Mortepumpen NR 1/2014 by Stavanger kommune

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

NR. 1/2014 38. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. juni 2014 Stoff må være i redaksjonen 28. april 2014 Forsidebilde: Vårfarger i kommunens blomsterbed. Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Det skal så lite til Det hender av og til, når jeg møter oppmerksomme mennesker, at jeg får en kraftig påminnelse om hva jeg oftere burde sagt og gjort. Jeg vet jo godt hva som er rett å gjøre og si og som ville gledet et medmenneske. Derfor er jeg skuffet over meg selv når jeg ikke gjør det jeg skulle ønsket jeg hadde gjort. Gjør min travle hverdag og tanken på alt mitt meg blind for andre? Det skal så lite til, sier vi så ofte. Disse tankene slo ned i meg og gav meg en form for skyldfølelse da jeg leste Inge Bø sin lille historie fra da han ventet på flyet i USA. (s. 13). Så lite skal det altså til. For vi har så mye høflighet og omtanke innbakt i vår oppdragelse at vi kan gi det raust til våre omgivelser, hvis vi vil. Et enkelt takk kan derfor bety mye mer enn vi aner. Omtanke for sine tidligere kollegaer, og gleden av å gjøre en innsats i den forbindelse, har og dagens Profil, Øyvind Hult på Hundvåg. Også i denne sammenheng dreier det seg om kaffe. Les mer på s. 3. Videre bør vi få øynene opp for Seniorsaken. I de siste utgavene av Mortepumpen har de vist igjen med sine ulike kampanjer, som alle dreier seg om å sikre oss en verdig alderdom. I dette nummer refereres fra Seniorsaken Rogalands debatt om kvaliteten i eldreomsorgen der helsearbeidere og politikere fra kommunalstyret for levekår sammen var bekymret over eldreomsorgens fremtid. På landsbasis er det flere organisasjoner som arbeider for samme sak, og flott er det. Vi gir imidlertid honnør til Seniorsaken Rogaland for sin synlige innsats for å heve kvaliteten i eldreom sorgen og sikre vår fremtid slik at vi kan «Leve livet hele livet.»

PROFILEN

Kaffekoking styrer livet Tekst og foto: Eldri Espedal Storhaug

Lenge før de fleste pensjonister har våknet, er 76 år gamle Øyvind Hult på Hundvåg klar med 16 store termokanner med kaffe. Mandag og torsdag står Øyvind Hult, tid ligere elektroformann på Rosenberg, opp i 04-tiden om morgenen og spaserer bort til sin gamle arbeidsplass. Målbevisst henter han store mengder med kaffe på bedriftens lager. Snart er han i gang med sin omfattende kaffe koking. Hele 16 store kanner trengs til alle kaffetørste Rosenbergpensjonister som søker sammen disse to dagene. – Den første kommer allerede rundt 05.30, sier Øyvind Hult fra yndlingsstolen sin i Fjeldbergveien på Hundvåg. Herfra har han og kona Gerd den flotteste utsikt mot innsei lingen til Stavanger, enten det gjelder supply båter, cruiseskip eller hva det måtte være. Kikkerten ligger klar på bordet. Men Øyvind Hult ofrer visst gladelig utsik ten for kaffekokerjobben på Rosenberg. Han synes det er kjekt å se at folk trives og at job ben blir satt pris på. Sosialt tiltak Pensjonistene kommer for det sosiale, og da hører kaffe med. Mellom klokken 08 og 10 er Rosenberghallen ledig for trening. Det benytter mange pensjonister seg av. Etterpå er det ny kafferunde med Øyvinds kaffe som angivelig holder seg utmerket på de store termokannene. På møte en gang i

Øyvind Hult jobbet 39 år på Rosenberg som elektriker, de 15 siste som formann. (Foto: Privat)

måneden kommer det wienerbrød på bordet. Ja, selv konene kan få lov å komme hvis de oppfører seg pent. Da er det gjerne program med bingo, foredragsholdere og Hans Pet ter Hansen kan få lov å synge hvis han vil. Som tidligere Rosenbergarbeider er han med i pensjonistklubben. Men synging blir det ikke så mye av, forstår vi Øyvind rett. Inntil 60 pensjonister dukker opp på disse møtene, og noen kommer helt fra Ålgård. De har ikke glemt sin tidligere arbeidsplass. 3

morgenen. Styret fant ut at jeg bodde så nær og også var tidlig, så da ble det meg. Det er nå 7-8 år siden, og det er fint å se at folk setter pris på at jeg er der. Hvis jeg reiser vekk, blir det full panikk, ler han. Joda, han er vant til å være tidlig oppe. Til gjengjeld sovner han fort om kvelden.

Gerd og Øyvind Hult stortrives i sin leilighet på Hundvåg med utsikt rett mot innseilingen til Stavanger.

Ikke alltid er det like lett å få tak i foredrags holdere til torsdagsmøtene, men Olav Laake og Gunnar Roalkvam har vært der. Når er de på jakt etter Gunvor Molaug. Hun er visst ikke lett å få fatt på, men de gir seg ikke så lett. Når klokken blir 11.30, har Øyvind allerede hatt en lang arbeidsdag. «Løge og skrøtt» – Då har eg løge og skrøtt lenge nok, om fis ken som bare blir større og større og krabben som var så stor at eg kunne ri på han opp til hyttå, flirer Øyvind. Han er med både i styret og i turkomiteen som årlig planlegger kjekke turer rundt i Rogaland. I fjor gikk turen til Flor og Fjære. – Det er voldsomt kjekt. Og vi er glade for at vi får bruke Rosenberghallen gratis med møterom, salong og idrettshall. Andre kan leie hallen til barnedåp, konfirmasjoner og andre anledninger, forteller Øyvind. – Hvordan fikk du jobben som kaffekoker? – Den forrige kaffekokeren var så tidlig på 4

– Foran TV, spesielt hvis det ikke er noe interessant der, supplerer Gerd fra sofaen der hun strikker det ene paret selbuvotter etter det andre. Når man har 8 barnebarn og 9 olde barn, blir det slik. Store endringer Øyvind Hult pensjonerte seg i år 2000 etter 39 år som elektriker på Rosenberg, de siste 15 årene som formann. – Det har vært en fantastisk arbeidsplass. For oss som vokste opp på Buøy, var Rosenberg vår arbeidsplass. Ofte jobbet hele familien der; far, mor og søsken. Miljøet var godt. Det skjedde alltid noe. – Store endringer har det vært? – For meg ble det mye reising etter at platt formene erstattet båtene. Jeg måtte ut i Nord sjøen og rundt andre steder i landet. Oljå endret mye. Utbyggingen førte også til at boliger måtte vike for industrien, blant annet måtte min far flytte fra huset sitt med den fine utsikten og badeplass like ved. Den store end ringen kom da plattformer skulle bygges. Det var en voldsom omstilling. Vi fikk Rosen berghallen i forbindelse med Statfjord B. Mobil var med på å gi støtte. Den blir brukt av svært mange, både idrettslag, foreninger, Gand og private. – Eierne har også skiftet? – Vi har vært innom Kværner, Bergen Group og nå australske eiere. Nå kjenner vi ikke ledelsen lenger, men fortsatt får vi hente gra tis kaffe på lageret. Vi er glade så lenge vi får

Kaffekokeren Øyvind Hult står gjerne tidlig opp to dager i uken for å lage kaffe til 16 store termokanner og tørste Rosenbergpensjonister.

støtte og har et positivt forhold til bedriften, sier Øyvind. Pensjonistene som møtes to ganger i uken mimrer og løser problemer. Kaffen styrer fritiden En gang i tiden kjøpte Rosenberg opp et stort område mellom Lauvås og Hommersåk. I Rosenvig fikk 19 ansatte kjøpe seg hyttetomt. Her tilbringer ekteparet Hult sommeren og så godt som alle helger. Så snart siste kaffeskvett er tømt ut torsdag kl. 11.30, farer de to av sted

med båt til hytta og badestampen der. Her ven ter også de to hønene «Maria» og «Helene», presang fra avkommet. Her fiskes det ivrig. Sist sommer fikk Gerd 402 krabber å rense. Søndag kveld må de hjem igjen. Mandag venter en ny grytidlig økt med kaffekoking. PS: Faktisk koker Øyvind kaffe på Øyane sykehjem også – på kveldstid. Han er hyret inn som gledesspreder og setter av tid til god prat med de gamle, enten de har jobbet på Rosenberg eller ikke. 5

Stavanger, – den gang da… Notiser plukket fra gjengivelser i Stavanger Aftenblad i året 1908 Av Halvor Ingebrethsen

Hatten kom igjen I sommer, mens arbeidet pågikk med nedleg gingen av rørledningen ude i Mosvandet, mistet en av arbejderne sin filthat. Han fandt den ikke igjen, og senere har den ikke været set, før den i dag (22. november 1908) meldte seg selv. Den var nemlig gaat nedover i ledningen til byen og havned i ventilerne i dampmaskinen paa Egenæs pumpestation. Her gjorde den slige ophævelser, at man maatte stanse det hele maskineri for at se, hva der var tis. Og dermed blev hatten atter disponibel. Men den havde lidt en saa sørgelig medfart paa sin underjordiske færd, at eieren neppe har nogen større grund til at glæde sig. Selvangivelsen Det er en forandring på selvangivelserne i år. Hvis De eier en flyvemaskin, skal den opføres under rubrikk 26! Stavanger Privatbank, har i 1908 paa en omsætning af ca. 142 mil joner kroner, havt en fortjeneste af kroner 197.328,48. Stortingsmand Gjedrem var for nogle uker siden saa uheldig at faa noget af huden afskrapet indvendig i venstre haand. Saaret grodde igjen, og han agted ikke paa det,

men 23 uger efter begynte det at verke i haan den, og det var nær gaat over til blodforgifting. Han ligger nu under lægebehandling i Eger sund. Der skal ikke lenger nu være nogen fare. Utstein Kloster Oslo: I statsråd i dag er det gitt Kirkedeparte mentet tillatelse til at anvende 500 kroner til reparasjon af taket paa Utstein Klosters kirke. Brand Der blev igaaraftes meddelt en brand i Peders gaten 38. En brandmann syklede derhen.

Du har sikkert noe å fortelle? Det er alltid trivelig når vi får tilsendt stoff fra dere lesere av Mortepumpen.

Vi tror at det er mange av dere som sitter inne med gode historier som andre kan ha glede av å lese. Hvorfor ikke skrive dem ned? Del din historie eller opplevel ser med andre! Du inviteres herved til å komme med ditt bidrag! Redaksjonens adresse finner du på side 2. Red.

Tro og tanke

Tvil og Tro Hvor var du Gud da ungdommen ble meiet ned på Utøya? Hvor er du når katastrofer inntreffer og krig og ufred herjer? Hvor er du når ulykker, sykdom og sorg rammer mine nærmeste og deg selv? Vi hører om undere, men hvorfor skjer det ikke noe med meg? Hvorfor griper ikke Gud inn? Er det noe i veien med min tro? Er den ikke sterk nok? Dette er tanker som opptar mange. I et intervju i Stavanger Aftenblad kom mer forfatter og dramatiker Jon Fosse med en tankevekkende uttalelse: «Du kan ikkje tenka deg fram til ei tru, men du kan velja å tru, og du kan oppleva at det er sant – i alle fall for deg. «I ungdommen hendte det at jeg stilte meg selv spørsmålet: «Må en ha spesielle religiøse anlegg for å tro?» I stillhet misunte jeg mine medkristne som lot til å ha så mye sterkere tro enn meg selv. Det var før jeg kom over noen strofer i salmeboka, og som har fulgt meg siden: «Vår tro, om den er liten, så er den dog av Gud. Stå derfor sterk i striden mot alle Satans skudd!» Fra da av var beslutningen tatt. Jeg valgte å satse på troen som et samspill mellom tanke, følelse og vilje.

I stedet for å vente meg spesialbehandling, fikk jeg oppleve en Gud som var med meg midt oppe i alt det som var vondt og vanske lig. Hjelpen kunne komme på forskjellig vis, i lønnkammeret eller i form av et medmen neske som viste meg omsorg. Problemene ble ikke alltid løst slik jeg hadde tenkt meg det, men sikkert på en enda bedre måte. En sterkere hånd enn min hadde grepet inn. Og undere? De skjer også i dag. Det gjelder bare å få øye på dem. Gerd Borgenvik

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen. 7

STRØMVik baD – et kjært 100 års minne Av Kristian Grønn

Strømvik Bad.

