HOLD FOKUS !

Universiteter melder at studenter verken klarer å lese eller skrive lengre tekster. Har den digitale verden ødelagt for vår konsentrasjon?

– Det er en myte i media – og i samfunnet generelt – at man kan ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg møter Kenneth Hugdahl i 9. etasje av et stort betongbygg bak Haukeland sykehus. Han er professor emeritus i biologisk psykologi, og det første som kommer opp når man googler «hjerneforsker uib».

Etter at Klassekampen, Morgenbladet og Studvest skrev om studentenes synkende konsentrasjonsevne, kjente jeg (som mange andre studenter) på panikken. I artiklene fremstilles studenter som inkompetente zombier, med blikk som blir akkende tidligere og tidligere i forelesninger. Hyppigere bruk av moderne teknologi i skolen får skylden for det meste.

Oppmerksomhet på 1-2-3

Men hvordan skal man klare å få disse milliardene av nerveceller vi har i hjernen til å fungere sammen og redde sin konsentrasjonsevne? Kanskje svaret ligger på biologisk nivå. Hjerneforskeren Hugdahl forteller at oppmerksomheten vår er en funksjon man kan dele i to ulike typer:

– Den ene er vedvarende oppmerksomhet. Evnen til å være fokusert over tid. Det vil si at man ikke blir forstyrret av det som skjer rundt seg, og er synonymt med det vi regner som konsentrasjon. Den andre typen er litt motsatt, den kaller man for skifte av oppmerksomhet. Den har å gjøre med evnen til å veldig hurtig kunne skifte oppmerksomheten fra én ting over til en annen.

Videre forklarer Hugdahl noe som snur opp ned på mitt forhold til hjernen: den kan ikke tenke to tanker samtidig. Den jobber sekvensielt og kan kun holde fokus på én ting av gangen.

– Der kommer oppmerksomheten inn, som en slags girspak, for å skifte fokus fra ett sted til et annet. Men hvordan skifter man gir? Eller, problemet ligger vel i å ikke skifte gir; å klare å holde fokuset over lengre tid.

Kan man trene på å bli bedre til å holde fokus?

– Det tror jeg man kan, men hjernen har ikke ubegrenset kapasitet. Her spiller hukommelsen en rolle.

Som oppmerksomheten, er også hukommelsen delt i to. Den er delt inn i langtidshukommelsen og korttidshukommelsen.

– Når du holder fokus på én ting, får du bedre tid til å bearbeide det du holder på med. Når du leser i en bok, får du tid til at det du leser blir lagret i langtidshukommelsen. Da er det lettere å ta frem i senere anledninger.

Det er her problemet dukker opp for mange.

– I dag skjer alt så raskt at ting ikke blir lagret i tilsvarende grad i langtidshukommelsen. Det går på bekostning av evnen til å ikke la seg forstyrre.

Mye moderne teknologi gir oss så mange varsler at vi ikke rekker å bearbeide informasjon som mates til oss. Hugdahl forklarer at den vedvarende oppmerksomheten ikke får utfolde seg.

– Da legger det seg i det vi kaller korttidshukommelsen. Det er den aktive bufferen i hukommelsen.

Hugdahl bruker ironisk nok en telefonkatalog for å forklare hvordan korttidshukommelsen fungerer.

– Med en telefonkatalog blar man opp Per Andersen (jour.anm. ktiv person), og nner frem de seks tallene. Så repeterer man dem for seg selv, til man taster dem inn i telefonen. Da havner de bare i korttidshukommelsen, fordi man etter å ha tastet inn inn telefonnummeret ikke trenger det; altså man bryr seg ikke.

Det hele kan kokes ned til at det stort sett skjer automatisk.

– Det er ikke noen spesielle teknikker eller guddommelig svar på hvordan man får en tanke til å vandre over til langtidshukommelsen.

Thinkpad = armageddon? Digitalisering i skolen har jo skjedd gradvis de siste ti årene. Jeg kan huske hvor gira jeg var for min første skole-pc, en sliten thinkpad som skulle erstatte de tunge lærebøkene. I dag utleveres iPader til elever helt ned i barneskolealder.

