Mortepumpen NR 2/2011 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2011 35. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Helga Laake hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Gerd Borgenvik gebo80@msn.com

Mette Bagge mette_bagge@yahoo.no Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Anne Grethe Thesen Godal anne-grete.thesen.godal@stavanger. kommune.no Tlf. 51 91 26 68 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 22. september 2011 Stoff må være i redaksjonen 18. august 2011 Forsidebilde: Blomstrende Kannik sommeren 2010. Foto: Stein Hugo Kjelby Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/ mortepumpen

Frivillighet, hverdagens pulsslag Det er ikke så veldig lenge siden vi feiret 17. mai. Hva er 17. mai uten korps? Tamt. Uken før kunne vi lese et stort oppslag i Stavanger Aftenblad om at korpsbevegelsen er på vikende front. På noen år har medlemstallet sunket til nesten det halve. Vel etablerte og kjente korps mangler aspiranter – der er ingen nyrekruttering.

Et unntak er Storhaug skolekorps kunne vi lese 18. mai, men på landsplan er imidlertid oppslutningen om korpsene dårlig. Korpsarbeid er som oftest basert på frivillig arbeid, der nærmest hele familien er involvert for å skaffe driftsmidler til korpset.

Det er heller ikke bare korpsene som er avhengig av frivillige ildsjeler for å få arbeidet til å gå rundt. Det meste av tiltakene som drives på fritiden, både for voksne og barn, gjøres av frivillige.

Er vi i ferd med å miste gløden, vi frivillige, og hvorfor? Er det «tidsånden» som gjør frivillig arbeid uinteressant. Er det andre kjekkere ting å finne på som kun jeg har glede av? Det er ikke bare korps som merker nedgang i til slutning. Aktiviteter av ulike slag, for alle aldersgrupper, merker synkende engasjement.

Til høsten er det valg, både politiske og kirkelige. Begge sliten med å få nok kandidater til å stille til valget. Ikke minst sliter de lokale menigheter med å få kandidater til de nye menighetsrådene.

Der kan være mange grunner til at folks syn på fri villig engasjement dabber av. Tidene forandrer seg og fritiden kan utnyttes nesten uten å gå ut av hjemmet. Vår teknologiske utvikling har sørget for det, og frivillig engasjement uten for hjemmet er blitt et ork. Men den som engasjerer seg, tar et bevisst ansvar for å gjøre noe for andre. Det arbeidet er samfunnsbyggende og bidrar til glede og hjelp for andre, men også til glede for en selv. «Uten frivillighet stopper Norge». Det frivillige arbeidet er derfor det liv givende pulsslag i hverdagen. Redaksjonen ønsker leserne en riktig god sommer.

BYPROFILEN

Jenz Zetlitz

– «Glædens muntre sanger» (1761–1821) Av: Gerd Borgenvik

Vanligvis er ikke drikkeviser noe en forbinder med det å være prest, men Jens Zetlitz klarte det uten å falle i unåde hos sine soknebarn. Går vi til kildene, møter vi en person som var foregangsmann på så mange områder. Han var åpen for alt det nye i tiden og var bl.a. med i miljøet som kjempet fram den nye grunnloven i 1814. Jens Zetlitz ble født i Stavanger den 26. januar 1761. Faren døde året etter, og moren giftet seg på nytt med apoteker Andreas Bosse i Stavanger. Moren døde i 1773 og stefaren i 1776, før Jens hadde fullført skolegang og studier, så han må ha opplevd mye sorg i sine unge år. Etter teologistudier i København ble han ansatt som personlig kappelan hos presten Jens Bull på Jæren. Der forelsket han seg i den yngste prestedatteren, Maren Elisabeth (av Kiellandslekten), og de giftet seg året etter.

Likevel giftet han seg allerede året etter med rikmannsdatteren Christiane Sofie Fasting von Krogh. De fikk tre barn sammen, men med fire stebarn i tillegg, ble det nok for mye for prestekone nummer to. Det varte ikke lenge Det fins ikke noe bilde av før Zetlitz måtte sende Jens Zetlitz. Derfor har denne fra seg de fire barna silhuetten, som muligens fra første ekteskap til fremstiller ham, blitt brukt. sin svigerinne Johanne Margrethe Kielland i Stavanger, og der vokste de opp.

Tre barn ble født på Lye, og det fjerde etter at han i året 1800 kom til Vikedal som sokneprest.

Etter 11 år i Vikedal overtok Zetlitz som sokneprest i Kvitseid, antakelig av økonomiske grunner. Han hadde lenge klaget over dårlig økonomi og hadde stor gjeld til sin svoger Gabriel i Stavanger. I Kvitseid ble han til sin død i 1821.

Året etter at de kom til Vikedal mistet han sin kjære Elisa – som han kalte henne – i barselseng. Det var en sorg han aldri kom over, noe han også har satt ord på i et av diktene sine:

DIKTEREN. Zetlitz debuterte med diktsamlingen POESIER i 1789. Poesien hans var svært populær på 1800-tallet, og han ble kalt «Glædens muntre sanger».

«Høit mellem Thules vilde, mørke fjelde, en sanger gikk med lyren i sin haand. Dybt bøiet av sin dybe kummers velde, med vemod i den før så muntre aand. Fra forhen kraftig rige strengeleg kun sjelden, ak, og mat en tone steg,»

Senere fulgte blant annet «Sange for den norske bondestand» og «Psalmer» (1795), «Prædikener og Leilighedstaler» (1822), og i 1825 kom hans «Samlede digte».

Av visene hans er det en som har levd videre og fortsatt blir sunget i muntre lag, og det er «Mine længsler». Den begynner slik: «Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være. Et muntert sind, en piges smil, en ven som gjør dig ære, en hytte som dig skjule kan, sundt brød og kildens klare vand, så megen visdom at du vil og bruger denne lære.” Spørsmålet er om vi som lever i dag kan ha noen nytte og glede av Zetlitz’ forfatterskap. Kanskje bør vi vente til jubileumsåret er over før vi gjør oss opp en mening om det. Kultursjef Rolf Norås har lovet at i løpet av 2011 skal folk få anledning til å lære mer om presten og dikteren Jens Zetlitz. PRESTEN. Jens Zetlitz lot til å være godt likt i Vikedal. Riktignok var han ingen stortaler, men han var enkel og folkelig. Hans liv og virke fant sted samtidig som den haugianske vekkelsen gikk over landet, men noen haugianer ble han ikke, så noe populær i de kretsene ble han nok aldri. En prest som både drakk vin med bønder og fiskere og forfattet drikkeviser! Zetlitz var sønn av opplysningstiden og kjempet for at alle skulle ha mulighet til å skaffe seg lærdom og utdanne seg. Med det for øyet startet han en en pengeinnsamling i Vikedal, og i 1803 dannet han et leseselskap som senere utviklet seg til et bibliotek for almuen. Ved siden av prestegjerningen og leseselskapet var Zetlitz opptatt med diktingen sin, og av den grunn ble han gjerne omtalt som dikterpresten. Av salmene hans er det bare en som har fått plass i Norsk Salmebok, og det første verset lyder slik: «Halleluja, Vår Gud er stor, det må alt liv bekjenne. I alt som øynes på vår jord, hans skapermakt erkjenne. Ja, selve himlens stjernehær hans banner er! Hans makt er uten ende!”

Starten på Jens Zetlitz-jubilet fant sted i Domkirken på dikterens 250-års dag, og oppslutningen var overveldende. I forsamlingen var det mange «lyse» hoder å se, så det er tydelig at navnet Zetlitz først og fremst appellerer til den eldre del av Stavangers befolkning. Desto gledeligere er det da å høre at en klasse på St. Olav videregående har valgt Jens Zetlitz som prosjekt dette året. Det er å håpe at andre skoler gjør det samme, slik at interessen for dikterpresten kan føres videre til nye generasjoner. På arrangementet i Domkirken deltok undervisningsminister Tora Aasland og domprost Berit Andersen (iført prestekjole med pipekrage), og et kor framførte Zetlitz-sanger. Deretter var det fakkeltog med rødkledde vektere i spissen. Første stans var ved Det Stavangerske Klubselskap, der en kvartett sang, og en vekter sto utenfor og kåserte. Det lange toget fortsatte videre opp Jens Zetlitz gate der vi ble møtt med hornmusikk og fødselsdagssang til ære for jubilanten, og i veikanten stor to flammejonglører og viste sine kunster. Toget endte på Ledaal der det var mer sang og polonese rundt trærne i parken. Til slutt var det servering av betasuppe med nogå attåt på låven. Et flott tiltak av Stavanger kommune! Dagen derpå kunne alle som hadde lyst og anledning møte på biblioteket og høre kirkehistoriker Torstein Jørgensen fortelle om Zetlitz i sin samtid. Også der var tilstrømmingen stor, og det skulle tyde på at interessen for Zetlitz fortsatt er levende. Jubilanten ville nok ha gledet seg stort over det som skjer i Stavanger, eller for å sitere prosjektleder Galta: «Han ville ha blitt enormt glad, for han lengtet etter anerkjennelse. Han sitter nok oppe i himmelen og gleder seg over et godt ettermæle.»

Østen Østenson Mortvedt – og om opphavet til navnet på «Mortepumpå» Av: Gunnar A. Skadberg

BYPUMPEN PÅ TORGET Den 8. desember 1955 hedret Hotel Atlantic den gamle offentlige brønnen som stod på Torget i Stavanger fram til 1867, ved å oppkalle en restaurant etter pumpen ved denne brønnen. Seinere har Stavangers informasjonsblad for pensjonister valgt Mortepumpen, et kjent og kjært Stavanger-symbol, som navn og logo. Den gamle, offentlige brønnen på Torget som etter hvert ble navngitt «Mortvedt-pumpen» som ble forenklet til «Mortepumpå», har en historie som i alle fall går tilbake til 1600-tallet. På 1630-tallet ble nemlig plassen foran brønnen steinsatt, og i 1637 hadde denne brønnen fått nytt lokk. I 1701 hører vi at bybrønnen ble utstyrt med pumpe, og dette året ble det også vedtatt å reparere brønnhuset slik at det kom tak over selve brønnen. Bare tutene fra de to pumpene stakk deretter fram fra overbygningen slik en kan se det på Henry Imslands tegning fra 1961. Der

har Imsland også fått med at dette var den mest populære møteplassen for byens tjenestejenter som sørget for å utveksle nyheter og sladder om byens mennesker og forhold mens de fylte sine bøtter og spann med livgivende drikkevann for liten og stor. Dessuten var kvaliteten på vatnet så god at noen valgte å gå like til Torget etter vann til kaffen, selv om de hadde andre alternativer. I 1845 var pumpeverket til forfall, og brønnen hadde sterkt behov for rensing og renovering. Det ble derfor satt i gang utbedringer av brønnen – og utvidelse av byens viktigste vannreservoar ved branner, og på denne tiden: byens eneste offentlige brønn. Etter avsluttende utbedringer i 1846 hadde brønnen fått en diameter på ca. 6 meter og en dybde på drygt 3 meter, noe som innebar at brønnen rommet 85 000 liter vann. Dette var nødvendig for å tilfredsstille behovet til byens

sentrumsinnvånere samt til mannskaper på besøkende seilskuter. Kostnadsoverskridelsene ble store, noe som førte til offentlig refs for den ansvarlige byråkrat, branninspektør Isaach Feldthus. 600 spesidaler var den gang mye for å sikre byen skikkelig vannforsyning, mente bystyrerepresentantene. Men folk som brukte brønnen var fornøyd, og på formiddagstid var den byens viktigste møteplass. Og i en vise som ble sunget omkring 1900, het det: «Rundt Mortapompå stod di, grein di, lo di, fra Mortapompå drog di te Stra´en hjem med nytt». I januar 1866 stod byens nye vannverk ferdig med vannledningsnett fra Mosvatnet. Deretter ble Mortvedt-pumpen fjernet. Allerede i 1867 ble den erstattet av fontenen som ble gitt byen i gave fra det engelske firmaet som hadde fått oppdraget med å legge vanneledningsnett fra Mosvatnet til Øvre- og Nedre Strandgate, Pedersgate, Kirkegate, Øvre- og Nedre Holmegate, Østervåg, Verksgate og Breigate. Fonte-

nen er nå plassert foran Rosenkildehuset etter å ha tilbrakt en ambulerende tilværelse med stoppesteder blant annet ved Den Kombinerede Indretning og i Johannesparken. Byen hadde for øvrig hatt en eldre Mortepumpe. Den stod plassert på Pottemakerstranden, stranden som strakte seg fra Zetlitz-almenningen bort til Solandsbryggen i nordenden av Østervåg. Navnet på stranden var gammelt på folkemunne og skrev seg fra 1600-tallet da pottemaker Hans Jakobsen Rode (fra Finnøy) bodde her før han døde i 1664. Han var gift med Mette Pedersdatter (død 1679), og ekteparet hadde i alle fall to døtre: Lucia som var gift med skomaker Jokum Mortensen Røptke og Christenze som var gift med smed Willum Jakobsen. Lucia og Jokum bygde hus som nærmeste nabo til hennes foreldre på Pottemakerstranden. «Hans Rode» eller «Hans potmaker» svor sin borgered i Stavanger i 1638. I referatene fra bytinget hører vi at han ble valgt til julevakt samme år. Referatene forteller også at han ga 2 våger kjøtt «til låns» til Frantz bartskjær, men pengene bartskjæren skyldte, måtte Hans Rodes arvinger kreve inn. Det har nok gått nedover-

bakke med pottemakeren mot slutten av livet, for vi hører at byens kemner måtte kreve ham både for rytterskatt og gårdsskatt i årene før han døde. Opp av den gamle Pottemakerstranden lå Fisketorget på 1700-tallet, og der var det bygd en brønn med pumpe. Ved siden av lå «Mortebakken» der mortefiskerne tok i land seifisken de hadde glibet i Børrevigå. Brønnen fikk derfor navn etter fisken. I 1791 var brønnen sprukket og i dårlig befatning. Det ble derfor gravd ut en ny brønn på tomten ved siden som tilhørte skipsbyggmester Anders Jakobsen Sømme (1750-1805) og hans kone Malena Kristina Holm (1756-1816). «Mortepumpen» på Pottemakerstranden ble fjernet etter Storabra´en i 1860. Fra dette året kom også navnet Pottemakerstranden ut av bruk. ØSTEN ØSTENSON MORTVEDT Det hersket en tid den misoppfatning at navnet på bypumpen på Torget også hadde noe med seifisken mort å gjøre. Men etter hvert er det blitt klart for de fleste at navnet har sit opphav i eieren av bygården Torvet 5 fra 1813: Østen Østensen Mortvedt. Østen Mortvedt ble født i Skånevikstrand i Etne i 1776 (født 17.03 og døpt 16.09) som sønn av gårdbrukerparet Østen Larsen Digernes Mortvedt (1727-1813) og Herborg Johannesdatter Mortvedt (1732-1792). Østen ble konfirmert i Skånevik i 1791. Han arbeidet deretter i hjembygda i mange år, men i 1802 flyttet han, 25 år gammel, til Stavanger, med sin formue på 5 hardt oppsparte riskdaler i lommen. Han drev først en liten handel noen år før han fikk ansettelse som «gesell» og siden kontorist hos Gabriel Schanche Kielland i handelshuset «Jacob Kielland & Søn». Agent Kielland hadde samme holdning til sine ansatte som Hans Nielsen Hauge og John Haugvaldstad. Oppdaget de ressursrike og talentfulle arbeidere blant sine ansatte, lærte de dem opp og stimulerte dem til å starte med selvstendig næringsvirksomhet. Den 22. august 1812 (tinglyst skjøte 25.01.1813) fikk Østen Mortvedt således låne hele 2000

riksdaler av sin arbeidsgiver, for å kunne kjøpe den sentrale eiendommen Torvet 5 av enkefru Martha Sørensdatter Gundersen. Eiendommen bestod av to bygninger og to brannummer (447a og b), og dermed ble både huset og pumpen ved huset navngitt etter den nye eieren. I 1815 bar Østen Mortvedt yrkesbenevnelsen «Contoir-Betient». Mortvedt drev nå handelsvirksomhet fra eget hus, men først i 1844 sikret han seg borgerskap som kjøpmann i Stavanger. I 1833 kjøpte han Egenesløkke litra D (ved Sandvigen, Bjergsted) av Arnoldus Christianus Rosenkilde (en yngre bror av Peder Valentin Rosenkilde). Der sikret Mortvedt matauk til sitt hushold på Torvet samtidig som han selvsagt fikk utnytte noe av sin kompetanse som jordbruker fra hjemmegården i Skånevik. I noen år drev Mortvedt eget skipsverft på sin eiendom i Sandviken. Først i 1869 solgte Østens datter og svigersønn denne løkken videre til skjoldabuen Tollef Tollefsen og timebuen Peder Paulsen. Rosenberg Mekaniske Verksted ble anlagt på denne løkken i 1896. Østen Mortvedt investerte for øvrig penger også i andre eiendommer og var innehaver av Nedre Strandgate 85, 89 og 91. Østen Mortvedt må ha vært en respektert mann i bysamfunnet, for i 1834 ble han utnevnt til Stavangers kemner, og fra 1841 til 1845 var han byens overformynder. Han opparbeidet seg etter hvert en stor formue, og i 1841 ser vi at han ga 5 spd. til «trængende Brandlidte» etter en brann samme år i Trondheim. Da han døde, etterlot han seg en formue på 40 000 spesidaler. OM FAMILIEN MORTVEDT Østen Mortvedt giftet seg 2. juli 1815 med hillevågsjenta Karen Rasmussen, født i 1783 som datter av Rasmus Rasmussen Hillevåg (1731-1803), opprinnelig fra Nord-Varhaug, og Elen Torgiersdatter Omdal (1746-1796) fra Egersund. Som vi ser var det bare Elen Margrethe som ble gift og etterlot seg arvinger. Hun ble enearving etter moren (som døde 61 år gammel 3. mai 1844) og faren (som døde 76 år gammel, 3. april 1854.) Det året faren døde, fikk

Ekteparet fikk disse barna: 1) Helene Karine (1815-1841), døpt i Domkirken 1. oktober 1815. Fadderne hennes kom fra familiene Kielland, Schiøtz og Zetlitz. 2) Elen Margrethe, født 1816, gift 23.031854 med handelsmann Torgils Gundersen Sørhus. 3) Laurine Marie (1819-1827). 4) Rachel Uldrike (1823-1825).

Ellen Margrethe Østensdatter Mortvedt Gundersen.

Gimle gård – sett fra vest.

Elen Margrethe borgerskap som handlende i Stavanger. Hennes og mannen, Torgils´ sønn, Østen d.y. (født 4.08.-1859), tok etternavnet Mortvedt. Han var bankbokholder i Stavanger Sparekasse i 35 år, etter først å ha arbeidet i Stavanger Kreditbank som en tid leide lokaler i hans barndomshjem på Torget. Siden ble han hovedbokholder i Stavanger Sparekasse. Hver dag kom han kjørende til byen i sin gigg fra Revheim, der han hadde kjøpt seg et gårdsbuk. Han forlot giggen i Kleiva og gikk ned til sitt arbeidssted i byen. Etter kontortid ventet igjen drengen på ham med giggen i Kleiva (like nedenfor nåværende Folkets Hus). Østen Mortvedt d.y. ble gift i 1891 med den ti år yngre Amalie Spilling fra Nedre Audnedal, men allerede i 1887 hadde Østen Mortvedt d.y. kjøpt utmarken til bruk 11 på Revheim, der han og kona etter hvert anla sitt flotte bruk «Gimle». Men i begynnelsen av sitt samliv bodde de sammen med Østens foreldre i Torvet 5, der deres to eldste barn, Magnhild (f. 1892) og Torgils (f. 1894) kom til verden. I «Stavangeren’s nekrolog over Østen Mortvedt (Gundersen) for 25.07-1925 står det blant annet: «Gimle Gaard i Malde vil altid staa som et minde om hvad dyktighed og interesse kan utrette. Av den lyngmark der var herute for ca. 30 aar siden har Mortvedt, skjønt bygut,

Torgils Gundersen Sørhus – handelsmann i Stavanger.

skapt et av de smukkeste gaardsbruk paa disse kanter. Han var ogsaa saa vidt erindres en tid medlem av Haaland herredsstyre og var ellers en mand med mange interesser. Men hovedinteressene hans var delt mellem hans daglige arbeide i banken og jorddyrkingen.» Ekteparet Østen og Amalie Mortvedt fikk sju barn, hvorav seks vokste opp, og i dag bor noen av deres etterkommere fortsatt på og ved Gimle gård. TORGILS GUNDERSEN SØRHUS Torgils Gundersen Sørhus ble født på gården Sørhus i Skjold i 1817. Han var sønn av gårdbruker og «forligelseskommissær» Gunder Torson (født i Åm i Vats i 1781 og død på Sørhus i 1855) og Marta Torgilsdatter (født på Våga i Imsland i 1785 og død på Sørhus i 1863.) Torgils var seminarist fra Stord da han flyttet til Stavanger i 1853. Året etter ble han altså gift med Elen Margrethe Mortvedt, og han fikk borgerbrev som handelsmann i Stavanger. Han døde i Mortvedthuset i 1911 da han var 94 år gammel. OM MORTVEDT-HUSET Vi vet at enkefru Anna Sophie Heussner (enke etter oberst Christian Friedrich Heussner, regimentsjef for Rogaland infanteriregiment nr 8, 1758-1761) bodde i det huset som siden fikk navn etter Mortvedt. Huset ble i 1784 solgt til fyrforvalter Henrich Petersen von Fyren på Kvitsøy. Omkring 1800 solgte han sin eiendom ved Tor-

get til konsumpsjonsbetjent Aamund Gundersen, og det var hans enke, Martha, som i 1813 solgte huset videre til Østen Mortvedt. Aamund hadde tidligere vært sjømann. Han var født på husmannsplassen Høneland under Ødemotland i Hå ca. 1757, og han var sønn av Gunnar Omundsen Høneland fra Holen under Bjorland og Maren Larsdatter Ytre Salte. Martha Sørensdatter var født ca. 1760. Aamund og Martha ble gift i Stavanger Domkirke 22. mai 1783. I 1801 hadde de sønnen Gunder på 18 som var døpt 16.11-1783 og matros i 1801 – og datteren Christina (Stine) Maria på 12 år, døpt 12.08.-1789, og disse barna vokste altså opp på Torget i Stavanger, der husmannssønnen fra Hå hadde kjøpt seg hus. Elen Margrethe og Torgils bygde om sitt hus på Torget i senempirestil, men det gikk nedover med forretningene. Fra 1865 leide Gundersens ut lokaler til den nyopprettede Stavanger Kreditbank, som siden fikk lokaler i «Matstovo» eller BUL-huset på hjørnet av Kirkegata og Øvre Holmegate, der for øvrig også Post-og Telegrafkontoret fikk plass fram til det nye posthuset stod klart i Kiellandhagen i 1910. I 1865 ble det også opprettet et bibliotek i Mortvedt-husets andre etasje. Carl Lous skriver i sin cicerone fra 1868: «Lige overfor Sømandsskolen har Du til høire (Mortvedt-huset) Byens Athenæum der stiftedes i 1865 og tæller 123 Medlemmer, som betale en aarlig Kontingent af 3 Spd., dog er for Søfolk, som er i Fart, denne nedsat til 1 Spd. aarlig. Fremmede, der lade sit Navn indskrive i den udlagte Protokol ved et Medlem, have fri Adgang i 14 Dage. Bibliotekhet tæller 600 Bind og i Læseværelset findes udlagt 7 aviser, 7 illustrerede Blade og 12 Tidsskrifter. I samme Bygnings første Etage findes Kreditbanken der traadte i Virksomhed den 15de Januar 1865 med Aktiekapital af 250 000 Spd., hvoraf til 1868 er indbetalt 87 095 Spd. I 1867 udgjorde den samlede Omsætning 8.682.861 Spd. 73 Sk. og Reserve fondet 4000 Spd. Udbyttet blev sat til 10%.» I 1870 gikk Gundersens konkurs, men deres sønn Østen Mortvedt d.y. var i stand til å løse ut

konkursboet for 5600 spesidaler 31. mai 1870 (tinglyst 2.06.1870). I 1875 leide Handelsforeningen de tre største værelsene i første etasje for 160 spd. per år. (før hadde foreningen leid lokaler i Samuel Olsens «Hotel du Nord» på Domkirkeplassen). I 1888 fikk «Rogaland Folkeblad» leie lokaler til redaksjonen sin i første etasje hos Mortvedt. Året etter ble dette bladet til «Stavanger Avis» med Alexander L. Kielland som redaktør og Oddmund Vik som redaksjonssekretær, og denne avisens redaksjon holdt fortsatt til i første etasje av Mortvedt-huset, der Vik overtok som redaktør etter Kielland i 1890. Fra sitt kontor ville Kielland framstå som en «Svøbe for Byen», noe han erklærte i sin debut som avisredaktør, og ex-forfatteren fant mye i hjembyen han kunne svinge sin pisk over i det året han satt på redaktørkrakken (1889-1890).

