INSIDE 01 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Ta sjansen jenter, bli aktiv! oppfordrer Kristina Haakonsen og Therese Tørlen, side 20-21

Hva skjer når det blir syv millioner mennesker i Norge? GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Ifølge SHoT-undersøkelsen har antallet med psykiske symptomplager økt siden 2010.

ANSA-president Madeleine Mowinckel mener imidlertid det ikke er mange nok.

SIDE 4 – 5

SIDE 18 – 19

UTGAVE 01

SIDE 12 – 13

Rekordmange Dette er mannen norske studenter bak Norges beste i utlandet

Oskar (21) lever med angst

TIRSDAG 13. januar 2015

Dette var tema da NHO arrangerte sin årskonferanse i operaen i forrige uke.

ÅRGANG 50

GRATIS

arbeidsplass

Nå forlater Christian Printzell Halvorsen arbeidsplassen som er kåret til Norges beste flere ganger. SIDE 24 – 25

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Omtrent en av tre BI-studenter fullfører bacheloren på normert tid ■ ... og omtrent 57 prosent av alle BI-studentene som begynner på en Bachelorgrad fullfører innen fristen.

PRISLØFTE PÅ PENSUM

BILLIGST I PRISTEST!

Sammenlign prisene våre med HVEM du vil. Mye billigere enn FRI FRAKT i butikk! FOR

STUDENTER!

Gjelder alle norske pensumbøker for universitet og høyskole (bokgruppe 2.1)

Vi kutter prisen hvis du finner pensum billigere!

Garantert fornøy d! _

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Tirsdag 13.januar 2015

Lenge leve ytringsfriheten Je suis Charlie. Jeg er Charlie, om vi skal oversette det til norsk. Slik støtter folk fra alle verdens hjørner det franske satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo som ble rammet av det verste terrorangrepet fri presse har sett noen gang onsdag i forrige uke. Charlie Hebdo har vært lidenskapelig opptatt av å provosere. De har karikert og plaget makt og religion gjennom satire i flere tiår. De som kjempet med penn gjennom bokstaver og tegninger er nå fratatt livet med kuler og krutt. Den siste uken har en hel verden vist at de støtter det Charlie Hebdo står for, og det de kjemper for. Den frie pressen og ytringsfriheten som står så sentralt i Frankrike. Sist søndag tok over tre millioner franskmenn til gatene for å fordømme angrepet på Charlie. Dette viser at det ikke bare var Charlie som hadde blitt angrepet, men hele Frankrike sto opp for Charlie og det som den nå er det hele Frankrike sammen med resten av Europa kjemper for, nemlig ytringsfriheten. Som De som kjempet med Aftenposten har skrevet penn gjennom boksta- det; Håpet og livsgleden vant over sorgen og sinver og tegninger er nå net i den franske hovedfratatt livet med kuler staden. Folket har reist og krutt. Den siste uken seg etter angrepene og har en hel verden vist står opp for det de mener at de støtter det Charlie er rett. Hebdo står for, og det de Den frie pressen, med retten til å publisere, er kjemper for urokkelig i den vestlige verden. Ytringsfriheten er et av de fremste kjennetegnene på et velfungerende demokrati. Den er grunnpillaren i samfunnet vårt, for pressen er den et kall. For oss er det selvsagt. Som Frankrikes egen Francois Voltaire har sagt “De som kan få deg til å tro på det absurde, kan få deg til å utføre det grusomme”. Dette er kanskje noe av det som førte til angrpet på Charlie Hebdo. Tidsskriftet fyller et rom andre franske medier ikke klarer å fylle. Det satiriske og provoserende. De visste at ytringsfriheten var det rette, og det er med denne de nå har måtte bøte med livet. Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stiling ledig Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Det er igjen tid for at nyårets forsetter skal bestemmes. Men hvorfor sette urealistiske og overoptimistiske mål som du ikke klarer å holde?

Nytt år, ny optimisme Kommentar ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, Studentavisen INSIDE

014 er over og vi er på vei inn i et nytt år. Med det nye året følger det med nye nyttårsforsetter, eller kanskje de ikke er så nye. Kanskje du prøver å slutte å snuse tredje året på rad, eller du virkelig går inn for å få gode karakterer på skolen dette semesteret? Ved årskiftet er det lett å legge bak seg det som ikke ble oppnådd året før, og heller prøve på nytt i året som kommer. Men hvorfor skal vi love oss selv og alle andre å klare det dette året, når vi ikke klarte det i fjor? Et nyttårsforsett er mer høytidelig enn et enkelt mål en har for seg selv. Derfor blir det også store forventninger om det nye og bedre mennesket du skal bli, som egentlig bare er basert på overdreven optimisme. Vi må ikke glemme at det skal være realistisk å oppnå alle disse forsettene.

Prioriteringskrasj Ta for eksempel en travel familiefar. Han vil så gjerne få mer kvalitetstid med barna, prestere bedre på jobb, trene bort ribbefettet, samtidig som han selvfølgelig satser på klassikerne: å slutte å røyke og spise sunnere. Det sier seg selv at han her vil oppleve en prioriteringskrasj, noe som sikkert er velkjent for de fleste nyttårsforsettsettere. Spør du Wikipedia, kommer det frem at «Nyttårsforsetter er kjent for ikke å vare så lenge som man egentlig har hatt til intensjon». Dette er også vitenskapelig bevist i et studie fra 2014 utført av den australske sammenligningsnettsiden finder.com.au. Den viser at to av tre som setter seg nyttårsforset-

ter, mislykkes i å oppnå dem. De fleste av disse mente at den største grunnen til dette var at de hadde satt seg urelistiske forsetter, mens 23 prosent oppga de hadde glemt målene sine. Noen mente også at de hadde satt seg for mange mål til å klare å oppnå dem. For å holde nyttårsforsettene bør du forberede deg på forhånd og ikke hoppe spontant og tankeløst inn i en totalomstilling av livet ditt. Det tar tid å endre gamle vaner.

Nyttårsforsetter er kjent for ikke å vare så lenge som man egentlig har hatt til intensjon Provoserende I disse tider strømmer det ut artikler og reportasjer med overskrifter som «Slik blir du et bedre menneske i det nye året» eller «Her er nyttårsforsettene du bør ha». Under står det ramset opp en haug med mål og kriterier som ikke er de enkleste å oppnå. De forteller oss at vi ikke er gode nok. For flink pike- og flink gutt-generasjonen, hjelper ikke dette særlig på det allerede eksisterende presset på å være perfekt. Et tips til deg som er perfeksjonist eller til deg som er lat: dropp nyttårsforsetter. Midt i terrorkrigen og all annen elendighet i verden, stiller jeg meg bak livsstiltcoachen Christine Otterstads råd for det nye året: «pust og vær takknemmelig». Det holder. Derfor er jeg er enig i Davy Wathnes nyttårsforsett og oppfordrer flere til å ha det samme: «Årets nyttårsforsett blir å ikke ha noe nyttårsforsett. De blir bare en påminnelse om egen karaktersvakhet»

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

www.pwc.no/karriere

Fast stilling? Søknadsfrist 1. februar

Les mer og søk på pwc.no/karriere

Bli bedre kjent med oss! Møt oss på stand og bedriftspresentasjon torsdag 29. januar. Vi holder bedriftspresentasjon i PwC-bygget i Bjørvika kl. 18.00. Bussene går fra BI kl. 17.00. Påmelding på @bi.

© 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

NYHETER

Nyhetsredaktør: Stilling ledig Sakstips: post@inside24.no

Alvorlig psykiske symptomplager øker Psykiske symptomplager hos studenter har økt siden 2010, forteller SHot-undersøkelsen. BI-student Oskar Gårdsrud Paulsrud forteller om hvordan det er å leve med angst. Det er flott at mennesker som Paulsrud står frem, forteller leder for SiO Helse, Kari Jussie Lønning. MERETE GRANLI SOFUS GRENI OSLO

HoT (Studentenes Helse og Trivsel) – undersøkelsen viser at alvorlige psykiske symptomplager øker hos studenter. — Tenk deg at du har bygget et kaplatårn og du er veldig stolt av det. Så drar noen ut den nederste pinnen. Alt raser ned, det bare faller og faller. Det er slik det føles, og det som trigger det kan være den minste ting. Det kan være et «nei» til noe du har lyst på, eller at kaffekanna er tom. Slik beskriver BI-student Oskar Gårdsrud Paulsrud angsten han har opplevd gjennom studietiden. Paulsrud har valgt å dele sin opplevelse av psykiske plager under studietiden for å sette ord på det som stadig rammer flere unge. Han forteller at det ikke er lett å gi et klart bildet av hvordan det er å leve med psykiske lidelser, men at det likevel er tungt å leve med.

Angst — Hvilken effekt har det på livet? — Man går rundt med en konstant usikkerhet og lurer: «kommer det her snart?». Det gjør at du ikke føler deg helt på topp. Når du er der og alt faller sammen, så vil man helst ikke ha noe med andre å gjøre. Da vil en heller låse seg inne og la det gå av. Paulsrud forteller at han følte at disse angstanfallene var noe han måtte få orden på selv. Da han begynte på BI, begynte også angstanfallene å komme. — Jeg hadde dager som var helt forferdelige og da sperret jeg meg unna. Det var ikke noe lys i tunellen de da-

STØTTENDE. Kari Jussie lønning, leder i SiO Helse syns det er flott at flere står frem og si at de har det vondt. Pressefoto, SiO.

gene. Det var ikke noe gøy, det var bare fælt, men det gikk som regel over etter én dag. Det kom nesten i faste intervaller. Ensomhet Han forteller videre at han hadde følelsen av å være ensom, og mener at det er lett å føle seg ensom som student. — Man tenker at de du treffer har veldig mange venner. Det ser sånn ut hvis du går ut i gangen og ser, da ser det ut som alle er i en gjeng. Men det er mange som bare henger seg på, eller føler at de presser seg på. Han forteller videre: — En tenker at folk har venner som de er med når du ikke er med de. Paulsrud forteller at han skulle ønske at medstudenter var litt mer oppmerksomme når det gjelder ensomhet, samtidig forventer han ingenting: — Jeg skal ikke forvente at en jeg treffer to ganger i uka skal ha den type omsorg ovenfor en medstudent. Paulsrud valgte å ta et år fri fra studiene og oppsøkte

hjelp. Det å prate med en profesjonell har for Paulsrud vært til stor hjelp. Han forteller at hans situasjon har blitt mye bedre, og anbefaler å oppsøke hjelp. Kjønnsbasert Leder for SiO Helse, Kari Jussie Lønning, forteller at både psykisk og fysisk sykdom kan være avhengig av kjønn. Hun mener hvilket kjønn man har kan påvirke hvor mye man merker symptomene. — Kjønnene har generelt en ulik sensitivitet, som fører til at vi reagerer forskjellig, forklarer Lønning. Lønning påpeker også at enkelte psykiske symptomplager forekommer oftere hos ett av kjønnene. ADHD skal forekomme oftere hos gutter, mens Norges største undersøkelse om studentenes hele og trivsel (SHOT) viser at flere jenter gir uttrykk for å kjenne på psykiske symptomplager. Blant studentene som benytter seg av SiO sitt tilbud forteller lederen at de ikke merker noen forskjell på åpenhet om plager eller fremstilling av symptomer mellom

Når du er der og alt faller sammen, så vil man helst ikke ha noe med andre å gjøre. Da vil en heller låse seg inne og la det gå av Oskar Gårdsrud Paulsrud, student på Handelshøyskolen BI Oslo

kjønnene. — Jenter er ofte mer fortrolige i sine vennskap og kan derfor virke mer åpne, mener Lønning. SHOT-undersøkelsen viser videre at én av fem studenter gir uttrykk for at de sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Dette er et høyt tall og Lønning mener det må følges opp. Hun peker på at undersøkelsen viser at 80% av deltakerne ikke har psykiske symptomplager, og at det er flott. — Vi må likevel ta de 20 pro-

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

ÅPEN. Oskar Gårdsrud Paulsrud forteller åpenhjertig om livet med angst. Foto: Daniel Gauslaa

sent på stort alvor, forteller Lønning Psykologen synes det er veldig flott at mennesker som Paulsrud ønsker å stå frem og fortelle om lidelsene sine. Hun beskriver at det behandlerne og rådgiverne møter oftest er depresjon og nedstemthet, symptomer som gjør at hverdagen oppleves tung og har lite innhold av glede. Lønning forteller at det kan være krevende i en studiesituasjon hvor konsentrasjon er viktig. — Det blir en dobbelbelastning og rammer derfor for

mange akkurat der du er nødt til å yte i en studietilværelse, fortsetter Lønning. Selv om depresjonsplager er det hyppigste hos SiO psykisk helse, følger angst tett etter. Lønning sier det er viktig å nyansere angstbegrepet. Angst blir ofte brukt om nervøsitet i dagligtale, men på fagspråket er det mer alvorlig. — Angst på fagspråket påvirker funksjonsnivå, studenten kan ha problemer med å møte opp til forelesning eller å prestere på eksamen, fortel-

ler Lønning Lønning forteller at det kan hjelpe å ha en god dialog med venner, men om symptomplagene er sterke kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Da kan man lære å kjenne reaksjonene man får og forstå hvordan man skal bryte mønsteret. Hun påpeker at det ikke er slik at man kan lukke øynene og vente på at det går over, men man kan få hjelp til å tåle symptomene, og da avtar de i styrke. — Det er viktig å huske at et angstanfall alltid går over,

SENTRALE PUNKTER I SHOT-UNDERSØKELSEN: ■ Hver 5. (19%) student rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten er dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og dobbelt så høy blant kvinner som hos menn. ■ Andelen med alvorlige psykiske symptomplager har økt blant begge kjønn siden 2010,

men økningen er mye sterkere blant kvinner. ¼ (24%) av kvinnelige studenter rapporterer nå om alvorlige psykiske symptomplager, mot 12% blant menn. ■ Som i 2010 er det bare om lag 1/3 av de med alvorlige psykiske symptomplager som har søkt hjelp det siste året.

avslutter Lønning. (Oskar Gårdsrud Paulsrud er fast spaltist i Studentavisen INSIDE, og har ikke hatt noen

redaksjonell påvirkning denne saken jour. anm.)

