Klipp

et viktig spørsmål som har opptatt meg lenge, men jeg er vant til (og foretrekker vel) å studere det som en del av tidlig kirkehistorie og ikke så mye som en del av Paulus-studier.

KIRKEN ER DYNAMISK Sandnes sier i noen intervjuer i forbindelse med lanseringen av boken at det selvsagt blir feil å si at Paulus ble omvendt ved Damaskus, dvs. omvendt til en slags moderne kristen tro. For meg er det like klart at man gjerne kan kalle Paulus opplevelse ved Damaskus en omvendelse, for han skiftet fullstendig syn på om Jesus var den lovede Messias/Kristus eller ikke – men han var selvsagt like mye jøde også etter at han kom til tro på Jesus som Messias. Vi katolikker ser nok på Kirken som mer dynamisk enn mange protestanter gjør. For oss er det tydelig at mange ting gradvis utviklet seg (strukturen med apostler/biskoper, prester og diakoner, pavens rolle, forholdet mellom grupper som gradvis ble til den katolske og den ortodokse kirke, mange stridigheter og splittelser i Kirken, det som i vesten ble den protestantiske reformasjonen etc.), og det er vel knapt noen katolikker som vil tenke på Kirken på Paulus’ tid som lik Kirken i vår tid.

Karl Olav Sandnes har altså skrevet en solid bok om Paulus, etter et langt arbeidsliv som Paulus-forsker, og det er litt trist at jeg ikke helt klarer å ta innholdet til meg. •

Denne boken er også fremmed for oss katolikker fordi den gjengir en protestantisk forståelse av Paulus som den personen som klart forkynte at vår frelse avhenger bare av vår tro, og ikke av våre gjerninger.

«For den katolske kirkes del er det nokså klart at Peters stol som et embete i tjeneste for Kirkens enhet baner vei for en universalitet som rommer mange troserfaringer. Disse kommer ikke bare til utrykk i en gitt periode av Kirken, men til alle tider. På den ene siden overkommer det trangen til stadig å lete etter en form for opprinnelig kristendom. På den andre siden gir det trygghet til å puste med begge lunger, både den vestlige og østlige, slik Johannes Paul II så vakkert beskrev det.»

PATER HALLVARD HOLE OFM I DAGEN

– Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.

«Vi trenger den hellige liturgien. Vi trenger kirkeåret. Vi trenger gjentakelsene for å bli holdt fast i det helt grunnleggende i troen. Og hver gang dette årshjulet spinner rundt én gang til, kommer jeg dypere inn i troens mysterier. Nei, det er ikke tomme ritualer. Det er en hellig lek, Guds pedagogikk. Det blir som å be Fader vår. Selv om jeg har bedt Herrens bønn uendelig mange ganger, fylles den stadig med nytt innhold. Den blir ikke tom. Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.»

RAGNHILD H. AADLAND HØEN I VÅRT LAND

«Før kom spotten frå subkulturar og marginale posisjonar på ytre venstre eller høgre, medan kyrkja stod meir sentralt med meir makt enn i dag. No er det motsett. Kyrkja er marginalisert og perifer, medan spotten kjem som familieunderhaldning i dei største fjernsynskanalane. Om lag halvannan million sjåarar fekk med seg religionssatiren i NRK og TV forrige helg.»