Mortepumpen NR 2/2016 by Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 2/2016 40. Ã&#x2026;RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Alice Johanne Chauncy-Lie alice.johanne.chauncy-lie@ stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 75 99 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 26. sept.2016 Stoff må være i redaksjonen 29. aug. 2016 Forside: Dette året er St. Petri kirke 150 år. Den ble innviet 3. august 1866. Les mer om arkitekten som tegnet kirken, Conrad Fredrik von der Lippe, på side 36. Foto: Stein Hugo Kjelby Opplag: 12.100 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Leve hele livet Verden går fremover, til tider så fort at noen roper stopp, jeg vil av! Mange av Mortepumpens lesere vil kanskje kjenne seg igjen? Mye av dagens utvikling går så fort at det er vanskelig å følge med, særlig når det gjelder elektroniske og tekniske utviklinger. Vi som er i Mortepumpe-alderen sliter nok litt her. Men vi husker godt da vaskemaskinen ble introdusert på 50-tallet. Et unikt hjelpemiddel for husmoren. Og så vet vi at det ene tekniske vidunderet etter det andre kom for å gjøre hverdagen lettere for de fleste. I dag gjelder det for de fleste å klare hverdagen selv, særlig når man kommer opp i sjels år og alder. For å klare dette, er det nå innført et begrep som heter Velferdsteknologi som innebærer ulike tekniske duppeditter. Det er flott for dem som klarer å bruke dem. Frykten er at personlig kontakt skal erstattes av elektronikk. Vi må bare innse at vi kommer ikke utenom dagens elektroniske utvikling. Tekniske innretninger vil være en del av fremtidens omsorgsarbeid. De fleste av Mortepumpens lesere klarer seg heldigvis selv. Alder er ingen hindring, sies det ofte. Nettopp! Er der hindringer, sitter de sannsynligvis i hodet. Kommunens satsing på ulike prosjekter innen begrepet Velferdsteknologi har gitt gode resultater. Her er det vist at både personlig kontakt med brukerne og teknologi kan gå hånd i hånd og oppfylle ulike ønsker og behov. I denne utgaven av Mortepumpen kan du blant annet lese om «Hverdagsmestring» som bygger nettopp på det prinsippet at det går an å tenke nytt innen dagens omsorgsarbeid. (side 22) Og om hva Velferdsteknologien kan tilby. (side 46) Dette videreføres i Stavanger kommunes konsept «Leve Hele Livet» som tilbyr viktige og ulike tjenester for byens innbyggere. «Leve Hele Livet» Et tilbud til deg! Så hvorfor ikke benytte seg av det? God sommer!

Ny distribusjon av Mortepumpen Fra nr. 1 – 2016 distribueres Mortepumpen av Schibsted Distribusjon Vest A/S. Det innebærer at Mortepumpen ikke er personlig adressert, men utdeles etter en adresseliste. Samme prinsipp som Stavanger Aftenblad og lignende trykksaker. En slik omlegging kan by på visse problemer i begynnelsen. Vet du om noen som ikke får Mortepumpen så gi beskjed til vår redaksjonssekretær Alice Johanne Chauncy-Lie på telefon 51 50 75 99 eller via email: alice.johanne.chauncy-lie@stavanger.kommune.no

PROFILEN

En glad og nysgjerrig Terje Vareberg Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Åse Karin Hansen/NRK

Mortepumpen klarte i forbifarten å få tak i Terje Vareberg til en samtale om det meste her i livet. 67-åringen vet at i hans alder er det vanligvis aktuelt å ha pensjonisttilværelsen som tema. Men for han er det annerledes.

Et stort samfunnsengasjement Siviløkonomen og tidligere departementsansatt (Olje- og energidept.), Agros tidl. administrerende direktør, tidl. konserndirektør i Statoil og tidl. administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank har annet enn pensjonisttilværelsen å tenke på. Å være styreleder i NorDan AS, T.S. Eiendom AS, Malthus AS, Solstad Trading AS, Solstad Offshore ASA, Lærdal AS og ikke minst Helse Vest RHF gjør krav på fullt samfunns engasjement og pirrer nysgjerrigheten langt ut over sitt eget velbefinnende. Og ikke bare det, styrevervene i Energy Ventures AS, Lærdal Finans AS og Farsund Vekst AS gir også muligheter for å engasjere seg i fremtidens Norge. Idealene Som alltid preger barndom og oppvekst oss. Terje Vareberg vokste opp på en gård på Vest re Åmøy. Inntektsgrunnlaget var jordbruk og fiske. Han var yngst av en søskenflokk på 6. Haugianismen preget kulturen. Egalitet og dugnadsånd var normen. Det gjaldt å først skape og så dele. Det syntes ikke å være skadelig at søsknene måtte jobbe på gården allerede fra 5-6 årsalderen. Dette lot seg kombinere med et hjem med gode bøker i bokhylla. Det begynte med folkeskolelæreren Guro Bø: «Bruk evna

dine i det godes tjeneste». I et slikt miljø var det lett å se sammenhengen mellom hardt arbeid og resultater til lokalsamfunnets beste. Pietismens negative sider, der det ble lagt bånd på kreativiteten og en sund livsutfoldelse, var det viktig å overse. Alle kvinner trengte for eksempel ikke gå med dult og skaut, og det var nødvendigvis ikke slik at permanenten hos frisøren var djevelens verk. Guro Bø sin oppmuntring ble en viktig veiviser. Slike verdier som å bruke evnene i det godes tjeneste, går aldri av moten, sier han. Dugnadsånden Siden Terje Vareberg for det meste har vært leder, og det for svært mange i de mest ulike miljøer, er det nærliggende å spørre om hvordan en dugnadsånd kan utvikles. Alle har ikke vokst opp der en lærte seg sammenhengen mellom hardt arbeid og det å kunne se resultater til fellesskapets beste. Ledelse handler om å se hvem den enkelte ansatte er og gi mulighetene til å gjøre et godt stykke arbeid ut i fra egne forutsetninger. I et slikt miljø er travelhet og fellesskap meningsfullt og dermed helsebringende. Det blir høy produktivitet, og ingen har tid til mobbing og konfliktskaping. De få (1-2%) som ikke lar seg rive med, er det ingen grunn for å bruke tid på – til fortrengsel for hensynet til de 3

Terje Vareberg utenfor SR Banks representasjonsbolig.

mange. Når 99% danner et godt arbeidsmiljø med en dugnadsånd, er det godt nok, enten det er i det private næringslivet eller i offentlig forvaltning som f.eks. på sykehusene. Godt arbeidsmiljø er en forutsetning for trivsel, produktivitet og er fremfor alt helsebringende. Fra etterkrigstiden til en teknologiverden Terje Vareberg og mange av Mortepumpen sine lesere hører til en generasjon som kunne glede seg over at Statens lånekasse ble opprettet i 1947. Talentene ble mobilisert, og fornorskingen av oljeindustrien gjorde at mange med høy utdanning ble etterspurt fra 1970-årene. Arbeidsledighet ble nærmest et ikke-fenomen. Hans reise i arbeidslivet har gått fra den internasjonale «oljeverdenen» til flere og flere engasjementer lokalt og regionalt. Engasjementet knytter seg til både små og store bedrifter i et landskap hvor den «jærske tyå» får utfolde seg. Kort beskrevet kan den «jærske tyå» forstås som å trekke på masse praktisk erfaring, kreativitet og lærdom. Det er viktig å jobbe hardt for så å se hva som i tiden finnes av muligheter. 4

Med utdanning fulgte også spesialiseringen og den teknologiske utviklingen, på godt og vondt. Spesialiseringen har gitt den enkelte færre bein å stå på. Vi blir mer sårbare. Optimisme og bekymring Terje Vareberg sin store interesse for lokal og regional utvikling brakte ham inn i bank- og finansverdenen. Sparebank 1 SRBank er en viktig lokal samfunnsaktør. Tenk bare på hvor mange kriser enkeltindivider og bedrifter må gjennomleve i løpet av et liv. Sårbarheten gjør at vi skal være glad for de lokale bankene og hvordan samvirkeorganisasjoner og offentlige institusjoner kan stille opp i de mest ulike situasjoner. Selv om det enkelte ganger ser svart ut, finnes det muligheter ved å brette opp ermene i god, gammeldags dugnadsånd, der enkeltindivider og organisasjoner med samfunnsansvar vil hjelpe hverandre. Det er han overbevist om. En av bekymringene hans knytter seg til risi koen for ytterligere framvekst av økonomisk kriminalitet inn i næringslivet og i offentlig forvaltning. Denne formen for kriminalitet, noen

ganger kombinert med voldskriminalitet, er svært bekymringsfull, sier Terje Vareberg. Han mener ulike former for korrupsjon finnes over alt i hverdagen, alt starter et sted, gjerne i det små. Hver og en av oss må ha et moralsk «kompass». Spillereglene må være like. Bekymringen assosierer han med den franske forfatteren og politiske filosofen Charles Montesquieus ideer om at statsmakten må sørge for like vilkår for alle i et samfunn. Det skal ikke lønne seg å være skurk. Baron Montesquieu levde fra 1689 – 1755 og var inspirert av den engelske filosofen John Locke. Locke, tenkeren som i opplysningstiden fremmet statsmaktens tredeling. Montesquieu skrev boka Lovenes ånd (1748). Det ble sagt at regjeringsmakten bør fungere slik at ingen trenger å frykte hverandre. Følgelig oppsto maktfordelingsprinsippet slik vi kjenner det også i Norge i dag, der vi skiller mellom en lovgivende, en utøvende og en

dømmende makt. Terje Vareberg forventer at vi holder fast med at lovverket er et sosialt fenomen som ivaretar samspillet mellom enkeltindividene og et skiftende miljø rundt oss. Et miljø uten økonomisk kriminalitet. Slik samfunnet vårt er organisert når det gjelder maktfordeling, tror han vi kan vi føle oss trygge på det som kommer. Men det må holdes ved like. Demokratiet må vinnes hver dag. Han minner oss om den enorme teknologiske utviklingen vi har vært vitne til de siste 10 – 20 årene. Vi må være trygge nok og ha helse til å mestre endring Vi må se på endring som noe spennende og som kan utfordre oss på en ny måte. Ser vi på endring som noe farlig og kaotisk, glemmer vi lett at det er endringer som skal til for at vi stadig kan få det bedre og et enklere liv i mange henseender. Vær glad og nysgjerrig på det som kommer av nytt, er oppfordringen til Terje Vareberg. Og delta gjerne med kreative innspill så lenge du kan!

Lyse AS – Pensjonistforening avd. Stavanger – «Seniorklubben» På årsmøtet som ble avholdt torsdag 10. mars 2016, kl 1800 i Idun sitt lokale på Hinna ble det valg av styremedlemmer og komitemedlemmer: Leder Trond G. Rasmussen – gjenvalgt Nestleder Roald Wisted-Thu – ikke på valg Kasserer Rigmor Årsvold Pedersen – ikke på valg Sekretær Berit J. Asheim – ikke på valg Styremedlem Dagfinn Fossheim – gjenvalgt Varamedlem Per Aanensen – gjenvalgt Varamedlem Fred Otto Bårdsen – gjenvalgt Valg- og turkomité: Gro Lofthus Per Aanensen Fred Otto Bårdsen

– gjenvalgt som leder – gjenvalgt – gjenvalgt

Revisorer: Elsa Warland Trygve Ege Olsen

– gjenvalgt – gjenvalgt

Berit J. Asheim Referent

Hvert år utstilles den nydeligste iskunst.

En kald konfirmasjonsgave Tekst: Liv Bodil Kallelid – Foto: Nora Løvdal

For fjerde gang drar jeg med konfirmasjonsbarnebarn til Alta en langhelg i mars. Hva er det som får en litt gammel bestemor til å overnatte på ishotell og kjøre hundeslede sammen med barnebarn gang på gang? Jo, det er ønsket om en opplevelse som kan bli et minne for livet. Som del av konfirmasjonsgaven blir det derfor Altatur for tvillingene Hanna og Nora og for fetteren Torkel. Ishotell – går det an å sove i 3-4 minusgrader på en trebrisk dekket med reinsdyrskinn? Ja, bare en kler seg med ull fra topp til tå og kryper godt ned i soveposen som hotellet låner ut. Hotellet ligger 20 km fra Alta. Alt ekster iør og interiør er laget av snø og is. Her er to soveromsfløyer med 30 rom, kapell, bar og kunstutstilling, alt av is. Isskulpturene er vakre kunstverk, og temaet i år er sagn og myter fra Nord-Norge. 6-7 menn bruker 7-8 uker hver vinter for å bygge hotellet. Så i april er sesongen over og hotellet og kunsten smelter. Temperaturen inne ligger mellom 3-7 minusgrader. Det kan være i kaldeste laget for organisten som skal spille bryllupsmarsjen på det medbrakte instrumen6

tet ved vielsene i kapellet. Det er populært å gifte seg der. Ved siden av hotellet står boblebadene klar, og på servicebygget like ved serveres den deiligste fireretters middag. Dessverre er himmelen overskyet så vi får ikke nyte nordlyset på sparketuren vi tar før vi kryper til køys. Torkel synes det er noe bale samt med soveposen og alle klærne, mens Nora og Hanna legger seg vel til rette, og noe søvn blir det på oss alle. Så var det hundesledetur. Senteret ligger noen km unna. Her er 60 hunder ivrige etter å komme på tur. Vi får utdelt en lapp med fire hundenavn. Finn hundene, ta sele på dem og fest dem til sleden. En kjører, en sitter i sleden

Hanna, Nora og Torkel.

og dere bytter underveis. Noen instrukser om bremsene og kommandoordene hundene kjenner. Så bærer det ut på en 9-10 km tur på den islagte Altaelva og i småskogen i liene rundt. Det blir litt mørkt, men hodelykta er til god hjelp, dessuten vet hundene veien. Torkel er heldig, han får være guide og kjører først i den lange raden med sleder og bjeffende hunder. Vel tilbake venter kaffe og kake ved bålet. Reinsdyrskinnene er gode å sitte på mens tur lederen forteller om stell av hundene og om livet på hundegården. Neste dag bærer det inn til Alta sentrum der det store Finnmarksløpet starter. Dette er Europas lengste hundeløp. Ca 40 deltakere kjører 1000 km på ei uke, like mange 500 km på tre dager og ca 20 er med på ungdomsløpet på 200 km. Hovedgata i Alta er startstedet, og flere tusen tilskuere klapper kjørerne av gårde. Et turistskip med rødkledde briter pluss andre turister i tillegg til lokalbefolkningen ser hundesledene fare av gårde med noen minutters mellomrom.

De fleste kjørerne har 10-12 hunder hver. Hver kjører må komme i mål med min 6 hunder. Her regner en altså med skader underveis. Hele opplegget for oss søringer gikk som planlagt. Det eneste vi savnet, var nordlyset. Men opplevelsene fikk bestemor og de tre barnebarna med seg – minner for livet.

Torkel velger ut en av hundene han skal ha foran sleden. 7

BOWLS – hva er det? Tekst: Dave Twiss

Mange har sett engelskmenn og -damer trille kuler på en plen som er ca 40 m x 40 m. De er iført helt hvite drakter. Sporten heter bowls, og har nå sitt inntog i Norge. Tidligere har vi ikke hatt slike plener tilgjengelige, men på Lassa har vi nå en bane med duk, og den holder internasjonal standard. Bowls er den mest populære sporten blant pensjonister i England, og dette er et nytt tilbud i Norge. Et av våre medlemmer er også er medlem av en klubb i Brighton and Hove, The Drive Bowls Club. Klubben er 107 år og spiller i fjerde divisjon. I byen Brighton and Hove er det syv divisjoner i ligaen. Det er 24 klubber med 27 lag. I England er dette en gammel sport. Det hele startet i 1299. Anekdoten sier at da den spanske armada ble observert i 1588, så gikk det bud til sjefen for den engelske marine, Francis Drake, som bodde i Dartmouth, om at han måtte få ut flåten. Han spilte akkurat da bowls, så han sa at han skulle gjøre det når han hadde bowlet ferdig. Foreløpig er det bare to klubber i Norge, Stavanger Bowls Club, stiftet i 2008 og Tasta Bowls Club, stiftet i 2010. Stavanger B. C. har 56 medlemmer, Tasta B. C. 30 medlemmer per januar 2016. Bowls går ut på å trille kuler som veier ca halv annet kilo, minst 23 meter mot en liten hvit eller gul kule. Kulene er ikke helt runde. På den ene siden er de slipt ned slik at når de mister fart,

så går de i en bue. De internasjonale reglene er oversatt til norsk og finnes her. Bowls passer både for damer og herrer. Veteran blir du først året etter du fyller 75 år, så det er også en sport for godt voksne. Det er ikke en dyr sport, og du får være ute på banen i frisk luft flere timer i uken. Flere handikap-klubber kan benytte tilbudet i og med at det ikke kreves så mye fysisk styrke. En bowlsbane skal være 34 – 40 m lang og delt opp i felt med 5,5 – 5,8 m bredde. Hver spiller må skaffe seg et sett på fire kuler som varer livet ut. Det er allerede en sportsbutikk i Randa berg som importerer kuler til Norge. I tillegg kreves det målebånd. På banen på Lassa er det påkrevd med helt flate sko. For å komme i gang er det nesten nødvendig med en instruktør. Det er en på Lassa.

TRO og TANKE

Verdens mest populære sport? Tekst: Håkon Borgenvik

Fotball er visstnok verdens mest populære sport, og dommeren spiller en viktig rolle. Han må ha øynene med seg og må stå til rette for det som skjer på banen. Hvis ikke, kan han vente seg overskrifter på sportssiden dagen etter. Dommeren som dømte feil! Dette er noe vi alle er kjent med. Dømming er ikke noe som bare foregår på fotballbanen, men også i hverdagslivet. Der er den nok enda mer utbredt. Dømming – eller skal vi heler kalle det fordømmelse, foregår over alt – på jobben, hjemme, i vennegjengen. Det er alltid noe eller noen å dømme, enten det er i det offentlige , eller i nærmeste omgangskrets. Mange har også fått livene sine mer eller mindre ødelagt gjennom negativ omtale i offentlige medier. Vi har en hel medieindustri som lever av folks behov for å dømme – stemme noen inn og andre ut. Det viser seg å være en lukrativ business. Selv om bibelkunnskapen ikke er så stor i dag som den engang var, så tror jeg de fleste vil huske den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» Tenk om Gud satt bak et dommerbord sammen med Sønnen og Den Hellige Ånd – og du stilte til audition og var nødt til å prestere tilstrekkelig for ikke å bli x-et ut. Tenk om målet var å kare seg videre i en beinhard konkurranse for å oppnå en finaleplass i Guds rike?

Slik er det heldigvis ikke. Vi har en barmhjertig Gud som holder døren åpen for hver angrende synder med himmelen som mål, og inngangsbilletten er ikke våre egne prestasjoner. Vi har en Gud som tilgir, men som samtidig gir oss en rettesnor med på veien: – at det vi vil at andre skal gjøre mot oss, skal også vi gjøre mot dem. Kanskje dette er en sportsgren vi burde øve oss mer i å mestre. Da ville verden bli et bedre oppholdssted for oss alle. – Matteus 7,12.

LØVENE FEIRER! Lions Club Stavanger Harald Hårfagre er 40 år Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

For mange kan klubber som Lions oppfattes som lukkede «gutteklubber» med egne ritualer. Men der tar vi feil. Det finnes ingen hemmeligheter, og organisasjonen har både egne dameklubber, mix- klubber og klubber for menn. Vi må tilbake til 1917 i Chicago for å finne kimen til den nå verdensomspennende organisasjonen og den første Lions Club. Siden den gang er det blitt klubber over hele verden med til sammen over 1,3 millioner medlemmer. Norge har 460 klubber med 11.400 medlemmer som gir et gjennomsnittstall på 25 medlemmer pr. klubb.

Lions Club Harald Hårfagre ligger litt over med 29 medlemmer (bare menn) og de er svært stolte over klubben sin. Så viser det seg at det er en glad og entusiastisk gjeng som står bak. En hver klubb med respekt for seg selv, fremhever veteranene i et jubileumsår. Ikke noe unntak for Harald Hårfagre. Arne Jørpeland, Erling Soma og Håkon Nyland var med da klubben ble stiftet. Den gang hadde Stavanger to Lionsklubber, men det var tid for knoppskyting. Etter en intens medlemsverving og med Torleif Sirevåg som fadder kunne Lions Club Harald Hår fagre markere sin stiftelse 8. mai 1976 med 24 medlemmer. De tre herrer Jørpeland, Soma og Nylund forteller engasjert om årene etter stiftelsen. Medlemstallet har gått noe opp og ned, men føler nå det er stabilt med sågar noen nye medlemsopptak (3 nye i løpet av 2016). I foreningssammenheng har de en forholdsvis ung medlemsmasse med en gjennomsnittsalder på 66 år. Selv om alle lokale klubber har sin sterke tilknytning til hovedkvarteret i Chicago og norsk 10

administrasjon i Oslo, har gutta i Lions Harald Hårfagre aldri følt at den organisatoriske tilknytningen har satt stopper for de lokale tanker og ideer. Organisasjonen betegner seg selv som verdens største serviceorganisasjon. Service har derfor vært et sentralt tema i Lions – tolket i den retning å hjelpe andre. For å kunne hjelpe andre trengs det midler og klubbens foretak har basert seg på å skaffe penger som kan hjelpe andre. Det har ført dem til ulike prosjekter fra rydding, maling, soping, flytting til trafikkdirigenter på Madla Amfi. Lions Røde Fjær er deres største, landsomfattende innsamlingsaksjon og gjennomføres ca. hvert femte år. Den siste aksjon fant sted i 2015. Lions har to inntektsområder. Alle prosjekter går uavkortet til prosjektenes formål. Gjennom Lionssystemet kanaliseres penger til for eks empel fadderbarn og til katastrofer. Lions sentralt har engasjert seg markant i arbeidet for funksjonshemmede blant annet på Beitostølen og Norsk førerhundskole. I Chile og i India har de fadderbarn som de ivrig følger opp.

Veteranene i Lions Club Harald Hårfagre: Fra v. Håkon Nyland, Erling Soma og Arne Jørpeland.

Lokalt er Lions Club Harald Hårfagre stolt av, i samarbeid med andre lokale Lions-klubber samt noen støttespillere i næringslivet, å ha samlet inn over en million kroner til Fjordhagen på Vervik i Strand kommune. Fjordhagen er en behandlingsinstitusjon for unge rusmisbrukere, og pengene fra Lions går til dekning av utgifter til elever som det offentlige ikke dekker. Fjordhagen er også et satsningsområde fremover. Mange har kanskje merket seg Harald Hår fagreprisen! Siden 2008 har Lions Harald Hårfagre delt ut prisen på kr. 10.000.- til enkeltmennesker som har gjort en bemerkelsesverdig innsats i lokalmiljøet. Første utdeling ble gjort til Inge Berge i Madlaspeiderne. Av andre verdige mottakere er Harald Kambo i Stavanger Skytterlag, Madlamark Skolekorps, Gosenrevyen, Sarah Louise Rung i Madla Svømmeklubb, Kjetil Sunde i Madla Idrettslag, Runi Abrahamsen (sentral person i Gosenrevyen) og i 2015 Odd Svendsen med tilknytning til Madla IL/Rogaland Fotballkrets/Stavanger Svømme klubb. Summen er kanskje ikke så stor, og er

først og fremst ment som et klapp på skulderen for prisverdig innsats. 17. mai i Madlaleiren er ikke den samme uten Lions. Med sine aktiviteter av ulike slag setter de preg på dagen og får en slant til klubbkassen, og når TV-aksjonen går av stabelen i Madla bydelshus gjør Lions et grundig arbeid med å administrere innsamlingen. Hva er det som gjør at medlemmene holder ut, nå i 40 år? De tre svarer samstemt. Det viktigste er det sosiale fellesskapet som oppstår i klubben. I arbeidet får de lære hverandre å kjenne og det oppstår et godt samhold. Det gir inspirasjon til prosjektene som gjennomføres, det blir rett og slett kjekt å være med. Tredje punkt er gleden ved å gjøre nytte for seg og se at noen får et løft i hverdagen på grunn av klubbens arbeid. De tre avslutter begeistret med konklusjonen: Det har vært 40 år med entusiasme! 11

Et 100 års minne; luftsynet over Stavanger, palmesøndag den 16. april 1916 Av Reidar Frafjord

Forsiden av en gammel traktat.

Om kvelden denne palmesøndagen, midt under den første verdenskrigen, var det flere elever på Sandvigen skole ved Bjergsted som mente de hadde sett noe helt usedvanlig på himmelen. En gutt, Marius Finnestad, f. 1901, som gikk i 7. klasse hos lærer Søren Emil Lura, berettet i voksen alder, 27 år senere, hvordan han opplevde denne hendelsen: Det var en palmesøndag kveld, en vakker kveld. Vi var en del barn i alderen 12 – 15 år ute og lekte. Da klokken var mellom 8 og 8.30, ble himmelen plutselig så rar. Først ble det mørkt, men etterpå så vi en lysning liksom av en regnbue, men den var større enn en regnbue. Og deretter så vi tydelige bokstaver på himmelen, store ildbokstaver. Der stod: «Omvend dere, for J esus 12

kommer snart». Rundt denne regnbuen av bokstaver var det liksom himmelen var åpen, og vi så inn i et mørke. Det var bare bokstavene som lyste som ild. Dette sto slik i 2-3 minutter. Så gikk det bort, og fram kom en stor engel med gullbelte om livet, og under føttene stod: «Amen» i ildbokstaver, og ved engelens side var det et stort, lysende kors. Engelens venstre hånd pekte opp mot himmelen, og den høyre ned mot jorden. Dette varte også i 2-3 minutter, og dette er en sannferdig beretning om det. Dagen etter da jeg kom på skolen, hørte jeg det var flere som hadde sett det. Jeg måtte da skrive beretningen ned for lærer Lura som var min klasseforstander. Beretningen kan hvem som helt kontrollere, da originalberetningen som jeg skrev på skolen i 1916 er i behold. Den

som ønsker det, kan få se skrivelsen jeg har. Jeg kan ikke fortie hendelsen selv om det skulle koste mitt liv. 10. april 1943. Marius Finnestad (sign.) Bergelandsgt. 52, Stavanger Den påfølgende mandag morgen, 17. april, var lærer Lura (1862-1939) som vanlig kommet til skolen for å undervise i sin 7. klasse. Han merket da en underlig og spesiell uro i klassen, men før han fikk forklaring på dette, ble han bedt om å komme til en 3. klasse hvor læreren opplyste at tre av guttene hadde opplevd noe uforklarlig. Da liknende meldinger kom fra andre elever, både i jenteklasser og gutteklasser, fikk alle hver for seg beskjed om å skrive ned eller forsøke å tegne det som de hadde opplevd. Det viste seg da at beretningene, med små avvik, liknet på hverandre. Det forekom enkelte forskjeller, for eksempel at klokkeslettet varierte mellom seks og halv ni om kvelden. Men i hovedsak var fortellingene lik den som Marius Finnestad skrev ned. En annen av guttene i 7. klasse fortalte at han og kameraten var kommet opp til Byhaugen fra Stokkavannet da de så synet på himmelen i vest. Det hadde vært åtte stk. som også hadde sett dette. Ellers var det flere barn som hevdet at de fra Nedre Strandgate hadde det samme himmelsynet: Ole Aske, f. 1907, bodde i Klausegaten 1. Han rapporterte med pen skrift og enkelte skrivefeil: Omvend Eder Jesus kommer snart. Og videre: saa kom en Engel saa saa vi den ene vingen og en haand. Det var i gaar kveld kloken 7.» Arthur Vatne, f. 1906, bodde i Nedre Strandgate 72. Han hadde tegnet vingen på engelen og skrevet: klokken 7 om kvelden vi stod i nedre Strandgaten. Et lite hefte på 16. sider med lærer Luras beretning og faksimile av elevenes håndskrevne beretninger er deponert i Stavangersamlingen, Stavanger Kulturhus. Her går det også frem at

Faksimile av en av elevenes håndskrevne beretning.

det samme synet var blitt registrert en rekke andre steder; i Sverige, Bombay i India, flere stater i USA og i Arkangelsk , Russland. Det første året etter luftsynet var det i byens aviser en merkverdig taushet om det som var opplevd. Men historien dukket opp i traktater og ble omtalt i forsamlingshus og i kirker rundt om i verden. I mars 1917 fikk imidlertid lærer Lura spalteplass i Stavanger Aftenblad, og slik fikk avisens lesere hele historien om luftsynet. Det er nå forløpt 100 år siden dette «himmelske løftet» om Jesu snare gjenkomst; og alle barna som fortalte om synet, er for lengst gått bort Men beretningen om det som elevene på Sandvigen skole opplevde palmesøndagskvelden i 1916, lever videre i traktater, muntlige overleveringer og nå og da i avisspaltene. Kilder: Stavanger Aftenblad, 14.03.1917 (S.E. Lura) Stavanger Aftenblad, 22.03.2010 (Sven Egil Omdal) Stavangersamlingen: Heftet «Omvend dere for Jesus kommer snart» Gottfred Borghammer: Folk og forhold i gamle Stavanger Adressebøker, Byarkivet Folketellinger, Digitalarkivet 13

Pårørendestøtte og pårørendeinvolvering Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

I Mortepumpen nr. 2/2014 skrev vi om situasjonen til mange pårørende og den økte satsingen på støtte til pårørende fra sentralt hold. Vi viste til Meld.St. 29 2012 – 2013 Morgendagens omsorg og programmet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014 – 2020. Da etterlyste vi kommunens rolle og evne til å følge opp politikken. Pårørende trenger støtte i form av praktisk handling fra kommunens side. Fine ord er ikke nok. Pårørendekonferansen Nå – 2 år etter – fikk Mortepumpen være med på konferansen «Pårørendestøtte og pårørendeinvolvering – ein integrert del av kommunen sitt arbeid» på Clarion Hotell Energy. Konferansen var i regi av Fylkesmannen i Rogaland i samarbeid med PårørendeSenteret i Stavanger, Universitetet i Stavanger v/institutt for helsefag, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten og Kommunenes Sentralforbund. Hele 240 deltakere fra helseog omsorgssektoren møtte opp til denne viktige konferansen. Det er et stort behov for økt kompetanse i samarbeidet med pårørende. Vi ble ønsket velkommen av lederen for programområdet for pårørendeforskning ved instituttet for helsefag, UiS Kristin Humerfelt og fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa. Programmet for dagen var omfattende. Vi fikk bl.a. høre om • programmet for ein aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk v/statssekretær Lisbeth Normann, Helse- og omsorgsdepartementet • forslaget til ny pliktbestemmelse i helseog omsorgsloven knyttet til kommunenenes plikt til opplæring og støtte til pårørende v/ professor i helserett v/UiS, Alice Kjellevold 14

• a rbeidet med rettleder om pårørende i helseog omsorgstjenesten. Et verktøy for utvikling av god praksis v/psykologspesialist v/Nordlandssykehuset og seniorrådgiver v/Helsedirektoratet, Kari Bøckmann. Sammen med Alice Kjellevold har hun skrevet læreboka Pårørende i helseog omsorgstjenesten. En klinisk og og juridisk innføring • viktigheten av lederes holdning til pårørendearbeid • PårørendeSenterets E-læringsverktøy v/fagkonsulent Lise Rasmussen www.pårørendeprogrammet.no

Tidligere leder for LLP, Kari Sværen.

• e rfaring med pårørendeskoler v/Nasjonal foreningen for folkehelse v/leder Olaug Kvalstad • ulike erfaringer/eksempler på godt pårørendearbeid og planene til Helsehuset i Stavanger kommune når det gjelder å følge opp statens politikk Arbeidsdelingen mellom staten og kommunene I disse tider med heftige meningsutvekslinger når det gjelder kommunesammenslåing, kan det være aktuelt å se nærmere på Meld.St. 14 Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Hvilke signaler gis det nå når det stadig tenkes større kommuner? Avbyråkratisering vektlegges og det står at kommunene selv kan organisere tjenestene slik at det skapes et enklere liv for folk flest. Statsstøtten skal først og fremst gis som frie midler og ikke som øremerking. Den enkeltes rettssikkerhet skal ivaretas ved lovregler som kommunene må følge. Det gjelder både rett til

individuelle tjenester og prosessuelle tjenester som f.eks. rett til individuell plan når kommunen må gi langvarige og koordinerte tjenester. Dette legalitetsprinsippet, med juridisk og økonomisk rammestyring, skal legges til grunn i arbeidet med kommunereformen og det å overføre nye oppgaver til kommunene. Statlig tilsyn og behandling av klager og innsigelser vil fortsette som nå. I tillegg vil pedagogiske virkemidler som f.eks. rettledere, fylkesmannens konferanser og annet hjelpe kommunene i deres kompetanse- og utviklingsarbeid. Resonnementet er at større kommuner stadig vil bli mer kompetente, og behovet for veiledning fra statens side vil bli mindre. Når det gjelder pårørendestøtte og pårør endeinvolvering, var det tydelig på konferansen at statssekretær Lisbeth Normann mente at kommunene fortsatt har et langt stykke å gå både når det gjelder holdningen til pårørende og forståelsen av pasient- og brukerrettighetsloven. Og vi ble minnet om at pårørende utfører tilnærmet like mange årsverk som den offentlige helseog omsorgstjenesten gjør. Vi må forstå at innsatsen til pårørende er en integrert del av det som må gjøres for at den hjelpetrengende og familien skal kunne mestre hverdagen. Hun presiserte at informasjonsbehovet til pårør ende er stort. Når noen trenger hjelp, må vi vite at det gjelder hele familien og deres nettverk. Og ikke minst må kommunene øke sin kompetanse når det gjelder barn som pårørende. Ingen må si til pårørende «ta vare på deg selv», uten samtidig å gi konkret hjelp. Det trengs handling som gir pårørende trygghet, mestringsfølelse og avlastning! Landsforeningen for pårørende innen Psykisk helse I år kan Landsforeningen for pårørende innen Psykisk helse (LLP) feire sitt 20-årsjubileum. Den tidligere lederen for fylkeslaget i Rogaland, Kari Sværen, gleder seg over at staten nå satser på å 15

Forfatterne psykolog Kari Bøckmann (til v.) og jurist Alice Kjellevold.

støtte pårørende i langt større grad enn hva som har vært vanlig. Vi traff henne på konferansen. Hun ser at foreningens pådriverarbeid har hatt sin virkning. De er blitt invitert som råd givere i forskjellige råd og utvalg, både sentralt og lokalt. Hun minner om § 3-3 i pasient- og brukerrettighetsloven og pårørendes rett til informasjon «når forholdene tilsier det». Foreningens hjertesak er at helseog sosialpersonell sørger for et samarbeid så snart det er klart at et «dugnadsarbeid» må til for at hele familien skal kunne mestre hverdagen sin. Et snarlig første møte vil kunne forebygge og spare mange for unødig fortvilelse og oppgitthet. Sværen h åper at Bøckmann og Kjellevolds bok «Pårørende i helseog sosialtjenesten» vil bli lest av mange helseog sosialarbeidere og deres ledere. 16

Stavanger kommunes pårørendearbeid På konferansen fikk vi presentert planene for arbeidet til nytilsatt pårørendekoordinator v/ Helsehuset i Stavanger kommune. Stillingen er opprettet i samarbeid med PårørendeSenteret i Stavanger og senterets pårørendeprogram. Det er grunn for oss alle som pårørende en eller flere ganger i livet å ha store forventninger til dette samarbeidet. PårørendeSenteret sitter på en betydelig kompetanse etter snart 20 års erfaring, og søkningen dit har økt år for år. Samarbeidet kan være begynnelsen på å imøtekomme forslaget til den nye pliktbestemmelsen i helseog omsorgstjenesteloven. I en høringsuttalelse fra Stavanger formannskap 07.01.2016 til Helse- og omsorgsdepartementet skriver kommunen at de er enige i at kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørende-

støtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Men – der er et men – statens forventninger til kommunen er uklare. Kommunen anfører at det er vanskelig å vite hva som er tilstrekkelig støtte i form av avlastning, informasjon, opplæring,veiledning og omsorgsstønad. Det antydes at retten til pårørende er vanskelig å håndtere, og det er uklart hvordan det skal gjøres et forvaltningsvedtak. Kommunen mener også at det må klargjøres hva som skal forstås med «særlig tyngende omsorgsarbeid». Praktisk tilnærming er nødvendig for at kommunen skal kunne organisere tjenesten på en god måte. Oppsummert Kommunens offentlig ansatte, enten de arbeider i helseog sosialtjenesten eller i NAV-systemet der saksbehandlerne vet at det er mange barn i rollen som pårørende, står overfor spen-

nende oppgaver knyttet til pårørendestøtte og pårørendeinvolvering. Slik fylkesmannens konferanse ble lagt opp, er det tydelig at kompetanseutviklingen starter med helseog omsorgspersonell, for kanskje senere henvende seg til sosialarbeidere v/NAV. Sosialarbeiderne v/NAV møter barn i rollen som pårørende til mennesker med psykisk lidelse og/eller rus- og medikamentmisbruk, fengselsinnsatte og ikke minst foreldre med alvorlig sykdom. Statens føringer i form av lovgiving og nye veiledere fra høsten av, vil kunne hjelpe alle helseog sosialarbeidere til å forstå at pårørendearbeid vil være en selvfølgelig og integrert del av arbeidet. Slik vil alle være i forkant og de pårørende skal slippe å ringe og ringe dit «ingen» tar telefonen. Det er kommunens ansvar å ta initiativet til samarbeid. Et slikt arbeid vil forhåpentligvis gi pårørende en opplevelse av anerkjennelse og respekt. Motsatsen er krenkelse.

