INSIDE 02-2014 by Studentavisen INSIDE AS

FOTO: INGUNN STRAALBERG

DEBATT: Kaia Marie Rosseland Ine Sophie Atterås Sigmund Ditmansen

innsiden KULTUR & FEATURE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014 NR. 02 ÅRGANG 47

WWW.INSIDE24.NO

PORTRETTET, 20-21

INNSIDEN, 22-23

MOTEJEGERNE

Side 4 og 5

Studentenes

dom om

norsk

utdanning Side 6 og 7

Nova til fordel for private

aktører

OPPFORDRER TIL SOCIAL MEDIA DETOX

SIDE 24 og 27

Kaffeekstase

i tyve år MOTEBEVISSTE MENN, s. 22-23 » MEKKA FOR TEKNOLOG

INERDEN, s. 29 » PORTRETTET: THOMAS MOEN, s. 20-21

Side 12 og 13

MARKEDSFØRINGSBUDSJETTET:

Bruker 20 millioner mer enn NHH k k e j S ne talle r he

What’s your goal?

#mygoalathletica

CHOOSE YOUR STRATEGY

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Daniel Gauslaa

Kjære Kunnskapsminister - vis oss hva du kan

å mandag lanserte Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) Studiebarometeret. Dette er Norges første nasjonale studentundersøkelse om studiekvalitet. Dataene vil gi unik kunnskap om hvordan studentene vurderer ulike perspektiver ved studieprogrammet sitt. Dette er en omfattende undersøkelse med totalt 17.000 studenter som har svart på undersøkelsen. Hvorfor har ikke en slik undersøkelse blitt gjennomført tidligere? Hvorfor har regjeringen ikke funnet ut av hva studentene mener om studiet tidligere? Dette er et ubesvart spørsmål i skrivende stund. Det er på tide at også høyskolene og universitetene rundt om i det ganske land får tilbakemelding på det de leverer av utdanning. Uten tilbakemelding og respons er det vanskelig å bli bedre. Dette har vært kjent i mange år, men hvor ble det av engasjementet for en slik undersøkelse? Jo nå kommer den – og dette kanskje alt for sent – til tross for at utdannings-Norge hele tiden er i endring. Slike undersøkelser er gjennomført lokalt, men spørsmålet er hva vår kjære Kunnskapsminister ønsker å gjøre for å bedre kvaliteten i norsk utdanning. For noen uker tilbake ønsket han å legge ned flere studietilbud i etterkant av årets NHO-konferanse. Nå er KunnKvalitet i utdanningen, skapsdeparte- sa han. Selv om BI hele mentet nødt til å ta grep tiden jobber med å bedre utdanningene sine, kan om fremtidens Norge Studiebarometeret være med på å gi en pekepinn på hva som kan være verdt å endre i utdanningsNorge sett i et helhetlig perspektiv. Når studenter ikke går på forelesninger, leser lite og heller er på jobb i studietiden, bør skolen ta dette som et tegn på at noe ikke er som det skal. Slik det kommer ut av undersøkelsen er det for lite som er gjort for å bedre kvaliteten i studiene. I fredagens utgave av Dagens Næringsliv kommer det frem at det er lærer- og ingeniørstudentene som er minst fornøyde med utdanningen. Når det er følgende utdannelser som satses på, er det naturlig å tro at det jobbes ekstra hardt for å forbedre disse utdanningene. Men dette skulle man ikke akkurat tro om man ser på undersøkelsens resultat. Nå er Kunnskapsdepartementet nødt til å ta grep om fremtidens Norge. Fremtiden har begynt, og det er ingen grunn til å ikke ville satse på å gjøre utdannings-Norge enda bedre enn slik situasjonen er i dag. Torbjørn Røe Isaksen kan enten imponere eller skuffe. Skuffer han studentene, vil troverdigheten til Kunnskapsministeren falle. Får han gjennomslag, vil han bli husket som den som revolusjonerte utdannings-Norge. Kjære Torbjørn Røe Isaksen - nå er det opp til deg å vise hvor mye du ønsker å satse på høyere utdanning.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 039 / 952 40 815 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no Hold deg oppdatert på studentnyheter www.inside24.no

MÅLBEVISST. Torbjørn Røe Isaksen (til venstre) og Ola Magnussen Rydje ønsker å forbedre Norges utdanningsinstitusjoner. Foto: Didrik Skodje

KOMMENTAR

Norske politikere mener vi må endre strukturen på høyere utdanning i landet. Men det blir feil legge ned uskyldige utdanningsinstitusjoner, vi må heller regulere antall studieplasser innenfor de forskjellige fagfeltene.

Behov for en synlig hånd ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, INSIDE

nder årets NHO-konferanse, «Læringslivet», kom Ola Magnussen Rydje, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), frem med sin mening om at det må kuttes ned på antall utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, nå tatt til seg. Selv om Røe Isaksens uskyldige mål er å bedre kvaliteten, har han selv innrømmet at en sannsynlig konklusjon i prosessen, vil være å redusere antallet institusjoner. Det er sant at vi utdanner for mange innenfor samme fagfelt. Ta for eksempel økonomi og administrasjon, som tilbys ved 39 ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Som Rydje poengterte på NHO-konferansen, er dette studiet billig å opprette og kostnadseffektivt ved at alle kan stappes inn i en stor forelesningssal. Dette høres jo ut som Handelshøyskolen BI i et nøtteskall. Men har vi egentlig bruk for alle disse økonomene? BI profilerer seg med å arbeide så tett opp mot næringslivet at ingen studenter tviler på om de får relevant jobb etter studiene. I tillegg skryter de med utrolige statistikker som «ni av

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

ti studenter går rett i jobb etter studiene». Når jeg sier utrolige, mener jeg det faktisk bokstavelig talt. Statistikken er basert på data fra en frivillig undersøkelse BI sender ut til nyutdannede bachelorstudenter. Det er rimelig å anta at de som har fått seg jobb vil svare på undersøkelsen, mens de arbeidsløse lar være. Dette kan man ikke kalle et representativt utvalg.

Vi utdanner for mange innenfor samme fagfelt Det er med andre ord ikke rart at statistikken blir god. I tillegg sier den bare at disse studentene har fått jobb, ikke om de har fått relevant jobb. Det er passe kjipt å gå tre år med studier på BI, for så å jobbe i kassen på Rema 1000. Med en slik statistikk i ryggen, hever BI taket på antall nye studenter år etter år. Hver høst kommer hundrevis av nye optimistiske økonomistudenter inn på skolen, uten å beskymre seg om arbeidsmarkedet. Det virker som BI lurer seg selv med disse villedende tallene, og tror at de møter markedets etterspørsel. Uansett er nok ikke BIs økonomistudier i fare for å bli lagt

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Redaksjonssjef: Iselin Rosvold Desksjef: Emma Rokseth Kenny Fotosjef: Ingunn Straalberg Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Lars Volden Nettredaktør: Didrik Skodje Daglig leder: Axel Aastad Markedsutvikler: Christina Scmitz

ned. Men vi må tenke på alle de 35 andre stedene som utdanner økonomer i Norge. Til sammen blir det ufattelig mange studenter som skal ha jobb etter studiene. Rydjes ønske med sin oppsiktsvekkende tale var færre og mer spesialiserte utdanningsinstisusjoner. La oss si at Rydjes ønske går i oppfyllelse, og vi ender opp med et titalls spesialiserte universiteter. Ettersom det er de største byene som har størst arbeidsmarked og er nærmest næringslivet, ender de nok sannsynligvis opp der. Dette vil føre til at alle de som er ferdigutdannet der, også ønsker seg jobb i disse byene. Hvis de heller hadde studert på et av Norges søte små studentsteder som for eksempel Volda, Ås eller Sogndal, hadde sikkert en andel av de nyutdannede økonomene hatt lyst å bli igjen der for å jobbe. Dermed hadde vi fått en naturlig spredning av økonomene, slik arbeidsmarkedet etterspør. Vi må selvfølgelig ikke overprodusere nyutdannede økonomer, men det er ingenting i veien for at utdanningen er spredt rundt i landet. Da må staten heller regulere antallet studenter som blir tatt inn på de forskjellige institusjonene. iselin.rosvold@inside24.no

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@inside24.no Tlf. 991 60 201 (Redaksjon) Tlf. 991 01 201 (Administrasjonen) Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

ANNONSE 03

Itera Gazette KF:54 / Foto: Isidor

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

SELV OM INGEN ANDRE SER DET

SELV OM DU IKKE HUSKER. SELV OM DU FØLER SKYLD. SELV OM DU VAR FULL.

Overgrepsmottaket på Legevakten i Oslo er gratis og døgnåpent for deg som har blitt utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser. Du får rask hjelp. Vi tilbyr samtaler og medisinske undersøkelser. Vi sikrer spor, i tilfelle du vil anmelde. Både kvinner og menn får hjelp.

Døgnåpen telefon: 23 48 70 90

Legevakten.oslo.kommune.no

Storgata 40

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

EKSPERTER BER STUDENTER ROE NED HELSE En konsulent sender ut et varsko til unge, lovende og ambisiøse studenter; de må ikke ta seg vann over hodet. Konsulent Ulla K. Kjeldstad har møtt og møter flere som er på grensen til utbrenthet. - Det er først og fremst ve-

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

lutdannede jenter og gutter, og de er om regel filnke til mer enn faget sitt. Derfor kan de legge til både det ene og det andre og tredje og til slutt sprekker ballongen, sier konsulent Ulla K. Kjeldstad til Dagens Næringsliv.

■ NÅ ER NOKUT SIN NYE UNDERSØKELSE OM STUDENTKVALITETEN UTE

Slik kvalitetsikres

På mandag ble studentbarometeret lansert. Dette er første gang man har kartlagt hva studentene selv synes om studiet de går på. DANIEL GAUSLAA ELI STOKKE HARSTAD OSLO

tudiebarometeret er den første nasjonale undersøkelsen om studiekvalitet som er gjennomført i Norge. Det inneholder svar fra 17600 studenter på rundt 700 studieprogrammer ved 58 universiteter og høyskoler, forteller direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland. Det er NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som har fått tre millioner kroner til å etablere og drifte Studiebarometeret. Dette skrev Dagens Næringsliv, fredag. Videre opplyser han at studentene har uttalt seg om viktige tema som læringsutbytte, undervisning og veiledning, studieinnsats og egen motivasjon. — I nettportalen www.studiebarometeret.no som ble lansert på mandag, vil være mulig å sammenligne studier ved forskjellige høyskoler og universiteter, opplyser Mørland til INSIDE og legger til: — Studentenes egne vurderinger av studiekvaliteten vil være viktige for universitetenes og høyskolenes eget arbeid med å forbedre utdanningene og vil gi oss viktig informasjon om hvordan det står til Utdannings-Norge. Dessuten blir den et viktig verktøy når framtidas studenter skal velge utdanningsretning og studiested. I undersøkelsen som ble lansert mandag, kom det frem at lærerstudenter er de som er minst fornøyd med utdanningen. Ingeniørstudentene ligger nest nederst på denne listen. Samarbeide bedre Leder for velferdstinget i Oslo og Akershus, Kaia Marie Rosseland, viser til noen av resultatene i undersøkelsen. — Resultatene fra Studie-

POSITIV. Leder for velferdstinget i Oslo og Akershus, Kaia Marie Rosseland.vil jobbe med resultatene fra studiebarometeret. Foto: Didrik Skodje

VIKTIGHETEN. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at studentenes oppfatninger er viktige tilbakemeldinger til institusjoner. Foto: Didrik Skodje

barometeret vil vi jobbe med i samarbeid med de lokale studentdemokratiene, sier Rosseland I undersøkelsen kommer det blant annet frem at kun 27 prosent av de spurte studentene sier seg helt enig i at forventningene til studiet blir innfridd. — Mye av dette handler om institusjonen og studieprogrammet. Likevel vet vi at under 15 prosent får studentbolig og mange sliter med å få det til å gå opp økonomisk. Dette gjør noe med forventningene. «Godt av tilbakemeldinger» — Det er ingen tvil om at mange av Norges høyskoler og universiteter har godt av å få klare tilbakemeldinger på hva studentene faktisk mener, sier

SBIO-leder, Espen Haugen til INSIDE. Han håper den generelle svarprosenten går opp til neste år, og håper flere studenter benytter muligheten til å gi tilbakemeldinger når den neste undersøkelsen blir gjennomført til høsten igjen. I I Jevnlig dialog I undersøkelsen kommer det frem at studentene mener de selv har liten påvirkningskraft i når det kommer til opplegg i studieprogrammet. Haugen forteller at SBIOledelsen har en jevnlig dialog med linjestyrenes fagansvarlige og klassekontakter når det kommer til studentenes påvirkningskraft. I tillegg tar ledelsen med seg alle tilbakemeldingene fra dem oppover

i BI-systemet. — Dette gjør at alle instituttene på BI får tilbakemeldinger på de tingene studentene ikke er fornøyde med, samtidig som de får beskjed om alle tingene BI-studentene er fornøyde med. Det må imidlertid nevnes at det ofte

tar litt tid før studentenes ønskede endringer kommer på plass, derfor vil nok mange tenke at de har mindre påvirkningskraft enn det de faktisk har, sier Haugen til INSIDE. «En god mulighet» — Studiebarometeret er en

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

SVÆRT FORNØYDE NTNU-STUDENTER

28 ÅR OG SNART PROFESSOR?

NOKUT Hele 84 prosent av studentene på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) er fornøyd med utdanningen sin, i følge årets Kandidaturundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført med hjelp fra TNS Gallup, og 3360 personer

EFFEKTIV 28 år gamle Terje Lohndal er landets yngste førsteamanuensis. Lyngdølen jobber med lingvistikk på NTNU og kan neste år bli en av landets yngste professorer. Lohndal har sendt inn 700 sider med akademiske

svarte på undersøkelsen. Universitetet fikk i !or stryk for sin kvalitetssikring av Nasjonal organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), men det hindrer ikke studentene. Universitetet er også en rimelig sikker vei for fast jobb etter utdanningen.

tekster, som i løpet av det neste året skal vurderes. Får han tommelen opp, er professortittelen hans. Tidligere har han studert lingvistikk ved Universitetet i Oslo og University of Maryland i USA.

■ FØRSTE GANG STUDENTENES MENINGER ER KARTLAGT

høyere utdanning STOR INNSATS SBIO-leder Espen Haugen vil sørge for at resultatene blir følgt opp. Foto: Didrik Skodje

Studentbarometeret NOKUT har for første gang lansert en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen ble sendt ut 15. oktober, og siste svarfrist var 6. november. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt 5. årsstudenter på integrerte masterprogram, fikk muligheten til å delta. Undersøkelsen ble presentert mandag 3. februar 2014.

Hvor tilfreds er du med:

I liten grad

1 2

3 4 5

I stor grad

Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet: 10%

20%

37%

26%

Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp: 12%

19%

28%

32%

Det lokale studentdemokratiet (f.eks tillitsvalgte og studentorganisasjoner): 8%

31%

39%

17%

Antall svar: 16.885 Ikke svar: 756 Standardavvik: 1,07

I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Er engasjerende: 6%

23%

44%

45%

Er fagelig utfordrende: 11% 2% 1%

41%

45%

Består av emner som henger godt sammen: 6%

21%

43%

29%

Antall svar: 16.836 Ikke svar: 805 Standardavvik: 0,86

Forventninger, tilfredshet og motivasjon: Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på: 7% 2% 2%

19%

70%

Mine8%forventninger til studieprogrammet er innfridd så langt: 31% 39% 8%

22%

39%

27%

Jeg vil anbefale dette studieprogrammet til andre: 5%

15%

30%

47%

Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på: 6% 3% god mulighet for Handelshøyskolen BI og SBIO til å få konkrete tilbakemeldinger på hva studentene mener om studiekvaliteten, så fra studentforeningens syn er vi fornøyde med denne undersøkelsen, sier Haugen. Han understreker at ledel-

sen vil sørge for at resultatene fra undersøkelsen blir tatt opp i relevante forum både med tillitsvalgte i de ulike studieretningen og med de forskjellige instituttene på BI. – Handelshøyskolen BI gjør veldig mye bra for studentene, men SBIO vil alltid passe

15%

35%

Antall svar: 16.398 Ikke svar: 1243 Standardavvik: 1

på at de hele tiden jobber for å forbedre seg, sier han. Vil bruke det aktivt I fredagens utgave av Dagens Næringsliv uttalte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han har planer om å bruke Studiebarometeret aktivt.

