PÅ TAMPEN AV LITTERATURHUSDEBATTEN

Det har vært ei litta debatt om Litteraturhuset i anledning dets 10-årsjubileum. Lever de opp til forventning og rolle? Er de i overkant eller underkant begeistra for Bergens litteraturelite? Med uttalt ambisjon om å være et kulturmagasin (kritisk sådan), bør vi de nitivt slenge oss på.

Men først må vi nt takke Litteraturhuset for en riktig så n n jubileumsfest. Det var stor stas for et lite studentmagasin å bli invitert. Utsøkt ngermat og gratis cava blant celebre gjester overgår mange, om ikke de este, lørdagskvelder vi har begitt oss ut på. For ikke å snakke om bandet hyret inn for anledningen, som velvillig tok imot requests fra oss. Takk for det! Aldri har det vel blitt danset så hardt på et litteraturhus noen gang! Også var det jo interessante taler og sånt da. Må ikke glemme det. Vi koste oss gløgg!

Eller, det må jo kanskje sies: Det gikk uheldigvis litt galt for en av oss (om det skyldes i overkant mye gratis cava, eller feiltilberedning av blåskjell undertegnede vartet opp med i forkant, vites ikke). Vedkommende måtte jaffal spy. Men skal hilse og si at bedre spyfasiliteter kan du se langt etter! Og når attpåtil en kjent kulturpersonlighet var vitne til ens harde oppstøt fra sidebåsen, er det jo egentlig litt dritkult! Eller, kanskje ikke for kulturpersonligheten da.

Uansett: Takk for minnerik opplevelse! Nå over til saken. For jubileer er ikke tida utelukkende for fest og påskjønnelser. Det er også en tid for tilbakeblikk og møysommelig evaluering.

Blant de som var hardest i sin evaluering var Tomas Espedal. Han fant rett og slett ut at huset var «helt dødt». Skjønt, hans påfølgende begrunnelse skjønte vi ikke helt. Var noe greier om småborgerlighet og at vi har universitet her i byen og at det er bra og ja og ha. Også kom han med noen ertende stikk til bygdeforfatterne Olaug Nilsen og Agnes Ravatn. Hvorpå Nilsen i et Facebook-innlegg impliserte at Espedal kanskje led av «small dick energy».

Men man bør kanskje egentlig holde seg for god for sånn persondebatt. Blir liksom så dumt, begge veier. Må få på no’ skikkelig evaluering. Heve blikket litt. Typ sånn her:

For hva er i egentlighetens navn Litteraturhusets egentlige rolle, egentlig? Hyggeplass for vindrikkende kulturkjerringer og -gubber, ivrig lyttende til kjendisprofessorer med ngeren på pulsen til samtida? Yndet arnested for spente debutanter utenfor de etablerte litterære kretser? En samlende og utfordrende institusjon, samt essensiell verge for det offentlige ordskiftet, et ordskifte som ikke rent sjeldent kritiseres for å gå av skaftet? Eller (hør på den her!): En kapitalistisk konstruksjon, som i nyliberalistisk ånd velvillig stiller opp som salgsarena for forlagene, en gallions gur for smaksmonopolet? (Ouf, den siste der var det svung over! Tenk litt på den!)

Men som leser av Stoff er du nok alt invidd og i besittelse av skarpe svar her. Vi nøyer oss istedenfor med en oppfordring som vi tør påstå vil resultere i umiddelbar effekt hva både omdømme og oppmøte angår: Billigere øl! (Shoutout til Henning Bergsvåg som maste om dette allerede ved oppstart). Gjerne også en studentpris, om dere vil holde det inkluderende, sånn helt på ekte. Skal dere ikke være et litteraturhus for alle? Da stiller vi opp, da! Alle som én. Kanskje vi til og med kan danse litt igjen – det hadde jo alle vært tjent med.

Men det bør sies: Vi forholder oss såpass høykulturelle og tilrår å ikke senke prisene for meget. Kan ikke bli helt Heidis heller. Hvordan skulle det da gå med de bekvemme spyfasilitetene?

Oskar Haltbrekken Tveitdal ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Marie Haugen

Tre Kule Artister Forteller Deg Hva Du Skal Gj Re

Guro Kverndokk

Foto:

Elin Ambika Haugen

Her ligger jeg nå i sengen med en pose Smash og en vibrator. Jeg har beveget meg ut i dag, men det var for å kjøpe posen med Smash. Suksess er ikke lineært. Det at man har noen dager der ting går til grunne betyr ikke det at du er fucked for alltid.

En tidligere sanglærer sa noe klokt til meg. “Vi er alle svamper”. Jeg har tenkt mye på denne påstanden. Svampen er meg. Du er òg en svamp. Svampen suger til seg inntrykk og kunnskap. Når vi skaper noe, skviser vi svampen. Svampen trenger å bli litt tørr for å kunne ta til seg inspirasjon igjen. Vi kan altså ikke skape i det uendelige.

Metaforen har også hjulpet meg med tidsbruk og prioriteringer. Jeg har blitt inkere til å tillate meg selv å bruke tid på ting som ikke umiddelbart virker relevant for senere mål. Det å la nysgjerrigheten sette deg litt av sporet kan være positivt. Det vi gjør påvirker svampen, og dermed hva vi skaper. Vi er en blanding av alt vi konsumerer og vi kan ikke på forhånd vite hva som kommer til å bli relevant.

Til slutt vil jeg med en oppsummerende setning si: Ikke skam deg for å ta tid til deg selv, kroppen din og dine interesser. Det vil høyst sannsynlig gagne deg.

brenn.

Foto: Vincent Santos

I stedet for å gønne på med ett eller to råd kjører vi på med en liste til dere alle der ute. Her får du alt smått og stort. Men husk: Du må ikke høre på oss... med mindre du ønsker suksess – da kan du følge disse rådene:

- Utfordre deg selv

- Løft tungt, det føles godt iblant

- Ikke se sååå mye på porno, enig? Lik og del

- Treff nye mennesker

- Ikke trekk deg i siste liten på ting

- Prøv på det sterkeste å ikke lyve. Ellers vil du føle deg korrupt

- Bruk nettverket ditt godt

- Tilby tjenester til folk du vil omgås med

- Skaff deg lappen

- Begynn å skru bil

- Ikke trakasser folk

- Hvis du ikke har noe å tilføye samtalen –ikke åpne munnen.

- Ikke ta for mye dop

- Få i deg noe sunn mat og gå deg en tur

- Drikk skuddsikker kaffe

- Ikke hør på hva vi sier

- Prøv på det sterkeste å unngå fysiske konfrontasjoner

- Hvis du må slåss: slå først og hardt <3

- Få barn

Ravi

Foto: Hans Christian Moen dette livet, hva som venter deg, på en veit, eller europavei, hva vil bli de beste minnene? noe uventa kan du regne me’ si meg, hørte jeg riktig, spør du meg hva du bør? blir det første jeg svarer: ikke gjør som jeg gjør er du fortsatt på leiting når vi sees igjen, skal jeg prøve forklare ravis vage essens: noen frister med det siste, noen brøler om det største, du blir pok’a gang på gang, sitt helt stille – ta en sjans koble av, så er du på, ikke kave rundt på måfå, kom deg ut, det er der inne, ikke leit, så vil du nne tråkk på gassen uten belte, sjekk ut lyder uten lter, du er jernet som smelter, rosebusken ingen velter gå ut døra, uten planer, gjør det nå! Se hvor du havner, denne stien, hvor den fører hvem du møter, hva du hører følg musikken, bare følg den, uansett – nyt tonebølgen, åpne ørene, lukk øynene, noe uventa kan du regne me’