Mortepumpen NR. 4/2018

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2018 42. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 84 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 01.03. 2019 Stoff må være i redaksjonen 21.01. 2019 Forside: Desemberstemning i byparken.

Foto: Stein Hugo Kjelby.

Opplag: 13.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

En hånd å holde i En ting er sikkert, vi blir eldre og flere eldre, eldre, populært kalt eldrebølgen. Store bølger er skremmende for noen og enhver, så også for kommunen. Spørsmålet om hvordan man skal takle bølgen, diskuteres og vurderes.

Konsekvensene av bølgen er man ikke helt sikre på, annet enn at den vil forårsake behov for mere og flere ressurser enn det man har til rådighet. Skal ressursproblemet løses ved hjelp av tekniske løsninger eller ved flere hender? Ingen er vel i tvil om at hender er det beste.

De tekniske løsningene er imidlertid på full fart inn i omsorgen, kalt velferdsteknologi. Vi skal ikke undervurdere dette feltet, da det inneholder mange nyttige hjelpemidler som trygger og sikrer vår hverdag. Du kan se dem utstilt og få dem demonstrert på Helsehuset Stavanger.

I kommunens handlingsplan for velferdsteknologi inngår også et forslag om bruk av roboter som skal hjelpe eldre og syke blant annet med å spise og drikke. Det som altså var fiksjon for 20 år siden er en realitet i dag.

Stavanger kommune har for de neste fire år satt av 100 millioner til investering i velferdsteknologi. Det er mye penger. Utviklingen innen teknologi går meget raskt, og vi må bare innse at mer og mer teknologi vil bli tatt i bruk innen helse og omsorg. Spørsmålet er da, vil det gi bedre kvalitet på tjenestene? I handlingsplanen heter det at det skal gjennomføres en analyse av gevinsten av den nye teknologien både på kostnader, frigitt tid og kvalitet på tjenestene. Det er betryggende. Vi ønsker lykke til og ser at kombinasjonen teknologi og ansatte kan bli en god løsning.

Så må det ikke glemmes det som er det viktigste i omsorgen, og som betyr mest for den enkelte, menneskelig kontakt og en hånd å holde i.

Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år!

PROFILEN

Byentusiasten Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

Per Thomas Grimnes – vi har merket oss navnet gjennom mange år, gjerne knyttet til hans store omsorg for byen vår. Vi møter ham gående til byen, hører hans foredrag og ikke minst leser hans innlegg om hva slags by det er godt for menneskene å bo i. Til tross for at han neste år fyller 80, er engasjementet hans like intenst som det alltid har vært. Han insisterer på at vi alle må bry oss om hvorledes byen utvikles, tenke på hvordan framtidens by skal være, hva vi vil ta vare på og hva vi vil tilføre av nytt. Over tid kan vi utvikle byen til alles beste, om vi ikke faller for særinteresser og kortsiktige hensyn.

Det er på tide å bli bedre kjent med Per.

Per Grimnes. Foto: Elsa Grimnes.

Bondesønnen Lengst nord i Lillesand kommune ligger gården Grimenes, Pers barndomshjem. En eldgammel slektsgård som nå drives av 12. generasjon. Med en far fra denne tradisjonsrike bondeslekten og en mor fra kyst- og skipskulturen i Brekkestø, sier det seg selv at det ble en fargerik barndom.

Skolegangen var spesiell, annenhver dag på en knøttliten folkeskole med bare 5 elever og stadig nye lærere. For å gå på realskolen måtte han til Lillesand, 11 km fra Grimenes. Han ble hybelboer som 14-åring. Samme år døde faren brått, et sjokk. Han husker det godt. Han ser for seg der han sto i potetåkeren og tenkte at nå var det opp til ham alene å ta grepet om hva livet skulle bringe.

Han kom etter 2 år på realskolen inn på det Dahlske Gymnas i Grimstad (legatskole siden 1796, Peter Dahls testament). Hybeltilværelsen fortsatte. Resultatene ble gode, selv om han også brukte mye tid og krefter på russerevy i 3

avgangsåret. Skolegangen, ansvar for eget hushold, kombinert med å lage revy var utviklende.

Moren insisterte på at alle hennes 4 barn skulle ha artium. På Grimenesgården hadde det flere ganger hendt at odelsgutten overlot gården til den nest eldste for selv å ta høyere ingeniørutdanning. Per var ikke odelsgutt, og så derfor dette som en mulighet. Etter militæret søkte han Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, både bygg og arkitektur. Det ble det siste. Han glemmer ikke der han sto på tunet hjemme og mottok det rekommanderte brevet fra NTH. Nå skulle han virkelig ut i verden.

Studenten Studieårene i Trondheim tenker Per tilbake på med stor glede. Det startet under enkle kår på ­hybler hos fine Trondheimsfruer på Singsaker, senere spennende år i studentkollektivet på Berg. I helgene enten arrangement i Studentsamfunnet eller jaktturer i Meråkerfjellene. Hoved­læreren for de 24 arkitektstudentene var arkitekt Arne Korsmo, en ambisiøs og inspirerende professor.

Han knyttet til seg kjente kunstnere som maleren Håkon Bleken, et sterkt team med fokus på form og farge, miljø, menneskers grunnleggende behov og byggematerialenes egenart. Funksjonalismen var levende ideologi. Tidens mantra var: «Form følger funksjon».

Men kanskje det beste av alt var at i hvert årskull ble det reservert plass for en student fra Island: Elsa Tomasdottir ble kvinnen i Pers liv. Byggmesterdatter fra Island med dansk mor, og stor interesse for byggekunst og nordisk kultur. Island var i en brytningstid, der mange som hadde levd under enkle kår, opplevde økonomisk utvikling etter at landet ble selvstendig i 1945.

Alt dette preget Elsa – som vi i dag kjenner som mangeårig byantikvar i Stavanger.

Arkitekten Etter eksamen praktiserte Per og Elsa et år i Oslo og deretter et par år i Trondheim – hvor en liten 4

datter kom til verden. Men Island lokket, Per ville gjerne bli bedre kjent med det spennende landet.

Den lille familien «emigrerte» for et år, til jobber i Reykjavik. Per hos Húsameistari Rikisisns Elsa hos Húsameistari Bæjarins.

I 1968 flyttet familien til Stavanger. Per fikk jobb hos Anderson og Skjånes institutt for samfunnsplanlegging (nå Asplan Viak), Kontoret var nyetablert og fristet med både jobb og bolig. Per ble i Asplan i 21 år og var leder av kontoret i 13 år. En «flying start» var det å vinne 1. premie i konkurransen om utbygging av Tjensvoll, et par tusen boliger og et lokalsenter. Så kom Oljen til Stavanger! Det ble travle tider. I løpet av et par tiår vokste Asplan fra 3 til 65 ansatte, et tverrfaglig meget inspirerende og konkurransedyktig team som blant annet tegnet Kongeparken.

Da Per nærmet seg de 50, sto det klart for ham at skulle han oppleve noe annet enn å være privat konsulent, var tiden inne. Han søkte da jobb i Stavanger kommune, på byplankontoret. Året før (i 1987) deltok han i videreutdanningen v/Nordplan i Stockholm, drevet i regi Nordisk råd – (nå Nordregio, forskningsenteret for regional utvikling og planlegging). Studieoppholdet gjorde kommuneplanarbeid fristende. En slik plan skal jo samordne all kommunal virksomhet. Det ville kreve all hans erfaring og kunnskap, ikke minst det han hadde lært i lag med 40 skandinaviske planleggere.

Kommuneplanleggeren Per sammenfatter sine erfaringer slik: Grunn­laget for god kommuneplanlegging er politisk godt forankrede visjoner og mål, innsikt i hvilke kvaliteter byen har og god kjennskap til de drivkrefter som står for å videreutvikle byen. Kortsiktige profittinteresser må kunne avvises om de ikke er i samsvar med langsiktige mål knyttet til m.a. miljø og bevaring av byens image. Vern og videreutvikling av Trehusbyen er et slik mål som ofte utfordres.

Vi som ofte går de 52 hverdagsturene har mye å takke Per og hans kollegaer for. Grønn Plan datert 1992, sikrer kommunen en sammenheng-

ende grøntstruktur og et spennende, variert turveinett. Stavanger hadde ingen bymark, slik som andre store norske byer. Grønn Plan tok utgangspunkt i den indre grøntstrukturen, og knyttet dette sammen til et nettverket av parker og turveier.

Vi kan gjerne kalle det Stavangers «Marka». Pers erindringer fra arbeidet med denne planen er entusiastiske politikere og inspirerende samarbeid med eksterne fagfolk, som historiker, nå avdøde, Bjørn Utne og landskapsarkitekten Sveinung Skjold, professor v/ Ås Landbrukshøyskole, (nå Norges miljø og biovitenskaplige universitet).

Planprosessen vakte bred interesse for å sikre byens grønne verdier. Turstinettet var ferdig opparbeidet først etter 25 års innsats – byutvikling tar tid! 52 hverdagsturer er kronen på verket.

Byutvikleren Når Per ser seg tilbake på den byen han er så glad i, ser han en positiv utvikling. Få sier i dag «riv

raben» straks det oppstår en konflikt mellom nyetableringer og den historiske trehusbebyggelsen. Folk flest bidrar til å ta vare på trehusbyen og reagerer når kortsiktige profittinteresser vil bygge skyskrapere i sentrum. Dessverre har vi eksempler på at politikerne enkelte ganger lar seg lokke av «knapper og glansbilder».

Per har engasjert seg i «Nettverket Byutviklingens lange linjer», en uavhengig organisasjon som ble dannet i 2011. Medlemmene er fagfolk med lang og bred erfaring fra byplanlegging, bytransport og byutvikling i Oslo, Stavanger og Trondheim. Her samles kreftene mot tendenser til uheldig utvikling som feil ressursbruk, mang­ lende miljøtiltak, svak boligpolitikk og kunnskap om hva slags by det er godt for barn å vokse opp i. Per som så mange andre besteforeldre nekter å «pensjonere» seg. Her gjelder det å stå på, slik han lovet seg selv da han sto i potetåkeren hjemme på gården Grimenes, 14 år gammel.

567

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2019 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2019 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre i Stavanger.

Utgivelsesplan 2019: Mortepumpen

nr. 1

nr. 2

nr. 3

nr. 4

Innleveringsfrist

21.januar

29. april

26. august

28. oktober

1. mars

6. juni

Postlegges

26. september

5. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 1. mars 2019. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

5

Tante Emmas Hus for seniorer (Eldres Hus) Et møtested i sentrum

Tekst: Brit Bjørkli – daglig leder Tante Emmas Hus for seniorer og Karl-Jan Søyland – leder av hus-styret Tante Emmas Hus for seniorer.

(På vegne av hus-styret for Tante Emmas Hus for seniorer.)

Tante Emmas Hus for seniorer har adresse Kongsgaten 43, er bygget i 1876 og ble i 1947 kjøpt av Stavanger kommune. Selger var Emma Nielsen Øgreid. Hennes ønske var at huset skulle brukes kulturtiltak for eldre. I 2003 ble det vedtatt og etablert Tante Emmas Hus for seniorer i Kongsgaten 43. Etter noe fram og tilbake kom arbeidet i gang i 2005.

Stavanger formannskap har fastsatte vedtekter for Tante Emmas Hus for seniorer der det blant annet heter: Eldres Hus skal arbeide for – Å sikre et åpent tilbud til alle pensjonister.

Tilbudet skal bygges opp omkring denne målgruppens ønsker og behov slik at huset blir et attraktivt treffsted.

– Å skape et treffsted som er preget av hygge og trivsel for de eldre.

– Å skape en utvikling for og utvikling av frivillig innsats.

6

Stavanger Stavanger har etablert velferdssenter for seniorer i de fleste bydelene. Disse drives av ulike lag og foreninger med Skipper Worse som den domi­ nerende aktør. Tante Emmas Hus for seniorer er ikke ment å være en konkurrent til sentrene i bydelene, men ment å være et tillegg til disse og dekke et behov for et eldremøtested i sentrum.

Erfaringene med denne modellen er gode.

Tante Emmas Hus for seniorer har 2 medarbeider i lønnet stilling. Disse to dekker 1,3 stillinger. I tillegg kommer en stor gruppe frivillige. I forhold til

frivillighet er det grunn til å hevde at huset har lykkes i forhold til sitt formål.

Aktiviteter Tante Emmas Hus for seniorer tilbyr et bredt spekter av aktiviteter 6 dager i uken. For nærmere informasjon om de ulike aktivitetene I 2017 var det i alt ca. mellom 6000 og 7000 besøk på huset. Besøket kjennetegnes ved til dels store variasjoner alt etter hvilke aktiviteter som tilbys.

Et annet trekk er at besøket ikke uventet domineres av kvinner. Det er mulig at det her kan være en utfordring det er grunn til å se nærmere på.

Dersom du ønsker nærmere informasjon om aktivitetene anbefales: – Informasjonsbladet Mortepumpen – Nettsted Dette finnes lettest ved å gå inn på hjemme­ sidene til kommunen – Facebook – Stavanger Aftenblads informasjonsside på fredagene – Foreningsportalen I tillegg lages det brosjyrer og løpesedler som forteller mer om de ulike aktivitetene.

Tante Emmas Hus for seniorer – hva nå?

Til daglig blir vi «tutet ørene fulle» av at vi står over for den store eldrebølgen. Alle kommuner,

inkludert Stavanger, vil bli nødt til å se nærmere på organisering av ulike tiltak med seniorer som målgruppe. I en slik sammenheng er det naturlig at også rollen til Tante Emmas Hus for seniorer blir vurdert.

Selv om virksomheten har drøftet det kontinuerlig med derav følgende endringer, har det ikke vært foretatt en noe grundigere gjennomgang av virksomheten. Hus-styret vil ta initiativ til at dette blir gjort.

På kort sikt er den største utfordringen knyttet til sentrumsplanen og opprustingen av Kongs­ gata. Tante Emmas Hus for seniorer er helt avhengig av lett og god tilgjengelighet. Foreløpig er det grunn til en viss uro om dette vil bli ivaretatt i tilstrekkelig grad.

På noe lengre sikt vil hus-styret peke på følgene: – Videreutvikle frivillighet som en bærebjelke for huset – Styrke samarbeidet med lag og foreninger særlig de som har seniorer som målgruppe – Brukermedvirkning – Nye aktiviteter i pakt med dagen og framtiden – Markedsføring og synliggjøring herunder bruken av teknologi Frivillighet og brukermedvirkning er nøkkelord, og hus-styret tar gjerne imot synspunkter fa alle potensielle brukere av huset.

Høstens toner Det er full storm der ute, og regnet plasker på min rute.

Himmelens toner er dunklere nå, og ingen markblomster har fargene på.

Men lyngen har kommet med sin prakt, og kledd seg i sin vakre rødlilla drakt.

Trærne står som flammende fakler, mens bladet på grenen ustødig vakler.

Bølgene raser inn mot land, på en øde og folketom strand.

Fuglene flyr opp med sine vinger, mens de mot varmere strøk og land svinger.

Vi hilser dem farvel, når den første høstdagen går mot kveld.

Mona Dahl Frøiland 7

Med Hinnasenteret til Bornholm 21. – 27. august 2018 Tekst: Eva Skavhaug

1. dag. Tirsdag 21. august. Hinna – Århus Buss fra Sverre Haga AS og sjåfør Ernst Magne Haga skal ta 43 reiselystne med til Bornholm.

