INSIDE 06 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Økonomi skal ikke være et hinder for å studere, skriver Tord Hustveit, side 18. SIDE 13

Endelig studentstyrt

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Søker hele tiden endringer

Forventer lavere lønn

Kvinnelige studenter forventer 10 prosent lavere lønn enn menn. Side 6 og 7.

Angst før eksamen

SIDE 22-25

SIDE 10

TIRSDAG 05. mai 2015

UTGAVE 06

ÅRGANG 50

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Sikter mot retten i NSO-strid Svein Tømmerdal i Den konservative studentforening er villig til å gå rettens vei for å melde seg ut av NSO

NYHETER

SIDE 4-5

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Tirsdag 5. mai 2015

Ugunstig skille mellom SBIO og BIS

il sommeren legges BIs avdeling i Kristiansand ned, den siste av totalt ni lokale BI-skoler som har blitt avviklet det siste tiåret. BI Studentsamfunn (BIS) har vært studentforeningen som har samlet studentmiljøet ved alle BI-skolene, sett bort ifra Nydalen som har sin egen organisasjon, Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO). Dette var en naturlig deling da det var én stor BI-skole i Oslo og mange små rundt om i Norge. Når BIS nå vil bli redusert til tre avdelinger, Bergen, Trondheim og Stavanger, står studentforeningen ved et veiskille hvor det kan være nyttig å se på organisasjonens opprinnelige hensikt, hvordan den har utviklet seg og hva man ønsker av studentsamfunnet i fremtiden. BIS er ikke lenger et felles holdepunkt for mange små, men knytter sammen tre store avdelinger, og Oslo står for seg selv. SBIO og BIS har de siste årene jobbet for å få et tettere samarbeid seg imellom. Dette er også noe den nyvalgte BISledelsen vil fortsette å jobbe for. En mulig fusjon mellom SBIO og BIS har vært et gjentakende spørsmål, men har ikke resultert i noe konkret forslag. Det er tydelig at en sammenslåing er noe organisasjonene ønsker på lang sikt, men de nøler med gjennomføringen Det er tydelig at en ettersom de er usikre på hvilke konsekvenser overgangen vil gi. sammenslåing er De er opptatt av at det eventuelt noe organisasjoskal skje «evolusjonært og ikke nene ønsker på lang revolusjonært». Andreas Fredriksen, avtropsikt, men de nøler pende leder i BIS, argumenterer med gjennomføfor å vente med en eventuell ringen ettersom de fusjon ved å si at studentene og de engasjerte må settes først. er usikre på hvilke Men det er nettopp dette man vil konsekvenser over- gjøre når organisasjonene slås sammen. Studentforeningene gangen vil gi har en rekke store kostnader som vil reduseres ved en fusjon. Dette er penger som i stedet kan brukes direkte for studentene. Arbeidet med å skape et tettere samarbeid mellom avdelingene vil være enklere under én ledelse. I tillegg vil det være en stor fordel å kunne stå som en samlet studentmasse utad når det er nødvendig i de større spørsmålene. SBIO og BIS bruker betydelige ressurser på å pleie samarbeidet seg imellom. Dette er et viktig oppdrag, men det vil være mye mer hensiktsmessig å jobbe for dette under én organisasjon.

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Norges Samiske Organisasjon? Flertallet av norske studenter er medlem i en politisk interesseorganisasjon uten å vite det. Få vet også hva Norsk studentorganisasjon(NSO) er. Kommentar OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Journalist Studentavisen INSIDE

17.

- 19. april holdt Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt landsmøte. I en video som ble publisert på INSIDE24.no i forkant av NSO sitt landsmøte fremkommer det at få BI-studenter vet hva NSO er. Vi gikk vi rundt på BI i Oslo og spurte om noen visste hva NSO var. Responsen var entydig. Ikke 1 av de 20 som

ble spurt, visste at NSO var Norsk studentorganisasjon. Dette var på en skole hvor det ikke er mulig å studere uten å være medlem av organisasjonen. Jeg har i ettertid også snakket med studenter ved andre studiesteder i Oslo-området, som også er medlemmer av organisasjonen. Ingen av dem jeg har snakket med, vet hva NSO faktisk er. Det virker som om det er kun studentpolitikere, Lånekassen og Kunnskapsdepartementet som kjenner til NSO. Hvordan kan en organisasjon som skal representere de norske studentene, være så usynlige for dem? SBIO-leder

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

MER RELEVANTE. Påtroppende leder i NSO, Therese Eia Lerøen, vil gjøre NSO mer relevante for studentene. Foto: Didrik M. Skodje

“Vi skal ikke ha 10.000. Vi skal heller ikke ha to,” Sier Christian TypringGjedde om Syriske flyktninger. #frplm Kjetil B. Alstadheim @kjetilba

Sinsenkrysset, madrass i østgående løp, vi er på vei. Operasjonssentralen @oslopolitiops

Vi har plukka opp madrassen, normal ferdsel. Operasjonssentralen @oslopolitiops

Karl Söderman Reistad fortalte oss at SBIO kan informere bedre ut om hva NSO kan hjelpe BI-studenten med. På spørsmål fra Inside om hvordan NSO kan bli mer synlige blant studenter, svarer den påtroppende NSO-lederen Therese Eia Lerøen at de må gjøre seg mer relevante og bli mer synlige i media. Men Therese, hvordan gjør dette at NSO blir mer synlige for den gjennomsnittlige studenten? Synlighet i media gjør kanskje organisasjonen mer kjent blant studentene, men det hjelper ikke for de 220 000 medlemmene i NSO som ikke vet de er medlem. Medlemmene må bli informert direkte. NSO må gå løs på grasrota, og bli synlige for medlemsmassen, slik at NSO blir allment kjent. Å nå ut i riksmedia bør ikke være hovedprioritet.

Hvordan kan en organisasjon som skal representere de norske studentene, være så usynlige for dem?

NSO har enkelte tilbud som kan være nyttige for studenter: De har klart å få god kontakt med Kunnskapsdepartementet, Lånekassen og mange Nasjonale råd som svarer på høringsbrev. De kan jobbe så hardt de vil for å få igjennom saker. De har en god dialog med alle de riktige menneskene, men det hjelper fint lite når majoriteten av medlemmene ikke vet hva NSO er. Norges studentorganisasjon må få fingrende ut og bli synlig for studentene, ikke media, ikke Kunnskapsdepartementet, ikke Lånekassen. Men den viktigste av alle: studenten. Neste gang jeg går rundt på et utdanningssted for å høre hva NSO er, vil jeg få svaret «Norsk studentorganisasjon», ikke «Nasjonal Samlingsorganisasjon». oskar.paulsrud@inside24.no

PÅ INNSIDEN

Günderfrosken som har hoppet fra jobb til jobb

Norsk-kinesisk app med stor suksess i Skandinavia

Slik er det å jobbe med kommunikasjon i Trigger

Side 28-29

Side 26-27

Knut Nærum fortjener en 16 tonns statue! En statue ikke alle forstår, men alle ler av. For en innsats og levering! #nyttpaanytt. Bård Tufte Johansen @TufteJo

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05.MAI 2015

NYHETER

Nyhetsredaktør: Daniel Gauslaa Sakstips: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 905 29 917

NSO kan bli stevnet for retten

Påtroppende NSO-leder Therese Lerøen er ikke skremt av at UiO-studenter vil stevne organisasjonen for retten. Den omstride medlemspraksisen er ikke ulovlig, hevder hun.

DANIEL GAUSLAA EIRIK L. BJERKLUND OSLO

DETTE ER SAKEN

■ Under NSOs generalforsamling fremmet Den konservative studentforening (DKSF) et forslag om å endre medlemspraksisen i NSO. ■ I dag er alle studenter ved NSOs 43 studentlag automatisk medlem av organisasjonen. ■ Det er ikke mulig å melde seg ut. Da mister man studieretten. ■ 119 delegater stemte for forslaget under generalforsamlingen. Det var 26 unna 2/3 flertall. ■ DKSF utfordrer praksisen ved å prøve å melde seg ut. ■ Hvis det ikke går, tar de saken inn i rettssystemet.

Aldri prøvd å melde seg ut Flesteparten av Norges studentlag er medlemslag av NSO. Hver student må betale semesteravgift. Av denne semesteravgiften går en andel med til å dekke NSO-medlemskapet. Hvis man ikke betaler 100 prosent av semesteravgiften, vil man heller ikke få studierett. I praksis betyr det at det er umulig å melde seg ut av studentorganisasjonen. Tømmerdal og Marius Myhre, som også sitter i ledelsen av studentforeningen og er med i Blå liste ved Universitetet i Oslo (UiO), har sett seg lei på NSOs praksis. De vil prøve å melde seg ut av organisasjonen.

– Så vidt Myhre og jeg vet, har ingen tidligere forsøkt å melde seg ut individuelt. Vi sitter og utformer individuell utmelding nå. Vi avventer og ser hva slags respons vi får før vi eventuelt stevner NSO for retten, truer Tømmerdal.

vein Tømmerdal er blant annet nestleder i Den konservative studentforening (DKSF) er svært lite fornøyd med hvordan Norsk studentorganisasjon (NSO) har sikret de fleste studenter i Norge som medlemmer, enten de vil det eller ikke. Han mener en organisasjon som vil tas seriøst, er nødt til å ivareta grunnleggende demokratiske hensyn. — Det paradoksale er at NSO, tross deres motstand mot studieavgift, har innført en slags studieavgift der du må støtte en politisk interesseorganisasjon, konstaterer Tømmerdal overfor INSIDE.

Lerøen lar seg ikke skremme Påtroppende NSO-leder Therese Eia Lerøen mener organisasjonen håndterer medlemspraksisen på korrekt måte. — Jeg er veldig fornøyd med den måten vi gjør det på i dag. Det er en ryddig måte, sier hun til INSIDE. — Er du skremt av Tømmerdals utspill om rettssak?

RYDDIG. Therese Eia Lerøen er fornøyd med NSOs praksis. Foto: Didrik M. Skodje

— Nei. Som forskriften ligger i dag, gjør vi det på riktig måte, svarer Lerøen kontant. Kontroversielle standpunkt Organisasjonen har markert seg ved å ta standpunkt i flere politiske saker. Spesielt i Solbergregeringens kontroversielle forslag om ny arbeidsmiljølov. Tømmerdal reagerer kraftig på politiseringen av studentorganisasjonen. – Myhre og jeg har lyst til at studenter skal ha mulighet til å melde seg ut av organisasjonen. Spesielt ettersom NSO har kommet med stadig flere politiske utspill. NSO beskrives som en slags arbeidsgiverorganisasjon for medlemslagene som kun forfekter medlemslagenes vedtatte politikk. Det er vårens støtteerklæring til streikende klart i strid med, kommenterer Tømmerdal. Fikk ikke gjennomslag Blå liste ved Universitet i Oslo (UiO) sitt forslag om å endre praksisen ble stemt over på generalforsamlingen. Forslaget fikk flertall, men møtte ikke det tekniske kravet om to tredjedelers flertall. Dermed har organi-

sasjonen havnet i en merkelig situasjon. — Det som er snodig, er at flertallet av representantene mener dette er et problem, sier Tømmerdal. Lerøen lar seg ikke aﬃsere av den merkelige situasjonen hvor et flertall er uenig i medlemspraksisen. Regelen om to tredjedelers flertall er god, hevder hun. — Det er sånn det er i vedtek-

«Så vidt vi vet, har ingen tidligere forsøkt å melde seg ut individuelt» Nestleder i Den konservative studentforening Svein Tømmerdal

tene. Regelen finnes for at store endringer skal være godt forankret, konstaterer hun. Den påtroppende lederen bemerker likevel følgende: De vil selvfølgelig føye seg etter en eventuell rettslig avgjørelse. — Hvis de (Tømmerdal og Myhre journ. anm.) tar det til

retten, står de selvfølgelig fritt til det. Hvis retten finner en annen tolkningen av forskriften enn oss, må vi forholde oss til det, innrømmer Lerøen. Lav oppslutning - et problem Tømmerdal trekker frem sitt eget studiested, Universitetet i Oslo, som et eksempel. Der stemte kun 14,4 prosent av studentene ved forrige valg. — Skulle vi blitt medlemmer i dag, hadde det (presumptivt) vært mot 85,6% av studentene at vi ble betalende medlemmer av en organisasjon. Så kan man gjerne si at det er konsekvensen av ikke å stemme ved valg, men bør vi virkelig da nekte enhver å melde seg ut? — Negativ organisasjonsfrihet er nødvendig for at NSO skal ha legitimitet. Retten til å organisere seg har vært og er fremdeles sentral i norsk historie. Det samme gjelder naturligvis retten til ikke å være medlem av en organisasjon. NSO bør ikke kunne tvinge meg til å være medlem noe mer enn jeg kan tvinge dem til ikke å være en organisasjon, sier studenten. eirik.lokkemoen@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05.MAI 2015

IMOT. NSO-leder Anders Kvernmo Langset stemte imot turbostipendforslaget. Foto: Didrik M. Skodje

Det blir ikke «turbostipend» Landsmøtet til NSO vedtok søndag at de ikke ønsker å gi ekstra belønning til studenter som fullfører studiet til normert tid. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

B OPPGITT. Svein Tømmerdal (innfelt) i De konservatives studentforening er lei over NSOs medlemspraksis Foto: Arkiv

Therese Eia Lerøen ny NSO-leder Under NSO sitt landsmøte i april ble Therese Eia Lerøen fra Høyskolen i Oslo og Akershus, valgt til ny leder av Norsk Studentorganisasjon. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN LILLESTRØM

ærøen har sittet som fagpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget til Norsk Studentorganisasjonen (NSO) det siste året og tiltrer som leder 1. juli. I en visjonær valgtale takket hun valgkomitéen for innstillingen og fortalte hvorfor landsmøtet om sine ambisjoner som leder. — Kampen om bedre rettigheter og kampen for en bedre utdanning for alle. Hun er også klar til å «brette opp ermene» og kjempe studentenes sak. — Politikk er ingen sprint, men et maraton, fortalte hun og erklærte videre at hun er klar for å løpe maraton.