Fra 1912 fikk Stavanger Indremisjonsforening leie det gamle Mortvedt-huset til hotelvirksomhet. Framsynte indremisjonsfolk og kjøpmenn som Rasmus Sand, Sigv. Øgreid og Nic. Wesnes var initiativtakere. Leieforholdet fortsatte til etter andre verdenskrig. Bestyrerinner var Martha Brekke som etter kort tid ble avløst av Marie Seglem, som holdt ut i denne stillingen like fram til 1938 da Kristine Robberstad overtok. Fra 1942 innehadde Selma Bratland bestyrerstillingen fram til 1950 da Olga Hersvik overtok. På 1900-tallet forvaltet firmaet «Torvet 5 A/S» Mortvedt-huset i Torget 5. Men 31. desember 1926 (tinglyst 9.03-1927) kjøpte Østen og Amalie Mortvedts seks barn familieeiendommen tilbake for 102 000 kroner. Barna var Gun-

om sine erindringer fra Mortvedt-huset til Rogalands Avis. Han forteller at Ingeborg Endresen var enke etter en lege som hadde reist til Syden og som hadde vært privatlege for Christian Bjelland. (Trolig Edvin Bernhard Endresen, født i Loshavn i Vanse i 1872, men vokst opp i Verksgate 15 i Stavanger som sønn av stavangerborger og skipper Endre Endresen og fru Amanda Wilhelmine fra Loshavn.)

Marie Seglem – bestyrer av Indremisjonshotellet 1913–1938.

hild, (1899-1980) og gift med John Oftedal på Madla, Magnhild, født i 1892 og ugift, Torgils (1894-1996) og gift med Inger Forsand; dette ekteparet overtok Gimle, Astrid, født i 1898 og gift med direktør Johan Torbjørnsen i Oslo, Eldbjørg, født i 1901 og gift med Lars Holte, Øystein (1903-1998), gift med Serina Grannes. I 1945 (16.10) ble det etter Landssviksforordningens §36 tatt beslag i Johan Torbjørnsens sjettepart i eiendommen til fordel for den norske stat. Det var for øvrig høyesterettsdommer Kluge, selv en ivrig motstandsmann, som formelt utførte denne handlingen på vegne av det offentlige.

I 1905 bodde frøknene Fisher i andre etasje i Torvet 5, der de hadde etablert en lesesal og drev med utlån av bøker til «Læseforeningen for Kvinder», som en fortsettelse av det «Atheneum» som vi hørte ble opprettet i huset i 1865. I huset bodde også kandidat Smedsrud som hadde sitt kontor der. På loftet leide Sara Løyning (Roth) hybel. Loftet var for øvrig lekeplass og et «eventyrrike» for ungene på regnfulle dager, for der oppe fantes mange slags gamle pulter og andre spennende remedier fra fordum« skriver Ilstad. I første etasje, på hjørnet mot Domkirken, holdt urmaker Karl Svendsen til med sin forretning. Baker Olsen på Holmen hadde også leid seg rom for en filial i huset, før dette lokalet ble overtatt av baker Eriksen. Kjøpmann Norem leide både rom for butikk og lager (siden overtatt av Maldes jernvareforretning). Det norsk-amerikanske ekteparet Gilbertson (også kalt Guldbrandsen) drev kafé i huset, og ut mot Torget lå det en såkalt Londonerbasar, der alle varene kostet 15 øre.

Firmaet R.(asmus) Malde leide også lokaler i kjelleren i Mortvedt-huset før det ble revet til fordel for Torgterrassen i 1963. Under huset ble det da funnet rester etter byens eldste bolighus. Under en arkelologisk undersøkelse ved denne hustomten høsten 2004, kom det for dagen en brønn eller, etter lukten å dømme, kanskje heller en latrine. Lukten hadde altså «overlevd» fra 1200-tallet! Golvet til Mortvedt-huset ble også funnet ved denne anledningen, og trappen etter et eldre hus som ikke var datert da dette funnet stod omtalt i Stavanger Aftenblad 18. september 2004.

Rasmus Malde, bedre kjent som «Malden på Torjå», ble født på bruk 44 på Madla 12. desember 1865 som sønn av husmannssønnen Rasmus Rasmussen og Dorte Johanna Olsdatter fra Haga i Sola. Rasmus Malde overtok skjøtet på bruk 44 på Madla av faren i 1887. I 1890 giftet han seg med Karen Olena Olsdatter fra Madla (datter av Ola Olsen Bø og Hanna Taletta Olausdatter Tasta på bruk 39 i Madla.) Rasmus og Karen fikk barna Rakel Maria (1891), Rasmus (1894), Olav (1896) mens de bodde på Madla. I Stavanger ble Dagny født i 1899.

I 1905 flyttet familien Ilstad inn i Mortvedthuset. I 1964 fortalte sønnen i huset, O. Ilstad,

I 1898 flyttet familien Malde til byen, og Rasmus Malde gikk inn som medeier i svogeren

MORTVEDT-HUSET I FOLKETELLINGENE. I 1865 BODDE FØLGENDE MENNESKER I TORVET 5 (BR. NR. 447): 1) Torgils Gundersen, handelsmann, 49 år, født i Skjold. 2) Elen Margrethe, født Mortvedt, kone, 50 år, født i Stavanger. 3) Grethe Svendsen, jomfru, tjener, 30 år, født i Sandnes. 4) Østen Gundersen, sønn i huset, 7 år, født i Stavanger. 5) Gabriel Gabrielsen, tjenestedreng, 25, født i Lye. 6) Karine Hansdatter, tjenestepige, 19 år, født i Stavanger. 7) Olene Gabrielsdatter, tjenestepige, 30 år, født i Hå. 8) Martine Rein, jomfru, losjerende, 52 år, født i Mandal. 9) Gunder Gundersen, husfader, handelsbetjent for broren, 40 år, født i Skjold. 10) Lisbet Gundersen, født Stensdatter, hans kone, 38 år, født i Skjold. 11) Gunder Gundersen, deres sønn, 4 år, født i Stavanger. 12) Augustinus Gundersen, deres sønn, 2 år, født i Stavanger. 13) Marta Olsdatter, barnepige, 11 år, født i Skjold. I 1875 BODDE FØLGENDE MENNESKER I TORVET 5 (BR. NR. 447): 1) Torgils Gundersen, handelsborger, født i Skjold i 1817. 2) Elen Margrethe, hans kone, født i Stavanger i 1816. 3) Østen Mortvedt, sønn, født i Stavanger 1859. (Østen har nå skiftet etternavn, som vi ser). 4) Martha, datter, født i Stavanger 1856. 5) Karine Helene Hanssen, husjomfru, født i Stavanger i 1847. 6) Sofie Rasmusdatter, tjenestepige, født i Askevold i 1834. 7) Marie Tønnessen, garnhandlerske, født i Stavanger 1846. 8) Tollef Tollefsen, byggmester, født i Helland i 1826. 9) Engeborg Tollefsen, hans kone, født i Heskestad i 1818. 10) Emilie Tollefsen, datter, født i Stavanger i 1859.

11) Enevald Tollefsen, skipstømmermann og sønn, født i Stavanger i 1857. 12) Jesper Jespersen, løsarbeider, født i Håland i 1852. FOLKETELLINGEN FOR 1885, TORVET 5: 1) Torgils Gundersen, handelsborger, født 1817 i Skjold. 2) Elen Margrethe Gundersen, hans kone, født i Stavanger 1816. 3) Østen Mortvedt, deres sønn, bankassistent, født i Stavanger i 1859. 4) Elen Kristine Jørgensen, tjenestepige, født i Håland i 1868. 5) Fredrikke Marie Mosling, husbestyrer, født i Namsos i 1862. 6) Anna Kverme, tjenestepige, født i Egersund i 1867. 7) Gabriel Severin Aslagsen, handelsborger, født i Stavanger i 1846. 8) Martha Marie Aslagsen, hans kone, født i Stavanger i 1859. 9) Alfred Aslagsen, deres sønn, født i Stavanger i 1882. 10) Trygve Aslagsen, deres sønn, født i Stavanger i 1885. 11) Gunda Pedersen, tjenestepige, født på Sand i 1865. 12) Gurine Gundersen, tjenestepige, født i Stavanger i 1864. 13) Thomas Salomonsen Sola, handelsmann, født i Håland i 1857. 14) Hanna Margrethe Johnsen, butikkjomfru, født i Stavanger i 1864. FOLKETELLINGEN FOR 1900, TORVET 5: 1) Ingeborg Endresen, understøttet av det offentlige, enke, født i Stavanger i 1839. 2) Thea Endresen, datter, arbeider på ullvare fabrikk, født i Stavanger i 1879. 3) Elise Enoksen, enke, driver strikkeforretning, født i Ålesund i 1854. 4) Adolfa Enoksen, hennes datter, født i Stavanger i 1885. 5) Torgerius Johnsen, skreddermester, født i Egersund i 1836. 6) Serine Johnsen, hans kone, født i Sjernarøy i 1857. 7) Jenny Johnsen, deres datter, født i Stavanger i 1889.

Hans Elias Gudmestads jernvarehandel. Gudmestad hadde drevet en jernhandel allerede fra 1896, men i 1898 gikk altså Rasmus Malde inn som kompanjong, og fra 14. oktober 1899 holdt jernhandelen til i Gudmestads nyinnkjøpte hus i Prostebakken 3. I 1917 ble dette firmaet delt, og Malde flyttet sin jernvarehandel til Mortvedthuset i Torvet 5, der den vidgjetne jernhandelen ble drevet videre i mange år. Firmaet eksisterte siden som «Malde R. A/S» i Kirkegata 31 fram til 2008 da også denne spesialforretningen dessverre måtte si takk for seg. «DIN MORTEPOMP!» I 2001 oppstod det en morsom debatt i Stavanger Aftenblad i kjølvannet av stoff om bypumpen på Torget. Der ble det (26.01) av Ingunn Alsåker henvist til H. Meltzers politinotiser som refererte til en krangel der en stavangermann hadde tent på alle plugger da han ble kalt en «mortepomp»! Alsåker kunne også referere til generalløytnant Pram fra Ministeriet for Nærings- og Landhuusholdningen som tidlig på 1800-tallet hadde skrevet: «En lille Fisk som her kaldes Mort er her saa rigelig af at Folk fra Nabobygderne kalder Stavangerne Mortepomper derav at det er en svært vanlig Føde.» I sin «En Stavangersk Cicerone» fra 1868 skriver Carl Lous om byens torg: «Her har ’Mortepompningen’ floreret, som Du kan faa høre af Bergenserne om. Requiescat in pace!» Vår yngste datter har i flere år arbeidet i hjemmesykepleien i Bergen, og utallige er de episodene hvor brukere, i all gemyttlighet, har kalt henne for «din Mortepumpe». Så hos bergensere sitter beskrivelsen av stavangere som mortepumper dypt og grunnfestet 150 år etter at bergenseren Carl Lous refererte til dette fenomenet i 1868. I 1888 skrev Sigbjørn Obstfelder en morsom parodi kalt «Heimskringla» (utgitt i 1889) i anledning 10-års jubiléet for Studenterhjemmet i hovedstaden, der Obstfelder bodde mens han studerte. I denne trykksaken tok han for seg historien til studenthjemmet, og han karikerte i tillegg sine venner og professorer i sogestil à la Snorre. Obstfelder skriver på denne tiden også

et spøkefullt portrett av seg selv som han kaller «Helge litle hin mortepomper» – altså med assosiasjonstråd til vannpumpen som stod ved Mortvedt-huset på Torget i hjembyen og som på denne tiden ble fjernet for alltid. Jan Ivarson som hadde vært i marinen etter andre verdenskrig, kunne, i ovennevnte avisføljetong i Stavanger Aftenblad, berette at «mortepumpe» ble nyttet som oppnavn på marinesoldater fra Stavanger på slutten av 1940-tallet, og en bergenserinne bosatt på Madla kunne fortelle at hun i sin ungdom hadde kalt stavangere for «Stavanger mortepumper». En stavangerdame skrev at hun ble kalt «Stavanger mortepumpa» da hun besøkte Haugesund på 1920-tallet. Navne bruken forteller i alle fall at pumpen ved Mortvedt-huset må ha stått sterkt i folks bevissthet og at «mortepumpe» på mange måter må ha vært synonymt med å være «siddis» i de 160 årene som gikk mellom 1850 og 2008. Sånn går det når me må ta imod innvandrarar fra Sunnhordland! KILDER: Stavanger 1814-1914 Stavanger 1914. Stavanger Bystyres Forhandlinger 1844-1855 Bærheim, Anders: Notater til Dreyer-kalender. Bendiksen, Sveinung: Skipsreder fra Etne ga navnet til Mortvedthuset Stavanger Aftenblad 27.12.-2008 Ilstad, O.: Grønn var min barndoms dal Rogalands Avis 2. juli 1964. Kielland, Axel: Stavanger Borgerbok Stavanger 1935. Kvam, Bjarne: Nytt liv på gammel grunn, Stavanger Indremisjonsforening 1876-1951 Stavanger 1951 Gunnar, Wareberg: Notater til egne tegninger (upublisert) Statsarkivet i Stavanger. Østrem, Nils Olav: Skjold gard og ætt. Vindafjord kommune 1999. Øydis Mortvedt Bakke: Private familieopplysninger. Stavanger Aftenblad 26.01-2001 og 21.11-2005 Panteregister, byfogden i Stavanger. Statsarkivet i Stavanger. Folketellinger for Stavanger 1865, 1875, 1885 og 1900. Statsarkivet i Stavanger.

«Lekeplass for eldre» NRK Lokalen hadde forleden et innslag hvor Arnt Haldorsen i Hillevåg hadde sett et innslag på svensk TV om «lekeplasser for eldre». I tilknytning til dette innslaget var det også et intervju med leder av Levekår i Stavanger Kommune, Per A. Thorbjørnsen. Her uttalte Thorbjørnsen sitat: • Fantastisk idé. • Utrolig bra initiativ. • En godsak, ja nesten på grensen til en gladsak. • Ja, dette må være mulig å tilrettelegge. Lekeplass for andre enn bare barna er det kanskje noe nytenkende over. Men dette synes jeg rett og slett vi skal forsøke. Sitat slutt. «Nytenkingen» har nok Eldrerådet vært ute med mye tidligere. I sak etter sak har Eldrerådet nå, over tid, fremholdt at det må legges til rette for slike aktiviteter for eldre. Dette må skje ikke bare på torget i Hillevåg, men over alt hvor det finnes lekeplasser i byen vår. Alle steder hvor det etableres nye større boligområder, hører det til lekeplasser og kvartalslekeplasser. Utviklingen innenfor foreldrepermisjoner, barnehager og skolesystemer med SFO, har medført at disse for en stor del står ubenyttet, spesielt på formiddagen. Dersom man ved planlegging av slike plasser også hadde montert enkle trimapparater som eldre kunne benytte seg av, ville plassene sikkert vært tatt i bruk av pensjonister deler av dagen. Dette ville igjen medføre bedre helse, bedre trivsel og større muligheter for at den enkelte ville kunne bo hjemme i sin egen bolig i lenger tid. Moderat heving av aktivitetsnivået for eldre, vil utvilsomt innvirke også økonomisk for Stavanger Kommune, men fremfor alt vil vi kunne få flere eldre som er mer selvhjulpne.

I Rogalands Avis 03. mars, kan vi lese at det har vært kontakt mellom Selberg Arkitekter i Trondheim og Stavanger Kommune v/Thorbjørnsen og Sagen Helgø, i forbindelse med et pilotprosjekt for å få til «mosjonsparker». Eldrerådet kan tenke seg å ha en representant med i det videre arbeidet om dette. I tilknytning til dette, vil vi også henlede oppmerksomheten på behovet for å kunne «ta en pust i bakken» når man benytter seg av de mange turområdene vi er så heldige å ha i byen vår. Her må det nå «tas et tak» for å legge til rette for varierte høyder på benker og stoler. Eldre som ønsker å ta seg en tur, har behov for å stoppe opp for en liten hvil av og til. Det er derfor fortvilende å komme til en benk som er så lav at man allerede før man setter seg ned, vet at man må ha hjelp for å komme seg opp igjen. Dette gjelder forøvrig alle benker som er plassert rundt omkring i byen. Etter Eldrerådets mening, er dette også i strid med prinsippene om Universell Utforming og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Birgitte Grimstad konsert på Eldres Hus

Takket være Den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune hadde vi den 17. mars besøk av Birgitte Grimstad på Eldres Hus. Publikum strømmet på og stoler måtte hentes fra kjeller og loft. Birgitte Grimstad sang og spilte gitar og det var en fin og stemningsfull kon-

sert. Hun sang bl.a. viser av Geir Tveitt, Prøisen, Halfdan Rasmussens barnerim, og «Kaffen er klar» av Benny Andersen. Hun leste dikt og eventyr av HC Andersen og stemmet i noen flotte norske stev. Hun likte seg godt i Stavanger og vi håper at vi kan få besøk av henne igjen.

SOLVANG

Fasjonale omsorgsboliger midt i sentrum

Solvang slik det så ut i 1920-årene.

Stavanger Handelsstands Forening er en gammel og verdig institusjon, stiftet så langt tilbake som i 1888. Understøttelsesforening som den ble kalt den gang, hadde som formål å opprette et aldershjem «for dem af vore ældre Standsfeller, der ved svigtende Arbeidskraft eller Uheld kommer ud av Stilling uden at have noget at ty til.» Handelstanden var forutseende og hadde virkelig omsorg for sine medlemmer. Foreningen oppnådde målet i 1928 ved hjelp av at arvingene til Racine donerte damehjemmet «Solvang». Gamlehjemmet «Sommerlyst» på Lagårdsveien ble gitt som gave. Dette ble siden solgt og midlene brukt til å bygge «Solvang». Styret i foreningen hadde i 1934 en halv million på konto og besluttet å bygge et aldershjem med plass til 40 beboere i Wesselsgt. 51. Bygget ble innviet i oktober 1937.

Det var den gang. Etter en større omlegging og ombygging i 1995, fremstår «Solvang» i dag som en topp moderne bygning med 25 leiligheter i størrelse 40 til 70 m2. Alle leilighetene har te-kjøkken, stort soverom, praktisk bad og stue. I husets røykesalong treffer Mortepumpen tre av husets fornøyde beboere: Anne Karin Nedland (94), Louise Storm Hansen (95) og Magda Løge (95). Hvorfor valgte dere denne boformen på eldre dager, spør vi og alle tre svarer nokså kontant: Vi ville ikke være til belastning for familien. Her på Solvang har vi det godt og så lenge vi kan holde oss friske og rørlige får vi den hjelp vi trenger. Anne Karin Nedland er den som har bodd lengst. Hennes foreldre bodde også her på sine gamle dager og hennes datter og svigersønn er for lengst medlemmer i foreningen. Slekt følger slekters gang på «Solvang».

Kravet for å kunne bo på «Solvang» er at de kan klare seg selv. Solvang har som målsetning å skape et alternativ til eldre som trenger moderat hjelp i hverdagen. Alle tre er imidlertid skjønt enige om at det skulle vært litt mer aktivitet. Særlig på vintertid kan dagene bli lange. Om sommeren er det bedre. Da kan vi bruke den flotte hagen eller sitte på tak-terrassen og ha utsikt over hele byen og innover Ryfylke. Tre fornøyde beboere. Fra venstre: Louise Storm Hansen, Anne Karin Nedland og Magda Løge.

Bortsett fra Torbjørn Haraldsen, som er ansatt som forvalter/alt mulig mann i 60% stilling, har omsorgsboligen ingen fast ansatte, men betjenes av kommunens hjemmetjenester. All maten fås fra Tasta sykehjem og alle måltidene serveres i husets flotte spisestue. Om ettermiddagene samles de fleste i salongen for kaffekos og drøs. Ved spesielle anledninger arrangeres det samlinger for alle beboerne. I tillegg til husleien betaler beboerne for kost, telefon og renhold, hår og fotpleie. Ved sykdom får de tjenester fra hjemmesykepleien og blir de for dårlige, søkes det om sykehjemsplass.

