Mortepumpen NR 1/2013 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2013 37. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 12. juni 2013 Stoff må være i redaksjonen 29. april 2013 Forsidebilde: Skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» på vei ut Byfjorden i forbindelse med Tall Ships Race sommeren 2011. På s. 34 kan du lese om et seilskutedrama som hendte i 1917 der en stavangermann var involvert. Foto: Stein Hugo Kjelby

Innvandring løser utfordringer Overskriften er hentet fra en artikkel i Mortepumpen (s. 10) der dialogprest Kian Reme skriver om betydningen og viktigheten av å integrere våre nye landsmenn. De er kommet for å bli og landet trenger dem. Det har lenge vært en påstand om at eldre har en mer skeptisk holdning til innvandrere enn yngre. Hvorfor har vi vel aldri helt fått forklaringen på. Kanskje er det så enkelt forklart at på «den tid» var fremmede sjeldne å se. Når de så dukker opp i vårt nærmiljø kan det virke truende og skremmende? Integrering er en utfordring for Norges fremtid. Det er urovekkende for oss nordmenn å lese at om ganske få år trengs tusenvis av nye helsearbeidere for å opprettholde tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen. Disse helsearbeiderne er det ikke mulig å rekruttere fra vårt eget land. De må rekrutteres fra andre land, med de utfordringer det fører med seg, både med kulturkollisjoner og språkproblemer. Vi bør nok allerede nå se realiteten i øynene og være glade for at der er noen som vil påta seg dette arbeidet, slik at vi også i fremtiden kan få den omsorg og pleie som der er behov for. Det er derfor samfunnets oppgave nå å legge forholdene til rette for at våre fremtidige helsearbeidere får den utdanning som trengs for å gjøre dem k valifisert til oppgaven. Så kan hver enkelt av oss begynne med å venne oss til den tanken at slik vil fremtiden bli.

Opplag: 11.000 eksemplarer

Dialogsenteret skal bidra til å utvikle et omfattende og bredt nettverk der det skal være plass til alle. Sammen skal vi bidra til å skape et godt og mer og mangfoldig samfunn.

Layout: Grafica Hundsnes

Vi bygger velferdsamfunnet videre – sammen.

Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Noen av leserne vil nok oppdage at vignetten «Byprofilen» er erstattet med «Profilen». Etter mange år med «Bypro filen» har redaksjonen kommet til at begrepet «Profilen» vil favne flere kandidater. «Profilen» kan derfor være «hvem som helst» og ikke bare personer knyttet direkte til Stavanger. Vi mener også at det vil være lettere for dere lesere å komme med forslag til kandidater. Så herved er utfordringen gitt. Vi mottar gjerne ditt forslag om hvem du vil skal bli neste «Profil» i Mortepumpen.

PROFILEN

Gerd Borgenvik slutter i Mortepumpen Tekst: Stein Hugo Kjelby

Etter tolv år i redaksjonskomiteen sier Gerd Borgenvik takk for følget. I disse årene har Gerd beriket oss med interessante reisebeskrivelser, egenopplevde fortellinger og tema som berører tro og tanke. Ikke minst er hun samfunnsenga sjert. Gerd er et overskuddsmenneske som har hatt en inspirerende påvirkning på resten av redaksjonsmedlemmene. Hun er et levende bevis på at alder er ingen hindring. I år fyller hun 90 år. Vi vet at mange av Mortepumpens lesere har satt stor pris på hennes skriverier. Men hvem er hun egentlig? Gerd Borgenvik er vår PROFIL. Født med skrivekløe Gerd er gift med Johannes Borgenvik. De har seks barn, 23 barnebarn og nå seks oldebarn. Nå er det ikke lenger barnebarna som står i sentrum, nå er det oldebarna. Bakgrunnen hennes er svært ulitterær. Hun kom mer fra et arbeiderhjem på Østkanten av Oslo, der hun vokste opp i «de harde tredveåra.» Hvor skri vekløen kom fra vet hun ikke, men hun begynte svært tidlig å skrive. Hennes første litterære produkt, ble etter lærerens oppfordning, sendt til Morgenposten og het GJØKUNGEN. Da var hun ni år og den unge skribenten var meget stolt over et honorar på ti kroner. Hun elsket å skrive stil og var en ivrig låntaker på biblioteket. Særlig fremhever hun spesielt en av lærerne på gymna set. Han oppmuntret henne, noe som klart har vist hvilken innvirkning engasjerte lærere har på de valgene en tar seinere i livet. Gerd tok lærerskolen, tok forberedende studier ved Universitetet og franskstudier. Hennes valg

Gerd Borgenvik. Foto: Stein Hugo Kjelby

av utdannelse skulle vise seg å være svært nyttig for hennes fremtidige tilværelse. Femten år på Madagaskar Gerd og Johannes Borgenvik meldte seg til tje neste for misjonen og i første periode ble Van gaindrano plassen, på østkysten av Madagaskar. Han ble ansatt av Det norske Misjonsselskap som styrer på bibelskole. Hun «haleheng». Det var slik den gang at misjonærenes koner «fulgte med». Men Gerd satt ikke med hendene i fan get, det hadde vært ulikt henne. De som kom til bibelskolen var gutter med minimal skolegang. Det var slik at studenter som hadde familie, tok familien med til skolen og bodde der. Noen av

Undervisning i friluft, med koneklassen på bibelskolen i Vangaindrano på øst-Madagaskar. Foto: Privat

konene deres var analfabeter. Gerd ble deres lærer. Undervisningen gikk mest på det prak tiske, som søm og hygiene. På grunn av varmen foregikk undervisningen utendørs på verandaen og mens undervisningen foregikk, ble alle ungene godt plassert i en ekte norsk lekegrind. De brune sammen med våre to hvite, forteller hun. I løpet av disse 15 årene var de hjemme i Norge en gang. Oppholdet på Madagaskar var spen nende. Hun beundret dette folket som var intel ligente og hadde sterke familietradisjoner og mye omsorg for de gamle. Aldri har jeg møtt så mye glede som den jeg møtte på landsbygda på Madagaskar, sier hun med stjerner i øynene. De knyttet seg ikke til ting og var fornøyd med lite. For de hadde et verdisystem som vi er i ferd med å miste. Det var en spennende tid. I andre periode ble Johannes kalt til presteskolen i Fiaranatsoa (som for øvrig betyr «den gode undervisning») i innlandet. Her begynte Gerd som engelsklærer på realskolen. Å være misjonær har andre verdier enn rede penger. Det var en tøff tid på den måten. Gerd

var flink med symaskinen og sydde nye klær til ungene og sydde om det som kunne brukes videre. Trass i sparsommelighet kom de likevel ikke hjem gjeldfri. Vel hjemme fra Madagaskar i 1971 hadde Gerd et par års «pustepause» før hun begynte som lærer på Kampen skole, hvor hun var til hun ble pensjonist. Fortsatt eventyrlysten Johannes Borgenvik fikk av NMS et kall til oppdrag i Hong Kong. Han skulle forelese på det Lutherske Presteseminaret. Det ble utgangs punktet for et opphold på to år i Hong Kong. Gerd ville fra sin side få mest mulig ut av oppholdet. Hun tok med seg tursekken og kart og trasket gatelangs i et halvt år for å lære byen å kjenne. Hennes kunnskap om byen og samfunnslivet ble snart kjent blant nordmenn på besøk, noe som gjorde henne til en populær guide. Flere ganger var hun også i Kina og i mange omkringliggende land. Seinere ble hun engasjert i informasjonsarbeid om misjonen og var korrespondent for Misjonstidende. Lokalt

Plassen er liten, men kunnskapstørsten er stor. Foto: Privat

tok hun initiativ til å starte Hong Kong Tidende, et informasjonsskriv til nordmenn i Hong Kong. Idé med samme intensjon som Mortepumpen, sier hun med et lunt smil. Erfaringene forteller hun om i boken «Eventyr i Hong Kong» (Luther Forlag 1997). Under oppholdet i Hong Kong fikk hun også fullført siste boken i Gro-serien. De første årene som pensjonister brukte vi til å bli bedre kjent i Europa. Det var også spennende. Nå er vi mer eller mindre fastboende, men det er godt det også etter år med mye flytting og reising. Vi sitter igjen med minnene om et langt og innholdsrikt liv og har mye å takke for. Skriving – en livsholdning For Gerd har skriving vært en livsholdning. Jeg kan ikke leve uten å skrive, slik har det alltid vært enten det er privat eller for det offentlige rom, har hun sagt mange ganger. Kanskje er det derfor hun har holdt seg så godt! Egentlig begynte skrivingen for alvor på båtturen hjem fra Madagaskar. Den varte i seks uker og hun fikk lyst til å skildre den turen og om hvor

dan barna deres hadde hatt det på Madagaskar. Her er det barnebokforfatteren Gerd Borgenvik som forteller. Siden da er det kommet 19 bøker fra hennes penn. Barnebarna synes det er stas å han en bestemor som barnebokforfatter. Hun forteller at hennes største skriveopple velse var nok i forbindelse med serien om misjonærdatteren Katrine. (5 utgivelser i tiden 1975 til 1983) I den forbindelse var det mange «annerledesbarn» (misjonærbarn) som betrodde henne at de hadde strevet med sin bakgrunn, men Katrinebøkene bidro til å gi dem identitet. Gjennom disse bøkene gikk det opp for dem at de hadde fått med seg verdier og livsholdninger, ikke minst i forhold til den tredje verden, som de ikke ville ha fått om de hadde vokst opp som «normale» barn i Norge. Jeg skriver for barn og ungdom, siden det er disse aldersgruppene jeg har hatt mest med å gjøre gjennom livet, forteller Gerd. Når jeg skriver for barn må jeg se på livet fra knehøyde, slik barn gjør. Jeg vil at barn skal lære noe og ha noe å hygge seg med.

Det ble mange turer til små landsbyer, og det manglet aldri på kontakt. Foto: Privat

Mortepumpen et hjertebarn Selv om Gerd Borgenvik nå forlater Mortepum pen vil hun fortsatt «mortepumpe». Hun binder seg ikke opp til noe ansvar, men kommer det en god tanke, kan vi ikke se bort fra at den formidles i bladet. Tiden i redaksjonen har vært en rik tid, hun har fått benyttet sine interesser og det har gitt livet innhold. I Hong Kong fikk vi mange gode venner. Foto: Privat

Som avslutning av samtalen kommer hun med en oppfordring til leserne. Der er mange som sitter inne med mye kunnskap, erfaring og gode historier på ulike felter. Skriv dem ned og del dem med Mortepumpens lesere! Vi avslutter den hyggelige praten med å sitere Gerds motto gjennom mange år: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.» Carpe diem! Redaksjonen takker for mange hyggelige år og håper skrivekløen vil holde seg stabil. Takk for godt samarbeid.

To av studentene tok den lange veien fra Hong Kong for å la seg vie i Kampen kirke. Ackie og Solomon. Foto: Privat

Likeverd og gjensidig forståelse Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal Foto: Stein Hugo Kjelby

Anne-Grethe Thesen Godal – sosionom og master i helse økonomi og planlegging

For oss som er mer enn 67 år, er det kommet en viktig bok om at vi har en stor oppgave foran oss. Boka «Brukermedvirkning – likeverd og anerkjennelse» er gitt ut av Universitetsforlaget. Redaktørene er førsteamanuensis Anne Grete Jenssen, universitetet i Stavanger og førsteamanuensis Inger Marii Tronvoll, NTNU i Trondheim. Oppgaven vår er å ta vare på egen helse og å ta regien når vi har med velferdstjenestene å gjøre. I et 150 års perspektiv har helseog sosialtjenesten endret seg radikalt. I Stavanger bys historie, bind 3 kan vi lese om Stavan ger Arbeids- og Aldershjem som kom i drift i 1905. Målgrup pen var «fattige gamle og andre voksne tapergrupper» (s. 180). Hensikten var muligens god,

men forskjellen mellom verdi ge og uverdige trengende ble synliggjort av makteliten og de besluttende myndigheter. Etter hvert har humanismen vokst fram – og med den etterkrigs tidens velferdsstat der vi som samfunnsaktører blir oppfordret til å tjene hverandre etter beste evne. Meningen var ikke at vi skulle tjene på hverandre, enten i form av å være offentlig ansatt og utøve maktarroganse og/eller drive foretak/egen næringsvirk somhet med fortjeneste som om velferdsstaten er en handelsvirk somhet. Vi må kunne forvente at de som skal gi oss helseog sosi ale tjenester oppfatter oss som medspillere og ikke som kunder eller konsumenter i et marked. Boka «Brukermedvirkning – like verd og anerkjennelse» drøfter alles rolle som «medspillere» i møte med velferdstjenestene. Gruppen 67+ er ikke særlig nevnt. Det handler om alle som trenger støtte, uavhengig av alder. Boka utdyper hva vi skal forstå med brukermedvirkning. Anne Grete Jenssen viser bl.a. til for valtningens endring av språk på 1960 og 1970 tallet der «omsorg» skiftes til «deltakelse». Like vel har praksis vært annerledes. Som da Stavanger Arbeids- og Aldershjem eksisterte, opplever mange den dag i dag både kren kelse og ydmykelse under hatten «omsorg» i stedet for brukermed virkning. Dette til tross for at dagens lovverk innen helseog

sosialtjenesten har lagt tydelige føringer for ansatte om krav til brukermedvirkning. Siden bru kermedvirkning ikke synes å fun gere, foreslås ofte «partnerskap» i stedet for brukermedvirkning. Brukerundersøkelser er kun for valtningens behov og ikke beho vet for å utforske hva som har betydning for oss som trenger assistanse. Ved å ta i bruk «part nerskap», kan vi nærme oss en form for likeverd og bedre makt balanse når det skal diskuteres om hvem som skal gjøre hva. Bokas siste kapittel omtaler kon sekvensene av at kravet til for valtningen om brukermedvirk ning ikke blir fulgt opp. Før steamanuensis Solveig Botnen Eide, universitetet i Agder spør seg om det kan hjelpe at vi hel ler snakker om medvirkning fra helseog sosialarbeiderens side. Vi over 67 år må tydeliggjøre hva vi kan klare selv for å holde oss i vigør og hjelpe helseog sosialarbeiderne til å forstå når det er absolutt påkrevet at de må medvirke og gi oss tjenester. Det er det som betyr at vi over 67 år tar regien i eget liv. Kanskje boka dersom det kom mer i nytt opplag, bør endre tittelen til «Forvaltningens med virkning – likeverd og gjensidig forståelse»?