Øyane Pensjonistklubb hadde årsmøte 18. februar 2016 Styret i 2016 er som følger: Leder: Liv Jensen Nestleder: Øystein lngvaldsen Kasserer: Lars Gryte Sekretær: Bjørg Haaland Styremedlem: Marie Helberg Styremedlem: Aida Hillstad Styremedlem: Connie Gryte Varamedlem: Odd Kre Arntsen Varamedlem Erling Ovesen Revisor: Bent Eielsen Valgkomitè: Nora Madsen Valgkomitè: Evelyn Sunde

gjenvalg gjenvalg ny gjenvalg ny gjenvalg gjenvalg gjenvalg ny

Med vennlig hilsen for øyane pensjonistktubb Bjørg Haaland 17

LOP – Landslaget for offentlige pensjonister Sandnes, Jæren og Stavanger Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Styret i LOP fra venstre: Paal Borsheim (Sandnes), Astrid Obrestad (Hå), Synnøve Ladstein (Sandnes), Henrik Wold (Stavanger), Kjell T. Larsen (Randaberg), Kåre Bærheim (Sandnes), Rønnaug Knudsen (Sola), Magne Helland (Sandnes), Marie Ø. Søndervik (Sandnes), Ranveig Løge (Time) og Turid Kilhavn (Gjesdal).

Laget som står på for medlemmenes rettigheter LOP er en partipolitisk og livssynsnøytral interesseorganisasjon for offentlige pensjonister fra stat, fylke og kommune og er den eldste pensjonistorganisasjonen i landet. Det er i dag over 30 lokallag og LOP er representert i de fleste fylker. Lokallagene er selvstendige lag med egne styrer, egen økonomi og egne program. LOP hadde frem til 2016 eget lokallag i Stavanger. Fra januar det året ble LOP Stavanger og omegn slått sammen med LOP Sandnes og Jæren. Dermed ble lokallaget landets største med ca. 1000 medlemmer. LOP er den eneste pensjonistorganisasjon som spesifikt arbeider for offentlige pensjo18

nister sine interesser og står på for medlemmenes rettigheter som offentlig pensjonist. De er sterkt inne i forhandlinger med regjeringen med hensyn til pensjonsreguleringer, ulikheter i skattebyrde, kvalitet i eldreomsorgen, tannhelse og eldreaktiviteter. LOP gir også medlemmene gratis råd og veiledning iht. pensjonsspørsmål, testamente, arv, skifte og booppgjør. Fire ganger i året utgis medlemsbladet «Vi i LOP». Stor vekt på sosialt engasjement I tillegg til alle de praktiske tjenestene som LOP yter sine medlemmer, har lokallaget lagt stor vekt på attraktive sosiale arrangement, gjerne med et godt måltid. Medlemsmøtene avvikles jevnlig en gang i måneden der tema ofte hentes fra lokale

aktualiteter. Kurs er også en populær aktivitet og går fra økonomiske finurligheter til betjening av moderne hjelpemidler innen data og tele. Lokallaget tilbyr også kulturelle aktiviteter som konserter og teaterbesøk. Særlig kjent er lokallaget for sine mange og varierte turer både i innland og utland. Aktivt styre Her er ingen som «sitter i styret» kan lokallagsleder Synnøve Ladstein fortelle. Hvert medlem

har sin oppgave. Her er komiteer for rekrutterings framstøt, turer, medlemsmøter, kurs og kultur. Styret er aktive i medlemsbladet «Vi i LOP». Deres aktivitet har resultert i at de har fått et medlem i Sentralstyret og et medlem i Kontrollutvalget. Da har vi et godt utgangspunkt til å gjøre det beste for våre medlemmer, sier Synnøve Ladstein som ønsker nye medlemmer velkommen til LOP. Se for øvrig lagets annonse på s 69.

567

Du er støtteverdig Av Inge Bø Jeg sitter på buss nr. 2. Det er morgenrush og stappfullt på bussen. Det kommer ei dame ombord. Kanskje er hun 50 år. Hun stiller seg i midtgangen og blir hengende i ei takstropp. Lengre bak sitter tre gutter – «fjortiser». Plutselig reiser den ene seg og roper: «Du kan få min plass!» Dama snur seg, er sint i ansiktet og avviser tilbudet med sur mine og dingler videre i takstroppen. Gutten setter seg. Jeg ser at vennene roser ham – heldigvis. Jeg ble så sint at jeg var nær ved å dunke i dama for å si: «Smil, si tusen takk, gå bak og sett deg!» Den andre fortellingen: Det var vinter og så glatt at jeg valgte å ta buss til byen. Da bussen nærmet seg stedet dit jeg skulle, var det ei dame – av min egen generasjon (80) – som også skulle av. Jeg satt nærmest døra, steg først ut og merket at fortauet var ren is. For å hindre dama i å gå på tryne, snudde jeg meg da hun stod i døra og tilbød henne ei hånd. Hun fnøs, feide galanteriet mitt vekk med et surt blikk og forsvant. Jeg tåler sånne trøkk, men måtte likevel undre meg: Hva gjorde henne så fornærmet?

Ja, hvorfor ville ingen av de to damene bli hjulpet? Kanskje dama i det første eksemplet ble fornærmet fordi gutten skrålte i stedet for å si «Unnskyld, De kan få min plass». Eller kanskje hun ikke visste at gutter på 14 år ikke ser forskjell på om damer er 50 år eller 80 år. Kanskje den eldre dama oppfattet hånda mi som invitasjon? Eller sitter avisningen dypere? La meg fortelle en tredje fortelling før jeg kommer til poenget: Den handler også om en eldre dame – min mor. På sine siste 7-8 år ble hun skral og avhengig av rullator. Den brukte 19

hun flittig både inne og ute til hun var godt over 90 år. Hun hadde leilighet i høgblokka ved sida av Tasta sjukeheim hvor hun klarte seg og trivdes. Da hendte det ofte at jeg – da jeg kom på besøk – ble møtt med en jubel som denne: «Nå må du høre: I dag har jeg vært i byen. Der fikk jeg ordnet klokka hos urmakeren, fikset brillene og kjøpt blomkål på Torget. Og hos Gardum traff jeg Thomas som fortalte at Lotte og Jonas hadde giftet seg.» «Så kjekt», svarer jeg, «men hvordan klarer du å komme på bussen med rullatoren?» «Det går så flott», svarer mor, «jeg stiller meg bare opp på stoppestedet, og så plutselig står det en ungdom der og spør om han kan hjelpe meg. Tusen takk, sier jeg, og vips, så er rullatoren på plass i bussen. Når jeg skal av, er det på samme måten: Enten er det en passasjer som hjelper meg ut – eller sjåføren. Det er også slik jeg kommer hjem. Alle er så snille!» For mitt indre øye ser jeg situasjonen både på holdeplassen og i bussen: Med sitt kroppsspråk signaliserer hun i øst og vest at hun trenger hjelp. Det er slik hun har kommet seg på shopping i alle år med rullator. Hva hadde vært alternativet? Å se på veggene i leiligheten, bli hjelpetrengende og lære hjelpeløshet. Nå kunne hun gjøre innkjøp, bli oppdatert i møte med kjente. Mor var åpen om dette: Hun var glad for den

hjelp hun ble tilbudt, men også noe mer: Hun opplevde seg som støtteverdig. Jeg tror det var en del av hennes selvverdsopplevelse. Og hvorfor skulle hun ikke det? Fra barnsben var hun oppdradd til å gi og ta imot hjelp og til å delta i et gjensidig samspill av støtte og tjenester, og hun praktiserte det. Men enkelte ganger kan det være slik at den velmente støtten vi gir til en vi tror trenger støtte, opplever den invaderende. Andre kan føle seg kontrollert, manipulert eller krenket. Var det slik damene på bussen opplevde tilbudene om hjelp? Her er vi ved budskapet i artikkelen: Vi bør oppleve oss som støtteverdige, og la det bli en del av vårt selvbilde. Derfor sier du takk når en ungdom tilbyr setet sitt på bussen, selv om du bare er 62 år. Da bekrefter du hans eller hennes vennlighet. Dessuten bidrar du i samspillet av gjensidige tjenester som gjelder i blant oss.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigheter får annonsere gratis i Mortepumpen. 20

Ole Torgersen Eskeland – odelsgutten som valgte sjøen som levevei Tekst: Gunnar Skadberg

Sven Eskelands bror (se Mortepumpen nr. 1/16 s. 25.), Ole Torgersen Eskeland (født i Høle i 1862), odelsgutten fra Eskelandsgården ved Øvre Stokkavei, fortjener også noen ord i denne sammenhengen. Heller enn å overta foreldrebruket, valgte han å bli skipper av yrke. Men han kjøpte et mindre bruk, Egenes 73, der våningshuset siden fikk adresse Holbergs gate 78. Huset ble siden kalt Forgaard-huset etter den nye eieren, skipper og hermetikkfabrikkeier, Hans Peder Forgaard, men det stilreine jugendhuset ble dessverre revet i 2006 etter mye strid. På denne eiendommen bodde skipperen i 1900 med sin kone Mette Knudsen (født i Stavanger 14. mars 1868, og datter av styrmann Thorstein Knudsen og Malene Aanensdatter) og sine foreldre Torger og Joren Veline Eskeland. I 1910 var Joren Veline død, men Torger bodde fortsatt hos sønnen på Egenes 73. I 1913 kjøpte dampskipsfører Ole Eskeland tomten til Stokkaveien 33, og det var han som satte opp det flotte murhuset på denne eiendommen i 1914. Huset ligger høyt over gate nivå og er bygd i to etasjer. I 1917 flyttet ekte paret Eskeland ned i Olav Kyrres gate 36 før paret sluttelig bosatte seg i Eiganesveien 52. Dette ekteparet Eskeland var barnløst. «DET KRONISKA» – STOKKAVEIEN 33 Tomten til Stokkaveien 33 kjøpte Ole Eskeland av gårdbruker Guttorm Jakobsen Fossand (våningshus i Oddmund Viks vei 12, nå: 20) som eide et bruk på løkke B, «Solbakken», som han hadde kjøpt av kjøpmann og skipsreder Jacob

Stokkaveien 33. Bygget for Mette og Ole T. Eskeland i 1912/13.

Sarin Berner i 1889. Fossands løe lå i krysset Stokkaveien/Misjonsveien, der Økonom siden hadde et utsalg – og deretter Stavanger Sparekasse en filial. Ole Eskeland bygde murhuset i Stokkaveien 33 i 1914, men allerede i 1917 solgte han det til Stavanger kommune for 45 000 kroner. Kommunen brukte huset som en underavdeling av Stavanger sykehus, en avdeling som fungerte som sykehjem og på folkemunne ble kalt «Det Kroniska» da det var lite mer legene kunne gjøre for pasientene som fikk plass der. Noen pasienter ble riktignok overført fra Det Kroniska til kommunens aldersog sykehjem, men i 1932 ble sykehuset i Stokkaveien lagt ned. Siden fikk Husfordelingsnemnda nytte huset til sine kontorer. Fra 2003 ble huset brukt som botrening for rusmisbrukere i et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon og Stavanger kommune. Men dette tiltaket var lite vellykket og ble raskt avviklet. 21

Hverdagsmestring – for bedre selvfølelse Ingen medisiner i verden kan erstatte mestringsfølelsen. Ingen tablett kan erstatte følelsen av å ha fått tilbake noe du trodde du hadde mistet. Av Vigdis By

Ordene tilhører Angela McNeill Benestad, virksomhetsleder ved Tasta hjemmebaserte tjenester. Etter ett år med hverdagsmestring ser hun at 80-, 90- ja til og med 100-åringer kan trene seg tilbake til å kle på seg selv, lage mat og klare seg med mindre hjelp enn før. Vekk fra hjelpefellen Det handler om å komme seg unna hjelpefellen. Tenk deg at du faller og brekker lårhalsen. Tenk deg så at du får hjelp til å klare deg i hverdagen. Du får hjelp til å handle, til å dusje, til å hente avisen. Til slutt er du blitt så vant til den hjelpen at du ikke klarer deg uten. Er ikke det behagelig da, å bli tatt vare på og oppvartet resten av livet? De fleste av oss foretrekker å klare seg selv. Å ikke kunne utføre hverdagslige oppgaver selv er det samme som å miste selvstendigheten sin.

å være altfor mye på tilbudssiden det samme som å gi en bjørnetjeneste.

– Før var det sånn. Hvis du fikk en tjeneste, for eksempel hjelp til å dusje, så ble du værende med den hjelpen selv om du med opptrening hadde klart å dusje selv igjen. Nå tenker vi heller at du skal få hjelp den tiden du trenger det, sier prosjektleder for Leve HELE LIVET, Stine Johansen Haaland.

– Å gi opptrening, opplæring og eller hjelp til selv å mestre daglige aktiviteter er en smartere måte å jobbe på fordi innbyggerne klarer seg selv bedre. Det er det vi alle helst vil; å klare oss selv. Det handler om selvfølelse og livskvalitet, sier Stine. Hverdagsrehabilitering kom først, en helt ny tjeneste for personer over 65 år med redusert funksjon. Tjenesten er for nye brukere eller brukere med nylig oppstått funksjonssvikt. Det handler om tidlig innsats. Med hverdagsrehabilitering kan brukerne få opptrening i fire uker slik at de klarer å utføre sine daglige gjøremål selv igjen.

Smartere måte å jobbe på Det er gjerne kjekt å gi hjelp, samtidig som det er kjekt å motta hjelp. Men i det lange løp er det

Ny måte å tenke hjemmesykepleie på Hverdagsmestring er basert på samme tanke, men er en ny måte å utføre hjemmesykepleien

Stine og Angelika.

på. Tidligere var hjemmesykepleierne mest opptatt av hva de kunne gjøre for brukerne. I dag er de opptatt av hva brukerne kan klare selv. – I Stavanger er vi opptatt av at du skal være mest mulig selvhjulpen og kunne klare seg selv lengst mulig i ditt eget hjem, sier Stine Johansen Haaland. Leve HELE LIVET kalles omleggingsprosessen, basert på det danske motsvaret Lengst muligt i eget liv. Hverdagsmestring Stavanger kommune har hatt hverdagsrehabilitering siden 2013, som et ledd i Leve HELE LIVET. Hverdagsmestring ble innført som arbeidsmåte for ett år siden. Erfaringene er gode. De tiltakene hjemmesykepleien tidligere brukte

mye tid på, som å lage måltider, er gått ned. Brukerne lager nå i større grad maten selv. Også det å ta av og på elastiske strømper bruker de som kommer innom mindre tid på nå. Men stømpepåtrekkere og opplæring klarer flere enn før å gjøre dette selv, forteller Stine. – Noen trenger en ekstra motivasjon for å utføre oppgavene selv. Mange liker ikke o rdet opplæring. De er kanskje mange og sytti år og synes det er rart å få «opplæring i dusj». Kanskje vi heller skal bruke «veiledning». Det viktige er å få formidlet hvordan de skal klare å gjøre aktiviteter etter at f. eks. balansen er endret. Eller lære å bruke hjelpemidler, slik at man f. eks. rekker såpen om man sitter på en dusjkrakk, forteller hun. 23

Tilrettelegging viktig Det hender en gang i blant at hjemmesykepleierne kommer sent til avtalen med en bruker. Uforutsette ting kan skje som gjør at den eldre damen som får hjelp til å kle på seg hver morgen til slutt står opp og kler på seg selv før hjemmesykepleieren kommer. – Kanskje klarer hun mer enn hun tror. Da er det viktig for oss å tilrettelegge slik at hun kan klare å kle på seg selv. For eksempel ved at vi kommer innom kvelden før for å finne klær og legge dem fram, sier Angela McNeill Benestad. Hun sier brukerne stort sett er positive til å gjøre aktiviteter og oppgaver selv i stedet for å motta hjelp. – Men enkelte er det for sent for. Noen har fått passiv hjelp for lenge. Vi kan ta en liten kamp med dem, men vi tar ikke en stor kamp for å prøve å snu tankesettet deres, sier hun. Aldri for sent Likevel er det ikke slik at de eldste er tyngst å jobbe med. Nei, en motivert 90-åring kan være mye mer mottakelig for opplæring og trening enn en initiativløs 60-åring. – Til og med en 100-åring kan ha utbytte av å trene på å klare seg selv. Det er ikke sånn at om du tipper en viss alder så er du ubrukelig, understreker Angela. Den kritiske fasen er likevel i alderen mellom 80 og 90. Disse lever på viljen og kan miste motivasjonen og gi opp. – For denne gruppen er rutiner viktig. Rutiner skaper trygghet og gjør at de klarer å utføre hverdagslige handlinger selv. Står opp og setter på kaffe. Går ut og henter avisen. Systematikken er med på å gjøre at de klarer seg selv. 24

Viktig hverdagsstimuli Tidligere var oppfatningen gjerne at hvis du brekker lårhalsen så er løpet kjørt. Men trening virker også på en gammel kropp. – 80- og 90-åringer er fullt i stand til å trene seg opp til å klare seg selv etter et lårhalsbrudd. Et slikt brudd er et sjokk for kroppen og et sjokk mentalt. De blir gjerne ikke helt som før, men jeg vet om mange 80-åringer som har fått ny hofte og har klart seg godt etterpå, sier Angela. En av oppgavene til hjemmesykepleien er å få de pårørende med på tanken om at deres gamle mor eller far skal utøve noen av oppgavene i hjemmet selv. De aller fleste er svært positive til den gamle skal prøve å gjøre oppgavene selv. – Bare det å gå å handle er en viktig hverdagsstimuli. Lage handleliste, sjekke kjøleskapet, det er hjernegymnastikk. Det er ikke bare hvis vi eller de pårørende overtar den oppgaven. Det er ikke så mye som skal til for at folk skal holde seg i gang lenger. Det å komme seg ut og se folk er viktig. Hvis vi skjermer og overtar for mye så fratar vi de gamle viktig stimuli, understreker Angela.

