INSIDE 07 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Tirsdag 11. august 2015 • Utgave 07 • Årgang 50 • Gratis

Flere studentnyheter finner du på inside24.no

Jonas Gahr Støre: Grunnlagt 1966 - Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

«Alt har gått opp med 20-30 prosent i pris» Sondre Wikshåland (24) har merket kronesvekkelsen som student i England. Nå får han endelig utenlandsstudenter valutajusterer studielån fra Lånekassen, Side 12-13

«Bunnlinjen i politikken er valg»

Portrett, side 24-27

Nytt serveringstilbud på BI:

Nå kan du betale lunsjen over mobilen

Side 17

«Urovekkende at så mange studenter står i boligkø» NSO-leder Therese Eia Lerøen krever at det skal bygges minimum 3000 studentboliger årlig.

NSO-LEDER: Therese Eia Lerøen

SIDE 4-5

ANNONSE

FOTO: STEIN J. BJØRGE

VER O R E L G N A M

13.200

STUDENTBOLIGER

Husk at du også kan lese INSIDE på: inside24.no ● mobil ● nettbrett ● e-avis

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

LEDER & KOMMENTAR Redaksjonen

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI Grunnlagt i 1966 av Einar Corneliussen

Ansvarlig redaktør Karine Lindholm Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Stilling ledig Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Kultur- og featureredaktør Lars Volden Nettredaktør Miriam Øyna (konst.) Desksjef Daniel Gauslaa (konst.) Fotosjef Ingunn Straalberg (konst.)

Leder 11. august 2015

Deltidsjobbing ødelegger for heltidsstudenten

ommeren er på hell, og mange tusen unge står klare til å innta landets høgskoler og universiteter. For førstegangsstuderende kan overgangen fra hjemmets trygge favn til det å stå på egne bein være en brå overgang – spesielt økonomisk. Når det mangler over 13.000 hybler til studiestart må mange unge boligsøkende over i det private leiemarkedet for å finne seg et krypinn. Med såpass mange studenter uten studentbolig presses prisene i leiemarkedet opp, og studiestøtten fra lånekassen forsvinner raskt. Trygg økonomi er viktig for at studenter skal trives og ha overskudd og motivasjon til å gjøre det så godt de kan på studiet. Therese Eia Lerøen, leder i Norsk Studentorganisasjon sier at det skal være krevende å

være student, men det skal være faglig krevende, ikke økonomisk. Etter at husleie og andre faste utgifter er betalt er det ikke mye å rutte med resten av måneden. Flere løser den økonomiske knipen ved å skaﬀe seg en deltidsjobb ved siden av studiene. Med en deltidsjobb som i mange tilfeller ikke betaler så veldig mye må det legges ned ganske mange timer i uka på jobb for at økonomien skal gå rundt. Spesielt også om du skal ha råd til å være sosial og aktiv i studieperioden, som er viktig for trivsel og velvære. Men hvor mye kan en student jobbe ved siden av fulltidsstudier før det går ut over prestasjon? Skal du måtte spekulere på at fremtidig arbeidsgiver heller ser på hvor mye du har jobbet enn på karakterene dine? Når blir det for mye jobb og for lite studier?

Hele 94 prosent av studentene er avhengige av en deltidsjobb eller hjelp hjemmefra under studietiden. Dette viser klart at studiestøtten ikke strekker til. Sammenlignet med den generelle velferdsutviklingen i Norge henger studiestøtten langt etter. Kunnskapsdepartementet skriver at studiestøtteordningen er der for å sikre at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli eﬀektivt. Men får å få til et faktisk eﬀektivt arbeid, og for å sikre at heltidsstudenten har et godt grunnlag for livsopphold under studietiden må studiestøtten økes. I det minste må den økes i takt med resten av velferdsutviklingen i landet. Bare på denne måten har studentene mulighet til å bruke den tiden som trengs på studiene sine.

INSIDE trenger innovasjon for å overleve, skriver Miriam Øyna.

Midtlivskrise gir ekstra push MIRIAM ØYNA JOURNALIST, INSIDE

et er en spennende tid for mediebransjen, kanskje i overkant spennende. Annonsesalget på papir stuper og ingen har foreløpig klart å ta det igjen i inntekter på nett. Teknologi og medievaner har endret seg på relativt kort tid, og redaktører og journalister klør seg i hodet for å finne gode måter å tilpasse journalistikken på. Spørsmålet er om vi er i en krise, eller om det bare er en hindring vi må forbi. Eller kanskje det heller er en stor mulighet til å utfordre ideen om hva journalistikken skal være.

INSIDE er i sitt 50. år. I et halvt århundre har papir vært vår viktigste plattform, men som hos andre Besøksadresse Studentavisen Inside Nydalsveien 37 0484 Oslo Org. nr. 990 691 843

side2 KOMMENTAR

«Det er viktig at Inside ikke bare består av studenter som er flinke til å skrive eller ta bilder» Foto: ingunn Straalberg medier blir det digitale blir bare viktigere. Insides fordel er at målgruppen vår i stor grad er digitalt innfødte. Det er studenter som leser nyheter på mobilen og som bare blar i papiraviser når de er hos foreldrene. Det Debatt: debatt@inside24.no Tips: post@inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen Inside as Trykkeri: Mamma og Pappa as

gjør at vi kan ha en raskere overgang til det digitale enn dem som har en eldre målgruppe. I tillegg er vi en forholdsvis liten avis som gjør at vi har et stort spillerom til å prøve ut nye konsepter og mulighet til å snu oss raskt.

Kreativiteten i redaksjonen kommer ikke av seg selv, men fordi det er en ren nødvendighet. Avisens midtlivskrise gir oss et ekstra push til å komme opp med gode ideer. Det er ikke uvanlig at innovasjon blir til på den måten.

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Innovasjonsforskere snakker om viktigheten av absorbativ kapasitet. For å være innovativ må man fungere som en svamp som suger til seg all kunnskap den kommer over og drar nytte av den. Det største hinderet for god sugeevne er at teamet er for homogent. Å jobbe med mennesker som er lik en selv er behagelig, men det får ikke frem de interessante perspektivene eller diskusjonene. Derfor er det viktig at Inside ikke bare består av studenter som er flinke til å skrive eller ta bilder. Vi trenger folk som er interesserte i forretningsutvikling, design, webutvikling og ting vi ikke en gang har tenkt på. Vårt mål er å kjøre på med 50 år til, og vi håper å ha deg med på laget. debatt@inside24.no

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ANNONSE

www.pwc.no/karriere

Fast stilling? Søknadsfrist 3. september

Les mer og søk på pwc.no/karriere

Bli bedre kjent med oss! Møt oss på stand og bedriftspresentasjon onsdag 2. september. Vi holder bedriftspresentasjon i PwC-bygget i Bjørvika kl. 18.00. Bussene går fra BI kl. 17.00. Påmelding på @bi.

© 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen

NYHETER

KORTNYTT

Stabil fastrente Lånekassen opplyser at fra 1. september vil fastrentene på studielånet være 2,031 prosent for tre år, 2,325 prosent for fem år og 3,008 prosent for ti års bindingstid. Fastrenten på tre og fem år går ned med nesten 0,1 prosentpoeng, mens ti års fastrente øker med nesten 0,1 prosentpoeng. – Tre års fastrente vil være lavere enn den flytende renten, som er på 2,325 prosent i september og oktober, sier Solbjørg Sørensen, underdirektør i avdeling for kommunikasjon og kundedialog i Lånekassen i en pressemelding. 2,031 prosent for tre års bindingstid er tangering av den laveste treårsrenten i Lånekassens historie. Renten i Lånekassen er markedsstyrt og basert på beregninger fra Finansdepartementet.

Breivik får tilbud om studieplass Anders Behring Breivik skal trolig studere statsvitenskap til høsten ved Universitetet i Oslo. - Ved å ikke endre reglene for denne søkeren viser vi alle at vi holder fast på vårt samfunnssystem med likebehandling, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen på universitetets nettsider. Breivik vil ikke kunne delta på obligatoriske seminarer eller få personlig veiledning fra ansatte. Soningsforholdene fører også til at han ikke vil få tilgang til digitale læringsressurser eller kommunisere med andre studenter digitalt. Kommunikasjonen mellom UiO og ham vil skje via en kontaktperson i fengselet. INSIDE24

Unge studenter fullfører oftest De som begynner å studere før de fyller 25 år, har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å fullføre en grad som dem som begynner senere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Fordelen med å fortsette direkte på studier etter videregående er at man er studievant. Kunnskap er ferskvare, og når man har vært ute av skolesystemet i mange år kan det være vanskelig å vende tilbake til rutinene, sier Elisabeth Hovdhaugen til Aftenposten.

App deg til en kald øl Ingeniørstudenter fra Aarhus Universitet i Danmark skal ha utviklet et sjenkesystem som gjør det mulig å servere øl uten bartender og ølkø. Gjennom appen «Ghostbar» skal man kunne bestille, betale og få servert en kald halvliter uten menneskelig innblanding, ifølge Forskning.no – De fleste har opplevd å stå i kø for å kjøpe øl i baren fordi betjeningen avhenger av personalressurser og tidkrevende betaling. Noen opplever også at ølet ofte blir servert i meng-

► Video

Ølservering via mobilen Se video på inside24.no der som enten er for mye av det gode eller altfor lite. Det er et problem vi har prøvd å løse, sier adjunkt Christian Dannesboe i en kommentar til universitetets nettnyheter.

Kan ikke nekte studenter sommerbolig

Siden rundt 50-tallet har Blindern Studenterhjem, som er tilknyttet Universitetet i Oslo, hatt kontraktfestet at alle studentene måtte flytte ut om sommeren. Nå viser det seg at kontraktene har vært ulovlig i alle årene den har blitt brukt. Det skriver Dagens Næringsliv. I følge Husleietvistutvalget har ikke Blindern Studenterhjem lov til å opperere med kontrakter på ti måneder, da husleieloven forbyr inngåelse av tidsbestemte leieavtaler for kortere tid enn tre år. — Helt siden etter krigen har vi leid ut til den internasjonale sommerskolen på sommeren. Få studenter ønsker å bo på studenthjemmet over sommeren, og i tillegg subsidierer inntektene hver enkelt student

Foto: Mads Julius Stensrud, blindern-studenterhjem.no ellers i året. Vi har ment at det økonomiske hensynet er saklig grunn for tidsbestemte avtaler. Det sier Husleietvistutvalget at de er uenige i, sier styreleder Netti Fuglesang til Dagens Næringsliv. Nå endres altså alle kontraktene og Blindern Studenterhjem får status som studentbolig, hvor andre utleieregler gjelder. INSIDE24.NO

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

Over 4000 i bo Flere tusen studenter står i boligkø ved semesterstart. – Urovekkende, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Therese Eia Lerøen.

MIRIAM ØYNA OSLO

årets studentboligundersøkelse som NSO har gjennomført, kommer det frem at under 15 prosent av studentene i Norge har tilgang på studentbolig. For å nå målet om en dekningsgrad på 20 prosent nasjonalt, mangler det over 13.200 studentboliger. I Oslo og Akershus står i underkant av 4000 studenter i kø for å få en studentbolig. De landsdekkende tallene vil bli presentert i løpet av august. I "or sto totalt 15.000 på venteliste da semesteret begynte.

Redd for konsekvensene — Det er urovekkende at så mange studenter står i kø før studiestart. Det skal være krevende å være student, men dette skal være faglig og ikke økonomisk, sier NSO-leder Therese Eia Lerøen. Hun mener de lange køene viser at behovet for flere studentboliger er stort. Forklaringen er ifølge Eia Lerøen at det bygges for få boliger og at det private markedet er presset. Hun er redd for konsekvensene ventelistene kan få. — Trygge sosiale og økonomiske rammer er viktige for studentenes hverdag. Når bolig og økonomi blir så store stressfaktorer som det gjør i dag, går det ut over tiden vi har til å studere, forklarer hun. — For studentene er det viktig å føle tilhørighet til studiestedet. Manglende tak over hodet ved studiestart gjør at studentene må bruke tid på boligjakt i stedet for faglig og sosialt opplegg.

13.200 studentboliger mangler på landsbasis.

Eia Lerøen håper dette ikke fører til at studenter blir nødt til å takke nei til studieplassen sin fordi de ikke finner et sted å bo.

«Høyeste noen sinne» Magnus Thue, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, sier bygging av nye studentboliger er

Oslo har lavest dekningsgrad av studentb OSLO: Oslo og Akershus må prioriteres hardere, ifølge Sigrid Mæhle Grimsrud. I hovedstadsområdet har 13,43 prosent av studentene tilgang til studentbolig. Dette er den laveste dekningsgraden i Norge. Sigrid Mæhle Grimsrud, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, mener regjeringen må ta høyde for at dette er et pressområde, hvor rekordman-

ge studenter søker seg til. — Det er urovekkende at dekningsgraden står på stedet hvil. Til tross for en større satsing på studentboliger i nasjonalbudsjettet ser vi at Oslo og Akershus fortsatt ikke prioriteres hardt nok som Norges største og dyreste by å bo i, skriver Mæhle Grimsrud i en pressemelding. – Til tross for at studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) står klare med prosjekter

til å bygge opptil 3000 nye studentboliger fram mot 2020, får ikke disse grønt lys fra regjeringen, fortsetter hun. Hun er redd for at prisen på det private markedet skremmer potensielle studenter vekk fra Oslo.

Flere til det private Karl Söderman Reistad, leder av Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO),

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

oligkø i Oslo og Akershus «Det viktigste regjeringen kan gjøre for å minske boligkøene i årene fremover er å bevilge flere boliger over statsbudsjettet» Therese Eia Lerøen. Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO)

Therese Eia Lerøen mener regjeringen må bevilge flere studentboliger over statsbudsjettet i årene fremover. Foto: Miriam Øyna

høyt prioritert. — Det er kommet et taktskifte i byggingen av studentboliger med denne regjeringen, og i år er det bevilget penger til 2200 nye enheter. Det er det høyeste antallet noensinne, forteller Thue. Norsk studentorganisasjon er likevel ikke fornøyd. — Det viktigste regjeringen kan gjøre for å minske boligkøene i årene fremover er å bevilge flere boliger over statsbudsjettet. Regjeringen leverte godt i år, men

vi forventer at de går den ekstra milen og innfrir studentenes krav på minst 3000 boliger i høstens budsjett, uttaler Eia Lerøen. — Den store studentboligmangelen krever en oﬀensiv satsing over lengre tid, legger hun til.