Vinylplatene lever! Tekst og foto: Geir Johansen (mv)

De gamle Long Playing platene er i vinden som aldri før. Mens salget av Compact Discs stuper og CD platene er på vei til historiens søppelplass, så øker salget av LP plater jevnt og trutt for hvert år. Både ny musikk og gamle klassikere kommer på vinyl, og kvaliteten har aldri vært høyere med The Beatles «Stereo Vinyl Box Set» som et foreløpig klimaks. Den orienterte leser har selvsagt fått med seg at Beatles’ samlede verker nylig ble utgitt i en praktutgave på 16 plater, remastret og presset på 180 g. vinyl. Nå er det sikker mange av Mortepumpens lesere som har digre diskoteker i kjeller og på loft og som gjerne vil ta del i vinylrenessansen. Men hvordan komme i gang? Det enkleste er selvsagt dersom man er så heldig å ha en grammofon av tilstrekkelig kvalitet stående og restaurere denne. Følgende tre-punkts service er ofte tilstrekkelig: 1. Ny pick-up. Det finnes i dag et stort utvalg av gode og rimelige pick-ups fra kr. 1000 og oppover. Husk å følge fabrikantens anbefa ling for nåletrykk 2. Ny drivrem. Dette er helt avgjørende for å få korrekt hastighet og selv om den gamle er like hel skal den skiftes. Dersom grammofo nen er direktedrevet slipper du selvsagt dette (står som regel angitt på chassiset)

3. Smøring av midtlageret. Løft opp tallerke nen, rens aksling og lager med blåsprit og fyll på noen dråper symaskinolje (Ikke over driv dette punktet – akslingen skal smøres og ikke druknes) Pick-up kjøper du nederst i Kirkegaten hos en av de tre spesialforretningene Hi-Fi Klubben, Resonans og Maxwell. Drivrem kan være litt mer besværlig å finne, men dersom du ikke får tak i den er dette er god adresse: http://www.lpgear.com Hvis grammofonen var noe skrot da du kjøpte den er den i dag blitt til gammelt skrot, og da er det ingen vei utenom å kjøpe en ny. Utvalget er

Garrad 401 med SME V-12 arm.

Garrad 401 med SAEC 407/23 arm Decca Gold pick-up.

Transcriptors Saturn med Fluid arm og Shure V-15 Mk 111 pick-up. Førerkort: Elvis Presley.

stort og foruten de nevnte tre spesialbutikkene så har også Soundgarden ved Kvadrat Kjøpe senter et utvalg. Brukbare grammofoner starter på kr. 3-4000 fra velrenommerte produsenter som Rega, Thorens, Clearaudio og Project. Ellers anbefales det å holde seg unna de lands dekkende kjedene som reklamerer på fjernsyn. Disse har spisskompetanse på krølltenger og vaffeljern men mangler den nødvendige innsikt i musikkgjengivelse og lydutstyr. De såkalte «USB-platespillerne» er populære og praktiske for å konvertere LP til MP3. Ulempen er at lydkvaliteten ikke er på samme nivå som på en vanlig grammofon. Men det er platene som er det viktigste, og store deler av samtidsmusikken kommer i dag ut i

forseggjorte utgaver med utbrettomslag, farvet vinyl, trykte innerposer, nedlastingkoder og i noen tilfeller endog med en CD kopi. To høyde punkt fra 2012 som anbefales på det varmeste er Donald Fagen’s «Sunken Condos» og Bob Dylan’s «Tempest». Begge er svært vellydene og preges av sterke komposisjoner og produk sjoner som understøtter disse. I tillegg kommer gjenopptrykk av klassikere, og disse er i mange tilfeller faktisk bedre enn originalene. Standard verk fra Miles Davis, Elvis Presley, John Col trane, Led Zeppelin o.l. er i dag tilgjengelige i vinylutgaver basert på originale masterbånd. Se etter Mobile Fidelity, Friday Music, Clas sic, Acoustic Sounds og Rhino for førsteklasses pressinger. Det finnes flere gode butikker på verdensveven, og de beste er i USA. Ulempen med å handle derfra er uforholdsmessig høye fraktutgifter og postverkets avgifter som kom mer i tillegg. I Norge er The Garden og Big Dipper to pålitelige leverandører med store utvalg. Men du trenger ikke handle på nettet for å kjøpe LP plater og hva er vel triveligere enn å stå bøyd over kasser med LP’er? Platekompa niet på Arnageren begynte i fjor å ta inn vinyl på permanent basis og har et godt utvalg av gjenopptrykk og ny musikk. I Sandnes har Ivar Skei et omfattende utvalg av ny musikk og er særlig gode på moderne jazz. Er du på let etter de siste utgivelsene fra Rune Grammofon så er dette stedet for deg. I en tid hvor Wimp og Spotify har overtatt for CD er det nesten noe ironisk over at LP forma tet fremdeles lever. Men det er gode grunner til å hente frem de gamle platene og fylle på med nye eksemplarer. For det første tilbyr plater en materialitet som er fullstendig fraværende i filer og strømming. Omslaget er i seg selv et verk som skal studeres på egne premisser og platen krever respekt og innsiktsfull behandling for å yte sitt maksimale. For det andre er lyden bedre. Musikken presenteres som et organisk hele og de temporale og dynamiske aspekter blir bedre formidlet analogt. Å spille plater stiller krav, men den som investerer de nødvendige ressur ser blir rikelig belønnet!

Mangfold og dialog – utfordring for Norges framtid – Av dialogprest Kian Reme

Hva er Norges største utfordringer? Hvis vi prøver å se inn i glasskulen og spå om framtiden er det mye vi ikke finner ut av. Men noen av samfunnets største utfordringer framtrer tydelig, hvis vi prøver å se ti, tyve eller tredve år fram i tid. Jeg mener det er to store utfordringer som blinker seg ut. For det første Eldreomsorgen. Og for det andre Mangfoldssamfunnet. Eldreomsorgen Vi er vitne til en svært gledelig utvikling: Det blir stadig flere eldre – vi blir stadig eldre! På de siste hundre år har gjennomsnittlig levealder økt med hele 25 år. Dette skyldes mange ting, men den viktigste årsaken er at massefattigdommen i Norge er avskaffet. Vi sliter fortsatt med fattig dom i verdens rikeste land – men vi har avskaffet massefattigdommen og dermed en altfor tidlig død for de mange. Når etterkrigsgenerasjonen i tillegg får flere år på nakken blir resultatet en sterk vekst i antall eldre. Dette er ikke en «bølge», men en god nyhet! Men det følger selvsagt utfordringer med. Vi må planlegge bedre, slik at et færre antall arbeidsta kere er i stand til å skape nok verdier til å sikre velferdssamfunnet, herunder eldreomsorgen. Og

vi må stadig sikre at kvaliteten i eldreomsorgen er god for alle. Mangfoldssamfunnet Stadig høyere andel av Norges befolkning har sin bakgrunn fra andre land. Dette er også en gledelig utvikling! Etter 60- og 70-tallets arbeidsinnvandring har Norge hatt flere perioder med et relativt høyt antall asylsøkere og flykt ninger. Regjeringen har strammet ganske hardt inn på dette, men vi opplever nå en ny vekst i arbeidsinnvandringen, særlig fra øst-Europa og de mange nye medlemslandene i EU. Det er ikke et problem at vi blir flere eldre – selv om det følger utfordringer med. På samme måte er det heller ikke et problem at vår felles etniske bakgrunn blir mer sammensatt og mangfoldig – selv om det følger utfordringer med. Faktisk innebærer innvandringen at vi lettere kan løse utfordringene i eldreomsorgen. Allerede i dag er det et betydelig antall av våre helsear beidere, sykepleiere og leger, hjelpepleiere og portører som ikke er født i Norge. Helse Vest påpeker at vi om noen år vil ha behov for 40 000 flere ansatte i helsesektoren, bare i Helse Vest

– området, de fleste av dem må vi klare å rekrut tere fra andre land. Noen språkproblemer og noen kulturkollisjoner får vi med oss på veien. Men det viktigste er at uten et sterkt utenlandsk innslag av helsearbeidere, vil vi få store proble mer med å løse velferdsutfordringene. Kirkelig Dialogsenter Det norske folkets reaksjon etter terroren som rammet oss 22 juli i fjor var at vi skulle arbeide for mer mangfold, mer toleranse, mer dialog – altså det motsatte av det gjerningsmannen for søkte å oppnå med sine grufulle drap. Ett av de konkrete virkemidlene som Stavangers biskop Erling Pettersen tok initiativet til, var å opprette Kirkelig Dialogsenter, der jeg er daglig leder og dialogprest. Dialogsenteret arbeider først og fremst med religionsdialog. Religionens plass i det norske samfunn har endret seg. Dels er dette en følge av en lang bevegelse de siste 150 år, der samfunnet har endret seg fra å være et udemokratisk, monolit tisk og entydig evangelisk-luthersk samfunn, til et demokratisk samfunn der det skal være plass til andre livssyn. Endringen skjedde først gjen nom et stadig større innslag av andre kristne trossamfunn (’dissentere’), og deretter gjennom framveksten av den ikke-religiøse humanismen. De siste 40-50 årene har dette blitt utvidet gjen nom et stadig større innslag av andre – tidligere «fremmede» – religioner. Dialogsenteret utvikler et omfattende og bredt nettverk der det skal være plass til alle. De tre største livssynsamfunnene deltar: Den norske kirke, muslimene og humanetikerne. I tillegg er det organiserte religiøse samfunn fra hele ver den: hinduer og buddhister, teosofer og holister, baha’i og mormonere. De og ennå flere bidrar til å skape et mer mangfoldig samfunn. Vi bygger velferdssamfunnet videre – sammen! Dialogsenteret er opptatt av å utvikle samspill og deltakelse. Vi vil lytte til hverandre, lære av hverandre, og endre oss slik at vi bygger ned bar rierer mellom oss, – samtidig som vi ivaretar og respekterer forskjellene. Det er nok av historiske eksempler som viser hvor galt det går der religiøse av ulik tro velger konfrontasjon framfor dialog.

Kian Reme.

Konkret arrangerer vi rådsmøter hvert kvartal, åpne dialogkvelder hver måned og kveldsguds tjenester hver måned. Vi bygger opp et skolepro gram for å engasjere lærere og elever i dialog på tvers av kulturer og livssyn. Vi samarbeider med andre som er opptatt av integrering og dialog – Internasjonalt Hus og andre. Prinsipper og utfordringer Mangfoldssamfunnet kommer ikke av seg selv. Når folk fra ulike kulturer møtes er det et poten sial for samhandling og respekt – men også et potensial for konflikt. Vi må lære oss å leve med konflikter og spenninger. Europa besto ikke prøven i forhold til jødene. Nazismen var kulminasjonen av en antisemittisme som hadde eksistert i hundrevis av år. Heller ikke Norge besto prøven. Nazistene bærer hovedansvaret for den jødiske tragedien i Norge. Men også det norske storsamfunnet sviktet. Består vi prøven i møte med den muslimske minoriteten? Det er dessverre en utbredt skepsis mot muslimer i Norge i dag. Mediene bidrar gjennom stadig å framvise ekstreme grupper og enkeltpersoner, i stedet for den jevne muslim som tar sin tro på alvor og gjør sitt beste for familie og samfunn. Kulturspenninger er ikke noe nytt, heller ikke innad i det etnisk norske storsamfunnet. Vi

vestlendinger har opplevd nok av spenninger i forhold til østlendinger. Nordlendinger opp levde før svært ofte mobbing og trakassering fra ‘søringer’. Byfolk og bygdefolk tenker slett ikke alltid likt. Og kulturspenningene mellom eldre og unge er også et kjent og vanlig fenomen. Vi må møte kulturspenninger offensivt, basert på noen grunnleggende prinsipper: • Statsråd Jonas Gahr Støre har i tale og skrift snakket mye om ‘Det nye norske VI’. Vi kan ikke velge vekk mangfoldssamfunnet. Det har kommet for å bli. Spørsmålet og utfordringen er om vi klarer å utvikle samarbeid og sam handling, i stedet for spenninger og konflikter. Vi må klare å danne et nytt norsk VI, der vi ikke lenger skiller mellom ’oss’ og ’de andre’. • Arbeid for alle må være et bærende prinsipp. Det er fortsatt slik at mennesker med unorske navn møter fordommer og hindringer når de søker arbeid. Arbeidsledigheten er dobbelt så stor blant innvandrerbefolkningen i forhold

til etniske nordmenn. Mens ledigheten blant etnisk norske nå er i underkant av 3%, er den nesten 6% i innvandrerbefolkningen. Men snur vi på dette er det heldigvis slik at langt over 90% av arbeidsføre innvandrere er i arbeid – igjen en god nyhet som for ofte framstilles som noe negativt. • Ytringsfriheten må forsvares og bevares – samtidig som vi gjør det vi kan for å unngå å krenke annerledes troende og tenkende. Frihet under ansvar betyr at vi må forsvare og slå ring rundt dem som opplever at noen krenker deres hellige verdier. • Religion og livssyn skal og må være reelt likestilte. Det viktigste prinsippet i møte med samfun nets største utfordringer, enten vi snakker om eldresomsorgen eller om mangfoldssamfunnet, må være den gode, gamle parolen som kanskje var den viktigste i Norge etter krigen: Gjør din plikt – krev din rett!

Kirkelig Dialogsenter Stavanger 12

Tro og tanke

«ENSOM, MEN IKKE ALENE» Om jeg ikke husker feil, så skrev dronning Juliana av Nederland en bok med denne tit telen mot slutten av sitt liv. Hun hadde hatt mye å slite med og tunge byrder å bære, men kjærligheten til land og folk drev henne videre. Hun var også et sterkt troen de menneske, og det var i troen hun fant sin styrke. Ved korsets fot kunne hun legge fra seg byrdene og gå frimodig videre. Dron ningen la ikke skjul på at hun ofte følte seg ensom i oppgaven som regent, men det som holdt henne oppe, var vissheten om at det gikk en ved hennes side som aldri sviktet, og som ga henne den kraften hun trengte. I fjor høst ble ensomhet satt i fokus på en helt spesiell måte. Først ute var han som gikk til avisene og fortalte åpent om sin ensomhet. Det resulterte i en venneklubb som etter hvert fikk flere hundre tilhengere, noe som igjen førte til en bedre tilværelse for mange som ikke hadde hatt noen de kunne dele sine tanker med. For kong Harald, som er en talsmann for et rausere og mer inkluderende samfunn, var denne hendelsen så viktig at han tok det med som et ledd i sin nyttårstale til det norske folk. Mange vil også huske enslige Gudrun på 88 år, som averterte i avisen etter noen å være sammen med på julaften. Annonsen vakte oppmerksomhet, og responsen var så stor at mange som ellers ville ha tilbrakt julen i ensomhet, fikk noen å dele høytiden med. Dronning Juliana hadde familie og sikkert mange venner hun kunne snakke med, men når det virkelig røynet på, og hun kjente at hun stod alene med ansvaret, gikk hun bøn nens vei for å få den kraften hun trengte.