Strømvik Bad – et sommer eldorado for oss som hadde våre barn og ungdomsår i 1920 – 30 årene. Vi er ikke mange igjen fra den tid, la oss dele noen minner sammen. Først noen historiske fakta. Strømvik Bad ble tatt i bruk sommeren 1914. Da hadde Sandvi ken (Bjergsted), Strømsteinen i Østre Havn og Badedammen i Verven, vært de mulighetene til å ta seg en sommerdukkert. Den gang, før alle hermetikkfabrikkene kom i virksomhet, var badevannet renere enn hva det senere ble. Det var derfor nødvendig med et tidsmessig anlegg i renere omgivelser. Det kan diskuteres. Hillevågsvannet, som nær nabo, hvor kloakken hadde fritt utløp, var ingen sunn nabo. Hvem av oss tenkte på det. Jeg tar meg den frihet og gjør et sidesprang. Som nær nabo til Hillevågsvannet lærte jeg her mine første skøytetak. Det var ikke så lett når de fastfrosne «brune» på den gule isen gjorde balansen vanskelig. Strømvik Bad fikk to avdelinger, en for her rer og en for damer. Garderober, stupetårn, konkurransebaner og bolig for bademester ble

herresiden. Noe enklere svømmebasseng og benker måtte damene nøye seg med. Stavanger Svømme Club (stiftet 1910), Damenes Svøm meklubb og senere også Stavanger Vannpolo klubb (1935) fikk nå anledning å arrangere by og vestlandsmesterskap. Stavanger Svømme klubb i samarbeid med Dagbladet Stavangeren sto for det årlige skolesvømmestevne. Det var meget populært og var for mange ofte starten på en lovende svømmekarriere. I de yngre klasser var det få som brukte bade tøy, både blant gutter og jenter. Det var luksus i de dager. Vi hadde ikke så meget å skjule, det ble mer aktuelt som årene gikk. Veggene i gar derobene som vendte ut mot damesiden hadde mange hull og vitnet om at interessen for kvin nekjønnet også var til stede den gang. Temperaturen var aldri noe problem, men vi satt ofte på berget etter badet og hakket tenner. Håndklæ var ukjent, men mors «skjeltebed» med halvfine skjeva med smør og sukker smak te godt. Nattruten hadde sitt middagsopphold på Sandnes for lossing og lasting. På tilbaketuren til Stavanger om ettermiddagen kom bølgene som båten laget. Da måtte alle uti på «Jyptnå»

Strømvik Bad. Skolesvømmestevne i 1935.

Strømvik Bad slik Sverre Ivan så det fra herresiden.

for å ta i mot dem, hvis ikke invasjon av svima neter hindret det.

slutt på alt som het svømmeidrett. Badet var på en måte i bruk videre, men det ble mindre etter hvert. Omkring 1950 var det slutt på det kapitlet i byens historie.

En sommer var en geit en populær mascot på badet. Antakelig var det bademester Hovland som hadde fått tak i geita til glede for de yngre badende. Den likte godt når den fikk noe skarpt på tungen (tobakk). Men en dag så gikk det galt, en hadde gitt den en «skjenk». I rusen så sjangla geita ut i sjøen og kavet for livet i det ukjente element. Heldigvis var det mange red ningsmenn, så det gikk bra. Det var ingen god historie. Det var mest gutter og jenter fra Storhaug og Våland som besøkte Strømvik Bad. Mange hadde det så travelt at når de passerte Barne hjemmet, begynte de å løsne på livstykket, og ved porten til kolonihagen var strømpene rullet ned på ankelen. Det meste av avkledningen var gjort. Året 1936 og tiden etterpå ble på mange måter et vendepunkt i historien. Landet var på vei ut av depresjonens favntak, hjulene begynte å svive og folk kom i arbeid. Tiden var preget av optimisme. Strømvik Bad fikk musikkanlegg med høytalere og spilte dagens slagere. Hvem av oss husker ikke Alexander Ragtime Band, Solfylte dager ved Mexicos strand, En liten gylden ring, osv. En festlig tid. Men, der var en urolig «undertone» i det inter nasjonale politiske klima. Den «galne maen» i Tyskland hadde skapt uro i Europa. 9. april 1940 kom også til Strømvik Bad. Da var det

Takk for det som var. Epilog: I 1947 overtok Stavanger kommune eien domsretten til Strømvik bad. Året etter ble omkledningsbrakkene flyttet fra Storhaug bad til Strømvik bad, hvor det også ble installert badstue. I 1958 var det slutt da byen fikk oppvarmet svømmebasseng på Gamlingen samt nytt fri luftsbad i Godalen. Bassenget på land ble fylt igjen, og sjøbadet ble omgjort til en liten båt havn. Det har også vært badesteder i Banavigå, Svankevigå og lenger inne i Hillevågsvatnet. Fra 1969 hadde Stavanger Motorcycle Club og Stavanger Motorforening klubblokale i den ene delen av bygget. Den andre delen var kom munal bolig. Da den kommunale boligen ble avviklet i 1995 leide Stavanger Motorcycle Club hele huset og fikk samtidig ansvaret for vedlikeholdet. 31. august 2013 brant Strømvik bad ned til grunnen etter at brannvesenet fikk lov til å bruke det gamle huset som øvingsobjekt. Stavanger kommune bestemte at badehuset skulle rives, bygget var i så dårlig forfatning at det ikke lenger var forsvarlig å bruke det.

På vandring gjennom Stavanger byleksikon Minner og opplevelser hentet fram fra barndom- og ungdomstid Tekst: Halvor Ingebrethsen. Illustrasjoner: Art design collection

Stavanger byleksikon kom på markedet i 2008 etter mange års arbeid av dyktige fagpersoner med ulike yrker og minner som grunnlag for et historisk innsyn i fortiden til byen vår. De har alle faktaopplysninger om Stavanger, med historie helt tilbake til året 1726. Et interessant verk på 667 sider. Et leksikon er vel ikke beregnet til å leses i sin helhet fra side til side. Et slikt verk trenger man tid på. Ikke minst om sider ved byen vår som kan være fjernt og som vi i ettertid både kan minnes og få nye opplysninger om. Det skjedde jo også for noen år siden da en dame fra Randaberg, i en sammenheng spurte om noen andre enn henne visste hva «Borgerlånet» var? Mortepumpen tok initiativet på alvor og

via Statsarkivet i Stavanger, fikk vi bragt på det rene at dette var en økonomisk investering blant byens befolkning til å tegne aksjer som kom munen kunne nytte videre til byens beste. Ved dette lånet kunne eksempelvis Haugesundsga ten videreføres idet arbeidet med denne «sto i stampe» på grunn av kommunens økonomi. Markeringen av dette kan man fortsatt se gra vert inn i muren nedenfor St. Johannes kirke, like over bussholdeplassen på Kjelvene. (Mortepumpen har tidligere hatt en egen artikkel om det som da skjedde.) Ved en fortsatt studie av leksikonet, har dette reist mange spørsmål og noen svar. Det har ført til positive resultater som har gitt flere av oss et nytt syn på byen vår. Og etter hvert dukker det

opp steder, navn og betegnelser som er i bruk i dag. Men hvordan har de oppstått? Og hva kan de fortelle oss om hendelser som har hatt betyd ning fra året 1726, som altså leksikonet har tatt sitt utgangspunkt fra. Gatenavn Noen av oss synes kanskje det er vel mange beskrivelser av byens gatenavn. Etter hvert meldte det seg en interesse for å undersøke hvem disse personene som hadde fått en gate oppkalt etter seg var, ved å ha etterlatt seg en fortid som fortjente et gatenavn i byen. Dette har ført til at mange av oss har fått et utvidet kjennskap til personer som vi ikke visste hvor for de var beæret med et gatenavn. Ved å stu dere leksikonet bringer en slik studie et bedre kjennskap til byens fortid, og ikke minst hva disse personene har betydd for byen. Paradoksalt, kan man si. finnes det Stavanger borgere som har gjort en stor innsats for byen, men som ikke er «gamle» nok til å få en gate oppkalt etter seg. For et par år siden var sangeren og skuespilleren, Gunnar Eide et «hett» navn ut fra forslag i pressen om å døpe en av våre mange, nye gater, til Gunnar Eides gate. Mange i byen vår har nettopp ønsket seg et slikt gatenavn, men kommunen fant ham «for ung» til å bli beæret slik. Vi skal ikke gå i detalj om ham. Likevel er det spesielt en situasjon som viste hvor «stor» denne mannen var. Han elsket byen sin og arbeidet ved «Stavanger Teater». Men så kom avgjørelsen at Stavanger Teater nå skulle overtas av Rogaland fylke og dermed skulle navnet bli, slik det er i dag: Rogaland Teater. Det ble der ved et nytt teater, – med en ny sjef. Og den nye teatersjefen bar navnet Øystein Børke. I den anledning leide Gunnar Eide Stavanger turnhall og satte opp en egen lokal revy. Altså vegg i vegg med det daværende «nye» Roga land Teater. Som åpningsnummer da sang den avgåtte teatersjefen følgende hilsen til den nye sjefen ved teateret: Øystein «bør’ke» ta det som Gunnar Eide. Han tok «avskjeden» som en mann. Og Eide ble ikke mindre populær av den grunn. Resten av livet bodde han i Oslo hvor han startet sitt eget Impresario-selskap med profesjonell ledelse.

Gatenavns historie Interessant er det å lese om hvorfor gatene fikk det navnet de har fått. La oss derfor ta noen av disse for oss. Kannik ligger i det som betegnes som området Våland og Eiganes bydel. En mann ved navn Bård Pettersen skjenket i 1322 et stykke jord, sør for Breiavatnet. Til såkalt bønnehold for hans avdøde hustru og hennes foreldre. Under navnet Kannik ble denne grun nen også bosted for Domkirkens øverste geiste lige til godt utpå 1900 tallet, forteller historien. En person som var medlem av forsamlingen av katolske geistelige ved en domkirke. I vår egen tid forbindes Kannikgaten gjerne med den lange bakken som i sin helhet gikk fra Vålandstårnet til Posthuset og som ble brukt som akebakke når snøen hadde lagt seg. Ikke minst hvis den også hadde et islag under seg og gjorde de da eksisterende gatesteinene særdeles glatte. Denne lange turen var ideel for kjelker med styringsmekanisme. Det ble gjerne ikke tid til mer enn to omganger, da man fra posthuset måtte gå den lange veien opp til Vålandstårnet igjen. Uheldig syklist Det hendte en gang at en mann kjørte Kannik med sykkel og som ikke var klar over hvor glatte steinene var blitt, (før gaten ble dekket med asfalt.) Han gikk overende med dunder og brak og seilte et godt stykke videre på «baken». En eldre dame som så det hele fra fortauet rope til den uheldige: «Falt De??» «Nei», svarte mannen. «Nei, eg pleie gå av på den måten». Det fortelles videre at den samme damen ropte over til en annen dame som bivånet hendelsen fra andre siden, med spørsmålet «Hvordan kom De Dem over»? «Eg é fydde på denne siå», fikk hun til svar. Mange ukjente gatenavn Vi kan selvsagt ikke fortsette å regne opp gatenavnene. Men vil med dette bare anbefale det interessante med «historien» til de mange navn som har fått plass og hva disse har som bakgrunn. Nærliggende er det også å nevne et av de navn som er kommet til etter bylek sikonet presenterte de da aktuelle navnene. For Eksempelvis Torris J. Storækre. Han var

den sangpedagogen som var lærer ved Våland skole før siste krig og som gjorde det ingen andre hadde gjort før ham: Han startet gut tekoret tilknyttet Stavanger domkirke. Og han etablerte en sangklasse ved skolen, hvor mange ble aspiranter til koret som i begynnelsen hadde navnet «Storækres guttekor», senere omdøpt til Stavanger domkor. Og som nå bærer navnet «Domkirkens guttekor». Haakon Shetelig Hvem var han som har fått seg et gatenavn i Madlamark? Jo – Byleksikonet kan fortelle at han var arkeolog (1877-1955) var knyttet til Bergen Museum som konservator og professor og administrerende direktør. Han er særlig kjent for sitt arbeid om jernalderens ornamentikk og bildekunst. Han ble ridder av St. Olavs orden i 1931. Området er en såkalt «eneboligbebyg gelse. Og navnet passer jo godt så nær jernal dergården på Ullandhaug. Lars Vaages gate som var lege og politiker har også fått sin vei. oppkalt etter seg. Den hører til Eiganes og Våland bydeler og er en sti ved Motorveien i nordlig retning til Madlaveien. Gateløpet der var en del av Olav Nilssonsgate, men ved en endring i gatestrukturen i området, fikk denne delen navnet Nedre Olav Nilssonsgate. Dette navnet ble så endret til Lars Vaagesgate 2006.

Feil fokus på «Ynglingen» Til slutt i denne korte «studien» av Byleksiko net, må det påpekes noe som er direkte feil. Få i Stavanger er ukjent med begrepet Ynglingen. I omtalen av denne virksomheten skrives det: «KFUK-KFUM, YNGLINGEN ble stiftet i 1868 tilknyttet Norges KFUK – KFUM: «Kjernevirksomheten i foreningen er: KFUM fotballKFUM Håndball-KFUM volleyball. Dessuten speiderarbeid for barn og unge, korvirksomhet, ungdomstilbudet «chill og skole» og fritidsord ningen YFO. I denne oppregningen om «kjernevirksomhe ten», har man «glemt» det vesentligste, nem lig at «Ynglingen» er en organisasjon med avdelinger for voksne, eksempelvis Kristent kvinneforum, KFUK ringen, Seniorynglingen, Bibeldykk, og Y’s men foreninger. Utenom dette er leirstedet på Vier til leie for ulike behov og for arrangementer også utenfor Yngligens virksomhet. De sportsengasjementene som lek sikonet nevner, er kun en del av det kristne arbeidet som foreningen bedriver. Med alle gode ord om Stavanger byleksikon, så burde redaktørene visst om det som er denne foreningens egentlige oppgave.

«Jeg takker borte, jeg takker hjemme, ja, sie takk vil jeg aldri glemme!»

