GREEN ART

i "\OHDV\S

UmrJ ])E hl ".ST\1 \C \Sl"\ NH 2 20 J5 - 1 PGi\NG G2 - l\ 1 !JS

i

TEMA: POLITISK KUNST MARIANNE HEIER, IGNAS KRUNGLEVICIUS, EVA BAKKESLETT FOTOGRAF ISABEL WATSON MED LEGER UTEN GRENSER l VEST-AFRIKA LOUISE BOURGEOIS PA MODERNA MUSEET ESSAV OM MARLENE DUMAS TORGRIM EGGEN OM CIAS KUNSTKUPP THE BEAT GOES ON MED TOMMV OLSSON 0KO-KUNST KUNSTHISTORIE: VAN GOGH OG MUNCH NYE SPALTER: COCTAIL-KUNSTHISTORIE OG MUSEUMSGUIDE NEW VORK KUNSTREISEGUIDE

l

Green art 35

ordens 0kologi ke kri e er tadig i fokus i media og med god grunn.

Ba ert pa dagens befolkning vekst og menne keheten 0kende matbehov er maten vi lever pa ikke lenger brerekraftig, spe ielt med hensyn ti! indu triell matproduksjon, dyrehold og fiske. De si te klimarapportene vi er at forandring er imperativt. Kunstnere i dag lever i dialog med amfunnet, og osiale og poli ti ke tendenser speiles i samtidskun ten. Dermed ser vi at kunst som pa forskjellig vis forholder seg ti l 0kologi, milj0 og gr0nn aktivi me, sprer om eg bade pa den internasjonale kun tscenen og i orge.

J

e

I-'\unstn risl 01 ologisl pral sis vil oftp hanclle on1 bĂŠPrel raftige prosje l t r son1 forholcl r s g til de forsl jellige livsforn1ene og r ssursene son1 finn s pa .torclen.

Fra Land Art til oko-kunst. 0ko-kunst, eller 0kologisk kunst, er et relativt nytt begrep om opp tod pa 90-tallet. 0kologi k kunst som retning springer ut fra 60-tallet Land Art og Environmental Art, men 0ko-kun t er mer spesifi erti den for tand a t kunsten aktivt og politisk forholder seg til milj0vern og 0n ker a pavirke amfunnet i en brerekraftig retning.

Der Land Art-prosjekter ofte tok i bruk milj0et og landskapet som et nytt sted for kunsten, et annet sted enn gallerirommet og den hvite kuben, er 0ko-kunst opptatt av hva som skjer nar kunst og milj0 m0tes.

Kunstnerisk 0kologisk praksi vii ofte handle om brerekraftige pro jekter om forholder eg til de forkjellige livsformene og re sursene som finnes pa jorden.

Kunstnere, forskere, filosofer og aktivister arbeider gjerne sammen mot samme mal, og 0ko-kunst killer eg fra andre kunstretninger ved itt fokus pa ystemer og relasjoner mellom menneske og milj0 (som kan handle om 0kologiske, geografi ke, politi ke, biologiske og kulturelle forhold).

Green Artists. I orge jobber kunstnergruppen Green Arti t .no med a danne en samarbeid plattform for kun tnere som er opptatt av p0r mal knyttet til kunst og milj0, og varen 2015 arrangerer de en apen forelesning rekke om forskjellige tilnrerminger til 0kologisk kun t. KU T var med pa det f0r te arrangementet, om foregikk i januar pa Atelier ord i O lo.

Temaet for miniseminaret var hvorvidt det finne et enga jement for 0ko-kunst i det visuelle kunstfeltet i Norge. Forfattere, arkitekter, designere og ingeni0rer har for lengst kastet seg pa den gr0nne b0lgen, men hvordan ser dette enga jementet ut i det vi uelle kun tfeltet?

Finnes det en egen genre som kan kalles 0ko-kunst,

1JASON TAYLORS undersjeiske korallrevskulpturer er et eksempler pa eko-kunst.

2 1SSMELTING. Stefano Cagols The Ice Monolith under Veneziabiennalen i 2013. Foto: Stefano Cagol.