Hos Jesus kunne hun komme fram med det som var vanskelig, og vite at hun ble tatt på alvor. Det var dette apostelen Peter også hadde opplevd, og derfor kommer han med denne oppfordringen: «Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» Og Jesus selv sier det slik: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Det er en oppfordring og et løfte som står åpent for alle, også i 2013. Gerd Borgenvik

Bjarne Restan fra Stavanger; tegneren i MAGASINET FOR ALLE Av Reidar Frafjord

skapelig stoff, reiseberetninger, spørrespalter og ikke minst romanføljetonger. Mange kjente norske forfattere fikk sin debut i Magasinet. Her kan nevnes navn som Tor Jonsson, Arthur Omre, Alf Prøysen og Inger Hagerup. Etablerte forfattere som jevnlig bidro med artikler i bladet, var bl.a. redaktøren utpå 1930-tallet, Nils Johan Rud, videre Aksel San demose, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Sigurd Hoel og Helge Krog for å nevne noen. Tegnet av PEDRO i VG, på 60 års dagen, 27. okt. 1958.

Magasinet for Alle var et norsk ukeblad som utkom mellom 1927 og 1970. Det opprinnelige navnet var Arbeidermagasinet, senere ble det til Arbeidermagasinet for Alle, før navnet under den 2. verdenskrigen ble endret til Magasinet for Alle. Selv om magasinet fra starten av hadde en klar sosialistisk profil, rekrutterte det først og fremst partipolitisk uavhengige medarbeidere. Bladet var et særegent fenomen i norsk presse. Med sin profil ønsket det å underholde, fremme folkeopplysning og være et norsk alternativ til utenlandsk triviallitteratur. Første året utkom det tre numre, deretter hver fjortende dag, og fra 1929 ble det et ukeblad. Magasinet ble lest på omgang blant folk; oppla get steg fra 20.000 eksemplarer til 70.000 i 1932 og 100.000 før krigen. Man satset på litteratur som skildret vanlige folks liv, men også histo riske artikler og aktuelle, internasjonale temaer. Ellers var det naturskildringer, populærviten

Like etter frigjøringen hadde Magasinet sin opplagstopp på 140.000 eksemplarer. Etter hvert minket opplaget; konkurransen fra en rekke andre blader og etter hvert andre medier, et sviktende distribusjonsnett og innføringen av bladmomsen, bidro til at Magasinet ble nedlagt i desember 1970. I Mortepumpen nr. 3/2012, i min artikkel «Fra Fagerhøi til Furu gård», finner vi en tegning som Bjarne Restan laget av Torger Kommedal, som var bror til Restans mormor. Sistnevnte Berta Marie Kommedal var blitt enke 21 år gammel og hadde giftet seg på ny med Peder Pedersen FrafjordØyren. På Øyren ble så Bjarnes mor, Anna, født i 1871. Da hun var tre år gammel, flyttet familien til et gårdsbruk på Nedre Tasta, gård nr. 29, bruk nr. 4, et stykke opp av Lille Stokkavann. Her var de til ca. 1880. De flyttet så til Østre bydel og tok etternavnet Øren (senere Ørn). Ifølge 1885-tellingen for Stavanger bodde foreldrene med fem barn i «Pedersgaden 109». Anna må ha vært ei lydhør og begavet jente. Da hun ble konfirmert i St. Johannes menighet høsten 1886, anmerket presten: «Særdeles god kundskap». Åtte år senere, i 1894, giftet hun seg

bl.a. i et brev til en onkel, datert Oslo, 2. juledag 1930: «Ja, og så sitter jeg her og minnes – minnes mine barndoms juler – minnes min salig bestemor – det kjære, kjære gamle skinn, som gjorde alt hun kunne evne og mer til. Og jeg minnes henne julaften, når hun kom hjem – trett var hun – hun hadde vel klippet en tretti – firti sauer – det var jo i slagtesesongen. Å, ja, og så hadde hun kurven sin med, kurven med hennes verktøi, de store sauesaksene og båndet hun knyttet sauene med og der var gjerne rester fra hennes fattige frokostmat – å du kjære, kjære gamle skinn, og midt oppi det hele var det epler hun hadde kjøpt til oss – for det var jo jul – og eplene smakte vel litt av saueull og kanskje det også var en sauelort i kurven – akk, men du min kjære bestemor om jeg ennu engang kunne få smake dine epler – aldri har noen epler smakt slik som dine. Bjarne 2 år gml. (Fra bladet NUMER 49 Nr. 3/2001).

med Oluf Restan, en matros fra Trondheim som var fem år eldre. Det påfølgende året, i desember 1895, døde faren til Anna, arbeider Peder Ørn. Tre år senere, 27. oktober 1898, kom Bjarne til verden. Han fikk ei søster som ble født 27. september 1900 og oppkalt etter moren, Anna (Olufine). Så er det at sorgen rammer den lille familien. Mens faren er til sjøs, blir moren syk og må legges inn på sykehuset. Den 2. november 1903 døde Anna Restan av «aktinomykose», en syk dom fremkalt av strålesopp som medfører en bakterieinfeksjon som angriper de indre organer. Den kommunale folketellingen dette året nevner lakonisk at mannen Oluf er i utlandet, «var hjem me i juni, har intet sendt hjem til Underhold». Slik ble det til at mormoren, Berta Marie, i årene fremover måtte ta seg av de to ungene som var fem og tre år da moren døde. Da Berta Marie gikk bort 86 år gammel i 1929, fikk hun nydelig omtale. Bjarne Restan skriver

Og hennes juletre, det var i høiden en bitteliten furubusk, som hun bandt fast i sengestolpen, og julepynten, det var de selvsamme epler, som hang i snelletråd. Å,ja, det hendte også at det ikke var juletre, men så hang hun en hyssingsnor opp i en krok og på snoren hang hun fire , fem epler og appelsiner, det var juletreet vårt. Men nå er hun død og borte…hun vår kjære snille far og mor…og aldri får vi lønne henne igjen. Aldri får vi anledning til å tenne gledens julelys for henne. Men hun lever enda, i minnernes glans, i den rene kjærlighets glorie…» Bjarne Restan hadde i Magasinet nr. 21/1941 en håndtegnet «selvbiografi», gjengitt i tidsskriftet «Numer 49», og skriver her bl.a. om barneårene: «Mor døde tidlig og far var til-sjøss. Derfor var min søster og jeg hos mormor. Hun klippet smale på slakthuset og vi hadde ingen barnepike til å passe på oss. Vi gikk på sjølstyr under hele oppveksten. Vår snille og tapre mormor arbeidet sent og tidlig til hun var over 80.» Oluf Restan kom ikke tilbake til barna sine. Bar nebarnet, Per, opplyser at faren, Bjarne, aldri så faren sin igjen. Oluf Restan ble senere gift i Stor britannia og fikk 10 barn med sin britiske hustru. Når det gjelder søsteren, Anna, skal hun ha bodd

hos faren i England en periode. Dette forteller hennes datter, Christine Brynie Sørensen. (Anna bodde hele livet i Stavanger, ble gift med Olaf Brynie, fikk tre barn og døde 94 år gammel). I 1906 startet Bjarne sin 5 – årige folkeskoletid på Petri skole. Protokollene fra denne tiden viser at Bjarne var en meget flink elev, blant de aller beste i sin klasse. På den tiden fikk man tallkarakterer helt fra 1. klasse. Høsten 1911 gikk han over på Storms middelskole, men skolegangen her ble dessverre kortvarig. Han forteller selv: «Historielæreren hadde det med å sparke elevene med eller uten grunn. En dag han ga et riktig stygt eselspark til en elev, laget jeg en privat sit-down streik da jeg ble spurt i leksen. Jeg ble dradd ut til vår uformelig tjukke rektor. Der fikk jeg en kraftig ørefik.» Dermed forlot Bjarne kon toret og kom aldri mer tilbake til skolen.

I tiden på Petri skole bodde han og søsteren sammen med mormoren til leie i Kirkebakken 18 på Bergeland. I folketellingen 1910 hadde 35 personer tilhold i denne bygningen fra ca. 1875. I mai 1914, 15 ½ år gammel, stod han til konfir masjon i Johannes-kirken. Den lille familien var da flyttet til «Mellemgt. 16», og det var nok her han i 1915 laget en tegning som ble offentliggjort i avisen 1ste Mai. I de nærmeste årene, under den 1. verdenskrigen, hadde han flere forskjellige jobber. I Mortepompen, et vittighetsblad i Stavanger, var han kom binert tegner, redaksjonssekretær og «brennevin reseptavhenter» for redaktøren. Men da freden kom i 1918, gikk bladet inn. Han dro nå til sjøs som messegutt, turer på Holland, og vel hjemme igjen fikk han arbeid på en hermetikkfabrikk. Så fulgte nødsarbeid ute ved Ullandhaug og deretter arbeid på en blikkemballasjefabrikk. Han uttalte en gang at han hadde hatt befatning med alle slags bokser, unntatt bankbokser!

Familien samlet: Bjørg, Bjarne, Astri og Per Arnulf. (Bilde fra Tove Lassen Johansen, Stavanger).

På denne tiden fikk han også antatt en del teg ninger i Stavanger Aftenblad og Stavangeren. Men 25 år gammel, etter år med strøjobber, følte han at fødebyen ble for trang for ham. Han dro til Kristiania i 1923 med et fargeskrin, med 2 kr og 50 øre i lommen og politisk radikal. «I byen uten spor av hjerte svalt jeg og hadde det j…… i et par år», fortalte han i 1933. Han leverte tegninger til flere for lengst glemte publikasjoner: Alarm, Tusen hjem, Vor Tid, For Alle o.a.. Deretter kom han til Drammen og opp søkte Fremtiden hvor han holdt til i 3 måneder. Avisen hadde imidlertid ikke råd til å ha egen tegner; derfor dro han tilbake til hovedstaden hvor han giftet seg med Astri Fosstvedt (19041995). Paret fikk to barn; Bjørg f. 1925, gift Braanen, mor til bl.a. redaktøren i Klassekam pen, Bjørgulv Braanen, og Per Arnulf, f. 1927, professor i russisk. I hans første tid i Arbeidermagasinet kom hans venstreradikale samfunnssyn til uttrykk gjennom en tegneserie, Sjur Sjursen vil bli kapitalist, der han etter hvert sørget for både tekst og tegninger. Mye her kan minne om tankegangen i Falkber gets Bør Børson. Serien som gikk fra 1928 til 1933, slo veldig godt an blant et lesehungrig publikum. Sjur ble kapitalist, men det ble ikke Restan som var trofast mot livssynet sitt. Magasinets tegnere hadde gjerne sin bakgrunn fra Tegneskolen og Kunstakademiet. Unntaket var Bjarne Restan som helt og holdent var selv lært. Restan var i det hele tatt Magasinets faste tegner fra begynnelsen til slutten. Han tegnet ca. 10 forsider årlig gjennom 1930-, 40-, og 50-tallet og ellers mellom 5 – 15 illustrasjoner i hvert num mer alle disse årene. «Med sine hundretusener tusjpennestreker var han i årene 1927 – 1963 Magasinets medarbeider nr. 1», skrev Nils Johan Rud. Restan var en dyktig og original tegner, men vi finner ham ikke blant de kunstnerne som er nevnt i Norsk Kunstnerleksikon eller andre oppslagsverk. Det kan skyldes at han fullt og

helt ofret seg for magasinillustrasjoner. Kunst utstillinger var han ikke interessert i. Likevel, i over 30 år var han blant våre fremste illustratø rer, og i tillegg til sin formelle dyktighet hadde han en humor og fantasi som få andre. «Han satt der i miljøet i Magasinet, Bjarne Restan, med sin etter hvert blanke, leninistiske skalle, det lett asiatiske smilet – men ansiktet var nok mest vårt eget vestlandske keltiske – og med sitt blidt sarkastisk rogalandske tungemål», uttalte Nils Johan Rud. I mai 1942 tegnet Bjarne Restan en forside som fikk konsekvenser: En linerle med amerikanske flyverdistinksjoner tripper over vårlig jord som skjuler to marker som hvis man snur bladet på hodet, danner initialene V Q for Vidkun Quis ling, og de er begge «stripete!». I bakgrunnen står vårens bjørk nyutsprunget. Med litt fantasi kan man se et «Leve H7» varsomt risset inn. Umiddelbart etterpå ble både Restan og den ansvarlige bladeier hentet av Statspolitiet og fikk et kort fengselsopphold. Det lå i hele Restans natur å «finte» etter nazistene. Det var antakelig denne «motstanden» som førte til at han etter krigen fikk foretrede for Kongen; men han så noe mislykket ut da han kom fra slottet.. På spørsmål om hva kongen hadde sagt, nevnte Bjarne Restan: «Han radla jo litt om Stavanger.» Og da Restan hadde uttalt han var republikaner, hadde kongen sagt: «Udmerket». «Kan du begribe hva han mente med det?» For en rekke tegnere har det vært slik at deres produkter er blitt resirkulert som tidstypiske kulturbilder. Slik har det ikke blitt for Bjarne Restan. Magasinet for Alle gikk inn ikke lenge etter at han selv var borte; han kunne derfor ikke bli relansert eller framhevet der i ettertid, noe som ville vært naturlig. Mens han levde, var han en selvsagt personlighet; i årene som fulgte har han blitt glømt og gjømt. Glømt fordi de som kjente ham, døde, og gjømt fordi produk tene hans ikke lenger var fysisk tilgjengelige for publikum.

(Tegnerne i Arbeidermagasinet/Magasinet for alle-Avistegnernes hus, mai 2011).

De siste årene av sitt liv var Bjarne Restan preget av sykdom. Sønnen, Per, kunne fortelle at faren hadde fått «røykeben». Dette førte til at han måtte amputere den ene foten. Den 25. august 1969, knapt 71 år gammel, la gjøgleren og satiri keren fra Stavanger ned blyant, penn og tusjpen sel for godt. Han er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo, hvor også han hustru, Astri (1904-1995) ble stedt til hvile.

Kilder:

Tove Lassen Johansen, Stavanger. Per Restan, Oslo. Bjørgulv Braanen, Oslo. Kjell Bols, Stavanger. Christine Brynie Sørensen, Stavanger. «Udmerket»!: Artikkel av Einar Økland I NUMER 49, nr 3/2001. Eivind Berggrav: Magasinet, bladet som skapte kulturhistorie.Tiden Norsk Forlag. Nils Johan Rud: Av et halvt hundre år. Gyldendal Forlag. Stavanger Byarkiv: Skoleprotokoller for Petri folkeskole og Storms middelskole. Digitalarkivet: Kirkebøker og folketellinger.

Gunnar A. Skadberg:

VANNBØTTA FRA BLIDENSOL: INNLEDNING I september 2011 fikk jeg kjøpe et gammelt lærspann som hadde tilhørt brannummer 628 b som tilsvarer Blidensolstredet 13 i Stavanger. Spannet var tatt vare på av Ove Hovda, en t idligere eier av dette huset. Og huset eksisterer fortsatt som en del av «Gamle Stavanger».

Vannbøtta fra Blidensolstredet 13 påmalt brannummer «628. B» og initialene «S.E.S.» Bøtta rommer 6 liter vann.

