2 800

10 000

147

Krematoriet, skifte tak (2015)

148

Bekkefaret kirke,rehabilitering (ferdig 2017) Sum investeringer i planperioden

500 1 000

10 000

145

Sum kirkelig fellesråd

500 1 000

2 700

30 000

2 000

20 000

8 000

105 300

28 700

24 800

11 000

22 500

12 500

4 699 950

907 260

1 158 660

1 100 030

915 500

888 600

FINANSIERING AV INVESTERINGER 149

Overføring fra driften

150

Momsrefusjon investeringer

85 429

78 043

154 557

286 854

140 000

131 000

110 000

106 000

151

Avdrag fra Lysemidler

43 600

152

Tilskudd kjøp/bygging boliger (maks 20%)

6 000

153

Tilskudd rehabilitering boliger (maks 20%)

600

154

Salg eiendommer (utbyggingsområder)

65 400

100 100

61 000

2 800

155

Salg øvrige eiendommer

63 000

9 000

60 000

156

Ekstraordinære eiendomssalg

21 000

34 000

43 000

157

Tilskudd utstillingshall Forum

72 000

158

Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig

159

Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofellesskap

46 900

6 900

13 000

8 300

800

160

Spillemidler ordinære idrettsanlegg

161

Spillemidler nærmiljøanlegg

162

Spillemidler 2 svømmehaller (Hundvåg/Kvernevik)

122 300

36 600

163

Bruk av ubundne investeringsfond

26 750

164

Bruk av disposisjonsfond

20 600

10 050

900

165

Låneopptak

558 281

671 637

437 143

251 346

166

Sum finansiering av investeringer

1 158 660

1 100 030

915 500

888 600

167

Andel egenfinansiering

168

Andel lånefinansiering

3. Økonomiske prioriteringer

3.8.2 Merknader, investeringer Diverse bygg Linje 1. Nye Tou, begrenset 1. byggetrinn Det gjennomføres en etappevis utbygging av anlegget. Det foreslås bevilget kr 21,5 mill. i 2014 og kr 4 mill. i 2015. Med disse midlene kan første etappe med en prosjektkostnad ca. kr 59,1 mill. ferdigstilles i 2014.

Linje 2. Holmeegenes, rehabilitering Det foreslås bevilget kr 14 mill., fordelt på 2014 og 2015, til fullføring av gjenstående rehabilitering av Holmeegenes med sikte på ferdigstilling i 2015.

Linje 3. Kulvert over motorveien Statens vegvesen skal i henhold til inngått avtale med Stavanger kommune bygge miljøkulvert over motorveien ved Mosvatnet i forbindelse med Ryfastutbyggingen. Kulverten skal eies av kommunen. Prosjektkostnad, kr 135 mill. inkl. mva., er i henhold til estimater. Endelig pris vil fremkomme etter innhentet tilbud. Det vises til bystyrets vedtak i sak 85/13, hvor avtale mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune ble behandlet. Arbeidene forventes utført i 2015 og 2016.

Linje 4. Forskuttering studentboliger I budsjettet for 2013 er det avsatt kr 36,6 mill. til forskuttering av studentboliger i Bjergsted. Endrede forutsetninger i fremdrift av studentboligprosjektet tilsier at utbetaling av tilskudd vil skje i år 2014.

Linje 5. Utbedring administrasjonsbygg Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging / tilpassing av kommunale kontor- og administrasjonsbygg. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. årlig i planperioden.

om et «innredningstilskudd» på kr 3 mill. Dette faller bort dersom det ikke foreligger konkrete vedtak om tiltaksplaner for tårnet innen 15.12.13. Kostnadene, kr 7 mill., foreslås bevilget med kr 2 mill. i 2015 og kr 5 mill. i 2016. Arbeidet blir ferdig i 2016, det vil si til Stadsingeniørembetets 150 års jubileum.

Linje 10. ENØK, energi- og miljøplantiltak Som en oppfølging av vedtak om å gjennomføre energi sparetiltak i egnede bygg foreslås bevilget kr 2 mill. årlig i perioden 2014–2016.

Linje 11. Legionellaforebygging Det særskilte programmet for oppgraderinger av varmtvannsanlegg i kommunale bygg nærmer seg slutten. Gjenstående arbeider for kr 8,2 mill. foreslås bevilget i årene 2014–2015.

Linje 12. Bygging og kjøp av boliger til flyktninger og vanskeligstilte Rådmannen foreslår at det bevilges kr 30 mill. årlig i planperioden. Bevilgningene er økt betydelig i forhold til tidligere år. Dette er nødvendig for å erstatte boliger som tas ut av bruk, samt for å øke midlene til bygging og kjøp av nye kommunale boliger/leiligheter. Behovet for flere boliger for vanskeligstilte er betydelig. Det har i den senere tid vært en kraftig vekst i bruk av midlertidige boliger i Stavanger, herunder en betydelig økning i antall barnefamilier i slike boliger. I kommende handlingsog økonomiplanperiode foreslår rådmannen at det bevilges samlet kr 120 mill. til kjøp/bygging av nye kommunale boliger/leiligheter. De største boligprosjektene er planlagt på Søra Bråde, i Kari Trestakkvei og i Oddahagen. Disse prosjektene fremskaffer samlet ca. 60 nye boliger/ leiligheter. I tillegg vil kommunen selge en del tungdrevne leiligheter som vil bli erstattet med nye leiligheter.

Linje 6. Sjøfartsmuseet (Nedre Strandgate 17), nytt tak Det foreslås bevilget kr 4,0 mill. i 2014 til utbedring av taket. Dette er i samsvar med vedtak i Handlings- og økonomiplan 2013–2016.

Linje 13. Rehabilitering av eldre boliger Det foreslås bevilget kr 2,5 mill. årlig til formålet.

Linje 14. Energimerking av bygg Linje 7. Varmesentral Olav Kyrres gate 19 Varmesentralen dekker Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og rådhuset. Prosjektkostnad kr 15 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2015 og kr 13 mill. i 2016. Ferdigstilles 2016.

Kommunen er pålagt å energimerke alle bygg større enn 1000 m2. Arbeidet er igangsatt og totalkostnaden er beregnet til kr 8 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2014 og kr 4 mill. i 2015, slik at merkingen blir ferdigstilt i løpet av 2015.

Linje 8. Rehabilitering Olav Kyrres gate 19

Nybygg og rehabilitering av skolebygg

Bygningen er mer enn 40 år gammel, og har behov for oppgradering. Prosjektkostnad kr 40 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2016 og kr 30 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2017/2018.

Linje 9. Rehabilitering Vålandstårnet Det er problemer med fukt i tårnet og betydelige rust skader, spesielt på balkongene. Det er derved fare for at løse stein/murdeler skal falle ned og skade personer. Tårnet er av VA-verket tenkt brukt til enkle utstillinger. Vålandtårnets venner har i denne forbindelse fått tilsagn

Grunnskolen vil få elevtallsøkning i kommuneplanperioden. For å utnytte kapasiteten ved eksisterende skoler er det vedtatt en inntaksforskrift for noen skoler. I handlingsog økonomiplanperioden må det i tillegg påbegynnes bygging av 2 nye barneskoler. 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler omgjøres til en ren barneskole og en ren ungdomsskole. Disse skolene må bygningsmessig tilpasses.

3. Økonomiske prioriteringer

For å tilpasse skolene til Læreplanreform 2006 er skolene gruppevis prioritert. De høyest prioriterte søkes innpasset i kommende handlingsog økonomiplaner. I de tilfellene skoler er vedtatt utbygd som følge av elevtallsøkning, vil nevnte tilpasninger til læreplanen gjennomføres parallelt med utbyggingen.

Linje 15. Buøy skole, samfunnshus, riving/nytt Prosjektkostnad kr 20,3 mill. Bygning rives og erstattes med nybygg. Prosjektet foreslås fullfinansiert med kr 10,3 mill. i 2014. Ferdigstilles i 2014.

Linje 16. IT-løsning for ungdomsskoler, nettverksutstyr Elevene må ha kabel-tilkopling av PCer i forbindelse med nasjonale prøver/eksamener på nett. Totalkostnad er anslått til kr 8 mill. Restbevilgning, kr 2 mill., foreslås bevilget i 2014.

foreslås bevilget med kr 11,5 mill. i 2014. Ferdigstilles mot slutten av 2014.

Linje 26. Kristianslyst skole, nybygg Det oppføres nytt skolebygg med 6 klasserekker. Bygget får passivhus-standard. Prosjektkostnad kr 200 mill. Restbevilgning, kr 114 mill., foreslås fordelt med kr 107 mill. i 2014 og kr 7 mill. i 2015. Ferdigstilles mot slutten av 2014.

Linje 27. Madlamark skole, nybygg Eksisterende paviljonger og brakker rives. Det skal bygges 8 nye klasserom inkl. garderober, grupperom m.m. Ombygging av ATO-avdelingen. Prosjektkostnad kr 150 mill. Anslaget er basert på nybygg over eksisterende P-plass med P-hus for 40 biler. Det foreslås bevilget kr 5 mill. i 2016 og kr 70 mill. i 2017. Ferdigstilles i 2018.

Linje 17. Madlavoll skole, utvidelse/ombygging Prosjektkostnad kr 52 mill. Utbygging med integrert modell for ATO-elever på ca.1000m2. Ombygging av nåværende ATO-lokaler til møterom, garderober og arbeidsrom for lærere. Prosjektet foreslås fullfinansiert med kr 18 mill. i 2014 og kr 10 mill. i 2015. Ferdigstilles 2015.

Linje 18. Lenden skole og ressurssenter (ombygging av Johannes skole) Prosjektkostnad kr 55 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert med kr 24 mill. i 2014, og kr 19 mill. i 2015. Ferdigstilles tidlig i 2015.

Linje 28. Utstyr Johannes læringssenter Det foreslås bevilget kr 4 mill. i 2014 til møblering av nybygg.

Linje 29. Tastaveden skole, rehabilitering Skolen er slitt og har behov for oppgradering. Prosjekt kostnad kr 146 mill. inkludert Reform 2006. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2016 og kr 50 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2018. Det kan bli aktuelt med riving/nybygg i stedet for rehabilitering.

Linje 30. Kvernevik skole, rehabilitering Linje 19. Innvendig ombygging Teinå skole Skolen ombygges til ren barneskole. Prosjektkostnad kr 10 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert i 2014.

Skolen er slitt og har behov for oppgradering. Prosjekt kostnad kr 50 mill. inkludert Reform 2006. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2018/2019.

Linje 20. Innvendig ombygging Tastarustå skole Skolen ombygges til ren ungdomsskole. Prosjektkostnad kr 20 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert i 2014.

Linje 21. Hinna skole, reparasjon av tak

Linje 31. Hundvåg skole, rehabilitering Skolen skal oppgraderes. Prosjektkostnad kr 26,5 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2018/2019.

Restbevilgning foreslås bevilget med kr 2 mill. i 2014.

Linje 22. Storhaug skole, SFO-bygg til skoleformål Prosjektkostnad kr 10 mill. foreslås bevilget med kr 1 mill. i 2014 og kr 9 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 23. Inventar og utstyr på skoler

Linje 32. Gautesete skole, rehabilitering/funksjons endring Skolen skal rehabiliteres i henhold til føringer i læreplan reform 2006. Prosjektkostnad kr 30,8 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2015, kr 20 mill. i 2016 og 8,8 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2017.

Rådmannen foreslår å bevilge kr 6 mill. årlig i planperioden.

Linje 33. Eiganes skole, utbygging Linje 24. Løpende rehabilitering, skoler Rådmannen foreslår å bevilge kr 6,5 mill. årlig i planperi oden. Midlene fordeles på mindre prosjekter. Mange av disse har sammenheng med økte krav som følge av ny læreplanreform 2006.

Utbygging som omfatter 27 klasserom inkl. fransk skole. Prosjektkostnad kr 280 mill. Det foreslås bevilget kr 20 mill. i 2014, kr 130 mill. i 2015, kr 128,2 mill. i 2016. Ferdigstilles i 2016.

Linje 25. Austbø skole, utbygging Utbygging av 2 nye klasserom og tilpasning til ny læreplan reform 2006. Prosjektkostnad kr 37,5 mill. Restbevilgning

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 34. Utvidelse Skeie skole

Linje 40. Barnehage Atlanteren ny 8 avd.

Skeie skole foreslås utvidet med 14 klasserom. Prosjekt kostnad kr 182 mill. Det foreslås bevilget kr 1 mill. i 2015, kr 3 mill. i 2016 og kr 30 mill. i 2017. Skolen er planlagt ferdigstilt i 2019. I den grad plan for ny skolestruktur tilsier muligheter for utsatt fremdrift, vil dette bli korrigert ved rullering av handlingsog økonomiplanen.

Ny barnehage med 8 avdelinger. Prosjektkostnad kr 74 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse 2018/2019.

Linje 35. Storhaug bydel ny barneskole Det skal bygges ny skole med 14 klasserom. Prosjektkostnad kr 182 mill. Det foreslås bevilget kr 1 mill. i 2014, kr 3 mill. i 2015, kr 30 mill. i 2016 og kr 70 mill. i 2017. Skolen ferdig stilles i 2018.

Linje 36. Jåtten skole, nybygg Det skal oppføres nybygg med 14 klasserom i tiknytning til Jåtten skole. Prosjektkostnad kr 182 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill. til prosjektering mv. i 2016 og kr 30 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Linje 41. Roaldsøy barnehage, riving og nybygg Riving/nybygg av 3 avdelinger. Prosjektkostnad kr 27 mill. Det foreslås bevilget kr 5 mill. i 2014, kr 10 mill. i 2015 og kr 10 mill. i 2016. Ferdigstilles i 2016.

Linje 42. Fransk barnehage v/Eiganes skole (modulbygg) Ny barnehage foreslås oppført som modulbygg. Prosjektkostnad kr 16 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill. i 2014 og kr 13 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 43. Kløvereng barnehage, Storhaug, nytt garderobebygg Prosjektkostnad kr 8,7 mill. Restbevilgning foreslås med kr 5,7 mill. i 2014.

Barnehager Linje 44. Nore Sunde, ny barnehage Kommunen har full barnehagedekning for barn med lovfestet rett til plass. Ved overskudd på plasser tildeles det også plass til barn uten lovfestet rett. Full barnehagedekning gjelder kommunen sett under ett.

Ny barnehage med 6 avdelinger. Prosjektkostnad kr 54 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017. Forventet ferdigstillelse 2018/2019.

Rehabilitering av barnehager Behov for utbygging av nye barnehageplasser beregnes årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten. Gjennom den langsiktige planleggingen legger en til rette for full barnehagedekning i den enkelte bydel. Kommunen har fortsatt en utfordring hva angår eldre barnehager i dårlig teknisk forfatning.

I det følgende foreslås bevilgninger til oppgradering av slitte barnehager, uten at dette medfører flere barnehageplasser.

Linje 45. Ytre Tasta barnehage, rehabilitering, avd. Eskeland Rehabilitering av barnehage med 4 avdelinger. Prosjekt kostnad kr 20 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. 2015, kr 15 mill. i 2016 og kr 3 mill. i 2017. Ferdigstillelse 2016/2017.

Nybygg Linje 37. Skeiehagen barnehage, riving og nybygg Barnehagen får 4 avdelinger. Revidert byggekostnad er kr 35,1 mill. Restfinansiering på kr 10 mill. foreslås for 2014. Ferdigstilles februar 2014.

Linje 46. Ytre Tasta barnehage, rehabilitering, avd. Vardenes Prosjektkostnad kr 10 mill. Det foreslås bevilget kr 8 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse 2017/2018.

Linje 47. Løpende rehabilitering av barnehager Hele barnehagen rives da den var i meget dårlig forfat ning, og det blir et helt nytt bygg med 4 avdelinger. Tomtestørrelsen begrenser mulighetene for å bygge en større barnehage.

Det foreslås bevilget kr 5 mill. årlig i planperioden. Midlene brukes til standardheving samt større nødvendige utskiftinger av vinduer, tak osv. Dette innebærer en fordobling av tidligere års bevilgninger på grunn av store rehabiliteringsbehov.

Linje 38. Emmaus barnehage sør, nybygg (trinn 4) Det bygges ny barnehage med 5 avdelinger. Prosjektkostnad kr 43 mill. Restbevilgning foreslås fordelt med kr 20 mill. i 2014 og kr 14 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 48. Inventar og utstyr til barnehager Det foreslås bevilget kr 1 mill. årlig i planperioden.

Linje 49. Nettverkspunkt i barnehager Linje 39. Stokkatunet barnehage, utvidelse Tilbygg/nybygg med 2 nye avdelinger samt spesialavdeling for multihandikappede barn. Prosjektkostnad kr 50 mill. Det foreslås bevilget kr 30 mill. i 2014 og kr 18 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Barnehagene bruker i stigende grad IT i opplæring av barna. Flere avdelinger er uten nettverkspunkter, og trenger derfor en oppgradering. Når barnehagene går over til Lync (nytt telefonsystem), må avdelingene ha nettverkspunkter da de ellers står uten telefonforbindelse. Det foreslås bevilget kr 0,25 mill. til dette i 2014.

3. Økonomiske prioriteringer

Sykehjem/bofellesskap og dagtilbud Stavanger kommune har mål om en dekningsgrad på heldøgnsomsorg på 25 prosent for eldre personer over 80 år. Dette måltallet legges til grunn for utbyggingen av sykehjem og bofellesskap. Stavanger kommune har en dekningsgrad på 44 prosent for bofellesskap til personer med psykisk utviklingshemming. Dette er lavest sammenlignet med andre storbyer. De fleste andre storbyene har en dekningsgrad mellom 50 og 75 prosent. Når vedtatte utbyggingsprosjekt til denne målgruppen står ferdig, vil dekningsgraden for Stavanger øke til 55 prosent, som er gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

personer med psykisk utviklingshemming. Prosjektkostnad kr 72,5 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert med en bevilgning på kr 15,5 mill. i 2014. Ferdigstilles i juni 2014.

Linje 56. Nytt krisesenter Det er vedtatt ny plassering av krisesenteret. Prosjektkostnad kr 32 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert ved bevilgning på kr 24 mill. i 2014. Ferdigstilles i 2014.

Linje 57. Bjørn Farmandsgt.25, bofellesskap PUH 4 leiligheter med fellesareal i bofellesskap for barn med autisme og psykisk utviklings-hemming. Prosjektkostnad kr 17 mill. Det foreslås bevilget kr 5 mill. i 2014 og kr 12 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 58. Dagtilbud psykisk utviklingshemmede Utbyggingen av bofellesskap for personer med psykiske lidelser følger Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger 2011–2015. Det må utarbeides en ny plan for utbygging av bofellesskap til denne målgruppen etter 2015, basert på hvor mange som venter på bolig i dag og nye brukere i perioden.

Linje 50. Krosshaug, omsorgsboliger i bofellesskap Det foreslås oppført 8 omsorgsboliger for personer med autisme. Prosjektkostnad kr 54 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert ved en bevilgning på kr 12 mill. i 2014 og kr 35 mill. i 2015. Ferdigstilles i september 2015.

Linje 51. Haugåsveien 26/28, riving og nybygg To hus rives. Det oppføres 8 nye omsorgsboliger i bofellesskap og 7 satellittleiligheter til personer med psykiske lidelser. Personalbase inngår i prosjektet. Prosjektkostnad kr 60 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill. i 2014, kr 25 mill. i 2015 og kr 26,6 mill. i 2016. Ferdigstilles i 2016.

Linje 52. Avfallsanlegg til 4 sykehjem Nedgravde avfallsanlegg skal erstatte avfallscontainere på bakken. Programmet avsluttes med en bevilgning på kr 2 mill. i 2014.

Linje 53. Eikebergveien bofellesskap, utvidelse kontor Det er behov for oppgradering og utvidelse av kontor arealene i bofellesskapet. Prosjektkostnad kr 3 mill. Rest bevilgning foreslås bevilget med kr 2,5 mill. i 2014. Ferdig stillelse samme år.

Linje 54. Sunde- og Boganes sykehjem, etablering av dagsenter Etablering av 2 nye dagsenter med 10 plasser hver i eksis terende lokaler på Sunde og Boganes sykehjem. Målgruppen er hjemmeboende personer med demens sykdom. Kostnadene til bygningsmessig tilrettelegging er beregnet til kr 0,7 mill. Bevilgning foreslås i 2014.

Rehabilitering/oppgradering av kommunal eiendom til dagsenter. Prosjektkostnad kr 2 mill. foreslås bevilget i 2014. Ferdigstilles samme år.

Linje 59. Kalhammaren avlastningsbolig, utbedring Kalhammaren avlastningsbolig har vært bruk siden 1995. Det er behov for generell innvendig oppussing og alle baderom må rehabiliteres. Brukerne har endret seg over tid, og har større utfordringer knyttet til adferd. Dette gjør det nødvendig å øke sikkerheten i bygget med blant annet forsterkning av innredning. Arbeidene ferdigstilles i 2014. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2014 og kr 1 mill. i 2015.

Linje 60. Hinnabo, utbedring Brukergruppen har endret seg og antall ansatte har økt. Det medfører behov for oppgradering av personalfasilitetene (garderober, toalett og møterom) og lager. Prosjektkostnad kr 5 mill. Det foreslås bevilget kr 5 mill. i 2016. Ferdigstilles samme år.

Linje 61. Lokalmedisinsk senter, prosjekteringsmidler Lokaliseringen av lokalmedisinsk senter er usikker. Det foreslås bevilget til sammen kr 1,5 mill. til prosjektering av senteret i årene 2014 – 2015.

Linje 62. Lassahagen bofellesskap Bofellesskapet skal overtas av kommunen i 2014, og det planlegges ombygging/oppgradering av 20 boenheter. Prosjektkostnad kr 20 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill. i 2014 og kr 16 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 63. Lervig nytt sykehjem Rammen for prosjektet har tatt høyde for et sykehjem med 106 plasser, samt dagsenter og legesenter for 4 leger. Prosjektkostnad kr 440 mill. har tatt høyde for et eventuelt produksjonskjøkken og kjøp av tomt. Rådmannen vil legge fram en egen sak hvor innhold i prosjekt tydeliggjøres. Det foreslås bevilget kr 30 mill. i 2014, kr 120 mill. i 2015, kr 140 mill. i 2016 og kr 142 mill. i 2017. Ferdigstilles i 2017.

Linje 64. Øyane sykehjem Linje 55. Søra Bråde bofellesskap, nybygg 2 nye bofellesskap med 8 boenheter i hvert bofellesskap til

Nytt tilbygg på Øyane sykehjem med 45 plasser. Tilbygget knyttes sammen med eksisterende bygg og søkes oppført

3. Økonomiske prioriteringer

som modulbygg. Det legges til grunn at eksisterende hovedinngang og andre betjenende rom kan benyttes av det nye tilbygget. Prosjektkostnad kr 150 mill., inklusive tomtekostnader. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjek tering i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2020.

Linje 74. Stavanger idrettshall, garderober/fasade I garderobene er det behov for omfattende bygningsmessig oppgradering, inkludert VVS og elektro. Utendørsfasaden er sterkt korrodert og må fornyes. Prosjektkostnad kr 40 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Linje 65. Vålandstunet sykehjem Dagens sykehjem rives og erstattes av 24 nye omsorgsboliger i bofellesskap for eldre når nytt sykehjem i Lervig er ferdig. Prosjektkostnad kr 80 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Linje 66. St. Petri aldershjem Det legges til grunn at aldershjemmet rives og erstattes med nybygg med 24 omsorgsboliger fordelt på flere bofellesskap for eldre når nytt sykehjem i Lervig er ferdigstilt. Prosjektkostnad kr 80 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Linje 67. Løpende rehabilitering av institusjons- og bofellesskap Det foreslås bevilget kr 6 mill. årlig i planperioden. Midlene brukes til større vedlikeholdstiltak /opprustinger.

Linje 68. Kortlesere sykehjem Prosjektkostnad kr 3 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert med kr 1,5 mill. i 2014. Ferdigstilles samme år.

Linje 75. Jåttåvågen, områdeutvikling Rådmannen foreslår å bevilge kr 120 mill. til områdeutvikling i Jåttåvågen i perioden 2014–2016. Beløpene gjelder kostnader ved utfylling i dokkene med masser fra Eiganestunnelen. Det vises til avtale med vegvesenet om dette, godkjent av bystyret 17. juni 2013. Utfyllingen har til hensikt å vinne nytt land i forbindelse med utbygging av Jåttåvågens nordlige del, Jåttåvågen 2. Arealene skal delvis benyttes til grøntareal, delvis til nytt byggeland som skal selges. Prosjektet ferdigstilles i 2016.

Linje 76. Folkebad, planleggingsutgifter Planleggingsutgifter anslås til kr 10 mill. Utgiftene gjelder i hovedsak kostnader til bruk av eksterne konsulenter som bistår med tilrettelegging og gjennomføring av konkurranse om OPS-oppdraget, samt videre oppfølging av avtalt leveranse under byggeprosessen. Videre omfatter beløpet øvrige interne kostnader med å planlegge Folkebadet (krav til anleggets funksjoner og innhold samt gjennomføring av prosjektet).

Linje 77. Nye Gamlingen Linje 69. Nødnett legevakten Ved behandlingen av statsbudsbudsjettet 2012 ble det vedtatt å innføre nytt nasjonalt nødnett, ref. Stortingsmelding 21 (2012-13). Prosjektkostnad er beregnet til kr 0,8 mill. Det foreslås bevilget kr 0,8 mill. i 2014.

Anlegget skal erstatte eksisterende Gamlingen som rives i 2015. Prosjektkostnad kr 85 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. til prosjektering i 2017 med sikte på ferdigstillelse 2018/2019.

Linje 78. Stavanger svømmehall, rehabilitering Park- og idrettsbygg Linje 70. Rehabilitering idrettsbygg Det foreslås bevilget kr 1,5 mill. årlig i planperioden til tiltaket

Linje 71. Hundvåg svømmehall Det skal bygges et svømmeanlegg med 25 m basseng. Anlegget vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og publikum i bydelen. Prosjektkostnad kr 135,8 mill. Svømmehallen foreslås fullfinansiert ved bevilgning på kr 83 mill. i 2014 og kr 20,65 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2014/2015.

Linje 72. Kvernevik svømmehall Prosjektet er tilnærmet likt svømmehallen som bygges på Hundvåg. Prosjektkostnad kr 132,3 mill. Prosjektet foreslås fullfinansiert med bevilgninger på kr 55 mill. i 2014, og kr 64,15 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Linje 73. Hetlandshallen, utvendig tak Det er behov for nytt utvendig tak. Prosjektkostnad kr 13 mill. Det foreslås bevilget kr 6 mill. i 2014 og kr 7 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.

Svømmeanlegget er ca. 40 år gammelt, og bærer preg av stor slitasje. Det foreslås omfattende rehabilitering med blant annet fornyelse av VVS- og elektroanlegg samt rehabilitering av betongkonstruksjonene, inkludert stupetårnet. Prosjektkostnad er kr 70 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2016 og kr 60 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2017/2018.

Utbyggingsområder Linje 79. Brannsikring i sentrum Det foreslås bevilget kr 2,5 mill. i 2014 og kr 1,5 mill. årlig i 2015–2017 for brannsikringstiltak for trehus-bebyggelsen i sentrum og Gamle Stavanger. Bevilgningen i 2014 er tiltenkt kjøp av brannbil.

Linje 80. Kjøp av arealer i hovedutbyggingsområder I de områdene bystyret har definert som hovedutbyggings områder utvikles arealer i kommunal regi til offentlige behov, friområder, bolig og næring. Hvert område forut settes å gå i økonomisk balanse over tid. Eventuelle merinntekter utover kommunens selvkost vil for nye områder kunne håndteres i henhold til vedtatte modell for økonomisk etteroppgjør til grunneiere.

3. Økonomiske prioriteringer

I henhold til vedtak i Utbyggingsplan 2011–2015 vil kommunen søke samarbeid med private aktører i hoved utbyggingsområdene. Kommunen vil imidlertid fortsette sin aktive utbyggingspolitikk med eiendomserverv og byggemodning av teknisk og grønn infrastruktur, men med mulighet for ulike former for offentlig- privat samarbeid. Samarbeidene kan være i form av felles eierskap, tradi sjonelle utbyggingsavtaler eller en kombinasjon av disse. Med kjøp menes grunnerverv og relaterte utgifter, herunder egne timer, planlegging, arkeologiske arbeider etc. Det er viktig å opprettholde de årlige bevilgningene i perioden som følge av behovet for å sikre arealer særlig til offentlige formål (omsorg, oppvekst, idrett, kirkelige formål, grønt mv.). Grunnerverv, planlegging og eventuelle arkeologiske arbeider vil kunne skje i områdene Jåttåvågen 2, Jåtten Nord, Nore- og Søre Sunde, Madla–Revheim, Husabør yggen Sør og Atlanteren. Dette forutsetter at de nødvendige reguleringsplanene blir ferdigstilt i perioden, og at kommunen erverver areal og inngår avtaler med private grunneiere og utbyggere i disse områdene. Det påpekes at det er stor usikkerhet knyttet til grunnervervs kostnader fordi disse ofte blir fastsatt av skjønnsretten. Det foreslås bevilget kr 35 mill. i 2014 og 40 mill. årlig i perioden 2015–2017.

Linje 81. Byggemodning av hovedutbyggingsområder Det er grunn til å tro at investeringene i overordnet infrastruktur vil holde seg relativt stabil. Her vil det bli aktuelt å ferdigstille de kommunaltekniske anleggene i Husebøryggen Sør fra 2014–2015 og i Atlanteren i slutten av perioden. I disse områdene har kommunen er ansvar for overordnet infrastruktur og byggemodning. Kommunen må i tillegg bidra med sin andel av byggemodning, dvs. tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur i de andre hovedutbyggingsområdene. Det foreslås bevilget kr 25 mill. årlig i planperioden.

utstyr inngår ikke i overnevnte kostnad. Disse utgiftene finansieres over «sekkebevilgning» som disponeres av kommunalstyret når hallen står ferdig i 2014. Det er inngått sameieavtale med Stavanger Forum AS, hvor Stavanger Forum AS sin andel av finansieringen skal være et fast beløp på kr 72 mill. ekskl. mva.

Linje 84. Stavanger Forum, områdeutvikling, inkludert grunnerverv Den samlede kostnaden for grunnerverv, rekkefølgetiltak og øvrig områdeopparbeidelse er kostnadsberegnet til kr 200 mill. Deler av beløpet vil bli dekket inn ved å belaste hvert byggeprosjekt med en andel. Framdriften går som planlagt og er tilpasset bygging av utstillingshall og hotellplaner i området. Rådmannen foreslår å bevilge kr 8,9 mill. til slutt-finansiering i 2014.

Bjergsted Linje 85. Kuppelhallen, delvis rehabilitering Etter bystyrets behandling av tertialrapport pr. 1. mai 2013 er den samlede rammen nå satt til kr 52,5 mill. Gjenstående beløp etter utskifting av kuppel mv. blir disponert til følgende: etablering av fjernvarme, universell utforming, sprinkler- anlegg, brannalarmanlegg og signalsystemer, sals belysning, sals himling og akustiske reflektorer, wire og trosser og opprusting av publikumsarealer. Arbeidene påbegynnes medio oktober 2013 og vil være avsluttet i løpet av mars/april 2014. Det kan være aktuelt å bruke salen mens noe av arbeidene pågår. Restbevilgning, kr 11 mill., foreslås bevilget i 2014.

Linje 86. Bjergstedparken 1. etappe Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2012–2015 vedtok bystyret å utsette oppgraderingen av Bjergsted parken fra 2012/2013 til 2015, samt å redusere de samlede kostnadene fra kr 15 mill. til kr 10 mill.

Linje 82. Kjøp og utvikling av andre eiendommer Rådmannen foreslår å bevilge kr 30 mill. årlig i planperioden. Dette med bakgrunn i den forventede byveksten fremover med 50 % økning i boligutbyggingen og at om lag 75 % av denne vil skje innenfor den utbygde delen av byen. Kommunen skal bidra med tilrettelegging av sosial infrastruktur, bl.a. kjøp av skoletomter både i Storhaug og Hinna bydel, med høye tomtekostnader. I tillegg er det en forventning om at kommunen også skal bidra i tilretteleggingen av grønn- og teknisk infrastruktur, særlig i byomformingsområder i «Bybåndet», og da spesielt i utviklingen av Paradis–Hillevåg.

Styret i konserthuset har anmodet om at arbeidene i parken forseres. Dette er en konsekvens av at utvendige arbeider på kuppelhallen er i ferd med å bli sluttført, noe som også berører parken samt utbygging og ombygging av den gamle kulturskolen med dansesaler til UIS. Tilrettelegging for det frivillige musikkliv i samme bygning berøres også. VA- anlegget må legges om, og dette betyr igjen graving i parken. Om mulig må dette også koordineres mot de to store byggeprosjektene som planlegges i umiddelbar nærhet (studentboliger og eventuelt nytt bankbygg). Rådmannen foreslår at kr 4 mill. bevilges i 2014 og de resterende kr 6 mill. i 2015.

Anlegg Stavanger Forumområdet Vannverket Linje 83. Stavanger Forum, ny utstillingshall, inkl. tomt og rekkefølgekrav

Oppfølging hovedplaner

Prosjektkostnaden er på kr 255,2 mill. inkl. mva. og tomte kostnader (kr 15,2 mill.)

Linje 87. Vannmålere

Restbevilgning på kr 54,2 mill. foreslås bevilget i 2014. Kostnader til anskaffelse av idrettsgulv og eventuelt

Det foreslås bevilget samlet kr 3,2 mill. for hele perioden. Bevilgningen benyttes til kjøp av utstyr i forbindelse med lekkasjesøking på ledningsnettet. Dette er viktige

3. Økonomiske prioriteringer

hjelpemidler for å nå hovedplanens mål om reduksjon i vanntap på privat og offentlig nett.

Linje 97. Service-/kartlag

Linje 88. Ringledninger og forsterkninger

Linje 98. Reparasjonslag

Rådmannen foreslår å bevilge kr 11,8 mill. i planperioden (inkl. plankostnader). Tiltakene skal øke leveringssikkerheten i forsyningen.

Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. til nytt kjøretøy i 2016.

Linje 89. Fornyelse og renovering

Oppfølging av hovedplanene

Det foreslås bevilget kr 88,4 mill. i planperioden (inkl. plankostnader) til formålet. Målsettingen er å holde en årlig fornyelsestakt på minimum 1 %, tilsvarende «grønt» i Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt. De seneste årene har fornyelsen ligget noe under målsettingen..

Linje 90. Vannledninger i utbyggingsområder Det foreslås bevilget kr 4 mill. i årene 2014 og 2015, og kr 5 mill. i årene 2016 og 2017 (inkl. plankostnader) til formålet i planperioden. Midlene benyttes til etablering av offentlige ledninger i utbyggingsområder.

Andre prosjekter Linje 91. Byomforming Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 8 mill. i planperioden. De årlige beløpene på kr 2 mill. er anslagsvise og omfatter uforutsette prosjekter knyttet til byomformingsprosjekter.

Avløpsverket

Linje 99. Kloakkrammeplanen Kloakk-rammeplanen beskriver tiltak for å rydde opp i offentlige avløpsledninger til sjø eller vann. Dette er myndighetsdefinerte oppgaver som skulle vært avsluttet i 2010/2011. Disse er av ulike årsaker blitt forskjøvet noe i tid. Restbevilgning kr 5,7 mill. foreslås bevilget i 2014.

Linje 100. Separering Sone F20 (bl.a. Stokka/Eiganes) er ikke ferdig separert. Det gjenstår også en del mindre prosjekter i andre separatsoner for å fullføre separeringen av disse sonene. I tillegg vil det være aktuelt å separere delsoner som ligger nær sjø eller vann. Hovedplanen vil kunne medføre interne endringer for satsingsområdene. Rådmannen foreslår å bevilge totalt kr 47,5 mill. i planperioden

Linje 101. Fornyelse og renovering

Det foreslås bevilget samlet kr 2 mill. i 2014 og 2015 til spesifikke tiltak i forbindelse med reduksjon av vannlek kasjer, blant annet alternative løsninger for fornyelse.

Bevilgningene skal sikre tilstrekkelig høy standard på avløpsnettet, bl.a. ved en gjennomsnittlig fornyelse på 1 % årlig. Når bevilgningene for kloakkrammeplan avsluttes i 2015 og 2016 kan det bli behov for å øke bevilgningene til sanering og separering for å opprettholde fornyelsestakten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 130 mill. i perioden.

Linje 93. Vålandsbassengene

Andre prosjekter

Linje 92. Lekkasjereduksjon

I forbindelse med VA-verkets 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings- / opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 mill. fordelt med kr 10 mill. på vannverket og kr 10 mill. på avløpsverket. Prosjektet foreslås ferdigstilt i 2017.

Linje 94. Strakstiltak Det foreslås bevilget kr 2,0 mill. årlig i planperioden. Bevilgningen går til akutte og uforutsette prosjekter.

Kjøretøy vannverket Utskifting av kjøretøy bestemmes av tilstand, herunder alder, driftstid og funksjonalitet. Det planlegges utskift ninger i 2014 og 2016, og det foreslås bevilget samlet kr 2,5 mill. i perioden, i henhold til anførslene under.

Linje 102. Nedbørsmålere Nedbørsmålere benyttes til å dokumentere nedbørsomfang i forbindelse med erstatningssaker og for å gi bedre dimensjoneringsgrunnlag for avløpssystemet. Det foreslås bevilget kr 0,3 mill. i årene 2014, 2015 og 2016.

Linje 103. Vålandsbassengene I forbindelse med VA-verkets 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings-/ opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder form å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 mill., fordelt med kr 10 mill. på vannverket og kr 10 mill. på avløpsverket. Foreslås ferdigstilt i 2017.

Linje 104. Stasjonsoppgradering inkl. brutt vannforsyning

Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. til nytt kjøretøy i 2014.

Mange av VA-verkets pumpestasjoner er så gamle (20-30 år) at de trenger en hovedoppgradering. Rådmannen foreslår at det bevilges samlet kr 3,3 mill. i 2014 og 2015 til formålet for å redusere risiko for driftsstans.

Linje 96. Desinfeksjon

Linje 105. Byomforming

Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. til nye kjøretøy i 2014 og 2016.

Det forslås bevilget kr 16 mill. i perioden. De årlige beløpene er anslagsvise og omfatter uforutsette prosjekter knyttet

Linje 95. Lekkasjelytting

Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. til nytt kjøretøy i 2014.

3. Økonomiske prioriteringer

til byomformingsprosjekter. I 2015-17 økes investeringene pga. forventet utbygging av store pumpestasjoner i Lervig og Jåttåvågen (avhenger av framdrift til eksterne aktører). Denne utbyggingen vil skje i regi av Plan og anlegg.

fylke eller stat til investeringer for å bedre trafikkflyten. I 2013 har prosjektet vært en del forsinket. Rådmannen vil imidlertid ha stor oppmerksomhet på tiltaket framover for å sikre en raskere framdrift.

Linje 106. Strakstiltak

Linje 114. Rehabilitering

Det foreslås bevilget kr 2,5 mill. årlig i planperioden, kfr. kommentarene til strakstiltak ved vannverket.

Det er behov for utskifting av to nye biler til produk sjonsledere og en ny slamsugebil. Det foreslås bevilget tilsammen kr 3,9 mill. i perioden til formålet, i henhold til anførslene under.

I forbindelse med etablering av bredbånd og gass i veier, eller grunnet vannog avløpsanlegg hvor det ikke er planer for øvrige tiltak, kan det være behov for å yte et tilskudd til generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Denne måten å samordne anleggene på er ressurssparende. Det vil være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å sette av nok midler for å samordne tiltakene. Det foreslås å bevilge kr 1,5 mill. årlig i planperioden.

Linje 107. Slamsugebil

Linje 115. Nye veianlegg

Det foreslås bevilget kr 3 mill. til ny slamsugebil i 2015.

Det foreslås bevilget kr 0,4 mill. i 2014 og kr 0,5 mill. i 2016 til nye kjøretøy.

Bygging og utbedring av kommunale snuplasser for renovasjonsbiler er fortsatt et prioritert tiltak. Det samme er bygging av nye snuplasser for buss for bedre koordinering av rutetilbudet. Det foreslås bevilget kr 2,1 mill. årlig i planperioden.

Renovasjon

Linje 116. Gatelys

Kjøretøy avløpsverket

Linje 108. Bil produksjonsleder

Linje 109. Kjøp av nye søppelspann Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter. Til sammen foreslås bevilget kr 9 mill. i planperioden.

I forbindelse med rehabilitering av veinettet og økt graving i gatene, blir det utført en betydelig oppgradering av gatelysene og ledningsnettet. Det er stor oppmerksomhet på utskifting av gamle og nedslitte gatelysanlegg i henhold til vedtatt norm. Det foreslås bevilget kr 40 mill. i planperioden, kr 10 mill. pr. år.

Linje 110. Nedgravde containere De fleste nedgravde containere kjøpes inn for videresalg til private utbyggere og borettslag/sameier. I enkelte tilfeller (trafikkforhold, brannsikring, kulturminnevern, estetikk mm.)investerer imidlertid kommunen selv i etablering. Det foreslås bevilget til sammen kr 8,1 mill. i planperioden.

Linje 111. Miljøstasjoner I tråd med vedtak i Kommunalstyret for miljø og utbygging fortettes nettverket av miljøstasjoner fortløpende. I tillegg må stasjoner på eksisterende lokaliteter erstattes på grunn av slitasje. Ønsket mål om fortetting (maks. 2000 innbyggere pr. stasjon) er ennå ikke nådd. Rådmannen foreslår å bevilge til sammen kr 0,7 mill. i planperioden.

Park og vei

Miljø og trafikksikkerhet Linje 117. Sykkel For å få folk til å bruke sykkelveinettet, må dette til en hver tid ha høy standard. Arbeidet med å heve standarden og bygge nye tilrettelagte traseer vil bli prioritert de kommende årene. Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer sykkelparkering og servicefunksjoner for sykkel. Målsettingen med å satse på sykkel er økt fremkommelig heten og sikkerhet, med det som resultat at flere velger å sykle. For å nå dette målet er det viktig at denne satsingen videreføres. Det foreslås bevilget til sammen kr. 10 mill. i planperioden. Det vises herunder til kommunens satsing på bedre folkehelse, samt klima- og miljøtiltak.

Framkommelighet Linje 118. Sykkelstrategi Linje 112. Asfaltering En vurdering av Stavanger kommune sitt veinett viser et betydelig etterslep for rehabilitering og utbedring. Det forslås bevilget kr 20 mill. i planperioden, kr 5 mill. hvert år.

Linje 113. Flaskehalsutbedring Manglende veikapasitet er en av regionens største utfordringer. Bystyret vedtok ved budsjett-behandlingen for 2013 å sette av kr 25 mill. fordelt på kr 15 mill. i 2013 og kr 10 mill. i 2014 til strakstiltak som settes inn for å øke kapasiteten i dagens veisystem. Midlene tenkes brukt som forskottering eller bidrag i spleiselag med private,

Bystyret vedtok ved budsjettbehandlingen for 2013 å bevilge kr 50 mill. i perioden 2013 – 2015 for å gjennomføre en lang rekke av de fysiske tiltakene som er skissert i strategidokumentet for sykkel. Prosjektet er i 2013 en del forsinket. For øvrig vises til bystyrets vedtak (sak 110/13), samt rådmannens kommentarer gjengitt i linje 113 over.

Linje 119. Gang/sykkelvei Austre Åmøy Bystyret vedtok ved budsjettbehandlingen for 2013 å bevilge kr 5 mill. til ny gang/sykkelvei på Auster Åmøy, fordelt med kr 3 mill. i 2013 og kr 2 mill. i 2014. Prosjektet er en del forsinket, men forventes ferdigstilt i 2014. 57

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 120. Trafikksikkerhet

Linje 126. Rehabilitering parkanlegg/friområder

Prosjektene som er prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger samt Handlingsplan for opparbeiding av gatetun og miljøgater. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. Det foreslås bevilget kr 10,3 mill. årlig i planperioden til dette formålet.

Det foreslås bevilget kr 0,7 mill. årlig i planperioden. Midlene skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg, samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksiste rende parker og friområder.

Linje 121. Miljø og gatetun

Linje 127. Rehabilitering idrettsanlegg

Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opparbei delsen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser. Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet, og ved bevisst valg av møblering og beplantning kan gaten gis en identitet og bli en estetisk opplevelse for brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virkemidler styre trafikantenes adferd, gi lave kjørehastighet og økt trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir dermed økt tilgjengelighet for alle. Det foreslås bevilget kr 3,5 mill. årlig i planperioden.

Rehabiliteringsbehovet er meget stort. Det foreslås bevilget kr 6 mill. årlig i planperioden til opprusting av utendørs idrettsanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammene til Park og vei og Idrett.

Utendørs idrettsanlegg

Linje 128. Kunstgrasbaner Bystyret vedtok i behandlingen av Handlings- og økonomi planen 2013–2016 å videreføre bevilgningen med ytterlige kr 10 mill. til bygging av 2 nye kunstgrasbaner, fordelt med kr 5 mill. i 2015 og 2016. Bevilgningen er forskottert av idrettslagene i 2013, og de 2 banene ferdigstilles derfor allerede i 2013. Det vises til formannskapets vedtak om adgang til forskottering i sak 17/12. Bevilgning i 2015 og 2016 kan derved utgå.

Sentrum Uteområder kommunale bygg Linje 122. Sentrum Det er gjennom flere år investert store summer i oppgra dering av sentrum. Det gjenstår en etappe av Havne ringen som kommer i 2013. I tillegg er en omlegging og oppgradering av Valberget under planlegging. Satsingen på universell utforming av busslommer er også dekket av denne budsjettposten, i tillegg til arbeidet med å gjøre Tusenårsstedet/ torget mer brukervennlig. Det foreslås bevilget kr 24 mill. i planperioden, med kr 6 mill. pr. år.

Linje 129. Omlegging av skolegårder Teinå og Tastarustå skoler

Park og nærmiljø

Linje 130. Utearealer skoler

Linje 123. Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg Bevilgning til bygging av nærmiljøanlegg, balløkker, baner og turveier i gjeldende Handlings- og økonomiplan videre føres i planperioden. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei og brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg samt rehabilitering av eksisterende nærmiljøanlegg. Det foreslås bevilget kr 6,1 mill. årlig i planperioden.

Linje 124. Kunst i offentlig rom (lekeplasser) For å legge til rette for kombinering av lekeplasser og kunstverk, foreslås bevilget kr 1 mill. årlig i planperioden. Dette er en oppfølging av vedtatt investeringsnivå ved behandlingen av Handlings- og økonomiplanen 2013–2016.

Teinå skole skal fra 2014 være ren barneskole, og Tastarustå ren ungdomsskole. I denne forbindelse er det nødvendig å tilpasse uteområde til skolenes elevgrupper. Parkavdelingen har beregnet dette til kr 4 mill. på Teinå skole og kr 2 mill. på Tastarustå skole. Omleggingen kommer utenom prosjekt skolegård.

Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, men skolene er også viktige møteplasser og aktivitetsområder på ettermiddags- og kveldstid. Utvikling av skolegårdene med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær anses som viktig og nødvendig. Tidligere vedtatt opptrapping videreføres. Det foreslås bevilget kr 8 mill. årlig, tilsammen kr 32 mill. i planperioden. Bevilgningene medgår til nødvendig opprusting av skolens utearealer (utstyr, asfaltering, beplanting, samt mindre omlegginger).

Felles

Linje 125. Prosjekt friområde

Linje 131. Nytt sak/arkivsystem (anskaffelse og implementering)

I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere årene foreslås bevilget kr 10 mill. årlig i planperioden. Midlene disponeres til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding av regulerte friområder.

Det foreslås bevilget kr 4 mill. årlig i 2014 og 2015 til anskaffelse og implementering av nytt sak/arkiv system. Kostnadene er usikre, og kan bli justert ved rullering av handlingsog økonomiplanen.