Lerøen fikk 138 av 218 mulige stemmer. 77 stemte på hennes motkandidat og tre landsmøterepresentanter valgte å stemme blankt. — Jeg er stolt av å ha fått tillit til å lede studentbevegelsen inn i deres 80. år. Fra sommeren står jeg og mitt arbeidsutvalg klare til å sette dagsorden og sikre gjennomslag for de viktige sakene for studenter. Den varslede kvalitetsmeldingen fra regjeringen vil bli prioritet. Vi forventer konkrete tiltak som gir studentene den kvaliteten de faktisk har krav på, sier den nyvalgte lederen i NSO, Therese Eia Lerøen. Rett vest for Aarethun Tommy Aarethun fra Universitetet i Bergen, var Lerøens motkandidat. I valgtalen mente

NYVALGT. Therese Eia Lerøen i NSO. Foto: Didrik M. Skodje

Bergensstudenten at synlighet og relevans overfor studentene burde være en klar prioritering. — Det er viktig å være synlig overfor studentene. Vi må vise at NSO er relevant for studentene og være en tydelig aktør i samfunnsdebatten. Han hadde også ambisjoner om å ta godt vare på studentdemokratiene som skulle gjennomgå en fusjonsprosess og å løfte kunnskap som tema i kommune- og fylkestingvalget til høsten. emil.engebretsen@inside24.no

akgrunnen er at studenter fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) sendte inn en resolusjon for turbostipend, denne ble endret til det motsatte av landsmøtet og deretter vedtatt. Til tross for at fullføringsgraden er under 40 prosent på de fleste utdanningsinstitusjoner og ingen har funnet tiltak som virker. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, forklarer hvorfor arbeidsutvalget valgte å sende inn endring som innebærer at organisasjonen er i mot belønning av flinke studenter. — Det er bedre å bruke pengene på studiefinansiering for alle, fremfor de som allerede får det til. Det er forskjellige grunner til at studenter ikke fullfører studiene, og da ville man forskjellsbehandlet ved å belønne ytterligere de som gjør det. Bra nok for de flinke Svein Tømmerdal, representant fra Universitetet i Oslo og medlem av Den konservative studentforeningen (DKSF), mener NSO burde kommet med forbedringer fremfor å snu seg i mot. — Å sette inn et lite insentiv ville umiddelbart lønnet seg, og forklarer at han ikke synes noe om konseptet landsmøtet innebærer og beklagelig for studentene i Norge. Langset forteller videre at på 90-tallet var andelen studielån som ble omgjort til stipend kun #orten prosent, og da hadde pengene du kunne få i turbosti-

pend mye å si. Han er fornøyd med utviklingen av stipendandel og mener det burde være en god nok «gulrot» for de flinke. — Det er godt mulig at studenter ikke er så bevisste på hva de sparer på å fullføre studiene, kanskje lånekassen kan bli flinkere til å tydeliggjøre dette. Ikke «krise» Da Iselin Nybø, storingsrepresentant for Venstre og første nestleder i kirke-, utdanningsog forskningskomitéen, besøkte landsmøtet på lørdag, kommenterte hun det opprinnelige resolusjonsforslaget fra NHH, og sa det ikke var blitt særlig diskutert, men hva studentene mente ville veie tungt for videre arbeid. — Det blir spennende å se hva landsmøtet kommer frem til, det vil bety mye og vi tar til oss signalene. Jeg mener uansett ikke det er krise om studenter begynner på historie, og så finner de ut at det er jus de vil drive med. Året på historie er på ingen måte bortkastet. — Hvor mange år går det før det er bortkastet? — Jeg vil si at kunnskap aldri er bortkastet, men det er jo begrenset hvor lenge du kan få staten til å finansiere det. Det er det jo for så vidt i dag. Syv års rett til stipend og lån fra lånekassen oppfatter jeg ikke som er oppe til diskusjon i denne sammenhengen. Hvis landsmøtet ikke vedtok å for «turbostipend», ville forslaget neppe gå videre til behandling, konkluderte Nybø. Hev studiestøtten Langset avslutter med en oppfordring til Nybø og regjeringen om hva som må gjøres hvis statsbudsjettet skal tilrettelegge for høyere fullføring av studier. — Den beste måten å få flere til å fullføre på normert tid er ved å heve studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Det gir alle studenter mulighet til å bruke mer tid på studiene. emil.engebretsen@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Kvinnelige studenter forventer lavere lønn Nye tall fra Universum-undersøkelsen viser et stort gap mellom kvinner og menns lønnsforventninger. MIRIAM ØYNA OSLO

rets studentundersøkelse fra Universum, hvor 14.000 studenter deltok, viser at mannlige studenter i gjennomsnitt forventer 10,3 prosent høyere lønn enn kvinnene etter endt studier. Den ventede startlønnen for menn er på 475.693 kroner, sammenliknet med 431.011 kroner hos deres kvinnelige medstudenter. Diﬀeransen på 44.682 kroner er blant de største sprikene i forventet lønn siden oppstarten av Universum-undersøkelsen rundt årtusenskiftet. «Menn mer frempå» Jørgen Nordli (21) studerer eiendomsmegling ved BI og tror gapet skyldes at menn kan være mer tydeligere kravene enn sine kvinnelige kolleger. — Menn er kanskje litt mer frempå og bruker en sterk stemme til å nå bedre igjennom. Nordli tror også forventningsspriket kan være knyttet til at menn liker å ta mer ansvar. — Jeg tror flere menn strekker seg etter lederstillingene, og da er det også høyere lønn i vente, sier Nordli. Andre motivasjonsfaktorer Camilla Wehus (20), også student ved eiendomsmeglerstudiet på BI, kjenner seg ikke igjen i statistikken. — Jeg tror ikke jeg har noen lavere lønnsforventning. Jeg har tro på at hvis jeg jobber hardt, vil jeg nå langt. Likevel understreker We-

hus at det er andre faktorer enn lønn som spiller inn på motivasjonen. — Mestringsfølelsen og prestasjoner har nok mer å si for meg enn lønn. Det er viktigere at jeg trives på jobben og opplever at jeg gjør en god jobb, forklarer Wehus. Lønn viktigere for menn Bård Kuvaas, professor ved BI og ekspert på motivasjon og belønning, forteller til E24 at det er mange som gjør liknende resonnementer. — Spør man folk hva som

«Menn er kanskje litt mer frempå og bruker en sterk stemme til å nå bedre igjennom» Jørgen Nordli, BI-student

er viktig ved valg av jobb, faller lønn og totale økonomiske godtgjørelser ned til tredje, #erde, femte eller sjette plass. Det er andre faktorer slik som arbeidsoppgaver, utfordringer, gode kolleger og sosiale aspekter som er viktigere ved valg av jobber, sier han til E24. Kuvaas mener lønn generelt sett er viktigere for menn enn for kvinner: — Det er ikke unaturlig at menn ofte setter lønn høyere enn kvinner. For kvinner gjelder mer prososial motivasjon ved jobbvalg. Prososial motivasjon er for eksempel å kunne hjelpe andre, bidra med noe fornuftig og gjøre noe godt, sier Kuvaas. miriam.oyna@inside24.no

Mest attraktivt å Statoil har vært økonomistudentenes favorittarbeidsgiver i mange år. Nå har DNB overtatt førsteplassen. MIRIAM ØYNA OSLO

vert år kartlegger Universum hvilke arbeidsgivere norske studenter ønsker å jobbe for. Hos økonomistudentene er DNB, Statoil og Ernest & Young på topp tre. Statoil har lenge ligget øverst, men ble i år overgått av DNB.

DNB synlig BI-student Elisabeth Fossum (22) er ikke overrasket over at DNB er et populært mål for økonomistudenter. — DNB er et veldig synlig selskap for studentene, spesielt på Handelshøyskolen BI. De holder en rekke foredrag og arrangerte nylig en studentkveld som de markedsførte godt. Da er det lett for

studentene å få DNB i tankene, forteller Fossum. Camilla Wehus legger til at synligheten ikke nødvendigvis henger sammen med kvalitet. — Det er ikke gitt at DNB er den mest populære arbeidsgiveren fordi de har mest å tilby, men det er lett å velge et selskap som har vært til stede under studiene, sier Wehus. Karine Jebsen, markedsansvarlig i Universum Norge, skriver i en pressemelding at DNB har gjort en formidabel jobb over flere år som har gjort at de nå er nummer én på listen. — Når Statoil i tillegg kan være noe rammet av usikkerheten i oljebransjen, er det

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Fra venstre: Elisabeth Fossum. Kristian Gjerdingen, Camilla Wehus og Jørgen Nordli. Foto: Miriam Øyna

å jobbe for DNB ikke overraskende at det er endringer i toppen, skriver hun. Trygghet viktig Eiendomsmeglerstudent Kristian Gjerdingen (26) er enig i at oljebransjens usikkerhet kan gi utslag når studentenes preferanser skal måles. — Trygghet er viktig for dagens studenter. Eiendom og bank er noe som vil bestå, men oljen er en mer usikker bransje. Derfor er det tryggere å velge DNB enn Statoil, sier Gjerdingen. Dette kan også ses i selve undersøkelsen. På spørsmål om hva studentene søker i sin karriere er en sikker og stabil

jobb blitt det viktigste karrieremålet. — Det er nok flere som har fått litt uro i kroppen over den

Eiendom og bank er noe som vil bestå, men oljen er en mer usikker bransje Eiendomsmeglerstudent, Kristian Gjerdingen (26)

FAKTA De mest attraktive arbeidsgiverne for økonomistudenter: 1. DNB 2. Statoil 3. EY (Ernst & Young) 4. PwC (PricewaterhouseCoopers) 5. Aker Solutions 6. Innovasjon Norge 7. Deloitte 8. Norges Bank 9. McKinsey & Company 10. KPMG Kilde: Universum

siste tids nedbemanninger, skriver Karine Jebsen. — Da er det naturlig at stu-

dentene i økende grad ønsker seg trygghet i sin karriere. miriam.oyna@inside24.no

POPULÆR. DNB topper listen over attraktive arbeidsgivere. Foto: Pressefoto DNB

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Oppgitt over feil i sensorveiledningen Feil i fasiten skaper mistillit blant enkelte studenter ved Handelshøyskolen BI. VINA ABDULLAH OSLO

andelshøyskolen BI har i flere år jobbet for å heve seg internasjonalt. På deres nettsider flagrer de med å være den eneste handelshøyskolen i Norge med de tre største internasjonale akkrediteringene. Det betyr dokumentert faglig kvalitet på topp internasjonalt nivå. Student Ole Petter Christiansen mener likevel det kan settes spørsmålstegn ved BIs kvalitet på enkelte områder. Han har funnet flere feil i sensorveiledninger blant annet i faget Statistikk for økonomer. Christiansen syns det er skuﬀende å se at det foreligger

«Det er oppsiktsvekkende at de fortsatt ikke har oppdaget feilene» Ole Petter Christiansen, student ved Handelshøyskolen BI.

feil i sensorveiledninger på en skole som prøver å konkurrere internasjonalt. – Sensorveiledningen er det absolutt viktigste dokumentet vi studenter har tilgang på. Min studiegruppe jobber mye i form av å løse tidligere eksamensoppgaver, men når vi oppdager at det er feil i fasiten, svekker det arbeidsmetoden. Da blir vi kritiske til det vi egentlig forventer skal være feilfritt. Svekket tillit Sensorveiledning i de forskjellige fagene skal legges ut for studentene innen tre uker etter avgitt eksamen. – Erfaringer viser at sensorveiledningene ikke blir lagt ut innen fristen på tre uker, da har sensorene allerede fått god tid på å rette opp feilene sine, og det er oppsiktsvekkende at de fortsatt ikke har oppdaget feilene. Christiansen mener feil i

fasiten ikke bør være til stede i utgangspunktet. Det svekker tilliten til sensorene. – Det kan ha skjedd glipp og feilen ikke har blitt oppdaget før etter at eksamener er rettet, da kan studenter som i utgangspunktet har hatt riktig svar, få feil, forteller han. Fagansvarlig i SBIO Markus Knutsen bekrefter at sensorveiledningen ofte blir gitt langt over fristen. – Sensorveiledningen skal foreligge innen tre uker etter eksamen er avgitt, men ofte blir den forsinket. Det er et problem vi jobber for å ordne opp i. – Jeg syns det er trist å høre at enkelte studenter har mistet tilliten til sensorene. Som fagansvarlig representerer jeg studentene i prosesser innad i BI, og jeg kommer til å følge opp saken, forteller han.

for økonomer Pål Laurtizen mener dette er et ikke-eksisterende problem. – De som legger ut sensorveiledningene får tilsendt korrigerte versjoner, og jeg opplever at studentene er godt fornøyde med kurset, sier han. Seksjonssjef for evaluering og tilsyn i NOKUT Trine Johansen Meza har tillit til at skolen retter opp i eventuelle feil. – Det er Handelshøyskolen BI som har ansvaret for kvaliteten i studiene de tilbyr, og vi er trygge på at de har gode rutiner for å rette opp eventuelle svikt i utdanningskvaliteten. Vi merker oss alle slike henvendelser, og kan starte et tilsyn om det er noe som tyder på institusjonen ikke har kontroll med kvaliteten i utdanningen. vina.abdullah@inside24.no

Sendt ut korrigerte versjoner Kursansvarlig i Statistikk

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

OPPGITT. Ole Petter Christiansen har funnet feil i sensorveiledninger Foto: Miriam Øyna

Syv studenter mistet livet STUDENTOPPTØYER. Studenter i Burundi skapte opptøyer mot presidentens forsøk på å beholde makten i landet. Så langt har syv personer mistet livet og 66 er blitt skadd siden opptøyene brøt ut, ifølge Røde Kors. Hundrevis av studenter søker nå tilflukt

utenfor USAs ambassade. Til nyhetsbyrået Reuters forteller studentene at de ikke tør å dra hjem i frykt for at de skal være mål for regjeringen. Stuedenten Donation, som ikke ønsker å oppgi sitt etternavn, forteller til Reuters at de søker tilflukt utenfor ambas-

saden på gunn av sikkerheten, fordi de har blitt jaget vekk fra universitetsområdet. Mange oposisjonspolitikere og menneskehetsgrupper mener at President Nkurunzuzas forsøk på å holde makten er grunnlovsstridig. post@inside24.no

Pogo Loco BACK2theFUTUREparty DJs:

G O T H MINISTER T1 wired beats Halfface T2 Pushover LØRDAG 30.MAI ROCKEFELLER TAKET

U BEKREFTER. Markus Knutsen i SBIO bekrefter at sensorveiledningen blir gitt over fristen. Foto: Ingunn Straaberg

KL.22

20iD

#POGOLOCOCLUB

cc.50,-

@POGOLOCO

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Hver åttende student plages av eksamensangst For mange studenter er bekymringene før eksamen så store at det går utover prestasjonen. MIRIAM ØYNA OSLO

tudentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at 13 prosent av studentene i Norge har angst knyttet opp til eksamen. I tillegg har 18 prosent redsel for muntlige presentasjoner.

Vond nervøsitet Kari Jussie Lønning, leder for SiO Helse, understreker at det er normalt å være urolig før eksamen, men at det blir et problem når nervøsiteten blir handlingslammende. — For de studentene som sliter med eksamensangst, påvirker dette hvordan de klarer å yte. Og for noen blir det så voldsomt at de ikke en gang klarer å stille til eksamen. Lønning forteller at det er flere som tar kontakt med studentsamskipnadens behandlere fordi angsten ødelegger prestasjonen. For disse er det viktig å få hjelp og verktøy til å håndtere angsten og bli kjent med de fysiske reaksjonene som følger med. Lav studiemestring Tallene fra SHoT-undersøkelsen indikerer at studenter ved kravtunge studieretninger som medisin, tannlege og jus oftere har eksamensangst enn andre studenter, men disse tendensene er ikke veldig tydelige. Kari Jussie Lønning legger større vekt på sammenhengen mellom studiemestring og eksamensangst. — Vi ser at de som opplever mye eksamensangst, svarer i større grad at de opplever dårlig mestring av studiene, sier Lønning.

Hun påpeker at det ikke er grunnlag for å slå fast en årsakssammenheng. Om studentene opplever eksamensangst på grunn av lav studiemestring eller om de opplever lavere studiemestring på grunn av angst, eller om det er andre forhold som spiller inn kan ikke slås fast med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget fra SHoT 2014.

«Det er viktig å være litt nervøs for at vi skal kunne yte maksimalt. Man skal kjenne at det er noe som står på spill» Kari Jussie Lønning, leder for SiO Helse God nervøsitet I motsetning til angsten som påvirker prestasjonen negativt, er det ifølge Lønning sunt å være litt urolig før eksamen. — Det er viktig å være litt nervøs for at vi skal kunne yte maksimalt. Man skal kjenne at det er noe som står på spill. Lønning peker på at dette også gjelder etter at man er ferdig som student, for eksempel ved en prosjektleveranse i jobb. — I alle ytelsessituasjoner hvor vi skal testes for om vi har gjort et godt stykke arbeid, bør det være noe vi kjenner at vi tar på alvor. Det er ikke farlig å få en reaksjon hvis man bruker det konstruktivt. Kjenn på at «okay, nå er jeg stresset, men det kan jeg dra nytte av», oppfordrer Lønning. miriam.oyna@inside24.no

Labert oppmøte på «Eksamensboost» Flere hundre studenter møtte opp da SiOs ekspertteam skulle gi eksamensråd ved HiOA og UiO, mens på BI var salen knapt halvfull. MIRIAM ØYNA OSLO

EKSAMEN. Kari Jussie Lønning, leder for SiO Helse, mener det er sunt å være nervøs før tester. Foto: Miriam Øyna

–H

ar vi ikke markedsført det godt nok? Eller kanskje det er et annet innhold som vil treﬀe

BI-studentene bedre? Kari Jussie Lønning i SiO Helse undrer seg over hva som er årsaken til at ikke flere BI-studenter benyttet seg av tilbudet deres. Onsdag 29. april ble det arrangert «Eksa-

mensboost» hvor studentene fikk gratis frokost og råd om søvn, stress, ernæring og hvile. Teamets oppfordringer — Jeg skal ta dere med på en mental reise… Lukk øynene. Tenk på den beste opplevelsen du har hatt i løpet av året, se for deg at du er der og opplever dette, med gode mennesker rundt deg. Bli der

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

RÅDGIVNINGSTEAM. Lars Jørgen Berglund, Sunniva Harmens, Helene Berntsen og Sara Grodås. Foto: SiO

FEM PÅ BI Hva er ditt beste tips for eksamensperioden? ERIK STENSBY (23)

Konsentrer deg om det som er vanskeligst. Når du får kontroll på det, får du til alt annet etterpå.

