samfunnsstoff
NÅR MENNESKER BLIR BRIKKER I ET STORPOLITISK SPILL Flere tusen migranter er strandet mellom Hviterussland og Polen. Situasjonen er et resultat av uenigheter i EU, en fornærmet diktator og ansvarsfraskrivelse. Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Illustrasjon Tora Kyllingstad Det har åpnet seg en ny migrasjonsrute inn i Schengen gjennom Hviterussland. I regi av Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko, siste gjenlevende diktator i Europa, er det satt opp flere flyruter fra Bagdad, Istanbul, Dubai og Damaskus og det er mulig å få turistvisum. Denne ruten er betraktelig tryggere enn over Middelhavet, men situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen er derimot helt annerledes.
situasjonen ved eus østlige grense er dramatisk, ikke bare for de berørte migrantene, men også for eus eget narrativ om å være en global vokter av menneskerettighetene.
over 17.000 grensekrysninger bare i oktober. Det er få journalister og hjelpeorganisasjoner som får slippe inn. Migrantene får ikke reise tilbake til Hviterussland, og de kommer ikke inn i Polen. Rundt 12.000 er dermed strandet i ingenmannsland.
Regine Paul. Førstemanuensis i Statsvitenskap. Foto: Universitetet i Bergen
– Vi har allerede hørt om flere døde. De fryser i hjel, og det er lite tilgang på mat. Jeg tror det allerede er en humanitær katastrofe, sier Synnøve Bendixsen. Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
Situasjonen på grensen – De som fortsatt sitter fast har opplevd sammenstøt med polske grensevakter, kan Regine Paul fortelle. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Regissert migrasjon som motreaksjon mot EU – De økonomiske sanksjonene har nok truffet Lukasjenko ganske hardt, så dette er antakeligvis en motreaksjon mot EU, sier Bendixsen.
Ved grensen mellom Polen og Hviterussland har det blitt rapportert
Hviterusslands valg i 2020 var preget av store demonstrasjoner
30 stoff
og mange voldelige møter mellom demonstranter og militære. Gjenvalget av Lukasjenko ble ikke godtatt av EU, fordi det ikke ble ansett som et fritt og rettferdig valg. Etter valget har EU innført økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Disse ble forsterket i mai 2020 da et fly med den etterlyste hviterussiske journalisten Raman Pratasievitsj ble tvunget til å lande i Minsk, hvor han senere ble pågrepet.
Polariseringer og politisk spill – Den dramatiske situasjonen fremhever det allerede kompliserte forholdet mellom EU og dets naboer i øst, men også EUs interne konflikter, forteller Paul. I EU er det uenighet om hvordan migrasjon skal håndteres. Det har dermed blitt et polarisert tema som skaper splittelse mellom øst og vest, men også innad hos medlemslandene. – At Lukasjenko kan bruke migrantene i et politisk spill er en konsekvens av at EU behandler migranter og flyktninger som farlige, forteller Bendixsen videre. De blir sett på som skadelige for EU. Det gjør at land som Hviterussland kan bruke migranter og flyktninger som våpen, sier hun. Det er heller ikke første gang migranter blir brukt som et forhandlingskort mot EU.
Synnøve Bendixsen. Førstemanuensis i Sosialantropologi. Foto: Nina Thuestad Forus
desember 2021