La oss se hvilken stavangerhistorie vi kan få ut av dette klenodiet av et brannspann fra Stra’en. I en tid før byen fikk vannverk og vannledninger, måtte folk ty til slike spann i forsøk på stagge aggressive husbranner fra å spre seg, og ilden hadde gode vilkår i dager da trehusene i Stavanger var tjærebredde og hadde tak belagt med never og torv.

Disse spannene, laget av lær eller lerret, skulle henge under takskjegget på husene, alltid i beredskap i tilfelle ildsvånde, og stakkars den som fjernet et slikt spann fra det huset det t ilhørte! Begynte det å brenne, skulle alle som var i stand til det, møte opp ved brannstedet og forsyne seg av spannene. Det ble deretter dannet en lang rekke til nærmeste vannkilde, for Strandens vedkommende var det enten Vågen eller nærliggende vannrike brønner. Spannene ble fylt med vann og sendt fra mann til mann opp til brannstedet mens de tomme spannene ble fraktet i retur på raske barneføtter.

OLENE OG ERIK SVENDSEN Det var enke Olene Svendsen som i 1830 fikk kjøpe en tomt av gården Blidensols eier, skreddermester og haugianer Michael Svend sen (Eeg). Fru Olene Svendsen var enke etter Erik Svendsen Rise fra Hå som hadde flyttet til Stavanger der han i 1790-årene fikk arbeid som kramboddreng for handelshuset Kielland. I 1797 fikk Svendsen Rise borgerskap i byen med rett til å drive selvstendig handelsvirksom het. Året etter ble han gift med Olene Larsdatter Aarsvold (1774-1848). I årene som fulgte bygde ekteparet Svendsen opp den velrenommerte

assorterte detaljhandelen «Svendsabuå» eller «Svandsakramboden» som hadde tilhold i Nedre Strandgate 9, et hus Svendsen Risa fikk kjøpe for 900 riksdaler av sin arbeidsgiver, Gabriel Schan che Kielland. Fru Olene Svendsen var en solid støtte for mannen i arbeidet med å bygge opp en selvstendig næringsvirksomhet. Hun drog f.eks. ofte til Bergen for å supplere «Svendsabuå» med kvalitetsvarer. Ekteparet Svendsen bygde etter hvert opp en solid forretning tuftet på kolonial varer, sildehandel og skipsrederi. Erik Svendsen døde 66 år gammel i 1829, og han ble gravlagt under golvet i Domkirken. Han

lærspannene med initialene «S.E.S» ble tatt vare på i dette huset like fram til et nytt årtusen. Før Olene Svendsen døde i 1848 skrev hun sitt testamente der hun bl.a. uttrykte som sin siste vilje at store deler av hennes formue skulle for deles til «gamle, forsvarsløse, verdige Fruentim mer, Missionen, Asylet m.m. da Gud saa rige ligen har Velsigned mine Børn i det timelige.»

Maleri av Olene Larsdatter Aarsvold (1774-1840). Dette må være et av de første kvinneportrettene vi har fra Stavanger på 1800-tallet. Trolig er det malt av N orges første afrikamisjonær, bergenseren Hans Christian Knudsen. Olene har på seg herrnhuterkvinnenes karakteristiske blondekyse og et vakkert sjal. Bildet er lånt av Trond Sverre Heskestad på Bryne.

etterlot seg da en solid forretning som Olene i første omgang drev videre før hennes to søn ner, Lars og Svend, utviklet den videre under firmanavnet «L & S Svendsen». De to brødrene overtok skjøtet på Nedre Strandgate 9 i 1841. Lars hadde da livnært seg som skipper i byens handelsflåte noen år. Han var også en dyktig skipskonstruktør. På lærspannet fra Blidensolstredet er initialene «S.E.S.» påmalt. Bokstavene forteller at det var Svend Erichsen Svendsen som ordnet det slik at moren i enkestand fikk kjøpe tomt nord på Stra´en der hun fikk sette seg opp sitt hus i Bli densolstredet 13 i 1837. Og det var sønnen som ustyrte huset med de pålagte brannspannene. Etter fru Olene Svendsens død i 1848, ble huset hennes solgt til Rasmus Johnsen Engøen, men

FAMILIEN SVENDSEN SOM MODEL LER FOR ALEXANDER L. KIELLANDS ROMAN «JACOB»? Den siste romanen Alexander L. Kielland skrev, «Jacob» fra 1891, fikk navn etter hans tippol defar, grunnleggeren av handelshuset Kielland, Jacob Kielland d.e. Eller kanskje var det Jacob med «Himmelstigen» fra Det gamle testamentet han tenkte på. I romanen hører vi alle fall om en husmannsgutt som slår seg opp til å bli en av byens fremste forretningsmenn, slik også Erik Svendsen gjorde det. Forfatter Kielland gir et levende og fargerikt bilde av liv og røre, men nesker og arbeidsforhold i Cornelius Knudsens forretning «på Torvet». Også i romanen får oppkomlingen fra landsbygda kjøpe forretnings gården av sin arbeidsgiver, før han tar trinn for trinn oppover den sosiale rangstigen i kystbyen. Lokalhistoriker Sverre Heskestad fant mange likheter mellom kjøpmannen i «Svendsbuå» og romanfiguren. Erik Svendsen senior kom aldri på Stortinget slik det lyktes for Alexander L. Kiellands opp komling Tørres Snørtevold i romanen «Jacob», men Erik Svendsens eldste sønn, Lars Svendsen (1802-1859) satt på Stortinget i årene mellom 1842 og 1858. Lars Svendsen var gift med Sara Mouritzen fra Tjensvoll ved Stavanger, og dette ekteparet bodde i Nedre Holmegate 8. Sara ble siden kjøpmann Peder Ramslands tredje kone, og hun ble dermed ste-svigermor til Alexander L. Kielland. Ingen av representantene for Svendsen-familien hadde de negative egenskapene Kielland tilleg ger sin overflatiske, vulgære og begjærlige Tør res Snørtevold som stjal fra kassen fra første dag han fikk arbeid hos Cornelius Knudsen. Tørres Wold som han etter hvert kalte seg, tjente en for

Blidensolstredet 13 som Olene Svendsen bygde som sitt «enkesete» i 1837.

mue i «lutter Uret og Uhumskhed» i et samfunn der veien «fra neden og tiltops var lagt til rette for den Vindsyge, der aldrig skammede sig, det Hykleri, som aldrig blinkede.»

inn følgende annonse i Stavanger Amtstidende: «Skibsleilighed til Amerika. Dersom en passelig antal Passagerer til 15. Februar tegner sig, lade vi vort Barkskib Marie afgaae til New York.

Far og sønner Svendsen var i motsetning til Tør res Snørtevold en «pryd for vor by», skrev Chris tian Henriksen i sin erindringsbok «Stavanger i svundne dage», og han slår samtidig fast at disse personer var milelangt fra å inneha de personlige egenskapene Kielland har tillagt sin hovedper son i «Jacob». Men det forhindrer ikke at forfat teren har nyttet rammene fra Svendsen-familiens liv som kulisser for sin roman. Ja, faktisk er det meget sannsynlig at det var nettopp det han gjorde, for denne formen for «modellering» var typisk for Kielland.

2de Personer som før have været i Amerika agte at afgaae did igjen med denne Leilighed. Reflekterende behage at henvende sig til L. & S. Svendsen.»

FIRMAET «L. & S. SVENDSEN» Firmaet «L. & S. Svendsen» drev bl.a. sildeek sport, og firmaet investerte penger i et trankokeri i Finnmark, og forretningen var den første som solgte tran i Stavanger. Etter hvert fikk bedriften en skipsflåte på 16 skip. Kramboden ble drevet videre som en av de beste i byen, og firmaet satset også på emigrantfart. I 1848 satte firmaet

Det var Lars Svendsen som var daglig leder av firmaet. Han satt i byens første formannskap fra 1837 til 1844 og fra 1855 til 1859, og han var, som nevnt, stortingsrepresentant fra 1842 til 1858. Han satt da i Odelstinget og var medlem av nærings- og tollkomiteen. SVEND ERICHSEN SVENDSEN Svend Erichsen Svendsen som har fått malt sine initialer på lærspannet, var en av lederne i byens brødremenighet. Han var født i Stavanger i 1805. I sin ungdom, på begynnelsen av 1820-tallet, stu derte Svend handelsvirksomhet i byen Harwich ved Themsen, etter råd fra farens gamle arbeids giver, Gabriel Schanche Kielland. Svend tok sin handelseksamen i England i 1827. Men allerede

giftet seg med. Svendsen var en hyppig gjest hos Gabriel og Gustava Kielland i prestegården på Skutegjerd i Finnøy på tross av den lange roturen nordover. Men han hadde stor interesse av å dis kutere ulike saker med soknepresten som også sympatiserte med brødrevennenes trosoppfat ninger. Men i prestegården virket også en kjekk stavangerjente som husjomfru, og hun ble siden Svend E. Svendsens kone.

«Svendsabuå», Nedre Strandgate 9 og 7, der far og sønner Svendsen drev sin velrenommerte handelsbod. Huset nærmest (nr. 9) var også bolig for familien Svendsen. Det var her Jacob Kielland d.e. startet sin virksomhet som handelsmann i Stavanger i 1750. Disse husene lå like ved trappene ved Rosenkildehuset i Nedre Strandgate 11. Tegning: Gunnar Wareberg. Statsarkivet i Stavanger.

5. desember i 1826 var han med på å stifte lan dets første misjonsforening i Jonas Olsen Aarres hus i Nedre Strandgate 29. I England var Svend kommet i kontakt med frie evangeliske forsamlinger, og i Stavanger knyttet han seg til brødremenighetens forsamling under ledelse av jærfogd Søren Daniel Schiøtz. Send E. Svendsen var også deltaker ved dannelsen av Det norske misjonsselskap i Kongsgaten 48 i 1842, og han ble da bedt om å ta på seg vervet som selskapets første kasserer. Han satt også i styret for Josefinestiftelsen i mange år, og han var med på å starte Stavanger og landets første søndagsskole i Asylgaten 6 i 1844. Samme år var han med å opprette Barneasylet på St. Peders gjerde (Asylgaten 8). Han stod i spissen også for dannelsen av en avdeling under Den norske Sjømannsmisjon i Stavanger i Nygatens forsam lingshus i Nygaten 11 i 1864. Svend Erichsen Svendsen og sokneprest i Finnøy, Gabriel Kirsebom Kielland, var venner fra ung dommen, og de holdt kontakt gjennom alle årene familien Kielland hadde opphold på Finnøy. Kielland var stavangergutt og hadde vokst opp i Urgaten 2-4, og i Nedre Strandgate 16 møtte han sin slektning, Gustava Blom, som han siden

BERGITTE HOGSTAD SVENDSEN Husjomfru Bergitte Hogstad på Skutegjerd var født i Stavanger 21. mars 1813. Hun var datter av John Jensen Jørstad og Guri Pedersdatter Hogstad fra Sola. Bergitte Hogstad ble gift med Svend Erichsen Svendsen i 1835, og paret ble viet av Kielland i kirken på Hesby den 2. september dette året. Før denne tid hadde Svendsen vært på besøk på Finnøy hver lørdag for å treffe sin forlovede. Ekteparet Svendsen bosatte i Svendsen-eien dommen i Nedre Strandgate 9. Der døde Bergitte Hogstad Svendsen i 1864. Svend E. Svendsen og fru Bergitte Hog stad Svendsen fikk bl.a. datteren Gabrielle Gustava, oppkalt etter Bergittes arbeidsgive re på Finnøy. Gabri elle Gustava Svendsen (1848-1911) ble i 1871 gift med misjonshøv Svend Erichsen dingen og generalse Svendsen (1805-1881) kretæren i Det norske som har fått malt sine initialer på vannbøtta Misjonsselskap, Lars fra Blidensolstredet 13. Nilsen Dahle (1843Foto: Misjonshøyskolens 1925). Dette er altså arkiv i Stavanger. noen av de interessante trådene vi kan følge fra vannbøtta som hang under takskjegget i Bli densolstredet 13 i 170 år før det havnet i mine gjemmer på Sunde. I dag står det Elisabeth Renberg på postkassen ved Blidensolstredet 13, noe som vel borger for at kulturelle interesser fortsatt er til stede i dette gamle huset i byens mest verneverdige bydel.

Alma Ata – stort eple i Kazakhstan Tekst og foto Kristian Grønn og Wikipedia

Alma Ata.

Alma Ata betyr stort eple og store var de også de jeg så på markedet. Eplene var på størrelse med en honningme lon, røde og velsmakende. Det fantes også et rikholdig utvalg av andre sorter, og meloner i haugevis (bokstavelig talt). Det er ikke epler og meloner vi noe eldre forbinner med byen Alma Ata. Noen tiår tilbake var det skøyter og nye rekorder på banen vi husker. Var de russis ke skøyteløperne blitt så hurtige eller var det isen? Sannheten er begge deler. La oss ta en tur til A.A. der øst i Sovjet Samveldet i republik ken Kazakhstan på grensen til Kina. Vi må starte i den rette enden først. Vi er tilbake i 70-årene. En svensk turoperatør arrangerte

en fellestur til de østligste repu blikkene Kazakhstan, Uzbekis tan og Armenia. Det var før Garbartsjov og Jeltzin’ sin tid og visum måtte ordnes. Det ble to og en halv dag i Moskva og siden byen er blitt mer kjent siden den gang, så skal jeg ikke plage leserne med å skrive om alle de muligheter som tilbys for en interessert turist. Men noe spesielt må få lov å få ta med og som har gjort inntrykk. Jeg nevner kunstskattene i Kreml med Fabergè-eggene. Lenin i mousoleet, menneske eller dukke? (Det diskuteres). De praktfulle ikonene i Vas siljekatedralen og på sirkuset den slanke bjørnen på to bein som sprang inn og ut mellom nummerne og ga en «håndsrek ning». Bjørn eller menneske, det var en bjørn.

Fabergè egg i Kreml.