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 132. Egenkapitalinnskudd KLP De årlige egenkapitalinnskuddene i KLP skal budsjetteres og regnskapsføres som investeringer. For sykepleierordningen beregnes egenkapitalinnskuddet av pensjonsgrunnlaget per 01.01. i budsjettåret. For fellesordningen beregnes tilskuddet av kommunens forsikringsfond den 01.01 i budsjettåret. Det er lagt til grunn en årlig vekst i forsikrings fondet på 10 %. Beregningen av tilskuddet er i samråd med KLP.

Oppvekst Linje 133. IT i undervisning / utskifting Investeringene foreslås videreført på samme nivå som hittil, kr 6 mill. årlig.

Linje 134. IT i barnehager Investeringene foreslås videreført på samme nivå som hittil, kr 1 mill. årlig.

Linje 142. Domkirken, reparasjon orgel Prosjektkostnad kr 6,5 mill. inkludert mva. hvorav tilsammen kr 3,9 mill. er bevilget i til og med 2013. Reparasjonen forutsettes ferdigstilt i 2015 i følge kontraktsforslag. Det vises til egen sak i formannskapet 6.10.11. Resterende bevilg ning foreslås med kr 1,3 mill. årlig i perioden 2014–2015.

Levekår Linje 143. Domkirken, utbedring av fuktskader Linje 135. Utstyr, gjelder hele levekår Investeringene foreslås videreført på samme nivå som hittil, ca. kr 4 mill. årlig.

Linje 136. Inventar sykehjem Investeringene foreslås videreført på samme nivå som hittil, kr 1,5 mill. årlig.

Linje 137. Biler

Det er oppstått fuktskader i kirkens nordre tårn. Utbedring foreslås finansiert ved bevilgning på kr 7,8 mill. med oppstart i 2017, kfr. kommentarene til kirkens vestfasade.

Linje 144. Domkirken, restaurering av vinduer i kirkeskipet Vinduene i kirkeskipet er i dårlig stand. Anslått prosjekt kostnad kr 3 mill. Restaurering av vinduene foreslås startet i 2017, kfr. kommentarene til kirkens vestfasade.

Det foreslås bevilget kr 1,5 mill. årlig til utskifting av biler.

Linje 145. Hinna kirke, rehabilitering Kirkelig fellesråd

Prosjektkostnad kr 25 mill. Foreslås fullfinansiert ved bevilg ning på kr 3 mill. i 2014. Ferdigstilles tidlig i 2014.

Linje 138. Maskiner til gravlundene Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. årlig.

Linje 146. Tjensvoll gravlund, nye urnefelt og kistegraver

Linje 139. Domkirken, restaurering

Prosjektkostnad kr 12,8 mill. Tjensvoll gravlund er i ferd med å gå tom for ledige urnegraver. I planperioden er siktemålet å ferdigstille opparbeidelse av ca. 670 urnegraver og ca. 200 kistegraver. Utbyggingen av urne- og kistegraver vil da være i samsvar med gravferdslovens bestemmelser. På lengre sikt er behovet for både kiste- og urnegraver betydelig høyere. Restbevilgning på kr 10 mill. foreslås i 2014.

Til løpende restaurering av kirken foreslås bevilget kr 1,0 mill. årlig i årene 2015, 2016 og 2017.

Linje 140. Tjensvoll gravlund, avløpsledning I 2011 ble avløpsledning gjennom Tjensvoll gravlund lagt om/flyttet for å sikre gravlunden. Det er avtalt at kostnadene, kr 5 mill., forskotteres av Vann- og avløpsverket med tilbakebetaling f.o.m. 2015 (kr 1,0 mill. årlig).

Linje 141. Domkirken, restaurering av vestfasade Restaureringen av vestfasaden er prioritert som det viktigste tiltaket på kort sikt i forbindelse med full restaurering av Domkirken. Utbedring av fuktskader nordre tårn og restaurering av vinduene i kirkeskipet er noe utsatt, dette i samråd med kirkevergen.

Linje 147. Krematoriet, skifte tak Det er stort behov for utbedring av taket. Prosjektkostnad kr 2,7 mill., foreslås bevilget i 2015.

Linje 148. Bekkefaret kirke, rehabilitering Kirken er i meget dårlig stand. Prosjektkostnad kr 30 mill. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. i 2015, kr 20 mill. i 2016 og kr 8 mill. i 2017 med sikte på ferdigstillelse i 2017.

3. Økonomiske prioriteringer

3.8.3 Forslag til finansiering av investeringer i planperioden 2014–2017 Linje 149. Overføring fra driften Deler av driftsinntektene benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. For 2014 utgjør dette kr 85,4 mill.

Det er lagt til grunn kr 1,15 mill. i oppstartstilskudd pr. sykehjemsplass og kr 0,86 mill. pr. plass i omsorgsbolig/ bofellesskap fra 2015. Det budsjetteres med et statstilskudd på kr 122,3 mill. til det nye sykehjemmet i Lervig i 2017, basert på 106 plasser.

Linje 150. Momsrefusjon investeringer

Linje 159. Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofellesskap

Etter en overgangsperiode på fem år, skal momsrefusjon investeringer føres fullt ut i investeringsregnskapet fra og med 2014. For 2014 utgjør dette kr 140 mill.

Rådmannen viser til kommentarene om sykehjemsplasser over. Det budsjetteres med statstilskudd til 5 bofellesskap/ omsorgsboliger i perioden, til sammen kr 66,8 mill.

Linje 151. Avdrag fra Lysemidler

Linje 160. Spillemidler ordinære idrettsanlegg

Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investerings regnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Størrelsen på lånet fremgår av egen tabell i dokumentet. Det budsjetteres med kr 43,6 mill. i årlige avdrag.

Rådmannen legger til grunn ordinære spillemidler på totalt kr 33,2 mill. i planperioden. Tidspunktet for når tilskuddene kommer kan bli forskjøvet avhenger av realisering av det enkelte prosjektet.

Linje 161. Spillemidler nærmiljøanlegg

Linje 152. Tilskudd boliger (maks. 20 %)

Rådmannen legger til grunn et samlet tilskudd på kr 3,2 mill. i planperioden

Tilskudd fra Husbanken til å dekke utgifter til kjøp av boliger er maksimalt 20 % av boligens verdi. Det budsjetteres med et årlig tilskudd på kr 6 mill.

Linje 162. Spillemidler 2 svømmehaller (Hundvåg/Kvernevik)

Linje 153. Tilskudd rehabilitering boliger (maks. 20 %)

Det budsjetters med kr 36,6 mill. i spillemidler til de to svømmehallene. Forventet utbetaling i 2016.

Tilskudd fra Husbanken til å dekke utgifter til rehabilitering av boliger er maksimalt 20 % av boligens verdi. Det budsjetteres med et årlig tilskudd på kr 0,6 mill.

Linje 154. Salg av eiendommer (utbyggingsområder) Det foreslås solgt eiendommer for kr 229 mill. i neste planperiode. Rådmannen gjør oppmerksom på at det er stor usikkerhet rundt beløpets størrelse.

Linje 155. Salg øvrige eiendommer Det legges til grunn et salg av øvrige eiendommer med kr 72 mill. i planperioden. Det er stor usikkerhet rundt beløpets størrelse.

Linje 156. Ekstraordinære eiendomssalg I tråd med bystyresak 0072/04 foretas det ekstraordinært salg av eiendommer og bygninger, og det foreslås solgt eiendommer med kr 98 mill. i planperioden.

Linje 157. Tilskudd utstillingshall Forum I følge inngått samarbeidsavtale skal Stavanger Forum AS sin andel av finansieringen være kr 72 mill. Tilskuddet budsjetters i 2014.

Linje 158. Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser Lervig

Linje 163. Bruk av ubundne investeringsfond I sak 2.tertial 2013 ble det avsatt kr 26,75 mill. til ubundne investeringsfond. Rådmannen foreslår at disse midlene disponeres til delfinansiering av investeringene i 2014.

Linje 164. Bruk av disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond budsjetteres i samsvar med bystyrets vedtak ved behandlingen av Handlings- og økonomiplanen 2013–2016.

Linje 165. Låneopptak Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over, må lånefinansieres. Sum lån i 2014 blir kr 558,2mill., mens sum lån i perioden 2015–2017 blir ca. kr 1,36 mrd. Dette betyr at ca. 47 % av de samlede investeringsutgiftene finansieres ved lån i planperioden, mens ca. 53 % egenfinan sieres. Se egen tabell som viser utviklingen i lånegjelden i planperioden. Det er en overordnet målsetting i Stavanger kommune at minst 50 % av finansieringene skal egen finansieres over tid.

3. Økonomiske prioriteringer

3.9 Rådmannens forslag til endringer i drift 2014–2017 3.9.1 Driftstabell Oppr. bud. 2013

2014

2015

2016

2017

2 446 400

2 587 500

2 624 200

2 637 400

2 663 200

Frie inntekter 1

Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning

Inntektsutjevning

-890 600

-1 105 200

-1 145 000

-1 185 100

-1 225 500

Formue-/inntektsskatt

4 642 800

5 147 900

5 276 700

5 408 500

5 543 800

Sum Frie inntekter

6 198 600

6 630 200

6 755 900

6 860 800

6 981 500

162 800

Sentrale inntekter 4

Eiendomsskatt (netto)

130 000

134 000

135 000

148 000

Momskompensasjon investeringer

133 000

Integreringstilskudd flyktninger

77 484

85 000

Lyse Energi AS - disponering av frikraft

17 000

Kompensasjonsordninger fra Husbanken

34 500

35 200

35 900

36 800

37 900

Motpost avskrivinger inkl. renter restkapital, VAR sektor Sum Sentrale inntekter

91 724

93 132

97 572

102 060

105 588

483 708

347 332

353 472

371 860

391 288

Sentrale utgifter 10

Netto kapitalutgifter

Ordinær lønnsreserve, 2014

Helårseffekt av lønnsoppgjøret 2013

Pensjon

Ordinær reservekonto og næring/kulturfondet

Folkevalgte

482 600

489 575

525 260

548 762

559 907

105 000

85 153

119 000

149 000

174 000

8 900

7 200

46 590

47 000

Hovedtillitsvalgte

9 188

9 200

Kirkelig fellesråd

73 120

76 400

Tilskudd livssynssamfunn

9 800

10 300

Revisjon og kontrollutvalg

5 100

5 200

Valg

6 000

Felles kostnader

64 355

63 642

63 440

63 644

64 489

939 806

1 106 517

1 148 000

1 165 706

1 183 696

Sum Sentrale utgifter Finans 22

Renteinntekter - ansvarlig lån i Lyse Energi AS

Utbytte fra Lyse Energi AS

Utbytte SF Kino Stavanger/Sandnes AS

Utbytte Renovasjonen IKS

Momsinntekt som overføres til investering - 80 % i 2013

Egenkapital investeringer

-45 000

-43 000

-47 000

-51 000

-56 000

-164 000

-175 000

-186 000

-197 000

-207 000

-2 000

-500

106 000

48 000

85 429

78 043

154 557

286 854

Sum Finans

-57 000

-135 071

-157 457

-95 943

21 354

Sum Netto utgifter

882 806

971 446

990 543

1 069 763

1 205 050

96 530

106 140

Tilskudd regionale prosjekter 28

Tilskudd Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Tilskudd Greater Stavanger

7 600

7 775

Tilskudd Stavanger konserthus IKS (investering)

33 400

32 900

32 475

32 863

33 490

Tilskudd Sørmarka flerbrukshall IKS

13 300

15 000

13 700

13 160

12 520

Tilskudd Multihallen og Storhallen IKS

11 900

12 575

12 140

12 000

11 850

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013 33

2014

2015

2016

2017

Tilskudd bybane, planleggingsutgifter

9 800

Tilskudd Ryfast, planleggingsutgifter

35 000

20 000

Tilskudd Rogaland teater , prosjektmidler sceneskifte

1 000

500

1 000

Sum Tilskudd regionale prosjekter Beregnet netto driftsramme til avdelingene Disponibelt utover 2013-nivå

208 530

209 890

208 230

191 938

171 775

5 590 972

5 796 196

5 910 599

5 970 959

5 995 963

205 224

319 627

379 987

404 991

DRIFTSKONSEKVENSER AV INVESTERINGER Oppvekst og levekår 36

Lervig sykehjem, drift fra 2018

3 000

Haugåsveien 26/28, bofellesskap og satellittleiligheter, 15 plasser

6 000

8 000

Krosshaugveien, bofellesskap for autister, 8 plasser

9 100

22 000

Tastarustå bofellesskap, 16 plasser

10 000

Søra Bråde bofellesskap, 16 plasser

15 500

23 200

Bjørn Farmannsg 25, 4 plasser

11 000

Lassahagen bofellesskap, 20 plasser

5 000

11 800

11 800 1 800

Skeiehagen barnehage, riving og nybygg

1 650

1 800

Stokkatunet barnehage, nybygg

900

Hertervigtunet barnehage, ombygging

1 000

Emmaus barnehage, nybygg

Ulempekompensasjon ved nybygg og rehabilitering

Tjensvoll gravlund, utbygging av driftsbygning drift og vedlikehold

Hundvåg gravlund arealutvidelse

2 800

3 700

1 400

1 025

400

1 190

120

240

190

Kirkelige formål

Park og vei 50

Framkommelighet

500

880

1 280

1 680

Trafikksikkerhet og miljø

300

580

880

1 180

Etterslep vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg

200

400

600

800

Nye anlegg

200

800

1 400

2 000

Drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved Stavanger konserthus IKS

500

700

900

1 100

Kvernevik svømmehall, drift fra juli 2015

2 120

4 250

Idrett 56

Hundvåg svømmehall, drift fra desember 2014

360

4 250

Drift og vedlikeholdsutgifter av utstillingshallen

200

600

Økte vedlikeholds- og renholdsutgifter til nye bygg

8 901

24 767

29 364

31 093

Økte energiutgifter nye bygg

978

2 430

2 797

2 986

40 809

92 782

138 551

147 959

2 300

-15 100

-18 500

-20 100

-2 460

-2 400

-3 200

-4 000

2 500

5 000

-12 760

-13 600

-14 400

-16 800

Stavanger eiendom

Sum netto driftskonsekvenser av investeringer SENTRALE OMRÅDER Felles tiltak 60

Økning, eksterne husleiekontrakter

Reduksjon i pris og forbruk av energi

Tekniske budsjettjusteringer

Innovasjons- og utviklingsmidler Sum Felles tiltak

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013

2014

2015

2016

2017

Personal og organisasjon 64

Implementering av arbeidsgiverstrategi

2 500

6 500

Digital arkivdanning

2 000

Prosjekt eSak

3 000

Servicetorget

-600

3 900

8 900

Kommunikasjonstiltak

1 000

Sum Kommunikasjon

1 000

2 150

3 000

800

Sum Personal og organisasjon Kommunikasjon 68

Økonomi 69

Økt kapasitet, analyser og styringsinformasjon, IKT

Bortfall av gebyrinntekter Sum Økonomi

2 950

3 800

-4 910

100

-700

-3 100

Velferdsteknologi

2 000

3 000

4 000

5 000

Leve HELE LIVET

4 000

Stavanger lokalmedisinske senter

3 750

3 250

8 000

500

Sum Sentrale områder OPPVEKST OG LEVEKÅR Felles tiltak 71

Samhandlingsreformen

Prisjustering, oppdragsavtaler, levekår

Frivillighetskoordinator

1 000

Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig»

2 600

Endring i refusjonsordning ressurskrevende tjenester

6 300

28 150

28 650

29 650

30 650

11 000

Sum Barnehage 79

Pedagognormen

5 000

11 000

Endret ledelsesstruktur i barnehagesektoren

2 500

4 500

Kompetanseheving

500

1 500

2 500

3 500

Likebehandling av ikke-kommunale barnehager

9 500

14 000

14 500

15 000

Stavangerbarn i andre kommuner

1 500

Husleieøkning

200

Etter- og videreutdanning

500

Økt foreldrebetaling

-2 200

Sum Barnehage

17 500

31 000

32 500

34 000

Skole og SFO 87

Valgfag ungdomstrinn

3 600

Økt lærertetthet ungdomstrinnet

5 200

-5 200

-1 500

3 500

7 000

Økt lærertetthet ungdomstrinnet, tilskudd

Lenden skole, avslutte leieforhold

IKT-satsing ungdomstrinnet

SFO, økt foreldrebetaling

-1 900

-4 200

Elevtallsvekst grunnskole

5 300

-2 500

-5 500

1 900

2 600

Avvikle Åmøy skole, inklusive SFO

Kjøpe skoleplasser for elevene på Åmøy

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013 96

Økte skyssutgifter for elever ved spesialavdelinger

Etter- og videreutdanning

Omstillingsmidler til Tastarustå og Teinå skoler Sum Skole og SFO

2014

2015

2016

2017

1 000

500

1 000

12 400

8 800

Johannes læringssenter 99

Husleie nye lokaler Haugesundsg 30

7 500

5 100

5 202

Sum Johannes læringssenter

7 500

5 100

5 202

Kulturskolen 100

Oppfølging plan for kulturskolen

101

Kontingentøkning

102

650

1 300

1 950

2 600

-275

Kulturskoletimen 1.-4. trinn i SFO/skole

1 800

Sum Kulturskolen

2 175

2 825

3 475

4 125

PPT 103

Øke bemanning i PPT

3 750

Sum PPT

3 750

-700

Ungdom og fritid 104

Ungdomsundersøkelsen

105

Helsestasjonen for ungdom

650

106

Redusert inntjeningskrav utleie bydelshus

600

107

K46, justere basisbudsjettet Sum Ungdom og fritid

500

1 050

1 750

Helsestasjon og skolehelsetjeneste 108

Styrke innsatsen innenfor helsestasjonog skolehelsetjeneste

4 500

Sum Helsestasjon og skolehelsetjeneste

4 500

9 700

Barnevern 109

Klientutgifter - fosterhjem

110

Husleieøkning

1 000

111

Økt kommunal egenandel, barnevernsinstitusjon

5 000

112

Endring i refusjonsordning, mindreårige flyktninger Sum Barnevern

4 800

20 500

Helse- og sosialkontor 113

Økt driftsramme

10 000

Sum Helse- og sosialkontor

10 000

Økonomisk sosialhjelp, boligsituasjonen

10 000

Sum NAV-kontorene

10 000

7 000

NAV-kontorene 114

Hjemmebaserte tjenester 115 116

Økt driftsramme, priskompensasjon Bofellesskap, styrket bemanning Sum Hjemmebaserte tjenester

3 000

10 000

300

600

900

Alders- og sykehjem 117

Husleieavtale, private ideelle sykehjem

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013 118

Boganes sykehjem, driftsavtale

119

Sunde og Boganes sykehjem, helårseffekt av 20 dagsenterplass for demente

2014

2015

2016

2017

180

360

540

1 500

120

Økning i reguleringspremie, private ideelle aldersog sykehjem

4 000

121

Videreføre antall korttidssenger

5 000

122

Øke antall plasser i Spania, Altea

2 000

-4 000

500

7 480

7 960

10 440

500

123

Egenbetaling, regulering av inntektsnivået

124

Trygghetsavdelingen, justere inntektsbudsjettet Sum Alders- og sykehjem Stavanger legevakt

125

Akuttmedisinsk samhandlingstrening

126

Smittevernressurs

750

127

Nødnett

750

2 000

Sum Stavanger legevakt Rehabiliteringsseksjonen 128

Rehabiliteringsseksjonen, L47 og NO1, heldøgnsbemanning

2 500

Sum Rehabiliteringsseksjonen

2 500

Dagsenter og avlastningsseksjonen 129

PU-brukere aktivitetssenter

1 500

130

PU-brukere dagsenter, 15 plasser

3 500

7 000

Administrasjonslokaler og økt stillingsressurs

1 000

Sum Dagsenter og avlastningsseksjonen

6 000

9 500

500

131

Krisesenteret 132 133

Justere basisbudsjettet Husleieøkning Sum Krisesenteret

800

1 300

Samfunnsmedisin 134

Økt tilskudd fastleger som følge av befolkningsvekst

1 000

2 000

3 000

4 000

135

Sykehjemslegevakt

1 000

136

Folkehelseressurs

750

2 750

3 750

4 750

5 750

142 055

165 585

169 815

174 767

Øke plankapasiteten

6 800

Sum

6 800

Sum Samfunnsmedisin Sum Oppvekst og levekår KULTUR OG BYUTVIKLING 137

Kultur 138

Kulturinstitusjoner, kommunal delfinansiering

1 900

139

Sølvberget KF, økt tilskudd

1 420

1 420 10 000

140

Stavanger konserthus IKS, driftsmidler

10 000

141

MUST, økt tilskudd barnemuseet

600

142

Norsk grafisk museum, bidrag til nytt lokale

600

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013

2014

2015

2016

2017

950

450

143

MUST prosjektleder utv.prosjekter, økt driftstilskudd

144

Opera Rogaland, kommunal medvirkning

400

145

Tilskudd til frivillig musikkliv, konserthuset

800

146

Oljemuseet, økt driftstilskudd

400

147

Frie midler til kulturformål

1 500

Sum Kultur

8 570

18 070

17 620

Digitalisering av byggesaksarkiv

7 500

10 000

Sum Byggesak

7 500

10 000

-200

1 000

Byggesak 148

Geodata 149

Økte gebyrsatser, geodata og byplan

150

Eiendomsskatt, omtaksering Sum Geodata

-200

800

-200

15 170

32 370

34 420

24 420

Økoløft og Agenda 21

Sum Miljø

1 000

Sum Kultur og byutvikling BYMILJØ OG UTBYGGING Miljø 151

Park og vei 152

Biologisk mangfold

250

500

750

153

Ny driftsog vedlikeholdsavtale med Lyse

100

200

300

400

154

Økt satsing på sykkel

1 500

155

Reasfaltering

3 000

156

Vedlikeholdsetterslep uteområder, kommunale bygg

1 000

2 000

157

Økt bidrag fra vertskommune under festivaler

2 000

1 500

2 000

1 500

158

Økte husleieutgifter til nye lokaler, inkl. renhold og strøm

3 700

159

Økt tilskudd til friluftsområdene, Invivo, Arboret

240

380

520

660

11 790

12 780

13 770

13 760

1 000

3 500

-940

Sum Park og vei Idrett

160

Leie ny idrettshallareal Siddishallen

161

Tilskudd til Stiftelsen Stavanger Ishall

162

Husleie midlertidig skatehall Paradis

163

Leie av Vikinghallen (flerbrukshall og fotballhall)

164

Leie av bedriftsidrettsarena - en idrettshallflate

165

Leie hallareal av «Hjertelaget»

166

Leieinntekter Stavanger Ishall

167

Kjøp av istid (isbaner, gymsal, garderober) Stavanger Ishall

168

Volumøkning, billettpriser Kvernevik og Hundvåg svømmehall

169

Økning av billettpriser i svømmehallene

600

1 330

4 000

2 500

640

-4 750

4 750

-1 187

-1 500

-510

-1 020

-1 530

-2 040

170

Beach volleyball World Tour Stavanger 2014–2016

2 500

171

Leieinntekter ONS

-1 060

172

Kommunalstyrets reservekonto, idrett

1 700

3. Økonomiske prioriteringer

Oppr. bud. 2013 Sum Idrett

2014

2015

2016

2017

4 620

9 793

10 410

8 460

-4 120

-6 040

-9 630

-10 080

Stavanger eiendom 173

Volumøkning, bofellesskap og omsorgsboliger, husleieøkning

174

Gamlingen

-250

175

Vedlikeholdsetterslep, kommunale bygg

10 000

15 000

25 000

50 000

-1 200

400

1 400

176

Husleie, rekrutteringsbolig

177

Tilskudd, rekrutteringsbolig

178

Boveiledere

179

Økte husleieinntekter bolig

-1 400

4 830

7 910

14 320

38 870

Fastledd, IVAR

16 718

-570

175

4 842

9 626

Sum Stavanger eiendom Vannverket 180 181

Mengdevariabelt ledd, IVAR

26 390

-2 324

-2 332

3 094

8 400

182

Bemanningsøkning iht. hovedplan

350

700

1 050

1 400

183

Driftsutgifter/generell prisstigning

29 993

850

1 700

2 600

3 500

184

Avskrivninger

16 014

912

1 881

2 708

3 547

185

Renter restkapital

12 366

-502

370

1 193

1 991

186

Bruk / avsetning til selvkostfond

187

Gebyrer/gebyrøkning Sum Vannverket

-6 881

1 284

2 236

2 831

1 950

-94 600

-4 730

-18 318

-30 414

Avløpsverket 188

Fastledd, IVAR

23 458

2 931

3 279

3 627

3 987

189

Mengdevariabelt ledd

46 455

5 745

9 805

11 255

190

Bemanningsøkning iht. hovedplan

350

700

1 050

1 400

191

Driftsutgifter/generell prisstigning

31 469

1 730

1 250

1 900

2 600

192

Avskrivninger

34 414

1 111

2 394

3 919

4 772

193

Renter restkapital

24 397

-277

1 023

2 316

3 329

194

Inndekning av fremførbart underskudd

14 665

-14 665

195

Gebyrer/gebyrøkning

-174 858

-6 120

-6 334

-9 856

-12 678

-9 195

-2 548

-454

Sum Avløpsverket Renovasjon 196

Økt leveringsgebyr og -mengde til IVAR

50 555

-1 425

900

3 100

5 600

197

Volumøkning Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning

50 810

3 940

5 150

6 450

7 800

198

Kalkulerte finanskostnader

199

Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester

200

Gebyrer/generell gebyrøkning

201

Annet salg av varer og tjenester

202

Refusjoner

203

4 533

164

180

200

225

19 820

2 496

4 500

6 500

8 500

-118 383

-3 563

-8 980

-14 370

-20 105

-7 335

-104

-200

-300

-400

-398

-420

-450

-490 -1 130

Bruk av bundet fond

-1 110

-1 130

Sum Renovasjon

Sum Bymiljø og utbygging

12 100

28 790

37 901

60 945

Sum endringer på sektorene

164 415

226 845

241 436

257 032

Sum netto driftskonsekvenser og endringer

205 224

319 627

379 987

404 991

BUDSJETTBALANSE

3. Økonomiske prioriteringer

3.9.2 Merknader drift Frie inntekter Linje 1., 2. og 3. Innbyggertilskudd, inntektsutjevning og formue-/inntektsskatt Det vises til innledende kommentarer i avsnitt 3.1. Frie inntekter budsjetteres med samlet kr 6630,2 mill. i 2014 og stiger på grunn av innbyggerveksten jevnt opp til kr 6981,5 mill. i 2017.

Sentrale inntekter Linje 4. Eiendomsskatt (netto) Innledende kommentarer står i avsnitt 3.2.3. Eiendomsskatt foreslås uendret i 2014 og 2015 utover årlig volumøkning. Omtaksering er planlagt med virkning fra 2016 og følger med kr 13 mill. i årlig økning.

Linje 5. Momskompensasjon investeringer

Linje 8. Kompensasjonsordninger fra Husbanken Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbin delse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen). Det gis også tilskudd til dekking av renter i forbindelse med rehabilitering av skoleog kirkebygg. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.6.2. Kompensasjonsinntekter i 2014 er beregnet til kr 35,2 mill.

Linje 9. Motpost avskrivinger inkl. renter restkapital, VAR sektor

Momskompensasjon fra investeringer skal fra og med 2014 bokføres direkte i investeringsregnskapet. For 2014 er dette beregnet til kr 140 mill.

Motpost avskrivninger og rente på restkapital på investeringer i VAR-sektoren er beregnet til kr 93,1 mill. i år 2014. Kostnadene belastes VAR-sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.

Linje 6. Integreringstilskudd flyktninger

Sentrale utgifter

Det budsjetteres med samlet kr 85 mill. i integreringstilskudd for flyktninger, inkl. tilskudd til enslige mindreårige flyktninger.

Linje 10. Netto kapitalutgifter

Linje 7. Lyse Energi AS – disponering av frikraft Stavanger, Sandnes, Time og Klepp kommune har inngått avtale med Lyse om disponering av frikraft. Kommunene har solgt det avtalefestede frikraftvolumet på Nord Pool Spot. Skatt vest har i april 2013 avgitt en veiledende uttalelse som

Renteutgifter (1000 kr)

Netto kapitalutgifter omfatter renteog avdragsutgifter fratrukket renter på bankinnskudd og avkastning fra finansforvaltning og rentebytteavtaler. Det er budsjettert med netto kapitalutgifter på kr 489,6 mill. i 2014, basert på bl.a. et gjennomsnittlig rentenivå for alle lån på 2,35 %. Det vises til avsnitt 3.3.2 for en nærmere redegjørelse for renteforutsetningene.

Låneopptak eks. formidl.lån

Renteutg. på lån tom. 2013 + renteutg. lån 2014

558 281

+ renteutg. lån 2015

671 637

+ renteutg. lån 2016

437 143

+ renteutg. lån 2017

251 346

Sum renteutgifter -Beregnende renteinntekter bankinnskudd inkl. avkastning finansforvaltning og rentebytteavtaler Netto renteutgifter Tabell 3.9.2 Oversikt over renteog avdragsutgifter i planperioden.

indikerer at salg av frikraft vil medføre en skatteplikt for kommunene. Frikraftavtalen er av den grunn endret slik at kommunene i stedet anvender frikraften selv. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil således gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2014 er beregnet til netto kr 15,1 mill., jf. linje 61.

Beregnede renter 2014

2015

2016

2017

109 379

124 599

136 871

150 550

12 282

13 399

15 665

18 669

16 791

19 666

23 480

13 333

15 947 9 551

121 661

154 788

185 535

218 198

3 981

-15 363

-35 338

-62 346

125 642

139 425

150 197

155 852

3. Økonomiske prioriteringer

Avdragsutgifter (1000 kr)

Låneopptak eks. formidl.lån

Beregnede avdrag

Avdrag på lån t.om. 2013 + Avdrag lån 2014

558 281

+ Avdrag lån 2015

671 637

+ Avdrag lån 2016

437 143

+ Avdrag lån 2017

251 346

2014

2015

2016

2017

341 589

336 637

331 883

327 319

22 331

26 865

17 486

17 486 10 054

Sum avdrag ordinære lån

363 920

385 834

398 565

404 055

Sum netto renteutgifter + avdrag

489 563

525 258

548 762

559 907

Tabell 3.9.2 forts. Oversikt over renteog avdragsutgifter i planperioden.

Linje 11. Ordinær lønnsreserve, 2014

Linje 13. Pensjon

I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst i 2014 på 3,5 % inkludert overheng. Dette legges til grunn ved beregning av lønnsreserven for 2014, og utgjør kr 105 mill. med virkning fra mai 2014.

Rådmannen viser til kommentarene vedrørende pensjon i kapittel 3.4.

Linje 12. Helårseffekt av lønnsoppgjøret 2013

Linje 14. Ordinær reservekonto og næring/kulturfondet Formannskapets reservekonto og næring/kulturfondet er på henholdsvis kr 7,9 mill., og kr 1 mill.

Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårs effekt av lønnsoppgjøret 2013. Dette utgjør kr 119 mill.

Ordinær reservekonto (tall i mill.) Midler til disposisjon, ordinær reservekonto

2014

2015

2016

2017

7,9

Totalt

7,9

Omdisponere til kommunalstyret for kultur og idrett

-1,7

Grunnlovsjubileet

-0,7

Norway Chess

-0,5

Koordinator jubileumsårene

-0,5

Jubileumsgave Stavanger turistforening

-1,5

Tilskudd til Skape

-0,5

Sum tiltak

-5,4

-1,7

2,5

6,2

Til fri disposisjon Tabell 3.9.3 Oversikt reservekonto

Det ble vedtatt i formannskapet (sak 168/13) at tilskudd til større idrettsarrangement opprettes som egen ordning, der behandling og tildeling legges til kommunalstyret for kultur og idrett. Midlene omdisponeres fra ordinær reservekonto, til sammen kr 1,7 mill. til formålet. Tilskudd til Norway Chess, koordinator for jubileumsårene og jubileumsgave til Stavanger Turistforening er politisk vedtatt. Tilskudd til grunnlovsjubileet (17.mai-komiteen) og til Skape.no er søknader sendt til rådmannen til behandling. Rådmannen foreslår at følgende tiltak finansieres ved bruk av reservekonto i 2014: Grunnlovsjubileet kr 0,7 mill., Norway Chess 2014 kr 0,5 mill., koordinator jubileumsårene kr 0,5 mill., jubileumsgave Stavanger turistforening kr 1,5 mill., og tilskudd til Skape, kr 0,5 mill.

Totalt utgjør tiltakene kr 5,4 mill. Omdisponeringen ovenfor tilsier at formannskapet har kr 2,5 mill. til fri disposisjon samt kr 1 mill. til næring/kulturfond i 2014. Tilskudd til WECP (World Energy Cities Partnership), kr 0,63 mill., foreslås finansiert av rådmannens reservekonto som gjelder tilskudd til lag og organisasjoner. Disponibel ramme til behandling av løpende søknader på denne reservekontoen blir i 2014 redusert fra kr 1,5 mill. til kr 0,87 mill.

Linje 15. Folkevalgte Budsjettet, kr 47 mill., dekker lønnsutgifter til folkevalgte, partistøtte, møte- og reiseutgifter, arrangementer og representasjon samt diverse andre driftsutgifter.

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 16. Hovedtillitsvalgte Det budsjetteres med kr 9,2 mill. i 2014 for utgifter til hovedtillitsvalgte. Dette er en videreføring av nivået fra 2013.

Linje 17. 48, og 49. Kirkelig fellesråd, Tjensvoll gravlund og Hundvåg gravlund Rammen til kirkelig fellesråd videreføres fra 2013 og justeres for helårsvirkning av lønnsoppgjør 2013. Dette utgjør kr 76,4 mill., kr 0,3 mill. til fjerning av kremasjonsavgiften, jf. budsjettdokument 2 gebyrer, avgifter og egenbetalinger. Bystyrets budsjettvedtak 2013 linje 48 og 49 foreslås videreført.

Linje 26. Momsinntekt som overføres til investering – 80 % i 2013 Fra 2014 skal all momskompensasjonsinntekt fra investe ringene bokføres i investeringsregnskapet. Tidligere års inntektsbudsjett i drift skal fra 2014 settes lik null, mens inntektsbudsjettet i investering settes lik forventet moms kompensasjon, kr 140 mill.

Linje 27. Egenkapital investeringer Kr 85,4 mill. overføres som egenfinansiering av investeringer. Det vises til innledende kommentarer om utvikling i netto driftsresultat.

Tilskudd regionale prosjekter Linje 18. Tilskudd livssynssamfunn Tilskudd til livssynsamfunn budsjetteres med kr 10,3 mill. i 2014. Tilskuddet er basert på bevilgninger til kirkelige formål i 2014 samt erfaringstall fra medlemsregistre til andre livssynssamfunn.

Linje 19. Revisjon og kontrollutvalg Utgiftene til revisjon og kontrollutvalg budsjetteres med kr 5,2 mill. per år i planperioden. Dette dekker utgifter til ordinær forvaltningsrevisjon samt drift av kontrollutvalgets sekretariat.

Linje 28. Tilskudd Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Selskapet har oversendt budsjettforslag for 2014 til eierne. Styrets forslag innebærer en økning på kr 31,03 mill. til drift av brannvesenet, Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen. I tillegg foreslås det kr 3,8 mill. til drift av nytt nødnett og inntil kr 2,8 mill. i husleie- og driftsutgifter for Vagleleiren (senter for samfunnssikkerhet) i 2014. Styrets forslag omfatter også investeringer til etablering av nødnettet på kr 4-4,5 mill. og investeringer i biler og utstyr på kr 13,82 mill. i 2014. Styret foreslår følgelig en betydelig økning i driftstilskuddet fra eierne.

Linje 20. Valg Rådmannen innarbeider budsjettmidler til gjennomføring av valg hvert annet år.

Linje 21. Felles kostnader Det budsjetteres med kr 63,6 mill. for 2014. Dette dekker utgifter til enkelte tilskudd til lag og organisasjoner, konsulenthonorar, godtgjørelser, velferdstiltak, forsik ringer og andre sentrale utgifter. Vedtak fattet for Gladmat og Kirkelig dialogsenter er innarbeidet i dette budsjett forslaget.

Linje 22. og 23. Renteinntekter og utbytte fra Lyse Energi AS Det vises til avsnitt 3.2.1. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse. Utbytte og renteinntekter på ansvarlig lån i 2014 er beregnet til totalt kr 218 mill.

Rådmennene i de største eierkommunene har i samarbeid utarbeidet forslag til tilskuddsnivå basert på styrets budsjettforslag. I rådmennenes forslag er det innarbeidet en økning på totalt kr 10 mill. til delvis kompensasjon for ekstra pensjonskostnader og lønnsoppgjør. Beredskap foreslås økt med kr 4,5 mill. slik at deltidsstillinger og vaktlag kan styrkes i samsvar med regelverket. Administrasjon og forebyggende virksomhet styrkes med kr 1,2 mill. Lisensutgifter til nødnettet er innarbeidet med virkning fra høsten 2014. Det er videre lagt til grunn at leieutgifter for Vagleleiren løses gjennom leieinntekter og disponering av økt tilskudd i 2014, og at senteret blir selvfinansierende på sikt. Drift av brannvesenet styrkes slik med totalt kr 16,7 mill. Drift av Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen foreslås kompensert med kr 0,3 mill. for økte utgifter til kontorlokaler. Det tilligger selskapet å foreta endelige prioriteringer av økt tilskuddsnivå i 2014.

Linje 24. Utbytte SF Kino Stavanger/Sandnes AS Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. I 2013 utdelte selskapet et samlet utbytte på kr 6 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 2 mill. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett for 2013.

Styrets budsjettforslag omfatter et betydelig investerings nivå i 2014 knyttet til nytt nødnett, biler, utstyr mv. Rådmennene foreslår at selskapets låneramme økes fra kr 10 til 25 mill. i 2014, herunder at selskapet kompenseres for kapitalutgifter basert på et nytt lån på inntil kr 15 mill. Kapitaltilskuddet utgjør med dette kr 1,375 mill. i 2014.

Linje 25. Utbytte Renovasjonen IKS Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renova sjonen IKS. I 2013 utdelte selskapet et samlet utbytte på kr 1 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 0,5 mill. Det foreslås at dette nivået legges til grunn for kommunens utbytteforventning i planperioden.

Rådmannen har på dette grunnlaget innarbeidet en samlet økning i tilskuddet fra Stavanger kommune i 2014 med kr 9,6 mill. Det er ikke tatt høyde for arbeidet med ny brannstasjonsstruktur i forslaget. Det vises til omtalen av dette arbeidet i avsnitt 3.8. I forslag til

3. Økonomiske prioriteringer

statsbudsjett 2014 inngår det tilskudd til kompetansetiltak for deltidsbrannpersonell. Dette tilskuddet på kr 0,671 mill. vil eventuelt komme i tillegg til eierkommunenes driftstilskudd i 2014.

Linje 29. Tilskudd Greater Stavanger Stavanger bystyre godkjente i 2011 ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger for perioden 2012–2015. Stavanger kommune skal i henhold til partnerskapsavtalen kjøpe næringsutviklingstjenester tilsvarende kr 60 per innbygger årlig. Rådmannen foreslår å videreføre nivået i Handlings- og økonomiplan 2013–2016 med en justering for folketallet per 01.01.13.

dekker kapitalkostnader. Kommunens andel av driftsog kapitalkostnadene for Sandneshallen og Randaberg Arena er på henholdsvis kr 5,7 mill. og 6,9 mill. Det fore slåtte tilskuddet bygger på økonomiplanen vedtatt av representantskapet, som igjen er justert for erfaringstall fra de første driftsårene.

Linje 33. Tilskudd bybane, planleggingsutgifter Ny bybane på Nord-Jæren ble planlagt i samarbeid med Rogaland fylkeskommune og kommunene Sandnes og Sola. Stavanger kommune har fram til 2013 dekket en andel av planleggingskostnadene.

Linje 34. Tilskudd Ryfast, planleggingsutgifter Linje 30. Tilskudd Stavanger konserthus IKS (investering) Stavanger kommune yter tilskudd til Stavanger konserthus IKS som skal dekke kapitalutgifter for lån på til sammen kr 500 mill. Det budsjetteres med kr 32,9 mill. i 2014 til dette formålet, basert på vilkårene for låneopptaket. Rådmannen er kjent med at byggekostnadene for det nye konserthuset vil bli høyere enn bevilget ramme. Det er på det nåværende tidspunkt ikke konkret avklart hvor store kostnadsoverskridelsene vil bli, og heller ikke avklart hvorledes overskridelsene skal dekkes inn. Rådmannen vil komme tilbake til dette så snart disse forholdene er nærmere avklart.

Linje 31. Tilskudd Sørmarka flerbrukshall IKS Stavanger kommune dekker 64,02 % av kapital- og driftskostnadene for Sørmarka flerbrukshall IKS (Sørmarka Arena). I økonomiplanen som ble godkjent av representant skapet den 26.09.13. inngår det et samlet tilskudd fra eierne på kr 25,6 mill. i 2014, hvorav kr 3 mill. utgjør en buffer for svingninger i driftsinntektene. Selskapet har varslet at regnskapet for 2013 kan bli gjort opp med et underskudd på kr 1,3 mill. Økonomiplanen inneholder videre forslag om økt låneopptak for finansiering av investeringer på kr 23,2 mill. i 2014. Selskapet har anmodet eierne om å fastsette endelig investeringsramme. Selskapet har varslet et behov for nye investeringer i Sørmarka Arena for bl.a. å kunne bedre den kommersielle utnyttelsen av anlegget. Rådmannen foreslår at det fast settes en ramme på kr. 15 mill. til investeringer som vil bidra til å øke selskapets inntekter og derigjennom redusere eiernes tilskudd. Foreslått tilskudd for 2014 er på kr 15 mill. Kommunen vil da yte kr 3,5 mill. i driftsstøtte, kr 0,8 mill. til inndekning av varslet underskudd og kr 10,7 mill. som skal dekke kapitalkostnader.

Linje 32. Tilskudd Multihallen og Storhallen IKS Stavanger kommune dekker 62,4 % av kapital- og drifts kostnadene for Multihallen og Storhallen IKS. Foreslått tilskuddsnivå til selskapet (Sandneshallen og Randaberg Arena) i 2014 utgjør totalt kr 12,6 mill., hvorav kr 3,9 mill. dekker driftskostnader, 0,3 mill. dekker varslet under s kudd for regnskapsåret 2013 og kr 8,4 mill.

Stavanger kommunes investeringstilskudd til Ryfast videreføres i samsvar med Handlings- og økonomiplan 2013–2016. Dette innebærer et tilskudd på kr 35 mill. i 2014, kr 35 mill. i 2015 og kr 20 mill. i 2016.

Linje 35. Tilskudd Rogaland Teater AS, prosjektmidler, Sceneskifte Rogaland teater har søkt om midler til å forlenge prosjektet Sceneskifte med kr 0,5 mill. i 2014 og kr 1,0 mill. i 2015. Rådmannen foreslår å imøtekomme søknaden. Budsjett midler til scenerigg er innarbeidet i forslaget til stats budsjettet for 2014 og rådmannen har økt kommunens tilskuddsandel i tråd med dette i 2015.

DRIFTSKONSEKVENSER AV INVESTERINGER Oppvekst og levekår Linje 36. Lervig sykehjem, drift fra 2018 Planlagt oppstartsår er 2018. Det settes av kr 3 mill. i oppstartmidler i 2017.

Linje 37. Haugåsveien 26/28, bofellesskap og satellittleiligheter, 15 plasser Haugåsveien 26-28, 15 leiligheter for personer med psykiske lidelser, derav åtte i bofellesskap og syv i satellittleiligheter. Oppstart i april 2016. Det foreslås budsjettert med kr 6,0 mill. i 2016 og kr 8,0 mill. i helårseffekt fra og med 2017 til lønn og drift.

Linje 38. Krosshaugveien, bofellesskap for autister, 8 plasser Krosshaugveien, 8 stk. toroms leiligheter for personer med autisme, ferdig september 2015. Det foreslås budsjettert med kr 9,1 mill. i 2015 og kr 22 mill. i helårseffekt fra og med 2016 til lønn og drift.

Linje 39. Tastarustå bofellesskap, 16 plasser Tastarustå bofellesskap, to bofellesskap med åtte plasser hver for personer med psykisk utviklingshemming. Boligen sto klar i 2013. Bofellesskapene vil ha en samlet budsjettramme på kr 23,3 mill., hvorav kr 13,3 mill. ble bevilget i 2013. Det foreslås budsjettert med resterende sum, kr 10 mill. til lønn og drift fra og med 2014.

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 40. Søra Bråde bofellesskap, 16 plasser Planlagt oppstart av to bofellesskap med åtte plasser hver for personer med psykisk utviklingshemming i juni 2014. Det foreslås budsjettert med kr 15,5 mill. i 2014, og kr 23,2 mill. i helårseffekt fra og med 2015 til lønn og drift.

Park og vei Linje 50. Framkommelighet Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. i år 2014, med en trinnvis økning til kr 1,68 mill. i år 2017 som følge av økt volum fra nye utbyggingsområder og nye veianlegg.

Linje 41. Bjørn Farmannsg 25, 4 plasser Planlagt oppstart av bofellesskap med 4 plasser for barn med autisme og psykisk utviklingshemming i januar 2016. Det foreslås budsjettert med kr 11 mill. til lønn og drift.

Linje 42. Lassahagen bofellesskap, 20 plasser Det er planlagt oppstart av 20 leiligheter for personer med psykiske lidelser i januar 2015. Det foreslås budsjettert med kr 5 mill. til oppstart i 2015 og kr 11,8 mill. i helårseffekt fra og med 2015 til lønn og drift.

Linje 43. Skeiehagen barnehage, riving og nybygg Den gamle barnehagen med 4 avdelinger rives og ny bygges med 5 avdelinger. Rådmannen foreslår å øke driftsrammene med kr 1,65 mill. fra 2014, og helårseffekt kr 1,8 mill. fra 2015.

Linje 44. Stokkatunet barnehage, nybygg Stokkatunet, nybygg, legges organisatorisk under Stokka barnehage. Det blir en utvidelse av 2 ordinære avdelinger pluss spesialavdeling for multihandikappede. Rådmannen foreslår å øke driftsrammene med kr 0,9 mill. fra 2015. Tallstørrelsen inkluderer justering av kapasitet i samsvar med behov.

Linje 45. Hertervigtunet barnehage, ombygging Spesialavdeling for multihandikappede flytter til Stokka barnehage, og Hertervigtunet gjøres om til ordinær barnehage med 2 avdelinger. Rådmannen foreslår å øke driftsrammene med kr 1 mill. fra 2015. Tallstørrelsen inkluderer justering av kapasitet i samsvar med behov.

Linje 46. Emmaus barnehage, nybygg 6 nye avdelinger med 90 plasser åpner april 2015. Rådmannen foreslår å øke driftsrammene med kr 2,8 mill. fra 2015, med helårseffekt på kr 3,7 mill. fra 2016. Tallstørrelsen inkluderer justering av kapasitet i samsvar med behov.

Linje 47. Ulempekompensasjon ved nybygg og rehabilitering Ombygging og rehabilitering medfører en del merkostnader for virksomhetene. Rådmannen foreslår å øke budsjett rammen med kr 1,4 mill. i 2014 til kompensasjon for økt arbeidsbehov og flyttekostnader i rehabiliterings-/ ombyggingsperioden.

Kirkelige formål Linje 48. Tjensvoll gravlund, utbygging av driftsbygning drift og vedlikehold Se tekst på linje 17.

Linje 49. Hundvåg gravlund arealutvidelse Se tekst på linje 17. 72

Linje 51. Trafikksikkerhet og miljø Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,3 mill. i år 2014 med en trinnvis økning til kr 1,18 mill. i år 2017 som følge av nye investeringer i innsatsområdene sykkel, trafikksikkerhet, miljø og gatetun.

Linje 52. Etterslep vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg Park og vei har fått tilført nye områder, mens ressursene til vedlikehold ikke har økt tilsvarende. Rådmannen foreslår å avsette kr 0,2 mill. i 2014 til vedlikehold for å redusere etterslepet, samt en årlig økning på kr 0,2 mill. i planperioden.