Hvor ble humanismen av? Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

I forbindelse med at det skal komme en stortingsmelding om de humanistiske universitetsfagene, skriver Gudmund Hernes i Morgenbladet nr. 5/16 om sin bekymring for hvordan dominerende økonomiske krefter kan sette vår identitet under press. Humanismen forteller om det levde liv, eget og andres, før og nå – hva folk har tenkt, følt og skapt, og deres syn på hvordan liv bør leves. Hvordan vi har det avhenger ikke bare av oss selv. Det er også avhengig av spenningsfeltet mellom hver enkelt av oss og samfunnet vi lever i. Hvilke rammevilkår gis oss egentlig? Er det grunnlag for Gudmund Hernes sin bekymring? Har vi et samfunn som skaper «tapere»? Stavanger kommune er en betydelig samfunnsaktør. Enten vi er unge eller gamle kan vi ikke tenke oss et liv uten tjenestene som ytes, og de fleste av oss betaler vår skatt uten motforestillinger. Humanismen gir seg for eksempel utslag i kommunens slagord «Leve hele livet». Slagordet med tjenestene som følger, er et tydelig signal om at det er viktig å finne balansen i spenningsfeltet mellom hva vi må gjøre selv for å ha et godt liv og hva slags samfunnsansvar samfunnets institusjoner bør ha. En annen samfunnsaktør er DnB, Norges største finanskonsern med et årsresultat for 2015 på 24 milliarder kroner, en økning på 4 milliarder fra året før. Hvordan definerer så DnB sitt samfunnsansvar, slik at vi kan leve våre liv og ta vare på viktige verdier og tradisjoner? Slik det ser ut på deres nettside, handler samfunnsansvaret først og fremst om å forvalte storkapitalen på en måte som kalles lønnsomt. Et eksempel er Sparebankstiftelsen DnBs 100% oppkjøp av Amedia fra LO, Telenor og Fritt Ord. I pressemeldingen 22.02.16 uttaler stiftelsen at lokalavisene er av stor betydning for

lokalsamfunnene. Samtidig presiseres det at alle disse lokalavisene må drive økonomisk ansvarlig. DnBs forståelse av lønnsomhet har også gitt seg utslag i at banken skal legge ned 59 filialer. 600 personer mister jobben, og de mener at «kontantenes tid er forbi». Hva slags rammebetingelser gir så dette for hver og en av oss? Er det slik at Gudmund Hernes får rett i at dominerende økonomiske krefter kan sette vår identitet og verdier under press? Bør en ny stortingsmelding om utdanningene inneholde krav om at økonomistudentene må ha et betydelig innslag av humanistiske fag? Hva om alle bankene mener at vi ikke trenger kontanter og kan klare oss med nettbank og kort som betalingsmiddel? Vi over 67 år har fått et enklere liv både med nettbank og kort – og nå tilbys vi til og med mCASH via mobilen for å betale til venner og andre, men kontanter må vi ha. Uten vil viktige verdier gå tapt. Jeg tenker på mitt liv i relasjon til andre som å • • • • •

gjøre opp når noen har handlet for meg i noen kroner til barnebarna når de dukker opp g kjøpe lodd av de som kommer på døra gi til bøssebærere kjøpe i kioskene til alle frivillige lag og foreninger • betale for oss på dagsturene i turistforeningen • gi til tiggere • kjøpe Asfalt og mye mer Vi må kunne forvente av bankene at de ikke undervurderer kundene sine verdier og viser et menneskelig ansikt. De skal ikke få ødelegge hverdagen vår der kontantene er et symbol på en humanisme som vi vil formidle til generasjonene etter oss. 25

En Minnebok – et flott bidrag til ideen om Aktivitetsdosetten Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal – Foto: Lene Berge Førlund

Daglig leder ved Domkirkens sykehjem, Brit Munte.

I mars i år ble Minneboken lansert i peisestuen på Domkirkens sykehjem. Grunnen til at lanseringen ble lagt til akkurat dette sykehjemmet, er at den daglige lederen ved sykehjemmet, Brit Munthe la til rette for å prøve ut ulike måter beboerne og dagsenterbrukerne kunne minnes tilbake på hendelser gjennom et langt liv. Måten ble denne Minneboken. Minneboken er et samarbeidsprosjekt mell om MUST Stavanger Maritime Museum v/konservator Anne Tove Austbø og Aktivitetsdosetten v/Lone Kolby. Aktivitetsdosetten er en metode som skal sikre at beboere på sykehjem får en mer innholdsrik og verdig hverdag. Noen av Mortepumpens lesere vil huske tidligere omtale av Aktivitetsdosetten. På syke hjemmene i dag er det mange beboere som har en passiv hverdag. Beboerne har få stimuli utover pleie, mat og medisin. Medikamenter og 26

manglende stimuli fører ofte til passivitet. Fellesaktivitetene som foregår, kan ikke fullt ut tilfredsstille alle. Aktivitetsdosetten med en rekke systematiske aktiviteter har vist seg å ha en helsebring ende effekt. Minneboken er et flott bidrag til aktiviteter som kan legges inn i den ukentlige Aktivitetsdosetten til den enkelte beboer. Anne Tove Austbø og Lone Koldby har samlet en rekke av museets bilder og satt de sammen med assosiasjonsord som skal vekke minner og gjenkjennelse. Ikke minst egner boken seg for å få til «den gode samtalen» – enten det er mellom beboerne/brukerne og de ansatte eller når slekt og venner kommer på besøk. Og for de unge ansatte kan det bli litt av en historieoppdatering! Den fine og enkle grafiske utformingen står Asbjørn Jensen for. Samarbeidsprosjektet på tvers av sektor og

En begeistret Thor-Cristian Haugland fra SpareBank 1 SR bank.

Forfatterne av boken, Anne Tove Austbø (til v.) og Lone Koldby.

fag kom i stand takket være SpareBank 1 SRbanks finansielle støtte. Banken har også gjort det mulig å gi boken i gave til alle byens aldersog sykehjem. På lanseringsdagen uttalte konserndirektør kommunikasjon Thor-Christian Haugland at banken ønsker å vise at de bryr seg om lokalsamfunnet. De ønsker å være med på prosjekter som kan gjøre en forskjell for mange. Avslutningsvis ble det slått fast at Minne boken blir et verktøy innen reminisens som kan

brukes til å sette igang samtaler, vekke gjenkjennelse og styrke livshistorien til den enkelte. I ettertid måtte jeg slå opp ordet «reminisens»: Minnelse, oftest ubevisst etterklang av opplevelse eller inntrykk. Kanskje Minneboken kunne være interessant for noen og enhver av oss? Den er lett å få tak i ved å enten kjøpe den på Stavanger Maritime Museum eller hos Aktivitetsdosetten. Den koster kr 350,. 27

Gleden og rikdommen i musikken Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal Foto: Peter Adamik

Den internasjonale kammermusikkfestivalen i Stavanger kunne feire sitt 25-årsjubileum i fjor. Festivalens opphavsmann, cellisten Truls Mørk mente at det måtte være mulig på ettersommeren å skape en oase for travle musikere i verdensklasse. Her kunne de arbeide, spise og leke sammen – og det de skapte, skulle være overraskende og storslått. Og ingenting ville være bedre om suget fra et begeistret publikum kunne gi musikerne enda mer energi. Gjennom årene har tradisjonen med å sette sammen nye musikergrupper stadig fått utvikle seg. Repertoaret har blitt rikt og er i stadig utvikling. I 2009 ble bysbarnet og pianisten Christian Ihle Hadland kunstnerisk leder for festivalen. I år deler han oppgaven med den allsidige fiolinisten fra Lillehammer, professor Jan Bjøranger, Mortepumpen var så heldig å få en samtale med Tone Veen, styreleder for stiftelsen International Chamber Music Festival Stavanger og ass. kunstnerisk leder Jan Bjøranger. «Publikumsbygging er ett av festivalens strategiske 28

fokusområder, og det er en målsetting å kunne trekke et bredere lag av folket til festivalkonsertene», sier styrelederen. Begge er opptatt av at flere skal få gleden av å oppleve musikk de kanskje ikke kjenner så godt fra før. De vet også at potensialet her kan utgjøre rundt 35% av den voksne befolkningen. I programmet som nå foreligger for 16. – 21. august, vil det vil være noe for enhver smak. Musikk som en gave Professor Bjøranger som blant annet underviser ved institutt for musikk og dans, UiS, er opptatt av at publikum skal kunne gjenkjenne noe ved å høre musikk. Det finnes mange verktøy for å få fram musikken. Det kan være tilstrekkelig med musikk fra mobiltelefonen. Uansett vet han at menneskene får assosiasjoner når de hører musikk. Det er som å ligge på marken og se opp på skyene. Det er vår egen erfaringsbakgrunn som gir oss de forskjelligste assosiasjoner og følelsen av å ikke være alene i vår fantasiverden, Slik kan musikk bli en gave – og kanskje mest for oss

som har levd en stund og har mange muligheter for gjenkjennelse. Et inkluderende og rikt musikkliv Den 48 år gamle professoren er godt kjent med at konserter med klassisk musikk har virket ekskluderende ved at det settes krav til hvordan man skal oppføre seg på en konsert og hvordan man skal kle seg. Slik han ser det, er nøkkelen til en god opplevelse at de kunstneriske festivallederne borger for musikere på høyt nivå. Samtidig vil han fremelske lekenheten og vise kjærligheten til musikken. Og det må lages mange møteplasser. Konsertsalen skal aldri være det eneste stedet for formidling av klassisk musikk. Som leder for orkesteret 1B1 er han bevisst på at dersom klassisk musikk skal overleve, kan ikke orkester- og konsertrutinene fortsette på samme måte. 1B1 består av ca. 70 musikere fra Bergen, Stavanger og Kristiansand som har et inderlig ønske om å spille sammen og gjøre hverandre gode. Lekenheten, nysgjerrigheten og ikke minst kjærligheten til musikken lager en

avslappet stemning som fort kan smitte over på publikum. Slik kan det å lytte til musikk skape assosiasjoner og sammenhenger. Vi kan bli mer enn bare oss selv, og jålete etikette blir fort glemt. Mange av ideene fra 1B1 har Bjøranger tatt med seg inn i Kammermusikkfestivalen. Meloditime På Mortepumpens bakside denne gangen kan dere lese om «Meloditimen» som er en del av kammermusikkfestivalens program dette året. Bjøranger er overbevist om at selv om Mortepumpens rundt 11000 lesere samlet sett har begrenset erfaring med klassisk musikk, vil meloditimen gi rike assosiasjoner til mange faser i livet. Minnene vil strømme på og nysgjerrigheten til musikken vil kanskje bli så stimulert at dere gjerne også vil oppsøke konsertene som skal være i Stavanger domkirke, Zetlitzsalen i Stavanger konserthus, Sola Ruinkirke, Utstein Kloster, på Skur 2, på Skeiloftet i Sandnes og i foajeen på Institutt for Musikk og Dans disse augustdagene. God fornøyelse! 29

Frivillig arbeid på Slåtthaug sykehjem Tekst og foto: Bente Hildeng Næss

Mortepumpen var invitert til Slåtthaug sykehjem for å oppleve litt av det frivillige arbeidet som skjer der og den betydningen det har for beboere og dagsenter brukere ved sykehjemmet. I første omgang var det for å treffe en gruppe fra Madla sanitetskvinners forening. Men mens jeg ventet på dem, kom Jorunn Malde og en av beboerne tilbake fra dagens tur. Jorun Malde var lenge sykepleier i eldreomsorgen, de siste årene på Slåtthaug. Hun så at mange beboere hadde et ønske og behov for å komme ut på småturer i nabolaget. Dette behovet var det liten tid til å dekke for de ansatte fordi de faste rutinene og oppgavene tok hele arbeidstiden. Hun bestemte seg for å gjøre dette som frivillig da hun gikk av med pensjon. Hun har nå holdt på i fem år og har ikke tenkt å slutte. En gang i uken går hun fire turer med fire forskjellige beboere, noen i rullestol, noen med rullatorer og noen med stokk. Dette er tydeligvis et godt tilbud til beboere som ikke kan komme seg ut på tur alene . Hun hjelper også til med å følge beboerne fra avdelingene til andakten som foregår en gang i uken. Sanitetskvinnene jobber på en litt annen måte. Men motivet er det samme, å gi beboerne en avveksling og deltakelse i en felles aktivitet. Initiativet kom også her fra egne erfaringer. Flere hadde hatt nære slektninger som var beboere på sykehjem. Da hadde de sett behovet for avvekslinger i hverdagen som ikke sykehjemmets ansatte hadde kapasitet til å gjennomføre innenfor arbeidstiden. Dette ble tatt opp i sanitetskvinnenes avdeling på Madla. De nedsatte en gruppe på tolv medlemmer som skulle planlegge og gjennomføre ulike tiltak. Hver onsdag kommer fire av dem for å arrangere 30

Konsentrert aktivitet ved bordene.

bingo. Denne onsdagen er det Ingeborg Mikalsen, Hanne Pedersen, Kjellaug Jøssang og Elsa Fjelde som er i aktivitet. De ankommer i god tid, fordeler oppgaver og henter beboerne som ønsker å være med, ned til dagsenteret. Det var vel tyve dagsenterbrukere i tillegg til beboere, fire ansatte og de fire frivillige som deltok. De frivillige hjalp dem som trengte det i spillet. Det ble tid til både spill, hyggelige samtaler og til slutt premier til vinnerne. Jeg traff en eldre lærerkollega som fortalte at alle slike tilbud ga gode opplevelser, så hun velger å benytte seg av dem. Etter vel en time var det hele over og de frivillige fulgte beboerne tilbake til avdelingene eller til en ny aktivitet. Etter at jobben var gjort, traff jeg de frivillige igjen til en liten samtale. De fortalte at denne aktiviteten har de holdt på med i 7-8 år og har ingen planer om å slutte. De trives med det og føler at de får mye tilbake for innsatsen fra samværet med beboere og personalet. I tillegg

Dagens dugnadsgjeng fra Madla Sanitetsforening.

til denne ukentlige aktiviteten er Madla Sanitetsforening også involvert i andre tiltak. En lørdag før jul arrangerer de en formiddagsfest med kaffe, kaker, musikk og hygge for beboerne. Før jul er de også med beboerene på en tur til Madla Amfi der de går på kafé og handler dersom noen har behov for det. Til slutt var det tid for en avsluttende samtale med Bente Amundsen, aktivitør ved syke hjemmet. Det var hun som tok kontakt med Mortepumpen for å fortelle om det frivillige arbeidet, og kanskje spesielt om innsatsen til Sanitetskvinnene på Madla. Hun er kontaktperson og organisator for de frivillige. Hun forteller om et aktivt og variert frivillighetsarbeid ved sykehjemmet. I tillegg til Madla Sanitetsforenings innsats har de besøk av ulike grupper og enkeltpersoner. Oppgavene er ulike, noen serverer frokost og sørger for ekstra hygge rundt måltidet en gang i uken, noen er med i bussgruppen som en gang i uken drar på turer i omegnen. Det er også bibelgruppe og sanggruppe. I tillegg har de flere besøksvenner . Det er også et godt samarbeid med menighetene i Madlamark og Revheim. Det holdes andakt en gang i uken. Både barnehage og skole kommer jevnlig på besøk.

For sykehjemmet er dette svært verdifullt, men det krever god organisering og en positiv holdning fra personalet til det frivillige arbeidet. For å vise hvor betydningsfullt det frivillige arbeidet er for sykehjemmet, inviteres de til fest før jul og til St.Hans. Her treffes de ulike frivillige og personalet til hyggelig samvær, god mat og underholdning. I tillegg arrangerer sykehjemmet tematimer for de frivillige der aktuelle emner innen eldreomsorgen tas opp. Felles for de frivillige som jeg snakket med, var at utgangspunktet for innsatsen var kunnskap om livet på et sykehjem som de hadde fått gjennom tidligere ansettelsesforhold eller som pårørende. De hadde sett et behov hos beboerene for en variasjon og mer aktivitet i hverdagen. De visste at det ikke var mulig for de ansatte å dekke dette behovet i arbeidstiden. Denne kunnskapen hadde de spredt til venner og kjente og på den måten fått med seg flere i frivillig arbeid. Motivasjonen til videre innsats fikk de fra samværet med beboerne. Det var tydelig at dette var en innsats de ønsket å fortsette med og som de anbefalte andre å bli med i. 31

Stavanger: Navnet kommer av formen på fjorden Av Reidar Frafjord

Den følgende utredningen er tilegnet høgskolelektoren, forskeren og navnegranskeren Kåre Flokenes som døde 9. august i fjor, nesten 87 år gammel. Artikkelen bygger i alt vesentlig på hans store språkvitenskapelige verk: «Stadnamn i Askvoll» – Da arkeologen, professor Anton Wilhelm Brøgger, i 1915 utgav boken:»Stavangers historie i middelalderen», kunne man lese følgende om bynavnet: «Byen har navn av fjorden, Stafangr, et gammelt navn, hvorom professor Magnus Olsen her velvilligst meddeler: Stafangr har sandsynligvis oprindelig været navn paa den lille vaag som fra nord gaar ind til Stavanger. Navnet er sammensat av angr, fjord, vik og stafr, stav. Første led stafr, har vistnok hensyn til den temmelig smale vaags rette løp. Stavanger er ogsaa navn paa en gaard i Askvold sogn i Søndfjord og paa en gaard i Svanø sogn litt nordenfor. Begge disse gaarder ligger ved mindre fjorde. Paa begge steder uttales gaardsnavnet nu i sammendraget form Staang.» I hovedtrekk var det få som rokket ved Magnus Olsens forklaring på Stavanger-navnet i de 50–60 år som nå fulgte, men i 1975 utkom professor Knut Helles bestillingsverk for Stavanger kommune: «Stavanger fra våg til by.» Etter grundig drøfting av Stavangernavnet, og med tilslutning fra den svenske stedsnavnforskeren, professor Gösta Holm, fremlegger Helle her en helt ny, radikal hypotese når det gjelder første leddet. Han kon32

kluderer: «Vågen er derfor å foretrekke som den opprinnelige angr. Helst var det Valbergets bratte og iøynefallende skrent mot Vågen som gjorde den til Staf-angr.» «Den stavrette» At stafr har gitt navn til fjell- og høydeformasjoner i Vest-Norge er utvilsomt godt belagt. Men at en vertikal komponent, som Valberget, skulle kunne karakterisere det horisontale, maritime elementet, angr, har jeg personlig vanskelig for å fordøye. Det vanlige i tostavings angr-navn, som for eksempel Stavanger, er at første leddet har en adjektivisk funksjon og beskriver det siste leddet. Vi vil da få betydningen «den stavrette», og hele navnet kan leses som «den stavrette fjorden», en tolkning som er i overensstemmelse med den som Magnus Olsen kom frem til. Om dette forholdet skriver Helle: «Muligheten for en horisontal, liggende stav kan vi riktignok fort eliminere. Den er svakt belagt på forhånd». Det er vanskelig å følge Helle når han antyder at de to Stafanger-navnene i Sunnfjord kan forklares i analogi med for eksempel Stavaland i Bjerkreim og Stavneset i Ryfylke.