Studentboliger som virkemiddel Thue er enig i at studentboliger er et viktig satsingsområde, spesielt fordi god boligdekning er et godt virkemiddel for å sikre lik

rett til høyere utdanning og god studentvelferd. Likevel er han ikke enig i det dystre bildet NSO tegner. — Jeg skjønner at det enkelte steder kan være utfordrende å finne et sted å bo, men det er også store variasjoner. I studentbyer som Drammen og Bergen har det vært oppslag i media den siste uken om at det er leiers marked, sier Thue. miriam.oyna@inside24.no

boliger i Norge er bekymret over at flere studenter blir nødt til å leie i det private markedet der prisene er høye i Oslo og Akershus. — Det gjør det vanskelig for studenter å prioritere studiene så mye som ønskelig, ettersom vi er nødt til å jobbe mye ved siden av studiene for å ha råd til å bo i Oslo, sier Söderman Reistad. miriam.oyna@inside24.no

Karl Söderman Reistad i SBIO. Foto: Ingunn Straalberg.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Big Bang er å vente i Fadderullan 2015. Her fra Klovner i Kamp 2014. Foto: SBIO Media

Nå braker det løs for de nye BI-studentene Variert, inkluderende og ikke altfor dyrt har vært målene arrangørene for årets fadderuke på BI har satt seg.

MIRIAM ØYNA OSLO

et var knyttet stor forventning til programmet for årets Fadderullan, fadderopplegget ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Programmet ble sluppet lørdag 8. august, og består av ti dager med arrangementer fra konsert med DJ Oliver Heldens til veldedighetsdag på Kroa. — Det har vært et viktig moment for oss å kunne tilby et helhetlig program som dekker alle segmenter og som ikke er spisset mot én sjanger, forteller Christoﬀer Omberg som er leder for årets Fadderullan. — Fadderullan er starten på studielivet for mange ulike personer med ulike interesser og verdier, og derfor har det vært viktig for oss å tilby noe som

passer for alle, fortsetter han.

«Mange høydepunkter» På spørsmål om hva som er viktigst å få med seg under Fadderullan, svarer Omberg at det for mange vil være Oliver Heldens. — At vi har fått en av verdens største DJ-er som er vant til å spille på enorme festivaler som Tomorrowland og Ultra til lille Norge er stor stas. Madcon og Big Bang tror jeg også blir utrolig kult, sier han. Omberg trekker også frem rebusløpet på lørdagen som han mener alltid er en stor slager. — Da blir Nydalen snudd på hodet, og man har muligheten til å bli kjent med mange av tilbudene på skolen, samt selve området.

Bekymret for økonomien Billettprisene for arrangementene er hvert år et stort diskusjonstema, ettersom BIs fadder-

«Da blir Nydalen snudd på hodet, og man har muligheten til å bli kjent med mange av tilbudene på skolen» Christoffer Omberg. Leder for Fadderullan og prosjektansvarlig i SBIO-ledelsen.

opplegg er betydelig dyrere enn tilsvarende arrangementer ved andre utdanningsinstitusjoner. — Vi har lagt et sterkt fokus på at Fadderullan ikke skal være et pengesluk for de nye studentene, og vi prøver så godt vi kan å holde kostnadene nede, sier Omberg. — Skal man delta på alle ti dagene i år, må man betale 1450 kroner. Sammenlikner man seg med Fadderullan 2013, da den totale billettprisen var 1810 kroner, ser man at man beveger seg i riktig retning. I programmet er det også

Rebusløp er en trofast gjenganger på Faddedullans. Her fra fjorårets aktivitet med SBIO-ledelsen. Foto: SBIO Media

flere gratis arrangementer, understreker Fadderullan-lederen.

En alternativ ordning Fadderullan har lenge blitt kritisert for ikke å ha et godt tilbud til dem som ikke drikker alkohol, ettersom programmet stort sett består av vorspiel, fester og konserter. Omberg mener Fadderullan Pluss, som ble opprettet i "or, er et godt alternativ. — Vi har et mål om å inkludere absolutt alle uansett religion, kultur, verdier og alder. Derfor

er det viktig å ha varierte arrangementer. Fadderullan Pluss har som mål å fremme attraktive, morsomme og sosiale aktiviteter. Dette er et alternativ til de tradisjonelle vorspielene, forklarer Omberg. Fadderullan Pluss består i år av seks dager med aktiviteter og arrangementer hvor faddergruppene møtes på ettermiddagen før hovedarrangementene begynner. miriam.oyna@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ANNONSE

15 nymalte leiligheter til leie fra 11 000 kr i mnd. utleie@frognerbygg.no Vi har 25 leiligheter – 1 og 2 roms – i Løvenskioldsgate 12 frognerbygg.no Fra kr 12 000 inkl. alle fellesutgifter (strøm, internett & varmtvann) utleie@frognerbygg.no

frognerbygg.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Tjente over én milliard på studentavgifter BI leverte gode resultatmarginer i 2014 og et solid overskudd. Foto: Ingunn Straalberg

BI gikk med et dundrende overskudd på over 110 millioner kroner. Det skal gå til en økt digital satsing blant studentene.

DANIEL GAUSLAA OSLO

2014 gikk ikke BI bare med et dundrende overskudd. Sommeren 2014 skjedde det også et rektorbytte der Inge Jan Henjesand tok over sjefsstolen etter tidligere rektor Tom Colbjørnsen. Det nyetablerte konsernet Handelshøyskolen BI kunne levere gode tall i 2014. Konsernet omsatte for over 1,4 milliarder kroner og gikk med et overskudd på 111,7 millioner kroner før skatt. — Et godt resultat er alltid viktig for en selveid stiftelse hvor overskuddet forblir i virksomheten og anvendes til investeringer som gjør at BI blir en enda bedre skole for studentene, sier direktør for strategisk økonomistyring Marius Eriksen ved Handelshøyskolen BI. Det innebærer blant annet å styrke den faglige staben, investere i digitalisering av eksamensløsning og forbedring av læringsprosessene. — Vi styrer først og fremst etter å ha en solid egenkapital slik at vi står rustet for å tåle økonomiske utfordringer i fremtiden. Styret mener det er formålstjenlig på sikt å ha en resultatmargin på fem prosent.

Tjente godt i 2014 Driftsinntektene til konsernet var på 1,4 milliarder. Hovedinntekten kommer fra studieavgifter fra BI-studentene på over 1 milliard kroner. Resten er statsstøtte på 285 millioner, oppdragsforskning på 38 millioner og andre inntekter som husleie på 45 millioner kroner. Økonomidirektøren forteller at det er flere regnskapsmessige hendelser som bidro positivt til det gode resultatregnskapet for 2014. — Blant annet medførte en planendring i Statens pensjonskasse at BI fikk reduserte pensjonskostnader med 22 millioner. Videre medføre et salg av en eierandel i en skole i Litauen en gevinst på 12 millioner kroner. Dette var en-

gangseﬀekter som ikke kommer i 2015.

Investerer digitalt De siste årene har BI investert mange titalls millioner kroner på digitalisering. — God økonomi setter Handelshøyskolen BI i stand til å gi studentene enda bedre løsninger i form av et permanent «Assessment center» for gjennomføring av eksamen digitalt. Samtidig skal vi tilby studentene et digitalt læringsmiljø som skal oppleves både eﬀektivt og brukervennlig. Eriksen forteller at BI de senere årene har hatt økonomien til å foreta en betydelig investering slik at de kan videreutvikle seg og ligge langt fremme i utviklingen. — I tillegg investerer vi i en helt ny kantineløsning som vil stå klar til studiestart over sommeren. Dette er viktige investeringer i tråd med BIs intensjoner om å hevde seg som en topp internasjonal skole. Konkurransen om de beste hodene er knallhard.

BI - STIFTELSEN

HANDELSHØYSKOLEN BI

Årsresultat Tall i mill. kroner

2014 (K)

2013

Driftsinntekter

1.432

1.406

Driftsresultat

145,3

134

Resultat før skatt

111,7

106,9

Merker økt konkurranse I egenskap av å være finansiert av studentbetaling er Handelshøyskolen BI utsatt for en betydelig markedsrisiko. — Vi merker konkurransen, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge konkurrerer vi stort sett med skoler som ikke tar studieavgifter. På tross av dette er vi fornøyd med rekrutteringen av studenter både når det gjelder antall og kvalitet. Dette tror vi har med BIs renommé og kvalitet å gjøre. I 2014 sikret også Handelshøyskolen BI seg trippel akkreditering, noe som gjør BI til den eneste skolen i Norge med dette. daniel.gauslaa@inside24.no

¬ Hele 4659 nye heltidsstudenter startet på BI høsten 2014, en vekst på 4 prosent fra året før. ¬ Totalt hadde BI 18.438 studenter ved utgangen av 2014. ¬ I starten av 2014 ervervet Stiftelsen Handelshøyskolen D-blokka i BI-bygget i Nydalen ved overtakelse av samtlige aksjer i byggets eierselskap og hjemmelselskap. Med dette

ble Handelshøyskolen BI et konsern. ¬ Konsernet Handelshøyskolen BI består av morselskapet Stiftelsen Handelshøyskolen BI og de heleide datterselskapene BI Bygget D-blokka AS, Sandakerveien D-blokka AS, Bedriftsøkonomisk Institutt AS, Sandakerveien 116118 AS, samt Studentenes Hus Nydalen AS. KILDE: BI

TRIPLE CROWN ¬ Europeiske EQUIS (European Quality Improvement Systems), den amerikanske AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business) og den britiske AMBA (The Association of MBAs) utgjør trippel akkreditering. ¬ Handelshøyskoler som har alle tre kalles for “Triple Crown”-skoler, og disse stiller i en egen klasse blant handels-

høyskoler internasjonalt. ¬ I 2008 ble BI akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). BI har hatt EQUIS akkreditering siden 1999, og i november 2013 oppnådde BI AMBA akkreditering. ¬ Det er kun 72 høyskoler og universiteter på verdensbasis som er trippelt akkreditert. KILDE: HANDELSHØYSKOLEN BI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ANNONSE

HEI STUDENT! Det kan være smart å sjekke ut våre studenttilbud

p Tren i nye, freshe lokaler fem steder i byen p Ta en pause og spis på

et av våre steder på campus

p Benytt deg av våre leger og

andre eksperter på studenthelse

SiO - BEDRE STUDENTLIV www.sio.no #heistudentliv og vinn studentliv for kr 30 000 Les mer på www.sio.no/heistudentliv

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ANNONSE

INSIDE SØKER: INSIDE er Norges nest største studentavis med et landsdekkende opplag på 10.000 aviser hver tredje uke. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere. Nå skal INSIDE vokse, og vi vil ha med deg på laget!

JOURNALISTER Som journalist i Studentavisen INSIDE får du nye utfordringer hele tiden. Samtidig får du mulighet til å utvikle deg i et godt faglig og sosialt miljø. Som journalist skriver du saker til både nett og papir. Det er ønskelig at du har skrevet noe tidligere, og er opptatt av rettskrivning.

GRAFISKE DESIGNERE

Som grafisk designer jobber du med den visuelle utformingen av avisen før den sendes til trykkeriet. Flere av INSIDEs deskere jobber i større norske mediehus. Det er ønskelig at du har kjennskap til Adobe Indesign og gjerne Photoshop og Illustrator, men det er ikke et krav.

SEND EN KORT SØKNAD MED HVILKEN STILLING TIL karine.liland@inside24.no

FRIST: SNAREST

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Copenhagen Business School er stadig et populært valg, også for for nordmenn. Foto: Bjarke MacCarthy

CBS fortsatt et populært valg For sjette år på rad opplever BIs konkurrent i sør stigende søkertall.

— Antall søknader er samlet sett status quo. Vi ser interessen for CBS-utdannelser som en konsekvens av de høye ansettelsestallene i spesielt private virksomheter, som utdannelsene gir tilgang til.

Stigende søkertall DIDRIK M. SKODJE KØBENHAVN/OSLO

openhagen Business School (CBS) er fortsatt populær hos de som ønsker å ta en bachelor- eller masterutdannelse. Studiesjef Rie Snekkerup ved handelshøyskolen forteller at de både på master og bachelor har måtte avvise og ta opp rekordmange studenter. — Vi har begrensning på alle studiene. CBS har måttet avvise flere enn noen gang, fordi kapasiteten er fullt utnyttet, sier Snekkerup. Totalt har 14.531 kommende bachelorstudenter søkt CBS, mens 5008 studenter hadde handelshøyskolen som førstevalg. I slutten av juli opplyste handelshøyskolen at alle som var tildelt Standby-plass fikk tilbud om plass.

Totalt har 8631 studenter søkt om å kunne ta en mastergrad ved CBS. Hvorav 4490 studenter fikk tilbud om plass, mens 4141 studenter fikk søknaden avvist. Flere av disse skal være nordmenn, da CBS er er populært valg for norske studenter som ønsker å ta master i utlandet. INSIDE har tidligere skrevet om at antall norske studenter ved handelshøyskolen de siste årene har steget kraftig og det skal etter hva INSIDE kjenner til være nesten 1000 nordmenn som nå studerer hos BIs konkurrent (se undersak). — Vi har de siste seks årene hatt stigende søkertall til våre masterutdannelser og i år er intet unntak, sier Snekkerup til INSIDE.

Ingen påvirkning Danmark innfører også i disse dagen den såkalte «Fremdriftsreformen» som skal få

studentene fortere gjennom studiene. Reformen setter begrensninger på hvor lang tid en student kan bruke på å fullføre graden sin og har gjort det vanskelig for en rekke studenter å kombinere studiene med jobb, praktikk eller utveksling. Det har derfor vært knyttet spenning til hvordan reformen ville påvirke søkertallene, da den har møtt både stor motgang hos studentene og universitetene. — Vi har ingen formodning om at «Fremdriftsreformen» har påvirket søkertallene, sier Snekkerup.