Da jeg drakk kaffe på O’Hare Av Inge Bø (med litt hjelp av Margrethe Munthe)

O’Hare ved Chicago er blant verdens 10 største flyplasser. Jeg kom dit etter et besøk hos min fetter i Chicago og skulle hjem. Flyet skulle gå kl. 0700. Imidlertid måtte jeg møte fram to timer før avgang – kl. 0500. Ved innsjekkingen var vi bare fire passasjer, så det gikk kvikt å få boardingkortet, det gikk kvikt i kontrollen og lett å finne «gaten» ut til flyet. Jeg hadde god tid og kunne roe meg ned. Det skjedde i en kaf febar nær ved. Fra bordet jeg satt ved, fikk jeg en flott utsikt mot en vakker, liten park med den enorme fly plassen som bakgrunn. Det var stille, kaldt mar svær og snøkvitt landskap. Greinene i den lille parken hang snøtunge, og da sola plutselig viste seg i øst, begynte myriader av krystaller å fun kle. Det jeg så, var estetikk av høyeste klasse. En sort, barmstor serveringsdame i 45-årsal deren hadde nettopp kommet på plass i kaffe baren. Hun sto der ferdig med fristende, nykokt kaffe. Jeg følte meg så hensatt at jeg fikk lyst

å forsterke nytelsen med en kopp kaffe. Som tenkt, så gjort, noe jeg ikke angret på. For kaf fen stimulerte manien så sterkt, at jeg ba om påfyll. Tiden gikk, og jeg måtte til utgangen. Da jeg passerte disken, og servitrisen fortsatt stod der, stoppet jeg, takket for kaffen og fortalte hvor godt den hadde gjort meg. Jeg regnet imidlertid ikke med det som da skulle skje: Hun grep meg i armen, så på meg med et smilende ansikt hvor tårene begynte å trille. Så kom det – før hun ga meg en klem: «Sir, I have made and served coffee behind this counter for 16 years, and this is the first time one of my customers comes back to thank me for my coffee.» «Om jeg er liten, om jeg er stor, så må jeg takke det sier mor.» Er det noe vi bør tenke på litt oftere?

Du er sikkert ikke den eneste som lurer på hva denne Samhandlingsreformen inneholder og hva den betyr for deg og meg. For å få en bedre forståelse har vi fått rådgiver Ingrid Dirdal til å orientere leserne om reformens mål og innhold.

Samhandlingsreformen Av Ingrid Dirdal, rådgiver, samfunnsmedisinsk stab Stavanger kommune

Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre! Helse- og omsorgtjenesten er en del av sam funnsutviklingen. I 2012 kom samhandlingsre formen som et svar på utfordringer som helseog omsorgstjenesten står overfor. Den har ulike målsettinger som at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nær mest mulig der de bor. Tjenestene skal ha god kvalitet. De skal være mest mulig tilpasset den enkelte bruker og vi skal få mer brukermed virkning. I tillegg har samhandlingsreformen oppmerksomhet på folkehelse, forebygging og tidlig innsats for å unngå helseplager. Reformen har ulike virkemidler som ny lov om helseog omsorgstjenester i kommunen, ny fol kehelselov og det følger med økonomiske vir kemidler. Dette krever flere endringer i helseog omsorgstjenestene. Så langt har Stavanger kommune fått en avdeling for utskrivningsklare pasienter, det er opprettet øyeblikkelig hjelpplasser, vi har startet med hverdagsrehabilite ring og Helsehuset Stavanger er etablert med egen frisklivssentral. Kommunene har fått penger for å betale for personer som ligger på sykehuset etter at de er utskrivningsklare. I Stavanger kommune er vi

blitt gode på å ta i mot utskrivningsklare pasienter med en gang de ikke trenger sykehustjenester lenger. Av statistikkene ser vi at Stavanger kom mune betaler veldig lite til sykehuset. Da sam handlingsreformen trådte i kraft i 2012 kunne Stavanger kommune raskt opprette avdelingen for overgangsplasser på Vålandstunet. Kompe tansen i avdelingen ble hevet for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en. Oppholdet på Vålandstunet brukes til å avklare behovene til pasienten og styrke pasienten slik at han kan reise hjem med få hjelp av hjemmebaserte tjenester. Enkelte vil trenge et korttidsopphold på sykehjem. Hjemmebaserte tjenester er styrket for å ta i mot pasienten tidlig. Det er en målsetting at innbyg gerne skal få bo hjemme lengst mulig. I Madla bydel er det startet opp med hverdagsrehabilite ring. Hverdagsrehabilitering innebærer at bru kerne får intensiv trening etter sykehusopphold i eget hjem der fysioterapeuter og ergoterapeuter kommer hjem til brukerne. Det er et nytt tilbud som skal styrke brukerne slik at de kan mestre mer selv. En av målsettingene i samhandlingsreformen er å dempe presset på spesialisthelsetjenesten

ved å unngå innleggelser. Det innbærer at vi forebygger sykdom og helseplager på kort og lang sikt. Bystyret får i januar en ny Strategi plan for folkehelse 2013-2029 til behandling. Strategiplanen har et bredt perspektiv på helse og livskvalitet og preges av vår kunnskap om at alle fagområder har ansvar for å legge til rette for god folkehelse, alt fra oppvekstområdet til byplanlegging og til frivillig sektor. En annen måte å dempe presset på sykehuset på er at kommunen selv tar oppgaver som de før har overlatt til sykehuset. Fra 2016 får kommu nene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp-plasser. Anslagsvis skal Stavanger kommune da ha 15 plasser. Stavanger kommune har inngått samar beidsavtale med sykehuset og startet på en opp trapping av tilbudet. Foreløpig har vi to plasser på Stavanger legevakt og fire plasser på Stokka sykehjem. Den medisinske og sykepleiefaglige kompetanse er styrket sammenlignet med andre sykehjemstilbud. Det er fastleger og legevakten som legger pasienten her. Foreløpig er det god kapasitet. Tilbakemeldingene fra de som har benyttet tilbudet er gode. Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i at det blir flere eldre og forholdsvis færre yrkesaktive. Det vil gi utfordringer for helseog omsorgstje nestene fordi det blir forholdsvis færre personer i tjenestene. Samtidig vet vi at de eldre er fris kere i dag enn for noen tiår siden. Framtidsut sikten forteller oss at vi vil få flere eldre og flere som lever med sykdom. Vi må derfor finne nye måter å gjøre ting på, bruke velferdsteknologi

på en god måte og få til samhandling med andre aktører som for eksempel frivillige. Ulike for mer for frivillighet og innovasjon vil stå høyt på agendaen i årene framover. Rus og psykiatri er en del av samhandlingsre formen. Stavanger kommune jobber for å styrke tilbudet, både tjenester og botilbudet, samt å skape gode samhandlingsarenaer med spesia listhelsetjenesten/sykehuset om disse brukerne. Sammen for en levende by Stavanger kommune har som visjon at vi er «sammen for en levende by», vi skal sammen videreutvikle Stavanger til et godt sted å leve. Samhandlingsreformen legger stor vekt på bruker medvirkning, og brukernes/innbyggernes behov er utgangspunktet for helseog omsorgstjenesten. Innbyggerne og brukerne skal medvirke og bli hørt. Når vi jobber med å utvikle tjenesteområde ne må vi vite mer om hvordan brukerne opplever tjenestene. Stavanger kommune gjennomfører derfor brukerundersøkelser jevnlig. Disse har vi ofte fått gode resultater på. Både positive og negative skårer i brukerundersøkelsene er en god drivkraft i forbedringsarbeidet. Samhandlingsreformen er en retningsreform. Vi er opptatt av at brukerne skal leve et godt liv og oppleve mestring i hverdagen. Samtidig må vi ha oppmerksomhet på at tilbudet om forebygging og gode tjenester blir kostnadsef fektivt og bærekraftig. Det viktigste er at inn byggerne har god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse.

kunSTuTSTiLLinG

– Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli

«På terrassen, Spania». Av Harald Stokkeland.

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige male riutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillin gen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavanger kunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wath ne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som ble presentert (august – oktober 2013) var Frank Frantzen. I oktober – januar var det Gerd Eriksen (som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF) som ble presentert. De ble kalt «Stavangerkolonien», kunstnerne som startet sin karriere i årene etter krigen. Annalise Convad og Harald Stokkeland er neste par ut i kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med stavangerkunstnere». De er blant veteranene av kunstnere i Rogaland. For Annalise Convad og Harald Stokkeland har lyset med gleden og kjær ligheten å gjøre. Lyset og fargene er de viktigste elementene og det kommer frem i deres kunst. Annalise Convad (19172011) født i Kjøben havn gift med Harald Stokkeland (19162000)

«Japansk plommetre». Av Annalise Convad.

«Vårtoner». Av Harald Stokkeland.

«Gandsfjorden». Av Annalise Convad.

«Vårtoner». Av Harald Stokkeland.

født på Ogna. De traff hverandre ved Frescosko len i Kjøbenhavn. Paret bosatte seg på Eikeset der de hadde fellesatelier.

Mange av brukerne av senteret her vil gjenkjen ne motivene, og vet også hvem kunstnerne var.

Annalise Convad debuterte på Kunstnernes Efterårsudstilling på «Den frie» i 1941. Hun debuterte på Vestlandsutstillingen i 1955 og Statens Høstutstilling i 1969. Har siden deltatt på begge landsutstillingene gjentatte ganger og flere andre utstillinger i inn– og utland. Harald Stokkeland debuterte på Statens Høst utstilling i 1946 og på Vestlandsutstillingen i 1955 og har deltatt på begge utstillinger gjentatte ganger og flere andre utstillinger i inn- og utland. Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser arbeider laget fra 1960 fram mot år 1995. Bildene på utstillingen er stort sett hentet fra familien og fra private hjem.

Hilmar Egeli åpnet utstillingen lørdag 18.januar, musikalsk innslag ved Trio Triola. Lørdag 15. februar kl.12.00 blir det kåseri «Det gode lyset» om kunstnerne ved Fredrik Koch. Utstillingen varer frem til 12. april Aktuelle kunstnere for 2014 er: ekteparene Irma Bruun Hodne og Erling Hodne, Reidar Berge, Andreas Bøe, Oskar Sørreime, Nordahl Eide, Ellef Grythe, Frank Wathne,Sverre Lura, Thoralf Gjesdal, Georg Backer Berg, og Sverre Ivan. Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breia vatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, Åpnings tider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00.

Lev livet hele livet Hva er kvalitet i eldreomsorgen? Tekst og bilder: Mette Bagge I forrige nummer skrev vi om tiltak for å hjelpe eldre, også demente, til å kunne bo lenger i eget hjem. God oppfølging hjem me og hjelp til avveks ling utenfor hjem met vil både gi god Leder av Seniorsaken livskvalitet og spare i Rogaland, Elsa nødvendige ressurser Kristiansen. i samfunnet. Til dette trengs det mobilisering av frivillige og støtte til de som tar oppgavene. Nasjonalforeningen for folkehelsen er i god gang med dette, med «Pårø rendeskolen» og kurs for «aktivitetsvenner.» Men det er ikke til å komme forbi at mange før eller siden trenger mer. Vi lever lenger og uansett hvor flinke vi blir til å ta vare på hver andre på frivillig basis, vil mange ha behov for sykehjemsplass. Hva er et verdig liv når vi blir hjelpeløse? «Det er ikke økonomi som i første rekke vil bli tema denne gangen» sto det i innbydelsen til et åpent møte i den fine, felles møtesalen og kafeteriaen som er inngangsparti på Bergås tjern sykehjem. Det var «Seniorsaken avdeling Rogaland» som inviterte til bred paneldebatt, åpen for alle, 18. november i fjor. Nå var temaet kvalitet. Vel inne av dørene ble vi møtt av fargerike og til dels muntre plakater som satte fokus nettopp på kvalitet i eldreomsorgen. Hvordan vil vi ønske å ha det? Hva innebærer det å ta vare på menneskets verdighet når mennesker ikke len

ger kan ta vare på seg selv? Hvilke behov har pleietrengende utover de helt grunnleggende pleiebehovene? Hvilke drømmer har engasjerte hjelpere for arbeidet sitt? Seniorsakens utrettelige leder, Elsa Kristiansen, kunne ønske velkommen til et bredt panel og fremmøtte beboere, pårørende og andre interes serte. Et stort utvalg av bidragsytere Nærmere 20 personer var invitert til å bidra i samtalen. Det kunne vært i meste laget, men det viste seg at de belyste forskjellige sider av saken, og mange synspunkter og opplysninger kom fram som ganske sikkert både panelet og vi andre som var til stede, hadde nytte av. Der var helsearbeidere i aktiv tjeneste, dels på sykehjem, dels i hjemmebaserte tjenester, hovedtillitsvalgte for helsearbeidere og syke pleieforbundet, fagpersonell fra universitetet og representanter for kommunen. Politikerne var representert ved medlemmer fra Arbeiderpar tiet, KrF og Høyre, alle medlemmer av kom munalstyret for levekår. Viktige erfaringer De som slapp til først, var representantene for sykehjem og hjemmetjenester. Hva er din drøm for dine pasienter/brukere? var spørsmålet de fikk. Aud Salen er en av representantene for Tasta sykehjem i kommunens demensnettverk. Hun begynte med å si at det nok ikke var mye igjen av drømmer etter 20 år i omsorgsarbeid. Drømmene fra utdannelsestiden hadde bleknet i kampen mot klokka og budsjettene. Men når hun nå tok utfordringen, samlet hun erfaringene

i en kortversjon av sykehjemshverdagen slik hun opplevde den og noen konkrete ønsker. Hun arbeider på skjermet demensavdeling, og de fleste beboerne kan ikke gjøre rede for sine behov. Pleierne ser for eksempel at de er uro lige, men det tar mer tid enn de har til rådighet å finne ut hva som egentlig plager dem. Behand lingen blir lett overfladisk. Hun ønsker mer tid, mer kompetanse hos hele personalet, ikke bare noen spesialutdannete, og hun ønsker, ikke minst, stabilitet. Myndighete ne vil ha endringer hele tiden. Alt skal bli bedre med nye påbud, nye prosedyrer og planer, men det blir ikke mer penger, bare mer stress. Hun drømmer om arbeidsro. Hun fikk støtte av kolleger bortover hele stol rekken. Irene Høiland fra Stokka Sykehjem sa at situasjonen på sykehjemmene har endret seg dramatisk de siste årene. I og med at flere får hjelp hjemme, blir det de aller dårligste som får sykehjemsplass. Men bemanningen har ikke økt. Fra hjelpepleier Kari Røed fikk vi bl.a. høre at de ikke har vikarer i hjemmetjenesten, så om noen er syk, må de andre i teamet dekke opp.