Jeg hadde i noen år hatt kor respondanse med en frimerke venn i Moskva. Forbindelsen var kommet i stand ved at jeg skrev til den Sovjetiske ambas sade i Oslo og spurte om de kunne formidle en forespørsel til en forening/organisasjon hvis medlemmer var interes sert i frimerker, og et medlem som ville bytte frimerker med meg. Som grunn pekte jeg på min interesse for russisk kunst, kultur og historie. Noe Sovjet gjennom dyktig grafisk arbeid har formidlet gjennom sine fri merker. Etter en måned fikk jeg et posi tivt svar og en formalisert kor respondanse var i orden. Korte kommentarer på tysk eller

Medeo skøytebanen.

engelsk og sammen med fri merker, var innholdet i brevene våre. Skulle jeg til Moskva så måtte jeg gjøre et forsøk på å treffe min venn. Avtalen var å møtes utenfor hotellet der jeg bodde. Det var en merke lig følelse jeg hadde da jeg sto der på fortauet og ventet på en person jeg hadde «sett» så mange ganger gjennom breve ne. Vi «gjenkjente» hverandre på lang avstand. Oss to måtte det være. Han var 5 år eldre enn meg. Han ønsket vi skulle være sammen på mitt hotellrom. En viss usikkerhet var nok tilstede fra hans side. Jeg hadde tatt med meg brevet fra ambassa den. Det kunne tenkes at jeg på turen kom i en situasjon hvor et offisielt brev kunne bli nyttig,

mao «ro seg i land». Jeg viste min venn brevet og da fikk vi en god stund sammen i hotellets kaffebar. Det ble første og siste gang vi hadde personlig kon takt. Tre år seinere døde han. Vi skal videre til Alma Ata. En seks timers flyreise ligger foran oss. I flyet fikk vi en enkel ser vering med limonade og tørre brødskiver, blandet med lukten av salmiakk fra gulvet. Var ikke støvsuger tatt i bruk av Aero flot? Stor var forundringen ved inn flyvningen. Brune nakne fjell og brun ørkensand var det vi så. De kan vel ikke gå på skøy ter her. Hadde jeg satt på den andre siden i flyet så hadde jeg

gere. Det har vært bosetning her siden bronsealderen, og et kjent sted på Silkeveien til Kina. Frem til juni 1998 var byen hovedstad og fikk igjen det gamle navnet Almaty som betyr «far til epler». Land bruksproduksjon og mekanisk industri utgjør hovednæringen for byen. Moskeer og russiskortodokse kirker forteller at Islam og kristendom utgjør den religiøse virksomheten. Reisen gikk videre til Uzbekistan og Armenia. Familieidyll i Kazakhstan.

sett en spennende byprofil med snedekte fjelltopper i bakgrun nen. A-ha, her ligger svaret. En times bilkjøring oppover i fjel let ligger skøytearenaen, kalt Medeobanen. Den ligger i et trangt dalføre på 1700 moh. Det første vi legger merke til er den hvite isen. Vannet er meget kalkholdig. Det forekommer ofte fallvinder fra fjellene og denne fordeler seg nokså jevnt over hele skøytebanen og gir god en medvind. Sammen med den lette luften, så var det rime lig at rekordene sto for fall. Det er totalt satt 120 verdens rekorder, 51 for menn og 69

for kvinner. Norske løpere har også plass på adelskalenderen. Sten Stensens rekord på 10.000 m på 14.38.08 i 1976 og Kay Arne Stenshjemmet på 5000 m 6.56.9 i 1977 er verd å ta med. Innendørs skøytebaner ble introdusert i 1980 årene og der med mistet Medeo litt av sitt hegemoni når det gjaldt ver densrekorder. Etter Sovjetunio nens fall har banen forfalt på grunn av pengemangel. Vi skal ikke glemme Alma Ata, den største byen i Kazakhstan, i dag vel en million innbyg

Rettelse! I forrige nummer av Mortepumpen er det en beklagelig feil. I «Sommerminne» på s 41 står det at Rolf Jacobsen var med på «bokbad» i Mosjøen. Det skal være *Roy Jacobsen.* Vi beklager.

Epilog. Det er meget å oppleve av natur, spennende byggverk, kunst m.f. når vi er ute og reiser. Personlig finner jeg iakttakelse av men nesker i sin hverdag, mest inter essant. Vi kan være forskjellige av hudfarge, størrelse og reli giøs oppfatning m.v. Kommer du i nærmere kontakt med dem, er vi forbausende like. Glede, smil, tristhet, tårer og omsorg finner du over alt, også vi på denne reisen. Til og med bik kjene oppførte seg slik som hjemme. De klødde seg bak høyre øre, og hadde alltid på lager noen dråper når høyre ben skulle løftes. Verden er en. Takk for følget.

FEIL I WESSELARTIKKEL I Mortepumpen nr. 4/2012 har jeg skrevet en artik kel om oberstløytnant Wessel. Artikkelen er blant annet illustrert med et foto av fire barn sittende på en fortauskant utenfor Kampensgate 4. To av barna var barnebarn av oberstløynanten. Representanter for Wessels familie har gjort meg oppmerksom på at dødsårsaken til sjømannen Andrew Wessel er feil beskrevet. Korrekt dødsårsak er at styrmann Wessel falt i sjøen ved en ulykke. Jeg beklager feilen. Gunnar A. Skadberg

HJEMLENGSEL Av Reidun Nydal Jule- og nyttårsfeiring ble på sjukehus i år. Alt var tilrettelagt på beste måte. Vennlig betje ning, juletre og fint pyntede bord. Nattedrøm mene ble også livfulle og fargerike, slike som jeg kunne huske igjen etter at jeg hadde våk net. Det hadde jeg ikke opplevd på mange år. Ei natt, for eksempel var jeg i Paris og ei annen natt sådde jeg hvete i en åker hjemme. Så opp tatt var jeg med det at da en pleier kom for å vekke meg sa jeg i drømmen at jeg ikke måtte forstyrres for jeg var ikke ferdig med såinga. Men i romjula begynte jeg å lengte hjem til Fjellsted til mitt gamle, gulmalte hus med blå gatedør. Der var hjertet mitt. Så var det pusekatten Leonardo da Vinci. Han savnet jeg også. Han hospiterte for tida hos sine tidligere eiere. Der bodde fortsatt broren Villiam. Etter det jeg ble fortalt var ingen av de to pusegut tene begeistet for hverandre. Villiam var rett og lett pottesur i møte med rivalen. Han var mer enn ei gang blitt jagd fra min eiendom av Leonardo som ikke tålte noen form for konkurranse om sitt territorie. Han ville sim pelthen ikke se snurten av Villiam her. Men i sitt tidligere hjem mente han vel at han ennå hadde rettigheter som å sove og spise og få litt klapp og klem. Med andre ord, han ville ha alt han kunne få begge steder. Så var jeg hjemme igjen. Fra Leonardos tid ligere hjem kom det en telefon. Jeg kunne ta det helt med ro. Så snart pusen været at jeg var hjemme igjen ville den komme løpende. Tid lig morgenen etter sto den på dørtrammen. Og så var det ikke måte på kjelingen den krevde, sitte på fanget, bli klødd bak øret, strøket over hodet og ryggen. Det var ei slik stund jeg måtte tenke på kattene mine fra bandommen:

Tass, Buster, Trulte og Majung, fire generasjo ner katter av beste kvalitet. De levde ikke på tørrfor og boksemat, men av mat som ble til overs fra middagsmaten vår. Dessuten gjorde de sine plikter ved å holde hus og hage fri for rotter og mus. Det var noe annet enn å sove på en sofa i time etter time bare avbrudt av turer over til matskåla. Men tidene har forandret seg for både mennesker og deres kjeledyr. Men rett skal være rett. Leonardo har ikke helt mistet sitt jaktinnstinkt. Fremdeles sitter det i han og for ei tid siden hadde pusen plassert ei død rotte ved senga mi. Jeg følte at det svimlet for meg. Men jeg burde ikke klage. Pusen ville vel bare vise at han ikke hadde glemt sine oppgaver. Både Tass og Buster kunne komme meg i møte på skoleveien hjem. Og når jeg kunne rope på kattene mine kom de alltid løpende. Men når andre ropte på dem kom det ikke en katt.

Verdifull dagbok fra krigens dager… Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Det ser ut til å ha vekket interesse for hva som skjedde i krigsårene 1940-45, ved at Morte pumpen får henvendelser fra sine lesere om egne erfaringer fra denne tiden. Fra hendelsene omkring senkingen av « Ægir» og «Roda», har flere av våre lesere gitt til kjenne å ha spesielle minner fra den tiden. Og at disse er «frisket opp» ved artikler som i de siste numrene har vært presentert. Redaksjonen mottok like før jul et manus som i sin tid også ble presentert i avisen NORGE I DAG og som handlet om en families noteringer om det som skjedde fra dag til dag de historiske dagene fra 9. april. Stavangermannen Elmer M. Carlsen har sendt oss et manus og notater om dette som nevnte avis den gang presenterte. Her får vi følge krigens øyeblikk og drama dag for dag de første dagene, samt noen av Carlsens egne opplevelser fra krigen. Dette har han sam menfattet i det som danner overskriften på denne korte versjonen med klipp fra en «verdifull dag bok fra krigens dager». Han sier selv innledningsvis at dette stoffet pas ser godt både for unge og eldre som opplevde denne tiden, som sammen med sin far, Johan M. Carlsen skrev en dagbok om «April- og maida gene i 1940.» Elmer selv var 8 år da krigen star tet, og altså 13 år når den sluttet. Det går fram av dagboken at han i disse 5 årene fulgte godt med i krigens utvikling. Vokste opp med tyske soldater som nærmeste nabo Carlsen vokste opp i murhuset på hjørnet av Kong Karlsgate og Schivesgate, og ble altså da nærmeste nabo til Våland skole. Denne skolen

Elmer M. Carlsen.

ble jo umiddelbart besatt av tyskerne og nabo laget ble selvsagt preget av «beboerne» der. Undertegnede bodde heller ikke så langt borte fra denne skolen og vi fikk oppleve litt av hvert som knyttet seg til dette uønskede «bofellesska pet». Traumatiske opplevelser for oss, fra 5 til 10 åringer og sterke hendelser gjorde inntrykk på oss ettersom «herrefolket» tok seg til rette på både den ene og den andre måten. En måned i frykt Vi har selvsagt ikke plass til å ta med alt som ble nedtegnet gjennom 5 år, men gi noen eksempler på hva som skjedde, gitt nærmest i stikkords form. Det kan være nyttig i kortform å minnes dager som vel ingen av oss som opplevde dem, vil glemme. Han gjengir derfor, utfra sin fars dagbok hva som skjedde den første måneden, altså april 1940, slik:

APRIL 1940: • 8: Engelske soldater minelegger den norske kysten • 9: Tyskerne inntar Stavanger, og Ægir/Roda senkes • 10: Byen evakueres og tyskerne befester seg. • 11: Engelsk fly styrter på Storhaug (omtalt tidligere i MP) • 12: Vidkun Quisling danner ny regjering • 14: Tyske krysserer blir meldt senket. Kongen drar til Hamar • 15: Flyalarmer og skyting og bombing på Sola • 16: Stort jernbanetog med 2 lokomotiver og 40 vogner med krigsmateriell ankommer byen • 17: Stor skyteaktivitet registreres • 18: Strøm, gass og vanntilførsel svikter • 19: Kamper ved Sviland og Flørli. Dale sykehus inntas • 20: Hitlers fødselsdag. 100 tyske soldater marsjerte med musikkorps i gatene. Ingen fikk forlate byen

• 21: Kamper omkring Sviland/Ålgård/Bråstein Den norske sendemannen i Berlin hjem sendes p.gr.av den norske kongens holdning Fyrverkeri i byen av lys-bomber – luftskyts – flydur Quisling blir avsatt – Josef Terboven over tar. Tyskerne har definitivt invadert landet. • 23: Harde kamper i Dirdal • 24: 700 norske soldater overgir seg Stikkord Dette er altså som tidligere nevnt bare en stikk ords-oversikt over april måned 1940, hentet fra en dagbok med notater. Sammen med en annen utfordring fra vår redaktør, annet sted i denne utgaven av MP, inviteres fortsatt våre leser til å sende oss bidrag både fra nær- og fjern tid. Det er alltid noe som nettopp DU har opplevet, som vi andre ikke har. La oss få høre om det.

En formiddag i et klasseværelse på Kampen skole 1960-61 Tekst: Bernt Christian Dybdahl

Det kom en dag seilende en båt i sagte fart, med kobralast inn fjorden til Lilleborg fabrikker en høst dag. Det tok ikke lang tid før innbyggerne merket at en slik last var losset i Bjergsted. Stille, og langt fra umerkelig sèg kobralukten inn over byen. Elev ene ved Kampen skole sto samlet på Rudlå for å bivåne en stabelavløping på Rosenberg. Norges, inntil da, største tankskip ble døpt «Bergebonde». Ingen av elevene ved Kampen skole brydde seg om at det «ringte inn» til en ny skoletime denne viktige dagen for byen. Så var det riktig at det «va an far og di» som hadde bygget det store skipet med Bergesens penger. Elevene i avgangsklassen hadde gått fra vinduene i skoleværelset vidt åpne. Dette for at de i neste time kunne få undervisning i «frisk luft». Langt om lenge kom avgangselevene tilbake og stormet opp trappegangen som en saueflokk. Kobralukten hadde funnet veien opp bakken fra Kalhammeren og vi kunne stadfeste at nå var det lite som minnet om frisk lukt i klasserommet, som vendte mot øst og hadde en fantastisk utsikt over havnen. Det ble ikke lett å undervise den formiddagen da elevene også oppdaget brann i Chr. Bjellands store fabrikk. Derved fikk vi utenom stabelavløpingen også bivåne brannbåten «Nøkk» i funksjon. Stak kars lærer «Gundersen». Det riktige navnet hans er kamuflert av hensyn til eventuelt gjenlevende slektninger, idet han var liten av vekst og ble mob bet av sine elever der de fór forbi ham opp trappene og spurte ham «hva skal du bli, lærer---når du blir stor?? Til tross for dette, og som takk for ellers god opp førsel, fikk vi med ujevne mellomrom høre ham lese eventyr for oss ved ukeslutt. Bare det er en historie å fortelle videre om en jovial lærer.

Denne historien kunne vel kanskje vært tatt ut fra en skoletime ved Langåsen Pensjonatskole med lektor Tørrdal bak kateteret. Eleven Karl Johan i vår klasse hadde tatt med seg et vekkerur i timen, for ved denne å få forlenget friminuttene. Han hadde stilt klokken inn på en 40 minutters skoletime i stedet for på 45. Hvilket resulterte i fem minutters lengre friminutt. Læreren vår satt da ganske lenge alene på lærerværelset før kollegene ankom. Skolestyreren hadde imidlertid merket seg noe ureglementert og han bestemte seg derfor å besøke klassen. Klokka var igjen innstilt på nytt frikvarter med 5 minutters forlengelse. Nå kunne ikke klokka stoppes. Stille ble alle elevenes gensere fraktet ned i hjørnet til Karl Johan og lagt over klokka for å dempe den kommende ringingen. Skolestyreren fant ikke noe unormalt i klassen og både lærer og elever pustet lettet ut da han til slutt forlot klas serommet. Da ringte klokka igjen. Læreren var så oppskaket at han heller ikke nå registrerte klokka som var innpakket i en haug gensere og derved berget situasjonen. Fasit ble derved kun ett forlenget friminutt på avgangsklassen denne formiddag i skoleåret 196061. Både skoleåret og 17. mai nærmet seg og i nattens mørke hadde noen fra avgangsklassen møtt opp ved boligblokken til klasseforstander Gundersen. Det ble et kraftig smell da kinaputten ble lagt i blokkens luftekanal, ble påtent og eksploderte. PS: Den gang kunne vi gå på kino og se filmene om «Rakkerungene». Denne avgangsklassen var san nelig av samme kaliber. Klasseforstander Gun dersen fikk aldri vite hvem som sto bak smellet i luftekanalen i blokken hans, 17. mai 1961. Hvem kunne vel det være ??????????