Anne Lise Kvernsmyr er reiseleder. Kl. 16.30 er det avgang med Colorline Superspeed fra Kristiansand. Vi får deilig buffet før vi ankommer Hirtshals. Vi kjører direkte til Hotel Scandic Aarhus hvor vi skal overnatte.

8

2. dag. Onsdag 22. august. Århus – Bornholm Vi nyter deilig frokost før ferden fortsetter fra Jylland over Fyn til Sjælland. Den 7845 meter lange Øresundsforbindelsen passeres. Øverste plan har firefelts motorvei. Nederste plan har dobbeltsporet jernbane. Fra Ystad har hurtigfergen avgang kl.

18.30. Etter en fin overfart kommer vi til Rønne, den største byen på øya, kl.19.50. 1/3 av øyas befolkning bor her. Herifra er det kort vei til Hotel Griffen hvor vi skal bo 4 netter. En treretters middag venter oss. Fra hotellet, som har en fin beliggenhet ved sjøen, får vi se en flott solnedgang.

3. dag. Torsdag 23. august. Bornholm Lokal guide skal følge oss nordover på øya. Bornholm er den største øya i Danmark. Vi kjører gjennom store, flate vidder. Tidligere var det familielandbruk. Yngste sønn overtok, eventuelt eldste datter. Nå kan inntil 14 gårder være slått sammen.

Det dyrkes mest hvete, bygg og raps. På grunn av tørr og varm sommer er det meste av avlingen høstet. Mais høstes i september. Nord i Rønne er det mørk granitt. Kort stopp ved et granittbrudd.

Det er ett meieri på Bornholm. Mange har griser.

400 000 griser slaktes i Rønne hvert år.

Langt ute på landet kommer vi til Kræmmerhuset. Her er det kunstverk i to etasjer. Rundt huset finner vi den gamle Høyskolehave fra 1886, som er blitt besøkshave. Her kan vi vandre blant frodige vekster og nyte solen. Videre kjører vi gjennom Rø Plantasje og kommer til Teknisk Samling, en stor utstilling med tilknytning til øya.

Nordbornholms Røgeri fra 1898 fremstår som en moderne virksomhet med respekt for det gamle. I restauranten får vi servert fiskebuffet med delikatesser og spesialiteter fra Bornholm, mens vi nyter utsikten over havet. Vi fortsetter til Gudhjem, også kalt fjellandsbyen, en by med idyllisk bebyggelse. To havner er sprengt inn i klippene. Fra Gudhjem fortsetter vi serpentinveien oppover. Vi besøker Østerlars Laurentii Kirke fra 1100 – tallet. Den har middelalderske dekorasjoner og en svært spesiell arkitektur.

4. dag. Fredag 24. august Denne dagen har vi til egen disposisjon. De fleste vil se seg om i Rønne.

5. dag. Lørdag 25. august. Bornholm Turen går inn mot Almindingen. Vi tar av til Ekko­ dalen, en 12 km lang sprekkedal, en revne i grunnfjellet. Her kan man rope og få et ekko som svar.

Prins Henrik gikk på jakt i Almindingen, et 24 km2 stort skogområde. Av fugler er nattergalen spesielt kjent. Her er også traner og andre fugler.

Bisonokser går i et innhegnet område.

Vi fortsetter til Svaneke, en godt bevart og idyllisk by, som er kåret til Danmarks smukkeste kjøpstad. Fra havnen og oppover klippene er det fint bevarte bindingsverkshus og hager med morbærtrær og fikentrær blant annet. På torvet er det marked hver lørdag, ofte med underholdning, musikk og salg av håndverksvarer. I byens gater er det mange små butikker som selger håndverksvarer og kunst med mere. Næringslivet er hovedsakelig turisme. Neste stopp er vingården Lille Gadegaard. Jesper Pedersen viser oss rundt og forteller om vinproduksjonen fra jord til bord.

Etter omvisningen er det vinsmaking og lunsj i restauranten.

På restaurant Bolsterbjerg fikk vi servert etter­middagskaffe. Etterpå gikk vi i den koselige parken hvor påfugler spankulerte i sine flotte fjærdrakter.

6. dag. Søndag 26. august Etter noen trivelige og innholdsrike dager på Bornholm, starter vi på hjemreisen. Det er ferje­ avgang med Pearl Seaways fra København kl.

16.30.

7. dag. Mandag 27. august Etter en deilig frokost ankommer vi Oslo kl.

09.45. Vi tar plass i bussen og ankommer Hinna i kveldingen.

9

En buss-sjåfør, en buss-sjåfør det er en mann med godt humør Bjarne Fjermestad samler på Stavangers busshistorie Tekst: Stein Hugo Kjelby

Bjarne Fjermestad. Foto: Stein Hugo Kjelby.

I utgangspunktet ville Bjarne Fjermestad snakke om fergen «Ragnar» som det var bilde av i forrige nummer av Mortepumpen. «Ragnar» var en av fergene som gikk fra byen til Buøy. I stedet ble det en god prat om bussene i Stavanger og litt historie omkring dem. Bjarne Fjermestad har vært i media noen ganger. Han engasjerte seg sterkt da banken på Tasta skulle nedlegges i 2009. I januar 2017 var han med i «Postkasseopprøret» da Postvesenets planer var å samle alle postkassene i gaten på et samlestativ. Vanligvis er han en rolig og besindig mann, men har lett for å engasjere seg i saker som opptar han. En slik sak er også samferdsel, for han er ikke helt enig i fylkets samferdselspolitikk. At han er opptatt av samferdsel har med buss å gjøre, og han er levende interes10

sert i byens busshistorie. Fra 1960 til 1969 var han buss-sjåfør i Stavanger Busselskap. Han fikk imidlertid et bedre tilbud fra Gilde, sluttet som buss-sjåfør og ble sjåfør i Gilde i 33 år.

Interessen for buss beholdt han selv om han kjørte for Gilde. En gang buss-sjåfør alltid busssjåfør, kan man godt si, og han har fulgt utviklingen av busstilbudet i Stavanger gjennom alle år.

At busshistorie har vært Bjarnes store hobby ser vi på alt materialet han har tilgjengelig. Femten store mapper med historisk stoff har han samlet opp igjennom årene, og han har enda håp om å få gi ut bok om Stavangers busshistorie.

Stavangers busshistorie startet allerede i 1908, forteller Bjarne Fjermestad. Norges første bussrute startet 12. mai 1908 og trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Men det var bare en snau måned før initiativtakeren i Stavanger, hermetikk-fabrikkeier Tørres Rønneberg startet den første bussruten her i distriktet.

Han tok initiativet til å stifte A/S Stavanger Automobil-Omnibusselskap 16. mars 1908.

Rønneberg reiste kort tid etter til Tyskland og kjøpte en blå 36hk Gaggenau Aussichtswagen som ble satt i trafikk 6.juni 1908 mellom Stavanger – Malde og Sola.

Bussen kostet hele 14.000 kr. og var en gedigen investering den gang. Garasjen lå i Sandekrossen på Sola, og første året kjørte Rønneberg 10 avganger daglig mellom byen og Sola! Bøndene langs veien boikottet «uhyret», og Rønneberg måtte redusere til 2 daglige avganger. Selv

om byfolka påstår at ruten gikk fra Stavanger via Madla til Sola, så gikk den faktisk andre vegen.

Dessverre ble Stavangers første rutebilrute innstilt trolig allerede i 1910.

Bertel Kvams L-282 en Hurlburt.

Bertel Kvam startet Stavangers første bybuss Stavanger byleksikon skriver: «Stavangers første bybuss var Bertel Kvams L-282 – en lastebil av typen Hurlburt, innredet med benker og med seilduk som vegger og tak. Kvam trafikkerte to ruter, Torget – Våland og Torget – Pedersgata. Bilens totale mangel på komfort ga den navnet «Fosterfordriveren». Ble det trangt om plassen gjorde Kvam et rykk framover med bussen – «plass te tri te» ropte Kvam. L 282 skulle gå inn som reservebuss i det nye Stavanger Rutebilselskap AS som ble stiftet av Herkules Sivertsen i 1926.

Stavanger Busselskap ble stiftet i 1937 og hadde garasjene ute ved Kalhammeren. De importerte understellet og bygget overbygget selv.

En av de som var med å bygge busser var Lars Eltervåg.

Gode «busser» møtes på gamle tomter. Fra v. Magne Hognestad, Ingvar Skjæveland og Lars Røberg Eltervåg.

Eltervåg var med å bygge bussene på verkstedet i Kalhammeren.

11

På holdeplassen foran Posthuset står en av bussene som ble bygget i Kalhammeren.

Det var flere busselskaper i Stavangerregionen og i 1975 ble Sola Busselskap, Madla Bilselskap, Tananger Busselskap, Randaberg – Tasta Billag og Madlands Bilruter fusjonert til Stavanger og Omegn Trafikkselskap. Etter 1975 ble flere selskaper innlemmet i S.O.T. Da Rennesøy ble landfast i 1992 ble Mosterøy Bilruter og Sørbøruten en del av S.O.T. I 1994 overtok S.O.T. Sandnes Buss.

Statistikken fra 1978 illustrerer omfanget av selskapets virksomhet i tidlig fase: Antall helårs ansatte 160 og 90 personbusser, pluss noen andre kjøretøy. I 1985 hadde selskapet 110 personbusser, 185 fast ansatte og samlet ca. 220 årsverk (inkl. reservepersonell).

På 1990-tallet skjedde det store endringer i bussbransjen. Høsten 1993 var S.O.T. med på å opprette Norgesbuss. Etter dette var S.O.T. med på flere oppkjøp i bussbransjen. I 1999 ble S.O.T. kjøpt opp av CGEA sammen med Østerhus Buss AS, Sokndal Bilruter AS og etablerer CGEA Transport Norge AS, med hovedkontor i Stavanger. Selskapet skiftet seinere navn til Connex Norge AS, i 2006 til Veolia, og i 2011 til Boreal Transport. Den videre utviklingen av busstilbudet i Rogaland har vi etter hvert lært å kjenne.

12

Trolleybuss Forslag om trikk i Stavanger har vært oppe til vurdering flere ganger, men det nærmeste de kom med elektrisk drevne kjøretøy var trolleybusser. Fra 1947 betjente linje 1 Sentrum/Hille­ våg og fra 1949 linje 2 Sentrum/Våland. Begge ruter ble nedlagt i 1963. Bjarne Fjermestad fikk gleden av å kjøre trolleybuss i to år.

Paul Stangeland I busshistoriens tidlige år var det flere markante sjåfører. En av dem var Paul Stangeland. Han var en av de første sjåfører i Stavanger Busselskap og var ansatt i selskapet i over 30 år. Han ble en kjent og kjær sjåfør på ruten Storhaug/Kalhammerveien og Kalhammerruten.

Dette var enda de tider da bussjåførene kjente passasjerene, var dus med dem og fungerte mange ganger som en service institusjon. Bjarne husker godt at det oppsto mange morsomme episoder underveis, blant annet denne: Politi Olaf Lund bodde i Stokkadalen og tok bussen hver morgen til politikammeret. En morgen kom han på bussen i full uniform, men med hatt på hodet. Bjarne spurte forsiktig om han skulle på jobb? Jo det skulle han, men da foreslo Bjarne

Paul Stangeland nr. 3 fra venstre. Nr 4 fra venstre Eriksen. Mellom dem den nye disponenten i Stavanger ­Busselskap, Per Rosengren.

at han burde gå hjem å skifte ut hatten med uniformslue. Han så gjorde og bussen ventet i mens.

Da Lund kom tilbake i ført korrekt antrekk, klappet alle i bussen. Den historien var lenge en stor muntrasjon på politikammeret.

Dramatikk hører også til historien forteller Bjarne Fjermestad. En dag da han kjørte «Rosenbergturen», buss nr. 6, røk bremsene midt i en bakke i Rogalandsgaten, på hjørnet av Baldersgate. Han fikk giret ned, uten at det reduserte farten noe vesentlig. Med hornknappen i bånn klarte han å manøvrere bussen ned til enden av

Bjarne som ung og blid bussjåfør.

bakken uten å gjøre skade. Da bussen endelig stanset, kom Lars Fjetland bort og klappet han på skulderen og spurte, hvordan klarte du å holde hodet kaldt?

Bjarne Fjermestad sprudler, og den ene historien kommer etter den andre. Han har gitt oss en smakebit på alt det han har av stoff om Stavanger busshistorie og vi håper han en dag kan få samlet det mellom to permer. I det vi forlater en hyggelig samtale og er på vei ut, ber han om at vi må få med at han fremdeles ikke er fornøyd med dagens busstilbud!

Paul Stangeland til venstre.

13

Go’e middag på Tante Emmas Hus Norsk Folkehjelp har servert i 40 år Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

I alle disse årene har Norsk Folkehjelp vært til glede for mange eldre, både med middagsservering og sosialt samvær. Det er mandag og Mortepumpen besøker kafeen i Tante Emmas Hus for Seniorer der dagens meny er lettsaltet torsk. Lokalet er nesten fullsatt av pensjonister med sansen for fisk. Kafeen serverer middag to dager i uken. Onsdager serveres kjøttkaker, men det er mandagene som ser ut til å være de mest populære, forteller Gerd Lentz som er kafeansvarlig og har vært frivillig siden 1995.

Forventningsfulle middagsgjester venter på dagens rett, og skryter over maten som serveres. Alle er faste ­brukere av kafeen. Fra v. Anne Marie Knutsen, Per Steen, Per Aslagsen, Torvald Hegre, Magne Hidle, (delvis skjult), Torstein Sæbø, Inger Nilsen og Gitlaug Johnsen.

14

Kjøkkenassistent Jannicke Nilsen til v., og kafe­ansvarlig Gerd Lentz.

For hundre kroner serveres en rikelig porsjon. Fisken på tallerkenen ser delikat ut med poteter, gulrøtter og stekt bacon. Nydelig fisk sier Kjellaug Bendiksen, hun er fast middagsgjest i over fire år.

På samme bord sitter Edny M. Toresen. Hun har vært på trim på Bergeland Bydelshus. I dag spiser hun middag for første gang på kafeen og er svært begeistret for den gode maten.

Det hele begynte i 1978 da Norsk Folkehjelp fikk leie lokaler i Nedre Strandgate i det da nedlagte Matsalgets kafe. Lokalene fikk navnet Eldre­stova, som ble en samlingsplass for mange eldre. Lokalene måtte imidlertid renoveres før de kunne tas i bruk, og ved økonomisk hjelp fra Stavanger kommune kunne Eldrestova åpnes 14. februar 1979. Av initiativtakerne var formannen i ferie- og sosialutvalget i Norsk Folkehjelp

Gamle Matsalgets kafé ble Norsk Folkehjelps ­populære Eldrestova frem til 2007. Foto: SHK 1978.

Lillian Cate Larsen. Etter 40 års arbeid i Norsk Folkehjelp fikk hun endelig oppfylt sin drøm, et treffsted for byens pensjonister. Det bør nevnes at også Ada Grødeland var en drivkraft i arbeidet med å realisere kafeen.

Den gang hadde de middagsservering tre ganger i uken. Fredag var det risengrøt. I 2007 selger Stavanger kommune huset og leiekontrakten blir oppsagt. Eldrestova blir husløs. Redningen ble et leieforhold i daværende Eldres Hus ved Breiavatnet, nå Tante Emmas Hus for Seniorer.