Linje 53. Nye anlegg Det er bygd – og bygges – mange nye store anlegg som Park og vei overtar drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som Forumområdet, Jåttåvågen, Tastarustå, nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder. Dette medfører behov for ressursøkning til drift og vedlikehold. Det foreslås bevilget kr 0,2 mill. i år 2014, samt en årlig økning på kr 0,6 mill. i planperioden.

Linje 54. Drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved Stavanger konserthus IKS Park og vei overtok ansvaret for drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved nytt konserthus i 2012. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. i 2014 med en årlig økning på kr 0,2 mill. i planperioden.

Idrett Linje 55. Kvernevik svømmehall, drift fra juli 2015 Det bygges et svømmeanlegg med 25 meters basseng som vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og publikum i bydelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 2,1 mill. i driftsutgifter i år 2015, og kr 4,25 mill. i årene 2016 og 2017.

Linje 56. Hundvåg svømmehall, drift fra desember 2014 Det bygges et svømmeanlegg med 25 meters basseng som vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og publikum i bydelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,36 mill. i driftsutgifter i år 2014, og kr 4,25 mill. årlig i 2015–2017.

Linje 57. Drift og vedlikeholdsutgifter av utstillingshallen Det er planlagt at utstillingshallen gjennom hele året skal brukes til blant annet idrett når det ikke er messer. Det foreslås avsatt kr 0,2 mill. i år 2014 og kr 0,6 mill. årlig i resten av planperioden til formålet.

3. Økonomiske prioriteringer

Stavanger eiendom

mill. Disponeringer i sak 57/13 har rådmannen innarbeidet i budsjettforslaget for 2014.

Linje 58. Økte vedlikeholds- og renholdsutgifter til nye bygg Rådmannen foreslår å avsette kr 8,9 mill. i 2014 til forvalt ning, drift og vedlikehold som følge av nye bygg som tas i bruk i planperioden med en gradvis økning til kr 31,1 mill. i år 2017. Beregningsmetoden er fra 2013 basert på middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep.

Linje 59. Økte energiutgifter nye bygg Rådmannen foreslår å styrke strømbudsjettet i planperioden som følge av at nye bygg som tas i bruk. I år 2014 vil det utgjøre kr 0,98 mill., med en gradvis økning til kr 3 mill. i år 2017. Se også linje 61.

Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for levekår med kr 6 mill. Disponeringer i sak 53/13 har rådmannen innarbeidet i budsjettforslaget for 2014. Tilskuddet til Stavanger kunstforening 2014 er forskuttert og utbetalt i 2. tertial 2013. Dette er gjort under forut setning av at Stavanger kunstforening går i dialog med Stavanger kommune og fremlegger en helhetlig plan for rehabilitering og drift av Madlaveien 33. Dette utgjør kr 0,86 mill.

Felles tiltak

Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2013 å bevilge kr 0,25 mill. til ekstern evaluering av K46. Budsjettrammen for Ungdom og fritid blir redusert med kr 0,25 mill. fra 2014, da budsjettmidlene kun ble tildelt for 2013.

Linje 60. Økning, eksterne husleiekontrakter

Linje 63. Innovasjons- og utviklingsmidler

Rådmannen foreslår å innarbeide kr 2,3 mill. i henhold til indeksregulering av eksterne husleieavtaler inkludert Ny Olavskleiv 6 i 2014.

For å stimulere til omstilling og fornying, foreslår rådmannen å avsette midler til innovasjon og utviklingsprosjekter. Herfra kan det hentes/lånes ut stimuleringsmidler til tiltak som krever investeringer før effektiviseringsgevinst/effekt kan tas ut. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 2,5 mill. for 2014, med en opptrapping til kr 5 mill. for resten av planperioden.

Linje 61. Reduksjon i pris og forbruk av energi Omstillingsprosjektet Energiledelse i driftsog energi seksjonen har anskaffet og tatt i bruk et nytt energiopp følgingssystem (EOS) for kommunale bygg. I tillegg er det etablert sentralstyring og driftskontroll (SD-anlegg) på 63 bygg i en egen driftssentral. Målsetningen er at det totale energiforbruket for disse byggene reduseres med 15 %. Dette vil gi en budsjettinnsparing på kr 0,5 mill. i årene 2015 og 2016 og kr 2,1 mill. i år 2017. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2014 er beregnet til netto kr 15,1 mill., se linje 7.

Linje 62. Tekniske budsjettjusteringer Tekniske budsjettjusteringer (tall i mill.) Vedlikeholdsetterslep private ideelle sykehjem

-4

Korrigering av feieravgift

-2,9

Driftsbudsjett park og vei

12,7

Personal og organisasjon Linje 64. Implementering av arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverrollen skal utvikles og den strategiske og operative HR- ledelsen skal styrkes, både hos ledere generelt og i støttefunksjoner. Dette innebærer både omprioriteringer og styrking av ressurser. Pilot for gjennomføring av ny arbeidsgiverstrategi gjennomføres i 2014, med implementering i 2014/2015. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 2,5 mill. til dette formålet i 2014.

Linje 65. Digital arkivdanning Midler til implementering av nytt sakarkivsystem som anskaffes januar 2014. Dette er midler til konsulenttjenester, kurs og opplæring. Tiltaket skal gjennomføres i 2014 og rådmannen foreslår å øke driftsrammen med kr 2 mill. i 2014.

Diverse disponeringer i sak 57/13, oppvekst

-3,15

Diverse disponeringer i sak 53/13, levekår

-4,00

Forskuttering av tilskudd Stavanger kunstforening

-0,86

Linje 66. Prosjekt eSak

Ekstern evaluering av org. plassering av K46

-0,25

Sum tekniske justeringer

-2,46

Sentralisering av arkivfunksjoner for sakarkivene i virksom hetene til Sentralarkivet. I 2014 vil dette gjelde skolene, sosialsektoren og alle virksomheter i levekårsområdet. Det er behov for økte ressurser til bemanning og utstyr. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med kr 3 mill. fra og med 2015.

Tabell 3.9.4 Oversikt tekniske budsjettjusteringer.

Midler til vedlikehold innenfor park og vei har tidligere vært budsjettert på investering, men forbrukets art er av en slik karakter at det etter forskriftene skal føres i driftsregnskapet, og budsjettposten flyttes derfor også, kr 12,7 mill.

Linje 67. Servicetorget I Handlings- og økonomiplanen for 2013–2016 ble det lagt inn kr 0,6 mill. til implementering av digital kartproduksjon. Prosjektperioden er nå avsluttet.

Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for oppvekst med kr 7

3. Økonomiske prioriteringer

Kommunikasjon Linje 68. Kommunikasjonstiltak Utgifter til gjennomføring av klarspråk- prosjekter for 2014 vil beløpe seg til rundt kr 0,5 mill. Rådmannen foreslår en ytterligere økning av driftsrammene med kr 0,5 mill. til generelle kommunikasjonstiltak.

Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for levekår med kr 6 mill. Det ble i sak 53/12 i kommunalstyret for levekår vedtatt å avsette kr 1,5 mill. til prosjektet Leve HELE LIVET. Dette er i rådmannen sitt forslag innarbeidet i det foreslåtte budsjettet på kr 4 mill.

Linje 73. Stavanger lokalmedisinske senter Økonomi Linje 69. Økt kapasitet, analyser og styringsinformasjon, IKT Organisasjonen trenger bedre, raskere og oppdatert styringsinformasjon tilpasset de ulike beslutningstakernes behov, som grunnlag for riktige prioriteringer og tjenesteutvikling. Det pågår et prosjekt for løpende styringsinformasjon/ datavarehus med data fra Cosdoc (levekår). Dette har overføringsverdi til øvrige fagsystemer, og vil i tillegg til å mate data til overordnede styringsindikatorer, gi detaljert styringsinformasjon til beslutningstakere på alle nivå i organisasjonen. Videreutvikling forutsetter styrking av kapasitet og kompetanse og kjøp av eksterne tjenester og dataløsninger.

Stavanger kommune planlegger oppstart av Stavanger lokalmedisinske senter. Det vil være behov for midler til drift og utstyr, to stillinger til forebyggende hjemmebesøk, en stilling som ernæringsfysiolog og en prosjektleder for Frisklivssentralen. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3,75 mill. til formålet.

Linje 74. Samhandlingsreformen Rådmannen foreslår å innarbeide kr 8 mill. til medfinansiering av utgifter som Stavanger kommune må betale for bruk av spesialisthelsetjenester, jf. tertialrapportering pr 31.08.13. Prisjustering er innarbeidet i forslaget.

Linje 75. Prisjustering, oppdragsavtaler, levekår Det foreligger oppdragsavtaler med enkelte lag og orga nisasjoner, der disse avtalene regulerer den årlige pris justeringen.

En handlekraftig organisasjon forutsetter effektive IT-løsninger og gode verktøy for samhandling, selvbetjening og innbyggerservice. Mulighetene for videreutvikling av organisasjonen ved innføring av nye og forbedrede IKT-løsninger er stor. I dag er imidlertid arbeidspresset i IT-avdelingen for stort til at potensialet kan utnyttes, og rådmannen prioriterer derfor å øke driftsrammene med kr 2,2 mill. i 2014.

Linje 76. Frivillighetskoordinator

Linje 70. Bortfall av gebyrinntekter

Linje 77. Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig»

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer makspris. Faktura kan ikke inneholde fakturagebyr og rådmannen justerer som følge av dette inntektsbudjettet ned med kr 0,8 mill.

Vedtak i levekårs- og oppvekststyret (styrene), tidlig innsats i barnehage, 0,5 stilling til PPT, 0,5 stilling til barnevern, 0,5 stilling til helsestasjonog skolehelsetjenesten og 0,5 stilling til fysioog ergoterapitjenesten. Det er i tillegg satt av noen midler til vikarbruk og opplæring. Rådmannen foreslår å øke rammene med til sammen kr 2,6 mill.

OPPVEKST OG LEVEKÅR Linje 71. Velferdsteknologi Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. for 2014, med en årlig opptrapping på kr 1 mill. i planperioden til kr 5 mill. i 2017. Tiltaket omfatter stillingsressurs og innkjøp av smarthusteknologi til prosjektet Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi. Prosjektet skal avdekke om sykehjemsopphold kan utsettes som følge av nytenkning innen eldreomsorgen. Det vil bli lagt fram en plan for gjennomføringen av dette prosjektet i løpet av november 2013.

Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for levekår med kr 6 mill., herunder kr 2 mill. til frivillighet. Det ble i sak 53/12 i kommunalstyret for levekår vedtatt å opprette en stilling som frivillighetskoordinator, tilsvarende kr 1 mill. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og finansiere dette ved å disponere av de ovennevnte kr 6 mill.

Linje 78. Endring i refusjonsordning ressurskrevende tjenester I forslag til statsbudsjett for 2014 blir det foreslått å redusere kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester fra 80 % til 77,5 % samtidig som innslagspunktet øker til kr 1,01 mill. Rådmannen har beregnet at dette vil ha en effekt på kr 6,3 mill. hvert år i planperioden.

Barnehage Linje 79. Pedagognorm

Linje 72. «Leve HELE LIVET» Stavanger kommune har det siste året videreutviklet helseog omsorgstrappen til en ny aktiv eldresatsing, prosjektet Leve HELE LIVET, med spesielt fokus på delpro sjektet Hverdagsrehabilitering. Som et ledd i den videre gjennomføringen av dette prosjektet foreslår rådmannen å avsette kr 4 mill. 74

Forskrift om pedagogisk bemanning med hjemmel i barnehageloven krever høyere pedagogtetthet enn det Stavanger kommune har i dag. For å møte kravet økes antall pedagoger eller reduseres antall barn, avhengig av situasjonen i den enkelte barnehage. Rekrutterings situasjonen for pedagoger er vanskelig, og av den grunn har rådmannen i sitt forslag lagt til grunn kr 5 mill. i 2014

3. Økonomiske prioriteringer

mens det fra 2015 og videre ut i planperioden budsjetteres med full effekt av tiltaket, kr 11 mill.

Linje 80. Endret ledelsesstruktur i barnehagesektoren Arbeidet med å styrke barnehagesektoren ref. Handlingsog økonomiplan 2012–2015, kapittel 5.3, sluttføres i begynnelsen av 2014, med forventet oppstart i april. Rådmannen foreslår å øke rammene med kr 2,5 mill. i 2014 med en opptrapping til kr 4,5 mill. for resten av planperioden.

flere lærere på ungdomstrinnet. Fire skoler i Stavanger oppfylte kriteriene for tilskudd. I budsjettet for 2013 ble skolene styrket med kr 4,4 mill. Rådmannen foreslår å øke skolenes budsjett med våreffekten av tiltaket, dvs. kr 5,2 mill. Det må utarbeides en egen søknad for ordningen.

Linje 89. Økt lærertetthet ungdomstrinnet, tilskudd I forslag til statsbudsjett vil Stavanger motta tilskudd som skal dekke utgiftene ved økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Det må utarbeides egen søknad for ordningen.

Linje 81. Kompetanseheving På bakgrunn av stor mangel på førskolelærere er det ekstra viktig å øke tilbudet til kompetanseheving hos assistentgruppen og pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Rådmannen foreslår å øke drifts rammene med kr 0,5 mill. i 2014 med en gradvis økning i planperioden.

Linje 90. Lenden skole, avslutte leieforhold Lenden skole flytter fra og med budsjettåret 2015 inn i nye kommunale lokaler. Utgiftene til ekstern leie reduseres som følge av dette.

Linje 91. IKT-satsing ungdomstrinnet

Tiltak i kommunale barnehager påvirker nivået på tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Beløpene inkluderer også effekt av økte pensjonskostnader. Totalt utgjør dette kr 9,5 mill. for 2014.

Rådmannen foreslår å øke grunnskolerammen med kr 3,5 mill. i 2014, og kr 7,0 mill. i resten av planperioden for å finansiere kostnadene til IKT-strategi for Stavangerskolen 2013–2020. Strategiplanen ble vedtatt den 19.06.13 i kommunalstyret for oppvekst, jfr. sak 49/13. Kostnadene vil i hovedsak være knyttet til innkjøp av pc/læringsbrett.

Linje 83. Stavangerbarn i andre kommuner

Linje 92. SFO, økt foreldrebetaling

Beregnet merkostnad grunnet flere stavangerbarn i private barnehager i nabokommunene enn barn fra nabokommunene i private barnehager i Stavanger, kr 1,5 mill.

Rådmannen foreslår å øke satsen for foreldrebetaling SFO fra høsten 2014 med 4 %. Dette gir en økning på kr 100 pr. mnd. for hel plass og kr 70 pr. mnd. for 60 % plass. Sammen med helårseffekten av økte satser fra 2013 gir dette merinntekter på kr 4,2 mill. Satsene høsten 2013 var kr 2531 for hel plass. Til sammenligning var satsene i Sandnes kr 2340, Trondheim kr 2405 og Bærum kr 2415. Fra høsten 2014 vil satsene være kr 2631 for hel plass og kr 1831 for 60 % plass.

Linje 82. Likebehandling av ikke-kommunale barnehager

Linje 84. Husleieøkning Eksterne leiekostnader øker med kr 200 000. Tallet inkluderer også Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud.

Linje 85. Etter- og videreutdanning Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for oppvekst med kr 7 mill. Det ble i sak 57/13 vedtatt å avsette kr 1 mill. til etterog videreutdanning, fordelt med kr 0,5 mill. til barnehage og 0,5 mill. til skole. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og finansiere det ved å disponere av de ovennevnte kr 7 mill.

Linje 93. Elevtallsvekst grunnskole Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen til grunnskolen med kr 5,3 mill. som følge av forventet elevtallsvekst på 58 elever fra 2013 til 2014.

Linje 94. Avvikle Åmøy skole, inklusive SFO

Linje 86. Økt foreldrebetaling

Åmøy skole avvikles. Det vil bli en gradvis nedtrapping fra og med høsten 2013, og skolen vil være ferdig avviklet innen høsten 2014.

Foreldrebetalingen justeres fra kr 2330 til kr 2360 per måned ihht. forslag til statsbudsjett 2014.

Linje 95. Kjøpe skoleplasser for elevene på Åmøy

Skole og SFO Linje 87. Valgfag ungdomstrinn Rådmannen foreslår å øke skolebudsjettet med kr 3,6 mill. for å finansiere helårseffekten av innføring av valgfag på 9. trinn i 2013, samt innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten 2014.

Linje 88. Økt lærertetthet ungdomstrinnet I fjorårets statsbudsjett ble det bevilget kr 157 mill. til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk fra 01.08.2013 med

Stavanger kommune må kjøpe skoleplass for elevene på Åmøy i takt med at Åmøy skole avvikles. Plassene kjøpes fra Rennesøy kommune. Høsten 2013 vil Stavanger kjøpe plasser for elevene på 3.-7. trinn, og fra høsten 2014 også for elevene på 1. og 2. trinn.

Linje 96. Økte skyssutgifter for elever ved spesialavdelinger Fylkeskommunen er ansvarlig for å finansiere skoleskyss. Kommunen refunderer utgiftene til skyss for grunnskole elever tilsvarende persontakst. Stavanger kommune har enkeltelever som får sin opplæring ved spesialavdelinger,

3. Økonomiske prioriteringer

og ikke ved nærskolen. Det har vært uenighet mellom Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om hvem som har finansieringsansvaret for skyss av sistnevnte elev gruppe. Utdanningsdirektoratet har nå gitt fylket medhold i at fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter kun fra bolig til nærskolen. Ny skyssavtale med fylkeskommunen for disse elevene er inngått fra 01.01.2013 og gir kommunen økte skyssutgifter på ca. kr 1 mill. pr. år.

Linje 97. Etter- og videreutdanning Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 å styrke rammen til kommunalstyret for oppvekst med kr 7 mill. Det ble i sak 57/13 vedtatt å avsette kr 1 mill. til etterog videreutdanning fordelt med kr 0,5 mill. til barnehage og 0,5 mill. til skole. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og foreslår å finansiere dette ved å disponere av de ovennevnte kr 7 mill.

Linje 98. Omstillingsmidler til Tastarustå og Teinå skoler Rådmannen foreslår å øke grunnskolerammen med kr 1 mill. i forbindelse med omgjøring av 1.–10. skoler til en barneskole og en ungdomsskole på Tasta. Skolene får økte kostnader blant annet til nye lærebøker, samkjøring og koordinering av planer og personell.

Johannes læringssenter

PPT Linje 103. Øke bemanning i PPT Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013– 2016 å styrke rammen til kommunalstyret for oppvekst med kr 7 mill. Det ble i sak 57/13 vedtatt å avsette kr 3 mill. til PPT, tilsvarende 4 årsverk. Disse skal jobbe med enkeltbarn, samt støtte ansatte i skoler og barnehager i arbeidet med tidlig innsats knyttet til utagerende oppførsel, faglige basiskunnskaper og sosial kompetanse. På grunn av befolkningsveksten har PPT en jevn økning i saksmengde. Totalt antall saker i 2012 var 2908, og av disse utgjorde omlag 30 % nyhenviste saker. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og foreslår å finansiere dette ved å disponere midler av de ovennevnte kr 7 mill. Det er behov for å øke den generelle saksbehandlerkapasiteten på PPT. Rådmannen foreslår å øke rammen ytterligere med kr 0,75 mill.

Ungdom og fritid Linje 104. Ungdomsundersøkelsen I Handlings- og økonomiplanen 2011–2014 ble det vedtatt å gjennomføre ungdomsundersøkelse hvert 4. år. Sist undersøkelse ble gjennomført i 2013. Neste undersøkelse skal etter planen gjennomføres i 2017. Budsjettrammen til ungdom og fritid reduseres dermed med kr 0,7 mill. fra 2014 til og med 2016.

Linje 99. Husleie nye lokaler Haugesundsg 30 St. Svithun ungdomsskole har behov for klasserommene som språkstasjonen på ungdomstrinnet nå benytter ved skolen. Språkstasjonen flytter til Johannes læringssenter som vil ta i bruk utvidede lokaler i Haugesundsgaten 30. Det er i tillegg behov for rehabilitering/ombygging av eksisterende lokaler i Haugesundsgaten 27. Kostnadene ved dette er foreløpig ukjent. Det vil tas hensyn til disse forholdene ved rullering av neste års handlingsog økonomiplan.

Kulturskolen Linje 100. Oppfølging plan for kulturskolen Ny kulturskoleplan er en 10-årig plan med mål om å fjerne ventelistene og nå et elevtall som tilsvarer 30 % av grunnskoleelevene. Mye av undervisningen er nå samlet i nytt kulturskolebygg, og videre vekst vil etter planen i all hovedsak skje i eksisterende bygg i bydelene. Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen med kr 0,65 mill. til dette formålet.

Linje 105. Helsestasjonen for ungdom Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen 2013–2016 (flertallsforslaget) å øke driftsrammen til levekårsområdet med kr 6 mill., herav kr 2 mill. til frivillighet. Kommunalstyret for levekår vedtok i sak 53/13 å avsette midler til en helsesøsterstilling, tilsvarende kr 0,65 mill. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket og finansiere dette ved å disponere midler av de ovennevnte kr 6 mill.

Linje 106. Redusert inntjeningskrav utleie bydelshus Det har de siste årene vært umulig å leie ut bydelshusene til betalende brukere i tilstrekkelig grad til å innfri det budsjettmessige inntjeningskravet. De fleste brukerne av bydelshusene er ikke- kommersielle brukere som er fritatt for betaling. Dette ble ytterligere forsterket etter nedleggelse av Internasjonalt hus. Rådmannen foreslår derfor å halvere inntjeningskravet til bydelshusene med å innarbeide kr 0,6 mill.

Linje 107. K46, justere basisbudsjettet Linje 101. Kontingentsøkning Rådmannen foreslår å øke kontingenten med kr 100 per semester, jfr. budsjettdokument nr. 2. Dette utgjør kr 0,3 mill.

Linje 102. Kulturskoletimen 1.–4. trinn i SFO/skole Rådmannen foreslår å øke rammen til kulturskolen med kr 1,8 mill. for å finansiere helårseffekten av fjorårets innføring av kulturskoletimen, som er et kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden for 1.–4. trinn.

Det videreføres kr 0,5 mill. til finansiering av K46 som en kompensasjon for bortfall av statlig finansiering.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste Linje 108. Styrke innsatsen innenfor helsestasjonog skolehelsetjeneste I forslag til statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen til grunn at deler av de frie inntektene til kommunene skal gå til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette er

3. Økonomiske prioriteringer

for Stavanger beregnet til kr 4,5 mill. Midlene vil bli brukt til økte ressurser samt styrket barseltilbud som har vært finansiert av midler til helsefremmende og forebyggende arbeid, og vil fra og med 2014 finansieres innenfor rammen av dette tiltaket.

Hjemmebaserte tjenester Linje 115. Økt driftsramme, priskompensasjon

Barnevern

Økte utgifter til innleie av personale og drift gjør at hjemmetjenesten har behov for å øke budsjettrammen til et nivå som er i tråd med dagens aktivitets- og utgiftsnivå. Rådmannen foreslår å avsette kr 7 mill. til dette formålet.

Linje 109. Klientutgifter – fosterhjem

Linje 116. Bofellesskap, styrket bemanning

For å kompensere for veksten i utgifter til fosterhjem, vedtok bystyret (sak 71/13, tertialrapportering pr. 30.04.13) å styrke budsjettet til barnevernstjenesten med kr 9,7 mill.

Flere utagerende brukere flytter inn i bofellesskap, derfor er det behov for å øke ressursene i bofellesskapene. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3 mill. til dette formålet.

Linje 110. Husleieøkning

Alders- og sykehjem

Barnevernstjenesten har blitt tilført flere stillinger via øremerkede statlige midler, noe som har økt behovet for kontorarealer. Ved reforhandling av leieavtalene i 2013 er nødvendig volumøkning innarbeidet. Deler av dette vil bli finansiert over statlige midler. Økning som følge av ordinær reforhandling av leieforhold foreslås bevilget.

Linje 111. Økt kommunal egenandel, barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å øke den kommunale egenandelen med 1/3 fra 01.01.2014. Kommunene vil bli kompensert for dette med økt ramme tilskudd. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 5 mill. på budsjettrammen til barnevern. Det foreslås i statsbudsjettet en ytterligere økning i 2015 og 2016, men rådmannen foreslår å legge dette flatt i perioden med en forutsetning om mindre kjøp av institusjonsplasser fra staten.

Linje 117. Husleieavtale, private ideelle sykehjem Husleieavtalen er en del av driftsavtalen mellom Stavanger kommune og private ideelle sykehjem. Leieavtalen reguleres hvert år i samsvar med økning i Holte-modellen og SSB sin konsumprisindeks.

Linje 118. Boganes sykehjem, driftsavtale Boganes sykehjem er konkurranseutsatt. I henhold til kontrakten mellom Stavanger kommune og Aleris omsorg AS skal prisen reguleres årlig.

Linje 119. Sunde og Boganes sykehjem, helårseffekt av 20 dagsenterplass for demente I tråd med Omsorg 2025 foreslås det etablert et dagsenter tilbud for 20 personer i eksisterende lokaler. Sunde og Boganes sykehjem utvider med 10 plasser hver.

Linje 112. Endring i refusjonsordning, mindreårige flyktninger

Linje 120. Økning i reguleringspremie, private ideelle aldersog sykehjem

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2014 å redusere den statlige refusjonen av kommunale utgifter til barne vernstiltak for enslige mindreårige flykninger fra 100 % til 90 % på utgifter ut over den fastsatte egenandelen. Rådmannen foreslår dermed å innarbeide denne økte utgiften tilsvarende kr 4,8 mill. Økningen i egenandels satsen er innarbeidet i forslaget sammen med en innsparing på om lag 6 %.

Budsjettet har blitt styrket med kr 4 mill. på grunn av økte utgifter til KLP reguleringspremie ved de private ideelle sykehjemmene.

Helse- og sosialkontor

Linje 122. Øke antall plasser i Spania, Altea

Linje 121. Videreføre antall korttidssenger Eksisterende to-sengs rom opprettholdes ved private ideelle sykehjem. Driftskonsekvens av tiltaket er beregnet til kr 5 mill.

Tjenester som ytes til særlig ressurskrevende brukere øker i omfang og antall. Rådmannen foreslår å øke budsjett rammen med kr 10 mill. i 2014.

Formannskapet vedtok i sak 114/13 å øke antall rehabilite ringsplasser i Altea i Spania fra 13 til 16. Rådmannen vil starte forhandlingene med Bærum kommune om kjøp av 3 nye plasser. Forventet årlig kostnad vil være kr 2 mill. Tiltaket planlegges å kunne iverksettes fra 2016.

NAV-kontorene

Linje 123. Egenbetaling, regulering av inntektsnivået

Linje 114. Økonomisk sosialhjelp, boligsituasjonen

Egenbetaling for langtidsopphold følger forskrift. Inntek tene øker som følge av justering av folketrygdens grunn beløp, G.

Linje 113. Økt driftsramme

Økning i sosialhjelpsutgiftene har vært betydelige i løpet av 2013, og da spesielt på grunn av boligsituasjonen i byen. Budsjettet i 2013 er justert med kr 26 mill. sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2013. Rådmannen foreslår å kun øke rammene med kr 10 mill. og legger til grunn at boligsituasjonen kan bli noe forbedret allerede fra 2014. Tiltaket må sees i sammenheng med forslag om økt kjøp av boliger.

Linje 124. Trygghetsavdelingen, justere inntektsbudsjettet Trygghetsavdelingen v/Vålandstunet sykehjem når ikke inntektskravet for egenbetaling. Rådmannen foreslår å redusere kravet med kr 0,5 mill. i planperioden.

3. Økonomiske prioriteringer

Stavanger legevakt

Krisesenteret

Linje 125. Akuttmedisinsk samhandlingstrening

Linje 132. Justere basisbudsjettet

Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. til forskrifts- og avtalefestet akuttmedisinsk samhandlingstrening for leger ved Stavanger legevakt.

Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Krisesenteret med kr 0,5 mill. per år i planperioden, i henhold til avtalen om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Stavanger kommune og deltakerkommunene.

Linje 126. Smittevernressurs Rådmannen foreslår å innarbeide en økning på kr 0,75 mill. for å håndtere smittevern knyttet til økt arbeidsinnvandring og utenlandske studenter. Ressursen skal også brukes til å imøtekomme smittevernutfordringer i helseog omsorgstjenesten.

Linje 133. Husleieøkning

Linje 127. Nødnett

Samfunnsmedisin

Ved behandlingen av statsbudsjettet 2012 ble det vedtatt å innføre nytt nasjonalt nødnett, ref. stortingsmelding 21 (2012–13). Innføringen vil medføre ekstra driftsmidler til installasjon av teknisk utstyr. Det er også økt behov for ressurser til brukerstøtte og opplæring av ansatte ved Stavanger legevakt.

Rehabiliteringsseksjonen Linje 128. Rehabiliteringsseksjonen, L47 og NO1, heldøgnsbemanning Rådmannen foreslår å øke budsjettene til L47 og NO1 med til sammen kr 2,5 mill. per år i planperioden. Det er behov for heldøgnsbemanning i boligene. L47 er et tilbud for de yngste brukerne, mens NO1 er et tilbud til brukere over 25 år.

Dagsenter og avlastningsseksjonen

Formannskapet vedtok 20.9.12 ny plassering av Krisesenteret. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet med kr 0,8 mill. per år som følge av høyere utgifter til husleie i nye lokaler.

Linje 134. Økt tilskudd fastleger som følge av befolkningsvekst Basistilskuddet til privatpraktiserende leger øker i tråd med befolkningsveksten. Rådmannen har lagt til grunn en befolkningsvekst på 1,5 %.

Linje 135. Sykehjemslegevakt Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2009, med en opptrapping i budsjettbehandlingen i 2010, å etablere en sykehjemslegevakt. Rådmannen foreslår en opptrapping av tilbudet for øyeblikkelig-hjelp senger ved Stokka sykehjem og utskrivningsklare pasienter ved Vålandstunet.

Linje 136. Folkehelseressurs Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,75 mill. til en stilling som folkehelserådgiver for å imøtekomme nye krav til kommunene i ny folkehelselov, og for å følge opp strategiplan for folkehelsearbeidet 2013–2029.

Linje 129. PU-brukere aktivitetssenter En kartlegging viser at rundt 20 personer vil kunne ha utbytte av å gå på et aktivitetssenter. Brukerne skal selv kunne styre hvor mange dager og hvor lenge de ønsker å være på aktivitetssenteret. Bemanningen er vurdert til 2 årsverk, supplert av bemanning fra boligene for de aktuelle brukerne. Rådmannen foreslår å øke rammen med kr 1,5 mill. til dette formålet.

Linje 130. PU-brukere dagsenter, 15 plasser Dekningsgraden for dagtilbud til personer med psykisk utviklingshemming i Stavanger er 26 % (av alle med PUH diagnose), mens gjennomsnittet for ASSS kommunene er 39 %. For å oppnå en dekningsgrad tilsvarende ASSSgjennomsnittet, er det behov for 20 nye dagsenterplasser i Stavanger. Noe av denne økningen kan ivaretas gjennom flere praksisplasser og samarbeid med NAV om VTA- plasser (varig tilrettelagt arbeid). Rådmannen foreslår å øke rammen med kr 3,5 mill. i 2014, og kr 7 mill. i resten av planperioden.

Linje 131. Administrasjonslokaler og økt stillingsressurs På grunn av omorganisering av dagsenter- og avlast ningsseksjonen er det behov for større lokaler samt en ny administrativ stillingsressurs. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å øke budsjettrammen med kr 1,0 mill.

KULTUR OG BYUTVIKLING Linje 137. Øke plankapasiteten Rådmannen foreslår å styrke plankapasiteten for å sikre en forsvarlig framdrift på arbeidet med plan og områdereguleringer. Hensikten er å være mer i forkant av utviklingen og å utarbeide områdeplaner for å nå kommunens mål og imøtekomme befolkningsveksten. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med kr 6,8 mill. Dette omfatter både konsulentkjøp og egen planleggings ressurs og kapasitet.

Kultur Linje 138. Kulturinstitusjoner, kommunal delfinansiering I forslag til statsbudsjett 2014 øker staten sine tilskudd til kulturinstitusjoner. Kommunens bidrag følger i henhold til inngåtte avtaler statens bevilgninger. Totalt budsjetterer rådmannen med en økning på kr 1,9 mill. Følgende institusjoner inngår: Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger – MUST, jf. merknader til tabell, Tilskudd lag og organisasjoner, jf. Rådmannens budsjettforslag 2014, budsjettdokument nr. 2.

3. Økonomiske prioriteringer

Linje 139. Sølvberget KF, økt tilskudd

Linje 144. Opera Rogaland, kommunal medvirkning

Rådmannen foreslår å innarbeide kompensasjon for økte kapitalutgifter med kr 0,5 mill., kr 0,4 mill. samlet til drift av galleri og Obstfelderjubileum, og kr 0,52 mill. som kompensasjon for ekstra lønnsoppgjør. Dette tilsvarer en økning i overføringen til foretaket på kr 1,42 mill., jf. rådmannens budsjettforslag for Sølvberget KF.

Det søkes om et årlig tilskudd til Opera Rogaland. Rådmannen foreslår en økning i bevilgningen på kr 0,4 mill.

Linje 140. Stavanger konserthus IKS, driftsmidler Bystyret har vedtatt å disponere kr 55 mill. til utviklingsmidler ved bruk av momskompensasjonsmidler. Ved utgangen av 2014 vil konserthuset ha mottatt kr 55,5 mill. Styret i Stavanger konserthus har siste året hatt et sterkt fokus på økonomi og effektivisering. Styret i Stavanger konserthus IKS behandlet 18.06.13 revidert økonomiplan for 2013–2016. Bakgrunnen for budsjettrevisjonen var vedtak i Handlingsog økonomiplanen 2013–2016 og styrevedtak av 17.12.2012, hvor en forutsatte at driftsbudsjettet skulle revideres i løpet av våren 2013, så snart en hadde opparbeidet tilstrekkelige erfaringstall fra driften i det nye anlegget. Det er både stilt krav til inntektsøkninger og kostnadsreduksjoner. Den reviderte økonomiplanen for 2013–2016 viser at driften kan gå i balanse dersom effektiviseringstiltakene på kr 10,8 mill. pr. år gjennomføres og kommunens tilskudd opprettholdes på 2013-nivå. Styret anbefaler derfor eieren å opprettholde det kommunale driftsbidraget på samme nivå som i 2013. Det er et sentralt mål for konserthusets styre og daglige ledelse å gjøre konserthuset mulig uavhengig av driftsbidrag fra eieren. Stavanger konserthus har i løpet av 1 års drift etablert seg som et av de mest aktive og velrennomerte konserthus i Norge. Suksessen i Stavanger har også vakt internasjonal oppmerksomhet. Rådmannen vurderer situasjonen slik at det fortsatt vil være behov for driftstilskudd og foreslår å videreføre tilskuddet på samme nivå som i 2014 med kr 10 mill. både i 2015, 2016 og 2017.

Linje 145. Tilskudd til frivillig musikkliv, konserthuset Rådmannen foreslår å øke rammen til Kulturavdelingen med kr 0,8 mill., jf. formannskapssak 66/13 økt tilskudd til frivillig musikk- og amatørkulturlivets bruk av Stavanger konserthus IKS.

Linje 146. Oljemuseet, økt driftstilskudd Oljemuseet søker om økt tilskudd til drift. Museet kan vise til gode publikumstall og faglig solide utstillings- og dokumentasjonsprosjekter. Rådmannen foreslår en økning i driftsrammen på kr 0,4 mill.

Linje 147. Frie midler til kulturformål Rådmannen forslår å øke kulturstyrets reservekonto med kr 1,5 mill. som delvis kompensasjon for bortfall av kulturbyfondet.

Byggesak Linje 148. Digitalisering av byggesaksarkiv Stavanger kommune har som mål å etablere digitale kommunikasjonskanaler både internt og for kommunens innbyggere. Det vil bli opprettet et digitaliseringsprosjekt i 2014. I planperioden 2014–2017 avgrenses prosjektet til digitalisering av byggesaker, målebrev og plansaker. Forarbeidene vil i sin helhet finansieres av byggesaksfondet på kr 10 mill.. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen til dette tiltaket med kr 7,5 mill. i 2015 og kr 10 mill. i 2016. Utgiftene til tiltaket er noe usikre og vil bli tydeliggjort når forarbeidene er ferdige og ev. justert ved utarbeidelse av neste års Handlings- og økonomiplan.

Geodata Linje 149. Økte gebyrsatser, geodata og byplan

Linje 141. MUST, økt tilskudd barnemuseet Rådmannen foreslår å øke rammen til kulturavdelingen med kr 0,6 mill., jf. formannskapssak 236/11 om økt tilskudd MUST i forbindelse med flyttingen av Norsk barnemuseum fra Sølvberget til Stavanger museum.

Linje 142. Norsk grafisk museum, bidrag til nytt lokale I forbindelse med flytting av Norsk grafisk museum vil Stavanger kommune bidra med en økning av det årlige driftstilskuddet til MUST – Museum Stavanger AS på kr 0,6 mill. jf. formannskapssak 123/13.

Linje 143. MUST prosjektleder utviklingsprosjekter, økt driftstilskudd MUST har søkt om kr 0,45 mill. fra hhv. Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune pr. år i to år til utviklings prosjekt/masterplan for museumsanleggene i Muségaten. I tillegg er det søkt om kr 0,5 mill. i 2014 til en egnethets analyse.

Gebyrsatsene foreslås økt og gir økte inntekter på kr 0,2 mill., jf. Rådmannens budsjettforslag 2014, budsjettdokument nr. 2.

Linje 150. Eiendomsskatt, omtaksering Det vises til kommentarene i avsnitt 3.2. Kostnadene til omtaksering i 2015 anslås til kr 1 mill.

BYMILJØ OG UTBYGGING Miljø Linje 151. Økoløft og Agenda 21 Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2013–2016 å avsette kr 0,345 mill. i 2013, og kr 0,4 mill. årlig for resten av planperioden for arbeidet med miljø og Agenda 21, samt forlengelse av prosjektet Økoløft i en mindre skala. Endringen i planperioden er på kr 55 000, og rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 0,4 mill.

3. Økonomiske prioriteringer

Park og vei

2 mill. i årene 2014 og 2016, samt kr 1,5 mill. i årene 2015 og 2017 til formålet.

Linje 152. Biologisk mangfold I Handlings- og økonomiplan for 2013–2016 bevilget bystyret kr 0,25 mill. for 2013, med en årlig økning på kr 0,25 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen.

Linje 158. Økte husleieutgifter til nye lokaler, inkl. renhold og strøm Park og vei flyttet i 2013 til eksterne lokaler. Økte kostnader til leie, strøm og renhold utgjør kr 3,7 mill. Rådmannen foreslår å bevilge kr 3,7 mill. til formålet.

Linje 153. Ny driftsog vedlikeholdsavtale med Lyse Avtalen med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning gjelder i 3 år fra 01.01.12, med opsjon om forlengelse i 1 + 1 år. I Handlings- og økonomiplan 2013–2016 bevilget bystyret kr 1,3 mill. for 2013 for å dekke kostnadsøkningen knyttet til avtalen, samt en økning på kr 0,1 mill. pr. år i planperioden for å dekke indeksregulering av avtalen. Indeksreguleringen foreslås videreført.

Linje 154. Økt satsing på sykkel Bystyret vedtok 12.03.12 sykkelstrategi for Stavanger. Som oppfølging av strategien er det behov for høyere drifts standard og å sikre at den er gjennomgående for ruter som går på og langs forskjellige typer veier. I Handlings- og økonomiplan 2013–2016 vedtok bystyret å bevilge kr 1,5 mill. for 2013, samt en økning på kr 1,5 mill. i planperioden for å forbedre vedlikeholdet (strøing og feiing). Tiltaket foreslås videreført.

Linje 155. Reasfaltering I planperioden foreslås det avsatt kr 3 mill. årlig til reasfaltering av veinettet for å forbedre vedlikehold.

Linje 156. Vedlikeholdsetterslep uteområder, kommunale bygg Kartlegging av uteområdene ved kommunale barnehager, skoler og sykehjem viser et stort vedlikeholdsetterslep. Det foreslås at vedlikeholdsrammen økes med kr 1 mill. i år 2014, samt kr 2 mill. årlig i 2015–2017 for å nå et tilfredsstillende nivå på uteområdene.

Linje 157. Økt bidrag fra vertskommune under festivaler I 2013 har Stavanger kommune og Stavangerregionen Havn IKS utarbeidet en ROS-analyse som ser på samspillet mellom store sentrumsfestivaler og en økning i cruisetrafikken. Analysen synliggjør tiltak og krav som fører til økte utgifter for arrangørene. Økte cruiseanløp medfører restriksjoner i arealbruk og ekstra sikkerhetstiltak. De aller fleste tiltakene blir normalt pålagt arrangør. Arrangørene uttrykker at pålagte tiltak krever mer tilrettelegging enn selve innholdet i festivalene. Med bakgrunn i dette vil kommunen påta seg et større vertskapsansvar ved gjennomføring av prioriterte festivaler, så som tilrettelegging av areal og infrastruktur, renhold, avfallshåndtering, vakter, trafikkposter, fysisk sperring og drift av kommandosenter for nødetatene. Foreløpige anslag viser et økt kommunalt bidrag på kr 0,5 mill. pr. festival. For World Event vil bidraget måtte bli større, da festivalen går over flere dager og opp- og nedrigg av baner tar lang tid i for- og etterkant. Årlig beløp med tre festivaler (World Event, Gladmat og ONS) er beregnet til kr 2,0 mill. Rådmannen foreslår å avsette kr

Linje 159. Økt tilskudd til friluftsområdene, Invivo, Arboret Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2013–2016 å innarbeide en økning på kr 0,1 mill. i planperioden i økt tilskudd til friluftsrådene for å dekke økt innbyggertall og prisstigning. Videre vedtok bystyret å bevilge årlig kr 0,02 mill. i indeksregulering til Invivo og kr 0,02 mill. til Rogaland arboret. Tiltakene foreslås videreført. Primær kommunene som er stiftere i Rogaland Arboret og styret i stiftelsen avholdt den 12.09.13 samrådsmøte om fram tidsutsikter for arboret. Kommunene ble enige om at det inngås en fireårig avtale fra og med 2014 som håndterer driftstilskuddet, og der det foreslås at Sandnes yter kr 14 pr. innbygger, Stavanger kr 5 og de øvrige kommuner kr 8. Det er videre enighet om at det i løpet av avtale perioden skal utredes og fremmes forslag til fremtidig organisering/eierform for stiftelsen. Den vitenskapelige delen av arboret må vektlegges her på samme måten som at fortsatt frivillig innsats og samarbeid med andre aktører sikres. Arbeidet ledes av rådmennene. Rådmannen foreslår i denne saken å avsette årlig kr 0,1 mill. til formålet.

Idrett Linje 160. Leie ny idrettshallareal Siddishallen I HØP 2013–2016 vedtok bystyret en bevilgning på kr 1 mill. i planperioden til leie av nye arealer for idrett i Siddishallen. Det foreslås å øke bevilgningen til kr 3,5 mill. i årene 2016 og 2017.

Linje 161. Tilskudd til Stiftelsen Stavanger Ishall Økt tilskudd til Stavanger ishall er innarbeidet i gjeldene Handlings- og økonomiplan med bakgrunn i at det er ONS-arrangement hvert annet år. Tilskuddsøkningen tilsvarer kr 1,88 mill. annet hvert år eller kr 0,94 mill. hvert år. Rådmannen foreslår å innarbeide et årlig tilskudd på kr 0,94 mill. Dette innebærer en årlig reduksjon på minus kr 0,94 mill. i forhold til innarbeidet budsjett 2013.

Linje 162. Husleie midlertidig skatehall Paradis Skateklubben flyttet høsten 2013 til ny midlertidig hall i Paradisområdet, i påvente av etablering av et permanent anlegg. Rådmannen foreslår å innarbeide husleiekostnader på kr 0,6 mill. årlig i planperioden.

Linje 163. Leie av Vikinghallen (flerbrukshall og fotballhall) Vikinghallen AS og kommunen har inngått langsiktig avtale for å sikre økt tilgang til idrettslokaler til breddeidretten. Leieforholdet starter 01.09.14 og rådmannen foreslår å

3. Økonomiske prioriteringer

avsette kr 1,33 mill. i 2014, og kr 4 mill. i årene 2015, 2016 og 2017 til formålet.

Linje 164. Leie av bedriftsidrettsarena – en idrettshallflate Bystyret behandlet 17.07.13 sak om bedriftsidrettsarena på Forus. Rådmannen foreslår å avsette kr 2,5 mill. i årene 2015, 2016 og 2017 til årlig leie. Beløpene indeksreguleres i planperioden.

Linje 165. Leie hallareal av «Hjertelaget» Hjertelaget og kommunen har inngått langsiktig avtale for å sikre økt tilgang på idrettshaller i kommunen. Det foreslås innarbeidet kr 0,64 mill. i årene 2015, 2016 og 2017 til formålet.

Linje 166. og 167. Leieinntekter og kjøp av istid Stavanger Ishall Stavanger kommune får en leieinntekt fra Stavanger Ishall på kr 4,75 mill. Rådmannen foreslår at leieinntekter fra Stavanger Ishall benyttes til å kjøpe istid for at elever i alle skoler, barnehager og SFO får fri adgang til ishallen hverdager mellom kl. 09.00–15.00.

Linje 168. Volumøkning, billettpriser Kvernevik og Hundvåg svømmehall I planperioden ferdigstilles investeringsprosjektene Kvernevik- og Hundvåg svømmehall, og begge svømme hallene tas i bruk fra og med år 2015. Forventet billett inntekt fra svømmehallene utgjør kr 10,5 mill. på årsbasis. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 1,187 mill. i år 2015 og kr 1,5 mill. i årene 2016 og 2017.

Linje 169. Økning av billettpriser i svømmehallene Formannskapet vedtok (sak 174/13) at publikumsprisene i Stavanger kommunens svømmehaller skal økes gradvis fra dagens nivå til et nivå tilsvarende det Oslo og Bergen har innen 2018. Rådmannen foreslår å innarbeide en årlig økning på kr 0,51 mill. i planperioden.

Linje 170. Beach volleyball World Tour Stavanger 2014–2016 I formannskapet (sak 132/13) ble det bevilget kr 2,5 mill. i tilskudd til sandvolleyball World Tour Stavanger hvert år i perioden 2014–2016.

Linje 171. Leieinntekter ONS Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra ONS. Beløpet er innarbeidet i gjeldene Handlings- og økonomiplan.

Linje 172. Kommunalstyrets reservekonto, idrett I formannskapets sak 168/13 ble det vedtatt at søknader til større idrettsarrangement skal endelig behandles i kommunalstyret for kultur og idrett. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 1,7 mill. fra formannskapets ordinære reservekonto til kommunalstyret for kultur og idrett.

Stavanger eiendom Linje 173. Volumøkning, bofellesskap og omsorgs boliger, husleieøkning Som følge av nye bofellesskap og omsorgsboliger som ferdigstilles og tas i bruk i planperioden foreslår rådmannen å øke husleieinntekter for disse.

Linje 174. Gamlingen Bystyret vedtok ved behandling av Handlings- og økonomiplan for 2013–2016 å innarbeide kr 0,25 mill. i år 2013 til prosjektering av «Nye Gamlingen».

Linje 175. Vedlikeholdsetterslep, kommunale bygg Rådmannen foreslår å innarbeide kr 10 mill. i år 2014, samt en årlig økning resten av planperioden tilsvarende kr 15 mill. i 2015, kr 24 mill. i 2016 og kr 50 mill. i 2017 for vedlikehold av kommunal bygningsmasse.

Linje 176. og 177. Husleie og tilskudd rekrutteringsbolig Formannskapet vedtok (sak 39/13) at Stavanger kommune skal kjøpe 10 leiligheter som skal disponeres til nyansatte innenfor prioriterte stillingsgrupper. Kjøpet utgjør kr 25 mill. og lånekostnadene dekkes inn ved fakturering av husleie til selvkost. I planperioden foreslår rådmannen å innarbeide årlig kr 0,4 mill. til ordningen med bo-/ etableringstilskudd og kr 1,2 mill. i husleieinntekter.

