tippoldemor Alle har en
i Amerika
Utvandringen til Amerika har gått i bølger, for Norges vedkommende minst fem store bølger. Disse bølgene varierte ettersom hvordan situasjonen var i Norge og hvor lokkende Amerika var i forskjellige perioder. Fra 1825 og fram til Borgerkrigens utbrudd i 1861 kom den første bølgen, hvor det var kom rundt 70 000 nordmenn på en liten mannsalder. Men dette var bare en liten bølge, sammenlignet med det som kom etter borgerkrigen, da Homestadloven kom, som lokket med gratis land til de som ville slå seg ned og dyrke jorda. Og i året 1883 nådde utvandringen sin klimaks, med mer enn 28 000 nordmenn reiste ut på et eneste år. I perioden 1825 til 1920 utvandret ca 800 000 nordmenn til Amerika.
I dag er det rundt 5,5 millioner norskamerikanere med norsk avstamning boende i Amerika.
tippoldemor Alle har en
i Amerika
Til Farmor
Brave New World. Denne boka, den startet egentlig som et verkstedskurs på Kunsthøgskolen i Oslo høsten 2012. Et kurs som strakk seg over 11 uker, hvor vi gikk gjennom silketrykk, 3D, foto, tekstproduksjon, typografi og grafisk design. Temaet for alle ukene var “Brave New World”, et tema som førte til både frustrasjon og glede. Denne boken skulle egentlig være en dokumentasjon av det jeg hadde gjort i denne perioden, men etter overbevisning fra Josef Leupi, ble boken isteden en beretning om min tippoldermor som dro til Amerika, den nye verden. Stian Tranung
son l e ne N
om n e ori or, t s i a p책 h k m r i r r e me llet tte polde e A l i a D tip ro t 800-t n d i m som en av 1 t slut
r ti a M a d an ) m A sen e (Th
Amanda Martine Thesen var født ut mot det lunefule Norskehavet, tidlig på høsten, 4. september 1874. Hun var født og oppvokst på Moskenesøy, en liten øy ytterst ut i Moskenes kommune, Lofoten, Nordland. En øy med fjell, spisse tinder og skarpe egger
Ute på Moskenesøy levde man av havet, det var hovedgrunnlaget for å kunne overleve. Mennene var ute med små robåter eller seilbåter, og dro opp fisk, mens kvinnene var hjemme og drev drev gården, med alle de arbeidsoppgaver som følger med det. De hadde ansvaret for hele husstanden, matlaging, reprasjoner, barneoppdragelse, økonomi og mye annet. Det var lange avstander til alt, så mesteparten var hjemmegjort.
Amanda var født her
?
kje Ka, ei vei
t ø s r o k an
s s u d e l l e ? h n e k s ar ka f
Amanda var datter av Kristian Martines Krog Eilert Thesen og Nicoline Sophie Nilsdtr Thesen, og hadde 8 søsken, 3 brødre og 5 søstre. Familien hadde det nok bra ute på moskenesøya, selv om det var harde tider. Kristian var en nestkonge, som gjorde at han eide land, vann og fiskebruk, som gjorde at de hadde det relativt bra ute i havgapet. For å få økonomien til å gå rundt var man helt avhengige av jektene som kom til dem. En jekt er et fraktefartøy som var vanlig før. Skipene kom til de forskjellige havnene og småstedene hvor man drev fiske, her fraktet man fisken til større byer, som Bergen, Trondheim og Stavanger, hvor fisken ble solgt. En slik jekter kom til å forandre Amanda sitt liv for alltid.
. E . .K
M n a sti & i r . K sen N . The oline S Nic sen The
Fiskeoppkjøperen fra Tjøtta Våren 1896 kom en jekter til Moskenesøy, på dette skipet var skipperen Albert Mejer Paaske, en mann fra den nærliggende øya Tjøtta. Han var fiskeoppkjøper, som solgte fisk fra deler av Nord-Norge til Bergen.
Albert var en mann som hadde et godt øye til det motsatte kjønn og de hadde et godt øye for han, noe Amanda fikk erfare. I 1896 var Amanda 21 år og Albert 29, og de fikk en god tone med hverandre og søt musikk ble spilt. Dette førte til at Amanda ble gravid, med en lausunge.
et d n u r n er
øre n S r a Na
Og Senket til Bundet,
Staar lykken hos Gud.
Hand g iver
ey Skar
Kas t I Jes derfore uN afn Garnet ud!
net,
Lausunge var den tidligere folkelige betegnelsen på bar, født utenfor ekteskapet. Før var det en stor skam å ha en lausunge. Mange kvinner ble utstøtt fra samfunnet, til og med familien.