Gudrun Gordon, som hadde vært «primus motor» i Eldrestova, tok sine medarbeidere til Kongsgaten. Sønnen Leif Gordon ble dratt med i arbeidet på grunn av morens engasjement, og kona Kari var også aktiv. Leif Gordon sluttet i sommer, forteller Gerd. I og med alt arbeid drives på frivillig basis, er vi veldig sårbare. Derfor trenger vi flere frivillige som ser verdien av det arbeidet vi gjør.

Kafeen blir et samlingspunkt for mange, og vi ser at det er viktig, derfor fortsetter vi med dette tilbudet. Jeg for min del trives med å være her, og selv om jeg nå er 81 år, vil jeg holde på så lenge jeg kan, forteller Gerd, som ønsker byens pensjonister velkommen til kaféen i Tante Emmas Hus i Kongsgaten. Middag serveres fra kl. 13.00!

fakta: Norsk Folkehjelp Stavanger er en frivillig organisasjon som har vært i Stavanger siden 1939. Våre hovedområder er førstehjelp- og redningstjeneste. Samfunns- og eldrearbeid er også viktige områder. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939.

Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier: Samhold, solidaritet og menneskeverd. Norsk Folkehjelps verdigrunnlag bygger på like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial status.

15

Fotografering under Krigen Tekst: Per A. Holst, prof. emer. UiS

I vår var det 76 år siden den illegale avisen PATRIOTEN (og flere andre slike) kom ut i Stavanger. Patrioten var nesten en ‘storavis’ som kom ut tirsdag og fredag hver uke, to store folioark tettskrevet med maskin og med tekst på begge sidene.

Den kom ut med i alt 24 nummer, fra 8. april til 27. juni 1942.

Og i høst er det også 76 år siden Solveig Bergslien ble tatt av tyskerne og satt i Gestapofengselet i Bergen. Der valgte hun – som alle vet – å ta sitt eget liv, for å sikre at hun ikke – under Gestapos fryktelige tortur – ble tvunget til nevne navn, på noen av de hun kjente som var med i motstandsarbeidet i Stavanger og Ryfylke.

Min far, Trygve Holst på Jørpeland, kjente godt Solveig Bergslien og hennes kjæreste, Otto ­Olsen. Andre speiderledere i Vesterlen Krets, som Knut Holmboe og Bjørn Bjørnsen Hagen i Stavanger, kjente han også fra mange år med møter, speiderturer og krets- og landsleirer. Sommeren og høsten 1942 kom Solveig og Otto svært ofte til Jørpeland; de kom inn med dampbåten lørdag i kveldingen, overnattet hos oss eller hos min tante, Doien Holst som i mange år var bestyrerinne på Verkshotellet på Jørpeland. Disse besøkene syntes å være helt naturlige. De mange turene som Solveig og Otto tok, sammen med min far, til fjells om søndagene, falt naturlig inn mellom alle de andre på Jørpeland som gikk til fjells i helgene.

Som ti-åring visste jeg ingenting om hva min far drev med eller hva som var formålet med disse søndagsturene. Det var først etter Krigen at fikk jeg vite om motstandsarbeidet hans og om radiotelegrafi-sendingene til London hver søndag kl. 12:00. De hadde foregått i stillhet og i skjul et sted i Mosli, ikke langt fra Speiderhytta, og med en bærbar sender. Senderen trengte mye strøm og det var min far som sørget for å ha med 16

Solveig Bergslien.

Otto Olsen (fotografert etter Krigen).

Solveig Bergs­ lien med den hjemmelagte telegrafisend­ eren et sted i Mosli.

seg et nyoppladet bilbatteri hver gang de skulle sende. Fra Mosli sendte de meldinger om tyske anlegg, skipstrafikk i Stavanger, ting sett på Sola og Jæren, alt som kunne være viktig for engelskmennene når de planla invasjonen i Norge, som alle ventet på.

Det velkjente bildet av Solveig Bergslien, godt kledd mot høstværet, der hun står og tikker et Morse-signal til London, med senderen som hadde kallesignalet LKH (Leve Kong Håkon) ble tatt av min far. Likeledes ble det siste kjente bildet av Solveig Bergslien, tatt på Sandsa en gang i juli, 1942, også knipset av ham. Og i forbindelse med motstandsarbeidet han ledet i Strand og ytre Ryfylke tok han en rekke fotografier. Dette var av alle viktige veikryss, broer, kraftstasjoner og kraftlinjer, og ikke minst mulige landingssteder for fallskjermsstyrker i heiene innenfor Forsand, Strand og Årdal.

Slik fotografering var absolutt forbudt (som av kanonstillingene i det tyske anlegget Tau Fort på knausene nord for Tau). Slike bilder, av veier og broer, kraftstasjoner og kraftlinjer, ville vekke mye mistanke hos Gestapo, skulle de komme over dem under en husundersøkelse, som skjedde et par ganger hjemme hos oss på Jørpeland.

Og så var det dette: det var nemlig helt utenkelig å sende inn filmene til fremkalling hos Foto­

magasinet Greve i Stavanger –- for der kunne de jo bli sett av en eller annen som ikke var God Nordmann.

Min far fant derfor han måtte fremkalle filmene selv, i kjelleren hvor vi bodde, i Stålverkets hus Nr. 19 på Jørpeland. Han var en dyktig fotograf og forstod godt å utnytte og ta vare på de rullene med svart-hvit film han hadde fått tak i. Men for å fremkalle filmene på en sikker og profesjonell måte trengte han både utstyr og et ordentlig mørkerom. Mye fikk han ordnet gjennom venner og kjente på Stålverket, hvor han arbeidet som funksjonær.

Snekker August Watne på Jørpeland tok helgene til hjelp for å innrede et kjellerrom i Nr. 19, med vegger og gulv av tre, og med en lystett dør.

Deretter laget han en uskyldig utseende lem som kunne svinges ned på innsiden av vinduet på husets forside og dekket dette slik at ikke en eneste lysstråle slapp inn. Et annet vindu, på kjellerbodens nordside var blitt muret igjen på utsiden, slik at det dannet en stor nisje i veggen på inn­ siden. Watne laget da en praktisk liten vegghylle som dekket åpningen og skjulte den fullstendig.

På Stålverkets kjemilaboratorium fikk min far ‘låne’ to-tre store flasker av mørkt glass til å ha fremkallings- og fikseringsvæsker i, og disse fikk plass der, skjult bak vegghyllen. Den forsynte min mor med noen tomme saftflasker og syltetøyglass. Og Watne laget også en liten trekasse med glasslokk. En lyspære inne i kassen gjorde det mulig å kontaktkopiere negativene, som den gang var i standardstørrelsen 6 x 9 cm eller 6,5 x 11 cm.

Motstandsarbeidet i Strand begynte for alvor utpå sensommeren 1940. Elektriker i Ryfylke Kraftselskap på Jørpeland, Engel Lea, tok en kveld kontakt med min far, Trygve Holst. Sammen vurderte de og bestemte seg for hvem det var de kjente på Jørpeland og i Strand som de anså ville være gode å få med i motstandsarbeidet. Dette begynte i det små med seks-åtte andre og samlet bestemte de seg for hva de skulle gjøre.

Alle hadde hørt rykter om og trodde at Eng17

land aldri ville la tyskerne ha kontroll over Norge.

En invasjon måtte komme, ett eller annet sted på Vestlandet, og kanskje nokså start. Motstandsarbeidet tok derfor sikte på tre enkle mål: 1. – å klarlegge hva slags forsvarsanlegg tyskerne var i ferd med å bygge, 2. – å finne frem til steder i heiene innenfor Jørpeland hvor allierte fallskjermstyrker kunne lande, og 3. – hva de ville trenge av sanitetsutstyr og medisiner når invasjonen kom og befolkningen ble utsatt for krigshandlinger.

Jeg husker godt en fjelltur sommeren 1942, fra innerst i Målandsdalen gjennom Nystølsdalen i Årdalsheiene, til Sunnmork-seteren. Der mente min far og de andre det var såpass mye åpent lende at det var en god plass for fallskjermstyrker å dale ned i skjul. Og der måtte min far ta en rekke fotografier for å vise stedet til de militære i London som skulle planlegge invasjonen.

Sammen med en for meg ukjent mann fra Stavanger gikk han i forveien, for å gjøre alt klart til oss. Min mor som hadde en stiv hofte, min søster Asta (12 år) og jeg (10 år) skulle komme etter. Vi skulle ta det med ro innover Nystøldalen, og bare følge den gode stien som går midt i dalbunnen.

Og når vi nådde inn til enden skulle vi ta stien til høyre, som gikk til Sunnmork. Men dette gikk ikke som forventet. Vi tre tok feil sti ved veivalget og endte opp i en annen liten og trang dal og stoppet der da det ble mørkt. Men snart hørte vi min far og hans venn komme med lys og lykter for å lete etter oss i sommermørket, som ikke var så veldig mørkt.

En lengre rapport maskinskrevet av min far høsten 1942, like før han ble tatt av Gestapo, inneholdt opplysningene de hadde samlet. Den inneholdt fotografier og kartskisser, avstandsmålinger og de beste veiene hit og dit, samt hvilke veier som var farbare for militære. En egen del inneholdt lister med navn og opplysninger om visse personer i Strand som de mente burde nevnes i en slik undergrunnsrapport. Rapporten ble sendt til England via en av de hemmelige forbindelsene over Nordsjøen, fra et sted nordpå Vestlandet.

18

Solveig Bergslien på Sandsa i juli 1942 (fargelagt av forfatteren).

En gjennomslagskopi av min fars rapport, 30 maskinskrevne sider, ble lagt i en lær skoleveske som tilhørte min far. Sammen med Malvn Amdal gjemte han den et sted oppe på loftet i en av de gamle bryggeribygningene ved møllen på Tau, hvor Tou Bryggeri i sin tid holdt til. Like etter Krigen søkte Malvin Amdal å finne den, uten hell.

Det er derfor mest sannsynlig at en eller annen fant vesken i løpet av Krigen, innså hvor avslørende innholdet var og ødela den.

Men min fars rapport kom frem til London og ble etter krigen omtalt av talsmann for regjeringen med ord som «en major kunne ikke gjort det bedre.» Min far døde i Padborg, Danmark, 10.

April 1945, på vei fra Natzweiler, Dachau, Mauthausen og andre tyske konsentrasjonsleirer til Sverige med Prins Bernadottes redningsaksjon.

Han ble etter Krigen hedret med Krigsmedaljen.

På Jørpeland ble det reiset en stor støtte i rustfritt stål, og ved den minnes hans innsats hver 17. Mai. Kilder Holst, Per A,: Trygve Holst – Falt For Sitt Land, eget forlag, Jørpeland, 1995.

Holst, Per A.: Patrioten, Illegal Avis Våren 1942, eget forlag, Jørpeland, 1995.

Holst, Per A.: Strand Under Krigen, eget forlag, Stavanger, 2003.

Vakttårn i Kvalebergleiren Tekst: Reidar Frafjord

Denne militærleiren ble anlagt av den tyske okku­ pasjonsmakten i Hillevåg i 1940, kort tid etter krigsutbruddet, som et ledd i «Festung Stavanger». Den omfattet Kvaleberg skole og arealer sør, øst og nord for skolen. Mot vest gikk grensen langs Hille­vågsveien, mot syd Sandanger-gården, mot øst jernbanelinjen og mot nord Sven Andersens møbelfabrikk. Leiren kunne faktisk innkvartere ca. 1.000 mannskaper, og den ble også noe utvidet i løpet av krigen.

Tyskerne kalte selv leiren for «Kraftfahrpark 274», og den utgjorde en vesentlig del av deres transportsystem i denne regionen. I alt hadde leiren 20 brakker, garasjer, låver og staller, og den hadde selvsagt også militærsykehus og dessuten ammunisjonslager. Mange av brakkene ble reist som garasjer for motoriserte kjøretøyer. Det ble også bygd kaserner for soldater og boliger for offiserene og en stor kantine/messebygning.

I anlegget inngikk også en stor, gruslagt ekserserplass, og midt i leiren stod ET VAKTTÅRN I MUR. I området mot «Vannassen», utenfor leiren, var det et stort treningsfelt for infanteri som leiren benyttet. I en periode ble leiren også tilholdssted for russiske krigsfanger. Tyskerne beslagla etter hvert også en rekke bolighus i leirens nærområde og hadde installasjoner knyttet til leirens funksjoner utenfor selve området, bl.a. et tilfluktsrom som ble anlagt under selve Kvaleberget. Under et alliert bombeangrep 1. mai 1943 traff en granat en bungalow i Hillevågsveien 92, hvor en 13 år gammel gutt ble drept og en søster invalidisert.

Etter frigjøringen ble leirområdet gradvis overtatt for sivile formål. Bedriften «Stavangerflint» sikret seg fem brakker, og flere av bygningene ble

overtatt av Hetland kommune til administrative formål, barneskole, framhaldskole og folkebad. Offisersmessen fra krigens dager ble bl.a. ombygd til gymnastikksal, sløydsal og klasserom . Bygningen er fortsatt i bruk og er blitt vakkert rehabilitert og er nå barnehage. De brakkene som var dårlig vedlikeholdt, ble revet tidlig på 1950-tallet for å gi plass til nye industribygg. Bare Bergsagelveien 18 står igjen.

Den tidligere ekserserplassen går under navnet «grusbanen» og blir både benyttet som treningsbane for fotballklubben «Jarl» og som idrettsplass for Kvaleberg skole. I årene etter krigen hadde også omreisende tivoli tilgang til plassen. I dag er Kvale­ bergleirens område først og fremst benyttet til næringsformål.

VAKTTÅRNET var et kombinert utkikkstårn og trafokiosk. NVE, Norges vassdrags-og energidirektorat, har den på listen sin over vernede transformatorstasjoner.

19

Det er kjekt å være 75 år og bo i Stavanger!

Mye nyttig informasjon på seniorkonferanse Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

I november ble alle årets 75-åringer, som ikke har tjenester fra Stavanger kommune allerede, invitert til konferanse på Atlantic Hotel. I utgangspunktet var det sendt ut syv hundre invitasjoner. Vel hundre hadde meldt sin interesser og fremmøtet var som forventet etter erfaringene fra tidligere år. Dette er fjerde året kommunen arrangerer slike konferanser. De første to årene ble de arrangert bydels vis. I fjor og i år ble arrangementene samlet på et sted. Helsehuset Stavanger er arrangør, og sto for det praktiske opplegget. I tillegg til to foredrag, ble det en lang og nyttig pause der både kommunen og frivillige organisasjoner fikk presentere sitt arbeid, og deltakerne fikk nyte kaffe, wienerbrød og frukt.

I sin hilsen til forsamlingen presiserte levekårsjef Eli Karin Fosse at kommunens hensikt med disse konferansene var å inspirere den aldrende befolkning om viktigheten av å ta ansvar for sitt eget liv. Hun orienterte om kommunens satsing på prosjektet «Leve hele Livet». Ikke nødvendigvis å leve lengst mulig, men best mulig de årene man lever, noe som for øvrig ikke bare gjelder den aldrende gruppe, men også for folk flest. Ut fra egne forutsetninger gjelder det å være så aktiv som mulig og klare seg best mulig, og å bo i eget hjem tross eventuell sykdom.