Kilde: SHoT 2014

merete.granli@inside24.no sofus.greni@inside24.no

på

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Disse skal forbedre din studenthverdag

Den nye lederen for Velferdstinget i Oslo og Akerhus ønsker å følge strategisk campusutvikling tett. Dette er et av flere punkter hun ønsker å jobbe med i året som kommer. STUDENTVELFERD. Dette er det nye arbeidsutvalget for Velferdstinget i Oslo og Akershus. (I tilfeldig rekkefølge) Sigrid Mæhle Grimsrud, Simen Eriksen, Christine Svendsrud, Ine Sophie Atterås, Aleksander Gjøsæter, Håkon Knudsen. Foto: Daniel Gauslaa

DANIEL GAUSLAA OSLO

ør jul var det konstitueringsmøte i Velferdstinget i Oslo og Akerhus. 33 stemmeberettigede hadde møtt opp, og bankbenken var fylt opp av kandidater og tilhørere. Først sto leder for arbeidsutvalget (AU) til Velferdstinget i Oslo og Akerhus (VT) på kandidatlisten. Sigrid Mæhle Grimsrud var innstilt av valgkomiteen og eneste kandidat til vervet. Velferdstinget hadde troen på henne og valgte henne inn til ny leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Selv tror Mæhle Grimsrud på et veldig spennende år, og mener Velferdstinget har et stort potensiale. — Som leder er det mitt ansvar å koordinere arbeidsutvalget. Det er en sammensatt gruppe med spredt erfaring både innen studentpolitikk og arbeidserfaring. Jeg forventer at alle tar med det beste av seg selv og at vi greier å utnytte ressursene arbeidsutvalget innehar, sier den nybakte lederen til Studentavisen INSIDE. Vet hva hun vil Mæhle Grimsrud trådte inn i stillingen den 1. januar, og vet allerede hva hun ønsker å jobbe videre med det kommende året. — Det er Velferdstinget som bestemmer handlingsplanen, hva arbeidsutvalget skal jobbe med og hvilke mål vi skal nå. Jeg forventer at bolig fortsatt kommer til å være en prioritet frem mot kommunevalget, og at vi jobber for at SiO får billigere tomter av kommunen. — Strategisk campusutvikling er noe jeg også ønsker å følge tett. Det handler om at campus på de forskjellige institusjonene kan samarbeide om å

gjøre Oslo mer studentvennlig. Her har AU mulighet til å jobbe opp mot kommunen for å tilrettelegge for studenter i Oslo i form av kollektivtrafikk og sykkelveier. Velferdstinget vedtok på sitt forrige møte et helsepolitisk dokument som Møhle Grimsrud mener er ekstremt godt. — Jeg håper å få jobbe med dette og se på hvordan SiO kan arbeide med å forebygge ensomhet og styrke psykisk helse hos studenter i dag. Dokumenter dekker flere deler av SiO der det kan være forbedringspotensiale i samarbeid mellom de forskjellige avdelingene. Den påtroppende VT-lederen mener har for seg et klart overordnet mål. – Det overordnede målet må være å styrke Oslo som studen-

Det overordnede målet må være å styrke Oslo som studenthovedstad og jobbe mot dette på alle plan Sigrid Mæhle Grimsrud, nyvalgt leder for arbeidsutvalget i Velferdstinget i Oslo og Akershus thovedstad og jobbe mot dette på alle plan, og tørre å sette studentpolitikk på partiplaner og agendaer hos partiene før kommunevalget. Bekymret Mæhle Grimsrud er bekymret for hvor lite den jevne stu-

dent vet om arbeidet som blir gjort i Velferdstinget. — Jeg håper dette er noe vi får fokusert på det kommende året. Synlighet er viktig for å styrke Velferdstingets rolle for studentene, studentpolitikken forøvrig og ut mot samfunnet. BI-student valgt inn Nåværende leder, Kaia Marie Rosseland, for Velferdstinget i Oslo og Akershus kom fra en stilling som politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO-ledelsen. Nå har det nye arbeidsutvalget fått inn en ny BI-student i sine rekker. Ine Sophie Atterås ble under mandagens konstitueringsmøte valgt inn som profileringsansvarlig for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun var innstilt av valgkomiteen, men hadde en motkandidat til vervet. Atterås mener det studentpolitiske engasjementet på BI har vært bedre tidligere. – Her tror jeg muligens en komplisert struktur, sett av de som står utenfor, har en del av skylda. Vi som studentpolitikere på BI må ufarliggjøre studentpolitikken og informere studentene på en god måte. Kunnskap og interesse er roten til engasjement, sier Atterås engasjert til INSIDE. Som profileringsansvarlig skal Atterås produsere promoteringsmateriell for Velferdstinget knyttet opp mot arrangementer. I tillegg skal hun jobbe tett med informasjonsansvarlig for å skape en god informasjonsflyt fra AU. I tillegg til å såklart jobbe med

NYVALGT. Sigrid Mæhle Grimsrud er nyvalgt leder for arbeidsutvalget i Velferdstinget for Oslo og Akershus. Foto: Daniel Gauslaa

hele arbeidsutvalget som helhet. Håper på mer engasjement Atterås ønsker å gjøre Velferdstinget og dets arbeid kjent blant studenter som ikke er bevisst på og kjent med arbeidet. — Dette håper jeg vil bidra til større engasjement og forståelse for hvordan blant annet semesteravgiften blir forvaltet, sier Atterås. Hun synes det er spennende å ta fatt på stillingen i arbeidsutvalget. — Det føles absolutt helt utrolig fantastisk og veldig veldig lettende. Jeg var veldig spent i forkant av valget – men nå er det en utrolig flott følelse. Det er kjempeviktig å ha BI med i avgjørelser som taes i studentpolitikken, og syns det er så bra at vi er med videre. «Utrolig takknemlig» Tidligere leder Kaia Marie Rosseland for Velferdstinget i Oslo og Akershus mener året er helt

fantastisk. — Jeg er utrolig takknemlig og glad for alt jeg har fått være med på det siste året. Det har skjedd mye på studentpolitikkfronten som har vært spennende, utfordrende, ikke minst gøy og lærerikt. Jeg går ut av året med masse minner, mer kunnskapsrik, nye venner og bekjentskaper. Rosseland synes det er et veldig godt arbeidsutvalg som nå har blitt valgt inn. — Jeg tror de kommer til å gjøre en god jobb sammen det neste året. Neste år er det kommunevalg og som flere nevnte i sine valgtaler vil de naturligvis jobbe mye med det, og det er en forventning. Hun har noen tips til det nye arbeidsutvalget. — Ta godt vare på hverandre, hjelp hverandre der det trengs, ha en god kommunikasjon og være synlig, tydelig og klar opp mot politikere. Ellers vil jeg bare si at det viktigste er å ha det gøy med det man gjør. daniel.gauslaa@inside24.no

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Møt oss – Søk hos oss - Prøv oss KPMG er et av verdens største kompetansehus. Vi tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning, skatt og avgift. Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som er best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Trives du med daglige utfordringer og vil jobbe med komplekse prosjekter i et internasjonalt miljø, så er KPMG det riktige valget for deg.

Møt oss: Velkommen til bedriftspresentasjon

Prøv oss: Next Generation Audit Ønsker du å prøve deg som revisor? 9. april arrangerer vi Next Generation Audit i KPMG-Huset i Oslo.

Onsdag 21. januar kl. 17.00 har KPMG stand og bedriftspresentasjon. Se mer informasjon på BI Karriereportal. Det blir mat og mingling på SBIO-Kroa etter presentasjonen. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg!

Dagen passer for deg som er nysgjerrig på revisjonsyrket.

Søk hos oss: Husk fristen

Søknadsfristen er 15. februar 2015.

Les mer og søk på kpmg.no/nextgenerationaudit

Søknadsfrist for fast stilling: 22. januar kl. 12.00

KPMG Student Club

KPMG Norway

@kpmgnorge

kpmg.no/karriere

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Nesten 70 prosent av bachelorstudentene fullfører ikke på tiden Masterstudent ved BI Fredrik Viste (25) mener hovedgrunnen er at mange tror at de bare kan «cruise» gjennom en bachelor uten å møte i timene, eller lese på egenhånd. SBIO-leder Karl Söderman Reistad tviler imidlertid ikke på den faglige kvaliteten til BI. JULIE TVEITEN DANIEL GAUSLAA OSLO

esten 70 prosent av bachelorstudentene ved Handelshøyskolen BI fullfører ikke graden på normert tid. Dette viser ferske tall fra Handelshøyskolen BI. Dette betyr at kun litt over 30 prosent av bachelorstudentene, i gjennomsnitt, gjennomfører på normert tid. — Andelen som fullfører innenfor fristen, to år etter normert tid, er på ca 57 prosent. På master er antallet som gjennomfører på normert tid noe høyere. Rundt 55 - 60 prosent av alle masterstudentene fullfører studiene innen to år, sier administrasjonssjef Kjersti Gummerson, for programområdet Bachelor ved Handelshøyskolen BI. Hun forteller at det er viktig å påpeke at tallene omfatter alle som starter på første år av et studieløp, og inkluderer derfor også frafall underveis i studiet. Siviløkonomene har god gjennomføringsgrad Gummerson forteller at det varierer fra år til år hvilke studielinjer som har høyest gjennomføringsgrad. — Over tid har for eksempel Bachelor i økonomi og ledelse (siv.øk.) vært en studentgruppe som har hatt god fullføringsgrad. Dette kan skyldes at det er høyere opptakskrav og at de må kvalifi sere seg til masterdelen av studiet, sier hun. Hun forteller at BI legger stor vekt på tett oppfølging av studentene og krav til studieprogresjon for å forbedre det faglige tilbudet og øke antallet som fullfører på tiden. — Dette har ført til at færre studenter har falt fra de siste årene og at flere nå fullfører til normert tid. I forbindelse med bachelorreformen ble det høsten 2009 innført arbeidskrav i flere førsteårs-

FOR MANGE ER SLAPPE. Fredrik Viste (25) fullførte bacheloren på normert tid og studerer nå master i Finans ved handelshøyskolen BI. Han tror hovedgrunnen til at så få studenter fullfører bacheloren på normert tid er fordi de tror det er mulig «cruise» gjennom bachelorgraden. Foto: Privat

kurs. Det går blant annet ut på at flere innleveringsoppgaver eller tester må være levert og godkjent underveis i kursene for å kunne ta avsluttende eksamen, forteller hun og legger til: — Høsten 2010 ble det også innført arbeidskrav i andreårskurs. Studentene må oppfylle progresjonskravet på 30 studiepoeng for å få gå videre fra første til andre studieår. Ifølge Gummerson har BI, det siste året, utviklet et nytt opplegg med studentbaserte veiledningsgrupper. — Her får førsteårs-bachelorstudenter regelmessig veiledning av erfarne studenter i mindre grupper, forteller hun.

normert tid. — Vi ser at mange benytter muligheten til å bruke lenger tid på studiet, ikke bare for å ta opp eksamener men også som følge av jobb- og familiesituasjon eller tillitsverv i studentforeningen. I fullføringsperioden kan studentene ta kontinuasjonseksamener i kurs de mangler eller ønsker å forbedre karakter i. — Har derimot fristen for deres studium løpt ut, blir konsekvensen å måtte betale en semesterbasert gjenopptaksavgift i tillegg til kontinuasjonsavgiften. 203 kroner per studiepoeng Kontinuasjonseksamener belastes med en avgift, dersom

Hvis man ikke gjør en innsats for å bestå fagene, kan man heller ikke forvente at man skal klare det Fredrik Viste (25), masterstudent ved Handelshøyskolen BI Oslo