Av studentene som fikk tilbud om plass hadde 39 prosent internasjonal utdannelsesbakgrunn, 45 prosent har en CBS-bakgrunn og 16 prosent har en annen dansk utdannelsesbakgrunn. Når man ser på antall søkere til master totalt, hadde 62 prosent et annet statsborgerskap enn dansk, mens 38 prosent hadde dansk statsborgerskap. Likevel fikk «bare» 46 prosent av de internasjonale søkerne tilbud om plass, mens danskene når blir i overtall med 54 prosent. didrik.skodje@inside24.no

Stadig flere nordmenn velger å studere på CBS OSLO: Fra 2008-2009 til 20142015 har antall norske studenter ved Copenhagen Business School (CBS) som mottar støtte fra Lånekassen økt fra 383 til 743 studenter. Det gir en økning på nesten 94 prosent. Det gjør CBS til det mest populære lærerstedet for norske studenter som velger å ta hele graden i utlandet. Neste på listen er Kingston University med 417 norske stu-

denter, etterfulgt av Comenius University i Slovakia med 395. Blant studielandene som er mest populære for norske utenlandsstudenter topper England listen, etterfulgt av Danmark, USA, Polen og Australia. Tall for studieåret 2015-2016 er enda ikke klare, opplyser Lånekassen til INSIDE.

CBS ¬ Én av Danmarks åtte universiteter og er internasjonalt kjent for sine økonomiutdannelser på både bachelor og master. I tillegg tilbys utdannelse innen finans, politikk, kommunikasjon og ledelse. ¬ Cirka 20.000 studenter, hvorav 1000 av disse er nordmenn. ¬ CBS er kreditert med Triple Crown-status. ¬ Universitetets campus ligger i Fredriksberg kommune.

KILDE: CBS

NORSKE STUDENTER Norske helgradsstudenter på Copenhagen Business School. 800

582

600

470

500 400

383

300 200 100 0

didrik.skodje@inside24.no

725 729 743

700

'08-'09 '09-'10 '10-'11 '11-'12 '12-'13 '13-'14

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Selv om svakere kronekurs gjør det dyrere å bo og leve for norske studenter i utlandet, er de godt fornøyd med de nye valutajusteringene til Lånekassen.

Valutasmell for norske studenter i utlandet DANIEL GAUSLAA OSLO

ondre Wikshåland (24) studerer Mechanical Engineering (maskin), Master of Engineering (MEng) ved University of Bath i England, og blir i stor grad påvirket av den svake kronekursen. — Den påvirker naturligvis hele det økonomiske spekteret når man studerer i Storbritania. Alt fra skolepenger, leie og forbrukskostnader stiger i takt med at pundet går opp, sier Wikshåland. Ifølge utenlandsstudenten kan man tjene noe på økningen dersom man tar sommerjobb i England. – Lønnsnivået er imidlertid såpass mye lavere enn i Norge, så det er ikke nødvendigvis sånn at man tjener noe på det. For min del er det hovedsakelig at skolepengebeløpet jeg må betale overstiger maksimalbeløpet fra Lånekassen, som har størst konsekvenser. Det medfører at jeg må bruke penger fra det ordinære studielånet for å dekke skolepengene.

Betaler leie på forskudd Han forteller at det i tillegg er vanlig i Storbritannia å be utenlandsstudenter betale leie på forskudd. — Det gjør at det i starten av semesteret kan oppleves som noe trangt med penger, forteller han. Da han begynte studiene lå pundet på i underkant av ti kroner. — Det er klart at økningen de siste årene har endret hvordan man ser på kostnadene før skolestart. Alt har gått opp med cirka 20-30 prosent i pris, så man blir mer bevisst på hva man kjøper og hvor.

SLIK PÅVIRKES UTENLANDSSTUDENTENE Norske utenlandsstudenter opplever at matvarer og husleie blir dyrere. Grafene viser utviklingen for 2015 mot norske kroner. 10 USD - NOK

85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 jan feb mar apr mai jun jul aug

10 EUR - NOK

93 92 91 90 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 jan feb mar apr mai jun jul aug

10 GBP - NOK

132 130 128 126 124 122 120 118 116 114 112 110 jan feb mar apr mai jun jul aug

100 DKK - NOK

Han forteller at det som tidligere kunne kjøpes billigere i UK enn i Norge, er nå nesten likt i pris. — Det har blitt viktigere å jobbe om sommeren for å opparbeide seg en kapitalbuﬀer, slik at man kan takle kostnadsøkningen i husleie og forbruk.

Den største utfordringen er leiekostnader For Wikshålands del er den største utfordringen som utenlandsstudent betaling av leiekostnader ved starten av skoleåret, foruten betaling av skolepengene. — Skolepengebeløp ble man informert om tidlig forrige semester, så der kan man planlegge frem i tid. Vanligvis er størsteparten av kostnadene i

starten av semesteret, så det er fint at Lånekassen utbetaler halve summen tidlig og neste halvdel i desember.

Glad for valutajustering Han forteller at han er glad Lånekassen gikk inn for å valutajustere skolepengene, da det gir en ekstra sikkerhet som student, skulle kursene endre seg kraftig fra år til år. — Det er jo begrenset hvor tidsbegrensede svingninger Lånekassen kan ta høyde for, så at det brukes et snitt fra måneden før utbetaling er forsåvidt greit, selv om jeg gjerne skulle sett at beløpet ble justert per dagskurs. Nå er han mest bekymret for at pund-kursen skal droppe kraftig i sommermånedene, for så å stige voldsomt etterpå.

— Nå er jo ikke det så veldig sannsynlig og man får utbetalt et nytt beløp fra Lånekassen i desember, men det er «skrekkscenarioet» mitt. Jeg antar at kursen ikke vil stige så altfor mye høyere, da jeg tror vi i Norge klarer å omstille oss raskt og finne nye løsninger som får stabilisert valutakursene.

Mer studielån Han forteller at han visste godt da han begynte i Storbritannia, at han kom til å få en del i lån. — Jeg får nå noe mer i lån, men det er innenfor det jeg hadde regnet med da jeg begynte. Jeg tror det er viktigere å ha nok penger å leve av slik at man får fullført studiet, enn at man på grunn av pengemangel må avbryte studiet. Om man da får noe høyere lån i etterkant, så kan jeg leve med det. Lånekas-

sens lånebetingelser er jo blant de bedre.

«Mye dyrere å bo og leve» Svakere norsk krone gjør at studenter som reiser til utlandet for å studere får mindre å rutte med sammenlignet med de som studenterte i "or og årene før. — Spesielt gjelder det hvis du reiser til Storbritannia eller USA. Bare på et år har det blitt mye dyrere å bo og leve i disse landene som student. Sammenligner vi årets valutakurser med samme periode i "or må du nå betale 826 norske kroner for 100 USD, sier forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske Bank til INSIDE. — I "or var prisen på samme tid, 628 norske kroner. For 100 britiske pund (GBP) er prisen i dag 1275 norske kroner, mens

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Sondre Wikshåland er godt fornøyd med de nye valutajusteringene til Lånekassen. Foto: Ingunn Straalberg

826 kroner må du betale for 100 USD med dagens kurs

"oråret koster det 1060 norske kroner, legger hun til.

Svekket kjøpekraft Nylig avgått ANSA-president, Madeleine Mowinckel forteller at dagens kronekurs fører til at utenlandsstudentene har fått en betydelig svekket kjøpekraft sammenlignet med bare ett år siden. — For mange rekker ikke lenger skolepengestøtten til, og de må ta av en allerede svekket basisstøtte for å betale skolepengene, sier hun.

Hun forteller at Lånekassen tidligere kun har valutajustert stipendandelen av skolepengestøtten. — Dette har ført til økonomisk ustabilitet for utenlandsstudentene og tvunget mange til å bli valutaspekulanter. Det var derfor en stor seier for ANSA da regjeringen i statsbudsjettet for 2015 gikk inn for at hele skolepengestøtten, også andelen som er et lån, skulle valutajusteres. Dagens ordning gjør at staten tar risikoen ved valutasvingninger og sikrer økonomisk stabilitet for utenlandsstudentene.

Ikke tilstrekkelig Hva som er den største utfordringen for mange utenlandsstudenter er hun klar på, og forteller at en kombinasjon av svekket kronekurs og kraftig økende priser ved mange utdan-

Forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske Bank sier at studenter har fått dårligere råd. Foto: Danske Bank ningsinstitusjoner gjør at kost- lomme. Dersom dagens situanaden ved å studere i land med sjon fortsetter over tid og støtskolepenger har skutt i taket. ten ikke blir regulert i takt med — Selv med skolepengestøtte kostnadsutviklingen risikerer vi fra Lånekassen opplever man- at mange studier i utlandet blir ge at de ikke har tilstrekkelig til forbeholdt en liten økonomisk å betale skolepengene, og de elite. må ta av basisstøtten eller egen Hun forteller at formålet med

valutajusteringen er at studentene skal få tilstrekkelig utbetalt til å dekke skolepengene. — Man må huske på at skolepengene betales i for eksempel dollar, euro eller pund. Når kronen svekkes får de mer utbetalt i norske kroner, mens når den styrkes får de mindre. Poenget er at de uavhengig av hvordan kronekursen endrer seg skal sitte igjen med den samme summen i lokal valuta. Mowinckel er klar på at valutajusteringen vil ha størst eﬀekt i de landene hvor den lokale valutaen har endret seg mest mot kronen, og sørger for at studenter med høye skolepengekostnader i USA, Storbritannia og Australia kan fortsette studiene uten å måtte støvsuge foreldrenes sparekonto. daniel.gauslaa@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Store forventninger til Kroa Denne uken åpnet Kroa ved BI Oslo igjen etter at driften ble overtatt av studenter. – Vi kjenner presset, sier styreleder Kristina Haakonsen.

MIRIAM ØYNA OSLO

roa ved Handelshøyskolen BI i Oslo har tidligere blitt kritisert for å være ukoselig. Når utestedet nå åpnes med studenter ved spakene, stilles det store forventninger til at Kroa vil få en ny identitet. — Vi merker at mange har forventninger til at det nå skal bli bra siden det er studenter som tar over, sier Kristina Haakon-

sen som er styreleder i SBIO Kroa AS. — Men de største forventningene har vi kanskje selv. Vi har tro på at vi vil få til en helt annen atmosfære og større aktivitet, legger hun til.

Nye kroa Jonathan Mylvaganam ble i juni ansatt som daglig leder for Kroa med en 40 prosent stilling. Han har sammen med

Haakonsen og utvalgsansvarlig i studentforeningen Henrik Plaum jobbet gjennom sommeren for å gjøre stedet klart til studiestart.

— Vi har fått på plass et bra program for høsten, vi skal ha DJ noen torsdager, stand-up, ulike fester, quiz og FIFA-turnering. Det vil bli mer variert,

sier Mylvaganam. — Vi håper at det skal bli mye mer liv, og at studentene vil føle økt eierskap til Kroa, fortsetter han. FOTO: PALOOKAVILLE / SIMON SKREDDERNES

BDO TRAINEEPROGRAM 2015 TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN? Traineeprogrammet i BDO er et unikt karrierevalg for deg med ambisjoner, talent og sterk motivasjon til å lykkes. Programmet går over to år. I løpet av denne perioden går du gjennom en bratt og inspirerende læringskurve. Du får jobbe tett med selskapets ledelse innenfor alle våre forretningsområder. Dette gir deg en unik breddekompetanse og helhetsforståelse for selskapet. Vårt mål med traineeprogrammet er å gi deg den best mulige plattformen for din videre karriere i BDO i tråd med dine ambisjoner og selskapets behov. Søknadsfrist for nyutdannede er 2. september 2015. Søk allerede nå på bdo.no/karriere Følg BDO Norge på

BDO_Trainee2015_246x185.indd 1

Facebook og

03.08.2015 15:19:36

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER Styreøeder Kristina Haakonsen og daglig leder Jonathan Mylvaganam har tro på at Kroa vil få nytt liv med studentstyring Foto: Miriam Øyna

Debatt: Økonomi skal ikke være et hinder for å studere, skriver Tord Hustveit, side 18. SIDE 13

Endelig studentstyrt

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Søker hele tiden endringer

Forventer lavere lønn

Kvinnelige studenter forventer 10 prosent lavere lønn enn menn. Side 6 og 7.

Angst før eksamen

SIDE 22-25

SIDE 10

TIRSDAG 05. mai 2015

UTGAVE 06

ÅRGANG 50

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Sikter mot retten i NSO-strid Svein Tømmerdal i Den konservative studentforening er villig til å gå rettens vei for å melde seg ut av NSO

NYHETER

SIDE 4-5

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

INSIDE 05. mai 2015

INSIDE retter...

I forrige utgave av INSIDE, i artikkelen «NSO kan bli stevnet for retten», skrev INSIDE at det var personer i DKSF som fremmet forslaget om utmeldingsrett av NSO. Forslaget er imidlertid fremmet av enkeltpersonene Marius Myhre og Svein Tømmerdal som begge er medlemmer Blå liste ved Universitetet i Oslo (UiO). Videre skrev INSIDE at hver student må være medlem av

et studentlag. Hver student må betale semesteravgift. Av denne semesteravgiften går en andel med til å dekke NSO-medlemskap. Hvis man ikke betaler 100 prosent av semesteravgiften, vil man ikke få studierett. Det er også misvisende at INSIDE skrev at det kun er et mindretall som er uenig i NSOs praksis. Det er et flertall som er uenig i NSOs praksis.

August I tillegg til programmet, er også serveringstilbudet, betalingsløsningen og personalet endret. Det vil være et større utvalg av drikkevarer, det vil være mulig å betale med mobilen via mCash, og det er medlemmer av Bartendernes utvalg for fuktig forlystelse (BUFF) som vil servere. — Det at det er frivillige i baren som er studenter, tror jeg har mye å si for stemningen, sier Haakonsen.

Større påvirkning Tidligere er det Eurest som har drevet stedet, ettersom de frem til sommeren hadde en tiårsavtale om servering i BI-bygget. Nå som kontrakten er utløpt og studenter har overtatt, mener Kroas nye ledelse at det er lettere for studentene å komme med forslag til endringer. — Siden vi selv er studenter, er veien kort fra dem til oss, hvis det er noen som har spørsmål eller forslag. Det er bare å huke tak i oss, sier Haakonsen. Alle utvalg, prosjekter og linjeforeninger som er tilknyttet Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) har også muligheten til å holde arrangementer på Kroa. — Det er gøy å se når noen er gira og ønsker å få til noe, som for eksempel Studentaksjonen som skal arrangere konsert på Kroa, sier Mylvaganam.