Kommunelege og geriater Marit Apeland Alfsvåg innledet sitt foredrag med spørsmålet: «Hvordan tenker vi om egen helse?» Svaret ble et sitat av kong Harald som fikk et lignende spørsmål. «Jeg er frisk til det motsatte er bevist.» Det er ikke en majestetsforbrytelse å bruke hans svar på spørsmål som blir stilt til oss, og 20

Geriater og kommunelege Marit Apeland Alfsvåg kåserte om Gleder og utfordringer ved det å bli eldre.

vi må selv stille oss spørsmål som kan bekrefte eller avkrefte vår helsetilstand. Hva er normalt når en blir eldre? Svaret på det er at det normale er normalt. Den erfarne geriatrikeren kom med en rekke konkrete tips som omhandlet viktige kroppsdeler og funksjoner. Der er for eksempel mange måter å trimme på og trening trenger ikke være heseblesende. Å bli andpusten er ikke farlig. Bruk korte intervaller à 4 minutter for eksempel i trapper eller gå fort. Det viktigste er å bruke musklene, da styrkes også skjelettet. Ta gjerne

Ingebjørg Reigstad får informasjon om kommunens fysio- og ergoterapitilbud av Mona Klungtveit og Irene Engeseth.

Levekårsjef Eli Karin Fosse ønsket forsamlingen velkommen og orienterte om hvorfor kommunen arrangerer seniorkonferanse.

vitamintilskudd og kalk for å styrke beinstrukturen. Spiser du sunt, får du også i deg de næringsstoffer som kroppen har bruk for. Da blir du også venn med magen din og fordøyelsesproblemer kan unngås. Husk at det er gode hjelpemidler å få når syn og hørsel skranter. En fortrolig samtale med fastlegen om helse og medisiner kan være en god og forebyggende handling som kan avklare helsemessige problemer. Lag deg gode hverdagsrutiner og ha det hyggelig, var Marit Apeland Alfsvåg oppfordring til 75-åringene.

Leder for avdeling for Velferdsteknologi på Helsehuset, Bjarte Bøe, holdt et engasjerende inn-

legg om hvordan ny teknologi kan gjøre dagliglivet enklere for både de som får tjenester og de som yter tjenester. På de siste 15 årene har teknologien hatt en rivende utvikling, en industriell revolusjon. Antall eldre over 80 år vil stige betydelig.

I 2030 vil antallet være dobbelt så mange som i dag og omsorgs behovet vil stige tilsvarende. For å kunne yte god pleie og omsorg også i fremtiden, må tjenestene gjøres bedre og billigere. Her er det teknologien kommer inn. I dag er mange skeptisk til at teknologi skal erstatte menneskelig kontakt og skape utrygghet. Intensjonen med å utvikle velferdsteknologien er at den skal skape mer trygghet for brukerne. Skjer det noe med deg, så registreres dette, og hjelpen er på vei. Bjarte Bøe presiserte at det er viktig å utvikle teknologien til beste for den enkelte og deres pårørende, og ønsker velkommen til Helsehuset i Badehusgaten 37 for mer informasjon. Tlf. 97 52 97 65 eller bjarte.boe@stavanger.kommune.no.

Ragnhild Nilsen og Reidun Andersen blir orientert om Helsehusets tilbud.

Turid Bøe får presentert ulike hjelpemidler innen ­velferdsteknologi av Anne Synnøve Jensen.

Jeanette Osberg, daglig leder for Eiganes og Tasta ­frivilligsentral prøver å rekruttere Alfhild A. ­Steffensen.

21

Rehabilitering i Stavanger kommune 2018 Tekst: Monica Salte, Stine Johansen Håland og Heidi Nedreskår, rådgivere i avdeling Helse og velferd

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET.

Leve HELE LIVET har vært en satsing innen helse og velferd siden 2013 med oppstart av Helse­ huset og innføring av hverdagsrehabilitering. ­Siden da har satsingen utviklet seg til å gjelde flere ulike tilbud og tjenester til innbyggere i alle aldre. Tilbudene strekker seg fra helsefremmende og forebyggende tiltak som skal støtte de som skal opprettholde god helse, til hverdagsmestring for innbyggere som skal leve best mulig med en langvarig sykdom eller funksjonssvikt.

Satsingen innebærer en tydelig vektlegging av at tjenestene skal styres av brukeren sitt svar på «Hva er viktig for deg?». Vi vet at dette er noe som endrer seg over tid avhengig av hvilken fase man er i livet, eller i et sykdomsforløp eller rehabiliteringsprosess. Det handler om å gi brukere mulighet til å gripe fatt i de ressursene han eller hun har, slik at de kan fylle livet med det som betyr mest i den situasjonen de befinner seg i.

Det er sterke tradisjoner innen rehabiliteringsfeltet å jobbe på denne måten.

I 2018 fikk vi en endring av den norske definisjonen på hva rehabilitering er: «Rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enk­ elte pasient og brukers livssituasjon og mål.

Rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, 22

På rehabiliteringsavdelingen jobber flere yrkesgrupper tverrfaglig.

som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Endringen innebærer en utvidelse i hva som skal forstås som en rehabiliteringsprosess ved at det både skal gjelde de som har, men også de som står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. I tillegg har det kommet en presisering av kjennetegn ved prosessen og forholdet i roller mellom bruker og fagpersonell.

rehabiliteringstilbud som er mest aktuelt ut fra brukerens behov. Søknader på rehabilitering sendes til helse- og sosialkontoret i den bydelen der brukeren bor. Det er fire helse- og sosialkontor i Stavanger kommune: Eiganes og Tasta helse og sosialkontor, Madla helse- og sosialkontor, Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor og Hundvåg og Storhaug helse- og sosialkontor. Dersom en er i tvil om hvilket kontor en hører til kan en ringe og høre med det en tror en hører til, eller en kan finne adresselisten på internettsiden til Stavanger kommune. Rehabilitering i hjemmet er gratis.

Rehabilitering Det skal ikke alltid så mye til for å ­styrke muskulaturen. Foto Elisabeth Tønnessen.

En rehabiliteringsprosess vil variere ut fra den enkelte sitt behov. Det betyr at deler av rehabiliteringen gjennomføres på sykehus, institusjon og så i brukers eget hjem. Det skal være en helhetlig prosess uavhengig av hvor rehabiliteringen foregår.

Søknad om rehabilitering sendes helse- og sosialkontor I Stavanger kommune er det Helse- og sosialkontorene som er koordinerende enhet. Det betyr at de har ansvar for å sikre at de tjenestene som er nødvendige for rehabiliteringen iverksettes i tråd med brukeren sitt behov. Alle som har helse- og velferdstjenester i Stavanger kommune får opprettet en koordinator på helse- og sosialkontoret.

Dersom en lurer på om rehabilitering er aktuelt for en selv, kan en ta dette opp med sin fastlege, sitt lokale helse- og sosialkontor eller annet helse­ personell med kompetanse på rehabilitering.

I Stavanger kommune kan innbyggere få rehabilitering i eget hjem eller på institusjon. Hjemme kan en få både Hverdagsrehabilitering og Rehabilitering i hjemmet. Det er helse- og sosialkontoret som sammen med bruker vurderer hvilket

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er et tilbud til innbyggere over 60 år som har behov for rehabilitering gjennom trening på hverdagslige aktiviteter. Oppfølgingen gis i en periode på inntil 4 uker. Hverdagsrehabilitering kan ofte være aktuelt dersom man har redusert evne til å gjennomføre daglige aktiviteter etter en kort tids sykeleie eller som et resultat av inaktivitet.

De som er aktuelle for hverdagsrehabilitering får en tverrfaglig kartlegging av sykepleier, ergoterapeut og / eller fysioterapeut. Med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?» lages det en rehabiliteringsplan sammen med bruker.

Treningen gjennomføres hver dag, mandag-fredag i en periode på inntil 4 uker. Det er en hjemmetrener som kommer hjem til brukeren og utfører de tiltakene som en har blitt enig om å ha i sin plan. Noen aktiviteter gjør bruker sammen med hjemmetreneren, andre gjøres kanskje alene ­eller sammen med pårørende.

Hverdagsrehabilitering har vist seg å ha god effekt på fysisk funksjon, og mange av brukerne når de målene de har satt seg. Gjennom å øke det daglige aktivitetsnivået styrkes mange av de funksjonene som trengs for å mestre hverdagen sin selvstendig. Mange opplever at det er godt å ha noen sammen med seg for å komme ordentlig i gang, og erfarer raskt hvor effektivt selv små aktiviteter kan være for at formen raskt blir bedre.

Hverdagsrehabilitering er med på å trygge og 23

veilede brukeren til å klare seg selv i daglige gjøremål slik at de kan bo i eget hjem lengst mulig.

Rehabilitering i hjemmet De som har behov for at det er fagpersoner som trener opp de funksjonene som skal til for å mestre aktiviteter, kan få rehabilitering i hjemmet.

Hvilke fagpersoner som gjennomfører rehabiliteringen avhenger av hvilke behov den enkelte bruker har. For eksempel dersom det er kognitive funksjoner eller daglige aktiviteter som skal følges opp er det gjerne en ergoterapeut som er aktuelt, er det fysiske funksjoner som styrke, koordinasjon og balanse er det gjerne en fysioterapeut, har du behov for samtaler med en psykiatrisk sykepleier vil dette kanskje være det som er aktuelt. Det vil altså være helt avhengig av den enkelte sitt behov, hvilke fagpersoner som best kan støtte og bidra i prosessen. Fagpersonene som er inne skal samarbeide slik at det blir en helhetlig og koordinert rehabiliteringsprosess.

Rehabilitering i institusjon Stavanger kommune har 8 rehabiliteringsplasser på Øyane og 20 plasser på Bergåstjern sykehjem.

På rehabiliteringsavdelingene jobber flere yrkesgrupper tverrfaglig for å tilrettelegge for brukerne slik at de får den rehabiliteringen de trenger.

Dette omfatter sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og leger. De ansatte jobber sammen med brukerne for å støtte dem i prosessen for å nå sine mål. Øyane sykehjem Øyane sykehjem ligger i Hundvåg bydel. Øyane rehabiliteringsavdeling ble åpnet i januar 2000.

Det var den første rehabiliteringsavdelingen i Stavanger kommune. Rehabiliteringsavdelingen er en del av Øyane sykehjem. Øyane sykehjem har et fint uteområde med sansehage og treningspark som både de som bor på hjemmet og besøkende kan benytte seg av. I tillegg har sykehjemmet et solrom som beboerne kan bruke. Der er det godt og varmt med varm sand som gjør godt for kropp og sjel.

24

Rehabilitering Øyane sykehjem har solrom. Der er det godt og varmt med varm sand som gjør god for kropp og sjel.

Det er fellestrim for hele sykehjemmet hver dag utenom onsdag. Det er gode muligheter å drive egentrening både inne i fysioterapisalen og ute på uteområde på kvelder og i helger. Personalet kan også bistå med turer ut. En gang i uken er det rehabskole, som er et undervisningstilbud fra fysioterapeut og ergoterapeut.

Bergåstjern sykehjem Bergåstjern sykehjem ligger i Hillevåg bydel.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av en avdeling med 20 senger i andreetasje av bygget. Alle har enerom med egne bad, det er felles stuer med TV, radio, spill, samt kjøkken og spiseplass. Det er treningsfasiliteter i og mellom avdelingene og en egen treningssal og treningskjøkken i l. Etasje.

Bergåstjern har også kafe som er åpen for alle.

Det er en flott hage og et trivelig uteområde tilknyttet sykehjemmet.

For Øyane og Bergåstjern rehabiliterings­ avdelinger gjelder det at: Brukerne som har opphold er med og utarbeider sin en rehabiliteringsplan. Hva er viktig for deg,

og hva vil du oppnå under oppholdet, danner grunnlaget for denne planen. Brukeren sin fysiske funksjon blir kartlagt av fysioterapeut ved ankomst og når de reiser hjem. Dette er en del av vurderingen for om oppholdet har ført til forbed­ ringer. I tillegg vurderer bruker om de har nådd målene de hadde satt seg for oppholdet.

På rehabiliteringsavdelingen er det et mål å mestre flest mulig av de daglige aktivitetene som hverdagen byr på. En dag på rehabiliteringsavdelingen starter derfor med at brukerne gjør det de klarer selv med personlig hygiene og påkledning.

De får støtte, tilrettelegging eller hjelp dersom det er deler av aktiviteten de ikke klarer selv.

Det er trening og ulike aktiviteter fra 9.30 til 14.45 alle hverdager. På kveldstid og i helger har beboerne mulighet for egentrening.

Hvem får plass?

Det er egne kriterier for tildeling av rehabiliteringsplass i institusjon. Søkeren må ha et behov for tidsavgrenset tverrfaglig rehabilitering som er så omfattende at det er nødvendig med heldøgnsopphold i institusjon.

Før oppholdet starter må brukeren ha satt seg ett eller flere mål for rehabiliteringen. Disse kan justeres underveis, men målene er en viktig del av rehabiliteringen.

Tilbudet er for alle over 18 år, men det er flest personer over 70 år. Noen er yngre, og det er også personer ned i 20-30/40 årsalderen som innvilges opphold.

Hvor søker jeg om rehabiliteringsopphold, og hvem vurderer søknaden?

Dersom du ønsker å søke om rehabiliteringsopphold i institusjon skal din søknad sendes til helseog sosialkontoret i den bydelen du bor. Du får der tildelt en koordinator, som blir din kontaktperson når det gjelder søknader og oppfølging av behov for kommunale tjenester. Det er koordinator som vurderer søknaden din, og du får ofte et hjemmebesøk i forbindelse med vurderingen. Det er helseog sosialkontoret som fatter vedtak i ­saken din.

Når helse- og sosialkontoret vurderer søknaden din så bruker de kriteriene som ligger til grunn for tildeling av tjenesten. Søknaden blir vurdert ut fra blant annet: • Søker må være motivert for egeninnsats • Søker må ha forståelse for egen situasjon • Søker må kunne samarbeide og ta instrukser i en treningssituasjon • Søker må være i stand til å nyttiggjøre seg et rehabiliteringsopphold • Søker skal delta i aktiv opptrening når oppholdet i rehabiliteringsavdelingen starter • Søker skal være tverrfaglig vurdert • Søker skal være medisinsk utredet, og ha en medisinsk stabil helsetilstand Du kan søke om tjenesten selv, eller få hjelp av andre som familie, fastlege, fysioterapeut eller sykehuset dersom du samtykker til det. Søknaden skal være tverrfaglig vurdert. Dette betyr at mer enn en yrkesgruppe skal vurderer om du vil ha nytte av et rehabiliteringsopphold i institusjon.

Hvor lenge varer et rehabiliteringsopphold på institusjon?

Det varierer hvor lenge et opphold varer, da det avhenger av hva som er årsaken til at man får tildelt et opphold. De fleste starter med et tre ukers opphold, men oppholdene kan være både kortere og lengre. Noen oppnår sine mål raskt, mens andre har behov for flere måneder med rehabilitering etter f.eks. hjerneinfarkt/blødning eller ulykker.

Hva innebærer oppholdet?

Når man er inne på et rehabiliteringsopphold blir det lagt til rette for at man skal bli så selvstendig og selvhjulpen som mulig. Egeninnsats er vesentlig, og treningen forgår både med fysioterapeut, ergoterapeut og med pleiepersonalet. Dette kan være ren styrke, balanse, forflytning, gangtrening, eller trening på daglige aktiviteter som daglig stell og spisesituasjonen. Det blir fortløpende gjort tverrfaglige vurderinger av hvor langt man 25

Rehabilitering Sykehjemmet i Altea ligger i frodige omgivelser.

er kommet i forhold til måloppnåelse, og målene kan bli justert underveis. De fleste som har vært inne på et rehabiliteringsopphold utskrives direkte til hjemmet etter oppholdet. Ved behov kan også hjemmet bli vurdert med tanke på behov for hjelpemidler og tilrettelegging, og du kan få hjelp til å søke om nødvendige hjelpemidler.

