LUKASJENKOS SPILL

NÅR MENNESKER BLIR BRIKKER I ET STORPOLITISK SPILL

Flere tusen migranter er strandet mellom Hviterussland og Polen. Situasjonen er et resultat av uenigheter i EU, en fornærmet diktator og ansvarsfraskrivelse.

Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Illustrasjon Tora Kyllingstad Det har åpnet seg en ny migrasjonsrute inn i Schengen gjennom Hviterussland. I regi av Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko, siste gjenlevende diktator i Europa, er det satt opp flere flyruter fra Bagdad, Istanbul, Dubai og Damaskus og det er mulig å få turistvisum. Denne ruten er betraktelig tryggere enn over Middelhavet, men situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen er derimot helt annerledes.

Situasjonen på grensen

– De som fortsatt sitter fast har opplevd sammenstøt med polske grensevakter, kan Regine Paul fortelle. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Ved grensen mellom Polen og Hviterussland har det blitt rapportert over 17.000 grensekrysninger bare i oktober. Det er få journalister og hjelpeorganisasjoner som får slippe inn. Migrantene får ikke reise tilbake til Hviterussland, og de kommer ikke inn i Polen. Rundt 12.000 er dermed strandet i ingenmannsland.

– Vi har allerede hørt om flere døde. De fryser i hjel, og det er lite tilgang på mat. Jeg tror det allerede er en humanitær katastrofe, sier Synnøve Bendixsen. Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

Regine Paul. Førstemanuensis i Statsvitenskap. Foto: Universitetet i Bergen

situasjonen ved eus østlige grense er dramatisk, ikke bare for de berørte migrantene, men også for eus eget narrativ om å være en global vokter av

menneskerettighetene.

Regissert migrasjon som motreaksjon mot EU

– De økonomiske sanksjonene har nok truffet Lukasjenko ganske hardt, så dette er antakeligvis en motreaksjon mot EU, sier Bendixsen.

Hviterusslands valg i 2020 var preget av store demonstrasjoner og mange voldelige møter mellom demonstranter og militære. Gjenvalget av Lukasjenko ble ikke godtatt av EU, fordi det ikke ble ansett som et fritt og rettferdig valg. Etter valget har EU innført økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Disse ble forsterket i mai 2020 da et fly med den etterlyste hviterussiske journalisten Raman Pratasievitsj ble tvunget til å lande i Minsk, hvor han senere ble pågrepet.

Polariseringer og politisk spill

– Den dramatiske situasjonen fremhever det allerede kompliserte forholdet mellom EU og dets naboer i øst, men også EUs interne konflikter, forteller Paul.

I EU er det uenighet om hvordan migrasjon skal håndteres. Det har dermed blitt et polarisert tema som skaper splittelse mellom øst og vest, men også innad hos medlemslandene.

– At Lukasjenko kan bruke migrantene i et politisk spill er en konsekvens av at EU behandler migranter og flyktninger som farlige, forteller Bendixsen videre. De blir sett på som skadelige for EU. Det gjør at land som Hviterussland kan bruke migranter og flyktninger som våpen, sier hun.

Det er heller ikke første gang migranter blir brukt som et forhandlingskort mot EU.

Både Paul og Bendixsen nevner EUTyrkia avtalen fra 2016 som eksempel.

– Når EU ikke innfridde sin del av avtalen, gjorde president Erdogan akkurat det samme som Lukasjenko gjør nå: Han opphevet grensekontrollen og slapp asylsøkere inn i Hellas. Også her ble migranter i humanitær nød brukt for å demonstrere makt, forteller Paul.

Dilemma og hykleri

Paul peker på at situasjonen ved EUs østlige grense er dramatisk, ikke bare for de berørte migrantene, men også for EUs eget narrativ om å være en global vokter av menneskerettighetene.

– Det er svært hyklersk at EU som 2012-vinneren av Nobels fredspris eksponerer seg for utpressing fra diktatorer som Lukasjenko eller Erdogan rett og slett fordi grensesikkerhet og migrasjonskontroll betyr mer for medlemslandene, og deres nasjonale velgere, enn humanitær beskyttelse, sier Paul.

Bendixsen har selv vært på feltarbeid langs Balkan-ruten, en av de vanligste migrantrutene til Europa. Hun forteller at forholdene er tøffe. Når hun besøkte Moria flyktningleir i Lesvos på feltarbeid, tenkte hun

«Wow, er dette Europa?».

– Vi fremstiller Europa som en forkjemper for menneskerettigheter, men det er veldig mye strukturell vold i politikken som føres. Så det at EU ikke oppfyller menneskerettighetene burde kanskje være mindre overraskende for oss enn det det er, påpeker Bendixsen.

Kan situasjonen bli bedre?

Paul mener at det ville ha hjulpet om man kunne ha sluppet inn flere humanitære organisasjoner, slik at de kunne ha hjulpet og motvirket eller i det minste dokumentert menneskerettighetsbrudd.

– Men i det lange løp vil slike humanitære katastrofer gjenta seg, tror jeg. I hvert fall så lenge EU er mer fikserte på grensekontroll, enn på humanitær beskyttelse og autoritære ledere både innenfor sine grenser og i sitt nabolag søker å få politiske og/eller økonomiske gevinster av situasjonen, sier Paul.

– Det viktigste her er retorikken, påpeker Bendixsen. Man må slutte å se på flyktninger og migranter som den største trusselen mot EU, men heller mennesker i nød som har behov, og som vi har plikt og mulighet til å hjelpe. Man må prøve å tenke nytt rundt hva flyktninger og migranter er, avslutter hun.

Og hva med Norge?

– Stillhet fra Oslo og andre steder, og en demonstrert uvilje til å ta imot flere flyktninger direkte fra krigsrammede Syria og andre steder gjennom flytting. Dette gjør til syvende og sist Lukasjenko i stand til å fortsette sitt utpressings-spill, avslutter Paul.

at lukasjenko kan bruke migrantene i et politisk

spill er en konsekvens av at eu behandler

migranter og flyktninger som farlige.