Spørsmålstegn Professor Helles hypotese kan fortone seg slik at det ikke lenger er et karakteristikum ved fjorden som står i fokus, men en lokalitet på land, Valberget. På den måten blir sisteleddet tonet ned, mens førsteleddet blir sentralt. De to leddene kan følgelig oppfattes som isolerte fra hverandre, og sammenstillingen virker kunstig. I 1999 utkom så førnevnte, grundige stedsnavnbok hvor det stilles spørsmålstegn ved Helles hypotese, forfattet av cand. philol. Kåre Flokenes (1928-2015): «Stadnamn i Askvoll». I denne boken tar han bl.a. for seg de to ovennevnte områdene i Sunnfjord som hette Stafangr i gammelnorsk tid. Flokenes vokste opp i dette området; han forsket på stedsnavn i over 50 år, og ikke minst studerte han gjentatte ganger disse fjordene/ stedene fra sjøen. «Veiens navn» Han var derfor som få andre i stand til å trekke fruktbare sammenligninger med Stavanger- navnet her sør. På et vis fortsatte han der professor Magnus Olsen sluttet, samtidig som han hadde sterke motforestillinger mot den etter hvert vanlige oppfatningen av opprinnelsen til Stavanger-navnet som professor Helle la frem for offentligheten. Professor Olsen anså Stafangr-navnene som «veiens navn» og fremholdt at de hørte til de eldste navnene i vårt land. Lektor Flokenes videreførte dette synspunktet og hevdet at disse, som alle andre angr-navn, fra Stavanger i sør til Varanger i nord, opprinnelig ble laget av folk som rodde eller seilte langs kysten. De var ikke bare navn på trange fjorder eller våger, et faktum som navnene Varanger og Porsanger vitner om. Kåre Flokenes poengterte at Tungenes,

nordvest for Stavanger, i eldre tider hette Tungur, og han hevdet at det er staven (eller den rette strandlinjen) fra Tungenes og innover til Vågen som er navnegrunnlaget. Folk som seilte langs kysten, slet seg ikke inn i det indre av Vågen til Valberget for å finne en såkalt stav, slik at de kunne navngi fjorden utenfor. Viktig for sjøfarende Navnene langs kysten ble gitt fra skipsleia og måtte være så karakteristiske at når de sjøfarende fikk øye på de enkelte stedene, skulle de alltid kunne orientere seg. Det var nødvendig med nøyaktige opplysninger om områdene de passerte, slik man til enhver tid var klar over hvor man befant seg. Sjøfarende langs kysten hadde i eldre tider kun ett hjelpemiddel når det gjaldt å holde rett kurs, og det var stedsnavnene. Følgelig var det svært viktig at det ble stilt store krav til navngiverne, slik at stedsnavnene ble så bra at folk skulle kunne vite eksakt hvor de var. Bare på den måten var det mulig å seile leia eller Nordvegen, som er navnegrunnlaget for Norge. Det sier seg selv at stedsnavnene måtte være navn på steder som lå i skipsleia, eller som var lett synlige fra denne. Navn på lokaliteter som ikke engang i godvær kunne skimtes fra leia, var ikke brukbare, fordi man da raskt kunne risikere å komme ut av kurs. Tungenes Da Kåre Flokenes beskrev Stafangr-navnene i Sunnfjord, bemerket han at de inneholdt opplysninger om både rette strandlinjer og om rent farvann i et område som strekker seg så langt som «staven» rekker, og dette har alltid vært viktig informasjon for dem som i storm og uvær måtte søke ly. Også området fra Tungenes og innover mot Vågen 33

kunne oppfattes som en «stav» av folk som seilte, og her var det også flere viker hvor man kunne søke nødhavn. I henhold til Flokenes´ påstander tror jeg heller ikke at det var stedet Stafangr som Arnor Jarleskald tenkte på da han i lovkvadet til kong Magnus Olavsson i 1040-årene utbasunerte: «Du styrte de stive stavner nordfra fra Stavanger til Daneveldet.» Etter å ha kommet gjennom Karmsundet og over Boknafjorden hadde skipene nådd Tungenes, et gammelt sjømerke og orienteringspunkt i forhold til en stavrett fjord. Det som den gang eventuelt var bebyggelse inne i Vågsbunnen, var ennå langt fra bystatus og kunne ikke sees fra skipsleia! Flokenes er uenig med Helles påstand om at «det er analogien fra de mange stående fjell,- høyde-, steinstavene i Vest-Norge og i landet for øvrig som gjør det mest nærliggende å søke etter en naturformasjon bak første ledd i Stavanger-navnet.» Han trekker bl.a. frem at det langt inne i Stongfjorden ligger et nes som i strandlinjen kalles Stafsnes. Knut Helle er inne på tanken at det er det neset som gir grunnlag for Stafangr. Til dette repliserer Flokenes at nevnte nes ikke kan sees fra skipsleia, og da var det ikke til noen hjelp for sjøfarerne. Valangr? I sin språklige tolkning av Stafangr-navnet stiller han seg også spørsmål om hvordan Helle kan hevde at Valberget i byen Stavanger kan gi grunnlag for navnet Stafangr. Det hadde ikke vært nok at berget hadde hatt betegnelsen Stafberg, for dette berget ligger så langt inne i det som i dag kalles Vågen at de sjøfarende ikke kunne se det når de seilte i leia utenfor. Dersom Valberget skulle kunne ha gitt fjorden og senere byen navn, måtte

Gammelt kart over Nord-Jæren og Stavanger. Bemerk den temmelig beine linjen fra Tunge til Stavanger, med «innsmett» der skip kunne søke ly for uvær. (Fra «Stadnamn i Askvoll»)

navnet ha vært Valangr, av et opprinnelig Valbergangr, for i stedsnavn er det ofte slik at et midtledd faller ut, og man får en såkalt ellipse. Når man er kommet inn i det innerste av Vågen i det som fra lang tid tilbake hette Stafanger, har vi tatt en avstikker fra leia de sjøfarende seilte. Navnet Stafangr er gitt fra denne leia, er påstanden til lektor Flokenes, og er mye eldre enn byen Stafangr. Hans meget plausible konklusjon er altså at det er «staven», den rette strandlinjen fra Tungenes og innover mot Vågen, som har gitt oss grunnlaget for dagens Stavanger-navn. Kilder: Kåre Flokenes: «Stadnamn i Askvoll» (1999). Knut Helle: «Stavanger fra våg til by» (1975). Anton W. Brøgger: «Stavangers historie i middelalderen» (1915). En rekke samtaler med Kåre Flokenes om dette emnet.

En god vår på Bergeland Tekst: Marit Torheim

En stor takk til Tor Anda (nr. 2 fra venstre) som i over ti år har vært kursleder på Bergeland Bydelssenter.

Det er slutten av april og verken to- eller firbente, forstår helt hva værgudene styrer med. Vi opplever alt fra blest og vannrett regn til solfylte dager, med terrassekos og varme. Så er det plutselig nedbør i form av hagl, store som erter, og morgenfrost. Men like fullt smiler løvetannen i veikanten, små hvite «ulldotter» hopper og leker på beite og bjørken er begynnende lysegrønn. Til tross for forvirrende vær, er vi i en veldig fin tid. Våren er kommet og den fremmer livsglede, arbeidslyst og gir oss kanskje det lille ekstra «puffet», som kan få oss ut av sofaen og over dørstokkmila. Det er fortsatt mange kjekke aktiviteter her på Bergeland Bydelssenter, til tross for at kursene er ferdig for våren. Det vil si; «Rank og Glad» holder koken og fortsetter til vi stenger for sommeren. Fortsatt kommer det nye, fornøyde deltakere til denne gruppen. Det syns vi er veldig kjekt! Vi har fått ny lærer på Treskjæringskurset til høsten. Jostein Tvedt har tatt over etter Tor Anda, pensjonisten som valgte å pensjonere seg… Vi har hatt gleden av å hatt Tor Anda her i 10 år og han vil bli savnet, men alle gode ting har en slutt. Vi ønsker å sende ham en stor takk for

verdifull innsats for både kursdeltakere og for oss på Bergeland Bydelssenter. Heldigvis har vi fått en svært god erstatter i Jostein Tvedt. Han er svært dyktig og vi gleder oss til nye, spennende kursdager, med Jostein ved roret! Det skjer mye på den kulturelle fronten for tiden. Vi hadde nettopp besøk av Drollekoret og det er jo alltid like vellykket. «En lun time» med Kjell Reianes og Camilla Maria Myrås ble akkurat like flott som forventet. Dette er et samarbeid med «Den kulturelle spaserstokk» og vi vet at mange institusjoner i Stavanger kommune har hatt gleden av et besøk fra disse to. På den årlige hage- og hattefesten, som holdes 13. juni, kommer et nytt og spennende underholdningspar. Nok en gang er det et samarbeid med Den kulturelle spaserstokk, som tilbyr konserten: «Schlager & Kanari» med Eli Odland og Ingvild Storhaug. De presenterer nydelig musikk fra 20–60-tallet. Vi gleder oss nå til fine sommerdager, kos i hagen, småturer i nærområdet og ellers alt det gode livet kan by på. Vi vil ønske alle en strålende sommer og hjertelig velkomnen til Bergeland Bydelssenter 35

Arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i Stavanger Tekst: Gunnar Skadberg

Bergenseren Jacob von der Lippe ble biskop i Kristiansand stift, og i den rollen fikk han i august 1866 gleden av å vigsle St. Petri kirke som sønnen Conrad Fredrik von der Lippe hadde tegnet. Foto: Misjonshøyskolens arkiv i Stavanger.

I løpet av 2016 skal Stavanger markere at det er 150 år siden St. Petri kirke stod ferdig på Hospitalsberget. Denne artikkelen forsøker å gi et bilde av mannen som for sitt indre så dette stilfulle bygget i rød teglstein før han formet det med sine blyanter. Conrad Fredrik von der Lippe var Stavangers første fastboende profe sjonelle arkitekt. Han var født i Kristiansand 8. oktober i 1833 som sønn av biskop i Kristiansand stift (som også omfattet Rogaland), Jacob von der Lippe og hustru Ingeborg Erichsen. UTDANNELSE Etter å ha fullført studenteksamen i hjembyen, studerte Conrad Fredrik von der Lippe, i årene 1851-1853, arkitektur ved den polytekniske skolen i Arkitekt Conrad Fredrik Hannover under den von der Lippe bodde i Stavanger i årene 1859berømte arkitekten 1870. Foto: Universitets Conrad Wilhelm Habiblioteket i Bergen. ses ledelse. «Fritz» von der Lippe som den norske studenten foretrakk å kalle seg i Tyskland, fikk også med seg kortere studieopphold i Hamburg, Darmstadt, Berlin og Wien. I 1856 var arkitekt von der Lippe tilbake i Kristiansand der han startet sitt eget arkitektfirma som den første utdannede arkitekten i 36

hjembyen, men allerede i 1857 startet 24 åringen samme type praksis i Stavanger. BYGNINGSINPSEKTØR VON DER LIPPE TIL STAVANGER Fra 1859 til 1870 var Fredrik von der Lippe bygningsinspektør i Stavanger. Formannskapet ville gjerne ansette ham som stadskonduktør, men amtet ville ikke bidra økonomisk til dette. Som et kompromiss ble von der Lippe derfor ansatt som konstituert stadskonduktør med en årslønn på 200 spesidaler. Arbeidet hans innebar ansvar for nyoppføring av nye bygninger og rehabilitering av gamle. I kontrakten han inngikk med kommunen, måtte han også påta seg oppgaven som veiinspektør når dette var nødvendig. For å spe på lønnen, påtok von der Lippe seg også vervet som tegnelærer ved Stavanger offentlige tegneskole fra 1. januar 1858.

ARKITEKT VON DER LIPPES VIRKE I STAVANGER Sommeren 1858 fikk von der Lippe ansvar for nedriving av Gabriel Jonasens hus på Stranden (Nedre Strandgate 44-46). Materialene fra det gamle huset skulle deretter nyttes ved oppføring av Sandvigen skole (Løkkeveien 128), en bygning von der Lippe tegnet. I juli i 1859 la von der Lippe fram sine første tegninger til det som skulle bli ny fengselsbygning ved Torget, og i desember samme år påtok han seg oppgaven med å lage kart for utparsellering av Idsøestykket (området ved Pedersdalen eller Nytorget). Etter bybrannen13. mars i 1860, kalt «Storabra´en, fikk von der Lippe i oppgave å lage kart over det nedbrente området med nøyaktig angivelse av grunnarealet for de ulike husene. I ettertid har arkitekt von der Lippe først og fremst fått sitt navn knyttet til oppførelsen av St. Petri kirke som stod ferdig i 1866, men allerede i juli 1861 hadde von der Lippe klart et første utkast til ny kirke på St. Pedersgjerde. Byggingen av kirken startet i 1864 bl.a. ved hjelp av

St. Petri kirke er vel den mest kjente markøren arkitekt von der Lippe etterlot seg i Stavanger. Den prangende kirken stod ferdig på høyden av St. Pedersgjerde i 1866. St. Petri kirke fotografert fra øst og sør i desember 2015. Foto: GAS.

dyktige murere som von der Lippe hadde tilkalt fra Tyskland. Da kirken stod ferdig i 1866, var det arkitektens far, biskop i Kristiansand stift, Jacob von der Lippe, som 3. august dette året fikk gleden av å innvie kirken sønnen hadde tegnet. TYSKE MURMESTERE Vi har i alle fall navnene på to av murerne som von der Lippe rekrutterte fra Tyskland. Heinrich Johan Joachim Krøger var født i 1829 i Rostock i fyrstedømmet Mecklenburg-Schwerin, og han kom til Stavanger i 1860 sammen med sin murerkollega Heinrich Ernst Lehman som var født i Schlesien i Prøyssen i 1830. Lehmann fikk borgerbrev som murermester allerede 7. august i 1860. Den 9. mars i 1864 fikk også Krøger borgerbrev som murmester i Stavanger. Men allerede fra 1862 til 1864 hadde Lehman og Krøger hatt ansvar for oppføringen av fengselsbygningen og Stavanger Sparekasse på Torget. I 1864 påtok de seg også å lage ny ringovn ved Malde Teglverk som på den tiden var eid og ble drevet av konstituert politimester Lauritz Carl Aas. Fra 1864 til 1866 stod de to tyske murerne ansvarlige for oppførelsen av St. Petri kirke. Fra 1867 foregikk det en omfattende restaurering av Domkirken, ledet av arkitekt von der Lippe. Den som får anledning til å gå opp trappevangen som går fra koret opp til kirkens loft, vil kunne se at murstein fra teglverket på Malde ble nyttet også i Domkirken, og høyst sannsynlig var det «arkitektens murmestere» som var ansvarlig for murerarbeidene også i Domkirken. I 1872 overtok for øvrig Alexander L. Kielland teglverket på Malde. I 1877 hadde Krøger hovedansvar for byggingen av Børsbygningen som ble satt opp i Kirkegaten 6. Krøger var i 1867 også hovedansvarlig for murerarbeidet på Kongsgata 47-49, nr 47 for arkitekt von der Lippe og nr. 49 for teglverksbestyrer Aas. I 1893 var Krøger murmester også for første byggetrinn av Stavanger 37

Arkitekt von der Lippe ledet restaureringen av Stavanger domkirke i siste del av 1860-årene. Stolestader og pulpiturer (altaner) ble fjernet, og Thorvaldsens Kristus figur ble flyttet til St. Petri kirke mens Domkirken fikk glassmalerier på østveggen. Prekestolen til Andrew Lawrenceson Smith ble flyttet til sørsiden av åpningen mellom kor og skip. Mange mente at restaureringen var vel hardhendt.

«Solbakken» ble reist etter von der Lippes tegninger og stod ferdig i 1867. Bygningen var først landsted for skipsreder Jacob Sarin Berner fram til 1889 da Det norske misjonsselskapet kjøpte landsstedet for å nytte det som barnehjem for misjonærbarn. Navnet fikk eiendommen fra Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling om Synnøve Solbakken etter at forfatteren overnattet i dette huset natten mellom 8. og 9. august i 1868 da han var i Stavanger i forbindelse med en stor landsregatta. Foto: GAS.

Museum. Både Krøger og Lehmann giftet seg under oppholdet i Stavanger. Allerede i mai 1861 laget arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe tegninger som sitt første forslag til rehabilitering av Stavanger domkirke, og fra 1867 til 1870 ledet han den omfattende restaureringen av denne kirken. Den restaureringen av Stavanger domkirke som von der Lippe ledet fra 1867, ble i ettertid omtalt som «hardhendt» da arkitekten fjernet det meste av etter-reformatorisk inventar og førte kirken tilbake til de opprinnelige romanske og gotiske stilartene. Det meste av inventaret i kirken ble avhendet ved en auksjon. Kirkens smale korbue ble erstattet av en bredere ved hjelp av murstein fra teglverket på Madla, og korbuen ble deretter dekket med murpuss. Fredrik von der Lippe tegnet for øvrig også kirkene på Nedstrand og i Strand. Av andre bygg von der Lippe tegnet i Stavanger, nevner vi hovedbygningen og sekretærboligen på Misjonsskolen på Eiganesløkkene. Begge bygningene stod ferdig i 1864. Landstedet Solbakken (Brønngata 63) tegnet von

der Lippe for kjøpmann og skipsreder Jacob Sarin Berner (ferdigbygget i 1867). Videre var von der Lippe mester for tegninger til skipsreder Thomas S. Falchs hus som lå på hjørnet av Laugmannsgaten og Kongsgaten (siden Norges Bank), Stavanger Sparekasse (1862) og Kongsgaten 47 og 49 (1867) som ble sammenføyd i 1916. Paradis 4 tegnet von der Lippe for brødrene og malermestrene Salve og Peder Aanensen i 1870 (huset stod ferdig i 1872), hovedbygningen i Bjergsted (ca. 1858), ny fasade på Kirkegaten 15 (ca. 1860, fra 1905 holdt Stavanger Colonialhandel til i dette huset). I 1861 tegnet von der Lippe ny apotekergård for bysbarnet apoteker Knud Johan Winther Groth i Kirkegaten 19/21, men nytt hus ble bare reist på adressen Kirkegaten 19. Det er von der Lippe som også har tegnet gymnastikklokalet ved Kongsgård (1861), Jomfrustiftelsen (1867) ved Breiavatnet, Frøkenstiftelsen på Løkkeveien (1875), familiegravstedet til Kielland i Kleiva (1863) og han laget tegninger til ombygging av den gamle Rådstuen (Mariakirken) ved Domkirken (1865).

FAMILIEN VON DER LIPPE Arkitekt von der Lippe ble gift i Stavanger domkirke 5. juli i 1859. Sin kone, Johanna Louise Caroline Voigt, hadde von der Lippe truffet under sine studier i Darmstadt. Hun var født i 1837 og var fire år yngre enn mannen. Hennes far var «Captain» Ludvig Voigt. Under sitt opphold i Stavanger bodde familien von der Lippe først i Kielland-huset, Øvre Strandgate 8, det såkalte «Forberedelsen» der medlemmer i familien Kielland, i generasjoner, hadde tilbrakt sine hvetebrødsdager. Ekteparet von der Lippe fikk barna Ingeborg, født 25. mai i 1860, Ludvig Voigt ble født 6. juli i 1863, Johanna Marie Gerhardine ble født 25. april i 1866. Hun ble skoletannlege og bodde som voksen i Torvallmenningen 14 i Bergen. Før familien von der Lippe flyttet til Bergen ble også Jacob født i Stavanger 7. juli i 1870. Han ble siden skuespiller og garderobeinspektør ved Nasjonalteateret i Kristiania. Han var gift med Hanna Castberg (født i Skien i 1872). Dette ekteparet hadde i 1910 barna Frits (født i Bergen i 1901 og siden riksteatersjef) og Just Ebbesen (født i Kristiania i 1904). Vi føyer til at Frits von der Lippe (1901-1988) ble gift med Synnøve Reimers (1900-1990). De fikk sønnen Hermann von der Lippe (1930-2001) som ble sosionom og gift med Anni Wetlesen, og dette paret ble i 1964 foreldre til skuespillerinne Anneke von der Lippe som i november 2015, som første norske, ble hedret med den høythengende Emmy-prisen for stor skuespillerkunst. Yngste barn i familien til arkitekt Fredrik von der Lippe var Jens Andreas Holmboe som ble født i Bergen 19. februar i 1877. Han ble oppkalt etter overlege ved Bergen sykehus Jens Andreas Holmboe (født i Bergen i 1827). Jens Andreas Holmboe von der Lippe ble siden kunsthistoriker i Kristiania. Fra 1868 bodde familien von der Lippe i sitt nyoppførte hus i Kongsgaten 47, noe som skulle

bli skjebnesvangert. Ekteparet von der Lippes eldste sønn, Ludvig Voigt, druknet nemlig i Breiavatnet 2. august i 1869 da han var seks år gammel. Gutten hadde vært ute på vatnet i en robåt da han falt uti og ikke klarte å svømme til lands. Ludvig ble gravlagt fire dager seinere fra Domkirken. Lokalhistoriker Gunnar Wareberg fortalte at det ble søkt etter gutten ved hjelp av en hane som ble plassert i baugen på en robåt, for ifølge gammel overtro ville hanen gale når den stod over stedet der den druknede lå. KONGSGATE 47 Det var i 1867 Fredrik von der Lippe fikk kjøpe en tomt i Kannik av fogd Ambrosius Hansen i Kongsgate 45. Arkitekt von der Lippe tegnet sitt eget hus som altså fikk adresse Kongsgata 47, et hus familien von der Lippe kun bodde i fram til høsten 1870, men som ikke ble solgt før 1874 da fogd Wilhelm Olsen overtok det. Samtidig med at von der Lippe tegnet hus til sin egen familie, laget han tegninger til et tvillinghus på nabotomten, Kongsgaten 49, for amtmannssønn, forretningsfører i Stavanger Sparebank og konstituert politimester i Stavanger Lauritz Carl Aas. Det var Aas som i 1857 etablerte Malde Teglværk som Alexander L. Kielland overtok i 1872 etter at Aas var blitt dømt for underslag i banken der han var forretningsfører. På frontsiden av sitt hus fikk arkitekt von der Lippe plassert et relieff av arkitekturens gudinne med symbolene tempel og sverd. Arkitekten sørget også for at portretter av fire av historiens mest berømte arkitekter fikk plass på gatesiden av sitt nyoppførte hus. Kallikrates er den eldste av dem. Han levde i Athen på 400-tallet f.Kr. og er særlig berømt for utformingen av det doriske tempelet Pantheon som ble påbegynt i Athen i 447 f.Kr. Nike-tempelet vest for Akropolis er også hans verk. Dette var det første tempelet med joniske søyler. I 480 f.Kr. ledet 39

Slik ser arkitekt von der Lippes tvillinghus ut i 2015. Her sett fra sørvest og Breiavatnet. Foto: GAS.

På frontveggen av sitt hus fikk arkitekt von der Lippe plassert relieff av arkitektturens gudinne med symbolene tempel og sverd. Foto: Rune Skadberg.

Kallikrates oppbyggingen av Akropolis etter at perserne hadde ødelagt Athen. Relieff nr. 2 er av den italienske arkitekten Filippo Brunelleschi (1377-1446) som bl.a. tegnet den berømte kuppelen til domkirken i Firenze. Multikunstneren Buonarroti Michelangelo (1475-1564) var mester bl.a. for skulpturen Pietà, statuen av David og utsmykningen av Det sixtinske kapell i Roma. Som arkitekt er han kanskje mest berømt for gravmælet til familien Medici i Firenze og Laurenzianabiblioteket der. Fredrik von der Lippes fjerde arkitektrelieff viser oss tyskeren Karl Friderich Schinkel (17811841) som var leder for Preussens bygningskontor og som er best kjent for bygningene Neue Wache og Altes Museum i Berlin. 40

FAMILIEN VON DER LIPPE TIL BERGEN Om drukningsulykken i Breiavatnet, like utenfor stuevinduene til Kongsgata 47, førte til at familien von der Lippe ville vekk fra Stavanger, vet vi ikke. Denne ulykken falt imidlertid sammen med økonomiske nedgangstider i Stavanger der det var lite økonomiske midler til å holde byens arkitekt med utfordrende oppgaver. Da Bergen var i beit for en konstituert stadskonduktør, søkte von der Lippe denne midlertidige stillingen og fikk den. I en søknad om tjenestefrihet, datert 30. juni 1870, skrev von der Lippe følgende til byens myndigheter: «Herved er det maaske aabnet mig en Vei til en bedre Livsstilling end Stavanger fortiden stiller mig i Udsigt. – Den Lammelse som fortiden har paatrykt vor By sit Stempel gjør jo min Funktion for Øieblikket mindre nødvendig, men jeg smigrer mig dog med, at min gjerning har været af den Natur, at den i Communen vil bli savnet, naar jeg forlader den.» Kommunens ledelse svarte på arkitektens søknad med å innvilge von der Lippe permisjon fra stillingen som bygningsinspektør i Stavan-

Arkitekt von der Lippe tegnet også Ole Bulls villa på Lysøen utenfor Bergen. Foto: GAS.

ger for å arbeide som stadskonduktør i Bergen. To år seinere fikk imidlertid von der Lippe stillingen som Bergens stadskonduktør på permanent basis, men som vi har hørt, solgte ikke von

der Lippe familiens hus i Kongsgata 47 i Stavanger før i 1874, og dermed var det siste båndet til Stavanger brutt.

567

Årets pensjonist 2015 Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle eldre i Stavanger skal ha en verdig alderdom. Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som har utmerket seg på den ene eller andre måten og bidratt til at formålet blir oppfylt. Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner til å komme med forslag til hvem prisen skal gå til. Forslag kan sendes på mail til: jorunn.lura.jaasund@stavanger.kommune.no eller pr. post til Stavanger kommune, Eldrerådet, Postboks 8001, 4068 STAVANGER. Frist for å sende inn forslag er 15. august. 41

«Hjallis, far min og meg» Tekst: Harald J.Endresen Det va’ det året eg fylde ti. Følte meg ikkje mye større enn då eg blei ni. Ikje store karen den gytten, pleide folk å sei, men Børresen lenger neri Steingadå sa at eg gjekk som ein grenadér. Mye kjekke folk i gadå vår. Eg va’ nesten ennå så onge at eg trodde de stivpynta damene så figurerte på kinoplakatane i Verdensteateret og Film’en, va’ heva øve å gå på do, jaffal bommelom. Løye med det, så godtroande ein tass konne ver. Eg va’ vannmann, så eg fylde alltid i februar. Den 16. for å ver eksakt. Denne vinteren i 1954 hadde helst våre sprengkalde. Gjenblåste veier på Jæren og mye marakkels med forsinka melkeruter o.l. Nå vett jo adle så e’ fydde for 70 år og merr tebage, at vintrane før va’ merr kvide og små og store vatten va’ nærmast bånnfråsne. 42

Året 1954 skilte seg ikkje nevneverdigt ud fra de fyste årå på 50-talet, fredelige tilstander, og arbeid te adle. Radiotalen te teologiprofessor Ole Hallesby året før, rykka dog temaet helvete og skjærsild ubehagelig nær. To år tebage, i -52, va’ det OL i Oslo, og det va’ ein fest uten lige, både for store og små. Radioapparatene gjek helst varme, og patriotismen fekk et jubelår. Någe tilsvarande stort, målt i sportsleg valuta, skjedde to år fram i tid, i -56, då Egil Danielsen tog gull i spyd i OL i Melbourne. For byens brave borgare, store som små, va’ det ligavel någe spesielt med februar i -54. Ryktene gjekk at sjølveste Hjallis sko komma te byen. Ittekvert blei det bekrefta i både Aftenbladet og 1. Mai. Datoen blei omsider satt

te lørdag 20. februar, og sportsklubben Jarl sko stå som arrangør, ka nå det konne innebæra, og arenaen va’ ein av byens naturperler, Mosvatnet. Ein flotte plass om sommaren og ikkje minst når isen la seg utpå vinteren. Vattenet va’ innhylla i lidegrann mystikk. Far min hadde drilla meg og syster mi te å tro at det skjulte seg merr enn blodigler og ål. Krokodiller skolle smyga seg rett onna vannfladen. Innimydlå, då han så me trengte merr påfyll, la han te ein hallstore sjøorm. Konne jo ikkje ver så diger, vatnet va’ bare snaue 5m på det djupaste. Den skrønå tror eg han tog fra vattenet med det sama navnet inne i Suldal. Han hadde og seilt på de sju hav, og hadde bilder der han og mannskapet hadde fiska ein diger hai. Kvidhai, pleide han å sei, men så svære va’ an nok ikkje. Vel, ei goe skrøna forlenge livet, va’ det enkelte så hevda, og det kan ver mye sant i det. Ein dreven eventyrfortellar va’ an. Han hadde nok lest sin Grimm, Asbjørnsen og Moe, parra med lidegrann innsausa eventyr og bragder fra de sju hav. Men nå va’ eg ti, og eventyrå og skrønene hadde bleigna ein smule. Nå gjaldt det å skaffa pengar te skøytestevnet. Va’ vel ikkje merr enn ei krona eller to, voksne sånn ca. det dobla? Meine eg hadde brukt de siste slantane på komikerduoen Abbot og Costello i Verdensteateret (de va’ verd kvert øre). Den ittekvert vanlige 5 dollaren fra tantå i New York, i anledning bursdagen, måtte eg spara. Huske ennå dollarkursen, sto som «spikra fast» på 7,15. Mye penger i den tiå. Far min forsto pillementet. Eg konne ver me han, så sko an betala. Konne bli mye folk, så eg måtte låva å ikkje forsvinna. Flærrne av ongane i gadå sko og gå. Någenn flirte og hevda at de trengte ikkje betala, vatnet va’ stort, og gadå våres sto ikkje tebage når det gjaldt å lura seg inn både på kino, sirkus og fotballkampar. Någe i det, og koffor eg ikkje tenkte i de banane, må fåglarne veda. Lørdagen opprant med ein friske bris fra søraust. Temperaturen lå mydlå 1 og 2 kuldegrader,

og luftfuktigheten midt på dagen lå på 55. Snøen, ja det va’ lidegrann, men den hadde helst blitt feid i småfenner av vedvarande mye austavind. Eg ikledde meg ei grove nikkers, skjerf, 2 par tjukke strømper, nypussa bekissar, lange onnik, den strikka genseren eg fekk te jul, og ein solide anorakk. Ja, og ei hua så eg tredde ner igjønå øyrene, pluss vottene. (De så va’ så goe te å ha nyggelen te skruskøytene i.) Far min sto klar, merr pyntelig kledde. Slips hadda an, men et tjukkt julegaveskjerf skjulte det. Det så helste gråvt og kløaktigt ud, kallosjar på beinå, den vante grå garbardinfrakken (godt fora!), og på håvet? Ja, du gjetta rektigt, ein hatt. Den brukta han flittig, va’ rause med å lyfta på an når det va’ påkreva. Itte å ha låvt hu mor å ikkje vera for seine, rusla me avgårde. Når du e’ ti, syns du fremdeles at det e’ stas å ver med far din, og sånn sko det våre heila livet! Me skrånte gjønå kjerkegården, te utgangen nærme der så statuen av Reidar Kvammen kom i 58. Når me kom te Holbergsgadå, så me at her kom det te å ver folksomt. Rekka på rad med folk i alle aldre, adle så blide ud og endå merr forventningsfodle enn foran ein Viking kamp. Før me hadde rokke å kryssa Eiganesveien, hadde far min lyfta på hatten, merr enn ein gong. Kåner med mennene på slep, interressen for an Hjallis va’ himmelhøge hos adle. Vel nere på vattenet begynte det å bli himla mye folk. Någen få gjekk på skøyter, någen bar de med seg. Det va’ adle variantar, skru-og 43

reimskøyter te ekta Ballangrud lengdissar. Eg dro kjensel på flærrne fra skolen og gadå, någen så merr lurne ud enn de andre. Hadde de funne gratisveien inn på baneområdet? Eg huske i dag ikje om far min betalte inngangspengar, men kan godt ver me va’ av de så gjorde opp for seg. Av det eg har fonne ud på nettet, sko Jarl ha fått inn 6000 kroner. Kor mange va’ te slutt stua inn? Talet går fra 20 te drøye 30 000. Uansett, må ha vert jyssla mange så fant ein lure vei forbi billettørane. Så begynte ventingå. Og røygingå. Hadde ikkje den småstrie austavinden romstert såpass, hadde nok nikotineimen låge tettare. Far min røygte og, ja kem av de voksne og ungdommane gjorde ikkje det? Folk åbna nesten heile Amerikakartet, Frisco, South State, North State, Blue Master pakkar, og patta ivrigt. Någen sleid med rullings fra badlene, fråsne fingrar og sure vind. Det kneib litt for pibefolket og, men som ein og aen pleide å sei, de folkå har merr stil og tålmodighed. Framøve e’ eg litt merr på tynne is. Det va’ stort sett Hjallis (Kong Glad) eg va’ kommt for å se. Eg ser på utdrag fra aviser og på nettet at det va’ flærrne deltakerar så eg ikkje huskte va’ med. Bl.a.den seinare meterte keeperlegenden Sverre Andersen. Då va’ an bare 17, men før de «store gyttane» sko gå, gjekk an på ny pers. Roald Aas va’ grei, hani minnet, og han karen fra Australia, Colin Hickey. Ein og aen bekjende av 44

meg, har og trukke fram danske Kurt Stille, men eg har ikkje funne någe så bekrefte det. Akurrat ka ti rabalderet starta, e’ det nok ingen så huske eksakt. va’ det kl. 4, 5 eller litt seinare? Det kildene på nettet e’ enige om e’ at det starta rett før Aas og Hickey’en sko starta. Eg tillade meg å sitera fra Aftenbladets Stavangerminner av 8.3.2010 – ført i pennen av Svein Egil Omdal: «Men så, like før Roald Aas og Colin Hickey skulle sette skøytespissen i isen og gjøre seg klare til start, drønnet det i isen. Det hadde kanskje ikke gjort så mye, om ikke folk samtidig merket at de sto i vann til over skolæret. Isen sank. Eller den brast. Eller noe annet forferdelig farlig. Folk fikk panikk. De hoppet over benkeradene og inn på indre bane, hvor de skled omkring på den preparert isen og skrek og fektet. De få politikonstablene, vaktene til Jarl og 50 utkommanderte soldater fra Somaleiren, forsøkte fortvilet å få folk tilbake bak gjerdene. Speakeren forsikret at det ikke var fare på ferde. Noen trakk seg nølende tilbake. Men så drønnet igjen. Nytt vann flommet opp-Isen sprekker! ropte noen. Men det gjorde den antakelig ikke. Den var målt til 27 centimeter og var sterk nok til å holde selv disse store menneskemengdene. Men kommunen hadde, mot Jarls råd, insistert på å bore hull for å dempe trykket. Nå presset de enorme menneskemengdene