Må fullføre i løpet av fem år Alle BIs studier og kurs har en normert studietid. Ifølge Gummerson er det i tillegg en definert fullføringsfrist på fem år, det vil si to år etter

det ikke tidligere er dokumentert gyldig fravær fra eksamen innen angitte frister eller de tidligere har meldt seg av eksamen innen angitte frister. Dette opplyser Gum-

merson. — Prisene på kontinuasjonseksamen ligger på 203 kroner per studiepoeng. «Flere tror de kan «cruise» igjennom» Masterstudent ved BI Fredrik Viste (25) fullførte sin bachelorgrad i økonomi og administrasjon i 2014. Han tror det er mange grunner til at flertallet ikke fullfører bacheloren på normert tid, og mener hovedgrunnen er at mange tror at de bare kan «cruise» gjennom en bachelor uten å møte i timene, eller å lese på egenhånd. — Jeg kom meg gjennom bacheloren ved å møte opp i timene, og ved å gjøre oppgaver jevnlig gjennom semesteret, sier masterstudenten. Fredrik anbefaler å sitte med oppgaver en time eller to etter forelesning. — Da vil man få mye bedre forståelse av faget, tipser 25-åringen. — Hvis man ikke gjør en innsats for å bestå fagene, kan man heller ikke forvente at man skal klare det, avslutter han. Tviler ikke på faglig kvalitet SBIO-leder Karl Söderman

Reistad tviler ikke på den faglige kvaliteten som BI leverer. — Dette understøttes av Trippel Crown-akkrediteringen. Men det finnes alltid rom for forbedringer og det ser vi at BI jobber med, blant annet så er Finans- og økonomistyring 1 flyttet fra 1 semester til 2 semester, sier SBIO-lederen. Han forteller at SBIO har løpende dialog med BIs ledelse og faglige stab, der man tar med tilbakemeldinger fra studentene. — Videre jobber man fra studentforeningen aktivt med å støtte opp under prosjekter som «Bli bedre» gjennom å promotere og oppfordre studentene aktivt til å benytte seg av tilbudet. Dette vil man også ha høyere fokus på, spesielt under studiestart. — Vi opplever at BI tar studentene på alvor. «Viktig å mestre studiene» Videre forteller Reistad at SBIO er opptatt av at studenter på BI, både aktive medlemmer og de som ikke er aktive i studentforeningen, opplever at de mestrer studiene.

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

HALVPARTEN. Administrasjonssjef Kjersti Gummerson for programområrdet bachelor ved Handelshøyskolen BI forteller at over halvparten av studentene fullfører bacheloren innen fristen. Arkivfoto: Didrik Skodje

KONTAKT INSIDE

Summer Internship i Posten Norge

«TAR STUDENTENE PÅ ALVOR». SBIO-leder Karl Söderman Reistad opplever at BI tar studentene på alvor. Han forteller at det er enkelt å komme inn, men vanskeligere å gjennomføre bachelorgraden. Foto: Ingunn Straalberg

— Inntakskravene til BI er overkommelige for de fleste, og dette gjør at mange får mulighet til å begynne å studere. Når man først har kommet inn er imidlertid kravene høye og dette er selvfølgelig en utfordring for de som av ulike grunner ikke har god nok kompetanse på enkelte områder. Han forteller at dette gjør at man må jobbe ennå hardere for opprettholde studieprogresjonen.

— Det å begynne som student kommer som et lite sjokk for noen og det skal være krevende å tilegne seg kunnskap. Jeg husker selv at jeg fikk meg et lite sjokk da jeg begynte ved BI. Det finnes mange gode ressurser på BI for å få hjelp til å mestre studiene. For eksempel gjennomfører Studentpartner et studiemestringskurs hvert semester, sier Reistad. julie.tveiten@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

En unik mulighet til å prøve seg på reelle strategiske utfordringer i et spennende nordisk konsern

Søknadsfrist Summer Internship: 8. februar 2015 Les mer på: postennorge.no/trainee

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Dette er SBIO-lede satsingsområder Den nye ledelsen i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) ønsker å satse på internasjonalisering og økt internt samarbeid i året som kommer. DANIEL GAUSLAA OSLO

å grunn av rykter om pengespill ble den ordinære generalforsmlingen til SBIO, utsatt på ubestemt tid. Etter å ha gjennomført med alle som har stilt til valg i SBIO, ble en ekstraordinær generalforsmling avholdt 27. november 2014. Etter en intens valgrunde var resultatene klare, og den nye ledelsen var blitt satt. Hvilke konkrete saker de ønsker å løfte frem i året som kommer, er fremdeles noe uklart, men ledelsen har allerede satt seg noen hovedsatsningsområder. — Vi har så vidt kommet i gang, men vi ser at vi har mye av de samme tankene, det å definere hva vi kommer til å prioritere så tidlig er alltid en utfordring. Internasjonalisering, øke internt samarbeid, og etter at BI fikk sin siste akkreditering har det blitt et mål å jobbe aktivt med budskapet om at den beste kompetansen kommer fra BI. De sakene vi ønsker å prioritere kommer vi til å jobbe enda mer med den kommende uken, sier nyvalgt SBIO-leder Karl Söderman Reistad. De store arrangementene Han forteller at den vanlige studenten på BI kommer til å merke at studentforeningen gjør noe, gjennom Fadderullan og andre store arrangementer som Næringslivsdagene (NLD), Karrieredagene, Bergensbaneløpet (BBL), BIrevyen og studentaksjonen. — I tillegg kommer alle andre aktivitetene som arrangeres gjennom studentforeningen. Vil møte utfordringer Söderman Reistad legger ikke skjul på at ledelsen vil komme over ulike tøffe utfordringer, men understreker at det er

vanskelig å gå inn på hvilke utfordringer som vil være de tøffeste. — I året som kommer vil ledelsen komme over ulike utfordringer. Men det å gå inn på hvilke utfordringer som vil være de tøffeste, i en så tidlig fase, er

Vi kommer til å jobbe aktivt med å se på hvordan vi kan sørge for at informasjonsflyten fra SBIO kan forbedres slik at alle aktive eller ikke aktive vet om vårt tilbud Karl Söderman Reistad, leder for SBIO 2015

vanskelig. Tar gjerne imot forslag Ifølge den ferske SBIO-lederen, har alltid studentforeningen en målsetting som tilsier å forbedre studentforeningens eksisterende tilbud. — De siste tre til fire årene har studenttilbudet i regi av SBIO økt med 33 prosent. Det er en ganske markant økning med tanke på at vi kun har eksistert i ti år. Per dags dato har i SBIO i overkant 2000 aktive studenter. Dette gjør oss til en av de største studentorganisasjonene i landet. Men er det slik at det er noe som savnes av tilbud, så kom gjerne med innspill på det, oppfordrer Söderman Reistad. Han forteller at studentforeningen ønsker at alle studenter ved BI skal vite om det tilbudet

MAKTSKIFTE. Tidligere nestleder i SBIO, Karl Söderman Reistad, overtar stillingen som leder etter Espen Haugen. Foto: Daniel Gauslaa

som SBIO tilbyr. — Selv om det er slik at ledelsen i fjor fikk kritikk for å ikke ha gjort nok for studentene, er det vanskelig for oss å si hva som kan gjøres annerledes uten at vi

har fått tid til å se på hva vi kan gjøre for gi et enda bedre tilbud til studentene. — Vi kommer til å jobbe aktivt med å se på hvordan vi kan sørge for at informasjonsflyten

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

elsens i 2015

fra SBIO kan forbedres slik at alle aktive eller ikke aktive vet om vårt tilbud. Han forteller at studentforeningen alltid er åpen for å ta i mot forslag for at de kan gi enda mer tilbake til studentene. På spørsmål om hvilke planer den ferske SBIO-ledelsen har for å jobbe utifra debatten som startet i Dagbladet i fjor høst, der SBIO ble kalt en lukket organisasjon, svarer ikke Söderman Reistad konkret. — SBIO-ledelsen jobber aktivt dag og natt for å se hvordan man kan videreutvikle allerede eksisterende tilbud, samt skape en enda mer åpen og inkluderende organisasjon. For å gjenta meg selv, så er SBIO en av de største studentorganisasjonen i landet. Med litt i overkant av 2000 aktive studenter er det viktig at vi

DETTE ER DEN NYE LEDELSEN: ■■Leder: Karl Söderman Reistad ■■Økonomiansvarlig: Daria Fagerlund ■■Utvalgsansvarlig: Henrik Plaum ■■Prosjektansvarlig: Christoffer Omberg ■■Linjeansvarlig: Ketil LendeAarbogh ■■Fagansvarlig: Markus Knutsen ■■Informasjonsansvarlig: Fredrik I. Christensen ■■Markedsansvarlig: Christian A. Schjelderup ■■Politikk- og samarbeidsansvarlig: Daniel Faldmo

sammen som studentforening, jobber aktivt med å forplante de verdiene som SBIO skal stå for. daniel.gauslaa@inside24.no

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

IKKE OVERENS. Inge Jan Henjesand er uenig med Svein Oppegård i NHO om utenlandsstudenter. Foto: Ingunn Straalberg

BI-rektor uenig med NHO I forkant av årskonferansen gikk NHO ut og stilte strengere krav til utenlandsstudenter. LARS VOLDEN OSLO

HO sin årskonferanse #7millioner tok også opp temaet høy nettoinnvandring. På slutten av 2014 skrev Dagens Næringsliv om utdanningen av utenlanske studenter som «Norge ikke har bruk for». — Institusjonene tar inn studentene som er billigst. Det ser vi på den voldsomme økningen av studenter på økonomifag. Det er billigere å utdanne slike studenter enn teknologer, men det er teknologer næringslivet har mest bruk for, sa Svein Oppegård, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO til Dagens Næringsliv.

— Vi bruker store ressurser på å utdanne utenlandske studenter. Da må vi få noe igjen for det, fortalte han. Uenig BI-rektor Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, var tilstede under NHO sin årskonferanse i Operaen. Han er uenig med NHO i debatten om utendlandsstudenter. Samme dag som DN hadde en forside med NHOs tiltak for å begrense antall utenlandske studenter i Norge, satt jeg i London og svarte på spørsmål fra Financial Times om «utfordringene» med å få internasjonale studenter til å komme til Norge. Kontrastene kunne knapt vært større. Utfordringen er ikke at utlendinger kommer til Norge for å studere noe det ikke er behov for. Undersøkelser fra BI viser tvert imot at cirka 90 % av de internasjonale studentene på siviløkonomstudiet får seg jobb innen seks måneder etter endt utdanning, og at cirka 70

prosent tar seg arbeid i Norge. Dette kan knapt kalles unyttige studenter. Inge Jan Henjesand ønsker en helhetlig og nasjonal strategi om hvordan man skal få tak i de beste studentene fra utlandet. — Når vi på BI skal tiltrekke oss internasjonale studenter, konkurrerer vi ikke bare mot

Å presentere resultater av forskning som har direkte relevans for mange beslutningstakere i politikk og næringsliv er viktig for å bygge bro mellom forskning, utdanning og arbeidsliv Inge Jan Henjesand, rektor Handelshøyskolen BI Oslo

«Jeg ble ekstremt såret» OSLO: Tirsdag 6. januar kunne kampanje.com melde at Peggy Simcic Brønn (65) uten forvarsel har blitt vraket fra BI sitt undergraduate-program for PRog markedskommunikasjon. — Jeg ble ekstremt såret. Det kan jeg si. Dette er ubehagelig og gjør vondt, men jeg prøver å ikke være egoistisk. Det er klart at jeg ikke eier posisjonen, men jeg regnet jo med at når man har vært såpass lenge i en stilling, at man får et forvarsel. Jeg er jo såpass nærme pensjonsalder at jeg håpet jo at jeg kunne ha

jobben i to år til, forteller hun til kampanje.com. Etter å ha sittet i åremålsstillingen i ti år er det Tor Bang, førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon og kultur, som skal ta over stillingen. På spørsmål om det har vært noe konflikt med instituttet, svarer Peggy Brønn at: — Vi har hatt noen uenigheter. Jeg er en veldig hands-on og direkte person. Jeg er nok ikke diplomatisk nok. Jeg har hatt en klar visjon, og det er ikke alltid at andre er enig med meg. Jeg har

prøvd å gjøre det jeg mener jeg best for studentene, fremholder hun. PR-guru Hans Geelmuyden fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese har opp igjennom årene vært uenig med Brønn på ulike områder innen kommunikasjonsfaget. Likevel forteller Geelmuyden til INSIDE at diskusjonene har gitt han mye. Peggy og jeg har hatt mange gode faglige diskusjoner gjennom årene, blant annet om kommunikasjonsutdanningen og om fagets retning. Diskusjonene har