Linje 178. og 179. Boveiledere og økte husleieinntekter bolig Stavanger kommune forvalter om lag 2 500 boliger. Disse leies ut til husstander eller personer uten mulighet til å skaffe seg bolig selv, eller som ikke klarer å opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Et økt antall husstander i kommunale utleieboliger har behov for boligoppfølgingstjenester. Rådmannen foreslår å opprette to stillinger som boveiledere som kan jobbe effektivt opp mot leietakere med behov for oppfølging. Tiltaket foreslås finansiert av økte husleieinntekter av kommunale boliger.

Vannverket Linje 180. Fastledd, IVAR IVAR planlegger store investeringer i vannforsyningssystemet i planperioden. I IVARs langtidsbudsjett (2014–2017) økes m3-pris fra kr 1,26 til kr 1,96 og folketallsleddet (fastleddet) økes fra kr 123/ innbygger til kr 193/innbygger.

Linje 181. Mengdevariabelt ledd, IVAR Kommunenes endelige priser til blir vanligvis ikke ferdigstilt før publisering av Handlings- og økonomiplan. Som følge av dette er beregningsgrunnlaget for basisåret noe høyere enn det som ble vedtatt i IVARs endelige budsjett. Overføringene til IVAR reduseres derfor med kr 2,3 mill. i 2014. Av samme grunn foreslås det en reduksjon i overføringene i 2015, mens IVARs planlagte økning av

3. Økonomiske prioriteringer

enhetspris i 2016–2017 innebærer en økning i kostnadene i slutten av perioden, til tross for planlagt nedgang i vannforbruk. Hovedplanens målsetting er å redusere vannkjøpet fra 19,5 mill. m3 i 2013 til 17,0 mill. m3 innen 2022. I sum foreslår rådmannen å øke overføringene til IVAR med kr 20,9 mill. i perioden.

Linje 182. Bemanningsøkning iht. hovedplan Hovedplanen signaliserer behov for styrking av beman ningen med 5–10 årsverk for å kunne oppnå de målset tingene som planen legger opp til. Det foreslås innarbeidet opp til ett årsverk pr. år i perioden.

Linje 183. Driftsutgifter/generell prisstigning Rådmannen foreslår å innarbeide en kostnadsøkning på 2 % hvert år i planperioden. Denne skal dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester og lønnsøkning.

Linje 192. Avskrivninger Rådmannen foreslår å innarbeide kr 35,5 mill. i år 2014 og kr 114,3 mill. i resten av perioden.

Linje 193. Renter restkapital Det foreslås innarbeidet kr 24,1 mill. i år 2014 og kr 79,8 mill. for resten av planperioden. Renteutviklingen vil avgjøre det faktiske resultatet på årsbasis.

Linje 194. Inndekning av fremførbart underskudd I år 2013 er det budsjettmessig avsatt kr 14,6 mill. til inndekning av tidligere opparbeidet underskudd, og budsjettet til avløpsverket utgjør samlet sett kr 0. Som følge av endrede budsjettrutiner fra 2014 framkommer inndekning av fremførbart underskudd av sumlinjen på avløpsverket.

Linje 195. Gebyrer/gebyrøkning Linje 184. Avskrivninger

Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 3,5 % i år 2014.

Det foreslås innarbeidet kr 16,9 mill. i 2014 og kr 56,17 mill. for resten av perioden.

Renovasjon

Linje 185. Renter restkapital

Linje 196. Økt leveringsgebyr og -mengde til IVAR

Rådmannen foreslår å innarbeide kr 11,8 mill. i år 2014 og kr 40,6 mill. for resten av planperioden. Renteutviklingen vil avgjøre det faktiske resultatet på årsbasis.

Det er lagt inn 2 % økning i avfallsmengder, samt en prisstigning på 2,5 % på enhetsprisene. I henhold til selvkostprinsippet må behandlingsutgiftene innarbeides i de kommunale renovasjonsbudsjettene.

Linje 186. Bruk/avsetning til selvkostfond Vannverket har pr. 31.12.12 kr 26,1 mill. avsatt på bundne fond. For 2014 foreslås det disponert kr 5,6 mill. av disse midlene.

Linje 187. Gebyrer/gebyrøkning Rådmannen foreslår ingen gebyrøkning i år 2014. For resten av planperioden foreslås det å tappe selvkostfondet. Foreslåtte merinntekter vil bli dekket ved gebyrøkning for årene 2015–2017, gitt at overføringer til IVAR og renteutviklingen ikke blir betydelig endret.

Som følge av økt antall innbyggere, lønnsøkninger og stigning i drivstoffutgifter foreslår rådmannen å øke bevilgningen med kr 3,9 mill. i år 2014, kr 5,1 mill. i 2015, kr 6,4 mill. i 2016 og kr 7,8 mill. i 2017.

Linje 198. Kalkulerte finanskostnader Nyinnkjøpte søppelspann, nedgravde containere og miljø stasjoner avskrives innenfor renovasjonens selvkostområde.

Avløpsverket

Linje 199. Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester

Linje 188. og 189. Fastledd, IVAR og mengdevariabelt ledd

Innenfor selvkostområdet tas det høyde for generelle pris- og lønnsøkninger.

IVAR legger opp til store investeringer i avløpssystemet i planp erioden. I IVARs langtidsbudsjett (2014–2017) økes m3-prisen fra kr 1,80 til kr 1,99 og folketallsleddet (fastleddet) fra kr 201/ innbygger til kr 222/innbygger. Rådmannen foreslår at overføringene til IVAR økes med kr 51,8 mill. i planperioden.

Linje 190. Bemanningsøkning iht hovedplan Hovedplanen signaliserer behov for styrking av beman ningen med 5–10 årsverk for å kunne oppnå de målset tingene som planen legger opp til. Rådmannen foreslår innarbeidet inntil ett årsverk pr. år i perioden.

Linje 191. Driftsutgifter/generell prisstigning Det foreslås innarbeidet en kostnadsøkning på 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester og lønnsøkning.

Linje 197. Volumøkning Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning

Linje 200. Gebyrer/generell gebyrøkning Rådmannen foreslår å innarbeide en moderat gebyrøkning på 1 % i år 2014.

Linje 201. og 202. Annet salg av varer og tjenester og refusjoner Det foreslås innarbeidet kr 0,1 mill. i år 2014 til annet salg av varer og tjenester, samt kr 0,4 mill. i refusjoner.

Linje 203. Bruk av bundet fond Renovasjonen har pr. 31.12.12 kr 5,5 mill. på bundne fond, og det foreslås å disponere kr 1,1 mill. av disse i år 2014.

4. Oppvekst og levekår

4. Oppvekst og levekår Innovasjon og omstilling vil i større grad prege utviklingen av tjenestene innenfor Oppvekst og levekår de neste fire årene. Egenmestring og et mest mulig selvstendig liv vil være et drivende perspektiv. Både fordi det har en stor egenverdi for den enkelte, men også fordi Stavanger kommune bedre kan møte behovene og kanalisere ressursene til de med store støtte- og hjelpebehov.

Visjonen i boligsosial handlingsplan er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Med dagens prisnivå på boliger og begrenset tilgang på rimelige kommunale og private utleieboliger, er dette særlig utfordrende. Antall bostedsløse med behov for midlertidig bolig har, sammen med sosialhjelpsutgiftene til boligformål, vist stor økning siste året. Styrket innsats er påkrevd. Stavanger kommune er fra 2013 tatt opp i Husbankens boligsosiale velferdsprogram 2013–2018 og har å skaffe bolig, beholde bolig, samt oppfølgingstjenester i bolig som satsinger innen programmet. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett til kjøp og bygging av boliger

for vanskeligstilte, anslås å gi netto økning på ca. 60 boenheter i planperioden. I tillegg vil noen de nye plassene i ulike bofellesskap kunne avhjelpe presset på boliger for vanskeligstilte. Tildeling av kommunal bolig må likevel følge strenge prioriteringer. Utvikling av oppfølgingstjenester i bolig vil også bli prioritert slik at tjenestene inneholder de variasjoner og tiltak som kommunale leietakere har behov for. Tidlig innsats vil prege tenkning, prioritering og innsats for alle aldersgrupper i større grad enn før. En av de mest omfattende omstillingene skjer nå innenfor eldreomsorgen

4. Oppvekst og levekår

med innføring av hverdagsrehabilitering som et delprosjekt i satsingen Leve HELE LIVET. Her vil også ny bruk av velferds teknologi spille en vesentlig rolle. Brukerne skal ved hjelp av nye teknologiske løsninger gis muligheter til å være mer selvhjulpne og aktive deltakere i samfunnslivet. Det å mestre hverdagen er viktig for alle aldersgrupper. Prosjektet Rett hjelp tidlig er et eksempel på at satsingen på egenmestring også omfatter barnegruppen. Kommunen har fått større ansvar for folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov. Forebygging er et viktig perspektiv i folkehelsearbeidet. Et forebyggingssenter er under planlegging med blant annet en Frisklivsentral som skal bidra til å gi hjelp og støtte til innbyggere som har behov for å legge om livsstilsvaner og få bedre helse og livskvalitet ved egeninnsats. Stavanger kommune har stor oppmerksomhet på innhold og kvalitet i skoler og barnehager. Dette følges opp i aktivt planarbeid og ved direkte støtte og veiledning til den enkelte skole. Barn og unges hjelpebehov er økende, noe som er en utfordring både faglig og økonomisk. Det er derfor behov for å ha aktiv oppmerksomhet på denne utfordringen både for å sikre god kvalitet i tjenestene, men også med tanke å organisere og utvikle tjenestene slik at ressursene brukes på en effektiv og god måte. Befolkningsveksten gir utfordringer også innenfor oppvekstog levekårsområdet. Det handler om å både kunne skaffe tilstrekkelig kompetanse til alle fagområdene og å sikre tilstrekkelig og god bygningsmessig kapasitet i årene som kommer. Plan for skolestruktur og Barnehagebruksplanen er gode eksempler på at det legges langsiktige perspektiver til grunn for å sikre tilstrekkelig kapasitet. På grunn av den økende veksten har rådmannen som mål at begge disse planene rulleres årlig. Innenfor de enkelte områdene legges det ned en betydelig innsats i planarbeidet for å gi en økende befolkning gode og fremtidsrettede tjenester innenfor oppvekstog levekårsområdet.

For å fremme et likeverdig barnehagetilbud, god tjeneste kvalitet, robuste fagmiljøer og effektivitet i oppgave løsningen, arbeider rådmannen også med organisatoriske tilpasninger på barnehageområdet.

Skole Stavangerskolen skal ha ekstra oppmerksomhet rettet mot å øke elevenes læringsutbytte i henhold til målene i læreplanen. Det forutsetter ansatte med høy kompetanse og evne til å motivere for læring, gjennomtenkt orga nisering av opplæringstilbudet, tjenlige skolelokaler og god utnyttelse av ressursene. Strategien for kompetanseheving av lærere videreføres. Kompetanseutvikling for og økt rekruttering av skoleledere er også et satsingsområde gjennom prosjekt Styrket skoleledelse og Rektorskolen. Skolen skal gi et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud til alle elever. Oppmerksomheten skal rettes mot de yngste elevene gjennom Tidlig innsats og mot de eldste gjennom den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet. Å videreutvikle kontakten mellom hjem og skole og medvirke til å styrke foreldrenes rolle som støttespillere i barnas læring er viktig i dette arbeidet. Et godt skolemiljø bidrar til positiv læring og utvikling og fremmer helse og trivsel for den enkelte elev. I kommende planperiode vil kommunen gi økt oppmerksomhet til systematisk arbeid for å forebygge, avdekke og stanse mobbing og etablere positive miljøfaktorer i skolen. I perioden fram mot 2025 (Plan for skolestruktur) blir det utbygging, nybygging, omgjøring og nedlegging av skoler. Rådmannen tar også sikte på å ferdigstille sak med revidering av arealnormer for skolebygg som vil legge premisser for rehabilitering av skolebygg og utforming av fremtidige skoleanlegg.

Barn og unge Barnehage Stavanger kommune har i dag full barnehagedekning etter barnehagelovens definisjon. Barn uten lovfestet rett får også tilbud om plass ved ledig kapasitet. I planperioden vil kompetanseutvikling være et prioritert område for alle grupper ansatte. Barnehageutbygging, kapasitet og behov må ses i et lenger tidsperspektiv enn planperioden. For å kunne dimensjonere antall barnehageplasser riktig i forhold til behovet skal Barnehagebruksplanen rulleres hvert år. Hovedutfordringen for utbygging og god drift av barne hager er å skaffe nok barnehagelærere og annen faglært arbeidskraft. For å få en best mulig fordeling av barne hagelærerne vil rådmannen anbefale å tilpasse barne gruppene til pedagognormen. Det tverrfaglige samarbeidet med Rett hjelp tidlig fortsetter, et ressursteam skal også etableres for å gi flerspråklige barn et best mulig tilbud i barnehagen.

Rett hjelp tidlig er ett av tiltakene for å nå barn i risiko tidligst mulig. Best mulig effekt av tverrfaglig observasjon i alle barnehagene, krever en prioritert ressursinnsats, god planlegging og god ledelse på alle nivå. Ny overordnet bestemmelse i barnevernloven skal sikre at barna får medvirke i alle prosesser som gjelder eget liv. Barnas synspunkter skal alltid være med i vurderingen av hva som er deres beste. Rådmannen vil videreutvikle systemer for å sikre barn og unges medvirkning i helse og fritid. Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder er ett av satsingsområdene i Strategiplan for folkehelsearbeid 2013–2029 i Stavanger. For å lykkes i folkehelsearbeidet må vi blant annet ha oppmerksomhet på sosial utjevning. Tidlig identifisering og helhetlig oppfølging er avgjørende for at barn som lever i vedvarende fattigdom, skal få mulighet til å utvikle ferdigheter i tråd med sitt evnenivå.

4. Oppvekst og levekår

Levekår Flere virksomheter innenfor levekårsområdet har siden høsten 2012 opplevd en kraftig utgiftsvekst. Dette gjelder særlig hjemmebaserte tjenester. Det arbeides aktivt for å avklare årsaker til utgiftsøkningen for å kunne iverksette tiltak som kan få balanse mellom kostnader og økonomisk ramme for området. Lønnsutviklingen har vært markant innenfor de områdene som har turnusordning det siste året. Bemanning og omfanget av tjenestene blir vurdert fortløpende. Samtidig er det fortsatt en utfordring for virksomhetene å rekruttere kvalifisert fagpersonell. Tiltak som prøver ut nye arbeidstidsordninger og lønn/godtgjøring er satt i gang. Å sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser innenfor hjemmebaserte tjenester, og sikre en planlagt kostnadsutvikling, har høy prioritet i 2014. Sosialhjelpsutgiftene har økt vesentlig i 2013. Dette skyldes i stor grad økt bruk av midlertidige botiltak, som er et resultat av høye boligpriser og et stramt leiemarked. Ulike tiltak er igangsatt og vil bli videreført i 2014. Det blir arbeidet aktivt med avklaring av brukere (mot arbeid eller permanent trygdeordning), fortsettelse av kvalifiseringsprogrammet, systematisk kartlegging av situasjonen til barn i vanskeligstilte familier og forsterket

innsats mot ungdom mellom 18–25 år. I tillegg kommer et eget prosjekt for å redusere frafallet i videregående skoler. Behovet for kommunale boliger til vanskeligstilte, psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede og flyktninger øker. For å bekjempe bostedsløshet, redusere bruken av midlertidig bolig og sikre mennesker med helsemessige utfordringer en trygg bosituasjon vil Stavanger kommune i årene fremover måtte fremskaffe flere kommunale utleieboliger og bofellesskap. Arbeidet med helhetlig plan for mennesker med psykisk utviklingshemming viser at brukergruppen har behov for dag- og/eller arbeidstilbud og ulike boligtyper. Ut fra dagens situasjon er behovet for dagtilbud knyttet til 25 brukere som bor hjemme. Rundt 35 av beboerne i bofellesskapene mangler dagtilbud eller har et util strekkelig dagtilbud. Formannskapet vedtok i mars enstemmig i sak 60/13 Private botiltak for mennesker med reduserte kognitive funksjoner at Stavanger kommune skal bidra til at det tilrettelegges for privat utbygging så raskt som mulig. Kommunen har fått henvendelser fra to foreldregrupper som ønsker å etablere private botiltak av ulik karakter for sine barn. 85

4. Oppvekst og levekår

Strategi for implementering av velferdsteknologi, som sluttbehandles høsten 2013) vil angi retning for hvordan kommunen skal ta i bruk velferdsteknologi med den overordnede målsettingen Selvstendig, trygg og aktiv. Planen blir fulgt opp med en handlingsdel med nærmere konkretisering av tiltak og ressursbehov. Tiltak som støtter innbyggerne i å ta vare på egen helse, tidlig innsats og rehabilitering skal prioriteres i plan perioden. Stavanger lokalmedisinske senter, som lokaliseres i gamle Stavanger sykehus, skal inneholde et forebyggings senter, et rehabiliteringssenter og et kunnskapssenter. Forebyggingssenteret etableres først, med aktiviteter rettet både mot hele befolkningen og mot aldersspesifikke målgrupper; barn og unge, voksne og innbyggere over 65 år. Forebyggingssenteret skal inneholde Frisklivssentral (FSL), psykologtjeneste til unge voksne og sykepleieklinikk. Hensikten med FLS er å redusere risikofaktorer for kroniske sykdommer gjennom tiltak som livsstilskurs for barn og voksne, fysisk aktivitet, røykesluttkurs, samt tilbud om KID-kurs (Kurs i depresjonsmestring) til mennesker med psykiske lidelser. Lavterskel rusrådgivning og ernærings faglig rådgiving på individ- og gruppenivå er også en del av tilbudet. Den bydekkende psykologtjenesten til unge voksne har hatt lokaler ved Hundvåg og Storhaug helseog sosialkontor til nå. Samlokalisering med FLS vil legge til rette for mer gruppebehandling og bredt tverrfaglig samarbeid. Målgruppen er i alderen 20-40 år med lettere og moderate psykiske lidelser. Sykepleieklinikken skal organiseres ved Hillevåg hjemme baserte tjenester og lokaliseres i forebyggingssenteret. Målgruppen er brukere med behov for sykepleie som selv kan komme til klinikken. Driften dekkes av eksisterende stillinger i hjemmebaserte tjenester. En plangruppe er opprettet for utredning og videre samarbeid om interkommunalt rehabiliteringstilbud i Stavanger lokalmedisinske senter for folk i alderen 18-67 år. Oppfølging av dette arbeidet blir viktig i planperioden. Prosjekt Leve HELE LIVET handler både om helsefremmende og forebyggende arbeid og hverdagsrehabilitering. Forebyggende hjemmebesøk har vært et treårig prosjekt knyttet til Madla helseog sosialkontor finansiert av Helsedirektoratet. Samlokalisering av prosjektledelsen Leve HELE LIVET, Frisklivssentralen og medarbeidere i forebyggende hjemmebesøk skal bidra til å gi brukerne helhetlige tilbud. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester organiseres i ett senter som blir starten på Kunnskaps senteret. Leve HELE LIVET og Frisklivssentralen krever systematisk kompetanseheving og følgeforskning for å sikre god implementering. Samlokalisering med utviklings senteret legger til rette for samarbeid omkring utvikling og implementering. Stavanger kommune vil i årene som kommer i langt større grad ha behov for systematiske målinger, evalueringer og 86

analyser for å gi beslutningsstøtte til planlegging og valg av tiltak innen helse og omsorg. Tjenesteområdet oppvekst og levekår er i dag involvert i en rekke forskningsaktiviteter. Svakheten med dagens system er at kommunen i for stor grad er passive leverandører av data, uten å ha innflytelse på forskningsordenen. I planperioden vil det bli startet et arbeid for å utvikle en målrettet, og mer helhetlig og koordinert, innsats for forskning i den kommunale helseog omsorgstjenesten i Stavanger kommune. Forutsetningen er tett faglig samarbeid og kontakt med aktuelle forsk ningsinstitusjoner.

Samfunnsmedisin Med revidert fastlegeforskrift innført januar 2013 fikk kommuner og fastleger utvidet ansvaret til å omfatte oversikt over pasientenes helsetilstand og kvaliteten på tjenestene. Antall pasienter med krav på fastlege øker. Stavanger har også en del innbyggere som ikke har rett til å stå på fastlegeliste. Dette gjelder i hovedsak personer som ikke har norsk personnummer, for eksempel arbeidsinnvandrere som ikke er folkeregistrert i Norge. Disse personene har likevel krav på helsehjelp fra allmennlege. Det er behov for reservekapasitet på fastlegelistene for å ivareta de som faller utenfor ordningen, ha fastleger som kan jobbe med kvalitetsutvikling og sikre at innbyggerne kan velge hvilken lege de ønsker å gå til. Samhandlingsreformen med ny folkehelselov har gitt kommunene større ansvar for folkehelsearbeidet som forutsetter innsats og prioriteringer innen alle tjeneste områder. Dette krever et tett og godt samarbeid mellom tjenesteområdene. Kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013–2029 behandles politisk høsten 2013 og skal iverksettes ved hjelp av en fireårig handlingsplan. I forbindelse med kommuneplanrevisjonen er det vedtatt at forebygging og folkehelse skal være en rød tråd i samfunns- og arealdelen 2014–2029. Formannskapet vedtok sommeren 2013 enstemmig en ny partnerskapsavtale om folkehelse med fylkeskommunen for 2013–2017 (sak 137/13). Planene, myndighetskravene og avtalen skal følges opp i alle kommunens avdelinger og virksomheter. Folkehelserådgiver vil fungere som pådriver og koordinator for implementering av planene. Deltakelse fra folkehelserådgiver kreves på en rekke arenaer, i ulike prosjekter og planprosesser. For å virkeliggjøre det høye ambisjonsnivået, foreslår rådmannen å styrke arbeidet med ytterligere en folkehelserådgiver. Sykehjemslegevakten er et unikt tilbud i nasjonal sammenheng. Tjenesten bidrar til å holde antall unød vendige innleggelser i sykehus nede og sikrer en verdig avslutning på livet. Sykehjemslegevakten er viktig for å ha god kvalitet på legetjenestene som leveres til øyeblikkelig hjelp-sengene på Stokka. Stavanger kommunes interne evaluering viser at det er viktig med en pålitelig og robust bemanning av vaktene for å ha en forutsigbarhet for sykehjemmene. Avlønning av vaktene er økt, og det plan legges å utrede en overføring av ansettelsesforholdet for sykehjemslegene fra virksomhetsleder i sykehjem til helsesjefen.

4. Oppvekst og levekår

4.1. Barnehage Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen har plikt til å tilby alle barn med lovfestet rett en barnehageplass, jf. barnehageloven § 12. Per september 2013 har 7821 barn plass i barnehage. Tilbudet omfatter også tilrettelagte avdelinger for barn med store funksjonsvansker, «familiegruppe» for familier som trenger tilrettelagt hjelp til å takle foreldrerollen, innføringsbarnehage for nyankomne flyktninger og åpne barnehager ledet av barnehagelærer for barn, foreldre/

omsorgsperson. De åpne barnehagene samarbeider med helsestasjonene og barnevernet. Kommunen har full barnehagedekning etter departementets definisjon. Ved ledig kapasitet får også barn uten rett tilbud om plass, dvs. barn det er søkt for sent for, nyinnflyttede eller barn født etter 1. september. Barnehagebruksplanen, som blant annet viser kommunens samlede kapasitet på barnehageområdet sett opp mot framtidig behov for plasser, er styrende for videre utbygging, rehabilitering og sanering av uegnede bygg.

4.1.1 Økonomi for barnehage 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

999 914

1 650

1 800

900

Driftskonsek venser av investeringer: 43

Skeiehagen barnehage, riving og nybygg

Stokkatunet barnehage, nybygg

Hertervigtunet barnehage, ombygging

1 000

Emmaus barnehage, nybygg

2 800

3 700

Endringer: 79

Pedagognormen

5 000

11 000

Endret ledelsesstruktur i barnehagesektoren

2 500

4 500

Kompetanseheving

500

1 500

2 500

3 500

Likebehandling av ikke-kommunale barnehager

9 500

14 000

14 500

15 000

Stavangerbarn i andre kommuner

1 500

Husleieøkning

200

Etter- og videreutdanning

500

Økt foreldrebetaling Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

-2 200

1 019 064

1 037 414

1 039 814

1 041 314

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.1.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Rekruttere og beholde barnehagelærere Kompetente ledere og faglig reflekterte voksne er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives, utvikle seg og lære. Stavanger har lav andel barnehagelærere med godkjent utdanning sammenlignet med de øvrige ASSSkommunene. Gjennomsnittet i nettverket 35 prosent, Stavanger ligger på bunn med 26,1 prosent og Trondheim på topp med 44 prosent. Rådmannen vil: • videreføre rekrutteringsarbeidet som ble igangsatt i 2013 • framstå som en attraktiv arbeidsgiver • gi alle nyutdannede med jobb i barnehagen tilbud om veiledning • skape nettverk for nyutdannede og tilby etterog videreutdanning • videreføre stipendordningen slik at flere assi stenter og barnevernspedagoger kan utdanne seg til barnehagelærere

Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er barnehageeiers ansvar (§ 7 i barne hageloven) og skal være et prioritert område overfor alle grupper ansatte. Det må også satses på digital kompetanse for å møte føringer som ligger i lovverket og oppnå økt kvalitet i barnehagetilbudet. Å investere i ansattes kompetanse er å investere i barnehagebarna. På bakgrunn av stor mangel på barnehagelærere vurderer rådmannen det som ekstra viktig å øke tilbudet om kompetanseheving hos assistentgruppen og blant pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet, § 18 i barnehageloven. Andelen ansatte med fagutdanning i Stavanger, ligger lavest i ASSS-nettverket med 31,4 prosent. Gjennomsnitt i nettverket er 39 prosent. Kompetanseplanen gjennomføres for området. Prioriteringene i kvalitetsplanen Stadig bedre legges til grunn for kompetansehevingen.

Likeverdig og kvalitativt godt barnehagetilbud til alle I dag er det en utfordring å sikre høy kvalitet på pedagogisk innhold, lokaler, utelekeplasser og leker og utstyr i alle barnehagene. Barnehagelærermangelen er stor, og en del gamle barnehagebygg og utelekeplasser tilfredsstiller 87

4. Oppvekst og levekår

ikke dagens krav. Normen for pedagogisk bemanning er innskjerpet fra statens side slik at barnehagene ikke lenger kan prosentberegne barnehagelærerressursen. Hver barnehage med grupper som overstiger 18 store eller 9 små barn, må ansette en ny barnehagelærer i hel stilling. I kommunale barnehager vil det si en ny barnehagelærer per barnehage. På grunn av stor mangel på barnehagelærere i distriktet er dette tilnærmet umulig. Barnehagebruksplanen viser at kommunen får et overskudd av barnehageplasser de nærmeste årene. Samtidig øker behovet igjen utover denne planperioden. Rådmannen anbefaler å tilpasse barnegruppene til pedagognormen der det er mulig, ønskelig og hensiktsmessig. Det vil gi en bedre fordeling av tilgjengelige barnehagelærere samtidig som antall plasser tilpasses behovet. I tillegg blir bemanningen tilsvarende den som barnehagene i Sola og Randaberg kommune har. Dette kan virke positivt for rekrutteringen av barnehagelærere.

Rett hjelp tidlig I løpet av en femårsperiode skal tverrfaglige team observere alle barn i barnehagene i tråd med erfaringene fra det treårige prosjektet Rett hjelp tidlig. Rådmannen har forslått budsjettmessig styrking av denne innsatsen som oppfølging av formannskapets vedtak om fortløpende innføring av prosjektet i samtlige barnehager. Dette er en arbeidsmåte for å identifisere barn tidlig i utvikling av mulige vansker og iverksette riktige tiltak. Metoden legger samtidig vekt på å styrke kompetanse og kvaliteten i barnehagen og på denne måten sikre barns rett til tilpasset tilbud.

Flerspråklige Stavanger kommune har en stor andel flerspråklige barn i barnehage, og det er viktig å kunne tilby enda flere fra denne gruppen barnehageplass så tidlig som mulig. Helsestasjonene og de åpne barnehagene skal fortsatt rekruttere til barnehagene. Andelen flerspråklige barn i den enkelte barnehage varierer inneværende år fra 0–36 prosent ut fra geografi og levekår. Utfordringen er å gi disse barna et likeverdig tilbud uavhengig av barnehagens kompetanse på gruppens behov. Rådmannen skal derfor omfordele ressurser for bedre å kunne etablere et system for målrettet fordeling av kompetanse, og vil etablere et ressursteam med ansvar for å kartlegge behov og bistå barnehager som selv ikke har tilstrekkelig kunnskap. Å ha gått i en god barnehage er viktig for å lykkes i skolen.

Barn med behov for særskilt hjelp og støtte Styrket barnehagetilbud består av Ressurssenteret som

utfører spesialpedagogisk hjelp til kommunale barnehager, spesialpedagogisk hjelp til private barnehager, spesielt tilrettelagte avdelinger og barnehageavdeling for hørselshemmede. Gjennom omorganisering av barnehage området utprøver rådmannen nye løsninger for bedre å utnytte barnehagens pedagogiske ressurser. Pedagogene skal bli avlastet for en del administrative og praktiske arbeidsoppgaver for bedre å kunne konsentrere seg om målrettet pedagogisk arbeid. Sammen med økt kompetanse i personalgruppene vil dette kunne redusere behovet for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn. Videre skal rådmannen gjennomgå deler av styrket barnehagetilbud for om mulig å få en bedre utnyttelse av ressursene. (Se ellers eget kapitel 4.2 om Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud).

Tilpasse antall barnehageplasser til behovet. Kommunen har plikt til å tilby alle barn med barnehagerett en plass. Barn med rett bor i kommunen, har søkt om plass innen fristen og er født før 1. september. Barne hagebruksplanen rulleres hvert år og har som mål blant annet å beregne sannsynlig behov for barnehageplasser. Det sannsynlige antall plasser påvirkes av faktorer som det er vanskelig å styre, eksempelvis hvor mange som takker nei til plass fordi de har flyttet ut av kommunen, hvor mange som foretrekker privat bedriftsbarnehage i nabokommunen eller som ikke kan ikke benytte plassen på grunn for stor avstand mellom hjem og barnehage. Andre forhold som vil kunne påvirke dimensjoneringen av plasser framover, er blant annet om gruppen som har lovfestet rett utvides, eller om kommunen velger å åpne opp for flere barn uten rett. Rådmannen vil følge utviklingen nøye for å kunne beregne antall barnehageplasser, men samtidig må barnehageutbygging, kapasitet og behov ses i et lenger perspektiv enn planperioden.

4.2. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir et helhetlig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og yter spesialpedagogisk hjelp til private og kommunale barne hager i Stavanger ut fra enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5-7 og § 2-6. Barn som ikke er begynt i barnehagen eller som i perioder er borte fra barnehagen, kan motta spesialp edagogisk hjelp i hjemmet eller i gruppe på Ressurssenteret. Ressurssenteret yter også ekstraressurs til kommunale barnehager ut fra vedtak etter barnehageloven § 13 og opplæringslova § 5-7. De private barnehagene får tildelt økonomiske midler til å ansette ekstraressursene selv.

4.2.1 Økonomi for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

48 903

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

48 903

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4. Oppvekst og levekår

4.2.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

Den nåværende organisasjonsmodellen til Ressurssenter for styrket barnehagetilbud skal justeres. En evaluering av dette tjenesteområdet vil derfor starte i neste planperiode.

Mer effektiv utnyttelse av ressursene Antallet barn i barnehagene som mottar spesialpedagogisk hjelp, økte fra 348 barn i 2010 til 481 barn i 2012. I 2012 utgjorde dette seks prosent av barna i kommunale barne hager og fire prosent av barna i private barnehage. Økningen kan skyldes «Tidlig innsats» dvs at personalet i en rekke barnehager har fått opplæring i å identifisere barns problemer tidligere enn før (Kvello-modellen). Dette er en ønsket utvikling. Sakkyndig vurdering fra PPT legges til grunn for antall timer spesialpedagogisk hjelp. På grunn av økningen i behov for spesialpedagogisk hjelp, vil rådmannen vurdere andre måter å organisere den spesialpedagogiske hjelpen. Dette for å se om det er mulig å få en bedre utnyttelse av ressursene. Ressurssenteret vil sikre at alle ansatte er faglig rustet til å gi den hjelpen som trengs, med mål om å få redusert antall timer til spesialpedagogisk hjelp per barn i enkelte saker. Videre vil nye måter å utføre tjenestene bli vurdert, blant annet å gi hjelp og veiledning til barn, foreldre og barnehagepersonale i større grupper der dette er mulig. Det vil være mulig å dekke noe av økningen i behov for spesialpedagogisk hjelp ved å løse oppgavene på nye måter.

Videreutvikle Ressurssenteret som en attraktiv arbeidsplass Ressurssenteret har i dag god rekruttering. Fokus på arbeidsmiljø og faglig utvikling har hatt målbar effekt. Arbeidsmarkedet i regionen tilsier imidlertid at det er lav tilgang på spesialpedagoger, språkpedagoger og andre faggrupper som kan være aktuelle for virksomheten. I samarbeid med barnehagene vil oppmerksomheten i neste planperiode rettes mot miljøarbeid, kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Kontinuerlig utvikling av kvalitet på tjenestene Ressurssenteret har mange dyktige og engasjerte medarbei dere. Tilbakemeldingen fra barnehager og foreldre viser at kvaliteten på tjenestene er god. Systematisk forbed ringsarbeid er likevel viktig. Gjennom nettverksgrupper, faggrupper og internopplæring vil Ressurssenteret sikre at erfaring og ny kunnskap deles, både internt og med barnehagene.

Faglig fokus Ressurssenteret har stor pågang fra foreldre og barnehager som etterspør kompetanse på atferdsvansker. Videre tilsier

4. Oppvekst og levekår

en økning i antall barn med flerkulturell bakgrunn at behovet for kompetanse på flerkulturell forståelse vil øke i framtiden. På bakgrunn av dette vil Ressurssenteret i planperioden prioritere kompetanseheving innenfor

disse to temaene, og ha særlig fokus på at det i gruppen spesialpedagoger finnes tilstrekkelig kompetanse innen flerkulturell forståelse.

4. Oppvekst og levekår

4.3. Skole og SFO Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære

opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringsloven § 5). Nyankomne elever med minoritets bakgrunn har rett på særskilt språkopplæring (opplærings loven § 2-8). Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for funk sjonshemmede elever opp til 16 år.

4.3.1 Økonomi for Skole og SFO 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

1 304 255

-4 000

-4 000 3 600

Endringer: 62

Disponert kr 4 mill. av kr 7 mill. vedtatt i Bystyrets budsjettbehandling av HØP 13–16.

Valgfag ungdomstrinn

3 600

Økt lærertetthet ungdomstrinnet

5 200

Økt lærertetthet ungdomstrinnet, tilskudd

-5 200

Lenden skole, avslutte leieforhold

IKT-satsing ungdomstrinnet

-1 500

3 500

7 000

7 000 -4 200

SFO, økt foreldrebetaling

-1 900

-4 200

Elevtallsvekst grunnskole

5 300

Avvikle Åmøy skole, inklusive SFO

-2 500

-5 500

Kjøpe skoleplasser for elevene på Åmøy

1 900

2 600

Økte skyssutgifter for elever ved spesialavdelinger

1 000

Etter- og videreutdanning

Omstillingsmidler til Tastarustå og Teinå skoler Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

500

1 000

1 312 655

1 309 055

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.3.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Endret skolestruktur Bystyret har vedtatt at Åmøy skole skal legges ned fra skolestart 2014. Det er inngått en foreløpig avtale med Rennesøy kommune om kjøp av elevplasser. I løpet av perioden tar rådmannen sikte på å gjennomføre forhand linger om etablering av Austre Åmøy og Mosterøy som felles skolekrets. Arbeidet med omgjøring av Teinå til barneskole og Tasta rustå til ungdomsskole er godt i gang. Erfaringene fra dette arbeidet vil komme til nytte ved tilsvarende prosjekter på andre skoler.

Tidlig innsats og tilpasset opplæring Antallet elever med rett til spesialundervisning øker, noe som er en internasjonal trend. Rådmannen vil i planperioden rette oppmerksomheten mot tiltak som kan snu denne utviklingen. Flere elever må få god hjelp tidlig i skoleløpet

slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Det bør videre settes i gang flere differensieringstiltak innenfor den ordinære opplæringen slik at alle elever opplever progresjon og godt læringsutbytte. Velkvalifiserte lærere bør utføre spesialundervisningen. Ny modell for ressursfordeling skal stimulere skolene til å organisere opplæringen på en slik måte at behovet for spesialundervisning begrenses.

Arbeidet med evnerike barn Alle elever skal få utfordringer tilpasset egne forutset ninger. Opplæringen skal tilrettelegges på alle nivåer, fra de som trenger ekstra hjelp til de som trenger ekstra fagutfordringer. Rådmannen ser behovet for økt kompe tanse på skolene når det gjelder å identifisere elever med et særlig høyt potensial. Tidlig identifisering av barn som trenger ekstra utfordringer gir bedre muligheter for å tilrettelegge for tilpasset opplæring. Rådmannen vil i løpet av høsten 2013 sette i gang et forprosjekt som vil danne utgangspunkt for arbeidet med elever med særlig høyt potensial i Stavangerskolen.

4. Oppvekst og levekår

IKT-satsing ungdomstrinnet Kommunalstyret for oppvekst vedtok i juni 2013 IKT-strategi for Stavangerskolen 2013–2020. IKT-strategien fordrer at alle elever på u-trinnet får sitt eget læringsbrett. Samtidig skal tilgangen til digitale verktøy på barnetrinnet styrkes. Alle lærere som ønsker det, skal få egne læringsbrett. Skolene utstyres med interaktive tavler – eventuelt prosjektor/Apple-tv. I strategiperioden legges det opp til en overgang fra trykte lærebøker til digitale læreverk. I denne sammenheng søker Stavanger kommune, i samarbeid med ASSS-kommunene, å inngå et samarbeid med «Norsk Digital Lærings Arena». Det må tilrettelegges for etterutdanningstilbud i hele perioden for å sikre lærere god kompetanse i bruk av digitale verktøy.

Fortsatt vekt på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere Gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet får skolene anledning til å bygge opp kompetanse og lærere mulighet til å videreutdanne seg i fag innen nasjonale og lokale satsingsområder. I inneværende skoleår deltar 60 stavanger lærere. Satsingen foreslås videreført i samme omfang ut planperioden. Styrket skoleledelse er en samlebetegnelse for Stavanger kommunes systematiske satsing på kompetanseutvikling for skoleledelse. Det er kontinuerlig behov for nye skoleledere, og rådmannen vil derfor sette i gang ny rektorskole i januar 2014. Rektorskolen er et videreutdanningstilbud for lærere som ønsker en fremtidig lederstilling i skolen. Skoleledere som ikke har videreutdanning i skoleutvikling og ledelse, vil også ha mulighet til å søke videreutdanningen. Studiet skal gjennomføres i løpet av tre semestre og har et omfang på 30 studiepoeng. Det er 30 plasser på studiet.

Læringsfremmende vurdering – etterutdanning for lærere og skoleledere Vurdering for utvikling er et fokusområde i Kvalitetsplanen God, bedre, best! Alle skolene har arbeidet med vurdering for læring i ulik grad. Rådmannen har i tillegg satt i gang et etterutdanningsprogram der alle skolene skal delta. Målsettingen med programmet er at lærerne skal videreutvikle sin vurderingspraksis både individuelt og kollektivt og at alle lærerne i Stavangerskolen arbeider spesielt med læringsfremmende vurdering.

kompetanseutvikling over tre semestre for alle ansatte på skolen; i klasseledelse, regning, lesing eller skriving. Fem ungdomsskoler i Stavanger er med i pulje 1 med oppstart fra skolestart 2013; Buøy, Kannik, Smiodden, St. Svithun og Tastaveden. De øvrige ungdomsskolene skal komme med i pulje 2 og 3 de neste skoleårene. I rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet heter det at staten skal bidra med ressurser, men skoleeier må også avsette ressurser til dette arbeidet i perioden. Fra høsten 2012 startet gradvis innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Stavangerskolene er kommet godt i gang med valgfagene. Siste pulje starter opp høsten 2014. Skolene tilbyr minst to ulike valgfag på hvert av trinnene. Undervisningen i valgfag bidrar til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant. Fire skoler, Austbø, St. Svithun, Tastaveden og Ullandhaug, deltar i forsøksordningen med økt lærertetthet. Ordningen er nasjonalt finansiert, og hver av de deltakende skolene får 4 ekstra lærerstillinger. Forsøket varer i 3 år. Målet er å finne ut om økt lærertetthet fører til mer praktisk og relevant undervisning og bedre mestring og større læringsutbytte for elevene.

Rekruttere og beholde lærere Behovet for lærere framover er stort, anslagsvis 1800 nye lærere innen 2020. Undersøkelser viser at frafallet fra lærerutdanningen og læreryrket gir grunn til bekymring for rekrutteringssituasjonen. Det må arbeides systematisk for å rekruttere og beholde lærere. Stavanger kommune er partnerskapskommune for lærer utdanningen ved UiS og har per dato åtte skoler som bidrar i praksisopplæringen. Å utdanne lærere er et nasjonalt ansvar, men Stavanger kommune vil i perioden vurdere tiltak som kan stimulere flere skoler til å søke om partnerskapsavtale med UiS. Dette kan gi positiv effekt på rekrutteringssituasjonen i Stavanger framover. Stavanger kommune har etablert og gjennomfører årlig et godt program for veiledning av nyutdannede lærere. Det bør vurderes om programmet skal utvides til en traineeordning som i enda større grad kan gi de nyutdannede lærerne rom for å få en god start på sin yrkeskarriere.

Språkopplæring og tilpasset opplæring Opplæringsprogrammet bygger på nyere norsk og internasjonal utdanningsforskning og kombinerer teori med praksis. Det er Høgskolen i Lillehammer som er faglig ansvarlig. 240 lærere og skoleledere skal møtes til fire gruppesamlinger i løpet av skoleåret 2013–2014.

I Stavangerskolen er det nå nærmere 2500 elever med et annet morsmål enn norsk. Disse elevene snakker nesten 100 ulike morsmål. Mange barn i Stavanger er både to- og flerspråklige allerede når de begynner på skolen. Dette er en stor ressurs både for skolen og for byen som helhet.

Ungdomstrinn i utvikling

Det er viktig at skolene øker sin kompetanse på å kartlegge språkkompetansen hos barn med annet morsmål enn norsk. Gjennom kjennskap til barnas kompetanse i eget morsmål, norsk og eventuelle andre språk, skal opplæringen tilpasses slik at elevene utvikler et sterkt og velfungerende norsk. Å

I tråd med nasjonale føringer er Skolebasert kompetanse utvikling, en satsing på ungdomstrinnet som skal bidra til motivasjon og mestring for bedre læring, satt i gang. Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet er

4. Oppvekst og levekår

beherske det norske språket godt er et nødvendig verktøy for videre læring. Det er etablert et korps av veiledere som hjelper skolene med å kartlegge de minoritetsspråklige elevenes kompetanse og opplæringsbehov, og som gir råd om hvordan opplæringen kan tilpasses elever med et annet morsmål enn norsk. Ordningen med egne veiledere på dette feltet skal evalueres i 2014. Rådmannen vil da ta stilling til om tiltaket skal videreføres.

Elevenes skolemiljø – tiltak for å forebygge og håndtere mobbing Stavanger kommune arbeider kontinuerlig med å forbedre praksis og kvalitet for å gi elevene godt skolemiljø i tråd med kapittel 9A i opplæringsloven. Dette innebærer at skolene driver systematisk arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen trakassering. Temaet belyses og drøftes jevnlig i rektorkollegiet. En prioritert oppgave i planperioden vil være å styrke kvaliteten på den forvaltningsmessige delen av arbeidet. God kvalitet handler om å fatte enkeltvedtak som er konkrete, presise og som ivaretar de rettslige kravene. I den sammenheng vil det både være aktuelt å tilby skolene kurs og å veilede i konkrete saker.

Arealnormer for skolebygg – revidering av arealnormer fra 1999 Rådmannen tar sikte på å ferdigstille sak med revidering av arealnormer for skolebygg 2013/2014. Saken vil legge

premisser for utformingen av fremtidige skoleanlegg og legge til rette for utforming av tidsmessige løsninger ved utbygginger og rehabiliteringer av skolebygg.

4.4. Kulturskolen Stavanger kulturskole skal gi undervisnings- og opplevel sestilbud til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger. Skolen skal være et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helseog sosialsektoren. Kulturskolen skal, i tillegg til å drive opplæring innenfor de tradisjonelle kunst- og kulturfagene, også videreutvikle seg i tråd med samfunnet forøvrig. Skolen har på den bakgrunn startet opp ulike tilbud innenfor musikkteknologi og animasjonsfilm, tilbud som vil bli videreutviklet de kommende årene. I tillegg til ordinær undervisning driver kulturskolen en utstrakt konsertvirksomhet som en del av Den kulturelle skolesekken. Stavanger kulturskole flyttet skoleåret 2012/13 inn i nytt bygg i Bjergsted. Som en konsekvens av dette har skolen startet opp flere nye tilbud, både for egne elever og tilbud som er en del av skolens DKS-produksjoner (Den kulturelle skolesekken). Skolen har et nært samarbeid med de andre aktørene i Bjergstedparken bl.a. når det gjelder bruk av lokaler og innenfor talentutvikling.

4.4.1 Økonomi for Kulturskolen 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

33 986

650

1 300

1 950

2 600

-275

Endringer: 100

Oppfølging plan for kulturskolen

101

Kontingentøkning

102

Kulturskoletimen 1.-4. trinn i SFO/skole Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

1 800

36 161

36 811

37 461

38 111

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.4.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Økning i antall elever Rådmannen tar sikte på at opptrappingsplan for Stavanger kulturskole (vedtatt av bystyret i desember 2012) videreføres i tråd med intensjonen. Planen legger opp til en økning i elevtallet over en tiårsperiode slik at elevtallet i 2022 tilsvarer 30 prosent av grunnskoleelevene.

Utvikling av kulturskoletilbudet i bydelene For å kunne øke antall elevplasser i tråd med plan for Stavanger kulturskole, må skolen ha en større del av under visningen i bydelene, noe som forutsetter tilgang til egnede lokaler. Skolen har fra høsten 2013 tatt i bruk lokaler i sambruk med Jåtten skole. Dette må tas hensyn til når plan for rehabilitering/nybygg av Jåtten skole skal startes opp.

4. Oppvekst og levekår

Utarbeiding av en egen kvalitetsplan for kulturskolen Å bestemme innhold og omfang av tilbudet i den enkelte musikk- og kulturskole ligger innenfor kommunens handlingsrom. Basert på vedtatt plan for Stavanger kulturskole vil rådmannen utarbeide en egen kvalitetsplan som sier noe om innholdet og hvilken kvalitet man kan forvente i kulturskolen. De ansatte i kulturskolen vil bli involvert denne prosessen.

skoler blir tilbudet også gitt til 4. årstrinn. I løpet av fire år vil tilbudet ha nådd frem til alle barn på 1.- 4. årstrinn. Kulturskoletimen gir opplæring innen drama, dans, visuell kunst, musikkformen stomp og instrumentalopplæring. Tilbud om kulturskoletime startet i Madla og Hinna bydeler høsten 2013 og er planlagt videreført i de andre bydelene våren 2014.

4.5. Johannes læringssenter Fargespill Kulturskolen har startet opp et eget «fargespill»-tilbud rettet mot innvandrerbarn i samspill med etnisk norske barn. Målgruppen er primært barn og unge som er elever ved Johannes læringssenter og St. Svithun ungdomsskole. Kulturskolen vil i kommende planperiode videreutvikle tilbudet samtidig som det skal nå ut til flere barn og unge.

Kulturskoletimen Regjeringen har lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til alle barn på 1.- 4.trinn i tilknytning til skole/SFO. Den enkelte kommune lager innretning tilpasset sine lokale forhold. Stavanger kommune har valgt å gi alle elever på 3. trinn et tilbud over åtte uker. Ved enkelte

Johannes læringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn og voksne), og til voksne som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Det er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel. Hovedoppgaven er å gi opplæring i språk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeidsog samfunnsliv. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til personer med særskilte behov og samarbeider tett med barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for å realisere sine mål.