Vil doble aktiviteten Som et resultat av endringene, håper Kroa-ledelsen at mange flere studenter vil bruke stedet. — Det er opp til oss om Kroa blir en suksess eller ikke, men målet er å doble aktiviteten,

sier Mylvaganam. — Og med det kanskje doble omsetningen også. Vi må ha noe å strekke oss etter. Det aller viktigste ifølge lederne er likevel å endre stemningen. — Vi håper det skal bli annerledes. Vi ønsker å snu trenden med at det har vært litt dødt, sier Haakonsen. Kroa vil være åpen hver dag i fadderuken unntatt én. Etter dette vil stedet holde åpent fra tirsdag til torsdag.

Utfordringer i kø I tillegg til forventninger om å endre Kroas identitet har Haakonsen og Mylvaganam også kjent på forventninger om at de skal mestre alle deler ved det å drive et utested. — Det meste er mer eller mindre utfordrende, siden alt er nytt. Det er vanskelig når man ikke vet hva som må gjøres eller hvordan, sier Haakonsen. — Jeg tror vi bare må være spontane, tilpasse oss underveis og teste og feile. Så finner vi ut hvilken vei vi skal gå, legger Mylvaganam til. De påpeker at det har vært godt å ha gode samarbeidspartnere, som BI og BUFF, slik at de alltid har hatt noen å spørre. — Det har vært tøft, men vi har vært mange om det. Og vi gleder oss til å se resultatet, sier Haakonsen. — Men det blir spennende denne første tiden. Da får vi se hva som går galt og hva som fungerer. Det er litt som å starte å fly og være usikker på om vingene sitter helt på plass. miriam.oyna@inside24.no

Husk søknadsfrist for fast jobb i Deloitte Mulighetene venter, søk på www.joindeloitte.no

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.no for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. © 2015 Deloitte AS

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

«Møt opp edru» To jusstudenters irritasjon og forvirring førte til Årsmøtehåndboka. Fredag 7. august var det lanseringsfest for studentene Gro Grytli Mostuen og Ragnhild Lunners bok.

KARINE L. LILAND OSLO

-F

olk visste ikke hva de stemte over og stemmingen gikk for fort, sier Gro Grytli Mostuen. Hun forteller om opplevelsen fra Redd Barnas Ungdomsorganisasjon landsmøte i 2008 som utløste en økt interesse for temaet om årsmøter. For to år siden ble starten på bokprosjektet om årsmøter en realitet.

Essensiell De to studentene opplevde at å lese seg opp på årsmøter var

vanskelig. De forteller at det ikke fantes noen bøker på området. Ideen om å lage en lærebok om årsmøter tok form og Universitetsforlaget hang seg på ideen. Flere andre har sett viktigheten rundt boken. Trond Enger, Generalsekretær i Venstre har tidligere uttalt til Universitetsforlaget at «Denne boka er helt uvurderlig for demokratiet i norske organisasjoner». - Vi har sittet mange timer og lange timer på biblioteket og ved kjøkkenbordet, sier de begge og ser inn på bordet bak seg. Boken er ute på markedet etter to års hardt arbeid, sier Mostuen.

Jusstudentene ved UiO Gro Grytli Mostuen (til venstre) og Ragnhild Lunner har etter to års arbeid gitt ut en hjelpede håndbok til organisasjoner. Foto: Therese Tørlen Etter lanseringsfesten med venner og nære kan de to studentene igjen fokusere på studier og familie.

Årsmøtet Flere årsmøter og intervjuer har ført til boken de presenterte fredag. Etter flere møter har de erfart at det kan oppstå både utfordringer og morsomheter ved årsmøter. - Hode-skulder-kne-og-tå er alltid en slager for å få opp humøret, skriver de i bokens kapittel om ordstyring, debatt og møte (u)kultur.

‘‘

Møteplagere

Hjelpende hånd

møter. Dette er en bok som kan brukes til å forbedre både gruppemøter, forenings-, borettslagog barnehagemøter. Boken bidrar blant annet med informasjon om god møteledelse, korrektvoteringsorden, håndtering av hersketeknikker og gjennomtenkt og inkluderende bruk av sosiale medier. Et tips de to unge forfatternr gir for å bli gode møtedeltakere er å faktisk møte opp. Med merknaden, det er en fordel å møte opp edru.

Årsmøtehåndboken er ikke en bok som kun er til hjelp for års-

karine.liland@inside24.no

Møteplagere finnes på alle møter. Dette er personene som er uhensiktsmessig opptatt av å kverulere om formaliteter. - Dette er ikke alltid en negativ ting. Noen møter trenger møteplagere, sier Mostuen. De minner også om at møteplagere kan være verdifulle, da de rett og slett har rett i det de sier. - Noen møter trenger også å bli plaget, sier hun.

Det er alt for tidlig å dø i 20-årene. Takket være blodoverføring har jeg fått muligheten til å leve videre! Anniken (28) fikk lymfekreft i 2009.

’’

Foto: Blodbanken

Bli blodgiver – redd liv! www.blodbanken-oslo.no Tlf: 22 11 89 00 www.oslo-universitetssykehus.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

NYHETER

Nå kan du bestille lunsjen fra telefonen Med den nye betalingsløsningen i BI-kantinen kan du bestille alt fra fersk sushi til italiensk pizza – uten å stå i kø via mobilen.

KARINE L. LILAND OSLO

-D

et manglet hyggelige spiselokaler på BI i Nydalen, sier Prosjektleder Hanne Vetaas. Over 6000 studenter besøker kantinen hver dag. Den nye kantinen skal gi studentene et sted de kan slappe av og ta en pause fra lesingen. – Vi ønsker at studentene skal ha lyst til å oppholde seg her. Derfor har vi skapt et kantinemiljø med lunere rom, mykt lys og grønne planter, forteller Vetaas.

Italiensk pizza og fersk sushi BI har inngått et samarbeid med tre nye leverandører i en ny serveringsløsning. Coca-cola står for kaffeautomater og vendingmaskiner, Eurest AS har ansvaret for en kiosk og en kaffebar, og nyinnhentede Gastro Catering vil drive studentkantinen og en kaffebar. – Kantinen tilbyr nå i større grad ferske råvarer i stedet for prosessert mat. Det er viktig for oss at studentene skal kunne få i seg riktig mat og ernæring, slik at de også kan yte bedre på studiet, sier Vetaas. Hun forteller at det vil bli servert forskjellig type mat på forskjellige tidspunkter på dagen. Det vil bli frokost på morgenen, lunsj på formiddagen, og middag på ettermiddagen. Videre får kantinen en egen pizzaovn, foccacieria, salatbar og fersk sushi. – Dette blir en endring fra tidligere, da det stort sett ble servert det samme hele dagen, sier hun. Prisene blir rimeligere enn de har vært, blant annet fordi Gastro ikke betaler leie til huset. – Kantinen skal være konkur-

ransedyktig, på den måten at meieriprodukter, brus og lignende ikke skal være billigere på rimi nede i gata enn her på bygget, sier Vetaas.

Forhåndsbestill mat fra auditoriet BI har sammen med Gastro Catering og mobilbetalingsappen mCash utviklet en ny måte å betale for maten i kantinen. Nå kan studenter forhåndsbestille mat fra en mobilmeny og hente det ut i egne hentesoner i kantinen. – mCash er en app du laster ned til mobilen din, og så legger du inn et betalingskort som visa eller mastercard, sier Jørgen Riiser, markedssjef i mCash. Han forteller at det ligger en adferdsedring for folk i å gå over til mobilbetaling fra vanlig betaling. — Tilbudet må være bra for at folk skal ville gjøre denne endringen, å bruke mobil i stedet for kort. Man kan gjøre mye mer med mobilen enn kortet, sier Riiser. Videre tilbyr appen klippekortbetaling på kaﬀeautomatene, og den skal også tas i bruk som betalingsløsning på Kroa.

Mer tid til pause – Det er viktig for oss at studentene skal kunne utnytte pausen til andre ting enn å stå i kø. Da kan de heller prate eller lese, sier driftssjef i Gastro Catering, Dafina Pireva. Enn så lenge driver mCash betalingsløsningen i kantinen, men på sikt er det meningen at Gastro skal ta over styringen selv. – Når vi tar over styringen gir det oss mye mer fleksibilitet til å kunne styre tilbud og matsalget selv, sier Pireva.

Driftssjef i Gastro Catering, Dafina, markedssjef i mCash, Jørgen og prosjektleder Hanne Vetaas er svært spente på åpningen av den nye kantinen og den mobile betalingsløsningen. Foto: Ingunn Straalberg

QUARTZ+CO RECRUITMENT CAMP OSLO SEPTEMBER 15-16, 2015

WHAT DO YOU BELIEVE? At Quartz+Co, we believe in delivering what we call “next practice management consulting”. We believe in combining the ability to tackle and solve complex problems with the ability to engage and mobilise client organisations. And we believe that amazing things can be achieved by a unified, talented and prepared team. Right now, we are looking for talented people like Halfdan who want to join our team of full-time consultants and help shape the future business of our clients. Read more and apply online at www.quartzco.com/career no later than September 9, 2015.

“To be part of building a company together with a team of dedicated and talented people while at the same time working with intriguing client projects is what gets me up in the morning.” Halfdan Bondevik, consultant at Quartz+Co

karine.liland@inside24.no

SERVERINGSSTEDER, BI NYDALEN ¬ Foodcourt The Living Kitchen i U1: The Living Kitchen vil tilby ulike matretter hver dag. Store deler av maten tilberedes på stedet i hotspots dedikerte kokker. De vil både ha salatbar og mulighet til å selge ferdig pakkede salater. ¬ Amigo: Amigo er byggets egen kiosk som har et variert utvalg av varer.

¬ Chaqwa: Nyoppusset kaffebar mellom D og C-blokkene. Den vil tilby kaffe samt enkle sandwicher, wraps, baguetter og diverse søtt til kaffen. ¬ Starbucks: Starbucks vil selge sin anerkjente kaffe og småretter i nye lokaler ved resepsjonen. De har sitteplasser til ca. 60 personer. KILDE: BI

Quartz+Co is one of Scandinavia’s leading management consulting companies with more than 180 consultants working closely together across our offices in Copenhagen, Oslo and Stockholm.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

MENINGER

meninger

«Med et vitnemål fra BI stiller du rett og slett sterkere i konkurransen om de beste jobbene», skriver rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI.

Et vitnemål fra BI er et verdi papir Studiestart INGE JAN HENJESAND REKTOR VED HANDELSHØYSKOLEN BI

elkommen som ny student ved Handelshøyskolen BI. Takk for at du har valgt BI som studiested, enten du er i Bergen, Stavanger, Trondheim eller Oslo. Vi er sikre på at du har gjort et godt valg, og vi har gledet oss i

lang tid til å ønske akkurat deg velkommen.

Verdien av ditt vitnemål Som BI-student vil du møte en faglig stab som er i internasjonal toppklasse. Våre studier og programmer holder et høyt

internasjonalt nivå. Et vitnemål fra BI er et verdipapir i fremtidens globale arbeidsmarked. BI har i dag status som «Triple Crown»-skole. Med akkrediteringene av AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business), EQUIS (European Quality Improvement Systems), og AMBA (The Association of MBAs) inngår BI i et eksklusivt selskap sammen med noen av verdens ledende handelshøyskoler. Med et vitnemål fra BI stiller du rett og slett sterkere i konkurransen om de beste jobbene.

Noen gode råd Det er mye jeg som rektor ønsker å si til deg som er ny student. Her er min fem beste råd til deg:

¬ Kom i gang med gode rutiner. Nå kan du selv be-

stemme hva slags student du vil

være. Gode studievaner er en investering du vil takke deg selv for senere. Skaﬀ deg oversikt over pensum med en gang, og sett av tid til å lese og jobbe med fagene jevnt og trutt. Et

BI-rektor Inge Jan Henjesand ønsker studentene velkommen.

helt konkret tips er å melde seg på kurs i for eksempel studiestrategi, excel eller bruk av kalkulator. Da slipper du å kaste bort verdifull tid på det senere. Husk at tiden frem mot eksamener, innleveringer og arbeidskrav går raskere enn du tror!

¬ Grip sjansene som byr seg. Som student ved BI vil du få mange valgmuligheter. Du kan dra på utveksling til alle verdens hjørner. Du kan

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

MENINGER

13.200 Foto: Ingunn Straalberg

studentboliger mangler for å oppnå målet om 20 prosent dekningsgrad nasjonal

Det er summen av enkeltelementene som utgjør den totale summen av din studietid.

Studietiden er din beste jobbsøknad Studiestart DANIEL FALDMO POLITIKK- OG SAMARBEIDSANSVARLIG, SBIO

velge internship som en del av timeplanen. Eller kanskje delta i internasjonale casekonkurranser. Mitt råd er at du må våge å utfordre deg selv. Ta et lite steg utenfor komfortsonen. Det er nå du har muligheten. Erfaringene vil gjøre at du skiller deg ut når du skal inn i arbeidslivet om noen år. ¬ Engasjer deg. Gjennom studietiden kommer du til å knytte mange verdifulle vennskapsbånd. Mange av menneskene du ser rundt deg akkurat nå kommer til å forbli dine venner og kontakter gjennom hele livet. Å engasjere seg i studentforeningen er kanskje den beste strategien for å bygge et varig nettverk. Hvis du blir med i et utvalg eller en linjeforening vil du få mange spennende muligheter og gode kontakter.

¬ Dyrk dine interesser og talenter. Bruk studieti-

den til å gå i dybden på det du

synes er mest interessant. Som BI-student får du et solid faglig grunnlag. Du får tyngden du trenger til å jobbe med det du vil. Samtidig får du rom til å gå i dybden på det du interesserer deg mest for. De foreleserne du møter her er blant de beste i verden på sine områder, og de står til din disposisjon. Bruk dem mens du kan! ¬ Nyt studietiden. Som student har du en frihet mange vil misunne deg. Ja, det vil komme krevende dager, men det er de gode dagene du vil huske resten av livet. Hvis du klarer å finne den gode balansen mellom lek og alvor vil du få en fantastisk studietid. Og det unner jeg deg virkelig. Jeg ser frem til å møte deg som student på BI og ønsker deg lykke til med en i krevende og fin studietid. debatt@inside24.no

erien er over og vi står på dørstokken til et nytt skoleår. Akkurat nå finnes det utrolige mengder med pågangsmot hos norske studenter. For dere som vender tilbake til forelesningssalen kan det være en og annen ting her som er lurt å få med seg, men til alle dere nye studenter ved høyere utdanning har jeg et par tips. Det å være student handler om å sjonglere en hel del forskjellige elementer samtidig. Timeplanen skal fylles med skole, jobb, sosialt, trening og alt mulig annet. 24 timer per døgn virker lite. Det er lite. Men det er nå du skal legge grunnlaget for resten av livet. Mye av grunnlaget kan du legge alene. Gjennom å finne den perfekte studieteknikken for deg. Finn det som fungerer best, prøv deg frem. Feil gjerne på veien til perfeksjon. Rom ble ikke bygget på en dag. Det er en del av det å være student, ikke bare hvilken informasjon du absorberer, men også hvordan du gjør det. Ferdigheter du får bruk for livet ut. Du skal kanskje jobbe ved siden av studiene, ha litt ekstra penger hver måned samtidig som du opparbeider deg god erfaring du kan putte på CV-en. Det er dog ikke alt du kan gjøre helt alene. Du kan komme langt alene, men ikke helt i mål. Studietiden handler ikke bare om å utvikle seg til å bli faglig sterk. Gjennom å ta en grad i høyere utdanning utvikler du deg også sosialt. Du skal samarbeide med mange forskjellig mennesker. Enten det er oppgaveskriving, eksamener eller kollokviegrupper. Folk med forskjellige bakgrunner, ideer og meninger enn deg selv. Hvordan du omgås med andre mennesker i en sosial og profesjonell setting er viktig. Finn din rolle i et team, bli klar over dine styrker og

svakheter. Spill andre gode samtidig du tør å la andre spille deg god. Skummelt? I starten. Viktig? Essensielt. Dette er bare de elementene som av mange sees på som de obligatoriske for studenttilværelsen. Et annet element som mange undervurderer eller ikke har i tankene under studiene er foreningslivet. Det aktive studentlivet som vi så fint kaller det. Det å være en aktiv student fører med seg mange positive sider. Du har det sosiale aspektet hvor du får truﬀet en mengde forskjellige mennesker på tvers av både studieretning og klassetrinn. Det kan for mange være vanskelig å komme i kontakt med de studentene som ikke går i din klasse eller de som ikke var på faddergruppen din. Her kan studentforeningen være en god løsning. Videre kan du opparbeide deg verdifull praktisk erfaring og kunnskap. I Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) har du muligheten til å jobbe med noen av Norge sine største og beste studentprosjekter og arrangementer. Mulighetene er mange og forskjellige. Man har verv som tar lite tid og de som tar ganske mye tid. Om du kun ønsker å drive med en hobby sammen med andre har SBIO alene 33 forskjellige interesseutvalg for alt fra fotball til jakt og fiske til anvendt økonometri. Her kan du være vanlig medlem som er med på moroa eller du kan engasjere deg i styrene og være med å aktivisere medlemmene. Om du heller vil jobbe med de store prosjektene som for eksempel Næringslivsdagene, Fadderullan eller Karrieredagene så kan du alltids søke deg inn der. Kanskje du har en liten

politiker inni deg og ønsker å engasjere deg i studentpolitikken? Da kan Studentpolitisk Utvalg være noe for deg, her har du muligheten til å være med å påvirke i de store nasjonale debattene om studentboliger, studiestøtte, psykisk helse m.m. Med utvalg, prosjekter, linjeforeningen og stabsfunksjoner har vi over 70 forskjellige tilbud du kan søke på. Dette er bare hos oss i SBIO, tar du med alle de andre tilbudene for studenter i Oslo og Akershus har du flere hundre muligheter og jeg tør påstå at det skal være så godt som umulig å ikke finne noe som passer deg. Jeg vil så absolutt anbefale alle å sjekke ut tilbudene i studentforeningen. Allerede 27.august er det rekruteringsdag for SBIO. Da vil BI Oslo fylles opp av stands for å informere deg om alle mulighetene, og forhåpentligvis for å rekruttere deg. Som du nå ser så består studielivet av mange forskjellige elementer. Jeg vil påstå at de som putter alle eggene i en kurv og fokuserer kun på et av elementene vil lykkes i mindre grad etter studiene. Om du satset alt på skole og fikk gode karakterer vil det kanskje hemme deg senere at du mangler erfaring, og vice versa. Dagens jobbsituasjon handler vel så mye om mennesket de ansetter, med den såkalte «mastersyken» er det ikke mangel på folk med utdanning. Hva har du som ingen andre har, hva skiller deg fra mengden? Det er summen av enkeltelementene som utgjør den totale summen av din studietid. Og derfor er studietiden din desidert beste jobbsøknad. debatt@inside24.no

delta i debatten...

Nå ut til flere tusen BI-studenter, studenter generelt, næringslivet og akademikere. Som landsdekkende studentavis og med et opplag på 10.000 eksemplarer vil du kunne nå ut en bred lesermasse. Innsendelse av innlegg: debatt@inside24.no Hovedinnlegg og kronikk: maks 1000 ord Innlegg: maks 600 ord Svarreplikk: maks 200 ord

ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

– FOR MEG VAR DET EN KNALLSTART

Vi har jobben for deg enten du står ved starten av en karriere eller ønsker en ny. Hos oss finner du en mengde jobber innen bransjer som bank, finans, forsikring og salg. Se mulighetene på manpower.no

335_15_MP_Annonse BI.indd 1

04.08.15 15.14

Foto: Arne Tonning

Karriereprofil:

Satser alle kortene på gründerdrømmen

Les også

¬ Portrettet med Jonas Gahr Støre ¬ Den store kaffetesten på BI ¬ Helga Stormo ble toppstudent og karrierekvinne

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

kultur & feature

— En må sette seg inn i det meste, og hele tiden være klar for å selge inn ideen sin – du vet aldri hvem du møter på. BØRGE DVERGSDAL Gründer og tiligere BI- student som satser på IT i Silicon Vally.

Studietiden «en kamp for overlevelse»

innhold

Den politiske bunnlinjen ................................................... 24 Prøver lykken i Silicon Valley......................................... 28 Hvordan drive avis i Facebook-alderen............ 30 Slik ble hun toppstudent og karrierekvinne.......32 Tekno-spalten.......................................................................................................................34 Den store kaﬀetesten...........................................................36 Studenten...........................................................................................38 Sist og minst..................................................................................40

Kygo kan juble etter å ha trippel plassering på VG-lista.

▼▲ Etter diverse uttalelser sliter Donald Trump med å få damene til å stemme på han i det kommende valget.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ANNONSE

Nå har vi

TILBUD i butikk

A PÅ BEST akademika PENSUM LAST NED AKADEMIKA-APPEN

FÅ GODE

akademika.no

TILBUD

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

portrettet

Den politiske bunnlinjen På tross av sin økonomiske interesse valgte ikke Jonas Gahr Støre et liv i næringslivet. Likevel har Arbeiderpartiets leder erfart at også politikken har en bunnlinje.

TEKST LARS VOLDEN

FOTO DANIEL GAUSLAA

vordan skal Arbeiderpartiet vinne valget i høst og i 2017? — Det generelle svaret er gjennom demokratiet; få flertall. Få oppslutning om at vi har de riktige svarene på det som er morgendagens utfordringer. Vi i politikken blir snakkende veldig om politikken her og nå. Men jeg tror at ved valg vil folk se hvem som har et prosjekt for det som ligger fremover i tid. Og når vi blir stående å snakke om hva som skjedde for fem og ti år siden så er det interessant for historien og vi som var med på det, men det handler om de fem og ti årene som kommer, forteller han.

Tøffe studieår i Paris Da Støre var Utenriksminister i 2005 var han regjeringens mest populære medlem. September 2012 ble han utnevnt som helse- og omsorgsminister da den rød-grønne regjeringen omrokkerte i sine egne rekker. Støre omtaler tiden i regjering som den mest intense perioden i livet. Studietiden ved Sciences Po Paris kommer på en god 2. plass. — Det var en kamp for å overleve siden det var et system som gjorde at falt du under et nivå så var du ute. Og når du attpåtil slet med språket så var dette med å ta seg sammen

og strekke seg og holde seg på riktig side av den kanten en opplevelse av at det var noe jeg måtte kjempe for hver uke gjennom hele året. I tillegg forklarer Støre at Paris-studiene også var en ensom tid. — Det var ikke et sånt sosialt studieliv som jeg opplever at mange andre hadde her i Norge hvor det sosiale spilte en stor rolle. Det å leve i Paris er en sosial opplevelse, men arbeid tok det meste av tiden. Så var det en utrolig fin tid. De tidene der man lærer mest vil stå igjen som de fineste tidene. Det er da du også er gjennom den sterkeste personlige utviklingen. Det var under studiene i Paris Støre først identifiserte seg selv som sosialdemokrat da han studerte forskjellene i sosiale og økonomiske spenninger mellom Norge og Frankrike.

Ti år i embedsverket Etter utdanningen i Paris gikk veien videre til en forskerstilling på Harvard Law School i USA før Støre var innom BI som forsker i årene 1986-1989. Han ble så spesialrådgiver ved statsministerens kontor og var i Verdens helseorganisasjon og Generalsekretær I Norges Røde Kors. Hva som førte han til rollen som partileder for Norges største parti er han usikker på. — Ofte forstår du livet best baklengs. Og jeg har siden samfunnsfagtimene på barneskolen vært opptatt av samfunn og politikk. Hva former samfunn og hva former fremtiden. Også fikk jeg etter nesten ti år som embetsmann på statsministerens kontor veldig nærkontakt med det men i en rådgiverrolle. Da så jeg både oppsiden og nedsiden ved å ha ansvar. Men jeg opplevde at det var veldig meningsfylt å få delta i µ

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

..... den politiske bunnlinjen ± demomokrati, få et mandat til å gjennomføre politikk.

Profil NAVN Jonas Gahr Støre ALDER 54 år STILLING Leder i Arbeiderpartiet

Nærmer seg Statsminister-tittelen med respekt Støre forklarer at de åtte årene i posisjon ga han lyst på mer. Så da Jens Stoltenberg ble Generalsekretær i NATO vendte partiet seg til Støre da de trengte ny leder. Om partiet gjør et godt valg i 2017 kan Statsminister bli Støres neste jobbtittel. — Jeg har sett nok av hva som kreves av den jobben til å nærme meg det med en stor respekt. Og at jeg tror det er fylt av et annet lystbegrep enn mange andre jobber. Men det er den mest omfattende lederoppgaven jeg kan se for meg. Stort ansvar, veldig mye samspill som må til og mange krefter som må mobiliseres for å få til forandring. Jeg vet mer enn andre at det er et lagarbeid. For å få den type jobb til å funke handler det 100 prosent om å få lage til å virke. Men det er mange dager igjen før valget i 2017. Det er spesielt fem punkter Arbeiderpartiet vil fokusere på. Befolkningsvekst, flere eldre, flere mennesker i byene, den teknologisk revolusjonen fra

internett og automatisering, Og hvordan vi skal gjøre dette innenfor en ramme klimaet tåler. — Og så blir det det klassiske som er i norsk politikk som er synet på hva vi skal løse sammen og hva vi splitter opp hver for oss. Hvor Arbeiderpartiet vil argumentere for at gode fellesskapsløsninger er moderne. Og nå sier også OECD og IMF og andre som ikke nødvendigvis er sosialdemokratiske tanker at små forskjeller og gode fellesskapsløsninger fremmer omstilling.

Tannpastaen ut av tuben Når det gjelder politikken dagens regjering fører forklarer han at han på flere punkter ikke ønsker å reversere politikken. Han kaller det ”tannpastaen ut av tuben”. — Hvis du åpner for sterk privatisering av videregående skoler så kan man ikke bare skifte flertall og ta elevene til oﬀentlig skole igjen. Da er det vanskeligere. Jeg blir ofte spurt om jeg vil reversere denne regjeringens politikk. Og da sier jeg at jeg skjønner

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

Støres politiske verv 2014- Partileder, Arbeiderpartiet. 2012-2013 Helse- og omsorgsminister, Helse- og omsorgsdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering. 2005-2012 Utenriksminister, Utenriksdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering. 2000-2001 Statssekretær og stabssjef, Statsministerens kontor, Jens Stoltenbergs første regjering.

Støres yrkeserfaring 2003-2005 Generalsekretær, Norges Røde Kors. 2002-2003 Arbeidende styreformann, Econ analyse. 1998-2000 Stabssjef, Verdens helseorganisasjon. 1998 Ambassadør, Den norske FN-delegasjonen i Geneve. 1995-1998 Ekspedisjonssjef, internasjonal avdeling ved Statsministerens kontor. 1989-1995 Spesialrådgiver, Statsministerens kontor. 1986-1989 Forsker, Bedriftsøkonomisk Institutt. 1986 Teaching Fellow, Harvard negotiation project, Harvard Law School.