isen ned slik at vannet sto opp som små, iskalde geysirer gjennom hullene.» Det va’ omtrent på det tidspunket eg kjende frykten, sko heile hopen deisa ner i vatnet? Sjøl om det va’ rimelig gront innte Schankeholssiå, konne det gå heilt skjeis, og endå hadde eg ikkje sett fyken av Kong Glad. Far min, så hadde 7,7 så perrs på 60 meteren, og sko ha vert kapabel for ei halle sjømil på hendene, så og bekymra ud. Vil tro an tenkte på om me sko sprinta mod land. Ifølge ovensiterte Aftenbladartikkelen, hadde politiinspektør Severin Bredahl styringå med politistyrken. Han innså og at her konne det faktisk gå gale. Gjønå høytalaranlegget kom an med stadige henstillingar om å komma seg på land. Kor ti eg mysta kontakten me far min, e’ litt dimmt, men plutselig va’ an vekke. Konne ver at eg hadde toge någen våde glitag med bekissane, nærmast for å dempa frykten, og kanskje imponera ein liden sjel eller to. Han hadde jaffal ikkje satt kursen mot land uden meg, men i alt kaoset va’ det nesten uråd å finna kverandre igjen. Sjøl om bekymra blikk lyste ud av folk, ville mange ta sjansen å få se den 3 dobbelte Ol-vinnaren. Så, innimydlå raske blikk itte far min, tog eg sjansen å bli verande. Eg sitere videre fra Aftenbladet: «Langsomt begynte folkemengden å bevege seg, men så var det plutselig noen som så en

kjent skikkelse gli elegant rundt banen. Selv 6 år før landet fikk fjernsyn hadde ingen problemer med å kjenne igjen Hjallis, i den klassiske blå og hvite drakten og den hvite djevleluen med de norske fargene. Dermed stormet alle ut på isen igjen. Det hjalp ikke engang da Hjallis selv tok mikrofonen og ropte: Vi kan itj skøyt før alljt folk e’ komme på lainj! Men kvelden var full av tunghørte. De sto og pirket med beksømmene og lot som ingenting, helt til poilitiinspektør Bredahl mistet tålmodigheten. Klokken kvart på ni erklærte han skøyteløpet for avlyst. Hjallis hev skøytene over skulderen og ruslet opp på Alstor, hvor han satte vestlandsrekord i antall autografer.» Joda, eg så glimtet av an, men ikkje så mye merr heller. Dog va’ den elektriske stemningen før «katastrofen» verd heile turen. Og seansen ittepå va’ jo liga spennande så ein Tarzan film. Og far min, han fant meg, eller eg han, og alt endte såre vel. Me kom trygt hjem te hu mor, temperaturen va’ nesten minus 3, og luftfuktigheten va’ stege te 56, og kveldsmaden smakte innmari godt. P.s. Eg ser at de fleste kildene hevde at mildveret kom sigande om kvelden og nåttå, men fra Yr sine værdata fra de aktuelle dagene, så satte det ikkje inn før natt te den 22. (Men det kan jo kanskje ver mangler med gamle data). 45

Velferdsteknologi i Tante Emmas Hus Tekst og foto: Geir Johansen

Den 7. april var det tematime med Henrik Hovland fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Marit Hagland fra Lyse. Velferdsteknologi er løsninger som bidrar til økt trygghet og aktivitet til tross for sykdom og funksjonshemming. Slikt sett omfatter den alt fra spaserstokk til Stephen Hawking’s snakke maskin, men tema for dagen var primært innretninger som kommuniserer via telenettet. Felles for disse er at de kan overvåke, kommunisere og varsle dersom noe skulle være galt fatt. Dette gir brukeren økt trygghet og mulighet for et selvstendig liv utenfor institusjonene. En annen side ved velferdsteknologien er at den kan fremme deltagelse gjennom to-veis kommunikasjon og adgang til ressurser utenfor ens umiddelbare nettverk. Økt trygghet i eget hjem Eldrebølgen er mer en et munnhell og for så vidt som estimatene varierer, så anslår Statistisk Sentralbyrå at det vil være dobbelt så mange gamle i 2050 som i dag. I tillegg kommer gruppen av meget ressurskrevende unge og middelaldrende uføre som vokser betraktelig sterkere enn befolkningen for øvrig. Alt annet likt vil det ikke være nok helsepersonell til å ta seg av disse gruppene hvis vi skal arbeide på samme vis som i dag. Velferdsteknologi er derfor en av flere strategier for å møte denne utviklingen slik at vi kan beholde et forsvarlig tjenestenivå innen helse og omsorg. Undersøkelser som tidligere krevde oppmøte hos pleier og lege kan i dag gjøres automatisk via nettet slik at helsepersonell blir varslet hvis det er noe galt fatt. Eksempler 46

på dette er puls, blodsukker, oksygenopptak, blodtrykk o.l. Det kan også legges inn en rekke varslingsrutiner for fall og annen hjelpeløshet slik at en alarmsentral umiddelbart får beskjed når noe ikke stemmer. Via to-veis kommunikasjon kan sentralen avgjøre om det er behov for hjelp og av hvilket slag. Kommunikasjonen kan også settes opp slik at en pårørende kontaktes; eksempelvis kan demente utstyres med alarm som viser om de tar ut og ev. hvor gjennom GPS. Dette gir økt trygghet både for den som er svekket og for pårørende. Oppsummert kan en si at velferdsteknologi kan fremme trygghet, helse, mestring og selvstendighet. Tilstander som tidligere ledet til avhengighet kan i dag avhjelpes slik at en bo hjemme lenger og klare seg selv. Mobiltelefon eller nettbrett Det ble stilt spørsmål om pris og brukervennlighet; er det slik at en må være EDB-spesialist for å betjene alt dette? Pr. i dag er løsningene enten i form av en alarm eller via mobilnettet og det er tilstrekkelig at man kan betjene en mobiltelefon eller et nettbrett. En vanlig to-veis trygghets

alarm er enda enklere. Den trenger ikke være mer enn et armbånd eller et smykke som brukeren bærer med seg. De som har behov for og tar i bruk velferdsteknologi skal ha enkle og trygge løsninger. For eksempel sensorer for bevegelse, på kjøleskap eller dører som gir meldinger til en ressursperson eller helsepersonell/alarmsentral. Når det gjelder pris, så er det ikke endelig avklart, men også her gjelder det at det må være innen rekkevidde for målgruppen og det antydede prisnivået virket svært moderat. Skal ikke erstatte menneskelig kontakt Velferdsteknologi er ikke noe Columbi egg, og det er ikke slik at roboter og overvåking nå skal

overta stell og behandling av gamle og syke. Faglig skjønn og menneskelig kontakt kan ikke erstattes av telekommunikasjon. Det vil fremdeles være behov for helsearbeidere og menneskelig skjønn, men brukt riktig kan velferdsteknologien virke besparende for samfunnet og frigjørende for den enkelte. For den som er nysgjerrig, så ligger det to artige snutter på YouTube: 1. « Margot utfordrer velferdsteknologien» (Fylkesmannen i Møre & Romsdal) 2. «Planlegg din alderdom med Narvestad» (Helsenettverk Lister)

Henrik Hovland forklarer de fremmøtte på Tante Emmas Hus om velferdsteknologiens prinsipper.

Påskekonsert i Stavanger Domkirke

Jacub Niedzela synger under påskegudstjenesten i Domkirken.

Fredag 11. mars 2016, arrangerte Eldre rådet i Stavanger i samarbeid med Domkirken, påskekonsert for byens eldre. Som vanlig ved disse konsertene, var kirken også denne gangen fylt opp med et forventningsfullt publikum. Spesielt inviterte var som alltid beboerne på byens syke- og aldershjem som stilte opp med 219 beboere, hvorav 42 som var avhengig av rullestol og 18 med rullator. I flere år, har Eldrerådet benyttet seg av Ragnhild Hadland til å sette sammen programmet for disse konsertene. Det ligger mye arbeid bak en slik konsert, og denne gangen var det mange som berømmet kvaliteten på programmet etter konserten. Eldrerådet setter stor pris på at Ragnhild er behjelpelig med å sette opp programmet. Terje Hadland åpnet konserten med et orgel preludium og Rolf M. Amundsen hilste fra 48

Eldrerådet før forsamlingen sang «No livnar det i lundar». Deretter var det Sangbrød rene, ledet av sin dirigent Alexandra Niedzela sin tur, før bassangeren Jakub Niedzela sang «Ave Maria». Domprost Anne Lise Ådnøy fremførte en flott historie som påskehilsen til publikum. Etter at forsamlingen hadde sunget «Krist stod opp av døde», leste Edel Eva Hals flotte vårdikt, før det igjen var Sangbrødrene sin tur. Sammen med ekteparet Niedzela fremførte de «Slavekoret» og «I´m gonna ride», og da Jacub Niedzela sang «Old man River», stod jubelen i taket. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe hilste fra Stavanger Kommune og delte ut blomster til deltakerne, mens forsamlingen sang «Påske morgen slukker sorgen». Konserten ble avsluttet med orgeltoner fra organist Terje Hadland.

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 50

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100. Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. Tlf. 51 53 40 51. Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 290-435 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 51 50 24 70, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 

Mestring og muligheter for personer med demens Vil du være med i forskning? Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp. Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen. Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det. Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller sesam@sus.no

Demensskolen 52

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Kafeteria

Stikk innom for en kaffikopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter 2016: Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Svømming kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Bokprat: Èn mandag i måneden kl. 11.30 – 12.00 Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30. Vi synger med – til Frøydis Lehmanns pianospill. Her pusses det støv av gode, gamle «svisker». Vi prøver oss også på sanger av litt nyere dato. Rensk stemmebåndet og bli med! (Første mandag i måneden – neste sangstund: 6. juni) Tirsdager Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl 11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – Spød og nest: 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 (Neste treff: 7. juni) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs)

Torsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

kurs høsten 2016: Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømme tak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15. Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen. Fra 50 +. Bør absolutt prøves! Klippekort á 15 ganger – Kr. 1125,Kom å prøv en time – gratis! Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. 5 ganger – Kr. 900,(Utstyr kommer i tillegg)

Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Spanskkurs: Onsdag fra kl. 10.00 – 12.00 Lærer: Juan Romero Kursavgift: 10 ganger – kr. 1000,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00. Lærer: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1400,Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Vi setter igang kurs i lefsebaking i høst. Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker av kaffiposer. De blir kjempetøffe!

VERKSTED «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt! Menn (50+) som ønsker å møtes til hygge lig og sosialt fellesskap, ønskes velkom men til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Vi savner sårt treskjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdagsklubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt like godt i mot damer). Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13. UTENDØRS BOCCIABANE I hagen vår, står dessverre bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt der som den ble tatt i bruk og vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevnlig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen! Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr mandag 6. juni kl. 11.30 Vi synger med den stemmen vi har, med Frøydis Lehmann ved tangentene.

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Maskemyldring – spød og nest tirsdag 7. juni kl. 14.00 – 16.00 Ta med strikke- og snakketøyet og bli med!

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Årets Hage- og hattefest mandag 13. juni kl. 14.00 Grillmat, utlodning og «Schlager & Kanari» står for underholdningen. Beste hatt blir premiert. Kr. 75,- (påmelding)

KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikke kursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønne berget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer er Ingve Holm. Nybegynnerkurset vårt har også vært veldig kjekt. For at enda flere skal få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap, set ter vi i gang med nok et nybegynnerkurs. Kom opp av godstolen og bli med. Kan du skrelle poteter, så kan du spikke! MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og

informasjon/foredrag fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med hyggelig prat. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00.

Tur på en tirsdag – småturer i Stavanger og omegn. Følg ellers med på våre nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset. Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Kontakt oss på Bydelssenter for informasjon/brosjyre. Sommerstengt ukene 29 – 30 – 31 – 32

Formiddagstreff høsten 2016 Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00 to tirsdager i måneden. Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang og utlodning Hjertelig velkommen! 13. september: 27. september: 11. oktober: 25. oktober: 8. november: 22. november: 6. desember:

Tjensvoll Kirke

Berit Helgøy Kloster Øyvind Eide med; «Hvem var egentlig Fritjof Birkelid» Odd Inge Worsø: «Turer i Ryfylket» Anne Tove Austbø: «Minnebok» Kirkelig Dialogsenter v/Kian Reme Pater Sigurd Markussen sogneprest i Den Katolske Kirke om: «Hildegard von Bingen» Gethin Davis Jones kantor i Tjensvoll: «Musikk med blikk mot jul»

Formiddagstreff Madlamark kirke 60+ Onsdager kl. 11.00. Program for høsten 2016 31. august Olav Kjetilstad: «Humor som Guds gave.» Biltilsynet v/Hans Olav Haugland: «65+ i dagens trafikk.» Andakt. 14. september Willy Ludvigsen: «MAF i oppdrag – en viktig hjelper i misjons- og nødhjelpsarbeid.» Elise Kristiansen: «Hjelpemidler for hørsels hemmede.» Andakt. 28. september Gro Årsvoll: «Peter Lindeman og programmusikken». En analyse av «Smaa tonebilleder til kirkeårets evangelier.» Bente Amundsen: «Å være frivillig.» Andakt. 12. oktober Busstur med middag. Vi besøker bl.a. St. Johannes kirke. Start fra Madlamark kirke kl. 10.00. Bindende påmelding. 26. oktober Kari Gro Johanson, SUS: «Planene for nytt universitetssykehus på Ullandhaug.» Utlodning. Andakt 9. november Harald Bøe: «Vi som var voksne da «oljealderen» begynte. Hva har skjedd?» Besøk av menighetens barnehage «Himmelblå.» Andakt. 23. november Vi feirer Madlamark kirkes 40-års jubileum. Variert program og god mat! 7. desember Adventmøte. Hannes Lekestue fremfører juletablå. Adventstanker v/ Stefan Emmerhoff. Allsang. 4. januar 2017 Juletrefest: Olav Eikeland: «Jul – leik og ettertanke.» Musikk av Eli og Olav Eikeland. Gang rundt juletreet. Opplesning ved Svanhild B. Hagen. 55

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Hanne Munch-Søegaard tlf. 97 07 86 80 Gro Lofthus – utleie av Idun tlf. 91 14 17 19

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00. Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl. 11.00. Seniordans hver onsdag kl. 17.00. Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00. Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00. Dataklubb hver torsdag kl. 10.00. Fredagstrim hver fredag kl. 10.00. 56

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år som liker å trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00 Tante Emmas Hus har sommerstengt i uke 28, 29, 30 og 31. Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade. Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud, glutenfrie vafler hver lørdag! Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd. kl. 11.00 – 13.00 De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 57

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgranskningskurs/ klubb og dataklubb. Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybegynnere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding. Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC og Ipad/nettbrett onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi presenterer temaer datasikkerhet, lagring/opprydning på pc, bildebehandling, tekstbehandling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemmene ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program. SENIORSURFDAG – 22. september kl. 11.00 – 14.00 22. september er den årlige seniorsurf dagen. Da vil vi ha åpent hus og presentere Dataklubben. Våre frivillige instruktører vil være tilstede og kan gi hjelp og råd om hvordan en kan komme i gang med bruk av digitale løsninger. Dagen er ment som et lavterskel-tilbud for seniorer, hvor en kan få en innføring i ulike temaer. 58

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Allsang: Første onsdag i mnd. kl. 18.00 Allsang med Gulli Nilsen og Jørgen Norås Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 Se vår hjemmeside for program Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Kulturlørdag: Konsert fra den kulturelle spaserstokken Lørdag 18. juni kl. 12.00.

Eli M. Odland og Ingvild Storhaug presenterer musikk fra 20-tallet til 60-tallet.

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl. 11.00-15.00 på hverdager. For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

1234

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER TASTA: Tlf 51 54 13 47 Onsdager i partallsuker kl. 12.00, hverdagsprat om tro Fredager partallsuker kl. 10.30, kåseri/foredrag Fredager i oddetallsuker kl. 10.30, syng med oss JUNI: Onsdag 1. Fredag 3. Fredag 10. Fredag 17.

kl. 12.00 kl. 10.30 kl. 10.30 kl. 10.30

– Hverdagsprat om tro. Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe. Emne – Treenigheten – I dag ved diakonen i Tasta. – Syng med oss med Jan og Håkon. – Syng med oss med Ledaal gruppen. Fredagskos i ord og toner ved brukerne av Skipper Worse Tasta.

AUGUST/SEPTEMBER Syng med oss annenhver fredag fra 5. august. Foredrag/ kåseri den andre fredagen fra 12. august. Hverdagsprat om tro annenhver onsdag fra 24. august. Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe. I skrivende stund er ikke mye av høstprogrammet kommet på plass, så vi råder dere til å sjekke vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, komme innom og få en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følge med ukentlig i avisen! Velkommen skal dere være til en trivelig møteplass på Tasta! MADLA: tlf. 51 59 18 13 JUNI: Onsdag 2. kl. 12.15

Tidligere lærer, nå pensjonist Helge Molaug forteller om sine mange besøk til det hemmelighetsfulle og lukkede Nord-Korea.

Torsdag 9.

– Sommertur til Holmavatn. Påmelding. Pris kr. 80,- pr. person. Vi fyller opp egne biler og betaler sjåføren kr. 40,- for bensin.

kl. 10.30

I skrivende stund er ikke mye av høstprogrammet kommet på plass, så vi råder dere til å sjekke vår hjemmeside, www.skipper-worse.no, komme innom og få en oppdatert aktivitetsbrosjyre og følge med ukentlig i avisen! Velkommen skal dere være til en trivelig møteplass på Madla!

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER LEDAAL: tlf 51 56 43 40 JUNI: Tirsdag 6. kl. 13.00 Fredag 10. fra kl. 10.00 Tirsdag 15.

– «Jim Reeves’ konsert i Njårdhallen 1964». Tor Ragnar Roaldsen viser film. – Oriflame har salgsstand i kafeen. – Siste «Syng med oss» før sommerferien.

