Kunst: Maria bebudelse av Ragnhild

Maria bebudelse

av Ragnhild Butenschøn

Torshov kirke i Oslo, er en av Norges første moderne kirker, vigslet i 1958. Frontveggen er utsmykket med relieffskulpturen Maria bebudelse av billedhuggeren Ragnhild Butenschøn.

TEKST: THERESE SJØVOLL

Bebudelsen er et kjært og vanlig motiv i kristen ikonografi og kirkekunst, og Ragnhild Butenschøn har gitt motivet en ny og slående form i dette verket fra 1975.

Maria bebudelse er Herrens varsling, da engelen Gabriel kom til jomfru Maria med budskapet om at hun skulle bli med barn. Barnet skulle unnfanges ved Den hellige ånd, slik det står skrevet i Lukasevangeliets første kapittel, vers 26–56. I Butenschøns bronserelieff kneler Maria med himmelvendt blikk og armene er løftet og utstrakt i bønn, i oransstilling (fra latin: orans, person som ber). De mektige vingene som svever over Maria representerer engelen og hans budskap: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg» (vers 35). Maria gir sitt fiat, sitt «la det skje», og Den hellige ånd gjør henne fruktbar med Guds ord.

TREKANT, TREENIGHET OG FUNKSJON Torshov kirke regnes som Norges første arbeidskirke, ettersom kirkens liturgiske rom er tilknyttet ulike aktivitetsrom for menighetens

Utsmykket flere kirker

Ragnhild Butenschøn (1912–1992) har utsmykket flere kirker. Blant oppdragene for Den katolske kirke er: • Frans av Assisi preker for fuglene, 1955–1966? Relieff i tre. St. Hallvard kirke, Oslo. • Hellig Olav, 1984. Sveiset stål. Utenfor St. Olav domkirke i Oslo. • Korveggen i Lunden kloster, Oslo. Et gresk kors, samt St. Dominikus og Maria bebudelse (1987). Bebudelsen ligner den for Torshov kirke, men den er mindre, i messing, og vingene er mer naturalistiske. praktiske arbeid. Bygget er i betong kledt med såkalt Hovet marmor; en lys og fossilrik kalksten fra Porsgrunnsområdet. Hovedskipet med selve kirkerommet har et spisst tak tekket med kobber, og hovedskipets grunnformer er en trekant som hviler på et rektangel. Trekantformen er arkitekturens bærende idé og trekanten går igjen i hovedskipets form, fasade og interiør.

Torshov kirke ble tegnet i 1946–47 av arkitektene Ulf Nyquist og Per Sunde, og arkitekturen er påvirket av funksjonalismen som nådde Norge på 1930-tallet. Noen av grunnprinsippene innen funksjonalismen var store flater, rette linjer, og forenklede former. Arkitekturen skulle være ny og ren i formen, og form skulle følge funksjon. I kristen kunst er trekanten et symbol på Den hellige treenighet, og trekant-temaet i Torshov kirke utrykker dermed bygningens funksjon på symbolsk vis. Trekantformen ble et gjentagende tema innen norsk modernistisk kirkearkitektur som i Harstad kirke (vigslet 1958) og Ishavskatedralen i Tromsø (vigslet 1960).

SAMSPILL Da Butenschøns Maria bebudelse tilkom i 1975, hadde Torshov kirke allerede stått ferdig i 17 år. Likevel ser det ut som om bronserelieffet alltid har vært der, og at frontveggen hadde vært ufullstendig uten denne skulpturelle formen. Forklaringen er dels at relieffet erstattet et annet skulpturelt element. Da kirken

1984: St. Olav som en slank, ung skikkelse, skulpturert i sveiset stål av Ragnhild Butenschøn utenfor Oslo katolske domkirke.

TORSHOV KIRKE:

Norges første arbeidskirke, oppført etter tegninger av arkitektene Ulf Nyquist og Per Sunde og innviet i 1958. Skulpturen tilkom i 1975.

ble vigslet, hang det tre kirkeklokker på frontveggen til høyre for inngangen, men disse ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Klokkene ringte så kraftig at kirkens orgel sto i fare, og dermed ble det bygget en egen klokkestøpul på kirkebakken.

Maria bebudelse har en sterk og klar form som forholder seg direkte og uredd til frontveggens stramme geometri. Frontveggen har trekantform, frontveggens vindu er en trekant, og frontveggens flate artikuleres av en serie med trekanter. Trekanten er også det strukturerende prinsipp i Maria bebudelse, og relieffets volumer og tomrom inngår i et samspill som skaper en felles rytme med arkitekturen. Marias vevre ungpikekropp er omhyllet av en kappe som, i forlengelse av kroppen, skaper en tydelig og skarpt avgrenset trekantform. Hver vinge består av trekanter og vingeparet danner et trekantformet rom som rammer inn jomfruens ansikt og hender. Skulpturens og arkitekturens geometri er effektiv og skaper et enhetlig utrykk.

TRO OG KIRKEKUNST Butenschøn var opptatt av kirkekunst, og for henne, sa hun, «ble kristendommen en vei og veiviser». I 1955 ble Butenschøn opptatt i Den katolske kirkes fulle felleskap, og hun forklarte sin konversjon slik: «I katolisismen

Maria bebudelse

er minnedagen for Jesu unnfangelse. I dag kalles minnedagen Herrens bebudelse i Den katolske kirke, og høytiden feires den 25. mars. I Den norske kirke er Maria budskapsdag en bevegelig høytidsdag som legges til søndagen mellom 22. og 28. mars. Begge kirkesamfunn flytter høytiden dersom Herrens bebudelse inntreffer i den stille uke. fant jeg både større høyde og større dybde, og dessuten mer realisme» (Vårt Land, 8.1.1982).

Butenschøns formspråk var modernistisk, men hun forlot aldri den figurative formen selv om hun abstraherte. Non-figurativ skulptur i kirkerommet var utenkelig for henne. Kirkekunst må være usentimental og realistisk, og det sakrale må være virkelighetsnært, mente Butenschøn. Marias bebudelse er et utrykk for denne usentimentale tilnærmingen. Geometrien er streng, men Maria er levende og følsomt modellert med et mildt og menneskelig utrykk. Når Maria har mottatt engelens budskap, vender hun ikke blikket ned i ærbødighet, som så ofte før i kunsthistorien. Når Maria gir sitt ja, ser hun opp mot kirkens kors og himmelen. •