Rehabiliteringsopphold ved CAN senteret i Altea – Spania Stavanger kommune har i 2018 seks rehabiliteringsplasser på CAN senteret i Altea, men vil fra 2019 ha tre plasser. Det er Bærum kommune som eier senteret og de bruker mange av plassene selv, men leier også ut plasser til Stavanger og Asker kommune.

Reiser til CAN senteret foregår hele året, og oppholdene har en varighet på fire uker. Det er to ledsagere som følger med på hver tur, disse er ansatte ved CAN senteret.

Senteret har skandinavisk språklig helsefaglige ansatte og tilbyr enkel rehabilitering. Treningen er for det meste er lagt opp til fellestreninger, men noen kan få individuell trening med fysioterapeut. Hva som er aktuelt for den enkelte blir vurdert ved senteret. Men det er begrenset 26

kapasitet til å yte en til en trening med fysioterapeut. Senteret tilbyr ellers andre aktiviteter og utflukter, men det er også anledning til egentid.

Senteret ligger sentralt i Altea by, med butikker og strandpromenade i nærheten. Området har et jevnt og godt middelhavsklima.

For å bli innvilget opphold må man ha behov for rehabilitering etter helse- og omsorgstjenesteloven, ha stabil medisinsk helsetilstand og være motivert til egeninnsats. En må også ha legeerklæring hvor helsemessig risiko og gevinst med reise og opphold er vurdert og funnet tilrådelig.

Personer som har sårproblematikk, alkohol- eller rusmisbruk, demens eller kognitiv svikt, alvorlig psykisk sykdom eller smitte er dessverre ikke aktuell for opphold ved CAN senteret.

De som innvilges reise betaler egenandel for oppholdet på lik linje med korttidsopphold i sykehjem. Egenandelen justeres årlig og man betaler full pris for reise og obligatorisk forsikring. Pris for flyreise blir noe dyrere for 2019 i forhold til 2018. Men det er ikke endelig avklart hvor stor denne prisøkningen fra flyselskapene blir.

Dersom du ønsker å søke om opphold ved CAN senteret kan søknad sendes helse- og sosialkontoret i din bydel.

Barndomsminner fra en eventyrmark Tekst: Jostein Woll

Det var en stor utmark, tettvokst av lyng, høyvokst einer, krekling-lyng med saftige bær, blåbær og tyttebær på tuer. En lang strand og en fantastisk fuglebestand. Måker, terner, tjeld, viper, ærfugl og småfugler hekket her. Slik var marken i 1943-44, og vi unger som var 8-9 år den gang lekte mye her. I dag er den ikke slik lenger. Av det som er igjen, udyrket, har kunstgjødsel ødelagt den naturlige utmark vegetasjonen, og med den forsvant også gradvis fuglelivet. Går en tur der i dag er det bare sauer, snauspist gress og sauelort øynene fanger inn. Det er som jeg får lyst å synge, inspirert av Anne Lena Løfgren.

«Eventyrmarka du finns ikke mer, du har forsvunnet med fugler og bær. Borte er lyngen hvor markmusen lekte, borte er einer hvor fugler la rede».

Men slik jeg husker den fra min barndom, var den et eldorado av opplevelser. Utenom alt en kunne snu og vende på og studere i den lange fjæra, var det så mye som skjulte seg mellom lyngtuer, steiner og einer å utforske.

En dag hadde vi vår oppmerksomhet på en stor steinhelle. Den så ut til å ligge fast med jord rundt alle sider, men vi oppdaget at i det ene hjørnet var en åpning stor nok til at en hånd kunne stikkes inn under steinen. En av oss var tøff, han førte hånden inn og oppdaget at det var som en lukket heller under steinen. Et godt skjult skattkammer. Dette satte fantasien vår igang. Hva kunne vi finne her og gjemme som en skatt. Hvem av oss i gjengen som kom med hintet husker jeg ikke, men ideen gikk ut på å sanke måkeegg og putte inn. Lenge varte det ikke før vi hadde et solid lager av egg der. Det var jo krig så vi lekte at det var et kriselager av mat. Lite ante vi i den stund hva opplevelser eggene ville gi oss.

Som skrevet, det var krig og den hadde vi litt nær innpå oss på Mosterøy. Tyskerne hadde fort på Fjøløy som er knyttet til Klosterøy, og videre til Mosterøy med bruer. Derfor var synet av tyske soldater ikke noe

særsyn. Vi skjønte av våre foreldre at vi helst ikke skulle sympatisere eller hjelpe de frivillig på noen måte.

Men det som plutselig dukket opp fikk satt oss på hard prøve. Hva annet kom til syne enn to tyske soldater, utstyrt med strieposer i full gang med å sanke måkeegg.

Spenningen og eventyrlysten våknet i oss. Vi hadde jo hørt at tyskerne hadde tilgang til litt av hvert som vi nordmenn savnet i den tiden. Kunne vi gjøre en byttehandel etc. med eggene vi hadde samlet? Etter nøye vurdering endte det med at vi tok med oss så mange egg vi kunne, og labbet i vei mot soldatene. De smilte da vi la alle eggene foran dem, men de var noe skeptiske til alder og kvalitet. De visste råd med det og. En flat steinhelle ble brukt som underlag, og noen av eggene ble lagt oppå og snurret rundt. Av omdreiningshastigheten eller tiden de snurret rundt kunne de finne ut om eggene var spiselige. Vi ble deretter bedt om å sette oss ned på hver vår tue, før tyskerne kom fem med noe vi bare hørte om i den tiden – Snop, en diger pose med drops. De ville ha oss med på lag, og etter at vi alle hadde fått rikelig med drops i munnen, sendte de oss på egg-jakt, hver i vår retning. Vi var i syvende himmel, med munnen full av søtsaker. Etter en stund gjentok det seg. De vinket oss til seg, ga oss mer drops og viste nye leteområder. Det var som et eventyr.

Det tok bare en brå slutt. Bonden som eide marka hadde oppdaget hva som var på gang. Plutselig så vi han over en bakketopp, viftende med armene, i sort vest og hvit skjorte. Vi hadde sett han slik før, og visste at da var det bare å legge på sprang ut av marka. Men denne gangen virket det så mye tyngre for oss.

Dropsene i munnen og soldatene med posen ble mindre og mindre for hvert steg.

Det fuglene slapp fra seg var eneste gjødsel marka ble tilført i den tiden. Derfor likte bonden lite at bestanden ble redusert av egg sankere.

En uventet, spennende og uvanlig opplevelse ble det denne dagen, som i hvert-fall for meg ble et minne for livet.

27

Kunstutstilling Tekst og foto: Brit Bjørkli Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante ­Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist.

Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Kunstformidler Berit Wathne hadde det faglige ansvaret og prosjektet var støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Det var flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.

I år har vi et nytt prosjekt som heter «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus»

28

Prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken og Berit Wathne er igjen vår frivillige kunstformidler og har det faglige ansvaret.

I tilknytning til utstillingene har vi en kulturkveld hvor kunstneren forteller om seg og sin kunst.

De tre første kunstnerne i prosjektet var Turi Gramstad Oliver, Agnes Btffn og Snøfrid Hunsbedt Eiene.

13. oktober – 11. november hadde Ruth Bersås utstilling.

Ruth Bersås gikk på Kunstskolen i Rogaland, Stavanger i 1986 – 87 og Kunstskole i Skudeneshavn i 1991-1992. Hun arbeider med malerier i olje og akryl, og blir inspirert av naturen, farger og former.

Uttrykksformen er i grenselandet abstrakt/figurativt. Hun har deltatt på en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger i Rogaland og andre steder.

Arbeidene hennes er innkjøpt av Sandnes og Stavanger kommune. I 2004 designet hun Gladmat festivaltallerken.

Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus 17. november åpnet utstilling av Ingrid Haukelidsæter.

Ingrid Haukelidsæter gikk på Kunstskolen i Rogaland, Stavanger i 1990 – 1992, Forus vgs., Bergeland vgs. og har vært lærer ved Forus vgs. I 19982009 har hun vært tilknyttet Grafisk verksted BKFR som assistent ved litografisk avd. og bruker av dyptrykksavd. Hun arbeider vekselsvis med grafikk og maleri. De siste årene har hun hovedsakelig jobbet med litografi. Ingrid Haukelidsæter har deltatt på mange separatutstillinger og kollektive utstillinger i distriktet og ellers rundt i Norge. Arbeidene hennes er innkjøpt i inn- og utland. Utstillingen varer til og med 20.12.2018.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

29

Juleminner fra Hasiv Tekst: Rune Roalkvam – Foto: Halvor Sivertsen

«Hele barnehagen forlot brusflaskene og juletrefesten i hui og hast og små unger med røde nisseluer la hodene bakover og stirret da det store ­helikopteret langsomt kom glidende nedpå idrettsplassen bak Waisenhuset.

– Der e’ julanissen! ropte en liten pjokk da det nesten var kommet ned.

Ingen trodde ham til å begynne med. Men snart etter kunne alle se den røde drakten og det hvite skjegget bak den gjennomsiktige glasskuppelen.»

Nyttårsselskap hos venner av familien i Hillevåg. Helt til venstre sitter Signy Hansen og Halvor sitt søskenbarn Karen Sivertsen. Karen og Signy reiste rundt som sangevangelister. Karen bodde i samme hus som Hasiv, og hadde middagen klar til ham hver dag.

Dette sto å lese i Rogalands Avis julaften 1956.

Halve førstesiden var viet julenissens spektakulære helikopterbesøk hos barna i Waisenhusets barnehage i Emmaus. Det var første gang i det som skulle bli en årviss tradisjon i hvert fall til 1974.

Halvor Sivertsen, best kjent som Hasiv, var krumtappen bak Rogalands Avis’ årlige julenissebesøk i barnehagen. Han var rundt og samlet presanger hos byens produsenter av leker og spill, 30

og det ble også sørget for kaker, godteri og brus til barnehagebarna en av dagene like før julaften.

Første gang var i 1956, og barna gjorde nok store øyne da RA’s julenisse ankom i helikopter! Året etter var det en stor brannbil som fraktet nissen, deretter en traktor og i 1959 stilte Lende’n en ponni og en geit til disposisjon. Avisen hadde i forveien sørget for bevertning samme dag, men barna ventet selvsagt med størst spenning på nissen, det kunne være både en og to, som kom med sekkene fulle av presanger. Odd Berntsen hadde oftest rollen som julenissen i alle disse årene, gjerne sammen med Evelyn Svenning ­Olsen.

Begge var sentrale i Framlaget i Stavanger.

Hasiv var ungkar, men bodde i lag med storfamilien med tanter og søskenbarn i Haukeligata i Østre bydel. «Julaften var vi alltid hjemme hos oss selv. Fikk servert kjøttkaker og risengrøt med mandel og selvsagt marsipangris til den som fant nøtten. Vi gikk alltid rundt juletreet og sang julesanger, som vi kunne utenat alle sammen. Julekvelden ble avsluttet med leker», forteller han fra barndommen i minneboken «Oppvekstkår i Stavanger». Og fortsetter: «Men julefesten var ikke slutt med julen. Etter nyttår kom julefestene på rad og rekke. Nesten hver forening arrangerte juletrefester. For oss i østre bydel var det juletrefestene i St. Johannes menighetshus, Frelsesar-

Torill Olsen og Vigdis Paulsen koser seg med ­eventyrbrus og kakemann fra Samhold på jule­ selskapet i Framfylkingen.

meen og Totalen jeg husker best. Bevertningen besto av sjokolade og kaker og naturligvis julebrød i en pose. Gangen rundt juletreet var høydepunktet sammen med besøket av julenissen, som delte ut appelsiner ved festens slutt.»

Som avismann deltok Hasiv på utallige juletrefester. I det rikholdige bildearkivet etter ­Hasiv finner vi bilder fra julearrangement i Frisinn, der han selv var sentral, og fra Framlaget, Parkvesenet, Gummien og skolene, særlig Nylund og ­Johannes i hans nærmiljø. Glade barn, ballonger og gaveposer dominerer bildene. Flere skoler arrangerte også julespill, også her dukket Hasiv jevnlig opp med sitt Rolleiflex-kamera.

Innimellom julearrangementene fulgte Hasiv med på vinteraktivitetene i nabolaget. Unger på ski, skøyter, spark og kjelke endte ofte opp på et bilde i «Juniorspalten» i RA, som Hasiv var redaktør for. Basarbarna som var innom redaksjonen med penger til gode formål, likeså.

Hasiv fikk arbeid i RA like etter krigen og arbeidet der i hele sitt yrkesaktive liv. Selv om han først og fremst dekket sporten for avisen, bidro han hele tiden med hverdagsstoff fra byen og særlig Østre bydel. Særlig glad var han i barna, som stilte opp som villige fotoobjekt. Det var

Fra Lucia-opptoget ved Kampen skole på slutten av 1950-tallet. Fra venstre Ingrid Børve (delvis skjult), Kirsten Woll, Madsen, Eva Larsen, Margareth Thorbjørnsen, Lucia er Marit Elin Endresen, Solveig Skarveland, Elsa Thorbjørnsen, ukjent, Liv Krag og Irene Lorentsen. Ternen fremst til venstre er datter til vaktmester Barkved. Det var Märtha Vasshus som sto for oppsetningen.

stas å «komma i aviså» på den tid. Hasiv etterlot seg en samling på tusenvis av negativer, bilder, utklipp og brev. Alt dette vil etter hvert bli samlet på Byarkivet. I 2017, da han ville blitt 100 år, ble boken «Byen vår» gitt ut, en samling av Stavanger-bilder og særlig bilder av folk i byen fra 1950/60-tallet. Noen av bildene i denne artikkelen er hentet herfra. Boken ble fort utsolgt og er nettopp gitt ut i nytt opplag.

Waisenhusets barnehage i 1957. Tross de ­skremmende nissemaskene ser barna ut til å sette pris på besøket og takker fint for gavene.

31

Julenissen ankommer Waisenhusets barnehage med politieskorte lille julaften 1962. Det er Alf Espedal (t.v.) og Harry Skjong Nilsen som flankerer nissen, og større barn fra Waisenhuset strømmer til.

Husstell-elevene ved Nylund skole har stelt i stand juleavslutning på skolen i 1957.

Fra juleavslutningen på Johannes skole ca 1958.

Lommelykt, dokke og frukt er blant julegavene barna til Gummien-arbeiderne fikk på juletrefesten.

Til venstre står Olaug Figved, ved siden trolig Kari Øverland.

Traktoren med nissene og gavene omgitt av en stor ungeflokk i Sandnesgata på vei til Waisenhuset.

32

Dette bildet sto på trykk i RA i januar 1959. Fra venstre Olav Hinna, Edel Marianne Finnesand, Jorleif Førland og Kari Thorsen. Hasiv trengte bare å gå et par kvartal hjemmefra til Karlsminnegaten for å ta bildet.

Inne i Waisenhusets barnehage har noen av barna alt pakket ut sine presanger. Odd Berntsen er nissen, ved siden står Evelyn Svenning Olsen, som gjerne sto for opplesing, sang og leker. Bildet er fra 1962.