42%

KILDE: NOKUT GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

– Studentenes oppfatninger gir ikke hele bildet av hvor god kvaliteten er, men er viktige tilbakemeldinger til institusjonene om hva de bør bli bedre på. Jeg vil bruke resultatene til å rette klare forventinger til

institusjonene om hva de bør konsentrere kvalitetsarbeidet sitt om, uttalte Kunnskapsministeren til DN, fredag. eli.s.harstad@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

AKADEMIKA AS Tall i 1000

2012

2011

2010

325.741

324.462 211.077

-50.886

-16.420

2645

-53.028

-18.384

2539

VIL SYNLIGGJØRES. Erlend Buflaten mener at det er viktig at Radio Nova blir spilt på SiOs serveringssteder. Foto: Ingunn Straalberg

KUTT I AKADEMIKA ARBEIDSLIV Studentbokhandelen omorganiserer nå driften og har besluttet å kutte syv redaksjonelle stillinger i hovedstaden. Akademikas nye administrerende direktør, Kirsti Hansen, men de økonomiske resultatene gjør det det nødvendig. – Vi har tatt en vurdering av forlaget. Basert på de økonomiske resultatene, mener vi dette var nødvendig, sier Akademikas fungerende administrerende direktør Kirsti Hansen, som gikk inn i sin nye stilling 20. januar, sier Hansen i dagens Universitas. Studentbokhandelen har de siste årene slitt økonomisk og gikk med et rekordstort underskudd på 53 millioner kroner i 2012 og 18 millioner i 2011. Hansen håper nå at omorganiseringen skal kunne bedre resultatet for 2013. – Vi gjorde en rekke grep i 2012, som var noe av årsaken til det negative resultatet. Vi så de positive virkningene av disse grepene i 2013, sier Hansen til Universitas.

HIOA SKAL TA OPP KAMPEN MOT BI UTDANNELSE Høgskolen i Oslo og Akershus etablerer en lederutdanning, og vil ta opp kampen mot BI. Høgskolen sikter seg spesielt inn på tidligere studenter fra profesjonsutdanningene som skal vende «hjem» for å få faglig påfyll. Instituttleder Kristel Skorge forteller til Journalen at kostnadene er en fordel for skolen, som er gratis. – Det er klart det er et fortrinn. Det er ikke alle som har store nok etter- og videreutdanningsbudsjetter til å sende folk for å ta en master på BI, sier Skorge. School of Management skal tilby utdannelse innen fagområder som helse og velferd, medier og teknologiske yrker.

Vil hindre kommersielle a Flere av representantene i Velferdstinget (VT) i Oslo og Akershus går nå inn for å vrake kommersielle radiokanaler til fordel for den studentdrevne radiokanalen Radio Nova på SiOs serveringssteder ved universitetet. MARI WESTRHEIM OSLO

et er humanistlista i Velferdstinget som fremmer resolusjonen som

er forfattet av Camilla Holm, tidligere leder for humanistlista. — Jeg har snakket med flere som hører at den kommer og som stiller seg positive til forslaget, sier Holm til INSIDE. Erlend Buflaten, redaktør for Radio Nova forteller at universitetet ikke tillater reklame for kommersielle aktører på campus, men at det likevel spilles radio på serveringssteder med reklame. — Når vi har en studentradio som er finansiert av stu-

Vi er fremtiden - det synes jeg gjenspeiles veldig godt i studentradioen. Erlend Buflaten, redaktør Radio Nova

dentene, uten reklame, er det helt logisk at den skal være på plass i SiOs Kafeer, sier Buflaten. Buflaten påpeker at før det blir bestemt om Radio Nova

Er du Norges nye #finanstalent? Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser oss hvilket spennende finanstalent som bor i deg. Tag med #finanstalent på Instagram innen 1.juni, så er du med i konkurransen om et stipend på 30.000 kr! Legg også inn tekst om hvordan du vil bruke stipendet. Få mer info og se bidragene på facebook.com/finansforbundetstudent Ikke medlem? Tegn medlemskap på finansforbundet.no

skal spilles i SiOs kafeer må det gjennom Velferdstinget. Studentene er fremtiden — Vi ser fremover hele tiden. Vi er jo studenter, vi er fremtiden - og det synes jeg gjenspeiles veldig godt i studentradioen. I og med at det er unge studenter som jobber her er det naturlig rettet mot unge og studenter, sier Buflaten. — Vi har strenge interne normer om at musikken skal spil-

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

BI sponser bransjefestivalen Bylarm 21. januar inngikk Bylarm og BI en langsiktig sponsoravtale. Tre år med samarbeid og utveksling ligger nå foran dem. ISABELL THORSEN OSLO Bylarm er ikke bare en musikkfestival. Det er også en samling av rundt 100 folk i bransjen fra hele verden. I år fikk de også BI med på laget. – BI har en annen tilnærming enn de sponsorene vi har hatt tidligere, og dette kan være en fin måte å få inn ny kompetanse på, har markeds– og sponsoransvarlig i Bylarm Peter Eikeland, sagt til Dagsavisen. Positive reaksjoner – Det er et godt signal fra BI å sponse en internasjonal viktig teknologi– og musikkfestival, forteller førstelektor og fagansvarlig for musikkbransjen på BI, Audun Molde. Dette er noe Anne Britt Gran, professor og Faglig leder for Kultur og Ledelse, sier seg enig i. Hun er av den oppfatning at dette kan gi studentene et springbrett ut i bransjen. – Nå har BI mulighet til å vise at man kan bruke en økonomiutdanning til andre ting enn det som er forventet av en student med en bachelor innen økonomi, sier Gran

aktører les før den kommer på P3. Vår musikkredaktør jobber knallhardt med å alltid være oppdatert på alt det nyeste som kommer. Vi skal jo være der først, sier Buflaten. Buflaten mener at hvis forslaget går gjennom, vil det vært gunstigere for alle. Det vil gjøre Radio Nova mer synlig, og studentene får hørt på radioen i mye større grad, - samtidig som den blir enklere å finne. westrheim@inside24.no

Litt uvanlig samarbeid Det er ikke vanlig at høyskoler og universiteter velger å sponse en festival som Bylarm. Eikeland sier til INSIDE at BI kan være en god match for Bylarm siden skolen skilter med utdanninger som Kultur og Ledelse og Entreprenørskap. – Samarbeidet kan gi studentene en praktisk erfaring med de fagene de har lært på skolen. I tillegg får de en mulighet til å se hvordan det egentlig er ute i arbeidsmarkedet, fortsetter han. Gran mener dette kan passe Kultur og Ledelse veldig bra, men at dette er et sponsorat for hele BI; som også kommer studenter i Entreprenørskap til gode.

STATOIL FORNYER AVTALEN MED NHH FORSKNING Desember 2013 ble forskningsavtalen mellom NHH og Statoil fornyet. Avtalen forplikter selskapet til å bidra med 37,7 millioner kroner til forskning. Mens lignende avtale med Universitetet i Bergen (UiB) skapte stor debatt, har debatten ved NHH vært stille. I kontrakten som studentavisen har fått tilgang til, opplyses det at NHH « … skal arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet. Statoil skal varsles tidlig om relevante pressekonferanser og potensielle mediesaker …» – Hvis det i avtalen står at forskning støttet av Statoil skal omtales positivt, er dette uheldig. Det er viktig at forskningsresultater omtales korrekt, uten

føringer. Forskere kan føle seg presset til å omtale konklusjonene av forskningen, så vel som forskningssamarbeidet i seg selv, utelukkende positivt, sier Gunnar Kvåle, professor ved Universitetet i Bergen til K7 Bulletin. NHH-rektor Frøystein Gjesdal ser ingen problemer knyttet til avtalen. – Mange har lurt på den første setningen i kontrakten om positiv omtale. Jeg mener den er uproblematisk. Om det er mulig å få arbeidet vårt ut i media, så skal vi jobbe for det, samtidig som vi skal gi positiv omtale av arbeidet. Det er vårt eget arbeid, og vi publiserer ikke et arbeid før vi er fornøyd med det, sier Gjesdal til avisen.

POSITIV. Mener BI sender ut gode signaler. Foto: Ingunn Straalberg

– Vi er veldig glade og stolte av dette, forteller Gran Molde mener det skjer mer innenfor BI som de nå kan vise frem, samtidig som det er viktig for BI å delta for å kunne følge med i bransjen. Viktig med samarbeid Sponsoravtalen kommer til å

tjene både BI og Bylarm ved at begge kan utnytte kompetanse fra hverandre. I løpet av disse tre årene som BI har en avtale med Bylarm håper man på å bygge opp ett godt samarbeid. – Vi tilbyr studentene å jobbe frivillig i år, men på sikt vil vi også forsøke å få BI-studenter til å jobbe med festivalen og

avvikling og at de skal kunne få mer ansvar, sier Eikeland til Dagsavisen Til INSIDE forteller Eikeland at de begynner forsiktig, og oppfordrer alle BI-studentene til å melde seg som frivillige, neste år kan de søke på praksisplass for å utvikle Bylarm videre. isabell.thorsen@inside24.no

Nye talenter • Vi ønsker å styrke vårt norske team med 2-3 ambisiøse og dyktige talenter som er ferdig utdannet i 2014

Om selskapet • Vi bistår toppledere i å utvikle sine selskaper gjennom strukturell vekst, organisk utvikling eller operasjonell effektivitet • Vi leverer strategisk rådgivning til ledende aktører innen telekom, media og energi • Vi består av et erfarent rådgivermiljø med bakgrunn fra ledende nasjonale og internasjonale selskaper

Muligheter • Arbeide med strategisk problemstillinger på toppledernivå • Ta del i et ledende fagmiljø innen strategi- og forretningsutvikling som er med på å forme morgendagens forretningsstrukturer • Bli en bidragsyter i et sosialt og inspirerende arbeidsmiljø preget av engasjement og trivsel • Videreføre en kultur som vektlegger balanse mellom arbeid og fritid • Meget konkurransedyktige betingelser Vi ønsker søkere som er ferdig utdannet i 2014 og vurderer talenter fortløpende: rekruttering@xlent.no

XLENT AS Bygdøy Allé 2 Postboks 573 Sentrum 0105 Oslo

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 4. FEBURAR 2014

HARDT. Dane Matanovic mener selvdisiplin er nødvendig i dette krevende yrket. Foto: Ingunn Straalberg

EIENDOMSFULLMEKTIG:

Mindre glamorøst enn du tror Mange eiendomsmeglerstudenter har høye forventninger til jobben etter studiene. Men får man nødvendigvis høy lønn og mangfolding med goder uansett arbeidsinnsats? INSIDE har snakket med Dane Matanovic, eiendomsmeglerfullmektig i Eie Eiendomsmegling, om overgangen fra studier til jobb. ISELIN ROSVOLD OSLO

–J

obben har forsåvidt levd opp til forventningene. Det har vært mer krevende og mindre glamorøst, kan du si. Du skal jobbe ekstremt mye, og det er mye hard jobbing, sier Matanovic. Som Matanovic skriver om i sin faste spalte på boligmani.no, er det lett å få høye forventninger til jobben som eiendomsmegler. Med medias fronting av de såkalte «champagne-meglerne» og høye boligpriser kan gi

falske forhåpninger. – Jeg gikk inn i denne jobben med innstillingen at jeg skulle jobbe mye for å kunne lykkes, så for meg er det slik jeg forventet, sier Matanovic. – Det er mindre glamorøst enn du tror, men fantastisk morsomt, legger han til. Tilgjengelig 24/7 Som nyutdannet må man først jobbe som eiendomsmeglerfullmektig i to år, før man blir fullverdig eiendomsmegler. Matanovic startet i denne jobben samtidig som boligmarkedets nedgang i august 2013. Han mener det er tøft å være en uerfaren fullmektig, spesielt når konkurransen om oppdragene er så hard. – Jeg tilpasser meg mye etter kundene, derfor er jeg på standby 24/7. Jeg har alltid telefonen tilgjengelig, alltid lyden på, alltid mailen tilgjengelig. Det er det som må til, spesielt når du er ung. Du har ikke råd

Eiendomsmegling Oversikten viser hvilke høyskoler og universiteter i Norge som tilbyr eiendomsmeglerstudier. Etter ny lovgivning i 2008, ble det krav om utdanning for å kunne jobbe som eiendomsmegler i Norge fra og med 1. juli 2011. Universitetet i Nordland

Høgskulen i Sogn og Fjordane

BI Bergen

BI Trondheim

til å ikke ta telefonen når den ringer, forteller Matanovic. – Jeg tror ikke jeg jobber mer enn andre nyansatte eiendomsmeglerfullmektige, legger han til. Virkelighetens provisjon – En fullmektig som startet på kun provisjon i august, må ha hatt det tøft, sier Matanovic. I eiendomsmeglerbransjen er det normalt å kun ha provisjonslønn. Da er man avhengig av å få gode salgsoppdrag og selge til høyest mulig pris. Det er lett å få illusjoner om høye provisjoner når man hører om boliger som selges langt over takst, men virkeligheten er annerledes. – Det er lett å tro at man får mye av å jobbe på provisjon. Men etter at eiendomsmeglerkontoret har dekket sine driftskostnader og skatter og avgifter er betalt, blir ikke provisjonen så stor likevel, forteller Matanovic.

Høgskolen i Hedemark Handelshøyskolen BI i Oslo

Høgskolen i Telemark

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

BI Stavanger Eiendomsmeglere har ofte travle arbeidsdager, som ikke nødvendigvis passer for alle type mennesker. – Du skal være hardtarbeidende, ha selvdisiplin, pågangsmot og like å jobbe med mennesker. Har du disse egenskapene er det ingen grunn til at du ikke vil lykkes som eiendomsmegler, forklarer Matanovic. Tøft arbeidsmarked – Man må være mer åpen når man ser etter jobb som eiendomsmegler i disse tøffe tidene. Tenke større enn kun Oslo.

For eksempel jobber jeg selv i Ullensaker, men jeg kan likevel selge boliger i hele Oslo-området, sier Matanovic. Vær deg selv Matanovic mener at for å lykkes i bransjen er det viktig å finne sin egen stil, og ikke kopiere kollegaer eller veiledere. – Jeg har selv prøvd å kopiere kollegers arbeidsmetoder, men har fått råd om å heller være meg selv og prøve å finne ut hvilke metoder som passer best for meg, sier Matanovic. iselin.rosvold@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 4. FEBURAR 2014

Harvard Business school topper MBA-rangering

NTNU vraker Dragvoll Ny rapport kan forkaste campuset på Dragvoll til fordel for samlokalisering på Gløshaugen. EIRIK LØKKEMOEN BJERKLUND VOLDA Visjonsgruppa på NTNU har utarbeidet en rapport om utviklingen av NTNU i et 50-årsperspektiv. Campuset på Dragvoll kan forsvinne, og universitetet kan samles på enten Gløshaugen eller i sentrum. «For at NTNU skal videreutvikles til et internasjonalt fremragende universitet anbefales en tettere samling av campus», står det i rapporten, som ble presentert fredag. Rapportens to alternativer vil begge vrake Dragvoll. En byintegrert løsning i Hesthagen, Elgeseter gate og Øya er ett av dem, mens det andre baserer seg på en kompakt løsning sør for Gløshaugen. — Det vil være mange fordeler ved å samle campus og gå bort fra dagens delte løsning. I dag har studentene en campustilhørighet, fremfor en NTNU-tilhørighet, det fører til et veldig splittet student-

miljø, sier Elena Slydal, leder av studenttinget, til Teknisk Ukeblad. Slydal mener en samlokalisering av campus kan føre til bedre samarbeid på tvers av fagene, et bedre samarbeid med arbeidslivet og et redusert behov for transport. Det vil gavne studentene og gi dem flere muligheter, mener lederen av studenttinget. Tore Haugen er leder av Visjonsgruppa, og føler at en samling av undervisningen kan styrke skolens omdømme. — Hvis vi samler campus får vi et bedre grunnlag for å møte fremtidig konkurranse om studenter og være et universitet i en internasjonal klasse, forteller han til Teknisk Ukeblad. Å bygge om Dragvoll vil være et problem, og er en av grunnene til at campuset vrakes for fremtiden. Haugen mener det er krevende å bygge om, og påpeker at det er for få møteplasser mellom studenter og lærere. Dragvoll er utdatert, mener Haugen. post@inside24.no

OSLO: Hvor stor verdi en MBAutdannelse (Master of Business Administration) egentlig har er svært omdiskutert, men en ny undersøkelse av Financial Times viser allikevel at en av tre toppledere i noen av verdens største selskaper besitter en MBA. For femte år på rad topper Harvard listen over flest toppledere med en MBA, og Standford Graduate School Of Business er fortsatt på andreplass. Tredjeplassen har gått til en annen skole i år, nemlig London Business School. Yale er nok den som overrasker mest ved å hoppe fire plasser opp, og ligger dermed på tiende plass i år. USA kaprer hele syv av ti plasser på topp tilisten, mens ingen av de nordiske skolene inn blant topp 100. I lista over toppsjefer med MBA fra de rangerte skolene finner du blant annet Vittorio Colao med en MBA fra Harvard som nå er CEO for Vodafone og John Donahoe med en MBA fra Standford som nå er CEO for eBay. Rangering er basert på to undersøkelser tilknyttet skolene og alumni-studenter som gikk ut av skolen i 2010.