Når det er travelt fra før, sier det seg selv at resultatet ikke blir som en har rett til å ønske. Fra flere hold kom det ønsker om fysioterapeut på hvert sykehjem, om faste aktivitører, tid til å følge beboere til aktiviteter de har vært vant til, som gudstjenester, konserter, seniordans, og bedre tid til kontakt med de pårørende og frivil lige medarbeidere. ABI I løpet av samtalen dukket «formelen» ABI opp flere ganger. Det står for aktivitetsbasert inntekt. Det kan kanskje høres bra ut i første omgang: pengestøtten skal avhenge av hvilket behov den enkelte pasient/beboer har. Det skal gjøres vedtak for hver enkelt. Men dette fører til at hvis behovene forandres, må det gjøres nye vedtak. Alt som skal gjøres, må være vedtatt og ned skrevet, og så skal det dokumenteres at vedtak er fulgt. «Vi må veie, måle og telle, ellers blir det ingen penger». Det betyr en masse arbeid som tar tid og krefter fra det egentlige arbeidet for beboerne. Systemet er tungrodd og lite fleksibelt. Rådgiver Anne Kjersti Salthe kunne opplyse om at en forenklet modell av ABI nå er på trap

Marthon Johannessen fra Seniorsaken i samtale med rådgiver Anne Kjerst Salthe og Lillian Michaelsen (H).

Politikerne Marit Hølland Paulsen (Krf) og Cecilie Bjelland (Ap) tar en prat med Kari Røed (med ryggen til) fra hjemmetjenesten.

pene: fast pris etter antall langtidspasienter og korttidspasienter. Dette var en forandring som tydelig ble ønsket velkommen av flertallet i forsamlingen!

Ingen stor uenighet Det ble ikke noe debattmøte med skarpe mot setninger. Her var i grunnen enigheten ganske stor, i alle fall om hva målet skulle være: best mulig kvalitet på all omsorg for eldre som tren ger hjelp. Slik omsorg er langt mer enn oppbe varing. Det er snakk om livskvalitet. Problemet er her som så mange steder: penger. Det har ikke vært prisjustering siden 2007 i Stavanger kommune fikk vi opplyst. Et lyst hode sa: «i omsorgsarbeidet må det skjæres ned på grunn av magre bevilgninger. Men selv om vårt nye konserthus går med underskudd, er det ingen som sier at de må skjære ned symfoniorkesteret til et kammerorkester!»

Behov for flere kvalifiserte medarbeidere Hjelpepleiere og ufaglærte gjør en god jobb, men det er ingen tvil om at det trengs flere utdan nede sykepleiere på sykehjemmene. Mange av beboerne er pasienter, de kan ha flere forskjellige diagnoser, og skal ha medisiner og oppfølging. Det ble spurt om i hvilken grad sykepleieutdan nelsen kan oppmuntre flere til å velge sykehjem, og få dem interesserte i dette arbeidet. Syke hjemmene har også mange vel kvalifiserte uten landske sykepleiere, men de har ikke gode nok norskkunnskaper til å kunne få ansettelse som sykepleiere. Hvis myndighetene ville satse mer på norskundervisning, ville det være til stor hjelp.

Fra venstre: Virksomhetsleder Birte Lamo Kristensen, Slåtthaug sykehjem, Irene Høiland, Stokka sykehjem, Bodil Medhus, Sunde Sykehjem og Kari Røed fra hjemmetjenesten. Aud Salen, Tasta sykehjem, var også med i panelet.

Marit Hølland Paulsen sa mot slutten, til all menn munterhet: «Det var jo i grunnen ikke oss (altså de tre fra kommunalstyret for levekår) dere skulle invitert. For vi er jo hjertens enige med dere. Der var de andre politikerne som er med å bevilge penger, som skulle vært her og hørt på denne samtalen!» For en utenforstående ga kvelden innblikk i mange sider av eldreomsorgen. Engasjementet var stort. Det er mye en skulle ønske at kunne vært bedre. Men samtalen ga også styrket til lit til de som arbeider i denne sektoren. Det er mennesker med hjerne og hjerte og vilje til å gjøre det beste for dem de arbeider blant. De fortjener vår respekt og beundring!

Gledens budskap Av Anne-Grethe Thesen Godal Nå er det 2 år siden vi fikk de nye helselovene: Lov om kommunale helseog omsorgstjenes ter og lov om pasient- og brukerrettigheter. Lov om helsepersonell ble regulert i samsvar med disse lovene. I Mortepumpen nr 4/2013 fikk vi en oversikt over kommunens nye aktiviteter i gamle Sta vanger sykehus. Her er det mye spennende, ikke bare med henvisning til de nye helse lovene, men også for å følge opp lov om folke helse og kravet til kommunene om å fremme helse og stimulere til forebygging slik at vi kan «holde oss friske i kroppen og i toppen». I Mortepumpen nr 2/2013 leste vi om kom munens omstillingsprosjekt «Leve hele livet». Målet er at vi skal klare oss selv lengst mulig ved hjelp av forebygging, rehabilitering, vel ferdsteknologi og sosiale nettverk. Alle vil selvsagt prøve å klare seg lengst mulig, og få drømmer om en plass på ett av byens sykehjem. Det ingen av oss vet, er om vi klarer å beholde god helse selv om vi mosjonerer, har «riktig» kosthold m.m. Plutselig kan helsen svikte uansett, og vi blir avhengig av andres hjelp. Når helsen svikter, er gledens budskap at de nye helselovene minner både oss og helse personell om at vi og våre næreste har rett til å være med på å styre både planleggingen, tilretteleggingen og utføringen av de helse-, omsorgs- og sosiale tjenester vi trenger. Uav hengig av alder må vi og våre næreste passe på at kommunen informerer oss om innholdet i pasient- og brukerrettighetsloven. Dersom helsen vår blir slik at vi blir avhengige av lang

Kommunen har plikt til å informere oss om våre rettigheter.

varige og koordinerte tjenester, skal kommu nens ansatte informere oss om retten til indi viduell plan. En individuell plan er en oversikt over de ulike hjelpetiltakene som trengs, slik at vi kan utsette eller aldri trenge permanent sykehjemsopphold. Individuell plan med del planer som viser hva ulike fagfolk må gjøre, skal avspeile at vi og våre næreste har vært/er med både i planleggingen, tilretteleggingen og utføringen av hjelpetiltakene. Og i en slik plan har vi også muligheten til å avklare hva vi helst vil gjøre selv/delta i med andre, og ikke minst hvordan våre næreste kan avlastes. Heldigvis er det kommunen som må stille opp med en koordinator for å sikre at planen blir fulgt opp og justert fortløpende etter behov. Vi og våre næreste må allikevel være så aktive som mulig slik at vi kan «holde oss friske i kroppen og i toppen». Det er våre liv det handler om! 21

Når en av våre kjære går bort Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Anbjørg Røyneberg Hia

I Mortepumpen nr. 4 i året 2008, var vi på besøk i Fister hvor vi møtte ekteparet Oddvar og Anne Mo Michaelsen som da var kommet i pensjonsalderen etter et «omflakkende liv» som sjømanns- og sokneprestektepar. For disse to var pensjonstilværelsen ikke et liv uten oppgaver og utfordringer. Begge var meget musikalsk utrustet, og deltok med glede i ulike sammenhenger. Anne som organist og mannen Oddvar, ved siden av sporadisk preste tjeneste, guide i Årdal gamle kirke. Og med musikken som en god følgesvenn. Så kom sykdommen Kona Anne ble alvorlig syk våren 2005. Hun døde i 2012. Oddvar ble alene på eiendom men. Han elsker stedet hvor de to hadde hatt så mye godt sammen og ønsket å føre minnet om henne videre ved å innstille seg på en ny form for hverdag. Men samtidig beholde det gode minne om det de hadde hatt sammen. Med nye utfordringer forankret i det de gjennom mange år hadde opplevet som familie. Eiendommen «Ramsbu», skulle fortsatt være et sted hvor de kunne samles og minnes en kjær mor og hustru. Vi spurte Oddvar om han var villig til å dele med oss hvordan han maktet en slik situasjon gjennom sin erfaring nå etter to år. Mange har nok sin egen historie. Men kanskje kan hans være til hjelp for noen? Dette er altså hensikten med denne artikkelen. Musikken er viktig Vi treffer ham i stuen på Fister hvorfra han har god utsikt mot fjorden og øyene i vest. Ute blå ser det friskt fra øst og vinden pisker opp hav flaten hvor sjøen går hvit. Men inne har han det godt og varmt med fyr i ovnen og flygelet i tre skritts avstand. Et sted hvor han gjenopplever de mange gode stundene han og Anne hadde så mange av. Hun fikk kreftdiagnosen våren 2005 og han kan berette om den gode, faglige hjel pen de fikk fra leger og sykepersonell både ved Radiumhospitalet i Oslo, Stavanger universi tetssykehus og fra legesenteret på Hjelmeland. I året 2011 gikk sykdommen over i en ny fase.

Som utesekretær i Sjømannsmisjonen hadde eg heile verda som arbeidsfelt. Er det rart eg vil bu på Fister resten av livet, seier Oddvar Michaelsen.

– Mellom cellegiftkurene levde vi et «normalt» liv, både sammen med familie og venner. Selv om det var ventet at en dag ville den endelige beskjeden komme. Da vi kom hjem etter at situasjonen var blitt fortalt oss, fant vi fram en CD med en lyrisk vals av den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj, en CD vi ofte brukte når vi trengte en særlig oppmuntring. – Da tok vi hverandre om livet og svingte oss idet vi lovet hverandre at den tiden som var igjen, skulle livsgleden ikke forsømmes. Ved slike «påfunn» holdt vi motet oppe og kjærligheten vedlike inntil 28. februar 2012 hvor Annes livsløp var over, forteller han.

Anne og Oddvar hadde stor glede av felles musikkinteresse.

Å leve videre Videre beretter han at begravelsen fra Fister kirke den 6. mars naturligvis ble en sterk stund for familien. – Jeg ble bedt om å åpne den ved å spille den kjente engelske evergreen, «The White Cliffs of Dover» som for mange av oss forbindes med sangerinnen Vera Lynn i krigstiden 1940-45. Sangen er jo en hyllest til «håpet». Og det var det jeg måtte ta vare på i en slik stund. Det kjentes godt å vite at håpet kan ingen ta fra oss. Men vi må bidra med noe selv også. Og jeg minnes i denne sammenheng også noe en god venn av meg sa, nemlig: «Kjærlighetens pris er å måtte leve videre med savnet». Redningsbøye Og nettopp det har for ham, vært en rednings bøye til å gå videre, har vi forstått. – Hva så med familie og vennekrets i denne situasjonen? spør vi. Han understreker da at det er viktig å holde på takknemligheten for den tiden de fikk sammen. – Takknemlig for hjemmet vårt på Fister og se tilbake på all den glede vi opplevet sammen fra 1959, da vi traff hverandre på

lærerskolen i Bergen og de fruktene jeg nå kan høste av dette. En familie som fortsatt støtter opp i de tunge stundene og kan huske tilbake og minnes en kjær mor. Hjemme er det mange ting som minner om henne. Ja, ved at jeg faktisk fortsatt kan gledes over de spor hun har etterlatt seg; veggpryd, musikkinteressen, barnas minne om en god mor, bestemor og svigermor. Dette er tanker jeg dveler ved og styrkes av. Så har jeg også bestemt meg for selv å være aktiv i det fortsatte liv, ved å delta i ulike sammenhenger så som foreningsliv, vennefellesskap og gode naboer. En visshet om at jeg fortsatt har noen som trenger meg. Noen som bryr seg. Ta imot invitasjoner til å delta i fellesskap, familie og venner, både små, unge og eldre. Som da jeg også, litt stolt en dag snakket med en av mine døtre, Borghild som bor i Sortland, hvor jeg «skrøt» litt og fortalte at nå hadde «an far» for første gang selv laget middag med seifilet. Og at «Omboplommene» var høstet og blitt til 9 glass syltetøy. For å «berolige» henne nevnte jeg også at jeg selvsagt hadde brukt «Certo». Hun ble både begeistret og glad. Og jeg tror

Her finn eg ro til å arbeida!

også hun følte seg trygg når «an far nå sjøl skulle stelle hjemme». Jeg regner med at hun formidlet dette videre til resten av «nærfamilien», dvs. Bjørn i Alta, Ottar i Birkeland og Gunhild i Ytterøy.

noe helt forskjellig fra livet vi har delt sammen. Ettersom dager, uker og måneder har gått, er minnene noe jeg tar vare på mer enn før. Og den lyriske valsen jeg fortalte om, sier meg stadig noe om at livet må og skal gå videre

Epilog Til slutt føyer han til: – Balansen mellom min fornuft og mine følelser er noe jeg innrømmer at jeg ikke helt har kontroll over. Opplevelsen av små ting kan gjøre at jeg ikke riktig forstår mine egne reaksjoner? Følelsene bryter på!! Så reagerer vi selvsagt ulikt. Alle må vi våge å være ærlige og tørre være den man er, både i sorgen og i savnet. Å sørge tar tid! Å sørge tar på. Det å bli alene er

Da Mortepumpens «utsendte» var på vei ut fra «Ramsbu», legges merke til et kort som er plassert på peishyllen. En aftenbønn formet av presten og forfatteren Karsten Isachsen, hvor det står:

«Når jeg våkner i morgen, vet jeg at du er hos meg. Hvis jeg ikke våkner, vet jeg at jeg er hos deg.»