Julefeiring hjemme hos Hasiv. Bak fra venstre: Inger Johanne, Kari og Karen Sivertsen, Aslaug Madsen og Gerd Roalkvam (de tre siste Hasivs søskenbarn). ­Framme Mary Gunvor, Bjørn og Harry Madsen, og ­Gunnar Roallkvam.

fakta: Halvor «Hasiv» Sivertsen 1917-2011 Bodde i Haukeligata i Østre bydel hele livet.

Alenemoren Hilda døde da Halvor var 9 år, men huset var fylt med tanter og søskenbarn som tok seg av ham. Han ble ikke gift, men hadde slektninger som bodde i huset hele livet.

Aktiv i Arbeideravholdslaget og sportsklubben Frisinn i alle år, derav mange som formann.

Kasserer og medarbeider i motstandsavisa Stritt folk under krigen, satt på Grini 1942-43.

Halvor Sivertsen ved Badedammen.

Ansatt i 1ste Mai/Rogalands Avis fra 1945 til 1984, men skrev i avisen til langt ut på 1990-tallet.

Har hovedæren for at Badedammen ble reddet fra utfylling i 1959.

Sto bak RA’s svømmeskole og har lært tusener å svømme.

Bystyremedlem for Arbeiderpartiet i to perioder på 1960-tallet.

Har gitt ut flere bøker, bl.a. oppvekstminner, opplevelser under krigen og om guttefotballen i mellomkrigstiden.

Etterlot seg en stor bildesamling. En del blir presentert i boken «Byen vår» og på Hasivs bildeblogg: https://hasivbilder.blogspot.com/ Mange av Hasiv sine bilder av folk og Stavanger-motiv er samlet i boken «Byen vår», som ble gitt ut til hans 100-års jubileum i 2017.

33

Velkommen «Nye-Stavanger» Kronikk Tekst: Gunnar Berge

1. januar 2020 vil den nye kommunen bestående av Finnøy, Rennesøy og Stavanger være på plass. Forberedelsene virker å være i rute. Så langt har forhandlingene tilsynelatende gått greit. Det er da heller ingen tvil om at folkeflertallet i de berørte kommunene støtter endringene. Når det er sagt må det likevel kunne innrømmes at vi på mange måter velger minste motstands vei. Løsningen er ikke den beste, men er det vi klarte å få til i denne omgang.

Noen mener at endrede kommunegrenser dramatisk griper inn i folks hverdag. Det er det egentlig ikke. De fleste vil merke lite til forandringene. Oppgavene vil stort sett være de samme som tidligere. Lov- og regelverket bestemmes av Stortinget i alle fall. Styringsordningen som det legges opp til vil heller ikke avvike i særlig grad fra det vi er vant med.

Hvorfor gjør vi så dette? Det er ut fra en overbevisning om at vi vil kunne tilby bedre tjenester til våre innbyggere, med de pengene vi har å rutte med.

Historien er full av endringer i kommunegrensene. Da vi fikk ordningen med kommuner fra 1838, startet vi med 27 i Rogaland. En valgte den gang å bygge på den kirkelige inndelingen.

Etter hvert framstår dette som lite hensiktsmessig ut fra de oppgavene kommunene fikk.

Følgelig ble det en rekke ganger foretatt endringer slik at vi fram til 1957 endte opp med hele 54 kommuner i fylket. Da det bl.a. ble vedtatt å innføre 9. års grunnskole ble det klart at det ikke ville bli gjennomførbart med så mange små enheter. Etter den store reformen på 1960 tallet ble vi stående igjen med i alt 26 kommu34

Gunnar Berge.

ner i fylket. Det tallet har vi fremdeles frem til de beskjedne endringene som nå gjennomføres.

Vi tre som nå går sammen har også gjennom historien gjennomgått store endringer. Senest i 1965. Finnøy ble da utvidet med Sjernarøy, del av Fister og del av Jelsa. Rennesøy ble slått sammen med Mosterøy. Stavanger ble slått sammen med Madla og mesteparten av Hetland.

Det hører også med til historien at Stavanger landdistrikt i 1922 ble til kommunene Hetland og Randaberg. I 1930 ble Håland delt i Sola og Madla.

For Stavangers vedkommende har det gjennom tidene vært mindre justeringer av grensen

for simpelthen å kunne skaffe utbyggingsare­ aler bl.a. til boligbygging. I 1953 da boligbyggingen skjøt fart etter krigen fikk vi lov til å ta et jafs av Hetland. 1420 dekar i Bekkefaret – og området der omkring – ble med Stortingets velsignelse simpelthen annektert. Uten dette ville boligbyggingen blitt betydelig hemmet.

I 1965 da Hetland og Madla ble slått sammen med Stavanger visste vi ikke noe om oljå. Men vi var smertelig klar over at skulle vi kunne utvikle byen og trekke til oss ny aktivitet måtte vi legge forholdene bedre til rette. Uten at det vi den gang kalte storkommunen hadde sett dagens lys, ville Stavanger ikke kunnet innta rollen som landets oljehovedstad. For oss som satt i bystyret i Stavanger var dette krystallklart. Men ikke for de som styrte i Hetland og Madla. Der var det stor flertall mot sammenslåingen. Men heldigvis brydde Stortinget seg den gang ikke om det.

Utvidelsen i 1965 førte da også omgående til at boligbyggingen skjøt fart og annen infrastruktur kom på plass. Vi var godt rustet da vi i kamp med Bergen og Trondheim – av Stortinget – ble betrodd rollen som landets oljehovedstad.

Det vi kan lære av denne historien er at vi kanskje ikke skal la oss skremme av tilfeldige lokale stemningsbølger. Men handle ut fra hva som tjener befolkningen best på sikt. Husk at det også er vår oppgave å vareta kommende generasjoners interesser. Derfor var det svært uheldig at Stortinget 23 mai 1995 med 60 mot 52 stemmer vedtok følgende:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslutning.»

Dette vedtaket har gjort det nesten umulig å få til nødvendige endringer.

Kommunenes oppgaver har vokst systematisk helt siden starten. I dag kan vi like gjerne snakke om velferdskommunen som velferdsstaten. Denne utviklingen er utelukkende positiv. Men bygger på en avgjørende forutsetning, nemlig at kommunene makter å ta på seg stadig flere og mer krevende oppgaver. En ting er det økonomiske, annet er tilgang på fagfolk. Vi ser at det er krevende i små kommuner. Vi kan derfor lett havne i en situasjon der rettssikkerheten og tilbudet ellers blir dårligere i mindre kommuner. Slik tror jeg de har tenkt også på Finnøy og Renne­søy når de seg bedre tjent med å gå sammen med Stavanger.

Et annet forhold som også spiller inn er bedrede kommunikasjoner. Avstanden blir mindre. Det gjør det også mulig med en mer balansert bosetting, hvor vi unngår en uhemmet urbanisering. Når stadig flere flytter til byene utarmes distriktene.

For meg personlig er det et poeng at når jeg ved utløp av denne perioden slutter i bystyret, skjer det sammen med at den kommunen jeg var med å etablere i 1965 også forsvinner. Ringen er sluttet. Men det er nok ikke den siste gangen at endringer skjer.

35

Samfunnsarbeiderne Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Njål Vadla

Ole og Mette Eskeland ville knapt trodd det vi ser på Bersagel i dag. Eiendommen deres, Nodhagen ble testamentert til Høle kommune i 1944. Med en klausul om at det skulle brukes til Gamlehjem.

Den vakre sjøeiendommen er på 10 mål, og etter kommunesammenslåingen i 1965 kom den i Sandnes kommunes eie.

Kommuner mottar fra tid til annen eiendommer vederlagsfritt. Ikke alltid er det like lett å motta slike gaver. Det kreves betydelig arbeidsinnsats både inne og ute. Statuttene til Nodhag­ en tilsier at det først og fremst skulle komme de eldre til gode.

Mange år gikk før det ble bestemt at Sandnes kommune kunne overlate drifts- og vedlikeholdsansvaret til Stavanger turistforening – til beste for de eldre medlemmene.

I 10 år har det vært «de eldre» som har hatt dugnad i Nodhagen, både inne og ute. Det er fast opplegg med en hoveddugnad om våren og en om høsten. I tillegg er det flere minidugnader i løpet av året.

Arbeidsoppgavene er mange. Det skal ryddes ute og inne, som for eksempel å luke, klippe busker og trær, slå plenen, sage og kløyve ved, vaske og skifte sengetøy. Og ikke minst er kjøkkentjenesten og felles måltider viktig. «Samfunnsar36

beiderne» har gjerne med seg eget utstyr i bilen i tilfelle det blir bruk for verktøy av ymse slag.

Maken til engasjerte pensjonister som synes det er kjekt å gjøre noe sammen, skal det letes lenge etter.

Stedet brukes av speidere fra Høle og Bersagel og kajakklubben. I tillegg er det en av STFs mange utleiehytter med 10 sengeplasser. Mange har skjønt at Nodhagen er et eldorado for de som er glad i friluftsaktiviteter som turgåing, fisking, bading, padling og roing. På parkeringsplassen står det ofte biler tilhørende turgåere som skal til Vårlivarden og området rundt. Og alle er velkomne til den årlige St. Hans feiringen.

Mortepumpen ba denne høsten om å få være med på en av de mange dugnadene i regi av STF 60+ gruppa v/Kari Sværen og Njål Vadla. Veien ble kort fra å bekymre seg over den såkalte eldrebølgen, til å glede seg over pensjonistenes utrolige samfunnsengasjement. Bildene i denne artikkelen taler for seg selv, og vi kan minne både rådmenn og folkevalgte på at med litt oppfinnsomhet finnes samfunnsoppgaver nok for de som er både 70, 80 og 90 år. Gjennomsnittsalderen for arbeidslaget denne gangen var 77 år. Bare vi vet hva som skal gjøres, gjør vi det sammen på tross av vondter både i knær, hofter og rygg!

Sengetøyet skiftes og luftes 2 ganger i året.

Masse god bark som resirkuleres.

Litt slitasje på møblene ordnes greit.

Selvforsynt med ved til peiskosen.

Kjøkkengjengen.

fakta:

Allerede i november 2009 mottok ekte­ paret Kari Sværen og Njål Vadla SANDNES KOMMUNES friluftpris, «Gjerdeklyveren» for dugnadsinnsatsen i Nodhagen og rydding og merking av turstier i området mellom Vårlivarden og Bersagel. Tidligere ordfører Norunn Østråt Koksvik overrakte prisen, og tidligere leder for Stavanger Turistforening Kjell HelleOlsen uttalte at stedet umalt og tilvokst som det var, hadde gått fra å være slitent til å bli et smykke takket være den flotte dugnadsgjengen fra Stavanger turist­forening administrert av Kari og Njål.

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

37

På besøk i Storhaug bydel En bydel med mange aktiviteter Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Når jeg blar gjennom siste del av Mortepumpen, blir jeg slått av hvor mange tilbud som er rettet mot pensjonister. Det er faktisk over 30 sider fulle av tilbud. Tilbudene er spredt over ulike geografiske områder, og de har ulike mål. Noen gir mulighet for å holde seg i best mulig form fysisk, noen gir mer «åndelig» påfyll og noen er mer av ren sosial art. Alle gir de i tillegg et sosialt fellesskap og mulighet til å utvide bekjentskapskretsen. Det ser flott ut, men jeg blir litt nysgjerrig på hva som skjuler seg bak reklamene. Derfor tok jeg en tur ut til en av bydelene, nemlig Storhaug.

Det første jeg innså var at denne bydelen var så stor og med så mange innbyggere at jeg ikke kunne få med alt i en artikkel. Jeg måtte velge ut noen mål.

Første stopp blir på Bergeland bydelssenter som ligger flott til og har grense mot parken rundt Hetland kirke. Det holder til i to gamle bygg som kan dateres tilbake til 1850. I tillegg til bygningene har de en hage som er lett tilgjengelig og åpen. En av Stavangers flyttsteiner ligger i utkanten mot Hetlands kirken.

I bydelssenteret møter jeg Gunn Lisbeth Gaarden som forteller om aktivitetene i huset. Senteret er åpent fra 09.00 til 14.00 mandag t.o.m torsdag. Målgruppen er primært pensjonister og andre i bydelen som har fri på formiddagstid.

Tilbudene varierer gjennom uken, med trim, verksted med trearbeid, håndarbeidsgrupper, malekurs, glasskunst, svømming (på St.Svithuns skole), allsang, turgruppe. I tillegg drives det grupper i huset på kveldstid slik som bridge o.l.

Noen aktiviteter arrangeres også på tvers av generasjonene. Det arrangeres nabolagsfest i hagen, diverse messer og sammenkomster der 38

Bergeland bydelssenter.

en lager ting sammen. Det siste året er det nedlagt mye felles arbeid i hagen. Det er Eldbjørg Bonner Hay som planlegger og leder arbeidet.

Målet er at dette skal bli en nabolagshage der det dyrkes blomster og nyttevekster etter økologiske prinsipper. I dette arbeidet ser hun for seg at en kan dele og skaffe seg kompetanse.

Margunn Ueland sitt arbeid med nabolagshagen på Eiganes, har vært en inspirasjonskilde. På sikt ønsker de å få bygget et drivhus med hjelp fra «snekkergruppen». Kanskje det blir plass til en bikube eller to etterhvert. Dette prosjektet glir også godt inn i tankegangen de har for tillaging av mat på senteret. Den skal være kortreist og en skal unngå matsvinn. I den forbindelse har de en avtale med nærbutikker om å overta «frukt og grønt» som ikke kan selges.

Da jeg var på besøk, var det full aktivitet på huset, det var en bocciagruppe, strikkegruppe og en malergruppe i hovedhuset. I verkstedet var det også full produksjon. Til lunsj ble det servert både kald og varm mat, og praten gikk høylytt rundt bordene.

Deltakerne fortalte litt om hvorfor de benyttet seg av dette tilbudet. Felles for de fleste var

opplevelsen av et sosialt fellesskap, at de ble kjent med flere i nabolaget, at de lærte nye ting av hverandre, at det var kjekke aktiviteter.

Det er i tillegg til det som er nevnt, en rekke andre aktiviteter. Det er f.eks. et samarbeid med den Kulturelle Spaserstokken som byr på konserter o.l.

Bergeland bydelssenter har både en facebook side og de informere om tilbudene sine i Mortepumpen.

Mitt neste besøk var i Midjord bydelshus. Der møtte jeg senterleder Gerd Hegge og leder for frivilligsentralen Sigrid Bækholt. I bydelshuset var det ikke så mange aktiviteter rettet spesielt mot pensjonister. Da jeg var på besøk, var det en gruppe tyrkiske kvinner som hadde inntatt kjøkkenet der de lagde tyrkisk mat sammen. Denne gruppen var åpen for alle aldre. De møttes slik hver uke, og koste seg tydeligvis sammen. De arrangerte også marked som var åpent for alle.

Produktene luktet og smakte godt.

Tidligere hadde det vært trim-grupper på bydelshuset, men der hadde deltakertallet økt så kraftig, at rommet ikke var stort nok lenger. I

samarbeid med frivilligsentralen har de fått til en overflytting til Storhaughallen. Om opplegget i Storhaughallen forteller Sigrid Bækholt: «Nye og viktige målgrupper trekkes inn i Storhaughallen. Treningen er gratis og gjenytelsen er frivillig innsats.

På facebook heter gruppa Aktivitet og livsglede i Storhaughallen. Dette er et nytt, variert, sosialt og inkluderende treningstilbud som har vokst fram i løpet av fire år. Og deltakelsen er stor!

