MUSTAFAS STØTTEGRUPPE

EN KAMP MOT SYSTEMET

Mustafa Hasan kjempet for å bli i landet. Med Bjørn Normann og førti tusen Facebook-aktivister i ryggen sikret han seg endelig oppholdstillatelse.

Tekst Saskia Brennen Illustrasjon Ulva Vikse

Facebook-gruppen «Stopp utkastelsen av Mustafa» spilte en avgjørende rolle i Mustafa Hasans kamp mot deportasjon, som endte 1. februar 2022 med innvilget oppholdstillatelse. Stoff har tatt en prat med personen bak støttegruppen, Bjørn Norman, en engasjert tenåring fra Oslo.

Norman er talspersonen til støttegruppen og én av seks styremedlemmer. Gruppen er slått sammen med en annen Facebook-gruppe, «Kampen for Hasanbarna». Per dags dato har de over førti tusen medlemmer som har engasjert seg i kampen om Hasans oppholdstillatelse.

Undertittel En “calling” til Hasan-saken

Engasjementet for denne saken startet i 2020, da Norman så musikkvideoen til Hasan «Hva er det som skjer». Der rapper Hasan om frykten for utkastelse og hvordan det har påvirket både han og familien. Etter å ha undersøkt saken på nett ble han sjokkert.

– Jeg kk ashbacks til de gangene vi snakket om nazisme og deportasjon i samfunnsfagtimen. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi kunne gjøre det i Norge, fordi det strider mot alt vi har tillit til i samfunnet, sier han.

Sjokket ble etterhvert til engasjement. Norman grunnla derfor facebookgruppen «Stopp utkastelsen av Mustafa!» Han forteller videre om hvordan engasjementet først ble møtt. – Da jeg lagde Facebook-gruppa sa vennene mine til meg «yo, Bjørn, det er jævlig wholesome at du prøver å stoppe en deportasjon og greier, men denne gruppa kommer ikke til å få mer enn 200 medlemmer.»

Til tross for at han bare var 17 år gammel på det tidspunktet, hadde Norman ere år med frivillig arbeid og aktivisme bak seg.

– Før jeg lagde denne gruppa så jobbet jeg i sentralstyret til Changemakers. Vi drev med tverrpolitisk arbeid med alle ungdomspartiene. Det var interessant fordi vi jobbet med de samme sakene fra veldig forskjellige ståsteder, forklarer han.

På et tidspunkt var han også med i tre forskjellige ungdomspartier – samtidig. Han ønsket å nne ut hva partiene mente fra innsiden. Norman er med andre ord en som ser etter enighet og samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Når det kom til Hasan sin sak forklarer han at han følte en slags calling.

– Jeg tenkte at hvis folk vet om dette, så kommer ikke utkastelsen til å skje. Jeg jobbet også i Leger Uten Grenser en periode, hvor vi har et ordtak: «færre dør når ere vet».

Når man prater med Norman er det fort gjort å glemme at han bare er 19 år. Språket minner tidvis om det man kan forvente fra en jurist med mange års erfaring innen asylpolitikk. Kanskje er det denne kombinasjonen av erfaring, kommunikasjon og engasjement som har gjort Norman så viktig i Hasan sin sak.

Spleis for å dekke rettens kostnader

Saken til Hasan var lang og komplisert, og Utlendingsnemndas (UNE) håndtering har høstet kritikk fra ere hold. UNE sin hovedregel for utkastelse er at når man får avslag om oppholdstillatelse, har man tre uker på å dra fra landet. I løpet av disse tre ukene har individet som blir kastet ut selv ansvar for å bevise sin uskyld, men uten fri rettshjelp. Norman påpeker at uten oppholdstillatelse har du hverken personnummer eller mulighet til å jobbe og tjene penger. Derfor var Hasan avhengig av frivillig hjelp for å dekke rettens kostnader. – Dette er jo stikk i strid med alle prinsipper man har lært i samfunnsfag på barneskolen om hvordan en rettsstat skal være, sier Norman på sitt engasjerte vis.

Støttegruppen Norman lagde ble derfor helt avgjørende. De opprettet en Spleis hvor de førti tusen medlemmene kunne bidra til å betale for rettsprosessene til Hasan.

– Vi har samlet inn godt over en million kroner, fra folk over hele landet. Fra Lillehammer til Mo i Rana, sier han.

Til tross for at støttegruppen har samlet inn en imponerende sum, er Norman uinteressert i å snakke om pengene. Han vil langt heller prate om saken.

– Det var vi som var nødt til å samle inn penger for å sikre hans rettshjelp og ta kontakt med psykologer for å evaluere hans psyke.

«YO, BJØRN, DET ER JÆVLIG WHOLESOME AT DU PRØVER Å STOPPE EN DEPORTASJON OG GREIER, MEN DENNE GRUPPA KOMMER IKKE TIL Å FÅ MER ENN 200 MEDLEMMER.»

Foto: Fredrik Krogstad Gulseth

Da Hasan vant i retten i år, vektla UNE at nye opplysninger hadde kommet frem i saken hans, blant annet en psykologisk vurdering.

– De opplysningene hadde ikke kommet frem hvis det ikke hadde vært for støttegruppa som samlet inn midler for at Mustafa skulle kunne ta saken sin til retten, sier Norman.

Stoff har forsøkt å ta kontakt med UNE, for å gi de anledning til å svare på Normans kritikk. UNE har ikke svart på vår henvendelse.

200 plakater på gutterommet

«Stopp utkastelsen av Mustafa!» står det på over 200 plakater som aldri kommer til å prege Oslos gater. Hasan til slutt kk oppholdstillatelse. Nå er ikke plakatene mer enn en suvenir fra en krevende og engasjerende sak om en gutts kamp for å få bli i Norge, og et symbol på et komplisert, byråkratisk system. Når Norman blir spurt om han har forandret sitt syn på Norge etter denne prosessen blir det stille i noen sekunder, før han sier:

– Det er så lett å leve i en slags boble der man tror ansvar blir tatt uansett om man følger med eller ikke. Tillit gjennomsyrer samfunnet vårt. Når du går i retten stoler du på at dommerens vedtak er gyldig. I denne saken så følte jeg at det ikke var Norge verdig å ha en praksis som denne.

Framtidas lærere. Sterkere sammen.

Vi er nesten 21 000 lærerstudenter som alle skal bli lærere i barnehage eller skole. Bli en del av fellesskapet du også!