Funksjonshemmedes plass i samfunnet????? Et møte med en som vet hva han snakker om. Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

Rolf Østbø er en aktiv medarbeider i bladet SØRVESTEN SOM ER ET MEDLEMSBLAD FOR Norges Handikapforbund-Rogaland/Hordaland. Han har ved flere anledninger publisert artikler, ikke bare i medlemsbladet, men også i pressen for øvrig, med synspunkter og reelle opplevelser når mennesker har et eller annet «handikapp» og hvordan deres situasjon oppleveles av dem som sliter med en livssituasjon som gjør at disse blir omtalt som en egen «gruppe» i forhold til såkalte «funksjonsfriske». Østbø hører selv til i det samfunn som beskrives her. Rammet av funksjonsfrihet Østbø har ikke hele livet inntil nå hørt til den gruppen mennesker han nå er opptatt av, ved selv å være blitt rammet av funksjonsfrihet. I yngre år var han en aktiv ungdom med tilknyt ning til idrettsmiljøet på Buøy. Han er selv en av dem som for noen år siden tok initiativet til å få utgitt boken omkring idrettsmiljøet på øya, en bok som fikk navnet «Me è Buøy. Og det var sønnen, Andrè som foreslo navnet. Så anene følger tydeligvis «slekters gang». Bokens verden Østbø har alltid vært opptatt av bøker og bokens verden. Han startet også bokhandel i Stavanger, en forretning som fortsatt eksisterer, men med andre eiere. Vi kunne nok brukt mange avsnitt her på bragder han har deltatt i, både i fellesskap med idrettskamerater og senere gjennom de prø velser han fikk da helsen etter hvert fikk påkjen

ninger som førte ham gjennom tøffe tider for en ungdom med vilje og visjoner. En ungdom som visste hva han ville og som allerede den gang tenkte først og fremst på andres vè og vel. Nå er ikke Østbø den som like å bli «hyllet», men vi vil likevel fokusere på dette at når livsvegen plutse lig begynner å ta en annen retning enn tenkt og ønsket, så finnes det noen av oss som er sterke nok til å akseptere sin «skjebne» og leter etter nye utfordringer i livet. Dette har Rolf Østbø vært et eksempel på og har funnet sin plass i livet hvor han kan gjøre noe ut av sin egen situasjon ved å hjelpe andre og engasjere seg i og for de menneskene han selv er blitt en del av. Aktiv skribent I medlemsbladet «Sørvesten» er han en aktiv skribent som vet å sette navn og uttrykk i daglig tale på dem som mange ynder å kalle funksjons friske og/eller funksjonshemmede.

Han tar i en artikkel i bladet fatt i betegnelser som både er uriktige og sårende og som tilkjennegir liten eller ingen forståelse for følelser, og respekt for mennesker som så gjerne skulle ønsket seg friske i alle ledd. Men som av ulike grunner må ha hjelp og spesialordninger for å kunne fungere. Om dette skriver Østbø bl.a. at det faktisk er over 70.000 funksjonshemmede i Norge som ønsker seg arbeid, men som blir utestengt på grunn av at forhold til slikt, ikke er tilrettelagt. – Derfor er det viktig, sier han, at politikere og ansatte i det offentlige, er seg selv bevisst på at funksjonshemmede ikke blir oppfattet som passive mottakere av velferdsgoder. Men han er videre klar over at holdningsskapende arbeid på denne sektor, har ført til at saklighet i daglig tale og i debatter, har steget de siste årene. Ikke minst bør man være varsom med betegnelser i offentlig tale og viser da til at NAVs betegnelse nå er en «bruker», men som ikke sier noe om hva en er bruker av. På den andre siden, sier han at det kanskje ikke er så rart at «bruker-gruppene» blir stigmatisert. Men ut fra den oppfatning at en funksjonshemmet betyr ekstrakostnader og som derved har spesielle behov og krav. Særtiltak er viktige, sier Østbø, men bare som et middel til å nå målet om full deltakelse og likestilling. Betegnelsen «diskrimi nering», er et ord som faller i munnen på Østbø når dette nevnes. Hvis det er slik at mennesker utestenges og, altså diskrimineres på grunn av dette, da kan man gjøre noe med det. Her som ellers er det snakk om politisk vilje.

Inngangsporten til norsk velstand Rolf Østbø går videre ved å se tilbake i tid og mener at 1950 årene knyttes til inngangsporten for den velstanden vi har i Norge i dag. Men han sier at unge, funksjonshemmede den gang, ikke fikk del i den fremgangen landet hadde på like vilkår. Det var nemlig få som var klar over denne utfordringen. Og det virker heller ikke som om samfunnet verken så eller var oppmerksomme og heller ikke hadde bruk for de ressursene også disse satt inne med. Bakgrunnen for dette lå nok i etablerte hold ninger og at mennesker med fysiske handikap, hadde vanskelig for å tilegne seg teoretisk opp læring. Han sier videre at det først er de siste 50 årene vi har sett en endring fra ekskludering til deltakelse i samfunnet. Og der hvor begreper som «krøpling» og «vanfør» er blitt erstattet med «bevegelseshemmet» og «funksjonshemmet». Østbø nevner til slutt at i Kunnskapsforlagets «blå ordbøker» er ordet «invalid» oversatt fra engelsk til norsk, med ordet «ugyldig». Det kan ikke være tvil om at ord som dette, er negative og kaller på «medlidenhet»!! – At en person ikke kan gå, se eller høre, er det faktisk ikke så mye å gjøre med, sier han. Men hvis det er slik at mennesker utestenges og diskrimineres på grunn av sitt handikap, DA kan man gjøre noe med det, sier Rolf Østbø til slutt.

En bergpreken Kom og hør! På fjellet står en mann og taler, som ingen andre kan, med ord så full av omsorg, så milde, – ord, som kommer fra kjærlighets kilde.

De som har lidt både spott og skam, skal prise det evige offerlam. For rettferds skyld på vår syndige jord de talte Hans budskap, Guds evige ord.

Han taler med ydmyk, men mektig røst: alle som sørger, skal få trøst. De som tålmodig gransker Guds ord skal glade få arve den nye jord.

I lyset av korset og Jesu seier de vandret villig på rettferds veier. De priser Hans kjærlighet, offer og savn. I himmelen toger de inn i Hans havn.

Alle som tror og holder Hans bud, skal en gang få møte sin kjærlige Gud. De som elsker sin neste, Guds barn skal være, en evighet lang skal de kronene bære.

Av Reidun Norlemann Endresen

Bybaner og kollektivfelt Tekst: Halvor Ingebrethsen

Arne Østbø er 84 år. Han har hele sitt liv vært tilknyttet NSB, og jernbanen har han trofast tjent gjennom hele sitt aktive yrkesliv. Han er fortsatt særdeles «oppegående» og engasjert og interessert i det som skjer i byen vår. Derfor er det ikke vanskelig å registrere at han er opptatt av kommende endringer både i bykjernen og i områdene utenfor denne. Derfor er det heller ikke unaturlig at han har fulgt planene om en eventuell bybane i langt tid og nedskrevet tan ker han har hatt om dette. Også med relasjoner til hvordan andre bydeler eventuelt betraktes som mulige, naturlige områder innenfor en slik omfattende endring av kommunikasjonsspørs målet, også for sitt eget vedkommende, altså – Buøy/Hundvåg. Mortepumpen har tatt kontakt med denne «baneinteresserte» pensjonisten for å høre hans vurdering av slik saken nå står. Han velger å gå så pass langt tilbake som til året 1995 hvor tankene om eventuelle bybaner begynte å få en reel oppmerksomhet blant byens politiske styreorganer. Østbø nevner innledningsvis at det var mange krefter den gang, som forsøkte å «tie i hjel» tanken om bybane i Stavanger. Han syntes imidlertid selv den gang at tanken var reel og interessant. – En velvillig innstilling og tro på ideen kunne i første omgang gjøre underverker og ingen burde den gang være i tvil om at kollektivtrafikken og miljøvernet måtte styrkes, sier han. Stavanger Aftenblad skrev den gang at byba nespørsmålet også burde involvere Hundvåg, som et bybaneområde. Men da måtte man også vurdere hvordan en bane skulle bli mulig over Bybrua, som ville være aktuelt å inkludere i pla nene den gang. – En ordning med bybane også

Arne Østbø i full virksomhet som avdelingsleder ved togekspedisjonen i 1970-årene.

til Hundvåg via Bybrua måtte inneholde solide, sikkerhetsmessige forskrifter, faktisk beregnet som jernbanetransport, fortsetter han og fortel ler videre at man også da tumlet med planer om en togtrasé til Hundvåg, med utspring i de mulighetene som den gang lå i området Paradis. Nye boligområder på Hundvåg Som i 1995 vil en slik løsning også nå føre med seg en større utbygning på Hundvåg, mener Østbø. Politikerne og planleggerne sier

Illustrasjonsfoto: Bybanen i Bergen.

JA, mens kommunens miljøutvalg og Øyane bydelsutvalg vender tommelen ned, forstår vi av hans kommentarer til konsekvensene dette vil føre med seg. Bydelsavisen Hundvågposten er heller ikke nådig i sin kritikk og spør hvorfor politikerne er de eneste i hele verden i slike saker som foretrekker problemer framfor problemløsninger, spør Østbø og synes videre at han i alle fall i denne saken at SV på dette området ser ut til å føre en mer velvillig og for standig politikk. Alvorlig krise uten kollektivfelter Dette minnet Arne Rettedal om den gang i 1995. Han tenkte da i første omgang på Hund

våg og Bybruas kapasitet, fordi det virket som om politikerne kun hadde prestert et «halvgjort arbeid». En bybane må man kunne stole på – En eventuell bybane må være punktlig og kostnadseffektiv, understreker Østbø og legger til som den jernbanerntusiasten han er, at en bybane må bli et fremkomstmiddel folk kan stole på. Den må være kostnadseffektiv og punktlig og det må satses på nytt, topp moder ne togmateriell med den beste komfort og sik kerhet. – Den pågående utredning er og vil bli en kjempeutfordring og selvsagt en interessant oppgave for de rette folk.

Artikkel hentet fra «Stavangeren» onsdag 30. mai 1917.

Bark ”Ilala”s forlis Alle mand saa døden i øinene Styrmand Waldemar Nilsen av Stavanger var med

Waldemar Nilsen her av byen, som var 1ste styrmand om bord i kristianiabarken «Ilala» som forliste i Nordsjøen paa reise fra River Plata til Vaksdal mølle med maislast, er kommet hjem. «Stavangeren» har faat styrmandens tilladelse til at offentliggjøre hans beretning om forliset. Den lyder : «Ilala», som var paa 1248 tons rg. Og bygget av jern i 1882, avgikk 27-12 fra River Plata til Vaks dal mølle med maislast for den norske regjering. Skipet var utmerket utstyrt i en hver henseende, og lasten var fuldt betryggende stuvet sammen og forsynt med korntette langskibsskot etter lovfor ordnede regler. Dekket ble drevet og reparert før avreisen. Skibet ankret ved English Bank den 29de decem ber for motvind. Den 2den januar fortsattes reisen. Denne forløp uten uheld til 31te. Paa høide av Azorene fik skibet en sterk storm fra syd med vold somt høit hav. Vi holdt det gaande under vinden i 3 døgn og skibet viste seg å være utmerket i sjøen og klarte seg godt. Efter dette fikk vi s.v.lig bris indtil vi morgenen kl. 8 lørdag den 3dje fik en gan ske løi bris av O.S.O. Men luften hadde et truende utseende og barometeret faldt sterkt. Vi gjorde fast seilene med undtagelse av fore og store stump samt store merseil. Kl. 5 om ettermiddagen samme dag gjordes ogsaa store merseil fast. Samtidig sprang vinden over på n.v. og det blæste frisk stormkuling med snetykke. Kl. 8 om kvelden gjordes fast fore stump. Kl. 10 frisknet vinden plutselig paa til orkan, så der ikke kunne gjøres noget ved store stump, som for øvrig sprang kort tid efter. Vi forsøkte at sette stormesan, men intet seil kunne holde i den voldsomme vind. Skibet laa for snaue rigen, sjøgangen vokset efterhvert til en uvanlig stor høide og brøt innover læ rekke.

«Ilala» omtales i teksten som en bark. Bildet skal angivelig være av «Ilala», men dette er bildet av en fullrigger, noe som kan stemme med beskrivelsen fra verftet som bygget skipet. (Se faktaboks).

Dækket var stadig fuldt av vand, ruffen vaskedes rent for alt inventar og hele akterskibebygningen fyldtes med vand. Alle mand arbeidet med aa øse vandet ut, men dette bare øket og skipet fyldtes med vand og skotter og dører reves med av sjøen. Skibet tok et voldsom braat ind på læ side. Seilene begyndte efterhvert å slite sig løs og blæste vek. Den 24de om morgene blæste det fuld orkan, havet gikk voldsom høit og sne og haggelbyger fulgte efter hverandre. Skibet fik braat etter braat over sig og roret maatte surres, da det var ugjørlig aa staa ved rattet uten at bli slaat overbord. Ut paa formiddagen blæste det slik at skipet var nær ved at kantre. Det la sig over saa vandet stod forbi midtskibet. For at skibet ikke skulde gaa helt rundt kappedes broen og en bardun paa læ side. Stænger og rær gikk over bord, men ble hængende i læ efter riggen, der hvor det ikke lot seg gjøre å kappe. Slik blev skibet lig gende. Orkanen økte stadig i styrke. Hele mandskapet arbeidet med at surre de løse delene, som rett som det var slængtes over bord av

sjøene. Fore merseraa slog hul i dækket, men det blev straks tættet med seilduk. Skibet hadde faat en voldsom slagside. Utpaa eftermiddagen blev læ række slått ut, saa sjøen brøt ind endda verre. Da mørkret faldt paa samledes alle mand paa agterdekket At gjøre noget var umulig. Det eneste som kunde gjøres var at fylde paa bølgedæmperne efterhvert som det var nødvendig. Man hadde holdt det gaande med bølgedæmperne siden lørdag aften og virkningen herav var god. Situationen var haabløs Og ingen av os haabet paa at være i live den paa følgende dag. Stormen raste med samme styrke hele natten, men frem på morgenen bedaget veiret seg en smule, saa det lot sig gjøre at komme forut og surre fokkeraaen, som hang løs og ødela ræk ken og dækket. Agterut holdt en raa til paa samme vis. Den knuste kappen hvor signalflaggene laa. Kompassene var revet over bord av braatsjøene og skylightet var istykkerslaat. Sjøen brøt nu overalt med untagelse av bakken. Skibet hadde meget vand i rummet og agterskibet seg adskillig under. Alle forstod, at skibet ville synke At pumpe var umulig, da pumperne stadig var under vand. Naar nøden er størst er hjelpen nær mest, heter det, saa og her.