Våre tre venninner har alle en eller annen tilknytning til byens handelsstand og forteller at mange i «gamle dager» fikk medlemskap i konfirmasjonsgave og firma meldte inn sine ansatte. For medlem må man være for å kunne få plass på «Solvang». I nyere tid er det nå blitt slik at alle kan søke om medlemskap. Selv uten å ha tilknytning til handelsstanden. Prisen på medlemskapet er kr. 1000.- for enslige og kr. 1500.- for ektepar. I tillegg betales en årlig avgift på kr. 100.-. Torbjørn Haraldsen mottar ca. 5-10 søknader pr år. Selvfølgelig er også han medlem i foreningen, men når inntakskravet er 67 år, må han nok vente noen år til før han kan få egen leilighet! Foreningen har nå 500 medlemmer og ventelisten på rom varierer. Tildeling av plass skjer i samarbeid med Stavanger kommune som disponere et viss antall leiligheter.

Solvang anno 2011.

En trekkfugl vender tilbake Av: Reidun Nydal

Jeg fikk ikke høstet inn mine siste vinterepler. Først kom stormen, så kom skarene av trekkfugl som ville ruste seg opp til den lange ferden, sørover, østover, over fjell og hav. De kunne jo ikke frakte med niste, så det var vel om å gjøre å få i seg så mye næring som mulig foran den lange, årlige utferden. Men etterpå så marka her ut som en søppelhaug. Men fugleinvasjonen ble i hvert fall den store utfordringen for Leonardo da Vinci, naboens katt, i jakten på ferskt fuglekjøtt. Jeg kunne jo observere den smidige pusen stupe fra grein til grein i ren og skjær henrykkelse. Men da den kom byksende mot meg ei gang med en småfugl mellom tennene og ville inn i huset med sitt bytte, da var dagen ødelagt for meg. Jeg bare smelte igjen døra foran truten på slyngelen. Den skjønte vel lite av mitt plutselige sinne, men hva kunne jeg vel vente meg av et rovdyr? Da jeg så flokkene ruste seg til vinterreisa og bre vingene i kunstferdige flymanøvrer opp mot himmelvelvet, kjente jeg liksom en slags fornemmelse av fortid, av egne vinger som hadde ført meg vidt og langt. For også jeg hadde hatt vinger ei gang, flyvertinnevinger, og jeg hadde til og med fløyet rett over barndomshjemmet her flere ganger, tro det eller ei. Det var i ei tid da SAS ennå hadde propellfly som Convair Metropolitan. De fraktet knapt mer enn noen dusin passasjerer og kunne gå ganske lavt, noen hundre meter. På det vi kalte Melkeruta fra Bergen, Stavanger og Krisiansand, kunne jeg for eksempel, når vi nærmet oss Dalaneområdet, gå inn i cockpit og be kapteien navigere i retning av barndomshjemmet mitt. Da kunne det hende at vi fløy så og si rett over huset. Og var mine foreldre i hagen, ville de se opp og vinke. For de visste at ikke noe annet rutefly ville fly over huset deres, om ikke jeg var med. Det ble en epoke i mitt liv, og da den var over, gikk den i glemselen. Men så, for tre måneder siden kom det en invitasjon pr. e-post. Det var gått 50 år siden jeg hadde gått på flyvertinneskolen ved Oslo yrkesskole. Det skulle feires. Ville jeg bli med? Invitasjonen kom helt uventet. Jeg hadde vel knapt sett noen av mine gamle flyvertinnekollegaer på 45 år, og forsto at vi ville være ganske ukjente for hverandre. Men jeg lot det stå til, pakket kofferten og satte avgårde til Oslo, ikke med fly, men med tog. I et privat hjem på Frogner ventet en større forsamling fremmede ansikter. Først trodde jeg at jeg måtte ha kommet til feil adresse, og følte meg lettere forvirret. Men så kom navnene og så kom minnene. En etter en av dem dukket opp av glemselen. Vi hadde vært som trekkfuglene, fløyet høyt og lavt, krysset kontinenter. Nå hadde vi funnet tilbake til hverandre, til våre historier, våre skjebner som spente vidt. De var blitt til kunstferdige flymanøvrer i fantasien og virkelighetens verden.Vi hadde på en måte funnet tilbake til et fellesskap. For også vi hadde en gang virkelig hatt vinger. Og siden, som i skrivende stund, skjønner jeg det: jeg var og forblir: en trekkfugl.

På streiftog i Østen – 5 Nye reisemål – Malaysia og Singapore

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Etter en deilig sommer i Norge var vi klare til å ta fatt på vårt andre år i Hong Kong. Denne gangen kom vi til noe som var kjent. Leiligheten i Mong Yan Church stod som vi hadde forlatt den. I etasjen over kamperte det kinesiske presteparet Dong, og barnehagen var i full aktivitet sammen med sine flinke lærere. Vi trivdes, samtidig som vi fortsatt så fram til å gjøre flere dykk i Østens spennende land. av de mange koselige restaurantene i byen. Da vi vinket på kelneren den først kvelden, viste det seg at vi hadde vekslet til feil valuta. Jeg vet ikke hva vi hadde ventet oss, men kelneren smilte og sa vennlig: «You come back and pay when you have changed to malaysian money.» – Hvordan kunne han vite at vi var til å stole på?

Det første som bød seg, var en reise til Malaysia, og reisen kunne dessuten kombineres med et besøk i Singapore. Billetter ble bestilt, og etter tre og en halv time landet vi på den store flyplassen i Singapore. Her byttet vi over til et mindre fly, og etter en time var vi ved reisens mål, øya Penang utenfor vestkysten av Malaysia. Hotellet, som inngikk i reisen, overgikk alle våre forventninger. Fra verandaen i tiende etasje hadde vi utsikt til et nydelig beplantet område, og mellom palmene kunne vi skimte havet som lå og glitret i solskinnet. Frokosten inntok vi på LA VERANDA, en stor terrasse ved svømmebassenget. Under bordet vårt ruslet en haleløs katt, en rase som jeg trodde hørte hjemme på øya Man, hvis det da ikke fantes en annen forklaring på den manglende kroppsdelen! Deretter fulgte noen late dager ved svømmebassenget, og når kvelden kom, gikk vi for å teste en

En «øya-rundt-tur» hørte selvsagt med. I bussen var det ingen stressende guide som lirte av seg en innlært lekse. Vi fikk ro til å nyte landskapet, og vi hadde mange stopp underveis, blant annet ved en fabrikk der vi fikk følge gangen i hvordan batikk ble til. Vi fikk demonstrert gummitapping, og hvordan krydder blir framstilt for salg. Et sted var det et gartneri som dyrket de små bonsaitrærne som er så populære i Østen, og vi besøkte en park med eksotiske fugler som alle var til salgs. Landskapet var frodig. Der var papaya, kokospalmer, ananas, brødfrukttrær og alle slags krydderplanter, men en spasertur mellom palmene fristet oss ikke, siden guiden kunne fortelle at det var her giftslangene holdt til. Disse fikk vi for øvrig stifte nærmere bekjentskap med i Slangetempelet, der grønne giftslanger snodde seg rundt og oppå alteret. I et annet

Fra Penang hotell. Kan man ha det bedre?

Kurs i framstilling av batikk.

rom holdt baby-slangene til, og i et tredje rom var det anledning til å la seg fotografere med slanger rundt halsen. Det fristet ikke!

like mange som i Hong Kong, men her var de fordelt over et større område, monumentale kunstverk i glass og betong. Kom ikke og si at ikke skyskrapere kan være vakre!

Turen gikk videre gjennom provinshovedstaden Georgetown, med verdens tredje lengste bro, og deretter tilbake til hotellet. SINGAPORE. På tilbaketuren stanset vi i Singapore. Det viste seg å være en vakker by med brede avenyer og en overdådighet av blomstrende busker og trær. Skyskraperne var minst

Vegetasjonen var overdådig. Her er kakaobønner.

Hotellet lå i et bedre strøk, og vi benyttet ettermiddagen til en spasertur i Goodwood Hill, området bak hotellet. Der lå de gamle kolonipalassene på rekke og rad, alle omgitt av store parkanlegg. Mørkhudede boyer stelte plener og blomsterbed, men beboerne så vi ingenting til. Det eneste som manglet i bildet var den engel-

Slangetemplet.

Goodwood Hill med flotte hus fra kolonitiden.

ske overklassen i tropeklær, henslengt i liggestoler og med pjolterglass innen rekkevidde. Den tid er forbi, og eiendommene er overtatt av rike foretningsmenn.

ken. Hun måtte telle oss fire ganger for å forsikre seg med om at alle var med. Vi byttet over til et lite tog med panoramavinduer og fortsatte inn i viltreservoaret, der guiden foret oss med skumle utsagn, som: «Pass dere for flodhesten så den ikke setter seg på dere. Den veier 2,5 tonn, dere vil bli helt flatklemte, og innvollene vil tyte ut!» Eller: «Pass godt på barna så de ikke blir spist av tigrene.» Det resulterte i at en liten gutt nektet å forlate toget da vi var tilbake ved utgangspunktet!

Da kvelden kom, var det «night-safari» med en guide som hadde store problemer med matematik-

Ellers var kvelden en stor opplevelse. Reservatet har ca. 1200 dyr fordelt på 110 arter. Dyretråkkene var opplyst av sterke lamper, så vi fikk anledning til å studere dyrene i deres rette miljø. Et sted så vi et dyr med hale i hver ende. Slik så det i hvert fall ut. Det var maurslukeren, en underlig skapning. Vår Herre må ha hatt både fantasi og humor under skaperprosessen! Neste dag var avsatt til en sightseeingtur i områder av byen som vi ikke hadde sett. Størst inntrykk gjorde den gamle bydelen med SRI MARIAMMAN-moskeen, der alt var holdt i gammel stil. I en smykkefabrikk var veggene pyntet med store bilder laget av ren smykkestein. Det var fugler og drager som beveget seg og rørte på øynene når vi klappet i hendene. Vi ventet nesten at de skulle forlate veggene og komme oss i møte. Omvisningen sluttet i en botanisk hage som har den største orkidesamlingen i verden.

Singapore med østens høyeste hotell.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute for denne gang, og det bar tilbake til Hong Kong og oppgavene der.

Mortepumpen er klar over at dette tidligere har vært referert i Aftenbladet. Imidlertid syntes vi det var en så spesiell anledning, at vi også tenkte på dem av våre lesere som ikke hadde fått det med seg. Derfor en liten prat med de to som har sittet på «den grønne gren».

Til middag i Buckingham Palace Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

Representanter fra ESU – English Speaking Union spiste middag med Prince Phillip Dette opplevde altså Anna-Jorunn Mossige og Kirsten Hinna fra Stavanger, som medlemmer av English Speaking Union, forkortet som ESU. Men før vi går videre, må vi få vite hva forkortelsen står for og hvilken oppgave den har til helt vanlige personer? Og de forteller: – Dette er en verdensomspennende organisasjon som har sitt hovedsete i London. Formålet er å fremme forståelse internasjonalt gjennom det engelske språk. HRH Prins Phillip, altså hertugen av Edinburgh har uttalt følgende: – Jeg tror at English-Speaking Union spiller en viktig rolle for å opprette fred og forståelse rundt i verden ved å hjelpe mennesker å kommunisere på et felles språk. Hurtig og enkel kommunikasjon er av største betydning for å oppnå løsninger i konfliktsituasjoner. Og det spiller også en viktig rolle i økonomisk og sosial utvikling.

ESU, et møtested for amerikanske soldater Å intervjue to samtidig kan by på litt problemer, hvem som oppfatter spørsmålet først, og hvilke eventuelle tilleggsopplysninger den andre sitter med. Vi har derfor valgt et kompromiss hvor den som er raskest svarer, og den andre kan utfylle svaret uten at det henvises til den ene eller den andre. Vi spør i alle fall hva som var årsaken til at denne organisasjonen ble startet? Og vi får til svar at ESU ble opprettet i 1918 som et møtested for amerikanske soldater, en anglo-amerikansk forening. Fra omkring 1970 årene ble andre land invitert til å slutte seg til. Organisasjonens høye beskytter er dronning Elisabeth, og hertug Phillip av Edinburg er organisasjonens President. Naturlig nok er hovedsetet i London, holder til i Dartmouth House, en stor og veldrevet organisasjon. – Noen store firma er viktige sponsorer. Ellers er det mye frivillig arbeid rundt om i avdelingene for å samle inn penger til eksempelvis stipend for ungdom som derved kan få mulighet til å studere i andre engelsktalende land.

Internationalt engasjement – ESU har avdelinger over hele verden. Spesielt i de østeuropeiske landene. Disse har ivret etter å bli medlemmer i de siste årene. I år tas Malta og Island opp som nye medlemsland, forteller de videre. Vi forstår det internasjonale aspektet og dette inspirerer også til at stadig flere blir med i organisasjonen. Foreningen i Stavanger møtes ca. 6 ganger i året. Men etter den publisiteten som oppsto etter at Stavanger Aftenblad hadde presentert «prosjektet», med bl.a. «audiensen» i Buckingham Palace, kan de fortelle at de har merket stor interesse og flere nye medlemmer er kommet til. – Vi trenger tilskudd av nye medlemmer, presiserer de begge. Alderen nå er fra 66 til over 90 år. Over 50 land er tilsluttet ESU. Stavangeravdelingen består p.t. av 15 medlemmer og de to er samstemte i at de svært gjerne tar i mot nye medlemmer. Det sier seg vel kanskje selv at den største utbredelsen av medlemmer finner man nettopp i England. Men veksten er oppmuntrende, både nasjonalt og internasjonalt, forstår vi.

Anna-Jorunns og Kirstens bunader vakte selvsagt stor oppmerksomhet på slottet.

Eneste ESU-forening i landet Ja, vi er faktisk det. Vi forsøker å stimulere bruken av det engelsk språk ved for eksempel å lese engelske bøker oss imellom med derpåfølgende diskusjon, forteller de. Vi forstår også at det er en reiseglad gjeng og i løpet av de siste årene har de klart å sende engelsk- og dramalærere til Shakespeare Globe for en ukes opphold ved å studere Shakespeare og teateroppsettinger der. – Vi har fått flotte, entusiastiske tilbakemeldinger fra deltakerne. På St.Olav IB har vi formidlet «speaking competition» blant elever hvor de får anledning til å reise til London for å delta i konkurranser blant elever fra mange andre land, forteller de to.

Temmelig lik kjønnsfordeling Vi er interessert i tilslutning fra begge kjønn. Hvordan er den, montro? Til dette svarer de at ved internasjonale sammenkomster er det like mange menn som kvinner. Og her som i andre sammenhenger, er det som oftest menn som er ledere. Men både Norge og Danmark er «hederlige» unntak. Her er det kvinnene som styrer, og de to virker litt skadefro og stolte av nettopp det, da. Deltakelse på internasjonale kongresser og jubileer. Middag på Buckingham slott Mange medlemmer har deltatt på internasjonale kongresser og jubileer både i London og Edinburg. De synes det er veldig inspirerende og spennende å få møte folk fra så mange forskjellige land. Vi forstår at dette også fører med seg episoder som det ikke alle av oss får oppleve, selv om vi er med på aldri så mange kongresser, møter og jubileer. Men disse to, Anna-Jorunn Mossige og Kirsten Hinna, ble altså invitert til middag på Buckingham Palace i forbindelse med at prins Phillip, altså hertugen av Edinburg, hadde vært president i organisasjonen i over 50 år. – Han har hatt en uvurdelig betydning for

jo være presis når man skal i slottsbesøk!!! Både Anna-Jorunn og Kirsten lever fortsatt i håpet om at den hjelpsomme dørvakten også hjalp de «forliste» passasjerene med en ny drosje! Omvisning og middag Da de to Stavangerfruene ankom slottet ble de servert velkomstdrink i White Drawing Room og i The Music Room. Veien gikk videre til dronningens Picture Gallery for å bese kunst og for å bli servert middag. Salen var dekket med nydelige bord og merket med dronningens emblem: ER. Selv om vi «undersotter» av den norske tronen, ikke riktig kan gjøre rede for hva som ble servert i hverdagslig tale, så sto det følgende på menykortet:

HRM Prins Phillip.

organisasjonen og stiller ofte opp på internasjonale møter, understreker de begge. Imidlertid opplevde de en litt spesiell ankomst til slottet og vi tar med litt av hovedinnholdet i en, for oss «menige» i den kongelige omkrets, noe uvanlig opplevelse. De hadde nemlig en avtale med dørvakten på det hotellet hvor de bodde, at når de kom skulle det stå klar en drosje for å bringe dem til slottet i god tid. Men ingen drosje sto klar. Den ansvarlige dørvakten, som akkurat da fremsto som noe «uforsvarlig», ordnet det på sin måte: Han stoppet en drosje med passasjerer i og forlangte at disse gikk ut av drosjen. Dermed fikk «prinsessene» fra Stavanger overta drosjen og nådde slottet og hertugen til riktig tid. Man må

«Tartlet of soft poached quails eggs and langgoustine tails – Filet of beef Victoria – Tian of white chocolate and rubarb.» God appetitt!! Sier vi. Det ble holdt mange taler. Medlemmene i English Speaking Union, fikk sikkert brynet seg på det engelske språk. Våre to fikk seg i alle fall en overveldende opplevelse. Og så har de til slutt et tips til dem som måtte besøke London, med eller uten medlemskort i ESU: – Ta en tur til kirken St. Martins in the Field, ved Trafalgar Square. Der kan man få en stille stund midt på dagen med en liten konsert. Også om kvelden er det ofte fine konserter. Og i crypten er det en deilig kafeteria som serverer skikkelig engelsk mat, anbefaler våre to intervjuobjekter, Anna-Jorunn Mossige og Kirsten Hinna.

Postpensjonistene i Stavanger styresammensetning etter valgene på årsmøtet i mars 2011.

Etter valgene på årsmøtet består styret av følgende personer: Leder Gudmund Buøen Nestleder Signe Holmgren Sekretær Bjørn Solbjørg Kasserer/redaktør Trygve Rødland Styremedlem Eva Hessen Varamedlemmer Hanne Elise Brigtsen og Karin Olsen Rådgiver Gunleif Eriksen

Aktiv vår på Bergeland Bydelssenter Bergeland Bydelssenter har hatt aktivitetstilbud til pensjonister i over 30 år, noe som ble feiret med storslått jubileum fjor høst. Aktivitetene har variert og noen av tilbudene har forsvunnet. Men vi har jobbet med å opprettholde og utvide tilbudet vårt. Senteret har også prøvd å finne nye alternativ, som vi trodde det kunne bli interesse for. Dette har resultert i spennende kurs og aktiviteter som kan glede «ferske» pensjonister, så vel som dem som har vært ferdig med arbeidslivet i lenger tid. Vi har nå kommet godt i gang med «Glasshuset», der det jobbes med glasskunst av forskjellig slag. Alt fra fat, skåler, figurer og uro – det er vel bare fantasien som setter begrensninger – og resultatene er flotte!

sang av kjære og kjente sanger. Vi vil prøve å få til dette fast, hver første torsdag i måneden. Ellers har vi en plan og et ønske om Turgruppe, annen hver tirsdag i oddetallsuker. Spikkekurs, er noe helt nytt på Bergeland Bydelssenter. Det spikkes fantastiske og kunstneriske figurer. Kurset varer i 3 timer, med en liten lunsjpause. De har det veldig kjekt og trivselen er så stor, at deltakerne ikke alltid kommer seg ut av dørene når kurset egentlig skulle vært slutt.

Dette er noen av de nye aktivitetene som Bergeland Bydelssenter kan by på, men vi har fortsatt de fleste «gode og gamle» på programmet. Personalet er heldige som får ta del i dagen til alle som benytter seg av senteret. Noen eldre kunne vært ensomme og mye alene, men hos oss treffes de til sosialt fellesskap og glede. Det er meningsfullt å kunne gi mening til andre.

Ellers fortsetter ”Rank og Glad” med stadig nye deltakere. Dette er et treningsopplegg som passer for alle. Det inneholder elementer fra både Yoga og Pilates og gir en veldig bra trening for blant annet indre muskulatur og balanse. De som har prøvd «Rank og Glad» er veldig fornøyde, både de som er førtidspensjonerte og de som nærmer seg 90 år. Alle anbefales å prøve dette, kanskje spesielt menn… Videre har vi startet opp med «Å, var jeg en sangfugl»-timen som flyr. En pianist og en gitarist leder oss gjennom en time med all-

Inntrykk fra Kina 2 – Midtens rike Tekst og foto: Mette Bagge

Når en bor i et land i 2 år blir det til at en reiser litt omkring. Riktignok tilbrakte jeg sommer og nyttårs ferier hjemme i Norge, men det ble da anledning til å se litt mer av landet likevel. Å reise i Kina er ikke bare enkelt. Kina er et populært reisemål for oss i vesten for tiden. Mange har vært på rundreiser og sett de kjente turistmålene i Beijing, Shanghai, Xi’an. Selvsagt hadde jeg også lyst til å se disse kjente stedene da jeg var engelsklærer i landet i 2004-2006. Men det var ikke riktig så enkelt som jeg hadde tenkt meg. Å reise i Kina har sine vanskeligheter, ikke minst for en fremmed, ettersom det er dårlig med engelskkunnskaper svært mange steder. På reisebyrået i vår «lille» by på vel en million innbyggere, snakket ingen engelsk, bortsett fra kjæresten til den ene som var innom av og til. Så lenge en reiser med fly er det greit, bortsett fra at flyene ikke så helt sjelden skifter avganger og utganger. Det annonseres både på engelsk og kinesisk, men det er mye annonsering og mye surr på store flyplas-

Mange slags transport i Kina. Denne er bare til lokalt bruk.

ser, så en skal passe godt på. Vanlige folk reiser sjelden med fly. Jeg spurt i alle klassene mine om noen hadde fløyet. Det var det ingen av de godt og vel 300 studentene mine som hadde. Hadde noen vært på en flyplass? Ja, av alle var det en som en gang hadde vært med å følge en slektning til flyplassen! Visst er det kinesere som reiser med fly, flere og flere. For det store flertallet er det ennå utenfor horisonten. De reiser med tog eller buss, helst

tog, for det er billigst. Men det tar tid. Hvert semester spurte jeg studentene mine hvordan reisen hjemmefra hadde vært. «Forferdelig» var et ikke uvanlig svar. Mange kom fra småsteder langt unna. De hadde reist på overfylte tog i 2-3 døgn, med trillebag og plastposer, kanskje delt på en sitteplass. Jeg så for meg elevene mine i Tanzania, når de kom til skolen med kofferten på hodet,

Fra gågaten i feriebyen Yangshuo.

kurv i hånden og pute under armen. Det er gått 30 år siden den gangen, men for mange unge i Kina er ikke reisen lettere enn den var i Tanzania på 1970-tallet. Derfor var det også strevsomt når de skulle ut å lete etter jobb som det var vanlig at de fikk gjøre i løpet av siste skolesemester. Ferier og besøk hos familien Det har ikke vært vanlig i Kina å reise på ferie. Det var det jo heller ikke her i landet bare for et par generasjoner siden, men det har vi nesten glemt. Etter at Mao var død, da en skulle prøve å få landet på fote igjen etter økonomisk nedgang, ville den politiske tenkeren Deng Xiaoping stimulere økonomien bl.a. ved å få folk til å reise, og til å kjøpe suve-

nirer og presanger til familien hjemme. Det var stor aktivitet på kjøpsentrene når fest- og feriedager nærmet seg. Alle i offentlige stillinger har nå tre ferier i året: tre dagers vårferie i forbindelse med 1. mai, tre dagers høstferie i forbindelse med nasjonaldagen 1. oktober og tre dager i forbindelse med den kinesiske nyttårsfeiringen; dessuten noen enkeltfridager på tradisjonelle festdager. Skolene har lengre ferie ved nyttår, ca 1mnd, og, i motsetning til vanlige arbeidere, sommerferie, ca 2 måneder. I ferien vil alle som kan, reise. Mange studenter har riktignok ikke råd. Selv om prisene er meget beskjedne etter norsk målestokk, er det foreldre som sier til ungdommene sine: «Bli

heller der du er og les, ikke bruk penger på hjemreise». Foreldrene spinker og sparer for å kunne gi et barn utdannelse, det er familiens håp om bedre kår i framtiden. Men det må være ganske sårt å få en slik beskjed for mange av disse unge som lengter hjem. Når jeg spurte de som skulle på ferie, hva de gledet seg til, var svaret nokså unisont: «Treffe familien og spise mors mat!» Og øynene strålte! Kampen for reisetilværelsen Når masser av mennesker skal ut og reise på samme tid, kan det bli ganske fullt, som vi vet fra ferietrafikken her hjemme. Og vi som hører til den eldre garde, husker overfylte påsketog og båter fylt med sommergjester og bagasje. Det

Gammel byport i Namjing.

er ingenting mot en kinesisk togreise på de mest trafikkerte tidspunktene. Togene er lange og desto flere blir det som leirer seg på jernbanen for etter hvert å ta seg fram til perrongen. Alle jernbanestasjoner jeg har vært på, er i minst to etasjer. Først må en gjennom sikkerhetskontroll nede. Så må en opp trapper med sin bagasje. Noen ganger er der rulletrapper, men det er slett ikke sikkert at de fungerer. Så er det å vente, se på numrene på tavla, heldigvis er det vanlige tall for oss vestfra, ikke bare kinesiske, og passe på når rett tog kommer. Og så åpnes portene, for ikke å si slusene, og folk trenger seg fram for å komme gjennom, bortover gangen, ned trapper, ut på perrongen og så prøve å finne rett vogn. Det kan være en nervepirrende affære. En av mine forgjengere skal ha opplevd at hun bokstavelig talt ikke hadde bena på gulvet fra porten ble åpner til hun kom på perrongen! Hun ble rett og slett ført av sted av menneskemassen. En lærte seg til å reise med lite bagasje.

Kafé langs Lielva.

Jeg glemmer ikke første togturen min, fra Nanjing via Shanghai til Xinyu lenger vest hvor jeg skulle undervise, en tur på nesten et døgn med det vi pleier å kalle et somletog. Høflig, som amerikanere oftest er, prøvde min unge, amerikanske kollega å hjelpe meg med den ene kofferten. Men han hadde to selv også, og rulletrappene fungerte ikke. Han så rent takknemmelig ut da jeg sa at her var det best hver tok sitt. Toget var forsinket. Jeg syntes vi satt i evigheter og ventet. Og så var det å komme seg nedover trapper igjen med den tunge bagasjen, ville dette gå bra? Men da vi vel var kommet på plass, var slitet snart glemt. Det kan være deilig å kjøre tog Om Amity, den kristne organisasjonen vi skulle arbeide for, ikke hadde råd til å la oss fly, spanderte de i alle fall sovevogn. Og vi to pluss et ektepar som hadde et par års «fartstid» i landet, delte en romslig kupe

med fire gode, oppredde køyer. Der satt vi i ro og fred, pratet, leste og småsov, hadde med oss «instant» nudler som alle andre, og de erfarne hadde med små pulverkaffepakninger, teposer, pappbeger og kjeks. På alle kinesiske tog, stasjoner og flyplasser er kan en finne varmtvannstank med kokende vann. Vi fikk også den service som en får på selv de enkleste overnattingssteder: en diger termos med kokende vann brakt inn. Dermed kunne vi få både te og kaffe, og et godt måltid ved å helle varmtvann i nudleboksen. Det er faktisk riktig så god mat, selv om det visst ikke er det sunneste en kan få i seg. Jammen sov vi riktig godt om natten alle fire også. Jeg synes ennå jeg kjenner spenningen i magen når jeg minnes da vi våknet om morgenen, lyset sivet inn og vi så det flate jordbrukslandskapet og nærmet oss bestemmelsesstedet. Der ble vi vel mottatt, og bagasjen ble tatt hånd om av hjelpende hender.

Nå er det slik i Kina at du kan ikke bestille billetter lang tid på forhånd, vanligvis bare 2-3 dager før på tog og 4 dager på buss. I tilknytning til feriene var det en ukes forsalg. Vi som var utenlandslærere hadde råd til å ta fly, og det kunne du bestille i god tid. Men hvor mye hjalp det når vi ikke riktig visste når ferien skulle begynne? Det var altså slik at vår- og høstferien var på 5 dagen pluss en helg, sju deilige dager til sammen. Imidlertid måtte de to ekstra dagene tas igjen, enten før eller etter uken med fri. Folk har rett på to fridager per uke i Kina som her, men ikke nødvendigvis i helgen. Kontorer og banker er åpne, fabrikker og tungtrafikk går søndag som hverdag. Så det var ikke overraskende at vi skulle undervise en helg ettersom vi hadde fri to ekstra hverdager. Spørsmålet var bare: hvilken helg? Tja, det skulle vi få vite. Når? Når beskjeden kom. Beskjeden kom hver gang meget sent, og jeg fant aldri ut hvor den kom fra. Det var nervepirrende noen ganger. Ville vi få billetter til en ønsket reise? Det gikk som regel bra. Langturer alene Bare en gang holdt turen på å strande. Jeg skulle få reise til en konferanse i Beijing, og det enkleste var å reise med tog fra byen jeg bodde i. Det gikk riktignok hurtigtog fra provinshovedstaden to timers busstur borte, men det gikk ikke an å kjøpe billett på en stasjon til tog fra en annen. I Xinyu kunne jeg altså ikke kjøpe billett fra Nanchang til Beijing, bare fra Xinyu. Jeg tok med

Klesvask i Yangshuo.

meg min søte stundenthjelper, Anne, og dro til jernbanestasjonen. På det tidspunktet var jeg blitt ganske flink til å kjøpe bussbilletter både til provinshovedstaden og til Changsha i Hunan hvor jeg av og til dro på besøk. Og jeg kunne kjenne igjen tegnene og finne rett buss. Men tog var verre. Vi stilte oss i køen, men fikk beskjed om å komme igjen neste dag. Neste dag: nei, det toget var fullt. Jeg ble temmelig skuffet, hadde gledet meg

til turen. Det var ikke hverdagskost å komme til Beijing. Hva skjedde? Jeg sukket til min flinke, unge kollega, Connie. Connie hadde en onkel som er ingeniør og satt litt høyt oppe i systemet. Hun ringte. Hm, sa onkel. Dagen etter fikk jeg billetten i hånden. Glad og fornøyd og litt spent gikk jeg på toget om ettermiddagen. Var blitt vant til å reise uten å kunne si stort på det vanskelige kinesiske språket. Inn i

På sykkeltur langs Lielva.

Kveldsol ved Lielva.

kupeen kom så to svære, godt voksne kinesiske herremenn, sikkert forretningsmenn. Noen tror at alle kinesere er små, men det er slett ikke tilfellet. De nordfra kan være ganske høye og kraftige. De leste sine aviser, jeg min bok. Det var fredelig. Men jeg var ikke så høy i hatten da kvelden kom og en av dem trakk gardinet for vinduet og gikk bort og låste døra. Imidlertid klatret de begge opp i overkøyene, bukser ble brettet pent sammen og jakker hengt på knagger, og snart durte det jevnt fra oven. Nest morgen, i den sedvanlige morgentravelheten på toget, så jeg en av dem stå i undetrøye og bukseseler og pusse tenner ute på vaskerommet. Folk var utrolig hjelpsomme. Flere ganger besøkte jeg bibelskolen i Changsha noen timer vestover med buss. Det var ikke akkurat verdens mest strøkne landevei, men det tok bare fire timer, mens toget tok fem. En gang jeg skulle kjøpe billett til hjemreisen, sa damen bak luken

noe jeg, nær sagt naturligvis, ikke forsto. Jeg prøvde igjen, visste hvordan jeg skulle si «En billett til Xinyu kl. 14». Men damen ristet på hodet og prøvde tydeligvis å forklare noe. Takk og pris for mobiltelefoner! Jeg viste henne min, slo nummeret til vår snille kollega Owen, som hadde ansvar for oss tre utlendinger på college. Damen fikk så telefonen, og etter en kort samtale kunne Owen forklare meg på telefonen at bussen var innstilt den dagen, men jeg skulle få være med en buss til provinshovedstaden en time senere, fram til avtaksveien til Xinyu. Der ble jeg hentet. Damen ropte på noen, og en annen dame i uniform kom og fulgte meg til et venterom, ga meg et krus med varmt vann, og ga tydelig tegn om at jeg ikke skulle gå noe sted. Kvart på tre kom hun tilbake og fulgte meg på rett buss! Tross alle viderverdigheter kom jeg meg rundt en god del, særlig i følge med andre engelsklærere. Den siste høstferien vår

var som en drøm: besøk i den lille byen Yangshuo ikke langt fra den berømte byen Guillin sør i Kina. Det er feriemål både for turister og kinesere, og lett å bestille overnatting. Vi var tre som reiste med buss eller tog til Changsha i Hunan, og så med fly til Guillin, som ligger i et veldig spesielt landskap med de rene «sukkertopper» av noen fjell overalt. Der møtte vi et par andre lærere som kom sydfra, og så bar det med buss til Yangshuo, en utrolig koselig liten by. Den gamle bydelen har en lang, lang gågate der en kan rusle og se på livet og et rikholdig vareutvalg og nyte ferien. Aller finest var det den dagen vi leiet sykler og dro ut på landet. Vi arbeidet i travle byer med trafikk, tuting av biler, høyttaler fra kjøpsentrene og bygningsbråk. Langs den store Lielva var det så stille, så stille. Vi syklet langs elva og gulnende rismarker og hørte fuglene synge! Da vi var kommet så langt at vi ikke hadde sett hus, på lenge, så vi plutselig et skilt: Country Cafe. Jammen var det en liten kafe med parasoller over bord ute på plenen og pannekaker på menyen. I lange perioder i de to årene dro jeg ikke lenger enn opp i åsen bak høyskolen en gang i blant, og til kirken syd i byen om søndagen. Men jammen kom jeg både til Bejing, Shanghai og Xi’an og mange andre steder, ettersom tiden gikk. Når jeg tenker tilbake, synes jeg at jeg har sett og opplevd utrolig mye, og selv de strevsomme reisene er blitt gode minner.

Ellinor Sæbø tildelt kongens fortjenestemedalje i sølv Tildelingen ble foretatt av ordfører Leif Johan Sevland på en tilstelning i Formannskapssalen onsdag 16. mars. Ellinor Sæbø var ansatt ved Stavanger kinomatografer i 47 år som utgjør det meste av hennes yrkesaktive liv. Hun ble pensjonert som sjefkontrollør. Ellinor Sæbø har gjennom hele sitt liv vært et samfunns interessert menneske. Hun er utadvent og kontaktskapende. Etter at hun ble pensjonist har hun i alle år vært engasjert i velferdstiltak for eldre. I en alder av 90 år er hun fremdeles engasjert i Eldreomsorgen og steller selv sitt hus og hage. Ellinor Sæbø var i 1988 med å starte Eldreråd i Stavanger kommune, før dette ble lovbestemt. Hun var medlem av Eldrerådet i 20 år, de siste år som nestleder. Ellinor Sæbø startet og ledet Eldres kafe og kultursenter i Kulturhuset i 10 år, fra 1987 til 1997. Hun var i 25 år de ansattes representant i Stavanger kommunes kinostyre, og var i 9 år leder av Kino og teaters landsutvalgs kontor i Oslo. Ellinor Sæbø var også med å starte Norsk kommuneforbunds pensjonistforening, nå Fagforbundets pensjonistforening, hvor hun var leder i 15 år, og var medlem av Norsk kommuneforbunds landsutvalg for pensjonister i flere år. Ellinor Sæbø har mottatt en rekke hederstegn: I 1975 tildelt gullmerke med diplom fra Norsk Kommuneforbund for lang og fortjenestefull virksomhet. Fått Kommunenes sentralforbunds hederstegn i 1990. Kåret til «Årets pensjonist» i Stavanger i 1996. Mottatt «Tranmels» LO’s høyeste pris.

Der ingen skulle tru,… Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Sissel Sivertsen Ja, vi kjenner TV programmet om at «der ingen kunne bu». For gjesten vår i dag har vi sett og hørt på skjermen fra og om et sted hvor vi kanskje trodde at ingen, få i allefall,… kunne bu.

En av dem fraktet til og med et tre til øya og plantet det i håp om at andre vekster kunne slå rot, i likhet med de familiene som etter hvert gjorde nettopp det. Fordi de elsket øya og gjør det fremdeles i stadig sterkere grad. Nå har andre vekster slått rot der, og treet som ble plantet har vokset seg stort og vitner om hvem av vekstene som først inntok øya. «Olga», kaller innbyggerne pioneren som slo røtter i sin tid og som nå er pioneren av det som vokser der.

Sølvi Sivertsen med barnebarn en sommerdag på Givær.

Sølvi Sivertsen fra Buøy møtte vi for noen år siden, på øya Givær i et av Oddbjørn Bruasets programer om en fantastisk øy med en befolkning på «hele» 18 personer. Den ligger utenfor Bodø og det er faktisk befolkningen med det beskjedne antall innbyggere som har bygget opp samfunnet der. Og som fortsetter med å gjøre det på mange vis. Øya var for eksempel uten vekst da de første beboerne slo seg til der.

Sølvi fra Hundvåg Vi har truffet denne Sølvi på besøk hos sin far som nå bor på Hundvåg. Sølvi vokste opp på Buøy, som er en del av poststedet Hundvåg, 4085. Vi må vokte oss vel for hvem som bor hvor, her. Selv om alle bor på samme øy, er det ennå «noe» igjen av det som i sin tid var grensen mellom de to geografiske stedene. Sølvi, er nå gift og har familie på Givær, og fremdeles heter Sivertsen. Vi registrerte at hun som gift fortsatt har beholdt pikenavnet sitt. Da dette ble nevnt repliserte hun: – Nei, jeg fant meg en mann som også het Sivertsen, Jostein. Og da syntes jeg dette var så praktisk og samtidig riktig, Navnet har aldri vært noe problem når jeg forklarer hvorfor pikenavnet mitt også ble familienavnet. Et lite punktum i verden Givær omtales i brosjyrene som «et lite punktum i verden». Det er Bodøs vestligste utpost med fast bosetting, ca. 25 km rett vest av Sentrumsterminalen i Bodø. Det sies at «her kan du vaske sjela di noen dager for så å vende hjem igjen til byen med nye krefter til den

Givær, idyll i havgapet.

såkalte daglige drift». Og går vi inn på nettet, via Google, finner vi en flott omtale av øyas merkverdigheter, ført i pennen av entusiastiske ungdommer som er stolte og glade over å være privilegert til å bo på et slikt sted. Men så over til «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Og vi lar Sølvi fortelle videre hvordan det virkelig er å bo nettopp her. – På Givær er det p.t. 18 fastboende i tillegg til 6 – 7 kyr. Der folket bor heter det Gardsøya. Men kyrne er på naboøya om sommeren. Dette er vel det eneste stedet i landet hvor man må i robåt for å melke dem. Øvrige forsyninger som vi trenger må vi få fra fastlandet. Men ferskvann får vi fra havet via et avsaltingsanlegg hvor vi har hele Vestfjorden å ta av. Givær er et av de få stedene langs kysten hvor ærfugl betraktes som et husdyr. Her passer de

godt på fuglene og samler både egg og dun. Reirplassene legges helt inn til hus og naust eller i såkalte «e-hus» som øyfolket har bygget. Hver vår legges det tørr, knust tang her og det gjør det lettere å samle inn duna, som senere skal bli dundyner, fra reiret etter at ruginga er over. I den tida da egglegginga foregår må fuglen ha mest mulig ro. Da ferdes de med varsomhet og hunder og/eller katter er da ikke velkomne. Det finnes også feriemuligheter i en hytte med kokemuligheter, strøm og vann. Men den leies ikke ut i eggleggingsperioden. Skolen på øya, ble nedlagt i år 2000 og kan leies ut. Har bodd på øya i 33 år Sølvi Sivertsen kom selv til øya i 1978 som såkalt «fiskerbonde» sammen med mannen Jostein. De driver et lite småbruk samtidig som fiske også er en del av arbeidsdagen. De begynte med en ku og fire sauer. Arbeidet med dyr deles likt med naboen: Den ene kona går en

tilbake fra 9 om morgenen til halv 6 om ettermiddagen, på grunn av båtforbindelsen.

Også sommerblomstene trives på Givær.

dag i fjøset. Neste dag går den andre. Fjøsfellesskap, altså. Og når kyrne sommerstid skal flyttes over til øya som er beite for dem, så ror de tobeinte, mens kyrne, som er dyktige svømmere, følger etter i kjølvannet. – Etter hvert så sa vi fra oss kyrne og gikk over til høner. Nå har jeg 6 høner på utedoen, forteller Sølvi og legger til at disse også får delta i 17. mai feiringen. –Da knytter vi maisløyfer rundt halsen på dem. Og på den måten får også disse være med å feire nasjonaldagen. Dager tilbringes også i barnehagen på naboøya med 6 barn hvorav Sølvi har med seg tre og som fraktes fram og

Givær ensomt ut mot havet.

Mange aktiviteter Om andre aktivitetene på øya forteller hun at annen hver uke har de misjonsforening. Det er misjonsbasar hvert år den 3. juli, og den yngste deltakeren er 25 og den eldste 74 år. – Så aldersspredningen er stor. De som har småbarn og babyer, tar vi med oss slik at også disse kan få oppleve en skikkelig tradisjonell basar, forteller hun ledsaget av en hjertelig latter og legger til at det kan være opptil 150 mennesker på disse kveldene hvor også beboere på andre øyer setter kursen mot Givær ved denne begivenheten. Og de som på denne måten kommer til øya, blir innkvartert på gårdene til neste dag. Noen ligger på madrasser og andre finner plass i uthus og telt. Snakk om gjestfrihet og fellesskap!!!! Neste dag er det fiskedag. Da drar de ut i båter for å fiske torsk. Og så samles de på brygga og inntar et stort måltid i sammen. – Til og med godt norsk flatbrød er med i menyen og middagen inntas på brygga så sant været tillater det. Selv de som til vanlig ikke liker fisk, synes det smaker godt, nettopp den dagen. Deretter blir forsamlingen invitert til kaffe og kaker på gårdene rundt på øya, og stemningen er stor.

Vi er enige i at fjøset har beskjedne dimensjoner.

Neste dag, før hver drar hver til sitt, så spises det frokost sammen med de respektive verter. Så samles alle til gudstjeneste. Og prest får de på besøk omtrent fem ganger i løpet av året. Etter gudstjenesten, som avholdes i bedehuset, ryddes salen og langbordene kommer frem og det dekkes til middag. Til dessert er det fast at det serveres rabarbragrøt fra egen husholdning. Senere på ettermiddagen er det kaffeservering «med nogot attåt» før det hele blir avsluttet med et nytt møte som ender med auksjon. Etter det blir det møte og kaffe igjen, med utlodning til slutt. Om kvelden kommer det så båt ut for å bringe befolkningen til der de hører hjemme. Mest friske folk Sølvi Sivertsen er utdannet hjelpepleier og har mange oppgaver i den anledning, men hun legger til at det for det meste er friske folk som p.t. bor på Givær. Hun setter stor pris på det gode forholdet naboene har til hverandre med pass av

både mennesker og dyr. De skiftes for eksempel om å passe hverandres sauer og utfører naboenes gjøremål når noen er syke eller på annen måte er hindret fra å utføre dagens plikter. Det kan nok trenges når det er sauer og kyr som skal ha sitt daglige stell. – Så er det en som lever bare av gårdsdriften sin, har fire kyr og seks sauer og derved betraktes som «storbonde» her ute forteller intervjuobjektet med et smil. Invitasjon Vi ser at nå begynner våre tilmålte spalter i bladet å fylles. Og «Giværingen» har nok ennå mer å berette fra stedet hvor hun bor. Men vi gir plass til en siste replikk fra hennes side: Eg håbe dokker så lese dette forstår at me har det veldig godt her på Givær. Dokker e velkomne te å se koss me har det… sjøl om någen trur at her går de’kje an å bu. For det gjørr det verkeligt.

Vår første kvinnelige domprost Tekst: Mette Bagge

Domprosten fra Bergen har gode minner fra Stavanger – både som barn og voksen. Annen Påskedag hadde domprost Berit M. Andersen sin avskjedsgudstjeneste i Domkirken etter 10 år i Stavanger. I slutten av mai flyttet hun hjem til Bergen. Mortepumpen hadde en avskjedsprat med henne før hun dro.

En dame med hatt. Foto: Mette Bagge.

«Hun tar sine hatter og går» sto det i Stavanger Aftenblad for et års tid siden. Det var da biskop Pettersen ble innsatt, og domprost Berit Margrethe Andersen ikke lenger var fungerende biskop. Hun hadde allerede nådd vanlig pensjonsalder, og mange trodde nok hun ville gå av. Men Berit Andersen er en klok og erfaren prest. Hun tenkte det kunne være uheldig at to toppstillinger skulle besettes på en gang, og ble et år til. Hattene var et tema da hun kom til byen; ikke så mange damer bruker hatt lenger, men Berit har mange utgaver. Det er imidlertid langt fra det viktigste ved henne. Hun var landets 8. kvinnelige prest og første kvinnelige domprost, har fungert i tjeneste siden 1970. Hun elsker gudstjenesten, har vært en ansvarsfull kirkearbeider, en omsorgsfull og kreativ sjelesørger og en leder som har hatt sine medarbeiders vel i tankene.