THOMAS RICHARDSEN (24) Det er lurt å samles i en gruppe og gå igjennom pensum og løse oppgaver sammen.

VICTORIA VILMING (22) Knytte kontakter tidlig i semesteret med andre du kan jobbe sammen med, som har samme ambisjoner som deg.

EUGENIE SOELBERG (22) Det er lurt å bruke de dagene man har godt. Selv om det er andre ting enn eksamenslesing som frister, må man innstille seg på at det er fullt fokus på skole i en periode.

ELISABETH BAKKEN (20) Begynn tidlig! Det er jo den feilen man gjør hvert år. Det er også viktig å huske på at eksamen der fremme aldri er så tøff som det ser ut til. Hvis du fokuserer på stoffet og gjør en god innsats, vil det gå bra.

TIPS FRA BI: ■ Sett deg gode mål ■ Planlegg tiden din ■ Gjennomfør ■ Få hjelp ■ Diskuter og repeter ■ Gjør eksamensoppgaver ■ Ha fritid ■ Spis og sov ■ Ha det gøy Kilde: Handelshøyskolen BI

i noen sekunder. Så åpner du øynene dine. Føler du deg litt bedre nå? Konfransieren kom med sine personlige avslapningsøvelser imellom innslagene fra lege Sara Grodås, personlig trener Helene Berntsen, studentrådgiver Sunniva Harmens og psykologspesialist Lars Jørgen Berglund. Sara Grodås, som var først ut, la vekt på god søvn og fortalte at den dypeste søvnen får man i den første delen av natten. — Vi anbefaler derfor at man ikke legger seg senere enn midnatt, sa hun til dem som hadde møtt opp. Nummer to på programmet var Helene Berntsen som blant annet tok opp te-

maet trening. Ett av hennes hovedpoenger var at vi sitter i ro store deler av døgnet, og at det derfor er viktig å ta pauser hvor man beveger på seg. I tillegg påpekte hun at det er gunstig å variere sittestillingen og gjerne stå deler av lesetiden hvis man finner et arbeidsbord som er høyt nok. Rådgiver Sunniva Harmens anbefalte å planlegge dagene godt, mens psykologspesialist Lars Jørgen Berglund oppfordret til å huske på alle gangene eksamen har gått bra, når uroen kommer snikende. Endringer i tilbudet På bakgrunn av det lave engasjementet rundt eksa-

mensboost-arrangementet på BI, vil SiO undersøke hvilke endringer de kan gjennomføre for å neste gang gjøre seg mer relevante for BI-studentene. Kari Jussie Lønning forteller at de vil ta kontakt med BI for å finne ut om årsakene kan ligge i markedsføringen, tidspunktet eller innholdet i tilbudet. — Vi vil følge opp dette og se om det er noe vi kan gjøre. Vi er også veldig opptatt av tilbakemeldinger fra BI-studentene på om det er årsaker til at tilbudet ikke er relevant og om det er noe vi kan møte dem bedre med, avslutter Lønning. miriam.øyna@inside24.no

TIPS FRA SIO: ■ Husk at det er normalt å være nervøs for eksamen. Litt stress er positivt. ■ Ta et skritt til siden når den verste uroen og bekymringen kommer – still spørsmålstegn ved det du automatisk tenker. Du kan bryte tankemønsteret og ta positiv kontroll. ■ «Just do it»! Bestem deg for hva du skal gjøre og gjør det! ■ Skaff deg oversikt over pensum, lag ukes- og månedsplan med konkrete mål og oppgaver. ■ Etabler et fast mønster, innarbeid vaner og koordiner mønsteret ditt med andre. Da kan man ta pauser og fri på kvelden med god samvittighet.

■ Ha jevn måltidsrytme med 5 måltider om dagen. Husk å få i deg nok frukt og grønt. ■ Drikk nok og riktig. Drikk 2-3 liter vann og reduserer koffeinbruken på ettermiddag/kveld. ■ Etabler et regelmessig søvnmønster. Husk at den beste søvnen kommer tidlig på natta, så ikke legg deg for sent. ■ Vær fysisk aktiv med noe du liker, en halv times aktivitet gir ny energi. ■ Gjør avspenningsøvelser – kroppen din dovner bort når du sitter stille. Reis deg opp og tøy! Kilde: SiO

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

MULIG FUSJON. Avtroppende leder i BIS Andreas Fredriksen mener en sammenslåing av SBIO og BIS er realistisk på sikt. Foto: Ingunn Straalberg

Diskuterer sammenslåing av BIs studentorganisasjoner SBIO og BIS diskuterer stadig vekk fordelene med en fusjon, men nøler med gjennomføringen. DANIEL GAUSLAA OSLO

a BI Studentsamfunn (BIS) holdt sitt landsmøte 11. og 12. april, var en mulig sammenslåing med Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) et tema som var oppe til diskusjon. Landsmøtet kom frem til at samarbeidet mellom organisasjonene måtte bli tettere før dette kunne bli en realitet. I tillegg vil en eventuell sammenslåing ta lang tid og kreve mye planlegging og godvilje fra begge parter, ifølge BIS’ landsmøte. «Optimal løsning» Andreas Fredriksen, avtroppende leder for BIS, legger ikke skjul på at fusjonering er et gjentakende tema, og at de regner det som en optimal løsning på lang sikt. — Det er ikke til å feie under teppet at BI ønsker én studentorganisasjon, sier han. Likevel mener Fredriksen at en eventuell sammenslå-

ing ikke bør skje før samarbeidet med SBIO har blitt enda tettere. — Det som er bestemt, er at den påtroppende sentralledelsen skal ta grep og utføre konkrete relasjonsbyggende tiltak opp mot SBIO. Det viktigste er at begge organisasjonene er positive til et bedre samarbeid. «En ikke-sak» Per Olav Myhre, styremedlem i SBIO og tidligere BISleder, er overrasket over at spørsmålet om en fusjon blir trukket frem nå. — Dette har ikke vært oppe som et konkret forslag i SBIO, så det en ikke-sak på det nåværende tidspunktet. Siden det ikke har blitt gjort noen form for utredning rundt en sammenslåing, er det ikke mulig å vite omfanget og konsekvensene. Da anser jeg det som ufornuftig å ta en klar stilling til noe som nå blir rent hypotetisk. Uavhengig av fusjonsspørsmålet mener Myhre det er viktig å sikre et godt samarbeid mellom SBIO og BIS.

— For eksempel vil et godt samarbeid om politiske saker mellom organisasjonene være hensiktsmessig for å kunne få gjennomslag for våre interesser, forklarer Myhre til INSIDE. Ekstern part I løpet av året 2015/2016 vil BIS gjennomgå en større organisatorisk endring. I forbindelse med dette skal det opprettes en fokusgruppe. Andreas Fredriksen mener en eventuell fusjon kan vurderes av den samme gruppen. Ifølge SBIO-leder Karl Söderman Reistad kan det også være aktuelt å trekke inn en uavhengig part i saken dersom en fusjon skal vurderes. — Om man skal se nærmere på en sammenslåing, er dette noe SBIO mener bør gjøres av en helt ekstern part, som kan se saken fra alle vinkler og ikke kun fra én side. Det er viktig å vurdere alle positive og negative sider, sier Reistad. Økonomisk insentiv Selv om utfordringene knyttet til en eventuell fusjon ikke er utredet, mener Reistad det er ett tydelig problem som kan melde seg. — En utfordring som ligger til grunn, er at SBIO er med-

lem av Norsk studentorganisasjon noe BIS ikke BIS, og det er noe som er vedtatt av BIS å vente med til 2016/2017, forteller Reistad. Likevel ser organisasjonene flere umiddelbare positive sider ved en sammenslåing, blant annet en mulighet for å senke kostnadene. Men det aller viktigste er ifølge Andreas å få til gode løsninger for studentene. — Det hjelper ikke å spare penger hvis resultatet ikke er forsvarlig. Vi setter de engasjerte og studentene først, og så tar vi det økonomiske spørsmålet deretter. daniel.gauslaa@inside24.no

SBIO-leder Karl Söderman Reistad. Foto: Ingunn Straalberg

«Det som er bestemt, er at den påtroppende sentralledelsen skal ta grep og utføre konkrete relasjonsbyggende tiltak opp mot SBIO» Andreas Fredriksen, Leder for BI Studentsamfunn (BIS)

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

STUDENTENE TAR OVER. Skal bli et naturlig tilholdssted for studentene. Foto: Miriam Øyna

Kroa skal drives av studenter for studenter I midten av juni stenges Kroa ved BI i Oslo. Når den åpnes igjen i august, vil det være studenter som driver stedet. RIKKE GUNDERSEN OSLO

ette er en endring som har vært etterlyst lenge, så jeg håper studentene nå vil få en sterkere eierskapsfølelse til Kroa, sier Kristina Haakonsen som er styreleder i det nyopprettede SBIO Kroa AS.

Mer identitet Kroa har tidligere blitt kritisert for å være ukoselig og ha for lite identitet. Haakonsen forteller at dette er noe de vil jobbe med når Studentforeningen ved Handelshøyskolen i Oslo (SBIO) overtar driften av stedet. — Kroa har vært litt strigla, så vi vil jobbe for å gi stedet

mer preg av å være en studentpub. Det første vi vil gjøre er å bytte ut lyddemperne på veggen med bilder fra SBIO. På lang sikt kan det også være aktuelt å gjøre flere endringer i interiøret. Haakonsen forteller at det også er viktig for styret å jobbe for at Kroa blir et naturlig tilholdssted for studentene. — Vi vil at det skal være et sted folk ønsker å komme etter en lang dag på skolen eller til fest på kvelden, sier Haakonsen til INSIDE. Større arrangementer Den største utfordringen for Kroa er markedsføringen, ifølge Haakonsen. Mange er usikre på hvor den er og har

ikke noen tydelig tilknytning til stedet. Dette ønsker det nye styret å endre på, både ved å oppfordre linjeforeninger og utvalg til å arrangere fester på Kroa og ved selv å få på plass flere større arrangementer. — Vi har lagt en del planer for høsten allerede, som quizmesterskap, temafester, FIFA-turnering og eventuelt standup og karaoke, sier Haakonsen. Tidligere har det vært en tredjepart som har tjent på salget. Nå skal pengene tilbake til studentene forteller Henrik Plaum som er utvalgsansvarlig for SBIO. — Overskuddet skal gå tilbake til studentene i form av arrangementer, ekstra aktiviteter, eller at vi kan se på reduserte priser i baren, sier Plaum. Avtalen går ut I ti år har BI hatt en avtale med Eurest om servering i BI-bygget. Denne avtalen går ut i år,

og SBIO står da klar til å overta driften av Kroa. Tidligere har det vært tre parter som har

«Kroa har vært litt strigla, så vi vil jobbe for å gi stedet mer preg av å være en studentpub. Det første vi vil gjøre er å bytte ut lyddemperne på veggen med bilder fra SBIO» Kristina Haakonsen, Styreleder nyopprettede SBIO Kroa AS.

tatt del: BI som eier bygget, Eurest som har driftet stedet og studenter som har stått for

aktivitetene. Nå er det studentene som skal drifte det selv, og de vil ansette en daglig leder med 40 prosent stilling og et stort ansvar. Det er daglig leder som vil ha kontakten med leverandører, den må ha kunnskap om alkoholloven, skjenkebevilling og håndtering av penger. Som tidligere vil det være frivillige studenter som stiller opp som bartendere. Utvide åpningstider Kroa åpner igjen i august under Fadderullan, og Haakonsen håper at studentene allerede der vil skjønne at det er på Kroa det skjer. I starten skal Kroa fortsette å ha åpent tre dager i uka, men de ser på muligheten til å åpne tidligere eller ha åpent flere dager i uka etter hvert. — Men i begynnelsen fortsetter vi med tre dager og ser hvordan det går, avslutter Plaum. rikke.gundersen@inside24.no

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

LÅNER UT. Gabriel Paaske låner ut verktøy fra jernvarehandleren han jobber i. Foto: Rikke Gundersen

Delingsøkonomien vokser En jernvarehandel i Bogstadveien i Oslo startet i slutten av 2014 med det svenske konseptet ToolPool. Det betyr at butikken låner ut verktøy gratis. CLARA LUNDBERG RIKKE GUNDERSEN OSLO

onseptet handlet fra begynnelsen om å få folk inn i butikken. Vi ville tenke annerledes i konkurransen med de andre kjedene, sier Nina Reinung, som sammen med broren sin driver og eier butikken. Markedsføring er betalingen ”Betalingen” som låntak-

eren gjør, er å dele at de har lånt verktøy av butikken på Facebook. — Man må booke verktøyene via Facebook, så blir ”betalingen” å dele det på sin Facebook-side. Når en person deler det, så er det kanskje hundre personer til som ser det, sier Gabriel Paaske, butikkansatt som har ansvar for ToolPool. En slik delingsøkonomi skaper nye muligheter innenfor markedsføring for småbedrifter, der de kan tilby noe som

ikke de store kjedene kan. – Vi legger ikke inn mye penger på reklame, det er dette som blir vår måte å minne folk på å at vi faktisk finnes i konkurransen med de store kjedene, sier Reinung. Vil nå ut til yngre Intensjonen til Hegdehaugens Jernvarehandel har vært å nå ut til alle typer mennesker, men særlig de litt yngre, da de allerede har en eldre kundekrets. – Intensjonen vår er å nå ut til den yngre generasjonen. Det virker som de har mindre praktisk erfaring, og ofte trenger praktiske råd. Vi vil også at de skal lære gleden av å gjøre ting selv, sier Reinung. Tor W Andreassen er professor og leder av Senter for tjen-

steinnovasjon ved Norges Handelshøyskole. Han forklarer at færre eier slike redskap og ikke ønsker å investere i dem, men at de ønsker tilgang på slike ressurser når de trenger det. — De som benytter seg mest av slike tjenester er urbane unge som bor i byene, sier Andreassen. Sosiale, økonomiske og teknologiske drivkrefter Andreassen skriver i Bergens Tidene at delingsøkonomien drives frem av sosiale, økonomiske og teknologiske fenomener. Deling er mer praktisk i befolkningstette områder, og i dag bor den største parten av verdens befolkning i byer. Folk har også en større bevissthet om en bærekraftig utvikling, som påvirker tanken om gjen-

bruk og bevaring av ressurser. I tillegg til et ”grønnere tankesett” har befolkningen i den vestlige verden et stort overskudd med ting som har en liten utnyttelsesgrad. Utviklingen av teknologien og sosiale medier er det som har muliggjort delingsøkonomien. — Jeg regner med at delingsøkonomi er noe vi vil se mer av i fremtiden i Norge. Knapphet på tid er nok en grunn til dette. Når man eier en båt for eksempel, så kreves det tid til å vedlikeholde denne, og i slike tilfeller er delingsøkonomi et godt alternativ. Noen annen kan hjelpe til å vedlikeholde den, og få bruke båten i gjengjeld, sier Andreassen. clara.lundberg@inside24.no rikke.gundersen@inside24.no

ANNONSE 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser med et landsdekkende opplag på 10.000 aviser hver tredje uke. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

NETTREDAKTØR Studentavisen INSIDE søker nettredaktør som vil ha ansvaret for nettavisen til Studentavisen INSIDE. Nettredaktøren går inn i redaksjonsledelsen. INSIDE ønsker å løfte nettavisen, og få et større nedslagsfelt gjennom denne - er du ambisiøs og billig til å ta i et tak, er dette jobben for deg. Det er ønskelig at nettredaktøren innehar grunnleggende kunnskaper innen html-koding. Og gjerne har jobbet med et nettmedium tidligere.

GRAFISK DESIGNER Studentavisen INSIDE søker grafisk designer som vil være med og utvikle avisens design og grafikk. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha med deg på veien videre. Du må være kreativ og kunne ha øye for godt design. Det sees helst at du har kjennskap til programmer som Adobe InDesign og Adobe Photoshop.