PÅ TOPP. Harvard topper listen for femte året på rad. Foto: Patricia Dury/Flickr

TOPP 10 UNIVERSITETER ■ Harvard Business School (USA) ■ Standford Graduate School of Business (USA) ■ London Business School (England) ■ University of Pennsylvania: Wharton (USA) ■ Columbia Business School

(Frankrike/Singapore) ■ Insead (Sapnia) ■ Lese Business School (USA) ■ MIT: Sloan (USA) ■ University of Chicago: Booth (USA) ■ Yale School of Management (USA)

Det viktigste for oss i EY er din personlige utvikling. Allerede første dag får du en egen mentor som hjelper deg å oppnå dine mål og passer på at din utvikling står i fokus hele tiden du jobber her hos oss. Hvorfor? Fordi når du blir skikkelig god, blir vi det også. Les mer og søk fast stilling på ey.no/karriere

Vi er innstilt på å utvikle det samme som deg. Nemlig deg.

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

TAR EKSTRAKURS. 1200 av BIs førsteårsstudenter deltok på Aspiri. Foto: Karl Myrvang

BI skyter seg selv i foten Handelshøyskolen BI har gitt veiledninger og holdt studiemestringskurs i mange år. Likevel valgte 1200 av BIs førsteårsstudenter å delta på Aspiri sine eksamensforberende kurs i høst. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

redjeårsstudentene på eiendomsmegling, Min, Henrik og Ibrahim forteller at de valgte Aspiri av forskjellige grunner, men en fellesnevner var at det var lenge siden de hadde gått ut av videregående og overgangen til studentlivet var hard. De har benyttet nesten samtlige kurs Aspiri har tilbudt de siste tre årene. — Først og fremst fordi det er enklere å ta til seg undervisningen når det er studenter som foreleser, forklarer Henrik. Ibrahim sier han hadde null peiling på skole og hvordan det var å være student etter mange år i arbeidslivet. Min ville ha bedre snitt og var villig til å betale ekstra for det. Forutsetning at undervisningen på BI følges Daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, forklarer at det er en forutsetning at deltakere på deres kurs har fulgt undervisningen på BI. — Vi ønsker at studentene skal lese gjennom hele semesteret og skriver derfor i våre

forretningsbetingelser at vi forutsetter at våre deltakere har fulgt undervisningen på BI. Man får mer ut av et eksamenskurs når man har et bra grunnlag. Kommunikasjonsdirektøren ved BI, Yngve Kveine, henviser til tidligere uttalelser BI har gitt om Aspiri. Prorektor Dag Morten Dalen svarte i januar til Dittoslo.no på spørsmålet om «Er det et svakhetstegn ved Handelshøyskolen BI at så mange studenter føler at de må kjøpe seg eksterne kurs og forelesninger?» — Nei, det synes jeg ikke. BI leverer solid, kunnskapsbasert undervisning, og søker å lev-

ere best mulig kvalitet til våre studenter. Har «alltid» tilbudt kurs Dalen påpekte også at det er viktig at studentene kommer tidlig igang med å jobbe, slik at de ikke faller av underveis. Dette får han støtte av Trude Tanum og Vibeke E. Aarflot hos BI Studentpartner. De jobber for at studenter skal oppleve økt studiemestring og forteller at BI har hatt dette tilbudet i mange år. — Jeg var selv studentveileder da jeg studerte her i 1993. Oppgaveveiledning og studiemestringskurs har vi også «alltid» tilbudt, forklarer Trude ivrig.

Våren 2013 ble veiledningstilbudet utvidet med daglige veiledninger på biblioteket og i høst ble BI Writing Center lansert. En ukentlig workshop for studenter som vil bli bedre til å skrive. Alt er gratis for BI-studenter. BI er negative til Aspiri De tre eiendomsmeglerstudentene forteller imidlertidig at etter tre år på BI, har de aldri hørt om tjenestene Studentpartner tilbyr. — Vi erkjenner at vi må bli flinkere til å nå ut til studenter med tilbudet vårt. Nå har vi og alle som bryr seg om at studenter skal få bedre studieprogresjon gått sammen og laget

kampanjen «Bli bedre». Den skal informere om alle muligheter studentene på BI har til veiledninger og kurs som gjør de til en bedre student, forklarer Tanum og Aarflot. Hvis BI fortsetter å utvide tilbudet sitt til å ligne mer på Aspiri, ville det overrasket Bjerkedal. — Siden BI har uttalt at de er negative til Aspiri fordi de ønsker at studentene ikke skal ta skippertak, men å lese jevnt gjennom hele semesteret. Dersom de velger å tilby dette vil jeg si de skyter seg selv litt i foten ved å undergrave sitt eget undervisningsopplegg. emil.engebretsen@inside24.no

32 år gamle Egil er superstudent Egil Hauge (32) imponerer under sitt studium i økonomi og administrasjon på Høgskolen i Molde (HiM). Han har tatt bachelorgraden på kun tre semester. EIRIK LØKKEMOEN BJERKLUND VOLDA Første semester tok Hauge 60 studiepoeng, det andre semesteret de normerte 30, og i tredje semester klinte han til med 90 studiepoeng. — Jeg tror ikke jeg er smartere enn andre, men jeg har visst litt talent for planlegging. Utfordringen er å legge opp løpet,

sier Hauge til Dagens Næringsliv. Romsdals Budstikke var de første som omtalte saken. Gjør jernbanen trygg 32-åringen driver eget selskap som driver med sikkerhetsarbeid på jernbanen. Han ble motivert av å være ferdig til jernbanesesongen starter. På spørsmål om hvorfor han ville studere, svarer Hauge klart. — Jeg har hatt lyst til å bidra på strategisk nivå, men har ikke fått det. Nå var jeg sulten på kunnskapen og muligheten, og hadde lyst på intellektuelt påfyll, forklarer han. Studieløpet har endt i en

gjennomsnittskarakter på B. Hauge kjenner til synergiene, og forklarer at han hentet mye av kunnskapen underbevisst. — Jeg pleier å si at hver dag er en erfaring. Man lærer mye også når man ikke går på skole, forklarer Hauge. Høy snittalder i Oslo Gisle Hellsten er leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) og får med seg at flere studenter velger studieløp som ikke er tradisjonelle. Han anbefaler derimot ikke hurtigmetoden til de yngre studentene.

— Er du fersk og 24 år uten arbeidserfaring vil det være en større risiko. Da ville jeg heller brukt normert tid, og oppnå så gode karakterer som mulig istedenfor å skippe et semester eller to. Unntaket er selvfølgelig de få som klarer å kjøre supertempo og oppnå meget gode resultater, sier Hellsten til DN. Han forteller om høy snittalder på UiO, mye på grunn av mange pensjonister som tar kurs. Det er også en del studenter som trenger formell kompetanse i arbeidslivet. Ofte i forkant av et karriereskifte. post@inside24.no

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

BI-STUDENTENE RASER OVER PARKERINGSMULIGHETENE I NYDALEN:

Misfornøyde med parkering Mange BI–studenter velger å parkere andre steder enn de rabatterte parkeringsplassene fra Avantor, da studentene er svært misfornøyd med den nye parkeringsløsningen.

PARKERER ANDRE STEDER. Ishaq Saeed viser hvor lite det nye parkeringsområdet blir brukt. Foto: Abdullah Javed

TANWIR HAYDER ZIA ABDULLAH JAWED OSLO

t halvt år etter at de 280 gratis parkeringsplassene ble avviklet for BI-studentene, velger de fleste av studentene å parkere andre steder enn de rabatterte plassene ovenfor T-baneløpet, som Avantor opprettet som erstatning. Grunnen til dette er at BI studentene mener at det blir for dyrt i det oppgitte parkeringsområdet. INSIDE har kommet i kontakt med BI-studenten Ishaq Saeed, som kan fortelle at han heller parkerer et annet sted, da det nye parkeringsområdet blir for dyrt. Han er dog veldig frustrert over hvorfor de nye parkeringsplassene kalles for «rabatterte», da man må betale nærmere 25 kroner i timen. Dette mener Saeed blir for dyrt. – Jeg parkerer heller i boligområder rundt skolen eller på Storo storsenter. 25 kroner i timen er alt for dyrt for en student som sitter lenge på skolen. Da er det jo egentlig like greit å parkere i parkeringshuset for 200 kroner om dagen, sier Saeed. Tomt parkeringsområde. Etter det INSIDE erfarer har det nye parkeringsområdet for BI-studentene har stått tomt store deler av året. Dette kommer ikke som noen overraskelse på Saeed. – 25 kroner i timen er jo for dårlig. De fleste sitter på skolen i en åtte-timersperiode og da blir det fryktelig dyrt, sier BI-studenten, som aktivt benytter seg av bil. Videre kan Saeed fortelle

at han håper BI i nær fremtid kan få til en ordning som innehar gratis parkeringsmuligheter eller andre alternativer som virkelig er rimelige, sett fra en students synsvinkel. – Det hadde vært fint om parkeringsselskapet tar hensyn til at vi er studenter og at de fleste av oss har et stramt budsjett å holde oss til, fortsetter Saeed. Ingen studentordning Forvaltningsdirektør i Avantor, Roy Frivoll, kan fortelle at det ikke vil bli noe form ny ordning for studentene på BI. Ved henvendelse direkte til EuroPark fikk også INSIDE

SANDAKERVEIEN offentlig vei, gratis gateparkering ukjent om det er lovlig å parkere her KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

FAKTA ■ Parkeringspriser for BI-studenter: 20,- de første 4 timene, deretter kr 30 pr time. ■ P-huset: 240 kr døgnet.

opplyst at det er ordinære betingelser som gjelder, derav ingen studentordning. – Beklager, men det blir ingen egne tilbud for studenter. Ved henvendelse til Europark er det mulig å få tilbud om forskjellige produkter som for eksempel verdikort, ukeskort og lignende, sier Frivoll. abdullah.javed@inside24.no tanwir.hayder@inside24.no

BSN P-PLASS Gunnar Shjeldrups vei 10 kr. per time/ 80 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 710 kr.

NYDALEN TORG Nydalsveien 45 kr. per time/1080 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 760 kr.

STORO SENTER Gunnar Shjeldrups vei én time gratis, deretter 24 kr. per time KONTROLLAVGIFT 710 kr.

UTENFOR BI OSLO Nydalen Allé 45 kr. per time/1080 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 700 kr.

KRISTOFFER AAMOTS GATE offentlig vei, gratis gateparkering KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

NYDALEN P-HUS GRATIS STUDENTPARKERING 280 plasser til studenter 19 kr. per påbegynte 30 min Maks 200 kr. per døgn INGEN KONTROLLAVGIFT

SANDAKERVEIEN/NYCOVEIEN offentlig vei, gratis gateparkering KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

UNG I OPERAEN

LA BOHÈME Operaens Ungdomsambassadører og Den Norske Opera & Ballett inviterer alle til og med 30 år til La bohème onsdag 26. februar kl. 19.00. Billetter i hele salen for kun kr 100,–. operaen.no/forestillinger/la-boheme Arrangementet støttes spesielt av: DNB, OBOS og Det Norske Veritas FOTO: ERIK BERG

OPERAEN.NO / 21 42 21 21

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

DYREST Å BO I STAVANGER SKYHØYT Leieprisene i Stavanger er landets dyreste, med en snittpris på 12.262 kroner i måneden for å leie en leilighet i 2013, en økning på 6% fra året før. Dette kommer frem av «Leieprisstatistikken», som er basert

ØKONOMI Tips INSIDE om Økonominyheter post@inside24.no

på annonserte priser på leiligheter på FINN.no. Tallene er analysert av Opinion Perduco. Oslo ligger like bak med en snittleie på 11.666 kroner, etterfulgt av Bergen med en gjennomsnittlig månedsleie på 11.103 kroner.

■ BRUKER 20 MILLIONER MER PÅ MARKEDSFØRING ENN NHH

BI på markedsføring Handelshøyskolen BI investerer 23,5 millioner kroner i markedsføring i 2014, 20 millioner mer enn Norges Handelshøyskole i Bergen. DANIEL GAUSLAA ELI STOKKE HARSTAD OSLO

andelshøyskolen BI investerer 23,5 millioner kroner i markedsføring i 2014, 20 millioner mer enn både Norges Handelshøyskole, Universitet i Oslo og Markedshøyskolen. - I en tøff nasjonal og internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg de beste studentene, er det viktig for BI å være bredt tilstede i ulike kanaler for å kommunisere hva BI tilbyr av studier, sier markedssjef ved Handelshøyskolen BI, Arne Wellberg. Wellberg opplyser at BI bruker 16 millioner kroner for å markedsføre sine heltidsstudier. Gikk 14-gangeren Wellberg forteller at return on marketing investment i 2013 var 14,1 kroner, noe som betyr at BI fikk en avkastning på 14,1 kroner for hver markedsføringskrone som ble brukt. Med 23,5 millioner investerte kroner i markedsføring, betyr dette at BI tjente i overkant av 331 millioner kroner på sin markedsføringsaktivitet. — BIs markedsføringsbudsjett tilpasses analysene vi gjør og de viser ideell kjøring av betalt markedskommunikasjon, presiserer Wellberg. Miksen teller mest I følge en artikkel i Universitas, budsjetterte BI med 49.5 millioner i markedsføring i 2010, en økning på 15 millioner kroner siden 2000. Videre skriver Universitas at 4,4 prosent av omsetningen til BI går til markedsføring. — Det er i alt 20.000 studenter som går på BI, og i grove tall er halvparten av disse nye rekrutteringer hvert år. At vår markedskommunikasjon spiller en viktig rolle for å skaffe studenter til BI, er jeg helt

PÅ PENGESEKKEN. Arne Wellberg opplyser at BI bruker 16 millioner kroner på markedsføring av heltidsstudier. Foto: Daniel Gauslaa

overbevist om, kommenterte Erik Mehl, daværende markedsdirektør ved Handelshøyskolen BI. Mehl forteller at Handelshøyskolen BI ikke opplever at det er én type markedsføring som fungerer bedre enn noe annet. - Vi mener at det er miksen av forskjellige aktiviteter og av forskjellige medier som fungerer best for oss. Satser på utdanningsmesser Norges Handelshøyskole budsjetterer 3,2 millioner til markedsføring i 2014, altså én prosentandel av det statlige tilskuddet. Drange opplyser at to av de 3.2 millionene som NHH bruker til markedsføring, er øremerket for å rekruttere nye studenter til NHH, både nasjonalt og internasjonalt, og at NHH bruker svært få ressurser på tradisjonelle markedsføringsaktiviteter, i betydning annonsering. — NHHs aktivitet er i hovedsak rettet mot produksjon av studiebrosjyrer og tilstedeværelse på utdanningsmesser og skoler. Har tolv flere Ifølge Wellberg har Handelshøyskolen BI to markedsavdelinger bestående av 16 spesialiserte medarbeidere i Markedsavdelingen Executive og Markedsavdelingen Bachelor - og Masterstudier. Dette er tolv flere ansatte enn hos konkurrenten i Bergen. — Deres oppgave er merkevarebygging og strategisk mar-

kedskommunikasjon i tråd med BIs visjon og strategi, sier Wellberg og legger til: — BIs analyser viser at 37 prosent av søkerne på masterstudier for 2013 var drevet frem av betalte kampanjer. På våre bachelorstudier er det tilsvarende tallet 33 prosent. Synes UiO-budsjett er snaut Det er ikke bare Norges Handelshøyskole som har et snaut markedsføringsbudsjett dersom man sammenlikner tallene opp mot BI. Også Univer-

sitet i Oslo (UiO) kommer lavt ut, med kun tre millioner. Monica Bakken, direktør ved studieavdelingen ved Universitet i Oslo, uttrykte i intervjuet ovenfor Universitas, at hun synes markedskføringsbudsjettet til UiO er snaut. Bakken mener at for å få vite hvor mye hver utdanningsinstitusjon skal bruke på markedsføring og rekruttering, burde skolene kunne måle hva som faktisk har effekt av det skolene allerede gjør. — Akkurat nå har vi ikke ressurser til å undersøke og måle

disse effektene på en tilstrekkelig god måte. BI sitt solide markedsføringsbudsjett har derimot ressurser til å måle akkurat dette. — Vi har en egen markedsanalytiker som gjør analyser for oss for å vurdere blant annet kvaliteten på markedsføringen vår, sa Mehl. Grunnen til BI sitt høye markedsføringsbudsjett er at de er en privateid stiftelse, og derfor er avhengig av betalende studenter for å kunne driftes, i følge Mehl.