Barndom under og etter krigen Lille Berit ble født i 1941 i Trondheim der faren hadde fått jobb på NTH etter endt ingeniørutdannelse. Men det var krig. Faren ble arrestert av tyskerne i 1943, og etter en tid sendt i Tyskland. Berit har et fargelagt barnebilde som ble sendt til faren i fangeleiren. Det er stemplet Sachsenhausen. Moren flyttet til sine svigerforeldre i Bergen da mannen ble tatt. Der bodde de, tre generasjoner i andre etasje og på kvisten i et trehus i Skivebakken, en liten gate som klatrer oppover langs fjellsiden ikke langt fra Domkirken. Første etasje var utleid, og i kjelleren var det butikk. Slik var boligsituasjonen den gang. Nå eier vår pensjonerte domprost hele huset alene. Og enda lurer hun på hvordan hun skal få plass til alle bøkene når hun flytter hjem igjen! De bodde i Skivebakken til hun var 10 år. Da var faren for lengst kommet tilbake og hun hadde fått to søstre. – Husker du da din far kom tilbake fra Tyskland? – Ja, bilder fra den dagen sitter spikret i minnet. Jeg ser for meg den stappfulle jernbaneperrongen, mor i sin fineste sommerkjole, alle flaggene. En snill mann løftet meg opp så jeg skulle få se. Og så kom pappa, så tynn, så tynn, men i fin dress. Han var kommet med De hvite bussene, hadde fått 3 uker i Sverige til «å fete seg opp» litt og få ordentlige klær, men det hadde ikke hjulpet så svært.

På besøk hos slektninger på Buøy. Berit ca. 4 år, til høyre.

Krigen gjorde noe med vår familie» sier hun. Det har hun forstått mer ettersom årene har gått. De ble sterkt knyttet til besteforeldrene. Bestefaren var baker og Berit har arvet sansen for godt bakverk, både eget og andres. Bestemoren var en driftig forretningskvinne, som etter hvert overtok fiskehandelen i kjelleren. Men krigen preget også hennes far, som den jo gjorde med alle som var rammet av tyskernes hardhendte metoder. «Far var av de som klarte seg godt. Han fikk verken rusproblemer eller nerveproblemer. Men han kunne i blant få et uforklarlig sinne over småting». Moren har fortalt at han ble en strengere far enn han var da Berit var ganske liten. Likevel tenker hun alltid på ham som en god far. Flink pike, men prest? Som skolejente var Berit beskjeden og sjenert. Hvordan fikk hun ideen å bli prest? Familien var «helt alminnelig», ikke spesielt kirkelig

aktiv, selv om moren ba kveldsbønn med barna. Men alle barna i gaten gikk på søndagsskolen. Berit likte seg i Domkirken. Der hersket en god stillhet. Det står et skilt på døren i våpenhuset at en skal være stille når en går inn i Guds hus. Det var høytidelig, en annerledes følelse enn alle andre steder. Det var mye fint å se på. Det er en gave til barn, mener hun, at de får sansen for det hellige. En gang tenkte hun: tenkt om jeg kunne få gå innenfor alterringen! Den gangen var den plassen så absolutt forbeholdt presten. Allerede som konfirmant bestemte hun seg for at hun ville bli prest. Det var ennå ingen kvinnelig prester i vanlig tjeneste, men et par fungerte som sykehusprester. Ingrid Bjerkås ble ordinert til Norges første kvinnelige prest i mars 1961, året etter at Berit tok artium. Faren var betenkt da hun ville søke latinlinjen med tanke på framtidige teologistudier. Han

Ordinanden sammen med biskop Per Lønning og Rose Marie Køhn.

Foto sendt til faren i Sachsenhausen.

hadde ikke noe imot prester, men var redd at hun her skulle gi seg inn på noe hun ikke ville lykkes med. Studiet var langt, og utsiktene svært usikre. Men hans medbroder i frimulerlosjen, domprost Grahl-Nielsen sa: «Berit er en klok pike. Hvis hun vil dette, skal du ikke prøve å hindre henne». Han anbefalte henne også å studere på Teologisk Fakultet på Universitetet. I januar 1970 ble hun ordinert av biskop Per Lønning. Hennes første tjeneste var på Østlandet. Senere var hun sykehusprest på Haraldsplass i Bergen. Etter nærmere 7 år som sykehusprest ble hun kapellan og senere sokneprest i Bergen. Jeg er glad i barn og barnegudstjenester – Du er jo av de som har så å si spesialisert deg på sjelesorg, sier jeg, sykehuspresttjeneste, kurs og vikariater på Institutt for Sjelesorg på Modum, hvorfor fortsatte du som alminnelig prest? – Jeg er glad i arbeidet i menigheten. Målet med videreutdannelse skal ikke være å komme bort fra det vanlige prestearbeidet. Jeg lærte mye på Haraldsplass. Hadde alltid selv vært frisk.

Nå møtte jeg mennesker rammet av sykdom, både akutte innleggelser og langtidspasienter, f.eks. revmatikere som kom igjen og igjen. De viste meg tillit, brukte meg som prest. Jeg fikk mer enn jeg ga. Men det ble også i lengden en begrenset del av livet jeg fikk følge med i. Det var særlig livets siste fase, det ble mange båreandakter. Jeg savnet barnedåp og barnegudstjenester. Jeg har alltid vært glad i barn, passet barn i hele oppveksten. Fortsatt blir jeg invitert med til å leke med min grandniese og hennes dukker! Fordelen med sykehuspresttjenesten er regelmessig arbeidstid. Men det fikk være. Nå var det tid for noe mer. Å være kvinnelig prest var ikke bare enkelt Å bli den første kvinnelige presten i menighetstjeneste i Bergen var ikke bare enkelt. Daværende biskop, Thor With, var imot kvinnelige prester og ville ikke gi henne kollas d.v.s biskopens anbefalingsbrev. Hun hadde vært forberedt på motstand. – Jeg blir veldig målfokusert når det blir krise rundt meg. Jeg kjente ikke da hvor vondt det gjorde å måtte begynne uten biskopens anbefaling. Den fikk jeg først to år senere da Per Lønning ble biskop i Bjørgvin. Den dag i dag blir jeg rørt når jeg tenker på hvor mye den støtten han ga, betydde for meg.

Hun har opplevd motstanden mot kvinnelig prester som en mistenkeliggjøring av egen tro og eget kall. «Jeg er kvinne og har ikke valgt mitt kjønn. Jeg har gitt avkall på mye for å kunne bli prest og følge kallet. Gud ville jeg skulle gjøre det. Jeg kan ikke være andre enn meg selv.» Denne erfaringen har bidradd til at hun går inn for at homofile i partnerskap skal kunne få prestetjeneste. – Er det forskjell på mannlige og kvinnelige prester? – I begynnelsen la folk merke til det ytre. Kvinnene brøt med oppfatningen av presten som embedsmann. Noen sa: «Dere kom nærmere oss vanlige folk. Vi forbandt dere ikke med øvrigheten». Vi fikk også tilbakemelding på at vi ofte brukte andre eksempler når vi prekte, mer opp til hverdagen. Ofte har kvinnene trukket inn bibelmateriale som ikke mennene har brukt så mye, for eksempel «kvinnelige» bilder, og det gjorde forestillingen om Gud større og rikere. Kvinner kan også lede Hun var avholdt i menigheten i Bergen. Men da hun kom i slutten av 50årene – og mange andre begynner å lengte aldri så lite etter pensjonisttilværelsen – fikk hun lyst på nye utfordringer. Hun syntes mange kvinnelige prester var for redde for lederskap. Hun hadde fått oppfordringer til å søke prostestilling og nå søkte hun domprostembedet i Stavanger – og fikk det. I mai 2001 ble hun innsatt. Før skulle domprosten være prestenes sjelesørger og sokneprest i domkirken. Nå er sjelesorgoppgaven overlatt til andre, og Domkirken har fått sin egen sokneprest. Domprostrollen er etter hvert blitt mye av en administrativ stilling samtidig som domprosten er leder for prestene. Det betyr blant annet å sørge for at prestene får sine rettmessige fridager, noe som slett ikke har vært så enkelt med et trangt vikarbudsjett. Domprosten er også biskopens vikar. Det kom til å bli en større del av oppgaven enn noen hadde forutsett, ettersom biskop Baasland gikk ut av tjeneste 2009, og hun måtte fungere som biskop i til sammen nesten et år.

Fra ordinasjonen i Skedsmo kirke i 1970.

Fra Bergen til Stavanger – Hvordan var det å komme hit til Stavanger? – Det var jo spennende, men jeg hadde faktisk en viss tilknytning til byen og gode minner fra to besøk her i barndommen. Far hadde slekt på Buøy, og hadde ofte vært her i oppveksten. Jeg husker godt at vi reiste med nattruten «Sandnes” og ble møtt på kaien i Stavanger. Så var det ferge til Buøy, og videre til Bangavågen hvor familien bodde i sjøkanten. Det var kjekt å ro og fiske, dra til byen og gå på besøk til familie på Byhaugen. En av dem hun traff på disse turene, var mor til sangerinnen Ragnhild Hadland. Da Berit ble domprost i Stavanger, var faren blitt enkemann. Han likte å komme på besøk til sin barndoms ferieby, og være med henne i kirken. Han hadde ikke, som moren, hatt noen uttalt kristen tro da Berit vokste opp. Men han fikk så å si en grunn til å gå i kirken da hun ble prest. Hun er opptatt av at mange mennesker har en tro i det stille og den skal vi ikke fornekte. Men det gledet henne at faren etter hvert følte seg hjemme i kirken og også gikk til nattverd.

– Hva tar du med deg av gode minner herfra? – Det har vært interessant å få lov til å ha medansvar for prester og menigheter i prostiet, komme rundt og treffe kirkestaber og menighetsråd, se mangfoldigheten i kirkelivet. Det er et privilegium å få ha gudstjeneste i den vakre Domkirken, med mange deltakere og rikt musikkliv. Flott også å komme rundt i bispedømmet ved forskjellige anledninger som for eksempel kirkevigslinger. Jeg gleder meg også over at jeg har fått være med på å puste nytt liv i pilegrimstanken her vest, sammen med andre ildsjeler. Stillhet, retreat og pilegrimsvandring er noe jeg selv har hatt stor glede av og som jeg tror har en viktig plass i kirkelivet. Mange vil kanskje lettere kunne møte noe av dybden i kristen tro gjennom stillhet og enkle bønnegudstjenester. Det er slett ikke alltid mange ord og store arrangementer som skal til for å nå inn med det kristne budskapet. Nå har vi fått Pilegrimsgården på Utstein, nær klosteret. Jeg håper riktig mange vil finne veien dit.

Med nattverd til kongen under bispevigslingen i 2010.

– Og så har jeg trives i bymiljøet. Gå på torget og handle, for eksempel, kjøpe blomster, egg og grønnsaker hos koselige torghandlere. Ja, Stavanger er en trivelig by. Synd jeg har hatt begrenset tid til det rike kulturlivet. Og så kommer pensjonisttilværelsen Det blir nok litt av en overgang fra et hektisk presteliv til tilværelsen som pensjonist. Men det blir neppe å sitte med hendene i fanget. Det gamle, koselige huset i Skivebakken krever sitt. Hun ser fram til å ha mer tid til gjester, til å lage koselige besøk, bake og lage god mat, noe hun har hatt lite tid til, og så lese bøker. Vi snakker om at det er viktig med visse rutiner når en ikke lenger har et yrkesliv som legger program for dagene. Hun ser fram til å gå turer, kjenner godt til Bergen Turlag og vet at de har hverdagsturer for pensjonister så vel som lengre turer i helgene. Der er mye frivillig arbeid som kan trenge hjelpere. Og så er det familien da, to søstre med familier som bor i Bergen, og både tantebarn og grandtantebarn. De har alltid hatt en stor plass i hennes tanke og hjerte.

– Hva tenker du om alderdommen, å bli gammel og kanskje hjelpeløs? – Jeg håper jo at jeg skal få litt igjen fra det jeg har gitt i fellesskapet med familien, at de skal huske på sin gamle tante. Men jeg er klar over at den yngre generasjon har det travelt og at en ikke skal forvente for mye. Det er viktig at vi er obs på de gamle. Menighetene er flinke med pensjonisttreff og det er mange aktiviteter for spreke pensjonister. Men hva med dem som ikke kan komme ut? Kirkeskyss må gjøres godt kjent. Det skal ikke være

vanskelig å be om det. Folk må også få vite at prest og andre kan komme hjem. Det er ikke bare når en ligger på det siste en skal kunne få snakke med noen om sitt liv og sin tro eller få nattverd hjemme. – Men jeg tenker også at vi må regne med at vi kan bli ensomme. Vi må nok innrette oss på å være mer alene, finne noe å fylle dagene med, glede seg over små ting, ikke forvente altfor mye av andre. – Noen ganger, kanskje mange, er det bare du og Vår Herre. Men Han er der!

Mortepumpen takker for innsatsen gjennom 10 år i vår by, og ønsker lykke til med pensjonistilværelsen.

Tro og tanke

Storm på Genesaretsjøen.

I STORM OG STILLE

I Garmann & Worse begynner Kielland med en skildring av havet: «Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer den lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden, og i sitt kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst, for det har aldri lovet noe – »

Havet er lunefullt. Det har aldri lovet noe. Det fikk vi til fulle bekreftet i begynnelsen av mars da tsunamien traff Japans kyst, og flodbølgen rev med seg skip, havner, biler og veier, og oversvømmet jordbruksland og drepte mennesker. En av søndagstekstene i januar var hentet fra Matteusevangeliet, der Jesus stiller stormen på Genesaretsjøen. Den er også kjent for å være lunefull. Sterke kastevinder kan sette sjøen i kok i løpet av kort tid, slik at det gjelder å redde seg til lands fortest mulig, som den dagen da Jesus og disiplene befant seg i åpen båt på Genesaretsjøen. Disiplene ble redde, mens Jesus lå rolig bak i båten og sov, står det. I sin nød vendte de seg til ham og ropte: «Herre, frels! Vi går under!» «Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har,» svarte Jesus. Deretter truet han vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

Vi mennesker har lite å stille opp med i møte med naturens krefter. Verden har rykket oss n ærmere gjennom TV og aviser. Vi hører stadig om naturkatastrofer som flom, tørke, jordskjelv og ras. Vi leser

om krig, vold og ondskap og føler oss maktesløse. Og hvor er Gud mitt oppi alt dette? Hvordan vil fremtiden arte seg for våre barn og oss selv?

I Johannesevangeliet møter Jesus oss med disse ordene: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

Det oppstår en indre ballanse der troen får s lippe til, en fred som jager angst og uro på dør. «Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten, da går det så bra på veien til himmelens land,» heter det i barnesangen.

Frelsen er ikke noe som avhenger av oss selv, eller av hvor stor tro vi har. Det som betyr noe, er at vi har Jesus med i båten. Han er med i storm og stille.

Gerd Borgenvik

En trist livshistorie – med en lykkelig utgang Av: Kristian Grønn

Stedet er Grini og tidspunktet er høsten 1944. To menn, den ene er min far og den andre er en brakkekamerat. De sitter på køykanten og har på en eller annen måte fått tak i noe tobakk, nok til et pipestapp. De bruker pipen vekselvis. Smak og virkning er himmelsk. Kameratskapet og følelse av felles skjebne styrkes. «Jeg skal fortelle deg min livshistorie Einar» sier kameraten og fortsetter. Jeg var ca. 2 måneder gammel, da jeg ble lagt i en pappkartong og plassert på trappen til et barnehjem. Den unge kvinnen var antakelig kommet i en vanskelig situasjon og så ingen mulighet til å beholde barnet. Hun håpet på at snille mennesker på barnehjemmet ville ta seg av guttebarnet. Jeg tilbrakte hele min barndom og noe tid til her. «Hvem er min mor, hvor er hun, lever hun. Jeg må vel også ha en far?» Dette er spørsmål som har fulgt meg gjennom livet. De samme tanker har nok fulgt min mor også. Hvordan gikk det med gutten min, er det tilgivelse for det jeg måtte gjøre den gang? Det gikk mange år. Jeg fikk arbeid og et lite bruk som attåtnæring, kone og tre kjekke barn. Så en dag leser jeg i bygdeavisen et intervju med en dame som straks fyller 80 år. Hun beretter om et godt liv med en snill ektemann, flinke og gode barn. Men – hun har i sinnet et åpent sår som aldri vil gro. Som

ung kvinne på 18 år ble hun gravid. Hun var ikke i stand til å ta vare på guttebarnet og i fortvilelse måtte hun sette barnet fra seg på en barnehjemstrapp. «Han har vært i mine tanker hele livet. Mitt høyeste ønske før jeg forlater dette livet er å få møte ham hvis han lever». Det var ikke vanskelig å forstå at denne gamle kvinnen måtte være min mor. Jeg tok på meg bestedressen, kjøpte en blomst og møtte opp på hennes store dag. Denne ukjente mannen som ville hilse på mor ble vel mottatt og vist inn i stuen. Der var det stor stemning med festkledde mennesker, mange blomster og gaver. Stillheten senket seg da denne fremmede mannen kom inn i stuen og gikk bort til jubilanten. Et kort øyeblikk ble det utvekslet øyekontakt. Så utbryter hun med gråtkvalt stemme: «Er det deg, er du gutten min?» Hva som videre hendte kan du Einar tenke deg. Det ble mange tårer og mange lommetørkler kom frem. Mor ville bare holde meg i hånden, avbrutt av tårene som måtte tørkes. Det ble et stort øyeblikk for oss alle. Vi ble en ny stor familie. Det hører med til historien at vi i mange år har bodd i samme bygd uten å vite om hverandre. Mor fikk noen gode år etterpå og jeg holdt henne i hånden da livet tok slutt. Historien er gjenfortalt av min far.

Påskekonsert i Stavanger Domkirke 13. april 2011

Nok en gang hadde Stavanger Domkirke i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger stelt til påskekonsert i Domkirken. Kirken var fylt til siste plass av forventningsfulle pensjonister i alle aldre. Fra byens sykehjem var der påmeldt hele 250 personer, hvorav 58 var avhengig av rullestol. Det ble etter hvert trangt forrest i kirken ettersom alle rullestolene kom på plass. Transport fra sykehjemmene til kirken ble også denne gangen besørget av Rogaland Taxi. Konserten ble innledet med et orgelpreludium ved domorganist Ivan Sarajishvili. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket alle velkommen til konserten. Etter fellessang fremførte Næringskoret under ledelse av Helge-Jan Ingebretsen Hellig, Hellig, Hellig, Ut i vår hage og Nocturne. Elisabeth Barstad fremførte Vårsøg, Gabriels Obo og Tambourin på fløyte, musikkstykker som for mange var svært kjente og kjære. Etter fellessang, var det tid for Domprost Berit Andersen. Dette var siste gang hun stod i spissen for

disse konsertene sammen med Eldrerådet. Hun slutter nå av for å gå inn i pensjonistenes rekker. Eldrerådet vil takke Berit Andersen for den entusiasme hun har vist for både påske- og julekonsertene for pensjonistene i byen vår. Eldrerådets leder Hilmar Egeli overrakte blomster og ønsket henne lykke til som pensjonist når hun nå drar tilbake til hjembyen Bergen. Etter ny fellessang var det på nytt sang ved Næringskoret før Ragnhild Hadland sang Ave Maria og sammen med Elisabeth Barstad på fløyte, Pie Jesu og Meine Seele hørt im sehen. Hilmar Egeli hilste til slutt og ønsket alle en riktig god påske før forsamlingen avsluttet med Påskemorgen slukker sorgen. Eldrerådet er svært glad for det gode samarbeidet som er etablert med Stavanger Domkirke i forbindelse med disse konsertene og vil gjerne takke alle kirkens medarbeidere for samarbeidet.

Vi må ikke glemme Magnus Samuelsen Den største sangeren fra Stavanger i forrige århundre Tekst: Øyvinn Håland.

Da siste århundre var omme, skulle det kåres den største sangeren fra Rogaland. Bjørn Eidsvåg gikk av med seieren, men det var Magnus Samuelsen som hadde den lengste sangkarrieren – over 40 år. vi ønsket skulle bli med. Jeg husker at jeg ringte og foreslo tre sjømannsviser, og hyggelig var det å se at alle var tatt med sammen med 17 andre sanger/viser. Magnus kom til verden i 1905. Foreldrene hans bodde først i et hus som stod der hotell Atlantic står i dag. Men så flyttet de til et hus rett over gamle Ynglingen ved Madlaveien. Her vokste Magnus opp. Da han begynte på skolen, fikk han frøken Valen til lærer, søster til Fartein Valen. Det var ganske mye sang i klassene på den tid, og da frøken Valen fikk høre Magnus synge, ble hun imponert. Ja, hun satte så stor pris på stemmen hans at hun tok han med rundt i flere klasser og lot han synge for dem. En skulle gjerne trodd at lokalradioen hadde spilt noen av sangene til Samuelsen etter dette. Jeg husker bare en sang av han i år 2000 i lokalradioen. Men så i 2004 fikk vi høre flere av sjømannsangene til Magnus Samuelsen. Forklaringen var at Arne Bendiktsen ville gi ut en CD av sangene til Samuelsen i 2005 – 100 årsdagen for hans fødsel. Men det var vi i Rogaland som skulle velge ut sanger til denne CD-en. Vi ble oppfordret til å ringe lokalradioen med sanger

Magnus hadde mange søsken. I alt ble det 5 gutter og 5 jenter, og flere var musikere. Som 14 åring sang han gjerne på juletrefester, men det var nok ikke da et ønske å bli sanger. Han utdannet seg som typograf og arbeidet både i Stavanger Aftenblad og Rogalands avis. Men så kom skjebneåret 1929. De vanskelige 30-årene var begynt, og han stod plutselig arbeidsledig. Da var det at tanken kom om at kanskje kunne han få gi ut noen plater med sjømannsvisene han kunne. På den tid var et av de mest kjente plateselskapene His Master Voice – HMV. Det

rallarene arbeidet. Om kvelden samlet de seg i arbeidsbrakker og mange var det som kom og sang for Magnus. Han skrev ned teksten og lærte melodien. På den måten kan en si at Magnus Samuelsen gjorde et viktig arbeid med å samle disse sangtekstene både når det gjaldt sjømannsviser og rallarviser. En kan gjerne dele inn sangene hans i 3 kategorier: 1. sjømannsviser, 2. rallarviser og 3. sanger som mer gikk på hjemmet. Med dette store salget av plater bedret økonomien seg betraktelig. Han hadde også konserter både her i byen og i flere byer i Norge. I og med at han sang inn plater i København ble han godt kjent i denne byen. Dette førte så til at han hadde flere konserter her også.