Fem dager i uken er det trening på dagtid. Hver uke er det åpent styrkerom, lett styrketrening i hall med instruktør, styrke- og balansetrening i gruppe med instruktør, yogaøvelser og medisinsk yoga i gruppe med instruktør.

De fleste som trener er kvinner i alderen 5070 år. Men også mennene blir flere, flere yngre dukker opp, noen med barn, noen med hodeplagg.

Noen har knapt trent før. Treningstilbudene er gratis og åpne for alle.

En av frivilligsentralens viktigste oppgaver er å få kontakt med og finne oppgaver til alle som vil gjøre en frivillig innsats for andre. Vi er så heldige

Arbeid i verkstedet.

Lunsj i Storhaughallen.

Malergruppen nyter lunsjen.

39

Tyrkisk lunsj forberedes.

på Storhaug. Her er det mange som vil bidra! Nesten flere enn vi klarer å ta oss godt av.

En annen svært viktig oppgave er å se «hullene». Hva mangler i vårt nærmiljø? Hva er det behov for? Hvordan lage flere positive møteplasser?

I 2014 startet vi treningstilbudet Sterk og stødig (fallforebyggende trening) i samarbeid med fysioterapiavdelingen i Stavanger kommune. Frivillige instruktører får opplæring og faglig veiledning. Hver tirsdag er det trening.

I flere år var deltakerantallet jevnt, ca 20-25, med en positiv gjennomtrekk. Det vil si at mange følte de kom i bedre form og ikke lenger trengte tilbudet. Etter at tilbudet høsten 2018 ble flyttet fra Midjord bydelshus til Storhaughallen er deltakerantallet hver tirsdag økt til 40! Flere er over 80 år, noen menn er det også.

Etter trening er det felles lunsj ved langbord som er tilberedt av frivillige og til kostpris.

Målfrid og Gyda I fjor ble jeg kontaktet av Målfrid Østerhus (60 år) som var mer enn vanlig engasjert, på arbeidsavklaring (NAV) grunnet helse og Gyda Marie Øian (26 år) engasjert, nyutdannet med en master i fysisk aktivitet og helse og på det tidspunkt arbeidsledig.

De hadde begge hørt om satsingen på trening og ville bidra. For et lykketreff og for en innsats de har gjort! Deres store innsats betydde at vi fikk utvidet treningstilbudene, den frivillige innsatsen, de sosiale fellesmåltidene og opplæring av nye frivillige!

40

Gratis trening og frivillig innsats Alle som trener blir oppfordret til å bidra etter evne og mange gjør akkurat det. Bærer border, flytter stoler, finner fram utstyr, handler, tilbereder mat, dekker border og rydder på plass.

I tillegg har vi fått til et nært samarbeid med Lervig sykehjem. Frivillige sykler sykehjemsbeboere, er besøksvenner og vil lage kulturarrangement i Sjøsiden kafé som åpner i november.

Større behov enn vi kunne ane Mange økte treningen fra en til flere ganger i uka.

Det strømmet på med nye deltakere som ville trene.

Behovet for lavterskel treningstilbud i nærmiljøet viste seg å være mye større enn vi kunne ane! Takket være tilskudd fra Gjensidigestiftelsen og Stavanger kommunes folkehelsemidler, kombinasjonen av frivillig innsats og honorar, tilbyr vi nå hver uke 11 åpne treningstimer i Storhaughallen.

120 forskjellige deltar Hver uke kommer tilsammen 120 forskjellige kvinner og menn for å trene på våre tilbud. Mange har ikke trent før, noen har aldri vært i en idrettshall før og flere er henvist av lege eller fysioterapeut.

Vi har stort fokus på det sosiale. Vi tiltrekker oss mange som vil høre til et sted, være en del i et fellesskap. Vi legger stor vekt på å være et inkludere treningsmiljø, og tar godt imot alle nye.»

Da jeg var innom, var det et parti i «sterk og stødig» som trente. Det var ca 30 deltakere, men de fortalte meg at det kunne være opp mot 45 i en slik gruppe. Mens trimmen foregikk i hallen, hadde Målfrid Østerhus og flere frivillige jobben med å lage hyggelig langbord og god lunsj. Målfrid hadde et godt samarbeid både med bakeri om å overta daggammelt brød, og kolonialbutikker om å få frukt og grønt som de ikke kunne selge mer. Igjen ser vi kombinasjonen av mindre matsvinn og lavere kostnader. Da lunsjpausen

kom, fikk jeg snakket med flere fornøyde deltakere. Hanne Nøland fortalte hvordan hun fikk opplæring som instruktør for «sterk og stødig» trening. Nå kombinerte hun egentrening med det å være instruktør for ett parti. I følge Målfrid, var det ofte slik de frivillige ble rekruttert. Det var viktig at de frivillige fikk konkrete oppgaver både når det gjaldt korttids prosjekter eller lenger forpliktelser, som det å være instruktør.

De var dessuten nøye med å gi adekvat kursing.

Akkurat nå rekrutteres frivillige verter til styrkerommet og de blir kurset av Gyda Marie Øian.

Rundt lunsjbordet var stemningen varm og hyggelig, det var tydelig høy grad av trivsel. Flere var inne på at dette var en flott måte å bli kjent med naboer på. Dette var spesielt viktig for beboere som relativt nylig hadde flyttet inn på Storhaug.

Så for meg ser det ut til at Frivilligsentralens intensjoner innfris.

Mitt neste besøk var i Varden kirke. Der møter jeg diakon Brit Reidun Mossige Tyvand. Hun forteller om tilbudene til pensjonister i menigheten og hvordan de to menighetene Varden og St. Johannes samarbeider og samordner tilbudene.

Det får jeg også et innblikk i når jeg ser gjennom menighetsbladet som denne gang er felles for de to menighetene. Her er det aktiviteter både på formiddags-, ettermiddags- og kveldstid. Alt arbeide har blant annet som mål å skape arenaer for gode møter mellom beboere i bydelen slik at de føler sosialt fellesskap og tilhørighet. Det er

Diakon Brit Reidun Mossige Tyvand.

ulike tilbud slik som foredrag, andakt, sang og gode måltider. Her deltar både faste kirkegjengere fra Varden og St. Johannes menighet og andre som en ikke ser så mye i kirken ellers. Tilsvarende tilbud er det også i St. Johannes menighet. Dette er tilbud til alle på Storhaug. Det er 35-40 deltakere som vanligvis bruker disse tilbudene, men det er plass til flere. Vardenkafeen har middagsservering en gang i uken fra slutten av oktober til april. Det serveres middag til en rimelig pris.

Hit kommer det mange, både familier og enslige, gamle og unge. Tilbakemeldingene er gode, både i forhold til maten, den gode stemningen og muligheten til å bli kjent med andre Storhaug-beboere.

På kveldstid er det ulike grupper som møtes i kirkens lokaler og i hjemmene til deltakerne.

Menigheten er også med i arbeidet for å skaffe besøksvenner og turvenner til dem som trenger det. De samarbeider også med syke­hjemmene.

Vardendagene er en stor felles satsing i bydelen som involverer alle uavhengig av alder og generasjon. Her bidrar speidere, korps og kirken og lager to flotte familiedager med rennebilløp, ansiktsmaling, konsert, ulike utfordrende aktiviteter (f.eks. «bruskasseklatring») og familiegudstjeneste.

Til informasjon om ulike arrangement brukes menighetsbladet som deles ut til alle husstander i bydelen, menighetens hjemmeside og facebook.

Etter denne turen i en del av Storhaug bydel ser jeg at det finnes en rekke tilbud for pensjonister, og at de brukes. Det er tydelig at det er en stor grad av åpenhet slik at beboerne kan komme med nye forslag dersom de savner noe.

Det ser ut til at slagordet «den som vil nyte, må yte», gjelder i bydelen. Jeg møtte mange som er med å arrangere aktiviteter, fordi de selv har deltatt og ser verdien i det. Men som det ble hevdet av flere, det er fortsatt behov for mer frivillighet.

Den røde tråden gjennom alt det jeg hørte om, var ønsket om å skape gode møteplasser for beboerne i bydelen, ønsket om å inkludere, ønsket om å motarbeide ensomhet og «utenforskap».

41

Pårørende til demente sliter med ensomhet Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

I Forskningsmagasinet til OsloMet – storbyuniversitetet i Oslo – har jeg lest om doktorgradsarbeidet til Heidi Bjørge fra 7. mai i år.

I avhandlingen blir det slått fast at et godt forhold mellom familiemedlemmer er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver til den demente hjemmeboende. Og kanskje den største utford­ringen synes å være at den som er nærmest til daglig, føler seg svært ensom og alene.

Mange av Mortepumpens lesere bor allerede sammen med en dement og vet bedre enn noen hvordan hverdagen arter seg. I avhandlingen fra OsloMet kommer det fram at alle de pårørende som ble intervjuet – alt fra ektefeller til barnebarn – beskriver den demente med stor grad av innsikt og medfølelse. Samtidig opplevde de at endringene i den dementes måte å være på bidro negativt i forholdet. Følelsen ble forsterket av eget stress og savnet av et sosialt liv. Det var tydelig at de pårørende holder ut påkjenningen ved å være omsorgsgiver, selv om det går på bekostning av seg selv.

I forrige nummer av Mortepumpen omtalte vi boka til Anne Torhild Sandvik Pedersen: Demens i yngre år, utgitt av Hertervig forlag v/red. Grete Kvalheim. I boka blir det gitt råd til pårørende, venner, fastleger og offentlig ansatte. Mortepumpen har stadig stoff knyttet til demens. For oss over 67 år er det et tema som vil berøre oss mer og mer, i og med at vi vet at demenssykdommen kommer til å øke til det tidobbelte innen år 2030. Følgelig blir også mange av oss pårørende til mennesker med demens.

42

Anne-Grethe Thesen Godal.

Fra Pårørendesenterets nettside (se deres annonse i Mortepumpen) kan vi lese: «Når du står nær en som er syk, vil det viktigste være at den som er syk får så god behandling som overhodet mulig. Tjenestene må dekke behovene og være lett tilgjengelige. Få pårørende er opptatt av hva de selv trenger for å håndtere situasjonen. Egne behov kjennes uvesentlige.

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å støtte den som er syk og samtidig ivare­ta seg selv. Det å være aktivt deltakende og ta nødvendige pauser henger nøye sammen. Gjennom å ta vare på deg selv, kan du forebygge egen helse-

svikt og sikre at du klarer å utføre de omsorgsoppgavene du ønsker å utføre – over tid.

Ingen kan klare alt når sykdom rammer. Senk kravene og unn deg selv et pusterom når du kan. Å la andre hjelpe, kan gjøre veien videre litt lettere. Husk at godt nok, er godt nok. Vi har alle ulike måter å håndtere belastende hendelser på. Det som er best for deg, trenger ikke å være den beste løsningen for andre. Vi reagerer ulikt.

Belastninger og følelsesmessige reaksjoner vil også være forskjellige i ulike situasjoner og sykdomsfaser». Å ta vare på seg selv Som pårørende får vi ofte høre at vi må ta vare på oss selv. Men for at dette skal bli mer en tomme ord, må konkret handling til. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi råd og veiledning i tillegg til at tyngre omsorgsoppgaver utløser retten til avlastning.

Heldigvis er det nå demenskoordinatorer på alle helse- og sosialkontorene i Stavanger.

Men kanskje like mye som å se på rettigheter, kan støtte til regelmessig «familie- og venneråd» være en måte å forebygge ensomheten til den som står den demente nærmest.

Som alltid når sykdom rammer, er åpenhet å anbefale. Demensskolen i Stavanger legger vekt på mestring og muligheter for personer med demens i tidlig fase. Formålet deres er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen.

Den positive vinklingen kan man for eksempel kjenne igjen fra tiltak i barnevernet som familieråd. Et slikt familieråd er et møte mellom barnet selv, familiens nettverk og en eller flere offentlig ansatte som har noe å bidra med. Dersom den demente selv i tidlig fase kan være med å legge opp til et regelmessig «familie- og venneråd», kan det hende at ansvaret for støtte og omsorg kan bli fordelt slik at den som er nærmest til daglig, ikke føler seg så ensom og alene. Det var en tanke som slo meg da jeg leste Heidi Bjørges konklusjon.

43

Juletanker til Mortepumpen 2018 Anne Lise Ådnøy, fungerende biskop Illustrasjon: Eva Rønnestad

Når jeg har fri liker jeg å gå tur, uansett vær, og helst i nærområdet, kanskje over en kirkegård.

Da ser jeg lysene. Da ser jeg at det alltid er noen som savner noen. Og det er vemodig vakkert.

Vi skal ikke undervurdere det som binder oss sammen. Det er ikke så nøye akkurat når han ble født eller om det skjedde i Betlehem. Det han sa er for viktig til å gå i glemmeboka. Han sidestilte det å elske Gud med å elske naboen.

Så hva er det vi driver med i desember? Det har med folk å gjøre, det handler om at det er godt for oss å høre sammen med noen, og spør vi bursdagsbarnet er det aldri feil å åpne ei dør til. God jul!

Anne Lise Ådnøy.

Hva er det vi driver på med i desember? En trang til å være hjemme og tenne lys og prøve å lage ting med hendene og høre på julesanger?

En gang på 300 tallet fant de ut at fødsels­ dagen til Jesus fra Nasaret skulle feires på solsnufesten. Så kan Jesus framstilles som den uovervinnelig sol, for fra juletider går det rette veien igjen, mot sommer. Å feire at sola snur er salig, og når det i tillegg gir oss en legitim grunn til å være religiøse, kan det neppe bli bedre. Juleevangeliet har appell ennå. Vi har lyst å tro at det er sant, at Gud ikke er uoppnåelig langt vekke, men har kommet nær og sier: «Jeg vil være med dere». Selv om vi ikke har alt på stell og ei stalldør er det eneste som åpner seg.

44

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

45

45

BLI BESØKSVENN Har du tid for andre mennesker?

Hva med å melde deg som frivillig besøksvenn i Røde Kors?

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.»

(Jens Meinich, grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste.)

Røde Kors, Stavanger har tilbud om besøks­ venn til eldre personer som opplever ensomhet, både i private hjem og institu­ sjoner. Behovet for besøksvenn er økende.

De fleste besøksvenner har en person de besøker fast, som regel en time eller to i uka.

Besøksvennen og den som får besøk bestemmer sammen hva de skal gjøre.

De går turer eller gjør andre sosiale aktivi­

teter – eller treffes bare for å prate. Den ukentlige kaffekoppen med en besøksvenn er en verdi som vanskelig lar seg beskrive eller måle.

Krav til frivillige: • Gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring • Undertegne og overholde etikk – og taushetserklæring • Ha fylt 22 år.

Meld deg som besøksvenn ved å k ­ ontakte Stavanger Røde Kors – Besøkstjenesten!

(Tlf. 51 52 38 50 eller www.rodekors.no/bli-frivillig) Vi ser fram til å høre fra deg.

46

Den va’ go’ den Lille Jens var på bussen og en dame sto ved siden av ham. «Vil du ha siddeplass», spurte Jens. «Ja takk» sa damen. «Då sko du heller ta nien for der er det allti’ go’e plass.»

«Dokter Pettersen sa at eg med goe samvittighed konne ta ein dram før eg la meg,» sa han Markus.

«I går la eg meg seks gonger.»

«Tror du det betyr ulykke å gifte seg på en fredag?»

«Sjølsagt, koffer sko fredag væra en unntagelse?»