2 ,\ J> n 11

\1 \1

KUNST

36 1Tema

l

som vi na seren b0lge av i 0ko-skj0nnlitteratur og film?

Dette var sp0rsmal som ble debattert, og konklusjonen ma bli at 0ko-kunst og engasjementet for milj0 pii den visuelle kunstscenen bade er t il stede og er 0kende.

Det eksistensielle alvoret klimakrisen forespeiler, er noe Aere og Aere kunstnere griper tak i, men uten a n0dvendigvis kalle seg 0ko-kunstnere. I desiste arene er det stadig Aere kunstnere som jobber med prosjekter og ut tillinger relatert t il milj0 og 0kologi.

Gentle Actions pa Kunstnernes Hus. An ne Karin Jortveit er en kunsrner som jobber i feltet kunst og 0kologi, og Gentle Actions pii Kun tnernes Hus i 2010 er et ek empel pa et 0ko-kun tpro jekt her i Norge. Jortveit samarbeidet med Eva Bakke lett om prosjektet, som var pro es basert og tverrfaglig med fokus pa kunst, milj0 og handling. Malet var a skape en sosia l skulptur og et eksperimentelt m0tested for akt0rer med ulik bakgrunn og et deltakende publikum. Gjennom seminarer, debatter og forskjellige happenings 0nsket kunstnerne a finne ut hvordan den kunstneriske kunnskapserfaring kan vrere medvirkende i milj0tenking. Blant annet ble det, i amarbeid med kunstneren Katja H0 t, plantet en 0kologisk nyttehage utenfor Kun tnernes Hu under utstillingsperioden.

Stefano Cagol. Internasjonalt er Stefano Cagol en kun tner som har markert eg med Aere 0ko-kunstprosjekter de i te arene. Pa Veneziabiennalen i 2013 var han verk KUNST NLJI\ I i\ I EH 2 2 015

en forgjengelig i kulptur, Th e Ice Monolith, og en erie med intervjuer om milj0sp0rsmal som deretter ble utgitt som bok. KUN T snakket med ha m om hvordan det 0kologiske perspektivet pavirker kunsten hans.

- Nar begynte du ajobbe med mi/j0sp0rsma/ i di n kunst?

- Det begynte vinteren 2005/ 2006, da det i media og i befolkningen oppstod en mas iv frykt for fu gleinAuensa. Nyhetene handlet til stadighet om sykdommen og frykten for en pandemi, folk luttet a pise kylling, og b0nder som jobbet med kyllingoppdrett, fikk plutelig e n stor kri e. Pa et tidspunkt end te Wor ld Health Organization ut en rapport om sa a t d et var n0dvendig a be kytte befolkningen med antiviral behandling, og alle de vestlige na jonene brukte milliarder pa a handle inn disse medikamentene. Dette er dyre medi iner som umulig kunne tilpasse til og kontrollere et virus som utviklet eg apass fort, men alget av medi inen gjorde noen menne ker veldig rike! a er det mye mindre fokus pa fugleinAuensa i mediene, selv om viru et fortsatt finnes i dyreverdenen.

- Dette in pirerte meg ti l alage et kunstprosjekt om hvordan vi fysisk og mentalt pavirkes av forskjellige hendelser i verden. Prosjektet het Bird Flu Vogelgrippe, det var et mobilt prosjekt hvor jeg reiste mede n tor hvit lastebil merket med tittelen i sorte bok taver, og hvor lyden av massevi av fugler ble predt ut i omgivelsene.

Jeg reiste fra Trento i de italienske Al pene og ti l apningen av Berlinbiennalen. Dagen etter a t jeg kom ti l Berli n med bilen, hadde alle byens avi er over kriften VOGEL-

1 STEFANO CAGOL, The Body of Energy (of the mind). Kirkenes, 2015.

Foto: Stefano Cagol 2 STEFANO CAGO L, Brrd Flu Vogelgrippe.

Berli n Siegessaule, 2006. Foto: Stefano Caaol.