Magnus Samuelsen og Hans Petter Hansen i studio.

var et amerikansk plateselskap som hadde et av sine hovedkontor i København. Dette kontoret hadde så en kontaktperson i de nordiske land. Kontaktpersonen i Norge var en dame ved navn Solveig Johansen som bodde i Oslo. Magnus tok kontakt med henne og fikk avtalt en tid for å prøvesynge. Da han hadde sunget for henne, tok han om kvelden inn på utestedet Chat Noir. En av gjestene her kjente Magnus, og han ble oppfordret til å synge noen sanger. Innehaveren av dette utestedet ble så imponert over sangstemmen og sangene til Magnus at han tok kontakt med Solveig Johansen og fortalte hvor imponert han var. Det gikk omtrent et år før innspilling i København. Han sang 6 melodier og det viste seg at sangene ble godt mottatt av publikum. Salget av platene gikk utrolig godt både i Norge og andre nordiske land. Ja, salget var så bra at etter en 3-4 uker måtte han til København igjen for å synge nye melodier. I alt sang han 300 sanger inn på plater for HMV. Magnus kunne mange sanger, men etter en stund gikk han lens for nye sanger. Nå var økonomien blitt så bra at han kunne reise til sjømannskirker og sjømannshjem for å lære nye sjømannsviser. Da reiste han til steder der

Symfoniorkesteret i Stavanger slet med økonomien på den tid. Til sine tider var det kjente musikere ute i Europa som symfoniorkesteret gjerne ville invitere til Stavanger, men pengemangel satte en stopper for det. Da kom de til Magnus Samuelsen og spurte om han kunne tenke seg å ha en konsert i Stavanger og la symfoniorkesteret få noe av inntektene slik at en musiker kunne inviteres. Magnus stilte opp for symfoniorkesteret flere ganger. I 1959 tok Arne Bendiksen kontakt med Magnus Samuelsen. Som mange av oss eldre hadde Bendiksen også vokst opp med Magnus sine sanger og blitt glad i dem. Til nå var sangene til Magnus sunget inn på 78 plater. Tallet 78 står for antall omdreininger platen gjør pr minutt. Arne Bendiksen foreslo å gå over til longplayingplater. De var større i omkrets og flere sanger kunne nå komme med på en plate, og slik ble det. Det ble et godt samarbeid mellom Arne Bendiksen og Magnus Samuelsen som varte i 20 år. Magnus Samuelsen døde i 1987, – 82 år gammel. Han hadde to barn, en datter og en sønn. Sønnen Kåre gikk jeg sammen med på realskolen i 3 år på St. Svithun skole på Storhaug. I sine yngre dager var Kåre med i Stavanger domkirkes guttekor. Da vi hadde siste dag før juleferien på realskolen, hadde han med seg blåseinstrumentet sitt og spilte noen sanger – gjerne julesanger. I dag er begge barna hans også døde, men barnebarn lever igjen.

Turgruppe under Skipper Worse og andre Av: Oddvar Høiland Det finnes flere titalls turgrupper i byen vår, både uorganiserte og organiserte, for eksempel gjennom Skipper Worse som administreres fra Ledaal.

Våre turer er lagt opp til alle brukergrupper og man behøver slett ikke å være pensjonist, og i skoleferien, har man både barn og barnebarn med oss til felles glede.

Felles for alle grupper er mosjon og det å oppdage nye aktiviteter i nye områder i tillegg til det gode fellesskapet med sosialt samvær i bydelshus eller kafe.

Her er turer i Madlamarkområdet:

Prøv en gang! Innen helsesektoren uttales det til stadighet at folk i alle aldre bør komme seg ut på tur i friskt vær og avkobling, ikke minst gjelder dette ungdom og pensjonister. Det finnes muligheter over alt, dersom man undersøker. Ingen bør si at dette ikke passer meg før de har prøvd og de aktive bør forsøke å dra andre med seg, bare en eneste gang, og først da kan man bestemme seg.

Nr. 2: Bydelshuset-Møllebukta-Skytebanen-SandalBydelshuset

Det er ingen plikt å bli med hver eneste uke, man kommer når det passer, men svært mange som ikke akkurat har «dagsformen», stiller til sosialt samvær i kafeteriaen, da turen varer ca. 1-1 ½ time, men mange «hopper» av etter en halv time, sikkert for å få en ekstra kopp kaffe eller en lengre prat med turvenner. Bydeler bør samarbeide For en tid siden hadde Stavanger Aftenblad et innlegg fra leder av turgruppen på Skipper Worse i Madla bydelshus, Aslaug Eik Olsen, hun inviterer folk fra Hinna-Gauselområdet til en tur til Madla-Hafrsfjord for å se de fantastiske turmulighetene våre som kommunen har tilrettelagt. Det skulle gledet oss meget dersom en annen turgruppe kunne vært med oss en gang. Dette for å høste felles erfaring og kanskje også for å stimulere «de passive» til en fornyelse av tilværelsen.

Nr. 1: Madla bydelshus-DH-Grannes-HafrsfjordMøllebukta-Bydelshuset

Nr 3: Bydelshuset-Haugtussa-Scankeholen-Trollskogen-Botanisk hage-Bydelshuset Nr 4: Bydelshuset-Molkeholen-StokkavannetSandal-Vannverket-Bydelshuset Nr 5: Bydelshuset-Haugtussa-SkankeholenIshallen-Molkeholen-Bydelshuset Nr 6: Bydelshuset-100meterskogen-VannverketGosen-Bydelshuset Nr 7: Bydelshuset-Madlalia-Grannes-MøllebuktaDH-Bydelshuset Nr 8: Bydelshuset-DH-Ullrigg-Grannes-Grannesbakken-Bydelshuset Nr 9: Bydelshuset-Botanisk hage-Bydelshuset Nr 10: Bydelshuset-DH-Sørmarka-Tjensvoll-Bydels huset

Dette er eksempel på våre turer, men vi er åpne for nye forslag og dersom man tar alle turer i omvendt rekkefølge, så blir det 20 turer. Hos oss har vi ikke «sommerferie» og dersom bydelshuset er stengt, har vi start og innkomst fra Madla Amfi sin hovedinngang med samvær i kafeen, det er gøy, så heng dere på. En annen sak er at dersom folk i alminnelighet søker bedre helse, så snakk med legen din om dette, for oss er det ingen tvil, skal vi spare landet for sykehusplasser, så er svaret frisk luft og rikelig med mosjon. Like viktig er det å ta rehabilitering etter hofte/ kne-operasjoner alvorlig, også her stiller vår turgruppe sterkt, da vi har flere som foretrekker å rusle, i stedet for å haste av gårde. For øvrig er jeg fullstendig uenig i SeniorForbundets syn på sykepleierutdanningen i nr.

3-4 i Mortepupen fra 2010 da Forbundet nærmest oppfordrer de unge til ikke å ta denne utdannelse, bakgrunnen skal være at det er hardt arbeide og dårlig betalt. Dette er den rareste påstand noen kan komme med, og jeg er slett ikke alene, da arbeidet med mennesker er noe av det rikeste man kan gjøre. Enten det gjelder ulykker eller alder, så er fellessituasjonen, at her skal man bygge opp et menneske igjen, enten å følge opp en hofte/ kne-operert eller en som er skadet ved ulykke. Det å se de første famlende skritt, eller den første bevegelse av lillefingeren som resulterer i at man om noen uker eller måneder, kan hente sin egen kaffekopp, kaller noen for «et under» og det er dette som mange sykepleiere føler gir dem et rikere liv.

Dikt om hverdagens viderverdigheter Et møte med Anne Karoline Rosenberg Presentasjon og foto: Halvor Ingebrethsen Hun vil ikke intervjues. Og hadde vi kalt henne for «dikter», ville denne historien om henne aldri blitt skrevet. Nå skal det heller ikke bli noen fortelling om henne selv. Men om noe hun har vært opptatt av i hele sitt voksne liv. Og er det fremdeles: Hun og mannen Jan, inntil han døde, var begge genuint opptatt av arbeidet som drives ved «Modum bads sjelesorgsinstitutt». Etter mannens død, er fremdeles dette en livsoppgave for henne å støtte dette arbeidet. Nettopp det skal bare nevnes og understreke betydningen av å være aktivt til stede i oppgaver man brenner for. Men vi har også fått lov å fortelle litt om hennes andre «lidenskap»: Å skrive dikt om situasjoner og tanker hun opplever i det daglige liv. Det meste av det hun har skrevet har hun nå, i et begrenset opplag, beregnet på familien, fått samlet en del av sin «produksjon» hvor vi finner små, personlige dikt og vers om de aller fleste i hennes familie. Om episoder og merkedager som derved har fått en forankret plass i minnet hos den det gjelder. Alle «invol-

verte» har da også fått hvert sitt eksemplar av boken som er uten tittel. Men som omslagsbilde har hun valgt et skyggebilde av hav, brenninger, skyer og sollyse strender. Vi forstår henne slik at det er livet i sin mangfoldighet hun gjerne vil ha Anne Karoline Rosenberg. sagt oss noe om. Vi skal derfor ikke berøre de personlige diktene, men vi har fått anledning til å presentere livssituasjoner, hendelser og opplevelser vi vel alle er felles om. Både de «alvorlige» og de som får oss til å nikke gjenkjennende med et smil. La oss begynne med å trekke fram mennesker som er store og viktige i egne øyne og som sjelden trekker fram positive sider ved andres «gjøren og laden». Les hva hun skrive om

«De Pr-kåte».

«Formiddagstreff»,

Men ka hadde skjedd om publiken svikte Det ville jo vært det siste de likte. For publikum det è den viktigste ting Te sette ein PR-kåt rektigt i sving. Hvis du hadde tenkt å få lagt inn et ord, Så må du kje sitta ved same bord.

«Vi innbyr til hyggelig formiddagslag. Din menighet ønsker velkommen». Mon tro skal jeg våge meg dit bort i dag? Jeg føler meg helst litt forkommen.

Eg è så trøtt av de PR-kåte, Kor mange de dåre – det è meg ein gåte. Montro, – è det medfødt eller finner de ut det er med å smiska for lensmann og fut.

Ser du han for deg? Han går der å brese Og smiske de «store» opp itte fjese. Han har ikkje bruk for et spørsmålstegn. Nei, symbolet hans è et utropstegn. For hovedpersonen har svaret på alt Og sørge for at han får det fortalt.

Mon tro om eg hadde fått dette te, Eg begynne å lure litt på det. Men vett du – eg tror eg lar det væra. For eg hadde ein mann som fekk meg te `læra: At «lykkelig den som i såtid sår» Og ikkje enser kva fold han får – Når høsten kommer.

er også en situasjon som er tatt på kornet. Flere av oss har sikkert opplevet det samme når flere venner og kjente benker seg rundt samme bord uten tanke for dem som kanskje er her for første gang. Eller noen som ville søke fellesskap, men ikke fant det, – selv på et formiddagstreff som nettopp inviterer til fellesskap.

Så går jeg til kirken, jeg er jo litt spent. Tenk om jeg litt omsorg fikk kjenne Der møter jeg Kari, hun er jo en kjent. Jeg kanskje kan sitte med henne? Og salen den fylles. De smiler og ler. Så mange i dag ville komme. Rundt bordene fylles det flere og flere. Ved vårt bord står stolene tomme. «Undskyld, kan jeg låne den stolen litt?». Slik spør nå en smilende kvinne. «Vi har det så koselig, jeg er her titt, min vanlige plass må jeg finne».

Og andakten holdes. Nå leses Guds ord. Vi synger «Vær tro i det lille.» Nå sitter de vel plassert – 10 rundt hvert bord, – unntagen hos oss – det er ille!

«Nei mor, dette her hette matematikk. Me regne med x og med y. Det e ikkje vanlige kånelogikk, Nei gå heller inn du – og sy.

«Undskyld, kan jeg låne den koppen, min venn?» Slik spør noen smilende kvinner. «Vi skal jo ha kaffe. Velkommen igjen». Og kopp etter kopp nå forsvinner.

Om kvelden går Åse og rydder sitt bord. Med vemod hun minnes en sang. Det var «Ingrid Sletten av Sildejord». Slik går også Åse sin gang.

Jeg ser bort på Kari. Nå reiser hun seg. Litt vennskap jeg kom for å finne. Her er jeg en fremmed, de ser ikke meg. Og nå ser jeg Kari forsvinne.

Hun finner sin lue fra studietid. Det var som en fjern melodi. Hun ligningen løste med letthet og flid. Hun ante en ny harmoni.

Jeg kjenner at jeg også helst nå vil gå. Jeg felles skapet kan glemme. Her sitter jeg faktisk og føler meg nå. Mer ensom enn da jeg var hjemme.

Hvorfor lot jeg Peder få styre mitt liv? Jeg mister min identitet. Det er ikke nok med en nusselig viv. Å skylde på uselviskhet.

Så ble det en helt spesiell formiddag. Jeg valgte å bli for å lære: For mange som kanskje forsvant fra vårt lag, var skuffelsen tung å bære.

Jeg valgte å styres, det er ikke rett. Det ingen jo er til gavn. Jeg er ikke Peder – det burde jeg sett. Nei – ÅSE, – det er mitt navn.

Nå bitterhet, sårhet og sorg inntar meg. Til ingenting godt kan det tjene. Jo, kanskje at jeg en gang kan se deg, den dagen du sitter alene.

Hun fant fram sin Bibel, det må være rett. Hun leste og var ikke sen. Her står det jo klart at to skal bli ett. Men ikke at 2 skal bli 1.

Så til slutt faller vi for fremstillingen av, sikkert mange ekteskaps interne forhold.

Å flytte

Identitet

Åse og Peder var lykkelig gift. Nei, ingen betvilte vel det. Og aldri så noen dem ute på vift. De trivdes i hjemlivets fred. Peder var fåmælt - kom sjeldent på glid og Åse en søt liten viv. Hun var helst fornøyd når hun bare fikk si: «Han Peder e hele mitt liv». Det er jo så lettvint når en mener alt. For Åse var løsningen klar. For ellers så må det vel kanskje gå galt Om jeg også meninger har? Når av og til tanker og undring kom på. Ja, uro og usikkerhet, Så slo hun det vekk, for hun tenkte som så: «Hva mener vel Peder om det?» Men så en dag sønnen med lekser kom hjem. Hans tanke den gikk helt i ring. «Kom Peder og hjelp ham. Finn blyanten frem. For jeg kan jo slett ingenting?»

Så kom den dagen da hun måtte flytte fra huset sitt på Tjensvold p.gr. av veireguleringer. Huset skulle rives og hun fikk ny bolig i en av blokkene på Lassa. Da skrev hun disse linjene som vi avslutter besøket med, hos henne: Hva skal jeg ta med meg når jeg nå skal flytte? Når jeg nå med et hus skal en leilighet bytte. Hva skal jeg beholde – og hva skal jeg kaste? Nå gjelder det jammen om ikke å haste. Det handler jo faktisk om et helt liv, og da er det ikke bare «kast og hiv». Men minnene skal ikke pakkes ned. De bor i mitt hjerte – de lever jeg med. Så selv om jeg ikke i huset mitt bor, bor huset i meg med varige spor. En gang skal vi alle for godt herfra flytte. Da skal vi jorden med himmelen bytte. Hva kan vi ta med oss? Fra Guds ord vi vet: Hans Nåde som varer i evighet.

Med sans for folkelig musikk Ingebrigt Bjelland har utgitt bok med 64 melodier Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Ingebrigt Bjelland er ryfylking, født i Imsland, Vindafjord. Han har vært lektor ved Universitetet i Stavanger. Av utdanning har han lærerskole, skolemusikklærereksamen, pianolærereksamen og musikk hovedfag. Han kan musikk! Mortepumpen treffer han på Formiddagstreffet i Madlamark kirke der han skal kåsere om sang og musikktradisjoner i Rogaland. Han tar utgangspunkt i sin oppvekst i en meget musikalsk familie der musikkinteressen fulgte med morsmelken. Faren var lærer og spilte fele og har skrevet tekst og melodi til flere sanger. Moren fungerte som organist i kirken og spilte kirkemusikk. Familien flyttet til Sauda da Ingebrigt var 11 år gammel. Etter vel gjennomført skolegang tok han lærerskolen i Stavanger og spedde på skolepengene på en spesiell måte. Han spiste av og til middag på Solborg kafe. Der hadde de et gammelt piano som han til tider klunket på. Det slo godt an og tilbudet om gratis middag, dessert og kaffe for tre timers spilling i uken, kunne ikke avslås. Den gang kostet en middag tre kroner erindrer han. Etter lærerskolen flyttet han tilbake til Sauda men ville gjerne utdanne seg videre til skole musikklærer. For å kunne det måtte han bli bedre i pianospill. På skolen fikk han fri hver mandag for å dra på pianoundervisning i Stavanger. Den gang brukte rutebåten fire og en halv time hver vei. Så for Ingebrigt ble det en nitimers tur for en time pianoundervisning. Det var da han tok hovedfag i musikk at interessen for folkemusikk våknet for alvor. Hovedfagsoppgaven besto blant annet i å samle inn og systematisere gamle sanger fra distriktet. Han dro rundt i «by og bygd» og samlet salmer, folkeviser, kjærlighetskvad, skjemtesanger og bygdesanger. Han så fort at her hadde han mye godt stoff og lovet seg selv at dette skulle han arbeide videre med når han en gang ble pensjonist. Dette

forteller Ingebrigt Bjelland som nå er 72 år. Fra tidligere har han tre bokutgivelser bak seg. Det han den gang lovet seg selv holdt han. Resultatet er blitt en bok med 64 ulike sanger med noter under tittelen «Folkeleg musikk i Rogaland». I tillegg til boken er det spilt inn to CD plater med alle melodiene. Til hver sang hører også med en historie om sangens opphav. Han ble også oppfordret til å utgi boken i USA for norske miljøer som vil holde kontakt med gamlelandet. Derfor er kommentarene også trykket på engelsk. Med en feiende brudemarsj fra CD samlingen avrundet Ingebrigt Bjelland sitt kåseri i Madla mark. Interesserte kan få kjøpe bok og CD plater hos Cantando musikkforlag AS og hos lokale bokhandlere. Bok kr. 340.-. CD plater kr. 195.-.

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste 29 sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Samlet oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger «Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars i år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. Navn Adresse Tilbud Dag Tid Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. v/Arnhild 4019 Stavanger Dagstur Juni Smith-Øvland Tlf. 51 90 59 68/ Sommertreff Hver onsdag Tlf. 51 90 59 60 22. juni–10. august Festgudstjeneste Tirsdag i mai/juni og sept. Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag E-post: Tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted div. Mandag til torsdag bergeland.bydelssenter@ Fax 51 53 98 80 Håndarbeidgruppe Torsdag stavanger.kommune.no 4012 Stavanger Trimgruppe Mandag Svømming Mandag St. Svithun skole Rank og glad – Forebyggende styrketrening Tirsdag Frokost Siste onsdag i hver mnd. Bingo (partallsuker) Annenhver tirsdag Bridge Torsdag Treskjæringsgruppe Hver onsdag Litteraturgruppen Mandag (partall) Sangtimen Siste torsdag i mnd. Glasskunst Tirsdag Oljemaling gruppe Torsdag Boccia Hver onsdag Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag

11.00–13.00 11.00–12.30 11.00 09.00–14.00 09.00–14.00 10.00–14.00 10.30–11.30 15.45–16.45

09.30–10.30 09.30 11.00–13.00 15.00–19.00 10.00–13.00 11.45–13.15 12.30–13.30 10.30–13.30 10.00–13.00 10.30–13.30 11.00–13.00

Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus Styremøter gjennom året for pensjonister Stavanger Spesielle arrangementer for pensjonister Felleskjøpets Senior- Medlemsmøter forening Ytre Eiganesvei 13 Foredrag osv. v/Gerd Karin Fosså 4022 Stavanger Turer Kaffekos

3. mandag i mnd.

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte Tlf. 51 56 41 70 for kvinner Torsdag Gudstjeneste Hver søndag

13.30–16.00

17.30 11.00

Navn Adresse Tilbud Dag Tid

Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 3 samlinger pr. semester Tlf. 51 93 92 50 Søndag Onsdag 4043 Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret Revheimsv. 159 Hillevåg menighets Veumveien 55 Vårtur/Dagstur diakoniutvalg Tlf. 51 90 53 59 Tur m/overnatting Postboks 201 Besøkstjeneste 4001 Stavanger Fest to ganger i året m.m. 60+ Annenhver onsdag

16.00 11.00

11.00–13.00

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 v/Borgny Opsahl Tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem 4018 Stavanger Sommertur Hinnasenteret Gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00 Hårpleie Mandag + onsdag Timeavtale 4018 Stavanger Fotpleie Onsdag + torsdag Timeavtale v/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredag Bestilles Middag Mandag, onsdag og fredag Turer

Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag forening 4018 Stavanger Turer v/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31

Hundvåg menighet Formiddagstreff Hundvåg kirke Tlf. 51 85 44 50

1 gang pr.mnd

IMI – Kirken Gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. 4021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk

10.30–12.30

11.00–12.30 11.00–12.30

Jernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Torsdag 16.00 Stavanger Distrikt NSB Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger v/Terje Haugland Boks 110 Stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00 Tlf. 51 48 33 07 4349 Bryne Stavanger Forening av KABB Birkelandsgt. 12 Møte 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00 v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22 4028 Stavanger Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff En onsdag i mnd Tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag Lørdagskaffe 2–3 i semesteret Julelunsj Romjulen Påskelunsj Påskeaften Dagstur Våren Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, Møter. 2. hver onsdag 4009 Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere Kiwaniskonserten m/Stav. Symfoniorkester

11.00 11.00 16.00 12.00 14.00 18.00

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Lyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Temasamlinger Pensjonistforeningen avd. Onsdagssamlinger Stavanger «Seniorklubben» Dr. Eyesgt. 11 v/Senteret «Gamlingen» v/Stein Hognestad 4019 Stavanger Tlf. 51 52 81 32

10.00–13.00

Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 Formiddagstreff 1. onsdag i mnd. Tlf. 51 89 66 20 Hyggesamvær Fax. 51 89 66 22 Besøkstjeneste Biltjeneste til gudstjeneste Epost: stavanger@metodistkirken.no Kirkering/kvinneforening hver mandag

11.00–13.00 11.00–12.30

Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag 4041 Hafrsfjord Tlf. 51 59 93 50

11.00

Norsk Pensjonistforbund Kongsgt. 43 Ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de Avd. Rogaland 4005 Stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune. Eldres Hus Tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no 474 45 363 Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd. Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine, v/Magne Sjøthun Tlf. 51 87 00 81 Kurs/Turer Olav Kyrresgte. 23

16.30

Postpensjonistene i Medlemsmøter 4 ganger pr. år Stavanger. Postboks 565, Turer i inn- og utland v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned «Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned Rosenberg pensjonist- Postboks 106 Medlemsmøte 1. torsdag i mnd. forening 4086 Hundvåg Trim/hyggetreff Man og torsdag Rolf M. Amundsen Steingata 104C Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter 4023 Stavanger Aida Hillstad Husabøåkeren 4 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd. 4085 Hundvåg Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter

10.00 08.00

S.U.S. Pensjonistforening Eldres Hus, Kongsgt. 43 Medlemsmøte

17.00

1. onsdag i mnd.