Mor og datter satt en kveld og snakket om en kavaler som datteren hadde fått. «Han er ein greie kar», sa datteren, men han kan så mange stygge viser.»

«Jaså, synge’ han di for deg då, spurte moren. «Nei» svarte datteren, «men han plystre melodiane.»

47

Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, Kløverturer, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

48

49

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Sunde Bedehus Sundeveien 29

Ansv. Sunde Bedehus Formiddagstreff Telf. 922 53 496

08. jan. kl. 10.30 Juletrefest med mye sang og musikk. Andakt v/Odd Dubland.

Han tar med seg instrumentene sine. ­Jostein Byrkjedal: Juletoner på harpeleik.

12. feb. Gartner Odd Narve Grude vil ha andakt og dele med oss noe fra lokal d ­ ikter Kjellaug Bakke.

26. mars Andakt av Sigmund Stokkeland fra Mosby. Sang av Judith og Harald ­Nærland.

05. april kl .19.00 Fradagskveld på ­bedehuset. Besøk av Svein Kleivane fra Setesdal. Emnet hans denne gang blir Jakob Sande: Liv og diktning Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø.

50

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

51

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver ­onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

52

Formiddagstreff våren 2019 Formiddagstreff er for alle.

Vi møtes kl 11.00 2. og 4. tirsdag i måneden.

Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Hjertelig velkommen!

Tjensvoll Kirke

8. januar:

Guri Tysse; «Om Ågesentunet og Aktivitetsvenn».

22. januar:

Jorunn Eiane Brunstad; «Bibelbutikken».

12. februar:

Trond Kjartan Mikalsen; «Åpne Dører- i dag».

26. februar:

Ellen Kristine Frøyland Alne fra Friskliv Sentralen; «Bra mat, god helse».

12. mars:

Njål Vadla; «Streiftog langs Ryfylkeveiene».

26. mars:

Ragnar Skottene; «Om kristne påske symboler».

9. april:

Sven Skjold; «Misjon i vår tid».

14. mai:

Arne Dragsund; «Oppbygging av sykehus for psykisk syke på Madagaskar».

28. mai:

Inger Elisabeth Hanssen; «Om Dostojevski».

4. juni:

Felles tur med Bekkefaret menighet. Program kommer senere.

-Å være en for andre gir livet mening.

Vi starter kurs i Stavanger 13. februar kl. 18.00.

Kontakt Kirkens SOS i Rogaland: Epost: rogaland@kirkens-sos.no eller tlf: 97170995.

53

-­‐Fysioterapi for alle!

Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig!

Skipper Worse Hagelag Skipper Worse ønsker å etablere sitt eget hagelag. Hagelaget skal være en sosial møteplass hvor deltakerne får inspirasjon gjennom foredrag, hagevandringer, kurs og utflukter.

Kunne du tenke deg å være med?

Ta kontakt med Linda på telefon 51 56 43 43. eller på mail: linda.aase@skipper-worse.no

Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning.

Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-­‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tir & tor:11-­‐18

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

54

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade.

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Varmretter: suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering kl. 13.00.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det

«Ungane i Gadå « fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

55

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no

Dataklubb: Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad, andre nettbrett/smart­ telefon: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med telefon onsdager kl.11.00 – 12.30. Temaer vi presenterer datasikkerhet, lagring/oppryd­ ning på pc, bildebehandling, tekstbehand­ ling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemme­ ne ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene ­følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgransknings­ kurs/klubb og dataklubb.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Kjenner du slekten Vet du hvem din olde­ mor var, hva hun het og når hun ble født?

Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slektsgranskning.

Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybe­ gynnere og øvede. Det vil bli gitt informa­ sjon om hvordan en finner frem i arkivma­ teriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i for­ skjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

56

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Tematime: Torsdag 7. februar kl. 12.00 «Trygg trafikant med Bilfører 65+» Rune Røis fra Statens Vegvesen Strikkekafe: Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg ­strikketøyet og kom. Åpen kafe! Torsdag 13. desember, torsdag 10. januar, torsdag 14. februar.

Kulturlørdag og Fredagskonsert: 1 – 2 ganger i mnd. er det kulturlørdag og Fredagskonsert på Kafe Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke artister som underholder med sang og musikk. Kom innom og hent program eller se vår hjemmeside

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Ruth, Kitty og Inger.

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Kunstutstilling Kunstprosjekt 2018 er i samarbeid med vår frivillige kunstformidler Berit Wathne «Et år med kvinnelige avsluttes med utstil­ ling av Ingrid Haukelisæter som åpnet 17. november. Utstillingen varer til og med 20. desember.

Frivillig arbeid Lyst til å bli med som frivillig?

Du er en ressurs for andre seniorer!

Du er med i et hyggelig fellesskap!

Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med!

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 57

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny.

Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, er vi behjelpelige med å skaffe.

Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m. Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

58

Hos oss på Skipper Worse AKTIV kan alle over 60 år i Stavanger kommune bli medlem og trene så mye de vil for en rimelig penge.

Vi har trening på Ledaal (Eiganes), Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. Vi tilbyr en rekke timer med instruktør for alle nivåer og et velutstyrt treningsstudio.

Timene foregår på dagtid. Studio på Ledaal har åpent til kl. 18.00 to dager i uka, og da er det veileder til stede.

Kom innom og få to gratis prøvetimer, vel! For mer info se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no.

for deg som har fått en demenssykdom På Ågesentunet driver Skipper Worse et tilbud til hjemmeboende som har fått en demens-sykdom.

Tre dager i uken samles vi til ulike aktiviteter som turgåing, trim, felles lunch, sang og musikk, kåserier og m.m. Av og til drar vi på utflukter.

En dag i uken har vi åpent for dere som er pårørende.

For mer informasjon se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no eller ring oss på telefon 51 58 14 57

59

Bli frivillig på Skipper Worse Ågesentunet Går du med tanker om å bli frivillig og gjøre noe for andre? Da er kanskje å bli Aktivitetsvenn noe for deg.

En aktivitetsvenn er en frivillig, som med kurs og veiledning gjør aktiviteter sammen med en som har demens.

Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. Det kan være turgåing, trening eller andre hobbyer.

Eller kanskje er det behov for følge til aktivitetene på «Hverdagsglede»?

Hvis du tenker at dette kunne være noe for deg, ta kontakt for mer informasjon: Guri Tysse, mob.nr. 90 75 26 48.

PENSJONISTFORBUNDET STAVANGER - LOKALFORENING

BLI MEDLEM Ved omlegging av foreningstrukturen i Pensjonistforbundet er vi i Stavanger lokalforening i ferd med å bli en av landets største pensjonistforeninger i 2019 Men vi har plass til enda flere og inviterer dere som ikke er medlemmer til å tegne medlemskap og bli med i et aktivt pensjonistarbeidet for å sikre pensjonistenes sosiale og økonomiske rettigheter.

TA KONTAKT Pensjonistforbundet Stavanger – Lokalforening, Jonas Dahlsplass 6 – 4011 Stavanger E-post: marcusso@online.no - Mobil: 90097152

TT Toyota og Pensjonistforbundet har inngått avtale og du får opptil 6 % rabatt på nybilkjøp om du er medlem.

Ta kontakt med oss for gode tilbud

60

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2019 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no . Følg oss på Facebook!

VINTER- OG VÅRPROGRAMMET FOR 60+ 2019 15/1 27/1 29/1 12/2 24/2 26/2 12/3 19/3-­‐21/3 24/3 9/4 28/4

Hanatur med ulvunger (700) Ut i det blå med 60+ (710) Medlemsmøte for 60+ (tur 750) Tungenes rundt (701) Ut i det blå med 60+ (711) Medlemsmøte og årsmøte for 60+ (tur 751) Hils på Steinkjerringå (702) Skiparadiset Ådneram (730) SkogaGellet i Time (712) ØykjaGellet i Sandnes (703) Kystlandskap med høyGellspreg (713) sprek

Få nyhetsbrev på e-post! Send e-postadressen til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+. Følg oss på Facebook.

61

Formiddagstreffet Madlamark Menighet Våren 2019 kl. 11.00 i Menighetsalen 2. januar Juletrefest. Festtale v/Stig Frafjord Syvertsen. Gang rundt juletreet.

Opplesning ved Svanhild B. Hagen.

16. januar Hjalmar Inge Sunde: «Rogalands betydning for stormaktene under krigen 1940-1945.» Min Hobby: Orkideer v/Aud Gjerde. Andakt.

30. januar Inger Elisabeth Hansen: «Sigrid Unset.»

Arkeologisk museum: Hva skjer på Jernaldergården? Andakt.

13. februar Jakob Wiig Hanssen: «Svalbard.»

Frederik Hansen: Stavanger ­Turistforening – Aktiv i 100. Andakt.

27. februar Påfyll i hverdagen. Skjemt og alvor v/Ragna Bjelland. Andakt.

En av våre egne forteller.

13. mars Atle Brundtland: «Nordmenn i vesterled.» (Færøyene, Shetlandsøyene og Orknøyene.) Gladsang med trekkspillmusikk. Andakt.

27. mars Inge Bruland: «I Sigurd Jorsalfars fotspor.»

Barn på flukt v/Dagfinn ­Danielsen. (Fra Bergen i krigsårene 1940-1945.)

Andakt.

10. april Fastegudstjeneste v/Eva Vassbø. Mannskoret deltar.

Programmet fortsetter i menighetsalen etter gudstjenesten.

Salmer i fastetiden.

24. april Kirkens bymisjon – rom for alle. v/Maggi Hatløy. Andakt.

Utlodning.

8. mai Tormod Lauvvik: «Torvskjæring og bruk av myr i Solaområdet.»

Hans Olav Westen: «Forteller om sin prestetjeneste i Nord-Troms.»

Andakt.

22. mai Tur. «Vi snuser litt på Klepp og Time kommune». Rundtur med bl.a.

Nye Nærbø kirke og Jærmuseet. Middag underveis. Bindende påmelding.

62

www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg.

Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov.

Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc.

Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov.

GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 63

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

64

Ka e dette for någe?

Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre.

Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

65

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2019

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager Bingo kl.11.00 – 13.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

66

Kurs vår 2019

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømme­ tak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og ­sikkerhetsansvarlig.

15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskula­ turen. Fra 50 + Bør absolutt prøves! Kr. 115,- pr. gang.

Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Anne B Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass.

Kursavgift: 6 ganger – kr. 1200,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 12. mars.

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.30 – 13.30 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 16. januar.

Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Veileder: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 17. januar.

NYHET! Møbeltapetseringskurs: Trekk om din slitne favorittstol – Lærer er Aase Sitter fra «Bevares» Disse kursene går over en helg: Fredag kl. 17 – 21 Lørdag kl. 11 – 18 og søndag kl. 11 – 18.

Kurs i 22-24 februar og 8-10 mars.

Pris. Kr. 2800,- + stoff og materiell.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Hva med å kunne by på deilige lefser, som du har laget selv?

Kurs i kortlaging – Vi arrangerer kurs for dem som vil lage en unik hilsen.

Kurs i diverse maleteknikker – helgekurs Årets julemarked 15. desember kl. 11 – 15 Velkommen til julemarked på Bergeland Bydels­senter. Vi selger masse fint strikk fra håndarbeidsgruppa vår: både barneklær, strømper, luer og mye annet. Fra snekker­ verkstedet selges alt fra fuglehus, krakker, benker og annet nyttig.Det blir kafè med salg av julegrøt og annet godt!

«Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – Vi skulle gjerne fått i gang en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur. Tirdagsgruppen vår er full, men vi vet at det finnes mange leseglade. Liker du å lese og dele? Ta kontakt og bli med!

VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt!

Alle som ønsker å møtes til hyggelig og sosi­alt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi savner sårt tre­ skjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdagsklubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt like godt i mot damer). Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 14.

Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kultur­ kveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

1234

67

68

69

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i sam­talene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral.

Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no – Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no – Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no – Tlf.: 907 13 992

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

70

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

KŵƐŽƌŐ ŽŐ ŚũĞŵŵĞƚũĞŶĞƐƚĞƌ dƌLJŐŐĞ ůƆƐŶŝŶŐĞƌ ĨŽƌ ĞŶ ĞŶŬůĞƌĞ ŚǀĞƌĚĂŐ s/ ,: >W Z ' D

Z E,K> KWW' s Z / ,: DD d > ^ ' Zd: E ^d Z

Trenger du eller kjenner du noen som trenger hjelp?

Ta kontakt for et hyggelig og uforpliktende møte.

Monica Skuterud Telefon: 950 09 464 Mail: monica@totavita.no

71

Mestring og muligheter for personer med demens Vil du være med i forskning?

Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp.

Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen.

Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det.

Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen.

Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller sesam@sus.no

Demensskolen 72

73

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2019 VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i ­Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er in­ gen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodig­ het enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd.

Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 74

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på et interessant 2018 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kan­ skje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2018 og vil forsette etter samme modell for kursene våren 2019.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldin­ ger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan bren­ ne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettver­ ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon ­eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med data­ opplæring og bruk av datamaskinen i jobb­ sammenheng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorfor­ bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet.

En glimrende gave.

567 75

Formiddagstreffene i Stokka kirke Det er formiddagstreff i kirkestuen i Stokka kirke hver andre onsdag i måneden klokka 1100.

Hver gang tas det opp et tema, stort sett med foredragsholder utenfra.

I tillegg er det utlodning og bevertning på alle treffene.

Treffene arrangeres av diakoniutvalget i Stokka menighet.

Vårens program: Onsdag 9. januar: DIKT TIL HÅP OG TRØST Ved Leif Jon Paulsen.

Onsdag 13. februar: UKIRKA i NYGATEN Anne Margrethe Ree Sunde forteller om kirkens nye tilbud til unge mennesker i Stavanger.

Onsdag 13. mars: BIBELENS ­PLANTEVERDEN Svein Imsland kåserer og viser bilder.

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

76

Foto: Stein Hugo Kjelby

Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger!

Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler.

Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap.

På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene.

På nettsiden kan du også sende din innmelding.

Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Program for Stavangerlærernes Pensjonistlag. Våren 2019 22. 01.19 Hva kan rådgivningskontoret i « Tante Emmas Hus» hjelpe oss med?

(arv, testament, eiendomsoverføring, verge, fremtidsfullmakt, ektepakt,

trygd og pensjonsforsikring, skatt og selvangivelse) 19.02.19 Årsmøte. Kjell Gjersett spiller og kåserer om løst og fast.

19.03.19 Sigmund Harbo kåserer om «Opstad Tvangsarbeidshus» 30.04.19 Lege Leik Woie kåserer om «Funn i Hafrsfjord» 21.05.19 Tur rundt Finnøy med Tor Øyvind Skeiseid og Olav Nordbø. (Ryfylke livsgnist).

Det serveres middag på turen.

Alle møtene holdes i Frelsesarmeens lokaler i Kongsgaten 50. De er lagt til tirsdager kl 11. I tillegg til foredrag, er det musikk, opplesning, god servering og mange hyggelige ­mennesker. Pris kr. 100.

77

78

Invitasjon til

JULEMIDDAG Alene i julen?

Stavanger Røde Kors inviterer til julehygge i Røde Korshuset, Thiisabakken 3, Stavanger

27. desember 15.00-18.00

PROGRAM: Servering av god julemat, underholdning, utlodning, sang og musikk m.m..

Påmelding innen 15. desember til. stavanger@redcross.no eller telefon 51523850 (vi trenger navn, kontaktinformasjon og eventuelle allergier)

Hilsen Stavanger Røde Kors

79

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri