INSIDE 11 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Flere studentnyheter finner du på inside24.no

Tirsdag 27. oktober 2015 • Utgave 11 • Årgang 50 • Gratis

Grunnlagt 1966 - Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

Pendlere blir medlem i SiO mot sin vilje

«Vet du hva, nå bare gjør jeg det selv!» Tidligere BI-student Thomas Aslaksen, Jonas Alaskas storebror, har nå gitt ut sin første singel, side 20 – 21

side 06 – 07

SBIOs GENERALFORSAMLING

For første gang får SBIO en engelskspråklig leder Cristobal Pohle Vazques ble nylig valgt inn som ny SBIO-leder SIDE 04-05

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

LEDER Redaksjonen

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI Grunnlagt i 1966 av Einar Corneliussen

Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stilling ledig

Kultur- og featureredaktør Lars Volden Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Stilling ledig Fotosjef Stilling ledig

Leder 27. oktober 2015

Gratulerer til SBIO med ny internasjonal leder

SBIOs strategiplan for 2016-2018 er internasjonalisering en av målsettingene, med mål om å ha en sterk tospråklig kommunikasjon. Det innfrir SBIO nesten allerede før den nyvalgte ledelsen har trådd i kraft. 22. oktober ble ny ledelse for 2016 valgt, og både ny leder og ny markedsansvarlig er ikke-norsktalende, internasjonale studenter. Alt fra en uformell epost til kontraktlesing vil måtte foregå på engelsk. Dette kan bli en utfordrende omstilling for de som ikke har måttet forholde seg til noe annet språk enn norsk tidligere, og spesielt unge, nye studenter syns nok det er vanskelig å skulle både skrive og snakke engelsk i alle situasjoner med SBIO-ledelsen. Allerede på generalforsamlingen så vi tilfeller der medlemmer ble ukomfortable når de måtte svare på spørsmål

på engelsk for at alle tilstede skulle forstå hva som ble sagt. Kanskje blir terskelen noe høyere for å ta direkte kontakt med leder eller markedsansvarlig om man ikke er så stødig i engelsk. Kanskje blir det ekstra arbeid med oversetting av dokumenter og kontrakter fra norsk til engelsk for at alle i ledelsen skal kunne forstå hva de leser. Og kanskje blir det noe vanskeligere å rekruttere nye studenter inn i SBIO, når språket ikke lenger bare er norsk. Men er det egentlig så skummelt? Og hvis det faktisk er det – er ikke dette den perfekte måten å gjøre engelsk litt mindre skummelt på for fremtidige jobbsituasjoner? I de aller fleste yrker i dag kreves det at du kan en viss grad av engelsk. Spesielt i businessyrker som BI utdanner sine studenter i må man for-

vente å skulle snakke engelsk i flere situasjoner på jobb. Å starte vanen med å snakke noe annet enn norsk allerede i utdannelsesløpet er bare en stor fordel – da er du klar for yrkeslivet, og trenger ikke å stotre fram noen norsk-engelske fraser på de første møtene med internasjonale klienter på jobb. Selv om det føles litt klønete og rart akkurat nå, så vil er det ingen negative konsekvenser av å måtte utfordre seg selv når det kommer til kompetanse i flere språk. Du taper ingenting på å måtte forbedre skoleengelsken din. Kom deg ut av komfortsonen. Å snakke engelsk i en studentforening er det perfekte stedet å starte. Det forventes ikke at du snakker flytende, de fleste andre er like ukomfortable som deg, og du kan bare bli bedre.

Hvilken film dere skal se er ikke viktig, skriver Vina Abdullah.

Er Netflix og chill den nye sjekkereplikken? VINA ABDULLAH JOURNALIST, INSIDE

ookup-trenden blant studenter er blitt en del av pensum. Når stresshormonene sniker seg på i eksamenstiden, og det eneste pusterommet du får er nattesøvnen, er det greit å kunne presse tid til en aktivitet. Det tikker inn en melding på mobilen, og du klarer ikke la være å trekke på smilebåndet. Netflix og chill er hvert fall et penere ord for pulefestival. Invitasjon til filmkveld på en fredag er ikke en dårlig idé når studielånet ikke strekker til flere øl på byen. Hvilken film dere skal se er ikke viktig, for den skal jo bare stå på i bakgrunnen. Besøksadresse Studentavisen Inside Nydalsveien 37 0484 Oslo Org. nr. 990 691 843

side2 KOMMENTAR

I morgen er det helg, og den eneste ulempen er at du må finne en unnskyldning for å skippe frokosten. I all hast finner du trusa, og kommer deg ut. Når familien får vite om dine kveldsaktiviteter blir det familieråd dagen derpå. De kaller deg en vantro og skitten hund. Du hvisket for deg selv at ja, det ble doggy mens Forest Gump løp fra de slemme barna, 32 minutter ut i filmen. På skolen er dere ikke mer enn bekjente, du snur i det blikkene deres møtes, og han ser vekk. Du ber til høyere makter om at ingen så dere mens dere var på butikken og handlet inn taco sent fredagskveld. Dette er tidsalderen hvor vi setter standarden for hva som er tillatt når

Debatt: debatt@inside24.no Tips: post@inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen Inside as Trykkeri: Mamma og Pappa as

våre barn vokser opp. Vi er i en tidsalder der filmkveld kan være kodeord for noe annet. Kommer vi til å holde et ekstra godt øye med når våre barn inviterer på filmkveld i fremtiden? Vi trenger kanskje ikke å ta de flaue samtalene om blomsten og bien, eller forplantningslæren til neste generasjon. Dette er informasjon som ligger tilgjengelig for barna, og de kan komme til deg når de har spørsmål de vil ha et svar på. Vi er generasjonen som tar hippietrenden til et nytt nivå, nå skal du helst ta første daten naken også. Legevisitten må du dog ikke glemme.

vina.abdullah@inside24.no

Illustrasjonsfoto

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

ANNONSE

Klar for eksamen? Robert G. Hansen

Dag Einar Sommervoll

Mikroøkonomi – en innføring

Mattespettboka

Kortfattet og rett-på-sakfremstilling som passer særlig godt for deg som er på jakt etter en innføringstekst som supplerer pensumboken.

Kr. 249,-

Denne boken gir en muntlig og lettere humoristisk framstilling av matematiske basiskunnskaper. Vi senker skuldrene og søker å (gjen)oppdage matematikkverdenen.

Kr. 229,-

Erling Røed Larsen

Dag Einar Sommervoll

Alt du vil vite om samfunnsøkonomi

Mattespettboka – Statistikk

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Hvorfor kan vi ikke bruke oljepengene? I denne boken får samfunnsengasjerte en lettfattelig forklaring på sentrale spørsmål i samfunnsøkonomien.

En hjelpebok med bredt nedslagsfelt, og som for Mattespettboka er målet å tilby en lettlest og humoristisk vei til bedre forståelse.

Kr. 229,-

Kr. 299,-

Erling Røed Larsen

Sydsæter, Strøm, Berck

Økonomi på trikken

Matematisk formelsamling for økonomer

Om viktige samfunnsøkonomiske spørsmål som de fleste er opptatt av og mener noe om. Stilen er ledig og lett med humoristisk snert og formidlingsglede.

Kr. 299,-

Boken er skrevet for studenter innenfor økonomiske fag og vil være et godt hjelpemiddel for økonomer som bruker matematiske og statistiske metoder i arbeidet.

Kr. 259,-

Bøkene finner du på Akademika! gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

For første gang får en av Norges største studenforeninger en ikke-norsktalende leder. Cristobal Pohle Vazquez (20) tar over vervet som leder i SBIO 1. januar 2016.

SBIO-ledelsen er for første gang blitt internasjonal KARINE L. LILAND OSLO

orsdag 22. oktober var det generalforsamling i SBIO, og ledelse for kalenderåret 2016 ble valgt. Hele ledelsen blir erstattet av nye ansikter på nyåret. Blant de to nyvalgte i ledelsen er to internasjonale, engelsktalende studenter - Cristobal Pohle Vazquez som leder, og Dionysios-Ioannis Anghelopoulos som markedsansvarlig.

Internasjonalisering Det er et tydelig fokus på internasjonalisering i den nye SBIO-ledelsen, som reflekteres både i strategiplanen for 2016-2018, og i de to nyvalgte engelsktalende medlemmene av ledelsen. På generalforsamlingen tok Pohle Vazquez opp at han mener at det er uungåelig at SBIO vil måtte stadig forholde seg til et internasjonalt arbeidsklima. — Internasjonalisering er ikke viktig bare for SBIO, men for BI som helhet, sier Pohle Vazquez. Han sier videre at det er viktig at skolen søker å øke eksponeringen sin internasjonalt i en stadig mer globalisert økonomi. — Vi har etablert vår tilstedeværelse globalt, med stadig klatring i rekkene av respekterte rangeringer som Financial Times, og i sin essens fasiliterer vi internasjonalisering, som gjør BI stadig mer attraktivt for de beste globale talentene som i det lange løp ikke bare vil gjøre BI til et bedre utdanningssystem, men det vil også gi store fordeler til de norske studentene når de skal ut i det internasjonale arbeidsmarkedet.

Et historisk valg Styreleder Espen Haugen er godt fornøyd med at det blir en engelsktalende leder i SBIO. — Det var et historisk valg ved at man har valgt inn den første engelsktalende lederen i SBIO. Det synes jeg er gledelig og jeg

DEN NYE SBIO-LEDELSEN: ¬ Leder: Cristobal Pohle Vazquez ¬ Økonomiansvarlig: Mohamed Shukur ¬ Informasjonsansvarlig: Ola Tangen ¬ Utvalgsansvarlig : Sophie Iuel

¬ Fagansvarlig: Vilde Kreyberg ¬ Politikk- og samarbeidsansvarlig: Nora Krokan ¬ Prosjektansvarlig: Emil Skei ¬ Markedsansvarlig: Dionysios-Ioannis Anghelopoulos ¬ Linjeansvarlig: Marcus Kelley

har stor tro på at det vil fungere veldig bra. Avtroppende leder i SBIO, Karl Söderman Reistad mener en internasjonal leder kan løfte studentforeningen. — En internasjonal leder tror jeg er rette personen til å utfordre et av fokusområdene i strategien, som er at SBIO skal etterstrebe å bli en enda mer internasjonal studentforening.

SBIO-ledelsen i spissen kommer til å jobbe opp mot er å være en åpen, engasjerende og inkluderende organisasjon, å styrke det interne samarbeidet, å være attraktive for næringslivet, og å være en internasjonal studentforening. — Jeg tror dette valget vil være med på at SBIO fortsetter å jobbe mot en av sine strategiske målsetninger, nemlig å være en internasjonal studentforening. I 2014 tok vi de første ordentlige stegene med to internasjonale studenter i SBIO-ledelsen, mens vi naturlig kommer til å ta et nytt stort steg i året som kommer, sier han. Karl Söderman Reistad er klar på at det må være opp til den nye ledelsen å avgjøre hva de vil fokusere på. — Årets ledelse har hatt et fokus på kunnskapsoverføring samt internasjonalisering, og om vi skal ha noen kontinuitet i det så kan det være deres fokusområde. Men det får være opp til ny ledelse å avgjøre, sier han.

Strategi Strategien generalforsamlingen har vedtatt for 2016 til 2018 fokuserer blant annet på internasjonalisering. — For at SBIO skal utvikle seg og vokse i det lange løp, er det viktig å huske og ikke ta ledelsesavgjørelser basert på må-ha basis.

«Det var et historisk valg ved at man har valgt inn den første engelsktalende lederen i SBIO» Espen Haugen. styreleder i SBIO

Derfor er det ikke et spørsmål om hva vi skal fokusere på først, men å sørge for at alt vi takler som ledelse har de fire strategimålene til SBIO som kjerne, sier Pohle Vasquez. Espen Haugen forteller at de viktigste områdene SBIO, med

KILDE: SBIO

Språkbarriere Under generalforsamlingen ble det uttrykt bekymring for at språket kom til å skape utfordringer i ledelsen, men Pohle Vaszues er ikke bekymret for at det skal bli et problem. — På grunn av behovet for internasjonalisering på BI har den tidligere ledelsen tatt et betydelig skritt for å gjøre arbeidsspråket til engelsk. Heretter vil det ikke være noen språkbarriere innenfor ledelsen. Men jeg har vært her i Norge i litt over et år nå, min norsk blir bedre hver dag og jeg

gleder meg til å fortsette arbeidet med det til jeg snakker helt flytende. Reistad tror heller ikke språkforskjellene i den nye ledelsen vil bli et problem. — Uten at jeg vet det, så tror jeg ikke språkforskjellene vil påvirke samarbeidet innad i ledelsen. Jeg tror det gir en ekstra styrke at man har noen som er gode på engelsk og norsk, så får man heller hjelpe hverandre med språket både internt og eksternt. Haugen tror at det i noen sammenhenger kan bli utfordrende med både leder og markedsansvarlig som ikke snakker norsk, men at det kommer til å gå helt fint. — Vi har hatt engelsktalende studenter i SBIO-ledelsen tidligere, og det har fungert bra. Jeg er også sikker på at samarbeidet internt i SBIO-ledelsen vil fungere bra, men det er viktig å huske på at man har kulturelle forskjeller.

Kompetent gruppe

sen. — Sammensetningen av ny ledelse, tror jeg kommer til å fungere kjempebra. Det er variasjon i alder, kjønn og nasjonalitet. Det tror jeg både er positivt for det interne i ledelsen så vel som for hele foreningen, sier han. Også Haugen har høye forventinger til den påtroppende ledelsen. — Ut fra det jeg hørte fra kandidatene under generalforsamlingen virker dette som en meget kompetent gruppe som kan ta SBIO til nye høyder. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med disse når de starter sitt arbeid 1. januar 2016, sier Haugen. Til slutt kommer Reistad med noen råd til den påtroppende lederen og ledelsen. — Mine tips som avtroppende leder er jobb hardt, strukturert, bli kjent med ny ledelse tidlig og sist men ikke minst nyt tiden i SBIO. Det å engasjere seg kan gjøre at du kaprer drømme jobben, avslutter han.