Vi opdaget nemlig en større damper i nærheten, og denne styrte mot os. Det var dampskipet «Alba nian» av Liverpool. I det voldsomme hav kunne den ikke gjøren noe for å redde os, saa den hold seg paa avstand av vraket for at vente, til veiret bedret sig. Kl. 10 om formiddagen fandt vi at maatte gjøre et forsøk med baatene da skipet stadig sank dypere. Styrbords baat blev satt på vandet og 9 mand med 1. styrmand gikk i den og rodde ned til damperen som tok dem op. Livbaaten blev ødelagt mens den hang efter dam perens side, herunder taptes skibets journaler. De øvrige papirer reddedes. Om bord i «Ilala» forsøkte de gjenværende at sette den andre livbaat ut. Ved et energisk arbeid lykkedes det ogsaa at få livbåten fra daviderne, men den blev knus av en braatsjø. Dam peren satte da baat paa vandet og hentet de øvrige. Kl. 3 var alle kommet om bord i «Albanian». Kap teinen var den siste som forlot skibet. Redningsar beidet var meget farefult. Ved dette tidspunkt var surringen og presenningen paa storluken vasket væk og skipet begynte at gaa under. «Albanine» sendte et kanonskudd mot skroget for at paaskynde sænkingen, hvorefter damperen fortsatt sin reise med os om bord til Kingstown, Jamaica. Om bord hadde vi det godt og fik tørre klær paa. Ingen av os hadde faat berget noget av tøi. I skibet blev vi 24 dage.

Faktaboks: Jernfullrigger ILALA (I artikkelen benevnt som Bark. Etter gammelt bilde kan det tyde på at Ilala var en fullrigger.) Kilde: Sjøhistorie.no Bygget av Whitehaven SB Co 1375 brt. 1249 nt. 1882: September: Levert som ILALA for Lowdwn, Edgar & Co. Liverpool Uk. 1892: Overført til W. Lowden & Co, Liverpool. 1903: September, solgt til A/S Ilala (Hansen og Andersen) Larvik. 1916: Mars, solgt til Skibs-A/S Fremad (J.M.Jacobsen & Co) Sandefjord. 1916: Oktober, solgt til Bulls Seilskipsrederi A/S (Gustav Bull) Sandefjord. 1916: Rederiet flytter til Kristiania. 1917: 05.03: Forlatt i posisjon 50.30 N. 25.30 V, på reise Buenos Aires – Vakstal mølle med 2021 tonn mais. Fartøyet var slått lekk da riggen gikk over bord i voldsomt uvær. Engelsk D/S ALBANIAN som reddet besetningen, var bevepnet og skjøt fartøyet i senk, da det ble ansett å være en fare for skipstrafikken.

Mette Bagge:

En tur til Kreta. 2

Tre forventningsfulle pensjonister klare til avgang. Foto: Marit Kartveit.

På fjelltur – mot havet En uvanlig fjelltur Fjelltur i Norge betyr vanligvis å gå oppover i fjellet og så ned igjen en annen eller samme vei. Det kan en også gjøre på Kreta, som har høye, staselige fjell. Men den mest kjente og omtalte turen går ikke oppover, men nedover! Og det er en temmelig lang nedstigning. Samariaravinen er viden kjent og et viktig reisemål for Kreta farere med sans for å gå utenom gater og torg. En ravine er jo en fjellkløft, og denne skjærer seg noen steder så mye som 500 meter loddrett ned gjennom steinmassivet. Det skal være den lengste fjellkløften i Europa, 16 km lang. Det blir en tur på to ganger rundt Store Stokkavann. I tillegg kommer et par kilometer fra porten av nasjonalparken til havnen. Siden det kan blir svært varmt nede i en slik kløft, måtte vi starte tidlig. Allerede kl. 04.30, et nokså

naturstridig tidspunkt for mitt vedkommende, sto vi opp for å rekke bussen fra byen kl. 05.15. Det ble en fredelig busstur ettersom de fleste satt og halvsov eller «helsov». Litt før kl. 7.30 var vi framme ved et utkikspunkt og en liten kafe 1250 m o h. Det var det tid for litt kaffe og mat og orientering ved guiden vår, Tom. Og så var det å vandre nedover. Flokken delte seg raskt i små grupper. I løpet av de tre-fire første kilometerne gikk vi 600 m nedover! Slikt kjennes i knærne. Veien slynget seg nedover de bratte kneikene, ganske bred og god, delvis med trappetrinn, men nokså steinete en del steder. Jammen var jeg glad både for stav og gode fjellstøvler. Et skiftende terreng Den øverste delen var skogkledd. Vi gikk mel lom høye pinjer og utsikten var begrenset. Men fugler sang i de høye trærne og luften var frisk og kjølig. Det var for øvrig godt at utsikten ikke fristet så mye, for her var det best å konsentrere seg om hvor en satte beina. Etter hvert åpnet det seg en stor ur med nokså lyse steinblokker ikke langt fra veien. Jeg ventet nesten å se en elv, men

er innrammet av steinmurer i så fine mønstre at de går selv steingardene på Jæren en høy gang. Husene i Samaria er ikke de eneste i dalen. Fot turistene er godt sørget for, det er til sammen fem stasjoner på ferden. Alle har toalett, vannledning med rent drikkevann hvor en kan fylle vannflas kene sine og et lite kapell! Det tre største sta sjonene er plassert i åpne, fine omgivelser med skyggefulle trær og benker. Det var godt å vaske bena under springen, hvile kroppen og få seg en bit av medbrakt niste. Nedover og nedover. Foto: Lise Jorunn Malde (LJM)

nei, det var bare grå stein. Vi labbet og gikk. Men – var det ikke en liten susing? Den svake susingen ble litt sterkere. Spenningen økte. Det måtte da være vann et sted. Susing ble til bru sing. Men hvor var vannet? Først da vi var nesten nede på bunnen av de 600 meterne, så vi det: en elv, med krystallklart vann, flommet ut av den golde steinuren. Vannet i Samariaravinen er helt rent, så rent at det ikke er lov å bade i det, ikke en gang drikke av det. Nå ble landskapet åpnere og det var mer løvtrær å se. Nedstigningen var ikke så merkbar lenger, det gikk smått og pent. Men steinete var det fortsatt. Omtrent midtveis måtte vi til og med oppover et stykke. Nede i dalen var fjellveg gene for bratte til at det kunne gå sti. Da vi kom ned igjen på bunnen av dalen, smalnet den etter hvert ganske mye. Det var som om stupbratte fjellsider trengte seg mer og mer sammen om oss, inntil dalen igjen videt seg ut og vi smått om senn nærmet oss porten og de siste kilometerne ut til havet. Lykkelige vandrere satte til livs store mengder appelsinjuice på den enkle kafeen ved utgangen. Natur og kultur I dag går turen gjennom offentlig nasjonalpark, bortsett fra de siste 3 kilometerne. Men dette har vært ferdselsvei også for fastboende. Midtveis ligger restene av landsbyen Samaria der folk har bodd helt til 1960årene da nasjonalparken ble anlagt. Under store, vakre trær ligger små stein hus og lenger borte er finner vi jordlapper som

Til tross for de bratte bare fjellsidene har Sama riaravinen en rik vegetasjon. Fjellsidene er for resten selv en severdighet, ikke bare fordi de er høye og bratte, men også på grunn av fargespill og merkelige mønster i bergarten. Omkring Samaria vokste det her og der oleander. Noen steder var det markblomster som på en norsk blomstereng. Krydderplanter som timian og ros marin vokste vilt. Men mest så vi den forunder lige sverdkalaen, en stor, merkelig plante, spredt over de fleste delene av ruten. En viktig turistattraksjon Samariaravinen er som Prekestolen i Rogaland. Den er et «must» for turister. Og derfor kommer folk med forskjellig kondisjon og med all slags

Sverdkalaen trives i det steinete landskapet. Foto: Liv Eriksen.

Godt å slukke tørsten på rasteplassene. Foto: LJM

Fra et av kapellene undervis. Foto Johannes Leidland (JL)

fottøy. Vi fikk streng beskjed om at var vi begynt på turen, var det bare å krabbe videre. Eseltran sport kunne brukes bare i absolutte nødstilfeller. Men det var førstehjelpsstasjon i Samaria, med rikelige mengder plaster og annet til hjelp for sårbente og slitne fotturister.

med de dårlige tidene i Europa. I sommer har det bare vært gjennomsnittlig 600 per dag. Det var jo deilig for oss nordmenn som ikke liker å gå i kø, men synd for Kretas økonomi.

Denne turistattraksjonen har gitt arbeid til ca 30 mann som holder ruten i orden og kan redde turister om det kniper. I fjor var det bare 17 arbei dere, ifølge en reportasje på VGnett. For noen år siden var det vanlig med opp til 3000 turister på en dag i sesongen. Men turiststrømmen har avtatt

Noe stive og støle kom vi fram til havet og gledet oss til et etterlengtet sjøbad. Dessverre ble det bare med et raskt dypp. Det blåste kuling der sør, og den kysten er ikke til å spøke med. Men turen var en av sommerens store opplevel ser og gjorde meg enda mer takknemmelig for fortsatt å ha to friske ben.

På vei inn til den fraflyttede landsbyen Samaria. Foto: LJM

Det er ikke bare på Jæren en kan lage steingjerder! Foto LJM

En turgåer blir liten mellom slike fjellsider. Foto: JL

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helseog omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

60+ Vår 2013! Hillevåg kirke! Onsdager fra kl. 11.00 – 13.00

6. mars: Sokneprest Bjørn Brakestad. Tema: «Humor i trua!» 20. mars: Leder for Kirkens bymisjon i Stavanger Arnfinn Fiskå. Tema: «Kirkens bymisjon – en kirke på gata!» 3. april: Pastor i den Internasjonale kirke Vidar Bakke. Tema: «Trengs det egne menigheter for utlendinger» 17. april: Diakon Jorunn Eiane Brunstad. Tema: «Drømmen min!» 7. mai: VÅRFEST for alle over 70 år! 22. mai: Sokneprest Arne Berge. Tema: Reiser i Bibelens landskap. 5. juni: DAGSTUR! Velkommen til hyggelig samvær med foredrag, allsang, matservering og andakt!

SeniorForbundet Josephine kafé

Prøv komlene på Josephine kafe. Kvalitetskjøtt fra A. Idsøe til byens beste komler. Har byens rimeligste middag med koselig betjening mandag, tirsdag og onsdag fra kl 09.30 til 16.00. Torsdag 09.30 – 18 og fredag 09.30 – 14. Tirsdag er det fisk på menyen. Du kan også ta med deg middag hjem i praktiske isoporbeger. Varm mat; kjøkkenet stenger 45 min før ord. stengetid. Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Torsdag er langdag til kl 18. Nyhet: Mange forskjellige kaffe- og sjokoladedrikker fra den nye multimaskinen. Pris pr. kopp kr. 20,-. Møtestedet for alle generasjoner i trivelige omgivelser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen. 43

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2013: Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe (partallsuke) «Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr» – første mandag i måneden. Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke) Onsdager Treskjæringsgruppe Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs til våren: •K arveskurdkurs mandager kl. 10.00 – 13.00 á 3 g. Instruktør: Tor Anda Kurs igangsettes ved stor nok interesse. Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige instruktør og sikkerhetsansvarlig. Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.30 – 10.30. Instruktør: Ida Robberstad God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjerne muskulatur. Fra 50 år+. Bør absolutt prøves! Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 á 5 g. Intruktør: Irene Aa. Ølberg Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. Ledige plasser. Ta kontakt! Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm. «Gjengen» går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva innfall og humør angår, i tillegg til å lage minst like fine figurer. (Mulighet for flere kurs ved stor pågang). Treskjæringskurs onsdager kl. 10.00 – 13.00 á 10 g. Instuktør: Tor Anda. Oljemalingskurs torsdager kl. 10.00 – 13.00 á 10 g. Instruktør: Ragnhild Idland Sele. Kaffipose-sykurs: Vi skal sy tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knalltøffe!

Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og ullskjerf ved bruk av ulike teknikker. Instruktør: Gunn Johannessen.

Den årlige hage- og hattefesten er onsdag 5. juni kl. 11.00. Grillmat og underholdning. Velkommen!

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Ta kontakt ved interesse!

NYHET! Ny utendørs bocciabane

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l. Å var jeg en sangfugl – timen som flyr… kl. 11.30 til 12.30. Frøydis Lehman akkompagnerer på piano, mens vi stemmer i med den stemmen vi har. Vårens oppsatte datoer: 4. mars, 8. april, 6. mai og 3 juni. Drollekoret kommer torsdag 7. mars kl. 19.00 med Evert Taube-aften. De underholder med sang og selger gode bakervarer – alltid en veldig hygge lig stund!

Vi har gått til anskaffelse av utendørs boc ciabane og dette er årets store nyhet her på Bergeland Bydelssenter. I den anled ning ønsker vi å få en god gjeng som kunne tenke seg å komme hit for å spille. Menn oppfordres spesielt til å bli med på dette, men vi ønsker selvsagt damene også hjertelig velkomne. Vi trenger også en «ildsjel» som kan Boccia eller Pètanque og kunne tenke seg å være med på å dra i gang gruppen. Det er et veldig kjekt spill som gir litt bevegelse, samt mye godt sosialt samvær. Den «høytidelige» åpnin gen av banen, kommer vi tilbake til!

I 2013 starter lokallaget Livsglede for Eldre Stavanger egen avdeling For opplysninger og informasjon Kontakttelefon 990 95 288 http://www.livsgledeforeldre.no/ stavanger Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet i 2006. En frivillig og landsom fattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede for Eldre fungerer som en paraply organisasjon for våre lokalforeninger, skoler og barnehager.

Vårt hovedmål er å gjøre mer mulig innenfor eldreomsorgen. Vi ønsker å være et supplement til det offentlige tilbudet eldre i Norge får i dag. I 2012 utgjorde den frivillige innsatsen i Stiftelsen over 400 000 dugnadstimer og mer enn 640 arrangementer.

Seniorforbundet har vært på en demonstrasjon av LifeWave-plastre. Disse plastrene virker på en måte som akupunktur. I steden for å bruke nåler bruker man et plaster. Lysbehandling er en vitenskapelig bevist lysterapi som har vært brukt i flere tiår for ytelser som smerte lindring og redusere rynker. Det er også blitt brukt til å hjelpe ved søvnløshet . Det refererer til stimulering av punkter på huden gjennom bruk av lys. LifeWave utviklet en helt ny plaster teknologi rundt denne metode som er billig og enkel å bruke. Plasteret er sammensatt av ikke-toksiske organiske krystaller som aktiveres av kroppsvarme og reflektere spesifikke bølgelengder av lys som påvirker punkter på kroppen når plasteret påføres huden. Aldri før har lysbehandling vært så kostnadseffektiv og enkel å bruke. Gjennom hele livet mitt, har jeg funnet ut at vi er bare begrenset av de grenser vi legger oss selv på det vi mener er mulig, LifeWave er et eksempel på dette. Plasteret ble laget for å forbedre ytelsen og helse ved hjelp av kroppens eget kommunikasjonssystem. Mange mente denne typen teknologi slett ikke var mulig. Nå vi hører at med mer enn 40 kliniske studier og hundretusener av fornøyde kunder i 90 land er overbeviste, vet vi at det er mulig. Produktene har hjulpet mennesker over hele verden i å oppnå ofte bemerkelsesverdige resultater. Vi har invitert representanter for LifeWave til å demonstrere produktene i mars i våre lokaler. Ta kontakt med oss på telefon 950 58 935 eller på mail: info@seniorforbundet.no for å melde deg på et demonstrasjonsmøte. Det er ingen kjøpetvang og det hele er ment som et informasjonsmøte.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe og grøt. Frokostservering hver første tirsdag i måneden. Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr:

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørsels hemmede: Åpningstider: Torsdag: 1. og 3. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettig heter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Reisemøte 7.mars kl. 13.00 Carica Cruise eksperten A/S Velkommen til reisemøte på Kafe Breiavatnet. Reisemøte med Carica Cruiseeksperten A/S som forteller om sine reiser. Konsert 12. mars kl. 14.00 med Leif Blix og Lars Nygaard. Alf Prøysen – Et stykke norgeshistorie Leif Blix og Lars Nygaard presenterer dik teren og mennesket Alf Prøysen med sanger som «Sjarmør-Even», «Slipsteins-væillsen» og «Tango for to». Kanskje også noen sanger som får Prøysen til å virke ny og frisk, selv for dem som kjenner ham fra før? Strikkekafe 14. mars kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe ! Veiledning innen makeup 19.mars kl. 14.00 Veiledning innen makeup av Wenche Edland og Inger Olsen som har demonstra sjon/salg av velværeproduktene til Oriflame. Rimelige pensjonistpriser «Ditt liv – familiens arvesølv» Torsdag 11. april kl. 12.00 Oddrun Dehli fra Vita Veritas forteller om det å få hjelp til å formidle sin egen livs historie. Kunstutstilling Kom inn og se vår kunstutstilling Diskusjonsgruppe: Torsdager kl.11.00, ta kontakt for nærmere opplysninger om datoer. Vi diskuterer aktu elle temaer: Ledes av Hilmar Egeli 48

Dataklubb/Seniornett: Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi viser litt om emner som bildebehandling, tekstbe handling, internett, facebook, youtube. Data opplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemme side for program. Slektsgranskingskurs: Vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av fri villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer . Velkommen til vårt matkurs Du vil få en innføring i hvordan skape hygge rundt et måltid, hvordan vi lager noe smågodt som oppstart, og tilrettelegger og nyter i fellesskap, supper og forretter, og setter sammen noen enkle men velsmakende hovedretter for – fest og hverdag. Det vil bli presentert 4-5 forskjellige retter hver kveld og du vil ta aktiv del i hele til retteleggings-prosessen. Du vil få tildelt kurs hefte og en oppsatt meny for hver kursdag. Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus – for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkken hjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hver dager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43. Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldre senter og treffsted for pensjonister/seniorer i Stavanger sentrum.I underetasjen med inn gang fra parksiden er det etablert et rådgiv ningskontor. Kontoret gir råd og veiledning i saker som gjelder eldre. I første etasje er det kafe som er åpent alle hverdager kl. 11.00 – 15.00

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer smørbrød og kaker til møter om ettermiddag og kveld. I andre etasje er det kontorer for pensjonistforeninger, med møterom plass til 10-12 personer . I denne etasje er det ledig et kontorlokale størrelse 6,2 m2. Kontoret har opplegg for digitale systemer. Det er heis fra underetasjen til første og andre etasje. Bruk av kafelokale etter kl. 15.00, mandag – torsdag inngår i leien. Interesserte kan ta kontakt med daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge. Gratis internett: Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden til internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 MARS Månedens kunstner Wenche Jæger-Folkestad Mandag 4. kl. 12.30 Åpning av kunstutstilling ved Wenche Jæger-Folkestad Mandag 18. kl. 13.00 Mannekengoppvisning – vårens moter ved PM mote Torsdag 21. kl. 12.00 Påskemiddag med underholdning. Servering av lammestek dessert og kaffe. Sang ved Svein Tang Wa. Trekning av vårens lotteri. APRIL Månedens kunstner Anne Karin Selvik Kristensen Fredag 4. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Anne Karin Selvik Kristensen Mandag 8. kl. 12.00 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid. Forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode. Torsdag 25. kl. 11.00 Allsang med Ingebrigt Bjelland på piano og trekkspill MAI Månedens kunstner Evelyn Jørgensen Torsdag 2. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Evelyn Jørgensen JUNI Månedens kunstner Tordis Halvorsen Torsdag 6. kl. 12.00 Åpning av kunstutstilling ved Tordis Halvorsen Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. «Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. MARS Onsdag 13. kl. 18.00 Hyggekveld med dans, musikk ved Belg, Blås & Komp. Servering. Entré kr. 150,Tirsdag 19. kl. 12.30 Mannekengoppvisning ved PM mote Onsdag 20. kl. 12.00 Påskemiddag med andakt ved Svein Magne Lura, underholdning, servering av lammestek med dessert og kaffe. Entré kr. 150. Påmelding. APRIL Fredag 5. kl. 10.30 Kampen skole 1953 – 1960 – kåseri ved Gunnar Skadberg Fredag 19. kl. 10.30 Den verste skipskatastrofen utfor Norskekysten i fredstid. Forliset med linjeskipet «Ingermanland» i 1842 ved Asgeir Lode. Fredag 26. kl. 10.30 «Syng med oss» med Einar og Jan MAI Fredag 3. kl. 10.30 Magasinet Plot – journalist og daglig leder Erlend Frafjord forteller om magasinet Plot som driver med spennende historiefortelling og dokumentarer Fredag 10. kl. 10.30 «Syng med oss» med Kjell Harlow Fredag 24. kl. 10.30 «Syng med oss» med Ledaal gruppen JUNI Fredag 7.

kl. 10.30

«Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland

skipper worse Madla: Tlf 51 59 18 13 MARS Torsdag 12. kl. 12.30 Onsdag 13. kl. 12.30 Tirsdag 19. kl. 11.30

«Et liv som pensjonist» ved Bjørn Bruland «Syng med oss» med Kjell Harlow på trekkspill. Vi synger kjente og kjære sanger. Påskebrunsj med underholdning. Couvertpris kr. 150,-. Påmelding.

APRIL Onsdag 3. kl. 12.30 Fartein Valen – hvem var han, bakgrunn og oppvekst ved Fartein Valen-Senstad Onsdag 17. kl. 12.30 Den samfunnsengasjerte gründeren Tore Christiansen forteller om sitt engasjement for bl.a. SFF-gruppen, alternativ rekruttering, Oilers og DNB Arena Onsdag 24. kl. 12.30 Muntre historier fra Sandnes på 60 tallet ved Jack Rostøl MAI Onsdag 8. kl. 12.30 «Festung Stavanger» – tysk forsvar av Jæren- og Stavangerhalvøya 1940 – 1945 ved generalløytnant Hjalmar Inge Sunde Onsdag 15. kl. 12.30 «Veien fra Landsted til Hotell» – om det historiske hotellet Kronen Gaard på Vatne i Sandnes ved Stein Waage Onsdag 29. kl. 12.30 Hva vil Stavanger kommune med Mosvannet og hva vil de gjøre for å ta vare på vannets rike dyre- og planteliv? Ved park- og vegsjef Torgeir Esig Sørensen Ledaal: Tlf 51 56 43 30 Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 MARS Fredag 8. kl. 12.15 «Husker du». Hyggelig gjenhør med musikken fra den gang da, ved entusiastisk samler av lokal musikk, Tor Ragnar Roaldsen. Tirsdag 12. kl. 13.00 Fra verket om Stavanger: Industribyen Stavanger 1890 – 1965 ved Anders Håland. Fredag 15. kl. 13.00 Dansegruppen «Swing Cats» danser Lindy Hop og Boogie Woogie for oss og avslutter med et lite minikurs for dem som vil. Torsdag 21. fra kl. 10.00 Påskemoro. Vi begynner dagen med felles påskefrokost kl. 10.00. Morsomme aktiviteter og besøk av krimforfatter Lars Helle. OBS: Påmelding til påskefrokost – kontakt resepsjonen på Ledaal, tlf. 51564330. APRIL Tirsdag 9. Fredag 12.

kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen forteller om Stavangers snodige skruer og finurlige figurer. kl. 12.00 Stavanger Søemandsforenings Shantykor

MAI Tirsdag 7. kl. 13.00 Frigjøringsdagen 8. mai 1945 i Stavanger. Hobbyhistoriker Ove Østberg forteller og viser unike bilder. Onsdag 15. kl. 11.00 Drøs i TV-stuen: Vi deler minner fra 17. mai før i tida. Onsdag 22. kl. 12.00 Oljebyen Stavanger. Kristin Øie Gjerde fra Norsk Oljemuseum forteller fra bind 4 i verket om Stavanger. JUNI Torsdag 6.

kl. 13.00 Grillfest med nogo attåt! Påmelding/Entré. Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program Forbehold om endringer

skipper worse

60+ min helse – mitt ansvar

VELKOMMEN TIL 60+

Vi har gruppetimer med kondisjon, styrke, pilates, yoga og dans på Ledaal og i bydelene. Treningsstudio på Ledaal er åpent på dagtid og 2 ettermiddager i uken. De som deltar på treningene er i alderen 60 – 100 år. For mer informasjon ta kontakt med oss på telefon 51 56 43 30.

GAVETIPS

Kjøp 60+ treningskort til noen du er glad i. Kjøpes på Skipper Worse sentrene. www.skipper-worse.no

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER LYNGDAL – fra «vann» til vin Torsdag 25. april MIDDELALDERKIRKENE – på de grønne øyene Torsdag 30. mai LYSEFJORDCRUISE – med en smak av Ryfylke Torsdag 27. juni Detaljert program, ta kontakt med Skipper Worse sentrene. Billettsalg på sentrene. Bussavgang fra alle sentrene. Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13 Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper worse

SENIORREISER

GEILO – HØSTFJELLET! 07.08 – 11.08 2013 TYSKLANDS ØSTERSJØKYST Rügen & Rostock 16.09 – 23.09 2013 Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

skipper worse

søndagsdans

med Belg, Blås & Komp. Kl 18.00 på Skipper Worse Ledaal 3. mars – 7. april – 5. mai Enkel servering, entré kr. 140,www.skipper-worse.no

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 NYHET: Enkel neglebehandling innbefatter klipp, stell av neglebånd og massasje SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

skipper worse

kurs våren 2013

Gå inn på www.skipper-worse.no for informasjon om vårt spennende kurstilbud, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og få folder tilsendt. www.skipper-worse.no

skipper worse

systue Systua har følgende åpningstid for kunder: Mandag og tirsdag kl. 10.00 – 14.00. www.skipper-worse.no

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 for bestilling av time. Kr. 100,- pr. time. www.skipper-worse.no

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Grete Fanuelsen Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 54

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 eller Gerd 980 29 210.

RĂĽdgivningskontoret for pensjonister Tante Emmas Hus â&#x20AC;&#x201C; for seniorer Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg rĂĽd og hjelp med mange problemer. For eksempel: â&#x20AC;&#x201C; ArvespĂ¸rsmĂĽl eller skrive testamente â&#x20AC;&#x201C; OverfĂ¸ring av hus og hytte til arvinger â&#x20AC;&#x201C; Andre problemer knyttet til hus og eienÂ dom â&#x20AC;&#x201C; Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, â&#x20AC;&#x201C; SĂ¸rge for at du fĂĽr timeavtale hos rette vedkommende â&#x20AC;&#x201C; SpĂ¸rsmĂĽl vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? â&#x20AC;&#x201C; Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, Ă¸konomien generelt. â&#x20AC;&#x201C; Problemer nĂĽr pĂĽrĂ¸rende trenger sykeÂ hjemsplass, eller liknende tiltak. â&#x20AC;&#x201C; Utfylling av skjemaer og sĂ¸knader eller rĂĽd om utfylling av selvangivelse â&#x20AC;&#x201C; OgsĂĽ nĂĽr du har behov for bare ĂĽ snakke om noe som plager deg. â&#x20AC;&#x201C; Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til ĂĽ finne en som kan det!

VĂĽre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. Vi har en sosionom, en ingeniĂ¸r, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en Ă¸konom i reserve. Alle vĂĽre rĂĽdgivere har taushetsplikt. RĂĽdgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time pĂĽ tlf. 51 50 78 90. Du kan ogsĂĽ legge inn tlf. beskjed pĂĽ vĂĽr telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ svg.stavanger.kommune.no Kontoret er ĂĽpent fra mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag, 11.00â&#x20AC;&#x201C;13.00. RĂĽdgivningskontoret drives av FellesÂutvalget for pensjonister med stĂ¸tte fra Stavanger Âkommune.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gĂĽr til selger)

ET MENNESKE Ă&#x2026; SNAKKE MED NĂ&#x2026;R LIVET ER SOM VERST

BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN OG VÅREN 2013, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God buss forbindelse og god parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodig het enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. Vi kan se tilbake på en interessant vinter med kurs i datainnføring på i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2012 og vil ha forsette etter samme modell for kursene vinteren og våren 2013. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjen nomgått et av våre kurs.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikro fon i sammen med MSN. Prat med dine nær meste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor bundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bak grunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil for telle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbe handling og hvordan du organiserer din data maskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Kurs 3 Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

De som sender E-post til en stor del av nettver ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopp læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen heng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavan ger PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor bundet. Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaski ner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlem mer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fag konsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hør sel at de regnes som svaksynte og/eller hør selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Sverige tur 18. â&#x20AC;&#x201C; 21. Mars 2013

Bli med Ingvars Reiser til vakre Lysekil! 1 overnatting i Stavern - 2 overnattinger i Nordby i Sverige 2 minutter fra Nordby handlesenter - Guidet tur i Lysekil Pris per. person i dobbeltrom, halv pensjon Kr. 3.700.Tillegg for enkeltrom Kr.700.-------------------------------------------------------------------------------------

Tur til Ungarn og Romania med buss! MĂ¸t et folk, opplev en kultur, bli med Ingvars Reiser 31.05.13-15.06.13

Fantastisk ny rute gjennom Europa krydret med spaopplevelse i Ungarn, og kulturopplevelse i Romania! En tur du vil sent glemme!!!

For mer info og pĂĽmelding til Ingvars Reiser Tlf. 915 70 336

www.ingvarsreiser.no

P. P

E N NOR

R TO BE

P. P

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt. T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

P. P

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as