SEND SØKNAD OG CV TIL miriam.oyna@inside24.no

FRIST: SNAREST

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Franske muligheter for n Reiseliv, IKT og fornybar energi er Frankrikes mest attraktive bransjer for normenn. Innovasjon Norge hjelper norske selskaper som vil inn. ISELIN ROSVOLD OSLO

–K

ort oppsummert mener vi at dersom du har produkter eller løsninger som bidrar til å øke effektiviteten og produktiviteten, aller helst på en bærekraftig måte, så vil du kunne finne kunder i Frankrike, forteller avdelingsleder ved Innovasjon

Norges kontor i Paris, Tove Eliassen. Innovasjon Norges hovedoppgave er å sikre verdiskaping i Norge og jobber primært mot små og mellomstore bedrifter. De bistår bedriftene blant annet med verdifull «fødselshjelp» i Norge eller ved assistanse i internasjonaliseringsprosessen. — Når det gjelder andre sek-

torer enn reiseliv, er vår oppgave å bistå norske selskaper som vil inn på det franske markedet. Det kan være ved å finne direktekunder, samarbeidspartnere eller ved å finne klynger og andre fagmiljøer, eksempelvis innen forskning og utvikling, sier Eliassen. — Vårt nettverk i, og vår kjennskap til, fransk næringsliv er viktig for norske bedrifter da dette er noe som tar mange år å bygge opp, spesielt om bedriften ikke selv er til stede i markedet, fortsetter hun. Reiseliv er mest attraktivt Eliassen forteller at reiseliv er

«Vi opplever at det i dag er store muligheter innen eksempelvis IKT og fornybar energi» Tove Eliassen, avdelingsleder ved Innovasjon Norges kontor i Paris.

kontorets primærsatsningsområde. Dette basert på vurderingen av markedspotensialet samt adferden den franske Norgesreisende har, som er høyt forbruk og relativt langt opphold. Frankrike har i det siste vist seg å ha høy gründeraktivitet innenfor IKT. I tillegg står de nå overfor et betydelig skifte i egen energipolitikk, som resulterer i at de må øke bruken av fornybar energi. — Vi opplever at det i dag er store muligheter innen eksempelvis IKT og fornybar energi. Det er vedtatt utbygging av store felt innen oﬀshore-vind og fokuset på «smart cities»

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

ØKONOMINYTT

Norsk nettleser-app på topp TEKNOLOGI Norske Opera Software lanserte den 14. april en ny versjon av nettleseren Opera Mini. Nettleseren har gjort stor suksess i Asia og enkelte land i Afrika. Nedlastningsversikten på Android Play Store viser at den nye versjonen av Opera Mini ligger på topp i syv land. I Bangladesh er Opera Mini den mest nedlastede appen. Landet har 116 mil-

lioner registrert SIM-kort. I India ligger appen på en tredjeplass. Der er det 886 millioner registrert simkort, skriver Dagens Næringsliv. Produktdirektør Andreas Thorsheim i Opera Software er veldig fornøyd med resultatet. – Aldri før har en norsk app nådd ut til så mange mennesker som vår, sier Thorsheim. post@inside24.no

«Bør utdanne færre eiendomsmeglere» UTDANNELSE Så langt har det kommet inn 2034 søknader til eiendomsmeglerstudiet ved høyskolene og universitetene som tilbyr dette. Handelshøyskolen BI har løpende opptak uten tak på antall studenter som tas inn. Dermed kan søkertallet stige ytterligere frem mot studiestart. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), mener at studiestedene bør vurdere å begrense antall

studieplasser. Ifølge ham er det overkapasitet i eiendomsmeglerbransjen, skriver Dagens Næringsliv. BI-rektor Inge Jan Henjesand beroliger med at meglerstudiet ikke låser studentene til et bestemt yrke. Studentene får en god økonomisk-administrativ kompetanse som kan brukes i mange andre felt. – I valg av utdannelse skal man dessuten være forsiktig med å basere seg på øyeblikksbilder, sier han. post@inside24.no

Illustrasjonsfoto: Ingunn Straalberg

norske bedrifter Foto: Arkiv

økes, forklarer Eliassen. Andre bransjer hvor det er relevant å se på Frankrike, er industri, transport og infrastruktur, jordbruk, design og kreative næringer, samt marin og maritim næring. — Dette er alle sektorer der også Norge og norske bedrifter har høy kompetanse og lang erfaring, påpeker Eliassen. Gründertips Eliassens tips til norske gündere som vil prøve det franske markedet: Vi anbefaler alle norske selskaper å gå inn i Frankrike – forutsatt at de har:

1) Produkter/tjenester de ser kan ha et potensial. Særlig for etablerte selskaper er det verdt å merke seg at mange bedrifter styrer sine aktiviteter i Afrika ut fra Paris. Frankrike kan således være en hub for en afrikasatsning. 2) Har nødvendige ressurser, både menneskelige og økonomiske. ■ Det er viktig å være klar over at det å gå internasjonalt koster en del penger. ■ Frankrike er formelt og prosesser tar ofte litt lenger tid enn det man er vant til fra Norge, særlig gjelder dette om man har store selskaper eller det oﬀentlige som kunder.

■ Det er heldigvis endringer på gang og franske myndigheter legger stor vekt på å forenkle og forbedre miljøet for oppstartsbedrifter i landet. For norske gründere er det verdt å merke seg at franske myndigheter satser sterkt på inkubatormiljøer og at disse også skal tiltrekke seg, og huse, utenlandske startups. I tillegg har byen Paris vedtatt å bli verdensledende på startups og inkubatorer. I 2016 åpner Halle Freyssinet med en kapasitet for å kunne imøtekomme nærmere tusen oppstartsbedrifter. iselin.rosvold@inside24.no

Akademika trolig solgt for 12,8 millioner kroner HANDEL. Basert på reinskapstall fra 2012, 2013 og 2014 kan det leses ut at SiO fikk omtrent 12,8 millioner kroner for sin andel av studentbokandelen Akademika. Dette kom frem da Universitas fikk professor Erlend Kvaal, ved Handelshøyskoeln BI til å vurdere ferske tall fra SiOs årsrapport. Av regnskapet for 2014 kommer det frem at SiOs

andel i Akademika, på 60 prosent, var verdsatt til 15,8 millioner, og bokført med samme verdi året etter, for å deretter bli solgt med tap på omlag tre millioner kroner. På sms til Universitas skriver konserndirektør i SiO at de ønsker hverken å avkrefte eller bekrefte pris eller annen forettningssensitiv informasjon med salget av Akademika i #or. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Et løft for studentøkonomien Studentøkonomi TORD HUSTVEIT

Leder Unge Venstre

e fleste som studerer har følt det på lommeboka. Studenters inntekt ligger stadig lengre etter resten av samfunnet. Økonomi skal ikke være et hinder for å studere. Uansett hvem du er eller hvor du kommer fra skal du ha mulighet til å få finansiert studieløpet. I dag strekker ikke studiefinansieringen til. Skal vi sikre gratisprinsippet trenger vi et løft for studentøkonomien. Det er et viktig prinsipp at alle i samfunnet skal ha like tilgang til høyere utdanning. Selv om vi er født med ulik bakgrunn skal vi ha samme muligheter til å lykkes i livet. Det skal ikke være eksterne faktorer som foreldres inntekt som avgjør hva du skal kunne bli i livet. Skolen er det viktigste verktøyet vi har for å sikre alle like muligheter og tilgang til høyere utdanning for alle er en helt sentral del av det. Det er ikke nok at vi har formel lik tilgang til å ta høyere utdanning. En studiefinansiering som sikrer at alle kan ta seg råd til å studere er en viktig del av det å gjøre valget om å ta høyere utdanning reelt. De siste årene har studentenes inntekt begynt å sakke akterut, samtidig som levekostnadene har økt kraftig. Med dagens studiestøtte er det vanskelig å skulle være heltidsstudent uten hjelp hjemmefra. Det gjør at det for mange ikke lengre er et valg om de ønsker å jobbe ved siden av studiene, men en nødvendighet. I dag jobber 6 av 10 studenter ved siden av studiet og 9 av 10 studenter har en jobb i løpet av året. 4 av 10 studenter mottar støtte hjemmefra for å få

Verdien av ditt Strategi

økonomien til å henge sammen. For noen er det å jobbe ved siden av studiene helt greit. For andre foregår læring best ved å fordype seg helt og holdent i studiet. Det som er viktig er at hva du velger er et valg som avgjøres av deg og ikke hvilke økonomi foreldrene dine har. For enkelte fører mye arbeid ved siden av studiene til at de ikke klarer å henge med, og faller fra. Frafallet i høyere utdanning er på 42%. Det gjør at vi i Norge har et langt høyere frafall enn andre land vi sammenligner oss med og ligger høyt over OECD snittet. Det høye frafallet fra studier og studenter som ikke fullfører på normert tid har en stor kostnad for den enkelte student og for samfunnet som helhet. En bedre studiefinansiering kan hindre frafall ved å gi flere muligheten til å fokusere på studiet.

«Med dagens studiestøtte er det vanskelig å skulle være heltidsstudent uten hjelp hjemmefra» Det er også viktig å få til utbetaling av studiestøtte over 11.månder. Mange studenter har eksamen i juni. Da er det urimelig at siste utbetaling av studielån er mai. Du skal ikke trenge å ta ekstravakter i eksamenstiden for å få økonomien til å gå rundt. Det er behov for en styrking av studentøkonomien. Det må innebære studiestøtte i 11. måneder og å heve den studiestøtten slik at alle studenter uavhengig av bakgrunn får like muligheter gjennom studieløpet. Det er bra for deg som student og bra for storsamfunnet.

Din mening på trykk her?

Vi tar imot debattinnlegg og kronikker fra studenter og publiserer dem både på nett og i papiravisen. Send oss din mening til debatt@inside24.no Debattinnlegg: maks 600 ord Kronikk: maks 1000 ord

Debattredaktør: Even Rasmussen debatt@inside24.no

INGE JAN HENJESAND

KVALITET. Styrke kvaliteten i måten vi leverer studiene er viktig, ifølge Inge Jan Heljesand. Foto: Daniel Gauslaa

Rektor ved Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen BI har satt seg ambisiøse mål for hva vi skal lykkes med i årene fremover. Jeg ønsker å utdype litt om hva dette betyr for dere som er studenter ved BI i dag, skriver Inge Jan Henjesand.

i har et utgangspunkt som er svært bra. BI er en av Europas største handelshøyskoler, og har oppnådd status som «Triple Crown» skole, noe som plasserer oss blant 70 av verdens rundt 15 000 handelshøyskoler. Dette er et anerkjent mål på hvilken kvalitet utdanningen på BI holder. Vi har fagmiljøer som markerer seg på den internasjonale forskningsarenaen, og vi har gode og attraktive studier som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi fortsatt klatringen på den prestisjefylte Financial Times - rangeringen. BIs strategiske plan 2015 2018 har to overordnede målsetninger; 1) Å sørge for at et vitnemål fra BI er foretrukket i et internasjonalt student- og arbeidsmarked, og 2) Å sørge for at det å studere på BI er en svært god opplevelse som fremmer læring, utvikling og trivsel. Det handler om at BI skal ha studier og programmer som foretrekkes av de beste studentene fra inn- og utland, og at kandidater fra BI skal stå først i køen for de beste jobbene. Dere skal ha høye forventninger til oss, og vi skal jobbe hardt for at disse forventningene innfris. Kjennetegne en BI-student? Verdien av det vitnemålet du får når du er ferdig med din grad på BI bestemmes av hvor godt BIs faglige rykte er, og hvilket inntrykk tidligere BIstudenter har skapt. Din fremtidige arbeidsgiver skal se ditt vitnemål fra BI og vite at det er et kvalitetsmerke. Kandidater fra BI skal kjennetegnes ved sterke faglige kvalifikasjoner,

gode ferdigheter og ikke minst gode verdier. Dette skal gjelde uavhengig av linje og studiested, og om du tar en bacheloreller mastergrad. I BIs strategiske plan 2015 – 2018 har vi sagt at vi skal arbeide for å definere en distinkt BI-kandidatprofil. BI har allerede gjort mye på dette området, for eksempel gjennom å definere klare læringsmål for studiene og kursene våre, innføring av internships på timeplanen med mer. Vi ønsker nå å gå et stykke lengre for å definere ferdigheter og kanskje til og med personlige utviklingsmål for studenter som studerer ved BI. Prorektor Dag Morten Dalen, som har ansvar alle BIs studier, kommer til å involvere dere som studenter i dette arbeidet. Vi har i første omgang startet dialogen med studentforeningene. Jeg vil imidlertid oppfordre alle studenter til å

«Din fremtidige arbeidsgiver skal se ditt vitnemål fra BI og vite at det er et kvalitetsmerke»

tenke gjennom hva en distinkt BI kandidat profil bør bestå av. En god start Et viktig fokusområde i BIs strategiske plan er å styrke kvaliteten i måten vi leverer studiene våre til dere som studenter. Også her har vi gjort, og gjør, mye for at det å studere på BI skal være en god opplevelse. Vi har investert mye i digitalisering, både i pedagogiske løsninger og i mer studieadministrative løsninger, og vi har etablert

DEBATT 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

t vitnemål

Gjesteinnlegg

Automatisering og økt produktivitet har for lenge siden redusert Norges tradisjonelle næringer til eksotiske og sjeldne yrker.

Nærkontakt med arbeidslivet JAN KETIL ARNULF

Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

år oljen også mister sin betydning, blir arbeidslivet nesten helt løsrevet fra Norges geografiske lokalisering. Vil det bety noe for utdanning og arbeidsliv? I 2014 ble 70 prosent av all norsk fisk fanget av bare 5 prosent av fiskeflåten.250 store båter gjør mesteparten av jobben. Med enda bedre båter,eller kanskje med 50 båter til, vil resten av de 6000 operative fartøyenekunne gå i opplag, slik noen i næringen ønsker. Sånn har det egentlig gått med de fleste yrker og næringer som har tilknytning til Norges terreng og lokalisering. Yrker som barn kan se I 1875 jobbet over 70 prosent av alle nordmenn med yrker som deres barn kunne se – landbruk, fiske og sjøfart. I dag er det mindre enn ti prosent, og i beste fall to prosent i landbruket. Industriarbeid er litt mer abstrakt, men for barna på Rjukan eller på Kampen var det fortsatt nokså forståelig hva far gjorde på fabrikken. Norske industriarbeidere nådde sin topp i 1970 med 27 prosent av arbeidsstokken.I dag jobber mindre enn ti prosent av nordmenn i yrker med direkte tilknytning til hav- og landbruk, og omtrent like mange er industriarbeidere i tradisjonell forstand.

studentveiledningsgrupper. Vi skal arbeide med å bli enda bedre på det vi allerede har satt i gang. Vi ser imidlertid at det å komme godt i gang med studiene betyr svært mye for resultatene og for at dere evner å gjennomføre det studiet dere har valgt som planlagt. Derfor har Jens Petter Tøndel, som er direktør for BIs heltidsstudier, fått ansvar for å konkretisere hva det betyr å lage en god førsteårsopplevelse. Vi vil ikke lykkes med dette uten å ha aktiv medvirkning fra dere som er studenter. Både SBIO og BIS har engasjert seg og vil være tungt involvert i arbeidet. Dere som er aktive i linjeforeninger og utvalg har en viktig rolle når det gjelder å ta godt imot de nye studentene som starter til høsten. Det å bli inkludert i det sosiale miljøet på skolen er like viktig som å komme

godt i gang med det faglige på kursene. Nå vil vi ta initiativ til dialog med dere studenter om hvordan vi kan jobbe sammen for å nå målene i strategien. Helt konkret skal vi i løpet av høsten ut på alle studiesteder for å snakke med dere direkte, det er noe jeg ser frem til. Gode ambassadører Dere som er studenter på BI i dag forblir ambassadører for BI gjennom hele deres tid i arbeidslivet. Det er viktig for alle oss på BI at dere lykkes. Dyktige tidligere BI-studenter har åpnet mange dører for dere som er studenter i dag. På samme måte vil dere åpne dører for de som kommer etter dere. Deres kompetanse, integritet og holdninger påvirker verdien av et vitnemål fra BI. Det er et stort ansvar, både for oss og for dere.

Kjennetegn på jobber i 2015 De fleste av jobbene i Norge i 2015 er kjennetegnet av to ting: De er så abstrakte at arbeidstakernes barn har lite kontakt med hva de går ut på,og de kunne vært utført hvor som helst i verden. Spiller det noen rolle? Forskning på tankemønstre (mindsets) og kommersiell overføring av kunnskap tyder på at kontakt med praksis er viktig i tillegg til formell skolegang. Dagens unge trenger å eksponeres for arbeidslivet for å utvikle nyttig kunnskap. Det må til for å forme neste generasjon på en måte som gir dem kulturelle konkurransefordeler. Hvis jobbene våre kan utføres hvor somhelst på jorden, vil verdien av det vi skaper nærme seg gjennomsnittet i resten av verden. I beste fall. «Store formuer kjenner ingen tredje generasjon,» sier et kinesisk ordtak. Kinesisk historie er full av gode eksempler på det.

Ordtaket inneholder en påstand som burde bekymre folk som selger utdanning (som meg selv). Verdien av førstehåndskunnskap Vi vil ofte hevde at førstehåndskunnskap om noe er en fordel. Nordmenn og Østerrikere vokser opp i nærkontakt med snø og #ell og blir dermed bedre på ski enn mange andre. Men nærkontakt med rikdom kan like gjerne å gi folk kunnskap om hvordan penger skal brukes som hvordan de kan samles igjen. Dette er kjent i forskning på handelshøyskoler også. Utdanning er bra for samfunnets produktivitet i vid forstand, men det har vært vanskelig å påvise en effekt av utdanning på innovasjon, entreprenørskap eller generelt kommersielt næringsvett. Det hevdes ofte at «nød lærer naken kvinne å spinne». Men ingen blir rik avå være fattig, heller. Kombinasjon av opplevelser Det ser ut som om vi trenger en kombinasjon av opplevelser for å skape oss effektiv næringsrettet kunnskap. Vi kan kalle det en type taus kunnskap, en kulturelt formidlet forståelse som går utenpå den formelle utdanningen i et samfunn. Bortfall av arbeidsplasser kan derfor ha betydning langt utover den direkte verdiskapningen i arbeidsplassen. Det er ikke tilfeldig at norske formuer har blitt skapt i næringer tett på nordmenns livssituasjon. Det har vært sagt i mange år nå at vi lever i «kunnskapssamfunnet» og at den nye vannkraften eller oljen må være kunnskap og IT. Likevel – lenge etter at Norsk Data opphørte å eksistere ble det fortsatt skapt norske formuer i fisk og sjøfart. Den tause kunnskapen var fortsatt nyttig. Men hvor lenge? Fra formalkunnskap til handling Forskning på effekten av utdanning på entreprenørskap og kommersiell aktivitet tilsier at det er viktig å komme fra formalkunnskap til handling. Handling er med på å skape taus, automatisk mønstergjenkjenning, mens formalutdanning kan øke tvil, handlingslammelse og teoretisk snakk.En eventuell «mastersyke» skyldes ikke høy utdanning alene. Den skyldes kombinasjonen av abstrakte utdanninger og liten kontakt med praksis. Dersom vi skal finne nye jobber som erstatter de gamle, må elever og studenter føres i tettere kontakt med arbeidslivet.

■ Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i NITO Refleks vår 2015 med tittelen «Produktivitet og arbeidstid». NITO Refleks er et magasin for medlemmer av NITO (Norges ingeniør– og teknologorganisasjon). Artikkelen er også publisert i BI Business Review (Handelshøyskolen BIs digitale magasin for forskningskommunikasjon og samfunnsdebatt).

20 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2O15

FOTOSJEF Vi søker fotosjef som vil ha ansvaret for det visuelle innholdet i avisen. Fotosjefen vil være med å holde oversikt over fotojobber, ha det overordnede ansvaret for alt bildemateriell, samt veilede fotografene. Fototekniske ferdigheter er nødvendig, i tillegg til fotojournalistisk teft. Det er også en fordel om du har kjennskap til Adobe Photoshop og Lightroom.

DESKSJEF

Desksjefen vil ha hovedansvaret for den grafiske utformingen av avisen og være med på å forme avisens grafiske uttrykk. Du må være kreativ og ha øye for godt design. Det er ønskelig at du har kjennskap til programvarepakken til Adobe, da spesielt InDesign. Du må i tillegg være villig til å sette av tid, spesielt i dagene før publisering hver tredje uke.

SEND SØKNAD OG CV TIL miriam.oyna@inside24.no

FRIST: SNAREST

FOTO: MIRIAM ØYNA

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 28-29

Kinesisk kulturkræsj HANS-PETTER NYGÅRD-HANSEN, S. 22-25, BEDRIFTBESØK: TRIGGER, S. 26-27

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Portrettet Hans-Petter Nygård-Hansen

Det usikre har alltid vært det trygge Hans-Petter Nygård-Hansen hadde flyttet 18 ganger før han flyttet hjemmefra. Endring har aldri skremt han. Det har heller ikke det å strekke hodet frem. TEKST LARS VOLDEN & HOA NGUYEN FOTO HOA NGUYEN

ans-Petter Nygård-Hansen er kommunikasjonsrådgiver, blogger og gründer. Han er også en populær foredragsholder. På bloggen HansPetter.info har han bygd seg opp en sterk merkevare og er en av de mest profilert kommunikasjonsrådgivere i Norge. Men det var ikke kommunikasjon om først fanget hans oppmerksomhet. — Kunne du tenke deg å studere kommunikasjon da du skulle velge skole? — Et klokkerent nei. I 1992 var jeg ikke interessert i kommunikasjon. Jeg var interessert i programering. Jeg spesialiserte meg i databaseutvikling. Så hva gjør jeg her i dag, spør han litt fleipete og retorisk. Veien gikk fra en voldsom teknologisk interesse, både med utdannelse fra Norges Informasjonstekniske Høgskole og 16 år i jobb i bransjen. — Jeg bruker å si at jeg er født med tasta-

tur og begynte å programmere i 1979. Da var jeg syv år gammel. Den gang fantes det ikke personlige datamaskiner. Min far som er dataingeniør fra forsvaret lagde en liten datamaskin. Jeg programmerte og lagde maskinkode. Så har alltid hatt med meg datainteressen, forteller han. Reisen gikk fra database og programmering til tekniker som ble den første jobben. Mesteparten av de 16 årene i teknologibransjen ble tilbringet hos Cisco. IT-bransjen har vært i voldsom endring siden Nygård-Hansen begynte å jobbe i 1995. Men skal vi tro han selv har ikke endring vært en utfordring, mer en trygghet. — Jeg er oppvokst i en tid der det bare har vært snakk om endringer. Rune Bjerke sier det har skjedd mer de siste 40 årene enn de foregående 10.000. Og det er de 40 årene jeg har levd. Jeg har endret meg hele tiden og flyttet 18 ganger før jeg flyttet hjemmefra. Jeg har en rastløshet. Jeg søker hele

tiden etter endringer. Enten bytter jeg arbeidsplass eller ofte stilling. Det usikre har alltid vært det trygge for meg. Nygaard-Hansen mimrer tilbake til midten av 90-årene. Den gang som nå var teknologi et stort konkurransefortrinn i seg selv. Men man var avhengig av å ha mye kapital, og det var kun de store virksomhetene som hadde råd til det. — Den hardisken jeg kjøpte da jeg begynte å studere kostet mange tusen kroner for 40 mb. Den hardisken jeg kjøper i dag koster en tusenlapp og inneholder 2 TB. Hvor mye ville den ha kostet i 1992? Nesten 200 millioner kroner. Nå er teknologien tilgjenglig for alle. Spørsmålet er bare hvordan du utnytter den teknologien. Nygaard-Hansen fremhever at hans største fortrinn har vært at han i tillegg til sin ITbakgrunn, også har forretningsforståelse. — Mange markedsførere og kommunikatører i dag er opptatt av synlighet, men µ

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Jeg har aldri hatt noe imot å stikke hodet frem. Jeg plumper gjerne ut i det, men jeg har heller ikke noe i mot å legge meg flat. Jeg tåler en smekk på fingrene, forklarer han. — Hans-Petter Nygård-Hansen

µ de er litt mindre opptatt av, uten å tråkke noen på tærne, bunnlinjen. Du må elske dataene for big data blir så ekstremt viktig. I hvert fall hvis man skal fokusere på det digitale nå i dag så er det egentlig bare egen kunnskap som setter begrensning for hvor langt man kan gå i å måle kundereisen. Går ikke for gullklokken Nygård-Hansen har hoppet fra fem ulike jobber gjennom like mange år. Head huntere beskrev ham som en frosk som hoppet fra jobb til jobb. Bloggen hanspetter. info har vært ankeret og fast holdepunkt gjennom årene. Trygt og stødig. Etter å ha gått fra Geelmuyden Kiese via PRleder i det sosiale nettverket Kuddle har Nygård-Hansen landet på en tilværelse som gründer for sitt eget kommunikasjonbyrå: KommFrem. — Jeg tror det er gunstig å flytte på seg. Jeg tviler at noen som går ut av BI nå kommer til å gå for gullklokken! Derfor tror jeg den personlige merkevarebyggingen blir mer viktig siden bedrifter kommer til å leie inn ressurser når de har behov for det, forklarer han. Er det noe Nygård-Hansen har gjort så er det å bygge personlig merkevare. Gjennom bloggen har han delt av sin kunnskap om kommunikasjon, teknologi og alt midt i mellom. — Å skrive en blogg er litt som å skrive en e-post. Det er et personlig medium. Forskjellen er at du vet hvem mottageren er når du skriver e-post. Med bloggen må du forestille deg hvem mottageren er. Innholdsmarkedsføring som forettningsstrategi I dag har bloggen posisjonert seg som en kilde til nye synspunkter på kommunikasjonsbransjen og inneholder tips, analyser og temaer som teknologi, strategi og kommunikasjon. Den produktive gründeren forteller at en aktiv blogg med høy kvalitet er en måte å få kunder på. — Innholdsmarkedsføring er min forretningsstrategi. Og jeg har lært at det fungerer. Strategien min er at jeg ikke skal lage ringelister. Jeg vil ikke pushe, jeg vil at folk skal komme til meg. Og da er jeg avhengig av å formidle kunnskap. Men det er ikke fullt så enkelt. Nygaard-Hansen forklarer hva som skiller han ut fra røkla: — Mange kan produsere innhold. Og det gjør jeg. Mange kan også dele innhold. Det gjør jeg også. Det mange ikke

gjør, er å konversere rundt innholdet. Det gjør jeg. 90 prosent av min tvitring er dialog. Det gjør at jeg blir dratt inn i debatter i aviser eller TV. Det opprettholder synligheten min. For det er så få som stikker hodet frem. Å stikke hodet frem har gitt kommunikasjonsrådgiveren erfaringer, både på godt og vondt. Nygaard-Hansen ble nemlig møtt med kritikk da han avslørte den anonyme satirebloggeren ”Sosiale Medier Eliten”. I et blogginnlegg avslørte Nygaard-Hansen hvordan han ved hjelp av en sikkerhetsekspert hadde fått tak i identiteten til den anonyme satirikeren. Nygaard-Hansen ble senere kritisert for at han ikke konfronterte vedkommende med avsløringen før han publiserte blogginnlegget. — Jeg har aldri hatt noe imot å stikke hodet frem. Jeg plumper gjerne ut i det, men jeg har heller ikke noe i mot å legge meg flat. Jeg tåler en smekk på fingrene, forklarer han. Fuck den beskjedenheten! Vi spurte Nygaard-Hansen om han kunne gi noen tips til studenter som ønsker å få en fot innenfor kommunikasjonsbransjen. Med ett lyser det i øynene hans: — Vis initiativ! Det er så mange som ikke gjør det. Det er litt jantelovete. Bruk studietiden til å innhente deg kunnskap fra et annet hold og våg å gå i dialog med Hans Geelmuyden eller de andre byrålederne! Si at Preben Carlsen i Trigger har kjørt en kampanje. Ta å send ham kreative og konstruktive tilbakemeldinger! Det er ingen som blir sure av å få slikt! Det er så få som gjør det siden vi er så beskjedne. Fuck den beskjedenheten! Det kan du gjerne sitere meg på, sier han og smiler ned mot mobilen som ligger på bordet og tar opp samtalen. Han forteller at endringsvilligheten han selv har, er noe de som skal ansette kommunikatører vil etterspørre. — En ting er karakterene du har fått. En helt annen ting er din karakter. Det er mye vanskeligere å endre folks holdninger enn kunnskap og erfaring. Det kan man alltids gjøre noe med. Endringsvilligheten er noe jeg alltids skal ha. Den er jeg på jakt etter hos andre også. Og din fremtidige arbeidsgiver kommer til å gjøre det samme. Skaff deg kompetanse utenfor skolen Nygaard-Hansen er klar på at det ikke nytter å bare være skoleflink. Han har

observert at de beste innen markedsføring og kommunikasjon kan komme fra et hvilket som helst miljø. Men det er de som søker etter kunnskap og erfaring utenfor skolemiljøene som virkelig gjør det skarpt. De vil få et stort fortrinn over de som leser bøker som nesten er utdatert så snart de er gitt ut. — For dere som er unge er det grisekul tid å komme inn i bedriftsmarkedet på. Topplederne som gjerne er på min alder og oppover er fortsatt i stor grad analoge. Målgruppen deres er i økende grad digitale. Hvordan skal selskapene nå sin målgruppe når topplederne har et ambivalent forhold til digital kommunikasjon? — Er generasjonsskillet virkelig så tydelig? — Dere er innfødt, vi har flyttet inn. Dere er født og oppvokst med digital kommunikasjon. Det ville være utenkelig for deres generasjon å starte en virksomhet uten å tenke digitalt! Dette er en av grunnene til at jeg har kunnet starte for meg selv også. Jeg trenger ikke kjøpe fysiske servere. Jeg kan bruke applikasjoner som ligger i skyen. Jeg har ingen utgifter utover kaﬀe, hvilket hadde vært umulig for 10 eller 15 år siden. Nå er egentlig alt lagt til rette. Men ikke alt er rosenrødt når man jobber som PR- og kommunikasjonskonsulent. — Det som er slitsomt med jobben er timeføringen. Du skal gjøre deg fortjent til lønnen din hver time. Det er et faktureringskrav som er.... Han stopper litt opp. — Du er alltid stresset. Lykke til sier jeg bare! Du er alltid stresset i et PR-byrå. Enten er du stresset fordi du har for mye å gjøre eller så er du stresset fordi du har for lite å gjøre. Den siste er jo verst, sier han med et flir. — Og mens vi snakker om stress! I Norge er det to ting som frustrerer og stresser medarbeidere mest av alt på jobben. Det ene er endring og det andre er ITsystemer. De to går hånd i hanske nå i dag! — Vil du noen gang stanse opp og tenke at alt var bedre før? — Etter hvert kommer man til et punkt der man sier at «alt var bedre før». Jeg håper jeg kan utsette den tiden i lang, lang tid. lars.volden@inside24.no hoa.nguyen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

søk Nytt be

i neste

! utgave

Fokus på kreativitet og strategi Trigger er et av de største kommunikasjonbyråene i Norge og har vunnet mange priser de siste årene. Preben Carlsen som er byråleder i Trigger, forteller at de er opptatt av kommunikajson som skal engasjere. TEKST OG FOTO LARS VOLDEN

–V

isjonen er enkel, vi skal engasjere mennesker i hverdagen. Det preger alt fra kommunikasjonsløsningene våre til måten vi jobber med kundene våre på. Vi vil ha kunder som vi tror på og bryr oss om.

Målgruppen som medspiller En av Trigger sin mest omtalte kampanjer er «Stopp bryllupet» som ble laget for Plan Norge. Kampanjen var at en etnisk norsk tenåring på sin rosablogg fortalte om sine bryllupsplaner men den voksne Geir. Målet med dette var å sette det globale problemet med tvangsekteskap inn i en norsk kontekst. Stuntet som først hadde ukjent avsender, genererte mye medieoppmerksomhet. — Alt vi gjør handler om å skape engasjement gjennom kommunikasjon. Passiv budskapsformidling fungerer ikke like godt lenger. Det er en ekstemt sterk kamp om oppmerksomheten, så det holder ikke at man som virksomhet bare formidler det man synes er viktigst, forteller byråleder Preben Carlsen. Han mener også at det viktigste ikke alltid bare er å si det man ønsker å si, men at man møter målgruppen mer aktivt.

— Det vi legger i engasjerende kommunikasjon, er at målgruppen aktivt tar del i kommunikasjonen og går fra å være passive mottakere til aktive medspillere og merkevareambassadører. Man må lage kommunikasjon på målgruppens premisser slik at man ikke ender opp med budskapsforsøpling – ting som målgruppen ikke vil ha, men at man gir dem en tilleggsverdi. Det kan være alt fra ren underholdning, en sterk opplevelse til økt kunnskap. Kreativitet og strategi Carlsen forteller at de ikke har internproduksjon. Dette gjør at de er avhengige av ulike samarbeidspartnere når de skal produsere film, større fotooppdrag og eventer. Byrålederen mener at dette gir dem større frihet til å velge hvilke kommunikasjonsmidler de skal bruke for å engasjere ønsket målgruppe. — Er du opptatt av hvilket verktøy håndverkeren din bruker? Det burde du ikke være. Og det er ikke vi heller. Vi har et litt annet utgangspunkt enn mange av de andre byråene siden vi ikke har internproduksjon. Spesielt reklamebransjen er rigget med en heavy produksjonslinje som de er nødt til å fylle opp med business hele ti-

TRIGGER ■ Kommunikasjonbyrå ■ Etablert i 2010 ■ 46 ansatte

den. Vi er fristilt til å gi de rådene vi mener gjør jobben mest eﬀektivt, forklarer han. Carlsen poengterer at mange snakker om PR eller reklame. I Trigger snakker de om kommunikasjon. Om man da bruker film, app eller sosiale medier blir da ikke like viktig, så lenge kommunikasjonen gir ønskede reslultater. — Jeg tror folk ikke kommer til å bry seg om håndverkeren bruker skruer eller spiker så lenge jobben blir gjort mest mulig eﬀektivt. Det handler om en smartere ressursutnyttelse. GK, og flere av de andre byråene som tilbyr alt under ett tak, er mer kanalfikserte. De snakker om reklame og PR hele tiden, vi snakker om kommunikasjon. Da Trigger ble opprettet for over fire år siden, ønsket de å ta kreativiteten fra reklamebransjen og strategitankegangen fra den mer tradisjonelle PR-bransjen. Preben Carlsen forklarer at dette var nytt da, men at de ulike bransjene som reklame, mediebyråene og PR nå er i ferd med å gli mer og mer sammen. — Alt går inn i hverandre. Reklamebransjen ansetter PR-folk og Geelmuyden Kiese, Gambit og alle andre ansetter kreative ressurser. De kommer etter. Vi var rigget

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

for dette fra starten, så det er gøy å se at det vi har gjort blir lagt merke til av andre. — Vi jobber mye med posisjonering av langsiktige strategier, men hvis du ikke klarer å operasjonalisere en strategi, er den ikke verdt papiret den er skrevet på. Der har PR-bransjen ofte et stykke å gå. Vi tror veldig på kombinasjonen av kreativitet og strategi. Og har man en sterk kreativ plattform å stå på, kan man ta det ut gjennom aktiviteter herifra til evigheten. Utvikligsinsentiv som bonus I dag består byrået av 36 personer. Staben er alt fra PR-folk, tidligere journalister, økonomer og kreatører. Carlsen trekker en link mellom mye ansvar og de gode resultatene. — Vi organiserer oss i kundeteam med ulik spesialistkompetanse, hvor alle har ansvaret for sitt fagfelt på sine kunder. Samtidig er spesialistene en del av et fagteam som de kan søke råd hos når de trenger det. Ved å gi alle ansatte full tillit, mye ansvar, myndighet og mandat på sine fag-

områder får vi bedre resultater, smidigere prosesser og mer givende arbeidsdager. Preben Carlsen forteller at Trigger ikke har bonuser som i andre bransjer. Det er viktig for lagkulturen, forteller han. — Istedenfor å ha bonusinsentiver, som belønner individuelle prestasjoner, slik mange andre miljøer har, har i vi en flat fastlønn som gjør at folk vet hva de tjener helt uavhengig av faktureringsgrad. Dermed blir det ikke slik at hvis jeg bruker tre timer av min tid på et annet prosjekt enn mitt eget så taper jeg bonus på det. Det er viktig i en lagkultur som vår. I Trigger er bonusen en pott på 30.000 kroner per ansatt som kan benyttes til en form for videreutdanning som kurs, seminarer og fag. — Vi har et faglig utviklingsinsentiv der alle ansatte har 30.000 i året som de disponerer fritt. Det har blitt en stor investering som vi bruker sikkert en million-halvannen på i året, men som vi tror gir både energi og ikke minst faglig input for Trigger som helhet som gjør at vi kan utvikle

«Alt vi gjør handler om å skape engasjement gjennom kommunikasjon» Preben Carlsen

nye produkter og tjenester. — Hva ser dere etter hos dem dere ansetter? — Vi er ikke så voldsomt opptatt av den formelle bakgrunnen til folk. Vi er opptatt av hva de tror på og hva de har å bidra med. Om de virkelig vil noe. Så handler det om de ulike rollene folk passer inn i. Vi har heldigvis mange å velge blant, så det betyr at vi kan ansette svært ulike personligheter med helt forskjellige kompetansebakgrunner. Kampanjearbeid, strategi og kommunikasjon er ingen statisk prosess, og ting går ikke alltid slik man har tenkt. — Det er ikke sånn at man bare kan trykke på en knapp så fungerer alt som det skal. Man må ville noe og være villig til å slåss for det. Det er åpenbart viktig for oss også når vi rekrutterer. — En åpenbar forventning vi har til folk som begynner her, er at de må forstå at Trigger ikke er ferdig, og at de som jobber hos oss skal være med å ferdigstille oss. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Håvard Stjernen

Stjernen i Kina

For Håvard Stjernen (27) har kultursjokkene blitt en del av hverdagen. Han tar en fransk mastergrad på engelsk i Beijing, samtidig som han utvikler en jobbsøkerapp sammen med et norsk/kinesisk team. TEKST OG FOTO MIRIAM ØYNA

–J

eg hadde en periode da jeg syntes alt var idiotisk. Når det er vinter i Beijing og du ikke kan se bygningene på andre siden av gaten. En kineser spytter på gata rett foran deg og det røykes inne overalt. Da blir du jo litt irritert, men det går over. Når man blir kjent med kinesere og forstår litt bedre hva de tenker, da går det bra. Håvard Stjernen sitter på kontoret på Mesh i Oslo. Han skal egentlig skrive på masteroppgaven i International business, men må først se til at det går fint med Oslo-teamet bestående av Andreas Hamstad og Sindre Rudi. De utvikler Mojob, en app for unge mennesker som ønsker å skaﬀe seg småjobber, internships og deltidsjobber. — Det er en blanding av Instagram og Tinder, vil jeg si. Vi har gjort det veldig visuelt for å gjøre det så enkelt som mulig for unge å søke jobb, forteller Hamstad. Ikke interessert i småjobber Oppstartsfirmaet hadde sin begynnelse i Kina. Håvard Stjernen studerte ved universitetet i Grenoble, som har en cam-

pus i Beijing. Under et internship ble han kjent med Chris Rynning, Greg Johnson og Tobias Nervik, og sammen bestemte de seg for å utvikle en jobbsøkerapp. Men interessen for appen tok ikke helt av i Beijing. — Vi skjønte at studentene i Kina ikke er interessert i jobber for å tjene penger. De kommer som oftest fra en familie som har kjørt dem ganske hardt for at de skal komme inn på universitetet. Og når de først har kommet inn, finansierer familien mesteparten av oppholdet. Så vi har funnet ut at det i Kina er bedre å legge ut frivillige NGO-jobber og internships som ser bra ut på CV-en, forklarer Stjernen. Teamet så derfor en mulighet for å gjøre det bedre i de skandinaviske landene, hvor studenter har mer behov for å tjene penger. Små avdelinger ble da startet opp i Sverige, Danmark og Norge. Trondheim er blant byene hvor Mojob har slått an best. Bygge et personlig forhold — Det er litt lettere å få til avtaler med arbeidsgivere i Norge. Her er det ikke noe problem å ringe folk man ikke kjenner. I Kina er det ikke sånn. Der bruker man mye tid på å pleie kontakter, spise lun-

«Man kan aldri være for indirekte i Kina. Det verste du kan gjøre er å sørge for at noen mister ansikt» Håvard Stjernen

sjer og middager sammen, før man blir enige. Men når man først har en kontakt i Kina, er det til gjengjeld et ganske solid forhold, sier Stjernen. Det tok lang tid før Mojob-teamet fikk med seg en kinesisk investor. De gikk inn på kontoret til Wang Chaoyong i China Equity for å pitche ideen og fikk først et nei. — Det var mye frem og tilbake, men ved å langsomt bygge opp et personlig forhold til ham fikk vi til slutt støtte, sier Stjernen. Etter hvert fikk de også flere kinesiske studenter med på laget, som bidro i utviklingen av appen. Tenker forskjellig Stjernen lærte raskt at tankemønstrene til kinesere var ganske annerledes enn nordmenns på enkelte områder, spesielt når det gjaldt viktigheten av å beholde en god fasade. — Man kan aldri være for indirekte i Kina. Det verste du kan gjøre er å sørge for at noen mister ansikt. Så det er lurt å passe på at man ikke sier noe som blottlegger en svakhet hos en annen. Stjernen forteller at det har vært flere slåsskamper på bakgrunn av dette, men

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Sindre Rudi

at kinesere aldri vil slå ned en utlending på grunn av en litt for direkte kommentar. — De vil bare bli veldig sure. Så det er lurt å ha i tankene. Business på kinesisk Håvard Stjernen forteller at det internasjonale perspektivet har vært en stor fordel for oppstartsselskapet. Tilgangen til en større verden og kontakten med kinesere har gjort at de tenker annerledes. Men det har ikke alltid vært like enkelt. — Man trenger litt guts for å bestemme seg for å studere og drive business i Kina. Enten det, eller så trenger man å være litt naiv. For det er jo krevende, sier Stjernen. Selv om Mojob-teamet har lært seg en del kinesisk, har engelsk vært arbeidsspråket. Årsaken er de mange nyansene i det kinesiske språket. — Jeg har opplevd at en gruppe kinesere satte seg sammen for å gjennomgå et kinesisk dokument, siden de selv ikke

var helt sikre på innholdet. Flere setninger kunne tolkes på ulike måter, så konteksten har mye å si i språket, sier Stjernen. Mojob mot Goliat I Oslo er det litt andre utfordringer for oppstartsselskapet. Andreas Hamstad og Sindre Rudi har jobbet i et par uker for å skape samme suksess som i Trondheim. De forteller at det vanskeligste ikke er å få mange til å laste ned appen, men å kunne gi et mangfold av jobbtilbud til brukerne. — Selv om det for bedrifter ikke koster noe å legge ut jobber i appen, skal det litt til å få på plass møter med ledere som har liten tid, sier Hamstad. — Og når det gjelder privatmarkedet, for eksempel klipping av en hekk for 200 kroner, har vi en stor konkurrent i Finn. no som nylig lanserte en småjobbside. Men vi mener vår løsning er bedre. Vi #erner alle bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, legger Rudi til.

Mojob ■Gratis jobbsøkerapp for unge ■Markedsplass for småjobber, internships og deltidsjobber ■Nr. 3 business app i Norge rangert etter nedlastinger ■Lansert i februar 2015 ■Avdelinger i Oslo, Trondheim, Sverige, Danmark, Spania og Kina Kilde: Mojob

Teamspirit og konkurranse Selv om Hamstad og Rudi ikke har møtt teamet i Kina, forteller de at det gir stor motivasjon å være en del av et større internasjonalt oppstartsprosjekt. — Det at vi er et helt team som jobber sammen, det gir skikkelig bra spirit, sier Hamstad. — Og så blir det litt konkurranse innad i byene også, for eksempel etter hvor det blir lagt ut flest jobber, sier Rudi. Mens Andreas Hamstad og Sindre Rudi skynder seg videre til neste møte med en potensiell samarbeidspartner, drar Håvard Stjernen til biblioteket for å fortsette på masteroppgaven han må skrive ferdig. – Planen er å bli i Oslo til jeg har levert, men jeg hadde ikke hatt noe imot å dra tilbake til Kina. Det er et fantastisk sted, med mye som skjer og mange interessante mennesker å møte. Jeg unner alle å oppleve et kinesisk eventyr. miriam.oyna@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Reiseskildring:

En dag i den fineste byen ved Rhinen Når flyet lander på Düsseldorf Airport etter mindre enn to timers reise fra Oslo, gleder jeg meg til å vise fram hvorfor Düsseldorf fortjener sin tittel! TEKST OG FOTO CHRISTINA SCHMITZ

eg tar toget til sentralstasjonen (som fra utsiden forresten ligner på Oslo Rådhus), bytter til undergrunnsbane mot sentrum og går av ved Königsallee. Praktboulevarden, som gjerne avkortes til Kö, tilbyr fantastiske muligheter til shopping. Her ligger det eksklusive show rooms av de største luksusmerkene og man kan få varer av blant annet Louis Vuitton, Michael Kors, Burberry, Abercrombie&Fitch, Gucci, Armani, Lacoste, Boss og Chanel. I tillegg kan kjøpesentrene i nærheten – Kö-Galerie, Kö-Bogen, Peek&Cloppenburg og ShadowArkaden – sikkert dekke de medbrakte handlebehov. Jeg derimot har lyst på en spasertur i gamlebyen. Bare en gate lengre er jeg framme i Altstadt, den såkalte “lengste baren i verden”. Det er nemlig her man finner hundrevis av små ulike kroer, kafeer og diskoteker på et ganske tett om-

råde. Når disse åpner om kvelden, blir Altstadt befolket med mennesker som er like varierte som utestedene i området. Det er her at Düsseldorf viser fram sine sjarmerende kontraster: På den ene siden er byen en kosmopolitisk storby på grunn av de store internasjonale selskapene. Ikke bare Statoil og Statkraft har kontor i Düsseldorf – her lever også den største japanske minoriteten i europa med egen “japanby” (Immermannstraße), et buddhistisk tempel og japansk hage. Dessuten har Düsseldorf stor betydning innenfor kultur og kunst: For eksempel har de norske malere fra nasjonalromantikken Dahl og Tidemand studert ved kunstakademiet, og det finnes en egen avdeling for Düsseldorf-skolen i Nasjonalgaleriet i Oslo. Til og med vi i Oslo er omgitt av produkter fra Düsseldorf: Vår hårsjampoo og

Hva skjer her? ■ Mai 2015 – jazzfestival, japansk folkefest med fyrverkeri ■ Juni 2015 – triatlon, bokmarked på Königsallee ■ Juli 2015 – sommerfest av de tradisjonelle skytterforeningene ■ November 2015 – lanternefest for den hellige St. Martin ■ Desember 2015 – stort julemarked på den gamle markedsplassen ■ Februar 2016 – Karnevalsfeiring, også kalt den “femte årstiden”

hudkrem stammer derfra, og hver dag bruker vi de “gamle” trikkene i Oslo med foldedører framstilt i Düsseldorf. Innbyggerne tar imot sine utenlandske gjester på en jordnær og inkluderende måte. Samtidig har Düsseldorf fortsatt karakteret av en koselig småby. Byen består av mange ulike bydeler som alle har sitt eget utseende, og det finnes lokale tradisjoner der kos, folkefester, glede i livet og humor, den uformelle tyske dialekten og ikke minst typiske matvarer spiller en stor rolle. Siden er det solskinn nå, er det en av de fem lokale bryggeriene som inviterer meg på en stedegen øl. Jeg bestiller “ein Bier” og får automatisk en Altbier. Dette er en lys brown ale som ligner på juleøl, men har mindre malt og mer kullsyre, er dermed lettere og mer forfriskende. Når glasset mitt blir tomt, bytter en Alt-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

bier-servitør det ut med et fullt glass uten at jeg bestiller. Etter at jeg har smakt nok øl og i tillegg har nytet en av de lokale mat-spesialitetene (rustikal, næringsrik husmannskost med masse kjøtt som passer godt til smaken av ølen), legger jeg, som tegn på at jeg er fornøyd, ølbrikken opp på glasset, betaler og går. Jeg kommer til markedsplassen. Her ligger det gamle rådhuset. Ved siden av står en figur av greven Jan Wellem, som erklærte Düsseldorf til en by i 1700-tallet. Her på markedsplassen er også sentret av byens karnevalsfeiring i februar. Det begynner å bli mørkt. Jeg går videre et par skritt fra gamlebyen til Rhinen og kommer til Burgplatz, borgplassen. Det heter slik fordi her stod det en gang slottet i Düsseldorf, bygget på 1300-tal-

let. Av dette gjenstår fortsatt det lille Slottstårnet. Fra Burgplatz ser jeg de mest kjente bygningene i Düsseldorf sin skyline: broen mot Düsseldorf Oberkassel ved siden av Rhintårnet. Denne høyeste bygningen i byen er et tv-tårn, mer enn dobbelt så høyt som Oslo Plaza. Jeg går langs Rhinpromenaden, der verdenscupen i langrenn ble gjennomført fram til 2012, og som gir muligheten til å ta en lang spasertur. På utsiden av Rhintårnet befinner seg den største digitale klokken i verden, som nå, når det er mørkt, glitrer over vannet. Der oppe kan man nyte utsikten i for eksempel baren som snur seg 360 grader innen en time. Når man fra Rhintårnet ser nordover mot gamlebyen og “fader Rhinen”,

Hva kan man se på i nærheten? ■ Det tar bare 30 minutt med toget å nå Ruhr-området. Ruhr-området består av flere storbyer med en historie preget av gruvedrift, jern- og stålindustri. Duisburg, der elva Ruhr samløper i Rhinen, har en av europas største havner, og i Essen kan man reise ned i gamle kullgruver. ■ Besøk Neanderthalmuseet i Mettmann, der neandertaleren ble funnet.

ser man den historiske transportveien som gav denne regionen sin historiske opprinnelse i handel. På den andre siden kan man se sørover mot den stilige “mediehavnen”, der man finner både noble restauranter og kule barer, og til og med kjent arkitekturkunst, så vel som kringkastningsbedrifter, reklamebyråer, motebedrifter – altså byens moderne side. Det er slike motpoler som gir Düsseldorf så interessant atmosfære, og som gjør byen så mangfoldig og elskesverdig, slik at alle kan føle seg hjemme i den fineste byen ved Rhinen. c.schmitz@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist i Studentavisen INSIDE Tekst & Foto

Dette er appene du trenger på ferie Ferien nærmer seg, INSIDE har tatt en titt på fem applikasjoner du trenger på reisen. Rail Planner Gratis, Appstore og Google Play, fungerer oﬄine. Skal du ut på interrail eller bare trenger å finne togtider forskjellige steder i Europa, så er applikasjonen Rail Planner noe for deg. Jeg brukte applikasjonen på interrail i 2012 og i ettertid har applikasjonen bare blitt bedre. Applikasjonen er utviklet av Interrail/Eurorail-sammarbeidet og lar deg planlegge reiser, se på tidtabeller, Interrailfordeler, togkart over ti store byer og litt fakta om alle landene som er med i samarbeidet. Har du tenkt deg på tur rundt i Europa, er dette en applikasjon som bør være på telefonen din. Også hvis du ikke skal på interrail.

Air BnB Gratis/30 kr Appstore og Google Play, må ha internett. Du er student, på tur, og trenger et sted å bo. AirBnB hjelper deg med å finne billige steder å bo i hele verden. Alle stedene på applikasjonen er leid ut av privatpersoner. Du finner sted å bo i applikasjonen, og sender en melding til utleier og forteller litt om deg selv og hva du skal på stedet. De svarer og du betaler igjennom AirBnB. Betalingsløsningen gjør at du kan kontakte AirBnB hvis du mener det ikke målte opp til forventingene ut fra hva utleier har oppgitt, og få pengene tilbake. Du må selvfølgelig ha internett for å bruke denne appen. Dette er en app du bør ha, hvis du skal ha et billig sted å bo.

Hostelworld Gratis Appstore, Google Play og web, må ha internett. Ønsker du å bo på hostel, så kan appen til Hostel World hjelpe deg. Her trenger du kun å søke opp byen du skal til, datoen, og hvor mange som skal overnatte. Hostelworld søker opp alle hostelene i nærheten og du kan booke. Reiser du på måfå i Europa, kan dette være en nyttig applikasjon for å finne sted å bo i siste liten. Du må bare huske at noen krever medlemskap i Hostels International. Dette er som oftes noe du kan bli på hostelet når du kommer dit, men vet du at du skal på noen hostel iløpet av turen, kan det være lurt å melde seg inn på forhånd.

TripAdvisor Offline City Guide Gratis, Appstore og Google play (Online app for WindowsPhone. TripAdvisors Offline City Guide har totalt 93 byguider i hele verden. Du laster ned City Guides Catalog-applikasjonen og får en oversikt som deler opp alt i Nord-Amerika (26 byer), Europa (31 byer), Asia og Australia (15 byer), Sentral- og Sør-Amerika (16 byer) og Midtøsten og Afrika (5 byer). Herfra finner du byen du skal til. Du kan velge mellom å bla igjennom alle eller bare søke. Herfra trykker du på last ned og den sender deg til Google Play/App Store, og du får laste ned guiden som en egen applikasjon. Deretter må du logge inn og laste ned all offline informasjon. I Cityguiden får du en oversikt over spisesteder, hoteller, attraksjoner, uteliv, shopping, billetter og guidede turer. Du får også et kart som lar deg se hvor alt er. Anmeldeslsene du er vant med igjennom TripAdvisor, er også i applikasjoen, men bare enkelte i og med at du må laste ned all informasjoen slik at den funger uten internett. Denne applikasjonen trenger ikke bare å være nyttig på reise, men også for å oppdage nye steder i Oslo.

Nokia Here Maps Gratis Appstore og Google Play, fungerer offline. Trenger du kart, men har ikke internett er Nokia Here Maps den perfekte applikasjonen for deg. Den delen av Nokia som ikke ble solgt til Microsoft, har i ettertid fortsatt å lage apper. Og Here Maps er et fantastisk offline alternativ til Google Maps. Du kan velge reiseruter med alt fra føttene og kollektivt til vanlig bil-navigasjon. Applikasjonen fungerer utmerket for å komme fra a-å men du burde nok søke opp ruten før du reiser fra internettet. Da får du en mer nøyaktig navigajson. Før du går offline, må du også velge land du vil laste ned kart-data til. Jeg brukte Here Maps mye mens jeg var i Barcelona på Mobile World Congress. Med noen småfeil her og der, er Here Maps nesten bedre enn Google Maps. Jeg har nesten sluttet å bruke Google Maps etter at jeg begynnte med Here Maps.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Det beste fra Samsung noen sinne Den største konkurrenten til Apples iPhone er Samsungs Galaxy S6. I år har Samsung tatt steget og kvittet seg med plasten, men er det nok til å lage en bra telefon? INSIDE har testet Samsung Galaxy S6 «Jeg våger å si at i skrivende stund er det den beste telefonen ute på markedet»

amsung har kastet bort det gamle plastdesignet, og lagt på gorillaglass på frem- og baksiden. Rundt kantene har Samsung valgt å bruke aluminium, som gjør at telefonens kvalitetsfølelse har gått fra helt grei, til å bli en telefon som faktisk kjennes, og ser ut, som en telefon som koster godt over seks tusen kroner. Tar man en titt rundt enheten har S6 et svært enkelt design. Fremsiden ser svært lik ut som de tre siste Samsung-flaggskipene. Hjemknappen har fått en forbedret fingeravtrykksensor hvor du nå slipper å dra fingeren over knappen. Du kan bare tappe den forsiktig, slik Apple gjør med sin iPhone. På høyre side av S6 finner vi av/på-knappen og simkort-skuﬀen. Samsung har gått i fotsporene til Sony, Apple, og Microsoft ved å begynne med nanosimkort. På venstre side finner du volumknappene. Disse er stilige og rene designet, men volum opp og volum ned klikker forskjellig. Det er en mye bedre følelse å klikke med volum opp enn volum ned. Det kan hende det bare er enheten jeg har fått teste fra Samsung som har denne feilen, og det er ikke et stort irritasjonsmoment, men for noen kan det være litt irriterende. På toppen finner man en mikrofon til støykanselering og en ir-sensor, slik at du kan bruke telefonen som #ernkontroll. Nederst på telefonen er en hodetelefonplugg, MicroUSB-plugg og høyttalerhull. Det ser ekstremt likt ut som på iPhone 6, men det er en god løsning. Baksiden av telefonen er veldig ren. Kameraet stikker litt ut for å få plass til optikken som gir deg laveste blendertall på F1.9, og bildestabilisering. Hadde kanskje ønsket at kameraet ikke stakk ut så mye, men telefonen ligger godt stabilt på et bord. Ved siden av kameraet ligger en to-tonet LED-blits og pulsmåleren. Samsung har også lagt inn en sensor som gjør hvitbalansen mer nøyaktig og. Lyssterkt kamera Kameraet er et godt mobilkamera. Det er

lyssterkt og kommer stort sett ut med bilder med riktig fargegjengivelse. Samsung har også kuttet ned på programvaren, slik at det er veldig få funksjoner i kameraapplikasjonen fra starten av, men det er bare funksjoner som du har kan bruk for. Resten av funksjonene kan du laste ned fra Samsung sin applikasjonsbutikk. Kameraet har også mulighet til å filme i UltraHD. Høyeste oppløsning på bilder er 16 megapiksler. Nydelig skjerm Skjermen er en skjønnhet. Samsung bruker AMOLED-teknologi som når skjermen skal produsere svart, skrur av alle piksler, slik at svart er svart, ikke en sammensetning av alle farger slik det er i andre skjermer. Skjermen har en oppløsning på 577PPI (piksler per tomme) og klare, sterke farger. Dette er noe vi må forvente fra Samsung. Skjermen er også blitt betydelig lysere. Mindre søppel Programvaren til Samsung har lenge vært neddynket i applikasjoner man aldri bruker. Det har de gjort noe med. Det er kuttet ned ekstremt mye på forhåndsinstallerte applikasjoner. Igjennom et samarbeid med Microsoft, er OneDrive (og 100GB gratis lagring), OneNote, og Skype. Samsung gir deg også tilbudet om å laste ned flere applikasjoner fra Samsungs applikasjonsbutikk. Flere av premiumapplikasjonene er gratis. De fleste av de forhåndsinstallerte applikasjonene har du nå også muligheten til å avinstallere. Stort sett er telefonen svært rask, og jeg opplevde ikke noe forsinkelser i responsen i løpet av testperioden. Det eneste som irriterte meg med Samsungs programvare var at det ikke gikk an å sortere applikasjonene alfabetisk automatisk, man må flytte alle applikasjonene dit man øsker det. For mennesker som installerer alt for mye applikasjoner på telefonen sin, som

Samsung Galaxy S6 ■ Tilgjengelig 11. april ■ Veiledende utsalgspris 6590 - 8590 ■ Farger: Hvit, sort, gull, blå ■ Vekt: 138 gram ■ Størrelse: 143.4 x70.5x6.8 ■ Intern lagring: 32, 64 eller 128GB ■ Ekstern lagring: Ikke mulig ■ Batteri: 2550 mAt ■ Ekstra: Fingeravtrykkleser, pulsmåler, trådløs lading

meg, gjør det at det tar dobbelt så lang tid å finne en app enn hvis alt hadde ligget alfabetisk. Dette kan fikses ved å laste ned en tredjeparts hjemskjerm. Konklusjon Stort sett er Samsung Galaxy S6 en fantastisk telefon. Det er den beste telefonen som Samsung har laget, og jeg våger å si at i skrivende stund er det den beste telefonen ute på markedet. Men det kan fort endres. Kvaliteten er endelig der den skal være og Samsung har gjort en god jobb for å få telefonene sine til å kunne konkurrere design- og kvalitetsmessig med de andre konkurrentene. Det skal være vanskelig å få en sekser, og det er fortsatt småting som gjør at Samsung ikke når helt opp, men det er en ekstrem forbedring fra #oråret og nesten en perfekt telefon. Kunststykket fra Samsung får 5 av 6. oskar.palsrud@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

På gjensyn Så, la oss oppsummere året:

aen i helvete, ikke igjen. Jeg myser i morgenlyset og åpner munnen. Knusktørr, jeg smatter med munnen og prøver å skape fuktighet. Vann, jeg må ha vann. Tankene flyter rundt og lar seg ikke bli presset sammen til en noenlunde fungerende bevissthet. Sakte, men sikkert, klarer jeg å samle krefter til å kravle ut av sengen. Jeg sluker flere glass med vann på badet mens jeg sverger, atter en gang, et ubrytelig løfte, aldri igjen, aldri igjen! Jeg lurer på hvordan dagene kan være så altfor lange, mens ukene flyr forbi. Det er eksamenstid, men jeg kan sverge på at det nettopp var semesterstart. Det er rart hvordan litt romantisk drama og eksistensiell krise var nok til at alle holdepunktene i livet mitt ubemerket drev fra meg. Litt for mye selvmedli-

denhet og alkohol har ledet meg til dette punktet hvor jeg står foran speilet med spørsmålet på strupen: Hvem faen er du? Jeg husker vagt at jeg likte å se på meg selv som et menneske med ekte verdier. At jeg skulle la kjærlighet drive meg, ikke grådighet, at mine handlinger overfor andre skulle definere meg, ikke karrierevei. At ærlighet, omsorg og mildhet overfor andre var verdier jeg ville dyrke. Og til syvende og sist skulle jeg alltid drømme, på tross av at det var naivt. Jeg skulle søke etter det som var større, det som var fint, godt og vakkert, det nærmeste jeg kunne komme helligheten i mennesket, uten å strekke meg etter religion. For jeg ble en gang fortalt at: Det er mye enklere å være kynisk til kjærligheten, enn faktisk å tro på den. Det er få mennesker som bærer meninger som jeg bryr

meg om. En av disse menneskene sa strengt til meg en dag: «Du må være forsiktig med å bare tre på deg en

Fokus med Sofus

rolle, fremstå som den personen du ønsker, uten at det er noe ekte bak». Med andre ord, så tror jeg han mente at det er handlingene som definerer hvem vi er, ikke hvordan vi ser oss selv. Dette traﬀ meg og tvang meg til å se på mine handlinger gjennom det siste året: Jeg har tatt valg som står i kontrast med hva jeg ønsker ut av livet og meg selv. Jeg har valgt et studie som jeg ikke har en spesielt stor faglig interesse for, så det må være løftet om karriere og materialisme som har vært motivet. Og medmenneskelighet har blitt byttet ut med hovmodighet, mildheten er byttet ut med arroganse, og jeg har vært hånlig fremfor omsorgsfull. Så når jeg nå står fyllesjuk og melankolsk foran baderomsspeilet, så vet jeg at tiden endelig har kommet, noe må skje. Den første tingen er å ryd-

de vekk tomflaskene, brette opp ermene og sette meg ned med pensumbøkene. For de eksamenene må tas. Deretter er det noen biter og deler av et ødelagt, rødt slående legeme som jeg må prøve å reparere. Ikke minst har tiden kommet for å handle i harmoni med hvem jeg ønsker å være. Jeg merker at jeg vurderer studiet mitt på nytt, for jeg føler et sterkt kall fra fakultetene på nordre Blindern. Tiden har kanskje kommet for å drømme litt, for å la det voksne, rasjonelle og logiske ligge, til fordel for det unge, impulsive og sentimentale. Ja, den tiden har kommet, så jeg takker for meg nå, og takk til alle de menneskene i Nydalen for et hyggelig år. Til alle bekjente, farvel og på gjensyn. Sofus Greni er spaltist i Inside. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

RASKERE OG MER FRYKTLØSE Action Fast and Furious 7 Regi: James Wan Premiere: 1. april

tuntene er dummere enn noen gang og fysikkens regler har muligens ikke vært mer fraværende i noen av seriens tidligere seks filmer. Likevel er Furious 7 en tilfredsstillende og underholdende actionfilm med alt du forventer fra en av sjangerens store titler. Og kanskje litt til. James Wan er regissøren bak. Til tross for hans tidligere filmer (Saw, Insidious, The Conjuring), passer Wan bedre til denne filmen enn man

skulle tro. Det visuelle inntrykket i action-sekvensene kommer veldig godt med for å trekke publikum inn i scenene. Kameraer festes i veltende sofaer og snurres rundt i luften, men det blir ikke rotete av den grunn. Selv med mye kamerabevegelse kan vi se at stuntene er nøye planlagt og gjennomført. Jeg setter pris på at vi får se at noen av sekvensene faktisk er koreografert ordentlig, i stedet for tilklippede forsøk på å redde en scene. Det som gjør det hele spesielt, er omstendighetene rundt en av filmens hovedskuespillere, Paul Walker, som omkom i en ulykke i halvveis i filmens innspilling. I kjent

Fast & Furious stil blir Brian O’Conner (Walker) utsatt for utallige nær-døden opplevelser og man frykter jo at han plutselig stryker med. Takket være CGI og forsiktig bruk av Walkers to yngre brødre blir karakteren portrettert sømløst gjennom filmen. I den første scenen til O’Conner får vi se han i kjent stil bak rattet i det han slipper clutchen og gasser på. Den store minivanen hopper noen få meter frem før han stopper opp og ser på sønnen i baksetet. Vi blir presentert for Brian O’Conner; familiefar. Han har tilsynelatende slått seg til ro og lagt det adrenlinfylte livet på hylla. Få scener etterpå skjer en eksplosjon.