andre handelshøyskoler, vi konkurrerer mot nasjonale strategier i andre land. Derfor må også vi som nasjon etablere en helhetlig strategi for hvordan vi skal gjøre Norge mer attraktivt for attraktive toppstudenter. Spørsmålet handler mer om å tiltrekke oss de vi vil ha enn å holde de noen mener vi ikke trenger utenfor. BI var kunnskapsleverandør under konferansen Under konferansen hold BIProfessor Torger Reve foredraget «Ny E39 vitaliserer kysten». At BI er kunnskapsleverandør på NHO sin årskonferanse er noe Henjesand mener er viktig. — Det er strålende at ansatte på BI bidrar med verdifull forskningbasert kunnskap på viktige arenaer. Det skal være et kjennetegn på BI. Å presentere resultater av forskning som har direkte relevans for mange beslutningstakere i alltid gitt meg mye. — Da jeg tok over programmet for over ti år siden, hatet studentene meg i starten. Heldigvis endret de mening i løpet av året. Det har vært morsomt. Det har vært ti år med spisse albuer. Men jeg føler at jeg har utrettet masse, og at vi har utdannet mange flinke folk, sier hun til kampanje. com. Tidligere student på PR og markedskommunikasjon, Thomas Borge, forteller at Brønn er en direkte og kompetent lærer. Peggy er direkte, og ikke redd for å kalle en spade for en spade. Jeg er veldig glad jeg har hatt henne som lærer. — Så vidt jeg vet er hun den

politikk og næringsliv er viktig for å bygge bro mellom forskning, utdanning og arbeidsliv. EN viktig arena — Hva mener du om NHO sin årskonferanse som tiltak? NHOs årskonferanser er en viktig arena for næringsliv, akademia og politikk. Debattene NHO reiser er alltid gode og viktige for å utfordre Norge på hvilket samfunn vi skal være og hvilke næringer vi skal leve avi fremtiden. — Hva tenker du rundt tematikken #7millioner? — Temaet reiser mange gode debatter om hva vi må gjøre for å møte økende befolkningsvekst. Vi trenger kunnskap og strategier for hvordan vi skal lage gode rammebetingelser for å utvikle gode boregioner og byer, hvordan vi skal få til attraktive næringsklynger og ikke minst en infrastuktur som gjør alt dette mulig. lars.volden@inside24.no

eneste i Norge med doktorgrad i PR. Jeg har et inntrykk av at fagtyngden og fokuset på forskningsbasert lærdom er større på BI enn hos konkurrentene. Noe jeg satte stor pris på, forteller Borge til INSIDE. Kampanje.com skriver videre at Peggy Brønn fortsatt blir å finne på BI Nydalen som lærer og leder for BIs Center for Corporate Communication. — Jeg må bli i akademia, jeg har bare to år igjen å jobbe. Men jeg har et senter jeg kan konsentrere meg om. Når én dør lukkes, åpnes en annen. Men jeg forsto nok ikke hvor viktig dette var for meg før det ble tatt fra meg, sier hun.

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Med fokus på fremtiden Under årskonferansen i bjørvika forklarte NHO «hvor skoen trykker» LARS VOLDEN OSLO

eres kongelige høyhet, Statsminister, regjeringskollegiet og venner av næringslivet. Slik startet NHO-president Tore Ulstein organisasjonens årskonferanse i Operaen i Bjørvika. Årets tema var #7millioner og befolkningsveksten i Norge sine utfordringer – og løsninger. Perspektivet er 2040 og den estimerte befolkningsveksten som fremskriver at vi innen da vil treffe 7 millioner innbyggere i Norge. Programmet til NHOs årskonferanse var fylt av taler, foredrag og film om Norge mot 2040. Flere av punktene NHO satte på dagsorden var: ■Planleggingstiden for samferdselsprosjekter må være på maksimalt fem år. ■Innsigelsesordningen må effektiviseres, og det må fastsettes tidsfrister for de ulike stegene i planleggingen. ■Nye finansierings- og gjennomføringsmodeller må tas i bruk for å redusere usikkerheten rundt årlige budsjettbevilgninger. ■Raskere plan- og konsesjonsprosesser for nettutvikling er nødvendig for å møte fremtidens energibehov. ■Bruk av statlig reguleringsplan for prosjekter av nasjonal betydning må økes. Vi har ikke hatt for vane i Norge å ta for hardt i når vi har planlagt for fremtiden Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, forklarer at årskonferansen har blitt kalt #7millioner etter Statistisk sentralbyrås estimater på hvor mange det vil bo i Norge dersom den høye nasjo-

ENIGHET. Kristin Skogen Lund mener det er viktig å komme til tverrpolitisk enighet når de store linjene skal trekkes opp mot 2040. Foto: Erling Pande Braathen

nale veksten og høye nettoinvandringen fortsetter. — Vi har valgt en overkommelig tidshorisont fram til 2040, altså sett på de befolkningsfremskrivningene som foreligger. Så har vi valgt å legge oss i det høyere sjiktet av spekteret som SSB viser. Det er også fordi vi ser at vi historisk har endt opp med å ligge i de høyere delene av disse fremskrivningene. Vi har ikke hatt for vane i Norge å ta for hardt i når vi har planlagt for fremtiden, så det er grunnen til at vi endte der, forteller Lund.

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Hun forteller at et problem i Norge er at prosesser og utviklingen er oppstykket og lite kontinuerlig. — Det er en utfordring i Norge at vi har en ganske fragmentert struktur, og da mener jeg at vi har mange kommuner og fragmentert stat. Vi er i en ganske tidsmessig fragmentering i og med at vi budsjetterer hvert år og vi skifter regjering hvert fjerde år. Vi er for lite flinke til å holde fast i de planene som er lagt og de forutsetningene de er lagt på slik at man faktisk kan gjennomføre ting etter den

opprinnelige intensjonen. Det er en mer effektiv og billigere måte å gjennomføre og drive utvikling på. Ønsker tverrpolitisk enighet — Det er derfor vi må finne frem til brede politiske enigheter som favner ikke bare KRF, Venstre, FRP, Høyre, men også Arbeiderpartiet. Dette med å kunne stå seg gjennom regjeringsskifter. Hun legger til at det på andre områder har lykkes Norge i å få til en slik tverrpolitisk enighet. Det har Norge vært flinke

HALDEN 8.-9. JANUAR OSLO 12.-13. JANUAR SANDEFJORD 15. - 16. JANUAR KRISTIANSAND 19.-20. JANUAR STAVANGER 22.-23. JANUAR BERGEN 26.-27. JANUAR ÅLESUND 29.-30. JANUAR TROMSØ 2.-3. FEBRUAR BODØ 5.-6. FEBRUAR TRONDHEIM 9.-10. FEBRUAR LILLESTRØM 12.-13. FEBRUAR

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen! www.tautdanning.no

til i en del andre sammenhenger. Skatteforliket på begynnelsen av 90-tallet har gitt oss et skattesystem som vi har levd ganske godt med i 20 år. Også pensjonsreformen og oljepengebruken. Vi har klart å samle det politiske spektret på mange av de viktige reformene før. Den administrerende direktøren legger til at dette er mulig å få til i spørsmålet om befolkningsvekst også, da de politiske forskjellene på partiene i Norge er små. lars.volden@inside24.no

14 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13. JANUAR 2015

INSIDE SØKER: DESKSJEF Som desksjef har du hovedansvaret for den grafiske utformingen for avisen, i tillegg til å være kontaktperson med annonsebyrået vårt. Det er ønskelig at du har kjennskap til programvarepakken til Adobe, da spesielt InDesign. Det er også en fordel om du kan å bruke Photoshop og Illustrator.

FOTOSJEF Som fotosjef vil du ha ansvaret for det visuelle innholdet i avisen, og supplere journalistenes saker med bilder. En fotosjef må besitte fototekniske ferdigheter, kunne Adobe Photoshop og Lightroom. Det er en fordel om du også kan Adobe Illustrator.

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL post@inside24.no

FRIST: 20. JANUAR

ANNONSE 15

LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

t Foto: Thomas Bick hard

Rein Design

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

SØK ELEKTRON ISK VIA FRAMTI DSFYLKET.NO SØKNADSFRIST 16. MARS 2015

KARRIEREMESSER 2015 TRONDHEIM 29.01

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

OSLO 5.02

BERGEN 26.02

REGISTRÉR DI MESSEDELTAKING VINN KAJAKKURS MED GO’KAJAKK

KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

MELD DEG PÅ! KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

Foto Go’Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

Eid vidaregåande skule

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Investerer pengene til studentene LAV RISIKO. Sentralledelsen, ved Andreas Fredriksen, er kun villig til å investere i fond som har svært lav risiko. Foto: Ingunn Straalberg

Sentralledelsen i BI Studentersamfunn vil investere hele én million kroner av

studentenes penger i ute etter å gamble. fond. Leder av SenISELIN ROSVOLD tralledelsen underOSLO streker at de ikke er I Studentersamfunn (BIS) FOTO: PALOOKAVILLE / SIMON SKREDDERNES

TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO!

Norges Beste Arbeidsplasser 2014

BDO TRAINEES – Andreas Jung, Marte Ingeborg Lund og Joachim Solvang.

Norway

Traineeprogrammet i BDO tilbyr en unik karrieremulighet for deg med ambisjoner, talent og sterk motivasjon til å lykkes. Traineeprogrammet går over to år. Du vil oppleve en bratt og inspirerende læringskurve. Du får jobbe innen alle våre forretningsområder og tett med selskapets ledelse. Dette gir deg en unik breddekompetanse og helhetsforståelse for selskapet. Dette programmet gir deg den beste mulige starten på din karriere – helt i tråd med dine egne ambisjoner og BDOs behov. Søknadsfrist for nyutdannede er 15. januar 2015. Søk allerede nå på bdo.no/karriere

SØK NÅ bdo.no/karriere

planlegger å investere 1.000.000 kroner i fond. Leder i BIS Sentralledelse, Andreas Fredriksen, forteller at investeringen vil i hovedsak være dekket av penger fra organisasjonens overskudd fra tidligere år, som i dag allerede fungerer som deler av reservekapitalen. — BI Studentsamfunn har de siste årene hatt en inntektsøkning som ikke har vært forutsett ved budsjettering, og har dermed gått i overskudd, som igjen har ledet til en solid egenkapital. Disse midlene ønsker vi nå å investere i en lavrisikoløsning som bevarer kjøpekraften, og kan dermed fungere som en del av organisasjonens reserver. Stor tapsevne Sentralledelsen mener at de har en stor tapsevne på disse pengene. Det betyr at et eventuelt negativt utslag på investeringen ikke vil påvirke organisasjonens økonomi i en større grad. — Vi i BIS er opptatt av å forvalte studentenes penger på en forsvarlig måte, og ønsker derfor å opprettholde kjøpekraften på midler, som i dag har til formål og sikre økonomisk trygghet for lokalavdelingene og organisasjonen for øvrig. Vil ikke gamble — Etter flere samtaler med organisasjonens styreorganer, og Handelshøyskolen BI, konkluderte vi med at et lavrisikofond var den beste løsningen. Vi er ikke ute etter å gamble med studentenes penger. Fredriksen forteller at Sentralledelsen ikke anser denne investeringen som en fremtidig bidragsyter til økt inntekt, men heller en fremtidig sikkerhet. – Hvis det av uforutsette grunner skulle forekomme redusert likviditet i fremtiden, vil deler av disse midlene bli løst inn, til fordel for dette. Pengene i fondet skal forvaltes av banken, fremfor en av BIs økonomistudenter. – Det er for så vidt flere grunner til dette. Vi som en medlemsorganisasjon kan ikke stille samme krav til våre studenter som vi kan gjøre til en bank. Vi tilbyr allerede den dag i dag muligheter for BIstudenter som ønsker å prøve seg på forvaltning, og vil opprettholde dagens løsning som den er, forklarer Fredriksen avslutningsvis. iselin.rosvold@inside24.no

NYHETER 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

«Bekymringsverdig at studentene ikke føler seg trygge» Daglig leder i Boligstiftelsen Nydalen AS (BSN) mener studenter bor trygt i studentboligene selv om de ikke hører når brannalarmen går. Bekymringsverdig, mener Brann- og redningsetaten. INGUNN STRAALBERG OSLO

oktober 2014 skrev INSIDE om studenter ved studentboligene til BSN som var bekymret fordi de ikke hørte at brannalarmen gikk. Daglig leder i BSN, Jan Henrik Ruud, garanterte at studentboligene er blant de tryggeste i hele Norge. Det er bekymringsverdig dersom beboere ved BSN ikke er trygge på at de hører alarmklokkene når brannalarmanlegget er aktivert, sier branninspektør og informasjonsansvarlig ved Brannforebyggende avdeling i Brann- og redningsetaten, Sigurd Folgerø Dalen Folgerø Dalen forteller at å opprette en dialog med eier eller styre vil i så måte være viktig for å avdekke om det er reelle avvik fra forskriftskravene. På generelt grunnlag skal brannalarmanlegg i slike type bygg være bygd opp slik at de skal være i stand til å vekke sovende mennesker i hver boenhet. I tilfeller hvor alarmklokkene ikke høres av alle beboere, kan en heller ikke si

at det eksisterer et fullverdig brannalarmanlegg, forteller Folgerø Dalen. I forbindelse med årlig service- og vedlikehold ligger det blant annet krav til testing av alarmklokkene i bygget. Dette er blant annet for å finne ut av om det er enkelte boenheter eller deler av bygningen hvor klokkesignalene er svakere. I slike tilfeller må en vurdere å oppgradere anlegget med flere alarmklokker, eventuelt utbrede med detektorer og signalgivere inne i hvert enkelt boenhet, forklarer Folgerø Dalen til INSIDE. Når brannalarmen går: hva gjør man da? Folgerø Dalen forklarer at når brannalarmen går, skal man følge branninstruksene i bygget, inntil annen beskjed gis fra brannvernleder eller annen ansvarshavende. — Det stilles krav til at alle som bor i en studentbolig har fått opplæring i branninstruksen, samtidig som instruksen skal være lett tilgjengelig ved alarmtablåer eller strategisk hengt opp rundt i bygningen. Det eksisterer dessverre eksempler på hyppige alarmer som fører til at den enkelte student velger å bli værende igjen i sin boenhet, forteller Folgerø Dalen. Ifølge branninspektøren har dette «ulv-ulv-prinsippet» ført til at brannvesenet i altfor stor grad opplever å komme frem til bygninger hvor mange har blitt værende igjen i bygget ved en brannalarm. — Denne kutymen som har utviklet seg vil en dag kunne føre til en katastrofebrann i et slikt objekt, nettopp fordi man tenkte at det helt sikkert ikke

SKUMMELT. Flere av beboerne i BSN hører ikke brannalarmen. Foto:Ingunn Straalberg 04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

NYHETER

«De som har vokst raskt, har et mål eller ønske om å vokse som er veldig sterkt. Det er et kjennetegn ved gasellene. De tør å drømme større. Det handler om det å ville fly til månen, og tro på at man skal lykkes med det» Førsteamanuesis ved Markedshøyskolen Casper Claudi Rasmussen til DN

Hører ikke brannalarmen Studenter hører ikke brannalarmene fra studentboligene sine. Skummelt, mener student. Helt trygt mener BSN.