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

SVINDLET FOR 238 MILLIONER SVINDEL Nav har anmeldt rekordmange personer i 2013 for å ha svindlet på folketrygden. Hele 1318 personer har svindlet til seg 238 millioner kroner i året som har gått. Dette er en økning på 28 millioner fra 2012. Flest personer er anmeldt for svindel på dagpenger. Mens 75 personer er anmeldt for å ha svindlet til seg 38 millioner kroner gjennom svart arbeid samtidig som de har mottatt stønad fra NAV.

gstoppen PENGESTERK. Handelshøyskolen BI bruker mest penger for å tiltrekke seg nye studenter. Foto: David Gallefoss

MARKEDSFØRINGSBUDSJETTET Tall i millioner

2014

2013

Handelshøyskolen BI

2012

23,3

ca. 23

Norges Handelshøyskole

3,2

Ikke opplyst

Norges kreative fagskole

6,3

Markedshøyskolen

2,9

Universitetet i Oslo

Høskolen i Oslo og Akershus

Westerdals

— Vi trenger en stor studentbase for å opprettholde kvaliteten og kunne gå rundt. For

å klare det må vi satse på markedsføring, kommenterte han. post@inside24.no

14 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

De skjulte stipendo Ønsker du å få litt ekstra cash i kassa? Kunne du tenkt deg å få 30.000 kroner for å skrive bacheloroppgaven din? Eller å få tildelt 15. 000 kroner fra BI? ELISABETH PATRICIA OLSEN OSLO

oen studenter lever fra måned til måned, mens andre studenter er tvunget til å bruke av sparepengene sine. Det forventes at man studerer en full åtte-timers dag, og har man ikke en «pappa som betaler», er det ikke mye tid man får til å tjene litt ekstra med penger. Hadde det ikke da vært supert med enda mer stipend som hadde lettet hverdagen din? Av samtlige studenter INSIDE har vært i kontakt med, var det kun én som kjente til andre ordninger de kunne søke på for å gjøre studentlivet lettere. Mottok to stipend fra Handelshøyskolen BI - Jeg har fått to stipender av BI. Et Presidential Scholarship Award som gjør at jeg får dekket hele masteren min. I tillegg til det, har jeg fått et stipend for beste resultat på markedsføringslinjen i 2013. Da ble jeg tildelt 15.000 kroner av BI, forteller John André Storebø. Storebø har en bachelor i markedsføring og går nå master i strategisk markedsføringsledelse. I tillegg til hans nåværende studier har han også tatt en bachelorgrad i historie, en årsenhet i matematikk og praktisk pedagogisk utdanning. Han hadde ingen anelse om at BI ga ut stipend til de som fikk beste karakterer i sitt kull. - Jeg søkte spesifikt om å få BI Presidential Scholarship, mens det andre fikk jeg bare. Dagen før jeg fikk stipendet, ble jeg oppringt om at det skulle være utdeling her på BI, og da sa de bare: «Hei, møt opp femten minutter tidligere på skolen - så får du 15.000 kroner». - I og med at dette er mitt 8. studieår sier det seg selv at neste år får jeg ikke stipend eller lån, og hvis jeg ikke da hadde hatt dette stipendet neste år hadde det blitt veldig problematisk for meg å betale skole-

avgiften samtidig som jeg skulle gjort den innsatsen som det kreves på en master. Storebø forteller at masterstudiet er veldig mye mer arbeidsintensivt enn bachelorutdanningen. - Jeg har ikke tid til å jobbe like mye ved siden av studiene lenger. Hvis jeg må betale mer studieavgift og jeg ikke får studielån, i tillegg til at jeg ikke kan jobbe så får jeg økonomiske problemer. BI deler ut flere stipend - Handelshøyskolen BI i Oslo deler hvert år ut 20 BI Presidential Scholarship og andre ulike stipender, informerer fungerende pressesjef på BI, Ole Petter Syrrist-Leite. For å kvalifisere seg til dette stipendet må du ha A i alle fag. Stipendet dekker to studieår og er tilgjengelig for master- og doktorgradsstudenter. Syrrist-Leite anslår at det i dag er rundt 120 studenter som får studiene sine finansiert gjennom støtteordninger fra BI. – Konkurransen om toppstudentene blir stadig tøffere. De får veldig mange tilbud fra veldig mange skoler. Å ha motiverte stjernestudenter på BI styrker hele fagmiljøet og inspirerer de andre. Derfor tilbyr vi stipend til de aller beste. Jeg ser positivt på konkurranse med utenlandske skoler, men vi trenger toppstudenter hjemme også, sa rektor ved handelshøyskolen, Tom Colbjørnsen, til DN høsten 2012. Toppstudenten, Storebø, forteller INSIDE at han hadde gitt den samme innsatsen om han hadde visst om BI Presidential Scholarship eller ikke. - Jeg har lyst på gode karakterer for min egen skyld og ikke for BI sin skyld. - Det at jeg fikk stipendet er jo bare en bonus, men karakterene er mye mer verdt for meg en selve stipendet. Det er karakterene som fikser meg en jobb,

og det er det som betyr noe til syvende og sist. Som toppstudent på BI kan du også kvalifisere til Ernst & Young-stipendet. I 2012 delte revisjons- og rådgivingsselskapet ut to stipend pålydende 10.000 kroner hver til to studenter som fikk begge beste karakterer innen fagområdet økonomi og administrasjon. Ny vri med finansforbundet Det er ikke alle studenter som kan vise til en gjennomsnittskarakter, ”A”. Hvem er det vi prøver å lure? Mange studenter har jobbet så hardt at de kan skryte av en B i snitt, andre C. Er du ikke en av superstudentene som er aktuelle for stipendene nevnt ovenfor kan du titte innom finansforbundet. Er du medlem av fagforeningen har du muligheten til å søke på et stipend pålydende 30.000 kroner.

Vi har cirka 2.400 legater og det er mange som er aktuelle for studenter. Stig Ø. Kvarnes, ansatt legatsiden.no Markedsrådgiver og studentansvarlig hos finansforbundet, Solveig Marie Bjørnstad, sier de tidligere kun har hatt et krav om karakteren C i snitt, for å søke. I år kjører de en ny vri. Alt du trenger å gjøre er å ta et bilde av deg selv mens du poserer som det finanstalentet du er, legg ut bildet på instagram og tag #finanstalent. Alternativt kan det legges ut på deres facebookside. Er dere flere på bilde, må dere dele på pengene. Foreløpig er det ingen fra BI som har mottatt stipendet. Kanskje du blir den første? Søk etter fond og legater Å lete etter stipender og legater du ikke har hørt om kan være vanskelig når du ikke vet hvor

HER KAN DU SØKE OM STIPEND OG LEGAT ■ BI PRESIDENTIAL SCHOLARSHIP er for norske og internasjonale med A i snitt. Stipendet dekker semesteravgift for to års skolegang opptil 150.000 kroner ■ Finansforbundet er et fagforbund for ansatte innenfor finans og IT. Som studentmedlem kan du søke om stipend på opptil 30 000 kroner. ■ Årskontingenten er 250 kroner. ■ Legathåndboken finnes i papirformat og har egen nettside som inneholder over 2000 stipender. Boken gir en oppdatert oversikt over stipend og legater til utdanning, videreutvikling, kultur, idrett og forskning, samt til sosial hjelp. ■ Legatsiden.no – Nettside med oversikt over støtteordninger i Norge. Her vil du finne søknadsskjema og annen relevant informasjon som vil hjelpe deg i søknadsprosessen. ■ Ernst & Young-stipendet - Deler ut stipend til beste student i utvalgte fag, innenfor Økonomi og Administrasjon og Revisjon. ■ Stiftelsesregisteret ligger underlagt stiftelsestilsynet. Dette er et offentlig organ hvor alle stiftelsene i Norge er registrert. Her er det mulighet til å søke på hvert enkelt register.

SLIK FÅR DU MER I : STIPEND

Kilder: Handelshøyskolen BI, Finansforbundet, Lånekassen, Legathåndboken, Legatsiden, Stiftelsestilsynet.

du skal lete eller hva du leter etter. For å hjelpe deg på vei kan det være et tips å bruke legathåndboken. - Legathåndboken er den mest komplette og best oppdaterte oversikten over stipender og legater. Definitivt stedet å starte dersom man er på jakt etter finansiering utover lånekassen, sier forlagsredaktør, Erik Juel. Boken koster 299,- mens deres nettside skal være gratis å ta i bruk. – Men på nettsiden vises ikke all info som blant annet kontaktinformasjon og søknadsfrister, sier Juel. Han sier at legathåndboken

er det mest brukte verktøyet for personer som leter etter stipendfinansiering i Norge. Hver måned er det 10.000-12.000 unike besøkende på www.legathåndboken.no Videre, kan du se på www. legatsiden.no. Legatsiden har ikke gitt ut bok, men driver også deres nettside gratis. - Vår hjemmeside er helt gratis å bruke og også ha legatene registrert på. Vi driver dette på veldedig grunnlag og sponser selv driften av www.

Ikke glem å informere lånekassen OSLO: Kommunikasjonsrådgiver for Statens lånekasse, Christin Dammen, forteller at dersom du mottar støtte fra et stipend eller et legat vil denne summen bli betraktet som en del av din inntekt. — Dersom studenter får stipend fra andre steder er de da pålagt å gi beskjed til dere? — I utgangspunktet for-

holder Lånekassen seg kun til de likningsopplysningene vi får fra skatteetaten. Så lenge stipendene (i form av for eksempel legater) ikke er skattepliktige, vil de altså heller ikke ha noe å si for støtten fra Lånekassen. Er den samlede summen over 157 265 kr vil mindre bli gjort om til stipend, står det

på lånekassens hjemmeside. Videre sier Dammen at hvis du mottar ytelser fra andre til dekning av skolepenger, blir skolepengestøtten fra Lånekassen redusert slik at du ikke får dobbel dekning. — Det finnes imidlertid et par viktige unntak. For eksempel, får du støtte fra andre som er øremerket til dekn-

ing av skolepenger (legater, stipender o.l.), må du opplyse om dette, og skolepengestøtten fra Lånekassen blir redusert krone mot krone. — Støtte fra andre som skal dekke utgifter til språkkurs blir trukket fra det beløpet som kan gis i språkstipend. — Hva skjer dersom lånekassen ikke blir informert om det?

— Det vil variere fra sak til sak, men dersom vi oppdager det, vil det bli behandlet som en misligholdsak. Da må for mye utbetalt støtte betales tilbake umiddelbart, og Lånekassen kan nekte videre støtte og betalingslettelser i en periode framover. — Forekommer dette ofte? — Ikke som vi kjenner til.

ØKONOMI 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

ordningene TOPPSTUDENT. John André Storebø har mottatt hele to stipender fra BI.. Foto: Ingunn Straalberg

FEM PÅ BI 1. Hvis du ser bort i fra lånekassen, hvilke andre støtte- og stipendordninger finnes for studenter? 2. Synes du at du har fått tilstrekkelig informasjon om de diverse støtte- og stipendmulighetene? EMILIE, REGNSKAP OG REVISJON 1. Nei, jeg har vel ikke hørt noe om noe annet. 2. I grunnen ikke. FIRAT, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. Jeg vet ikke om noen. 2. Ikke i det hele tatt. SI-JANE, MARKEDSKOMMUNIKASJON 1. Nei. 2. Det synes jeg ikke, og jeg synes heller ikke det er nok informasjon om hvor man kan søke. Det er Ikke like lett å vite hvor man skal begynne med letingen heller hvis man ikke får nok info om det. FRODE, EIENDOMSMEGLING 1. Har ikke peiling. 2. Nei, hvis det finnes flere enn lånekassen, så nei. Har ikke hørt om noe annet. NARA, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

legatsiden.no av vår egen private lommebok, sier Stig Ø. Kvarsnes som jobber for Legatsiden. Kvarsnes vil oppfordre studenter å bruke deres nettside. - Vi har cirka 2.400 legater

og det er mange som er aktuelle for studenter. Man kan for eksempel gå via kategorier og finne sitt studiested eller gå via geografi og finne kommunen man kommer fra.

Eget stiftelsesregister i Norge Videre sier Stang at du kan slå opp i Stiftelsesregisteret hos Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet er et offentlig organ som alle stiftelsene i Norge skal være registrert i.

- Man vil kunne søke på navn på stiftelsene og ord i vedtektene. Vedtektene i stiftelsene kan være ganske sære, så jeg ville anbefalt å sette av god tid når du leter. elisabeth.olsen@inside24.no

1. Egentlig så vet jeg ikke om noen andre. Det eneste jeg vet er bare Lånekassen. 2. Jeg visste ikke at det fantes noen andre enn Lånekassen, så jeg mener at jeg har fått altfor dårlig informasjon om det da.

«Vi kommer til å ta risiko» Aksje-NM er i gang, og Osloensis Finans har tro på aksjer med risiko ELI STOKKE HARSTAD OSLO - Vi kommer til å ta risiko. Vi vil stort sett handle volatile aksjer med potensielt stor oppside, sier David Fjellheim, lederen for børsgruppen Osloensis Finans. Osloensis Finans er en av flere tusen deltakere i Aksje-NM som startet mandag 27. januar. I seks uker skal børsgruppen ved Universitet i Oslo konkurrere mot andre børsgrupper og flere

tusen aksjeinteresserte om å få en fiktiv pengesum på 100.000 til å få størst mulig avkastning. Fjellheim forteller at i Aksje-NM, er man avhengig av å ta stor risiko og treffe med valgene for å lykkes. - Har du et feilskjær er du plutselig langt bak.

«Vi deltar for å lære» Osloensis Finans er en stor gjeng med børsentusiaster som følger nøye med børsutviklingen, minutt for minutt. - Vi deltar først og fremst for å lære, men det er klart at vi har konkurranseinstinkt. Fjellheim tror at børsgruppens fortrinn i Aksje-NM er at

medlemmene studerer samfunnsøkonomi, og at børsgruppen på denne måten trolig vil ha høyere innsikt i makrobildet sammenliknet med konkurrentene. - Forutsetningene for en god plassering er absolutt tilstede.