Publikum er glade igjen. Dom (Diesel) samler teamet sitt, denne gangen med litt hjelp fra en noe mystisk amerikansk hemmelig agent ved navn Frank Petty (Kurt Russel). Petty gir teamet et usakelig budsjett og stort sett det de ønsker av ressurser for å få tak i et våpen kalt «God’s Eye». Dette våpenet skal kunne se og lokalisere hvem som helst. Jason Statham tar rollen kaldblodige antagonisten, Deckard Shaw, med en personlig vendetta mot vår kjære Fast&furiousfamilie. Statham er kjent for sine harde nevekamper og «vittige» one-liners, og er én av tre skallede testosteronbomber i Furious 7. Filmen bringer ingen store

overraskelser eller twister, men den tar likevel pusten fra en med sine spektakulære actionscener i alle verdens ender. Biler er ikke lenger kun et fremkomstmiddel når gjengen får et oppdrag om å angripe en convoy i Usbekistan. Fysikken tøyes igjen i toppetasjen av skyrskrapere i Abu Dhabi, og Los Angeles «kjente» gater gjøres ugjenkjennelige. Dyre biler, lettkledde damer, våpen, slosskamper og eksplosjoner er nøkkelord i denne testosteronfylte filmen. Skal man se denne filmen anbefales det å skru av hjernen og glemme alt man vet om verdens fysiske grenser. Nyt det, men ikke regn med å bli noe klokere. karl.myrvang@inside24.no

Studenten

JUNE SKOUG HAUGEN

Journalist i Studentavisen INSIDE

Sol og varme... og pensumbøker N

å skjer det! Jeg har ventet på dette siden første nyttårsdagsdag. Nå er det snart sommer! Sola skinner, det er varmt (tja..) og fregnene mine på nesen har begynt å titte frem. Og det beste av alt - jeg kan gå ut uten jakke uten å fryse! Det kryr av folk ute over alt hvor man kan finne gress og folk smiler hele dagen til tross for at de blir blendet av vårsola. Nordmennene har endelig krabbet ut fra vinterhiet! Nå folkets første prioritet å sanke inn D-vitamin og få farge på den gustengrå kroppen. Men vent... førsteprioritet? Å sant

det... Eksamen!! For en gledesdreper! Eksamen måtte bare komme og ødelegge alt i år også. Det er alltid fint vær når jeg må være inne og lese. Hvorfor kan ikke det fine været komme etter eksamen? Eller stryk det, hvorfor må vi i det hele tatt ha eksamen når det er fint vær?? Jeg klarer ikke tanken på å sitte på det overfylte biblioteket og svette i de neste ukene. Det må da finnes en måte å kombinere både eksamensarbeid og sol på? Hadde jeg bare hatt en balkong som ikke konstant er i skyggen. Kan-

skje jeg kan invitere meg hjem til noen med en stor balkong? Jeg kan tilby å lage og servere middag. Jeg endte opp i parken med en pensumbok og en engangsgrill. Men det ga jeg fort opp. Til mitt hell hadde jeg glemt å lade laptopen slik at den gikk tom av strøm. I tillegg blåste alle arkene bort slik at jeg sendte opp med å løpe etter flyvende ark midt i Frognerparken som en idiot. Så nå har jeg akseptert realiteten og sitter her på biblioteket. Pensumbøker og løse ark er spredt

over hele bordet, bak meg sitter en høylytt vennegjeng og jeg finner ikke kalkulatoren min. Ute stråler sola i kapp med stålingen fra mobilene til folk som tar selfies av at de sitter langs Akerselva og soler seg. Er det rart jeg er ukonsentrert? Ikke nok med det, hvert tiende minutt lyser mobilen min opp av en snapchatvarsel. Enda en person som sender et bilde av at de griller i parken. Jeg bestemmer meg for å oppdatere min egen snapstory: ‹‹Jeg er ikke i parken. Jeg griller ikke. Jeg soler meg ikke. Men det er søren meg 25 grader inne på biblioteket også!!››

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

Sommerquiz INSIDE har samlet sammen suiz og sudoku så du får noe å fylle sommeren med.

Kategori: Sol 1. Hvilken type stråling fra sola er det som først og fremst gjør huden rød og solbrent? UVA, UVB eller UVC? 2. Hvor lang tid tar det for sollys å nå jorda? 3. Tromsø feirer med kakao og solboller når sola er tilbake etter mørketiden. Hvilken dato? Kategori: Iskrem 1. Hva er Hennig-Olsens slagord? 2. Hvilket land kommer Mövenpick fra? 3. Tress-is, også kalt Neapolitan ice cream, har i dag sjokolade-, jordbær- og vaniljesmak. Hva var de opprinnelige smakene? Kategori: Ferie 1. Ifølge ferieloven får eldre arbeidstakere en ekstra ferieuke. Hvor gammel må man være for å få dette? 2. Hvor mange uker varer fellesferien? 3. Lonely planet plasserte en norsk landsdel som nummer fem på lista over verdens ti beste reisemål for 2015. Hvilken landsdel?

Kategori: Bading 1. Hvor ligger Norges største badeanlegg? 2. Hvor stor kan brennmaneten bli, målt i diameter? 3. Høsten 2014 ble et omstridt stupetårn til 23 millioner kroner ferdig. I hvilken by?

Kategori: Charter-tur 1. I hvilket år ble den første pakketuren med et norsk charterfly arrangert? 2. Hvilket land var mest populært for norske charterturister i 2013? 3. Hva heter Charter-Svein til etternavn?

Kategori: Temperatur 1. Hva må temperaturen komme opp i for at en dag i internasjonal sammenheng skal kalles en sommerdag? 2. Hvilket sted har Norgesrekorden for høyeste målte temperatur? 3. I hvilket år ble det forbudt i Norge å produsere, importere og selge termometre som inneholder kvikksølv?

Svarene finner du på neste side.

Vanskelig Svar Sommerquiz

Kategori: Bading Svar: 1. UVB 2. 8 minutter og 20 sekunder 3. 21. januar Kategori: Iskrem Svar: 1. Kremen av iskrem 2. Sveits 3. Pistasj, vanilje og kirsebær.

Middels

Kategoir: Ferie Svar: 1. 60 år. 2. Tre 3. Nord-Norge Kategori: Bading Svar: 1. Drammen 2. Opptil to meter 3. Hamar Kategori: Chater-tur Svar: 1. 1959 2. Hellas 3. Østvik Kategori: Temperatur Svar: 1. 25 grader celsius 2. Nesbyen (35,6 grader målt i 1970) 3. 1998

Lett

Sommersudoku

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

#INSIDEBI

@insidebi

@OGP93

GRILLTIPS. Matspaltist Alejandro Decap deler sine beste oppskrifter for grillsesongen. Foto: Flickr.com / Jun Seita

@juneshh

@insidebi

@iselinlr

QUIZ AV MIRIAM ØYNA 1. Hvilket kontroversielt forslag ble nedstemt under Norsk Stundetorganisasjons (NSO) landsmøte? 2. Tall fra Sammordna opptak viser at 2015 er et rekordår for søkere til høyere utdanning. NSO og Unio er bekymret. Hvorfor? 3. Hvor stor andel av studentene opplever eksamensangst ifølge SHoT-undersøkelsen fra 2014? 4. Kroa ved BI i Oslo vil fra juni drives av studenter. Hvilket selskap har til nå drevet studentpuben?

Sommergrill gjort enkelt og greit Jeg har gjennom året gitt mange forskjellige råd om hvor man bør dra for å få en god matbit, og hvor man skal dra hvis man vil oppleve hvordan man kan gjøres så ille at du har lyst til å rive ut din egen tunge.

en hva om du vil bli hjemme, er det noen gode middagstips som du kan gjøre nytte av i den varme, gode solen, med venner og kjente? Chilensk potetsalat: Når man har lyst på grillmat, følger det ofte en lyst på potetsalat. Dessverre går man ofte for den ferdiglagede versjonen som etter mitt syn har like mye å gjøre med grillmat som syltetøy og plumbo. Det blir ikke bedre enn det man gjør det til selv, og derfor vil jeg gjerne introdusere en oppskrift som jeg har hatt

mye glede av gjennom lang tid. Du trenger: ■ 5 til 8 poteter ■ 1 purreløk ■ 1 glass sorte oliven i lake eller tilsvarende. ■ Majones ■ 1 rød paprika Alternativt også: ■ Gulrøtter ■ Dampede erter Start med å kutte opp potetene i seks biter hver, og legg dem oppi kokende saltet vann. Du kan gjerne koke poteten med skallet på, så skrelle og kutte dem i biter, men det vil ta noe lenger tid. For å se når poteten er ferdig, stikk en gaﬀel, kniv eller tilsvarende, og møter du ikke motstand er de ferdig. Ta dem ut av vannet, og la dem hvile i 15 til 20 minutter slik at de kjøler seg litt ned. Mens potetene koker, kutt opp paprikaen og purreløken i små biter, og del de sorte olivene i to. Legg alt oppi en bolle, og legg potetene oppå. Om du vil ha litt mer grønnsaker, kutt opp gulrøtter i terninger og kok det. Ertene damper du med vann som har salt og smør i seg. Når de er kokt ferdig, la dem hvile i 15 minutter

før du heller det oppi bollen med resten av ingrediensene. Hell majones oppå og vend godt, men forsiktig. Jo mer potetene har kokt, desto mer forsiktig må du vende, eller så vil du ende opp med potetmos. Du kan bruke lett eller vanlig majones, eventuelt kan du driste deg ut på en hjemmelaget versjon. Du trenger: ■ 4 egg ■ 4 dl nøytral olje ■ 4 ts dijonsenep ■ salt og sitron Skill eggehviten og plommen, og ha plommen i en bolle, sammen med sennepen og visp det sammen. Hell i oljen i en tynn stråle, og visp det sammen til det blir tykk i konsistensen. Her kan det hende du ikke trenger all oljen, så hell i gradvis. Det er svært viktig å ikke stoppe å vispe, for da vil majonesen skille seg. Ha oppi salt og sitron etter smak. Soyamarinade/soyagrillsaus: Til denne herlige potetsalaten trenger du også kjøtt som smaker godt, og det er lite som passer så godt på grillen som hel økologisk kylling. Hvorfor økologisk? Fordi kyllingen som regel er både stør-

re, har fått bedre fôr og har et mye mer smakfullt kjøtt. Problemet med å grille er at det ofte er vanskelig å finne en god saus å putte på kyllingen, men de fleste har soyasaus og ketchup, og med det har du alt du trenger. Finn en liten bolle, og ha oppi en del ketchup og en del soyasaus, og bland. Her er det bare å eksperimentere og ha litt mer av soyasausen om du vil ha det saltere, eller ketchup om du vil ha det søtere. Øl-marinade: Du kan også bruke sausen som grillsaus og ha det på før du setter på grillen. Husk å sørge for at kyllingen har en kjernetemperatur på 70 til 75 grader. Har du derimot lyst på koteletter, kan jeg anbefale å kjøpe en god øl som du har oppi en bolle sammen med kotelettene, salt og pepper, og la det ligge i noen timer, men minimum én time. Før det skal grilles, har du på grov sennep på begge sidene og har det på grillen. Og med det har du noen enkle og billige triks til å gjøre maten din smakfull og god. God sommer! alejandro.decap@inside24.no

1. Forslaget om individuell utmeldingsrett. 2. For få studieplasser til å møte etterspørselen.d 3.Hver åttende student (13 prosent) 4. Eurest

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 05. MAI 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: miriam.oyna@inside24.no Telefon: 417 50 477

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

Silje Fredrikstad (AUSTRALIA) silje.fredrikstad@inside24.no Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (AUSTRALIA) emma.rokseth@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Didrik M. Skodje (DANMARK) didrik.skodje@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Rikke Hildal Gundersen rikke.gundersen@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Clara Lundberg clara.lundberg@inside24.no

Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no

Hoa Nguyen hoa.nguyen@inside24.no

Bendik Haagensen Sandøy bendik.sandoy@inside24.no

Sofus Greni (PERMISJON) sofus.greni@inside24.no

Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Sara Neziri sara.neziri@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Erling Pande Braathen post@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no

Opplag: 10.000

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Academic Quarter av FoXS

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Ekspert

WWW.FOXS-ARTS.COM

Mer sommerunderholdning på side 36 og 37

Jens Kristian Tofteberg (67) forteller at det å være eksamensvakt handler om å yte service, uten å akseptere at kunden alltid har rett.

«Generelt litt på tuppa av nerver» INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. — Rolig, eﬀektiv og lyttende.

Hva gjorde du før du ble eksamensvakt? — Hele CV-en? Jeg tok siviløkonom på BI i 1970-årene, den gang skolen var på Frysja. Etter det har jeg vært avdelingsleder i forsikringsselskap i Agderfylkene, økonomisjef i Christiansands Bryggeri hvor jeg endte opp som administrerende direktør. Deretter kjøpte jeg en bedrift i Lillesand.

Hvordan synes du det er å jobbe som eksamensvakt? — Jeg synes det er flott fordi vi som eksamensvakter jobber i en servicestilling og treﬀer mange mennesker. Kundene er dere studenter, og vår jobb er å legge forholdene best mulig tilrette for dere - uten å akseptere at «kundene alltid har rett».

Hvilke utfordringer er knyttet til stillingen? — Å bruke sunt bondevett i kombinasjon med det reglement vi har å forholde oss til når vi kommer i en konfliktsituasjon med kandidaten.

Hvilket inntrykk får du av studenter, når du hovedsaklig møter dem

EKSAMENSVAKT. Jens Kristian Tofteberg roer ofte ned nervøse studenter. Foto: Ingunn Straalberg

på dager hvor de har eksamen? — Studentene er generelt litt på tuppa av nerver. En liten prat med dem døyver gjerne det verste, og jeg har til gode å møte uhøflige studenter. du opplevd noen 6 Har spesielle hendelser under en eksamen? — Det er ikke mange. Det som går mest inn på meg, er å avsløre en kandidat som fusker. Det er noe som sitter lenge igjen.

Hva fyller du dagene med? — Jeg har en utearbeidende ektefelle, så til hverdags er jeg 100 prosent husfar. For øvrig fylles vinterdagene med skigåing og sommerdagene med golf.

Når har du det som best? — På vinteren: med et glass rødvin foran peisen på hytta. På sommeren: med et glass hvitvin på terrassen i sola.

Hvem beundrer du? — Mor Theresa. Hun fulgte den gylne leveregel: «Gjør mot andre som du ønsker at andre skal gjøre mot deg» fullt ut.

Hvilket råd vil du gi studenter som nå er inne i eksamensperioden? — Andre gir nok bedre råd enn meg, men av egen erfaring: Ikke pugg siste dagen, ro ned, spis godt og ha noen sommerfugler i magen. Og så må jeg få lov til å ønske alle kandidatene

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

SIST OG MINST Navn: Jens Kristian Tofteberg Alder: 67 Fra: Sarpsborg Stilling: Eksamensvakt ved Handelshøyskolen BI, Oslo Antall kaffekopper daglig: 8-9 stk. Antall timer på BI daglig: Alt fra 4 til 12 timer i eksamensperioden. lykke til med eksamen. ingunn.straalberg@inside24.no