Albert Mejer Paaske Amanda Martine Thesen
Lausunge
Mosk enesø y
Tjøtta
a k i r e m A enesøy
k fra Mos tta, hjem til t e t t y fl un flyttet til Tjø i hans hjem. a d n a m A de samme år. H n som hushjelp dte sønn,
u fø allere beidet h anda sin første e for det r a r e H . y Albert fødte Am lbert et godt ø te han 7 9 8 1 r a enes dde A 14. janu ag t så ha da var ikke den t noe s m o S . urat Aman Bjarne ikke akk om Bjarne ønn, og j r a k v e t n t a a s . Så h mot e år s rt gravid Allerede samm o j g e d d ha iale. n-mater jøtta, ekteman rlot Amanda T , fo ble født Albert e. og Bjarn
Hva
skjedde med
Bjarne Lund Thesen ble født som lausunge i 1897. Han var født og døpt på Tjøtta, men oppveksten tok sted på Moskenesøy hos sine besteforelde, Amanda sine foreldre. Etter at Amanda dro fra Tjøtta, kom hennes søster Halfrid og hentet Bjarne. Besteforeldrene tok til seg Bjarne som sin egen sønn, han så også på dem som sine foreldrer.
Når han ble eldre søkte han om å ha morens etternavn, isteden for farens. Da han så og si var sine besteforeldres «sønn» ble dette godkjent, dermed fikk han navnet Thesen. Han levde livet uten noen kontakt med sin mor, eller noe spesielt ønske om det heller. Den eneste gangen han forsøkte å ha noe slags “kontakt” med moren, var i sammenheng med arvoppgjør etter hennes død. Han levde et langt liv, giftet seg med Aslaug Othelie Thesen (Olsen) i 1926, han fikk fire barn, og døde i 1979 i en alder av 82.
Bjarne Lund Thesen
lausungen
Norge
Amerika
Nordmennene som
dro til Amerika søkte ikke først og fremst religionsfrihet eller politisk frihet, men frihet fra fattigdom og en frihet til å kunne utfolde sine evner i i en ny og lovende verden. Mange hadde opplevd elendighet, sult og slit hjemme i Norge. Bakgrunnene er mange, noen tydelige, andre skjult, men likevell trakk tusenvis av nordmenn til Amerika.
og jeg
Æ også
Am h er
jeg å
Kommer
merika j em æ k
jem eg k t g a s v l sjø
jau jau
Jeg også
tja
forlot Norge Amanda
og søkte lykken i Amerika. Hun tok ferden fra Trondheim
hadet
adjø
hadet Norge
Farvel
Adjø
farvel
hils far
Tusenvis på titusenvis av nordmenn emigrerte fra morslandet Norge
og tok ferden over verdenshavet til den nye verden, Amerika, i en periode hvor det fortsatt var noe stort og ukjent, et slags Soria Moria langt der borte i vest
Michael S. Ophdal Var født Mikkel Solomonson i Oppedal, Norge, 27. februar 1859. Forlot Norge som sjømann og slo seg ned i Chicago. Han tok stedsnavnet fra der han var født som etternavn.
Knute Nelson (1843-1923). Født på Voss. Nelson kom til Amerika i 1861. Han tjenestegjorde i Unionshæren i Borgerkrigen. Ble i 1895 utpekt som den første skadinaviske medlem av De forente Staters Senat.
Max Møller (1893-1920) Født i Oslo, var en US Army flyinstruktør og US postflyver, ble drept under en tur med post fra Chicago til New York, 1 September 1920, da flyet hans eksploderte over Morristown, New York.
ig dsakel e v o h t var de mmerhyttø mer og innesota til m a g opp a, M e satte consin, Iow mmere den D . e t a, Wis e søk terko ranten Illinois over r vi deres et ruk i Amerik hig i m e ,C nne er i rdb jord ox Riv kota. Der fi ynte med jo m Brooklyn e det F a r f ter Da r bl b eg r, so g Nord dmenn flest en i storbye rancisco. He e norsk o r ø S k r p kte lyk g San F ag. No ne kjø dag i d en få også sø go, Seattle o er man kun sentrene. o ar sse r, d mens n inneapolis, F ultursentre e spor av di k n e n cago, M p små norsk kan man fi t t p a o s Fort bygd er o.l. s i v a , t ma
Frem
ftet i k s e r und til årh
Minnesota
De fleste var bønder og levde godt av dette.
e d v ø r p Andre
e n e y b r o t s i n e k k y l up! shut
hei
Hello praise the lord
Hallo Fader v책r
er p op da ov t , en om de skrig rsk s d å n k n rde t no orprå te ve akke kke n sten. sk s k s r e n e ors g før ere s en r idtv er no n v 0 o kan om e M irk a 0 r k k ri en uk m 19 ame et ut en øv erske ene. som r B llo on g d i d th est ere me milli råk o viser 00 lu stjen rikan . en stesp lige a e 3 0 i gud ame språk før pråk rukt råk 000 me sks 910 b ste sp n 81 hjem u I 1 ene et k k som d m so g er nors Ida kker sna
Som mange andre nordmenn som dro til Amerika søkte Amanda til midtvesten, til Minnesota. Og der fant hun
kjærligheten.
11. september 1897 Amanda & Jacob I 1897 giftet Amanda seg med Jacob Nelson, og het nå Amanda Martine Nelson. Jacob var også en nordmann som hadde emigrert til Amerika noen år tideligere. Han var født 1866, og var 31 år, da han giftet seg med Amanda, hun var 23. Jacob og Amanda levde hele sitt gifte liv i Ann Township, et lite tettsted i Cottonwood, Minnesota.