Reistad er svært positiv til den nye sammensetningen i ledel-

karine.liland@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG27. OKTOBER 2015

NYHETER

Cristobal Pohle Vazquez ble valgt inn som ny SBIO-leder under SBIOs forrige generalforsamling. Foto: Hoa Nguyen

«Jeg tror at alle, norske og andre nasjoner, har mye å lære fra folk som kommer fra utlandet» OSLO: Pellegrino Riccardi leder sitt eget konsulentselskap som rådgir bedrifter med blant annet kulturkonflikter. Han har også vært foredragsholder på TEDxTrondheim og hatt egne innsalg I NRK-serien Mysteriet Norge. Han forteller at internasjonal leder vil bli mer og mer vanlig i arbeidslivet generelt. — Hvis du skal få de beste talentene kan ikke språk være en barriere, kommenterer han. — Det er ofte slik det pleier å være i internasjonale selskaper, spesielt på ledernivå. Hvis du skal få de beste talentene kan ikke språk være en barriere. Dette er absolutt ikke ideelt for nordmenn, men det er slik det vil bli mer av fremover.

Reflektere businesslivet Han trekker frem at flere nor-

ske bedrifter har gjort engelsk til sitt arbeidsspråk. At denne «trenden» også forflytter seg ned til skolene som utdanner morgendagens ledere og arbeidstakere mener Riccardi ikke er unaturlig. — I teorien kan selskapene snart ledes av en ikke-norsk leder. Businesskoler burde reflektere businesslivet, så er vel det som skjer på BI nå, tenker jeg. DnB, Nordea og andre nordiske selskaper må bruke engelsk selv om de er norske. Statkraft og DNV GL har begge engesk som sitt oﬃsielle arbeidsspråk og begge er vesentlige språk, sier han. Julien S. Bourrelle, som har skrevet den mye omtalte illustrasjonsboken «The Social Guidebook to Norway», mener det er positivt med et internasjonalt tilskudd til den nye

SBIO-ledelsen. — Jeg tror at alle, norske og andre nasjoner, har mye å lære av folk som kommer fra utlandet. Det at en leder for en studentorganisasjon er utenlandsk er ikke et problem i seg selv. Likevel stiller Bourrelle spørsmålstegn ved at den nye SBIO-lederen ikke har lært seg norsk. — Å lære seg det lokale språket er det ultimate tegnet på respekt for utenlandske personer som meg selv og er en stor døråpner. Det setter han ikke i et godt lys at han ikke forstår norsk så godt. Jeg tror det vil skape noen utfordring når det gjelder å kommunisere med eksterne aktører som selv ikke bruker engelsk, for eksempel potensielle sponsorer. Bourrelle tror også at språket kan være et problem for studen-

Julien S. Bourrelle. Foto: Privat ter som er usikre på egne språkkunnskaper. — Mange studenter, spesielt de som går første året, er ikke veldig komfortable med å snakke engelsk. Å kreve at et fremmedspråk skal være arbeidsspråket i en organisasjon kan også føre til

problemer med rekrutteringen. — Generelt er jeg ikke spesielt positiv til at fremmedspråklige i Norge eller i andre land - «tvinger» et fremmedspråk inn i den lokale organisasjonen. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Pendlere utenfor Oslo og A ufrivillige medlemmer ho Studenter som pendler tvunget til å betale for noe de ikke har bruk for. Dette skaper misnøye blant studentene.

NIKOLAI JORDHEIM OSLO

tudenter som pendler til og fra Oslo ser seg misfornøyde med å bli tvunget inn i et medlemskap hos SIO, hvor de føler de ikke får noe igjen. Førsteårsstudent på Eiendomsmegling ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Sigurd Terjesen Hauge, mener dette er svært urettferdig. — Jeg mener det helt klart er urettferdig å måtte betale for noe man ikke kommer til å benytte seg av, sier han.

Obligatorisk avgift Alle universiteter og høyskoler som mottar oﬀentlig støtte er tilknyttet en studentskipnad, og det er studentskipnadens oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov på lærestedet. De inntektene SIO har skal gå tilbake til studentene i form av tilbud og tjenester til studentene. SIOs semesteravgift er en obligatorisk avgift på 550 kr i året som alle studenter må betale for å få adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Disse skal gi studentene tilbud om en rekke produkter og tjenester. Tone Standal Vesterhus, Styreleder i SIO, påpeker at deres formål er å gjøre studietiden enklere for alle studenter. — SiO har som formål og man-

dat å sikre lik rett til utdanning, dette gjør vi som kjent gjennom å tilby tjenester til studentene som skal gjøre det enklere for de å kunne studere uten å bekymre seg for store og små ting, sier Vesterhus. Hun påpeker at det er valgfritt hvilke tilbud man vil benytte seg av, men mener at tilbudene ligger bra tilrettelagt for studentene. — Studentene kan velge om de vil benytte seg av dette eller ikke, det gjelder selvsagt uavhengig av bosted. Går man for eksempel på BI, finnes det både helsetilbud og treningstilbud på campus anlagt slik at det skal være mulig å kombinere å komme til forelesning og benytte seg av tilbudene våre i tilknytning til det.

Ugunstig tilbud Hauge anser ikke fordelene SIO tilbyr som gunstige for han. — Det er svært upraktisk for min del å benytte meg av tilbudene SIO stiller med ettersom jeg bort såpass langt unna, sier Hauge. Her får Hauge støtte fra Andrine Paulsrud som er førsteårsstudent på PR og markedskommunikasjon og anser avgiften som helt unødvendig. — Jeg mener avgiften er unødvendig for pendlere, det burde vært sånn at de som er bosatt i Oslo eller som har flyttet hjemmefra var de som betalte avgiften, fordi det er de som nyter

550 kroner ligger SiOs semesteravgift årlig

godt av SIO sine tilbud, sier hun. Paulsrud tilføyer at hun anser SIO sine tilbud som åpenbart ugunstige for pendlerne. — Jeg kommer ikke til å benytte meg av hverken lege, treningssenter eller noen av de andre tilbudene SIO har i Oslo, ettersom jeg er bosatt i Drammen. Det er helt åpenbart lette-

re for meg å heller benytte meg av tjenester som er nærme der jeg bor, sier Paulsrud.

Alle må bidra Seniorrådgiver i kunnskapsdepartementet Åsmund Eide mener alle må være med å bidra til felleskapet. — Ordningen med studentsamskipnader bygger på et

Økonom: «Jeg hadde forventninger om en større DIDRIK M. SKODJE KØBENHAVN Finansminister Siv Jensen (FrP) la for noen uker siden frem årets forslag til statsbudsjett. Det ble ingen 11 måneders studiestøtte til studentene i år heller, men likevel er det lagt inn en økning i basisstøtten fra 1,12 til 1,15 G. — Jeg hadde forventning om en større økning i studiestøtte,

ettersom ni av ti studenter sier at de ikke kan leve av dagens studielån. En god huskelapp til alle studenter er å sette opp et godt budsjett, samt å huske å se etter studentrabatter og tilbud, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til INSIDE. Sandmæl mener de 316 kronene studentene får ekstra i måneden ikke hjelper stort, når man tar i betrakning at det lagt inn et forslag om økt

316

kroner får studentene ekstra i måneden i regjeringens statsbudsjett

moms på kollektivtrafikk og kulturtilbud. — For studenter, som både tar mye kollektivtrafikk og ofte benytter seg av kulturtilbud er det verdt å merke seg at momsen på kultur- og transporttilbud er foreslått å øke fra åtte til ti prosent. Spesielt sett i sammenheng med at økningen i studielån er minimal, med 316 kroner i måneden, sier Sandmæl. Regjeringen foreslår å øke det

samlede sparebeløpet i BSU-ordningen fra 200.000 til 300.000 kroner. BSU-ordningen har som formål å hjelpe unge inn på boligmarkedet. — BSU-grensen foreslås økt til 300.000, hva er din kommentar til det? — Det er gode nyheter! Mens boligprisene har gått opp 33,3 prosent de siste fem årene, har BSU-grensene stått nesten stille. Etter at Regjeringen fast-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Akershus blir os SIO Student Sigurd Terjesen Hauge ved Handelshøyskolen BI mener det er urettferdig å måtte betale for et tilbud man ikke benytter seg av. Foto: Nikolai Jordheim

solidarisk prinsipp, og alle vil ikke til enhver tid benytte seg av alle tjenestene. Selv om ikke alle studenter benytter seg av alle tilbud, vil de fleste som oftest benytte noen av tjenestene til studentsamskipnaden, sier Eide. Han påpeker at det er opp til studentskipnaden å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys.

— Det er også opp til studentsamskipnaden, hvor studentene har flertall i styret, å bestemme hvilke velferdstjenester som skal tilbys, tilføyer han. Styreleder i SIO, Tone Standal Vesterhus, trekker paralleller til velferdsstaten, hvor alle må bidra, men nekter ingen i å være uenig i den strukturen. — Samskipnadene er bygget på

det premiss at alle bidrar med en veldig moderat sum, slik at vi kan få treﬀsikre tjenester for å bidra til at så mange som mulig kan ha tilgang til å studere, og ha en trygg og god studietid. Det fungerer på den måten som en slags velferdsstat i velferdsstaten. Det er så klart lov til å være uenig i denne strukturen, men det er en grunn til at dette er lovfestet, det fungerer i tråd med hensikten. Både Eide fra kunnskapsdepartementet og Vesterhus fra SIO påpeker at semesteravgiften er en lovfester avgift. — Vårt mandat får vi blant annet fra lov om studentsamskipnader, som også slår fast at studentene skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden de er tilknyttet. Dette er en forutsetning for å få gå opp til eksamen, sier Vesterhus. — Når det gjelder det formelle, så følger det av studentsamskipnadsloven at alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen. Det finnes unntak fra denne regelen som blant annet knytter seg til studieprogresjon, sier Eide. nikolai.jordheim@inside24.no

økning i studiestøtten» satte nye retningslinjer for boliglån fra 1. juli i år, har det blitt vanskeligere for unge å komme inn på et dyrt boligmarked uten foreldrenes hjelp. Dette forslaget vil gjøre det litt lettere å spare opp egenkapital, og har du skattbar inntekt råder jeg absolutt å spare i BSU om du ønsker å komme deg inn på boligmarkedet, sier Sandmæl til Inside. Finansministeren foreslår at

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB hadde forventninger om en større økning i studiestøtten. Foto: DNB

forslaget skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2016. — Det kan være vanskelig å komme inn på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser og egenkapitalkrav. En utvidelse av ordningen vil gjøre det mer lønnsomt for unge å spare til bolig, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding. didrik.skodje@inside24.no

KOMMENTAR Daniel Gauslaa NYHETSREDAKTØR

Hvor er studiestøtten?

å midten av 90-tallet var forrige gang studiestøtten i Norge lå på 1,5G. Og da Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen begynte sin egen studietid i 1999 var studiestøttenpå 1,4G – ikke så langt fra 1,5G – som både Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Velferdsting over hele landet skriker etter. Men hvorfor har grafen bare gått nedover siden den gang? Regjeringer har siden 1990-tallet nedprioritert studenter – de som skal drive dette landet i fremtiden. Hva som er grunnen er uvisst, men en ting som er helt sikkert er at det går løs på lommeboken til studenter og deres personlige økonomi. Selv om det er flere av oss som jobber ved siden av studiene, betyr det ikke at jobbingen er en varig løsning. For i Oslo koster det mellom fem og syv tusen kroner å leie en liten leilighet – enten alene eller i et kollektiv. Det betyr at mange studenter bruker over 70 prosent av studiestøtten på husleie. Det fordrer at man jobber ved siden av studiene.

Budsjettet til en student uten jobb og med en husleie på cirka 5000 kroner blir det daglige budsjettet på omtrent 86 kroner. Å forvente at dagens studenter skal kunne klare seg med et daglig budsjett på like under 90 kroner, når dagens prisnivå er så høyt som det er, er urimelig. Likevel er det ikke alle steder i landet som har like høye leiepriser på bolig. Noe regjeringen kunne gjort hadde vært å finne gjennomsnittsleie på de ulike studiestedene, og justere studiestøtten deretter. Det er rimelig å tro at det ikke kommer til å skje noen store endringer bevilgningene til studentene de neste årene. For den blåblå regjeringen har forsøkt å legge et altfor lite plaster på såret med en økning i studiestøtten til 1,12G. Det hjelper litt, men er på langt nær ikke nok med tanke på dagens prisnivå og leiepriser.

daniel.gauslaa@inside24.no

Nå kjører bilene fritt i det meste av sentrum. Foto: Flickr.com

Bilfritt sentrum i Oslo OSLO: I Oslo har Miljøpartiet De Grønne i det siste fått mye oppmerksomhet rundt samferdselstiltaket deres om et bilfritt sentrum. I Nürnberg forsvant bilene fra bybildet for over 20 år siden. Politiker og byråd for helse og miljø for partiet De grønne, Peter Puschke, stiller seg positiv til å se Oslo gjøre det samme. — Jeg vil råde politikerne i Oslo til å være pragmatiske. Prøv å la alle som er imot få en sjanse til å finne sin plass i den nye byen. Det verste som kan skje er at

folk dropper å dra til sentrum, sier Pluschke til Aftenposten. Butikkeiere i byen stilte seg naturligvis først skeptiske til fraværet av biler og kjempet mot det hele. — Nå er sentrum som et stort kjøpesenter. På vei til én butikk, går folk innom en rekke andre, sier Jürgen Schlag, daglig leder i Designfunktion og styreleder i foreningen som markedsfører butikkene i byen. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

August i år endret instituttet for regnskap, revisjon og jus navnet til institutt for rettsvitenskap, og delte det store enhet til to mindre enheter. Nå ønsker instituttet å ta skrittet videre, og utdanne jurister med økonomisk tyngde.

Fem år siden arbeidet startet:

BIs master i rettsvitenskap fremdeles på vent VINA ABDULLAH OSLO

–B

akgrunnen for endringene i instituttene var at det forrige instituttet for regnskap, revisjon og jus var det største på BI. Dette var en lykkelig skilsmisse for begge parter og nå er begge enhetene mer håndterbare, og sterkere enn det den gamle enheten var.

Rettsvitenskap på BI Spørsmålet om å utdanne forretningsadvokater kom opp allerede mens Tom Colbjørnsen var rektor, men forslaget ble skrinlagt. — Status i dag er at instituttet for rettsvitenskap har utarbeidet et forslag. Dette forslaget er laget slik at det skal ta hensyn til BIs ideelle profil og det skal være business law, men samtidig skal studiet være så bred at de som velger denne utdannelsen også skal få tittelen som advokat og få jobbe i domstolene og forvaltningen som jurister ellers gjør, sier Bråthen. Utredningen som instituttet lagde ble sendt videre allerede før jul i #or. Tore Bråthen sier det vil ta minst ett år, og kanskje to etter at skolens ledelse har sagt ja til forslaget. — Det beror på beslutning fra skolens ledelse. Vi har fått stor støtte utenfra av både advokatstanden og næringslivet for øvrig, andre akademiske insti-

tusjoner har også vært veldig positive til oss. Vi har et sterkt fagmiljø som har vært planmessig oppbygd, og som gjør at vi nå er i stand til å gjennomføre et så stort masterstudium.

Nokut-søknad ikke sendt — I og med at det er et klart behov for flere jurister vil et forskriftsendring være kurant. BI må knytte til seg flere gode juridiske lærekrefter for å dekke alle deler av jussen. Hvis så skjer vil Handelshøyskolen BI være meget godt rustet, sier Ryssdal avslutningsvis. Tilsynsdirektør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdannigen (Nokut) Øystein Lund har ikke registrert noen søknad fra Handelshøyskolen BI om å opprette et femårig studium innen rettsvitenskap. — Vi har i oppgave å beslutte om kvaliteten i et eventuelt studium er tilstrekkelig god, men det er kunnskapsdepartementet som bestemmer om Handelshøyskolen BI kan tilby en mastergrad i rettsvitenskap, som igjen er nødvendig for en advokatbevilling. Nokut mener det er naturlig at en vitenskapelig høyskole vurderer sin utdanningsportefølje fra en tid til en annen. — Fra vår side er det viktigste at institusjonen vurderer at de kan tilby et studium som ikke står tilbake for tilsvarende studier ved andre institusjoner, at de har et meget godt og velfungerende fagmiljø på plass før studiet eventuelt settes i gang, samt at

det er påvist et behov, sier Lund.

Lang prosess Dean master på BI Janicke Rasmussen sier BIs ledelse fortsatt utreder denne saken. Hva som utredes vil hun ikke gå inn på. — Ved etablering og utvikling av nye studieprogrammer ved Handelshøyskolen BI, foreligger det grundige analyser. Ved en eventuell etablering av et 5-årig studieprogram i Rettsvitenskap, vil vi måtte samhandle med kunnskapsdepartementet for å sikre at våre kandidater får en tittel og en kompetanse som anerkjennes i jobbmarkedet. Et slikt studieprogram må godkjennes av Nokut, sier Rasmussen.

Positiv til BI-advokater Partner i advokatfirmaet Weiersholm, Anders Christian Stray Ryssdal mener det er naturlig at BI med sin profil kan tilby en utdannelse innen økonomi og jus. Det er økende behov for jurister, og det behovet kommer til å være konstant fremover. Jeg tror forretningsadvokater fra BI kommer til å bli godt mottatt i næringslivet og blant advokatfirmaer fordi jus og anvendt økonomi er en nyttig kombinasjon. Ryssdal har i sin karriere blant annet ledet Ryssdal-utvalget, et utvalg som ble oppnevnt for å utrede et felles lovverk for høyere utdanning i Norge. Ryssdal mener en forskriftsendring bør være aktuelt for å la Handelshøyskolen BI utdanne jurister. vina.abdullah@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER Tore Bråthen sier de har sendt inn sitt forslag til BIs ledelse. Foto: Daniel Gauslaa/BI (innfelt)

KORTNYTT

Mener nyutdannede bør forhandle

OSLO: Direktør i bransje-organisasjonen Econa, Tom Bolstad, mener unge nyutdannede økonomer burde forhandle om lønn så tidlig som mulig. Det sier han til Dagens Næringsliv. — Mange er nok redde for å teste ut hvor arbeidsgivers grense går. Gjør man det på riktig måte, kan det gis inntrykk av at her sitter man med en medarbeider med tæl i, sier han til avisen. Bolstad påpeker at lønnsforhandlingene bør begynne allerede før tiltredelse i en stilling. Statistikk fra Econa viser nemlig at de ansatte som har en lønnssamtale med arbeidsgiver er vesentlig mer fornøyde med gjennomføringen av lønnsjusteringen. INSIDE24

I Stavanger merker de oljenedturen. Foto: Daniel Gauslaa

Stavanger-studenter frykter for jobb

OSLO: Eiendomsmeglerstudentene ved BI Stavanger, Alice Lundberg (21) og Michael Bergstøl (24), er bekymret for sin framtidige jobbsituasjon. Det sier de til Dagens Næringsliv. Boligmarkedet i oljebyen har nemlig endret seg betraktelig de siste årene på grunn av nedgang i oljesektoren. — Vi vet at markedet er dårlig, og at det påvirker etterspørselen etter oss. Jeg tror de fleste er ganske stressa, sier Lundberg til avisen. Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene i Stavanger har falt med nesten tre present det siste året. Samtidig er omsetningstiden på boliger doblet til nesten to måneder i september. INSIDE24

Slutt for Popcorn-time

OSLO: Etter et par år stenger den omdiskuterte strømmetjenesten Popcorn-time dørene for godt. I hvert fall hvis vi skal tro en av personene bak tjenesten, ”Wally”. Med det ble kanskje eksamenslesingen lettere for en god del studenter. – Det er allerede ulovlig i Norge å bruke Popcorn Time og ander BitTorrent-tjenester, hvor brukeren deler innholdet videre, hvis ikke de som eier åndsverket har samtykket, har statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Borgundvaag, tidligere uttalt til nettavisen E24. Den eksakte grunnen til at tjenesten ble lagt ned er fortsatt ukjent, foruten de kontinuerlige juridiske problemene strømmetjenesten har vært innblandet i. INSIDE24

Håver inn på laks

OSLO: Frøya videregående skoles fiskeoppdrettslinje har hatt en inntekt på 28 millioner kroner på fire år. Siden 2011 har skolen hatt tillatelse til å drive lakseoppdrett, for at elevene skal få erfaring gjennom praktisk undervisning. Pengene skolen får inn på oppdrettet går direkte inn i et fond som skal heve undervisningskvaliteten på det aktuelle området. — Dette er ikke driftsmidler som går inn i den fylkeskommunale kvernen. Alle verdier blir rutet inn til et fond som

Laks. Illustrasjonsfoto rektor disponerer. Vår felles ambisjon er at midlene skal gi fylket muskler til å levere verdens beste havbruksutdannelse i Sør-Trøndelag, sier Sigurd Bjørgo, fagleder for marin sektor i Sør-Trøndelag fylkeskommune til Dagens Næringsliv. INSIDE24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Rektor Inge Jan Henjesand er godt fornøyd med plasseringen på den siste rangeringen. Foto: Daniel Gauslaa

BI kaprer to plasser i ny prestisjetung rangering som tilbys i Oslo. Det Oslo-baserte programmet debuterer på rangeringen for første gang, men må nøye seg med en 98. plass.

— I en stadig mer intensiv internasjonal konkurransesituasjon er utdanning snarere regelen enn unntaket. Ledere trenger faglig påfyll med et internasjonalt perspektiv i en verden i stadig omstilling, sier Henjesand. Financial Times oppgir at rangeringen er basert på en vurdering av lærestedene, samt studentene som avsluttet studiet i 2012. FT har her vurdert studentenes lønns- og karriereutvikling etter endt studium.

Fornøyd BI-rektor

NHH-rektor uenig

— Igjen viser vi at BI anerkjennes som en internasjonal toppskole, sier rektor Inge Jan Henjesand, i en pressemelding fra BI. Rektoren er veldig fornøyd med samarbeidet mellom BI og Fudan University. Programmet ble startet i 1996 og er blant de eldste samarbeidene mellom en vestlig handelshøyskole og et kinesisk universitet.

Frøystein Gjesdal, rektor ved Norges Handelshøyskole, er for tiden i Shanghai og har lært mye om EMBA programmet som BI tilbyr sammen med Fudan Universitetet. Han er imponert over resultatet til BI, men mener likevel at rangeringen ikke gir et presist bilde av kvaliteten på utdannelsene. — De kinesiske studentene oppnår større lønnsøkning og

BI klatrer opp 7 plasser og får en 48. plass på Financial Times’ rangering av de 100 beste EMBA-programmene i verden. Dermed beholder BI sin posisjon blant de nordiske lærestedene.

HOA NGUYEN OSLO

I ligger for tredje året på rad på Financial Times’ prestisjetunge rangering over verdens 100 beste Executive Master of Business Administration-programmer (EMBA). BI tilbyr EMBA-programmet sitt i partnerskap med Fudan University School of Management i Shanghai. Dette programmet klatrer opp fra en 55. plass til 48. Plass. I tillegg til samarbeidsprogrammet mellom BI og Fudan, har også BI et EMBA-program

FAKTA ¬ Et EMBA-program er et gradsstudium som gjennomføres på deltid, og er myntet på bedriftsledere som ønsker å etterutdanne seg samtidig som de jobber. ¬ Handelshøyskolen BI var den første utdanningsinstitusjonen i verden som fikk godkjent en internasjonal MBA i Kina. ¬ FT har 5 delrangeringer og BI deltar i 4 av disse, den

femte er for skoler med fulltids MBA-programmer som BI ikke har. ¬ Copenhagen Business School er nærmest BI med sin 62. plass. CBS har gått opp fra en 91. plass i 2014. ¬ Finlands Aalto University ligger på en delt 76. Plass. ¬ Stockholm School of Economics ligger på 78. plass. Opp fra 95. plass i 2014.

bedre karriereutvikling, enn det norske kandidater kan drømme om, sier Gjesdal til Inside. – På grunn av dette blir Fudanprogrammet rangert mye høyere enn norske EMBA-programmer. NHH har foreløpig ingen planer om å etablere EMBA-programmer i utlandet, men ønsker å gjøre de norske programmene mer internasjonale.

— Våre norske EMBA-studenter er godt fornøyd med studieprogrammene, og vi er godt fornøyd med kvaliteten på studentene, sier Gjesdal. — Vi må imidlertid innse at det norske lønnsnivået, på omlag 1 000 000 kroner i gjennomsnitt, ikke er høyt nok til å konkurrere med programmene som rangeres av Financial Times.

KILDE: FINANCIAL TIMES

hoa.nguyen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

NSO-lederen: «Regjeringen mangler tydelige ambisjoner» NSO-leder Therese Eia Lerøen mener regjeringen ikke er oﬀensive nok i det ferske statsbudsjettet. Sigrid Mæhle Grimsrud i Velferdstinget er enig.

SINDRE GROVEN OSLO Selv om lederen i Norsk Studentorganisasjon er fornøyd med forslaget om 2200 nye studentboliger, er hun klar på at hun ønsker en tydeligere satsing fra regjeringen når det gjelder studentstøtten. — Vi synes regjeringen mangler tydelige ambisjoner. Studi-

estøtten ligger på et lavt nivå i dag. Dette forslaget sørger ikke for at studentene får dårligere råd, men det burde egentlig være en selvfølge, sier leder i Norsk Studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen til Inside.

Drøye 300 kroner NSO med Eia Lerøen i spissen ønsker nemlig at studiestøtten skal tilsvare 1,5 ganger beløpet i folketrygden (G) og være fordelt over 11 måneder. Dersom dagens forslag blir vedtatt vil studiestøtten økes fra 1,12 til 1,15 G. For deg som student betyr forslaget at du vil motta ytterligere 316 kroner i måneden. Dette tilsvarer en økning på 3,1 prosent. — Rundt 300 kroner mer i måneden er ikke oﬀensivt nok. Regjeringen må svare på hvor vi skal, og hvordan vi skal komme oss dit. Vi er jo begge enige om at studiestøtten er for lav, sier NSO-lederen.

Stortinget har i tillegg tidligere vedtatt at studiestøtten skal økes i lengde og omfang i løpet av perioden — Vi forventer at de følger opp vedtaket fra Stortinget, det har vi utfordret dem på, sier hun. Også Velferdstinget i Oslo og Akershus etterlyser en større økning i studiestøtten. Sigrid Mæhle Grimsrud, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, synes det er godt å se at regjeringen øker studiestøtten, men mener de mangler en langsiktig plan. — Selv om de vil øke studiestøtten nå, er det ikke noen garanti for at de øker den ytterligere. Hvis vi fortsetter på dette nivået vil det ta 15 år før vi når målet på 1,5G. Det er for sent, sier Sigrid Mæhle Grimsrud, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Et presset boligmarked og et begrenset antall studentboliger gjør at Grimsrud fremhever

STATSBUDSJETTET

Therese Eia Lerøen synes regjeringen bør være mer ambisiøse i sin satsing på studentene. Foto: Mriam Øyna viktigheten av økt studiestøtte. — Det er ekstremt viktig for oss at den blir økt. Det er allerede hardt økonomisk å være student. Vi vil jobbe videre for at regjeringen skal se Oslo som et pressområde, sier hun.

¬ For andre år på rad foreslår regjeringen å øke studiestøtten. ¬ Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2016 er å øke bevillingene til studiefinansiering med 3,1 prosent. ¬ Studiefinansieringen for den enkelte student vil i så fall øke med 3160 kroner årlig. Hver student vil i snitt få 316 kroner mer i måneden. ¬ Sett opp i mot grunnbeløpet i folketrygden (G) for 2015 tilsvarer dette et økning fra 1,12 til 1,15 G. ¬ Regjeringen foreslår å bevilge midler til bygging av 2200 studentboliger. ¬ Blir statsbudsjettet vedtatt vil det bli bevilget midler til bygging av 5700 nye studentboliger i Solberg-regjeringen. KILDE: NSO

sindre.groven@inside24.no

• International opportunities • HQ in Sandefjord • 9700 employees worldwide and a variety of working areas • Production facilities on all continents Want to add colour to your CV? www.jotun.com/career

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

ANNONSE

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER

MED INSIDE24.NO

følg oss også gjerne på sosiale medier

Skjer det noe? Tips oss på post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Radio Nova «stakk av med» 75.000 Universitas-kroner Daglig leder Eirik Thorsen (til venstre) og ansvarlig redaktør Bjørnar Haugerud i Radio Nova er godt fornøyd med 75.000 kroner ekstra. Foto: Daniel Gauslaa

Velferdstinget vedtok å gi Radio Nova 75.000 kroner mer enn den opprinnelige innstillingen. Universitas’ støtte ble kuttet med tilsvarende.

Universtas’ inntekter fra Velferdstinget. – Målet er å skjerme selve produktet, og ikke kutte i innhold og sidetall. Universitas er allerede på et minimumsnivå. Det blir nok noen tøﬀe valg framover, sier Hammerstrøm. Nå får altså Radio Nova tildelt 75.000 kroner ekstra, penger som arbeidsutvalget opprinnelig innstilte på skulle gå til Universitas.

SINDRE GROVEN OSLO

irsdag ble det bestemt at studentavisen Universitas får 75.000 kroner mindre i støtte enn det som ble innstilt på forhånd. Dette skjedde på Velferdstinget i Oslo og Akershus` (VTOA) tildelingsmøte som ble avholdt på Handelshøyskolen BI i Oslo. På den andre siden får studentradioen Radio Nova 75.000 kroner mer. Det betyr at de to studentmediene får henholdsvis 3.225.000 og 1.575.000 kroner i støtte for 2016 fra Velferdstinget i Oslo og Akershus. Til sammen blir dette 4,8 millioner kroner.

Positive virkninger I Radio Nova er ansvarlig redaktør Bjørnar Haugerud godt fornøyd med tildelingen. Han påpeker at det vil ha positive virkninger for driften av studentradioen. – Endelig kan vi drifte radioen slik vi ønsker. Lønnsveksten vår har stått stille, og vi får derfor veldig godt nytte av de ekstra

Innstiller etter behov

DETTE FIKK DE ¬ Radio Nova: 1.575.000 ¬ Universitas: 3.225.000 ¬ DNS: 950.000 ¬ Oslostudentenes Idrettsklubb: 800.000 ¬ Kulturstyret: 2.200.000 pluss 500.000 til studentmedier ¬ VTOA: 2.650.000 ¬ NSO: 3.589.000 ¬ SBIO: 735.000 75.000 kronene. Vi har i likhet med Universitas fire og et halvt betalte årsverk, sier han. Studentradioens inntekter er i all hovedsak basert på til-

delte midler fra Velferdstinget, men søknadsbeløpet er lavere i år enn de to foregående årene. Ifølge Haugerød kommer det av god økonomisk drift. – Vi har hatt en sunn og stabil økonomi. Dette vil gjøre at flere av planene våre for 2016 kan gjennomføres, forteller han. Universitas er på den andre siden i det de selv omtaler som en prekær økonomisk situasjon. Dette skriver de i sin søknad om midler fra Velferdstinget. – Vi måtte søke om mer penger enn det jeg ønsket, sier styreleder Johan Lie Hammerstrøm til studentavisen INSIDE.

Han påpeker at han er glad for pengene de får tildelt fra Velferdstinget, men at studentavisen står overfor flere utfordringer. – Vi trengte alle pengene vi søkte om, derfor skulle vi selvfølgelig helst sett at vi fikk hele summen vi ble innstilt på av arbeidsutvalget. Uansett så må vi kutte kostnadene. Situasjonen er alvorlig og det blir en omfattende prosess, sier han. Årsaken til studentavisens økonomiske situasjon er et sviktende annonsemarked, i likhet med resten av medienorge. Ifølge styrelederen kommer nå tre #erdedeler av

Sigrid Mæhle Grimsrud leder i arbeidsutvalget i Velferdstinget i Oslo og Akershus er ikke overrasket over det som ble vedtatt i Velferdstinget. – I Velferdstinget var det en debatt rundt studentmediene. Vi i arbeidsutvalget har innstilt med hensyn til grad av behov hos mediene, forteller hun. At Radio Nova får mer enn innstilt, og Universitas tilsvarende mindre, er et vedtak Grimsrud og arbeidsutvalget kan stille seg bak. – Selv om Universitas trengte midlene, så mente Velferdstinget at Radio Nova ikke skal straffes på grunn av det. Den vurderingen måtte tas, og det kan vi i arbeidsutvalget stille oss bak. Det er heller ikke uforventet at velferdstinget så det som utvei, sier hun. sindre.groven@inside24.no

30 000

SØK STIPEND!

Finansforbundet gir 30 000 kroner i støtte til én bacheloreller masteroppgave. Søknadsfrist 1. desember 2015. Les mer på finansforbundet.no/stipend

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Fakkelmann Jens August Dalsegg og kollegene i Ungdoms-OL skal tenne den olympiske gnisten sammen med lokal ungdom når OL-ilden kommer til Oslo. Foto: Lillehammer 2016

OL-ilden kommer til Oslo Fakkelturneen før Ungdoms-OL på Lillehammer kommer til hovedstaden i februar. En ung ildsjel fra fylket får æren av å tenne den olympiske ild når Oslo er vertskap for flammen.

REDAKSJONEN OSLO

ngdoms-OL arrangeres på Lillehammer, Hamar, Øyer, Gjøvik og i Oslo fra 12. Til 21.februar i 2016. Der deltar 1100 utøvere fra 70 nasjoner. Det er 3000 som jobber som frivillige under arrangementet. Ilden til Ungdoms-OL blir tent i Hellas 1. desember, i en tradisjonell seremoni utført av

den greske olympiske komité. Før den ender opp på åpningsseremonien i Lysgårdsbakkene på Lillehammer 12. februar, skal den reise gjennom alle landets fylker. 6. februar kommer flammen til Oslo der én ungdom får æren av å tenne OL-ilden. For å løfte frem ungdommelig idrettsglede og engasjement i hele landet, blir det i januar og februar arrangert en Fakkelturné med markeringer i hvert fylke.

— Det er gøy at ungdom i Oslo er en del av lekene, sier Norvald Moe, leder i Oslo Idrettskrets.

Hedrer ungdommen Ungdoms-OL skal hedre én ung ildsjel i hver fakkelby. Personen skal være en ungdom under 26 år som skaper idrettsglede blant barn og unge i distriktet. Nominasjonskampanjen for Årets Ildsjel pågår i oktober og du kan nominere din kandidat på ildsjel2016.no. 19 kandidater, en fra hvert fylke, skal etterhvert kjempe om å vinne prisen som blir delt ut på NRKs direktesending fra Idrettsgallaen 9. januar 2016. I tillegg får alle ildsjelene en sentral rolle i åpningsseremonien til Ungdoms-OL. – Vi er stolte av alle de flotte ungdommene som gjør en frivillig innsats for norsk idrett. Vi trenger ungdom, både som utøvere, trenere, ledere og or-

ganisasjonsbyggere. Å bli verdsatt er en viktig motivasjon for å fortsette å bidra og derfor er det flott at årets ildsjel er en ung person, sier idrettspresident Tom Tvedt.

Mer enn bare ti dager En fakkelstafett er et mer eller mindre fast innslag når det arrangeres OL. Ungdoms-OL erstatter den tradisjonelle stafetten med en turné for å sette fokus på ungdommen. – Gjennom Fakkelturneen ønsker vi å hedre ungdom som bidrar til å legge forholdene tilrette for andre. Ungdoms-OL handler om flere enn bare de 1100 utøverne som deltar imesterskapet og mer enn bare de ti dagene lekene varer, sier fakkelmann Jens August Ildens endestasjon blir på Lillehammer, der OL-ilden skal tennes på dagen nøyaktig 22 år

VISSTE DU AT? ¬ Lillehammer 2016 er de 2. vinterolympiske ungdomsleker. ¬ Det første Ungdoms-OL ble arrangert i Singapore i 2010. ¬ Det finnes sommer- og vinterutgaver av lekene. Sommerutgaven av Ungdoms-OL arrangeres samme år som vanlig vinter-OL og vice versa. ¬ Utøverne skal delta i et omfattende læringsprogram, kalt Learn & Share, under lekene. Her skal de blant annet lære om sunn mat, antidoping og fair play. ¬ 3000 frivillige gjør det mulig å arrangere Lillehammer 2016.

etter åpningen av lekene i 1994. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

NYHETER

Regjeringen vil gi tilskudd til 2200 nye studentboliger Regjeringen foreslår 2200 nye studentboliger for 2016, øker BSU-grensen til 300.000 og 175 millioner ekstra til fusjonering. Vi gir deg oversikten over regjeringens forslag.

DIDRIK SKODJE KØBENHAVN

inansminister Siv Jensen kunne i dag avsløre at regjeringen foreslår bygging av 2200 nye studentboliger for 2016. Det utgjør en økning på 5700 studentboliger i Solberg-regjeringens periode, dersom vedtaket vedtas. Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med forslaget, men savner et satsning også på studiestøtten. Regjeringen foreslår å styrke basisstøtten med 3,1 prosent for undervisningsåret 2016-2017. Det blir altså ingen 11 mnd. studiestøtte. — Det er synd at en økning i studiestøtten nedprioriteres nok en gang, sier leder av Studentparlamentet ved UiB, Johanne Vaagland i en pressemelding. Også i Oslo er lar jubelen vente på seg. Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) berømmer regjeringen for å videreføre økningen i studentboligbygging og i studiestøtten. Men det store løftet for studentøkonomien lar vente på seg, påpeker de i en pressemelding.

— Det er positivt at regjeringens satsing på studentboliger fortsetter, men vi er ennå ikke i mål, sier Sigrid Mæhle Grimsrud, leder av Velferdtinget i Oslo og Akershus. — Satsingen på studiestøtten er heller ikke bra nok, fortsetter hun. – Med en årlig økning på 3% vil det ta 15 år før vi når målet. Det er ikke holdbart, sier Grimsrud.

Dette er noen av punktene regjeringen foreslår i statsbudsjettet: ¬ Regjeringen foreslår å øke bevillingene til studiefinansieringen med 3,1 prosent. Det innebærer at studiefinansieringen for den enkelte student øker med kroner 3160 årlig sammenlignet med studieåret 2015/2016. Sett opp i mot grunnbeløpet i folketrygden (G) for 2015 tilsvarer dette et økning fra 1,12 til 1,15 G. Totalt vil du få 316 kroner mer i måneden. ¬ Regjeringen vil gi 175 millioner ekstra til sammenslåingen av universiteter og høyskoler. Regjeringen foreslår 175 millioner kroner til strukturarbeid. Det er 100 millioner kroner mer enn i 2015. ¬ BSU-grensen økes til 300.000 kroner. ¬ Regjeringen foreslår å øke satsingen på EUs forsknings og innovasjonsprogram Horisont 2020 med 135 millioner kroner. Pengene skal gå til å styrke etablerte virkemidler og andre målretta tiltak. ¬ Regjeringen foreslår å øke egendanelen til studenter ved hjemreise med 500 kroner. ¬ Det foreslås 6,3 millioner kroner til 55 nye studieplasser innen psykologi og medisin.

BEDRIFTER KULTURER MULIGHETER BLI TRAINEE HOS OSS OG FÅ EN UNIK STJERNESTART PÅ KARRIEREN! Gjennom Trainee Innlandet kan du få jobbe i opp til tre forskjellige traineebedrifter i løpet av to år. Du vil få en variert og nettverksbyggende arbeidserfaring, inkludert et spesialutviklet kompetanseprogram. Programmet vil gjøre deg dyktigere i tverrfaglig samarbeid, innovasjon og kommunikasjon. Meget gode muligheter for ansettelse i en av traineebedriftene etter endt program.

didrik.skodje@inside24.no

Søk allerede nå.

Her studentboliger bygget i gamle siloer. Foto: Patrick Poculan, Flickr

www.traineeinnlandet.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

MENINGER

meninger Nå er det jammen på tide, når skal vi få «tak over hodet» garanti til Oslo, skriver Ine Sophie Atterås i Velferdstinget for Oslo og Akershus

Tak over hodet er ingen menneskerett? bolig INE SOPHIE ATTERÅS BI-student og AU i Velferdstinget i Oslo og Akershus

tudenthovedstaden Oslo huser uten tvil flest studenter i hele landet, og studentboligdekningen er ikke på langt nær god nok til å tilby rimelige boliger til alle. På det overpriset privatboligmarkedet kan letingen etter et rimelig krypinn ta lang tid, når skal Oslo omsider tilby «tak over hodet»garanti? Ansvaret rundt å få studentene huset i studiebyen innen studiestart faller mellom flere stoler, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden og Kommunen. Det begynner å bli på høy tid å slutte med ansvarsfraskrivning og begynne å kikke etter mulige tiltak for å trygge nye studenters kommende hverdag. Det er ikke alle som har fått innvilget studentbolig eller hatt mulighet til å skaﬀe seg bolig på det private markedet innen studiestart. For disse studentene må vi tilby en løsning for å unngå at de velger bort studieplassen sin. Norsk Studentorganisasjon har sluppet studentboligundersøkelsen for 2015, som belyser hvor mange studentboliger (hybelenheter) som mangler på landsbasis både i antall og prosent. Dersom man ser nærmere på tallene for Oslo er dekningsgraden ganske lav. NSOs krav om dekningsgrad for studentboliger ligger på 20 prosent, mens i

Oslo ligger den på 13,42 prosent. Selv om vi har hatt en markant økning i studentboligtildelingen de siste årene mangler det fortsatt en trygghet om at studenter kommer seg i hus når de ankommer studiebyen sin. I disse dager med snakk om normert tid, psykisk helse og turbostipend burde vi snart kunne være enige om at det er viktig å trygge studenter slik at de får benyttet seg av studieplassen sin. Den gjentagende debatten som stikker innpå at det finnes hundre og faktisk tusenvis av ledige boliger på det private markedet blir litt gammel når de ikke er i en prisklasse studentene kan forholde seg til. Til tross for at Utleiemegleren påpeker at det finnes godt med ledige boliger, er ikke det et tilstrekkelig argument dersom de ikke er innenfor en rimelig prisklasse. Dersom boligkostnaden skal spise opp 100 prosent av studiestøtten legger vi til grunn at studentene må jobbe vanvittig mange timer per uke for å ha råd til livet. Selv om vi forhåpentligvis finner permanente løsninger på boligspørsmålet for de fleste på sikt kan vi ikke glemme å tenke på akuttbehov ved mangel av bolig til studiestart. Hva skal veien tyngst her, fullførelse ved normert tid eller tilbakeholdelse av midler til å forbedre studenthverdagen? Dersom ikke Kunnskapsdepartementet vil betale for å opprette et slikt akuttiltak i de største og mest pressede studiebyene er det ikke greit at alle andre instanser også skriver fra seg ansvar. Når nye grupper mennesker flytter til en ny kom-

mune, er de borgere i den nye kommunen på lik linje som alle andre som bor på samme sted. Til tross for at det er KD som har ansvar for høyere utdanning og studentboligbygging må kommunen også ta ansvar for sine innbyggere. Der kommunen har sett behovet for å trygge hverdagen til andre sosioøkonomiske grupper med lav inntekt, finnes det ikke et liknende tilbud for studenter i kommunen. Det har blitt alt for lett å bare kaste ansvar frem og tilbake når det ikke finnes en skriftlig retningslinje for hvem som skal ta ansvaret. Hvis vi hadde fått alle til å ta ansvar, og økonomisk støtte kom fra Kunnskapsdepartementet, eller areal ble lagt til disposisjon fra kommunen kunne Studentsamskipnaden lagt til rette for et godt tilbud for studenter uten bolig. Det er vel ingen av oss som ønsker å se sin sønn eller datter stå uten bolig eller si fra seg sin studieplass? For det er de det gjelder. De unge og sårbare, i en helt ny fase i livet uten trygg grunn å stå på. Det er ikke så lett å lære å stå på egne ben mens du samtidig prøver å finne et sted å sove om natten. I studentboligundersøkelsen følger et skissert budsjett med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett som viser hvor mye en gjennomsnittlig students forbruk vil se ut en måned uten å leve overdådig, og hvordan dette samsvarer med studiestøtten. Hvis vi tar utgangspunkt i Norsk Studentorganisasjons budsjett for studenters hverdag går de med dagens studiestøtte 3832 kr i minus hver måned, dersom husleien ligger på 5803

BI-student og AU-medlem i Velferdstinget Ine Sophie Atterås

kr per måned. Det finnes en fattigdomsgrense i dette landet, og det er det en god grunn til. Hvor lenge skal vi tillate at studenter som har en såpass presset hverdag skal måtte leve under fattigdomsgrensa med mindre de ved siden av studiene jobber seg ihjel? Undervisningsinstitusjonen legger frem timesoversikt

på hvor mange timer per uke de estimerer at en student skal jobbe ved siden av skolen, og i tillegg til dette synes jeg ikke det er rimelig at vi kan forvente at studenter skal jobbe mer enn tilsvarende 100 prosent stilling på permanent basis. Vi ønsker friske unge, utdannede menneskers ut på arbeidsmarkedet etter endt studium, ikke trøtte og utslitte mennesker som har bukket under for presset. Det er lett å se ut ifra NSOs budsjett at det er uten tvil boligkostnader som sluker den største summen i budsjettet.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

MENINGER

13,42 Nå er det jammen på tide, når skal vi få «tak over hodet» garanti til Oslo, skriver artikkelforfatteren. Her fra de nye planlagte studentboligene i Bjørvika.

prosent ligger dekningsgraden på studentboliger i Oslo. NSO krever 20 prosent

Kontorer blir ikke overflødige, men må endres slik at de bedre kan støtte opp under arbeid og ledelse i en digital tidsalder

Kontorer i en digital tid arbeidsliv DONATELLA DE PAOLI Førsteamanuensis, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

Det er her det er størst spillerom for å hjelpe på hverdagen og bistå økonomisk. Ved å lette på boligkostnaden gir vi større økonomisk spillerom og økt kjøpekraft. Ved å opprettholde tilbud om «tak over hodet» i de største byene, vil man også lettere kunne holde statistikk og oversikt over nøyaktig hvor presset markedet er. Hvor presset situasjonen er, og hvor mange fortvilede som sitter fast i den evig lange køen om bolig. Men kanskje er det nettopp derfor det ikke skjer noe? Der-

som vi skal ta fullt innover oss situasjonen er i boligkø, hvordan det føles å ikke ha et sted og bo, og vite hvor vanskelig det er å ikke ha sikre røtter i byen man studerer i, da blir vi nødt til å finne midlene. Jeg har fortsatt et håp om at dersom situasjonen var fullt utredet, og de som tar avgjørelsene hadde #es på de stakkars som venter, så vil0le det være vanskeligere å prioritere det bort. Nå er det jammen på tide, når skal vi få «tak over hodet» garanti til Oslo. debatt@inside24.no

oderne kommunikasjonsteknologi gjør det mulig for oss å jobbe hvor som helst og når som helst. Vi kommuniserer stadig oftere via mail, mobil, sosiale media, Skype eller andre digitale medier, enten vi er på kontoret eller ikke. Mange medarbeidere og ledere arbeider og konsentrerer seg bedre hjemme, på flyet, på landstedet og i cafèer, enn på kontoret. Økt bruk av digital teknologi er altså i ferd med å endre måten vi arbeider på. Det stiller også nye krav til ledelse når medarbeidere samarbeider om å løse oppgaver på tvers både sted og tid. Vår infrastruktur, våre kontorer og kontormiljøer fremstår som symboler fra fortiden. De er i liten grad tilpasset for å støtte opp om arbeid som skjer virtuelt. Trenger vi fortsatt kontorer? Hvordan kan kontoret utformes slik at det støtter opp om virtuelt arbeid? Kan kontoret bli den fysiske møteplassen som gjør det lettere å lede virtuelle team?

Virtuelt arbeid De aller fleste arbeider i større eller mindre grad virtuelt, enten ved å kommunisere og samarbeide elektronisk og på nettet, via PC’en, mobil, nettbrett, videokonferanseutstyr eller digitale samhandlingsverktøy. De fleste arbeidsplasser og kontorer lever i en tilværelse de kommuniserer og samarbeider både digitalt og ansikt-til-ansikt,

enten på kontoret eller andre møteplasser. Virtuelt arbeid bringer med seg mange fordeler som økt fleksibilitet, dynamikk i beslutninger, tilgang på den beste kompetanse internasjonalt, samt betydelige innsparinger på både reiseutgifter og kontorleie. Baksiden er at virtuelt arbeid også bringer med seg nye samarbeids- og ledelsesutfordringer. Virtuelt arbeid kan blant annet skape dårligere kommunikasjon, større og mer sammensatte konflikter, redusert

BI-professor Donatella de Paoli skriver om kontorer i en digital tid

motivasjon og manglende samhørighet blant medarbeidere. Det er tre hovedmåter å overkomme samarbeids- og ledelsesutfordringene i det virtuelle rom: ¬ Utvikling av ledelsesstil og rolle ¬ Bedre kommunikasjonsteknologi og programvare ¬ Større grad av ansikt-til-ansikt interaksjon (på kontoret, i kantinen etc.) Det ropes oftest på ledelse og paradoksalt nok enda mer teknologi når vi skal finne frem til løsninger på samarbeidsproblemer og ledelsesutfordringer i virtuelle team og organisasjoner. Det er så langt viet langt mindre oppmerksomhet til hvordan vi kan utvikle kontoret og andre fysiske møteplasser som støtter opp om virtuelt arbeid.

Kontoret i en digital tid Jeg har (sammen med Anne Live Vaaggaasar og Ralf Müller)

gjort en studie av prosjektledere i digitale kunnskapsmiljøer. Her fant vi at det åpne teambaserte kontorfellesskapet med rikelig plass til interaksjon og kaﬀebar med whiteboard tavler og andre verktøy fungerte svært bra. Kontoret er altså på ingen måte overflødiggjort av moderne kommunikasjonsteknologi, det må bare finne en annen form. Åpne, teambaserte kontorer viser seg å fungere bra som møteplass i en digital arbeidshverdag med muligheter for å jobbe hjemme, på hytta eller på reise. Kontoret kan bli den fysiske møteplassen som får det virtuelle arbeidet til å fungere bedre. Viktige egenskaper til kontoret i en digital tid er; ¬ Åpenhet ¬ Fleksibilitet ¬ Uformelt ¬ Sosialt samlende ¬ Kreativt stimulerende Kontorer som inviterer til samhandling, sosialisering, interaksjon og kunnskapsdeling kan overkomme de digitale utfordringene nevnt ovenfor. De må utformes for å tiltrekke medarbeiderne og andre til seg. De skaper mening og identitet ved arkitektur og design. På den måten ‘leder’ stedet og kontorutformingen, fordi det samler, inspirerer og får ting til å skje. Snart går vi til kontoret mest for å kommunisere og sosialisere, fordi vi produserer best andre steder, på reise, hos kunden eller simpelthen hjemme. Referanse: Artikkelen er publisert I BI Leadership Magazine 20152016, et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

DEBATT

Hva er din mening? Send oss ditt debattinnlegg til debatt@inside24.no eller delta i debatten på inside24.no

Artikkelforfatteren Therese Tørlen reagerte med sjokk da en kanditat under generalforslamlingen ﬁkk spørsmål om sin rolle som alenemor. Foto: Hoa Nguyen

Til tross for nytenkende valg under generalforsamlingen til SBIO er det fortsatt noe som skurrer.

Ledelse, ikke en stor hvit mann sbio THERESE TØRLEN Tidligere styremedlem i SBIO

tter å ha vært aktiv i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) de siste to årene fulgte jeg spent med på generalforsamlingen foregående torsdag. Med et hjerte for likestilling, reagerte jeg derfor med sjokk og skuﬀelse da spørsmål til en kandidat dukket opp på livefeeden til Inside. Den lød som følger; «Du er en alenemor. Rollen som utvalgsansvarlig krever at du er hele tiden er tilgjengelig til de forskjellige utvalgene. Hvordan skal du få det til?»

Kvinne diskusjonen Lederen din om noen år vil mest sannsynlig være en forelder. Vil

du stille spørsmål til personen om han/hun vil klare jobben? Hvorfor må en poengtere at kandidaten er alenemor? Dette har generalforsamlingen ikke noe med å gjøre. Kvinner i topposisjoner i norsk næringsliv er høyt diskutert om dagen. Norge er på bunn på partnernivå i de private advokatfirmaene, det er et faktum at Norge skårer lavt på rangeringer om kvinner i ledelse og diskusjonen har rast i media rundt den nye konsernledelsen i Telenor. Det er derfor skummelt at studenter i 2015 kan se det som en utfordring å ha barn og at dette noe i det hele tatt er å stille spørsmål om!

Stor hvit mann Ledelse defineres ikke som en stor hvit mann. Spørsmål og formuleringer som overnevnte kan

vise en persepsjon blant dagens studenter at ledelse ikke er kombinerbart med familie. Dette må tas på alvor og reageres på. Asta Samuelsen poengterte dette på en perfekt måte på Twitter under årets generalforsamling. «Wow. En kandidat til @sbio_no-ledelsen fikk nettopp spørsmålet «hvordan kombinere mammarolle og verv?» Really? #sbiogf». Det er på tide å gi lyd fra seg. Kandidater til studentverv skal ikke stå foran en forsamling og forsvare sin personlige status.

Status quo Mye handler om å forstå og erkjenne hvordan stereotypier og fordommer legger lapper og retninger for vår tro og handlinger. Det er også dette som er med på å opprettholde status quo i dagens samfunn. Først når vi klarer å erkjenne at dette hinder

likestilling, er vi på riktig vei. Det er med bakgrunn i dette at generalforsamlingen må ta seg selv i nakken. Styret og kontroll komiteen skal heller ikke tillate at studenter får spørsmål som bygger under stereotypier. Overnevnte spørsmål er ei heller noe som kandidater skal bli spurt under jobbintervju. Generalforsamlingen bør holde seg for god for slikt.

Oppfordring til styret

i SBIO til å ta et standpunkt og sette ned foten. Dere må bryte inn når slike spørsmål eller om lignende utsagn dukker opp i og utenfor generalforsamlingen. Sut I Wong Humborstad sier det så enkelt i sine 5 råd til ledere «Vis at du bryr deg. Husk at du leder mennesker». Ledelse handler mest av alt i å være rollemodeller. Si i fra når noe ikke er akseptabelt. Slike spørsmål hører ikke hjemme i noen fora. SBIO skal være en sikker arena for alle.

Til slutt oppfordrer og utfordrer jeg styret og kontroll komiteen

debatt@inside24.no

delta i debatten...

Nå ut til ﬂere tusen BI-studenter, studenter generelt, næringslivet og akademikere. Som landsdekkende studentavis og med et opplag på 10.000 eksemplarer vil du kunne nå ut en bred lesermasse. Innsendelse av innlegg: debatt@inside24.no Hovedinnlegg og kronikk: maks 1000 ord Innlegg: maks 600 ord Svarreplikk: maks 200 ord

Ny festapp inntar Norge:

ÂŤVorsmatcherenÂť

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

reportasje

«Storebror Alaska» klar for debut Som musiker ser vi vanligvis Thomas Aslaksen (31) bak trommesettet, men 16. oktober gikk han solo og slapp sin første singel under artistnavnet Suprastate.

TEKST HEDDA GILBERG FOTO INGUNN STRAALBERG

idligere BI-student Thomas Aslaksen spiller trommer i popbandet Pow Pow, som i #or hadde stor suksess med radiohiten «Alpha Waves». I tillegg spiller han i bandet til lillebroren, Jonas Alaska, og er butikksjef for butikken til klesmerket JohnnyLove. Aslaksen forteller om det kreative behovet som ligger i han og som han er nødt til å få uttrykt. – Det er hjernen min som jobber på høygir. Det er alt jeg ikke får gjort når jeg spiller trommer, sier han når han skal forklare soloprosjektet Suprastate. Singelen som slippes i morgen heter «I Didn’t Know» og har ligget lenge på lur i hodet til 31-åringen fra Åmli. Låten lagde han nemlig for ti år siden da han arvet den gamle PC’en til faren sin. – Det var så vidt det gikk an å kjøre det musikkprogrammet, ler han og forklarer at han omsider fikk laget en melodi og lagt akkor-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

◄ Thomas Aslaksen slipper singel under artistnavnet Suprastate. Foto: Ingunn Straalberg

◄

Linnea Dale og Thomas Aslaksen synger sammen på den nye låten «I Didn’t Know». Foto: Ingunn Straalberg

han en sterk gjeng i ryggen. Som trommeslager spilte Thomas Aslaksen i seks år for den norske låtskriveren Thom Hell, som blant annet har vunnet flere Spellemannspriser, og nå er han med og korer på Suprastate-singelen. Tekst og melodi ble gjort i samarbeid med broren, Jonas Alaska, og resten av bandet Pow Pow har produsert låten. Aslaksens kjæreste og forlovede, Linnea Dale, synger et helt vers. Hun har selv gitt ut to soloalbum og hadde stor suksess som gjestevokalist for Donkeyboy, og nå studerer hun økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI. – Linnea og jeg hadde egentlig lovet hverandre å ikke jobbe sammen, men jeg fikk lurt henne med likevel. Denne gjengen er mennesker jeg stoler på i livet mitt og når de i tillegg er så talentfulle som de er, så er det bare naturlig at jeg vil ha de med. Dessuten har jeg lært av BI at man skal drive med outsourcing om noen kan gjøre det bedre og billigere enn deg selv. Dette er jo familie så jeg får det gratis, sier Aslaksen og ler.

Rød tråd

drekker på den nokså utdaterte datamaskinen. Senere sendte han sangen til broren sin som på det tidspunktet bodde i Liverpool og studerte musikk ved Liverpool Institute for Performing Arts. – Jonas nynnet frem en vokallinje, og så har jeg bare hatt den i hjernen helt siden. Der har den ligget og kokt. Jeg pitchet den inn til Pow Pow og vi har prøvd et par ganger, men det funket aldri helt. Så når vi med siste plata til Pow Pow lagde eget plateselskap, tenkte jeg at «vet du hva, nå gjør jeg det bare selv!». Så nå skjer det og jeg er dødsnervøs, forteller han.

Suprastate Suprastate er et kreativt prosjekt med fokus på én sang av gangen. Aslaksen har en plan om at hver låt som slippes skal være en del av en pakke hvor det også blir lagt vekt på det visuelle i form av en musikkvideo. Han nekter ikke for at det kanskje blir en EP eller album til slutt, men sånn som ting er nå har han ikke noe mål om å lage et album. Aslaksen beskriver «I Didn’t Know» som en voksen elektronisk poplåt av den litt særere typen. Til tross for at det er en sololåt, har

«Musikkbransjen er i vekst, med nye plattformer og nye potensielle inntjeningskanaler» Thomas Aslaksen

Økonomifag og forretningspreget utdannelse kan kanskje fremstå som en slags motpol til det å være artist og drive med kunst, men Thomas Aslaksen ser på annerledes på det. I #or gikk han ut av BI med en A på bacheloren sin ved studiet Retail Management, og samme dag fikk han drømmejobben som butikksjef i butikken til klesmerket JohnnyLove. – Det er en rød tråd i alt jeg gjør. Som butikksjef får jeg jobbe med strategi og logistikk, som var det jeg syntes var mest interessant da jeg studerte på BI. Samtidig minner det om musikken også, for det Johnny gjør handler om estetikk. Det han legger i sømmen på klærne sine, er det jeg legger i trommespillingen min og akkordrekkene mine. Så jeg vil si at det vi gjør er nokså likt og vi snakker det samme språket, sier han.

Ny trend Aslaksen mener at musikkbransjen er preget av en ny trend med en tilstrømning av flere utdannede folk som innehar en større forståelse og kompetanse rundt felt som markedsføring, strategi og økonomi, enn det har vært før. – Det er gull verdt i denne bransjen med kompetente folk. Musikkbransjen er i vekst, med nye plattformer og nye potensielle inntjeningskanaler. Det er det som er så kult med at Pow Pow har laget plateselskap. Vi er unge, utdannede og med erfaring. Vi har et ønske om å bruke den kunnskapen vi har og kjenne litt på de mekanismene som skjer i bransjen, forteller Aslaksen til INSIDE. hedda.gilberg@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

reportasje

Appen som skal holde deg unna mobilen Senere i høst kommer appen som skal effektivisere lesehverdagen på skolen. Appen «Hold» skal gi studenter økonomiske insentiver til å holde seg unna mobiltelefonen, og heller fokusere på skolen.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO ALEXANDER HAMID

e to tidligere BI-studentene, Vinoth Vinaya (23) og Maths Mathisen (24) har samtidig som de tar en master ved Copenhagen Business School skaﬀet seg en Østerriksk partner, tre investorer og støtte fra Innovasjon Norge. Som studenter flest, oppdaget de tre guttene hvor mye vanskeligere mobiltelefonen gjorde det å holde fokus under forelesninger eller på biblioteket. Snapchat, Facebook, Instagram, og Twitter er bare noen av tidstyvene som gjennom sine uendelig mange varslinger tar oppmerksomheten bort fra det som skjer i de fysiske omgivelsene. Guttene tok seg selv i å sjekke mobilen flere ganger enn tavlen, og ville gjøre noe med det. — Vi søkte litt rundt for å se om vi fant noen verktøy som kunne hjelpe oss med dette «problemet», men felles for de applikasjonene vi fant var at de alle straffet studenten gjennom å gjøre telefonen «utilgjengelig», forteller Maths. Guttene snudde litt på tolkningen, og begynte å heller se etter premierende løsninger.

I livet generelt er det jo ofte slik at man belønnes for å være flink, forteller Vinoth, før han legger til: — Vanligvis blir man jo premiert for god innsats, så hvorfor ikke innføre dette prinsippet for de små tingene i hverdagen også? Hvorfor ikke la studentene bli premiert hvis de ikke aktivt bruker telefonen? For å løse denne ideen, uten å måtte stå for innkjøp av premier selv, falt løsningen på annonsering og partnerskap. — Vi fant ut man kunne komme langt med å koble annonsørenes ønske om å bli sett av studenten, opp mot studentens hverdagslige behov. Studentene får, etter å ha bygd opp poeng, tilbud de ikke får noe annet sted, som belønning. På den andre siden kan annonsørene nå ut til en attraktiv målgruppe og vise en form for samfunnsansvar, fortsetter Vinoth.

Produktet tar form Med grunnlag i egne erfaringer, ble det gjort markedsundersøkelser som viste at det var flere enn guttene selv som slet med samme problem. Tallene var klare, og åtte av ti blant de som guttene spurte, erkjente at mobiltelefonen var et forstyrrelseselement i skolehverdagen. — Vi har, i tillegg til egne tall og under-

søkelser, også sett forskning som blant annet viser at man får med seg opptil 62 prosent mer informasjon og at de akademiske prestasjonene kan gå opp, opptil, cirka 30 prosent ved å legge vekk telefonen i skolesammenheng, forteller Maths. Etter å ha fått bekreftet hypotesen om at mobiltelefonen er en signifikant distraksjon i skolehverdagen, bestemte guttene seg for å sette i gang. De stod nå overfor to hovedoppgaver; utvikle selve applikasjonen og skaﬀe samarbeidspartnere. Det hele startet med en enkel prototype, et såkalt minimum viable product, som kunne presenteres til for deres første samarbeidspartnere. — Det var en lang prosess, men gleden var stor når vi fikk bekreftet samarbeidet. Med dette satset vi, og startet utviklingen av en fullverdig versjon for iOS og Android. Vi har lært ekstremt mye om det å utvikle apper og samarbeid på tvers av landegrenser, da vi sitter i København, utvikleren i Polen og designbyrået i Oslo, forteller Vinoth. Etter noen uker med en lukket testperiode på blant annet Handelshøyskolen BI i Oslo, begynner guttene å bli klare for lansering. Testperioden er vært viktig for flere årsaker: Undersøke produktets

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

Maths Mathisen (fra venstre), Florian Winder og Vinoth Vinaya gleder seg til lanseringen av appen som skal hjelpe studenter på lesesalen.

Profil NAVN Maths Mathisen ALDER 24 år STILLING Bachelor fra BI Nydalen, nå på siste året ved Copenhagen Business School (Management of Innovation and Business Development). Arbeid med noen av Norges sterkeste merkevarer gjennom Trainee-programmet til LOS&CO, samt jobbet med utvikling av Storebrands satsning NAVN Florian Winder ALDER 26 år STILLING Bachelor i økonomi fra Østerrike, nå på siste året ved Copenhagen

ringen vil ikke skje før tidligst midten av januar. Vi ønsker med Hold å kunne dekke alle behov en student måtte ha. Da tenker vi på alt av hverdagslige ting som mat og drikke, til mer langsiktige behov som gunstige lånerenter og flyreiser, forteller Maths stolt.

Gründerlivet på deltid

funksjonalitet, og endre det til det bedre basert på brukernes tilbakemeldinger og gi noen mer konkrete tall om bruken til samarbeidspartnere. Visjonen er å kunne dekke alle behov en student har gjennom applikasjonen. — Applikasjonen vil, om alt går etter planen, være tilgjengelig for nedlastning i slutten av November, men selve lanse-

Oppstartsfasen er for mange vanskelig nok som den er, og guttene har gjort det ekstra spennende ved å drive dette som et sideprosjekt ved siden av fulltidsstudier. For guttene var det derfor viktig å kunne strukturere det som lot seg strukturere, og få mest mulig ut av alle døgnets tider. De to tidligere BI-studentene fikk også god drahjelp fra medstudent Florian Winder (27) som gjennom sine erfaringer fra Amazon i Cape Town og Østerrikes handelskommisjon, kunne bringe mye til teamet. — Vi er jo alle tre fulltidsstudenter ved siden av å drive selskapet, så hverdagen er ganske tettpakket. I begynnelsen var det mye mer ad-hoc tilnærming til studie og jobb, men nå har vi klart å strukturere det som kan struktureres, forteller Florian, før Vinoth legger til: — For det er fortsatt slik at det å starte opp noe eget er kaotisk av natur, ikke

nødvendigvis negativt, tvert i mot. Derfor har vi prøvd å få til strukturert kaos, som vi liker å kalle det. Fleksibilitet er Alpha og Omega. Det å ha mange baller i luften bringer mange utfordringer, men samtidig mye nyttig og lærerikt. En får muligheten til å ikke kjede seg, og få mest mulig ut av hver eneste dag. Den største utfordringen ligger i det å overbevise bedriftsledere om hvorfor de bør være med på applikasjonen. De beskriver alle tre hvilken fantastisk følelse det er å se noe bli skapt fra bunnen av, og at man finner stor glede i oppnå alle de små «milestonesene» som settes. Maths forteller kort. — Vi har vel merket at det er en utfordring i seg selv, i det å være student som skal pitche en omfattende ide, og potensielt samarbeid, som dette til ledere (som ofte er eldre enn oss selv). Vi føler vel at vi som studenter må overbevise desto mer enn en «erfaren» gründer, da vi har lite å vise til. Vi har jo troen på ideen, teamet og den applikasjonen vi har utviklet og gleden er ekstremt stor når vi får på plass nye avtaler som bringer oss nærmere visjonen.

Gründernes tips Guttene er klare i talen når de sier at det

Business School (Management of Innovation and Business Development). Hatt internship i blant annet Østerrikes handelskommisjon i Hong Kong og Amazon.com i Cape Town. NAVN Vinoth Vinaya ALDER 23 år STILLING Bachelor fra BI Nydalen, nå på siste året ved Copenhagen Business School (Management of Innovation and Business Development). Vært aktiv i Start BI og BUSK, jobbet med applikasjonen Vipps under årets sommeropphold som intern i DNB.

bare er å kjøre på, og bruke det man lærer på skolen aktivt i søken på å oppfylle drømmen om å jobbe med egne ideer. — Det er lett å si at man som student ikke har tid til noe annet, og at det er bedre å begi seg ut på «gründerreisen» etter studiet – det mener vi er helt feil. Som student er du mest sannsynlig i det stadiet i livet hvor du har minst forpliktelser; finnes det et bedre tidspunkt til å oppfylle gründerdrømmen spør Vinoth retorisk, før Maths legger til: — Du vil vel heller ikke sitte å sutre resten av livet fordi en annen tok ideen din. Etter tre år på siviløkonomlinjen på Handelshøyskolen BI i Oslo, sitter guttene igjen med følelsen av at studiene i stor grad har formet deres måte å tenke på, og at mye av den tilegnede kunnskapen er blitt brukt underbevisst. Videre roser de studiets varierte fagsammensetning. — Med tanke på at studiet er innom mange forskjellige fagområder, har vi fått mye variert kunnskap, noe som er spesielt nyttig i startups og små bedrifter, hvor man som regel ikke har råd til spesialister. Her vil man helst ha folk som kan litt av alt og dermed klarer å håndtere mange forskjellige arbeidsoppgaver, svarer Vinoth. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

Dansk app vil endre festvanene dine En kjedelig kveld på byen resulterte i en sosial app. Nå finnes en ny mulighet til å kontakte andre mennesker.

Markedssjef Frederik Bjerager Christiansen er én av seks dansker bak applikasjonen Heaps. Foto: Heaps

TEKST VETLE NIELSEN

osiale tjenester på mobil har tatt verden med storm, og konkurransen om brukerne er sterkere enn noen gang. Dating-apper som Tinder og Happn har hjulpet mange med å bli kjent med nye mennesker, og stadig nye applikasjoner kommer til med nye funksjoner. I disse dager er det en ny app som prøver å slå gjennom i Norge, og denne søker seg inn på et litt annet marked enn konkurrentene.

Søker vennegjenger Heaps ble laget av seks danske

studenter, og appen har rundt 85 000 brukere i Danmark. Appen skiller seg ut ved at hele vennegjenger registrerer seg som gruppe, og oppgir hvilken dag og aktivitet man ønsker å gjøre på det aktuelle tidspunkt. Appen gir så muligheter til å finne andre vennegjenger som ønsker det samme. Oppstår det en match, vil appen gi mulighet til å chatte med den andre gruppen. — Det er en avslappet og morsom måte man kan møte nye mennesker med samme interesser, som skaper en enorm trygghet. Det er en sosial plattform, samtidig som det er «non-awkward», sier Frederik Bjerager Christiansen, markedssjef i Heaps.

Christiansen og kompisgjengen hans kjedet seg en tirsdagskveld i København i #or, noe som resulterte i at appen ble til. De ønsket å utvikle noe for vennegjenger, og ikke konkurrere på samme marked som lignende dating-apper. — Vi ønsket ikke å lage en app som bygger på romantikk, men ville lage noe som gjorde det mulig å finne nye folk man kan feste med. Jeg tror folk har begynt å gå litt lei av disse dating-appene, og at flere heller ønsker å ha det gøy med venner, forteller markedssjefen.

«Hjelper studiemessig» Det er ikke alle slike tjenester som overlever spesielt lenge

på grunn av den sterke konkurransen. Posisjoneringen har dermed mye å si for om appene slår gjennom blant brukerne. — Dette er en app hvor tilbyderne bak har valgt å posisjonere produktet med en litt annen innfallsvinkel. Det tror jeg kan være lurt. Apper som dette kan gi fordeler for studenter, både på privat basis og rent studiemessig, sier Cecilie Staude, høyskolelektor på BI og ekspert på sosiale medier. Hun tror mange nye studenter kan dra nytte av slike tjenester, da det er mange som sliter med å komme i kontakt med andre på skolen. Det at terskelen er blitt lavere for å bli kjent

Høyskolelektor Cecilie Staude tror mange studenter kan dra nytte av å bruke sosiale apper til å kontakte andre. Foto: Privat

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

med andre, har også Staude tatt nytte av i egen undervisning. — Jeg bruker lukkede Facebook-grupper som en læringsmetode, fordi det er lettere å engasjere studenter der enn i forelesningssaler. For mange er sosiale medier en flott ting, nettopp fordi det er lettere å bli kjent med andre. Dette er en konsekvens av at medievanene våre har endret seg, sier hun.

«Klarer meg uten» Selv om det kan være fordeler med slike apper både i og utenfor skolen, er det ikke alle som ønsker å bruke slike tjenester. — Det er mange jeg kjenner som bruker slike apper, men

INNSIDEN

jeg gjør det ikke selv. Jeg klarer meg fint uten, og det er sjeldent at vennene mine faktisk treﬀer de menneskene de blir kjent med via apper, sier Nora Tveten. Verken Tveten eller venninnen Eline Sjølie hadde hørt om Heaps tidligere. De tror likevel at markedet har plass til en app som tilbyr noe litt annet. — Jeg tror at flere kan komme til å bruke denne appen fordi den skiller seg litt ut. Det er sikkert ikke like skummelt å ta kontakt på denne måten når det er hele vennegjenger det er snakk om, sier Sjølie.

vetle.nielsen@inside24.no

Ikke blant brukerne: Verken Nora Tveten eller Eline Sjølie bruker sosiale tjenester for å bli kjent med nye mennesker. Foto: Vetle Nielsen

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

teknologi

Oskar Gårdsrud Paulsrud teknologijournalist oskar.paulsrud@inside24.no

Når en skal kjøpe seg telefon er markedet en regnskog å navigere igjennom. Vi har testet Sony Xperia Z5 Compact.

Liten telefon med mye krutt

ony har legat en pen liten telefon som passer perfekt til en aktiv livsstil, men ser samtidig bra ut i designerveska. Vår testenhet var en hvit telefon, med matt finish. I starten var jeg litt skeptisk. Tidligere har Compact-modellen vært rammet inn i aluminium, men denne gangen har Sony valgt å bruke plast. Hvitfargen på plasten har en nesten perlefarget finish som gjør at selv om det er en plastramme så ser det ikke ut som en billig budsjett-telefon. På fremsiden av telefonen finner vi en 4,6 tommers liten skjerm med en skjermoppløsning på 720p. Ettersom skjermen er så liten så er det ikke noe problematisk liten oppløsning, og vil bare hjelpe deg med å få lengre batteritid. Foran finner vi også et 5 MP selfiekamera. Ser vi videre rundt telefonen finner vi alle knappene på høyre side: en kameraknapp, en volumdumpe, og midt på telefonen finner vi av/på-knappen som dobler som en fingeravtrykkleser. Dette er en litt uvanlig plassering for en fingeravtrykkleser, men er kanskje den mest naturlige plasseringen på noen telefon jeg har testet. Responsen på leseren er også svært god. Som alltid er Sonys telefon vanntett, men denne gangen har produsenten klart å gjøre laderporten vanntett så du slipper å åpne og lukke luker for å lade telefonen, det samme gjelder også med hodetelefonporten. Dette er utrolig praktisk, og gjør at telefonen blir perfekt å ha med på joggetur uansett vær.

Xperia Z5 Compact skuﬀer ikke når det kommer til bildekvalitet. Med en helt ny bildesensor til Z5-serien har Z5 Compact et 23 MP kamera ned fokustid på 0,03 sekunder. Og det er virkelig ikke kun en markedsføringsmetode det Sony sier med fokus. Kameraet er superraskt og leverer vakre bilder i både gode og dårlige lysforhold.

Nydelig kamera

Oskar Gårdsrud Paulsrud skriver om teknologi i INSIDE

Er det noe Sony kan, så er det kamera.

Nesten ren Android Sony var en av de flinkere til å holde telefonen ren for søppel, det er de ikke fult så flinke til nå lengre. De er, derimot, flinke til å holde tematiseringen av telefonen til et minimum, men gir deg samtidig muligheten til å personalisere telefonen ned til den minste detalj. Totalt sett er det ikke noe store ting å klage på. Z5 Compact har stort sett god respons. Det er blitt rapportert at skjermen slutter å respondere til tider. Jeg har selv opplevd dette et par ganger, men Sony har sagt at de er klar over problemet og at det kommer til å bli fikset i en programvareoppdatering.

God studenttelefon Til syvende og sist er Sony Xperia Z5 Compact en perfekt telefon for deg som syntes alt annet på markedet er for stort, men allikevel ha en god telefon. Batteritiden er kanskje det beste du finner, den kan fint vare to dager uten å måtte lade telefonen ved normalt bruk. Prisen på telefonen er heller ikke så høy, 5690 kr for en telefon som konkurrerer godt med Samsungs Galaxy S6 og Apples iPhone 6S er det god valuta for pengene. Og syntes du at 32 GB lagring er litt for lite har du også muligheten for å sette inn et minnekort opp til 200GB i telefonen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

Fakta MOBIL Sony Xperia Z5 Compact TILGJENGELIG Nå VEILEDENDE UTSALGSPRIS 5 690 NOK FARGER Korall, hvit og svart VEKT 138 gram STØRRELSE 127x65x8,9mm INTERN LAGRING 32GB EKSTERN LAGRING MicroSD opp til 200GB BATTERI 2700mAh EKSTRA Fingeravtrykkleser, vanntett IP65/58, Hurtiglading ■■■■■■

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

The Martian går sin seiersgang på Norske kinoer. Vår anmelder har også latt seg begeistre av boken.

¬ Wow. En kandidat til @ sbio_no -ledelsen fikk nettopp spørsmålet «hvordan kombinere mammarolle og verv?» Really?

Robinson Pluto

«J

#sbiogf

@ASTASAMUELSEN

eg har ingen måte å kommunisere med jorden. Hvis oksygenatoren svikter, vil jeg kveles. Hvis vanngjenvinneren svikter, vil han dø av tørst. Hvis Habitatet slår sprekker, vil jeg på en måte eksplodere. Hvis ingen av disse tingene hender, vil jeg til slutt gå tom for mat og sulte i hjel.» En grei oppsummering av situasjonen. Alene og forlatt på Mars må Mark Watney klare seg på de ressurser han er gitt. Strandet på Mars er faktisk også en dekkende beskrivelse da han i teorien befinner seg i internasjonalt farvann, noe han gjør et poeng ut av flere ganger. Ares 3 er NASAs tredje bemannede Marsoppdrag med formål om å samle viten om Mars, og består av seks astronauter med forskjellig realfaglig bakgrunn. På dag 17 av Ares 3 blir basen deres rammet av en kraftig sandstorm som tvinger dem til å abortere oppdraget og evakuere planeten. Under omstendighetene blir Mark Watney truﬀet av en komponent fra en radiomast og forsvinner fra gruppen, som konkluderer med at han må være omkommet, og ser seg nødt til å evakuere uten ham. Mark Watney – som lignet

veldig på Matt Damon i hodet mitt da jeg leste boken – er botanikeren i Ares 3. Han er også den karismatiske og morsomme deltakeren, og bidrar til en kontinuitet i gruppen NASA så nødvendig i utvelgelsesprosessen av oppdraget. Kanskje er det derfor han gjennom måneder alene på en ubeboelig planet klarer å se humoren i visse ting, som for eksempel når han stolt utnevner seg som den beste botanikeren på planeten. Handlingen er, i det store og hele, ikke original. Hovedpersonen er strandet og forlatt i et ugjestmildt miljø. En moderne mann må hente frem sine urinstinkter for å overleve. Et kollektiv må samarbeide for å føre sauen tilbake til flokken. Men; det funker. Pakk historien inn i vitenskap krydret med topp moderne romferdsel så har du en svært underholdende og ikke minst en nødvendig nyversjon. Jeg er lei av øde øyer. Jeg er ikke lei av (superkule) romskip. Ett element jeg liker spesielt godt med boken er at

litteratur The Martian ANDY WEIR DEL REY (20112014) ■■■■■■

helten aldri indikerer at det er skjebnen, mot, eller tro som hjelper ham, men heller et kaldt hode, og en stor evne for problemløsning. Naturfagsnørden i meg skriker hver gang jeg forstår en av Watneys fremgangsmåter, for forklaringer på diverse vitenskapelige prosesser blir i stor grad gitt, og dette blir man som leser fort vant til. Watneys indre konflikter og bokens fokus på hans mentale helse blir dog ikke rørt i særlig stor grad. Dette skuﬀet meg noe, da det var et av aspektene jeg gledet meg til å lese om. Samtidig er det lett å rettferdiggjøre ved å tenke at astronauter er overmennesker som selvfølgelig er godt forberedt for enhver krisesituasjon med livet på spill. The Martian er alt i alt en veldig god bok, noe som har gitt utslag på verdensbasis. Resultatet er den storslåtte filmen med samme navn, som per 19. oktober har et overskudd på rundt 300 millioner kroner. Samtidig har planeten Mars av vitenskapelig grunner fått mye oppmerksomhet den siste tiden – en oppmerksomhet som neppe vil minke med årene som kommer. Anmeldelt av Bastian Barstad

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER

MED INSIDE24.NO følg oss også gjerne på sosiale medier

¬ Føler det er litt for få som setter seg inn i sakspapirene... @ANDREASNAESS

¬ Ingen pizza? Noen må gå. @ASTASAMUELSEN

¬ #sbiogf Sbio er klar for engelsk! Yesyes butbut #sbio @EINARHOVE

¬ Må takke #sbiogf og @ sbio_no for tilliten som studentrepresentant i Valgkomiteen til SBIO. Ser frem til spennende og givende arbeid @FGRONNINGSATER

¬ Veldig god livedekning så langt @INSIDEBI, men denne var i en klasse for seg selv! #sbiogf @sbio_no «Kostnaden: Likviditeten har blitt bedre enn ifjor. Spørsmål var om likviditeten var god til å gå inn for mastercard? Men likviditeten har blitt noe god og ikke veldig bra.» @MARTINPOFF

¬ Hold deg oppdatert på studentnyheter med INSIDE på Twitter.com/INSIDEBI ¬ Du kan også få løpende oppdateringer i vårt nyhetsstudio; inside24.no/studio

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Da Sofus Greni kom inn på det prestisjetunge forfatterstudiet i Bø hoppet han av BI og ut i Telemark sine mørke skoger. Der har han funnet den største klarhet og nytt fokus.

Huﬀda...

uffda, huffda, det er mosselukt i lufta. Det er Sofus, lever enda, sorry hvis du ble skuffa. Jeg er tilbake, det har skjedd en del ting, jeg har fått dobbelthake, men er fortsatt sint, bitter og lei, så la oss starte: En solbleket gulfarge preget veggene til togstasjonen. Hvitmalingen på karmene hadde sprukket opp, og det gamle treverket skinte igjennom. Toget forlot perrongen bak meg, og etterlot meg i en lufting stillhet. Et blått skilt hang på veggen, det startet på B, B som i Borte, B som i Begynnelse, ikke B som i Bedriftsøkonomisk Institutt. Jeg dro bagasjen min rundt hjørne av bygget. Her og der tittet det opp et hus, et gatekjøkken, en dagligvare, men det druknet helt i den voldsomme naturen.

Fokus med Sofus

Knauser, åser, og veldige #ell tegnet horisontlinjen i alle retninger, og her, her fantes det rom. Dette var det perfekte sted. Akkurat langt nok vekk til å bli glemt, akkurat nærme nok til å bli husket, mitt perfekte eksil. Ved å bli tatt opp ved Forfatterstudiet i Bø hadde jeg intet valg: jeg flyttet fra hovedstaten inn til Telemarks dypeste skoger. Overgangen skjedde med blandende følelser. Ekstase, selvfølgelig, for å nå kunne forlate veien som ledet inn i en fremtid med lyse utsikter og stabil inntekt. Til fordel for å kunne snuble rundt, forkledd som en pretensiøs flanør, på den gjengrodde stien som pekte inn i usikkerhet og fattigdom, men som likeledes, lot meg opprettholde drømmen om å engang

utgi tekster som rocket folket, på lik linje som Led Zeppelin ( jaja, jeg vet, men ambisjoner må man ha). På den andre siden, sett bort fra skriving og lesing, hva gjør man i et lite tettsted? Hvordan skulle jeg klare meg uten galleriåpninger, konserter, utesteder og utallige små spisesteder som jeg enda ikke hadde fått prøvd ut? Slike faktorer kan lett være en bekymring når en flytter fra hovedstaten. Til min overraskelse, savnet jeg ikke annet enn den søndagsåpne Jokern på Adamstuen. Det var snarere enn voldsom befrielse å flytte ut av byen. Stedet er rolig, fredfullt og lett å forholde seg til. Studentene fra høyskolen drar på den samme baren, og de samme festene. Det er ikke lenger snakk om å

diskutere i timevis på vorspiel for å velge utested. Det er ikke lenger snakk om å stå en halvtime i kø. Det er ikke lenger snakk om å bli kastet ut fordi en er «for full». Nei, på bygda er det andre regler. Så sett bort fra #øslukta, er det ingenting å utsette på dette livet. Men tiltros for at jeg har slått meg ned i eksil, betyr ikke det at jeg har mistet fokus (peker til den forferdelig narsissistiske tittelen på spalten). Jeg er enda her for å komme med observasjoner, skyte obskøniteter og fornærmelser i alle retninger med innpakning som går hus forbi den vanlige økonomistudent. Så jeg forlater dere her nå med den største klarhet: Sofus hater dere alle. Sofus Greni er spaltist i Inside. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

I dag tar vi turen til Chile, der du finner mat som får gravfølger til å stoppe opp. Nei, jeg tuller ikke.

Chilensk kulinariske absurditeter @karilil

@insidebi

@danielgauslaa

@nettverksutvalget

¬ Del dine studiehverdag med oss, ved å bruke #insidebi på Instagram. Utvalgte bilder vil bli publisert i papiravisen. ¬ Du kan også følge INSIDE på sosiale medier: » Facebook.com/INSIDEAS » Twitter.com/INSIDEBI » Instagram @INSIDEBI

hile, som du sikkert vet, strekker seg fra verdens tørreste ørken i nord, til is#ellene i sør, og variasjonen i mat er deretter. Det er dog ikke til å skyve under en sten, at hvis du skal nevne en ting chilenere liker å spise, så er det kjøtt. Som en kokk i Patagonia sa til meg når jeg spurte han om hvordan det var å være vegetarianer i landet; «Det er vanskelig, men har blitt bedre», før han la til «men husk, en salat er ikke en salat uten kjøtt». Når du besøker landet så er det en ting du absolutt må smake på før noe annet, empanadas. Denne er for Chile de Grandioasen er for Norge, en nationalrett. Empanadasen ligner i formen som en calzone, og selve deigen er laget av hvetemel, smør, vann og salt. Inni har du i hovedsak tre ting å velge mellom: stekt kjøttdeig med løk blandet sammen med kokt egg, oliven og rosiner, skalldyr eller annen fisk i forskjellige permutasjoner eller en fritert variant med ost, kalt empanadas de queso. Den beste empanadas de queso du kan finne på din vei i Chile, er på en liten restaurant på riksvei fem mot det nordlige byen La Serena, ved navn Huentelauquen. For å forklare litt om hvor gode disse frityrstekte herlighetene er, skal jeg fortelle om den gangen jeg ble tatt med ditt. Utenfor restauranten var det en mengde biler som sto parkert med pent kledde mennesker stående utenfor mens de spiste på empanadas de queso. Et ganske forunderlig

Vår anmelder, Alejandro Decap, har vært i Chile og testet flere restauranter. Foto: Alejandro Decap

samling mennesker på et sted som dette. Blant bilene så vi derimot det som ga en forklaring på hvem disse var, for blant de parkerte bilene sto en likbil, med sjåføren sittende utenfor mens han koste seg med maten sin. Inne i bilen var kisten med den døde. Deigen er så knasende sprø og osten så god at om du ikke får lyst på en til så bør du besøke en lege.

Empanadas med kjøtt finner du over alt, og det skal vanskelig gjøres å ikke finne en restaurant som selger det. Det eneste du må sjekke er hvilken type kjøttstykker du vil ha, for den smaker best med kvernet kjøtt enn med større biter. En annen type mat du bør prøve deg på er pølsene. Ja, du leste riktig, pølser. I Chile heter det completos, og

er som empanadas con pino umulig å ikke finne. De er landets ekvivalent til narvesenpølsene med to klare unntak, kjøttsmaken og tilbehøret. Kjøttsmaken er meget god i de fleste vanlige chilenske pølser om du lar være å velge de billigste. Dette har nok mye med det at landet har en ganske rik kjøtt-tradisjon som ikke er forenlig med de dårlige kioskpølsene du finner i Norge. På min tur til den sørlige kystbyen Puerto Natales, ble jeg tipset om at den beste churrasco kunne man få på restauranten Masay. Det hadde de helt rett i for det jeg fikk var så stort, og så mettende at jeg fikk bare spist halvparten, og måtte ta med meg resten i en pose. Kjøttet smeltet på tungen, avokadokremen var laget av så modene avokadoer at jeg kunne ha spist bare det, og tomatene var knallrøde og full av smak. Brødet var dog litt skuﬀende, og kunne ha smakt mer. Morsomt nok, i forhold til churrascoen du får på Matute i Trondheim så var denne litt skuﬀende, men enda verd det. Er du er glad i mat, er nok landet et nirvana for deg. Her er det å få lavkvalitets kjøtt en sjeldenhet, salaten og grønnsakene du for ved siden av preges av å være friske og velsmakende. I alle mine turer til landet har jeg faktisk aldri opplevd å få noe mat som ikke lever opp til mine forventninger. Med andre ord, ta turen til Chile spesielt nå som vinteren er her og sommeren er der. Dette er årets siste matspalte, så fram til neste år ønsker jeg deg en riktig god jul. Alejandro Decap anmelder mat for Studentavisen INSIDE

Quiz av Redaksjonens quizmaster Hva heter hovedstaden i Mongolia?

denne gang med motebloggeren Louise Angelica Markussen?

Hvordan skrives tallet 14 med romertall?

Hva heter mannens to kjønnskromosomer? Hvilken fotballspiller giftet seg i 2014 for tredje gang,

Hvilken sykkelklassiker ble Alexander Kristoff i 2014 den første nordmannen til å vinne noensinne?

Hvilken farge er det i midten på et skilt som viser at man kjører på forkjørsveg?

Fasit: 01. Ulan Batur, 02. XIV, 03. Y og X, 04. Jon Arne Riise, 05. Milano-Sanremo , 06. Gul

01 02 03 04

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 27. OKTOBER 2015

INNSIDEN

Radio Nova Studentradioen i Oslo og Akershus MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden(R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Vitenselskapet 10.30 Grenseløst 11.00 Teknova 11.30 Juss-Buss 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Du skulle ha vært der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Vitenselskapet (R) 15.30 Grenseløst (R)

16.00 Teknova (R) 16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertstrie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R) ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814 15.30 Mevit1814, i dybden 16.30 Snakker ikke norsk 17.30 Emneknaggen 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic 22.00 Funkiga Timmen 23.00 Neu 00.00 Fri Form Radio (R) TORSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost

09.00 Skumma Kultur 0.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R) FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop LØRDAG 01.00 Novanatt

09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden(R) 12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R) SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

TIRSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Komfortsonen 11.00 Hardcore 12.00 Med Gandalf til Galaksen 13.00 Klassisk Avsporing 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Kinosyndromet (R)

22.00 Skumma Kultur (R) 23.00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Grenseland 11.00 Offside 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30 Radioteateret 13.00 Plutopop 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 MMA-Revyen 23.00 Offside (R) TORSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Kommentarfeltet 11.00 Kinosyndromet 12.00 Kroppslig

13.00 GoRiLLa 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Touchdown 22.00 Vinterhagen (R) 23.00 Hardcore (R)

13.00 DNSRL 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Plutopop (R) 22.00 Trigger Bergen (R) 23.00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Tidig 11.00 Utenriksmagasinet Mir 12.00 Lydmuren 13.00 Nyhetsuka 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Frisk Fredag

SØNDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Historietimen (R) 10.30 Radiodokumentar 11.00 Tights 12.00 Ordet på Gaten 13.00 Jazzonen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Nyhetsuka (R) 22.00 Opplysningen 99,3 23.00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Statskuppet 11.00 Førtito 12.00 Brunsj

ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TIRSDAG 16.00 Popstase 17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsk- linikken

Øyeblikk

FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg 17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise

Generelle henvendelser post@inside24.no

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk - elektrisk

LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

foto: Hoa Nguyen

Vetle Nielsen vetle.nielsen@inside24.no Hedda Eline Gilberg hedda.gilberg@inside24.no Bastian Barstad bastian.barstad@inside24.no

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no

Kristina Sogge kristina.sogge@inside24.no

Redigerere Silje Polland silje.polland@inside24.no

Amalie Molskred amalie.molskred@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no

Fotosjef Stilling ledig post@inside24.no

Sofus Greni sofus.greni@inside24.no Utlandet Didrik M. Skodje DANMARK didrik.skodje@inside24.no Iselin Rosvold PORTUGAL iselin.rosvold@inside24.no Emil Gjerde Engebretsen DANMARK emil.engebretsen@inside24.no

Fotografer Fabian Venjar fabian.venjar@inside24.no

Karl Myrvang USA karl.myrvang@inside24.no

David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no

Journalister June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no Merete Granli merete.granli@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Radio Revolt Studentradioen i Trondheim MANDAG 16.00 Post- blueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag

Kontakt ansvarlig redaktør Karine L. Liland karine.liland@inside24.no Telefon: 476 21 714

Bendik Haagensen Sandøy bendik.sandoy@inside24.no

SRIB Studentradioen i Bergen MANDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Vinterhagen 11.00 Skumma Kultur 12.00 Samfunnet 13.00 Trigger Bergen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Tidig (R) 22.00 Kroppslig (R) 23.00 Du skulle ha vært der

Ansvarlig redaktør Karine L. Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Fotosjef Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Stilling ledig Kultur- og featureredaktør Lars Volden Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Daniel Gauslaa INSIDE-representant

Hoa Nguyen hoa.nguyen@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Nikolai Jordheim nikolai.jordheim@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Sindre Groven sindre.groven@inside24.no

Opplag: 10.000

Om avisen Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside AS. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815

Nåværende markedsansvarlig Christian Schjelderup takket for seg under generalforsamlingen til Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) i midten av oktober.

Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Post/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin.com/ company/studentavisen-inside-as

B-AVIS

6 7 4 1 5 8 8 3 7 STUDENTAVISEN INSIDE 4 1 WWW.INSIDE24.NO

Returadresse: INSIDE, Nydalsveien 37, 0484 Oslo

Sudoku

Business institute av FoXS 2

7 6 6 8 3 8 9 7 3 6 7

2 3 8 9 4 5 1 2 4 3 5

Grad: • • • • • •

Sudoku Puzzle

8 2 5 3

3 4

6 9 1 2

Ønsker massivt løft i studentboligdekningen Ine Sophie Atterås jobber for at alle studenter skal slippe å stå uten bolig. Foto: Ingunn Straalberg

Ine Sophie Atterås (25) er Handelshøyskolen BIs eneste representant i Norsk Studentorganisasjons sentralstyre, som blant annet jobber for at alle studenter skal slippe å stå uten bolig. INGUNN STRAALBERG OSLO

01 02

Beskriv deg selv med tre ord? — Organisert, #asete og energisk. Hva gjorde du før du begynte på BI? — Studerte ett år i England og ett år i Australia, og var aktiv i ANSA. Hva gjør Norsk Studentorganisasjon (NSO) for BI-studenter? — NSO jobber på vegne av alle studenter, både fra private og oﬀentlige institusjoner. Selv om det er en del temaer som ikke omfatter oss ved private institusjoner jobber de mye med velferd. Økning av studiestøtte og flere nye studentboliger er noen av tjenestene vi jobber hardest for, som kommer BI-studentene til gode. Hvilke erfaringer har du hittil fått som sentralstyremedlem i NSO? — Det er mye som skal på plass i løpet av et år. Møtene blir relativt hektiske, da det er mye vi skal dekke over. Allerede nå ser vi langt frem i tid. Vi har vært veldig heldige som er et sentralstyre som jobber bra sammen og ble godt kjent veldig fort. Vi gjør samarbeid til en glede. Det er viktig i et sentralstyre hvor alle har forskjellige kompetanseområder og det er mye viktig og

tungt vi skal igjennom. Det er lett å spørre hverandre om man ikke forstår helt, det gjør underverker for dynamikken. Dette blir et spennende år. Hva har vært utfordrende? — Dette er det første året med sentralstyremodell i NSO, som har tatt over for landsstyret. Vi jobber mye med å finne vår plass i organisasjonen, og skape retningslinjer for kommunikasjon og møter, og hva et sentralstyre skal gjøre og hvor vi skal representere. Samtidig har vi tenkt og diskutert mye rundt hvordan vi skal holde oss tilgjengelig for medlemsinstitusjonene, og sørge for at veien opp til å kontakte sentralstyret blir så kort som overhode mulig. Det er viktig for oss at den nye styringsmodellen blir god, og at medlemsinstitusjonene føler seg ivaretatt og sett. Hvor ser du deg selv om 5 år? — Har ikke en god nok kikkert til å sjekke. Satser alle penga på at jeg er i en rå kommunikasjonsjobb. Eller kanskje fortsatt på BI etter mange år i studentpolitikken. Vi får se.

Hvilke egenskaper mener du en god leder besitter? — En god leder kjenner teamet sitt godt, og individenes sterke og svake sider. En god leder klarer å ha mange baller i luften på samme tid, og har glimt i øyet samt en god dose selvironi. Dessuten går en god leder frem som et godt eksempel, og vasser i energi. Hva er din største skrekk?

— At ingen lenger gidder snakke om, eller høre på snakk om studentboliger. At Kunnskapsdepartementet ikke bevilger mer penger til studentboliger og Tobben (Torbjørn Røe Isaksen, red.anm.) anbefaler alle studenter å kjøpe egen bolig. Da blir mange stående uten et sted å bo. Dessuten blir jeg nødt til å finne et nytt samtaleemne i livet, og dette kjenner jeg så godt fra før. Hva er din største drøm?

— At det enten slutter å være så kaldt i Oslo på vinteren. Eller at jeg får flytte til et varmere sted. London for eksempel. Hvis du hadde vært kunnskapsminister for én dag, hva hadde du brukt makten til?

— Først ville jeg tatt så utrolig mange selfies. Så ville jeg gått inn for et massivt løft i studentboligdekningen. Spyttet inn noen hundre millioner i studiefinansieringen. Satt Velferdstinget i Oslo og Akershus på speed dial. Og hengt opp signert foto av meg selv på kontoret. Hvis du kunne gått en mil i en annen persons sko, hvem ville du valgt? — John Cleese, uten tvil. Enough said. Hvem (eller hvilke) personer inspirerer deg? — Av alle var dette det enkleste spørsmålet. Monty Python, Tolkien og pappa. Morsomst, finest, og best. I den rekkefølgen. Hva er det viktigste du har lært i studietiden? — At både tiden og livet går utrolig fort. Man må gripe sjanser mens de er der. Det har resultert i at jeg har hatt en helt hinsides hektisk tid siden jeg begynte på BI. Men jeg har opplevd så mye, og utrettet så mye, og mest av alt hatt det gøy. Jeg angrer ikke på noe.

11 12 13

ingunn.straalberg@inside24.no

Profil

NAVN Ine Sophie Atterås ALDER 25 år STILLING Sentralstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Leder Studentpolitisk Utvalg (SPU), Profileringsansvarlig i Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT), Internship hos PR-operatørene og markedskoordinator hos Volvat Medisinske Senter. UTDANNELSE 3.året på bachelor i PR- og markedskommunikasjon, BI. FRA Drammen ANTALL KAFFEKOPPER DAGLIG 8 ANTALL TID BRUKT PÅ BI UKENTLIG Hele onsdager