POPULÆRT. Det er svært mange studenter som velger å bo på Boligstiftelsen Nydalen. Arkivfoto

ALEJANDRO DECAP OSLO

GLADNYHET. Til neste år kan vi forvente flere studentboliger. Arkivfoto

—N

Norsk studentorganisasjon (NSO) håpet på 3000 nye studentboliger i året. Det var det samme som Høyre lovet i fjorårets valgkamp. I statsbudsjettet for 2015 går regjeringen kun inn for halvparten.

å har det vært to tilfeller der brannalarmen har gått og vi har fått vite det per Facebook, eller fra de som hadde vinduet åpent og hørt det, kan Christian Altmann Schjelderu fortelle. Han er en av en rekke mennesker som har tatt kontakt med Inside om at de ikke hører brannalarmen når den går i studentboligene. — Første gangen så hørte jeg ikke noe som helst, da ble jeg skrevet til av en venninne på Facebook at brannalarmen hadde gått, som jeg så en halvtime etter. Andre gangen var for et par uker siden, på en torsdag. Igjen fikk jeg vite det over Facebook. Da var det noen som sa jeg måtte ha døren til kjøkkenet åpent for å høre det, men både kjøkkendøren sto åpen og det var ikke noe lyd i det hele tatt. Schjelderu forteller at han ikke er redd for å brenne inne, men at det blir helt feil at man ikke hører alarmen når den først går. — Det er jo studentenes HMS vi snakker om. Det er ikke så veldig ofte studentene tar initiativ til å sette seg inn i generell HMS der de bor. Det er ikke på vår dagsagenda til vanlig. Det er her bekymrede foreldre komme inn i bildet og sørger for at studentene deres er trygge, og legger til — Det er veldig skummelt. Tenk om det skjer noe virkelig, virkelig ille. Om brannalarmen går i hele bygget og en etasje og alt står i fyr etter at en har sovnet fra pizzaen, eller hva det måtte være. Schjelderup legger ikke fingrene i mellom rundt hva han synes om brannalarmproblemet. Nå skal saken tas videre innad i systemet, og håpet er at situasjonen skal ordnes. — Vi har en beboerrepresentant, Robert Dutta, som kommer

200 flere studentboliger enn i fjor DANIEL GAUSLAA OSLO

Å til å ta det videre. Jeg har bodd der siden august, så jeg vet ikke om det har vært slik tidligere heller. Det er i hvert fall alt for dårlig at det ikke har kommet på plass en ordning slik at vi kan høre brannalarmen inn på rommene våre. Tryggest i Oslo — Dette er ikke et hotell. På hotell må de ha klokker i hvert av rommene, mens i leiligheter er det andre krav, sier Jan Henrik Ruud, daglig leder i BSN. Han forteller at det ikke er første gang han har hørt kritikken, men forteller at studentene kan være sikker på at de bor trygt i boligene. Han forteller at sett ut ifra at de fleste oslobyggene er ført opp før 2000 så er boligene deres noe av du tryggeste du kan få. — Leier du en hvilken som helst leilighet i Oslo kan jeg

garantere at de ikke er like sikre som de vi har her. Dette er et av de aller tryggeste boligene i hele Norge. Vi har direkte tilkobling til brannvesenet, røykvarslere i alle rom, felles sentralalarm og røykvarslere i korridoren. Flere studenter Inside har snakket med som bor i SIO boliger, melder om at de har klokker inne i leilighetene siden. Det er viktig å poengtere at Inside på ingen måte kan bekrefte at dette er tilfelle på alle studentboligene ved SIO når denne saken gikk til trykk. Ruud sier dette om forskjellen i praksis mellom dem og SIO. — Det er deres valg. Brannforskriftene er det som gjelder og det er det brannkonsulentene har forholdt seg til under prosjekteringen. Vi har et opplegg som er helt etter forskriftene, og på noen punkter går vi lengre for eksempel ved å ha

utvendige klokker. Han påpeker også at hadde de ikke fulgt forskriftene så hadde ikke bygget blitt ferdig. — Når et bygg blir prosjektert så er det en brannkonsulent inne som skal sikre at brannforskriftene opprettholdes, og vi må være innenfor eller så hadde ikke bygget blitt ferdig. Godkjent I tillegg til at BSN følger alle moderne byggeforskrifter, i

— Første gangen så hørte jeg ikke noe som helst, da ble jeg skrevet til på Facebook at brannalarmen hadde gått Christian Altmann Schjelderup

Faksimile: Utgave 11, 2014

Vil du jobbe for Norges nest største finansgruppering? Være en del av en historie som går 200 år tilbake i tid, og er preget av sterk endringsvilje og høy innovasjonstakt? Da kan SpareBank 1 Gruppen være stedet for deg.

For fullstendig stillingsbeskrivelse og søknadsskjema, se www.sparebank1.no/trainee.

følge Ruud, så har det blitt kjørt øvelser og vedlikehold på systemet. — Brannvesenet har arrangert brannøvelser for oss. I tillegg til brannsyn har vi selvfølgelig rutinemessig oppfølging samt service fra utstyrsleverandør. — Har det noen gang blitt testet om man kan høre brannalarmen fra inne i rommene? — Nei, ikke under drift mens jeg har vært her. Dette ble vel sjekket når det ble bygget, om det var i henhold til forskriftene, noe jeg vet det er. Rom for forbedring Under intervjuet med Inside gjentar Ruud flere ganger at sikkerheten er noe de tar meget seriøst, og er klar på at de aldri hadde gjort noe som hadde gått på bekostning av brannsikkerhet. Derfor har de økt lyden på utendørsalarmene, som de har

var et reelt branntilfelle, noe det viste seg å være, forklarer han. Som student må man selv bidra til å holde antall unødige brannalarmer til et minimum. — Dette betyr at den enkelte student må bruke omgivelsene på en slik måte at sikkerhetssystemene i bygningen ikke forringes. En må derfor se til ved blant annet

Konserntrainee

Søknadsfrist 1. februar 2015

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Nyhetsredaktør: Stilling ledig Sakstips: post@inside24.no

plassert der for at alarmen skal høres klarest mulig , forklarer Ruud. Vinduene er mindre lydisolert enn dørene og dermed er det enklere å høre alarmen om det er plassert utenfor. Ruud sier dog at det alltid er rom for forbedring. — Jeg skal ta dette opp med service-personalet, og sjekke hvordan det er i resten av markedet og hvordan ting gjøres ellers. Jeg må forhøre meg med ekspertisen før jeg lover noe. For studenter som ønsker å gi sin tilbakemelding så kan man benytte sjansen når beboerundersøkelsen sendes ut. Svarene der vil kunne ha innvirkning på veien videre til BSN. — Nå før jul skal vi kjøre beboerundersøkelser, og der kan det være at vi legger til legger til et spørsmål om dette. Hvis beboeren ønsker det, og ikke har tillitt

BEKYMRET. Christian Schjelderup er en av flere som uroer seg for dårlig brannvarsling på BSN. Foto: privat

til et av Norges sikreste boliger så vil vi utvide. Brannsikkerhet er høyt prioritert hos oss allerede, men det er dermed ikke sagt at vi ikke gjør mer, man kan alltid forbedre seg. Jeg skal kunne se foreldrene i øynene den gangen det skjer noe. alejandro.decap@inside24.no

rets statsbudsjett er lagt frem og verken studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) eller NSO jubler over boligprioriteringen i årets statsbudsjett.– Vi hadde jo håpet og trodd at 3000 studentboliger eller noe nærliggende ville være mulig på landsbasis. I år justerte regjeringen opp antallet, men ikke på langt så mye som er nødvendig for å møte den økende studentmassen. Det er såpass mange år med etterslep på studentboliger i de store byene at dersom regjeringen virkelig ville satset på studentene, så kunne de prioritert dette bedre, sier politikk og samarbeidsansvarlig Caspar Fagerström i SBIO. Også NSO-leder Anders Kvernmo Langset er skuffet over det regjeringen nå har lagt frem i forslaget til statsbudsjett for 2015. — I valgkampen uttalte Høyre at de ville bygge 3000 nye studentboliger årlig - hva tenker dere om at de ikke innfrir? — Det er beklagelig, og vi hadde forventet bedre. I mars sa statsminister Erna Solberg til NSO at vi trenger et taktskifte i studentboligbyggingen, og 200 nye boliger kan vel neppe kalles et taktskift, sier Langset. Rektor Inge Jan Henjesand

ved Handelshøyskolen BI synes det imidlertid det er bra at det er bevilget mer til studentene. — Det er bevilget mer til studentboliger, og det synes jeg er viktig, sier Henjesand. «Ikke noe å juble for» Langset forteller at 200 nye studentboliger er et skritt i riktig retning. — Vi vet at 74 prosent av studiestøtten går direkte til boutgifer, og I sommer stod over 15.000 studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader. Da er 200 nye studentboliger et viktig skritt i riktig retning, men det er ikke noe å juble for. Det er viktig at regjeringen fortsetter med denne opptrappingen i fremtidige budsjett, sier Langset. Han har likevel klare forventinger til statsbudsjettet for 2016. — Vi forventer at regjeringspartiene innfrir sine egne boligløfter, og gir tilskudd til mellom 2-3000 studentboliger. NSOs krav er 3000 i året, og det minste vi kan forvente er at partiene oppfyller sine egne mål. «Rimeligere studentboliger» — Før valget gikk høyre ut og sa at det skulle bygges 3000 nye studentboliger i året - hva er grunnen til at dette heller ikke har blitt lagt inn i statsbudsjettet for 2015?