Får bære eller briste - Aksje-NM varer i seks uker. Hvordan vil investeringene dere gjør under Aksje-NM skille seg fra andre aksjeinvesteringer? - Det er klart at Aksje-NM, som handler om å oppnå høyest avkastning i et relativt kort tidsintervall, er noe helt annet enn å tjene penger i markedet. Vi kommer til å ta risiko som

vi ellers ikke er villige til å ta, for det er nødvendig for å ha mulighet på topplasseringene. Så får det briste eller bære. - Hvor mange prosent er det sannsynlig at de 100.000 kronene vil vokse i løpet av seks

uker? - Nå tror jeg statistikkforeleseren min stryker meg om jeg svarer på dette, men om vi skal vinne, må vi nok runde minst 20 prosent. eli.s.harstad@inside24.no

16 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling. ■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten. ■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjer? Send ditt innlegg til: post@inside24.no

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir. ■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil. Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: stian.michalsen@inside24.no

Har BI-studentene for go INE SOPHIE ATTERÅS

Leder, Studentpolitisk Utvalg BI

tudentenes sak profileres i mediene på høyt nivå, og mulighetene til forandring er både åpne og store i disse tider. I den ånd arrangerte SPU (Studentpolitisk Utvalg, BI) debatt på skolen for å gi studentene en mulighet til å komme og stille politikerne til veggs og svare for dagens studentøkonomiske og boligrelaterte hverdag. Dessverre glimrer studentene med sitt

fravær – muligens grunnet den faste torsdagsfestingen? Etter å ha tatt temperaturen på det politiske engasjementet blant studentene ved Handelshøyskolen BI ser det midlertidig ut til å være ganske labert – hvert fall hvis vi skal ta utgangspunkt i debatten på huset i januar. Når politikerne blir servert til studentene på sølvfat for å svare for hvorfor studiestøtten og mengden studentboliger er slik som de er per dags dato, burde flere benytte sjansen til å få svar på tingenes tilstand. Politikken er i vinden som

omtrent aldri før, og flere studentrelaterte saker har vært nevnt i media over en lengre periode, og søkelyset er rettet mot studentene. Hvis det noensinne skulle være en gylden mulighet og et åpent vindu for å stå på krava og kjempe igjennom en endring, er dette sjansen vi må gripe. Har det blitt så trygt og komfortabelt å være student at vi ikke lengre behøver å kjempe for forbedring av vilkår? Er støtten fra Lånekassen mer enn tilstrekkelig? Eller er det kanskje klisjeene vedrørende den gjennomsnittlige BI-

students rike pappa som viser seg å stemme likevel? Jeg håper virkelig at svarene på disse spørsmålene er nei. Dette er ikke tiden for å ligge på latsiden og la det være opp til politikerne alene å råde over våre vilkår. Det finnes flere flinke politisk aktive og interesserte studenter på BI som ønsker å skape en bedre hverdag for oss alle, men behovet for større oppslutning er der i høyeste grad. Jeg vet de politisk kyndige og engasjerte finnes der ute i studentmassen, jeg skulle bare ønske dere var litt mer synlige.

Det politiske bildet på BI er i ferd med å åpne nye dører nå som vi har meldt oss inn i NSO. Dette skaper rom for flere studentpolitisk aktive fra egne rekker, og flotte utsikter for å skape nye og sterke bånd med andre studentpolitiske samarbeidspartnere og allierte. Hvis vi benytter mulighetene nå mens vi faktisk har de, er det spillerom for å fremme både generelle studentpolitiske saker, og få ut ønsker, håp og forbedringer vedrørende våre litt mer spissede interesser som privatskolestudenter. Der det politiske engasje-

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

HØRT HØRTSIDEN SIDENSIST SIST

Steinar Juel

Bjørg Bakke

TIL AFTENPOSTEN

TIL MORGENBLADET

Prisene synker såpass markant at det gir grunn til bekymring.

LITE ENGASJEMENT. Ine Sophie Atterås mener studentene må gripe sjansen til å få svar på tingenes tilstand fordi studentrelaterte saker i politikken er i vinden som aldri før. Foto: Silje R. Kampesæter, Aktiv i Oslo

Vi må lage et system for ansettelser som gjør at hvem du kjenner får minst mulig å si.

GJESTEKOMMENTAR

Vi studenter står ikke øverst på prioriteringslisten til politikere, men er det kravet om å slippe å jobbe vi skal samle oss rundt? Tobias Jensen Otterstad overvurderer betydningen av frivillige verv i studentorganisasjoner og undervurderer lønnet arbeid.

Trygdestudenten SIGMUND DITMANSEN

Debattkomiteen, Studentersamfunnet i Bergen

ode vilkår? mentet klarer å opprettholde et stort engasjement blant veldig mange ungdomsskole- og videregåendeskoleelever, burde de mer handlingskraftige høyskoleog universitetsstudentene forsøke å strebe etter det samme. Når vi klatrer oppover mot de voksnes verden burde ikke det politiske engasjementet synke, men heller øke. En gang i fremtiden er det vi som skal drive og representere deler av næringslivet, ønsker vi da å stå helt utenfor politikken? Personlig håper jeg det er mangel på informasjon vedrørende hvor man skal hen-

vise seg for å bedrive politisk arbeid som ligger til bakgrunn for situasjonen, og ikke manglende engasjement. For er det en ting jeg har sett etter å ha dykket dypt inn i SBIO-land er det at det finnes mer enn nok engasjerte mennesker på BI. Men det er alltid rom for flere, det sies at der det er hjerterom er det også husrom. Så mitt håp er at flere kommer og finner oss, de politisk aktive sjelene på BI i SPU, og ønsker å være med å kjempe for en bedre skolehverdag – for vi kan faktisk skape en forandring dersom vi står sammen.

obias Jensen Otterstad skriver i et innlegg i BT (18.11.13) om hvordan vi studenter er blitt redusert til en snubletråd i budsjettforhandlingene. Jeg er helt enig i at dette er utrolig dumt. Vi studenter ser ikke ut til å bli tatt på alvor. Samtidig lurer jeg på om noen virkelig trodde at Høyre skulle gå videre med 11 måneders studiestøtte? De har da aldri vært for dette tidligere. Videre bet jeg meg også merke i en del ting i Jensen Otterstads innlegg som jeg ikke er enig i. Jensen Otterstad argumenterer åpenbart for heltidsstudenten og mener vi studenter må ha friheten til å velge bort arbeid ved siden av studiene. Dette er jeg langt i fra enig i. La meg først ta tak i Jensen Otterstads påstand om at kunnskapen han har opparbeidet seg som studentrepresentant i instituttrådet, er langt mer relevant for hans fremtidige arbeidsgiver enn det å flippe burgere på McDonalds. Hvor henter Jensen Otterstad dette fra? Jeg tviler ikke på at mange fremtidige arbeidsgivere vil anse det som positivt at studenter som Jensen Otterstad har diverse «organisasjonserfaring» fra sine frivillige medlemskap og verv i forskjellige studentorganisasjoner. Men jeg tviler heller ikke et sekund på at mange arbeidsgivere anser det som positivt at man har reell arbeidserfaring også, uansett hvor lite relevant den er for det fremtidige yrke. Mange studenter går utvilsomt i en felle når de overvurderer betydningen av frivillige verv for å få den godt betalte drømmejobben i fremtiden. Studenter som mer eller mindre frigjøres fra deltidsarbeid under studiene kan fort ende opp med å miste kontakten med livet utenfor akademia.

LØNNSOMT. Hvordan gagner studentarrangementer som som UKEN flere enn bare studenter, spør Sigmund Ditmansen, medlem av debattkomiteen, studentersamfundet i Bergen. Foto: Annina Bosshard, NHHS Foto/Flickr

Jeg er også sterkt i tvil om alt vi studenter organiserer oss i gagner samfunnet. Er ikke mange av de organisasjonene vi studenter engasjerer oss i, noe som først og fremst gagner oss studenter selv? Misforstå meg rett; jeg er jo kjempeglad for alle de som engasjerer seg for å gi oss studenter mange gode kulturtilbud. Jeg ser bare ikke hvordan Jensen Otterstad kan mene at UKEN og UKA er til glede for andre enn oss studenter. Gagner det ikke samfunnet at studenter kan ta deltidsjobber på for eksempel pleiehjem? Vi risikerer å røve verdifulle deltidsansatte fra yrkesgrupper der studenter gjør en hederlig innsats dersom studentene ikke lenger blir nødt til å jobbe. Jensen Otterstad skriver at bare politikerne sørger for at vi har mulighet til «å gjøre mer enn å pugge tabeller eller flippe burgere», kan de velge løsningen selv. Hvordan kan vi kreve noe hvis kravet er: «det spiller ingen rolle hvordan det blir gjort, bare det blir gjort»? Hvis vi skal få økt studiestøtte, som studenter flest roper etter, vil det for det første bety større gjeld for oss når vi er ferdige med utdannelsen. Og det er ikke alle studier som vil gi like godt betalte jobber etterpå. For det andre vil det nok ikke ta

lang tid før leieprisene følger etter, og vi igjen føler oss like fattige og roper om mer penger. Vi studenter velger jo i stor grad selv å bo dyrt og sentralt. Det finnes riktig nok ikke studentboliger til alle, men det er heller ingen som tvinger oss til å velge de dyre leilighetene midt i sentrum. Med andre ord er det i stor grad vår egen skyld at vi har dårlig råd. Om vi studenter skal kreve noe, er det flere studentboliger og bedre rabatter på kollektivtrafikk for studenter. Kanskje vil det føre til at flere studenter finner veien ut av de dyre leilighetene i sentrum. Det er fullt mulig å være student, engasjert i en organisasjon og ha en jobb. Selv er jeg student, medlem i Studentersamfunnet i Bergen og har en deltidsjobb ved et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. At mine karakterer ikke er helt i toppsjiktet, skyldes ikke at jobben min kommer i veien, men heller tidvis dårlige prioriteringer fra min side. Når det er sagt ville jeg ikke vært foruten den erfaringen jeg får fra deltidsjobben min. Jeg har fått inntrykk av at sjefen min er meget fornøyd med innsatsen på jobben, og at jeg en dag kommer til å få en meget god attest som vil hjelpe meg når jeg søker på drømmejobben.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

18 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

Nettdebatten USANT OM NKF I INSIDE Jeg blir overrasket over at direktøren for NKF fremlegger sitt argument på denne måten: «Problemet er nemlig at enkelte norske høyskoler og universiteter nekter å godta en bachelor fra et utenlandsk universitet, som grunnlag for opptak til master. Dette praktiseres på tross av: ■ Norge er en del av et felles europeiske system som tilsier at oppnåelse av en grad bygger på sluttkompetansen til studentene. ■ Norge har via Bolognaavtalen forpliktet seg til å godta bachelorgrader oppnådd i andre land innenfor EU og EØSområdet.» Det er helt riktig at Norge har bundet seg til Bologna-avtalen. Det Bologna-avtalen IKKE sier er at man forplikter seg til at alle bachelorgrader oppnådd innen EU/EØS kvalifiserer til opptak for mastergrader ved norske utdanningsinstitusjoner. Derimot stemmer det at vi forholder oss til samme gradstruktur og at oppnåelse av en grad bygger på sluttkompetansen studenten har opparbeidet seg. NOKUT eller institusjonene godkjenner nivå og studiebelasting (omregning av studiepoeng), samtidig gjør utdanningsinstitusjonene en faglig vurdering av hvorvidt bachelorgraden er på et faglig tilfredsstillende nivå. Hvorvidt den er det eller ikke er opp til institusjonene og de vitenskapelige ansatte, ikke Bologna eller EU. Dermed vil jeg på ingen måte si at det er gitt at deres samarbeidspartnere tilbyr en bachelorgrad som kvalifiserer til opptak på mastergrad i Norge. Derfor bør du være litt mer ydmyk ovenfor studenter som har opplevd å få avslag på mastergradssøknader på grunn av for lav faglig kvalitet i sin bachelor, og heller bruke tiden din på å gi studentene dine den informasjonen de trenger og det faglige utbytte de fortjener.

LEGESJEKK. Helsen trenger ikke nedprioriteres selv om du har studentbudsjett, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Flickr

Feberfantasier i Kristiania KAIA MARIE ROSSELAND

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus

et var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den. Jeg hadde, i mangel på studentbolig, slått meg til ro i en kjeller jeg leide av en gammel enke. Tidligere hadde hun og hennes mann brukt kjelleren som tvstue, men det hadde sluttet da mannen skar seg på et sylskarpt leserinnlegg i Minerva, og døde.

Kjelleren var forsåvidt i god stand. Med unntak av blodsporene i gulvet og muggen på veggen så den nesten ny ut. Enken hadde dessverre ingen ledige møbler, og jeg hadde heller ingen penger igjen etter husleien, så jeg måtte sove på gulvet. Etterhvert som høsten kom og det ble kaldere, ble jeg angrepet av en gruelig forkjølelse. Jeg lånte sporenstreks penn og papir av enken, og sendte et brev til min fastlege. Jeg ble tilbudt en time, men så snart at innen brevet hadde kommet tilbake, var min avtalte legetime allerede

det skal jeg fortelle Dem. De kan bytte til fastlege i SiO, Kristiania-studentenes egen samskipnad. Da får De ikke bare en fastlege i Kristiania, men også en som er spesialist på studenter. Dessuten kan De få refundert alle Deres utlegg fra 200 kr og opp til frikortgrensen. Det eneste De trenger å gjøre er å gå inn på sio.no/helse og følge instruksjonene.» Det gikk et rykk gjennom meg. «Kan det være sant!», ropte jeg. Alt ble svart. Da jeg senere våknet på det hårde betonggulvet, tenkte jeg at det måtte ha vært en vidunderlig drøm.

Jon Mikkel Haugen kommenterer artikkelen «Usant om NKF i INSIDE», 21. januar 2013

DISKUTER PÅ www.inside24.no

Revisors Håndbok

IFRS PÅ NORSK

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Bokføringsloven

2014

STUDENTRABATT på bøker fra

forbi. Jeg bannet for meg selv, og undret hvor i all verden jeg skulle finne en fastlege som kunne kurere meg i Kristiania. Jeg tok til å trekke rundt på gatene i Kristiania, for å spørre de innfødte om de kunne hjelpe meg med å finne en lege. Jeg klamret meg til armene deres, så dem inn i øynene, og harket frem «Kunne De fortelle meg om en god Læge her i Kristiania?» De løp skrekkslagne vekk. Men en gang var jeg heldig. Jeg møtte en kvinne (la oss kalle henne Ylajali). Hun kunne svare meg «Jo, mister,

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

Arne Bjørnstadjordet

Reidar Jensen

Bart Kamp

Hans Robert Schwencke Børre Skisland

FOTO: INGUNN STRAALBERG

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 24 og 27

Kaffeekstase

i tyve år MOTEBEVISSTE MENN, s. 22-23 » MEKKA FOR TEKNOLOGINERDEN, s. 29 » PORTRETTET: THOMAS MOEN, s. 20-21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

PORTRETTET

Logg av Når var du tilstede sist? Virkelig tilstede, helt uavbrutt av notifications, og vibrering fra telefonen. Thomas Moen som lever og brenner for sosiale medier stilte seg det samme spørsmålet og oppfordrer folk til å logge av. TEKST: LARS VOLDEN FOTO: SNORRE KVEIM LEIKANGER

homas Moen er gründer, merkevaresjef i Fanbooster og vel bereist innen sosiale medier. De siste ti årene har han jobbet med å lære bedrifter om hvordan man kan bruke dette verktøyet. Til sommeren er det planlagt utgivelse av boken “Logg av”, som han skriver på sammen med Lars Bratsberg i Google Norge. Boken handler om hvordan man skal logge av i en travel hverdag og gi seg selv mulighet til å reflektere. Men hva får en teknologientusiast til å ville få folk til å logge av? – Grunnen til at jeg bruker ordene logg av er at jeg ønsker at folk skal ha et bevisst forhold til teknologi og finne en balanse. Jeg elsker sosiale medier og jeg elsker teknologi, men det er en tendens til at teknologien har kontroll på folk enn at folk har kontroll på teknologien, forteller Moen. Skjermer og teknologi gjør at du får andre til å sette agendaen din for deg. Du trenger ikke sjekke Facebook og notifications hele tiden. Du trenger hvert fall ikke sjekke jobbmail rett før du skal legge deg. Det er jo helt meningsløst. Kontoret hans bærer preg av en digital hverdag. Få papirark, ingen ringpermer. I hjørnet står det et whiteboard. Helt i toppen av den hvite tavlen står det «content, community, marketplace». Akkurat de tre ordene kommer vi tilbake til. «Unnskyld, skal bare ta denne her» Thomas drar frem et eksempel som flere kan kjenne seg igjen i hvor teknologien er mere til unytte enn nytte. – La oss si at man har en samtale og du skal fortelle en kompis at du har slått opp med dama. Nå har det blitt sosialt akseptert at hvis det plinger eller vibrerer, kan man bryte ut av samtalen. Så kan vi etterpå snakke om hvor kjipt du har det, illustrerer merkevaresjefen. – For min del følte jeg at det hadde gått litt for langt i forhold til hvor mye jeg lot teknologien sette agendaen for meg. Det jeg har gjort er å basically tatt tilbake kontrollen og reflektert rundt hva som er sunt og bra for meg. Så har jeg sett på alle fordelene dette har gitt meg. Nå har jeg en større følelse av tilstedeværelse i hverdagen. Og det at jeg tvinger meg selv til å kjede meg litt hver dag gjør at hjernen min får lov til å jobbe og reflektere, hevder han. «Hva i helvete er det du holder på med» Selv om Thomas forteller at han har tenkt

på dette tidligere forteller han at det var spesielt én dag i!or sommer som fikk han til å innse at han hadde blitt en slave for teknologien. – Den største oppvåkningen fikk jeg da jeg var på fotballkamp og så min sønn spille. Da klarte jeg å gå glipp av det ene målet han skøyt fordi jeg så på telefonen. Da jeg så skuffelsen i øyne hans sa jeg til meg selv «hva i helvete er det du holder på med», sier han. Moen forteller at han fortsatt ser andre foreldre kun er halvt tilstede sammen med barna sine fordi de ser ned i mobilen. Det var hvertfall det å miste sønnens seiersøyeblikk som fikk Thomas til å benytte seg av en «dum telefon» resten av sommeren. – Går vi til å bli et zombie-samfunn? – Ja og nei. La meg vise deg noe. Thomas ruller med hjelp av kontorstolen bort til sin stasjonære mac. I løpet av noen sekunder og scrolling smeller han opp et bilde på skjermen. Fotografiet, som kan være datert tilbake til 1950-1960, viser en full buss med menn. De har hatt og frakk og glor ned i hver sin avis. Med dette illustrerer Moen sitt korte og konsise svar, men legger like fult til: – Folk har alltid villet konsumere ting, og slik vil det alltid være. Men folk sitter ikke og leser avisen imens de sitter og snakker med hverandre, sier Moen. Thomas drar frem enda et eksempel om tilstedeværelse i nuet. – Tenk deg en bestemor som sitter helt rolig og ser ut av vinduet. Hva er det hun ser på? Hva gjør hun, hva venter hun på? Hun bare sitter, drikker kaffen sin, og gjør ingenting. Når satt du sist og så ut av vinduet uten å gjøre noe? Og når du kom bort til denne bestemoren og hun snudde seg mot deg var hun hundre prosent tilstede. Det er ikke vi lenger, forklarer gründeren. – Var det hardt å starte detoxen? – Det var litt hardt i starten. Man har vendt seg til en refleks nesten at med en gang det er et dødpunkt så griper man mot lommen. Jeg tar meg selv i det fortsatt, at hvis jeg venter på bussen tar jeg mobilen opp før jeg legger den fra meg igjen. Litt som da min mor sluttet å røyke satt hun sånn her og spiste epler, forteller Moen, og former et v-tegn med fingrene. Jeg leser mye bøker, slapper av og ser en sjelden gang på tv. Eller er med venner i det virkelige liv, sier han. – I IRL?

PORTRETTET ■ Navn: Thomas Moen ■ Alder: 29 ■ Bor: Oslo ■ Kommer fra: Hovden i Aust-Agder ■ Moen er gründer, foredragsholder, blogger og rådgiver ■ Jobber som merkevaresjef i Fanbooster ■ Arrangerer konferansen Social Summer sammen med en kompis ■ Forfattet fagboken «123blogg» i 2012 ■ Aktuell med boken «Logg av» ■ Driver bloggen thomasmoen.com

Den største oppvåkningen fikk jeg da jeg var på fotballkamp og så min sønn spille. Da klarte jeg å gå glipp av det ene målet han skøyt fordi jeg så på telefonen

– Ja. Og In Real Life tror jeg kommer til å bli enda viktigere. Jeg fyller livet mitt med enda flere viktige øyeblikk, konstaterer han. Ustudert røver Da Thomas sin jobb DIST ble lagt ned fikk Thomas 18 jobbtilbud på to dager. Dette på tross av at ungdomskole er Moen sin høyeste fullførte utdanning. For interessen for teknologi fikk han til å droppe skolebenken og slå seg opp med sosiale medier som fagfelt. Likevel klarer han å sette seg inn i hvordan hans «nye» forhold til teknologi kan hjelpe studenter. – Jeg tror at på samme måte som meg føler studenten et press for tilgjengelighet og responstid. Før var det uhørt å ringe folk etter klokken 17:00 hvis det var noe jobbrelatert og klokken 22:00 hvis det ikke var jobbrelatert. Nå chatter du med folk midt på natta og forventer at de skal svare med en gang, beretter han. Videre tilfører Moen flere anekdoter fra den teknologifrelste bransjen. – Jeg kjenner til og med folk som sender mail og rett etterpå ringer for å forsikre seg om at personen har mottatt den. Forventningspresset er høyt og det tror jeg det også er for studenter, sier Thomas. Selv om Moen for tiden skriver om å logge av legger han ikke skjul på at lidenskapen for sosiale medier og kommunikasjon i digitale kanaler fortsatt er like stor. Og lidenskapen har vært der lenge. – Jeg kommer fra et veldig lite sted. Jeg gikk med fire andre i klassen fra første til sjetteklasse. Og da internett kom så jeg mulighetene til å finne mange likesinnede mennesker med samme passion som meg. Jeg har alltid vært en gründerfyr. Har alltid vært med på å starte ungdomsdiskoteker som ung og Vest-Agders første internettcafé og alt mye rart. Men det var først med internettet jeg så muligheten til å nå ut til mennesker med samme interesse som meg, mimrer Thomas. Content, community, marketplace Han forklarer også at andre sin passive holdning til nettet ga Moen store muligheter. – Det var også såpass nytt at de «voksne» ikke tok dette innover seg og hvilke muligheter som fantes. Så det ble tydelig at jeg kunne ta en posisjon og bare prøve og feile. Og dette er jo 10 år siden. Det er

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

kunnet begynne å ta betalt for det, sier Thomas. Han sammenligner forbrukere som samler seg rundt en merkevare som en stammebefolkning rundt et leirbål. Moen har hatt relativt mange jobber iløpet av de fire siste årene. Også dette har han reflektert rundt. – Jeg har diskutert dette med ledere, og mange eldre ledere mener at man kun har én karriere. Jeg mener at man kan ha trefire karrierer iløpet av livet sitt. Og bortsett fra i tvangsekteskap kan man ikke bestemme seg for hvilken dame man skal være sammen med resten av livet sitt uten å prøve litt frem og tilbake. Og det samme gjelder jobb. Man må prøve seg frem til hva som gir mest mulig verdi. Det du trives best med, forklarer IT-gründeren. – Det er sunt å prøve litt forskjellig jobber og det er bra å ha et åpent forhold til det med sjefene dine. Jeg tror du får respekt. Og alle jeg har snakket med i reklamebransjen har forståelse av at en trainee ikke kommer til å være der for alltid, legger Moen til. Earning and learning. Hvis du jobber for noen andre enn deg selv må du sørge for at du alltid lærer, og hvis du jobber for deg selv må du sørge for at du alltid tjener. Altså earning and learning. Det er like viktig for de ansatte hvordan man går ut av jobben som hvordan man kommer inn i jobben. Bransjen er så liten at man må sørge for at de elsker deg når du går ut av jobben også. Bedre med fyllebilder enn med dritthumor Som merkevaresjef i Fanbooster jobber Thomas Moen med å få potensielle kunder til å vite hva Fanbooster er og til å like dem. Fanbooster har kontorer i åtte land. Han har også tanker om hva som er viktig for studenter som ønsker seg jobb i bransjen. – Må bevise at du kan skape innhold. Og at du kan skape innhold som kan engasjere. At du tør å ha egne meninger og at du tør å være uenig. De fleste studenter jeg hjelper med å få jobb er folk som kommer til meg og tør å diskutere. Og så er dette en veldig liten bransje i Norge. Så det er viktig å melde seg frivillig på arrangementer, nettverking, invitér folk på kaffe. Du må rett og slett se på deg selv som en personlig merkevare. Del av deg selv. Bli kjent med bransjen. Moen forteller at man ikke skal undervurdere Google Plus. Det blir hans viktigste kanal i 2014. Twitter er ifølge Thomas bransjestedet der alle diskusjonene er. Han slenger også til ett råd til. – Og tenk at alt er søkbart. Det er greit å ha fyllebilder på Facebook som du deler til vennene dine, men det er alt for mange studenter som skal jobbe med kommunikasjon som har alt for mye tiss, bæsj, promp- humor der de prøver å være morsommere på den måten. Jeg ønsker å snakke og diskutere og ansette folk som har en passion for faget. Ikke som kan lage teite vitser på nettet. Da kan du heller prøve deg som standup-komiker, glimter den erfarne gründeren til.

slik jeg har bygd opp karrieren min og har vært heldig med å jobbe med mange bra mennesker. Det sier noe om viktigheten av å posisjonere seg og bygge merkevare, forteller han. – Ser du toppen av det whiteboardet, spør Thomas. Han peker bort på den hvite tavlen i

hjørnet. Der står det content, community, marketplace. – Jeg har gått Content-Community-Marketplace-veien. Jeg har skapt masse content, og delt masse og så har folk samlet seg rundt meg fordi de har ment at noe av det jeg har skrevet har vært fornuftig. Så har de delt det videre og til slutt har jeg

BEVISST. Thomas Moen har tatt kontrollen.

Bransjen fremover – Community Managment er viktig fremover i sosiale medier. Det å bygge et community, en tribe rundt brandet ditt blir det viktigste fremover. Og det gjør du uavhengig av plattform, du gjør det der folk er. Uansett om det er et eller annet nerdeforum er det der du bygger community. Er målgruppen din folk på Facebook er det der du gjør det. Enkelt og greit. Du må møte målgruppen din der de er og skape innhold. Du må lage bra nok innhold til at folk vil samle seg rundt leirbålet ditt, avslutter den bilderike gründeren. ■

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

KARRIERE

Motebevisste

menn

Livsstilsselskapet «My Alter Ego» gjorde BI-student Christian Berger (25) og Kingsley Dankwah (26) sin hobby og interesse til business. Formålet var å bevisstgjøre den moteglade nordmannen gjennom inspirerende bilder og spennende nye merker.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO DIDRIK SKODJE

uttene var midt i veiskillet mellom endt treårig utdanning og veien videre. Interessen for mote og stil var til stede, og etter et besøk på motemessen Pitti Uomo i Firenze, besluttet de å satse på deres felles lidenskap. Første steget var en bildeblogg hvor inspirerende bilder ble delt, videre ble de et fullverdig agentur med eget vinmerke, for så å starte eget nettbasert magasin. – Vi gjorde vår hobby og interesse til business da dette kun var en side hvor det ble lagt ut veldig fine og inspirerende bilder, sier Christian.Han forteller videre om at de ønsket at noe mer skulle skje og det skulle gi noe mer enn likes og ikkeinnbringende viralitet i sosiale medier. Agenturet utvikler seg Etter turen til Firenze hadde guttene fått god kontakt med flere merker som ønsket å samarbeide med dem. Et av de første merkene som My Alter Ego representerte var klokkemerket Daniel Wellington, og det kan i stor grad sies at det er takket være disse guttene at merket er blitt så kjent som det er i dag. Videre har de inngått avtaler med flere spennende eksklusive kvalitetsmerker som blant an-

net italienske Mark/Giusti, portugisiske Dielmar og britiske Halcyon Days. – Vi satte i gang med en gang vi kom hjem, og satset alt med store ambisjoner om å erobre Norge med klassiske, stilrene kvalitetsmerker. My Alter Ego skal være noe spennende, noe interessant, som alle ønsker å se til for inspirasjon, forteller Kingsley. My Alter Ego har videre utviklet seg til å ha et eget vinmerke, laget på druer fra sør i Italia, samt å være et fullverdig motemagasin for menn. Magasinet skal ta for seg inspirerende personligheter, og bevisstgjøre den moteglade mannen overfor de mulighetene som eksisterer. Prosjektene er mange og fortsatt under utvikling, og guttene står for alt selv med unntak av en hjelpende hånd fra en knippe likesinnede mennesker. Utdanning og jobb Christian har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI i Oslo og Kingsley har en bachelor i Ingeniørfag fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Sammen eier de My Alter Ego, og driver selskapet med stor vigør. Ved siden av dette jobber Christian fulltid i Fredensborg Eiendomsselskap, og han benytter seg stadig av kunnskapen fra skoleben-

MY ALTER EGO ■ Stiftet i 2012 av Kingsley Dankwah og Christian Berger. ■ Selskapet er tredelt og består av et agentur, et vinmerke og et magasin. ■ Merkene som føres er: Mark/Giusti, Dielmar og Halcyon Days. ■ Det internasjonale magasinet GQ og Pitti Uomo ha ofte referert til guttene som to velkledde unge herrer.

ken i sine to jobber. Kingsley jobber derimot som selger og modell, i påvente av masterstudie til høsten. Christian som økonomistudent forteller videre om hvordan han tilegnet seg kunnskapen han har. – Jeg har lært mye nyttig om salg igjennom erfaring fra næringslivet. Dette er noe jeg tar med meg i alt jeg gjør. Videre vil jeg si at det økonomiske perspektivet jeg tilegnet meg på skolebenken var en stor pådriver for at vi valgte å gjøre vår interesse for mote til en business, avslutter Christian. ■ sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FABRUAR 2014

JAKTER SMIL. - Det beste ved å være barista er å sette smil på mange munner, sier barista Jonas Bran. Foto: Ingunn Straalberg

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

KAFFEBRENNERIET

Tyve år med

kaffesuksess I tyve år har Kaffebrenneriet slukket kaffetørsten hos innbyggerne i Oslo. Det hele startet med inspirerende kaffebarer i utlandet, en gjennomtenkt forretningsplan og dedikerte baristaer.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

TEKST ELI STOKKE HARSTAD FOTO INGUNN STRAALBERG

-Å

ha kjærlighet til kaffe er viktig. Hvis du ikke har det, vil du plutselig servere dårlig kaffe, forteller Jonas Bran. Bran er barista og står bak disken på Kaffebrenneriet i Grønlandsleiret. Hver dag serverer han utsøkt kaffe til kaffetørste Osloborgere. Hit til Kaffebrenneriet, i den nedlagte brannstasjonen på Grønland, kommer ungdommer så vel som pensjonister for å slukke sin kaffetørst og for å være sosiale. - Som barista må du bry deg om det du serverer, slik at hver kaffekopp blir så bra at du vil drikke hver kopp selv. Det handler om å bry seg ordentlig, forklarer han mens han lager en kaffe latte. Lidenskap er alt - Åssen det starta? Thereses gate i 1994. 30. november. Det er tjue år i år, forteller gründer for Kaffebrenneriet, Steinar Paulsrud. Lidenskap og kjærlighet til kaffe er de viktigste faktorene som har bidratt til Kaffebrenneriets suksess siden oppstarten i 1994. Siden den gang har Kaffebrenneriet vokst til en kjede med 23 kaffebarer i Oslo. - Lidenskap har vært viktig hele veien samtidig som du aldri blir tilfreds med «nesten bra», for «nesten bra» er ikke bra nok. Det er som å hoppe høyde og så river du støtt på én meter. Det er ikke tilstrekkelig å hoppe 98 centimeter, forklarer Paulsrud. Sammen med ektemannen Thomas Pulpan, åpnet Paulsrud i 1994 den første kaffebaren i Oslo i Thereses gate. Paulsrud forteller at det i begynnelsen var mange som var skeptiske til at de skulle servere kun kaffe, men at det også var mange entusiaster: - Jeg husker godt en mann. Han rev opp døren til kaffebaren og ropte «Fy flate! Dette er bra. Har ikke tid nå, men jeg kommer igjen senere». «Det tredje stedet» Folk haster forbi på gaten utenfor i Grønlandsleiret, og mens ettermiddagen snart blir kveld, har en vennegjeng samlet seg rundt et bord på Kaffebrenneriet for å smake på oppkvikkende kaffedråper. - Det er mange kaffebarer i Oslo, så kaffebaren blir raskt et tilgjengelig sted dersom vi skal møtes, sier Lenard Angeles. For Angeles og vennegjengen har Kaffebrenneriet i Grønlandsleiret blitt «Det tredje stedet», et sted utenom arbeidsplassen og hjemmet. Og det var nettopp «Det tredje stedet» gründerne håpet at Kaffebrenneriet skulle bli, da de for 20 år siden åpnet den første kaffebaren på Bislett. På 1970 - og 80-tallet var det pilsen som var møteformen i Norge og «Skal vi gå ut og ta en øl?» var standardfrasen for de fleste ungdommer. - Det var kun gamle «damer» som gikk på konditori og drakk kaffe. Det var ikke dit du gikk som 25-åring, forklarer Paulsrud. - Har kaffebaren blitt litt som den engelske nær-puben? - Ja, kaffebaren har blitt den engelske nærpuben som vi aldri har hatt, men på kaffebar slipper du både røyk, vin og øl. Lediggang inspirerte Da Paulsrud var ferdig med utdannelsen ved Berkeley (San Francisco) våren 1993, flyttet

1 1. SOSIALT. God kaffe er å dele en opplevelse, sier Kaffebrenneriet - gründer, Steinar Paulsrud. 2. «DET TREDJE STEDET» Kaffebrenneriet har blitt det tredje stedet utenom arbeidsplassen og hjemmet til mange av Oslos innbyggere.

han og Pulpan til Norge. På denne tiden var det et krevende arbeidsmarked i Norge. - Selv en MBA fra Berkeley hjalp lite. Jeg sendte fryktelig mange jobbsøknader utover våren og høsten 1993. Paulsrud forteller at det var i denne lediggangen, at tanken og lysten til å finne på noe selv startet, og utover våren 1994 ble forretningsplanen over et eget kaffehus og kaffebar påbegynt. Inspirert fra San Francisco Inspirasjonen hentet guttene blant annet fra kaffebaren Peet’s i San Francisco. - Peet’s solgte kaffe i løsvekt og serverte kun svart kaffe. Paulsrud forteller at i denne kaffekjeden var det kaffebønnene og kaffedrikken, uten innblanding av det italienske, som var i førersetet. Guttene hentet også inspirasjon fra England. - I London på slutten av 1970-tallet var det ei dame som het Anita Le Roy. Hun hadde

JONAS’ FEM TIPS FOR Å LAGE GOD KAFFE 1. Alltid forvarm alt av utstyr. Dersom kopp eller kanne er kald, tar dette bort mye av smaken. Mer enn du tror. 2. Pass på at kaffen alltid er fersk. 3. Bruk kaldt og friskt vann. 4. Hold kaffen alltid sol og luftisolert. 5. Kjøp en kaffekvern. Når du kverner kaffen selv, blir kaffen rykende fersk hver gang.

åpnet opp en fantastisk bønnebutikk i Monmouth Street. I denne butikken fikk du kjøpt et stort utvalg av bønner i løsvekt og du fikk servert kaffe på drypp-metoden. En viktig idé hos både Peet’s og i bønnebutikken til Anita Le Roy er at kaffen er kjernen i butikken. Dette ble også viktig i forretningsplanen til Kaffebrenneriet. - Vi brukte mange måneder på å pusse opp kaffebaren siden vi ikke hadde penger. Vi måtte gjøre alt selv. Jeg hadde heldigvis fått meg jobb, så vi hadde noe å leve av. Paulsrud brukte kveldene og helgene til å snekre innredningen til kaffebaren på snekkerverkstedet til moren. Motivasjon og belønning Norge ligger på verdenstoppen i kaffedrikking. Paulsrud mener at dette kommer av at kaffe har i 20 år vært en sosial drikk – en drikk som samler mennesker og som er med på å definere tid og sted. - Hvorfor tror du folk er så glad i å drikke

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

Andre steder du også får servert god kaffe i hovedstaden:

Tim Wendelboe Grünersgate 1 0552 Oslo

Java espressobar & kaffeforening Ullevålsveien 47 0171 Oslo

Fuglen Universitetsgata 2 0164 Oslo

Solberg og Hansen i Mathallen Maridalsveien 13-17 0178 Oslo

3 3. KAFFEBRENNER Kaffebrenneriet brenner ofte sine egne kaffebønner. Denne kaffebrenneren ble opprinnelig brukt hos Kaffebrenneriet i Universitetsgata, men kom til større nytte i Grønlandsleiret. 4. KAFFESMAKING Som barista må du lage et ferskt produkt hver gang.

kaffe? - For meg er kaffe både en motivasjon og en belønning. «Nå skal jeg ta meg en kaffekopp før jeg begynner med det og det» eller «Ah, nå har jeg vært flink. Nå skal jeg ta meg en kopp kaffe». Kaffe er noen ganger litt egenpleie, forklarer Paulsrud. - Men hva er god kaffe? - Det forandrer seg gjennom dagen. God kaffe for meg er å strekke på fibrene om morgenen og våkne. Utover dagen er det kanskje mer den sosiale kaffen. God kaffe er noe du snakker om. Paulsrud mener at god kaffe er å dele en opplevelse, samtidig som det er en nøytral og sosial drikk. Paulsrud forteller at målet med hver solgte kaffekopp er at den skal toppe opplevelsen smaksmessig. - Folk tenderer til å gjøre spørreundersøkelser på alt mulig. Du trenger ingen spørreundersøkelse når du driver en kaffebar. Det er bare å gå rundt å se i kaffekoppene. Hvis

du ser at folk har brukt skeia for å skrape ut den siste resten av en kaffe latte, da vet du at kaffen er god. Jakter smil Bran betjener espressomaskinen med stor flid og perfeksjonisme, og serverer kaffe fra alle verdens hjørner med stor glede. Bran forteller at det beste ved å være barista er å sette smil på mange munner. - Folk kommer ikke innom her for å bli sure. Folk blir veldig fornøyd når de får god kaffe. Det er det vi er ute etter. På disken foran ham og på veggen bak ham står det utstilt kaffeposer med kaffebønner, importert fra hele verden. Litt som vinsmaking - Er kaffe blitt litt som vinsmaking? - Ja, det blir jo på en måte det. Han drar litt på det før han fortsetter. - Det blir allikevel annerledes, fordi som barista lager du et ferskt produkt hver gang.

Du må passe på å tampe med riktig trykk og riktig rennetid. Bran forklarer at det er flere faktorer som gjør at espressoen blir litt annerledes for hver gang du lager kaffe. - Men så lenge kaffen er god i sin helhet, er det melken som har mest å si – det at du steamer perfekt hver gang. - Er det vanskelig å lage god kaffe? - Ja, det er en utfordring, men man oppdager at man blir bedre og bedre for hver kopp kaffe. Det krever tid og øving. Klokken nærmer seg seks på kvelden og mørket har lagt seg som et tykt teppe utenfor. Grønlandsleiret blir kun opplyst av billykter og trafikklysenes evige «stopp», «klart» og «kjør». Etter en slitsom dag på arbeid eller på skolen, gir et besøk på Kaffebrenneriet ny giv og arbeidslyst. Det er dette Bran og Paulsrud lever og ånder for; at en kaffekopp er dråper av hverdagsluksus og et pusterom i hverdagen for innbyggerne i Oslo. ■

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

BERGEN 12.02

Møt spennande verksemder frå Sogn og Fjordane på Framtidsfylket Karrieremesser i 2014

REGISTRER

DI MESSEDELTAKING PÅ

FRAMTIDSFYLKET.NO

Rein Design

OSLO 13.03

FOTO: Fazett Studio ved Frøydis Geithus

TRONDHEIM 27.01

Fremtiden er nå

16 LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

BIs årskonferanse gikk av stabelen tirsdag og onsdag forrige uke. Med et fokus på ledelse og fremtiden i norsk næringsliv ble det en innholdsrik årskonferanse for de oppmøtte.

FÅ EIN UNIK START PÅ KARRIERA Framtidsfylket traineebedrifter 2014/2015:

REDAKSJONEN OSLO

FYLKESMANNEN

I SOGN OG FJORDANE

¤aedeh =beff[d IZaZ[dc/ *, -+ -+ %% Õ :"edhi/ \adeeZc5d`dcdg#cd

Eid vidaregåande skule

SØKNADSFRIST 24. MARS 2014

FOTO: Thomas Bickhardt/ Bickfoto

OPPSTART AUGUST 2014

FINN TRAINEESTILLIN GANE OG SØK ELEKTRONISK VIA FR AMTIDSFYLKET.NO

framtidsfylket.no

KARRIERE

UTVIKLING

FOTO: Daniel Gauslaa

KARRIEREMESSER 2014

NETTVERK LIVSGLEDE

lyset fra de gule taklampene satt flere norske næringslivstopper og fulgte med. Temaet var lederskap. Hvordan kan vi løse fremtidens lederutfordringer? For å svare på dette spørsmålet gjestet blant annet konsernsjefen i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef i SAS group, Rickard Gustavson og gründer, leder og kulturevangelist i Corporate Spring AS, Annicken R. Day, konferansen. Lederskapet og fremtidens utfordringer satt i et nytt perspektiv. — Det er kun 13 prosent av arbeidstakerne som gløder for jobben sin. Passion er bra for business. Dette er kanskje ledernes største utfordringer i fremtiden, sa Day under årskonferansen. Hun fulgte opp med å fortelle om strategiplaner som var lagt for fem år siden som ikke var brukbare den dag i dag på grunn av på grunn av den raske utviklingen av blant teknologi. — Endringer tar tid. Det er lett å leve i komfortsonen. Vi må ut der det er vanskelig, spennende og utfordrende, sa hun. Snuoperasjonen Rickard Gustafson, konsernsjef i SAS group, møtte opp for å fortelle om SAS sin snuoperasjon for i overkant av ett år siden. Da holdt selskapet på å gå konkurs. Gustavson stilte seg spørsmålet om hvordan de klarte å skape lønnsomhet så raskt. — Vi igangsette et enormt arbeid for å skape lønnsomhet. Det var en tøff og smertefull periode. Vi var nødt til å igangsette strategiske tiltak og tilpasse oss markedet. Vi måtte overbevise alle om at

det var mulig gjennom å nå ut til våre kunder, sa Gustavson til forsamlingen. Han fortalte at noe måtte gjøres og at SAS var nødt til å bevise at selskapet kunne gjennomføre det de hadde lagt frem for bankene. — Etter at vi var ferdige med forhandlingene hadde vi ett år på å vise at vi kunne drive lønnsomt. SAS måtte kunne bevise overfor sine medarbeidere at det var verdt det. — Vi vil og skal fortsatt være her, men vi opererer på et marked med mange dyktige konkurrenter. Vi må kunne konkurrere med de på lik linje. Vi er i en globalt utsatt konkurranse, sa han. Globalt selskap Konsernsjefen i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, understreket hvor viktig kommunikasjon er for deres virksomhet. – Kommuniukasjon er noe vi tar for gitt. Mobiltelefonen er noe alle skal ha og er nå blitt en grunnleggende tanke, sa han overfor forsamlingen. Han fortalte at Telenor er nødt til å være med på utviklingen og være i stand til å være innovative i den retningen. – I dag dekker vi Skandinavia, store deler av sentral Europa. 50 prosent av virksomheten vår er snart i Asia. Slik fortalte han om hvordan Telenor har ekspandert. Kundeorientert – Vi må levere det kunden er opptatt av og kunne dekke deres behov. Markedet blir stadig mer krevende, og mulighetene blir bare flere og flere. Vi fokuserer på å sette folk i stand til å forstå det vi jobber med, sier han. Han forteller at ledelsen i Telenor reiser ut og treffer sine ansatte så hyppig og ofte de kan. – Det er en forskjell på konkurransemarkedet i Norge og i India for å ta et eksempel. Det er viktig å investere for å tjene penger - å ta sjanser, sier han. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

I Januar gikk den store elektronikkmessen Consumer Electronic Show av stabelen i Las Vegas, her samlet hele den teknologiske verden seg for å vise frem årets nyeste produkter og prototyper. Vi har samlet noen av de største nyhetene fra messen.

Dingsemekka for teknologinerden TEKST OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD FOTO SONY/SAMSUNG Sony En liten telefon som ikke er dårligere. Trenden i mobilbransjen de siste par årene har vært å lage et nytt flaggskip. En telefon som er helt fantastisk, med en femtommers stor skjerm, full HD eller 2K oppløsning, en heftig prosessor og mye fancy teknologi, for å så litt senere komme ut med en «miniversjon» av telefonen som har en rundt firetommers skjerm, størrelsen til Apples iPhone 5 og nyere, og med den lille størrelsen har de nedskalert telefonen til en dårligere telefon. Oppløsningen er ikke like bra, prosessoren har færre kjerner og MHz og telefonen er stort sett en dårligere telefon sammenliknet med moder-telefonen som den er basert på. Dette har Sony ikke fulgt. På CES lanserte de Sony Xperia Z1 Compact. Telefonen er stort sett den samme som Xperia Z1 men istedenfor en femtommers skjerm er skjermen på 4,3 tommer. Bortsett fra et lite kompromiss i skjermoppløsning er Z1 Compact akkurat den samme telefonen som Z1 bare i litt mindre format og med litt lengre batteritid. Den store satsingen på årets CES messe var Wearebles, teknologi du har på deg. Sony viste også frem en prototype av en sensor som du kan sette nederst på tennisrackerten din som måler hvor på racketen du treffer, hvor hardt du slår, og hvor fort du slår. Hvis denne teknologien blir utviklet videre kan det gi mye morsom data for tennisfans i hele verden, og det kan også brukes til mange andre sporter. Det var ikke bare Sony som presenterte nye ting på årets messe. Samsung, LG, Lenovo, Asus, og mange flere av verdens

største teknologiselskaper kom frem med sitt nyeste, kuleste produkt. Alt fra Tver som er buet, men kan bøyes til å bli flat så flere får god sikt, til USB-kabler og elektriske tannbørster som analyserer hvordan du har pusset tennene og lar deg konkurrere med venner om å pusse dem best.

tastatur, mus og andre enheter som trenger USB-port for å koble på. Pro-brettene skal ifølge Samsungs pressemelding «la yrkesaktive arbeide effektivt mens de er på farten». Med brettene følger det med en full Office-pakke som gjør at Samsung allerede har betalt lisensen for deg og gjør det lettere for sluttbrukeren til å velge ett nettbrett som har alt inne fra dag én. Brettene kommer i Norske butikker i løpet av februar/mars med anbefalt utsalgspris fra kr 3299. Det betyr med andre ord at 8-tommersbrettet i WiFi-versjon koster 3299 og prisene vil stige ganske fort opp til 5-6000 hvis man ser på de største sammenliknet med tilsvarende brett på dagens marked.

Banantelefon til Norden Det Koreanske selskapet LG valgte ikke å lansere en ny telefon, men å lansere at den kom til flere marked. I slutten av desember starten av januar kom LG G Flex ut til Koreanere. Telefonen tok verdenspressen med en storm. Bakdekselet har selvreparerende materiale og skjermen er bøyd som en banan, så den ligger bedre inntil kinnet når du snakker i telefonen. Men da er jo det store problemet: Hva skjer hvis man setter seg på telefonen med skjermen ned, den er bøyd, da forventer man at den skal brekke, gjør man ikke? Dette har LG løst med å gjøre skjermen fleksibel, derav navnet G Flex, setter du deg på telefonen, eller trykker den ned med all din kraft mot et bord, bøyer skjermen seg så den blir flat, med en gang du slipper den igjen går telefonen tilbake til sin originale form. Bortsett fra at telefonen er bøyd er den nokså lik LGs Flaggskip i G2 som har fått strålende kritikk av presse, både innlands og utenlands. Kommer LG G Flex til å slå like godt an? Det er bare å vente og se, telefonen kommer ut i løpet av første kvartal i 2014 og pris er ennå ikke annonsert. oscar.paulsrud@inside24.no

Samsung Samsung kom ut med hele fire nye nettbrett. Samsung Galaxy Pro heter den nye linja nettbrett som Samsung har å by på. Pro-serien består av tre størrelser 8,4 tommer, 10,1 tommer og vanvittige 12,2 tommer. Disse nettbrettene er laget for å endre vanene til forretningsmennesker som er ute og reiser hele tiden. Du kan få kjøpt tilbehør så du får koblet til

En amerikansk psykopat Bok Roman

I misosuppen Ryu Murakami Pax forlag (2014)

Tokyos underverden finnes det et yrende natteliv som tiltrekker både turister, businessmenn og bønder. Der kvinner er objekter, hvor unge mennesker jakter et nytt liv fra landsbygda og hvor du kan bestille det meste for et par tusen yen. Kenji er tyve år og arbeider som nattelivguide for utenlanske sex-turister. Gjennom en liten annonse i bladet Tokyo

Pink Guide tiltrekker han seg kunder fra alle verdens hjørner. Rett før nyttårsaften blir Kenji kontaktet av den 35 år gamle amerikaneren Frank som har sett annonsen. Frank ønsker seg en tredagers guidet tur. Det vil altså kræsje med Kenjis planer om å tilbringe nyttårsaften med kjæresten Jun. Likevel takker Kenji ja, og de avtaler å møtes på hotellet hvor Frank bor klokken ni samme kveld. Allerede under første møte, begynner Kenji å få en ubehagelig følelse av sin nye amerikanske kunde. Det

samtidig som en ung jente blir funnet partert i en bakgate og en uteligger har blitt brent til døde på et offentlig toalett. Er Frank den som står bak mordene som preger de nasjonale nyhetskanalene? Selv om boken er en henrivende psykopatfortelling mellom en normal tyveåring og en amerikansk mann fra østkysten, er det samtidig den underliggende tematikken som bidrar til å gjøre boken til et enestående verk. De kulturelle forskjellene mellom to svært så ulike nasjoner møtes når spenneingspunktene er på topp.

Der den ene hendelsen i løpet av de tre dagene ville satt et støkk i en hver normal person, fungerer den I misosuppen som en bihandling for å kunne analysere morbide handlinger som stiller spørsmålstegn ved menneskets mentale tilstand. Gjennom tre netter følger vi Kenji og Frank gjennom sexkvartet Kabukicho i bydelen Shinjuku. Deres hendelser binder dem sammen og Kenji begynner å miste oppfattelsen av hva som er virkeligheten. I misosuppenen er et imponerende bidrag fra den japanske litteraturscene. I likhet

med sin noe mer kjente navnbror Huruaki Murakami, bidrar de begge til å sette fokus på et land som mange forbinder kun med manga, nudler og Nintendo. Men japansk kultur er ikke som den vestlige kulturen. For mens det å akseptere noe gjør deg ulykkelig, er det å holde ut et tegn på styrke. Det er kanskje også det som bidrar til at Kenji opplever en slags medfølelse ovenfor Frank. Han aksepterer det ikke, men han holder ut selv når han opplever menneskets mørkeste sider. Didrik Skodje

30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

STUDENT+ ET LITE STYKKE NERD

San Leandro: Mange retter små

Frivillighet; Sammen er vi sterke

ALEJANDRO DECAP

«D

et er jo bare å gi en ordre», var det en som sa til meg en gang om hvordan man burde håndtere frivillige. «Hvis ikke en frivillig gjør som jeg sier så kaster vi vedkommende ut», sa vedkommende videre før han hastet videre for å rigge videre på scenen for kveldens konsert; en konsert med mange frivillige. Dessverre er det mange som tenker akkurat slik, men overraskende nok er de i fåtall, i alle fall etter min mening, i nerdeverden. Det har resultert at frivillige holder på i mange år, og gjør en innsats som langt overgår det man kunne ha forventet. Et eksempel på dette var når vi rigget til lys og scenen fra klokken 12 til 04 på morgenen neste dag, og man skulle tilbake til klokken 08, et tidspunkt folk faktisk kom på. Men hvordan oppnår man slikt engasjement? La oss gå tilbake til konsertsjefen som insisterte på «ordnung muss sein». Ikke bare var de som jobbet under han ekstremt lite motivert, arbeidsvillige og lei, flere snakket også om å trekke seg ut. Noe som egentlig ikke så unaturlig, fordi frivillighet handler ikke bare om arbeidsoppgaven og erfaringen, men også om den subjektive opplevelsen. Opplevelser som vennskap, sosiale begivenheter og ikke minst; klare rammer i organisasjonen. Og det er det nerdearrangementene må ha på plass for å komme noen vei. Et kameraderi som gjør at man sammen orker å jobbe frivillig i mange timer i strekk for å lage noe som er til stor glede for mange. Dessverre er det mange som tror at det holder med å gi en attest, men de som prøver på det har ikke en like effektiv organisasjon som de som har greid å skape et sosialt miljø det er verd å være en del av. Nerdefestivaler trenger også rammer, for frivillige som jobber under vinglete, uerfaren og til dels usikker lederskap har en tendens til å bli lite samarbeidsvillige. Man har ikke tro på de som skal ta avgjørelsene, og om man løser dette med holdningen til konsertarrangøren så skal du se at ting forsvinner fort. Frivillige vil sammen med organisasjonen skape noe, men uten en godt fundament så kommer man ingen vei. Nå skal det sies at av og til er enkelte frivillige umulige å ha med å gjøre uansett hva du gjør. Frivillige som insisterer på å ikke høre etter, og vil heller møte alle diskusjoner, forslag og meninger med «jeg vet bedre», men i det store og hele er frivillige den sterkeste, og viktigste ressursen man kan ha for å få store ideer opp fra bakken. Uten dem hadde aldri nerdeverden klart seg, og etablert seg så sterkt og så stort. Ikke alle organisasjoner er like godt egnet for frivillige, men nerdeverden kan gi mye lærdom til de som skal starte frivillige og studentorganisasjoner.

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema.

an Leandro har nok noe av den bedre tapasen du kan få i Oslo, men ikke alt som glitrer smaker godt. Skal man ut med venner og kjente så finnes det få steder som er mer tilpasset sosiale begivenheter som tapasbarer. Små retter som man deler og spiser sammen over en hyggelig samtale med venner. Et av stedene du kan gjøre dette er på San Leandro som du finner på Haakon VIIs gate 10. For anledningen var tre venner med for å teste stedet. Selve restauranten er stilfullt innredet, med tremøbler, røde lys og en grill midt i rommet der en kokk preparerer enkelte av tapasene. Selve bordene er lange og tynne med høye barkrakker som deltar i konkurransen om å være Oslos mest ubehagelige sitteplasser. Det tok omtrent to minutter fra vi satt oss til en meget vennlig servitør som raskt noterte ned bestillingene våre og med et smil forsvant av sted. Vi bestemte oss for å ta en Meny Andalucía for tre personer og en Crema Catalana. Med meny Andalucía fikk man oliven, tomatsalat, spanske kjøttboller, tortilla Española (en spansk omelett), kroketter, små potetbåter, spekemat, artisjokker og brød med aioli. Man får også i utgangspunktet kongereker med, men vi byttet denne inn i dadler med bacon. Siste personen i følget bestilte seg Crema Catalana, som er en spansk vri på Crème brûlée. Maten kom etter mellom ti og 15 minutter, og ble servert med et smil. Olivenen var av type små med stein og med lite smak, og tomatsalaten var tomater i olje og balsamico-eddik som var like spennende i smaken som First Price ketchup. Artisjokkhjertene smakte fabelaktig lite og spekematen kunne ha vært kjøpt på Kiwi. Tortillaen som kom med hadde en god smak der smaken av egg og poteter kom godt fram. Kronen på verket kom i form

TAPAS. Hyggelig og intim stemning møter deg på San Leonardo. Foto: Ian S/Flickr

av blant annet brødet som smakte nybakt og himmelsk, med en deilig sprø skorpe og aiolien som kom sammen i en symfoni av simpel glede. De små potetbåtene smakte helt utmerket, og jeg er nesten fristet til å si at de alene var verdt turen. Deilig stekt skorpe med en myk innside i perfekt balanse, servert med aioli og en hjemmelaget salsa som framhever den gode potetsmaken. Krokettene smakte helt greit av poteter og ost, og like greit smakte de spanske kjøttbollene; ikke imponerende, men ikke dårlig. Dadlene med bacon hadde lite tyggemotstand og det smakte lite av dadlene og baconet kunne med fordel ha blitt saltet litt mer, og stekt litt mindre. Turens store vinner må sies å være Crema Catalana, med en frisk vaniljesmak, og en nydelig smeltet skorpe. Den friske smaken i sterk kontrast til alt det smakløse resten av middagen bestod av. For det er egentlig det inntrykket vi satt med til slutt, en helt middelmådig opplevelse. Det virkelig gode greide ikke å balansere ut det dårlige og alle delene endte opp med å gi en ganske middelmådig opplevelse. Med en pris på 265 kroner per person så må man kunne vente noe mer enn bare smakløshet,

OSLO SPEKTRUM 11. - 12. FEBRUAR Tirsdag 10 - 20 / Onsdag 10 - 15

BERGEN, GRIEGHALLEN 18. - 19. FEBRUAR Tirsdag 9 - 18 / Onsdag 9 - 14

San Leonardo Haakon VII’s gate 10, 0161 Oslo. Mandag - Tirsdag: 15:30 – 22:00 Søndag: Stengt. SERVICE

☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆ LOKALE

☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆

med tidvis god smak. Et virkelig sjokk er at crema catalanaen kostet bare 65 kroner, som er så absolutt verdt prisen. Så skal du ha en god dessert så er dette stedet for deg. Et positivt aspekt er at maten står til forventningene man får fra stedets interiør, presentasjon og priser. Du får egentlig nøyaktig det du forventet. Kort og godt, skal man ut med venner for å spise, og det sosiale er viktigere enn smaken så er dette et helt greit alternativ. Det er ikke bråkete og bordet er lite nok til å skape en hyggelig og intim stemning. Skal du derimot ut med venner for å spise småretter av denne typen så foreslår jeg Taste of China.

Registrer deg og hent din gratisbillett på vår nettside: www.tautdanning.no Her finner du også nyheter og informasjon om utdanning.

STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 04. FEBRUAR 2014

13 ÅR SIDEN

BI og NHH – gode venner?

HH-rektor Victor Norman forteller til INSIDE at han anser konkurransen mellom høyskolene BI og NHH som positiv: – Det er i grunnen et veldig morsomt forhold mellom BI og NHH. For det er en veldig merkelig kombinasjon av samarbeid og konkurranse, og det er noe jeg tror er veldig bra, forteller han og fortsetter: – Vi er konkurrenter både i markedet for en del studieprogrammer. Men samtidig - de fleste enkeltpersoner på BI. Han mener det eksisterer et omfattende faglig samarbeid på personnivå, og at skolene prinsipielt er enige om et samarbeid på forskerutdanning. – Så når BI får skikk på sitt doktorgradsprogram, så regner vi med at vi vil

ha veldig mye felles kurs. Underlegen? Vi er veldig mye mindre enn BI, fryktelig mye mindre, hvis en ser på hele BIs virksomhet. Det tror jeg en bør huske på er at hvis en egentlig skulle sammenligne BI og oss, pluss de statlige høyskolene, mener Norman. NHH har derfor tatt initiativet til et samarbeid med alle de statige høyskolene. Dette er et forsøk på å få etablert et felles, landsomfattende delstudium i økonomiske og administrative fag, som kan være en direkte konkurrent til tilbudene i BIs regionale system. Vi tror BIs modell er veldig god, og det skulle da bare mangle siden den er en kopi av den gamle NHH-modellen, ler Victor Norman.

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

DEBATTREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

Lein Mann

Daniel Gauslaa

Emma Rokseth Kenny

Stian Michalsen

David Gallefoss

Abdullah Javed

Rudi S. Jensen

daniel.gauslaa@inside24.no

desken@inside24.no

debatt@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Tanwir Hayder Zia

Christoffer Sapienza

Telefon: 99160201

Telefon: 48204375

Telefon: 92229897

Frida Tørring

Mari Hoel

Emil G. Engebretsen

--------------------------------------------

Snorre Kveim Leikanger

Line Svendsen

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Linh P. T. Nguyen

Alejandro Decap

ANNONSESALG

Iselin Rosvold

Ingunn Straalberg

Lars Volden

Nina Flatnes Bratbak

Isabell Thorsen

Tor Gunnar Schøyen Aasnes

iselin.rosvold@inside24.no

ingunn.straalberg@inside24.no

lars.volden@inside24.no

--------------------------------------------

Mari Westrheim

taa@hsmedia.no

Telefon: 971 88 181

Telefon: 41790426

Telefon: 99160201

GRAFISK UTFORMING

Hans Iver Odenrud

Telefon: 62941039/95240815

--------------------------------------------

Kari Odenrud

Camilla T. Visjø

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

NETTREDAKTØR

Elin Vendela Mikaela Hartwig

Lava Mah

ØKONOMIANSVARLIG

Axel Aarstad

Eli Stokke Harstad

Didrik Skodje

Amanda Borch Pacheco

Mads Johansson

Helin Ásta Kalef

dagligleder@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

Malin Tøsdal

Qirrat Shahid

MARKEDSANSVARLIG

Telefon: 99101201

Telefon: 93624489

Telefon: 93269149

Sukanya Adiseshan

Christina Schmitz

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM @INSIDEBI

Business Institute av FoXS

WWW.FOXS-ARTS.COM

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium 1

2 3

3 7

#INSIDEBI

4 9

6 6

TIPS INSIDE

2 4 7

post@inside24.no

Studentenes nye talerør Viktor Emanuel Johansson har tatt ett års permisjon fra lærerstudiene for å jobbe som informasjonsansvarlig i Velferdstinget. Når han ikke jobber for å bedre studentenes hverdag, drømmer han om å dele en Aass med Christian Ringnes. INGUNN STRAALBERG OSLO Om du skulle beskrive deg selv med tre ord, hvilke ord ville du valgt? Lattermild, kreativ og fleksibel. gleder du deg til i 2 Hva det nye året? Gleder meg sykt til å ta fatt på arbeidsoppgavene fremover og jobbe for bedre velferdstilbud til studentene. setter du mest pris 3 Hva på i hverdagen? Det å dele en øl i en solnedgang. har tiden din i 4 Hvordan Velferdstinget vært til nå? Den har vært utrolig spennende og ikke minst utfordrende, men med et godt lag rundt seg kan man få til alt. er den største ut5 Hva fordringen som informasjonsansvarlig? Den største utfordringen er å kjenne sine egne grenser fordi som tillitsvalgt vil man være overalt og delta på alt av arrangementer som er. For å ikke utmatte seg helt må man være bevisst på hvilke prioriteringer man gjør underveis.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt akkurat nå? For øyeblikket ligger «Brenn Huset Ned» av Frode Grytten på nattbordet mitt. motiverer deg? 7 Hva Med mitt utgangspunkt som lærer så blir jeg motivert av å se menneskers progresjon i form av at de tilegner seg ny kunnskap.

Hvem ville du spist en bedre middag med? Christian Ringnes med Aass i glasset. er en typisk fredag9 Hva skveld for deg? For meg er en typisk fredagskveld lange middager med godt selskap rundt bordet. «Tacofredag» er et forbudt ord i min vennekrets,

men «tacotorsdag» er noe helt annet. en ting du alltid 10 Nevn har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda Jeg har alltid hatt en ambisiøs drøm om å lage mitt eget land, og da gjerne med meg selv som president. ingunn.straalberg@inside24.no

IVRIG. Viktor ønsker å gjøre en innsats for at studentenes hverdag. Foto: Ingunn Straalberg

SIST OG MINST Navn: Viktor Emanuel Johansson Alder: 27 Stilling: Informasjonsansvarlig i Velferdstinget Aktuell med: Første HiOAstudent med heltidsstilling i Velferdstinget