Støres utdanning 1981-1985 Statsviter med historie og sosialøkonomi, Institut d’Etudes Politiques de Paris. 1979-1981 Marinens befalskole OMA III ved Sjøkrigsskolen i Bergen. KILDE:STORTINGET

«vi skal høre lyden av en ny generasjon og det tror jeg folk begynner å høre» Johnas Gahr Støre

meningen men jeg tenker at reversering handler om å gå tilbake. Og jeg er opptatt av å gå fremover. Så når vi nærmer oss 2017 vil jeg snakke om hvor vi skal være i 2020-2025 istedenfor å drømme om 2013 igjen. Partilederen forklarer at det har vært en engasjerende tid i Arbeiderpartiet. De har opplevd mange nye medlemmer, gode meningsmålinger og de opplever det Støre kaller for en ny generasjon politikere. — Da jeg ble ny partileder sa jeg at vi skal høre lyden av en ny generasjon og det tror jeg folk begynne å høre nå. På de tyngste postene i Arbeiderpartiet er det mange nye "es. Det er jeg ganske stolt av egentlig. Så er det klart at du som leder blir veldig orientert opp mot valgene. Det er 450 ulike valg i september. Og et stort i 2017. Bunnlinjen i politikken er jo valg.

lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

1. Børge og Stephan har flere ganger i sommer pitchet selskapet til interesserte. Foto: Nordic Innovation House 2. Mange tok turen til Nordic Innovation House for å overvære Konjekts beta launch. Foto: Arne Tonning

gründerintervjuet

Prøver lykken i Silicon Valley

Børge Dvergsdal (29) og Stephan Helstad (26) prøver lykken i Silicon Valley med sitt nyoppstartede selskap Konjekt. I sommer gjestet selskapet Innovasjon Norges kontor i Palo Alto.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA SAN FRANCISCO, USA

et hele startet sommeren 2012 da tidligere BI-student Børge og tidligere NTNU-student Stephan deltok på Gründerskolen i San Francisco. Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt hvor flere norske utdanningsinstitusjoner, med senter for entreprenørskap ved Universitet i Oslo i spissen, sender studenter til UC Berkeley gjennom de tre sommermånedene. I San Francisco skulle guttene gjøre field work, gjennom internship hos oppstartsbedrifter, samtidig som de skulle jobbe med sin egen forretningsidè og levere denne på slutten av sommeren. — Stephan arbeidet med ideen som senere ble Konjekt, og etter at vi kom tilbake fra Gründerskolen jobbet vi med konseptet og teknologien mens vi fullførte våre mastere og etablerte selskapet tidlig i 2014, forteller Børge. Da masteroppgavene ble levert jobbet guttene fulltid med bedriften sin, og fikk stor drahjelp fra teknologiinkubatoren StartupLab i Oslo. Børge forteller videre om en tøﬀ overgang fra skolepenger og stipend, til ingenting. — Det var viktig at vi kom oss inn i miljøet og hadde andre vi kunne sparre med. Det var tøft å gå fra litt penger, til å ikke tjene penger. Vi tok på oss små konsulentoppdrag for å overleve, men har man virkelig troen på det man holder på med så greier en å leve på noe mindre midler, sier Børge.

Konjekt Konjekt er et smart søkeverktøy for alle elementer i bruker-

1. nes digitale liv. Programmet skal lindre smerten med å finne igjen dokumenter, e-poster, bilder og annet man lagrer, som er spredt på flere forskjellige datamaskiner, smarttelefoner, skytjenester, sosiale medier og diverse kommunikasjonsapplikasjoner. Konjekts ultimate mål er å gjøre all data, uavhengig fra hvilken tjeneste, søkbart fra hvor som helst. — Det å finne tilbake til filer og informasjon er i dag blitt veldig vanskelig grunnet stor spredning. Målet er å gjøre livene drastisk enklere for millioner av mennesker, og hjelpe dem til å lettere kunne finne tilbake til ting de tidligere har lagret, forteller Stephan. Med Konjekt er all denne informasjonen søkbar fra en smart søkemotor, og brukeren kan søke på all sin informasjon fra skrivebordet, mobiltelefonen eller fra Konjekts nettside. Guttene har store deler av sommeren jobbet fra Silicon Valley, og forteller om svært ulike dager. I en oppstartsfase må man være endringsvillig, og hele tiden være parat til å skifte retning slik at selskapet skal lykkes. De er likevel enige om at det er ekstremt spennende å jobbe hardt mot et mål som gir resultater, og endelig se at noe eget begynner å ta form. — En må sette seg inn i det meste, og hele tiden være klar for å selge inn ideen sin – du vet aldri hvem du møter på, sier Børge. Han legger til at ingen dager er like, og man må være ganske rund i kantene. Det er ikke en åtte til fire tilværelse, man er på jobb hele døgnet, hele uka. — Plutselig får man et innfall eller innspill som gjør at man skifter kurs. Akkurat nå har jeg kommet tilbake fra tre måneder i Silicon Valley, en beslutning vi gjorde rimelig spontant, fordi vi følte vi ville få bedre avkastning på bruk av tiden vår i sommer, sier Børge. Det er noe helt spesielt med entreprenørskapsånden på

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

den amerikanske østkysten, og Børge forteller entusiastisk om en type mentalitet han mener er alfa og omega for at så mange lykkes her. Selv om man må jobbe målrettet selv, er det flere som ønsker å hjelpe. — Alt er opp til deg selv, ellers blir det ingen suksess. Samtidig er det flere rundt en som ønsker å hjelpe en til suksess. Dette er spesielt i Silicon Valley hvor hele «pay it forward» mentaliteten virkelig fungerer. Det er gøy! Man kan treﬀe mennesker som har fått det til før, og som gir gode råd og introduserer deg til andre relevante mennesker.

Hold ut Både Børge og Stephan har fullført hver sin master, ved hver sin anerkjente utdanningsinstitusjon i Norge. De er begge enige om at skolen og utdanningen gir deg en verktøykasse og generell kompetanse, som har hjulpet dem langt på vei. For Børge, som tar seg av businessdelen, har utdanningen fra BI vært med på å gi han en form for retningssans på hva han bør ha fokus på, og når. Som gründer får man virkelig testet og utviklet seg selv, noe som ifølge guttene er svært givende. — Det man lærer på skolen gir deg en liten dose selvtillit, som kan være svært nyttig når man som gründer må kaste seg ut i det ukjente: prøve, feile og forbedre. Jeg anbefaler alle gründersjeler som studerer om å satse samtidig med studiene. De er da i en situasjon hvor de lærer, har medstudenter rundt seg som kan hjelpe,

«Det man lærer på skolen gir deg en liten dose selvtillit» Børge Dvergsdal (29)

samt veldig mange dyktige professorer som hjelper med kompetanse og nettverk. For oss var dette veldig viktig i en tidlig fase, forteller Børge. På oppfordring om å komme med tips til andre studenter som vil gå samme vei og starte for seg selv, svarer Børge kontant. — Ja, sett i gang! Ikke vent til du er ferdig med å studere. Ingen tid er riktig tidspunkt, så finn tidlig ut om du har lidenskap for problemet du ønsker å løse. Han oppfordrer til å begynne å snakke med potensielle kunder tidlig. Finn ut om dette er et problem de ønsker å få løst og om konseptet ditt gir de verdi. Rådfør deg med andre gründere, professorer og andre suksessfulle mennesker. — Sist men ikke minst, må du tro på deg selv og ha mot til å ha utholdenhet selv i dårlige tider, avslutter Børge.

sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

medier

Hvordan drive avis i Facebookalderen

Teknologiselskaper som Facebook og Google har endret mediehverdagen både redaksjonelt og finansielt. Det mener redaksjonssjef Lars Magne Sunnanå i Aftenposten.

TEKST LARS VOLDEN

ent økonomisk deler han endringen inn i to perioder. Før og etter finanskrisen i 2008. — Først har du perioden fra slutten av 90-tallet frem til finanskrisen i 2008 der nettet kom frem uten å ikke egentlig truet noe som helst. Nettet kom som et tillegg til papirutgaven.

essert i å se på video om du sitter på trikken eller på jobben. Det samme gjelder Youtube eller Facebook-video for der kommer de samme amerikanerne med gode produkter. Så det tar piﬀen fra generell videoannonsering også.

Mobilrevolusjonen

Produktet er bedre, men konsumeringen er dårligere

Etter finanskrisen i 2008 endret bransjen seg. Annonseinntektene stupte, smarttelefonene kom og Facebook posisjonerte seg i det norske markedet. — Papiravisene hadde en nedgang i opplag som i seg selv ikke var så dramatisk alene. Så kom finanskrisen som "ernet en del av annonseinntektene. Så kom smarttelefonen og Facebook. Underveis har Google surret og gått hele veien. Mediebransjen oppdaget raskt at bannerannonseringen som flere hadde ment skulle være redningen fort var teknisk utdatert når amerikanske selskaper som Facebook og Google begynte å forsyne seg av det norske annonsemarkedet. — Vi bygget opp nettavisene og trodde at annonsene skulle bli det helt store. Det tok jo aldri av. Nå ser vi kanskje ikke noe lysere på det fordi teknologien har beveget seg videre og Facebook og Google har mer sofistikerte annonseprodukter så det har tatt litt piﬀen ut av de bannerannonseringene forklarer han. Sunnanå forteller at femten sekunders reklamesekvenser før videoinnhold også ble sett på som en redning. Også her har Facebook og Google vist seg å være bedre. — Når ikke banner fungerer kan det hende at det fungerer med en 15 sekunders videoplakat. To utfordringer med det. Det ene er at det ikke er alle nettlesere som er så sykt inter-

Han forklarer videre at selv om finansieringen at journalistikken har blitt en utfordring, er det redaksjonelle produktet bedre enn noen gang. — Vi får mer kvalitet raskere tilgjengelig på alle mulig plattformer når som helst og hvor som helst. Mye mer åpenhet om kildene, lettere å gi tilbakemeldinger. Alt er egentlig bedre på den journalistiske fronten. Han mener at for at leseren skal slippe å drukne i for mye stoﬀ må avisene gjøre som Facebook – nemlig personalisere innholdet. Det vil også hjelpe finansieringen. — Ulempen er at det er så mye hele tiden at vi drukner litt i vårt eget innhold. Fordelen med papiravisen er at når du først sitter med avisen setter du deg ned i 10-20 minutter for å lese. Mobilen tar du bare opp for å sjekke ting og det gjør at vi når ut men ikke alltid vi når frem til folk.

Personalisering er løsningen Sunnanå forklarer at Facebook og Google vil sluke mediehusene levende hvis de ikke kan tilby leserne et tilpasset produkt i fremtiden og annonsørene målrettet annonser. — Går du inn på Facebook får du din side. Går du inn på VG nett får du den samme siden som alle andre. Det er naivt

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

IT-gigantene Facebook og Google har endret måten vi konsumerer nyheter på. Her fra nordiske mediedager 2014. Foto: Jarle H. Moe jarlehm.com / Nordiske Mediedager

å tro at det vil holde det neste tiåret. Derfor investerer vi mye i teknologi for å få abonnenter til å logge inn så vi kan se hvem de er og etter hvert på sikt kunne tilpasse avisen til det den familien eller den leseren ønsker. Det åpner et veldig for journalistiske muligheter. Han forklarer at nettavisene er som en bokbutikk der det bare er plass til bestselgerne på toppen. Så alt som er nisjer, særinteresser som dekningen av Mjøndalen fotballklubb for eksempel detter da ut av de største avisene. — Med personalisering finner vi plass til Mjøndalen fotballklubb. Fordi det er et par tusen stykker som er interessert i det. Vi kan holde av plass til dem, men de som gir blaﬀen i Mjøndalen fotballklubb trenger ikke å se det. Så skal vi være veldig oppmerksom på at vi ivaretar det store nyhetsbildet og sikrer hva vi mener er viktig at alle får med seg. Så vi vil aldri se at Aftenposten er 100 prosent personalisert slik som Facebook er. Vi vil alltid sikre at vi har den Dagsrevy-funksjonen, forklarer han.

Tar hensyn til personvern Selv om Schibsted-konsernet må bruke de midlene de har til rådighet for å kunne hevde seg mot de amerikanske IT-gigantene mener Sunnanå at de ikke skal gå over retningslinjene hva gjelder personvern. — I motsetning til Facebook og Google er vi underlagt tilsyn fra Datatilsynet og vi er veldig opptatt av at vi skal være best i klassen der og folk skal kunne vite hva vi samler inn og at vi skal være

«Vi bygget opp nettavisene og trodde at annonsene skulle bli det helt store» Lars Magne Sunnanå, Aftenposten

veldig ryddige på det. — Det er klart at Facebook bruker totaliteten i din facebook-bruk for å lage en profil av deg. Det er konkurransen. Det er der det står. Så vil vi innenfor hva leserne og brukerne våre aksepterer og norske myndigheter mener er mulig lage tilsvarende profil for å kunne lage bedre redaksjonelle produkter og mer treﬀsikre annonser. Så vil vi være mye ryddigere og mer transparente enn de amerikanske selskapene vil være. Endringen i medielandskapet har fått avisene i Schibsted til å samarbeide tettere. — Vi ser ikke på andre aviser som våre konkurrenter i kampen om å overleve. NRK kan plage oss ved å være gratis, men det er ikke de som tar livet av oss. Det er Facebook. Derfor går vi nå sammen med våre egne verktøy for å kunne tilpasse oss terrenget. Så VG og Aftenposten samarbeider mye tettere nå enn det vi gjorde før på teknologi. Men enn så lenge er Aftenposten og VG journalistisk harde konkurrenter. — Har vi vært for trege, spør han retorisk. Ja, svarer han på sitt eget spørsmål. — Har det vært for komplisert å kjøpe annonse i Schibsteduniverset? Absolutt. Vi jobber med det i høyeste grad.

lars.volden@inside24.no (Red. anm. Lars Magne Sunnanå sitter som styrerepresentant i Studentavisen INSIDE).

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

reportasje

Slik ble hun toppstudent og karrierekvinne Med 13 Aer på vitnemålet gikk Helga Stormo (24) fra Spikkestad ut med det beste resultatet på Bachelor i Internasjonal Markedsføring for perioden 2010-2013. TEKST VINA ABDULLAH FOTO MIKAEL KRISTIANSLUND/PRIVAT

å kombinerer hun entreprenørstudier på U.C Berkeley med internship for et nyoppstartet firma, samt driver en egen nettbutikk i San Fransisco.

Strukturert Ifølge henne var suksessen bak de gode resultatene nøye planlegging, og unngikk hun å havne i skippertak-fella under

studietiden. — Jeg sto opp litt tidligere hvis det var nødvendig. Det er utrolig hvor mye man rekker å gjøre hvis man strukturerer dagene sine litt, og skriver ned hva man skal gjøre hver dag. Det hjalp veldig når dagene var ekstra hektiske. Stormo er ikke bare et skolelys, hun er også en livsnyter.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

Tredjeåret på Handelshøyskolen BI i Trondheim reiste hun til Singapore på utveksling. — Jeg jobber alltid bedre når jeg har mange baller i luften, og prøver alltid så godt jeg kan å kombinere studiene mine med å oppleve nye steder. — Da jeg var på utveksling i Singapore rakk jeg å besøke 10 land i Sør-Øst Asia, påta meg verv som økonomiansvarlig i ANSA Singapore, arrangere tur til Hong Kong, hoppe fra verdens høyeste strikkhopp, og ta dykkersertifikatet i tillegg til å være fulltidsstudent. — Studiene på BI var faktisk den beste perioden i livet mitt. Jeg møtte både kjæresten min, og mine business-partnere. Jeg hadde også veldig flinke forelesere som inspirerte meg til å gjøre en god innsats, og fagene var spennende og varierte.