Senior-Ynglingen Rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag Stavanger KFUM/KFUK for menn v/kontaktutvalgets leder Dronning Maudsgt. 7 Thor Eriksen 4044 Hafrsfjord

10.00 10.00

11.00–13.00

Skipper Worse AS Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter Se under sentrene 4009 Stavanger Daglig leder: Tlf. 51 56 43 30 Lisbeth Vikse E-post: resepsjon@skipper-worse.no Hjemmeside: www.skipper-worse.no

Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons allé 10 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: 4009 Stavanger Kafeteria Mandag t.o.m. fredag Gro Sørli Sikveland Tlf. 51 56 43 30 Frisør Man., tirs., tors. og fre. Fotpleie Mandag t.o.m. fredag E-post: resepsjon@skipper-worse.no Kurs/aktivitetsgrupper 60+ Gratis treningstilbud Skipper Worse Middagsdistribusjon Nina Jæger Innvær 51 56 43 44 e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no

08.00–15.30 08.30–15.00 09.30–15.30 09.00–15.30

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Skipper Worse Madla Madla bydelshus Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: Åsta Kongsmorsgt. 10 Kafeteria Mandag t.o.m. fredag Torhild Newermann 4044 Hafrsfjord Frisør Man., tirs. og fre. Tlf. 51 59 18 13 Fotpleie Onsdag og torsdag Aktivitetsgrupper E-post: madla@skipper-worse.no 60+ Gratis treningstilbud

Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: Eldfiskbakken 7 Kafeteria Mandag t.o.m. fredag Ingebjørg Nordbø Riskjell Postboks 5009 Aktivitetsgrupper 4084 Stavanger 60+ Gratis treningstilbud Tlf. 51 54 13 47 E-post: tasta@skipper-worse.no

08.00–15.30 08.30–15.00 09.00–15.30 08.00–15.30

08.30–15.30 09.00–15.00

Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag Vertskapsleder: 4016 Stavanger Kafeteria Mandag t.o.m. torsdag Rita Schrøder Tlf. 51 58 14 57 Frisør Mandag t.o.m. torsdag Fotpleie Mandag Aktivitetsgrupper E-post: agesentunet@skipper-worse.no 60+ Gratis treningstilbud

08.00–15.30 08.30–15.00 09.30–14.00 08.30–15.30

Skipper Worse Tlf. 51 56 42 48 Senior Reiser Tirsdag og fredag Senior Reiser Leder: Sigrunn Brunvathne E-post: reiser@skipper-worse.no

10.00–13.00

St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Treffen Hver tirsdag i v/soknediakon Tlf. 51 89 00 80 partallsuker Eva Tjemsland Bibelgruppe Tirsdag i oddetallsuker Bønnesamling Hver fredag Besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon Kirkeskyss Hver søndag etter avtale Trim Tirsdag i partallsuker Bibelgruppe Tirsdag i oddetallsuker St. Petri menighet Klubbgt. 6 Turer Mai v/Soknediakon Tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd. Tine Bertelsen Fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshus på Våland Rektor Steens plass 7 Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon

11.00–13.00 10.30–12.30 10.00–11.00

10.15–10.45 16.30–19.00 11.00–13.00

St. Svithun menighet St. Svithunsgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret v/Ingrid Huster Jelsagt. 39 Tlf. 51 51 70 20 Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen Leder: Grethe Bertelsen Bekkefaret bydelshus Telefon: 51 67 39 04 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom: Nestleder: Rudolf Olufsen Tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00 Telefon: 51 55 76 79 Svømmetrening for Voksne: Tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00 Tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–18.30 Boccia – Curling: Tastahallen Mandag 19.00–22.00 Luftskyting: BU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00 Pistolskying cal. 22: Bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00 Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding til Spania 14 dager Grete Bertelsen Tlf. 930 32 352 Stavanger Røde Kors Eiganesv. 95 Fester for eldre fra institusjoner v/Nina Elisabeth Molven 4009 Stavanger Fester for eldre hjemmeboende Besøkstjeneste Tilbud om følge til lege, tannlege, frisør

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Kafé Mandag – lørdag Senterleder Tlf. 51 87 01 10 Morgenbad, voksne Onsdag Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Voksne Onsdag greta@sanitetsforeningen.no Publikumsbading, voksne, barn Lørdag Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal Tlf. 51 87 39 40 Frisør Anne Gro Berge Tlf. 51 87 03 33 Utleie av selskapslokale/kurslokaler Stavanger Senior Høyre Møteadresse: Medlemsmøte Leder: Per Olav Hanssen Worsegården Turer E-post: Alexander Kiellandsgt 1. poh@stavanger-partner.com Håhammarbrautene 54 A 4045 Hafrsfjord Sekretær Laila N. Husebø Epost: i.n.huseboe@gmail.com

Hver 3. mandag i mnd.

10.00–14.00 07.00–09.00 13.30–15.30 09.30–13.30

12.00

Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o StatoilHydro Medlemsmøter 1. mandag i mnd. ST-FO 61224 4035 Stavanger

Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 Seniortreff i døves kirke 1. onsdag i mnd. 4012 Stavanger v/ Arnulf Pedersen Tlf. 51 01 38 20 Tlf. 51 56 68 44 gunpeder@broadpark.no

11.00–15.00

HLF Stavanger Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00 (Stavanger Hørselvernforening) Sekretær Kirsten Knudsen mail: stavanger.horselvern@getmail.no Stavanger kommunale Kongsgt. 43 Servering av vafler/ Mandag – fredag Pensjonistforening rundstykker/kaffe v/Kitty Janzon Møte i Eldres Hus 3. torsdag i mnd.

10.00–14.00

Stavangerlærernes Endrestøv. 4 Medlemsmøte 8 pr. år pensjonistlag 4070 Randaberg Litteraturgruppe Hver onsdag v/Astrid Røstad Håvarstein Tlf. 51 41 82 80 Trimgruppe Svømmehall Gymsal Hver onsdag Turer

11.00 el. 18.00 16.00–17.00

16.30

17.00–18.00

Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter Annenhver torsdag Misjonskirken Tlf. 51 52 62 76 Hyggesamvær Kaffe, turer, andakt

11.00–13.00

LOP Stavanger og omegn Medlemsmøter 6 ganger pr. år lokallag Turer Våre møter avholdes i v/Kjell Espedal Tlf. 51 58 65 89 Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus Bruvikveien 20 Lengre turer sammen Kongsgt. 50 4017 Stavanger med LOP-lag i Rogaland

11.00–13.00

Stavanger og omegn lokal- Birkelandsgt. 12 Medlemsmøter lag av Norges blindeforbund v/Wenche Torkelsen

18.00–21.00

3. tirsdag i mnd.

Navn Adresse Tilbud Dag Tid Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner Forskj. tider

Tlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjoner v/Nina Elisabeth Molven Fester for eldre fra private hjem Bussturer for eldre fra private hjem

Stavanger Telepensjonistfor. Peer Gyntsvei 4 v/Berit Kopren 4019 Stavanger Medlemsmøter Siste mandag i hver måned Tlf. 51 87 01 46 i Tjensvoll kirke Turer Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur Tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff

1 gang pr. år. 2. onsdag i mnd.

Storebrand Medlemsmøter Siste torsdag i mnd Pensjonistforening Bedriftsbesøk Eldres Hus Rogaland Kurs v/M.E. Pedersen Boganessletta 50 Turer Tlf.: 51 57 60 79 4020 Stavanger

12.00

11.00 13.30–15.30

Sunde menighet Mjukhøyden 9 Formiddagstreff Hver 14. dag 10.30–12.30 4048 Hafrsfjord Transport: Sunde kirke, Sunde bedehus Sunde kirke Tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehus Sunde Bedehus Sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene Solheim Bedehus 922 53 496 Solheim Bedehus: 928 28 423 Turer Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd. 17.00 Eldretreff Revheimsveien 243 Fotpleie Tlf.best. 51 41 57 79 v/Laura Fjelde Tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie Tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag

Tasta menighet Fagerstølveien 9b Formiddagstreff Tasta kirke Tlf. 51 54 51 80 Strikkekafé Postboks 201 4001 Stavanger Dagstur i juni

1. tirsdag i mnd. de tirsdager det ikke er formiddagstreff

11.00

Tjensvoll menighet Tellusveien 43 Formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 Tjensvoll kirke Tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss Ring prestekontoret før kl. 10.15 v/Torill Falch Postboks 201 Besøkstjeneste Etter avtale 4001 Stavanger Dagstur Mai Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30 Varden menighet Egersundsgt. 11 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd. Tlf. 51 91 71 40 se også menighetsbladet Formiddagskurs 12 tirsdager høst/vinter Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd. (eldre kvinner) Velferdssenteret for kommunale pensjonister

Kongsgt. 43 (Arken)

Hyggesamvær Alle dager med enkel servering Unntatt lørdag

Øyane Pensjonistlag Dorybakken 3a Torsdagsmøte 4085 Hundvåg

3. torsdag i mnd.

11.00–13.30 11.00–13.30 11.00–13.00 10.00–14.00 18.00–21.00

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter våren 2011: Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe (partallsuke) Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke) Onsdager Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria 10–13 Bli med på veldig hyggelige grupper!

Kurs til høsten: •K arveskurd mandag à 3 ganger – start 22. august. • Spikkekurs tirsdag à 8 ganger – start 27. september. Vi spikker artige, små figurer. Du må kunne skrelle poteter.

•O ljemalingskurs torsdag à 10 ganger – start 1. september. • Treskjæringskurs onsdag à 10 ganger – start 21. september. • Glasskunst tirsdag à 5 ganger – start 27. september. Vi lager gjenstander av både float(vindu)glass og kunstglass. • Filting- / Tovekurs Vi lager lekre skjerf m.m. (ta kontakt) • Svømming mandag (på St. Svithun skole) • Rank og glad tirsdag God styrketrening med elementer fra Yoga og Pilates fra 50 år + Anbefales!

Sommeraktiviteter: •8 . juni: Den årlige hatte-/hagetilstel ningen – grillfest med underholdning. • 21. juni: Sommertur Skudesnes – Vikinggarden • 28. juni: Tur til Marøy • 5. juli: Byvandring • 12. juli Tur til Lindøy – ta med grillmat. Velkommen! Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/ brosjyre. Vi har sommerstengt i uke 29-30-31

Menn – se her: På Bergeland Bydelssenter har vi veldig mange kjekke brukere, som kommer på våre ulike aktiviteter. Har du nylig blitt pensjonist, er dette kanskje noe for deg? Her er plass til flere menn. Senteret tilbyr et flott og godt utstyrt verksted, boccia, bridge, bingo, trim, turgruppe og mye mer. Ellers kan vi friste med nye kurs i Karveskurd og Spikking. Vi har videre planer om en ny tema-/diskusjonsgruppe, som skal ta for seg ulike emner. For eksempel historie, teknikkens utvikling og andre temaer som kan diskuteres. Gruppen vil selv kunne forme hvordan og hva som skal være tema. Vi trenger dere – og dere oss?!

VERKSTEDET Vi har et godt utstyrt verksted, som brukes av alt for få. Hver tirsdag treffes noen kjekke menn til treskjæringsarbeid her. Dette er gamle kursdeltakere som nå utøver sin kunst og sitt virke uten lærer. De har det alltid hyggelig. Skrøner, historier og diskusjoner om aktuelle temaer er en selvsagt bit av disse treffene. Og det er kaffitåren og lefsene til Gunn, også. De syns selv at det er for få deltakere her på tirsdagene, så ta deg en tur for å hilse på! Alle hjertelig velkomne! På onsdager har vi treskjæringskurs. Da har vi en dyktig lærer, Tor Anda, som underviser nybegynnere – og også dem som har holdt på en stund. Her møtes en god og lattermild gjeng som kanskje har like stort utbytte av den sosiale biten, som av selve treskjæringen? ! Vennskap på livstid blir knyttet her på verkstedet. Her er kreativiteten og arbeidslysten på topp og det er vel bare fantasien som setter begrensninger… Vi har for tiden litt ledig plass, til tross for at det er stor interesse blant deltakerne for å fortsette på neste kurs, sesong etter sesong. Bergeland Bydelssenter Tlf: 51 53 52 67 bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Årsberetningen for 2010 og styret for 2011–2012

Telepensjonistenes Forening Stavanger På årsmøtet for 2010, 28. februar 2011 ble følgende styre valgt: Leder Berit Kopren Peer Gynts vei 4, 4019 Stavanger Nestleder/sekretær Hilde Gromstad Ingebjørg Bore Kasserer Bjørg Sørensen Styremedlem Frida Dahlberg Styremedlem Liv Margrethe Gilje Varamedlem Rita Meihack Revisor Inger Gjerden Revisor Olaf Bakkan Pr. 31. desember 2010 var medlemstallet 100 medlemmer.

Incitagruppen har knyttet til seg Hjemmeomsorg AS. Sammen tilbyr vi helhetlige helse- og omsorgtjenester tilpasset etter behov. Vi er et supplement til offentlige og kommunale tjenester, og et alternativ for enkeltpersoner.

Incita tilbyr spesialkompetanse innen:

BINDESTREKEN / SIMONGAARE.COM

• Rus • Rus / Psykiatri • Psykiatri diagnoser • Sammensatte utviklingshemming • Psykisk • Atferdsproblematikk diagnoser • Sjeldne • Barnevern • Kriminalomsorg

Rådgiver Lise Teigen mob 948 28 260 Epost: lise@incita.no www.incita.no

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med:

• Følge til lege, tannlege, eller sykehus • Sykepleier stell og pleie • Personlig av måltider • Tilberedelser • Tilsyn og avlastning for pårørende i hjemmet • Hjelp • Handle

Daglig leder: Rita Ims mob. 924 06 146 Epost: post@hjemmeomsorg.no www.hjemmeomsorg.no

Referat fra årsmøtet for 2010

Lyse Energi AS – «Seniorklubben» Styremedlemmer – komitémedlemmer 2011: Leder Stein Hognestad Nestleder Roald Wisted-Thu Kasserer Agnar Hanssen Sekretær Berit J. Asheim Styremedlem Jarl Rasmussen Varamedlem Dagfinn Fossheim Varamedlem Per Aanensen Maskin- og verkstedsansvarlig: Per Aanensen Fred Otto Bårdsen Valg- og turkomité Gro Lofthus Dagfinn Fossheim Per Aanensen

gjenvalgt ikke på valg ny gjenvalgt ikke på valg ikke på valg gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt som leder gjenvalgt gjenvalgt

Revisorer: Else Olsen Elsa Warland

gjenvalgt ny

Øyane pensjonistklubb hadde årsmøte 17. februar 2011 Styret i 2011 er som følger: Leder Liv Jensen Nestleder Øystein Ingvaldsen Kasserer Mia Halvorsen Hjelpekasserer Herdis Helgøy Sekretær Bjørg Haaland Styremedlem Aida Hillstad Styremedlem Aslaug Torjussen Varamedlem Otto Jensen Varamedlem Leif Gordon Valgkomité Leif Gordon Valgkomité Ruth Arnøy Revisor Brit Myklestad

51 54 94 92

51 54 87 89

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

Kr 50,- (Halvparten går til selger)

SeniorForbundet

Arvereglene Av: Alf Sivertsen

Seniorforbundet anbefaler at du skriver testamenter Mye penger går i feil lommer fordi vi ikke vet nok om hvordan vi sikrer hverandre best mulig. Du kan gjøre noe! Du kan skrive testamenter Vet du hvem som er dine arvinger? For å unngå at eiendeler vil lande på feil hender etter din død, er det viktig å vite hvem som er under arveloven og vil arve deg. Advokat Hjelp Når du oppretter et testamente, kan det være en god idé å kontakte en advokat som kan hjelpe deg å formulere dine behov i forhold til arverettsreglene. Notarius testamenter Seniorforbundet anbefaler at du får råd fra en advokat. Skriver du et testamente selv, er det en god idé å ha testamentet godkjent av en notarius. Notarius sikrer at du er den du sier du er, og at du er ved full sans og samling når du utsteder testamentene.

Hvem arver? Spesielt ugifte samboere bør være ekstra oppmerksomme. De arver ikke hverandre direkte - uansett samlivets lengde. Dette kommer som en overraskelse for mange som har levd sammen lenge, og anser seg selv som et ektepar med arverett. Ektefelle og barn arver Er du gift, men uten barn eller barnebarn arver ektefelle alt hvis du ikke oppretter testamente. Hvis den gjenlevende ektefellen dør uten å etterlate en ny ektefelle og / eller barn skal eiendeler deles likt mellom din slekt og din ektefelles familie. Har du ingen arvinger i familien, – vil ektefellens familie arve hele formuen. Livsarvinger Ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn er det loven fastsetter som obligatoriske arvinger. Det er ikke mulig å testamentere sin arvinger arveløse. Du kan allikevel disponere annerledes ved å gi et eller flere av dine barn gaver mens du lever. Gjeldsfelle Arvinger må avgjøre om de vil ha privat- eller offentlig skifte. La oss si at tante Lise er død og etterlater seg en million. Men så viser det seg at hun har tre millioner i gjeld. Da kan arvingene få seg et sjokk, hvis de tar boet til privat skifte. Ved å skifte boet privat påtar man seg nemlig både forpliktelsene for gjelden i boet og rettighetene til verdiene. I dette tilfelle altså en gjeld på to millioner.

Arveavgift er avgift på arv eller gave. Fribeløpet er inntil kroner 470 000. Gjelder for: 2011 Arveavgiften reguleres av arveavgiftsloven og satsene fastsettes hvert år av Stortinget. Arveavgift

Til hver av arvlaterens barn, fosterbarn og foreldre

Av de første kr 470 000

Av de neste kr 330 000

Av overskytende

Intet

6 pst.

10 pst.

Intet.

8 pst.

15 pst

Til andre

Standardfradrag

Fradrag for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted Fradrag for mindreårige arvinger* Det årlige fribeløpet

Et halvt grunnbeløp i folketrygden (G)**

37 821 kr 75 641 kr

* Ved arv fra tidligere forsørger trekkes det fra et helt grunnbeløp i folketrygden for hvert år arvingen mangler på å ha fylt 21 år. ** Folketrygdens grunnbeløp (G) kr 75 641.

Spørsmålet om det vil være de gjeldende satsene eller de gamle satsene som får anvendelse på arveavgiftsberegningen reguleres av arveavgiftsloven § 9 – tiden for rådighetservervet.

For arveavgiftspliktige gaver går rådigheten over gavemidlene over når giver med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten over gavemidlene.

Ved privat skifte er dødsfallstidspunktet avgjørende, og ved offentlig skifte utlodningstidspunktet (bobehandlingens avslutning).

SeniorForbundet

Helsereise til Thailand Av: Alf Sivertsen og Helge Carlsen

I mange land er det dyrt å bruke helsetjenester. Eller det kan være lange ventetider på offentlige tjenester. En helsereise til Thailand kan derfor være et meget godt alternativ til hva en kan få i Norge for mange.

Plastisk kirurgi Plastisk kirurgi er et område der en finner uvanlig god ekspertise i Thailand. En viktig årsak til dette er et stort lokalt behov. Kjønnsskifte operasjoner er meget populært. Mange er også glad for å få større neser, noe som ofte ansees som bedre enn lokale originalmodeller.

I Thailand finnes noen av Asias beste og fineste sykehus. Det er også lett å finne meget gode tannleger. Plastisk kirurgi av alle slag er tilgjengelig. Stadig flere tilreisende fra hele verden kombinerer en ferie til Thailand med å få utført tjenester som de må vente lenge på, eller som er for dyre, i hjemlandet.

Generelle helsetjenester Ellers er generelle helsetjenester tilgjengelige. For en pris som kan være lavere enn et tilsvarende hotellrom kan du forvente nettopp det; ditt eget værelse med TV, 24 timers roomservice, eget bad og så videre.

Tannlege Som vi vet kan et tannlegebesøk i Norge koste ganske mye. Om du i Thailand kan få utført et arbeid til mindre enn en fjerdedel av prisen hjemme, vil du i mange tilfeller ha finansiert en flott ferie.

Norske og internasjonale kunder Enkelte sykehus spesialiserer seg på å ta vare på internasjonale kunder. De beste er antagelig Bangkok Hospital og Bumrungrad Hospital, begge i Bangkok. Det finnes mange andre med bra standard også.

Optiker Et nytt par briller eller to vil kanskje ikke gi besparelser som dekker turen, men om du først er her og har anledning anbefaler jeg å sjekke priser hos en lokal optiker. Finn gjerne en som ikke ligger midt i de tetteste turist områdene. Prisene er betydelig lavere enn i Norge – med mindre du velger å gå til de mest glamorøse kjøpesentrene. Men selv der kan du være heldig.

I Chiangmai er Chiangmai Ram regnet som det beste sykehuset. Et alternativ kan være McCormick hospital for enklere behandling. Thai massasje Og om du allikevel har reist hit anbefaler jeg et par timer med tradisjonell Thai massasje. Husk også å tegne en reiseforsikring før du drar.

SeniorForbundet

Tannreiser til Sverige, Ungarn og Slovakia Synes du at det er dyrt å gå til tannlege i Norge? Det er du ikke alene om. Men er du villig til å reise litt, er det fullt mulig å få rimelig tannbehandling andre steder. Enten det er bleking av tenner, rotfylling, krone eller bro, kan du finne billige tannleger i utlandet som vil kunne gjøre jobben like bra som våre norske tannleger. Du trenger faktisk ikke å dra lenger enn til vårt naboland, Sverige. Her er det mulig å få reparert tennene til halvparten av det vi normalt betaler i Norge. Andre drar lenger sør i Europa og kombinerer tannbehandling med ferie.