3 GENTLE ACTIONS pa

Kunstnernes Hus i 2010 var en festival med ulike arranaement knyttet ti l milja oa kunst.

Greenart 3'i'

3 GREEN ARTIST.NO

Green Artists.no ble opprettet ave n rekke billedkunstnere som pa ulike mater er opptatt av etisk forvaltning av naturressurser. Tanken med Green Artists.no er at medlemmene og ulike samarbeidspartnere skal fylle prosjektet med innhold. Green Artists.no ensker a vrere en apen plattform far nettverk, samarbeid og kunnskapsutveksling innenfor feltet.

STEFANO CAGO L

2

GRIPPE IN BERLIN (fugleinfluensa i Berlin), siden det f0rste tilfellet av fugleinfluensa akkurat var oppdaget der.

Kanskje kunstprosjektet mitt pavirket hendelsene?

- Prosjektet jeg jobber m ed na, The Body of Energy (ofthe mind), er ogsa nomadisk og transnasjonalt. Det handler om energi, i denne sammenheng fysisk og menta! energi, a jeg stopper ved steder hvor energi blir dannet, som planter, og ved steder hvor kulturell energi blir produsert, som museer. Prosjektet begynte pii Bergen Kunsthall i orge og reiser na videre ti l forskjellige europei ke kunstinstitusjoner, blant annet i Italia, Ty kland, veits og England, og vii re ultere i et bokpro jekt om kallanseres under apningen a v biennalen i Venezia.

The Ice Monolith. Ved Veneziabiennalen i 2013 0n ket kuratorgruppen CP (Chamber of Public Secrets) a ette s0kelys pii klimaendringer og pa hvordan Maldivenes skjrergard vii bli oversv0mt nar havnivaet tiger. Jeg in tallerte en stor i blokk pa 1,4 kg ved strandlinjen ved inngangen til Arsenale, den stod der og smeltet i sommer olen i 70 timer.

- Den permanente i en pa i breene i Al pene hvor jeg er oppvokst, smelter og pavirker livet pa en 0ygruppe pa den andre iden av verden. Is, sol, Alpene og Maldivene er knyttet ammen. Da jeg var barn, husker jeg a t faren m in viste meg Al pene og isbreene og fortalte meg om den evige isen der oppe. Men na er ikke isbreene noe evig lenger, de ho lder pa a for vi n ne ...

Stefano Cago l (f. 1969, Trento, Italia) jobber med video, fotografi, installasjoner og tekst, og bar i Italia, Brussel og New York. Han er utdannet fra Kunstakademiet i Brera i Milano og Ryerson University i Taranto. Cagai har en ekstensiv utstillingspraksis internasjonalt og var blant annet med pa den 54. og den 55. biennalen i Venezia med separatutstillinger.

OKO-KUNST ~ Kunst som aktivt forholder seg ti l ekologiske spersmĂ l og/eller naturens rolle i samfunnet.

Kan spores tilbake ti l sent 60-tall og Land Art, men i motsetning ti l Land Art oppfatter eko-kunst miljeet som et system av intrikate sammensatte ekosystemer og livsformer, ikke kun som et alternativi sted far kunst. ~ 0ko-kunst kan ta naturen inn i byen eller kunsten ut i naturen. ~ Grenn kunst inkluderer ogsĂ verk av gjenbrukte materialer og kan vrere kunst so m kombinerer det estetiske med funksjonelle, regenerative egenskaper. ~ Den ekologiorienterte kunsten er mangfoldig i sitt innhold og uttrykkes i en lang rekke medier og former, kan handle om mikro- og makroperspektiv og vrere konkret eller konseptuell. ~ 0ko-kunst skaper oppmerksomhet, stimulerer ti l dialog, forandrer menneskenes forhold ti l og samhandling med andre arter og oppfordrer ti l en langsiktig respekt far de naturlige ekosystemer so m vi lever i. ~ 0ko-kunst manifesteres afte so m sosialt engasjert, aktivistisk, samfunnsbasert restaurerende eller intervenerende kunst.

APIUI

\l \1

KUNST