Einar Musæus Høigård – et 70 års minne Av Reidar Frafjord På den store steinmuren som skiller skolegården på Kongsgård fra Domkirkeområdet, er det reist en minnetavle over elever som gav sitt liv i krigen 1940 – 1945. Studerer vi innskriftene på denne minnestøtten nærmere, vil vi også finne navnet Einar Høigård. Senhøstes i fjor var det 70 år siden denne hel støpte personligheten selv valgte å gå ut av tiden, og i det følgende vil jeg gi et lite riss av hans liv. Han ble født i Stavanger den 18. oktober 1907. Faren var Jonas Bernhard Høi gård (1869 – 1926) som etter han hadde vært misjonær i Frikirkens tjeneste på Madagaskar en rekke år, kom hjem i 1901 og senere hadde sitt virke i folkeskolen. Moren var Caroline Hansine, f. Musæus (1878 – 1938). Han hadde en søster,Gunvor, som var ett år yngre, og en bror, Finn, som var født i 1918. Familien bodde i Rosenkrantz gate 6 på Våland. Allerede tidlig utmerket han seg som en intel ligent og usedvanlig moden gutt som var dyktig i mange sammengenger, ikke bare i boklige fag. Han kom tidlig med i Kongsgård skoles musik korps, og som gymnasiast var han en lovende mellomdistanseløper i Vikings friidrettsavde ling. I denne ungdomstiden i Viking konkurrerte han sammen med bl.a. Tord Godal (siden biskop i Nidaros), klassekameraten Johan Riis og den senere kunstneren Arne Storstein. Det var et førsteklasses hode med en ledig og veltrenet kropp som våren 1927 avla en glimrende exa men artium på latinlinjen ved Kongsgård skole. Etter skolegangen i Stavanger dro han til Oslo for å studere filologi. Her ble han også snart en av dem som lærere og medstudenter la merke til. Da han etter et par års studier ved Uni versitetet søkte om et reisestipendium, skrev professor Paasche om ham: «Herr Høigård står i intelligens, kundskapsrikdom og moden

het på en plads for sig. Ingen av mine elever fra de sene re år anbefaler jeg heller og med større tryghet.» I 1934 fullførte han språklig – histo risk embetseksa men med en flott laud (1,72); med norsk som hoved fag, og med tysk og historie som bifag. Da hadde han også avlagt pedagogisk eksamen som den beste på sitt kull. Samme år giftet han seg med lærerskolelærer, cand. mag. Elfrida Glomnes fra Oslo (1906 – 1984). De reiste sammen til Tyskland hvor han frem til 1935 arbeidet som lektor i norsk ved uni versitetet i Hamburg. Der fikk han på nært hold anledning til å iaktta og gjøre sine refleksjoner om nazifiseringen. Paret fikk også sitt første barn i 1935, datteren Berit. Senere kom Tore (1937), Ellen (1942) og Inger Cecilie (1943). Etter hjemkomsten fra Tyskland ble han ansatt som lektor ved Oslo Katedralskole. Han var også skolens bibliotekar og tok fatt på et omfattende arbeid som i 1942 munnet ut i den ruvende boken, «Oslo Katedralskoles histo rie.» Etter frigjøringen ble Høigård kreert til dr. philos. post mortem på grunnlag av dette verket. En oversikt over hans forfatterskap og vitenskapelige produksjon avdekker imidlertid et vidt engasjement på en rekke felter. Til å begynne med var hovedinteressen litte raturhistorie – med en særlig forkjærlighet for Henrik Wergeland – og språkvitenskap. Men etter hvert dreide interesseområdet seg mot

praktisk pedagogikk, mot de store oppdragelses – og skoleproblemer. På denne sektoren utfol det han en enorm arbeidsinnsats; med foreles ninger, forfatterskap og diskusjonsinnlegg. To klassevenninner som hadde Høigård som historielærer på Oslo Katedralskole minnes ham: «Einar Høigård var en markert person lighet. Han var ung, ikke belastet med noe rollemønster – og han var rask med å etablere kontakt med oss elever – naturlig og direkte. Han var pedagogisk radikal, hadde nye – og for den tiden – ganske avanserte undervisnings metoder. Historie ble ikke et puggfag, men en levende og frisk opplevelse. Einar Høigård tok oss ut av «skolestua» og ut i vår egen by´s historie. Han trakk oss med i opplegget ved å gi oss små gruppeoppgaver om de tidsepoker vi opplevde. Vi likte han svært godt, vi følte at han var en venn, et levende engasjert menneske....» I 1938 fikk Einar Høigård en stilling som uni versitetsstipendiat i pedagogikk på det nylig etablerte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet. Han var mannen bak opplegget i dette nyopprettete faget, og man regnet med at han var den naturlige etterfølgeren ved profes sor Helga Engs planlagte avgang i 1940; med sin faglige bredde, vide perspektiver og evne til konstruktive dialoger. Så kom den 9. april, og ikke lenge etter stod Høi gård på en helt annen lederplass og i et ansvar han aldri kunne drømt om. Fremfor alle andre ble han hjernen i den kampen som lærerne førte mot nazi fiseringen av skoleverket. Som sekretær i Under visningsrådet hadde han et intimt kjennskap til den høyere skolen og dens lærere rundt om i lan det. Nå ble det god bruk for hans organisasjons evne da motstandskampen ble samordnet slik at den omfattet lærerne innenfor alle skoleslag. Mer en noen annen ble det han som utformet paroler og trakk opp de retningslinjene som skulle gjelde i kampen. Høsten 1941 reiste han rundt i landet og holdt foredrag for lærerne hvor hovedpunktene i motstanden mot NS stadig ble presisert. Det som gjorde sterkest inntrykk på hans nær meste medarbeidere i denne urolige tiden, var ikke hans omfattende, rastløse aktivitet, men

hans karakter, det rene sinn. En iakttaker formu lerte det slik: «En kunne bli glad og oppmuntret bare av å vite at det lever slike mennesker.» Einar Høigård ble først og fremst en talsmann for den personlige samvittighets krav: «Gjør du din del – uten å se deg om – til ditt ytterste!» Og han poengterte videre: «Om tyskerne seirer i krigen, da først begynner vår kamp for alvor.» Forankret som han var i sin kristne tro, førte han hele tiden en kompromissløs kamp for disse verdiene som vår skole og vårt samfunn var bygget på. Som sentral motstandsleder satt Høigård på mange vitale opplysninger – ikke minst om enkeltpersoner blant lærerne og i Hjemme fronten. De nazistiske myndighetene var svært opptatt av å bearbeide lærerne, og mange ble anholdt. I forbindelse med fengslingen av uni versitetslærerne i oktober 1943 gikk det også ut arrestordre på Einar Høigård, og han ble etter søkt av Statspolitiet. I Aftenbladet skrev dr. Johan Riis om dette to år senere, i mai 1945: «Han snakket ikke meget om sitt arbeid. Men da han sommeren 1943 sendte familien bort og selv gikk i dekning, da forstod vi at nå var det alvor. Et par ganger duk ket han opp og var sammen med sine venner. Vi visste at han drev et farlig spill, men det skulle ingen merke på ham. Han var nå som før den hyggelige og beskjedne gutten. Med rørende hjertelighet fikk han lagt for dagen at vennska pet, det var en dyp og inderlig følelse hos ham.» Og i en tale om «Akademiske idealer» som professor Harald Schjelderup holdt våren 1955, nevner han følgende om Einar Høigård: « Mens han var i dekning, oppsøkte han meg, fordi det var en del ting han gjerne ville snakke med meg om. Aldri skal jeg glemme denne vår siste sam tale. Vi kom også inn på den farlige situasjon han var kommet i. Han hadde en stor bekym ring: At han i tilfelle ikke skulle kunne klare den fysiske tortur og komme til å røpe noe. Han anla så visst ingen heltepositur. «Jeg er redd fysisk smerte», sa han ganske enkelt og åpent. Samtidig var han klar over at han ikke måtte røpe noe. Det kunne ha katastrofale følger....

Einar Høigård forsøkte å ta seg over til Sverige, men ble tatt av grensepolitiet på toget mellom Sarpsborg og Halden. Fra 25. oktober 1943 satt han fengslet på Bredtveit som var tatt i bruk som politisk fengsel for varetektsfanger og per soner som Statspolitiet hadde besluttet å sikre. Mens de norske nazistene hadde ham i sin vare tekt, ble han sterkt mishandlet under forhørene. En kvinnelig student som hadde sittet på Bred tveit samtidig med Høigård, nevnte følgende: «Mens jeg var på enecelle måtte jeg en gang vaske gulvet i cellen ved siden av. Der lå en universitetsstipendiat som var for sterkt skadet av tortur til å kunne gjøre det selv.» Det kan ikke være tvil om hvem denne mannen var, selv om hans navn ikke ble nevnt. Høigård fikk sendt ut følgende melding fra fengslet: « Jeg vet hva jeg må gjøre hvis det blir nødvendig. Min linje er klar.» Som troende kristen la han sitt liv i Guds hånd. Hans livssyn kommer mektig til uttrykk i en rekke brev og notater fra tiden i fengslet. Et sterkt inntrykk gjør det også å høre om den undersøkelsen han med ytterst primitive midler kortet tiden med i fengselscellen: Det klassiske eksperimentet med å kaste mynt og krone. Etter de store talls lov skal tilfeldighetene til sist opp heve hverandre. «Mynten» som ble brukt, var et firkantet pappstykke på mindre enn 1 kvadratcm. Pappstykket var litt under 1 millimeter tykt og tilskåret med en forholdsvis sløv kniv. «Krone» – siden var merket med et blyantkryss, og selve kastet ble utført ved at pappstykket ble rystet mellom de hule hender før det ble sluppet. Han holdt greie på opptellingen ved å bla i bøker, fordi han til å begynne med manglet blyant. Så testet han ut for hver serie på 100 kast om han fikk like mange krone som mynt. Resultatet av eksperimentet viste at den primitive forsøks ordningen stod sin prøve. Av 10.000 kast gav 5.007 mynt og 4.993 krone. Hadde kun 7 kast av de 10.000 gitt krone istedenfor mynt, ville vi fått et resultat som svarte til den ideelle fordeling. Høigård selv bemerker at sysselsettingen hadde vært god nok belønning! Dette forsøket, som for øvrig er nedtegnet på toalettpapir, forteller ikke bare noe om analytikeren og vitenskapsmannen

Einar Høigård, men like meget om at ånd lever og virker, også i dødens forgård. Den 25. november ble Einar Høigård overført til Victoria Terrasse for å bli forhørt av tysker ne. Han klarte da, for ikke å røpe sine medarbei dere, å berøve seg selv livet ved å hoppe ut av et vindu i 3. etasje. At dette ikke var en handling i øyeblikkets desperasjon, viser et avskjedsbrev man fant i en av hans strømper, som hans barn skulle få lese når de ble store nok. Om denne hendelsen skriver dr. Riis: «Hans kone satt igjen med 3 små barn. En måned etter Einars død, fikk hun det fjerde. Vi som kjenner hans inderlige hengivenhet for kone og barn, kan nesten ikke fatte at han maktet å føre sin kamp til ende slik som han gjorde.» Både fødebyen Stavanger og Oslo har hedret hans minne ved å gi navn til en gate og en vei. Her i byen finner vi Lektor Einar Høigårds gate i Lassa – området, og i Oslo har man Einar Høigårds vei. Dessuten; et større landområde i Antarktis har fått navnet Høigårdsbrekka etter ham. Året før Høigård døde, skrev Nordahl Grieg et nydelig dikt, «De beste», som han til egnet alle dem som mistet livet i motstandskam pen. Ikke noe kunne passe bedre som avrunding på denne minneartikkelen om Einar Høigårds korte, 36 årige liv enn en strofe fra dette diktet: De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest; rolige tok de avskjed, en etter en gikk de vest. Kilder: Byarkivet Statsarkivet Stavangeren nr. 2/2003 Arkivet på Misjonshøyskolen Årsberetninger fra Universitetet i Oslo Studentene fra 1927 (1952) Minneseminar om Einar Høigård ved UiO Einar Høigård – Et minneskrift Lærerne som falt 1940 – 1945 Pionerer i norsk fagpedagogikk Stavanger Aftenblad, 25.05.1945 I.L. Viking 1899 – 1963 Et minnealbum om Kongsgård Norsk Biografisk Leksikon

karen Magrete Folkvord

«Hu karen i Smiå» Av Jan K. Torgersen, Tasta Historielag

Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med smed Martin Johan Tollefsen Folkvord fra Høyland. Han var født 18. desember 1872, hans foreldre var Tollef Olsen og Magrete Tønnesdatter.

