Meninger

Om ondskap og politikk

AV TROND BAKKEVIG

«O g nettopp her, i det frie valget mellom det gode og det onde, skiller vi mennesker oss fra alle jordiske skapniner både politikk og ondskap. Rieber-Mohn tar feil når han skriver at omtale av terrorens politisk-ideologiske bakgrunn ikke hører hjemme i en gudstjeneste. Kristen ger. Her er vi ved kjernen i menneskets verdighet.» Slik forkynnelse svikter sitt ansvar hvis den ikke adresseavslutter Georg Fredrik Rieber-Mohn en kommentar i rer ideologier som leder til terror, krenkelse av menSt.Olav (3-2022). neskeverdet og setter seg i Guds sted – som apartheid,

Han bruker mye av artikkelen til å polemisere mot nazisme, kommunisme eller rasisme. Dette kan ikke noe jeg angivelig skulle mene. I Oslo Domkirke, på den slik han skriver «trygt overlates til politikere, statsvinasjonale minnedagen 21.august 2011, sa jeg i min tere og filosofer m.fl.» preken: «Ondskap er ingen frittflytende størrelse. Det Mitt eneste poeng i intervjuet i Vårt Land var at hvis er mennesker som velger å handle i ondskap. Den som kirken snakker om ondskap uten å adressere det polihandler slik, har ansvar og må stå til ansvar for det.» tiske eller menneskelige uttrykk det får, havner vi lett i

Rieber-Mohn var kanskje ikke i Domkirken metafysiske abstraksjoner. «Ondskapens den dagen. I stedet siteres fra et kortfattet åndehær i himmelrommet», som Paulus intervju i Vårt Land. Han velger mitt med- Med de utfordringer skriver om, er nettopp ikke i himmelromlemskap i Arbeiderpartiet som nøkkel til å vi står overfor i met. Den er her – som politiske ideologi og si at det ikke var teologen, men politikeren Norge er det viktigere menneskelig grusomhet. Den må adressesom reagerte da leder i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, omtalte terrorhandlingene 22. juli 2011 som ondskap. Jeg er ikke på samme måte som Rieberat kirkene og kirkemedlemmene snakker godt om res helt konkret. Det er ikke så lite komisk at en representant for Den katolske kirke anklager lutherske kirkeledere for å snakke for mye Mohn villig til å drøfte om drapsmennene på hverandre enn at vi politikk. Selv er Rieber-Mohn medlem i en Kongsberg i fjor høst og i forkant av Pride- gjentar gamle fordommer. kirke som har et statsoverhode som øverparaden er uten skyld. De er skyldige, ganske Vi trenger hverandre. ste kirkeleder. En kirke med utsendte dienkelt fordi de er mennesker. Utilregnelighet plomater i svært mange av verdens land må avspeiles i dommen – ikke i anklagen. og med en profil i FN med tydelige stand-

Til teologien: Jeg advarte mot å tolke terror uteluk- punkter i konflikten mellom Palestina og Israel. kende (i intervjuet: «bare») som ondskap. I biskopenes Jeg er blant dem som har advart mot at prekestolen taler etter 22.juli fantes utsagn som «Terroren rammer og kirkelige uttalelser tar standpunkt i konkrete politisblindt og tar uskyldige liv. Det som hendte denne dagen ke saker uten å kunne vise til en klar forbindelse meler ubegripelig, meningsløst og urettferdig! Den som lom saken og det kirkelige verdigrunnlag. Men, jeg går tror på Gud møter her i ren form Det ondes problem.» mye i kirken. Det jeg hører der handler om Jesus, om Terroren rammet ikke blindt. Den var faktisk ikke ube- tro og syndstilgivelse, og om å avspeile Guds kjærliggripelig. Den var del av et politisk prosjekt. het i hverdagslivet. Med de utfordringer vi står overfor

Uten noe grunnlag påstår Rieber-Mohn at jeg mener i Norge er det viktigere at kirkene og kirkemedlemmeat politikk og ondskap ikke har noe med hverandre å gjø- ne snakker godt om hverandre enn at vi gjentar gamle re. Holocaust, korstog og massakrene i Butsja, Ukraina, fordommer. Vi trenger hverandre. •