AUGUST: Tirsdag 16. kl. 11.00 På grensen til allsang med Reidar Jonassen. Entré kr. 30,-. Første «Syng med oss» blir tirsdag 23. august. SEPTEMBER: Fredag 23. kl. 13.00

– Engwall Pahr-Iversen kåserer om «Stavanger på 1980-tallet».

skipper worse

DAGSTUR Skipper Worse har dagstur torsdag 8. september. Til lands og til vanns i Bjerkreim. Innholdsrik tur med bl. tur på Ørsdalsvatnet, besøk i Lauperak, Dyrskog, Bjordal og Kløgetvedttunet. Tidligere kultursjef i Bjerkreim Bjørn Hille blir med som lokal guide. Pris pr.person 900,-. Turen er i samarbeid med Frafjord bilruter Nærmere program på sentrene. www.skipper-worse.no

skipper worse

SENIOR REISER

HARDANGER RUNDT 25. til 28. september (4 dager) Bli med på en opplevelsestur til vakre Hardanger! Vi passerer flotte hager, mektige fjellformasjoner og brusende fossefall. Vi besøker den kjente fjellgården Kjeåsen, som ligger på en avsats i fjellet ca. 530 m.o.h. innerst i Simdalsfjorden «der ingen kunne tru at nokon kunne bu» Dette og mye annet står på programmet, så velkommen til å bli med på tur i Norge, ditt fremste ferieland. Påmelding Skipper Worse Ledaal, tlf 51 56 43 30 innen 1. juli. www.skipper-worse.no

skipper worse

Din helse – ditt ansvar 60+ Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall. Hver uke har vi 46 treningstimer med instruktør på dagtid. På Ledaal har vi og treningsstudio der du kan trene selv hele dagen, 8 timer pr. uke er det treningsveileder tilstede om du ønsker veiledning. Åpningstiden der er mandag og onsdag kl. 09.00 – 18.00. Tirsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 til 15.00. Dette må være det billigste treningstilbudet i Stavanger med best utvalg av timer på dagtid. Du må ha fylt 60 år og bo i Stavanger kommune. Da betaler du kr. 650,- i halvåret og trener så mye som du vil. For andre koster det kr. 1 500,-. Kom å få to gratis prøvetimer. Treningsplan får du på sentrene eller på nettsiden www.skipper-worse.no. Velkommen til oss!

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE

En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort dansoppvisning med litt diktlesning. Kontaktperson: Greta Gjestdal tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. www.skipper-worse.no 62

skipper worse

ÅPNINGSTIDER SOMMER 2016: Skipper Worse Ledaal: Skipper Worse Ledaal kafe og treningsstudio holder oppe i hele sommer. Skipper Worse Madla: Holder stengt f.o.m 4. juli t.o.m 29. juli. Skipper Worse Tasta: Holder stengt f.o.m 4. juli t.o.m 29. juli. Skipper Worse Ågesentunet: Holder stengt f.o.m 11. juli t.o.m 29. juli. www.skipper-worse.no

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.30 Fotterapi: Hver onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

skipper worse

Nasjonalforeningen i Stavanger og Nasjonalforeningen i Rogaland har den glede å inviterer til foredrag med den kjente Ingvard Wilhelmsen, lege og professor i hypokonderi som spesialfelt fredag 7. oktober kl. 14.00 på Madla bydelshus. Det vil være åpen kafe. Entrè.

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET På Skipper Worse Ågesentunet finner du «HVERDAGSGLEDE», et aktivitetstilbud for hjemmeboende personer som har demens. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til vårt koselige senter i hjertet av Hillevåg! Her finner du et sosialt møtested hvor du kan treffe andre i samme situasjon, du kan holde deg i form med turgruppa hver mandag og på trimmen onsdag og fredag. Vi har treff i kafeen, og samles hver fredag til Syng med oss, en hyggelig samling rundt kjente og kjære sanger. Vi har åpent man/ons/fre fra kl 10-14. På Ågesentunet finner du også tilbud for deg som er pårørende. For nær mere informasjon om aktivitetstilbudet,se vår hjemmeside www.skipper-worse.no eller ring oss på tlf. 51 58 14 577/ mob 41 54 57 81. Velkommen til Ågesen tunet – en liten perle i Hillevåg! www.skipper-worse.no

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd www.skipper-worse.no 63

skipper worse

KURSAVDELINGEN: TRESKJÆRING Har du interesse for treskjæring? Da kan du delta i vår aktivitetsgruppe hver tirsdag kl. 10.00 på Skipper Worse Tasta. Ta kontakt for mer informasjon. TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS Alle som har hatt førerkort i noen år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjøringer, lyskryss, trafikkskilt og vegopp merkinger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen eksamen. Kursholder: Trafikklærer Tone Arild. Sted: Tasta bydelshus. Undervisning: Mandager kl. 12.00 – 15.00. Kursavgift: Kr. 300,- inkluderer undervisning, rundstykke og kaffe. www.skipper-worse.no

SIKKERHET I HJEMMET Førstehjelp og brannvern Onsdag 14. og 21. september kl. 10.30-13.00. Kurset passer for alle, men er spesielt laget for dem over 60 år. Lær symptomer på hjertesvikt/infarkt, drypp, hjerneslag og hjerneblødning, hjerte-lungeredning, vanlige brannårsaker, røykvarslere, boligsprinkler, alarmsystemer, evakuering/ rømning med nedsatt bevegelighet og bruk av brannslukker i praksis. Prisen er kr 950,- for begge dagene. Kurset holdes på Skipper Worse Ledaal. For påmelding og mer informasjon ta kontakt på telefon 900 68 451 eller på mail linda.aase@skipper-worse.no. Kurs i selvforsvar Hvordan kan du forsvare deg mot et e ventuelt overfall? Lær enkle beskyttelsesteknikker mot slag og spark og frigjøringsteknikker fra forskjellige grep. Kurset er laget for dem over 60 år. Kurset er dagtid. Ta kontakt på telefon 900 68 451 eller linda.aase@skipper-worse.no for mer informasjon.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menigÂheter fĂĽr annonsere gratis i Mortepumpen. 65

Eldrerådets kulturkalender 23. august: Petrikjelleren Aina Økland Schøld, sang og Arild Schøld, gitar. «Dagen i dag med deg».

20. september: Petrikjelleren Linda Saglien Svensen, trompet og Ragnhild Hadland, sang. «Høsttoner». 1. oktober: Clarion hotell Gjertruds sigøynerorkester med flere. «Den internasjonale eldredagen». 1. november: Petrikjelleren Leif Blix og Lars Nygård. «Piaf, og andre spurver i Paris».

FORMIDDAGSTREFFET I TASTA KIRKE - for alle fra 60 år, kvinner og menn Program høsten 2016 6. september

Besøk av Frelsesarmeen med sang og andakt.

4. oktober

Øyvind Ellingsen. «Stavanger sett fra innsiden. Presentasjon av Ryfastprosjektet». Andakt.

1. november

Svein Imsland. Bildeserie: Bibelens planteverden. Fra Salomos ordspråk: «Han diktet om trærne, fra sederen i Libanon til isopen som vokser ut av muren …»

6. desember

Jostein Byrkjedal: «Advent- og julesanger på harpeleik». Julegrøt.

6. desember: Domkirken Næringsforeningens mannskor, med flere. «Julekonsert». Alle arrangementene begynner kl. 12.00, unntatt 1. oktober, da begynner arrangementet kl. 17.00.

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år? Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club. Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45. Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med. Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen. Passer både for herrer og damer. Se http://stavangerbc.com/.

Formiddagstreffet holdes i peisestuen i Tasta kirke kl.11.00. God mat og åresalg hvert møte. Skyss fra Menighetenes eldresenter kl.10.30.

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar. Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

FRIsøR Hjemme Vil du helst at frisøren kommer hjem til deg? Ta kontakt:

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge? Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

Vi starter opp hĂ¸stens ukentlige gammeldansprogram mandag 5. sept. kl. 19.30 i Madla bydelshus. Vel mĂ¸tt!

LOP Sandnes og Jæren LOP Sandnes og Jæren er et lokallag av Landslaget for offentlige pensjonister, og er landets eldste pensjonist organisasjon – stiftet i 1939. LOP er en politisk og livssynsmessig uavhengig interesseorganisasjon for pensjonister fra statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Sentralt er LOP opptatt av å kjempe for pensjonistenes rettigheter på alle nivå. To personer fra vårt lokallag er med i sentralstyret, noe som gir oss større påvirkningskraft. Vårt lokallag har ca 1000 medlemmer fra samtlige kommuner mellom Randaberg og Eigersund, samt noen utenfor dette distriktet. Vi er opptatt av å bidra til god livskvalitet for våre med lemmer. Vi tilbyr innholdsrike og kjekke medlemsmøter, bedriftsbesøk, aktuelle kurs og konserter i våre konsert- og kulturhus, samt reiser i inn- og utland. Programmet for høsten 2016 er ikke komplett enda, men følgende er på plass: Medlemsmøte blir holdt i underetasjen i Frøyland/Orstad kyrkje: Onsdag 14.september, kl 1100 (program ikke fastlagt) Onsdag 16. november, kl 1100 (program ikke fastlagt) OBS OBS Medlemsmøte blir holdt i frelsesarmeens lokale i Kongsgt. 50, Stavanger: Onsdag 19. oktober, kl 1100. Hovedinnlegg om «Nytt sykehus» og underholdning av Hans Petter Hansen. Lett lunsj. Førjulssfesten blir holdt i Festsalen i Klepp Rådhus, onsdag 7. desember, kl 1800. Planlagte turer går til: – Skottland og Edinburgh Tattoo, 19. – 23. august, med «Kongens garde» – Tyrol med fly, 16. – 21. september – «kufest» når kyrne kommer hjem fra fjellet. – Paris med fly, 26. – 30. september – utflukter til mange kjente attraksjoner, og diverse opplevelser om kveldene – Dagstur tidlig i oktober går til «Jæren med diverse matgleder» – Førjulstur til Krakow m/direktefly 29. 11 – 2.12, med konsert og operabesøk. Kontakt Marie Ø. Søndervik, tlf 971 26 021, dersom du ønsker å delta på turene våre. Vi tilbyr også kurs og konsertbesøk i regionen, men disse er ikke fastlagt enda. Vi vektlegger kvalitet på våre reiser, og er opptatt av trygghet og verdighet for deltakerne – spesielt på reiser i utlandet. Høres dette interessant ut for deg? Les mer på www.lop.no eller ta kontakt med Synnøve Ladstein telefon 916 97 145, e-post: sy-lad@online.no eller Magne Helland telefon 475 10 794, e-post: magne.helland@lyse.net 69

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET SOMMEREN OG HØSTEN 2016. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis. Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Vi lærer deg Facebook. Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2016 og vil forsette etter samme modell for kursene sommeren og høsten 2016. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og

motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for hvert kurs kr. 1000,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gave kortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 71

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur! Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur. STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2016 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no .

VÅR- OG SOMMERPROGRAM FOR 60+ 2016 10/6-‐12/6 14/6 19/6 23/6 2/8-4/8 3/8-4/8 23/8-25/8 30/8 6/9-8/9 11/9 13/9 20/9-22/9 27/9 4/10

Vårrengjøring på Langavatn (tur 992) Fra Dale 8l Rennesøyhodnet (tur 725) Store Skykula i Bjerkreim (tur 705) Sankthans på Nodhagen (tur 740) MetoriIkrateret rundt -‐ og vel så det. Lang løype (tur 711) MetoriIkrateret rundt -‐ og vel så det. Kort løype (tur 712) Enkel tur 8l Grautheller (tur 713) Medlemsmøte for 60+ (tur 735) HøsIur 8l vakre Stranddalen (tur 714) Madland – liI utenfor allfarvei (tur 706) På turvei langs GandsWorden fra Hillevåg 8l Lura (tur 726) Nye Skåpet – innfallsporten 8l FraWordheiene (tur 715) Medlemsmøte for 60+ (tur 736) Rundtur i Seldalsheia (tur 727)

Få nyhetsbrev på e-post! Send din epostadresse til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+ 74

Bli medlem i Byhistorisk Forening Stavanger! Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte til ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler. Det første nummeret i år var viet Stavangers bybilde. Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap. Dersom du tegner medlemskap nå, vil kontingenten gjelde for både 2016 og 2017. På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene i 2016. På nettsiden kan du også sende din innmelding. Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Instruktører ønskes Vi søker etter personer som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens, og innholdet i treningen har særlig vekt på styrke-‐ og balansetrening. Per i dag har vi etablert 5 grupper i Stavanger, og vi ønsker nå å utvide tilbudet. Gruppene gjennomføres én gang per uke på dagtid og er i samarbeid med frivilligsentralene. Instruktørene vil bli gitt opplæring over tre dager (24.-‐25. august og 1. september), i tillegg til kurs i førstehjelp, og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Treningsgruppene er et ledd i satsingen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Stavanger. Interesserte bes ta kontakt med frivillighetskoordinator Atle Melangen i Stavanger kommune for mer informasjon. Tlf: 51913848 Mail: atle.melangen@stavanger.kommune.no

Hvor skal du bo når du blir eldre? Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på s-omsorg@online.no eller på telefon 51 84 90 00.

Foto: Stein Hugo Kjelby

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker. PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

LAG • O.L. Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

Datadingsklubb på Sølvberget På Sølvberget har vi kurs i bruk av nettbrett for nybegynnere – og dem som har litt øvelse. Vi starter høstsesongen tirsdag 23. august med et grunnkurs, deretter er det ulike temaer hver gang. Kurset foregår på Kielland-rommet i 2. etasje på Sølvberget, tirsdager kl 10.30-12.30.

Programoversikt: 23.08 Grunnkurs 30.08 Internett 06.09 e-post 13.09 Apper 20.09 Bilder 27.09 Sosiale medier 04.10 iPad på reise 11.10 Altinn 18.10 Digipost 25.10 Tips og triks

Undervisningen tar utgangspunkt i iPad, men har du et nettbrett av annet merke, så er det fullt mulig å henge med på kurset. Påmelding er ikke nødvendig, men du må ta med nettbrett og ha laget deg en Apple-ID (gjelder kun iPad-brukere) og en e-postadresse. Spørsmål? Datadingsklubben har en Facebokgruppe: https://www.facebook.com/ groups/770350476339118/ Her er det mulig å dele tips og triks, samt stille spørsmål. Sølvbergets ansatte svarer så godt vi kan.

Tid til overs?

Vi ønsker kontakt med frivillige som kan være med å dele kunnskap og ferdigheter med kursdeltakerne. Du trenger ikke være dataekspert, det rekker at du er fortrolig med bruk av nettbrett og er vant til å bruke Internett og e-post. Hvis dette er noe for deg, ta gjerne kontakt på e-post: post@stavanger-kulturhus.no.

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans. – gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør. Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design. – Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene. Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen. Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene. Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet. Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail. Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger. Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no 80

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet. Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov. Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helseog omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse. Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg. Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

Privat hjemmehjelpog sykepleietjenester I enkelte faser av livet har vi alle behov for hjelp av andre. Vi leverer private hjemmetjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, følgetjenester, sosial tilstedeværelse og mye mer.

La oss hjelpe deg i din alderdom. Det handler om respekt, omsorg og hjelp til å kunne klare bo å hjemme så lenge som mulig. Det er viktig for oss alle å kunne bo trygt og godt i vårt eget hjem. Våre ansatte er dyktige, har taushetsplikt og opptatt av at du skal få den hjelpen du ønsker når du trenger den.

I Vi Viser Omsorg AS er vi opptatt av følgende:

• Behandle alle våre kunder med respekt og verdighet. • Løse de oppgaver du trenger hjelp til! • Våre ansatte som kommer inn i ditt hjem er pålitelige, ærlige og viser omsorg for deg.

Hvorfor skal du velge oss? • • • • •

Vi er pålitelige og kommer til fast avtalt tid. Vi er hos deg den tiden du har bestilt. Vi bruker tiden på deg og de tingene du ønsker hjelp til. Du og dine pårørende skal være trygg på oppfølgingen. Alle våre ansatte snakker norsk og er lette å kommunisere med.

Det er ikke nødvendig med vedtak fra din kommunen for å bruke oss. Kontakt oss så avtaler vi et uforpliktende møte hvor vi kan snakke om ditt behov og hva vi kan tilby. Telefon: 400 91 500 - E-post: post@viviseromsorg.no For mer informasjon, se på våre nettsider: www.viviseromsorg.no

Yoga for deg som er trygdet eller pensjonist? Til høsten ønsker vi å starte Yogakurs på Hinnasenteret. Vi er så heldige at vi har fått med oss Ellen Thomseth som kursleder. Ellen er oppvokst på Hinna. Hun arbeidet mange år som akuttsykepleier på hjerteovervåkningen ved Rikshospitalet og senere SUS. Med stor interesse for kardiologi ble det etter hvert også ultralyd av hjerte og klinisk forskning, både ved Stavanger Helseforskning og i Pfizer. Laerdal Medical ble siste stoppested for Ellen i tradisjonell jobbsammenheng, før yoga etter hvert tok helt over. Selv startet Ellen med yoga i godt voksen alder og ble lidenskapelig opptatt av praksisen fra dag en. – Årsaken er de utallige gode effekter som yoga har, både på kropp og sjel. Kroppen blir sterkere og smidigere, holdningen din rakere og balansen styrkes. Dess eldre vi blir, dess viktigere blir jo alt dette. Hvor mange er det ikke som faller og brekker armer og bein! Men yoga gjør også godt for hodet. Travle mennesker merker det kanskje spesielt godt, at tankevirvaret roer seg ned for en stund. Sånn sett oppleves yoga som en fysisk meditasjon, en fritime, og en blir aldri lei.

Alle kan praktisere yoga, uavhengig av alder og formkurve. Det gjelder bare å starte fra der man er, ta ett skritt om gangen og nyte veien mens den blir til. Vi på senteret synes dette er et spennende tilbud og ønsker å være tidlig ute med å annonsere nyheten. Kurset må ha min. 7 påmeldte, har oppstart fredag 23. september kl. 10:00 og vil koste kr. 1200,- for 10 ganger. Men, vi ønsker også å gi deltakerne muligheten for å fortsette med yogasamlinger også resten av semesteret. Etter yoga kan man samles over en lunsj, kake, kaffe eller en kopp kombucha te i Fredagskafeen vår. Ta kontakt for mer informasjon, eller studer høstens aktivitets- og kursprogram her i Mortepumpen. Berit Halvorsen

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Multiinstrumentalist og komiker

Stian Carstensen

inviterer til Meloditime! på Sola Strand hotel

Onsdag 17. august kl. 13.00 | Fredag 19. august kl. 13.00

Billetter:

Stavanger Konserthus 51 53 70 00 og www.icmf.no Offentlige tilskuddspartnere

Støttespillere Ensemble

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri

Fullstendig festivalprogram ﬁnner du på www.icmf.no