Karen Magrete Folkvord (1873 – 1927). De kom til Tasta i 1897, hvor de kjøpte fire mål jord av Enok Enoksen (oldefar til Enok Kom medal). Siden kjøpte Karen tre mål til. Her satte de opp våningshus og smie. Både hus og smie er i dag revet. For tastafolk var huset som kjent eiet av talgøfamilien. (Margit Folkvord yngste datter til Karen ble gift med Jakop Talgø). Smiå var kjent blant Tastafolk som «Georg i smiå», han leide denne av Karen og senere av talgø familien. Under et medlemsmøte i Historielaget ble jeg av Helge Monstad overrakt følgende nekrolog: 1927 ET BLAD AV ARBEIDETS SAGA Karen Folkvord, Tasta, in memorian «Der hvis navn ei for mengden funkler», – denne verslinje står for meg, når jeg nu leser at Karen i «Smiå», ikke er mere. Hennes navn var ikke videre kjent, nei, men fylte den plass hun av vår herre hadde fått. De plikter hun blev pålagt tok hun på seg og satte så all sin evne og vilje og kraft inn på. å gjør gangsverk i det hun blev

betrodd. – Det var hennes adelsmerke. Hennes mann var smed og hadde i sin tid satt opp både våningshus og smieverksted i liten hage derute på Tasta. Det gikk bra for dem en tid, og alt tægnet sig for dem, Men så kom efter litt de tunge stunder inn over dem. En god dag reiste mannen til Amerika, Tilbake satt Karen med fem små barn, som hun på sett og vis måtte sørge for i tomt hus med svart smie og stor gjeld. – Men i vuggegave hadde Karen fått et uslitelig godt humør og dertil et arbeidsmot og en vilje som ikke så lett lot seg kue av motgang. Hun tok straks i vei, først med klæsvask for folk og så

side før hun hadde tenkt Nu er hun borte og hviler i fred, Den glade, klingende latter lyder ikke mer, og de flittige hender ligger foldet. – Du har vert tro overlite, jeg vil sette dig over meget, Gakk inn i din herres glede, sa mesteren en gang. Måtte vart land fostre mange slike plikttro, arbeidsvillige sjele, som ikke rømmer bort fra ansvar og møye og de tunge stunder kommer, men står på sin post og holder ut og bærer sin bør til den er fremme. Eugenie Molaug ellers hvad som kunne fårefalle. Senere fikk hun ovnsilegget og renholdet på Tasta skole, så nu hadde Karen fast lønn attåt det andre. Smien fikk hun også leid ut av og til, og nu begynte det å lysne med utkomme. Det var ikke så greit å gå fra små ut på arbeid, men Karen visste råd. Hun tok ofte den minste på ryggen og så gjerne de to nestminste ved hånden, og så bar det i. Vei – enten til skolen eller arbeid et annet sted. «Hjelp deg selv, så hjelper deg Gud, den regel levet Karen efter – og hun blev ikke skuffet, Det gikk. År efter år slet de sig frem. Karen greiet både til mat og klær efter hvert som de små vokste til. Og Vårherre laget det slik at de små fikk være så velsignet helsesterke. Hun hadde den glede å se frukter av sitt arbeid. Renter og avdrag blev betalt til rett tid, og til slutt hadde hun kommet seg klar av gjelden, ja Karen såg seg endog syn med å kjøpe et lite jordstykke og tre kyr – og. Også dette fikk hun betalt før nu sykdommen tok henne. I de siste femten år hadde Karen sitt virkefelt på slakthuset som saueklipper. Fra den dagen hun begynte til hun sluttet nu i sommer, hadde hun ikke forsømt en eneste dag – tross den lange og ofte værhårde vei. I kolde, mørke morgentimer når storm og slud suste om ørene, – vandret Karen freidig sin gang til sitt arbeid. Det gjalt å være fremme i tide, Og årene gikk. Nu er alle hennes små voksne døtre gifte med bra menn og sønnene i gode stillinger, hennes ønskemål var nådd: Å få barna frem til bra selvhju1pne mennesker. Og hjemmet for seg og sine. Nu hadde hun tenkt å slutte sitt strev og prøve goddagene hun også, for resten av sitt liv. Men så kom sykdommen som hun visstnok hadde båret på lenger enn hun visste, og tok henne til

Senere har vi hørt at Karen var den dyktigste saueklipperen de noensinne har hatt på slakte huset! Eugenie Molaug var tanten til Peter Molaug på Stokka, hun var gift med Peter Molaug som var styrer på Våland skole og var bror til Peters far. Nekrologen forteller nesten hele historien om Karen. Men man kan få inntrykk av at mannen Martin aldri gav ord fra seg etter at han reiste til Amerika.

Solveig Braadland, barnebarn til Karen Fol kvord forteller at hennes mor som var nummer to i rekken av Karens fem barn, fortalte at hen nes far tjente bra i Amerika og sendte penger hjem til Karen. Dessuten var han hjemme på Tasta to ganger. Begge gangene ville han ha Karen og barna med seg til Amerika, men Karen nektet. Da han var hjemme drev han litt med travhester. Solveig husker at moren Ragn hild hadde en sølvpokal som faren hadde vun net på et hesteløp. Solveigs søster Karen Løy ning, kan bekrefte det Solveig forteller, videre at deres mor Ragnhild var opptatt av dette, å fortelle sine barn om sin barndom på Tasta.

til forefallene arbeid. Kanskje folk ville hjelpe henne og barna. I følge det mor fortalte reiste mannen til USA og kom aldri tilbake.

Ved folketellingen i Hetland av 1900 bor både hun og mannen samt 3 barn på Tasta, videre er det 2 smedlærlinger, en rebslager med kone og en blikkenslager, i alt 10 personer. (se vedlegg). Grunnen til at det ikke gikk så godt med smien var vel stor konkurranse med Bellest Høie som hadde smien rett nedenfor, som senere kom i familien Kristiansens eie. Mor til Inge Bø, Birgit fortalte i følge Inge ofte om Karen. Han husker: «Mor hadde stor respekt for henne, og jeg fikk inntrykk av det mor fortalte, at det samme gjaldt for folk flest på Tasta. Jeg husker ikke lenger så mange deltaljer. Men det gikk mye på hennes arbeidsinnsats for å gi barna et godt hjem. Hun reiste rundt på gårdene på Tasta og deltok i slakting og vasking av grisetarmer. Jeg fikk inntrykk av at hun var mye brukt av bøndene på Tasta

I henhold til utvandrerprotokollene reiste Mar tin T Folkvord, under navnet Martin J. Tol lefsen til USA 4. Mai 1903, bestemmelsessted: Minesota. Vi kan foreløpig ikke finne at han noen gang returnerte til Norge. Nå er det slik at det gamle politikammeret i Hospitalgaten brant i 1928 og her var utvandrer protokollene lagret. Alt gikk tapt! Senere har en lyktes og få protokoller og dokumentasjon fra andre distrikt. Vi har søkt i ankomstlistene i N.Y. (Elis Island), men også her med negativt resultat! Utvandrer senteret har funnet det siste som er skrevet om Martin i et vervingsskjema fra 1. Verdenskrig. Her står han oppført som «blacksmith» nearest relative … Folkvord, bosted Chicago Illinois. Sønnen Lars Folkvord finnes som utreist fra Norge i 1938. I følge pasasjerlistene reiser han til sin far Martin Folkvord i Illinois. Dette er det siste sporet av Martin. Det ser ut til at Lars har vært hjemme 1938, for han reiste første gang i 1924. Kilder:

Utvandrerpotokollene, passasjerlister, Helge Monstad samt, Barnebarn av Karen Folkvord.

Geir Johansen nytt medlem i redaksjonen Geir Johansen er utdannet samfunnsviter med hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Tidligere har han arbeidet som lærer og som konsulent innen kompetanseutvikling. Er i dag ansatt som rådgiver i fagstab levekår i Stavanger kommune med ansvar for kompetanseutvikling innen levekårs området. Hans bidrag til Mortepumpen blir å formidle nytt og nyttig fra levekårsområdet til byens pensjonister. Vi ønsker Geir velkommen som medarbeider.

Eldrerådet arrangerer og inviterer! Eldrerådet i Stavanger kommune er et aktivt råd som opp gjennom årene har invitert eldre i kommunen til mange flotte arrangementer. Gode, aktive arrangementer fra reiser og konserter. Noen er faste fra år til år. Andre spontane når nye tilbud, tilpasset denne aldersgruppen, oppstår. Tekst: Halvor Ingebrethsen

Av et slikt tilbud kan vi nevne kulturtilbud som er lagt til tider av døgnet, som antas passende både med hensyn til tidspunktet og en anledning, med varierende innhold. I det siste inviterer Rådet til et nytt treff for eldre kl. 12 i den såkalte «Petrikjelle ren», som er det forholdsvis nye møteste det i kirkens «kjeller». Dette ble innredet i forbindelse med den omfattende restaure ringen kirken ble «utsatt» for, for en del år siden og som gjorde den mer bruksvennlig. Formiddagsarrangement Og fordi mange eldre synes det er lettere å gå ut om formiddagen i stedet for etter middag og/eller kveld. Inntil nå har Rådet arrangert to konserter, med Liv Runes datter og Henning Rød Haugland. Dette programmet hadde de kalt, «Skynd deg å elske». Det andre var med skuespillerinnen Gretelill Tangen, som hadde valgt «Det e någe med det gamla» som tema. Her var pianisten Henning Rød Larsen Haugland også med. Det fortelles at Gretelill T. gjennomførte hele programmet, inklusive «Ajax-historier», uten manuskript. Da blir det «nært og personlig». Tirsdag 25. februar var det Brødrene Ringås som hadde et program om trubaduren, Evert Taube. 9. april Da blir det den tradisjonelle påskekonserten i Stavanger Domkirke. Til denne konserten er også sykehjemmene spesielt invitert. Og 8. mai kommer Alfred Janson med programmet «Mitt musikkliv. Eldrerådet håper dette blir så vellykket at de vil forsøke å gi dette tilbudet også til høsten.

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Avd Rogaland

ÅPENT MØTE 12. mars 2014 Mossiges Minde, Solaveien 56, Sandnes kl 18.00 Tema: Når sykehjem blir alternativet – og veien dit Panel og samtale Her er vi også interessert i dine erfaringer Pause med enkel bevertning og utlodning Etter pausen: Årsmøte Alle, også ikke medlemmer, er velkommen til å delta på årsmøtet for informasjon om hva Seniorsaken arbeider med gjennom årsmelding og årsplan 2014. Sandnes velges som møteplass fordi det ligge sentralt i Stavanger og omegn inkl Jærkommunene.

60+ våren 2014! Hillevåg kirke! 12. mars: Olaf Myklatun Tema: «Farmdrift og samfunnsutvikling i et kristent perspektiv» 26. mars: Bjørn Kjetil Hellestræ/Turid Hellestræ Tema: «Et blikk på Kenya» 9. april: Egil S. Eide Tema: «Møte med smilenes land» 23. april: Odd Dubland Tema: «Kvitekrist i møte med heidenskap» Del 2 7. mai: VÅRFEST for alle over 60 kl. 18.00. Merk tiden! 21. mai: Astrid Røstad Håvarstein Kåseri om Prøysen 4. juni: Dagstur for 50+ VELKOMMEN til et godt møtested onsdager kl. 11.00 – 13.00

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Kafeteria – Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i! Pensjonister Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter. TORSDAG 27. mars – kl. 19.00 Stemningsfull konsert med musikerparet Camilla Maria Myrås og Kjell Reianes. De spiller bl.a musikk fra Camilla sitt siste album «A tribute to Barbra Streisand» og fra Kjell sitt album «Aldri for seint», samt nyskrevne duetter. Entré kr. 100,TORSDAG 15. mai – kl. 18.00 Drollehålå Sängerknaben mit Budaien. Kom og syng sammen med Drollekoret! Entrè kr 50,-

Aktiviteter våren 2014: Mandager Snekkerverksted Trim Glasskunstgruppe Litteraturgruppe (partallsuke)

Tirsdager Treskjæringsgruppe Spikkegruppe når det ikke er kurs Bingo (partallsuke) Onsdager Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge

kurs i vår: Karveskurd 3 mandager kl. 10.00 – 13.00. Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes ved stor nok interesse. Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) START: 6. januar Et godt tilbud med helse i hvert svømmetak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Instruktør: Ida Robberstad START: 7. januar God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemusku laturen. Fra 50 år+. Bør absolutt prøves! Klippekort á 15ganger – Kr. 1125,Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. START: 4. februar. Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 5 ganger – Kr. 750,Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: I slutten av januar. Kursavgift: 10 ganger – Kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: I slutten av januar. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: I slutten av januar. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1200,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00. START: I slutten av januar. Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!