Kari Spjeldnæs, stipendiat ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen, skriver en doktorgrad om endringen av lesevaner og digitalisering. Over telefon forteller hun hvordan man kan komme seg gjennom pensum.

– Man er nødt til å være motivert for å lese sammenhengende over tid. Lesing av pensum krever arbeid og skjer ikke av seg selv på magisk vis.

Hun viser til forskning om hvordan undervisere ved universiteter og høyskoler i Norge opplever studenters lesing. Der er det ikke noe tvil: studenter leser mindre enn tidligere. Underviserne kan heller ikke ha noen forventning om at pensumet er lest på forhånd. Som student selv er det aut å høre.

Likevel er det ikke rart at vi leser mindre. Som også Hugdahl påpeker, ødelegger hyppige varsler fra smarttelefonen for mye av oppmerksomheten vår. Spjeldnæs ser på hvordan folk håndterer å være påkoblet hele tiden, og har et forskningsprosjekt om digital detox. Hun understreker at periodene hvor vi ikke oppholder oss i den digitale verden blir viktigere og viktigere, uansett om det er i kortere eller lengre perioder.

Dette mener også mange bekymra foreldre, som har skrevet de este kommentarene som er imot skjerm på skolen.

Men er ikke «alt var bedre før» -innstillingen litt… gammeldags? Mange av de bekymrede foreldrene virker i grunn mest stresset fordi deres syv-åring behersker Microsoft 365-pakken bedre enn dem. Eller ødelegger teknologi faktisk hjernen? Hugdahl er skeptisk.

– Jeg er ikke en sånn som tror at den moderne teknologien vi omgir oss med ødelegger for oss. Vi mennesker har en såpass enorm tilpasningskapasitet og læringsevne at vi mestrer det her også.

Men hva med digitalisering på barneskolen, er ikke de barna der

365- PAKKEN BEDRE ENN DEM .» litt for små for Thinkpader, iPhoner og iPader?

– Jeg tror ikke at det å få iPader kommer til å ødelegge noe intellektuelt hos de barna, men det er en ting man risikerer at det skjer noe med: håndskriften. Altså hvordan man uttrykker seg med papir og penn. Men vi gikk jo fra runeskrift til håndskrift på papir. Var det noen som sa det samme da? spør Hugdahl og viser fram sin håndskrift i luften.

– Vi har alltid hatt en utvikling, så hvorfor skal denne utviklingen akkurat nå være så ødeleggende? Man må ikke tro at nåtiden er armageddon, vi har alltid kommet oss videre.

Tips og triks

Uansett om den digitale verden er vår undergang eller ikke, er Hugdahl og Spjeldnæs enige om at mer bevissthet rundt temaet er viktig for å takle det.

– Det viktigste tipset mitt er at dette må vi snakke om. Det ikke noe quick x, men opp til den enkelte. Da må vi være bevisste på å gjøre noen tiltak for å rett og slett lese, skrive eller gjøre det vi skal som gode studenter, forteller Spjeldnæs.

– Bevisstgjøring tror jeg generelt sett skjerper sansene, sier Hugdahl.

Han forteller at problemet på studenters konsentrasjon heller ligger i det at man konstant ytter oppmerksomheten, som når man får et pling på mobilen.

– Skriver du notater på Mac-en, krever det ere oppmerksomhetsskifter enn å kun sitte med penn og papir.

Likevel er både jeg og Hugdahl enige om at man ikke må luke ut

PC-en som noteringsverktøy helt. Han nikker mot avhandlinger og artikler som består av enorme bunker papir som har gulnet over tid, og forklarer at det hadde vært lettere å holde styr på disse om de var lagret på en PC.

– Men det kan jo du selv tenke gjennom, om du opplever det slik.

Det er altså dessverre ingen enkel oppskrift på hvordan du kan trene på å bli mester i konsentrasjon, men om du har kommet deg helt hit i teksten uten å miste fokus, er du alt på godt vei. Hvis du likevel vil ha noen gode råd vil jeg avslutte med disse tre; sett mobilen på lydløs, vær bevisst på oppmerksomheten din, og viktigst av alt: hold fokus!