4.5.1 Økonomi for Johannes læringssenter 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

96 918

7 500

5 100

5 202

96 918

104 418

102 018

102 120

Endringer: 99

Husleie nye lokaler Haugesundsg 30 Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.5.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Nybygg og ombygging av eksisterende lokaler Kommunen har inngått avtale om leie av nybygg i Hauge sundsgata 30 for Johannes læringssenter. Nybygget, som primært skal brukes til opplæring i norsk og samfunns kunnskap for voksne innvandrere samt introduksjons program, skal være klart til bruk i 2015. Nybygget erstatter tidligere leide lokaler i Hesbygata 5 og vil i tillegg frigjøre plass til en planlagt utvidelse av barnehagen på senteret. Det er også gjort vedtak om at innføringstilbudet for elever på ungdomstrinnet skal flyttes fra St. Svithun ungdomsskole. Lokalene i Haugesundsgata 27 skal gjennomgå en større ombygging og tilpasning for å kunne romme disse nye tilbudene på senteret. Ombygging er planlagt gjennomført i løpet av 2015.

Økt etterspørsel etter flerspråklige assistenter i barnehagene Økt antall minoritetsspråklige førskolebarn har medført et stort behov for flerspråklige assistenter. Johannes lærings 94

senter vil fortsette arbeidet med å gi tilbud til så mange førskolebarn som mulig. Omfanget av tilbudet må tilpasses senterets rammer.

Økende elevtall i innføringsskolen for minoritetsspråklige elever 1.–7. trinn Innføringsskolen har rekordhøyt elevtall ved inngang til planperioden med en økning på om lag 10 prosent fra høsten 2012 til høsten 2013. Det er nødvendig å utnytte alt areal i bygningsmassen svært godt og gjøre alt for å få god elevgjennomstrømming. Johannes læringssenter samarbeider med øvrige grunn skoler i byen både om morsmål/tospråklig opplæring, om innføringstilbud til barneskolenes elever og med veiledningskorps som skal bistå skolene i arbeid med minoritetsspråklige barn. Etter et grundig utvalgsarbeid (Larsen-utvalget) som ble politisk behandlet i Kommunal styret for oppvekst, arbeider læringssenteret langsiktig med kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling og forbedring av rutiner på alle disse tre områdene.

4. Oppvekst og levekår

Innføring av obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap

levekår og NAV skal i perioden utarbeide forslag til hvordan resultatene kan bli bedre.

Etter en revisjon av introduksjonsloven er en obligatorisk avsluttende prøve for voksne innvandrere med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap innført. Prøvene blir obligatoriske for alle som kommer inn i personkretsen for rett og plikt fra og med 1. september 2013.

Senteret arbeider i tillegg med tettere integrasjon med næringslivet og mer praktisk norskopplæring gjennom et eget prosjekt som delvis er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Samtidig legges prøveformen om, og prøvene på papir erstattes delvis av digitale prøver. Den enkelte kommune vil ha ansvar for gjennomføring av prøvene.

Samarbeid for bedre resultater i introduksjonsprogrammet Resultatene i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere varierer fra år til år, selv om organiseringen og gjennomføringen av programmet er stabilt. Fra å ha blant de beste resultatene i landet i 2011, viser tallene fra 2012 verdier under landsgjennomsnittet. Dette tyder på et behov for bedre tilpasning til den enkelte deltaker og større grad av samarbeid mellom Johannes læringssenter, Flyktningseksjonen, NAV og partene i arbeids livet, noe som vil gi mer stabile og bedre resultater på sikt. En planlagt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Johannes læringssenter, Flyktningeseksjonen, fagstab

4.6. PPT PPT har ansvar for å utrede og ta standpunkt til om barn, unge og voksne har behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Tjenesten skal tilrå hvilke tilbud som skal gis (sakkyndig vurdering). PPT har videre ansvar for å utføre logopedisk behandling for barn og unge i alderen 0–16 år. I arbeid med enkeltsaker, som utgjør den største tjenesteproduksjonen, jobber psykologer, spesialpedagoger, logopeder, sosionomer og pedagogiskpsykologiske rådgivere. En tverrfaglig tjeneste sikrer at barn og unge blir ivaretatt ut fra flere perspektiver. Tjenesten er lovpålagt og hjemlet i opplæringslova § 5-6. Arbeidsoppgavene er todelt. PPT skal bistå barnehage og skole i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling, og ta ansvar for enkeltsaker som henvises. Oppstart og utredningsarbeid skal utføres innen rimelig tid.

4.6.1 Økonomi for PPT 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

34 322

Endringer: 77

Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig»

103

Øke bemanning i PPT Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

350

3 750

38 422

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.6.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Arbeid med enkeltsaker Barn og unge som ikke har forventet utvikling, henvises PPT for utredning. Antall henvisninger har økt, særlig stor er økningen når det gjelder barn med flerkulturell bakgrunn. For å opprettholde, eller helst redusere, maksimal ventetid, er det nødvendig å øke saksbehandlerkapasiteten. Det er mangel på logopeder i kommunen og stor pågang på logopedtjenester i PPT.

Tidlig innsats Forskning bekrefter at tidlig innsats er svært viktig. På barnehageområdet vil PPT prioritere deltakelse og

oppfølging i Rett hjelp tidlig (Kvello) og arbeidet med å styrke barnehagene i arbeidet med språk- og språk stimulering. PPT har faglig ansvar for gjennomføringen av Språktiltak, et kompetansehevingstiltak i barnehagene. PPT vil møte fast i tverretatlig forum for førskole (TEFT) og prioritere forebyggende arbeid med barn født ekstremt prematurt. I samsvar med vedtak i kommunalstyret for oppvekst, skal prosjektet Rett hjelp tidlig innføres i alle barnehager i løpet av fem år. Prosjektet har som intensjon å øke kompetansen i barnehagene slik at barn som trenger støtte møter riktige tiltak. Videre at barn som bør utredes i PPT, henvises tidligere. Et viktig satsingsområde er å sikre

4. Oppvekst og levekår

gode overganger mellom barnehage og skole. PPT har en sentral rolle i å overføre kunnskap om enkeltbarn og om gode tiltak som bør videreføres i skolen.

(ADHD/ADD), utviklingsprosjekt innen fagfeltet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og casedrøftinger. Innen arbeidet med reguleringsvansker vil det bli samarbeid med Fysio- og ergoterapitjenesten.

Lese-, skrive- og regneopplæring Tidlig innsats betyr økt fokus og innsats de første årene på skole. Det er en ønsket utvikling at flere henvises og får hjelp tidlig.

Kompetanse

Det er stort behov for å styrke kompetansen på IKT, leseog skrive- og regneopplæringen i skolen. PPT har tatt faglig ansvar for å drive nettverket for leseveiledere. Alle skoler i Stavanger har utpekt leseveiledere som deltar på kurs og erfaringsutveksling i grupper. Intensjonen er at leseveilederne skal bidra med kompetanseheving internt på skolen. PPT skal følge opp ungdomsskolesatsingen i lesing.

Det er en stor utfordring at det i denne regionen ikke er utdanningstilbud som gir spisskompetanse innen flere fagområder som PPT, barnehager og skoler har behov for. Noen områder kan nevnes: ASK, språkvansker, ulike sammensatte lærevansker, logopedi og kompetanse på utredning. Med økt arbeidsinnvandring er det videre behov for kompetanse på norsk som andrespråk og utredning på minoritetsproblematikk. PPT vil fortsatt være en aktiv pådriver i arbeidet med å etablere utdanning og tilbud om videreutdanning i regionen.

Konsultasjoner og samarbeidstiltak

4.7. Helsestasjon og skolehelsetjenesten

PPT har etablert fast konsultasjonstid for skolevegring. Tilbakemeldingene er svært gode. Konsultasjonene vil bli prioritert i planperioden. PPT vil bidra med foredragsholdere på kursrekke for foreldre med elever i ungdomsskolen. På forespørsel kan det bli arrangert kurs og skolering til barnehager og skoler innen tema psykisk helse. PPT vil videreføre arbeidet med å arrangere nettverk for ansatte i særskilt tilrettelagte avdelinger i barnehage. Kursrekker for lærere som arbeider med barn og unge med Asperger syndrom i skolen blir arrangert årlig.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt og lett tilgjengelig lavterskeltilbud til gravide, barn og ungdom 0–16 år og deres foreldre. Målet med tilbudet er å bedre forutsetningene for god helse og fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet. Tilbudene omfatter svangerskapsomsorg, helsestasjon for barn 0-5 år, skolehelsetjeneste fram til 16 år og et utvidet helsestasjonstilbud gjennom familiesenter og psykologtjeneste.

Ny samarbeidsavtale med Statped er undertegnet. Tre tiltak inngår i avtalen: kursrekke i tema reguleringsvansker

4.7.1 Økonomi for Helsestasjon og skolehelsetjenesten 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

58 079

350

4 500

62 929

Endringer: 77

Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig»

108

Styrke innsatsen innenfor helsestasjonog skolehelsetjeneste Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.7.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet med å gjennomføre strategiplan for folkehelse arbeidet 2013–2029. Helsestasjonen er sentral i arbeidet med å heve kompetansen om ernæring og iverksette informasjonstiltak om ernæring og helse.

Mestring gir trygge og kompetente foreldre Helsestasjonen har regelmessig kontakt med alle barn og

foreldre første leveår og kan i stor grad medvirke til at foreldre opplever mestring av foreldrerollen. Virksomheten satser på tre viktige tiltak: • opprettholde tilbudet til barselkvinner/nyfødte barn om konsultasjoner uten timeavtale • øke dekningsgrad av hjembesøk til 80 prosent • tilby alle kvinner samtale og oppfølging i forhold til egen psykisk helse (Edinburghmetoden) jf. tiltak i plan for psykisk helsearbeid

4. Oppvekst og levekår

Forsterket helsestasjonstilbud til gravide og småbarnsfamilier med rusrelaterte problem

Tidlig og rett hjelp til barn og familier som vekker bekymring

Forsterket helsestasjonstilbud til gravide og småbarns familier med rusrelaterte problemer er ett av tiltakene i Ruspolitisk handlingsplan. Tilbudet ble en del av ordinær drift fra 2013, og innebærer tettere oppfølging både i svangerskapet og etter at barnet er født. Det legges stor vekt på brukermedvirkning. I 2014:

Familiesenteret og psykologtjenesten gir et utvidet helsestasjonstilbud. Familiesenteret har oppmerksomhet på brutte familier og samspillsproblemer i familiene, da dette er risikofaktorer for barnets utvikling.

Videreføres tilbudet om mor/barn gruppe i samarbeid med brukergruppen Rogaland A-senter (RAS) og A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon) Etter at barnet er født har mange foreldre behov for veiledning gjennom hele førskoleperioden. Samspill og tilknytningsproblematikk står sentralt, en oppfølging som er tidkrevende

Utvidet tilbud om skolehelsetjeneste i utvalgte barneskoler Skolehelsetjenesten er styrket med fem stillinger for helsesøster og økte legeressurser. Med utgangspunkt i levekårsundersøkelsen er noen barneskoler i hver bydel styrket. Disse skolene vil få tilbud om skolehelsetjeneste tre til fire dager i uken. Øvrige skoler får tilbud om skolehelsetjeneste en dag i uken som i dag. Som et resultat av satsingen vil skolehelsetjenesten: • styrke den individuelle oppfølgingen • gi gruppetilbud • styrke samarbeid med skole og andre instanser Tiltak i skolehelsetjenesten skal ha dokumentert effekt, i likhet med gruppetilbud til «barn med to adresser», psykologisk førstehjelp og Zippy, som er et samtaleprogram for å lære barn å identifisere og snakke om følelser og mestre dagliglivets problemer. Skolehelsetjenesten har også et spesielt ansvar for å følge opp tiltakene i handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt).

Pågangen til psykologtjenesten er større enn kapasiteten. I perioder er ventetiden to til fire måneder. Dette legger begrensninger på muligheten for å tilby forebyggende og helsefremmende tiltak. Psykologtjenesten vil prioritere oppfølging av gravide og foreldre med barn i første leveår, da tiltak her har betydning for barnets psykiske helse og tilknytning. Familiesenteret og psykologtjenesten vil ha en felles satsning på mindfulness kurs for foreldre med barn i alderen 0–16 år. Dette er en del av et forskningsprosjekt i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-bup), og kursholdere og deltakere blir med i oppfølgingsstudien. Virksomheten er også en del av samarbeidsprosjektet «Rett hjelp tidlig». En styrking av ressursene er en forutsetning for å utvide tilbudet.

4.8. Ungdom og fritid I forslag til strategiplan for folkehelsearbeid heter det at kommunen skal legge til rette for at barn og unge kan være fysisk aktive og oppleve mestring og positiv livsutfoldelse. Kommunen skal blant annet legge til rette for fritidsaktiviteter av høy kvalitet. Ungdom og fritid består av sju avdelinger: Fritid Vest og Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen, K46 og Ungbo. Tjenestene spenner fra brede ungdomstilbud til spesialiserte tjenester for ungdom med særskilte behov. Ungdommer som kommer i kontakt med Ungdom og fritid skal ha lett tilgang til kommunens tjenester.

4.8.1 Økonomi for Ungdom og fritid 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

71 092

Endringer: 104

Ungdomsundersøkelsen

-700

105

Helsestasjonen for ungdom

650

106

Redusert inntjeningskrav utleie bydelshus

600

107

K46, justere basisbudsjettet

500

Ekstern evaluering av org.plassering av K46

-250

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

71 892

72 592

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4. Oppvekst og levekår

4.8.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

Uteseksjonen

Ungdom og fritid har som skolehelsetjenesten et ansvar for å følge opp tiltakene i Handlingsplanen mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Stavanger.

Uteseksjonens overordnede mål er tidlig identifisering av negativ utvikling hos ungdom og tidlig intervensjon. Gjen nom oppsøkende arbeid i sentrum, på Metropolis, Johannes læringssenter, ungdomsskolene og fritidsklubbene blir tilbudet kjent og lett tilgjengelig. Uteseksjonen skal bl. a.: • identifisere og følge opp ungdom med rusproble matikk i prosjektet «Trivsel, rusmidler, ungdom» på Godalen og Jåtten videregående skoler. Dette er et nordisk forskningsprosjekt som skal bidra til å utvikle kunnskap og retningslinjer for oppfølging av ungdom • kartlegge Hundvåg-ungdommers forhold til alkohol ved hjelp av metoden «Hurtig kartlegging og handling» (HKH)

Fritid i bydelene Bydelshusene skal være attraktive og tilgjengelige møte plasser og Fritid Vest og Øst vil i 2014: • videreføre arbeidet med bydelsdager i bydelene • innføre et nytt bookingsystem for elektronisk lån/ utleie av bydelshusene • flytte Storhaug ungdomsklubb for ungdom 13–18 år til Kyviksmarka • flytte Bakgården aktivitetsverksted for ungdom i alderen 16 til 23 år som har psykiske vansker til Kyviksmarka • videreføre fritidstilbud for ungdom med psykiske vansker • videreføre samarbeidet med skoler om tilrettelagt musikkundervisning for å styrke elevers sosiale ferdigheter og øke deres mestringsevne Tilbudene skal gjøres bedre kjent ved å: • ha jevnlige stands i sentrum og i bydelene • fornye informasjonsbrosjyrer og filmsnutter • informere om tilbudene på foreldremøter og andre relevante sammenhenger Samarbeid med ungdomsskoler skal være en prioritert oppgave i alle bydeler i planperioden. Fritid skal gjennomføre rusfrie helgetilbud for ungdom i alle bydeler, gjennom åpne arrangementer. Ansattes kompetanse skal styrkes gjennom å innføre fagstige for medarbeidere som har formalkompetanse på høyskole nivå.

UngBo: UngBo har utvidet kapasiteten og vil i perioden kunne ha opptil 50 ungdommer innskrevet i tiltaket. Utover vanlig drift, vil Ungbo: • utvikle og ha et større fokus på etterverntilbud til gruppen enslige mindreårige flyktninger • arrangere den andre ettervernkonferansen i Stavanger sammen med barneverntjenesten høsten 2014 med relasjon og motivasjon som tema

Frivilligsentralene: Frivilligsentralene skal videreføre arbeidet med å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Strategiplanen for folkehelse framhever at godt samarbeid med frivillig sektor og næringsliv er avgjørende for resultatet av folkehelse arbeidet i Stavanger kommune. Frivilligsentralen Eiganes Tasta skal i planperioden flytte fra lokalene i Sanitetens Helsehus til tidligere «Byhaugkafeen».

Metropolis: Metropolis har en grunntanke om at det meste som skjer på huset skal være initiert av ungdommene selv. I samarbeid med brukerne vil antall rusfrie arrangementer og aktiviteter økes. HÆ? – Ung Info er et prosjekt som har vært drevet som en del av huset i en periode. Tjenesten har vært godt besøkt, og det arbeides derfor få denne tjenesten som en fast del av tilbudet på Nytorget.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom og helsetjenesten for de videregående skoler skal: • styrke akuttberedskapen ved å opprette en vakttelefon til helsesøster mandag til fredag for ungdom, foreldre og skole • tilby alle 10.-klassinger omvisning på Metropolis og Helsestasjon for ungdom for å gjøre tilbudene bedre kjent • være mer til stede i videregående skoler

K46 Evaluering av tiltakene som drives i regi av K46 er ett av tiltakene i Ruspolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet har gitt Rambøll og IRIS i oppdrag å evaluere bruken av statlige tilskudd til kommunale rustiltak. K46 er ett av ti tiltak som blir spesielt vurdert i denne evalueringen, som skal være ferdig i februar 2014. Forslag om forbedringstiltak vil være sentralt å følge opp i etterkant av evalueringsrapporten. Videre vil K46: • ha spesiell oppmerksomhet på tidlig avdekking av rusproblematikk • legge vekt på å rekruttere unge brukere, blant annet gjennom samarbeidsprosjekt med andre avde linger i Ungdom og fritid og videregående skoler • delta i flere prosjekter med KORFOR (Regionalt helseforetak innen rusmiddelforskning i Helse Vest) som omhandler rusbruk og kognitiv fungering, fysisk trening og kognitiv tenkning • forbedre samarbeidet med NAV og helseog sosialkontorene • videreutvikle samarbeidet med spesialisthelse tjenesten med hovedvekt på utforming av gode behandlingsforløp

4. Oppvekst og levekår

4.9. Barnevernstjenester Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får rett hjelp til rett tid, og skal bidra til at barn får en trygg oppvekst. Barnevernet har en visjon om å verne om barnet og gi støtte til familien.

Barneverntjenesten gir råd og veiledning, undersøker meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle hjelpetiltak i henhold til Lov om barneverntjenester. Tjenesten består av administrasjonen og fire avdelinger: mottak, familie, omsorg og tiltak.

4.9.1 Økonomi for Barnevernstjenester 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

178 521

Endringer: 77

Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig»

109

Klientutgifter - fosterhjem

350

9 700

110

Husleieøkning

1 000

111

Økt kommunal egenandel, barnevernsinstitusjon

5 000

194 571

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017 Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.9.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

• videreføre gruppetilbud for foreldre med barn under omsorg av barnevernet

Rett hjelp tidlig Barnevernet har i flere år hatt som mål å nå flere barn i førskolealder. Barnevernet deltar i Rett hjelp tidlig. Barne vernet vil som helsestasjons- og skolehelsetjenesten ha behov for styrking ved en eventuell utvidelse av Rett hjelp tidlig til alle barnehagene i Stavanger.

Internkontroll og faglige standarder Barneverntjenestens saksbehandling reguleres av barne vernloven og en rekke forskrifter, men innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. Arbeidet med å etablere gode rutiner for systemkontroll og mer pålitelige produksjonstall vil ha høy prioritet i kommende periode, og være en viktig del av internkontrollen. Revisjonstema for 2014 vil være: • undersøkelsesprosessen, kvalitet og frister • evaluering av hjelpetiltak • barn og unges medvirkning i egen sak

Medvirkning Barneverntjenesten ønsker å øke barn og foreldres innflytelse på tjenestetilbudet ved å: • samarbeide videre med Praxis Sydvest (kommuner på Nord-Jæren og UIS) om å bruke erfarings konsulenter (personer som tidligere har mottatt tiltak fra barnevernet) som rådgivere for tjeneste utvikling i barnevernet. • bli med i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv. Barn og unge som mottar hjelp fra barnevern tjenesten skal gjennom sine erfaringer bidra til at det utvikles gode rutiner og god praksis.

Organisasjonen Å arbeide i barneverntjenesten er krevende, og det stilles store krav til kompetanse. Barneverntjenesten har store utfordringer både med hensyn til rekruttering og ikke minst med å beholde kvalifiserte medarbeidere. Barneverntjenesten vil: • i samarbeid med Universitetet i Oslo kartlegge emosjonell belastning på de ansatte og iverksette opplæring/tiltak som kan forebygge utbrenthet • inngå i et samarbeid mellom kommunene på NordJæren om å bygge opp og utvikle kompetanse og å utvikle tiltaksapparatet for kommunene i regionen • gjennomgå barnevernets verdigrunnlag for å sikre at den etiske debatten holdes levende i organisasjonen

Endringer i barnevernloven I juni 2013 vedtok Stortinget en rekke endringer i barne vernloven som i hovedsak vil tre i kraft fra 1. januar 2014. Revidert barnevernslov gir tjenesten nye oppgaver/mer ansvar, men ny lov gir også klare nye styringssignaler til barnevernet. Viktige nye enkeltbestemmelser: • Barneverntjenesten skal følge opp ungdom under og etter fengselsopphold • Barnevernet skal sikre barn og unges medvirkning bla gjennom å oppnevne tillitsperson • Barnevernets tiltak skal ha et sterkere endringsfokus • Barnevernet skal tilrettelegges for økt samvær med søsken • Biologiske foreldre skal gis oppfølging og veiledning 99

4. Oppvekst og levekår

• Tilsynet med fosterbarn skal styrkes • Betalingsordningene legges om med større kommunal egenfinansiering Barneverntjenesten vil gjennomgå sine rutiner og priori teringer i forhold til nye oppgaver og endrede styrings signaler. Rådmannen vil følge nøye med på endringer tilknyttet betalingsordningene, og komme tilbake til eventuelle endringer i statlige rammeoverføringer til kommunen når det foreligger signaler om dette.

4.10. EMbo Barneverninstitusjonen EMbo har plass til 29 enslige mindreårige flyktninger i alderen 14-18 (20) år. Dette er enslige mindreårige som har fått opphold i Norge, og som har fått bosetting i Stavanger kommune. Beboerne er under omsorg av barnevernet. Ungdommene skal ha et trygt botilbud, og få nødvendig hjelp til skole og fritid. Institusjonen består av seks avdelinger med plass til inntil fem ungdommer på hver avdeling. Avdelingene drives tilnærmet som et hjem og er plassert rundt i Stavanger i vanlige boligfelt hvor ungdommene integreres i dagliglivet.

flyktninger fra 100 % til 90 %. Rådmannen foreslår i dette budsjettforslaget å justere budsjettrammen tilsvarende kr 4,8 mill., og legger samtidig til grunn et omstillingskrav på om lag 6 %.

4.10.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Kommunen har forpliktet seg til å bosette 20 enslige mindreårige i 2013, 15 i 2014 og 2015 og 20 i 2016. I perioden vil det være behov for to nye hus (totalt 10 plasser) for å erstatte avdelingene Hinna og Eiganes. Dette på grunn av utvidelse av Jåtten skole på Hinna, og utløp av leiekontrakt og husets standard på Eiganes. Utvikling av et godt ettervern etter opphold på EMbo vil være en prioritert oppgave i 2014.

4.11. Helse- og sosialkontor Helse- og sosialkontorene (HSK) er koordinator for og forvalter av kommunens helseog sosialtjenester. De skal gi råd og veiledning, sørge for forsvarlig utredning av søknader og tildele tjenester. De fire HSK-ene har tverrfaglig kompetanse og fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sykehjemsplass.

4.10.1 Økonomi for EMbo 2014–2017 Staten har i Q-rundskriv 05/2004 fastsatt 100 % refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger ut over den kommunale egenandelen. Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2014 å redusere den statlige refusjonen av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige

Videre tildeles tjenester til brukere med ulike funksjons hemminger i form av avlastningstjenester og hjelpetiltak for funksjonshemmede, psykisk helsetjeneste, tjenester til rusmiddelavhengige, sosiale tjenester, boliger til vanskeligstilte og personer med spesielle behov.

4.11.1 Økonomi for Helse- og sosialkontor 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

1 515 871

2 500

Driftskonsekvenser av investeringer: 37

Haugåsveien 26/28, bofellesskap og satellittleiligheter, 15 plasser

Krosshaugveien, bofellesskap for autister, 8 plasser

9 100

22 000

Tastarustå bofellesskap, 16 plasser

10 000

Søra Bråde bofelleskap, 16 plasser

13 563

23 200

10 000

Endringer: 113

Økt driftsramme

115

Økt driftsramme, priskompensasjon til hjemmebaserte tjenester

7 000

119

Sunde og Boganes sykehjem, helårseffekt av 20 dagsenterplass for demente

1 500

121

Videreføre antall tosengsrom Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

5 000

1 562 934

1 581 671

1 597 071

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

100

4. Oppvekst og levekår

4.11.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene Det arbeides kontinuerlig med å få balanse mellom utgifter knyttet til bestillingene og rammene for bestillerbudsjettet. Et klart mål for planperioden er at nivået for bestilte tjenester skal balansere med de økonomiske rammene for tjenestene. Et viktig arbeid vil også være å utvikle gode analyse- og rapporteringsverktøy og foreta jevnlig gjennomgang av de ulike tjenesteområdene. Helse- og sosialkontorene har de siste årene hatt et merforbruk på bestillerbudsjettet og for kjøpte tjenester for å kunne gi brukere med behov for omfattende tjenester det de har krav på. Rådmannen foreslår å øke budsjettmidlene for å dekke økt behov blant annet som følge av befolkningsvekst. Helse- og sosialkontorene vil møte nye utfordringer i økonomistyring med fritt brukervalg som er innført innenfor avlastningstjenestene.

Styrke koordinerende enhet for rehabilitering Målet med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er å sikre helhetlig tilbud til brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Helse- og sosialkontorene fungerer som koordinerende enhet i Stavanger kommune og skal tilby utredning og oppfølging, samordne kommunale tjenester og samarbeide med andre interne og eksterne tjenester for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet. I planperioden er målet å etablere tverrfaglige team ved alle helseog sosialkontorene bestående av fysioterapeut og ergoterapeut for å styrke denne funksjonen. Teamet skal sikre at den enkelte brukers rehabiliteringstilbud er tilpasset livssituasjon og rehabiliteringspotensial. En viktig oppgave for det tverrfaglige teamet blir vurdering av brukere som har behov for tidlig innsats, for eksempel tilbud ved frisklivssentralen eller hverdagsrehabilitering.

Prosjekt hverdagsrehabilitering. Pilotutprøving startet oktober 2012 og involverte Madla helseog sosialkontor, Madla hjemmebaserte tjenester og Fysio- og ergoterapitjenesten. En evaluering av prosjektet ble gjennomført vår og sommer 2013. Resultatene fra evalueringen gir grunnlag for å videreutvikle tjenesten og gjøre den bydekkende. Målet er å gi brukerne gode tjenester som også er kostnadseffektive. Resultatene fra pilotevalueringen gir gode indikasjoner på å nå dette målet når tjenesten etableres bydekkende. Målgruppen for hverdagsrehabilitering er nye tjeneste brukere over 67 år som henvender seg til helseog sosial kontorene direkte fra hjemmet eller etter et sykehus opphold. I løpet av 2014 vil alle helseog sosialkontorene bli gitt opplæring i vurderingsmetodikk, og få styrket den tverrfaglige rehabiliteringskompetansen. Dette vil sette dem i stand til å vurdere nye brukere og bestille

tjenesten hverdagsrehabilitering fra Madla hjemme baserte tjeneste.

Nye virkemidler innenfor rusomsorgen Miljøterapeut – rus er en ny tjeneste som helseog sosial kontorene nå kan tildele aktuelle brukere. Tjenesten er organisert som et prosjekt, og prosjektperioden går fram til juni 2014. Tjenesten blir gitt av miljøterapeutisk enhet, en egen avdeling under fire av de hjemmebaserte tjenestene. Sammen med bruker skal tjenesten legge til rette for å opprettholde og utvikle brukers boevne og mestring av bosituasjon gjennom personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring, veiledning og aktivisering. Det vil i planperioden bli vurdert om denne tjenesten skal etableres som et permanent tilbud. Prosjektet Litt for mye – litt for ofte som prøves ut ved Hillevåg og Hinna helseog sosialkontor er et samtaletilbud til personer som er bekymret for eget eller pårørendes alkoholbruk. Hensikten er å gi bistand til de som ønsker å endre sine alkoholvaner. Personer kan oppsøke helseog sosialkontoret på eget initiativ og få samtaler med en erfaren ruskonsulent. Målet er å gjøre dette tiltaket bydekkende for alle fire helseog sosialkontorene i løpet av planperioden.

Nye virkemidler innenfor psykisk helse 1. august 2013 startet et prosjekt – ROP-natt – for å yte bistand på kveld og natt til brukere i kommunen med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. Prøveprosjektet har en varighet på ett år, og finansieres av statlige tilskuddsmidler. Et mobilt tomannsteam vil kunne bestilles til midlertidige oppdrag om natten i kommunens bofellesskap, til kommunale leiligheter eller til beboere i private boenheter med ROP-lidelser som er kjent av tjenesteytere i kommunen. Tjenesten gjør helseog sosialkontorene bedre i stand til å sikre heldøgns tjenester til enkeltbrukere i de periodene hvor dette er nødvendig. Erfaringer fra prøveperioden vil være grunnlag for å vurdere om dette skal utvikles til en permanent tjeneste. Helse- og sosialkontorene har over lenger tid sett behovet for å kunne bestille veiledning til familier som har barn med psykisk lidelser av alvorlig karakter. Ressursteamet for veiledning i hjemmet til familier med barn som har alvor lige psykiske lidelser skal drive veiledning i familier som har barn opptil 19 år. Teamet er organisert til Lenden skole og ressurssenter. Tiltaket evalueres/gjennomgås av styrings gruppen etter et år med tanke på forbedringer. Etter to år evalueres tiltaket etter definerte kriterier. Teamet skal finansieres innenfor gjeldende budsjetter, med omfordeling fra barneverntjenesten, Lenden skole og ressurssenter og bestillerbudsjettet. Teamet skal opprettes fra 1. januar 2014.

Krevende brukere med atferdsproblemer Erfaringen viser at det til enhver tid kommer noen nye brukere som krever døgnbemanning i enetiltak eller små skjermede enheter. De fleste er unge med lettere psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser innen autisme spekteret, de er svake evnemessig og/eller har rusproblemer.

101

4. Oppvekst og levekår

Disse brukerne representerer store faglige, juridiske og økonomiske utfordringer. Ny rammeavtale for kjøp av boligtjenester med heldøgns omsorg vil gi mer forutsigbare tiltak og økonomiske rammer. Ny barne- og ungdomsbolig vil også gi et tilbud til denne gruppen fra ungdomsårene og fram til de flytter i egen bolig. Dette er en brukergruppe som gir store og uforutsigbare utgifter, og som krever fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden.

Sikre stabile bosituasjoner Det boligsosiale arbeidet er et prioritert innsatsområde. Kommunen er fra 2013 tatt opp i Husbanken Boligsosiale velferdsprogram 2013–2018. Stavanger kommunes satsings områder i programmet er: å skaffe bolig, beholde bolig og oppfølgingstjenester i bolig. Stavanger har et av landets mest pressede boligmarkeder. Det er dyrt å kjøpe og dyrt å leie. Stadig flere innbyggere er avhengig av offentlig bistand for å få et tilfredsstillende botilbud. Utfordringsbildet er preget av konstant lange køer til kommunale boliger og botiltak for ulike grupper av vanskeligstilte, mange bostedsløse og stadig flere vanskeligstilte med omfattende helsemessige og sosiale utfordringer. Helse- og sosialkontorene har en stor utfordring i å sikre stabile boforhold til brukere som står uten fast bolig. Egen bolig er viktig for å få effekt av andre tiltak som helseog sosialkontorene skal iverksette overfor brukerne.

102

Å sørge for at barn i fattige familier får en stabil bosituasjon ser særlig prioritert. Dårlige boliger og en uforutsigbar boligsituasjon med mange flyttinger og bytte av barnehage, skole og nærmiljø forsterker utfordringene for fattige barn. De boligsosiale tiltakene i planperioden skal derfor spesielt rettes mot fattige barnefamilier Rådmannen foreslår styrking av midler til kjøp og bygging av kommunale boliger for ulike brukergrupper med kr 120 mill. i planperioden. Dette vil gi en netto tilvekst på vel 60 boenheter. Kommunen er en stor boligutleier til vanskeligstilte, og det er viktig å beholde boligene der de faktisk er lokalisert med satsingsområder knyttet til nabolagsarbeid, tildeling av «rett bolig til rett person» og unngå utkastelser. Oppfølgingstjenester i de kommunale boligene er et nytt satsingsområde.

4.12. Alders- og sykehjem Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå og i tråd med brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold. Sykehjemmene tilbyr langtids-, korttidsog vekselsopphold. Sykehjemmene har spesialplasser i forsterket skjermet enhet for demente, for yngre med demens, lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere, rehabili tering, korttidsplass i intermediær avdeling og øyeblikkelig hjelp. Det er 235 dagsenterplasser i sykehjemmene.

4. Oppvekst og levekår

4.12.1 Økonomi for Alders- og sykehjem 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

90 241

3 000

Driftskonsekvenser av investeringer: 36

Lervig sykehjem, drift fra 2018 Endringer:

117

Husleieavtale, private ideelle sykehjem

300

600

900

118

Boganes sykehjem, driftsavtale

180

360

540

119

Sunde og Boganes sykehjem, helårseffekt av 20 dagsenterplasser for demente

1 500

119

Sunde og Boganes sykehjem, helårseffekt av 20 dagsenterplasser for demente, til bestiller

-1 500

120

Økning i reguleringspremie, private ideelle aldersog sykehjem

4 000

121

Videreføre antall tosengsrom

121

Videreføre antall tosengsrom, til bestiller

122

Øke antall plasser i Spania, Altea

123

Egenbetaling, regulering av inntektsnivået

124

Trygghetsavdelingen, justere inntektsbudsjettet Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

5 000

-5 000

2 000

-4 000

500

91 221

91 701

94 181

97 181

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.12.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Bruk av korttidsplassene i sykehjem Korttidsplassene skal være et tilbud til hjemmeboende og brukere som blir utskrevet fra sykehuset og som trenger avklaring, rehabilitering og opptrening for å kunne bo hjemme lengst mulig. Målrettet opptrening fra første dag og tidlig innsats fra Fysio- og ergoterapitjenesten skal øke sirkulasjonen i korttidsplassene og gjøre tilbudet mer tilgjengelig for flere.

ideelle sykehjemmene med oppstart fra 1. januar 2014. Konsekvensene av forenklingen må følges tett i 2014, og ytterligere justeringer vil bli gjort ved behov.

Rehabilitering og utbygging av aldersog sykehjem Investeringstabellen synliggjør framdriften i rehabiliterings arbeidet på aldersog sykehjemmene og utbyggingen av sykehjem og bofellesskap for eldre.

Brukermedvirkning

Kommunene vil fra 01.01.2016 ha plikt til å tilby døgn opphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Stavanger kommune startet opp med øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2012 på Stavanger legevakt og i Stokka sykehjem med totalt seks plasser. Tilbudet skal gradvis utvides til 15 plasser i 2016.

Alle brukere som er tildelt langtidsplass i sykehjem skal få tilbud om brukersamtale to ganger i året. Brukersamtalen skal sikre medvirkning fra bruker og pårørende i utformingen av tjenestetilbudet. Det er et mål at alle beboerne på langtidsplass skal få tilbud om brukersamtale i 2014. Alle aldersog sykehjem skal ha beboerråd. Beboerrådet skal gi økt innflytelse for beboerne og styrke samarbeidet med pårørende.

Etablering av nye dagsenterplasser for eldre

Aktivisering

Dagsentertilbudet er et viktig tiltak for at eldre skal kunne bo hjemme lenger. Dagsentrene er viktige aktører i «ny aktiv eldresatsing» og i arbeidet med trening og rehabilitering. Arbeidet med etablering av nye plasser starter opp høsten 2013 og det vil være full drift av plassene i løpet av 2014.

Brukerundersøkelsen viser at flere beboere på sykehjem opplever mangler når det gjelder aktivisering og sosiale behov. Aktivitetsdosetten er en modell som gir beboerne et systematisk tilbud om aktiviteter med bakgrunn i individuelle interesser og behov. Modellen er tatt i bruk ved noen sykehjem og skal implementeres ved alle aldersog sykehjemmene i planperioden.

Plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Ny ABI-modell i sykehjem ABI-modellen (aktivitetsbaserte inntekter) for sykehjem ble justert og forenklet i 2013. Rådmannen forutsetter at den skal gjelde for både de kommunale og de private

Kulturnettverket for eldre skal gi tilbud om aktiviteter til eldre både i og utenfor institusjon. Dette nettverket skal reaktiveres og utvikles i samarbeid med Kulturavdelingen.

103

4. Oppvekst og levekår

4.13. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester skal innenfor rammen av tilgjengelige ressurser utføre bestilte tjenester i hjemmet til avtalt kvalitet og slik at brukerne mestrer sin hverdag.

Hovedmålet er å yte rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i omsorgsboliger og i bofellesskap, aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser og dagsentre for fysisk funksjonshemmede.

4.13.1 Økonomi for Hjemmebaserte tjenester, inkl Stavanger hjemmehjelp 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

129 740

6 000

8 000

Driftskonsekvenser av investeringer: 37

Haugåsveien 26/28, bofellesskap og satellittleiligheter, 15 plasser

Haugåsveien 26/28, bofellesskap og satellittleiligheter, 15 plasser, til bestiller

-2 500

Tastarustå bofellesskap, 16 plasser

10 000

Tastarustå bofellesskap, 16 plasser, til bestiller

-10 000

Søra Bråde bofelleskap, 16 plasser

15 500

23 200

23 000

Søra Bråde bofelleskap, 16 plasser, til bestiller

-13 563

-23 200

Lassahagen bofellesskap, 20 plasser

5 000

11 800

Endringer: 115

Økt driftsramme, priskompensasjon

115

Økt driftsramme, priskompensasjon, til bestiller

116

Bofellesskap, styrket bemanning Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

7 000

-7 000

3 000

134 677

137 740

148 040

149 840

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.13.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Alternative arbeidstidsordninger Hjemmebaserte tjenester har store rekrutteringsproblemer, særlig er det kritisk for helgebemanningen. Flere ansatte i hele stillinger fører til flere ledige vakter i helgene. Derfor er det nødvendig å prøve ut alternative arbeidstidsordninger. En av virksomhetene har prøvd ut langvakter i helgene i hjemmesykepleien. Dette ga økt fagdekning, brukerne fikk et mer fleksibelt tjenestetilbud og færre ansatte å forholde seg til. Ordningen vil bli implementert i flere av virksomhetene.

Etablering av bydekkende sykepleieklinikk Stavanger kommune er i gang med å etablere en bydekkende sykepleieklinikk, lokalisert i lokalmedisinsk senter, for brukere med behov for sykepleiefaglige tjenester som selv klarer å komme til klinikken. Brukerne blir aktivisert og gjort ansvarlig for egen helse i tråd med Stavanger kommunes aktive eldresatsing. Brukertilfredsheten, åpningstider og omfang vil bli evaluert etter ett års drift.

Hverdagsrehabilitering Piloteringen av delprosjektet hverdagsrehabilitering ved Madla hjemmebaserte tjenester ble avsluttet høsten

104

2013. Hverdagsrehabilitering vil nå bli en bydekkende tjeneste organisert som en egen avdeling i Madla hjemmebaserte tjenester. Dette vil få betydning for organiseringen av arbeidet og måten tjenestene utføres på i alle virksomhetene. En større andel av oppgavene til hjemmebaserte tjenester vil være knyttet til rehabilitering. Dette innebærer behov for ny kompetanse og utvikling av nye arbeidsmetoder.

Botilbud til ulike brukergrupper De senere årene har brukergruppen med behov for bofellesskap for psykisk syke endret seg. Flere enn før har ulike typer tilleggsproblematikk som rus, somatiske lidelser, lettere psykisk utviklingshemming og/eller utagerende atferd. Omfanget og konsekvensene av denne veksten må analyseres. Disse brukerne krever økte personalressurser og bolig med stasjonær døgnbemanning i små bofellesskap med maksimalt 4 til 5 personer. Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger gjelder ut 2015. En ny plan som kan gi et differensiert botilbud til personer med psykiske lidelser i årene som kommer må utarbeides. Er stor andel beboere som flytter inn i nye bofellesskap for psykisk utviklingshemmede har omfattende hjelpebehov og trenger en høyere bemanningsfaktor enn dagens bofelles

4. Oppvekst og levekår

skap. Med en jevnere utbygging vil opphopningen av brukere med et kritisk boligbehov og stort behov for bemanning kunne jevne seg ut. Med dagens prognoser vil 4 til 6 nye brukere med psykisk utviklingshemming ha behov for bolig med heldøgns bemanning hvert år. I tillegg står cirka 20 personer, som er vurdert til å ha et mindre personalbehov, på venteliste til bolig. Antallet forventes å øke med 2 til 4 personer per år. Stavanger kommune vil vurdere å etablere et botilbud for denne brukergruppen i eksisterende kommunale boliger i nærheten av bofellesskap med døgnbemanning. Da kan brukerne få tilsyn og oppfølging i boligene fra en base i nærheten. I tillegg er det etablert et prosjekt sammen med pårørende, hvor målet er et botilbud der brukerne eier sin egen bolig. Antall bofellesskap som hjemmebaserte tjenester har ansvaret for øker, og flere beboere har utfordringer som stiller store krav til ansatte i bofellesskapene. Det er derfor behov for å styrke både ledelsesfunksjonen og kompetansen i bofellesskapene for psykisk syke og psykisk utviklingshemmede.

Arbeidstøy Brukerne i hjemmesykepleien er sykere enn før. De siste årene har det skjedd en oppblomstring av multiresistente bakterier og risikoen for å bli smittet via arbeidstøy har økt. Kommunen vil derfor innføre bruk av arbeids uniformer og ordning for vask av arbeidstøy for ansatte i hjemmesykepleien i tråd med Arbeidstilsynets retningslinjer.

4.14. Stavanger hjemmehjelp Stavanger hjemmehjelp skal levere praktisk bistand til nødvendig renhold, vask av tøy, sengetøyskift og hjelp til å bestille husholdningsvarer. Praktisk bistand tildeles med hjelp til selvhjelp som utgangspunkt og mål om at

alle skal ha mulighet til å bo så lenge som mulig i eget hjem. Stavanger kommune har fritt brukervalg. CityMaid er privat leverandør av hjemmehjelpstjenester. Stavanger hjemmehjelp er kommunal utfører og har om lag 85 prosent av brukermassen. Virksomheten tilbyr også kjøp av tilleggstjenester. Driften av Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter er lagt til Stavanger hjemmehjelp.

4.14.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Endringer i brukerbehov Stavanger kommune ser en nedgang i søknaden til hjemmehjelpstjenester. Stavanger hjemmehjelp må gjøre nødvendige omstillinger i organiseringen av arbeidet og hvordan arbeidet utføres, i tråd med kommunenes satsing på å styrke brukerens mestring av egen hverdag og en aktiv aldring.

Hverdagsrehabilitering Stavanger hjemmehjelp har deltatt i pilotprosjektet hverdagsrehabilitering, og evalueringen av prosjektet har synliggjort behov for hjemmehjelpere i det tverrfaglige teamet. Etter at pilotprosjektet startet, har Stavanger hjemmehjelp økt oppmerksomheten mot det brukeren kan mestre selv. Alle ansatte som leverer praktisk bistand i hjemmet skal ha felles målsetting om å støtte brukerne i å være aktive deltakere i eget liv i stedet for passive tjenestemottakere.

4.15. Fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten skal utrede, behandle og veilede, samt bidra til rehabilitering i samarbeid med andre. Tjenesten skal også drive helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det leveres tiltak i grupper og individuelt.

4.15.1 Økonomi for Fysio- og ergoterapitjenesten 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

55 178

Endringer: 77

Tidlig innsats i barnehage «Rett hjelp tidlig» Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

350

55 528

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.15.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Aktiv skole Fysio- og ergoterapitjenesten startet i 2013 pilotprosjektet Aktiv skole i samarbeid med Tasta skole, skolehelsetjenesten og Universitetet i Stavanger. Prosjektet varer ut 2014.

Hensikten er å implementere daglig, lærerstyrt fysisk aktivitet i skolehverdagen på 3. trinn ved en barneskole i Stavanger. I tillegg skal kommunen undersøke om inter vensjonen har effekt på barnas kondisjon. Pilotprosjektet skal evalueres og resultatet vil være viktig for arbeidet med å innføre daglig fysisk aktivitet i alle skolene.

105

4. Oppvekst og levekår

Samarbeid til brukernes beste

«Leve HELE LIVET»

Med bakgrunn i stor økning i henvendelser, skal Fysioog ergoterapitjenesten fortsette satsingen på bedre ressursutnyttelse av kompetansen i samarbeid med kommunale virksomheter og private aktører. Tjenesten skal identifisere effektive tiltak og oppfølgingsrutiner for å gi kompetent og faglig oppfølging til brukerne. Samhandlingsreformen har ført til økt aktivitet innen sykdomsforebygging, gjenopptrening og rehabilitering.

Utrulling av Leve HELE LIVET vil medføre endringer for tjenesten. I løpet av 2014 skal nødvendige omdisponeringer av personalressurser være avklart og gjennomført for å møte nye oppgaver og nye måter å jobbe på.

Kompetanseheving Kompetanseheving for ledelsen og administrasjonen er et satsingsområde i planperioden. Fysio- og ergoterapi tjenesten trenger bedre styringsdata for å kunne tilpasse og utvikle tilbudet til brukerne. Fysio- og ergoterapitjenesten vil samarbeide tett med avtalefysioterapeutene om kompetansehevende tiltak og prioriteringen av brukere som har behov for fysioterapi.

4.16. Tekniske hjemmetjenester Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helseog sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysioog ergoterapitjenesten. Hjelpemidlene skal også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for hjemmebaserte tjenester. Virksomheten leverer og henter hjelpemidler tilhørende NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland i tillegg til vedlikehold og enkle reparasjoner. Tjenesten har også ansvar for kommunens nøkkelbokser og trygghetsalarmsystem.

4.16.1 Økonomi for Tekniske hjemmetjenester 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

1 259

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

1 259

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.16.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et satsingsområde for Stavanger kommune i årene framover som vil få konsekvenser på flere områder for Tekniske hjemmetjenester. Hjelpemidlene blir mer kompliserte og krever kompetanse heving hos de ansatte. Kommunens trygghetsalarmløsning har store muligheter for tilpasninger til brukers behov og Tekniske hjemmetjenester vil i løpet av 2014 tilby et utvidet sortiment av ekstrautstyr til trygghetsalarmene.

4.17. Rehabiliteringsseksjonen Rehabiliteringsseksjonen skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra eller redusere misbruket av rusmidler. Virksomheten skal bidra til bedre livsmestring og en mest mulig stabil

106

livssituasjon for rusmiddelavhengige med omfattende og sammensatte hjelpebehov. Rehabiliteringsseksjonen tilbyr oppfølgingstjenester, råd og veiledning, praktisk bistand, aktiviteter og støttesamtaler, og har ansvar for å koordinere ulike tiltak og tjenester til brukergruppen. Rehabiliteringsseksjonen har driftsansvar for ulike botilbud med oppfølgingstjenester for mennesker med rusproblematikk, herunder midlertidig botilbud (Lagård Dag & Natt), boliger med miljøarbeidertjenester, hybelhus for ungdom (L47), overgangsbolig for brukere som har gjennomført medikamentfri behandling (M100) og botiltak for brukere som ønsker endring i sin rusadferd (No1). Andre tjenester er vernet sysselsetting (LØA), ettervernshus (Huset) og helsestasjon (LAV), som er et lavterskeltilbud til rusmiddelavhengige med omfattende rusproblematikk. Virksomheten driver i tillegg to tiltak for LAR-brukere: LARiS som har ansvar for utdeling av metadon og buprenorfin, og LAR-koordinatortjenesten som har ansvar for individuell oppfølging av LAR-brukerne.

