3 minute read

Bokomtaler

Next Article
Meninger

Meninger

I DITT LYS - LIVET I TAUTRA MARIAKLOSTER ST. OLAV FORLAG 2022

For meg gav boken nettopp en slik opplevelse av et møte ikke bare med ydmyke og fromme nonner, men gjennom dem også et møte med Kristus.

Advertisement

Om klosterliv – til trøst, oppmuntring og inspirasjon

OMTALT AV KNUT VOLLEBÆK

Er du en av dem som allerede kjenner Mariaklosteret på Tautra og er berørt av søstrenes liv og virke, da er dette boken for deg. Hvis du av en eller annen grunn ikke skulle kjenne Mariaklosteret på Tautra, har du nå sjansen til å få kunnskap om klosteret og komme nærmere inn på søstrenes liv og virke. I denne boken følger vi cisterciensernonnene på Tautra gjennom et helt år. Boken er delt opp i 12 kapitler, ett for hver av årets måneder. Vi følger dem gjennom årstidenes skiftninger, vi tar del i de viktige katolske merkedagene og vi er med i deres daglige arbeid og møte med mennesker.

Da jeg besøkte klosteret på Tautra første gang, var det lite som minnet om et tradisjonelt kloster. Utvendig så det ut som et alminnelig norsk gårdstun. I dag fremstår klosteret med en vakker klosterbygning, et kapell og nybygget fløy for gamle og syke søstre. Klosteret og området er blitt en estetisk opplevelse. Men allerede ved første besøk opplevde vi «klosterånden», gjestfriheten og den åndelige dybden som søstrene bestreber seg på å etterleve. Denne kombinasjonen av åpenhet og forankring gjennomsyrer også bokens fortelling. lese om hvordan søstrene ønsker å inkludere andre medkristne i sitt liv og sin forbønn. Det er ikke tilfeldig at klosteret feirer den salige Maria Gabriella Sagheddu 22. april. Hun var en italiensk cisterciensernonne som ønsket å be og arbeide for kristen enhet lenge før Det annet vatikankonsil gjorde slikt arbeid stuerent. «Her på Tautra er ikke bønnen for kristen enhet bare en årlig begivenhet – vi lever den gjennom hele året,» skriver søster Anne Elizabeth Sweet. Det er også et sterkt vitnesbyrd å lese om omsorgen og kjærligheten for naboene på øya. Nonnenes ønske om å være vitner om Guds kjærlighet gjennomsyrer alt de gjør.

De beskriver vakkert overgangene fra vinter til vår til sommer og igjen til høst. Alle årstider har sin skjønnhet. Årstidene gjenspeiler det åndelige livet som leves i klosteret. Og det gir rytme til arbeidet i klosteret fra de første stiklingene settes ut om våren, til frukt og grønnsaker høstes på sensommeren. Også søstrenes såpeproduksjon settes inn i en åndelig sammenheng: «Å lage såpe handler om forvandling, akkurat som livet i Kristus. Finnes det et mer passende arbeid for nonner?» skriver søster Hanna-Marie Berentzen.

BOKEN BEGYNNER MED DESEMBER, slik kirkeåret begynner med første søndag i advent. «Den store kontrasten mellom vintermørket og det spesielle lyset som hører årstiden til her på øya, er som en gjenspeiling av livet i Gud, med sine endeløse skiftninger av nærvær og fravær,» skriver søster Maria Rafael Bartlett i bokens innledning. Det er berørende å lese om hvordan disse fremmede fuglene fra ulike deler av verden har funnet seg til rette på en øy i utkanten av Norge og blitt glad i stedet og ikke minst menneskene. Hele boken gjennomsyres av menneskekjærlighet. For en lutheraner er det både varmende og trosstyrkende å

VI FÅR OGSÅ ET INNBLIKK I DAGSRYTMEN.

Syv ganger daglig synger de sine tidebønner, og som søster Hanna-Marie skriver: «- slik synger Guds ord sin vei inn i våre hjerter. Fra hjertet vender Ordet tilbake til tanken og former hele vår eksistens. Vårt liv er et liv i sang». Til tross for at søstrene på Tautra tilhører en lukket orden og til dels lever i klausur, er det noe rørende livsbejaende over deres tilværelse. Fortellingen om snekkeren Roger som kom for å tilby sin hjelp da klosteret ble etablert og som etter hvert tok med seg hele familien til klosteret og endog fikk sin sønn døpt i klosteret, viser hva det betyr å leve ut

This article is from: