3 minute read
Fra Angelico: Maler, munk og skytshelgen
FRA ANGELICO:
Maler, munk og skytshelgen
Advertisement
Hele hans liv var en lovsang til Gud. Han var en preste-kunstner som visste hvordan han skulle gjengi Guds ord i farger, sa pave Johannes Paul II. I 1984 ble Fra Angelico erklært malernes og kunstnernes skytshelgen.
TEKST: THERESE SJØVOLL
Fra Angelico (ca. 1395–18. februar 1455) malte så skjønt og levde så fromt at han ble kalt «den engleaktige broder» («Fra» er kortform av frater – bror. «Angelico» betyr engleaktig). Fra Angelico malte kun religiøse bilder, og utsagnet «han som gjør Kristi arbeide, må alltid bli hos Kristus» er tilskrevet ham. Om Fra Angelico blir det ofte sagt at han prekte med sine ord, med sine bilder og med sitt hellige liv.
Allerede noen år etter sin død ble han kalt «il Beato Angelico» – «den salige Angelico». Han ble formelt saligkåret i 1982, og deretter helligkåret av Johannes Paul II under en votivmesse 18. februar 1984 i Santa Maria Sopra Minerva, dominikanernes kirke i Roma. Fra Angelico er gravlagt i denne kirken.
MUNK OG MALER Fra Angelico ble født som Guido da Pietro i Vicchio ved Firenze, og han gikk først i lære som maler. En gang mellom 1419 og 1422 trådte han inn i dominikanerklosteret San Domenico i Fiesole, og tok navnet Fra Giovanni da Fiesole (Broder Johannes av Fiesole). I 1439 trådte han inn i San Marco klosteret i Firenze, der han fortsatte sitt virke som maler og tjente som
prior. I San Marco malte Fra Angelico en rekke fresker som i dag er blant hans mest kjente arbeider. Freskene kan fortsatt ses in situ i klostret som i dag er et museum.
Kunsthistorisk plasseres Fra Angelico i ungrenessansen, og han forente den italienske sengotikkens dekorative holdning med renessansens interesse for perspektiv, tredimensjonalitet, og naturalisme. Hans bilder er drømmeaktige, men likevel forankret i virkeligheten. Skjønnhet, inderlighet, og dyp åndelighet preger alle hans malerier.
BEBUDELSEN Herrens bebudelse, da erkeengelen Gabriel kom til Maria og forkynte at hun skulle føde Guds sønn, unnfanget ved Den Hellige Ånd, har siden senmiddelalderen vært et populært motiv i billedkunsten. Fra Angelico malte tre bilder med dette motivet. Bebudelsen, som i dag henger i Pradomuseet i Madrid, malte Fra Angelico på 1430-tallet for en altertavle i et side-kapell i San Domenico i Fiesole. Under Bebudelsen, i altertavlens sokkel, malte han scener fra Jomfruens liv.
SYNDEFALL OG FRELSE Bebudelsen er en meditasjon over menneskets syndefall og frelse. Maleriet viser én scene fra det gamle testamentet og én fra det nye: Adam og Evas utdrivelse fra Paradiset (1 Mos. 3) og Herrens Bebudelse (Luk. 1:26-38).
Maria og erkeengelen Gabriel befinner seg i en portiko vendt mot en hage. Portikoens søyler og stramme arkitektur rammer inn, fokuserer og forsterker vår oppmerksomhet og leder blikket mot Jomfruen, engelen og inkarnasjonens mysterium. Gabriel legger hendene i kryss over brystet og bøyer kne i et respektfullt «Vær hilset, Maria.» Hun speiler hans hilsen, bøyer seg, og lytter tillitsfullt mens engelen forkynner sitt budskap. Maria gir sitt fiat, sitt «det skje». Med sitt ja til Gud gav hun sitt samtykke til inkarnasjonens mysterium (Jesu unnfangelse og fødsel).
Guds hender i bildets øvre venstre hjørne, synliggjør hvordan Gud sendte Den Hellige Ånd, for å helliggjøre Jomfru Marias skjød og gjøre henne fruktbar på guddommelig vis. Fra Guds hender springer guddommelig lys i form av stråler av gull, og duen i stråleglansen symboliserer Den Hellige Ånd.
Under Guds hender står Adam og Eva fulle av skam, idet de drives ut av paradis av en Herrens engel. Evas nei til Gud, da hun smakte frukten fra kunnskapens tre, ble etterfulgt av Adams. Sammen ble de vist bort fra Edens hage. Eva knuger sine hender og ser på oss mens hun forlater hagen, som for å minne oss om vår egen tilbøyelighet til synd.
TROSBEKJENNELSEN I Bebudelsen synliggjør Fra Angelico sammenhengen mellom syndefallet ved Adam og Eva og frelsen ved Jesus Kristus. Ved Adam og Evas ulydighet vendte mennesket tilbake til jorden og lærte å kjenne døden. For å gjenopprette Guds bilde og likhet som mennesket hadde mistet i Adam, og for å gjenreise vår natur og forsone oss med Gud, sendte Gud sin sønn som sonoffer for våre synder.
«For oss mennesker og for vår frelses skyld steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske», bekjenner vi i den nikenske trosbekjennelsen fra 300-tallet, slik Fra Angelico bekjente den på 1400-tallet. Bebudelsen er en meditasjon over inkarnasjonens mysterium og en preken i bildeform. En visuell trosbekjennelse. •