Følger drømmen Stormo studerer i dag ved Gründerskolen som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og UC Berkeley i San Francisco, der har hun muligheten til oppfylle gründerdrømmen.

INNSIDEN

«Jeg jobber alltid bedre når jeg har mange baller i luften, og prøver alltid så godt jeg kan å kombinere studiene mine med å oppleve nye steder» Helga Stormo (24)

— Det har alltid bodd en liten gründer i meg, og jeg trives best når jeg er min egen sjef. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe med det, og søkte meg inn på skolen. Jeg var tiltrukket av programmet på grunn av muligheten for å jobbe i Silicon Valley – verdens meste innovative område. Det finnes jo ikke noe bedre område å lære om entreprenørskap enn akkurat her. I tillegg fikk jeg muligheten til å studere på en av verdens beste skoler, UC Berkeley, og det takker jeg ikke nei til, forteller hun. I tillegg til studier driver hun også en egen bedrift som hun har startet opp sammen med tre andre medstudenter fra studietiden på BI. Bedriften Happy Wifey består av både en nettbutikk og en blogg der de markedsfører og inspirerer kundene gjennom daglige innlegg. — Happy Wifey er et norsk merke som designer og selger produkter innen skjønnhet og sminke. Vi er fire co-foundere som driver selskapet sammen. På den ene siden fører vi våre egendesignede produkter, blant annet en ny kolleksjon sminkemapper. På den andre siden driver vi en blogg der målet er å inspirere og skape glede gjennom å dele musikk, tips, morsomme artikler og nye trender.

Utnytt studietiden Stormo anbefaler nye studenter å gripe de muligheten de får. Hun mener en ikke bør være redd for å hive seg ut i ting og bevege seg utenfor komfortsonen, og nye studenter bør gripe en hver mulighet til å skille deg ut i mengden når en senere skal søke jobb. — Studietiden er perfekt for å gjøre ting du senere vil kunne dra stor nytte av, som å utveksle eller påta seg ekstra verv. Hvis du har en gründer i deg – gjør noe med det, og ikke la det forbli en drøm. Jobbe skal man resten av livet, så forsikre deg om at du jobber med noe du virkelig brenner for. vina.abdullah@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

Planlegg studiefremdrigten og legg ned en solid innsats. Dette er noen av tipsene Arnt Maasø Anbefaler kommende superstudenter. Foto: Ingunn Straalberg

Et nytt semester er her, og ønsker du deg en god start på studiehverdagen? INSIDE har samlet sammen lure tips fra «Bachelorboka» av Arnt Maasø, og «Superstudent» av Olav Schewe.

Slik blir du en superstudent HOA NGUYEN OSLO

rnt Maasø er førsteamanuensis ved universitetet i Oslo, og ble i 2011 kåret til årets foreleser ved UiO. Olav Schewe er tidligere student ved Handelshøyskolen og University of Oxford, og er nå trainee hos DNV GL. Han beskriver seg som «gjennomsnittlig smart». Ved hjelp av studieteknikkene han har skrevet i boken sin, har han gått fra middels gode karakterer på videregående skole til å være den beste avgangseleven i sitt kull ved Handelshøyskolen.

Tidsbruk

Mange studenter sliter med følelsen av at de aldri har fri, mens noen føler at studenttilværelsen er en eneste lang ferie. Uansett hvilken gruppe du heller mest mot, bør du unngå ytterpunktene. For at du skal unngå den nagende følelsen av at du har noe hengende over hodet ditt, bør du planlegge studiefremdriften din og sørge for at du har lagt ned en solid innsats i henhold til planen. Arnt Maasø anbefaler derfor studenter å lage en fremdriftsplan. En viktig funksjon med en fremdriftsplan er at du hele tiden har oversikt over hvor langt du er kommet, hva du har gjort og hvor mye som gjenstår. Hvis du ikke

får gjort alt du skal og sitter igjen med dårlig samvittighet – flytt oppgavene til neste uke og jobb litt hardere. Å krysse av oppgaver på fremdriftsplanen er en av de mest konkrete belønningene du kan gi deg selv!

Aktiv lesning Få ting er så frustrerende som å ha lest gjennom flere sider av pensum uten å ha fått med deg ett ord. For å lese en tekst, forstå og huske innholdet og å kunne gjengi det senere, må man lese teksten aktivt. For å lese aktivt, har Olav Scheve laget en oppskrift som han kaller for OSLO-metoden:

Oversikt Skaﬀ deg oversikt over teksten før du begynner å lese. Se over overskriftene og les oppsummeringen først. Du lærer mye bedre hvis du har en viss idé om hva som kommer. Schewe anbefaler at du ikke bruker mer enn fem minutter på dette.

Spør! Still spørsmål til teksten, og søk etter svarene. Begynn med generelle spørsmål som: ¬ Hvorfor er teksten en del av pensum? Hva er det du skal lære? ¬ Hva er det viktigste i dette kapittelet? ¬ Hva er forfatterens hovedargumentasjon? Når du har kommet deg gjennom teksten, kan du deretter følge opp med mer spesifikke spørsmål som: ¬ Hvilke variabler påvirker utformingen av kjøpsprosessen? ¬ Hva er forskjellen mellom taktiske og strategiske markedsplaner?

Les! Da er det bare å hive seg i gang og lese. Fokuser på forståelse.

Oppsummer! Her er det mange studenter som tabber seg ut. Ikke gå videre med en ny oppgave når du er ferdig

med en tekst før du har oppsummert stoﬀet. Dette er veldig viktig for at du skal huske det du har lest. Gjengi det du har lært med egne ord når du er ferdig. Du kan gjøre dette både skriftlig og muntlig. Å oppsummere er så viktig at Schewe mener du bør bruke så mye som halvparten av tiden din på dette.

Fritid uten dårlig samvittighet For å holde motivasjonen oppe gjennom studietiden, må man unne seg fritid. En god fremdriftsplan skal sørge for at du kan ta deg det Maasø kaller FUDS – Fritid Uten Dårlig Samvittighet. En god FUDS er avhengig av at du er bevisst på ditt tidsbruk og god planlegging. Selv om det stormer rundt deg og du har mange baller i luften, anbefaler Maasø at du setter av konkret avmålt tid som skal brukes som fritid. Poenget er at du skal kunne være sammen venner eller gjøre noe du liker, uten å konstant tenke på at du egentlig burde vært hjemme og studert. Dette gjelder spesielt under eksamensinnspurten. hoa.nguyen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

teknologi

Oskar Gårdsrud Paulsrud teknologijournalist oskar.paulsrud@inside24.no

Spasertur. En spasertur i Nydalen kan oppleves som en spasertur i London. Foto: Ingunn Straalberg

Uten å bevege meg hjemmefra har jeg opplevd å være på toppen av Eiffeltårnet, flydd helikoptertur rundt Island og dykket dypt ned i sjøen.

Opplev Eiffeltårnet fra sofakroken

ørst må det nevnes at jeg aldri har flydd i helikopter, og jeg ble heller ikke våt da jeg dykket. Jeg brukte et hodesett med virtuell-virkelighet da jeg opplevde alt dette. I stedet for å bruke masse penger på å reise, lånte Samsung meg sitt Gear VR hodesett som man kan bruke sammen med en Samsung Galaxy S6/S6 Edge. Denne tar deg med inn i helt nye verdener.

Nokså god skjerm Hodesettets oppløsning er ganske god, men ikke perfekt. Samsung har svært høy oppløsning på telefonen sin. Når du har skjermen helt inntil øynene dine ser du noe piksler, men ikke så mye at det ødelegger prosessen. Du blir med en gang dratt inn i

en helt ny verden, og på tross av oppløsningen ser alt veldig realistisk ut.

Samarbeid med Oculus Samsung har samarbeidet med virtuell virkelighets-produsenten Oculus i produksjonen av hodesettet. Oculus har lagt inn mye arbeid i småapplikasjoner med 360-graders videoer og bilder som lar deg utforske blant annet Island, og storbyer som Paris og London. Det finnes også store innholdsprodusenter med alt fra kjente studioer som Marvels og Universal Studioes, til små ukjente produsenter som Blu og Climax Studios. Google kastet seg også på virtuell virkelighetsteknologien, og har lagt inn teknologien i filmopplastningssiden YouTube. Det er da

litt skuﬀende at ikke Samsung har gitt oss muligheten til å se på virtuelle virkelighetsvideoer fra YouTube. Vi har heller ikke tilgang til Google Maps, og Streetview, som man får med den noe billigere enheten i papp som Google lager.

Gøy første gang Første gang man tar på seg Gear VR og blir sugd inn i en helt ny verden er det helt fantastisk. Følelsen av at du sitter i en stol blir helt borte og du lever deg godt inn i det som skjer i brillene. Men når du har brukt hodesettet mange ganger, blir spenningen mindre. Du legger merke til småting som gjør opplevelsen mindre realistisk, og du vet som regel hva som kommer til å skje i alle applikasjonene. Utvikling

til Gear VR skjer stadig vekk, men de fleste applikasjonene koster naturlig nok litt penger. Teknologien er ny og det krever mye ressurser å utvikle applikasjoner. Skal du også ha den fulle opplevelsen anbefaler jeg deg å bruke et ordentlig godt lukket par med hodetelefoner. Det er alfa og omega for den perfekte opplevelsen.

Best som spillenhet Spiller du spill hjelper det å bruke en blåtannkontroller. Dette gjør at du slipper å ha hånda på siden av hodet hele tiden, og kan spille mye mer naturlig. Gear VR er best som spillenhet, så når man først kjøper seg hodesettet, anbefaler jeg på det sterkeste å kjøpe en blåtannkontroll i tillegg. Man kan bruke alt

fra Samsungs egenproduserte kontroll, til billigere kontroller fra blant annet Clas Ohlson.

Spiser batteri Da jeg dro på mine reiser rundt om kring med Gear VR passet jeg alltid på å ha fulloppladet telefon. Gear VR spiser batteri som en sulten ulv. Du kan lade telefonen samtidig som du bruker hodesettet, men dette er ikke ideelt. Å lade telefonen samtidig vil også øke varmedannelsen til telefonen. Skulle den bli for varm kommer det opp en advarselsmelding, men Samsung har satt inn en vifte i hodesettet for å unngå slike tilfeller.

En spennende opplevelse Min opplevelse i sommer med Gear VR har gitt meg et kick, jeg har hatt det veldig mye gøy og ser lyst på fremtiden til virtuell virkelighet. Har du en Galaxy S6/S6 Edge og 2000 kr som ikke kan brukes til noe fornuftig, er Gear VR virkelig noe å vurdere. Men det er en enhet og en teknologi som er bedre å prøve nå og da enn å eie. Jeg har fått oppleve mye rart med Gear VR, og jeg gleder meg til å oppleve mer. oskar.paulsrud@inside24.no Inside fikk låne Gear VR av Samsung. Alle meningene er våre egne og vi fikk ingen kompensasjon for artikkelen

INNSIDEN

Den store kaffetesten

Kaﬀetørst? INSIDE har vært innom alle kaféene på BI og testet for deg. Hvor skal du drikke kaffe? TEKST & FOTO THERESE NESSETH TØRLEN

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

ordmenn er kjent for å være en kaﬀedrikkende nasjon, og kaﬀedrikkingen slår for mange fullt ut i studietiden.

Livreddende

I studietiden bruker vi kaffe iden sosiale samlingen i pausen, for ikke å snakke om den livreddende varme koffen på tidlige forelesninger, eller en god kopp for å feire en innlevering etter en lang våkenatt. Det er flere positive effekter ved denne varme koppen. I følge Norsk Kaffeinformasjon er koppen oppkvikkende, trivsel- og velværeskapende, og beroligende. Akkurat det en student trenger i hverdagen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

KOFFEIN. En dag og mange kopper senere er byggets klare kaffevinner kåret. På CHAQWA vil du drømme om kaffebønder og få vann i munnen. Etterfulgt av sterk INSIDE kaffe, Starbucks og AMIGO. Foto: Therese N. Tørlen

nytte. Du får i deg koffein sammen med den varmende følelsen etter en lang dag på biblioteket. Prisen er også svært overkommelig som student. Smaken er så om så. For en som liker sterk kaffe er det litt lite smak. Men alternativet kommer ved stor kaffe. Her blander jeg lett inn en espresso for å få fart på hverdagen. Kaffe latten fra maskin er enkel. Melkeskummet er ikke noe å trakte etter, men det er fyldig og legger seg som et fint lokk. Smaken er som forventet noe som vil redde deg fra en trøtt og kjedelig forelesning. Det er også en god unnskyldning for å ta pause fra biblioteket. Den er nok ikke den du gleder deg til å nyte. Pliktkaffe, kalles dette.

CHAQWA

■■■■■■

CHAQWA er den nye lille kafeen på hjørnet av D-Blokken. Med koselig sittehjørne og oversikt over bygget er dette plassen for å ta den feirende, pausesnakkende kaffen. Her er det hyggelig betjening og en fyldig smaksopplevelse for studentbudsjettet. Den svarte kaffen får deg til å tenke på kaffebønder i Sør Amerika. Du vil drømme deg bort og glede deg til neste kopp. Denne er helt klart verdt å ta med seg inn i forelesningen. Latten er ren kunst. Med et tykt fyldig melkeskumlag som verner kaffen og en fyldig kaffeopp. Utseende viser kaffekjærlighet. Kjærlighet bak hver kopp. Dette er plassen for å feire både hverdagen og store anledninger.