De levde som bønder og bo dde i et lite hus. Huse t besto av stu e, stort kjøkken, pen etri, ett sover om nede og 3 soverom i an dre etasje Det var også to verandaer knyttet til hu se t. De hadde også kuer, hester, g riser og høns.
Jaco
bo
nda ma gA
hus sitt
fikk 8 9 8 1 I dte førstefø . n i s a Ameraikna,dsønnen ArtilidlsaJomhmnen
rn, i Am ange ba rris, m k k fi De , No er Arild aine, k k y t s i n , El n, Ruth vice og Hazel, Herma A , Alice, are 15 Bernice is døde etter b rr men No r. månede
familie family
Barna ble tatt godt vare på og
fikk en god oppvekst. Arild var den som alltid startet rampestreker som ble gjort på gården. Herman lagde alltid ting, han lagde blant annet en snurrbass, han kalte «snur-a-bos». Bernice mente selv at hun måtte reparere gjerder hele tiden, men en gang fant hun en slange som hun hang opp bak hønsehuset for å se om den skiftet farge. Alice og Avice rotet seg også opp i problemer nå og da, som gangen de fanget en kylling og la den i en sementsprekk, den døde. Når Amanda og Jacob dro inn til byen, var datteren Ruth, eller «Oofie» som hun ble kalt, sjefen i huset. De andre ungene kunne finne på å erte Ruth til hun ble skikkelig sint og begynnte å jage sine søsken rundt i huset, for å lære dem litt folkeskikk. Elaine ble Hazel sin «andre mor». Den gangen Hazel ble født kom moren til å si «Oi, ei jente til», så Elaine spurte om hun kunne ha bebien, det fikk hun.
De dro til kirken,
rch, u h C n era ok Luth
stbro e W d l r søndag. O unna, hve
km ablet som lĂĽ 12,8 aige-bil som alle st P en . Old De hadde frem i tide en e k k e r ĂĽ r ch er d seg inn i fo eran Chur h t u L k o od o Westbr Cottonwo i n e t e h ig eldste men ble etablert i 1870. om County, s
Ding
g
dong
Ding don
holy Jesus
ter! t u g j s l lun i t r e m re ti fi e r a B
I Amerika levde den norske dugnadsånden videre. Når treskingen startet på høsten kom store grupper med bønder for å hjelpe til med slåttonna. Det kunne være opp til 20 bønder som var der og hjalp til. Da hadde Amanda og småjentene ansvaret for å lage måltider for mennene som arbeidet ute på jordet. Barna fikk leke i kornet etter at det var satt inn i stabburet de hadde på gården. Ellers ville de ofte skli på stabburtaket i strisekker, men de stoppet alltid før de datt ned fra taket.
Hurra Hurra
yes
Jacob var bonde og jobbet hardt for å fø familien så godt han kunne. Han brukte hester til å så og høste avlingen, med mye hjelp fra guttene. Han hadde brunt hår, blå øyne og var ca 168 cm høy. Han hadde en bestemt stemme, og når det gjaldt didiplin var det han som prøvde å holde orden på alle. Amanda hadde brunt hår, blå øyne og var ca 160 cm høy. Hun hadde nerver av stål, var aldri trett og jobbet hardt for at familien hadde både mat og klær. Hun var en kvinne med myk stemme og snakket ikke strengt til barna. Hun lagde alle familiens klær, tilogmed blondekantene på jentenes klær. Dette gjorde hun på en peddalsymaskin.
I 1922 dør Jacob, bare 55 år gammel. Amanda er nå enke i en alder av 48. Hun lever resten av livet i huset de bodde sammen i og 20. januar 1941 dør også Amanda, 66 år gammel.
Amanda fortalte aldri sin amerikanske familie om den norske familien, og nevnte aldri at hun hadde noen sønn tilbake i Norge. Hun tok lite kontakt med den norske familien, sendte bryllupsfoto, noen brev og litt gaver, men da alltid til foreldrene, ingen andre. Søsteren i Norge sendte diverse brev og gaver til Amanda, disse fikk ikke den amerikanske familien hørt noe om. Hvorfor Amanda aldri snakket om sin norske familie vet vi ikke noe om. I Norge visste slekten også om Amanda, men det var egentlig ingen som snakket om det. Man visste at man hadde en slekning borte i Amerika, men ikke stort mer enn det. Det var ikke gjort noen særlig forsøk på å finne ut hvem hun var og hvor hun dro før i 2010, da Amanda sine norske olderbar, Bjarne sine barnebarn begynnte å grave i arkivene. De fant Amanda, og fant slekten i Amerika.
I 2011 oppsøkte noen av Amanda sine norske slektninger Cottonwood, hvor de fikk sett Amanda sitt Amerika. De oppsøkte også graven til hennes. Men kanskje det viktigste, de fikk møtt sin ukjente slekt som den dag i dag lever i «den nye verden».