Skriv din egen historie: Instuktør: Oddrun Dehli KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønne berget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm, har utstilt mange av sine figurer hos Hus fliden i Stavanger og det er vel verdt en tur innom for å ta en kikk. Han fikk også stort oppslag i PLUSS Stavanger Aftenblad, i sommer. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap. Kom ut av godstolen og bli med på kurs. MASKEMYLDRING! Kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informasjon fra aktuelle aktører. Vi ønsker å treffes til «spød og nest» med innslag av foredrag. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden, med oppstart i februar kl. 14.00 – 16.00. Ta kontakt ved interesse! VERKSTED Etterlysning: Verkstedet vårt søker menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig sosialt fellesskap. Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi har også god plass på treskjæringsgruppen vår på tirsdager. Åpent mandag til torsdag fra kl 9 – 13.

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf. Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer og skap. Vi skaper nye og spennende kreasjoner av «avlagte» ting. Instuktør: Marit Gunhilde Nessler

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

Betalingssatser 2014 Stavanger kommune Dagsenter for brukere med reduserte kognitive funksjoner: 74 kr Dagsenter for eldre/fysisk funksjonshemmede 74 kr/dag + mat: <2G 42 kr/dag, >2G 72 kr/dag Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær ikke er varslet minst 24 timer på forhånd. Korttidsopphold sykehjem inntil 60 døgn/år: 142 kr/døgn, over 60 døgn/år som langtidsopphold Opphold på intermediæravdeling /overgangsplass: 142 kr/døgn Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Gratis Opphold på trygghetsavdeling <2G:300 kr/døgn, 2-3G:370 kr/døgn,>3G:450 kr/døgn Korttidsopphold på sykehjem i Spania 142 kr/døgn+reise+forsikring Langtidsopphold syke/aldershjem/edruskapsinst: 75% av inntekt mellom kr 7.250 og folketrygdens grunnbeløp, 85% av overskytende inntekt, maks 36.770 kr/mnd. Inntektsgraderte betalinger - G er 85.245 pr 1.1.2014 Inntekt Praktisk bistand Trygghetsalarm pr måned pr time pr måned •<2G (0-170.490) 180 407 180 (max inkl praktisk bistand) •2-3G (170.490-255.735) 736 407 263 •3-4G (255.735-340.980) 1411 407 525 •>4G (>340.980) 2822 407 525 •Inntekt : Alminnelig inntekt 2012 tillagt ev. utenlandsk pensjon og hjelpestønad til hjelp i huset, og fratrukket ev omsorgslønnsbidrag i alminnelig inntekt. •Inntekten gjelder for husstanden, dvs. hjelpemottaker og ektefelle/partner/samboer, ev også foreldres inntekt dersom hjelpemottaker er under 18 år "Arbeidsreise": Egenandel 21 kr/tur Lagård dag- og nattlosji: 265 kr/døgn

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålands tunet sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 290435 kr/døgn beregnes etter inntekt. Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN  36

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr:

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag!

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettig heter for personer med nedsatt hørsel.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleri utstillinger. Utøverne har vært både aner kjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingene har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst. I august 2013 startet vi et nytt kunstut stillingsprosjekt som blir et gjensyn med «Stavangerkunstnere» som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstil ling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kultu relle spaserstokken i Stavanger kommune. Første kunstner som ble presentert august til oktober 2013 var Frank Frantzen. Arbeider av Gerd Eriksen en av de første kvinnelige medlemmer i BKF var utstilt fra oktober til og med 15. januar. 18. januar 2014 var det åpning av utstilling med Annalise Convad og Harald Stokke land. Hilmar Egeli åpnet utstillingen og musikalsk innslag var ved Trio Triola. Fredrik Coch har kåseri om kunstnerne lørdag 15. februar kl. 12.00.

Annalise Convad og Harald Stokkeland.

Velkommen til Kunstutstillinger i Tante Emmas Hus. Slektsgranskingskurs: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har Kurs i slektsgransking for nybegyn nere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av fri villige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Dataklubb/Seniornett: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad onsdager kl.11.00 – 12.30. Vi viser litt om emner som bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, youtube. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program. Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår

dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 13.00 Vi tar opp aktuelle temaer. Ledes av Hilmar Egeli Ta kontakt for nærmere opplysninger om program. Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Torsdag 13. mars, Torsdag 10. april. Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Kulturlørdag: Siste lørdag i mnd.

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus – for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen. Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen ! Vi trenger kjøk kenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51507214 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 39

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker. «Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker. MARS Onsdag 12. kl. 18.00 Fredag 21. kl. 10.30 Tirsdag 25. kl. 12.30

APRIL Onsdag 9. kl. 12.00 Fredag 11. kl. 10.30 Fredag 25. kl. 10.30 MAI Fredag 9. Fredag 16. Fredag 23.

kl. 10.30 kl. 10.30 kl. 10.30

Madla: Tlf 51 59 18 13 MARS Onsdag 5. kl. 12.30 Onsdag 12 kl. 12.30 Mandag 31 kl. 18.30 APRIL Onsdag 2. Tirsdag 8.

kl. 12.30 kl. 12.00

Hyggekveld med dans med Belg, Blås & Komp. Entre kr. 150,-. Historien til det Stavangerske Dampskipsselskap ved Lars Emmerhoff Mannekengoppvisning – vårens klær ved PM Mote Påskemiddag. Andakt ved Kjersti Wee og sang ved Sangbrødrene. Servering av lammestek, dessert og kaffe. Trekning av vårens lotteri. Entré kr. 250,- Påmelding. «Syng med oss» med Kjell Harlow «Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland «Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland Foredrag om Grunnlovsjubileet ved Nils Rune Langeland fra UiS Syng med oss «Nasjonalsanger» med Jan og Einar Kos i Europa – en 17 måneders tur i motorbåt på Europas elver og kanaler fra Stavanger til Barcelona ved tidligere journalist i Stavanger Aftenblad Sveinung Bendiksen. Glimt fra et langt liv ved tidligere byrettsdommer, byrettsjustitiarius/sorenskriver i Stavanger Olav T. Laake. Tilbake til sekstitallet. Beatleskoret inviterer til en konsert full av minner! En lystig aften med god musikk, gode historier fra sekstitallet og allsang. «Syng med oss» med Ingebrigt Bjelland Påskelunsj. Nærmere info senere. Ta kontakt med senteret.

MAI Onsdag 7. kl. 12.30 Foredrag Hjerteuken. Nærmere info senere. Ta kontakt med senteret. Tirsdag 13. kl. 12.30 Vi feirer 17. mai og 200 års jubileet med Hannes Lekestue. Onsdag 14. kl. 12.30 Grunnloven og Stortinget 200 år: Utgått på dato eller fornyet folkevalgt innflytelse? Ved dr. polit. professor Hilmar Rommetvedt

skipper worse JUNI Torsdag 5.

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 MARS Mandag 10. kl. 13.30 Torsdag 20. kl. 19.00 Fredag 21. kl. 13.00 Onsdag 26. kl. 12.30 APRIL Tirsdag 1. kl. 13.00 Søndag 6. kl. 18.00 Fredag 25. kl. 12.00

MAI Tirsdag 13. kl. 12.45

Sommertur. Nærmere info senere. Ta kontakt med senteret. Cornelius, Elvis, Cash & Co. Konsert med Benny Borg. Entre kr. 230,-. Konserten varer i 75 minutter. OBS: Vi forhåndsselger billetter, og anbefaler publikum å møte opp i god tid. Dørene åpnes kl. 12.30. Begrenset antall plasser! Jazztoner i vårlig drakt. Konsert med Eva Espensen, Steivor Knutsen vokal, Sverre Kvam gitar/munnspill/ fløyte, Øystein Eldøy bass, Halvor Skaar piano. Entré kr. 120,-. Åshild Ulstrup, kjent og kjær forfatter og radiojournalist besøker oss med kåseriet «Alder, ingen diagnose. Når årene er der, men bare de andre blir gamle.» Entré kr. 100,-. Vi forhåndsselger billetter og anbefaler publikum å møte opp i god tid. Bli med inn i kaffens mangfoldige verden, ved Petter Bloch-Johnsen/Kaffehuset Østervåg og Denise fra Solberg & Hansen. Historien om kaffe, smaksprøver og salg av herlig nymalt kaffe til å ta med hjem! Motevisning av vårnytt ved PM-mote Dans på Ledaal med Belg, Blås & Komp. Tidligere forlagssjef Andreas Skartveit kåserer. «Eidsvoll 1814 – slik hadde dei det der». Entré kr. 100,-. Unger fra Hannes Lekestue synger glade vår- og 17. mai-sanger for oss.

skipper worse Skipper Worse Ledaal har nytt spennende program hver eneste måned, så sjekk vår hjemmeside www.skipper-worse.no, kom innom og hent en oppdatert aktivitetsbrosjyre, og følg med ukentlig i avisen. Forbehold om endringer

dans

Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans på Skipper Worse Ledaal kl. 18.00 – 21.00 Søndag 2. mars Søndag 6. april Entré kr. 150,-. Velkommen til hyggelig samvær! www.skipper-worse.no

skipper worse

LAGE LEKRE LUER OG HATTER TIL KREFTRAMMEDE Det er vanskelig å få tak i myke, lette og lekre hatter og luer som ikke er for tette og varme til å bruke innendørs, for kreftrammede som mister håret pga behandling med cellegift. Men, de kan lages av kreative, hjelpsomme og driftige hender som kan hekle og strikke. Vi er en gruppe damer som møtes ca. en time en gang i måneden. Da kjøper vi noe godt i kafeen, deler ideer og erfaringer og får med oss mønster og garn hjem og lager luer og hatter som vi tar med oss neste gang vi møtes. Når vi har 10 luer i ulike størrelser, farger og fasonger drar noen til sykehuset og overleverer dem til personalet der. Vil du være med? Ring Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30 og spør etter Else Marie Lunde. www.skipper-worse.no

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper worse

SENIOR REISER

«Sør Englands hjerte» 04.06 – 14.06.14 Elden spelet og opplevelser rundt Røros! 01.08 – 07.08.14 Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

skipper worse

60+ TRENING MED FYSIOTERAPEUT Mandager kl. 12.00 – 13.00, gruppetime på Madla bydelshus med Janet. Torsdager kl. 11.00 – 12.00, gruppetime på Ledaal med Vidar. Fysioterapeutveiledning med Vidar på treningsapparater hver torsdag kl. 12.00 – 14.00 på Ledaal. www.skipper-worse.no

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30

skipper worse

ny som pensjonist? Kom innom ett av våre sentre. Her yrer det av liv og du kan treffe andre i samme situasjon. Våre vertskapsledere kan fortelle deg om kurs og aktivitetstilbudene for våren. Dessuten kan vi friste med noe godt i vår kafé. Følg med på våre hjemmesider www.skipper-worse.no

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

skipper worse

STRIKKEKAFÉ

Flittige damer kommer sammen og strikker. Mens drøset går utveksler vi ideer og oppskrifter. Flere strikkeglade ønskes velkommen. Madla Tirsdager kl. 10.30 Tasta Tirsdager kl. 09.30 Ågesentunet Tirsdager kl. 11.00 Ledaal Onsdag i partallsuker kl. 12.00 www.skipper-worse.no

skipper worse

DAGSTUR

Busstur til Karmøy med bl.a. besøk i Visnes gruver Torsdag 10. april Tog til Kristiansand til forestillingen Les Miserables Onsdag 7. – torsdag 8. mai Tur til Flor og Fjære med omvisning Torsdag 19. juni Nærmere program til turene fås på sentrene. www.skipper-worse.no

å å

VÅRENS TURPROGRAM FOR 60+ 11/3-13/3 18/3 25/3 30/3 27/4 29/4 29/4 11/5 20/5 27/5 15/6 23/6 4/7-6/7 å

Drømmedager på Haukeliseter fjellstue med flotte skiturer (turnr 715) Rusletur fra Mississippi (Stokkavatnet) til Vardeneset (turnr 722) Medlemsmøte STF 60+ i STF sine lokaler i Kannik kl 19 (turnr 732) Søndagstur i makelause Maudlands kulturlandskap (turnr 702) Søndagstur til storslåtte Storrsheia (turnr 703) Måt våren i Randaberg (turnr 723) Teaterkveld: «Panikk i kulissene» på Rogaland Teater (turnr 733) Søndagstur til Nonsfjellet – populært utsiktspunkt i Ålgård (turnr 704) Rusletur til vakre Middagsnuten ved Vaule (turnr 724) Medlemsmøte STF 60+ i STF sine lokaler i Kannik kl 19 (turnr 734) Søndagstur høyt over Lysefjorden til Sollifjellet (turnr 705) St. Hans-feiring på sjarmerende Nodhagen ved Bersagel (turnr 728) Overnattingstur til Melands Grønahei. Fantastisk terreng! (turnr 716)

SeniorForbundet Seniorforbundets småjobbsentral Etter alle henvendelsene vi har fått fra pensjonister som trenger en hjelpende hånd og positive tilbakemeldinger har vi besluttet å forsette småjobbsentralen. Vi har flere nevenyttige pensjonister som ønsker å jobbe noen timer hver uke og som har erfaring som snekkere, murere, malere. Noen kan klippe hekker eller felle trær. Kom med din forespørsel så vil vi knytte kontakt. Seniorforbundet Tlf 950 58 935

kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

www.vitaveritas.no Vi hjelper deg til å dokumentere din livshistorie, og å gi den videre til etterkommerne i en pent innbundet bok. Vi intervjuer deg, skriver historien, legger inn bilder, og trykker bøkene dine. Vi holder kurs for de som ønsker å skrive selv. Vår nettbaserte skrivestue gir deg tilgang til å skrive din historie i en fastlagt struktur og legge inn bilder. Har du et påbegynt eller ferdig manuskript, hjelper vi deg til å fullføre det, og produsere boka. Vi holder underholdende og tidsriktige foredrag for foreninger og lag, «Arven alle kan dele». Ta kontakt. En samtale er gratis og uforpliktende.

oddrun.dehli@vitaveritas.no - tlf. 932 42 804 45

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. KONTAKT OSS: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Grete Fanuelsen Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.0012.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 46

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300. i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gÃ¥r til selger)

ET MENNESKE Ã&#x2026; SNAKKE MED NÃ&#x2026;R LIVET ER SOM VERST

Seniorsak og Forbund! Engasjerte lesere av Mortepumpen har henvendt seg til redaksjonen med spørsmål om SeniorForbundet og Seniorsaken, to aktører som har profilert seg i de seinere utgavene av Mortepumpen. Hvem er de og hva står de for? Det er mest riktig at de selv får forklare sin status og vi har derfor henvendt oss til Alf Sivertsen, lederav SeniorForbundet i Rogalend og Elsa Kristiansen, leder av Seniorsaken avdeling Rogaland.