ANTALL STUDENTBOLIGER 2015

1500

2014

1300

2013

1500

2012

cirka 1000

2011

1000

2010

cirka 1000

— Det stemmer at noen sa det før valget, men det står ikke i vårt program. I år har vi et løft opp mot 1500 studentboliger. Dette er 200 flere enn ifjor. Vi skal også fortsette å bygge flere studentboliger i årene som kommer. Jeg mener årets statsbudsjett overfor studentene ligger på et godt nivå. — Det skrikes etter flere studentboliger - i år sto over 15.000 studenter i boligkø. Hva tenker kunnskapsministeren om dette? — Studentene i boligkø ga en indikasjon, og vi skal bygge flere studentboliger. Det er satt i gang et arbeid med å forenkle og avbyråkratisere bygningsprosessen slik at det tar kortere tid fra et prosjekt starter til studentboligene står ferdig. Jeg er enig at det er at fortsatt er stort behov for flere studentboliger selv om de aller fleste studenter får seg et sted å bo. Dette handler om å bygge rimeligere studentboliger, men også å satse på å bygge flere. daniel.gauslaa@inside24.no

matlaging, dusjing eller annen aktivitet som kan skape røykos eller damp, ikke aktiverer alarmanlegget. I tillegg til å følge instrukser og rutiner som foreligger ved studentboligen, bør man også bidra til å skape en positiv trend til det å ivareta brannsikkerheten. Vær en som går foran som et godt eksempel og som bryr seg om fellesskapet, oppfordrer

DETTE ER SAKEN: ■■I oktober 2014 skrev INSIDE om studenter som ikke hører når brannalarmen går i studentboligbygget BSN i Nydalen ■■Daglig leder i BSN, Jan Henrik Ruud, hadde hørt denne kritikken før, men mente studentene ikke hadde noe å frykte ■■Brannvesenet har arrangert brannøvelser på BSN, men det har ikke blitt testet om man kan høre brannalarmen fra inne i rommene ■■Veiledningen til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven tilsier at røykevarslere eller alarmanlegg i boliger skal høres i alle rom med minimum 60 desibel

branninspektøren. Basert på dokumentasjon gitt i BSN-saken vil brann - og redningsetaten vil vurdere videre oppfølging i saken med eier av bygget. ingunn.straalberg@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

ØKONOMI

Ansvarlig redaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Rekordmange velger Internasjonaliseringen av utdanning forsterkes stadig, og flere nordmenn enn noen gang velger å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. TARJEI GARSJØ OSLO

tråd med målsettingen om økt mobilitet, og muliggjort gjennom en rekke utvekslingsprogrammer og -organisasjoner, griper rekordmange i dag sjansen til å studere i utlandet. Spesielt i grunnskolen er økningen stor, og Lånekassen viser til en solid økning av elever som søker og mottar støtte til utenlandsopphold i Vg2. I skoleåret 2012–2013 var det 2350 elever som benyttet seg av denne muligheten, og totalt om lag 7000 elever var innrullert i en av de mange utvekslingsordningene. Dette fremgår av en fersk artikkel publisert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI. USA og Storbritannia mest populært I artikkelen står det å lese at de fleste av disse elevene velger engelskspråklige land, og især USA og Storbritannia. Dette problematiseres av Erik Duncan, avdelingsdirektør ved Senter for internasjonalisering av utdanning. – Få drar til andre viktige samarbeidsland som Tyskland og Frankrike. Dette er et tankekors når vi vet at Tyskland og Frankrike er blant Norges aller viktigste handelspartnere, og det derfor er behov for mennesker som behersker tysk og fransk, skriver Duncan. Langt fremme i Europa Også innenfor høyere utdanning har vi flere studenter utenlands enn noensinne, og andelen er høy i europeisk sammenheng. Mens de 47 Bologna-landene i 2009 ble enige om at minst 20 prosent av de som fullfører høyere utdanning i Europa i 2020 skal ha hatt et studie- eller praksisopphold i utlandet, oppfyller Norge allerede dette målet. I 2012/13 tok 21 prosent av norske studenter hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, viser SIUs mobilitetsrapport. Ikke godt nok ANSA-president Madeleine Mowinckel mener økningen

VIL SATSE. ANSA-president Madeleine Mowinckel etterlyser ytterligere satsing på utveksling. Arkivfoto.

burde vært langt større, og viser til ferske tall fra Lånekassen. – De siste tallene fra Lånekassen er for skoleåret 2013–2014 og viser en 0,2 prosent vekst på antallet studenter i utlandet, altså både studentene på utveksling og de som tar hele graden sin i utlandet. Gitt at den totale studentmassen, det vil si antallet norske studenter, også øker, er jeg ikke så imponert over en så liten vekst blant de som drar til utlandet. Hun mener vi burde vært langt mer ambisiøse når det gjelder å sende elever og studenter på utveksling.

En mer bevisst satsing på rådgivning i skolen og på universitetene ville bidratt til å få flere til å utveksle til utlandet Madeleine Mowinckel, ANSApresident – Se på Tyskland som nettopp gikk ut med et mål om at 50 prosent av studentene deres skal til utlandet. Tyskerne ser på utvekslingen av studenter som en styrke og en investering. – En mer bevisst satsing på rådgivning i skolen og på universitetene ville bidratt til å få flere til å utveksle til utlandet. Og ikke minst må de økono-

miske og praktiske forholdene legges til rette, avslutter hun. Ynge Kveine, kommunikasjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI, trekker frem BIs egen satsing på dette området. – BI har lenge hatt en systematisk satsing på internasjonalisering og samarbeider med nærmere 170 skoler i mer enn 40 land. Dette gir studentene våre svært gode muligheter til å få internasjonal erfaring gjennom utveksling, sier han, og fortsetter: – Internasjonal erfaring gjennom utveksling gir muligheten til å lære forretningskultur og forretningspraksis i andre land.

I tillegg får man verdifull kompetanse som er høyt etterspurt i norsk næringsliv. Svak krone Den svake kronekursen er imidlertid et skår i gleden for de norske utenlandsstudentene, som siden november har måttet avfinne seg med et strammere budsjett. Ettersom Lånekassen til nå kun har valutajustert stipendet, har studenter måttet leve med usikkerhet i møte med fluktuerende valuta. I høst bestemte regjeringen derimot at også lånedelen av skolepengestøtten skal valutajusteres, slik at valutakursen-

dringer i tidsperioden mellom tildeling og utbetaling blir tatt høyde for – også når det ikke er til studentenes fordel. Dette skal gjøre den økonomiske situasjonen mer forutsigbar for utenlandsstudentene, og Madeleine Mowinckel i ANSA har tidligere jublet over endringen. – Dette har vært en viktig sak for studenter i land med høye skolepenger, som USA, Storbritannia og Australia. Nå slipper de å bekymre seg over om kronen faller og om de har nok til både skole og mat. Vi er svært fornøyd med at Høyre og Frp har tatt tak i dette, sa hun til INSIDE i høst. tarjei.garsjo@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

r utveksling

KORTNYTT

POPULÆRT. Det blir stadig flere norske studenter i utlandet. Her prestisjetunge Harvard University i Boston. Foto: Flickr

Nå blir det billigere å droppe ut fra BI Fra og med neste år blir det opptil 5000 kroner billigere å droppe ut av et BI-studium mindre enn fire uker før opptak, melder E24. I Handelshøyskolen BIs reviderte studiekontrakter vil gebyrene for å sent trekke seg fra Master of Science- og Master of Management-studiene bli satt til 3000 kroner. Disse gebyrene har til nå beløpt seg på henholdsvis 5000 og 8000 kroner. Dette skjer etter påpakning fra Forbukerombudet. – Vi har ment at det var for høye gebyrer, sier forbrukerombud Gry Nergård til E24. – Slike kontrakter er noe vi i mange år har jobbet med overfor private skoler. BIS-leder Andreas Fredriksen ønsker denne endringen velkommen.

– Alt som kan hjelpe en studentøkonomi uavhengig av om de blir BI-studenter eller ei, er positivt, sier han til E24. – Vi er studenter alle mann, og dette er betraktelige summer. De som velger å trekke seg rett før fristen, har mest sannsynlig en valid grunn som vi har forståelse for. Samtidig har vi forståelse for at gebyret finnes. Vi er altså positive til at den reduseres, men at den ikke fjernes 100 prosent. Fredriksen legger til at BI heller burde prioritere lavere studieavgift til de som går på skolen dersom de skal kutte inntekter. – Likevel er det forståelig at semesteravgiften vår er slik den er, men vi vil alltid kjempe for at den skal bli lavere, avslutter han.

Studielånet blir dyrere

ØKENDE INTERESSE FOR UTVEKSLING. Antall utvekslingselever har økt jevnt siden 90-tallet. Grafikk: Lånekassen

Regjeringen har fått med seg Stortinget på å øke studielånets rentepåslag fra 1 prosent til 1,25 prosent fra og med 2015. Dette vil gi staten anslagsvis 300 millioner i økt overskudd. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, er ikke begeistret for endringen. – Høy kompetanse er et gode for samfunnet, men likevel velger Stortinget å gjøre det dyrere for alle de som har lån i Lånekassen. Tallene viser helt klart at behovet for økning ikke er til stede. Lånekassen trenger ikke disse pengene, dette handler om at over 600 000 med studielån skal finansiere politikernes valgløfter, uttaler NSOlederen i en pressemelding. Regjeringens begrunnelse har vært at påslaget skal dekke økte administrasjonskostnader så vel som tapet Lånekassen har på utlån gjennom at lånet gis uten sikkerhet. NSO har imidlertid

gått tallene nærmere etter i sømmene, og mener argumentasjonen er svak. Blant annet fremkommer det at Lånekassen i 2013 hadde et overskudd på 311 millioner kroner. – Her sørger Stortinget for å få mer igjen for hver krone de låner til studentene, og at alle med høyere utdanning får økt lånebyrde. Dette gjør at nyutdannede må starte livet med enda mer i gjeld, når vi har tatt utdanning for å gjøre en jobb som arbeidslivet har bruk for, påpeker Langset. Nå håper NSO at rentepåslaget blir reversert i neste statsbudsjett. – Etter jul og nyttår er avisene fulle av spareråd. Det er uklokt om det å ta høyere utdanning skal bli en økonomisk risiko, hvor Stortinget får en lettvint inntekt på bekostning av landets sykepleiere, lærere, statsvitere og matematikere, avslutter Langset.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

En ny ledelse i SBIO ble valgt rett før jul bestående av åtte gutter og en jente. Nå er et nytt semester i gang, og rekrutteringsdagen er rett rundt hjørnet.

Debattansvarlig: Stilling ledig

Svingdører

Mediene brukte spaltemetere på lan opptatt av person enn av sakens prin Politikk MONA SOLVOLL

Førsteamanuesis ved institutt for kommunikasjon og kultur og kultur på BI

TOR BANG

Førsteamanuesis ved institutt for kommunikasjon og kultur og kultur på BI

Ta sjansen jenter, bli aktiv! Kvinner KRISTINA HAAKONSEN

Styremedlem i SBIO-styre

THERESE NESSETH TØRLEN

Styremedlem i SBIO-styret

være aktiv i en studentforening er en fin måte å bli kjent med andre studenter, knytte kontakter og drive med du synes er interessant. Finn det utvalget som fanger din interesse, og hvor du kan bruke ditt talent. Det bør ikke være vanskelig med tanke på at det finnes mange ulike prosjekter, linjeforeninger og interesseutvalg. Her har du muligheten til å viderutvikle deg og ditt talent, komme inn i et sosialt miljø og nettverk du vil ta med deg ut i arbeidslivet. Flere vi har

snakket med sier det samme som Ida Aanes. Dette er at verv i studietiden åpnet nye sosiale arenaer og faglige fora, og engasjementene har gitt spennende bekjentskaper i inn- og utland. Dette har helt klart vært med på å definere tiden som student, og det er erfaringer en ikke ville vært foruten! 59 prosent av alle studenter i Norge er jenter, men mange faller utenfor studentforeningene. Vi ser mange dyktige jenter som vi har lyst til å ønske velkommen inn studentforeningene, men de mener selv de ikke er «flinke» nok. For å bli aktiv i en studentforening trenger du ikke å være verdensmester. Vi er flere som mener og tror at mange jenter må lære av guttas evne til å gjøre ting de ikke kan, eller tro at de kan det. Mange tenker at de skal være topp kvalifisert for et lederverv, men å lede en organisasjon er noe man lærer underveis. Ingen

som blir aktiv i en studentforening har helt relevant erfaring, men de har vilje og lysten til å lære. Man tar på seg en risiko, men det er lov å feile, og man har hele studentforeningen i ryggen. Vi må lære at vi hopper først, så lærer vi oss å svømme mens vi kaver i vannet. Tom Colbjørnsen sa at «kvinner ikke ser kompensasjon en leder får som god nok opp mot det å være hjemme med familie». Vi studenter kan ikke sammenlignes med næringslivet, vi har som oftest ikke barn og vi gjør det ikke for penger, så kompensasjon er ikke en faktor. Ingen ting kan stoppe oss! Kombinasjonen av skole, jobb og studentforening er morsom, utfordrende og det beriker studiehverdagen. Gutter og jenter tenker ulikt og med begge kjønn på plass blir sluttresultatet best. Stol på deg selv, du vet du kan klare det!

en offentlige debatten skyter fart når en fremstående aktør bytter side. Det ble oppstandelse da Arbeiderpartiets helsestatsråd Bjarne Haakon Hanssen meldte overgang til kommunikasjonsbyrået First House etter stortingsvalget 2009. Mediedebatten nådde nye høyder da Solbergregjeringens yngste, landbruksminister Sylvi Listhaug, ikke ville offentliggjøre klientlistene sine fra sin tidlige arbeidsgiver, kommunikasjonsbyrået First House.