4. Oppvekst og levekår

4.17.1 Økonomi for Rehabiliteringsseksjonen 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

41 040

2 500

43 540

Endringer: 128

Rehabiliteringsseksjonen, L47 og NO1, heldøgnsbemanning Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.17.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

i sammenheng med den evalueringen som gjennomføres av helsestasjonen for rusmiddelmisbrukere.

Boliger med oppfølgingstjenester I løpet av de siste årene er det etablert flere nye botiltak for mennesker med rusproblematikk, men behovet for flere boliger med oppfølgingstjenester på ulikt nivå er fortsatt stort. Høsten 2013 var det registrert ca. 200 vanskeligstilte på venteliste til kommunal bolig. Av disse ventet mellom 70 og 80 på botiltak som driftes av Rehabiliteringsseksjonen. Mange av disse bor i midlertidige boliger. Rehabiliteringsseksjonen må i kommende periode tilføres flere boliger som er tilpasset denne brukergruppen. Som et ledd i arbeidet med Boligsosialt velferdsprogram må det også utarbeides en mer detaljert oversikt over boligbehovet for brukergruppen på kort og mellomlang sikt, som grunnlag for utarbeidelse av en opptrappingsplan, jf. Ruspolitisk handlingsplan 2011–2014. Stavanger kommune har fått statlige midler til et forprosjekt for å utrede et «Housing First»-tiltak for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Prosjektleder ansettes november 2013, og forprosjektet har varighet på seks måneder. Rapport fra forprosjektet forventes å foreligge medio 2014, og vil kunne legge grunnlag for utvikling av et nytt botiltak for de mest vanskeligstilte i brukergruppen.

Helsestasjonen for rusmiddelmisbrukere (LAV) Helsestasjonen ble etablert i år 2000. Som et ledd i oppfølgingen av Ruspolitisk handlingsplan gjennomføres nå en intern evaluering av helsestasjonen med sikte på å identifisere forbedringsområder og behov for endringer. Forbedrings- og/eller omstillingstiltak som evalueringen viser at det er behov for, vil bli iverksatt i planperioden.

Forebygging og bekjemping av overdoser I Ruspolitisk handlingsplan er overdoseproblematikk blant rusmisbrukere pekt på som en viktig utfordring. Stavanger kommune har fått tilskudd fra Helsedirektoratet for å utrede et mulig samhandlingstiltak med Rogaland A-senter, der målet er å forebygge og bekjempe overdoser. Utredningen vil bli gjennomført i planperioden, og må sees

Pasientforløp – LAR-brukere Ansvar og oppgaver i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er delt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Arbeidsdelingen gir mange «gråsoner» og faren for manglende samordning av tjenesten er reell. For å sikre sammenhengende og koordinerte tjenester til LAR-brukerne vil Stavanger kommune og LAR Helse Stavanger i 2014 utarbeide retningslinjer for pasientforløp for denne brukergruppen. Fylkesmannen i Rogaland gjennomfører høsten 2013 systemtilsyn med tjenester til LAR-brukere i Stavanger kommune og Helse Stavanger. Tilsynsrapporten vil være et viktig grunnlagsdokument ved utarbeiding av retningslinjer for pasientforløp.

4.18. Dagsenter og avlastning Dagsenter og avlastning tilbyr en rekke ulike tjenester, herunder avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn og unge med funksjons nedsettelser, dagsenter og boliger med heldøgns omsorg for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, barne- og ungdomsbolig, skolefriavlastning for elever i videregående skole, foresattstyrt personlig assistent for barn, turer for barn og ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse og veiledningsteam ved særlig utfordrende atferd. Avlastning skal være en trygg og god erstatning for foresattes omsorg og oppfølging. Tjenesten omfatter døgnavlastning og timeavlastning. Stavanger kommune har fra 01.10.2013 innført fritt brukervalg for avlastningstjenesten. Det innebærer at brukere kan velge å få tjenesten levert fra Dagsenter og avlastning eller fra en privat leverandør (Aleris). Foresattstyrt personlig assistent skal gi familier med funksjonshemmede barn anledning til å organisere praktisk og personlig bistand til barnet. Dagsentertilbudet skal gi brukergruppen meningsfylt aktivitet utenfor hjemmet, tilpasset den enkeltes funksjonsnivå og behov.

107

4. Oppvekst og levekår

4.18.1 Økonomi for Dagsenter og avlastning 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

85 544

9 100

22 000

-9 100

-22 000

11 000

Driftskonsekvenser av investeringer: 38

Krosshaugveien, bofellesskap for autister, 8 plasser

Krosshaugveien, bofellesskap for autister, 8 plasser, til bestiller

Bjørn Farmannsg. 25, 4 plasser Endringer:

129

PU-brukere aktivitetssenter

1 500

130

PU-brukere dagsenter, 15 plasser

3 500

7 000

131

Administrasjonslokaler og økt stillingsressurs Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

1 000

91 544

95 044

106 044

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.18.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

bor i egen bolig eller bofellesskap, og som kan nyttiggjøre seg et enklere tilbud enn dagsenter.

Kapasitet avlastningstjenester Kapasiteten i den kommunale avlastningstjenesten har vært presset i en periode, i påvente av at nye bofellesskap ferdigstilles. Nå er flere boliger ferdige eller under bygging, og beboerne er i ferd med å flytte inn. Brukere med stort avlastningsbehov prioriteres til de nye boligene. Kapasiteten i avlastningstjenesten forventes derfor å bli bedre i løpet av 2014. Fritt brukervalg vil også kunne få betydning for kapasiteten i den kommunale avlastningstjenesten, avhengig av hvor mange som velger privat leverandør. Det er en prioritert oppgave i planperioden å sikre at gjennomføring av fritt brukervalg ikke fører til utilsiktet kapasitetsøkning og utilsiktet kostnadsvekst i avlastnings tjenesten.

Barnebolig Brukere i barne- og ungdomsboligene har blitt prioritert til de nye bofellesskapene. Dette har frigjort plass til andre, men det er fremdeles barn som venter på plass. Barn med utfordrende atferd som ikke kan bo i eksisterende barnebolig sammen med andre er en stor utfordring. En ny barnebolig planlegges i Bjørn Farmannsgate 25 tilpasset beboere med utfordringer knyttet til atferd. Boligen ferdigstilles i 2015. Hensynet til andre beboere og muligheten for å etablere skjermede omgivelser med få brukere og et begrenset antall ansatte er avgjørende for å kunne gi et forsvarlig tilbud.

Nye brukere som er ferdig med videregående skole og bor hjemme hos foreldrene prioriteres til dagsenterplass, men det er likevel for få plasser til å dekke behovet utover i planperioden.. Rundt halvparten av beboerne i bofellesskap har et dagtilbud i form av varig tilrettelagt arbeid (VTA), praksisplass for funksjonshemmede (PFF) eller dagsenterplass. Personalet i bofellesskapet forventes å tilrettelegge aktiviteter for de øvrige beboerne. Noen brukere har imidlertid en atferd eller et hjelpebehov som tilsier behov for arbeids- eller dagtilbud i mindre enheter med fast personale. For å oppnå samme dekningsgrad på dagtilbud som andre ASSS-kommuner, er det behov for en ytterligere opptrapping av dagtilbudet. Plan for tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede som er under utarbeidelse vil inneholde forslag til opptrappingsplan for dagtilbudet for gruppen.

Kompetansebehov Flere barn med utfordrende atferd har vedtak om bruk av tvang og makt etter § 9 i helseog omsorgstjenesteloven. Kompetanse i forebygging og gjennomføring av tvangstiltak er særlig viktig. Det bydekkende veiledningsteamet er sentralt i kompetansebygging både i barneboligene, avlastningsboligene og bofellesskapene i hjemmebaserte tjenester, og arbeidet videreføres i 2014.

Ny organisering og nye administrasjonslokaler Dagtilbud Det er behov for en opptrapping av dagtilbudet til psykisk utviklingshemmede. Seks nye dagsenterplasser er under etablering på Arbeidsgården. I tillegg foreslås å avsette midler til ytterligere 15 plasser i budsjett for 2014. Det foreslås også å avsette midler til etablering av et aktivitetssenter for voksne psykisk utviklingshemmede som

108

Dagsenter og avlastning har hatt en kraftig vekst i omfang og oppgaver de senere år, og antall ansatte har økt bety delig. En organisasjonsmessig tilpasning i virksomheten skal gjennomføres for å styrke mellomlederfunksjonen og sikre tilstrekkelig kapasitet til faglig, økonomisk og administrativ styring av virksomheten. I tillegg tas det sikte på flytting til nye og større administrasjonslokaler i løpet av 2014.

4. Oppvekst og levekår

4.19. Nav-kontorene Stavanger har fire NAV-kontorer. Kontorene drives som et partnerskap mellom stat og kommune og skal yte tjenester på en måte som gjør at brukerne opplever kontoret som én tjenesteleverandør. Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet. På vegne av kommunen forvalter NAV-kontorene økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig husvære, generell rådgivning og veiledning, økonomisk rådgiving og

individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. I tillegg forvalter kontorene hele den statlige tjeneste- og ytelsesporteføljen som er lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Partnerskapet mellom stat og kommune skal bidra til at det totale virkemiddelapparatet i NAV og kommunen benyttes for å hjelpe brukere som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid eller aktivitet. Brukere som har behov for økonomisk eller sosialfaglig bistand fra stat og kommune skal få samordnet hjelp på NAV-kontoret.

4.19.1 Økonomi for Nav-kontorene 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

181 591

Endringer: 114

Økonomisk sosialhjelp, boligsituasjonen Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

10 000

191 591

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.19.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Redusere kostnadsveksten Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har økt betydelig det siste året. Dette skyldes i all hovedsak økning i utbeta linger til boutgifter. Stavanger har gjennom det siste tiåret hatt en betydelig befolkningsvekst, men har ikke hatt en tilsvarende vekst i antall sosialhjelpsmottakere. I 2003 var 3,4 prosent av befolkningen sosialhjelpsmottakere, mens tilsvarende tall for 2012 var 2,3 prosent. Det vil alltid være et mål å redusere antall sosialhjelpsmottakere så mye som mulig, men det må forventes at antall innbyggere som i perioder har behov for sosialhjelp, vil stige i takt med en økende befolkning. Vedvarende høye boligpriser i Stavanger bidrar også til at noen lavinntektsgrupper har behov for supplerende sosialhjelp ved siden av en trygdeytelse eller lav arbeidsinntekt for å dekke sine utgifter. Det er behov for en styrking av sosialhjelpsbudsjettet utover den økningen som har vært de senere år. NAV-kontorene må prioritere arbeidet med å få personer som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ut i arbeid eller over på andre permanente stønadsordninger slik at budsjettet overholdes.

Redusert bruk av midlertidig bolig Boligmarkedet i Stavanger er svært presset, og antall bostedsløse med behov for opphold i midlertidige boliger har økt kraftig det siste året. Spesielt stor har økningen vært i antall familier med barn som bor i midlertidige boliger. Sosialhjelpsu tgifter til midlertidig bolig har hatt en betydelig vekst som følge av denne situasjonen.

NAV-kontorene i samarbeid med helseog sosialkontorene prioriterer arbeidet med familier som er bostedsløse høyt. Familiene får råd, veiledning og praktisk bistand til å søke bolig på det private leiemarkedet eller startlån dersom de har økonomi til det. Dersom de fyller vilkårene for kommunal bolig for vanskeligstilte, skal de prioriteres for tildeling så raskt som mulig. Tilgangen på ledige kommu nale boliger har vært for liten det siste året. Flere kommu nale boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er avgjørende for å redusere bruken av midlertidig bolig og utgifter til dette formålet, og for å forebygge bosteds løshet.

Avklaring av brukere (mot arbeid eller permanent trygdeordning) hvor vedtak om Arbeidsavklarings penger utgår Arbeidsavklaringspenger (AAP) erstattet i 2010 flere statlige stønadsordninger. Målgruppen for AAP er personer med nedsatt arbeidsevne pga. sykdom, skade eller lyte som har behov for bistand for å få eller beholde arbeid. De som mottok rehabiliteringsstønad, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble overført til AAP da endringen kom. AAP gis som hovedregel i maksimalt fire år. De som ble overført til AAP og som fortsatt mottar denne stønaden når sin makstid i mars 2014. Ved utgangen av 2. tertial 2013 gjelder dette 869 personer i Stavanger. Hovedmålet er å få så mange som mulig av disse ut i arbeid. NAV-kontorene gjennomfører nå nye arbeidsevnevurderinger, kartlegger bistandsbehov og iverksetter ytterligere kvalifiseringstiltak, herunder kommunalt kvalifiseringsprogram, for å øke deres muligheter på arbeidsmarkedet. Dette arbeidet vil

109

4. Oppvekst og levekår

fortsatt ha høy prioritet i 2014. Det antas at en del brukere vil fylle vilkårene for å få innvilget uførepensjon, og noen vil kunne få forlenget AAP i en overgangsperiode. Det gjelder imidlertid ikke alle. Foreløpige anslag tilsier at så mange som 100–200 personer kan komme til å stå uten arbeid og rettigheter til statlige ytelser når AAP faller bort i mars 2014. Dersom de ikke har andre inntektskilder, vil de ha behov for økonomisk sosialhjelp til livsopphold. Sosialhjelpsutgiftene vil i så fall kunne komme til å stige betydelig.

Målsettingen er at arbeidsledig ungdom som kontakter NAV-kontoret skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak i løpet av maksimum tre måneder. For å oppnå dette kalles de raskt inn til samtale med veileder på NAV-kontoret for kartlegging, råd og veiledning og utarbeiding av aktivitetsplan. De følges tett opp og det stilles vilkår om deltakelse i jobbklubb, aktiv jobbsøking eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp.

Ny GIV utviklingsprosjekt Kvalifiseringsprogrammet Etter en nedgang i 2012 ser det i 2013 ut til at antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet igjen øker. NAV-kontorene må fortsatt ha et tydelig fokus på å motivere og klargjøre aktuelle kandidater for deltakelse i programmet, og sikre at innholdet i programmet har høy kvalitet. Målgruppene for Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er langtidsmottakere av sosialhjelp med sammensatte problemer og personer som står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp. Noen brukere kommer ikke i arbeid etter gjennomført kvalifiseringsprogram, og har heller ikke rett på statlige ytelser. NAV-kontorene må vurdere om det er mulig å tilby denne gruppen andre arbeidsmarkedstiltak, slik at de unngår «tilbakeføring» til sosialhjelp etter gjennomført program.

Stavanger kommune fikk i 2013 tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til to årsverk knyttet til et utviklings prosjekt i regi av Ny GIV. Målet er å redusere frafall i videregående skole ved å styrke den sosialfaglige vei ledningen til elevene på skolen. Prosjektet drives i samarbeid med NAV Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Godalen videregående skole. To sosialfaglige veiledere som er ansatt på NAV-kontorene skal ha hovedtyngden av sin arbeidstid på Godalen og tilby tilrettelagte sosiale tjenester der i samarbeid med NAV-kontorene og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Utviklingsarbeidet videreføres i 2014 under forutsetning av videre statlig finansiering.

4.20. Arbeidstreningsseksjonen Barn i vanskeligstilte familier Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og skal kunne delta i alminnelige skoleog fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Nye nasjonale retningslinjer understreker at det skal tas særlige hensyn til barns behov ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Dette kan innebære noe høyere sosialhjelpsutbetalinger til familier med barn. NAV-kontorene må sikre at det foretas en systematisk kartlegging og dokumentasjon av situasjonen til barn i familier de er i kontakt med. Der det er behov for særskilt oppfølging må NAV-kontorene sørge for at dette iverksettes. NAV-kontorene har de siste årene informert aktivt om «Aktivitetstilskuddet for barn i vanskeligstilte familier» og dette benyttes nå i stadig større grad. Fortsatt god informasjon til familier som er i kontakt med NAV-kontorene skal sikre at tilskuddsordningen når fram til de som trenger det.

Forsterket innsats rettet mot ungdom mellom 18–25 år Stavanger kommune og NAV Rogaland viderefører ungdomssatsning Alarmen går! som ble iverksatt i 2012.

Arbeidstreningsseksjonen tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer med behov for tett oppfølging, kvalifisering og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid. Deltakerne mottar økonomiske ytelser fra NAV-kontorene. Virksomheten har tilbud om jobbsøkerkurs for unge sosialhjelpssøkere, lavterskeltilbud i oppstartfasen til kvalifiseringsprogrammet og arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklige og langtidsmottakere av sosialhjelp med behov for spesiell tilrettelegging. I tillegg gis tilbud om tett individuell oppfølging av deltakere som er utplassert i kommunale/private tiltaksplasser på oppdrag fra NAV-kontorene. Hovedtyngden av brukerne er deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Det gis også tilbud til deltakere som mottar statlige ytelser. Virksomheten får da refusjon som dekker deler av oppfølgingsutgiftene. Arbeidstreningsseksjonen drifter også «Praksisplasser for funksjonshemmede», som er et arbeidsrettet tiltak der målgruppen er uføretrygdede med en fysisk eller psykisk funksjonshemming.

4.20.1 Økonomi for Arbeidstreningsseksjonen 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

12 162

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

12 162

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

110

4. Oppvekst og levekår

4.20.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Individuell tilpasning av tiltakene Antall deltakere i Arbeidstreningsseksjonens ulike tiltak har økt kraftig det siste året. Arbeidstreningsgruppene er stort sett fullt belagt og det benyttes stadig flere tiltaksplasser i kommunal og privat regi. I planperioden må det arbeides med å videreutvikle innhold og struktur i tiltakene slik at disse tilpasses brukergruppens behov, samtidig som kapasiteten utnyttes maksimalt. Noen brukere har så store utfordringer at de etter å ha gjennomført Kvalifiseringsprogram i Arbeidstreningsseksjonen fortsatt står uten arbeid. De har heller ikke rett på uføretrygd eller andre statlige ytelser. I samarbeid med NAV-kontorene må virksomheten vurdere om det er mulig å tilrettelegge alternative tiltak for denne gruppen slik at de unngår å bli passive stønadsmottakere.

Samarbeid med NAV-kontorene Samarbeidet mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAV-kontorene er avgjørende for at virksomheten skal kunne bidra til å få deltakerne over i arbeid. Det er utviklet gode samarbeidsrutiner mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAV-kontorene. Virksomheten må ha fokus på å opprettholde og videreutvikle disse og gjennom møter og informasjonstiltak sikre at ansatte på NAV-kontorene er kjent med Arbeidstreningsseksjonens tilbud.

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)

KVP-Start

PFF-ordningen skal bidra til at mennesker med en funksjonshemning får brukt sine ressurser i arbeidslivet. Det skal arbeides for å få flere av deltakere i PFF-ordningen over på stønadsordningen «Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinær Virksomhet» (VTAO) fra NAV. Gjennom dette frigjøres plasser i PFF-ordningen for nye deltakere. Det skal arbeides med å utvikle PFF slik at det gis større fleksibilitet i tilbudet og dermed bedre individuell tilpasning.

KVP-Start ble i 2010 etablert som et lavterskeltilbud i oppstart av kvalifiseringsprogrammet.

4.21. Flyktningseksjonen

Tiltaket kan også benyttes som avklaringstiltak for sosialhjelpsmottakere, når det det er uklart hva slags bistand de har behov for. Kapasitetsutnyttelsen i tiltaket bør økes. Dette må skje i nært samarbeid med NAV-kontorene som er innsøkende instans. Tiltaket var fra starten lokalisert utenfor Arbeidstreningsseksjonen, men ble samlokalisert med resten av virksomheten da lokalene ble utvidet høsten 2013. Det forutsettes at samlokaliseringen bidrar til økt kapasitet, større fleksibilitet og bedre utnyttelse av personalresurssene i virksomheten.

Flyktningseksjonen har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget intro duksjonsprogram. Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning og koordinering av tiltak når det gjelder økonomi, bolig, familieliv og deltagelse i arbeidsog samfunnsliv. Flyktningseksjonens tjenester omfatter også forvaltning av søknader om introduksjonsprogram, kartlegging, individuelle kvalifiseringsplaner og annen oppfølging i introduksjonsordningen (jf. Introduksjonsloven). Som en del av dette drives dialogbasert gruppeveiledning ved hjelp av tolk.

4.21.1 Økonomi for Flyktningseksjonen 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

8 326

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

8 326

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

4.21.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Bosetting av flyktninger Formannskapet har fattet vedtak om bosetting av 330 flyktninger for perioden 2014 – 2016, inkludert 50 enslige mindreårige. I 2014 vil kommunen bosette og integrere 105 flyktninger, derav 15 enslige mindreårige. Oppfølging av bosettingsavtalen med IMDi og mottak og integrering av nye flyktninger er høyt prioritert. Det

er en stor utfordring å få tilgang på nok boliger. Høye priser for kjøp og leie av bolig gjør det vanskelig for flyktninger å få innpass på det private boligmarkedet. De fleste blir derfor bosatt i kommunale boliger. For å oppnå større gjennomstrømning i kommunale boliger, er det satt i verk informasjonsmøter for tidligere flyktninger som bor i kommunale boliger samt styrket opplæring i introduksjonsprogrammet. Dette har gitt gode resultater og tiltakene videreføres i 2014.

111

4. Oppvekst og levekår

Introduksjonsprogram og samarbeid med NAV En prioritert oppgave for Flyktningseksjonen er å bidra til at flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning. Stavanger kommune har lenge hatt gode resultater på dette området, men i 2012 var resultatene under lands gjennomsnittet. En arbeidsgruppe med deltakere fra Flykt ningseksjonen, NAV og Johannes læringssenter har startet arbeidet med å analysere resultatene og foreslå tiltak på kort og lang sikt for å øke andelen som går til arbeid eller utdanning etter fullført program. Samarbeidet mellom NAV-kontorene og Flyktningseksjonen må styrkes og NAV-kontorene må kobles inn i arbeidet rundt en flyktning i god tid før vedkommende er ferdig i introduksjonsprogrammet. Flyktningseksjonen må søke å bidra til at NAVs arbeidsmarkedskunnskap og virkemidler i større grad kommer brukerne til gode. Målet er å sikre gode overganger fra Introduksjonsprogrammet til arbeid og utdanning, og eventuelle tiltak fra NAV.

Økt arbeidsmengde Antall familiegjenforente med rett og plikt til introduk sjonsprogram har økt de siste årene. Det har også vært en økning i antall deltakere som får forlenget sitt program med inntil ett ekstra år. Samlet gir dette økning i antall

introdeltakere som skal følges opp av Flyktningseksjonen. Stadig flere funksjoner i samfunnet blir omgjort til selvbetjeningsløsninger på nett. De fleste nyankomne flyktninger klarer ikke å betjene disse. Dette krever et mer omfattende oppfølgingsarbeid for at flyktningene skal få tilgang til nødvendige tjenester. Kommunen er forpliktet til å registrere forvaltning av introduksjonsloven i nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Det har de siste to årene vært store utfordringer med overføring av data, og Flyktningseksjonen bruker større ressurser enn før på dette arbeidet.

4.22. Krisesenteret Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 17 andre kommuner i Sør-Rogaland. Tilbudet omfatter råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler, et trygt midlertidig bosted når dette er nødvendig, bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted, foreldreveiledning og formidling av kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet.

4.22.1 Økonomi for Krisesenteret 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

9 592

Endringer: 132

Justere basisbudsjettet

500

133

Husleieøkning

800

10 892

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

4.22.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Økt pågang til Krisesenteret Pågangen til Krisesenteret har økt betydelig siden kommunen overtok driftsansvaret i 2010. Dette gjelder både kvinner, menn og deres barn. Senteret er forpliktet til å ta imot alle som henvender seg, såfremt de er i målgruppen. Håndtering av den økte pågangen er en kontinuerlig utfordring for Krisesenteret, og har gjort at det har vært nødvendig å redusere maks oppholdstid fra tre til to måneder. I forslag til ny samarbeidsavtale som skal gjelde fra 1. januar 2014 er maks oppholdstid foreslått redusert til seks uker. Å få gjennomført denne endringen på en måte som oppleves som tilfredsstillende for brukerne og samarbeidskommunene er en prioritert

112

oppgave i planperioden. Samtidig må utviklingen følges nøye slik at det kan iverksettes tiltak dersom pågangen til Krisesenteret blir større.

Nye lokaler Krisesenteret har lenge slitt med for små og lite egnede lokaler. For å dekke behovet har senteret midlertidig blitt tilført flere kommunale leiligheter, i tillegg til hovedhuset. Stavanger kommune etablerer nå nye lokaler for Krisesenteret. Lokalene skal etter planen tas i bruk høsten 2014. Planlegging og gjennomføring av flytting mens senteret er i full drift og stabilisering av ny driftssituasjon vil være en prioritert oppgave i 2014. Etter innflytting i nye lokaler vil det kun være tilbudet til menn som er lokalisert utenfor hovedbygget. Det forventes at

4. Oppvekst og levekår

de driftsmessige utfordringene som er knyttet til dagens spredte lokalisering løses etter innflytting i nye lokaler, og at kapasiteten på beboersiden vil øke noe.

Brukere med rusproblematikk Det er en utfordring å gi brukere med rusproblematikk et forsvarlig tilbud ved Krisesenteret. Krisesenteret skal utarbeide nye rutiner som sikrer at brukere med rusproblematikk får nødvendig beskyttelse, samtidig som øvrige beboere og deres barn skjermes mot ruspåvirkede personer.

Sikkerhet for beboere og personale Sikkerhet for beboere og personale prioriteres svært høyt ved Krisesenteret. Det vil i planperioden bli arbeidet med å innføre verktøy for kartlegging og kategorisering av risiko knyttet til den enkelte beboer og å styrke samarbeidet med politiet. Det vil også bli arbeidet med å forbedre rutinene for å ivareta sikkerheten til personalet ved senteret.

Oppfølging av barn og unge Arbeidet for å bedre tilbudet til barn og unge videreføres. Det ble iverksatt en fire-årig handlingsplan i 2012. Aktuelle tiltak i planen er aktivitetsgrupper, oppfølging av samvær med foreldre, foreldreveiledning og kulturaktiviteter for barn. Tiltakene videreføres i planperioden.

Kompetanseutvikling for personalet Det skal i planperioden arbeides med kompetanseheving i personalgruppen, med særlig fokus på kjønnslemlestelse og avvergingsplikt i forhold til dette.

4.23. Stavanger legevakt Stavanger legevakt skal sørge for nødvendig helsehjelp når hjelpen ikke kan vente til en får time hos fastlegen, eller er av en slik art at den skal gis på sykehus.

Legevakten er kommunens fremste øyeblikkelig hjelp- og beredskapsvirksomhet. Det er en virksomhet med varierende grad av aktivitet gjennom året og gjennom døgnet. Dette krever en robust bemanning og organisering, og samtidig en smidighet til å takle variasjoner.

4.23.1 Økonomi for Stavanger legevakt 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

29 044

Endringer: 125

Akuttmedisinsk samhandlingstrening

500

126

Smittevernressurs

750

127

Nødnett Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

750

31 044

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

113

4. Oppvekst og levekår

4.23.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Nasjonalt nødnett Nødnettet som er under utbygging er den nye sambands løsningen for brann, politi og helsetjenesten. Stavanger kommune ved legevakten blir pålagt å installere og ta systemet i bruk i løpet av 2014–2015. Installasjonen vil kreve noe ombygging ved legevakten, både til det tekniske utstyret og arbeidsstasjoner for operatørene.

Smittevernkontoret Smittevernkontoret er første møte med norsk helsevesen for svært mange innflyttere til Stavanger kommune. I tillegg gir kontoret smittevernrådgiving til kommunens øvrige helsetjeneste, både fastleger, hjemmebaserte tjenester, samt syke- og aldershjem. Den høye arbeidsinnvandringen, samt et høyt antall uten landske studenter, gjør at arbeidsmengden øker jevnt. Samtidig har innføringen av samhandlingsreformen ført til

114

mer krevende smittevernutfordringer i hjemmesykepleien og på sykehjem, og behovet for rådgiving og opplæring er stort. Rådmannen foreslår å øke ressursene på smittevern kontoret slik at dette arbeidet ivaretas på en tilfredsstillende og god måte.

Akuttmedisinsk samhandlingstrening Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet, Stavanger legevakt er en sentral aktør. For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Akutt medisinsk samhandlingstrening er derfor regulert og pålagt kommunene i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Samhandlingstrening iverksettes nå for legevaktsleger ved Stavanger legevakt. Det er innført en rutine der leger som inngår i legevaktsordningen deltar en dag hvert år på kurs i akuttmedisinsk samhandlingstrening. Stavanger kommune og legeforeningen har inngått avtale om økonomisk kompensasjon for legene som skal delta.

5. Bymiljø og utbygging

5. Bymiljø og utbygging Bymiljø og utbygging skal nå ambisiøse mål i vedtatte planer og programmer i løpet av fireårsperioden. Tilrettelegging for å kunne bygge 1250 boliger i året og gjennomføre investeringer på en slik måte at de bidrar til å nå klimamål, har prioritet. Drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunens bygninger, tekniske anlegg og uteområder blir stadig mer krevende. Oppfølging av den vedtatte strategien for vedlikehold har prioritet.

Klima og miljø Stavanger kommune har ambisiøse mål i klima- og miljøpolitikken. Skal målene nås, må kommunen, nabo kommuner, nasjonale myndigheter og samfunnet for øvrig iverksette tiltak som drar i samme retning Økende lokale utslipp av klimagasser, spesielt fra transport, gjør det stadig vanskeligere å nå målene. Gjennom pilotprosjektene i Framtidens byer og sykkel satsingen bygger kommunen kompetanse og viser retning.

Det skal tas i bruk måleindikatorer og rapporteringsrutiner som viser i hvilken grad målene nås. Det nye energioppfølgingssystemet og sentralstyringen av driftskontroll skal utvikles videre og tilknyttes stadig flere av kommunens bygninger. Etter oppdrag fra statlige miljømyndigheter kartlegger og analyserer kommunen bunnen i havneområdene. Behovet for tiltak og ansvar for gjennomføring er fortsatt uavklart.

115

5. Bymiljø og utbygging

Stavanger er blant de fremste byene på kildesortering og miljøvennlige avfallsløsninger. Med IVARs vedtak om bygging av et helautomatisk sorteringsanlegg ligger det til rette for å øke kildesorteringsgraden ytterligere. Det trengs økt innsats for å møte et villere, våtere og varmere klima. Et eksempel er håndtering av vann på avveier og arbeidet med lokal overvannsdisponering. Et annet eksempel er å sørge for høy kvalitet i byggeprosjektene og i vedlikehold av bygg og uteområder.

Våren 2013 behandlet bystyret sak om bestiller-/utfører organisering mellom BMU som bestiller og Stavanger Byggdrift KF (SBD) og Stavanger Natur og Idrettsservice KF (NIS) som utførere. Bystyret har vedtatt et større innslag av konkurranse. Bystyret ba også om at det lages en konse kvensutredning av å omdanne hele eller deler av Stavanger eiendom til kommunalt foretak der eventuelt SBD også inngår. I tillegg ba bystyret om en sak der en drøfter even tuell omgjøring av NIS til aksjeselskap. Oppfølgingen av saken innebærer krevende prosesser hvor resultatet kan ha stor betydning for fremtidige leveranser.

Utbygging og investeringsprosjekter På bakgrunn av bystyrets mål om å bygge 1250 nye boliger årlig framover, må samarbeidet i det nye regionale bolig forumet utvikles. Nye avtalemodeller skal bidra til fort gang i boligutbyggingen i hovedutbyggingsområdene. Samtidig skal kommunen prioritere å legge til rette for boligutbygging i byomformingsprosjekter i den utbygde byen.

Som første oppfølging av saken vedtok bystyret i september 2013 konkurranseutsetting av renholdstjenester og grønt vedlikehold i Tasta bydel med en systematisk benchmarking mellom interne og eksterne utførere. Første ledd i den videre oppfølgingen er å utvikle gode metoder for benchmarking med sikte på tjenesteutvikling. Disse metodene må reflekteres i konkurransegrunnlaget.

Prioriterte satsingsområder, som utbyggingen av Stavanger Forum området, Bjergstedvisjonen, utviklingen i Jåttåvågen og friområdeprosjektet skal fullføres.

Beholde og rekruttere

Bymiljø og utbygging har ansvar for å gjennomføre kommu nens investeringsprogram. Investeringsnivået bør være preget av langsiktighet og forutsigbarhet, slik at kommunen bygger og tar vare på kompetanse og kapasitet og bidrar til å sikre profesjonell gjennomføring av prosjektene. I planperioden skal det gjennomføres store og krevende prosjekter innen idrett, skole, levekår og kultur, med både rehabilitering og nybygging. I tillegg skal det gjennomføres et stort investeringsprogram innen vei, vann og avløp og kommunens uteområder forøvrig. Usikkerheten rundt kapasitet og prisutvikling innenfor byggog anleggsbransjen utfordrer arbeidet både med tanke på hva Stavanger kommune kan få utrettet, og til hvilken kvalitet.

Drift og vedlikehold Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp, renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, idrettsog naturområder og alle kommunale bygg og eiendommer. Samtidig skal verdien av alle byggog eiendommer, tekniske anlegg og uteområder ivaretas. Bystyret vedtok i september 2013 en ny vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og uteområdene ved bl.a. skoler og barnehager. Strategien bygger på en omfattende tilstandsregistrering som avdekket et stort vedlikeholdsetterslep. Bystyrets langsiktige målsetting er at våre bygninger og uteområder skal ha en god teknisk tilstandsgrad. For å følge utviklingen vil rådmannen påse at tilstandsregistreringene oppdateres gjennom periodiske gjennomganger og at det blir etablert gode styrings- og rapporteringssystemer.

116

Det er stort behov for å rekruttere nye medarbeidere. Flere nærmer seg pensjonsalder. Høyere lønnsnivå i privat sektor gjør det mer og mer krevende for teknisk sektor å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. Arbeidet med å finne løsninger på disse utfordringene må prioriteres om kommunen skal kunne utføre sine oppgaver tilfreds stillende også i framtiden. Evnen til å formidle at Stavanger kommune tilbyr utviklende og givende arbeidsoppgaver, og med det framstår som en attraktiv arbeidsplass, må styrkes.

5.1 Utbygging og Juridisk En god by å bo i – utbyggingsplan 2011–2015 er fagplanen for Utbygging og Juridisk. Planen blir jevnlig oppdatert og har en rekke konkrete vedtak og tiltak knyttet til seg. Utbygging og Juridisk koordinerer kommunens utbyg gingsoppgaver og tilrettelegger for nybygging. Dette gjør stabene gjennom prosjektledelse, avtaleinngåelser og ulike typer samarbeid med private utbyggere og boligbyggelag. Utbygging sikrer arealer og tomter til de ulike kommunale utbyggingsbehovene. Dette gjelder teknisk-, grønnog sosial infrastruktur som f.eks. veier, parker, skoler, sykehjem, idrettsanlegg og prioriterte satsningsområder som Bjergstedvisjonen og Stavanger forum-området. De fleste oppgavene til den juridiske staben handler om fast eiendom. Oppgavene kan være å innløse friområder, kjøpe eller leie eiendommer kommunen har behov for, ekspropriere arealer eller ivareta kommunens interesser i utbyggingsavtaler. I tillegg forvalter staben kommunens skjenkepolitikk, herunder serverings- og skjenkebevillinger. Staben gir også råd og hjelp til andre deler av organisasjonen. Prosjektet Framtidens byer i Stavanger er også tilknyttet Utbygging.

5. Bymiljø og utbygging

5.1.1 Økonomi for utbygging og juridisk 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

4 120

Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

4 120

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

5.1.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Oppfølging av utbyggingsplanen I henhold til bystyrets vedtak fra 13.05.2013 Status i opp følging av Utbyggingsplan 2011–2015, er målet for årlig boligutbygging nå 1250 boliger. Utbygging har sekretariatsfunksjon for Boligforum, et samarbeidsorgan mellom private utbyggere og Stavanger kommune. Boligforum har som mandat å øke bolig utbyggingen i Stavanger.

Byomformingsområdene Kommunen har tatt en aktiv rolle som tilrettelegger og avtalepart i Urban sjøfront og Jåttåvågen. Særlig i Urban Sjøfront vil det bli stor byggeaktivitet i perioden, med blant annet omlag 900 nye boliger og tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. I Jåttåvågen 2 vil kommunen nå forsøke å selge de første delfeltene for utbygging, slik at en får i gang boligutbygging og en naturlig utvidelse av eksisterende næringsområder nordover. I tillegg vil realiseringen av Folkebadet ha betydning for utviklingen av Jåttåvågen 2. Byomformingsområdene Paradis–Hillevåg og Forus Øst er også nå blitt prioriterte byomformingsområder. Kommunen er i tett dialog med utbyggerne i Paradis og Hillevåg for å få på plass utbyggingsavtaler og evt. andre samarbeidsog avtaleformer for plangjennomføring. Kommunens engasjement i byomformingsområdene må til enhver tid vurderes opp mot kommunens totale kapasitet og økonomiske handlingsrom.

Hovedutbyggingsområdene Det er i gang forhandlinger om grunn og utbygging i alle hovedutbyggingsområdene som er under regulering. Dette gjelder områdene Nore Sunde, Madla–Revheim, Jåttå Nord og Atlanteren. For kommunen er det en viktig oppgave å sikre areal til kommunale utbyggingsbehov. Tilrettelegging for utbygging, med teknisk og grønn infrastruktur, kan skje når områdeplaner er ferdigstilt og avtaler er inngått.

Framtidens byer 2014 er det siste året i prosjektperioden til Framtidens byer (FB). Det vil i siste del av prosjektperioden arbeides med å implementere essensen av FB i kommunens organisasjon. De enkelte tjenesteområdene skal definere hvordan de kan bidra i å nå vedtatte ambisjoner og målsettinger, og følge opp bystyrets enstemmige vedtak i sak 80/12 Kommunen er medlem av organisasjonen Norwegian Green Building Council (NGBC) og har eierskap i BREEAM-Nor.

BREEAM er et kvalitetsprogram- og verktøy som kommuner og byggebransjen nå tar i bruk for å følge opp nasjonale og internasjonale miljøkrav. Verktøyet skal bidra til å videreføre kommunens miljøsatsing innen byggog områdeutvikling.

Stavanger Forum Utviklingen av Stavanger Forum-området som konferanse-, utstillings- og idrettsområde vil fortsatt kreve en del ressurser. I 2014 vil ONS og koordineringen av arbeidene knyttet til utstillingshallen og nytt hotell med tilliggende utearealer, være prioriterte oppgaver. Fremtidig eie- og driftsform av energisentralen, samtidig med pågående tilknytning og betjening av eksisterende haller og nybygg, er fortsatt krevende. I tillegg er det et betydelig arbeid knyttet til oppfølging av ulike typer avtaler og arealer i og i tilknytning til dette området.

Bjergstedvisjonen Rådmannen vurderer fortløpende bruken av de offentlige arealene i Bjergsted, med utgangspunkt i Bjergstedvisjonen. Hotelltomten Sandvigå 24 og naboeiendommen skal selges. I første omgang inngår kommunen en opsjonsavtale med en utbyggerkonstellasjon som skal utvikle prosjektet gjennom en detaljert reguleringsplan for hotelltomten, kaiarealer og forbindelsen opp til Bjergstedparken. Avtaler med Studentsamskipnaden (SiS) om overtakelse av kommunal tomt til utbygging av cirka 140 studentboliger i Bjergsted vest følges opp. Kommunen har inngått en opsjonsavtale med SR-bank om Bybergstykket. Dersom banken får godkjent en regule ringsplan for nytt hovedkontor på tomta, vil opsjonsavtalen følges opp med en kjøpskontrakt.

Friområdeprosjektet Bystyret vedtok Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 21.9.2009, med blant annet dette vedtaket om prioritering og gjennomføring: «Innen 2022 skal alle regulerte friarealer gjennom prosjekt friområde være sikret.» De siste årene har i større grad vært benyttet til grunnerverv, mens en de kommende årene står foran utbygging av turveier og -områder ved Boganes (Plan 2144), mellom Boganes og Frøystad (Plan 1811) og ved Skytebanen ved Hafrsfjord (Plan 2292).

Utleie og gjennomgang av avtaler Det gjennomføres en omfattende gjennomgang av avtaler om utleie av grunn og bygg. Målet er at utleie til eksterne leietakere skal bli mer i samsvar med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris.

117

5. Bymiljø og utbygging

5.2 Miljø Miljøavdelingen arbeider med mange ulike tema knyttet til bærekraftig utvikling. En bærekraftig samfunnsutvikling imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å

redusere og ødelegge mulighetene for de kommende generasjoner til å dekke sine behov. Avdelingen samordner arbeidet med miljø og bærekraft, og har ansvar for at tiltakene gjennomføres i alle avdelinger som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften.

5.2.1 Økonomi for miljø 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

4 437

4 492

Endringer: 151

Økoløft og Agenda 21 Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

5.2.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Klima og miljøplan, målstyring og rapportering Klima- og miljøplan 2010–2025 er det overordnede doku mentet for arbeidsoppgavene innen miljø. Planen er samordnet med kommuneplanen, som ble vedtatt i 2011. Det legges opp til å fullføre arbeidet med system for målstyring og rapportering på temaene i klima- og miljøplanen i løpet av 2014. Det jobbes kontinuerlig med kvalitetsforbedring av indikatorer på ulike delmål. Ett eksempel er bedre dokumentasjon på endring av sykkelbruk som en del av sykkelsatsingen.

Agenda 21 Stavanger Agenda 21 hadde sitt utspring i FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio i 1992. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med næringslivets stiftelse Grønn By og Grønn Hverdag, som jobber mot innbyggere, frivillige lag og organisasjoner. Alle kommunale avdelinger og virksomheter er miljøsertifisert, og krever kontinuerlig oppfølging og resertifisering. Stavanger kommune samarbeider med nabokommunene etter retningslinjer fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Tilbud og service for småbarnsfamilier, borettslag og velforeninger og ulike virksomheter fortsetter. Gjennomføring av arrangementer som Grønn frokost og Miljøsøndag, og markering av Earth Hour, Fairtrade dagen og Verdens miljøverndag fortsetter for å synliggjøre klima- og miljøutfordringene. Klimasiddis, en mobilisering av innbyggere og hushold ninger for å nå klima- og miljømål, er gjennomført som pilotprosjekt i 2013. Prosjektet skal evalueres og om ønskelig inngå i det videre Agenda 21 arbeidet.

118

Sykkelsatsingen i Miljøavdelingen Sammen med fylke og stat videreutvikler kommunen tilbudet og mulighetene for kollektivreiser og sykling. Som en del av satsingen skal Miljøavdelingen bistå interesserte bedrifter med informasjon og tiltakspakker for å kartlegge reisevaner og mobilisere for mer sykling. Arbeidet er også en del av den regionale satsingen Sykkelløftet.

Økomat i kantiner og kommunale virksomheter Arbeidet med å øke andelen økologisk mat og drikke i kommunale virksomheter fortsetter i noe mindre omfang enn tidligere, etter at støtte fra Statens landbruksforvaltning falt bort. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Sandnes kommune og er finansiert av Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og de to kommunene.

Forurensing i havnebassenget Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har utpekt 17 havner i landet hvor de pålegger lokale myndigheter å kartlegge og vurdere tiltak som må gjennomføres for å begrense skadene fra forurensede sedimenter på sjøbunnen, alt etter statens retningslinjer. I 2014 og 2015 fortsetter kartleggingen og analysearbeidet for å finne kildene til forurensing og eventuelt stoppe disse, samt vurdere om det må gjøres tiltak på sjøbunnen. Staten støtter prosjektet med omlag 80 prosent av kostnadene, medregnet prosjektledelse.

Internasjonalt arbeid Samarbeidet med vennskapsbyen Antsirabé på Madagaskar om MIC-prosjektet blir avsluttet med en evaluering og utveksling vinteren 2014. Prosjektet handler om demokratiutvikling og miljøvern, og er økonomisk støttet av KS og Norad. I samarbeid med KS vurderer rådmannen

5. Bymiljø og utbygging

et mulig nytt prosjekt med Antsirabé og Madagaskar, for å videreføre erfaringene fra kommuneprosjektet til andre kommuner. Uavhengig av dette fortsetter avdelingen med et nytt forprosjekt for Fredskorpsutveksling.

koordinere og rapportere kommunens innsats i samarbeid med Framtidens byer.

Stavanger kommune fortsetter å betale klimakvoter for våre flyreiser til klimatiltak i Antsirabé og Nablus i Palestina (som også er vennskapsby).

Stavanger eiendom ivaretar rollen som eier og forvalter av alle kommunale bygg. Disse utgjør med smått og stort rundt 2500 boliger, 53 skoler, 82 barnehager og om lag 350 andre eiendommer, med et samlet areal på rundt 750 000 m2. Bygningsmassen representerer en antatt samlet verdi på mer enn 13 milliarder kroner. Stavanger eiendom har også ansvar for planlegging, prosjektering og gjennomføring av de kommunale byggeprosjektene, herunder selvbyggerordningen.

Kommunen arbeider med å utvikle et tettere samarbeid med byer som ligger langt framme på miljø- og klimatiltak i Europa. Kommunen har søkt om assosiert medlemskap i Eurocities og er invitert til å delta i et Smart City-samarbeid med blant annet Eindhoven og Malmø. Dette skjer i nært samarbeid med Europakontoret. Miljøvernavdelingen vil

5.3 Stavanger eiendom

5.3.1 Økonomi for Stavanger eiendom 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

-265 492

8 901

24 767

29 364

31 093

978

2 430

2 797

2 986

Driftskonsekvenser av investeringer: 58 59

Økte vedlikeholds- og renholdsutgifter til nye bygg Økte energiutgifter til nye bygg Endringer:

Vedlikeholdsetterslep private ideelle sykehjem

-4 000

173

Volumøkning, bofelleskap og omsorgsboliger, husleieøkning

-4 120

-6 040

-9 630

-10 080

174

Gamlingen

-250

175

Vedlikeholdsetterslep, kommunale bygg

10 000

15 000

25 000

50 000

-1 200

400

1 400

176

Husleie, rekrutteringsbolig

177

Tilskudd, rekrutteringsbolig

178

Boveiledere

179

Økte husleieinntekter bolig Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017

-1 400

-254 783

-234 385

-223 011

-196 543

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

5.3.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

skal kommunalstyret for bymiljø og utbygging få faste rapporter som redegjør for planlagte vedlikeholdstiltak og faste driftsutgifter per bygningsgruppe.

Etterslep på vedlikehold Bystyret vedtok i september 2013 ny vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse. I saken inngår en omfattende kartlegging av alle kommunale bygninger. Det er påvist et netto vedlikeholdsetterslep på cirka kr 1,8 milliarder. Av dette er det mest kritiske etterslepet på cirka kr 400 millioner. Vedlikeholdsetterslepet er omfattende og må tas over lengre tid.

Energieffektivisering

Kommunen skal som oppfølging av vedlikeholdsstrategien, gjennomføre årlige vedlikeholdsbefaringer og en detaljert tilstandsvurdering av alle bygg hvert fjerde år. Videre

Figur 1 viser energidata for 47 av byggene med 2010 som referanseår og mål om effektivisering og besparelser fram mot 2017. Med god driftsstyring og energioppfølging

Omstillingsprosjektet Energiledelse i driftsog energi seksjonen i Stavanger eiendom startet i 2011 og fortsetter gjennom hele planperioden. Prosjektet har anskaffet og tatt i bruk et nytt energioppfølgingssystem (EOS) for kommunale bygg. I tillegg er det etablert sentralstyring og driftskontroll (SD-anlegg) på 63 bygg i en egen driftssentral.

119

5. Bymiljø og utbygging

er målet at det totale energiforbruk for disse byggene reduseres med 15 prosent. Gitt en KWh-pris på kr 0,75 vil besparelsene i 2017 bli kr 4,64 millioner. 2010

2012

Energiforbruk 47 bygg (MWh)

44 496

40 175 (- 9,7 %)

Korrigert for temperatur

41 533

39 559 (- 4,8 %)

35 300 (- 15 %)

4 321 MWh 3,24 mill.

6 233 MWh 4,67 mill

Besparelse (Kr 0,75/KWh)

2017

Fig 1: Energidata for 47 bygg for referanseår 2010, første hele driftsår 2012 og mål for siste år i planperioden 2017. Besparelsen i 2017 er beregnet ut fra oppnådd mål korrigert for temperatur og energipris på 0,75 kr/KWh.

Energimerking av kommunale bygg pågår. Egen sak vil bli fremlagt om gjennomføring av anbefalte energitiltak.

Selvbyggerordningen Opparbeiding av Tastarustå B2 startet i august 2013. 34 boliger er tildelt selvbyggere og arbeidet med grunnmur startet i oktober 2013. Boligene ventes ferdigstilt høsten 2014. Prosjektering av selvbyggerboligene på Tastarustå B1 og B7 startet i september 2013. Går planarbeidet uten forsinkelser blir byggestart høsten 2014. Dermed oppfylles målet om gjennomsnitt 50 bygde selvbyggerboliger årlig over en fireårsperiode.

økt tilgjengelighet. I 2013 er det opprettet mulighet til å nå Stavanger eiendom via feilmeldingssystemet VOF (Varsle om feil). Arbeidet med å gjøre brukerne av kommunens bygg bedre kjent med systemet fortsetter.

Formannskapet vedtok i august 2013 en ny selvbygger modell. Fra og med 2015-16 vil det bli aktuelt å føre opp selvbyggerboligene i mer konsentrert bebyggelse enn tidligere, for eksempel som lavblokker. Stavanger eiendom starter prosjektering med utgangspunkt i den nye modellen i første halvdel av 2014.

5.4 Park og vei

Kommunale utleieboliger

Forvaltningen omfatter trafikksikkerhet, torgvirksomhet, midlertidige trafikkomlegginger, trefelling, godkjenning av planer for tiltak på kommunale uteområder, grave meldinger, sikkerhetstilsyn for lekeutstyr i offentlige områder, søknader om arealtillatelser for utendørs arrange menter, naturforvaltning, viltforvaltning og forvaltning av kommunale båthavner og kolonihager.

Stavanger eiendom forvalter om lag 2500 kommunale boliger som leies ut til husstander eller personer uten mulighet til å skaffe seg bolig selv, eller som ikke klarer å opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. I kommunens boligsosiale handlingsplan 2010–2015 er det et mål å redusere ventelisten før utleieboliger. Målet søkes nådd ved nybygging og kjøp av brukte leiligheter. Stavanger eiendom samarbeider tett med Levekår på dette området. Et økt antall husstander i kommunale utleieboliger har behov for boligoppfølgingstjenester. Høsten 2013 ble det opprettet to stillinger som boveileder, og Stavanger eiendom vil bidra til at boveilederne kan jobbe effektivt opp mot leietakere med behov for oppfølging.

Kontakt med brukerne Internbrukerundersøkelsen 2012 viser at Stavanger eiendom må forbedre kommunikasjon og samhandling med brukerne. Selv om resultatene i år på alle områder er bedre enn tidligere år, er virksomheten svært opptatt av å ha tettere og bedre kommunikasjon med tjenestemottakerne. Dette håper Stavanger eiendom å oppnå, blant annet ved

120

Park og vei har ansvaret for forvaltning, vedlikehold, bygging og utvikling av alle kommunale utendørs områder og anlegg. I tillegg kommer ansvar for drift av Stavanger friluftsenter og Stavanger botaniske hage.

Park og vei fastsetter standard, bestiller og kvalitetssikrer vedlikeholdet av de kommunale uteområdene. Tjenestene kjøpes hovedsakelig fra Stavanger Natur- og Idretts service KF. Park og vei planlegger og prosjekterer dels i egenregi og dels ved kjøp av tjenester fra Plan og anlegg og private konsulentfirma. I tillegg til egne prioriteringer kommer det oppgaver fra utbyggingsavdelingen, Kultur og byutvikling (KB) og Stavanger eiendom. Bygging av nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg kjøpes i stor grad fra Plan og anlegg, men også fra private entreprenører etter anbudskonkurranse. En rekke rehabiliteringsoppgaver kjøpes også fra Stavanger Natur- og Idrettsservice KF.

5. Bymiljø og utbygging

5.4.1 Økonomi for park og vei 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr)

2014

2015

2016

2017

119 542

Framkommelighet

500

880

1 280

1 680

Trafikksikkerhet og miljø

300

580

880

1 180

Etterslep vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg

200

400

600

800

Nye anlegg

200

800

1 400

2 000

Drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved Stavanger konserthus IKS

500

700

900

1 100

12 700

Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013 Driftskonsekvenser av investeringer: 50

Endringer: 62

Tekniske justeringer overført fra investering til drift

152

Biologisk mangfold

250

500

750

1 000

153

Ny driftsog vedlikeholdsavtale med Lyse

100

200

300

400

154

Økt satsing på sykkel

1 500

155

Reasfaltering

3 000

156

Vedlikeholdsetterslep uteområder, kommunale bygg

1 000

2 000

157

Økt bidrag fra vertskommune under festivaler

2 000

1 500

2 000

1 500

158

Økte husleieutgifter til nye lokaler, inkl. renhold og strøm

3 700

159

Økt tilskudd til friluftsområdene, Invivo, Arboret Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017

240

380

520

660

145 732

148 382

151 072

152 762

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

5.4.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Miljø, klima og transport – sykkelsatsing Sykkelsatsingen er i perioden Park og vei sin aller viktigste oppgave innen miljø, klima og transport. Målet er å bidra betydelig til økt sykkelbruk som daglig transportmiddel. Dette krever innsats på mange områder i kommunen. Utfordringene finnes både innen planberedskap, kapasitet, kompetanse og samordning. Park og vei skal gjennom Sykkelprosjektet i Stavanger samordne innsatsen innen planlegging, prosjektering, bygging, vedlikehold, informasjon og holdningskampanjer, samt daglig forvaltning og tilsyn med sykkelveier. Samord ningsbestrebelsene omfatter også andre vei-eiere, så som fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det er hittil avsatt kr 60 mill. til denne satsingen fra 2013 – 2016. Prosjektet er i sin oppstart. Finansieringsbehovet kan bli betydelig større når store prosjekter blir byggemodnet de kommende årene.

Folkehelse – friluftsliv og utearealer Park og veis viktigste bidrag i et folkehelseperspektiv er trafikksikkerhetsarbeidet og tilrettelegging av gode sosiale møteplasser og aktivitets- og opplevelsesmuligheter utendørs. Dette gjelder både for friområder og parker, byens åpne rom og utearealer ved boliger, skoler, barnehager og syke hjem. Videre utvikling av prosjektet 52 hverdagsturer er fortsatt prioritert.

Etter som befolkningen øker, tiltar også behovet for tilgjengelige arealer og anlegg. Listen over etterspurte tiltak fra blant andre bydelsutvalgene er svært lang i forhold til hva kommunen med tilgjengelige ressurser kan gjennomføre. Områder med lav levekårsindeks prioriteres.

Verdibevaring – landskapsskjøtsel, vedlikehold av uteanlegg og vei Analysene av tilstanden på uteanleggene ved skoler, barnehager og sykehjem viser et etterslep på kr 380 mill.. Park og vei vil søke å ta igjen deler av etterslepet og samtidig etablere et løpende vedlikehold som forhindrer ytterligere forfall. Skolegårdsprosjektet er et eksempel på god prioritering av uteanlegg. Kommunale lekeplasser og mange andre uteanlegg forfaller også på grunn av manglende vedlikehold. Asfalte ringsbehovet for kommunale veier er tilsvarende analysert og prioritert i perioden. Innsatsen i skjøtsel av de store friområdene (landskaps skjøtselen) krever fortsatt tydelig prioritering. Det er et betydelig behov for, og potensialet i, å utvikle metoder for å forbedre resultatene. Dette arbeides det løpende med i samarbeid med andre kommuner og institusjoner i inn- og utland. Likeledes vil Park og vei fortsatt ha ansvar for tre nye høykvalitets uteområder; Bjergsted, Stavanger Forum og Jåttåvågen. Dette gjør det både nødvendig og mulig å

121

5. Bymiljø og utbygging

Stavanger, slik at den planlagte benchmarkingen blir reell. Dette betyr at det ut fra systemets Norsk Standard- fastsatte kvalitetskrav, må foretas en rekke lokale tilpasninger. Klare ansvarsforhold i forvaltningen er en forutsetning for en handlekraftig organisasjon. Mye er uavklart innen veiforvaltningen, eksempelvis hva som er kommunale og hva som er private veier. Et større arbeid for å få klargjort dette er startet opp og vil bli fullført i første del av perioden.

5.5 Idrett

utvikle standardene i forvaltning av områder og bestilling av tjenester.

Handlekraftig organisasjon – bestillingssystem og kommunikasjon Arbeidet med å komplettere og operasjonalisere bestillerog forvaltningssystemet fortsetter. Dette dreier seg om å ha riktige mengdeoppgaver, standardfastsettinger og beskrivelser av driftsog vedlikeholdsmål for alle våre nær 1300 anlegg og områder. Systemet skal brukes som bestillingsverktøy ved konkurranseutsetting og forbedring/ presisering av bestillingen av driftstjenester fra Stavanger Natur og Idrettsservice KF. Det skal særlig arbeides med å tilpasse kvalitetsbeskrivelsene til den faktiske situasjon i

Idrettsavdelingen har som hovedoppgave å legge til rette for den organiserte idrettsaktiviteten på kommunens utendørs idrettsanlegg, i idrettshaller, svømmehaller, skolelokaler og skolebasseng. En av oppgavene er å fordele treningstid til brukerne av anleggene. Noe av fordelingen av treningstid blir gjen nomført av idrettsrådet. Idrettsavdelingen er ankeinstans der idrettsrådet tildeler. Avdelingen har også ansvar for å levere brukertjenester til idrettslagene og andre brukere i forbindelse med ulike arrangement i idrettsanleggene. Andre viktige oppgaver er å fordele ulike tilskudd og gjen nomføre behovsanalyser som grunnlag for politiske beslut ninger i forbindelse med utbygging av nye idrettsanlegg.

5.5.1 Økonomi for idrett 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

103 324

2 120

4 250

Driftskonsekvenser av investeringer: 55

Kvernevik svømmehall, drift fra juli 2015

Hundvåg svømmehall, drift fra desember 2014

360

4 250

Drift og vedlikeholdsutgifter av utstillingshallen

200

600

1 000

3 500

-940

Endringer: 160

Leie ny idrettshallareal Siddishallen

161

Tilskudd til Stiftelsen Stavanger Ishall

162

Husleie midlertidig skatehall Paradis

163

Leie av Vikinghallen (flerbrukshall og fotballhall)

164

Leie av bedriftsidrettsarena - en idrettshallflate

165

Leie hallareal av «Hjertelagets»

166

Leieinntekter Stavanger Ishall

167

Kjøp av istid (isbaner, gymsal, garderober) Stavanger Ishall

168

Volumøkning, billettpriser Kvernevik og Hundvåg svømmehall

169

Økning av billettpriser i svømmehallene

170 171 172

Kommunalstyrets reservekonto, idrett

600

1 330

4 000

2 500

640

-4 750

4 750

-1 187

-1 500

-510

-1 020

-1 530

-2 040

Beach volleyball World Tour Stavanger 2014-2016

2 500

Leieinntekter ONS

-1 060

1 700

108 504

120 087

122 834

120 884

Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017 Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

122

5. Bymiljø og utbygging

5.5.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Bookingsystem for arrangement på kommunale idrettsanlegg Idrettsavdelingen tok høsten 2013 i bruk bookingsystemet Aktiv by for arrangement på kommunale idrettsanlegg. Dette vil bedre tilbudet til brukerne og rasjonalisere arbeidet i avdelingen. Aktiv by vil også bli en viktig infor masjonskanal for det som til enhver tid skjer på kommunens anlegg.

Følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Rådmannen vil fortsatt legge til rette for bygging av prioriterte nye idrettsanlegg. I første omgang bidrar Idretts avdelingen med å realisere de to nye svømmehallene på Hundvåg og i Kvernevik. I tillegg kommer planer om et folkebad i Jåttåvågen.

Utarbeide ny fagplan for idrett

Legge bedre til rette for innendørsaktivitetene Idrettsavdelingen arbeider for bedre tilrettelegging for alle idrettsaktivitetene som holder til innendørs. Flere haller vil bli tatt i bruk i planperioden, blant annet Hjertelagshallen, Utstillingshallen på Forum, ny idrettshall i Siddishallen, ny idrettsog fotballhall ved St. Svithun vgs. og idrettshallene ved Bedriftsidrettsanlegget på Forus.

5.6 Vann og avløp Vann- og avløp har ansvaret for Stavanger kommunes vannog avløpsanlegg og tjenester forbundet med utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Virksomheten er gebyrfinansiert med hjemmel i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Vann og avløp har også en rekke tilsynsoppgaver, og er organisert etter bestiller- utfører modellen. Fullt bemannet har Vann og avløp 50 med arbeidere fordelt på tre seksjoner. Prosjektering og anleggs utførelse av investeringsprosjektene ivaretas av Plan- og anleggsavdelingen.

Idrettsavdelingen vil tidlig i perioden utarbeide en ny fagplan for idrett som skal erstatte eksisterende kommune delplan. Planutkastet vil bli lagt fram til politisk behandling.

5.6.1 Økonomi for vann og avløp 2014–2017 Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

-570

175

4 842

9 626

Endringer: 180

Fastledd, IVAR, vann

181

Mengdevariabelt ledd, IVAR, vann

-2 324

-2 332

3 094

8 400

182

Bemanningsøkning iht. hovedplan, vann

350

700

1 050

1 400

183

Driftsutgifter/generell prisstigning, vann

850

1 700

2 600

3 500

184

Avskrivninger, vann

912

1 881

2 708

3 547

185

Renter restkapital, vann

-502

370

1 193

1 991

186

Bruk/avsetning til selvkostfond, vann

187

Gebyrer/gebyrøkning, vann

1 284

2 236

2 831

1 950

-4 730

-18 318

-30 414

188

Fastledd, IVAR, avløp

2 931

3 279

3 627

3 987

189

Mengdevariabelt ledd, avløp

5 745

9 805

11 255

190

Bemanningsøkning iht. hovedplan, avløp

350

700

1 050

1 400

191

Driftsutgifter/generell prisstigning, avløp

1 730

1 250

1 900

2 600

192

Avskrivninger, avløp

1 111

2 394

3 919

4 772

193

Renter restkapital, avløp

194

Inndekning av fremførbart underskudd

195

-277

1 023

2 316

3 329

-14 665

Gebyrer/gebyrøkning, avløp

-6 120

-6 334

-9 856

-12 678

Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017

-9 195

-2 548

-454

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

123

5. Bymiljø og utbygging

Virksomheten er gebyrfinansiert. Endringer i driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået. I budsjettet for 2014 er det lagt til grunn en gebyrøkning på avløp på 3,5 %, hovedsakelig på grunn av økte overføringer til IVAR (kr 8,7 mill.). Vanngebyret holdes uendret.

Drift og vedlikehold av avløpsnettet Vann og avløp følger opp avløpsforskriften som tilfredsstiller kravene i EU’s avløpsdirektiv. Den har innvirkning på alle aktivitetene til avløpsverket. Særlig gjelder dette kravene til: • kapasitet på avløpsnettet • reduksjon av forurensende utslipp • oppfølging av overløpene og reduksjon av over løpsdrift • fornying av i gjennomsnitt én prosent av avløps ledningene årlig

Sikre god vannforsyning

Figur 5.6.1: Over-/underskudd for Vannverket i perioden 2003–2016 med tilhørende utvikling i selvkostfondet.

For å opprettholde eller forbedre kvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen, arbeider Vann og avløp for å: • redusere vannlekkasjer og bruddhendelser • intensivere arbeidet med rengjøring av vannledningene • fornye i gjennomsnitt én prosent av vann ledningene årlig • kontinuerlig vurdere og overvåke sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen

Redusere miljøkonsekvenser

Figur 5.6.2: Over-/underskudd for Avløpsverket i perioden 2003–2016 med tilhørende utvikling i selvkostfondet.

5.6.2 Prioriterte oppgaver i planperioden Klimautfordringer Vann og avløps hovedforpliktelse, som er å levere vann og motta avløpsvann på en forsvarlig måte, blir påvirket av klimaendringene. Mer nedbør og høyere vanntemperatur i vannkilden påvirker kvaliteten på råvannet. Avløpsnettets kapasitet blir oftere overskredet, og dette fører til flere oversvømmelser. Mer nedbør med høyere intensitet og stigende havnivå fører til at overløpene oftere trer i funksjon, sjønære anlegg får mer driftsog vedlikeholdsproblemer og sjøen blir mer forurenset.

124

Vann og avløp sin virksomhet bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Fagavdelingen skal også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak for å oppnå dette vil være å: • redusere energiforbruket • redusere transportbehovet • vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpsvurderinger).

5.7. Renovasjon Fagavdelingen Renovasjon skal sikre innbyggerne i Stavanger økonomisk effektive og miljøvennlige avfalls tjenester preget av et høyt servicenivå. Avdelingen har ansvar for og bestiller all innsamling av husholdningsavfall. Den forvalter abonnementene og driver informasjons- og motivasjonstiltak. Renovasjon er også myndighet i saker knyttet til forurensning og forsøpling. Fagavdelingen kjøper inn alle innsamlings- og behandlingstjenester fra enten private eller interkommunale avfallsselskap.

5. Bymiljø og utbygging

5.7.1 Økonomi for renovasjon 2014–2017 Tabell utfylles av Budsjett og økonomistyring. Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

140

Standard- og volumendringer: 196

Økt leveringsgebyr og -mengde til IVAR

-1 425

900

3 100

5 600

197

Volumøkning Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning

3 940

5 150

6 450

7 800

198

Kalkulerte finanskostnader

199

Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester

200

Gebyrer/generell gebyrøkning

164

180

200

225

2 496

4 500

6 500

8 500

-3 563

-8 980

-14 370

-20 105

201

Annet salg av varer og tjenester

-104

-200

-300

-400

202

Refusjoner

-398

-420

-450

-490

-1 110

-1 130

140

203

Bruk av bundet fond Korrigert netto budsjettrammer 2014-2017

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

Omlegging av innsamlingsordning for farlig avfall Fagavdelingen har evaluert dagens innsamlingsordning med rød dunk for farlig avfall og småelektriske apparater. Folk flest husker ikke tømmedatoen for rød dunk. En overgang til individuell henteordning, basert på innmeldt tømmebehov, vil bli implementert i 2014.

5.8 Plan og anlegg

Figur 5.7.1: Over-/underskudd for Renovasjon i perioden 2003–2016 med tilhørende utvikling i selvkostfondet.

5.7.2 Prioriterte oppgaver i planperioden

Plan og anlegg er en utførerorganisasjon med ansvar for prosjektering og bygging av offentlige vei-, vannog avløpsprosjekter i regi av Stavanger kommune. Her inngår også teknisk tilrettelegging i de kommunale utbyggings- og transformasjonsområdene samt godkjenning og oppfølging av vannog avløpsanlegg i private utbyggingsprosjekter. Totalt utgjør dette et årlig investeringsvolum på rundt 150 mill. kroner, fordelt på 30–40 prosjekter.

Utvidet henteordning for grovavfall Dagens ordning i fire bydeler utvides og vil bli et bydekkende tilbud fra og med 2014. Dette inkluderer også byøyene og Austre Åmøy.

Sortering av avfall i et automatisk sorteringsanlegg IVAR har vedtatt bygging av et sorteringsanlegg for rest avfall som trolig vil være i drift f.o.m. 2016. I denne sammen hengen er det viktig å utrede hvilke omlegginger som må til i kommunen, sammenlignet med dagens innsam lingsordninger. Hensikten er å gi innbyggerne best mulig service, kombinert med økt gjenvinningsgrad og kostnads effektiv drift.

Plan og anlegg utfører også oppdrag for andre aktører med ansvar for infrastrukturtiltak, som Statens Vegvesen, Lyse, IVAR og ulike tele- og kabelselskaper. Koordinering av disse infrastrukturtiltakene er en viktig og utfordrende del av avdelingens oppgaver.

5.8.1 Prioriterte oppgaver i planperioden Plan og anlegg vil legge vekt på å videreutvikle avdelingens konkurransekraft, gjennomføringsdyktighet og kvalitet i prosjektene. Videre vil samhandlingen med de andre infrastrukturaktørene bli prioritert i perioden. Brukere av tjenestene skal oppleve kommunen som effektiv, dyktig og serviceinnstilt.

125

5. Bymiljø og utbygging

Samhandling i driften av egenregi Plan og anlegg prioriterer økt samhandling mellom arbeidslagene i egenregi, for å oppnå raskere fremdrift og økt konkurransekraft. Prosjektet fortsetter utover i perioden.

Kvalitet For å nå målene om avtalt kvalitet i prosjektene, skal kvalitetssystemet videreutvikles med vekt på kontroll og verifikasjon i plan- og byggefasen.

Kommunalteknisk samhandling Plan og anlegg vil fortsatt å prioritere samhandlingen mellom aktørene i tilrettelegging av infrastrukturen i det offentlige rom. Arbeidet i VA-forum sammen med IVAR og eierkommunene fortsetter. Det samme gjør samarbeidet med Lyse, Telenor og Statens vegvesen, og andre aktører i den såkalte graveklubben, som ble opprettet i 2011. Målet er bedre samordning og effektivisering av prosjektene. Rådmannen vil styrke denne formen for samhandling videre, og regner med å høste resultater av arbeidet ut over i planperioden.

HMS Plan og anlegg vil også i denne perioden prioritere arbeid med helse, miljø og sikkerhet på lik linje med de øvrige produksjonsaktivitetene.

126

6. Kultur og byutvikling

6. Kultur og byutvikling Bolig- og vekstutfordringer er felles for kommunene på Nord-Jæren, og samarbeid på tvers av kommunegrensene er en forutsetning for god og framtidsrettet byutvikling. Viktige deler av byens historie skal også ivaretas. Det er viktig med gode transportløsninger på et høyt belastet veinett, og flere må velge kollektiv transport, sykkel og gange som transportmiddel. Stavanger skal ha et godt kulturtilbud for utøvere og publikum.

Folkeveksten i kommunen ble på 1,3 % i 2012. Veksten er høyere enn i 2011 og lavere enn i perioden 2006–2010. Barnefamilier søker seg ut av det sentrale byområdet, noe som medfører innenlands flyttetap i Stavanger. Samtidig er innvandringen høy – innvandrerandelen i befolkningen er nå over 20 %. Kunnskap om befolkningsendringer er viktig for byplanleggingen. Rådmannen må vurdere nye behov og påvirke utviklingen gjennom planer.

Regjeringen har besluttet at utviklingen av kollektivsystemet på Jæren skal baseres på Jærbanen, supplert med et buswaykonsept som senere delvis kan konverteres til bybane. For Stavanger innebærer dette at det innen 2020 skal etableres en buswaytrasé mellom Stavanger og Sandnes, samt vestover fra sentrum til Hafrsfjord bru. Stavanger vedtok sin første kommunale planstrategi høsten 2012. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med

127

6. Kultur og byutvikling

nabokommunene på Nord-Jæren, og felles oppgaver ble fastsatt. Kommunen ga også uttalelse til Rogaland fylkeskommunes første regionale planstrategi. Det er generelt høy aktivitet på Kultur og byutvikling. Behovet for å styrke boligbyggingen medfører økt ressursbruk i organisasjonen.

Mål og ambisjoner for kommende periode Samarbeidet med nabokommuner om befolknings framskrivinger og felles boligstrategi er godt i gang. Strategien forventes ferdig høsten 2013, og planlegges å bli innarbeidet i nye kommuneplaner som er under arbeid. Store planer skal ut på høring i den kommende perioden. I tillegg til ny kommuneplan vil bl.a. kommunedelplan for sentrum, kommunedelplan for universell utforming, områdeplaner for Madla-Revheim, Forus øst, UiS, Jåttå nord

og Nore Sunde være klare for høring og sluttbehandling fra 2014. Samtidig tilrettelegges det for utvikling i ParadisHillevåg, der mange aktører arbeider med planer og prosjekter. I planperioden vil det også bli igangsatt arbeid med nye planer, bl.a. en interkommunal kommunedelplan for Forus. Arbeidet med å klargjøre Jæren pakke 2 pågår for fullt, og det vil gjennomføres både lokal og regional høring i 2014. Det er forutsatt en stortingsbehandling av Jæren pakke 2 i 2016. På kulturområdet vil etablering av arbeidslokaler i form av produksjonsog øvingslokaler prioriteres i planperioden. Samtidig utredes mulige lokaliseringsalternativ for nytt teaterbygg gjennom planarbeidet med kommunedelplan for sentrum.

6.1 Økonomi i kultur og byutvikling samlet Linjenr

(beløp i 1000 kr) Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2013

2014

2015

2016

2017

173 616

-860

Endringer:

Tilskuddet til Stavanger kunstforening for 2014 er forskuttert og utbetalt i 2013

137

Øke plankankapasiteten

6 800

138

Kulturinstitusjoner, kommunal delfinansiering

1 900

139

Sølvberget KF, økt tilskudd

1 420

140

Stavanger konserthus IKS, driftsmidler

10 000

141

MUST, økt tilskudd barnemuseet

600

142

Norsk grafisk museum, bidrag til nytt lokale

600

143

MUST prosjektleder utv.prosjekter, økt driftstilskudd

950

450

144

Opera Rogaland, kommunal medvirkning

400

145

Tilskudd til frivillig musikkliv, konserthuset

800

146

Oljemuseet, økt driftstilskudd

147

Frie midler til kulturformål

148

Digitalisering av byggesaksarkiv

149

Økte gebyrsatser, geodata og byplan

150

Eiendomsskatt, omtaksering Korrigert netto budsjettrammer 2014–2017

400

1 500

7 500

10 000

-200

1 000

187 926

206 786

207 836

197 836

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2013

6.2 Kultur Kulturavdelingen skal legge til rette for gode ramme betingelser for det eksisterende kulturlivet. Avdelingen skal også stimulere til nyskapende kunst- og kulturvirksomhet gjennom en tett dialog med byens kulturaktører, og ved bruk av økonomiske og andre virkemidler. Mange av prosjektene og aktørene representerer en viktig del av Stavangers kulturelle profil og bidrar i stor grad til byens kulturelle renommé.

128

I planperioden vil etablering av arbeidslokaler (produksjonsog øvingslokaler) bli prioritert, se avsnittene om Nye Tou og produksjonsløftet under. Utvikling av gode stipend- og tilskuddsordninger og internasjonalt kunst- og kultur samarbeid vil bli vektlagt. Kunstnerstyrt visning og formid ling av kunst vil bli stimulert via tilskudd. Stavanger er vertskommune for de store profesjonelle kulturinstitusjonene Stavanger Symfoniorkester, Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST). Kommunen er

6. Kultur og byutvikling

forpliktet til å følge opp inngåtte finansieringsavtaler med staten og fylkeskommunen om drift av institusjonene.

6.2.1 Prioriterte oppgaver i planperioden

for kunstnere. Følgende prosjekter er prioritert i denne planperioden: • Første del av atelierhus, som del av Nye Tou • Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST – Museum Stavanger.

Bjergstedvisjonen Ett år etter ferdigstilling av de nye kulturbyggene er institusjonene over i en driftsfase. Stavanger kommune vil samarbeide tett med institusjonen for å finne gode driftsmodeller. To viktige utbedringer i perioden er Kuppelhallen, som skal rehabiliteres og sikres, og den gamle kulturskolen som vil få nye dansesaler for universitetet og nye øvingslokaler for amatørmusikere. Rådmannen prioriterer å videreføre utviklingsmidler/driftstilskudd til Stavanger konserthus IKS frem til 2017.

Tou-visjonen – Nye Tou Første del av atelierhuset rehabiliteres høsten 2013 og våren 2014. Denne rehabiliteringen vil gi 20 atelierer. I planperioden skal anleggets driftsmodell avklares og gradvis iverksettes. Samarbeid med nabokommunene skal også avklares, og arbeidet med finansieringen trappes opp.

Ny kulturarenaplan – produksjonsløftet Stavanger kommunes nye kulturarenaplan ble vedtatt av bystyret høsten 2012, og strekker seg fram mot Stavanger bys 900-årsjubileum i 2025. Planen dokumenterer et behov for tilrettelegging av egnede produksjonslokaler

Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, prøvelokale for danse kunst og ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst er høyt prioriterte prosjekt i kulturarenaplanen men det er ikke innarbeidet finansiering til disse prosjektene i denne planperioden.

Nytt teaterhus Rogaland Teater sikter mot etablering av nytt teaterhus mot slutten av kulturarenaplanperioden som strekker seg til 2025. Kommunen er representert i prosjektets styringsgruppe, og det er etablert dialog mellom prosjekt ledelsen og aktuelle fagavdelinger. Utredning av mulige lokaliseringsalternativer vil inngå som en del av arbeidet med kommunedelplan for sentrum.

Byhistorisk verk Det skal i perioden utarbeides en engelsk ettbindsutgave om Stavanger bys historie. I tillegg ligger digitale tilleggs produkter som en del av avtalen om Stavanger bys historie. Rådmannen har ikke avsatt midler til disse formålene, da dette bekostes av sponsorer og forlaget selv.

129

6. Kultur og byutvikling

6.3 Kommuneplan Kommuneplanavdelingen har ansvar for arbeidet med kommuneplanen og andre overordnede planer, utredninger og analyser. Avdelingen vedlikeholder og videreutvikler statistikk og framskrivinger som inngår i beslutningsgrunnlaget ved plan- og utredningsarbeid. Videre medvirker avdelingen i regionale og nasjonale oppgaver, er en aktiv part i interkommunale planer og deltar i faglig nettverksarbeid.

6.3.1 Prioriterte oppgaver i planperioden Samarbeidsoppgaver i storbyområdet I kommunal planstrategi, vedtatt høsten 2012, ble følgende samarbeidsoppgaver på tvers av kommunegrensene i storbyområdet formulert: 1. Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet 2. Videreutvikling av strategier for regionale næringsområder

boligpolitikken i de nye kommuneplanene som kommer på høring i 2014. Som en del av arbeidet er det satt i gang et nasjonalt evalueringsprosjekt av kommunale boligvirkemidler. En tidligere vedtatt næringsarealstrategi skal oppdateres og følges opp av kommunene gjennom deres egne kommuneplaner. Greater Stavanger har påtatt seg å ivareta denne oppgaven, som da også vil omfatte flere kommuner i regionen. Oppdateringen vil også ha betydning for en senere revisjon av Regionalplan for Jæren, fordi regionalplanen har innarbeidet den tidligere strategien.

Kommuneplan 2014–2029 Revisjon av kommuneplanen pågår i samsvar med plan programmet som ble vedtatt våren 2013. Ny kommuneplan forventes vedtatt i slutten av 2014.

Regionalt plansamarbeid Stavanger kommune følger opp disse oppgavene med samarbeid om befolkningsframskrivinger årlig fra 2013. Videre følger rådmannen opp med utarbeiding av en felles boligstrategi for de fire kommunene på Nord-Jæren. Strategien utarbeides høsten 2013 og blir grunnlag for

130

Rogaland fylkeskommune har det siste året vedtatt Regionalplan for Jæren og en ny regional planstrategi. Ettersom det i ny regional planstrategi ikke ble vedtatt å revidere arealdelen i Regionalplan for Jæren i denne valg perioden, slik flere kommuner ønsket, vil ikke Kommune planavdelingen delta i større regionale planarbeider de

6. Kultur og byutvikling

nærmeste årene. Andre regionale planer vil imidlertid revi deres. Her vil aktuelle avdelinger i kommunen kunne bidra.

Andre plan- og utredningsoppgaver • Kommunedelplan for universell utforming er i gang. Planprogram ble vedtatt høsten 2012, høringsutkast til planen foreligger høsten 2013. • Kommunedelplan for Stavanger sentrum er i gang. Planprogram ble vedtatt våren 2013, høringsutkast forventes våren 2014. • Ny levekårsundersøkelse leveres annethvert år. Siste undersøkelse ble levert våren 2012, den neste forventes i 2014.

6.4 Byplan Byplanavdelingen tilrettelegger for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, og samordner byens infra- og bebyggelsesstruktur. Byplanavdelingen har ansvaret for offentlige og private reguleringsplaner – områderegulering og detaljregulering – og konsekvensutredninger som følger disse planene. Ansvaret for å behandle søknader om mindre endringer og deling av eiendom ligger også til avdelingen. Søknader behandles i tråd med god forvaltningsskikk og i samsvar med lovverk. Endringer i Plan- og bygningsloven (2009) gir store utfordringer ved at flere planleggingsoppgaver skal utføres av kommunen. Dette gjenspeiler seg i reduserte gebyrinntekter, samtidig med at bemanningen må opprettholdes eller styrkes. Loven setter også strengere krav med hensyn til konsekvensutredninger, ROS-analyser, trafikkutredninger med mer. Det betyr at kommunen både må kjøpe tjenester og bygge opp egen kompetanse.

6.4.1 Prioriterte oppgaver i planperioden • Være i forkant med å utarbeide og revidere reguleringsplaner for utvikling av gode områder, med høy bymessig og estetisk kvalitet, i samsvar med kommunens mål • Utvikle ideer og planer for større områder, både områder for hovedutbygging og for byomforming, samt illustrere prinsipper og prosjekter for byutvikling • Utarbeide planer og utredninger for å svare på aktuelle samfunnsutfordringer i forkant • Utrede lokaliseringsalternativer for større private og offentlige bygg • Gi kvalitetsmessig grundig og forutsigbar behandling av private planforslag innenfor lovens krav om saksbehandlingstid

Samhandling med andre kommuner For å kunne utføre en effektiv saksbehandling har avde lingen et kontinuerlig samarbeid med andre kommuner gjennom prosjektet Smartkommune.

Det er også et samarbeid med de andre storbyene for å dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer om komplekse byutviklingsoppgaver. Videre er det tett samarbeid med nabokommunene i planoppgaver som ligger nær kommunegrensene. Avdelingen deltar også i prosjektet Framtidens byer innenfor temaene areal og transport og energi i bygg.

Forbedringer Byplan forbedrer avdelingens rutiner og maler kontinuerlig ved å oppgradere kvalitetsstyringsverktøy. Dette ligger nå tilgjengelig på kommunens intranett. Gode verktøy for 3D-presentasjoner er tatt i bruk for å gjøre planer mer forståelig for medvirkning og politisk behandling.

6.5 Transportplan Transportplanavdelingen har ansvar for transportfaglige spørsmål i overordna planer og reguleringsplaner. Avdelingen deltar i transportplansamarbeidet på Jæren, og kommunen forbereder nå Jæren pakke 2 sammen med Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Jæren pakke 2 er en regional finansieringsplan for infrastruktur tiltak finansiert av bompenger, statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Planen skal vedtas av Stortinget. Transportplanavdelingen medvirker i interne planprosesser og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for miljøvennlig transport.

6.5.1 Prioriterte oppgaver i planperioden Regionen har over lang tid hatt en sterk økonomisk og befolkningsmessig vekst. Trafikkbelastningen på veinettet er i ferd med å overstige kapasitetsgrensen på stadig flere steder og i lengre perioder på døgnet. Undersøkelser viser at reisevaner er stabile over tid. I 2012 ble 63 % av alle reiser (i ukedager) i Stavangerområdet (10 kommuner) gjennomført med bil. I Stavanger er bilandelen på 56 %. Dette er en god indikasjon på at arealbruken i byområdet bidrar til urbanitet og tilrettelegger for økte kollektiv-, sykkel-, og gangandeler. Med økende befolkning øker personbiltrafikken som reduserer framkommeligheten. Dette går utover effektiviteten både for nærings- og kollektivtransport der disse ikke blir særskilt prioritet. Samtidig bidrar høy belastning på veinettet til redusert kvalitet for fotgjengere og syklister. Det bidrar også til støybelastning og luftforurensning. En bærekraftig byutvikling er fundamentet i kommune planen. Rådmannen skal arbeide for å realisere dette gjennom prioritering av miljøvennlig transport i planer og prosjekter. Sammen med Rogaland fylkeskommune og nabo kommunene har Stavanger kommune fått tildelt midler fra belønningsordningen. Kommunen har gjennom dette forpliktet seg til 0 % vekst i personbiltrafikken. I tillegg

131

6. Kultur og byutvikling

til større områdeplaner vil planer og prosjekter som inngår i dette ha høy prioritet i perioden. Det regionale arbeidet med å forberede bymiljøavtaler som skal erstatte belønningsordningen starter opp høsten 2013. Bymiljø avtaler vil være avtaler om gjennomføring og finansiering av strategisk viktige kollektiv- og sykkeltiltak mellom staten og det enkelte storbyområdet. Arbeidet med å klargjøre Jæren pakke 2 pågår for fullt, og det vil bli lokal og regional høring i 2014. Det forutsettes stortingsbehandling av Jæren pakke 2 i 2016.

Kollektivplanlegging Regjeringen har besluttet at utviklingen av kollektivsystemet på Jæren skal baseres på busway. Dette skal senere, eventuelt kunne konverteres til bybane. Målet er å etablere en buswaytrasé innen 2020 i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, og fra Stavanger sentrum til Hafrsfjord bru. Ved behandling av reguleringsplanen for Ryfast i bystyret 08.12.2008 ble følgende tilleggspunkt vedtatt: «Før anlegget kan tas i bruk skal det være behandlet en egen sak om tiltak som prioriterer kollektivtrafikken og dennes framkommelighet i Stavanger sentrum. Tiltakene må ha som mål å motvirke trafikkvekst og hindre uønsket vridning i retning privatbilisme.» I den nye kommunedelplanen for sentrum vil rådmannen særlig se på hvordan kollektivtransporten og gang- og sykkeltransporten kan prioriteres i sentrum og gjen nom Kannik når Hundvågtunnelen åpnes. Samtidig har kommunen nylig startet opp arbeidet med en ny område plan for Stavanger stasjon i samarbeid med Jernbaneverket. Rogaland fylkeskommune arbeider med løsningen for Busway 2020 som også inngår i knutepunkt Stavanger. De pågående plan- og utredningsoppgavene er på ulikt nivå, men fordrer et tett samarbeid mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunen. Hoved oppgaven er å legge til rette for at Stavanger sentrum skal ha best mulig tilgjengelighet med miljøvennlig transport, at det regionale kollektivknutepunktet i sentrum fungerer godt. I denne prosessen vil det bl.a. være aktuelt å utrede et forslag om å omgjøre to av bilfeltene i Kannik til kollektivfelt. To reguleringsplaner for kollektivfelt og oppgradering av sykkeltilbudet langs rv. 509 er under utarbeiding. Regu leringsplan fra Hafrsfjord bru fram til Søra Bråde avventer arkeologiske utgravinger og blir sannsynligvis fremmet til sluttbehandling våren 2014. Reguleringsplan for strekket videre, fram til Ragbakken vest, er i oppstartsfasen. Planprogram blir fastsatt 2013/2014. Bedret framkommelighet til Forusområdet med sykkel og kollektivtransport er en av de viktigste oppgavene de neste årene. Kollektivbrua over E39 er åpnet og rutetilbudet vil bli markant bedre fra høsten 2013. Lagerveien vil bli opparbeidet som kollektivprioritert gate i løpet av 2014. Planene for kollektivfelt fra Diagonalen og til 132

kommunegrensen vil bli lagt ut på høring høsten 2013. Planarbeidet for kollektivfelt gjennom Jåttåvågen vil starte opp i høst og ha høy prioritet fram til den er ferdigstilt.

Sykkelplanlegging Sykkelstrategien for Stavanger, med handlingsplan for perioden 2011–2015, ble vedtatt av bystyret i 2012. Strategien er å satse på hovedrutene gjennom fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold, skilting og informasjon. Målet er å øke hverdagsreiser med sykkel fra 12 % til 16 %. Dette krever en gjennomgående satsing på sykkel i hele organisasjonen. Sammen med Park og vei er Transportplanavdelingen i gang med å arbeide fram prosjekter og tiltak som skal inngå i sykkelsatsingen de neste årene. Prioriterte oppgaver i perioden er: • Gjennomgang av hovedrutene for sykkel og deretter oppstart av reguleringsplaner for å heve kvaliteten og standarden på hovedrutene • Arbeid med reguleringsplan for sykkelstamveien • Arbeid med reguleringsplan for den valgte traseen av hovedsykkelruten mellom Litle Stokkavatnet og Tasta, som vil starte i 2014 Planen fra Sørmarka til kommunegrensen i Sandnes vil bli fremmet til første gangs behandling 2013/2014, mens strekningen fra Schancheholen til Sørmarka vil starte opp høsten 2013.

Andre prioriterte oppgaver Trafikksikkerhet er et viktig tema i alle planer, og visjonen er null drepte og alvorlig skadde i trafikken. Arbeidet med å revidere Trafikksikkerhetsplanen starter høsten 2013. Ny trafikksikkerhetsplan vil fokusere sterkere på holdningsskapende tiltak og det blir viktig å få til en god forankring av arbeidet i hele organisasjonen. Stavanger og regionen forøvrig har per i dag ikke et godt overordnet veinett. Dette er en utfordring for næringstransporten. Målet er en ferjefri kyststamvei langs E39 på Vestlandet. Det pågår en detaljprosjektering av Ryfast og Eiganestunnelen, som blant annet betyr at deltakelse i prosjekteringsmøter og mindre endringer av vedtatte reguleringsplaner må prioriteres. Arbeidet med reguleringsplanen E39 Smiene-Harestad pågår og vil bli fremmet til første gangs behandling i 2014. Planprogrammet for Transportkorridor vest er fastsatt. Arbeidet med skisseprosjekt for Hafrsfjord bru, forprosjekt for vei- og transportsystem, formingsveileder og regional grøntstruktur vil starte opp og pågå i 2014.

6.6 Byggesak Byggesaksavdelingens oppgave er å ivareta samfunnets interesser og krav til byggverk som er nedfelt i plan- og bygningslovens bestemmelser med forskrifter. Tiltakshaver, nabo og lokalmiljø skal få sine interesser vurdert. Søknader skal behandles i tråd med god forvaltningsskikk og i samsvar med regelverket og gjeldende kommunale vedtak.

6. Kultur og byutvikling

6.7 Geodata Geodataavdelingens oppgaver er todelt: • Sørge for at politikere, administrasjonen, byens innbyggere og næringsliv har tilgang til pålitelig og fullstendig informasjon om bygninger, eien dommer, planinformasjon, topografi og andre tema. Dette gjøres ved at fagavdelingen drifter et geografisk informasjonssystem hvor digitale kartog matrikkeldata er de viktigste elementene. • Levere tjenester til politikere, administrasjonen, byens innbyggere og næringsliv knyttet til eien domsutvikling og drift, beredskap og miljø- og landbruksforvaltning. Her inngår oppmålings forretninger, seksjoneringer, salg av digitale og analoge kartprodukter og salg av meglermapper.

6.7.1 Prioriterte oppgaver i planperioden • Holde lav saksbehandlingstid på lovpålagte oppgaver • Sørge for at fakturagrunnlaget for eiendomsskatt er mest mulig feilfritt • Sørge for at kart og matrikkel til en hver tid er så oppdatert som mulig

Kartløsning

6.6.1 Prioriterte oppgaver i planperioden • Holde egenpålagt saksbehandlingstid på fire uker • Foreta tilsyn i minst 20 % av sakene • Se spesielt på byggesaker innenfor trehusbyen og ulovlig bruk av bygningene

Saksbehandlingstid Kort saksbehandlingstid og effektive arbeidsrutiner skal fortsatt prioriteres.

Tilsyn Kommunal- og regionaldepartementet har lagt opp til en hyppigere endring av lov og forskrifter, blant annet innenfor krav til tilsyn, energi og universell utforming. Det betyr at avdelingen må være forberedt på å bruke mer tid på opplæring og arbeid med eget kvalitetssystem. Fra 1. januar 2013 er kommunen fra statlig hold pålagt å prioritere tilsyn innenfor området universell utforming og krav til energibruk. Byggesak skal påse at begge deler er oppfylt i alle tiltak. Direktoratet for Bygg Kvalitet skal ha særskilt rapportering av tilsynet innenfor disse områdene etter to år. Det vil derfor bli nødvendig å øke ressursbruken på tilsyn.

Ny oppgradering av Webkartet kommer i løpet av 2013 og vil bli implementert i 2014. Kartet vil være bedre lesbart og presentere informasjon på en enklere måte. Det nye Web-kartet vil forenkle produksjonen av temakart til bruk på kommunen sine interne og eksterne nettsider, slik at bruk av gamle, unøyaktige kart ikke lenger forekommer.

Kartlegging Gjennom årlige oppgraderinger holdes det digitale grunnkartet a jour. I løpet av 2014 vil det komme et nytt høydegrunnlag, NN2000, som er felles for Norden. I den forbindelse planlegges en laserskanning av hele kommunen for å sørge for nøyaktige høydedata. Nøyaktige høydedata er særdeles viktig i forbindelse med landskapsanalyser og bygningsmodellering.

ROS-analyser I forbindelse med kartlegging av risiko og sårbarhet, skal Geodataavdelingen bidra med kart, program og kompetanse til utarbeiding av ROS-analyser. Geodataavdelingen er også representert i kommunens beredskapsgruppe og vil bistå der ved behov.

Lokal adresseforskrift I løpet av 2014 vil avdelingen utarbeide en lokal adresse forskrift. Forskriften vil forenkle arbeidet med adressering og vil gjøre dette mer forutsigbart. Adresseforskriften vil også sikre en ensartet praksis i adresseringsarbeidet.

Ulovlig bruk av bygninger Et prosjekt for å rydde opp i ikke-byggegodkjente leiligheter er startet opp. Dette ble avdekket under bruks arealprosjektet og kommunens prosjekt for omtaksering av alle bygninger i Stavanger. Det er viktig å få avklart forholdene rundt sikkerhet og helse i disse sakene.

Kvalitetshåndbok I 2011 startet Geodataavdelingen opp med utarbeidelse av en kvalitetshåndbok som beskriver rutiner og prosedyrer for avdelingens ulike arbeidsoppgaver. Dette sikrer alle kunder lik behandling og større robusthet når ansatte slutter. Kvalitetshåndboka er et prioritert arbeid som pågår kontinuerlig. 133

7. Kommunale foretak

7. Kommunale foretak 134

7. Kommunale foretak

7 Kommunale foretak 7.1 Stavanger Parkeringsselskap KF STAVANGER KOMMUNE

Saksfremlegg REFERANSE

SME-13/11608-2

JOURNALNR.

DATO

09.10.2013

71327/13

Saken behandles i følgende utvalg:

Sak nr.:

Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap Stavanger bystyre

/ / /

Møtedato: Votering:

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF Forslag til vedtak: 1. Forslag til budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2014 vedtas med et driftsoverskudd på kr 21,4 mill., og et investeringsbudsjett på kr 5,6 mill. 2. Utbytte/overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF til bykassen settes til kr 0 i 2014. 3. Investerings- og langtidsbudsjett for perioden 2015 – 2017 er retningsgivende ved rullering av økonomiplanen.