Starbucks:

Til tross for mye god kaffe på bygget bør du kanskje ikke alltid pælme i deg kaffe. En negativ effekt er økt stressnivå, og dette er nok ikke alltid det beste i kommende eksamensstunder. En nordmann konsumerer 1200 kopper kaffe i løpet av et år. Som student vil du nok oppleve at mye av tiden tilbringes på kafeer, i forelesningssaler eller på biblioteket. Men hvor skal du drikke kaffe for å overleve hverdagen, helger og skippertak som student i Nydalen? Vi i INSIDE har vært ute i felten og testet det nye utvalget på BI.

Testen Ved å teste nordmenns ynglingsdrikker, svart kaffe og kaffe med melk (her: enkel kaffe latte), har vi vært innom byggets egne kafeer AMIGO, CHAQWA og Starbucks. I tillegg til dette har vi satt INSIDE sin egen kaffe opp til duell for å finne ut hvor du får den beste kaffen.

«Den svarte kaffen får deg til å tenkte på kaffebønder fra Sør-Amerika. Du vil drømme deg bort»

■■■■■■

Denne amerikanske giganten med et stort merkenavn trekker nok til seg mange kaffeglade studenter på BI. Utvalget er stort og konseptet kjent. Men til tross for kjent merke er den svarte kaffen svak på smak. Dette er vann med kaffesmak og jeg skulle ønske det var mulig å bestille en espresso jeg kunne legge oppi. Dette var ikke noe å våkne opp av. Den kan til nød fungere som den første morgenkaffen som du drar med deg inn til første forelesning. Da har du i det minste noe å starte dagen med. Latten er også tam på smak. Melkeskummet er fluffy og ser ut til å komme rett fra en Jarlsberg fabrikk med bobler i forskjellige størrelser. En enkel ”Tall Latte” ser ut til å være akkurat det, enkel. Prisen gjør det også til en skuffende affære. Er du merkevarebevist og ønsker å betale for en pappkopp er dette plassen å gå.

INSIDE

■■■■■■

Studentaviskaffe er også kjent som STERK kaffe med store bokstaver. Her er det snakk om noe varmt som setter kroppen rett i stolen. Som sterk-kaffeelsker står svart kaffe fra INSIDE høyt på listen, da den alltid serveres i krus og ikke i papp. For ikke å glemme at både selskapet og omgivelsene er upåklagelige. Kaffe med melk er også et alternativ, her bestemmer du selv mengden. Melkeskum er det dårlig med. Men for de som ikke liker så sterk kaffe kan kaffen med melk være en svært god alternativ løsning for tilskudd av koffein. Men kjære medstudent, drikk din overlevelseskaffe uten dårlig samvittighet. For ifølge European Food Safety Authority en det er ingen helserisiko ved å drikke kaffe for den friske student.

Amigo ■ ■ ■ ■ ■ ■ Kaﬀen er den eviggode Evergood-blandingen og den gjør sin

therese.torlen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

@ogp93

@iselinlr

#NoFilter: Hva hvis vi fortalte sannheten på sosiale medier? Foto: Privat

Husker du det bildet fra Fadderullan du la ut på instagram den første dagen som BI-student? @kristineskrok

#NoFilter – baktanken bak bildene på sosiale medier

D @emilengebretsen

@iselinlr ¬ Del dine studiehverdag med oss, ved å bruke #insidebi på Instagram. Utvalgte bilder vil bli publisert i papiravisen.

u kjente jo egentlig ingen av dem. Du fikk ikke tagget dem i bildet en gang, fordi du ikke følget dem på instagram. Men likevel la du ut bildet. Hvorfor? Noen av dere la nok ut dette bildet helt uten baktanke. Men de aller fleste, inkludert meg, hadde nok en baktanke bak handlingen som de kanskje ikke visste de hadde. Kan det være at du prøvde å skjule det faktum at du var et nervøst vrak? Kanskje ville du bevise at du hadde fått nye venner og at du er kulere nå enn du var på videregående. Men hvem var det egentlig du prøver å overbevise? Hvorfor var det så viktig å fremstå riktig? Man sier at et bilde sier mer enn 1000 ord. Men hva er det egentlig vi sier gjennom bildene vi deler? Når jeg ser tilbake på mine egne bilder har alle bildene mine noe å fortel-

Studenten

le. Vi har det obligatoriske feriebildet som forteller alle at ”jeg er på ferie, har det dritbra og er blitt kjempebrun.” Snapchat-videoen med meg og gjengen sier egentlig ”se jeg har fått meg kule venner” og de få selfiene er lagt ut kun fordi jeg følte meg pen. Har du lagt merke til hvordan folk kun fokuserer på seg selv når de ser på et gruppebilde? Hvordan det nesten alltid har seg at gruppebildet de velger å legge ut er det bildet de selv ser best ut i, og at de ikke bryr seg like mye om andre ser like bra ut. Jeg tror at grunnen til at vi legger ut disse bildene er for å booste vår egen selvtillit. Jeg vet ikke med deg, men jeg blir i alle fall veldig glad når noen kommenterer fine ting på bildene mine. Uansett hvor overfladisk jeg vet det er; jo flere ”likes,” jo bedre

føler jeg meg ”likt.” I alle fall i et øyeblikk. Så tilbake til dette skrytete Fadderullan-bildet du la ut for å fremstå som et glansbilde av deg selv. I bunn og grunn handler nok dette om hva slags person du har lyst til å fremstå som. Selvfølgelig vil du jo ikke at folk skal se dine dårligste sider, derfor highlighter du de gode sidene. Man søker aksept. Og når man får aksept, føler man seg bedre. Noe som booster din selvtillit. Så neste gang du legger ut et bilde på sosiale medier tenk over hvem du egentlig legger det ut for. Er det fordi at du genuint vil at folk skal vite hva du gjorde i dag, eller er det en godt skjult baktanke bak det du la ut?

june.hauge@inside24.no

Quiz av Therese N. Tørlen

5. 6.

8. 9.

Hører man bedre eller dårligere etter man har spist seg skikkelig mett? Hvor mange prosent av alle menn vasker hendene med såpe etter at de har vært på do?

Hvis du ser rett på en regnbue, hvor er sola da?

Foto: Therese N. Tørlen

Dødehavet har et høyt saltinnhold, men hvor mange ganger mer salt er det enn «vanlig» saltvann? Hvilket dyr er man redd for hvis man har bovinofobia? Hvor mye tjener Elvis årlig til tross for at han er død?

Hva heter verdens beste restaurant som ligger i København? Hva har en mykolog mye kunnskap om?

Hvor lenge må man ha sex for å brenne like mange kalorier som det er i en hamburger?

Fasit: 1. Dårligere, 2. ca 30%, 3. bak deg, 4. ca 9.5, 5. kveg (kuer), 6. ca 300 millioner kr, 7. Noma, 8. Sopp, 9. ca en time

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 11. AUGUST 2015

INNSIDEN

Radio Nova Studentradioen i Oslo og Akershus MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden(R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Vitenselskapet 10.30 Grenseløst 11.00 Teknova 11.30 Juss-Buss 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Du skulle ha vært der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Vitenselskapet (R) 15.30 Grenseløst (R)

16.00 Teknova (R) 16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertstrie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R) ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814 15.30 Mevit1814, i dybden 16.30 Snakker ikke norsk 17.30 Emneknaggen 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic 22.00 Funkiga Timmen 23.00 Neu 00.00 Fri Form Radio (R) TORSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost

09.00 Skumma Kultur 0.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R) FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop LØRDAG 01.00 Novanatt

09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden(R) 12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R) SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

TIRSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Komfortsonen 11.00 Hardcore 12.00 Med Gandalf til Galaksen 13.00 Klassisk Avsporing 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Kinosyndromet (R)

22.00 Skumma Kultur (R) 23.00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Grenseland 11.00 Offside 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30 Radioteateret 13.00 Plutopop 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 MMA-Revyen 23.00 Offside (R) TORSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Kommentarfeltet 11.00 Kinosyndromet 12.00 Kroppslig

13.00 GoRiLLa 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Touchdown 22.00 Vinterhagen (R) 23.00 Hardcore (R)

13.00 DNSRL 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Plutopop (R) 22.00 Trigger Bergen (R) 23.00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Tidig 11.00 Utenriksmagasinet Mir 12.00 Lydmuren 13.00 Nyhetsuka 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Frisk Fredag

SØNDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Historietimen (R) 10.30 Radiodokumentar 11.00 Tights 12.00 Ordet på Gaten 13.00 Jazzonen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Nyhetsuka (R) 22.00 Opplysningen 99,3 23.00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Statskuppet 11.00 Førtito 12.00 Brunsj

ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TIRSDAG 16.00 Popstase 17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsk- linikken

Øyeblikk

FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg 17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

foto: Handelshøyskolen BI

Generelle henvendelser post@inside24.no

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk - elektrisk

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Rikke Hildal Gundersen rikke.gundersen@inside24.no

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no

Clara Lundberg clara.lundberg@inside24.no

Redigerere Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no

Fotosjef Stilling ledig post@inside24.no

Hoa Nguyen hoa.nguyen@inside24.no Sofus Greni (PERMISJON) sofus.greni@inside24.no Utlandet Didrik M. Skodje DANMARK didrik.skodje@inside24.no Iselin Rosvold PORTUGAL iselin.rosvold@inside24.no Emil Gjerde Engebretsen DANMARK emil.engebretsen@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Karl Myrvang USA karl.myrvang@inside24.no

Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Erling Pande Braathen post@inside24.no

Stilling ledig Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Journalister Iselin Rosvold PORTUGAL iselin.rosvold@inside24.no

Radio Revolt Studentradioen i Trondheim MANDAG 16.00 Post- blueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag

Kontakt ansvarlig redaktør Karine Liland karine.liland@inside24.no Telefon: 476 21 714

Bendik Haagensen Sandøy bendik.sandoy@inside24.no

SRIB Studentradioen i Bergen MANDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Vinterhagen 11.00 Skumma Kultur 12.00 Samfunnet 13.00 Trigger Bergen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Tidig (R) 22.00 Kroppslig (R) 23.00 Du skulle ha vært der

Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Stilling ledig Fotosjef Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Stilling ledig Kultur- og featureredaktør Lars Volden Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Stilling ledig BI-representant

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Daniel Gauslaa INSIDE-representant

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Opplag: 10.000

Om avisen Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang.

Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815

«På BI bader vi i kunnskap. Velkommen til et nytt semester!»

Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Post/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin.com/ company/studentavisen-inside-as

B-AVIS

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Returadresse: INSIDE, Nydalsveien 37, 0484 Oslo

Sudoku

Business Institute av FoXS

Grad: • • • • • •

Drømmer om utlandet

Angrer på en ting. Skulle ha reist på utveksling. Nå drømmer Christoffer Omberg om utlandet. Foto: Ingunn Straalberg

Å få alle frivillige til å dra i samme retning, tror Christoﬀer Omberg (22) kan bli en utfordring som leder av årets fadderullan. Men å skape magiske øyeblikk for førsteklassingene. — Det skal de.

INGUNN STRAALBERG OSLO

01 02

Beskriv deg selv med tre ord. — Initiativrik, leken og risikovillig. Hvilke forventninger har du til årets Fadderullan? — Kule artister, et variert program, god stemning og overgira nye førstisser. Vi skal skape magiske øyeblikk, rett og slett. Hva tror du vil bli den største utfordringen som leder for Fadderullan 2015? — Få alle frivillige som arrangerer Norges største og beste fadderuke til å dra i samme retning og legge til rette for at de rundt meg gjør en best mulig jobb. Samtidig kan det bli utfordrende å få alt til å gå så smertefritt som mulig. Det er jo kjedelig hvis de nye 96-jentene

blir møtt med mye kø og dårlig organisering. Hva ønsker du at årets fadderbarn skal sitte igjen med etter at arrangementet er over? — At de har fått en fantastisk start på studietiden og fått minner for livet. Studielivet på BI Oslo er helt fantastisk og det er viktig at studentene har fått en god introduksjon. Hva mener du kjennetegner en god leder? — En som forstår verdien av god kommunikasjon og som klarer å skape energi, trygghet og arbeidsglede til medarbeiderne rundt seg. Klarer man å være genuint opptatt av erfaringene og kunnskapen som medarbeiderne har,

kan man komme langt som leder. Hva gjorde du før du startet på BI? — Spilte fotball på Follo FK, og hadde generelt null bekymringer i livet. Hva er din største drøm? — Min største drøm er hvis vi kunne klart å få til Madcon, Oliver Heldens og Big Bang på én og samme festival. Hva er din største skrekk? — Min største skrekk er hvis INSIDE lager en reportasje om Fadderullan som dessverre fører til at en stor hovedsponsor trekker seg. Hvis reporteren senere viser seg å bli leder av Fadderullan er skrekken komplett.

06 07 08

Hvor tror du at du er om fem år? — I en anerkjent finansieringsbank, forhåpentligvis i et eksotisk land som for eksempel Singapore. Fikk dessverre ikke dratt på utveksling i løpet av bacheloren, noe jeg angrer sterkt på. Gir BI deg den tyngden du trenger til å jobbe med hva du vil? — Absolutt. Under studietiden min har jeg jobbet med både markedsføring, økonomi, regnskap og til med solgt russeklær. Selv om det ikke er det jeg skal jobbe med om noen år, kan jeg definitivt skrive under på det.

ingunn.straalberg@inside24.no

Profil

NAVN Cristoffer Omberg ALDER 22 år STILLING Leder for Fadderullan 2015 STUDERER Økonomi og ledelse (siviløkonomi) FRA 1405 Langhus ANTALL KAFFEKOPPER DAGLIG To til fem ANTALL TIMER PÅ BI DAGLIG Alt for mange

I salg nå! Revisors Håndbok 2015 facebook.com/fagbokforlaget e-post: ordre@fagbokforlaget.no telefon: 55 38 88 00 fagbokforlaget.no

En samling av lover, forskrifter, regler mm. som er viktig i regnskap og revisjon. Ajour per årsskiftet 2014/2015.

Papirbok: Kr 1099,– E-bok: Kr 1369,– (inkl. mva)

IFRS på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) på norsk i konsolidert form. 6. utgave oppdatert per 14. november 2014.

kr 859,-

Egenkapitaltransaksjoner

Bokføringsloven

En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. Denne 6. utgaven er lik 5. utgave, men uten e-bok.

kr 499,-

En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. 9. utgave mars 2015.

kr 395,-