Fra politikk til PR Vi har gjort en studie der vi identifiserer og setter ord på etiske utfordringer som kan oppstå når næringsinteresser får tilgang til den politiske maktens korridorer og omvendt. I litteraturen kalles dette for «svingdører» (fra engelsk «revolving doors»). I skrivende stund (2014) arbeider 50 tidligere rikspolitikere i kommunikasjonsbyråer. Fjorten av dem er tilknyttet firmaet Gambit Hill & Knowlton Strategies, mens 13 tidligere rikspolitikere utfører tjenester for First House. Byråene GeelmuydenKiese og Burson-Marsteller har også tidligere politikere blant både partnere og øvrige ansatte. Tre problemområder Det er særlig tre problemområder som preger debatten: ■ Tidligere politikere kan utnytte sin innsikt og bruke den, og den tillit de har vært vist av velgere og parti, til egen nytte. ■ Ansatte i kommunikasjonsbyråer, deriblant tidligere politikere, arbeider bare for krefter som er i stand til, og er

villige til, å betale for tjenester. ■ Slik virksomhet, profesjonell kommunikasjonsvirksomhet, er i strid med grunnleggende verdier og idealer i politikk. Lobbyregister og karantene Politikere som går fra Stortinget til annen virksomhet, har ikke lov til å arbeide med saker de tidligere har vært involvert i inntil et halvt år etter de forlot rikspolitikken. Systemet ser ut til å virke. I tidsrommet fra 2005 og 2010 ble 32 tidligere politike-

DEBATT 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

r mellom politikk og PR

ndbruksminister Sylvi Listhaugs kundelister fra PR-bransjen. Pressen var mer nsipielle sider. I HARDT VÆR. Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) fikk mye medieomtale da hun gikk fra kommunikasjonsbyrået First House og inn i Solberg-regjeringen. Foto: Torbjørn Tandberg

re midlertidig ute stengt fra å arbeide med saker de hadde engasjert seg i politisk, og som de nå ønsket å arbeide med for et kommunikasjonsbyrå, på vegne av en klient. I Solbergregjeringen, som ble utnevnt i oktober 2013, har vi, foruten Landbruksog matminister Sylvi Listhaug, ni statssekretærer og fire politiske rådgivere som ble utnevnt mens de var ansatt i, eller var assosiert med et byrå eller i kommunikasjonsbransjen. Det har flere ganger blitt

foreslått å etablere et lobbyregister for å gjøre blant annet kundelister mer trans-

I skrivende stund (2014) arbeider 50 tidligere rikspolitikere i kommunikasjonsbyråer. Fjorten av dem er tilknyttet firmaet Gambit Hill & Knowlton Strategies.

parente. Motstanderne av et slikt lobbyregister argumenterer for at vi allerede har tilstrekkelig åpenhet rundt påvirkningsarbeidet som gjøres mot det politiske miljøet. Pressen opptatt av det pikante Ved hjelp av mediearkivet Retriever undersøkte vi hvordan seks av Norges viktigste dagsaviser og ukeavisen Morgenbladet omtaler og kommenterer overgangene mellom politikk og næringsliv.

Selv om avisene representerte hele bredden av medielandskapet, fra Klassekampen til Dagens Næringsliv, var det påfallende liten interesse for å se på de prinsipielle, systematiske og strukturelle sidene ved svingdørene i mediedekningen. Så godt som all interesse var fokusert på personer som befant seg på ett eller annet sted i systemet. Det gjaldt spesielt Sylvi Listhaug, men også hennes tidligere arbeidsgiver First House, representert ved daglig leder

Per Høiby. Det kan se ut til at mediene er mer opptatt av det antatt pikante i saken, enn i saken selv og dens prinsipielle implikasjoner.

Referanse: Artikkelen er publisert i Communication for Leaders 2014/2015, et formidlingsmagasin som utgis av Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

22 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Nå har vi

TILBUD i butikk

BEST PÅ PENSUM Følg oss på akademika.no

FOTO: ERLING

PANDE BRAATHEN

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 24-25

Sjefsjobben ER DU «KANAKKAS» ELLER «SVINGSTANG»? S.26-27 » APP-ENE SOM HJELPER MED NYTTÅRSFORSETTENE S.28-29 »

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Skaperen av Norges beste arbeidsplass Christian Printzell Halvorsen, tidligere Finn.no-direktør mener nøkkelen til suksess er at man må like det man gjør, for om man ikke liker det blir ikke resultatet bra – det er denne innstillingen som er drivkraften bak Norges beste arbeidsplass. TEKST HANNE SOFIE STAALNACKE FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

a vi møtte Printzell Halvorsen var han daglig leder i Finn.no, en stilling han har vært i siden 2009. Men, nå er han klar for å møte nye utfordringer ved å jobbe mer internasjonalt i Schibsted. Printzell Halvorsen skal overta stillingen som Chief Product Officer, og da bli øverste ansvarlig for produktutviklingen av markedsplassene i mer enn 30 land – dette så snart en ny leder er på plass i Finn.no. I kofferten har Printzell Halvorsen erfaring som gründer av konsulentbedriften Tankeverket AS, og arbeidet i Mc-Kinsey før han startet i Schibsted. Allerede som 14 åring begynte Halvorsen å jobbe, men da som avisbud og medarbeider i matbutikk – en jobb han selv mener han lærte mye av. — Jeg måtte stå opp tidlig og gjennomføre jobben min, samt tjene mine egne penger. Det var god læring. Men, Printzell Halvorsen visste godt han ikke hadde tenkt å jobbe på matbutikk resten av livet. — Jeg gjorde det veldig bra på videregående, og hadde mange valgmuligheter, men jeg visste jeg skulle studere på NTNU i Trondheim. Jeg vurderte både matematikk og industriell økonomi, men jeg endte opp med å studere datateknikk, da det er noe jeg interesserer med veldig for. Jeg valgte å følge magefølelsen og ikke det rasjonelle. Noe jeg også har gjort ved senere valg her i livet, og det har som regel vist seg å være det rette. — Er det noen du føler du kunne gjort annerledes i studietiden? Jeg var ganske anonym og engasjerte meg lite i studentorganisasjonene, men jeg hadde det veldig gøy. Mye av det man lærer på skolen får

man ikke konkret bruk for når man kommer ut i arbeidslivet, men et fag jeg skulle ønske jeg fokuserte mer på var det faget om organisasjon (Organisasjonsatferd og Ledelse). Det er et fag som ikke virker så relevant når man er student, men nå som jeg er leder ser jeg det i praksis, og i ettertid har det vist seg at det er et svært viktig fag. Finn.no i praksis Til tross for at også Printzell Halvorsen skulle ønske han fokuserte mer på Organisasjonsatferd og Ledelse, har han hatt en svært innholdsrik karriere så langt. — Hva føler du har bidratt til at du har kommet dit du er i dag? — Jeg har hatt det gøy med det jeg har gjort, og samtidig hatt passion for det. Nøkkelen til suksess er nok at man liker det man gjør – om man ikke liker det man gjør, blir ikke resultatet bra. Det er nok det som ligger til grunne for hvordan han har ledet Finn - alle må like det de gjør. Dette har i løpet av årene gitt resultater, da Finn.no flere år på rad er blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. — Dette er noe vi har jobbet systematisk med i flere år – for en god arbeidsplass fører til bedre resultater. Det er viktig med et godt arbeidsmiljø der involvering og åpenhet står i sentrum. To ganger i året har vi også målinger hvor de ansatte evaluerer hvorvidt de oppfyller Finn.no sine verdier; sult, presisjon, takhøyde og humør. Dette fører til en sterk kultur og at vi oppdager samarbeidsutfordringer tidlig. — Hva har motivert deg til å bli leder? Det er nok det å møte og snakke med folk; det å få til ting sammen. Da både

Karriereprofil ■■Christian Printzell Halvorsen ■■40 år ■■Tidligere daglig leder i FInn.no ■■Utdannet sivilingeniør i datateknikk fra NTNU

det man kan, og det man ikke er så god til. — Liker du best å arbeide i team, eller individuelt arbeid? Både og. Jeg er en teamarbeider, men samtidig trenger jeg tid til å arbeide selvstendig. Innovasjon, innovasjon, innovasjon Som tobarnsfar, leder og fotografentusiast har Printzell Halvorsen absolutt nok å fylle dagene med. Men, det er hans lidenskap for innovasjon, da særlig i den digitale verden som engasjerer ham. Han uttrykker at utviklingen av smarttelefoner er den viktigste innovasjonen som har skjedd den siste tiden, og har blitt et viktig verktøy for de fleste nordmenn i hverdagen. Smarttelefoner sammen med nettsky-teknologi gjør at alle nå egentlig har en superdatamaskin i lommen. — For Finn.no er det viktig at vi når ut til brukerne. For det er svært mange som er ute etter en ny arbeidsplass selv om de ikke går aktivt inn for å søke på stillingsannonser. Finn.no vil oppsøke brukere på andre plattformer, hvor annonsene blir tilpasset etter data vi har hentet inn fra tidligere søk. Eksempelvis vil vi kunne vise en stillingsannonse for drømmejobben din til deg når du er inne og leser nyhetene på VG. Halvorsen er tydelig engasjert i temaet og uttrykker at dette vil skje samtidig som handelen vil bli tryggere ved at det vil bli mer likt sosiale medier på den måten at kjøper får mer informasjon om selger. Man vil kunne legge inn rangering på selgere og kjøpere, samt se bilde – på den måten vil det også bli enklere og

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

bedre kommunikasjon mellom partene. Vi fokuserer mye på personvern og ønsker å være tydelige på hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva du som bruker kan gjøre for å påvirke. Til syvende og sist er det viktigste om vi leverer en god og nyttig tjeneste til forbrukerne. Selv om Facebook vet mye om deg så slutter du ikke å bruke tjenesten hvis du er fornøyd med den. Revolusjonerende læring Som tidligere gründer av Tankeverket har Printzell Halvorsen også noen meninger om hvilke læring Norge burde tatt til seg for å fremme gründervirksomhet. — Det er viktig at gründerspirer har møtesteder de kan møtes for å skape et miljø. I tillegg er det

også viktig at de får tilførsel av kapital for å komme i gang det er også veldig mye byråkratisk å sette seg inn i når man starter opp en bedrift. Men, at Innovasjon Norge har så sterk kobling mellom innovasjon og distriktsutvikling er jeg ikke like begeistret for – for det viser seg jo at de fleste gründerene og innovasjonene skjer i de store byene. Men, om Halvorsen selv kunne jobbet med innovasjon på et felt, ville det vært læring via ny teknologi. Etter å ha sett hvordan hans syv år gamle tvillinger bruker iPad til å spille spill og søke på Google ser han nå at dette er fremtiden. Da fordi dette vil bidra til mer individuell og tilpasset læring. — Om vi hadde funnet en måte som folk kan lære

mer på, hadde det vært revolusjonerende.

Tømmer søppel på Finn Som daglig leder i Finn.no er det kanskje selvsagt han han er aktiv bruker av Finn.no, men hva bruker Halvorsen faktisk Finn.no til? — Vi har nylig lansert småjobber hvor man kan legge ut små jobber som for eksempel klipping av plen, maling av en vegg. Nylig, når jeg skulle ha fått bort noe søppel, la jeg det ut på småjobber på Finn.no, og en time senere var søppelet hentet og problemet ute av verden. Ellers har jeg også kjøpt meg kamera og en liten jolle via Finn. Til og med barna mine bruker Finn. De solgte sine gamle leker. hs.staalnacke@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Er du «kanakkas» eller «svingstang»? Har du noen gang blitt nektet inngang eller servering på et utested, selv om selv oppfattet deg selv som sjarmerende, «tipsy» og bare var billelitt svimmel? I følge Helsedirektoratet er den siste som ser hvor mye du har drukket deg selv. TEKST JUNE SKOUG HAUGEN FOTO INGUNN STRAALBERG ILLUSTRASJON HELSEDIREKTORATET

elsedirektoratet er i gang men en kampanje kalt Åpenbart påvirket. Målet ved denne kampanjen er å bevisstgjøre de som er ute på byen om at risikoen for skader og vold øker jo fullere man blir, og at skjenkeregler, dørvakter og bartendere er der for at det skal bli tryggere og triveligere å ferdes på byen. Kampanjen skal også sette lys på skjenkereglene i alkoholloven og informere mer om koblingene mellom alkohol, vold og skader. — Det er viktig å få folk til å forstå hvor grensen for når man er åpenbart påvirket går, sier Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet. Å være åpenbart påvirket kan kjennetegnes med at man snakker utydelig, er høyrøstet, og har problemer med å gå rett. Det kan også kjennes igjen ved at man ringer eksen, man står oppå bardisken og roper «I AM THE BEERKING», klår på alle, eller krangler med gulvet. Hvor full man er vurderes ut fra hvordan man oppfører seg, og ikke ut fra hvor høy promille du har. På vannvogna, silkefull, kanakkas, grøftefull og ambulansemat Som en del av kampanjen samler Helsedirektoratet inn ulike ord og uttrykk for det å være alkoholpåvirket i en «ordsky». Dette er for at folk skal få en bedre forståelse av hva dørvaktene mener når de vurderer deg som åpenbart påvirket, og kaster deg ut med hodet først. Hittil har folk lagt inn over 2000 ord i ordskyen på direktoratets hjemmesider. Noen eksempler på ord og uttrykk som beskriver det å være åpenbart påvirket er «charterfull», «sjanglebrisen», «verdensmester»

og «shitfaced». Uansett hva man kaller det – hvis bartenderen eller dørvakten opplever deg åpenbart påvirket, så kan de nekte deg inngang og ølkrana stenger for din del. En av fire i tjue-årene synes det er utrygt i sentrum Jo høyere promille, jo mer vold i Oslos gater, og det er de yngre som er mest utsatt for denne volden og andre uønskede hendelser. I Helsedirektoratets undersøkelse kommer det fram at i aldersgruppen 20-29 år føler 41% at det er uttrykt å være i Oslo sentrum og 36% hadde gått ut i helgene hvis det var mindre fyll og vold der. Av alle behandlede skader ved Oslos legevakt, kan 20 prosent knyttes direkte til utelivsaktiviteter. Bergen er forøvrig byen med flest alkoholskader – hele 70%. Helger og sene nattetimer øker risikoen for å bli utsatt for skader og vold relatert til alkohol i sentrum. Ikke pepperspray, men voldsalarm BI-student Kristine Thue(20) forteller at hun har opplevd berusede Oslokvelder som truende. — Noen ganger føler jeg meg utrygg, spesielt om man må gå i folketomme gater på kveldstid, for eksempel på vei hjem fra ett besøk, eller byen sent på kveld eller nattestid! Thue forteller at hun har lenge vurdert og anskaffe seg instrumentet pepperspray. Et objekt med det mål om å blinde potensielle trusler. Peppersprayen ligger enda ikke lommen, men en voldsalarm knuger Thue i neven når hun går i Oslos mørke gater. Dette er ikke overraskende siden Thue opptil flere ganger har opplevd voldelige situasjoner der alkoholen

Kampanjefilm Helsedirektoratets kampanjefilm «Bartenderen» har vunnet Sølvfisken for november, og er dermed nominert til Gullfisken. Juryen har vurdert filmen som «en film som fungerer som et effektivt påminner om en sannhet mange kjenner seg igjen i. En god dramatisering som oppfordrer folk til å moderere sitt alkoholkonsum og øke aksepten for regelverket som blir håndtert av utesteders bartender. En god påminnelse fra Helsedirektoratet midt i julebordsesongen.»

pumpet i blodårene. — Jeg har vært vitne til voldelig hendelser flere ganger, og da spesielt mellom gutter som hisser seg opp i slagsmål mot hverandre. Dette skjer oftest med at folk de ikke kjenner kommer med provoserende kommentarer og lignende. Jenter er mer kranglete og bruker som regel ikke bruke vold på samme måte, forteller Thue. Ingen inngang for «svingstang» Thue er komfortabel med at overstadig berusede mennesker blir nektet skjenking. — At man blir nektet tilgang til utesteder når man er åpenbart påvirket er noe jeg har full forståelse for, siden mange av de som er det har lite eller ingenting å gjøre der siden de ikke har kontroll over seg selv.

kilde: Helsedirektoratet

1 Hilde Skyvulstad mener det er viktig at folk skjønner hvor grensen går når det gjelder alkohol. 2 BI-student Kristine Thue er en av mange som føler seg utrygg i Oslo på nattestid. 3 Her er et eksempel fra kampanjen til Helsedirektoratet.

Skjenkeivrige bartendere Dørvaktene er ofte strenge og flinke til å gjøre jobben sin, ifølge Thue. På den andre siden opplever Thue at bartenderne ofte er litt ivrige. Flere ganger har jeg opplevd brudd på skjenkereglene. Spesielt i forhold til skjenking, men mange av vaktene på utesteder er som regel flinke til å nekte inngang til de som er i en tilstand hvor de ikke burde befinne seg ute, og sende disse personene hjem, uttaler Thue og forsetter med å fortelle sin definisjon på det å være åpenbart beruset: — Når man rett og slett ikke har noe kontroll over seg selv, skaper uro i vennegjengen, og ikke klarer å oppføre seg noenlunde «ordentlig», da er man åpenbart beruset. june.haugen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

1 2

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Applikasjonene som nyttårsforsettene Nytt år nye treningsmål. Trenger du hjelp med motivasjonen kan du stupe inn i en jungel av mobilapplikasjoner, vi har plukket ut fem applikasjoner som kan hjelpe deg med trening og motivasjon

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

Zombies Run 5k Ca 15 kr, Appstore og Google Play Dette er en treningsapplikasjon for deg som ikke liker å trene. Velg opplegg og ta på hodetelefoner og løp fra Zombiene. Appen har lagt opp et treningsoppleg så du etter åtte uker skal løpe 5 kilometer. Du må holde deg innafor visse hastigheter for å ikke bli tatt av zobiene. Zombies Run gjør treningen til en lek. Applikasjonen finnes på Apple store og Google play

Adidas MiCoach Gratis Appstore og Google Play MiCoach er min personlige favoritt. Applikasjonen støtter en rekke ulike idretter, med alt fra jogging og langrenn, til riding og yoga. Adidas har ulike treningsopplegg hvor en stemme sier ifra når du skal øke tempoet, hvor langt du har løpt og kjefter på deg hvis du ikke følger intervallopplegget, hvis du har valgt det. Adidas har også søtte for en god del bluetoooth enheter, alt fra skoinnlegg til pulsbelte. Men dette kan man fint klare seg uten. All treningsdata synkroniseres til Adidas nettsider hvor du kan logge inn og se igjennom treningen, skrive notater om hva du kan gjøre bedre og dele treningsbragdene dine på sosiale nettverk.

Endomodo Gratis/30 kr Appstore og Google Play Denne treningsapplikasjonen har vært lenge på markedet, men har fortsatt å forbedre seg igjennom år etter år. I dag støtter den flere sensorer enn de fleste andre apper og garanterer deg utnyttelse av alt i telefonen din. Dessverre maser de på at du skal dele alt du gjør med alle vennene dine på sosiale nettverk. Betaler du for premium applikasjonen kan du få hjelp til å sette opp en treninsplan med endomodos treningsassistent, du får guide på hvordan du skal gjøre øvelser og hvordan det går underveis i treninga.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

hjelper deg med

Nike + Running Gratis Appstore og Google Play Nike + Running minner veldig mye om Adidas MiCoach. Nike lar deg velge et mål for treningen, har kan du velge mellom 5km, 10km, halvmaraton, og maraton. Deretter velger du om du er nybegynner, om du vil slå din nåværede rekord eller om du er avansert og vil knuse din personlige rekord. Utifra dine valg får du et opplegg over 8 uker med fastsatt dager du skal trene på. Hvis du ikke vil ha noe avansert, kan du bare velge løp, og enten løpe fritt for noe mål, eller sette tidsmål eller distansemål. Nike har også lagt inn shopping i applikasjonen så du kan kjøpe treningsutstyr.

7Minute Workout Challenge 12 kroner Appstore og Google play Dette er treningsapplikasjonen for deg med dårlig tid. Applikasjonen gir deg 12 enkle øvelser du kan gjøre hvor som helst som tar 7 minutter til sammen. Du får god forklaring av alle øvelsene og du får alle fullførte aktiviteter listet opp i en kaleder. Slik at du har god oversikt over hvor ofte du har trent den siste måneden. Applikasjonen lar deg trener hvor som helst, når som helst og er perfekt hvis du føler at du ikke har tid eller penger til å gå på treningsstudio.

Se hvilke muligheter vi tilbyr på ey.no/karriere.

30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

Fokus med Sofus:

En apologi for BI-uniformen Kommentar SOFUS GRENI

Kultur- og featureredaktør i Studentavisen INSIDE

den tradisjonelle privatskolens ånd overholder Handelshøyskolen BI det uskrevne kravet om uniform. Det er meg en glede å se hvordan denne tradisjonen beriker vår studiehverdag. Uniformens bestanddeler må sies å være av relativt enkel karakter. Den består av hvite skjorter og sorte blazere som blir levert til skolen så fort leverandøren,

den ridende mann på hest, rekker å produsere de. Det har tidligere blitt satt et kritisk lys på skoleuniform, hvor det slenges ut kommentarer om hvordan uniform ikke lar studentene uttrykke identitet. Tull og fjas! Handelshøyskolen lar seg ikke prege av slike uvittige uttalelser. Det er klart at uniformen er av sublim verdi. Den understreker likhet og gjødsler grunnlaget for vekst av dannende mennesker og gode verdier. Enhver som har snakket med studenter ved Handelshøyskolen har opplevd uniformens effekt. Studentene fokuserer ikke på bagateller som det fysiske ytre, men er søker til indre verdier i menneskets sjel. De konverserer som ekte intellektuelle, hvor praten omhandler abstrakt filosofi i metafysiske sfærer og diskurser. Vi må unnskylde de som

#INSIDEBI

@insidebi

hevder at Handelshøyskolens studenter er overfladiske, profittjagene sauer. De kommer fra populærkulturer hvor reality-tv, rosablogger og Spotify-topp hundre låter har sløvet deres sinn. De går på universiteter som ikke forstår verdien av uniform, som resulterer i et studentmiljø som er preget av overfladiske verdier. Heldigvis slipper studenter ved Handelshøyskolen unna denne tragedien. Det er derfor viktig at vi stopper opp, og bruker ett minutt til å være takknemlige over uniformen. P.S. Leverandøren uttaler at de smir når vaffeljernet er varmt, og at vinterjakkene vil ankomme skolen før første februar.

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

@danielgauslaa

@insidebi

@danielgauslaa

STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 13.JANUAR 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) Torsdag 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stilling ledig Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Emil G. Engebretsen emil.engebretsen@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Silje Fredrikstad silje.fredrikstad@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny emma.rokseth@inside24.no

Oda Korneliussen oda.korneliussen@inside24.no

Elin Vendela Mikaela Hartwig elin.hartwig@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

Mandag 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Mandag 18.00 Morrisons badekar 19.00 Promp og prakt 20.00 Sokker og sandaler

TIRSDAG 18.00 Den kalde krigen 19.00 Den kalde krigen 20.00 Primavoldas

ONSDAG 18.00 Sport er alt 19.00 Ja-fasen

TORSDAG 18.00 Det svakeste kjønn 19.00 Absolutt music 20.00 Vårrull 20.30 Husmorporno

FREDAG 18.00 Sleggje 19.00 Volda rapshow

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no

Christina Schmitz Markedsansvarlig Sukanya Adiseshan Rekrutteringsansvarlig

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no Lara Mahmoud INSIDE-representant Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no

Helin Ásta Kalef Økonomiansvarlig

Hans Erik H. Schmolsen

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio

Mehak Adil mehak.adil@inside24.no

Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no

Qirrat Shahid qirrat.shahib@inside24.no

Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no

Elisabeth P. Olsen elisabeth.olsen@inside24.no

Frida Tørring frida.torring@inside24.no

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Kevin Andersen kevin.andersen@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Mandag 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio

Sukanya Adiseshan sukanya.adiseshan@inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Business Institute av FoXS

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM

Magic

Medium 2

6 5 5 1

3 5

8 4

1 7

6 3

5 3 7

1 2

c ⃝2005-2015 http://www.PrintSudoku.com

Ser frem til hver dag i SBIO Karl Söderman Reistad tar gjerne sats fra 10.000 fots høyde om sjansen byr seg, men akkurat nå tar han sats som SBIOs leder for 2015.

ENGASJERT I MENNESKER. Karl Söderman Reistad blir motivert av å utvikle seg selv og andre. Foto: Ingunn Straalberg

INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. Positiv, omgjengelig og arbeidssom. har din tid i 2 Hvordan SBIO vært til nå? Min tid i SBIO frem til nå har vært utrolig givende og en glede å bli kjent med så mange hyggelig og dyktige mennesker. Jeg ser fram til hver dag i SBIO. tror vil bli den stør3 Hva ste utfordringen som SBIOs leder? Den største utfordringen er å hele tiden ha oversikten over hva som foregår til enhver tid, men det er en spennende utfordring. forventninger 4 Hvilke har du til din nye stilling? De forventningene jeg har til stillingen er først og fremst å bli kjent med mange nye mennesker, samt å få lov til å jobbe videre med SBIO og de dyktige menneskene som er i SBIO. 5 Hvor ser du deg selv om tre år? Om tre år har jeg avsluttet en

master innen HR og jobber forhåpentligvis i Nike. 6 Hva motiverer deg? Det som motiverer meg er å se personlig utvikling, om det gjelder meg selv eller andre. Og det er utrolig motiverende å kunne hjelpe andre mennesker. ser du frem til i ti7 Hva den fremover? Det jeg ser fram til i tiden som kommer er å jobbe med alle de

som er blitt valgt inn i ledelsen og jobbe videre sammen med mange av de menneskene som jeg er blitt kjent med allerede og alle andre som jeg kommer til å jobbe med. ville du spist en 8 Hvem bedre middag med? En bedre middag ville jeg spist Bill Clinton, han er mann jeg har stor respekt for og ville gjerne hørt mer om hans liv

både som president og ikke. en ting du alltid 9 Nevn har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda. I løpet av mine 30 år har jeg gjort mye, men er det én ting jeg gjerne skulle ha gjort så er det å hoppe i fallskjerm. Hva vil du si til studentene? deg i SBIO om 10 Engasjer du har lyst å bli kjent med mange dyktig, engasjerte

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

SIST OG MINST Navn: Karl Söderman Reistad Alder: 30 Stilling: SBIO-leder 2015 og hyggelig mennesker. Det er en unik mulighet å få bruke de verktøyene som BI utstyrer deg med gjennom studiene. ingunn.straalberg@inside24.no