Tannturisme blir stadig mer populært. Det er særlig Ungarn, Polen, Estland og Tyrkia som er i vinden. Her koster tannbehandling under det halve av hva det koster i Norge. Men mange drar også til Sverige, Latvia, Slovakia, Tsjekkia, Kroatia og Thailand. Vi har snakket med Mange steder forstår og snakkes det skandinavisk og de fleste steder snakkes det engelsk. Det finnes en rekke tilbud på private klinikker i utlandet. I tillegg kan en del større spa- og helsesentre tilby tannlegebehandlinger. Vi i Seniorforbundet har nå avtaler med tannleger i både Budapest, Stockholm og Bratislava og kan være behjelpelig med å formidle kontakt.

SeniorForbundet Josephine kafé

Har byens rimeligste middag med koselig betjening hver dag fra kl 10.00 til 16.00. Mandag til fredag. La Josephine bli ditt faste møtested! Kaffe kr. 10,-, kakestykke kr 15,-. Middag kr. 50,- bortsett fra torsdag hvor det er komler med saltkjøtt og pølse til kr. 85,-. Møtestedet for alle generasjoner.

SeniorForbundet Sorg og sorgbearbeiding Av: Alf Sivertsen Hva er krise og sorg reaksjon? Alle mennesker er utsatt for sorger og bekymringer for deres liv. Dette skjer for eksempel hvis noen du elsker veldig mye, blir syke og dør. Dersom et ekteskap bryter sammen. Hvis du mister arbeid på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Eller hvis du blir utsatt for aggresjon eller vold. Hvorfor man kommer i krise og sorg? Reaksjonene varierer fra person til person og avhenger av flere ting. Dels ved oppdragelse og hvilken tilknytning du har og eller over det du har tapt. For det andre, hvordan hadde du det på tidspunktet for ulykken og miljøet. Det skjer som regel at det i en periode at ikke kan bruke sin fornuft. Men ved gode venner og familie, får deg gjennom sorgen. • Bli frigjort fra fortiden ved gradvis å forstå hva man har tapt. • Du finner et nytt liv, og kan se at fremtiden tross alt, inneholder alternativer, selv ofte nye muligheter. En stor sorg eller ulykke, naturligvis, innebærer alltid en radikal endring. Det vil aldri bli det samme igjen. Noen får det gjennom sin sorg, men andre går i seg selv og blir deprimert, redd og kanskje truer med å ta sitt eget liv. Det er viktig å utnytte sitt nettverk Ved manglende hjelp utenfra kan kriser og sorg i verste fall føre til langvarig sykefravær og kanskje manglende evne til å vende tilbake til arbeid. Det er svært viktig å ha noen å dele sorgen med. Hvis du har gode venner, familie, arbeidskamerater eller andre du stoler på, bør du snakke med dem. Hvis du synes det er vanskelig å be om deres hjelp eller mangler tillit til dem, prøv å oppsøke lege eller andre profesjonelle hjelpere. Hva du trenger i mange kriser og sorg er en slags førstehjelp i form av en kjærlig arm og et sted der det er plass til å rope ut. Gråting er viktig fordi den

spenner av kroppen og fjerner angst. Et sted der det er forståelse for alle de skremmende og forvirrende følelser, sorg vanligvis bringer, fortvilelse, skyld, sinne, hevn, relieff og skam. Derfor har vi behov for noen som kan lytte og stille spørsmål, og ikke bare trøstende. Det er ofte en lang og energi-krevende periode. Det er vanskelig å håndtere både å gå på jobb mens du arbeider med en alvorlig sorg eller krise. Ting å huske? På grunn av det energikrevende arbeid for å komme gjennom krisen eller sorg, er det viktig å sove. Siden det kan være vanskelig å finne hvile for første gang, kan det være nødvendig med litt å sove på. For å få tillit til å overvinne frykten for fremmede og det nye, trenger du hjelp, så du tør å krysse grenser. Det kan i denne sammenheng være en god idé å ha mål. Senere følger oppmuntring og å knytte nye bånd, få nytt innhold i livet eller nye interesser. Det er umulig å sette tid på sorgen, og det er viktig at du får den tiden det tar før du er klar til å gi slipp og starte et nytt liv. For noen vil det ta flere år før de er klare. Hvem kan man søke hjelp fra? Hvis du føler at du sitter fast, det kan ofte oversettes til økende intern uro, rastløshet eller angst. Da bør du kontakte legen for å få hjelp. Er det ikke en hjelper, kan det skje at du handler mer voldelig neste gang du blir utsatt for sorg eller krise, uten å forstå hvorfor. Det er naturlig å være trist Det er godt noen ganger å tenke at det er like naturlig å være trist om det å være lykkelig. Hvis du er utsatt for noe hardt, er det faktisk sunnere å være trist enn å late som ingenting. I et samfunn der folk er opplært til å håndtere encouragements som «du må se det går nok, du bare starte på nytt, så glemmer du nok», er det vanskelig å tørre å vise følelser som tør å gråte og ikke minst tør be om hjelp. Det er sjelden, belønnet å ha mot til å være svak, men det er faktisk tilfelle når det gjelder sorg eller krise.

Et nytt dyr kan mange ganger redusere savnet og kan for mange være en god terapi.

SeniorForbundet

Tannhelse og forebygging Av: Alf Sivertsen og Helge Carlsen

§ 1–3 (Omfanget av Den offentlige tannhelse tjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: • a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år • b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon • c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie • d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret • e. Andre grupper som det er fattet vedtak om i fylkestinget • I tillegg til de prioriterte oppgavene kan den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling • Protesegenerasjonen: • Færre med avtagbare tannerstatninger • Fyllingsgenerasjonen:

• Risikogruppe tannhelsemessig. Mye reparasjoner • Fluorgenerasjonen: • Fra 1970-årene og framover • Fremtidsgenerasjonen: • Fra 1990 og framover • Flere eldre • Andelen over 80 år øker • Flere gjenværende tenner pr individ • Mange går regelmessig til tannhelse kontroll • Sykdom og medisiner • Dårlig munnhygiene (30-40 %) • Tobakksbruk • Hyppig inntak av surt og søtt • Lite bruk av fluor • «Overplomberte» tenner

Kom og

syng

med oss! Om vi er pensjonister pensjonerer vi ikke stemmen. Bli med på øvelser, konserter og sosiale samvær. Pensjonistkoret Sangbrødrene er et 4-stemmig mannskor med 35 sangere i moden alder. Koret har ingen sang- eller opptaksprøver, sammen finner vi din eventuelle plass i koret. Vi har en allsidig dirigent: sopranen Rannveig Skiri Mosbakk - hun er høyt utdannet i musikk og sang - med egen solokarriere.

Sangbrødrenes repertoar består av kjente og kjære viser, seriøs korsang, svenske viser, Alf Prøysen, folketoner og muntre innslag. Korets sosiale siktemål: Vi ønsker å oppleves som gledespredere blant godt voksne mennesker som foretrekker iørefallende gladsang. Koret søker nye medlemmer. Korerfaring er ikke noe krav. Koret øver hver mandag fra kl.17.00 - 19.00 i Bekkefaret Bydelshus - stikk innom. Er du interessert - kontakt Eyolf Gundersen, leder 51 55 66 30 eller Rannveig Skiri Mosbakk, dirigent 94 35 36 88.

sangbrødrene

Julekonsert i Domkirken 2009

Eldres Hus, Kongsgt. 43 Kaféen er åpen Mandag til lørdag: kl. 10.00 – 14.00, etter sommeren ny åpningstid: kl. 11.00 – 15.00. Kafé hvor byens pensjonister kan møtes. Kaféen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Sommerstengt Eldres Hus vil ha sommerstengt fra 27. juni– 6. august. Meny: Smørbrød,kaker og kaffe. Varmretter: vi serverer karbonader, suppe og grøt. Frokostservering hver første tirsdag i måneden. Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: Torsdag 10.00 – 12.00, nye åpningstider i høst: 1. og 3. torsdag fra og med 1.september , kl. 11.00 -13.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Se vår maleriutstilling! Paletten Malegruppe har utstilling i juni måned. Internettkafé: Hele uken i kafeens åpningstider er det PC’er tilgjengelig for bruk i 2.etasje. Dataklubb/Seniornett: Velkommen til dataklubb på Eldres Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl.11.00 – 12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter avtale. Strikkekafé: Velkommen til strikkekafe 9.juni, kl. 14.00–16.00, Strikkekafe i høst, se oppslag på Eldres Hus. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Besøk av Engwall Pahr Iversen 10. juni kl. 12.00 får vi besøk av Engwall Pahr Iversen som forteller om boken «Sangen fra Hillevåg» som handler om oppvekst for ham og broren Kjell Pahr Iversen i Hillevåg. Kjell Pahr Iversen har illustrert boken. Slektsgranskingskurs: Kurs i slektsgransking for nybegynnere og øvede starter igjen i høst. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Spanskkurs Vil du lære spansk? Vi har kurs som er beregnet for nybegynnere som ønsker å lære praktiske og nyttige fraser fra dagliglivet. Kurset går over 10 ganger a 2 timer.

Velkommen til vårt matkurs På Eldres Hus har vi kurs i hvordan vi, på en enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge velsmakende matretter for oss selv og for gode venner. Kurset vil gå over to kvelder. Hver kveld vil vi i fellesskap presentere, og nyte en 5-retters middag. Vi starter med kanapeer, går så over til salater, forretter, hovedrett og dessert. Et eget kurshefte er utarbeidet. Oppsatte menyer for hver kveld blir presentert. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding til kursene. Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet (nytt navn) i Eldres Hus er under omlegging og trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen skal etter sommeren ha åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager. Ta kontakt med Brit på tlf. 51507214 eller Magne 928 68 900 for nærmere informasjon.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller eldres.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger Alle er velkommen til Eldres Hus! 69

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 AUGUST Mandag 22. kl. 12.00 På «loffen» fra Lyefjell til Lofoten. Trine Selvikvåg viser bilder og forteller fra turen som hun og en venninne gjennomførte uten 1 krone Mandag 29. kl. 12.00 Er det mulig å forebygge depresjon i eldre år? Foredragsholder fra alderspsykiatrisk avdeling SEPTEMBER Månedens kunstner Kari Sømme Torsdag 08. kl. 12.00 Allsang med Kai O. Kristensen Mandag 12. kl. 12.00 Piemonte i Nord-Italia. Tor Albert Barstad viser bilder og forteller fra en flott tur Mandag 19. kl. 12.00 Lyktetennere og den første gatebelysning i Stavanger ved Ove Østberg Tasta: Tlf 51 54 13 47 AUGUST Fredag 19. kl. 10.30 Oppstart av «Syng med oss» Fredag 23. kl. 10.30 Foredrag om «Helse» SEPTEMBER Fredag 02. kl. 10.30 «Syng med oss» Tirsdag 06. kl. 12.30 Mannekengoppvisning med høstens moter ved PM-mote Fredag 09. kl. 10.30 Hjernen – forskjellen mellom menn og kvinner ved Sverre Skjæveland Tirsdag 13. kl. 12.30 Rogaland Naturvernforbund ved Erik Thoring Fredag 16. kl. 10.30 «Syng med oss» Madla: Tlf 51 59 18 13 JUNI Onsdag 15. kl. 12.30 Kina – Beijing og Chengde. Tor Albert Barstad viser bilder og forteller fra turen AUGUST Onsdag 17. kl. 12.30 32 dager som pilegrim mot Santiago de Compostela. Nils Christian Boye viser bilder og forteller fra en fantastisk tur Onsdag 24. kl. 12.30 Se deg om med glede – kåseri ved Sverre Tørresdal SEPTEMBER Onsdag 07. kl. 12.30 Hamsund – menneske, forfatteren og nazisten ved Harald Figved Onsdag 14. kl. 12.30 Konsert med «Sangbrødrene». Fri entré. Onsdag 21. kl. 12.30 Foredrag om Lenden – barnas beste venn i byen ved Karleif Lende

skipper worse Ledaal: Tlf 51 56 43 30 man.–fre. kl. 08.00-14.00. Gjenbruksbutikk og Gavebod man.–fre. kl. 08.00-15.00 Mini-bibliotek

AUGUST Tirsdag 16. kl. 11.00 Oppstart «Syng med oss» Tirsdag 23. kl. 13.00 Med buss til Lofoten og Hurtigruta tilbake. Tor Albert Barstad viser bilder og forteller fra turen. Søndag 28. kl. 16.00 «Sanger til søndagskaffen» Tirsdag 30. kl. 13.00 «Helsefordrag» SEPTEMBER Søndag 04. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Entré. Tirsdag 06. kl. 13.00 «Et politi liv» ved Ingvald Auestad Tirsdag 13. kl. 13.00 Bybane og kollektivløsninger ved leder av bybanekontoret Georg Karl Gundersen Søndag 25. kl. 16.00 «Sanger til søndagskaffen» Forbehold om endringer Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene

www.skipper-worse.no

skipper worse

NYE AKTIVITETSGRUPPER

hyggelige lokaler til leie

Ta kontakt med sentrene for utfyllende informasjon om aktivitetsgruppene.

S.W. Ledaal, Erling Skjalgssons allé 10, 4009 Stavanger, tlf. 51 56 43 30, e-post: resepsjon@skipper-worse.no Snekkerverkstedet Torsdag kl. 10.00

S.W. Tasta, Eldfiskbakken 7, 4028 Stavanger, tlf. 51 54 13 47, e-post: tasta@skipper-worse.no Engelsk diskusjonsgruppe Tirsdag medio september (hver andre uke) kl. 10.30 Dataklubb – ta med bærbar pc Torsdag medio september (hver andre uke) kl. 11.00 Strikkekafé Tirsdag ultimo august kl. 09.30 S.W. Ågesentunet, Ågesenveien 6, 4026 Stavanger, tlf. 51 58 14 57, e-post: agesentunet@skipper-worse.no Litteraturgruppe (En gang i mnd.) Malegruppe www.skipper@skipper-worse.no

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd www.skipper-worse.no

skipper worse

SOMMERSTENGTE SENTRE

Sport

SKIPPER WORSE LEDAAL F.o.m. mandag 11. juli t.o.m. fredag 29. juli SKIPPER WORSE MADLA F.o.m. mandag 4. juli t.o.m. fredag 29. juli SKIPPER WORSE TASTA F.o.m. mandag 4. juli t.o.m. fredag 29. juli

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET F.o.m. mandag 11. juli t.o.m. fredag 29. juli www.skipper-worse.no

Vi inviterer kvinner og menn i «moden alder» til å komme å trene med oss. Vi disponerer sal A i Stavanger Idrettshall hver tirsdag og torsdag fra kl. 09.00 til kl. 12.00. Fra kl. 9 til 11 spiller vi badmington og bordtennis og fra kl. 11 til 12, har vi god trim for alle våre muskler. Det er morsomt og sosialt. Kom å prøv deg! Hallen har gode garderober med dusj. Prisen på medlemskap er pr. i år kr. 200.-. Kontaktpersoner: Torunn Nordhus, mobil: 906 68 898/51 53 33 47 Gerd Sivertsen, mobil: 980 29 210/51 59 10 26 www.skipper-worse.no

skipper worse

SENIORREISER

«PER GYNT SPELET» 04. – 09. august DANMARKSTUR Vestkysten med Ringkøbing 19. – 23. september JULEMARKED I KIEL med Color Line seiling Kiel – Oslo 04. – 08. desember Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

skipper worse

SERVICETILBUD PÅ SENTRENE SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag – fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag – fredag kl 09.30 – 14.00 Fotpleie: Mandag kl 09.00 – 14.00 www.skipper-worse.no

skipper worse

dagsturer Midtsommertur til Nodhagen, Bersagel Torsdag 23. juni Sirdal og Lysefjorden – den klassiske rundturen Torsdag 30. juni Avaldsnes – der Norge ble til Torsdag 8. september Røssdalen og Forsand – med nye Preikestolhytta (Fottur / vandretur) Torsdag 29. september Salg av billetter på våre sentre: Ledaal 51 56 43 30 – Madla 51 59 18 13 Tasta 51 54 13 47 – Ågesentunet 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

skipper worse

KURS

Høstens kurskatalog er lagt ut på SW sentrene. Kurstilbudet ligger også på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg katalogen i posten

skipper worse

60+ SOMMERSEMESTERET 2011 MANDAG 6. JUNI – FREDAG 26. AUGUST Egen sommerplan finner du på www.skipper-worse.no med oversikt over gruppetimer i bydelene og på Ledaal 60+ Treningsstudio på Ledaal. Sommerplan kan også hentes på SW sentrene, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg planen. www.skipper-worse.no

skipper worse

AKTIVITETSGRUPPER Bli med i en eller flere av aktivitetsgruppene. For utfyllende informasjon ta kontakt med senteret eller gå inn på vår hjemmeside www.skipper@skipper-worse.no S.W. Ledaal, Erling Skjalgssons allé 10, 4009 Stavanger, tlf. 51 56 43 30, e-post: resepsjon@skipper-worse.no Engelsk konversasjon Mandag medio september New Amigos spansk Torsdag medio september Diskusjonsgruppe Mandag medio september (hver andre uke) Oljemaling Torsdag medio september Billedvev Tirsdag medio september Syglede Fredag medio september Klubb F (Håndarbeidsgruppe) Torsdag medio august Fri forming (Håndarbeidsgruppe) Onsdag medio september Turgruppe Onsdag medio august

kl. 10.0 kl. 12.30 kl. 10.00 kl. 10.30 kl. 09.30 kl. 10.00 kl. 10.00 kl. 10.00 kl. 10.45

S.W. Tasta, Eldfiskbakken 7, 4028 Stavanger, tlf. 51 54 13 47, e-post: tasta@skipper-worse.no Malegruppe Torsdag medio september Treskjæring Tirsdag medio september Hverdagsprat om tro onsdag medio september (hver andre uke) Fri Forming (Håndarbeidsgruppe) Mandag primo august Turgruppe Tirsdag primo august

kl. 10.00 kl. 10.00 kl. 12.00 kl. 10.00 kl. 11.00

S.W. Ågesentunet, Ågesenveien 6, 4026 Stavanger, tlf. 51 58 14 57, e-post: agesentunet@skipper-worse.no Håndarbeidskafé Tirsdag medio august Turgruppe Torsdag medio august

kl. 11.00 kl. 11.00

S.W. Madla, Åsta Kongsmorsgt. 20, 4044 Hafrsfjord, tlf. 51 59 18 13, e-post: madla@skipper-worse.no Fri Forming (Håndarbeidsgruppe) Tirsdag primo august Turgruppe Onsdag ultimo august

kl. 10.30 kl. 10.30

Med forbehold om endringer. www.skipper-worse.no

ELDREDAGEN 1. oktober Eldredagen som dette år faller på en lørdag vil denne gang bli feiret med en stor gratis konsert i St. Petri kirken kl 12.00. Tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning vil holde talen for dagen, og det vil bli flere kjente medvirkende. Når det gjelder endelig program se annonse i byens aviser, og oppslag på bydelshus og eldresentra. PENSJONISTER OG ANDRE HJERTELIG VELKOMMEN TIL KONSERT PÅ ELDREDAGEN. Eldrerådet

Hendene Hendene taler sitt språk uten ord, men med alle rike nyanser risser de varige, dype spor i menneskets sinn og sanser. Hender som foldes i stille bønn, hender som stryker deg mildt over håret. Hender som favner en elsket sønn og tørker en blinkende tåre. Hender som vinker glad mot en datter og varsomt ta et barn i favn. Hender som kan vende gråt til latter, som stiller lengsel og minsker savn. Hender i arbeid, i slit og strev gir sterke linjer i livets vev. Hender som trøster og lindrer smerte, mens tankene går fra hjerte til hjerte. Hender med omsorg, hender så varme med trøst til den sørgende, brød til den arme. Hender i takk til en kjærlig skaper som vinner for meg, der hvor jeg taper. Av Reidun Norlemann Endresen

BRUK AV DATAMASKIN KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN 2011 OG HØSTEN, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. Vi kan se tilbake på en interessant høst/vinter med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som har gledet oss mest har vært den interessen

og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt hittil i 2011 og vil ha forsette etter samme modell for kursene sommeren, høsten og vinteren 2011. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått et av våre kurs. Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene. Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i Eldres Hus. Kurs 5 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. Kursene avholdes i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 592 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 691 og 950 58 935 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datama skiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i Eldres Hus. En glimrende gave.

567 77

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Eldres Hus i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Eldrerådet oppfordrer!

KOMMUNEVALGET I SEPETEMBER 2011 I forbindelse med kommunevalget 2011, inviterer Eldrerådet i samarbeid med Fellesutvalget for pensjonsitforeninger , til åpent debattmøte om eldrepolitikk i Stavanger. MØTET HOLDES PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL ONSDAG 31 AUGUST KL. 18.00. Byens politiske partier er invitert til å holde innlegg. Til møtet blir invitert representanter fra 45 ulike pensjonsitforeninger i Stavanger. Det vil bli kulturinnslag og enkel bevertning. PENSJONISTER OG ANDRE MØT TALLRIKT FRAM, still spørsmål og gi kommentarer til partienes eldrepolitikk i Stavanger.

Rådgivningskontoret for pensjonister

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmål eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eiendom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? – Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. – Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. – Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse – Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg. – Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve. Alle våre rådgivere har taushetsplikt. Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ svg.stavanger.kommune.no Kontoret er åpent fra mandag–fredag. Fra 1. november er åpningstiden 11.00– 13.00. Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger kommune.

LT ST

E N NOR GE

E N NOR

P. P

R TO BE

P. P

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt. T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

R TO BE

P. P

R TO BE

To om Prima Omsorg Gudrun Haug - Mariero, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg til alt mulig. Vi går på kino, teater, kunstutstillinger, følge til lege og frisør, gå turer, shopping og kafébesøk. Hun fra Prima Omsorg er en god venninne. Hun får meg i godt humør og øker min livskvalitet. Det er veldig bra å ha én person å forholde seg til.

Trenger du ekstra omsorg?

PERSONLIG HJELP Dusj, stell, personlig pleie.

SYKEPLEIETJENESTER Stell og pleie ved sykdom.

FØLGETJENSTER ANDRE TJENESTER Transport til lege/sykehus og annet. Matlaging, innkjøp, stell i hjemmet, sosialt samvær, og mye annet.

- Ramsvik, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min støttekontakt. Vi går på kino, fotballkamper, museum, kafébesøk og kjører turer. Jeg kan alltid ta kontakt med Prima Omsorg. Min kontaktperson er alltid blid og får meg til å tenke positivt.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 Oslo (hovedkontor) tlf 23 05 97 70 Asker og Bærum tlf 67 58 93 00

Follo tlf 64 93 22 60 Grenland tlf 35 57 09 00

Lillehammer tlf 47 81 48 00 Romerike 67 41 16 36

www.primaomsorg.no

Vestfold tlf 33 45 93 33 Østfold tlf 69 27 00 00

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester hvor livskvalitet og trygghet står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til.

Hartvig Stangeland