135

7. Kommunale foretak

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS - OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF

Hva saken gjelder Vedlagt følger forslag til budsjett 2014, samt handlingsog økonomiplan 2014-2017 for Stavanger Parkeringsselskap KF, med kommentarer, budsjettoversikt og budsjettsammendrag. Styret i Parkeringsselskapet behandlet budsjettforslaget den 24.09.13. I henhold til møteprotokoll av 24.09.13 ble det i sak 18/13 fattet følgende vedtak: Vedtak: Styret godkjenner Budsjett 2014 med langtidsbudsjett 2014-2018 Bystyret vedtok ved behandlingen av HØP 2013 – 2016 å ta ut et engangsutbytte på kr 75 mill. fra foretaket. Dette har ført til likviditetsutfordringer for foretaket i 2013. Rådmannen har inntil videre valgt å ikke budsjettere med ytterligere overføringer/utbytte fra Parkerings-selskapet til bykassen i denne økonomiplanperioden. Dette idet det er ønskelig at foretaket bygger seg opp fonds/egenkapital til finansiering av fremtidige parkeringsanlegg, og derved begrense fremtidige låneopptak. Av tabellen under fremgår for øvrig at drifts-/kapitalutgifter forventes å øke betydelig mer enn drifts/kapitalinntekter i perioden 2014-2017. Et sammendrag av forslag til driftsbudsjett 2014 – 2017 viser slik utvikling: Driftsbudsjett 2014‐2017 (mill.kr.) Driftsinntekter Finansinntekter Sum inntekter Driftsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Netto driftsresultat

2014 86,1 4,0 90,1 62,1 6,6 68,7 21,4

2015 86,4 4,0 90,4 64,4 7,6 72,0 18,4

2016 86,1 4,0 90,1 66,8 13,1 79,9 10,2

2017 87,0 4,0 91,0 68,8 12,2 81,0 10,0

Parkeringsselskapet foreslår slike investeringer i parkerings-/visningsutstyr i Handlings- og økonomiperioden 2014 - 2017: Investeringsbudsjett 2014 – 2017 (hele kr 1000) 2014 2015 2016 2017 5 600 2 350 1 100 750

136

7. Kommunale foretak

Forslag til vedtak: 1. Forslag til budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2014 vedtas med et driftsoverskudd på kr 21,4 mill., og et investeringsbudsjett på kr 5,6 mill. 2. Utbytte/overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF til bykassen settes til kr 0 i 2014. 3. Investerings- og langtidsbudsjett for perioden 2015 – 2017 er retningsgivende ved rullering av økonomiplanen.

Inger Østensjø rådmann

Kristine C. Hernes direktør økonomi Sigve Melin budsjettsjef

Vedlegg: Investeringsbudsjett 2014-2017

137

7. Kommunale foretak

Vedlegg

BUDSJETT 2014 med langtidsbudsjett Innledning

2014 har et budsjett med resultat på kr. 21,4 mill. i pluss. Budsjettforslaget er basert på gjeldende takster og priser. Det er ikke hensyntatt mulige økninger i tilleggsavgifter og gebyrer, ref. mulig ny parkeringsforskrift. Kostnader

I kostnadsbudsjettet er det tatt hensyn til prisstigning og økte lønnsutgifter. Lønnsbudsjettet er satt opp med hovedvekt på kommunens grunnsetninger for lønnsforhandlinger: Rekruttere og beholde konkurransedyktig arbeidskraft (kompetanse). Det vil i 2014 være full bemanning i avdeling for håndheving. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre kontroller i henhold til forventningene, spesielt siden alle nye boligsoner nå er iverksatt. For øvrige kostnader utgjør heving av standard i våre parkeringsanlegg en andel av de budsjetterte utgifter. Attraktivitet, sikkerhet og trygghet for brukerne vektlegges. Driftsutgiftene er nøye gjennomgått for å få lagt inn kostnader som representerer nødvendig løpende vedlikehold, oppgraderinger og hensyntar uforutsette problemstillinger/utgifter. Driftsutgiftene utgjør samlet kr 62,1 mill. Inntekter

Driftsinntektene utgjør samlet kr 86,1 mill. Boligsoneordningen utgjør kr 3,5 mill. Det er nå budsjettert med inntekter basert på regnskap for 2012, og første halvår 2013

Budsjettforutsetninger Organisasjon Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr er under omarbeidelse i Samferdsels-departementet. Denne revisjonen kan medføre at parkeringsdriften i Stavanger må omorganiseres. En ny parkeringsforskrift har vært forventet å komme på høring i noe tid. En radikal endring av premissene for å drive kommunal parkering vil kunne påvirke Stavanger Parkerings langtids budsjett. Dette blir hensyntatt når teksten i forskriften og konsekvensene av denne er kjent. Personell I driftssentralen fortsetter vi med å ha utvidet driftstid ved bruk av innleid personell fra Nokas. Vi viderefører den ordning også for 2014, med løpende vurdering om opprettelse av fast stilling. Drift av alle våre anlegg (parkeringshus, automater og parkometre) er krevende, både med hensyn til kompetanse og arbeidstimer.

138

7. Kommunale foretak

Driftsavdelingen Det er i 2012og 2013 gjort en del investering/vedlikehold på eksisterende parkeringsanlegg. Dette gjelder både for P-Valberget, P-St. Olav og P-Forum. På Jorenholmen bør det i 2014 skiftes deler av veidekket pga. dårlige grunnforhold. Det er for 2014 også lagt opp til vedlikehold Domkirkeplassen. Det er fortsatt budsjettert med uforutsette utgifter, som i stor grad gjelder P-Jernbanelokket og framtidige utgifter knyttet til lekkasjeproblematikken der. Det samme gjelder Posthallen. 

P‐arketten og P‐Siddis Ordinære driftsutgifter er lagt inn i budsjettet



Domkirkeplassen Diverse vedlikehold, maling kr 600.000



Parkeringsautomater/Parkometer på gateplan Det er inngått rammeavtale om anskaffelse av inntil 25 parkeringsautomater over en 4 års periode.



Vakthold‐ og tømmetjeneste Det er inngått ny avtale med NOKAS for 4 år. med opsjon på 2. kostnad vil fremkomme ved behandling av innkomne anbud på tjenesten.

Generelt Selskapet vil ha utfordringer i å få tilstrekkelig med inntekter i både P-arketten, P-Kyrre og P-Siddis. Det legges for øvrig opp til aktiv drift av selskapet, med fokus på kvalitet, både hva angår panleggene og vårt generelle arbeid. Budsjettet er satt opp med et overskudd i 2014. Dette videreføres i de påfølgende år. Forslag til vedtak: 1 Budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF 2014 godkjennes 2 Investerings- og langtidsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF godkjennes Stavanger 18.09. 2013 Connie Hadland Økonomi- og markedssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

139

7. Kommunale foretak

7.2 Sølvberget KF STAVANGER KOMMUNE

Saksfremlegg REFERANSE

SME-13/11608-3

JOURNALNR.

DATO

09.10.2013

71328/13

Saken behandles i følgende utvalg:

Sak nr.:

Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap Stavanger bystyre

/ / /

Møtedato: Votering:

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS - OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SØLVBERGET KF Forslag til vedtak: 1. Overføringene til Sølvberget KF for 2014 fastsettes til kr 56.988.000 i samsvar med rådmannens innstilling. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør. 2. Det godkjennes et investeringsbudsjett i Sølvberget KF på kr 7,6 mill. i 2014.

3. Vedlagte forslag til driftsog investeringsrammer for 2014 – 2017 anses som retningsgivende ved rullering av handlingsog økonomiplanen.

140

7. Kommunale foretak

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SØLVBERGET KF

Hva saken gjelder Vedlagt følger forslag til årsbudsjett 2014, samt handlingsog økonomiplan 2014-2017 for Sølvberget KF. Styret i foretaket behandlet budsjettforslaget den 09.09.13. Styrets forslag følger vedlagt.

Som det fremgår av vedlagte saksinnstilling til foretakets styre, anmodes om slik økning i overføringene til foretaket fra bykassen i perioden 2014-2017: (økning utover budsjett 2013) 2014: 2015: 2016: 2017:

kr 4.195.000 kr 5.390.000 kr 6.490.000 kr 4.390.000

For begrunnelse og spesifikasjon av nevnte volumøkninger, viser til vedlagte saksinnstilling fra daglig leder. På grunn av den økonomiske situasjonen for bykassen i perioden 2014-2017, tilrår rådmannen ikke godkjenning av alle omsøkte volumøkninger/tiltak i overføringene til Sølvberget KF i planperioden. Foretaket blir i 2013 kompensert for lønnsoppgjøret i 2013, som videreføres i 2014, etter at resultatet av lønnsoppgjør mv. foreligger. Rådmannen foreslår at foretaket i 2014 får økt sin ramme med kr 520.000 som ekstra kompensasjon for et lønnsgap som har oppstått i den senere tid. Korrigert for lønnskompensasjon 2013 og helårseffekt av lønnsoppgjøret i 2012, er tilskuddet fra bykassen til foretaket i 2013 kr 55.568.000. Foretaket er de seneste årene ikke blitt fullt ut kompensert for økte kapitalutgifter. Som en følge av dette, er det foretatt kutt i foretakets ordinære driftsbudsjett. Kapitalutgiftene er nå blitt ganske tyngende i foretakets drift (ca. kr 1,5 mill. for 2013). Foretaket ble i 2013 kompensert for kr 0,7 mill. kapitalutgiftene. Rådmannen tilrår at foretaket i 2014 kompenseres med ytterligere kr 0,5 mill. ved tilsvarende økning i overføringen til foretaket. Foretaket har de seneste år også fått økte kostnader til renhold, vakthold, energi og husleie. Foretaket ble i 2013 kompensert for kr 0,7 mill. av disse utgiftsøkningene. Rådmannen foreslår ikke ytterlig kompensasjon i 2014. For 2014 søker foretaket om kr 845.000 i økte prosjektmidler til Kiellandsenter/Litteraturhus, kr 300.000 til drift av galleri, samt kr 350.000 til Obstfelderjubileum i 2016. I overføringene til foretaket i 2013 er inkludert kr 1 mill. i prosjektmidler til etablering/videre planlegging av Kiellandhus/Litteraturhus. Rådmannen tilrår at denne bevilgning videreføres i

141

7. Kommunale foretak

2014. Rådmannen foreslår at foretaket i 2014 får økt sin ramme med kr 0,4 mill. samlet til drift av galleri, samt Obstfelderjubileum. Samlet overføring til Sølvberget i 2014 foreslås etter dette satt til kr 56.988.000 (55.568.000+520.000+400.000+500.000). Sølvberget har dessuten foreslått et investeringsbudsjett i 2014 på kr 7,6 mill. Dette inkluderer kr 5 mill. til videreføring av oppgraderingen i Sølvberget, kfr. vedlegg. Rådmannen tiltrer forslaget til investeringer i 2014. Det vises til vedlagte innstilling fra foretaket. Forslag til vedtak: 1. Overføringene til Sølvberget KF for 2014 fastsettes til kr 56.988.000 i samsvar med rådmannens innstilling. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør. 2. Det godkjennes et investeringsbudsjett i Sølvberget KF på kr 7,6 mill. i 2014.

3. Vedlagte forslag til driftsog investeringsrammer for 2014 – 2017 anses som retningsgivende ved rullering av handlingsog økonomiplanen.

Inger Østensjø rådmann

Kristine C. Hernes direktør økonomi Sigve Melin budsjettsjef

Vedlegg: 1. Forslag til årsbudsjett og handlingsog økonomiplan 2014-2017 2. Saksprotokoll

142

7. Kommunale foretak

Vedlegg Sølvberget KF

Forslag til årsbudsjett 2014 og handlingsog økonomiplan 2014-2017 (revidert etter styrevedtak 09.09.2013)

Visjon Sølvberget skal være den beste formidleren av kunnskap for alle og landets fremste arena for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon. Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning - vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere. Hovedmål Kunnskap og dannelse - Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon. Opplevelse og formidling - Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner. Mangfold og muligheter - Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling. Møteplass og medvirkning - I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon. Virksomheten Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, program- og gallerivirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, Kapittelfestivalen og fase 1 av LItteraturhus/Kiellandsenter. Bibliotekvirksomheten på Sølvberget består av Musikk- og filmbiblioteket, Kultur- og faktabiblioteket, Barne- og ungdomsbiblioteket og Digitalt bibliotek. I tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og barnehager, fengselsbibliotek og Madla bibliotek. Det nasjonale nord-sør kompetansebiblioteket ligger også på Sølvberget. Sølvberget forvalter Kulturbanken på oppdrag fra kommunen. Sølvberget har samarbeidsavtaler med Rogaland fylkeskommune om fjernlånstjenester og med ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere, om kontorlokaler og annet. Samlet gir dette en bredde få av fylkets kulturinstitusjoner er i nærheten av.

143

7. Kommunale foretak

Sølvberget har 72 fast ansatte, fordelt på 60,6 årsverk. Av disse er to årsverk knyttet til prosjektstillinger og 3,5 utleid til ICORN. Sølvberget KF leier kulturhuset, unntatt kinoen, av Stavanger eiendom. Status Publikums bruk av Sølvberget sine tjenester er gjennomgående høyt med rundt 1,2 millioner besøk årlig (inkludert SF-kino). Biblioteket har den største andelen besøkende med 850 000 pr år. Så langt i 2013 har bibliotekbesøket gått ned. Målet er å snu denne utviklingen når nytt tilbud i første etasje åpnes for publikum. Flere saker kommer til å få store konsekvenser for driften av Sølvberget i årene framover: Høsten 2013 åpner Sølvberget KF nyinnredet førsteetasje med innvendig trapp som leder publikum oppover i etasjene. Det arbeides med planer for ominnredning av øvrige etasjer. Sølvberget Galleri har vært stengt siden 2009 på grunn av ombygginger i Kulturhuset og økonomiske nedskjæringer. Det er ønskelig å starte galleridrift i Sølvberget fra høsten 2014, dersom det kan finnes en løsning for finansiering av driften. Formannskapet har anbefalt at det arbeides videre med planene for et Litteraturhus, som også er et Kiellandsenter i Kulturbanken. Et litteraturhus i Kulturbanken vil i første omgang kreve noen mindre investeringer og økte midler til drift. På lengre sikt vil dette bli et større prosjekt der utviklingen av innholdet må sees i sammenheng med full rehabilitering av bygget. ICORN (det internasjonale fribynettverket) er etablert som en internasjonal organisasjon med base på Sølvberget. I kommunedelplan for Kunst og kultur i Stavanger er ”ytringsfrihet og litteratur” et av hovedinnsatsområdene. En framtidig utfordring blir å utnytte erfaringene fra dette nettverket i programutvikling og mangfoldarbeid i Stavanger. Stavangerforfatteren Sigbjørn Obstfelder er blant landets største lyrikere, og har blitt omtalt som modernismens far i norsk litteratur. 150-årsjubileet for hans fødsel er i 2016. Økonomi Etter flere år med kutt i kostnader, er 2013 preget av konsolidering, stabilisering og nøkternt forbruk. Rammene er fortsatt stramme i forhold til aktivitetsnivået. Ikke minst skyldes det prisøkning på varer og tjenester som bare delvis blir kompensert. Sølvberget har også opplevd svikt i leieinntektene etter at kafeen gikk konkurs, og det tar tid å få inn ny driver. Det tas som en forutsetning for denne handlingsog økonomiplanen at det ikke reduseres i rammene til Sølvberget. Det forutsettes videre at finansieringskostnader i forbindelse med investeringer blir kompensert i likhet med lønnsoppgjør. Det har vært diskutert med rådmannen om kompensasjonen for lønnsoppgjør kan økes fra 2014, for å rette opp skjevheter i forhold til nabokommunene og andre det er naturlig å sammenligne seg med. En rimelig kompensasjon vil bli beregnet og oversendt rådmannen som en del av budsjettbehandlingen. Dette betyr at forslaget om lønnskompensasjon på 1,2 mill. vil bli høyere.

144

7. Kommunale foretak

Budsjettforslag drift 2014-2017 Rammetilskudd gjeldende økonomiplan Lønnsoppgjør Finansieringskostnader

Prioritet Nye tiltak/volumendringer 1 Drift av galleri 2 3

Litteraturhus/Kiellandsenter Obstfelderjubileum 2016

Forslag til rammetilskudd

2014

2015

2016

2017

53 325

1 200

300

600

1 500

845

1 090

57 520

58 715

59 815

57 715

350

1 000

2 100

Kommentarer til forslag til nye tiltak: 1. Drift av galleri I investeringsprosjektet «Nye Sølvberget» er det bl.a. satt av midler til reetablering av Sølvberget Galleri i 2. etasje. Samlet driftsbudsjett for et galleri med ønsket profil vil være om lag 1,5 mill pr år. Sølvberget kuttet midler til galleridriften, og omdisponerte stillingsressurser til i dette i forbindelse med nedskjæringer i 2011. Styret for Sølvberget har anbefalt en driftsmodell for galleri fra 2014 som forutsetter at Sølvberget omdisponerer egne midler, at det innhentes offentlig støtte/sponsormidler og at det tilføres «friske» midler fra Stavanger kommune på kr 600.000 årlig. Realistisk oppstart er høsten 2014, og det er satt opp midler til 6 måneders drift i 2014. 2. Litteraturhus/Kiellandsenter Selv om det er langt fram til Kulturbanken rehabiliteres, er det ønskelig å fortsette utviklingen av Litteraturhus og Kiellandsenter i Kulturbanken fra 2014. I Sølvbergets nåværende ramme ligger det inne 1 million kroner per år. Det foreslås at virksomheten styrkes med en stilling og 500.000 i driftsmidler for å arbeide med utstillinger i Kiellandsenteret, programproduksjon, opplegg for skoleverket, markedsføring, partnerskap, planarbeid og innhenting av eksterne midler. Det påregnes også ekstern støtte til driften. Fra 2015 foreslås det å styrke driften med ytterligere en stilling. 3. Obstfelderjubileum 2016 Sigbjørn Obstfelder er blant landets største lyrikere, og har blitt omtalt som modernismens far. 150-årsjubileet for hans fødsel er i 2016. Det er naturlig at administrasjonen av et jubileumsprosjekt legges til Sølvberget. Obstfelders forfatterskap har en nasjonal dimensjon. Det finnes flere potensielle interessenter (forlag, teatre, festivaler, biblioteker etc.). Det bør derfor planlegges et jubileum av et visst omfang, med aktivitet gjennom hele året 2016 på flere arenaer i hele landet. Hovedvekten av tiltakene bør imidlertid være i Stavangerregionen. Jubileet bør planlegges i tre faser: • Fase 1, mulighetsstudie, 2014: Opprettelse av styringsgruppe og utarbeiding av en mulighetsstudie. • Fase 2, planlegging, 2014-2015: Kartlegging, innsamling av materiale, etablering av samarbeider, koordinering, idéutvikling for egne og andres arrangementer, forvaltning av tilskudd og søknader om midler.

145

7. Kommunale foretak

• Fase 3, gjennomføring, 2015-16: To til tre personer i den sentrale staben, hvorav én arbeider hovedsakelig med egne arrangementer og én koordinerer samarbeidsarrangementer. Forvaltning av midler til samarbeidsarrangementer, tre-fire mellomstore egenproduksjoner samt markedsføring/nettsatsinger. Det er vanskelig å beregne kostnaden for et slikt jubileum før det er utarbeidet en mulighetsstudie. Det bør også være mulig å hente ekstern støtte, og det er mulig å få til samarbeid med andre kulturinstitusjoner. Men uansett trengs det ressurser til prosjektledelse, planlegging og koordinering. Vi har foreløpig satt opp kr 350 000 i 2014, 1 mill. i 2015 og 2,1 mill. i 2016. Budsjettforslag investering 2014-2017 Prioritet 1 Nye Sølvberget: Oppgradering av bibliotek og galleri, teknisk utstyr, skilting og digital formidling 2 Nytt innleveringsanlegg /utlånsautomater 3 Skifte av biblioteksystem og forarbeid til dette 4 Datautstyr og programvare 5 6

Litteraturhus/Kiellandsenter I Kulturbanken Rehabilitering av Kulturbanken

Forslag investeringer 2014-2017

2014

2015

2016

2017

5000

1000

3000

500

2000

500

15000

600

7600

10500

16000

15500

Kommentarer/begrunnelse 1. Nye Sølvberget Investeringsprosjektet som ble påbegynt i 2012. Det er tidligere bevilget 6 millioner i 2012 og 11 millioner i 2013. 5 millioner i 2014 er en videreføring fra forrige handlingsog økonomiplan. I tillegg settes det opp 5 millioner i 2015. Første etasje Ny første etasje åpner for publikum i 2013 sammen med gjennomgående trapp 1. – 4. etasje. Andre og tredje etasje og Sølvberget Galleri Bibliotekets totale arealbruk gjennomgås, og noen av de mest attraktive områdene, som nå er kontorer, avgis til publikum. Det legges stor vekt på digital formidling. Sølvberget Galleri reetableres i 2. etasje på et mindre areal enn før. Sølvbergets kontorer samles og det lages mer effektive kontorløsninger enn i dag. Toppetasjen til publikum 4. etasje som i dag brukes til kontor, blir attraktive publikumsarealer. 2. Nytt innleveringsanlegg /utlånsautomater Dagens strekkoder på alle medier må erstattes med radiobrikker, RFID i 2014. Dette er nødvendig både i forhold til nytt biblioteksystem, og nye utlånsautomater og innleveringsanlegg, som vil kreve denne teknologien. Det er lagt inn en investering på kr. 1 000 000 i 2014 som skal dekke RFID brikker til hele samlingen, RFID-lesere til utlånsautomater og innleveringsanlegg samt nye alarmporter.

146

7. Kommunale foretak

Innleveringsanlegget foreslås skiftet ut i 2015. Dette er skjøvet fram et år i forhold til forrige handlingsog økonomiplan, da dette bør tas i sammenheng med omlegging til RFID. I tillegg er det betydelige driftsproblemer med dagens anlegg. Total kostnad er 3 mill. 3. Skifte av biblioteksystem og forarbeid til dette Bibits, som leverer biblioteksystemet Aleph til Sølvberget, har gitt beskjed om at de ikke lenger skal satse på dette systemet i Norge, og at supporten fra dem kommer til å opphøre 31.12.2013. Sølvberget har valgt å beholde systemet en stund til med support fra Ex Libris i Tyskland. Det er satt opp 500.000 til forprosjekt og anbudskonkurranse i 2015, 2.000.000 til innkjøp i 2016 og 500.000 til ferdigstilling av prosjektet i 2017. 4. Datautstyr og programvare Årlig sum til dette formål er videreført fra forrige HØP. 5. Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken Det foreslås at Litteraturhuset/Kiellandsenteret etableres i Kulturbanken fra 2014, selv om ikke lokalene er rehabilitert. Det er satt av midler til mindre investeringer for å få til enkel utstilling, oppgradering av arenaer for arrangement og enkel matservering, kr 600.000. 6. Rehabilitering av Kulturbanken Kulturbanken bør rehabiliteres i løpet av få år. Det er i første rekke ventilasjon og tekniske anlegg som er nedslitt og utdatert. Dette medfører store begrensninger når det gjelder bruk av bygget. En politisk arbeidsgruppe arbeider med en disposisjonsplan for Kulturbanken som blir lagt fram til politisk behandling høsten 2013. Foreløpig står bygget som et uprioritert tiltak i kommunens Kulturarenaplan. Det er satt opp en investering på 15 millioner kroner i 2015 og 15 millioner kroner i 2016 som ønsket oppstart for rehabilitering.

147

7. Kommunale foretak

Vedlegg Sølvberget KF Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: 51507465. Faks: 51507025 E-post: postmottak.solvberget@stavanger-kulturhus.no www.stavanger-kulturhus.no

Saksprotokoll

REFERANSE

JOURNALNR.

MEG-13/4675-4

65248/13

Utvalg:

Styret for Sølvberget KF

Møtedato:

09.09.2013

Sak:

22/13

Arkivsak:

DATO

17.09.2013

13/4675 ÅRSBUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

Behandling: Styreleder fremmet nytt punkt i forslag til vedtak: Kompensasjonen for lønnsoppgjør økes fra 2014, for å rette opp skjevheter i forhold til nabokommunene og andre det er naturlig å sammenligne seg med. Kulturhussjef og styreleder får fullmakt til å beregne en rimelig kompensasjon som oversendes rådmannen som en del av budsjettbehandlingen. Votering: Enstemmig vedtatt Endringsforslag fra Per A. Thorbjørnsen Budsjettforslag drift: Punkt 2 får prioritet 3, punkt 3 får prioritet 2 Det fremlegges også egen sak snarest vedr. Obstfelderjubileum 2016, prosjektbeskrivelse og finansiering. Det fremlegges også egen sak snarest vedr. Obstfelderjubileum 2016, prosjektbeskrivelse og finansiering. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2014 og Handlings- og økonomiplan 2014-2017 for Sølvberget KF.

148

7. Kommunale foretak

2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med rådmannen. 3. Kompensasjonen for lønnsoppgjør økes fra 2014, for å rette opp skjevheter i forhold til nabokommunene og andre det er naturlig å sammenligne seg med. Kulturhussjef og styreleder får fullmakt til å beregne en rimelig kompensasjon som oversendes rådmannen som en del av budsjettbehandlingen. 4. Budsjettforslag drift: Punkt 2 får prioritet 3, punkt 3 får prioritet 2 Det fremlegges også egen sak snarest vedr. Obstfelderjubileum 2016, prosjektbeskrivelse og finansiering. Votering: Enstemmig vedtatt

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

149

7. Kommunale foretak

7.3 Stavanger Natur‐ og idrettsservice KF STAVANGER KOMMUNE

Saksfremlegg REFERANSE

SME-13/11608-4

JOURNALNR.

DATO

09.10.2013

71329/13

Saken behandles i følgende utvalg:

Sak nr.:

Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap Stavanger bystyre

/ / /

Møtedato: Votering:

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 – NATUR - OG IDRETTSSERVICE KF Forslag til vedtak:

150

1. Budsjett 2014 for Stavanger Natur - og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler. 2. Økonomiplan for perioden 2014-2017 anses som retningsgivende for den videre drift.

7. Kommunale foretak

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 – NATUR OG IDRETTSSERVICE KF

Hva saken gjelder Vedlagt følger forslag til budsjett 2014 og handlings - og økonomiplan 2014-2017 for Stavanger Natur - og idrettsservice KF (NIS). Styret i KF’et behandlet budsjettforslaget den 01.10.13 og fattet slikt vedtak: Styret tar saken til orientering, men påpeker at det i dagens situasjon med saker om konkurranseutsetting og omdannelse til AS er vanskelig for foretaket å lage nøyaktig HØP for de kommende årene.

Foretakets styre har for årene 2014 - 2017 budsjettert med et årlig positivt driftsresultat på kr 2 mill. Foretakets ledelse påpeker imidlertid at usikkerheten rundt bestiller-/utfører organisasjonen i foretaket, samt den varslede konkurranseutsettingen av deler av foretakets portefølje innen grønt vedlikehold gjør budsjett-tallene for HØP-perioden 2014-2017 meget usikre Rådmannen legger til grunn at foretaket vil få kompensasjon for økte lønnskostnader i 2013 og 2014 via priser/hovedkontrakt på linje med de ordinære virksomhetene. Økte pensjonskostnader knyttet til reguleringspremien dekkes innen foretakets rammer, som i 2013. Styret i foretaket har ansvaret for at budsjettrammene overholdes. Rådmannen er av den oppfatning at det er de vedtatte bestillerbudsjettene i Stavanger eiendom og i park og vei, samt idrett for 2014, samt kontraktene mellom bestillere og utfører for året 2014, som er styrende for hvilke overføringer foretaket kan forvente fra bestillerne i 2014, og at aktivitetsnivået i foretaket må tilpasses disse rammer. Det er følgelig BMU, og ikke foretaket, som har ansvaret for standarden på de kommunale anlegg. Det vises for øvrig til at foretaket foreslår årlige utskiftinger av biler og maskiner for kr 6 mill., men at det ikke er ønskelig med ytterligere låneopptak, idet likviditeten i foretaket anses som tilfredstillende. Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell tilbakeføring av midler til bykassen. Det forventes at foretaket kontinuerlig evaluerer tjenesteområdene med sikte på identifisering og videre oppfølging av tiltak som vil effektivisere tjenesteproduksjonen, jfr. eierstrategien.

151

7. Kommunale foretak

Forslag til vedtak:

1. Budsjett 2014 for Stavanger Natur - og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler. 2. Økonomiplan for perioden 2014-2017 anses som retningsgivende for den videre drift.

Inger Østensjø rådmann

Kristine C. Hernes direktør økonomi Sigve Melin budsjettsjef

Vedlegg: Saksframlegg til styret – budsjett 2014

152

7. Kommunale foretak

Vedlegg

Saksframlegg Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Stavanger natur- og idrettsservice KF 29/13

Møtedato: 01.10.2013

Votering:

Innspill fra NIS HØP 2014 - 2017 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering, men påpeker at det i dagens situasjon med saker om konkurranseutsetning og omdannelse til AS er vanskelig for foretaket å lage en nøyaktig handlingsog økonomiplan for de kommende årene.

153

7. Kommunale foretak

Saken gjelder I forbindelse med kommunenes handlings og økonomiplan for perioden 2014-2017 er NIS bedt om å komme med innspill. I den forbindelse sendte foretaket over følgende til Stavanger kommune: ØKONOMIPLAN 2014-2017 Stavanger natur-og idrettsservice KF (NIS) skal iht. gjeldene regelverk utarbeide 4-årige økonomiplaner. Jmf. vedtak 11. mars 2013 i bystyret, bystyresak 24/13, er det igangsatt vurderinger mot en konkurransestrategi for foretaket. Det er videre i kommunalstyret for miljø og utbygging vedtatt at det skal foreligge en konkurranseutsettelse av en del av foretakets portefølje innen grønt vedlikehold; Tasta bydel. Saken kommer opp i formannskapet og bystyret i løpet av høsten. Det er ikke sagt noe om eventuell erstatning av oppdrag fra Stavanger kommune for dette bortfallet av oppdrag. Grunnet regelen om 90 % direktetildeling og 10 % private kunder vanskeliggjør dette innhenting av andre kunder for foretaket. Det er også vedtatt i bystyret at det skal fremlegges en bystyresak som omhandler en eventuell omgjørelse av foretaket til et AS innen våren 2014. Dette medfører nok en gang at foretaket ikke har nok forutsetninger til å utarbeide en økonomiplan. I 2013 ble rammene til foretaket styrket fra bestiller siden, noe som er helt nødvendig etter vedvarende kutt de siste årene. For at NIS skal opprettholde standarden og ta igjen etterslep fra foregående år ser vi det som helt nødvendig med en ytterligere styrking. I de 4-årige planene som vist nedenfor er det lagt til en minimumsøkning dersom foretaket skal ha mulighet til å opprettholde ønsket standard i Stavanger. Usikkerheten rundt bestiller/utfører organiseringen i foretaket gjør imidlertid at disse tallene er meget usikre. Tabellen under viser foretakets økonomiplan for perioden 2014-2017:

154

7. Kommunale foretak

Foretaket har de siste årene arbeidet systematisk med å bedre maskinparken, for å få til ytterligere effektiviseringer og utskifting av en del gammelt utstyr. Det er imidlertid noe utstyr som gjenstår, og foretaket ønsker å fortsette utskiftningen også i de kommende årene, noe som er helt nødvendig for et foretak som ønsker å være konkurransedyktige også i fremtiden. Foretaket ønsker derfor å sette en investeringsramme pr år på maksimalt 6 millioner. Pr nå er likviditeten i foretaket så positiv at det er ønskelig å gå tilbake til praksis fra tidligere hvor vi ikke behøver å øke vårt låneopptak ytterligere, men å ta dette av oppsparte driftsinntekter. Foretaket ønsker å budsjettere med et lite overskudd for å gradvis styrke egenkapitalen, samtidig som eventuelle effektiviseringer og innsparinger kommer eier og hoved bestiller til gode.

Kurt Idland Daglig leder

Nils F. Gjerpe Økonomileder

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

155

7. Kommunale foretak 7.4 Stavanger byggdrift KF STAVANGER KOMMUNE

Saksfremlegg REFERANSE

SME-13/11608-5

JOURNALNR.

DATO

09.10.2013

71330/13

Saken behandles i følgende utvalg:

Sak nr.:

Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap Stavanger bystyre

/ / /

Møtedato: Votering:

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 STAVANGER BYGGDRIFT KF Forslag til vedtak: 1. Budsjett 2014 for Stavanger Byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler. 2. Økonomiplan for perioden 2014-2017 anses som retningsgivende for den videre drift.

156

7. Kommunale foretak

BUDSJETT 2014 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014- 2017 STAVANGER BYGGDRIFT KF

Hva saken gjelder Vedlagt følger budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 for Stavanger Byggdrift KF, (SBD). Styret i foretaket behandlet budsjettforslaget den 12.09.13 og fattet slikt vedtak: Styrets vedtak:  

Investeringsbudsjettet godkjennes med kr. 540.000 til egenkapitalinnskudd i KLP. Driftsbudsjettet for 2014 godkjennes. - et eventuelt overskudd avstemmes mot konto for «Avsetning til pensjonsfond» oppad begrenset til årets størrelse for premieavviket.

Styret gir fullmakt til styrets leder og daglig leder å ferdigstille endelig dokument for oversendelse. Rådmannen tar styrets vedtak til orientering, og viser til at det er Stavanger eiendom (bestiller) som har ansvaret for standarden på de kommunale bygg. Foretaket har i sitt budsjettforslag for 2014 foreslått økte timepriser både for håndverker- og renholdstjenester, samt middagspris fra kjøkken, kfr. vedlagte saksinnstilling til foretakets styre. Rådmannen legger til grunn at foretaket gis kompensasjon for lønnsoppgjørene på linje med de ordinære virksomhetene. Økte pensjonskostnader knyttet til reguleringspremie og generell prisstigning dekkes innenfor foretakets ramme uten tilsvarende økning i timeprisene. Dette tilsier behov for omstilling og ytterligere effektivisering i driften. Bestillerbudsjettet og oppdragsavtalene vil regulere foretakets oppdragsvolum. Aktivitetsnivået i foretaket må tilpasses disse rammer. Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell tilbakeføring av midler til bykassen. Det forventes at foretaket kontinuerlig evaluerer tjenesteområdene med sikte på identifisering og videre oppfølging av tiltak som vil effektivisere tjenesteproduksjonen, jfr. eierstrategien. I tabellen under er tatt inn foretakets forslag til budsjett 2014 og handlingsog økonomiplan 2014-2017.

157

7. Kommunale foretak

Investeringer 2014 -2017 Foretaket foreslår slike investeringer i planperioden: Egenkapital innskudd KLP

2014 540 000

2015 600 000

2016 600 000

2017 600 000

Utover dette har ikke foretaket foreslått konkrete investeringsbehov i planperioden. Det vises til at foretaket leaser sine biler, hvorved kjøp ikke er aktuelt. Forslag til vedtak: 1. Budsjett 2014 for Stavanger Byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler. 2. Økonomiplan for perioden 2014-2017 anses som retningsgivende for den videre drift.

Inger Østensjø rådmann

Vedlegg: Budsjett 2014

158

Kristine C. Hernes direktør økonomi Sigve Melin budsjettsjef

7. Kommunale foretak

Vedlegg

Budsjett 2014

Budsjettkommentar Innledning Budsjettet tar utgangspunkt i en videreføring av gjeldende driftsvolum og korrigerer for pågående politisk sak om konkurranseutsetting av en andel av våre renholdstjenester. Vi legger opp til et selvkostbudsjett, i tråd med Eierskapsmeldingen, og har en innarbeidet nøktern holdning med hensyn til kostnadsberegninger og et ønske om lavest mest mulig prisjustering. Et selvkostbudsjett skal resultatmessig ende ut rundt null i resultat når samtlige kostnader er dekket og beregnede inntekter fratrukket. Et eventuelt positivt avvik vil i utgangspunktet bli avsatt til pensjonsfond for å dekke opp for årets premieavvik. Overskudd utover dette vil kunne gå til styrking av egenkapitalen og utbytte. Usikkerhetsmomenter 2014 vil være et år med hovedoppgjør mellom tariffpartene. Økte lønnskostnader neste år kan lett overstige de relativt moderate anslagene som er lagt inn. Det budsjetteres ikke med noen lønnsreserve for å «buffre» denne usikkerheten. Pensjonspremie % er øket samtidig med at alle stillingsstørrelser nå inngår i beregningsgrunnlaget, mens tidligere var ikke stillingsstørrelser under 30 % iberegnet. Videre er det varslet at reguleringspremien vil stige fra 2,75 % til 5 %. Reguleringspremie og premieavvik er betydelige størrelser som i sin karakter er vanskelige å beregne. Selvkost oppnås ved at prisene dekker alle kalkulerte kostnader, inntekter som oppstår ut over dette skal dekke utskutte pensjonskostnader, jfr. ordning for «premieavvik». Som ansvarlig økonomisk enhet vil vi håndtere premieavviket som en kostnad i det året den tilhører, og budsjetterer med å dekke det aller vesentlige av denne, for ikke å bare la den bygge seg opp i balansen. Effektivisering Byggdrift er hele tiden på let etter bedre og smartere løsninger som kan bidra til effektivisering og kostnadsbesparelse. Ved at vi selger timeproduksjon vil imidlertid slik effektivisering ikke vise seg i våre regnskaper, men hos bestiller som da vil kunne kjøpe færre timer av oss. Det er slik sett ikke realistisk å redusere vårt budsjett eller priser uten at dette vil akkumulere seg som underskudd i regnskapet. Konkurranseutsetting av våre tjenester vil ha en lignende effekt, ved at det tas vekk produksjonsvolum som er med å dekke faste felleskostnader. Det medfører således en merbyråkratisering både hos bestillerleddet, for Innkjøpsavdelingen og omstillingskostnader for utfører. I tillegg tilkommer et økt kontrollregime for å følge opp leveransen. Et eksternt anbud må altså være mer enn bare så vidt rimeligere for at kommunen som helhet skal ha en gevinst av tiltaket.

159

7. Kommunale foretak

Priser Prisene fremkommer i hovedsak som et resultat av budsjettoppbyggingen, men det er også forsøkt å ta hensyn til kundens forventning om lavest mulig prisøkning. Prisene er etter dette satt til: Pris 2013 Middagspris kommunen: Håndtverker tjenester Renholdstjenester

Pris 2014

Kr. 55,-

%-vis økning fra året før kr. 57,50 4,5

Kr. 415,-

kr. 430,-

3,6

Kr. 317,-

kr. 330,-

4,1

Dette er prisene for hele 2014, det foretas normalt ingen prisjustering i løpet av året. Innen områdene håndverkertjenester og renhold vil foretaket fortsatt nøye seg med et påslag ved videresalg på 7 %, til tross for at markedet generelt opererer med 15 %.

Hva skjer så? Det er satt lys på bygningsforvaltning gjennom flere saker i den senere tid. Eierskapsmelding, Vedlikeholdsstrategi, konkurranseutsettingsnivå og organisering av eiendomsforvaltningen må forventes å påvirke Byggdrift. Vi har i lengre tid klart tatt til orde for at det burde forekomme en langt bedre samhandling og koordinering av oppgaver for å kunne øke den totale effekten av felles gjøremål. Den endelige organiseringen av dette gjenstår. Byggdrift har her en sentral rolle i og med sin gode kompetanse på bygningsmassen og det operative arbeidet vi daglig utfører. Samlede krefter mellom Eiendom og Byggdrift vil i seg selv bidra til å heve nivået både på bygningsmassen og kompetansebygging omkring drifting av bygg. Styrets vedtak: Styret presiserer at budsjettet for 2014 er et nullpunktsbudsjett i tråd med Eierskapsmeldingen. I budsjettet ligger innarbeidet de besparelser som eierne har signalisert skal gjennomføres. Styret presiserer at det er usikkerhet knyttet til budsjetterte tallstørrelser som; ‐

‐ ‐ ‐

KLP o Reguleringspremie o Premieavvik o AFP Lønnsoppgjør Omsetningsstørrelser Generell prisstigning

En lavere aktivitet enn budsjettert vil følgelig kunne medføre underskudd. Stavanger den 13. september 2013 Erik T. Hirth Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

160

8. Vedlegg

8. Vedlegg 161

8. Vedlegg Oversikt gjeldende planer og planer under arbeid/oppstart i perioden 2014–2017 Oversikten er en oppdatering i forhold til planoversikten i Kommunal planstrategi for Stavanger 2012–2015, vedtatt av bystyret 29.10.2012. Plan-/revisjonsbehov gjelder perioden 2014–2017, men med hovedvekt på de første årene.

Plan

Vedtatt

Plan- / revisjonsbehov

Kommentar/status

Interkommunale planer. Gjeldende Strategisk næringsplan for Stavangerregionen 2013–2025 Strategi for energi- og varmeløsninger i Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og bybåndet sør

2013

Sluttbehandlet i styret for Greater Stavanger juni 2013

2012

Følges opp med retningslinjer og bestemmelser som inngår i kommuneplan.

Interkommunale planer. Under arbeid Boligplan: Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola)

Igangsatt i tråd med kommunal planstrategi 2012–15

Videreutvikling av strategi for regionale næringsområder

Igangsatt i tråd med kommunal planstrategi 2012–2015

Områderegulering for Universitetet i Stavanger (Stavanger og Sola)

Igangsatt jf kommuneplanen. Sola kommune invitert.

Områderegulering for Dusavik I og II (Stavanger og Randaberg)

Igangsatt i tråd med kommuneplan. Randaberg kommune invitert.

Hafrsfjord – bruk av strandsone/sjø og grønnstruktur (Sola og Stavanger)

Jf planstrategi Sola kommune, anbefales dette som regional plan Kommuneplan

Kommuneplan 2010–2025 – samfunnsdel og arealdel

2011

Revisjon jf eget kapittel i planstrategien

Arbeidsgiverstrategi 2013–2025

2013

En god by å bo i – Utbyggingsplan 2011–2015

2013

Handlingsplan for reduksjon av støy

2013

Strategi for likestilling og mangfold

2013

Vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder

2013

Frivillighetsmeldingen for levekårsområdet

2012

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile 2012–2016

2012

Kulturarenaplan

2012

Plan for skolestruktur

2012

Plan for Stavanger kulturskole 2012–2022

2012

Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011–15

2012

«Fritid på skolen». Kvalitetsplan for SFO 2011–15

2011

Revideres 2014–2015

«God, bedre, best». Kvalitetsplan for skole 2011–15

2011

Revideres 2014–2015

«Stadig bedre». Kvalitetsplan for barnehage 2011–15

2011

Revisjonsbehov jf planens tidshorisont

Barnehagebruksplan

2011

Kommunedelplan for kulturminner 2010–2025

2011

Omsorg 2025

2011

Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/SFO og ungdomsskole

2011

Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune

2011

Revideres i 2016 med to handlingsdeler: en for barn og en for voksne

Temaplaner

162

Følges opp med handlingsdeler Ja

Revisjonsbehov jf planens tidshorisont

Ny plan

Planen skal utvides til å omfatte kultur/ idrett og ungdom/fritid

Rulleres årlig

Revisjonsbehov med bakgrunn i sykkelprosjektet.

Rulleres årlig

Foreslås erstattet av ny helhetlig plan for helse og omsorg

Ruspolitisk handlingsplan

2011

Revideres i 2015

Boligsosial handlingsplan 2010–2015

2010

Revideres i 2014

Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp

2010

Revideres i 2016

IKT-strategi for Stavanger kommune

2010

Revideres i 2014

Kommunedelplan for klima og miljø

2010

Vurderes revidert 2016–2017

Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2010–13

2010

Revisjonsbehov jf planens tidshorisont. Planen er at den skal revideres i 2014 som temaplan eller kommunedelplan

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

2009

(Ja)

Revidert anskaffelsesstrategi kommer til politisk behandling årsskiftet 2013–14

8. Vedlegg

Vedtatt

Plan- / revisjonsbehov

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelser

2009

Revisjonsbehov. Er under revidering av Idrett. PV sin revidering starter i 2015.

Kommunedelplan for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger 2010–2017

2009

Pandemiplan

2009

Revisjonsbehov, oppstart høst 2014

Smittevernplan

2009

Revisjonsbehov, oppstart høst 2014

Kommunedelplan for småbåthavner

2008

Plan mot fattigdom

2004

Revideres i 2014

Strategisk plan for samfunnssikkerhet

2002

Revisjonsbehov

Fagplan for landbruk

2001 Ja

Ny plan fremlegges til politisk behandling våren 2014

Plan

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Kommentar/status

Kommunedelplaner for areal Kommunedelplan for E39 Smiene-Harestad

2012

Kommunedelplan for sykkelstamveg på Nord-Jæren

2011

Kommunedelplan for Sentrum

2005

Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg

2005

Kommunedelplan for Jåttåvågen

2001

Kommunedelplan for dobbeltsporet

2001

Kommunedelplan for Husabø

Igangsatt i tråd med vedtak i kommunalutvalget

1996 Nye temaplaner under arbeid eller planlagt startet i planperioden

Demensplan

Planen er under arbeid . Ferdigstilles 2015. Behandles november 2013. Handlingsplandelen skal revideres årlig

Strategi for implementering av velferdsteknologi Plan for helhetlig helse og omsorg

Ny plan i tråd med formannskapsvedtak, vurderer oppstart planarbeid 2014

Plan for tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning

Planen er under arbeid. Ferdigstilles vår 2014.

Strategiplan for folkehelse 2013–29

Arbeidet pågår, sluttbehandles høsten 2013

Nye arealplaner under arbeid eller planlegges startet i planperioden Interkommunal kommunedelplan for Forus

Politisk bestilling kommunalutvalget (2013): Uttalelse til regional planstrategi

Kommunedelplan for parkering på Forus

Planen er på høring til 1.10.2013

Områdeplan for 2020Park

Igangsatt jf bystyrets kommuneplanvedtak

Områdeplan for Atlanteren

Områdeplan for Forusstranda Nord

Områdeplan for Jåttå Nord

Områdeplan for Jåttåvågen Nord

Områdeplan for Madla – Revheim

Områdeplan for Nore Sunde

Områdeplan for utfylling på Buøy

Igangsatt jf bystyrets kommuneplanvedtak

Igangsatt jf kommuneplanen

Reguleringsplan for E 39 Smiene–Harestad

Planprogramvedtatt, i regi av Statens vegvesen

Reguleringsplan for FV 44 Sandnes til Gausel stasjon

Førstegangsbehandling 19.09.13

Reguleringsplan for FV44 mellom Diagonalen og Gausel stasjon

Førstegangsbehandling høst 2013

Reguleringsplan for kollektivfelt langs RV 509 fra Hafrsfjord bru til Bråde

Høringsperioden er avsluttet avventer arkeologiske utgravinger.

Reguleringsplan for kollektivfelt rv. 509 fra Bråde til Ragbakken vest

Planprogram på høring, i regi av Statens vegvesen

Reguleringsplan for Paradis

Sluttbehandling lagt på vent pga behov for avklaring fra Jernbaneverket

Reguleringsplan for sykkelstamvegen fra Sørmarka til kommunegrensen

Planprogram vedtatt, i regi av Statens vegvesen

Reguleringsplan for transportkorridor vest

Planprogram vedtatt, i regi av Statens vegvesen 163

8. Vedlegg

Brukerundersøkelser i perioden 2014–2017 Årlig

Annet hvert år

Hvert fjerde år

2014

2015

2016

2017

Foresatteundersøkelse 3., 6., 9 trinn

Foresatteundersøkelse SFO, 2. trinn

Elev, skole 7. og 10. tr

Foresattundersøkelse barnehage

Brukerundersøkelser VA-tjenester

Brukertilfredshet Renovasjon

Internbruker

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

Internbruker

Idrett

Destinasjonsparker (ParkCheck)

Nabolagsparker (ParkCheck)

Foresattundersøkelse kulturskolen

Fysio- og ergoterapitj.

Hjemmesykepleie

Foresattundersøkelse kulturskolen

Pårørendeundersøkelse PUH

Sosialtjenesten

Sykehjem og dagsenter beboere

Pårørendeundersøkelse PUH

Helsestasjon

Aktivitetssenter psykisk helse

Sykehjem pårørende

Helsestasjon

Jordmortjenesten

Bofellesskap psykisk helse

Oppvekst og levekårservice

Jordmortjenesten

Avlastning i bolig

Stavanger legevakt

Hjemmehjelpstjenesten

164

Hvert tredje år

Politisk sekretariat

Hjemmehjelpstjenesten

Stavanger kommune Handlings- og økonomiplan 2014–2017

Layout: Impress Media – impressmedia.no. Foto og illustrasjoner: COBE, Elisabeth Tønnessen, Gladmat, MVRDV, Njål Vadla, Shutterstock.com, Tupelo. Forsideillustrasjon: Tupelo

Årsbudsjett 2014

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20 postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no

Handlings- og økonomiplan 2014–2017 Årsbudsjett 2014

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY

er til stede – vil gå foran – skaper framtiden