SeniorForbundet

Av Alf Sivertsen – Leder av SeniorForbundet Rogaland

Seniorforbundet ble startet opp i Rogaland og driver i dag med dataskole for seniorer med stor suksess i Stavanger. Denne virksomheten er i fort satt vekst og vi vil nå utvide dette til å ha opplæring på smarttelefoner. Vi har også startet opp en servicesentral hvor vi knytter forbindelse mellom pensjonister som har lyst å gjøre en ekstra jobb og pensjonister som trenger hjelp til å få utført små reparasjoner, vedlikehold o.l. Vi tilbyr og pensjonsrådgivning av velkvalifiserte rådgivere enten det gjelder tidspunkt for pen sjonsuttak, AFP, eller råd om hvordan man kan

sikre seg en bedre pensjon for yngre medlemmer. Vi selger ikke noen produkter gir kun råd. Vi byg ger våre grunnverdier på avdøde fylkeslege Egil Willumsen sine visjoner og erfaringer fra et langt liv i lege- og helsetjenesten. Seniorforbundet driver kun sin virksomhet i Rogaland men vil utvide sin virksomhet fra 1.5. 2014 da vi vil ha fulltidsbemanning på vårt kontor. Vi tenker oss en organisasjon i fortset telse som Seniorsagen i Danmark og har allerede etablert forbindelser med disse. www.seniorforbundet.no

Av Elsa Kristiansen – Leder Seniorsaken avd. Rogaland Seniorsaken ble stiftet i mai 2002. En viktig modell var Ældresagen i Danmark som allerede da var en livskraftig og viktig organisasjon. I starten ble det forsøkt et samarbeid og sammenslutning med flere grupper og organisasjoner som eksis terte mer og mindre lokalt i Oslo-området. Men dette førte ikke fram. Så etter en noe urolig perio de de første årene, ble det fart i Seniorsaken som en landsdekkende organisasjon fra og med 2004. Organisasjonen har sitt sekretariat i Oslo, Bygdø Alle 5, et sentralstyre med medlemmer fra ulike

deler av landet, og 17 lokallag fra Harstad til Kristiansand. I vedtektene heter det at Seniorsaken er «…. En medlemsstyrt, religions, livssynsmessig og upo litisk uavhengig organisasjon som skal være en ressurs for seniorer og samfunnet…» Sentrale arbeidsområder er eldreomsorg, arbeids diskriminering og seniorers økonomi. Sentrale verdier, nedfelt i vedtektene, er respekt, likeverd, deltaking i samfunnet og livsglede.

SOS telefonen der eldre selv eller pårørende kan ringe inn og få hjelp i forhold til saker de strever med, for eksempel i forhold til hjemkommunen sin, har vært i aktiv bruk i flere år. Det kan være behov for sykehjemsplass som syke eldre ikke får, kvali tet i omsorg, m.v. Oftest er det ressurspersoner knyttet til sekretariatet sentralt som ta hånd om slike saker. Noen ganger overføres de til lokal lagene. Vårt lokallag ble stiftet i 2007 og fikk navnet «Seniorsaken avd Rogaland». I praksis arbeider vi i forhold til Sør-Rogaland, og der igjen i hovedsak for Stavanger og Sandnes. Men, vi har også et styremedlem fra Jæren og kontaktpersoner både på Randaberg, i Sola og på Karmøy/Haugesund. Vi håper det etter hvert kan bli etablert et fullverdig lokallag i Nordfylket. Som lokallag arbeider vi nok forskjellig rundt omkring i landet. Noen i hovedsak med sosiale aktiviteter, andre som pådrivere i saker innenfor eldreomsorgen. Tilstrekkelig med sykehjems plasser og gode og tilpassede plasser for de som skal bruke sykehjemmene, har vært og er en hovedsak både sentralt og lokalt. I den seinere tid er også arbeid for Alternative bo- og tjenestetil bud og ulike typer bofellesskap kommet på dags ordenen. Seniorsaken skal være en «vakthund» når det gjelder hvordan staten og kommunene skjøtter sitt ansvar for den eldre befolkningen. Her i Rogaland arbeider vi i hovedsak med slike saker gjennom direkte kontakt med politikere, skriftlige uttalelser, for eksempel i forbindelse med bud sjett og handlingsplaner, og bruk av pressen. I 2012 tok vi også fatt i spørsmålet om Alternati ve bo-og tjenestetilbud for seniorer med et åpent møte om denne saken som startskudd. Vi tror mantraet med at de fleste vil bo hjemme så lenge som mulig med hjemmehjelp og hjemmesykepleie når det måtte bli aktuelt, skaper mye ensomhet, når og hvis man er alene eller blir det fordi ekte fellen går bort, og den sosiale omgangskretsen skrumper inn. Ulike typer bo-fellesskap, helst med en form for døgntjeneste, det vil si en person som kanskje kan være et bindeledd og vertskap på dag tid og sikre trygghet på kveld og natt, synes ideelt. Kvalitet i eldreomsorgen er et annet område vi

nå konkret ønsker å engasjere oss i. Også dette arbeidet startet for alvor med et åpent møte høsten 2013. (Referat annet sted i dette bladet). Dette kommer til å bli fulgt opp både overfor ulike fagorganisasjoner, kommunen og politikerne, og blir i første omgang et Stavangerprosjekt. Her ønsker vi i høyeste grad innspill fra dere som opp lever kommunens tjenester innen eldreomsorgen på egen eller pårørendes kropp. Send oss et brev, bruk Facebook siden vår (Seniorsaken Rogaland) eller ta en telefon om både gode og mindre gode erfaringer. De som arbeider i denne omsorgen for tjener i høyeste grad ros og forståelse og oftest bedre arbeidsvilkår, og vi kan bidra ved å sette fokus på vanskelige arbeidsforhold og annet som avdekkes. Sentralstyret og sekretariatet sentralt har ansvar for arbeidet mot sentrale myndigheter. Men vi som lokallag kan sende saker som hører hjemme på et høyrere politisk nivå til dem. Her har vi sendt saker om statens økonomiske ansvar i forbindelse med Samhandlingsreformen, språkproblemer i kommunale omsorgstjenester og så videre. Vi tar også direkte kontakt med sentrale politikere fra Rogaland i helt spesielle saker, som for eksempel da KOLS prosjektet i Egersund sto i fare for å bli nedlagt. De fleste ansatte i sekretariatet får lønn, men mye arbeid utføres også der av frivillige. Lokalt er alt arbeid basert på frivillighet. Økonomien er i det store og hele på grunnlagt på medlemskontingenten. I løpet av 2013 fikk sen tralstyret til en ordning der Staten gir et mindre tilskudd per medlem. Det hjelper. Men vi trenger nye medlemmer for i våre aldersgrupper er det alltid noen som faller fra. Kontakt adresser: E. Kristiansen, Bjaalandsgate 2C 4016 Stavanger Tlf 977 26 812, e.post: elsakristiansen1@gmail.com Heinz von Gunten, Heskestadsveien 10, 4015 Stavanger Tlf 924 06 313, e-post: heinzvg@broadpark.no

Skjemt og fleip Sølvberg-gjengen

Kor mange ongar Hasiv har lært å symma har verken han eller andre tal på. Ein gong under et symmestevne i Badedammen sko han hålla ein oppvisning. Han blei intro duserte på denne måden: «Jaha, nå vil han Hasiv klæ av seg og visa fram forskjellige ting!» Nils kom på skolen klokkå hall ti, og då sa lærar Eikeland: «Bravo! Så tidlig har du aldri komt for seint før!» Anton kom inn te dokter Pettersen: «Eg va’ hos deg for to år siden, doktor.» – «Javel?» – «Eg va her for de’ at eg holdt på å tørna på grunn av jiktå, og du sa at eg måtte unngå all fuktighed.» – «Javel?» – «To år e ei lange ti’ dokter. Tror du ikkje at eg konne ta meg et bad nå?» Ein feiar fra Strømsteinen hadde ein goe kompis så va murar. Ein dag feiaren sto på tage’ såg han kånå si komma nerøve gadå sammen me’ muraren. – Någe dager ittepå blei kånå syge, og feiaren måtte henta dok ter. Han va inne hos kånå både lenge og vel, og då han endelig kom du, spurte feiaren någe mistenksomt. «Ka ed de’ så feile’ na?» «Det er forkalkning» sa dokteren. «De’ tenkte eg. Den forbannade muraren!» Feiaren ringte på dørå. Og den litle jenta såg heilt forskremde du. «Jaså, du har kanskje ikkje sitt meg før», sa han. – «Nei, men eg har hørrt om deg på syndagsskolen!» Arthur meiner nå de’ at der e någe godt i adle mennesker, ikkje minst itte ein goe middag.

De’ va den gong me hadde nonner på det katolska sygehuse’ at ein av disse hadde forvilla seg inn til til dokter Pettersen. Plutselig hørrte di andre på venteromme’ et skrig, og du kom nonnå så skjøden du av ein kanon og slo dørå itte seg. Dokter Pettersen kom du på venteromme’ og såg någe forondra du. «Gjo’re du någe vont me’ henne?» spurde ein som vanta. «Nei eg sa bare at hu va gravide!» – «E hu de’?» – «Nei, men eg tror’kje hu hikke lenger!» sa dokter Pettersen.

Vi tar INR hjemme

Har du ikke mulighet eller lyst til å reise inn til legekontoret for å ta en INR-blodprøve? Fortvil ikke! Vi kan komme hjem til deg og tar prøven (stikk i finger). Vi melder resultatet inn til din lege.

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helseog omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2014. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikro fon i sammen med MSN. Prat med dine nær meste og venner via internett med bilde og lyd. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøha gen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kan skje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2013 og vil ha forsette etter samme modell for kursene våren 2014. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fun gerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor bundet. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bak grunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil for telle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbe handling og hvordan du organiserer din data maskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor bundet. Kurs 5 Innføring i bildebehandling. Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettver ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopp læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen heng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr. 1000,-. Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fag konsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hør sel at de regnes som svaksynte og/eller hør selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Formiddagstreff i Madlamark Kirke Program for VÅREN 2014 19. Mars: Ingeborg Eikeland forteller fra Kongo. Besøk fra Trygg trafikk Rogaland: Bruk av refleks og andre gode råd til eldre i trafikken. Andakt. 2. april:

23. april: Velferdsteknologi v/Christine Sandvoll og Kjersti Moltun. Pasientombudets oppgaver. Andakt. 7. Mai: Helge Helgesen: Hva skal vi si om engler? Stavangerviser v/Evelyn Johansson. 21. Mai: Diakoniutvalget arrangerer tur. 4. Juni: Bjørn Brakestad: «Humor i trua.» En av våre egne forteller om sin oppvekst. Andakt. Formiddagstreffene begynner kl. 11.00.

Fastegudstjeneste v/Stig Syvertsen. Programmet fortsetter i menighetssalen. Kantor Gro Årsvoll: Salmer i fastetiden.

Med ni års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige. Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes.

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med: • Personlig stell og pleie • Hjelp i hjemmet • Følge til lege, tannlege eller sykehus • Handling • Tilberedelse av måltider

• Tilsyn og avlastning for pårørende • Hovedrengjøring • Konkurransedyktige priser • Sosialt samvær • Personlig assistent

Bedriftsvn. 20, Sandnes Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22 E-post: post@hjemmeomsorg.no www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339

P. P

E N NOR

R TO BE

P. P

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt. T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

P. P

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as